Bibliotekaren 2015-05 - Bibliotekarforbundet

Transcription

Bibliotekaren
Konfliktfylt
arbeidstid på
Deichmanske
bibliotek
2015
Tidsskrift for Bibliotekarforbundet
5
Bibliotekaren
Innhold
Lederen har ordet
side
3
ISSN 0804-4147 / ISSN 1503-836X (online)
Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift
og utkommer med 10 nummer i året.
Konfliktfylt arbeidstid
på Deichmanske bibliotek
Ansvarlig redaktør
4
Hva slags arbeidstid har de ansatte på
Deichman? I tre år har dette vært uavklart.
Både Bibliotekarforbundet og Fagforbundet har forgjeves forsøkt å få til en avtale
med Oslo kommune.
En kveld i uka, en lørdag i måneden
Fra Biblioteksskole til iSchool - bibliotekarkompetanse i endring:
Den nye bibliotekaren
Erling Bergan
Redaksjonens adresse
Runnen 4, 6812 FØRDE
Telefon: 91 31 80 01
Epost:erling.bergan@bibforb.no
Abonnement
side
7
side
8
Når Arendal bibliotek ruster
seg for framtida
Kr. 290 pr. år betales til BFs konto 6039.05.64093.
Merk innbetalingen Abonnement. Henvendelser
om abonnement rettes til BFs sekretariat:
bf@bibforb.no eller tlf. 48 02 09 00.
Annonsepriser:
1/8 side 1/4 side
1/2 side
1/1 side kr.
kr.
kr.
kr.
1200
2000
3000
4500
Stillingsannonser:
Det har skjedd noe i Arendal bibliotek. Nasjonalbibliotekaren kom ned fra Oslo for å
kaste glans over nyåpningen. Kollegaer rundt i
landet ser nysgjerrig på bilder de legger ut på
facebook. Vi tok turen til byen som nå er kjent
for helt andre ting enn rifla pommes frittes.
12
1/8 side 1/4 side
kr.
1/2 side
kr.
1/1 side kr.
800
1400
2000
3000
Mva. kommer i tillegg.
Det kan gis rabatt ved samlet bestilling av flere
annonser. Alle henvendelser om annonser rettes
til redaksjonen. (se over)
Utgivelsesplan 2015
Sentralt tillegg pr 1. mai og innfasing av nytt lønnssystem Vårens vakreste eventyr for undervisningsbibliotekarer
side 16
side 18
Lovbestemt kompetanse
Bibliotekloven slår fast at alle kommuner skal ha
fagutdannet biblioteksjef. Hvorfor gjør den det?
Hva er fagutdanning og hva bakgrunnen for §5
i Lov om folkebibliotek, og hvordan fungerer
dagens lovgivning?
Endringer i arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1. juli 2015
Jan-Egil Holter-Wilhelmsen: Ut fra støvet
Oppgjøret i staten i havn
Enighet i Oslo kommune-oppgjøret Lønnsoppgjøret i KS er ferdig
Nytt fra NB: Vi deler kompetanse.
Enighet i mellom-oppgjøret 2015 i Spekter Helse
Likestillings- og diskrimineringsombudet: Tilstedeværelsesbonus
- Fantastisk å få jobbe med YS’ bistand- og solidaritetsprosjekt!
Redaktørens spalte: Ytringsfrihet på jobben?
2
Bibliotekaren 5/2015
20
side
side
side
side side
side
side
side
side
side
Nr: 1
2
3
4
5
6
7
8
9
10 Deadline: 24. desember 28. januar
25. februar
8. april
6. mai
3. juni
2. september
30. september
28. oktober
25. november
Hos medl.:
14. januar
11. februar
11. mars
22. april
20. mai
17. juni
16. september
14. oktober
11. november
9. desember
Trykk:
Merkur Grafisk AS, Oslo
26
28
29
30
31
32
33
34
36
40
Forsidefoto:
Erling Bergan
Ansvar
Usignerte artikler står for redaktørens regning.
Bladet er Creative Commons-lisensiert.
Lederen har ordet
Bibliotekarer strekker seg ofte langt
for å synliggjøre bibliotekene. Vi jobber
seint og tidlig, hele uka igjennom for å
kunne holde alle landets bibliotek åpne
mest mulig og gi best mulig tilbud. Vi
sier gladelig ja til å jobbe med arrangementer på kveldstid, være med på
festivaler, ha nattåpent, søndagsåpent
eller kunne bemanne skranken når kollegaen er syk.
Søndagsåpent bibliotek er et blitt et
populært tilbud i flere byer. Tidligere
kunne en møte motstand mot å starte
opp, men det virker som det har endret
seg. En av våre tillitsvalgte fortalte på
styrekurset for fylkeslag: - Å begynne
med søndagsåpent er det smarteste
vi har gjort! Det er kjempepopulært, vi
får mye goodwill fra politikerne, og ikke
minst blir vi synlige på en dag når ikke
så mange andre tilbud konkurrerer om
oppmerksomheten. Men selvsagt har vi
på plass en arbeidstidsavtale for denne
jobbinga, det gjør at alle synes det er
helt greit å jobbe på søndag.
en skal ha fri. Hvilken arbeidstid en har
er forskjellig alt etter hvor en jobber.
Arbeidsmiljøloven ligger i bunn for alle
uansett hvor en jobber, i tillegg har vi
tariffavtaler som regulerer arbeidstiden.
Disse er forskjellige om en jobber i Stat,
Spekter, Virke, Oslo kommune eller i
en annen kommune. I tillegg til det de
sentrale parter har bestemt, kan det
også være en lokal avtale som sier noe
om arbeidstiden.
Som du vil se i dette nummeret kan
arbeidstid være en kime til konflikt. Hva
skal den ordinære arbeidstiden være og
hvor mange dager skal en skal arbeide i
en uke er stridstema ved Deichmanske
bibliotek. Dette har vært en langvarig
konflikt som vi førsøker å løse. BFs
målprogram slår fast at BF skal forsvare
normalarbeidsdagen. Men hva er den?
For de aller fleste av oss vil det si 5
dagers arbeidsuke, med en arbeidstid
på 37,5 time. Det er dette vi har som
utgangspunkt når vi prøver å løse konflikten ved Deichmanske bibliotek.
Regulert av avtaler
For å få til søndagsåpent og jobbing
ut over det normale har vi avtaler som
regulerer både når en kan jobbe og når
Vi svarer på dine spørsmål
BF får ofte spørsmål om arbeidstid,
ikke minst om våren når det er mange
fridager. Hvilke dager har man krav på
”
Det er viktig å holde på skillet mellom hva
som er arbeidstid og hva som er fritid. Kanskje
det er på tide å ta en debatt på din arbeidsplass?
Hvilken kultur har dere for å jobbe på fritiden og
alltid være klar til å jobbe?
”
fri, kan arbeidsgiver si at biblioteket skal
være åpent til kl 15 på pinseaften, skal
en forskyve arbeidstiden for å jobbe
på et kveldsarrangement eller kan en
nekte å arbeide på søndag? Hva sier
arbeidsmiljøloven og tariffavtalene om
hva som er lov og hvordan godtgjøringa
skal være? Spørsmålene er mange, og
det at det er mange steder en må slå
opp gjør at arbeidstid er komplisert.
For å møte medlemmenes behov
for gode forklaringer på arbeidstidsspørsmål, har vi på våre nettsider lagt
ut mange svar på dette under Ofte stilte
spørsmål.
Arbeidstid og fritid
Et av spørsmålene her er hvor mye
fritid jeg har krav på? Skillet mellom jobb
og fritid er blitt mindre tydelig. Jobbrelaterte e-poster og sms-er popper opp
på telefonskjermen uansett om du er på
jobb eller kino. Vi vil vise at vi er på hugget, er engasjert, og det er jo så kjapt å
svare at du glemmer at du egentlig har
fri. Det gjør ingenting å bare sende en
liten e-post, tenker du kanskje. Men flere
studier viser at de som klarer å løsrive
seg fra jobben når de har fri er mer
fornøyd, mindre stressa og mer klar til å
ta fatt på arbeidsoppgavene når en først
er på jobb. Det er derfor viktig å holde
på skillet mellom hva som er arbeidstid
og hva som er fritid. Kanskje det er på
tide å ta en debatt på din arbeidsplass?
Hvilken kultur har dere for å jobbe på
fritiden og alltid være klar til å jobbe?
Margunn Haugland
Forbundsleder
3
ARBEIDSTID
• Arbeidstid har i lengre tid vært et
stridstema mellom Oslo kommune
og de ansatte på Deichman.
• I flere år har de ansatte vært uten
avtale om arbeidstid.
• - Dette er svært uheldig, sier BFs
tillitsvalgte.
Konfliktfylt arbeidstid
på Deichmanske bibliotek
Hva slags arbeidstid har de ansatte på Deichman? I tre år har dette vært uavklart.
Både Bibliotekarforbundet og Fagforbundet har forgjeves forsøkt å få til en avtale
med Oslo kommune.
Tekst:
Erling Bergan
- Dette er svært uheldig, sier Hege
Bergravf Johnsen. Hun er hovedtillitsvalgt for Bibliotekarforbundets medlemmer på Deichman. - Prosessen har
vært unødvendig lang. De ansatte på
Deichman har nå en arbeidsgiverstyrt
arbeidstid, en ordning som de selv ikke
ønsker, utdyper hun.
Sammen med BFs sekretariat, og i
god samforstand med Fagforbundets
tillitsvalgte, har hun i tre år prøvd å få
en fornuftig avtale om arbeidstid for de
ansatte.
Fram til hovedoppgjøret 2012 hadde
BF en egen særbestemmelse i Oslo
kommunes hovedtariffavtale, den som
går under betegnelsen ”Dokument 25”.
Særbestemmelsen regulerte arbeidstiden for bibliotekarer ved Deichmanske
bibliotek. I hovedoppgjøret 2012 ble
4
denne særbestemmelsen opphevet med
virkning fra 1. januar 2013.
Etter at særavtalen ble sagt opp skulle
det utarbeides nye arbeidsplaner for
de ansatte ved Deichmanske bibliotek.
Den uenigheten som kom fram da, har
vedvart siden. Partene ser ikke likt på
hvilke prinsipper som skal ligge grunn
for arbeidstid og arbeidsplaner.
Nå er for så vidt Dokument 25 klar.
I § 8.1.1 heter det: ”Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37 timer 30
minutter pr. uke.” Og videre heter det:
”Arbeidstiden skal i den utstrekning det
er mulig, legges i tidsrommet mellom kl.
07:00 og 17:00 og fordeles på 5 dager
per uke.”
Men fordi de ansatte på Deichman
jobber både etter klokka fem på ettermiddagen, på lørdager og for noen
også på søndager, er ikke dette så greit
likevel. Hvordan skal dette håndteres?
Skal arbeidstid fordeles på seks ukedager når de har vakt på lørdag eller
søndag? Eller skal de alltid ha to fridager
i uka, altså femdagers uke? Dette er det
springende punktet.
Hva de hadde
Bakgrunn for oppsigelsen av særavtalen
var et ønske om en mer gunstig arbeidstidsordning og økt kompensasjon for
kveldsjobbing. Oppsigelse av særavtalen
var en sak BF-klubben i Oslo kommunes
kulturetat hadde hatt på agendaen i
mange år, men uten å nå fram. I 2012
fikk Bibliotekarforbundet og Fagforbundet
gjennomslag for kravet. Dermed ble de
bibliotekansattes arbeidstidsordning ikke
lenger regulert av en egen avtale, men av
fellesbestemmelsene i Dokument 25, på
linje med andre ansatte i Oslo kommune.
Særbestemmelsen som de forlot, hadde
regulert arbeidstiden med gjennomsnittsberegning. Hva betyr det? Jo, at de hadde
kortere arbeidstid tre måneder om sommeren, og noe lenger resten av året. Så
man gjennomsnittet for et helt år, gikk
dette ut på ett. I sommerperioden (junijuli-august) var arbeidstiden på 32 timer
ARBEIDSTID
per uke, mens resten av året var arbeidstiden gjennomsnittlig på 39 timer per uke. En av grunnene til
at de ansatte ønsket å forlate denne særavtalen,
var nettopp at perioden med kortere arbeidstid var
lagt til sommeren. Det slo uheldig ut, i og med at
sommeren er tida da det meste av ferien tas ut.
Særbestemmelsen regulerte også kompensasjonen for kveldsjobbing. I 2012 var den på 25 kroner
per time, som er et godt stykke unna tillegget
på 40 %, som de fleste andre i kommunen fikk.
Men fra 1. januar 2013 skulle bibliotekpersonalet
altså følge de vanlige arbeidstidsbestemmelsene
i overenskomsten for Oslo kommune, og få kompensert arbeid etter klokka fem med 40 % tillegg
på timelønna.
Nye arbeidsplaner skulle utarbeides i god tid
før årsskiftet 2012-2013. De nye arbeidstidsordninger skulle ifølge overenskomsten fastsettes av
administrasjonen, etter avtale med vedkommende
organisasjoners tillitsvalgte.
Men dette forløpet gikk ikke på skinner. Fremdeles er partene uenige om arbeidstidsordningen.
Og spørsmålet om reell femdagers uke er kjernen
i striden.
Lang prosess
- Bibliotekarforbundet ble sammen med Fagforbundet innkalt til forhandlinger med administrasjonen i Kulturetaten om nye arbeidsplaner høsten
2012. Det ble avholdt flere møter, men partene
kom ikke frem til en avtale, forteller Hege Bergravf
Johnsen.
Arbeidsgiver valgte å bryte forhandlingene. Og til
tross for at partene ikke kom fram til noen avtale,
valgte de å iverksette en midlertidig arbeidstidsordning og vaktplan for perioden januar-februar
2013. Denne ble så forlenget. Og fremdeles i dag
jobbes det etter denne ordningen. Dette blir gjort
til tross for at de tillitsvalgte ønsket å finne fram til
en omforent løsning.
- Bibliotekarforbundet mener at dette ikke er
i samsvar med arbeidsmiljølovens § 10-3, ikke i
samsvar med § 8.1.1 i Oslo-overenskomsten, og
heller ikke i samsvar med forutsetningene lagt i
Riksmeklerens møtebok da særavtalen ble oppsagt
for tre år siden, sier BFs leder Margunn Haugland.
Utover i 2013 møttes partene noen få ganger for
å finne en løsning, uten å lykkes. Fagforeningene
er uenige med arbeidsgiver i forståelsen av lov- og
avtaleverk. I tillegg er det strid om de økonomiske
konsekvensene. For i Riksmeklerens møtebok fra
2012-forhandlingene står det at ”De lokale parter
forutsettes samtidig å kartlegge eventuelle økte 
Hege Bergravf Johnsen er hovedtillitsvalgt for Bibliotekarforbundets medlemmer på Deichman, og håndterer
den vanskelige arbeidstidssituasjonen sammen med BFs
sekretariat. (Foto: Embret Rognerød)
5
ARBEIDSTID
 lønnskostnader som følge av disse. Disse
kostnadene vil inngå i tariffoppgjøret
2013.” Et springende punkt er hvorvidt
beregningsutvalget fikk det nødvendige
tallmateriale å beregne eventuelle økte
kostnader av. Som igjen henger sammen
med at en ny arbeidstidsordning ikke var
på plass. Det er altså uklart hvor mye reell
femdagers uke for de bibliotekansatte vil
koste.
Uenighetsprotokoll
I oktober 2013 hadde partene fremdeles ikke funnet noen løsning, og det ble
derfor undertegnet en uenighetsprotokoll.
Uenigheten gjelder som nevnt forståelsen
av § 8.1.1, som sier at 5-dagers uke er
hovedregelen. Arbeidsgivers forståelse
er at ”5 dagers uke skal innføres i samsvar med 2. avsnitt dersom det er mulig.
Mulighetsrommet er bl.a. begrenset av
budsjettvedtak og politiske føringer om
åpningstider og tjeneste- og servicenivået.” Denne tolkningen er naturlig nok
både Bibliotekarforbundet og Fagforbundet uenig i.
Sakens kjerne
Selv om foreningene henviser til overenskomstens § 8.1.1, med 5 dagers uke
og arbeidstid mellom 7 og 17, så er det
klart at dette absolutt ikke dreier seg om
å begrense bibliotekets åpningstider.
- Saken gjelder ordnede arbeidsforhold
for de ansatte. Det dreier seg om å ta
overenskomstens påpekning av femdagers uke på alvor. Det er flott at bibliotek
har åpent seks og sju dager i uka. Men
da må partene forhandle seg fram til
gode arbeidsplaner. Det greier de fleste
arbeidsgivere å få til. Men det er altså
dette Oslo kommune i flere år har vegret
seg mot, sier forbundsleder Margunn
Haugland.
I tillegg til at arbeidstid utenfor normalarbeidstida skal regnes som – og betales
som - ubekvem arbeidstid, er det også
viktig for arbeidstakerne å få avtalefestet
hvor mye ubekvem arbeidstid de skal ha.
De vil også ha avklart hvor ofte de skal
kunne belastes med arbeid på lørdag og
søndag? Det er en utbredt oppfatning
blant de bibliotekansatte at dette ikke bør
være oftere enn hver fjerde uke. Det er
også viktig å få avtalefestet antall kveldsvakter per uke. I tillegg er fleksitidsavtale
heller ikke på plass.
BFs tillitsvalgte på Deichman forteller
at de ikke har tatt standpunkt i disse
spørsmålene helt på egen hånd.
- Bibliotekarforbundet har basert sin
holdning på innspill fra de ansatte. Vi
har sett til resultatene av en spørreundersøkelse blant våre medlemmer, om
blant annet lørdagsarbeid. Vi har også
samarbeidet med Fagforbundet om våre
standpunkter, sier Hege Bergravf Johnsen.
Ettersom saken fremdeles er uavklart,
er det lite partene sier utad. Men det er
tydelig at her står fagforeningene samlet
mot arbeidsgiver. Det skal ikke være noen
uenighet mellom Bibliotekarforbundet
og Fagforbundet i arbeidstidssaken på
Deichman.
Veien videre
- De ansatte ved Deichmanske bibliotek
jobber i dag etter en midlertidig ordning,
ensidig bestemt av arbeidsgiver. Konflikten om arbeidstid har vært urimelig langvarig, sier BFs tillitsvalgte Hege Bergravf
Johnsen.
- Ordningen de ansatte jobber etter
vil sannsynligvis fortsette hvis ikke arbeidstakersiden gjør noe for å få avklart
fortolkningen av § 8.1.1 i overenskomsten,
sier BFs leder Margunn Haugland.
Hun vil ikke utdype hvilke skritt som kan
være aktuelle. Men etter det Bibliotekaren
kjenner til, skjer fortolkning av tariffavtaler
i siste instans i arbeidsretten. Det er der
det kan avgjøres hvordan normalarbeidsdagen skal forstås for de bibliotekansatte
i Oslo kommune. Men om Bibliotekarforbundet og Fagforbundet tar denne saken
til arbeidsretten gjenstår å se. Saken
ble drøftet på BFs forbundsstyremøte i
april. Margunn Haugland forteller at de
vurderer strategien fortløpende, i samråd
med BF-tillitsvalgt på Deichman og med
Fagforbundet.
Arbeidstid på Deichman:
• Særavtale om arbeidstid på Deichman ble
oppsagt 2012.
• Det ble innført en midlertidig arbeidstidsordning vinteren 2013, og denne brukes
fremdeles.
• Full enighet mellom BF og Fagforbundet om
behovet for ny avtale.
• Hovedkravet er reell 5-dagers uke.
• Mange resultatløse møter med Oslo kommune
som arbeidsgiver.
• Ordinær avtale tilsier 5-dagers uke og normalarbeidsdag mellom kl 07 og kl 17. Hvis det,
av hensyn til publikum skal arbeides utover
normalarbeidstid, skal dette avtales med tillitsvalgte.
• Uenigheten gjelder arbeidsbelastningen for
den enkelte, ikke bibliotekets åpningstid.
• Uten forhandlingsløsning kan saken ende i
arbeidsretten.
Lesesalen på Deichmanske hovedbibliotek. (Foto: Erling Bergan)
6
ARBEIDSTID
En kveld i uka,
en lørdag i måneden
På Deichmanske bibliotek sliter de med å få en arbeidstidsavtale med kommunen.
I Bærum har de en ordning som fungerer.
Tekst:
Erling Bergan
Ved Bærum bibliotek følger de det kommunale avtaleverket som ligger i ”Hovedtariffavtalen for KS-sektoren”. Arbeidstid
er regulert i § 4. Ordinær arbeidsuke skal
ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer
pr uke. I virksomheter der det er snakk
om vaktordninger, er det regulert i § 4.3:
”Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes
tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes,
jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.”
BFs hovedtillitsvalgte Stine Bye Aarnes
forteller hvordan de har organisert dette
på Bærum bibliotek:
- De ansatte på biblioteket har én lørdagsvakt hver fjerde uke og én kveldsvakt
i uka. Dette gjelder også noen i ledelsen.
Lørdagsvaktene avspaseres time for time.
Noen tar det ut på faste dager, andre har
andre avtaler. I tillegg får vi lørdagstillegg
og kveldstillegg. Det er kun pålagt overtid
som gir overtidsbetaling ut over dette.
Bærum bibliotek har fleksitidsordning
på linje med resten av kommunen. Det
innebærer kjernetid mellom klokka 9 og
15 i vinterhalvåret, og mellom klokka 9
og 14.30 i sommerhalvåret. De ansatte
noterer selv plusstid og minustid på et
skjema, som leveres leder for godkjenning
hver måned. Avspasering må avklares med
avdelingsleder.
- Enn så lenge har vi sommerarbeidstid
med én time kortere dag og bare 20 minutters spisepause. Kommunen skal se på
den ordningen til neste år, forteller Aarnes.
Arbeidstiden ved Bærum bibliotek er
en ordning flere ansatte ved Deichmanske bibliotek i Oslo gir uttrykk for at ser
på som interessant. Etter nærmere tre
år uten enighet om arbeidstidsavtale på
Deichman, er det mange som ser seg
rundt etter modeller for en løsning. Selv
om arbeidstidsordningen ved Bærum
bibliotek er basert på KS-avtalen, og
Deichman er underlagt den særegne
hovedoverenskomsten for Oslo kommune,
bør det ikke være noe i veien for å drøfte
en tilsvarende avtale i hovedstaden.
Stine Bye Aarnes er BF-tillitsvalgt ved Bærum bibliotek. Der har de en avklart ordning med
arbeidstid, i tråd med KS-avtalen. (Arkivfoto av Stine under Verdens bokdag 2010.)
7
BIBLIOTEKARUTDANNING
Fra Biblioteksskole til iSchool - bibliotekarkompetanse i endring
Den nye bibliotekaren
Fra og med 1. mai 2015 gjelder det nye lønnssystemet i KS sektorens kapittel 4. Akkurat
som minstelønnssystemet som har vært gjeldende til nå er det nye lønnssystem basert
på ansiennitet og utdanning. Systemet sikrer lønnsøkning ved ansiennitetsopprykk, og
skal motvirke at lokale tillegg spises opp av generelle tabelljusteringer. I Bibliotekaren
nr 3-2015 sto en lengre artikkel om det nye systemet. I denne artikkelen er det særlig
de sentrale tilleggene og innfasing av nytt system som belyses.
Tekst:
Liv Gjestrum
Instituttleder ved ABI/HiOA
De siste 25-30 årene er fokus i bibliotekarutdanningen flyttet fra praksis
til teori. Formålet med utdanningen er
ikke å lære studentene alle de praktiske
håndgrepene en bibliotekar må kunne
i sin yrkesutøvelse. Praktiske øvelser
inngår mer som smakebiter og for å
illustrere teorien. Konsekvensen av
endret fokus er at oppøvelse i praktiske
ferdigheter nå faller mer på praksisfeltet gjennom praksisperiodene etter at
kandidatene er ferdig utdannet. Denne
utviklingen er ikke særskilt for bibliotekarstudiet, men felles for de aller fleste
profesjonsutdanninger på høgskolenivå.
Tilbakeblikk: 75 år med ”Bibliotekskole”
Våren 2015 er det 75 år siden de
første studentene, «urkullet», startet
på sin bibliotekarutdanning i Norge.
Riktignok måtte studiene avbrytes for
8
en kort periode da tyskerne invaderte
Norge i april 1940, men studentene kom
tilbake på høsten og fikk fullført sine
studier. Den gangen varte utdanningen
i ni måneder, men alle «elevene» hadde
lang praksis fra bibliotek. Det var de
amerikanske bibliotekskolene som var et
ideal og mønster for vår egen utdanning.
Den amerikanske «bibliotekteknikken»
hadde foreløpig størst gjennomslag i
folkebibliotekene, og det var nok grunnen til at utdanningen ble sett på som
en skole for folkebibliotekene.
Økt behov for kompetanse i sektoren
har medført at lengden på utdanningen
gradvis har blitt utvidet. I 1972 ble utdanningen et 3-årig høgskolestudium.
Det ble lagt vekt på at studietilbudet
skulle være aktuelt for alle typer bibliotek og andre typer virksomheter som
trengte bibliotekfaglig kompetanse. Fra
1970-tallet førte «bibliotekautomatiseringen» til helt nye kunnskapsbehov, og
vi fikk en to-årig påbygning av høyere
grad, i første omgang i regi av og i
samarbeid med Norsk dokumentdata.
Dagens tilbud
I dag tilbyr høgskolen følgende studier
i bibliotek- og informasjonsvitenskap:
•Årsstudium (også fjernstudium)
•3-årig bachelorstudium
•Toårig mastergrad i bibliotek- og
informasjonsvitenskap med mulighet
for spesialisering i tre forskjellige
emnegrupper
•Erfaringsbasert mastergrad i Bibliotek, styring og ledelse
•Internasjonal master i Digital Library
Learning i samarbeid med universitetene i Parma og Tallinn.
•Doktorgradsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap. (Nytt fra 2012)
Den komplette bibliotekar
Å utdanne den «komplette bibliotekar»
var lenge bibliotekskolens varemerke.
Det betyr at kandidatene skulle beherske bredden i bibliotek- og informasjonsfaget, og at det skulle være få
muligheter for valg og spesialisering i de
første to studieårene. Her gjenspeiles
dette fortsatt i emnesammensetningen
som er samlet rundt tre store emnegrupper:
•Kunnskapsorganisering og gjenfinning
– om innsamling, beskrivelse, lagring
og bruk av dokumenter
•Bibliotek og samfunn – om organisering og forvalting av bibliotek- og
informasjonsinstitusjoner
•Litteratur og kulturformidling – om
formidling av samlingenes faglige og
kunstneriske innhold
Mange utenlandske læresteder har
spisset tilbudet, eller gått i en sterkere
disiplinorientert retning. Vi har altså
valgt å gi alle studentene et felles startgrunnlag med vekt på bredde og tverrfaglighet. Målet vårt har vært å utdanne
profesjonsutøvere som kan aktivisere
kunnskap fra disse ulike fagområdene
i møte med brukernes informasjonsbehov. Vi har åpnet for spesialisering tredje
studieår, men i hovedsak skjer spesialiseringen på master- og doktogradsnivå.
Begrunnelsene for å utdanne «den
komplette bibliotekar» er flere. For det
første har vi den geografiske: Norge er
et langstrakt land med spredt bosetting. Biblioteklovens intensjon er at alle
kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef, og når mange bibliotek kun har
én bibliotekar, har det vært viktig å gi
kandidatene bred kompetanse.
En annen begrunnelse for å utdanne
Hva skjer?
I dagens utdanning legger vi vekt på
teori, oppøving av analytiske evner og
evnen til kritisk refleksjon. Ferdighetstreningen er konsentrert rundt digital kompetanse og formidlingskompetanse. Vi
er opptatt av at utdanningen skal være
relevant for alle typer bibliotek og andre
virksomheter som krever bibliotekfaglig
kompetanse, og fokus er mer på bibliotekarisk kompetanse enn på detaljerte
kunnskaper om institusjonen bibliotek.
Digital kompetanse har minst to sider.
For det første har den endret innholdet
i mange studieemner, spesielt innenfor
kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. For det andre er det viktig å gi
studentene solide digitale ferdigheter
for å beherske moderne bibliotekdrift.
Mange snakker om at den digitale
revolusjonen har tømt det fysiske biblioteket for innhold. Man bruker også
betegnelsen «det hybride bibliotek» om
bibliotek der samlingen består både
Foto: Colourbox
i bredden, er at fagvalg i utdanningen
sjelden avgjør hva slags virksomhet
kandidatene havner i. Vi har derfor sett
det som vår oppgave å sette studentene
i stand til å gå inn i ulike yrkesmessige
kontekster. Dette trenger kanskje ikke
være vår oppgave. Studentene har ofte
selv en sterk formening om hvor de ønsker å arbeide, og da kan det være fint
å gi dem muligheten til å velge retning
tidlig i studieløpet.
Endring i bibliotekstrukturen i senere
år, med vekt på større bibliotek og nedleggelse av filialer, svekker begrunnelsen for å opprettholde en sammenholdt
utdanning. Med framtidige kommunesammenslåinger og enda færre og
større bibliotek, vil spesialistkompetanse
nok bli vel så viktig som bredde.
Den viktigste begrunnelsen for et
sammenholdt studium har imidlertid
vært vårt faglige perspektiv på bibliotek- og informasjonsfaget som et
tverrvitenskapelig profesjonsfag der de
enkelte emnene «trenger» og belyser
hverandre (slik de for eksempel gjør i
andre tverrfaglige studier som medisin
og odontologi).
Dette perspektivet er ikke endret, men
det trenger heller ikke stå i motsetning
til at vi åpner for at studentene kan
spesialisere seg tidligere i studieløpet.
Ved kommende studierevisjon er dette
det sentrale spørsmålet.
av fysiske dokumenter og elektroniske
ressurser. Behovet for å beskrive, lagre
og gjenfinne dokumenter er minst like
stort selv om dokumentene er digitale,
og derfor er det viktig at våre kandidater
behersker teknologien.
Formidling har alltid stått sentralt i
litteratur- og kulturfagene, men i de
senere år har vi også lagt vekt på formidling i tilknytning til andre emner. De
fleste bibliotekarer, ikke bare de som
arbeider i utdanningsbibliotek, må beherske undervisnings-, veilednings- og
formidlingsoppgaver. Det er derfor viktig
at studentene utsettes for og læres opp
til å mestre slike oppgaver. Presentasjoner både for medstudenter og for
eksterne er høyt prioritert. Pedagogiske
emner har også en sentral plass. Dette
er også i tråd med formålsparagrafen
i den nye bibliotekloven, hvor bibliotekenes ansvar for aktiv formidling og
møteplassfunksjon understrekes.
På bakgrunn av sviktende søkning
til sjefsstillinger og behovet for lederkompetanse som ble meldt i Bibliotekreform 2014, har vi vært opptatt
av å bygge opp et studietilbud innen
ledelse. Noe av denne opplæringen
inngår i bachelorstudiet, men virkelig
fordypning får man først på masternivå
i det erfaringsbaserte studiet Bibliotek,
styring og ledelse. Dette deltidsstudiet
ble etablert i 2012. Studiet får gode 
9
 tilbakemeldinger, men søkningen er
lavere enn forventet.
Kurs, etter- og videreutdanning
Bibliotekutdanningen har i alle år
vært opptatt av å tilby kurs og etter- og
videreutdanning til bibliotekarer, både
korte dagskurs og konferanser som er
ment som faglig påfyll, og lengre, kompetansegivende kurs. Inntil innføringen
av kvalitetsreformen og ny finansieringsmodell for høyere utdanning i 2002,
fikk bibliotekutdanningen betydelig med
midler fra departementet for å drive
denne type virksomhet.
Den nye finansieringsmodellen har
redusert vår mulighet til å tilby kurs for
feltet. Nå må alle kurs finansieres gjennom deltakeravgifter, og kompetansegivende kurs må gi inntekter i form av
avlagte studiepoeng. Vi prøver fortsatt
å ha minimum en konferanse hvert år
innenfor hver av de tre emnegruppene
vi er organisert rundt, og KORG-dagene
er alltid fast innslag.
Vårt viktigste bidrag til feltets etter- og
videreutdanning skjer ved at vi – på en
mest mulig fleksibel måte – tilbyr våre
ordinære emner. Så langt det er mulig
forsøker vi å organisere masterstudiene
med undervisning i samlinger og med
overføring på nett. Det er også mulig
å ta inntil to moduler på masterstudiet
uten å være masterstudent, og dette er
det mange som benytter seg av.
Integrering med arkivstudiet?
På Høgskolen i Oslo og Akershus
er bibliotekar- og arkivarutdanningen
på samme institutt. Vi fikk en egen
arkivutdanning først i 2003. Dette er
ikke et tilfeldig samboerskap. Arkiv- og
bibliotekstudiene har på flere emneområder felles teorigrunnlag og behandler
de samme faglige problemstillingene.
Studiene inneholder imidlertid også rent
fagspesifikke emner og spørsmål.
Begge profesjonene er i endring, blant
annet som følge av den den digitale
utviklingen, den økende informasjonsmengden og kravene til formidling
og tilrettelegging som biblioteker og
arkiver pålegges. Dette er faktorer
som vil kunne endre arbeidsområdene
både for bibliotekarer og arkivarer, og
stille dem overfor mange av de samme
arbeidsoppgavene og utfordringene. Vi
mener derfor det er fornuftig å se de to
fagområdene under ett i utviklingen av
10
den framtidige studieporteføljen.
Da studieoppleggene innenfor bibliotek- og informasjonsfag ved europeiske
utdanningsinstitusjoner ble kartlagt i
2004/2005, med det formål å komme
fram til kjernekompetanser utdanningene burde inneholde, konkluderte rapporten blant annet med at utdanningen
ikke bare bør begrenses til bibliotekarer,
men utvikles videre med henblikk på
tilgrensende fagområder. Arkivfaget er
ett av disse tilgrensende fagområdene.
Det er nå satt ned en arbeidsgruppe
på instituttet som skal se på en tettere integrering mellom arkiv- og bibliotekstudiene. Et alternativ som skal
utredes, er et felles første år, med ulike
spesialiseringer som påbygning. Et
annet alternativ er separate første år,
men tettere integrering og mulighet for
flere fellesfag i andre og tredje studieår.
Arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling sommeren 2015, og fagfeltene
vil bli konsultert under utredningen.
Skulle resultatet bli at vi tilbyr et felles
første studieår for de to utdanningene,
vil det være en betydelig endring som
krever grundig planlegging og som tidligst kan iverksettes høsten 2017.
iSchool og ny faglig profil?
En utdanning formes ikke bare av profesjonsfeltene den utdanner til og utdanningspolitiske rammer, den formes også
av hva som skjer på feltet internasjonalt
og hvilke institusjonelle omgivelser den
befinner seg i. En internasjonal «trend»
for bibliotekarutdanningene, er å bli
iSchools. Dette var en «bevegelse» som
oppsto i USA på slutten av 1980-tallet, hvor ledende utdanninger innen
informasjonsfeltet (hovedsakelig fra bibliotek- og informasjonsvitenskap og da-
tavitenskap) ønsket å utvikle et studium
som konsentrerte seg om samspillet
mellom informasjon, teknologi og mennesker. For bibliotek- og informasjonsfaget betød det en forflytning av fokus
fra B (bibliotek) til I (informasjon). Fra
å være en ren amerikansk organisasjon,
har den nå blitt verdensomspennende.
Å være iSchool er et kvalitetsstempel.
Det stilles krav blant annet til størrelse
på utdanningen, nivået på de tilsattes
kompetanse og volumet og kvaliteten på
forskningen. Oslo ble medlem i mars i år,
og danner sammen med bibliotekutdanningen i København, Borås og Tampere,
en uformell nordisk avdeling.
De nordiske iSchools kommer jevnlig
sammen bl.a for å diskutere faglig profil,
samarbeid om utdanning (spesielt på
master- og ph.d.-nivå) og forskning.
Sammenlignet med bibliotekarutdanningene i verden for øvrig er de nordiske
utdanningene svært opptatt av å bevare
kulturdimensjonen i utdanningene, og
de ønsker derfor å lage en strategi for
hvordan kulturdimensjonen kan bli mer
synlig iSchool-bevegelsen.
Veien framover
For 75 år siden var idealet for bibliotekarutdanningen «den komplette bibliotekar» som kunne dekke alle funksjoner i
et bibliotek. Fremtidens bibliotekarer må
fortsatt ha oversikt over et bredt felt, og
ha kjennskap til forskjellige slags tekster, dokumentbeskrivelser, brukere og
formidling. Ingen undervisningsopplegg
er i stand til å vise alle håndgrepene
som fremtidens bibliotekarer trenger. I
arbeidet med ny studieplan har vi valgt
å sette dette som et overordnet mål:
Det viktigste er å gi de kommende bibliotekarene teorier, metoder og verktøy
slik at de kan gå løs på morgendagens
utfordringer.
Artikkelen har også stått i Nasjonalbibliotekets skriftserie Bibliotheca
Nova 1-2015.
Med hjerte for drift
Bibliofil er berømt for sin gode driftsstabilitet og høye oppetid.
Æren for dette skal Bibliofil dele med et stabilt og godt konfigurert
operativsystem, samt maskinvare med god kvalitet og kapasitet.
1.
Uavbrutt strømforsyning samt redundante løsninger for disker
og strømforsyning, gjør at tjenermaskinen ikke stopper ved
strømbrudd, eller om noen av disse sentrale komponentene feiler.
2. Gode drifts- og overvåkningsverktøy for operativsystem (Linux)
og maskinvare gir tidlige varsler og muligheter for rask feilretting.
3. Kontinuerlig utvikling av driftsrutiner, sikkerhet og overvåkningsverktøy er prioriterte oppgaver og et naturlig fokus for oss som har
et ekstra hjerte for drift.
11
Ansatte ved Arendal bibliotek samlet til lunsjpause, med innlagt fagprat: Hvilke løsninger kan de tenke
seg for at den direkte formidlinga i skranken, av nettopp innleverte bøker?
Enkel og tydelig innredning preger det nye
designet i Arendal bibliotek.
Når Arendal bibliotek
ruster seg for framtida
Det har skjedd noe i Arendal bibliotek. Nasjonalbibliotekaren kom ned fra Oslo for å
kaste glans over nyåpningen. Kollegaer rundt i landet kaster nysgjerrige blikk på bilder
de legger ut på facebook. Vi tok turen til byen som nå er kjent for helt andre ting enn
rifla pommes frittes.
Tekst & foto:
Erling Bergan
For noen år siden sa kommunalsjefen
til biblioteksjefen i Arendal: Kommunens
økonomi tilsier sterkt fokus på rasjonalisering og effektivisering. Ikke et kjapt
kutt, men mer kostnadseffektiv drift på
lang sikt.
Biblioteksjefen skjønner at han ikke
kan diskutere seg fram til mer penger.
Han må gjøre virkningsfulle endringer
for å få mer bibliotektilbud ut av hver
krone. Det dreier seg om å ruste biblioteket for framtida.
Biblioteksjefen i Arendal heter Ola
Eiksund. Og svaret Ola fant på den kommunale utfordringen, var i hovedsak to
12
ting: automatisering og omorganisering.
To år senere kan Arendal nyåpne sitt
bibliotek på torget. Det ser ut som de
har fått det til.
- Vi må automatisere for å frigjøre
ressurser til innhold og nye oppgaver.
Og vi må omorganisere for å få bedre
sammenheng mellom oppgaver og funksjoner. Selv om det var ganske enkelt
å komme fram til disse to svarene, har
gjennomføringen vært krevende. Og
den har tatt tid, sier Ola Eiksund.
Rom for automatisering
Han viser oss rundt i et bibliotek som
alltid har vært innbydende og sentralt
plassert i byen. Men som mange andre
bibliotek har mye areal, oppmerksomhet
og personalressurser vært bundet opp
i transaksjoner. Nå har de satt opp en
stor oransje ”boks” like ved inngangen,
med ”INNLEVERING - UTLÅN” malt
Arendal bibliotek
•Det største folkebiblioteket
i Aust-Agder
•Åpnet nye lokaler ved torget i
1998, samtidig med feiringen
av byens 275-års jubileum.
•Nyåpning etter en større omstillingsprosess 23. april i år
•16 årsverk
•Ingen filialer
•Ola Eiksund er biblioteksjef
•Kirsti Husby er BF-tillitsvalgt
Det første man møter på vei inn i biblioteket er en solid, stor grå boks.
Til utstillinger. Eller til å sitte på. Innredningen er fast, men fleksibel.
med store bokstaver på yttersida. Brukerne går inn i boksen og ordner sine
transaksjoner selv. Riktignok med mye
personalhjelp tilgengelig i starten, for
her vil mange brukere lure på hvordan
de skal gjøre det riktig. Men så går det
vel som med innsjekking på flyplasser,
vi fikser det på egen hånd etter hvert.
- De ansatte har ikke hatt noe problem
med å forstå behovet for å effektivisere.
Kommunen gikk på en økonomisk smell
for noen år siden. Vi måtte kutte 60
% på mediebudsjettet, vi måtte kutte
60 % på arrangement. Lønnsbudsjettet gikk fra å utgjøre 80 % til 90 %
av totalbudsjettet. Vi sto i fare for å
overflødiggjøre oss selv. Så fokus vi
satte på effektivisering har vært riktig.
Teknologien for å automatisere finnes,
så alt ligger til rette for å få til effektiviseringa vi ønsker. Dette ser personalet.
Og med den forståelsen har vi et godt
utgangspunkt, sier biblioteksjefen.
Reine og funksjonelle løsninger
Arendal bibliotek ligger på mange
plan, med mange åpne siktlinjer bortover, oppover, nedover. Nå er innredningen tilpasset mulighetene bygget
gir. Ingen dramatiske grep, men reine
og funksjonelle løsninger.
- Samarbeidet med arkitekten Mette
Milling har vært utrolig givende. Men
Ola Eiksund er biblioteksjef. Kirsti Husby er BF-tillitsvalgt. De bekrefter begge
at samspillreglene som ble satt opp da prosjektet startet har vært viktige.
det har også vært krevende. Vi har hatt
tanker og ideer, hun har utfordret oss og
omsatt dette i god design, sier Ola. Han
viser oss store solide benker og kasser
som står på gulvet flere steder. Til å sitte
på. Eller til å lage utstilling på. Fleksibel
innredning, uten å måtte trille hyller og
møblement rundt omkring.
Et eget rom er øremerket arrangement, og kalles simpelthen scenen. Ola
peker og smiler. Dette skal bli bra. Her
skal de kunne ha alt fra utstillinger til
debatter, teater og konserter.
Men hva med det andre elementet i
”Nye Arendal bibliotek”-prosjektet? Hva
med omorganiseringen?
- Den viktigste suksessfaktoren er å
få med alle. Alle skal ha mulighet til å
bli hørt i prosessene som leder fram
til endringer. Dette gjelder både orga-
nisatoriske endringene og de fysiske
endringene.
Ola viser meg et oppslag med ”Samspillregler/Arbeidsmiljø i prosjektet”,
som han har slått opp på veggen på
kontoret sitt. ”Det er lov å si hva en
mener” står det. ”Ikke snakke i krokene”
står det. ”Rom for forskjellighet (f.eks.
frustrasjon)” står det også. ”Lojalitet til
avgjørelser (også underveis)” er også
ett av drøyt 20 punkter.
Hvordan fungerte disse punktene
da de gjorde om på organisasjonsstrukturen?
- Vi hadde fokus på organisasjonsendringene høsten 2013. Vi hadde
tradisjonell struktur med biblioteksjef og
nestleder som utgjorde ledermiljøet, og
leder av barneavdelingen, osv. Nå har vi
gjort det annerledes, med tre avdelings- 
”
Fokus vi satte på effektivisering har vært riktig. Teknologien for å automatisere finnes, så alt
ligger til rette for å få til effektiviseringa vi ønsker.
Dette ser personalet. Og med den forståelsen har
vi et godt utgangspunkt.
”
13
BFs tillitsvalgte opplever at veiledningen til de som bruker barneavdelingen har blitt nedprioritert. Det er ikke noe
fast personale på vakt i barneavdelingen lenger.
 ledere som sammen med biblioteksjefen
utgjør lederteamet.
Media, Publikum og Arrangement er
navnene på de tre avdelingene som
rundt 16 årsverk ved Arendal bibliotek
er plassert i. Tredelingen skal gjenspeile
hovedfunksjoner i virksomheten. Med
endringer i bibliotekets virksomhet, ikke
minst framskyndet av ny formålsparagraf
i bibliotekloven, har arrangement blitt
en mye viktigere del av hva de driver
med. Nå har Avdeling Arrangement fire
årsverk til rådighet, og de kan drive
planmessig, forteller biblioteksjefen.
Nedprioritert barneavdeling?
Selv om barneavdelinga er synlig i biblioteket, er den altså ikke lenger synlig
på organisasjonskartet. Er det uttrykk
for en nedvurdering av denne virksomheten? Biblioteksjefen mener ikke det.
Bibliotekarer på vakt skal betjene alle aldersgrupper. Og Avdeling Media foretar
innkjøp til alle aldersgrupper.
Vi tar likevel med oss dette spørsmålet når vi møter BFs tillitsvalgte ved
Arendal bibliotek, Kirsti Husby.
- Omorganiseringen har i hovedsak
blitt møtt uten sterke reaksjoner. Men
det har kommet noen innspill. Og det
gjelder nok spesielt barneavdelingen.
Formidlingen er i grunnen godt ivaretatt.
Vi har blant annet flere arrangement
14
overfor barn nå enn før. Men veiledningen til de som bruker barneavdelingen
opplever jeg som nedprioritert. For det
er ikke noe fast personale på vakt i
barneavdelingen lenger. Og brukerne
– både barn og voksne – skjønner ikke
nødvendigvis at de må rette spørsmålene sine til informasjonsdisken ved
selvbetjeningsstasjonen. Det er i grunnen et tankekors at barneavdelinga er
lagt under en større paraply, som skal
ta seg av alle slags publikumstjenester,
sier Kirsi Husby.
Selv om Kirsti påpeker at personalet i
hovedsak har møtt endringene i Arendal
bibliotek på en positiv og konstruktiv
måte, er det mørke skyer på himmelen
for en tillitsvalgt i årene framover.
Inne i den oransje boksen, som er lett synlig re
leveringer, og hente reserverte bøker.
- Arendal kommune må spare 80 millioner i årets budsjett. Da er det langt
fra sikkert at den neste som slutter her
på biblioteket vil bli erstattet, påpeker
BFs tillitsvalgte.
Sammen kan vi alt
Det er lunsjtid, og nærmere ti ansatte
åpner sine matpakker og prater seg i
mellom. Etter hvert blir det en diskusjon
om savnet av den direkte formidlinga i
skranken, av nettopp innleverte bøker.
Kan noe tilsvarende gjenoppstå? Ulike
ideer og poeng kastes ut. Biblioteksjefen er der, ansatte fra flere avdelinger
er med. For en utenforstående virker
diskusjonsklimaet både raust og resultatorientert.
”
Brukerne må se at selv om vi automatiserer,
selv om de må gjøre mer selv, så skal de ikke se
mindre til personalet. Tvert imot. Nettopp fordi de
gjør noe av jobben selv, og selv om vi kutter en
stilling, kan vi være mer tilstede, yte bedre service og gi mer innhold.
”
vi
bibliotek
ett innenfor inngangsdøren, kan publikum selv ordne sine lån og inn-
Det er i hvert fall slått opp på veggen til Ola: ”Positiv
holdning – lytte til den andre/hverandre”. Og: ”Sammen
kan vi alt”.
Budsjettkuttene som kan forventes framover vil sette
slike holdninger på prøve. Men biblioteksjefen vil ikke
fravike samspillsreglene. Og han er klar på at publikum
skal oppleve bedre tjenester.
- Brukerne må se at selv om vi automatiserer – selv
om de må gjøre mer selv – så skal de ikke se mindre
til personalet. Tvert imot. Nettopp fordi de gjør noe
av jobben selv, og selv om vi kutter en stilling, kan vi
være mer tilstede, yte bedre service og gi mer innhold.
Biblioteksjef Ola Eiksund ser seg fornøyd rundt i biblioteket. Det er en uke til offisiell nyåpning av Arendal
bibliotek når vi er der. Personalet har vært gjennom to år
med prosjektarbeid, ombygging og omstilling. Det virker
rimelig å konkludere med at de har lykkes. Så langt.
Nå gjenstår bare framtida.
Les mer:
•Arendal biblioteks nettsider:
www.arendal.kommune.no/
Delportaler/Biblioteket/
•Arendal bibliotek er på facebook.
Der finner du løpende nyheter, bilder
fra arrangement, m.m. Bildene på facebook
viser hvordan den nye innredninga brukes,
til for eksempel ABBA-cabaret på scenen,
Bjørn Hansen-foredrag i auditoriet, og
Ottar Johansen-utstilling ved inngangen.
Meld deg på
årets største
Tr*ffpunkt nå!
- møt hyggelige kollegaer
- få godt, faglig påfyll
- lær mer om det som er viktigst
- kos deg med god mat og drikke
- bli inspirert og motivert til å møte en
ny hverdag
Vi ønsker deg hjertelig velkommen
til Tromsø 5 - 6. november!
22 08 34 00 - www.bibits.no
15
LØNN OG TARIFF
118
Hovedtariffavtalen
Garantilønn
og lønnstilleg
t - pr. 1.5.2015
g for ansiennite
- pr. 1.5.2015
for ansiennitet
16 år
10 år
og lønnstillegg
8 år
Garantilønn
Ans.tillegg
6 år
Ans.tillegg
4 år
Ans.tillegg
2 år
Ans.tillegg
0 år
Ans.tillegg
Ans.tillegg
Garantilønn
16,85 %
2,95 %
1,09 %
1,02 %
2,00 %
274 700
46 300
8 100
3 000
800
2
5 500
Utregnet tillegg
340 400
294 100
for ansiennitet
286 000
283 000
280 200
Utregnet
laveste årslønn
12,04 %
3,57 %
1,10 %
ger/
1,00 %
Fagarbe iderstillin
2,01 %
319 000
38 400
11 400
tilsv.
3 500
ger
3 200
fagarbeiderstillin
6 400
Utregnet tillegg
381 900
343 500
for ansiennitet
100
332
328 600
325 400
Utregnet
• Det generelle tillegget i KS-sektorens kapittel 4 ble avtalt
som del av hovedoppgjøret i fjor.
• Tillegget får virkning fra 1. mai 2015.
• Tillegget bestemmes av ansiennitet og stillingsgruppe.
• BFs forhandlingsleder Monica Deildok gir her eksempler
på hvordan dette slår ut for den enkelte.
Stillingsgrupper
Stillinge r uten
til
særskilt krav
utdanning
laveste årslønn
krav
Stillinge r med
om
g
høyskole utdannin
krav
Stillinge r med
ad
om mastergr
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
Lærer
415 800
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
Adjunkt
8 400
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
Lektor
gsutd)
Lektor (m/tilleg
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
388 700
2,00 %
424 200
446 200
Adjunkt (m
tillegsutd.)
381 200
2,02 %
2,02 %
9 000
468 800
455 200
2,01 %
9 400
484 200
478 200
2,00 %
9 700
493 900
393 700
1,35 %
8 300
432 500
0,99 %
4 400
459 600
1,11 %
5 200
483 400
1,12 %
5 400
499 300
29 700
500 200
3,88 %
402 200
2,19 %
5 600
438 100
0,92 %
4 100
463 700
1,00 %
4 700
488 100
0,95 %
4 600
503 900
10,65 %
14 500
8 500
5 000
7 500
7 500
7,13 %
470 500
2,27 %
437 200
1,34 %
428 800
2,01 %
424 700
2,01 %
33 300
8 400
4 100
8 400
373 700
45 000
8,00 %
2,02 %
0,98 %
460 000
415 000
401 500
397 200
2,02 %
13 500
4 300
3 800
7 800
393 400
416 300
11,67 %
3,50 %
1,12 %
0,99 %
2,02 %
385 600
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
24 300
426 400
402 100
382 600
378 900
6,61 %
19 500
3 700
4 000
7 400
374 900
5,31 %
1,01 %
1,09 %
2,01 %
367 500
Utregnet tillegg
for ansiennitet
Utregnet
laveste årslønn
krav
Stillinge r med
utd. med
om høyskole
ytterlige re
spesialutdanning
416 700
1,47 %
6 100
9 100
447 200
453 300
2,20 %
9 800
473 500
1,02 %
4 800
492 900
1,55 %
7 500
511 400
3,50 %
15 600
489 100
5,46 %
25 600
518 500
4,89 %
23 700
535 100
39 800
456 500
8,10 %
33 700
487 000
8,09 %
36 100
525 200
10,30 %
48 300
566 800
11,79 %
57 100
592 200 20.10.2014
12:53
n_KS.indd 118
Hovedtariffavtale
Hvordan treffer årets tariffoppgjør deg som er i kapittel 4 i KS-sektoren?
Sentralt tillegg pr 1. mai og
innfasing av nytt lønnssystem
Fra og med 1. mai 2015 gjelder det nye lønnssystemet i KS sektorens kapittel 4. Akkurat
som minstelønnssystemet som har vært gjeldende til nå er det nye lønnssystem basert
på ansiennitet og utdanning. Systemet sikrer lønnsøkning ved ansiennitetsopprykk, og
skal motvirke at lokale tillegg spises opp av generelle tabelljusteringer. I Bibliotekaren
nr 3-2015 sto en lengre artikkel om det nye systemet. I denne artikkelen er det særlig
de sentrale tilleggene og innfasing av nytt system som belyses.
Sentralt tillegg pr 1. mai 2015
Det sentrale tillegget i KS sektorens
kapittel 4 ble avtalt som en del av hovedoppgjøret i 2014. Tillegget får virkning fra
1. mai 2015, og det er fastsatt ansiennitet og stillingsgruppe som bestemmer
størrelsen på tillegget for den enkelte.
Det er viktig å huske på at det kun er
Ansiennitet
Årslønn
Tekst:
Monica Deildok
Forhandlingsleder i BF
16
0 år
2 år
4 år
bibliotekarer i de stillingskodene som er
plassert inn i stillingsgruppene som vil
få tilleggene. De som går i en av lederkodene i kapittel 4, f.eks. i stillingskode
7451, vil ikke få dette tillegget.
Bibliotekarer i stillingskode 7026 gis
følgende tillegg på årslønn:
6 år
8 år
+3 000 kr +10 400 kr +9 400 kr +13 100 kr +16 100 kr
10 år
+6 900 kr
LØNN OG TARIFF
Den enkelte får kronebeløpet i sitt ansiennitetsspenn som et tillegg på sin årslønn
pr 30. april 2015. Tillegget på trinnet for
10 års ansiennitet gis til de som har mer
enn 10 års ansiennitet.
Eksempler
Elias, Else og Elisabeth jobber alle
sammen som bibliotekar i stillingskode
7026, slik slår det sentrale tillegget ut
for dem:
Elias tjener 386 000 kroner og har
7 års ansiennitet pr 30. april 2015. Han
skal ha 13 100 kroner i tillegg pr 1. mai
2015. Ny årslønn pr 1. mai 2015 blir da
399 100 kroner.
Else tjener 390 000 kroner og har 9
års ansiennitet pr 30. april 2015. Hun skal
ha 16 100 kroner i tillegg pr 1. mai 2015.
Ny årslønn for henne pr 1. mai 2015 blir
406 100 kroner.
Elisabeth tjener 430 000 og har 17 års
ansiennitet. Hun skal ha 6 900 kroner i
tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn pr 1.
mai 2015 blir 436 900 kroner.
Disse sentrale tilleggene blir lagt på
minstelønnssatsene i det gamle lønnssystemet i KS-sektorens kapittel 4, og
danner grunnlaget for garantilønnen og
satsene for ”utregnet laveste årslønn” i
det nye lønnssystemet som fases inn med
virkning fra 1. mai 2015.
Garantilønnen for ansatte i stillingskode
7026 Bibliotekar som er plassert i gruppen ”Stillinger med krav om høyskoleutdanning”, er 367 500 kroner ved 0 års
ansiennitet.
I garantilønn og ansiennitetstabellen er
det videre angitt ansiennitetstilleggene og
laveste utregnede årslønn for det enkelte
ansiennitetstrinn:
Ansiennitet
2 år
4 år
6 år
8 år
10 år
Ansiennitetstillegg i kroner
7 400 kr
4 000 kr
3 700 kr
19 500 kr
24 300 kr
Utregnet laveste
årslønn
374 900
378 900
382 600
402 100
426 400
Ansiennitetstilleggene etter denne
tabellen gis kun til de som får ansiennitetsopprykk etter 1/5 2015. Bibliotekarer
som før 1/5 2015 har 10 års ansiennitet
eller mer får ikke ansiennitetsopprykk etter
denne tabellen.
Eksempler
Vi bygger videre på eksemplene ovenfor,
og legger inn et ansiennitetsopprykk på
høsten 2015 for å illustrere virkningene av
det nye garantilønn/ansiennitetssystemet:
Elias tjener 386 000 kroner og har 7 års
ansiennitet pr 30. april 2015. Han skal ha
13 100 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny
årslønn pr 1. mai 2015 blir 399 100 kroner.
1. september rykker han opp til 8 års ansiennitet. Han skal da ha ansiennitetstillegget
på 19 500 kroner. Ny lønn pr 1. september
2015 blir 418 600 kroner.
Else tjener 390 000 kroner og har 9 års
ansiennitet pr 30. april 2015. Hun skal ha
16 100 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny
årslønn pr 1. mai 2015 blir 406 100 kroner.
1. september rykker hun opp til 10 års
ansiennitet. Hun skal da ha ansiennitetstillegget på 24 300 kroner. Ny lønn pr 1.
september 2015 blir 430 400 kroner.
Elisabeth tjener 430 000 kroner og
har 17 års ansiennitet. Hun skal ha 6 900
kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn
pr 1. mai 2015 blir 436 900 kroner.
1. september rykker hun opp til 18 års
ansiennitet. Ansiennitetstabellen går kun til
10 år, og hun får ikke ansiennitetstillegg.
Noen får ikke
Ansatte i lederkodene i kapittel 4 er ikke
inne på garantilønn/ansiennitetstabellen og
får derfor ikke ansiennitetsopprykk.
Det er i år ikke avsatt pott til lokale forhandlinger i kap 4.
Ansatte i kapitlene 3 og 5 er ikke berørt
av endringene i lønnssystemet, og det er
heller ikke avtalt tillegg for dem. De forhandler lønn lokalt som vanlig.
Les mer:
•KS B-Rundskriv B/10-2014 beskriver innfasing av nytt system.
•”Ny lønn og nytt lønnssystem i kommunal sektor (KS)”
i Bibliotekaren nr 3-2015
Finne frem
Tabellen med det sentrale tillegget pr 1.
mai 2015 finner du i Hovedtariffavtalen for
KS-sektoren 2014-2016, side 48.
Lista over hvilke stillingskode som tilhører hvilke stillingsgrupper finner du i tabellen i Hovedtariffavtalen for KS-sektoren
2014-2016, side 62-66.
Tabellen Garantilønn og lønnstillegg for
ansiennitet pr 1/5 2015 finner du i Hovedtariffavtalen for KS-sektoren 2014-2016,
side 49.
17
UNDERVISNINGSBIBLIOTEK
Librarians’ Information Literacy Annual Conference
Vårens vakreste eventyr
for undervisningsbibliotekarer
Hvert år samles hundrevis av undervisningsbibliotekarer på konferansen “Librarians’ Information Literacy Annual Conference” (LILAC). Konferansen flyttes rundt omkring i England, og i år fant den sted i Newcastle-upon-Tyne i Nord-England.
Tekst og foto:
Karen Marie Øvern
Universitetsbibliotekar
Høgskolen i Gjøvik
Konferansen har hvert år et hovedtema,
og mange undertemaer, men de er alle
knyttet til undervisning. Årets temaer var
blant annet “Kreative tilnærminger til informasjonsferdigheter”, “Forskningsbaserte
informasjonsferdigheter” og “Formidling
og samarbeid”1.
Praksis og teori i samspill
Arrangørene hadde fokus på den
praksisnære tilnærmingen og koblingen
mellom teori og praksis. De fleste av innleggene var presentasjoner av konkrete
prosjekter som var blitt gjennomført i løpet
av de siste to årene.
Jane Secker, nå leder av CILIP, ledet en
diskusjon om hvilken påvirkning teoretiske
rammeverk og modeller har på praktisk
utøvelse av undervisningen vår. Hun
1
“Creative approaches to IL”, “IL
for under 18s”, “IL and employability”,
“Delivering IL through new technologies”,
“Research based IL”, and “Outreach and
collaboration”
18
hadde med seg et panel av bibliotekarer
som på forskjellige vis hadde jobbet med
teoretiske modeller. Et av spørsmålene
som ble stilt var “Hva kom først - teoriene eller praksisen?”. De færreste i salen
hadde formell pedagogisk utdannelse før
de begynte å undervise, så for de fleste
var det praksis som var utgangspunktet for
undervisning. Det er også viktig å forsøke
seg frem og prøve ut teorier i små doser
i praksis. Som Merinda Kaye Hensley sa:
“Det er viktig å ikke gape over for mye
på en gang. Bestem deg heller for en
liten ting som skal være i fokus i undervisningstimen din og så evaluerer du det
etterpå, og neste gang kan du prøve noe
annet eller videreutvikle ideen din. Det
er slik man blir en reflektiv lærer”. Emma
Coonan mente at det til syvende og sist er
lærerne som bestemmer hva studentene
skal bruke tid på og hvor fokuset skal
være i undervisningen, så det er viktig at
våre mål om informasjonsferdigheter er på
linje med lærernes mål, noe Biggs (Biggs
1999) kalte “constructive alignment”.
Threshold concepts
Årets store trendtema var “Threshold
concepts” (TC). To av de tre hovedforedragene (keynote speakers) hadde dette
som hovedtema. Kort fortalt handler TC
om hvordan vi bygger kunnskap. Tanken
bak TC er at for å tilegne oss ny kunnskap
må vi ut i det usikre; ut av komfortsonen.
Noen ganger må vi til og med avlære
gammel kunnskap før vi er klar for ny.
Dette er en ubehagelig prosess, for vi
må gjennom det som kalles “liminality”,
forklart som en sone hvor vi ikke vet om
det vi trodde vi kunne, fortsatt er gyldig.
Det er en usikkerhet om vi har forstått det
vi forsøker å lære oss, eller en fase hvor vi
forsøker å binde sammen de tingene vi har
lært. Det er i dette grenselandet hvor den
mest spennende «kunnskapingen» skjer,
sa Barbara Fister i årets siste keynote.
Shulman (Shulman 2005) kalte det for
“the pedagogy of uncertainty”. Kahneman
(Kahneman, Lilleskjæret og Nyquist 2013)
snakket om noe liknende da han skrev om
nivå 1- og nivå 2-tenking. Nivå 1 er hvor vi
gjør ting som vi har automatisert og innarbeidet. Det kjennes behagelig og trygt.
Nivå 2 er når vi gjør nye, uvante ting eller
forsøker å forstå nye konsepter. Det er slitsomt og ofte ubehagelig, inntil vi skjønner
hvordan tingene henger sammen.
“Threshold concepts” (TC) var en viktig
del av diskusjonen da det nye rammeverket fra ARCL skulle lages. I sin keynote
snakket Barbara Fister om hvordan vi kan
legge til rette for at bibliotekene skal være
“liminal spaces”, altså steder hvor studentene befinner seg i denne ubehagelige,
men svært nødvendige, fasen der læring
finner sted. I ACRLs rammeverk (Association of College & Research Libraries
2015) har de fokusert på seks “thresholds” (eller terskler2, på norsk). Det er
nå fokus på at læringen ikke skjer lineært,
men at det er en rotete, gjentakende og
ofte frustrerende prosess med mange terskler, for eksempel “information as value”
(at informasjon har verdi i seg selv) og
“information creation as a process” (som
handler om forskningsprosessen).
“Threshold concepts” handler om
endring i oppfatning, sa Ray Land i sin
keynote. Det er på denne terskelen at det
skjer. Men det er også ofte der studenter
blir sittende fast. Vår jobb som lærere er
å hjelpe dem til å ta skrittet opp på og
over terskelen, sa Land. Å komme over
terskelen oppfattes sjelden som “eureka2
Såvidt forfatteren vet er det
ikke ennå etablert et godt begrep for
“Threshold concepts” på norsk, men
læringsterskler kan være et forslag.
UNDERVISNINGSBIBLIOTEK
øyeblikk”, mente Land. Som regel er forståelsen bare kommet sakte, men sikkert.
Trender
To temaer var tilbakevendende på
“teachmeet” (en rask rekkefølge av 8 minutter lange presentasjoner av prosjekter
som er blitt gjennomført); nemlig polling/
stemmegiving og bruken av undervisningsvideoer/MOOCs/læringsplattformer.
Kim Coles snakket om bruken av Socrative
i klasserommet eller forlesningen. Socrative er et gratis verktøy som lar deg stille
spørsmål til studentene i klassen, og de
avgir stemmer via mobiltelefon, nettbrett
eller PC. Spørsmålene kan ha riktig/feil
svaralternativer, kan være åpne spørsmål
eller lages som konkurranser hvor studentene blir med på lag som konkurrerer
mot hverandre. Anne Archer og Joanne
Ghee snakket om et liknende verktøy,
PollEverywhere, hvor deltakerne kan svare
på web, via tekstmelding eller via twitter
på spørsmål som læreren stiller i timen.
Slike audience-response systems, som de
gjerne kalles, er ikke et nytt fenomen, men
det kan tyde på at flere bibliotekarer er i
ferd med å ta dette i bruk. Tanken bak er
at det skal være en måte å gi deltakere
som ikke vanligvis ville ha deltatt muntlig
i timen en tydeligere stemme, det skal
være et måleverktøy for bibliotekarene
som underviser (eks. for å få en pekepinn
på hvilket nivå deltakerne er på eller om
et konsept er forstått), det skal kunne føre
til refleksjon hos deltakerne (om de f.eks.
har svart annerledes enn mange andre
kan det gi noen åpenbaringer), og det skal
fungere som noe engasjerende som bidrar
til naturlige avbrekk og underholdning for
deltakerne.
Andy Tattersall snakket om et verktøy
som han bruker for å lage animerte videoer, kalt Adobe Voice (tilgjengelig for
iOS). Tattersall viste hvordan man leser
inn et kort script og deretter legger på
animasjoner og eventuelt også musikk,
og hvordan dette kan lastes direkte opp
til YouTube etterpå. Fint å bruke til korte
introduksjoner til temaer.
Clare McCluskey fra York St.John
University fortalte om sitt prosjekt “10
days of RefWorks”, et onlinekurs for
off-campusstudenter (åpent for alle her:
http://blog.yorksj.ac.uk/10daysrefworks/).
Tanken var at disse off-campusstudentene
skulle få små opplæringsbiter hver dag i
10 dager for å lære seg dette referansehåndteringssytemet. Hver dagsleksjon
består av noen små tekstavsnitt og en
60 sekunders video som viser hvordan
det gjøres i programmet. Dette tiltaket ble
så populært at det nå er tatt i bruk i alle
moduler på hele universitetet.
Storytelling
En av årets workshops var “Let me tell
you a story”, en praktisk tilnærming til
historiefortelling i klasserommet. Storytelling handler om at studenter lar seg engasjere av personlige historier, litt drama
og empati. Bibliotekarene ved Cambridge
University brukte faktiske historier fra sin
hverdag og laget historier som “The story
of the two browsers” og “Abigail and
the Incomplete Reference” for å hjelpe
studentene å forstå vanlige problemstillinger. Erfaringene tydet på at studentene
husket undervisningen bedre og at de
også skjønte bedre hva undervisningen
handlet om. Deltakerne i workshopen ble
delt inn i grupper og blant annet bedt
om å tenke ut en aktuell situasjon som
kunne gjøres om til en fortelling. Gruppen
skulle også analysere noen historier som
bibliotekarene allerede hadde laget, tagge
disse historiene med hashtagger og se
om vi kunne finne fellesnevnere. Det ble
også lagt opp til en idemyldring i gruppen
hvor vi skulle ta en hashtag, som f.eks.
planleggingsfasen av en oppgave, og finne
ut hvordan vi ville formidle våre tips om
denne planleggingsfasen til studentene
i en time. Gruppens medlemmer ble så
engasjerte at det var vanskelig å komme
seg videre til keynoten.
Konklusjon
Her har jeg bare kunnet omtale et lite
utvalg av de mange interessante temaene
som ble diskutert på årets konferanse.
Overalt, både inne i møtene, i tepauser
(det er jo England, tross alt!) og på de
sosiale arrangementene kunne man overhøre engasjerte samtaler om alt fra de
bredeste teorier til de minste prosjekter.
Konferansen kan trygt anbefales alle som
er interessert i bibliotek og undervisning.
Konferansen skal arrangeres i Dublin
neste år. Følg med på konferansens nettsider: lilacconference.com for å finne ut mer
om neste års tid og sted. Flere opplevelser
og temaer er beskrevet på forfatterens
blogger: vademe.blogspot.com og blog.
hig.no/kareno.
Takk til Bibliotekarforbundet for stipendet.
Litteraturliste
Association of College & Research
Libraries (2015). Framework for Information Literacy for Higher Education.
[online] ACRL. URL: http://www.ala.org/
acrl/standards/ilframework.
Biggs, J. (1999) What the student does:
teaching for enhanced learning. I: Higher
Education Research & Development,
18(1), s. 57-75.
Kahneman, D., E. Lilleskjæret og G.
Nyquist (2013) Tenke, fort og langsomt.
Oslo: Pax.
Shulman, L. S. (2005) Pedagogies. I:
Liberal Education, 91(2), s. 18-25.
19
KOMPETANSEKRAV I FOLKEBIBLIOTEK
• Lov om folkebibliotek ble endret i 2013.
• Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i
folkebibliotek trådte i kraft 1. januar 2014
• Krav om fagutdannet biblioteksjef står fast.
• Man hva er fagutdanning?
• Og hvordan fungerer dagens lovgivning?
• Tinnesand og Ljødal tar her en gjennomgang.
Lovbestemt kompetanse
Bibliotekloven slår fast at alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef. Hvorfor gjør den
det? Hva er fagutdanning og hva bakgrunnen for §5 i Lov om folkebibliotek, og hvordan
fungerer dagens lovgivning?
Tekst:
Stabsdirektør Svein Arne Tinnesand
og seniorrådgiver Hilde Ljødal
Nasjonalbiblioteket
Det var ikke uten debatt at det i forbindelse med endringene i bibliotekloven
i 2013 ble slått fast at alle kommuner
skal ha fagutdannet biblioteksjef. Høringsutkastet1 viste til følgende utvikling
i folkebibliotekene: “I 1985 var det 183
kommuner (43%) som hadde fagutdannet biblioteksjef. I dag har dette økt til
307 kommuner (74%). Det er grunn
til å tro at lovbestemmelsen har vært
medvirkende til økningen. Over 90% av
befolkningen bor nå i kommuner med
fagutdannet biblioteksjef. Men lovkravet
20
har ikke medført full dekning. Noe av
grunnen til at dette ikke er oppnådd,
er at det er vanskelig å få fagutdannete
søkere til deltidsstillinger i små kommuner. Det er de små kommunene, med ett
årsverk eller mindre i biblioteket, som
har problemer med å oppfylle lovkravet.
Kulturdepartementet mener likevel at det
er riktig å holde på et kompetansekrav
knyttet til biblioteksjefen ved folkebibliotekene. Dette begrunnes med at de fleste
bibliotekene som i dag mangler denne
kompetansen er små enheter med ett
eller færre årsverk. Personalets kompetanse er dermed den viktigste faktoren
for å kunne tilby en kvalitetsmessig,
forsvarlig bibliotektjeneste. Bibliotekenes virksomhet knytter seg ikke bare til
driften av en enkelt bibliotekinstitusjon
i snever forstand. Den omfatter også
utvidete og utadrettede oppgaver og
funksjoner, blant annet overfor spesielle
brukergrupper, overfor skoleverket, og
som del av et nasjonalt nettverk. Til
sammenlikning har både Danmark og
Finland krav til kompetanse knyttet til
folkebibliotekene”.
På tross av at det i beskrivelsen ble
pekt på en positiv utvikling og behovet
for fagkompetanse foreslo Kulturdepartementet to alternative lovtekster
om kompetanse når utkastet til ny lov
ble sendt ut på høring. Den ene var
at kommunene nå ble pålagt å ansette
fagutdannet biblioteksjef og at det i
motsetning til i gjeldende lov ikke lenger
skulle være åpning for dispensasjon.
Den andre varianten var at loven skulle
definere hva et bibliotek skal være, gjennom et funksjonskrav. Kommunen skulle
da kunne ansette en leder for denne
funksjonen/virksomheten uten at det
ble satt spesielle krav til type utdanning
denne lederen skulle ha.
I høringen2 argumenterte tunge aktører som KS, en rekke fylkeskommuner
og kommuner for funksjonskrav, fordi
dette ville sette kommunene i stand til
å ansette den best egnede lederen for
virksomheten. I bibliotekmiljøet var oppfatningen den at krav om fagutdanning
ville gi best ledere, men selv ikke her
var det enighet om et slikt standpunkt.
På Norsk Bibliotekforenings årsmøte i
2012 klarte ikke forsamlingen å enes om
at de skulle kreve bibliotekfaglig kompetanse, DELTA/Kulturforbundet, som
fagorganiserer en rekke bibliotekansatte,
gikk på sin side også inn for å lovfeste
funksjonskrav.
Da lovproposisjonen3 ble fremmet for
Stortinget gikk Regjeringen likevel inn for
å opprettholde kravet til fagutdannet biblioteksjef, men åpnet for dispensasjon.
I motsetning til den gamle formuleringen
om toårig dispensasjon ble det denne
gangen slått fast at dispensasjonen
skulle være fast:
“Kompetansekravet for biblioteksjefer videreføres, og det vil være anledning til å søke om fast dispensasjon
fra kravet dersom det ikke melder
seg fagutdannet søker til en utlyst
stilling. Det vil fortsatt være mulig å
dispensere fra kravet om fagutdannet
biblioteksjef i kommuner med godt
utbygd bibliotektjeneste og bred bibliotekfaglig kompetanse. Bestemmelser
om kvalifikasjonskrav og dispensasjon
fastsettes i forskrift.”
Under behandlingen gikk et enstemmig
Storting inn for dette, men i innstillingen
fra familie- og kulturkomiteen ble ønsket
om større fleksibilitet når det gjelder
utdanningsbakgrunn understreket.
Lovvedtaket fordret at både definisjonen av fagutdannet biblioteksjef og
kriteriene for dispensasjon ble beskrevet
i forskriftene til loven. I høringsforslaget
til forskrifter, som ble lagt fram et halvt år
etter at loven var behandlet i Stortinget,
ble benevnelsen fagutdannet biblioteksjef
definert på følgende måte:
“Med fagutdannet biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig kompetanse i
fylkeskommunen forstås kandidat med
bachelor- eller høyere grad, der minst
120 studiepoeng bibliotekspesifikke
fag inngår, eller kandidat med bachelor- eller høyere grad med minst 60
studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning, eller tilsvarende utdanning.
Der en kandidats praktiske erfaring
i bibliotek overstiger tre år, kan dette
komme i stedet for den bibliotekspesifikke påbygningen.”
I høringsrunden kom det inn over seksti
svar fra organisasjoner, kommuner og
departement. Svært mange av disse
ønsket ikke at realkompetanse skulle
kunne erstatte 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning, som Departementet
hadde åpnet for i paragrafens siste ledd.
Flertallet av høringsinstansene mente at
bibliotekspesifikk kompetanse var noe
vordende biblioteksjefer måtte tilegne
seg gjennom teoretisk utdanning, ikke
gjennom praktisk bibliotekerfaring.
På denne bakgrunn la Departementet
fram forskrifter4 der muligheten for å
bytte teori mot erfaring for å bli fagutdannet biblioteksjef ble fjernet. Dermed ble
fagutdannet biblioteksjef beskrevet på
følgende måte.
“Biblioteksjefen er den faglige og
administrative leder for kommunens
samlede folkebibliotekvirksomhet. Når
stillingen som biblioteksjef i kommunen
lyses ut skal det stilles krav om fagutdanning.
Fagutdannet biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig leder i fyl- 
21
 keskommunen skal ha en av følgende
utdanninger:
a) bachelor- eller høyere grad med
minst 120 studiepoeng i bibliotekspesifikke fag.
b) bachelor- eller høyere grad med
minst 60 studiepoeng i bibliotekspesifikk påbygning
c) tilsvarende utdanning.”
Hvilken kompetanse har
bibliotekene behov for?
Selv om det i forbindelse med lovarbeidet har blitt lagt vekt på at bibliotekene har behov for variert kompetanse
og at Stortinget understreket dette i
sin behandling, så gir bibliotekloven og
forskriftene til denne nokså trange grenser for hva bibliotekfaglig utdanning er.
Langt på vei vil disse være definert av
de utdanningsinstitusjonene som tilbyr
bibliotekfaglig utdanning. I utredningen
Bibliotekreform 2014 ble det framtidige
behovet for kompetanse i de ulike bibliotekene vurdert. Her ble det trukket opp et
skille mellom den kompetansen som skal
ligge i førstelinjetjenesten i alle bibliotek
(veiledning og formidling) og den kompetansen som skal samles på et høyere
nivå (ledelse, utvikling og planlegging). Et
godt folkebibliotek trenger kompetanse
innenfor: planlegging, administrasjon
og ledelse, kontakt med forvaltningen,
økonomi, rapportering og avtaleverk, utviklingsarbeid, prosjektledelse og intern
kompetanseutvikling, samlingsutvikling,
pedagogikk, læringsarenafunksjoner
og samarbeid med utdanningssektoren,
kultur- og litteraturformidling rettet mot
alle aldersgrupper, digitale tjenester og
IKT, samt alliansebygging og profilering
av bibliotektjenester.
Det sier seg selv at spisskompetanse
på alle disse områdene ikke kan ligge
innenfor en og samme utdanning, eller
en og samme person, for den del. Bibliotekreformens svar på utfordringen
var å “konsolidere” bibliotekene til større
enheter, slik at hvert av folkebibliotekene
fikk breiere kompetansemiljøer. I bibliotekmeldingen5 står det at:
For bibliotektilsette uansett fagleg
bakgrunn kan det ofte vere nyttig å
orientere seg mot etter- og vidareutdanningstilbod også på andre område enn dei reint bibliotekfaglege, til
dømes innan leiing, marknadsføring
eller IKT. Kompetanseutvikling skjer
også i mindre organiserte og meir
uformelle former på arbeidsplassen.
Døme på dette er intern opplæring,
arbeidsseminar, kunnskapsdeling,
jobbrotasjon osv. I stor grad handlar
det om å leggje til rette for læring og
gode læringsarenaer på arbeidsplassen og å utvikle ein intern kultur for
kunnskapsutvikling. Dels er dette eit
leiaransvar, og dels er det eit ansvar
for den enkelte. På bibliotekområdet
ligg det også eit potensial for kompetanseutvikling i å delta i ulike digitale
tenester på bibliotekfeltet. Læring på
arbeidsplassen føreset bibliotekeiningar
med eit minimum av arbeidskollegaer
og ei grunnbemanning som frigjer tid
til kompetanseutvikling. Dette er ikkje
sjølvsagt i dagens bibliotek-Noreg.”
Denne beskrivelsen ble fulgt opp av to
forslag til tiltak og strategier:
”Kultur- og kyrkjedepartementet
og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere kva for tiltak som er
nødvendige for å styrkje og utvikle den
samla kompetansen i biblioteksektoren.
Eit samla kompetanseutviklingspro-
”
Selv om det i forbindelse med lovarbeidet
har blitt lagt vekt på at bibliotekene har behov for
variert kompetanse og at Stortinget understreket
dette i sin behandling, så gir bibliotekloven og
forskriftene til denne nokså trange grenser for
hva bibliotekfaglig utdanning er.
22
”
gram for heile biblioteksektoren vil
verte vurdert.
Kultur- og kyrkjedepartementet og
Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere
grunnutdanninga i bibliotekfag på ny.”
Nasjonalbiblioteket påpekte i et notat6
til Kulturdepartementet i desember
2013 at:
”Ved gjennomgang av dagens opplæring er det naturlig å begynne med
å se på grunnutdanningen for bibliotekarer. Er den tilpasset framtidens
behov? I bibliotekmeldingen sies det:
“Kultur- og kyrkjedepartementet og
Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere
grunnutdanninga i bibliotekfag på
ny”. Kulturdepartementet bør følge
dette opp ovenfor Kunnskaps og forskningsdepartementet med sikte på å få
vurdert om grunnutdanningen ivaretar
dagens krav. Dette må også gjøres for
etter- og videreutdanningstilbudene.
Behovet for differensiert kunnskap i
bibliotekene vil gjøre det naturlig å se
dette i sammenheng med ulik gradsstruktur og studiepoeng hentet også
fra andre fagområder. Ledelsesutvikling
er spesielt viktig. Det er viktig at slik
utvikling skjer som en del av kommunenes eller lokalmiljøets utvikling, slik
at ledelse av bibliotek blir vurdert som
viktig på linje med andre institusjoners.
Dette er også kommunens ansvar. En
kan imidlertid vurdere om det kan settes
av utviklingsmidler hvor en kan søke om
støtte til å delta på utviklingsprogram
for ledere. Nasjonalbibliotekets tildeling
av prosjekt- og utviklingsmidler er også
et virkemiddel for å styrke kompetanseutviklingen i bibliotekene gjennom de
læringsprosessene som skjer gjennom
utviklingsarbeidet. Erfaringsoverføring
fra utviklingsprosjekt er en del av
bibliotekenes kompetanseutvikling.
Slik overføring skjer både gjennom
publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket
og gjennom foredrag om prosjektene.
I noen prosjekter har kompetanseutvikling innen innsatsområdet vært en del
av prosjektet.
Hvordan praktiseres § 5 og dispensasjonsbestemmelsene etter 2014
Kvalifisert kompetanse hos ansatte i
folkebibliotekene er like nødvendig nå
Universitetet i Agder tilbyr studier i skolebibliotekkunnskap, også på bachelornivå.
Norges arktiske universitet i Tromsø tilbyr medie- og dokumentasjonsvitenskap, på flere nivåer.
Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr bibliotekarutdanning, fra årsstudium til ph.d.
som før for å kunne møte brukernes
behov og forventinger til en aktuell, allsidig bibliotektjeneste i følge den reviderte
bibliotekloven7. § 5 i dagens biblioteklov
er like tydelig som før når det gjelder
kravet om at alle kommuner skal ha en
biblioteksjef og at vedkommende skal
være fagutdannet, men det er kommet
til noen andre forutsetninger og kriterier
enn i den gamle bibliotekloven.
Dispensasjonsordningen ble etablert
som følge av kravet i § 5 i Lov om folkebibliotek fra 19858 om at alle kommuner
skulle ha fagutdannet biblioteksjef og
tilhørende forskrift om personale i kommunale folkebibliotek fra 1987. Dette var
ment å være en overgangsordning for
å nå målet om fagutdannede biblioteksjefer i alle landets kommuner. Dispensasjonsordningen videreføres fortsatt
etter snart tretti år, men i en i enklere
versjon med grunnlag i en ny Forskrift9
om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotekene, fra 1. januar 2014.
Målet om full dekning i alle landets
kommuner av fagutdannede biblioteksjefer er fortsatt ambisiøst. 74 %
av kommunene har tilsatt fagutdannet
biblioteksjef10 og dekningsgraden går
sakte opp. Dispensasjonsadgang vil
fortsatt være et virkemiddel for å opprettholde funksjonen som biblioteksjef i
de små kommunene som ofte kjennetegnes ved at de på grunn av størrelse
og kommuneøkonomi ikke kan tilby heltidsstillinger. Det blir ofte gjennomtrekk
i deltids biblioteksjefstillinger og flere av
de mindre kommunene er gjengangere
når det gjelder søknad om dispensasjon.
Kravet om fagutdanning i § 5 skaper
for så vidt et misforhold i og med at
det samme kompetansekravet stilles til
biblioteksjefstillinger i store, mellomstore
og små kommuner. Det er fortsatt ingen
differensiering når det gjelder kravet til
kompetanse i stillingen for en biblioteksjef i Oslo med 634 463 innbyggere
og en biblioteksjef i Rødøy med 1305
innbyggere. Spisskompetanse på for
eksempel ledelse og organisasjonsutvikling behøves mer i de større kommunene
enn i de mindre, mens generalister er å
foretrekke i de mindre kommunene.
I 2015 er det fortsatt de små kommunene med ett årsverk eller mindre som
berøres av dispensasjonsordningen, og
som må søke Nasjonalbiblioteket om
dispensasjon fra kravet om fagutdannet
biblioteksjef. Ca. en tredjedel av de små 
23
 kommunene er per i dag uten fagutdan-
net biblioteksjef. Det vil si at 119 kommuner ikke har fagutdannet biblioteksjef,
mens 309 har fagutdannet biblioteksjef
(Folkebibliotekstatistikk, 2013). Til sammenlikning var det i 1985 257 som ikke
hadde fagutdannet biblioteksjef, mens
187 hadde fagutdannet biblioteksjef av
de daværende 454 kommuner. Trenden
viser at det er de samme kommunene
som har utfordringer med å beholde
personale og som må ha flere omganger
med utlysninger, søknadsprosesser og
dispensasjoner. Men det er har skjedd
noen endringer.
Forskjell på gammel og ny
dispensasjonsordning
I dagens biblioteklov er det èn dispensasjonsordning, mot tidligere to
ordninger; en midlertidig dispensasjon
som var gjeldende for to år, og en såkalt
fast dispensasjon. Den som var tilsatt
på midlertidig dispensasjon var også
tilsatt midlertidig, med den usikkerheten
dette innebar for vedkommende. Etter
to år skulle stillingen lyses ut på nytt,
og dersom kommunen heller ikke da
fikk fagutdannede søkere kunne den
som hadde vært midlertidig ansatt
tilsettes på en fast dispensasjon som
varte til arbeidsforholdet for den tilsatte
biblioteksjefen opphørte. En forutsetning for den midlertidige dispensasjon
var at den som ble tilsatt gjennomgikk et
innføringskurs i bibliotekkunnskap dekket av staten. Dersom en stilling etter
endt midlertidig dispensasjonsperiode
ble lyst ut uten at det meldte seg fagutdannet søker, kunne Nasjonalbiblioteket
godkjenne at den som hadde hatt stillingen under betingelsen midlertidig dis-
pensasjon kunne tilsettes fast, på vilkår
av at vedkommende forpliktet seg til å
gjennomgå et større utdanningsopplegg
som Kulturdepartementet fastsatte for
stillingen. Tidligere ABM-utvikling, og
etter hvert Nasjonalbiblioteket forvaltet
ordningen og hadde avtale med Høgskolen i Oslo og Akershus om utdanningsopplegget fram til 2014.
Personalets kompetanse og kvalifiserte biblioteksjefer er i 2015 fortsatt
den viktigste faktoren for å kunne tilby
en kvalitetsmessig og aktuell bibliotektjeneste for publikum. Den største
forskjellen på gammel og ny biblioteklov
er at nå kan kommunene selv enklere
gjøre en vurdering ut fra lov og forskrift
hvorvidt de skal søke om dispensasjon
fra kravet i § 5 eller ikke.
I følge den nye bibliotekloven er
det kun en dispensasjonsordning
som gjelder for biblioteksjefer uten
bibliotekfaglig utdanning så lenge som
vedkommende er i arbeidsforholdet.
Slutter vedkommende i stillingen har
kommunen ikke dispensasjon og må
søke på nytt om dispensasjon dersom
det etter en ny stillingsutlysning ikke
kommer fagutdannede søkere.
En annen vesentlig endring er at det
nå er kommunenes ansvar å sørge for
opplæring og kompetanseutvikling for
de dispenserte biblioteksjefene og ikke
staten ved Nasjonalbiblioteket, slik det
var tidligere.
En tredje endring er at kommunen skal
vise til eventuelle forsøk med interkommunalt samarbeid med nabokommunen
når den søker om dispensasjon fra
kravet om bibliotekfaglig utdanning. Det
har skjedd en forflytting av ansvaret for
å følge opp de dispenserte biblioteksje-
”
Det kan se ut som det å flytte ansvaret for
etterutdanning og kurs fra staten til kommunene
fører til en sterkere forankring til kommunen og
at arbeidsgiveransvaret får mer tyngde enn tidligere. Tidligere ble alle dispenserte biblioteksjefer
tilbudt et likt kursopplegg uavhengig av deres
tidligere kompetanse og erfaringsbakgrunn.
”
24
fene, fra statlig nivå til kommunalt nivå.
Den nye dispensasjonsordningen har
ikke vært i drift lenge nok til at NB har
større erfaringer fra feltet om hvordan
de dispenserte biblioteksjefene følges
opp når det gjelder kompetanseoppfølging fra bibliotekeiernes side. Men i
dispensasjonssøknader fra kommunene
har det uoppfordret vært vist til konkrete
planer for etterutdanning og kurs tilpasset den dispenserte biblioteksjefen.
Kommunene har også i sine søknader
vist til interkommunalt samarbeid mellom nabokommuner som både har
vært mislykket og vellykket. Flere har
også vist til nettverksamarbeid mellom
kommuner som en viktig arena for å
dele kunnskap og erfaring og som et
bidrag til opplæring for dispenserte
biblioteksjefer.
Det kan se ut som det å fly t te
ansvaret for etterutdanning og kurs
fra staten til kommunene fører til en
sterkere forankring til kommunen
og at arbeidsgiveransvaret får mer
tyngde enn tidligere. Tidligere ble alle
dispenserte biblioteksjefer tilbudt et
likt kursopplegg uavhengig av deres
tidligere kompetanse og erfaringsbakgrunn. NB registrerte gjennom årenes
løp hvordan motivasjonen blant en del
kursdeltakere for å fullføre de lovpålagte
kursene, syntes å være varierende, med
det resultat at flere kursdeltakere enten
brukte lang tid på å gjennomføre kursopplegget eller de fullførte ikke. Flere
kursdeltakere ga tilbakemeldinger om
at kursopplegget heller ikke var tilpasset det reelle kompetansebehovet som
biblioteksjefene mente de trengte ute i
bibliotekhverdagen. Ved dagens ordning
har bibliotekeieren og biblioteksjefen i
større grad mulighet til å tilpasse kurs og
kompetanseutvikling etter bibliotekets
behov og de lokale forutsetningene
for bibliotekdrift, samt til å tilrettelegge
utdanningsopplegget mer ut fra biblioteksjefens tidligere kompetanse og
erfaringsbakgrunn. NB ser klart fordelene ved den nye ordningen. To ulike
dispensasjonsordninger førte til ekstra
byråkrati, uten at dette nødvendigvis
førte til flere kvalifiserte biblioteksjefer
eller bedre bibliotektjenester.
Hvordan praktiseres
dispensasjonsbestemmelsene?
Nasjonalbiblioteket er satt til å forvalte
Lov om folkebibliotek, og kommunene
kontakter NB når de har lyst ut biblioteksjefstillingen og ikke fått fagutdannete søkere. Kommunen gjør selv en
vurdering når det gjelder bibliotekloven
og om de må søke Nasjonalbiblioteket
om dispensasjon fra kravet i § 5. Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i
folkebibliotek er enklere å forholde seg
til, når det gjelder beskjed om når det
skal søkes om dispensasjon eller ikke.
Søknaden vurderes opp mot forskriftens § 2, og hva som regnes som bibliotekfaglig utdanning. Ved avgjørelsen
skal det legges vekt på om interkommunalt samarbeid med nabokommunen er
vurdert og om kompetansekravet vil bli
oppfylt gjennom en plan for etter- eller
videreutdanning for vedkommende som
er tilsatt i biblioteksjefstillingen.
En søknad om dispensasjon skal
inneholde:
•Henvisning til hvor søknaden har vært
offentlig utlyst
•En kort begrunnelse hvorfor en har
valgt å ansette aktuell kandidat til
stillingen
•Opplysning om interkommunalt samarbeid med nabokommunen er vurdert
•Opplysning om kompetansekravet vil
bli oppfylt gjennom etter- eller videreutdanning
•Vedlagt utlysningstekst
•Vedlagt utvidet søkerliste
Dispensasjoner som ble innvilget
”
Samfunnsutviklingen og teknologien stiller stadig nye krav til utdanning og kompetanse.
Vi beveger oss i mange profesjoner vekk fra
fastlagte studieløp og mer i retning av sammensetning av relevante fag og ulike grader. Profesjonsforbundene og utdanningsinstitusjonene har
vesentlige roller i diskusjonen rundt dette.
før den nye forskriften trådte i kraft
1.1.2014, gjelder fremdeles ut fra de
betingelsene som ble gitt under den
tidligere bibliotekloven. Kulturdepartementet utarbeidet ikke særskilte overgangsordninger.
I 2014 behandlet og innvilget Nasjonalbiblioteket 11 dispensasjonssaker
etter den nye bibliotekloven. Praktisering av dispensasjonsbestemmelsene
har så langt ikke ført til større diskusjoner, slik det kunne tegne til å bli da den
nye forskriften om kvalifikasjonskrav for
ansatte i folkebibliotek var ute til høring
i 2013.
Hva regnes som “fagutdannet bibliotekar”? Dette spørsmålet stilles ofte til
Nasjonalbiblioteket. NB er ikke en god-
”
kjenningsinstans for høyere utdanning,
men NB får ofte forespørsler om dette
fra så vel enkeltpersoner som fra kommuner og fylkeskommuner, uten at de
har en dispensasjonssak gående. Det
er utdanningsinstitusjonene selv som
står for tildeling av grader og vurderer
utdanning. Definisjonene i den forrige
forskriften om personale i kommunale
folkebibliotek ble tidligere oppfattet som
normative, nå er bildet mer sammensatt
og det kan ikke forventes at NB skal fylle
en funksjon som godkjenningsinstans
for hva som kvalifiseres som profesjonsutdanning i sektoren. De utfordringene
som profesjonen står overfor på dette
området må ses mer uavhengig fra forvaltningen av § 5 i bibliotekloven.
Samfunnsutviklingen og teknologien
stiller stadig nye krav til utdanning og
kompetanse. Vi beveger oss i mange
profesjoner vekk fra fastlagte studieløp
og mer i retning av sammensetning
av relevante fag og ulike grader. Profesjonsforbundene og utdanningsinstitusjonene har vesentlige roller i
diskusjonen rundt dette.
Noter/referanser
Denne artikkelen ligger også på BFs
nettsider www.bibforb.no, under ”Del
din kunnskap”. Ettersom notene til artikkelen er lange lenker, er de gjengitt kun
i nettversjonen.
Bibliotekarenes kompetansebehov har endret seg: Som mange andre profesjoner, beveger vi oss fra
fastlagte studieløp og til grader sammensatt av relevante fag, hevder Tinnesand og Ljødal.
Artikkelen har også stått i Nasjonalbibliotekets skriftserie Bibliotheca
Nova 1-2015.
25
ARBEIDSLIV
• Fra 1. juli trer endringene i arbeidsmiljøloven i kraft.
• Det åpnes nå for lengre vakter, på visse vilkår.
• Midlertidig ansettelse på inntil 12 måneder blir nå tillatt.
• Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven heves fra 70 til 72 år.
Hva har vi i vente?
Endringer i arbeidsmiljøloven
gjeldende fra 1. juli 2015
Stortinget har mot sterk opposisjon vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven. BFs forhandlingsleder forklarer her hva som er nytt.
flesteparten av de foreslåtte endringene
ble vedtatt i Stortinget tidlig i april. Nå er
det klart at endringene vil tre i kraft fra
1. juli 2015.
Her følger en kortfattet gjennomgang
av de viktigste endringene.
Tekst:
Monica Deildok
Forhandlingsleder i BF
Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven (aml) ble i all hovedsak
dårlig mottatt av norsk fagbevegelse. Den
28. januar avholdt YS, LO og Unio en
totimers politisk streik mot store deler av
endringsforslagene. Bibliotekarforbundet
deltok også i streiken, og mange BF-ere
marsjerte i gatene til forsvar for arbeidsmiljøloven denne dagen. Regjeringen
har likevel flertall for sine forslag, og
26
Arbeidsmiljølovens kapittel 10
Arbeidstid
Det har kommet inn flere endringer i
lovens kapittel 10 om arbeidstid. Endringene innebærer en utvidelse av når
og hvor mye arbeidstakere normalt kan
jobbe. Blant annet har grenser for hva
som er tillatt når det gjelder antall overtidstimer pr uke og pr måned blitt utvidet
(§ 10-6). Det åpnes også for lengre
vakter innenfor arbeidstidsordninger med
gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
(§ 10-5). Og det er utvidet adgang til å
avtale å arbeide på søndager (§ 10-8).
Arbeidsmiljølovens § 14.9
Midlertidig ansettelse
Forslaget om utvidet adgang til midlertidig ansettelse var ett av de mest
omdiskuterte endringsforslagene som
regjeringen la fram. Dette forslaget er
nå vedtatt. Det innebærer at det åpnes
for midlertidig ansettelse for en periode
på inntil 12 måneder, uten at det stil-
les nærmere krav til stillingens innhold
eller arbeidets art. Den nye adgangen
til midlertidig ansettelse erstatter ikke
tidligere vilkår for midlertidig ansettelse i
§ 14-9, men føres inn som en tilføyelse i
den eksisterende lista over vilkårene i §
14-9 a)-e), slik at denne utvides med et
nytt punkt f).
Det nye punktet lyder:
§ 14-9. Midlertidig ansettelse
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast.
Avtale om midlertidig ansettelse kan
likevel inngås:
[…]
f) for en periode på inntil 12 måneder.
[…]
Den nye adgangen til midlertidighet
kobles opp mot både kvote- og karantenebestemmelser. På denne måten vil
lovgiver hindre at midlertidige tilsettinger
blir den nye regelen i arbeidslivet.
Kvotebestemmelsen hjemles i § 14-9
f) andre punktum, og lyder:
Slike avtaler kan omfatte inntil 15
prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at
det kan inngås avtale med minst én
arbeidstaker.
ARBEIDSLIV
Etter sommeren kan det bli flere midlertidig ansatte på norske arbeidsplasser, når endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft. (Foto: Colourbox)
Det er altså satt et tak på hvor mange
av virksomhetens ansatte som til enhver
tid kan arbeide i denne typen midlertidige
tilsettinger.
Karantenebestemmelsen skal sikre
at arbeidsgiver ikke kan bruke § 14-9 f)
til stadig nye 12 måneders-ansettelser i
samme stilling. Dersom en arbeidstaker
som er ansatt i 12 måneder etter bokstav f) ikke får videre ansettelse, starter
en karanteneperiode på 12 måneder for
arbeidsgiveren. I karanteneperioden kan
arbeidsgiver ikke foreta nyansettelser med
hjemmel i bokstav f) for arbeidsoppgaver
av samme art innenfor virksomheten. Bestemmelsen blir nedfelt i et nytt syvende
ledd i § 14-9:
Reglene i dette ledd gjelder ansettelser etter første ledd bokstav f
for arbeidsoppgaver av samme art
innenfor virksomheten. Arbeidsgiver
kan regne enheter med minst 50
ansatte som en egen virksomhet.
Når en arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav
f, ikke får videre ansettelse ved
avtaleperiodens utløp, starter en
karanteneperiode på tolv måneder
for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren
kan i karanteneperioden ikke foreta
nye ansettelser som nevnt i første
punktum.
Det er viktig å være oppmerksom
på at bestemmelsen ikke gjelder for
arbeidstakere i statlig sektor. De følger
Lov om statens tjenestemenn (tjenestemannsloven) på dette området.
Arbeidsmiljølovens § 15-13 a
Aldersgrense
Grensen for når arbeidsforhold kan
bringes til opphør grunnet alder, hjemlet
i arbeidsmiljølovens § 15-13 a), økes fra
70 til 72 år. Bestemmelsen innebærer
ingen plikt til å fratre for arbeidstaker,
men den hjemler arbeidsgivers anledning til å si opp arbeidstaker uten annen
saklig grunn enn alder.
Det kommer også inn i § 15-13 a) et
nytt tredje ledd som regulerer bedriftsinterne aldersgrenser. Her blir nedfelt
at lavere bedriftsinterne aldersgrenser,
men ikke under 70 år, er tillatt dersom
dette praktiseres konsekvent, bekjentgjøres for alle og arbeidstakerne har rett
til tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. Slike bedriftsinterne aldersgrenser
skal drøftes med tillitsvalgte.
Det er viktig å merke seg at denne
bestemmelsen ikke gjelder for ansatte
i statlig sektor. Arbeidstakere i statlig
sektor har i følge paragraf 2 i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn,
plikt til å fratre sin stilling etter fylte 70
år. Denne loven er ikke endret.
Les mer:
• Artikkel om de foreslåtte endringene arbeidsmiljøloven: ”Mot et
mindre trygt arbeidsliv”, i Bibliotekaren 4-2015.
• Nettstedet mittarbeidsliv.no, der
YS, LO og Unio samarbeider om
informasjon om konsekvensene
av endringene i arbeidsmiljøloven.
• Lovens forarbeider:
Prop 48 L (2014-2015)
og Prop 39 L (2014-2015)
• Endringene trer i kraft fra og
med 1. juli, men lovene ligger på
lovdata.no allerede nå:
• LOV-2015-04-24-20: Lov om
endringer i arbeidsmiljøloven
og sosialtjenesteloven.
•LOV-2015-04-24-21: Lov om
endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven.
27
LYRIKK OG POESISLAM
Jan-Egil
Jan-Egil Holter-Wilhelmsen er utdannet bibliotekar fra Høgskolen i
Oslo i 2008. Han har i mange år
jobbet ved Horten bibliotek. I Bibliotekaren reflekterer han over
hendelser og fenomener på eget bibliotek, med blikket rettet
også utover på de store spørsmålene.
Ut fra støvet!
Poesi og lyrikk. Jeg må innrømme at jeg ikke har all verdens forhold til slikt. Jeg vet vi
måtte analysere dikt både på ungdomsskolen og på videregående. Ellers så er lyrikkhyllene våre et sted jeg har holdt meg unna.
Ikke er jeg alene om det heller, det er ikke ofte jeg setter ut
bøker som skal i den delen av boksamlingen. En del som samler
mer støv enn de fleste andre. Det er jo veldig pussig egentlig,
for vi starter jo tidlig med dikt, rim og regler. Alt fra barnehagen
lekte og tøyset vi med rim og regler, og jeg hører mine barn
også gjør det samme. Det var morsomt, og ikke minst lærerikt
for ordforådet vårt! Likevel forsvant interessen jo eldre jeg ble, og
til slutt var dikt noe jeg måtte kjempe meg gjennom av hensyn
til en karakter i norsk.
Det er noen dikt jeg holder nært, spesielt diktene til Andre
Bjerke har alltid klart å borre seg inn i hjertet mitt. Likevel er det
et fåtal. Og det er ikke fordi jeg ikke har giddet å prøve heller! Blir
det levert inn noe som skal i lyrikkdelen så prøver jeg å lese litt i
dem mens jeg setter dem ut. Jeg har også noen kolleger som er
lyrikkfrelste, og som har gjort sitt beste for å dele sin lidenskap
med meg. Uten hell egentlig. Så hvorfor er det slik at svært mange
tenker at lyrikk er noe kun for de spesielt interesserte? At lyrikk
er en sær greie som kun tar opp plass i innkjøpsordningen vår?
Å gi en fasit er vel umulig, men jeg hørte en teori jeg har god
tro på. Det var også den teorien som har fått meg til å sette
større pris på lyrikken. I fjor hadde Horten sin første Poesislam.
Veldig ambisiøst av oss, med tanke på at ingen av oss hadde
en fjerneste anelse om hvordan man skulle gå frem for å holde
noe slik. Gode tips fra Foreningen !les gjorde at jeg fikk tak
i en konferansier som hadde god peil på det meste, Elling
Borgersrud fra Gatas Parlament. I forkant av konkurransen så
hadde jeg gjort litt YouTube-research om slampoesi og kjent
at dette her var kult, dette her var noe annet. Kvelden ble en
suksess, med 12 deltakere fra hele spekteret! Fra den nervøse
punkjenta på 16 som aldri hadde fremført noe av det ho hadde
skrevet, til den erfarne politikeren på noenogseksti. Vi hadde
ikke like strenge regler som NM i Poesislam, men tillot tekster
på engelsk også, noe som gjorde at vi fikk med noen av gutta
som vi aldri ser ellers. Tekstene var sinte, såre, triste, muntre,
vulgære, og alt i mellom. Fremføringene varierte også stort.
Men iveren og energien var utrolig! Etter endt kveld satt jeg
totalt utmatta sammen med Elling og venta på taxien hans, og
28
praten kom inn på dette med poesi. Jeg nevnte at det egentlig
ikke var noe for meg, men at det jeg hadde opplevd i kveld var
noe helt spesielt. Da svarer han at det er fordi jeg endelig har
opplevd poesi slik den skal oppleves.
Hans teori gikk utpå at altfor mange aldri hører dikt bli fremført, at de bare leser det selv, uten å få med den energien som
ofte ligger bak. Ved å bare lese ordene på et ark mister de litt
av sjelen sin. Jeg vet ikke om dette er sant, men det stemmer
ihvertfall bra for meg. Så til høsten igjen skal vi igjen arrangere
Poesislam i Horten, denne gangen med slampoet Fredrik Høyer
i spissen. Denne gangen skal jeg tvinge med meg flere “som
ikke liker poesi”, og så får vi se hvordan det vil gå. Uansett er
det virkelig noe jeg er glad jeg har fått vært med på, og som jeg
håper flere andre også vil prøve seg på.
I fjor hadde Horten bibliotek sin første Poesislam, med Elling Borgersrud
fra Gatas Parlament som konferansier. (Foto: Nina Aldin Thune)
Tariff 2015:
47
410 500
410 20
48
417 000
416 70
49
423 800
423 50
50
430 500
430 20
TARIFFOPPGJØRET
51
437 400
437 10
52
444 700
444 40
53
452 400
452 10
54
459 700
459 40
DET KGL. KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT
DET KGL.
OG MODERNIS
55 KOMMUNAL467 700
467 40
DET KGL.
OG
MODERNISERINGSDEPARTEM
DET KGL.
KOMMUNALHovedlønnstabell
forKOMMUNALarbeidstakere
Hovedlønnstabell
gjeldende
for
arbeidstakere
fra 1.mai
20
i sM
56i staten
475
400
475OG
10
Hovedlønnstabell
for
arbeidstakere
i
staten
gjeldende
Hovedlønnstabell
for
arbei
1
2
57
48331700
4834240f
1 58
2492 300
13492 00
BruttoBrutto1)
1)
2)
BruttoBrutto59
501 300 - OU 501 00
Lønnslønn
LønnsBruttolønn
lønn
1)
1)
Lønnslønn
-åO
Lønnslønn 509
trinn
Pr. år
trinn
Pr.
Pr.Pr.mnd.
år Bruttolønn
Pr.
Pr.da
60år
510
100
80
trinn
Pr.
år61
Pr.
år 800
mnd.
trinn
Pr.519
år 50
19
286 900
286
19
600
23
286
883,30
900 Pr.
286
796,10
60
519
19
286
900
286
600
23
883,30
19
90050
20
290 400
29062
20
100
24
290
175,00
400 286529
290
805,80
10
529
800
20
400
100
175,00
20
290
40090
21
294 000 290293
21
700 290
24
294
475,00
000 24
293
815,80
70
63
540
200
539
21
294
000
293
700
24
475,00
21
00010
22
297 600
29764
22
300
24
297
775,00
600 294550
297
825,80
30
550
400
22
600
297
300
24
775,00
22
297
600
23
301 300 297301
23
000
25
301
083,30
300
301
836,10
00
65
560 700
560 40
23
301
300
301
000
25
083,30
23
30050
24
305 200
30466
24
900
25
305
408,30
200 301570
304
846,90
90
570
800
24
200
304
900
25
408,30
24
305
200
25
309 200 305308
25
900
25
309
741,70
200
308
858,10
90
67
581 400
581 10
25
309
200
308
900
25
741,70
25
20010
26
313 300
31368
26
000
26
313
083,30
300 309591
313
869,40
00
591
400
26
300
313
000
26
083,30
26
313
300
27
317 100 313316
27
800
26
317
400,00
100
316
880,00
80
69
602 800
602 50
27
317
100
316
800
26
400,00
27
10040
28
320 900
32070
28
600
26
320
716,70
900 317614
320
890,60
60
614
700
28
900
320
600
26
716,70
28
320
900
29
324 600 320324
29
300
27
324
025,00
600
324
900,80
30
71
629 400
629 10
29
324
600
324
300
27
025,00
29
60010
30
328 400
32830
100
27
328
341,70
400 324328
911,40
72
640 700
640 40
30
400
100
341,70
30
328
40070
31
332 000 328331
31
700 328
27
332
641,70
000 27
331
921,40
73
652 000
651 70
31
332
000
331
700
27
641,70
31
00060
32
335 900
33532
600
27
335
966,70
900 332335
932,20
74
664 000
663 70
32
900
600
966,70
32
335
90040
33
339 700 335339
33
400 335
28
339
283,30
700 27
339
942,80
75
676 800
676 50
33
339
700
339
400
28
283,30
33
70040
34
343 700
34334
400
28
343
616,70
700 339343
953,90
76
694 500
694 20
34
700
400
616,70
34
343
70040
35
347 700 343347
35
400 343
28
347
950,00
700 28
347
965,00
77
711 800
711 50
35
700
400
950,00
35
347
70060
36
351 900 347351
36
600 347
29
351
300,00
900 28
351
976,70
78
734 700
734 40
36
900
600
300,00
36
351
90010
37
356 400 351356
37
100 351
29
356
675,00
400 29
356
989,20
79
757 900
757 60
37
400
100
675,00
37
356
400
38
361 000 356360
38
700 356
30
361
058,30
000 29
1360
001,9
70
80
781
100 30 058,30
780 80
38
000
700
38
000
39
365 600 361365
39
300 360
30
365
441,70
600 3611365
014,7
30
81
803
900
803
60
39
600
300
441,70
39
365
600
40
370 500 365370
40
200 365
30
370
850,00
500 30
1370
028,3
20
82
826
000
70
40
500
200
850,00
40
370
500
41
375 400 370375
41
100 370
31
375
258,30
400 30
1825
375
041,9
10
83
847
900
847
60
41
400
100
258,30
41
375
400
42
381 000 375380
42
700 375
31
381
725,00
000 31
1380
057,5
70
84
870
000
70
42
000
700
725,00
42
381
000
43
386 400 381386
43
100 380
32
386
175,00
400 31
1869
386
072,5
10
85
897
600
897
30
43
400
100
175,00
43
386
400
44
392 300 386392
44
000 386
32
392
666,70
300 32
1392
088,9
00
86
925
000
70
44
300
000
666,70
44
392
300
45
398 100 392397
45
800 392
33
398
150,00
100 32
1924
397
105,0
80
87
952
700
952
40
45
100
800
150,00
45
398
100
46
404 100 398403
46
800 397
33
404
650,00
100 33
1403
121,7
80
88
974
500
20
46
100
800
650,00
46
404
100
47
410 500 404410
47
200 403
34
410
183,30
500 33
1974
410
139,4
20
89
996
600
996
30
47
500
200
183,30
47
410
500
48
417 000 410416
48
700 410
34
417
725,00
000 34
1416
157,5
70
90
148
018
600 34
11423
018
30
48
000
700
725,00
417
000
49
423 800 417423
49
500 416
35
423
291,70
800
176,4
50
91
1
040
800
1
040
50
49
800
500
291,70
49
423
800
50
430 500 423430
50
200 423
35
430
850,00
500 35
1430
195,0
20
92
150
062
700 35
11437
062
40
50
500
200
850,00
430
500
51
437 400 430437
51
100 430
36
437
425,00
400
214,2
10
51
400
100
425,00
437
400
93
151
084
700 36
11444
084
40
52
444 700 437444
52
400 437
37
444
033,30
700
234,4
40
52
700
400
033,30
444
700
53
452 400 444452
53
100 444
37
452
675,00
400
255,8
10
94
152
106
700 37
11452
106
40
53
400
100
675,00
452
400
54
459 700 452459
54
400 452
38
459
283,30
700
276,1
40
95
153
128
800 37
11459
128
50
54
700
459
400
38
283,30
54
459
700
55
467 700 459467
55
400
38
467
950,00
700
1
467
298,3
40
96
1 150 400
1 150 10
55
700
400
950,00
467
700
56
475 400 467475
56
100 467
39
475
591,70
400
319,7
10
97
155
171
900 38
11475
171
60
56
400
475
100
39
591,70
56
475
400
57
483 700 475483
57
400
40
483
283,30
700
1
483
342,8
40
98
1 193 600
1 193 30
57
700
400
283,30
483
700
58
492 300 483492
58
000 483
41
492
000,00
300
366,7
00
99
157
214
200 40
11492
213
90
58
300
492
000
41
000,00
58
492
300
59
501 300 492501
59
000
41
501
750,00
300
1
501
391,7
00
100
1 234 800
1 234 50
59
300
501
000
41
750,00
59
501
300
60
510 100 501509
60
800
42
510
483,30
100
416,1
80
101
1 255 500
11509
255
20
60
100
509
800
42
483,30
60
510
100
61
519 800 510
519
61
500
43
519
291,70
800
1
519
443,1
50
1) Bruttolønn inklusiv avgift på kr 300,- pr år til OU
61
800
500
291,70
61
519
800
62
529 800 519
529
62
500 519
44
529
125,00
800 43
1529
470,8
50
2) Bruttolønn eksklusiv avgift på kr 300,- pr år til O
Bibliotekaren
5/2015
29 44
62
800
529
500
125,00
62
529
800
63
540 200 529
539
63
900
44
540
991,70
200
1
539
499,7
90
3) Folketrygdens grunnbeløp pr 1. mai 2015 fasts
63
200
900
991,70
63
540
200
64
550 400 540
550
64
100 539
45
550
841,70
400 44
1550
528,1
10
4) Jf fellesbestemmelsens § 2 nr 3
Oppgjøret i staten i havn
- Vi er fornøyd med å ha kommet frem til
en forhandlingsløsning som sikrer medlemmene økt kjøpekraft, sier Pål N. Arnesen,
leder i YS Stat. Natt til torsdag 30. april ble
partene i staten enige om en ramme på i
overkant av 2,7 prosent.
Tekst: Erling Bergan
– Dette er et ansvarlig oppgjør, i tråd med rammen for frontfaget. Den økonomiske situasjonen tilsier at det måtte bli moderate
tillegg i år, sier Arnesen.
– Det er historisk at vi kom frem til en forhandlingsløsning nesten ett døgn før fristen går ut. Alle parter har vist forhandlingsvilje,
sier lederen for YS Stat.
Protokollen sier om det generelle tillegget: “Med virkning fra
1. mai gis det et generelt tillegg på 0,19 prosent på hovedlønnstabellen. Fra og med lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn 39 er
tillegget kr 700.”
BFs forhandlingsleder Monica Deildok har vært Bibliotekarforbundets representant i YS-Stats forhandlingsutvalg.
Den nye hovedlønnstabellen i staten som gjelder fra i 1. mai i
år er gjengitt til høyre.
Pål N. Arnesen er forhandlinsleder i YS Stat. Han karakteriserer årets
mellomoppgjør i staten som et ansvarlig oppgjør, i tråd med rammen for
frontfaget. (Foto: KMD)
TARIFFOPPGJØRET
Tariff 2015:
16
348 450
6 500
354 950
17
352 450
6 500
358 950
18
356 650
6 500
363 150
19
360 850
6 500
367 350
20
365 050
6 500
371 550
21
369 950
6 500
376 450
22
374 650
6 500
381 150
23
379 250
6 500
385 750
24
386 350
6 650
393 000
25
390 750
6 650
397 400
26
395 650
6 750
402 400
27
400 750
6 850
407 600
28
406 150
6 950
413 100
29
411 800
7 100
418 900
30
417 800
7 200
425 000
31
423 800
7 300
431 100
32
430
500
7
400
900 i
på 1,7 % blir i praksis gjeldende fra lønnstrinn 23 og437
oppover
33
437
300
7
500
444
800et
Oslo kommunes lønnstabell. Under lønnstrinn 23 er alle sikret
34
444
600
7
600
452
200
tillegg på 6 500 kroner.
35
452
100
7
700
459
800
Profilen på oppgjøret ser dermed ut til å være positiv
for
36
459
800
7
900
467
Bibliotekarforbundets medlemmer, ettersom de aller 700
fleste
468lønnstrinn
600
476
bibliotekarer37ligger over
23. 8Ny000
lønnstabell
er 600
gjen38
476
400
8
100
484
500
gitt under.
39
484 700
8 300
493 000
Ltr 40 01.05.2014
Tillegg
493 600
8 400 01.05.2015
502 000
Enighet i Oslo kommune-oppgjøret
Torsdag 30. april ble partene i oppgjøret for ansatte i Oslo kommune enige om årets mellomoppgjør. Alle i dette tariffområdet får et generelt tillegg på 1,7 prosent, minimum 6 500 kroner.
Tekst: Erling Bergan
– Rammen for oppgjøret er på linje med det som ble gitt i frontfaget tidligere i vår, det vil si rundt 2,7 %, forteller BFs forhandler
i Oslo-oppgjøret, Kari Lifjell.
Lønnstilleggene gis med virkning fra 1. mai 2015. Tillegget
Ltr
30
01.05.2014
1
293
2
296
3
299
4
303
5
306
6
310
7
314
8
318
9
321
10
325
11
328
12
332
13
336
14
340
15
344
16
348
17
352
18
356
19
360
20
365
21
369
22
374
23
379
24
386
25
390
26
395
27
400
28
406
29
411
30
417
31
423
32
430
33
437
34
444
35
452
36
459
37
468
38
476
39
484
40
493
41
501
42
511
43 5/2015
520
Bibliotekaren
44
529
45
539
250
550
950
450
950
550
250
050
850
350
950
450
150
250
250
450
450
650
850
050
950
650
250
350
750
650
750
150
800
800
800
500
300
600
100
800
600
400
700
600
900
200
700
400
700
Tillegg
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
7
7
7
7
7
7
7
7
8
8
8
8
8
8
8
9
9
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
650
650
750
850
950
100
200
300
400
500
600
700
900
000
100
300
400
600
700
900
000
200
01.05.2015
299 750
303 050
306 450
309 950
313 450
317 050
320 750
324 550
328 350
331 850
335 450
338 950
342 650
346 750
350 750
354 950
358 950
363 150
367 350
371 550
376 450
381 150
385 750
393 000
397 400
402 400
407 600
413 100
418 900
425 000
431 100
437 900
444 800
452 200
459 800
467 700
476 600
484 500
493 000
502 000
510 500
519 900
529 600
538 400
548 900
1
41
42
2
43
3
44
4
45
5
46
6
47
7
48
8
49
9
50
10
51
11
12
52
13
53
54
14
55
15
56
16
57
17
58
18
59
19
60
20
61
21
62
22
63
23
24
64
25
65
66
26
67
27
68
28
69
29
70
30
71
31
72
32
73
33
74
34
75
35
36
76
37
77
78
38
79
39
80
40
41
42
43
44
45
1
1
1
1
293
501
511
296
520
299
529
303
539
306
550
310
561
314
572
318
582
321
593
325
604
328
332
615
336
627
639
340
654
344
668
348
681
352
695
356
708
360
723
365
737
369
752
374
767
379
386
781
390
797
813
395
828
400
845
406
861
411
878
417
896
423
913
430
931
437
950
444
969
452
459
988
468
007
027
476
048
484
068
493
501
511
520
529
539
250
900
200
550
700
950
400
450
700
950
500
550
200
250
000
050
400
850
500
350
300
950
450
000
150
000
200
250
000
250
900
450
600
450
000
650
600
850
100
050
300
950
200
650
500
250
350
600
750
100
000
650
900
750
400
150
900
800
800
000
800
700
500
900
300
200
600
000
100
800
300
600
700
700
400
100
700
800
600
900
200
700
400
700
6
8
8
6
8
6
9
6
9
6
9
6
9
6
9
6
10
6
10
6
10
6
6
10
6
10
10
6
11
6
11
6
11
6
11
6
12
6
12
6
12
6
12
6
13
6
6
13
6
13
13
6
14
6
14
6
14
7
15
7
15
7
15
7
15
7
16
7
16
7
7
16
8
17
17
8
17
8
18
8
8
8
8
9
9
500
600
700
500
900
500
000
500
200
500
400
500
600
500
800
500
000
500
100
500
300
500
500
500
700
900
500
200
500
400
500
600
500
900
500
100
500
300
500
600
500
800
500
100
500
650
300
650
600
900
750
100
850
400
950
700
100
000
200
300
600
400
900
500
200
600
500
700
900
000
200
500
100
900
300
200
400
600
700
900
000
200
299
510 750
500
519 050
900
303
529 450
600
306
538 950
400
309
548 450
900
313
559 050
900
317
570 750
800
320
581 550
800
324
592 350
400
328
603 850
600
331
614 450
600
335
338
625 950
500
342
637 650
700
650 750
100
346
665 750
200
350
680 950
300
354
693 950
200
358
706 150
900
363
720 350
700
367
735 550
400
371
749 450
900
376
765 150
000
381
780 750
600
385
393
794 000
900
397
810 400
700
826 400
900
402
843 600
000
407
859 100
800
413
876 900
600
418
893 000
800
425
911 100
300
431
929 900
300
437
947 800
444
966 200
400
452
985 800
500
459
467 200
700
1 005
476 900
600
1 024
1 045
484 200
500
1 066
493 000
1 087
502 000
510 500
519 900
529 600
538 400
548 900
TARIFFOPPGJØRET
Tariff 2015:
Lønnsoppgjøret i KS er ferdig
- Resultatet ble som forventet. Den økonomiske delen av årets oppgjør ble jo avtalt i fjor,
som en del innføringen av et nytt garantilønnssystem. Med en total ramme på rundt
3 prosent er dette et oppgjør vi lever greit med, sier BF-leder Margunn Haugland.
Tekst & foto: Erling Bergan
YS Kommune og KS kom på formiddagen torsdag 30. april fram
til en forhandlingsløsning i årets mellomoppgjør, kort tid etter at
statsoppgjøret kom i mål.
– YS-Kommune er fornøyd med forhandlingsløsningen for
kommuneoppgjøret. Resultatet sikrer ansatte i kommunesektoren
en lønnsvekst i tråd med frontfagsmodellen, sier YS K-leder Erik
Kollerud.
I fjorårets tariffoppgjør, som var et hovedtariffoppgjør, valgte
partene å se 2014 og 2015 i sammenheng. I fjor ble det derfor
forhandlet fram tillegg også for 2015. Partene er nå blitt enige
om at disse tilleggene blir det endelige økonomiske resultatet for
i år. I årets mellomoppgjør ble det ikke gitt noe generelt tillegg.
Økonomien gikk i sin helhet med til det nye lønnssystemet.
Resultatet av oppgjøret i kommunal sektor er noe bedre enn
det som til nå er framforhandlet i andre tariffområder.
– Det er et lite skritt i riktig retning. For kommunesektoren
har utfordringer med å rekruttere folk med høyere utdanning.
Det bygges opp forventninger til hovedoppgjøret i 2016, sier
Bibliotekarforbundets leder Margunn Haugland.
Fra 1. mai 2015 blir det innført et nytt lønnssystem som erstatter
dagens minstelønnssystem. Det nye systemets grunnprinsipp er
at arbeidstakerne skal være sikret lønnstillegg ved hvert ansiennitetsopprykk. Dette sikres ved at tillegget blir gitt uavkortet og
uavhengig av om vedkommende har lokale tillegg eller ikke.
Dette sentrale oppgjøret – og det nye garantilønnssystemet –
gjelder kommunale stillinger i KS-avtalens kapittel 4. Det blir ingen
lokale forhandlinger for dem i år. For stillinger i kapittel 3 og 5 blir
det lønnsfastsettelse gjennom lokale forhandlinger som vanlig.
Partene ble enige om å sette ned to utvalg: ett som skal arbeide
med pensjon og ett som skal følge opp innføringen av det nye
lønnssystemet.
Pensjonsutvalget skal arbeide med å utrede ulike relevante
pensjonsspørsmål, for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag når
fremtidige pensjonsordninger skal avklares. Partene er enige om
behovet for en god og felles offentlig tjenestepensjon.
Partene er enige om at det partssammensatte utvalget som
utredet og foreslo lønnssystemet som innføres 1. mai 2015 skal
gjenoppta arbeidet. Formålet er i fellesskap å følge opp innføringen av det nye lønnssystemet og avklare problemstillinger og
eventuelle utilsiktede virkninger som måtte dukke opp. Utvalget
skal drøfte og vurdere forslag til justeringer i lønnssystemet foran
hovedtariffoppgjøret i 2016 og avlegger rapport til partene innen
1. mars 2016.
Forbundsleder Margunn Haugland er BFs forhandler i KS-sektoren. Her er hun midt i begivenhetene, da kravene ble overlevert 23. april i år.
31
KOMPETANSEUTVIKLING
NB
Nasjonalbiblioteket er et kulturpolitisk redskap for langtidsbevaring av kulturarven, en viktig
ressurs i infrastrukturen for norsk forskning, og
det statlige utviklingsorganet for en nasjonal
bibliotekpolitikk for folke- og fagbibliotek.
Vi deler kompetanse
”Kunnskapen om folk som lånere og lesere må omdannes til kunnskap om folk som brukere av digitale tjenester, publikum på arrangement og deltagere i offentligheten. Det kan
vi gjøre, det kan aldri Google eller Amazon få til” sier direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak
Sira Myhre, i forordet til vårt nyeste hefte Kompetanseutvikling i bibliotekene.
utfordringen?
I dette heftet lar vi mange bidragsytere svare på hva slags kompetanse de
ser at bibliotekarene trenger i tida som
kommer.
Høgskolen i Oslo og Akershus setter fokus på den nye bibliotekarrollen,
der fokus er flyttet fra praksis til teori.
Instituttleder ved HiOA, Liv Gjestrum
sier at ingen undervisningsopplegg er
i stand til å vise alle håndgrepene som
fremtidens bibliotekarer trenger. Hun sier
videre at det viktigste er å gi kommende
bibliotekarer teorier, metoder og verktøy
slik at de kan gå løs på morgendagens
utfordringer.
Tekst:
Gunhild Aalstad
Seniorrådgiver/redaktør
Nasjonalbiblioteket
Hva er kompetansebehovene for
morgendagens bibliotekarer? Vi har
noen kompetansekrav i Lov om folkebibliotek, i tillegg tar bibliotekene flere
roller som stiller krav til ny kunnskap.
Ny kompetanse etterspørres, men hvordan imøtekommer bibliotekene denne
32
Massive Open Online Course
Digitale læringsformer inngår i tilbudene fra HiOA, og professor Nils Pharo
beskriver hvordan nettkurset MOOC
(Massive Open Online Course) har vært
brukt i høyere utdanning de par siste
årene. Denne utdanningsplattformen gir
muligheten for stor fleksibilitet, og det er
å håpe at det i framtida skal bli mulig å ta
masterkurs og bachelorutdanning åpent
tilgjengelig.
Stabsdirektør Svein Arne Tinnesand og
seniorrådgiver Hilde Ljødal ved Nasjonalbiblioteket fokuserer på den lovbestemte
kompetansen. De belyser praktiseringen
av §5 i bibliotekloven og dispensasjonsbestemmelsene etter 2014.
Kompetanseutvikling
med fylkesbibliotek
Fylkesbibliotekene har en sentral rolle
i kompetanseutviklingen for bibliotekansatte. Dette heftet viser bredden
i tilbudene og viser hvordan fylkesbibliotekene bidrar med ulike tiltak for å
imøtekomme nye kompetansebehov.
Mange av artiklene beskriver resultater
fra utviklingsmidler som er bevilget av
Nasjonalbiblioteket til dette formålet.
Ett eksempel er prosjektet Ta en bibliotekar og la henne vandre, igangsatt av
Hedmark fylkesbibliotek. En av prosjektdeltakerne uttalte at vi har satt i gang
en prosess og vippet biblioteket ut av
«stillstanden». Men i dette heftet av Bibliotheca Nova blir vi overbevist om at det
ikke er noen stillstand som råder i norske
folkebibliotek. Her får vi eksempler på
hvordan bibliotekene inntar nye roller i
informasjonssamfunnet og at de skaffer
seg den nødvendige kompetansen for å
KOMPETANSEUTVIKLING
gjøre dette mulig. Mange satser på å styrke kompetansen som
litteraturformidlere, kursprodusenter og arrangører. Vi hører
også hvordan fem fylkesbibliotek bygger opp egen kompetanse
for å kunne framstå som kompetente regionbibliotek. Det blir
et interessant møte med fylkesbiblioteksjefen i Telemark, Tove
Fjerdingstad, som henter inspirasjon fra Danmark.
Buskerud fylkesbibliotek har utarbeidet en kokebok og andre
manualer som skal brukes i praktisk bibliotekarbeid. Dette er
en metode for å spre kunnskap til andre som ønsker å gjøre
noe tilsvarende.
Vi får beskrevet hvordan en del storbybibliotek styrker kompetansen på digitale kunnskapskilder og utvikler egne program
for kunnskapsdeling.
Wikiverksted og
kurs i slektsforskning
Den statlige støtten til kompetanseutvikling har heller ikke
vært ubetydelig. Statlige midler har vært øremerket til dette
formålet i flere år og er i stor grad kanalisert gjennom fylkesbibliotekene. Flere tiltak er også iverksatt av Nasjonalbiblioteket
som egne kurs, blant annet tilbys månedlige wikiverksteder.
Andre verksteder som kan nevnes er kurs i slektsforskning,
utvandring og lokalhistorie.
Bibliotekansattes kompetanse er den viktigste faktoren for å
kunne tilby gode bibliotektjenester. Vi ser at bibliotekarene er
seg dette ansvaret bevisst og at kunnskapsdeling er en viktig
metode i bibliotekenes kompetanseutvikling.
Enighet i mellomoppgjøret 2015 i
Spekter Helse
Spekter og YS Spekter Helse ble
mandag 11. mai enige om lønnsreguleringene for helseforetakene og
Lovisenberg Diakonale sykehus. Det
er avtalt et generelt tillegg til alle
og heving av minstelønnssatsene
i A2-overenskomsten. - Oppgjøret
har en moderat økonomisk ramme
og er på nivå med det som er avtalt
i norsk arbeidsliv for øvrig, sier forhandlingsleder for YS Spekter Helse
Lizzie Ruud Thorkildsen.
Tekst:
Erling Bergan
Vi hadde med oss et stort overheng inn i
2015-oppgjøret, noe årets forhandlinger bar preg
av. Det ble forhandlet på en trang økonomisk ramme
uten mye handlingsrom for partene. Resultatene
gjenspeiler dette.
Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger på
B-delsnivået i 2015.
Et generelt tillegg
Det gis et generelt tillegg på 2 000 kroner i stillingsgruppe 1-4 med virkning 1. august 2015, samt
et generelt på 4 000 kroner i stillingsgruppe 5 med
virkning fra samme tidspunkt.
Nye minstelønnsgarantier
Nye minstelønnsgarantier med virkning 1. august
2015, jf. tabell nedenfor.
Forhandlingene i
tariffområdet Virke
Virke/HUK-forhandlingene er i år satt opp til 2.
og 3. juni.
33
FRAVÆR OG GRAVIDITET
LDO
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og bekjempe
diskriminering uavhengig av blant annet
kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering,
kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. LDO er til for de som
blir diskriminert, for de som trenger råd og veiledning, og for
arbeidsgivere, tjenesteytere, tillitsvalgte og andre, som jobber
for likestilling og mangfold og mot diskriminering.
Tilstedeværelsesbonus
SPØRSMÅL:
Arbeidsgiver har innført en ny policy
som begrunnes i et ønske om å få ned
sykefraværet. Den nye ordningen innebærer at ansatte som ikke har hatt fravær i
løpet av måneden får 1000 kr mer i lønn.
Jeg er gravid og har hatt litt sykefravær
knyttet til graviditeten den siste perioden.
Det betyr at jeg får mindre utbetalt i lønn
på grunn av dette fraværet. Det samme
gjelder min kollega som er revmatiker og
har som følge av denne diagnosen mer
fravær enn andre kolleger. Er det greit
med en slik bonusordning?
SVAR:
En tilstedeværelsesbonus som du
mister på grunn av fravær knyttet til
graviditeten, vil kunne være diskriminering i strid med likestillingsloven §
5. Bestemmelsen forbyr usaklig forskjellsbehandling av kvinner på grunn
av graviditet, herunder fravær knyttet til
graviditeten. En bonusordning som kun
utløses ved at man har vært til stede på
jobb, og ikke tar hensyn til at gravide
kvinner har fravær knyttet til graviditeten, kan være problematisk for gravide
kvinner som på grunn av slikt fravær
ikke har mulighet til å opparbeide seg
denne bonusen.
En slik bonusavtale vil også kunne
være diskriminerende overfor personer
som på grunn av kroniske sykdommer,
som eks. din kollega med revmatisme,
har fravær knyttet til funksjonsnedsettelsen. Bonusavtalen vil i denne
sammenheng kunne være i strid med
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5, som forbyr usaklig forskjellsbehandling på grunn av nedsatt
funksjonsevne.
Dersom du og eventuelt din kollega
ønsker at ombudet skal ta stilling til om
du/dere har blitt diskriminert i forbindelse med denne bonusavtalen, kan
du/dere sende oss en skriftlig klage.
Vi oppfordrer dere imidlertid til først å
foreslå for arbeidsgiver å gjennomgå
ordningen og eventuelt endre den.
Arbeidsgiver bør forsøke å motivere de
ansatte til tilstedeværelse på en annen
måte enn det som har blitt gjort ved
en slik tilstedeværelsesbonus. Du bør
gjerne kontakte fagforeningen din for
bistand i denne saken.
Med vennlig hilsen
Sunniva Ørstavik
Likestillings- og
diskrimineringsombud
34
Det Åpne Bibliotek
Utvidelse av åpningstidene gir flere brukere og stigende utlånstall
Løsningen ‘Det åpne bibliotek’ – smartbranch 100 fra Bibliotheca gir bibliotekene mulighet til å
utnytte de eksisterende lokaler – og holde åpent utenfor alminnelig åpningstid uten personale.
Suksesskriteriene er åpenbare: en utvidelse av åpningstidene gir flere brukere og dermed stigende
utlånstall – målbare tall, som enhver kommune og bibliotek kan se verdien av.
Det mer tilgjengelige biblioteket skal selvfølgelig ses på, som et supplement til bibliotekets
eksisterende åpningstid, som er bemannet med bibliotekets faglige personale for å hjelpe lånerne.
Virker med alle biblioteksystemer
Vår Åpne Bibliotek løsning kan integreres med alle biblioteksystemer, og vi har levert mer enn
150 Åpne Biblioteker til biblioteker i Norge, Danmark, Sverige og Finland .. og flere er på vei!
Tilgjengelighet
Mulighet for egendefinert veiledning til brukere på display ved innlogging.
Gi brukerne mulighet til å benytte alle bibliotekets tilbud på de tidspunktene som passer dem best
- både innlevering, utlån, reservasjon utenfor ordinær åpningstid.
Kontakt oss om du vil høre mere, vi kommer gjerne på besøk hos dere
Axiell Danmark A/S - Ørestads Boulevard 69, 2. sal - 2300 København S - tlf. +45 3338 2525 - www.axiell.no
SOLIDARITETSARBEID
- Fantastisk å få jobbe med
YS’ bistand- og solidaritetsprosjekt!
Tidligere YS-leder Randi Bjørgen koordinerer et samarbeid med fagorganisasjoner i det
sørlige Afrika. Mange YS-forbund har engasjert seg i prosjektet ”Basic right”, og Bjørgen
påpeker at støtten fra Norad, YS og forbundene har stor betydning.
Tekst og foto:
Ellen Fjeldstad
- Pengene rekker langt i Afrika, sa
Bjørgen som takket forbundene som
har gitt økonomisk bistand samt effekter og utstyr til konferanser og møter i
mange år. Nylig bevilget et YS- forbund
100 000 til prosjektet, og Norad har
gitt tilsagn om midler for en ny 2-årsperiode. Selv pendler Bjørgen mellom
Norge og Afrika, og i bagasjen er det
alltid en ekstra koffert med effekter fra
forbundene. Nå ønsker hun seg penger
blant annet til å innrede et kontor for
den regionale sammenslutningen som
nettopp har kommet på plass.
Omfatter fagorganisasjoner i ni land
YS har siden slutten av 90-tallet hatt
et Norad-finansiert prosjektsamarbeid
med fagorganisasjoner i det sørlige
Afrika. Det startet med organisasjoner
fra tre land, nå er hele 9 land med i
«Basic right». Primært er det et samarbeid med organisasjoner i offentlig
sektor, men mange oppgaver har blitt
privatisert, og prosjektet omfatter
ansatte både i private og offentlige
virksomheter. Alle organisasjonene er
partipolitisk uavhengige.
- Etter seks år har vi fått på plass
en regional sammenslutning, med
valgt ledelse og et lokalt sekretariat.
Vi har fått et kontor, og har en felles
”
YS-leder Jorunn Berland og Prosjektleder i ”Basic Right” Randi Bjørgen.
møteplass for utveksling av erfaringer,
sa Bjørgen.
har mot til å kritisere korrupsjon i det
offentlige rom.
Størst vekt på skolering
Hovedmålet er å skolere organisasjonenes ledelse, tillitsvalgte og medlemmer i menneskerettigheter, demokratiske
- og faglige rettigheter. Bjørgen deltar
selv på seminarene, det holdes fire årlige seminarer i hvert av de ni landene.
- Nå har vi fokus på korrupsjon, klima
og miljø og likestilling, sa Bjørgen da hun
orienterte forbundslederne om prosjektet. Hun var svært fornøyd med at et
charter som binder alle organisasjonene
til å vise nulltoleranse mot korrupsjon,
er kommet på plass. Seminarene har
også gitt deltagerne trygghet slik at de
Kvinnekomiteer
Bjørgen trakk fram arbeidet med
likestilling som har gitt kvinner styrke
til å kreve rettigheter i arbeidslivet, men
som også har bedret manges private
situasjon. Hun viste til at det er kvinner
som gjennom prosjektet har fått posisjoner som gjør at de kan påvirke viktige
samfunnsområder. Kvinnekomiteer er
nå opprettet både i organisasjoner og i
regionale ledd.
Hovedprosjektet har også ført til at
små bistandsprosjekter har kommet i
gang. Bjørgen fortalte om tre yrkesforbund i Delta som er i gang med å bygge
opp en barnehage, bore etter vann og
starte et ernæringsprosjekt for mødre
i Malawi.
- Randi har et stort hjerte for prosjektet
vårt i det sørlige Afrika, og resultatene
av prosjektet så langt viser at vi har rett
kvinne på rett plass, oppsummerte YSleder Jorunn Berland etter orienteringen
på forbundsledermøtet.
YS har siden slutten av 90-tallet hatt et Norad-finansiert prosjektsamarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige Afrika.
36
”
o l av
Liverpool
20.-25. mai
Pris: 12990,-
H a n s-W i l He l m s t e i n f e l d
ragn
MEDLEMSFORDELER
ar Ho
vla
nd
sylfe
s t lo
400 k
m H e im
roner
rabat
Biblio
t til m
tekarf
edlem
orbun
mer i
det på
a
lle rei
Litter
sene.
atur
musik
&
k i Ne
Isl
13.–21norske
w YorAmerika
Det
. mars
k 2.– and
Pris f
7. aug
rå
ust o
20.–2
50,18.-29.
Med R 18 9juli
5. aug g
agnar
ust
P
ris frå
Hovla
nd
R
13 475
oma & 21500,Pris:
M
,e
d
To
Sy
scana
11.–18
. april
Pris f
rå 13 9
75,-
lfest L
omhe
im
Mosk
va &
St. Pe
tersb
urg
5.–1
Stockholm, Tallinn SkIsland
ottlan
2. se
dSylfest
Lomheim
&
NoMed
r
d-E
3.–10. ptember &
& Riga
oktob
29. ap ngland
er
Pris f
ril– 6.
20.–25.
august
rå 26
mai
Pris f
950,Med H
rå 12 9
21.–29. juni
9513475,ans-W
,ilhelm
Stein
BerlPris:
feld
in
Pris: 11995,29.ap
New O
ril – 4
. mai
rle
Pris f Memphis,
Nashville
&
rå 10
Texas ans
990,8
N
.–19. o
orma& Smoky Mountains
Moskva &
ktobe
Pris f
r
& Par ndie
rå 21 8
is
00,20.–2 11.-20. september
St. Petersburg
New Y
7.mai
o
Pr
Wash rk &
4 950
Med Hans-WilhelmMeidsSfryål 1Pris:
ingto
,- 22995,n
9.–18.
fest L
oktob
omhe
er
im Pris f
Beatl
Steinfeld
r
es-tNew
å
Orleans
Texas
ur
950
Med E 23&
til Liv
va Bra ,er p o o
t
2
h
l
0
olm
.–
10.–17. juli
25. m 8.–19. oktober
Nashv
ai
i
Pris f
Mem lle,
rå 12 9
phis &
90,Pris: 26950,Pris:
21800,New
Stoc
kh
Tallin olm,
n
Orl
eans
30. ok
to
8. nov ber –
embe
r
Pris f
rå
Med O 23 975,lav St
edje
U
& Rig
20.–2
a
8. jun
i
Pris f
rå 11 9
95,-
sy l f e s t lomH e i m
s t e d je
Færø
ya
TLF. 918 20 304
1.–5. j ne
uli
Pris f
www.fotefartemareiser.no
rå 14
990,-
SA –
Midtv
esten
17.–28
.j
Pris f uli
rå 21 5
50,-
T LF.
918 2
0 304
www.f
otefar
temar
eiser.n
o
Stipend for BF-medlemmer
Bibliotekarforbundets forbundsstyre setter av midler til stipend for medlemmer av BF i 2015. Stipendet skal bidra til faglig utvikling for BFs
medlemmer.
Søknaden kan gjelde etter- og videreutdanning, kurs, aktiv deltakelse
på arrangement, arbeid med større artikler for Bibliotekaren, studieturer,
studieopphold, hospitering, prosjekt, m.m.
Alle som er medlem av BF kan søke stipend. Medlemmer i statssektoren
oppfordres spesielt til å søke. Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året. Stipendmidler tildeles fortløpende etter vurdering. Søknader skal inneholde oversikt over alle kostnader,
egenandeler og andre bidrag.
Etter at stipendet er brukt, skal søkeren sende BF en kortfattet rapport om hva som er gjort og
hvordan midlene er brukt. Skriving av artikkel til Bibliotekaren kan være en del av gjenytelsen
for tildelt stipend.
Søknad sendes til bf@bibforb.no
37
Stipend til
studentmedlemmer
Bibliotekarforbundets forbundsstyre setter
av midler til stipend for studentmedlemmer
av BF ved Høgskolen i Oslo og Akershus,
og ved Universitetet i Tromsø i 2015.
Stipendet skal brukes til deltakelse på
konferanser og seminar innen bibliotekbransjen. Forbundsstyret skal ha kortfattet
rapport om hvilket utbytte man hadde av
deltakelsen.
Søknad sendes: bf@bibforb.no.
Det er ingen søknadsfrist, søknader kan
sendes hele året.
Nasjonalbibliotekets skriftserie
Bibliotheca Nova
Kompetanseutvikling i bibliotekene
Hva er kompetansebehovene
for bibliotekene i framtida?
Ny kompetanse etterspørres,
hvordan imøtekommer
bibliotekene denne
utfordringen?
I dette heftet svarer blant annet
Høgskolen i Oslo og Akershus,
Nasjonalbiblioteket og fylkesbibliotekene på hva slags
kompetanse bibliotekene
trenger i tida som kommer.
Bibliotheca Nova
1-2015
Kompetanseutvikling
i bibliotekene
Bibliotheca Nova sendes
til bibliotek i hele landet.
Heftene kan bestilles fra magasintjenesten@nb.no
Vi deler kompetanse!
Har du spørsmål, ring BFs sekretariat:
48 02 09 00.
BF-brosjyren
er her
Bestill nå!
Til bruk i verving eller
når BF skal presenteres.
Kontakt BF-sekretariatet
og få tilsendt en bunke.
38
Bibliotekarforbundet
Sekretariatet
Forbundsleder:
Kontorleder:
Forhandlingsleder:
Rådgiver:
Rådgiver:
Redaktør:
Margunn Haugland
Petter Bruce
Monica Deildok
Kari Lifjell
Embret Rognerød
Erling Bergan
Postadresse: Bibliotekarforbundet
Postboks 431 Sentrum,
0103 Oslo
Besøksadresse: Øvre Vollgt 11, Oslo
(øverst i Tollbugata)
Telefon:
48 02 09 00
E-post:
bf@bibforb.no
Nettside:
www.bibforb.no
Facebook:/Bibliotekarene
Twitter:
@Bibliotekarene
Forbundsstyret
Styremedlemmer
Monica Skybakmoen, Elverum bibliotek
Randi Egge Svendsen, Moss bibliotek
Monica Roos, Høgskolen i Bergen
Anne Husøy, Molde bibliotek
Kjell Erik Johnsen, Høgskolen i Østfold
Varamedlemmer
Linda Rasten, Ås bibliotek
Irene Eikefjord, Universitet i Bergen
Kari Angelsen, Bodin videregående skole, Bodø
Jan Egil Holter-Wilhelmsen, Horten bibliotek
Marthe Rislå Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek
Finnmark
Jorunn Irene Johansen
Loppa folkebibliotek
Telefon: 91 59 65 70
E-post: jorunn.johansen@loppa.kommune.no
Hordaland
Kasper Vejen
Statped Vest
Telefon: 41 93 16 04
E-post: kasper.vejen@statped.no
Hedmark og Oppland
Vegard Gundersen
Lillehammer bibliotek
Telefon: 97 75 02 68
Epost: Vegard.Gundersen@lillehammer.kommune.no
Troms
Susanne Baumgärtel
Troms fylkesbibliotek
Telefon: 99 43 64 97
Epost: susanne.baumgartel@tromsfylke.no
Rogaland
Elin Bekkebråten Sjølie
Hå folkebibliotek
Telefon: 91 86 20 62
Epost:
elin.bf@avenannenverden.no
Østfold
Lise Haugen Larsen
Moss bibliotek
Telefon: 97 70 10 20
E-post: lise.haugen.larsen@moss.kommune.no
Nordland
Anne Woje
Universitetsbiblioteket i Nordland
Telefon: 91 67 59 79
E-post: anne.cathrine.woje@uin.no
Agder
Beate Bjørklund
Søgne folkebibliotek
Telefon: 97 59 44 05
E-post: beate.bjorklund@sogne.kommune.no
Akershus
Helene Nyen
Asker bibliotek
Telefon: 99 01 15 32
E-post: helene.nyen@asker.kommune.no
Trøndelag
Morten Olsen Haugen
Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag
Telefon: 41 51 76 33
Epost: bokmorten@gmail.com
Telemark
Kari Moldvær
Porsgrunn bibliotek
Telefon: 93 21 58 41
E-post: karim@porsgrunn.folkebibl.no
Oslo/Akershus
Siri Iversen
Norsk lokalhistorisk Institutt
Telefon: 93 43 11 05
E-post: siri.iversen@lokalhistorie.no
Møre og Romsdal
Vidar Kursetgjerde
Møre og Romsdal fylkesbibliotek
Telefon: 93 44 65 92
E-post: vidar.kursetgjerde@mr.fylkesbibl.no
Vestfold
Richard Madsen
Holmestrand bibliotek
Telefon: 41 85 46 59
E-post: richard.madsen@holmestrand.kommune.no
Sogn og Fjordane
Sindre Hovland Søreide
Fjaler bibliotek
Telefon: 48 26 25 61
Epost: sindrehsoereide@gmail.com
Buskerud
Bror Von Krogh
Kongsberg videregående skole
Telefon: 90 77 85 46
E-post: bror.krogh@skole.bfk.no
Leder
Margunn Haugland
Mobil: 99 01 44 19
E-post: margunn.haugland@bibforb.no
Nestleder
Veronicha Angell Bergli, Vadsø bibliotek
Mobil:
97 61 68 88
Epost:veronicha.a.bergli@vadso.kommune.no
Fylkeslag
Innmelding og endring av medlemsopplysninger : www.bibforb.no
Du melder deg inn i Bibliotekarforbundet på våre nettsider www.bibforb.no.
Ferdig utdannede bibliotekarer må sende dokumentasjon på bibliotekarutdanning som vedlegg.
Trenger du hjelp? Ta kontakt med Petter Bruce i BFs sekretariat:
tlf 48 02 09 00 eller bf@bibforb.no.
39
Returadresse:
Bibliotekarforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Ytringsfrihet på jobben?
Det pågår heftige diskusjoner om ytringsfrihet i bibliotekmiljøet. Alle er tilhengere av
ytringsfrihet. Men hvordan det skal praktiseres
er det delte meninger om.
Biblioteksjefen i Oslo, Kristin Danielsen, har
stått i denne striden. Først ved å tillate utleie av
Deichman-lokaler til det islam- og innvandringskritiske nettstedet Document.no, som lot den
kontroversielle kunstkritikeren Lars Vilks holde
foredrag om den enda mer kontroversielle
kunstneren Dan Park. Etter dette arrangerte
Deichman et debattmøte om bibliotekdebatter,
med et helt annerledes panel. Kristin Danielsen
viste med dette både mot og innsikt.
Ytringsfrihet dreier seg om å tåle et spenn
av meninger, å høre ting man misliker sterkt, å
tåle ubehag. Det dreier seg om at fortellinger,
sannheter og påstander brynes mot hverandre
i åpent lende. Derfor gjorde biblioteksjefene
i Kristiansand og Stavanger rett i å inkludere
islam- og innvandringsfiendtlige stemmer i
sine debattpanel. Og derfor gjorde biblioteksjef Kristin Danielsen rett i å la Lars Vilks
komme til orde i Oslo. I Aftenposten begrunnet
hun dette slik: ”En avisredaktør lar ikke være
å trykke et leserinnlegg dersom hun er uenig
i det som står der. På samme vis tar jeg en
redaksjonell avgjørelse basert på lovverket
som henviser til prinsippet om ytringsfrihet.
Å avvise de ubehagelige stemmene er i strid
med dette prinsippet. Da er vi ikke lenger et
bibliotek for alle.”
Men hvordan står ytringsfriheten i saker
hvor Kristin Danielsen selv er involvert,
med egne interesser som biblioteksjef? Et
ferskt eksempel: Stillingen som sjef for det
nye barnebiblioteket på Tøyen lyses ut med
følgende utdanningskrav: ”Høyere utdanning
innen kultur og ledelse eller annen relevant
utdanning”. Altså: bibliotekarutdanning ikke
nødvendig. Dette er kontroversielt. Blant
annet fordi biblioteksjefen, dyktig som hun
er, mangler bibliotekarutdanning og skulle få
dette kompensert ved fagkunnskap i mellomledersjiktet. Men når utlysinger undergraver
dette? Skal man kunne diskutere dette i åpent
lende, eller bare i lukkede rom?
På facebook kommer det kritiske merknader. Kristin Danielsen svarer blant annet:
”En åpen formulering på kvalifikasjon er inkluderende, viktig og riktig for å sikre et bredt
tilfang av søkere til denne, faktisk, temmelig
unike stillingen.” Etter flere andre innlegg,
melder BF-tillitsvalgt Hege Bergravf Johnsen
seg i tråden: ”Som tillitsvalgt og leder Av BFklubben på Deichman er jeg bekymret for det
jeg opplever som en manglende anerkjennelse
av bibliotekfaglig utdanning ved ansettelser generelt (både lederstillinger og bibliotekansatte).
På Deichman er det dessverre ingen kultur for
å involvere de ansatte i utlysningsprosessen,
og tillitsvalgte blir som regel orientert etter at
stillingen er lyst ut offentlig.”
Dette svarer Kristin Danielsen slik på: ”Din
påstand medfører ikke riktighet, Hege. Men
denne diskusjonen hører ikke hjemme på
Facebook. At du er bekymret er helt greit,
men da bør du komme til meg i de definerte
kanaler vi har slik at vi får diskutert dette på
en ordentlig måte.”
Pang! Der var tillitsvalgte satt på plass. Biblioteksjefen i Oslo debatterer selv på facebook,
men vil avgrense de ansattes rett til å delta i
den samme debatten.
Oslo kommunes ledere, spesielt de som
jobber i ytringsfrihetsbransjen, bør vise seg fra
en annen side. Kristin Danielsen skal absolutt
få drøfte bekymringer med de tillitsvalgte bak
lukkede dører, når det er formålstjenlig. Men
hun bør ikke signalisere at ansatte skal avstå
fra offentlig debatt også, særlig ikke når hun
selv deltar i den samme debatten.
Lars Vilks skal slippe til på Deichman. Men
det må da også de ansattes egen tillitsvalgte.
Erling Bergan
Redaktør
Sitatet
”Jeg som innbygger er først fremst opptatt av tjenester jeg bruker. Jeg ønsker
å ha legekontor nært. Jeg ønsker å ha
et bibliotek nær der jeg bor. Skole og
barnehage kan ikke være langt unna.
Men andre tjenester trenger jeg ikke ha
der jeg bor. En plan- og bygningsetat
kan ligge på Fagernes, for eksempel,
hvor ofte trenger jeg å levere en byggesøknad? Må vi ha seks landbrukskontor
i Valdres?”
Nils Indrehus fra Vang i artikkelen
”Om kommunereformen” i avisa
Valdres 11. mai 2015.

Bibliotekaren 2015-05 - Bibliotekarforbundet

Transcription

Similar documents

Referat fra Årsmøtet i NBF Østfold 25. februar 2015

Bibliotekaren - Bibliotekarforbundet

Trenger bibliotekarer vikarbyrå?

Hva skjer ved overtallighet i vgs?

P R O T O K O L L År 2015, den 2. juni ble det holdt forhandlinger

Lokale lønnsrammer fra 01.05.2015

Deltakerliste pr. 26.10.2015