Matens konsistens - Norsk Logopedlag
Transcription
Matens konsistens - Norsk Logopedlag
Dysfagi hos barn Del 1: Anamnese og klinisk vurdering Legitimert logoped Malin Sinding Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker www.oslo-universitetssyksehus.no/spise Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Hva er dysfagi, og hva er normal spiseutvikling hos barn? ICD-10 • R13 Dysfagi • R63.3 Vanskeligheter med inntak og tilførsel av mat • R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til mat- og væskeinntak • F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen • Normal spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker ICD-10, 10.revisjon – 2015 • Kapittel XVIII (R00-R99) Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted • Merk: Dette kapitlet innbefatter symptomer, tegn og unormale resultater av kliniske eller andre undersøkelser, og ufullstendig angitte tilstander der det ikke foreligger en diagnose som kan klassifiseres annet sted. Symptomer som peker forholdsvis bestemt mot en gitt diagnose har fått tildelt en kategori i ett av de andre kapitlene i denne klassifikasjonen. Kategoriene i dette kapitlet inkluderer ubestemte tilstander og symptomer som peker omtrent like mye i retning av to eller flere sykdommer, eller to eller flere organsystemer, uten at det foreligger undersøkelser som gjør en endelig diagnose mulig. Praktisk talt alle kategorier i dette kapitlet kan gis tilføyelsen «INA» eller «av ukjent etiologi» eller «forbigående». • R13 Dysfagi Svelgebesvær Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Alder Konsistens Matvarer 0 måneder Flytende mat Morsmelk, ev. morsmelkerstatning 1 måned Flytende mat Tran, ev. annet vitamin D-tilskudd 6 måneder Fint moset mat Poteter, grønnsaker, etter hvert blandet med kjøtt/fisk, frukt, bær, grøt. Forsiktig og gradvis introduksjon av gluten (i bl.a. hvete og havre), gjerne i kombinasjon med andre kornslag. 6-9 måneder Økende grovhet på maten Som over. Etter hvert fullkornbrød i små biter. 9 til 12 måneder Grovt moset/ finkuttet mat Mat som krever litt tygging. Fullkornsbrød i noe større biter. Fra 10 måneders alder kan noe kumelk brukes i matlaging og noe yoghurt/ syrnet melk brukes. Fra 12 måneder Vanlig oppdelt mat Samme mat som familien, men uten for mye salt. Kumelk, magre typer anbefales. Ref: Riktig næring for små mager. Helsedirektoratet.no Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Neuromotor development in an infant Age Oral sensorimotor function for feeding Oral structure 1st month Suckling < latching. Incomplete lip closure Nasal respiration. Unable to release nipple Tongue fills oral cavity. Relatively small mandible No distinct oropharynx. Larynx high in neck 2nd month Suckling with active lip movement > latching Range of movement for jaw. Lip closure improved. 3rd to 4th month Introduction of spoon, but nipple feeds only. Dissociation of movements of lips ang tongue. Effective and voluntary control of mouth. Chin tuck does not occur until this time. 5th to 6th month (transition to feeding by spoon) Sucking, but suckling pattern prominent. Start of weaning. Gag refles on new textures. Tongue reversal after spoon removal. Growth of neck. Larynx goes down in neck. Rhinopharynx closed during swallowing. 7th to 9th month (cup drinking) Coordinated lip, tongue and jaw movements. Movement of lateral tongue over solids. Gag reflex becomes protective. 10th to 12th month Self finger feeding. Start of chewing, control of sustained bite. Closes lips on spoon and uses them to remove food from the spoon 13th to 18th month All texture taken. Well-coordinated swallowing and breathing. Lateral tongue motion. Straw drinking. 19th to 24th month Swallows with lip closure. Up-down tongue movements precise. Rotary chewing. Independent feeding. Tongue posteriorization. Growth of vocal tract. Ref: Ekberg, O. Dysphagia (2012), s. 138. Adapted from Arvedson and Brodsky (2001). Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Sammenfatning spiseutvikling/munnmotorikk • I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og sug–svelg - pust rytmen er dominerende. • Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og tungen får større plass til å bevege seg. • Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse mens leppene er lukket. • De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen • Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er nødvendig for å unngå at mat feilsvelges. • Respirasjon og spising! Hvis barnet må velge mellom å puste eller å spise…. Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Fysiologi www.dysfagi.se/svaljningsfysiologi • • • • Man beräknar att en normal individ sväljer c:a 600 gånger per dygn (350 gånger i vaket tillstånd varav 200 gånger under måltid och 50 under sömn). Munhåla och farynx består främst av muskulatur, närmare bestämt 28 pariga muskler samt m. cricopharyngeus. Ett flertal nerver är också involverade. Det finns fem motoriska kranialnerver av vikt för sväljning, nämligen 5, 7, 9, 10 och 12. Det finns fyra kranialnerver för viktig afferent information som smak, känsel, smärta och temperatur vilka är viktiga för sväljningen. Dessa kranialnerver är 5, 7, 9 och 10. Kranialnerv 5, trigeminus Kranialnerv 7, facialis Kranialnerv 9, nervus glossopharyngeus Kranialnerv 10, nervus vagus Kranialnerv 12, nervus hypoglossus Ref: Ekberg, Olle. Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset MAS, Malmö Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Anatomiske forhold Arvedson, J. C. & Brodsky, L. (2002) Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Tverrfaglighet! www.oslo-universitetssykehus.no/spise Brosjyrer: ”Fra ernæring gjennom sonde til spising” ”Smelter på tunga” Team: logoped, barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog, pedagog, sosionom, sykepleier (fysioterapeut, ergoterapeut ved behov) Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Dysfagiutredning 1. Anamnese (varselstegn svelgvansker!) 2. Klinisk observasjon: måltidsobservasjon, spiseobservasjon, evt. vanntest 3. Instrumentell undersøkelse: VFSS eller FEES • VFSS, røntgen svelgvideofluorskopi (svelgfilming), VideoFluoroscopic Swallow Study • FEES: Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNH-lege + logoped) Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Pasienter som henvises Nevrologiske diagnoser, eks: SMA CP Downs syndrom – husk stille aspirasjon Tumor Postoperative svelgvansker Sjeldne syndromer, eks: CHARGE, Apert Øsofagusatresi Lunge: , premature, BPD (Bronchopulmonal dysplasi), pulmonal hypertensjon Hjerte: medfødt hjertefeil Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker 1. Anamnese – varselstegn • • • • • • • • • • • • Spedbarn: vansker med koordinering sug/svelg/pust Hoste, kremt i måltider Hyppige luftveisinfeksjoner og/el pneumonier (Feber, luftveisproblematikk, sykehusinnleggelser) Surkling i måltider/etter måltid, surklete ”våt” stemme etter svelging Rødme i ansikt, tårer i øyne Måltidene tar lang tid Trettbarhet i måltidet Manglende vektoppgang i kombinasjon med ytterligere varselstegn (voksne: vekttap) Diagnose (Down syndrom, SMA, CHARGE, CP), mistanke om aspirasjon inkl stille aspirasjon Hypotoni, motoriske vansker Sikling Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker 2. Klinisk vurdering Måltidsobservasjon Oralmotorisk screening, NOT-S Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Oralmotorisk testing, orofaciale test • NOT - S - Nordisk Orofacialt Test – Screening (2006) Bakke M., Bergendal B., McAllister A., Sjögreen L., Åsten P. • ORIS - Munmotoriskt funktionsstatus (1996/2008) Holmberg E., Bergström A. • SOMA - Schedule for Oral Motor Assessment (2007) Reilly S., Skuse D., Wolke D. Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker 3. Instrumentell undersøkelse • FEES – Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNH-lege + logoped) • VFSS - røntgen svelgvideofluorskopi VideoFluoroscopic Swallow Study Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Behandling, tiltak • Kompensasjon, tilrettelegging, konsistenstilpasset mat • Oralmotorisk trening/lek www.mun-h-center.se www.tako.no Spise- og drikkeredskaper Hjelpemidler, eks Chewy tube Se vedlegg, munnmotorisk lek Talk tools Forebyggende tiltak: oral helse, vann mellom måltider • Videre utredning? Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Tiltak spising/ernæring 1. Konsistenstilpasning. Utprøving av konsistenser. Se brosjyre ”Smelter på tunga”. Ved behov bruk av grøtpulver eller fortykningsmiddel. 2. Vurdering av ernæringsvei: per os, behov for nesesonde eller gastrostomi? www.knappenforeningen.no 3. Videre utredning. Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker Referanser • • • • • • • • • • • Arvedson JC. & Brodsky L. Pediatric Swallowing and Feeding: Assessment and management. Second edition. Albany, NY: Singular publishing group, 2002. Arvedson, JC. Assessment of pediatric dysphagia and feeding disorders: Clinical and instrumental approaches. Developmental Disabilities Research Reviews; 2008, 14, 118127. Bakke M, Bergendal B, McAllister A, Sjögreen L, Åsten P. Development and evaluation of a comprehensive screening for orofacial dysfunction. Swed Dent J 2007;31:75-84. Casper, J. K. & Colton, R. H. Understanding voice problems. Baltimore, Maryland: Lippincott Williams & Wilkins, 2009. Ekberg, O. Dysphagia – diagnosis and treatment. Berlin, Heidelberg: Springer, 2012. Hartelius L., Nettelbladt U, Hammarberg B. Logopedi. Lund: Studentlitteratur, 2009. Logemann J. Evaluation and treatment of swallowing disorders. Second edition. Austin, Texas: Pro-Ed, 1998. Svensson P. Dysfagi – utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Lund: Studentlitteratur, 2010. Dysphagia Research Society www.dysphagiaresearch.org American Speech-Language-Hearing Association www.asha.org Knappenforeningen www.knappenforeningen.no Se del 2 for ytterligere referanser Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker