Begrenser advokaters uavhengighet

Transcription

Begrenser advokaters uavhengighet
Debatt
mandag 30. mars 2015 | Dagens Næringsliv
debatt@dn.no
Begrenser advokatenes uavhengighet
Advokatlovutvalgets forslag begrenser advokatenes
uavhengighet heller enn å styrke den. Advokatfirmaenes
forretningsteft er særlig problematisk.
L
ederen for advokatlovutvalget,
Bergljot Webster,
pekte ved fremleggelsen av forslag til
ny advokatlov på at
advokatens uavhengighet er
under sterkt press.
Uavhengighetsidealet er satt
for å sikre at klienten får
rettsråd basert på sakens fakta,
uten at andre forhold enn
klientens interesser tas med i
vurderingene.
Lovforslaget går i så
henseende i feil retning, da det
mer begrenser advokatens
uavhengighet enn sikrer
advokaten en fri rolle.
Det er en mangel ved
forslaget at organiseringen av
og ansettelsesforholdene i
advokatfirmaer ikke er
regulert.
Firmaene drives av partnere
som i dag fremstår mer som
profesjonelle bedriftseiere enn
uavhengige rådgivere. De er
selv underlagt høye faktureringskrav, har egne markedsavdelinger og ansatte lokkes med
god bonus- og karrierestiger.
Utvalget overser også at
partnerskap ikke gis, men
kjøpes.
En annen side av prinsippet
er at advokaten fritt skal kunne
velge om hun vil ta på seg et
oppdrag, noe som med dagens
organisering av firmaene er
problematisk i forhold til
uavhengigheten.
Et eksempel illustrerer
dette: En person hadde vært
hos to profilerte advokatfirmaer innenfor et rettsområde. Advokatene som ble
kontaktet, ville ikke ta oppdraget. Kravet ville etter deres vurdering ikke føre frem. Det
gjorde det. I ettertid kom det
frem at beveggrunnene var at
saken ville svekke firmaenes
øvrige klienters rettsposisjoner. Klientene var større og
ville på sikt gi høyere omsetning.
Saken viser hvor viktig det
er at advokaten er uhildet, også
når hun ikke tar oppdraget. Det
er denne uavhengigheten som
må være målet for advokatens
rolle i rettsstaten.
Det er videre en svakhet ved
forslaget at det legges opp til en
tredeling av advokatstanden:
Advokater, bedriftsadvokater
og organisasjonsadvokater.
At ansettelsesforholdene til
advokater i advokatfirmaene
ikke er spesielt regulert, er
uheldig. Denne gruppen er
Firmaene drives av
partnere som i dag
fremstår mer som
profesjonelle
bedriftseiere enn
uavhengige
rådgivere
Skal en av hensyn til det rettssøkende publikum få et advokatsamfunn hvor advokaten opptrer uavhengig, må flest mulige påvirkningsfaktorer
fjernes, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra Drammen tingrett. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix
Innlegg
Haakon Utne
Kierulf
DN 23. mars 2015
også underlagt arbeidsgivers
styringsrett. I tillegg har de krav
til antall fakturerte timer,
avansmentsmuligheter, har
sjeldent oppdragsansvar, og
stadig sjeldnere går de i retten,
per i dag en sentral oppgave for
advokater.
Også blant organisasjons- og
bedriftsadvokatene er risikoen
for at utenforliggende forhold
blir vektlagt tilstede.
Lederen for en organisasjons
arbeidslivsavdeling har uttalt at
det må tas med i vurderingen at
det brukes av andre medlemmers kontingentbetalinger, når
advokaten vurderer om en sak
skal bringes inn for retten. Et
klart utenforliggende hensyn i
forhold til klientens forventning
om et uavhengige juridiske råd.
I mange arbeidstagerorganisasjoner er det ledelsen, ikke
advokaten, som avgjør om det
skal tas rettslige skritt. Ledelsen
legger ofte vekt på annet enn det
rent juridiske. Det åpner for at
organisasjonsadvokater med
dette for øye skriver innstillinger
om hvorvidt søksmål skal tas ut.
Som pekt på ovenfor er det
mange faktorer som kan påvirke
en ansatt advokat. Utvalgets
forslag om at bare ansatte
bedrifts- og organisasjonsadvokater ikke kan motta lønnsytelser som kan påvirke vedkommende i sin rådgivning fremstår
derfor som lite gjennomtenkt.
Fritt advokatvalg er en tredje
og litt glemt side av advokatens
uavhengighet. For den betalende
klient er det en selvfølge, og har
en bedrift økonomi til å ansette
en advokat, har den også midler
til å hente inn en ekstern
vurdering om den ønsker det.
Dette blir mer problematisk for
medlemmer i arbeidstagerorganisasjoner, hvor ledelsen avgjør
om søksmål skal tas ut. Det er
tungt å skulle starte saken på
nytt med en ny advokat, og de
har ofte ikke økonomi til å
forfølge saken alene. Rådet til
disse medlemmene får være å
skifte organisasjon.
Eksemplene reiser spørsmål
om det rettssøkende publikum
er tjent med at ansatte advokaters fremste oppgave utad
fremstår som å gi juridiske råd til
sin arbeidsgiver, ikke frie råd til
klientene. Hva står en da igjen
med?
Som en leder selv svarte: Det
ser jo bedre ut med en advokat
enn en jurist.
Istedenfor å verne om
uavhengighetsprinsippet legger
lovutkastet i for stor grad opp til
den enkelte advokats integritet
hvor langt vedkommende lar seg
styre på bekostning av klientens
interesse.
Skal en av hensyn til det
rettssøkende publikum få et
advokatsamfunn hvor advokaten opptrer uavhengig, må flest
mulige påvirkningsfaktorer
fjernes.
To enkle grep, som går
motsatt vei av hva som foreslås i
lovforslaget, kan tas.
En: Frita advokater fra
styringsretten og gjøre dem
uoppsigelige.
Eller to: Kreve at advokater
ikke kan være ansatt.
Haakon Utne Kierulf, arbeidsrettsadvokat i eget firma