TORP SKOLE

Fredrikstad kommune
VIRKSOMHETSPLAN
2015
TORP SKOLE
1
Kjerneoppgaver

Grunnskoleopplæring
Torp skole gir opplæring i henhold til Kunnskapsløftet. Elever med individuell opplæringsplan
får opplæring etter målene i denne planen, og elever med minoritetsspråklig bakgrunn får
opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.
Elevene fra 5. – 7. trinn får økt fysisk aktivitet.
Alle elevene ved skolen får et tilbud om leksehjelp.

Tilbud om skolefritidsordning
Torp skole gir et SFO tilbud der det er fokus på fysisk aktivitet og sunt kosthold.
Organisering
Skolen har 228 elever fordelt på 1.-7. trinn. På 5. og 6. trinn er det en basisgruppe, og på de øvrige
trinnene er det 2 basisgrupper. Alle elevene er knyttet til en kontaktlærer.
Trinnet blir sett under ett, og elevene blir gruppert alt etter aktivitet. I spesielle anledninger er elevene
i aldersblandete grupper.
Torp skole har et lederteam som består av rektor, undervisningsinspektør og SFO-leder.
Lærerne er organisert i to team. Hvert team har en teamleder som sitter i plangruppa. Plangruppa
leder skolens plan- og utviklingsarbeid. I tillegg til de to teamlederne består plangruppa av tillitsvalgt
for Utdanningsforbundet, SFO-leder, undervisningsinspektør og rektor.
Torp skole jobber etter PALS-modellen. Skolen har også et PALS-team hvor teamene er representert.
Leder for SFO sitter også i dette teamet. Det gjør også skolens ledelse og spes. ped. koordinator.
ORGANISASJONSKART
Personene som sitter i forskjellige roller har en avtale for skoleåret 2014-2015. Det vil være nye
personer inn i en del roller fra august 2015.
Ledelse:
Rektor:
Undervisningsinspektør:
Daglig leder SFO:
Brit Hellén Holt-Jensen
Tor-Eivind Olsen
Rita Holme
Plangruppe:
Leder: Underv. insp.
Rektor
Teamleder team I:
Teamleder team II:
Tillitsvalgt:
Tor-Eivind Olsen
Brit Hellén Holt-Jensen
Annette Klevås
Anne Sofie Berg
Susann Halstensen
HMS-gruppa:
PALS-team:
Verneombud:
Tillitsvalgt:
Tillitsvalgt:
Underv. insp.
Rektor:
Vaktmester:
Ole Johnny Høidahl
Susann Halstensen
Jeanette Karlsen
Tor-Eivind Olsen
Brit Hellén Holt-Jensen
Øivind Fredriksen (i forbindelse med tekniske utfordringer)
Leder: Rektor:
Underv. insp.:
Spes.ped.koord.:
Team I:
Team II:
Brit Hellén Holt-Jensen
Tor-Eivind Olsen
Annie Burud
Ann Chalott Jauert
Simon Kristiansen
Skolen følger skoleruten som er utarbeidet kommunalt.
2
Opplæringen er i samsvar med fag- og timefordeling beskrevet nasjonalt og kommunalt. Skoledagen
er inndelt i 60-minutters enheter og er organisert som følger:
Tid
Mandag
0800
0815
0815
0830
0830
0900
0900
0930
1,5 t.
15min
1t
15min
30min
1,5t
15min
1t+15mi
n
0930
1000
1000
1015
1015
1045
1045
1115
1115
1130
1130
1200
1200
1230
1230
1300
1300
1330
1330
1345
1345
1415
1415
1500
Morgen-møte
Tirsdag
Morgen-møte
Onsdag
Morgen-møte
Torsdag
Fredag
Morgenmøte/PU-tid
Morgen-møte
PU-tid
PU-tid
Elevene begynner
0915
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Spisepause
for elevene
Spisepause
for elevene
Spisepause
for elevene
Spisepause
for elevene
Spisepause
for elevene
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Friminutt
Friminutt
PU-tid
Friminutt
Friminutt
PU-tid
PU-tid
Team1500 - 1600
Undervisningstid
Personalet starter hver dag med et informasjonsmøte. PU-tid står for tid til pedagogisk
utviklingsarbeid.
Skolefritidsordning åpner kl. 07.00 og stenger kl. 16.30. Den holder stengt i det tidsrommet elevene er
på skolen. SFO har åpent i skolens ferier med unntak av julimåned. SFO holder også stengt 5
planleggingsdager i året.
Det samarbeides med elevenes foresatte på elevnivå, basisgruppenivå og skolenivå. Skolens foreldre
er organisert i skolens foreldreråd ledet av foreldrenes arbeidsutvalg (FAU).
Lærersamarbeid med brukerne:
3
a) elevsamtaler, minst to ganger årlig.
b) foreldresamtaler, to ganger årlig
c) foreldremøter, to ganger årlig
Endrede styringssignaler/rammebetingelser

Større forventning til bruk av IKT i undervisning og eksamen.
Torp skole er godt utstyrt med både bærbare og stasjonære PC’er. De bærbare er nye. Alle
klasserom har Smartboard eller lignende.
Det drives et kontinuerlig utviklingsarbeid ved skolen for å bygge opp og videreutvikle
kompetansen til personalet. En gruppe med fire lærere jobber spesielt med dette.
Dagens virkelighet - Utviklingstrekk
Befolkningsendring
Elevtallet på Torp skole var synkende i flere år. Nå er det stigende igjen, og skolen har pr. dags dato 228
elever. Denne utviklingen ser ut til å fortsette.
SFO på Torp skole har flere barn i år enn tidligere. Det er imidlertid få barn på Torp skoles SFO i forhold
til andre skoler med omtrent like mange elever på skolen. Det er mange hjemmeværende foreldre på
Torp. Egenbetalingen er høy, og inntektsnivået ligger forholdsvis lavt.
Gjennom generasjoner har familier blitt boende på Torp skole. Nå er det en økende del innvandrere som
slår seg ned på Torp. Etter at det i mange år har vært mange kurdere, ser vi nå en klar økning av antall
nye elever fra Somalia og Øst-Europa. Det er ca. 30 % av skolens elever fra minoritetsspråklige hjem.
Skolen får hvert år elever som ikke kan noe norsk og der foreldrene velger at barna skal gå på Torp
skole og ikke i innføringsklasser.
Levekårsutfordringer
Levekårsutfordringene er store på Torp. Det finnes en del billige boliger som er med på å vedlikeholde
lave levekår i lokalmiljøet. Utviklingen i ”brukertallene” på Torp skole de siste årene viser en prosentvis
økning av barn med behov for ”spesialtjenester”. Undersøkelser viser at foreldre på Torp skole er den
gruppen foreldre i Fredrikstad med lavest utdanningsnivå.
Skolen legger vekt på at uansett hvilken bakgrunn elevene har, er det viktig at foreldrene følger opp
egne barns hjemmearbeid, viser interesse og prioriterer skolen og skolearbeidet. Det er av stor
betydning at elevene er gode lesere og mestrer regning for å kunne gjennomføre videre skolegang.
Torp skole jobber med gode rutiner for å fange opp elever som trenger spesiell oppfølging. Dette skjer
gjennom kollegaveiledning, skolens ressurs- og atferdsteam, spesielle møter mellom lærere og
skolens ledelse og tverrfaglig samarbeid. Det blir fokusert på inkludering, deltakelse og
læringsutbytte. Det er laget nye rutiner for overgang barnehage/skole. Det vil gi barna en enda bedre
og mer tilpasset skolestart.
Alle barn og unge skal lykkes og kjenne mestring i eget liv. De skal bli møtt med respekt og få styrket
sin tro på seg selv. I følge PALS-modellen leter vi på Torp skole etter det positive hos alle elever. På
den måten vil alle bli sett og belønnet for det. Det øves på alle regler, noe som gir alle elever uansett
morsmål og modenhet, mulighet til å tilpasse seg skolens regler. Fokus på den gode beskjeden er
også av stor betydning.
Det drives også tilpasset opplæring slik at alle elever skal oppleve mestring.
Samfunnsutfordringer som påvirker skolen
Antall klasser på skolen vil i løpet av to - tre år stige fra 12 til 14. Alle klasserom er i dag i bruk. Skolen
hadde en paviljong. Den ble fjernet våren 2014 på grunn av en naboklage. Da ble naturfagrommet gjort
om til klasserom. Det ble da også tatt arealer fra sløydsalen og garderober for å få flere grupperom.
4
Musikkrommet ble en tid brukt til base for spesialundervisning. I august 2014 fikk skolen 41
førsteklassinger. Det var da ikke plass i basen som er sambruk med SFO. Musikkrommet ble tatt i bruk
til klasserom for 1. klasse. Uansett er sambruk for SFO og 1. klasse uheldig da møblering av rom og
innredning ikke lenger egner seg til undervisningsrom.
Torp skole har et stort behov for å få ventilasjonsanlegg, rehabiliteres og bygges ut. Deler av skolen er
fra 1974, mangler ventilasjon og har ikke blitt rehabilitert. Tiltak er satt opp i Skolebruksplanen i 2017.
Allerede i august 2016 vil skolen mangle et klasserom. Det er også for få grupperom på skolen.
Inventaret på personalrommet er utslitt.
Uteområdet har nå minimalt med lekeapparater. Det er en huske, en vippe for en person, deler av et
klatreapparat i tillegg til sandkasse, basketkurver og ballbinge. Ballbingen er det en nabo som jobber
med å få fjernet.
Trender
Trender i samfunnet går på at skolen skal levere resultater, disse skal vurderes og følges opp. Det
skal rapporteres.
Det er forventet at skolene skal følge opp nasjonale og kommunale satsingsområder. Dette fører til
stadig flere oppgaver for skoleledere. Tiden satt av til administrasjon og ledelse strekker ikke til.
Prioriterte oppgaver
Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige
målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende
planperiode.
Felles satsingsområder (Seksjonen)





Tidlig innsats
Språk
Overganger
Foreldresamarbeid
Ledelse
Skolens hovedsatsing er på følgende områder:

lesing

regning/realfag

klasseledelse

vurdering for læring
I tillegg er det sterkt fokus på kvalitet gjennom:

Aktiv innsats mot mobbing

Rekruttere og videreutdanne ledere og lærere slik at disse kan bidra til at flere ungdommer kan
gjennomføre videregående opplæring

Kompetanseheving for øvrig personell
5
Målekart
Fokusområde
Kritisk
suksessfaktor
B.1 Tilpassede
tjenester til
brukerens behov
Brukere/
kvalitet
Status
siste
måling
2014
B. 1.1 Elevundersøkelsen (2014)
Klasseledelse
Vurdering for læring
Som mobbes 7. trinn
4,09
3,86
1,2
4,1
4,1
1,1
4,1
4,1
1,1
B. 1.3. Kartleggingsprøver 2. trinn
Rapporterer under
bekymringsgrense (Vår 2014)
Leseferdighet
Regneferdighet
12,5
15,6
15
15
12
12
B. 1.4. Nasjonale prøver
Barnetrinn 5. trinn (2014)
Lesing (nivå 1)
Regning (nivå 1)
11,8
5,9
15
15
14
14
%
B. 1.5. LUS-nivå 1
4. trinn
7. trinn
45
40,6
40
35
42
36
%
67
50
50
Antall
4,30
4,20
4,20
1-5
92,5
4,70
93
4,50
93
4,50
%
1-5
Indikator
B.1.6. SWIS-rapporter 2
Alvorlig problematferd
Medarbeidere
Mål
2015
Godt arbeidsmiljø
Medarbeidertilfredshet
Høy tilstedeværelse
Nærvær i % (pr nor 2014)
Medarbeidernes opplevelse av hjelp og
støtte
Læring og utvikling
Medarbeidernes opplevelse av læring
og utvikling gjennom utfordrende
oppgaver
4,50
4,35
4,35
Medarbeiderne vet
hva som forventes
av dem
Medarbeidernes opplevelse av hva
som forventes av dem
4,70
4,65
4,65
Trivsel
Hvordan trives du alt i alt på jobben
4,40
4,25
4,25
MåleSkala
1-5
%
1-5
1-5
1-5
Note:
1)
2)
LUS-trinnene går fra 1-20. Målet etter 4. trinn er 15 og etter 7. trinn er 18a. Målekortet viser hvor mange prosent av elevene som har nådd
måletallet allerede i september.
Antall hendelsesrapporter på alvorlig problematferd pr. 100 elever pr. år.
Mål og tiltak
Skolens egne mål og satsingsområder
(Strategiene er beskrevet i heftet «SKOLENES SATSINGSOMRÅDER 2014 – 2017)
 Lesing
Tiltak:
- Leseopplæringsplanen for Østre Fredrikstad er innført på Torp skole. Tiltakene i
planen holdes varme og følges av alle til en hver tid.
6
-





Resiprok lesing. Elevene på alle trinn øver på den resiproke lesemodellen. På de
laveste trinnene bruker læreren denne modellen i veiledetlesingsgrupper. På
mellomtrinnet skal etter hvert gruppene være selvgående. Spesielt må det øves på at
elevene skal bli selvgående på mellomtrinnet.
- Begrepstrening i alle fag og spesielt i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige
grupper.
- Fokus på bibliotek og å veilede elevene til å velge rett bok.
Regning/realfag
Tiltak:
- Fortsatt å følge plan for regning i alle fag og prioriterte emner i matematikk for Østre
Fredrikstad.
- Undervisnings- og læringsmateriell tilpasses den enkelte elevens nivå i matematikk.
- Lærerne kurses i og samarbeider om å gi elevene varierte matematikkundervisning.
- Hele matematikkdager og regnmakerdager i løpet av skoleåret.
- Delta på faste opplegg på Inspiria for 2. 4. og 6. trinn
- Delta i First Lego League.
Klasseledelse
Tiltak:
- Bruke kollegaveiledning ved bekymring for elever som er ukonsentrerte. Dette
foregår teamvis og gjennomføres av lærere med veiledningskompetanse.
- Torp skole bruker PALS og holder det ved like gjennom regelmessige møter i PALSteamet og i plenum.
- Lærerne observerer hverandre.
- Nyansatte får opplæring i PALS.
- Torp skole har klare forventninger til hva god klasseledelse er.
- Dette følges opp ved skolevandring.
Vurdering for læring
Tiltak:
- Felles gjennomgang av resultater. Informasjon til foresatte om resultatene.
- Elevene skal utvikle seg faglig på bakgrunn av vurderingen de har fått etter
resultatene på kartleggingsprøvene
- Øke personalets kompetanse gjennom deltakelse i den nasjonale videreføringen av
satsingen «Vurdering for læring 2014 – 2017».
- Fullføre gjennomgangen av heftet «Ti kjennetegn på god undervisning» av Grete
Sevje og Trine Gustavson og gjennomføre pedagogiske diskusjoner etter hvert
kapittel.
IKT:
Tiltak:
- En gruppe på fire personer setter seg godt inn i og prøver ut forskjellige deler at IKT-planen
for Fredrikstad skolen og viderefører dette til resten av personalet.
Skriving
Tiltak:
- Personalet får opplæring i bruk av Utdanningsdirektoratets skriveprøver og veiledet
lesing og tar dette ibruk.
Mål og satsingsområder
Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår
Strategi:
 Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn.
Tiltak:
- Torp skole følger faste rutiner for å følge opp bekymringer rundt elever elever.
- Torp skole sikrer at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og
unge.
- Det skrives umiddelbart enkeltvedtak med tiltak for elever som føler seg krenket etter
§ 9a i opplæringsloven.
- Det jobbes forebyggende på Torp skole med PALS, Mobbeforebyggende PALS,
sosial ferdighetstrening og «Det er ditt valg».
7



Forsterke foreldresamarbeid.
Tiltak:
- Torp skole har to informasjons- og bli-kjent-møter (foreldrekvelder) halvåret før barna
begynner i 1. klasse. De første møtene med foreldre brukes til informasjon, felles
gjennomgang av rutiner og gjensidige forventninger.
- Trygge de ansatte gjennom å støtte hverandre med at to og to går sammen om de
vanskeligste møtene med foresatte. Rektor eller inspektør blir også med ved behov.
- Torp skole ønsker å inkludere alle foresatte, slik at de sammen med skolen samvirker
om elevenes utvikling.
- Alle foreldre blir informert om hvordan foreldrenes interesse virker inn på elevenes
resultater.
- Lærerne på Torp skole er klare i tilbakemeldingene til foreldrene om elevenes
utvikling.
- Torp skole engasjerer foreldrene i skolemiljøutvalget og samarbeidsutvalget.
- Planlegging sammen med foreldrene skjer i møter rundt den enkelte eleven.
- I forbindelse med nærværsprosjekt, som ble gjennomført 23013-2014, ble det lagt
føringer for hvordan ansatte er profesjonelle i møte med foreldre. Dette følges opp i
hverdagen og videreutvikles i personalmøter.
Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge.
Tiltak:
- Torp skole følger opp ”systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid”..
- Månedlige tverrfaglige samarbeidsmøter gjennomføres. Møtedeltakerne støtter og hjelper
hverandre til å finne gode løsninger for skolens elever og deres foresatte.
- I det tverrfaglige arbeidet jobbes det systematisk for å kunne bruke hverandres
kompetanse og tid på en konstruktiv måte i møtene og i tiden mellom møtene.
- Foreldre og barn opplever trygghet og forutsigbarhet i kontakt med hjelpeapparatet.
Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer.
Tiltak:
- FAU gjennomfører faste aktiviteter for elevene hvert år.
- Torp skole og Torp lokalsamfunn samarbeider om en trygg oppvekstarena på Torp.
- Torp skole følger skolens plan mot mobbing.
- I undervisningen er det stort fokus på ansvar, omsorg og respekt.
Det faglige nivået i skole er hevet
Strategi:
 Bedret struktur i arbeid med språkutvikling.
Tiltak:
- Gjennom tiltak i leseopplæringsplanen stimuleres elevene til leselyst og økt
begrepsforståelse.
- Bruk av LUS (LeseUtviklingsSkjema) med tiltak for å heve elevenes leseferdighet.
- Gjennom grunnleggende norskopplæring styrkes språkutviklingen for
minoritetsspråklige elever slik at de raskest mulig kan inkluderes i ordinær
undervining.
- Det har blitt satt i gang tiltak for å betre undervisningen i grunnleggende norsk for
språklige minoriteter i 2014. dette arbeidet videreføres i 2015.
- Torp skole informerer foreldre om betydningen av å utvikle språket, at elevene lærer
norsk og at foreldrene støtter barna i denne prosessen.
 Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge.
Tiltak:
- På Torp skole gis barna trening på sosiale ferdigheter både gjennom PALS,
sosialferdighetsttrening, «Det er ditt valg» og i aktuelle situasjoner.
- Etter- og videreutdanning baseres på kartlagt kompetansebehov
- Smilepatrulje igangsetter lek i friminuttene.
- Forskjellige tiltak med aldersblandede grupper.
 Bedrede resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og
vurdering for læring jfr. kompetansenivåer i Kommunepuls.
Tiltak:
- Se over.
 Bedre eksamensresultater
8
Tiltak:
- Fokus på kommunens satsningsområder. Se tiltak over.
Samarbeid med ungdomsskolen i nettverk, om overgang barneskole/ungdomsskole.
Barn og unge motiveres til kunnskap
Strategi:
 Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet.
Tiltak:
- Rutiner for overgang barnehage/ skole følges.
- Torp skole inviterer til en innskrivningskveld og førskoledager på våren før skolestart.
- Elevene møter faddere allerede på førskoledagene. Fadderne følger opp 1.
klassingene fra skolestart.
- Trygge og gode PALS-rutiner øves inn.
- Torp skole har rutiner for overgang barneskole/ungdomsskole som følges.
 Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang.
Tiltak:
- Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og aktiviserer barn og
unges forskertrang.
- Torp skole er i faglig nettverk og ”workshops” for kompetansedeling og idéutveksling i
forbindelse med de grunnleggende ferdighetene lesing og regning.
- Torp skole er en Regnmakerskole og arrangerer vennergidag.
- Elevene på Torp skole besøker regelmessig Inspiria.
- 7. trinn skal delta i First Lego League.
- Det er fokus på å videreutvikle IKT i undervisningen.
 Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.
Tiltak:
- Det jobbes bevisst med å motivere foreldre og elever til å fokusere på skolearbeidet,
og se betydningen av å skaffe seg en utdannelse når dagens barneskolebarn skal ut i
yrkeslivet.
- Ros, anerkjennelse og gode framovermeldinger virker motiverende for elevene.
 Forpliktende samarbeid ved overgange er etablert.
Tiltak:
- Følge kommunens rutiner for overganger.
Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge
Strategi:
 Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt.
Tiltak:
- Torp skole og SFO motiverer elever til sunt kosthold.
- I mat og helse lages det en plan for 6. trinn som tar utgangspunkt i at mat er kultur.
- SFO har ukentlig tur til skogen eller andre uteområder..
- 1.-7. trinn har regelmessig uteskole. Da brukes fysisk og praktisk aktivitet som en
naturlig del av opplæringen.
- 6. trinn har mat i friluft.
- SFO har støtte fra elever på videregående skole til å legge til rette for forskjellige typer
fysisk aktivitet.
- Det jobbes med å motivere foreldre om å få barna til å gå til og fra skolen
- Fysisk aktivitet på 5.-7. trinn gjennomføres.. Elever fra videregående skole
introduserer elevene for nye aktiviteter.
- Elevene har i løpet av skoledagen opp mot en time til lek i friminuttene.
- Torp skole har smilepatrulje som setter i gang lek i storefri fire dager i uka.
- Torp skoles ballbinge virker motiverende for elevene i forhold til fysisk aktivitet.
- Det gjennomføres flere aktivitetsdager i løpet av skoleåret.
- 5.-7. trinn har kanotur.
- 6. trinn er på leirskole. Det motivere elevene til å drive med friluftsliv.
- Deltakelse i allaktivitetsdagen i Østfoldhallen, Tinestafetten og turneringer med andre
skoler.
 God psykisk helse blant barn og unge.
9

Tiltak:
- Torp skole har en plan mot mobbing og som en del av planen læres elevene opp til
hvordan de skal håndtere plaging.
- Skolen jobber med det er ditt valg.
- Det er fokus på det positive på Torp skole (PALS).
- Det jobbes med grupper med sosialferdighetstrening.
- Helsesøster har fått utvidet tid på skolen og jobber opp mot elevenes fysiske og
psykiske helse.
Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge.
Tiltak:
- Torp skole jobber med programmet «Det er ditt valg».
- Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom.
Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud
Strategi:
 Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og
lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene.
Tiltak:
- Torp skole bruker lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena..
- Torp skole deltar i ballturneringer med andre skoler i Østre Fredrikstad.
- Lekeplassen og skøytebanen på Snørn og skogen og akebakken på Toppen og
Husmann brukes aktivt av skole og SFO.
- Torp lokalsamfunnsutvalg jobber med å få satt opp en lavvo i Husmannsskauen i
2015. Det vil bli et godt turmål for skolen.
- Torpebanen brukes av skolen i spesielle anledninger.
- Torp skole har ballbinge som brukes aktivt.
 Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø.
Tiltak:
- Skape arenaer der barn/unge er aktører i ulike uttrykksformer.
- Torp skole jobber med gode prosjekter i kunst og håndverk. Elevarbeider stilles ut.
- Det jobbes med sang, musikk og drama i forbindelse med forskjellige aktiviteter for
alle elevene i gymsalen i løpet av skoleåret.
- Det arrangeres førjulsfester for alle trinn der alle elvene deltar på scenen.
- Den kulturelle skolesekken gjennomfører forskjellige aktiviteter i løpet av skoleåret.
Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer
Strategi:
 Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø.
Tiltak:
- Torp skole jobber for å bli miljøfyrtårnsertifiserte innen utgangen av 2015.
- Aktiv kunnskapsformidling om miljøtemaer skjer.
- SFO har deltatt i Telysjakten og vil gjøre det i 2015.
 Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
Tiltak:
- Deltakelse i vårryddingsaksjon på Torp.
- Rydding i skolegården.
- Det drives med kildesortering.
10
Økonomi
Tjenester/
avdelinger
Utgift
Skole 2020
SFO 2027
Leirskole 2037
Sum
Justert budsjett 2014
Regnskap 2014
17.029
1.413
100
Inntekt
1.248
1.369
29
Netto
15.780
43
71
15.894
Utgift
Inntekt
Budsjett 2015
Netto
Utgift
15.980
219
15.761
1.313
1.033
280
68
0
0
16.041
16.331
1.373
54
Inntekt
234
1.081
0
Netto
16.097
292
54
16.443
Kommentar til økonomi
2015 vil bli et nytt år med uforutsigbarhet i forhold til refusjoner. Det gjelder spesielt i forhold
til salgselever.
Overskuddet i 2014 var på SFO. Felleskostnader blir belastet skole, dermed er det naturlig
at SFO må dekke opp underskudd på SFO.
Møbler på personalrom er i svært dårlig forfatning. De nyeste ble kjøpt inn ved rehabilitering
i 1998. De fleste er betraktelig eldre enn det. Torp skole stod i den forrige skolebruksplanen
oppført i 2014 for rehabilitering, installasjon av ventilasjonsanlegg og eventuell utbygging.
Dette er i den nye planen forskjøvet til 2017. Dermed vil det ikke være møbler igjen på
personalrommet innen rehabilitering på skolen blir gjennomført. For noen stoler har det
vært nødvendig å kassere i løpet av høsten 2014. Det har blitt supplert med stoler fra andre
rom på skolen. Det er et sterkt ønske om å få beholde mindreforbruket fra 2014 for å kunne
fornye møblementet på personalrommet.
Lærebøkene i fagene samfunnsfag, naturfag og RLE har alle vært gamle og laget etter L-97.
Det har gjennom flere år blitt fokusert på å fornye disse bøkene både på grunn av bøkenes
tilstand og innhold som har endret seg. Det har blitt kjøpt inn samfunnsfagsbøker til 5. – 7.
trinn og i 2014 ble det kjøpt klassesett av RLE-bøker. Nå er det naturfag som står for døren.
Disse bøkene må fornyes i 2015.
Interne oppgaver
Ledelsesoppgaver
Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi
 Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de
har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene.
 Ha fokus på at heltid skal være en rettighet for alle ansatte i kommunen.
 Beholde arbeidstakere og øke avgangsalder gjennom plan for livsfase- og seniorpolitikk.
 Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode
rollemodeller.
 Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er
bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør.
Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til
Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter
 Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon, og lytte til innbyggerne.
 Skape realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode tjenestebeskrivelser.
 Bruke flere kanaler slik at innbyggerne er sikret lik tilgang.
 Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur.
 Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med innbyggere og ulike aktører i
Fredrikstadsamfunnet.
11
God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø
 Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser.
 Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger.
 Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen.
Personaloppføling/medarbeidersamtaler
-
-
Rektor gjennomfører medarbeidersamtale (60 minutter) med alle ansatte i løpet av
året.
SFO-leder gjennomfører kortere oppfølgingssamtale med assistentene.
Rektor har 10 minutters speeddate med alle ansatte ved oppstart av skoleåret.
Rektor gjennomfører en kortere samtale med lærerne om arbeidstidsavtalen.
En lærer med veiledningskompetanse har en veiledningssamtale med assistentene.
I forkant av medarbeidersamtalen har det foregått skolevandring som blir tema i
samtalen.
Undervisningsinspektør og rektor gjennomfører en trinnsamtale med det pedagogiske
personalet. I den samtalen er det fokus på hvordan lærerne på de forskjellige
trinnene følger opp det vi på vår skole har bestemt at vi skal gjøre, og hvordan
elevene blir fulgt opp slik at de lærer mest mulig.
Det gjennomføres BIA- og GIA-samtaler.
Samarbeid med tillitsvalgte
-
-
Det gjennomføres regelmessige møter med tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet og
Fagforbundet.
Den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet sitter også i plangruppa.
Begge tillitsvalgte sitter i HMS-gruppa og er med å vedlikeholde elementene i
nærværsprosjektet.
Andre forhold
Eks. samarbeid med tverrfaglige instanser.
- Det tverrfaglige arbeidet på Torp skole er meget godt, og det forventer vi at det også
vil være i 2015.
- Samarbeid med våre nettverksskoler.
- Samarbeide med FAU.
- Samarbeide med lokalsamfunnsutvalget.
- Rutinene for overgang barnehage/skole og barneskole/ungdomsskole følges.
Vedlegg

HMS-kalender
12
HMS-kalender (settes opp for 12 mndr. og viser våre forebyggende HMS-aktiviteter)
Alle medarbeidere skal vite om når de forebyggende HMS-oppgavene
iverksettes på deres arbeidsplass!
Gjelder for tidsrommet: 2015
Hyppig
-het
FOREBYGGENDE
Når? HMS-aktivitet/rutine
Sign.: ...........
Utføres av
(ansv.rolle A)
Samarb.med
(ansv.rolle M)
Kontrollerer
(ansv.rolle K)
P
U
Årlig HMS-årsrapport
Rektor
Årlig HMS-kalender
HMS- gruppa
Insp.
1
Årlig HMS-tiltaksplan
HMS-gr.
HMS-gr
Rektor
Insp.
2
HMS- gruppa
Insp.
2
Insp.
10
10
HMS- gruppa
Insp.
2
2
HMS-gr.
teamleder
Insp.
Årlig Hovedansvarsmatrisen (rullering)
Årlig Idè-myldring
Dato: ............
P = Planlagt
U = Utført
Husk: Dato/sign. i utført-rute!!!!!
P
U
P
U
P
U
P
U
1
HMS-gr.
HMS- gruppa
HMS-gr.
2.g.
årlig
HMS-runder
Ukentlig HMS på dagsorden hver tirsdag på
teammøte.
9
9
Insp.
Insp.
Månedl.
Sykefravær. HMS-møter
Merkantil
Månedl.
Skademeldinger
Alle
Årlig
Medarbeidersamtaler
Rektor
HMSgr./klubbl
eder
2 gr. år
Feiing av oljefyr
Vaktm./firma
Vaktm.
6
2 gr. år
Kontroll av oljefyr
Vaktm./firma
Årlig
Kontr. av gymapparater
Vaktmester
Vaktm.
5
5
Ukentlig
Kontroll av lekeapparater
Vaktmester
Årlig
IK-runde
Adm.
HMS-gr.
Insp.
3
5
9
9
Årlig
Kontroll av pulverapparater
Vaktm./firma
Årlig
Kontroll av brannslanger
Vaktm.
HMS-gr.
Vaktm.
5
2 gr. år
Brannøvelser
Adm.
5
5
8
9
Hvert 3.
år
Kontroll av el. anlegg
Vaktm./ firma
Insp.
Vaktm.
Hver 6.
måned
Kontroll av el. anlegg
Vaktmester
Vaktm.
Hvert år
Vurdering om ekstern hjelp fra
HMS- sentralt ønskes.
HMS- gruppa
Insp.
2
10
Ukentlig
Kontroll av lekeapparater
Vaktm.
1
2
3
4
12
2
Rektor
Vaktmester
2
Kontroll av brannkolokker
13
5
6
7
8
9
10