Pilegrimsleden fra Oslo gjennom Bærum til Bønsnes i Hole

Pilegrimsleden fra Oslo gjennom Bærum til Bønsnes i Hole

Pilegrimsleden fra Oslo
gjennom Bærum
til Bønsnes i Hole
Bønsnes kirke
Turbeskrivelser
Veikart og turkart
Historie
Summary in English
Utgitt av Pilegrimsledens venner
ved Rolf I. Riiser og Erling Storrusten
med økonomisk støtte
fra Hole og Bærum kommuner
Tegning: Liv Ingebjørg Riiser
Layout og foto: Rolf I. Riiser
©
O
et
t
R
37
Î
32
16
1
52
9
j
So ru 50 ert-sk Ma
ar nÅab 532
lk ss 7
ol en
de - o
By Tø
le
t r
65
El
g
sta
ng
Kl
en
Ko
n
Î ¾
32 R
1 ø
ok 62 rvi Tyr
1 k ih
ke
rb 00 berg eim
rå
et en
ta
Kr
n
o
S
rv
ik
a
o
Rø ss
Hø
ne
f
88
øy
a
or
St
t
20
5
te
t
12
5
de
51
3
Lå
47
8
31
5
Ú Î
77
Kro
ksund
70
lle
n
Î
- O un
sl dv
o o
srd
en
øg
a
14
8
Ru
d
taBjø 7 Fet
ng rk 2 jar
en e78
ar Stor
Su
aø øy
nd
la
ya sun
n
64
en
k Kro nprin 199
doGrø
ge le
N
s
ns iv k- ens
kl or kka nut
U
48
tsi a
sik
e d
48
4
kt
t
0
17 iva -
-Svi lin
nø g
ya en
Lå
Ly rvik
se
a
Ba
se
ru
d
S
Kr P
A
ok ål
Tv
su sø ø m
nd
ya ya un ehj
d
u
U
lv
øy
a
14
3
en
G
Bo
rg
en
àêæÚ
Manaskardbµ¾
G
øg
ka
s
15
6
19
4
Br
åt
y
9
rb
12
ar
ve
rå 72
ta
n
Sø
rb
88
Li
a
U
tv
ik
a
Pu
G
ei
83
rk
øy
a
tø
ya
Ø
90
St
ik
-V
H
an
13
9
or
øy
a
St
H
d
ng
ta
tø
ya
L
Leden tar av fra Murenveien til venstre der veien deler seg og
følger traséen til Kongeveien videre oppover. Her er det muligheter for en avstikker opp til kalkbrudd og restene etter en
gammel kalkovn (3) som vidner om en livlig aktivitet tilbake til
begynnelsen av 1600-tallet. Regnskapene kan fortelle at Garlaus- og Øverlandgårdene leverte kalk til Akershus Slott. Det
går inn en liten umerket skogssti til venstre 300 m fram til et
høyt gjerde. Her går det opp en liten sti langs gjerdet opp til
toppen hvor bruddene og kalkovnen kan sees.
Sv
e
s
le
Ho
tø
U
nø
y
Fr
og
nø
ya
Fr
og
10
3
Fra Haslum kirke (1) følger leden Kirkeveien nordover til Gamle
Ringeriksvei. Denne veien ble anlagt av Peder Anker på slutten
av 1700-tallet som en del av Nye Bergenske Kongevei. Middelalderveien har trolig gått gjennom frukthaven til Haslum gård
vest for Kirkeveien og videre nedover mot elven i gårdsgrensen
mellom Haslum og Øverland. Leden følger Ringeriksveien, forbi
krysset mot Griniveien og tar av til venstre ned til Øverlandselva og over Øverlandsbroen (2), en hvelvbro fra 1838. Biskop
Jens Nilssøn nevner Øverlandsbroen i sin beretning, og det
antas at middelalderveien har krysset elven på samme sted.
Tilbake til Gamle Ringeriksvei opp bakken til Murenveien og
videre langs denne. På høyre side har vi Øverlandgårdene hvor
ya
a
a
ik
dv
ei
Br
18
r
al
je
sv
17
0
ås
je
va sl
Lø
91
ke
n
G
Bi
li
85
Ry
tte
rå
ke
r
ns
ov
m
Li
ga
en
ng
neæ
øn
s
1n8es
en
¾
ng
ta
es
sn
K
øg rok
ar su
de nd
n -
¾
Vi
k
en
13
6
ås
Bo
rg
es
ta
d
ne
s
am
St
87
T n
75
32 AX
15 I Sv
91 sta ar10
8
45 d
d
ta
ds
un
M
ta
in
e
Bø
ns
B
Le
Bø
n
t
ot
H
m
ei
lh
So
os
H
el
l
a
yr
M
Fj
Rø
Ve
stb Le
in yse
rå
ås 201 ta
n
en
Ru
d
ka
nt
lø
k
ja
rs
Se
©©©©©©
den vestre eies av Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Selskapet
har ansvaret for et arboret med et stort antall norske og utenlandske treslag på venstre side av veien.
e
tu
a
Ø
ga 148
rd
Fj en
el
l
om
G
øy
s
Rs
ne
s
ne
as
ag
H
Vi
ks
br
åt
an
sl
Sø
ho
D
10
3
om
G
Bo
r
vi gen
ka -
vi
ka
ta
d
S
vi var
ka s
17
6
æl
i
nd
Sæ
Nø
str
et
d
sta
Fj
el
20
4
19
Sa
nn
lle
re
n
U
10
7
17
0
ns
O
a
10
6
Vi
ks
en
g
På
le
ru
d
taUlle
la nge re
bo
n n-
Be
rg
By
v
Î
LB
y
09
Fr
øy
ho 3 Lib 119
v 21 ak
M57 ke
o1
e
ol
ak F
e1r3 rø
3
ys
ho
10
3
By
m
oe
n
Ø
Sv
en
sr
ud
stv
ol
l
nd
el
a
el
g
20
H
H
am adu
no m
r
St
H
Î
ka
vi
er
ak
s
ne
om
G
Vi
k
an
Br
åt
ge
ru
d
Sv
in
et
rn
lt
Tj
e
ho
om
D
67
ns
O
BVrik - Pi
G aksOs pøy
ar ø lo a
nt ya
an
ge
n
ud
ks
ru
d
87
Br
åt
Ko
an
M
os
m
oe
n
Br
en
n
a
98
àêæÚÎÒ¾¬
Øverlandsbro fra 1838 ved
Nye Bergenske Kongevei
ns
te i
10
9
St
e
H
a u S in
ge t e s å
n 152 in se
så n
s
R en
Sø
ru
m
Se
lte
àêæÚÎÒ¾¬
Fra Haslum kirke til
Jonsrud gård i Lommedalen
Tredje etappe:
f jo
Sm
©©©©©©
Leden er merket videre langs Kongeveien opp til Svingen,
en husmannsplass under Øverland. På oversiden av plassen
krysser leden Ankerveien fra Fossum og Maridalen som går
sammen med Kongeveien til Bærums Verk. Leden følger videre
et gammelt veifar som går gjennom et bratt skogsterreng. Noen
hundre meter nordenfor krysset går veifaret gjennom randsonen til Bærum-kalderaen (4). Et sirkelformet området innenfor
randsonen med en diameter på 10-12 km sank 500-1000m rett
ned for 300 millioner år siden.
Der stien krysser bekken et par km fra Øverland er det funnet
tuftene av en middelaldergård ved Holen skog (5). Tre hustufter
er datert tilbake til 1100-1200 tallet. I tillegg finnes et 30-talls
røyser, rydningsrøyser men også gravrøyser helt tilbake til folkevandringstiden. Det er kort vei videre til plassen Mellom.
Turistforeningen har kjøpt Setern en plass rett øst for Mellom
på den andre siden av bekken. Her er det mulig å forhåndsavtale overnatting.
Fra Mellom følger leden Murenveien oppover til plassen Veimyr,
en husmannsplass under Øverland i likhet med både Holen og
Mellom. Et stykke ovenfor Veimyr tar leden av fra Murenveien
til høyre over bekken fram til Nygård. Bærum kommune kjøpte
denne plassen for noen år siden og har restaurert bygningene
og innreder nå til et permanent bevertningssted åpent i helgene. Nygård var endepunkt for 1. etappe på pilegrimsvandringen til Trondheim i 1997. Det er servering i helgene, og vertskapet vil etter avtale kunne tilby overnatting i lavo. Ovenfor
Nygård er leden merket langs stien til venstre over bekken
vo
l
So
te
Tv et
er
re
lva
35
6
rn
tje
n
43
5
ja re
gl
ia
ag
lie
ng
pn
ær
ap
Kn
yr
em
yr
Ål
e
Av
t
Sk
og
lu
nd
30
4
9
Leden går derfra vestover og følger Kirkebyveien, Bjerkeveien
og Gamleveien fram til Øvre Jonsrud gård. Biskop Jens Nilssøn
krysset elven ved Lomme bro (8). Trolig lå middelalderbrostedet
hundre meter ovenfor der broen ligger i dag.
40
5
ås
en
33
5
rn
e
Br
åt
an
Ro
en
39
9
ar
te
be
r
lø No
k r
El
ve
ne
Br
R
ød
m
yr
nn
H
Dj
øg 4
up
da
b0r6
len
e
D
Middelalderveien tar av til høyre midtveis opp de bratte bakkene
etter Langebru og følger en trasé østenfor og noe høyere enn
Kongeveien. Den kan følges helt fram til Kongeveien vest for
Briskehøgda. Den fortsetter videre litt nedenfor Kongeveien på
venstre side til den igjen krysser veien og går opp til myra ovenfor og følger denne på venstre side. Det er viktig å få merket opp
denne delen av middelalderveien også, slik at den kan bli bevart
for ettertiden.
Sv
Middelalderveien går gjennom Hellerud gård der Bærum Golfklubb har åpen kafe i klubbhuset og mot Kirkebygårdene. Fra
veikrysset er leden merket opp den bevarte hulveien mot tunet
til Øvre Kirkeby, for så å gå opp åsen til hoppbakken og rundt til
Solhaug.
er
r
ka ber
st get
Langs stien nedover mot Lommedalen er det mange synlige
tegn etter kullbrenning til Bærum jernverk. Leden går ned til
Annikveien og videre til Skollerudveien. På høyre side ligger
Larshavna en beitemark som grenser opp til Annikhaugen (7)
med 7-8 gravhauger. Det er mulig å komme opp på haugen
fra Anniksveien ved å følge jordekanten oppover uten å tråkke
på dyrket mark. Leden er lagt utenom langs Skollerudveien og
videre oppover Burudveien og inn Hellerudveien. Det arbeides
med en plan som vil åpne Larshavna for gjennomgang.
Kongeveien følges til Langebrutjern og til Amtsbroen (12), en
hvelvbro fra 1807, da veien ble åpnet som en del av Nye Bergenske Kongevei. Broen fikk nytt navn etter restaureringen. Fra
gammelt av het den Tjernsbroen. Ved Amtsbrua og Langebrutjernet går fylkesgrensen mellom Bærum i Akershus og Hole i
Buskerud. Biskop Jens Nilssøn kaller Langebrutjernet for Midtskogstjernet i sin beskrivelse fra 1594. Videre langs Kongeveien
til Langebrumyrene. Middelalderveien gikk her over myrene på
jordbroer bygget opp av tverrstilte stokker med et dekke av torv,
jord og stein. Broen lå og fløt i myra, stokkene råtnet ikke så
lenge de lå nedsenket i myrvann. Deler av middelalderveien kan
derfor fortsatt være bevart langt nede i myra i dette området,
etter at den ble erstattet av nåværende bro i 1807.
Tv
Øverlandskalkovnen
Ve
fsr
ud
92
upH
laul
de
r
tje
35
6
Sk
ta rent
ry
hy 33en
tta 0
0
21
Fj
ul
sr
ud
t
31
7
M
34
So
H
a
ar
et
Sk
T
tjejern
rn sl
et i-
øy
m
9
lli
hø
gd
a
je
rn
a
Sk
37
7
nn
yr N
isk
40
i
og
42
7
en
40
5
39
5
Ko
35
3
lle
va
n
n
Sø
Kj nd
ag re
26 li
4 a
Ka
llå
ik
Le
te
n
se
ni
Rø
n
ut
ep
5
38
rn
41
0
tje
D
am
9
43
ia
42
Ka
6
n
llm
N
Bj
ør å 3 yrH isk
nt se 32
ol in
je n
m nv
rn
ev a
et µ ¾
at nn
ne et rautturub
G
ha au 369
tG
ug pe
34
en 5
29
3
ng
en
t
øn Pla
ni sse
S
n
N torm åse425 gs vat
is
- ne
yr
n
s
3
40
rn
tje
ng
La
bk
nl
n
Kj
a le
Kr H
ok øg 36
en br 4
Si
en R
in
ris
g
enn o 4
da
l
a a gnl 21
le
d
iå
n
n
se
ørR
24
j
No
4
4
n
43
og
K rd B
erd
39
0
40
4
Br
i
ha426 ske
ug en
ak
Fe Jo krAlb 11
ll33ensru ok u5
å
32
1
Ba
r
en
en
st
lm
Biskop Jens Nilssøn kalte Jonsrud ”den gård der ligger nest
under Krokskogen”. Øvre Jonsrud gård (9) har vært gjestgiveri
bµ¾
og skyssstasjon fra slutten av 1600-tallet harssvakker
hovedbyga
v
e
ning fra førstedel av 1800-tallet.Det er
mange
fine
veiminner
i
m
l
Ho
dette område. Et av disse, Sagfliskleiva, ble ødelagt ved anlegg
av ny bilvei opp til Granbakken. Fra tunet på Jonsrud gård følger
leden den gamle kongeveien opp Granbakken og videre fram
til Løytnansbakken hvor veien tar av fra kongeveien til venstre
opp bakkene til Fellesbonn. Middelalderveien er her erstattet av
traktorvei. Fellesbonn (10) er en gammel mileplass hvor Guriby
og Jonsrud brant kull til Bærumsverket. Fra Fellesbonn går middelalderveien nordover langs rødmerket skiløype. Etter 1,5 km
er den framme ved Albukroken (11) hvor veien går til høyre og til
venstre igjen opp bakken, fortsatt rødmerket skiløype. Oppe på
åsen krysser veien Rognliveien og fortsetter på den andre siden
ned til Kongeveien igjen.
R
se
4
45
tra
en
ss
13
43
2
n
ke
rn
n
k
ak
øg
å
øl
lb
M
dalen
To P
re la
sp ss
la e
ss b
en e
k
37
5
rm
H
ye
rs
æ
la
nt
Be
45
3
38
7
at
je
Ta
p
41
5
rn
et
je
Ø
ep
i
40
1
14
Djupe
nl
rn
ok
Sa
Is
gs
Fra Jonsrud gård
nin over Krokskogenietil
lvaSundvollen
n
ø
R
Fjerde etappe:
tje
1
lva
ke
45
R
48
28
en
og
rn dts
a k
tje
M
15
ra
ki vSr t.O386
le
St
ei de la
Ø
38
9
Au372
re
tj
44
4
G
Isie
O
7
2
51
2
er
sp
l
m
am
D
og
ug
Fr
øs
ha
Auretjernsbu
rn
tje
le
ov
42
6
Sø
rs
æt
ra
Kn
54
a4
yr
em
ks
ås
en
52
2
as
se
n
et
rn
st
je
om
46
6
Sa
kr
m
Br
ul
øk
ka
40
8
42
4
5
ei
ka
sæ
tra
ig 06
en
U
ta
dh
yt
Fl F
i
ak nn 4 ta
sæ e- 97
tra
ds
H
un
sæ
t
øm
enn
m
er 51
8
ra -
forbi Muren som også er en husmannsplass under Øverland.
Fra Muren følger leden rødmerket skiløype over Skriverberget og
ned til plassene Kullebund og Trulsebråten. Skriverberget (6) er
et navneberg hvor folk gjennom århundrer har skrevet inn sine
initialer og årstall. Den eldste synlige inskripsjonen er HMS 1786
sammen med et jernmerke. Det er ikke tillatt å hogge inn nye
navn slik at de gamle navnene blir ødelagt. Det er plass til nye
initialer i utkanten av feltet.
ak
Fl
y-
a
yr
R 506
H un
el d Ru
ve to
n
te m dto
s
m
Ø
re snn
a
et
je
A t Ø rn e
to sk
gf
j t
ra 538 eva
m
ll
b
44
3
ei
tst
54
7
t rå s
en
G
50
7
Åb
N ort
or je
No
ds rn
rd
sæ
æ
51
5
tra
t
45 er
4
tj
.
Nye Bergenske Kongevei
1807
v M
au
ss Ned s- id
ts
æt
re
k
Bu
re
he
im
Î
39
1
14 79
00
Kl
O
sk
je
va
l
lsæ
tra
yr
St
or
50
4
te To
rb rg
u
To
rg
16
Bø
nn
ei
vs
tu
a
er
49
8
ud
tj.
44
5
et
48
0
th
e
To
rg
50 es
9 æ
llt 43
j. 7
tje
rn
et
La
uv
36
8
M
Lo
m
n
St
ef
fe
n
40 s
1 b
e3r
38g
et
l
bekke
te
rh
øg
da
m
yr
eh
yt
ta
43
M
yr
sæ
tra
tis
p
l
P
da las
m se
m en
3
at
27
0
Bukke
Bo
ba rge
kk n an
e
38
8
Fj
el
lst
a
dh
ma
M
yt
ta
Bu 502
kk
eh
øg
da
ut
sp
O
la
Re
tth
el
la
ÚÎÒ¾
Lille
Lom
re
M
ad
se
ru
d
nd
H
au
g
rla
lu
m
¾
1
as
H
Ø
3
th
åp
i
lu
m
od
Kn
ab
be
Sk rud
ot
ta
G
19
1
e
gev
n
o
K
rs
m
yr
a
35
0
Br
ek
k
a
ed
3
Li72
nd
e
gg
fje
lle
Pe
ho
nn
H
ås imen
30
Sø
relv
t
13
7
di
ke
-
8
ak
Bl
H
n
a
Ø
de
gå
rd
e
ito
m
ud
er
37
rg
To
v
ê
Av
l
øs
s
Ne
t
ne
99
an
Lø
ke
be
rg
bo
10
8
D
æl
i
al
D
Va
lle
r
Fl
es
ku
ås
m
e
hy
tta
sø
n
K dr
34
2
11
3
D
æ
liv
rn
n
Ko Sord
ls etere
ås r
tje
37
9
G
je
ttu
m
H
ag
H mian
Ko
au dt
lså
ge re n
s
r
or
Ru
d
re
d
sø
nd
re
13
To
pp
no5
rd
re
if-
32
7
29
1
Lø
ke
n
Fra Sundvolden til Bønsnes Kirke
Femte
Isielvetappe:
a
Leden krysser Kroksundet på den gamle brua bygd i 1806.
I sørvest utover Tyrifjorden ligger Storøya med grunnmurene
til Hamarbiskopens sommerresidens fra middelalderen. Leden
følger Kongeveien over Gjesvalåsen til Vik, og er sammenfallende med biskop Jens Nilssøns beskrivelse. Ved Vik går Kongeveien nordover forbi Stein gård, mens biskopen dro videre
vestover til Hole kirke. Også ved Stein gård har det ligget en
middelalderkirke men som i dag ligger i ruiner.
Ved Svendsrud tar leden av sørover mot Bønsnes gjennom et
storslagent kulturlandskap. Ved veiskillet ved Hundstad er det
utsikt mot Bønsnes kirke (18) og på fjorden. Ned mot venstre
ligger Holsfjorden med Svangstrand og Lier, ned mot høyre
ligger Vikersund og Modum.
Sagnet forteller at Olav den hellige bygde kirke på Bønsnes
etter at han kullseilte og kom i livsfare på Tyrifjorden. Han lovet
Gud å bygge en kirke om han kom levende i land. Den kirken
som i dag står på ”Bønhusneset” er ikke fullt så gammel. Det
antaes at den er bygd i Olav Kyrres regjeringstid (1066-93).
Kirken er en lovekirke hvor kirkens inntekter ble skaffet gjennom gaver, gaver som folk har lovet kirken.
et
kk rd
a -
N
a
lv
de
or
pet. Det er satt opp en tavle med kopi av teksten på den tavlen
som ble satt opp kort tid etter slaget og har siden gitt navn på
stedet. Herfra går veien utfor Nordkleiva, over Dronningveien
og ned den bratte veiskråningen til kleiva som fortsetter nedenunder og videre ned til leden igjen møter Kongeveien som
følges ned til Sundvolden. Sundvolden har solide tradisjoner
som turiststed, med hotell og gjestgiveri fra gammelt av.
Vø
Vø
ye
y
e
en n- n
ga
Fra Benteplassen følger leden Kongeveien videre nesten helt
fram til Midtskogen hvor leden tar av ned til St. Olavs kilde (15).
Herfra er det kort vei opp til Kongeveien igjen ved Midtskogsplassen. I området rundt Midtskogen ble det plantet inn en
rekke utenlandske
treslag før siste verdenskrig og utgjør i dag en
lva
de
spennende
arboret.
På midten av 1700-tallet hadde Midtskogen
a
t
s
Ru
bevilgning
som krosted. Kongeveien følges videre et stykke forbi
Bruløkkene der pilegrimsleden tar av mot Torget (16). Torget er
nevnt av biskop Jens Nilssøn i 1594 og har etter alt å dømme
vært en vintermarkedsplass på skogen.
va
n
el
s
d
ale
r
d
s
d
Veien går videre forbi Bønnerudtjern, fraU gammelt
av kalt KlevUr
tjern, og ned til Tavledalen (17) hvor det i 1716 sto et slag hvor
svenskene på vei over Krokskogen fra Bærums Verk ble stop-
le
nn
R
is
kl
ei
vk
ga
Pilegrimsleden er merket langs Kongeveien forbi Steinsetervollen og litt forbi Briskehøgda. Her tar Pilegrimsleden av fra Kongeveien og følger etter hvert middelalderveien forbi Midtskogsstenen (13). Jens Nilssøn beskriver denne i 1594 som ”en stor
sten midt på skogen”. Denne stenen har vært et viktig grensemerke fra gammelt av. Veien går videre fram til Benteplassen
Kjag
lider
(14),
daleminnesmerket over Kari Hiran, Krokskogens første parn
tisan fra krigen mot svenskene i 1716, er satt opp.
H
as
24
5
ak
ke
n
rb
¾
e5 s
u ke
bodtjer n
nnnet
¾
ko
ge
n
Ru
n d ste ve2rla
Ø
14 elva
3
ve
14
3
Ru
te
¾
G
tje
ns
ke
s
gen
r
e
B
Nye1807
à
11
0
ol
ar
dl
rn
au
hetø
St g 306 sei d
a 4
n
23
3
5
H
m nt
yr er
en e
S
20 te
1
i
¾
.
Anke
en Sæ
te
m
M
el
lo
rs b
ekk
en
rveie
n
17 92
n
20
6
Lu
nd
6
Ò
Fu 414
31
ru
23
1
ås
10 3
t
39 be
Åm
Lø
Tr G
o
rg
5
e
42
l
k
i
ot
et
32
H
n
l
l l e ur
en
Bj ken
7
u
i
r
33
b
lå 3
u
ø
e
j
y
2
o
d
B
s
D 37
S
18
7
r r
nf
en
D
U Rus
6
Lo
To
ro 8
åsenna um
da ylj He
je
am
llb
ta
42
ve
91
m
u
32
m
27 s
l
8
d
r
e
l
l
ru
R efal
3
85
åt
tå
en Bu
å
m
n En 8
R et L
o le
ds
an
Ve
rå
se
e- nJon øv
øs an 398 se
23
et
H
m kke t
s
ge
ns
2
n
n
y
r
42 ra
a
e
b
ås
g
t
B
3
23
raO
s
v
r
46
e
8
K
d
m
r
42
å
2
f
r
en
e
k
16
n
B
j
t
6
r
s
y
a
e
u
u
o
t
La Mi
5
G
a
n
r
r
e
n
t
l
k
en
slø
lle 3
od
d
le
ko 37
ke
k m
m kk
Ta
G
H
tla
ga
kk
t
4
n
n
ag
ss
l
am Ka yr elsbo olle end
l
a
a
H
er
G
As
8
an
tn
lv
n
vi
n
u
p
a
B
45 p
e
e
l
d
Ru
el
e
jø
up 35
0 e
m
un
Ki 329
24
rk
n
Sv 408
te
y
1
35
eb 0
d
en
Ki
e
So
rk
M
3
1
40 rp
a
B
R
Sv
T
a
H
l
5
T
e
jø
e
d
rtv mPu
s
r
r
r
2
Sv 6 utt 4
3
a
i
t
5
u
k
ru
b
al
ad
rg
ke
5
ug
eb
lssa rum
an y tt- 406 sfje
ås el eHn 23 Hor
ga sen
et
ek
by kol 317 yB
Sk
ko388 lsru en
n ren
lle
k
ni
I
en t- å orn
r
u
s
l
u
vo
ilø
e
e
im
d
41
l
d
t
l
Kr
H
n
se iv
e
6
lle
kk
y
n
ra
ys
e
a
n
I
44 n ol
s
s
l
2
lby
1
i
G
l
23
Ri
H
H
e
B
os
ng
as
Bj
au 38
G
Bu ru
La
iv
vauru
lu
ør
34
lia
rin
Sm
H
ol
Ø
8
gs 7
m
um
ru d
le
n
a
43
d
n
d
sæ
y
e
u
n
d
n
6
a
dgå
Kl
k
Ta
g
e
E
te
o
r
e
S
n
n
Li
v
S
i
S
l
se
n
d
R
v
l
a
k
n
be
en
li olf
et 422
a sta
sl o k isf
M
Ei
nn
So
n
B
rg
je
u
ite - as jel bråt
e
d
No
n
lb
s
lls
rtj
ru
e
an
er S eru
28
rd
re tet ltu
er
g
2
by
ko d
a
41 nk
E
H Sol l K
n
B
S
4
7
e
k
l
o
i
i
Kv
er
Pe
l
n
ui
l
S
r
e
g
l
in
gh
ru
ba
le
e
ei
rs
A lede
G
30 eå
kk
R
gl
d
se
o
n
br S
rin
3
nn sku rud
se
en
41
br
am
et 29
Fr Br v
åt v
h
d
4
å
2
a
o
e
j
a
G
n
a
r
e
t
R
k
n
g
e
a
i
r
s
G
øn 1 n
rn
ne ke
Ry
22 rt S
ks t Klei
or
17
6 o a
å
B
42 ås
53
B
u
r
n
4
k
u
in
ki
se r- nd
0
er
d
Be
æ llh
ha va
nn
ge
ge Lø
rg
nK
37
ru au
n
r kk
er
V
7
ugSk
6
Jo
a
v
S
er m g
Ny
Ru G
ei
le
rd
o
S
s
r
i
S
e
b
l
s
v
br
o
e
k
t
19
Ø
k
l
e
r
k
b
r
e
e
u
u
n
8
ru
u
u
i
a ker
d
G
ås rud er riv
G 143 deng
n
Ru
om
H
r
Li
or
a
O
en - ge er Mu
o
t
m
r
ba
sl e 1 To
ud eru
St ni
Ve
t - N y re
o/ 4 pp
kk
v
då 29
str
an ov
Sa 3/ en
e
H
2
e
1
se
elS
Ve gå n
nd 5 ha
ne i84
10
Bæ
sete
gm rd
n
vi 3 ug
9
F
2
t Sto
t
ru
ka
in
tje is
G
yr
21
vi
St
lit
k
Br m
s
7
r
e
e
te
h
n
H
yn
i
Be
l
ru
ns
øg
am
au
lse
d
m
sda Vi
t
a
21
s
Sæterb
k
Pet
e
Midtskogsstenen
beskrevet av biskop
Jens Nilssøn i 1594
Bønsnes kirke har nok vært et viktig pilegrimsmål i middelalderen, selv om vi ikke har skriftlige kilder som kan bekrefte dette.
Folk trodde at St. Olav var født på Ringerike, og dette medførte nok organisert valfart til den kirken som etter tradisjonen
St. Olav selv hadde bygd. Vel framme ved Bønsnes Kirke er
de første etappene på Pilegrimsleden til Nidaros gjennomført.
Pilegrimsleden er merket nordover med en sving om det store
gravfeltet på Frøyshov (19) til Hole kirke, en middelalderkirke,
men som brant etter lynnedslag i 1943. Murene i hovedskipet
er bevart i den nye kirken. Prestegården (20) er fredet. Fra Hole
går leden nordover mot Norderhov og fortsetter til Nidaros.
©©©©©©
20
18
17
19
16
21
15
På pilegrimsferd
Gjennom hele middelalderen i katolsk tid dro mennesker på
pilegrimsferd. Ordet pilegrim kommer av pelegrinos dvs. en
fremmed. Gjennom historien er begrepet knyttet til mennesker
som har brutt opp fra hjemmet og dratt ut til fremmede mål.
Pilegrimer er blitt et begrep for de millioner av kvinner og menn
som har vandret til hellige steder. Muslimene drar til Mekka.
Buddhistene drar til spesielle templer. I Europa har det i mer enn
1000 år vandret menneskemengder til steder som: Jerusalem
(hellig sted for både jøder, kristne og muslimer), Roma (Vatikanet
med Peterskirken) og Santiago de Compostella i nord/vest
Spania (apostelen Jacobs grav).
I Norge var Nidaros målet for mange, der Olav den Hellige
ble begravet etter slaget på Stikelstad. I nesten 500 år ble det
valfartet dit fra både Sverige og Danmark og nedover fra Europa.
Andre pilegrimsmål var: Lourdes i Sør-Frankrike, Cantebury i
Sør-England, Czestochowa i Polen og Iasi i Romania.
representerte. Ved å ta i bruk historiske veier stimuleres en til friluftsaktivitet der natur- og kulturopplevelser forenes.
Riksantikvaren valgte å legge Pilegrimsleden nordvestover fra
Oslo om Ringerike og videre nordover. Pilegrimsleden ble
derved knyttet opp mot den sterke sagn- og sagatradisjonen
om St. Olav på Ringerike. St. Olav vokste opp på Ringerike som
i middelalderen ble ansett som hans fødested. Bønsnes kirke,
den kirken som St. Olav etter sagnet selv hadde bygget, må
ha stått sentralt i pilegrimstradisjonen i middelalderen. Samtidig ble en viktig middelaldervei synliggjort. Pilegrimene har
fulgt mange ruter. De har benyttet alle de middelalderveiene
som har vært hensiktsmessige. Det er etablert flere pilegrimsleder under oppsyn av Riksantikvaren. En led langs Østerdalen
er ferdig. I tillegg kommer rutene fra Sverige. Tilslutningsleden ut
fra Oslo over Gjelleråsen og videre over Romerike er også påbegynt.
I tillegg har det vært mange pilegrimssteder. I Norge kjenner
vi blant annet til: Røldal (øst for Hardangerfjorden), Filefjell
(Thomaskirken), Vatnås kapell (vest for Blåfargeverket på
Modum), Løvøya kapell (litt nord for Horten), Selje kloster
(sørsiden av Stadtlandet) og Bønsnes kirke (Ringerike).
Blant pilegrimene var det syke som håpet på at sykdommen
kunne bli helbredet eller lindret. Mange ville be om tilgivelse
hos Gud for ting de hadde gjort galt. Folk følte at de hadde
gjort vondt mot andre, og at pilegrimsferden kunne virke som en
forsoning (botsgang). Prester som fikk vite om forbrytelser hadde
taushetsplikt men kunne pålegge forbryteren å gå. Gjennom
forbønn til en helgen kunne man oppnå frelse.
Om pilegrimsleden
De første etappene av den offisielle pilegrimsleden fra Oslo til
Nidaros går gjennom Bærum og over Krokskogen til Bønsnes i
Hole. Leden ble åpnet i 1997 til Trondheims tusenårsjubileum.
Pilegrimsleden var resultatet av et større dugnadsarbeid som
omfattet 7 fylker og et tredvetalls kommuner under ledelse av
Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Formålet
bak etableringen av pilegrimsleden var å formidle til dagens vandrere de tradisjoner som pilegrimsferdene i middelalderen
Kjærlighetsstien mot
Gamle Aker kirke
11
29
ÅS J OR DE T
ha
u
ØR AK E R
S t. E dm un ds
ULLE R N
i
ER
BA
NE
N
AB B E DIE NG E N H a r bi tz a llé e n
n
Mads erud
HOF F
F rognerdammene
en
9
d
E
ie n
te
ar
Sv
ca
s vei
en
ve i
en
rv e
an
E 18
r
rs t
an
B ygdø yve
da
ie n
LY S AK E R B R U
Bl
Prof. Dahls gate (8) følges
in g fram til Amaldus Nielsens plass.
nn
D rogamle middelalderveien vestover som
Gaten er en del av den
i senere tid er stykket opp i mange forskjellige deler. Herfra går
leden langs Fuglehauggata og ut til Kirkeveien og fram til Frogner plass. Deretter Halvdan Svartes gate forbi Frogner hovedB YFrognerelva
GDØY
gård (9) fram til broen over
ved Madserud. Jonsrudveien følges videre. Leden tar av til høyre fortsatt på Jonsrude
veien
B mot
Y G Skøyenhaugen.
DØY
Mus um
ne
og
ker e
l va
Fr
L ysa
M
e ns
mm
D ra
AM
N
Si
gu
r
ke
Li
lle
a
ke
DR
E
AN
NB
Fr
Vår beskrivelse dekker de første etappene av hovedleden. Vi
skal følge leden fra Gamlebyen gjennom Vestre Aker, Bærum,
Bygdøy i
over Krokskogen til Sundvolden og videre til Bønsnes kirke
sjøbad
K ILLINGE N
Hole. Pilegrimsleden følger den aller eldste veien mellom
Oslo og
Ringerike. Denne veien er beskrevet i år 1594 av biskop Jens
Nilssøn som da var biskop i Oslo og Hamar bispedømme. Han
virket fra 1580 til sin død i år 1600. Langs leden er det lett
Herfra går den på gangveien forbi Søndre Skøyen (10). Ved
å trekke tråder tilbake til vår tidligste historie. Her kan vi se en
Øvre Silkestrå tar ledenFNors
avkmot høyre og går ned til Nedre Silkeolkemus eum
rekke spennende kulturminner, oppleve vakre kulturlandskap og
strå. Den krysser Konventveien og følger gangveien som krysK ONG S K OG E N
de kjente turområdene Bærumsmarka og Kroksskogen.
ser Hoffselva frem til Hoff gård (11). Både Hoff
gård og gårta
uk
b
dene Abbediengen (12), Bestum (13) og viUllern
(14)
var gjens
k
g
Brosjyren erstatter ikke de fine bøkene og heftene som
nom store deler av middelalderen eid avL anHovedøya kloster.
Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning og kommunene
rgbo
iks ie nned til Hoff og videre Harbitz-alleen
hver for seg har utarbeidet. Tanken har vært å gi en samlet
r
Herfra tar leden Hoffsveien
F r e d ve
riks borg
Paradisbukta
F re dIversens
beskrivelse over disse første etappene og dekke behovet
for
fram til Sigurd
vei som følges fram til Bestumveien.
ve ie n
detaljerte kart. Etappene er kortere enn de som ble brukt ved
Denne følges helt frem til Lilleakerveien. Langs denne et kort
LILLE korte stykket frem
åpningen i 1997.
stykke oppover, deretter tas Mustads vei det
til Granfoss. Middelalderveien krysset Lysakerelven her over
Fra Oslo til Gamle Aker kirke
Fåbro (15) som også er nevnt av biskop Jens Nilssøn. Det er
Første etappe:
bygget en ny gangbro over damkronen her ovenfor fossen som
Pilegrimsleden gjennom Oslo er beskrevet i boken Pilegrimsleden - første etappe fra middelalderbyen Oslo til Bærum utgitt av
Byantikvaren i Oslo 1997. Leden er merket med pilegrimsledens
logo på emaljeskilt. Brosjyren bygger på kart og beskrivelser i
denne boken.
og
ne
rk
ile
n
sv
en
ei
den
Haslum kirke
ve ie
-
La ngviks
j or
S tr øms bor
er f
gve ie
n
sak
Akerselva krysses ved Nedre Foss over Grüner bro. Her lå den
gamle ”Aggers bro” (5) som biskop Jens Nilssøn omtaler i sin
visitasberetning fra 1594. Tidligere navn er Frysjabrua eller Oslo
bru. Fra elven følger leden Møllerveien frem til Maridalsveien og
videre langs den smale Kjærlighetsstien (6) opp til Telthusbakken og Gamle Aker kirke (7).
n
Ly
Pilegrimsleden starter ved Mariakirken (1) og går den nye fotgjengerbroen ved Saxegaarden og videre opp Saxegårdsgaten.
Vi følger litt av Oslogaten og inn St.Hallvards gaten til Galgeberg
(2). Herfra går leden litt nedover Åkebergveien, så til høyre og
følger den gamle vegen, Brinken, fram til Økernveien. Herfra et
lite stykker nedover Hagegata, innpå Sørligata og derfra langs
Jens Bjelkes gate helt frem til Ratkes gate på Grûnerløkka. St.
Halvardsklosteret (3) sør for leden ble etablert i 1966 og fører
klostertradisjonene videre. Leden krysser Schous plass og følger
deretter Nordre gate. Den gamle hovedgården Tøyen (4) eies i
dag av Universitetet i Oslo.
rv
n
a
e ie
Dr
v
røø
n
e ie
mv
S jø
ølys t
ve ikirke
Fra Gamle Aker
til Haslum kirke a l vda n
en
H
Andre etappe:
13
Fra Gamle Aker kirke går leden fram til Ullevålsveien og langs
m
denne før den tar av til venstre inn Dalsbergstien.
m Denne følges
e ns
ve
helt
fram
til
Pilestredet.
Herfra
går
leden
opp
Homannsbakken
i
n
e
l
iog ned til Josefinesgate og fram til Hegdehaugsveien som
k
m
s t u følges et kort stykke.
Be
ne
F UR ULUND
B e s tu
Fr
rte s gt.
og
S OLLE R UD
ke
u s ta d s ve i
mveie n
B e s tu
Væ
M
Lill e a
15
T HUNE
S K ØY E N
Fr
B E S T UM
H a lvda n S va
va
el
er
n
og
ga
se
r
Iv
er
en
ve i
LILLE AK E R
S K ØY E N
te
s
ns
ve
i
Lilleaker
ve
AK
s rudvei
LIL L E
12
32
H off s v eien
nc
V igelands anleget
F rognerparken
10
Jo
le r
Ul
et
B J ØR NS LE T T A
fa r
kke
Øraker
LY S AK E R E LV E N
n
éée
ss
N e dre
S ilk e s tråå
K on v
Be
14
Ullern
e ntvei
en
H
©©©©©©
H of
fsel
va
ULLE R NÅS E N
22
6
N ordre gate
rs
R
20
5
lge
s
es
a tk
e ns
ga
m
Ola Narr
te
a ta
M øøl
le rg
ve
rk
ga
te
rs
e lk
es
ta
d
y
a
at
ta
ig a
S øørl
3
17
un
n
ga t
e
ns
nds
n ge
te
gv
e
ie n
J ordal
Middelalderbyen Os lo
N yla
Ko
be
r
E1
8
B is p
e ga t
a
Bispevika
n.
2
15
.
Bj ør vika
v
øms
S tr
vn
På slutten av 1100-tallet fikk også biskopen fast sete i Oslo.
Byggingen av Hallvardskirken tok til tidlig på 1100-tallet. Kirken
som ble reist på stedet skal ha vært forbilde for både Gamle
Aker kirke og domkirken i Hamar. På 1200-tallet ble det reist
Åk
e
e rg
eb
På 800-tallet og i perioden 960-1015 var Viken kontrollert av
danskekongene Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Knut den
mektige. Under Harald Hardrådes regjeringstid på midten av
1000-tallet, bIe det trolig bygget et forsvarsanlegg der hvor
kongsgården senere ble lagt. Samtidig vokste det frem bygårder
og hus.
a rd
sg
a
Åk
Middelalderbyen Oslo
På 1000-tallet vokste det frem et tettsted mellom utløpet av
Alnaelva og Hovinbekken. Harald Hardråde har lenge vært
regnet som byens grunnlegger. I dag vet man fra senere
arkeologiske undersøkelser at byen innerst i Viken vokste
fram noe tidligere. Allerede i vikingtiden fantes det trolig en
markedsplass ved Alnaelvas utløp. På markedet der folk møttes
var det også naturlig å legge de første kirker for den nye
religionen som kom til landet på slutten av 900-tallet. Dette
tilsa også at kongemakten fikk økt interesse for området. Stedet
hadde også en sentrale, strategiske beliggenhet i hjertet av
østlandsregionen.
we i
ga
O s lo gate
Leden går langs Hosleveien vestover ca 500 m til Øygardveien
som følges et lite stykke til høyre, deretter noen få meter langs
Magnus Blikkstads vei og deretter turveien til venstre gjennom
et friområde. Her lå Ommen, en husmannsplass under Hosle,
navngitt etter en kalkovn
som lå her. Turveien følges og krysser
K AV R ING E N
Rytterfaret og Kalkbrennerveien fram til Hosle-gårdene (20).
Derfra følger leden den gamle middelalderveien som også sørkedølene brukte som kirkevei fram til Haslum kirke (21). Fortsettelsen på leden er beskrevet på neste kartblad.
S ch
OS LO S
v e ie
M
J E R NB ANE T OR G E T
en
ke
G R ØNLAND
Tø
ønla n
g
en
B rin k
G rø
da
m
sv
Ak
rg a
S to
K jøølbergga ta
e rs
ga
ta
te
ei
en
T ØY E N
MUNC H-MUS E E T
ga
Leden følger Vollsveien fram til Bjerkelundsveien (Nedre Vold
gård (17)
lå opp til høyre) ogAker
videre til krysset med Nordveien.
E 18
brygge
Denne følges noen meter, tar
straks av nordvestover, krysser
Vestre Almelien og fram til nedsiden Pipervika
av Capralhaugen sykehjem.
Leden følger gangveien fram til Capralhaugen, videre vestover
fram til Grav gård. Den er merket videre langs gangveien forbi
driftsbygningen på Grav gård (18) og fortsetter Gamle Gravs vei
fram til Hosleveien. Nadderud gård (19) ligger på sørsiden.
T øø
y enbadet
Bj
te
e ie
n
S øørli
4
18
B otanis k hage
T ØY E N
ns
ga
ovv
ns
Sk
ie n
Je
t
an
de
Pa
us
tre
s ve
im
he
nd
n
ga t
e
Sa
ie n
Os
Ha
es
P il
T ro
C AR L B E R NE R
P LAS S
G rens e ve ie
He
ie n
ca
n.
ie n
i
ai
l
4
7
23
ke n
n
ba k T elth us ba kke
s
r
ke
s ve
vål
sv
ve
sk
Dææ
lenenga
T oftes gate
ga
Selv om deler av middelalderveien har vært i bruk helt opp
går traseen i dag gjennom villahaver og skoleanlegg. Men det finnes god dokumentasjon fra eldre kartmatriale
som viser hvor veien har gått. Leden er merket opp Vollsveien
me ns veien
NAT IONALT HE AT R E T
D ram
forbi Jar skole og følger
Peder
Ankers vei for
så
K a å ta til høyre
r
oh
i Skogveien et kort stykke før den tar til venstrel Jopp
a n Jarstien.
sg
a te
Videre fram opp Alfheimveien til Jarveien og forbi gamle
Jar
S tortorvet
gård (16) på høyre side av veien.
S T OR T ING E T
gd
tiløøy1900-tallet,
a ll
éé
M
rs e
s
kan benyttes.
Pilegrimsleden fortsetter til høyre oppover langs
old
n
e
elven
på
Bærumssiden.
øv
L
g
F innmarks gata
A
ug
ga
te
W
Dals b e rgs tien
m
ne
T horvald Meyers gate
g
ns
A ke
ga
lle
ts
es es
T he r
s
de
al
T
ar
a
hr
U lle
e
at
e
os
e
fin
kn.
sb
8
H om
an
e
at
eha
H e gd
Indus tri
ga t
a
Co
ga te
ei
en
Ki
rk
P rof. Dahls gate
J
sg
S t. Hans haugen e
t
B is lett
ev
a ta
ie n
gg
e
dv
ta
ha
u
n
at
e
Oslo tlf. 177 eller 81500176. Drosje
02323 / 08000
a
S anne rgat
Bærum
-’’- eller -’’- . Drosje 67100000
Hole tlf. 32134400. Drosje 32159145 (Krokkleiva)
te
ie n
gs
gle
e ie
undv
ic h
lva
ve
Bo
Fu
M
agenebuss, trikk
el
Opplysninger Som
R os enhoff
s e og drosje:
ååls
a te
sg
F rogner
By
s ti
an
U lle v
ie n
hm
rk
Ki
MAJ OR S T UE N
e
ev
Su
ie n
n
Th
ve
ve ie
a lvards ga te
S t. H
Dy
Mariakirken
ve
ke
s v
ei
K on
o
ga tew
1
S e eget kart
flere kirker i byen, bl.a.
Korskirken som
var
sognekirke
for
n
V a lhal
e ie n
lve ie
gs v
de nordre bydeler,Konog
Clemenskirken som var sognekirke
for de søndre bydeler. Cistercienserne kom til byen i 1147
og grunnla et kloster på Hovedøya. Noen år senere ble et
kloster for Benediktinernonner grunnlagt, Nonneseter kloster.
Dominikanerne grunnla sitt kloster, Olavsklosteret i 1239, og i
1291 ble et Franciskanerkloster grunnlagt.
I høymiddelalderen var Oslo både et verdslig, religiøst og
økonomisk sentrum i østlandsregionen. Fremmede varer ble ført
til byen av handelsmenn. Ut av landet ble det bl.a brakt jern,
skinn og pelsverk. I små verksteder og små håndverksbedrifter
ble det laget produkter for både lokalt forbruk og eksport.
Gjennom hele middelalderen var det utstrakt kontakt mellom
Oslo og Kontinentet, noe de mange importerte gjenstandene
som er funnet ved utgravninger, vitner om. Middelalderbyen
Oslo hadde imidlertid et forsvarsstrategisk problem da nye
angrepsvåpen kom i bruk ved slutten av middelalderen. For å
bøte på dette ble bl.a Akershus festning oppført på slutten av
1200-tallet ytterst på Akersneset.
Reformasjonen medførte at klostrene ble nedlagt og
eiendommene lagt inn under kronen. Inntektene til kirkene ble
også redusert. Dette førte til at både klostrene og kirkene forfalt.
I 1624 brenner Oslo. Det var ikke første gang byen brant.
Nærmere 20 ganger tidligere hadde den røde hane besøkt byen.
Etter hver brann hadde man tidligere bygget opp nye hus på de
gamle tomter. Etter brannen i 1624 ble det imidlertid bestemt
at den nye byen, Christiania, skulle anlegges ved Håkon den
femtes festning på Akersneset.
Ladegården og Bispeborgen
Barokkbygningen, som idag utgjør Ladegården, er bygget tidlig på 1700-tallet på
murene til en 1500-talls bygning som igjen
var reist på middelalderkjelleren etter bispeborgen. Ved slutten av 1000-tallet tok biskopen fast sete i byen. På 1200-tallet ble det
reist et stort anlegg i stein som fungerte som
borg og bolig for biskopen. Ved reformasjonen ble hele anlegget skjenket til byens borgere for nedrivning etter lengre tids forfall.
Nonnes eter klos ter
St. Hallvardskatedralen
Dette var middelalderbyens dominerende kirkebygg. Arbeidet
med kirken tok til tidlig på 1100-tallet. Den første kirken var en
treskipet kirke med ett sentralt tårn svært lik Gamle Aker kirke.
Senere i 1260-årene ble kirken utvidet østover med et stort kor
i gotisk stil. Katedralen var i bruk helt fram til 1650-årene da
den nye domkirken i Christiania sto ferdig.
K ors kirken
Ola vs klos teret
a rd
S t. H a llv
s ga te
Laurentius kirken
B is peborgen
xe
Sa
Nikolas kirken
ga
ar
ds
C lemens kirken
ga
ta
Hallvardskirken
G a m l e b y e n
Mariakirken
g r a v l u n d
K ongs gåården
8 Byantikvaren i Oslo 2002
St. Mariakirken
Den eldste kirken var en liten
trebygning antagelig fra
omkring år 1000 som omkring
1100 ble erstattet av et kirkebygg i stein. Kirken ble påbygget flere ganger og fikk rundt
1300 to høye tårn i fronten.
F rans is kanerklos teret
St. Clemenskirken
Kongsgården
Denne kirken er trolig Oslos
Den eldste delen av Kongs- eldste kirke bygget tidlig på
gården er et sirkelformet 1100-tallet. Før dette kjenner en
forsvarsanlegg som det er til to eldre trekirker på stedet.
funnet rester av. Kongsgår- Det er funnet kristne graver
den er bygget i stein på omkring og i kirken. De eldste er
1200-tallet av Håkon Håkons- datert tilbake til slutten av vikinsøn. En viktig del av anlegget getiden ca 980 e.Kr. Steinkirken
var hallen som må ha vært har vært toskipet og svært lik
E k e b e r g
nesten like stor som Håkons- kirken på Hovedøya. Kirken ble
hallen i Bergen.
revet på 1500-tallet.
Summary in English
During 500 years thousands of pilgrims from whole Europe
came to the cathedral of Nidaros (today Trondheim). Here they
prayed at the silver coffin of Saint Olav - the king who christianized Norway and fell at the battle of Stiklestad in the year
1030. He held a strong position in European church life, and
numerous of churches are dedicated to him. However, when the
Nordic kings introduced the Reformation (Lutherisme) in 1537,
catholic traditions were banned and all pilgrim activities declined and finaly stopped.
In the year 1997 (460 years after the Reformation) Norway
celebrated the millenium church jubilé in memory of the establishment of Christianity in our country. On that occation a pilgrim route between Oslo and Trondheim was revitalized and
marked.
St. Olavsklosteret
Tidlig på 1200-tallet ble det på nordsiden av St. Halvardskatedralen bygget
en liten kirke viet St. Olav. I 1239 fikk
dominikanerne overta kirken, og det ble
bygget et stort klosteranlegg her. Fortsatt er tre rom bevart i underetasjen på
dagens bispegård.
Korskirken
Sognekirke for nordre del av byen oppført på 1200-tallet viet Det Hellige Kors.
The distance is 660 km through populated areas, forests and a
mountain plateau. It covers an abundance of cultural and historical sites. This brochure presents
the first
part of thei Oroute
from
' C opyright
B yantikvaren
s lo, 2002
the medieval part of Oslo, through the municipality of Bærum
to the church Bønsnes in the municipality of Hole. It follows the
route well known from the reports of bishop Jens Nilssøn in the
year 1594. In Bærum it passes by the 800 years old church of
Haslum. The pilgrim traditions at Bønsnes are based upon the
birth district of Saint Olav and the church built by him after a
rescue from a heavy storm.
This brochure describes in numerical order places of interest
on this 3-5 days pilgrimage. The entire pilgrimage would take 5
weeks to Trondheim. We sincerely hope you will enjoy being a
pilgrim in our region.