Møteinnkalling - Nore og Uvdal kommune

Transcription

Nore og Uvdal kommune
Møteinnkalling
Saksnr:
8 - 14
Utvalg:
Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk
Møtested:
Kommunestyresalen, Rødberg
Dato:
05.02.2015
Tidspunkt:
09:00
Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor.
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/Unni Wetlesen. Anser
noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta
standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter
møter etter nærmere melding.
29.01.15,
________________________
Unni Wetlesen
politisk sekretær
Sakskart:
Utvalgs
Saksnr:
PS 8/15
PS 9/15
PS 10/15
PS 11/15
PS 12/15
PS 13/15
PS 14/15
Sakstittel
Søknad om kommunalt tilskudd til investering i nytt sauefjøs på
Gnr. 14 Bnr. 1 Nordre Rennehvammen
Behandling av klage på vedtak i hovedutvalg NMK 13.11.2014.
Søknad om konsesjon Gbnr 168/ 9 m.fl spørsmålet om boplikt
Behandling av klage på vedtak. Søknad om konsesjon spørsmålet om boplikt Gnr. 74 Bnr. 8
Klage på endring av reguleringsbestemmelser - reguleringsplan
ID 1999820 Høk
Søknad om utsettelse av de siste to avdragene på tidligere
bevilgende kommunale næringslån.
Søknad om utsettelse av tilbakebetaling av kommunalt
næringslån.
Søknad om kommunalt lån til etablering av virksomhet i
kommunen.
Lukket/åpent
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
23.01.2015
14/1
2013/604
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Silje Ljøterud Bergan
Søknad om kommunalt tilskudd til investering i nytt sauefjøs på Gnr. 14 Bnr. 1
Nordre Rennehvammen
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
05.02.2015
Utvalgssak
8/15
Saken gjelder:
Jarle Nørstebø søker om kommunalt tilskudd fra næringsfondet til nytt sauefjøs på Gnr 14
Bnr. 1 Nordre Rennehvammen. Det vises til søknad datert 18.06.2013.
Fakta:
Søker overtok driften av gården i 2005, og har i eksisterende driftsbygning plass til ca. 70
vinterfôra sau. Oppføring av ny driftsbygning vil gi mulighet til å øke antallet vinterfôra sau
til mellom 100 og 130, samt gi mer plass i forbindelse med lamming.
Den nye driftsbygningen er 11x23 meter og av dette skal 55 m2 benyttes til redskaps
hus/verksted og resterende 200m2 blir nytt sauefjøs.
Kostnadene til nytt kombinert sauefjøs og redskaps hus er budsjettert med en totalramme på
kr. 962.500,- eks mva.
Finansieringsplan:
Finansieringskilde
Tilskudd Innovasjon Norge 23 %
Tilskudd fra Nore og Uvdal kommune
Eget arbeid
Egne midler
Totalt
Beløp
195 000,96 250,250 000,421 250,962 500,-
Investeringstilskudd på kr. 195 000,- er innvilget fra Innovasjon Norge.
Driftsplanen viser økning i positivt driftsresultat for perioden 2011 – 2017.
Saksbehandlers vurdering:
Tiltaket er i henhold til næringsplanen i kommunen 2011 - 2021, hvor økt satsning innen
produksjonene melk, sau og kjøtt med tilhørende investeringer og oppgraderinger av
driftsbygninger er et konkret mål for planperioden. Dette for å sikre vekst i de naturbaserte
næringene.
Tiltaket er og i samsvar med strategi for landbruksbasert næringsutvikling i fylket med
hensyn til satsningene på fjellandbruket, levende bygder og matproduksjon.
Søker bidrar gjennom omsøkte tiltak å sikre videre og fremtidig drift på gården, og
øke/opprettholde antallet sau i kommunen. Beitedyr er med på å opprettholde
kulturlandskapet.
Det legges betydelig med egne midler og eget arbeid i prosjektet. Eiendommen har og
ressurser i skog og utmark som er med på å sikre investeringene.
Det anbefales å innvilge omsøkt støtte til prosjektet. På bakgrunn av at hovedutvalget NMK
tidligere har uttrykt ønske om at det i større grad skal gis nærings lån enn tilskudd foreslås det
at det gis 5 % tilskudd og 5 % lån.
Rådmannens forslag til vedtak:
Nore og Uvdal kommune ser positivt på at Jarle Nørstebø ønsker å investere i ny
driftsbygning for sau for å utvide produksjonen på gården.
Det bevilges inntil 5 % tilskudd tilsvarende kr. 48 125,- og inntil 5 % i nærings lån tilsvarende
kr. 48 125,- til oppføring av nytt sauefjøs.
Lån og tilskudd utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgifter. Lånet er rentefritt,
avdragsfritt i to år og tilbakebetales over de neste to år. Tilskudd gis fra konto 14738 tilskudd
landbruksbasert næring og lån fra konto 15221 landbruksbasert næringsutlån.
Vedlegg
1 Søknad og tegninger
-
- - - - - - - - - - - - - - - ----
Jarle Nørstebø
3632 Uvdal
Landbruksavdelingen
3630 Rødberg
Uvdal 18.06.2013
Mottatt
Ark vk ode:
Saksnr.:IO
L 4 JUNI 2013
;2 .2. 2>
l<{/1
/tf2y
f
Saksbeh. :
SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD
Søker om støtte til investering i nytt sauefjøs . Det skal bygges et kombinert fjøs
og red ska pshus.
Det er søkt og bevilget støtte fra innovasjon norge for fjøsdelen.
Legger ved søknad, budsjett og tilbud om investeringstilskudd fra innovasjon
norge.
Håper på rask og positiv tilbakemelding.
Med vennlig hilsen
~k ,N'"'' sJ-~'Sr;:
Jarle Nørstebø
Vedlegg:
Tegninger
Søknad og budsjett til innovasjon norge
Tilbud om tilskudd fra innovasjon norge
Regnskap
i.. J J
............
~·
~
l
(),
\)
"
~~ ".
~
"'
(:)
~
(;:;
~
\
\
,,
\
""'l.J
r
J
~
~
\
\
\
'
\
\
\
\
\
\
\
l
~l
~~
B
i
i
-
l
l
-~.
~
l
l
u
!
l
il
l!
l
l
l
l.
l
l
l
--r
*
i
l
\
l
!
'
l
!
i
!
l
l
l
l
l
l
r
ll
l
T
V'
2!
s
~
~
~
\{"
b
A.l
t'f'-;
--
l
l
l
'l
l
l
l
l
l!
_l
l
l
l
''
l
f
l
!o
().
...._,
\
---.
11
l
f,
l'
l!
']=========
-l ---.:r.-.
·-:v·--·---r
i
- ---=::::::--------t
.
lj
i
- --- · i
il
~il
. l
~~~
j_
-~ -.
-- -1
·---·- ·........
l ---..--····-·-:
l
~
i
l.
!l
'l
l.
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
23.01.2015
168/9
2014/699
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Behandling av klage på vedtak i hovedutvalg NMK 13.11.2014. Søknad om
konsesjon Gbnr 168/ 9 m.fl spørsmålet om boplikt
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
05.02.2015
Utvalgssak
9/15
Saken gjelder:
Klage på vedtak om avslag vedr. søknad om upersonlig boplikt på eiendommen Nordre
Kittilsland Gbnr 168/9 m.fl. Det vises til klage datert 11.12.2014
Fakta i klagesaken:
Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk har i utvalgssak 51/14 i møte 13.11.2014
vedtatt å avslå søknad om oppfyllelse av boplikten med upersonlig boplikt. Søker fikk i
vedtaket innvilget konsesjon med følgende vilkår om personlig boplikt:
Boplikten oppfylles ved at eiendommen tilflyttes innen ett år etter at foreldrene ikke lenger er
bosatt på eiendommen og bebos i minst 5 år sammenhengende.
Anne Guri Rustgaard påklager kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen klagefristen
og tas opp til behandling.
Klager anfører:
 Det klages på vilkårene satt i vedtak i utvalgssak 51/14, da hun mener det i
saksbehandlingen er gjort grov forskjellsbehandling i forhold til vedtak fattet i
tilnærmet lik utvalgssak PS 12/13.
 Valgte representanter må bestrebe seg på bl.a. og praktisere likebehandling. Dette er et
alminnelig prinsipp.
 Klager mener at det grunnleggende prinsippet om likebehandling jf. Forvaltningsloven
er tilsidesatt, og viser igjen til behandling av sak PS 12/13.
Kommunen ga i sak PS 51/14 behandlet i hovedutvalg NMK 13.11.2014 vedtak om at
konsesjon ble innvilget med vilkår om personlig boplikt i 5 år. Forhold av betydning for om
konsesjon på landbrukseiendom skal innvilges er gitt i § 9 i konsesjonsloven og er tidligere
behandlet i saken. I henhold til retningslinjer for bopliktsaker vedtatt av kommunestyret i sak
051/14, er kommunen av den oppfatning av eiendommer av en slik størrelse og karakter som
Gbnr. 168/9 m. fl, bør bebos av eier personlig. Det ble derfor lagt vekt på eiendommens
størrelse og avkastningsevne i vurderingen.
Ved vurdering av forhold med betydning for om konsesjon skal gis, skal man vurdere
ervervet med hensyn til ivaretakelse av ressurser også for fremtidige generasjoners behov.
Klager anfører prinsippet om likebehandling i sin klage. Det er et alminnelig utgangspunkt i
forvaltningen at like saker skal behandles likt. Vedtak som fattes i forvaltningen må videre
være forutsigbare. Det er likevel slik at det i mange lignende saker vil det måtte gjøres en
konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, da det kan være momenter som gjør at
sakene likevel er ulike.
Dette kan for eksempel være hvordan eiendommen er ervervet, eiendommens størrelse og
avkastningsevne, bosettingshensyn m.m
Det er i klagen vist til sak PS 12/13. I denne saken søkte erverver om konsesjon på
eiendommen 34/1 og ønsket eiendommen som tilleggsjord til sin landbrukseiendom med kjøtt
- melkeproduksjon 3 km lenger sør. Begrunnelsen var å styrke hovedbrukets
næringsgrunnlag. Gbnr. 34/1 har relativt lite dyrka mark med unntak av beiter, noe som gjør
det vanskelig å drive denne som selvstendig enhet med husdyrproduksjon. Med beitene på
34/1 og skogarealene ble eiendommen vurdert å være et viktig tilleggsbruk for å styrke driften
på hovedbruket. Det var det produktive skogarealet som gjorde denne eiendommen til en
odelseiendom, noe som utløste boplikt på denne.
I saken ble det fra administrasjonens side innstilt på vedtak om upersonlig boplikt i 5 år. I
behandlingen i hovedutvalg for NMK, ble det fremmet forslag om at konsesjon skulle gis med
vilkår om upersonlig boplikt i 10 år. Forslaget fremmet i møte fikk flertall og ble vedtatt.
På eiendommen med Gbnr. 168/9 er det betydelige både skogs- og jordbruksarealer som gjør
at eiendommens ressurser overstiger begge arealgrensene. Kommunen er av den oppfatning
av at slike eiendommer bør eies og bebos av eier for å ivareta eiendommens ressurser på best
mulig måte for fremtidige generasjoners behov. Kommunen mener videre at personlig boplikt
best ivaretar hensynet til stabil bosetting.
Det er etter saksbehandlers vurdering ikke tilkommet noen nye momenter i saken som skulle
tilsi at vedtaket burde endres. Det er kommunens vurdering at denne saken og saken klager
viser til med hensyn til likhetsprinsippet ikke uten videre kan sammenlignes, og at
likhetsprinsippet ikke kommer til anvendelse. Det vises også igjen til nylig vedtatte
retningslinjer for boplikt i kommunen. Disse prinsippene og retningslinjene er ment å gi en
forutsigbarhet i forvaltningen av slike saker, det må likevel gjøres en konkret og individuell
vurdering i hver enkelt sak.
I medhold av konsesjonsloven § 9 finner Nore og Uvdal kommune ikke å kunne innvilge
konsesjon med vilkår om upersonlig boplikt på eiendommen Gbnr. 168/9 m. fl
Nore og Uvdal kommune mener det ikke er tilkommet nye opplysninger i klagesaken som
tilsier at vedtatte vilkår for konsesjon i PS 51/14 bør endres. Kommunen er videre av den
oppfatning av denne saken og saken klager viser til med hensyn til likhetsprinsippet ikke uten
videre kan sammenlignes og at prinsippet derfor ikke kommer til anvendelse.
Vedtak i politisk sak 51/14, vedtatt 13.11.2014 opprettholdes.
Klagen tas ikke til følge.
Klagesaken oversendes Fylkesmannen i Buskerud til avgjørelse.
Vedlegg
1 Klage på vedtak i hovedutvalg NMK 13.11.2014
15 DES.
2OVt
iottali.
Arkvkode:
AnneGuri Rustgaard,
3629 NORE.
i J”7_4_ vo
Saksnr.: L/i2ÏiLE
Saksbeh.:_N
Nore,den 11.12.14.
Nore og Uvdal kommune,
Næring,miljø og kommunalteknikk,
3630 RØDBERG.
KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UPERSONLIGBOPLIKT.
Jegklagerpå avslageti forbindelsemed søknadom upersonligboplikt på gnr.172/2m.fl
ref: 2014/699.
—
BAKGRUNN FORKLAGEN
Viser til min søknadom upersonligboplikt, somble behandletav NMK-utvalget, den
13.11.14.
Jegtillater meg å klagepå vilkårenesomer satti vedtaket,dajeg ut fra saksbehandlingen
ser
at det er gjort grov forskjelisbehandlingi forhold til tilnærmetlik sak-utvalgssakPS 12/13,
hva angårsøknadom upersonligboplikt. Vedkommendesøkerfikk faktisk innvilget
upersonligboplikt.
Forslagetsomble nedstemti min sakvar likelydendesomadministrasjonengikk inn for i
overnevntesak.Såvidt vites var detteogsåen odelssak,hvor eiendommenble tatt på odel.Ut
fra praksisi andrekommunerville det vært strengerevilkår for upersonligboplikt.
Ett av medlemmenei NMK-utvalget stemtefor upersonligboplikt i nevntesak,men i
vurderingenavmin sakstemtevedkommendefor personligboplikt. Dette er ikke god
forvaltningsskikk.Noe av meningenmed likebehandlinger at det skalværeforutsigbart.
Min kjennskaptil offentlig forvaltning er atvalgterepresentanter
måbestrebesegpå bl.a.og
praktiserelikebehandling.God forvaltningskikkinnebærerå praktiserelikebehandling.Dette
er et alminneligprinsipp.
I min sakvirker det som om detgrunnleggende
prinsippetom likebehandling,jfr.
forvaltningslovener tilsidesatt.
—i&
KONKLUSJON
Jegber Nore og Uvdal kommunepånyttvurderemin søknadom upersonligboplikt, jfr.
tidligere innsendtsøknad,og berrepresentantene
spesieltha i tankenedet grunnleggende
prinsippetom likebehandling,slik at det ikke oppfattessommyndighetsmisbruk.
Nevnernok engang:
-jegbor kort avstandtil/fra eiendommen,(bor i sammenbygd,medsammepostnr.)
-eiendommenerbeboddav mineforeldre(bosettingenerivaretatt,om det skulle værenoen
tvil)
-ikke kommetnegativetilbakemeldingerpå måtenjeg driver eiendommenpå
I særutskriftsaksnr.2014/699er det i utvalgsmøtetfremmetett forslag.I forslagetmå det ha
sneketseginn en skrivefeil. “Eiendommener i dagubebodd”,stårdet skrevet.Dette er ikke
riktig. Eiendommener bebodd av mine foreldre.Har av utvalgslederog forslagsfremmerfått
tilbakemeldingom at detteer en skrivefeil, somskalrettesopp. Særutskriftenskullevært
sendtmegi rettetutgave.
Pr. d.d harjeg ikke mottattrettetutgaveav særutskriften,menhåperat dennevil væremeg i
hendeom kort tid.
Vennlig hilsen
¶AineGuri Rustgaard
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
23.01.2015
74/8
2014/116
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Behandling av klage på vedtak. Søknad om konsesjon - spørsmålet om boplikt
Gnr. 74 Bnr. 8
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
05.02.2015
Utvalgssak
10/15
Saken gjelder:
Klage på delegert vedtak om avslag på 5 års utsettelse på boplikt på eiendommen Gbnr. 74/8,
Huseby Nedre. Det vises til klage datert 7/1 – 2015.
Fakta:
Kommunen har i vedtak 398/14 vedtatt å avslå søknad om utsettelse på boplikten til 1.1.2020.
Søker fikk innvilget konsesjon med følgende vilkår:
Eiendommen må tilflyttes innen utgangen av 2017, og bebos på helårs basis av Inger – Torill
Ødegaard personlig i minst 5 år sammenhengende fra dato for tilflytning.
Inger – Torill Ødegaard påklager kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen
klagefristen og tas opp til behandling.
Klager anfører:
 Klager har korrigert feil i opplysning knyttet til når jordleieavtalen går ut,
jordleieavtalene er inngått i 2010, gjelder i 10 år og er da gjeldende til utgangen av
2019, ikke mai 2019 som det er skrevet under vurdering av bosetting i saken.
 Det var ikke avklart hvem som skulle overta jorden når jordleieavtalene ble inngått.
 Videre har klager gitt utfyllende opplysninger knyttet til sin tilknytning til
eiendommen.
 Klager anfører at det sikreste med hensyn til oppstart av husdyrproduksjon når
jordleieavtalene har gått ut er at hun beholder sikker 100 % stilling på sitt nåværende
bosted, og først tilflytter eiendommen 1.1.2020.
Kommunen gav i delegert vedtak 398/14 søker konsesjon med vilkår om personlig boplikt i 5
år regnet fra 1.1.2018, det vil si 3 års utsettelse på boplikten, ikke 5 år som omsøkt.
Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendom skal gis er gitt i § 9 i
konsesjonsloven og er tidligere behandlet.
Bosettingshensynet ble tillagt særlig vekt i saken. Det ble og vurdert at begrunnelse for ønske
om utsettelse av boplikt til jordleieavtalen går ut i seg selv ikke er tilstrekkelig for at utsettelse
av boplikten skal gis. Det ble innvilget en mindre utsettelse for å sette i stand våningshus i
tråd med praksis ved behandling av slike søknader siste år.
Det er et alminnelig utgangspunkt i forvaltningen at like saker skal behandles likt. Vedtak
som fattes i forvaltningen må videre være forutsigbare. Det har vært praksis i kommunen de
siste år og innvilge en mindre utsettelse på boplikten dersom våningshuset på eiendommen
har behov for oppgradering før tilflytning eller dersom det er andre tungtveiende momenter
som taler for en begrenset utsettelse. Kommunen har i flere saker gitt vilkår om upersonlig
boplikt frem til eier selv kan tilflytte eiendommen, dette er ikke et aktuelt vilkår i denne saken
da eier selv disponerer huset på gården i helger og ferier.
Klager har kommentert vurderingen i saken knyttet til eiendommens ressurser og
avkastningsevne samt mulighet/behov for arbeid utenom gårdsdrifta. Eiendommen har med
over 80 daa dyrka mark gode ressurser i jordbruksarealer, men de fleste husdyrbruk med litt
størrelse på produksjon i kommunen må i tillegg til et sånt utgangspunkt både ha mer leiejord
og eventuelt kjøpe fôr i tillegg, og det er mange som har arbeid utenom gårdsdrifta.
Klager har gitt utfyllende opplysninger til en del av momentene i saken, men saksbehandler
mener at det ikke er fremkommet vesentlig nye opplysninger i klagesaken som tilsier at det
skal innvilges 5 års utsettelse på boplikten.
I medhold av konsesjonsloven § 9 finner Nore og Uvdal kommune ikke å kunne innvilge
konsesjon med vilkår om 5 års utsettelse på boplikt på eiendommen Gbnr 74/8.
Nore og Uvdal kommune mener det ikke er tilkommet nye opplysninger i klagesaken som
tilsier at vedtatte vilkår for konsesjon i delegert vedtak 398/14 bør endres.
Vedtak i delegert vedtak 398/14, datert 18.12.2014 opprettholdes.
Klagen tas ikke til følge.
Klagesaken oversendes Fylkesmannen i Buskerud til avgjørelse.
Vedlegg
1 Klage på vedtak
2 Konsesjon på erverv av
Inger-Toril Ødegaard
Sollia 18
3058 SOLLIA
Mottatt.
08
2O1
Saksnr.:
! /z _
Saksbeh.:
Nore og Uvdal Kommune
v/Rådmannen
3632 UVDAL
Solbergmoen, 7. januar 2015
KLAGE PÅ RÅDMANNENS FORSLAG TIL DELEGERTVEDTAK Nr. 398/1 4,
VEDR. BOPLIKT PÅ Gnr/Bnr . 74/8 Huseby Nedre.
Undertegnende refererer til deres referanse 2014/116-4, brev mottatt 20. desember 2014, og
forbeholder segretten til å klageinnen 3 uker (10. 01.2015).
Jeg ønsker å bosette meg på eiendommen fra 1/1 2020, dvs, om fem år. Jeghar en fullstendig plan
for eiendommen i fremtiden. Grunnlaget mitt baseres på en 5 års plan som innebærer at selve
eiendommen skalvære vedlikeholdt, og midler til nødvendigeinvesteringer av husdyrhold med
tilhørende tiltak skalværetilgjengelig. Jeg vil begrunne dette med å påpekenoen av deres punkter i
svarbrevet jeg mottok den 20/12-14 fra dere.
Under punkt et deres «bosetting» hvor dere dere skriver, «søker i konsesjonssaken om å oppfylle
boplikten ved upersonlig boplikt eller ytterligere utsettelse av boplikten frem til mai 2019, (når
jordleieavtalen går ut)».
Hervil jeg korrigere med riktige opplysninger, begge jordleieavtalene ble inngått i 2010, er en 10 års
avtale,som da utgår 31.12.2019. Disseble da inngått av min onkel på sommeren, bare ett par
måneder før han døde.
Det var på dette tidspunktet, ikke avklart hvem som skulle overta gården. Min tante (min onkels
søster) bodde igjen på eiendommen frem til hun døde i oktober 2013. Jegvurderte nøye, og gikk
mange runder med meg selv, før jeg endelig bestemte meg for å ta over gården på odel etter min
mor. For å kunne overta en gård krevesdet store økonomiske ressurser. Bygninger skal
vedlikeholdes, samtidig som dette også er viktig for bygda. Det følger også med en husmannsplass til
eiendommen, og denne harjeg et stort Ønskeom å sette i stand. Flere kulturelle minner er det også
på gården: et stabbur, en gammel setereiendom (somjeg eier halvparten av). Jegvet at kommunen
og fylket bevilger midler til slike kulturelle tiltak, og som er viktige for hele Nore og Uvdal kommune.
Mitt formål når man i dagkjøper en gårdseiendom, er ønsket om å kunne benytte seg av alle
ressursene som følger med en gårdseiendom. I mitt tilfelle er fjøset og låvenav forholdsvis nyere
dato. Dette medfører at husdyrproduksjon er av stor interesse,men mulighetenef or dette formålet
liggerikke til rette før starten av 2020. Grovfàr- produksjon til egnedyr er først mulig på dette
g,
tidspunktet. I tillegg til vedlikeholdskostnader, krevesdet investeringer av dyr, eventuelt
melkekvote, smittesluse, vedlikehold av ventilasjons og brannvarslingsanlegg. For å kunne realisere
planenog utsiktene mine, kreves det en nøye planlegging av den økonomiske delen. Hvor dette bl.a.
innbefatter et av de viktigste og sikreste momentene, som er å beholde mitt nåværende arbeid (full
stilling i et solid firma) til utgangen av 2019.
-
Jegvet at det er få bønder som har melkeproduksjon i Nore og Uvdal kommune i dag,såjeg antar
dette kan være en positiv tanke for bygda generelt.
Videre har jeg en bemerkning til deres punkt vedrørende tilk nytning og livssituasjon. Hvor det står
at «sØkerstilknytning til eiendommen er ikke kjent)). Kommentar til dette er at jeg er niese av Arne
Huseby, han drev gården frem til han dødei 2010. Mine besteforeldre har bygd opp gården, Huseby
Nedre. Det er derfor jeg har stor interesseav å fl ytte opp til Uvdal for å drive og ta godt vare på
denne slektsgården. I tillegg harjeg startet på Agronomutdannelse høsten 2014 for å få et bredere
innblikk i alle områder som landbruk innbefatter. Dette vil gjøre meg bedre rustet til alle muligheter
og utfordri nger innenfor landbruksnæringen, selvom jeg har bakgrunn med oppvekst på gård med
melk og kjØttproduksjon i Lier. Jeg ser på det som svært viktig å kunne være med å tilføre bygda
arbeidsplasser, bidra aktivt til kulturelle tiltak, rett og slett være med å skapeog delta på hva bygda
har å tilby.
Dere har også påpekt (<mangegårdbrukere i kommunen har arbeid utenfor gården, og det bør være
muli gheterfor å få relevant arbeid i kommunen ut ifra den bakgrunnen søker oppgir ha>).
Jeg undres litt ved at dere tidligere i brevet har påpekt at, «Gårdseiendommen er samlet sett en stor
landbrukseiendom med gode produksjonsarealer, over gj. sn. for landbrukseiendommer i kommunen
som gir godt grunnlag for inntekt fra tradisjonelt landbruk». Formin del vil jeg først ogfremst satse
på driften av gården. Hvisdette ikke gir nok levebrød, måjeg ut å søkearbeid, som en tilleggs
inntekt. Nore og Uvdal er en forholdsvis liten kommune, hvor det ikke er noe stort omfang av ledige
stillinger. Det vil ogsåværeflere innbyggeresom har den samme bakgrunn som meg, og det vil
heller ikke være enkelt å få en midlertidig 100 %stilling for to år (2018-2020). Vi går nå inn i et
usikkert arbeidsmarked generelt i Norge. Jeg har alltid vært heldig å ha et fast arbeid både før og
etter jeg gikk ut av høyskole. Det er ingen ønsket situasjon å møte uskikker fremtid uten arbeid med
arbeidsledighets trygd fra Nav somfast inntekt. Dette vil være et svært risikofylt utgangspunkt for
meg. Åstarte gårdsdrift med dyr og benytte alle naturressursene somfølger med.
Jeghåper med dette å kunne få medhold i, utsettelse til bosetting på eiendommen til 2020. Hvorjeg
i dagog frem til utgangen av 2019 kan beholde mitt nåværende arbeid, fortsette min plan med
vedlikehold og tilrettelegging for videre satsing på eiendommen min frem til 2020. Pr.i dag har jeg en
Økonomisktrygg situasjon som gir grunnlag for å kunne gjennomføre planen min. Avslutningsvis vil
jeg ogsåtilf øye at jeg bruker alle helger og ferier til å være på gården min, HusebyNedre. Jegstøtter
derfor opp om butikker og ellers hva bygda har å by på. Jeggleder megtil å fl ytte opp til Uvdal, og
håper på en positiv behandling av klagen min.
Dersom det er behov for et avklaringsmøte i denne saken er jeg forbredt på det.
Med vennlig hilsen
fl c- c-
&
[figerToril Ødegaard
J
NORE OG UVDAL KOMMUNE
Næring, miljø og kommunalteknikk
Delegert vedtak
Nr. 398/14
lnger-Toril Ødegaard
Sollia 18
3058 SOLBERGMOEN
Deres ref:
Vår ref:
2014/116-4
Saksbeh:
SLB, 31024613
Arkivkode:
74/8
Dato:
18.12.2014
Konsesjon på erverv av Gnr/Bnr. 74/8 Huseby Nedre – Spørsmålet om
boplikt
Saken gjelder:
Inger-Toril Ødegaard søker konsesjon på eiendommen Huseby Nedre Gbnr 74/8 fordi hun
ikke skal bosette seg på eiendommen i tråd med vilkår ved konsesjonsfritt erverv. Det søkes
om utsettelse på boplikten til 2020. Det vises til søknad om konsesjon datert 19.11.2014.
Fakta:
Søker overtok eiendommene Gbnr 74/8 gjennom egenerklæring om konsesjonsfrihet 13/122013, tinglyst 3.1.2014. Eiendommen ble overdratt fra erververs onkel erverver har odelsrett
til eiendommen. For å oppfylle vilkår om konsesjonsfritt erverv av landbrukseiendom måtte
søker ha tilflyttet eiendommen innen 13.12 dette år og selv bebodd den i minst 5 år
sammenhengende.
Erverver har søkt konsesjon i søknad datert 19/11-2014 fordi hun ikke skal bosette seg på
eiendommen i tråd med vilkår ved konsesjonsfritt erverv.
Arealoppgaven i følge landbruksregisteret og gårdskart i 2014:
Eiendom
Gnr/bnr Total
FullBeite Prod.
areal
dyrka
Skog
Huseby Nedre
74/8
740
82
5
399
Anna
skog
236
Anna
areal
18
Søker beskriver følgende i sin konsesjonssøknad:
 Jordbruksarealene leies ut t.o.m 2019 og erverver ser derfor ikke muligheten for å ha
aktiv drift og inntektsgrunnlag fra eiendommen før leiekontraktene går ut.
 Søker ønsker å drive jorda selv med husdyrproduksjon når leiekontraktene går ut, og
har påbegynt agronomkurs og skogeierkurs i 2014.
 Erverver ser det som mest praktisk for seg selv og familien og bo i nedre Eiker i årene
frem til 2019, samt å fortsette i sin nåværende stilling.
 Vedlikehold/oppussing av bygninger, grøfteplaner og annet forefallende arbeid vil
påbegynnes før eiendommen tilflyttes.
Postadresse:
Sentrum 16
3630 RØDBERG
Telefon:
Telefax:
31 02 40 00
31 02 40 01
E-post adresse
postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no
Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendommer skal gis er beskrevet i
konsesjonsloven § 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som
skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:
1.
2.
3.
4.
5.
om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
Om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området
om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
Om erverver anses skikket til å drive eiendommen
om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Det skal legges vekt på:
6. eiendommens størrelse og avkastningsevne
7. husforholdene
Korrigerende momenter:
8. tilknytning til eiendommen
9. livssituasjon
Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.
I saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle
boplikten etter § 5 annet ledd skal det i konsesjonsvurderingen legges særlig vekt på pkt. 2, 3,
5, punktene 6, 7 skal vektlegges, punkt 8 og 9 kan tillegges vekt som korrigerende momenter.
Punktene 1 og 4 (prisvurdering og skikkethet) skal ikke vurderes i slike saker.
Bosetting
I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast
bopel på eiendommen (§ 9 første led nr. 2). Inger Toril Ødegaard søker i konsesjonssaken om
å oppfylle boplikten ved upersonlig boplikt eller ytterligere utsettelse av boplikten frem til
mai 2019 (når jordleieavtalen går ut).
Kommunen må etter Rundskriv M-2/2009 ta standpunkt til om det er påkrevd å sette vilkår
om boplikt og om boplikten skal være personlig eller ikke. Kommunen har grunn til å tro at
eiendommen vil bli bosatt om den kommer ut for salg, da det er stor etterspørsel etter
landbrukseiendommer og boliger fra familier som vil bosette seg i kommunen. Ut fra
bosettingshensynet alene vil konsesjon kunne avslås, dersom kommunen anser det som lite
sannsynlig at eiendommen vil bli brukt til boligformål.
Kommunen er av den oppfatning at personlig boplikt best ivaretar hensynet til en stabil
bosetting på eiendommen.
Eiendommen ligger i et attraktivt område med aktiv landbruksdrift i Uvdal med kort vei til
skole, barnehage, butikker og kommunesentrum på Rødberg. Det er viktig å opprettholde
bosettingen i området.
Eiendommen er av en slik størrelse og karakter at upersonlig boplikt ikke anbefales iht.
retningslinjer for boplikt vedtatt i kommunestyresak 051/14.
Eiendommen er ikke bosatt i dag. Bosettingshensynet taler ikke for at søkeren innvilges
utsettelse av boplikten.
Driftsmessig god løsning
Ved vurdering av søknaden skal det vurderes om ervervet innebærer en driftsmessig god
løsning jf. § 9 første ledd nr. 3. Det er nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile
arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur
som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i
rammebetingelsene for norsk landbruk.
Eiendommene består av flere teiger, men de mest produktive jordbruksarealene ligger i teiger
i kort avstand fra gården, er godt arrondert og er velegnet for grovfôrproduksjon. De
produktive skogarealene er samlet i en lang teig på vestsida i Uvdal. Dyrka marka og beiter
er leid bort til to gårdbrukere i bygda på 10 års avtale fra 2010 til og med 2019.
Søker oppgir i søknaden at hun ønsker å drive jordbruksarealene selv og ha
husdyrproduksjon når jordleieavtalene går ut.
Ervervet anses som en driftsmessig god løsning.
Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Med ”helhetlig ressursforvaltning” menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har
for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord – og skogbruksarealer, bygninger
eller øvre deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar
framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at
produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge
grunnlag for drift og bosetting.
Med kulturlandskap menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier.
Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier
og natur – og kulturopplevelser for allmennheten.
Dette kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke
eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene med stabile
arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur
som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i
rammebetingelsene for norsk landbruk.
Søker oppgir at jordbruksarealene er leid bort til aktiv gårdbruker på 10 års avtale for å
ivareta driveplikten søker har. Ressursene knyttet til jordbruksarealene vurderes slik sett til å
være ivaretatt frem til søker selv tilflytter eiendommen. Videre skriver søker at hun ønsker å
drive jordbruksarealene selv med husdyrproduksjon når jordleieavtalene går ut.
Vedlikehold av bygninger, grøftearbeid og annet forefallende arbeid vil gjøres fortløpende i
perioden fremt til eiendommen tilflyttes. Erverver har påbegynt både agronomkurs og
skogeierkurs for å få mer kunnskap om forvaltning av eiendommens ressurser.
Det er ingenting som tyder på at kulturlandskapsverdiene reduseres ved ervervet. Ressursene
virker til å bli ivaretatt på en slik måte at det sikrer fremtidig drift og bosetting på
eiendommen, samt fremtidige generasjoners behov.
Eiendommens størrelse og avkastningsevne
Eiendommen er samlet sett en stor landbrukseiendom med gode produksjonsarealer, over
gjennomsnittet for landbrukseiendommer i kommunen med 82 dekar dyrka jord og nesten
400 daa produktiv skog noe som gir godt grunnlag for inntekt fra tradisjonelt landbruk.
Kommunen er av den oppfatning av at eiendommer av denne størrelse og karakter bør bebos
av eier selv, for å ivareta alle ressurser på best mulig måte for fremtidige generasjoners
behov.
Husforholdene
Søker opplyser om at det er ett våningshus på eiendommen Huseby Nedre.
Bolighuset er i søknaden oppgitt til å være i dårlig stand med dårlig tak og kledning.
Kommunen er kjent med at våningshuset var bebodd frem til for få år siden.
Husforholdene taler for å innvilge en mindre utsettelse på boplikten.
Tilknytning og livssituasjon
Søkerens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende
momenter jf. rundskriv M-2/2009. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal
være avgjørende for avveiningen. Bare dersom den samlede vurderingen av de øvrige
momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan
livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende.
Søkers tilknytning til eiendommen er ikke kjent.
Søker beskriver i sin søknad at hun og familien ønsker å bo i Nedre Eiker i årene frem til
jordleieavtalene går ut, søker ønsker å fortsette i sin nåværende stilling i solid firma.
Bakgrunnen for ønske om utsettelse til leieavtalen går ut om 5 år er i seg selv ikke
tilstrekkelig for at utsettelse av boplikten skal gis. Det kan gis mindre utsettelse for å sette i
stand våningshus.
Mange gårdbrukere i kommunen har arbeid utenfor gården, og det bør være muligheter for å
få relevant arbeid i kommunen utifra den bakgrunnen søker oppgir å ha.
Andre momenter
Boplikten er personlig for de som har overtatt eiendommer konsesjonsfritt etter
konsesjonsloven § 5 (reglene gjelder både for de som er odelsberettiget til eiendommen og de
som har overtatt konsesjonsfritt på grunnlag av nært slektskap)
Erverver søker om inntil 5 års utsettelse på boplikten, og ønsker og tilflytte eiendommen når
jordleieavtalen går ut, da det vil være mulig å ha drift og inntekstgrunnlag fra eiendommen.
Formålet med bo – og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss størrelse i
størst mulig grad eies – og bebos av brukeren.
Konklusjon
Landbrukseiendommen har gode ressurser i jord – og skog. Det er også påregnelig at
eiendommen blir bosatt dersom den legges ut for salg da det er stor pågang fra familier som
vil bosette seg på landbrukseiendommer i vår kommune. Det er viktig å opprettholde
bosettingen i denne delen av kommunen.
Som vurderingen i saken viser så taler bosettingshensynet mot å lempe på vilkåret om boplikt
i tråd med konsesjonsfritt erverv. Praksis i kommunen har de siste år vært å innvilge inntil 3
års utsettelse på boplikt for å sette i stand våningshus eller dersom det er andre årsaker som
kan tillegges vekt.
Jordbruksarealene er leid ut og søker ivaretar på den måten sin driveplikt. Det er et ønske fra
erverver og tilflytte eiendommen i 2020. Kommunen kan ikke se at det er momenter som
tilsier at det kan innvilges 5 års utsettelse på boplikten som omsøkt, erverver har og hatt
eiendommen i sitt eie i ett år allerede. Kommunen kan innvilge søker inntil 3 års utsettelse
for å sette i stand våningshus. Mange gårdbrukere i kommunen har arbeid utenfor
gårdsbruket, og muligheten for å skaffe seg relevant arbeid i kommunen bør være god.
I henhold til konsesjonsloven § 2, rundskriv M 2 – 2009, og retningslinjer for bopliktsaker
vedtatt i kommunestyret i sak 051/14 gjøres følgende vedtak:
Nore og Uvdal kommune gir Inger-Torill Ødegaard konsesjon på eiendommen med Gbnr.
74/8. Med følgende vilkår jmf. Konsesjonsloven § 11
 Eiendommen må tilflyttes innen utgangen av 2017, og bebos på helårs basis av IngerTorill Ødegaard personlig i minst 5 år sammenhengende fra dato for tilflytning.
Delegasjonshjemmel:
Vedtaket er fattet av fagsjefen etter delegert myndighet, jfr. kommunestyresak nr. 63/09, vedtatt 02.11.2009.
Klageadgang:
Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til
påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller
de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan
være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kommer frem.
Oddbjørn Fønnebø
Fagsjef
Jordbrukssjef
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
26.01.2015
L12
2013/813
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Målfrid Toeneiet
Klage på endring av reguleringsbestemmelser - reguleringsplan ID 1999820 Høk
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Utvalg
05.02.2015
Utvalgssak
11/15
Saken gjelder:
Klage på kommunestyrets vedtak om endring av bestemmelser for reguleringsplan ID
1999820 Høk.
Fakta:
Kommunestyret godkjente 20.10.14 i sak 50/14 nye bestemmelser for reguleringsplan ID
1999820 Høk.
Det er mottatt to klager på vedtaket:
1. Klage fra Høk Eiendom AS datert 19.11.14 mottatt 21.11.14.
a) Hevder at nye reguleringsbestemmelser strider mot forslag til
områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde, der det foreslås noe
fortetting i Høk-feltet. Høk Eiendom AS hevder at bestemmelsen «Det er ikke
tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er vist på plankartet» vil føre
til at nye tomter med veiløsninger ikke kan anlegges ved vedtak av
områdereguleringsplanen. Høk Eiendom AS ber derfor om at denne
bestemmelsen slettes.
b) Plankartet vedtatt 12.05.99 har store feil i forhold til tomtegrenser og
angivelser av fellesarealer. Som følge av klage fra Statens Vegvesen er
innkjøringen til Høk er lagt om etter plankartet ble tegnet. Høk Eiendom AS
hevder at plankartet vedtatt 12.05.99 ikke er å betrakte som godkjent på
grunnlag av at kommunen varslet byggeog deleforbud kommunen datert
17.09.04.
c) Høk Eiendom AS ønsker at mønehøyden økes til 5,5 meter både for
eksisterende og nye hyttetomter, da dette etterspørres i dagens marked.
2. Klage fra Frank Christian Olsen og Elin Martinsen (gnr 5 bnr 42 snr 4), Høk Kafé
v/Leonid Barigins og Jelena Barigina (gnr 5 bnr 42 snr 1), Uvdal Høyfjell- og
Hyttesenter AS datert 25.11.14 mottatt 27.11.14.
a) Merknader vedrørende utleieenhetene U1, U2, U3 og U4:
i. Ønsker ikke krav om parkeringsplass for minimum 2 biler per boenhet.
Dette kan løses tilfredsstillende på andre måter.
ii. Ber om at mønehøydebestemmelsene økes til 5,5 meter. Dagens behov
og marked etterspør minimum 5,5 meter.
iii. Hevder at utleieenhetene er regulert til fritidseiendom.
b) Merknader vedrørende fellesanlegg:
i. Ønsker at tillatt bruksareal økes til 1100 m2. Begrunnes med ønsket
utnyttelse av eksisterende loftsareal.
ii. Ønsker at tillatt mønehøyde økes til 11 meter. Begrunnes med
likebehandling i forhold til tilsvarende bygninger på Torsetlia, Brøstrud
Gård og Pensjonat samt Hesteskoen og Utsikten i Uvdal Alpinsenter.
Begge klager er mottatt innen fristen på 01.12.14.
Høk Hytteforening fremmet planen til behandling, og anses derfor som motpart i saken. Jf
forvaltningsloven § 33 skal motpart gis anledning til å uttale seg i saken. Høk Hytteforening
uttalte seg til klagene i brev datert 09.01.15. Uttalelsen er kort gjengitt:
 Hytteforeningen påpeker at Høk Eiendom AS og Uvdal Høyfjell- og Hyttesenter AS er
samme eierstruktur.
 Hytteforeningen motsetter seg en fortetting med nye tomter i grøntområdet, og
motsetter seg også nye veier.
 Hytteforeningen stiller seg positive til en økning av mønehyden til 5,5 meter.
 Hytteforeningen ønsker å opprettholde to biloppstillingsplasser pr boenhet.
 Er kritisk til argumentasjonen for å øke arealet på fellesarealet/kafebygget, da dette er
en utfordring som følge av tidligere omdisponering, seksjonering og salg. Motsetter
seg økning av mønehøyde.
Klagen skal behandles etter plan- og bygningslovens § 12-12, jf § 1-9, samt
forvaltningslovens kapittel VI. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak. Klage på
reguleringsvedtak skal etter kommunens delegeringsvedtak forelegges hovedutvalg for
næring, miljø og kommunalteknikk. Dersom hovedutvalget ikke finner grunn til å ta klagen til
følge, oversendes saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Klagene gjennomgås punkt for punkt:
1. Klage fra Høk Eiendom AS.
Innledningsvis er det grunn til å beklage at Høk Eiendom AS ikke var mer aktiv i
planprosessen på et tidligere tidspunkt. Høk Eiendom AS sin høringsuttalelse til
endring av bestemmelsene datert 16.06.14 har ingen bemerkninger til bestemmelsen
om at det ikke er tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er vist på plankartet,
og de klager heller ikke på at plankartet ikke er oppdatert.
a) Endring av bestemmelsene til reguleringsplan Høk innebærer ingen endring av
plankartet fra 1999. Dersom områdereguleringsplan Øvre Uvdal
reiselivsområde blir vedtatt vil plankartet for denne planen gjelde foran
reguleringsplan Høk der disse ikke samsvarer. Dette hjemles i plan- og
bygningslovens § 1-5 «Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går
ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal
med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional
planbestemmelse.».
Bestemmelsen om at det ikke er tillat å opparbeide andre kjøreveier enn de som
er vist på plankartet bør beholdes.
b) Ved en endring av kun reguleringsbestemmelsene i en såpass gammel plan som
Høk vil man alltid finne feil i plankartet. I områder som er ferdig utbygget vil
det imidlertid være liten interesse for å revidere hele reguleringsplanen med
plankart og bestemmelser. Et kompromiss i slike områder er å endre
bestemmelsene. Hytteeierne for mer oppdaterte bestemmelser og slipper å søke
om dispensasjon for tiltak som er innenfor tidens ønsker. Dette sparer
hytteeierne for saksbehandlingstid og høye gebyrer. Kommunen slipper på sin
side å behandle mange dispensasjoner i samme området.
Nore og Uvdal kommune var klar over at plankartet for reguleringsplan Høk
hadde feil og mangler da vi på oppstartmøte godtok at det kun var
bestemmelsene som skulle endres. Avkjøringen til Høk er godkjent av Statens
Vegvesen, og det var således ikke avgjørende å få denne innregulert på et
oppdatert plankart. Det kan også bemerkes at Statens Vegvesen ikke har sett
behovet for å uttale seg til planforslaget gjennom planprosessen.
c) Reguleringsplan Høk vedtatt i 1999 åpnet kun for 1 etasje og 100 m2 boflate.
Nye bestemmelser åpner for en betydelig økning av arealet, men mønehøyden
er satt til moderate 5 meter. Høk hyttefelt ligger i et åpent og sårbart område,
og det er viktig å ta landskapsmessige hensyn ved endring av
utnyttelsesgraden. Det anses derfor hensiktsmessig å beholde maksimalt 5
meters mønehøyde regnet fra gjennomsnittlig planert terreng.
2. Klage fra Frank Christian Olsen og Elin Martinsen, Høk Kafé v/Leonid Barigins og
Jelena Barigina, Uvdal Høyfjell- og Hyttesenter AS.
a) Merknader vedrørende utleieenhetene U1, U2, U3 og U4:
i. Det anses hensiktsmessig å kreve biloppstillingsplass for 2 biler per
boenhet.
ii. Maksimalt 5 meters mønehøyde regnet fra gjennomsnittlig planert
terreng bør beholdes ut fra landskapsmessige hensyn.
iii. Saksbehandler kan ikke se at utleieleilighetene er endret til
fritidsleiligheter. I 2009 søkte Uvdal Høyfjells- og hyttesenter om å få
mulighet til å fradele utleiehyttene i reguleringsplan Høk.
Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk vedtok en
tomtedelingsplan for leilighetsbyggene i 2010. Vedtaket sier ingen
ting om endring av formål fra utleieleiligheter til fritidsleiligheter, og
kommunen forholder seg til at området fortsatt er regulert til
utleieleiligheter.
b) Merknader vedrørende fellesanlegg:
i. Fellesbygget/kafebygget er seksjonert og store deler av bygningen er
omdisponert til private leiligheter. Dette har igjen ført til et ønske om
å utvide. Det vil gi uheldig presedens å tillate ytterligere utvidelse av
denne bygningen når behovet for utvidelsen skyldes kortsiktige
beslutninger fra eierne.
ii. Det vurderes da heller ikke hensiktsmessig å tillate høyere mønehøyde.
Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at kommunestyrets vedtak 50/14
opprettholdes, og at klagene ikke tas til følge.
Kommunestyrets vedtak om endring av reguleringsplan ID 1999820 Høk 20.10.14 i sak 50/14
opprettholdes.
Klagene tas ikke til følge. I henhold til plan- og bygningsloven § 12-12, jf § 1-9 oversendes
klagene til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Vedlegg:
1. Særutskrift k-sak 50/14, 20.10.14: Sluttbehandling. Endring av reguleringsplan.
2. Klage datert 19.11.14 fra Høk Eiendom AS.
3. Klage datert 25.11.14 fra Frank Christian Olsen og Elin Martinsen, Høk Kafé
v/Leonid Barigins og Jelena Barigina, Uvdal Høyfjell- og Hyttesenter AS.
4. Kommentar datert 09.01.15 fra Høk Hytteforening.
5. Plankart datert 12.05.99
6. Bestemmelser datert 10.09.14
7. Planbeskrivelse datert 07.01.14
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
08.09.2014
L12
2013/813
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Grete Blørstad
Sluttbehandling. Endring av reguleringsplan ID 1999820 Høk
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Kommunestyret
25.09.2014
20.10.2014
Utvalgssak
46/14
50/14
Saken gjelder:
Forslag til endring av bestemmelsene for reguleringsplan Høk hyttefelt, med planID 1999820
på eiendommene gnr. 5 bnr. 5 m.fl. Reguleringsplanen legges frem for sluttbehandling.
Fakta:
Vidda Ressurs AS har på vegne av Høk hytteforening oversendt forslag til endring av
reguleringsplan for Høk hyttefelt. Planforslaget innebærer endring i planbestemmelser til
gjeldende reguleringsplan ID 1999820 Høk hyttefelt, vedtatt 12.05.1999.
Bebyggelsen i Høk hyttefelt består for det meste av eldre bebyggelse fra 80- og 90-tallet, til
sammen ca 105 hytter. Det finnes 7 ubebygde tomter for fritidshytter, samt 3 ubebygde tomter
for utleiehytter igjen i feltet. I gjeldende bestemmelser er det ”bare tillatt å føre opp en
selvstendig hytteenhet med uthus på hver hyttetomt. Uthus skal bygges sammen med hytta.”
Hyttene kan ha maksimalt 100 m2 boflate og mønehøyde 5 meter. Praksisen har vært at
uthuset regnes som tillegg, og slik at det tillates bruksareal (BRA) på til sammen 120 m2.
NMK behandlet i sak 90/10 ”Tomtedelingsplan for utleiehytter på Høk-området” med
klagebehandling i sak 12/11. Dette gjelder tomtene merket U1, U2, U3 og U4. Følgende
endringer ble vedtatt:
 § 4 ”Tomtene som på bebyggelsesplan er avmerket til utleiehytter, skal ikke fradeles
eiendommen” strykes.
 Tomtegrensene for U1, U2, U3 og U4 er utvidet med 8 meter mot sør.
 Friområdet mellom tomtene 104, 105, 93, 108 og 107 opprettholdes.
Kartet og bestemmelsene er ikke oppdatert.
I forslag til endring kan det oppførers 1 hytte pr tomt på inntil 150 m2 BRA og uthus/anneks
på inntil 20m2 BRA på tomter over 900 m2 og 1 hytte pr tomt på inntil 150 m2 BRA på tomter
under 900 m2. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler pr. tomt, dvs. 36 m2
BRA. Samlet BRA for tomter over 900 m2 blir 206 m2 og for tomter under 900 m2 blir samlet
BRA på 186 m2.
Mønehøyde på hytte skal ikke overstige 5,0 m. Mønehøyde for uthus/anneks skal ikke
overstige 4,0m. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel skal være mellom 22 - og 30
grader.
I planforslaget er det satt bestemmelser for utleieenheter merket U1-U4. Godkjent bygg på
tomt U2 skal være retningsgivende for bebyggelsen på de tre ubebygde tomtene. Det tillates 1
bygg pr tomt med BYA på inntil 215m2. Mønehøyde maksimalt 5 m.
Det er ikke lagt opp til utvidelse av eksisterende kafeteriabygg, da areal avsatt til gjeldende
formål i all hovedsak er maksimalt utnyttet. Maksimal mønehøyde for bygg på fellesanlegg
skal ikke overstige 8,5 m.
Det ble mottatt 5 uttalelser ved offentlig ettersyn. Disse er kort gjengitt:
Uvdal Bygg og Hytteomsetning AS v/ Einar Ro. Epost av 09.05.14
Ønsker å dele to eksisterende tomter i to, dette gjelder tomt nr 100 og nr 101. Ber om dette
blir tatt inn i prosessen.
Buskerud Fylkeskommune 02.06.14
Ser at deres tidligere innspill til planbestemmelsene er tatt inn og har ingen videre merknader.
Fylkesmannen i Buskerud 29.10.13
Fylkesmannen påpeker at området ligger i et åpent og sårbart område. Det er en sentral del av
reiselivsområdet i øvre Uvdal, og det er bebygd med et stort antall hytter og turistanlegg i
nærheten av hyttefeltet. Mener at det er viktig at det tas landskapsmessige hensyn ved endring
av utnyttelsesgraden. Fylkesmannen ser positivt på at det for fritidsbebyggelsen er
differensiert ut fra tomtestørrelse og at mønehøyden ikke er endret. Med bakgrunn i de
landskapsmessige verdiene i området og områdets bruk til friluftsliv, vil de imidlertid fraråde
en økning i hyttestørrelsen i tråd med planforslaget.
Viktor Lande, eier av eiendom 5/54. Epost av 16.06.14
Mener det er viktig å opprettholde eksisterende bestemmelser av hensyn til miljø og landskap
med moderate bygningsvolumer som gir luft mellom byggene. Mener at om man ønsker
større bygg i feltet får man dette gjennom dispensasjoner og at en økning vil medføre
presedens om at man gir dispensasjoner ytterligere utover 150 m2. Mener videre at store og
tette bygningsmasser gjør området uattraktivt.
Uvdal Høyfjell og Hyttesenter/ Høk Eiendom og Høk Kafe v/ Frank Chr. Olsen og Elin
Martinsen. Brev av 16.06.14.
Ber om at mønehøyden på tomt U1, U3 og U4 endres fra 5,5 meter til 6 meter. Dette er
samme høyde som bygg på U2. Ønsker videre endring utnyttelsesgraden på tomtene slik at
det er likt med bebyggelsen på tomt U2. Utnyttelsesgrad (BYA) på inntil 273m2(10,5x26) og
(BRA) 300 m2 slik det er bebygd på U2 der er hver av de 4 hyttene i rekke ca 75 m2. Ber om
at mønehøyden på kafe/ næringsbygg økes til l1m og minimum 10,5 mot ca 9 meter i dag,
dette for og kunne utnytte loftet til næring/utleie/fritid. Mener dette er svært viktig for Kafe
Høk da de har begrensninger som gjør at det ikke er mulig å bygge ut på siden. Mener dette
gir bedre horisontutsikt og bedre landskapsvirkningen da eksisterende tårn på ca 13 meter skal
rives ved eventuell utbygging på loftet. Mener at dette medfører at de nærmeste hyttene bak
får en helhetlig synslinje/vidsyn mot sør og vest.
For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan,
jf plan- og bygningsloven § 12-14.
De foreslåtte endringene vurderes å være av begrenset art og omhandler kun bestemmelsene
til planen. Plankartet som vedtatt i 1999 endres ikke.
Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase, Artsdatabanken sitt artskart og Skog
og Landskap sitt kart over miljøregistreringer i skog. Det er ikke registrert naturtyper eller
arter innenfor området, eller i tilknytning til området, som er viktige for å opprettholde
naturmangfoldet. Derfor er det ikke påvist potensielle effekter på naturmangfold dersom
planen godkjennes. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 vurderes
oppfylt, og § 9 føre-var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt. Naturmangfoldloven §§ 10-12
vurderes mindre aktuelle for saken på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget.
Uvdal Bygg og Hytteomsetning AS v/ Einar Ro. Epost av 09.05.14
Ønsker å dele to eksisterende tomter i to, dette gjelder tomt nr 100 og nr 101. Ber om dette
blir tatt inn i prosessen.
Kommentar: Planforslaget som er innsendt til kommunen omhandler kun endringer av
planbestemmelsene. Det vil si at plankartet ikke skal endres og forslag som deling av tomter
ikke kan medtas i behandlingen. Det er viktig å påpeke at det er åpent å fremme slike
reguleringsendringer i fremtiden.
Fylkesmannen i Buskerud 29.10.13
Fylkesmannen påpeker at området ligger i et åpent og sårbart område. Det er en sentral del
av reiselivsområdet i øvre Uvdal, og det er bebygd med et stort antall hytter og turistanlegg i
nærheten av hyttetfeltet. Mener at det er viktig at det tas landskapsmessige hensyn ved
endring av utnyttelsesgraden. Fylkesmannen ser positivt på at det for fritidsbebyggelsen er
differensiert ut fra tomtestørrelse og at mønehøyden ikke er endret. Med bakgrunn i de
landskapsmessige verdiene i området og områdets bruk til friluftsliv, vil de imidlertid fraråde
en økning i hyttestørrelsen i tråd med planforslaget.
Kommentar: Fylkesmannen synes det er positivt med en differensiert utnyttelsesgrad i feltet,
men fraråder foreslått økning av hyttestørrelsen. Mange av tomtene i feltet er romslige, mens
den vestre delen er etablert med relativt sett små tomter. Det er spesielt i dette området at
utnyttelsesgraden er utslagsgivende med hensyn til landskap og friluftsliv. Området er som
fylkesmannen referer til godt tilrettelagt med infrastruktur og tilretteleggelse for friluftslivet.
Rådmannen mener at dette omhandler en begrenset del av hele området, det bør være
akseptabelt med utnyttelsesgrad på enkelte tomter på inntil 25%. Det er videre i den
forbindelse viktig at brannkravene som angitt i forskrift til plan og bygningsloven blir
overholdt og at det ikke dispenseres fra planbestemmelsene om småbygg som uthus og
anneks mellom hovedhyttene.
Viktor Lande, eier av eiendom 5/54. Epost av 16.06.14
Mener det er viktig å opprettholde eksisterende bestemmelser av hensyn til miljø og landskap
med moderate bygningsvolumer som gir luft mellom byggene. Mener at om man ønsker større
bygg i feltet får man dette gjennom dispensasjoner og at en økning vil medføre presedens om
at man gir dispensasjoner ytterligere utover 150 m2. Mener videre at store og tette
bygningsmasser gjør området uattraktivt.
Kommentar: Viser til kommentarene i forbindelse med Fylkemannen sin uttale. Når det
gjelder presedens i dispensasjonssaker er det viktig å påpeke at alle søknader om dispensasjon
skal behandles som en individuell sak. Videre vil et grundig planarbeid slik som revidering av
planbestemmelse legge sterke føringer for hva som vil tillates og eventuelle utfall i
dispensasjonssaker.
Uvdal Høyfjell og Hyttesenter/ Høk Eiendom og Høk Kafe v/ Frank Chr. Olsen og Elin
Martinsen. Brev av 16.06.14.
Ber om at mønehøyden på tomt U1, U3 og U4 endres fra 5,5 meter til 6 meter. Dette er
samme høyde som bygg på U2. Ønsker videre endring utnyttelsesgraden på tomtene slik at
det er likt med bebyggelsen på tomt U2. Utnyttelsesgrad (BYA) på inntil 273m2(10,5x26) og
(BRA) 300 m2 slik det er bebygd på U2 der er hver av de 4 hyttene i rekke ca 75 m2. Ber om
at mønehøyden på kafe/ næringsbygg økes til l1m og minimum 10,5 mot ca 9 meter i dag,
dette for og kunne utnytte loftet til næring/utleie/fritid. Mener dette er svært viktig for Kafe
Høk da de har begrensninger som gjør at det ikke er mulig å bygge ut på siden. Mener dette
gir bedre horisontutsikt og bedre landskapsvirkningen da eksisterende tårn på ca 13 meter
skal rives ved eventuell utbygging på loftet. Mener at dette medfører at de nærmeste hyttene
bak får en helhetlig synslinje/vidsyn mot sør og vest.
Kommentar:
Mønehøyde på eksisterende U-bygg ble av administrasjonen i november 2013 oppgitt til å
være”i henhold til tegningene i byggesøknaden er mønehøyden på utleieenhetene ca. 5,5
meter”. Dette var grunnlag for at det i forslaget som ble sendt på høring var satt mønehøyde
5,5 meter på bebyggelsen U1-U4. Det ble imidlertid i 1997 søkt om dispensasjon fra
byggehøyde på 5 meter for oppføring av bebyggelse på U1. Søknaden ble behandlet i NMK
13.11.1997, sak 101/97 og avslått. Samme dag kom det inn brev fra Ø. Landsgård som
bekreftet at mønehøyden ikke skulle overstige 5 meter. Bygget ble satt opp, men med lavere
mønehøyde enn omsøkt. I delegert vedtak 25.10.2007 nr. 595/07 ble utleiebygget godkjent i
tråd med tegninger datert 30.12.1997. I saken står det at tegninger viser en mønehøyde på 5
meter. Når det ved kontrollmåling av tegningene viser seg at mønehøyden i tegningene datert
30.12.1997 er på 5,3 meter pluss støpt plate på ca 0,2 meter = mønehøyde på 5,5 meter, er
dette ikke i tråd med vedtaket i byggesøknaden, sak nr. 595/07. Rådmannen anbefaler derfor
at mønehøyde for U-tomtene settes til 5,0 meter som i gjeldende bestemmelser og som gitt i
byggetillatelsen i 2007.
Inntensjonen i planforslaget og jobben med endringen av bestemmelsene er å rydde opp i
gamle uklare bestemmelser for planområdet. Gjeldende plan for Høk har ikke bestemmelser
til U1-U4. Når det gjelder disse tomtene ble det på oppstartmøte gjort klart at eksisterende
bygg skulle være retningsgivende for hva som kunne tillates på de andre tomtene. Det
forutsettes her at bygget er oppført i tråd med gitt byggetillatelse i delegert vedtak nr. 595/07.
Utleiebygget har på tegningene datert 30.12.1997 et utvendig mål på 8,6 x 21,8 meter + en
overbygd veranda på 1,75 x 3,8 meter pr leilighet. I henhold til nye måleregler gir dette et
bebygd areal (BYA) på 214 m2. Tegningene viser et samlet beregnet bruksareal (BRA)
inkludert overbygd veranda på ca 285 m2. Målereglene er endret etter 2007, og det brukes nå
ofte bebygd areal, BYA. Rådmannen anbefaler derfor at det er bebygd arealet som bør brukes
i bestemmelsene, da diverse utforming i et eventuelt loftsrom er utslagsgivende på tellende
bruksareal. For å tilpasse planbestemmelsene til gjeldene måleregler er bestemmelsene endret
fra BRA til BYA og åpner for et bebygd areal (BYA) med et volum på inntil 215 m2.
Når det gjelder ønske om å heve takhøyden på kafébygget kom det flere kommentarer til dette
ved varsel om oppstart av planarbeidet. Med bakgrunn i dette anbefales det ikke å endre
forslag til bestemmelser på selve kafébygget.
Buskerud Fylkeskommune har ingen vesentlige merknader til planforslaget.
I tråd med vedtakene i NMK sakene 90/10 og 12/11 strykes § 4 i gjeldene bestemmelser fra
1999 ”Tomtene som på bebyggelsesplan er avmerket til utleiehytter, skal ikke fradeles
eiendommen” i forslag til nye bestemmelser.
Det ligger til rette for å godkjenne reguleringsbestemmelsene for Høk hyttefelt datert
15.09.14.
Rådmannens forslag til innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens §§ 12-12 godkjenner kommunestyret
reguleringsbestemmelsene knyttet til bebyggelsesplan ID 1999820 Høk-hyttefelt.
Bestemmelsene erstatter bestemmelsene godkjent i Hovedutvalg for næring, miljø og
kommunalteknikk (NMK) 12.05.1999, sak 42/99, sist revidert 18.08.1995.
Plankart godkjent i hovedutvalg NMK 12.05.1999 endres ikke.
Planbeskrivelse er datert 07.01.2014 og reguleringsbestemmelser er datert 15.09.2014.
Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk- 25.09.2014:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk- 25.09.2014:
Behandling Kommunestyret- 20.10.2014:
Innstilling fra NMK ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret- 20.10.2014:
Vedlegg
1 Innspill til plan
2 Innspill til plan
3 Uttalelse til forslag til reguleringsplan
4 Buskerud fylkeskommune har ingen merknader til planen
5 Innspill til plan
6 Planbeskrivelse, datert 07.01.2014
7 Bestemmelser vedtatt i 1999
8 Delegert vedtak NMK 595/07
9 Bestemmelser 15.09.2014
M ona Kåseth
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedleg g:
Målfrid Toeneiet
21. november 2014 11:32
Postmottak Nore og Uvdal
VS: Klage på kommunestyrevedtak av 20.10.14
20141119185716770.pdf; Innsigelse til nye reguleringsbestemmelser.docx
Inn i sak 13/813
Opprinnelig melding
Fra: Geir Nørstebø [mailto:gn-uels@online.no]
Sendt: 21. november 2014 09:50
M ott1:
Til: Mål frid Toen eiet
Saksnr
21 NOV.
201’t
.//)—
29 Saks
beh.:jj
Kopi: advsolheim@gmail.com; frank@uvdal.com; iar-lang@onlin e.no
Emne: Klagepå kommunestyrevedtak av 20.10.14
Hel!
Vedlagt følger vår klage på reguleringsbestemmelser for høk Hyt teområde vedtatt i kommunestyret 20.10.14
Mvh
Geir Nørstebø
Opprinnelig melding
Fra: Geir Nørstebø [mailt o:gn-uels@online.no]
Til: advsolheim@gmail.com
Kopi: frank@uvdaI.corn iar-l angconline. no; vakta@uvdal.com
Emne: VS:
HelI
Vedlagt følger vårt forslag til klage på kommunens endringer av reguleringsbestemmelsene på Høk. Vi planlegger å
oversende klagen i morgen og ber derfor om din vurdering innen kl 12.00 i morgen om du kan.
Mvh
Geir NØrstebØ
Opprinnelig melding
Fra: u-el-se@online.no [mailto:u- el-se@online.no]
Til: Geir
Emne:
This E-mail was sent from “RNPB1B1F9” (D5c424).
Scan Date: 19.11.2014 18:57:16 (+0100)
Queries to: u-el-se@online.no
i
3630 Rødberg
Deres ref: 2013/ 813
Uvdal 19.11.14
SaksbehandlerMÅT- 31024606
Vedrørende endring av reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan Høk ID 1999820.
Vi viser til Deres brev av 06.11.14 om informasjon om at Nore og UvdalKommunestyrei møte den
20.10.14 godkjente nye reguleringsbestemmelserfor Høk hyttefelt. HøkEiendomASfremsetter med
dette klage på kommunens vedtak ut fra følgende fakta.
Nye reguleringsbestemmelserdatert 15.09.14 strider i mot kommunens eget forslag til
løsning for nye tomter på gnr 5 bnr 5 HøkHyttefelt i forbindelse med sluttbehandlingen av
«Områdeplanenfor Øvre Uvdal Reiselivsområde»som er en reguleringsplansom etter
-
planen skal godkjennes i første kvartal 2015. Høk Eiendom ASgodtar ikke at det i § 5 punkt 1
fremkommer følgende tekst « Det er ikke tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er
vist på plankartet». Plankartet det her vises til er kart av 12.05.99. De vedtatte
reguleringsbestemmelsenegjør at forslaget til tomteløsning i områdeplanen undergravesog
gjør det umulig å selge disse tomtene uten at det er mulighet for fremføring av vei. Høk
Eiendom ASforlanger derfor at § 5 pkt 1 fjernes fra de vedtatte reguleringsbestemmelsene.
-
Plankart datert 12.05.99 kan ikke benyttes som dokument i saken da dette kartet inneholder
så store feil i forhold til tomtegrenser og angivelseav fellesarealer at det ikke er relevant.
Avkjøringen fra FV4Oer også helt feil angitt i plankart av 12.05.99. UvdalVakt og Hytteservice
AS som den gang var eier av Gnr 5 Bnr 5 Høk Hyttefelt ble varslet om byggeog deleforbud av
Nore og Uvdal Kommune i skriv av 17.09.2004 (se vedlegg 1). Dette resulterte i at Uvdal Vakt
og Hytteservice AS i sin helhet bekostet ombygging av innkjøringen til HøkHyttefelt, Uvdal
Hyttegrend og Dagalifjell Hyttegrend og fremstår i dag opparbeidet slik det fremgår av
vedlegg 2. Når det gjelder plankartet av 12.05.99 så er denne planen å betrakte som ikke
godkjent på dette tidspunkt da det i kommunens skriv av 17.09.2004bekreftes at
hyttefeltenes reguleringspianerog avkjøring ikke er å anse som godkjent. Ut fra dette hevder
vi at det er begått en vesentlig saksbehandlingsfeilog krever derfor at kommunestyre sak
50/14 av 20.10.14 må erklæres ugyldig og at endringer av eksisterende
reguleringsbestemmelser i sin helhet må fremmes på nytt.
-
Når det gjelder § 3 Pkt i de nye reguleringsbestemmelsenefremkommer begrensingenpå
møne høyde til maksimalt 5 meter som meget negativt da det i dagenshyttemarked i stor
grad etterspørres tomter med muligheter for hytter med mønehøyde på minst 5,5 meter.
HØkEiendomASfremsetter derfor et sterkt ønskeom at mønehøydenøkestil 5,5 meter
både for eksisterende og nye hyttetomter.
For
EiendomAS
1-10k
Geir Nørstebø
FrankCristian Olsen
Jarle Langeland
*
*
NOREOGUVDAL KOM MUN E
Næring, miljø og kommunalteknik k
v & e i’
1
Uvdal Vakt- ogFlytteserviceAS
vi Geir Nørstebø
3632UVDAL
Deresref:
Vår ref:
2004/1631
Saksbeh:
MAD, 32742725
Arkivkode:
L12
Dato:
tL092004
Varsel om bygge- ogdeleforbud
Med hjemmel i plan- ogbygningsloven§33varsleshervedat Nore og Uvdal
kommunevurdererånedleggebygge- og deleforbud på gir. 5, bnr. 92 samtområdene
som liggerinnenforreguleringspianenefor il øk, Uvdal Hyttegrendog Dagaliell
Flyttegrend.
I forbindelse med søknadombyggetillatelsepå gnr.5, bur. 92ble detforetatt en
grundig gjennomgang av planstatus for Høk,Uvdal HyttegrendogDagaliell
Hyttegrend. Ved gjennomgangenble det konstatertat Statensvegvesen i brev av
08.12.00 påklagetbebyggelsespia
nenfor Høk.I sammebrevvarslet de at de hadde
innsigelserpå reguleringspianenUvdal Hyttegrend.I tillegg visestil at kommunen
gjentatte gangerharpåpekt overfor SandumProsjekter atvegentil Uvdal Hyttegrend
ikke er bygd i sanvar medbyggetillatelse.
Oppføring avhytte på gnr. 5, bur. 92kan vanskeliggjøreen godkjenningav avkjøring
til området.
Det ersværtbeklagelig at avkjøringen til hytteområdenefor Høk Uvdal Hyttegrend
ogDagaliell Hyttegrend ikke er å anse somgodkjent. Av dengrunnserkommunen
seg nødt til å vurdereet byggeog deleforbud inntil det foreligger en godkjent løsning
for avkjøringi området. Det erhovedutvalgetfor næring, miljø og koniniunalteknikk
som har kompetansetil å nedleggebygge-og deleforbud,jfr. plan- og bygningsloven
§33.
Kommunenog Staten
s Vegves
enhar avtalt befaring i o,nrtidet tirsdag 05.10.04 kL
11.00. Det ersværtønskeligat deremøteropppå befaringen. Vibeklager den korte
fristen, mendetvar enestemulighetfør uke43.
Postadresse:
3030 RØDBERG
Telefon:
32 74 27 00
Telefax:
32 74 27 01
E-post adresse
postmottaknore-og-uvdaI.kommune.no
H iemm aside: www. nore-o a-uvd aLkom mun eno
Dersomdet erinerknaderi anledning saken,besdissesendeskommunensnare
st, og
senestinnen07.10.04.
Medvennlig hilsen
Me± v e L I X
Marit Sand-Deinboll
Saksbe
handler
Kopi til:
StatensVegvesen, Region Sør
Serviceboks 723
Sendttil:
StatensVegvesen, Region Sør
HansahouseNorway
Uvdal Vakt- ogHytteservice AS
Uvdal Bygg ogHytteomsetningAS
1-løkHytteeierforening vi Walther 1-loel
SameietDagalifjell hyttegrendcio
Petter Austad
Uvdal Hyttegrendvi Knut H. Helgese
n
Uvdal Høyfjells- cig hyttesenter as
Uvdal Utvikling as
(
Postadresse:
3630 RØDBERG
Telefon:
32 74270 0
Telefax:
32742 701
E-post adresse
postm ottak nore-o g-uvd a .kommune.no
Hlem mesid e: ww w.nor e-oa-u vdaLk nmm iine.no
s
.
.
.
.
_
t
_
_
.
.
n
s
.
.
.
.
.
..
.
a
....
t.
.,
..
4
..
-.
..
t..
...
.
C
Ç
.A
.
+
.,
I.
.
b
.a
th
.
4
+
.h
n
4
i ,
Nv
—
.n
.4
.
itr
D
-u_
i
•...
i
..
...
•..
p
2/
r/y
Cb
_
,
(fl
l1
<
7(
&
r
f—
D
<
(0
L
tsZ1
c—,.
7(
(0
A
I
4/I
7/.
><
:i:
7Ç
-
:11
/
•,h’
0’
tr
rv
n
n
rn
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
-
3
0
4
0
6
0
L
cn
g
d
p
ro
ilf
O
p
p
m
liå
n
g
A
v
k
jø
r
se
l
R
V
4
0
X
H
ø
k
F t n
if b
3 3j
2
27
1
47
1S
IS 4 O
2
37
R
E
1
.
t
t
g
7
0
B
O
T
1
7
2
5
0
M
1
0
0
0
U
-
D
a
to
S
g
i
.
.
—
Mott:l:
27NOV.2O1
Arkivkoce:.______
363ORødberg
Saksnr.
Saksbeh,:L.
Deres ref: 2013/813
Uvdal 25.11.2014
Vedrørendeendringav reguleringsplan101999820Høk
Vi vil med dette fremsette en klage på kommunensvedtak om endring av reguleringsbestemmelser
til reguleringsplanHØk,da vi har innsigelserpå følgende punkter.
§ 3. Byggeområder—hytter:
Punkt 4. Nårdet gjelder teksten om parkeringog areal som settestil dette formålet, ønskervi at
dette slettes. Vi mener at det er ikke er nødvendigå sette av et areal til dette formålet, så lenge
biloppstillingsplasseneordnesi hht kravenefor hver boenhet (minimum 2/enhet). Viser til eksempel
på Gnr5.bnr2l2 hvor parkering er løsttilfredsstillende og godkjent av kommuneni fbm seksjonering.
Punkt 5. «Mønehøydefor utleieenheter Ul, U2, U3 og U4 skal ikke overstige5,0 m regnet fra
gjennomsnittlig ferdig planert terrengnivå».
Våre innsigelsertil dette beror på at konklusjonenvirker motstridende i fht planprogrammettil Vidda
ressursog det planprogrammetkommunene utarbeider, hvor kommunentillater mønehøydepå 6
meter (ref kommunedelplanen).Etter dagensbehovog marked vil en mønehøydepå 5,5 meter være
et minimum for best utnyttelse av fritidsboligen.
Vi ønskermed dette å øke til en makshøydefra 5,o meter til 5,5m.
Vil for ordens skyld nevneat enhetene det refereres til som utleieenheter, er regulert som
fritidseiendom.
§ 4. Byggeområder fellesanlegg:
—
Punkt 1. <(Påområdet avmerket som fellesanleggkandet tillates oppført 1 byggmed bruksareal
(BRA)på inntil 730m2».Vi ønskerå øke bruksarealettil 1100m2,og begrunner dette med at det
eksisterer et lofts areal,som både kan utnyttes til næringog utvikling/utnyttelse av areal til
fritidseiendom i hht dagensstandard. Alle seksjonseierei byggethar akseptertat det på sikt kan
være aktuelt å søkeom å utnytte loftsarealet til næring/ fritidseiendom. Dette er viktig bådefor
Uvdal Høyfjell og Hyttesenter, HøkKafè, samt oss som fastboende og sameiere. Vi har bl.a behov for
ekstra arealutnyttelse/utvidelse til næring samt til soverom/oppholdsrom og bod.
Punkt 2. Vi ser det som svært viktig å øke mønehøyden til 11 meter (minimum 10, 5), slik at det på
sikt kan være mulig å utnytte lofts arealet til formål som nevnt i punktet over. Vi viser ogsåtil at
andre med interesser innen næringsutvikling/turisme og fritidsboliger, har fått godkjent mønehøyde
på både 11 og 12 meter (ref. til Torsetlia, Brøstrud Gård og Pensjonat,samt «Hesteskoen»og
«Utsikten» i Alpinsenteret). Det er også satt av et større område på toppen av Alpinparken/Solsiden,
hvor det skal være regulert inn et servicesenter, samt leiligheter / fritidsboliger. Vi tillater oss å
spørre om det er satt samme grenser for mønehøydei dette området, som på Høk?
Vi håper at kommunen ser nytten av at vi, som innbyggere og næringsdrivende i Nore og Uvdal, kan
ha mulighet til å ivareta og videreutvikle våre bedrifter og arbeidsplasser.Vedtaket om endring av
reguleringsbestemmelservanskeliggjørdissemulighetene.
Med hilsen
Frank Christian Olsen og Elin Martinsen (eiere av Gnr.5 Bnr.42 Snr.4),
Høk Kafèvi Leonid Bariginsog Jelena Barigina (Gnr.5 Bnr.42 Snr.1)
Uvdal Høyfjell- og Hyttesenter A/S
Mona Kåseth
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Vedlegg:
Frank <frank@uvdal.com>
27. november 2014 12:57
Målfrid Toeneiet; Postmottak Nore og Uvdal;Målfrid Toeneiet
elinmart@hotmail.com;Hokkafe -; Uvdal HøyfjeIIog Hyttesenter
Klagereg. bestemmelserGnr.5 Bnr5Høk
Klagereg.bestemmelser1D1999820 nov 2014.docx
-
Hei!
Vedlagt følger vår klage på endring av reguleringsbestemmelser
for Høk-Området
vedtatti kommunestyret20.10.14.
Ber om kvittering på mottat Klage
Mvh
Frank Chr. Olsen
i
HØK HYTTEFORENING
NORE OG UVDAL KOMMUNE
Avd. Næring, miljø og kommunalteknikk
Att: Saksbehandler Målfrid Toeneiet
3630 RØDBERG
Oslo, 09.01.15
KLAGE – HØK ENDRING AV REGULERINGSPLAN – HØK ID 1999820
Det vises til «Referat fra oppstartsmøte i plansaker», datert 04.09.13, e-post datert
12.12.14 med vedlegg datert 19.11.14 fra Høk Eiendom, samt vedlegg datert
25.11.14 fra Frank Chr. Olsen og Elin Martinsen, Høk Kafe samt Uvdal Høyfjell- og
Hyttesenter A/S.
For god ordens skyld skal det bemerkes at eierstrukturen er i grad sammenfallende
gjeldende Høk Eiendom A/S og Uvdal Høyfjell- og Hyttesenter A/S.
BAKGRUNN
I august 2013 tok Høk hytteforening kontakt med Nore og Uvdal Kommune med
formål å få veiledning på hvordan foreningen burde gå frem, for å få hevet BRA,
gjeldende for hyttene på Høk, fra 100m2 til 150m2.
BRA på 150m2 var for øvrig den generelt gjeldende grense for Nore og Uvdal
kommune, dog ikke omfattende Høk hytteområde.
Med konsulentbistand fra Vidda Ressurs, ble det avholdt et oppstartsmøte i Nore og
Uvdal kommunes lokaler den 04.09.13.
Det vises til referatet datert samme dato, idet det pekes særlig på følgende:
- «Generelt om planforslaget:»,
- «Pkt. 1.1: Plantype»,
- «Pkt. 1.3: Pågående planarbeid i området: Områdeplan Øvre Uvdal»,
- «Pkt. 2.1: Statlig / regional plan»,
- «Pkt. 2.2: Kommunalplanens arealdel (KLP) – og evt. kommunedelplan
/områdeplan».
Den 20.10.14 godkjente Nore og Uvdal kommunestyre endring av
reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Høk ID 1999820.
KLAGER PÅ VEDTAKET
I henvist e-post, datert 12.12.14 – kl. 14:36, har Høk hytteforening mottatt to klager til
uttalelse.
Disse ble behandlet på Høk hytteforenings styremøte den 02.01.15.
Klage fra Høk Eiendom AS datert 19.11.14
Første delestrek:
En helt klart uttalt forutsetning, på møtet den 04.09.13, var at arbeidet med endring
av reguleringsbestemmelsene og reguleringsplanen for Høk hytteområde, kun skulle
omfatte endring av BRA fra 100m2 til 150m2, dog knyttet til tomtestørrelse, med
eventuell tillegg av bod på 20m2.
Under møtet kom det frem at «grunneier» ønsket og inn-regulere et antall tomter i et
«grøntområde», midt i feltet.
Dette var, til da, helt ukjent for hytteforeningens styre, og skapte markante reaksjoner
fra hytteeierne på Høk, da dette ble kjent.
Grunneier hadde ikke informert om sine planer.
Høk hytteforening er kjent med at kommunen er vel kjent med denne
«problematikken».
Ønske om få fjernet «Det er ikke tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er
vist på plankartet», henger uløselig sammen med målsettingen om å få innregulert
overnevnte tomter.
Høk hytteforening har allerede, i annet høringsdokument, gått klart imot denne
innreguleringen, og er således like klar i sin uttalelse om at kommunen ikke må godta
noen form for endring av plankartet hva angår nye kjøreveier på Høk.
Annen delestrek:
Styret i Høk hytteforening har ikke nødvendig kjennskap til formalitetene som
kommenteres.
Tredje delestrek:
Høk hytteforening har ingen innsigelser mot en oppjustering av topp-møne høyde til
5.5m, gjeldende hyttene i feltet, idet hytteanlegget ligger i en bratt fjellhelling. Styret i
hytteforeningen anser denne oppjusteringen som en faktisk fordel.
Klage fra Frank Chr. Olsen og Elin Martinsen, Høk Kafe og Uvdal Høyfjell- og
Hyttesenter, datert 25.11.14.
Innledningsvis vil foreningen minne om at eierstrukturen i disse to
«klagedokumentene» har flere «berøringspunkter».
§ 3. Bygge-områder – hytter:
Punkt 4. Høk hytteforening ser det positive i at det inn-reguleres to
biloppstillingsplasser, i.h.t planforslaget. Dette fordi det vil gi lettere adgang for
«nødetatene» om nødvendig.
Punkt 5. Styret kjenner ikke til de kommersielle sidene, idet disse ikke er en del av
foreningens interesser.
§ 4. Bygge områder – fellesanlegg:
Punkt 1 og punkt 2:
Det er med grad av undring argumentasjonen rundt disse to punktene leses.
I løpet av de ti- / femten siste årene har grunneier på Høk gjort sitt ytterste for å
minimere sitt inntektspotensial.
Først ved å ødelegge kafeen, gjennom å «bygge/selge» en leilighet til en av
grunneierne, slik at hele «utsiktspatinaen» i kafeen forsvant.
Videre ved å selge «baren/peisestuen», som var et naturlig møtested for
«hyttefolket», og la denne delen ombygges til leilighet.
Bildet er helt klart. Grunneier har nå solgt ut det meste av grunnverdiene. Det må
tenkes nytt.
Høk hytteforening vil ikke akseptere at topp-møne, på det som omtales som
«fellesanlegg» - også «kafebygget» - blir hevet ut over dagens nivå.
Vi undres over å lese:
«Vi håper kommunen ser nytten av at vi, som innbyggere og næringsdrivende i Nore
og Uvdal, kan ha mulighet til å ivareta og videreutvikle våre bedrifter og
arbeidsplasser. Vedtaket om endring av reguleringsbestemmelser vanskeliggjør
disse mulighetene.»
Høk hytteforening mener at grunneier har gjort alt som er mulig for ikke å
gjennomføre en slik målsetting – ingen evne til langsiktig tenking – ingen evne til
langsiktig/konstruktiv investering.
Det er dessverre vår erfaring som hytteeiere på Høk.
Med vennlig hilsen
HØK HYTTEFORENING
Sign.
Peter Helland
Leder
IIO)q9
~o
REGU Lf~RINQSFORMAL:
--
§2u.
r
SAh~B~ANDLING
- ~tGN
•. ••'I!U<i';l.fM;H:l•.... AOI:f
ATO
r
· ~~; ~
tr. ~4:~'"~..
l
11lS.97 t
wr~
;.'lE' SJONI::P
•t.ff.-,,.AU
I>!NT~fll
GR'..!Ui>. !llG. ,., "11 -Ill
flf.\1' :ener~ 181ft( M!t'lrci'Wlu.
~y ~k!lt lli!itnl~'l'l;olii'".IJ~It
1S1Gtf OATO
"11!., l
,.
!ill:«-"
Ill\' TOco!f\l'o'iML\I.t'J'lf .. I!IYMUWI!~
:
ill!lfllutl' 8'1 Gl1Vro·KJ~a.
Ill.
llfVPt,Oll
ør
llfo',~G'!'Sitl)U.
~!19~
:l ~a:. ~.
~:w
Ilt.
il-059.1
l
~Ho.".
•
··~
.-..
·
"-.--
:,,
. j
[t~ 1:2~1
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR:
HØK-HYTTEFELT, EIENDOM GNR 5/BNR 5 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.
PLANID 1999820
§ 1.
Avgrensning:
Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med regulert
grense på plankartet med planid 1999820 vedtatt 12.05.1999.
§ 2. Felles bestemmelser:
1. Søknad om byggetillatelse skal inneholde en utenomhusplan. Utenomhusplanen skal
vise planlagt terrenginngrep på tomta, adkomst, parkering, grøfter for vann, avløp og
strøm, murer/ gjerder, - forhold til bebyggelse på naboeiendommen. I tillegg skal
søknaden inneholde profiler som viser eksisterende terreng og planlagt nytt terreng
med høyder på bygninger.
2. Ved planering og rydding av tomten skal det tas hensyn til terreng og vegetasjon. Ved
plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår
skjemmende skjæringer eller fyllinger. Fyllingen på tomta skal være mindre enn
skjæring. Ved utbygging skal det skje en fortløpende oppussing av området.
3. Alle kabler som føres inn i området, skal føres fram som jordkabel.
4. Utebelysning er ikke tillatt, unntatt funksjonell inngangsbelysning.
5. Alle bygninger med innlagt vann innenfor planområdet skal knyttes til felles vann og
avløpsanlegg.
6. Dersom det framkommer automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeider eller
annen virksomhet i planområdet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i
fylkeskommunen varsles, jfr., Kulturminneloven § 8.2.
7. Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg terreng og vegetasjon med en enkel og
harmonisk utforming og være i samsvar med retningslinjer for god byggeskikk for
Nore og Uvdal kommune.
§ 3. Byggeområder - hytter:
1. For tomter med areal under 900 m2 kan det tillates oppført 1 hytte pr. tomt, med
bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum
2 biler pr tomt. Biloppstillingsplasser er inkludert i maks BRA med 36 m2. Samlet BRA
for tomtene settes til 186m2.
2. For tomter med areal over 900 m2 kan det tillates oppført 1 hytte pr. tomt, med
bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Det kan oppføres uthus eller anneks som
frittliggende bygg med bruksareal (BRA) på inntil 20 m2. Det skal opparbeides
parkeringsplass for minimum 2 biler pr tomt. Biloppstillingsplasser er inkludert i maks
BRA med 36 m2. Samlet BRA for tomtene settes til 206m2.
3. Mønehøyde for hytter skal ikke overstige 5,0 m regnet fra gjennomsnittlig ferdig
planert terrengnivå. Mønehøyde for anneks/uthus kan maksimalt være 4,0 m.
Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22 – og 30 grader. Uthus og anneks
skal ha tilnærmet samme takvinkel som fritidsboligen.
4. På tomter avsatt til utleieenheter U1, U2, U3 og U4 kan det tillates oppført 1 bygg pr.
tomt, med bebygd areal (BYA) på inntil 215 m2. Det skal opparbeides parkeringsplass
for minimum 2 biler pr boenhet. Samlet biloppstillingsplass for hver utleieenhet (U1,
U2, U3 og U4) settes til BRA 144 m2.
5. Mønehøyde for utleienheter U1, U2, U3 og U4 skal ikke overstige 5,0 m regnet fra
gjennomsnittlig ferdig planert terrengnivå
§ 4. Byggeområder - fellesanlegg:
1. På området avmerket som fellesanlegg kan det tillates oppført 1 bygg med bruksareal
(BRA) på inntil 730 m2. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler pr
boenhet. For serverings areal/ kafé skal det opparbeides 1. parkeringsplass pr. 25 m2
gulvareal.
2. Mønehøyde for bygg på fellesområdet skal ikke overstige 8,5 m regnet fra
gjennomsnittlig ferdig planert terrengnivå. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel
mellom 22 – og 27 grader.
§ 5. Fellesområder
1. Det er ikke tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er vist på plankartet.
2. Skråningsutslag langs veier skal tildekkes med stedlig jordmasser og tilsås.
15.09.2014 GB, justert i forhold til plankart og eksisterende U-bygg
10.09.14
VIDDA RESSURS AS
Joar-Andre Halling
REV 22.11.13
REV 30.09.13
Endringer av reguleringsbestemmelser for
Høk hyttefelt
RESSURS AS
Innhold
Innhold
1. Innledning
2. Planprosess
3. Planområdet
4. Planstatus
5. Dagens situasjon
6. Beskrivelse av planforslaget
7. ReguliiiTgLntetflhi1etst, tcwi-I*hyttefeftE
Side 2
.2
3
3
5
6
6
8
10
RESSURS AS
1. Innledning
Vidcla Ressurs AS er innleid av Høk hytteforening for å revidere eksisterende
reguleringsbestemmelser for reguleringsplan på Høk. Reguleringspianen for Høk ble i sin tid
utarbeidet og revidert sist i 1999. Gjennom denne perioden har mange forhold endret seg og
hytteforeningen Ønsker nå å Øke grensen til bebygd areal (BRA) på fritidsbebyggelse fra 100
til 150 m
2 i tråd med føringene til kommuneplan vedtatt i kommunestyret 14.03.05.
Kommunen er i gang med arbeid om en ny kommunedelpian som omfatter Høk hyttefelt
men det er uavkiart når denne skal ferdigstilles.
2. Planprosess
Arbeidet med endringen ble startet ved at det ble avholdt oppstartsmøte med Nore og
Uvdal kommune 04.09.13. Hovedkonklusjonen fra møtet var at det kun skal gjøres endringer
på bestemmelsene samt at det må gjøres konkrete vurderinger på dette med mønehøyder i
feltet. Det ble varselet oppstart av reguleringsplanen ovenfor grunneiere, naboer og
regionale myndigheter datert 26.11.13.
Innkomne forhåndsuttalelser som følger(forkortet):
Navn
Merknad
Buskerud Fylkeskommune
Har ingen merknader med
(BFK); brev av 18.12.13
tanke på automatisk fredede
kulturminner. Påpeker
videre at bebyggelsen bør
underordne seg terreng og
landskap, samt være i
samsvar med god byggeskikk
for Nore og Uvdal kommune.
Det bør settes krav til
beva ring av vegetasjon i
om rådet.
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen ber om at det
(FMB); brev av 18.12.13
tas landskapsmessige hensyn
i planarbeidet. Videre
anbefaler FM at
mønehøyden på 5,0 meter
beholdes. FM viser videre til
at noen av tomtene i de
vestre delene av feltet er
små og at man bør fastsette
maksimal utnyttelsesgrad i
prosent av tomtearealet.
Side 3
Kommentar/løsning
lnnspillene til BFK er tatt til
etterretnirig og innarbeidet i
planarbeidet
Det er viktig for
hytteforeningen at det tas
landskapsmessige
hensynene i feltet. Derfor
ble det tidlig klart at
grøntarealene er viktige å
beholde samt at
mønehøyden må beholdes
innenfor eksisterende
rammer. Gjennom
planarbeidet ønsker man å
forholde seg til
retningslinjene gitt til
RESSURS AS
Man Baalsrud; epost av
03.12.13
Else Margarethe T. Bruun:
epost av 10.12.13
Vivi Gramm; epost av
03.12.13
HØk Eiendom og Uvdal Vakt
og Hyttesenter vi Frank Chr.
Olsen, Geir Nørstebø og
Jarle Langeland; epost av
28.12.13
Opplyser at det er endringer
i eierskap hvor Per Sigurd
Baalsrud har overtatt hytten
fra Sigurd Henrik Baalsrud.
Hvor er eiendom 5/5?
Hva innebærer dette
konkret?
Hvilke umicldelbare/
fremtid ige konsekvenser får
dette for oss?
Opplyser om at de har byttet
adresse.
Har diverse Ønsker og
opplysninger: Kafe bygget
gnr.5 bnr.42 er i dag 26x14
meter = 364 m2 Ønsker å
forlenge bygget med 5 meter
begge (lOm) veier i full
høyde. Ønsker mønehøyde
på kafe/leilighetsbygget på
12m. Gnr.5 Bnr.77 +212 +
213(i dag 77)÷214 bør ha
utnyttelsesgrad slik det er
bebygd på tomt 5/2 12 26x9
meter = 234 m2 minimum
200m2. Ønsker mønehøyde
på 6,5 m. Ønsker at
mønehØyde på eksisterende
hytter og ubebygde tomter
på gnr.5 og bnr.5 på 5,5 m
og BRA på 160 m2.
kommuneplanen og benytter
derfor m2 BRA i
bestemmelsene. Viser for
øvrig til forslag til nye
bestemmelser.
Adresselisten på
forsendelsen er endret.
Kommunen må ha melding
om eierskifte om deres
adresseliste knyttet til
matrikkelen skal bli endret.
Spørsmålene fra Bruun ble
besvart i egen epost av
06.01.14
Adresselisten på
forsendelsen er endret.
Ønskene er tatt til
etterretning men føringene
fra saksbehandler i
kommunen er at man ikke
kan gå ut over arealene som
er avsatt i reguleringsplanen
samt at eksisterende bygg på
utleieenhet U2 gir føring for
de andre ubebygde
utleietomtene. Styret i
hytteforeningen er veldig
tydelige på at de ikke ønsker
noe Økning i mønehøyden på
kafe/leilighetsbygget og
utleiebygg på grunn av de
landskapsmessige
hensynene og påfølgende
reduksjon av horisontutsikt i
hyttefeltet. Viser for Øvrig til
forslag til nye bestemmelser.
I tre tilfeller har vi fått varslingsbrev i retur grunnet feil adresse, dette gjelder Jon Henrik
Sæterbø, Bente Jørgensen og Norsk Tomteutvikling AS.
Side 4
RESSURS AS
3. Planområdet
Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med regulert grense på
plankartet med planid 1999820 vedtatt 12.05.1999- se http://www.nore-og
uvdal.kommune.no/nb-N0/Aktuelt/WEB kart.aspx
Figur 1: Oversiktskart som viser lokalisering av planområdet.
Side 5
RESSURS AS
4. Planstatus
Planområdet er vist som eksisterende byggeområde i kommuneplanens arealdel vedtatt
26.06.00. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt 12.05.99.
Figur 3: Viser plankart fra gjeldene reguleringsplan.
5. Dagens situasjon
Det meste av bebyggelsen i hyttefeltet er eldre bebyggelse fra 80 og 90- tallet oppsatt i regi
av Norske Fjeilhus AS. På kommunens kartverk ser det ut som det er 7 ubebygde tomter for
fritidshytter samt 3 ubebygde tomter for utleiehytter igjen i feltet.
Side 6
RESSURS AS
Bildet viser kafeteriabygget på Høk. Hytteeierne ser det som særs viktig at mønehøyden på
bygget ikke Økes grunnet de uheldige landskapsvirkningene og reduksjon av horisontutsikt
for hyttene beliggende til venstre utenfor bildet. Bildet er hentet fra uvdal. com.
Side 7
RESSURS AS
Bildene viser noe av den eksisterende bebyggelsen i hyttefeltet, to av bildene viser noen av de
nyere oppsatte hyttene ifeltet. Mye av den eldre bebyggelsen i har møneretningen tverrstilt i
forhold til terrenget.
6. Beskrivelse av planforslaget
Som nevnt tidligere er dette arbeidet igangsatt for å endre gjeldene
reguleringsbestemmelser slik at man kan bygge til eller rive og sette opp ny hytte på inntil
150 m
2 BRA. I gjeldene reguleringsbestemmelser er grensen satt til 100m
, dette iht. reglene
2
satt i kommuneplanen fra før 2000. Med mange eldre hytter er det nå mange som Ønsker å
pusse opp, bygge til eller bygge nytt på Høk, dette resulterer i mange dispensasjonssøknader
til kommunen. En Ønsker nå å gjennomføre en ryddig prosess der man justerer
bestemmelsene i henhold til nye retningslinjer i kommuneplan. Gjennom prosessen har det
kommet frem at de landskapsmessige forholdene i planområde er viktige og man ønsker
derfor ikke å Øke mønehøyden på bebyggelsen. Dette gjenspeiler seg videre på eksisterende
kafeteriabygg hvor en Økning i mønehøyden vil ha en særs uheldig virkning med redusert
horisontutsikt for den bakenforliggende bebyggelsen.
Det har videre vært sett på mulighetene for å utvide bebyggelsen i grunnareal. Deler av
feltet i vest er relativt tett med mindre tomter, hvor tomte arealene ligger fra 650— 850 m
.
2
Side 8
RESSURS AS
På tomtene er det rom for utvidelse av selve hytta, men det vil være uheldig å tillate
oppføring av frittliggende anneks/ uthus. Med hensyn til dette er det satt en grense på
2 på tomtearealet som avgjør om man kan bebygge tomten med anneks/ uthus i tillegg
900m
til hovedhytta. Viser for øvrig til forslag til nye reguleringsbestemmelser.
Med anbefaling fra saksbehandler i kommunen er det satt bestemmelser i henhold til
godkjent bygg på U2 som retningsgivende for de tre andre ubebygde tomtene for
utleieenheter. Vi har fått opplyst at eksisterende bygg har et samlet BRA på 220m
. Videre er
2
det ikke lagt opp ti) noen utvidelser av kafeteriabygget, bakgrunnen for dette er at
plankartet som ligger på Nore og Uvdal kommune sine hjemmesider viser at areal avsatt til
gjeldene formål i all hovedsak er utnyttet. Bygget har i dag en størrelse på 26x14 meter =
364 m
, dette er lagt til grunn for utregning av byggets areal i to plan: BRA= 73Dm
2
.
2
Side 9
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
09.01.2015
223
2007/1064
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Terje Halland
Søknad om utsettelse av de siste to avdragene på tidligere bevilgende kommunale
næringslån.
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
05.02.2015
Utvalgssak
12/15
Saken gjelder:
Uvdal Bioenergi søker om utsettelse av tilbakebetaling av restlån med ½ år.
Fakta:
Det ble i 2008 utbetalt kr 778000 i rentefritt næringslån til Uvdal Bioenergi AS ( UB) for
bygging av flisterminal ved Nore og Uvdal næringspark. Ref K-sakene 30/08 og 56/08.
Tilbakebetalingen er skjedd etter planen fram til desember 2014.
Pr 31.12 2014 står det igjen kr 162760 å tilbakebetale.
UB anmodet kommunen 4 januar 2015 om å utsette tilbakebetaling av de to siste avdragene
med et halvt år, ved at avdraget pr 15 desember 2014 betales 15 juni 2015 og lånet nedbetales
i sin helhet 15 desember 2015.
Det opplyses at selskapet har likviditetsproblemer på grunn av lavere omsetning enn forutsatt.
Det synes lite hensiktsmessig å presse Uvdal Bioenergi til å nedbetale restlånet nå og på den
måten skape store vanskeligheter for UB at det kanskje framtvinger konkurs i selskapet.
Kommunen vil da tape sitt utestående.
Nore og Uvdal kommune aksepterer å forskyve innbetalingen av resterende kr 162760 i
næringslån ved at kr 81380 innbetales 15 juni 2015 og restoppgjør kr 81380 betales
15 desember 2015.
Det bergenes ikke forsinkelsesrenter på utsettelsen.
Vedlegg
1 Søknad om utsettelse av rente- og avdragsbetaling på lån.
UVDAL BIO ENERGI AS
v/NæringskonsulentTerje Halland
06 JAN.2015
M tt:
Arkivkcdo:
3630RØDBERG
Sksnr,:
QE/1P].i Saksbeh.:
Uvdal,04.01.2015
Sak: Søknadom utsettelseav rente og avdragsbetaling på lån
Søknadengjelderto lån:
Lån L Restanseetterat deterbetalt avdragi juni 2014: kr 120.000
Ordinærnedbetalingkr 60.000i desemberi 2014og kr 60.000i juni 2015
Lån 2: Restanseetterat deter betaltavdragi juni 2014: kr 42.760
Ordinærnedbetalingkr21.380 i desemberi 2014ogkr 21.380i juni 2015.
I tillegg kommerrenter.
Vi søkerhervedom utsettelseslik at detblir enforskyvningav de to sisteinnbetalingene
på
følgendemåte:
Det betaleskr 60.000+ 21.380plussrenterijuni 2015og detsammei desember2015.
Etter at dissebetalingeneer gjennomført,vil låneneværeoppgjort i desember2015.
Vi håperpået positivt svarpåvår søknad.
Med vennlighilsen
Styreleder
Adresse:Uvdal BioenergiAS, Nore ogUvdal Næringspark,3632Uvdal
Org.nr. 991 392 785MVA
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
21.01.2015
223
2010/911
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Terje Halland
Søknad om utsettelse av tilbakebetaling av kommunalt næringslån.
MØTEBEHANDLING:
Utvalg
Møtedato
05.02.2015
Utvalgssak
13/15
Saken gjelder:
Rødberg eiendom AS søker om utsettelse av tilbakebetaling av næringslån.
Fakta:
Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk gjorde følgende vedtak i sitt møte 30.
juni 2011 NMK-sak 55/11:
Nore og Uvdal kommune ser positivt på utviklingsplanene for Rødberg Hotell.
Det bevilges inntil kr 42.500 i tilskudd til utredningsarbeid og opplæring, samt kr 237.000 i
rentefritt lån til oppgradering av hotellet.
Tilskuddet belastes ansvar 4300, konto 14741 prosjekter nye tiltak. Lånet er avdragsfritt i tre
år og nedbetales over de neste tre år med like store halvårlige avdrag.
Utbetaling av lån og tilskudd skjer etterskuddsvis mot underskrevet lånedokument og mot
dokumentasjon av utgiftene, i tråd med retningslinjene til næringsfondet.
Første avdrag forfalt 15. desember 2014.
Daglig leder henvendte seg til kommunen 22. desember å ba om betalingsutsettelse.
Dokumentasjon fra søker for å kunne behandle søknaden i NMK møtet 15 januar kom ikke
tidsnok, administrasjonen har akseptert en midlertidig utsettelse av tilbakebetaling inntil
NMK har behandlet søknaden.
Vedlagte økonomiske oversikter viser at selskapet har svak økonomi, at det er nødvendig med
kapitaltilførsel og restrukturering av driften.
Det søkes om ett til halvannet år tilbakebetalingsutsettelse.
Utbyggingene i kraftstasjonene og den betydelige anleggsdriften de siste åra har gitt hotellet
stabil trafikk. Men inntjeningen er for liten i forhold til kostandene. Anleggs og vedlikeholds
arbeidet i kraftstasjonene er nå redusert i påvente av utbygging av ny Nore 1. Det gjør
situasjonen for Rødberg hotell enda vanskeligere. Det opplyses at styret arbeider med tiltak
for å bedre inntjeningen og den økonomiske situasjonen i selskapet. Daglig leder er i dialog
med Statkraft med å finne samarbeidsløsninger for levering av tjenester for anleggspersonellet
i utbyggingsperioden.
Det anses å være lite hensiktsmessig av kommunen å igangsette inndrivelse av det
kommunale lånet nå, i påvente av at eierne finner løsninger, øker inntjeningen og styrker
økonomien i selskapet.
En må håpe på at anleggsvirksomheten ved utbyggingen av ny Nore 1 skal tilføre økt trafikk
og dermed bidra til å styrke økonomien til hotellet.
Nore og Uvdal kommune aksepterer utsettelse av tilbakebetaling av kommunalt næringslån på
kr 237000 bevilget i NMK- sak 55/11.
Tilbakebetalings tidspunkt forskyves med halvannet år, første avdrag forfaller til betaling
15.juni 2016, avdragstiden blir de tre påfølgende år, slik at siste avdrag forfaller til betaling
15. desember 2018.
Det beregnes ikke renter i utsettelsesperioden.
Vedlegg
1 Søknad om forlengelse av rente- og avdragsfrihet
2 Årsregnskap 2013
Mona Kåseth
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Terje Halland
5.januar 2015 11:19
Postmottak Nore og Uvdal
VS: Det kommunale næringslånet.
Søknadom forlengelse av lån.docm
4
Mottatt:
Registrerdette i sak 2010/911, send med mappa opp.
05JAN.20!5
Arkivkode:
Saksnr.(2LzLL_
Mvh Terje
Saksbeh.:.]1!i
Opprinnelig melding
Fra: RødbergHotell [mailto:post@rodberg.nol
Sendt: 5. januar 2015 11:06
Til: Terje Halland
Emne: Re: Det kommunale næringslånet.
Hel
Sender over en søknadom å forlenge rente og avdragsfriheten på næringslånet vi har.
Vi får foreløbigt regnskapfor 2014 fra regnskapskontoret mot slutten av denne uka og sender over det offisielle
regnskapet for 2013.
Med vennlig hilsen
NilsVøllo
Rødberg Hotell
Opprinnelig melding
From: Terje Halland
Sent: Monday, December 22, 2014 1:23 PM
To: NilsVøllo; post@rodberg.no
Cc: Oddbjørn Fønnebø
Subject: Det kommunale næringslånet.
Hei Nils
Vi har diskutert din henvendelsevedr næringslånet i dag,vi aksepterer en midlertidig utsettelse av
tilbakebetalingstidspunkt på avdraget til 10jan.
Forsto det slik at det ikke var tilstrekkelig og at det var Ønskeom et møte.
Somjeg nevnte så må vesentlige endringer av tilbakebetalingstidspunkt, behandles av det utvalget som har innvilget
lånet.
Foreslårderfor at dere skriver en søknadder behovet og situasjonen beskrivesgodt, det bør leggesmed
revisorbekreftet regnskapfor 2013 og status for 2014.
Det er et NMK møte 15jan. får jeg søknaden5jan så kanjeg lagesaktil det møtet.
Trengs det noen dialog så tar vi kontakt.
Med vennlig hilsen
i
Terje Halland
Næringskonsulent
Epost:th@noreuvdal.no<mailto:th@noreuvdal.no>
Tif 31024610.
2
Æid6et
T
I
Rudisvingen10
3630 Rødberg
Telefon: 32 74 16 40
Telefaks:3274 13 81
NMK
3630 Rødberg
E-post: Post@rodberg.no
Web: www.rodberg.no
Org.nr: NO 954 389 774MVA
Rødberg05.01.15
Næringslån
Vi søkermed detteom å få forlenga den rente og avdragsfrieperiodenfrem til januar 2016.
Dette på grunn av et resultatmessigdårligt år og derfor en dårlig likviditet for selskapeti
2014.
Vi har med hjelp fra næringsselskapet
starteten intern prosessi bedriftenfor å øke
lønnsomhetog omsetning.
Samtidig servi på mulighetenefor å reduserekostnaderog skjerpeinternerutiner og
instrukser.
2015 vil bli et viktig år for osshvor vi nå posisjonererossfor å kunne tilby forpleining for
statkraft sin utbygging,og eierneav selskapetser det derfor viktig å styrke selskapeti alle
ledd for å kunne tilby dette og samtidig ta mot eksisterendetrafikk.
Samtidigber vi om å samleog lage en nedbetalingsplanpå uteståendevi har til kommunen.
Vi jobber med å tilføre selskapetkapital, og håperpå å kunne få dettebrakt i ordenrelativt
snart,men håperå kunne få til en plan på nedbetalingover noenmåneder.
Vi får regnskapetfor 2014 fra regnskapskontoreti løpet av uke 2, og vil oversendedet så
snartdet er klart.
Regnskapetfor 2013 er vedlagt.
Med vennlig hilsen
Nils Vøllo
RødbergEiendomAS
RødbergHotell
Årsregnskap 2013
for
Rødberg Ei endom AS
Org. nummer: 954389774
Resultatregnskap
Note
2013
2012
DRIFTSINN
TEKTER
OGDRIFTSKOSTNADER
Driftsinntekter
Salgsinntekt
Annendriftsinntekt
Sumdriftsinntekter
2 859 418
2 131 073
4 990 491
2 769 648
1 906 414
4 676 062
1 293 630
2 404 653
200 075
1 315 336
5 213 695
1 195 273
2 125 665
197 620
1 258 801
4 777 359
-223 204
-101 298
Renteinntekt
Finansinntekt
Rentekostnad
Netto finansposter
130
0
292 223
-292 093
395
1 500 000
254 123
1 246 272
Ordinært result at f ør skat t ekost nad
-515 297
1 144 974
0
0
-515 297
1 144 974
-515 297
1 144 974
-515 297
1 144 974
Driftskostnader
Varekostnad
Lønnskost nad
Avskrivning på varige drif t smidler
Annendriftskostnad
Sumdriftskostnader
1,2
3
2
Driftsresultat
Finansinntekterog finanskostnader
Skat t ekost nad på ordinært result at
4
ÅRSRESULTAT
Overf øringer og disponeringer
Fremf øring av udekket t ap
Sum overf øringer og disponeringer
Årsregnskap for Rødberg Eiendom AS
5
Organisasjonsnr. 954389774
Balanse pr. 31.12.2013
Note
31.12.2013
31.12.2012
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Goodwill
0
50 000
Varigedriftsmidler
Tomter,bygningerog annenfast eiendom
Drift sløsøre, invent ar, verkt øy, kont orm.
3
3
2 981 850
274 044
3 157 670
276 200
Finansielleanleggsmidler
Investeringeri aksjerog andeler
Andrefordringer
6
2 000
2 089
2 000
10 422
3 259 983
3 496 292
Varer
Varebeholdning
80 415
94 474
Fordringer
Kundefordringer
Andrefordringer
121 283
1 315
183 915
3 500
63 039
251 258
Sum omløpsmidler
266 052
533 146
SUMEIENDELER
3 526 034
4 029 438
Sumanleggsmidler
Omløpsmidler
Bankinnskudd,kontanter o.l.
Bankinnskudd,kontanter o.l.
7
Balanse pr. 31.12.2013
Note
31.12.2013
31.12.2012
EGENKAPITAL
OGGJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Selskapskapit al
5,8
2 200 000
2 200 000
Opptjent egenkapital
Udekkettap
5
-5 625 366
-5 110 069
-3 425 366
-2 910 069
237 000
3 608 580
2 270 387
10 825
6 126 792
237 000
3 670 818
2 022 606
10 825
5 941 249
215 264
157 608
451 736
824 608
328 213
270 808
399 238
998 259
Sumgjeld
6 951 400
6 939 507
SUMEGENKAPITAL
OGGJELD
3 526 034
4 029 438
Sumegenkapital
Gjeld
Annen langsiktiggjeld
Konvert ible lån
Gjeldtil kredittinstitusjoner
Ansvarlig lånekapit al
Øvrig langsikt ig gjeld
Sumannen langsiktiggjeld
6
6
6
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldigoffentlige avgifter
Annenkortsiktig gjeld
Sumkortsiktig gjeld
Rødberg, 16. sept ember 2014
Erling Gudmund St rømmen
Styreleder
Tore Gunnar Bergst øl
Styremedlem
Irene Halland
Styremedlem
Nils Vøllo
Dagligleder
Rødberg Eiendom AS
Noter 2013
Regnskapsprinsipper:
Årsregnskapet er sat t opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk f or små f oret ak.
a) Driftsinntekter
Innt ekt sføring ved salg av varer skjer på leveringst idspunkt et . Tjenest er innt ekt sf øres et t er hvert som de leveres.
b) Omløpsmidler/ Kort sikt ig gj eld
Omløpsmidler og kort sikt ig gjeld omf at t er normalt post er som f orf aller t il bet aling innen et t år et t er balansedagen,
samt post er som knyt t er seg t il varekret sløpet . Omløpsmidler vurderes t il lavest e verdi av anskaffelseskost og ant at t
virkelig verdi. Kort sikt ig gjeld balansef øres t il nominell verdi på oppt akst idspunkt et .
c) Anleggsmidler/Langsiktiggjeld
Anleggsmidleromfatter eiendelerbestemt til varigeie og bruk. Anleggsmidlerer vurdert til anskaffelseskost.
Varige
drift smidler balansef øres og avskrives over drift smidlet s økonomiske levet id. Varige drift smidler nedskrives t il
virkelig verdi ved verdif all som forvent es ikke å være f orbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for
nedskrivingen ikke lenger er t il st ede. Langsikt ig gjeld balansef øres t il nominell verdi på et ableringst idspunkt et .
d) Varer
Varerer vurdert til det lavesteav anskaffelseskost
og netto salgsverdi.
e) Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer oppf øres t il pålydende et t er fradrag for avset ning t il f orvent et t ap. Avset ning t il
t ap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelt e f ordringene. I t illegg gjøres det for øvrige
kundef ordringer en uspesifisert avset ning f or å dekke ant at t t ap.
f) Skatt
Skat t ekost naden i result at regnskapet omf at t er både periodens bet albare skat t og endring i ut sat t skat t / ut sat t
skat t ef ordel. Ut sat t skat t / ut sat t skat t ef ordel er beregnet med 27 %på grunnlag av de midlert idige f orskjeller som
eksist erer mellom regnskapsmessige og skat t emessige verdier, samt ligningsmessig underskudd t il f remføring ved
ut gangen av regnskapsåret . Skat t eøkende og skat t ereduserende midlert idige f orskjeller som reverserer eller kan
reversere i samme periode er ut lignet og net t of ørt .
g) Obligatorisktjenestepensjon(OTP)
Selskapet er plikt ig t il å ha obligat orisk t jenest epensjon.
Not er for Rødberg Eiendom AS
Rødberg Eiendom AS
Noter 2013
Not e 1 - Lønnskost nad
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre lønnsrelat ert e yt elser
Totalt
2013
2012
2 137 088
226 532
15 358
25 675
2 404 653
1 891 038
200 959
4 798
28 870
2 125 665
Ant all årsverk i regnskapsåret er 6.
Selskapet er plikt ig t il å ha t jenest epensjonsordning et t er lov om obligat orisk t jenest epensjon (OTP). Selskapet har
ikke pensjonsordningersom tilfredsstiller kravenei denneloven.
Not e 2 - Yt elser/ godt gj ørel ser t i l st yret , dagli g leder og revisor
Ytelsertil ledendepersoner
Lønn
Dagligleder
185 000
Pensjonsforpliktelse
0
Annen
godt gj ørelse
Sum
0
185 000
Det er ikke tegningsretter,opsjonereller tilsvarenderettigheter for ansatteog derestillitsvalgte.
Daglig leder og st yret har ikke avt ale om slut t vederlag, bonus, aksjebasert avlønning, overskuddsdelinger, opsjoner
eller lignende.
Det er ikke git t lån eller st ilt sikkerhet ovenfor ansat t e, daglig leder, st yremedlemmer, aksjonærer eller nærst ående
t il disse.
Ytelsertil revisor
Revisjon
Andretjenester
Samlethonorar til revisor
39 740
10 600
50 340
Honorartil revisor er eksklusivemerverdiavgift.
Rødberg Eiendom AS
Noter 2013
Not e 3 - Avskri vni ng på varige drif t smi dler
Tomter og
bygninger
Drif t sløsøre og
inventar
Sum
Anskaffelseskost
pr. 1/1
+ Tilgang
- Avgang
14 918 671
0
0
1 809 858
22 099
0
16 728 529
22 099
0
Anskaffelseskost
pr. 31/12
14 918 671
1 831 958
16 750 629
Akk.av/nedskr.pr 1/1
+ Ordinære avskrivninger
+ Avskr. på oppskrivning
- Tilbakeført avskrivning
+ Ekstraordnedskrivninger
12 364 001
130 820
0
0
0
930 658
69 255
0
0
0
13 294 659
200 075
0
0
0
Akk.av/nedskr.pr. 31/12
12 494 821
999 914
13 494 735
Balanseført verdi pr 31/ 12
2 423 850
832 044
3 255 894
Prosentsatsfor ord.avskr
2-2
7-33
Rødberg Eiendom AS
Noter 2013
Note 4 - Skatter
Spesif ikasjon av året s skat t egrunnlag:
2013
Result at før skat t ekost nader
Permanenteog andre forskjeller
Endringi midlertidigeforskjeller
= Inntekt
-515297
73 069
59 714
-382 513
Spesif ikasjon av året s skat t ekost nad:
2013
Beregnet skat t av året s result at
= Ordinær skat t ekost nad
0
0
Bet albar skat t i balansen best år av:
= Betalbarskatt i balansen
0
M idlert idige f orskj eller og balansef ørt ut sat t skat t
+ Driftsmidlerinkl. goodwill
+ Ut est ående fordringer
- Fremf ørbart skat t emessig underskudd
2013
-3 921 906
-70 000
11 697 864
2012
-3 912 192
-20 000
11 315 351
Sumnegativeforskjeller
15 689 770
15 247 543
-15 689 770
-15 247 543
0
0
Forskj. som ikke inngår i beregning av ut sat t skat t
Grunnlagfor beregningav utsatt skatt / skattefordel
Utsatt skattefordelkr 4 236 238 er av forsikt ighet shensyn ikke balanseført .
Rødberg Eiendom AS
Noter 2013
Note 5 - Egenkapital
Selskapskapital
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
Pr 1.1.
Anvendt t il årsresult at
2 200 000
-5 110 069
-515 297
-2 910 069
-515297
Pr 31.12.
2 200 000
-5 625 366
-3 425 366
Fortsatt drift:
Selskapet går med underskudd, og hele aksjekapit alen er t apt i i sin helhet . St yret er bevisst e selskapet sin
økonomiske sit uasjon, se nærmere omt ale i st yret s årsberet ning.
Note 6 - Fordringerog gjeld
2013
2012
0
0
2 843 607
2 979 567
2013
2012
3 608 580
3 670 818
Pant ebeløp
Bokf ørt verdi
3 000 000
7 000 000
34 044
3 221 850
10 000 000
3 255 894
Fordringer med forfall senere enn 1 år
Andel langsikt ig gjeld med forfall senere enn 5 år
Pantsettelser
Gjeldsikret med pant
Pantsatteeiendeler
Drif t st ilbehør
Hotellbygning
Sumpantsatte eiendeler
Kreditor
SkueSparebank
SkueSparebank
Note 7 - Bankinnskudd,kontanter o.l.
Skat t et rekkinnskudd ut gjør pr 31.12. i år kr 0 og ut gjorde pr 31.12. i fjor kr 21 035.
Rødberg Eiendom AS
Noter 2013
Note 8 - Selskapskapital
Selskapet har 2200000 aksjer hver pålydende kr 1, samlet aksjekapit al ut gjør kr 2 200 000. Selskapethar kun en
aksjeklasse.
Alle aksjergir sammerettigheter i selskapet.Selskapeteier ikke egneaksjer.
Aksj onærens navn
Ragnar St rømmen
Nils Vøllo
Erling Gudmund St rømmen
SvanhildKirkevollen
Tore Gunnar Bergst øl
Irene Halland
Kjell Olav Bergst øl
Ole ErikAasen
Oluf Fønnebø
Antall aksjer
Dagligleder
Styretsleder
Styretsnestleder
Styremedlem
770 000
675 000
418 000
160 000
55 000
40 000
40 000
40 000
2 000
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
06.01.2015
223
2015/6
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Terje Halland
Søknad om kommunalt lån til etablering av virksomhet i kommunen.
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
05.02.2015
Utvalgssak
14/15
Saken gjelder:
Tend AS v/ Vidar Solli søker om kr 1,5 mill i næringslån, lånet skal benyttes til å
etablere bedriften i kommunen og utvikle forretningsideene fram til ferdig produkter.
Fakta:
Informasjon om forretningsideen og kapitaltilførselen ligger vedlagt i eget dokument
som er unntatt offentlighet i henhold til Off lova § 13 jfr forvaltningslova § 13. 2 ledd.
Søker informerte NMK om bedriften og etablerings planene i NMK-møtet
4.Desember.
Utviklingskostnadene fram ferdige produkt er opplyst til å være kr 4,95 mill, i tillegg
er det budsjettert med kr 390000 i driftskostnader og annen offentlig støtte med
kr 375000.
Omsøkt lån utgjør 30.3 % av utviklingskostnadene.
Det er brukt 3- 4000 timer i egent utviklings arbeid siden oppstarten av selskapet.
Selskapet har en aksjekapital på kr 220.000 og eierne har tilført selskapet kr 2.180.000
i annen egenkapital.
Det opplyses at eierne har besluttet å gå inn med ytterligere kr 500.000 i egenkapital.
Flere av aksjeeierne er tilknyttet teknologimiljøet på Kongsberg og har erfaring fra
flere vellykka bedriftsetableringer, to av dem har hytte i kommunen.
Etableringen planlegges til Nore og Uvdal næringspark, det opplyses at 10-15 personer
kan være engasjert i selskapet i løpet av 3-5 år.
Forretningsideen er nyskapende og vil dersom initiativtakerne lykkes kunne skape nye
kompetansekrevende arbeidsplasser i kommunen. Det er spennende at Solli velger å
etablere bedriften i her, mye av arbeidet vil bli gjort digitalt og er uavhengig av
plassering. Det er tilgang til arbeidskraft med rett kompetanse som avgjør om
selskapet lykkes med å etablere seg i kommunen.
Det er gjort mye egeninnsats og innsatt betydelig egenkapital til å dekke
utviklingskostnadene hittil. Men det er fortsatt et betydelig kapitalbehov i siste del av
utviklingsfasen og til å markedsrealisere produktene.
Omsøkt beløp er høyt, budsjettet for næringslån i 2015 er 1,5 mill.
I henhold til retningslinjene for bruken av næringsfondet skal ikke driftskostnader tas
med i bergningsgrunnlaget når det bevilges støtte.
Det kan innvilges inntil 20 % lån av beregningsgrunnlaget, som er kr 4,95 mill.
Det søkes om etablererstøtte fra I Norge og utsatt skatt via Skattefunn ordningen.
Nore og Uvdal kommune ser positivt på at Tend AS etablerer seg i kommunen og
bevilger inntil kr 990000 i næringslån. Lånet skal benyttes til å etablere bedriften i
kommunen og utvikle produktene fram til markedsrealisering .
Lånet er rentefritt, avdragsfritt i 2 år og nedbetales de to påfølgende år i halvårlige
avdrag.
Det forutsettes at bedriften har sin hovedaktivitet i kommunen i den perioden
kommunen yter lån til selskapet.
50 % av lånet utbetales ved behov, resterende kan utbetales når bedriften har etablert
seg i kommunen.
Vedlegg
1 Søknad om lån
Vedlegg 2. Forretningsplan er unntatt offentlighet ref : Offentleglova§13. jf.
FVL§13.1, og utleveres til møtedeltagerne på møtet.
"#$%#& '()*+ ,#--./%
!"#$%& ()
'()*+ 0120321034
%$*+%,-./-0$1
5%6 789%7:%$(%) #- $;7;9#+</ =< 9$>324002000>
? @$*"#$% #& '()*+ 9#--./%
;
@#$A;/)%+7%
-%) 9#--%$7;*+;7%$;/&*( %/ 6B%/%76%
C=$#).96D7%+79*=%6
:*$ .6(;9+%6@#$
<
;(*$%6*7;99%$:%6
#&6$E&&:%6
@#$
%;%/)#--%$ #&=%$7#/%$2
F;7B#/%/6;+7%+79*=%6
%$< A+;%/ +%)%/)%
&+#A*+
+%(%$*/)8$*( 79E?6B%/%76%$
@#$A./)%6
-%) 79*)%A%&$%/7/;/&>
7;99%$:%6
#&6$E&&:%62
G#$$%6/;/&7;)H)#9.-%/6
(773$5-./8353$1
%$ (%)+*&6223/ 43,
()
%5 &(#6)3$535
6$$5%*
I*9&$.//%/ @#$789/*)%/ %$A%:#(%6@#$< 76E$9%
7%+79*=%6
89#/#-;79 ; @#$A;/)%+7%
-%) 9#--%$7;*+;7%$;/&%/ #& (;)%$%.6(;9+;/& *( 6B%/%76%/2
5%6 J%/) 6;+AE$7#-#6E6%+7%
%$< (;)%$%.6(;9+%
7%+79*=%6
; "#$%#&'()*+ #& @+E66%
7%+79*=7*)$%77%/
:;62
K+8=%6*( L?4 <$ (;+ 7%+79*=%6
9.//% %/&*7B%$%
30?34 =%$7#/%$2
'()*+ /M$;/&7=*$9 (;+
(M$%%6=%$@%96
76%)< :.7% A%)$;@6%/2
J# *( ;/;6;*6;(6*&%$/%A*9 7%+79*=%6
:*$ 6;+:8$;&:%66;+ '()*+ &B%//#- *6 )% :*$
@$;6;)7%;%/)#; GB%++7/*$%62
G$*A%&&%7
7;)%%$)%6%68/79%#- < 9.//% 6;+A$;/&%
-%$ 6;)
=< @B%++%62
'/)%$6%&/%)%:*$ ; @+%$%
7*--%/:%/&%$ %/&*7B%$6
7%&; @#$A;/)%+7%
-%)
.6(;9+;/& *( #-$<)%6 #& :*$ %68/79% #- A;)$* E66%$+;&%$%2
N<=%6%$ *6 )%6 <
(;)%$%.6(;9+%
J%/) OP; "Q' 9*/ @./&%$%
7#- %6%97%-=%+
=< *6 )%6%$-.+;& < )$;(%
)%//% 6E=%6%9/#+#&;A%)$;@6%$
; %/ .69*/69#--./%
7#- "Q'> #& *6 )%66%
9*/ A;)$* 6;+
@+%$%
6;+7(*$%/)%%6*A+%$;/&%$2
P*-6;);& :*$ 7%+(%
=$#).96%6#& 6B%/%76%/
76#$$%+%(*/7
@#$
#-$<)%6 &$.//%6 )%/ 76#$%
*/)%+%/@$;6;)7%;%/)#--%$2
O( &$.//%$ 7#- /%(/6 #(%$&;$)%6-%/;/& @#$
%;%$/%
*( 7%+7
9*=%6< (;)%$%.6(;9+%
)%6;
"Q'2
R%&
:<=%$=< %/ =#7;6;(A%:*/)+;/& *( 789/*)%/2
F%//+;&:;+7%/>
F;)*$ P#++;
5*&+;&+%)%$
F%)+%&&S
G#$$%6/;/&7;)H

Møteinnkalling - Nore og Uvdal kommune

Transcription

Similar documents

2015-10-21-utkast-UTBYGGINGSAVTALE uvdal panorama

FREDAG 26. juni

Sammen om oppvekst

Februar - Skjeberg Rotaryklubbs

Konfirmantåret 2010/2011

Sommermagasinet 2011 - Nore og Uvdal Bygdetun

Velkommen til dåp i kyrkjene i Os Kyrkjelyd