Rammeverk for en markedsplan for Drøbak

Transcription

12. august 2015
Rammeverk for en
markedsplan for Drøbak
Utarbeidet av Frogn Næringsråd
August 2015
1
12. august 2015
Innholdsfortegnelse
1.
Sammendrag - Rammeverk for en markedsplan for Drøbak .......................................................... 4
1. Frogn kommune etablerer et kommunalt foretak innen utløpet av 2015 for å samle alle
leverandørene til ”produkt Drøbak”. ...................................................................................................... 5
2.
Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin 2016. ........................................... 5
2.
Organisering av arbeidet ............................................................................................................. 6
2.1.
Vårt mandat............................................................................................................................. 6
2.2.
Avgrensninger.............................................................................................................................. 6
2.3.
Samarbeidspartnere og dialog .................................................................................................... 6
2.4.
2.5.
3.
Referansegruppe ..................................................................................................................... 6
Eksterne bidragsytere.................................................................................................................. 7
Markedet og Drøbak ....................................................................................................................... 7
3.1.
Innledning .................................................................................................................................... 7
3.1.1.
Landsomfattende besøk og kjennskaps-undersøkelse ........................................................... 7
3.1.2.
3.2.
Undersøkelse blant Frogns befolkning .......................................................................... 10
Våre egne aktørers syn på Drøbak – et lokalt perspektiv ......................................................... 12
3.2.1.
Frogn Kommune .................................................................................................................... 12
3.2.2.
Byen Vår og lokale initiativ .................................................................................................... 13
3.2.3.
FNR’s referansegruppe. ......................................................................................................... 13
3.3 Sammendrag - SWOT analyse ......................................................................................................... 14
4.
Vurdering og analyse av markedsføringstiltak .............................................................................. 15
4.1. En nødvendig forutsetning – Frogn Kommune må gå foran og etablere et forpliktende
samarbeid med de øvrige aktører!........................................................................................................ 15
4.2.
Markedsføring av Drøbak .......................................................................................................... 16
4.2.1.
Destinasjonsutvikling ......................................................................................................... 16
4.2.2.
Destinasjonsmarkedsføring ............................................................................................... 17
4.3.
5.
Betraktninger om kommunikasjon ........................................................................................ 18
Føringer for tiltak på kort sikt ........................................................................................................ 20
5.1.
Koordinerende enhet ................................................................................................................ 20
5.2.
Julehuset.................................................................................................................................... 22
5.3.
Gjensidig nytte av kombinasjonen Drøbak – Oscarsborg ......................................................... 22
5.4.
Etablere et koordinert samarbeid mellom AMFI Drøbak City og Drøbak Sentrum. ................. 23
5.5.
Utnytte Frogns ”hemmelige”’ attraksjoner ............................................................................... 24
5.6.
Etablere samarbeid med andre aktører i og utenfor Frogn ...................................................... 24
5.7.
Nytt bade-anlegg på Seiersten .................................................................................................. 25
2
12. august 2015
5.9.
Akvariet i Drøbak ....................................................................................................................... 26
5.10.
Aktivitetsoversikt – årshjul .................................................................................................... 26
5.11.
Sist, men ikke minst: .............................................................................................................. 26
6.
Anbefalinger - Retninger for konkrete tiltak og tidsplan .............................................................. 27
1. Etablere et kommunalt foretak innen utløpet av 2015. ................................................................... 27
2. Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin i 2016 ........................................... 27
3. Den første driftsfasen, - med et strålende utgangspunkt ................................................................. 28
3
12. august 2015
1. Sammendrag - Rammeverk for en markedsplan for Drøbak
Bakgrunn
Frogn Næringsråd (FNR) har arbeidet for å bedre organisering, samordning og planarbeid for
markedsføring av vår kommune. Overfor Kommunestyret i Frogn foreslo vi at det i samarbeid med
FNR ble utarbeidet en markedsplan med forslag til visjoner, målsettinger, strategier og konkrete
tiltak med tilhørende budsjetter, herunder samarbeids-former med andre organisasjoner og
næringslivet for øvrig. FNR’s utgangspunkt var en kostnadsramme på ca. 800.000 der Frogn
Kommune deltok med 50 % av budsjettet.
Kommunestyret i Frogn har sluttet seg til hovedtankene bak dette, men bevilgningen ble redusert til
kr 200.000,-. Støtten fra andre ble også redusert, slik at totalbudsjettet inkludert en egen bevilgning
fra FNR, ble på totalt kr 240.000. Planens ambisjonsnivå måtte således reduseres noe, men det
følgende gir etter vår oppfatning et godt beslutningsgrunnlag for det videre, konkrete arbeid. Vi har
derfor ikke lagt ned ressurser på å beskrive forhold som er godt kjent fra andre kilder (befolkning,
befolkningsutvikling og lignende).
På bakgrunn av den usikkerhet som er knyttet til fremtidige kommunestrukturer, har vi primært tatt
utgangspunkt i destinasjonen Drøbak.
Drøbak har et fremragende utgangspunkt!
For å få et solid og objektivt bakgrunnsmateriale, har FNR fått gjennomført to undersøkelser:
 Landsrepresentativ kjennskapsundersøkelse blant 1.000 personer via Ipsos MMI
 Undersøkelse i Frogn blant 400 personer av Norfakta.
I forhold til de fleste andre byer i Norge, har Drøbak et usedvanlig godt utgangspunkt.
 Drøbak er god kjent: Hele 80 % har et i hovedsak positivt inntrykk av Drøbak
 Mange har vært her (50 %)
 Vi er bedre enn vårt gode rykte. De som har vært i Drøbak har et enda bedre inntrykk enn de
som ikke har vært her.
På spørsmålet om ‘’Hva forbinder du først og fremst med Drøbak’’, fremkommer følgende:
 Sol, sommer og sjø, jul og nisse, idyll og ”koselige” trehus. Også Oscarsborg og Blücher er
viktige faktorer.
Innbyggerne i Frogn har også svart på hvilke tilbud de benytter på hjemstedet sitt, og hva de er mest
stolt over. ”Best ut” kommer tre ”offentlige ansvarsområder”:
1. Drøbak sentrum og den unike bebyggelsen
2. Oscarsborg med tilhørende historie
3. Badeparken/strendene.
4
12. august 2015
Basert på det foranstående, er følgende hovedkonklusjon åpenbar: Sett inn tilstrekkelige midler for å
bevare og vedlikeholde de tre ”juvelene” i Drøbaks krone, og benytt dette som et fellesgrunnlag i all
markedsføring (aktivitet). Disse tre unike attraksjonene danner et solid grunnlag for, og understreker
betydningen av, samarbeid mellom det private næringsliv og kommune/offentlige myndigheter. I
tillegg må det sies at med unntak av Oscarsborg, så handler dette også i stor grad om mennesker.
Mennesker som trives i byen, mellom og i husene og ikke minst på strender og svaberg…
Hvordan har Frogn utnyttet dette hittil, veien fremover og et rammeverk
Det synes å være en utbredt oppfatning av følgende (forbedringer og/eller mangler):
 Det er behov for å skape en omforent visjon og overordnet plan for videreutvikling av Drøbak.
Planen bør være en konseptuell plattform, som kan samle ”bred enighet”
 Det er behov for å skape enighet om en felles markedsføringsfane
 Koordinering kan forbedres med sikte på felles innsats blant aktørene (et felles ”årshjul”/
kalender)
 Etablering av ”best practise”/idebank/ressurssenter
 Organisering, økonomi og midler (ressurser) er mangelfull
 Behov for å styrke infrastruktur, adkomst, info, parkering
 Tydeliggjøre og utvikle de mange u-utnyttede muligheter som ligger i ”vår tid” og nye
generasjoners behov.
Det er ingen overraskelse at Drøbak i seg selv er en merkevare. Et interessant funn gjennom begge
undersøkelser er at ”merkevaren vår” scorer høyt på ”kjennskap” mens den kommer betydelig
dårligere ut på ”kunnskap”, dvs faktakunnskap om de tilbud og muligheter som finnes i vårt
lokalsamfunn.
Skal vi trygge og forsterke merkevarens posisjon må vi tydeliggjøre og øke kunnskapen om hva
merkevaren inneholder.
Det er et felles ansvar for alle som har det minste snev av hjemstedsstolthet. Dette gjelder uansett
om vi arbeider i privat eller offentlig sektor, er politikere eller kritikere, sitter på skolebenken eller på
en benk i parken.
Utfordringene og de ovenstående forhold vil bli nærmere analysert og kommentert i rapporten (se
pkt 4 og 5).
Anbefalinger
Frogn næringsråd anbefaler at:
1. Frogn kommune etablerer et kommunalt foretak innen utløpet av 2015 for å samle alle
leverandørene til ”produkt Drøbak”.
2. Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin 2016.
3. Ved å samle det vi har, og deretter samle oss om hva vi kan gjøre i et årsperspektiv har
Drøbak et strålende utgangspunkt for å lykkes i den første driftsfasen.
5
12. august 2015
2. Organisering av arbeidet
2.1.
Vårt mandat
FNR skal gjennomføre en markedsanalyse som skal danne grunnlag for å utarbeide et rammeverk
for en markedsplan for å videreutvikle Drøbak og Frogn. Markedsanalysen skal:
 Gi en helhetlig oversikt over faktorer som påvirker markedsutvikling og kultursatsning i Frogn
kommune
 Skissere mulige tiltak som bidrar til å profilere Drøbak som trehusby, kultur-, badeog ferieby.
Skissen skal omfatte tiltak på både kort og lang sikt i tråd med kommuneplanens tidsperspektiver.
Det skal legges vekt på å utarbeide en omforent og samlet kommunikasjons-/ verdiplattform i
dialog og samarbeid med alle aktører.
2.2.
Avgrensninger
 Markedsanalysen fokuserer på Drøbak fremfor Frogn pga pågående diskusjoner om
kommunesammenslåinger
 Analysen og faktagrunnlag gjentar i minst mulig grad informasjon som er tilgjengelig på
internett, i offisielle dokumenter og tidligere utredninger. I den grad det er nødvendig blir det
henvist til slik informasjon.
2.3.
Samarbeidspartnere og dialog
FNR understreker at for å sikre at prosjektets anbefalinger er relevante og gjennomførbare er det
viktig at prosjektet har en legitimitet blant de viktigste aktørene. Dette omfatter Frogn Kommune
og de 8 grupperingen FNR samarbeider med gjennom referansegruppen.
Næringsrådet har lagt vekt på å gjennomføre periodiske møter med/be om kommentarer fra
referansegruppen og eventuelle andre aktører for å sikre innspill og forankring fra disse.
2.4. Referansegruppe
FNR har etablert en egen referansegruppe blant næringsrådets medlemmer. Det er i denne
sammenheng lagt spesiell vekt på å forankre synspunktene fra aktører som er spesielt engasjert i
turisme og markedsføring av Drøbak.
Referansegruppe som består av:






Eva Johansen (Julehuset)
Tony Eide (Reenskaug og Oscarsborg hotell)
Anne Felberg (Kulturaktørene på Oscarsborg)
Monica Schau (Drøbak Byforening)
Marius Vodrup og Klaus Bareksten (Drøbak Akvarium)
Jorun Henriksen (Bygdekvinnene i Frogn)
6
12. august 2015


Cesilie Tanderø (Drøbak Kunstnerforum)
Ragnar Sørlie (AMFI Drøbak City).
2.5.
Eksterne bidragsytere
Som det vil fremgå senere, er det benyttet eksterne bidragsytere utover personer og medlemmer
i Frogn Næringsråd. Disse er



IPSOS MMI
Nordfakta
MI PRO.
De to førstnevnte har gjennomført feltarbeidet ved to undersøkelser, mens MI Pro har bistått
med software for analyser og rapporter.
3. Markedet og Drøbak
3.1.
Innledning
Det finnes mange kilder, tall og data om Frogn og Drøbak. Noe fra offentlig, ubestridelig statistikk,
noe fra undersøkelser, noe fra bedrifters egne tellinger, og sist, men ikke minst, - mye synsing som
har resultert i enkeltvise tiltak som ikke alltid er koordinert med andre aktørers tiltak.
Et positivt, godt eksempel er imidlertid Julehuset og dets aktiviteter der det i første rekke ikke er
satset på ordinær, betalt markedsføring, men på gratis PR. Julehusets innsats gjennom tidene har
resultert i at Julehuset (og nissen) er en av bærebjelkene for Drøbaks positive renommé.
Vi har i det følgende lagt vekt på å fremskaffe et så objektivt og riktig bilde som mulig av Drøbak,
og således engasjert eksterne markedsforskningsbyråer, samtidig som vi har innhentet synspunkt
fra sentrale, kommersielle aktører og fra Frogn Kommune.
3.1.1. Landsomfattende besøk og kjennskaps-undersøkelse
Via Ipsos MMI, stilte Frogn Næringsråd to spørsmål om Drøbak:
Spørsmål 1: Har du noen gang vært i Drøbak?
Spørsmål 2: Hva forbinder du først og fremst med Drøbak?
Begge spørsmål ble stilt via telefon til et landsomfattende utvalg på1008 personer.
Spørsmål 1: Besøk i Drøbak.
 56 % oppga at de hadde vært på besøk i Drøbak.
 Besøksandelen stiger jevnt med alder
 Besøksandelen synker med økende bopelsavstand til Drøbak
7
12. august 2015
 Besøksandelen er jevn på inntekt, men høyere for gruppen 1 mill pluss. (Båt og seilbåtsegmentet?)
 Besøksandelen stiger jevnt med høyere utdannelse.
Det mest interessante er andelen som har vært i Drøbak. At over halvparten av utvalget sier at
de har besøkt Drøbak, synes som et veldig høyt tall. At denne er stigende med alder (mulighet
over tid), og synkende med økende avstand fra Oslo, er nok naturlig.
Spørsmål 2: Hva man først og fremst forbinder med Drøbak
Dette spørsmålet ble stilt til alle, uansett om man hadde besøkt Drøbak eller ei. Det mest
overraskende var faktisk det lave antallet som ikke kunne si noe om Drøbak, - gruppen ‘’vet
ikke’’ var kun på 22 %. Dette betyr at hele 78 % kunne gi et svar. Svarene er notert ordrett, og
deretter gruppert, først ved å samle identiske svar, og deretter tolke svarene inn i et antall
grupper.
En av de mest interessante observasjonene, er fraværet av negative utsagn. Det finnes knapt
et eneste slikt utsagn fra noen av de 1008 intervjuede.
Det er to interessante måter å betrakte tall materialet:
1. Rangering blant alle
2. Forskjeller mellom oppfatning om Drøbak blant de som vært i Drøbak, og de som ikke har
vært der.
Den generelle rangering viser følgende bilde:
Julenissen/Julehuset
Sjø- og båtliv
Sommer, sol og ferie
Drøbaksundet
Senkning av Blücher/krigen
Koselig, idyllisk
Et lite sted/småby
Oslofjorden
Oscarsborg festning
19 %
16 %
14 %
10 %
8%
7%
7%
6%
5%
8%
Noen av forholdene kan ha innbyrdes opprinnelse. (Ferie, sol, båt, sommer, sjøliv). Det samme
kan gjelde ‘koselig, idyllisk, et lite sted, småby.’’
Det mest bemerkelsesverdige er Oscarsborg’s lave plassering. Man får imidlertid et bedre
bilde når man deler materialet på besøkt/ikke besøkt Drøbak.
Den nedenstående oversikt viser et «markedskart» for Drøbak. Dette viser de relative
størrelser som gruppene: ‘’Besøkt Drøbak’’ og ‘’Har en oppfatning’’
8
12. august 2015
Har besøkt Drøbak
Spesielle inntrykk som er
signifikant høyere enn blant
totalen:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Har ikke besøkt
Drøbak
Spesielle inntrykk >
5 %:
1.
2.
3.
4.
5.
Julehuset/Nissen
Sjø og båtliv
Sol/sommer
Koselig/Idyllisk
Oscarsborg Festning
Fint/vakkert
Arkitektur/bygninger
Julehuset
Sjø og båtliv
Drøbaksundet
Blücher
Sommer/Sol
Ikke svar/Vet ikke
Ikke svar/Vet ikke
Starter man med å se på hva Drøbak oppfattes som blant de som ikke har vært der, er
fremdeles Julehuset, sol og sommer, Drøbaksundet og Blücher høyt oppe. Nesten 40 % har
ingen mening.
Ser man på de som har besøkt Drøbak, kommer fremdeles Julehuset, sjø, båtliv og sommer
høyt opp. Men nå materialiseres 2 andre faktorer høyt oppe:
 Koselig, idyllisk, fint, vakkert, arkitektur, bygninger
 Oscarsborg.
Dette er to forhold som nesten ikke nevnes blant de som ikke har vært i Drøbak, og som
utvilsomt representerer det største «overraskelsespotensialet» sammen med de øvrige utsagn
i det grønneste feltet i markedskartet.
Utifra det foranstående fremsettes forsøksvis følgende hovedteser:
1. De som besøker Drøbak blir positivt overrasket, og oppdager nye ting
2. Det største potensialet i Norge er gjenbesøk blant de som har vært her
3. Mens Julehuset, sol, båt og sommer er velkjent, er småhusidyllen, stemningen, idyllen samt
Oscarsborg, underkommunisert blant de som ikke har besøkt Drøbak.
For øvrig henvises det til tabellene i vedlagte tabellsett.
9
12. august 2015
3.1.2. Undersøkelse blant Frogns befolkning
Denne undersøkelsen ble gjennomført blant 400 personer i Frogn, og ble opprinnelig lagt opp
veldig bredt med spørsmål om kommunerelaterte arbeidssted, arbeidsreiser, handlevaner,
valg av dagligvareforretninger i Frogn, og i hvilken grad man benyttet seg av Frogns egne tilbud
på kultur og fritid. Dersom lignende undersøkelser var blitt foretatt i f.eks. Ås, Vestby,
Nesodden. Ski og Oppegård, ville man ha fått en kartlegging av de aktuelle Follo’s kommuner
relasjoner med hensyn til arbeid og handel, noe som ville ha gitt et godt underlag for vurdering
av aktuelle kommunesammenslåinger. Av budsjettmessige grunner måtte denne imidlertid
reduseres både med hensyn til antall og innhold. Det anbefales imidlertid sterkt at et slikt sett
av undersøkelser gjennomføres. (Frogn Næringsråd kan koordinere et slikt arbeid til en pris
rundt 95.000 pr. kommune og med ca 600 intervjus i hver kommune. Utkast til spørreskjema
for Frogn er gjengitt i vedlegg 1).
Ved den gjennomførte undersøkelse, ble det fokusert på to hovedområder:
1. Grad av bruk av forskjellige forhold i Drøbak
2. Hva er man mest stolt over.
Når det gjelder det første spørsmålet, fremkom følgende, rangert på ‘’ofte’’:
Forhold
Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak
Badeparken
Gått tur i Frognmarka
Vært på treningsstudio
Vært på restaurant i Drøbak
Drøbak Gjestehavn
Frogn Rådhus
Oscarsborg Festning
Vært på kunstgalleri
Drøbak Kirke
Follo museum
Akvariet i Drøbak
Gårdsbutikk
Frogn Kirke
Julehuset
Ofte
79
52
46
30
28
24
11
11
10
9
8
7
6
6
3
Aldri
1
7
15
50
6
15
29
16
38
23
44
35
49
40
27
Utfordringer
Tabellen gir på den ene side en oversikt over hvilke steder man ofte oppsøker, men samtidig
også en oversikt over ‘’potensialet’’ på de samme stedene.
Spørsmål omhandler hva man er mest stolt over i Drøbak. Spørsmålet ble stillet åpent, dvs. at
respondentenes uhjulpede svar ble notert. I første rekke er det meget bra/oppsiktsvekkende
at det var kun 11 % som ikke kunne trekke frem noe spesielt som de var stolt over. Flere
personer svarte mer enn en ting, slik at antall svar er i gjennomsnitt ca. 1,5 pr. respondent.
Legg merke til at spørsmålet gjelder hva man er mest stolt over, slik at man ikke må tolke lave
tall negativt.
10
12. august 2015
Hovedresultatet gir følgende bilde:
Mest stolt over:
Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak/trehusene
Badeparken/strendene
Oscarsborg/Festningen
Flott beliggenhet, mark, natur
Sjø, fjord og båtliv
Frognmarka
Bra kommune å bo i.
Kulturmangfoldet
Skiløyper/DFI’s skigruppe
Miljøet og menneskene
Mange andre svar 1% eller mindre
Ingen ting/Vet ikke/kan ikke svare
%
31
17
12
10
6
5
4
3
2
2
15
11
Dette kan vi nå sammenligne med den norske befolkning for øvrig, fordelt på de som har
besøkt Drøbak, og de som ikke har besøkt Drøbak:
Frogns befolkning
1. Gamle/Drøbak Sentrum
2. Badeparken/strendene
3. Oscarsborg/Festningen
4. Beliggenhet, fjord og
mark
5. Sjø – og båtliv
Har besøkt Drøbak
1. Julehuset/Nissen
2. Sjø- og båtliv
3. Sol- og sommer
4. Koselig/idyllisk
5. Oscarsborg
Aldri besøkt Drøbak
1. Julehuset
2. Sjø-og båtliv
3. Drøbaksundet
4. Blucher
5. Sol og sommer
Ved undersøkelser der respondentene avgir svar på åpne spørsmål, benytter respondenten
egne ord. Det vil derved bli forskjeller i svarene som ofte ikke gjenspeiler reelle forskjeller. Det
kan vel derfor ikke utelukkes at man i f. eks Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak, legger noe av det
samme som ‘’koselig/idyllisk’’.
Basert på det foranstående, kan vi fylle ut første kvadrant av SWOT som følger:
Primære Styrker:
1. Godt kjent i Norge for Julehuset,
Trehusbebyggelse, Oscarsborg,
nærhet til fjorden;
2. Mange andre attraksjoner
3. Positive opplevelser blant besøkende
4. Stolte innbyggere
5. Mangfold (handel, kunst, kultur og
natur)
11
12. august 2015
3.2.
Våre egne aktørers syn på Drøbak – et lokalt perspektiv
3.2.1. Frogn Kommune
Frogn Kommunes hovedsyn er sammenfattet i Kommuneplanen for 2013 – 2025.
Markedsføringen av Frogn er i første rekke behandlet under kapitlet om Næringsutvikling, der
det overordnede mål beskrives som:
‘’Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, badeog ferieby’’1.
I det samme kapitel fremsettes en rekke mål, hvorav de følgende er primært
markedsføringsrelatert:




Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service
Bevaring av det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk
Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv
Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning.
Det følgende er et utdrag av Kommuneplanens kommentarer:
‘’Gamle Drøbak er registrert som del av “nasjonale kulturhistoriske bymiljøer i Norge” (NBregistret) fordi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet. … Drøbak var på
1700-tallet stedet som hadde flest registrerte seilskuter i Norge. For vel hundre år siden
utviklet byen seg til en viktig ferie- og badeby med en rekke badeanlegg i Badeparken.
Kunstnere og forfattere slo seg ned i Drøbak. Forsvaret har en flere hundre år lang historie i
Drøbak, med Oscarsborg som det mest sentrale elementet i forsvarsverkene. Frogn har også
noen av landets mest produktive jordbruksarealer og et aktivt landbruk. Froen gård er et
fredet gårdsanlegg.
Drøbak har mange muligheter til å etablere nye funksjoner ved å bygge videre på den unike
kyst- og kulturhistorien. Det er viktig å ikke fokusere på begrensninger, men være bevisst på
at Kulturminner kan skape verdier og moderne virksomheter i den gamle bebyggelsen og
legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst.’2’
Og kanskje aller viktigst og mest lovende; - om samordning og samarbeid heter det i
Kommuneplanen:
‘’For å lykkes i næringslivssatsningen er det nødvendig med et positivt samarbeid
mellom lokale næringslivsaktører, offentlige aktører og næringslivet for øvrig i
regionen for å spille hverandre gode. Frogn kommune skal derfor støtte tiltak
som bidrar til å gjøre Drøbak mer kjent og profilert som trehusby, kultur-, badeog ferieby, og til en forsterket næringslivssatsing i Drøbak og Frogn”.3
1
Kommuneplan for Frogn 2013 – 2025, kapittel 5.4. Næringsutvikling, Overordnet mål (side 28)
Kapittel 5.4, Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning (side 28)
3
Kapittel 5.4, Samordning og samarbeid (side 30).
2
12
12. august 2015
3.2.2. Byen Vår og lokale initiativ
Frogn Næringsråd har deltatt i en serie av arrangementer (Liv og røre, Byen vår) for å bidra til
og konkretisere hvilke tilbud som eksisterer i byen vår, og hvilke tilbud som bør videreutvikles
og fokuseres på.
Arrangementene har blitt gjennomført i samarbeid med en rekke andre aktører, herunder
både politikere og planleggere fra Frogn kommune, samt andre interesse-, kunst- og
næringsorganisasjoner. Arrangementene har blitt gjennomført som åpne folkemøter i Drøbak
kino, som arbeidsgrupper og som workshops med representanter fra både politiske partier og
næringsliv.
Hensikten med disse arrangementene har vært å finne hovedtrekk ved byen vår som vi kan
enes om er verdt å videreutvikle, samt å foreta et tankeløft for å vurdere og enes om de
muligheter Drøbak har og som kan videreutvikles for å berike, utvikle og samle oss som bor
her. Kort sagt, å enes om hvordan vi vil at det skal være i Drøbak.
En rekke av de synspunkt/ideer som foreløpig er fremkommet, er gjengitt og inntatt under
punkt 4.2.2.
3.2.3. FNR’s referansegruppe.
FNR’s referanse gruppe består av medlemmer med sentrale næringsinteresser i å øke antall
besøkende til Drøbak. Enighet om at Drøbak har mye positivt og få negative særtrekk. De
positive elementer er mye av det samme som har fremkommet tidligere, - på den negative
siden er det først og fremst mangelen på samarbeid og koordinering.
Det hersker enighet om at den overordnede utfordring er å etablere et godt samarbeid med
Frogn Kommune, og oppnå et godt samarbeid aktørene i mellom. Det gjøres altfor mange
ting enkeltvis og ukoordinert.
Noen ønsker er bl.a.:
 Profilhåndbok, felles logo, nedlastbare filer
 Bildebank
 Kunnskapsbank, markedsdata, brosjyrer, markedsdata
 Etablere samarbeid med f.eks Visit Oslo, NHO reiseliv
 Felles hovedbudskap som kan utnyttes enkeltvis
 Felles markedsføring av Drøbak
 Oscarsborg er et kulturelt fyrtårn; - utnytte dette bedre.
Dette er eksempler på oppgaver som best kan løses i en felles organisasjon, og ikke enkeltvis.
Dagens primære marked er fremdeles de ‘’nære kunder’’. De som bor her, de som bor i
nabokommuner og dagsturister. Det er påkrevet å skaffe oss bedre fakta på besøkende som
kommer fra øvrige deler av landet og fra utlandet.
13
12. august 2015
3.3 Sammendrag - SWOT analyse
Drøbak har et meget godt utgangspunkt, både hva angår de primære styrker og de primære
muligheter. Basert på det foranstående materiale, både fra markedsundersøkelser og lokale
grupperinger, hersker det stor enighet om de fleste forhold som gjengitt i den nedenstående
SWOT:
Primære Styrker:
1. Godt kjent i Norge for Julehuset,
Trehusbebyggelse, Oscarsborg,
nærhet til fjorden
2. Mange, andre attraksjoner
3. Positive opplevelser blant besøkende
4. Stolte innbyggere
5. Mangfold (handel, kunst, kultur og
natur)
6. Marked på 1,5 millioner innen en
radius på 40 km
Primære Svakheter
1. Manglende omforent visjon
2. Manglende markedsføring
3. Uorganisert markedskommunikasjon
4. Ikke dimensjonert for betydelig vekst
5. Tid-/Beslutningsprosess i offentlige
organer
6. Mye uenighet og langvarig krangling
7. Forvitringstendenser, mangelfullt
vedlikehold.
Primære Muligheter
1. Rette opp svakheter
2. Drøbaks ”hemmelige” attraksjoner
3. Etablere/samarbeide med andre
aktører (klyngefordeler)
4. Oslo, Visit Oslo
5. Oscarsborg, Tusenfryd osv.
6. Utnytte nye former for turister
(”sosial” og aktive turister)
7. Bedre kommunikasjon
8. Svømmehalls effekt
Primære Trusler
1. Konkurranse fra andre destinasjoner
(f.eks Sommerbyer/Julehus mm)
2. Kommunikasjoner, reduksjon av
tilgjengelighet (kjør utenom)
3. Innovasjon, utvikling og
verdiskapning stopper
opp/stagnerer. Aktørene kan gå lei.
14
12. august 2015
4. Vurdering og analyse av markedsføringstiltak
4.1.
En nødvendig forutsetning – Frogn Kommune må gå foran og
etablere et forpliktende samarbeid med de øvrige aktører!
Alle parter understreker behovet for, - og mangelen på, - et felles koordinerende organ for
markedsaktiviteter. Skal vi lykkes med å tydeliggjøre og forsterke merkevaren Drøbak er det en
nødvendig forutsetning for det videre arbeid at det må etableres et koordinerende organ for
markedsføring og markedsaktiviteter. Uten at vi på dette tidspunkt skal skissere en konkret
organisasjonsløsning, kan det pekes på følgende hovedmomenter som understreker at dette er en
oppgave som må initieres og ledes av Frogn Kommune:
1. De tre bærebjelkene for Drøbaks er vårt felleseie: Den gamle trehusbebyggelsen,
Oscarsborg og Badeparken med nærheten til fjorden. Det ligger implisitt i dette at Frogn
Kommune sammen med Oscarsborg må ta et hovedansvar for den generelle
markedsføringen av dette.
2. Frogn Kommune har også ansvaret for forvaltningen av verneplan, badepark, båthavner
og åpning mot fjorden. En god skjøtselsplan fra Frogn Kommune er et viktig bidrag i
markedsføringen av Drøbak, og opplevelsen ved å besøke byen.
3. Frogn Kommune er også i dag den desidert største aktøren, og er de om bruker flest
midler på dette. Kommunen bruker anslagsvis 5 mill nkr pr. år i markedsorienterte
aktiviteter4. Dette faktum tilsier også at Frogn Kommune må ‘’aksle ledertrøyen’’ i
etableringen av et koordinerende organ. Sammenholdt med de øvrige aktørene vil
kommunen ha et ledende forvaltnings- og ressursstyringsansvar.
4. Frogn Kommune er i dag deltaker i en rekke etablerte strukturer som både direkte og
indirekte berører markedsaktiviteter. Også dette tilsier at Frogn Kommune må være
‘’initiativtaker’’til et nytt, koordinerende organ.
Det er en grunnleggende forutsetning at alle bidragsytere til det ”samlede produkt” bidrar på en
definert og forpliktende måte. En optimal løsning vil være å danne en organisasjon med Frogn
kommune som viktig bidragsyter og finansiell ”ryggrad” og med lokale bedrifter og tilbydere av
aktiviteter og tjenester som også er inne i eierskapet, og med reell mulighet til medbestemmelse.
En slik organisasjon må forankres bredt, også i Kommunestyret i Frogn. Det har ingen hensikt å
utvikle noe som helst uten å sikre ressurser til aktiviteten og påse at det blir etablert en reell
gjennomføringsevne med kontinuitet og utholdenhet.
Drøbak har et fantastisk utgangspunkt; - et nærmarked på ca 1,5 millioner personer som
befinner seg kun maks. 50 minutter unna, har et høyt kjennskap, men også et betydelig
potensial ved bedre markedsføring, koordinering av tiltak og destinasjonsutvikling.
4
Grovt anslag fra Frogn kommune, administrasjonen.
15
12. august 2015
4.2.
Markedsføring av Drøbak
Det er to viktige aspekter ved en markedsplan for Drøbak:
1. Destinasjonsutvikling
2. Destinasjons markedsføring.
4.2.1. Destinasjonsutvikling
Som det er påvist i det foranstående, er det en bred enighet og stolthet over hva Drøbak i dag
inneholder og representerer. Dette betyr imidlertid ikke at man kan slå seg til ro med dagens
situasjon. Det kreves velfunderte og omforente planer for fortsatt vedlikehold og utvikling.
Det vil føre for langt å detaljere noe av dette, og det vil dessuten ligge utenfor denne analysens
mandat. Men det skal pekes på de følgende fem hovedpunkter der de tre først er fundert i
Drøbaks primære styrker:
1. By- og Verneplan, spesielt den gamle trehusbebyggelsen. Arbeidet med ny verneplan var
godt i gang, men mandatet ble endret/utvidet etter to års arbeid. Byplan ble inkludert.
Arbeidet er nå fortsatt. Vern er viktig; - for å sitere Leon Eide på et frokostmøte i Frogn
Næringsråd: ‘’Verneforeningen i Drøbak er nok de som har gjort mest for turisme de siste
30 årene.’’ Bevaring og integrering av verneområdet med næringsformål og det
omkringliggende byrom er fortsatt Frogns viktigste utfordring. Imidlertid, det er viktig å
verne samtidig som vi unngår at Drøbak sentrum forvitrer og hindrer videreutvikling.
2. Plan for Badeparken. Arbeidet er i gang, men går sakte. Dette er en unik perle med hensyn
til beliggenhet, fjordkontakt, strender med nærhet til sentrum, praktfull utsikt til fjorden og
Oscarsborg, gallerier, scene, minnesmerker m.m. Det er behov for en tiltaksplan både mht
skjøtsel og videreutvikling/bruk. (Scene og amfi, terrasse/servering, aktiviteter mm).
3. Drøbak mot fjorden. Her mangler det en helhetsplan som tar for seg Drøbaks sjøside og
dets kommunikasjon med fjorden. Det tenkes i første på hele området (i Drøbak) fra
Lehmanns Brygge og nord til Husvik/Gylte. Her i inngår en lang rekke elementer som hittil
er blitt behandlet enkeltvis og isolert, uten at de er satt inn i en større sammenheng. (Mens
Sjøtorget dessverre er et godt eksempel på forfall og ubesluttsomhet, er Båthavna og
Drøbak Båtforenings innsats et eksempel på det motsatte, også på et offentlig-privat
samarbeid/dugnad og forståelse).
4. Adkomst, trafikk- og parkeringsplan. Det er mange usikre faktorer rundt dette spørsmålet.
Mulige nye kommunekonstellasjoner, kollektiv løsninger mellom nabo kommuner og andre,
fortetning langs etablerte trafikkårer osv. Daglig handel, som er nødvendig for at vi skal ha
handel og diverse forretningsvirksomhet i sentrum er fullstendig avhengig av nær
korttidsparkering og parkering for kunder/gjester som skal være hele dagen. Det anbefales
at det tenkes helhet. Parkeringstilbudet må struktureres - inklusive innfarts-,
utfartsparkering samt parkering for så vel beboere, som for de som arbeider i sentrum, og
alle de besøkende vi satser på å få til Drøbak.
16
12. august 2015
5. Plan: En motor for videre utvikling av Drøbak som destinasjon. Ved siden av den gamle
bebyggelse og de naturgitte omgivelser og deres utnyttelse, er det kulturmangfoldet,
forretningene, aktivitetene som har forsterket Drøbaks identitet og sjel. Vi har så mye fra
rare butikker, via kunst og kultur til sjarme og varme at vi kunne markedsføre oss som alt
fra Badeby, via Juleby til ”Sørlandsby”, Bluesby, Operaby, Ytringsfrihets by, Festningsby
osv. osv. Det er dette overveldende mangfold som beriker oss som hjemsted, og som kan
gjøre at vi ser mulighetene til å samle kreftene, entusiasmen og begeistringen.
6. Aktivitet og ”den sosiale turisten”. Drøbak som by og Frogn som kommune har en uant
mulighet i å skape aktiviteter for så vel lokal befolkning som tilreisende fra nær og fjern
tuftet på våre naturlige forutsetninger; land og vann. Dagens turisme handler i stadig
mindre grad om å vise frem; de vil delta, oppdage, gjøre og dele opplevelsen. Dele med
andre der og da, men enda viktigere i sine sosiale nettverk. Den sosiale turisten planlegger
sin reise og sine opplevelser ved å ”reise” på nettet først. Om vi ikke er der og kan tilby
tilrettelagte aktiviteter, kommer de ikke.
4.2.2. Destinasjonsmarkedsføring
Vår markedsundersøkelse har vist tall om kjennskap som er de færreste merkevarer forunt.
Drøbak er en ”merkevare” i seg selv. Det til tross for at det er påfallende grunn kunnskap om
hva ”varen” egentlig inneholder – utover sol, sjø, sommer, båtliv og selvfølgelig julenissen. Vi
bør imidlertid være våkne for den positivitet som disse elementene utstråler. Det er jo ikke
mer vi ønsker enn sol, sommer og en julenisse - som gir oss alt vi ønsker oss.
Og når så noen kommer oppdager de at Drøbak – og Frogn er så mye mer! Vi har så mye
interessant å tilby at vi må bli flinkere til å tydeliggjøre og fortelle det. Fra diskusjonene i
gruppen ‘’Byen Vår’’ hitsettes en del av de tanker som har gjort seg gjeldende:
På den positive siden er det enighet om at vi er gode på skole, verneplan, sommeropplevelser,
kultur (men tilbudene må imidlertid koordineres bedre), helse, historie (Oscarsborg - trehus –
vern), kulturaktiviteter (- kulturmangfold – kunstnerby), jul og julenisse/julehus, sjønært og
maritimt miljø (badeby), kunnskap (engasjement – frivillighet), nærhet til Oslo, innsatsvilje av
næringsdrivende i sentrum (nisjeforretninger) og mangfold.
På den negative siden er Drøbak preget av at mange driver nedsnakk fremfor oppsnakk, vi
sitter på hver vår tue og motarbeider hverandre fremfor å fremme hverandres aktiviteter.
Det er også enighet om at vi er mindre gode på service og koordinering mellom ulike
aktiviteter. I tillegg er det i Drøbak mangelfull informasjon om pågående og planlagte
aktiviteter, og mange av våre aktiviteter og tilbud fremstår som ”uplanlagte” med liten fokus
på helhetlig tilbud til kundene.
Vi trenger en felles visjon og felles strategi, vi må samarbeide på en helhetlig måte og vi må
etablere felles møtearenaer. Videre trenger en bevisstgjøring om og videreutvikling av det vi
har (Badeparken – juleaktiviteter - Akvariet og Biologen – Minnesmerke), vi må bruke de
steder vi har og de opplevelser vi gir (Drøbak sentrum – biblioteket – nisjebutikkene – kinoen –
17
12. august 2015
kunst- og kulturtilbudene – Avistegnernes hus - styrke handelen i sentrum), og vi må bli
flinkere til å gjennomføre våre ideer.
I tillegg må vi bedre og gjennomføre en felles markedsføring (forbedre Visit Drøbak - kart for
turister - felles åpningstider), samarbeide om å skaffe penger til aktiviteter (mer ressurser til
kultur), og politikerne må definere hva de vil (ut i fra innbyggernes ideer/prosjekter – må
struktureres i gode planer - respekt for saker som er besluttet). Det er også uttrykt stor enighet
om at vi må bedre samarbeid Oslo-/Follo-regionen og Drøbak, bedre busstilbud og
kommunikasjon og samle/distribuere informasjon på en effektiv måte.
Det er også enighet om at for å kunne lykkes med å videreutvikle Drøbak på en positiv måte
trenger vi en område-/reguleringsplan for sentrum og tilstøtende områder, en markedsplan
med visjon (samordnet markedsføring), en bedret informasjonsutveksling mellom lokale
aktører og politisk nivå, forsterke Drøbaks profil (felles grafisk profil), merkevarebygging og
utvikling rundt etablert aktivitet (operaby – galleri-by - bok-byen – kulturby – badeby (havbad
og varmbad, Badeparken) – akvarieby - ytringsfrihetens by - noen som står for mer liv og røre)
samt å videreutvikle bondens marked og blomstermarked/matmarked og uteaktiviteter.
Vi bør utarbeide og markedsføre dag programmer for turister, samarbeide i regionen for å
kunne benytte omliggende attraksjoner og utvikle generelle møteplasser for å løfte
samfunnsdebatten (”Det filosofiske bakeri” - ”fortellerbakeriet”). I tillegg trenger Drøbak ett
eller to store hotell, bedre parkering (el-sykler ifm innfartsparkering - billigere transport til
Oscarsborg), matebuss - båttilbud for turister fra Oslo - gratis båtforbindelse til Oscarsborg, to
nye stillinger i kommunen (næringslivssekretær og destinasjonsutvikler - styrke
turistinformasjonen) og flere arbeidsplasser (styrt utvikling mot fagmiljøer) - designhubs –
kontorfellesskap/kollektiv.
4.3. Betraktninger om kommunikasjon
Det første vi må finne et felles svar på er: Hvorfor ønsker vi at ”noen” skal komme til Drøbak?
Hvem er disse ”noen” og hva er deres hensikt med å komme hit? Det er maktpåliggende at disse
interesseområdene er sammenfallende. Dersom det produktet vi er mest opptatt av å ”selge” ikke
er sammenfallende med det ”kundene” har lyst til å kjøpe, så blir det ingen ”handel”. Vi må
derfor søke å bli omforent om hva vi i felleskap tilbyr.
Har vi egentlig kultur?
Vi snakker ofte om betydningen av å bygge, fremme og vise kultur. Like viktig er det å ha en
”Kommunekultur” – slik er vi som bor her. I Sarpsborg sier de ”Nøtter´nte” i grell motsetning til i
Fredrikstad der alt ”årnær´sæ”. I Stavanger sa man før i tiden: ”Eg e fra Stavanger, gjør det noge”?
I dag sier man: ”Eg e fra Stavanger, va de noge”? Hva sier vi i Drøbak og Frogn?
For ikke å si; hva sier de som kommer hit på besøk? Kanskje sier de ikke så mye. Kanskje de bare
tar en pause fra en travel hverdag og koser seg. Så kanskje er det vi skal si til hverandre? At vi skal
kose oss litt. Og sørge for at andre også gjør det. Slik at både de som er her og de som har vært
her sier: -I Drøbak var det sannelig koselig….
Det er denne ”kosen”, sjarmen og idyllen, som sammen med en inkluderende åpen og
velkommende væremåte, kan danne grunnlaget for vår ”personlighet”.
18
12. august 2015
Vi vet at ”personlighet” er blant de mest ettertraktede verdier i salg og markedsføring. Så kanskje
skal det ikke mer til, enn at vi som bor her, litt oftere viser hverandre gleden over å være en del av
en slik ”unik attraksjon” (tre faktisk). Da blir ”produkt-presentasjonen” sammenfallende med
”produktet” vi vil at folk skal kjøpe.
Snakke samme sak
Det er denne personligheten som danner grunnlaget for det omdømme vi må legge til grunn for å
styrke ”Merkevaren”. I det arbeidet, for å styrke profil og omdømme, må vi ”snakke samme sak” i
flere kanaler i visshet om at vi kommuniserer samme budskapsinnhold. Vi må ikke si det samme
alle sammen, men vi må, gjennom å vite hva vi skal være for hverandre og andre, forsterke
hverandre i måten vi fremmer våre egne interesser i en helhet.
Alt snakker
Når budskapsinnhold og ”verdisettet” for hva vi skal være sammen er på plass har vi fundamentet
for det som kan bli en felles grafisk profil. Det er mange fordeler og muligheter ved å samles
under et felles visuelt uttrykk, forutsatt at det er operativt, praktisk og økonomisk gjennomførbart
både i stor og liten skala, og i små og store formater. Og slikt har vi blant verdens flinkest fagfolk i
egen bygd til å ta seg av.
Involvering, eierskap og stolthet
Ved å samle ”aktivitetstilbudet” og de kvalitative verdiene som er grunnleggende for hva vi skal
være for hverandre kan vi begynne organiseringen av ulike aktiviteter for å kommunisere våre
tilbud.
Herunder er vår egen befolkning den fundamentalt viktigste målgruppa. Ikke minst fordi de må
betros den begeistrende oppgaven av å være våre viktigste omdømmebærere.
Påvirkning og kommunikasjonstiltak gjennom møter, aktiviteter, kurs, magasin og sosiale media.
Ikke da kun for å fortelle hva vi skal gjøre, men å benytte den viktige muligheten til be om innspill
for å skape delaktighet og eierskap. Tilsvarende må skreddersys også for politikere og ansatte i
Frogn kommune, samt for de ulike næringsdrivende, lag, foreninger og organisasjoner.
Det bør opprettes en ”Markedspool” for å sikre et økonomisk fundament, sammen med en
kommunal enhet som favner markedsføring, næringsutvikling og turisme/destinasjonsutvikling
med to årsverk og tilliggende budsjett for å iverksette tiltak.
Dette leder frem til bærebjelken i hele arbeidet som gir basis for våre anbefalinger sammen med
delkonklusjonene i SWOT analysen som er vist i pkt 3.3 og pkt 5 nedenfor.




De momentene som vektlegges må forsterkes og markedsføres
Vi må bevare, markedsføre og videreutvikle de positive elementene vi er stolte av
Vi bør bygge på det vi har
Vi må gjennomføre en analyse av hvilke butikker vi trenger i sentrum og se om det finnes
kombinasjoner av konseptuell sesongdrift som kan deles (Pop Up Shop)
 Vi bør antyde hvilke ressurser vi ser for oss for å oppnå ønsker utvikling (ref. de ca 5 mill nkr
som Frogn kommune bruker på dette i dag.)
19
12. august 2015
5. Føringer for tiltak på kort sikt
I første rekke må dette være å gripe den primære muligheten, hvilket vil si å angripe de primære
svakheter.
Primære Svakheter
1. Manglende omforent visjon
2. Manglende markedsføring
3. Uorganisert
markedskommunikasjon
4. Ikke dimensjonert for betydelig
vekst
5. Tid-/Beslutningsprosess i offentlige
organer
6. Mye uenighet og langvarig krangling
7. Forvitringstendenser, mangelfullt
vedlikehold.
Primære Muligheter
1. Rette opp svakheter
2. Drøbaks ”hemmelige” attraksjoner
3. Etablere/samarbeide med andre
aktører (klyngefordeler)
4. Oslo, Visit Oslo
5. Oscarsborg, Tusenfryd osv.
6. Utnytte nye former for turister
(”sosial” og aktive turister)
7. Bedre kommunikasjon
8. Svømmehalls effekt
5.1.
Koordinerende enhet
Som tidligere fastslått, er det en nødvendig forutsetning at det etableres en enhet med ansvar for
å koordinere markedstiltak samt pågående og planlagte aktiviteter innen turisme, kunst og kultur,
næring m.m.
Man har tidligere alternative løsninger for opprettelse av en slik enhet. I sak 10/1863 (arkiv)
konkluderte Rådmannen som følger:
I denne saken har rådmannen, som en oppfølging av kommuneplanen og et vedtak i
handlingsprogrammet 2010-2013, gjort en samlet av kommunens ressurser innenfor reiseliv,
turisme og næring. Rådmannen har spesielt vurdert rollefordeling mellom kommune og
næringsliv når det gjelder reiseliv og turisme, og har i denne sammenhengen konkludert med
at Frogn kommune, i tillegg til å ha et hovedansvar for både infrastruktur og byskjøtsel, også
bør ta et hovedansvar for turistinformasjonstjenesten. Samtidig utløper kommunens
delfinansiering av Frogn næringsråd ved årsskiftet. Rådmannens forslag er å knytte reiselivog turisme sammen i en felles organisasjon, og at dette skjer innenfor rammene av en ny
organisasjon, et aksjeselskap, som mottar en årlig generell driftsstøtte.
20
12. august 2015
Ved behandlingen i Kommunestyret 11. april 2011, ble det vedtatt at det ‘’ikke etableres en ny
turist- og næringslivsorganisasjon i Frogn kommune på det nåværende tidspunkt. Innen 1.1.2013
foretas det en ny vurdering av spørsmålet.’’
En slik ny vurdering er ikke igangsatt. Saksfremlegget i 2010/11 har mange gode beskrivelser og
fornuftige synspunkt som har fortsatt har gyldighet. Forslaget om å opprette et aksjeselskap der
kommersielle aktører og andre interessenter i Frogn tegnet aksjene, - og der Frogn Kommune
skulle gi et årlig beløp i driftstøtte, - var etter vårt skjønn ikke tilpasset den spesielle
næringsstruktur man har i Frogn. Næringslivet i Frogn er karakterisert med at det er svært få
aktører med størrelse av betydning som har primær interesse i reiseliv og turisme. På den annen
side er det stort antall mindre enheter som ønsker et høyere besøk i Drøbak. Felles for disse er
imidlertid at det er knapphet på ressurser, både økonomisk og kapasitetsmessig. Det er derfor
vanskelig å se for seg at et aksjeselskap som var eiet av næringslivet selv, vil kunne bli noe særlig
slagkraftig, selv med en årlig støtte fra Frogn Kommune. Lovligheten av en årlig støtte til et privat
aksjeselskap, er vel ikke helt avklart.
Saksfremleggets konklusjon om at Frogn kommune, i tillegg til å ha et hovedansvar for både
infrastruktur og byskjøtsel, også må ta et hovedansvar for turistinformasjonstjenesten, slutter vi
oss til. Som det er redegjort for tidligere, er hovedutfordringen det manglende samarbeid mellom
aktørene. Dette tilsier at Frogn Kommune selv må ta ansvaret for å etablere en enhet som legger
til rette for tett samarbeid med de øvrige aktørene.
Det kan tenkes flere modeller for en organisering av en slik enhet, alt i fra en ny etat innen Frogn
Kommune; et kommunalt foretak eller et rent aksjeselskap der Frogn Kommune forutsettes å eie
majoriteten av aksjene.
Det antas at en intern enhet i Frogn Kommune neppe kan samarbeide på et formelt grunnlag med
eksterne aktører, ikke minst på grunn av ansvarsforholdet overfor Kommunestyret. Et
aksjeselskap representerer en løsning med full økonomiske frihet, også i forhold til
Kommunestyret. Et kommunalt foretak kan imidlertid synes som en aktuell løsning, der driften
tilpasses årlige økonomiske rammer fra Kommunestyret, samtidig som det åpnes for et
økonomisk og styringsmessig samspill med andre aktører.
På bakgrunn av at Frogn Kommune bør ta hovedansvaret for destinasjonsutviklingen av Drøbak,
må det være opp til Frogn Kommune selv å finne den mest hensiktsmessige løsningen. Et
avgjørende punkt er at løsningen gir en plattform og en arena for et formelt samarbeid mellom
Frogn Kommune og de øvrige aktørene hva angår tiltak, koordinering og økonomi.
Organisering og implementering av en løsning som skissert ovenfor bør etter FNRs vurdering være
operasjonalisert ila første halvdel av 2016.
Drøbak som merkevare – en generell, omforent kommunikasjonsplattform
Den koordinerende enhet må etablere en generell kommunikasjons plattform, og besitte
tilstrekkelige ressurser til å markedsføre Drøbak på et generelt grunnlag basert på de muligheter
21
12. august 2015
som kommer best ut. Slik situasjonen er pr dd vil Julehuset og tre ”offentlige ansvarsområder”
som beskrevet nedenfor være sentrale aktører i merkevaren Drøbak:
1.
2.
3.
4.
Drøbak sentrum og den unike bebyggelsen
Oscarsborg med tilhørende historie
Samlet - Badeparken/strendene/fjorden/sol og sommer
Julehuset.
Internettportal – Drøbak på nett
En koordinerende enhet må umiddelbart sikre ”Drøbak på nett”, og få kontroll på nettstedet Visit
Drøbak. Denne websiden er den mest besøkte for Frogn og Drøbak. Begrepet Visit X er velkjent,
og det bør primært viderebygges på dette. Visit Drøbak er privat eiet, og vil ved tilførsel av flere
ressurser ha et stort potensial.
5.2.
Julehuset
Julehuset og aktivitetene rundt jul og nissen
er det som flest i Norge forbinder med
Drøbak. Dette er også det området som i
SWOT-analysen fremtrer som den største
eksterne trusselen. Man ser en fremvekst av
norske konkurrenter på jule-området; Egersund, Bergen, Røros, Numedal, Rollag
ved siden av den store internasjonale
konkurrenten, den finske byen Rovaniemi.
Ettersom Kommunestyret i Frogn har vedtatt at julenissen bor i Frogn, og hensett til hva Julehuset
har bidratt til for markedsføringen av Drøbak, er det en selvfølge at Frogn Kommune samarbeider
med og støtter opp omkring de generelle aktiviteter Julehuset (for eksempel dekning av porto for
å kunne besvare brev til julenissen), og bygger på de erfaringer og kontakter de besitter med
hensyn til markedsføring.
5.3.
Gjensidig nytte av kombinasjonen Drøbak – Oscarsborg
Det er betydelige synergieffekter ved
nytte aktivitetene i Drøbak og på
Oscarsborg nærmere sammen.
Oscarsborg og Kulturaktørene på
Oscarsborg med OscarsborgOperaen er
definert som et kulturelt fyrtårn, - det
samme skal Drøbak være.
22
12. august 2015
Ved å samle markedsaktiviteter for to så tydelige merkevarer er sannsynligheten for å bli dobbelt
så sterke, overveiende sannsynlig. Det finnes et samlebegrep som assosierer Oscarsborg ved
Drøbak, og motsatt.
En viktig forutsetning, er et lett tilgjengelig og rimelig transportsystem til Oscarsborg. (I Sverige er
det fri reise med båt på ferjesamband som inngår i riksveinettet. På samme måte burde det være
mulig å få til noe lignende på strekningen Drøbak – Oscarsborg, eventuelt et opplegg der
billettprisen var samordnet med en adgangspris).
Et eksempel på en slik samordning er et felles dagskort som gjaldt som både ferjebillett til
Oscarsborg, svømmehall, akvariet, gallerier m fl, og som for eksempel ga rabatt på lunch/middag,
redusert pris i gallerier og på kino i Drøbak osv. Et slikt felles dagskort kan legge grunnlaget for
samordning av åpningstider mellom de ulike aktørene i Drøbak, og samtidig markedsføre flere
aktiviteter.
Med dette dagskortet ”Drøbakpasset” kan rute 500 (541) bli rene turistbussen, for ikke å snakke
om hva et ”minicruise” til Drøbak kan avstedkomme. Også som inngangsport til aktivitet i hele
Frogn. (Sopptur, bærtur, ørnesafari, kanefart og hugg-ditt-eget-juletre eller fisk juletorsken selv…).
5.4.
Etablere et koordinert samarbeid mellom AMFI Drøbak City og
Drøbak Sentrum.
Det som er bra for Drøbak Sentrum, er bra
for Drøbak City, og det som er bra for
Drøbak Sentrum, øker også kundegrunnlaget
til Drøbak City. Så enkelt er det.
Dyrløkke området med Drøbak City og andre
forretninger er en handelsmagnet i Frogn.
Og et område som hindrer handelspendling
til andre kommuner og som samtidig trekker
folk fra andre kommuner til Frogn.
Drøbak Sentrum inneholder et meget variert forretningsliv med alt fra ‘’ett-bords’’ kafeér til
spesialforretninger, service-forretninger, banker og Vinmonopol. Mang en besøkende har funnet
sin egen nisjeforretninger.
23
12. august 2015
5.5.
Utnytte Frogns ”hemmelige”’ attraksjoner
Drøbak er besunget og tiljublet i ulike kunst og kulturelle aktiviteter. Fra revyscener til TVprogram, fra Hamsuns Svermere, Krogh og Munch. Våre undersøkelser tyder på at en lang rekke
av Frogns attraksjoner har et betydelig potensial for bedre kjennskap, og bedre utnyttelse som
drahjelp, ikke bare for besøkende utenfra, men også for Frogns innbyggere. Dette kan bidra til å
redusere sesongeffekten (hode- og skuldereffekten). Eksempel på noen av våre mange, fortsatt til
dels noe ”hemmelige” attraksjoner, er vist nedenfor:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Evighetsmaskinen
Modelljernbanen
Follo Museum
Seiersten Skanse
Batteriene på Kopås
Veisving batteriet
Avistegnernes hus
Alle kunstgalleriene
Alle Restaurantene
Julenissens Postkontor
Frognmarka, skiløyper.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Golfbanen
Bondens marked, maisåker
Bringebærlandet
Bygdeforretninger, - f.eks. Lykkelig på Haver
Reke- og fiskesalg i Båthavna
Akvariet
Ridesenteret
Båt- og seilforeninger
Stiene
Biologen
Osv, osv.
En forutsetning er samling om informasjon, og spredning av denne. En koordinerende enhet vil
være en forutsetning for å lykkes.
5.6.
Etablere samarbeid med andre aktører i og utenfor Frogn
Det er viktig å videreutvikle et godt lokalt
og et regionalt samarbeid og en strategi for
hvordan vi kan samarbeide med andre
aktører i vår region. Spesielt viktig vil det
være å sikre samarbeid med de
kommersielle reiselivs- og
overnattingsstedene i området: - i første
rekke Reenskaug og Oscarsborg Hotel og
Spa. Reenskaug er nå medlem av De
Historiske Hoteller hvilket vil være et
vesentlig bidrag til den generelle
markedsføringen av Drøbak.
Det er en lang rekke samarbeidspartnere:




Involvere lokale lag, organisasjoner og foreninger
Gårdsbutikker, kunstnere, gallerister, produsenter og tilbydere av aktivitet, varer og tjenester
Innovasjon Norge
NHO Reiseliv
24
12. august 2015




Visit Oslo - Turistnæringen i Oslo - cruiseopplegg med turer
Tusenfryd
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Universitetet i Oslo (Biologen).
Etter FNRs vurdering ville en felles koordinerende enhet kunne etablere gode samarbeidsavtaler
mellom lokale og regionale aktører. Imidlertid, drift av avtalene bør ivaretas av den enkelte aktør
for å sikre at den enkelte er aktivt med i justeringer av tilbud, og at den enkelte aktør ivaretar
egne interesser og drift.
5.7.
Nytt bade-anlegg på Seiersten
Den prosjekterte svømmehall på Seiersten
forventes å stå ferdig i løpet av to år. Etter
planene kan det forventes et årlig besøk
på rundt 200.000 pr. år, anslagsvis
halvparten fra andre steder enn Frogn, i
hovedsak fra nabokommuner.
Et slikt besøksantall vil konkurrere med dagens antall besøkende til Oscarsborg. Denne
muligheten må utnyttes positivt. En gjennomarbeidet forretningsplan er en forutsetning for dette,
og samhandling med andre må koordineres. Som nevnt tidligere kan et konsept basert på
dagskort som gir adgang til flere attraksjoner bidra til å øke antall besøkende til flere av våre
destinasjoner.
5.8.
Utnytte nye former for turister (”sosial” og aktive turister)
Administrerende direktør i NHO Reiseliv,
Kristin Krohn Devold, understreket i sitt
foredrag for Frogn Næringsråd 22. januar
2015 at dagens turister bruker alle digitale
hjelpemidler for selv å kunne planlegge
ferie- og opplevelsesmål (Norge er
verdensledende på smart-telefon tetthet
og bruk av dette som verktøy).
Av dette følger det klart at også vi her i Drøbak må legge vekt på å markedsføre våre tilbud på
internett. Devold understrekte videre at vertskapet må legge vekt på kundetilfredshet og
markedsverdi, og at vi må legge vekt på vertskapsrollen, guiding og service for å kunne betjene
våre kunder. Drøbak har i denne sammenheng unike fortrinn, vi kan markedsføre vårt nærmiljø på
flere sansenivå (hav, tang, sjøluft, sunnhet, unik trehusbebyggelse, historie med mer).
25
12. august 2015
For å kunne utnytte våre fortrinn er det viktig at vi legger vekt på å anbefale hverandre og
samarbeide om produkter som appellerer til kundene (f eks historiske vandringer kombinert med
hav/bading/kultur/mat og opplevelser som julehuset i kombinasjon med hotellovernattinger).
Devold understrekte at i fremtiden vil Norge bli delt inn i tre hovedområder (cluster) når det
gjelder turisme; destinasjon øst, nord og sørvest. I denne sammenheng bør Drøbak legge vekt på
å etablere et godt samarbeid med andre aktører i destinasjon øst; og med kort reisevei til mange
attraktive reisemål på Østlandet, samt kort reisevei både til Rygge og Gardermoen.
5.9.
Akvariet i Drøbak
Akvariet i Drøbak har tidligere markert seg
som et av Akershus mest besøkte
attraksjoner. Det er ikke nødvendig at det
er Norges største, så lenge som det er
Norges artigste. Drifts- og økonomiske
årsaker kan imidlertid bidra til en
stagnasjon. Kommunestyret i Frogn har
uttrykt et bredt ønske om forbedring/
fornyelse, noe som kan realisere at
Akvariet i Drøbak blir nok en magnet i
sentrum.
5.10.
Aktivitetsoversikt – årshjul
Dette vil være en viktig koordineringsoppgave; å samordne informasjon om de mangfoldige,
daglige aktiviteter i Frogn, og bidra til å spre informasjon om åpningstider, priser, attraksjoner
som er tilgjengelige, familietilbud, restaurant- og spisesteder, overnatting med mer på daglig basis
til både lokale og tilreisende kunder, samt til alle samarbeidspartnere og media.
5.11.
Sist, men ikke minst:
Ingen kan vel snakke om Drøbak og markedsføringen av Drøbak uten å trekke frem den innsats
som personen Tom Kristiansen har utført. Gid han lenge, lenge leve må!
26
6. Anbefalinger - Retninger for konkrete tiltak og tidsplan
Skal vi beholde, forsterke og videreutvikle vår posisjon som beskrevet tidligere i dette dokumentet
må vi, - i all respekt for alle andre kvaliteter som finnes i Frogn, - samle oss om ”merkevaren” Drøbak.
Primært må vi utvikle en organisasjon som kan forvalte merkevaren hva gjelder markeds- og
kommunikasjonsaktivitet i samklang med nærings- og destinasjonsutvikling. En slik enhet
forutsettes å samhandle nært og inkluderende med kommunens ulike aktører innen næring og
handel, gård- og grunneiere og samtlige interesseorganisasjoner.
I et makroperspektiv anbefaler Frogn næringsråd at Frogn kommune og næringslivet samles om
følgende hovedpunkter:
1. Etablere et kommunalt foretak innen utløpet av 2015.
Med fundament i en kommunal organisasjon, må leverandørene til ”produktet Drøbak” samles.
Foretaket må:
 Sikres ressurser og gjennomføringsevne.
 Inngå forpliktende avtaler om samhandling og samarbeid med de øvrige sentrale aktører.
Frogn Kommune bruker ca. 5 (?) millioner kroner pr. år i markedsorienterte tiltak. Om vi gir et
slikt kommunalt foretak arbeidstittelen ”Destinasjon Drøbak”, kan det gi tanker om hva en slik
enhet kan romme av ulike funksjoner både av ren ”produktiv” art og som samlende for den
tilhørende kommunikasjon og markedsføring. Det bør vurderes om det i et slikt kommunalt
foretak kan være formålstjenlig å legge andre kommunale funksjoner,
2. Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin i 2016
Med enhet og samarbeidsstruktur på plass, kan ”merkevaren” konseptualismers og gjøres synlig,
tydelig og operativ. Mye av dette arbeidet er allerede godt bearbeidet hos ulike aktører, inklusive
gruppen som har utarbeidet dette dokumentet (se eksempelvis pkt 4).
 Konseptualisere ”merkevaren” med tilhørende grafisk profil. Dette for å fremstå enhetlig i
kommunikasjon og markedsrettede tiltak. Ved grunnlaget som er beskrevet tidligere i dette
dokument, bør det ikke være noen omfattende prosess for å fremkomme med ulike skisser og
forslag som kan danne beslutning for å enes om en grafisk profil. Det anbefales i at det søkes
profesjonell faglig kompetanse som finnes i kommunen.
 Samle produktet i det vi ”enkelt” kan kalle et årshjul, sikre gjennomføringsevne og utvikle
synergier og samhandlingskonsepter. I en startfase vil det være essensielt å få med de større,
individuelle aktører som Julehuset, Reenskaug, Oscarsborg og dets aktører, samt et eventuelt
nytt Drøbak Bad.
27
3. Den første driftsfasen, - med et strålende utgangspunkt
Drøbak appellerer til internasjonal turisme, det er et betydelig nasjonalt marked som også inneholder
et nærmarked med mindre en times kjøretur på rundt 1,5 millioner mennesker. (Vi skal ikke glemme
at selv en stor del av Frogns egen befolkning i betydelig grad har behov for opplysning om hva som
finnes, hva som skjer og hva man kan finne på å gjøre).
Hovedinntrykket fra de markedsundersøkelser som er foretatt, viser glimrende utgangspunkt:





Høyt kjennskap til Drøbak - 80 % uttrykte en mening
Blant de som har besøkt Drøbak; - vi er enda bedre enn vårt gode rykte.
De som besøker Drøbak for første gang, blir positivt overrasket og oppdager ‘’nye ting’’.
Julehuset har markert Drøbak kraftig
Topp 3 attraksjoner som Frogns innbyggere er mest stolte over: Gamle Drøbak/Drøbak Sentrum,
Oscarsborg/Festningen og Badeparken (blant mye annet).
Når produktet er klart, operativt og tilgjengelig skal det selges. Uten å gå i detalj på dette området er
det svært mye vi kan få til på kort og lang sikt som ikke behøver å kreve store markedsbudsjett. Men
det må jobbes med – kontinuerlig – på nett og i sosiale media. Det er likevel påkrevet å ha midler til
en del tradisjonell markedsføring, samt være aktive og sjarmerende overfor ulike media.
Begynner vi med å samle det vi har, og deretter samle oss om hva vi kan gjøre med det i et årsperspektiv, - delt i kampanjeperioder og underliggende markedsprosjekt, - er vi i full gang.
Denne prosessen må imidlertid starte med at hovedaktøren, - Frogn Kommune, - setter opp en
organisasjon som skissert foran, og som legger til rette for deltakelse og samhandling med alle Frogns
kultur- og næringsaktører.
Bildematerialet er hentet fra de nevnte aktørers websider, herunder bilder fra akershus.com, vgb.no, amta.no
og frogn.kommune.no.
28
Resultater
fra en landsrepresentativ undersøkelse
om besøk og kjennskap til Drøbak.
Gjennomført i uke 4 – 2015
Bakgrunn
Den følgende undersøkelse er gjennomført i uke 4 i 2015 etter oppdrag fra Frogn Næringsråd..
Feltarbeidet er gjennomført av Ipsos MMI, mens FNR har stått for står for opplegg, spørreskjema, og
kommentarer. Undersøkelsen omfatter 1007 fullførte intervjus som ble gjennomført i uke 4 i 2015.
I det vedlagte tabellsett har enkelte tabellceller en sort eller tom trekant. En sort trekant betyr at
resultatet er signifikant høyere enn totalen, mens en hvit trekant betyr at resultatet er signifikant lavere
enn totalen. (Chi2 nivå = 5%)
Det er også vedlagt de ordrette svarene (med alle stavefeil) som fremkom på det åpne spørsmålet om
hva man føstr og fremst forbinder med Drøbak. Dette gir et godt bilde på alle de forskjellige måter folk
svarer på, og at næremere gruppering er nødvendig. . Grupperingen i tabellene er foretatt av Ipsos
MMI.
** Spm:DR1 ** Hva forbinder du først og fremst med Drøbak?
¤
Celleinnhold:
Kolonne%
Chi2 nivå(W):5%
Kjønn
Total
Alder
Landsdel
Mann Kvinne 15-24 år 25-39 år 40-59 år
60 år +
Oslo
Østlandet
ellers
Husstandsinntekt
Møre og
Romsdal/
VestTr.lag
landet
NordNorge
Under
500.
000
500 799.
000
800 999.
000
Utdanning
Over 1 Grunnmill.
skole
Univer- Universitet/
sitet/
høyhøyskole,
skole,
lavere høyere
Vgs.
grad
grad
Antall intervju
1008
557
451
146
266
336
260
114
409
245
135
105
183
215
128
305
117
333
326
Befolkning(000)
4178
2091
2087
668
1027
1385
1098
526
1673
1009
576
395
783
876
515
1230
503
1374
1342
952
Julehuset/-nissen
20
17∇
22s
6∇
16
24s
26s
27s
23s
14∇
16
13
16
25s
20
23
15∇
22
25s
Sjø/båtliv
16
14
18
6∇
16
23s
13
22s
21s
10∇
9∇
11
11∇
18
18
22s
4∇
13
18
23s
Sommer/sol/ferie
15
12∇
17s
3∇
10∇
17
23s
23s
18s
10∇
7∇
12
13
13
14
20s
8∇
12
16
20s
Drøbaksundet
10
11
8
4∇
13
9
11
5∇
7∇
12
15s
14
8
14s
11
11
9
10
9
12
11
Senking av Blücher/krigen
8
12s
5∇
2∇
6
9
13s
4
9
Koselig/hyggelig/idyllisk
7
5
8
1∇
3∇
9s
11s
9
11s
Lite sted/småby
7
7
6
2∇
4∇
8
11s
7
Oslofjorden
6
9s
3∇
1∇
2∇
7
11s
Oscarsborg festning
5
6
5
2
4
6
Fint/vakkert
4
4
4
2
2
Oslofjordtunnelen
4
4
3
3
Kunst/kultur/Akvarium/museum
3
2
3
Østlandet
3
3
Kystby
3
Nær/utenfor Oslo
13
230
8
5
6
14s
9
8
8
7
9
9
3∇
3∇
1∇
7
7
7
9s
3
5
10s
8
8
7
5
2
8
6
9
7
6
5
8
7
5
6
4
9
4
5
10s
5
6
4
3∇
7
8
6
7
7s
3
2
4
5
7
6
6
2
3∇
8s
6
4
6s
4
5s
2
2
2
6
3
4
5
1
3
5
5
4
4
4
-∇
6s
4
3
-∇
4
5
5
4
2
3
4
5
-∇
3
3
4
4
4s
1
1
1
3
2
2
5s
-∇
2
3
5s
3
3
2
4
2
2
2
7s
1
1
5
3
3
2
5
2
4
2
3
2
-∇
2
4
4
3
3
2
3
-
3
2
4
3
-
2
4s
3
3
4
3
3
3
5
3
1
3
4
7s
3
4
3
3
4
-∇
3
5
5
3
4
3
1∇
4
3
5
5
5s
2
1
2
4
3
2
4
2
2
3
6s
Mat/drikke/spisesteder
3
2
3
3
2
3
3
6s
3
1
1
-
2
1
5
4
2
1
4
3
Minner/opplevelser
2
2
2
3
2
1
2
3
2
1
1
1
2
2
1
1
1
1
3s
1
Fotball/annen sport/friluftsliv
2
2
2
2
4
2
1
3
2
2
1
3
2
1
2
2
2
2
2
3
Div. kjente personer
2
2
1
2
0∇
2
2
-
1
3
1
4
2
2
-
2
2
1
2
2
Venner/familie/bekjente
2
2
2
4
3
1
2
3
2
3
1
2
2
0∇
2
3
2
3
1
3
Sørlandet
2
1
2
1
1
2
2
3
2
2
1
1
3s
1
1
2
1
2
2
2
Musikk/sang
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Annet
9
10
9
14s
8
8
9
10
10
9
10
6
12
6∇
6
8
9
11
9
7
22
20
23
49s
22
15∇
13∇
10∇
14∇
35s
22
24
12∇
44s
14∇
12∇
Vet ikke
Ubesvart
**Sum
Ipsos MMI 2015
30s
29s
18
27s
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
159
159
159
117
138
175
186
168
178
148
140
128
155
165
164
175
131
141
172
184
1
Drøbak 19. - 21. januar 2015
** Spm:DR2 ** Har du noen gang vært i Drøbak?
Celleinnhold:
Kolonne%
Chi2 nivå(W):5%
Kjønn
Total
Alder
Landsdel
Mann Kvinne 15-24 år 25-39 år 40-59 år
60 år +
Oslo
Østlandet
ellers
Husstandsinntekt
Møre og
Romsdal/
VestTr.lag
landet
NordNorge
Under
500.
000
500 799.
000
800 999.
000
Utdanning
Over 1 Grunnmill.
skole
Univer- Universitet/
sitet/
høyhøyskole,
skole,
lavere høyere
Vgs.
grad
grad
Antall intervju
1008
557
451
146
266
336
260
114
409
245
135
105
183
215
128
305
117
333
326
Befolkning(000)
4178
2091
2087
668
1027
1385
1098
526
1673
1009
576
395
783
876
515
1230
503
1374
1342
230
952
Ja
56
58
53
33∇
49∇
63s
65s
79s
71s
33∇
40∇
39∇
51
56
53
67s
38∇
50∇
61s
65s
Nei
40
38
42
62s
45
33∇
31∇
19∇
26∇
60s
55s
58s
44
40
44
30∇
55s
45s
35∇
32∇
Usikker
4
4
4
4
5
4
3
2
4
6
5
3
5
5
3
3
6
5
4
3
Ubesvart
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
**Sum
Ipsos MMI 2015
2
Drøbak 19. - 21. januar 2015
** Q:ADR1 ** Hva forbinder du først og fremst med Drøbak?
¤
Cell content:
Column%
Chi2 level(W):2,5%
No. of interviews
Har du noen gang vært i Drøbak?
Total
Ja
Nei
1008
559
407
Usikker
41
Julehuset/-nissen
19%
27%s
10%∇
7%
Sjø/båtliv
16%
21%s
10%∇
10%
Sommer/sol/ferie
14%
21%s
7%∇
5%
7%
11%s
1%∇
10%
10%
9%
Koselig/hyggelig/idyllisk
Annet
Senking av Blücher/krigen
12%
8%
9%
8%
7%
Drøbaksundet
10%
9%
11%
12%
Vet ikke
21%
8%∇
38%s
34%
Lite sted/småby
7%
8%
5%
7%
Oscarsborg festning
5%
8%s
1%∇
2%
Oslofjorden
6%
7%
4%
5%
Fint/vakkert
4%
6%s
0%∇
5%
4%
6%s
1%∇
2%
3%
5%s
0%∇
-
Kystby
3%
4%s
1%∇
2%
Oslofjordtunnelen
4%
4%
3%
2%
Mat/drikke/spisesteder
2%
4%s
1%∇
-
Minner/opplevelser
2%
3%s
1%
-
Fotball/annen
sport/friluftsliv
2%
3%
2%
-
Sørlandet
2%
3%s
0%∇
Nær/utenfor Oslo
3%
3%
3%
10%s
Venner/familie/bekjente
2%
2%
2%
2%
Østlandet
3%
2%∇
4%s
2%
Div. kjente personer
2%
1%
2%
7%s
-
-
-
Kunst/kultur/Akvarium/museum
No answer
Musikk/sang
2015 MI Pro
1%
0%∇
2%
2%
5%s
Hva forbinder du først og fremst med Drøbak?
Drøbaksundet
julenissen
Sommer
sjø
Sommerby
båtliv
blucher
julehuset
Sol og sommer
nissehuset
ingenting
Oscarsborg
Oslofjorden
by
sommer og sol
Fotball
Blücher
båt
julenisse
Østlandet
Julenissehuset
Tunnel
båter
akvariet
sol
julehus
Sommersted
Nisse
Drøbakssundet
oskarsborg
kystby
krigen
danskebåten
tunell
fin by
oslo
nissen
liten by
juleby
Ingenting.
seiling
Drøbaksunde
Nisseby
Julenissebyen
koselig by
Drøbaksunet
festningen
Sørlandsby
jul
Ant.nevnt
51
44
29
22
22
20
19
18
16
16
15
12
11
9
8
8
8
7
7
7
7
6
5
5
5
5
5
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
3
3
3
3
3
3
3
3
liten by i oslofjorden
Kunst
drøbak sundet
Nisser
koselig liten by
En by
Oslofjordtunnellen
badeby
Vann
båthavn
Sjøen
Drøbaksund
Nissebutikk
Nissehus
ski
Koselig fjordby
hyggelig by
båtliv.
By i Oslofjorden.
Fjord
Småby
Sørlandsidyll
drøbakksundet
Nissebyen
familie
sommerby.
blyskjær
Sør for Oslo
musikk
fin ferieplass
Julebyen
festning
et sted
Oskarsborg Festning
Oscarsborg.
Ferieplass
gammel onkel
Norge
sommerferie
by i oslofjorden
på østlandet
lite sted
sundet
blyskjer
Drøbaksundet.
hvite hus
sørlandet
golf
oslofjordtunnelen
fin kystby i oslofjorden
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
vafler
Senkingen av blucher
Østfold
Julebutikk
koselig sommerby
sommeridyll
Drøbaktunnelen
nisseverksted
akvarium
julenisseverksted
Bading
fin natur
ferjeleie
Jan Otto Johansen
feriested
Koselig
Småby ved Oslofjorden
et landområde
lite tettsted i oslofjorden
en by på østlandet
langt borte
Kunst og kultur
Nert over sundet
By i Oslo fjorden
darwin
hUS
Kjenner folk derfra
drøbaksunnet
Kaniner
Tettsted rundt Oslo
drøbak stunder
sommer og sol og ferie
Drøbak skole
oslofjordtunnelen kommer i nærheten
Båtløp
Vanlig by
Nydelig sted
sjø, fuglefangs
Byen i oslo fjorden
Sjarmerende kystby
liten by ved kysten/ oslofjorden
Frank kommune
Kjærgård
trang fjord
en affære med en jente
Deilig sommersted
landsby
Lite tetsted utenfor Ås.
Akershus
krigshistorie
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
God mat
maleutstilling
sol og sjø
julenissens hus
koselig liten by forbi ås
Trehus
En eller annen plass i Norge
Ylva
et eller annet sted i landet
Nydelig skjærgård
midt i oslofjorden
Avistegnerens hus
Koselig by/tettsted
Min fødeby
oslo by
Oscarborg
hav
svenskegrensa
En by på sørøstlandet
blucher(ligger der)
Kurbad
Nissebø
Tyske slagsskipet
nissens juleverksted
sjø og båt
Forsvaret
Noen som hadde vært i Syria
ferie
Nisse hovestad
trivelig By
Båttrafikk
Veldig fin by
liten by ved sjøen
Nissehuset og båtliv
fotballlag
Fergen går forbi
Lite sted på Østlandet
fin tunnel fra oslo
fint sommer
fotball lag
rosenes by
Badeliv
Drikke
ïngenting
Sund i oslofjorden, senking av båt
fest
norsk luftamulanse
Oscarsberg
Utepils
gamle fabrikker
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
utøya
dialekt
fjorden
by/plass
Hovedplass for julenissen
liten skjærgård
Stabell avistegner
¨blikjer
litt mer regn og vind enn asker
Et sund
over oslofjorden
en by i oslofjorden
drabantby
julenissebutikk
ferie, julebutikker
drøbak sunnet
drammen
Flott sted om sommeren
kjøpesenter
fint der
Hallstein og Rekke
Geografi
bismarck
Plass på landet
Veldig idyllisk lite sted i Oslofjorden
siste verdenskrig
sommerlandsby
LO hovedkvarter
Sang i kor der nede
Måker
tusenfryd
Hundeskole
Liten forstad til oslo
barndommen min
koselig havneby
Julenisse byen
By ved Drøbaksundet , oslofjorden, Blucher Oscarsborg
senkning av krigsskip
et sted man har fisk
Julenissehandel
Drøbak-kanal, koselig sommersted
En vits om en amerikaner
kosleig sted
Sommer og båt
Juelnisseby
strandsted i oslofjorden
sangen om drøbak
oskar borg
Utlandspplass
Avistegnernes hus
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
sørlandsby på østlandet
jul hele året
Har sommersted i nærheten av Drøbak
badeby/sommerby
julenissen,nissehuset
smaleste plassen i oslofjorden
skjærgård
stille og rolig
Jordbær
Et sted i oslofjord
oskarsborgsfestning
fin plass
noe med krigen, drøbaksundet, Blucher gikk ned
Skipperkroa på sommeren
fint, idyllysk sted, som ligger sør for oslo
drøbaksundet hvor Blucher ble senket
putoreske havneby
Drøbakknissen
Liten og koselig sommerby
et sted i østfold
militært museum
alkohol
Ligger i Oslofjorden.
fin koselig liten by
Thon prøver å ødelegge byen
sharholst
Sted
koselig småby
martin skanke
Oscarsborg/krigen/Drøbaksundet.
liten plass langs sørlandskysten
eple
stor kommunne
Tunnel over til Drøbak
Strand
en plass i oslofjorden
telegrafenb
Tettsted i nærheten av Oslo.
kyst
09.apr
Sjø, vann
sol sommer sjøliv båter
lliten by ved vannkanten
ingen verdens ting
vakker by
bil
Det er fint om sommeren.
Har studert rett ved.
tunnell, julenisse, sommer
Fin by ved Oslofjorden
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Sol, sommer og sørlandsidyll
ferieby
dykking
Foreldre som bor i nærheten
julenisse huset
fjellet
Martin Schanke
Oskarsborg festing.
en liten by på østlandet
Julenissehus.
båt, vann, havn
sverige
Det er en plass nede på østlandet
julenisseskiltet, fare for julenisse
Ei bro.
Mat
kystby ved oslofjorden(liten)
Er i oslo
nær Oslo
Senking av krigsskipet Blücher.
frogn videgående skole
drøbaksundet - senking av et tysk skip under krigen
tykk l
Ei venninne
by i norge
kystby i Oslofjorden
nissesalg
Idyllisk sommerby
Nisser / nisseverksted.
Kollegaer
lenger for oslo
fint sted å bo, ved sjøen
Avkjøringa etter Oslofjordtunnelen.
nisseland
tunel
ligger ved vannet
I nærheten av Oslo
badeplass
sommer, perle av småhusbebyggelse
by som ligger i Oslofjorden
sommer/bade kystby
Ferdeseilasen (gjennom Drøbaksundet).
fotball-lag
Venner og hyggelig by ved fjorden
senket blyskjær
fiskekaker
Oslotunnelen
bysus
andre enden av tunellen
Liten koselig by i Oslofjorden
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
vakker, sol vann
Badeby.
En sang om Drøbaksundet.
ferge
storby på østlandet, sjøen
et sted vi seiler forbi når vi tar danskebåten
fin liten kystby
sunde
Blykjøp
blomster
nær sjøen
Rike folk
dritafull før drøbaksundet
arbeid
Hyggelig sørlandsby
tettsted, julenisse, ferge
sommerby/sted
bokantikavariat
Oskarsborg.
sommer sol
et sunn
ingen ting
Blucher ble senket.
Sommer og badeliv og seiling
hotell
sommer og seilbåter
vakkert sted
Kjører forbi eller gjennom
Blykjer
!940 - Blücher ble senket
drøbakferja
tettsted på vestsiden av Oslofjorden
stranda
Liten by i Østfold ved sjøen
kystby i oslofjorden.
koselig by ved oslofjorden
Oskar Borg, sommer, sjø. båtliv, hvite trehus og hotell
en liten hyggelig by ved vannet
ligg sør for oslo
by eller tettsted
Sjø, sommer
byen ved oslofjorden
Nissen kommer derfra
Frogn
Akvarium, fisk, badested
senking av skipet
Golfbane
brød
Brygge, sjø
Nissehus hele året.
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
et punkt på ferja
Gode fiskesuppe
en by som ligger ut i akershus, ved oslofjorden
sjø hav sommersted hytteområde og krigssamlinger
Sjøfart for å komme gjennom til Oslofjorden.
sang - drita full i drøbaksundet!
barndommen
Bodd der i ett år
em blogger
Badeby og sommer, julehuset
lite
rehablitering for skaddete personer
En sang
båtene
Nisselandsbyen
en plass i øst/sør norge - ferier på sommerstid
sommerbyen
Hytteliv
Sted utenfor Oslo
tegneren stabel
en veldig koselig by
tettsted
Utenfor Oslo
Nissebu
Inseilingen til Oslo
fin liten sørlandsby
ved Tusenfryd
Fred Olsen
Absolutt ingenting
bilselger
lite koselig by
danskeferga
venn fra gamledager
biler
en by eller tettsted
drøvel
drøkbaksund
En perle med kysten.
Ikke så mye egentlig.
sommmerby
Fort som senka blucher
fint sted
plass i norge
kræsja bilen min i Drøbak
landet
Rakettsending på drøbak, nyttår
ferja mellom svellvik og drøbak
Venninner.
Åsgårdsborg
Drøbaksferja
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Drøbak frogn fotballag
det er en koselig by
Sol, sjø og båt.
Drøbakslinje
drømtør vgs
visesanger
mot Sverige
En by i Østfold
Øyvind Blunk
Et par personer, Julenissen, ditt nærområde
indre osloby
Skarsborg
fin pla
oslfjordtunnellen
Sjøliv
liten by på Østlandet
Et fint lite sted
lille huset med karrikaturer
koselig liten by og tenker på historisk
Et sted nærheten av Oslo.
Et lite landområde eller kommune utenfor Oslo
Oskarsbårg
Rybak bor i Drøbak
Drøbakstunnelen.
Festningen.
En seilerby på østlandet
blyskjer båten
En by.
koselig sommersted
Et sted i nærheten Oslo
smalt sund i oslofjorden
Ikke så mye
like ved Oslo
En gammel Sang - julenissen, lite sted ved Oslofjorden
søstra mi bor der
akvarkiet
drita full
bru
Danskefergen
En by en plass rundt Oslo
blucher ble senket rett utenfor
havneby i akershus
2. verdenskrig
ferje
en lien by på østlandet
dialekten
senking av krigskip
Sommer og ferie
tunnellen, julehuset
bitte liten by
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
kjempekoselig liten by ved fjorden
hvite hus, høye boligspris
Nærmeste sørlandsbyen til Oslo
Vann, Drøbaksundet
Sangen: "Nå reiser vi til Drøbakssundet"
vennine som bor der
Midt i Oslo fjorden
by med sjøen julenissen
Drøbakstunell
Sommer og sjø
drøbakstunellen
mange venner
tunnel under drøbakksundet
Krigen, da de senka tysk jager
Senking av Blutkjer i 1940.
smultringer
Trehusbebyggelse
By eller sted ikke langt fra Oslo
Serie
Liten koselig kystby, med julehus
danske fargger
Små hvite hus
båt og vann
Julebrus
pittoresk
hyggelige gamle hus
Drøbakssundet under krigen
produserer julenisser
Norges fineste kystby, ulovlige boligbyggning
Thomas og Harald
uteliv
fredlig
tysk båt ble sunket
Julehuset/julebutikken
Hyggelig liten by
Museum
Julemusikk
Fiskesuppe
Julehus/julebutikk
ddanske fergen
murhus
osjo fjord tunellen
Sjarmerende gammel by
nydelig Beliggenhet
Hotell Drøbak
Julenissegreier
noe med nisseland, jul?
mange fine hus
senking av skip(donau og blucher)
brua
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Populært by å bo i
En båt som sank under krigen.
Sewnking av B...
Fint badested
tettsted, blandet arkitektur
et fint sted, både interessant turiststed men også et meget populært boligstrøk
Oslofjord
andre verdenskrig
Akvarie
Julenisse sted
Hyggelig med båter og sommeridyll
Hvitvin, reker
ikke langt fra oppegård
båtliv og brygge
fjorder
andreverdenskrig
Nedsenking av en tysk båt
Kjent for nisse-verste, koselig
pappa derfra
1 og 2 verdenskrig
Kultur
kanonbatteri
Oslo område
ferie by
torpedobatteriet
Bosted til en kollega.
badeparken
Drøbaksundet med senking av Blucher
sykkelsti
På sjøen
sang
bunad fra
seilskutan
koselig lite sted
Håøya
Utsalg av nisser
fine restauranter
flott å reise til med båt
Nissen har kontor der. Julenissen.
sund
Jentetur
Historie
Avistegnerhus Stabel
Er glad i Drøbak
vannet
Fjordby med innseilingen til Oslo som er nydelig.
sommerferie sted
seilbåt
flott by
nisseland/butikk
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
en filmskaper schvarts
Idyllisk kystby
Har slekt der
sommer og idyll
Hyggelig ved sjøen
bra fotball lag
jolenissehuset
reker
fin sommerby
flott oppvekst for mine døtre
Seilby.
stille
koselig liten landsbygd
Der Hushovd er fra.
fint boligområde
skjærgårdsby
Julenisseverkstedet
Hunder.
kø
Oscarsborg Blucher
tull med bru eller ikke
juleverksted
Restaurang
skatsjborg
julenissehus
Veldig dårlig lokal planlegging med tanke på bygg
Koselig, liten by.
bade by
Oscarsborg og Blucher
fiske
Fine hus
fint vær
Tettsted.
mange fylleviser
båtliv akvrium
En kjøretur fra Oslo
Blucher ble senket der
Kunstgalleri
tanta mi bor like
fjord¨'
ut ved fjorden
Norskefergen
Olav Thon har byggeplaner på en brygge
ligger ved oslo
sunne
thons kjøpte brygge der
Et lhyggelig hotell
julehu
Hytta
Koselig bymiljø
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Oscarsvborg
nisshuset
I Oslo
danskebåten kjører
2. verdenskrig, senke skip
Liten by i Østfold
badested
Julenisseopplegg
oskarsborg og julenissen
julenisseloft
Julenissensby
krigen blucher
jobbet iposten og der er det feriehjem
Kjenner person derfra
motormuseum, universitet
veldig hygglig små resturanter
Senkning av Blücher, sommerby
måker, sjø
VErksted
trangt beliggenhet
museum,brygge
Oscars borg, vernesforeningen, julehuset, masse hytter
Drøbakstunnelen
kiel fergen
fin utsikt
mye tilflytting for rike
senking av fiskekrigship- blyskjær i drøbaksunde
Oscars Borg
Drøkbak Sunde / Historie derfra
Blücher under andre verdenskrig
Barndomsminner
resturanter, tok lappen i drøbak
Båt/Sjøliv
julenisser
rike mennesker
drøbaksundet, mye kunst/kunstnere
drøbak kirke
fort
små hyggelig butikker
Oskarsborg og friluftsopera
seaside resturangen
tur og friludtsliv
kjenner flere som bor der
maritimt
fredrikstabel har et museum
Tysk krigsskip ble senket der
Sommersol.
pen utsikt
Oscarsborgfestning
Festining
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
jolebutikk
Har ei fin kirke.
nærme Oslo
bra restaurant på kaia, blucher og oscarsborg
hyggelige restauranter, båtliv
Atmosfære
oscarborg, julehuset, ferge
julenissen bor der
Sommer og sjøliv
hyggelige år
Sunner og svar.
drøbaktunellen
fortet på øya
Hart en kollega som bor der.
jolehuset - koselig sommer sted
vil helst ha bro FFritidsaktiviteter
pent vår
Oslo før tunnellen.
turisme. julehus
Golfbane der.
Dyrt
hyggelig mennesker
oslofjordtunellen
Nisedemstsens hj
Oscarsborg, julenissen er derfra
Sørlandsaktig
båttur
pent
tunnelen
mat,kunst
ørlkandoidyll
koselig småhus
tunnelby og fotballlag
rolig, stille plass
Nær kysten
oslofjorden , ferderseilasen i drøbaksundet
drøbak frogn fotball
2 verdenskrig
Lutefisklag
fotballstadion
sjøfartsby - Oscarsborg festning Blucher
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Resultater fra en undersøkelse i Frogn
Gjennomført i uke 15 og 16 – 2015
Bakgrunn
Den følgende undersøkelse er gjennomført av Norfakta Markedsanalyse i uke 15 og 16 i 2015 etter
oppdrag fra Frogn Næringsråd..
Feltarbeidet er gjennomført av Norfakta, mens FNR har stått for står for opplegg, spørreskjema, og
kommentarer. Undersøkelsen omfatter 400 fullførte intervjus..
I det vedlagte tabellsett har enkelte tabellceller en sort eller tom trekant. En sort trekant betyr at
resultatet er signifikant høyere enn totalen, mens en hvit trekant betyr at resultatet er signifikant lavere
enn totalen. (Chi2 nivå = 5%)
Det er også vedlagt de ordrette svarene (med alle stavefeil) som fremkom på det åpne spørsmålet om
hva man først og fremst er stolt av i Drøbak. Dette gir et godt bilde på alle de forskjellige måter folk
svarer på, og at nærmere gruppering er nødvendig. Grupperingen av svarene er foretatt av FNR. .
** Q:V2 ** Hvor lenge har du bodd i Frogn kommune?
Cell content:
Column%
Chi2 level(W):5%
Kjønn
Hvor i Frogn er du bosatt?
Drøbak Drøbak Nord
sentrum
mot Gylte
Total
Mann
Kvinne
No. of interviews
400
180
220
93
Antall intervju
400
183
217
82
0-1 år
3%
3%
2-5 år
13%
17%s
6-20 år
37%
34%
39%
21 år+
47%
46%
-
-
Ubesvart
2015 MI Pro
3%
Drøbak
Annet 2
49
70
188
48
78
192
1%
3%
15%
7%
25%s
34%
33%
38%
38%
49%
49%
59%
34%∇
49%
-
-
-
9%∇
2%
Drøbak Sør
mot Elle
-
4%
8%∇
-
** Q:V3 ** Hvor i Frogn er du bosatt?
Cell content:
Column%
Chi2 level(W):5%
Kjønn
sentrum
mot Gylte
Drøbak Sør
mot Elle
Drøbak
Annet 2
49
70
188
48
78
192
100%s
-∇
-∇
-∇
-∇
Total
Mann
Kvinne
No. of interviews
400
180
220
93
Antall intervju
400
183
217
82
Drøbak sentrum
21%
15%∇
25%s
Drøbak Nord mot Gylte
12%
10%
13%
-∇
100%s
-∇
Drøbak Sør mot Elle
20%
18%
21%
-∇
-∇
100%s
-∇
13%
15%
11%
-∇
-∇
-∇
27%s
Seiersten\Ullerud\Dyrløkke
Skorkeberg
13%
15%
11%
-∇
-∇
-∇
26%s
Heer
9%
12%
7%
-∇
-∇
-∇
19%s
Ottarsrud til Horgen
3%
5%s
1%∇
-
-
-
Nordre Frogn
7%
8%
5%
-∇
-
-∇
Annet sted
4%
2%
5%
-∇
-
-
2015 MI Pro
6%s
14%s
8%s
** Q:V4 ** Hvor ofte har du besøkt følgende steder i Frogn i løpet av det siste året?
Cell content:
Column%
Chi2 level(W):5%
Kjønn
sentrum
mot Gylte
Total
Mann
Kvinne
No. of interviews
400
180
220
93
Antall intervju
400
183
217
82
Drøbak Sør
mot Elle
Drøbak
Annet 2
49
70
188
48
78
192
Aldri
V4.A.14 Vært på
treningsstudio
50%
57%s
44%∇
44%
42%
42%
57%s
V4.A.13 Besøkt en
gårdsbutikk
49%
55%s
43%∇
48%
48%
45%
50%
V4.A.08 Besøkt Follo
Museum
44%
51%s
38%∇
33%∇
37%
53%
47%
V4.A.06 Frogn kirke
40%
44%
37%
39%
39%
49%
37%
V4.A.12 Vært på
kunstgalleri
38%
46%s
31%∇
20%∇
46%
39%
42%
V4.A.10 Akvariet i Drøbak
35%
39%
31%
22%∇
34%
35%
40%s
V4.A.15 Frogn rådhus
29%
31%
28%
27%
25%
29%
31%
V4.A.09 Julehuset
27%
33%s
22%∇
17%∇
24%
34%
29%
V4.A.05 Drøbak kirke
23%
29%s
18%∇
13%∇
14%
35%s
25%
V4.A.02 Oscarsborg
Festning
16%
16%
16%
8%∇
11%
16%
20%s
V4.A.07 Gått tur i
Frognmarka
15%
15%
14%
17%
6%
22%s
13%
V4.A.04 Drøbak
gjestehavn
15%
14%
16%
11%
20%
8%∇
19%s
V4.A.03 Badeparken
7%
7%
7%
1%∇
2%
5%
11%s
V4.A.11 Vært på
restaurant i Drøbak
6%
8%
4%
4%
8%
4%
7%
V4.A.01 Drøbak sentrum Gamle Drøbak
1%
1%
0%
-
-
1%
1%
2015 MI Pro
** Q:TV6 ** Hva er du mest stolt av i Frogn kommune?
Cell content:
Column%
Chi2 level(W):5%
Kjønn
sentrum
mot Gylte
Total
Mann
Kvinne
No. of interviews
400
180
220
93
Antall intervju
400
183
217
82
Drøbak Sentrum/Gamle
Drøbak/Trehusene
31%
Badeparken/strender
Annet
Drøbak Sør
mot Elle
Drøbak
Annet 2
49
70
188
48
78
192
28%
34%
33%
32%
37%
28%
17%
11%∇
21%s
22%
14%
12%
17%
12%
12%
12%
12%
14%
12%
11%
Oscarsborg/Festningen
12%
12%
12%
14%
25%s
11%
Ingen ting spesielt/Vet ikke
11%
12%
9%
7%
2%∇
15%
13%
Flott beliggenhet, , natur,
fjord og mark
10%
12%
9%
13%
10%
7%
11%
Sjø, fjord, båtliv
6%
6%
5%
4%
4%
7%
7%
Frognmarka
5%
4%
6%
5%
1%
4%
7%
Bra kommune å bo i
4%
4%
4%
4%
6%
2%
4%
Kulturmangfoldet
3%
3%
4%
2%
2%
3%
4%
Ski
2%
3%
2%
-
-
-
Miljøet og menneskene
2%
2%
2%
2%
Golfbane
1%
2%
1%
Allsidigheten i Frogn
1%
-
Drøbak Kirke
1%
-∇
2015 MI Pro
8%∇
5%s
7%s
1%
2%
-
-
2%
2%
1%
1%
-
3%s
2%s
3%
-
-
1%
Svar på åpent spørsmål om ha man er mest stolt av i Drøbak
Antall
Oscarsborg
Badeparken
Vet ikke
Drøbak Sentrum
Jeg er mest stolt av badeparken
Jeg er mest stolt av drøbak sentrum
Jeg er mest stolt av Oscarsborg
Beliggenheten
Ingenting
Beliggenhet
Frognmarka
Marka
Gamle Drøbak
Sentrum
Jeg vet ikke
Naturen
Sentrum og Badeparken
Jeg er mest stolt av hele kommunen
Ikke noe spesielt
Bomiljøet
Veit ikke
Byen
Jeg er mest stolt av sjøen
At de skl bygge bro og ordentlig badepark
Drøbak sentrum, gamle Drøbak
Selve Drøbak sentrum
Det er veldig bra skiløyper, og de holder på bygge et flerbrukshus. Drøbak sentrum er veldig koslig
At det er et veldig bra sted å bo
Jeg er mest stolt av belligenheten
Ingenting spesielt
Beliggenheten ved fjorden
Allsidig natur
Oscarborg
Alt i nærmiljøet
Trollmarka, gamle drøbakk by
Det er en perle og bo her. Jeg er spesielt stolt av beliggenheten og kulturen i kommunen
Arrangemanger i Drøbakk
Menneskene som bor der. Det er konserter, foredrag og arrangementer hele tiden
Den lille fine byen vi har; de fine kirkene og den nye gjestehavnen. Mye fint, nytt og gammelt ¨
Jeg er mest stolt av nærheten til sjøen
Ordføreren Tore Vestby
Stranden
Det Drøbak sentrum. Det er et veldig koselig sentrum med gamle hus og badepark
Idrettslagene våre
Jeg er mest stolt av Drøbak kirke og Oscarsborg festning
Koselig og sentral by
Bysjarmen, dvs byen er en perle, og stranden
Jeg er mest stolt av golfbanen
Det er fint rundt oss med natur og mange muligheter i flere årstider
Syns det er fint her, bra med Oscarsborg
Gamlebyen i Drøbakk
Jeg er mest stolt av Gamle Drøbak og Oscarsborg festning
22
15
14
14
7
6
6
4
4
4
3
3
3
3
3
3
2
2
2
2
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Det er et trygt sted å bo, og det er veldig vakkert ved sjøen
Jeg er mest stolt av at jeg bor på Heer
Jeg er mest stolt av menneskene her
Verneforeningen
Frogn kirke
Beliggenheten til fjorden
Gamle byen. Der er det utrolig koslig, med folkene og omgivelsene
Jeg er veldig stolt av at vi har tilgang til Oscarsborg
Båthavna kan man egentlig si
Alt innholdet som har blitt nevnt i undersøkelsen
Byen fordi sommerturistene skryter av den. Stolt av byen og bygda
Jeg er spesielt stolt av marka, spesielt på Nesoddhalvøya
Nærheten til fjorden og marka. Beliggenheten
Jeg er ikke stolt av noe som helst ennå
Miljøet i Drøbakk sentrum
Det må være en kombinasjon av drøbak sentrum, og festningen
Oscarssborg og Gamlebyen
Beliggenheten, stor aktivitet og mye kunst og kultur
Nærheten til naturen, dvs. turer i marka
Gamle Drøbak, beliggenheten, fjorden, hyggelige mennesker
Jeg er mest stolt av at det er bredt kulturliv og flott mark
Byen og kulturaktiviteter
Det er en fin kommune å bo i, det er en fin kommune å bli gammel i
Badeparken, Drøbak kirke og Oscarsborg, og de gamle husene i Drøbak
Bor så fint til, ved sjøen og badestrender
Beliggenheten og sentrum av Drøbak
Jeg er mest stolt av naturen, og folket
Drøbak kirke
Hyggelig sentrum
Golfbanen
Et rolig samfunn
Jeg vil ha en ny brygge i stedet for kulturtull
Det er en bra plass å bo på
Jeg er veldig stolt av alt, vi har det jo godt
Drøbak kirke som arkitektonisk bygg, og badeparken som er fredet siden 1929.
Det er en bra kommune, det er bra med utbygging
Bebyggelsen og sjarmen i en småby
Beliggenheten er det jeg syns er mest positivt
Galleri Kafè Teskje
Det jeg bidrar med selv i forhold til aktiviteter som gjøres
Nærheten til sjøen og nærheten til å gå tur i skogen
Sentrum er sjarmerende
Jeg er mest stolt av noe spesielt
Marka da kanskje
Jeg er mest stolt av Drøbak golfbane
Jeg er mest stolt av beliggenheten og oscarsborg
Av alle mulighetene gjennom året, fra ski til bading
Har alle fasiliteter
Badeparken og turstien langs ved kysten
Et fint sted å bo, rolig og utenbys
Gamle drøbak kirke og badeparken
Det er kystnærheten altså badeparken, havna. Hele kystlinjen kan du si
Det må være naturen og mulighenten, både for sjø og skog, og samtidig nærheten til Oslo
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Vanskelig å si, bosatt i bare to år i Frogn kommune.
1
Jeg er mest stolt av av badeparken og Drøkbak sentrum
1
Vår nye, flotte videregående skole
1
Oscarsborg er fint. Drøbak som helhet
1
Drøbak som tettsted
1
Beliggenheten ved sjøen
1
Skaubygda Idrettslag
1
Jeg er mest stolt av ingenting
1
Beliggenheten og golfbanen
1
Badestrendene
1
Kinoen i Drøbak
1
Praktfull kirke, og fantastisk flott badepark.
1
Trives, men er ikke stolt av noe
1
Den gamle bebyggelsen og bademulighetene
1
Selve sentrum, Gamle Drøbak
1
Generelt stolt av byen
1
Jeg er mest stolt av videregåendeskolene
1
Jeg er mest stolt av naturen og havet
1
Det er et gammelt sted, og jeg håper det blir bevart slik som det burde
1
Badeparken og servicenivået i Frogn kommune
1
Er ikke så veldig stolt av vedlikeholdet i badeparken og slikt. Vi er imidlertid flinke med planter, blomster og1 i frivillighetsse
Badeparken og den gamle delen av Drøbak
1
Oscarsborg festning, handelsstanden i Drøbak og kulturaktiviteter generelt, inkludert bebyggelsen.
1
Jeg er mest fornøyd med marka og tilretteleggingen aktiviteter der. Drøbak har også et godt bymiljø
1
Kommunen generelt
1
Drøbak sentrum er koselig
1
Det klarer jeg ikke å svare på
1
Jeg er mest stolt av Frognmarka
1
Det er pent her og koselig ved fjorden
1
Oppvekstmiljøet for barn og ungdom
1
Beliggenheten og nærheten til sjøen
1
Drøbak by, den gamle delen
1
Jeg er mest stolt av Frogns Kultur og friluftsliv
1
Samfunnet og fellesskapet i Frogn kommune
1
Jeg er mest stolt over at det er en koselig by med mange aktiviteter
1
Jeg er veldig stolt av marka, Drøbak sentrum, og Oscarsborg
1
Sentrum og badeparken, beliggenheten ved sjøen
1
Nei, det vet jeg ikke. Jeg kan ikke svare på det
1
Beliggenhet og tilbud
1
Jeg er mest stolt av selve byen
1
Jeg er mest stolt av strendene, sjøen, badeparken og skigruppa i Frogn
1
Det ligger ved sjøen. Det er fint. Administrasjonen er ikke så mye å skryte av
1
Nei, jeg har lite positivt å si. Det er nær sjøen, nær Oslo
1
Småhusbebyggelsen nede ved båthavna, ved gamle Drøbak
1
Drøbak sentrum er fint og koslig med de gamle husene
1
Krigsinnsatsen
1
Sejerstedmarka, der skogen ligger ovenfor Frognhallen, og oppover Øvredammen.
1
Flott kommune, fin natur. Oscarsborg festning er også veldig flott
1
Alle trehusene og selvfølgelig torvet
1
Koselig sentrum
1
Svært lite, men det er greit å bo her
1
Beliggenhet, Gamle Drøbak, nærhet til sjøen og fjorden
1
Drøbak som nydelig liten by med havn, og med de gamle husene
1
Kulturen
1
Badeparken, tror jeg.
1
Oscarsborg, Drøbak sentrum og badeparken
1
Kulturmangfold
1
Jeg er mest stort av Oscarsborg
1
Drøbak sentrum, båthavna, badeparken
1
Nærheten til sjøen
1
Golfbanen, lysløypa med snøprodukjson, og badeparken
1
Født og oppvokst der. Kjenner alt og alle
1
Jeg er mest stolt av det koselige bysentrumet og oscarsborg festning
1
Jeg er mest stolt av tilbudene vi har av til de eldre og hjelpetrengende
1
Miljøet
1
Kultur og fritid, for de gjør så mye bra for kommunens innbyggere
1
Jeg er mest stolt av Oscarsborg festning
1
Sentrum med parken og bebyggelsen
1
Oscarsborg og Frognmarka
1
Friområdet rundt omkring og marka
1
Da vil jeg si naturen
1
Trehusbebyggelsen i Drøbak, tror jeg.
1
Gamle Drøbak Sentrum, Gamlebyen
1
Jeg liker stedet
1
Gamle Drøbak Sentrum og Badeparken
1
Jeg er mest stolt av de gamle byggningene i Frog kommune
1
Jeg koser meg på golfbanen
1
Jeg er mest stolt seierstenmarken, badeparken og selvfølgelig oscarsborg festning
1
Gamle Sentrum
1
Drøbak er en fin by
1
Den gamle trebebyggelsen
1
Det er vell stedet der jeg bor
1
Båthavna
1
Det må være naturen
1
Sjøen
1
Naturlige omgivelser
1
Skiløypen
1
Jeg er mest stolt av matbutikkene
1
Lokalavisen
1
Jeg er mest stolt av samspillet mellom sjøen og naturen
1
Jeg er mest stolt beliggenheten og komunens størrelse
1
At vi er en liten by som har en liten, fin bykultur med mange serveringssteder. Vi har bare bussforbindelse 1så vi er litt mer
Drøbak by
1
Jeg er mest stolt av Drøbak sentrum og skarpsbord
1
Det er badeparken
1
Jeg er mest stolt av skiløypa
1
Selve bebyggelsen i gamle Drøbak
1
Sjø og skog
1
Jeg er mest stolt av båtene og sjøen
1
Kulturtilbudet er fint
1
At det er så pent her
1
Alt. Fjord, fjell, nærhet til alt. Fantastisk sted. Kort vei til fasiliteter og kort vei til Oslo
1
Selve Drøbak By
1
Jeg er mest stolt av gårdbutikkene
1
Den koslige byen
1
Bebyggelsen og menneskene. Det er mange hyggelige mennesker
1
Kystlinja
1
Jeg mest stolt av den fine beliggenheten og den viktige historiske betydningen av stedet
1
Fjorden
1
Naturen, altså kystnaturen
1
Jeg er mest stolt av badeparken og Drøbak sentrum
1
Strendene
1
Jeg er mest stolt av fjorden, beliggenheten - sjøen
1
Det er mange vannhull, en fin park, en gammmel bebyggelse og verneforeningens arbeid med å verne husene.
1
KOna mi
1
Man har tilgang til en liten by, et fint omland og fjord
1
Et fantastisk galleri som heter Avistegneners hus, og Follo Museum
1
Jeg er mest stolt beliggenheten, atmosfæren, mljøet og alle de gode tilbudene
1
Det er vel sentrum, kanskje. Det er gårdsbutikkene og Frognmarka.
1
Jeg er mest stolt av marka
1
Jeg er mest stolt av Drøbak sentrum med tanke på den aktiviteten de har der
1
Jeg er mest stolt av beliggenheten og at særpreget er bevart
1
Oslofjorden, utsikten
1
Er ikke stolt av noe
1
Jeg er mest stolt av sjøen, den gamle trehusbebyggelsen og de fine turomerådene
1
Å bo i Drøbak med gamle Drøbak og sentrum.
1
Utsikten
1
Jeg er mest stolt av gamle Drøbak og tilgangen til sjøen. Seierstenmarken ved Heer
1
Kulturtilbudet
1
Hyggelige innbyggere
1
Den gamle bebyggelsen
1
Sentrum og Oscarsborg.
1
Drøbak sentrum og Oscarsborg
1
Beliggenheten, sentrum og menneskene
1
Jeg er mest stolt av badeparken og båthavna
1
Jeg er mest stolt av Frognmarken
1
Jeg er mest stolt av badeparken og oscarsborg
1
Badeparkes
1
Gamle Drøbak som sommerby
1
Jeg er mest stolt av utsikten fra der jeg bor
1
Kunstsnøanlegget for ski
1
Det er helsetjenesten vår. Det er flinke folk som arbeider i helsetjenesten i Frogn kommune. Dwr
1
Ressursenteret for psykisk helse
1
Det er en fantastisk by, gamlebyen er fin. Og badeparken
1
Plassen generelt
1
Byen Drøbak og Oscarborg. Byen har en egen sjarm og er koselig
1
Jeg veit ikke
1
Sjøen og båtlivet
1
Det er et veldig variert tilbud for barn og unge
1
Gamle Drøbak og Oscarsborg
1
Jeg er stolt av marka og den gode beliggenheten
1
God eldreomsorg
1
Badeparken og skiløypene på vinteren
1
Det er vel Oscarsborg, Drøbak båthavn, Drøbak sentrum. De er bra de.
1
Bykjernen
1
Skogen eller skogområdene, naturen da.
1
Naturen, Oscarsborg, badeparken, det er hyggelig å ha besøk fra andre steder og dra innom Drøbak
1
Naturområdet, alt som er tilgjengelig av natur og friområder
1
Fin utsikt mange steder
1
Jeg er mest stolt av beliggenheten
1
At vi har alt her. Vi har sjøen marka, butikker, gallerier. Vi har alt
1
Jeg er mest stolt av gamle trebebyggelsen, badeparken, resturantene og alle mennesker som bor her
1
Sentrum i Drøbak
1
Av hele Frogn er jeg stolt av landskapet og det lokale nærværet, og hvor fint det er å bo her i beliggenheten.
1
Flott kirke
1
Helse og sosial
1
Beliggenhet med nærhet til sjø og land. Skiløyper og golfbane
1
Jeg vet ikke, kanskje båthavna
1
Mest stolt av Drøbak sentrum.
1
At vi ikke har trafikklys
1
Vet ikke, kanskje sentrum
1
Oscarsborg Festning
1
Veldig stolt av Badeparken
1
Jeg har ingen menning
1
Sentrumskjernen med badeparken
1
Det må jo være historien rundt Oscarsborg og 9. april, at jeg bor her og kan huse folk som kommer på besøk
1 til meg.
Man er veldig flink til å følge opp der det trengs. Man er hyggelig og tar vare på de eldre
1
Haneborg gård og en økologisk gård på Eiketoppen
1
Skogen vår og mulighetene vi har der
1
Det er fint
1
Oscarsborg med Oberst Eriksen
1
Den fine kombinasjonen av by og landlige omgivelser, store fine turområder med bymuligheter
1
Jeg er mest stolt av den gamle Drøbak kjernen og belligenheten
1
Den hjemmebaserte tjenesten, eller det helsetjenesten gjør i arbeidet med helse for eldre.
1
Drøbak badepark og Drøbak bibliotek
1
Landlig båthavn, parken og marka
1
Småbymiljøet og nærheten til Oslo. Det blir veldig positiv nybygging
1
Jeg er mest stolt av de gode friluftsmulighetene og det gode kulturtilbudet
1
Hele omgivelsen
1
Generelt er jeg fonøyd med stedet. Om jeg ikke hadde vært det så hadde jeg nok ikke bodd her så lenge 1
Jeg er mest stolt av byen, sentrumet
1
400

Rammeverk for en markedsplan for Drøbak

Transcription

Similar documents

Døde i brann på Skorkeberg

Se opplevelseskart over Oslofjorden

Nytt busstilbud i Drøbak og Follo

9/6

Infobilag - 2015 05

Mange julemarkeder trakk mye folk

Infobilag - 2015 11

Kiwanis Club Drøbak program for 2. halvår 2015 (utskrifts dato

Infobilag - 2015 03

Pensjonist-nytt 1-2001