MEN IKKE FOR Å BO BILLIG

NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN
NR. 12-2014
TILHENGERE AV GJENBRUK
MEN IKKE FOR Å BO BILLIG
side 34
Fasade for kjørende
side 12
Styrtrike redningsmenn
side 24
E6 på ferde i dalen
side 60
FLYGT PE 630 TOP er den ideelle
løsning når avløpsvann skal pumpes
fram til kommunale avløpsledninger
eller renseanlegg. Kummen kan utstyres med mange typer gjennomprøvde
Flygt avløpspumper i 1-fas og 3-fas
utførelse, som kvernpumpe eller kanalhjulspumpe, alt etter behov.
MED VIPPESTYRING
Xylem
OSLO
Stålfjæra 14
0975 Oslo
Tlf. 22 90 16 00
Fax 22 90 16 96
HAMAR
Birkebeinerveien 21
2316 Hamar
Tlf. 62 54 32 90
Fax 62 54 32 99
- Produsert i PE polytethylen
- Miljøvennlig fra produksjon
til destruksjon
- Syrefast røropplegg
- Utviklet og produsert i Norge
- Forberedt for antihevertventil
ved pumping utforbakke.
- Kan leveres i høyde 0,85
og 1,5 m.
Ta kontakt med din grossist eller
nærmeste Xylem-avdeling!
MED TRYKKSTYRING
KRISTIANSAND STAVANGER
Skibåsen 42 C
4636 Kristiansand
Tlf. 38 14 43 80
Fax 38 14 43 81
www.xyleminc.com/no
www.xyleminc.com/no
- Leveres isolert som standard
- Riktig utforming av bunn i
sump motvirker lukt.
- Forberedt for varmekabel.
Jakob Askelands vei 9
4314 Sandnes
Tlf. 51 63 59 30
Fax 51 63 59 35
BERGEN
Hardangerveien 72
5224 Nesttun
Tlf. 55 92 54 80
Fax 55 92 54 85
ÅLESUND
Myrabakken
6022 Ålesund
Tlf. 70 17 69 20
Fax 70 17 69 21
TRONDHEIM
Fossegrenda 13 B
7038 Trondheim
Tlf. 73 82 53 30
Fax 73 82 53 40
BODØ
Påls vei 1
8008 Bodø
Tlf. 75 50 35 50
TROMSØ
Evjenveien 108
9024 Tomasjord
Tlf. 77 60 65 80
Fax 77 60 65 90
Minus er det nye pluss
Den største fordelen med REDAir ® FLEX ventilert fasadesystem er det vi har
fjernet. For det første; kompleksiteten. Borte er også kuldebroer som gir energitap
og en tidskrevende installasjon. Alt dette takket være vårt spesialutviklede
isolasjonsprodukt som fungerer som bærende element og som understøtter de
fleste bærende konstruksjoner. REDAir FLEX gir deg enkelhet uten kompromiss.
Ta en nærmere titt på REDAir: www.rockwool.no/REDAir
Din totalleverandør på presenningsprodukter
Lettpresenning
90 g/m2, 130 g/m2, 180 g/m2
Lagerførende størrelser fra 2x3 m opp til 15x20 m
Kun hos O.B.Wiik 10x15 - 12x18 -15x20
PVC- Presenninger
450 g/m2, 650 g/m2
Lagervarer: Størrelser fra 2x3 m opp til 8x10 m
O.B.Wiik lager presenninger også etter kundens spesifikasjoner
Snøseil – kjøp eller leie
5,8 x 5,8 m CE merket Bruddlast 14 T
Legg ut x antall snøseil med overlapp om kvelden – neste
dag fjerner du seil og snø på noen minutter. God økonomi!
Stillaspresenninger
3,2x20 m 210 g/m2
3,2x20 m 210 g/m2 flammehemmende
4x20 m 210 g/m2
Stillasnett
3x20 m 70 g/m2
3x100m 110 g/m2
O.B.Wiik ankerstropp >
Leiepresenning
O.B.Wiik tilbyr leiepresenninger med god kvalitet i mange størrelser
til bruk for midlertidige overdekking av varer og utstyr, for eksempel
på bygg- og anleggsplasser.
Fallsikringsnett og containernett (Tilfredsstiller EN1263-1)
Monteres horisontalt eller vertikalt for sikring av personer ved fall fra
store høyder kombinert med finmasket nett sikres også verktøy og
annet utstyr. Se våre nettsider for mer informasjon og størrelser.
O.B.Wiik AS
Industriveien 13, 2020 Skedmokorset
Telefon: 64 83 55 00, faks: 64 83 55 01
E-post: obw@obwiik.no
O.B.Wiik AS – avd. Trondheim
Industriveien 75, 7080 Heimdal
Telefon: 72 59 64 00, faks: 72 59 64 05
E-post: obw@obwiik.no
www.obwiik.no
Byggfakta Docu AS
Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss
red@byggfaktamedia.no
Leder
Ansvarlig redaktør
Pål Engeseth, 69 91 24 40
ple@byggfaktamedia.no
La oss ta bølgen
Redaktør
Geir Hasle, 69 91 24 33
gha@byggfaktamedia.no
Journalist
Tore Kubberød, 69 91 24 52
tore.kubberod@byggfaktamedia.no
Teamleder
Merethe Brattsti Songli, 69 91 24 29
mbr@byggfaktamedia.no
Salgskonsulent
Stine Marie Ekeland, 69 91 24 22
sme@byggfaktamedia.no
Salgskonsulent
Solveig Storlien, 69 91 24 41
sgs@byggfaktamedia.no
Nettansvarlig
Anita Sohlman Lund, 69 91 24 53
anita.lund@byggfaktamedia.no
Adresser:
Postadresse: Boks 1024, N-1510 Moss
Besøksadresse: Værftsgaten 7, 1511 Moss
Telefon sentralbord: + 47 69 91 24 00
Telefaks redaksjonen: + 47 69 91 24 01
E-postadresse:
Adminstrasjon; post@byggfaktamedia.no
Annonser; annonse@byggfaktamedia.no
Abonnement; abo@byggfaktamedia.no
Internett-adresse: www.byggfakta.no
Årsabonnement:
I Norge: kr. 745,-.
Utenfor Norge: kr. 895,-.
Løssalg eksl. porto: kr. 79,Produksjon og layout:
Svenska Media Docu AB,
tlf. +46 651-150 50
Desember 2014
H
eder og ære til studentparet som velger å bo i tilhengerbasert på 11 kvadrat­
meter, og som forteller om dette i denne utgaven. For dem handler en bolig
om mer enn å bo, de ønsker i tillegg å gjøre det miljøriktig og gjenbruks­
vennlig. Etter det vi forstår, har paret planer om å bo i tilhengerboligen også
etter endt studietid.
Dette oppfinnsomme og ekstreme svaret kommer fra en bevisst minoritet. Men om
det gjør boligpolitikken her til lands mer bærekraftig er tvilsomt. Dessverre vil det nok
­påvirke sterkere at regjeringen Solberg viderefører den forrige regjeringens boligpolitiske
tafatthet. Potente tiltak for å øke boligbyggingen uteblir. Det eneste som øker er behovet.
Som følge av mer urbanisering kan vi på sikt se for oss økte sosiale ulikheter. Særlig i
byene, særlig i Oslo. Befolkningen øker, etterspørselen øker, prisene øker. I EU kommer
den økonomiske krisen til syne gjennom lavere rente, og det smitter til Norge. Samtidig er
økonomien i de tusen hjem god, og det er ventet ny boligprisvekst.
Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå boligpolitiske målsettinger, det
vil si trygg etablering i eide og leide boliger. Det gjelder både volum og kvalitet. Norge har
verdens beste boligstandard, men vi må ikke tape av syne at det er 6.000 bostedsløse her
til lands. Mange av dem er barn. Antall vanskeligstilte er oppe i 150.000. Urbaniseringen
skaper en opphopning av levekårsproblemer. Bare sju prosent av bygningsmassen er til­
gjengelig for rullestolbrukere. I tillegg vet vi at boligsektoren er en av miljøverstingene.
Gjennom en årrekke er vi blitt advart mot den kommende eldrebølgen. Faktum er at det
verste fortsatt er foran oss. Bølgen slår inn med full tyngde først om 10-15 år. Først da
ser vi om dagens planlegging består testen, om det på forhånd ble satset tilstrekkelig på
nybygg og utbedring. Med andre ord er det mer enn nok å putte i virkemiddelsekken for
enhver regjering.
Og, mens vi er inne på det gode liv og gode forsetter; ha en riktig god jul og et godt nytt
år!
Trykk: V-TAB Vimmerby.
ISSN 1893-935X (trykt utg.)
ISSN 1893-9368 (online)
29. årgang.
Utgiver: Byggfakta DOCU AS.
Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA.
Forsidefoto: Geir Hasle
Et fagblad fra:
GEIR HASLE
redaktør
Byggfakta er et bransjepolitisk, uavhengig fagblad. Signerte innlegg representerer ikke
nød­vendigvis redaksjonens syn. Avfotografering av stoff, bilder og annonser for videre
produksjon er ikke tillatt. Innsendt stoff honoreres ikke unntatt etter nærmere avtale.
Byggfakta arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som
mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk
Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
OPPLAGSKONTROLLERT
www.byggfakta.no
5
34
AKTUELT
8
En ny bevegelse i materialer
10 Ut med ulovlig gatelys – inn med lovlig LED
12 Med tanke på bilistene
14 Minihus for miljø
16 Fredrikstad tar en «Drammen»
18 Dette skjuler seg i hotell-kjelleren
20 Vil spare vann i grønne bygg
22 Oversatt IT-verktøy = bedre sikkerhet
23 Mester eller mesterlig bløffmaker?
24 Styrtrike redere styrker kulturen
28 Nytt landemerke i Drammen?
30 Slik blir leietakeren fornøyd
32 Mindre skadelig asfalt tas for lite i bruk
43 Endrer Oslo-kart
70 Teknologisenter åpnet ved Kuben
37
TEMA – Rehabilitering, resirkulering
og avfallshåndtering
34Gjenbrukssambo
35 Lever for og av gjenbruk
37 Nasjonale festningsskatter rustet opp for 800 millioner
44 En hel liten landsby
46 Store Studio pusser på fasaden
48 Vi ha eget fagbrev for restaurering
60 Den lange ferden i Gudbrandsdalen
å
Best i byen p
LISTVERK
r
over 300 profile
på lager
Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.
Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo.
Felles: Telefon 23 39 36 00. E-post: post@thaugland.no
6
www.byggfakta.no
Proffenes valg i over 100 år!
14
60
FASTE SPALTER
42Tallknuseriet
50 Vi følger BIM
52Innspill
54 Aktuelle prosjekter
56 Fra svenske Byggfakta
72 På lovlig vis
74 SINTEF Byggforsk
76Nyttebilen
78Produktnyheter
81
Luftslott, eller…?
82Messekalenderen
70
100% vann- og radontett
Elastopaz
Enkelt og effektivt hindring av vann- og radongjennomstrømning.
Tørker raskt og gir en 2mm hel og sømløs membran.
Vannbasert og miljøvennlig uten farlige avgasser.
Bruksområder
konstruksjoner under bakkeplan
for kjellere og underetasjer, gulv og vegger
■ støttevegger
tak i henhold til ETAG 005
balkonger og dekket tak
■ etablering av vannmagasin og dammer
www.pazkarnor.com
e-post: post@pazkarnor.com
tunneler og kanaler
veier, broer og fundamenter
■ radonsikring av bygninger og grunnflater
■
■
■
■
■
■
www.byggfakta.no
7
– Ingeniører blir overrasket når de ser hvor lite penger vi har, og hvor effektive vi er, hvor mye vi får gjort med det lille vi har, sier Doris Kim Sung.
(Fotos: DOSU Studio Architecture)
En ny bevegelse
i materialer
Doris Kim Sung drømmer om en verden med
intelligente, bevegelige, og energipassive
fasader som varer evig. Hun ønsker seg
bygninger som tenker selv. Sung er pådriver for
nye dynamiske materialer.
Tekst: Lasse Kilvær, Norsk Stålforbund
S
ung er inspirert av plante og dyreriket, og
hun har bakgrunn fra biologistudier. I dag
driver Doris Kim Sung det eksperimentelle
designkontoret DOSU Studio Architecture, og
underviser ved Universitetet i Sør-California (USC).
Hun har spilt inn en TED talk med nesten en million
treff, og folk verden rundt har blitt oppmerksomme på
hennes arbeid.
Bimetaller
Termiske bimetaller er laminerte plater av to forskjel­
lige legeringer med forskjellige temperaturavhengige
8
www.byggfakta.no
lengdeutvidelseskoeffisienter. Når lamineringen når
en viss temperatur vil den ene legeringen utvides raskt
mens den andre holder igjen, noe som fører til en
deformasjon av platen. Det er denne deformasjonen
Doris og gruppen hennes tar i bruk i Bloom-prosjektet
for å skape en «pustende fasade» som åpner seg under
høye temperaturer. Termiske bimetaller er vanlig i bruk
i termostatruller, men har ikke blitt brukt i arkitektur,
før nå.
Nye legeringer
– Nå bruker vi legeringer som består av nikkel og
mangan, og ørlite jern. Vi forsøker også å utvikle nye
legeringer bestående av rustfritt stål og aluminium.
I teorien kan vi laminere hvilke materialer som helst,
så lenge de er kompatible, fordi alle materialer har sin
egen lengdeutvidelseskoeffisient. Utfordringen er sam­
menføyningsmetoden. I utprøvingsfaser bruker vi ofte
en laminering av plastfolie og gråpapir, og det fungerer
en stund. Problemet er at limet vi bruker ikke varer så
lenge. Når det gjelder bimetaller trenger vi ikke lim eller
klebemiddel. Metaller kan lamineres ved trykkraft i en
maskin, en type knusing. Molekylene fra hver legering
binder seg til hverandre, og den forbindelsen er faktisk
sterkere enn legeringene selv. Den vil aldri dele seg, sier
Sung.
Nye metoder
Forskning krever mye ressurser. Men i arkitektur er det
en annen tradisjon for å gjøre det man kan med det man
har, fordi klienter sjelden vil betale for eksperimenter.
– Ingeniører blir overrasket når de ser hvor lite penger
vi har, og hvor effektive vi er, hvor mye vi får gjort med
det lille vi har. Gruppen min består blant annet av en del
ingeniører som i stor grad jobber gratis, fordi prosjekte­
ne er spennende og får mye oppmerksomhet. Jeg jobber
med byggingeniører, klimaingeniører, og spesialister på
mekaniske-, elektriske-, og VVS-installasjoner.
– Akkurat nå arbeider vi med masseproduserbare vin­
dussystemer med innebygget dynamisk bimetall som
beskyttelse mot solen. Vi samarbeider med produsenter
og selskaper i bransjen for å bevege oss mot en lanse­
ring. Kanskje vil vårt neste steg være å bli entreprenø­
rer; skaffe investorer og lage en start-up. Men jeg har
selvfølgelig ingen erfaring med den slags.
Bruk i bygg
– Hvis du hadde bedre finansiering, hva er det første du
ville ha gjort?
– Det første ville vært å teste materialene for å skaffe
håndfaste data om egenskapene. Jeg vil se hvor mye
energi og penger man faktisk kan spare. Jeg ville kjørt
vindtunneltester, fasadetester, og bestandighetstester.
Det er nødvendig for å tilby produktet til markedet.
Det andre jeg ville gjort er å utvikle dataprogrammer
for å gjøre det enkelt å arbeide med hvilken som helst
geometri. Slik det er nå må vi gjette oss frem til hvordan
et materiale vil oppføre seg når det har blitt skåret ut i
en kompleks form. Et program ville vært til enorm hjelp
når vi utvikler tesselerte fasader, og i analysen av ytelse,
struktur og atferd. Nå bruker vi mye tid og ressurser på
å planlegge prototyper, for ikke å snakke om prøving
og feiling i byggefasen. Gode dataprogrammer vil gjøre
denne prosessen mye raskere.
Tenkende bygninger
– Jeg begeistres av tanken på hvordan folks syn på arki­
tektur og fasader kan endres. De kommer til å forstå at
fasader ikke behøver å være statiske, de kan være svært
dynamiske. Bygningenes overflate kan tenke selv, og de
kan bli veldig smarte, med smarte materialer. En dag vil
de kunne reagere på fuktighet, nedbør, vind, jordskjelv,
hva det skal være. En dag vil du se på en fasade at den
har forandret seg fullstendig siden dagen før, som en
kameleon!
– Hvor presist kan man kontrollere bevegelsene? Finnes
det en presisjonsgrense?
– På noen måter er det svært presist, på andre måter er
det ikke presist i det hele tatt. «Krøllingen» er bestemt
av tre forhold. For det første legeringenes varmekapasi­
tet. For det andre, tykkelsen. Tynnere materialer krever
lavere temperaturer for å forandre form, mens tykkere
bare virker ved høye temperaturer. Vi jobber nå med
varierte tykkelser i hver komponent for å dra nytte av
dette. Den tredje faktoren er formen på delene, som
påvirker hvordan de beveger seg.
Bloom ­paviljongen
om natten, uten
­særlig aktivitet.
– Det som ­fungerte
best i ­eksperimentet
var den raske og
­direkte responsen
på direkte sollys,
­for­teller Sung.
Nylig ferdig prototype
– Bruksområdene er mange, som selvbærende lettvekts­
fasader og selvbyggende byggesystemer. Vi kan bruke
tykkere materialer til å lage forspente overflater med
veldig godt styrke- og vektforhold. Jeg ble nylig ferdig
med en prototype, kalt «eXo», hvor materialene reage­
rer på svært høye temperaturer under byggefasen for å
passe inn i en bestemt posisjon. Når de kjøles ned blir
det stabilt og sterkt. Det er ikke så sexy som «Bloom»,
men den er like betydningsfull for en ny byggeteknikk
som baserer seg på oppvarming heller enn mekanisk
styrke.
– Vi kan også bruke tynnere materialer i selvbyggende
systemer. Jeg ble inspirert av at nordlige land ikke har
særlige problemer med overoppvarming, men at det er
heller for kaldt der.
www.byggfakta.no
9
Jan Håkon Moen er fagarbeider i Teknisk Drift, Tynset kommune, og ansvarlig for blant annet drift og vedlikehold av gatelys.
Ut med ulovlige gatelys
– inn med lovlig LED
Tynset kommune deltar i et unikt klima­sam­
arbeid med miljøstiftelsen Zero og sju andre
kommuner og fylkeskommuner i prosjektet
«klimaspydspiss, fra klimaplan til klimahandling
– på vei mot nullutslippskommunen». Prosjektet
er støttet Kommunal- og regionaldepartementet.
K
limakultur 2020 viste at kommunene har
muligheter til å kutte en tredjedel av Norges
mål for innenlandske klimagasskutt innen
2020. Kommunene har et stort potensial
for å kutte utslipp fra egen bygningsmasse, egen trans­
port og kommunale innkjøp og ved å tilrettelegge for
en klimavennlig hverdag for innbyggere og næringsliv.
I en pressemelding opplyses det at Tynset Kommune
har høye ambisjoner om å få til nullutslippsløsninger
10
www.byggfakta.no
innen blant annet belysning, oppvarming, transport og
biogass.
Prosjekt delt i to
I 2012 ble det planlagt å skifte ut en del av kommunens
gatelys, etter forbudet mot kvikksølv i lyskildearmatu­
rer. En gjennomgang av gatelysnettet viste at av rundt
1000 av kommunens armaturer, er 350 ulovlige etter
2014. Det hele måtte opp til politisk behandling for å
få finansiering på plass. Og på grunn av omfanget fant
kommuneledelsen ut at prosjektet måtte deles på to år.
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
“Hver LED-modul i armaturene består av
flere sammensatte LED-klustere og benytter
et patentert linsesystem som gir høy optisk
presisjon“
Tynset fikk innvilget midler for å skifte ut 175 armatu­
rer i 2012 og 190 i 2014.
– Cree LED-armaturer ble valgt, og noe skepsis ble det
rundt dette, men etter en overbevisende presentasjon
av produktet, viste det seg at vi fikk en armatur som var
vel så bra. Armaturen er både fin å se på, lett å montere
og gir et veldig behagelig lys på veien. EnergyOptimal
som er leverandør av Cree har mange års erfaring med
LED, og er også en god samarbeidspartner for Tynset
på den tekniske siden, sier fagarbeider Jan Håkon
Moen i Teknisk drift i Tynset kommune.
Lav profil, liten vindlast
– Hver LED-modul i armaturene består av flere
sammensatte LED-klustere og benytter et patentert
linsesystem som gir høy optisk presisjon. Armaturene
leveres med påmontert fleksibelt mastefeste, og på
grunn av den lave profilen har den liten vindlast, sier
daglig leder Morten Groseth hos leverandøren Ener­
gyOptimal.
– Cree har utviklet denne enheten med mulighet for
å justere lysutbytte i 9 ulike trinn. Dette gir en unik
I Tynset er det høye ambisjoner om kutt i klimagassutslippene gjennom nullutslippsløsninger, blant annet innen belysning.
fleksibilitet, og man slipper å lagerføre flere enheter,
sier Groseth.
– Det blir en stor innsparing på energiforbruket når
dette arbeidet er ferdig. Det er skiftet ut tradisjonelle
armaturer med 125–250 w lyskilder, og dette blir byt­
tet med 43–48 w LED-armaturer. Det er også ønskelig
å få skiftet ut de resterende ca. 650 armaturene med
LED etter hvert. Dette er stort sett armaturer med
NAV-E 250 W som står langs Fylkesveier, med lys store
deler av døgnet, sier Moen.
www.byggfakta.no
11
Utbyggerne ville unngå en kjempelang og kjempekjedelig rett flate mot den sterkt trafikkerte riksvei 19 inn mot Moss. (Ill.: LINK Arkitektur)
Med tanke på bilistene
Innfartsveien til Moss har en årsdøgntrafikk på
25.000. Nå får bilistene en leken fasade som
nabo, og ikke en gammel fylling.
Tekst og foto: Geir Hasle
“Vi føler et
visst ansvar
for det visuelle
inntrykket, det
vil si; vi var
livredde for å
få en kjempe­
lang og kjempe­
kjedelig rett
flate mot den
sterkt trafikkerte
riksvei 19 inn
mot Moss“
12
www.byggfakta.no
F
ørste del av det tre etasjer høye og 7.800 kva­
dratmeter store kontorbygget mellom Moss
sentrum og E6 er allerede innflyttet, mens del
to er planlagt befolket høsten 2015. Da blir
totalkostnaden henimot 120 millioner kroner, tomt in­
kludert. Leietakerne kommer til et bygg der det er lyst
og høyt, der det er mulig. En mindre del av arealene
beregnes til såkalt co-working-space, som et håndslag
til mange oslopendlere i form av et «kortreist» alterna­
tiv til hjemmekontor.
Et visst ansvar
Kjøling og varme hentes fra grunnen via 170 meter
dype hull, 19 i tallet. Det gir lav energikost på 70-80
kilowatt per kvadrat, mot normalt for nybygg med
fjernvarme; 150. Innetemperatur kan tilpasses indivi­
duelt og justeres ned kveld/natt.
Men vel så viktig er fasaden:
– Vi føler et visst ansvar for det visuelle inntrykket,
det vil si; vi var livredde for å få en kjempelang og
kjempekjedelig rett flate mot den sterkt trafikkerte
riksvei 19 inn mot Moss, sier daglig leder Finn Sundby
i EVR-Norge AS.
– Det ble litt dyrere, men vi mener det er verdt det.
Uvanlig fredelig
Det arkitektoniske er besørget av LINK Arkitektur i
Fredrikstad, et firma EVR-Norge har samarbeidet mye
med. Sundby karakteriserer dem som jordnære og
løsningsorienterte.
LINK har gjennomført den spesielle fasaden på begge
sider, også mot nabolaget i bakkant. Kanskje det er noe
av årsaken til den uvanlig fredelige planleggingsperi­
oden, som var nærmest kjemisk fri for naboprotester.
Eller kanskje spilte det en rolle at tomten er en gammel
fyllingsplass, der enhver endring oppleves som en
oppgradering.
– Fyllingen er forseglet med påfølgende pæling 22
meter ned til fjell, forklarer Sundby.
Satt sammen av fire
Fra LINK fortelles at konseptet bygger på en grunnidé
hvor fleksibilitet er et sentralt begrep, og hvor funk­
sjonsdiagrammet er basert på en struktur som legger
til rette for at både små og store leietakere kan innta
bygningen. Anlegget er sammensatt av fire kubiske ho­
vedformer 20x20m og tre mellombygg som inneholder
horisontal og vertikal kommunikasjon. Det oppnås
derfor meget gode orienterings- og tilgjengelighetsløs­
ninger da kubene forbindes direkte til mellombyggene
fra to sider og på alle plan.
Derfor er det lagt til rette for muligheten til å leie ut
en hel kube med eventuell intern vertikalkommunika­
sjon, kun to etasjer med intern kommunikasjon eller
alternativt én eller en halv etasje. Det er også mulig å
leie ut etasjer på tvers av mellombyggene. Denne flek­
sibiliteten gir utbygger frihet og større mulighet til å
invitere leietakere på et bredere plan uten å måtte være
begrenset i størrelse eller form på utleiearealene.
Prosjektet bygges med stål som hovedbæresystem og
prefabrikkerte betongelementer i etasjeskillene. Ytter­
veggselementene er prefabrikkerte treelementer kledd
med emalittglass eller puss.
Leietakerne kommer
til et bygg der det er
lyst og høyt, der det
er mulig.
STILLASPRESENNINGER
RANTEX
FLAARØNNING
Tlf: 72 87 56 50 | www.rantex.no
post@rantex.no | 7232 LUNDAMO
Flammehemmende kjederduk
til: Delta, Haki, Alustar, Layher
og evt andre mål.
Stillasnett og stillaspresenninger
i resirkulerbar PE på rull. Nett
fra 80 - 140 gr/m² Lettpresenninger fra 160 - 240 gr/m
www.byggfakta.no
13
Modulene er små, de er superisolert med blant annet 3-lags glass i vinduene og de er laget i bærekraftig tre.
Minihus for miljøet
Med basismoduler på bare 55 kvadrat tilbyr den danske
arkitekten Mette Lange livsdrømmen i både hytte- og
helårsboligsegmentet.
Tekst: Geir Hasle
E
tter Mette Langes mening er det flere
forhold som sørger for energioptima­
liseringen av Mini House-konseptet.
Modulene er små, de er superisolert
med blant annet 3-lags glass i vinduene og de
er laget i bærekraftig tre. Materialer og kom­
ponenter er nordiske, og dermed kortreiste.
Granen er gjennomimpregnert og vinduene
vedlikeholdsfrie.
Dessuten pleier Lange å ta med seg noen arki­
tektstudenter på noen dagers telttur på tomten.
Dette for bedre å erfare dens muligheter, regis­
trere lysforhold, vindretninger og så videre.
Små forhold
– Basismodulen er på sparsommelige 55
kvadrat, men kan utvides enkelt etter fami­
liestørrelse eller andre behov, sier Lange til
Byggfakta.
– Modulene kan monteres etter hverandre
eller ved siden av hverandre, det hele er ganske
fleksibelt, fortsetter hun.
14
www.byggfakta.no
Lange tegner ikke bare
små forhold, hun driver
sitt eget lille arkitekt­
kontor, som bare består
av henne selv. Modul­
boligene er det foreløpig
solgt bare ni av, i
København-området,
og det skjer i samarbeid
med en mindre dansk
tømrermester.
Lange tegner ikke
bare små forhold,
hun driver sitt eget
­lille arkitektkontor.
Nei til show-off
Lange bruker helst miljøvennlige løsninger der
det gir mening. Hun har liten sans for grønn
show-off eller «reklamesøyler» for bærekraft.
Jordvarme og solfangere er flott, der det opti­
merer huset og kan integreres, mener hun.
Minihusene koster 11.500 kroner per kvadrat,
arkitekthonorar inkludert. Til sammenligning,
når Lange tegner unike hus til tomt og klient
spretter kvadratprisen fort opp i 15-16.000.
TEGERA® 9113
VAnnTETT ARbEidShAnSkE,
ThinSulATE® -fôR
TEGERA® 9128
bERøRinGSSkjERMhAnSkE,
ThinSulATE® -fôR
works
Hard
to keep you warm
TEGERA® 295
VAnnTETT ARbEidShAnSkE,
ThinSulATE® -fôR
ejendals.com/tegera
Ejendals AB eier og markedsfører varemerket TEGERA®, www.ejendals.com
Vi har ikke en perfekt vinterhanske. Vi har flere. Med TEGERA® får
du høyeste kvalitet, komfort og smidighet for hendene, uansett
vær og arbeidsoppgave. Siden 1949 har hanskene blitt utviklet i
Sverige, der kulde og sikkerhet går hånd i hånd.
Fredrikstad
tar en «Drammen»
Høyeste bygg blir ti etasjer, som trappes ned
til fire i bakkant. (Ill.: Arkitektene as)
Bilde fra en imaginær toppetasje, foto­
grafert med drone. (Foto: Rene Holmskau)
For noen år siden kjøpte investorer en verk­
sted­tomt ved Seut-elven i Fredrikstad. Snart
bygges et «mini-Drammen».
Tekst: Geir Hasle
“Vi tar vare
på en mengde
industri­gjen­
stander, og
vil bruke
dem både
på og rundt
nybyggene“
16
www.byggfakta.no
I
nvestorene Jan Larsen og Terje Holmskau i Seut
Brygge AS skuer ikke så rent lite mot Drammen
i sin virksomhet om dagen. De er imponert og
inspirert av hva byen ved Drammenselven har fått
til. Deres eget prosjekt ligger også ved en elv, og etter
manges mening ganske mistrøstig område.
Blir noe av
Realiseringen av bolig- og kontorbygningene ved Fred­
rikstads nordlige innkjøring ligger imidlertid et stykke
fram i tid. Først om et par års tid starter byggingen ved
riksvei 110.
– Men, ja, dette blir noe av, forsikrer Holmskau, og leg­
ger til at 30 seriøse kjøpere allerede har meldt sin interes­
se for prosjektet med 110 leiligheter samt næringsareal.
– Dette blir et landemerke og et løft for hele området,
mener Holmskau.
Det er dessuten ingen tvil om at bygningene vil få stort
publikum. Riksvei 110 er en svært trafikkert åre, som
etter hvert blir firefeltsvei.
Skipsbyggertomt
Seut-prosjektet består av fire bygninger som nærmest
bygges i hverandre, fra ti til fire etasjer, og til sammen
11.580 kvadratmeter brutto.
Det hele erstatter gamle Seut Mek. Verksted, som huser
tradisjoner innen skipsbygging, men som år for år for­
slummer Fredrikstads nordlige del.
– Vi tar vare på en mengde industrigjenstander, og vil
bruke dem både på og rundt nybyggene. Vi vil gjerne
opprettholde stedets maritime identitet så langt det lar
seg gjøre, sier Holmskau.
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
DEN HELT NYE
100% ELEKTRISKE
NISSAN e-NV200
DET ENESTE
DU MÅ FYLLE
ER KAFFE
NISSAN e-NV200
FRA 209 900 KR
4,2 m3 varerom • Lav innlastingshøyde • Plass til to europaller
• Carwings styrt fra Smartphone app • Automatgir • Inntil 100 kg
taklast • Hurtiglading på 30 min • Inntil 170 km rekkevidde
• Svært lave driftskostnader
Elbil-fordeler: • 50% firmabilbeskatning • Ingen
bomavgifter • Gratis parkering på kommunale plasser m.m.
Finn ut mer på nissan.no/e-nv200.
Sjøvannet hentes fra over 30 meters dyp i fjorden utenfor Fornebu.
Dette skjuler seg
i hotell-kjelleren
– Varmepumpene er så store at eneste løsning
var å heise dem på plass først, før resten av
hotellet ble bygget.
Tekst og foto: Tore Kubberød
D
a Scandic Hotel på Fornebu ble bygget
måtte det først gjøres en investering på
130 millioner kroner. Oslofjord Varme
skulle nemlig installere to varmepumper
i kjelleren på hotellet. Vegg i vegg med parkerings­
kjelleren på hotellet ligger området som rommer
varmepumpene som henter sjøvann fra 30 meters dyp
18
www.byggfakta.no
i Lysakerfjorden og som bidrar til at flere hundre store
og små kunder forsynes med varme om vinteren og
nedkjøling om sommeren.
Ingen hører noe
– Det er ganske spesielt med et slikt anlegg i et hotell.
Med tanke på støy så har vi gjort en rekke tiltak for å
forhindre at gjester og ansatte merker hva som skjer
i kjelleren. Vi har flytende betonggulv som ikke er i
kontakt med veggene og alle maskiner som bråker
står på fjærer, forklarer Claus Heen, leder for plan og
utbygging i Oslofjord Varme.
– Vi var veldig spente på om støyreduksjonen virket da
anlegget ble satt i gang for tre år siden. På julebordet
vi hadde like etter la vi stadig øret inntil betongsøylene
Oslofjord Varme har gjort mange grep for å redusere støyproblemet.
for å sjekke om det var lyder, smiler han.
Og lydløst har det blitt. Selv ikke i parkeringshuset
vegg i vegg er det mer lyd enn det bilene lager.
Bra effekt
Med sjøvann så får Oslofjord Varme mye energi ut av
hver kilowatt strøm som brukes.
– Når vi selger tre kilowatt strøm så er dette to kilowatt
fra sjøvannet og en kilowatt fra varmepumpekompres­
soren. Varmepumpene med sjøvann reduserer med
andre ord strømforbruket med to tredjedeler.
Oslofjord Varme har ytterligere to varmepumpesentra­
ler for sjøvann i området, deriblant i Telenor sitt bygg.
De har kunder på Lysaker, Fornebu og Sandvika. Claus
Heen forteller at det har vært svært få driftsproblemer.
– Sjøvann er en flott energikilde. Temperaturen i sjøen
er dessuten gunstig med tanke på klimaet. Så dypt som
på 30 meter er det nemlig varmest sjøvann første del av
vinteren når det er som kaldest i lufta mens det midt på
sommeren er tre, fire grader kaldere, sier han.
Stor kapasitet
Med tre varmepumpesentraler i området så har
Oslofjord varme atskillig større kapasitet enn dagens
kunder.
– Vi har kapasitet til å betjene hele Fornebu. I kom­
munedelplanen for området sies det også at all opp­
varming skal være vannbåren og all ny bebyggelse som
kommer kan vi derfor knytte til, sier lederen for plan
og utbygging i selskapet.
Claus Heen ved en
av de to store varmepumpene som er
montert i kjelleren
på Scandic Hotel på
Fornebu.
www.byggfakta.no
19
Vil spare vann
i grønne bygg
Et innovasjonsprosjekt med utspring i
det lille tettstedet Hareid kan bidra til en
kraftig reduksjon i vannforbruket til grønne
forretningsbygg. Nå mottar prosjektet
380.000 kroner i støtte fra Designdrevet
innovasjonsprogram (DIP).
M
ens vi har rikelig med ferskvann i
Norge, lever 20 prosent av jordens
befolkning i områder med periodisk
eller varig vannmangel. Det norske
selskapet Jets Vacuum har sammen med designere fra
Eggs Design satt i gang et innovasjonsprosjekt, der
målet er å redusere vannforbruk og øke gjenbruk av
vann og kloakk i grønne bygninger.
Bærekraftig vann
– Dette prosjektet er et veldig godt eksempel på at det
går an å kombinere bærekraft og forretningsutvikling.
Her skal produsent og designer sammen med brukere
drive innovasjonsprosessen fremover. Det blir svært
spennende å se hva dette vil ha å si for fremtidens
bærekraftige vannkonsepter, sier Anita C. Drabløs,
prosjektleder i Norsk design- og arkitektursenter.
I år deles det ut sju millioner kroner gjennom Design­
drevet innovasjonsprogram (DIP) til i alt 18 prosjekter.
Alle prosjektene har til felles at de skal samarbeide
med designere i sine innovasjonsprosjekter. DIP drives
av Norsk design- og arkitektursenter, som ligger under
Nærings- og fiskeridepartementet.
Sløsing på toalettet
– Det blir svært spennende å se hva vannprosjektet vil ha å si for fremtidens bærekraftige vannkonsepter, sier Anita C. Drabløs, prosjektleder i Norsk design- og arkitektur­
senter. (Foto: Arash Nejad/nyebilder.no)
Jets Vacuum så dagens lys i 1986, og har siden den
gang etablert seg som verdens største leverandør av
vakuumbaserte sanitærløsninger til skip. Hareid-sel­
skapet leverer også toaletter og andre produkter til
blant annet hyttemarkedet, og omsatte i fjor for 340
millioner kroner.
– Bærekraftige vannkonsepter er noe vi har holdt på
med i alle år. For å holde et vanlig avløpsrør rent for
kloakk trenger du i snitt sju liter vann hver gang du
trekker i snora. Våre vakuumtoaletter bruker om lag
0,7 liter vann, altså bare 10 prosent av vannmengden.
Det er fordi de i stedet bruker luft, sier Tor Rønnestad,
som leder forsknings- og utviklingsarbeidet i Jets
­Vacuum. (Pressenytt)
EFFEKTIV RENGJØRING
– av hender, verktøy og glatte flater
i hus, hytte, bil og båt
Du finner
-produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere.
Åttendedel_fullbredde_WIPES101_2012.indd 1
20
www.byggfakta.no
WIPES
Mer info: 22 66 04 00 - www.101.as
05.01.2012 17:27:48
UNNGÅ
OVERRASKELSER
PÅ TAKET
Vi tilbyr
takforvaltning!
Ny digital løsning
gir deg full oversikt
og kontroll
HVORFOR INNGÅ EN TAKFORVALTNINGSAVTALE?
• Forleng takets levetid
• Trygg drifting/forvaltning av taket
• Unngå store kostbare skader på bygg og inventar
• Unngå driftsstopp
• Forutsigbarhet i forhold til behov for større tiltak
• Fornøyde leietakere
og medførende kostnader
• Oversiktlig vedlikeholdsplan, investeringsplan
og budsjettplanlegging
Ta kontakt for en takforvaltningsavtale.
For mer informasjon, www.takforvaltning.no.
Telefon: 08241
protan@protan.no
• Dokumentert historikk
• Oppretthold et “sunt miljø” i takkonstruksjonen
• Kompetent service-partner
Oversatt IT-verktøy
= bedre sikkerhet
Polsk er så utbredt på byggeplassene at
gründerne bak et digitalt styringsverktøy
har oversatt løsningen sin til polsk. Målet er
mindre «tegnspråk» og bedre sikkerhet på
byggeplassen.
“Jeg har så
langt ikke
funnet noen
konkurrenter
som har
oversatt sine
løsninger til
polsk“
A
rbeidstilsynet opplyser at språkproblemer
ofte ulykker og farlige situasjoner på
byggeplassen. Seniorinspektør i Arbeidstil­
synet Elzbieta Nielsen har polsk bakgrunn
og har vært mye i felten på tilsynsbesøk. Hun sier i en
pressemelding at det ikke er uvanlig at arbeidere på
norske byggeplasser verken forstår norsk eller engelsk.
– Jeg kjenner til flere tilfeller der språkproblemer har
forårsaket ulykker og personer er blitt skadd, sier
seniorinspektøren, og viser til forskning som viser at
utenlandske arbeidstakere har nærmere 50 prosent
større risiko for å bli alvorlig skadet på jobb sammen­
lignet med norske arbeidstakere.
Oversetter til polsk
Daglig leder Marius Waldum i 24onoff har nå oversatt
sine produkter til polsk. Selskapet engasjert polske
Dorota Alicja Kubacka som oversetter på forsomme­
ren og i dag er hele «verktøykassen» på www.240noff.
no tilgjengelig på polsk. Den består blant annet av en
egenutviklet heldigital plattform for timeregistrering
og prosjektstyring, tillegg til fravær- og ferieregistre­
ring, booking av rom, maskiner og utstyr. Løsningen
har også personalliste og holder oversikt over arbeids­
stokkens kompetanse, sertifiseringer og erfaring.
– Hos store virksomheter, som for eksempel Aker, er
mye oversatt til arbeidernes morsmål. Det er hos de
mindre virksomhetene det er størst forbedringspoten­
sial, sier Nielsen i Arbeidstilsynet.
Trenger flere polakker
Bransjen sliter med rekruttering av norske ungdom­
mer, og behovet for arbeidsinnvandrere i bransjen
øker: Polske arbeidstakere står for den største innvan­
dringsbølgen til Norge noensinne. Etter EU-utvidelsen
i 2004, er over 150.000 polakker kommet hit for å
jobbe. Svært mange av dem har hendene fulle med å
«bygge Norge».
– Hver tredje arbeidstaker i norsk bygg- og anleggs­
bransje er nå utenlandsk. På kort sikt, med det høye
aktivitetsnivået vi har nå, vil bransjen ha et økt behov
for arbeidsinnvandrere, sier direktør for næringspoli­
tikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), Audun
Brandt Lågøyr.
Han fremholder at språkbarrierer og effektiv ar­
beidsledelse er utfordringer som følger med den høye
andelen utenlandsk arbeidskraft.
Alene på markedet
Dorota Alicja Kubacka er engasjert av selskapet 24onoff for å oversette styrings­
verktøyet 24onoff til polsk.
22
www.byggfakta.no
Waldum i 24onoff er så langt alene om sin polske,
digitale verktøykasse. I det norske markedet finnes
fire, fem aktører som tilbyr digitale verktøy for bedre
styring av ressursene, men informasjonen er på norsk
eller engelsk:
– Jeg har så langt ikke funnet noen konkurrenter som
har oversatt sine løsninger til polsk, sier Waldum, som
ikke utelukker at det kan bli aktuelt å oversette til flere
østeuropeiske språk.
Han forteller at det spesielt er mindre håndverksbedrif­
ter fra 1-10 medarbeidere som er interessert i å effekti­
visere ressursbruken ved hjelp av elektronisk løsninger,
egnet for både mobiltelefoner og datamaskiner.
Mester eller mesterlig
bløffmaker?
Ny nettside gjør det mulig ved et klikk å sjekke om håndverkeren
virkelig er mester, godkjent våtromsbedrift, eller har sentral
godkjenning for ansvarsrett i byggesaker.
Tekst: Bjørn Laberg
D
et finnes dessverre håndverkere som mar­
kedsfører seg med en kompetanse de ikke
har. I mange tilfeller får dette store konse­
kvenser for oppdragsgiveren. Direktoratet
for byggkvalitet (DiBK), Fagrådet for Våtrom (FFV)
og Mesterbrev har derfor lansert nettstedet kompe­
tansesjekk.no for å trygge folks valg av håndverkere.
På kompetansesjekk.no kan folk enkelt sjekke om
håndverkerne har den kompetansen de sier at de har.
Dessverre høyere
Hvert år får DiBK, FFV og Mesterbrev henvendelser
fra forbrukere om bedrifter som misbruker organi­
sasjonenes godkjenningsmerker. Ofte skjer dette i
forbindelse med saker der håndverkertjenestene ikke
er tilfredsstillende utført, men antall bedrifter som
jukser er dessverre større enn sakene organisasjonene
blir gjort kjent med. Med kompetansesjekk.no hjelper
organisasjonene forbrukerne til å ta de rette valgene
først, og ikke etter at skaden allerede har skjedd.
– Daglig får vi henvendelser om jobber som har gått
galt. En stor andel av henvendelsene skyldes at den ut­
førende håndverkeren ikke har hatt kompetanse nok til
å utføre jobben, og ofte skrytt på seg mer kompetanse
enn det han har hatt. Med dette samarbeidsprosjektet
ønsker vi å ivareta forbrukernes interesser slik at de
slipper å havne i trøbbel. Undersøkelser som er gjort
på området viser at arbeid utført av håndverkere med
kompetansen i orden har færre feil og mangler, sier
daglig leder i Fagrådet for Våtrom, Cato Ove Karlsen.
Tryggere valg
– Sentral godkjenning har valgt å samarbeide med
mesterbrevordningen og ordningen med godkjent
våtromsbedrift i denne kampanjen som skal bidra til
fokus på kvalitet og seriøsitet. Det skal være en trygg­
het for forbrukerne å velge en bedrift som er godkjent
av disse ordningene. Når forbrukere finner bedrifter
i vår base på kompetansesjekk.no, så forsikrer de
seg om at bedriftene har den kompetansen de sier at
de har. Dersom forbrukere i tillegg følger rådene på
handlehvitt.no, vil dette gi økt forbrukertrygghet, og
færre tilfeller der prosjekter bærer galt av sted, sier
avdelingsdirektør Steinar Fretheim i Direktoratet for
byggkvalitet.
– Mestermerket står for seriøsitet, kvalitet og trygghet.
Alle er tjent med seriøse leverandører av håndverker­
tjenester, og vi vil med dette fellesprosjektet gjøre det
enklere for forbrukerne å finne de seriøse og kompe­
tente aktørene. Forbrukerne bør være på vakt. Hvis
noe høres for godt ut til å være sant, så er det nok det.
Å misbruke mestertittelen og mestermerket er ulovlig
og kan straffes med bøter, sier informasjonsansvarlig
Roger Nyborg i Mesterbrev.
Antall bedrifter som
jukser er dess­verre
større enn sakene
­organisasjonene blir
gjort kjent med. (Ill.
foto: Shutterstock)
www.byggfakta.no
23
Legg merke til det gule huset, helt til høyre. Her holder Rem Offshore til. Supply­
rederiet eies av Åge Remøy, som har donert Steinway-flygel til kulturhuset. Med
milliard­formuen sin konkurrerer han med rederkollega og lillebror Stig om å være
den ­rikeste på Søre Sunnmøre. – Kulturhuset er min baby, hevder Åge Remøy.
Styrtrike redere
styrker kulturen
– Ingen tvil om at finansielle muskler har gitt
oss større kulturmuskler, sier Bjørn Holum i
Fosnavåg på Søre Sunnmøre. Han er sentral i
styringen av det nye kulturhuset der ute.
Tekst og foto: Nils Erik Langva
“Har aldri spilt
i et hus med
bedre akustikk,
verken i Norge
eller i utlandet“
H
olum er for øvrig kjent korsanger fra både
Det norske kammerkor og SKRUK. Nå
er han blitt arrangementsleder i Herøy
kommune, eller leiar, som de insisterer på
å si på disse kanter av Kongeriket. Konserthuset åpnet
for kort tid siden, med den stil og prakt, som høver seg
en bygdeby der de vet hvordan er krone kvikt blir til to
eller fem.
I Fosnavåg på Sunnmøre hevdes millionærene å stime
tettere enn gytesilda i vårsesongen.
Innimellom blinker det i riktige storfisker også. Ikke
mange steder i landet finnes flere millionærer og mil­
liardærer per kvadratmeter enn nettopp i dette vesle
tettstedet, som ikke en gang har en skikkelig hovedga­
te. Men de som har et og annet å selge vet å finne veien
hit likevel.
Fiskerier og forsyningstjeneste til oljebransjen, begge
deler i nære og fjerne farvann, er grunnlag for storvarp,
som har avleiret seg i store privatformuer.
95 millioner
Forleden åpnet altså Fosnavåg sin nye scene og kino,
men nytt hotell også. Konserthus og kino alene kostet
95 millioner. Det lokale næringsliv, som for det meste
er rederpenger, har bidradd med 65 millioner.
Lønnsom eller konkurransedyktig?
En treffsikker kalkyle er første bud. Det hjelper deg å finne balansen
mellom å være lønnsom og konkurransedyktig på pris
Se www.isy.no/byggoffice eller kontakt Stig Solem, tel 406 24 222, stig@nois.no
24
www.byggfakta.no
“Gaven som Herøy kommune har fått av
næringslivet her ute kan ikke karakteriseres
som annet enn fantastisk“
Ellers har 300 personer og institusjoner skaffet seg
aksje i den såkalte folkeaksjen i sakens anledning.
Takken er navnet på plakett ved en av inngangene til
konsertsalen.
Naturligvis invitertes det til store festligheter i anled­
ning den offisielle åpning. For øvrig er kulturhus og
hotell bygd sammen, slik at hotellets foajé samtidig har
to innganger til konsertsalen og til kinoen.
Aldri bedre
Mens tettsteder og byer med langt flere innbyggere enn
Fosnavåg har det lokale blandakoret som toppunkt
på programmet ved slike seremonier lød det rikere her
ute mot storhavet og de drivende garn, grunnet alle
rederpengene.
På scenen satt simpelthen hele Kringkastingsorkestret.
Med Leiv Ove Andsnes som solist på nyinnkjøpt Stein­
way flygel, i absolutt øverste prisklasse. En donasjon,
for øvrig, fra reder Åge Remøy, en av to milliardærbrø­
dre, med hver sitt supply-imperium.
Min baby
– Dette huset er min baby, hevdet Remøy i lokalpres­
sen.
– Har aldri spilt i et hus med bedre akustikk, verken i
Norge eller i utlandet, sa Andsnes, og henviste til egen­
skaper ved bygget, som ikke umiddelbart er åpenbare.
Men så smyger seg smektende i øret, og forteller om
de aller høyeste kvalitetskriterier. Byggeregnskapet
krympet ikke nettopp ved det.
Konserthuset har 490 sitteplasser og en hypermoderne
kino med plass til 91 plasser. Ifølge Kinomagasinet får
nå sunnmørsbyen en av landets «råeste» kinoer på lyd
og bilde.
– Gaven som Herøy kommune har fått av næringslivet
her ute kan ikke karakteriseres som annet enn fantas­
tisk, sier arrangementsleder Bjørn Holum.
– Det blir jo helt enormt morsomt å lede kulturhuset.
Publikums opplevelser kommer til å preges av valg fra
aller øverste hylle.
– Er man finansielt
muskuløs, vokser kulturmusklene også.
I alle fall her i Fosnavåg, mener arrangementsleder i Herøy kommune, Bjørn
Holum. I kulturhusets
speilglassruter bak
ham ser vi opphavet til fremgangen på
Søre Sunnmøre; fiskeriene.
Ved kaia
Byggene ligger på kaia i Fosnavåg. Hotellet har 115
rom og tipp-topp møteromfasiliteter, ettersom de selv
sier. Restauranten med 220 sitteplasser har slående
utsikt mot havna og storhavet rett ut.
Hotellet er en del av Thon Hotels Conference-konsept
som består av 21 profesjonelle konferansehoteller.
www.byggfakta.no
25
Styringen med
­bygging av Sunnmørsbadet har vært
for mye preget av
bank og finans,
­mener redermilliardæren, Stig Remøy.
Thon Hotel Fosnavåg er resultat av samarbeid mellom
Herøy kommune og næringslivet i kommunen.
Siden herøyværingene ikke spanderer mye tid på ak­
tiviteter som mangler utsikter til god avkastning, har
de like godt bygd inn egen skipssimulator i en fløy ved
hotellet. Og da åpner mulighetene seg for omfattende
kursvirksomhet for sjøfolk, som skal trene på de kom­
pliserte operasjonene på supplyskipene, enten de skal
arbeide med oljeinstallasjoner på havbunnen, eller har
oppgaver ved oljeplattformer.
«Her realiseres et hotell med serviceanlegg som er
unikt i sitt slag, både nasjonalt og internasjonalt.
Opplæringsfasilitetene, med skipssimulatoren er i
verdensklasse», skrives det på Thonhotels.no.
Under åpningen delte Olav Thon ut komplimenter
med en begeistringens glød som overstrålte den røde
topplua hans.
Til lands og vanns
De senere årene har kommunen fått ny barneskole,
helsehus og boenheter for psykiatrien.
Iøynefallende er også at det bygges i stor stil, både til
lands og vanns. Når en av de nyeste supplybåtene seiler
inn fyller skutesida hele synsranden i både bredde og
høyde. Mest imponerende er de mange avsindig avan­
serte, tekniske innretningene og navigasjonssystemene
ombord.
Båtene kan ligge dørgende stille og praktisk talt ufor­
styrret anvende spesialutstyr for arbeide på havbunnen.
Selv når nordavinden puster seg opp til sitt sletteste
lune, og utblåsningene drønner rundt baugen, med
raseriskummende storbølger, så hele skroget filleristes.
For slike fartøyer må rederne ut med både milliarden,
og nesten opp til to, for de mest velutstyrte.
Diamanten
Den blir mye snakk om finansielle størrelser og verdier,
men likevel. Da redernestoren, Per Sævik åpnet sitt nye
hovedkvarter ble navnet, Diamanten. Men så er det jo
26
www.byggfakta.no
blitt et bygg med særpreg.
Det verdenskjente rederiet hans tok i sin tid navnet
Havila. Han hentet det i første Mosebok, der Havila er
landet med gull, endatil godt gull, som det står.
Sævik har vært stortingsmann for KrF, sentral i Blå
Kors, ved siden av en masse andre, frivillige verv. Han
har også etablert to svært veldrevne og lønnsomme
supplyrederier, som er solgt for gode pris. Før han
startet det tredje, nemlig Havila. På fritiden har han
praktisert som søndagsskolelærer i den lokale frikir­
ken.
For ham, som for andre møregründere, er ikke dressko­
de Guci aktuell. Snittet er mer i pakt med tilbudssalget
i den lokale Coop-butikken.
Tull og tøys
– Berre tull og tøys når dei få på Østlandet som veit
kor vi bur, trur at rikingane her ute held seg med kjem­
peslott.
Vi har interpellert pølsekøa på den lokale Statoilstasjo­
nen. Svarene er klare, men i bladet med navns nevnelse
vil de ikke. Imidlertid understrekes følgende, med
beskjed om at det må på notatblokka:
– Husa til dei med mykje pengar ligg i vanlege byg­
gefelt, anten på Remøynå eller her i Fosnavåg. På
utsjånad er dei helt vanlege bustadhus.
Med baconpølse i handa fortelles det velvillig om
rederirikdom. Men i fremstillinger ligger velvilje, og
nærmest omsorgsfulle vendinger.
«Gullsteinvik»
En kort biltur unna bygger ulsteinvikingene ut bygde­
byen i stor stil. Det går godt der også. Skipsverftene har
ikke hatt noe imot å stille ordrebøkene sine til offentlig
skue. Der borte kaller de hjemstedet for «Gullstein­
vik».
Overbærende humring fra pølsekøa:
– Dei kunne vel ikkje svingt mykje med sveiseflamma­
ne sine utan oppdraga herifrå.
Som tilleggsargument, fordel Fosnavåg, får vi vite at
til og med kystvakta i praksis styres herfra. Største
rederiet i «bransjen» er Remøy Management, som eier
tre kystvaktskip for Det norske Forsvaret og ett mari­
nefartøy for Den Kongelige Norske Marine, i tillegg til
en flåte på sju supplyskip.
Sant eller ikke, kan man kanskje anta at denne typen
historier har kvaliteter som tross alt har et visst marked
i Fosnavåg. Som pensjonistene i aviskiosken humret
frem:
– I Ålesund lever dei jo berre av å selge kopipapir og
knekkebrød!
Rikdommen speiler
seg i havnebassenget. Olympic Shipping er av dem som
driver næringsvirksomhet i området.
Uten styringsfart
Men all den fremadstormende, maritime og økonomis­
ke kompetansen i Fosnavåg sikrer ikke at hvert eneste
prosjekt seiler i smult farvann. Ett av dem slingrer av
gårde uten tilstrekkelig styringsfart: Sunnmørsbadet
med idrettshall. Prosjektet skal stå ferdig i februar
2015.
Det klang tomt og hult i kassa for byggeprosjektet helt
til noen grep inn. Det siste som har skjedd er at Herøy
Næringsråd, rederkapitalen, har bevilget 30 millioner.
Så langt er sluttsummen beregnet til 236 millioner,
mens opprinnelig kostnadsramme var 180 millioner.
Ordføreren i kommunen trakk seg fra kulturhusets
styre via SMS, akkompagnert av oppskjørtede kom­
mentarer i lokale medier.
En velrenommert bankmann ble valgt inn i styret for
å rette opp de vaklende regnskaper, men trakk seg
brennkvikt etter nærmere studium av tallene.
– Styresammensetningen er for mye preget av folk fra
bank og finans, sa reder Stig Remøy, Han har investert
i Sunnmørsbadet gjennom Olympic Shipping sammen
med Per Sævik gjennom Havila Holding.
Kopipapir og knekkebrød
Enkelte som mener å ha kjennskap til den slags, sier
at slike fortredeligheter gjør godt for stemningen i
Aalesunds Klubbselskap, når fiffen samles. Det er ikke
alltid oppløftende for den ålesundske, forretningsmes­
sige selvtillit det som kommer fra Fosnavågen,. Når
den siste suksessberetningen sørfra kommer, senkes
både humør og cognacglass i forbitret sjalusi ved etter­
middagstaffelet.
Bedre oversikt,
mindre papirarbeid
TIMER
SKJEMA
VARER
KJØRETØY
SPRENGSTOFF VERKTØY
+47 904 03 333
ORDRE
RODELISTE
salg@smartdok.no
www.smartdok.no
www.byggfakta.no
27
Nytt landemerke
i Drammen?
Allerede på slutten av1800-tallet ble arkitekter
introdusert for muligheten til å kombinere
kunstig belysning med arkitektur. Siden den
gang har både tankegangen og verktøyene
endret seg drastisk.
Tekst og illustrasjon: Silje Rosenberg og Rahbar Fanaian
B
elysningen brukes ikke bare å fremheve arki­
tektoniske trekk, men også som et kommu­
nikativt verktøy. Balansegangen mellom de
to aspektene fascinerte oss begge, som igjen
resulterte i en fordypning innen fasadebelysning. Val­
get falt på Aass Bryggeri i Drammen. Byggets sentrale
beliggenhet, dets rolle i bybildet og potensiale gjorde
bryggeriet til et åpenbart valg for vår bacheloroppgave
i lysdesign.
På dagtid
Fasaden langs strandveien utgjør i dag en viktig del av
bylandskapet i Drammen. Det 217 meter lange bygget
består av seks ulike bygg, med ulike funksjoner og byg­
28
www.byggfakta.no
geår. Det eldste fra 1965, mens det nyeste er fra 2012.
Det er også påbegynt et syvende bygg. For oss var dette
en illustrasjon av evolusjonen og utviklingen av Aass.
Til tross for at fasaden består av seks ulike seksjoner,
fremstår det som kun fire. Seksjonene har ulik høyde,
form og er komponert forskjellig, men fargebruken og
karakteristiske elementer binder dem sammen. Ele­
mentene fremkommer i form av farger, diamantforme­
de detaljer, skilt, bueformede arkitektoniske elementer
inkludert vinduer, i tillegg til horisontale og vertikale
linjer som strekker seg gjennom bygget. Disse elemen­
tene illustrerer den visuelle identiteten på dagtid.
Nattestid
Om natten er fasaden flombelyst med høytrykks natri­
um i 250 W og 400W.
Belysningen forvrenger, flater ut og destruerer detaljer
på arkitekturen. Til tross for at fasaden er relativt flat
og mangler dybde, kunne et skreddersydd konsept
sannsynligvis bidratt til et forbedret resultat. En svak­
het ved høytrykksnatrium er at det resulterer i et veldig
homogent gult lys med en lav fargegjengivelse (CRI
20-30). Derfor ville det vært mer gunstig for Aass å
benytte lyskilder med høy fargegjengivelse, slik at den
visuelle identiteten også kunne være synlig om natten.
Den korte avstanden mellom armaturer og fasaden
resulterer i områder med høy luminans og ujevn lys­
fordeling på fasaden. Denne ujevnheten fremstår som
forstyrrende og bidrar til å ødelegge helhetsinntrykket
av fasaden. Fargen og intensiteten medfører også at
fasaden skiller seg ut fra bygninger i omgivelsene. En
fornyelse av fasadens lysdesign ville medføre at bygget
kunne tilpasse seg sine omgivelser, samtidig som det
skilte seg ut på en passende måte. De senere årene har
byen igangsatt en visjon med navnet «naturbania» og
et omdømmeprosjekt med slagordet: «Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende
by i et vakkert landskap». Med den stadige utviklingen
i Aass og Drammen, var det vår intensjon var å utvikle
et konsept som gikk hånd i hånd med både Drammen
og Aass sine fremtidsambisjoner.
Skapte tredimensjonalitet
I konseptutviklingen var tanken å skape et konsept
som også var i samsvar med bedriftens visjon om å
være innovativ, fremhevet det arkitektoniske uttrykket
og gjenskapte den visuelle identiteten på kveldstid. En
utfordring var å lage et konsept som bandt selve bygget
sammen med den visuelle identiteten, uten overbruk av
symboler. Det var tidlig åpenbart at bruk av vertikale
og horisontale linjer kom til å gjøre seg gjeldene. For
å fremheve disse linjene, ble det brukt LED armaturer,
som skulle fremstå som dominerende illuminerende
linjer. Disse var ment å illustrere bedriftens vekst og
evolusjon gjennom årene. Opprinnelig skulle disse be­
stå av 4000K LED armaturer, men lystestingen avslørte
en mer gunstig effekt når disse ble erstattet med 3000K.
Den nedre og øvre delen av den over 20 meter høye
fasaden ble belyst av wallwashere i 4000K.
Armaturene må være så diskrete som mulig på dagtid.
I testbelysningen oppdaget vi justeringer som måtte
gjøres i forhold til vinkler og plassering for å forbedre
lyseffekter ytterligere, slik som å plassere armaturene
på bakken og ikke på karmen. De ulike kvalitetene og
detaljene på arkitekturen ble fremhevet og vi lykkes i å
skape en tredimensjonalitet som tidligere var fraværen­
de. Siden bygget er et tydelig element i landskapet fra
ulike hold, var det også viktig å se testingen på avstand
for å se hvordan det ville se ut fra ulike synsvinkler, spe­
sielt langs andre siden av elven, hvor det er ferdselsårer.
Se bare hva som kan
skje i Drammen. Her
er illustrasjonstegning av endelig konsept, laget av Silje
Rosenberg og Rahbar Fanaian, som
vant prisen for ­beste
bacheloroppgave i
lysdesign ved Lyskulturs kåring 2014.
Konsept
Det utviklede konseptet bevarer det historiske aspektet,
samtidig tilføyes en moderne vri som samsvarer med
bedriftens visuelle identitet. Ved å utnytte eksisterende
karakteristiske trekk, som de horisontale og vertikale
linjene, blir de forskjellige seksjonene knyttet sammen
til en enkelt enhet.
Vi lyktes med å redusere energikostnadene med 51,2
prosent, fra 50.241kWh til 24.507 kWh per år – etter
en investeringskostnad på underkant av en million.
a
r
f
s
e
k
s
n
ø
God Jul
www.vartdalplast.no
www.byggfakta.no
29
Slik blir leietakeren fornøyd
Trodde du at utleieprisen, beliggenhet,
inneklima, lokalene og miljø er viktig for
at leietakeren skal være fornøyd? Neida,
leietakeren er opptatt av helt andre ting, i følge
Morten Olaisen i NE Meet.
Tekst og foto: Tore Kubberød
“Det er enkelte
ting man aldri
hører fra en
god utleier“
L
eietakeren er opptatt av alle de fem nevnte
faktorene, men det er før man underskriver
leiekontrakten. Etterpå er det andre faktorer
som er høyest på prioriteringslista. Dette i
følge Morten Olaisen, som var blant foredragsholder­
ne på Grønn Byggalliansens årlige grønne driftskonfe­
ranse.
Olaisen og NE Meet kjenner utleiebransjen i Norge
bedre enn de fleste. Selskapet har i en årrekke gjen­
nomført omfattende undersøkelser blant leietakere i
næringseiendommer i Norge.
– Etter at man har vært i lokalene en tid er det faktorer
som image, service, tilpasninger, klager og feil som er
det viktigste for at man skal være fornøyd med utleie­
ren. Gjør man en god jobb på disse feltene får man en
fornøyd kunde.
God service
Olaisen understreker viktigheten av at den driftsan­
svarlige i lokalet leverer gjennomgående god service,
og ikke bare periodevis.
– Da vil kunden tenkte at «dette selskapet har god ser­
vice». Eller at «Petter bryr seg virkelig om oss». Da er
det også mye lettere å få forståelse fra leietakeren der­
NORSK
PRISBOK
2014
BYGGEKOSTNAD, CARBON FOOTPRINT & LCC [først i verden i sitt slag]
ALLTID TILGJENGELIG [bok, web, iPhone, iPad]
FOR FLEST MULIG [over 6000 nå]
30
www.byggfakta.no
www.norskprisbok.no
Totalleverandør av
taktekkings- og membranisoleringsløsninger
www.hesselberg.no/tak
22 88 45 40
Morten Olaisen i NE Meet kom med gode råd til
driftsansvarlige og utleiere på årets grønne driftskonferanse.
som man går på en smell, ved at for eksempel
heisen blir stående noen dager. Da vil kunden
tenke at «dumt at heisen står, men utleier gjør
sikkert sitt beste». Når ting oppstår er også
kommunikasjon og informasjon svært viktig.
Har man ikke et godt forhold til leietakeren
så kan heller reaksjonen bli at «hvorfor i hel…
står heisen!»
Gode råd
Olaisen kom også med noen råd, som han
mente var selvfølgeligheter:
• Du legger igjen inntrykk overalt på alle
måter. Tenk gjennom hvordan den oppfattes.
Et eksempel er telefonsvareren, hvor det kan
være greit at du oppfattes som hyggelig og
imøtekommende.
• Styr kundens forventninger. Det er utrolig
hva som er greit for kunden dersom det blir
forklart.
• Forvent at kollegaene dine presterer. Det er
alltid stor prestasjonsforskjell i en organisa­
sjon.
• Klager må alltid komme først. Dropp alt
annet og sørg for at feilene blir rettet opp.
• Ikke bare gjør en god jobb, men pass på at
Fugefrie gulvsystemer
til alle typer
bygg og utearealer
“Etter at man har vært i lokalene en
tid er det faktorer som image, service,
tilpasninger, klager og feil som er det
viktigste for at man skal være fornøyd
med utleieren. Gjør man en god jobb
på disse feltene får man en fornøyd
kunde.“
det vises. Fortell gjerne leietakeren at «nå har
vi fikset det».
Advarsel
Morten Olaisen advarte også mot visse hold­
ninger.
– Det er enkelte ting man aldri hører fra en god
utleier. Det er blant annet «Det eneste som er
viktig er å gjøre en god jobb». «Dette er ikke
mitt problem» og «Jeg vet hva kunden synes
om oss» er også holdninger som bør unngås.
www.hesselberg.no/bygg
69 27 69 30
Ann_45x265.indd 1
31
www.byggfakta.no
22.05.14 12:08
Mindre skadelig asfalt
tas for lite i bruk
Lavtemperaturasfalt (LTA) har hatt en trang
fødsel, men siste året er mange asfaltverk
oppgradert. Vegvesenet bruker stadig mer
LTA. Men i kommuner og fylkeskommuner
må arbeiderne fortsatt puste asfaltrøyk.
Tekst: Bjørn B. Brøndbo
“Jeg er lei
meg for at
entreprenørene
er mer opptatt
av bonus enn
av sine egne
arbeideres ve
og vel“
32
www.byggfakta.no
A
sfaltarbeidere jobber ofte i en sky av glohet
asfaltrøyk. Asfaltarbeidere har sannsynlig­
vis doblet risiko for å utvikle luftveislidel­
ser, mente forskere Arbeidervern intervjuet
for to år siden i Arbeidervern 3-2012. Arbeidstilsynet
mente at asfaltrøyk er helsefarlig, og har ikke skiftet
syn.
Tilsett vann og rør rundt
Det har lenge vært kjent at asfaltrøyk kan reduseres
kraftig med lavtemperaturasfalt (LTA) med 135 grader
i stedet for vanlig, 160-graders asfalt. Når asfalten
tilsettes litt vann under produksjonen, blir nemlig
LTA like myk og føyelig som varm asfalt. Kjølig asfalt
innebærer også spart energi, og mindre CO2-utslipp.
Men er LTA like bra som vanlig asfalt?
Veidekke la det første prøvedekket med lavtempera­
turasfalt i 1999, og fulgte opp med flere prøvestrek­
ninger. Asfaltkjøperne var skeptiske helt fram til
prosjektet LTA 2011. Der la asfaltbransjen varm og
«lunken» asfalt på 11 prøvestrekninger. Alt ble målt,
og det viste seg at LTA avga 78 prosent mindre asfal­
trøyk, var like lett å legge, og at veidekket var like bra
som varm asfalt.
Norsk asfalt
I 2013 ble det produsert 6,47 millioner tonn asfalt.
LTA utgjorde 340.000 tonn, eller 5,2 prosent av
totalproduksjonen. I 2014 vil LTA-andelen nærme
seg 10 prosent. Tabellen viser asfaltproduksjon i tonn
Vegvesenet har hvert år målt slitasjen på 11
prøvestrekninger, og så langt ikke funnet påviselige forskjeller på LTA og vanlig asfalt.
(Ill.foto: Veidekke)
– Ingen vet imidlertid om LTA vil holde i 7-12 år som er
vanlig levetid for asfalt, sier han.
Det er Vegdirektoratet som har ansvar for de overord­
nende rammevilkårene i Vegvesenets asfaltkontrakter.
– Arbeidstilsynet ønsket av helsemessige grunner
lavtemperaturasfalt. Som oppdragsgiver ville vi være
med på det. Vi luket bort hindringer og lot Vegvesenet
gi entreprenørene 30 kroner i bonus per tonn LTA,
forteller sjefingeniør Ole Molstad i Vegdirektoratets
byggherreavdeling.
Koster ikke all verden
(avrundet), og antall LTA-fabrikker hos de fem største
produsentene. (Kilde: EBA)
Vegvesenet gir bonus til asfaltentreprenører når de
kjøper LTA, men de synes at bonusen burde vært mer
omfattende.
– Jeg er lei meg for at entreprenørene er mer opptatt av
bonus enn av sine egne arbeideres ve og vel, sier Ole
Molstad i Vegdirektoratet.
Største begrensning
Når det skal legges ny asfalt på en riksvei, setter et
regionskontor i Statens vegvesen jobben ut på anbud,
og ber en asfaltentreprenør om å produsere og legge
asfalten.
– Produksjonskapasitet har vært vår største begrens­
ning. Det er ikke bare å koble på en vannslange. Det
koster 1-2 millioner kroner å tilpasse hvert asfaltverk,
forteller kvalitetssjef Geir Lange hos entreprenøren
Veidekke. Han leder «lavtemperaturgruppen» i
Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) som
organiserer asfaltentreprenørene.
I 2013 kunne bare 11 av landets omlag 100 asfaltverk
produsere LTA. Nå er 29 fabrikker LTA-klare.
“Arbeids­
tilsynet
ønsket av
helsemessige
grunner lav­
temperatur­
asfalt. Som
oppdragsgiver
ville vi være
med på det“
– Bonus er en viktig stimulans, selv om bare vegved­
likehold får støtte. Det burde også gjelde nye veger,
mener Geir Lange som forteller at Veidekke i 2013 la
LTA på RV7 Sokna uten bonus, og at de vil gjøre det
samme på nye E6 langs Mjøsa.
Ole Molstad synes at entreprenørene er for opptatt av
bonusen. –
– Jeg er lei meg for at de er mer opptatt av «gulroten»
enn av sine egne arbeideres ve og vel. Oppgradering av
asfaltverkene koster ikke all verden. De sparer fyring
og får bonus på toppen, sier han.
Når Vegvesenet trenger asfalt, bestiller de ikke asfalt
produsert ved lavere temperatur, men asfalt av en viss
sammensetning og kvalitet.
– Produsenten kan velge om han vil utstyre asfaltverket
slik at han kan senke temperaturen og oppnå bedre
arbeidsmiljø, eller fortsette som før, sier Molstad.
– Dersom vi bare forlanger lav produksjonstemperatur,
og det går galt, kan entreprenøren skylde på vårt krav.
Det er derimot et tankekors at ikke entreprenørene
tilbyr LTA til andre kunder, sier han.
Veibibelens asfaltbud
– Vegvesenets «Håndbok 018 Vegbygging» angir en
minimumstemperatur som ikke er forenlig med LTA.
Håndboken er asfaltkjøperes «bibel» som de følger til
punkt og prikke. Vegvesenet har gjort unntak for LTA,
men andre innkjøpere tør det ikke, sier Geir Lange.
Molstad er uenig:
– Håndboken sier at bestemte temperaturgrenser skal
overholdes ved produksjon og utlegging, men at dette
minimumskravet etter avtale kan fravikes ved produk­
sjon av LTA, sier han.
– Når temperaturen senkes med 25 grader reduseres
utslippet til en fjerdedel. Dette utløser bonus. Hvis
temperaturen senkes med 10-15 grader, halveres asfal­
trøyken. Det gir også en kraftig miljøgevinst, men gir
ingen bonus, sier Molstad.
(Denne artikkelen er hentet fra Arbeidervern nr.
5/2014)
Ingen påviselig forskjell
– Prisen er om lag den samme. Vi må oppgradere
asfaltverkene, men sparer til gjengjeld fyringsolje.
Vegvesenet har hvert år målt slitasjen på de 11 prøve­
strekningene. Det er ingen påviselig forskjell så langt,
sier Lange.
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
www.byggfakta.no
33
Samboerskap på 11 kvadrat for Sara og ­Matias.
(Foto: Geir Hasle)
Gjenbrukssambo
Studentparet Sarah Olausen og Matias Askvik
markerer motstand mot materialistisk bruk-ogkast-tankegang, og håper de inspirerer flere til
å leve enklere og benytte seg av gjenbruk. De
har bygd seg egen bolig på en tilhenger med
gjenbrukte materialer.
Tekst: Tore Kubberød
“Vi startet å
bygge i midten
av juli på
Gjenbruket i
Moss, mens vi
bodde i telt på
stedet“
S
iden september har de to studentene fra Sogn
og Bergen bodd i sin 11 kvadratmeter store
hybel i Fredrikstad. «Grunnmuren» på hybe­
len er en tilhenger, som gjør at paret kan frakte
med seg boligen hvis de finner ut at de skal flytte på
seg.
Innvendig er boligen deres maksimalt utnyttet. De har
bad og en åpen løsning som rommer både kjøkken
og plass hvor de kan slappe av. Soverommet er på
hemsen.
Oppgjør med overfloden
– Vi startet å bygge i midten av juli på Gjenbruket
i Moss, mens vi bodde i telt på stedet. De ga oss en
utrolig støtte og hjelp. I begynnelsen av september tok
vi med oss hybelen til Fredrikstad og flyttet inn. Alt
34
www.byggfakta.no
er ikke helt ferdig ennå, men gradvis kommer de siste
tingene på plass, forteller Matias Askvik.
Han understreker at dette ikke er noe de gjør fordi de
som studenter vil bo billig. Selv om de stort sett har
benyttet seg av gjenbruksmaterialer, har det kostet
dem cirka 100.000 kroner å bygge hybelen. Studenter
finner ganske sikkert billigere boformer.
– Dette er en livsstil vi ønsker å ta med oss videre i livet
etter endt studietid. Det handler om å leve miljøvenn­
lig, og ta avstand fra det materialistiske samfunnet. Vi
ønsker å leve med et lavt forbruk på klær og ting. Dette
er helt klart et politisk signal, smiler Matias Askvik.
Fått mer enn forventet
– Selvsagt ønsker også vi å ha det fint og koselig. Det
blir bare bedre for hver dag etter hvert som vi får ting
på plass og får bodd oss til. Dette har blitt som vi for­
ventet og håpet. Hadde vi satt modellen vi lagde ved
siden av resultatet så er det skremmende likt, sier han.
Studenten i scenografi håper de med dette inspirerer
andre til å gjøre det samme.
– Vi håper jo det. Og responsen tyder på at vi har
nådd ut med budskapet vårt. Vi har fått veldig mange
henvendelser, både fra folk som har fått ideer og inspi­
rasjon og fra andre som selv har tenkt samme tanke
lenge. Dersom noen ønsker det deler vi mer enn gjerne
all kunnskap, erfaring og tegninger som vi sitter med.
Gjenbrukets område på Solgård i Moss er proppfullt av ting og tang som kan komme til nytte. Nils Tore Håmo ønsker seg større plass.
Lever for og av gjenbruk
For Nils Tore Håmo og kollega Renzo Mirazzo på Gjenbruket i Moss
er gjenbruk og redesign med brukte materialer og gjenstander både
livsstil og levebrød.
Tekst og foto: Tore Kubberød
P
å eiendommen på Solgård i Moss bokstavelig
talt flyter det over av brukte gjenstander, vin­
duer, dører og annet som kan brukes på nytt.
De 18 containerne som utgjør både lager,
butikklokaler og kontorer er proppfulle, og det samme
er plassen mellom atriumbygget.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, og gjerne også fått
gjennomført en opprydning og sortering, smiler Nils
T. Håmo, som siden 2013 har hatt Gjenbruket som
sitt levebrød. En bedrift som ble startet opp så langt
tilbake som i 1999.
– Det eneste som ikke er gjenbruk i denne bedriften er
dieselen vi bruker på maskinene våre og verktøy.
Redesign viktigst
Gjenbruket er åpent tre dager i uken, rett og slett fordi
det ikke er marked for mer akkurat nå.
– Vi har en del faste kunder som rusler rundt her på
skattejakt etter ting de kan ha bruk for. Med bedre
plass og en salgsutstillingshall så ville nok besøkstallet
vært atskillig større, men det krever en solid kapi­
talinnsprøytning.
Redesign har gutta hatt interesse for siden de var små.
Hvis du tok utepilsen på Youngstorvet i Oslo i sommer
“Vi skulle
gjerne hatt
mer plass, og
gjerne også fått
gjennomført en
opprydning og
sortering“
www.byggfakta.no
35
i sluttspurten med den nye butikken til Fretex som skal
åpnes 20. november i Universitetsgata i Oslo.
– Vi er begge selvlærte. Renzo har drevet med redesign
i en årrekke, og jeg har bygd mye rart i mange år, men
ikke i denne skalaen. Det er et stort marked for dette,
for det kommer stadig nye henvendelser om bistand fra
oss.
– Vi har også en del privatpersoner som kunder, men
det brukes i veldig liten grad brukte materialer til huset.
Det er først og fremst de som skal sette opp noe i tillegg
til huset, som for eksempel en garasjem, et aneks eller
en bod. Vi har heller ikke så veldig mye materialer. Det
blir først og fremst snakk om dører, vinduer, takstein
og slike ting.
Skattejakt
Dører og vinduer har Nils Tore Håmo på Gjenbruket mye av for de som ønsker å benytte seg av gamle materialer.
“Med bedre
plass og en
salgs­ut­stillings­
hall så ville nok
besøkstallet
vært atskillig
større, men det
krever en solid
kapital­inn­
sprøyt­ning“
er sjansen stor for at du handlet i en container designet
av Håmo og Mirazzo. Både Kulturhuset og Interna­
sjonalen hadde uteservering signert mossingene. Til
Øyafestivalen i sommer leverte de bla. ØYAlogoen,
Informasjonstunet som besto av tre småhus som
inneholdt informasjonskiosk, ladestasjon og hitte­
godskontor. Diverse pallemøbler og annet møblement
til presseområdet kom også fra Gjenbruket.
Travelt
Nå er det travle tider for de to gjenbrukerne. Renzo
Mirazzo tilbringer dagene i Hemsedal hvor Hemsedal
Cafe skal få nygammel look. Stavkroa får også en re­
design av karene fra Gjenbruket. Nils T. Håmo er inne
Dører og vinduer har Gjenbruket ganske mye av. Her
kan de som er på jakt etter det lille ekstra finne skatter.
– Den vanlige byggmakkerdøra selger vi svært lite av.
Får vi inn slike dører så brukes de gjerne som materia­
ler i oppdrag, eller så sendes de gjerne til innsamlinger
som blant annet har gått til Gambia eller Chile. Det
som selger er dører som er rundt 100 år gamle eller
eldre. Dørene for de som er ute etter det spesielle, og
som blir benyttet både til renovasjon av eldre hus og
leiligheter samt innredning.
Gjenbruket i Moss har tre fast ansatte.
– I tillegg samarbeider vi med NAV, slik at vi har
folk både på arbeidstrening og noen som trenger et
dagtilbud. Vi har også samarbeid med Kirkeparken
videregående skole og Moss kommune. I tillegg til
mottaket og utsalget på Solgård har vi også verksted
og materiallager på Verket, nær Moss sentrum. Her
lages det de mest utrolige ting av gjenstander som
mange kanskje ville oppfattet som skrap, sier Nils T.
Håmo.
Vi er Norges nye storaktør på
BYGGEGJERDER
Sikring av bygg- og anleggsplasser
Sikring av arenaer og publikumsområder
• Stort utvalg av gjerder og tilbehør
• Konkurransedyktige priser
• Hurtig levering
Ta kontakt for priser og leveringsbetingelser.
Skårersletta 45, 1473 Lørenskog | Telefon 22 91 87 00 | postmaster@burmeister.no | www.burmeister.no
36
www.byggfakta.no
Fredriksten: Vel verd å besøke, vel verd å ta vare på. (Foto: Geir Hasle)
Nasjonale festningsskatter
rustet opp for 800 millioner
Siden 2009 har Forsvarsbygg
brukt 800 millioner kroner på å
rehabilitere festnings-Norge,
inkludert nærmere 50 millioner
i årlige vedlikeholdskroner.
Nærmere 600 millioner kroner er
finansiert av Forsvarsdepartementet
som ekstrabevilgninger over
statsbudsjettet.
Tekst: Tore Kubberød
F
orsvarsbygg forvalter 14 nasjonale festninger og 22
grensebefestninger. Anlegg som har en enorm kultur­
historisk verdi, og som er åpnet for publikum. Og
nettopp sikkerheten til besøkende har ligget som en
viktig premiss i rehabiliteringen som er gjort.
– Vi har nå rehabilitert 18.500 kvadratmeter murer. Dette er
omtrent en femtedel av murene i festningsverkene. I tillegg er
det gjort omfattede brannsikringstiltak på flere festninger og
en rekke tak og fasader er utbedret. Vi har prioritert det mest
kritiske med tanke på at publikum skal kunne vandre trygt
rundt på anleggene. Mange steder var det såpass stor risiko
at det ble satt opp gjerder. Disse har vi kunnet ta ned igjen,
sier Håvard Christiansen, fagleder i seksjon kulturminner i
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Seksjonen har 17
kulturminnerådgivere som gir råd til nasjonale festningsverk,
www.rollform.no
Produsent og leverandør av
systemvegger og glassvegger
til kontorbygg, næringsbygg
og forvaltningsbygg.
• Egen produksjon av stålprofiler og vi
belegger gipsplater med veggbelegg.
• Vi leverer hyllesystemer til systemvegger, isolasjon, tetningslister og
annet tilbehør.
• Vi kan levere profiltyper tilpasset
andre behov.
Heiasvingen 66, 1900 Fetsund
Tel. 67 90 05 40 • Faks: 67 97 13 30
www.byggfakta.no
37
Det er et puslespill å plukke gamle murer ned for så å sette dem opp igjen. Hver eneste stein ble merket slik at den kom tilbake på riktig plass.
(Foto: Nasjonale Festningsverk)
Forsvarsbygg for øvrig og eksterne offentlige kunder.
Grundig arbeid
Han forteller at det er et møysommelig arbeid å repa­
rere flere hundre år gamle murer som er mellom to og
tre meter tykke.
– Mange steder har det vært gjort lite vedlikehold
siden murene ble satt opp, andre steder er det gjort mer
vedlikehold men med feil materialbruk.
– Det er kostbart å utbedre gamle festningsmurer.
Arbeidene gjøres på riktig måte med opprinnelig mate­
rialbruk og er godkjent av Riksantikvaren. Hver stein
i murene blir merket med nummer og plukket ned og
satt opp igjen. Vi unngår å ta ned mer av muren enn
nødvendig, og vi gjør en del tiltak for å unngå fremtidi­
ge skader, sier Christiansen som startet i Forsvarsbygg
i 2007 og som dermed har vært med på alle alle sik­
ringsarbeidene fra utarbeidelse av tilstandsanalysen
fram til prosjektet sluttføres i år.
Milliardetterslep
Dette bildet viser hvor tykke murene er på de gamle festningene.
(Foto: Nasjonale Festningsverk)
38
www.byggfakta.no
Siden satsingen på sikringsarbeidene startet i 2009 er
det gjort en rekke ting på festningsverkene. Blant annet
fremstår laboratoriet på Kongsvinger festning som
nytt. Prins Carls bastion på Akershus festning hadde
Basal Qmax Storm
Ny effektiv overvannshåndtering
Basal Qmax Storm er et nytt totalkonsept for effektiv håndtering av
overvann fra veier og andre arealer med fast eller permeabelt dekke.
 Basal Qmax Storm leveres i to dimensjoner: 500/750 mm og
300/450 mm.
 Mellom ristene legges det ”renneheller” som leder vannet til
den nærmeste risten.
 V-formen gir høy selvrenseffekt.
 Ristrammene leveres i to utførelser, for henholdsvis
asfalterte eller steinbelagte arealer.
 Rørets ”eggform” gir så stor styrke at røret på enkelte
områder tillates lagt med kun 200 mm overdekning.
 Rister i teleskopisk utførelse monteres direkte på Basal
Qmax Storm-røret.
 Kombinert inspeksjons- og sandfangkummer plasseres
direkte på rørstrekket.
 Basal Qmax Storm er også velegnet på flyplasser, terminaler
og havneområder.
Basal Qmax Storm er et komplett system for overvannshåndtering og leveres i to dimensjoner
Medlem av:
Skjæveland Cementstøperi, Telefon: 51 60 99 50, Epost: post@skjeveland.no
Adresser: Fabrikkveien 164, 4323 Sandnes. www.skjeveland.no
Det tar tid å bygge opp gamle festningsmurer fra bunnen av. (Foto: Nasjonale Festningsverk)
“Festningenes
tilstand er løftet
betraktelig, og
noen fremstår
som bedre
enn da de ble
bygget“
rasfarlige murer, men har nå blitt en praktfull stabil
mur. Det samme er tilfelle med Skarpenord bastion på
Akershus, for å nevne noen få eksempler.
I 2007 ble det laget en tilstandsanalyse for de nasjonale
festningsverkene. Analysen avdekket et behov på tre
milliarder kroner og et vedlikeholdsetterslep på to
milliarder kroner.
– Det er fortsatt mye som gjenstår i forhold til til­
standsanalysen. Da vi startet var målet å komme opp
på et ordinært vedlikeholdsnivå. Vi er ikke helt der
ennå, men vi er på god vei, sier Håvard Christiansen
i seksjon kulturminner i Forsvarsbygg nasjonale fest­
ningsverk.
Mangler 500 millioner
Leif Johnny Johannessen, seksjonssjef for eiendom i
Nasjonale festningsverk, forteller at det pr inngangen
til 2013 var et etterslep på 500 millioner kroner.
– Dette tallet går noe ned i 2014, men fortsatt mangler
det en del før vi er på det vi kaller ordinært vedlike­
holdsnivå, sier han.
Den politiske målsettingen er at fredete kulturminner
skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå i 2020.
– Avhengig av hvordan vi disponerer de årlige vedlike­
holdsmidlene så kan vi hente inn noe. Men skal vi nå
den nasjonale målsettingen så vil vi trenge en tilleggs­
bevilgning. Med de pengene vi i dag disponerer så vil vi
40
www.byggfakta.no
Noen av murene hadde betydelige skader og var til fare for
allmenn ferdsel. (Foto: Nasjonale Festningsverk)
ikke mål målsettingen før i 2040.
Bra tilstand
– Når det er sagt så har vi en eier som har vist bety­
delig interesse for å oppruste festningene. Det er gjort
veldig mye. Festningenes tilstand er løftet betraktelig,
og noen fremstår som bedre enn da de ble bygget.
Og det aller viktigste er at det er trygt å ferdes der for
publikum, sier seksjonssjef Leif Johnny Johannessen i
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
14 festninger
Forsvarsbygg har følgende 14 festningsverk:
n Vardøhus festning
n Trondenes Fort
n Austrått fort
n Stjør- (Hegra festning) og Verdalske befestninger
n Kristiansten festning
n Bergenhus festning
n Møvik fort
n Karljohansvern
n Fredriksvern verft
n Fredriksten festning
n Fredrikstad festning (Gamlebyen)
n Oscarsborg festning
n Kongsvinger festning
n Akershus festning
Wal
t
n
i
a
ls2P
Ferdig grunnet og tapetsert veggplate
beregnet for maling.
• Unik låseprofil
• Enkel montering
• Veggsponplatene er skrufaste
• Format: 12x620x2390mm
1. montèr platene
2. mal i ønsket farge
3. ferdig vegg
Etterinstallering eller modernisering av heiser - snakk med oss!
KONE har bred erfaring med modernisering av alle type heiser og etterinstallering
av heiser til eksisterende bygg. Kontakt oss for en uforpliktende befaring!
Etterinstallering av heis i eskisterende trappeløp
Før
Etter
Modernisering av eksisterende heis
Før
Etter
KONE AS, Pb. 6009 Etterstad, 0601 Oslo • tlf: 05663 • konenorge@kone.com • www.kone.no
www.byggfakta.no
41
Tallknuseriet
Størst aktivitet i Oslo,
Akershus og Finnmark
Rehabiliteringsmarkedet representerer en betydelig del av det norske
bygge- og anleggsmarkedet. Byggfakta kartlegger de store og profesjonelle prosjektene, men sammen med mindre prosjekter og hele for­
brukermarkedet antas det at rehabiliteringsmarkedet utgjør nær 50
prosent av totalmarkedet.
Nordlan
Tekst: Pål Engeseth
I
Byggfaktadatabasen er det registrert over 6100
rehabiliteringsprosjekter med en samlet verdi på
322.476 millioner, et gjennomsnitt pr prosjekt på kr.
52 millioner eller ca Kr. 65.000 pr innbygger i hele
Norge. I disse summene ligger de største investeringene i
infrastruktur på veier samt vann og avløpsledninger.
Kartet
Av tabellen fremgår det at den vesentligste andelen i
verdi er innenfor Vei, vann og Avløp. Totalt 60 prosent
av den totale verdien ligger innenfor disse områdene.
17,7 prosent er innenfor Kontor, forretning Helse­
vesen og undervisning. Dette utgjør totalt
52.384 millioner kroner eller sagt på en
annenmåte tilsvarende 26 tusen eneboliger
à 2 millioner.
Kartet viser fylkene farget etter aktivitet pr innbygger.
Det er Oslo som totalt sett som har størst planlagt ak­
tivitet på rehabilitering men også fylket som har klart
størst aktivitet pr innbygger. Tallet for Oslo ligger over
tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Fylket er
sammen med Akershus og Finnmark merket rødt fordi
disse tre fylkene ligger over landsgjennomsnittet. Fylkene
farget grønt (Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn
og Fjordane og Norland) ligger alle mellom 100 og 70
prosent av landsgjennomsnittet.
Fylkene farget grått ligger alle under 60 prosent av
landsgjennomsnittet pr innbygger i verdi for
planlagte rehabiliterings prosjekter.
Diagrammet viser fordelingen av verdien på
planlagte rehabiliteringsprosjekter pr fylke i
perioden 2014–2017. Også her er Oslo klart
største fylke, med en betydelig andel planlagt
allerede i 2015. I samme diagram fremgår det
at fylkene Hordaland og Rogaland kommer på
henholdsvis andre og tredje plass i volum (ver­
di) av planlagte prosjekter de neste tre årene.
Akershus er her nede på en fjerdeplass og på
grunn av lavere befolkning er Finnmark sitt
volum blant de mindre fylkene i verdi av
prosjekter.
Oppland
Hedmark
Hordaland
Telemark
Akershus
Rogaland
Østfold
Aust-Agder
Vest-Agder
www.byggfakta.no
Buskerud
Oslo
Tabellen viser verdiene av alle kartlagte
rehabiliteringsprosjekter i millioner k
­ roner.
42
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
2014 – 2017
Tabell
Nord-Trøndelag
Vestfold
nd
Finnmark
Troms
– De som er nøye med å kontrollere høydereferanse som brukes i kart og andre data unngår forsinkelser og økte kostnader, sier Rolf
Thore Bekkhus (t.v.) og Rune Kjørmo i Plan- og
bygningsetaten.
Endrer
Oslo-kart
På grunn av landheving
skifter Plan- og bygningsetaten i Oslo høydesystem.
Alle høyder i kartene øker
med 37 cm fra 1. januar
2015.
Høydesystemskiftet berører alle som
sender inn søknad om byggetillatelse eller
forslag til ny reguleringsplan, eller har slike
saker til behandling i Plan- og bygningse­
taten. I en pressemelding opplyses at dette
betyr endringer for entreprenører og andre
som jobber med bygging og landmåling i
Oslo, eller som bruker høydeinformasjo­
nen i det tekniske grunnkartet og regule­
ringskartet.
– For disse blir det nå viktig å undersøke
hvilken høydereferanse som gjelder for de
ulike dataene som brukes. Om man ikke er
oppmerksom på hvilken høydereferanse
som blir brukt i kart og andre data, er det
fort gjort å gjøre feil her, sier senioringeni­
ør Rune Kjørmo i Avdeling for geodata i
Plan- og bygningsetaten. Han oppfordrer
alle til å være nøye med å kontrollere
hvilken høydereferanse som brukes i kart
og andre data.
– På den måten unngås forsinkelser og
dermed økte kostnader, sier Kjørmo.
I en overgangsperiode på ett år vil det
være mulig å bestille digitale kartdata i
vektorformat og laserdata i gammel høy­
dereferanse OLH innen 1. januar 2016.
Vann- og avløpsetaten forbereder egen
overgang til NN2000 for sine kartdatasett.
Etter planen skal alle kommuner i Norge
over til NN2000 i løpet av få år.
Les mer om skifte av høydesystem her:
http://www.pbe.oslo.kommune.no/kart
www.byggfakta.no
43
Christian Winsnes Rustand i Anthon B. Nilsen Eiendom mener pendlertilbud som dette er en «uslipt diamant» og at potensialet er enormt.
En hel liten landsby
Over 430 pendlerhybler er befolket i den
rehabiliterte militærleiren Lahaugmoen nord for
Oslo. Men planen er å tilby over det dobbelte.
Tekst og foto: Geir Hasle
“Bygg og
anlegg har
godt av et løft
på bosiden“
M
ed totalt 800 hybler blir Gamle Lahaugmoen militærleir med andre ord
landets største pendlerlandsby, med
mindre noen andre utvikler noe tilsvarende raskere enn Anthon B. Nilsen Eiendom AS. Det
har markedssjef Christian Winsnes Rustand ingen tro
på, siden etableringskostnadene for et stort nok volum
er betydelige.
Ut med riggene
Brakkerigger nær byggeplass er bortimot en umulighet
i dag, i alle fall i Oslo.
– De gamle brakkeriggene er på vei ut, mens det er et
sterkt voksende marked for gode permanente bygg,
hvor arbeidsgivere kan tilby sine ansatte overnatting
44
www.byggfakta.no
med høyere kvalitet enn man er vant til, sier Rustand.
– Bygg og anlegg har godt av et løft på bosiden, legger
han til.
De tidligere militærforlegningene er allerede gjort om
til 238 hybler, men det bygges mest nytt. I høst står
tre nye bygg klare med ytterligere 135 hybler. Anthon
B. Nilsen Eiendom AS har i tillegg planene klare for
ytterligere 400 hybler på det 288 dekar store området.
Månedsprisen for en hybel på området er 5.000-7.000
kroner avhengig av størrelse og servicegrad. Hyblene
varierer fra 10 til 25 kvadrat. Samtlige med eget kjøkken og bad.
Årlige leieinntekter vil ligge på 40 millioner kroner når
alle de 800 hyblene står ferdige.
Bedre og billigere
For å kalle seg landsby må det etableres mer enn bare
en drøss med hybler. Derfor vil tilbudet også omfatte
matservering og dagligvarebutikk/Brustadbu, og etter
hvert også pub, frisør og andre servicetjenester. Når
alle hyblene er klare vil eiendomsselskapet ha investert
rundt 500 millioner kroner i pendlerboligkonseptet på
Lahaugmoen.
Planene er klare for ytterligere 400 hybler på det 288 dekar store området. (Ill.: Anthon
B. Nilsen Eiendom AS)
– Dette leietilbudet er både bedre og mindre kapitalbindende for entreprenørene enn egne fasiliteter, slår
Rustand fast.
Bygg og anlegg vil mest sannsynlig legge beslag på flest
hybler i starten, men her vil ganske sikkert andelen
flyansatte, helsearbeidere og folk fra bemanningsbransjen øke med tiden.
Overtok i 2005
Christian Winsnes Rustand tror det er viktig å lage et
bomiljø der folk trives, og ikke minst opplever at de
har fritid. Med andre ord; ikke bor på arbeidsplassen.
Han har stor tro på potensialet i markedet.
Thorleif Romsaas (t.h.) jobber i Betonmast, som leier 20 hybler på Lahaugmoen.
– Oslo-området har stor byggeaktivitet med mange
store entreprenørselskaper.
Anthon B. Nilsen Eiendom overtok den nedlagte militærleiren i 2005. Noe av de første de gjorde var å gjøre
de gamle befals- og mannskapsforlegningene om til
hybler. Men nå er det på gang en videreutvikling som
virkelig monner, både på langtids- og korttidsleie.
MED EN GOD SIKKERHETSDØR trenger du aldri
føle deg urolig når du forlater leiligheten. En dør fra
ROBUST gir trygg og sikker beskyttelse mot både
Med de trygge dørene våre kan
du slappe av når du er bortreist!
innbrudd og brann.
Du kan stole på at vi vet hva vi snakker om. Mer enn
500 000 dører har forlatt fabrikken vår for å styrke beskyttelsen av personer i bolighus og offentlige miljøer.
Les mer på www.robust.se.
Robust AS • Tel: +47 900 58 604
E-post: lars.holter@robust.se
www.byggfakta.no
45
Store Studio; et lett gjenkjennelig bygg, som får ny-gammel fasade etter 1930-tallets regler. (Foto: Geir Hasle)
Store Studio
pusser på fasaden
NRKs Store Studio på Marienlyst er bevarings­
verdig, og fasaderehabiliteres med mineralitt­
puss på samme måte som på 1930-tallet.
Tekst: Geir Hasle
K
ringkastingshuset med Store Studio ble
bygget i flere byggetrinn, og antas ut fra datert tegningsmateriell å være oppført rundt
1938. Kringkastingshuset er anerkjent som
et vellykket og verdifullt eksempel på 1930-årenes
arkitektur i Norge. Det ble tegnet av arkitekt Nils
Holter, og har vernestatus som bevaringsverdig i dag.
En fredningsprosess er dessuten i gang.
46
www.byggfakta.no
– Vi gleder oss til å se fasadene på Store Studio når de
står ferdige i løpet av november i år, sier Lars Mortensen i Betong Consult AS.
Ikke første rehab
Store Studio ble opprinnelig kledd med mineralittpuss,
en pusstype som på 1930-tallet var ny i Norge, og som
ble svært populær i gjenreisningsårene etter krigen.
– Bygningen har siden den gang vært gjennom en rekke
rehabiliteringstiltak og noen utvidelser, blant annet
tilbygg mot nord-øst. Mesteparten av Store Studio er
oppført i teglstein og påført en kalksementmørtel som
underpuss med en lys mineralittpussmørtel som fasade, på noen av tilbyggene er det brukt betong i stedet
for teglstein.
“Det har vært en del tekniske utfordringer
underveis, spesielt fordi tidligere om­
bygginger og tilbygg ikke er utført slik de
ville ha blitt det i dag“
– Taket og taknedløp er i kobber, og det vurderes å
skifte dem sommeren 2015, sier Mortensen.
Korrekt kopi
Mineralittpussmørtelen inneholder mineralkorn og
glimmer som etter påføring vaskes frem i overflaten.
Det dannes en hard og skinnende overflate, omtrent
som et svært grovt sandpapir.
Siden mineralkornene er svært harde, gir dette en spesielt motstandsdyktig pussoverflate, og et helt spesielt
arkitektonisk preg.
Mineralittpussen som skal brukes på Store studio er
produsert av det danske firmaet Marlon Tørmørtel
AS, som produserer mineralittmørtel etter prøver av
eksisterende puss. Å frambringe korrekt kopi av opprinnelig puss, ble foruten produsenten gjort av Betong
Consult, Riksantikvaren og NRKs eiendomsavdeling.
Ribbet til betongen
All mineralittpuss og underpuss inn til murstein og
betongvegg er fjernet, og skader i murverket utbedret.
– Det har vært en del tekniske utfordringer underveis,
spesielt fordi tidligere ombygginger og tilbygg ikke er
Her er grunning sprøytet på det ene tilbygget mot hovedbygget på nordsiden.
(Foto: Lars Mortensen)
utført slik de ville ha blitt det i dag. Det gjelder både
generelle håndverksmessige løsninger, og ikke minst i
forhold til regelverket i tekniskforskrift.
Et integrert kunstverk i fasadepussen er heller ikke
uproblematisk. Det er laget av kunstneren Finn
Kristensen i 1959-60, og har noen skader i overflaten.
Kunsten skal restaureres neste sommer.
H-VINDU OG
LILL-VINDU
Rosenborg Reklame LILL0053
Vinduer for fremtiden, som holder passivhusstandard, basert på krav til u-verdi 0,8.
Vinduene vil bli produsert med økte dimensjoner som i større grad kan oppfylle ønsker
og krav om spesialglass, uten komplikasjon
i forhold til u-verdikravet.
GIR HUSET DITT KARAKTER
NYTT OG FORBEDRET
Nyhet! Balkongdøren kan også levers med
rustikal profil, lik Lill-viduet.
Produseres i Trøndelag.
Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60
kontor@lilleronning.no I www.lilleronning.no
www.byggfakta.no
47
Vil ha eget fagbrev
for restaurering
Riksantikvar Jørn Holme vil ha en egen tilleggs­
ut­danning for håndverkere i restaurerings­
fagene. – Vi slipper ikke inn hvem som helst til
våre prosjekter, enten det er stav­kirker, Bryggen i
Bergen eller på Røros, sier han til Byggfakta.
Tekst: Odd Borgestrand, Leipzig
“Vi trenger å
løfte fagene.
Dermed
er tanken
om et eget
fagbrev for
restaurerings­
fagene svært
aktuelt“
R
iksantikvaren vil være sikker på at håndverkerne har nødvendig kompetanse og
erfaring for å ivareta kulturskattene. Han
ønsker å bygge opp en utdanning som også
medfører økt status blant håndverkere innen restaureringsfagene.
– Vi trenger å løfte fagene. Dermed er tanken om et
eget fagbrev for restaureringsfagene svært aktuelt, sier
Jørn Holme, som mener håndverksfagene kan oppleve
en renessanse.
Lage en plattform
– Vi har høgskolen i Sør-Trøndelag som et viktig kompetansesenter, og fagskolene rundt om i landet er en
viktig arena for å ta vare på håndverksfagene. Riksantikvaren har konkret gått inn med støtte på 1,4 millioner kroner over to år til fagskolen på Gjøvik, nettopp
for å etablere en modell der dyktige håndverkere kan
ta videreutdanning gjennom fagskolesystemet.
– Den store utfordringen er nå å lage en plattform
mellom videregående skoler og høyskolene. Det er her
fagskolemiljøene hører hjemme. Her håper jeg norsk
byggenæring kan komme på banen som en hovedpartner i tillegg til «Bygg og bevar» og Generalforeningen
som allerede er inne i partnerskap med Riksantikvaren. Vi trenger både nasjonale og internasjonale
plattformer og strukturer som sikrer et godt system
med tanke på framtida, sier Holme.
Messe for restaurering
Byggfakta møtte riksantikvar Jørn Holme under messa Denkmal Leipzig 2014. Dette er Europas viktigste
messe for konservering, restaurering og bygningsrenovering, og det er spesielt verneverdige bygninger
som står i fokus under messa som ble arrangert for
11.gang.
– Vi ønsker å representere det gamle tradisjonshåndverket i Norge. Det arbeides intenst med rekruttering
til de «gamle» håndverkene, som er helt nødvendig for
å ta vare på våre kulturskatter, enten det er i Norge
eller Tyskland, sier Martin Herrmann til Byggfakta.
– Under Denkmal kom vi i kontakt med flere spennende leverandører til bransjen. Alt av håndlaget glass
hentes fra Tyskland i dag. Vi fikk også snakket med en
rekke malere og tømrere fra tysk håndverkstradisjon.
På den måten utvekslet vi kompetanse, forteller den
entusiastiske tyskeren.
Helt unike brygger
– Sett med tyske øyne er bryggene i Bergen helt unike, og det er moro for oss som
­jobber der at Denkmal hadde vår arbeidsplass som et kjennemerke for årets messe,
sier Martin Herrmann.
48
www.byggfakta.no
Riksantikvar Jørn Holme gir stor honnør for det
arbeidet som utføres i Bergen.
– Sammen med Røros er bryggene i Bergen Norges
største kulturattraksjoner når det gjelder trehusbebyggelse, og vi er forpliktet på å ta vare på disse miljøene,
sier Holme.
Autentisitet er et sentralt begrep i Riksantikvarens
prinsipper for istandsetting og vedlikehold. Det
handler om både materiell og prosessuell autentisitet.
Materiell autentisitet betyr å bevare mest mulig originalt materiale. Prosessuell autentisitet vil si bruk av
nye materialer med original materialkvalitet og bruk
av opprinnelige håndverksteknikker.
Martin Herrmann besøkte Norge første gang i 2003,
og bestemte seg for at han måtte tilbake. Dermed ble
det fagskole i Sør-Trøndelag i tradisjonshåndverk, og
de siste fire årene har han vært ansatt ved Bryggen.
B AT E S U N I T E D F O T O : I S I D O R
PCB fra ett vindu kan
forurense store mengder
drikkevann
PCB brytes sakte ned i naturen og kan føre til fosterskader og
nedsatt forplantningsevne hos dyr. Det kan også være kreftfremkallende
for både dyr og mennesker. Skal du skifte ut isolerglassvinduer fra
perioden 1965-75, må du sørge for at de leveres som farlig avfall
til et avfallsmottak. Giften sitter i forseglingslimet, og giften fra ett vindu
er nok til å forurense store mengder drikkevann.
Isolerglassvinduer fra perioden
1965-75
kan inneholde miljøgiften
PCB og skal behandles som farlig
avfall når de kasseres.
Se ruteretur.no
Vi følger BIM
Alt som gjøres på fremtidens fysiske byggeplass
vil ifølge Bell legge igjen elektroniske spor. Spor
man med enkelhet kan følge. (Ill.: NCC)
BIM hindrer krim
– BIM-modellen fremmer en næring uten juks.
Transparens fremmer åpne prosesser som gjør
lysskye prosesser vanskeligere å gjennomføre.
Tekst: Morten Iversen
D
ette sier Håvard Bell, daglig leder og
gründer
av
programvareselskapet
Catenda. Bell er av den oppfatning at jo
raskere vi klarer å komme oss over til en
totalt gjennomdigitalisert virkelighet i byggenæringen,
der BIM-modellen er navet for alle prosesser, desto
50
www.byggfakta.no
hurtigere vil det bli mulig å dempe arbeidsmarkedskriminaliteten.
BIM opplyser mørket
I en perfekt verden hvor alle data flyter fritt og til
enhver tid er tilgjengelig for den som måtte trenge den,
vil det ikke være mulig å svindle til seg fordeler, stjele
av lasset eller klusse med regelverket. Forutsetningen
for å få til dette er enkel: Modellen må være fundert på
prinsippene for åpenBIM og IFC.
– Jo flere elektroniske spor som legges igjen på en
byggeplass, desto vanskeligere blir det å jukse. Transparens vil fremme åpne prosesser som gjør lysskye
prosesser vanskeligere å gjennomføre. Teknologi vil
automatisk dokumentere etter standardiserte regler
dataordboken er på plass, åpner det opp for enorme
muligheter i å forstå alle dataene vi skaper. Papir gjør
det enklere å svindle. En oppegående, digitalmodell
som hele tiden tygger og generer informasjon i sanntid
gir en unik transparens. Gjort riktig, og i stort nok omfang, blir rommet for å lure og jukse mer eller mindre
borte. Det er bare å trykke på knappen. «Oi, han er
treg og gjør masse feil. Bytt ut. Han der leverer hele
tiden. Bruk ofte.»
– Hvor vanskelig kan det egentlig være, spør Bell.
Predikativ alarm
Håvard Bell er grunnlegger og daglig
­leder i Catenda.
Gründeren ser ikke bort fra at fremtidens systemer selv
vil være i stand til å varsle at ikke alt er som det skal,
FØR ulykken eller den kriminelle handlingen skjer. I
hvert fall før den blir oppdaget. Allerede i dag er det
enkelt å gå inn å se på timeforbruket til den enkelte
underleverandør. I det øyeblikket malerjobben blir registrert som ferdig, så kan man få summert opp aktuell
tidsbruk og få denne satt opp i mot forhold som framdrift og budsjett. Gjennom BIM’en får man på denne
måten umiddelbar tilgang til faktiske, konsistente
opplysninger, knyttet til bygget som helhet, eller brutt
ned i sine respektive bestanddeler. At prosjektleder kan
følge dette i sanntid via en app på telefonen sin, tror
ikke Bell ligger langt fram i tid. Forutsetningen er en
gjennomsyrende digitalisering av bransjen som helhet.
Uhensiktsmessig
og parametere. Det blir langt mindre slingringsmonn,
tryggere rammer og mer solide byggverk. I et hvilket
som helst prosjekt av en viss størrelse, som er rigget i
forhold til buildingSMART-standardene, vil det være
enkelt å følge med på hva som foregår til enhver tid,
sier Bell.
Allvitende modell
Alt som gjøres på fremtidens fysiske byggeplass vil
ifølge Bell legge igjen elektroniske spor. Spor man med
enkelhet kan følge. Dette gjør at alt blir mulig å sjekke,
kontrollere og etterprøve. Ikke bare vet du hvor hver
eneste lille del kommer fra, du vet hvor den er i det
ferdige bygget, når den ble plassert der og av hvem.
– Hvis vi velger dette, gitt at myndigheten vil gi oss
tilgang på denne type data, er det ingenting i veien for
å gå inn å se på skattehistorikk, HMS-profil og et gitt
rulleblad. Alt blir ikke bare tydelig, det blir tilgjengelig
med et tastetrykk. «buildingSMART Dataordbok»
(bSdd) vil gi oss en nærmest intuitiv forståelse av hva
slags data det flyttes rundt på til enhver tid. Nå som
– Skal vi komme videre må mest mulig vekk fra papir.
Flere og flere byggeplasser øker sin effektivitet ved å legge bort papir. Av den grunn er det neppe særlig lenge til
alle byggeplasser er gjennomdigitalisert. Alle vil i framtiden «rapporterer» inn til modellen og alle «ordrer» vil
komme fra den, spår Bell.
– Modellen vil sjekke, bestille, rapportere og delegere.
Å holde framdriften på en byggeplass gående basert på
papir er ikke bare uhensiktsmessig, tregt og vanskelig.
Vi blir aldri i stand til å generere data å dra slutninger
og kunnskap ut fra papir. Man vil aldri finne ut hvilke
framgangsmåter som er smarte og velfungerende. Det
er ikke lett å se mønstre og større sammenhenger utfra
en bunke med papir, men god digital analyse av et godt
datagrunnlag kan skape store verdiøkninger for de som
ser de digitale mulighetene.
– Har vi alle våre data lagret i åpent format er det ingen
grenser for hvilke sammenhenger vi kan finne og navigere ut fra. Det er alltid motstand mot endring, men
endring skaper også nye muligheter. Flere og flere finner
stor glede i den fornyelsen som digitaliseringen nå gir,
avslutter Bell.
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
www.byggfakta.no
51
Innspill
(Ill.foto: Geir Hasle)
Du ser bare toppen
av isfjellet
“Jeg synes
rapporten
«Enkelt å være
seriøs» er en
god start på et
viktig arbeid“
52
www.byggfakta.no
E
r åpenBIM og buildingSMART-metodikken de beste verktøyene vi har for å seire i
kampen mot den stadig mer omfattende
kriminaliteten som ryster byggenæringens
grunnvoller?
Kan det være slik at de alvorlige symptomene vi ser i
form av sosial dumping, fakturajuks og annet økonomisk snusk bare er toppen av isfjellet?
Jeg synes rapporten «Enkelt å være seriøs» er en god
start på et viktig arbeid. Mandatet til BNLs ekspertutvalgs var egentlig ikke større enn å vurdere tiltak for
å sikre kvalitet og redusere problemene med useriøse
og dårlig kvalifiserte foretak i byggenæringen. På bakgrunn av mandatet er ikke rapporten skuffende. Jeg
klarer imidlertid ikke helt å delta i den øredøvende
jubelen som har blitt innspillet til del. Delvis fordi jeg
synes den bare anskueliggjør toppen av isfjellet, og
delvis fordi de foreslåtte virkemidlene fortoner seg noe
gammeldagse og lite egnet til å ta ondet ved roten.
La det være sagt med en gang; jeg verken tror eller mener at åpenBIM er løsningen på alle problemer i denne
verden. Men at prosjekter og organisasjoner som
bruker åpenBIM er preget av transparens, ærlighet og
felles lønnsomhet, i alle ledd, er vanskelig å komme i
fra. Etter mitt skjønn er det også et faktum at finnes en
helt annen «dybde» i prosjektene som benytter åpenBIM, buildingSMART-metodikken og prinsippene for
LEAN Construction. Ikke bare blir utfordringene ute
på byggeplassen tydelige, man ser også mye lenger inn
i fremtiden. Ja, stadig oftere faktisk helt fram til den
dagen byggene skal jevnes med jorden. Hvor nyttig kan
ikke et slikt perspektiv være i kampen mot den tunge,
organiserte og ofte internasjonale kriminaliteten?
ÅpenBIM på byggeplassene forutsetter store investeringer i både i teknologi og i kompetanse hos
menneskene. Det er min påstand at de virksomhetene
som legger store ressurser i å heve sine ansatte opp til
det kompetansenivået buildingSMART-metodikken
krever, neppe er de samme som fallbyr sine medarbeideres arbeidstimer til et nivå det lukter slaveri av.
De høykompetente virksomhetene er jo tjent med å
konkurrere på kvalitet, ikke pris. Min oppfatning er at
en ren, lønnsom, moderne og rettferdig byggeplass, er
kapital- og kompetanseintensiv. Den drives lovlig og i
henhold til solide, etiske retningslinjer. Ikke for å være
snill, men fordi det lønner seg.
ÅpenBIM i prosjektene gjør det langt vanskeligere for
oppdragsgivere å påstå at de «ikke visste» at deres
entreprenører og underleverandør ikke drev innenfor
lovens rammer. I en verden hvor alt blir transparent vil
kameraderi, store enkeltytelser, juks med materialer og
slavelignende arbeidsforhold ikke bare bli synlige, de
vil kunne kobles direkte til kontrakter og dermed til
spesifikke virksomheter og personer.
Hvis vi skal lykkes i å luke ut de som nå ødelegger renomméet til en hel næring, må vi ønske moderniseringen velkommen. Effektivisering handler om en sunn og
dyp respekt for byggene vi reiser, ressursene vi bruker
og verdiene som skapes gjennom vårt felles arbeid.
Steen Sunesen
buildingSMART
Avskrekkende
brennmerking
Brennmerkingsstempelet som
gjør at verktøytyver tenker
seg om to ganger.
Kristian Kolnes googlet på stjålet verktøy, og fikk 3.480
treff. Det «imponerende» resultatet styrket ham i troen på
brennmerkingsstempelet sitt.
Tekst og foto: Geir Hasle
N
år vi i tillegg vet at hvert tyveri kan handle
om verktøy for flere tiltalls tusen kroner,
trenger man ikke være rakettforsker for å
se at de tapte verdiene er enorme. Kristian
Kolnes, daglig leder i Merkefabrikken, får inn varsler
hver dag om det tiltagende problemet.
Interne og eksterne tyver
– Jeg snakker med entreprenører og anleggsfirmaer,
som ikke bare fortviler over tapte penger, men like mye
om tidsspille og opphold i driften, sier Kolnes. Med andre ord mer enn antyder han at det totale regnestykket
er nedslående.
Hans erfaring er at brennmerket verktøy virker avskrekkende, både på tyver utenfra og illojale ansatte.
I motsetning til klistremerker og folie er brennmerkingen praktisk talt umulig å fjerne, og de færreste ønsker
å ha tyvegods merket Skanska eller Veidekke liggende
i garasjen. Og som salgsobjekt er det vanskelig omsettelig.
– Umerket verktøy er dessverre borte for alltid, mens
sjansen er større for at de ordentlig merkede kommer
tilrette. Det har jeg flere solskinnshistorier på.
3.000 kunder
– Kan du dokumentere at de som handler brennmer-
kingsstempel hos deg opplever en bedring?
– Åja, og det beste beviset er for meg de som kommer
tilbake for å kjøpe mer. Det gjør de ikke om stempelet
er verdiløst. Gledelig nok har jeg nærmere 3.000 kunder på dette produktet.
Brennmerkingsstempelet koster 2.500 kroner. Det
synes Kolnes er en relativt lav utgift for å unngå tyveri
og medfølgende tidkrevende plunder.
– Utstyret er en engangsinvestering, det blir aldri utslitt.
Selv på Svalbard, hvor man skulle tro at folk hadde mer
enn nok med å holde varmen, blir det stjålet verktøy.
Merkefabrikken har kunder der også, et VVS-firma
blant annet.
“Jeg snakker
med entre­
prenører
og anleggs­
firmaer, som
ikke bare
fortviler over
tapte penger,
men like mye
om tidsspille
og opphold i
driften“
«Brandr»
Markedsførere har et forhold til begrepet branding.
Men antagelig kjenner de færreste til at det har norrøn
opprinnelse, som vi må tilbake til vikingtiden for å
finne.
– Det er bare å sjekke med språkviteren Sylfest Lomheim. Når våre gammelnorske fedre snakket om «brandr» handlet det om å brennmerke dyr og eiendeler,
også trellene.
– Gudskjelov trenger ingen å gå med en T i pannen i
dag, smiler Kolnes.
www.byggfakta.no
53
Aktuelle prosjekter
Noe er på gang
I samarbeid med Byggfakta Live-databasen presenterer vi et knippe
byggeprosjekter. Byggfakta Live skreddersyr informasjon om planlagte
bygg- og anleggsprosjekter og involverte aktører.
1 Kvinesdal svømmehall
Kvinesdal svømmehall skal være et signalbygg for kommunen, beliggende i kommunesenteret Liknes. Svømmehallen skal gi et løft til sentrumsbildet, samt bidra til å aktivisere sentrum. Fem svømmehallprosjekter ble
levert i arkitektkonkurransen i Kvinesdal. Vinnerprosjektet «Over bekken etter vann» var tegnet av RATIO Arkitekter AS, Oslo.
Om vinnerprosjektet sier juryen blant annet:
– Situasjonsplanen er fint bearbeidet, med trappeanlegg mot torget og terrassert hageanlegg/ uteareal ned mot elva. Prosjektet har god kontakt mot
torget. Mot sentrum i øst er det lagt inn et terrassert hageanlegg / uteareal ned mot elva, som visuelt blir en fortsettelse av interiøret. Forslaget har
den beste planløsningen og en poetisk tilnærming med en vakker liten indre lysgård. Prosjektet har fin komponering av enkle volumer som er tilpasset byggets indre. Volum-oppbygningen er i en skala tilpasset omgivelsene.
Prosjektet har ingen bakside, men god bearbeidelse rundt hele bygget.
Fakta:
Tiltakshaver: Kvinesdal Kommune / Vest-Agder Fylkeskommune
Arkitekt: RATIO Arkitekter AS
Areal: 2600 kvm
Verdi: 143 millioner kroner
Sted: Kvinesdal / Vest-Agder
Byggestart: 2016
2 Langevatn vannbehandlingsanlegg
4
Asplan Viak leverte skisseprosjekt som en del av grunnlaget for IVARs hovedplan drikke­
vann 2050 fra 2011 som ligger til grunn for valgte løsninger. Forprosjekt ble levert før
­sommeren og detaljprosjektering av anlegget startet i høst.
Kapasiteten i dagens kilder og behandlingsanlegg vil i løpet av få år nås. De nærmeste
årene skal IVAR derfor etablere ny kilde med inntak og overføringstunnel, og en stor ut­
videlse av eksisterende vannbehandlingsanlegg med nye prosesser og økt kapasitet.
­Total investering anslås til 1,5 milliarder NOK, hvorav utvidet vannbehandlingsanlegg
­utgjør 1,1 milliarder NOK. Anlegget dimensjoneres for år 2050 og skal da kunne levere
3 300 liter behandlet vann hvert sekund.
Det vil også være behov for etablering av nye utomhus spylevannsbasseng med åpent
vannspeil på cirka 2 500 kvm, en avvanningslagune på cirka 1 400 kvm, og veier for
kjøreadkomst til de ulike delene av anlegget.
Fakta:
Tiltakshaver: IVAR IKS
Arkitekter: Asplan Viak AS
Tiltakshaver: IVAR IKS
Arkitekt: Asplan Viak
54
www.byggfakta.no
Areal: ca 2300 kvm
Verdi: 1.1 milliarder kroner
Sted: Gjesdal / Rogaland
Byggestart: Juni 2015
7
6
2
5 1
Aktuelle prosjekter
3 Mack Kvartalet
Mack Ølbryggerier AS skal flytte bryggeriproduksjonen ut fra ­dagens lokaler i Storgata. Hele anlegget i begge kvartalene blir i utgangspunktet fristilt til ny bruk. Mack Kvartalet AS eier om­rådet og
planlegger utvikling av Hotell, kontor, tjeneste­yting innen­for utdannings- og kultursektoren, et stort
parkdrag, parkering, samt et kjøpe- og opplevelsessenter. Mye av den eksisterende bygningsmassen planlegges tatt i bruk til den nye virksomheten. Blant annet skal Universitetet i Tromsø lokalisere
Kunstakademiet til et av kvartalene. Bak Mack Kvartalet AS står Eiendomsspar AS og Mack Eiendom
AS. Planlagt ny bruk utløser krav til regulering med konsekvensutredning. AT Plan & Aktitektur AS er
engasjert for utarbeidelse av regulerings­plan og påfølgende arkitekturprosjektering.
3
Fakta:
Tiltakshaver: Mack Kvartalet AS
Arkitekt: AT Plan & Arkitektur AS
Areal: 40 000 kvm
Verdi: Ikke offisielt
Sted: Tromsø / Troms
Byggestart: Oktober 2015
4 Nye Leüthenhaven
5 Tellenes Vindpark
Det nye byrommet, med kino, parkeringshus, kommunens arbeidsplasser og møte- og utstillingslokaler, vil være et viktig tilskudd til byens kulturarenaer og vil styrke Midtbyen. Uterommet vil
forsterke sammenhengen mellom Midtbyen og Kalvskinnet.
Bygningsmassen vil omfatte over 40 000 kvadratmeter fordelt over
og under bakken. Utbyggingen på Leüthenhaven skal romme kontorlokaler for nærmere 1000 kommuneansatte, nytt parkeringsanlegg under bakken med 508 plasser, ny kino til 350 millioner kroner
og opparbeidelse av en ny park til 50 millioner kroner. Med tanke
på arbeidsplasser og publikumsfunksjoner vurderes den sentrale
plasseringen som god i forhold til miljø, transportarbeid og kollektivtilbud. Når det gjelder energi og ressursbruk, er Leüthenhaven
optimalisert ut fra filosofien om først å minimere - ved hjelp av kontekst, geometri og funksjon deretter optimere - komponenter og installasjoner og til slutt produsere - lokal, grønn energi.
Olje- og energidepartementet har gitt konsesjon til Tellenes Vindpark DA for bygging av Tellenes vindkraftverk i Sokndal og Lund
kommuner i Rogaland. Vindkraftverket, som kan gi strøm tilsvarende forbruket til 30 000 husstander, kan bli et av Norges største
dersom det blir utbygd. Utbyggerne Zephyr og Norsk Vind Energi håper at utbygging kan starte allerede i 2016 med ferdigstillelse i
2017. Totalt skal vindparken gi en kraftproduksjon på inntil 600 GWh.
Plan­området for vindparken er på omtrent 16 kvadratkilometer og
består av tre delområder. I tillegg til opp mot 65 vindturbiner, er det
snakk om å anlegge en ni kilometer lang 132 kV kraftledning fra planområdet til Åna-Sira transformatorstasjon. 60 prosent av plan­
området tilhører Sokndal, og 40 prosent ligger i Lund kommune.
­Prosjektet er kalkulert til i overkant to milliarder kroner.
Fakta:
Tiltakshaver: Trondheim kommune
Arkitekt: Henning Larsen Architects
Areal: 42550 kvm
Verdi: 1.5 milliarder kroner
Sted: Trondheim / Sør-Trøndelag
Byggestart: 2015
Fakta:
Tiltakshaver: Tellenes Vindpark DA
C/O Zephyr AS
Arkitekt (forprosjekt): Ambio Miljø­
rådgivning AS
Utredningskonsulent: Sweco Norge AS
Verdi: ca. 2 milliarder kroner
Sted: Sokndal / Rogaland
Byggestart: 2016
6 Stovner Senter
7 Nittedal kulturhus og kirke
Prosjektet består av ny reguleringsplan for utbygging og ombygging
av Stovner Senter i den nordøstlige del av Oslo. Reguleringsplanen
er utarbeidet av Dyrvik Arkitekter AS i samarbeid med Bymiljøetaten. Planene åpner for en utvidelse på 4800 m2 BRA, et nytt inngangsparti med utvendig torg og trappeanlegg, samt oppgradering
av store deler av eksisterende senter. Torg og møteplass knyttes direkte til den planlagte bydelsparken Linjeparken.
Etableringen av et nytt inngangsparti som henvender seg mot
det nye torget og Linjeparken gir Stovner Senter en mer åpen og
imøtekommende karakter, samtidig som tilbyggets fasader gir et
mer arkitektonisk moderne og åpent uttrykk. Fasaden er delt inn
i en åpen og lukket del. Den nedre delen består av en åpen glassfasade som henvender seg mot torget. Den øvre delen er kledd
med tynne perforerte plater hvor variasjon i perforeringen danner et
mønster.
Kulturhuset er plassert mot nordøst i skråningen mellom Mo terrasse og rådhuset. I dag er dette et udefinert «hull» i den langstrakte byplanen langs Rv 4, og en barriere mellom rådhuset og resten
av tettbebyggelsen. Med denne plasseringen kan kulturhuset bidra
til å fortette og fullføre Nittedals byplan, og bli et viktig bindeledd i
sentrumsbebyggelsen. Med et framskutt bibliotek mot øst vil kulturhuset kunne bli et viktig blikkfang fra RV 4 og godt synlig fra den
lokal hovedgaten Mattias Skytters vei.
Kirken er plassert mot vest på tomten i svakt skrånende kulturlandskap nedenfor Mo gård og med nærhet til kulturhuset. Kirken inngår
derved i en mer åpen og parkmessig sone av tomten vest for rådhuset godt skjermet mot Rv 4. Kirken vil være meget godt synlig
fra vest og fra bygda og Rv 4 fra syd. Tårnet vil være eksponert også
mot øst. Begge byggene nedskaleres i «striper» i øst- vest retning
for å tilpasse seg skala i omgivende bolig- og gårdsbebyggelse.
Fakta:
Tiltakshaver: Stovner Senter AS
Arkitekt: Dyrvik Arkitekter AS
Areal: 40 000 kvm
Verdi: 1.3 milliarder kroner
Sted: Oslo / Oslo
Byggestart: Mars 2015
Fakta:
Tiltakshaver: Nittedal kommune
Arkitekt: L2 Arkitekter AS
Areal: 6000 kvm
Verdi: 160 millioner kroner
Sted: Nittedal / Akershus
Byggestart: Februar 2015
www.byggfakta.no
55
Fra Svenske
FAKTA
I Nod sammanförs lärande, akademi, forskning, kultur och näringsliv.
Mitt i ett av världens
största IT-kluster
Atrium Ljungbergs mötesplats Nod i Kista är
invigd. Belägen mitt i ett av världens största
IT-kluster ska Nod vara Sveriges främsta
mötesplats för innovation och kreativitet.
Tekst: Jenny Marcuson Foto: Åke E:son Lindman
“Nod är ett bra
exempel på hur
man kan skapa
förutsättningar
för framtidens
innovationer“
56
www.byggfakta.no
I
Kista strax norr om Stockholm står nu kontorskvarteret och mötesplatsen Nod färdigt för inflytt.
Nod är en ny mötesplats för lärande, forskning
och näringsliv och ligger strategiskt placerad
mellan det äldre och det nya framväxande Kista.
I Nod sammanförs lärande, akademi, forskning, kultur
och näringsliv på en öppen, kreativ och dynamisk mötesplats. Syftet med Nod är att utgöra en brygga mellan
de som bor, besöker och verkar i Kista samt tillföra
nya verksamheter till området som kan utvecklas till
ledande framtida världsföretag.
Stockholms universitet med sin institution för data- och
systemvetenskap (DSV) har tecknat ett tioårigt hyres­
avtal om 9 000 kvadratmeter och är därmed största
hyresgäst i Nod. Genom sin etablering i Nod vill DSV
stärka samarbetet med viktiga aktörer i regionen och
samverkan med det omgivande samhället. Lokalerna
skapar också nya möjligheter för en modernare undervisning.
Också publika ytor
Övriga hyresgäster är bland andra Stockholm Science
& Innovation School, Cornerstone, Kista Science City
AB, SenseGraphics, Indpro och Creant som alla flyttade in under sommaren 2014.
Det finns också publika ytor med caféet och restaurangen Eatery, gymmet Member 24 och det digitala
konstcentret Digital Art Center som är en del av DSV.
I Nod finns ytterligare plats för små- och medelstora
företag inom informations- och kommunikationsteknologi (ICT).
Det sju meter höga entréplanet har en
storskalig och robust karaktär.
www.byggfakta.no
57
Nod består av ett storkvarter med en offentlig passage genom byggnaden.
“Hur gräns­
snittet mellan
forskning och
samhälle kan
organiseras
rent rumsligt
var en stor
utmaning i
projektet“
Flera aktiviteter har redan gått av stapeln i huset, bland
andra en stor kunskapsfestival och lärandeverkstad
som i mitten av september arrangerades av Atrium
Ljungberg i samverkan med Riksutställningar och
Kista Science City. Under september besöktes Nod av
dåvarande IT- och energiminister Anna-Karin Hatt och
dåvarande statsminister Fredrik Reinfeldt.
Den 2. oktober arrangerades en invigningsceremoni
där flera talare samlades på scenen.
Miljöer i samverkan
– Vi nöjer oss inte med att bygga hus utan vi vill skapa
innehåll som gör skillnad och som bidrar med något i
samhället. Genom att tidigt i processen arbeta tillsammans med aktörer inom akademi, näringsliv och staden
har vi låtit goda idéer utvecklas och ta fysisk form. Det
58
www.byggfakta.no
ligger i Atrium Ljungbergs DNA att arbeta på det här
sättet och skapa miljöer i samverkan. Nod är ett bra
exempel på hur man kan skapa förutsättningar för
framtidens innovationer, säger Ingalill Berglund, vd
Atrium Ljungberg.
– Det är en lyx att få bygga och anpassa lokaler efter
verksamhetens faktiska behov och förutsättningar. Det
är min förhoppning att Stockholms universitets nod i
Kista ska utvecklas till den plats som den är tänkt att
vara och främja den samverkan som bedrivs mellan
utbildning, forskning, näringsliv och kultur. Nod erbjuder allt vad universitetet kan önska sig, säger Astrid Söderbergh Widding, rektor vid Stockholms universitet.
Nod är Triple-Helix i fysisk gestaltning, enligt arkitekten.
– Hur gränssnittet mellan forskning och samhälle kan
Tredimensionell fasad som skiftar i ljus och skugga.
organiseras rent rumsligt var en stor utmaning i projektet, säger Ari Leinonen, vd för Scheiwiller Svensson
arkitektkontor.
En central eventhall
Nod består av ett storkvarter med en offentlig passage
genom byggnaden. I entréplan finns en central eventhall som omges av samlingssalar, restaurang och gym.
De övre planen, gestaltade som en svävande huskropp,
utgörs av en generell struktur som enkelt anpassas för
skiftande behov över tid. Ur kvarterets mitt reser sig ett
kompakt torn, den så kallade ”Boilern”, med lokaler
som ger identitet åt mindre företag.
En storskalig och robust karaktär
Det sju meter höga entréplanet har en storskalig och
robust karaktär, med tydligt markerade entréportar
och stora glasade partier mot gatan. Eventhallen med
svartmålade ytskikt, rå stålplåt och tekniktrossar ger
känslan av en verkstad eller ett scenrum. Fasaden för
de omgärdande övre planen har en långsträckt elegans
med den horisontella delningen och rundade hörn.
– Den tredimensionellt artikulerade fasaden bjuder
på en sammanhållande lugn variation som skiftar i
ljus och skugga, säger Olof Philipson, handläggande
arkitekt för projektet.
Kista Science City är en av Sveriges mest dynamiska
och expansiva platser. Här finns ett världsledande
kluster inom informations- och kommunikationsteknik med över 1100 IT-företag, 6300 studerande och
många internationellt framstående forskare.
En ny del av Kista
Nod är det första kvarteret i en ny del av Kista. I
närområdet kommer det även att byggas cirka 2 500
bostäder. Den nya bebyggelsen kommer att tillföra
liv och rörelse även efter kontorstid. Olof Philipson
framhåller samarbetet med Nivå landskapsarkitektur
för att förankra byggnaden i stadsmiljön.
– Många byggnader i Kista är slutna och hemliga. Vår
vision har varit att Nod ska vara en öppen och inbjudande knutpunkt, avslutar han.
“Många
byggnader i
Kista är slutna
och hemliga.
Vår vision har
varit att Nod
ska vara en
öppen och
inbjudande
knutpunkt“
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
www.byggfakta.no
59
Den lange ferden
i Gudbrandsdalen
Fakta
n 33 kilometer ny E6 bygges i ny trase fra Frya i sør til Sjoa i nord.
n 5 milliarder ventes veiutbyggingen å koste.
n 3,5 år byggetid. Veien ventes åpnet for trafikk før jul i 2016. De
første planer forelå i 1969.
n Det blir 2-feltsvei med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger.
n 6 bomstasjoner. Det vil antagelig koste 100 kroner å kjøre strekningen.
n 2 store bruer. Harpe bru og Lågen bru.
n 2 ettløpstunneler. Hundorptunnelen og Teigkampentunnelen (ved
Kvam).
60
www.byggfakta.no
n Veien legges 1 meter høyere enn 200 metersflommen.
n Kostnadene fordeles 56/44 mellom statlige midler og bompenger.
n 800 personer er direkte involvert i byggingen. v
n To entreprenører på to ulike strekninger: Entreprenør AF Gruppen
Norge AS og Entreprenørarbeidsfellesskapet E6 Implenia Aurstad
ANS. Entreprisene er blant de største Statens vegvesen noensinne
har tildelt.
(Foto: Geir Olsen)
www.byggfakta.no
61
Vegvesenets kunstprosjektleder, Kari Sundfør, på befaring sammen med kunstnerne Mai Hofstad Gunnes og Mikkel McAlinden. Bak går Margareta Bergmann under besøket på Kvam.
Fire kunstnere i sving
For å dokumentere utbyggingen er fire
kunstnere hyret inn. – Å bruke kunsten for å
dokumentere endringer, er en annerledes og
spennende måte å gjøre dette på.
Tekst og foto: Geir Olsen
“Det blir store
forandringer
for folk i Gud­
brands­dalen“
62
www.byggfakta.no
I november leverte de sine forprosjekter. Dette spenner
fra Drive In kino, bok- og billedprosjekter samt installasjoner. For det meste tuftet på film og bilder. Men
også ispedd poesi.
– Veldig spennende og artig, konstaterer Sundfør
engasjert da vi var i kontakt med henne etter at forprosjektene var gjennomgått.
D
Landskapsforandringer
et forteller landskapsarkitekt og planprosessleder Kari Sundfør i Statens vegvesen.
De fire kunstnerne er Mikkel Magnus
McAlinden, Lars-Andreas T. Kristiansen,
Margareta Bergman og Mai Hofstad Gunnes. For
ordens skyld nevnes at Vegvesenets egne folk stadig er i
sving med kameraer for en mer tradisjonell dokumentasjon av utbyggingen.
– Det blir store forandringer for folk i Gudbrandsdalen. Det blir svært interessant å se resultatet etter at
disse kunstnere utenfra har sett på dette, og så satt det
inn i en kontekst som vi ikke ville oppnådd bare ved
hjelp av før- og etter bilder, sier Sundfør.
De fire kunstnerne jobber nå parallelt med utbyggingen, og deres bidrag skal etter planen være ferdig til
veiåpningen.
Ikke vært med på lignende
Spleiselag
Margareta Bergman virker spent, og ikke minst interessert, der hun ser seg rundt på byggeplassen.
– Vi samler informasjon og inntrykk. Jeg har ikke vært
med på noe sånt tidligere, og jeg må innrømme at det
er veldig spennende å være med på noe man ikke vet
noen ting om, sier hun til Byggfakta.
Kunstnerne var alle samstemte i at prosjektet er uvant
spennende, mest fordi det hele er så åpent.
– Det er ingen føringer. Og det gjør dette veldig interessant, berømmer Mai Hofstad Gunnes.
– De mottar 300.000 kroner hver for jobben. Rammen på 1.200.000 ender trolig opp som et spleiselag
mellom flere involverte. Som KORO (Kunst i offentlig
rom), Norsk Kulturråd og Vegvesenet, forteller Sundfør.
Forøvrig nevnes at det er oppnevnt to kunstkonsulenter fra Oppland Kunstsenter. Det er disse som
har anbefalt de fire kunstnerne, og som følger opp
kunstnerne i arbeidet. Dette er billedkunstner Eivind
Slettemeås og skulptør Viel Bjerkeset Andersen.
R
ing
www.byggsikkert.no
Bygg Sikkert AS er et firma etablert i o
Ås,
Akershus. V
s
s
S er et firma etablert i Ås, Akershus. Våre produkter er av meget god tysk
i fokus
kvalitet og er konstruert for brukere som setter
onstruert for brukere som setter fokus på kvalitet og sikkerhet.
dag!
Er du på jakt etter betongtobb, pallegaffel, steinkasse eller andre
Her er noen eksempler på våre produkter som finnes
sempler anleggsartikler
på våre produkter
som
finnes
en rekke ulike størrelser og varianter:
bør du ta
kontakt
medi oss.
www.byggsikke
www.byggsikke
www.byggsikkert.no
BYGG SIKKERT AS er forhandler av bygg- og
anleggsutstyrFUNDAMENTERING!
av
BETONGFRI
meget god tysk kvalitet og er konstruert for brukere som setter
ASi Ås,
er et
firma etablert
i Ås, Akershus.
V
Bygg
Sikkert
er etBygg
firmaSikkert
etablert
Akershus.
Våre
produkter
er av m
For
alle områder
huset
ditt!
fokus
på kvalitet
ogAS
sikkerhet.
Kontakt
oss rundt
gjerne
kvalitet
og er konstruert
forfokus
brukere
som setter
fokus
kvalitet og er konstruert
for brukere
sommer
setter
på kvalitet
og sikkerh
for
informasjon:
Vårt datterselskapet Bygg Sikkert Produksjon AS er produsent
Herpå
ervåre
noenprodukter
eksempler
påfinnes
våre
Bygg Sikkert
AS, produkter
og leverandør
av all
type forskaling.
Her er noen
eksempler
som
i en rekkesom
ulikefinnes
større
Brekkeveien 19b, 1430 Ås
BETONGFRI
FUNDAMENTERING!
RÅBYGGTRAPP
www.byggsikkert.no
BETONGFRI
• Midlertidig
trapp +47 41
Tlf.:
67 02FUNDAMENTERING
21
HV
UNre
• Montering:
• Spar
penger tid og miljø
For alle områder
rundt huset
ditt!
én person-15 minutter
• Enkel
montering
E-post:
post@byggsikkert.no
t AS er et firma etablert i Ås, Akershus. Våre produkter
er
av
meget
god tysk Kontakt test
oss
• Kan monteres i
• Ingen graving eller betong
3 etasjer
r konstruert for brukere som setter fokus på kvalitet
og sikkerhet.
for mer
infor
• Perfekt til midlertidige installasjoner
• Modulbasert
holdb
• Kan
Fordi du aldri
vetgjenbrukes
hva
du får ut
av fundamentering,
ulike
størrelser
og varianter:
Bygg Sikkert
bruk utvidbare bakkeskruer
Brekkeveien
fra BAYO.S
• Plassbehov bare
80x160cm
• Galvanisert stål
• Trygt, sikkert og enkelt
eksempler på våre produkter som finnes i en rekke
Kontakt oss gjerne
Gjerder
KVALITET
for mer informasjon:
Gjerder
SPAR PENGER
Fordi du aldri vet hva
Bygg
Sikkert AS,
du får ut av fundamentering,
SPAR TID
Curtain-Wall er et unikt patentert midlertidig veggsystem som er utstyrt med flammebruk
utvidbare
bakkeskruer
Brekkeveien
19b,
hemmende plastlaken som standard. Curtain-Wall er den
hurtigste og mest effektive
måten å kontrollere støv og å isolere et byggeprosjekt på. Systemet kan settes opp så
fra
BAYO.S
raskt og enkelt at det ikke kun brukes til store, men også til små prosjekter.
Tlf.: +47 41 6
E-post: post
UNDER
Lek
Skur og drivhus
DER?
1430 Ås
Tlf.:
CURTAIN-WALL
fra håndtverker til sykehuset
+47 41 67 02 21
E-post: post@byggsikkert.no
Skur og drivhus
SPAR MILJØET
Veggsystemet har et profesjonelt utseende, det er fleksibelt til alle former og størrelser,
og kan brukes om igjen.
Gjerder
SIKKERHET
DE
HVA ER
• Midlertidig veggsystem
www.bayos.eu
SPAR PENGER
• Flammehemmende
www.byggsikkert.no
• Fleksibelt
• Holder kulde og støv ute
Kan brukes om igjen
SPAR• TID
Skur og drivhus
Parasoll
Lekeplassutstyr
Terrasse/veranda
Pergolaer
www.curtainwallnorge.com
SPAR MILJØET
www.bayos.eu
www.byggsikkert.no
Curtain-Wall har hatt stor suksess i USA og er nå en
del av standardutstyret til flere sykehus, hoteller, butikker
og andre vedlikeholdsprosjekter i Europa.
Veggsystemet er nå kommet til Norge, og ønsker din
bedrift mer informasjon om dette,
kontakt:
Parasoll
Terrasse/veranda
Pergolaer
Bygg Sikkert AS - Brekkeveien 19b, 1430 Ås - Tlf.: +47 41 67 02 21 - e-post: post@byggsikkert.no
Basketballkurv
Ordfører i Nord-Fron, Olav Røssum, velger å fokusere på de positive sidene når det gjelder følgene av den etterlengtede utbyggingen.
Ser nye muligheter
Nord-Frons ordfører er klar over at E6utbyggingen vil bety mindre gjennom­gangs­
trafikk gjennom Vinstra og Kvam. Men både
han og de fleste frøningene velger å fokusere
på mulighetene.
Tekst og foto: Geir Olsen
U
tbyggingen medfører at veien legges utenfor både Kvam og Vinstra, men ordfører
Olav Røssum ønsker ikke bare å problematisere dette. Veien betyr nye muligheter, og
han ser positivt på å endelig få en tryggere vei og bedre
bomiljø. Nord-Fron er den mest berørte kommunen i
utbyggingen. Kommunen strekker seg fra Evjudalen,
64
www.byggfakta.no
like nord for Harpefoss og helt til Sel grense, like sør
for Sjoa.
Bare positivt
– Næringslivet er optimistisk, og fokuserer på mulighetene. Denne utbyggingen er noe vi alle har vært klar
over, og ikke minst har ventet på, i mange år. Vi gikk
inn i dette med åpne armer, smiler ordfører Røssum
over kontorpulten i kommunehuset på Vinstra.
– Bare se på disse planene, sier han og drar frem en
skisse av det planlagte veiserviceanlegget i Lomoen rett
vest for midtdalsbyen.
– Dette er selve rosinen i pølsa. En betydelig mulighet,
sier han og peker på flere planlagte detaljer på skissen,
som viser døgnhvilefasiliteter for transportbransjen.
Og stoppested for ekspressbusser, sykkel-, pendler- og
langtidsparkering, motell, samt 60-80 oppstillings-
plasser for vogntog. Også bensinstasjon med tilhørende fasiliteter og tilbud er under planlegging.
– Vi skal ta godt vare på muligheten, få opp informasjonstavler og lokke turistene inn i vårt rike. Dessuten
er de store områdene ved avkjøringen inn til Vinstra
ubebygd. Her er flott utbyggingspotensiale for et handelssenter blant annet, sier han entusiastisk.
Kvam er med
Skal vi tro ordføreren ser innbyggerne i nordre del av
kommunen også positivt på fremtiden.
– Det er ikke like mye næringsliv i Kvam. Det var flere
serveringstilbud til veifarende for noen år tilbake, forteller Røssum.
Nå er det i hovedsak Sinclair, Statoil og Kiwi som er
beholdningen i Kvam sentrum. I tillegg til Krigsminnesamlingen og stedets meget sjarmerende Ødegaardens
bakeriutsalg og kafé
– Vi har fått signaler om at de næringsdrivende vil
fortsette på samme måte som tidligere, og at de mest
sentrale i næringslivet i Kvam er positive til utbyggingen- og veiomleggingen.
– Kvamværene er glade for at trafikken flyttes ut av
boligområdet. Det blir flott, sier ordfører Røssum.
Revitaliserer sentrum
I tillegg er kommunen allerede godt igang med å
gjøre sentrum på begge steder mer attraktive. De to
I dag går E6 rett utenfor inngangspartiet til Sødorpsenteret på Vinstra. I bakgrunnen, på
andre siden av Lågen, skimtes nye E6 som er i emning.
storflommene de senere årene har ført med seg store
inngrep og forandringer i Kvam. Her kan man trygt si
at aldri så galt at det ikke er godt for noe. For Kvam ser
bedre ut enn på lenge. Tragediene til tross.
Men lengst er de kommet på Vinstra. Midt i sentrum
har de nå anlagt det som kalles Palmerhaven; et
friluftsamfi midt i sentrum, som er ment å bli byens
samlingssted.
– Dette er bare begynnelsen. Vi skal forskjønne sentrum ytterligere. Det skal bli en fryd å komme inn hit
om noen år, lover Røssum.
“Det er ikke like
mye næringsliv
i Kvam. Det
var flere
serverings­
tilbud til
veifarende
for noen år
tilbake“
www.byggfakta.no
65
Vegvesenets nabokontakt Roar Holten og rektor Monika Solberg har funnet tonen i løpet av utbyggingen. Bak Harpefoss Barneskole ser vi anleggs­
maskinene som stadig dundrer forbi.
En skulder å gråte på
for berørte naboer
Vegvesenets Roar Holten er naboer,
grunneiere og alle berørte parters venn.
– Er det noe man lurer på, er det kanskje
smartest å ta kontakt med meg, reklamerer
han om sin funksjon som nabokontakt.
Tekst og foto: Geir Olsen
“Vi vil gjerne
være tilstede
på folkemøter
og andre til­
stelninger der
folk er samlet“
H
olten er vegvesenets liason til berørte
naboer og andre som må hanskes med
utbyggingen. Oppdraget er å informere
og sørge for at belastningen blir så liten
som mulig for de berørte.
– Jobben er å sikre disse best mulig service, informasjon og behandling, utdyper han.
Roser dølene
– Jeg vil rose gudbrandsdølene. De er stort sett veldig
høflige, og har stor forståelse for utbyggingen og
hvordan den forløper. Deres oppførsel skyldes kanskje at mange av de jobber i anleggsbransjen selv, sier
Holten.
Som et eksempel på dette forteller han at en samtale
fra en berørt part ofte starter med at vedkommende
understreker at man setter pris på jobben som gjøres,
før de går videre med sitt mer negative anliggende.
Oppsøkende
Et annet moment i hans jobb er av mer oppsøkende
karakter.
– Vi vil gjerne være tilstede på folkemøter og andre
tilstelninger der folk er samlet. Det være seg på skoler,
barnehager og hos grunneiere. Min oppgave er å være
en formidler og tilrettelegger mellom naboer og Veg-
66
www.byggfakta.no
vesenet. I praksis vil det si at jeg er ute og prater med
folk. Det er viktig at vi er tilstede der det skjer, og ikke
minst tar del i diskusjoner. Vi reduserer problemene
når vi møter opp og viser at vi tar de på alvor. Det har
en, skal vi si, støydempende effekt. Det har jeg fått
tilbakemeldinger om fra mine kolleger, sier Holten.
Mye skryt
Gudbrandsdølene legger ikke skjul på at de setter pris
på veiutbyggingen.
– Veien er etterlengtet, og det virker som om folk
synes det er flott at vi er her.
Det er på Harpefoss Holten har vært mest involvert
direkte med naboer. Harpefoss Barneskole og Barnehage har til tider hatt anleggsmaskiner i hopetall som
nabo. Den utstrakte byggeaktiviteten her skyldes i
hovedsak et stort veikryss med bru og byggingen av
Harpe Bru like ved.
– De har vært vitne til en lang prosess med mange
tiltak. Vi har snakket sammen flere ganger i uken.
Det store og overordnede tema har vært i forhold til
sikkerhet. Vårt fokus har vært at dette skal være helt
trygt og uten noen form for risiko, sier Holten.
Egentlig gått greit
Rektor ved skolen, Monika Solberg innrømmer at
hun har vært skeptisk.
– Det har vært ganske heftig å få et slikt prosjekt så
tett på. Men det har egentlig gått greit.
- Hva med forholdet til Vegvesenet?
- Det er virkelig en vei å gå dette med nabokontakt jeg
kan ringer etter behov. Det er flott at vi bare har én
person å forholde oss til, skryter hun.
Holten nikker og smiler.
– Dette er slik jeg ordner opp. Jeg kjenner jo systemet,
sier han.
Lysdesign - Undervannsbelysning - Eksteriørbelysning - Spesialbelysning
Lighting your surroundings!
Akershus Festning Foto & Lysdesign: Erik Selmer
Luminator AS
ADR: Hvamsvingen 11, 2013 Skjetten
TØRRE BYGG mEd
TLF: 67 97 85 10
FAX: 63 84 28 31
E-POST: post@luminator.no
WEB: www.luminator.no
WiikHall Instant Arbeidstelt
WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske
og fleksible overdekkingsjobber.
Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr
lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager
for umiddelbar levering.
Overdekking av eneboliger
som rehabiliteres for vannskader.
Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.
www.obwiik.no
www.byggfakta.no
67
– I dette prosjektet ikke bygges så mye som én meter veistubb av noe slag, som det ikke er behov
for, sier prosjektleder Øyvind Moshagen. Her foran et tjuetalls tsjekkiske betongarbeidere.
Lang ferd mot ny vei
Det bygges 34 kilometer vei i et jafs. Dermed
regnes E6-utbyggingen i Gudbrandsdalen som
det største enkeltstående veiprosjekt i Norge.
68
www.byggfakta.no
Høy fart i bransjen
tbyggingen er et eksempel på at det skal
bygges mest mulig på kortest mulig tid.
Men for kuriositetens skyld unner vi oss å
ta med at planleggingen av traseen startet
allerede i 1969.
– Grovt sett finner vi igjen den samme korridoren fra
1972. Men uten tunneler, forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Øyvind Moshagen, muntert.
I anstendighetens navn skal det nevnes at traseen som
nå baner seg frem, ble aktivt planlagt fra 2007/2008.
Deretter kom stortingsvedtaket om bygging i 2013.
Så bar det i vei.
Første fase regnes å koste nær seks milliarder, og ventes
ferdigstilt i god tid før jul 2016. Det kunne blitt billigere
om man hadde kommet i gang før.
– Entreprenørene har mer enn nok å gjøre, og som følge
av dette har markedet blitt presset de siste årene. Dette
medførte en stor kostnadsøkning for oss sist vinter og
vår. Nå er det vi som blir presset på pris, forteller prosjektlederen.
Beregninger viser at Frya-Sjoa-prosjektet blir fordyret i
størrelsesorden 900 millioner.
– I hovedsak grunnet markedet. Men også klimatilpasninger. Det har de siste års flomherjinger sørget for,
forklarer han.
For 2014 ble de tildelt 1,4 milliarder fra Statsbudsjettet.
Neste år ligger det an til 1,5 milliarder.
Størst
Ringebu snudde
Den pågående utbyggingen inkluderer åtte kilometer
tunnel og tilsammen 60 forskjellige konstruksjoner,
som bruer, trafikkmaskiner, faunapassasjer etc. E6-utbygginger er altså langt mer enn bare en veifremføring.
– Få med at det i dette prosjektet ikke bygges så mye
som én meter veistubb av noe slag, som det ikke er
behov for eller som ingen trenger, understreker Moshagen.
Veiprosjektet er det desidert største anleggsprosjektet i
Gudbrandsdalen siden jernbaneutbyggingen på slutten
av 1800-tallet. Utbyggingen mellom Frya og Sjoa er
første del av E6-utbyggingen fra Ringebu til Otta, og
regnes som det tredje største veiprosjektet i landet. Med
størst menes som enkeltstående prosjekt.
På tross av gigantutbyggingen garanteres skånsomme
inngrep i naturen.
– To år etter at veien er åpnet, skal turistene tro at den
Et annet moment er at Ringebu har gjort helomvending
i trasevalget.
– Ringbyggingene har jo egentlig bestemt at traseen skulle være flomsikker. Det første trasévalget sikret dette. I
etterkant har imidlertid kommunen gjort helomvending
i saken, og valgt ny trase for strekningen Elstad-Gunstadmoen utenfor Ringebu sentrum. Denne legges lengst
ut mot Lågen. Her er det er noe mange ikke er klar over;
Den aktuelle traseen er ikke flomsikker. Og utbyggingen
av denne delen kommer senere i gang enn først forutsatt
grunnet det nye trasevalget, sier Moshagen.
For å komme i kapp, måtte utbyggerne gjøre om rekkefølgen.
– Vi kaster om på planene, dermed regner jeg med at
vi totalt sett kommer i mål omtrent som beregnet, sier
Moshagen.
Siste fase av E6-prosjektet mellom Biri og Otta ventes å
Tekst og foto: Geir Olsen
“Grovt sett
finner vi igjen
den samme
korridoren fra
1972. Men
uten tunneler“
alltid har ligget der, og at den kun er reasfaltert, har
prosjektleder i vegvesenet Øyvind Moshagen lovet ved
flere anledninger.
U
starte tidligst i 2019, slik det ligger an i dag. Det gjelder
altså de nevnte seks kilometerne forbi Ringebu. Samt
strekningen Sjoa-Otta.
Komplisert dalføre
Øyvind Moshagen er ikke enig i at det er enklere å bygge
vei på landet kontra i by.
– He, he. Vi kan i alle fall fastlå at dette prosjektet har
enorme utfordringer. Ikke minst i forhold til logistikk,
sier han og nevner som eksempel utfordringene knyttet
til å bygge seg rundt, under og over jernbanen.
– Jernbanen er langt mer enn skinner. Det er mye infrastruktur å forholde seg til. I tillegg har klimaendringene
medført at vi må bygge på en helt annen måte enn før. Se
bare på stikkrennene som legges ned nå. Sammenlignet
med de som Jernbaneverket og Vegvesenet la ned før i
tiden, er det helt nye dimensjoner. Og det er det behov
for. Tro meg, sier han og ser ut på høljeregnet utenfor
vinduet fra brakken ved Ringebuhallen.
Så peker han på et tydelig eksempel på ny dimensjonering nord for tunnelen ved Hundorp. Der er det lagt ned
to rør á to meter i diameter. Og i tillegg et sensorsystem
som fanger opp unormale situasjoner. Nedenfor mot Lågen er dette videreført under jernbanesporet. Ved siden
av ser vi to eldre gjennomføringer. De er ikke halvparten
av dimensjonen sammenlignet med de nye. De virker
puslete. Men det holdt før i tiden.
60 konstruksjoner
– Inngrepene i Gudbrandsdalens flotte natur ser brutale
ut nå, medgir Moshagen. Men han lover at det er fokus
på at alle skal være stolte når veien står ferdig.
Inngrepene skyldes ikke minst behovet for et stort antall
konstruksjoner. Disse skal sørge for trafikksikkerhet,
faunatiltak og ikke minst vannhåndtering.
– I tillegg til selve veibyggingen og de to tunnelene har
vi flere store konstruksjoner. I første rekke de to bruene
Harpe bru ved Harpefoss og Lågen bru ved Kvam. Det
er fem store veikryss; Frya, Haråefoss, Vinstra, Kvam og
Sjoa. Og to faunapassasjer, i tillegg til alle større og mindre overgangsbroer, tekniske bygg og konstruksjoner for
vannhåndtering, sier Moshagen.
– Faunapassasjer?
– Ja, for å ivareta dyrenes leveområder og trekkruter
etablerer vi sikre krysningspunkt. Først og fremst består
dette av to store viltoverganger som skal lede viltet der
det er dyretrekk. Den ene bygges ved Harpefoss. Den
andre like før Sjoa.
I begynnelsen av november ble passasjen ved Harpefoss
støpt. I løpet av 40 sammenhengende timer ble 2500 kubikk betong fordelt ut over den gigantiske overgangen.
– Det nærmer seg vel offshore dette her, sier Moshagen
om dimensjonene.
“Jernbanen
er langt mer
enn skinner.
Det er mye
infrastruktur å
forholde seg
til“
Franske regler
For Harpe Bru sin del er det lagt et fransk regelverk til
grunn for utbyggingen.
– Det er fordi det ikke har vært bygget noe slik i Norge
tidligere, sier Moshagen.
Det finnes 60 slike broer på verdensbasis. Harpe Bru blir
330 meter med hovedspenn på 100 meter.
– Det blir den råeste, fastslår Moshagen.
Broen ved Kvam blir en mer tradisjonell skråkabelbru.
Men også denne er utfordrende å bygge.
I tillegg nevnes at det også bygges to nye bruer for
jernbanen. Også disse ved Kvam og Harpefoss. Men
jernbanen kommer fortsatt til å følge østsiden av Lågen,
slik som før.
Kjøreplater
Meget høy kvalitet
Kjørematter i størrelse 244x110 cm, 12,7 mm tykk, vekt 40 kg
per stk. Mattene lenkes sammen til ønsket lengde og bredde
med stålklips. Bæreevne opptil 60 tonn.
Typiske bruksområder:
• Kirkegårdsgraving
• Idrettsarenaer
• Beskyttelse mot tungt utstyr
• Midlertidige veier
• Gangveier
• Sceneområder
Pris pr. km2 kr 799,- eks. mva
Lagringspall i stål kr 5450,-. Beregnet til 30 plater. Lagervare.
Skedsmo 64 83 55 00
Trondheim 72 59 64 00
obw@obwiik.no
www.obwiik.no
www.byggfakta.no
69
Kuben yrkesarena er Oslo kommunes storsatsning på
yrkesfag, og samler om lag 2000 daglige brukere.
Teknologisenter
åpnet ved Kuben
Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) er etablert
som selvstendig enhet ved Kuben yrkesarena.
Teknologisenteret er utstyrt med ulike tekniske
installasjoner myntet på yrkesfagopplæring.
“Senteret
har som mål­
setting å være i
kontinuerlig takt
med dagens og
morgen­dagens
bygge­tekniske
for­skrifter“
70
www.byggfakta.no
D
et unike med teknologisenteret, sier
pressemeldingen, er at installasjonene og
modulene bygges opp i nært samarbeid
med bransjene. KKT skal dekke kompetansebehov i offentlig og privat sektor som bygger på
praktisk øvelse i kombinasjon med teoretisk kunnskap.
Mandag 1. desember ble teknologisenteret ved Kuben
yrkesarena offisielt åpnet.
Teknisk koordinator for teknologisenteret og lærer
ved Fagskolen Oslo Akershus, Torbjørn Wikestad
Engel, tror at teknologisenteret vil bli verdifullt for
byggebransjen. Han peker på at senteret er unikt i det
at fagfolk på tvers av sine disipliner kan samhandle og
få innsikt i ulike sider av tekniske anlegg.
– Det overordnede perspektivet i mange byggeprosjekter er ofte mangelfullt. Vi mener at teknologisenteret
kan presentere et grensesnitt mellom fagene, opplyser
Engel, og videre at det fortløpende utvikles ny teknologi som krever ny kompetanse.
– Senteret har som målsetting å være i kontinuerlig
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
Interiørbilde fra glassgangen i Kuben.
takt med dagens og morgendagens byggetekniske forskrifter. Kompetanseheving hos fagfolk og bransjene er
vårt viktigste oppdrag, sier Engel.
Dette tilbys
• Et seksjonert teknologisenter med modulene
• Bioenergimodul – fyringsteknologi og fornybare
energikilder
• Betonglab – (under utvikling) kjemisk og mekanisk
prøving av byggematerialer
• Varmepumpemodul – (under utvikling) bergvarmesentral koblet mot ventilasjonsaggregater, luft-vann
varmepumperigger på hjul
• Ventilasjonsmodul – (under utvikling) 2 industristandard ventilasjonsaggregater, 3 kanalnett over to etasjer
med CAV og VAV løsninger
• Trillevegger – kjørbare trillevegger med: villaventilasjon, gulvvarme, viftekonvektorer, radiatorer,
komplett vannbårent varmeanlegg, markvarme m.m.
• Åpent læringsareal – for kurs på trillevegger
• Undervisningsareal med pulter og smartboard
• Passivhus brakke med datalogging av fuktsensorer
i veggene, og dobbel glass fasade med automatisk
lufting
• Prosjektorer på hjul som kan projisere bilder fra veggene, fra f.eks. webgrensesnitt i ventilasjonsaggregat
m.m.
med næringslivet. Kubens mål er å øke rekrutteringen
og heve statusen til yrkesfagene i Oslo, samt å møte
næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft og
kompetanse. Kuben yrkesarena har sin styrke i å være
et møtested og arena for fagfolk og bransjer på tvers av
ulike nivåer.
Om Kuben yrkesarena
Kuben yrkesarena er Oslo kommunes storsatsning på
yrkesfag, og samler om lag 2000 daglige brukere: elever, studenter, lærlinger, lærere og næringsliv. Kuben
yrkesarena består av Kuben videregående skole, Fagskolen Oslo Akershus, Lærlingsenteret for byggfag og
Kuben kurs- og teknologisenter. Kuben åpnet høsten
2013 og vant Oslo bys arkitekturpris 2014.
Yrkesarenaen har som mål å være et samlingspunkt for
yrkesfagene i Oslo og Akershus, og en spydspiss innen
både skoleutvikling, videreutdanning og samarbeid
www.byggfakta.no
71
På lovlig vis
Når sameiet pusser opp
Tekst: Senioradvokat Finn Eirik Winther FØYEN ADVOKATFIRMA DA
S
tore beløp kombinert med lav kompetanse i
sameiet er ikke uvanlig ved oppussings- og
rehabiliteringsprosjekter i boligsameiet.
Hvem avgjør om det skal utføres?
Finn Eirik Winther.
Spørsmålet er regulert i eierseksjonsloven. Loven
skiller mellom vanlig forvaltning/vedlikehold og mer
ekstraordinære arbeider. Styret treffer beslutninger
om å igangsette mindre omfattende arbeider, mens
sameiermøtet bestemmer om annet arbeid skal skje.
For borettslag gjelder i all hovedsak de samme regler
for hvilke vedtak som skal treffes av styret og hvilke
som må behandles av generalforsamlingen.
En god regel for ethvert sameiestyre er å forelegge
spørsmålet om vedlikehold som kan tenkes å gå ut
over ordinært vedlikehold og finansieringen av det for
sameiermøtet. Man unngår da problemstillinger om
beslutningsmyndigheten.
Det er hensiktsmessig at sameiermøtet gir fullmakt til
styret til gjennomføring av prosjektet og finansiering.
Hvilke oppdragstakere engasjeres?
Innhent anbud fra minst tre entreprenører. Befaring
med de aktuelle gjennomføres etter en skriftlig beskrivelse av de arbeider som ønskes utført. Alle skriftlige
tilbud må for å kunne sammenliknes omfatte både
stillaser, priser inkl. mva. og samme ferdigstillelsestidspunkt, uten spesielle forbehold av noen art.
Ved særlig omfattende arbeider, større kontraktssummer, tekniske forhold e.l. bør en prosjektleder
engasjeres. Ved sammensatte entrepriser kan det være
hensiktsmessig for sameiet å unngå koordineringsansvar og oppfølging både av rørlegger, elektriker,
betongleverandør og tømrer. Totalentreprise kan da
benyttes. Totalentreprenøren inngår avtale med sameiet om levering av et sluttprodukt og knytter selv til seg
underentreprenørene. Et påslag for det ekstra arbeid
han pålegges og den ekstra risiko han løper ved å stå
ansvarlig for andres arbeid må påregnes.
Hvilken type avtale bør inngås?
Full avtalefrihet eksisterer. Bustadoppføringsloven
gjelder kun ved oppføring av sameiet, ikke ved rehabilitering/nybygg.
De avtaler som benyttes av entreprenørene er ofte basert på en standard på området. Eksempelvis NS 8405
for alminnelige byggeoppdrag. Tilsvarende standarder
finnes innenfor totalentrepriser og for konsulenttjenester. NS-avtaler er utarbeidet av representanter for både
byggherren og entreprenøren, og bestemmelsene gir
72
www.byggfakta.no
derfor balanserte løsninger. Sameiet har normalt ikke
kompetanse til å vurdere alle kontraktsbestemmelsene.
Ved større prosjekter anbefales derfor å kontakte en
advokat som kan sikre sameiets interesser.
Hva bør reguleres i avtalen?
Viktige forhold slik som priser, hva arbeidene skal
bestå i, ferdigstillelsesdato m.m. kan bli oversett av
den ukyndige. Sameiet gjør klokt i å legge til grunn
en NS. Særlig viktig er arbeidsbeskrivelsen. Når på
døgnet arbeidet skal utføres, spesiell varsling ved støyende arbeider, hvem sameiet skal forholde seg til under
utførelsen, tilgang til og betaling for byggestrøm, ferdigstillelse av balkongarbeidet til våren kommer osv.
kan være viktig for et sameie å få regulert. Styret har
ansvaret for at avtaler sikrer sameiets interesser.
Oppfølging av oppdragstakere
Avtalen bør ha bestemmelser om hvem henvendelser
skal rettes til hos partene og vedkommendes kontaktinformasjon. Én person i sameiet må ha det overordnede ansvar for kommunikasjon. Avvik i arbeidet må
straks meldes til entreprenøren. En rekke diskusjoner
oppstår fordi det er uklart hva som er uttalt og lovet.
En kort oppsummerende e-mail etter en samtale er
fornuftig. Begge parter bør også konsultere en advokat
dersom det oppstår uenighet. Konflikter kan eskalere
ved ukritisk bruk av advokater til å løse selv de minste
uenigheter. Partene er tjent med å ikke benytte advokat
til kommunikasjon utad.
Mangler og oppfølging av krav
Reklamasjonsfrister. Reklamasjonsfristen gjelder fra
mangelen oppdages til det reklameres. Formuleringer
i NS og lover er «straks», «uten ugrunnet opphold»,
«innen rimelig tid» o.l. Det beste råd som kan gis er:
Ikke vent med å reklamere, men gjør det snarest mulig
etter at en mangel er oppdaget. Det gjelder også en frist
fra overtakelse til reklamasjonen fremsettes. Denne er
normalt 5 år.
Foreldelsesfrister. Foreldelsesfristen er tre år fra overtakelse av arbeidene. Er mangelen oppdaget etter at
foreldelsesfristen har utløpt, vil det løpe en tilleggsfrist
på ett år. Avbrudd av foreldelsesfristen skjer ikke ved
reklamasjon til entreprenøren, men kun ved en forliksklage eller stevning til retten.
Overtakelsesprotokoll med mangelsanmerkninger og
avtalt frist for utbedring må føres. Bilder tas både før
og etter at arbeidet er utført, samt dersom det oppdages mangler.
NISSAN WORKING STAR EDITION
PROFFVERKTØY
Nissan Working Star Edition er en serie med proffverktøy for deg som
har bilen som en viktig del av arbeidshverdagen. Uansett størrelse på
behovet, har vi en bil for deg.
NISSAN NV400
NISSAN NV200
NISSAN NAVARA
• Førermiljø med plass til alt
• Varerom fra 8 - 17 m3
• Lastelengde opptil 4,4 m
• Motorer fra 110 - 165 hk
• Klassens største
varerom på 4,2 m3.
• 110 hk
• Ryggekamera
• Regnsensor
• 144 hk, 350 Nm, 4x4
• Differensialsperre
• Cruise control
• Stigtrinn
Fra 268
Fra 145
WORKING STAR EDITION
300
kr
eks. mva.
WORKING STAR EDITION
500
kr
eks. mva.
WORKING STAR EDITION
Fra
236 700
kr
eks. mva.
Alle Working Star Edition modellene kommer med standardutstyr som ESP, airbag for både fører
og passasjer, aircondition, sentrallås, elektriske vinduer og sidespeil og radio/CD med Bluetooth.
Bli bedre kjent med Working Star-modellene på nissan.no
Prisene gjelder til 31.12.2014. Leveringsomkostninger kan tilkomme. Det tas forbehold om feil eller mangler i annonsen.
SINTEF Byggforsk
Stående kledning på høye vegger uten skjøting. (Foto: SINTEF Byggforsk)
Unngå å skjøte
stående trekledning
Norge har lang tradisjon for bruk av utvendig
trekledning. Forventet teknisk levetid anslås
til minst 40-50 år. Likevel oppstår alvorlige
råteskader på relativt nye kledninger. Årsaken er
ofte unødig bruk av skjøting av kledningsbord på
stående kledning, eller feil utførelse. Helst bør
man unngå skjøting av trepanel på værutsatte
veggflater.
Tekst: Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk
S
tående trekledning brukes mye. På nybygg
og ved utskifting av kledning på gamle bygninger er det en forutsetning at kledningen
monteres som en utlektet, luftet og drenert
kledning. Kledningen skal fungere som veggens regnskjerm, og bør derfor alltid være så tett som mulig
mot inntrengning av regnvann. Innenfor lufte- og
dreneringsspalten ligger vindsperresjiktet. På den
måten oppnår man en «totrinns» tetning mot regn
og vind. Dette gir en så klimarobust løsning at den
kan benyttes over hele landet.
Skjøting innebærer risiko
Vanligvis vil det være mulig å få tak i kledningsbord
74
www.byggfakta.no
på inntil 5-5,5 meters lengde. Hvis veggene er høyere enn dette, kan det være aktuelt å vurdere å skjøte kledningen. Dette er uheldig. Skjøtene utgjør en
svakhet, og gir risiko for fukt- og råteskader. Årsaken er at vann suges kapillært opp i endeveden i skjøtene. Skjøter plassert langt nede på fasaden får størst
vannbelastning og dermed størst skaderisiko, fordi
alt vannet renner ned langs fasaden. Med overflatebehandlet (malt, beiset) kledning, vil denne fuktigheten stort sett bare ha mulighet til å tørke ut mot hulrommet bak kledningen. En slik uttørkingsprosess
går langsomt. Det gir mulighet for utvikling av råte
i endeveden. Risikoen for at overflatebehandlingen
sprekker opp og løsner er stor.
Oppsprekking og synlige skjøter
Dette er bakgrunnen for at vi i Byggforskserien advarer mot å skjøte stående trekledning. I anvisningene står det at «lengdeskjøt av kledningsbord bør
unngås så langt det er mulig». Denne anbefalingen
gjelder også ubehandlet trevirke. Endeskjøt på ubehandlet stående trekledning vil også gi mulighet for
fuktoppsug i endeveden og risiko for oppsprekking
og skjemmende synlige skjøter. I stedet for å skjøte
kledningsbordene, vil en teknisk sett bedre løsning
være å dele opp veggen med horisontalt bånd (for
eksempel vannbord) utenfor etasjeskille, slik at man
kan benytte hele bordlengder uten skjøter. Husk klaring mellom kledning og vannbord/beslag.
Hvis skjøting ikke kan unngås
Hvis man, til tross for ovennevnte råd, likevel velger
å skjøte kledningsbordene bør følgende retningslinjer følges:
Bordendene skjåskjæres og skjøten plasseres på underliggende horisontalt spikerslag (se figur). Endeveden må mettes med flere strøk grunning «vått-i vått»
og forsegles med overflatebehandling før den monteres (gjelder også kledning som skal stå ubehandlet).
Skjøting av stående trekledning. Viser skjøt i overligger i en «tømmermannskledning»
på ikke værutsatt sted. Ill. Byggforskserien 542.101 Stående trekledning
På den måten forebygger man fuktoppsug i endeved.
Eventuelle skjøter må plasseres så høyt som mulig
opp på fasaden. Da vil skjøtene få minst vannpåkjenning. I tillegg kan skjøtene få en konstruktiv beskyttelse i form av eventuelle takutstikk.
Bord som skjøtes bør ha margsiden vendt mot samme side. Det vil hindre at bordene «kuver» hver sin
vei, og man unngår unødig oppsprekking av skjøter.
Margsiden bør vende ut.
Les mer: Byggforskserien 542.101 Stående trekledning
Fakta
Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet. Kunnskap og
kommunikasjon er sentrale stikkord. Systematisk kunn¬skapsformidling og erfaringstilbakeføring kan gi samfunnsøkonomiske besparelser i milliardklassen. SINTEF Byggforsk ønsker med artikkelserien «Unngå byggskader» å fokusere på temaene byggkvalitet, byggskader og byggeprosess.
Artikkelserien vil formidle råd om hvordan man sikrer bruk av riktige løsninger, materialer og konstruksjoner med Byggforskseriens anvisninger som
fundament.
Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnorm
Byggforskserien er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra SINTEF Byggforsks egen og
byggenæringens praksis og forskning. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) – og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Se http://bks.byggforsk.no/
www.byggfakta.no
75
– Skepsisen til elbil var på mange måter ubegrunnet, og nå kunne jeg faktisk tenkt meg en elbil som «nummer to-bil», privat, sier Kvam.
Overvant el-skepsis
– Hadde jeg hatt hyppige kunde- og grossist­
besøk i løpet av en arbeidsdag, ville jeg kanskje
ha lagt meg til en defensiv, «Driving miss Daisykjørestil», smiler rørlegger Jahn Olav Kvam hos
Imtech AS i Oslo.
Tekst: Bjørn Laberg
“Det er stor
nysgjerrighet
rundt denne
bilen, og det
er morsomt å
se at såpass
mange har fått
en liten ahaopplevelse bak
rattet“
76
www.byggfakta.no
I
to uker har Kvam testet Nissan e-NV200 for
Byggfakta og VVS aktuelt. – Da jeg fikk beskjed
om å kjøre elbil som arbeidsbil, må jeg innrømme
at jeg ble både skeptisk og kritisk. Etter to uker
bak rattet, kan jeg ikke si annet enn at opplevelsen har
vært positiv. Skepsisen var på mange måter ubegrunnet, og nå kunne jeg faktisk tenkt meg en elbil som
«nummer to-bil», privat, sier Kvam.
– Kunne Nissan e-NV200 vært en «nummer en-bil» på
jobben da?
– I vårt tilfelle, som er et firma med en viss størrelse,
og hvor vi har prosjekter sentralt i Oslo og omegn,
over lengere perioder, ville det vært fullt mulig. For
min del har jeg nå over lang tid jobbet med et større
renoveringsprosjekt på Kampen skole. Her har jeg hatt
tilgang på lading hele dagen, rett i nærheten av skolen.
De få turene til grossistlager ble derfor uproblematis-
ke, når det gjelder batterikapasitet, sier Kvam.
Hans arbeidskollegaer på Kampen-prosjektet, har ikke
vært sene om å låne bilen ved behov.
– Det er stor nysgjerrighet rundt denne bilen, og det
er morsomt å se at såpass mange har fått en liten
aha-opplevelse bak rattet. At det er en sprek og morsom varebil, er det liten tvil om, sier han.
Tilnærmet kø-fri
– En støyfri og tilnærmet kø-fri hverdag i kollektivfeltet, var ikke å forakte, men det burde absolutt vært
flere hurtigladestasjoner i byen. Dessuten har man nå
begynt å skjerpe inn på tilgangen til kollektivfelt. I nye
veiprosjekt, som Bjørvika, må man stampe i køen, elbil
eller ikke, understreker han.
I Nissan e-NV200 er batteripakke og elektriske
kraftoverføringer hentet fra bestselgeren Nissan Leaf.
Batteripakken på 24 kwh er riktignok modifisert for
å få plass under lastegolvet. Produsenten oppgir en
batterirekkevidde på cirka 170 kilometer, avhengig av
både kjørestil, hastighet og årstid.
Batteriet kan lades over natten ved å bruke 10 eller 16
Ampere, eller man kan benytte 32 Ampere og redusere
tiden til 4 timer vs 16 Ampere, dersom man velger modellen med 6,6 kW lader. Med CHAdeMO DC 50 kW
hurtiglader kan man lade batteriet fra 0-80 prosent på
bare 30 minutter.
Nissan e-NV200 har skyvedører på begge sider og stor
åpning bak, og selskaper som FedEx, Coca-Cola og
IKEA skal ha deltatt aktivt i testingen for å sikre gode
bruksegenskaper.
Krøp til korset
– Min erfaring var at realistisk rekkevidden nok ligger på drøyt halvparten av hva produsenten oppgir.
Den har riktignok en Eco-funksjon som struper inn
på gasspådrag, og gir en mer energigjerrig kjørestil,
samtidig som effekten på varmeapparatvifte og andre
«strømtyver» reduseres for å spare batteri. Minuset
ved dette var at siderutene dugget over, noe som var
et irritasjonsmoment. Bortsett fra dette, var det lite å
sette fingeren på. Uten Eco-modus innkoblet, fungerer
den som en «helt vanlig» bil. Den har en utrolig kjapp
akselerasjon, noe som absolutt ikke er noen bakdel i
bytrafikken. Samtidig er den i mine øyne en ren bybil.
Jeg testet den på E6, fra Oppsal, med Sarpsborg som
mål for turen (cirka 6.5 mil). Når man passerer 50-60
km/t blir energiforbruket markant høyere, og rekkevidden, som displayet gir god oversikt over, reduseres
tilsvarende. Da var det bare å krype til korset, slakke
på gassen, og se trailere og busser suse forbi seg. Det
satt lagt inne, det må jeg nok innrømme, smiler han.
– Målet var å nå fram til hurtigladestasjon i Sarpsborg,
men jeg valgte å ta litt «påfyll» i Greåker, for å være på
den sikre siden.
Litt spretten
– Som sagt kommer nok Nissan e-NV200 mer til sin
rett i bynære områder. Selve kjøreopplevelsen vil jeg
beskrive som både komfortabel og overraskende positiv, Man sitter forholdsvis høyt over veibanen, instrumenteringen er enkel og logisk plassert. Et lite minus
er at fjæringssystemet på bakvogna oppleves i
overkant «sprettent» uten last. Fartsdumper
måtte derfor passeres med forsiktighet. Svingradius var veldig god. Lastekapasiteten er bra (4.2
kubikkmeter), og med takstativ, noe testbilen
ikke var utstyrt med, er dette en fullgod rørleggerbil i mine øyne. For små firma, ute i distriktene, som
kanskje må rundt på 6-7 forskjellige oppdrag i løpet av
en arbeidsdag, blir nok problematikk rundt lading og
rekkevidde en faktor som taler i mot, men for min del
var dette en ypperlig arbeidsbil i Oslo, sier Jahn Olav
Kvam i Imtec avslutningsvis.
I Norge finnes det rundt 80 hurtigladere og det er
forventet større utbygging i år. Nissan og KIWI samarbeider for øvrig om prosjektet «Grønn parkering»,
som innebærer omfattende utbygging av infrastruktur
for hurtiglading. Hurtigladerne vil tilby multilading,
det vil si ulike ladeløsninger, og vil kunne brukes av de
aller fleste modeller på markedet i dag.
Fakta
Jahn Olav Kvam har, på bakgrunn av drøye to uker bak
rattet, gitt Nissan e-NV200 følgende skussmål, på en
skala fra 1-10, hvor 10 er best:
n Plass/komfort: 7
n Innvendig støy: 9
n Innlastningshøyde: 8
n Størrelse på åpning, bakdør, sidedør / skyvedør: 8
n Mulighet for taklast / hengerfeste: 5
n Stabilitet: 9
n Svingradius: 9
n Mulighet for å se i blindsone: 5
n Ladestasjon / tilgjengelighet: 7
n Kjørelengde per lading: 7
n Ladetid: 9
www.byggfakta.no
77
Produktnyheter
Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfakta.no
Nesten vektløs
Ny, norsk settemasse
Panasonic presenterer en ny, ultralett
Toughbook til de hardtarbeidende.
Toughbook CF-LX3 er utstyrt med en stor
14” skjerm, Windows 8.1 Pro operativsystem, 14 timers batterilevetid og veier kun
1,26 kilo, samtidig som den beholder
Toughbooks berømte robusthet. PC’en er
utstyrt med 10 prosent større skjerm enn
en bærbar på 13”, men er rundt 10 prosent mer kompakt enn en tradisjonell 14”
bærbar PC. Med en rask oppladningstid på
kun tre timer, har den bruk for mindre hvile
enn selv den travleste medarbeider.
For å imøtegå både de nye retningslinjene i kommende håndbok N200, og få en enda
bedre tilpasning til norske forhold, har Betomur AS utviklet eget norskprodusert settemasse for naturstein: BETO naturSERIEN. Produsenten mener de gir en vesentlig bedre kontroll
over dimensjonering av belegget og valgmuligheter, blant annet med hensyn til permeabilitet. Naturstein satt i dette systemet kan bære en last som er minimum 15 ganger høyere
enn om hver stein skulle bære lasten alene, som f.eks. ved løse fuger. Nå kan bærelag,
steinsetting og fuging skje «vått i vått» – og arbeidet kan skje suksessivt uten å komme i
konflikt med andre aktiviteter på installasjonen.
Nytt, toveis og trådløst
Blant trådløse styringssystemer skiller eNet
seg ut med sine dimmeegenskaper, også
av LED. Resultatet er dimmere som starter
allerede ved minimumsbelastning så langt
ned som til 7W – uten blafring. Også DALIanlegg kan styres med eNet, som også har
egne dimmere for nettopp dette. eNets
DALI-dimmer kobles direkte til armaturet
og kommuniserer trådløst med veggsendere eller fjernkontroller fra eNet. Dette betyr
videre at utskifting fra dimbar armatur til
DALI-armatur lar seg gjøre uten å trekke
nye DALI-ledere.
Fleksibel og sensibel
Den nye SensEye varme- og røykdetektoren er
utviklet for størst mulig fleksibilitet gjennom
hele livslengden, fra prosjektering, ved installasjon og oppstart, og i løpet av service- og
vedlikeholdsperioden. Varmesensor for
temperaturklassene AIR, A2S, BS og CS.
Røyksensoren har fem ulike følsomhetsinnstillinger. Kombinert sensor (varme og røyk)
har kombinasjoner av alle temperaturklasser og følsomheter for røyk.
Multikriteriasensoren kombinerer målinger fra
varme og røyk for å utløse alarm.
Klær på batterier
Arbeid ute betyr ofte arbeid i vind, regn og
minusgrader. På grunn av DEWALTs varmejakker får brukeren beskyttelse og varme
hele dagen. Klærne drives av DEWALTs
XR® Li-Ion batterier som har lang brukstid.
Tre varmesoner gir kontinuerlig varme, og
temperaturen reguleres enkelt med en
kontrollknapp i jakken. Skallet i jakken er
av bomullstwill som beskytter mot regn,
snø og vind. Jakken har lengre rygg og fleeceforet krage som gjør den ekstra komfortabel. Foruten å gi viktig varme har jakken to USB-uttak, noe som gjør at
brukeren kan lade f.eks. mobilen.
78
Produktnyheter
Mer kraft og mindre vibrasjoner
Dette er den første maskinen fra
Hilti som er utstyrt med den innovative HiDrive teknologien som har tre
spesielle egenskaper; elektronisk
datastyring, høyeffektivitets motor
og dynamisk overføring. Den innebygde datamaskinen fungerer som
verktøyets kontrollsenter. Dette
beskytter TE 1000 AVR fra svingninger i strømspenning, og overvåker
kontinuerlig motoriske funksjoner
og strømstyring. Maskinen er
utstyrt med en høyeffektivitets,
børsteløs, SR-motor som leverer
maksimal effekt med minimal vekt.
Den dynamiske overføringen mellom girkasse, slagmekanisme og
meiselholder er justert for å overføre 26 joule slagenergi. Maskinens
bevegelige deler er også fordelt på
tre lukkede smørerom for å hindre
at betongstøvet trenger inn.
Talevarsling for
det meste
Honeywell Life Safety lanserer Variodyn, et
kompakt og modulært talevarslingssystem,
der produsenten mener å ha tatt steget
videre ved å tilby et system som er modulært og skalerbart fra den minste applikasjon til store komplekse bygningsmasser.
Funksjonsmessig tilbyr utstyret en rekke
funksjoner som gjør at talevarslingssystemet dekker mange andre formål i bygget. Det kan også tilpasses spesielle krav
for ulike typer bygg som skoler, hotell, kjøpesentre, offentlige bygninger og
kontorer.
Verdens første håndholdte
kappemaskin med batteri
Nye Stihl TSA 230 er verdens første batteridrevne kappemaskin med en 230 millimeter kappeskive, og med en
vekt på bare 3,9 kg. Det er en utslippsfri kappemaskin som kan brukes både inne og ute. Den
er standardutrustet med vannkobling, og
har også tilleggsutstyr for å koble til en
støvsuger, slik at man sørger for en effektiv
oppsamling av støvet under kuttingen.
Kappemaskinen har en kuttedybde på 70
millimeter, og kappeskivebeskyttelsen er av
magnesium og er både lett og robust. EC-motoren
henter ut 55 prosent mer av batteriet samtidig som den øker batteriets levetid med opp til 70 prosent, i følge produsenten.
Vindsperre for Norden
Monier lanserer Divowind diffusjonsåpen vindsperre for vegg, spesielt utviklet for det nordiske klimaet. En god vindsperre er nødvendig for å hindre luftlekkasjer og transportere
fukt bort fra konstruksjonen. Den er rask og enkel å montere, samt noe transparent, slik at
lys slipper igjennom og stenderne er enkle å lokalisere. Produktet er testet og godkjent av
SINTEF Byggforsk og oppfyller kravene til brannforskrifter, dampåpenhet, vanntetthet og
lufttetthet. Divowind kan også brukes i ventilerte takkonstruksjoner. Legges da direkte på
taksperrene med 50 mm luftespalte over.
Ekstremt kompakte
stikksager
Bosch lanserer to nye akku-stikksager for
mer fleksibelt arbeid på verkstedet og byggeplassen. GST 18 V-LIS Professional er
den første trådløse 18 V-stikksagen fra
Bosch med tradisjonelt håndgrep, mens
GST 18 V-LIB Professional er en optimert
bøylegreps-stikksag. Stikksagen har en
optimert konstruksjon for sagning nedenfra, og er derfor spesielt godt egnet til å
lage utskjæringer i bordplater uten ujevne
kanter. Den sikrer komfortabel håndtering
under arbeidet, da stikksagen, med en
lengde på kun 282 mm og en vekt på 2,4
kg er den mest kompakte akku-stikksagen
i 18 V-klassen. Forsenkningen på håndtaket gjør det mulig for håndverkeren å jobbe tett på arbeidsemnet. Maskinen har
god ergonomi og kan styres mer presist,
takket være den smale grepsomkretsen.
www.byggfakta.no
79
Produktnyheter
Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfakta.no
Første A-merkede
ansiktsvern
Honeywell Safety Products har lansert
Turboshield, det første A-merkede ansiktsvernet på markedet. Hjelmadapterens patenterte, dobbelthengslede system gjør at
visiret kan gli tilbake atten 18 cm for bedre
balanse og vektfordeling mens klaring over
hodet øker med opptil 10 cm. Designen
holder også sporene for tilbehør åpne, for
kompatibilitet med annet personlig verneutstyr. En integrert brem sikrer en passform
uten gliper og ekstra beskyttelse mot partikler ovenfra. Det torisk formede visiret gir
utmerket optikk, økt synsfelt og 50 prosent mer dekning av haken enn tradisjonelle sylindriske visirer, uten behov for
plasskrevende utstyr.
Batteridrevet og støvfri boring
Milwaukee kommer nå med to nye kraftige 18V SDS-plus borhammere i M18 FUEL™serien. Begge maskinene er kompatible med Milwaukee HAMMERVAC™ støvavsug med
HEPA-filter. Milwaukees nye High Performance borhammer, M18 CHPX, leverer en slagenergi på 4,5 joule (EPTA) ved boring og meisling harde materialer, det vil si opp til 160 prosent mer enn konkurrerende hammere. Dobbelt antivibrasjonssystem (AVS) holder vibrasjonene under 8,6 m/s2, noe som øker brukerkomforten og reduserer belastningen for
brukeren. Den andre nye SDS-plus borhammer, den kompakte M18 CHX, har en slagenergi på 2,5 joule (EPTA), og ergonomisk antivibrasjonshåndtak som holder vibrasjonene
under 8,9 m/s2.
Verdens første integrerte
varmepumpe for smarte hjem
Verdensnyheten fra Panasonic og Verisure sikrer energibesparelser, gir bedre inneklima og
lanseres i Norden først. Det intelligente kjølings- og oppvarmingssystemet integrerer varmepumpen med andre smarte enheter i hjemmet, slik at man får et intelligent økosystem
av smarte tjenester. Fordelene er detaljert oversikt over energibruken, bedre inneluft og at
alt styres fra en app. – Dette er et langt sprang fremover når det gjelder boligautomatisering, og vi forventer at de med varmepumpen koblet til Verisure kan redusere strømforbruket ytterligere med inntil 15 prosent, sier kommunikasjonssjef i Verisure, Cecilie Knudsen.
Ny Blåkläder-støvel
Blåkläder presenterer vinterverneskomodellen 2416, med ullfôr og bred lest for
nordiske føtter. Støvelen har aluminiumtåhette og syntetisk spikertrampbeskyttelse.
Overdelen er av slitesterkt lær, og den har
en yttersåle av TPU, som er sklisikker, vannavvisende og oljebestandig. Mellomsålen
og innersålen er av PU for god støtdemping. Skoen er også antistatisk og behandlet av polygiene, en teknikk som motvirker
dårlig lukt. Det er i tillegg glidelås på innsiden, slik at de er enkle å ta av og på. Skoen
er sertifisert EN ISO 20345 sikkerhetsklasse
S3SRC.
80
www.byggfakta.no
Produktnyheter
Hemisfærisk og kompakt
MOBOTIX har presentert et nytt og kompakt hemisfærisk kamera, en ny ekstern stasjon til
dørtelefonen med IP-video og lansere ny programvare. i25 er et nytt hemisfærisk kamera i
kompakt størrelse. Det er fullt utstyrt og bygger på maskinvareplattformen 5MP. – Vi tror
at kundene vil like i25, fordi det har mange av de samme funksjonene som Q25, bare til en
langt rimeligere penge, sier teknologidirektør Oliver Gabel i MOBOTIX. i25 kan monteres
på vegg og dekker et helt rom med 180˚ vegg til vegg-visning uten blindsoner. I likhet med
alt hemisfærisk utstyr fra MOBOTIX utfører i25-kameraet den virtuelle PTZ-funksjonen på
live- og opptaksbildene uten behov for ytterligere en PC eller ekstra programvare.
Robust, kompakt
og enkel
Fluke 820-2 LED
Stroboskop er et
verktøy for å måle
rotasjonshastighet
på maskiner uten
fysisk kontakt, men
også et diagnostisk
verktøy for en hel
rekke ulike applikasjoner innenfor generell
industri. Det gis en klar
observasjon av maskineri i bevegelse. Alle
roterende bevegelser
kan bli bremset eller
stoppet visuelt slik at du
kan notere deg ytelse,
observere dynamiske
bevegelser, måle hastighet eller ta bilde- eller
video av hendelsene.
Luftslott, eller…?
Nei, det skal ikke være lett. Heller ikke for planene om
digert badeland og hotell i Moss, idéutviklet med tanke
på TrioVing-tomten.
I
(Ill.: Shutterstock)
kke bare handler det om et
fullskala badeland og superhotell i kongressformat,
etter det vi forstår av Moss Avis’ spalter. Det er i tillegg
tegnet inn opptil 45 meter høye boligblokker og en
kontorby for inntil 1000 arbeidsplasser på det gamle industriområdet.
Men så var det interessen da. For en tid tilbake inviterte
initiativtakerne alle de fire kommunene i mosseregionen
til hyggelig og informativt møte om prosjektet – der bare
én kommune fant tid til å delta: Moss. I Enata Eiendom og
Lilleeng Helsepark har man imidlertid ikke mistet motet,
selv om de gjerne skulle hatt med seg samtlige kommuner.
Til Moss Avis sier Finn Grønseth i helseparken at man ikke
gir opp. – Dette er et godt prosjekt. Jeg er ute etter samspill,
og håper vi og kommunene etter hvert vil kunne snakke
sammen.
www.byggfakta.no
81
Aktivitetskalender for byggebransjen
20.– 22.
januar 2015
10.
mars 2015
10.– 14.
mars 2015
12.– 13.
mars 2015
18.– 19.
mars 2015
31.
3.
mars 2015
Artic Entrepreneur 2015
Gardermoen
www.arcticentrepreneur.no
Byggevaredagen 2015
Scandic Hotell Fornebu
ISH
Frankfurt
www.ish.messefrankfurt.com
ELMESSEN 2015
Bergen
www.elmessen.no
15.– 16.
april 2015
6.– 10.
mai 2015
Oslo
Crocus Expo IEC, Russia
www.batimat-rus.com/en/
Vei og Anlegg 2015
Exporama, Hellerudsletta
www.veioganlegg2015.no
ELMESSEN 2015
8.– 9.
ELMESSEN 2015
13.– 14.
ELMESSEN 2015
14.– 18.
Bygg Reis Deg 2015
mai 2015
oktober 2015
BATIMAT RUSSIA
Oslo Thon Hotel Airport
www.elmessen.no
6.– 7.
september 2015
Byggedagene 2015
ELMESSEN 2015
oktober 2015
april 2015
Tromsø Fløyahallen
www.elmessen.no
Stavanger Forum
www.elmessen.no
Trondheim, Scandic Lerkedal
www.elmessen.no
Norges Varemesse, Lillestrøm
www.byggreisdeg.no
Nytt sted, på norsk, som gir oversikten
over alle fagmesser i Tyskland.
www.messerityskland.no
www.byggfakta.no/events
Savner du en messe eller et arrangement på denne listen? Tips oss på: red@byggfaktamedia.no
Dører litt utenom det vanlige!
Ytterdører • Innerdører • Branndører • Lyddører • Laminatdører • Spesialtilpassede dører
A/S Jømna Brug • 2416 Jømna • Tlf: 62 43 59 50 • Fax: 62 43 59 60 • firmapost@jomna.no • www.jomna.no
82
www.byggfakta.no
HITACHI HJULLASTERE
FØRERKOMFORT
OG DRIFTSIKKERHET!
Hitachi ZW hjullastere er utstyrt med kraftige, men likevel driftsøkonomiske motorer og er enkle å betjene.
De nye ZW140-5 til ZW180-5-modellene er designet for å gi økt produktivitet gjennom bærekraftig drift. Den
kompakte designen til ZW65 til ZW95 er ideell for veiprosjekter og generelle byggeprosjekter, landbruk og
utleieflåter.
Hitachi hjullastere er designet for å ha en dynamisk effekt på produktiviteten, med redusert negativ påvirkning
på miljøet. Lasterne bidrar til å redusere driftskostnadene, samtidig som forbedret manøvreringsevne og øker
effektiviteten av arbeidet. Den romslige førerhytten gir også bedre sikt, økt sikkerhet og komfort.
De nye største ZW hjullasterne (ZW330-5 til ZW550-5) er ideelle for større jobber innen gruvedrift og steinbrudd. Alle modellene har mange kraftige og økonomiske funksjoner. Alternativene er designet for å øke
produktiviteten og effektiviteten, og kan velges etter behovene på hvert enkelt arbeidssted.
www.facebook.com/nastagravemaskin
NASTA AS, Bommestadmoa 8, 3270 Larvik
P.b. 2100 Stubberød, 3255 Larvik, t: +47 33 13 26 00
f: +47 33 11 45 52, www.nasta.no
Kaba er din totalleverandør
• Låserogbeslagiallevarianter
• AdgangskontrollmedbrikkerellerID-kort
• Tryggogsikkeroppbevaringavnøkler
• Porttelefonm/kamera
• Rømningsterminal
• Landsdekkendeforhandlernett
Dinebehov,våreløsninger!Ring06866
© 2014, Kaba – ByggFakta 12-14
www.kaba.no