NATURLIG URETUSJERT NAKEN

VERDENS GANG DOKUMENT
NATURLIG
URETUSJERT
NAKEN
Gjennom ett år har norske menn og kvinner protestert mot
kroppspresset i VG Helg-serien «Kroppen min».
Hverdagskroppene har inntatt media, reklame, sosiale medier og motebransjen.
Er det starten på en ny revolusjon?
TEKST: IDA GISKE
VERDENS GANG DOKUMENT
J
eg håper denne bloggen kan inspirere
andre til å omfavne kroppen sin, og all
sin perfekte ufullkommenhet».
Velkommen til et univers hvor det
ikke finnes retusjerte bilder av syltynne
og uvirkelig glatte kropper. Ingen
fitness-guide som viser deg hvordan du
slanker frem bikini-kroppen, eller et
stort gap mellom lårene.
En av Norges mest suksessrike
«plus size»-modeller har ordet, og hun
skryter hverken av «thigh gap» eller
«bikini bridge».
– Jeg føler meg som en forkjemper, sier Nastaran
Marie Kowkabi (28).
På bloggen «Curves and I» viser hun stolt frem
formene sine.
– De som kjemper mot det snevre kroppsidealet, har
også fått en stemme nå, og vi ser flere motkrefter i dag
enn bare for to-tre år siden, sier Kowkabi.
DENNE HELGEN AVSLUTTERVG Helg ett år med den
ukentlige «Kroppen min»-spalten, hvor 54 kvinner og
menn i alle aldre og fasonger har vist frem og fortalt
historien om kroppen sin, under vignetten «gode nok
som vi er».
De siste årene har helt vanlige mennesker også
fått oppmerksomhet for aksjoner mot kroppspress i
sosiale medier fra millioner av tilhengere. Det er vokst
frem nettsider hvor naturlige hverdagskropper med
strekkmerker, overvekt og cellulitter stolt vises frem til
verden. Samtidig er de helt «vanlige» kroppene blitt
synlige i flere reklamekampanjer.
Å vise hud er ikke lenger forbeholdt de slanke og
perfekte.
– Det finnes nå motkrefter rundt omkring. Mange
føler det er tungt stadig å være utsatt for kravet om å
være perfekt, og da vil man ha et forum der man kan si
fra, sier Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis ved
Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.
Hun er en del av det europeiske forskernettverket
COST: «Appearance Matters», som nå skal kartlegge
sosial aktivisme mot kroppspress i flere land.
– Forskerne skal blant annet se på innlegg i aviser,
organisasjoner som jobber for merking av retusjert
reklame og initiativ som å forby for tynne modeller på
catwalken, sier Lundin Kvalem om det EU-finansierte
prosjektet.
Sosiolog og feminist Sanna Sarromaa er foreløpig
ikke optimistisk.
– Vi ser absolutt innslag av motkultur. Men det
store flertallet av modeller er fortsatt undervektige og
flertallet av bilder i kvinneblader er fortsatt retusjert,
sier Sarromaa, som tidligere har forsket på unge jenters
kroppskomplekser.
Plus size-modell og blogger Nastaran Marie Kowkabi
tror likevel vi nå kan se starten på en kroppsrevolusjon.
– Samtidig som kropp er mer i fokus enn noen gang,
har vi fått inn stemmer som representerer et mer
avslappet forhold til kropp, og som fronter at ikke alt
trenger å være perfekt hele tiden, sier Kowkabi.
VG Helg har sett nærmere på noen av de viktigste
motkreftene som har utfordret dagens kroppsideal.
22
HELG
28. MARS 2015
«Jeg har vært veldig kroppsfokusert
hele livet, opptatt av å være tynn, og da jeg
ble 18, tippet det helt over. Jeg spiste ikke, og
svimte av da jeg kom hjem fra jobb. Nå har
jeg gått opp ti kilo etter at jeg ble rusfri.
Spiseforstyrrelsen eier meg ikke lenger».
Helene Elena Harms (23) – intervjuet i
«Kroppen min»-spalten 11. oktober 2014.
NATURLIG KROPP I MEDIA
Det siste året har flere norske medier publisert reportasjer
hvor vanlige kropper har vært i fokus.
I OKTOBER KASTET EN REKKE norske kjendiskvinner
kjolen i bladet «Kamille» under tittelen «Ja, vi elsker
kroppen vår», og viste helt vanlige, uretusjerte kropper.
Siden april i fjor har VG Helg hver uke intervjuet en
ny person i «Kroppen min»-spalten.
– Å prøve å normalisere og vise variasjon vil alltid
være sunt, mener psykolog og forsker Ingela Lundin
Kvalem.
Hun tror et økt fokus på naturlige kropper vil kunne
ha en positiv effekt på folks selvbilde.
– Folk som er fremme i media generelt, er ofte unge,
slanke, friske og hvite. Bare at det vises en variasjon
som ligner mer på virkeligheten, kan gjøre at man
ikke føler seg så annerledes – jeg tror det er spesielt
viktig for unge mennesker å se denne variasjonen, sier
Lundin Kvalem.
– Kan det ha negative konsekvenser at mediene
fokuserer på kroppsbilder?
– Ved å ha en serie om kropp gir man jo signalet at
kropp er viktig – derfor kan det oppfattes som at man
gir to ulike budskap. Samtidig kommer vi ikke unna at
kropp og utseende er viktig for folk. I media for øvrig er
det et ekstremt stort fokus på det som regnes som attraktive kropper. Å prøve å være en motvekt, tror jeg derfor
likevel virker mer positivt enn negativt. Den andre varianten slipper vi ikke unna uansett, sier Lundin Kvalem.
Sosiolog og feminist Sanna Sarromaa (35) var selv en
av de første som var med i «Kroppen min»-spalten.
Den gangen uttalte hun at det var på tide med et
oppgjør mot kroppshysteriet.
– Det er derfor jeg også stiller naken, og kjemper
denne kampen. Ved å se et mangfold, og bli minnet om
at det finnes kropper i alle former og fasonger, kan vi få
færre komplekser, og et mye sunnere og mer avslappet
forhold til egen kropp, sa hun.
Ett år senere mener hun det fortsatt er en lang vei å gå.
– Jakten på det perfekte og feilfrie er fortsatt mainstream. Til sammenligning er motkulturen vi har sett,
like stor som en myggbæsj i Østersjøen. VG Helgs serie
har vært et friskt pust og en del av den myggbæsjen,
som gjerne skulle blitt større, sier Sarromaa.
Etter lanseringen skrev feministtidsskriftet «Fett» at
serien er en del av en internasjonal trend: «Bildene er
blottet for de pornoreferanser som ellers er så utbredt i
enhver sammenheng hvor nakenhet brukes for å selge
alt fra nyhetssaker til armbåndsur».
Alle bildene i «Kroppen min»-serien er tatt av: Marte Vike Arnesen, Line Møller, Karin Beate Nøsterud, Annemor Larsen, Janne Møller-Hansen,
Krister Sørbø, Kyrre Lien, Lise Skogstad, Patrick Da Silva Sæther, Marita Kristin Eilertsen, Geir Olsen og Marie Von Krogh.
28. MARS 2015
HELG
23
VERDENS GANG DOKUMENT
«Bak arrene mine er det et nytt hjerte. Enhver jente kan
føle presset om å være tynn, men hvis jeg ser en liten valk,
tenker jeg at det er deilig. Så lenge jeg ser frisk ut».
Torun Bjørgo (21) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 14. juni, 2014.
CECILIE K JENSLI (46)
BERIT HOLSBØ (33)
TOR-ERLEND DISTAD (20)
Dovekampanjen
TORUN BJØRGO (21)
FOTO: DOVE
VERONICA SIMONÉ FJELD (33)
EKTE KROPP I REKLAME
En rad av helt ordinære damekropper i undertøyet
– for drøye ti år siden fremsto det som noe helt nytt da
kosmetikkgiganten Dove lanserte en hudlotion-reklame
blottet for modelltynne, retusjerte kropper.
HELENE DRAGE SOMMER (27)
PER ARNE EKRE (48)
JAN HARALD BJERKVIK (73)
ANNE KATHRINE ECKBO (50)
WENCHE IRENE BERENTSEN (28)
SELSKAPET FIKK MYE GOODWILL for å bruke ekte damer og former i sin «Real beauty»-kampanje, men det
viser seg at ekte kvinnekropp kan selge produkter også.
Ett år etter kampanje-lanseringen, hadde Dove økt omsetningen med hele 20 prosent, ifølge det amerikanske
finanstidsskriftet Forbes. Andre har fulgt etter. Blant
andre American Eagles’ undertøyskjede Aerie, som i fjor
lanserte sin nye kampanje, hvor de bruker naturlige og
uretusjerte jenter som modeller.
–Målet med Aerie Real er å vise at man ikke trenger
å retusjere skjønnhet. Vi vil hjelpe unge kvinner til å bli
mer sikre på seg selv og kroppene sine, uttalte Aeries
PR-sjef Jennifer Foyle i en pressemelding.
I rapporten «Retusjert reklame og kroppspress»
fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo)
svarer 65 prosent av et utvalg kvinner at de er imot
retusjert reklame.
–Det er absolutt en etterspørsel og et ønske blant
forbrukerne om å se flere naturlige kropper, sier
Sifo-forsker Mari Rysst.
– Forskning har vist at vi blir påvirket av bilder vi
omgir oss med til enhver tid. De siger inn i underbevisstheten og preger oss om vi vil eller ikke. Da
kan man tenke at hvis vi heller omringes av helt
naturlige kropper, kan det bidra til å redusere
kroppspresset.
«Jeg føler en stadig trang til å være en fyr med sixpack. Men ser du bort fra at jeg er kort, at jeg har lagt
på meg tre-fire kilo sommerkos - og at jeg mangler
penis, tenker jeg at jeg har en ganske fin kropp».
Luca Dalen Espseth (28) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 23.august, 2014.
ANET TE KÅRVIK (29)
24
HELG
28. MARS 2015
MARITA KRISTIN EILERTSEN (22)
JENNY MONTENEGRO (27)
DANIEL GUANIO (24)
LUCA DALEN ESPSETH (28)
28. MARS 2015
HELG
25
VERDENS GANG DOKUMENT
KJENDISENES
KROPPSREVOLUSJON
Da den amerikanske artisten Lady Gaga måtte tåle massiv kritikk
for sin vektøkning, og rykter om at hun var gravid på grunn av noen
ekstra kilo, svarte hun med sin egen revolusjon.
HUN LANSERTE «A BODY REVOLUTION» på nettsiden
sin i 2012, og oppmuntret fanskaren til å omfavne sine
feil. Fansen svarte med å sende inn en flom av bilder
og historier om sine egne uperfekte kropper. Gaga
har videreført kampanjen, og høstet mye ros for sine
kroppsbilder i sosiale medier.
Hun er ikke den eneste store kjendisen som er blitt
et symbol mot kroppspress og urealistiske idealer
de siste årene. På amerikanske og norske skjermer
har Lena Dunhams (28) nakne kropp fått mye oppmerksomhet. Noen har hyllet henne – andre har kalt
henne «feit ku» på Twitter. Dunham har laget TV-serien «Girls», hvor hun selv spiller hovedrollen som ofte
valser halvnaken rundt og viser en helt vanlig hverdags-
Lady Gaga
Helle Vaagland
26
HELG
28. MARS 2015
Lena Dunham
kropp, totalt ulik de sylslanke Hollywood-kroppene
med definerte pilates-muskler.
Her i Norge har mange bejublet Dora og Björg Thorhallsdottir for sin normalisering av kvinnekroppen.
«Nei, skull’n starta en liten revolusjon?», skrev komiker Dora på Facebook, etter at hun og kunstnersøsteren
i fjor høst hadde vist valker i bladet «Kamille», sammen
med andre profilerte norske kvinner. Det skulle bli
starten på protestaksjonen «Ektekropp».
– Jeg viste verdens mest vanlige damekropp, sier
Dora Thorhallsdottir i dag.
Etter at bildet av henne naken på do ble publisert, sto
«God morgen, Norge», radiostasjoner og aviser nesten i
kø for å intervjue henne.
– Jeg tror mange drømmer om å se flere kropper som
faktisk eksisterer. Jeg er mest opptatt av at min datter
på ni år ikke skal få et forskrudd forhold til hva som er
en perfekt kropp på grunn av retusjering, sier Thorhallsdottir.
Hun tror det har en ekstra effekt når kjente kvinner
går i front.
– Med en gang noen går foran, er det lettere å følge
etter, og er det en kjent person folk beundrer, slår det
sterkere ut. Det hadde vært så kult om flere kjente
damer hadde turt å vise hvordan de egentlig ser ut.
Ifølge Thorhallsdottir var det flere kjendiser som
ble frarådet å stille opp i Kamilles kroppsreportasje av
managerne sine.
– Det er trist. De har et image å ivareta som feilfri og
perfekte. Så da kom C-kjendiser som meg og søsteren
min inn i bildet, ler hun.
Da søstrene startet prosjekt «Ektekropp», meldte
18 000 seg til en shoppefri dag i protest mot kosmetikk- og klesbransjen som fører kampanjer med
retusjerte kropper.
NRK-programleder Helle Vaagland viste sin «mammakropp» allerede i 2010, da hun postet et bilde av seg
selv i undertøyet på Twitter.
– Vanligvis er normale kropper sensurert bort. Det
er bare plass til perfekte kropper i mediene, sa Helle
Vaagland til VG, som trykket bildet på forsiden.
«Jeg kan ikke forestille meg at et menneske
noen gang har tenkt at jeg er forfengelig.Men jeg
er enormt opptatt av min egen kropp. Kroppen har
vært motoren for all mental virksomhet».
Harald Nilsen (75) – intervjuet i «Kroppen min»spalten 15. november, 2014.
28. MARS 2015
HELG
27
VERDENS GANG DOKUMENT
«Først da jeg ble 50, klarte jeg å godta meg selv og kroppen
min og si til meg selv: Du verden. Så mange år er du blitt, så
mange år har du sittet i rullestol – og enda ser du såpass bra ut».
Marianne Gulbrandsen (65) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 19.juli, 2014.
ANNA RÓSA LOSSIUS (30)
K JELL NORDBYE (53)
ELISABETH RINDE-THISTEL (40)
HEIDI BEKKEVOLD (33)
MARIANNE GULBRANDSEN (65)
DUKKER MED
HVERDAGSKROPP
HANS CHRISTIAN SKULLESTAD (45)
SANNA SARROMAA (35)
JØRN BREKKE (27)
JEANET TE STEEN (24)
FRODE BJØRSHOL (39)
FOR NOEN MÅNEDER SIDEN ble Lammily-dukken lansert. Hun har kroppen til en gjennomsnittlig 19-åring,
og med klistermerkene som kan kjøpes som tilbehør,
kan du blant annet gi henne cellulitter på låret. Dukken er blitt rost frem som et sunt alternativ til syltynne
Barbie.
– Det er viktig å vise barn at ulike kroppsformer er
greit, sier Ingela Lundin Kvalem.
Men ifølge psykologen utvikler barn tidlig negative
holdninger til overvektige.
– Da hjelper det ikke å gå fra en tynn til en helt normalvektig dukke, og jeg tror aldri vi kommer til å se en
overvektig dukke på markedet, sier hun.
Lundin Kvalem er redd dukker som Lammily uansett
drukner i strømmen av andre superslanke dukker som
bare blir mer og mer feminiserte.
Men studier viser at anti-Barbie kan ha en effekt. Da
forskere ved University of Sussex lot to grupper jenter i
alderen fem til åtte år kikke på bilder av enten en tynn
Barbie-dukke, eller en dukke med mer realistiske proporsjoner, viste det seg at jentene som ble eksponert for
Barbie, i etterkant viste dårligere selvtillit og et sterkere
ønske om å være tynn enn jentene som hadde studert
den andre dukken.
I en lignende studie fra Radboud University i Nederland viste det seg at jentene som fikk leke med en dukke
med vanlig kropp, spiste betraktelig mer enn jentene
i Barbie-gruppen da forskerne testet matinntaket i etterkant.
FOTO: PRODUSENTENE OG WENN.COM
Se for deg at Barbie-dukken plutselig får en kvise.
Og strekkmerker. Eller bare en midje som
ikke følger timeglassformen.
Lammily
Barbie
«Jeg mistet helt selvtilliten, og følte meg bare som et skall.
Jeg følte meg tjukk, og turte ikke gå i bar overkropp. Nå tenker
jeg at hvis ikke folk er forskjellige, blir det kjedelig.
Lars André Svehagen (33) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 21.juni, 2014.
ANN MARI OLSEN (26)
28
HELG
28. MARS 2015
EIRIK ÅNNELAND (28)
LENE WIKANDER (46)
ARNE-BIRGER BJERKSETMYR (45)
LARS ANDRÉ SVEHAGEN (33)
28. MARS 2015
HELG
29
VERDENS GANG DOKUMENT
MODELLER I
STØRRELSE EKTE
Taryn
Brunfitt (36)
før og etter
I januar kom nyheten om at den amerikanske
«plus size»-modellen Tess Holliday (29) skulle bli den
første kvinnen med sin vekt og høyde som signerer
med et prestisjetungt modellbyrå.
De siste årene har videoer som
viser hvordan modeller blir
retusjert, gått sin seiersgang i
sosiale medier.
SAMTIDIG HAR DET POPPET opp flere blogger som har
som mål å fronte et positivt kroppsbilde, og presentere
helt normale kropper som en motvekt til det uoppnåelig
perfekte kroppsidealet.
Den australske trebarnsmoren Taryn Brumfitt (36)
skapte nylig en liten internettsensasjon med sitt noe
uvanlige før-og-etter-bilde. I løpet av kort tid hadde
over tre millioner mennesker fra hele verden sett bildet
på Facebook. Etter-bildet er av Taryns helt vanlige kropp
med en mage som viser at hun har født tre barn, mens
hun på før-bildet er en superslank deltaker i en fitnesskonkurranse. Taryn har delt hele reisen fra å hate sin
egen kropp, til å lære å elske hver eneste valk.
– Hvordan skal jeg lære datteren min å elske kroppen
sin, hvis jeg ikke kan gjøre det samme selv, sier Taryn.
Som en del av prosjektet «The body image movement» har
hun laget dokumentaren «Embrace», som ble sett av seks
millioner bare de to første ukene etter lanseringen i fjor.
Hjemme i Skandinavia finnes det flere mindre prosjekter med lignende målsetting. «Fuck society’s idea of
beauty» står det på den svenske bloggen «bodypalace.
se», som viser bilder av helt vanlige avkledde kropper.
Den norske bloggen kvinnekropp.blogspot.no har fortalt
historier om helt normale kropper som har vært gjennom svangerskap.
For noen uker siden opprettet toppbloggeren Kristin
Gjelsvik (28) hashtaggen #meandmyrealbody, og inviterte til fronting av den normale kvinnekroppen. Flere
helt vanlige jenter svarte raskt på utfordringen ved å
poste naturlige kroppsbilder av seg selv på Instagram.
– Jeg ønsker at dette skal bli en hashtag vi jenter kan
klikke oss inn på når vi har fått nok av magemuskler og
fitness, for dette skal bli et lite univers hvor vi kan suge
til oss selvtillit, skrev Gjeldsvik på bloggen sin, og postet
bikinibilder uten filter.
Men sosiolog Sanna Sarromaa påpeker at bloggerne
som tjener mest i Norge, fortsatt er de som blogger om
sminke, klær og utseende.
– Og selv vanlige folk elsker filter på Instagram, som
fjerner rynker og ujevnheter, sier Sarromaa.
30
HELG
28. MARS 2015
«Jeg har et ganske
avslappet forhold til kroppen
min. Jeg har gått fra å hate
den, til å forstå hva det er jeg
har. Jeg veldig fornøyd med å
ha former, og har lært meg å
leve med at jeg har litt mye».
Elisabeth Westby (26) –
intervjuet i «Kroppen min»spalten 5. april, 2014.
MED STØRRELSE 54 ER TESS den største modellen
hos MiLK, og hun ble raskt utpekt som en historisk
og viktig rollemodell.
Her i Norge er iranskfødte Nastaran Marie Kowkabi (28) på få år blitt en profilert forkjemper for større
mangfold i motebransjen. Hun markerte seg som en
av Norges mest suksessrike «plus size»-modeller da
hun ble plukket ut som finalist i modellkonkurransen
«Miss Plus Size International» i 2013.
– En venninne av meg gikk nylig som modell under
New York Fashion Week – hun er størrelse 52. Det
er selvfølgelig fortsatt store utfordringer, men å se de
små tingene er viktig. Jeg legger veldig godt merke til
dem, og vet de kan bli store, sier Kowkabi.
Hun startet modellkarrieren og bloggen for å
kjempe mot kroppspress.
– Om jeg bare når frem til én person som ser at jeg
kan gjøre modelloppdrag i bikini, og derfor føler seg
litt bedre, er det verdt det. Jeg vil kjempe for helheten
og mangfoldet, mot presset om å tilpasse seg et ideal,
sier hun.
I 2006 ble moteuken i Madrid det første store
internasjonale moteshowet som avviste modeller
som var for tynne. Samme år ble det klart at byrådet
i Milano hadde inngått en avtale med moteuke-arrangørene om å unngå radmagre modeller – formålet
med avtalen var å fremme et sunnere kroppsideal.
Senere har også land som Frankrike og Israel innført
lover som forbyr undervektige modeller i moteblader
og reklamekampanjer.
Også i Norge har retusjering av modeller vært et
hett tema. I fjor uttalte Elle-redaktør Signy Fardal til
VG at magasinet retusjerer nesten alle bildene sine.
Flere andre motemagasiner uttalte at retusjering
er vanlig, men kort tid etter informerte «Det Nye»
leserne sine om at magasinet ville begynne å merke
alle retusjerte bilder.
Ute i verden har en 14 år gammel jentes kamp mot
retusjering fått mye oppmerksomhet. I 2012 startet
amerikanske Jula Bluhm en protest og overleverte
84 000 underskrifter til ungdomsmagasinet «Seventeen». Det fikk redaktøren til å love at de aldri igjen
skal forandre jenters kropps- og ansiktsform når de
behandler bilder. G
Nastaran Marie Kowkabi
Tess Holliday
F O T O : M A R T E L . R E K A A O G T E S S H O L L I D AY
FA C E B O O KAKTIVISTENE
«Om jeg bare når frem til én person som ser at jeg kan gjøre modelloppdrag i bikini, og derfor føler seg litt bedre, er det verdt det».
Nastaran Marie Kowkabi (28)
VG Helg inviterer til panelsamtale og fotoutstilling av bildene fra «Kroppen min»serien på Parkteatret Scene i Oslo, onsdag 8.april kl.18.
28. MARS 2015
HELG
31