MARKEDSRAPPORT 2/2015

Transcription

Oktober
2015
MARKEDSRAPPORT 2/2015
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015
Innhold
Kommentar
2
Om rapporten
2
Norsk økonomi
3
Byggemarkedet
5
Nye boliger
6
Nye yrkesbygg
8
ROT-bolig
9
ROT-yrkesbygg
10
Tabeller
12
Elektromarkedet
14
Tabeller
16
Kalkulasjonspriser for tekniske fag
17
Statistikk for bygg og anlegg
19
Omsetningsstatistikk
19
Lønnsstatistikk
20
Registrert arbeidsledighet
21
Produksjonsindekser
21
Ordrestatistikk
22
Byggekostnadsindekser
22
Næringslivets økonomibarometer
24
Definisjoner
25
September 2015
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 1
Kommentar
Markedsrapport NELFO - 1. halvår 2015
Markedsrapporten kommer ut to ganger i året. Spørsmål og kommentarer tas imot med takk.
Epost: jens.lysoe@nelfo.no
Samlet verdi av elektroarbeider i 2014 er anslått til 57,3 mrd. kroner – en vekst på 4 % fra 2014, målt i
faste priser. Sterk vekst i offshore-elektro ble avløst av utflating i fjor som har fortsatt i 2015. Fallende petroleumsinvesteringer gir grunn til å vente nedgang i elektroarbeider tilknyttet bygging og vedlikehold av
plattformer og skip fremover. Sterk vekst i investeringene i kraft- og energianlegg vil derimot gi et positivt
bidrag til etterspørselen etter elektroarbeider. Det samme vil økende byggeaktivitet, og det er i hovedsak
elektroarbeider tilknyttet ROT som vil trekke opp. Investeringene i ekom-infrastruktur (4G mobil, fibernett
mm) vil fortsatt ligge på høye nivåer, drevet av markedets etterspørsel etter nye tjenester som krever økt
datakapasitet. For elektromarkedet totalt ventes en vekst på rundt 3-4 % årlig i perioden 2015-2017, målt
i faste priser.
I denne utgaven har vi gjennomgått og forbedret tallgrunnlaget for elektromarkedet som ikke er knyttet
til byggeaktivitet. Rapporten viser at summen av elektroarbeider innen offshore, skip og infrastruktur for
energi, ekom, industri og samferdsel mm står for over 50% av det totale markedet. Det vil også være store
regionale forskjeller.
Det er viktig for bransjen å ha markedsprognoser, spesielt i usikre tider hvor behovet for omstilling øker.
Vi håper rapporten gir et nyttig underlag for å forberede bedriften mot endrede og nye markedsmuligheter.
- Jens Lysøe
Om rapporten
Rapporten inneholder en gjennomgang av markedsutsiktene for elektromarkedet samt prognoser for
byggemarkedene i perioden 2015-2017, for både nybygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om
ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er
justert for prisvekst. Dermed får vi fram endringer i
produksjonsvolumet.
Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de
tekniske fagene er basert på forventet utvikling i en
rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen
i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter.
markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er
basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er beheftet med noe større usikkerhet.
Rapporten begynner med en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi, etterfulgt av byggemarkedsprognoser, før vi gir et anslag på utviklingen i markedet for elektroarbeider. Rapporten samler også en
del relevant statistikk for byggog anleggsnæringen,
bl.a. lønnsutvikling og arbeidsmarkedsstatistikk for
de tekniske fagene.
Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS.
Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i
ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for
September 2015
Side | 2
Norsk økonomi
men enn så lenge positiv. Økningen i arbeidsledighetsraten skyldes dermed at arbeidsstyrken har økt
mer enn sysselsettingen, og ikke at sysselsettingen
har falt.
Norge, Arbeidsledighetsrate
5,0 %
4,5 %
4,0 %
3,5 %
3,0 %
Andel av arbeidsstyrke
I løpet av sommeren falt oljeprisen med 20-25 %, og
utsiktene for olje- og gassvirksomheten har blitt enda
mer dystre. Fastlandsøkonomien ligger an til å vokse
med kun 1,3 % i år, og siden årsskiftet har antall arbeidsledige økt med 10-15 000 personer. Et rentekutt
denne høsten blir nå mer og mer sannsynlig, og krona
har svekket seg. Sistnevnte vil bidra til å lette omstillingene norsk økonomi står overfor, men på kort sikt
vil olje- og gassrelatert etterspørsel til fastlandsøkonomien bli vanskelig å erstatte. Nedgangskonjunkturen som begynte sommeren 2014 kan derfor bli litt
dypere i 2016 enn vi la til grunn for vår-prognosene.
2,5 %
Norge, Fastlands-BNP
5%
2,0 %
4%
Kilde: SSB (Arbeidskraftsundersøkelsen)
2%
1%
Endring å/å
3%
0%
-1%
-2%
Kilde: SSB
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
Selv om både olje- og gass operatørene og deres leverandører på fastlandet kutter kostnader, vil mange
prosjekter som tidligere var lønnsomme bli skrinlagt
med oljepriser nede på 40-50 $/fat. Til tross for kutt i
investeringene i olje-relatert fastlandsindustri, sørger
noen store prosjekter i tradisjonell industri for vekst i
industriinvesteringene sett under ett i år. Næringsinvesteringene ventes å bli omtrent uendret fra i fjor,
før ventes å ta seg opp som følge av økt tradisjonell
eksport fra og med neste år. Samlet sett vil bruttoinvesteringene likevel falle i år, og stå stille i 2016.
Konsekvensene for norsk økonomi blir i første omgang regionale, men ledigheten vil nok etter hvert
tikke oppover også i regioner som har lite direkte eksponering mot olje og gass. SSBs september-prognoser for arbeidsledighets-rate (AKU) viser 4,4 % som
gjennomsnitt for 2015, før den når toppen på 4,6 % i
2016. Sysselsettingsveksten nasjonalt er avtakende,
September 2015
Et svakere arbeidsmarked vil gi utslag i lavere lønnsog prisvekst. Årslønnsveksten ventes å bli på nær 3 %
i året (ned fra 4,2 % i snitt det siste tiåret). Så lenge
krona svekkes mot våre handelspartneres valutaer,
vil imidlertid økte importpriser holde inflasjonen
oppe. Den negative effekten på veksten i husholdningenes disponible inntekter motvirkes til dels av lavere renter, noe som også driver opp boligprisene.
Dette beroliger husholdningene, som har blitt litt mer
bekymret for den økonomiske utviklingen det siste
året. Veksten i husholdningenes forbruk ventes derfor å holde seg brukbart oppe.
Lavere oljepriser påvirker også statens inntekter,
men ettersom pensjonsfondet har blitt såpass stort,
begrenses ikke finanspolitikken nevneverdig på kort
sikt. Prognosene for offentlig konsum og investeringer peker i retning av fortsatt ekspansive budsjetter fremover, og myndighetene har fortsatt en del å
gå på om det skulle bli nødvendig å stimulere økonomien gjennom finanspolitikken. Norges Bank har også
muligheter til å stimulere økonomien, selv om styringsrenta allerede er lav. De vil imidlertid trolig
senke styringsrenta så lite som mulig, for å unngå
oppbygging finansielle ubalanser i økonomien (f.eks.
galopperende boligprisvekst).
Veksten i fastlandsøkonomien ventes å bli på 1,3 % i
år og 1,8 % neste år. Statistisk sentralbyrå venter så
at veksten vil ta seg opp til 2,9 % i 2017.
Side | 3
Tabellen viser makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi med prognoser tom. 2018, hentet fra
Statistisk sentralbyrås Økonomiske analyser 3/2015 fra 3. september 2015.
Makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi
Årlig endring i prosent der annet ikke fremgår
Prognoser
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Bruttonasjonalprodukt
-1,6
0,6
1,0
2,7
0,7
2,2
1,4
1,2
2,2
2,0
Fastlands-Norge
-1,6
1,8
1,9
3,8
2,3
2,2
1,3
1,8
2,9
2,5
Privat konsum
0,0
3,8
2,3
3,5
2,1
2,0
2,6
1,8
3,0
2,7
Offentlig konsum
4,1
2,2
1,0
1,6
1,7
2,7
2,3
2,6
2,2
2,3
Bruttoinvestering i fast realkapital
-6,8 -6,6
7,4
7,6
6,8
0,6 -2,8
0,0
3,0
2,3
Utvinning og rørtransport
3,3 -8,9 11,3 15,1 17,1 -1,7 -11,6 -10,3 -8,5 -5,5
Fastlands-Norge
-10,4 -6,4
5,0
7,4
2,9
1,7
0,5
3,6
6,5
4,2
Næringer
-18,4 -9,5
1,1 10,5 -1,1
0,2 -1,0
3,6
6,9
4,9
Bolig
-8,1 -1,6 17,0 10,9
6,4 -1,6
0,2
3,5
5,4
4,9
Offentlig forvaltning
7,7 -4,8
1,1 -1,8
6,5
8,2
3,5
3,8
7,1
2,3
Eksport
-4,1
0,7 -0,8
1,4 -3,0
2,7
2,2
1,8
1,7
1,9
Råolje og naturgass
-1,6 -6,9 -5,6
0,5 -7,6
1,5 -0,1 -0,5 -0,2
0,3
Tradisjonelle varer
-8,0
3,3 -0,1 -0,2
1,0
2,3
5,8
4,4
3,6
3,3
Import
-10,0
8,3
4,0
3,1
4,3
1,9
3,0
2,5
2,9
2,9
Sysselsatte personer
-0,5 -0,5
1,5
2,1
1,2
1,1
0,2
0,5
1,3
1,1
Arbeidsledighetsrate (nivå) 1)
3,2
3,6
3,3
3,2
3,5
3,5
4,4
4,6
4,2
4,1
Årslønn
4,2
3,7
4,2
4,0
3,9
3,1
2,8
2,9
2,8
3,0
Konsumprisindeksen (KPI)
2,1
2,5
1,2
0,8
2,1
2,0
2,1
2,9
2,0
1,8
Reallønn
2,1
1,2
3,0
3,2
1,8
1,1
0,7
0,0
0,8
1,2
Husholdningenes disponible realinntekt
3,2
2,1
4,2
4,5
2,8
2,6
2,6
1,8
3,1
2,5
Husholdningenes sparerate (nivå)
5,5
4,3
6,2
7,6
7,5
8,5
8,5
8,7
8,6
8,4
Pengemarkedsrente (nivå)
2,5
2,5
2,9
2,2
1,8
1,7
1,3
1,0
1,0
1,3
Utlånsrente, banker (nivå) 2)
4,0
3,4
3,6
3,9
4,0
3,9
3,2
2,8
2,7
2,8
NOK per euro (nivå)
8,7
8,0
7,8
7,5
7,8
8,4
8,9
9,2
9,1
8,9
Driftsbalansen i prosent av BNP
10,7 10,9 12,7 13,9 10,0
9,4
6,4
4,9
5,1
5,3
Pengemarkedsrente, euro (nivå)
1,2
0,8
1,4
0,5
0,2
0,2
0,0
0,1
0,3
0,4
Råoljepris i kroner (nivå) 3)
388 484 621 649 639 621 439 431 455 473
1) Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen.
Kilde: SSB, 3. sept. 2015
2) Gjennomsnitt for året for rammelån med pant i bolig.
3) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
September 2015
Side | 4
Byggemarkedet
Totalmarkedet, 2014. Mrd. NOK og andel
Totalt 276
mrd. kr. i
2014
73,1 mrd. kr
26%
Nye boliger
61,8 mrd. kr
22%
Nye yrkesbygg
ROT-bolig
66,7 mrd. kr
24%
74,7 mrd. kr
27%
ROT-yrkesbygg
Kilde: Prognosesenteret
Vi deler byggemarkedet i 4 segmenter: nye boliger,
ROT boliger, nye yrkesbygg og ROT yrkesbygg. Nye yrkesbygg har siden 2005 vært det største delmarkedet, men i 2014 ble det utlignet av ROT yrkesbygg som også utgjorde 27 % av det totale byggemarkedet.
Verdien av byggemarkedene, dvs. de totale investeringene, var på rundt 276 mrd. kr i 2014. I år venter vi
at denne summen øker til 282 mrd. kr. Eventuell prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som altså viser
volumøkning.
I sum peker indikatorene for aktiviteten i nyboligmarkedet i retning av økt boligbygging i 2015. Vi venter
at det vil bli igangsatt rundt 29 500 boliger i 2015, som
gir en økning på 8,3 % fra 2014. Verdien av boligproduksjonen (investeringene i nye boliger) ventes å bli
på nær 62,9 mrd. kroner i 2015, opp 1,7 % fra i fjor.
For yrkesbyggmarkedet ser det ikke like lyst ut. Ringvirkningene fra lavere oljeinvesteringer ventes å
dempe etterspørselen etter næringsbygg fremover.
Igangsettingen av private næringsbygg har i tillegg
vært relativt høy de foregående årene, og vi ventet
en nedgang allerede før oljeprisfallet i fjor høst. Vi
September 2015
venter at det vil bli igangsatt rundt 4,59 mill. kvm nytt
yrkesbyggareal i 2015, som er 2,2 % lavere enn i 2014.
Igangsettingen av private næringsbygg drar ned totalen i år, selv om vi venter en økning i igangsettingen
av offentlige bygg. Vi venter at investeringene i nye
yrkesbygg vil falle med 1 % i år.
ROT-markedene ser ut til å ha gode tider i møte. Vi
venter at ROT-boligmarkedet vil vokse med ca. 3 % i
år, altså like stor vekst som i fjor, mens ROT-yrkesbygg ventes å vokse med ca. 4 % i år.
I 2016 venter vi at lavere renter vil holde liv i boligetterspørselen til tross for svakere utvikling i norsk
økonomi, samtidig som flaskehalsene på tilbudssiden
blir mindre trange, og igangsettingen av boliger øker
til 30 500 enheter. Selv om norsk økonomi ventes å
være i bedring igjen i 2017, vil bl.a. lavere arbeidsinnvandring føre til at antall igangsatte boliger går ned til
30 000 i 2017. I 2016 og 2017 vil da nyboliginvesteringene stige med hhv. 3,8 og 1 %.
Økt igangsetting av offentlige bygg vil motvirke en potensielt større nedgang i yrkesbyggmarkedet. I 2016
og 2017 venter vi at det blir igangsatt hhv. 4,53 mill.
kvm (-1,4 %) og 4,6 mill. kvm (+1,7 %) yrkesbyggareal.
Totalmarkedet. Volumendring å/å
7,6 % 7,8 %
10%
8%
6,5 %
6%
4,6 %
2,0 %
1,9 % 1,4 %1,8 %
0,1 %
-0,6 %
4%
2%
0%
-2%
Endring å/å
Det samlede volumet i byggemarkedet vokste så
vidt i 2014, med marginale 0,1 %. Det ligger an til
noe bedre vekst i år, der vekst i ROT-markedene, i
tillegg til bedring i markedet for nye boliger, ventes
å føre til en vekst i samlet byggeaktivitet på 1,9 %.
Eventuell prisvekst vil sørge for at omsetningsveksten blir enda høyere. Volumveksten fortsetter i 2016
og 2017, men fortsatt i moderat tempo – om lag
1,4 % i 2016 og 1,8 % i 2017.
-4%
-4,6 %
-6,8 %
-6%
-8%
-10%
Kilde: SSB, Prognosesenteret
ROT-markedene vil fortsette å vokse disse to årene,
men veksten blir trolig noe lavere enn i 2015. ROTboligmarkedet ventes å vokse med hhv. 1,5 % og 2,5
% i 2016 og 2017. Forventet vekst i ROT-yrkesbyggmarkedet er på 2,5 % i 2016 og på 3 % i 2017.
Oslo-regionen (Oslo, Akershus og Østfold) utgjør om
lag ¼ av totalmarkedet, og er som regel mest sensitiv
for endringer i makroøkonomien. I Rogaland ventes
Side | 5
Totaltmarkedet fordelt på region. Mrd. 2014-NOK
90
80
Mrd. 2014-kroner
70
60
50
40
30
20
10
0
Oslo-regionen
Innlandet
2012
2013
Sørlandet
2014
Vestlandet
2015
Midt-Norge
2016
Nord-Norge
2017
Nye boliger
I første halvår 2015 ble det gitt igangsettingstillatelser til 15 069 boliger. Nyboligsalget har tatt seg bra
opp fra i fjor (+26 %), og basert på byggearealstatistikken for første halvår ligger igangsettingen an til
å runde 29 500 boliger i år. I 2016 venter vi at lavere
renter vil holde liv i boligetterspørselen til tross for
svakere utvikling i norsk økonomi, samtidig som lettelser i flaskehalsene på tilbudssiden ventes å resultere i en økning i igangsettingen til 30 500 boliger.
Selv om norsk økonomi ventes å være i bedring igjen
i 2017, kan lavere arbeidsinnvandring samt en utflating i bruktboligprisene føre til at antall igangsatte
boliger går ned til 30 000 igjen i 2017.
Den såkalte «oljesmellen» har enn så lenge ikke påvirket boligmarkedet nevneverdig, annet enn i de
hardest rammede regionene på Vestlandet. Den negative impulsen fra økende arbeidsledighet har ikke
gitt utslag nasjonalt enda, og bruktboligprisene i landet sett under ett ligger an til å øke med nær 7 % fra
i fjor, målt som gjennomsnitt over året. Et svakere arbeidsmarked vil dempe arbeidsinnvandringen noe de
nærmeste årene, men en økning i antall flyktninger
og asylsøkere vil ventelig føre til at de fleste kommuner må øke sin etterspørsel etter boligtjenester. Selv
om befolkningsveksten kan bli noe lavere, vil sentralisering fortsette å bidra til god etterspørsel etter nye
boliger. Forskjellene mellom sentrale og lite sentrale
områder er betydelige – i store deler av landet forsvarer ikke bruktboligprisnivået nybygging i det hele tatt.
til fortsatt vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Tilgangen på finansiering er fortsatt god og ventes ikke å begrense boligbyggingen i prognoseperioden, selv om myndighetene nylig innskrenket bankenes muligheter til å gi lån ut over de fastlagte retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis. Myndighetene økte tidligere i år tilskuddet til bygging av studentboliger til 2 200 enheter i 2015, opp fra 1 260 i
fjor. Om dette nivået vil bli opprettholdt i resten av
prognoseperioden er vanskelig å si, men vi legger til
grunn at nivået blir noe høyere enn tidligere i de tre
årene i prognoseperioden. Det er uansett greit å notere seg at om lag en tredjedel av økningen i boligbyggingen fra 2014 til 2015 skyldes økte bevilgninger
til studentboliger.
Det ble registrert igangsettingstillatelser til 27 250
nye boliger i 2014, ned fra 30 450 i 2013. Det var markedet for nye leiligheter som gikk mest tilbake i fjor,
og det er ikke overraskende leilighetsmarkedet som
har kommet sterkest tilbake i år. Oslo skilte seg ut
med negativt fortegn i 2014, men så langt i år er tendensen en helt annen – bruktboligprisene i Oslo har
økt med 12,2 % de siste tolv månedene, og nyboligsalget i første halvår (målt i samarbeid med Boligprodusentenes Forening) var 134 % høyere enn i samme
periode i 2014. Boligprisene har økt mye også i Bergen og Tromsø det siste året. I oljefylket Rogaland har
derimot både bruktboligpriser og nyboligsalg gått
ned, men igangsettingen har til nå falt mindre enn
fryktet. I andre oljeeksponerte fylker som Vest-Agder
og Hordaland stiger bruktboligprisene friskt.
Nye boliger, igangsetting, antall i 1000
18
16
14
12
10
8
6
4
Antall boliger, 1000 stk
en svakere utvikling fremover enn i resten av landet.
2
0
Enebolig
Småhus
Leilighet
Lavere lønnsvekst og svekket krone sørger for svak
reallønnsvekst fremover, men lavere renter vil bidra
September 2015
Side | 6
Prognosene for antall igangsatte boliger i 2015 og
2016 har blitt oppjustert med henholdsvis 1 000 og
1 500 enheter sammenlignet med våre prognoser fra
mars i år. Konsekvensene av nedturen i olje- og gassrelaterte næringer med hensyn til boligmarkedet har
til nå vist seg å være mindre alvorlige enn fryktet, og
har enn så lenge begrenset seg til regionene med
størst eksponering mot olje og gass. Det er imidlertid
relativt sikkert at dette ikke vil vare ut prognoseperioden – svakere vekst i norsk økonomi vil få negative
konsekvenser for boligetterspørselen, selv om lavere
renter motvirker nedgangen. Etter vårt skjønn er det
imidlertid først og fremst flaskehalser på tilbudssiden
som har vært den begrensende faktoren for boligbyggingen de senere årene. Utsikter til mindre trange
flaskehalser i boligproduksjonen ventes derfor å føre
til høyere igangsetting i år og neste år, før en realøkonomisk drevet nedgang i boligetterspørselen blir den
begrensende faktoren for boligbyggingen igjen i
2017.
På tilbudssiden oppgir færre byggebedrifter at de har
kapasitetsproblemer enn tidligere, og det er tegn til
økende produktivitet. Det politiske fokuset på flaskehalsene i boligproduksjonen tiltar, samtidig som
økende infrastrukturinvesteringer kan lette litt på
presset i dagens bo- og arbeidsregioner.
Myndighetene innskrenket bankenes muligheter til å
gi lån ut over de fastlagte retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis tidligere i år, men dette ser per i dag
ikke ut til å begrense boligetterspørselen nevneverdig. På tilbudssiden kan derimot myndighetenes påfunn få større konsekvenser. Regjeringen la nylig
frem forslag til endringer i Plan- og bygningsloven,
som har som mål å gjøre det enklere, raskere og billigere å bygge boliger. Om forslagene blir vedtatt, venter regjeringen at det kan redusere saksbehandlingstiden med 30-50 %, og samtidig gjøre plan- og byggesaksarbeidet mer smidig enn før. Arbeidet med å
gjøre flaskehalsene på tilbudssiden mindre trange
ventes å gi et positivt bidrag til tilbudet av nye boliger
fremover.
September 2015
Det har kommet noen forenklinger i TEK10 som gjelder fra og med 2015. Blant annet innføres det unntak
for tilgjengelighetskrav på halvparten av ett- og toromsleilighetene på 50 kvm eller mindre. Videre har
regjeringen gått inn for en prøveordning i noen fylker
der alle innsigelser til kommunale arealplaner skal
samles hos fylkesmannen. Der skal de ulike interessene veies opp mot hverandre og deretter overleveres kommunene i én felles uttalelse på vegne av staten. En samordning av innsigelser vil kunne redusere
både reguleringsrisiko og behandlingstid i planprosessene. Disse forenklingene vil kunne ha en positiv
effekt på igangsettingen i år.
Nye boliger, igangsetting fordelt på region.
12 000
10 000
Antall boliger
Verdien av boligproduksjonen (nyboliginvesteringene) ventes å bli på nær 62,9 mrd. kroner i 2015,
opp 1,7 % fra i fjor. I 2016 og 2017 ventes investeringene å øke med henholdsvis 3,8 og 1 %.
8 000
6 000
4 000
2 000
0
Oslo-regionen Innlandet
Sørlandet
2012
2014
2013
Vestlandet
2015
Midt-Norge
2016
Nord-Norge
2017
Etter at igangsettingen i Oslo ble halvert i fjor, ligger
det an til en kraftig opphenting i år. Boligbyggingen i
Østfold og Akershus ventes derimot å ha en relativt
stabil utvikling i prognoseperioden. Lav befolkningsvekst tilsier kun moderat vekst i boligetterspørselen i
innlandsfylkene, men tilflytting til mer sentrale områder vil likevel sørge for etterspørsel etter nye boliger.
Svak utvikling i bruktboligprisene, som følge av relativt høy boligbygging i Agderfylkene, tilsier at det ikke
vil bli noe særlig vekst i igangsettingen på Sørlandet.
Igangsettingen i Vestfold og Telemark ventes å ligge
ved brukbare nivåer, selv om prisforskjellen på nye og
brukte boliger er høy.
I Rogaland og Hordaland er prisforskjellen på nye og
brukte boliger blant de laveste i landet, og mulighetene til å øke boligbyggingen burde være til stede,
men etterspørselen dempes av et svakere arbeidsmarked grunnet lavere aktivitet i olje- og gassrelatert
næringsliv i regionen. I Sør-Trøndelag har det blitt
igangsatt over 600 nye studentboliger hittil i år. Stu-
Side | 7
Nivået på boligbyggingen i Nord-Norge ventes å forbli
relativt høyt fremover, etter bra vekst de senere
årene. Den sterke boligprisveksten i Tromsø indikerer
at igangsettingen vil øke, og trekke opp nivået i
Troms. I tillegg kan igangsettingen i Tromsø få et betydelig bidrag fra bygging av studentboliger fremover.
Nye yrkesbygg
Etter flere år med relativt høy igangsetting av yrkesbygg, mellom 4,9 og 5 mill. kvm i året, endte igangsettingen på 4,69 mill. kvm i 2014. Dette tilsvarte en
økning på kun 0,4 % fra året før. Prognosesenteret
venter at det vil bli igangsatt rundt 4,59 mill. kvm
nytt yrkesbyggareal i 2015, som er 2,2 % lavere enn
i 2014. I 2016 og 2017 ventes en igangsetting på hhv.
4,53 (-1,4 %) og 4,6 mill. kvm (+1,7 %). Oljeprisfallet
vil påvirke igangsettingen av private næringsbygg
negativt i år og neste år, mens offentlige bygg ventes
en mer positiv utvikling.
Oljeprisen har falt kraftig i løpet av sommeren. Mellom juni og august gikk prisen på nordsjøolje ned med
20-25 %. Arbeidsledigheten har også økt i mellomtiden. Utsiktene for norsk økonomi har dermed forverret seg siden forrige rapport, og nå venter vi at de negative ringvirkningene fra lavere petroleumsinvesteringer vil dempe etterspørselen etter private næringsbygg i større grad enn tidligere. Samtidig venter
vi at igangsettingen av offentlige bygg vil ta seg opp,
mens bygg for husholdningene ventes å følge utviklingen i boligbyggingen – dvs. økning i år og neste år
før igangsettingen faller noe i 2017.
Det har de senere årene blitt igangsatt relativt mye
areal til private næringsbygg i Norge. Byggetterspørselen har vært drevet av høy aktivitet i olje- og gassrelatert næringsliv, i tillegg til god tilgang på finansiering og stadig lavere renter. Rentene ser ut til å forbli
lave en god stund til, mens vekstimpulsene fra de
siste årenes oljeboom er over. Dette er noe vi for så
vidt tok hensyn til i prognosene for private næringsbygg selv før oljeprisfallet kom høsten 2014, men fallet i byggetterspørselen blir nødvendigvis større enn
ventet nå som oljeprisen er halvert.
September 2015
Svakere krone bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen og kan gi et oppsving i annen eksportrettet industri, men sistnevnte har ikke skutt i været
enda. Det er uvisst hvor raskt næringslivet vil klare å
omstille seg, men endringer i næringsstruktur ventes
å bidra til at etterspørselen etter bygg for industri, lager og administrasjon vil holde seg oppe – petroleumsrelatert næringsliv vil etterspørre mindre areal,
mens kapasitetsutnyttelsen i tradisjonell industri i
innlandet vil kunne øke.
Lave renter og turbulente aksjemarkeder har gjort
norsk eiendom til et attraktivt investeringsobjekt, og
transaksjonsvolumet hittil i år har vært rekordhøyt.
Oljebremsen sørger imidlertid for økende arealledighet i regioner med høy tetthet av petroleumsrelaterte bedrifter – der arbeidsledigheten har steget
mest. Dette legger press på leiene, og vil etter hvert
vil slå ut i lavere etterspørsel etter bygg for kontor,
forretning og lager.
I 1. halvår 2015 har det blitt igangsatt 2,55 mill. kvm
nytt yrkesbyggareal – ned 2,5 % fra samme periode i
fjor. Tolvmånedersigangsettingen er 1 % lavere enn i
forrige ikke-overlappende periode. Trenden i registrerte igangsettingstillatelser til yrkesbygg har vært
fallende siden mai 2014, og den negative utviklingen
ser ut til å fortsette i år og i 2016.
Nye yrkesbygg, igangsetting, 1000 kvm
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
Byggareal, 1000 kvm
dentboliger vil dermed utgjøre rundt ¼ av samlet boligbygging i Sør-Trøndelag i år, og nivået på leilighetsbyggingen ventes å forbli relativt høyt.
0
Private næringsbygg
Offentlige bygg
Husholdningsbygg
Basert på planlagte prosjekter skulle man imidlertid
tro at byggeaktiviteten vil øke kraftig de nærmeste
årene, men mange av de planlagte prosjektene vil
sannsynligvis slite med å finne leietakere og vil ikke
bli realisert, eller i beste fall bli utsatt.
Side | 8
Prognosene for igangsatt areal til nye yrkesbygg i
2015 har blitt tatt ytterligere ned med 85’ kvm siden
forrige rapport. I denne omgang er det forretningsbygg (-80’ kvm), kontor- og administrasjonsbygg (-75’
kvm) og lagerbygg (-65’ kvm) som har blitt nedjustert
mest, mens samferdselsbygg og hotell- og restaurantbygg har blitt oppjustert. I tillegg har offentlige bygg
blitt oppjustert, med undervisningsbygg opp 35’ kvm
og helse- og sosialbygg opp 15’ kvm. I enkelte tilfeller
skyldes prognoseendringene ny informasjon om forventet tidspunkt for igangsetting på prosjektnivå, i
andre tilfeller er endret utvikling i driverne overveiende årsak.
Selv om trenden er negativ, ligger igangsettingen i enkelte regioner an til å kunne øke i år. Blant annet har
igangsatt areal til yrkesbygg økt kraftig i første halvår
i Akershus og Hordaland, sammenliknet med samme
periode i 2014, mens igangsettingen i Oslo har gått
tregt hittil i år.
1 400
Nye yrkesbygg, igangsetting fordelt på region
1 200
1000 kvm
1 000
800
600
400
200
0
Oslo-regionen
Innlandet
2012
2013
Sørlandet
2014
Vestlandet
2015
Midt-Norge
2016
Nord-Norge
2017
ROT-bolig
Prognosesenteret har estimert at ROT-boligmarkedet vokste med rundt 3 % i 2014, og verdien av markedet er anslått til 67 mrd. kr. det samme året. Fordelingen mellom boligtypene var slik at ROT-arbeider på eneboliger utgjorde 45,4 mrd. kr av markedet, småhus 11,3 mrd. kr og leiligheter 10 mrd. kr. Vi
venter at markedet vil vokse med ca. 3 % i år, altså
like stor vekst som i fjor. Veksten i 2016 vil imidlertid
September 2015
bli noe dempet av svakere makroøkonomiske utsikter, og det er usikkerhet knyttet til hvordan husholdningene vil tilpasse seg til endringene i norsk økonomi. I 2016 og 2017 venter vi hhv. 1,5 % og 2,5 %
vekst.
ROT bolig. Mrd. NOK, faste 2014-priser
60
50
40
30
20
10
Mrd. kroner i faste priser
Vi venter at det vil bli igangsatt rundt 4,59 mill. kvm
nytt yrkesbyggareal i 2015, som er 2,2 % lavere enn i
2014. I 2016 og 2017 venter vi en igangsetting på hhv.
4,53 (-1,4 %) og 4,6 mill. kvm (+1,7 %).
0
Enebolig
Småhus
Leilighet
ROT-boligmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på
eldre boliger. ROT-prognosene er nå basert på forventet utvikling i fysiske forhold som renoveringsmoden bygningsmasse og reparasjoner etter naturskader; konjunkturelle faktorer som endringer i produksjon, næringsstruktur, arealledighet, flytteaktivitet,
inntekt, rente, markedssentiment etc.; samt politiske
forhold som endringer i tekniske forskrifter tilknyttet
rehabilitering og tiltak på eksisterende bygg, endringer i Husbankens eller Enovas tilskuddsordninger,
eller i statlige bevilgninger til vedlikehold av offentlig
bygningsmasse.
Lavere lønnsvekst og svekket krone sørger for svak
reallønnsvekst fremover, men vedvarende lavere
renter vil bidra til fortsatt vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Sistnevnte er en veldig viktig driver for etterspørselen etter ROT-boligarbeider, og bidrar til at vi venter stabil utvikling i markedet i hele
prognoseperioden – på tross av nedgangskonjunkturen vi befinner oss i. Tilgangen på finansiering er fortsatt god og rentene er rekordlave, dermed ventes
dette å stimulere den delen av ROT-boligmarkedet
som lånefinansieres.
Selv om nettoinnvandringen avtok i 2014, sørget
svært høy innenlands flytteaktivitet for ny rekord i
antall flyttinger i 2014. Hele 788 000 personer flyttet
i fjor. Flytteaktiviteten er viktig for etterspørselen etter ROT-boligarbeider, fordi husholdningene ofte
Side | 9
pusser opp sin nye bolig og boligen de skal selge. Lavere fart i norsk økonomi gjør at vi venter noe lavere
flytteaktivitet i prognoseperioden sett under ett, men
antall boligomsetninger i de første månedene av
2015 vitner om at flytteaktiviteten for tiden er rekordhøy. I tillegg bidrar også det høye antallet boligomsetninger høsten 2014 positivt til ROT-boligmarkedet i 2015.
ROT-boligmarkedet 2014 fordelt på regioner. Mrd. NOK og andel
Totalt 66,7
mrd. kr. i 2014
6,58
10%
Oslo-regionen
18,17
27%
9,32
14%
Innlandet
Sørlandet
Vestlandet
13,25
20%
Midt-Norge
9,94
15%
9,47
14%
Nord-Norge
En annen faktor som indikerer god vekst i ROT-boligmarkedet i år er at det i 1. kvartal 2015 ble utbetalt
mer i erstatning etter naturskader på bygg enn det
ble i hele 2014. Det økte omfanget av reparasjonsarbeider etter ekstremvær gir et positivt bidrag til ROTboligmarkedet i 2015. Ser vi på veksten fra kvartal til
kvartal, har ordretilgangen for ROT-boligvirksomhet
vokst kontinuerlig det siste året, mens ordrereservene har vokst de siste tre kvartalene. I 2. kvartal
2015 var ordretilgangen for ROT-bolig 10 % høyere
enn i samme kvartal året før, mens ordrereservene
var 1 % lavere i samme periode.
Andre forhold, som fortsatt fokus på energiøkonomisering, og fortsatt begeistring for interiør blant
norske husholdninger, trekker ROT-etterspørselen i
positiv retning. Vi venter at gjennomsnittlig årlig
vekst i markedet for ROT-arbeider vil være noe høyere på lengre sikt enn det som hittil har vært vanlig
etter årtusenskiftet, anslagvis 3 % mot tidligere vel 2
%. På grunn av store variasjoner i naturskadeomfanget vil faktisk årlig vekst variere mye rundt denne
trenden.
Få av driverne i dette markedet har endret seg siden
vår-rapporten ble utgitt i mars. Prognosen for ROTboligmarkedet totalt er uendret for 2015 og 2017,
mens prognosen for neste år har blitt nedjustert med
September 2015
et halvt prosentpoeng fra 2 % til 1,5 % vekst. Fordelingen på boligtype og fylke har imidlertid endret seg
siden sist, både historisk og for prognosene. Det har
blitt foretatt en revisjon av statistikken og en videreutvikling av ROT-modellen vår.
Blant fylkene er det ventet størst vekst i ROT-boligmarkedet i Hordaland i 2015, opp 8 % fra nivået i
2014. Sogn og Fjordane på andreplass med en forventet vekst på 5 % i år. Nord-Trøndelag er eneste fylke
med forventet nedgang i ROT-boligmarkedet i år, for
øvrig en veldig liten nedgang på kun 0,7 %. Det er i
hovedsak endringer i reparasjonsarbeider etter naturskader som står bak variasjonene i ROT-boligmarkedet på fylkesnivå, og de respektive vekstratene vil
derfor svinge andre veien igjen året etter, ettersom vi
har lagt til grunn at naturskader vil returnere til et beregnet normalnivå i den delen av prognoseperioden
vi ikke har data for. Ser vi på gjennomsnittlig årlig
vekst i perioden 2015-17, er den forventet å være
størst i Akershus, Hordaland og Troms (+ 2,7 %).
Markedet i absoluttverdi er fortsatt størst i Oslo-regionen, og vil være det i prognoseperioden også. Her
anslår vi markedet vil utgjøre 18,6 mrd. kr i 2015, som
er omtrent ¼ av totalmarkedet. Vestlandet er regionen med nest-største andel, vi anslår at ROT-boligmarkedet her vil utgjøre nesten 14 mrd. kr i 2015,
som er en femtedel av totalmarkedet.
ROT-yrkesbygg
Lavere oljepriser og sterk nedgang i investeringene i
oljerelatert virksomhet er i ferd med å slå inn over
norsk økonomi og dermed også deler av ROT-yrkesbyggmarkedet. Vi venter likevel at aktiviteten i markedet skal vokse med 2-4 % årlig i prognoseperioden. Sterkest vekst ventes i 2015 (4 %), men det skyldes til dels at omfanget av reparasjoner etter naturskader blir større i år enn i fjor. For 2016 og 2017 legger vi til grunn at omfanget av slike reparasjonsarbeider blir mer som i et «normalår».
ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og
vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på
eldre yrkesbygg. I 2014 har vi anslått verdien av ROTmarkedet for yrkesbygg til ca. 72 mrd. kr. Dette tilsvarer en årlig vekst på ca. 5 % i forhold til 2013. Utviklingen i ROT-markedet for det private næringslivets
Side | 10
bygningsmasse, bestemmes i store trekk av konjunkturutviklingen. Konjunkturene styrer viktige drivere i
dette markedet, som næringslivets lønnsomhet, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle endringer i
næringslivet etc. Av faktorer som ikke er direkte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne bygningsmasse
trenger naturlig nok mindre av renoverings- og vedlikeholdsarbeider enn en gammel bygningsmasse. Offentlige tiltak for å redusere for eksempel energibruken i bygninger vil også påvirke dette markedet.
Aktiviteten i ROT-yrkesbyggmarkedet ventes å øke
dels fordi bygningsmassen og mengden av bygg i renoveringsmoden alder øker, dels fordi sammensetningen av bygningsmassen endrer seg på en måte
som er gunstig for ROT-markedet, og dels fordi mengden av reparasjonsarbeider etter naturskader øker.
Dessuten er rentene lave og fallende, mange bedrifter har god økonomi, og det offentlige har fokus på
modernisering og energieffektivisering av skoler, helsebygg etc.
ROT yrkesbygg. Mrd. NOK, faste 2014-priser
60
40
30
20
10
Totalt 73 mrd.
kr. i 2014
6,75
9%
22,30
31%
10,11
14%
Oslo-regionen
Innlandet
Sørlandet
Vestlandet
Midt-Norge
15,81
22%
8,88
12%
Nord-Norge
9,24
13%
Variasjonene i ROT-prognosene for fylker og byggtyper er basert på bygningsmassens ulike størrelse og
alderssammensetning i de forskjellige fylkene. Vi
venter at Rogaland får den største gjennomsnittlige
årlige veksten i perioden 2015-17, mens markedet
fortsatt vil være størst i absoluttverdi i Oslo-regionen.
Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i
statistikken for ROT-yrkesbygg grunnet mangelfullt datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider
tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 9-10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjør
det klart største segmentet med om lag 7-8 mrd. kroner.
Mrd. kroner i faste priser
50
ROT-yrkesbyggmarkedet 2014 fordelt på regioner. Mrd. NOK og andel
0
Private næringsbygg
Offentlige bygg
Produksjonsindeksen for renovering i alt viser volumutviklingen i samlet produksjon av ROT-arbeider utført av byggebedrifter. Til forskjell fra ROT-boligmarkedet, utføres nesten alle ROT-arbeider på yrkesbygg
av profesjonelle, og disse vil fanges opp i produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen steg kraftig i
fjor, og etter 1. halvår i år ligger indeksen 0,9 % over
tilsvarende periode i fjor.
September 2015
Side | 11
Tabeller
Antall igangsatte boliger, fordelt på boligtype
Enebolig
2006
2007
2008*
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
7 988
8 339
7 928
8 969
7 485
8 209
8 316
8 399
8 051
8 000
8 250
8 250
Småhus
Leilighet
8 220
7 399
5 072
4 953
5 442
6 514
7 041
7 096
6 604
7 000
7 250
7 100
17 106
16 782
7 000
5 826
8 218
13 012
14 832
14 955
12 595
14 500
15 000
14 650
I alt
Endring
å/å
33 314
5,4 %
32 520
-2,4 %
20 000
-38,5 %
19 748
-1,3 %
21 145
7,1 %
27 735
31,2 %
30 189
8,8 %
30 450
0,9 %
27 250
-10,5 %
29 500
8,3 %
30 500
3,4 %
30 000
-1,6 %
* Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet, grunnet
store avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting.
Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm
Private
næringsbygg
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2 251
3 088
3 169
2 377
2 684
2 717
2 578
2 366
2 414
2 190
2 050
2 105
Offentlige
bygg
877
867
942
759
874
748
839
842
920
995
1 045
1 065
Husholdningsbygg
1 359
1 436
1 384
1 278
1 452
1 485
1 482
1 465
1 358
1 405
1 430
1 430
I alt
Endring
å/å
4 487
11,2 %
5 391
20,2 %
5 495
1,9 %
4 414
-19,7 %
5 010
13,5 %
4 950
-1,2 %
4 899
-1,0 %
4 673
-4,6 %
4 691
0,4 %
4 590
-2,2 %
4 525
-1,4 %
4 600
1,7 %
ROT-boligmarkedet. Mrd. 2014-NOK
Enebolig
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
39,3
41,0
41,8
40,4
41,0
41,9
44,2
44,0
45,4
46,7
47,2
48,3
September 2015
Småhus
9,6
10,0
10,3
10,0
10,2
10,4
10,9
10,9
11,3
11,7
11,9
12,3
Leilighet
8,5
8,8
9,1
8,9
9,1
9,2
9,6
9,7
10,0
10,3
10,6
10,9
Total
Endring
å/å
57,3
4,8 %
59,8
4,4 %
61,2
2,3 %
59,2
-3,2 %
60,3
1,7 %
61,5
2,0 %
64,6
5,1 %
64,6
0,1 %
66,7
3,2 %
68,7
3,0 %
69,7
1,5 %
71,5
2,5 %
Side | 12
ROT-yrkesbyggmarkedet. Mrd. 2014-NOK
Private
næringsbygg
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
34,8
37,2
37,5
41,5
41,2
42,1
44,7
43,9
46,1
48,0
49,3
50,9
Offentlige
bygg
21,1
22,4
22,4
24,7
24,5
24,9
26,3
25,7
27,0
28,0
28,6
29,3
Endring
å/å
I alt
55,9
-0,1 %
59,6
6,7 %
59,9
0,4 %
66,2
10,5 %
65,7
-0,8 %
67,0
2,0 %
71,0
6,0 %
69,6
-2,0 %
73,1
5,0 %
76,0
4,0 %
77,9
2,5 %
80,2
3,0 %
Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi. Mrd. 2014-NOK
Nye boliger
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
71,9
72,2
50,3
41,6
45,5
58,1
64,0
67,9
61,8
62,9
65,3
65,9
September 2015
Nye
yrkesbygg
69,9
83,3
90,9
77,4
77,8
79,0
78,2
74,0
74,7
73,9
72,6
73,1
ROT-bolig
57,3
59,8
61,2
59,2
60,3
61,5
64,6
64,6
66,7
68,7
69,7
71,5
ROTyrkesbygg
55,9
59,6
59,9
66,2
65,7
67,0
71,0
69,6
73,1
76,0
77,9
80,2
I alt
Endring
å/å
254,9
7,6 %
274,9
7,8 %
262,3
-4,6 %
244,4
-6,8 %
249,3
2,0 %
265,6
6,5 %
277,9
4,6 %
276,1
-0,6 %
276,3
0,1 %
281,5
1,9 %
285,6
1,4 %
290,8
1,8 %
Side | 13
Elektromarkedet
Samlet verdi av elektroarbeider er anslått til 56,5
mrd. kroner i 2014 – en vekst på 3,2 % fra 2013, målt
i faste priser. Sterk vekst i offshore-elektro de siste
tre årene ble avløst av utflating i fjor. Nedgangen i
petroleumsinvesteringene gir grunn til å vente fall i
offshorerelatert elektro fremover, mens sterk vekst
i investeringene i kraft- og energianlegg derimot vil
kunne trekke elektromarkedet opp. Det samme vil
økende byggeaktivitet. Vi venter en vekst i elektromarkedet på rundt 1,5 % i 2015, 4 % i 2016 og 2,3 %
i 2017, alle målt i faste priser.
Elektromarkedet 2014, fordelt på arbeidstyper
Offshore
11,4 mrd
19 %
Bygg
27,1 mrd
44 %
Andre
anlegg
8,7 mrd
14 %
Ekomanlegg Kraft-/
energi7,0 mrd
anlegg
11 %
7,3 mrd
12 %
Elektromarkedet. Mrd. 2014-kroner
35
25
Ekomanlegg
Offshore
Kraft-/
energianlegg
20
15
10
Mrd. 2014-kroner
30
Bygg
Nedgangen i oljeprisen vil føre til lavere petroleumsinvesteringer fremover, og både oljeoperatørene og
leverandørnæringene skrinlegger prosjekter og kutter kostnader. Dette går utover både bygging av nye
plattformer og skip, og antakeligvis også vedlikeholdet på kort sikt. Markedet for offshore-elektro ventes
derfor å falle i prognoseperioden.
5
Andre anlegg
0
Anslagene for elektroarbeider er basert på forventet utvikling i relevante bygge-, anleggs- og offshoremarkeder. For bygg er elektroandelen av investeringene beregnet med utgangspunkt i spørreundersøkelser rettet mot entreprenørene, mens
elektroandelen i anlegg og offshore er kvalitativt
satt og holdt konstant over tid.
Ifølge NELFOs ISO entrepriseindekser for elektroarbeider steg kostnadene med i gjennomsnitt ca. 5,3 %
i fjor – dersom kostnadsøkningen ble tatt ut i økte priser, steg samlet omsetning tilknyttet elektroarbeider
med om lag 8,5 % i 2014. Veksten i elektroarbeider
tilknyttet anlegg økte mer enn for offshore og bygg.
Lavere igangsetting av yrkesbygg i 2013, og boliger i
2014, sørget for nedgang i elektroarbeider tilknyttet
nybygg i fjor (-2 %), mens veksten for ROT-relatert
elektro var god (+4,5 %).
September 2015
For anleggsrelatert elektro, ventes økende investeringer i kraft- og energianlegg å gi bra vekst i prognoseperioden – spesielt linjeinvesteringene er ventet å
øke mye. Det samme gjelder elektro tilknyttet vei –
som følge av nye EU-krav skal rundt 200 tunneler
oppgraderes for om lag 1 mrd. kroner innen 2019, og
en god del av dette vil gå til lys, automasjon og ventilasjon.
Elektromarkedet for bygg, 2014
ROT
yrkesbygg
8,6 mrd
32 %
Nye boliger
3,5 mrd
13 %
ROT bolig
7,1 mrd
26 %
Nye
yrkesbygg
7,8 mrd
29 %
Til tross for svakere vekstutsikter for norsk økonomi,
ventes lavere renter og mindre trange flaskehalser på
tilbudssiden i nyboligmarkedet å føre til at boligbyggingen tar seg litt opp på kort sikt. Igangsettingen av
Side | 14
private næringsbygg, som er av større betydning for
elektromarkedet tilknyttet bygg, ventes derimot å gå
ned. Veksten i elektroarbeider tilknyttet nybyggmarkedene ventes derfor å avta fra 1,8 % i år til 1,1 %
neste år, og bli negativ i 2017 (-0,9 %). Volumet av
elektroarbeider tilknyttet ROT ventes derimot å
vokse med nesten 3 % i snitt mellom 2015 og 2017. I
sum ventes elektro tilknyttet bygg å stige med rundt
2 % årlig i prognoseperioden.
5-10 mrd. kroner frem til 2018. Økt utbygging av ladestasjoner for elbiler kan også gi et betydelig bidrag,
spesielt dersom EUs strategi for alternativ drivstoff,
«Clean Power for transport», også blir implementert
i EØS-samarbeidet. I tillegg jobbes det for å få innført
subsidieordninger i form av skattefradrag for arbeidskostnader i forbindelse med både energirenovering
og tilgjengelighetstilpasning av boliger.
Blant andre forhold som kan påvirke etterspørselen
etter elektroarbeider i prognoseperioden, finner vi
installasjon av intelligente strømmålere (AMS/smart
grid), som til sammen kan innebære investeringer på
September 2015
Side | 15
Tabeller
Tabellen under viser utviklingen i elektroarbeider tilknyttet bygg (nybygg + renovering/vedlikehold),
der tallene viser kostnader tilknyttet på sterk- og svakstrøm samlet, målt i faste priser (ekskl. mva.).
Elektromarkedet tilknyttet bygg (ekskl. primærnæringsbygg) per fylke. Mill. 2014-NOK
Fylke
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Norge
Prosentvis endring å/å
1 160
2 540
2 264
927
1 088
1 352
1 047
943
792
1 038
2 699
2 661
530
1 323
1 569
651
1 145
787
364
24 882
-4,4 %
1 224
2 833
2 747
1 022
1 135
1 386
1 125
919
699
1 303
2 658
2 578
653
1 500
1 660
650
1 181
916
401
26 594
6,9 %
1 547
2 632
2 461
1 102
1 079
1 444
1 108
867
713
1 133
2 804
2 507
524
1 396
1 776
707
1 160
799
371
26 134
-1,7 %
1 266
3 197
2 389
1 162
1 078
1 477
1 195
848
733
1 081
2 657
2 415
592
1 526
1 796
725
1 210
857
371
26 583
1,7 %
1 249
1 291
1 349
2 718
3 193
3 134
2 926
3 188
3 393
1 038
1 050
1 063
1 085
1 094
1 124
1 604
1 503
1 559
1 217
1 253
1 248
836
839
958
621
717
740
1 032
1 081
1 097
2 740
2 722
2 647
2 895
2 797
2 603
587
577
618
1 486
1 380
1 495
1 978
1 819
1 779
726
720
720
1 307
1 160
1 175
817
967
949
473
429
486
27 341 27 784 28 137
2,9 %
1,6 %
1,3 %
Elektromarkedet totalt fordelt på segment. Mrd. 2014-NOK
2010
Bygg
Primærnæringsbygg
Kraft-/energianlegg
Ekomanlegg
Andre anlegg
Skip og offshore
Elektroarbeider i alt
September 2015
24,2
0,5
5,7
4,9
3,3
6,8
45,4
2011
24,9
0,4
6,7
5,4
3,3
8,6
49,3
2012
26,6
0,5
6,7
5,8
3,6
9,9
53,1
2013
26,1
0,5
7,0
6,1
3,8
11,2
54,7
2014
26,6
0,5
7,3
6,6
4,1
11,4
56,5
2015
27,3
0,5
8,2
6,9
4,2
10,2
57,3
2016
2017
27,8
0,5
10,6
7,1
4,4
9,2
59,6
Endring Endring Endring
15/14 16/15 17/16
28,1 2,9 % 1,6 % 1,3 %
0,5 1,4 % 0,8 % 1,1 %
11,9 12,5 % 29,2 % 12,9 %
7,3 4,0 % 3,5 % 2,9 %
4,5 2,3 % 4,7 % 1,7 %
8,6 -10,6 % -9,5 % -7,0 %
61,0 1,5 % 4,0 % 2,3 %
Side | 16
Kalkulasjonspriser for tekniske fag
Tabellene nedenfor viser tekniske fag sin andel av kalkulasjonspris per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper,
samt endring i kalkulasjonsprisene fra foregående år.
Kalkulasjonspriser for årene 1998, 2011, 2012, 2013 og 2014 er hentet fra Holte kalkulasjonsnøkkel. Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering, og
går ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen).
Kolonnen lengst til høyre i tabellene under viser årlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per kvm for de
ulike kostnadskomponentene, som inkluderer både endringer i vareforbruk og priser.
Eksempel 1: Enebolig i skrått terreng
(2 etasjer, ca 130 kvm BTA )
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader
Fordeling på fag*:
Bygning
Tekniske installasjoner:
VVS Sanitær og vannbåren varme**
VVS Ventilasjon og kjøling
Elektro
Tele & Automatisering
Andre installasjoner (f.eks. pipe)
Eksempel 2: Boligblokk, oppgang
(6 etasjer, 35 seksjoner, ca. 4 400 kvm BTA)
Fordeling på fag*:
Bygning
Elektro
Andre installasjoner (f.eks. heis)
Eksempel 3: Kontorbygg
(3 etasjer, ca. 1 900 kvm BTA, 64 arbeidsplasser)
Fordeling på fag*:
Bygning
VVS Sprinkler
Elektro
September 2015
2011
2012
2013
5 996
12 079
12 714
12 914
%-endring
13/14
13 348
3,4 %
73 %
27 %
7%
2%
12 %
3%
3%
73,6 %
26,4 %
11,7 %
2,1 %
8,2 %
2,5 %
1,9 %
73,5 %
26,5 %
11,6 %
2,1 %
8,4 %
2,5 %
1,9 %
72,9 %
27,1 %
11,8 %
2,2 %
8,6 %
2,6 %
1,9 %
72,9 %
27,1 %
11,7 %
2,1 %
8,8 %
2,6 %
1,9 %
1998
2014
3,3 %
3,5 %
1,9 %
1,8 %
5,8 %
5,7 %
1,2 %
2011
2012
2013
6 530
11 320
11 760
11 738
%-endring
13/14
12 112
3,2 %
82 %
18 %
5%
3%
6%
2%
2%
71,1 %
28,9 %
11,6 %
2,4 %
7,2 %
2,3 %
5,4 %
71,2 %
28,8 %
11,7 %
2,4 %
7,2 %
2,3 %
5,2 %
70,7 %
29,3 %
12,1 %
2,5 %
7,5 %
2,4 %
4,8 %
70,7 %
29,3 %
12,0 %
2,5 %
7,7 %
2,5 %
4,6 %
1998
2014
3,3 %
3,0 %
1,9 %
2,0 %
6,0 %
5,7 %
0,0 %
2011
2012
2013
7 033
12 324
12 669
12 620
%-endring
13/14
12 861
1,9 %
66 %
34 %
3%
11 %
2%
12 %
2%
4%
64,7 %
35,3 %
8,2 %
9,4 %
2,1 %
8,5 %
2,7 %
4,3 %
64,1 %
35,9 %
8,3 %
9,5 %
2,2 %
8,9 %
2,7 %
4,2 %
62,6 %
37,4 %
8,6 %
10,0 %
2,3 %
9,3 %
2,9 %
4,4 %
62,2 %
37,8 %
8,6 %
10,0 %
2,2 %
9,7 %
3,0 %
4,4 %
1998
2014
1,2 %
3,1 %
1,9 %
2,0 %
1,8 %
6,0 %
5,8 %
0,4 %
Side | 17
Eksempel 4: Hotell
(12 etasjer, ca 20 400 kvm BTA, antall sengeplasser 580)
Fordeling på fag*:
Bygning
VVS Ventilasjon & kjøling
VVS Sprinkler
Elektro
Eksempel 5: Sykehus
(7 etasjer, ca 4 100 kvm BTA)
Fordeling på fag*:
Bygning
VVS Sprinkler og gass
Elektro
2011
2012
2013
7 982
12 888
13 242
13 346
%-endring
12/13
13 626
2,1 %
65 %
35 %
7%
9%
2%
9%
4%
4%
60,4 %
39,6 %
11,9 %
8,6 %
2,0 %
9,1 %
4,3 %
3,6 %
59,6 %
40,4 %
12,1 %
8,7 %
2,0 %
9,5 %
4,4 %
3,6 %
58,4 %
41,6 %
12,5 %
9,0 %
2,1 %
9,8 %
4,6 %
3,7 %
57,9 %
42,1 %
12,4 %
9,0 %
2,1 %
10,2 %
4,8 %
3,6 %
1998
2014
1,3 %
3,1 %
1,9 %
1,9 %
1,8 %
5,9 %
6,0 %
0,2 %
2010
2011
2012
2013
21 195
22 333
23 118
23 602
%-endring
13/14
24 224
2,6 %
54 %
46 %
8%
14 %
3%
11 %
7%
3%
54,1 %
45,9 %
7,7 %
15,1 %
2,9 %
10,6 %
6,8 %
3,0 %
53,4 %
46,6 %
7,7 %
15,1 %
2,9 %
11,1 %
6,9 %
2,9 %
52,4 %
47,6 %
7,8 %
15,4 %
2,9 %
11,6 %
7,0 %
2,9 %
52,1 %
47,9 %
7,8 %
15,3 %
2,9 %
11,9 %
7,2 %
2,8 %
2014
2,0 %
3,3 %
1,8 %
4,1 %
2,0 %
5,9 %
5,6 %
0,0 %
* Beregnet i % av huskostnad ekskl. felleskostnader till rigging, byggeplassadm., mv.
** I de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør ca 5% av total huskostnad.
Dersom el-varme velges, er det beregnet å utgjøre ca. 1,5% av total huskostnad.
September 2015
Side | 18
Statistikk for bygg og anlegg
Omsetningsstatistikk
Etter nedgangen i omsetning i byggog anleggsvirksomhetene i 2010, har det vært vekst samtlige år siden.
Fire år på rad har omsetningsveksten vært sterk, og veksten i 2014 endte på 6 %. Hittil i år har utviklingen vært
positiv, omsetningen til og med 2. termin er 4,5 % høyere enn i samme periode i fjor.
Ifølge SSBs Byggekostnadsindeks for boligblokk (BKI boligblokk) har kostnadsveksten på elektrikerarbeider
vært betydelig sterkere enn for VVS-arbeider de siste årene. Dersom indeksen har vært representativ for den
generelle kostnadsutviklingen på elektrisk installasjonsarbeid, falt omsetningsvolumet med rundt 0,4 % i 2014.
Da har vi regnet med 5,1 % kostnadsvekst i 2014 for elektrisk installasjonsarbeid (BKI boligblokk), og trukket
dette fra omsetningsveksten som har vært på 4,7 %. Omsetningsvolumet er altså mengden av produserte varer
og tjenester, og beregningsmessig blir omsetningsvolumet dermed lik omsetningen fratrukket kostnadsveksten. VVS-bedriftene ser derimot ut til å ha økt omsetningsvolumet i 2014 sammenliknet med året før, med en
vekst i omsetningen på 6 % og en kostnadsvekst på 1,4 % – som gir en volumvekst i 2014 på 4,6 %.
Tabellen nedenfor viser årlig omsetning (uten mva.) målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid.
Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i løpende priser
Omsetning i mrd. NOK
Bygge- og
Elektrisk
anleggs- installasjonsvirksomhet
arbeid
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015*
275,0
276,4
310,5
347,7
368,9
392,5
117,5
Endring å/å
VVSarbeid
37,2
36,1
37,6
40,6
41,0
43,0
12,9
Bygge- og
Elektrisk
anleggs- installasjonsvirksomhet
arbeid
29,0
27,8
30,8
33,5
35,6
37,7
11,8
-10,6 %
0,5 %
12,4 %
12,0 %
6,1 %
6,4 %
5,4 %
-0,3 %
-2,9 %
4,0 %
8,1 %
1,0 %
4,7 %
-0,4 %
VVSarbeid
-9,3 %
-4,2 %
11,1 %
8,5 %
6,3 %
6,0 %
4,5 %
Kilde: SSB
* Til og med 2. termin 2015
Figurene viser omsetning i løpende priser for hhv. elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter i alt.
Elektrisk installasjonsarbeid. Omsetning per termin i mrd. kroner
50
45
40
6. termin
35
5. termin
25
3. termin
20
2. termin
Mrd. NOK
30
4. termin
15
1. termin
10
5
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
-
September 2015
Side | 19
VVS-arbeid. Omsetning per termin i mrd. kroner
40
35
30
25
5. termin
4. termin
20
3. termin
15
Mrd. NOK
6. termin
2. termin
10
1. termin
5
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
-
Lønnsstatistikk
Tabellen under viser gjennomsnittlig månedslønn i bygge- og anleggsvirksomhet i 2013 og 2014. Legg merke
til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen innen byggog anleggssektoren. Gjennomsnittlig månedslønn for rørleggere og VVS-montører økte med 2,5 % fra 2013 til
2014, mens elektrikere mv. hadde en gjennomsnittlig vekst i månedslønningene på 3,6 % i samme periode.
Ansatte i bygge- og anleggsvirksomheten hadde samlet sett en årslønnsvekst på i gjennomsnitt 2,9 % i 2014.
Gjennomsnittlig månedslønn, bygg og anlegg, heltidsansatte
Næring/yrkesgruppe
Gjennomsnittlig lønn
Yrker i alt
Lederyrker
Akademiske yrker
Høyskoleyrker
Kontor- og kundeserviceyrker
Håndverkere totalt
Rørleggere
Elektrikere mv.
Energimontører
September 2015
2013
2014
38 400
60 300
55 800
47 900
36 500
35 100
35 900
35 800
34 200
39 500
62 500
57 800
48 800
37 300
36 000
36 800
37 100
35 000
Endring å/å
2,9 %
3,6 %
3,6 %
1,9 %
2,2 %
2,6 %
2,5 %
3,6 %
2,3 %
Avtalt lønn
2013
2014
36 700
57 700
53 400
45 800
35 600
33 400
34 700
34 100
32 100
37 700
59 600
55 200
46 600
36 500
34 300
35 600
35 500
32 900
Endring å/å
2,7 %
3,3 %
3,4 %
1,7 %
2,5 %
2,7 %
2,6 %
4,1 %
2,5 %
Kilde: SSB
Side | 20
Registrert arbeidsledighet
fordi det er relativt lite sesongvariasjon i ledighet for
elektrikere og rørleggere. For øvrig er ledighetsraten
hittil i år den høyeste som har blitt registrert for elektrikere og rørleggere siden 2010, året i kjølvannet av
finanskrisen.
Arbeidsledighet. Helt ledige i prosent av arbeidsstyrke
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
Andel av arbeidsstyrke
Ved utgangen av juli 2015 var arbeidsledighetsraten i
det norske arbeidsmarkedet samlet sett lik 3,1 %,
målt ved registrert ledighet fra NAV. På samme tid i
fjor var raten 2,9 %. Målt ved SSBs utvalgsundersøkelse AKU er ledigheten på 4,3 % i utgangen av juli
2015. Arbeidsledighetsraten er antall arbeidsledige,
delt på antall personer i arbeidsstyrken. Arbeidsledighetsraten i bygge- og anleggsnæringen (målt ved registrert ledighet fra NAV) har til og med juli i år vært
på gjennomsnittlig 5 % sesongjustert. Sesongjustering betyr at man tar vekk gjentagende mønstre som
skyldes sesongvariasjoner fra data, slik at det blir lettere å tolke endringer fra en periode til en annen. Arbeidsledigheten blant elektrikere og rørleggere er betydelig lavere enn gjennomsnittet for hele bygge- og
anleggsnæringen. Gjennomsnittlig arbeidsledighet
hittil i år, blant elektrikere og rørleggere, er på hhv.
2,1 og 3,5 %. Disse ratene har ikke blitt sesongjustert,
0%
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Bygg og anlegg i alt (sesongjustert)
Rørleggere
-1%
Elektrikere
Kilder: NAV, Prognosesenteret
Arbeidsledighet, Helt ledige i prosent av arbeidsstyrke, per juli 2015
Yrke
2008
Elektrikere
Rørleggere
BA i alt*
0,5 %
1,0 %
2,2 %
2009
1,8 %
2,9 %
5,0 %
2010
2,4 %
3,7 %
5,3 %
2011
1,6 %
3,0 %
4,5 %
2012
1,4 %
2,4 %
3,9 %
*Sesongjustert
2013
1,3 %
2,8 %
4,5 %
2014
1,6 %
2,9 %
4,7 %
Hittil i år
Antall hittil i år
(gjennomsnitt)
2,1 %
3,5 %
5,0 %
569
544
11 528
Kilde: NAV, Prognosesenteret
Produksjonsindekser
September 2015
2014 sammenlignet med 2013. Årsaken var hovedsakelig lav boligbygging, der igangsettingen av boliger
falt med 10 % i 2014 i forhold til året før. Produksjonsindeksen for rehabiliteringsarbeider har hatt en langt
mer stabil utvikling, og var i 2014 hele 8,6 % høyere
enn i 2013.
Produksjonsindeks bygg & anlegg. Volumindeks (2010=100)
140
Produksjonsindeks, ujustert
Produksjonsindeks, trend
130
120
110
100
90
80
Indeks (2010=100)
SSBs produksjonsindeks viser endringer i volumet av
bygge- og anleggsarbeider, dvs. det som blir produsert. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av
store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et
kvartal til et annet. Ved å se på en beregnet trend får
man et bedre bilde av produksjonsutviklingen. Indeksens basisår er 2010 (indeks 100), som betyr at produksjonen av bygg og anlegg i 2. kvartal 2015 (indeks
125,1 for trend) var rundt 25 % høyere enn i 2010. I
2. kvartal 2015 var produksjonsindeksen for bygg og
anlegg 1,5 % høyere enn i samme kvartal i fjor. Økningen for bygg alene var kun 0,1 %, mens det for anlegg var en vekst på 6,5 %. Produksjonen i anleggssektoren har steget raskere enn byggproduksjonen de
senere årene, og var i 2014 i gjennomsnitt hele 8,5 %
høyere enn i 2013 ifølge indeksen. Produksjonen av
nybygg har også økt etter 2010, men falt med 0,8 % i
70
60
Kilde: SSB
Side | 21
140
120
110
100
90
Nybygg, ujustert
Rehabilitering av bygg, ujustert
80
Indeks (2010=100)
130
70
60
Kilde: SSB
Ordrestatistikk
Indeksen for ordrereserver viser utviklingen i samlet
verdi av alle inngåtte, ikke-fullførte ordre i bygge- og
anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal,
målt i løpende priser. For påbegynte ordre beregnes
en restverdi av ordren på tidspunktet, slik at ordrereservene gir en indikasjon på hvor mye bygge- og anleggsarbeider som ligger i løypa i tiden fremover.
Ordrereservene for både boligbygg og yrkesbygg gikk
kraftig ned under finanskrisen i 2008 og 2009, men
har siden den gang tatt seg opp igjen. Tilgangen på
nye ordre til nye boligbygg gikk imidlertid ned med
6 % i 2014, og ordrereservene falt med 7,5 %. Nedgangen kommer imidlertid fra et høyt nivå, jf. figuren
under. Hittil i år har derimot utviklingen vært mer positiv. I 2. kvartal 2015 økte både ordrereservene (+22
%) og –tilgangene (+38 %) for nye boligbygg, noe som
kan indikere økt produksjon utover 2016.
Yrkesbygg har imidlertid hatt en dårligere utvikling,
ordrereservene og –tilgangene falt med hhv. 9 % og
17 % i 2. kvartal 2015 i forhold til samme kvartal i fjor.
Det kan indikere lavere produksjon av nye yrkesbygg
i 2016.
Ordrereserve, bygg. Verdiindeks (2010=100)
Andre bygg
200
150
100
50
Indeks (2010=100)
250
Boligbygg
Ordresituasjonen for ROT-markedene samsvarte i 2.
kvartal relativt godt med utviklingen i nybyggmarkedene. Ordretilgangen for ROT-bolig økte med 10 % i
2. kvartal 2015 (ift. samme kvartal i fjor), mens ordretilgangen for ROT-yrkesbygg falt med 10 %. Ordrereservene viste et fall i 2. kvartal for begge segmentene,
men utviklingen var mer negativ for ROT-yrkesbygg
(- 13 %) enn for ROT-bolig (-1 %).
0
Ordrereservene for anlegg har økt kraftig de siste
årene, som følge av økte investeringer i vei- og energianlegg. Hittil i 2015 har ikke vært noe unntak, og
ordretilgangen for anlegg økte med hele 48 % i 2.
kvartal 2015 (sammenlignet med samme kvartal i
fjor). Ordrereservene økte med 3 % i samme periode.
Utviklingen i ordresituasjonen for anlegg er mindre
avhengig av konjunkturutviklingen enn for bygg, ettersom det offentlige står for mye av etterspørselen.
Ordretilgang, bygg og anlegg. Verdiindeks (2010=100)
250
200
Bygg
Anlegg
150
100
Indeks (2010=100)
Produksjonsindeks nybygg og rehabilitering av bygg.
Volumindeks (2010=100)
50
0
Kilde: SSB
Byggekostnadsindekser
Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en
input-prisindeks, som måler utviklingen i entreprenørenes kostnader per enhet arbeidskraft, materialer,
utstyr, transport, energi etc. Andre kostnadskomponenter som påvirker kjøperprisen på det ferdige bygget, som endringer i byggekvalitet/materialvalg, hovedentreprenørenes fortjenestemarginer, tomt, arkitektkostnader mv., blir ikke hensyntatt i en byggekostnadsindeks.
Byggekostnadsindeksen for boligbygg har i lang tid
steget raskere enn konsumprisene, men denne tendensen ser ut til å ha roet seg ned det siste året. Den
prosentvise årlige veksten har vært nedadgående siden april 2014. Fra august 2014 til august 2015 steg
kostnadene for bygging av boligblokker med 1,9 %.
Kilde: SSB
September 2015
Side | 22
Byggekostnadsindeks for boligblokk,
Elektrikerarbeid. Tolvmånedersvekst
Boligblokk i alt
Elektrikerarbeid i alt
Prosent
Elektrikerarbeid,
materialer
20%
18%
16%
14%
12%
10%
8%
6%
4%
2%
0%
for varmeinstallasjoner de siste årene frem til 2014. I
fjor snudde derimot utviklingen totalt, og rørleggerarbeid tilknyttet varmeinstallasjoner har gjennom
2014 hatt en tolvmånedersvekst på rundt
4 %, mens rørleggerarbeider tilknyttet sanitærinstallasjoner knapt hadde noen prisvekst i det hele tatt i
fjor. Statistikken for de første 8 månedene av 2015
viser tegn til at utviklingen igjen har snudd, og tolvmånedersveksten på varmeinstallasjoner er lavere
enn tilsvarende for sanitærinstallasjoner.
Byggekostnadsindeks for rørleggerarbeid i kontor
og forretningsbygg. Tolvmånedersvekst
Kilde: SSB
Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerarbeid har gjennomgående vært høyere enn veksten i
byggekostnadene for boligblokk i alt. Ettersom byggekostnadsindeksen benytter samme referansevarer
og samme vektgrunnlag, skyldes ikke veksten endringer i materialkvalitet eller sammensetning, kun
økte priser.
Rørleggerarbeid i alt
Sanitærinstallasjoner
Varmeinstallasjoner
12%
10%
8%
6%
4%
m/m-12
De tilsvarende materialkostnadene økte med 2,6 % i
den samme perioden.
2%
0%
-2%
Kilde: SSB
I løpet av 2013 og første del av 2014 viste prisveksten
på materialer tegn til å avta, men har den siste tiden
begynt å stige igjen. Generelt har prisene på elektrikerarbeid steget mye mer enn prisene på rørleggerarbeid. Prisene på materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg med 7,2 % i 2. kvartal 2015 (ift. samme kvartal året før), mens prisene på materialer tilknyttet
rørleggerarbeid steg med 3 % i samme periode. Prisene på elektrikerarbeid totalt hadde en årlig vekst på
4,8 % i 2. kvartal 2015, mens prisene på rørleggerarbeid økte med 2,8 %.
Byggekostnadsindeks for boligblokk,
Rørleggerarbeid. Tolvmånedersvekst
Rørleggerarbeid, i alt
Rørleggerarbeid, materialer
18%
16%
14%
12%
Prosent
Boligblokk i alt
10%
8%
6%
4%
2%
0%
Kilde: SSB
Indeksen for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitærinstallasjoner hadde økt mer enn tilsvarende kostnader
September 2015
Side | 23
Næringslivets økonomibarometer
Undersøkelsen som er grunnlaget for Næringslivets
økonomibarometer utarbeides av NHO og TNS Gallup. Hvert kvartal blir svarene fra 2 000 daglige ledere
og økonomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter
presentert i Økonomibarometeret. Undersøkelsen er
representativ for NHO sin medlemsmasse på landsbasis. Utvalget som svarer på undersøkelsen vektes av
TNS Gallup etter landsforeninger og antall årsverk, og
justeres for frafall/svarprosent.
Resultatene som presenteres i denne rapporten kommer fra utvalget som representerer landsforeningen
Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et
underutvalg i undersøkelsen og bør derfor tolkes med
varsomhet grunnet potensielt store feilmarginer –
selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke
nødvendigvis signifikante. Det er derfor mer hensiktsmessig å tolke resultatene ved å se på trend over flere
kvartaler. For mer informasjon og selve undersøkelsen, gå til http://okonomibarometer.no.
Figurene nedenfor viser respondentenes/medlemmenes opplevelse av markedssituasjonen på tidspunktet, forventninger til sysselsettingen i inneværende år samt forventninger til ansettelser i egen bedrift i inneværende og neste år. Svaralternativene
god/bedring/økning, tilfredsstillende/uendret og dårlig/lavere/nedgang resulterer i et nettotall i intervallet ±100 (antall positive minus antall negative). Et nettotall over 0 representerer et positivt sentiment blant
respondentene, og jo høyere nettotallet er, jo mer
positiv er respondentenes vurdering.
September 2015
Majoriteten av medlemmene svarte per 2. kvartal
2015 at markedssituasjonen i dag er god (27 % andel)
eller tilfredsstillende (62 % andel), og andelen som
mener den er dårlig (11 %) er uendret siden 4. kvartal
2014. Nettotallet for markedsutsiktene de neste 6-12
månedene har også hatt en fallende tendens siden 3.
kvartal 2014.
Andelen som forventer at sysselsettingen vil øke eller
forbli uendret i inneværende år var overraskende
høy, i lys av de makroøkonomiske utsiktene for 2015,
og utgjorde 83 % av de spurte i 2. kvartal 2015. Utviklingen i nettotallet viser at forventningene til sysselsetting i bransjen avtok noe i 2. halvår 2014, men har
nå steget de siste 4 kvartalene.
Side | 24
Definisjoner
Med boliger menes kun helårsboliger – fritidsbygg
inngår i yrkesbyggsegmentet.
Helårsboliger
Eneboliger
Småhus
Leiligheter
- Frittliggende
boliger
(ekskl. fritidsboliger)
- Kjedehus
- Andre boliger
enn småhus
og eneboliger
(f.eks. blokkleiligheter,
hybler mv.)
- Rekkehus
- Fire- og
tomannsboliger
En bolig regnes som igangsatt i det året spaden settes
i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til å registrere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk
igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistikken for faktisk igangsetting.
Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger
som bygges i konverterte næringsbygg, men undersøkelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt
3 000 slike transformasjonsboliger årlig. Denne aktiviteten inngår i beregningene av ROT-boligmarkedet.
Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyttet til renovering, ombygging og tilbygg i eksisterende boligmasse. Inkludert i ROT er også tilbygg
mindre enn 30 kvm, tilbygg over dette klassifiseres
som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngår
både arbeid utført av byggebedrifter og av husholdningene selv. Prognosesenteret måler aktiviteten i
ROT-markedene gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser.
Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helårs
boligbygg og bygg for primærnæringene. Det bygges
om lag 0,5 mill. kvm med primærnæringsbygg i året,
som ikke er med i statistikken.
SSBs byggearealstatistikk for “andre bygg enn bolig”
består av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt
å samle disse i tre hovedkategorier: private næringsbygg, offentlige bygg, husholdningsbygg – som igjen
er fordelt på 11 byggtyper. Figuren under viser en
oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling.
Det er verdt å merke seg at et bygg er klassifisert etter
funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning.
Regionene:
Oslo-regionen:
Innlandet:
Sørlandet:
Vestlandet:
Midt-Norge:
Nord-Norge:
Østfold, Akershus, Oslo
Hedmark, oppland, Buskerud
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
Nordland, Troms, Finnmark
September 2015
Side | 25
Markedsrapporten er utgitt av
NELFO – foreningen for EL og IT bedriftene v/Jens Lysøe
Besøksadresse: Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo
Postadresse: Pb 5467 Majorstuen, 0305 Oslo
Tlf.: 02308
Epost: jens.lysoe@norskteknologi.no
i samarbeid med
Prognosesenteret AS
Sjølyst Plass 4, 0278 Oslo
Tlf.: 24 11 58 80
E-post: ps@prognosesenteret.no
www.prognosesenteret.no
April 2015
Side | 26

MARKEDSRAPPORT 2/2015

Transcription

Similar documents

Installasjonsbransjen mot 2020 hvilke trender ser vi?

140915 NTL UNI og Høgsk

Dividend yield med Uncle Sam

FEBDOK priser 2014

Last ned som/skriv ut PDF - NAI FirstPartners Næringsmegling