5årMED OPPLEVELSER I NORD

Transcription

5årMED OPPLEVELSER I NORD
5år
Kunden som ressurs
i å skape verdier
- ENGASJERTE TURISTER FÅR
BEDRE OPPLEVELSER
Kortreist?
- HVOR KORTREIST ER EGENTLIG
DEN LOKALE MATEN?
Jakten på de store
opplevelsene
- JEG SKULLE BARE FORSKE PÅ DEM,
MEN ENDTE OPP SOM BASE-HOPPER
Opplevelses- og
kunnskapsbasert
innovasjon
- NYSKAPING OG INNOVASJON
KAN LÆRES
Opplevelser i Nord - kunnskapsbasert verdiskapning
MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 3
Opplevelser, opplevelser, opplevelser
LEDER
F
Tiden er over da det var nok å tilby turistene norsk natur og en
god seng. Med et høyt kostnadsnivå og en krevende internasjonal
konkurranse må turistene ha en spesielt god grunn for å velge
akkurat Norge som reisemål. Produksjon og leveranse av unike
opplevelser til turister blir i et slikt perspektiv viktig for å lykkes i konkurransen på turismemarkedet både for bedrifter, hele
destinasjoner og Norge som reisemål.
orskningsprosjektet Opplevelser
i nord er først og fremst orientert
mot opplevelsesintensive og naturbaserte
opplevelsesbedrifter. Dette er bedrifter
som tilbyr produkter og opplevelser som
i mange tilfeller er årsaken til at turistene kommer til Norge og den aktuelle
destinasjonen som for eksempel Lofoten
eller Nordkapp. Samtidig er reiselivet
både internasjonalt og i Norge er i sterk
endring på grunn av overgangen til opplevelsesøkonomien; mer opplevelsesbaserte
produkter og økt markedsvekst for slike
produkter. Det betyr at reiselivsbedriftene
opererer i et konkurranseutsatt marked
som karakteriseres av turbulens og raske
endringer. For å kunne konkurrere effektivt må reiselivsbedriftene være ytterst
innovative enten ved å kutte kostnader eller ved å utvikle nye høykvalitetsprodukter
som møter turistenes krav og etterspørsel –
en trend som ytterligere forsterker behovet
for innovasjon i reiselivsbedriftene. Det
viktige spørsmålet blir da hvordan en
kan utvikle et slikt innovativt reiseliv
som kan skape økte turiststrømmer og
verdiskaping?
Skape verdier
I prosjektet Opplevelser i nord er hovedoppmerksomheten nettopp rettet mot dette:
hvordan reiselivsbedriftene kan oppnå
større verdiskaping gjennom innovasjon
og tilegnelse av kunnskap og kompetanse om kunder og opplevelsesskaping.
Forskningsområdene er konsentrert om
innovative og konkurransedyktige reiselivsbedrifter, verdiskapende turistopplevelser og destinasjonsressurser. Sammen
med bedrifter har vi kommet langt i å få en
bedre forståelse av hva innovasjon i reiselivsnæringen er og hvordan dette leder til
nye og forbedrede opplevelser, utvikling og
verdiskaping i bedriften.
Bedriftsledere og investorer må kjenne til
hva en turistopplevelse kan være. De fleste
eksemplene i prosjektet gjelder naturba-
Forsidefoto: Kristian Nashoug | Grafisk design: Riktig Spor AS | Trykk: Forretningstrykk AS
serte opplevelser, men også ekstraordinære
eller ekstreme opplevelser blir undersøkt.
Opplevelsesverdi skapes i samspillet mellom kunde og tilbyder innenfor ulike typer
av opplevelsesarenaer. Sammen med bedrifter og kunder har vi gjennom prosjektet
fått grundig innsikt om hva som skal til for
utvikling av opplevelser sett fra kundens
synsvinkel og reiselivsbedriftenes, særlig
de små opplevelsesbedriftenes evne til å
legge til rette for opplevelsen, læring og
innovasjon.
reiselivsnæring som er sulten på kunnskap
om hvordan de kan utvikle seg videre,
og som etterspør forskning på området.
Opplevelser i nord gir et godt grunnlag til
å utvikle et mer innovativt og profesjonelt
reiseliv. Dette er i tråd med den nasjonale
reiselivsstrategien hvor det overordnede
målet er økt verdiskaping og produktivitet,
flere helårs arbeidsplasser og mer solide
bedrifter, og flere unike og gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy
betalingsvillighet.
Det er allikevel langt igjen for reiselivsnæringen hva gjelder forskningsinnsats og
systematisk kunnskapsutvikling sammenlignet med andre viktige næringer i
Norge. I forskningsrådets statistikker er
reiselivsforskningen nesten ikke synlig.
Reiselivsnæringen må bli mer forskningsog kunnskapsbasert og få tilgang til de
samme forsknings- og innovasjonsvirkemidlene som andre næringer får. Det må
legges til rette for økt konkurransekraft i
norske reiseliv gjennom å gjøre forskning,
kompetanse og kvalitetsutvikling til
sentrale elementer i næringspolitikken for
framtidens reiseliv.
Oppmerksomhet rundt bruk av stedlige
natur- og kulturressurser for å skape opplevelser for besøkende synes å ha fått en
ny giv i lys av opplevelsesøkonomien. Destinasjonens ressurser kan betraktes både
som potensial for reisemålet i seg selv og
som innsatsfaktor for videre bearbeiding
av aktuelle reiselivsbedrifter. Utvikling og
verdien av lokale ressurser, destinasjonssamarbeid og markedsføring/bruk av digitale media, historie og kulturtradisjoner
som kan danne grunnlag for nye opplevelsestilbud, studeres i prosjektet.
Det må satses!
I denne 5 årsmeldingen gir vi en oversikt
over kunnskapsbyggingen og -utviklingen
som har skjedd og skjer gjennom Opplevelser i nord. Vi gir også noen smakebiter
fra aktuelle delprosjekter og temaer. Vi
håper og tror dette vekker interesse hos
deg som leser og gir noen nye innspill
og kunnskap om en sysselsettingsmessig
betydelig næring i Norge. Skal vi lykkes
med utviklingen av denne næringen må
det satses som for andre næringer i Norge,
både fra myndighetene og næringen selv.
Profesjonelt reiseliv med
kunnskapsbehov
Mange av de bedriftene vi møter er
små, men synes å ligge helt i fronten
som opplevelsesprodusenter. Vi ser en
God lesing!
Einar Lier Madsen
Prosjektleder
Opplevelser i nord
Foto: Terje Rakke/Nordic Life
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 5
KORT OM DELPROSJEKTENE
Forskningsaktiviteten er organisert i 11 faglige delprosjekter og ett fellesprosjekt.
Disse er presentert i stikkordsform i oversikten nedenfor.
WPDELPROSJEKT
OM OPPLEVELSER I NORD
FORSKNINGSPROSJEKTET OPPLEVELSER I NORD DRIVES AV HANDELSHØGSKOLEN VED
UNIVERSITETET I NORDLAND, UIT - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, HØGSKOLEN I HARSTAD,
NORDLANDSFORSKNING, NORUT OG NIBIO (TIDLIGERE BIOFORSK). PROSJEKTET ER TILDELT GJENNOM
FORSKNINGSLØFT I NORD, NORGES FORSKNINGSRÅD OG FINANSIERT AV KOMMUNALOG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET.
H
ovedmålsettingen med prosjektet er
å gjennomføre forskning av høy
kvalitet på tjenesteinnovasjon i opplevelsesbasert reiseliv og samskaping av
verdier for bedrifter, kunder og reiselivsog opplevelsesnæringer i Nord-Norge.
Gjennom å etablere et solid system for
kunnskapsformidling vil forskningen bidra
til å utvikle og styrke opplevelsesbasert
reiseliv gjennom økt konkurranseevne og
bærekraft.
1. Fra potensiale til innovative
og konkurransedyktige
reiselivsselskaper
Formålet med denne delen er å utvikle
en vitenskapelig kunnskapsbase
som omfatter sentrale dimensjoner
og strategier for samskaping
av innovasjoner og den rollen
innovasjon spiller for verdiskaping
og konkurransekraft i nordnorsk
reiselivsnæring.
Prosjektet startet opp i 2009, i første
omgang i en femårsperiode, ble forlenget
for nye tre år i 2014. Problemstillingene
er relatert til innovasjon/læring,
markedsføring, kundeperspektiv,
verdiskaping, destinasjonsutvikling,
organisering og ledelse innen service og
opplevelsesorienterte reiselivskontekster i
Nordområdene spesielt. I delen var det 15
delprosjekter. I del to av prosjektet er det
til sammen 11 delprosjekt som er gruppert
en fellesaktivitet og i to hovedområder:
2. Turistopplevelsen i et
verdiskapende perspektiv
Formålet med denne delen er å utvikle
en vitenskapelig kunnskapsbase for
å svare på hva som gjør nordnorske
opplevelser verdifulle for gjestene og
dermed også for bedriftene.
Reiselivsnæringa er viktig for
nordområdene
Nordområdesatsingen har så langt hatt et
hovedfokus på teknologi, olje og fiskeri.
Reiselivsforskning utgjør en liten del av
den samlede satsingen. For at landsdelen
skal utvikle seg, er det behov også for
arbeidsplasser innenfor tjenesteytende
næringer. En sterk reiselivsnæring vil
også virke vitaliserende for kultur- og
andre samfunnssektorer som bidrar til et
bredere tilbud til de som bor i landsdelen.
En velutviklet tjenestebasert infrastruktur
vil være en positiv faktor som kan tiltrekke
seg høyt kvalifisert arbeidskraft innenfor
øvrige bransjer.
STIKKORD
1
Fra potensiale til innovative og konkurransedyktige reiselivsbedrifter
1.1
Kunnskapsbasert ledelse i kreative næringer
Ledelsesprosesser, verdiskapning i turistnæringa – utvikle
et teorigrunnlag for analyser og politikk/virkemiddelbruk på
området.
1.2
Innovasjon og læring på tvers av aktører i reiselivsnæringene
Utvikle kunnskap om og strategier for læring og innovasjon
mellom de ulike aktører i reiselivet.
1.3
Økt verdiskaping for sjø- og landbaserte reiselivsbedrifter
i nordområdene
Utvikle relevant kunnskap om hvordan cruiseturismen i
nordområdene kan bidra til mer varig regional og nasjonal
verdiskaping gjennom bedre organisering og attraksjonsutvikling av det sjø- og landbasert underleverandørsystemet.
1.4
Fra oppstart til vekst – entreprenørskap i reiselivsnæringen
Etableringsprosesser i nye reiselivsbedrifter; Faktorer som
påvirker etablering, vekst og innovasjon; Forretningsplanlegging og læring; Institusjonelle rammebetingelser
1.5
Destinasjonsselskaper – restrukturering av disse og konsekvenser
for innovasjon og verdiskaping
Strukturendringers påvirkning på verdiskapningspotensialet
og effekt for innovasjonsprosesser, ressursbruk og samskaping.
1.6
Mat og matopplevelser
Kunnskapsbygging rundt forretningspotensialet for lokale
mat/restaurantaktører i opplevelsesøkonomien.
2
Turistopplevelsen i et verdiskapende perspektiv
2.1
Opplevelsesverdi i bærekraftige reiselivsbedrifter
Utvikle en systematisk forståelse av hvordan bærekraftige
opplevelser skapes både fra turistens og bedriftens ståsted.
Prosjektet vil ha spesiell fokus på hvordan kulturell bakgrunn innvirker på naturopplevelser.
2.2
Opplevelsens psykologi
Utforske turistopplevelser fra et psykologisk perspektiv og
relasjonen mellom tilrettelagte opplevelser og turistenes
opplevelse.
2.3
Dynamisk besøksinvolvering og samskaping av verdier for
besøkende, tilbydere og vertskap
Hvordan designe attraksjoner for å involvere og aktivisere
besøkende og verdiskapningspotensialet i attraksjonene
2.4
Ordinære og ekstraordinære turistopplevelser
Hvordan påvirker turistenes hjemmehverdag og deres kunnskap og ferdigheter opplevelsesverdien de har som turister.
Hvordan oppleves rolleendringen fra hverdag til turist og
hvordan kan det som for mange oppleves som «vanlig» være
ekstraordinært for turisten.
2.5
Turisters bruk av informasjonskilder
Hvilke informasjonskilder bruker turister som besøker nordområdene, spesiell fokus på tyske turister.
3
Fellesaktiviteter
Kommunikasjon med næringa, forskningspartnere, formidling av resultat, kompetansebygging ift. prosjektledelse,
ivaretagelse av undervisningsaspektet. Nettverksbygging
både internt i prosjektet og mot eksterne miljø.
6 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 7
FORSKNINGSLEDELSE/PROSJEKTGRUPPE
TILKNYTTEDE FORSKERE
Nina K. Prebensen
Dorthe Eide
Einar Lier Madsen
Professor
UiT
Førsteamanuensis
UiN
Seniorforsker
Nordlandsforskning
Alexander McKelvie, associate Professor,
Lars Kolvereid, professor, UiN
Syracuse University, USA
Lena Mossberg, professor, Gøteborgs universitet
Anette Therkelsen, associate professor,
Mehmet Mehmetoglu, stipendiat, UiN
Aalborg University
Merete Kvamme Fabritius, forsker, Nordlandsforskning
Anita Michalsen, førsteamanuensis, UiT
Michael Greenacre, professor,
Ann Heidi Hansen, stipendiat, UiN
Universitat Pompeu Fabra, Spania
Anneke Sijiske Leenheer, universitetslektor, UiN
Michael Hall, professor,
May Kristin Vespestad
Tove Dahl
Øystein Jensen
Anne-Mette Hjalager, professor, Syddansk Universitet
University of Canterbury, New Zealand
Førsteamanuensis
Høgskolen i
Harstad
Professor
UiT
Professor
UiN
Audun Hetland, stipendiat, UiT
Muzzafar Uysal, professor,
Birgit Abelsen, forsker, Norut
University of South Carolina, USA
Bjørn Olsen, dekan, UiN
Odd Jarl Borch, professor, UiN
Diane Schallert, professor,
Oddny Wiggen, forsker, Nordlandsforskning
The University of Texas at Austin
Olga Høegh-Guldberg, stipendiat,
Einar Marnburg, professor, UiS
Høgskolen i Lillehammer
Elin Anita Nilsen, førsteamanuensis, UiT
Per Østergaard, lektor, Syddansk Universitet
Elsa Solstad, førsteamanuensis, HiH
Peter Björk, professor, Hanken Universitet, Finnland
Espen Isaksen, førsteamanuensis, UiN
Roar Samuelsen, seniorforsker, Nordlandsforskning
Ferzi Ôkumus, professor, University of Central Florida
Sara Carter, professor, Strathclyde University
Frank Lindberg, førsteamanuensis, UiN
Szilvia Gyimothy, associate professor, Aalborg University
Gerit Pfuhl, førsteamanuensis, UiT
Sølvi Lyngnes, dosent, BI
Giovanna Bertella, førsteamanuensis, UiT
Sølvi Solvoll, stipendiat, Nordlandsforskning
Hanne Risa, informasjonsrådgiver, Nordlandsforskning
Thomas Gressnes, seksjonsleder, Høgskolen i Harstad
Hin Horau Heemstra, stipendiat, UiN
Tommy Andersson, professor, Gøteborgs Universitet
Ingrid Roaldsen, forsker, Nordlandsforskning
Tommy Clausen, seniorforsker, Nordlandsforskning
Iris Ørnhaug, grafisk designer, UiN
Tone Magnussen, seniorforsker, Nordlandsforskning
Jarle Løvland, seniorforsker, Nordlandsforskning
Tor J. Johansen, seniorforsker, NIBIO
Joar Vittersø, professor, UiT
Tor Korneliussen, professor, UiN
Johan Wiklund, professor, Syracuse University
Tor-Einar Schønning, informasjonskonsulent,
Jon-Arild Johannessen, professor, Markedshøyskolen
Nordlandsforskning
Joseph Chen, professor, Indiana University
Trude Landstad, informasjonsrådgiver,
Karin Wigger, stipendiat, UiN
Nordlandsforskning
Kjell Grønhaug, professor emeritus, NHH
Trude Olsen, førsteamanuensis, HiH
Kjersti Karijord Smørvik, stipendiat, HiH
Wondwesen Tafesse Eshetie, stipendiat UiN
Kristin Woll, førsteamanuensis, UiT
Young Sook Lee, instituttleder, UiT
Elisabet Ljunggren
Eva Narten Høberg
Gry Agnete Alsos
Seniorforsker
Nordlandsforskning
Forsker
NIBIO
Professor
UiN
Line Mathisen
Ellen Abelgård
Trude Emaus Holm
Stipendiat
UiT
Kontorsjef
UiN
Forsker
Nordlandsforskning
Arild Gjertsen
Kåre Skallerud
Forsker
Nordlandsforskning
Professor
UiT
Lars Fuglsang, professor, Roskilde Universitet
8 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 9
HANDELSHØGSKOLEN VED UIT
NIBIO
OM INSTITUSJONENE
OPPLEVELSER
I NORD
SMAKEBITER FRA
FORSKNINGEN
69154
TIMER PRODUSERT SIDEN 2009
Foto: Nadia Norskott - nordnorge.com
10 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 11
Kunden som ressurs
i å skape verdier
NINA K. PREBENSEN,
PROFESSOR VED UIT NORGES
ARKTISKE UNIVERSITET
PROFESSOR NINA K. PREBENSEN HAR LEDET ARBEIDSPAKKE 2 SOM HAR 7 UNDERPROSJEKTER.
SAMLET HAR DENNE ARBEIDSPAKKEN PUBLISERT OVER 50 ARTIKLER I INTERNASJONALE TIDSSKRIFTER OG
BOKKAPITLER. I TILLEGG HAR DE INVOLVERTE FORSKERNE ARBEIDET I- OG MED BEDRIFTER FOR Å STUDERE
TURISTENE OG OPPLEVELSENE SOM TILBYS. PREBENSEN HAR OGSÅ LEDET ET SPESIFIKT PROSJEKT SOM HAR
STUDERT TURISTOPPLEVELSEN SOM FENOMEN. VIKTIGE SPØRSMÅL I PROSJEKTET ER HVILKE DIMENSJONER AV
TURISTOPPLEVELSENE SOM VAR SPESIELT VIKTIG FOR ULIKE KUNDEGRUPPER.
F
orskerne har studert ulike
markedssegmenter, hvem de er,
hvorfor de kommer til Nord-Norge
og hva de vil oppleve. Videre har de
arbeidet med å finne hvilke faktorer som
bidrar til å påvirke turistopplevelsene.
Studiene viser at når opplevelsene
oppfattes bedre så øker tilfredsheten og
lojaliteten. Dette peker på muligheten
til å forbedre bedriftenes lønnsomhet
gjennom å involvere, motivere og lære
opp turistene til å delta mer aktivt i å
produsere reisen for seg selv og sine
medreisende.
Engasjerte turister får bedre
opplevelser
Involverte og engasjerte turister
opplever reisen og reisemålet som langt
bedre enn de som er mindre involverte.
Turistenes opplevelsesverdi øker.
Opplevelsesverdi kan dreie seg om
fysiske forhold og valuta for pengene,
men spesielt for turistopplevelser dreier
det seg om å lære og oppleve det ekte,
oppleve sterke følelser som spenning
og stillhet, samt det å være sosial.
Ulike kundegrupper verdsetter disse
dimensjonene forskjellig, noe bedriftene
kan ta utgangspunkt i når de utvikler
sine tjenester.
For å bidra til økt opplevelsesverdi
kan bedriftene involvere og engasjere
turistene allerede før reisen. Profilering
og informasjon i det turisten viser
interesse for reisemålet, vil øke
engasjementet. Informasjon bidrar også
til å lete etter annen og spennende
informasjon om reisemålet. Informasjon
kan skje gjennom tradisjonelle media, så
vel som internett og sosiale media. Små
grep som å sende et kart over området,
fortelle om spesielle naturfenomen eller
gi et innblikk i en vandretur eller en
annen naturbasert aktivitet når kunden
viser interesse for en aktivitet eller en
reise, kan gjennomføres.
Kunnskap øker ferieopplevelsen positivt.
En kunnskapsrik og informert turist vil
ha et bedre grunnlag for å velge “riktig”
tur og reisemål. Med riktig valg mener
vi her aktiviteter og reisemål som passer
for den enkelte. Et eksempel kan være å
velge en vandretur som er tilpasset det
fysiske nivået til turisten samt at turisten
vet å ta med nødvendig med varme klær
og mat og drikke til turen.
Den tiden og det arbeidet som
turisten bruker i planleggingen og på
selve reisen, påvirker opplevelsen
positivt. Dette bør være interessant for
reislivsaktører som ønsker å tiltrekke
seg turister og sørge for at disse blir
tilfredse. Ikke minst er dette viktige
funn da vi ser at turistens arbeid og
medgått tid må sees som verdiøkende
elementer i opplevelsessammenheng.
Dette i kontrast til tradisjonelle tjenester
der kundens tidsbruk og medgått arbeid
sees på som kostnad for kunden.
Turistopplevelser som gir tilfredshet
og lojalitet
Når opplevelsene gir verdi for kunden,
så øker tilfredsheten og også grad
av lojalitet. Ikke uventet støtter våre
studier teorier om sammenheng mellom
opplevelsesverdi og tilfredshet. Dette
innebærer at bedriftene, guidene og
serviceytere må forstå hva kundene
ønsker å oppleve samt tilrettelegge for å
imøtekomme disse ønskene.
Flere av våre studier støtter også
teorier knyttet til sammenheng
mellom tilfredshet og lojalitet så som
positivt vareprat og gjenkjøp. Bedre
og sterkere opplevelser styrker denne
sammenhengen.
Lojalitet innebærer økt positivt
vareprat og økt gjenkjøp. Dette betyr
at ved å forstå og tilrettelegge for økt
opplevelsesverdi, så kan bedriftene
effektivisere sin markedsføring gjennom
fornøyde gjester og de kan sørge for økt
gjenkjøp noe som de fleste bedrifter
finner lønnsomt på lengere sikt.
Samskaping av opplevelsesverdi
øker tilfredshet og lojalitet markert
Forskingsfunnene våre viser at det å
delta i å produsere opplevelsen, enten
mentalt eller fysisk, øker tilfredshet
og lojalitet markant. Det er viktig å
merke seg at med aktivitet så innebærer
det også mindre fysiske aktiviteter.
Rolige aktiviteter som refleksjon
og mental kontemplasjon øker også
kundetilfredshet og lojalitet.
Bedriftene kan samskape opplevelsesverdi gjennom tilrettelegging samt
være bevisst på roller og rollespill
i samarbeidet med gjestene om å
produsere de gode opplevelsene. Studier
på matlaging, støtter dette funnet
positivt. De som deltar i å lage mat,
opplever maten som langt bedre enn de
som kun spiser maten.
Dramaturgi bidrar til å dra kunden inn
i medvirkning i aktiviteten gjennom
opplæring og motivasjon. Det å la
turisten være «på scenen» i stede for å
være passiv mottaker i en opplevelse, er
et effektivt grep i denne sammenheng.
Line Mathisens doktorgrad viser
hvordan bedriftene kan tilrettelegge for
gode opplevelser gjennom storytelling og
dramaturgi.
Nøkkelen til økt verdiskaping i
reiselivet er samskaping
Suksessfulle bedrifter, reisemål og
reiselivsbransje, innebærer å kjenne
sine kunder, kommunisere med dem på
en effektiv og god måte og involvere og
motivere turistene til å delta aktivt i å
produsere opplevelsene. En forutsetning
for denne verdiskapende prosessen, er
å kjenne sine kunder og deres behov,
og kommunisere på en god måte før,
under og etter reisen. Nøkkelen i
denne verdiskapningsprosessen er å
få kundene til å delta i å produsere
opplevelsesverdi, det vil si såkalt
co-creation eller samskaping av verdi
sammen med bedriftens aktører.
DE SOM DELTAR I Å LAGE MAT,
OPPLEVER MATEN SOM LANGT BEDRE
ENN DE SOM KUN SPISER MATEN.
12 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 13
De ukjente
Hvert år valfarter utøvere fra hele verden
til de høye, bratte, norske fjellene, for å
delta i en tilsynelatende meningsløs lek
med livet. Enten på ski ned stupbratte
renner, i kajakk ned frådende elver,
på sykler dundrende ned dalsida, eller
som meg, rasende mot bakken med
fallskjerm på ryggen.
Jakten på de store
opplevelsene
- JEG SKULLE BARE FORSKE PÅ DEM, MEN ENDTE OPP SOM BASE-HOPPER
J
eg er kvalm. Så redd er jeg.
− Hvem vil hoppe først? Steve Baich
er instruktør og kikker rolig bort på oss.
Ingen svarer. Vi står som frosset fast
i fjellet, som fire Vigelandsstatuer på
utstilling langt inne i Ryfylkeheiene.
− Du Audun, vil du hoppe først? Steve
ser på meg. Den siste sommerfuglen
i magen dør og blir til stein. Kroppen
nekter, jeg nikker.
Steve tar meg rundt skulderen og ser
på meg.
– Det går bra dette her, sier han og
kikker på meg med en litt bekymret
mine. Jeg nikker igjen, og prøver
å presse frem et smil før jeg vakler
bortover mot stupebrettet.
Det er nesten vindstille. Sola skinner fra
en blå himmel full av blomkålskyer. Det
er sikkert varmt, det var det i alle fall
tidligere i dag. Nå vet jeg ikke lengre.
Svetten renner på innsida av jakka,
likevel så fryser jeg.
Det er egentlig ikke noe stupebrett, men
bare en steinblokk som henger utover
kanten. Under den er det bare luft.
Skrekkelig mye luft.
Usaklig langt der nede ser jeg ferja
komme tøffende innover den speilblanke
fjorden. Den er full av amerikanere,
tyskere og Diplomis. En hel utstrakt
norsk kilometer, skiller meg fra de
skuelystne nede på dekk. Jeg sjekker at
utløserhåndtaket er der det skal være.
− Tærne helt ut på kanten, kommanderer Steve. Jeg tasser utover som en
dødsdømt fange med fotlenker.
− Brystet frem, og se opp! Jeg kikker
opp i blomkålsalaten, og trekker pusten.
− OK! Steve klapper meg hardt på
skulderen, og kroppen gjør akkurat
som den er opplært til. Jeg lener meg
fremover, svikter i knærne og satser.
Det er ingen vei tilbake.
Så blir det stille.
Det finnes ikke noe register eller
statistikk på hvem de er eller hvor
mange de er, men de er flere enn du
tror. Fenomenet, som vi populært kaller
ekstremsport, er i kraftig økning, ikke
bare i Norge, men over hele den vestlige
verden (Campbell & Johnson, 2005).
I Lyngen i Troms har det vokst frem en
hel liten industri rundt de utenlandske
turistene som kommer for å stå på ski
i de bratte Lyngsalpene. På Helgeland
vokser det frem kajakksenter for de
tilreisende padleglade og alpinsentre
over hele landet som tidligere holdt
stengt om sommeren går nå dagen lang
for å få de tohjulte til topps.
Og her, innerst i Lysefjorden, er det
ypperste av galskap satt i system.
Verdens eneste klubb for BASEhoppere, Stavanger BASE-klubb kjører
hopperne opp på fjellet og henter dem
med båt på landingsplassen Geitaneset,
som ligger lengre ute i fjorden. Det er hit
inn jeg har forvillet meg.
Selv om det vi kaller ekstremsport er
i rask økning, vet vi forbausende lite
om hva som egentlig driver dem. Det
prøver vi å gjøre noe med. I løpet av de
siste fem årene har jeg og mine kolleger
på universitetet i Tromsø reist landet
rundt. Vi har møtt fallskjermhoppere,
skikjørere, elvepadlere, folk på
terrengsykkel og altså BASE-hoppere.
Vi har snakket med dem, bedt dem
fylle ut spørreskjema, filmet dem, målt
både puls og fart. Vi har brukt alle de
verktøyene vi har hatt, og når det ikke
AUDUN HETLAND, STIPENDIAT
VED UIT NORGES ARKTISKE
UNIVERSITET
har gitt oss gode svar så har vi utviklet
nye verktøy. Vi har fulgt dem opp på
fjellet, ut i elva, ned fjellsidene på ski
eller sykkel og til og med ut i lufta.
Hvordan forske på følelser?
I Nederland finnes en bedrift som
utvikler forskjellig programvare for
å måle og kode adferd, både hos
mennesker og dyr. Blant annet har de
utviklet et program som kan analysere
ansiktsuttrykk. Programmet var i
hovedsak utviklet for samhandling
mellom mennesker og datamaskiner,
men her så vi en mulighet for et helt
nytt bruksområde. Om vi bare kunne
montere et kamera som filmet utøvernes
ansikt burde det, være mulig å analysere
ansiktsuttrykkene deres og slik få et
innblikk i hva de føler.
Filmen av ansiktet kjører vi gjennom
analyseprogrammet. Dette programmet
baserer seg på teorien til Paul Ekmann
(1984) om universelle ansiktsuttrykk og
måler glede, frykt, sinne, tristhet, avsky
og overraskelse. Hvert eneste bilde i
filmen blir analysert og vi sitter tilbake
med 25 målinger av ansiktsuttrykk
hvert sekund. Sånt blir det mye data av.
Disse dataene kjører vi sammen med
puls, fart og all annen data vi måtte ha
tilgjengelig. Nå sitter vi med et helt
nytt bilde av hvordan en slik opplevelse
utvikler seg, sekund for sekund. Vi er
bare i startgropen, mye gjenstår men
resultatene ser svært interessante ut.
Målet til ekstremsportutøvere er å
mestre, utvikle sine egne evner og
vokse som menneske. For å få til det
må utøverne må sette sine egne mål og
teste egne grenser, fordi det som kan
være ekstremt for noen kan være en
søndagstur for andre. Ubehag, fysisk
som psykisk, er heller ikke noe mål i seg
selv, men kanskje en forutsetning eller
et resultat av at man beveger seg ut av
komfortsonen. Og selv om opplevelsen
der og da føles langt fra behagelige, kan
minne bli akkurat det. Om vi lykkes, så
skaper vi intense opplevelser som blir til
lysende minner.
14 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 15
Opplevelses- og
kunnskapsbasert
innovasjon
INNOVASJON OG BEDRIFTSPERSPEKTIV ER STIKKORD SOM GJENNOMSYRER
PROSJEKTENE I ARBEIDSPAKKE 1 SOM LEDES AV DORTHE EIDE FRA HANDELSHØGSKOLEN
VED UNIVERSITETET I NORDLAND.
Foto: Terje Rakke/Nordic Life
L
æring og innovasjon i og mellom
virksomheter er ett av de største
delprosjektene som har involvert mange
forskere, jobbet med flere deltema og har
skapt en rekke nye forskningsprosjekter.
Forskerne har studert spesielt
natur-, kultur og/eller måltidsbaserte
opplevelsessektorer. I de første fem
årene jobbet forskerne spesielt med
følgende tema:
• Nettverksdrevet innovasjon:
Lars Fuglsang og Dorthe Eide har
studert Arena Innovative Opplevelser og
Lille Turisme (ett stort dansk nettverk),
og analysert kritiske faktorer og
prosesser. I tillegg har de gjort mindre
studier av etablering av nettverk på
Helgeland og studenter har studert flere
andre nettverk. I et norsk bokkapittel
har de sammenfattet hovedfunn. Der har
de også pekt på områder som trenger
mere forskning, som hvordan få til
tettere kobling mellom nettverksaktiviter
DORTHE EIDE
FØRSTEAMANUENSIS VED
HANDELSHØGSKOLEN VED
UNIVERSITETET I NORDLAND
og bedrifters hverdag; og hvordan
ulike nettverk kan samspille og skape
synergier?
• Kjønn og innovasjon: Kjønn
preger reiseliv og innovasjon, men er
vanskelig å studere. Elisabet Ljunggren
og Dorthe Eide har utviklet et teoretisk
rammeverk og metode for å studere
dette, som foreløpig er pilottestet. Hvilke
interne og eksterne aktører får delta i
innovasjoner? Utvikles, produseres og
markedsføres opplevelser primært for ett
av kjønnene? Et eksempel er hvordan
store kjeledresser er upraktiske for
kvinner ved hundekjøring, og spesielt
knyttet til toalettbehov utendørs. Det
kan tappe opplevelsen for verdi. Økt
bevisstgjøring om kjønn kan bidra til
forbedringer og nyskapinger.
• Kunnskap, strategisk
refleksivitet og verdier i innovasjon:
Dette er tema som har engasjert flere,
men spesielt PhD studenten Hin
Hoarau Heemstra. Hun har studert
hvalsafari som er en av få delsektorer
innen reiseliv som har tradisjoner for
å samarbeide med forskere, dette kan
andre deler av reiselivet lære av.
• Opplevelsesdesign og testing som
del av innovasjonsprosesser: Lena
Mossberg, Elisabet Ljunggren og Dorthe
Eide har utviklet ny kunnskap og jobber
med verktøykasser for opplevelsesdesign
og testinger. I dette arbeidet har spesielt
samarbeidet med klyngen Innovative
opplevelser vært viktig, men også andre
bedrifter og nettverk har medvirket.
• Kvalitetssystem og sertifiseringer:
Dette var et tema forskerne oppdaget
at Island var spesielt opptatt av da de
gjorde pilotstudier i starten av OiN.
Da de kom hjem fant de ut at dette
også var fokus for klyngene Arena
Innovative opplevelser og Arena
Lønnsomme Vinteropplevelser, så
utviklet de sammen nye prosjekter
som er koblet til og spinn offs av OiN.
Først studerte de erfaringer og effekter
av slike system er Skottland, New
Zealand og Island, systemene er ulike og
erfaringene er litt ulike, men i hovedsak
så øker de kvaliteten i bransjen og på
destinasjonsnivå.
- Det førte til at vi laget et
større nasjonalt forsknings- og
innovasjonsprosjekt som involverer
6-7 klyngenettverk samt andre aktører.
Studien av de tre landene har blitt
presentert på en rekke konferanser,
jeg har ikke opplevd at noen
annen enkelt studie har fått så stor
oppmerksomhet. Nå jobber vi med å
skrive ut forskningsartikler på studiens
datamateriale, forteller Eide.
• Strukturendringer – større
destinasjonsselskap: Anneke Leenheer
og Dorthe Eide har studert prosessen der
tre destinasjonsselskap på Helgeland
ble til en.
- I samarbeid med forskere (Abelsen,
Kvidal og Mathisen) fra Norut har vi
sammenlignet prosessen på Helgeland
og etableringen av Nord-Norsk Reiseliv.
Først utviklet vi kunnskap om hvordan
en slik endring kan forstås som en
organisatorisk innovasjon. Nå utvikler
kunnskap om erfaringer og forventninger
til destinasjonsselskapenes roller og
oppgaver, hvordan rammebetingelser
påvirker, samt hvordan de nye
organisasjonene kan bidra til
innovasjoner i og mellom bedrifter.
Nå jobber forskerne med nye
datainnsamlinger spesielt knyttet til
nettverksdrevet innovasjon, og med
kjønn og innovasjon. De skal fortsette
analyse av data og kunnskapsutvikling
om tema som kvalitetssystem,
testinger og strukturendringer av
destinasjonsselskap.
16 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
- I tillegg retter vi blikket mot nye
tema som innovasjon av konsepter og
ledelsesutfordringer, her har vi fått med
Jon Sundbo i arbeidet. Det blir viktig å
jobbe ut leder og policy implikasjoner
av forskningen, samt fortsette
med oversetting og formidling av
forskningsbasert kunnskap til næringen.
Elisabet Ljunggren og Dorthe Eide
utvikler også et verktøyhefte om testing
som metode i innovasjonsprosesser.
Metoder
Forskerne har ofte brukt deltakende
observasjon og intervjuer som metoder,
gjerne supplert med dokumenter og mer
interaktiv forskning.
- Vi har for eksempel deltatt på
hundekjøring på Svalbard, kajakk på
Helgeland og hesteturisme, så har vi
intervjuet kunder, turguider og ledere i
etterkant. Å involvere ulike perspektiver
gir bedre forståelse av samspillet under
produksjon og konsum, som også er
viktig å bruke ved innovasjon. Vi har
sett at møtene med lokalbefolkningen
Foto: Bjørn Klauer - nordnorge.com
– det å få innblikk i lokalkulturen, og
samhandling med de andre gjestene,
samt samhandling med hunden eller
hesten er av stor betydning for turistene
som deltar i opplevelsesturisme.
Fortellinger og dramaturgi bidrar også til
å øke meningen og verdien med reisen.
Dette er kunnskap som så kan omdannes
til verktøy ved opplevelsesdesign
og brukes i innovasjon. Andre tema
forskes på primært gjennom intervju og
dokumenter, forklarer Eide.
Spinn offs og samarbeid
Det har vært flere samarbeid mellom
delprosjekter og arbeidspakker i OiN.
Eide har i tillegg jobbet på del-prosjekt
også i arbeidspakke 2.
- Det har gitt interessant læring om
kundeperspektiv ikke minst i verdi
for kunde og hva og hvordan fremme
og hemme verdiskaping for kunder.
Slik fokus og kunnskap mener jeg
er viktig når man skal jobbe med
opplevelsesbasert innovasjon.
Store forskningsprosjekter som OiN må
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 17
planlegges på overordnet nivå, mens
konkretisering og detaljplanleggingen
kommer underveis mens vi lærer og
samhandler med bedrifter og andre
aktører. – I dette delprosjektet har
bedriftene og forskerne spesielt fulgt
opp nye problemstillinger som de fant
interessante og viktige, og noen av
dem trengte vi tilleggsfinansiering for å
kunne gjennomføres. VRI programmet
og spesielt Nordland Fylkeskommune
har da vært viktig samarbeidspartnere,
samt etter hvert også RFF (Regionalt
forskningsfond). Vi har hatt spin off
prosjekter knyttet til OiN wp 1.2
innen tema som nettverksutvikling
på Helgeland, kjønn og innovasjon,
etablering av nytt destinasjonsselskap
på Helgeland (fra tre til ett) og testing
som metode i innovasjonsprosesser.
Forskere fra flere del-prosjekter og
Nordland Fylkeskommune, utviklet og
kjørte et etter- og videreutdanningskurs
(EVU) i opplevelsesdesign. Kurset
gir ikke kun ga læring om temaet,
men er også en praktisk konsept og
bedriftsutvikling. Det er spesielt utviklet
for ledere og andre som jobber i reiseliv
og opplevelsessektorer.
- Pilottestingen viste kjempegod
tilbakemelding, men det er en utfordring
å finansiere EVU-kurs, særlig når det
vektlegges gode prosesser og ikke kun
forelesninger. Kurset ble utviklet med
bakgrunn i resultater fra forskningen i
Opplevelser i nord. Nå har vi integrert
deler av dette kurset inn i det ordinære
kurstilbudet for Handelshøgskolen ved
Universitetet i Nordland. Vi har også
utviklet og gjennomført PhD kurs innen
kvalitativ metode med reiselivsfokus
og kurs i verdiskaping og innovasjon,
hvor det involveres forskere fra flere
del-prosjekter. Nå skal vi sammenfatte
hovedbidragene fra OiN sålangt, for å
tilrettelegge for økt bruk av kunnskapen
Foto: Konrad Konieczny - nordnorge.com
i nye og eksisterende kurs og studier.
Arbeidet skal gjøres sammen med
Innovative Opplevelser, Novadis
og reiselivsfagskolen, som del av et
regionalt kompetanseprosjekt, sier Eide.
Nyskaping og innovasjon kan læres,
og kan gjøres mer systematisk og
smart
- Vi mener det fortsatt er stort behov
for videre forskning på, for og sammen
med opplevelsesbasert reiseliv
generelt, og innovasjon spesielt.
Området er overhodet ikke «ferdig
forsket», det er fortsatt i en tidlig
fase i kunnskapsutviklingen og i
næringsutviklingen. Det er behov for
mer kunnskapsbasert innovasjon skal
verdiskapingspotensialet realiseres,
da holder det ikke kun med gode
‘råvarer’ som natur og kultur. Da
er forskningsbasert og praktisk
kunnskap som gir økt forståelse og
handlingsevne viktig. Klyngenettverk
har vist seg å være viktig grep også for
opplevelsesbasert reiseliv, og viser at
når forskere og næringen begynner å
samspille på felles arenaer med felles
fokus og aktiviteter så øker bruken
og relevansen av forskning som kilde
til innovasjon. Vi har sammen med
næringen utviklet tanken om å få
etablert ‘experience labs’ som kan bidra
til mer systematisk og kunnskapsbasert
arbeid med innovasjon og verdiskaping.
I mange andre næringer er det
tradisjoner for å jobbe med testing som
del av innovasjon, og de har programmer
som finansierer slik testing. Det bør
også være et mål å få på plass for
opplevelsesbasert reiseliv. Det er også
stort behov for økt profesjonalisering
gjennom kompetanse og kvalitetssystem,
avslutter Eide.
DET ER BEHOV FOR MER KUNNSKAPSBASERT INNOVASJON
SKAL VERDISKAPINGSPOTENSIALET REALISERES, DA HOLDER DET IKKE KUN
MED GODE ”RÅVARER” SOM NATUR OG KULTUR.
18 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 19
Hvor kortreist er
egentlig den lokale maten?
EVA NARTEN HØBERG, FORSKER
VED NORSK INSTITUTT FOR
BIOØKONOMI OG ELISABET
LJUNGGREN, SENIORFORSKER
VED ±NORDLANDSFORSKNING
LOKAL MAT ER I SKUDDET SOM ALDRI FØR. NORDLENDINGENE ER LANDETS MEST IVRIGE FORBRUKERE AV LOKAL MAT,
OG HELE 77 % SIER AT DE ER VILLIGE TIL Å BETALE MER FOR SLIKE PRODUKTER. DET ER ULIKE OPPFATNINGER OM HVA
LOKAL MAT ER, OG DET KAN OGSÅ VÆRE GRUNN TIL Å STILLE SPØRSMÅL VED HVOR KORTREIST DEN LOKALE MATEN
EGENTLIG ER. KAN VI FOR EKSEMPEL FINNE LOKAL KAFFE PÅ VÅRE BREDDEGRADER?
H
vis vi ser nærmere på begrepene
som er knyttet opp mot lokal mat,
så finner man fort et mangfold av uttrykk
og forklaringer. En beskrivelse er «mat
med stedegen smak og opprinnelse».
Av og til brukes også begrepet terroir
om det samme. Dette franske ordet har
sitt utspring fra drueproduksjon for
vinlegging, men kan også brukes om
andre produkter som f.eks. gulrøtter og
jordbær. Det nordnorske klimaet med
mye lys og lite varme gir mer sødme i
produktene, og er dermed terroir på sitt
beste.
Begrepet kortreist mat benyttes også, og
forteller noe om avstanden maten har
reist. Kortreist er et relativt begrep, og
hva som er kort eller langt kan variere
mellom matprodukt. Ikke alle råvarer
produseres i hele landet, og kortreist
kan derfor være definert som «så nært
som mulig». Men ikke nok med det –
for begrepet ureist mat er også kommet
på banen. Dette viser til at råvarene
er produsert og eventuelt foredlet på
samme sted som produktet selges.
Lokal kaffe fra Nordland?
Kaffe fra Forvik er et produkt som
Helgelendingene er stolte av å kunne
tilby som et unikt nisjeprodukt fra
området. Kaffebønnene hentes fra
sydlige strøk, og brennes i små kvanta
på et lokalt kaffebrenneri Vevelstad
kommune. Kaffen selges til kunder
i fjern og nær, men kan også nytes
i trivelige lokaler på Handelsstedet
Forvik. Er denne kaffen ureist, kortreist
og lokal? Og kan dette variere til ulike
tider?
Følger man prosessen for kaffe fra jord
til bord, så er det opplagt at kaffen
verken er ureist eller kortreist ut fra det
faktum at verken Norge eller Nordland
har klimatiske forhold for produksjon
av kaffebønner. Men ser man bort fra
denne første reisen, så kan tilstanden
endre seg betraktelig: for fra brenning
til ferdig brygget kaffe kan produktet
være kortreist dersom den fraktes kort
i mellomtiden – f.eks. fra Forvik til
utsalgssted i Sandnessjøen. Dersom
kaffen i stedet nytes av gjester i kafeen
på Forvik Handelssted, - da er kaffen
blitt nærmest ureist. Og motsatt – fraktes
den fra Forvik til en kaffebar i Oslo, så
er den slett ikke ureist eller kortreist –
men er kanskje lokalmat fra Nordland
likevel? Eller?
Lokal tradisjon som løsning?
Lokalt foredlede produkter med
«langreiste» råvarer, kan kanskje berge
seg inn under lokalmat-stempelet hvis vi
bruker en annen definisjon av lokalmat.
For Nordland Fylkeskommune mener
at maten er lokal hvis minst to av tre
følgende kriterier er oppfylt: 1) Maten
skal ha utgangspunkt i tradisjoner
fra Nordland, 2) Råvarer som er
produsert i Nordland skal inngå og
3) Maten er foredlet i Nordland.
Kan kaffe fra lokalt kaffebrenneri
bli et lokalprodukt dersom vi kan
dokumentere at kaffe har utgangspunkt
i tradisjoner fra Nordland? Svaret
er ja, av den grunn at både første og
tredje kriteriet i definisjonen da vil
være oppfylt. Men hvordan vurdere
dette kriteriet? Her er flere forhold som
må avklares, bl.a. hvordan begrepet
KORTREIST ER ET RELATIVT BEGREP,
OG HVA SOM ER KORT ELLER LANGT KAN VARIERE
MELLOM MATPRODUKT.
tradisjon er definert. Hvor lenge må en
matrett eller en tilberedningsmetode ha
vært i bruk for å kalle det en tradisjon?
Hvor mange generasjoner må ha
praktisert dette?
Kaffe ble vanlig på slutten av
1700-tallet i Norge, og er godt forankret
i den norske drikkekulturen over hele
landet – inkludert Nord-Norge. Men det
er vanskelig å påstå at kaffetradisjonene
har utgangspunkt i Nordland spesielt.
Dersom man tar kreativiteten i bruk
og ser nordlendingenes tørrfiskeksport
i denne sammenhengen, så kan
varebyttet med tørrfisk mot eksotiske
råvarer som sirup, krydder, tørkede
frukter – og kaffe, være med å styrke
argumentasjonen.
Er kamkake og pinnekjøtt
stedegne tradisjoner?
Det er en generell utfordring å
dokumentere at en mattradisjon
er stedegen. Det er langt enklere
å dokumentere at en mattradisjon
eksisterer på et gitt sted. Mattradisjoner
er i stadig endring og på stadig reise,
som en følge av kontakt mellom kulturer.
Eksempler på tradisjonsbakst som
betraktes som spesielt stedegne, er
kamkaka fra Hemnes, ringakake fra
Rana og krinalefse fra Helgeland. Et
annet unikt produkt som bør nevnes, er
rødsei/gammelsalta sei som forbindes
med Helgeland og Salten.
Lokal mat for hvem og hvorfor?
Diskusjonen så langt illustrerer at det er
et svært komplisert landskap lokalmaten
beveger seg i. Ulike kundegrupper kan
i tillegg ha forskjellige oppfatninger om
lokal mat. For en utenlandsk turist kan
nok maten oppfattes som lokal bare den
er norsk. En nordmann vil imidlertid
definere lokal mat smalere, gjerne basert
på grenser slik som bygda, kommunen,
fylket eller regionen.
En forbruker som velger lokal mat,
kan tenkes å gjøre sine valg med
ulike argumenter for ulike produkter.
Patriotisme eller ønske om å støtte
Det er enkelt å dokumentere produksjonsog foredlingssted for råvarene, men
det kan være rom for diskusjoner om
opprinnelsen til en mattradisjon.
Foto: Eva Narten Høberg, Nibio
20 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 21
DET ER EN GENERELL UTFORDRING Å DOKUMENTERE
AT EN MATTRADISJON ER STEDEGEN.
Eksport av tørrfisk fra nord
gav tilgang til eksotiske og
«langreiste» varer i bytte.
Krydder, sukker, ris, tørkede
frukter og kaffe er eksempler på
slike varer.
opp om lokal matproduksjon og lokal
næringsvirksomhet kan være ett viktig
argument uansett produkt. Mangfold i
utvalget og mangfold i smak er argument
som også brukes siden lokale produkter
ofte har sitt eget særpreg, og fordi mange
lokale matprodusenter ofte ønsker å tilby
noe unikt.
Oster fra gårdsysterier og pølser fra
gårdsslakterier er eksempler på dette,
og produktene får navn som gjenspeiler
den lokale tilhørigheten. I Nordland
har vi flere eksempler på dette: ostene
Golvertind og Bæråskammen fra Strandli
Gård på Helgeland, Kvit Kjerringøy fra
Kjerringøy Gård i Bodø og Blå Vegen
Blåskimmelost fra Straumbotn Gård i
Rana. Lofotlam er et annet kjent produkt
knyttet til geografisk opprinnelse.
Forsker på lokal mat i nord
Matprosjektet i Opplevelser i Nord
bidrar med kunnskap om hvordan,
og hvilke, verdier som skapes i
møtet mellom lokale matprodusenter,
serveringsbedrifter og kunder. Forskerne
skal intervjue drivere av spisesteder,
lokalmatprodusenter og spisegjester i
Nordland, bl.a. for å få deres oppfatning
av hva som ligger i begrepet lokal mat
og hvilke verdier de synes slik mat har.
Vi forskere håper dette vil avdekke enda
flere forståelser av hva lokal mat er og
hvilke verdier den oppfattes å ha. Videre
skal vi prøve å finne ut om lokal k\mat
kan bidra til reiselivsnæringen i NordNorge, enten det er med bedre økonomi
eller bedre opplevelser – gjerne begge
deler.
Det hører med til sjeldenhetene at et bestemt geografisk område er alene om en
mattradisjon. Kamkaka er likevel et eksempel på et bakverk som har sterke relasjoner
til Hemnes kommune.
De som er riktige vinkjenner klarer å
identifisere fra hvilket område en vin
kommer fra bare med utgangspunkt i
smak, farge og lukt. Slik kan det også
være for frukt og grønt fra Nord-Norge,
de smaker av sine oppvekstforhold:
lyst og ikke så varmt, noe som gir
mer sødme i produktene. Dette er et
konkurransefortrinn som bør brukes av
nord-norske grønnsaksprodusenter.
Foto: Trym Ivar Bergsmo - nordnorge.com
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 23
HANDELSHØGSKOLEN VED UIT
NIBIO
OM INSTITUSJONENE
SAGT OM
VI LÆRTE AV FORSKERE Å SETTE FOKUS PÅ GJESTENS STÅSTED. VI BRUKER DET KOMMERSIELT I ET
MARKED SOM I STØRRE GRAD ETTERSPØR NYE PRODUKTER SOM SKAPER REISELYST OG KUNNSKAP. DETTE
HAR ØKT VÅRT OMDØMME I EN ENORM POSITIV RETNING.
OPPLEVELSER
Erik Tharaldsen, direktør Thon Hotel Svolvær, deltaker i Arena Innovative Opplevelser, og nominert til ’Årets reiselivsbedrift’ av Innovasjon Norge i 2011
I NORD
FORSKNING HAR VÆRT HELT AVGJØRENDE FOR AT BEDRIFTENE HAR FÅTT GODE RESULTATER. VI HAR
SAMMEN FJERNET EN BARRIERE MELLOM NÆRINGA OG FOU-MILJØET, OG VIST AT FOU ER ET NYTTIG OG
RELEVANT VERKTØY FOR EN YTTERLIGERE PROFESJONALISERING OG ØKT LØNNSOMHET I NÆRINGA.
KUNNSKAPSBASERT UTVIKLING GIR RESULTATER I BEDRIFTENE
REISELIVSBEDRIFTER SOM DELTAR I FORSKNING
Turismen i Norge er først og fremst
tuftet på en lang tradisjon som et
klassisk reisemål, der rundreiser gjennom norsk natur, i bil og buss eller på
cruiseskip og Hurtigruten, samt alpine
skiferier har dominert statistikkene.
Det nordnorske reiselivet hadde til
for seks syv år siden også bare trådt
vannet i en periode med stor vekst og
innovasjon i internasjonal turisme.
Men så skjedde det noe.
Lenge hadde serviceøkonomien stått i sentrum og omkvedet var kvalitet i alle ledd.
Men bedriftene så at serviceøkonomiens
omkved ikke lenger var en konkurransefaktor, men blitt en hygienefaktor.
Da næringsmiljøet bak klyngen Innovative
Opplevelser formulerte sine strategier i
2008 så bedriftene at de måtte ta spranget
inn i opplevelsesøkonomien og sette fokus
på opplevelsene som driver for videre
vekst. Innovative Opplevelser ble et ARENA-prosjekt (2008-2012) i det nasjonale
klyngeprogrammet som eies av Innovasjon
Norge, Forskningsrådet og SIVA. En satsning som skulle styrke denne næringens
evne til innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill mellom næringsaktører,
kunnskapsmiljøer og det offentlige.
Geir Martin, medeier i XXLofoten, deltaker i Arena Innovative Opplevelser, kåret som ’Årets reiselivsbedrift 2012’ av Innovasjon Norge
BÅRD JERVAN, SENIOR PARTNER
I MIMIR OG KLYNGELEDER FOR
INNOVATIVE OPPLEVELSER
Her ligger reiselysten og
betalingsvilligheten
I opplevelsesøkonomien er autentiske og
meningsfulle opplevelser grunnlaget for
verdiskapingen, fordi det er i opplevelsene reiselysten og betalingsvilligheten
ligger. Men hvordan skulle det gjøres i
praksis? Parallelt med formaliseringen av
næringsklyngen kom forskningsløftet som
ga grunnlaget for Opplevelser i Nord. Bedriftene fikk etter hvert stadig mer av den
innsikten som var nødvendig for å kunne
utvikle et lønnsomt opplevelsesbasert
reiseliv. I tillegg kom også VRI Nordland
der reiseliv også ble en prioritert satsning,
noe som igjen forsterket prosessene.
Nært samarbeid
Gjennom disse tre satsningene har
virksomhetene og kompetansemiljøene
funnet hverandre på en helt annen måte.
Samarbeidet mellom bedriftene i klyngen
og forskningsinstitusjonene som deltar i
Opplevelser i Nord (OiN) har blitt nært og
tillitsfullt. Mange av bedriftene har forskere inne for datainnsamling og besøk, og
det foregår nå løpende gode og reflekterte
dialoger mellom forskerne og bedriftene. Andelen av bedriftene som anser at
FoU-institusjonene er viktige kunnskapskilder for innovasjon har endret seg i betydelig grad, resultatene på bedriftssiden er
tydelige. Tallene for tretten kjernebedrifter
i Innovative Opplevelser viser en samlet
omsetningsvekst på 162 % i fra 20082013. De tre siste gangene den nasjonale
prisen «Årets Reiselivsbedrift» i Norge
har vært delt ut har bedrifter fra denne
klyngen vært nominert eller har vunnet.
Andel bedrifter som nå er helårsåpne med
«opplevelser for et helt årshjul» vokser
stadig.
I Opplevelser i nord har reiselivsbedrifter i
hele Nord-Norge systematisk deltatt i hele
forskningsperioden. I Finnmark har aktører som Finnmarksløpet, Nordkapp og Sápmi deltatt. I Troms har Villmarksenteret,
Polaria og Polar Zoo vært med. I Nordland
har en samarbeidet med blant annet Borg
Vikingmuseum og Lofotakvariet. I tillegg
har Hurtigruta, prosjektnettverket Arena
Lønnsomme Vinteropplevelser og NHO
Reiseliv Nord-Norge vært med.
Godt samarbeid med bedrifter
og klynger
Daglig leder av Polaria og styreleder i
Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, Geir
Stokke, sier at han og bedriftene har fått
mye igjen for å samarbeide med leder av
arbeidspakke 2 Nina Prebensen og Opplevelser i Nord.
- Først og fremst vil jeg trekke fram at vi
fikk rask og god tilbakemelding på under-
søkelsene. I tillegg fikk vi skreddersydd
kunnskap om vår bedrift. Vi kunne også
velge å være anonyme når vi ble sammenlignet med andre. Vi fikk en kort rapport
med helt konkrete resultater der en pekte
på mulighetsområder for vår bedrift, som
var nytt for oss forteller Geir Stokke.
- Dette bidro til å øke tryggheten og gjorde
det hele mer ufarlig, selv om vi kunne
sammenligne og konkurrere litt med andre
bedrifter. Det er alltid artig å se på hvilke
faktorer vi skårer bra på sammenlignet
med andre bedrifter. Da får vi også noe
konkret å jobbe med, avslutter Stokke.
Et viktig poeng var også å samle alle
bedriftene under ett og se på hvordan de
Nord-Norske bedriftene kom ut samlet.
Disse dataene ble sammenlignet med
bedrifter og tendenser fra andre undersøkelser utført andre land.
VI FIKK MYE IGJEN FOR SAMARBEIDET MED FORSKERNE I OPPLEVELSER
I NORD. JEG VIL TREKKE FRAM AT VI FIKK RASK OG GOD TILBAKEMELDING
PÅ UNDERSØKELSENE. I TILLEGG FIKK VI SKREDDERSYDD KUNNSKAP
OM VÅR BEDRIFT.
GEIR STOKKE, DAGLIG LEDER
POLARIA OG STYRELEDER ARENA
INNOVATIVE VINTEROPPLEVELSER
Foto: Bjørn Klauer - nordnorge.com
22 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
24 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 25
DOKTORGRADER SOM SKRIVES I TILKNYTNING TIL OPPLEVELSER I NORD:
Opplevelser i nord har skapt flere doktorer som har forsket på opplevelsesbasert reiseliv.
Alle disse skriver eller har skrevet doktorgrader om forskjellige temaer/vinklinger
på opplevelsesbasert reiseliv.
Navn:
Tittel:
Institusjon:
Kort om prosjektet:
Ann Heidi Hansen
Magic Moments – Immersion during
Nature Based Tourist Experiences
UiN
Jakten på gåsehudopplevelser – hvordan blir turister oppslukt i opplevelser.
Hin Hoarau Heemstra
Knowledge and Innovation in Nordic
Nature Based Tourism
UiN
Kunnskap, verdier og rekfelksivitet i
innovasjonsprosesser i opplevelsesbasert reiseliv.
Audun Hetland
The splash and ripple effect
UiT
Ekstremsport – hva er det egentlig som
driver dem?
Line Mathisen
Storytelling av story staging.
Co-creating value in tourism
UiT
Bruk av historiefortelling og samskaping – turister og bedrifter. Før – under
– og etter en reise
Kjersti Karijord
Smørvik
Tourists participation and co-creation of nature based experiences on
Hurtigruten.
Opplevelsesskaping i dynamiske opplevelsesrom: En studie av turisters
opplevelser på Hurtigruten
UiT
Hvordan skapes opplevelser? Hvordan
turistenes perspektiver preger opplevelsesskaping.
Sølvi Solvoll
Entrepreneurial behavior and new
venture creation in the tourism
industry
UiN/
Nordlandsforskning
Hvordan oppfører entreprenører seg i
turistnæringen? Hun ser blant annet på
oppstart av nye bedrifter
Wondwesen Tafesse
The marketing functions of the trade
shows system
UiN
Handelsmesser – verdifulle møtesteder
Muhammad Arif
Inter-organizational Exchange Relationship – Exchange Relationship
between Local Service Suppliers
and Tour Operators in the Tourism
Distribution Channel. A Comparative
Study of Northern Norway and Gilgit
Pakistan
UiN
Kjøper-selger relasjoner i reiselivet.
Sammenligning av Nord-Norge og
Gilgit I Pakistan.
Karin Wigger
Modes of organizing entrepreneurial
opportunity exploration and exploitation in the maritime industry: Cases
from the expedition cruise sector
UiN
Nye forretningsmuligheter og hvordan
disse er utnyttet i etablerte selskaper
blir diskutert i avhandlingen. Forskningen utdyper organisatoriske moduser
som bidrar til å skape og implementere
nye forretningsmuligheter og konsepter.
Maritim industri med fokus på ekspedisjonscruise i Arktisk er den empiriske
konteksten.
Ferdig disputert.
Til sammen har disse forsket på
opplevelsesbasert reiseliv i nesten
200 månedsverk! En formidabel
forskningsmengde.
Whalesafari Andenes · Foto: Hin Hoarau Heemstra
26 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 27
UTVALGTE MEDIEKLIPP
OPPLEVELSER
OM INSTITUSJONENE
HANDELSHØGSKOLEN VED UIT
NIBIO
I NORD
I MEDIA
- Opplevelser viktigere enn hotellstandard
Vesterålen online 3. aug 2015
Kunnskap for reiselivsutvikling
Ukesavisen Ledelse, 6. aug 2015
Kunnskapstørst i turistnæringen
Stavanger Aftenblad 29. juni 2015
Forsker om kultur og reklame
NRK radio 20. april 2015
Vil utnytte Birekebeinereffekt på Sjusjøen NRK.no 16. jan 2015
Ann Heidi har forsket på opplevelser som gir gåsehud AN
11. jan 2015
-Gåsehud er det absolutte målet High North News
29. okt 2014
Lover britiske turister nordlys NRK.no 10. sept 2014
Opplevelsesturisme i konstant utvikling Ukesavisen Ledelse 8. aug 2014
Forsker om vinkingetrenden: - Må unngå ”Himmelblåfella” NRK.no 5. juni 2014
Konkurrenter som deler kunnskap High North News 2. juni 2014
Forskningsløft i Nord kan bli et forbilde Forskningsrådet 27. mai 2014
Reiselivsartikkel til topps Norut.no 15. mai 2014
Forskere gjør ferieturen bedre Forskning.no
4. april 2014
Penger til opplevelsesforskning High North News 14. april 2014
Penger til turistforskning Vesterålen online 14. april 2014
Styrker reiselivet i nord iTromsø 14. april 2014
28 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 29
HANDELSHØGSKOLEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND
Vi driver kunnskaps- og talentutvikling
av høy kvalitet på alle nivåer innenfor det
økonomisk-administrative fagområdet.
Dette skjer gjennom utdanning, forskning,
formidling, dialog og i et nært samspill med
sammfunns- og næringsliv.
OPPLEVELSER
OM INSTITUSJONENE
HANDELSHØGSKOLEN VED UIT
NIBIO
I NORD
Siden oppstarten i 1985 har
handelshøgskolen utdannet mer enn 6 000
økonomer, godt over halvparten av disse er
siviløkonomer og 53 kandidater har fullført
en doktorgrad i bedriftsøkonomi. Vi har
nærmere 1 800 studenter og i overkant av
120 ansatte.
For å styrke vår nasjonale og internasjonale
posisjon som en ledende handelshøgskole
vil innovasjon og entreprenørskap og
nordområdeperspektiv være viktige element
innen alle våre fagområder som eksempelvis
økonomistyring, opplevelsesnæringer,
sikkerhet og beredskap med videre.
Turisme og spesielt opplevelsesnæringene
har vært sentrale forskningstema ved
Handelshøgskolen i mange år. Området
ble ytterligere styrket ved at vi i 2009 ble
prosjekteier for Opplevelser i Nord. Vi har
i tillegg gjennomført flere VRI prosjekt
innenfor denne tematikken.
Forskningen på opplevelsesnæringene er
tverrfaglig og trekker på kompetanse både
innenfor markedsføring, ledelse, innovasjon
og entreprenørskap.
OM INSTITUSJONENE
HANDELSHØGSKOLEN VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
- Dybde ved et breddeuniversitet!
Handelshøgskolen (HHT) ved UiT Norges
arktiske universitet er Norges eneste
handelshøgskole ved et breddeuniversitet.
Vi jobber for å styrke kompetanse og
kunnskap for studenter og næringsliv
i Nordområdene. HHT har studenter
og ansatte både på campus Tromsø og
campus Alta.
88
FORSKERE DELTATT
Vi jobber for å gi studentene mulighet
til å nyte godt av breddeuniversitetet og
tilrettelegger slik at de kan kombinere
fag med andre områder som språk,
statsvitenskap og filosofi. På denne måten
er Handelshøgskolen leverandør av unik
kompetanse og kunnskap til studenter og
vår landsdel.
Handelshøgskolen driver forskning med
høy nasjonal og internasjonal kvalitet i
samarbeid med våre omgivelser.
Forskning ved Handelshøgskolen Nysgjerrighet, nytenking og nytte i et
attraktivt kunnskapsmiljø!
Handelshøgskolen ved UiT Norges
arktiske universitet har et internasjonalt
forskningsfokus med nordområdene som
basis. Det drives forskningsaktivitet
innen bedrifts- og næringsøkonomi,
markedsforskning, regionaløkonomi,
reiseliv, effektivitetsanalyse,
markedsanalyse, entreprenørskap,
innovasjon og finans.
INSTITUTT FOR PSYKOLOGI (IPS)
- dekker et temaområde som spenner
alt fra filosofi til biologi. Et overordnet
spørsmål bak alt er «Hva er psykologien
bak hvordan vi opplever og handler i
verden?».
Formålet med instituttets
forskningsstrategi er å produsere
forskning av høy kvalitet og gi god
forskningsbasert undervisning basert
på bl.a. nordområdeforskning. Både
anvendt og grunnforskning prioriteres
samt forskning på og utvikling av ulike
måter å måle psykologiske prosesser og
mekanismer innenfor biologisk, kognitiv,
nevro-, sosial-, utviklings-, helse- og
klinisk psykologi.
Forskere og studenter ved IPS er opptatt
av spørsmål slik som «Hva er egentlig en
forelskelse», «Hva er forholdet mellom
søvn, lys og kognitive funksjoner?», «Kan
man tenke bort smerte?», og «Hva er
egentlig følelser?». Forskningsgruppen
som jobber med Opplevelser i nord er
spesielt opptatt av spørsmålene «Hvordan
påvirker tanker og følelser kvaliteten
på fritids- og reiseopplevelsene våre
(og omvendt)?», «Hva er emosjonenes
grunnleggende natur?», og «Hvordan
kan opplevelser måles bedre?». De har
sett etter svar til disse spørsmålene i alt
fra opplevelsen av rolige spaserturer og
museumsbesøk til ekstremsport slik som
basehopping, toppturer og frikjøring.
30 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
NORUT
HØGSKOLEN I HARSTAD
Høgskolen i Harstad ble etablert i
1983, med oppstart av landsdelenes
eneste vernepleierutdanning. Tre år
senere ble studietilbudene utvidet med
sykepleierutdanning og økonomisk
administrative studier. Slik ble HiH
en fullverdig høgskole – Norges første
flerfaglige høgskole, med helsefag- og
distriktshøgskole-utdanninger samlet i en
institusjon i 1986.
Den opprinnelige faglige porteføljen
preger høgskolen også i dag, med faglige
utdanningstilbud på bachelor og masternivå, samlet i to institutt: et Institutt for
Helse- og sosialfag, og et Institutt for
Økonomi- og helsefag.
Samlet antall studenter er ca. 1400 – med
antall ansatte; 130.
Fra 01.01.2016 vil etter planen Høgskolen
i Harstad være fusjonert med UiT Norges
Arktiske Universitet.
NORDLANDSFORSKNING
Nordlandsforskning AS er flerfaglig og utfører forskningsoppdrag innen samfunnsvitenskapelige og bedriftsøkonomiske fagområder.
Temaer vi ser på er bedrifts- og næringsutvikling, velferd og miljøspørsmål.
Instituttet har 40 ansatte og en årlig omsetning på vel 35 millioner kr. Forskningen
er finansiert av regionale, nasjonale og
internasjonale oppdragsgivere. Hovedtyngden av oppdragene er fra nasjonale kilder
som Norges forskningsråd, sentrale offentlige
myndigheter og organisasjoner.
Helt siden etableringen av instituttet i 1979
har entreprenørskap, innovasjon, bedrifts- og
næringsutvikling vært sentrale tema. En stor
del av forskningen innenfor dette området
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 31
Northern Research Institute, Norut er et
nasjonalt forskningskonsern med ståsted i
Nord-Norge. Norut består av forskningsinstitutt med virksomhet innen samfunn og
teknologi og et innovasjonsselskap, og har
til sammen 120 ansatte. Norut har et særlig
fokus på nordområdene.
Instituttet er flerfaglig, og har hovedaktivitetene innen samfunnsforskning.
Til sammen dekkes fagene statsvitenskap,
planlegging, lokalsamfunnsforskning,
reiselivsmarkedsføring, samfunnsgeografi og
sosialøkonomi. Instituttet ble etablert i sin
nåværende form i 2003 ved en sammen-
slåing av Norsk institutt for by- og regionforskning avdeling Nord-Norge og Norut
Finnmark (tidligere Finnmarksforskning).
Regional næringsutvikling og politikk,
samt samisk politikk og samfunnsutvikling
er de viktigste forskningsområdene. Blant
Noruts oppdragsgivere finnes selskaper som
Statoil og ENI, kommuner, fylkeskommuner,
statlig virksomhet som ulike departement og
Sametinget, samt Regionalt forskningsfond
og Norges forskningsråd. Internasjonale samarbeidprosjekter er hovedsakelig finansiert
gjennom EU-programmer.
NIBIO – NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
handler om utvikling i små og mellomstore
bedrifter både innenfor teknologi, service og
primærnæringene; særlig reiseliv, landbruk,
industri og marine næringer. Viktige emner
er nyetableringer, innovasjon, vekst og
utviklingsprosesser i bedrifter og bransjer.
Samhandling mellom bedrifter i nettverk og
klynger, mellom bedrifter og FoU-miljøer og
mellom FoU-miljøer er ofte elementer som
studeres i denne sammenhengen. Evaluering
av offentlig politikk rettet mot bedrifts- og
næringsutvikling er også sentrale tema. Det
arbeides både med teoretiske utfordringer
og praktiske- og policymessige problemstillinger. Innenfor flere av disse feltene har
Nordlandsforskning en nasjonal posisjon og
har flere doktorgradskandidater.
NIBIO skal bidra til matsikkerhet,
bærekraftig ressursforvaltning,
innovasjon og verdiskaping innenfor
verdikjedene for mat, skog og andre
biobaserte næringer.
Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og
forvaltning av biologiske ressurser fra jord og
hav, framfor fossil økonomi som er basert på
kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt
ledende for kunnskapsutvikling om bioøkonomi, da særlig innenfor mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser,
skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. Instituttet skal levere forskning,
forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse
i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv
og samfunnet for øvrig.
NIBIO er faglig organisert i seksjoner underlagt fem divisjoner med ulik faglig vinkling.
Seksjon Utmark og naturbasert næringsutvikling har en tverrfaglig profil, med kjernekompetanse innen utmarksforvaltning og
økosystemtjenester, samt næringsutvikling
basert på ressurser fra landbruk og utmark.
Fra denne fagseksjonen deltar flere forskere
i Opplevelser i nord.
Seksjonen arbeider innen innovasjon og
næringsutvikling med et spesielt fokus på
landbruks- og naturbasert reiseliv, blant annet med bruk av lokale råvarer og tradisjoner
i utvikling av produkter i opplevelsesnæringen.
Seksjonen har omfattende aktivitet innen
bruk og vern av naturen, bi- og multilateralt landbruks- og miljøsamarbeid i nord,
natur- og miljøforskning i Barentsregionen,
reindrift, viltressurser, rovvilt og viltskader.
NIBIO ble opprettet 1. juli 2015 som en
fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk
institutt for skog og landskap.
NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan
med særskilte fullmakter og eget styre.
Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere
regionale enheter rundt om i landet, samt et
avdelingskontor i Oslo.
32 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
2316
INTERVJUER GJENNOMFØRT
FORSKERE FRA
21
OM INSTITUSJONENE
ULIKE LAND
HANDELSHØGSKOLEN VED UIT
NIBIO
OPPLEVELSER
I NORD
NOEN VITENSKAPELIGE
PUBLIKASJONER
SALT Foto: Martin Losvik
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 33
50
PAPERE PRESENTERT
6
DISPUTASER HITTIL
9 PLANLAGT
ARTIKLER
FORFATTER/UTGITT ÅR
TITTEL
TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL
Alsos, G.A., Carter, S. & Ljunggren, E.
2014
Kinship and business: how entrepreneurial
households facilitate business growth.
Entrepreneurship and Regional Development,
vol. 26(1-2), 97-122.
Alsos, G.A., Carter, S. & Ljunggren, E.
2015
Entrepreneurial Families and Households.
The Routledge Companion to Entrepreneurship, New York, Routledge, 165-178.
Bujacz, A., Vittersø, J., Huta, V., &
Kaczmarek, L. D. 2014
Measuring hedonia and eudaimonia as
motives for activities: Cross-national investigation through traditional and Bayesian
structural equation modeling.
Frontiers in Psychology, vol. 5, 984-994.
Chen, J.S., Prenbensen, N.K., Chen, Y.,
& Kim, H. 2013
Revelation of nature-minded tourists: a
study of the Swedish market.
Tourism Analysis, vol. 18, 651-661.
Dahl, T. I., Entner, P. S., Johansen, A-M.
H. & Vittersø, J. 2013
Is our fascination with museum displays
more about what we think or how we feel?
Visitor Studies, vol. 16 (2), 160 - 180.
Dahl, T.I. & Dalbakk, J-A. 2015
Whizzing through the High North: Motorists´
Psychological Experience of the Countryside.
Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 15(1-2), 8-28.
Davies, A., Fitchett, J. & Østergaard, P.
2014
The ideologies of convenience in myths of
domestic consumption.
In: Myth and the Market proceedings, 347-360,
University College Dublin, Business School,
Ireland.
Eide, D. 2011
Når fortellinger og film skaper turisme.
Magma, nr. 4.
Eriksen, S.N., 2015
Experience Innovation for Small Food and
Tourism Firms.
Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 83-97.
Fuglsang, L. & Eide, D. 2012
The experience turn as bandwagons: Understanding network formation and innovation
as practice.
European Urban and Rural Development,
vol. 20 (4), 417 - 434.
Hetland, A. & Vittersø, J. 2012
The Feelings of Extreme Risk: Exploring
Emotional Quality and Variability in
Skydiving and BASE Jumping.
The Journal of Sport Behavior, vol. 35 (2),
154-180.
Hoarau. H. 2014
Knowledge Acquisition and Assimilation in
Tourism-Innovation Processes.
Scandinavian Journal of Hospitality and
Tourism, vol. 14(2), 135-151.
Hoarau, H. & Kline, C. 2014
Science and industry: Sharing knowledge for
innovation.
Annals of Tourism Research, vol. 46, 44–61.
Jantzen, C., Fitchett, J., Østergaard P.
& Vetner, M. 2012
Just for fun? The emotional regime of
experiential consumption.
Marketing Theory, vol 12(2), 137-154.
Jensen, Ø, Lindberg, F. & Østergaard, P.,
2015
How can Consumer Research Contribute to
Increased Understanding of Tourist Experiences?
Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 9-27.
Jernsand, E.M., Kraff, H. & Mossberg, L.,
2015
Tourism Experience Innovation Through
Design.
Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 98-119.
34 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 35
ARTIKLER
FORFATTER/UTGITT ÅR
TITTEL
TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL
Johannessen, J.-A. & Olsen B. 2011
What creates innovation in a globalized
knowledge economy? A cybernetic point
of view.
Kybernetes, vol. 40(9-10), 1395-1421.
Johannessen, J.-A. & Olsen B. 2010
The future of value creation and innovations: Aspects of a theory of value creation and
innovation in a global knowledge economy.
International Journal of Information
Management, vol. 30 (6), 502–511.
FORFATTER/UTGITT ÅR
TITTEL
TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL
Prebensen, N.K., Woo, E., Chen, J.,
& Uysal, M. 2013
Motivation and Involvement as Antecedents
of the Perceived value of the Destination
Experience.
Journal of Travel Research,vol. 52(2), 253-264.
Prebensen, N.K., Wu, E. and Uysal M.
2012
Co-Creation of Tourist Experience: Scope,
Definitions and Structure.
Journal of Travel Research
Prebensen, N.K.; Woo, E.; Chen, J. &
Uysal, M. 2012
Experience quality in the different phases
of a tourist vacation: A case of Northern
Norway.
Tourism Analysis, vol. 17 (11), 617-627.
Prebensen, N.K.; Wu, E.; Uysal, M. 2014
Experience Value: Antecedents and
Consequences.
Current Issues in Tourism, 17(10), 910-928.
Prebensen, N. K, & Tkacynski, A. 2012
Domestic Nature-Based Tourism:
A Case Study of Norway.
Tourism Analysis, 17(6), 733-745.
Prebensen, N. K, Vittersø, J.
& Dahl, T. I.. 2013
Value co-creation: Significance of tourist
resources.
Annals of Tourism Research, vol. 42, 240-261.
Rokenes, A, Schumann, S. & Rose, J.,
2015
The Art of Guiding in Nature-Based Adventure Tourism - How Guides Can Create
Client Value and Positive Experiences on
Mountain Bike and Backcountry Ski Tours.
Scandinavian Journal of Hospitality and
Tourism, vol. 15 (1) 62-82.
Projects as communicating systems:
Creating a culture of innovation and
performance.
International Journal of Information
Management, vol 31(1), 30–37.
Aspects of a cybernetic theory of tacit
knowledge and innovation.
Kybernetes, vol. 40(1-2), 141-165.
Kleppe, I., Mossberg, L. & Grönhaug, K.
2014
Country images in news media.
Beta, vol. 28(1), pp. 20-40.
Lindberg, F., Eide, D. & Hansen A.H.
2014
A Multi-Relational Approach for Understanding Consumer Experiences within Tourism.
Journal of Hospitality Marketing &
Management, 23(5), 487-512.
Løvoll, H. S. & Vittersø, J. 2014
Can balance be boring?: A critique of the
“challenges should match skills” hypotheses
in flow theory.
Social Indicators Research, 115(1), 117-136.
Seljeseth, P.I. & Korneliussen, T., 2015
Experience-based Brand Personality as a
Source of Value Co-creation: The Case of
Lofoten.
Scandinavian Journal of Hospitality and
Tourism, vol. 15 (1) 48-61.
Mathisen, G.E. & Garnes, S., 2015
Boards of Directors in Tourism Organizations: Roles and Innovative Climates.
Scandinavian Journal of Hospitality and
Tourism, vol. 15 (1) 138-151.
Solvoll, S., Alsos, G.A. & Bulanova, O.,
2015
Tourism Entrepreneurship - Review and
Future Directions.
Scandinavian Journal of Hospitality and
Tourism, vol. 15 (1) 120-137.
Mathisen, L. & Prebensen, N. K. 2013
Dramatizing an event through promotion.
Journal of Travel and Tourism Marketing, vol.
30, 672-689.
Swahn, J., Mossberg, L., Ostrom, Å.
& Gustafsson, I. 2012
Sensory Description Labels for Food Affect
Consumer Product Choice.
European Journal of Marketing, vol. 46(11-12),
pp.1628-1646.
Mehmetoglu, M. & Normann, Ø. 2013
The link between travel motives and activities in nature-based tourism.
Tourism Review, vol. 68 (2), 3-13.
Tafesse, W. & Korneliussen, T. 2011
The Dimensionality of Trade Show Performance in an Emerging Market.
International Journal of Emerging Markets, 6
(1), 38-49.
Mehmetoglu, M. & Normann, Ø. 2013
What influences tourists’ holiday experience?
Tourism company products versus destination products.
European Journal of Tourism Research, vol.
6(2), 183-191.
Tafesse, W. & Korneliussen, T. 2012
Managing Trade Show Campaigns: Why
Managerial Responsibilities Matter.
Journal of Promotion Management, 18 (2),
236-253.
Olsson, A.K., Therkelsen, A. &
Mossberg, L. 2013
Making an effort for free – volunteers’ roles
in destination-based storytelling.
Current Issues in Tourism, 16(4), 1-21.
Tafesse, W. & Korneliussen, T. 2013
Journal of Marketing Communication, 19 (3),
215-227.
Prebensen, N.K, Altin, M. & Uysal, M.,
2015
Lenght of Stay: A Case of Northern Norway.
Scandinavian Journal of Hospitality and
Tourism, vol. 15 (1) 28-47.
Examening the Effects of Using Multiple
Media Tools on the Marketing Performance of Organisations in a Trade Campaign
Environment.
Tkacynski, A. & Prebensen, N.K. 2012
Why visit an eco-friendly destination? Perspectives of four European nationalities.
Journal of Vacation Marketing, vol. 19(2),
105-116.
French nature-based tourists potentials to
Norway: Who are they?
Tourism Analysis, vol. 17(2), 181-193.
Prebensen, N. & Lee, Y-S. 2013
Prebensen N.K. & Lyngnes S. 2011
Fisketurisme i et kunnskaps- og verdiskapningsperspektiv: Fangst eller opplevelse?
Beta Scandinavian Journal of Business Research, vol. 1, 36-48.
Tkaczynski, A., Rundle-Thiele, S. &
Prebensen, N. K. 2015
Segmenting Potential Nature-Based Tourists
Based on Temporal Factors: The Case of
Norway.
Journal of Travel Research, vol. 54(2), 251265.
Prebensen N.K. & Foss, L. 2011
Coping and Co-creating in Tourist
Experiences.
The international journal of tourism research,
vol. 13(1), 54-67.
Vespestad, M.K. & Lindberg F. 2011
Understanding Nature-based Tourist
Experiences: An Ontological Analysis.
Current Issues in Tourism, vol. 14(6), 563-580.
Prebensen, N.K. 2010
Value creation through stakeholder participation: a case study of an event in the High
North.
Event Management, 14(1), 37-52.
Wondwesen T., Korneliussen, T. &
Skallerud, K. 2010
Importance-Performance Analysis as a
Trade Show Performance Evaluation and
Marketing Tool.
Journal of Convention & Event Tourism, 11(4),
314-328.
Johannessen, J.-A. & Olsen B. 2011
Johannessen, J.-A. & Olsen B. 2011
36 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 37
FORFATTER/UTGITT ÅR
BØKER
TITTEL
TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL
Dahl, T. & Dalbakk, J.-A., 2015
Amundsen hadde ingen paraply i drinken.
Nøkkelen bak utforskende reiseopplevelser og
lidenskap.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 95-108.
Dahl, T. I. , 2014
Moving people: a conceptual framework for
understanding how visitorexperiences can be
enhanced by mindful attention to interest.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 79-94.
Eide, D. , 2011
Challenges as seen from the field of Theme
park innovation.
In Åmo, B.W. (ed), Conditions for entrepreneuship in Sri Lanka: A Handook, Shaker Verlag,
447-451.
Eide, D. & Fuglsang, L., 2013
Networking in the experience economy:
scaffolded networks between designed and
emerging regional development.
In Jon Sundbo and Flemming Sørensen (eds)
Handbook on the Experience Economy,
Edward Elgar, pp. 287-309
FORFATTER/UTGITT ÅR
TITTEL
FORLAG
Alsos, G.A., Eide, D. & Madsen E. L.
(Eds.) 2014
The Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries.
Edward Elgar Publishing.
Chen, J., Prebensen, N.K. & Uysal, M.
2014
Creating Experience Value in Tourism.
Surrwy: CABI.
Gustafsson, I-B., Jonsäll, A., Mossberg,
L., Swahn, J. & Öström, Å. 2014
Sensorik och marknadsföring.
Lund: Studentlitteratur.
Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.), 2015
Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i
reiselivsnæringen.
Cappelen Damm Akademisk.
Lindberg, F. 2009
Ontological consumer research; an existential-phenomenological endeavor into concepts
of methodology.
VDM Verlag.
Eide, D. & Fuglsang, L., 2015
Nettverksdrevet læring og innovasjon i
opplevelsesbasert reiseliv.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 205-232.
Mossberg, L. & Sundstrøm M. 2011
Marknadsföringsboken.
Studentlitteratur AB
Eide, D. & Mossberg, L., 2015
Opplevelsesdesign og innovasjon med vekt på
kundeinteraksjoner.
Mossberg, L. & Svensson, I.. 2012
Boken om logi på landsbygd.
Göteborg: Västsvenska Turistrådet
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 183-204.
Eide, D., Hansen, A.H. & Lindberg, F.,
2015
En multirelasjonell tilnærming til
turistopplevelser.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 147-166.
Eide, D. & Ljunggren, E. 2014
Towards a framework for studying gendering
processes of innovations.
In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds),
Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries, Edward Elgar, 84-112.
KAPITLER I BØKER
FORFATTER/UTGITT ÅR
TITTEL
TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL
Abelsen, B., Eide, D., Kvidal, T. & Leenheer, A., 2014
Organizational Innovations: Re-organizing
destination marketing organizations.
In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds),
Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries, Edward Elgar, 277-302.
Eide, D. & Mossberg, L. 2013
Towards more intertwined innovation types:
innovation through experience design focusing on customer interactions.
In J. Sunbo and F. Sørensen (eds.). Handbook
on the Experience Economy, Edward Elgar,
pp. 248-268.
Abelsen, B. & Kvidal-Røvik, T., 2015
Organisering av destinasjonsmarkedsføring eksemplet NordNorsk Reiseliv.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 327-346.
Fuglsang, L. 2015
Engagements in place: Bricolage networking
in tourism and the experience economy.
In A. Lorentzen, L. Schrøder & K. T. Larsen
(Eds.), Spatial Dynamics in the Experience
Economy. New York: Routledge, 215-228.
Alsos, G. & Clausen, T.H., 2014
The Start-Up Process of Tourism Firms:
The Use of Causation and Effectuation
Strategies.
In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds),
Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries, Edward Elgar, 181-202.
Hansen, A. H. & Mossberg, L. 2013
Consumer Immersion: A Key to
Extraordinary Experiences.
In Jon Sundbo and Flemming Sørensen, Handbook on the Experience Economy. Edward
Elgar Publishing, 209-227.
Alsos, G.A. & Andreassen, T., 2015
Innovative små bedrifter - om innovasjonsprosesser i opplevelsesbasert reiseliv.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 233-252.
Hetland, A., 2015
Jakten på de store opplevelsene - Jeg skulle
bare forske på dette, men endte opp som
basehopper.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 167-180.
Alsos, G.A., Eide D. & Madsen, E.L.,
2014
Introduction: Innovation in tourism
industries.
In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds),
Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries, Edward Elgar, 1-10.
Hoarau-Heemstra, H., Wigger, K. &
Bystrowska, M. 2014
Innovation and climate change: The role
of network relations and the attitudes of
tourism actors on Svalbard.
In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds),
Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries, Edward Elgar, 303-324.
Andersson, T. & Mossberg, L. 2014
Interest in food events: some insights from
Swedish consumers.
In Alessio Cavicchi and Cristina Santini,
(Eds.), Food and Wine Events in Europe,
201-212, UK: Routledge.
Jensen, Ø. & Skallerud, K., 2015
Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i
reiselivsnæringen - det store bildet.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 19-30.
Chen, J., N.K. Prebensen & M. Uysal,
2014
Dynamic Drivers of Tourist Experiences.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 11-21.
Jensen, Ø. & Skallerud, K., 2015
Konklusjoner - overordnede perspektiver.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 399-405.
Clausen, T.H. & Madsen, E. L., 2014
Innovations, their knowledge sources and
their Effects in Experience-based Tourism.
In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds),
Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries, Edward Elgar, 113-131.
Jensen, Ø., 2015
Hvordan skape effektive turistattraksjoner?
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 269-292.
38 - FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD
FEM ÅR MED OPPLEVELSER I NORD - 39
FORFATTER/UTGITT ÅR
TITTEL
TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL
FORFATTER/UTGITT ÅR
TITTEL
TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL
Jensen, Ø. 2014
Approaches for the Evaluation of Visitor
Experiences at Tourist Attractions.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 139-156.
Prebensen, N. K. 2014
A framework for dramatizing interactions for
enhanced tourist experience value.
In Scott McCabe (Ed.) Handbook in Tourism
Marketing. 27-37. Routledge.
Korneliussen, T., 2015
Turisters informasjonssøk på internett:
En opplevelsesverditilnærming.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 133-146.
Prebensen, N.K. 2012
Value Creation in Experience-Based
Networks: A Case Study of Sport-Events in
Europe.
In M.Kasimoglu(Ed.) Strategies for Tourism
Industry - Micro and Macro Perspectives,
INTECH 2012, 185-200.
Korneliussen, T. 2014
Tourism information search: A DIY
Approach to Creating Experience Value.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 169-181.
Prebensen, N.K. 2014
Facilitating for enhanced experience value.
In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds),
Handbook of Research on Innovation in
Tourism Industries, Edward Elgar, 154-178.
Lee, Y-S. and Prebensen, N.K. 2014
Value Creation and Co-Creation. An
East-Asian Cultural Knowledge Framework.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 248-261.
Prebensen, N.K., Chen, J. & Uysal , M.
2014
Challenges and future research directions.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 262-270.
Lindberg, F., 2015
Ekstraordinære opplevelser.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 109-132.
Prebensen, N.K., Chen, J. & Uysal , M.
2014
Co-Creation of Tourist Experience: Scope,
Definitions and Structure.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 1-10.
Lindberg, F., Jensen, Ø. & Østergaard, P.,
2015
Den opplevelsesbaserte vending: Konsumentforskningen bidrag til forståelse av turisme i
lys av opplevelsesøkonomi.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 33-56.
Skallerud, K. & Bakke, M., 2015
Sosiale medier i markedsføringen av
nordnorske vinteraktiviteter.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 253-268.
Ljunggren, E., 2015
Opplevelsesøkonomien og lokal mat:
Restauranter som verdiskapere.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 365-382.
Østergaard, P. 2014
The Materialization of Russel Belk
In: Ger G, (ed.), Legends in Consumer
Behavior: Russell W. Belk. Vol. 3., Sage
Publication: Los Angeles, 316-320.
Lyngnes, S., 2015
Attraksjonsutvikling: Fra kulturressurs til
turisopplevelse?
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 383-398.
Vespestad, M.K. & Lindberg, F., 2015
Naturbaserte turistopplevelser: En
gjennomgang av ulike perspektiver.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 77-94.
Lyngnes, S. & Prebensen, N. 2014
Sustainable and Attractive Motorised
Nature-Based Experiences: Challenges and
Opportunities.
In Joseph S. Chen (ed.) Advances in Hospitality and Leisure, Vol. 10, 151 - 171. Emerald
Group Publishing Limited.
Vittersø, J.
Positive affect.
In A. C. Michalos (Ed.), Encyclopedia of
quality of life and well-being research,
4909-4918. Dordrecht, Netherlands:
Madsen, E.L. & Vinogradov, E., 2015
Forretningsmodeller innenfor gårdsturisme.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 293-324.
Vittersø, J.
Personal growth.
In A. C. Michalos (Ed.), Encyclopedia of quality of life and well-being research, 4734-4738. Dordrecht, Netherlands: Springer.
Magnussen, R. & Wiggen, O., 2015
"Hadde det ikke vært for turismen" - Om
verdensarv og reiselivsutvikling på Vega.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 347-364.
The exploration of the memorable tourist
experience.
In Joseph S. Chen (ed.) Advances in
Hospitality and Leisure, vol. 8. Emerald
Group Publishing Limited, 21-41.
Mathisen L. 2012
Mathisen L. 2013
Staging natural environments:
A performance perspective.
In Joseph S. Chen (ed.) Advances in
Hospitality and Leisure, vol. 8. Emerald
Group Publishing Limited, 163-183.
20102011201220132014 Anslag
SUM 2015-2017
TOTALT
Publikasjoner - delsum
4
10
10
14
30
73
141
- Vit. artikler
3
8
9
10
9
41
80
- Bokkapitler
0113
18 30
53
- Bøker
11013
8
Formidlingstiltak - delsum
5074728183 223
2
583
- Pop.vit.sk. publikasjoner
Mathisen, L 2014
Storytelling in a co-creation perspective.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 157-168.
Mossberg, L., Hanefors, M. and Hansen,
A.H. 2014
Guide Performance: Co-created Experiences
for Tourist Immersion.
In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal
(Eds). Creating Experience Value in Tourism.
Surrey: CABI, 234-247.
Prebensen, N.K., 2015
Opplevelsesverdi i tid og rom.
I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og
opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 57-76.
og massemedia
16
46
36
47
42
115
- Brukerrettede tiltak
3428363441 108
PhD stipendiater
57874
302
281
-
Disputaser
4 4
8
Studentstipend
82
95710
11 40
1) Antall stipendiater i doktorgradsløp ved slutten av året. Av de 9 OiN stipendatene forventes 8 å fullføre i perioden.
En stipendiat avbrøt sitt doktorgradsløp. I tillegg har en stipendiat vært tilknyttet prosjektet (men ikke OiN finansiert).
Opplevelser i nord
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge
Besøk: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no
www.opplevelserinord.no
Foto: Ernst Furuhatt - nordnorge.com