Oppsummering - Lillehammer kommune

Civitas/IN’BY, sept. 2015
Langsiktige areal- og transportløsninger
Oppsummering av samling nr 3
Lillehammer 8. juni 2015
Innhold
Innledning og bakgrunn
3
Velkommen v/ordfører Espen Granberg Johnsen 4
Visjon for Lillehammer, hvor kompakt er kompaktbyen? 5
Nettverksmennesker og nettverksbyer
Ulike scenarioer for vekst i Lillehammer frem til 2044
Nye parkeringsnormer for Lillehammer
Utfordringer for Lillehammer
Innspill til handlingsprogrammet
5
5
5
6
6
Helt tett eller litt spredt arealutvikling? Trafikkmessige virkninger
7
7
8
Forutsetninger for beregningene
Resultater fra beregningene med anbefalinger
Trafikk- og parkeringsmuligheter
9
9
9
9
9
Vegnett
Kollektivtrafikk
Sykkel og gange
Parkering
Oppsummering av gruppediskusjoner
11
Arealbruk og arealalternativer
11
Transportstrategi12
Parkeringsstrategi13
Fra visjon til virkelighet 14
Plenumsdiskusjon15
Oppsummering v/Even A Hagene, styringsgruppa
15
Invitasjon og program
16
Deltakerliste18
Innledning og bakgrunn
Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og Lillehammer næringsforum har etablert et samarbeidsprosjekt om langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer.
Det er gjennomført tre idéverksteder/samlinger som et ledd i en skrittvis prosess. Det første ble
gjennomført i januar 2014, det andre 22. oktober 2014 og det tredje 8. juni 2015. Dette er en
kortfattet oppsummering av samling 3 hvor hovedtema var «Langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer».
Idéverkstedet samlet drøyt 70 personer. Deltakerlisten er vedlagt. Konsulenter fra Civitas, In’by
og COWI sto for prosessledelse og foredrag på seminaret.
Gruppediskusjoner ble rettet mot temaer innenfor arealutvikling og innenfor transport. Resultatene ble presentert av gruppelederne i form av et antall utsagn. Disse er komprimert og gjengitt i
denne oppsummeringen. Mange vil kanskje ønske seg en framheving av de 3-5 viktigste utsagnene for Lillehammer. Vi har valgt ikke å gjøre dette fordi slik «spissing» av et begrenset antall
utsagn vil avhenge av «øynene som ser». Vi overlater heller til den enkelte leser å avgjøre for
sin egen del hva som anses som det viktigste.
Foredragene på samlingen er gjengitt i kortfattet form i denne oppsummeringen. Presentasjonene til foredragene er i sin helhet å finne på hjemmesiden til Lillehammer kommune
http://www.lillehammer.kommune.no/byutvikling
3
Velkommen v/ordfører Espen Granberg Johnsen
Ordfører Espen Granberg Johnsen ønsket velkommen til tredje og siste samling i ATP-prosjektet med å si at bred involvering er en sentral del i denne planprosessen, og derfor er det fint at
så mange har deltatt og deltar i disse samlingene.
Samlingene har tatt for seg utfordringer, mål og muligheter for areal- og transportutviklingen i
Lillehammer. På samling 2 i oktober ga ungdommen gode innspill om Lillehammer. Ungdommen
representerer fremtiden og deres innspill bør lyttes til. Ikke bare fra ungdommen, men fra et
bredt flertall av deltakerne på samlingene, har det vært uttrykt ønske om en mer kompakt byutvikling enn det har vært til nå i kombinasjon med fremtidsrettete transportløsninger.
Derfor var hovedspørsmål i samling 3:
•
Hva er svaret på en mer kompakt utvikling?
•
Hvordan vil ulik arealutvikling påvirke trafikkbildet?
•
Hva trenger vi av transporttiltak?
Ordføreren uttrykte håp om at vi i fellesskap vil kunne finne frem til gode løsninger og at samling
3 vil gi mål og retning samt innspill til konkrete tiltak. Han avsluttet med å si at forslag til sluttrapport vil bli lagt frem for politisk behandling i desember 2015.
4
Visjon for Lillehammer, hvor kompakt er kompaktbyen?
v/Jomar Lygre Langeland, Civitas
Nettverksmennesker og nettverksbyer
Jomar Langeland startet med å drøfte spørsmålet om hvordan framtidens byer vil fungere. Endringene vil bli store fordi mennesker og byer i økende grad inngår i nettverk. På Østlandet bidrar
utbyggingen av IC-nettet til at Oslo og de regionale byene vil inngå i ett felles arbeidsmarked.
Samtidig vil man i den enkelte byen i nettverket ønske en tett og kompakt by for å spare arealer
og infrastruktur, styrke bylivet, minimere transportbehovet og øke folks helsegevinst ved daglig
sykling og gåing (”10 minutters byen”). Han viste eksempler fra regionalplan for Oslo og Akershus og plan for Buskerudbyen som illustrasjoner på dette.
Ulike scenarioer for vekst i Lillehammer frem til 2044
Lillehammer har i dag en befolkning på 27.000. En gjennomsnittlig årlig vekst på 0,7 %. i begge
scenarioene gir 6.000 nye innbyggere frem til 2044. Dette er en akseptabel vekst for kommuneøkonomien. Hovedutfordringen vil i stedet ligge i å skape nye arbeidsplasser for den økte befolkningsmengden, i størrelsesorden 3.000 nye arbeidsplasser slik det er forutsatt i scenarioene.
Det er i dag en stor overvekt av eneboliger i Lillehammer. Etterspørselen etter leiligheter vil øke
med en økende andel av befolkningen over 60 år. Boligbyggebehovet med den antatte veksten
vil kunne ligge på drøyt 100 nye boliger i året. Potensialet for boligbygging i kommuneplanen og
i bydel nord ligger klart over dette nivået. Overskudd på bolig- og næringsarealer representerer
fare for å gå inn i en «både-og» politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging.
Overkapasiteten åpner derfor for ulike vekstscenarioer; TETT og SPRETT. I det tette scenarioet forutsettes det aller meste av veksten å skje i det sentrale Lillehammer (mellom Åretta
og Skurva og vest for Sigrid Undsets vei), mens det i det spredte scenarioet forutsettes at noe
under halvparten av veksten kommer her og resten i andre deler av kommunen.
Nye parkeringsnormer for Lillehammer
Boligers og arbeidsplassers avstand fra bysentret påvirker i stor grad bilandelen av reiser i
norske byer. Men også tetthet av boliger, arbeidsplasser og service sammen med parkeringspolitikk og kollektivtilbud er viktige faktorer i en areal- og transportplanlegging rettet mot nullvekst i
biltrafikken.
For å stimulere til ønsket fortetting og byutvikling i Lillehammer kan det være behov for nye
parkeringsbestemmelser for bygg som stiller lavere krav til antall parkeringsplasser for boligbygging. For næringsbygg kan maksimumskrav stimulere til ønsket transportutvikling med lavere
bilbruk. Parkeringsbestemmelsene bør være differensiert med ulike soner; for eksempel sentrum, sentrumsnært, større arbeidsplassområder og øvrige deler av kommunen.
5
Utfordringer for Lillehammer
Det må hegnes om den lille veksten man har i kommunen. Hvert byggetiltak må derfor bidra til å
styrke byens attraktivitet og utnytte kapasiteten i det transportnettet man har. Følgende kontrollspørsmål kan stilles:
•
Vil denne boliglokaliseringen gjøre det enkelt å gå eller sykle til sentrum?
•
Vil denne næringslokaliseringen være i gangavstand fra viktige kollektivknutepunkt?
•
Vil denne handelslokaliseringen styrke sentrum som handelsdestinasjon?
Overskudd på arealer gjør det aktuelt med en ”miljørevisjon” av kommuneplanens arealdel der
man tar arealer ut av planen som ikke bidrar til nye mål for arealutviklingen.
Videre vekst i handelsarealer på Strandtorget bør begrenses. Er det mulig å kombinere tilrettelegging for handel på Strandtorget for befolkning fra omlandet og reisende langs E6 med lokalbefolkningens handel i sentrum?
Fritidsreiser og fritidsboliger rundt Lillehammer er økende. Hvor mye skal byen legge til rette
for disse brukerne i forhold til lokalbefolkningens behov? Hypotese: Den beste byen for innbyggerne vil fungere også for de andre brukerne.
Innspill til handlingsprogrammet
•
Revider kommuneplanens arealdel
•
Øk planinnsatsen for sentrum og sentrumsnære arealer med tilrettelegging for bolig, handel,
næring, kultur og andre aktiviteter
•
Ikke for rask utvikling av bydel nord i første omgang med bolig, kontor og handel. Rene
plasskrevende virksomheter kan lokaliseres og samles lenger nord
•
Gjennomfør en studie av muligheter for transformasjon av boligarealene mellom sentrum og
bydel nord
•
Lag tydeligere bestemmelser i arealdelen av kommuneplanen med ”rett virksomhet på rett sted”
•
Vurder endrede parkeringsnormer i hele kommunen som stimulerer til boligbygging sentralt
og begrenser biltrafikk til næringsarealer
•
Ikke tillat kontoretableringer på mange steder i kommunen, for eksempel på Storhove, og
ikke tillat store utvidelser på Strandtorget og Rosenlund
•
Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært
•
Start med sentrale tomter der grunneierne kan være interessert. Få til samarbeid offentligprivat. Kommunen bør gå på med fysisk oppgradering av gate- og byrom
6
Helt tett eller litt spredt arealutvikling? Trafikkmessige virkninger
v/Rolf Marstein, COWI
Rolf Marstein presenterte resultater fra trafikkberegninger med Contram-modellen. Beregningsintervall har vært rushtider fra 0700 – kl. 0900 og kl. 1500 – kl. 1700 fordi dette er de mest
belastede timene i døgnet. I dette tidsrommet tilsvarer dette 34 595 bilturer i 2015. Dette er
drøyt 40 % av døgntrafikken (sum lette og tunge kjøretøy). Beregnede trafikkvolum på vegnettet
for 2015 er sammenlignet og kalibrert med faktiske tellinger i vegnettet for å få det til å stemme
overens.
Forutsetninger for beregningene
Dagens vegnett er benyttet for 2015-beregningene, mens det for 2044 er forutsatt fire felt på E6
forbi Lillehammer og enkelte mindre endringer i det lokale hovedvegnettet; Industrigata i nord er
forutsatt forlenget frem til Storhovearmen og med noen nye sideveger.
SVV’s langtidsprognose tilsier 30 % trafikkvekst fra år 2015 til år 2044. Dette er lagt til grunn for
gjennomgangstrafikken på E6 og trafikken mellom E6 og Gausdal. Øvrig trafikkvekst er basert
på antall bilturer per person og hentet fra prognosen for scenarioer SPREDT eller TETT utbygging. Begge scenarioene er gitt en antatt vekst på 6.000 mennesker og 3.000 arbeidsplasser i
Lillehammer kommune fra 2015 til 2044, men noe mindre trafikkvekst i TETT fordi det er forutsatt at i de mest sentrale områdene skapes færre bilturer for den nye befolkningen.
Trafikkbelastning i
gatenettet i Lillehammer sentrum 2044,
alternativ spredt/tett.
Rektangler er gatestrekninger, sirkler er
kryss. Rødt er overbelastning i rushtimene.
7
Resultater fra beregningene med anbefalinger
Mens antall bilturer i SPREDT øker med 33 % fra 2015 til 2044, som er litt over SVVs prognoser, øker TETT med bare 23 %. Marstein oppsummerte for øvrig med følgende resultater og
anbefalinger:
•
TETT utbygging gir vesentlig mindre trafikk enn SPREDT, men det reduserer ikke (eller
utsetter i tid) behovet for å forsterke gatenettet
•
Messenliarmen får for høy trafikkbelastning og bør avlastes
•
Fåberggata har/får for høy trafikkbelastning og bør avlastes
•
Det er for tett mellom kryssområdene på E6
•
Dersom eksisterende trase for E6 kan bli en del av det fremtidige lokale hovedvegnettet, vil
en få større handlefrihet i bruken av det øvrige gatenettet i Lillehammer
8
Trafikk- og parkeringsmuligheter
v /Njål Arge, Civitas
Arge omtalte både vegnett, kollektivtrafikk og sykkel/gange, men brukte mest tid på resultater
av den nylig gjennomførte parkeringsundersøkelsen i Lillehammer.
Vegnett
Arge refererte til Marstein fra COWI sine trafikkberegninger i foregående innlegg og pekte på
at disse hadde gitt interessante og nyttige resultater, men at med andre forutsetninger lagt
inn i modellen, vil den kunne gi noe andre resultater:
•
Endrede reisevaner i fremtiden
•
Prioritering av busstrafikken
•
Endret parkeringspolitikk
Arge sa seg enig med COWI i at eksisterende E6 eller tilsvarende måtte bli en del av fremtidig hovedvegnett for Lillehammer med minst tre forbindelser til byen. Han mente videre at
Lillehammer frem til 2030 nok må basere seg i hovedsak på å benytte seg av eksisterende
vegnett. Deretter kan man ta stilling til bygging av nye veglenker.
Kollektivtrafikk
Arge trakk frem planene til Opplandstrafikk om bedre fremkommelighet for bussene og sa at
dette må sees som del av en bredere anlagt gatebruksplan. Imidlertid bør man støtte Opplandstrafikks forslag om et forsøk i høst med Langes gate som kollektivgate slik at bussene
ikke blir stående lenge i kø inn mot Banken krysset.
Sykkel og gange
10 minutters byen ble eksemplifisert med web-baserte illustrasjoner av hvor stort område
man dekker målt fra et punkt i Lillehammer sentrum til fots og med sykkel innenfor 10 minutter.
Parkering
Lillehammer kommune gjennomførte i mai måned en registrering av antall parkeringsplasser i de sentrale deler av byen og opptelling av antall biler på de ulike parkeringsplassene og
parkeringshus (belegg) midt på dagen og på ettermiddagen to lørdager, onsdager og torsdager. Belegget på avgiftsplasser er på hverdagene relativt lavt (55 %), og enda lavere på
lørdager, når man tar i betrakting at 85 % belegg regnes som praktisk kapasitet for en parkeringsplass.
Innenfor avgiftssonene (fra Søndre park til Nordre gate) har antall plasser (både med avgift
og gratis kunde-/arbeidsplassparkering) bare økt med 300 fra 2006 til 2015, og er nå på
2.900 plasser. 25 % er kommunale plasser, 38 % er private avgifts plasser og resten er
kunde-/arbeidsplassparkering. Kommunens muligheter til å drive en bevisst parkeringspolitikk til beste for byen, er størst på de førstnevnte og minst på de sistnevnte.
Det er i dag 1840 allment tilgjengelige avgiftsplasser med 55 % belegg. Dersom belegget
kunne øke til 85 %, ville det være plass til ytterligere 550 biler, noe som langt på vei vil kunne
komme et voksende parkeringsbehov i møte, men som samtidig vil kunne gjøre at tilgjengeligheten til sentrum kan oppleves som kronglete for kunder, hyttefolk og andre besøkende.
9
Det har det over tid vært lansert ulike løsninger for større parkeringsanlegg i sentrum, nå siste
med et underjordisk anlegg med plass til 500 biler. I en fremtidig parkeringsstrategi må en ta
stilling til om et slikt eller lignende parkeringstilbud bør komme i tillegg til dagens tilbud eller
komme til erstatning for en del av dagens tilbud, slik at arealer kan frigjøres til boliger, næring
eller grøntareal.
Parkeringsanlegg i Lillehammer sentrum i dag
10
Oppsummering av gruppediskusjoner
Diskusjonstemaer
1. AREALBRUK OG AREALALTERNATIVER
Hvordan balansere økt utbygging av bolig og næring i sentrum med ønsket utvikling i
Strandtorget og sentrum Nord?
2. TRANSPORTSTRATEGI
Hvordan bør transportnettet utvikles i et 15-30-års perspektiv?
Hvordan kan utbygging av E6 best tilpasses byens transportbehov?
3. PARKERINGSSTRATEGI
Hvordan kan parkeringsløsninger bidra til byutviklingsmålere?
Hvordan avstemme et ønske om endret reisemiddelvalg med parkeringskapasitet?
Arealbruk og arealalternativer
SENTRUM
Mye arealressurser i sentrum for bolig og næring
Lag 10 minutters byen med stasjonen som midtpunkt.
Styrk grunnlaget for sentrumshandel ved å:
•
Øke antall boliger
•
Gi bedre atkomst for handlende
•
Unngå etableringer utenfor sentrum som svekker næring i sentrum
Lokalisering av arbeidsplasser må styres inn mot 10 minutters byen. Begrens varehandel på
Strandtorget og Rosenlund.
Kvartalsvis utbygging med vekt på kvalitet. Reduserer krav til parkeringsdekning for boliger i
sentrum.
SENTRUM – STRANDTORGET
Reduser jernbanen som barriere. Skap mer øst-vest bredde på sentrum, ikke bare nord-sør.
Mye arealressurser vest for jernbanen og i Mesnadalen ned mot Strandtorget.
Forbind Sentrum med Strandtorget med gangveg og ny lokalveg.
Bygg boliger og lag opplevelser ved Mjøsstranda.
SENTRUM – BYDEL NORD
Bolig og detaljhandel i sentrum – plasskrevende handel i nord
Ja til utbygging i nord, men ikke skap en for langstrakt by
Hold til å begynne med lav hastighet på utbygging i nord, fullt trøkk på sentrum
11
Transportstrategi
NY E6
Med Ny E6, enten den legges på vest- eller østsiden av Mjøsa, må det beholdes en hovedveg
enten i form av eksisterende E6 eller en parallell veg til ny E6 som kan fungere som lokalhovedveg (vestre omkjøringsveg) for Lillehammer med tre eller flere forbindelser opp mot den langstrakte byen.
Det må bygges tunnel på ny E6 Øyresvika-Leirvika
Behov for lavere hastighetsstandard enn 110 km/t forbi Lillehammer med mindre krav til minimum avstand mellom kryss slik at byen kan betjenes.
DOBBELTSPOR MED IC
Nedsenket dobbeltspor i byen?
IC stasjonen bli liggende der den ligger i dag.
BUSS OG SYKKEL/GANGE
Sats på sykkel og kollektiv generelt sett
Streng prioritering av nyttekjøring i sentrum.
Ønsker ikke helt bilfri «gamleby» som i enkelte europeiske byer.
Aktuelt med Langes gate reservert for buss for å sikre god fremkommelighet for buss
Styrk gang/sykkelaksen mellom sentrum og Strandtorget
Tiltak som slipper bussen lenger inn i sentrum enn bilen. Stenge Kirkegata for bil?
Små steg ad gangen: Bussprioritering, gang- og sykkeltiltak, kryssutbedringer
Kø i rushtida gir flere på sykkel og gange
HOVEDVEGNETTET
Sentrum må oppfattes som enkelt og tilgjengelig med bil
Skap ringveger rundt byen og rundt sentrum
Mesnaliarmen og Bankenkrysset er sterkt belastet. Lage en ny forbindelse mellom Strandtorget
og Søre Ål, for eksempel ved gamle Swix, som kan avlaste Mesnaliarmen.
Åpne opp sentrum slik at ikke stengte gater presser all trafikk gjennom Bankenkrysset.
Bankenkrysset med rundkjøringer under jorda.
God tilgjengelighet med bil og turbuss til større arrangementer i byen og OL -parken.
12
Parkeringsstrategi
PARKERINGSSTRATEGI SOM BIDRAG TIL BYUTVIKLINGSMÅLENE
Konsentrer parkering i større anlegg/plasser. Reduser antall små P-plasser
Mindre overflateparkering vil gi mer areal til andre formål (bolig, næring, grøntareal)
Sykkel- og bilparkering ved offentlige kommunikasjoner
Bred oppslutning om stort underjordisk parkeringsanlegg, men også noe skepsis til slike store
anlegg, bl.a. uvilje hos ganske mange til å benytte slike parkeringsanlegg.
Underjordisk anlegg må unngå inn- eller utkjøring i tilknytning til Bankenkrrysset
Robuste og fleksible parkeringsløsninger for fremtiden, men hva slags reisevaner vil vi ha om
30 år?
Kansteinsparkering er OK for en by på Lillehammers størrelse. Gir god tilgjengelighet til butikker.
Må være enkelt for tilreisende å finne frem til parkeringsanlegg.
Lettere atkomst fra parkering på Lurhaugen til sentrum
PARKERINGSPOLITIKK
Nye og redusert parkeringsnormer for nye boliger vil gjøre det lettere og rimeligere å bygge
Prioriter korttidsparkering, gjerne ved kantstein. Bruk prismekanismen for å sørge for sirkulasjon
på bruk av plassene
Innfør avgift også utenfor dagens avgiftssone, bl.a. på Storhove
13
Fra visjon til virkelighet
v/Ola Bettum, IN’BY
Ola Bettum beskrev Lillehammer som en nokså typisk norsk småby: 27.000 innbyggere, litt
vekst, litt industri, studenter, handelsmenn og byråkrater. Lillehammer i 2044 vil kunne ha
33.000 innbyggere dvs. 3000 nye boliger 3000 nye arbeidsplasser. Dette er likevel en beskjeden årlig vekst.
Lillehammer fremhever i dag seg som en vellykket småby med egen merkevare: OL-by, kulturby, idrettsby, høgskoleby og småbyen med storbytilbud.
Kommuneplanen viser store arealreserver i forhold til utbyggingsbehov. Det er vekst i biltrafikken, men likevel setter kommunen seg ambisiøse miljømål for utviklingen med tettere by, prioritering av kollektivtrafikk og sykkel samt aktiv parkeringsstrategi.
Hvordan gjennomføre i tråd med ambisjonene?
«Det er viljen, som det gjelder: Viljen frigjør eller feller» (Ibsens Brand)
Det må sørges for en utbygging som sikrer tettere by og utbygging av miljøvennlig transport
samt parkeringsløsninger som støtter samordnet arealbruks –og transportutvikling.
Kvaliteten og konsekvensen må sikres gjennom de de små skritt. Den nye byen bygges i små
etapper.
14
Plenumsdiskusjon
Det ble reist spørsmål ved hvordan man skal framheve Lillehammers særtrekk, bevare verneverdige bygningsmiljøer og kombinere dette med tettere utbygging i sentrum.
Flere understreket byens særtrekk som en merkevare, og mente at det er både plass og muligheter til en betydelig vekst som kan forsterke rollen som regionsenter og med en hovedrolle
i Mjøsbyen. Men samtidig markedsfører nabokommunene seg som boligkommuner med kort
reisetid til arbeidsplassene i Lillehammer. Dette bidrar ikke til å skape et godt grunnlag for en
konsentrert vekst i Lillehammer.
Det ble likevel reist spørsmål ved hvordan man på Lillehammer skal klare å bygge nok boliger
med de relative høye tomtekostnader man har. Unge og andre med begrensede midler må også
kunne skaffe seg bolig. Et samfunn må også ha sosial bærekraft.
Fra landbruksmyndighetene ble det hevdet at for mye tilgang på areal de senere tiår har bidratt
til et uheldig utbyggingsmønster. Det er derfor viktig at jordvernet fortsatt praktiseres strengt for
å avgrense utbyggingen og bidra til konsentrasjon.
Oppsummering v/Even A Hagene, styringsgruppa
Even Alexander Hagene (Ap), fylkespolitiker og medlem av styringsgruppa for ATP-prosjektet
gjorde en kort oppsummering av samlingen.
Han sa at det i dag har kommet frem et betydelig spenn i synspunktene, men også mye enighet:
Enkelte er redde for underjordiske anlegg, mens andre har foreslått nye tiltak med tunneler og
lignende. Det er betydelige muligheter på Lillehammer. Befolkningsvekst og utbyggingspress i
hovedstadsområdet skaper behov for avlastning, og Lillehammer er aktuelt område for dette.
Det er betydelig interesse rettet mot Mesnadalen og Mjøsstranda. Det gir mulighet for å kople
Sentrum og Strandtorget bedre sammen med gang-/sykkelveger og boligbebyggelse. Samtidig
er nord-sør aksen flat og med gode muligheter for sykkel og gange samt kollektivlinjer.
Man bør begynne der man er enig:
Få på plass trasé for ny E6 som gagner både byen og Gudbrandsdalen.
Ta som utgangspunkt at HiL blir liggende der den ligger i overskuelig framtid.
Ta valg. Man kan ikke si ja til begge deler, for eksempel både tett og spredt utbygging.
Still kontrollspørsmål ved hver enkelt utbyggingssak, blant annet vedrørende handel: Er dette til
fordel for byen eller ikke?
Han konstaterte at det til sammen har vært gjennomført tre nyttige samlinger. Det har vært
inspirerende å være med. Perspektivtegningene denne gang har vært spesielt inspirerende og
viser at det er fullt mulig å fortette. Man går inn i en ny fase som skal bli spennende å følge. Han
takket til slutt for innsatsen fra alle deltakerne.
15
Invitasjon og program
INVITASJON OG PROGRAM
Velkommen til samling om langsiktige areal- og
transportløsninger for Lillehammer
8. juni 2015 i Kulturhuset Banken
MÅL OG HENSIKT: Vi inviterer nå til den tredje og siste dialog- og kunnskapssamlingen om langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer. Lillehammer er en by med muligheter og
vi ønsker i fellesskap å finne fram til de gode løsningene og tiltak som bygger opp under ønsket
byutvikling. Som et ledd i en skrittvis prosess skal vi gjennom tredje samling legge fram nærmere fakta, muligheter og alternative løsninger for utvikling av Lillehammer.
Lillehammer - byutvikling mot 2044
16
15-0840 grafisk.senter@vegvesen.no. Foto: Knut Opeide / Colourbox / Ole Jacob Reichelt
Prosessleder: Ola Bettum, IN’BY
0830 Registrering, kaffe
0900 Velkommen v/ ordfører Espen Granberg Johnsen
LILLEHAMMER 2044 – VISJON FOR BYUTVIKLING, FAKTA OG ALTERNATIVE MULIGHETER
0915 Visjon for Lillehammer – hvor kompakt er kompaktbyen?
v/ Jomar Lygre Langeland, Civitas
1000 Pause
1015 Helt tett eller litt spredt arealutvikling? Trafikkmessig virkninger.
v/ Rolf Marstein, Cowi
1100 Trafikk- og parkeringsmuligheter på Lillehammer.
v/ Njål Arge, Civitas og Truls Hanssen, Lillehammer kommune.
1130 Lunsj
1230 Gruppediskusjoner
- Kan vi beholde det samme transportnettet i et 30-årsperspektiv?
- Hva slags parkeringsløsninger trenger vi?
- Mer bolig og næring i sentrum – hva med
Påmeldingsfrist
2. juni 2015 til
Strandtorget – hva med byutvikling Nord?
1315 Korte oppsummeringer fra gruppehttps://www.netigate.se/a/s.aspxdiskusjonene v/gruppeledere
?s=215592X31868287X34661
1345 Pause
1400 Skrittvis utvikling mot en visjon v/ Ola Bettum
Kontaktinformasjon:
Paul Høistad Berger, mobil: 974 91 739
1430 Spørsmål og diskusjon i plenum
E-post: paul.berger@vegvesen.no
1500 Oppsummering
1515 Veien videre v/ordfører Espen Granberg Johnsen
1530 Slutt
17
Deltakerliste
Navn
Organisasjon
Tittel
Epost
Aina Isabel Holm Haugen
Høgskolen i Lillehammer
Student
aina.holm.haugen@gmail.com
Anne Marie Aalstad Laakso
Smedvig Eiendom
Markedssjef
aml@smedvig.no
Ann-Iren Rangø
Høgskolen i Lillehammer
Student
ann_iren@hotmail.com
Arne Christian Stryken
Naturvernforbundet i Lillehammer
Astrid Kristiansen
Statens vegvesen Region øst
Sykkelkontakt
astrid.kristiansen@vegvesen.no
Aud Hulberg
Lillehammer sentrum drift as
daglig leder
aud.hulberg@lillehammersentrum.no
Bengt Fjeldbraaten
Lillehammer kommune
Folkehelsekoordinator
Bengt.fjeldbraaten@lillehammer.kommune.no
Bjørg S. Lien
Lillehammer kommune
Medlem i planutvalget
bjsylien@gmail.com
Bjørn Farstad
Smedvig
Eiendomssjef
bf@smedvig.no
Bjørn Hjelmstad
Statens vegvesen
Planleggingsleder E6 Biri-Otta
bjorn.hjelmstad@vegvesen.no
Bjørn Nørstegård
Lillehammer Kunnskapspark AS
daglig leder
bn@lkp.no
Børre Erik Eng
Ringsaker kommune
Planrådgiver
borre.erik.eng@ringsaker.kommune.no
Carl Olav Holen
Landbrukskontoret Lillehammer-region
enhetsleder
carl.olav.holen@gausdal.kommune.no
Cecilie Lien
Høgskolen i Lillehammer
Dag Høiholt-Vågsnes
Gausdal kommune
Næringsutvikler
post@naringstorget.no
Didrik Lindskog Høgskolen i Lillehammer
Student
didrik_lindskog@hotmail.com
Eirik Strand
Opppland fylkeskommune
Daglig leder Opplandstrafikk
eirik.strand@oppland.org
Eline Brendstuen
Lillehammer kommune
Student
edda_484@hotmail.com
Erik C. Skjellerud
Strandtorget
Senterleder
erik.skjellerud@strandtorget.no
Erland Kirkebøen Husom
HIL
Student
erland.husom@gmail.com
Espen Granberg Johnsen
Lillehammer kommune
Ordfører
espen.granberg.johnsen@lillehammer.kommune.no
Eva Vefald Bergsodden
Rambøll lillehammer
Divisjonsleder / landskapsarkitekt
eva.bergsodden@ramboll.no
Even Hagen
Oppland fylkeskommune
Even Oppegaard
Høgskolen i Lillehammer
Student
even.oppegaard@hotmail.com
Arild Evensen
Statens vegvesen vegavdeling Oppland
avdelingsdirektør
arilev@vegvesen.no
Gaute Gangås
Fylkesmannen i Oppland
Rådgiver
fmopgga@fylkesmannen.no
Geir Monsen
Studentsamskipnaden i Oppland
Bolig- og eiendomsdirektør
geir.monsen@sopp.no
Gro Vasbotten
Lillehammer Arbeiderparti
Formannskapsmedlem
Gro.vasbotten@hil.no
Gunhild Stugaard
Lillehammer kommune
Spesialrådgiver
gunhild.stugaard@lillehammer.kommune.no
Gunnar Kjøs
Litra Eiendom
Daglig leder
industrigata62@gmail.com
Guri Rudi
Fylkesmannen i Oppland
Rådgiver
fmopgru@fylkesmannen.no
Guri-Anne Wahl
Søre Ål grendeutvalg
leder
guri-wa@online.no
Hanne Mari Nyhus
Lillehammer kommune
Spesialrådgiver
hanne.mari.nyhus@lillehammer.kommune.no
Hans Rindal
Rifa AS
Heidi Strandvik
Lillehammer kommune
Tjenesteområdeleder Vann og avløp
hestrand@lillehammer.kommune.no
Henrik Natvig
Oppland Fylkeskommune
Rådgiver
Henrik.Natvig@oppland.org
Hilde Grøneng
RAM arkitektur as
siv.ark MNAL/daglig leder
hilde@ram-arkitektur.no
Håvard Lauten
Lilleahammer vgs
student
havard.lauten@gmail.com
Inge Morten Haave
GLØR IKS
Daglig leder
ingemorten.haave@glor.no
Inger Stubsjøen
Lillehammer kommune
Byplansjef
inger.stubsjoen@lillehammer.kommune.no
Ingfrid Lyngstad
Rambøll
Landskapsarkitekt mnla
Ingfrid.Lyngstad@ramboll.no
Iver Reistad
Rambøll
Seksjonsleder areal og samferdsel
Iver.reistad@ramboll.no
Janicke Haug
Statens vegvesen Region øst
Senioringeniør/biolog
janicke.haug@vegvesen.no
Jens Uwe Korten
Høgskolen i Lillehammer
Prorektor
jens.uwe.korten@hil.no
pensjonist
johschei@gmail.com
Johan Schei
astryken@online.no
lien.cecilie@gmail.com
even.aleksander.hagen@oppland.org
hans.rindal@online.no
Jomar Langeland
Civitas AS
jomar.lygre.langeland@civitas.no
Jon Sylte
Gausdal kommune
Miljø- og næringssjef
jon.sylte@gausdal.kommune.no
Jytte Juliussen
Lillehammer kommune
Formannskapsmedlem
Jytte.Sonne.Juliussen@lillehammer.politikerportal.no
Jørn Karlsen
Fylkesmannen i Oppland
Fagdirektør
fmopjka@fylkesmannen.no
Kari Nesdal
Lillehammer kommune
kari.nesdal@lillehammer.kommmune.no
Navn
Organisasjon
Tittel
Epost
Kjell-Arne Halvorsen
Tema Eiendom AS
Salgssjef
ka.halvorsen@temaas.no
Kjell Marius Mathisen
Oppland fylkeskommune
Kristin Loe Kjelstad
Oppland fylkeskommune
Lars Eide
Statens vegvesen
Seksjonssjef
laeide@vegvesen.no
Lars Rudi
Lillehammer kommune
Kommunalsjef for by- og samfunnsutvikling
lars.rudi@lillehammer.kommune.no
Lillebill Marshall
Statens Vegvesen
Lisa Wigen Schieren
Høgskolen i Lillehammer
Magne Flø
Oppland fylkeskommune
Malene Wika Høgskolen i Lillehammer
Student
wika_malene@hotmail.com
Mariann Dannevig
Lillehammer kommune
Rådgiver/prosjektleder ”Barnas sentrum”
Mariann.Dannevig@lillehammer.kommune.no
Marte Gabrielsen
Høgskolen i Lillehammer
Student
marte-gabrielsen92@Hotmail.com
Mikkel Kvasnes
Lillehammer kommune
Miljøvernrådgiver
mikkel.kvasnes@lillehammer.kommune.no
Monoka Solberg
Studentsamskipnaden i Oppland
Adm. direktør
Monika.Solberg@sopp.no
Nina Hoelseter
Statens Vegvesen
nina.fjeldheim.hoelseter@vegvesen.no
Njål Arge
Civitas AS
njal.arge@civitas.no
Ola Bettum
IN`BY
Olav Malmedal
Fylkesmannen i Oppland
seniorrådgiver
fmopomd@fylkesmannen.no
Paal Berg
Storgata 170-172 ANS
Eiendomssjef
paal@aker-eiendom.no
Paul Berger
Statens Vegvesen
prosjektleder
paul.berger@vegvesen.no
Petter Kjelstad
Lillehammer vgs
Student
kjelstadp@gmail.com
Per A. Mæhlum
Pam Rådgivning as
adm.dir.
permae@online.no
Per Chr. Harildstad
Litra Eiendom
Styreleder
industrigata62@gmail.com
Per Erik Fonkalsrud
Oppland fylkeskommune
Rådgiver
per.erik.fonkalsrud@oppland.org
Per Kollstad
Statens vegvesen
Seniorrådgiver
perkol@vegvesen.no
Per Olav Hasselknippe
Larkas AS
Daglig leder
po.hasselknippe@larkas.no
Per Olav Holmstrøm
Statens Vegvesen
Per Prestrud
Lillehammer kommune
Varaordfører
per.prestrud@lillehammer.kommune.no
Philip Mellison
Fylkesmannen i Oppland
Arealrådgiver
fmoppme@fylkesmannen.no
Randi Sira
Statens vegvesen
Planlegger
randi.sira@vegvesen.no
Rolf Kristiansen
Planutvalget Lillehammer kommune
Planutvalgsleder
rolkr2@online.no
Runa Bø
Fylkesmannen i Oppland
Fagdirektør
fmoprbo@fylkesmannen.no
Siri Holmgreen
Høgskolen i Lillehammer
Student
siriholmgreen@gmail.com
Svein Klausen
eget arkitektkontor
arkitekt mnal
svein.klausen.arkitekt@online.no
Sverre Setvig
Jernbaneverket
Sølvi Amunndsen Aas
Birken AS
Sportssjef
solvi@birkebeiner.no
Terje Rønning
Lillehammer
Formannskapsmedlem
terje@jorekstad.no
Therese Hanssen
Høgskolen i Lillehammer
Student
therese_1820@hotmail.com
Tom Karlsen
FrP - - Planutvalget
Tommy Forseth
Opplandstrafikk
Driftssjef
tommy.forseth@oppland.org
Tor B. Nilsen
Jernbaneverket
Senioringeniør
tbn@jbv.no
Tor Christensen
Structor Lillehammer AS
Rådgivende ingeniør areal og samferdsel
tor.christensen@structor.no
Torbjørn Auflem
Birkebeineren Hotel AS
Direktør
torbjorn@birkebeineren.no
Torbjørn Dahl
Miljøpartiet De Grønne
Kommunestyrerepresentant
tordahl@online.no
Tore Stenseng
Statens vegvesen, Plan og trafikk
Planlegger
tore.stenseng@vegvesen.no
Torgeir Dalene
Jernbaneverket
Rådgiver
torgeir.dalene@jbv.no
Trude Schistad
Statens vegvesen Region øst
Sjefsingeniør
trude.schistad@vegvesen.no
Truls H Hanssen
Veg og trafikk
TO-leder
truls.hanssen@lillehammer.kommune.no
Vilde Selvig
Vilde Selvig
Arealplanlegger
vilde.selvig@gmail.com
Wenche Haug Almestrand
Lillehammer Sentrum Drift
Prosjektleder
Wenche@lillehammersentrum.no
Yngvild Løken
Lillehammer vgs
Student
yngvildloken@gmail.com
Øyvind Nyfløt
Lillehammer kommune
Arealplanlegger
oyvind.nyflot@lillehammer.kommune.no
Åge Melbø
Gaus AS
kjell.mathisen@oppland.org
kristin.loe-kjelstad@oppland.org
lillebill.marshall@vegvesen.no
Student
lisaschieren@hotmail.com
magne.flo@oppland.org
ola.bettum@inby.no
per.olav.holmstrom@vegvesen.no
sesv@jbv.no
tom-ka5@online.no
aam@gaus.no