8 SALGS- OG SKJENKEBESTEMMELSER

HANDLINGSPLAN FOR
RUS OG PSYKISK HELSE
FOR PERIODEN
2015 – 2019
«ETT BEDRE LIV»
Vedtatt av Frosta Kommunestyre
02.06.2015
1
Innholdsfortegnelse
1
2
3
4
Innledning
Kommunes arbeid med planen
Lovgivning
Rus og psykisk helsearbeid i kommunen
4.1 Oppvekstvilkår og sosiale relasjoner
4.1.1 Levekårenes betydning for helse
4.2 Varpet Dagsenter og LevaFro
4.3 Frivillig innsats
4.4 Tjenester for rus og psykisk helse i kommunen
4.4.1 Eksterne behandlingstiltak for rus
4.4.2 Eksterne behandlingstilbud for psykisk helse
5. Rus og psykisk helse på Frosta
5.1 Folkehelseprofil
5.2 Brukerplanundersøkelsen 2014
5.3 Samhandling for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
5.3.1 Kompetanse og tjenesteutvikling
6 Mål for rus og psykiatri
6.1 Nasjonale føringer
6.1.1 Den norske behandlingsmodellen
6.1.2 Nasjonale mål og prioriteringer
6.2 Opptrappingsplan rus og psykiatri
6.3 Alkohol
6.3.1 Pilotprosjektet «Ansvarlig alkoholhåndtering»
6.3.2 Ung HUNT 3
6.3.3 Omsetning, regulering og kontroll av salg og skjenking av alkohol
6.3.4 Alkoholloven
6.3.5 Vanedannende legemidler
6.3.6 Illegale rusmidler
6.3.7 Kjøring i ruspåvirket tilstand
6.4 Mobbing
6.5 Mål og visjon for rus og psykisk helse i Frosta kommune
7. Forebygging først og fremst
7.1 Helsefremmende arbeid
7.2 Forebyggende arbeid
7.3 Team og tiltak som anbefales i Frosta kommune.
7.3.1 Primærforebygging
7.3.2 Helsestasjon for ungdom opprettes fra august 2015
7.3.3 SLT koordinator
7.4 Sekundærforebygging:
7.4.1 Tverrfaglige team i skole og barnehager
Program
7.4.2 Rus og psykiatriteam
Depresjonsmestring
7.5 Tertiærforebygging
7.5.1 Ruskontrakter
7.5.2 Oppfølging av overvektige barn og unge
7.6 Koordinerende enhet
7.6.1 Vedtatte retningslinjer:
7.6.2 Individuell plan
2
4
6
7
7
8
9
9
10
10
11
14
15
15
15
19
20
20
20
20
21
22
23
23
24
24
25
25
25
26
26
28
30
30
30
31
32
33
33
34
34
35
37
38
38
38
39
40
40
42
7.6.3 Ansvarsgrupper:
7.6.4 Koordinatorrollen
8 Tiltak
8.1 Helsestasjon for ungdom og styrket helsestasjon
8.2 Ruskoordinator
8.3 Miljøterapeut
8.4 Lavterskeltilbud, arbeids- og aktivitetstilbud. Rus
8.5 Lavterskeltilbud til mennesker med mild til moderat angst og depresjon
9 Prioriteringer, vurderinger og kostnadsberegning
9.1 Helsestasjon for ungdom og styrket helsestasjon
9.2 Ruskoordinator
9.3 Miljøterapeut
9.4 Foreldremedvirkning i enhet Oppvekst(barnehage, SFO og skole)
9.5 Team og nye undervisningsprogram i skole, barnehage og helse.
9.6 Koordinerende enhet
9.7 Lavterskel arbeidstilbud «Dagsverket» Frosta(8.3)
9.8 Rask psykisk helsehjelp(8.5)
Vedlegg
1 Prosessplan
2 Folkehelseprofil 2015
3 Brukerplan 2014
4 Ansvarlig Alkoholhåndtering pilotprosjekt
5 Antimobbeplan for barnehager på Frosta
6 Tiltaksplan når krenkende adferd blir oppdaget
7 Foreløpige anbefalinger fra arbeidsgruppen «Forebyggende arbeid VR»
8 Koordinerende Enhet Frosta kommune
9 Søknad om prosjektmidler rus lavterskel
10
Plan for videreutvikling av foreldremedvirkning i enhet oppvekst
11
Høringsuttalelser
3
42
43
43
43
44
44
44
45
45
45
46
46
46
47
47
47
47
48
48
48
48
48
48
48
48
48
48
48
48
1
Innledning
Bakgrunn for rus- og psykiatriplanen
Rus og psykiatri henger ofte sammen og har sammenfallende utfordringer. Det
er mange felles utfordringer som krever helhetlige og koordinerte tjenester.
Frosta kommune har derfor valgt å skrive en felles plan for rus og psykisk
helse.
Et viktig styringssignal i samhandlingsreformen (st.meld. nr. 47) er sitat:
«Veksten i ressurser må i større grad gå til å bygge opp tjenester i
kommunene. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik
at folk i mindre grad trenger spesialisthelsetjenester. Og det skal lønne seg for
sykehus og kommuner å spille på lag. Med kloke løsninger skal pasientene få
rett behandling på rett sted til rett tid.»
Frosta kommune sin plan for rus og psykisk helse legger dette til grunn for at
alle prioritereringer viser en reell venstreforskyvning altså en prioritering av
forebygging og samhandling fremfor reparasjon og behandling.
Utviklingen spesielt innen barnevern er bekymringsfull.
I Politisk Nemnd møte for barneverntjenester 13.10.2013 ble det gitt en
presentasjon av alle eksisterende kommunale forebyggende tiltak og
lavterskeltilbud fra samtlige Værnes region (VR) kommuner; Tydal, Selbu,
Meråker, Frosta og Stjørdal. Dette på bakgrunn av at VR barnevern «bruker
for mye penger» - der den store kostnadsøkningen i all hovedsak skjer på
tiltak utenfor hjemmet. Det er et klart ønske om dreining av innsats til mere
forebygging – nettopp for å forhindre omsorgsovertakelser i større grad - altså
en reell venstreforskyving.
Politisk Nemnd for barneverntjenester gav Rådmannen i den enkelte
kommune i oppdrag å etablere en tverrsektoriell arbeidsgruppe, med god
lederforankring, til
å kartlegge og drøfte følgende:
o
o
o
o
o
Hva finnes av forebyggende tiltak og lavterskeltilbud i kommunen?
Hva virker?
Hva skal prioriteres?
Hva kan det samarbeides om?
eventuelle strukturelle, organisatoriske og ledelse utfordringer?
– hva må til av evt. endringer?
I «VR-Modellen – et tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et
folkehelseperspektiv» er det under arbeid en samlet oversikt og beskrivelse av
de tiltak og tilbud som VR kommunene sammen ønsker å prioritere for
gjennomføring – både gamle som videreføres og nye som igangsettes.
Dette arbeidet skal til politisk behandling i hver kommune høsten 2015 og vil få
innflytelse på den videre organisering av det forebyggende arbeidet i
kommunen og vil således også få betydning for denne planen.
4
Lokalt rus- og psykisk helsearbeid skal bidra til flere friske leveår for
innbyggerne og reduserer negative konsekvenser av rusmiddelbruk og
psykiske helseproblemer for den enkelte, for tredjepart og for samfunnet.
Planene skal bidra til å bidra til å bedre levekårene for personer som har et
rusmiddel -eller psykisk helseproblem, forebygge og redusere
problemutviklingen og fremme mestring av eget liv. Pårørende til mennesker
med disse utfordringene skal sikres nødvendig støtte og avlastning.
Frosta kommune har ansvar for forebygging, kartlegging og utredning,
behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon.
«Å omdanne livssmerte til livskraft er fult mulig.
Min erfaring er at det er nødvendig å snakke sant om livet og det er et vågestykke.
Hvis jeg ikke snakker sant om livet, forsvinner jeg.
Å snakke sant om livet» innebærer at jeg våger å vise min sårbarhet, så vel som min
styrke.
Ingen er bare sterk eller tøff.
Ingen er bare sårbar eller svak.»
(Siv Helen Rydheim)
Det beskriver den terapeutiske prosessen med enkle ord og beskriver det aller
vanskeligste på en god måte.
Frosta kommune har «ett bedre liv» som tittel på planen. Vi ønsker å utforme
tjenestene i ett brukerperspektiv. Målet er å forebygge utvikling av rus og
psykiske lidelser.
En stor takk til arbeidsgruppen og til alle de som har bidratt med innspill,
forslag og ikke mist som diskusjonspartnere.
Frosta 18. mars 2015
Jostein Myhr
Enhetsleder Helse og omsorg
5
Arbeidsgruppen: Avdelingsleder Liv Leth-Olsen, leder
Psykiatrisk sykepleier Hildur Heggvik
Sosionom Liv Kari Kjøsnes
Bidragsytere i planen:
Brukerrepresentanter
ARA(avdeling for rusrelatert
avhengighet)
Stjørdal DPS(distriktspsykiatris
senter)
PREMIS (barnevern, skole,
barnehage, fysioterapi, helsesøster,
psykiatrisk sykepleier, sosionom NAV,
miljøterapeut, politi, prest)
Varpet Dagsenter
Frivillige lag og organisasjoner
Høringsinstanser:
PREMIS
Frosta Sanitetsforening
Nesset FK
Barnehage
Skole
Lege
Mental Helse
Helsestasjon
Politiet
ARA
NAV
2
Pensjonistforbundet Frosta
Frosta Idrettslag
Befolkningen på Frosta
Ungdomsrådet
Fellesrådet for funksjonshemmede og
eldre
FUSK
Fysioterapi
Friskliv
DPS
Dagsenter
Kommunes arbeid med planen
Handlingsplan for rus og psykisk helse 2015-2019 erstatter rusmiddelpolitikk
handlingsplan Frosta kommune 2009-2013 og Plan for psykisk helsearbeid
2007-2010. De eksisterende planene har blitt videreført i 2014. Planen skal
rulleres hvert 4.år.
Vi startet arbeidet med prosessplan i januar 2014. Prosessplanen ble godkjent
av styringsgruppen 04.03.2014.
Vi har hatt en lang prosessperiode som har sikret bred deltakelse av lokale og
eksterne ressurser og brukere. PREMIS som består av lokale faglig ressurser
har vært en viktig samarbeidspartner i arbeidet med planen. Det har ført til
mange innspill og drøftinger. Engasjementet gir mulighetsrom.
Prosessplan ligger som vedlegg 1.
6
3
Lovgivning
Helse og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, pasient og
brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven tydeliggjør kommunenes
overordnede ansvar for forsvarlige tjenester.
Lovhenvisninger:
-Lov om helse- og omsorgstjenesteloven
-Pasient – og brukerrettighetsloven 2012.
-Lov av 2.juni 1989 nr.27 om omsetning av alkoholholdig drikk.
-Lov av 17.juli 1992 om barnevernstjenester.
-Lov av 5.august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer.
-Lov av 02.07.1999 nr.62 om psykisk helsevern.
-Lov av 02.07.1999 nr.61 om spesialisthelsetjenesten m. m.
-Pasient og brukerrettighetsloven 2012.
-Forskrift nr.538 fra 8.juni 20055 om omsetning av alkoholholdig drikk m. v.
-Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008.
-IS-1/2013 Rundskriv Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013.
-Lov av 24.juni 2011 om Kommunale helse -og omsorgstjenester m.m.
-Lov av 24.juni 2011om Folkehelseloven §3 §4
-Lov om sosiale tjenester i NAV 01.01.2010.
-Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven.
-Spesialisthelsetjenesteloven 2010.
-Samhandlingsreformen (St.meld.nr 47,2008-2009).
-Psykisk helsearbeid for voksne i kommunen(2005).
-Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen.
-St.meld.nr 25 (1996-97)åpenhet og helhet.
-Lov om grunnskolen og den videregående opplæring.
-Lov om barnehager.
4
Rus og psykisk helsearbeid i kommunen
Helsedirektoratets nye veileder beskriver lokalt psykisk helsearbeid og
rusarbeid for voksne. I «sammen om mestring» beskrives at om lag en sjette
del av den voksne befolkningen til en hver tid har en psykisk lidelse. Økt
dødelighet, sykemeldinger og uførepensjon er blant de viktigste følgene av
psykisk sykdom. Ny forskning viser at psykisk syke menn har 20 år kortere
levetid og psykisk syke kvinner lever i gjennomsnitt 15 år kortere enn den
generelle befolkningen.
Det beskrives videre at det psykiske helsearbeidet i kommunene skal omfatte
følgende:
Forebygging
Diagnostikk og behandling for øvrig
Rehabilitering
Oppfølging i bolig
Psykososial støtte og veiledning
Henvisning til spesialist helsetjenesten ved behov.
7
Psykisk helsearbeid utføres i helse og sosialtjenesten og andre sektorer i
kommunen. Kommunen skal i samsvar med den nye folkehelseloven ha
oversikt over den psykiske helsetilstanden i befolkningen, faktorer som
påvirker den og over behovet for tiltak og tjenester. God tilgjengelighet til
helsetjenester og kunnskap om psykiske lidelser hos sentrale tjenesteytere er
en forutsetning, for å kunne drive et effektivt helsearbeid på det psykiske
helsefeltet.
(Psykisk helsearbeid for voksne- Helsedirektoratet.no).
Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin definisjon av psykisk helse: «En
tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere
normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv
måte, og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet».
Dette omfatter utvikling av både følelser, tanker, atferd og sosiale evner, samt
evnen til selvstendighet, tilknytning, fleksibilitet og vitalitet. Psykisk helse er
avgjørende for livskvalitet, mellommenneskelige forhold og produktivitet og
langt mer enn fravær av sykdom.
4.1
Oppvekstvilkår og sosiale relasjoner
For å redusere og i størst mulig grad hindre psykiske problemer og
rusmiddelmisbruk er det nødvendig, og økonomisk lønnsomt, å starte
forebygging så tidlig som mulig i barns liv, for så fortsatt å ha sterkt fokus på
forebyggende arbeid oppover i aldersgruppene.
Gode rutiner kan gi trygghet og forutsigbarhet som er viktige forutsetninger for
en god oppvekst. Gjennom dette og i samhandling med andre, lærer barn
viktige «menneskelige trafikkregler».
Spesielt er dette viktig i sårbare overgangsfaser fra ett miljø til et annet, for
eksempel overgangen mellom barnehage og skole, mellom de ulike trinn i
skoletiden og spesielt i overgangen mellom ungdomsskole og videregående
skole.
Kreativitet, oppfinnsomhet, sosial kompetanse, evne til samarbeid og interesse
for læring er viktig for å takle framtida. Utfordringen er i stor grad å bevare
interessen for å lære å legge denne til grunn også når voksne trenger hjelp på
grunn av psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer. Potensialet for endring er
spesielt stort hos barn, men utviklingsendringer er mulig hele livet.
Foreldre har stor påvirkning på barns utvikling. Det har også andre aktører, for
eksempel venner, lag og foreninger, frivillige organisasjoner, kommunale
etater, politi etc. Det handler om å bygge opp gode og sunne holdninger og
rutiner over tid.
Det er mange aktører som er viktige i det forebyggende arbeidet. Vi må derfor
jobbe for et godt samarbeid mellom de ulike aktørene.
8
4.1.1 Levekårenes betydning for helse
Helsefremmende og forebyggende helsearbeid dreier seg om å bedre helsen
gjennom å redusere risikofaktorene og øke beskyttelsesfaktorene.
Risikofaktorer er knyttet til bl.a. sosioøkonomisk ulikhet, arbeidsledighet,
bomiljø, tilgang på alkohol, røyking, mangel på fysisk aktivitet,
samlivsproblemer, ensomhet, sosial isolasjon og fravær av sosial støtte og
opplevelse av misforhold mellom krav og kontroll av arbeid. Tiltak for å utjevne
sosial ulikhet vil trolig ha forebyggende effekt på utvikling av enkelte psykiske
lidelser. De viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser er
sosial støtte og utvikling av mestringsevne i ulike situasjoner.
Sosial støtte omfatter i første rekke empati og følelsesmessig støtte fra andre
mennesker, men også praktisk hjelp og sosial kontroll.
Påvirkningsfaktorer for rusmiddelproblemer er i stor grad de samme som for
psykiske lidelser. I tillegg er tilgjengelighet til alkohol en kjent risikofaktor for
alkoholrelaterte skader.
Norske epidemiologiske studier tyder på at forekomsten av
rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer er mindre i stabile samfunn
med tette bånd mellom mennesker.
Sosial deltagelse på naturlige møteplasser gir personer med psykiske
problemer og rusmiddelproblemer mulighet til å etablere nettverk og
relasjoner. Noen har behov for møteplasser og meningsfylte aktiviteter hvor de
kan møte andre i samme situasjon. Lavterskel helse- og aktivitetstilbud er
egnet til å nå mennesker som har et stort tjenestebehov, og som i liten grad
oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet.
Bolig er avgjørende for helse, selvstendighet og deltagelse. Bolig er ofte en
forutsetning for å kunne iverksette og lykkes med behandling og
oppfølgingstjenester. Bolig kan forebygge risiko for tilbakefall og redusere
behovet for opphold i institusjon eller hindre fengselsopphold. Tjenester i bolig
kan være nødvendig for å opprettholde og mestre boforholdet.
Utdanning og arbeid fremmer god helse, innflytelse og selvstendighet, og har
betydning for den enkeltes økonomi. Mange vil og kan delta i utdanning og
ordinært arbeid hvis de gis mulighet.
Ved alvorlige og langvarige problemer/lidelser vil hovedfokuset være å
forhindre tilleggsproblemer og å fremme den enkeltes vei mot bedring og
mestring av egen livssituasjon. Forebygging kan også bestå i å redusere
muligheten for at den enkelte blir utsatt for stigmatisering og diskriminering,
hindre forverring og tilbakefall av problemet og arbeide for langsiktig bedring.
God ivaretakelse av pårørende er vesentlig både av hensyn til pårørende og
bruker.
4.2
Varpet Dagsenter og LevaFro
Dagsenteret er et lavterskeltilbud for aktivisering som er åpent alle dager
unntatt på helg og helligdager.
9
LevaFro er en arbeidsmarkedsbedrift som eies av Frosta og Levanger
kommune. De tilbyr arbeidstrening og arbeidsutprøving.
4.3
Frivillig innsats
Veiledningssenteret for pårørende holder til i Stjørdal og har Region Midt som
geografisk arbeidsområde. De representerer et gratis lavterskeltilbud for
pårørende til rusmiddel-avhengige
.
Foreningen mot stoff holder til i Verdal og kan også kontaktes av pårørende til
rusmiddelavhengige.
Elihu-menigheten i Frosta er aktive for å yte praktisk hjelp, bistand og støtte til
rusmiddelavhengige.
Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske
helseproblemer, pårørende og andre interesserte.
Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av
brukererfaring, jobber organisasjonen for økt åpenhet, bedre forebygging og
behandling av psykiske helseproblemer.
Leve. Landsforening for etterlatte ved selvmord ble etablert i 1999 og er en
frivillig organisasjon som har som formål å sikre omsorg og støtte til etterlatte
ved selvmord. LEVE arbeider også for å forebygge og redusere antall
selvmord og selvmordsforsøk bla gjennom Verdensdagen for
selvmordsforebygging og andre prosjekter. LEVE er en livssynsnøytral,
landsdekkende organisasjon som består av etterlatte ved selvmord og
fagpersoner.
4.4
Tjenester for rus og psykisk helse i kommunen
Organisering i dag
I Frosta kommune er det flere enheter og avdelinger som har ansvar og
samarbeider i forhold til rus og psykiske lidelser. Det er psykiatrisk sykepleier,
sosionom ved NAV og legetjenesten som har de fleste henvendelsene.
Rus og psykiatri team
Teamet består i dag av kommuneoverlege, sosionom fra NAV og psykiatrisk
sykepleier. Teamet har tidvis blitt utvidet med lensmann, også representanter
fra andrelinjetjenesten har blitt invitert. Teamets funksjon har vært å skaffe
oversikt over rusbildet i kommunen, samt å utvikle samarbeid internt og i
forhold til andrelinje tjenesten og tverretatlig. En viktig funksjon er også å
utvikle et bedre tilbud i kommunen til rusavhengige, ROP (Rus og samtidig
psykisk lidelse) pasienter og mennesker med spesielle og sammensatte behov
i forhold til atferd og psykisk helse. Det er også særlig viktig å samordne de
aktuelle gruppene på en mer tilfredsstillende måte. Faglig oppdatering og
mulighet for refleksjon er også tidvis svært viktige funksjoner.
10
4.4.1 Eksterne behandlingstiltak for rus
Når bruk av rusmidler blir et problem, er det viktig å kunne få tilgjengelig og
god hjelp. Skillene mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet er ikke
absolutte. Et rusproblem oppstår når et individ bruker rusmidler slik at det
skaper problem i daglig fungering, i relasjon til andre, helsemessig og/eller
sosialt.
Planlagt behandling starter hos fastlege eller det kommunale tjenesteapparat.
Tilbudet består av samtaleoppfølging, kartlegging medisinsk behandling, råd
og veiledning og ulike tiltak etter behov. Dersom den kommunale tjenesten
ikke er tilstrekkelig, kan det henvises til spesialisthelsetjenesten. Når det er
behov for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, er det enten
NAV/sosialtjenesten eller lege som kan henvise til tverrfaglig spesialisert
behandling.



For barn og unge under 18 år med psykiske problemer/rus henvises til
psykisk helsevern for barn og unge.
For voksne over 18 år med alvorlige psykiske problemer og alle typer
rusproblemer henvises til psykisk helsevern for voksne
For ungdom over 15 år og voksne med alle typer rusproblemer og
moderate psykiske problemer henvises til tverrfaglig spesialisert
rusbehandling
Eksterne behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere er siden 2004 et statlig
ansvar ved de regionale helseforetakene etter spesialisthelsetjenesteloven.
Dette medfører blant annet at pasientrettighetsloven også gjelder denne
gruppen.
Rusmiddelmisbrukere vil kunne ha rett til behandling for sitt rusmiddelmisbruk
etter pasientrettighetsloven § 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp. Det
praktiseres også rett til å velge behandlingssted tilsvarende retten til valg av
sykehus. Pasientrettighetsloven gir også rett til å få utarbeidet en individuell
plan (IP).
Tverrfaglig spesialisert behandling har blant annet fokus på bruken av
rusmidler, psykisk helse, fysisk helse og sosial situasjon/nettverk.
Helse Midt-Norge har behandling på følgende steder:
St. Olavs Hospital. Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin i Trondheim. De
har en ungdomsavdeling for pasienter mellom 16 og 25 år og en
voksenavdeling for pasienter over 25 år. Hver avdeling har 17 sengeplasser
og tilbyr behandling til pasienter med rus og eventuelt psykiske lidelser.
11
Helse Møre og Romsdal. Klinikk for rusavhengighet:
 Molde Behandlingssenter (Veksthuset) har 18 plasser til rusavhengige over
18 år.
 Ålesund Behandlingssenter har en åpen avdeling med 24 plasser for
rusavhengige over 18 år og en avdeling med 7 plasser som kan lukkes.
Inntil 8 plasser er spesielt tilrettelagt for kvinner. Det gis tilbud til alle typer
rusavhengighet der korttids-behandling i institusjon blir sett på som
formålstjenlig.
Helse Nord-Trøndelag. Avdeling for rusrelatert psykiatri
Avdeling for Rus og avhengighet (ARA) gir tverrfaglig spesialisert behandling
for rusmiddelmisbruk/-avhengighet samt psykiske vansker. Tilbudet gis til
personer fra 15 år og oppover, og gjelder alle typer rusmidler. Avdelingen
består av følgende poliklinikker:
 Sykehuset Levanger. Poliklinikken i Levanger gir tilbud til Frosta.
Poliklinikken har 13 ansatte og er tverrfaglig sammensatt. ARA, seksjon
døgn tilbyr 6-8 ukers innleggelse for utredning og behandling av
rusrelaterte lidelser. Det er 6 plasser som skal gi tilbud til befolkningen i
hele Nord-Trøndelag. Under innleggelse vektlegges bred kartlegging og
utredning som skal danne grunnlag for en videre behandlingsplan.
Behandlingen ved ARA består av kartlegging og utredning,
samtalebehandling, rådgiving, samarbeid med andre hjelpeinstanser og
lokalt hjelpeapparat, familie m.m. ARA gir også veiledning til pårørende og
samarbeidsinstanser. Det er etablert fast samarbeid mellom ARA og Frosta
kommune ved rus og psykiatriteamet med jevnlige møter. Ved behov for
innleggelse for mer omfattende behandling, samarbeider ARA med tilbudet
som organiseres av Rusbehandling Midt-Norge.
 Sykehuset Namsos, Poliklinikk
Andre behandlingstilbud
Lade Behandlingssenter Blå Kors (LBS) er et tverrfaglig spesialisert
behandlingstiltak for mennesker med alle typer rusmiddelproblemer. LBS har
følgende avdelinger:
 Avdeling for gravide og småbarnsforeldre. Avdeling for langtidsbehandling
med innleggelse i leiligheter.
 Akutt avrusingsavdeling har til sammen 18 plasser. 13 plasser ar beregnet
for planlagte innleggelser, mens 5 plasser disponeres mer fleksibelt for
nødvendig avrusningsopphold ut ifra en vurdering som gjøres av Klinikk for
rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital. Avdelingen er lukket
med høy grad av tiltak for å sikre rusfrihet under innleggelsen. Skjermingsog Utredningsavdeling består av to poster: Utredningsposten innebærer
utredning av rusmisbrukerens motivasjon og behov for videre behandling.
Posten har 7 plasser for utredning av kvinner og menn. Oppholdet er 6
uker pluss en til to uker avrusning i forkant. Skjermingsposten har 7 plasser
og er spesielt beregnet på ROP pasienter (rus og psykiatri).
12

Klinikkposten har som hovedmål russkjerming og motivering for videre
rusbehandling for kvinner og menn over 18 år. Det er separerte
behandlingstilbud for menn og kvinner i åpne poster. Kvinneposten har 9
plaser og Mannsposten har 11 plasser.
Tyrilistiftelsen er en ideell organisasjon som tilbyr behandling og oppfølging av
personer fra 16 år og oppover med alvorlig rusavhengighet. Tyrili har
elevplasser (pasientplasser) fordelt på 6 enheter i Skien, Oslo, Lillehammer,
Folldal og Trondheim (Høvringen).
Det er fellesskapet som er grunnstammen i Tyrili, med tro på at menneskelig
vekst og utvikling skjer i fellesskap med andre. Tyrili bygger på en humanistisk
tradisjon med et positivt menneskesyn og en grunnleggende tro på forandring.
Hverdagen blir en treningsarena for å prøve ut ny kunnskap og å forholde seg
til menneskene rundt seg. Opphold på Tyrili varer i ett år. Det gis også
mulighet til oppfølging i ettertid gjennom Ambulant team.
N.K.S. Kvamsgrindkollektivet AS eies av Norske Kvinners Sanitetsforening og
har driftsavtale med Helse Midt-Norge.
Kvamsgrindkollektivet tilbyr behandlingsopplegg forunge voksne fra 16 til 24
år. Det er 22 døgnplasser fordelt på 3 avdelinger. Anslått behandlingstid i
døgnbehandling er 12-15 måneder.
Sentrale grunnpilarer i behandlingen i kollektivet er medlever skap hvor elever
og terapeuter bor sammen, med fokus på trygge og langvarige relasjoner.
Behandlingen er helhetlig og integrert med fokus på viktige livsområder som
helse, arbeid, skole, økonomi og sosialt nettverk.
LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) er en behandlingsform der metadon
eller Buprenorfin(Suboxone) brukes for å understøtte behandlings- og
rehabiliteringstiltak for opiatavhengige (heroin, morfin med flere).
Formålet med behandlingen er å bidra til økt livskvalitet og endring av
livssituasjonen gjennom gradvis bedring av mestrings- og funksjonsnivå.
Formålet er også å redusere skadene av opiatmisbruk og faren for dødsfall.
Pasienter i LAR kan oppholde seg i institusjon eller bo hjemme.
Annen rusbehandling uten substitusjon skal være vurdert/prøvd (særlig hos
yngre mennesker).
LAR-behandling forutsetter et nært samarbeid mellom pasient,
spesialisttjenesten, kommunens helse- og sosialtjeneste og pasientens
fastlege. Pasienten må ha en fastlege som kan påta seg å følge opp pasienten
helsemessig og forskrive godkjent medikament etter godkjenningen.
Sosialtjenesten (NAV) bør utarbeide en individuell plan (IP) sammen med
søkeren og evt. være ansvarlig for koordineringen. Hvis ikke IP foreligger har
spesialisthelsetjenesten ansvar for å ta initiativ til IP.
LAR er en langvarig behandling og kan vare hele livet.
13
4.4.2 Eksterne behandlingstilbud for psykisk helse
Sykehuset Levanger Psykiatrisk avdeling
 Akutt psykiatri. Post 2 er en lukket akuttpost med øyeblikkelig - hjelp
funksjon. Det gies behandling til alle typer psykiske lidelser. Post 2 har 12
senger. Målet med innleggelsen er utredning, oppstart av behandling og ev
henvisning til annen behandlingsinstans.
 Seksjon psykoser. Seksjon psykoser skal gi et målrettet tilbud om
utredning, behandling, rehabilitering og habilitering. Dette gis til mennesker
med spørsmål om, eller diagnostisert alvorlig psykoselidelse og\eller
alvorlig funksjonssvikt. Unge nysyke skal prioriteres for innleggelse.
Seksjonen har 10 døgnplasser.
 Seksjon allmennpsykiatri. Seksjonen har 14 sengeplasser. Gjennomsnittlig
liggetid er kort, men varierer etter problemstilling og hvilken målsetting
innleggelsen har.
 Habiliteringstjenesten for voksne. Habilitering er planmessig arbeid og tiltak
for å støtte og utvikle funksjonsevne. Det legges vekt på selvstendighet og
livskvalitet på egne premisser for mennesker med medfødt og tidlig
ervervede funksjonshemninger.
 Seksjon alderspsykiatri. Seksjon alderspsykiatri er en spesialseksjon som
har som målgruppe eldre med psykiske lidelser. I utgangspunktet er
aldersgrensen 65 år, men den kan fravikes. Alderspsykiatri befatter seg
primært med eldre med nyoppstått psykisk sykdom og med personer md
ervervet kognitiv svikt\demensutvikling. Når det gjelder demens har vi
ingen aldersgrense nedad. Opptaksområde er: Meråker, Stjørdal, Frosta,
Leksvik, Inderøy, Verdal, Steinkjer og Snåsa.
DPS avd. Stjørdal (distriktspsykiatrisk senter
Målet med DPS Stjørdal er å flytte tjenestene og pasientbehandlingen
nærmere der pasientene bor. DPS Stjørdal har kommunene Stjørdal, Frosta,
Meråker, Selbu, Tydal og Malvik som opptaksområde.
 Poliklinikken.Teamet her mottar søknader fra leger i opptaksområdet.
Teamet utfører diagnostikk\ utredning og ev behandling av psykiske
lidelser. Har også et veiledningsteam som besøker kommunene i
opptaksområdet 4 ganger hvert år.
 Sengeposten. Allmennpsykiatrisk sengepost, som har 20 senger.
BUP.
 Sengepost.Sengeposten skal gi et utrednings og behandlingstilbud til barn
og unge i alderen 10- 18 år med tilhørighet til Sykehuset Namsos og
Sykehuset Levanger, hvor innleggelse er vurdert som mest hensiktsmessig
omsorgsnivå. Enheten har 7 sengeplasser for elektive og akutte
innleggelser etter paragraf 2 i lov om psykisk helsevern. Innleggelsene kan
være akuttinnleggelser, observasjons\utredningsopphold eller
behandlingsopphold.
 Poliklinikk. Poliklinikk for barn og ungdom og deres foresatte.
14
Spesialpoliklinikk ved Nidaros DPS.
Traumeteam. Spesialpoliklinikk for traumer og PTSD. Spesialpoliklinikken
tilbyr utredning og behandling av pasienter med traumerelaterte lidelser,
primært PTSD- problematikk. Det tilbys individual terapi i form av fokusert
traumebehandling.
5.
Rus og psykisk helse på Frosta
5.1
Folkehelseprofil
Folkehelseprofil 2015 for Frosta viser trekk ved kommunens folkehelse.
Helse og sykdom
 Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er høyere
enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
 Folkehelsebarometeret for Frosta kommune fra Folkehelseprofil 2015 viser
at vi ligger dårligere an enn landet som helhet på psykiske symptomer og
psykiske lidelser (se vedlegg).
HUNT. På Frosta viser tallene fra siste HUNT undersøkelse, at det er høyt tall
for depresjon og bruk av antidepressive legemidler. I 2014 var det 83 personer
som hadde behov for lokal psykisk helsehjelp, i tillegg hadde mange behov for
spesialist helsetjenester og andre for privatpraktiserende psykologer og
psykiatere. Mange bruker også fastlegen, uten at det foreligger tall på dette.
Generelt vet vi at kviner ligger høyt på statistikken for depresjon, mens menn
har høye tall for selvmord. Ca.550 mennesker begår selvmord hvert år i
Norge.
Videre ser vi at andelen langvarige og alvorlige psykiske lidelser er relativt
stabil, med dette menes schizofreni og manisk/depressive ledelser spesielt.
Andelen personlighetsforstyrrelser, AD/HD og Asperger Syndrom øker kraftig,
mens andelen psykiske helseproblemer som følge av rusmisbruk er økende,
det samme er angst og depresjon (tallene er hentet fra psykiskhelse.no. Helse
og sosial direktoratet og SSB samt NAV).
Folkehelseprofil 2015 ligger som vedlegg 2.
5.2
Brukerplanundersøkelsen 2014
Rusmiddelsituasjonen i Frosta
I 2013 ble det for første gang foretatt en kartlegging av rusmiddelmisbruk i
Frosta. Denne ble gjentatt i 2014. Kartleggingen er gjennomført ved å ta i bruk
Brukerplan, som er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang
og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen.
15
Med rusmiddelmisbruk mener vi i denne sammenhengen bruk av rusmidler
som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjonen til andre.
Kartleggingen er foretatt av psykiatrisk sykepleier og Nav/sosial i tett
samarbeid med legene og også i samarbeid med helse- og omsorg og
barneverntjenesten. Kartleggingen fremkommer gjennom kjennskap til
brukerne og faglige vurderinger.
Brukerplan har mørketall og viser «toppen av isfjellet», da det er langt flere
innbyggere med et rusproblem enn det som er kjent for tjenesteapparatet i
kommunen.
Det antas at Brukerplan kartlegger ca. 15 % av alle med alkoholproblem, ca.
35 % av alle med illegalt misbruksproblem, ca. 50 % av alle som injiserer
rusmidler og 100 % av alle med en omfattende ruslidelse i kombinasjon med
en alvorlig psykisk lidelse.
Det er registrert 27 personer i 2013 og 40 personer i 2014 i aldersspennet fra
18 år og oppover. 2/3 av de registrerte er menn. Andelen i forhold til folketallet
18 år og eldre var 1.3 % i 2013 og 1,96 % i 2014. Antallet
rusmiddelmisbrukere er høyere enn forventet for en kommune på Frostas
størrelse (estimert antall er 19). Dette er høye tall sammenlignet med andre
kommuner, og har allerede medført omtale i Trønderavisa og Frostingen og
engasjement i Frostas befolkning.
Brukerplan viser bruk av tjenester og forventet etterspørsel av tjenester/behov
og gir et godt grunnlag for videre arbeid. Den inneholder 8
funksjonsvurderinger på en tredelt skala; grønn = noenlunde under kontroll,
gul = omfattende men forutsigbart og rødt = helt vilt/grenseløst.
Vi tar utgangspunkt i registreringen for 2014.
Rusmiddelbruk
72,5 % av de registrerte har omfattende problem (gul og rød). Alkohol er det
klart mest brukte rusmiddelet. Deretter følger legemidler og cannabis.
16
Figur 1 viser gjennomsnittlig andel brukere i prosent av befolkningen 18 år og eldre
for Nord-Trøndelag (Brukerplan – Statistikk 2014) og Norge (Rusmiddelbruk i Norge,
Brukerplan – Statistikk 2013). Frosta kommune har den høyeste andelen av
befolkningen utav de 17 kommuner som kartla i Nord-Trøndelag 2014, med en
økning i andel kartlagte fra 1,33 i 2013.
Figur 2 viser gjennomsnittlig andel brukere i prosent av befolkningen 18 år og eldre
for Nord-Trøndelag (Brukerplan – Statistikk 2014) og Norge (Rusmiddelbruk i Norge,
Brukerplan – Statistikk 2013).
17
Figur 3 viser andel kvinner og menn med kjent rusproblem i Frosta kommune. Sytti
prosent av de kartlagte er menn totalt sett for Norge (Rapport: Rusmiddelbruk i
Norge, Brukerplan – Statistikk 2013) og for Nord-Trøndelag (Brukerplan – Statistikk
2014).
Figur 4 viser hvordan kjent rusproblem er mer utbredt blant menn. Sytti prosent av de
kartlagte er menn totalt sett for Norge (Rapport: Rusmiddelbruk i Norge, Brukerplan –
Statistikk 2013) og for Nord-Trøndelag (Brukerplan – Statistikk 2014).
Økonomi
35 % av de registrerte er i gul og rød gruppe. De fleste av de registrerte har
noenlunde kontroll på økonomien.
Psykisk helse
70 % av de registrerte har omfattende psykiske problemer.
18
Fysisk helse
47,5 % av de registrerte sliter med dårlig fysisk helse
Bolig
22,5 % har dårlige boforhold. Av disse har 5 % svært dårlige boforhold eller
mangler bolig.
Sosial fungering
82,5 % fungerer dårlig sosialt slik at det er et problem. Av disse er det 5 %
som fungerer svært dårlig sosialt.
Nettverk
82,5 % har dårlig nettverk. Av disse har 10 % svært dårlig eller manglende
nettverk.
Arbeid/aktivitet
57,5 % mangler aktivitet/arbeid.
Brukerplan viser også at svært få rusmiddelmisbrukere har ansvarsgruppe og
storparten mangler IP (individuell plan).
Det er vurdert at 27 personer har behov for tjenester fra ruskonsulent og 8
personer har behov for miljøarbeider.
10 personer hadde i løpet av siste året vært innlagt på institusjon for
rusbehandling eller psykiatrisk hjelp. Det er behov for forutsigbarhet for hva de
kan forvente av tjenester og støtte etter opphold i institusjon.
Kartleggingen gjennom Brukerplan synliggjør at det i Frosta er en stor gruppe
personer som har behov for råd, veiledning, hjelp og behandling. I tillegg er
det nødvendig med forebyggende tiltak av ulike slag.
5.3
Samhandling for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
Mennesker med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser har
sammensatt problematikk og har ofte behov for flere typer tjenester fra
forskjellige instanser.
Det er nødvendig at tjenesteytere kjenner til andre aktører og tjenester og har
stor grad av samhandling. Nødvendig samhandling må skje mellom tjenestene
i kommunen og mellom kommunen og spesialisttjenestene. Et godt samarbeid
krever at utøverne utvikler felles forståelsesramme og begrepsforståelse. God
samhandling forutsetter løpende kontakt og god dialog.
Samarbeid er nødvendig, men også utfordrende. Det kan være krevende å
utvikle og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner i praksis. Brukeren er
viktigste aktør, og skal delta i samarbeidet om egne mål og behov.
19
5.3.1 Kompetanse og tjenesteutvikling
Sammensatte årsaksforhold og stor variasjon i grad av rusmiddelavhengighet
og psykiske problemer stiller store kompetansekrav.
Ettersom dette er et krevnende og i dag et relativt usynlig helsefaglig område,
er det nødvendig med faglig styrking for å sikre at det finnes god og
tilstrekkelig kompetanse til enhver tid. Det er stort behov for ruskoordinator,
noe også Brukerplan viser. Oppretting av en slik stilling er avgjørende for at
kommunen skal kunne etterkomme de behov som er synliggjort i
kartleggingen i Brukerplan. Denne stillingen kan i tillegg til å være en faglig
styrking og dessuten være en styrking for å koordinere det tverrfaglige
samarbeidet og utviklingen av nødvendige lavterskeltilbud.
Brukerplan 2014 ligger som vedlegg 3.
6
Mål for rus og psykiatri
6.1
Nasjonale føringer
Det rusforebyggende arbeid er en del av folkehelsearbeidet. Det
handler ikke bare om alkohol og andre rusmidler, men også om å skape
gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og
skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner,
beskytter mot helsetrusler og som fremmer felleskapet, trygghet,
inkludering og deltakelse. En god hjemmesituasjon, en god barnehage,
kvalitet i skolefritidsordning og skole er med på å skape fotfeste for
unge mennesker og beskytter mot uønsket væremåte og eventuelle
veier inn i rus og kriminalitet.
6.1.1 Den norske behandlingsmodellen
Når bruken av rusmidler utvikles til problem, er det viktig å kunne få tilgjengelig
og god hjelp. Hvordan er behandlingsmodellen for rusrelaterte problemer lagt
opp i Norge?
Vi vet at rusavhengighet er et alvorlig og sammensatt problem, hvor
behandlingsprosessene krever mye av den enkelte, pårørende og
hjelpeapparatet. Rusproblemer rammer mange mennesker. Med individuelt
tilrettelagt oppfølging og behandling er det gode muligheter for varig bedring.
Har jeg et rusproblem? Skillene mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet er
ikke absolutte. Et rusproblem oppstår når et individ bruker rusmidler slik at det
skaper problemer i daglig fungering, i relasjoner til andre, helsemessig og/eller
sosialt.
20
Tidlig intervensjon handler om å gripe tidlig inn før problemene utvikler med
alvorlig. Mange kan bidra ved å tørre å spørre og oppmuntre til åpenhet.
Dersom den kommunale innsatsen ikke er tilstrekkelig, kan det henvises til
behandling i spesialisthelsetjenesten:
I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven er det krav til
spesialisthelsetjenesten om prioritering/rettighetsvurdering, informasjon,
medvirkning og faglig forsvarlighet for å sikre et tilgjengelig, likeverdig og
kvalitativt godt tilbud i hele landet uavhengig av sykdom, bakgrunn og så
videre.
Behandlingen vil innebære en spesialisert utredning (rus, psykisk, kroppslig,
sosialt) hvor aktuelle diagnoser fastsettes som grunnlag for en
behandlingsplan som utarbeides i dialog med pasient og pårørende, og
kommunale samarbeidspartnere, gjerne som del av en individuell plan.
Spesialisthelsetjenesten skal tilby koordinator for å sikre samhandlingen med
pasient, pårørende, kommune og andre. Selv om behandlingen tar
utgangspunkt i pasientens problemer, vil ressursområdene ofte være viktige i
bedringsprosessene.
6.1.2 Nasjonale mål og prioriteringer
Nasjonale mål og prioriteringer på helse – og omsorgsområdet i 2015 gir
føringer for kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og
fylkesmennene fra Helsedirektoratet.
Fagfeltene rus- og psykisk helse er høyt prioritert. Regjeringen vil ha en ny og
forsterket innsats overfor mennesker med rusmiddel- og eller psykiske
problemer. En styrket innsats skal bidra til kapasitet og kvalitetsutvikling i
tjenestetilbudet. Et overordnet mål er helhetlig, tilgjengelige og individuelt
tilpassede tjenester til målgruppen. God tilgang til behandling og oppfølging,
deltakelse i arbeid, aktivitet, bedre livskvalitet, god bolig og et sosialt liv er en
målsetting.
Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014-2020), fastslår
at alle skal ha et godt sted å bo, og at alle som har behov for det skal få hjelp
til å mestre boforholdet. Samarbeid med brukere og pårørende er
grunnleggende for å få til ønsket utvikling i tjenesten. Bruker- og
mestringsperspektiv skal være et bærende prinsipp både når det gjelder
forebygging, behandling og oppfølging hvor et godt lokalt tjenestetilbud bygger
på flerfaglighet og tverrsektoriell tenkning.
Ny opptrappingsplan for rusfeltet ble varslet i regjeringserklæringen av 2013,
og planen skal legges frem for Stortinget i løpet av 2015. Hovedinnsatsen
rettes mot kommunesektoren. Planen skal ha et langsiktig og helhetlig
perspektiv, hvor tiltaksdelen skal spisses mot personer som er i ferd med å
utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem
21
Helsedirektoratet ber om at kommunene:
• Tar i bruk tilgjengelig verktøy, nasjonale og lokale data fra relevante
undersøkelser og rapporter for bedre oversikt, planlegging og
dimensjonering av rus- og psykiskhelse tjenester i kommunen jf. avsnitt om
folkehelsearbeidet.
• Videreutvikler og styrker kvalitet, kapasitet og kompetanse innen psykisk
helse- og rusarbeid ved å ta i bruk faglige retningslinjer og veiledere for
fagfeltene.
• Videreutvikler og styrker helsetilbudet og psykososial oppfølging til
personer som berøres av vold, overgrep, traumer og omsorgssvikt,
inkludert forebygging av selvmord og selvskading.
• Aktivt benytter de mulighetene ulike statlige tilskuddsordninger legger til
rette for, blant annet for å bedre tilgang til egnet bolig med
oppfølgingstjenester, økt kapasitet og samhandling mellom tjenester og
nivåer.
• Etablerer strukturerer for samarbeid med brukere/ pårørende og frivillig
sektor. Aktivt benytter deres erfaringer/kompetanse i tjenesteutviklingen og
som et supplement til de offentlige tjenestene.
Samarbeid mellom kommunene- og spesialisthelsetjenesten
Rus og psykisk helse skal fortsatt ha høy prioritet. Rusbehandling og psykisk
helsevern skal hver for seg ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk,
målt i kostnadsendringer, ventetid og aktivitet. Innen psykisk helsevern skal
veksten komme innen distrikts psykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern
barn og unge (PHBU). DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode
akutt tjenester gjennom døgnet, døgnbehandling, ambulante tjenester og
poliklinikk, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester
dekkes.
Tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert
rusbehandling må gjøres mer tilgjengelige. Det må legges vekt på en faglig og
kompetansemessig oppgradering innenfor begge sektorer for å sikre
pasientene trygge tjenester av god kvalitet.
6.2
Opptrappingsplan rus og psykiatri
Ny oppfølgingsplan for rusfeltet kommer i 2015, ifølge fagdirektør Christian
Sohlberg i Helse- og omsorgsdepartementet.
Helseminister Bent Høie har varslet en ny opptrappingsplan, med mål om å
etablere sammenhengende behandlingsforløp for personer med rusproblemer.
Helseministeren vil at psykisk helse-arbeidet i kommunene skal styrkes,
og vil prioritere kommunene framfor spesialisthelsetjenesten. Dette skal
blant annet gjøres ved å øremerke 343 millioner kroner av kommunenes frie
midler til rusarbeid. Høie vil korte ned ventetiden ved å kjøpe inn 200 flere
døgnplasser fra private tilbydere og stiftelser.
22
Resultatet av den forrige opptrappingsplanen som gjaldt fram til 2012, ble
oppsummert i en rapport fra Helsedirektoratet i 2012. I rapporten går det blant
annet fram at bruken av alkohol og cannabis blant ungdom har gått ned, samt
at 40 prosent av dem som har vært med på kvalifiseringstiltak, har gått over i
jobb eller studier.
6.3
Alkohol
I 2013 drakk hver person i Norge over 15 år i gjennomsnitt 6,22 liter ren
alkohol. I tillegg kommer uregistrert forbruk fra grensehandel, smugling og
hjemmeproduksjon. Alkohol er en lovlig vare. Totalkonsumet påvirker hvor
mange som får problemer. Dersom befolkningen dobler konsumet av alkohol,
tredobles antallet med alkoholproblemer.
Alkoholforbruket i et samfunn har en tendens til å fordele seg slik at noen
drikker mye, mens de fleste drikker i små mengder. Ca. 10 % drikker
halvparten av all alkohol som konsumeres. 85 % av Norges befolkning drikker
alkohol av og til eller ofte. Dersom vi ikke tar med de 15 % som er avholdende
eller de 10 % som er storforbrukere, står vi igjen med et gjennomsnittlig
forbruk pr person på 5 liter ren alkohol. (5 liter ren alkohol betyr at hver person
over 15 år i Norge i gjennomsnitt drikker 6 glass vin eller 6 x 0,33 liter øl hver
uke hele året gjennom).
Gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 15 år. Alkohol er rusmiddelet som
forårsaker størst skade. Det er et stort problem at alkoholmisbruket ofte
oppdages så seint.
6.3.1 Pilotprosjektet «Ansvarlig alkoholhåndtering»
Politiets perspektiv på rus og psykiatrisituasjonen er at den største
utfordringen er alkohol. Politirapporten viser at alkohol er den enkeltfaktor som
har størst innvirkning på etterspørselen av politi. Forskning viser at bruk av
alkohol og narkotika bør sees i sammenheng, bl. a fordi tidlig alkoholdebut
øker risikoen forbruk av narkotika.
Ansvarlig alkoholhåndtering Nord-Trøndelag er et pilotprosjekt hvor
Fylkesmannen, Kommunens sentralforbund, NHO, Fylkeskommunen, KO Rus
-Midt og politiet er prosjekteiere.
Overordnet mål for arbeidet: Å begrense de samfunnsmessige og individuelle
skadevirkninger av alkohol.
Hovedmålet er å styrke kommunens, nærings og øvrige aktørers kompetanse
på forvaltning av alkoholloven. Gjennom dette kunne forebygge helsemessige
skader av alkohol og hindre skjenking til mindreårige og over skjenking.
Delmålene er:
23






Redusere de langsiktige skader av alkohol i et folkehelseperspektiv
Bevisstgjøre foreldre til ansvarlig alkoholhåndtering
Heve debutalderen på alkohol
Redusere alkoholrelatert akutte skader som vold og ulykker
Skape trivelige sosiale møteplasser gjennom å arbeide for like og
forutsigbare vilkår for utelivsbransjen og arrangører
Opprette nettverk som sikrer samhandling for å bekjempe alkoholens
skadevirkninger også etter at prosjektperioden er over.
Ansvarlig Alkoholhåndtering, pilotprosjekt ligger som vedlegg 4.
6.3.2 Ung HUNT 3
Som en del av de ordinære HUNT-undersøkelsene er det utført spesielle deler
for ungdom. Ung HUNT 3 er utført i 2006 – 2008 blant ungdom i alderen 13 –
19 år.
 Gjennomsnittlig debut er 14,5 år.
 Mellom 14-15 år: dobling av andel som begynner å drikke alkohol
 5 av 6 begynte å drikke alkohol før 16 år
 Forbruk av alkohol blant 15-20 åringer har gått ned
 Færre drikker men de som drikker, drikker mer
 Forbruket blant jenter har økt
 Har aldri drukket alkohol. Halvparten av elevene i ungdomsskolen
Det er spesielt viktig å fange opp ungdommer som begynner å drikke
regelmessig allerede før de avslutter ungdomsskolen. Den store
voksendugnaden er å utsette alkoholdebut. De som begynner tidlig å drikke
har økt risiko for å drikke mer og oftere og får flere alkoholrelaterte problemer
senere.
6.3.3 Omsetning, regulering og kontroll av salg og skjenking av alkohol
Kommunens lokale bestemmelser og reguleringer av salgs- og
skjenkebestemmelsene er et av de viktigste virkemidlene for å begrense
alkoholrelaterte skader.
Salg av øl og rusbrus i butikk
2009
Salg i butikk
100 668
Ant. Bevilg.
3
Skjenkesteder
4
2010
95 635
3
5
2011
89 285
3
6
2012
81 693
2
6
2013
92 656
2
7
Kontroller blir foretatt av innleide selskap, for tiden Securitas.
Det blir foretatt 4 kontroller i året pr salgs og skjenkested, samt 4 på
ambulerende bevillinger i året.
24
2014
?
2
7
Alkoholpolitikk er kommunepolitikk. Kommunen avgjør tilgjengeligheten av
alkohol. Forskning viser at kommunenes bevillings -og kontrollmyndighet er
blant de mest effektive virkemidlene(KORUS). Målet må være at ingen skal ta
skade av egen eller andre sine rusmiddelvaner. Kommunen må regulere
tilgjengeligheten.
AKAN(arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani) er et
trepartssamarbeid mellom LO, NHO og staten. Formålet er å forebygge
rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv, gjøre ledere og ansatte i stand til tidlig å
gripe fatt i risikofylt rusmiddelbruk, samt å bidra til at ansatte med
rusmiddelproblem. Undersøkelser tyder på at 11 prosent av norske
arbeidstakere har et risikofylt forhold til alkohol(KORUS).
6.3.4 Alkoholloven
Alkohollovens formål:
«… å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle
skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å
begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»
§1-5:Salg, skjenking eller utlevering av brennevin må ikke skje til noen under
20 år. Salg, skjenking eller utlevering av annen alkoholholdig drikk må ikke
skje til noen som er under 18 år.
§8-11:Det er forbudet å selge eller skjenke alkoholholdig drikke til personer
som er åpenbart beruset, eller skjenke alkoholholdig drikke på en slik måte at
vedkommende må antas åpenbart beruset.
6.3.5 Vanedannende legemidler
Internasjonalt regner man med at en tredjedel av rusavhengighet i verden er
misbruk av reseptbelagte medikamenter. Andelen brukere av vanedannende
legemidler øker markant med økende alder. Fra 30-årsalderen er det en
økende forskjell mellom kjønnene, og det er andelen kvinner som øker. Dette
er det legale markedet, mens en vet lite om den illegale omsetningen.
Statistikk fra Reseptregisteret viser at det totale antall brukere av
reseptbelagte smertestillende midler i Nord-Trøndelag er 33 118 og av
sovemidler og beroligende midler er det totale antall brukere 14 207.
6.3.6 Illegale rusmidler
I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All
bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk.
Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt
årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. Det anslås at det er mellom 8 200
og 11 500 injiserende rusmiddelavhengige i Norge. Andelen unge mellom 15
og 20 år som oppgir å ha brukt cannabis noen ganger, ligger litt over 10 % på
landsbasis og i underkant av 20 % i Oslo. Det er ingen forskjell mellom gutter
og jenter i bruk av cannabis. Ved siden av cannabis er amfetamin det stoffet
25
som flest unge oppgir å ha brukt. Andelen i aldersgruppen 15 – 20 år som har
brukt amfetamin ligger på ca. 2 %. Når det gjelder andre narkotiske stoffer,
varierte andelen som oppga å ha brukt disse mellom ½ og3 % på
landsbasis.(SIRUS Rapport nr. 5/2009).
6.3.7 Kjøring i ruspåvirket tilstand
I 2008 ble det utført ca. 10 000 rusmiddelanalyser av bilførere mistenkt for
påvirket kjøring. I mer enn 90 % av alle blodprøvene fant Folkehelseinstituttet
ett eller flere rusgivende legemidler, narkotiske stoffer eller rusmidler. I tillegg
til alkohol er det høy forekomst av cannabis, beroligende medikamenter og
amfetamin i prøvene. (Angstdempende/beroligende midler er for eksempel
Stesolid, Valium, Vival og Sobril. Sovemidler er for eksempel Apodom,
Flunipam, Imovane, Zopiclone og Stilnoct. Smertestillende er for eksempel
Paralgin forte og Pinex forte).
6.4
Mobbing
Trivsel på skolen er en av flere faktorer som påvirker elevenes
motivasjon for å lære, og trivsel er viktig for å kunne mestre
utfordringer i skolehverdagen. Opplevelse av mestring styrker
barns selvtillit og psykiske helse.
Frosta har antimobbeplan for barnehagene på Frosta vedtatt i kommunestyret
30/08.11. Skolen har tiltaksplan når krenkende atferd blir oppdaget.
Antimobbeplan for barnehager på Frosta ligger som vedlegg 5.
Tiltaksplan når krenkende atferd blir oppdaget ligger som vedlegg 6.
Figuren på neste side viser andelen 10.-klassinger som oppgir at de trives
godt eller svært godt på skolen. Tallene blir vist både for
kommune, fylke og landet som helhet (Elevundersøkelsen, 2008/20092013/14).
26
Et belastende eller stressende skolemiljø vil øke risikoen for psykiske
helseproblemer. Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og
manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og
psykiske helseplager.
Figuren på neste side viser andel 10.-klassinger som oppgir at de føler seg
mobbet på skolen. Tallene blir vist både for kommune, fylke og landet som
helhet.(Elevundersøkelsen, 2008/09-2013-2014). Tallene for trivsel og
mobbing kan skjule stor variasjon mellom ulike skoler i kommunen og dette
må tas med i vurderingen av tallene.
Skolen kan bidra til å fremme elevenes psykiske helse gjennom å bygge opp
et støttende sosialt miljø og fange opp elever med faglige vansker tidlig.
Samarbeid med foreldre er også viktig. I tillegg finnes det ulike skoleprogram
som har vist gode resultater, blant annet gjennom å øke elevenes kunnskap
om psykisk helse, heve den sosiale mestringsfølelsen, styrke de sosiale
ferdighetene og forebygge mobbing.
Figuren viser andel 7. og 10. klassinger som oppgir at de mobbes på skolen
(Elevundersøkelsen, 2008/09-2013/14). Feil på x-aksen, den skal være 0-510-15.
27
Frafall i videregående skole
Både norsk og internasjonal forskning viser sammenheng mellom psykisk
helse og frafall i videregående skole. Spesielt kan atferdsvansker i
barndommen føre til dårligere skoleprestasjoner som igjen fører til økt risiko
for frafall. Tiltak som styrker barn og unge som sliter med faglige og sosiale
vansker vil være effektive i forebygging av frafall. Det forebyggende arbeidet
bør starte tidlig og omfatte alle faser i utdanningsløpet.
Aktuelle tiltak i kommunen er å satse på barnehager som bidrar til å styrke
språk og sosiale ferdigheter. Videre er det viktig at skolen satser på god
språkopplæring for alle, og med spesielle tiltak for elever som har lesevansker
og andre læringsvansker. Også tiltak som styrker det sosiale miljøet på skolen
kan forebygge frafall.
Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk om frafall i videregående
skole i vår kommune.(Se vedlegg 2).
6.5
Mål og visjon for rus og psykisk helse i Frosta kommune
Visjon:
28

Et bedre liv

Alle barn og unge opplever lik mulighet til å mestre livet
Overordnet mål:

Å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av
alkohol.

Redusere forekomsten av psykiske lidelser

Tidligere intervensjon mot rus -og eller psykiske problemer.

Behandlingstilbud til mennesker med rus -og eller psykiske
problemer oppleves helhetlig og godt

Økt livskvalitet og verdig behandling av mennesker med varige rus –
og eller psykiske problemer.
Konkrete mål i planperioden :
 Etablere en sammenhengende og en overordnet organisering av
forebyggende tiltak slik at antall barn og unge som står i fare for å
utvikle rusproblemer eller psykiske plager blir tidlig identifisert og får
hjelp på et tidlig tidspunkt i forløpet

Debutalderen for alkohol økes med mål om å oppfylle lovverket

Redusert bruk av rusmidler i alle aldersgrupper- Brukerplan viser at
Frosta er likt med eller under gjennomsnittet for Fylket

Nullvisjon for selvmord blant Frostas innbyggere

Nullvisjon for mobbing av elever

Alle har rett til akseptabel bolig

Alle har rett til et arbeids/aktivitetstilbud

Faglig forsvarlig oppfølgings- og behandlingstilbud for voksne

Alle som er motiverte skal få en Individuell plan, en koordinator og
hjelp til å nå sine mål
Frosta vil satse på forebyggende arbeid i tråd med nasjonale føringer
og utvikle metodikk og tiltak i samarbeid med ande kommuner i
Værnesregion.
29
7.
Forebygging først og fremst
7.1
Helsefremmende arbeid
Helsefremmende tiltak er tiltak som gjør folk i stand til å opprettholde
livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og
belastninger man utsettes for i dagliglivet. Helsefremmende arbeid handler om
å gi mennesker sterkere kontroll over forhold som påvirker egen helse og
livskvalitet, og det forutsetter fokus både på individuelle og samfunnsmessige
forhold. Hvilke faktorer gjør innbyggerne friske? Faktorer i samfunnet som gir
god helse må styrkes, og de som medfører helserisiko må svekkes. Målet er
flere leveår med god helse i befolkningen totalt sett, og redusere
helseforskjeller mellom ulike sosiale grupper, etniske grupper og mellom
kvinner og menn.
7.2
Forebyggende arbeid
Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en forhindring, svakere utvikling
eller reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og
risikofaktorer. For eksempel mammografiundersøkelser av damer over
40 år, røykekampanjer, kostholdsrådgivning, holdningsskapende arbeid rus,
opplæringstilbud på psykisk helse i skolen, påbud om sykkelhjelm på
skoleveien mv.
Forebygging kan skje på mange ulike måter og vinklingen inn mot målgrupper
varierer. Forebyggende arbeid deles inn i primær-, sekundær- og
tertiærforebygging.
Primærforebygging (universelt) innebærer forebyggende innsats rettet mot
hele befolkningen/store befolkningsgrupper,
er således en befolkningsstrategi. Målet er at samfunnsmedlemmene skal ha
god helse.
30
Sekundærforebygging (selektivt) er tiltak rettet mot avgrensede risikogrupper.
Problemet, skaden eller sykdommen foreligger. Målet er å oppdage dette så
tidlig som mulig slik at videreutvikling eller tilbakefall kan unngås, eller holdes
under kontroll; fjerne eller redusere risiko.
Tertiærforebygging (indikativ) er tiltak rettet mot personer og/eller mindre
grupper som allerede har utviklet et problem, dette med sikte på å begrense
konsekvensene, hindre en forverring og snu utviklingen.
Figuren viser hvor resursene skal settes inn. Venstreforskyvning fra
behandling til forebygging.
Lavterskeltilbud. Kort vei til profesjonell og god hjelp.
Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at man kan henvende seg uten
henvisning og lang saksbehandling.
7.3
Team og tiltak som anbefales i Frosta kommune.
Prosjektet «Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et
Folkehelseperspektiv».
I Politisk Nemnd møte for barneverntjenester 13.10.2013 ble det gitt en
presentasjon av alle eksisterende kommunale forebyggende tiltak og
lavterskeltilbud fra samtlige VR kommuner; Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og
Stjørdal. Dette på bakgrunn av at VR barnevern «bruker for mye penger» - der
den store kostnadsøkningen i all hovedsak skjer på tiltak utenfor hjemmet
(252). Det er et klart ønske om dreining av innsats til mere forebygging –
nettopp for å forhindre omsorgsovertakelser i større grad - altså en reell
venstreforskyving.
31
Politisk Nemnd for barneverntjenester gav Rådmannen i den enkelte
kommune i oppdrag å etablere en tverrsektoriell arbeidsgruppe, med god
lederforankring, til å kartlegge og drøfte følgende:
o
o
o
o
o
Hva finnes av forebyggende tiltak og lavterskeltilbud i kommunen?
Hva virker?
Hva skal prioriteres?
Hva kan det samarbeides om?
Eventuelle strukturelle, organisatoriske og ledelsesmessige utfordringer?
– hva må til av evt. endringer?
Frist for oppdraget ble satt til 31.01.14 – senere utvidet til 01.03.2014.
Arbeidsgruppens forslag skal ut til høring og forventes politisk behandlet i den
enkelte kommune høsten 2015. I og med at en egen plan for forebygging kommer
som en egen sak som vil bli styrende for hvordan Frosta organiserer det
forebyggende arbeidet så vil denne planen ikke omhandle den delen i vesentlig grad.
Om prosjektet «Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et Folkehelseperspektiv» blir
vedtatt tas det inn som en del de forebyggende tiltak i denne planen.
7.3.1 Primærforebygging
Samordningsteam Barn og unge
Systemnivå

Systemnivå

Helsestasjon, BV, PPT, lege, representasjon fra skole og
barnehage, Avlastning barn/unge, fysioterapitjenesten, NAV,
Rus-/psykiatritjeneste og evt. flyktningetjeneste, Enhetsleder
helse og omsorg, Enhetsleder barnehage og Enhetsleder
skole
Mandat:
Samordningsteamet skal bidra til utvikling og samordning av det
tverrfaglige arbeidet rundt barn/unge. Dette for å sikre et helhetlig
og sammenhengende
i tjenestetilbudet rundt sammensatte og kompliserte saker.

Teamet er sammensatt av ledere fra de ulike enhetene.
Samordningsteam barn og unge er sammensatt av ledere og etableres som
 fastDet
etableres
fast møteplan
(innarbeides
i Års hjul).
en
struktur
på systemnivå,
bestående
av; helsestasjon,
BV, PPT, lege,
NAV, rus-/psykiatritjenesten, barn og avlastningstjeneste, forvaltning og evt.
flyktningetjenesten. Enhet for oppvekst skal ha ansvar for å organisere
møtene. Det utnevnes en leder og en sekretær i teamet. Tidlige PREMIS vil
utgjøre fagstammen i teamet. Finansieres inne dagen rammer.
32
7.3.2 Helsestasjon for ungdom opprettes fra august 2015







Helsestasjon for ungdom er et tilbud til ungdom
i alderen 13 til 20 år. Dette er et supplement til skolehelsetjenesten.
Helsestasjon for ungdom er et «dropp in» tilbud hvor ungdom kan komme
med små eller store helseutfordringer.
Aktuelle tema:
Seksuell helse og prevensjon, inkludert seksuell
legning og seksuelle overgrep, fysisk og psykisk helse; herunder trivsel,
kropp, fysisk aktivitet, ernæring, spiseforstyrrelser, vold, forebygging av
kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, mobbing, rus, røyk og andre temaer
som berører ungdoms helse.
Åpent 1 ettermiddag/kveld i uken (kl.1400-19.00)
Lokalisasjon: helsestasjonen
Samarbeide med ungdomsklubben
Helsesøster fast til stede hver gang. Henviser videre til andre; for eksempel
lege og miljøterapeut etter avtale.
(kilde: helsedirektoratet, Forsiden / Helse- og omsorgstjenester /
Helsestasjon og skolehelsetjenesten)
7.3.3 SLT koordinator
SLT
(samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak)
SLT er en Samordnings-modell for lokale, forebyggende tiltak for å
koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mot rus og
kriminalitet.
SLT modellen er utviklet av K-råd som er regjeringens Spesialorgan
for forebygging av kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som
allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørte og
målrettede. Et hovedpoeng med SLT-modellen er at den er
ledelsesforankret i både kommunen og politiet. SLT er i hovedsak
rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte.
Aktiv bekjempelse av kriminalitet systematiseres. Samarbeider med politi og
andre etater. Inngår som del av stilling til miljøterapeut.
33
7.4
Sekundærforebygging:
7.4.1 Tverrfaglige team i skole og barnehager
Tverrfaglig Barnehageteam
Tverrfaglig Skoleteam
Det skal etableres tverrfaglig barnehageteam og tverrfaglig skoleteam
ved samtlige barnehager og skoler i VR – kommunene.
•
•
•


Tverrfaglig Barnehageteam
Styrer, BV, PPT, Helsestasjon, fysioterapeut
Tverrfaglig Skoleteam
Rektor, PPT, BV, Helsestasjon (evt. lege), Fysioterapeut
Individnivå.
Skole og barnehage melder inn individuelle saker til teamet.
Deltakere melder inn ulike tema/saker til drøfting/informasjon
Tverrfaglig barnehageteam og Tverrfaglig skoleteam skal etableres som fast
struktur på individnivå, bestående av; Rektor/Styrer (evt. den
barnehageansatt som har meldt saken), PPT, Barnevernstjenesten,
Helsestasjon og evt. lege. Andre fagpersoner kan inviteres inn etter behov.
Plan for rusforebyggende arbeid ved Frosta skole
Trinn
Elever
Foreldre
1. trinn
2. trinn
Foreldremøte MT
”Foreldre som forbilder”
”Alkoholbruk sammen med
barn”
3. trinn
4. trinn
5. trinn
6. trinn
7. trinn
34
Kjærlighet og grenser
Kjærlighet og grenser
Steg 1-8
Steg 1-8
3 besøk fra UMM
Trinn
Elever
Foreldre
8. trinn
MOT
Foreldremøte MT + politi:
”Ung til ung” fra 10.trinn
”Alkohol, debutalder, langing,
Politibesøk
ungdatatall”
MOT: foreldremøte
9. trinn
MOT
K&G steg 9
Alkoholundervisning
MOT: dialogmøte ungdom-
miljøterapeut
foreldre
Politibesøk:
10.trinn MOT
Narkotika:
Foreldremøte:
”Narkotika” - politiet
-undervisning miljøterapeut og
politi
”Ung til ung” formidling rus
Politibesøk:
Program
Kjærlighet og Grenser
Et familieprogram med åtte «steg» fordelt over åtte uker. Formålet er å
forebygge bruk av rusmidler og styrke familien. Første og siste steg er
«familiesteg» der ungdom og foreldre jobber sammen. De resterende seks
stegene gjennomføres i skoletiden med ungdommene og på kveldstid med
foreldre. Mellom hvert steg får de øvelser de skal gjøre hjemme. Videofilmer
brukes som grunnlag for samtaler og diskusjon. I Frosta kommune er vi en
tverrfaglig sammensattgruppe på fem utdannede kursholdere som kjører
programmet hvert år etter jul.
MOT
Programmet har som mål å redusere mobbing, vold og rusmisbruk gjennom å
fremme positiv egenverdi, respekt og forståelse for andre. Vi er to informatører
som er skolert til å kjøre programmet som har 15 klassebesøk fordelt over 8.,
35
9. og 10. trinn samt et foreldremøte i 8.trinn og et dialogmøte med ungdom og
foreldre i 9. trinn. Det rekrutteres ungdommer fra 9.trinn til å bli «Ungdom med
MOT». Disse har tre besøk med ung-til-ung formidling i 7.trinn.
Foreldremøter
2.trinn

Foreldre som rollemodeller

Alkoholbruk med barn til stede

Diskusjon i mindre grupper
8.trinn
Miljøterapeut og politi deltar på foreldremøtet på våren i 8.trinn:






debutalder
skadevirkninger
foreldres viktige rolle i forhold til ungdom og rus
lokale tall fra rusundersøkelse/Ungdata
politiets rolle og satsning
dialog og diskusjon.
9.trinn
Kursholdere fra Kjærlighet og grenser deltar på foreldremøte på våren i 9.trinn:


tilbakeblikk med blant annet video
diskusjon av aktuelle spørsmål i smågrupper etter samme mal som
tidligere
10.trinn
Politiet deltar på foreldremøte i 10.trinn.



Narkotika
Tegn på misbruk
Råd til foreldre for å forebygge og ved mistanke/avdekking av misbruk
hos ungdom
Klassebesøk
Felles
Besøk fra politiet med tema alkohol, der alle ungdomsskoleklassene deltar.
36
8.trinn
Ung-til-ung presentasjon fra 10.trinn


ANT informasjon
Risiko og skadevirkninger
9.trinn
Miljøterapeut underviser om Alkohol





Generell informasjon
Promille
Risiko og skadevirkninger
Presentasjon av lokale tall
Diskusjon og oppgaver i grupper
10.trinn
Politiet underviser om narkotika. Mulig åpne opp for deltakelse fra 9.trinn også.


Politiets rolle, oppfølging
Strafferammer og konsekvenser
Miljøterapeut underviser om narkotika




Video
Generell informasjon
Presentasjon av lokale tall
Skadevirkninger
Gruppearbeid der de ulike gruppene tar for seg tobakk, alkohol og ulike
narkotiske stoff. Dette presenteres for 8.trinn. Klassebesøkene, samt ung-tilung formidlingen fra 10.trinn, samles til en temauke på høsten hvert år.
7.4.2 Rus og psykiatriteam
MÅL: Fange opp utfordringer i forhold til rus situasjonen i kommunen. Bedre
tilbudet til rusavhengige. Ha et spesielt fokus på ROP pasienter og mennesker
med spesielle behov, i forhold til psykisk helse og atferd. Faglig oppdatering.
FUNKSJON: Skaffe oversikt over rusbildet i kommunen. Utvikle samarbeid
internt og i forhold til 2. linjetjenesten, samt tverretatlig. Utvikle et bedre tilbud i
kommunen til rusavhengige, ROP pasienter og mennesker med spesielle
behov i forhold til psykisk helse og atferd. Samordne tilbudet til de aktuelle
gruppene på en mere tilfredsstillende måte.
37
SAMMENSETTING: Kommuneoverlege, NAV, ruskoordinator og psykiatrisk
sykepleier
ANSVAR/MØTER: x 1 hver andre måned. Eller oftere ved behov.
Viderefører dagens team men møter legges inn i års hjul og styrkes med
ruskoordinator (ny stilling). Psykiatrisk sykepleier tillegges ansvar for
møteinnkallinger. Ansvar for utarbeidelse av individuelle planer legges til
teamet.
Depresjonsmestring
DU – kurs/KID- kurs
• Depresjonsmestring for ungdom og voksne
• Lavterskeltilbud (forskningsbasert)
• Basert på kognitiv læringsteori
• Metoden er forskningsbasert og utprøvd i flere land
• 10 samlinger over 4 mnd.
–
antall 8 – 13 ungdommer
• Økt kunnskap om depresjon og opplæring i bruk av metoder og
mestringsteknikker for å redusere symptomer på depresjon
• Øke sosiale ferdigheter
• Positive resultater
• Funksjonelt virksomt evidensnivå 3.
Frosta kommune har en sertifisert kursholder og det planlegges 1-2 kurs pr.
år. Legges inn i års hjul av psykiatrisk sykepleier. Kostnad innen eksisterende
rammer om kursene avholdes på dagtid.
7.5
Tertiærforebygging
7.5.1 Ruskontrakter
I samarbeid med politiet/Påtaleunnlatelse:
Et samarbeidsprosjekt mellom Lensmann, Helsetjenesten ved kommunelegen
og Ungdomskontakten. Ungdom som tas for
bruk eller besittelse av illegale rusmidler tilbys ruskontrakt med
påtaleunnlatelse.
Målgruppe
Ungdom u/25 år som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika.
Mål
Stoppe et påbegynt rusmisbruk
38
Motivasjon
Rusfri – Påtaleunnlatelse – Frivillig – Kontraktsperiode=6 – 12 mnd.
Rutiner ved ruskontrakt gjennom politiet:
Forberedelse av politiet - Hvis ungdom er u/18 gis muntlig melding til
Barnevern om at Ruskontrakt startes opp.
Kontraktsmøte; politiet innkaller:Ungdommen, foreldre/foresatte, fastlege,
Ungd. kontakten og evt. andre samarbeidspartnere.
Urinprøvetaking ukentlig, i tillegg blir det tatt stikkprøver.
Ved positiv prøve eller ved andre årsaker til kontraktsbrudd innkaller
Ungdomskontakten skriftlig inn til ansvarsgruppemøte. I tillegg sendes
bekymringsmelding til BV tjenesten hvis ungdommen er u/18 år. Jevnlige
oppfølgingssamtaler med Ungdomskontakten.
Frivillig
Ungdommen kommer selv og ber om Ruskontrakt.
Målgruppe
Ungdom under 25 år som selv vil inngå i Ruskontrakt
Mål
Stoppe et påbegynt rusmisbruk
Motivasjon
Bli rusfri.
Kontraktsperioden 6-12 mnd.
Rutiner ved frivillig ruskontrakt:
Ruskoordinator innkaller ansvarsgruppe (ungdom, foreldre/
foresatte, fastlege evt. andre samarbeidsparter) til oppstarts-møte. Hvis
ungdommen er u/18 år gis muntlig melding til BV om at Ruskontrakten er
startet opp. Jevnlig urinprøvetaking hos fastlegen hele kontraktsperioden, i
tillegg tas stikkprøver.
Ved positiv prøve eller ved andre årsaker til kontraktsbrudd innkaller
Ruskoordinator skriftlig inn til ansvarsgruppemøte, der også politiet kan bli
innkalt for å ha en bekymrings-samtale med ungdommen. I tillegg sendes
bekymrings-melding til Barneverntjenesten hvis ungdommen er u/18 år.
Ruskontraket anbefales innført og systematisk brukt. Samarbeid skole
og politi. Ansvar tillegges ruskoordinator.
7.5.2 Oppfølging av overvektige barn og unge
•
•
•
39
Det skal tilbys måling av vekt og lengde ved skolestart, 3. og 8. trinn.
Dette utføres i skolehelsetjenesten – av helsesøster.
Hovedmålsettingen med de faglige retningslinjene for veiing og måling er å
bidra til å identifisere barn og unge med vekstavvik, og kunne iverksette
og evaluere tiltak på individnivå og befolkningsnivå.
•
•
Oppfølgingen skjer på individ- og gruppenivå, og ivaretas
av helsestasjonen, fysioterapeut, lege og frisklivssentralen.
Matlagingskurs, aktivitetsgruppe med fysioterapeut, samt individuell
oppfølging m/samtaler elev og foreldre er noe av tiltakene som tilbys.
Er etablert, oppfølging prioriteres inn i frisklivssentral og dekkes inn av
økt helsesøsterressurs. Tett samarbeid frisklivssentral og helsesøster.
7.6
Koordinerende enhet
I Frosta kommune er funksjonen Koordinerende enhet, fra 01.01.2015,
organisert over 2 nivåer, som illustrert i modellen.
KE- Overordnet team
Består av enhetsledere fra helse, skole og barnehage.
KE- Koordinerende team/koordinatorforum
Består av avdelingsledere og fagledere fra aktuelle tjenesteområder som skal
yte bistand til den enkelte brukersak.
Lovgrunnlag:

Pasient- og brukerrettighetsloven, § 2-5. Pasient og bruker som har
behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet
Individuell plan i samsvar med bestemmelsene i Helse- og
omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og
gjennomføring av psykisk helsevern.

Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få
utarbeidet individuell plan.
Kommunen har plikt til å tilby koordinator selv om bruker ikke ønsker
Individuell plan

7.6.1 Vedtatte retningslinjer:
Retningslinjer for arbeidet med ansvarsgrupper og individuelle planer i Frosta
kommune, gjeldende fra 01.10.2005, revidert i oktober 2014.
Alle enheter i Frosta kommune har ansvar for å få arbeidet med
ansvarsgruppe og individuell plan igangsatt, delta i arbeidet og stille med
koordinator og/ eller sekretær.
40
Ansatte i kommunen har plikt til å delta i ansvarsgrupper og i arbeidet med
individuelle planer og i den rolle det blir bestemt(jf. Prosedyrer)
Kontaktperson KE gis myndighet til å kalle inn de aktuelle personer fra
Koordinerende team i forhold til den enkelte sak. Sammensetningen av
Koordinerende team vil derfor variere fra sak til sak.
Koordinerende team har myndighet til å bestemme hvilken avdeling som skal
ta koordinatoransvaret. Avdelingsleder/fagleder i den aktuelle avdeling må
videre finne den mest egnede medarbeider i sin avdeling til koordinatorrollen.
Skulle det ikke komme til enighet om hvilken avdeling som skal ha
koordinatoransvaret, løftes dette til Overordnet team
Mandat for Koordinerende enhet (KE)
a) KE skal være en fast adresse for henvendelser om
koordinerte tjenester.
b) KE skal motta melding om behov for individuell plan.
c) KE har gjennom OVERORDNET TEAM og
KOORDINERENDE TEAM myndighet til å bestemme
hvilken avdeling som har ansvar for å tilby koordinator.
d) OVERORDNET TEAM har ansvaret for opplæring og
kompetanseheving av koordinatorer – etablering av
forum for koordinatorer og faglig påfyll og støtte til
koordinatorene. OVERORDNET TEAM har ansvar for å
sørge for tilbud om deltagelse på koordinatorskole, som
inkluderer opplæring i bruk av SAMPRO. SAMPRO er
verktøyet som skal brukes til Individuell plan (IP) i Frosta
kommune. Når koordinatorer har gjennomgått opplæring,
skal SAMPRO tas i bruk ved neste revisjon av IP.
e) KE skal ha et felles ansvar for å sørge for å vedlikeholde
prosedyrene og retningslinjene for arbeidet med
individuell plan.
f) KE skal samarbeide med IKT vedr informasjonssiden på
intranett og internett om individuell plan og
ansvarsgruppe.
g) KE skal ha oversikt over individuelle planer og
koordinatorer.
h) Kontaktperson/sekretær KE skal sørge for at det
41
utarbeides årsrapport.
7.6.2 Individuell plan
Pasient- og brukerrettighetsloven, § 2-5. Pasient og bruker som har behov
for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet Individuell
plan i samsvar med bestemmelsene i Helse- og omsorgstjenesteloven,
spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk
helsevern.


Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få
utarbeidet individuell plan.
Kommunen har plikt til å tilby koordinator selv om bruker ikke ønsker
Individuell plan.
SamPro – Verktøy for individuell plan og sikring av brukermedvirkning
Individuell plan er et samarbeidsverktøy mellom planeieren (brukeren),
tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne.
Ved oppstart av arbeidet med individuell plan, opprettes denne i
SamPro, med tilgang til planeier / foresatt / pårørende / verge og
koordinator. Deretter skal det foreligge samtykke fra planeier, før det gis
tilgang til andre deltagere (oftest deltagere i ansvarsgruppe).
Koordinator for individuell plan vil gi opplæring i SamPro og legge inn
tilganger i henhold til samtykket.
7.6.3 Ansvarsgrupper:
Frosta kommune har ansvarsgrupper som en arbeidsmodell og en metode for
å planlegge, koordinere og iverksette tjenester som krever tverrfaglig
samhandling på tvers av avdelinger og nivåer
Ansvarsgrupper består av enkeltpersoner som har et forpliktende delansvar og
som samles om en felles strategi (handlingsplan) for å ivareta brukerens
behov.
Ansvarsgruppen skal nedfelle konkrete mål og tiltak, og ansvar og myndighet
må avklares. Ansvarsgruppen kan i utgangspunktet ikke fatte enkeltvedtak.
Når skal ansvarsgrupper opprettes:
Ansvarsgrupper skal opprettes når det er behov for tverretatlig/tverrfaglig
innsats og tiltak, eller bruker/foresatte/pårørende ønsker det.
Målsetting med ansvarsgrupper:
42
Målsettingen med ansvarsgruppen må være i forhold til den enkelte brukers
behov og ressurser. Brukermedvirkning skal være hovedfokus. Målsettingen
er et tilbud som er helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset.
Hvem oppretter ansvarsgrupper:
Den instans som er i kontakt med brukeren vurderer og avgjør sammen med
bruker/foresatt/pårørende eller pårørende om det er behov for å opprette
en ansvarsgruppe. Behov meldes KE på eget skjema « Melding
vedrørende koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan». Signert
samtykkeerklæring skal vedlegges skjemaet.
 Det oppnevnes en koordinator i ansvarsgruppa. Ansvar og oppgaver er
beskrevet i «Prosedyre for koordinator Frosta kommune»
 Det oppnevnes en nestleder for ansvarsgruppen som overtar ansvaret
dersom leder er forhindret
 Brukeren skal gi skriftlig samtykke til at det opprettes en ansvarsgruppe.
7.6.4 Koordinatorrollen
Alle enheter i Frosta kommune har ansvar for å få arbeidet med
ansvarsgruppe og individuell plan igangsatt, delta i arbeidet og stille
med koordinator og/ eller sekretær.
Ansatte i kommunen har plikt til å delta i ansvarsgrupper og i arbeidet
med individuelle planer og i den rolle det blir bestemt.( jf. Prosedyrer)
Aktivitet/beskrivelse:
Koordinatorrollen er profesjonsnøytral, og kan ivaretas av ulike profesjon er i
ulike tjenester/virksomheter. Oppgaver beskrevet i «Prosedyre for
koordinator Frosta kommune»
Koordinerende enhet Frosta kommune ligger som vedlegg 8.
Søknad om prosjektmidler rus ligger som vedlegg 9.
8
Tiltak
8.1
Helsestasjon for ungdom og styrket helsestasjon
Økt helsesøster resurs 50 % stilling for å etablere helsestasjon for ungdom,
bedre skolehelsetjeneste, økt deltagelse i forebyggende team og øke
kapasitet på helsestasjon. Frosta kommune har store utfordringer hvor tidlig
innsats er av stor betydning. Helsesøster er en «trygg» person som har
kontakt med alle fødende og barnefamilier. I tillegg til mange lovpålagte
oppgaver vil helsesøster kunne kartlegge og tidlig intervenere ved behov for
tiltak. Helsesøster vil i stor grad være en resurs i tverrfaglige team og i større
grad kunne bidra med undervisning og veiledning for enkeltpersoner og
grupper
43
8.2
Ruskoordinator
Det opprettes 20 % fast stilling som ruskoordinator. Stillingen legges til
avd. helse og forebygging. Jobber tett sammen med miljøterapeut,
psykiatrisk sykepleier, NAV og legetjenesten. Inngår som sekretær i rus
og psykiatriteam og tillegges det overordnede ansvar for at brukere får
tilbud om og for utarbeidelsen av Individuelle planer. Har ansvar for
ruskontrakter. Deltar også som koordinator i ansvarsgrupper for brukere
med rusrelaterte utfordringer.
Brukerplan viser et stort behov for ruskoordinator. Det blir en faglig
styrking og koordinering av det tverrfaglige samarbeidet og utvikling av
nødvendig lavterskeltilbud.
8.3
Miljøterapeut
Benytter eksisterende 100 % stilling. Tillegges ansvar for aldersgruppen
12- 24 år. Jobber tett opp mot elever i ungdomsskole, og videregående
skole. Tillegges ansvar for holdningsskapende arbeid i samarbeid med
pedagogisk personell. Drift av jentegrupper og guttegrupper i samarbeid
med lærere og helsesøster. Er fast medlem i samordningsteam for barn
og unge. Individuell oppfølging av unge i aldergruppen 12-24 år- Ansvar
for utarbeidelse av individuelle planer og som koordinator i
ansvarsgrupper. Stillingen tillegges ansvar som SLT koordinator
8.4
Lavterskeltilbud, arbeids- og aktivitetstilbud. Rus
Der er søkt prosjektmidler for 2015 fra helsedirektoratet. I tilfelle tildeling av
midler etableres et lavterskeltilbud.
Formål: Etablere et lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud til brukere med rus og
rusrelaterte utfordringer
Målgruppe og antall brukere som omfattes av tiltaket:
Ca. 10-15 menn og kvinner i målgruppen totalt. 4-5 brukere kan benytte
tilbudet hver dag etter modell av «Dagsverket» i Trondheim og Levanger. En
arbeidsleder har ansvar for gruppen.
Målsetting: Overordna målsetting er å hjelpe rusavhengige personer i Frosta
kommune, til et liv uten avhengighet av rusmidler.
Delmål vil være å etablere et gruppebasert tiltak for målgruppen, for å
forhindre misbruk og tilbakefall. Delmål vil også være bedret sosial fungering
og tilhørighet i et sosialt fellesskap. Lære at det kjennes godt å tjene sine egne
ærlige penger og kjenne på stolthet over å være til nytte.
44
Organisering, ansvarsfordeling, faglige metoder mm: Utgangspunktet for dette
tiltaket er manglende tilbud om arbeid og meningsfull aktivitet til mennesker i
Frosta kommune som er rusavhengige.
Organiseres som et samarbeid mellom Frosta kommune, enhet helse og
omsorg og LevaFro AS, en arbeidsmarkedsbedrift som eies av kommunene
Frosta (20 %) og Levanger (80 %). Medisinsk faglig ansvarlig er
kommuneoverlegen. Arbeidsleder skal ha en tett dialog og et forpliktende
samarbeid med jobbkonsulenter i LevaFro med tanke på en tilbakeføring til
ordinært arbeid.
8.5
Lavterskeltilbud til mennesker med mild til moderat angst og depresjon
«Prosjekt rask psykisk helsehjelp». Stjørdal kommune er pilotkommune
i prosjektet ut 2015 med mulig forlengelse ut 2016. Frosta kan i
prosjektperioden benytte seg av tilbudet. Det jobbes med en
finansieringsplanplan for etablering i drift, et tilbud Stjørdal da vil kunne
tilby Frosta kommune.
Lett tilgjengelig: Behandlingstilbudet skal være et lavterskeltilbud, gratis for
brukerne og gi direkte hjelp uten henvisning. Det skal være tilgjengelig for alle
i målgruppen og skal tilbys av fagfolk med god kompetanse på metodikken.
Samhandling med spesialisthelsetjenesten, fastleger og øvrige kommunale
tjenester vil stå sentralt.
9
Prioriteringer, vurderinger og kostnadsberegning
9.1
Helsestasjon for ungdom og styrket helsestasjon
Økt helsesøster resurs 50 % stilling for å etablere helsestasjon for
ungdom, bedre skolehelsetjeneste, økt deltagelse i forebyggende team
og øke kapasitet på helsestasjon. Frosta kommune har store
utfordringer hvor tidlig innsats er av stor betydning. Helsesøster er en
«trygg» person som har kontakt med alle fødende og barnefamilier. I
tillegg til mange lovpålagte oppgaver vil helsesøster kunne kartlegge og
tidlig intervenere ved behov for tiltak. Helsesøster vil i stor grad være en
resurs i tverrfaglige team og i større grad kunne bidra med undervisning
og veiledning for enkeltpersoner og grupper.
Kostnad: 50 % stilling kr. 300 000,- pr år
45
9.2
Ruskoordinator
Det opprettes 20 % fast stilling som ruskoordinator. I tillegg brukes 20
% av eventuell vakanse i miljøterapeutstilling som ruskoordinator.
Stillingen legges til avd. helse og forebygging. Jobber tett sammen med
miljøterapeut, psykiatrisk sykepleier, NAV og legetjenesten. Inngår som
sekretær i rus og psykiatriteam og tillegges det overordnede ansvar for
at brukere får tilbud om og for utarbeidelsen av Individuelle planer.
Deltar også som koordinator i ansvarsgrupper for brukere med
rusrelaterte utfordringer. Brukerundersøkelsen viser at 27 av 40
personer har registrert behov for bistand fra ruskoordinator.
Kostnad: 20 % stilling kr. 120 000,- pr år
9.3
Miljøterapeut
Benytte eksisterende 100 % stilling. Tillegges ansvar for aldersgruppen
12- 24 år. Jobber tett opp mot elever i ungdomsskole, og videregående
skole. Tillegges ansvar for holdningsskapende arbeid i samarbeid med
pedagogisk personell. Drift av jentegrupper og guttegrupper i samarbeid
med lærere og helsesøster. Er fast medlem i samordningsteam for barn
og unge. Individuell oppfølging av unge i aldergruppen 12-24 år- Ansvar
for utarbeidelse av individuelle planer og som koordinator i
ansvarsgrupper. Stillingen tillegges ansvar som SLT koordinator.
Kostnad: Fylle vakanse på 20 % stilling kr 120 000,- pr. år
9.4
Foreldremedvirkning i enhet Oppvekst(barnehage, SFO og skole)
Det er et forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet ned et program for
oppvekst. Et av delmålene i prosjektet sammenhengen barnehage – SFO –
skole er implementering av folkehelseprosjektet i kommunen. I prosjektet
sammenhengen barnehage – SFO – skole, er det satt opp ulike områder som
skal være innhold i prosjektet. Her kan nevnes:
 Foreldresamtaler
 Den vanskelige samtalen
 ICDP-foreldreveiledning
 Tidlig innsats
Felles for disse områdene er at det handler om foreldremedvirkning.
Kostnad: Innen eksisterende rammer. Prosjektmidler søkes for 2016
Plan for videreutvikling av foreldreutvikling i enhet oppvekst(Barnehage, SFO
og skole)ligger som vedlegg 10.
46
9.5
Team og nye undervisningsprogram i skole, barnehage og helse.


Samordningsteam barn og unge(7.3.1)
KID kurs, kurs i depresjonsmestring (7.4.4)
Kostnad: Innen eksisterende rammer
9.6
Koordinerende enhet
Styrke bruken av Koordinerende Enhet Frosta kommune og sikre
brukermedvirkning gjennom at alle individuelle planer benytter SamPro.
Gode planer utarbeidet i samarbeid med brukeren systematiseres. Ansvaret
for individuelle planer tillegges fagpersonell som foreslått i denne planen
Kostnad: Innen eksisterende rammer
9.7
Lavterskel arbeidstilbud «Dagsverket» Frosta(8.3)
Lavterskel/arbeids og aktivitetstilbud til mennesker med rusproblemer prøves
ut under forutsetning av prosjektfinansiering. Vurderes etter en eventuell
periode med eksterne prosjektmidler om det skal prioriteres i drift.
Kostnad: Egeninnsats inntil 20 % stilling innen eksisterende rammer
Prosjektmidler for 2015 er søkt: kr. 959 277,-
9.8
Rask psykisk helsehjelp(8.5)
Delta i sluttfasen av det Stjørdalsbaserte prosjektet «Rask psykisk
helsehjelp», vurdere deltagelse om prosjektet blir inkludert i drift i Værnes
region.
Kostnad: Dekkes av prosjektmidler ut 2015
Kostnad ved eventuell videreføring er under beregning, og vil komme som en
egen politisk sak.
47
Vedlegg
1
Prosessplan
2
Folkehelseprofil 2015
3
Brukerplan 2014
4
Ansvarlig Alkoholhåndtering pilotprosjekt
5
Antimobbeplan for barnehager på Frosta
6
Tiltaksplan når krenkende adferd blir oppdaget
7
Foreløpige anbefalinger fra arbeidsgruppen «Forebyggende arbeid
VR»
8
Koordinerende Enhet Frosta kommune
9
Søknad om prosjektmidler rus lavterskel
10
Plan for videreutvikling av foreldremedvirkning i enhet oppvekst
11
Høringsuttalelser
48