docTidsskrift 2 2009 - Norsk Forening for Kognitiv Terapi
download 
Report Transcription
Tidsskrift 2 2009 - Norsk Forening for Kognitiv Terapi
KT T i dsskri ft for kognitivterapi – nr 2 • årgang 10 • juli 2009 – Returadresse Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund i ssn 1504- 3 1 4 2 n orsk fore n i n g for kogn i t i v t e rapi Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2009 4 Humor 6 En italiensk reise 11 En forening i utvikling 13 Bokessay 15 Metaforspalten •Redaksjon Redaktør Arne Repål • Redaksjonskomité Tonje W. Kennair •Bidrag for 2009 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf. 91883339 E-post: repaal@online.no •Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. •NFKTS leder Torkil Berge Norsk forening for kognitiv terapi, Forskningsinstituttet Modum Bad, 3370 Vikersund Tlf. foreningen: 32 74 98 62 eller 32 74 97 00 E-post: post@kognitiv.no Bankgiro nr. 2270 14 46686 2 16 Lederen har ordet 19 Annonse 20 Årsberetning 3 Redaksjonelt Humor REDAKSJONELT Arne Repål «Jeg trodde at jeg var døden nær i Palestina. Jeg hadde ingen kvinne til å overbevise meg om at smertene i nakken ikke var det første tegnet på betennelse i ryggraden. Og da jeg stadig ble verre, begynte jeg å tenke på min egen begravelse. Appetitten var imidlertid upåklagelig.» Det er den engelske journalisten og reisebokforfatteren H.V. Morton som skriver dette i boken ”England rundt”, utgitt på norsk i 1953. Jeg er svak for slike formuleringer. Boken har mange av dem. Det kalles humor, eller som i dette tilfellet, gjerne omtalt som det engelske vidd. Evnen til å se humoristisk på omgivelsene har bidratt til å berike mang en situasjon som ellers lett kunne ha ledet rett inn i tungsinnet. I ”Gads psykologi leksikon” er humor beskrevet som et uttrykk for menneskets forsonende holdning til tilværelsens grunnleggende tvetydigheter. Det er noe stoisk i dette, en slags fruktbar resignasjon, som bærer i seg det å evne å betrakte tingenes tilstand ut fra et perspektiv som gir overskudd fremfor å fremkalle den dypeste fortvilelse. Det er en kreativ handling, det er en motgift mot depresjon og angst. Riktig dosert virker humor forebyggende. Metaferdigheter Den engelske kognitiv foreningen har utarbeidet en oversikt over hvilke grunnleggende ferdigheter den fullbårne kognitive terapeut bør besitte. Det er en omfattende liste som nok kan vise vei, men også frata den arme terapeut all tro på noen gang å strekke til. Det interessante i denne sammenheng er imidlertid oversikten over metakognitive ferdigheter. Her finnes et avsnitt som handler om evnen til å bruke og reagere på humor: «Dette innebærer evnen til veloverveid bruk av humor. Man må forstå hvordan humor kan brukes til å hjelpe pasienten, for eksempel ved å normalisere opplevelser eller minske spenninger. Man må her være klar over risikoen for at humor kan underkjenne pasientens følelser, ta oppmerksomheten bort fra følelser eller oppleves som grenseoverskridende. Det er også viktig å kunne reagere på pasientens humor på en måte som stemmer overens med hans/hennes intensjoner, og at man er mottakelig for skjulte budskap.» Dersom du er en kognitiv terapeut uten snev av sans for humor er det et grunnleggende spørsmål som straks melder seg: Kan humor læres? Finnes det selvhjelpsbøker på området? Har foreningen egne kurs? For den som nå har begynt å trekke på smilebåndet er det ingen grunn til panikk. For dere andre er dette ikke noe å le av! Jeg har stilt meg lignende spørsmål omkring evne til empati og andre grunnleggende ferdigheter. Dette er ikke evner som spesielt kjennetegner terapeuter, men allmennmenneskelige egenskaper eller ferdigheter. Kan de læres? I disse mentaliseringsorienterte tider er det kanskje håp. 4 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 Et langt skritt i riktig retning er jo å evne å se sine egne svake punkter, og innse at man mangler humoristisk sans eller empatiske evner. Nå er det mulig manglende empati i noen grad kan kompenseres for gjennom høflig og korrekt opptreden. Verre med humor. Det krever timing, og som det fremgår av sitatet ovenfor, at man er mottakelig for skjulte budskaper! Det glade vannvidd Jeg ler ofte sammen med mine pasienter. Det er forhåpentligvis nettopp en slik forsonende latter som jeg beskrev innledningsvis. Vi ler av livets absurditet. Av og til ler vi på grunn av en gryende innsikt. Men uansett årsak er det en befriende latter. Den fjerner spenninger, den skaper åpenhet og den er ofte bekreftelsen på en god relasjon. Det er også noe likeverdig over det å kunne le av noe sammen. For mange år siden hadde jeg en pasient som ikke led, men trivdes, med sin overbevisning om at han var Jesus. Familien derimot, de led. Det var bakgrunnen for at han noe motvillig gikk i behandling. Siste time før palmesøndag kom jeg til å ønske ham god påske. Jeg angret umiddelbart på dette noe tvetydige ønsket overfor en pasient som mente han var Jesus, noe han må ha lagt merke til. Straks ilte han til med de beroligende ordene: «Bare slapp helt av Repål, jeg har fri i påsken.» Så lo vi begge en befriende latter. Det glade vanvidd! Når du leser dette er det sommer og ferietid. For de som ikke var med på videregående kurs i Italia kan artikkelen derfra være et godt reisetips. I dette nummeret finner du også et liten beskrivelse av styrets hverdag, og glimt fra noen av de mange utdanningsprogrammene som er i gang rundt om i landet. Et bokessay fra en nyfrelst er det også blitt plass til, ved siden av de faste spaltene «Lederen har ordet» og «Metaforspalten». God sommer! n tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 5 En italiensk reise En italiensk reise Arne Repål Da vi ankom Bettona var markene dekket av røde valmuer og luften mettet av en søtlig duft fra akasietrær i full blomst. Fra utsiden av bymuren, hvor vi hadde gått av bussen etter noe timers kjøretur fra flyplassen i Roma, kunne vi se utover Umbrias olivenlunder og vinmarker. På den andre siden av sletten skimtet vi konturene av Assisi. Det var tirsdag 5. mai 2009, god norsk sommertemperatur og nok en fagsamling i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. 50 forventningsfulle deltakere var klar for det årlig videregående fag seminaret, denne gang med fokus på relasjon og allianse. Bettona er en liten by med rundt 400 innbyggere, en kirke, et rådhus, et lite apotek, en kjøpmann og et par kafeer. Byen kan ikke ha endret seg mye de siste århundrene. Hadde det ikke vært for noen få mopeder og biler ville det være vanskelig å si hvilken tid vi befant oss i. Hos den lokale kjøpmannen ble skinken fortsatt skåret ut for hånd. Det tar tid, men så virket det heller ikke som det var mangelvare for den lokale befolkningen. Vi ble innkvartert på byens eneste hotell, Relais La Corte di Bettona, en gedigen og nydelig restaurert bygning som fungerte som oppholdssted for pilegrimer på 1400 tallet. Her bodde vi, her foregikk undervisningen, og her spiste vi mange av våre måltider. For den som ønsket å ta en tur rundt i byen var det gjort på ett kvarter, med mindre man satte seg ned ved den ene av de to kafeene for å nyte en espresso eller et glass vin. Ellers var det mye sjelefred i bare å sitte på terrassen ved hotellet og nyte utsikten. Du ser langt fra Bettona. Utstyrt med kikkert, en flaske vin, et godt kart og en bok om distriktet ser du også godt. Relasjon og allianse Tema for samlingen denne gangen var ”Relasjonenes betydning i kognitiv terapi.” Nå er kognitiv terapi av og til blitt kritisert for å ikke være opptatt av relasjon. Valg av tema kan selvsagt sees i lys av dette, men for den som har satt seg inn i kognitiv terapi som metode var valg av tema bare en bekreftelse på at relasjon og alliansebygging er et sentralt tema også innen den kognitive tradisjonen. 6 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 Den faglige delen av programmet strakk seg over fire dager med undervisning fra 09.00 – 14.00. Fagdirektør ved Psykiatrien i Vestfold HF og spesialist i klinisk psykologi Arne Repål var først ute, og brukte onsdagen til å forelese om temaet ”Allianse og relasjonsbygging i kognitiv terapi.” Han tok utgangspunkt i begrepene allianse og relasjonsbygging og berørte også debatten omkring forholdet mellom teknikk og relasjon. Sentrale tema på dagsorden var for øvrig spørsmål om hvorfor fokus på relasjon og allianse, generelle faktorer som hemmer eller fremmer den gode relasjon og allianse, spesifikke utfordringer knyttet til ulike diagnostiske grupper og pasientpopulasjoner og reparasjon av alliansebrudd. Terapeutens personlighet ble også berørt, og Repål skisserte ulike terapeuttyper som ”teknikeren”, ”den overempatiske”, ”den idylliserende” og ”den bagatelliserende”. Relasjon og alliansebygging handler om dialog og tilpasning; da er det viktig at terapeuten evner å se seg selv utenfra. Det kan skje gjennom selvrefleksjon, bruk av video og ikke minst gjennom å invitere til innspill fra andre gjennom systematisk veiledning eller kollegasamtaler. Sist men ikke minst er pasienten selv ofte den beste kilden til informasjon om kvaliteten på relasjonen. Ustabilitet og selvskading Torsdagen foreleste spesialist i klinisk psykologi med fordypning i psykoterapi og familieterapi Svein Øverland om ”Behandling av ustabilitet og selvskading – fokus på teknikk, strategi og relasjon.” Han er stedfortredende leder ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg, Brøset, St. Olavs Hospital. Han inn ledet med å redegjøre for selvskading som fenomen og de spesielle utfordringer vi står overfor i arbeidet med å få en god allianse med denne pasient gruppen. Han pekte på behovet for en fleksibel tilnærming, hvor terapeuten veksler mellom å bekrefte og validere pasientens opplevelser av lidelsen og samtidig oppfordre til endring og utvikling. Terapien vil ofte være en balansegang mellom støtte og krav og mellom vektlegging av teknikker og relasjon. Skam og oppmerksomhet var et sentralt tema, og Øverland viste til at andres holdninger til denne pasientgruppen ofte er negativt ladet; omgivelsene ser ofte på atferden som noe pasienten bare gjør for å få oppmerksomhet. Det kan noen ganger føre til at vi ikke tar den underliggende lidelsen på alvor. Andre tema var bruk av kjedeanalyse; en systematisk gjennomgang av hendelser der pasientens symptomer er sterkt fremtredende. Når vi først befant oss bak høye borgmurer var det bare naturlig at Øverland trakk frem borgen som metafor for hvilke strategier vi kan legge opp til for å forsvare oss. Borgen må bygges før fienden kommer, den bør bestå av flere forsvarsmurer og ligge høyt i terrenget. Metaforen kan betraktes som en variant av både kognitiv kasus tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 Svein Øverland 7 En italiensk reise formulering og kjedeanalyse, og er ment å hjelpe pasienter til å se hvordan de kan forebygge selvskading. Terje Tilden Solfrid Raknes Jon Aarseth 8 Par- og familieterapi Fredag foreleste klinisk sosionom Terje Tilden om ”Kognitiv par- og familie terapi med fokus på allianse og relasjon. Tilden er doktorgradsstipendiat og ansatt ved Forskningsinstituttet ved Modum Bad. Han innledet med å peke på at det ikke alltid har vært en like god tradisjon for en forskningsbasert tilnærming til behandling innenfor dette fagmiljøet. Her er det imidlertid i ferd med å skje en endring som Tilden hilser velkommen og tror vil ha stor betydning for den videre utviklingen innen for feltet. Han viste til at kognitiv parog familieterapi nå er en av de mest anvendte modellene for relasjonsorientert terapi i USA. Han redegjorde for hvordan de samme prinsippene som brukes ved individualterapi kan legges til grunn innen for par- og familieterapi. Det utarbeides kasusformuleringer for hver av partene som så danner hypoteser om samlivsproblemene hos paret eller familien. Han berørte spesielle utfordringer knyttet til at det innledningsvis kan være ulik grad av motivasjon hos partene, at de kan ha en tendens til å plassere skyld hos hverandre og ha ulike forventninger til hva som skal komme ut av parterapien. Ved familieterapi kan det være en særlig utfordring å få en god allianse til ungdommer. Barn og ungdom Lørdag formiddag var det første temaet ”Mitt psykologiske førstehjelpsskrin – førebygging og sjølvhjelp i arbeid med barn og ungdom.” Psykologspesialist Solfrid Raknes, ansatt ved Voss sjukehus på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, la frem resultatet av sitt spennende arbeid med å utvikle et verktøy tilpasset barn og ungdom. Førstehjelpskrinet er ment som et pedagogisk hjelpemiddel som skal være lett tilgjengelig for alle som jobber med denne gruppen. Universitetslektor og psykologspesialist Jon Aarseth hadde ansvar for andre halvdel av formiddagen og foreleste om ”Alliansens betydning i kognitiv terapi for barn og unge.” Barn og ungdom mangler ofte et eierforhold til problemet slik det beskrives av foreldre eller henviser, noe som er en ekstra utfordring. Å beskrive terapi som en form for trening for å bedre prestasjoner på områder som kan være vanskelige, er en tilnærming som kan være fruktbar overfor mange unge. Bruk av ulike former for loggbøker/arbeidsbøker kan også være nyttige verktøy. Byer i Umbria Fra Bettona er det kort vei til de mange byene i området. Assisi, Torgiano, Spoleto, Orvieto og regionhovedstaden Perugia var alle satt opp på utfluktsprogrammet. Assisi er vel mest kjent for sitt bysbarn Frans av Assisis (11821226), stemmehøreren, sultekunstneren, selvplageren og naturelskeren som tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 En italiensk reise talte til fuglene og prediket ett liv i enkelhet og forsakelse. Han ble senere helgen, og i dag drar tusenvis av pilegrimfarere til Assisi for å oppsøke helgenens fødestall og gravsted. At en som prediket enkelhet, og ikke ønsket at det skulle bygges noe monument over seg, etter sin død ble hedret med hele tre kirker bygget oppå hverandre er vel bare slik det bør være. For en ikke troende vil nok Frans fremstå som en byoriginal, men nettopp fordi hans liv og lære etter vært ble verdsatt av hans samtid og ikke minst ettertid, er han den dag i dag et uvurderlig trekkplaster for regionen og byen Assisi. Lenge etter hans død var det forøvrig kamp mellom Assisi og nabobyene om knoklene hans. Først i nyere tid har man funnet det trygt å gjøre gravstedet offentlig tilgjengelig! På en av våre utflukter oppsøkte vi også Spoleto, beliggende i den sørøst lige delen av Umbria. I Goethes bok ”Italiensk reise” skriver han om den enorme akvedukten som leder vann til byen: ”Jeg dro opp til Spoleto og befant meg på vannledningen som samtidig er bro fra et fjell til et annet. De ti buehvelvene som spenner over dalen, har gjennom årtusener stått der like uanfektet på sine murstein, og vannet strømmer fremdeles til alle kroker og kriker i Spolento. Dette er nå det tredje antikke byggverk jeg ser, og stadig den samme store stil.” Søndag var det heldagsutflukt til Perugia. Det er regionshovedstaden i Umbria, universitetsby og et trafikalt og kulturelt knutepunkt. Også Perugia har sin sjarme og sine historiske røtter, men skiller seg kanskje litt fra de andre byene med hensyn til innbyggere og livsstil. Trond Berg Eriksen synes å ha hatt et heller nedslående møte med byen etter hva han skriver i boken ”Veien til Toscana”: ”Folk er fanget av fremskrittet og gir blanke blaffen i fremmede så lenge de bare betaler for seg. Her er det få spor igjen av det gamle Italia. Ingen er hyggelige og imøtekommende på andre premisser enn de kommer sielle. Samtidig mangler det mye på at de driftige småborgerne tilhører den store verden. De er akkurat så snobbete, pyntesyke, pengegriske og besatte av sosiale fobier som befolkningen i en norsk by av tilsvarende størrelse.” Så burde muligheten vel være der for at noen av deltakerne følte seg hjemme! Byen har ca 168 000 innbyggere, noe som skulle tilsi at Berg Eriksen her sikter til de norske byene Stavanger og Trondheim. Olje, brød og vin For mange av oss er maten og vinen sentrale ingredienser under et besøk i Italia. Da er den Umbriske sletten ikke noe dårlig sted å befinne seg. Her dyrkes olivenolje, trøfler og vindruer. Selv om vinene ikke er blant Italias mest kjente er det mange lokale varianter som er verdt å utforske. Vi besøkte vinprodusenten Lungarotti hvor vi smakte oss gjennom deler av sortimentet. Flere av oss la også veien om vin- og olivenoljemuseet i Torgiano og oliven oljeprodusenten Monini Oil Mill. Sist nevnte bød på smaksprøver av den karakteristiske umbriske olivenoljen som er kjent for sitt lave syreinnhold. tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 9 En italiensk reise En forening i utvikling Merket er å få i mer velassorterte butikker her hjemme. Bildet som preger side to og tre i tidsskriftet er for øvrig tatt på vinmuseet og viser en samling lokale vaffeljern. Noe råd om hvilke vin som anbefales til vafler fikk vi ikke, men jeg vil tro en av de søte variantene må være mest aktuell, for eksempel en Dulcis 2001 fra produsenten Lungarotti. Til ettertanke Vel hjemme er det bare å konstantere at nok en vellykket fagsamling er overstått. Det var mange nye ansikter, samtidig som mange av de gamle globetrotterne også var med denne gangen. Det gjorde det mulig å stifte nye bekjentskaper så vel som å pleie gamle. Tema denne gangen var relasjonens betydning. Det kan også forstås som relasjonens betydning for et aktivt og velfungerende fagmiljø. Ut fra mine erfaringer fra samlingen syntes det som om deltakerne var i besittelse av gode relasjonelle ferdigheter. Det er således bare å si seg enig med Emma Gad, den danske forfatteren av ”Takt og Tone”, en selvhjelpsbok for borgerskapet i allmenn dannelse som kom ut i 1918, når hun sier at: ”når samværet foregår mellem hensynsfulde mennesker, så er "takt og tone" ikke nødvendig. Det er de ligeglade, egoistiske eller direkte hensynsløse, der skaber behovet for en formel.” Hun viser videre til at: ”Læge, tandlæge, præst eller lignende burde have en anden der passer deres telefon i mod tagelsestiden. Det hænger ikke sammen at drøfte lidelser med patienten og ved siden af veksle repliker angående en skovtur eller en bridgeaften.” Så sant, så sant. En takk til Håkon Stenmark og Patric Vogel for god planlegging og et flott gjennomført program. n Arne Repål Asbjørn Søviknes, Bodil Kråkvik, Torkil Berge, Solfrid Raknes, Lene Finnerud (sekretær), Margit Øiesvold, Margaretha Dramsdal, Eli Tønset og Brit W. Backman. Norsk Forening for Kognitiv terapi har som formål å stimulere interessen for kognitiv terapi i Norge. Det skal informere om fagets anvendelse og utvikling og arbeide for å høyne kvaliteten av terapi og forskning. På foreningens nettside kan en også lese at NFKT skal stimulere til kontakt mellom fagmiljøene, organisere og formidle utdanning av kognitiv terapi for interesserte grupper eller institusjoner og fremme samarbeid og forståelse mellom ulike teoretiske retninger samt mellom ulike profesjoner som arbeider med mental helse. Et aktivt styre Slikt gjør seg ikke av seg selv. For å bidra til å lede og utvikle foreningens arbeid har NFKT et styre. Det består av leder, nestleder, kasserer, tre styremedlemmer og to vararepresentanter. Styret møtes noen ganger i året ved siden av telefonmøter og kontakt via epost. Sist styremedlemmene møttes var 20. mai på Radisson SAS på Gardermoen, Et praktisk sted når deltakerne kommer fra så geografisk spredde områder som Tromsø, Trondheim og Bergen. Ikke fullt så praktisk når man bor i Oslo. Styreleder hadde møtt opp på Radisson SAS i Oslo sentrum. Etter en noe forsinket ankomst uttrykte han glede over å være kognitiv terapeut og dermed slippe å bekymre seg så mye over forsinkelsen. Her må jeg innrømme at jeg i mitt stille sinn tenkte at dersom han hadde bekymret seg noe i forkant hadde han møtt opp på det riktige 10 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 11 En forening i utvikling Kanonisk eller apokryft? Bokessay Psykoseutdanning i Trondheim. Konsentrerte psykiatere og psykologer i Telemark. 12 hotellet, men da hadde han til gjengjeld ikke fått gleden av å benytte seg av kognitive teknikker mot bekymring! Styret har mange saker å behandle. Regnskapet skal skjøttes, det arbeides med en norsk oversettelse av den engelske kognitive foreningens veileder for hvilke ferdigheter den gode kognitive terapeut bør beherske, utdanningsprogrammer skal videreutvik les, eksamensform bestemmes og konferanser planlegges for bare å nevne noe av det som stod på sakslisten denne dagen. Noen saker kan vedtas på styremøtene, andre må det arbeides videre med. Opp gaver fordeles og det avtales nye telefonmøter. Det som før var en liten foreningen som startet på kjøkkenet, for å sitere en tidligere leder, er nå blitt en oppe gående organisasjon med et økende antall medlemmer, flere oppgaver og et stort driftsbudsjett. Utdanning og veiledning Utdanning og veiledning i regi av Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi er blitt en omfattende aktivitet som dekker hele landet. Ved siden av innføringskurs for henholdsvis leger og psykologer og utdanning for helsepersonell med treårig høyskole, er det nå startet egne videreutdanningsprogram innen psykosebehandling og innføringskurs for leger i allmennmedisin. Veilederutdanningen er en annen viktig oppgave; med et økende antall fagfolk i utdanning kreves det flere godkjente veiledere. Alt dette krever aktive kurssekretærer, forelesere og veiledere. Noen steder lar dette seg løse lokalt, andre steder blir man avhengig å kunne hente inn forelesere og veiledere fra andre deler av landet. Veilederutdanningen bruker også forelesere fra det engelske kognitive miljøet. Selv har jeg flere ganger truffet kollegaer på flyplasser rundt om kring i landet ute på oppdrag for NIKT. Hvis noen lurer på betegnelsen NIKT, så står den for Nasjonalt Institutt for Kognitiv terapi og er den delen av Norsk Forening for Kognitiv terapi som har ansvar for utdanning og veiledning. Undervisning og veiledning er for undertegnede en fin mulighet til å treffe nye kollegaer og fagmiljøer. Det hender også besøket resulterer i stoff til tidsskriftet, eller som her, bilder fra noen av de mange utdanningsprogrammene som er i gang. n tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 Audun Irgens Til nå har Judith Becks bok ”Basics and Beyond” fungert som min bibel i kognitiv terapi. Jeg har stadig slått opp i den i terapitimene, og sitert og forlangt den systematisk gjennomgått i veiledning og undervisning. Det har blitt så galt at jeg en gang i en undervisning slo opp på en tilfeldig side for å utlegge den funne tekst, presis som i enkelte miljøers bruk av Bibelen. Nå er B&B i ferd med å bli opphøyet til det gamle testamentet. Jeg har funnet et nytt ”evangelium” i Adrian Wells sin bok av året: ”Metacognitive Therapy (MCT) for anxiety and depression.” Det har gått på samme måte som med B&B. Jeg har kopiert side 289 – 91: Depression Treatment plan, har den liggende ved siden av meg i timene, og følger pliktskyldigst punktene. Jeg har oversatt skjemaet på side 280: ”Depression case formulation interview” til norsk, har det liggende foran meg, gir det samme arket med nummererte firkanter og ellipser til pasienten og følger spørsmålene i intervjuet. I timene ligger boka ved siden av meg. Siden jeg ikke har oversatt annet enn skjemaer, går det på direkten med oversettelse av øvelser i oppmerksomhetstrening og distansert tankeobservering samt diverse eksperimenter. Tross at det er tydelig at dette er nytt for meg tas det godt imot av pasientene, og av kollegene i veiledning. Og det virker! Mirakuløst (for å bli i metaforen om evangelier)? Nei, men fordi det gir pasienter (og veiledningskandidatenes pasienter) redskaper til å ta tak i sine grublinger, bekymringer og unngåelser. I tillegg til anbefaling av Wells sin etter mitt skjønn meget gode og nyttige bok om MCT, er dette også en anbefaling av lærestil. For meg, og det ser også ut til å gjelde mine pasienter og veiledningskandidater, fungerer det å lese en slik håndbok igjen og igjen. Og å bruke den som oppslagsbok direkte i timene ser faktisk ut til å inngi tillit: ”Han bryr seg om å slå opp for å få det riktig.” referanse n Adrian Wells. Metacognitive Therapy (MCT) for anxiety and depression. The Guilford Press, 2008 Metakognitiv terapi Hva er så metakognitiv terapi? Der standard kognitiv terapi er opptatt av tankenes innhold, og å lære pasienten til å vurdere deres sannhetsgehalt, er MCT opptatt av hensiktsmessigheten ved måten du tenker på, ved din tankestil, din tankeprosess. Spørsmål som ”Hvordan hjelper grubling deg til å få det bedre?” er sentrale. Troen på å ikke kunne styre sine tanker testes ved eksperimenter, korrigert for faren ved å falle i tankeundertrykkingsfella, igjen selvsagt lært gjennom et eksperiment (”I tre minutter: Ikke tenke på en blå kanin”). Metoden gir nettopp det navnet tilsier, en tydelig måte til å forholde seg friere tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 13 Kanonisk eller apokryft? Tanker om tanntrekkesmerter METAFORSPALTEN til hvordan man tenker. Boka, og metoden MCT, anbefales på det sterkeste, foreløpig som en videreføring av standard kognitiv terapi. Min foreløpig sparsomme kliniske erfaring tilsier som nevnt over at MCT virker, og i boken beskriver studier som bekrefter metodens effekt. Man får også detaljerte oppskrifter på MCTbehandling for GAD, PTSD, OCD og depresjon, samt generelle kapitler om oppmerksomhetstrening og detached mindfulness. Som det vil fremgå av det overnevnte kan metodene brukes rett fram ”etter boka”, selv om det nok vil lønne seg å delta på et seminar i oppstartsfasen. n Håvard Kallestad Jeg forsøker jobbe ut i fra et metakognitivt perspektiv hvor jeg legger vekt på at pasientene forstår forskjellen på å oppleve en automatisk tanke og det å plukke den automatiske tanken opp og gruble over innholdet i den. Som en pasient sa det: "Det er akkurat som om det er masse små røde dotter med ull som ligger rundt meg, men problemet mitt er at jeg plukker opp disse dottene og begynner nøste dem opp inntil de har blitt store, røde ullnøster. Da får jeg enda et problem for da ser jeg ikke noe annet enn dette store ullnøstet fremfor meg." Dette minner om studier som viser at det å bekymre seg fører til øket frekvens av "intrusive thoughts" i lang tid etterpå. Spørsmålet er da om pasienten kan gjøre noe annet enn det å plukke opp ulldottene, for eksempel å la dem være i fred. I metakognitiv terapi vil dette være å la tankene være tilstede uten hverken å forsøke dytte dem bort (eller bruke andre former for tankekontroll-strategier) eller å gruble på dem. Pasienten hadde problemer med å forstå hvordan hun kunne la være å gjøre noe med tankene, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre. Samtidig fortalte hun om en frustrasjon hun hadde i jobben ved et tannlegekontor. Pasienter ringer og klager over at de har smerter etter at de har trukket tenner. Hun forteller dem at når man trekker en tann blir det smerter, det er ikke noe å gjøre noe med. Men dersom de ikke gjør noe med dette og bare lar det gro i noen dager, vil smerten gå over av seg selv. Etter dette spurte jeg om hun kunne forholde seg til sine automatiske tanker på samme måte som hun ba pasientene for holde seg til tanntrekkesmerter og om hun trodde det kunne ha samme effekt. n Stafettpinnen går videre til Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen. 14 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 15 Lederen har ordet Lederen har ordet Torkil Berge Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå pasienten behov for hjelp i henhold til den kognitiv modellen, og bygger samarbeidet med pasienten på denne forståelsen. I Storbritannia har den engelske foreningen for kognitiv terapi gjort et imponerende og svært omfattende arbeid for å beskrive konkret hvilke kompetanseområder som er involvert i kognitiv terapi. Norsk Forening for Kognitiv Terapi har nå oversatt disse beskrivelsene og bearbeidet dem «Det er gitt en utfyllende og detaljert bevidere for våre forhold. De vil snart bli lagt ut på våre nettsider, trolig skrivelse av hvilke forventninger til kunnlike over sommeren. skap og ferdigheter som stilles til terapeuten Beskrivelsene er utarbeidet for britiske helsemyndigheter og proinnenfor alle de fem kompetanseområdene.» grammet Improving Access to Psychological Therapies (IAPT), ved British Association for Behavioural and Cognitive Psychotherapies, og med Anthony D. Roth og Stephen Pilling som redaktører. En rekke fremstående britiske kognitive terapeuter og forskere satt i redaksjonsgruppen, ledet av Philippa Garety, og med blant annet Aaron T. Beck, David Clark, Anke Ehlers, David Barlow, Tom Borkovec, Michelle Craske, Rick Heimberg, Steve Hollon, Patricia Resick, Mark Freeston og Gail Steketee som rådgivere. Det er gitt en utfyllende og detaljert beskrivelse av hvilke forventninger til kunnskap og ferdigheter som stilles til terapeuten innenfor alle de fem kompetanseområdene. Her følger noen stikkord om hva det dreier seg om. 1. Generelle terapeutiske ferdigheter Kognitiv terapi bygges på en behandlingsallianse preget av aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål. Terapeuter som oppnår gode resultater, beskrives 16 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 gjerne av pasienter som respektfulle, empatiske, varme og ekte. Terapeuten skal ha oppdatert kunnskap om psykiske lidelser og forsvarlig praksis i forhold til lover og etiske retningslinjer for klinisk virksomhet. 2. Grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi Terapeuten skal kunne formidle begrunnelsen for og hovedprinsipper i behandlingen. Dessuten bør terapeuten kunne samarbeide med pasienten om å sette opp en prioritert agenda for hver time, foreta aktiv problemløsning i timen og videreføre denne læringen mellom timene i form av utforsking og trening i hjemme situasjonen. 3. Spesifikke teknikker i kognitiv terapi Noen behandlingsteknikker danner kjernen i de fleste former for kognitiv terapi. Eksempler er utforsking av tankemåter gjennom sokratiske spørsmål, bruk av atferdseksperimenter, eksponeringstrening og tilbakefallsforebygging. 4. Problemspesifikke intervensjoner Det er utviklet kognitive tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser. Eksempler er depresjon, sosial angstlidelse og posttraumatisk stressforstyrrelse. De ulike behandlings modellene inneholder en rekke spesifikke teknikker og prosedyrer som den kognitive terapeut bør kunne beherske. På våre hjemmesider vil du finne beskrivelser av hovedpunktene i de mest sentrale modellene. 5. Metaferdigheter Metakompetanse er å kunne integrere alle de ulike nivåene av terapeutiske ferdigheter og tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov. Terapeuten bør kunne integrere teori og praksis. Det innebærer fleksibel tilrettelegging samtidig som man sikrer at de relevante komponentene i behandlingsmodellen blir inkludert på en konsistent og meningsfull måte. Kognitiv terapi utøves av helsepersonell, og mange av ferdighetene bygger på kompetanse terapeuten har tilegnet seg gjennom sin grunnutdanning. Noen ferdigheter vil være særlig nært knyttet til personlige egenskaper ved terapeuten, for eksempel evnen til å innta en konsekvent varm og empatisk holdning, og å være kreativ og oppfinnsom i samarbeidet med pasienten. I foreningens videre tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 17 Lederen har ordet utdanningsprogrammer vektlegges trening i ferdigheter i kognitiv terapi og i å styrke terapeutens evne til å integrere teori og praksis. Sentralt her er evnen til å sammenknytte alle de ulike nivåene av terapeutiske ferdigheter, etablere en terapeutisk allianse og tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov. De ulike videreutdanningsprogrammene vil i for«Beskrivelsene er ment som er skjellig grad omfatte intervensjoner ved ulike former redskap for utvikling av kompe- for psykiske lidelser. Det innebærer at ikke alle de terapeutiske modellene som er beskrevet under ”protanse i kognitiv terapi.» blemspesifikke intervensjoner” vil være berørt i ett enkelt videreutdanningsprogram. Beskrivelsene er ment som et redskap for utvikling av kompetanse i kognitiv terapi. De er ikke absolutte krav, men må ses som viktige mål å strekke seg mot. Samtidig er beskrivelsene viktig for å vise offentligheten, både publikum, helsemyndigheter og media, hva kognitiv terapi dreier seg om. Dessuten vil det være en sammenfatning skrevet for pasientene og deres pårørende: ”Hvilken kompetanse du skal kunne forvente fra din terapeut i kognitiv terapi”. n 16-19 Sept. 2009, Dubrovnik, Croatia Congress President www.eabct2009.org info@eabct2009.org Invited Speakers: Nada AniÊ Chair of Scientific Committee Ivanka ÆivËiÊ-BeÊireviÊ Organizing committee Draæen BegiÊ Nataπa JokiÊ-BegiÊ Anita Lauri Korajlija Josip LopiæiÊ Miranda Novak Tamara Sremec NebiÊ Organiser: Croatian Association for Behavioral and Cognitive Therapies Tom Borkovec Michael Bruch David Clark Ricardo Dalle Grave Frank Dattilio Arthur Freeman Miloπ Judaπ Philip Kendall Lars-Göran Öst Costas Papageorgiou Paul Salkovskis Mehmed Sungur Meta Taylor Shaw CALL FOR PAPERS: symposia individual papers pre-congress and in-congress workshops (full-day, half-day) posters clinical case conference meet the expert session Congress Topics: TREATMENT CBT in child and adolescent mental health Anxiety disorders Panic disorder Phobias Obsessive-compulsive disorders Trauma and PTSD Depression Eating disorders Personality disorders Psychosis Sexual problems Anger and aggression Suicidal behaviour Stress management Addictions Behavioral problems Anxiety and depression in children Learning difficulties Intellectual and developmental disabilities Parenting skills tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 CBT and health problems Chronic pain management Chronic disease Headache Chronic fatigue syndrome Obesity Sleep disorders New Generation of CBT Metacognitive therapy Mindfulness Acceptance and Commitment Therapy Different forms of CBT Group CBT Couple and family therapy Crisis intervention Self-help PREVENTION Training programs Supervision Self-development Early Middle Late/On-site (from May 16 to August 15) (after August 15) EABCT Member 420 480 550 Non-member 500 530 630 Students/Emerging countries 260 280 350 Accompaning person 100 100 100 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 Evidence based treatments Cognition and emotions Metacognition Behavioral analysis Motivation Relapse prevention TRAINING IN CBT (before May 15) Registration fee ( ) 18 RESEARCH CBT and specific disorders of adulthood 19 Årsberetning 2008 Nasjonalt institutt for kognitiv terapi (nikt) Kognitiv terapi har form av individual-, familie-, gruppeog miljøterapi. Det er utviklet tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser. Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser, som fremheves i nasjonale behandlingsveiledere, også i Norge. I Helsedirektoratets prioriteringsveileder (2008) ble kognitiv terapi ble fremhevet i forhold til de sentrale psykiske lidelsene. Brukerperspektivet er en viktig del av den kognitive tilnærmingen, med vekt på normalisering, formidling av informasjon og utforming av konkrete metoder som kan danne grunnlag for hjelp til selvhjelp. Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) opplever en stadig økende etterspørsel, både fra helsepersonell for utdanning og veiledning, og fra pasienter og pårørende som søker terapeuter som kan tilby slik behandling. NIKTs formål er å koordinere drift og utvikling av utdanninger innen kognitiv terapi. NIKT har egen adresse og fører eget regnskap med offentlig revisjon. NIKT er budsjett- og regnskapsansvarlig overfor styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT). I 2008 ble det holdt 17 kursrekker for leger og psykologer, 9 ble startet og 5 ble avsluttet. Det ble tilsvarende arrangert 36 kursrekker for helsepersonell med treårig høyskole, 21 ble startet i løpet av 2008 og 26 ble avsluttet i løpet av året. I samarbeid med Lægeforeningen gjennomførte vi enda et nytt innføringskurs for leger i allmennmedisin. Disse kursene har mindre omfang enn de vanlige innføringskursene for leger og psykologer. I 2008 arrangerte vi flere videregående kurs i kognitiv terapi for helsepersonell med treårig utdanning. Dette har lenge vært etterlengtet. Den videregående delen 20 estår av 80 timer undervisning og 50 timer veiledning. b Sammen med innføringskurset er dermed volumet for undervisning og veiledning det samme som ved inn føringskurset for leger og psykologer. Vi har satte i gang det første seminaret med tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykose, med de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling. I løpet av tre semestre avholdes 8 todagers seminarer, supplert med 30 timers veiledning i gruppe. Det legges vekt på både individualterapi og miljøterapi, spesielt i forhold til stemmehøring, vrangforestillinger og samtidig rusmiddelavhengighet, angst og depresjon. Veilederutdanning, med et nytt kull med 30 kandidater, ble startet i 2008. Vi arrangerte i år den fjerde nasjonale samling for veiledere, med 70 deltakere, foredrag av professor Hans Nordahl og psykolog Jon Vøllestad, og erfaringsutveksling mellom veilederne. Styret fikk positive tilbakemeldinger på arrangementet. I de fleste deler av landet arrangeres det regionale veiledersamlinger 2–3 ganger årlig. NIKTs veilederkorps gjør et utrolig viktig arbeid for vår utdanning, og det er en stadig økende etterspørsel etter veiledere. Det er avgjørende at de selv får faglig oppdatering og stimulans. Våre kursrekker er geografisk fordelt over hele Norge. Utgiftene for innføringsseminarene varierer naturlig nok fra region til region, på grunn av reise- og oppholdsutgifter. Vi har valgt å beholde enhetlig kursavgift. Vi forsøker å benytte godkjente veiledere og forelesere som bor i nærområdet. suksessfaktorer for implementering av kognitiv miljø terapi, med vekt på erfaringsutveksling, og målet var etablering av et nettverk for kognitiv miljøterapi. Utøvelse av kognitiv terapi berører fem kompetanseområder: Generelle terapeutiske ferdigheter; grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi; spesifikke teknikker i kognitiv terapi; problemspesifikke intervensjoner; metaferdigheter. I 2008 startet et større arbeid med å beskrive krav og ferdigheter, basert på en rapport av en internasjonal ekspertgruppe. Beskrivelsen vil danne kjernen i instituttets utdanningsarbeid. NIKT utgir Tidsskrift for Kognitiv Terapi, med Arne Repål som redaktør, som utkommer med fire nummer per år. Vi får mange gode tilbakemeldinger på det, og det bidrar sannsynligvis til å styrke miljøet og å øke rekrutteringen. Instituttets virksomhet kan ikke sies å forurense det ytre miljøet. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved ut arbeidelsen av årsregnskapet. Etter styrets oppfatning gir det avgitte resultatregnskapet, balansen og kontantstrømanalysen, med tilhørende noter, fyllestgjørende informasjon om driften og om instituttets stilling per 31.12.2008. Det er ingen usikkerhet knyttet til årsregnskapet, og heller ingen ekstraordinære forhold som har påvirket regnskapet. NIKT søker hvert år om tilskudd til utdanningsvirksom heten fra Sosial- og helsedirektoratet, og eventuelt overskudd gir fratrekk i tilskuddet. NIKT hadde i 2008 et underskudd på kr 286 000. Vi har søkt om tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet for å dekke dette, med henvisning til at instituttet har et meget høyt aktivitetsnivå med utgangspunkt i helsemyndighetenes prioriterte satsingsområder. Oslo, 28. mars 2009 Torkil Berge leder Margaretha Dramsdal nestleder Eli Tønseth styremedlem Brit W. Backman kasserer Bodil Kråkvik styremedlem Asbjørn Søviknes styremedlem Mange avdelinger i psykisk helsevern innfører kognitiv miljøterapi som et felles opplegg for målrettet og strukturert behandling. Da vi tok initiativ til en inspirasjonsog nettverkskonferanse, var responsen stor, og over 20 avdelinger fra hele landet meldte seg på. Hovedtema er tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 21 22 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009 23
