Søknader - Bergen kommune

Transcription

Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bergen kommune
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Bergen Internasjonale Kultursenter
Navn på tiltaket
B.Y. (Be Young)
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
992138122
Kontonr.
36246833502
Type søker:
Frivillig organisasjon
Adresseinformasjon
Postadresse:
Kong Oscarsgt. 15
Postnummer:
5017
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Postnummer besøksadresse:
Poststed besøksadresse:
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Synnøve Eide
Tlf. kontaktperson:
53510340
E-post kontaktperson:
synnove@biks-bergen.no
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) har eksistert siden 1993 og er en viktig arena for
kulturutrykk og kulturaktiviteter fra hele verden. Per 2014 har BIKS ca. 70 medlemsorganisasjoner
fordelt over ca. 37 nasjonaliteter. Huset brukes delvis som et utleie lokale for medlemmer og ikkemedlemmer i forbindelse med konserter, feiringer, konferanser, øvelser, kurs og møter. Huset har
også en god del egenproduksjon i form av månedlige barnekonserter, dansekvelder og en årlig,
profesjonell musikkfestival ved navn: Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF). Huset har fire
ansatte: daglig leder, kulturkonsulent/festivalsjef, hustekniker og vaktmester. Hustekniker jobber
70%, men resten av de ansatte jobber 100%. Utenom dette er det vakter og vaskepersonell på
timeliste.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
2014
300000
Beskrivelse av målsetting
1. Å skape en arena hvor barn og ungdom med innvandrerbakgrunn kan føle tilhørighet og eierskap.
Vi håper på å skape en plass der mangfoldet er stort og fokuset ikke eksplisitt ligger i integrering,
men heller en interessant og trygg møteplass som legger til rette for at ungdom med ulik bakgrunn
møtes.
2. Vårt andre mål er å skape et lavterskel tilbud for ungdommer som nettopp har ankommet Norge.
Det innebærer ungdommer som bor i asylmottak og ungdommer som bor i kommunale boliger for
enslige mindreårige asylsøkere. Tilbud rettet direkte mot disse gruppene er ikke-eksisterende i
Bergen per dags dato og vi har som mål å fylle dette tomrommet. Målet er å drive forebyggende
arbeid mot kriminalitet og radikalisering blandt disse ungdommene som er spesielt utsatt. Hvis vi
oppnår dette målet vil vi være et unikt tilbud i Bergen.
3. Vårt tredje mål har vært å få i gang kafédrift på huset. Hjerte til et kulturhus bør være en kafé.
Varm mat og en hyggelig atmosfære er en essensiell del av det å skape gode minner og liv i et
kultursenter. Vi ønsker i starten å ha åpent en dag i uken etter skoletid og by ungdommene noe sunt,
billig og varmt å spise etter skolen eller før de skal på aktiviteter på huset. Vi har også som mål å
starte opp matlagingskurs, og på sikt vil vi at kaféen kan driftes av ungdommene selv.
4. Vårt fjerde mål er å gi ungdom mulighet til å få reel arbeidserfaring. Vi vil gjerne dele vår
kompetanse innenfor blant annet arrangering av konserter, festivaler og kulturarrangement. Vi ser at
et problem for mange unge og en kilde til frustrasjon ofte kan være forvirringen rundt hvilken retning
man skal velge. Ved å organisere langvarige program som først gir opplæring, for deretter å la
ungdom gjennomføre ulike former for kulturarrangement håper vi å gi dem en følelse av mestring og
hjelpe dem med å se hvilke kvaliteter de selv innehar. Ved å jobbe med konkrete oppgaver og
prosjekt i samarbeid med voksne profesjonelle vil de kunne oppleve en større innsikt i hva de trives
med og er gode på.
5. Vi har også som mål å gi ungdommene et pusterom og muligheter til å være med på aktiviteter
som de ellers ikke får tilbudt hjemme pga økonomi. Vi ønsker å kunne tilby ungdommene turer (i
starten 2 ganger i året) ut av byen. Disse turene kan legges til vinterferier eller lignende hvis ønskelig.
I dette inngår turer som er kun for nytelse, men også små turer som bygger på læring. Vi har som mål
å få sendt ihvertfall 30 av ungdommene på kurs og konferanser som kan interessere dem og gi dem
innsikt og kompetanse innenfor konkrete felt.
6. Vårt store ønske er å fylle huset med unge mennesker, ved å ha faste aktiviteter rettet mot dem på
huset. Målgruppen vår er sentrumsungdommen som per i dag oppholder seg på kjøpesentrene og
Torgallmenningen i og etter skoletid. Dette er ungdommene vi ønsker å få inn på huset. Vi har
allerede hatt et ungdomsprosjekt på huset i samarbeid med Bergen ungdomslag, støttet av Bergen
kommune. Her jobbet ungdommene sammen med profesjonelle dansere mot å lage en forestilling
som ble fremført på Bergen Internasjonale Musikkfestival som er Bergen Internasjonale Kultursenter
(BIKS) sin årlige og anerkjente musikkfestival. Vi har også fått inn bokseklubben BRAGD som har
startet opp med boksing for ungdom mellom 13 og 18 to ganger i uken og capoeiraklubben Grupo
União na Capoeira drevet av Olav Egeberg som vi i forrige søknad skisserte opp som en god kandidat
til å drive B.Y. Han har nå kommet inn via capoeraen og vil bidra gjennom det, da det er der hans
ekspertise ligger.
7. Det siste målet vårt er å i tillegg til sentrumsungdommen, trekke inn barna til alle medlemmene
våre. BIKS har 72 medlemmer. Det vil si grovt regnet 3000 mennesker fordelt på ca. 37 nasjonaliteter.
Vi ønsker at medlemmene skal oppfordre barna sine til å bruke BIKS. Slik kan vi sikre at kulturhuset
har et liv også i fremtiden.
Beskrivelse av aktivitet
1. For å ha mulighet til å skape en trygg arena for ungdommene ønsker vi først og fremt å opprette
flere prosjektstillinger for B.Y. Stillingene vil ha ansvar for å koordinere alle aktivitetene for ungdom
på huset. Enda viktigere er tilstedeværelsen til de prosjektansvarlige. Vedkommende vil være en
essensiell brikke i å knytte kontakt med ungdommene og gi dem den oppfølgingen og stabiliteten de
trenger for å føle seg komfortabel på huset. De prosjektansvarlige vil få eget kontor som allerede nå
står til disposisjon og vil være med på å utvikle B.Y. med egne idéer og også gjennom sine
observasjoner av ungdommene. Siden B.Y. fikk restmidler til å investere til prosjektet høsten 2014
har mye skjedd. 2gether som er et ungdomsprosjekt som Det Felles Innvandrerråd i Hordaland
(DFIRH) drev på 90-tallet fikk også en liten sum til å innvestre og gjenoppbygge sitt prosjekt. DFIRH
har kontorer vegg i vegg med BIKS. BIKS og DFIRH er to organisasjoner som har vokst opp sammen
og som alltid har delt kontorer og visjoner. DFIRH har stått for den mer politiske og
samfunnsrelaterte siden av integreringsarbeid og BIKS har stått for det kulturelle og kunstneriske.
Da flere medlemmer av styret til DFIRH også sitter i styret til BIKS har det vært naturlig å diskutere et
samarbeid mellom de to organisasjonene om et ungdomsprosjekt. DFIRH sitt naturlige tilholdssted
er BIKS og var også det når de drev 2gether. Dermed er det ingenting som er mer åpenlyst enn at de
to organisasjonene går sammen om å jobbe med ungdom på huset. Vincent Mrimba som er
ungdomskoordinator i styret til DFIRH og varamedlem i styret til BIKS har det siste halvåret jobbet
aktivt med å kartlegge behov og interesse fra ungdommer i Bergen sentrum. Vincent jobber i det
daglige som prosjektkoordinator på Ny Krohnborg Kultursenter som er et nytt og svært vellykket
kulturinitiativ i en av Bergens mer belastede bydeler; Årstad. Vincent Mrimba har jobbet tett med
ungdom i Årstad bydel gjennom sin jobb og har mye erfaring med ungdomsarbeid rettet mot
ungdom med fattigdomsproblemer og med innvandrerbakgrunn. Gjennom Vincent har det det siste
halvåret kommet inn to personer; Daniel Kadivar og Salma Dahman, som allerede har ungdommer
knyttet til seg. Foreløpig er det gjennom disse to i tillegg til Vincent rekruttert ca. 50 ungdommer til
huset og prosjektet fordelt på 18 nasjonaliteter. Og dette før prosjektet har kommet i gang
ordentlig. Ungdommene møtes per november 2014 hver søndag på BIKS der de spiller spill, danser,
synger. Organisert aktivitet er ikke kommet i gang enda og dermed aktiverer ungdommene per i dag
seg selv, men alltid under oppsyn av en voksen. Stillingene vi ønsker å opprette er en 60% stilling til
en hovedkoordinator. Her er det Tatiana Palanca som er vår kandidat foreløpig. Daniel og Salma vil
vi gjerne tilby en 20% stilling hver. Tatiana sine hovedoppgaver vil være å administrere all aktivitet
og å opprette tilbud etter hvert som behovene melder seg. Budsjettansvar og pengeflyt vil ligge hos
daglig leder på BIKS, men Tatiana vil i samråd med sine to ungdomsarbeidere og administrasjonen
på BIKS kunne forvalte en del av budsjettet. Tatiana Palanca er for øyeblikket fulltids musiker, men
med en lang bakgrunn fra administrasjonsarbeid i kommunen. Hun kom selv til Norge som 9-åring er
også danse og har et internasjonalt nettverk.
2. BIKS har per i dag en daglig leder, en kulturkonsulent, en hustekniker og en vaktmester. Joachim
Gjøvåg Liseth som er husteknikker, har jobbet frivillig på huset siden 2012 og har vist seg å være en
enorm ressurs med stor kapasitet. Han har tatt med seg flere dyktige folk inn på huset som har
bidratt til å utbedre fasilitetene på BIKS. Stillingen til Joachim er vel og merke ikke fast og avhenger i
stor grad av den økonomiske situasjonen på BIKS. Dersom vi får innvilget midler vil det også gå til å
sikre stillingen til blant annet Joachim, men også å sørge for at andre han har tatt med inn på huset,
som Andreas Johansen som har jobbet gratis tidligere blir sikret lønn. Arbeidet de gjør og
kunnskapen de innehar er helt avgjørende for flere av aktivitetene vi skisserer under.
3. For å kunne starte kafédrift på huset må kjøkken og sideliggende kaféområde (Ungdomssalen)
oppgraderes. Vi fikk i 2014 300 000,- til oppgradringer på huset, men dette har ikke holdt til alt.
Huset har blitt malt, speilvegg er bestilt, elektriske systemet gjennomgått og PA satt opp i alle
bruksrom. Kjøkkenet har ikke blitt prioritert. Dette har litt med problemer med kloakksystem å
gjøre. Ettersom BIKS holder til i et hus fra 1900 og er et senter med hyppig bruk av kjøkken med
matlaging i stort format, har gamle rør og lignende fått seg en trykk. Per i dag har kommunen meldt
fra om at en fettavskiller må på installeres på rørsystemet. Dette kan vise seg å bli veldig dyrt, hvis
det lar seg gjøre i det hele tatt. Mens vi venter på avklaring har vi fått beskjed om å revurdere
bruken av kjøkkenet. Dette endrer ikke vår målsetting om opprettelsen av en ungdomskafé en gang i
uken. Her er det vel og merke snakk om å vurdere hva man kan lage og hvordan man lager det. Det
er vel og merke fortsatt behov for midler til innvesteringer på kjøkkenet i form av en fungerende
ovn og utstyr som gode kniver og andreredskap som gjør jobben på kjøkkenet lettere. BIKS sitt
kjøkkenutstyr er slitt og til tider ubrukelig. BIKS investerte i år i ny oppvaskmaskin og har også gått til
innkjøp av to kjøleskap. Kaféområdet som ligger vegg i vegg med kjøkkenet ble malt og pusset opp i
august. Her ser vi oss fornøyd foreløpig.
4. BIKS har siden 2005 arrangert en verdensmusikkfestival ved navn Bergen Internasjonale
Musikkfestival. Festivalen holder en høy kunstnerisk standard med artister som Zap Mama, Goran
Bregovic og Seun Kuti, og er et viktig bidrag til kulturlivet i Bergen. Vi ønsker å involvere ungdom i
gjennomføringen og planleggingen av festivalen. Vi vil starte opp et kurs/workshop/program for
B.Y.-ungdommen der vi lærer dem å drive festival. Her vil vi lære opp ungdommen i de ulike delene
av festivalen. Tanken er at de i en tidsperiode før festivalen vil få opplæring i for eksempel lys, lyd,
rigging, artistansvar, dekor, PR m.m. for så at de bidrar til å gjennomføre festivalen over en tredagers periode i oktober. De vil være knyttet til en fagperson på området og følge denne personen
tett gjennom hele perioden. Under festivalgjennomføringen vil de fungere som assistenter til denne
personen og til og med kunne få egne assistenter i form av frivillige. Dette tiltaket vil i aller høyeste
grad bidra til å gi en mestringsfølelse og en selvfølelse som vil være en nyttig og god erfaring å ta
med seg videre i livet. Vi ønsker å gi dem arbeidslyst og å vise dem hvordan man kan bidra til å lage
kulturelle arrangement.
ϱ͘sŝǀŝůŽŐƐĊȚŽƉƉũƵƐƚĞƌĞ&ĞŶƐĂůƐŽŵĞƌĞŶĨĂŶƚĂƐƚŝƐŬĂŬƵƐƚŝƐŬƐĂů͘ĞƚĂƚ/<^ŚƵƐĞƌĞŶƉƌŽĨĞƐũŽŶĞůů
scene som Fensal er en stor fordel i arbeidet med ungdom. Scenelyset i Fensal er svært begrenset og
består i hovedsak av 8 parkanner, 2 fresneller og en enkel miksepult med 8 dimmere. Dette er et
oppsett som egner seg for mindre teateroppsetninger og akustiske konserter, men ikke for mer
moderne uttrykksformer innen dans og musikk. For å gjøre det mer aktuelt og spennende for
ungdom ser vi for oss en oppgradering av eksisterende lyspakke. Mer moderne scenelys sammen
med en mer moderne miksepult vil vi kunne levere et moderne lysshow som vil kunne engasjere
ungdom både som publikum, artister og teknikere. Mikrofonparken trenger også å utvides.
6. Vi vil engasjere profesjonelle dansere, musikere og teaterinstruktører til å holde kurs på huset.
Ukentlige dansekurs i salen som vi benytter i fjerde etasje vil bli holdt. Her har det nylig kommet inn
en flunkende ny speilvegg takket være restmidlene vi fikk i høst. Vi ønsker å ha dansekurs både for
gutter og jenter, og et som er kun for jenter da mange i vår målgruppe bruker hijab. Vi har flere
kandidater til instruktørjobbene. Blant annet: Simbarashe Norman Fulukia ʹ profesjonell moderne
danser, medlem av Carte Blanche. Stig Paa ʹ breaker og ungdomsarbeider. Liliana Palanca ʹ
housedanser. Charlotte Meering ʹ yogainstruktør. Nilson Vargas ʹ salsaintruktør. Lilliana Palanca og
Stig Paa er medlemmer av dansecrewet Flava Few. Flava Few ble innvolvert i BIKS denne høsten
gjennom et danseprosjektet med Bergen ungdomslag. Flava Few består av ressurssterke unge
voksne som selv kommer fra innvandrerfamilier mange av dem. Flava Few kommer til å innvolveres
sterkt på dansesiden av prosjektet og skal også arrangere månedlige diskotek med fokus på dans og
musikk. Stig Paa er også DJ og kommer til å stå for DJ-kurs.
7. I tillegg til aktiviteter på huset ønsker vi å arrangere seminar for ungdommene eller sende dem på
seminar. Vi vil invitere politi og andre etater til å komme å snakke med ungdommene. B.Y. skal ikke
kun være en koseklubb med aktiviteter og mat, men også en læringsarena. Vi ønsker å drive aktivt
med opplærng av ungdommen innenfor ulike felt og vil dermed benytte sjansen til å sende dem på
opplegg som kan berike dem både i innog utland. Vi har opprettet god kontakt med Barbara
Harterink ved Hordaland Fylkeskommune. Hun jobber ved Europakontoret og har mye kunnskap om
Aktiv Ungdom/Erasmus+ programmet og er veldig entusiastisk til arbeidet vi driver her på huset. Vi
håper å etter et år kunne sende ungdom til andre europeiske land på prosjekt, men også å kunne
opprette egne prosjekt og partnere utenfor Norge. Det er viktig for oss å kunne utvide horisonten til
ungdommene og ikke bare gi dem innblikk i mulighetene de har, men også la dem føle det på
kroppen. Ungdom med fattige foreldre eller med innvandrerbakgrunn har ofte et begrenset syn på
hvor langt de kan nå. Dette er noe vi aktivt vil jobbe for å endre. Her kan også norskkurs inngå i
seminarvirksomheten da noen kanskje har behov for å bedre språknivået sitt. Vi ønsker også å
kunne arrangere hyttetur to ganger i året. Vi har god kontakt med Bergen ungdomslag Ervingen som
eier en stor hytte i Fana. Hytteturene vil være en gylden mulighet for ungdommene å komme seg
unna sentrum og få fokusert på andre ting enn hverdagslivet.
8. En grafisk designer vil bli hyret for å bearbeide profilen til B.Y. Det visuelle er viktig for å nå ut til
unge folk og vi ser nødvendigheten av å bruke flyere og plakater, Facebook og en hjemmeside i
promoteringen av tiltaket. Vi har allerede gitt oppdraget til designer Ana Jorge som jobber med
idéer. Administrasjonen, frivillige og bidragsytere som danselærere og andre vil dele ut informasjon i
form av flyers til ungdommer i bybildet i en periode. Slik håper vi å skape en nysgjerrighet og trekke
ungdommene inn i huset til og vekk fra gaten. Vi vil arrangere en lanseringsdag der vi åpner kaféen
og har aktiviteter i alle rom etter skoletid frem til 19:00. Informasjon til skolene i område vil komme
i form av skriv til administrasjon, skriv til foreldre, plakater og møter med skolene. I tillegg vil det
kalles inn til et møte med medlemsorganisasjonene der tiltaket presenteres. Her introduseres
prosjektleder, kursholdere, idéer og man forsøker å finne ut hva som skal til for at medlemmene
sender sine barn på BIKS.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
B.Y. er tenkt å skulle være et ungdomsprosjekt av og for ungdom i størst mulig grad. Per i dag er det
som nevnt tidligere rekruttert en del unge som allerede nå har snakket om hva de ønsker av tilbud.
Dette har de skrevet ned. Dermed er vi i gang med å få en oppbygging der ungdommen selv
formulerer hva slags tilbud de ønsker. Prosjektkoordinator vil ha som jobb å i første omgang samle
inn disse ønskene og sette i gang aktiviteter som passer ønskene. I første omgang er det snakk om
dansekurs, yoga, DJ-kurs og diskotek osv. B.Y. skal fokusere på å være lydhøre for ønskene til
ungdommen selv og prøve å jobbe for at de blir oppfylt.
Prosjektleder vil ha i oppgave sammen med kursgivere og frivillige under prosjektet å lage et råd
som består av halvparten voksne og halvparten ungdom. Rådet vil i første omgang møtes en gang i
måneden for å holde en kontinuerlig oversikt over
ungdommenes ønsker og tilfredshet. Formålet med rådet vil være å gi prosjektet en struktur som
hele tiden involverer deltagerne selv. Det vil også være en måte å utdanne ungdommene i den
formelle biten av organisasjonsarbeid. Etter hvert som prosjektet utvikler seg vil rådet kunne gå inn
for å opprette nye aktiviteter eller å endre på måten ting er organisert. Søknadsskriving vil også
være en del av rådets agenda hvis man ser at det trengs midler til å få opp nye prosjekt i prosjektet.
Dette er også noe som ungdommene vil kunne dra stor nytte av å lære seg tidlig. Rådets oppgaver
vil også være å holde seg oppdatert på seminar eller søknadsordninger som kan ta ungdommene ut
av Norge på studieturer og lignende.
Ungdommene som sitter i rådet må velges inn og kan ikke sitte mer enn et halvt år av gangen. Slik
forsikrer man seg om at alle som vil får muligheten til å være talsmann. Prosjektleder må tilse at
ungdommene i rådet har god kontakt med brukerne slik at de reflekterer brukergruppen sine
interesser.
Målgruppe
Tiltaket B.Y. er rettet mot innvandrerungdom og unge voksne, både 1. og 2. generasjon. Det er
innenfor disse miljøene vi har mest erfaring og er best kjent. I tillegg til dette rettes det mot norsk
ungdom som oppholder seg i Bergen sentrum på fritiden og/eller som går på skole i Bergen sentrum.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
100
100
50
250
Utenfor
målgruppen:
50
50
20
120
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
20-25
ja
Plan for rekruttering
Rekruttering innenfor målgruppen ble beskrevet i punkt 8 under beskrivelse av tiltaket. Det er som
nevnt allerede rekruttert ca 50 ungdommer til prosjektet som allerede møtes en gang i uken på
huset. Videre rekruttering vil skje via opptrykket promomaterialet som plakater, flyers o.l. som
distrubueres på skoler i sentrum og andre områder der sentrumsungdommen oppholder seg som
f.eks. Torgallmenningen. Det vil også settes inn ekstra tiltak for rekruttering ved visse institusjoner.
Her inngår:
- Nygård skole som er en utdanningsinstitusjon for minoritetsspråklige elever drevet av Bergen
kommune. Veldig mange nyankomne barn går på Nygård skole.
- Asylmottak i Bergen og omegn vil bli informert om initativet både muntlig og skriftlig. Vi kommer til
å reise til de to asylmottakene i Bergen og høre hva som skal til for at ungdommene her kan delta på
B.Y. sine tiltak.
- NAV vil også bli dratt inn i rekrutteringsarbeidet.
- Fargespill som er et flerkulturelt kulturinitiativ med stor suksess i Bergen. Her vil det gjøres en
muntlig presentasjon av tiltaket.
- Utekontakten i Bergen vil brukes som samarbeidspartner i spredning av informasjon om tiltaket.
Samarbeid
ͻ
BIKS ʹ stiller egne lokaler til disposisjon, samt egen kulturkonsulent som kan tilrettelegge et
godt og variert kulturtilbud.
ͻ
Medlemsorganisasjonene til BIKS vil stå som en viktig ressurs og viktige samarbeidspartnere.
Vi vil benytte oss av organisasjonene til å ta inn folk som kan undervise i matlaging, dans m.m.
www.biks-bergen.no
ͻ
Det felles innvandrerråd i Hordaland, DFIRH ʹ vi deler medlemsorganisasjoner og
kontorlokaler med DFIRH og de vil være en naturlig og viktig støttespiller for å nå ut til den satte
målgruppen. www.dfirh.no. Prosjektet vil i sin helhet drives sammen med DFIRH.
ͻ
Kirkens Bymisjon har lang erfaring med å jobbe med utsatte grupper i samfunnet.
Ungdomstiltaket V13 ligger under Kirkens Bymisjon og er et tiltak vi ønsker å ha kontakt med og få
erfaringer fra. http://www.bymisjon.no/Virksomheter/Ungdomstiltaket-V13-/Aktiviteter-og-tiltakpa-V13/
ͻ
BRAGD ʹ Bokseklubben fokusere på ungdom mellom 13-18 og vil bygge opp et sunt og
positivt miljø rundt boksing. De trener allerede på huset to ganger i uken.
https://www.facebook.com/groups/1603040256589179/?fref=ts
ͻ
Grupo União na Capoeira drevet av Olav Egeberg; capoeiramester og restaurantør. Gruppen
har allerede treninger på huset to ganger i uken.
https://www.facebook.com/GrupoUniaoNaCapoeiraBergen?fref=ts
ͻ
Nilson Vargas og Hugo Marmelada ʹ Nilson er salsaintruktør, mens Hugo er moderne danser
i Carte Blanche, men har tidligere drevet med hip-hop. Begge ønkser å fokusere mer på
ungdomsarbeid i sin dansevirksomhet og er allerede aktive på huset.
http://carteblanche.no/dansere/
ͻ
Charlotte Meering ʹ Yoga-og pilatesintruktør. Vi ønsker å ha yoga for ungdom minst en gang
i uken. Charlotte har for tiden gratis yogakurs på huset hver tirsdag og har hatt det i snart ett år.
ͻ
Flava Few - Hip-Hop crewet med noen av Bergens beste undergrunnsdansere. Gruppen er
en gjeng med positive, engasjerende og hårreisende gode dansere. Flava Few var med å lose i havn
et danseprosjekt på BIKS i vår og høst og trener på huset en gang i uken.
https://www.facebook.com/flavafew
ͻ
Utekontakten i Bergen - Utekontaktens oppgave er å forebygge problemutvikling og
medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom, unge voksne i risikoutsatte miljøer, og til
personer som er mulige ofre for menneskehandel. Vi kommer til å opprette en dialog med dem.
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/utekontakten
Evaluering
Som nevnt tidligere hadde DFIRH på 90-tallet en ungdomsgruppe som fungerte bra ved navn
2gether. BIKS hadde da lokaler en annen plass i sentrum og var en sentral del av prosjektet. 2gether
ble oppløst i 2013, men hadde lenge hatt lavt aktivitetsnivå og ingen av aktivitetene fant sted på
BIKS. Vi har ikke klart å oppdrive rapporter på dette evalueringer av dette prosjektet.
Evaluering av B.Y. vil skje fortløpende i form av Rådet som dannes av ungdommene og
prosjektleder. I tillegg til dette vil vi bruke midler på en spørreundersøkelse etter et år med
aktiviteter. Denne ønsker vi å utarbeide med hjelp fra Universitetet i Bergen. Undersøkelsen vil gå til
ungdommene, foreldrene og skolene.
Vi må også se på muligheten for å invitere inspiratorer og ungdomsarbeidere til et evalueringsmøte
der de involverte i B.Y. går gjennom året som er gått og forsøker å finne essensen i prosjektet. I
arbeidet med å finne veien videre kan gjestene bidra med råd og erfaringer fra sine respektive
organisasjoner. Også en nedfelling av vedtekter og en opparbeiding av en handlingsplan vil være
viktig i evalueringsarbeidet.
Gjester vi har i tankene foreløpig er Marco Elsafadi og deler av hans tidligere nettverk fra hans
organisasjon New Page.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Type inntekter
595 000 Søknadsbeløp
800 000
50 000 Egenfinansiering
50 000
Evt. egenandel fra
15 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
7 000
IMDI midler fra
Hordaland
93 000 Fylkeskommune
65 000
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
95 000 Bergen kommune
Design
20 000
Sum kostnader
Beløp
30 000
40 000
30 000
945 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Deler av medlemsmasse vil hjelpe oss med å få
tiltaket opp å gå. Frivilligheten vil komme i form
av rydding, kjøring, matlaging og annet
200000
945 000
forefallende arbeid. Alt dette gjøres på dugnad.
Vi bidrar også med egeninnsats i
nettverksbygginsfasen. Dette er en stor del av
arbeidet og er ikke noe BIKS eller DFIRH vil bruke
midlene på. Dermed er det administrasjonen på
BIKS og DFIRH som vil finne resursspersoner,
intruktører, samarbeidsinstitutsjoner og
opprette kontakt med disse m.m.
Hele huset stilles til disposisjon for B.Y.aktivitene.
All søknadsskriving og administasjonsarbeid
utføres av administrasjonen på BIKS og de står til
disposisjon til enhver tid.
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Prosjektleder/koordinator Maren-Kristin Halvorsen
Navn på tiltaket
"Jentegruppen".
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
976830423
Kontonr.
52100539187
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Solheimsviken helsestasjon, postboks 7715
Postnummer:
5020
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kontaktperson
Maren-Kristin Halvorsen
Tlf. kontaktperson:
55 56 51 60
Maren-Kristin.Halvorsen@bergen.kommune.no
Tiltaket hører inn under Bergen kommune.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
190000
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
350000
Ja
2013
450000
2014
550000
Prosjektet «Jentegruppen» er en aktivitetsgruppe og et åpent møtested for jenter med
minoritetsbakgrunn i alderen 9-13 år. Helsesøstre i skolehelsetjenesten i Årstad møter jenter med
innvandrerbakgrunn, tilhørende lavinntektsfamilier, som gjerne i liten grad deltar i organiserte
fritidsaktiviteter, går i bursdagsselskap eller er ute etter skoletid sammen med venner, slik andre
jevnaldrende gjør. I møte med innvandrerjenter opplever skolehelsetjenesten at det ofte er
forskjellsbehandling av jenter og gutter i hjemmet, på skolen og i fritiden. Videre at hvis familien har
mange sønner og svak økonomi, blir ikke døtrene prioritert. At jenter og kvinner er i en særstilling
med tanke på sosial deltagelse i samfunnet bekreftes også av andre. I følge Nasjonal strategi om
innvandrerhelse 2013-2017 (Helse og omsorgsdepartementet, 2013) sies det at enkelte
innvandrergrupper benytter seg i liten grad av tilbud om fysisk aktivitet og andre folkehelsetiltak, og
at dette gjelder særlig kvinner. Kvinner er rollemodeller for sine barn. Prosjektet «Jentegruppen» har
derfor som mål å øke jenter med innvandrerbakgrunn, tilhørende lavinntektsfamilier, sin deltagelse
og medvirkning i helsefremmende aktiviteter. Ved å legge til rette for og stimulere til sunne
levevaner hos innvandrerjenter, bidrar «Jentegruppen» således til og å motvirke at sosiale forskjeller
i levevaner reproduseres, samt motvirke og dempe konsekvensene av fattigdom blant prosjektets
målgruppe. Med støtte fra blant annet Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet bidrar
«Jentegruppen» til at mange jenter får mulighet til å delta på viktige sosiale arenaer, uavhengig av
foreldrenes inntekt og sosiale situasjon.
Målsettingen for tiltaket det søkes tilskudd til er:
Hoved resultatmål
ͻ
at jenter i alderen 9-13 år med minoritetsbakgrunn, tilhørende lavinntektsfamilier, deltar i
fritidsaktiviteter i nærmiljøet.
Delmål
ͻ
At 70 jenter i løpet av 2015 har en møteplass hvor de utvikler sin sosiale kompetanse, og
etablerer varige og gjensidige vennskap.
ͻ
At 70 jenter i løpet av 2015 er mer fysisk aktive og har dermed fått nye opplevelser.
ͻ
At 90 % av jentene etter endt deltagelse i gruppen, har startet opp med en fritidsaktivitet
som passer dem.
ͻ
At det er et godt jentemiljø i klassen og at alle jentene trives på skolen og i fritiden.
ͻ
At deltagerne lærer seg å løse konflikter seg imellom på en konstruktiv måte.
ͻ
Redusere forskjellsbehandling av gutter og jenter i minoritetsfamilier.
ͻ
At fagfolk har kunnskap og kompetanse om innvandrerfamilier, jentene og barneoppdragelse
i innvandrerfamilier.
ͻ
At fagfolk har god kontakt med foreldre i minoritetsfamiliene.
ͻ
Et styrket samarbeid mellom forebyggende tjenester ʹ frivillige organisasjoner og mellom
hjem ʹ skole.
«Jentegruppen» skal bidra til at jentene får likeverdig mulighet til å utnytte sine iboende ressurser i
større grad, og at de senere i livet på den måten står bedre rustet til å ta sunne og selvstendige valg.
Samtlige jenter i prosjektet (med unntak av noen av de norske) kommer fra familier med lav inntekt
og bor i kommunale utleieleiligheter. Norske jenter inviteres inn i gruppene fordi det bidrar til større
åpenhet og integrering. «Jentegruppen» gir barn berørt av fattigdomsproblemer mulighet for å delta
på alternative mestringsarenaer med et attraktivt, trygt og barnevennlig tilbud hvor de kan være
sosiale og aktive på ulike måter. «Jentegruppen» gir minoritetsjentene trygge rammer for utprøving i
et inkluderende fritidsmiljø sammen med andre jenter. Tilbudet gir mulighet for mestring på andre
sosiale arenaer enn det jentene vanligvis opplever.
Gjennom tilrettelegg for deltakelse i ulike aktiviteter er gruppelederne med på å påvirke til et
inkluderende læringsmiljø og minske prestasjonsforskjellene. Jentene har blant annet uttrykt at de er
mye svakere på skolen enn sine jevnaldrende norske medelever. Og lærerne er bekymret over
språkforståelsen og skoleprestasjonene. I jentegruppene får minoritetsjentene mulighet til å
praktisere norsk i andre sammenhenger enn det skolehverdagen gir. De tilegner seg en bredere
terminologi som likestiller dem i forhold til jevnaldrende, og som igjen styrker integreringen. Per
dagsdato har det vært 90 % oppslutning i jentegruppene, ved aktiv rekruttering.
Skolehelsetjenesten i Årstad bydel startet planleggingen av prosjektet «Jentegruppen» i 2008 og de
første jentegruppene startet på Fridalen skole i 2009. Per dags dato er «Jentegruppen» et tilbud på
fire skoler; Fridalen, Slettebakken, Kronstad og NyKrohnborg skole. Prosjektleder og enhetsleder i
helsestasjons- og skolehelstjenesten i Årstad bydel, står som øverste ledere for prosjektet
«Jentegruppen». På den enkelte skole ledes «Jentegruppen» av skolens helsesøster og foregår på
skolen, rett etter endt skoledag. Alle gruppelederne har med seg en medhjelper. På Kronstad og
Slettebakken deltar lærer i gruppen, en type samarbeidsform som fungerer særlig godt. På
Slettebakkken er det læreren i skolens språkgruppe som er med som frivillig. På Fridalen har
helsesøster (gruppeleder) med seg en frivillig fra Røde Kors. På NyKronborg er medarbeideren en
representant fra kulturkontoret i Årstad bydel.
Slettebakken, Fridalen og NyKrohnborg gjennomfører 16-19 gruppemøter hvert semester. Kronstad
skole tilbyr halvparten på grunn av manglende midler. Det skrives kontinuerlig liste på antall jenter
og hvem som møter på hvert gruppemøte. Ved behov får jentene påminnelse om gruppemøtene
dagen før. Jenter som uteblir, kontaktes direkte eller via foresatte for å kartlegge årsak til
uteblivelse. På den måten kan en legge til rette for at jentene får mulighet og anledning til fortsette i
"Jentegruppen". Aktivitetene på treffene er allsidige og i tråd med målgruppens ønsker, dermed er
det stor sannsynlighet for at jentene finner aktiviteter de kan trives med og kan fortsette på utover
tiden i «Jentegruppen». Gruppelederne registrerer systematisk jentenes medvirkning i
fritidsaktiviteter. Gode opplevelser for barn i lavinntektsfamilier er en viktig faktor i prosjektet. I
starten i «Jentegruppen» er det vanlig at jentene ikke deltar på noe i fritiden, men etter endt
semester er det 50-70 % økning i deltagelse i fritidsaktiviteter blant deltagerne. I «Jentegruppen»
gjennomføres fysiske aktiviteter som «Gøy med gym», cherleading, taekwondo og klatring i Fysak
hallen, svømming i Landåshallen og skøyter i Bergenshallen. Det gis tilbud om teaterforestillinger i
samarbeid med DNS, her får også mødrene til jentene tilbud om å delta. Jentene har sett musikalen
«Fargespill» når det har vært aktuelt. Andre aktiviteter er museum, kinobesøk, hobby- og
designverksted, albumlaging og besøk på biblioteket hvor de ansatte legger til rette for boklån og
forfattertreff. Matlaging er en fast aktivitet med jentene på gruppetreffene. Det lages også mat hvor
mødre til jentene deltar. Da lages det gjerne tradisjonsmat fra jentenes hjemland. Det er og
aktiviteter hvor den enkelte jente presenterer eget hjemland til de andre jentene i gruppen. Det
arrangeres ulike turer i nærområdet, byturer, fjellturer og tur i lavvo. Det er og større og lengre turer
med blant annet buss til områdene rundt Bergen som gårdsbesøk der jentene møter dyr og
opplever gårdsdrift, samt får anledning til å ri. Det arrangeres tur med Kystlaget til Storøyen hvor
jentene møter kystlandskap og kystkultur. Jentene får på den måten bli kjent med og får forståelse
og kunnskap om norsk kultur.
Hovedtanken er at deltakelse i fritidsaktiviteter er viktig for sosialisering og læring, og det motvirker
isolasjon hos jentene og deres familier. Arbeidsmetoder som fysisk utfoldelse gjennom idrett gir
opplevelse av mestring, bedre helse og tilhørighet for nyankomne minoritetsbarn. For å utvikle
nettverk og vennskap er et par etnisk norske jenter med i «Jentegruppen». Gjennom rekruttering
og drift forsterker prosjektet skolehelsetjenesten med kontinuitet i oppfølging av minoritetsfamilier.
Helsesøstre arbeider helsefremmende, de innehar kunnskap og ferdigheter til å observere hele
barnet og intervenerer når det trengs. Prosjektet gir en unik mulighet til å bedre bli kjent med og få
kunnskap om en gruppe foreldre som ofte uteblir fra foreldremøter, og som synes å være mindre
engasjert i barns fritidsaktiviteter enn majoriteten. Helsesøstrene tar aktivt kontakt med foresatte
ved å ringe eller ha fysiske møter, for å formidle kunnskap og informasjon til foresatte. Blant annet i
rekrutteringen av jenter til «Jentegruppen», gjennomfører gruppelederne hjemmebesøk. Ved denne
arbeidsmetoden får en mulighet til å opprette kontakt og opparbeide gjensidig respekt og trygghet
til jentenes foreldre. Direkte kontakt med foreldre har med stor sannsynlighet også medført at flere
jenter har fått deltatt på skolens andre aktiviteter, eksempelvis leirskole. Her har skolen og vært
aktiv og gått hjem og snakket med foreldrene.
I oppstarten til en ny aktivitet som har vært introdusert for jentene på «Jentegruppen», har det
hendt at gruppelederne har fulgt jentene til den nye aktiviteten for å gi trygghet i oppstartsfasen.
«Jentegruppen» er gratis for deltagerne.
I 2014 har det vært aktive jentegrupper på følgende skoler: Fridalen, Kronstad, Slettebakken og
NyKrohnborg og nærmere 75 jenter fra 14 ulike nasjonaliteter har deltatt. Antall deltakere per år
varierer fordi jentene deltar over flere semestre. I hovedsak er jentene med i to år for på den måten
kunne gi tilbudet til flest mulig jenter. Flere hundre jenter har vært innom gruppene siden oppstart
(Fridalen skole) i 2009. Minoritetsandelen elever i bydelen varierer med 25-55 % på de fire skolene
hvor tilbudet blir gitt. Med økt innvandring i Årstad kreves det ansvarlige ansatte som kan handle i
tråd med regjeringens føringer og lokale behov. På grunn av økt innvandring er det behov for økte
midler slik at prosjektet kan videreføres og at det også kan etableres mulige møteplasser for
innvandrer- og flyktningbarn på de øvrige skolene i bydelen, som for eksempel Minde og Landås
skole. For 2015 ønskes det «kurs» for jentene om det å vokse opp i to kulturer, hvordan det er for
barn og ungdom.
I «Jentegruppen» skal jentene være med på å bestemme de fleste aktivitetene. Ved at jentene er
med på planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter, øker en trivselen og opplevelsen av å ha
medbestemmelse. Det er derfor rutine på første treff at gruppelederne kartlegger hva jentene har
lyst til å holde på med, og en starter opp med idédugnad eller diskusjon før programmet settes opp.
Prioriteringer gjøres etter jentenes ønsker. Barns medbestemmelse og rett til å innvirke i prosjektet
har vært en rettesnor for lederne. Jentene som er med i «Jentegruppen» er ikke vant til å
bestemme, de er lydige overfor foreldrene sine og andre voksne. Det er derfor viktig at
gruppelederne lytter «aktivt» for på den måten å la jentene ha innflytelse i planlegging og
gjennomføring av tiltaket. Å lytte «dypt eller mellom linjene» er og brukermedvirkning, det er ikke
alle som snakker i plenum.
Målgruppe
Målgruppen er jenter (mellomtrinnet barneskolen) med innvandrerbakgrunn, tilhørende
lavinntektsfamilier. Karakteristisk for målgruppen er at de tilbringer nesten all fritid hjemme og deltar
ikke i aktiviteter utenom skolen på lik linje med jevnaldrende. De fleste jentene har heller ingen
norske venner. Fra 2011 har også etnisk norske jenter vært med i gruppen. Norske jenter er tatt med i
gruppene for å utvikle nettverk og vennskap. Trygge norske jenter er døråpnere inn til jentemiljøene
og buffere i interne konflikter.
Jentene kommer fra familier med til dels store søskenflokker fra 2-6 barn. Samtlige jenter kommer fra
familier med lav inntekt og bor i kommunale leiligheter. Årstad bydel skårer høyt på svake levekår.
Jentene rekrutteres fra områdene Slettebakken og Solheim nord, dermed når «Jentegruppen» barn i
områder hvor det bor fattige barn. I en nylig publisert rapport fra Bergen kommune, angående lokale
oppvekstforhold og helserelatert atferd, kommer det frem at Årstad bydel er en bydel med store
utfordringer med tanke på helse. Levekårssonene Slettebakken og Solheim nord er blant de som har
de største utfordringene (Etat for helsetjenester i Bergen kommune, 2014). Helse er beskrevet som
en sentral indikator på befolkningens levekår, da helse ofte sammenfaller med andre
levekårsutfordringer. Årstad bydel er og den bydelen i Bergen med størst innvandrerdel i
barnebefolkningen, 25 % i 2011. Jentene representerer 14 ulike nasjonaliteter og flere religioner.
Bydelen har også høyest andel kommunale utleieboliger.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
0
70
120
190
280
280
Utenfor
målgruppen:
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Rekruttering til «Jentegruppen» skjer i samarbeid med skole. Jenter som ikke deltar i
fritidsaktiviteter, oppmuntres til å delta. Med bakgrunn i at ansatte fra skolen deltar i
«Jentegruppen», har de særlig god kjennskap til jentenes livssituasjon. Prosjektet ønsker å fremme
vennskap, trivsel og sunn livsstil for deltagerne. På grunn av blant annet familiens økonomi, får
vanligvis ikke jentene mulighet til å delta på sosiale arenaer hvor dette etableres. Rekrutteringen
gjennomføres ved hjemmebesøk eller foreldresamtaler på skolehelsetjenestens kontor.
Gruppelederne møter foreldrene for å bli kjent og for å motivere til deltagelse. Gruppelederne blir
således bedre kjent med familiene, samt at de kan gi tilpasset informasjon til foreldrene om
jentegruppene og dennes hensikt. Foreldrene på sin side får anledning til å gi nyttig informasjon til
gruppelederne. Dette gir gjensidig tillit, sosial støtte og samhold, noe som virker helsefremmende i
seg selv også for jentenes foreldre. Rekrutteringsarbeidet er tidkrevende og til tider vanskelig, men
det er sjelden noen takker nei. Noen jenter har blitt med i «Jentegruppen» fordi de har hørt om
gruppen fra medelever som deltar eller har deltatt i gruppene. Det har vært jobbet hardt med
rekruttering fra begynnelsen av, nå arbeider jungeltelegrafen og godt rykte til «Jentegruppen» sin
favør, men rekruttering er fremdeles et viktig og «tungt» arbeid.
Samarbeid
Byrådsavdeling helse og omsorg/bolig, sosial og områdesatsing har tidligere gitt tiltaket første
prioritet. "Jentegruppen" er et samarbeidsprosjekt initiert av skolehelsetjenesten i Årstad bydel. Det
er et utstrakt samarbeid mellom ulike aktører i tilknytning til prosjektet.
I planleggingen og gjennomføringen av «Jentegruppen» er det et samarbeid innad i bydelens
helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Samarbeidet her består blant annet av 4 formelle møter pr år,
hvor prosjektleder og enhetsleder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten deltar sammen med
gruppelederne av «Jentegruppen». På møtepunktene utveksler gruppelederne informasjon og tips
om aktiviteter som jentene kan introduseres for, samt utveksling av erfaringer. Dernest samarbeider
de respektive gruppelederne seg imellom, om fellesopplegg som for eksempel større utflukter,
teaterbesøk og årlig gårdsbesøk. Videre er det et utstrakt samarbeid med andre tjenester og etater i
Bergen kommune som Landås Bibliotek, barnevernstjenesten i bydelen, Idrettsservice og Bergenhus
og Årstad kulturkontor. Prosjektet samarbeider og tett med skolene hvor jentene i «Jentegruppen»
er tilknyttet (Fridalen, Slettebakken, Kronstad og Ny-Krohnborg), henholdsvis med rektorene,
rådgiverne og avdelingslederne. Med Slettebakken og Kronstad skole er det tett samarbeid om drift
og ledelse. Slettebakken skole bidrar med en frivillig pedagog fra språkopplæringen, inn i
"Jentegruppen" ved skolen. I "Jentegruppen" på Kronstad er det og med en lærer. (Jmfr
organiseringsform under beskrivelse av tiltaket).
Andre samarbeidspartnere er Samarbeidsforum og frivillige organisasjoner som Bergen Røde Kors,
Bergen Turlag, Askøy seilforening. Kirkens bymisjon i Joachim Lampesvei 5 (V13 og jentegrupper for
de eldste jentene). Samarbeidet består av fellesmøter og utveksling av informasjon om ulike tilbud
og aktiviteter, samt direkte henvendelser i forbindelse med planlegging og gjennomføring av
konkrete aktiviteter. V13 har for eksempel gått ned i aldersgruppe for sine aktiviteter og Richard
Kiwanuka svømmeopplæring i Landåshallen fortsetter. Samarbeid i nærmiljøet er blant annet også
Tverrfaglig team på Slettebakken (Politi, Kirkens bymisjon, kirken, skolen, Fysakhallen og Sletten
senter bl.a.). Bergen Røde Kors har en frivillig med på hvert treff på Fridalen. Ulike andre aktører
igjen, kommer og forteller og snakker med jentene på gruppemøtene, om sitt tilbud. Jentene får
utdelt skriftlig informasjon om tilbudene som de kan ta med hjem til sine foreldre for å vise. Det
utstrakte samarbeidet fører til positive ringvirkninger og effekter utover prosjektet. Prosjektet har
blant annet inspirert til guttegrupper på Fridalen og Slettebakken, jentegrupper på Gimle og flere
aktiviteter for bare jenter i regi av Way Farward (frivillig organisasjon). Prosjektet har og bidratt til
økt kommunal innsats i svømmeopplæring i Landåshallen. Kulturkontoret Bergenhus og Årstad har
startet flere jenteaktiviteter på Gimle ungdomsskole. Andre samarbeidspartnere er Områdeløft
Slettebakken, som støtter gruppene på flere ulike måter (eksempelvis tilstelninger) og Ny giv
Damsgårdssundet. Lions Club har bidratt med transport til ridekurs. På bakgrunn av et tett
samarbeid med andre aktører får en mulighet til å lose jentene videre inn i ulike fritidsaktiviteter.
Jentene blir således kjent med og får prøvd ulike aktiviteter i nærmiljøet, som de igjen forsetter med
utover tiden i jentegruppen. Den aller viktigste samarbeidspartneren i prosjektet er jentenes
foresatte. Uten deres vilje til samarbeid og samtykke til at jentene får være med i «Jentegruppen»,
hadde ikke gruppene vært mulig.
Evaluering
«Jentegruppen» var muligens det første i sitt slag i Norge, og er unikt på grunn av jentenes unge
alder, innsatsen fra helsesøstre og det utstrakte samarbeidet med nærmiljøet. Tjenesten har lang
erfaring med prosjektarbeid og sender grundig rapport om aktivitetene hvert år. Det holdes fire
koordineringsmøter i året hvor aktivitetene evalueres og diskuteres. Hver gruppeleder skriver
halvårsrapport, fører statistikker og holder orden på utgiftene. I rapportene beskrives også
tilbakemeldinger fra jentene, familiene, skolen og de ulike aktørene som tilbyr aktiviteter i
nærmiljøet, samt gruppeledernes egne refleksjoner.
Jentene som har deltatt i jentegruppene har evaluert at de får bedre norskkunnskaper, får nye
venner, langvarige vennskap, og større vennekrets. «Jentegruppen» har vist seg å føre til vennskap
på tvers av nasjonalitet, språk og religion. Vennskap som også har vist seg å vare i overgang til
ungdomstrinnet. Tiltaket rapporterer gode opplevelser for barn i lavinntektsfamilier. Blant
deltagerne har det vist seg en 50 -70 % økt deltagelse i fritidsaktiviteter. Andre ringvirkninger er at
jentene har tatt med seg foreldrene med på arrangementer i regi av «Jentegruppen», og på tilbud
som finnes i nærmiljøet (bibliotek, Bergenshallen, Fysakhallen osv). Helsesøstre opplever og en økt
bruk av skolehelsetjenesten blant foreldrene, og et bedre samarbeid blant foreldre både med
helsetjeneste generelt og med skole. Prosjektet gir også bedre samarbeid mellom skolehelsetjeneste
og skolen. Dernest har fagpersonene i prosjektet fått økt kompetanse i prosjektarbeid, praktisk
erfaring med frivillige organisasjoner og andre etater.
Årsrapporter for årene 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 foreligger. Evalueringsrapport (20092011): Tre år med aktivitetsgruppe for jenter med minoritetsbakgrunn er publisert.
Undertegnede er koordinator og prosjektleder.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
790 000
Egenfinansiering
40 000
Evt. egenandel fra
deltakere
20 000
170 000
70 000
Samarbeidsmøter, koordinering, praktisk
hjelp/deltagelse ved arrangementer.
Administrasjon.
100000
830 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sportsklubben Brann
Navn på tiltaket
Jobbsjansen
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
934908988
Kontonr.
36246512951
Type søker:
Privat aktør
Adresseinformasjon
Postadresse:
postboks 8, Minde
Postnummer:
5821
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kniksens plass 1
5063
Bergen
Kontaktperson
Hege Rokne
Tlf. kontaktperson:
55598532
hege@brann.no
Sportsklubben Brann har en egen avdeling for samfunnsansvar, Jobbsjansen er det største tiltaket i
denne
avdelingen. Tiltakene vi har innenfor samfunnsansvar er alle non profitt.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
200000
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
300000
Ja
2013
350000
2014
500000
Jobbsjansen sitt mål er å få unge mellom 18 og 28 år i jobb eller videre på skole, vi jobber for at flere
enn 50 % lykkes. For å nå dette målet ser vi at det er avgjørende med god relasjon mellom kandidat
og de ansatte i Jobbsjansen. Vi veileder individuelt hver kandidat og den enkelte setter seg mål.
Vi plasserer kandidatene i praksis etter ønske og forutsetninger. Vi jobber også tett opp mot
arbeidsplassene for å fange opp eventuelle utfordringer.
Årlig gir vi rundt 30 unge en sjanse gjennom Jobbsjansen. Når en kandidat lykkes, kan dette også
hjelpe familien og samfunnet. Kandidaten blir selvstendig og får egen inntekt.
Kandidatene blir inkludert i Brann-familien i hele perioden. De er med på felleslunsjer, kick-off,
julelunsj og de har oppgaver på hjemmekamper, som å stå vakt. Dette er med på å gi dem selvtillit,
sosial trening og de føler seg inkludert i Brann.
Vi oppmuntrer kandidatene til å ta opp igjen eller begynne med aktiviteter de har interesse for, det
kan være sport, musikk og lignende. Mange av kandidatene har sluttet i sport når det har blitt for
alvorlig eller på grunn av dårlig økonomi. I Jobbsjansen kan de treffe likesinnede, det er lettere å gå
to eller tre på en aktivitet enn alene. Med Branns nettverk har vi god oversikt over fritidstilbud i
Bergen.
Vi i Brann er opptatt av å gi jenter og gutter akkurat like muligheter når det gjelder aktiviteter vi gjør,
trening, arbeidspraksis og etter hvert jobb. For noen er dette litt uvant på grunn av kultur. Vi jobber
mye med holdninger, verdier og selvtillit, dette er med på å skape respekt i gruppen og generelt.
Jobbsjansen har oppstart 2 ganger i året, januar og august. Da tar vi inn 12-15 kandidater. Først drar
vi på hyttetur for å bli kjent. Dette er en viktig tur hvor det blir bygget opp tillit og trygghet. Så følger
en kursperiode på 5 uker. Kursene er, arbeidslivets spilleregler, endring, fotballtrener, førstehjelp,
jobbsøking, konflikthåndtering, kosthold, menneskerettigheter, mestring, motivasjon,
presentasjonsteknikk, rollemodell, selvtillit, smalltalk, teambygging og økonomi. Vi har også fysisk
aktivitet to gangern i uken så lenge kandidatene er i Jobbsjansen. Gjennom kursperioden har vi
fokus på selvtillit og selvbildet, mange av kandidaten trenger å styrke troen på seg selv. Etter
kursperioden blir kandidatene plassert i arbeidspraksis hos våre samarbeidspartnere. Kandidaten
begynner 3 dager i uken i bedrift og 2 dager på Stadion, kandidaten øker dager i bedrift når hun/han
er klar for det. Tilslutt har kandidaten full arbeidsuke i bedriften, med oppfølging fra Jobbsjansen. I
utgangspunktet går Jobbsjansen over en periode på 5-6 måneder, vi ser at mange trenger lenger tid
og da får de det. Vi følger opp enkelte i 12 måneder.
Som metoder benyttes MI (Motiverende Intervju) og Prochaskas og DiClementes endringssirkel
(Wheel of Change)
MI er grundig prøvd ut innen helse-og sosialarbeid. MI kan brukes innenfor alle livsområder der
endring og økt motivasjon er ønskelig, både i individuelle veiledningstimer og i grupper.
Prochaskas og DiClementes endringssirkel er en internasjonalt anerkjent modell for å forstå hvordan
endring skjer. Modellen beskriver hvordan de aller fleste mennesker som ønsker å avslutte eller
endre en vane, beveger seg gjennom ulike faser.
De ansatte i Jobbsjansen har bred og ulik jobberfaring. En er NAV veileder med videreutdanning
innenfor ungdomsarbeid, en coach med erfaring innenfor tilrettelagt arbeid og en tidligere
politimann med erfaring fra forebyggende for unge, til sammen utgjør dette ca 2,4 årsverk.
Jobbsjansen har en ramme bestående av Stadion, hyttetur, kurs, fysisk aktivitet, praktiske oppgaver
og arbeidspraksis. Vi veileder og legger til rette for kandidatene, men det er kandidatene selv som
tar sine valg og bestemmer hvordan de vil leve sine liv. Hvert kull i Jobbsjansen blir litt annerledes
enn det forrige på grunn kandidatene er forskjellige.
Hytteturen - kandidatene velger hva de skal spise, hvordan de vil utføre oppgaver/aktiviteter.
På kursene er det mange praktiske oppgaver og diskusjoner. Vi har en plan på hva vi skal gjennom,
men ut i fra kandidatene sitt fokus preger de øktene.
Den fysiske aktiviteten legges opp for den enkelte sånn at alle kan delta.
Vi jobber mye med hvor kandidatene ønsker å komme i praksis. Det er lettere å lykkes hvis en får
prøve seg et sted hvor en ønske å være. Kandidatene blir kun plassert ut i bedrifter hvor det er mulig
å få ordinær jobb senere, når de har vist at de kan levere.
Kandidatene evaluerer kursene og Jobbsjansen noe som blir tatt hensyn til i det neste kullet.
Målgruppe
Jobbsjansen er for jenter og gutter mellom 18-28 år som er med i NAV sitt Kvalifiseringsprogram.
Jobbsjansen er viktig for at unge ikke faller utenfor arbeidslivet. Kandidatene våre er utsatte unge
med og uten minoritetsbakgrunn. Ved hjelp av Jobbsjansen og nettverket til Brann integrerer vi dem i
samfunnet. Flere av kandidatene kommer fra hjem hvor foreldre/foresatte har utfordringer i forhold
til rus og/eller psykiatri.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
20
10
80
110
0-5
6-12
13-19
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
20-25
ja
I desember har vi avtalt med hvert enkelt NAV kontor i Bergen å komme på besøk når de har
fellesmøte. Da treffer vi ledere på hvert kontor og saksbehandlere. Vi vil informere om Jobbsjansen,
hva kandidatene kan forvente av oss, hva vi kan tilby NAV kontorene og hva vi forventer av
kandidatene/NAV kontorene.
Vi har alltid søker som har hørt om oss fra tidligere kandidater, foreldre som har hørt om oss og
saksbehandlere fra NAV.
Vi gir hvert NAV kontor en dato hver som de fyller opp med kandidater som de tror kan ha utbytte
av Jobbsjansen. Da kommer kandidater fra f.eks Bergenhus på intervju tirsdag 6. januar. Kandidaten
får vite om han/hun er med max 3 dager etter intervjuet. Vi tar inn 85% av dem vi har på intervju, de
vi ikke tar inn har for store utfordringer i forhold til rus, kriminalitet eller psykiske lidelser.
Samarbeid
Bergen kommune, etat for sosiale tjenester. Har lagt ut kurs i motivasjon, selvutvikling og
teambygging på anbud. Har søkt, fått midler og ansatt NAV veileder på Stadion. Evaluering.
Oppfølgingstjenesten og Sosialtjenesten i NAV, rekruttering og oppfølging av kandidatene.
Evaluering.
A2G, kurs i motivasjon, selvutvikling og teambygging, 10 samlings dager. Evaluering.
Adecco, Sparebanken Vest, MOT, Euro Business School, Volvat, Rafto-stiftelsen, Hordaland
Fotballkrets og Røde Kors Førstehjelp holder kurs for kandidatene.
BOB, BKK, BaRe, Securitas, Chess, Scandic hotell, Rema 1000, Bergen Caravan, Seljelid Truckutleie,
Huurre, Flex reklame, Elixia, SAR, Frk. Reykjavik har eller har hatt kandidater i praksis i 2014.
Vi samarbeider ellers med dem det er hensiktsmessig å samarbeide med, selvfølgelig med samtykke
fra kandidaten. Det kan være politi, leger, OT/PPT, foreldre/foresatte, skole, psykolog,
Utekontakten, fengsel osv.
Evaluering
2 ganger i året inviterer vi Bergen kommune og NAV saksbehandlerne til Stadion på
evalueringsmøte. Da tar vi for oss hva vi har lykkes med og hvilke generelle utfordringene vi har
hatt. Hver enkelt uttaler seg, det blir ført referat som sendes ut til godkjenning.
I høst har vi hatt evaluering gående internt. Jobbsjansen har fått en ny ansatt gjennom Bergen
kommune, NAV veileder, hun har deltatt på alle kursene og Jobbsjansen for første gang. Dette har
gjort at hun har "sett" på Jobbsjansen med nye øyne og vi har gjort forbedringer.
Utover dette har vi økonomi oppfølging med økonomiavdelingen, arbeidspraksisene oppfølging med
samarbeidspartnerne, oppfølging kandidatene med NAV. Vi evaluerer A2G etter kursperioden og de
oss.
Som nevnt tidligere evaluerer kandidatene Jobbsjansen generelt og kursene.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
600 000
Egenfinansiering
200 000
Evt. egenandel fra
125 000 deltakere
Samarbeidspartnere
/ bedrifter
200 000
70 000
77 000
44 000
1 000 000 Sum inntekter
1 000 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Gimle oppveksttun avd skole
Navn på tiltaket
Ferie og fritidstilbud ved Gimle
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
974773899
Kontonr.
52100539187
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
St Olavsvei 20
Postnummer:
5020
Poststed:
bERGEN
Besøksadresse:
Kontaktperson
Frode Nilsen
Tlf. kontaktperson:
91681839
Frode.Nilsen@bergen.kommune.no
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Ja
2013
2014
350000
Årstad bydel har mange famileier med lav inntekt, noe som merkes i skolen. Gimle skole er den
eneste ungdomsskolen i bydelen med ca 500 elever i alderen 13-16 år. Mange elever opplever ikke
ordinære ferieaktiviteter, eller har mulighet til å delta på kvelds eller helgeaktiviteter som feks
skiturer, fjellturer, båtturer, kinobesøk eller liknende. Vi har nå 15 par ski og 30 sykler til lån for
elever i nærmiljøet.
Skolen har tilsatt en miljøarbeider i skoletiden. Han arbeider aktivt med å kartlegge behovet for
elevene på skolen, og planlegger aktiviteter på kveld, i helger og i noen skoleferier. Søknaden gjelder
finansiering av den delen av miljøarbeiderstillingen om går utover skoledelen, samt finansiering av
aktiviteter, reiser, opphold og opplevelser for elevene i målgruppen.
Vi har nå drevet tiltaket i ca 3,5 mnd. Vi ser at det er et stort behov for å gi elever tilbud på ulike
mestringsarenaer. Jenter med innvandrerbakgrunn er en gruppe som er vanskelig å trekke med i
ordinære tilbud, men tilbud som anbefales gjennom skolen har større gjennomslagskraft hos
foreldrene, og ungdommen stortrives og får mange nye opplevelser. I perioden vi har bak oss har vi
prøvd ut kveldsarrangement med kinobesøk og byturer sammen med trygge voksne, turer i naturen
og overnattingstur til dyreparken i Kristiansand. Flere turer er under planlegging og vil bli
gjennomført i høst. Vi merker at vi treffer ungdom i målgruppen som har lav familieinntekt og som
har få opplevelser tidligere i livet sitt. Noen av tiltakene har lav gjennomføringskostnad, men det
brukes personalkostnader, andre arrangement har større kostnader knyttet til reise og opphold.
Rekruttering av ungdom er meget god,effektiv og treffsikker nå når miljøarbeideren etterhvert er
kjent med elevene og lærere på skolen
Milljøarbeideren samhandler med ungdommene om hvilke tiltak som skal iverksettes. De har stor
grad av innflytelse på aktiviteter som gjennomføres både på turer og lokalt på kveldstid.
Miljøarbeideren samhandler også med foresatte om gjennomføring av tiltakene.
Målgruppe
Tiltaket retter seg mot ungdom som lever i familier med lav familieinntekt. En del av denne
ungdommen i Årstad bydel er innvandrerungdom. Vi er opptatt av at tiltakene skal virke
integrerende. Vi er særlig opptatt av at det skal være tilbud til jenter med innvandrerbakgrunn
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
15
15
30
Utenfor
målgruppen:
3
3
6
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
Totalt
20-25
Vi rekkrutterer som tidligere nevnt i søknaden i skolen. Lærerne er kjent med tiltaket og kan
gjennom foreldresamtaler og samtaler med elevene fange opp hvem som er i målgruppen. I noen
tilfeller gir vi tilbud til ungdom utenfor målgruppen for å skape "gode" grupper. Målet er å skape
rellasjoner som kan vare utover tiltaket.
Samarbeid
Skolen og lærerne er en viktig sammarbeidspartner. Vi vi prøve å inngå samarbeid med en lokal
frivillig organisasjon(Ulriken skiskole) som reiser mye på fjellturer med ungdom. Organisasjonen er
foreldredrevet og reiser sammen med ungdom fra deler av skolens nedslagsfelt. Disse turene er
foreldrefinasiert. Målet vårt er å få noen i vår målgruppe med på disse turene, finasiert gjennom
prosjektet
Evaluering
Evaluering gjøres av rektor og miljøarbeider. Det er for tidlig å evaluere det pågående tiltaket fordi
det kun har fungert i tre mnd. Vi kan kort si at etter en litt treg start pga at nytilsatt miljøarbeider
måtte gjøre seg kjent med elevene, så fungerer tiltaket nå godt. Turene og tiltaket blir godt mottatt
og vi har til nå truffet målgruppen med de tiltakene vi har gjennomført på 15. nov 14. (Vi fikk tildelt
restmidler sommeren 14)
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnader
Annet:
Sum kostnader
Beløp
Type inntekter
Beløp
575 000
Egenfinansiering
75 000
Evt. egenandel fra
200 000 deltakere
50 000
100 000
650 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Bergen Røde Kors
Navn på tiltaket
Gatemegling
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
938567409
Kontonr.
52010551617
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Pb 906
Postnummer:
5808
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Småstrandgaten 6
5014
Bergen
Kontaktperson
Henni Aasen
Tlf. kontaktperson:
992 36 428
henni.aasen@redcross.no
Bergen Røde Kors (BRK) er en selvstendig lokalforening og representerer Norges Røde Kors og
Hordaland Røde Kors innenfor sitt geografiske område. Lokalforeningen ble stiftet 4. mai 1894, og
har i dag over 5000 medlemmer og 1500 aktive frivillige i over 30 aktiviteter, et omfang som gjør
BRK til Norges største lokalforening.
Vår oppgave er å arbeide for Røde Kors bevegelsen sine prinsipper og formål, og ta initiativ til
målrettede humanitære aktiviteter. De tillitsvalgte bestemmer hvordan organisasjonen skal drives
og hvilke aktiviteter den skal ha. Aktivitetene skal ledes av frivillige, mens lønnet personell legger til
rette for virksomheten.
BRK har som visjon at vi skal være et «urbant kraftsenter for humanitær og beredskapsmessig
innsats» og som et ledd i en økt urban satsing, startet vi i 2013 aktiviteten Gatemegling for
målgruppen barn og unge i alderen 13-25 år.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Ja
2013
2014
Den overordnede målsettingen med aktiviteten Gatemegling er å gi ungdom redskap slik at de bedre
er i stand til å håndtere egne og andres konflikter. Dette vil føre til en bedre og tryggere oppvekst for
barn og unge der de bor. For å nå dette målet må vi tenke langsiktig og bygge opp Gatemegling som
aktivitet på en hensiktsmessig måte.
Hovedmålet for 2015 er å styrke etableringen av Gatemegling som en fast og bærekraftig aktivitet i
Bergen.
Konkrete resultatmål for 2015:
Gi minst 50 ungdom i Bergen sentrum opplæring i konflikthåndtering og megling, og derved å bidra
til styrkede mestringsstrategier.
Utdanne 12 nye vokseninstruktører til tiltaket (frivillige og samarbeidspartnere) til å holde verksteder
for ungdommer.
Holde minst fire lokale samlinger for frivillige instruktører for faglig påfyll og oppfølging.
Etablere Fagråd for Gatemegling Bergen i samråd med politiets forebyggende tjeneste, Konfliktrådet i
Hordaland, Utekontakten i Bergen og SLT-koordinator i Bergen.
Utrede muligheter for å etablere en møteplass for ungdommer i regi av Gatemegling Bergen på Røde
Kors huset i sentrum.
Delta på alle nasjonale møter og samlinger for evaluering, samhandling og faglig påfyll.
Gatemegling er en nasjonal kjerneaktivitet i Røde Kors, som en strategisk satsing på konflikt- og
voldsforebygging for og med barn og unge. Sentralt i aktiviteten er å tilby alternative
mestringsarenaer til ungdom som i liten grad deltar i andre etablerte fritidsaktiviteter, og som i
varierende grad er utsatt for marginalisering, sosial eksklusjon og fattigdom.
Primærmålgruppen er barn og unge i alderen 13-25 år som er utsatt for marginalisering, sosial
eksklusjon og fattigdom. Røde Kors søker spesielt å fange opp ungdom som i liten grad deltar i
organiserte fritidsaktiviteter, og som snarere kan forstås som selv-organiserte i egne nettverk, som i
enkelte tilfeller kan grense opp mot og over i kriminelle miljøer.
Gatemegling har også en sekundær målgruppe av barn og unge i samme aldersspenn som ikke
vurderes som spesielt risikoutsatt, men som er utsatt for å bli berørt av mer omfattende konflikter
og vold. Denne målgruppen er også viktig både fordi det kan bidra til å dempe det generelle
konfliktnivået i ungdomsmiljøene, og å bidra til fredelige løsninger på lavt konfliktnivå.
Røde Kors anser det som et formål i seg selv å bygge relasjoner mellom de to målgruppene, dvs. innog utgrupper, majoritet og marginalisert, slik at bredere ungdomsmiljøer får et felles språk og en
felles forståelse knyttet til håndteringen av vold og konflikt. Dette gjøres ved å invitere ungdom med
forskjellig bakgrunn i felles gruppeprosesser. Gjennom opplæring, bevisstgjøring og mestring av
konkrete verktøy for konflikthåndtering blir de unge selv således rustet til å løse konflikter på lavt
nivå, før konfliktene eskalerer til mer omfattende gruppemotsetninger, vold og kriminalitet.
Ung-utdanningen:
Alternative mestringsarenaer etableres gjennom såkalte gatemeglingsverksteder som går over en
tre-trinns utdanningsstige:
Trinn 1: Konfliktverksted (6x3timer) har som mål å bidra til at deltagerne bedre mestrer egne
konflikter, gjennom bevisstgjøring og ferdighetstrening i ulike øvelser, leker, rollespill og
grupperefleksjon. Temaer som utforskes her er bl.a. sinne, triggere, fiendebilder, gruppedynamikk
og -polarisering, aktiv lytting,
ikkevoldskommunikasjon, opptrapping og nedtrapping av konflikt.
Trinn 2: I Meglingsverksted (6x3timer) er fokuset på hvordan deltagerne kan bistå andre i konflikt
gjennom opplæring i meglingsmetodikk. Denne delen er tuftet på Konfliktrådenes megleropplæring.
ĞůƚĂŐĞƌŶĞďůŝƌǀĞĚĨƵůůĨƆƌŝŶŐĂǀĚĞƚƚĞƚƌŝŶŶĞƚƐĞƌƚŝĨŝƐĞƌƚƐŽŵ͟ŐĂƚĞŵĞŐůĞƌ͕͟ŶŽĞƐŽŵŐũĞƌŶĞŽŐƐĊŐŝƌ
en positiv identifisering og mestringsopplevelse.
Trinn 3: Instruktørverksted Ung (6x3timer) har som formål å gi deltagerne instruktør-kompetanse
slik at de kan bidra på trinn 1 (konfliktverksted) som aktive rollemodeller for andre unge, men da
alltid støttet av voksne instruktører. På denne måten gis ungdom en mulighet til å gå fra å være
marginalisert til å bli rollemodell for andre ungdom, og dermed bli frivillige i Røde Kors på linje med
vokseninstruktørene.
Hvert trinn (verksted) går som regel over seks uker á tre timer, men tilbys også i mer intensiverte
varianter. Årsaken til at Røde Kors anbefaler at verkstedene går over seks uker (eller mer) er at de
endringsprosessene som settes i gang skal få effekt, og at deltagerne skal få muligheten til å prøve
ut verktøyene de tilegner seg i hverdagen og modnes over tid. Erfaringsmessig vil ca. 50 % av
deltagerne fortsette fra trinn 1 til trinn 2, mens ca. 20 % av deltagerne fra trinn 2 går videre til trinn
3.
Ung-ung-megling:
Et viktig delmål er at ungdom selv blir konflikt-løsere i egne miljøer, både i konflikter de selv er en
del av, og som støttespillere og meglere i konflikter mellom andre ungdom som de selv ikke er
direkte part i. Denne typen ung-ung-megling er som regel uformell og spontan, og har av
ungdommene blitt omtalt som «megling fra hjertet» og «å hjelpe to som er i konflikt å snakke
giraffspråket sammen, slik at de selv kan løse konflikten uten bruk av vold» .
Utdanning av voksne gatemeglingsinstruktører
Røde Kors frivillige og samarbeidspartnere fra det offentlige hjelpeapparatet får tilbud om en
intensiv 36 timers grunnopplæring for instruktører. Deretter følger en obligatorisk praksisperiode
for de som ønsker å kvalifisere seg som instruktører, det vil si å holde et konfliktverksted for
ungdom i målgruppen.
De ulike verkstedene for opplæring og mestringsopplevelse i Gatemegling er basert på prinsipper for
deltagende demokrati. Denne pedagogikken er grunnleggende medvirkende gjennom at deltagerne
både får et individuelt og kollektivt ansvar for prosessen. Prinsipper for deltagende demokrati er:
ͻ
Frivillig deltagelse, for alle: Alle får delta og snakke etter eget ønske og evne
ͻ
Likhet: Alle meninger blir lyttet til
ͻ
Overveielse: Alle ideer snakkes gjennom og «overveies»
ͻ
Ikke-tyranni: Ingen dominerer
Konkret legger Røde Kors Gatemegling til rette for medvirkning og innflytelse
på følgende vis:
1)
Hjelp til selvhjelp: Ungdom benytter kompetansen for bedre å mestre egne konflikter
ikkevoldelig.
Tilsvarer kunnskapen deltagerne tilegner seg på trinn 1 i opplæringen; Konfliktverksted.
2)
Ung-ung megling: Ungdom blir ressurspersoner i egne miljøer, og kan bistå sine venner og
bekjente når det oppstår mindre konflikter. Denne typen uformell og spontan gatemegling kan ha
ulike uttrykk; fra å være en god samtalepartner med venner som er i konflikt (gi råd om
konfliktnedtrapping), til aktivt å megle mellom parter som har en konflikt de selv ikke greier å løse
(uttrykt f.eks. gjennom å hjelpe partene til å snakke sjiraffspråket sammen). Tilsvarer kunnskapen på
trinn 2 i opplæringen; Meglingsverksted.
3)
Rollemodeller: Ungdom blir instruktører i aktiviteten, og lærer bort kunnskapen til andre
ungdom.
hŶŐĚŽŵďůŝƌĚĞƌŵĞĚĂŬƚŝǀĞƌŽůůĞŵŽĚĞůůĞƌĨŽƌĂŶĚƌĞƵŶŐĚŽŵ͘ĞƚƚĞďŝƐƚĊƐĂůůƚŝĚĂǀ͚ƚƌǇŐŐĞǀŽŬƐŶĞ͛
ƐƚƆƚƚĞƐƉŝůůĞƌĞ͘ŶĚĞůĂǀƵŶŐĚŽŵŵĞŶĞŝĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶŐĊƌĨƌĂĊǀčƌĞ͚ŵĂƌŐŝŶĂůŝƐĞƌƚ͛ƚŝůĊďůŝ
rollemodeller. Med andre ord, de får en mulighet til over tid å sette positivt fortegn foran negative
erfaringer. «Konflikterfaringer» kan dermed bli en verdifull kilde til forståelse og dermed nye
handlingsvalg. Tilsvarer trinn 3 i opplæringen; Instruktørverksted.
Konkrete metoder som legger til rette for ung-medvirkning. Her er det svært mange øvelser og
metoder, noen eksempler:
1.
Bruk av sirkel (alle blir sett og hørt). Innsjekk og utsjekk for hver økt
2.
Arbeidsavtale som deltagerne sammen blir enige om (kjøreregler)
3.
«Snakkepose» som mikrofon
4.
Prinsipper for deltagende demokrati (se over)
5.
Bli-kjent-ůĞŬĞƌ͗ƌĞŶŶŵĂŶĞƚ͕ƐŽůĂƐŬŝŶŶĞƌ͕ƉĞƌƐŽŶůŝŐǀĞŝŬĂƌƚŵǀ͙
6.
Bevissthet på bruk av ulike typer leker og øvelser som appellerer til ulike læringstyper
(auditiv, visuell, taktil).
Målgruppe
Målgruppen for Gatemegling er utsatt ungdom 13-25 år som i liten grad deltar i organiserte
fritidsaktiviteter
(se over).
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
25
25
12
62
0-5
6-12
13-19
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
20-25
ja
Gatemegling Bergen har så langt samarbeidd med Gimle skole hvor vi i 2013/14 rekrutterte
deltakere til verksteder på Landås (Femmeren) og med Ny-Kronborg skole hvor vi i 2013/14 var inne
i valgfaget «Innsats for andre» og holdt verksteder på skolen. Dette er noe vi fortsetter med i 2015,
og gjerne utvider til flere skoler i Bergen, gjerne et større fokus på videregående skoler.
Høsten 2014 trener vi opp ungdomsinstruktørene våre til å bli gode markedsførere av tiltaket vårt.
Vi øker dermed fokuset på «ung til ung», ung-instruktørene i 17-18 års alder snakker de unges språk
og kan lettere identifisere seg med de problemstillingene andre unge møter i hverdagen. Derfor tror
vi de er de beste til å rekruttere ungdom i målgruppen til våre verksteder.
Foruten å bruke skolen som rekrutteringsarene, har vi rekruttert deltakere i målgruppen fra andre
Røde Kors aktiviteter, som for eksempel Døråpner, Leksehjelpen, Multimix og Barnas Røde Kors.
Videre har vi vært i dialog med andre organisasjoner som Redd Barna og Kirkens Bymisjon/V13 og
gitt de tilbud om konfliktopplæring for deres ungdommer. Dessverre er ikke disse henvendelsene
blitt til noe konkret samarbeid enda, men vi jobber videre med å finne gode samarbeidsformer med
andre organisasjoner som jobber for og med sårbar ungdom i Bergen.
I 2015 vil vi i enda større grad, og gjerne sammen med Konfliktrådet og deres ungdomskoordinator,
invitere oss selv til skolene i Bergen og markedsføre aktiviteten Røde Kors Gatemegling for elever og
lærere.
Videre har vi et mål om å rette enda større oppmerksomhet mot minoritetsungdom i 2015. På dette
feltet ønsker vi spesielt å samarbeide med Utekontakten i Bergen som har stor erfaring med denne
målgruppen
(ref. kartlegging av minoritetsungdom på Utekontaktens arenaer i Bergen, 2012).
Videre ønsker vi i samarbeid med politiets forebyggende tjeneste å være et helt konkret
kriminalitetsforebyggende tiltak for utsatt ungdom, nettopp for å forebygge at de tar feile valg og
havner i dårlige miljøer. Politiet i Bergen uttrykker høsten 2014 bekymring for både cannabisbruk
blant 13-14 åringer og den negative utviklingen i sosiale medier når det gjelder sjikane, mobbing og
trusler (Konfliktrådets seminar).
Gatemegling Bergen ønsker å bidra til positiv identitetsbygging for utsatt ungdom, en utvikling av
«bærekraftige selvbilder». Dette gjøres gjennom å ta ungdom på alvor, ansvarlig gjøre de og gi de en
personlig verktøykasse innen konflikthåndtering. Erfaring fra Gatemegling Oslo som har vært i drift i
10 år, viser at dette kan styrke de unge privat, på skolen og på jobb.
Samarbeid
Røde Kors Gatemegling Bergen sine hovedsamarbeidspartnere er/vil være:
Konfliktrådet i Hordaland: samarbeidspartner på for eksempel skole og medlem av vårt Fagråd.
Politiets Ungdomsseksjon i Bergen: samarbeidspartner på kriminalitetsforebygging og medlem av
vårt Fagråd.
Utekontakten i Bergen: samarbeidspartner spesielt med hensyn til minoritetsungdom og ønskelig
medlem av vårt Fagråd.
SLT-koordinator i Bergen: en naturlig samarbeidspartner og medlem av vårt Fagråd.
Nygård skole: samarbeidspartner spesielt med hensyn til minoritetsungdom.
Ny-Kronborg skole: samarbeidspartner i valgfaget «Innsats for andre».
Gimle skole: rekruttering av ungdomsskoleelever til verkstedene våre.
Årstad skole: rekruttering av elever i videregående skole til verkstedene våre.
Bergen kommune: utlån av lokaler ʹ så langt på Femmeren på Landås.
Fysak, Slettebakken: rekruttering av ung-instruktører/voksen instruktører. Vi har stand på deres
åpne dager.
Evaluering
Bitel 2002: Evaluering av første prosjektperiode mens tiltaket lå under Konfliktrådet (1998-2002)
Hydle 2007: Evaluering fra Nova av andre prosjektperiode mens tiltaket lå under Oslo Røde Kors
(2004-2007)
I 2015 planlegges det en ny evaluering av den nasjonale satsingen i Norges Røde Kors.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Type inntekter
Reise- og
oppholdsutgifter
Sum kostnader
Gjensidigestiftelsen
, innvilget
100 000 SR Bank, søknad
Fanastøl stiftelsen,
135 000 søknad
Gatemegling er en gratis aktivitet for deltakere,
basert på frivillig innsats fra voksne instruktører
som sammen
400000
Et forsiktig estimat av den frivillige innsatsen i
Gatemegling Bergen er ca. 800-1000 timer i
2015, dvs. mer
enn et halvt årsverk.
80 000
100 000
20 000
Gatemegling Bergen (voksne/ung). Vi vil
arrangere kurs for nye frivillige og
samarbeidspartnere i januar/februar 2015, noe
som vil øke den frivillige kapasiteten og
kjennskap til aktiviteten hos våre
samarbeidspartnere.
100 000
50 000
med ungdomsinstruktørene arrangerer
verksteder for deltakerne. Per i dag er det 12
aktive frivillige i
475 000
Egenfinansiering
150 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Beløp
905 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bergen
Navn på tiltaket
Bamsehiet
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
979493819
Kontonr.
95210528408
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Kong Oscarsgate 5
Postnummer:
5017
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Joachim Lampesvei 5
5089
Bergen
Kontaktperson
Åse Tveit Christiansen
Tlf. kontaktperson:
99532606
ase.christiansen@skbb.no
Kirkens Bymisjon Bergen driver en rekke tiltak for å skape gode møter for både store og små i en
sårbar fase, der vi fokuserer på muligheter snarere enn begrensninger. Utfordringer relatert til
fattigdom, integrering og sosial eksklusjon er fellesnevnere for flere av våre tiltak.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
200000
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
200000
Ja
2013
200000
2014
350000
Hovedmål: At barn i alderen 0-12 år fra familier med lav inntekt, lite sosialt nettverk og fra områder
med store levekårsproblemer, får delta på ulike aktiviteter sammen med andre barn og voksne i et
inkluderende og fargerikt fellesskap, lærer sosiale ferdigheter og får nye venner.
Barna skal få tilbud om ulike og varierte aktiviteter; spill, lek, matlaging, fellesmiddag, turer, sommerog vinteraktiviteter ute, hytteturer, kulturaktiviteter som teater, kino og bibliotekbesøk. De som
kommer skal oppleve at jenter og gutter er likeverdige og får like muligheter.
Bamsehiet skal:
ͻ'ŝϴϬďĂƌŶĞƚĊƉĞŶƚƚŝůďƵĚƚŽĞƚƚĞƌŵŝddager i uken.
ͻ^ƚǇƌŬĞĨĂŵŝůŝĞŶĞŝŶŶĂĚŐũĞŶŶŽŵŐŽĚĞĨĞůůĞƐŽƉƉůĞǀĞůƐĞƌŽŐďŝĚƌĂƚŝůŶĞƚƚǀĞƌŬƐďǇŐŐŝŶŐŵĞĚĂŶĚƌĞ
barn og voksne.
ͻŝĚƌĂƚŝůŝŶƚĞŐƌĞƌŝŶŐ͘ĞůƚĂŬĞƌŶĞŬŽŵŵĞƌĨƌĂƌƵŶĚƚϮϬƵůŝŬĞůĂŶĚ͘'ũĞŶŶŽŵƐĂŵƚĂůĞ͕ůĞŬŽŐ
fellesaktiviteter, skal de bli kjent med hverandre og lære av hverandre. Alle skal prøve å snakke
norsk, lære norske samfunnskoder og samtidig bidra med kulturformidling fra eget land.
ͻ&ŽƌĞďǇŐŐĞ͘ŶƐĂƚƚĞŵĞĚĨŽƌĞůĚƌĞĞƌĨĂƌŝŶŐŽŐǀĞŝůĞĚŶŝŶŐƐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞŬŽŵŵĞƌƚĞƚƚƉĊĨĂŵŝůŝĞŶĞŽŐ
kan tidlig tilby støtte, oppmuntring og veiledning til familier som ønsker og trenger det. Familier kan
også få tilbud om ekstra oppfølging gjennom andre tiltak i avdelingen.
ͻŶůƆƌĚĂŐŝŵĊŶĞĚĞŶƚŝůďǇƌǀŝďĂƌŶŝĂůĚĞƌĞŶϬ-12 år sammen med foreldre eller andre
omsorgspersoner, et lørdagstilbud i byen. Det kan være formings- og aktivitetstilbud i våre lokaler
eller at vi sammen går til åpne aktivitetstilbud i byen. Lørdagstilbudet vårt er åpent for alle og legges
ut på nettsiden vår.
ͻdŝůďƵĚŽŵŚǇƚƚĞƚƵƌĞŶƚŝůto ganger i året for barna i følge med sine foreldre eller andre
omsorgspersoner. Vi ønsker spesielt at barn og foreldre med lite eller skjørt nettverk, eller som av
ulike grunner ikke har mulighet til å dra på turer, vil få mulighet til å delta på disse turene. Positive
erfaringer fra fellesturene kan gjøre at foreldre våger å sende barna på overnattingstur aleine
seinere.
ͻ'ŝďĂƌŶŽŐĨŽƌĞůĚƌĞŵƵůŝŐŚĞƚƚŝůĊďůŝŵĞĚƉĊŬƵůƚƵƌĞůůĞĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞƌŝďǇĞŶƐŽŵŬŝŶŽŽŐͬĞůůĞƌƚĞĂƚĞƌĞƚ
par ganger i året.
Bamsehiet er et åpent ettermiddagstilbud for barn i alderen 0-12 år i følge med foreldre eller andre
omsorgspersoner. Tilbudet er lokalisert i Bergen sentrum og på Slettebakken/Landås.
Mange familier har lite nettverk, og Bamsehiet blir storfamilien for mange. Barna får god anledning
til lek og ulike aktiviteter sammen med hverandre og med de voksne som er tilstede. Hver gang har
vi middag og en fast aktivitet. Middagsfellesskapet er viktig med fellesskap, mye latter og sosial
læring. Aktivitetene varierer; baking/matlaging, forming eller lek/spill. Noen ganger tar vi familiene
med på tur i nærmiljøet eller til ulike steder i byen.
Hvert år tilbyr vi overnattingsturer. Familier med lite eller skjørt nettverk blir prioritert. Det er kjekt
for barn som ikke har noen å overnatte hos eller som ikke får lov å overnatte hos andre å få et slikt
tilbud. Her får barna og foreldrene gode fellesopplevelser med hverandre og andre, god tid til prat,
lek og ulike felles opplevelser. Nettverk bygges og mange opplever å få nye venner.
Halvårsplan for Bamsehiet med praktisk informasjon deles ut til familier som bruker Bamsehiet eller
andre tiltak i Bymisjonens familiearbeid. Helsestasjoner og andre har planen tilgjengelig og gir den til
aktuelle familier. Planen legges også ut på nettsiden vår.
Bamsehiet er med på å redusere konsekvensene av fattigdom. Alle familier skal kunne delta på
Bamsehiet selv om de har lav inntekt. Familiene betaler totalt kr. 25 for middag for hele familien.
Ingen blir avvist om de ikke har penger. Vi gir også tilbud om gratis kulturaktiviteter som blant annet
kino, teater og turer med Fløybanen - aktiviteter som de fleste andre barn får muligheter til å delta
på.
Bamsehiet bidrar aktivt til integrering. I møte med minoritetsfamilier er det en styrke at vi har en
flerkulturell stab. Ansatte med egen erfaring på det å komme ny til Norge og oppdra barn i en kultur
de ikke er vokst opp med, gir trygghet og troverdighet og åpner for dialog. Likebehandling av jenter
og gutter er nytt og utfordrende for mange familier. I tillegg blir familier kjent med hverandre og
både store og små utvider sitt nettverk.
Bamsehiet stimulerer familier til deltakelse på andre fritidstilbud. Mange av familiene som kommer
til Bamsehiet, deltar sjelden i andre organiserte aktiviteter på fritiden. Det gir foreldrene glede og
styrke å se barna ha det kjekt med andre og at de mestrer sosiale sammenhenger og knytter
vennskap med andre barn. Foreldre får informasjon om aktuelle kultur- og fritidstilbud for barn og vi
motiverer foreldre til at barn skal få delta. Vi informerer om hvor de kan søke om tilskudd til
eventuelt utstyr som trengs.
Bamsehiet tilbyr råd og veiledning. Vi har to ansatte på jobb i tillegg til frivillige. Mange av familiene
som kommer til oss, har lite eller skjøre nettverk og en del har kontakt med barnevernet. På
Bamsehiet møter familiene trygge og tydelige voksne med erfaring og kompetanse. Fordi vi kommer
tett på familiene, blir foreldrene trygge på oss og søker ofte råd og veiledning. Gjennom
fellesaktiviteter, har vi god anledning til å være gode rollemodeller. Vi ser samspillet mellom barna
og foreldrene og kan støtte og styrke foreldrene i foreldrerollen, og korrigere uønsket atferd. Det er
godt både for barna og foreldrene at det er flere voksne som ser, kjenner og bekrefter barna.
Barnevernet og Krisesenteret for Bergen og omegn er orientert om tilbudene våre og gir
informasjon om oss til aktuelle familier.
Barna får komme med innspill til hvordan de ønsker å ha det på Bamsehiet. I dag skjer dette mest i
samtale med barna i løpet av dagen. De kommer ofte med forslag til hva vi skal ha til middag, til spill
og til ulike aktiviteter.
Foreldrene blir bedt om innspill på foreldremøte som vi har en gang i året og på den årlige
brukerundersøkelsen.
I 2014 gjennomførte vi barnemøter med noen av de største barna. Dette skal videreføres i 2015.
Hvilke tema vi tar opp avhenger av hvilke barn som kommer, innspill og ønsker de melder og alder
på barna. I 2015 ønsker vi å ha fokus på følelser. Vi vil ta utgangspunkt i Jenny og Jakob-serien som
består av 7 barnebøker om følelser.
Målgruppe
Bamsehiet er spesielt rettet mot barn i alderen 0-12 år fra familier med lav inntekt, lite eller ingen
sosialt nettverk og fra områder med store levekårsproblemer.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
40
40
50
130
Utenfor
målgruppen:
Alder:
0-5
ja
6-12
ja
13-19
20-25
Rekrutteringsmulighetene er enestående i Hordaland, og er rettet mot foreldrene. Kirkens Bymisjon
har gjennom flere år bygget opp en rekke forebyggende tiltak rettet mot familier, som supplerer og
utfyller hverandre. Ved å bruke ett av tilbudene, som for eksempel Åpen barnehage, blir man kjent
med både ansatte på Bamsehiet og andre familier som bruker Bamsehiet. Terskelen er dermed lav
for å prøve andre tilbud.
I tillegg har arbeidet rettet mot minoritetsfamilier gjennom tiltaket Empo flerkulturelt ressurssenter,
med blant annet flere ansatte med ulik minoritetsbakgrunn, en unik posisjon i innvandrermiljøet i
Bergen. Her kan vi nå ut til familier som andre tilbud har vanskeligheter med å komme i posisjon til.
Samarbeid
ͻŶĚƌĞĂŶƐĂƚƚĞŝĂǀĚĞůŝŶŐĞŶKƉƉǀĞŬƐƚŽŐDĂŶŐĨŽůĚ͕<ŝƌŬĞŶƐǇŵŝƐũŽŶ͘,ĞůƐĞƐƆƐƚĞƌ͕ĨĂŵŝůŝĞǀĞŝůĞĚĞƌ
og andre blir brukt som ressurspersoner inn i Bamsehiet.
ͻ,ŽŵĞ^ƚĂƌƚ-familiekontakten; Frivillige som jobber i familier vet at vi finnes og tar ofte familier
med til Bamsehiet slik at familiene kan få gode opplevelser med andre og utvide nettverket. Familier
som bruker Bamsehiet som trenger ekstra støtte hjemme kan få tilbud om Home Startfamiliekontakten.
ͻĂƌŶĞǀĞƌŶĞƚŽŐ&ĂŵŝůŝĞƐĞŶƚĞƌĞƚŝƌƐƚĂĚͬĞƌŐĞŶŚƵƐ͘DĂŶŐĞĂǀĚĞůƚĂŬĞƌŶĞǀĊƌĞŚĂƌŬŽŶƚĂŬƚŵĞĚ
barnevernet. Barnevernet forteller familier om Bamsehiet. Fordi vi kjenner familiene godt og
familiene får et tillitsforhold til oss, blir vi i flere tilfeller invitert inn i nettverksgrupper og
støttespillere for familien.
ͻ,ĞůƐĞƐƚĂƐũŽŶĞŶ͘ĞǀŝƐĞƌĨĂŵŝůŝĞƌƚŝůĂŵƐĞŚŝĞƚƐŽŵĚĞǀĞƚŚĂƌďĞŚŽǀĨŽƌƚŝůďƵĚĞƚ͘
ͻ<ƌŝƐesenteret forteller aktuelle familier om oss.
ͻ/ŶƚƌŽĚƵŬƐũŽŶƐƐĞŶƚĞƌĞƚĨŽƌŶǇĂŶŬŽŵŶĞĨůǇŬƚŶŝŶŐĞƌŽŐEǇƐũĂŶƐĞŚĂƌĚĞůƚĂŬĞƌĞƐŽŵďƌƵŬĞƌŵƉŽ
flerkulturelt ressurssenter, et annet tiltak i avdeling Oppvekst og Mangfold. Familiene får vite om
Bamsehiet og erfarer at dette er et sted der de kan ta med barna og få et fellesskap med andre
familier, også bli kjent med norske familier.
ͻ<ƵůƚƵƌŬŽŶƚŽƌĞƚŽŐĂŶĚƌĞƐŽŵƚŝůďǇƌƵůŝŬĞĊƉŶĞƚŝůďƵĚĨŽƌĨĂŵŝůŝĞƌ͘sŝƉƌƆǀĞƌĊŐũƆƌĞƚŝůďƵĚĞƚŬũĞŶƚ
slik at flest mulig vet om det og kan fortelle aktuelle familier om tilbudet.
Evaluering
Tilbudet blir evaluert internt. De som jobber, har hver gang en evaluering på slutten av dagen. I
tillegg har vi minst 3 samlinger i halvåret der alle som jobber på tiltaket, ansatte og noen ganger
også frivillige, setter av lengre tid til oppsummering, evaluering og videre planlegging.
Foreldrene evaluerer tilbudet gjennom en årlig brukerundersøkelse.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Type inntekter
Beløp
450 000
Egenfinansiering
200 000
Evt. egenandel fra
1 100 deltakere
11 000
Bergen kommune (
del av tilskudd til
Ada)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
180 000
Sum kostnader
140 000
47 400
90 000
Bamsehiet har minst to frivillige som jobber
sammen med ansatte.
118000
801 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Møhlenpris idrettslag
Navn på tiltaket
MIL/Intro
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
996138666
Kontonr.
32082148166
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Traudalsgrend 10
Postnummer:
5145
Poststed:
Fyllingsdalen
Besøksadresse:
Kontaktperson
David Martinez
Tlf. kontaktperson:
98255161
david@david.no
Møhlenpris idrettslag Møhlenpris idrettslag (MIL) er et idrettslag opprettet utelukkende som et
inkluderingstiltak, med minoritetsungdom i Årstad og Bergenhus bydel som målgruppe. MIL jobber
målrettet med rekruttering, ved å drive oppsøkende arbeid. Målgruppen er barn og unge som
berøres av fattigdomsproblemer og er i risikoen for å bli marginalisert og begå kriminalitet. MIL
jobber med idrettens visjon om «idrettsglede for alle». Samtlige av våre aktiviteter er innrettet
nettopp for å bygge ned barrierer som hindrer minoritetsungdom i å ta del i bredde idretten.
Idrettslaget jobber målrettet med å rekruttere ungdom ved å drive oppsøkende arbeid på skoler,
ungdomsorganisasjoner, fritidshus og belastede miljøer rundt i Bergen sentrum og årstad bydel.
Målet er å gi et idrettstilbud til ungdom som i liten grad deltar i organisert aktiviteter og være et
springbrett inn mot bredde idretten for de over 200 medlemmene fra 33 ulike nasjonaliteter som er
under MILs paraply. Gjennom et bredt aktivitetstilbud og tett oppfølging har idrettslaget i stor grad
lykkes med å kanalisere mange ungdom inn i den organiserte idretten i Bergen. Det er på bakgrunn
av dette at MIL (oktober 2013) fikk forespørselen om å delta i kulturdepartementets utvalg som skal
gi råd om hvordan den statlige idrettspolitikken kan bidra til økt deltakelse blant jenter med
minoritetsbakgrunn.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
0
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
150000
Ja
2013
150000
2014
450000
Hvorfor MIL ønsker å utvide tiltaket i Årstad og Bergenhus bydel
I kommunens levekårsundersøkelse kommer Bergenhus og Årstad bydel som de to bydelene med
lavest skår på viktig levekårsvariabler og med høyest antall personer med innvandrerbakgrunn. 43 %
av personene med innvandrerbakgrunn i Bergen bodde pr. 01.01.2011 i disse to bydelene. Slik har
det vært i flere år og denne tendensen forsterkes fra år til år. Undersøkelsen avdekker en
opphopning av grupper som statistisk sett scorer lavt på mange arenaer ʹ lavinntektsgrupper,
trygdede, arbeidsledige, lavutdannede. Området har mange kommunale boliger og en mangfoldig
befolkningssammensetning.
Bydelene sliter med mange barnevernssaker og det kommer bekymringsmeldinger både fra skoler i
området og fra politiet om negative utviklingstrekk blant barn og unge. Summen av overnevnte
levekårsproblemer skaper dårlig oppvekstsvilkår for barn ʹ og unge. Tilbud om fritidsaktiviteter
trekkes ofte frem som nødvendig for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, samtidig som
man opplever at områder preget av stort etnisk mangfold sliter med å engasjere og mobilisere
voksne til frivilliginnsats i barneog ungdomsidretten. Bakgrunnen er sammensatt, men
stedstilhørighet pekes på som viktig faktor. En rekke studier viser at raske endring i
befolkningssammensetningen i et område kan medføre svekket sosial tillit mellom folkegrupper.
Denne tilliten er nødvendig for å skape tilhørighet og lokalt engasjement. Det er med andre ord
behov for å sette i gang trivselsskapendetiltak som styrker stedstilhørigheten og samholdet i lokal
miljøet. Idrettens store potensiale i kraft av å bringe folk sammen på tvers av etnisk bakgrunn, gjør at
den trekkes frem som unik arena for å fremme felleskap, trygghet og trivsel i nærmiljøet.
I følget tall fra MOKS I 2010 bodde det 4308 innvandrere i Årstad bydel. Dette utgjør 13 % av den
totale befolkning i bydelen. Om lag en tredjedel av innvandrerbefolkningen er barn og ungdom under
18 år. MIL har satt i gang en intern kartlegging på Årstad vgs og Nygård skolen (med) i samarbeid
med skolen og vi ser at behov og etterspørselen etter fysisk aktivitet og hjelp til å komme i kontakt
med andre i lokalmiljøet er stor. Spesielt gjelder dette jenter med minoritetsbakgrunn og enslige
mindreårige . Ved å skape et lavterskeltilbud, ønsker vi spesielt å få tak i ungdom som står utenfor
den organiserte idretten, men samtidig ønsker å drive med idrett. Siden vi startet Mil- Intro i 2012
med støtte fra BLD har vi fått over 55 enslige mindre åringer og 75 jenter med minoritetsbakgrunn
aktiv inn i den organisert idretten. MIL erfarer at flere jenter og enslige mindreårige ønsker å delta,
men de er på grunn av ulike utfordringer som kultur, økonomi, sosiale koder , usikker hva som fins
av tilbud i lokal området og har lite tilhørighet til andre nettverk. Direktør fra OL 2022 Eli Grimsby
som var på besøk beskriver MIL/Intro som et godt folkehelseprogram som burde starte opp flere
steder rundt i Norge. Idrettsrådet, Hordaland idrettskrets, idrettservice i Bergen kommune beskriver
MIL/Intro som et tiltak med stor suksess. Det å ha klart å få så mange jenter med minoritets
bakgrunn og enslige mindreårige i alder 14 til 23 år er unikt i idrettssammenheng . Forskning viser at
mange ungdommer spesielt jenter detter ut fra organisert idrett fra alderen 14 år og oppover . MIL
har klart å fange mange av de som faller ut i denne aldersgruppen, på tross at det anses som en
vanskelig gruppe å nå frem til.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå og forskning gjort ved Norsk institutt for oppvekst og aldring viser at
ungdom med flyktning bakgrunn i gjennomsnitt er mer utsatt for å utvikle problematferd og etablere
seg i negative ungdomsmiljøer enn etniske norske ungdommer. Barn med flyktning bakgrunn har
åtte ganger så stor fare som norske barn å vokse opp i fattigdom. De har langt lavere deltakelse i
idrett og fritidsaktiviteter og har vanskeligere for å etablere nettverk i nærmiljøet. Manglende
nettverk og sosialforankring i eget nærmiljø er et generelt trekk ved sosialt utsatt ungdom.
Deltakelse fritidsaktiviteter og etablering av lokalt forankrede nettverk vil derfor være viktig for å
motvirke fattigdom og skape muligheter for sosialmobilitet blant flyktninger.
Ut i fra erfaring og forskning beskrives enslige mindreårige som den mest marginalisert/ utsatte
gruppen i det norske samfunnet. Dette er barn og unge som på flere områder holder seg borte fra,
eller blir utestengt fra de ordinære hjelpeordningene og de offentlige institusjonene i samfunnet. Det
vil si at mange av dem finnes i rusmiljøer og kriminelle miljøer. Redd barna (1997) sier i sin rapport at
minoritetsungdom står overfor store utfordringer når de skal etablere sin nye tilværelse i Norge. Det
å rekonstruere sitt sosiale nettverk i Norge er utfordrerne, når kulturen, språket, verdier og
holdninger kan være meget forskjellige til det de er vant til. Det vil være nødvendig å bygge nye
nettverk. Manglende nettverk og sosial forankring i eget nærmiljø er et generelt trekk ved sosialt
utsatt ungdom. Deltakelse i fritidsaktiviteter og etablering av lokalt forankrede nettverk vil derfor
være viktig for å motvirke fattigdom og skape muligheter for sosial mobilitet blant flyktninger og
bedre levekår.
Forskning på innvandrerjenter og idrett blant annet fra Norge og Danmark (Seeberg 2002, Walseth
2004, Strandbu 2004 og 2006) viser at det kan være kulturelle og sosiale faktorer knyttet til
landbakgrunn som begrenser jenters deltakelse i fritidsaktiviteter. Blant nyankomne flyktninger i
Bergen er de aller fleste fra land innafor det islamske kulturområdet (Nord-Afrika, Midtøsten, Afrikas
Horn, Kaukasus, Sør og Sentral Asia). De største gruppene er somaliere, irakere, iranere og
tsjetsjenere. I disse gruppene blir det praktisert kjønnssegregering innen familien. Denne segregering
skiller gutter og jenter ut fra arbeidsoppgaver i hjemmet, bruk av fritid, kontroll over kontakt med
det motsatte kjønn og fremtidsplaner. For å hindre at jenter som inngår i familier hvor det
praktiseres kjønnssegregering ikke utestenges fra aktiviteter bør det etableres egne
lavterskelaktiviteter for jenter. Disse aktivitetene vil være en viktig arena for å etablere en aktiv fritid
hos jentene og videre etablere tillit hos familien og nasjonalitetsgruppene.
Målsetning er delt i to
1.
Enslige mindreårige som er i første bosetningsfase og enslige mindreårige som er i mottak.
2.
jenter med minoritets bakgrunn
Målsetning
ͻ
MIL- Intro har som mål å bidra at jenter og familier som berøres av fattigdomsproblemer kan
delta i ferieaktiviteter. Gjennom ferieaktivteter ønsker MIL-Intro og motivere og følge opp deltakerne
videre med målsetning om å gi flere jenter et idrettstilbud og videre bidra til å kanalisere flere jenter
inn i den organiserte idretten i Bergen. Dette vil vi gjøre ved hjelp av fysisk aktivitet, kompetanse
heving og lederutvikling (flere jenter som leder).
ͻ
Mil ʹIntro har som mål at ungdommen skal være en budbringer/forbilde i ungdomsmiljøet
for å hjelpe flere jenter som ønsker å delta i ferieaktiviteter eller i organisert idrett. Juniorlederne og
de andre lederne skal være tillittsbringer for foreldrene og deltakeren eksempel: Gi informasjon
skriftlig til foreldrene, familiebesøk , inviterer foreldrene inn i hallen for å gi dem et bildet hva
jentene gjør og hvorfor det er viktig at jenter deltar i aktiviteter i nærmiljø (Relasjonsbygging).
ͻ
MIL- Intro ønsker å bidra til økt kompetanse til 23 ungdommer; 13 jenter og 10 gutter som
har tatt junior treningskontaktkurs i 2014 og arrangere nytt kurs til nye potensiale junior
treningskontakter.
ͻ
MIL- Intro har som mål å være en brobygger og være med på å skape bånd i nærmiljøet for
målgruppen.
ͻ
Mil ʹ Intro har som mål å fremme felleskap, tilhørighet og trivsel blant flere jenter og enslige
mindreårige som ønsker å delta i fysisk aktivitet
ͻ
Deltakelse i MIL ʹ intro skal gi mestringsopplevelse og skape tillit i gruppen, det er mulig å
skape endring gjennom aktiv deltakelse.
Mil- Intro ønsker å skape flere arenaer der barn og ungdom kan utvikle sin kulturkompetanse og
bidra til et mer inkluderende fritidsmiljø, og en mer likeverdig mulighet for bedre deltakelse gjennom
varierte aktiviteter. MIL ser at det er flere grunner til lav deltakelse blant jenter med
minoritetsbakgrunn og enslige mindreårige i idrett for eksempel økonomi, språk og liten kulturell
forståelse. En annen viktig utfordring er at ungdommen ikke vet hvor de skal finne tilbud som passer
dem.
Vi ønsker å fortsette arbeidet i 2015 i tett samarbeid med Hordaland idrettskrets, idrettsrådet og
Idrett servise i Bergen etter gode resultater i 2012, 2013, 2014. MIL/Intro har fått mange ungdommer
med i aktivitet og som har funnet veien videre til annen organisert idrett gjennom oss. Derfor ønsker
vi å fortsette med prosjektet slik det har blitt gjennomført til nå. En videreutvikling i 2015 blir å åpne
for videre utdanning for junior lederne til trenerer.
MIL samarbeider med Ny- Krohnborg IL, Gimle IL og andre lokale organisasjoner. Vi ønsker å gi
ungdom en meningsfull fritid som kan bidra til å skape et trygt, aktivt og attraktivt bomiljø i Årstad og
Bergenhus bydel. Vi ønsker at ungdommene skal være en sentral ressurs og pådrivere i å skape et
godt lokalsamfunn. Vi ønsker å nå ungdom som i liten grad benytter seg av de eksisterende
fritidstilbud, og som mangler gode redskap som kan styrke deres sosiale mestring, tilknytningsevne
og selvfølelse. Målet er å tilby et variert aktivitetstilbud for å vekke idrettsglede og dermed bidra til å
rekruttere flere inn i den organiserte idretten, men også å hjelpe ungdommen å bygge på viktig
sosiale arenaer. Vi ønsker et bærekraftig prosjekt som skaper varige positive endringer i lokalmiljøet.
Dette mener vi ivaretas best gjennom å tilby aktiviteter i feriene og motivere jentene til å drive med
fysisk aktivitet i sitt lokal område. For å klare dette ser vi i MIL at det er viktig å jobbe med
oppsøkende arbeid på skoler og Torgalmenningen, og ha tett samarbeid med foreldre.
Målsetningene i tiltaket er:
1. Gi barn og ungdom mestringsopplevelse og bedre muligheter til aktiv deltakelse i sitt lokalmiljø
2. Styrke idrettslagets frivillige stab.
3. Sikre et likeverdig fritidstilbud for jenter og med særlig fokus på å drive forebyggende arbeid opp
mot utsatte jenter.
Det er et viktig prinsipp at aktivitetene i stor grad drives av og for ungdom, støttet av trygge og
kompetente voksne (har faglig kompetanse i arbeid med minoritets ungdommer fra Norge og
utlandet, og idrettsbakgrunn.)
Lavterskelaktiviteter
Aktivitetstilbudet på Ny- krohnborg og Vitalitetsenteret på Møhlenpris vil være i ulike idretter som
volleyball, fotball, basketball, rugby, styrketrening og aerobic, danse kurs, foto, film osv. Aktivitetene
har fokus på allsidighet, variasjon og mestring, samt å vekke idrettsglede og motivasjon for å
fortsette med fysisk aktivitet. Dette ses også på som en viktig rekrutteringsarena for andre
idrettslag. Av erfaring vet vi at en del jenter vegrer seg for å trene med gutter, derfor blir enkelte
treningstilbud forbeholdt jenter.
Kurstilbud
I ferietiden vil det bli gitt 3 kurs i et bredt spekter av temaer i form av dialog, refleksjonsøvelser,
film/ foto-prosjekter og gruppearbeid. Vi ønsker å skape arena for å reflektere over egne verdier og
holdninger og bli mer bevisst på egne valg vedrørende rasisme, rusmidler, seksualitet, kropp,
familiepress. Det er også en viktig målsetting å øke forståelsen av regler og skikker i forskjellige
miljø, og særlig med fokus på idretts- og organisasjonskultur.
Ungdomsorganisasjoner, og særlig lokale, vil i stor grad prioriteres til å holde kursene, nettopp fordi
det er et viktig mål å motivere ungdommene til å delta og engasjere seg aktivt i organisasjonsarbeid.
Slik legges det til rette for at relevante organisasjoner kan komme og informere om sin virksomhet,
med tanke på rekrutering.
Kurstemaene er som følger:
ͻ
Gatemegling
ͻ
Interkulturell kommunikasjon,
ͻ
Ta ordet
ͻ
Hersketeknikk
ͻ
Selvtillitskurs
ͻ
Antidoping
ͻ
Søvn - og stressmestring
ͻ
Kosthold og trening
ͻ
Seksualitet og parforhold; om kvinner og menns roller, og om å være kjærester i Norge
ͻ
Holdninger og fordommer; ta ansvar for deg selv og andre
ͻ
Personlighets utvikling; ta valg, mestring, selvfølelse og selvtillit
ͻ
Samfunnsforståelse; om norske myndigheter, familieliv og ungdomstid i Norge
ͻ
ART (Aggresjon Replacement Training)
Lederutvikling
Et viktig ledd i det langsiktige arbeidet er å identifisere potensielle aktivitetsledere. Gjennom god
oppfølging, kursing og praktisk opplæring skal ressursene videreutvikles, slik at de på sikt kan bruke
denne kompetansen aktivt i bydelens organisasjoner og i mot arbeid med barn og unge. Det er et
mål at aktivitetslederne skal medvirke i alle faser av tiltaket og gradvis få større ansvar for
aktivitetstilbudene.
Temaer som inngår lederopplæringen:
ͻ
Idrettsledere
ͻ
Kommunikasjon og ledelse
ͻ
Prosjektledelse/organisering
ͻ
Retorikk ʹ og presentasjonsteknikk
ͻ
Konflikthåndtering
ͻ
Førstehjelp og idrettsskader
ͻ
Hva innebærer å være en rolle modell
Ny- Krohn borg og vitalitetsenter som arena for mestring, kompetanseheving og nettverksbygging
Mange av aktiviteter foregår på lokalen til Ny- Krohnborg og Vitalitetsenteret med trygge og
kompetente voksne tilstede. Samtidig er det viktig å understreke at Ny-krohnborg og vitalitetsenter
ikke skal være et sted for tilfeldig sosial omgang. Hallen og lokalet er kun åpen under faste
aktiviteter, og når det med jevne mellomrom tilbys sosialarrangerementer. Dette er ofte i
forbindelse med kursdagene eller «bli kjent kvelder», der ungdom fra andre idrettslag og
organisasjoner inviteres på sosiale treff ʹ et viktig ledd i å sluse ungdom inn i organisert fritidstilbud.
Vi tror at dette vil lette overgangen fra lavterskeltilbudene til MIL og til andre lokale idrettslag.
Plan for ferieaktivitet? og kompetanse heving for jenter
ͻ
Vi kommer til å disponere hallen på Vitalitetsenteret på Møhlenpris: Tirsdag og fredag fra kl
15.30 til 17.00 ( innebandy, volleyball og basket)
ͻ
Storsalen på Vitalitetsenteret tirsdag, onsdag kl 13,00 til 14.30 (aerobic)
ͻ
Ny-krohnborg danse salen fredag fra kl 17.30 til 19.00 ( danse kurs )
ͻ
Ny-krohnborg stor salen mandag , torsdag og lørdag fra kl 13.00 til 15.00 : Kurs i foto og film
opplæring lage filmer etter interesse.
ͻ
Utebane på Gyldenpris : Mandag, onsdag og torsdag fra kl 16.00 til 17.30
ͻ
Fotball. Gruppen vil også trene og spille treningskamper med andre lag i lokal området.
ͻ
MIL Intro ønsker å tilby aktiviteter og opplevelse som påsketurer, skitur og andre aktiviteter
som ungdommene ikke har mulighet å delta på ellers.
ͻ
Vitalitet senter på Møhlenpris : Gruppesamling kompetanse heving mandag og lørdag fra kl
15.30 til 17.30 til. i 2 etasje i lokalene til Bergenhus og Årstad kulturkontor
ͻ
Ny-Krohnborghallen i lokalene inn i hallen: gruppe samling kompetanseheving torsdag fra kl
18.30 til 20.30 brukes til samtaler og temasamlinger torsdag fra kl 16.00 til 18.00
ͻ
Om sommeren vil temasamlingene være engang i uken torsdag kl 18.00 til 20.00 på Nykrohnborg
ͻ
Leder utviklingen kommer til å skje i tett samarbeid med Idrettskretsen og idrettsservice
som et helårs prosjekt
Gjennom aktiviteter og episoder som skjer i aktiviteten og på samlingene skal vi jobbe med de ulike
problemstillingene som gruppen/ungdommene synes er vanskelig å håndtere, eller føler er
utfordrende.
Plan for ferieaktiviteter og kompetanseheving for gutter
(vi ønsker og nå 50 stk.)
Lavterskeltilbud:
Mandag og torsdag kl. 15.30 -18.30 (basket og volleyball) Gimlehallen
Onsdag og fredag kl. 15.30 - 17.00 (Rugby) Krohnsminde (ute)
Tirsdag og fredag kl. 16.00 -18.00 (fotball) Krohnsminde (ute)
Søndag kl. 15.00 -17.00 (styrketrening) aktiv senter 360 sletten
Viktig!
Vi har tilgang til Gimlehallen dersom været blir for dårlig til uteaktiviteter. Gjelder tidspunkt for
rugby og fotball.
Kompetanseheving
Tirsdag og torsdag fra kl. 18.30 til 20.00 disponerer vi lokalet til Gimlehallen for gruppearbeid. Vi
tilbyr blant annet film, musikk, workshop og temakvelder med fokus på kosthold, antidoping og
samfunnsforståelse (hvorfor betaler vi skatt, hvordan starter vi en samtale og andre temaer om
kultur og utfordringer).
MIL/INTRO ønsker å tilby:
1.
En camp for jenter (ca. 20 stk.) og enslige mindreårige gutter (ca. 30 stk.)
2.
Hyttetur for enslige mindreårige gutter i juleferien (ca. 30 stk.)
Mil/Introcamp sommerferie
Denne leiren er spesielt rettet mot enslige mindreårige. Vår erfaring tilsier at flere som faller under
denne kategorien har utfordringer med å fylle hverdagen med positive erfaringer i sommerferien. Ut
fra erfaring ser vi også at denne målgruppen kan lære sosiale ferdigheter og få nye positive
relasjoner til andre gjennom aktiviteter og idrett. Jobbsøkerkurset er et tiltak spesielt rettet til
denne gruppen for å gi dem litt hjelp på vei mot selvstendiggjøring og arbeidslivet som venter dem.
Leiren avholdes på Karmøy folkehøyskole fra 11.- 15. august. Folkehøyskolen ligger i Koppervik og
har gode soverom med egne bad og store fellesrom. Nærmeste nabo til folkehøgskolen er Karmøy
idrettspark, med idrettshall, svømmehall, treningssenter, kunstgressbane, tennisbaner,
sandvolleyballbaner og basketballbane.
Vi har med oss aktive partnere fra næringslivet som skal holde kurs i jobbsøking og resyméskriving.
Kursansvarlig er mangeårig personalsjef i næringslivet og vil gi deltakerne innsikt og trening i
hvordan en bør gå fram for å skaffe seg arbeid. Deltakerne vil få mulighet til å øve seg på ulike
situasjoner, og vi vil vektlegge individuell intervjutrening med personlig tilbakemelding.
Blant aktivitetene ungdommen kan være med på er :
ͻ
Praktisk jobbsøkerkurs
ͻ
ͻ
ͻ
Båttur
ͻ
ͻ
2: Hyttetur i juleferien (40 ungdommer)
MIL opplever at mange enslige mindreårige synes det er vanskelig å være alene i julen på grunn av
ensomhet og savn av familie. I fjor jul fikk vi tilbakemelding fra flere ungdommer om at følelsen av å
være ensom ble forsterket i julen selv om de ikke feirer jul. MIL ser også at det hadde vært mulig å
nå flere enslige mindreårige ved å tilby aktivitet i ferien. På denne måten kan vi rekruttere nye
ungdommer til de aktiviteter MIL tilbyr, eller knytte de til andre idrettslag. MIL ser at det er et stort
behov for å gi et tilbud til denne gruppen i ferien. Tilbudet vil fremme nettverksbygging ved at
ungdom utvikler seg sosialt med andre ungdommer og blir bedre inkludert i lokalmiljøet.
23. desember: fysisk aktivitet, turnering med Playstation, julefilmer, samtaler med fokus på familie,
tradisjoner og matlaging
24. desember: fokus på fysisk aktivitet i hallen, julemiddag med norsk juletradisjon og lek som
underholdning. Kl. 15:00- 21:00
25. desember: fysisk aktivitet i hallen, samling i lokalet med mat og aktiviteter, som film og samtaler.
Kl. 15:00 -19:00
MIL/ introcamp legger opp til felles måltider og samlinger. Ungdommene vil oppleve tilhørighet,
trygghet og moro. Vi vil sørge for at de kommer til å huske MIL /Introcamp 2015 som en god
mestringsopplevelse og se på seg selv som en ressurs.
Gjennom MIL / Intro er målet at vi skal være en arena for nettverksbygging, hvor de har mulighet til
å utvikle seg, og forebygge mot psykososiale utfordringer, gjennom idretten. Det handler om å
skape en arena for sosial integrering, sosial støtte og sosialt nettverk gjennom lavterskeltilbud.
Kompetente ungdom som pådrivere
Som overskriften tilsier står ungdomsmedvirkning helt sentralt i alle våre prosjekter. Det er
hovedsakelig ferdig opplærte aktivitetsledere og juniorlederne som sammen med voksne mentorer
står for planleggingen og gjennomføringen av alle aktivitetene.
ͻ
Lavterskelaktivitetene skal ledes av ferdig opplærte aktivitetsledere sammen med en
juniorleder (fersk ungdom). Disse skal sammen med voksne mentorer rekruttere nye ungdommer,
planlegge og gjennomføre aktivitetene.
ͻ
Kursene skal planlegges og gjennomføres av aktivitetsledere med
administrasjonskompetanse. Med veiledning og tett oppfølging skal kurslederne på sikt være i stand
til å gjennomføre mest mulig selv.
ͻ
Lederutviklingsprogrammet skal bruke aktivitetsledere som assistenter. Disse skal hjelpe til
med å rekruttere nye ledere, organisere programmet og evaluere.
Av erfaring vet vi at det at ungdom er med på planlegging og gjennomføring av tiltak, og at de kan
påvirke beslutningsprosesser, har ført til god oppslutning og stor grad av fornøydhet blant
deltakerne. Vi opplever at aktivitetslederne står gjerne på litt ekstra for å få gjennomført ting, og får
et «eierforhold» til det de er med på. De er flinkere til å mobilisere jevnaldere, og fanger lettere opp
hva slags aktiviteter og tilbud lokalmiljøet ønsker. På Møhlenpris har ungdomslederne våre fungert
som et mellomledd mellom aktivitetene og ungdommen, spesielt overfor målgruppen nyankomne
enslige mindreårige flyktninger som mangler språkkompetanse til å få med seg aktiviteter.
Idretten anses som en god integreringsarena. Gjennom målrettet rekrutering, kompetansehevning,
og lederutvikling skal MIL bidra til økt deltakelse blant minoritetsungdom, og særlig jenter med
minoritetsbakgrunn. Med tiltakene ønsker vi å motivere flere minoritetsungdom til å delta aktivt i
egen bydel, og særlig oppmuntres engasjement i bydelenes organisasjoner.
Lavterskelaktiviteter
Aktivitetene bidrar til å skape arena for mestring, trivsel og god helse for ungdom som har falt ut av
ordinære tilbud. Selv om aktivitetene har egenverdi i seg selv, fungerer de også som arena for
sosialisering, læring og lederutvikling.
Idretten blir ofte referert til som en arena preget av universelt språk som alle umiddelbart kan,
forstår og kan delta. MIL er enig i denne beskrivelsen, men det er den uorganiserte/uformelle
fotballspillingen man referer til i den beskrivelsen. Vår erfaring i MIL er at en del minoritetsungdom
opplever at det ikke bare stilles krav til fysiske og tekniske ferdigheter, men også sosiale ferdigheter
for å være fullverdige medlemmer av et felleskap. Å lykkes med å ta del i et slikt felleskap, er
erfaringsmessig noe av de viktigste vi kan gjøre for å skape sosial inkludering. Opplevelsen av å ikke
beherske de sosiale kodene kan virke avskrekkende og forsterke følelsen av å ikke passe inn i den
øvrige medlemsprofilen. Et viktig mål med aktivitetene er derfor å forberede ungdommene og ruste
de i møte med den organiserte idrettens krav i og utenfor banen. På den måten senkes terskelen for
å melde seg inn i et lokalt idrettslag og reduserer frafall. Tilbudet gir også idrettsklubber drahjelp
ved at vi skaper og tilrettelegger et større nedslagsfelt for rekrutteringen av ungdom som faller
utenfor. Gjennom kursing og workshop skal ungdommene gjøres i stand til medvirkning i egen bydel
og påvirke lokalpolitiske beslutninger som angår deres levekår.
Kursing og kompetanseheving
Vi vil at minoritetsungdommene skal bidra og være en sentral ressurs i å skape et trygt, aktivt og
attraktivt nærmiljø. Det er i forlengelse av dette at vi ønsker å skape en læringsarena for deltagelse
i og utenfor idretten. Målet er at de ferdighetene ungdommene tilegner seg gjennom kursingen skal
være anvendelig i mange sammenhenger. Vel så viktig som at kursene skal være lærerike, så skal de
også vekke interesse og engasjement hos ungdommene. Kurstilbudene skal derfor ikke ha
«skolepreg», kunnskapen tilegnes ved å ta i bruk ulike metoder rollespill, gruppearbeid, skuespill og
mer. Dette er hensiktsmessig i et pedagogisk perspektiv, for gjennom metodene oppnår vi å fremme
nettopp de ferdighetene som vi ønsker ungdommene skal sitte igjen med - samarbeid, toleranse og
respekt for hverandres ulikheter.
Lederutvikling
Den norske idrettsmodellen, og særlig barneog ungdomsidretten, bygger på lokal frivillighet som er
i stand til å igangsette og drifte egne aktiviteter i nærmiljøet. Lav foreldredeltakelse og mangel på
lokalt engasjement som kan ta ansvar for å drive aktiviteter, oppleves som den største utfordringen i
innvandringstette områder. Det er derfor et viktig mål for MIL å identifisere og utvikle
ungdomsledere med minoritetsbakgrunn som kan bidra til mobilisering og engasjement hos andre.
Ungdomsledere vil gi idretten økt tilfang av kompetente ressurspersoner, noe som vurderes som
viktig for å skape varig lokalt engasjement. Lederutviklingen skal bygge på den gode erfaringen vi har
opparbeidet oss på Møhlenpris, samtidig som vi ønsker å styrke arbeidet ytterligere. Vi ønsker å
rekruttere flere ledere og særlig jenter med minoritetsbakgrunn, samt videreutvikle
ungdomslederne vi har. Videre ønsker vi å gi programmet litt mer variasjon og tyngde. Flerkulturell
kompetanse samt god kjennskap til lokalmiljøet er viktig, men like viktig er det at lederne har
grunnleggende administrativ ʹ og organisatorisk kompetanse.
Målgruppe
1.
Enslige mindreårige som er i første bosetningsfase og enslige mindreårige som er i mottak.
Alder 13-25 år
2.
jenter med minoritets bakgrunn . Alder 13- 25 år
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
50
60
20
130
Utenfor
målgruppen:
20
15
Alder:
0-5
6-12
35
13-19
ja
20-25
ja
1) MIL kommer til å forsette å drive med oppsøkende arbeid på de skolene som vi har tett
sammarbeid som: Årstad vgs, Nygårdskolen, Laksevåg vgs og andre skoler rundt Årstad og Bergen
husbydel.
2)MIL kommer til å bruke aktiv junio treningskontakter som er alerede utdannet, de skal være
budbringer og vei viser hvor aktivitetene skal være.
3)MIL kommer til å gi tilbud til andre organisasjoner og spre informasjon om MIL/Intro :Farge spill,
IMDI, Hordaland idrettskretsen, idrettsrådet, Idrettservise i Bergen kommune, fysak all
aktivitetshuset, utekontaktet og politiet ungdoms seksjonen.
Samarbeid
ͻ
Idrettsservice Bergen kommune: Kontakt person: Kurt Forsberg TLF 917638097 / 55562495
ͻ
Idrettsrådet i Bergen : Kontakt person: Roar Andersen
ͻ
Hordaland Idrettskretsen: Kontakt person: Anne-Kristine Aas
ͻ
IMDI vest : Kontakt person Elisabeth Harnes
TLF 97764984 / 55595845
TLF 41900995
TLF 94814896
ͻ
(SLT) Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet:
Kontakt person Ann-Margrit Grip
TLF 40922836 / 53033465
ͻ
Fysak All aktivitetshuset Kontakt person Eirik Olsen
TLF 94501436
ͻ
Utekontakte i Bergen Kontakt person Camilla Håland
TLF 40924065
ͻ
Slettebakken prosjektet Kontakt person Anne Line Grimen
Tlf 55565608/ 94534252
ͻ
Way forward Kontakt person Richard Kiwanuka
ͻ
Gimle Baket ball klubb Kontakt person Jan Erik
ͻ
Høgskolen I Bergen (master program i samfunnsarbeid)
kontakt person Kjell Henriks bø
ͻ
Bergen Rugby klubb kontakt person
TLF 90738536
TLF 99158983
TLF 555878203
TLF 55595899
Idrettsservice, idrettskretsen og idrettsrådet vil hjelpe oss med hall tid og trenings anlegg ute. De vil
også hjelpe oss å knytte ungdommene til andre klubber og mellom led til å samarbeide med andre
klubber i forhold til trenings kamper og andre aktiviteter for å lage bånd og bruer til andre
ungdommer.
Utekontakte, IMDI, SLT, politiet og Fysak vil være samarbeids partner som vil hjelpe oss å informere
ungdommer som de vet ar i fare sone og trenger en trygg arena som kan hjelpe de å komme seg
vekk fra negative miljøer.
Høgskolen vil hjelpe med studenter som vil evaluere prosjektet fra et faglig sted og veiledning
hvordan MIL/Intro kan jobbe fra et samfunnsarbeid perspektiv
Evaluering
Tiltaket kommer til å bli evaluert jevnlig med tverrfaglig møte med våre samarbeidspartnere.
MIL stiller gjerne opp for å gi informasjon og presentere prosjektet nærmere.
I 2014 ble tiltaket évaluer gjennom møter med idrettsrådet, idrettservise og idrettskretsen. her ble
det evaluert som helhet hvor mange ungdommer som bruker MIL lavterskel tilbud i heleåret og
hvilken prosjekter som vi har i MIL . i evaluering er det fokus hvordan ungdommene bruker
MIL/Intro i forhold til aktiviter i ferie tid og hvor mange som forsetter aktiv i organisert i drett og
hvem som bare benytter seg av lavterskel tilbud som MIL tilbyr helleåret. I evaluering blir det
evaluert hvor mange ungdommer som har blitt utdannet og hvordan MIL føler de opp til å bli gode
lederer.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
Sum kostnader
65 000
20 000
200 000
15 000
Beskrivelse: skole besøk, oppsøkende arbeid på
fysak, Torgalmenningen, dele informasjon til
andre frivillige organisasjoner og tverrfaglig
møter og faste evaluerings møter for prosjektet .
80 timer frivilige insats x 200 kr i time
16000
16000 kr
450 000
15 000 Egenfinansiering
70 000
Evt. egenandel fra
45 000 deltakere
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Beløp
520 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Fana og Ytrebygda kulturkontor
Navn på tiltaket
Sandsli Musikkteater
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
964338531
Kontonr.
52100539187
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 85 Nesttun
Postnummer:
5852
Poststed:
BERGEN
Besøksadresse:
Sandslivegen 98
5254
SANDSLI
Kontaktperson
Tormod Kayser
Tlf. kontaktperson:
55561392
tormod.kayser@bergen.kommune.no
Fana og Ytrebygda kulturkontor tilbyr aktiviteter til barn og unge innen kulturfeltet.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Ja
2013
2014
Målsetningen er å skape en alternativ mestringsarena og møteplass for barn og unge innen feltet
musikkteater. Tiltaket vil bli et alternativ til religiøse ungdomstiltak, organisert idrett, og
kursvirksomhet innen kunst/musikk som drives av Bergen kulturskole og Fana og Ytrebygda
kulturkontor. Tiltaket vil kunne fange opp barn/unge som ikke deltar i organisert idrett, er aktive i
religiøse miljøer, eller går på kurs innen ulike kunst-/kulturuttrykk. Musikkteateret skal være en
aktivitetsarena der det å møte og arbeide sammen med andre i samme aldersgruppe er sentralt og
tiltaket vil på den måten fungere som en sosial møteplass. Tiltaket skal bidra til positiv aktivitet og
utvikling for barn/unge og spesielt bidra til å forebygge ungdomskriminalitet og narkotikabruk blandt
barn/unge i Ytrebygda bydel. I Levekårsundersøkelsen for Bergen 2011 kom det frem at
levekårssonen Sandsli har flere mistenkte, siktede og domfelte personer i alderen 15 - 24 år enn det
som er gjennomsnittet for Bergen. Tallet for Sandsli er 31 pr. 1000 innbyggere mot 24 som er
gjennomsnitt for Bergen.
Oppstart av nytt tilbud innen musikkteater for ungdom i Ytrebygda bydel med hovedvekt på
innøving og fremføring av musikaler. Prosjektet forankres i Ytrebygda kultursenter som har gode
fasiliteter i form av lokaler og utstyr for denne type virksomhet. Ytrebygda kultursenter er geografisk
plassert i levekårssonen SANDSLI der det er behov for forebyggende tiltak. Tiltaket skal være et
lavterskeltilbud uten krav om talent/kompetanse for å delta. Deltaker avgiften skal sette særskilt
lavt og man vil tilby gratisplasser når det er nødvendig, f.eks. i samarbeid med barneverntjenesten
eller skolehelsetjenesten.
Det tas sikte på oppretting av en produksjonsgruppe bestående av ungdom som vil få veiledning
innen produksjon, programutvikling, teknikk, markedsføring og økonomi med tanke på å gjøre
ungdom bedre i stand til å selv styre driften av teateret. Det vil også bli aktuelt å utdanne unge
instruktører blandt deltakerne.
Målgruppe
Ungdom 13 - 18 år i Ytrebygda bydel som ikke deltar i eksiterende organiserte fritidsaktiviteter.
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
15
15
30
Utenfor
målgruppen:
15
15
30
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
Totalt
20-25
Rekrutterning via barnevernstjenestene i Fana og Ytrebygda, skolehelstjenesten, og Fana og
Ytrebygda kulturkontor sine ordinære markedføringskanaler (annonser, avisomtaler, nettside o.l.).
Samarbeid
Samarbeid med barnevernstjenestene i Fana og Ytrebygda bydeler, samt skolehelsetjenesten, med
tanke på rekruttering av deltakere. Løpende kontakt med forebyggende avdeling i Bergen-Sør
politistasjon med tanke på den kriminalitetsforebyggende siden ved tiltaket. Bergen Musikkteater vil
kunne være en aktuell samarbeidpartner som kan bidra med kompetanse, erfaring og unge
instruktører.
Evaluering
Plan for evaluering: Fremmøtestatistikk, samt se på rekruttering via de ulike samarbeidspartnere:
Når man målgruppen? Statistikk vedk ungdomskriminalitet og narkotikabruk - kan man se en
forebyggende effekt av tiltaket? Eventuelle miljømessige effekter/endringer?
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Beløp
Type inntekter
427 000
Egenfinansiering
100 000
Evt. egenandel fra
5 000 deltakere
3 000
100 000 Billettinntekter
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
15 000
40 000
40 000
60 000
Markedsføring,
trykksaker, uforutsette
utg.
Sum kostnader
Beløp
50 000
Det forventes noe egeninnsats/dugnad fra
foreldre til praktisk gjennomføring av øvinger og
forestillinger, anslagsvis 300 timer á kr. 200.
60000
545 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Navn på tiltaket
Javan
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
979493819
Kontonr.
95210528408
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Kong Oscarsgate 5
Postnummer:
5017
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kong Oscarsgate 28
5017
Bergen
Kontaktperson
Helga Sekkingstad Hauge
Tlf. kontaktperson:
92053445
helga.hauge@skbb.no
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
250000
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
300000
Ja
2013
250000
2014
300000
Javan (som betyr ungdom på flere språk) er et prosjekt der hovedmålsettingen er å redusere
fattigdoms- og integreringsproblematikk. Et mål er å gi berørt ungdom mulighet til å delta på ferier
og aktiviteter som utgjør viktige sosiale arenaer og referanserammer for ungdom. Videre er det mål
at vi skal bidra til økt sosial og kulturell kompetanse hos minoritetsungdom, og økt integrering i det
norske samfunn.
Prosjektet Javan er en del av ungdomstiltaket V13 sitt arbeid. V13 er et sekundær forebyggende tiltak
for ungdom, hvor formålet er å forhindre rus, kriminalitet og vold blant ungdom. V13 er et
sosialfaglig supplement til det offentlige hjelpeapparatet og vi tilbyr alternativ skoledag, aktivitets- og
samhandlingsgrupper (AKS) og åpen helg.
Prosjekt Javan er todelt. Del en har hovedfokus på ferie- og fritidstiltak. Del to har hovedfokus på
integrering. Begge deler har ungdom fra bydelen Årstad og Bergenhus som har utfordringer relatert
til fattigdom, sosial atferd eller/og integrering som målgruppe. Rapporten «Barn og unge i Bergen.
Helseatferd og påvirkningsfaktorer» fra Bergen Kommune understreker at disse bydelene har klare
utfordringer.
FORMÅL DEL EN: Skape arenaer for dialog, samhandling og refleksjon rundt krysskulturelle tema for
et større antall ungdommer berørt av fattigdomsproblematikk, med ulik kulturell og etnisk bakgrunn
(norsk ungdom og minoritets ungdom).
FORMÅL DEL TO: Gi et tilbud om alternativ skoledag en dag i uken primært for jenter med
minoritetsbakgrunn, men hvor også jenter som har norsk bakgrunn kan få plass. Dette vil uansett
være jenter som det er knyttet bekymring rundt og som skolen vurderer å sette i verk tiltak overfor.
DEL EN:
ͻƌƌĂŶŐĞƌĞĂŬƚŝǀŝƚĞƚƐĚĂŐĞƌͬƚĞŵĂĚĂŐĞƌŝƐŬŽůĞŶƐĨĞƌŝĞƌŝƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚĂŬƚƵĞůůĞ
samarbeidspartnere (Utekontakten).
ͻƌƌĂŶŐĞƌĞŽǀĞƌŶĂƚƚŝŶŐƐƚƵƌĞƌ;ĞŶ-to netter) i skolens ferier.
ͻƌƌĂŶŐĞƌĞĨŝƌĞĚĂŐĞƌƐƐŽŵŵĞƌƚƵr for 12 ungdommer
På aktivitetsdagene/temadagene vil vi velge aktiviteter som fremmer samhandling mellom
ungdommene, men også aktiviteter som vi vet kan være samtaletema for norsk ungdom. Videre vil
vi i samarbeid med ungdommene legge opp til diskusjon og refleksjon rundt tidsaktuelle tema som
interesserer ungdom. Eksempelvis: rus, seksualitet/ kjønnssykdommer, religion, fattigdom,
utdannelse og det å vokse opp i to kulturer.
På overnattingsturene vil vi benytte K3-hytten på Kvamskogen. K3 er AKE-stiftelsen sin hytte hvor
V13 er med i hyttestyret sammen med forebyggende avdeling ved Hordaland politikammer og
Alrekstad Kompetansesenter.
V13 sin årlige sommertur for ca. 12-15 ungdommer, er et særlig viktig og betydningsfullt tiltak for
ungdommene. For de fleste ungdommene er dette det eneste ferietilbudet de har. Vi vil arrangere
sommertur til Borestrand (surfetur i Rogaland). Det er ungdommer som bruker V13 sine tiltak som
får tilbud om sommertur. Ungdommer fra utekontakten vil også kunne få tilbudet.
DEL TO:
ͻdŝůďǇĂůƚĞƌŶĂƚŝǀƐŬŽůĞĚĂŐĞŶĚĂŐŝƵŬĞŶĨŽƌŝŶŶƚŝůƐĞŬƐũĞŶƚĞƌ͕ŵĞĚŚŽǀĞĚǀĞŬƚƉĊũĞŶƚĞƌŵĞĚ
minoritetsbakgrunn som det er knyttet bekymring til.
I denne skolegruppen vil vi ha aktiviteter og temadager som fremmer sosial samhandling og øker
den interkulturelle forståelsen hos jentene. Gjennom samtaler og ulike aktiviteter ønsker vi å bidra
til at jentene reflekterer over egne valg, samtidig som de stimuleres til å prøve ut nye aktiviteter, og
utvikler sine ferdigheter og kreativitet.
METODIKK: På begge delene av Javan er det systemisk tilnærming som er den metodiske
fremgangsmåten. Vi har erfart at minoritetsungdom har få eller ingen norske venner, og at mange
foreldre til minoritetsungdom har liten kjennskap til den norske ungdomskulturen og de ulike
arenaene som ungdom beveger seg på. Vi tror at ved å arbeide med både ungdommene og deres
familier ut fra en systemisk tilnærming vil vi lettere kunne hjelpe dem til å integreres. Systemisk
tilnærming innebærer at man ser på helheten mellom skole, fritid og familie. Vi tilbyr individuell
oppfølging til ungdommene, og tilbyr foreldre hjemmebesøk, mødredag på skolegruppen og
deltagelse i foreldregruppe.
Gjennom felles planlegging av både aktiviteter og temadager vil ungdom være med å påvirke
innholdet i tiltaket. Det er frivillig å delta, noe som gjør at de som bruker tiltaket har en egen
motivasjon for å bruke våre tiltak. Ungdommene får delta hvis de kommer inn under målgruppen og
har et uttalt behov som de melder fra om. For øvrig så vil det være et samarbeid mellom skole, elev
og familie om hvorvidt ungdommen skal gå i skolegruppe eller ei.
Målgruppe
Tiltaket er i hovedsak rettet mot ungdom som det er knyttet bekymring til. Det er spesielt rettet mot
jenter med minoritetsbakgrunn, men vil også omfatte noen norske jenter. Del èn av tiltaket vil også
rette seg mot gutter.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
30
30
12
72
0-5
6-12
13-19
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
20-25
REKRUTTERING: Ungdommer til del 1 av Javan blir rekruttert gjennom vårt eksisterende
ungdomstiltak V13, spesielt gjennom tilbudet Åpen helg der 40-50 ungdommer ukentlig er innom. I
tillegg får ungdom tilknyttet Utekontakten tilbud om å være med på sommerturen. Jenter til del 2 av
Javan (skolegrupper) blir rekruttert gjennom Gimle skole. De blir valgt ut på grunn av utfordringer i
skolehverdagen, utfordringer som f.eks. språk (snakker dårlig norsk eller har dårlig
begrepsforståelse), læring/mestring, dårlig sosialt nettverk, skolevegring osv.
Samarbeid
- Ungdomsskoler i Bergenhus og Årstad bydel. Disse skolene har flest ungdommer som bruker våre
tiltak, og hvor mange av elevene trekker inn til sentrum. Disse bydelene er også de som har en del
utfordringer (jamfør rapporten fra Bergen Kommune; Barn og unge i Bergen)
- Alrekstad kompetansesenter. Alrekstad har tiltak knyttet til elever som benytter seg av våre tiltak.
- Utekontakten. Det vil være aktuelt for utekontakten å lose noen av ungdommene som de møter i
sentrum bort til oss.
- Forebyggende avdeling hos politiet. Flere av ungdommene som politiet kommer i kontakt med, vil
kunne nyttiggjøre seg våre tiltak.
- Empo Flerkulturell Ressurssenter (Kirkens bymisjon Bergen). Flere av ungdommene som vi er i
kontakt med har mødre som deltar på Empo, og noen av kvinnene som benytter seg av Empo har
ungdommer som kan ha nytte av V13 sine tiltak.
Evaluering
Vi ønsker å evaluere jentegruppen, våren 2015. Evalueringen vil være i en dialog med de jentene,
om hvilke betydning gruppen har for de.
Vi vil også evaluere sommerturen, 2015. Dette vil vi gjøre i et spørreskjema med noen enkle
spørsmål, til deltagere på turen.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Type inntekter
400 000
Egenfinansiering
160 000
Evt. egenandel fra
deltakere
5 000
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
40 000
mat
13 000
Sum kostnader
Beløp
15 000
32 000
Vi har valgt å ikke ha frivillige inn på dette
prosjektet fordi ungdommene som bruker
tilbudet er i en sårbar situasjon, og vi ønsker
derfor å bruke kvalifisert personell.
0
560 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Redd Barna
Navn på tiltaket
En God Nabo: inkludering av flyktningbarn i Bergen Kommune
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
941296459
Kontonr.
82000103000
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 6902, St. Olavs plass
Postnummer:
130
Poststed:
oslo
Besøksadresse:
Storg 38
0182
Oslo
Kontaktperson
Silje Aasgaard Olsen
Tlf. kontaktperson:
48297243
silje.olsen@reddbarna.no
Redd Barna er en frivillig, medlemsstyrt rettighetsorganisasjon som er partipolitisk og religiøst
nøytral. Redd Barna arbeider for at alle barns rettigheter skal innfris, både gjennom langsiktig
programarbeid og i nødhjelpssituasjoner. Redd Barnas Norgesprogram jobber for oppfyllelse av
rettighetene for alle barn i Norge.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Nei
2013
2014
Hovedmålet med prosjektet er at nylig bosatte flyktningbarn og familier raskt skal bli kjent med
hvilke muligheter som finnes i sitt nye nærmiljø, og at barna kommer i gang med organiserte
fritidsaktiviteter og opparbeider seg trygge og gode nettverk.
Hensikten er at barna og familien blir inkludert og tar del i allerede eksisterende fritidsaktiviteter i
nærmiljøet. Deltakelse og en opplevelse av å mestre den nye hverdagen er viktige byggeklosser når
tilhørighet til lokalsamfunnet skal skapes.
Nyankomne flyktninger har lave inntekter og er overrepresentert i barnefattigdomsstatistikkene. Det
er viktig å sikre rask deltakelse og integrering for barn som er nylig bosatt i en kommune og slik sett
bidra til en bedre hverdag for barna.
Delmålene:
ͻ&ŽƌĞůĚƌĞŶĞƚĂƌĂŬƚŝǀĚĞůŝďĂƌŶĂƐĨƌŝƚŝĚƐĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞƌŽŐŬũĞŶŶĞƌƚŝůŚǀŝůŬĞĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐĞƌ som er knyttet
til foreldrerollen ifm dugnad osv.
ͻ^ŬŽůĞ͕ŝĚƌĞƚƚƐůĂŐ͕ŬƵůƚƵƌƐŬŽůĞƌŽŐůŝŐŶĞŶĚĞŚĂƌƆŬƚŬƵŶŶƐŬĂƉŽŵŶǇůŝŐďŽƐĂƚƚĞĨůǇŬƚŶŝŶŐĨĂŵŝůŝĞƌŽŐ
om deres situasjon slik at de bedre kan legge til rette for inkludering av barna.
ͻĂƌŶĂƐŬĂůŝŬŬĞďĂƌe delta, men er reelt inkludert på lik linje med de andre barna i aktiviteten.
ͻůůĞŽĨĨĞŶƚůŝŐĞŝŶƐƚĂŶƐĞƌƐŽŵũŽďďĞƌŵĞĚďĂƌŶŽŐĨĂŵŝůŝĞƌŝŵĊůŐƌƵƉƉĞƌŚĂƌŬũĞŶŶƐŬĂƉƚŝůƚŝůďƵĚĞƚ
om oppfølging av Redd Barna frivillige.
ͻZĞŬƌƵƚƚĞƌŝŶŐ͕ŽƉƉůčƌŝŶŐ͕ŽƉƉĨƆůŐŝŶŐ og veiledning av de frivillige.
Ved å bidra til at nylig bosatte flyktningbarn får økt deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter retter
prosjektet seg mot følgende formålspunkter i tiltaksutlysningen:
- henvender seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og
fritidstilbud
- fremmer likeverd og like muligheter for jenter og gutter
- bidrar til sosial inkludering og gjensidig aksept
- fremmer integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn
Resultat mål:
ͻϰϬĨĂŵŝůŝer med 90 barn har blitt fulgt opp av frivillige
ͻϲϬĂŶƚĂůůĨƌŝǀŝůůŝŐĞŚĂƌĚĞůƚĂƚƚŝZĞĚĚĂƌŶĂƐŝŶĞĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞƌ
ͻWƌŽƐũĞŬƚĞƚŚĂƌďůŝƚƚǀŝĚĞƌĞĨƆƌƚƚŝůϭŬŽŵŵƵŶĞƌŝ,ŽƌĚĂůĂŶĚĨǇůŬĞ͕ŽŐĚĞƚŚĂƌďůŝƚƚĞƚĂďůĞƌƚŬŽŶƚĂŬƚŝ
kommuner som kan være relevant for prosjektet.
ͻϮŵƆƚĞƌƉƌŵĊŶĚĞŵĞĚĚĞĨƌŝǀŝůůŝŐĞŝƚĞĂŵĞŶĞĨŽƌĞƌĨĂƌŝŶŐƐƵƚǀĞŬƐůŝŶŐŽŐǀŝĚĞƌĞƵƚǀŝŬůŝŶŐ͘
ͻ&ŽƌƚůƆƉĞŶĚĞĚŝĂůŽŐŵĞĚŬŽŵŵƵŶĞŶŽŐĂŶĚƌĞƐĂŵĂƌďĞŝĚƐƉĂƌƚŶĞƌĞƐŽŵŝĚƌĞƚƚƐůĂŐ͕ŬƵůƚƵƌĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞƌ
og andre relevante instanser
ͻϮĨĞůůĞƐĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚĞƌĂƌƌĂŶgert for familier og teamene
ͻ&ĞƌĚŝŐƐƚŝůƚĂŬƚŝǀŝƚĞƚƐŬĂůĞŶĚĞƌŵĞĚŽƉƉĚĂƚĞƌƚŽǀĞƌƐŝŬƚŽǀĞƌĂŬƚŝǀŝƚĞƚƐƚŝůďƵĚŝĚĞƵůŝŬĞŬŽŵŵƵŶĞŶĞ
slik at temaene og familiene er løpende orientert om tilbudene som finnes
Prosjektet vil fremme inkludering, trygghet, og relasjonsbygging mellom flyktningfamilier, mellom
minoritet- og majoritetsmiljø, og mellom organisasjoner og minoritetsbarn. Dette vil gi
minoritetsfamiliene mestringsfølelse som igjen bidrar til økt selvtillit som er viktig for videre utvikling
samt styrking av sosial kompetanse og integrasjon.
Etnisk skjev fattigdom - Fattigdom i Norge rammer barn og unge etnisk skjevt; tall fra SSB viser at
barn md minoritetsbakgrunn står for nesten hele økningen en har sett de siste årene.
Innvandrerbarn utgjør halvparten av fattige under 18 år, mens de bare representerer bare 11 % av
barnebefolkningen. Spesielt barn i Norge med landbakgrunn fra Somalia, Irak, Pakistan og
Afghanistan kommer dårlig på statistikken; grupper som også utgjør sentrale asyl- og flyktning
grupper.
Innvandrerbarn deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter - Forskning viser at foreldrenes rolle
forandrer seg kraftig i det man går fra å være asylsøker til å få opphold i Norge . Som asylsøker har
voksne begrensete muligheter til å ta del i det norske samfunnet og blir satt i en passiv
ventetilværelse, mens myndighetene, mottak og organisasjoner tilrettelegger for at barna skal på
skole, delta på fritidsaktiviteter og leve mest mulig likt som andre barn i Norge. I det en familie får
oppholdstillatelse, blir rollene imidlertid snudd på hodet.
De fleste offentlige tiltak, som for eksempel introduksjonsordningen for flyktninger, fokuserer på
sysselsetting av voksne og nødvendige tiltak for å lykkes med dette. Fra å være en passiv aktør
forventes foreldrene nå å ta en aktiv del i det nye lokalsamfunnet de er bosatt i, og selv ta seg frem i
systemet. Dette innebærer også at de selv er ansvarlige for barnas velferd og integrering. Utover
skolegang, betyr dette at barnas integreringsprosess i stor grad er overlatt til foreldrene, og prisgitt
deres evne til å orientere seg i et nytt samfunn i det som også er en sårbar fase for foreldrene.
Vi vet at vesentlige deler av barn og unges fritid i Norge brukes på organiserte aktiviteter, og
manglende deltagelse i slike aktiviteter fører ofte til isolering og marginalisering av barna. For nylig
bosatte flyktningbarn kan de negative konsekvensene av en slik isolering bli ekstra belastende fordi
de i utgangspunktet ofte mangler nettverk i nærmiljøet. Manglende kjennskap til og erfaring fra
typiske fritidsaktiviteter, som fotball, korps, dans, karate og annet, kan skape avstand mellom barn
med flyktningbakgrunn og andre barn i skolen, og bidra til stigmatisering av barn med
flyktningbakgrunn. I tillegg til manglende kunnskap er økonomi en av årsakene til at denne gruppen
ofte ikke deltar. En elevundersøkelse foretatt ved 7 videregående skoler i Hordaland, viser også at
svært få elever med ikke-vestlig bakgrunn har kontakt med norske venner på fritiden . Mangel på
nettverk er en av grunnene til at mange vurderer å slutte på skolen. Prosentandelen jenter fra
minoritetsfamilier som ikke deltar er høyere enn for gutter fra minoritetsfamilier.
Redd Barnas arbeid med bosatte flyktningbarn - Høsten 2008 inngikk Redd Barna en
samarbeidsavtale med IMDi, knyttet til aktivitetsarbeidet for flyktningbarn og- familier etter
bosetting. Hovedmålet med prosjektet var å starte opp integrerings- og inkluderingsfremmende
aktiviteter for og med barn og familier med flyktningbakgrunn som er bosatt i Norge, gjennomført
av frivillige. Siden oppstart har prosjektet fått gode tilbakemeldinger fra våre samarbeidskommuner,
særlig i Bergen har prosjektet økt i omfang og deltagelse med stort potensiale til å bli et etablert
tilbud til alle flyktningfamilier som bosettes i Bergen kommune. Det er også en stor interesse fra de
frivillige tilknyttet Redd Barna om å bidra til arbeidet med nylig bosatte flyktningfamilier. Redd
Barna har dermed et ønske om å opprettholde det samme nivået av deltakelse fra barnefamilier og
ambisjoner om å nå ut til alle nylig bosatte flyktningfamilier. For å sikre kvalitet og øke omfanget i
arbeidet er Redd Barna avhengig av å ansette en egen koordinator som kan følge opp og
kvalitetssikre arbeidet. Vi ser et stort behov for midler slik at prosjektet kan opprettholdes på
dagens nivå og videreutvikles slik at vi kan nå enda flere barn som bosettes i Bergen.
Resultater 2014 ʹ Vi har fått tilsendt 30 familier fra introduksjonssenteret. Av de 30 familiene er det
25 familier som har eller har hatt team. Det er 85 barn i de 25 familiene (45 jenter og 40 gutter). 18
av de 85 barna er for små til å komme innunder introsenteret og kommunen sin støtteordning, da
den kun dekker aktivitet for barn i skolealder, men om lag 14 av de små har deltatt på en
fritidsaktivitet der foreldrene har betalt selv.
De 5 familiene som ikke har ble fulgt opp av et team i lengre tid, hadde enten ingen eller kun ett
eller to møter med et Redd Barna team. Familiene hadde funnet aktiviteter til barna på egen hånd
eller ved hjelp av skole og bekjente. Familiene kom fra Eritrea, Somalia, Afghanistan, Palestina, Syria,
Tsjetsjenia, Columbia. Barna er i alderen 6- 17/18 år. Familiene har alt fra ett barn til 7 barn.
I alt var det 53 frivillige som i 2014 jobbet med dette prosjektet i Bergen Kommune.
Hovedaktiviteter 2015:
Bosatt modellen fungerer slik at frivillige fra Redd Barna settes sammen i et team på fire personer
som sammen er ansvarlig for å følge opp en nylig bosatte flyktningfamilie, og bidra til at barna blir
kjent med og trygge på det nye nærmiljøet slik at de kommer raskt i gang med ønskede
fritidsaktiviteter.
Familiene rekrutteres ved at foreldre får informasjon om tilbudet gjennom
introduksjonsprogrammet i kommunen, for deretter å melde sin interesse via sin kontaktperson.
Første møte mellom familien og teamet av frivillige gjennomføres hos kommunen hvor også
kontaktperson og en tolk deltar for å skape trygghet, tillit og forståelse hos alle parter. Her snakker
de om forventninger og rolleavklaringer, og avtaler neste møte hvor de frivillige kommer hjem til
familien.
Hver familie følges opp i ca. 6-12 måneder, avhengig av familie og hvilke behov de har. Hovedmålet
er at barna kommer i gang med ønskede organiserte fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø. Teamet bidrar
konkret med det praktiske rundt deltagelse i aktiviteter:
ͻ
Kartlegge hvilke aktiviteter som finnes i nærmiljøet
ͻ
Avtale prøvetimer med trener og leder
ͻ
Bistår med søking av midler og kontingent og nødvendig utstyr hos kommunen
ͻ
Følger til og fra aktivitet inntil gode rutiner er etablert med trenere og foreldre.
ͻ
Forklarer hensikten med dugnad på idrettslaget samt andre ting som dukker opp
Alle Redd Barna s frivillige må levere politiattest før de får starte opp arbeidet, og de må undertegne
retningslinjer med frivillige arbeid med asyl- og flyktningbarn. Retningslinjene sier blant annet at av
hensyn til barnas sikkerhet skal det alltid være flere frivillige tilstede når en tilbringer tid med barn.
De frivillige får også tilbud om å delta på et årlig nasjonalt fagseminar over to dager hvor de får
kunnskap om Redd Barnas arbeid, barnekonvensjonen, og ulike sider ved flyktningfeltet med særlig
fokus på barn som flyktninger.
Tilbakemeldingene fra IMDi, Bergen kommune, idrettslag og de frivillige er svært gode, og tilsier at
det er et stort potensiale og behov for å videreutvikle og øke omfanget av arbeidet. Vi søker derfor
midler til en koordinatorstilling som kan løfte arbeidet og følge opp de frivillige teamene samt
samarbeide med MOKS.
På bakgrunn av planene for prosjektet, søker vi om midler til å ansette en prosjektkoordinator i 50 %
stilling i 2015. Prosjektkoordinator vil ha et overordnet ansvar for koordinering av frivillige, kontakt
med kommunen og samarbeidspartnere, samt gjennomføring av prosjektet. Se resultat mål for
konkrete resultater i 2015
Barns medvirkning er både et arbeidsprinsipp og et politisk mål for Redd Barna. Vi forstår
medvirkning som at barn får tenke selv og danne sine egne meninger, at de får uttrykke tankene og
meningene sine, blir lyttet til og tatt på alvor, og at de har reelle påvirkningsmuligheter. Vårt arbeid
med barns medvirkning er forankret i barnekonvensjonen og særlig i artikkel 12 om barnets rett til å
si meningen sin og bli hørt i alle saker som angår barnet.
Dette prosjektet vil ha medvirkning som et sentralt element ʹ Barn og unge er med på å evaluere
hvert besøk teamet har gjennom en dagbok de fyller med klistremerker eller kommentarer. Og det
er kun barna og familiene som bestemmer hva de ønsker, vi legger ingen føringer på hva de skal
begynne på. Derfor er det viktig at de frivillige bruker tid på å bli kjent med familiene slik at vi er
sikre på at barna får gå på noe de trives på og at de sier i fra hva de ønsker å gjøre.
Barn og unge vil også få en sentral rolle i evalueringen og analysen knyttet til videreføring av
arbeidet etter endt prosjekt.
Målgruppe
Prosjektets målgruppe er barn og unge under 18 år med innvandrer bakgrunn som nylig har blitt
bosatt i Bergen kommune, samt deres familier. Det er også ønskelig i prosjekt perioden å inngå
samarbeid med andre kommuner i Hordaland slik at vi kan nå flere barn og deres familier.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
40
50
80
170
Utenfor
målgruppen:
50
50
100
200
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Redd Barna har en samarbeidsavtale med Bergen Kommune som bidrar med rekruttering. Foreldre
får informasjon om tilbudet gjennom introduksjonsprogrammet i kommunen, for deretter å melde
sin interesse via sin kontaktperson. Det er stor pågang av familier som er interessert i å delta, og
uproblematisk å rekruttere familier.
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom frivillig sektor (Redd Barna) og offentlig sektor (Bergen
kommune). I tillegg er det et nært samarbeid med andre aktører som idretts- og
kulturorganisasjoner. Vi samarbeider også med MOKS (Mottaks- og kompetansesenteret for
integrering av innvandrere og flyktninger i Bergen kommune.)
Evaluering
Redd Barnas bosatt arbeid som helhet evalueres nå av NTNU institutt for Samfunnsforskning,
avdeling for mangfold og inkludering. De er allerede inne på feltet og har dybdeintervjuer med
ansatte, frivillige og familier i forbindelse med et prosjekt på oppdrag fra BLD for å finne gode
inkluderingspraksiser og hva som fungerer i praksis. Vi bruker de til å gå videre inn og gjennomføre
en evaluering for å se hva som fungerer, hva vi kan gjøre bedre og i hvor stor grad vi ser resultatene
av arbeidet.
I utgangen av 2015 vil arbeidet i Bergen evalueres av frivillige og av familiene, for å se videreføring.
Dette vil baseres i stor grad på den kontinuerlige evalueringen som barna gjennomfører etter hvert
besøk av frivillige.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
Beløp
395 000
Egenfinansiering
125 000
Evt. egenandel fra
10 000 deltakere
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
25 000
Nasjonalt
opplæringsseminar,
lokale samlinger for
frivillige og arrangement
familier/frivillige
160 000
Sum kostnader
Redd Barna vil stå for kontor og administrative
kostnader knyttet til koordinatorstillingen, samt
bidra med lokaler for samlinger. I tillegg vil Redd
Barnas ansatte på regionskontoret i Bergen og
nasjonalt koordinator på bosattarbeidet bidra
inn i prosjektet med faglig støtte og råd, samt
rådgivere fra Redd Barnas hovedkontoret på
beskyttelse av flyktningbarn og barns
medvirkning vil bidra med sin kopetanse etter
behov.
690000
Estimert verdi = kr. 90 000,Det vil være 60 frivillige koblet til prosjektet som
jobber i gjennomsnitt 4 timer hver per uke.
Estimert verdi pr time på kr 200,- kr time vil det
innebære ca. 3000 timer (trukket fra ferie ) x 200
= kr. 600 000
520 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Way Forward
Navn på tiltaket
Fra Gata til Idrett
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
989909932
Kontonr.
05081099543
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Nipedalen 339
Postnummer:
5364
Poststed:
LAKSEVÅG
Besøksadresse:
Kontaktperson
Richard Kiwanuka
Tlf. kontaktperson:
90738536
richard@wayforward.no
Way Forward ble stiftet av Richard Kiwanuka i september 2004. Organisasjonen Way Forward har i
disse årene hatt som formål å hjelpe ungdom, særlig jenter med innvandrerbakgrunn, inn i den
organiserte idretten. Organisasjonen har stor suksess i Bergen.
Organisasjonens hjemmeside: www.wayforward.no.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Ja
2013
2014
Way Forward vil i samarbeid med Etat for Boligforvaltning (EFB) videreutvikle aktivitetstilbudet til
barn og ungdom i Årstad bydel i nærmiljøhuset "Femmeren". "Femmeren" ble nylig opprettet av EFB
og fungerer som et samlingssted i nærområdet. Målet med Way Forward sitt arbeid her er å skape en
arena der barn og unge fra ulike bakgrunner kan møtes, aktiviteter kan organiseres og hvor deres
interesser kan kartlegges for videre deltagelse på ulike fritidsarenaer. Hovedformålet med dette
tiltaket er å skape en sosial arena åpen for alle, hvor vi tilrettelegger for aktiviteter i og rundt huset
og hvor ungdom får hjelp til å oppsøke ønskede fritidstilbud.
Møtestedet "Femmeren" ble etablert som et lokalt bydelshus i 2011, som en del av kommunens
områdeløft i Slettebakken. Det er et tre-etasjers bygg som blant annet rommer en åpen barnehage
og en nærmiljøkafè. Huset er et populært samlingssted for områdets beboere. Det ønskes videre at
barn og unge skal få muligheter til å inkluderes i ulike aktiviteter både i og utenfor "Femmeren" sin
fysiske beliggenhet. Gjennom dette tiltaket ønsker vi derfor å gi målgruppen tilhørighet til
nærmiljøet gjennom deltagelse i "Femmerens" aktiviteter men også introdusere dem for tilbud i
nærområdet.
I 2011 publiserte Bergen Kommune en levekårsundersøkelse med mål å fremme informasjon og
kunnskap om befolkningen og ulike gruppers levekår(1). Undersøkelsen indikerer at flere områder i
Bergen står overfor store utfordringer. Blant dem Bergenhus og Årstad bydel. Slettebakken blir her
ansett å ha særlige utfordringer. Området i Slettebakken er preget av en sterk økning i tilveksten av
ikke-norske innvandrere til bydelen. Samtidig er området preget av en stor andel kommunale boliger.
Blant beboerne er det mange barnerike familier. Undersøkelsen viser henholdsvis at Slettebakken er
et område hvor barnefattigdom i Bergen er størst(2). Dette byr på ulike utfordringer i forhold til barn
og unges fritidstilbud. I umiddelbar nærhet bor det omkring 500 barn og unge under 15 år. Disse
barna går fortrinnsvis på lokale skoler men er underrepresentert i lokale aktiviteter og idrettslag. Vårt
inntrykk er at oppvekstmiljøet for barn og unge gir grunn til bekymring og vi mener gode tiltak er
nødvendige.
Målet er å ha et aktivitetshus der også ungdom samles og deltar i ulike aktiviteter og samtidig å
kunne hjelpe dem videre inn i eksisterende tilbud i nærmiljøet. På denne måten får unge på
Slettebakken et godt forankret sosialt nettverk i nærmiljøet. Ungdomstilbudet skal skape et rom hvor
ungdom, gjennom sin deltagelse, blir motivert til å ta ansvar i forhold til opprettholdelse av huset,
dets aktiviteter og nærmiljøet rundt seg. "Femmeren" skal være et samlingssted for ungdommer på
tvers av nasjonaliteter og sosiale grupper. Det er fokus på huset som en nøytral arena hvor alle er
like. Vi fokuserer sterkt på ungdom som ressurspersoner i nærmiljøet som kan bidra til en positiv
utvikling i samspill med nærmiljøet.
Dette tiltaket vil samle ungdommer som ikke bruker eller eventuelt ikke har råd til å bruke andre
fritidsarenaer og gi dem mulighet til å ta del i et større sosialt rom med gode voksne rollemodeller.
Voksen tilstedeværelse er en forutsetning for å skape trygge rammer som kan bidra til sunne
relasjoner mellom ungdom. Samtidig vektlegges ungdommenes muligheter til individuell vekst
gjennom å være med og styre hverdagen som aktivitetsledere. Det åpner for en alternativ
mestringsarena der de kan utvikle individuelle ferdigheter. Her er det fokus på å skape nettverk og
tilhørighet slik at grunnleggende respekt for hverandre utvikles. Dette kan videre være med på å
forebygge uønsket atferd som knyttes opp til kriminalitet, rus, mobbing, fordommer osv.
1:
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00138/LEVEK_RSRAPPORT_LO_138987a.
pdf
2: I gjennomsnitt for byen lever 5,6% av barn og unge i familier der inntekten er under halvparten av
en medianinntekt i Bergen.Andelen er størst på Slettebakken med hele 23%.
Way Forward har tidligere hatt suksess med sitt fokus på å få barn og unge med innvandrerbakgrunn
inn i idretten i Bergen. Organisasjonen har særlig erfaring med å få jenter inn på slike arenaer.
Arbeidet med etablering av førstehånds kontakt er knyttet til organisasjonens "Street motivators",
unge voksne som kjenner sine nærmiljø og som tar direkte kontakt med ungdom og deres familier.
Gjennom slik kontakt jobber Way Forward med å etablere tillitsforhold mellom barn og ungdom,
deres familier og eksisterende tilbud i nærmiljøet.
Way Forward har arbeidet i nærområdet på Slettebakken over en utstrakt periode og har i denne
prosessen avdekket behov for
- å utarbeide en oversikt for ungdommene over hvilke aktiviteter som finnes i bydelen
- å samkjøre de ulike aktivitetene i bydelen
- å skape samarbeidsforum mellom de ulike frivillige organisasjonene og kommunale etater
- å utarbeide videre tiltak i særskilte perioder, da spesielt med tanke på skolens fellesferier
Dette prosjektet baserer seg på metoder i barneog ungdomsarbeidet som er utviklet av Richard
Kiwanuka i Way Forward. Kiwanuka skal være prosjektansvarlig og vil ha det faglige ansvaret for
prosjektgjennomføringen.
Way Forward vil i samarbeid med EFB videreutvikle aktivitetstilbudet i og omkring "Femmeren" med
spesiell vekt på barn og ungdom i bydelen. Her vil vi ha aktiviteter som:
ͻ
Ungdomskafè
ͻ
Musikkstudio
ͻ
Dansetimer
ͻ
Hobbyrom ( Filmproduksjon, Redesign og mote, Foto og redigering)
ͻ
Møteaktiviteter for ungdomsgrupper
ͻ
Sykkelverksted
ͻ
Bursdagsfeiringer og andre feiringer
ͻ
Bistå ungdommer og andre til å opprette nærmiljøgrupper
ͻ
Å tilby "miniferier" til barn og unge som ikke har mulighet til å reise vekk i fellesferier
Mobilisering
For å samle barn og unge krever det ressurspersoner som kan bidra til mobilisering omkring slike
tiltak. Det er som sagt organisasjonens "Street Motivators" som har ført til Way Forwards tidligere
suksess. Slike nøkkelpersoner er også viktige i denne sammenheng ettersom de oppsøker ungdom
både på fysiske arenaer og gjennom kjente institusjoner (blant annet skoleplasser, kjøpesentre,
mottakssentre og kommunale instanser).
"Street Motivators" jobber her som brobyggere mellom ungdom og deres familier og kan hjelpe til
med å forklare fordeler ved deltagelse på slike arenaer. Rekruttering vil også bli gjort av
ungdommene selv, gjennom direkte ansikt til ansikt kontakt med andre ungdommer som befinner
seg i lignende situasjoner.
Dette prosjektet er et 3-årig prosjekt, men vi søker om 1 år av gangen. Vi viser til framdriftsplanen
på punktet om "plan for rekruttering av målgruppen".
Tiltaket i regi av Way Forward har sterk fokus på sosialt samspill mellom ungdommen selv og deres
sosiale relasjoner. Her er det spesielt viktig å få til et godt samspill mellom "Street Motivators",
ungdomsledere, familierelasjoner og ungdommen selv. Samtidig er det vesentlig at ungdommen får
utfordre seg selv innenfor de trygge rammene som skapes gjennom Way Forwards aktiviteter. Vi
fokuserer på å utfordre ungdom og fremmer deres mestringsfølelse gjennom tilrettelagte
aktiviteter. Samtidig er del av denne utformingen av tilbudet også basert på at ungdommene selv
aktivt deltar i prosessen. Vi kan blant annet vise til undernevnte aktiviteter:
Med oppsyn av "Street Motivators" og ungdomsledere blir Ungdomskafeen drevet av ungdommene
selv. De foretar innkjøp av mat som selges til selvkost, drift og organisering av arrangementet.
Aktiviteter i musikkstudioet blir drevet av en profesjonell musiker i organisasjonen. Han hjelper
ungdom med musikkproduksjon. Ungdom står fritt til å bestille tid i lydstudio og bestemmer selv hva
de vil spille inn
Utformingen av ovennevnte aktiviteter har blitt gjort ut fra ungdommenes egne ønsker. Det er
videre et viktig moment at ideer og ønsker til nye aktiviteter og tiltaket blir møtt med hjelp i en
oppstartsfase, både med veiledning og noe økonomisk støtte.
Målgruppe
Ungdom 13-19 år, som er innenfor disse gruppene: Familier med fattigdomsproblemer, utsatte
ungdomsmiljøer, ungdom med innvandrerbakgrunn.
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
300
200
500
Utenfor
målgruppen:
70
40
110
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
Totalt
20-25
Mobilisering
For å samle barn og unge krever det ressurspersoner som kan bidra til mobilisering omkring slike
tiltak. Det er som sagt organisasjonens "Street Motivators" som har ført til Way Forwards tidligere
suksess. Slike nøkkelpersoner er også viktige i denne sammenheng ettersom de oppsøker ungdom
både på fysiske arenaer og gjennom kjente institusjoner (blant annet skoleplasser, kjøpesentre,
mottakssentre og kommunale instanser).
"Street Motivators" jobber her som brobyggere mellom ungdom og deres familier og kan hjelpe til
med å forklare fordeler ved deltagelse på slike arenaer. Rekruttering vil også bli gjort av
ungdommene selv, gjennom direkte ansikt til ansikt kontakt med andre ungdommer som befinner
seg i lignende situasjoner.
År 1
ͻ
Behovsundersøkelse
ͻ
Kartlegge fritidsbruken blant ungdom og kartlegge ungdommenes behov og ønsker, samt å
kartlegge de hindringene som i dag eksisterer for deltagelse i nærmiljøets aktiviteter.
ͻ
Way Forward vil etablere samarbeidsstrukturer og rutiner i samarbeid med skoler.
ͻ
Way Forward vil etablere samarbeidsstrukturer mellom offentlige etater, idrettslag,
innvandrer-miljøer opp mot ungdommen
ͻ
Arrangere kurs, turer og teambuilding for ungdommen. Her vil vi blant annet gi læring i
kommunikasjonsferdigheter
ͻ
Opprette en database for statistikk som kan brukes til evaluering av prosjektet. Den vil
inneholde antall ungdommer, aktiviteter og hvor regelmessig ungdommene deltar i aktiviteter.
ͻ
Ekstern evaluering av prosjektet etter ett år
ͻ
Felles skitur på vinteren med overnatting
ͻ
Sommerleir med overnatting
År 2
ͻ
Jobbe med å integrere foreldre til ungdommen slik at de er med på aktiviteter og bygger et
nettverk i nærmiljøet.
ͻ
Rekruttere og lære opp nye aktivitetsledere til prosjektet
ͻ
Arrangere kurs og turer for ungdommen rettet mot teambuilding og læring av
ͻ
Matlagingskurs, med fokus på ernæring og kostvaner
ͻ
Ekstern evaluering av tiltaket så langt
ͻ
ͻ
År 3
ͻ
Rekruttere flere foreldre med innvandrerbakgrunn i eksisterende aktiviteter
ͻ
Arrangere kurs og turer for ungdommen rettet mot teambuilding og
ͻ
2 seminarer for å rekruttere flere aktivitetsledere
ͻ
Ekstern evaluering og sluttrapport av tiltaket
ͻ
ͻ
Dette prosjektet er et 3-årig prosjekt, men vi søker om 1 år av gangen.
Samarbeid
Etat for Boligforvaltning, Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Landås Helsestasjon, Slettebakken skole,
Fridalen skole, Gimle skole, Langhaugen skole, Slettebakken kirke, ulike idrettsklubber, Politiet.
Evaluering
Vi skal evaluere prosjektet hvert halvår i samarbeid med samarbeidspartnerne nevnt over. I tillegg
skal vi evaluere ut fra de ungdommene vi knytter til idrettslag.
Way Forward har de siste årene dannet ulike arenaer for barn og ungdom i den flerkulturelle byen.
Disse tiltakene har blitt møtt med stor interesse og etterspørsel ettersom kurs i regi av Way Forward
fort har blitt fulle. Vi opplever også at populariteten skyldes vår metode med direkte kontakt ansikt
til ansikt. Vedlagt er en link til programmet "Migrapolis" på NRK, vist 4.november 2014 som viser
hvordan dette tar form i praksis. Se link: http://tv.nrk.no/serie/migrapolis/DKOA20000614/04-112014
Way Forward kan skilte med lang erfaring og god deltagelse i våre aktiviteter. Vi har per i dag;
222 jenter og damer som har vært gjennom organisasjonens svømmekurs mellom 2008-2013. 23 av
dem er aktive i Bergen Svømmeklubb.
22 ungdommer i danse og trommegrupper
17 barn og unge i Tabla-gruppe (indisk tromme)
40 ungdommer som har vært gjennom fitnessboksing
19 jenter og damer som har vært med på turgrupper
Populære skiturtilbud som til sammen har samlet 19 ulike nasjonaliteter
Iverksatt tiltak som har fått 41 ungdommer inn i den aktive idretten i Bergen.
Tiltak som har blitt iverksatt har vekket stor interesse blant ungdom.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
330 000
Egenfinansiering
50 000
Evt. egenandel fra
20 000 deltakere
70 000
150 000
10 000
Frivillig innsats og dugnad vil utgjøre en del av
finansieringen.
100000
380 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Ny-Krohnborg Idrettslag
Navn på tiltaket
Aktiv på Løvstakken
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
983953131
Kontonr.
36246055844
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 2385
Postnummer:
5824
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Rogagaten 9
5055
Bergen
Kontaktperson
Radney Thomsen
Tlf. kontaktperson:
408 80 118
radneythomsen@nykrohnborg.no
Ny-Krohnborg Idrettslag er eneste lokale idrettslag på Løvstakksiden i Bergen. Ny-Krohnborg er den
største frivillige organisasjonen i nærmiljøet med nærmere 400 medlemmer og er med det, for barn
og ungdom spesielt, en svært viktig frivillig aktør i vårt nedslagsfelt.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Ja
2013
2014
Målsetningen med Aktiv på Løvstakken er å gi et utvidet aktivitetstilbud, spesielt i skoleferier,- og å
utvikle de allerede etablerte og eksisterende tiltakene for hele bydelen (Årstad bydel) generelt, men
lokalmiljøet spesielt. Løvstakksiden scorer lavt på sosioøkonomiske variabler i levekårsundersøkelser
(senest utført av Bergen kommune 2011) Det er lite organiserte aktivitetstilbud for barn og unge, og
foreldredeltakelsen på arrangementer og aktiviteter er lavere enn andre steder. Nedslagsfeltet er
preget av en befolkning hvor en høy andel har minoritetsbakgrunn. På bakgrunn av blant annet dette
så føler vi som idrettslag et ansvar, uavhengig av økonomiske resurser hos den enkelte familie, ved å
gi tilstrekkelig med aktivitetstilbud i vårt nærmiljø.
- Nabolagskafé i kantinen på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur. Et godt og variert
kosthold er viktig for å holde seg opplagt og våken gjennom en lang dag. Som idrettslag opplever vi
ofte at mange av våre medlemmer kommer på trening uten å ha spist middag hjemme av
forskjellige årsaker. En målsetning med nabolagskafé er å stimulere familier til å spise samlet rundt
middagsbordet, og gjerne sammen med hyggelige naboer, til felles måltid.
- Aktiv vinterferie. Vi ønsker å holde idrettshallen åpen for idrettslig aktivitet til barn- og ungdom i
skoleferier. I vårt nærmiljø er det begrenset hvor mange som får oppleve det å dra på familieturer i
skoleferien. Vi vil derfor gi dem et tilbud med Aktiv på Løvstakken som også vil gjøre ferieukene
meningsfulle og aktivitetsrike.
- Sommer på Løvstakken. Sommerferien er lang, og spesielt for dem som ikke får oppleve
familieturer eller lignende aktiviteter i løpet av ferien. Derfor vil vi holde idrettshallen åpen i hele juli
måned hvor dagene er fylt med aktivitet og utflukter.
- Aktiv vinterferie. Vi ønsker å holde idrettshallen åpen for idrettslig aktivitet til barn- og ungdom i
skoleferier. I vårt nærmiljø er det begrenset hvor mange som får oppleve det å dra på familieturer i
skoleferien. Vi vil derfor gi dem et tilbud med Aktiv på Løvstakken som også vil gjøre ferieukene
meningsfulle og aktivitetsrike.
- Åpen hall- utvidet tilbud. Tiden like etter skoleslutt i hverdagen er ofte en utfordring for mange
barn og ungdom. Dette er en tid der mange ikke møter noe hjemme, og noen til og med opplever å
komme til stengt dør. P.t. holder vi idrettshallen åpen fra kl.14.00 til 16.00 tre dager i uken. Da dette
er et ganske populært tilbud ønsker vi å utvide til alle fem ukedagene.
Aktiv på Løvstakken vil ha hovedbase i idrettshallen på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og
kultur. Ved utflukter vil vi ta i bruk nærmiljøets utemuligheter som Løvstien, Skillingsbollen,
Gapahuken, Strandafjellet og toppen av Løvstakken, i tillegg til enkelte besøk på flere av byens
kulturaktiviteter.
Målsetningen på aktivitetene er trivsel og utvikling på tvers av idrett, kultur og naturliv.
Hovedsakelig vil aktivitetene være gratis for deltakerne på bakgrunn av manglende økonomiske
resurser hos mange av lokalmiljøets barnefamilier.
For oss som nærmiljøets idrettslag har vi sterkt fokus på å informere om de aktivitetene vi
arrangerer til enhver tid. I tillegg til flittig bruk av sosiale medier samarbeider vi godt med
skoleledelsen og treffer nærmere 400 elever med ranselpost og direktekontakt på senteret. Vi
samarbeider også med Etat for boligforvaltning i Bergen kommune. Det er i tillegg aktuelt med
samarbeid med flere aktører som helsestasjonen, Bufetat og Bergen uavhengige sosialrådgivning.
Aktiv på Løvstakken skal være et lavterskeltilbud hvor alle deltakere skal føle seg velkommen til en
hver tid og føle at de blir inkludert i de fritidstilbud som idrettslaget arrangerer. I tillegg er et delmål
å kunne bruke ungdom og voksne som ønsker det til frivillige oppgaver i idrettslaget og lokalmiljøet
for øvrig. Samarbeid og god dialog med områdets øvrige frivillige organisasjoner er også prioritert
område.
Vi vil la deltakerne være med å ta avgjørelser- og medvirke på flere av prosjektene gjennom type
idéforum og lignende. Dette gjelder både i planleggings- og avslutningsfaser.
Målgruppe
- Barn og ungdom med minoritetsbakgrunn/m familie
- Familier med økonomiske utfordringer
- Barn og ungdom med sosiale utfordringer i hjemmet
- Jenter med innvandrerbakgrunn
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
135
135
130
400
Utenfor
målgruppen:
40
70
90
200
Alder:
0-5
ja
6-12
ja
13-19
ja
20-25
ja
Oppsøkende kontakt og informasjon via påmeldingsskjema.
Samarbeid
Ny-Krohnborg skole/v administrasjonen, elever, SFO og FAU- Ranselpost, direktekontakt med elever,
tilgang på lokaler og aktivitetssamarbeid.
Bergen kommune/v Årstad/Bergenhus kulturkontor, Etat for boligforvaltning, Idrettsservice og
byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing- Tilgang på lokaler og aktivitetssamarbeid.
Løvstakkens Jægerkorps- Markedsføring og aktivitetssamarbeid.
Bergen uavhengige sosialrådgiving- Markedsføring og informasjon.
Bufetat- Markedsføring og informasjon.
Nav Årstad- Markedsføring og informasjon.
Helsestasjonen- Markedsføring og informasjon.
Puddefjorden Kajakklubb- Padling og vannlek.
Evaluering
Delprosjektene vil bli løpende evaluert og rapportert skrivftlig/m bilder.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
Søknadsbeløp
Sum kostnader
20 000
10 000
280 000
20 000
Stipulert ut fra en egeninnsats med
dugnadsbeløp på kr.250,- pr time.
307500
Aktiv vinterferie, Sommer på Løvstakken og Aktiv
høstferie- x 4 frivillige x 5 timer x 5 dager x 6
uker = 150.000,Nabolagskafé- x 3 frivillige x 3 timer x 2 dager x
35 uker = 157.500,Det vil også legges noe frivillig egeninnsats i
administering av prosjektene som på forhånd er
vanskelig å stipulere.
300 000
Egenfinansiering
50 000
Evt. egenandel fra
20 000 deltakere
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Beløp
350 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Bergen Røde Kors
Navn på tiltaket
Leksehjelp og Sommerskole
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
938567409
Kontonr.
52010551617
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Småstrandgaten 6
Postnummer:
5014
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Vetrlidsalmenningen 9
5014
Bergen
Kontaktperson
Elisabeth Magnus
Tlf. kontaktperson:
55307975
elisabeth.magnus@redcross.no
Bergen Røde Kors er ca 1600 frivillige fordelt på et stort antall tiltak og aktiviteter innen omsorg for
medmennesker i alle aldre. Aktivitetene hjelper folk i sårbare livssituasjoner, gir trygghet,
tilhørighet, håp, glede, i alt fra Besøkstjenesten, Nettverk etter soning, Flyktningguide til Barnas
Røde Kors og Leksehjelp.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
250000
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
250000
Ja
2013
250000
2014
265000
Leksehjelpen og Sommerskolen har som overordnet formål å bidra til å hindre frafall i videregående
skole. Røde Kors skal sikre forankring av sine aktiviteter og budskap i menneskerettigheter og Røde
Kors-bevegelsens styrende vedtak. Det følger av Barnekonvensjonen at alle barn skal ha rett til
utdanning og like muligheter for å få oppfylt denne retten.
Med Sommerskolen når vi elever som ikke kommer seg videre i systemet fordi de har strøket i
matematikk, og de får muligheten til å ta opp eksamen for så å kunne få fagbrevet sitt. Ikke alle
elevene på Sommerskolen tar eksamen, noen jobber kun med å styrke seg faglig for å kunne mestre
neste semester bedre og kommer med utelukkende positive tilbakemeldinger om den oppfølgingen
de har fått og at de har lært mer på to uker enn på flere år.
Sommerskolen har i tillegg til matematikk-kursene et norsktilbud til elever med minoritetsbakgrunn
hvor målet er å forberede dem på norskfagets kompleksitet, med fokus på bla tekstanalyse og andre
emner som vil være utfordrende for elever med liten norskkunnskap. I 2014 produserte gruppen en
egen avis og lærte på den måten om ulike sjangre, en suksess som vil gjentas neste år.
Røde Kors leksehjelp og Sommerskole er fattigdomsforebyggende i den grad tiltakene bidrar til å
bryte marginaliseringsspiraler og bidrar til at flere elever får styrket sin mulighet til å fullføre
videregående skole og dermed kan få mulighet til få praktisere et yrke som er i samsvar med den
enkeltes interesse og evner, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. Det er vist at deltakelse i
arbeidslivet er den viktigste forutsetningen for gode levekår og det er en utfordring at grupper i
befolkningen faller utenfor utdanning og arbeidsliv.
Røde Kors forsøker å møte denne humanitære utfordringen gjennom tiltak mot frafall i videregående
skole.
Leksehjelpen og Sommerskolen har en rekke delmål som står fast;
ͻ
Bidra til bedre skoleresultater.
ͻ
Forebygge rekruttering til kriminelle miljøer.
ͻ
Øke sosial omgang mellom ungdom i lokalsamfunnet.
ͻ
Trygge ungdommers oppvekstvilkår gjennom tilbud om voksenkontakt.
ͻ
nivå.
Skape en arena hvor ungdom får erfare at det er kreativt å gjøre lekser sammen uavhengig av
ͻ
Bidra til positive holdninger til læring og videreutdanning gjennom strukturering av
arbeidsvaner.
ͻ
Fellesskap med andre og motivasjon til å jobbe ved å tilby et varmt måltid.
ͻ
Bedre ungdoms muligheter til å mestre skolearbeidet gjennom tilgang på teknisk utstyr.
En stor andel (rundt 70 %) av elevene som benytter seg av Leksehjelpen har annet morsmål enn
norsk. I Hovedprogram for Bergen Røde Kors 2012 ʹ 2015 står det blant annet i avsnitt 2.3 Vi jobber
for sosial inkludering og mangfold:
Røde Kors vil arbeide målrettet med mangfold og inkludering. Røde Kors er både en
inkluderingsarena og en inkluderingsaktør. Diskriminering er en økende humanitær utfordring som
trenger ekstra oppmerksomhet fra vår side i årene som kommer. Vi vil jobbe for at alle har like
muligheter til deltagelse i samfunnet.
Vi evaluerer jevnlig tilbudet vårt med fylkeskommunen, som støtter oss i tillegg til Bufdir. Vi får
meget gode tilbakemeldinger, og der andre lokalforeninger har utfordringer med å drive leksehjelp
har Bergen Røde Kors holdt et jevnt høyt nivå på både elevtall, frivillige og kvalitet. Bergen som
studentby gir oss et stort tilfang av meget ressurssterke studenter som ønsker å bidre og som til
sammen kan hjelpe elevene med så å si alle fag.
Mål for 2015 er å fortsette å opprettholde de gode tilbudene, noe som krever tett oppfølging og
kursing av frivillige av frivillige og aktivitetsledere, god kvalitet på lokaler og rammene rundt. Det er
dette vi søker om penger til, til å nære den bærekraftige aktiviteten vi har fått til. God informasjon til
og samarbeid med skolene og biblioteket er og essensielt.
I 2015 ønsker vi i tilegg å utvide leksehjelptiltaket til Fyllingsdalen VGS. Vi har fått forespørsel av
rektor og inspektør om å drive leksehjelptilbud på i et av skolens grupperom en gang i uken, samme
konsept og tidsrom som det vi i dag driver på Røde Kors huset og biblioteket. På Fyllingsdalen VGS vil
vi kunne nå målgruppen godt, da de har flere linjer med yrkesfag og påbygg til studiespesialiserende
hvor det er mange som ligger og vipper med dårlige resultater og en høy andel elever med
minoritetsbakgrunn som trenger hjelp til norsk.
Leksehjelpen i regi Bergen Røde Kors har vært drevet for elever i videregående skole siden 2005. Vi
har fire forskjellige leksegrupper i Bergen sentrum, med et totaltilbud på 12 timer i uken for den
enkelte elev. Tirsdag og torsdag er leksehjelpen på Røde Kors huset og mandag og onsdag benytter
vi en avdeling på Bergen Offentlige Bibliotek. Elevene kommer fra en rekke ulike skoler i Bergen
sentrum, noen fra yrkesfag og noen fra studiespesialiserende.
På leksehjelpen kan elevene komme og gå som de vil mellom kl 16-19, tilbudet er gratis og det
serveres et måltid til elevene hver gang. Elevene sitter alene eller i grupper og jobber med lekser, og
får hjelp av frivillige ved behov.
Vi har til enhver tid mellom 45 og 50 frivillige leksehjelpere som bistår ungdommene fordelt på de
fire gruppene. Det er veldig populært blant studenter å bli frivillige leksehjelpere, så vi har solide
grupper og stadig tilstømming. De frivillige dekker til sammen alle fag, og er gode til å utnytte
hverandres kompetanse for å hjelpe elevene. Hver gruppe har to frivillige som har tatt rolle som
hovedansvarlige aktivitetsledere. De sørger for koordinering og drift av sin gruppe med tett kontakt
med ansatt koordinator for oppvekst.
I 2015 ønsker vi som nevnt å utvide til Fyllingsdalen vgs. Dette vil enten bli på tirsdager eller
onsdager kl 16-19 i skolens kantine eller et stort grupperom som vi kan disponere. For å starte opp
dette tilbudet, må vi først bygge opp en solid frivilliggruppe, dernest gjøre godt informasjonsarbeid
på skolen. Rektor og inspektør vil gjøre alt de kan for å tilrettelegge for oss og er meget begeistret
og har stor tro på dette og har et reelt behov for bistand.
Sommerskolen for elever i videregående skole er et samarbeid mellom Bergen Røde Kors og
Hordaland Fylkeskommune. Her får elver tilbud om to ukers faglig fordypning i matematikk og norsk
i skolens sommerferie. Mens fylkeskommunen står for den faglige og pedagogiske delen av
sommerskolen (gjennom ansettelse og kvalitetssikring av lærere og rekruttering av elever) bidrar
Bergen Røde Kors med frivillige lærerassistenter, lokaler, mat, organisering.
Med tilbud om frokost og varm lunsj hver dag, er mat et svært viktig element på sommerskolen.
Røde Kors frivillige er assistenter til lærerne under undervisningen og spiller også en viktig rolle i
sosiale arrangement på ettermiddagstid og ved måltidene. Vi har ca 10-12 frivillige under
sommerskolen: en aktivitetsleder, to kjøkkenassistenter, og en-to assistenter i hver matte og norskgruppe.
Det er elevene som legger premissene på den måte at de tar med seg sine problemstillinger og
behov, og leksehjelperne eller assistentene på sommerskolen møter eleven der de er i pensum med
det de kommer med av utfordringer. De frivillige er lært opp til å være tålmodige, motiverende og
løsningsorienterte overfor elevene. Elevene har med alt fra lekser, til presentasjoner og større
oppgaver de trenger hjelp til. Elevene kan komme og gå som de vil og sitte der de ønsker, med dem
de ønsker. Mange kommer sammen en venn eller en liten gjeng, så det blir en sosial aktivitet, og de
setter også pris på at de får mat og hygger seg med en kopp kaffe eller te. De frivillige er lydhøre for
innspill og skaffer til veie formelhefter eller bøker om elever ønsker det.
På sommerskolen kan elevene også komme med ønsker og de blir møtt der de er ʹ på det nivået de
er. Det er imidlertid mer spesifikke temaer som må gjennomgås for å være forberedt til eksamen,
men lærerne kartlegger elevenes behov og tilpasser kontinuerlig.
Målgruppe
Leksehjelpen: Elever i videregående skole, alder 15+, (det er også åpent fra 10. trinn for vgs
forberedelse). Elever som av ulike grunner trenger og ønsker ekstra oppfølging i skolehverdagen,
elever som står i fare for stryk, elever som vil utvikle gode arbeidsvaner, elever som vil styrke seg i
overgangen til videregående skole, elever som har utfordringer med norsk språk. Elevene kommer fra
sentrumsskolene i Bergen.
Sommerskole: Målgruppen elever som har strøket i eller ønsker å styrke seg i matematikk og norsk:
ͻ
Matematikk - for elever i offentlige skoler med grupper i både studierettet og yrkesrettet
matematikk. Elever og lærlinger som mangler godkjent eksamen i matematikk fra vg1, kan ta ny
eksamen ved sommerskolen.
ͻ
Norsk ʹ Dette kurset egner seg for minoritetsspråklige elever som går i videregående
offentlige skoler, eller som skal starte i videregående skole om høsten.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
330
670
0-5
6-12
Familier
Totalt
1000
Utenfor
målgruppen:
Alder:
13-19
ja
20-25
ja
Tilbudet formidles gjennom skolene med plakatoppslag, besøk i klassene, via
rådgivere/rektorer/læreƌĞ͕ŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶƉĊ/ƚ͛Ɛ>ĞĂƌŶŝŶŐ͕&ĂĐĞďŽŽŬ͕ĞƌŐĞŶƐdŝĚĞŶĞ͕ŽŐZƆĚĞ<ŽƌƐ
publiseringsfora.
Det går også mye på anbefalinger fra en elev til en annen "Word of mouth"
Det kommer fra 15 til 35 elever hver gang, ca 100 elever i uken, omkring 3500 besøk i året.
Undersøkelser viser at opp mot halvparten av elevene bruker tilbudet flere ganger i uken. Og ellers
andre som bruker det jevnlig. Vi registrerer ikke elevene med navn, det skal være nøytralt, bare hvor
mange gutter og jenter som har vært og med og uten minoritetsbakgrunn. I rubrikken over har vi
derfor regnet at vi har ca 1000 unike brukere.
Samarbeid
Leksehjelp: I det daglige er Bergen Offentlige Bibliotek vår tetteste samarbeidspartner. De er meget
glad for å huse Leksehjelpen to ganger i uken og gjør alt de kan for å tilrettelegge. Mer overordnet
smarbeider vi med Fylkeskommunen om informasjon ut til skolene, og de er også en viktig
økonomisk støttespiller som jobber for våre rammebetingelser. Vi har også tett og godt samarbeid
med Hordaland Røde Kors omkring informasjon, rekruttering, søknader.
Sommerskolen: Lokale samarbeidspartnere er Askøy og Knarvik Røde Kors Sommerskoler.
Hordaland Røde Kors og Hordaland fylkeskommune er hovedpartnere og samler oss til
forberedelses / planleggings og evalueringsmøter. Vi har også felles sosiale arrangement med Askøy
Røde Kors og samarbeider om informasjonsmateriell.
Vi samarbeider med Rimi, som leverer maten vi bestiller på døren på Røde Kors huset.
Evaluering
Hordaland Fylkeskommune kaller inn Bergen Røde Kors og Hordaland Røde Kors til evaluering av
Sommerskolen og Leksehjelp hvert semester. Her gjennomgås status, tall og resultater. Dersom det
er utfordringer tas disse opp og innspill fremmes. Dette sørger for bærekraft da vi kan gjøre små
justeringer jevnlig der det trengs. I forkant av disse møtene har ansatt koordinator for leksehjelpen
evalueringsmøter med hovedansvarlige aktivitetsledere for de ulike gruppene/tiltakene. Her
gjennomgår vi alle sider ved drift og gjennomføring og tar opp aktuelle problemstillinger. Det var en
utfordring med støy fra en elevgruppe på noen av leksehjelpgruppene, og da fant vi i felleskap ut
hvordan vi skulle løse dette. De fleste problemstillinger er av praktisk art eller av en slik karakter at
de lett løses på lavt nivå.
Sommerskolen har elevevalueringsskjema og av 49 som svarte på undersøkelsen ga 24 stykker
terningkast 5 og 22 stykker terningkast 6. Eksempler på kommentarer:
-
Mattelærerne er superflinke
-
Norsklærerne kan være litt strengere for de er veldig snille
-
Je
-
Sommerskolen burde bli 4 uker
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Type inntekter
Beløp
290 000
Egenfinansiering
Evt. egenandel fra
deltakere
2 000 Fylkeskommunen
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
160 000 Fond og legat
Sum kostnader
280 000
130 000
198 000
100 000
Ca 5,5 årsverk med frivillig innsats.
2700000
700 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Fana IL
Navn på tiltaket
Fana sprek, ferieprosjekt
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
977318084
Kontonr.
36242866023
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Odinsvei 39
Postnummer:
5221
Poststed:
Nesttun
Besøksadresse:
Kontaktperson
Gisle Ellingsen
Tlf. kontaktperson:
90039588
gisle@fanail.no
Fana IL er et stort idrettslag med ca. 3300 medlemmer og tar et betydelig samfunnsansvar gjennom
sin virksomhet. Idrettslaget har 11 idretter på programmet, organisert i ni undergrupper.
Idrettslaget har tilhørighet i Fana og Ytrebygda bydeler i, som tilsammen har nær 70 000 innbyggere.
Idrettslaget har en allsidig prioritering med alt fra bredde til olympiske utøvere. Idrettslaget har
sentralt organisert sitt aktive tilbud gjennom AAF-prosjektet. Prosjektet har fem hovedområder der
Fana-sprek er et. Idrettslagets satsingprosjekt for enda bedre å kunne ivareta sitt samfunns-mandat.
Ferieprosjektet fra i sommer for barn og unge uten mulighet for å reise på ferie var et av tiltakene i
Fana-sprek. Dette ble gjennomført i samarbeid med Buf-dir, Bergen kommune, Lopex og
Idrettsrådet i Bergen. Tiltaket er også viktig i vårt integreringsarbeid.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Nei
2013
2014
150000
Tiltaket har som formål å gi et godt og meningsfylt ferietilbud til barn og unge og deres foresatte som
ikke har et fullverdig eller et tilbud i hele tatt om ferie i løpet av skolens sommerferie. Samt gi
mulighet for å bygge
nettverk og relasjoner på tvers av bydeler, oppvekstvilkår og økonomiske skillelinjer.
Tiltaket er utgangspunktet et dagtilbud i skolens sommerferie med oppstart i uke 27 og går fram
tom uke 31.
En av ukene vil være overnatting på idrettslagets hytte på Totland, 10 min kjøring fra Nesttun.
Hytten er nylig rehabilitert og har overnattingsmuligheter for 29 personer, storkjøkken, badstue,
garderober og fulle konferansefasiliteter. Mye av aktivitetstilbudet vil bygge på årets erfaringer med
tiltaket. Det vil bla inneholde,strandliv i Melkeviken, fisketurer, kino, bowling, innendørsaktiviteter
med bading på treningsstudio, fjellturer, kanopadling, kafe-besøk, besøk på flere av byens
attraksjoner som eksempelvis Akvariet, idrettsaktiviteter på alle våre anlegg vi disponerer etc.
Formålet er å gi minnerike og gode opplevelser. Samtidig vil det bli lagt vekt på opplevelse av
mestring gjennom allsidige aktiviteter som deltakerne allerede kan og utfordre til å tørre å prøve
nye ting. Legge vekt på samarbeid og inkludering som suksessfaktor for å mestre nye aktiviteter.
Det gjennomføres i planleggingsfasen som tidligere et møte med vårt Ungdomsråd. De gir råd bla på
innholdet av aktiviteter. Medlemmer fra rådet er også med som frivillige i gjennomføringsfasen.
Videre hadde vi god erfaring fra årets tiltak med å gjøre forandringer underveis etter ønske fra
deltakerne. Bla på å kunne repetere de mestpopulære aktivitetene. Men også på aktiviteter som er
vær-avhengig. Driftsformen viste god dynamikk på dennetype tiltak.
Målgruppe
Målgruppen er primært barn, unge og deres foresatte, som av ulike årsaker ikke har anledning til å
reise bort på ferie i skolens sommerferie. Årsaken kan være rus eller psykiatri-problematikk i nære
relasjoner eller lav inntekt.Vi vil også i år sette av plasser til asylsøkere.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
10
10
20
40
Utenfor
målgruppen:
5
5
10
20
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Med erfaringer fra årets tiltak og sen tildeling av restmidler, som førte oss sent inn i rekrutteringsprosessen, håper vi å være tidligere i gang for å kunne nytte fullt ut de arenaer som er best egnet for
rekruttering.
Samarbeid med NAV og barnevernet tidlig. Skoler i de mest aktuelle områdene og
rådgivningstjenesten der.
Frivillighetssentralene rundt i bydelene. Også på steder der barn og unge ferdes med foreldre som
butikker og idrettsanlegg. I tillegg til aktørene som drifter aktuelle asylmotak.
Samarbeid
Vi håper i år som i fjor å ha et samarbeid med idrettsrådet i Bergen bla. til innkjøp av evt. utstyr til
prosjektet.
Fana IL, stiftelse som drifter Fanahytten slik at vi kan disponere den til kraftig subsidierte priser i en
periode der etterspørselen er stor.
MX-sport blir brukt som leverandør av nødvendig utstyr(Er vår samarbeidspartner på dette)
Bergen bilutleie er vår transport-leverandør med gode priser til prosjektet.
Evaluering
Tiltaket evalueres av alle involverte. Deltagerne, lederne og prosjektleder. Med bla.
evalueringskjema. Både planlegging og gjennomføring blir evaluert i vår ledergruppe samme med
prosjektleder/driftsansvarlig og leder av Ungdomsrådet. I tillegg til en god gjennomgang av
budsjettt-styringen i etterkant når prosjekt-regnskap foreligger
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
260 000
Egenfinansiering
50 000
Evt. egenandel fra
72 000 deltakere
25 000
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
30 000 Tilskudd fra andre
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
33 000
Mat, bespisning
50 000
Sum kostnader
Beløp
50 000
20 000
20 000
Administrasjonskostnader i planleggingsfasen vil
idrettslaget ta over sin ordinære budsjetter. Vi
har med to unge ledere fra ungdomsrådet på
dugnad i gjennomføringen av prosjektet.
Stiftelsen vil bidra med driftspersonell på
Fanahytten i juli på dugnad og subsidiere leien til
selvkost. Sportskoordinator har frivillig bakvakt i
gjennomføringsfasen.
100000
360 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Al- Madina
Navn på tiltaket
Al-Madina jentegruppe
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
998754763
Kontonr.
15033130829
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Rogagate 9
Postnummer:
5054
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kontaktperson
Aminata Corr
Tlf. kontaktperson:
96855779
al-madina@live.no
Jeg er lederen til Al- Madina Internasjonal Kvinnegruppe i Løvstakken, er 53 år har bodd i Løvstakken
siden 1997.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Ja
2013
2014
Målgrupper :
Det er en realitet at barn og ungdommer som vokser opp i tette innvandrermiljøer er berørt av
fattigdomsproblemer når mor og far er uten inntekt. Disse barna sliter ofte med psykologiske,
atferdsproblemer og kan ha en lava terskel til kriminalitet, narkotikamisbruk og andre destruktive
miljøer.
I Løvstakken bor per i dag ca 75 % innvandrere, som er pasifisert og isolert i sitt hjem grunnet
manglende språk kunnskaper, ikke kontakt med naboene og lite kjennskap til norske hvordan det
norske samfunnet fungerer.
For å unngå at barna/ungdommer i Løvstakken nærmiljø havner i de utfordringene som nevnt over
ble Al- Madina etablert i 2013.
Al-Madina er et møtested for kvinner og jenter. Vi vil ikke at folk skal sitte hjemme uten å bevege
seg, etter som de fleste av innvandrerkvinnene har en passiv hverdag uten jobb og nettverk som
fører til frustrasjon og depresjon som påvirker sine barn.
Det er veldig få aktiviteter for kvinner og ungdommene særlig for jenter i Løvstakkens nærmiljø.
Al-Madina ønsker kvinnene deltagende i aktiviteter som er meningsfylte og ikke minst bli kjent med
sine barn gjennom de fellestilbudene Al-Madina tilbyr.
Skal Al-Madina kunne være et fora som motvirker og/eller demper konsekvensene av fattigdom
blant barn og ungdom en tidlig fase, må vi gi dem et attraktivt tilbud som tiltrekker dem.
Al-Madina er basert på frivillighet, men trenger midler til aktivitetene som skal tilbys.
Aktiviteter
Midler ønsket
Svømmekurs
25.000
Seminar (prevensjonsundervisning)
Språkkafe /datakurs (diverse materiale/utstyr)
Sminkekurs (instruktør og kostnader til kosmetikk)
15.000
11.000
55.200
Sykurs og annet håndarbeide materiale
Zumbadans instruktør
18.000
42.000
Yoga instruktør
Gossip-kveld m/ aktuelle samfunnstema ( mat/ annet )
Lett servering til de tilbudte aktiviteter
Lønn til prosjektleder
Totalt
12.000
5.000
12.500
50.000
245.700
Motivasjon, Intergerer, Gir dem meningsfylte, gi dem aktivitetene som er tilpasset både for
kvinnene og jentene egne ønsker og vil motivere til deltakelse og intergrering i det norske
samfunnet.
Deltagelse av jenter i lokale lederutviklingsprogrammer som vil gjøre det mulig at de - på sikt organiserer aktiviteter selv.
Målgruppe
Kvinner og ungdom (10-17 år) bosatt på Løvstakksiden i Bergen
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
0
100
50
150
10
5
15
Utenfor
målgruppen:
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Det har forgått Word-of-mouth og facebook rekruttering som resulterte i en lukket facebook gruppe
til jenter som har mer enn 100 medlemmer (jenter i alderen 10 - 17). Den åpne facebook siden til
kvinnene har rundt 120 "likes".
Samarbeid
Årstad sosialekontor (Helse forebyggende arbeid og seminar), barnevern (foreldresamtaler), Ny
Krohnbborg skole (rekruttering av elever), Ny Krohnborg frivilgesentral og Bergen/Årstad
kulturkontoret (lokale)
Evaluering
Antall jenter som er med i lokale idrettslag i slutten av 2015.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Type inntekter
Beløp
245 700
Egenfinansiering
Evt. egenandel fra
deltakere
65 500
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Al-Madina er drevet av et styre bestående av 5
frivillige som bruker til sammen omtrent 600
timer/året på tilkaet.
300000
245 700
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Røde Kors Bergen
Navn på tiltaket
Multimix
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
938567409
Kontonr.
52010551617
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Småstrandgaten 6
Postnummer:
5013
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kontaktperson
Elise Theodorsen
Tlf. kontaktperson:
97198807
elise.theodorsen@redcross.no
Røde Kors Ungdom Bergen driver den eksisterende aktiviteten Multimix. I Røde Kors ungdom er det
ungdom selv som mobiliserer andre ungdommer til humanitær virksomhet i lokalsamfunnet.
Aktivitetene er gratis, rusfri, og det fokuseres på inkludering og mangfold i alle ledd. Navnet på
aktiviteten Multimix er satt sammen av begrepene multikulturell, og miks. Aktivitetene i Røde Kors
Ungdom organiseres av frivillige under 30, for deltakere under 30. Lokale Røde Kors Ungdom
foreninger får støtte av Røde Kors ungdom sitt sekretariat i Oslo. Videre er det knyttet en 25 %
stilling som ansattkontakt i Bergen Røde Kors, som bidrar til støtte og veiledning ved behov.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Ja
2013
2014
Nå utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Vi ønsker å skape en alternativ arena til
sentrumsgatene, som sosial arena for ungdom. Vi ønsker å nå ungdommer som befinner seg på
denne arenaen allerede, og ungdommer fra grupper som ofte benytter seg av denne arenaen:
-Minoritetsungdom fra sentrumsnære bydeler.
-Minoritetsungdom fra andre bydeler.
-Unge asylsøkere.
Å få bygge positive sosiale nettverk kan være av avgjørende betydning for ungdommenes videre
utvikling.
At ungdommene selv organiserer aktiviteten er et viktig moment, men det byr også på utfordringer.
Det er tidvis stor utskifting - de erfarne frivillige vokser nødvendigvis ut av aktiviteten på et tidspunkt,
og interessen til de frivillige er ofte å lage aktivitet ʹ ikke rutiner.
Erfaring tilsier at Røde Kors ungdom trenger mer stabilitet og kontinuitet. En fast ansattressurs vil
bidra med dette. Vi ønsker å videreføre aktivitetene på styrket grunnlag, og vil dermed bruke
midlene på ansattressurser til oppfølging av aktiviteten i 2015. Samtidig vil vi også rette et større
fokus på rekruttering av deltakere og frivillige. Vi vet at potensialet er stort for Røde Kors Ungdom i
Bergen. En stabil ansattressurs på tiltaket vil bidra til å markedsføre tilbudet ut til potensielle
deltakere på arenaer som institusjoner, asylmottak, skoler og lignende. En ansattressurs vil også
være behjelpelig med å lage gode handlingsplaner og rutiner for tiltaket. Med disse rutinene på plass
håper vi å legge grunnlaget for at våre aktiviteter kan fortsette å være positive, stabile møteplasser
fra unge i mange år fremover.
Multimix ønsker å hindre ensomhet, og sosial eksklusjon av utsatte ungdomsgrupper. Mange
ungdommer faller av ulike grunner utenfor på sosiale arenaer ʹ Multimix skal være en plass for alle
disse. Det rettes imidlertid et fokus mot å engasjere ungdom med innvandrerbakgrunn, flyktninger
og asylsøker-status da dette regnes som en svært utsatt gruppe.
Den essensielle metoden er det mangfoldige fellesskapet. Ved å samle barn og unge med ulik
bakgrunn og forutsetninger, og gi dem en felles arena for fritidsaktivitet, skapes muligheten for
felles erfaringer. Gjennom dette samværet bygges fordommer og skillelinjer ned, og gjennom
mulighet for alle til å bidra bygges mestrings- og selvfølelse opp.
Bakgrunn
43 % av innvandrerbefolkningen i Bergen er bosatt i bydelene Årstad og Bergenhus. Unge i denne
gruppen bor ofte med store familier i leid bolig, eller kommunale boliger. Dette medfører lite
mulighet for egentid i hjemmet, noe som er med å trekke dem til sentrumsgatene på fritiden. I en
rapport fra utekontakten om minoritetsungdom i Bergen sentrum («Hva kjennetegner ungdom med
minoritetsbakgrunn som oppholder seg på utekontaktens arenaer», 2012) kan vi lese at ca. 30-50
minoritetsungdommer bruker sentrum som fritidsarena. Rapporten forteller også at det er færre
med innvandrerbakgrunn som benytter seg av eksisterende fritidstilbud. Dette kan skyldes
manglende ressurser, eller kapasitet til oppfølging blant familiene.
I samme rapport kan vi også lese at mange norske ungdommer opplever ungdom med
minoritetsbakgrunn som vanskelige å få kontakt med, og at mange med minoritetsbakgrunn
opplever de norske ungdommene på samme måte. Begge gruppene skulle imidlertid ønske at de i
større grad kunne bli kjent med hverandre, og det fremheves behov for flere arenaer der
innvandrerungdom og norsk ungdom kan møtes.
Deltakere og frivillige
Aktivitetene organiseres av frivillige i samme aldersgruppe som deltakerne, hvilket bidrar til å
nedtone skillet mellom frivillige, og deltakere. Dette kan bety inngangen til eventuelt eget frivillig
engasjement for deltakerne etter hvert. Frivilliggruppen består av unge som henvender seg til Røde
Kors med ønske om å bli frivillige ʹ en gruppe som vi stort sett oppfatter som nok så ressurssterk
ungdom. Det er også deltakere som har vært med over tid, og etter hvert tatt på seg mer ansvar, og
gått over i frivilligrollen ʹ det er en flytende overgang. Deltakere motiveres til å bidra på forskjellige
måter til gjennomføring av aktiviteter, og får sånn mulighet til å kjenne på egen betydning for
felleskapet.
Multimix tilbyr aktivitet for unge i alderen 15-26. Frivillige kan være mellom 15 og 30.
Innhold i aktivitetene
Multimix har eksistert i minst 8 år, i et eller annet format, men hele tiden som en sosial møteplass
for unge med ulik kulturell bakgrunn. Tilbudet har siden 2007 vært fast organisert som et åpent hus
én kveld i uken på Røde Kors Bergen sitt aktivitetshus, midt i sentrum. Deltakerne kan være med en
gang i blant, eller hver gang. Det er ingen krav til påmelding, medlemskap, eller lignende.
Målet for aktivitetene er sosialt samvær. Med å sette det sosiale i en Røde Kors-kontekst, motiveres
ungdommen til å ta for seg meningsfull aktivitet. Med Multimiks-begrepet som bakteppe, blir
ungdommen engasjert i viktigheten av et åpent og inkluderende fellesskap, og vi opplever at de
ƚŝůŶčƌŵĞƌƐĞŐĚĞƚƚĞŵĞĚƐƚƆƌƐƚĞĂŶƐǀĂƌƐĨƆůĞůƐĞ͘ĞĨƌŝǀŝůůŝŐĞŚĂƌƐĂƚƚƐĞŐƐŽŵŵĊů͙ͨĊĂƌƌĂŶŐĞƌĞ
aktiviteter som fremmer toleranse, inkludering, samhold og mangfold, i tillegg til å aktivisere og
engasjere ungdom»( ungdommenes egen beskrivelse)
Ved at ungdommen selv får sitte i førersetet blir aktiviteten et attraktivt alternativ til sosialt
samvær. De frivillige sammen med de deltakende bestemmer seg imellom hva de vil finne på.
Planleggingen og meningsutvekslingen rundt dette, blir en del av aktiviteten. Innholdet varierer fra
spillekveld, til filmkveld, de har hatt matlaging av tradisjonell mat fra sine respektive hjemland, og
holdt presentasjoner om egen kultur(både frivillige og deltakere). De har engasjert seg i ulike tema,
og holdt aksjoner med relevante som ensomhet blant unge, og mobbing.
Alle aktivitetene skal være helt gratis for de deltakende. Økonomisk kapasitet skal ikke være et
hinder for deltakelse.
Alle frivillige, og deltakere i Multimix får tilbud om å delta på gratis kurs i regi av Røde Kors-skolen.
For de frivillige er noen av disse kursene obligatoriske, hvilket er med på å bevisstgjøre dem rundt
ansvar, samt ruste dem for arbeidet. Kurs man kan velge mellom er blant annet førstehjelpskurs,
psykososialt førstehjelpskurs og dialog og konflikthåndteringskurs.
I Røde Kors ungdom er det de unge selv som organiserer all aktiviteten de bedriver. De frivillige
ungdommene har ansvar for å lage handlingsplan, aktivitetsplan, og budsjetter. De søker selv
aktivitetsmidler fra Fri fond, via Røde Kors Ungdom sentralt. De frivillige ungdommene avgjør i
samråd med de deltakende hva slags aktiviteter de skal ha på Multimix-kveldene. Ansatt kontakt har
i utgangspunktet en veiledende, og støttende rolle.
Målgruppe
Utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Vi ønsker å skape en alternativ arena til sentrumsgatene,
som sosial arena for ungdom. Vi ønsker å nå ungdommer som befinner seg på denne arenaen
allerede, og ungdommer fra grupper som ofte benytter seg av denne arenaen:
-Minoritetsungdom fra sentrumsnære bydeler.
-Minoritetsungdom fra andre bydeler.
-Unge asylsøkere.
Det er vanskelig å anslå noe eksakt tall. I 2012 ble det registrert ca. 300 besøk over ca. 40
aktivitetskvelder, i 2013 240. Antall deltakere per kveld har variert mellom 3 og 40. vi registrerer ikke
mye informasjon om ungdommene, så informasjon om enkeldeltakere er vanskelig å fremvise.
Frivillige melder om at deltakere er både asylsøkere, utvekslingsstudenter, norske ungdommer med
innvandrerbakgrunn, etnisk norske ungdommer, med mer.
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
25
15
40
Utenfor
målgruppen:
10
20
30
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
Totalt
20-25
ja
I 2015 ønsker vi å rette et stort fokus på å rekruttere frivillige og deltakere til tiltaket via hyppige
besøk der målgruppen befinner seg, som institusjoner, skoler, asylmottak ol. Vi ønsker å
markedsføre tiltaket og aktiviteten utad i Bergen by.
Samarbeid
Røde Kors og Røde Kors ungdom er en kjent aktør på det humanitære feltet i Bergen.
Det meste samarbeidet per nå skjer imidlertid med andre aktiviteter i Bergen Røde Kors, samt andre
Røde Kors Ungdom lokalforeninger i Bergen og Hordaland.
Samarbeidet gjelder i stor grad bekjentgjøring og henvisning til tilbudet, samt felles arrangementer
for frivillige og deltakere.
Evaluering
Røde Kors Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Røde Kors og ble startet opp i 2002. All aktivitet
som startes i regi av Røde Kors har en egen Røde Kors vurdering på bakgrunn av vårt mandat,
ressurser og humanitære behov. Denne vurderingen ligger i bunn for evaluering av alle våre tiltak.
Frivillige i røde Kors Ungdom har gjennom mange år skapt store forskjeller for andre.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
215 000
Egenfinansiering
Evt. egenandel fra
deltakere
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
frifond via Norges
Røde Kors Ungdom
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
50 000
50 000
50 000
40 000
ca. 15 frivillige som bidrar 2,5 time i uken i ca. 40
uker tilsvarer 1500 timer arbeidstimer lagt ned. I
tillegg kommer forberedelser, kurs, møter,
promoarbeid. Totalt sett vil innsatsen fra alle de
frivillige kunne sies å tilsvare et årsverk. Som
med alminnelig lønn og andre kostnader knyttet
til et arbeidsforhold vil beløpe seg opp mot 400
000 kroner
400000
265 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Navn på tiltaket
Ferietiltak
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
979493819
Kontonr.
95210528408
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Kong Oscarsgate 5
Postnummer:
5017
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kong Oscarsgate 22
5017
Bergen
Kontaktperson
Åse Tveit Christiansen
Tlf. kontaktperson:
99532606
ase.christiansen@skbb.no
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
100000
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
100000
Ja
2013
100000
2014
150000
Mål: Vi vil gi et sommerferietilbud og et vinterferietilbud til barnefamilier som av økonomiske eller
andre grunner ikke kan dra på annen ferietur slik at barna kan komme tilbake til skole og barnehage
etter ferien og fortelle om gode ferieminner.
Sommerferieturen
ͻĂϯϲďĂƌŶŝĂůĚeren 1-16 år skal få delta på sommerferietur sammen med foreldre.
ͻůůĞƐŬĂůĨĊƚŝůďƵĚŽŵĊĚĞůƚĂƉĊƵůŝŬĞĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞƌ͖ďĂůůƐƉŝůů͕ďĊƚ͕ĨŝƐŬŝŶŐ͕ŬĂŶŽƚƵƌ͕ďĂĚŝŶŐ͕ŶĂƚƵƌƐƚŝŽŐ
grilling.
Vinterferietur
ͻ
Vi vil gi ca 16 barn i alderen 1-12 år og deres foreldre, tilbud om å dra på vinterferietur på
fjellet.
ͻ
Vi vil gi alle mulighet til å prøve ski og akebrett. Vi låner skiutstyr og akebrett da vi vet at kun
et fåtall har dette selv, og mange har aldri fått muligheten til å gå på ski.
For begge turene:
ͻ
Barn og foreldre skal få gode fellesopplevelser sammen med andre barn og foreldre.
ͻ
Barna skal oppleve mestring og få nye erfaringer.
ͻ
Barna skal oppleve et fargerikt fellesskap der alle blir inkludert og der jenter og gutter får
delta i felles aktiviteter og erfarer likeverd.
Avdeling Oppvekst og Mangfold driver flere åpne møtesteder og individuell oppfølging til barn, unge
og familier. Ca 1000 ulike familier bruker ett eller flere tiltak hvert år. Vi ønsker spesielt å være
tilstede for sårbare familier som trenger avlasting, noen å snakke med, veiledning eller hjelp til å
bygge et sosialt nettverk. Mange av familiene har dårlig økonomi og har derfor ikke anledning til å
dra på annen sommerferietur med familien.
Sommerferietur
Vi søker om tilskudd til ferietur for ca 36 barn + foreldre 4 dager i sommerferien. Tidligere erfaringer
gjør at vi også dette året ønsker å dra til Sætervika leirsted i Tysse kommune. Vi tar felles buss fra
Bergen. Gjennom felles aktiviteter og felles måltider får deltakerne god anledning å bli kjent med
hverandre og få nye venner. På Sætervika er det kanoer og båter. Vi tar med fiskeutstyr slik at alle
kan få prøve seg på å fiske. Det er Tarzan-løype for store og små, ballbinge ute, badevik, inneballhall, biljard, grill- og bålmuligheter.
Mange av de som kommer har ingen eller lite erfaring med svømming, fiske, båt og så videre. Her
skal alle få delta på aktivitetene. Nye utfordringer skaper glede, fellesskap og mestring både for små
og store.
Vinterferietur
Vi søker om tilskudd til vintertur for ca 16 barn + foreldre fredag til søndag siste del av vinterferien.
Vi ønsker å dra til Wallemtunet, et leirsted på Kvamskogen ca. 17 km fra Bergen.
Hytten er stor og det er kort avstand til turløyper. Mange av de som bruker våre tilbud, har lite eller
ingen erfaring med ski og vinteraktiviteter. Mange har ikke utstyr og har heller ikke økonomi til å
kjøpe dette. Vi vil prøve å låne skiutstyr og akebrett slik at alle små og store får anledning til å prøve,
også foreldrene. Gode fellesopplevelser med uteaktiviteter gir glede og nye felleserfaringer.
Begge turene:
Vi legger opp til aktiv deltakelse, dugnad og samarbeid; alle skal bidra til at dagene blir gode for små
og stor. Alle skal bli inkludert i fellesskapet. Svært mange av familiene våre har minoritetsbakgrunn.
Mange har lite familie i Norge og mange ønsker å få nye venner ʹ også med norske familier. Vi vil
bidra til nettverksbygging på tvers av kultur og samfunnslag. Fra tidligere erfaringer vet vi at slike
ferieturer gir nye vennskap som også består etter endt ferietur.
Vi ønsker ikke at familiene skal få tilbudet helt gratis, men at prisen er så lav at alle har råd til å bli
med. For begge turene legger vi inn en egenandel på kr. 100 pr person.
De som skal delta blir invitert til fellesmøte før turen. Her får de informasjon om hva vi kan tilby, hva
de skal ha med seg, hvem som skal delta og forventninger vi har til at alle skal bidra til å gjøre dette
til en god opplevelse for alle, gi mestring, heie på hverandre og inkludere alle i fellesskapet. Vi ber
om innspill til hvordan vi kan få dette til og vi er åpen for andre innspill og ønsker.
Vi har også daglige samlinger på turen der vi vil høre hvordan de har det, forslag til forbedringer og
evt ønsker.
Vi vil at alle som deltar opplever seg sett, hørt og forstått.
Målgruppe
Barn og familier med dårlig økonomi og familier med lite eller skjørt nettverk som benytter ett eller
flere av tiltakene i Kirkens Bymisjons avdeling Oppvekst og Mangfold.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
24
24
33
81
Utenfor
målgruppen:
Alder:
0-5
ja
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Målgruppen nås gjennom de ulike tilbudene i avdeling Oppvekst og Mangfold, som blant annet
Åpen barnehage, Bamsehiet, Home-Start-familiekontakten og Empo flerkulturelt ressurssenter. Her
orienterer vi om de ulike tilbudene.
Til sommerturen får alle familier som bruker ett av tiltakene i avdelingen informasjon om tilbudet og
kan søke om å få delta. Familiene må begrunne søknaden. Vi prioriterer de familiene som trenger
tilbudet mest og de som ellers ikke har anledning å dra på ferietur.
Vinterferieturen blir spesielt tilbudt til familier som bruker ettermiddagstiltaket Bamsehiet. Mange
av familiene her har lite nettverk og dårlig økonomi. Familiene får informasjon om tilbudet og søker
om plass. Vi prioriterer de familiene som trenger det mest.
Samarbeid
Ferietilbudet er en del av arbeidet i avdeling Oppvekst og Mangfold.
Avdelingen samarbeider med helsestasjoner, barnevernet, familiesenteret i Årstad og Bergenhus,
EBF (Etat for boligforvaltning), NAV, krisesenteret, Introduksjonssenteret for nyankomne flyktninger,
Ny Sjanse, innvandrerorganisasjoner og Regionalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging( RVTS).
De fleste av disse samarbeidspartnerne har kontakt med familier som trenger gode møtesteder. De
kjenner til våre tilbud og sender familier til våre tiltak. Vi samarbeider med EBF gjennom arbeidet
vårt på Slettebakken. Vi leier lokaler i Sambrukshuset og mange i de sosiale boligene benytter våre
møtesteder og åpne tilbud.
Evaluering
Barn sammen med foreldre blir bedt om å skrive en evaluering siste dag. Denne blir lest og
oppsummert av de ansatte som deltar på turen. De ansatte tar denne med i sin evaluering av hele
oppholdet.
Vi har gjennomført ferieturer i flere år. Hvert år evalueres tilbudet og taes med tilbake til
avdelingen. Det som kommer fram i evalueringen, blir tatt med i planlegging av ny tur. Vi prøver å
bruke noen av de samme ansatte flere år for å sikre kunnskaps- og erfaringsoverføring.
Valg av aktiviteter og reisemål er valgt på bakgrunn av evalueringer. Vi har i flere år reist til Røde
korsʹsenteret i Tisleidalen. Et flott tilbud, men det ble svært kostbart og lang reisevei. De siste to
årene valgte vi Sætervika leirsted med kortere reisevei. Tilbudet var populært og vi fikk gode
tilbakemeldinger både fra barna, foreldrene og de ansatte.
Familiene melder at tilbudet har vært viktig for barna og for familiene sammen. De fleste har fått
nye venner. Mange forteller at de har fått vært med på aktiviteter de aldri har prøvd før, om glede,
takknemlighet og ønskeom ny tur neste år.
Vi hadde ikke vintertur i fjor. Tilbudet er etterspurt; ønske om overnattingstur sammen med andre
og ønske om å få prøve vinteraktiviteter som ski og aking. Vi ønsker derfor å ta opp igjen vintertur.
Vi har sett på evalueringen fra vinterturen for 2 år siden. Turen var populær, gode fellesopplevelser i
snøen og på hytten. Men det var langt å gå med mye bagasje, noe som gjør at vi heller prøver
Wallemtunet på Kvamskogen i 2015. Der er det kort vei til ski- og akebakke og det er lett å bruke
buss fra Bergen.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
Sum kostnader
113 000
14 500
Vi vil ta med en til to frivillige på hver av turene.
Vi har mange frivillige i tiltakene våre og vil
bruke frivillige som allerede er kjent med
familier, med verdiene våre og som er gode på å
se det enkelte barn.
51600
Det vil bli brukt en del tid på dugnad i for- og
etterkant av turene; planlegging, møter med de
som skal reise, innkjøp, innhenting av utstyr.
200 000
Egenfinansiering
51 500
Evt. egenandel fra
9 500 deltakere
6 000
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Beløp
257 500
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Bergen Røde Kors
Navn på tiltaket
EVA
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
938567409
Kontonr.
52010551617
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
postboks 906
Postnummer:
5808
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Småstrandgaten 11
5014
Bergen
Kontaktperson
Lisa Weldehanna
Tlf. kontaktperson:
40385674
lisa.weldehanna@redcross.no
EVA er et eksisterende tiltak i Bergen Røde Kors. EVA retter seg mot utenlandske kvinner i sårbare
livssituasjoner, og har drevet aktiviteter for målgruppen siden 2010. All aktivitet i EVA drives av
frivillige, med støtte fra en ansatt i 50 % stilling i bergen Røde Kors.
Frivilliggruppen består av 20-25 frivillige, med variert bakgrunn. De frivillige i EVA har kompetanse
innen blant annet juss, sosialt arbeid, psykisk helse, psykologi, medisin, sosialantropologi, kvinners
rettigheter, språk m.m. hovedsakelig bidrar de imidlertid ved å tilby sin tid og oppmerksomhet som
medmennesker.
EVA fyller et hull i det øvrige hjelpeapparatet. Med frivilligheten som ressurs kan vi tilby individuell
oppfølging også etter «kontortid». En frivillig bidrar med viktig menneskelig kontakt, som igjen
stimulerer til trygghet, følelsen av å bli sett og bety noe for noen. Deltakerne får hjelp til å ta tak i
egne muligheter. Med gruppeaktivitetene får deltakerne utøve medvirkning, samt øve på å bygge
selvstendige nettverk, på en trygg arena
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Nei
2013
2014
-Styrke familiers forutsetning for et selvstendig, trygt og godt sosialt liv ved utflytting fra
krisesenteret.
-Bidra til å bygge grunnlag for selvstendige nettverk på utsiden. Ved å øke kjennskap om, og tilgang
til byens kultur- og fritidstilbud for barn og voksne.
-Gjøre overgangen til utsiden enklere, ved å introdusere Røde kors EVA når kvinnene er på en trygg
arena.
-Bedre bosituasjonen for kvinner og barn som bor på krisesenteret
Resultatmål 2015, disse konkrete målene knytter seg opp mot oppstart av aktiviteten i 2015
-Etablere skriftliggjort rutine for aktivitet hva angår drift, sikkerhet, løpende evalueringer og dialog.
-Etablere fast frivilliggruppe
-Ukentlige aktiviteter fra utgangen av januar.
I januar 2015 ønsker EVA Bergen Røde Kors og Bergen Krisesenter å starte opp ukentlige aktiviteter
med base på Bergen krisesenter for kvinner og barn separat, men samtidig. Tilbudet vil bygge på
frivillig innsats, og formes etter behov og ønsker fra de som er med.
Tilbudet vil videre formes etter modell fra et tilsvarende tiltak på Oslo krisesenter, der de har gjort
seg gode erfaringer og har bygget opp et meget populært tiltak for krisesenterets beboere og andre
tilknyttede.
Bakgrunn
EVA retter seg mot målgruppen utenlandske kvinner i spesielt vanskelige livssituasjoner. Kvinnene i
målgruppen har ofte til felles at de er uten familie, nettverk, eller jobb i Norge.
Krisesentertilbudenes årsrapport 2013 forteller om lav tilknytning til arbeidslivet i målgruppen. Den
rapporterer også høye tall på psykiske skader som følge av situasjonen kvinnene har vært i. Disse
faktorene kan gjøre det vanskelig å bedre egen situasjon. Eventuelle rettigheter og muligheter
kvinnen måtte ha kan bli vanskelig å få utløst på grunn av manglende kunnskap, personlige ressurser
og/eller motivasjon. Da kan en stabil oppfølging med veiledning og støtte, samt positive opplevelser
i hverdagen, bli av avgjørende betydning. Det er dette vi tilbyr gjennom våre ulike aktiviteter per nå.
I en-til-en kobling kan kvinnen bli koblet samen med en ressurssterk frivillig med solid forankring i
lokalsamfunnet som kan fungere som en guide, samtalepartner og støtte i møtet med hverdagen.
I tillegg til en-til-en kobling tilbyr vi ukentlig gruppeaktivitet i Røde Kors sine lokaler. Her står
medvirkning og fellesskap i fokus. Vi organiserer workshops, sosiale treff og kulturelle opplevelser
for å lære, oppleve, og ha det hyggelig i et trygt sosialt fellesskap.
Beboere på krisesenteret har allerede mulighet til å delta i EVA-aktivitet. Men det kan være
vanskelig å ta steget til kontakt på utsiden. Kvinnene har ved utflytning fra krisesenter en kompleks
problemsituasjon, og mange ting å ta tak, samt utfordringer med tillit. Ved å etablere kontakten på
krisesenteret håper vi å bli mer tilgjengelige, og at kontakten vi knytter der på en trygg arena blir
startpunkt for veien videre. Ved å få en EVA-kobling mens en er bor på krisesenteret kan en
eksempelvis få en god støtte på veien til egen etablering.
Med å starte aktivitet på krisesenteret håper vi å bidra til en bedre hverdag for beboere der ʹ både
kvinner og barn! Vi tenker også forbi perioden på krisesenteret, den skal tross alt være midlertidig.
Hva skal vi tilby på krisesenteret
Hittil i 2014 har 112 barn hatt kortere eller lengre opphold på krisesenteret i Bergen. Disse barna
trenger under sitt opphold et økt tilbud av fritidsaktiviteter. Vi ønsker derfor å invitere til trygge
samlingspunkt med fokus på opplevelser og moro, der barna og deres behov for å bli sett, og å
oppleve ting står i fokus. Vi vil ha høy voksentetthet for å sikre at alle barna ivaretatt etter behov.
Barn på krisesenter har som følge av vanskelige erfaringer en tendens til utagerende eller urolig
atferd, dette vil vi imøtekomme med tett oppfølging av frivillige. Vi vil tilby målrettet lek og aktivitet
på krisesenteret og i dets uteområde, samt bruke friluftsområder og Bergens kulturtilbud for barn i
blant. Vi vil at barn på krisesenter skal få nyte samme opplevelser som andre barn.
Når barna er aktivisert og ivaretatt kan vi tilby mødrene et avbrekk i en vanskelig hverdag. Det er
verdifullt i en oppbyggende prosess. I gruppeaktivitet for kvinnene vil vi tilby målrettet aktivitet som
dyrker kreativitet, læring, og håp for tiden frem. Eksempler på aktivitet vil være ulike kurs og
workshops, fysisk aktivitet og samtaler. Barn og unges livssituasjon er uløselig knyttet til situasjonen
for familien som helhet. Å styrke og å bedre mødrenes vilkår kan således være avgjørende for
barnas videre utvikling og muligheter.
Det vil tilrettelegges for dialog og medvirkning i den grad det lar seg gjøre.
Målgruppe
Mødre og barn med tilknytning til krisesenteret i Bergen.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
50
50
100
200
Utenfor
målgruppen:
Alder:
0-5
ja
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Aktiviteten vil drives i tett samarbeid med Bergen krisesenter. Den vil i hovedsak finne sted i lokaler
på krisesenteret. Med dette blir vi et synlig og tilgjengelig tilbud for beboere, og et sentralt
aktivitetstilbud for alle som bor der. Krisesenterets dagbrukere, som ofte er tidligere beboere i
reetableringsfasen eller brukere som mottar rådgivning og veiledning, samt familier i
overgangsboliger vil også informeres og anmodes om deltakelse ved samtale med krisesenteret.
Samarbeid
Bergen Krisesenter
-Det vil bli et tett samarbeid der vi i felleskap jobber med om utforming, tilrettelegging, evaluering
og utvikling av tiltaket.
-Frivillige i EVA, Bergen Røde Kors vil med støtte fra Røde Kors-ansatt drive aktiviteten, samt
planlegge innhold.
-Krisesenteret vil bidra med tilrettelegging for at aktiviteten kan finne sted på krisesenteret,
informasjonsformidling til deltakere, veiledning og faglig input for de frivillige, samt deltakelse på
aktivitet ved behov.
Evaluering
-regelmessige møter mellom kontaktperson på krisesenter og frivilliggruppe for løpende drøfting av
utfordringer, og eventuelle behov for endring.
-Regelmessige samarbeidsmøter mellom ansattkontakt Røde Kors, ansatt krisesenter for oppfølging
på overordnet plan.
-Evaluering med innspill fra frivillige, deltakere, ansatte krisesenter innen utgangen av november,
søknadssår.
-rutiner ved evaluering av lignende tiltak på Oslo krisesenter skal undersøkes
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
200 000
Egenfinansiering
Evt. egenandel fra
deltakere
5 000
35 000
35 000
15 frivillige som driver ukentlig aktivitet ca. 2,5
time gjennom året tilsvarer ca. et årsverk
400000
200 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Mola stiftelsen
Navn på tiltaket
Sommer i Bergen Vest
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
979336543
Kontonr.
98204903239
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Lyngfaret 84
Postnummer:
5172
Poststed:
Loddefjord
Besøksadresse:
Kontaktperson
George Myhrvold
Tlf. kontaktperson:
93414502
george2@online.no
Molastiftelsen er en tverrfaglig og tverrsektoriell stiftelse som arbeider for å bedre barn og unges
oppvekstmiljø i Laksevåg
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Nei
2013
2014
Vi ønsker :
å gi flere barn og unge et utvidet kultur- og fritidstilbud
Gjennom tiltak som:
- hyttetur til Trastølen - Hardangervidden 16 deltakere
- bade- og svømmetilbud Vannkanten og Haakonsvern 60 deltakere
- idrettskurs 30 - 50 deltakere
- familiedag 200 personere
- diverse aktivitetskurs 15 - 20 deltakere
- kunst - og kulturtilbud 15 - 30 deltakere
Målsettingen er satt med ugangspunkt i erfaringer med tidligere gjennomføring av Sommer i Bergen
Vest. Gjennomføringen vil være avhengig av økonomisk ramme.
Sommer i Bergen Vest er et kultur- og fritidstilbud til barn og unge i hele Laksevåg bydel og har vært
arrangert i flere år. Det er et aktivitetstilbud til barn, ungdom og familier som ikke har
anledning/råd til å reise bort på ferie.Tilbudet har vært finansiert med midler fra sponsorer, MOLAstiftelsen og Bergen kommune, og er av avhengig av tilnærmet fullfinansiering da målgruppen ikke
har mulighet til å betale høye deltageravgifter. Poenget med Sommer i Bergen Vest er at alle skal
kunne delta, uavhengig av økonomisk situasjon, og at det skal ha en sosialt utjevnende funksjon,
derav kraftig subsidiering av deltageravgiftene.
MOLA-stiftelsen samarbeider med borettslag i bydelen, Haakonsvern orlogsstasjon, Vestkanten
storsenter, lokale idrettslag, barnevernet i Laksevåg, Bergen vest politistasjon, PPT, lokale kunstnere
og Laksevåg og Fyllingsdalen kulturkontor.
Gjennom dette samarbeidet gir vi et allsidig tilbud til barn og unge i sommermånedene. Flere av
tiltakene har en egenandel som deltakerne må betale. Vi ønsker å gi et tilbud hvor det er mulig for
barn og unge å delta uten å
betale egenandel.
Gjennom vårt samarbeid i MOLA-stiftelsen kan vi nå de ulike gruppene som er nevnt i målsettingen
for tiltaket.
Ønsker om tilbud kartlegges i barneog ungdomsgrupper på fritids arenaer og på skole.
Målgruppe
Barn, ungdom og familier som ikke har anledning/råd til å reise bort på ferie.
I rapporten om Barn og unge i Bergen - helseatferd og påvirkningsfaktorer så er det flere områder i
Laksevåg
bydel som skårer lavt.
Dette gjelder bl.a. innenfor indikatorene for psykisk helse, kosthold og søvn. Dette er viktige faktorer
barn- og unges daglige liv.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
80
80
40
200
Utenfor
målgruppen:
100
100
50
250
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Informasjonsbrosjyre deles ut til alle skoler i bydelen.
Barnevern- PPT og skoler kontaktes med sikte på å nå barn- og unge med spesielle behov i
målgruppen.
Samarbeid
MOLA-stiftelsen samarbeider med borettslag i bydelen, Haakonsvern orlogsstasjon, Vestkanten
storsenter, lokale idrettslag, barnevernet i Laksevåg, Bergen vest politistasjon, PPT, lokale kunstnere
og Laksevåg og Fyllingsdalen kulturkontor.
Evaluering
Det utarbeides rapport fra tiltakene med antall som har deltatt og en vurdering på om tiltaket har
nådd målgruppen. Det er og utarbeidet rapport fra tidligere års tiibud.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
10 000
Informasjonsmateriell
20 000
Kurskostnader
50 000
20 000
5 000
Laksevåg og Fyllingsdalen kulturkontor vært
aktive samarbeidspartnere i prosjektet. De har
tatt seg av koordinering og oppfølging av flere av
tiltakene praktisk og økonomisk.
100000
Haakonsvern stiller bl.a. med egne mannskaper
på flere av arrangementene
195 000
Egenfinansiering
20 000
Evt. egenandel fra
20 000 deltakere
40 000
Tilskudd LionsBorettslag20 000 næringsliv
40 000
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Sum kostnader
Beløp
255 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Bergen og Hordaland Turlag
Navn på tiltaket
Friluftsliv for alle
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
956386977
Kontonr.
36246833847
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Tverrgaten 4-6
Postnummer:
5017
Poststed:
BERGEN
Besøksadresse:
Kontaktperson
Linn Senneset
Tlf. kontaktperson:
55335821
linn@bergen-turlag.no
Bergen og Hordaland Turlag er Vestlandets største friluftslivsorganisasjon med 26000 medlemmer
(2014). Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergens By
og Stift. Bergen og Hordaland Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens
formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig
arbeidsområde.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Ja
2013
2014
Rekruttere vanskeligstilte/fattige ungdommer til friluftslivaktiviteter der de deltar sammen med
andre ungdommer.
Rekruttere vanskeligstilte ungdommer til friluftslivaktiviteter der de deltar sammen med andre
ungdommer. Med fokus på aldersgruppen 13 - 15 år og 16 - 19 år. Vi ønsker å sponse fattige unge
utover det vi allerede gjør ved å holde lave priser på våre aktiviteter for ungdom. Vi vil jobbe direkte
opp mot institusjoner og organisasjoner for å rekruttere vanskeligstilte ungdommer 1-1. Uten
ekstraordinære tiltak for å rekruttere vanskeligstilte ungdommer når vi bare frem til de mest
ressurssterke. Vi har kapasitet til å ha med flere ungdommer på flere av turene våre, og vil gjerne
tilby denne muligheten til ungdommer som nå faller utenfor pga pris og krav til grunnleggende
utstyr for å drive med et aktivt, men enkelt friluftsliv. Vi har ansatt en ungdomsmedarbeider som vil
jobbe målrettet med rekruttering av vanskeligstilte ungdommer til våre ungdomsaktiviteter. Målet
er å integrere fattige ungdommer i et miljø med ressurssterke ungdommer. Der de deltar på likefot
med andre, med litt hjelp fra oss til deltakeravgift og eventuelt enkelt utstyr.
Turene for ungdommer i alderen 16+ er ledet av ungdom og aktivitetstilbudet er utarbeidet av
ungdom for ungdom. Ungdommene har stor innflytelse på aktivitetsprogrammet, og har ansvar for
avvikling av turer og ukentlige turer og aktiviteter for ungdom i alderen fra 16 år og oppover. Barneog ungdomsansvarlig støtter opp om ungdomstilbudet. Vi har ansatt en ungdomsmedarbeider som
er spesielt ansvarlig for å følge opp yngre ungdom i alderen 13 - 15 år. I denne alderen er det et
større behov for voksen tilstedeværelse på aktiviteter og i miljøet, for å ssikre et trygt og
inkluderende miljø.
Målgruppe
Ungdom i alderen 13 - 15 år og ungdom i alderen 16 - 19 år.
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
159
160
319
Utenfor
målgruppen:
1200
1200
2400
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
Totalt
20-25
Skolepresentasjoner, turlederkurs i ungdomsskolen og i videregående. Samarbeid med institusjoner,
barnevern og andre organisasjoner.
Samarbeid
ungdomsskoler og videregående skoler i Bergen KOmmune ( vi har allerede opprettet et samarbeid
med Nattland skole og Rothaugen skole). Bufetat region Vest, institusjoner. Tilby deltakelse på
aktiviteter for ungdom som er vanskeligstilte. VI dekker deltakelsesavgift og eventuelt leie/ innkjøp
av enkelt utstyr.
Evaluering
Vi vil evaluere antall deltakere på dette tilbudet, samt antall organisasjoner vi har opprettet et
samarbeid med.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Type inntekter
Beløp
180 000
Egenfinansiering
40 000
Evt. egenandel fra
deltakere
90 000
30 000
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
frivillige turledere på turer og aktiviteter: 300
timer x Kr. 360,- pr. time: 108000
108000
220 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Lyderhorn Skolebrass
Navn på tiltaket
Lyderhorn Skolebrass
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
983652174
Kontonr.
36246277715
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
pb 61 Loddefjord
Postnummer:
5881
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kjøkkelvikveien 27
5178
Loddefjord
Kontaktperson
Gunnvor V. Sætre
Tlf. kontaktperson:
41450817
gunnvorsaetre@yahoo.no
Kjøkkelvik og Nygårdslien skolekorps startet allerede høsten 2009 et forsiktig samarbeid.
Medlemstallet var allerede da på nedadgående og sank ytterligere den første tiden. Med gode,
voksne støttespillere i korpset, støtte fra Bergen Kulturskole og velvillighet fra skolene Kjøkkelvik,
Bjørndalskogen og Nygårdslien har vi klart å snu
denne trenden. Samarbeidskorpset med navn
Lyderhorn Skolebrass er i rask vekst, Medlemmene kommer fra hele Loddefjord og Ytre Laksevåg.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
0
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
0
Nei
2013
0
2014
0
Mål for prosjektsamarbeidet er i første rekke å øke interessen for musikkopplæring generelt og
korpsdeltakelse spesielt. Videre ønsker man å gi et så godt opplæringstilbud musikalsk som mulig til
så mange man klarer å få med på de forskjellige skolene og ha øye for å utvikle talent der det er
aktuelt.
Gi grunnleggende musikkopplæring og solid musikalsk oppfølging av elever etter hvert som de vokser
ƚŝů͘>ĂďĂƌŶŽŐƵŶŐĚŽŵĨĊ͟ĨƌŝƚŝĚŵĞĚůčƌŝŶŐĨŽƌůŝǀĞƚ͟ŽŐĞŶŚŽďďǇƵƚĞŶƌĞƐĞƌǀĞďĞŶŬ͘
Korpsmiljøet er trygt, utviklende, forebyggende, oppdragende og holdningsskapende. Dermed får de
ďĊĚĞĨĂŐůŝŐŽŐƐŽƐŝĂů͟ůĂƐƚ͟ŵĞĚŝ͟ƌǇŐŐƐĞŬŬĞŶΗ͘
Lyderhorn Skolebrass er et korps i rask vekst. Vi er et korps i Laksevåg Bydel, en bydel der Bergen
Kommune har lite kulturtilbud til barn- og ungdom. Derfor fikk vi midler fra kommunen(Pga av
Levekårsundersøkelsen) i 2011 (gjennom Kulturskolen) til å starte flere tilbud. Resultatet av dette
var «Blås i skolen» på Bjørndalsskogen og Kjøkkelvik Skoler, der elever på 3dje og 4de trinn får spille
korpsinstrumenter i skoletiden (gratis, og for alle). I tillegg tilbyr vi gratis 10 ukers SFO-kurs for
2ndre-4de trinn, der de lærer å spille kornett. Dette har ført til stor økning i vår medlemsmasse,
og ikke minst økt status på skolene for de som kan spille et instrument. (Før var det ikke alltid så gøy
å ha med instrument på skolen).
Undertegnede er styremedlem i dette korpset med 25 års "fartstid" som mor, bestemor og frivillig i
korpsmiljøet i Loddefjord/Laksevåg.
En fantastisk fritidsaktivitet der alle er velkommen til å delta og ingen sitter på reservebenk. Et krav
gjelder : "Du må komme på øving hvis du ikke er syk".
Ungene blir etterlyst av voksne om de uteblir og de blir sett og blir gjort oppmerksom på at vi er glad
for å se dem. En dag i uken har vi gruppeøving like etter skoletid. Mange barn gjør lekser mens de
venter på spilletimen, alltid med en voksen person til stede.
Men alt dette koster. Undervisning, utlån av instrument, div. deltakelse i form av seminar,
konserter, konkurranser, turer osv. setter store krav til inntjening/innsamling av midler. Korpset har
en kontingent pålydende 3500,- pr skoleår. Kanskje en høy sum men det koster laget ca. 25.000,- pr
musikant i det samme tidsrommet. Det betyr at en god sum må skaffes via dugnad og evt. støtte fra
sponsorer.
Vi registrerer dessverre at flere barn her ute i Loddefjord har sluttet med bakgrunn i kontigent.
Noen får ikke starte fordi de foresatte ikke har råd til å betale. Levekårsundersøkelser har vist at få
barn i vår bydel er innmeldt i Bergen Kulturskole sammenlignet med andre bydeler.
Aktiv deltakelse ved instrumental fremføring alene, i mindre gruppe og fellesøvinger 2 dager pr uke.
Dertil kommer konserter på skolene og utenfor. Musikkøving hjemme følger med.
Får selv være med og velge musikkstykker. Delta i konkurranser, på konserter, turer, der mange
barn/ungdommer møtes.
Musikanter er med i musikkutvalg og på styremøter.
Målgruppe
Alle barn og ungdommer i alder 8-18 år. Opptak/rekruttering skjer hver vår og de fleste som kommer
inn går da i 3., 4., og 5. klasse. Har også hatt ungdom som startet i 8. klasse.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
30
30
600
660
Utenfor
målgruppen:
300
250
5500
6050
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Tilbud om opptak går ut til alle barneskolene i april/mai hvert år. Siden opplæring på instrument
også nå går i 3.og 4. klassenes obligatoriske musikktimer tas elever inn derfra også på andre
tidspunkt i året når lærer ser/hører at de er klar for fellesøvelser.
Samarbeid
KJøkkelvik, Bjørndalskogen og Nygårdslien Skoler gir klasserom og lærerstøtte. Bergen Kulturskole
leier ut musikkinstruktører, Lyderhorn Skolebrass er ansvarlig for alle instrumentene.
Tilbud går også ut til Alvøen, Vadmyra og Loddefjord Skoler.
Evaluering
Tiltaket evalueres og om nødvendig justeres kontinuerlig og spesielt ved hvert skoleårs avslutning.
Prøveperiode er satt til 5 år for å få et bilde av hva dette har resultert i. Med oppstart høsten 2011
ďůŝƌĚĞŶ͟ƐƚŽƌĞ͟ĞǀĂůƵĞƌŝŶŐĞŶǀĞĚƐŬŽůĞĊƌĞƚƐƐůƵƚƚǀĊƌĞŶϮϬϭϲ͘
SFO-kurs status?
Instrumentalundervisning i obligatorisk skoletid?
Måloppnåelse musikalsk? Hvilken divisjon har vi oppnådd i konkurranse med andre korps? (Mål er 2.
divisjon i 2016)
Hvordan har rekrutteringen fungert i denne perioden? Hvor mange har begynt og falt fra?
Første tilsvarende tiltak for disse skoler og korps, ingen tidligere evaluering av nevnte tiltak
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Beløp
Type inntekter
150 000
Egenfinansiering
Evt. egenandel fra
60 000 deltakere
42 000
180 000 loppemarked
80 000
Bossplukking
50 000
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
34 000 Lotterier
Komunalt
20 000 driftstilskudd
tapte
automatinntekter
forsikring musikanter
30 000 Bingo inntekter
Div. søknader om
4 000 tilskudd
Kontigenter 60
medl 30000 søskenmoderasjon
lagerforsikring
uniformer
Sum kostnader
Beløp
1 300 000 Sum inntekter
Loppemarked, Bossrydding i nærområdet for Bg.
Kommune. Lotteri. Ordensvakter på Kjøkkelvik
Skole i forb. med fellesøvinger mandager.
Voksne ledere i forbindelse med seminar 5
helger pr. sesong. Voksne ledere i forbindelse
med turer, konserter og konkurranser.
Søknader om støtte fra div sponsorer (krever
mye jobb med søknadskriving). Er en veldig
usikker post og varierer fra år til år. Aktiviteter
kan da måtte reduseres etter inntekt.
600000
30 000
30 000
45 000
200 000
525 000
190 000
1 300 000
Vår ref: 2014/51299
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sportsklubben Trane
Navn på tiltaket
Økt rekruttering av barn- og ungdom i Slettebakken-området
Kommune/bydel:
Bergen kommune
Org.nr.
982749212
Kontonr.
92352168663
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Vilhelm Bjerknesvei 30
Postnummer:
5828
Poststed:
Bergen
Besøksadresse:
Kontaktperson
Sigmund Kristian Larsen
Tlf. kontaktperson:
48008349
sila@statoil.com
Sportsklubben Trane er et idrettslag med nedslagsfelt i Slettebakken-området i Bergen. Vi
rekrutterer barn- og ungdom til sportslige aktiviteter (fotball, innebandy og aktiviteter i samarbeid
med Slettebakken skole SFO.
Klubben ønsker å øke rekrutteringen i et område som scorer lavt i byens levekårsundersøkelser, og
vi mener vi
kan spille en viktig rolle i å få rekruttert flest mulig barn og unge i et område med relativt mange
ressurssvake innbyggere.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Nei
2013
2014
Klubben har sitt nedslagsfelt i Slettebakken-området i Bergen. Området scorer svært lavt i
levekårsundersøkelser, og andel fremmedkulturelle er relativt høyt. En del av våre yngre medlemmer
er rekruttert fra denne gruppen, og klubben har som klar ambisjon å øke rekrutteringen i området fra
så vel barn- og ungdom med innvandrerbakgrunn som etnisk norske. Vi ser at en god del av barn med
fremmedkulturell bakgrunn har problemer med å betale kontingent til klubben, og en økonomisk
støtte ift å dekke inn utestående samt å iverksette ytterligere tiltak for økt rekruttering, vil bli et
viktig tilskudd.
- Pågående aktiviteter etter avtale med Slettebakken skoles SFO for trening i regi av SK Trane. Dette
tilbudet kan sikres og utvides.
- Vi holder på å legge til rett for oppstart av innebandygrupper
- Arrangere turer til klubbens hytte på byfjellene
- Arrangere treningsturer
- Sosiale sammenkomnster
Alle tiltak med formål om å styrke tilknytningen til klubben og til å bidra med positive aktiviteter i en
krevende bydel.
Ref forrige punkt. Barne- og ungdomsledere i samarbeid med klubbens foreldreutvalg vil stå for
gjennomføring av tiltakene.
Målgruppe
Barn- og ungdom i et område som scorer lavt på levekårsundersøkelser.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
30
10
0-5
6-12
Familier
Totalt
40
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
13-19
Diverse arrangement:
- Samarbeid med Slettebakken skole
- Samarbeid med Sletten shoppingcenter (stands)
- Fotballturnering i januar 2015 i Slettebakken tennisarena
Samarbeid
Slettebakken skole: SFO fotball-/aktivitetsskole
"Slettebakken prosjektet" i regi av Bergen kommune
Tranehyttens Venner, som driver klubbens hytte på byfjellene
ja
20-25
Evaluering
Evalueres av klubbens hovedstyre og ovennenvte samarbeidspartnere.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
Type inntekter
Beløp
Søknadsbeløp
10 000
Egenfinansiering
10 000
Evt. egenandel fra
deltakere
10 000
10 000
Frivillig arbeid
10000
20 000

Søknader - Bergen kommune

Transcription

Similar documents

Helseskjema

REFUSJON AV UTGIFTER TIL REISE, UTLEGG m.m

Henvisning grunnskoleelever ()

Midlertidig kjøpekontrakt

Ferdigmelding - Vann og avløp - innvendige

Frode Wold, Posten Norge

Reklamasjonsskjema

Mal for Budsjett, finansieringsplan og fremdriftsplan

Omsorgstjenester over 18 år - søknad

Del 1 - Brønnøysundregistrene

Innmelding av barn i NLM trossamfunn