docBESTILLERKOMPETANSE UNDER LUPEN
download 
Report Transcription
BESTILLERKOMPETANSE UNDER LUPEN
REHAB NR. 2 2015 BESTILLERKOMPETANSE UNDER LUPEN MANGLENDE VEDLIKEHOLD EN TRUSSEL | BORET VERTIKALT OG HORISONTALT | SAMLER KOMPETANSE I SØRMILJØ | PROFESJONELT I NORDSJØEN | PILOTPROSJEKTET I ILMUIJDEN INNHOLD Lederen ABC for gravefri framtid Rådgiverne oppdatert på NoDig ISO-sertifisert på miljø og kvalitet LEDER Av CC Sibbern CEO, Olimb Group AS VI KAN GJØRE MER Denne utgaven av Rehab Nytt vekter betydningen av bestillerkompetanse i offentlig sektor. Basert på suksess med tilsvarende bestillerhåndbok for private prosjekter, lanserte vi på Olimb Dagen «ABC for gravefri framtid», som er en bestillerhåndbok for offentlig innkjøp av NoDig. Dette er vi stolte av! Samtidig som jeg vil peke på årsaken til at vi lanserer nok en bestillerhåndbok, vil jeg også lede oppmerksomheten på andre artikler i bladet som viser en gledelig utvikling i vårt offshoremarked nå som lave oljepriser setter nye krav til fornuftige innkjøp og bruk av ny teknologi. Videre er vårt første prosjekt i Nederland gitt behørig omtale. Det er moro at våre innovasjoner, produkter og driftssystem favoriseres i stadig nye markeder, nasjonalt så vel som internasjonalt. Bestillerkompetanse Årsaken til at vi gir vårt lille bidrag til høyere kvalitet på offentlig anskaffelsesprosess, er de funn bransjen selv har gjort. Et av funnene er at bestillerkompetansen er for lav. På Norsk Vann sin årskonferanse har kommunene selv REHAB nytt satt bestillerkompetanse på dagsorden, som en integrert del av et større fokus på bærekraft og sirkulær økonomi. Norske kommuner har andre kompe tanseutfordringer i tillegg til hva vi omtaler i vår bestillerhåndbok. Eksempler er ledelse-, byggherre, prosjekt- og teamkompetanse, juridisk-, økonomisk- og strategisk kompetanse. Det trengs kompetanse innenfor elektro/automasjon, kommunikasjon, endrings- og utvikling og innenfor KS, rutiner/prosedyrer og LFVD-systemer. Med andre ord er det viktig å påpeke at vår bestillerhåndbok kun er et bidrag i et større bilde. Vi anser den likevel som relevant og et første viktig bidrag til at bransjen kan bli mer forutsigbar. Vi entreprenører utfordres på å ta nødvendige investeringer for å håndtere et varslet volum. Vi kan ikke leve av uttalelser alene, og ønsker derfor betydelig mer forutsigbarhet for å minimere egen risiko. Lavere risiko gir i sin tur grunnlag for lavere priser. Forutsigbarhet er med andre ord vinn-vinn i ordets rette forstand. UNDER LUPEN: BESTILLERKOMPETANSE Anbudsvinnerne mestrer budskapet 7 Nye kontraktsformer i vannbransjen 10 AKTUELT RIN løfter fram høytrykkspyling Venter på eksamensresultatene Med tillit som jobb nummer èn MEF for et bedre VA Manglende vedlikehold en trussel Svak kompetanse koster milliarder Tester ut Vannklyngen Boret vertikalt og horisontalt Vannet må fram under jernbanen Sikrer drikkevannet i Oslo Tunellerte for overvann Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: 906 20 028 odd@borgmedier.no Markedssjef: Val Sibbern Telefon: 69 28 17 00 val.sibbern@olimb.no Driftssjef Olimb Anlegg AS: Øystein Olimb Telefon: 69 28 17 00 oystein.olimb@olimb.no Eget offshoremagasin fra Olimb Opptrer profesjonelt i Nordsjøen Klar for OTD i Stavanger 30 31 32 NORGE RUNDT Samler kompetanse i Sørmiljø Gratis rørinspeksjon Oppvekstsenter fikk kunnskap 324 nye leiligheter i Trondheim Fornyer NTNU Hverdagens helter Vi er på frammarsj Må kjempe for NoDig på Vestlandet 33 36 37 38 39 40 42 43 UTLAND Pilotprosjektet i Ilmuijden 44 ARRANGEMENTER SSTT kommer til Oslo Allsidig fagtreff på Gardermoen 41 47 Nr. 2 2015 – 28. årgang Grafisk produksjon: 07 Moss Les på nett: Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: 8.500 To utgaver pr. år Forsidebildet: Driftssjef Øystein Olimb (t.v) og salgssjef Svein Rune Myhre med et spesialeksemplar av den nye bestillerhåndboka for NoDig. 2 24 26 27 28 OFFSHORE REDAKSJON: Daglig leder Olimb offshore: Peer-Christian Nordby Telefon: 69 28 17 00 pcn@olimb.no 13 14 16 18 20 22 23 ANLEGG Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: 69 28 17 00 cc@olimb.no 2 3 4 6 AKTUELT ABC FOR NORSK INFRASTRUKTUR -Vi vil være en aktiv bidragsyter til en bærekraftig utvikling av norsk infrastruktur. Det ligger enorme investeringer i det norske ledningsnettet. Dette må holdes vedlike og oppgraderes med minimal miljøbelastning, sier CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. Dette er en viktig årsak for å gi ut nok en bestillerhåndbok. Nå er «ABC for gravefri framtid» klar for distribusjon til offentlig sektor, industrien, studenter og øvrige interesserte innen vannbransjen. Olimb står bak utgivelsen av denne håndboka, men har knyttet til seg dyktige fagpersoner både fra rådgivende selskaper og andre entreprenørselskaper. -Sammen ønsker vi å utvikle metoder og bidra til økt fokus på de miljømessige fordelene ved bruk av de ulike gravefrie metodene, sier Sibbern til Rehab Nytt. Det er tre år siden Olimbs bestiller håndbok for rørfornying under og innvendig i bygninger kom ut. Den boka hadde privatmarkedet som målgruppa, og er nå distribuert i 30.000 eksemplarer! -Nå vil vi gi bestilllere i offentlig sektor og industri et bedre grunnlag for å vurdere de ulike metoder, produkter og løsninger som finnes innen gravefrie metoder, sier salgssjef hos Olimb, Svein-Rune Myhre. NoDig prosjekter og metoder -Som bestiller er det ofte vanskelig å vite hvordan man retter relevante spørsmål og krav til leverandører av NoDigtjenestene. Det er også uheldig når prosjekter ikke kommer ut i markedet eller blir utført med dårligere samfunns økonomi, fordi bestilleren er usikker på hvordan gravefrie oppdrag skal bestilles. Det kreves rett kompetanse for å kjøpe rett kompetanse, understreker CC Sibbern. Boka gir en kort innføring i de ulike NoDig-metodene som i dag finnes i det norske markedet. Her omtales blant annet utblokking, styrt boring, AT-boring, hammerboring, rørpressing, fjellboring og ulike tunelleringsmetoder i tillegg til ulike typer strømperenovering, belegg og armerte foringer. Det er også egne kapitler om miljøregnskap, om lekkasjesøk, rørinspeksjon, spyling og trykkprøving av vannledninger. Konkrete tips til bestillingsprosessen samt ulike kontraktsformer er beskrevet. Bred målgruppe NoDig-aktørene ønsker først og fremst å nå de som arbeider innenfor teknisk sektor i «gjennomsnittskommunene» i Norge. Rådgiverbransjen er også en viktig målgruppe. I tillegg tror Sibbern boka kan være til stor nytte for studenter ved fagskoler, høyskoler og universiteter. -Prosjektmedarbeidere innen fjernvarme, kabelselskaper, Jernbaneverket, Statnett, Statens vegvesen og Forsvarsbygg har vi også i tankene, og ikke minst våre politikere både lokalt og sentralt. Vi vil også formidle vårt budskap til ulike organisasjoner og sammenslutninger i vannbransjen, sier Sibbern videre. Klar melding til bestillere Sibbern mener bestilleren av NoDigoppdrag har et betydelig ansvar for å velge riktig produkt, metode og entreprenør til en gitt oppgave. -Det er ingenting i regelverket som forhindrer at for eksempel entreprenør erfaring, selskapers økonomi og historie kan vektlegges. Dersom det er et delmål å sikre norsk industri og entreprenørskap, skal bestilleren kunne benytte de muligheter som regelverket gir for nettopp dette. -Skal markedet ha norske entreprenører må de drive med nødvendig fortjeneste, samtidig som det må forventes effektiv drift, mener Sibbern. Rådgivernes betydning Både ledningseiere, som er bestillere, og entreprenører har et felles ansvar i å bidra til mer kompetanse også hos rådgiverne. Manglende bestiller kompetanse hos rådgiverne kan føre til at typiske NoDig prosjekter velges bort fordi mulighetene og kostnadsbesparelsen rett og slett ikke er kjent, sier en engasjert Sibbern til slutt. Direktør i Norsk Vann Toril Hofshagen «avduket» bestillerhåndboka «ABC for gravefri framtid» sammen med CEO i Olimb Group, CC Sibbern under Ollimbs fagdag for ledningseiere og rådgivere REHAB 2-2015 3 AKTUELT PRAKTISK FAGDAG FOR RÅDGIVERE OG LEDNINGSEIERE Norsk Vannbransje er på vei framover. Målsettingen med Olimb-dagen er å få belyst gravefrie metoder som en av de viktige veiene til bedre infrastruktur. Vi jobber under bakken, fordi det er svært nødvendig. Det sa Olimb-sjefen CC Sibbern da han kunne ønske et førtitalls rådgivere og ledningseiere velkommen til historiens andre Olimb-dag. Her var representanter fra alle de store rådgiverhusene som Asplan Viak, Rambøll, Norconsult, Cowi, og Multiconsult. Representanter fra en rekke kommuner rundt Oslofjorden var også aktive deltakere. Her var også representanter fra Statens veivesen og andre offentlige etater. Sammen om konstruktive løsninger - Vi er verken tryllekunstnere eller magikere, men vi er opptatt av den gode samtalen som kan føre til konstruktive løsninger for markedet. Det er viktig at ledningseiere kommer med sine ønsker for framtidas ledningsnett og at vi som entreprenører, rådgivere og produsenter oppfyller disse ønskene og kravene. En 4 forutsetning for å lykkes er at vi snakker sammen og forstår hverandres språk, fremholdt Sibbern. Høydepunkter På en dag med en rekke høydepunkter var lanseringen av bestillerhåndboka for industri og offentlig sektor, «ABC for en gravefri framtid», en viktig begivenhet for hele NoDig bransjen. CC Sibbern var tydelig stolt over produktet, og benyttet anledningen til å takke alle bidragsytere og en redaksjonskomite som leverte etter bestilling. At direktøren i Norsk Vann, Toril Hofshagen, var tilstede under lanseringen er med å understreke at vannbransjens førstedame også mener det er viktig å spre kunnskap om gravefrie metoder. Hofshagen mener vannbransjen nå klarer å ha fokus både på vannbehandling og ledningsnett. Begge deler er viktig. Alle ser behovet for fornyelse, og det er på høy tid at vi får dette opp og fram, sa Hofshagen. Heier fram innovasjon -Vi har ikke råd til å la være å øke fornyelsestakten. Vi kan ikke overlate dette til de kommende generasjonene, og vi ser at forbrukerne har forståelse for økte gebyrer også. Dette er faglig krevende arbeid som hele verdikjeden må håndtere. Verktøykassa kan ikke bli rikholdig nok. Vi må få fram gode forbildeprosjekter, og vi må heie fram innovasjon i bransjen. Rørfornying Norge og Olimb tar ansvar for kompetanseutvikling i vannbransjen. Vi vet hva gravefrie løsninger kan bety for utbedringen av ledningsnettet, sa Hofshagen i sitt innlegg under Olimb-dagen. Rørfornying i praksis under Olimb-dagen. Operatør Knut Theodorsen har aldri opplevd så mange tilskuere under en rørfornyingsjobb. Novelle om styrt boring Seniorrådgiver Tom A. Karlsen i Cowi har i den nye bestillerhåndboka bidratt med et kapittel om framtidens VA-løsninger, og under Olimb-dagen høstet han stor applaus for tidenes første novelle om styrt boring. Under tittelen «Piloten» foretok han en underjordisk reise uten sidestykke. Han fortalte om svetten av bentonitten som tidvis dekket for synet og retningen. Piloten følte presset fra jordmassene mot pannen og var redd for at kreftene ikke holdt til å forsere hindringene han visste ville komme. Metoder og gjennomføring NoDig-teknologien er et grønt signal. Det er mange aktører i den norsk-svenske foreningen SSTT som har en visjon om at alle ledningseiere innen 2020 skal vurdere muligheten for NoDig før man starter en gravemaskin. Under parallellseminarene var det stor enighet om at god bestillerkompetanse var helt avgjørende for å vite hva som skal bestilles og hva som skal leveres. Ledningseiere og rådgivere fikk innføring i en rekke sider ved NoDig-faget. Her var det gjennomgang av styrt boring, hammerboring, tunellering, rørpressing og rørfornying både innomhus og i det offentlige og private ledningsnettet. Mange er fortsatt ukjent med de ulike metodene, mens andre stiller spørsmål ved om metodenes muligheter blir utnyttet godt nok. De møttes og utvekslet erfaringer og visjoner. Fra venstre Øystein Olimb, Tor Erik Olimb, Toril Hofshagen, Kristian Olimb, Borghild Teigland Folkedal, Lars Wermskog og CC Sibbern. TO RÅDGIVERE OM OLIMB-DAGEN Olimb-dagen har som mål å nå ut med informasjon om gravefrie metoder til rådgivere og ledningseiere. Rådgiver Reza Mohammadi fra Norconsult forteller at han er helt fersk i bransjen. Han er nyutdannet fra studiet for vann og miljøteknikk på NMBU på Ås. -Jeg har lite erfaring og jeg er sugen på å lære hva som er på markedet. I mitt utdanningsløp har jeg bare hatt noen få timers innføring i NoDig-metodene. Det mest verdifulle for meg var derfor Reza Mohammadi fra Norconsult. Et eget seminar om innkjøp og anskaffelse ble det også satt av tid til. Her handlet det om kvalifikasjonskriterier, tildelingskriterier, samspill mellom byggherre og entreprenører og ikke minst forutsigbarhet. demonstrasjonene av rørfornying og styrt boring. Det er flott å se dette i praksis, og det har vært lærerikt. Dette syns jeg er interessant, og jeg ser at dette må være glimrende for rørfornying i byer og tettsteder. Hilde Haugland fra Haugland Vann og Avløpsprosjekt på Nes på Romerike har lang erfaring som rådgiver innen NoDig. -Det er viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer innenfor dette fagfeltet, og under en NoDig-dag hos Olimb forventer jeg å få med meg nyttig informasjon og gode samtaler. Det er flott at en entreprenør tar dette initiativet. Det er både nyttig og nødvendig. En slik dag burde etter min mening vært rettet spesielt mot studenter. Det er alt for lite NoDig i undervisningen på norske høyskoler og universitet. Jeg innser at også vi rådgivere har et ansvar for å formidle vår kompetanse om de gravefrie metodene. Det er fortsatt mange ledningseiere som har en «sidrompa» holdning til metodene. Det er liksom tryggere å grave, for det har de alltid gjort, og det er det greieste. Da blir jeg frustrert. Dette er teknikker og produkter vi absolutt må ta i bruk, sier Hilde Haugland. Nå er det viktig at bestillerhåndboka også blir åpnet og lest av de ulike aktørene i hele bransjen. Jeg gleder meg til å lese kapitlene om kontrakter og avtaletyper og tipsene til bestiller. Jeg har opplevd at det offentlige innkjøpsreglementet ofte har vært et hinder for de beste løsningene i enkelte prosjekter, sier Haugland. Rådgiver Helga Haugland ønsker at NoDigbransjen satser sterkere mot studentmiljøene. REHAB 2-2015 5 AKTUELT ISO-SERTIFISERT PÅ MILJØ OG KVALITET Med sertifisering av Det Norske Veritas GL har Olimb fått bekreftelsen på at bedriften holder høy kvalitet både på miljø og ledelse. -At vi tilfredsstiller kravene til ISO-sertifikatene 14001 og 9001 gir oss en ekstra trygghet, sier KS-ansvarlig i Olimb Group, Cliff Jørgensen til Rehab Nytt. -Sertifiseringen skaper først og fremst trygghet for våre kunder. Gjennom denne sertifiseringen beviser vi at vi har kont roll på det vi arbeider med, enten det er dokumentasjon eller det praktiske arbeidet ute i felt. ISO-sertifiseringen gir oss dessuten en større forutsigbarhet mot det markedet vi skal betjene, fortsetter Jørgensen. Styringssystemene i Olimb Group oppfyller nå kravene i ISO 9001 og ISO 14001 for følgende områder. • Rørfornying (nye rør) •Korrosjonsbeskyttelse av rør og rørdeler •Levetidsforlengelse av rør og rørdeler •Rørleggertjenester •Tilstøtende produkter og tjenester innen vann- og avløpssektoren. -For våre medarbeidere ute i felt blir det en tettere oppfølging i alle ledd. Hver eneste medarbeider er kjent med de krav som gjelder i hverdagen. Vi skal være en miljøbedrift. Det betyr at vi skal leve i en sertifisert prosess. Det setter høye krav til oss som bedrift. Dette handler om tildelingskriterier, om å sikre oppdrag og arbeidsplasser og kunne være foretrukket og samtidig kunne dokumentere dette. Profesjonelle kunder krever topp kvalitet og det skal vi levere på. Vi får på vår side en miljøgevinst ut av dette, understreker Jørgensen. Alt samlet i to viktige dokumenter Olimb har tidligere lagt ned store ressurser på dokumentasjon og oppskrifter på hvordan selskapet skal arbeide. Men på lik linje med hva som er skjedd i andre bedrifter er disse «oppskriftene» havnet i en skrivebordsskuff. -Nå skal vi hver eneste dag leve i en sertifiseringsordning og vi utvikler parallelt en software som gjør det nødvendig 6 At vi er sertifisert av Det Norske Veritas GL gir oss en ekstra trygghet, sier KS-ansvarlig i Olimb Group, Cliff Jørgensen. å levere varene før man kan heve seg til neste trinn, for å bruke et bildespråk. Her ligger suksessen, og her ligger inn sparingen i dokumenter og konsulent rapporter. Med denne sertifiseringen har vi om mulig en enda mer profesjonell inngang til offshoremarkedene, til de store konsulenthusene og de profesjonelle bestillerne i stat og kommuner, – og i privatmarkedet. Hva med Olimb-skolen og Oliner Academy? -Alt vi gjør er integrert i denne sertifiseringen, og nå stiller vi sterke krav til vår egen ledelse. Vi håper å få flere oppdrag og dermed en tryggere framtid for bedriften, inklusive våre ansatte. Som følge av dette sikrer vi en enda bedre dokumentasjon på de oppdrag vi har utført, understreker Olimbs KS-ansvarlige. Fornøyd direktør -Jeg er både glad og stolt over at vi endelig har dette på plass og at vi har medarbeidere som har lagt et godt grunnlag for den hverdag vi nå skal leve i framover, sier CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. Han gir en ekstra honnør til KS-ansvarlig Cliff Jørgensen som har fulgt denne prosessen tettest av samtlige medarbeidere hos Olimb. -Nå håper jeg vi klarer å skape engasjement hos våre medarbeidere, slik at vi leverer på hver eneste jobb. Motivasjon internt på alle plan i organisasjonen er svært viktig nå, understeker Sibbern. Sertifikatet er utstedt til Olimb Group som omfattes av Olimb Offshore, Olimb Rørfornying AS med sine avdelinger i Råde, Trondheim og Rogaland og datterselskapet Oliner System International. Olimb Anlegg AS omfattes ikke av denne sertifiseringen, men vil arbeide etter nøyaktig de samme kvalitets- og miljøprinsipper som Olimb Group gjennom den KS-ordning de har valgt for sin drift. UNDER LUPEN -ANBUDSVINNERNE MESTRER BUDSKAPET -Det er de samme regler som gjelder enten man spiller i fotballens elitedivisjonen eller i fjerde divisjon. Slik er det også i næringslivet. Eliten ser scoringsmulighetene ved å benytte anledningen til kommunikasjon, dialog og samhandling i forkant av et anbud. Aktører med tydelig budskap blir vinnerne. Det var et av bildene Magnus Josephson, lederen for rådgiverselskapet med samme navn, benyttet i sitt møte med NoDig-miljøet under årets SSTT-samling i Malmø. Josephson er av den klare oppfatning at de fleste selskaper, uavhengig av bransje, selger inn sine tjenester til offentlig sektor uten en helhetlig strategi. Det går mest på slump. Dette er en kostbar strategi, den er demotiverende for selskapets ansatte og fører på sikt til at kompetansen svekkes i alle ledd. Selskaper vokser når de bygger opp sterke og stabile team med tydelige roller før, under og etter en anskaffelse. Han mener også NoDig-entreprenørene må lære seg grunnforutsetningene for å lykkes i det lange løp, og slutte å bruke masse tid på salgsmøter med offentlig sektor. Ni av ti slike møter er bortkastet tid fordi man snakker med feil personer til feil tid, er rådgiverens klare melding. I Magnus Josephson ABs nettverk finnes Sveriges fremste jurister, salgseksperter, kommunikasjonseksperter og forhandlingseksperter. Selskapet benyttes både av offentlig forvaltning og svenske selskaper og konsern. Magnus Josephson er selv utdannet jurist innen -Vi kan aldri gi våre kunder en garanti på at de vil vinne et anbud. Det kan ingen seriøse rådgivere, men vi kan garantere at våre kunder ikke hadde vunnet uten vår rådgivning, sier juristen og anbudseksperten Magnus Josephson. Foto: Odd Borgestrand offentlige anskaffelser og betrakter seg som ekspert på hvordan selskaper og offentlige myndigheter kan skape og gjennomføre innovative kontrakter innenfor gjeldende regelverk om offentlige anskaffelser. Han kan se tilbake på rådgivertjeneste i mer enn 5.000 ulike anbudsforhandlinger. Selskapet ble etablert i 2009 og Josephson er stolt over de resultater hans selskap har nådd på disse seks årene. Garantier -Vi kan aldri gi våre kunder en garanti for at de vil vinne et anbud. Det kan ingen seriøse rådgivere, men REHAB 2-2015 7 vi kan garantere at våre kunder ikke hadde vunnet uten vår rådgivning, sier Josephson til Rehab Nytt. Noen kan oppfatte dette som selvskryt, men Josephson framstår likevel som ydmyk når han kommer med denne uttalelsen. -Vår jobb er å skape de rette forutsetninger for innsalg til offentlig sektor, og noen av våre kunder har faktisk ti-doblet omsetningen som følge av vår rådgivning, hevder han. -Både offentlig sektor og anleggsbransjen har et sterkt fokus på pris. Kvalitetsanbud gir høyere priser, og da må det også kommunisere hva dette innebærer i praktiske resultater. Den laveste prisen i et anbud kan raskt vise seg å bli en kostbar affære for kommunen eller Staten, mener Josephson. Josephson mener det er uhyre viktig at både leverandører og bestillere besitter den nødvendige kompetansen for de tjenester eller produkter som skal kjøpes inn. -Skal du kjøpe et rør må du kjenne til faget og du må vite hva du skal bruke det til. Hovedutfordringen er i de fleste tilfeller manglende kompetanse eller at fagmiljøene er små. Et selskap kan være gode på boring, men det må også ha en ledelse som kan anbud og som har en tydelig målsetting og hvordan målet skal nås, fortsetter Josephson. Dialogen Leverandører og entreprenører i vannbransjen og NoDig-markedet spesielt ble oppfordret til tidlig dialog med potensielle innkjøpere av varer og tjenester. Synlighet i markedet og et godt omdømme var viktige stikkord. Dialogen med markedet betyr å innhente kunnskap hos leverandørene. Det er ikke forbudt å snakke sammen selv om man skal levere inn et offentlig anbud. Uten samtale og dialog blir det tapere i alle ledd, slår Josephson fast. Det store hinderet for å lykkes er i mange tilfeller mangel på kompetanse innen eget felt og et lavt engasjement. Når et godt gjennomarbeidet anbud skal leveres er det viktig å kjenne til kjøperens team. Anbudet må bære preg av et tydelig og overordnet mål. Derfor må hovedbudskapet fram så raskt som mulig. Budskapet må være målbart, - på den måten påvirker du 8 beslutningsprosessen hos innkjøperne, mener Josephson. Lagoppstillingen I en anbudsprosess må fokuset i langt større grad handle om kompetanse og gjennomføringsevne, og ikke bare økonomi. Det krever rett kompetanse for å kjøpe rett kompetanse, og et anbud blir aldri bedre enn personene som utformer det. Josephson trekker igjen paralleller til fotballen: Med rett lagoppstilling skapes et vellykket resultat, og laget må bestå av en engasjert, behovsbevisst ildsjel som sparrer med eksperter på markedet, på prosjektet og på lover og regler om offentlige anskaffelser. Konkret krever NoDig-metoder ofte mer prosjektering enn renovering. Derfor er det viktig at bestiller og rådgivere i bransjen tilegner seg kunnskap om metodene og at ekspertene gjør denne kunnskapen tilgjengelig. De rette målene -Uten tydelige mål med anbudet vet man heller ikke hva som er rett resultat. Hva er målsettingen? Med gravefrie prosjekter vet de fleste ledningseiere i dag at NoDig betyr miljøvennlige løsninger, at det i de fleste tilfeller er en rask prosess, der både prosjektering og utførelse skjer raskere enn ved konvensjonelle metoder. Det er minimale avvik, og belastningen på lokalmiljøet i anleggsperioden er en av de store gevinstene. Ofte er det ikke kvaliteten på rørene som er avgjørende. Det er kvaliteten og forskjellen i yrkeskunnskap og hvordan man får rørene i bakken som er utslagsgivende. Med de rette utvalgskriterier kan leverandørens kapasitet og forutsetninger for å nå de oppsatte målene sammen med kunden bedømmes. Anbudet skal vise hvor sannsynlig det er at firmaet klarer å nå målene sammen vvvmed kunden. Da handler det om å vektlegge organisasjon, arbeidsmåte, produkter og erfaring i tillegg til pris, mener Josephson. Organisasjon For en kommune eller Staten er det viktig å samarbeide med en robust organisasjon som står støtt over tid dersom det er snakk om lange avtaler. Selskapets likviditet er dermed viktig. Selskapet må være i stand til å tåle motgang og omsetningssvikt, men det er også innkjøpers medansvar å komme fram til en «totalpakke» som gjør det mulig for leverandører og entreprenører å overleve i et konkurranseutsatt marked. Ingen er tjent med at selskaper går over ende fordi anbudet var urealistisk lavt. Erfaring Bestiller må være bevisst på at leverandør er i stand til å utføre oppdraget. Det må være en del av bestillerens kompetanse å kvalitetssikre denne delen av kontrakten, mener Josephson. Det betyr blant annet at de medarbeid erne som er oppført i selskapets organisasjonsplan skal være de samme som var med i referanseprosjektene. En bestiller bør stille tydelige spørsmål i forkant av et prosjekt. Eksempler på dette fra Josephson sin side er: -Gi oss tre referanseprosjekt fra lignende oppdrag. - Forklar for oss på hvilken måte dere har til hensikt å utføre prosjektet med minimal miljøpåvirkning. - Hvordan jobber dere med prosjektkostnader/budsjettkontroll» Troen på egen kompetanse -Svarene vil vise om selskapet tror på egne prosesser, og bestiller vil få mye ut av et intervju av denne typen. Dermed utsettes også spørsmålet om kroner og øre til slutten av en kvalitetssikring. Det finnes anbud der man ikke ser på pris før man har bedømt kompetanse og erfaring, understreker rådgiveren overfor Rehab Nytt. Han mener det er viktig at hvert prosjekt må bedømmes for seg, og viktige forutsetninger for rett bedømming er: •Dialog med markedet før anbuds utforming og høy egenkunnskap •Rett team = et lag der de ulike kompetanser utfyller hverandre •Et tydelig mål = målbart •Rett kriterier = for å bedømme om målet er oppfylt •Intervju med leverandøren = man må treffe nøkkelpersonene -Samhandling og samarbeid gir alltid de beste resultatene. Den rette innstilling er at «dette gjør vi sammen» - fra start til mål. På den måten er man enig om forutsetningene for å lykkes. Det gir også muligheten til å skape et godt samarbeidsklima, konkluderer Josephson. « –DET KREVER RETT KOMPETANSE FOR Å KJØPE RETT KOMPETANSE.» REHAB 2-2015 9 UNDER LUPEN SLÅR ET SLAG FOR NYE KONTRAKTSFORMER I VANNBRANSJEN - Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, innovasjonsrettede kontrakter og samspills kontrakter kan gi norske kommuner muligheten til å inngå spennende partnerskap der partene sammen kan utvikle gode løsninger for en vannbransje som skriker etter fornyelse både av ledningsnett og organisering. Det mener sivilingeniør Christen Ræstad, med 40 års fartstid i norsk vannbransje. -Vannbransjen er en sektor der vi kan gjøre mer for å utvikle våre leverandører og entreprenører. Det kan skje gjennom disse kontraktstypene. Ræstad er tydelig på at entreprenørenes kompetanse i dag blir alt for dårlig utnyttet. Han mener de kommer alt for sent på banen. Med de nevnte kontraktene kan kommunene utnytte entreprenørenes kompetanse fra første dag. Han mener det største problemet er at offentlig forvaltning har rotet seg bort i en rekke EU-regler, blant annet om offentlige anskaffelser. -Regelverket er så detaljert at selv ikke jurister klarer å håndtere dem. Noen av reglene er så rigide at det har utviklet seg til en parodi. Vi kan ikke ha det slik. Det er ineffektivt og det ender med «kvasiløsninger» som ingen er tjent med, verken ledningseiere, leverandører, rådgivere eller entreprenører, slår han fast. 10 Investeringsbehovet Vann- og avløpsbransjen står overfor enorme investeringsbehov i ledningsnettet. For å møte utfordringer som befolkningsvekst, sentralisering, vedlikeholdsetterslep og klimaendringer har Norsk Vann estimert et samlet investeringsbehov for kommuner og huseiere på om lag 200 milliarder kroner for å oppnå akseptabel standard på vann- og avløpsanleggene i dag, og et ytterligere investeringsbehov på 290 milliarder fram mot år 2030. Ræstad har selv vært engasjert i en rekke offentlige forsknings- og utviklingskontrakter der bestiller, i de fleste tilfeller kommunene, sammen med leverandører, entreprenører eller produktutviklere går sammen om et prosjekt. Ved å benytte denne kontraktsformen har man anledning til å inngå direkteavtaler uten konkurranseutsetting. Dette kan være aktuelt når produktutviklere eller entreprenører ønsker å prøve ut en løsning i et konkret prosjekt. Dette er mulig takket være unntaksregler i de offentlige anskaffelsesreglene. Danske erfaringer Når det handler om så gigantiske summer mener Ræstad at norske kommuner har mye å lære av danske erfaringer. Danskene kobler nå konkrete utviklingsprogrammer til investeringer i vannbransjen, enten det handler om ledningsnett eller rensing. Nyskapning -Vi må bli flinkere til å få fram spennende og nyskapende prosjekter og metoder gjennom både forsknings- og utviklingskontrakter og samspill kontrakter. Det er ingen hinder for å sette i gang. Virkemidlene er der, regelverket er på plass og det er penger å hente fra myndighetene til dette. Nå handler det egentlig bare om å forløse kreativiteten, sier en engasjert Ræstad. -Når det i tillegg kan gi stimulans til fagmiljøene og hjelpe norske leverandører og norsk industri fram til å dekke globale behov som er langt større enn i lille Norge, da er dette et fagfelt vi burde være like gode som danskene, mener han. OFU-kontrakter Innovasjon Norge administrerer en støtteordning for offentlige forskningsog utviklingskontrakter mellom en offentlig oppdragsgiver og en leverandør. Ordningen gjelder anskaffelser av FoUtjenester som er omfattet av unntaket fra anskaffelsesregelverket. -Kontraktene skal bidra til å modernisere offentlig sektor, og norsk vannbransje trenger også fornyelse, understreker Ræstad videre. Det er åpnet for at også den offentlige kundepartneren i OFU-prosjekter kan motta inntil 50 prosent støtte til risikoavlastning dersom det er nødvendig for å utløse prosjektet. Innovasjon Norge ønsker å øke antall OFU-prosjekter og at disse i neste omgang skal lede til innovative anskaffelser. Kan OFU-kontrakter virke skremmende på små og mellomstore norske kommuner? -Jeg mener en kommune, enten den er liten eller stor, bør være en krevende kunde som forteller hvilken utfordring den ønsker å få løst, for deretter å overlate til den andre parten å løse nettopp denne utfordringen. Det er ikke nødvendig å være stor for å være en krevende kunde, mener Ræstad. -Kommuner som ønsker bedre løsninger enn de er i stand til å gjennomføre i dag bør ta kontakt med Innovasjon Norge, med aktuelle rådgivere, leverandører eller entreprenører de har lyst å samarbeide med, for å finne gode løsninger som fungerer lokalt, mener Ræstad. -Det største hinderet for å inngå OFUkontakter handler ikke om kommunenes størrelse, men om enkeltpersoner som har ansvar for vann- og avløp i disse kommunene. Det finnes mange med selvbildet i orden, i positiv forstand, og de må bli fortalt at det er mye å hente på det lille ekstra skrittet. Samspillkontrakter Christen Ræstad arbeider nå også sammen med norske kommuner for å få på plass nye innkjøpsmetoder som skal På tide å styre mot en ny og mer effektiv framtid for vannbransjen, mener sivilingeniøren, rådgiveren og seileren Christen Ræstad. skape innovasjon. Det handler særlig om samspillkontrakter der man gjør det samme som danske interkommunale Vandcenter Syd i Odense allerede har prøvd ut med stort hell. De har gjennomført store prosjekter innen avløp på mellom 50 og 300 millioner kroner, der de kjørte konkurranse på vanlig måte. Da konkurransen var avgjort gikk rådgiveren, entreprenøren og oppdragsgiver tilbake til start for å finne den optimale løsningen, gjerne også sammen med leverandører. Hovedpoenget med denne type samspillkontrakter er at man sammen kan arbeide seg fram til den beste løsningen, med de enhetspriser som er innhentet. Entreprenørenes selvkost og påslag er framlagt, som en «åpen bok.» Man kommer etter grundig planlegging og forhandlinger fram til en felles målsum for hele prosjektet. Avvik fra denne målsummer blir fordelt mellom aktørene, for eksempel med 60 prosent på entreprenøren, 30 prosent på byggherren og 10 prosent på konsulenten. Dersom anlegget realiseres til en lavere sum enn forventet, vil aktørene kunne hente ut gevinsten i henhold til avtalt fordeling. Det samme dersom budsjettet sprekker. Fordelingen av ekstra kostnader blir fordelt prosentvis etter avtalen som REHAB 2-2015 11 Den nederlandske «Best Value»-metoden dokumenterer kostnadsreduksjon i alle ledd fra innkjøp til bygging og gir en raskere utbyggingstakt, mener direktøren i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen. Foto: RIF er inngått. Reglene er altså klare før oppstart. Felles mål -Partene har med dette et felles mål, og ikke slik det i dag praktiseres i Norge, nemlig at de fleste entreprenører starter jakten på endringstillegg. Konfliktene kan lett bli en del av prosessen fra start til mål, og dette er slitsomt for alle parter. Det gir ingen fortjeneste, og det er absolutt ikke innovativt, mener Ræstad. Modellen bør være velegnet for ledningsfornyelser, nettopp fordi eks isterende rør og kabler, grunnforhold og forhold til huseierne langs gatene alltid byr på overraskelser og behov for endringer. -Det kan være arbeidskrevende, men det er framtidsrettet og spennende, sier en engasjert Ræstad. -Det betyr også at prosjekterende råd givere må slutte å lime og klippe? -De fleste rådgivere bygger på løsninger som er prøvd ut gjennom flere ti-år. Dagens parter i VA-prosjekter har vokst 12 opp med selvkostprinsippet, og har aversjoner mot å ta risiko. For en kommune og en rådgiver ligger det ingen gevinst i å ta en risiko. En privat aktør tar risiko fordi de ser muligheten for å komme med nye produkter, nye tjenester og ikke minst økt fortjeneste. Denne type kontrakter har den egenskapen at det blir en vinn-vinn situasjon. Det er en hyggelig arbeidsform, det blir bedre tekniske løsninger og et samarbeidsklima som er konstruktivt. Og ikke minst, - norsk vannbransje trenger denne typen kreativitet, konkluderer vannmannen fra Drammen. Nye modeller Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF, mener også det er behov for endringer i hvordan offentlige virksomheter anskaffer og styrer sine prosjekter. For å få mest mulig ut av hver krone som brukes når anlegg skal planlegges, bygges, driftes og vedlikeholdes er det behov for ta i bruk nye modeller. Nederlenderne bruker en vitenskapelig etterprøvbar innkjøps- og gjennomføringsmetode kalt «Best Value.» Metoden dokumenterer kostnadsreduksjon i alle ledd fra innkjøp til bygging og gir en raskere utbyggingstakt. «Best Value»- prinsipper bør innføres i alle forvatningsnivåer i offentlig sektor, mener Skurdal. Metoder for kontinuerlig forbedring, som LEAN, bør også benyttes i større grad. Det samme gjelder miljøklassifiseringsverktøy, som BREEAM og CEEQUAL, som er metoder for å oppnå bedre miljøgevinster for henholdsvis bygg og anlegg, og dermed spare driftskostnader. RIF ønsker også å innføre nasjonale utviklingsstrategier på de områdene som mangler dette og der dagens tilstand er kritisk. Skudal Hansteen trekker her fram vann- og avløpsnettet spesielt, men også fylkesveinettet, kommunale veier og kommunale bygg. AKTUELT RIN LØFTER FRAM HØYTRYKKSPYLING Trond Alm i Sandnes Transport på Nesodden (helt til høyre) har nesten 20 års erfaring med spyling. Utviklingen innen dyser har vært stor de siste årene, konstaterer han. Her sammen med Peer-Christian Nordby fra Olimb, Oluf Simonsen fra Skien kommune, Thomas Adbring fra Auateq Sweden AB og Trond Alm Sandnes Transport AS. -Høytrykkspyling er et så viktig fag at det bør dannes en egen gruppe innen Rørinspeksjon Norge for dette fagområdet. Det mener styremedlem i RIN, Peer-Christian Nordby fra Olimb. Det er 10 år siden RIN slo sammen faggruppene rørinspeksjon og spyling, men resultatet så langt har vært at spyling har fått for lite oppmerksomhet, mener Nordby. Dermed håper han gjenopprettelsen av en faggruppe kan gi operatører ytterligere kompetanseheving. -Vi har mye å tilføre medlemmene i Rørinspeksjon Norge. Det er skjedd en enorm utvikling i dette faget, og da er det viktig at våre medlemmer tilegner seg kompetansen på dette feltet, sier Trond Alm. Han startet med spyling i 1994 og har lang erfaring i Sandnes Transport på Nesodden. I løpet av noen måneder håper han å få på plass en rekke ressurspersoner som sammen kan danne et fagmiljø i spyling i RIN-regi. Han er glad for det initiativet Peer-Christian Nordby har tatt. -Jeg tror mange i vårt fag har funnet sin «favoritt-dyse» og benytter den til alle typer oppdrag. Utvalget av dyser er imidlertid kraftig utvidet. Noen rør må spyles med lavt trykk, mens andre rør må spyles med trykk opp mot 1000 bar. RIN er rett miljø -RIN er, slik jeg ser det, det rette miljøet for å få med flest mulig selskaper i Norge. Vi er mange innen dette fagområdet, og det er viktig at vi bygger en nasjonal kompetanse. Spylefirmaer jobber for vann og avløp, veisektoren, rørfornying, olje og gass og eiendomsmarkedet, sier Alm videre. Mange av RINs medlemsbedrifter har spyling som sitt hovedområde, og da må vi gi denne yrkesgruppa et tilbud som gjør at de finner det formålstjenlig å være medlemmer hos oss, sier PeerChristian Nordby. -Ved å opprette en egen faggruppe tror jeg vi vil få flere medlemmer. Slamsuging er en helt glemt gruppe i RIN-sammenheng, og de må vi også inkludere i foreningen vår, mener både Alm og Nordby. -Mitt ønske er at spyling skal bli en sterk faggruppe. Viljen har alltid vært tilstede, men evnen har ikke vært like god, mener Nordby. Leder med lang erfaring -Vi vet at Trond Alm er rett person til å lede en slik gruppe. Han har høy kompetanse, er kreativ og finner alltid gode løsninger etter 20 år i faget. Han er et ja-menneske som brenner for faget. Han har stor tillit i markedet, og vil bety mye for RIN også framover, fortsetter Nordby. RINs spylegruppe vil trolig bli dannet formelt neste år etter at et årsmøte i RIN har gitt grønt lys. Det var spyling og rørinspeksjon som dannet grunnlaget for RINs opprinnelse for 21 år siden. Det er blitt en langt sterkere spesialisering innenfor spyling med en rekke ulike typer dyser fra ulike produsenter. -Spesielt de siste 10 årene har vi sett en stor innovativ utvikling. Nå er vi blitt invitert til en tysk produsent for å bidra til ytterligere fornying av produkter, avslører Trond Alm, som er på utkikk etter kolleger som vil bidra til kompetanseutveksling i regi av Rørinspeksjon Norge. REHAB 2-2015 13 AKTUELT VENTER PÅ EKSAMENS RESULTATENE De fem entreprenørene som før sommeren ble innkalt til «eksamen» i Bærum kommune, med oppgave ledningsfornyelse med strømpeforinger, venter på testresultatene. Det er et omfattende materialgrunnlag som i disse dager kvalitetssikres, og eksamensresultatene blir framlagt under Norsk Vanns fagtreffuke på Gardermoen 20.-21. oktober. Bærum kommune ønsker å være trygge på at entreprenører holder hva de lover når de fornyer avløpsnettet med innvendige foringer som et alternativ til full oppgraving. Olimb var en av fem entreprenører som ble invitert til den unike testen. Driftssjef Bjørn Mathisen i Olimb Rørfornying mener det er prisverdig av Bærum kommune å gjennomføre et så stort prosjekt. -Dette kan både vi som entreprenør og Bærum som oppdragsgiver lære mye av, og det er ingen tvil om at vi har høstet god lærdom av å «gå opp til eksamen» på denne måten, sier Mathisen. Bærum skal de kommende årene fornye sitt ledningsnett for flere hundre millioner kroner og vil ha fakta på bordet før de slipper entreprenørene til med sine installasjoner. Derfor bygget kommunen en unik testrigg for praktisk utføring og kontroll av strømpe-rehabiliterte rør. Det er første gang en kommune har gjennomført tester av denne typen, Unikt prosjekt Prosjektenheten i Bærum kommune har satt av en og en halv million kroner til prosjektet, og overingeniør Arild Rydh mener det er svært godt anvendte penger. -For oss handler det om å sikre kvalitet når vi skal fornye avløpsnettet i egen kommune. Deler av vårt avløpsnett er i så dårlig forfatning at vi må ta et krafttak de nærmeste årene, og nå VA-rådgiver Kristin Hamre i VA teknikk AS og seniorforsker Javad Nadimi ved Norner diskuterer ringstivhet på en av stømpeforingene som ble installert i Bærum. Det ble gjennomført tre ulike ringstivhetstester på hvert enkelt rør. 14 gir vi aktuelle entreprenører en unik mulighet til å dokumentere produktenes egenskaper og sin egen dyktighet i selve utførelsen av rørfornyingen, sier Rydh til Rehab Nytt. Fem entreprenører og en rådgiver De fem inviterte entreprenørselskapene Olimb, NCC, TT-teknikk, Aarsleff og Kjeldaas stilte alle opp til «eksamen» ved Nordli pumpestasjon i Bærum. Testperioden gikk over sju dager under vekslende forhold i mai. I tillegg til entreprenørene ble også Ringerike Septikservice engasjert til å foreta tetthetsprøving og rørinspeksjon. Bærum kommunes egen prosjektavdeling gjennomførte spyletester og rådgiverselskapet VA teknikk i Drammen har koordinert og dokumentert den praktiske gjennomføringen av samtlige tester. VA-rådgiver Kristin Hamre i VA teknikk AS i Drammen har lang erfaring med prosjektering av VA-tekniske anlegg, med hovedvekt på gravefrie metoder (NoDig) de siste 14 årene, og ble engasjert til å følge prosjektet på nært hold for Bærum kommune. Testlaboratorium I løpet av sommeren har det uavhengige testlaboratoriet Norner i Stathelle utført 12 ulike tester av hver enkelt foring som ble installert i Bærum. Totalt ble det dermed gjennomført mer enn 100 ulike laboratorietester med konsekvensanalyse av et ovalt rør, dimensjonsendringer, singel i bunnen av et rør, konsekvensen av en svanke (vannfyllinger over et strekk), og andre reelle elementer som entreprenører kan møte på under ledningsfornyelse. -Laboratorietestene har gitt svar på hvilke metoder som gir de beste resultatene i forhold til de utfordringene som ble lagt inn i testen. Det er disse testresultatene som nå analyseres av rådgiver og Bærum kommune. De fem entreprenørselskapene er i tur og orden invitert til et møte der resultatene blir gjennomgått før den endelige «dommen» foreligger og resultatene blir offentliggjort. - Her er det mye kunnskap å hente både for ledningseier, rådgivere, entreprenører og materialleverandører, mener Arild Rydh. Styrke og elastisitet Rydh og Bærum kommune har under prosjektet vært spesielt opptatt av rørenes ringstivhet (styrke) og elastisitetsmodul. E-modul er beskrivende for et materiales motstandsevne mot deformasjon. Jo høyere E-modulen er, desto stivere er materialet. Et avløpsrør skal helst ikke «klappe sammen» etter at det er fornyet med en strømpeforing. Det skal tvert imot holde i minst hundre år, sier Arild Rydh. Testriggen Selve testriggen besto av to strekk hver på 15 meter med 250 mm betongrør, som er den mest utbredte dimensjonen i Bærum kommune. Rørene var av ulik kvalitet med åpne skjøter, hull og andre skader. Kommunen la inn retningsforandring, grenrør med tilførsel av vann, et sammenklappet ovalt rør og en dimensjonsovergang fra 250 til 300 millimeter. I et av rørene ble det også lagt inn noe singel for å gjøre testen enda mer reell. Rydh mener NoDig er den metoden alle norske kommuner bør satse langt sterkere på. -Kompetansen i små og mellomstore kommuner kan bli langt bedre, og der vil vi gjerne bidra. Våre erfaringer skal derfor deles med andre, slår han fast. Han gir stor honnør til de fem entreprenørselskapene som stilte opp med utstyr og mannskap for å gjøre den unike testen mulig. Strømpeforingen under innføring fra et 8 meter høyt tårn i Bærum. Foringen er fyllt med varmt vann for herding inne i det eksisterende røret. Operatør Per Borge fra Olimb har kontroll på herdeprosessen. REHAB 2-2015 15 AKTUELT Med Glomma som kilde må NRV IKS være ekstremt våkne overfor variasjonene i råvannskvalitet gjennom året. Thomes Trømborg hevder at selskapets vannverk er så godt og robust at NRV IKS alltid skal levere godt drikkevann. MED TILLIT SOM JOBB NUMMER ÈN - Tiden er inne for større og mer slagkraftige organisasjoner som tar et helhetlig ansvar for vann- og avløpstjenestene helt fram til abonnentene. Dette mener daglig leder i NRV IKS og NRA IKS, Thomes Trømborg. Thomes Trømborg kom fra stillingen som daglig leder i GIVAS IKS, før han tok over sjefsstolen i NRA og NRV tidligere i år. GIVAS er totalleverandør av vann- og avløpstjenester i de fire Glåmdalskommunene Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Eidskog. Selskapet ble etablert i januar 2006 og eier og drifter alle offentlige vann- og avløpsanlegg i de fire kommunene. GIVAS har overtatt alle oppgaver tilknyttet drift og utvikling og er delegert myndighetsutøvelse innenfor disse områdene. GIVAS har tatt mål av seg å være regionens naturlige kompetansesenter 16 innen vann- og avløp. Anleggene i regionen skal være av en så god kvalitet at de skal komme framtidige generasjoner til gode. Dette innebærer at selskapet til enhver tid vurderer ledningsnettets og anleggenes beskaffenhet. Selskapet planlegger nyanlegg og rehabilitering opp mot de behov som foreligger, samt de til enhver tid gjeldende krav myndighetene stiller. -Politikernes innflytelse over vann- og avløpsaktivitetene i regionen er ikke svekket. Tvert imot er deres innflytelse større. Sentrale politikere sitter i selskapets representantskap som politisk oppnevnte fagpersoner og utøver kommunalt eierskap i selskapet, slår Trømborg fast. Spesialister på vann og avløp - Jeg mener GIVAS-modellen på et generelt grunnlag er den mest optimale måte å drive på. Vann- og avløp heves til en forretningsmessig drift der vi er spesialister innen feltet. Vi kan jobbe på tvers av kommunegrenser og få en god synergieffekt og, fremfor alt, vi skaper spennende arbeidsplasser hvor vi knytter til oss de beste folkene i et felles kompetansesenter, sier Trømborg. Vi ser at små kommuner kan ha store utfordringer på grunn av spredt befolkning. Med en helhetsmodell kan hele nettet sees under ett. Det er mindre ressurskrevende å administrere og fokuset blir riktig. Fornying prioriteres der behovet er størst, enten det gjelder ledningsnett, vannbehandling eller avløpsrenseanlegg, sier Trømborg. Ikke avhengig av kommunereform Trømborg mener norsk vannbransje ikke er avhengig av en kommunereform. -Det handler om å forstå samfunns ansvaret og -nytten. Vannbransjen kan fornye seg uavhengig av kommune reformen. Vann- og avløpsselskaper er sterke kompetansesentra som får mer ut av hver krone dersom kommunegrenser blir fjernet. Vi må ha en langsiktig horisont og forberede oss på de utfordringene som ligger 20-30 år fram i tid. Det har vi i NRA allerede gjort gjennom en egen studie for forventet situasjon på avløpssektoren i 2040. Det er ikke uten grunn at kraftbransjen har slått seg sammen til større enheter. Det samme har en rekke kommuner gjort innen eksempelvis renovasjon. Det er ingen grunn til å vente lenger, mener Trømborg, som likevel er mest opptatt av å få god oversikt over de to selskapene han nå er satt til å lede. Med Glomma som kilde og resipient må NRV legge til rette for svært god sikkerhet og beredskap i vannbehandlingen. Vannverket ivaretar variasjonene i råvannskvalitet gjennom året. Trømborg hevder at selskapets vannverk er så godt og robust at NRV alltid skal levere godt drikkevann. På avløpssiden lever NRA med to store utfordringer. Det er stor grad av innlekking på grunn av gamle rør, men det er også mye som gjenstår med separering av rørnettet. -Vi må redusere unødig overflatevann inn til våre renseanlegg. I dag har vi ikke god nok kontroll over lekkasjene ute i de enkelte eierkommunene på dette feltet. Kommunene på Nedre Romerike har imidlertid lagt meget ambisiøse planer for oppgradering av det kommunale nettet. Totalt dreier det seg om en investering på anslagsvis 800 millioner kroner de neste fem årene i NRAs eierkommuner. For defensivt av Norsk Vann En arbeidsgruppe i Norsk Vann har konkludert med at fornyelsestakten bør være 1,2 prosent for vannledninger og 1 prosent for avløpsledninger årlig. Det innebærer en dobling av fornyelsestakten i forhold til dagens nivå, men Thomes Trømborg mener dette er alt for defensivt. -Det er etter min mening en for lav fornyingstakt med tanke på miljøet. Skal vi markedsføre oss som en miljøbransje kan vi ikke feie lekkasjeproblematikken under teppet, sier han. -Hvordan kan norsk vannbransje leve med en lekkasjeprosent der en tredel av alt vann som produseres forsvinner på veien til abonnentene? - Tillit og fag er jobb nummer èn som hele organisasjonen fokuserer på. Vi skal vise tydelig hvem vi er, hva vi vil, hva vi står for og hva vi kan utrette. Det er en kortsiktig og langsiktig jobb, sier daglig leder i NRV og NRA, Thomes Trøm borg (t.h) her på befaring ved vannverket sammen med styrerepresentanter i NRV. -Dilemmaet vårt er at det ofte er rimeligere å la vannet forsvinne ut i grunnen enn å forhindre utlekking. Vi bør ideelt sett komme så langt ned mot null som mulig, men kan vi redusere lekkasjeprosenten for vann ned mot 10-20 prosent er det et godt mål for det kommunal nettet. Under 10 prosent vil kostnadene være så store at det ikke er samfunnsmessig forsvarlig. På NRVs eget nett er den en lekkasjeandel på kun 4,1 prosent. Fra skepsis til ledende innen vannbransjen Thomes Trømborg overtok i mai som daglig leder etter Ingar Tranum. Han overtok da et kontor og en arv som de senere år er omtalt med fet skrift, nemlig landets største vannverkskandale. Det er 10 år siden Aftenposten avdekket korrupsjon og utroskap i de to interkommunale aksje selskapene Nedre Romerike Vannverk AS og Sentralrenseanlegget RA2. Etter omorganiseringen i 2008 framstår selskapene idag blant de ledende innen norsk vannbransje. - Kvalitet og tillit har høyeste fokus i hele organisasjonen. Vi skal fortsette å være tydelig hva vi vil, hva vi står for, hva vi kan og vil utrette. Dette er en kortsiktig og langsiktig jobb. Uansett må politikerne i eierkommunene ha tillit til selskapene. Det er de som vedtar aktivitetsnivå og investeringstakt. Dette handler om å kommunisere og dokumentere hvordan selskapenes gebyrfinansierte inntekter benyttes best mulig. Vi må være tydelig på ulike arenaer, og vi er avhengig av dedikerte representantskapsmedlemmer utpekt av kommunestyrene i eierkommunene. - Etterrettelighet, informasjon og dokumentasjon er helt avgjørende for å skape den tillit vi må ha. Vannverkskandalen er historie og fjernt fra dagens virkelighet. For meg er det motiverende å lede to av landets beste selskaper innen norsk vannbransje videre. Jeg er stolt over den fagkunnskapen og entusiasmen som finnes. Det er mye stolthet her, og vi vet at vi kan mye om vann og miljø. Vi skal bli tydelig på vår egen identitet og hva vi ønsker å oppnå. Vi har gjennom flere år jobbet oss ut av den skepsis selskapene tidligere ble møtt med. Nå er det tillit det handler om, avslutter Trømborg. REHAB 2-2015 17 AKTUELT MEF FOR ET BEDRE VA Maskinentreprenøres Forbund følger nå opp sitt hovedstyrevedtak om å være en pådriver i fornyelsen av det norske VA-nettet. I sommer kom et eget MEF-notat der organisasjonen flagger sine interesser og visjoner for et bedre ledningsnett. -Vann og avløp er et av MEF-bedriftenes viktigste markeder, sier næringspolitisk rådgiver i MEF, Tore Andreas Larsen, til Rehab Nytt. Han henviser til rapporten som sier at markedet kjennetegnes av at det er store utbyggingsbehov i mange kommuner som følge av en historisk høy befolkningsvekst. Samtidig er det også et stort vedlikeholdsetterslep som gjør en bred oppgradering nødvendig. MEF har nå kartlagt situasjonen slik den blir oppfattet av 46 kommuner rundt 18 om i landet. Tilstanden på VA-nettet i disse kommunene, lokale utfordringer og forholdet til anleggsbransjen er blitt presentert i sju notater som er inndelt etter MEFs regioner. Noen av funnene: Funn: Kommunene opplever sin egen bestillerkompetanse som utilstrekkelig. Dette kan resultere i at nødvendige arbeider ikke gjennomføres raskt nok, eller at de ikke gjennomføres i det hele tatt. Funn: Få kommuner har tydelige strategier for framtidig rekruttering av VA-personell. Funn: Utførende entreprenør har et forbedringspotensial når det gjelder å dokumentere utførte arbeider. Funn: Data i offentlige registre inneholder mange feilkilder som gjør det vanskelig å fastslå status på kommunenes VA-arbeider -Det omsettes for 16 milliarder kroner i norsk VA-bransje årlig og det er ingen tvil om at det er mulig for bransjen å utføre oppdrag både smartere og mer effektivt, mener CEO i Olimb Group, CC Sibbern. om status på landets VA-nett og til slutt også vurdere å gi incentiver som sikrer tilstrekkelig rekruttering til VA-sektoren i framtida, forklarer Larsen. Mange viktige tiltak I notatet slås det fast at kommunene må få mer kunnskap om tilstanden på egne VA-ledningsnett, de må forbedre sin bestillerkompetanse og gjøre mer for å rekruttere fagpersonell innen VA. De må også kvalitetssikre egen rapportering til offentlige dataregistre. Anleggsbransjen på sin side må bli mer systematisk og nøyaktig når det gjelder dokumentasjon. Den må ha et sterkere fokus på å heve kompetansen for å møte offentlige krav og øke sin kontraktkompetanse i forbindelse med VA når det gjelder nybyggingskontrakter. De nasjonale myndighetene har også en vei å gå. I notatet settes det fram ønsker om forenkling av lover og forskrifter som regulerer VA-sektoren. Det må innføres en egen sektorlov for VA og et eget sektoransvarlig departement. Videre må nasjonale myndigheter forbedre, koordinere og samkjøre rapporteringsarbeid for å få mer kunnskap Viktig engasjement fra MEF CEO i Olimb Group, CC Sibbern, mener det er viktig at mange fagmiljøer engasjerer seg i de store utfordringene på det norske vann- og avløpsnettet. -Det omsettes for 16 milliarder kroner i norsk VA-bransje årlig og det er ingen tvil om at det er mulig for bransjen å utføre oppdrag både smartere og mer effektivt, mener Sibbern. Sibbern mener MEF har gjort en grundig jobb, og det er spesielt verdifullt at forbundet har tatt utgangspunkt hos kommunene, som også er ledningseierne. -Sammenlignet med andre tilstandsrapporter er det ingen ekstraordinære funn som blir presentert, men det er fint å få dette ut som funn ute i kommunene for så å komme med forslag til forbedringer hos de ulike aktørene og hos myndighetene. Her er det mye å rette på, mener Sibbern. -MEF tegner et bilde som jeg kjenner godt igjen. Entreprenørbransjen blir utfordret til bedre systematikk, høyere krav til dokumentasjon og bedre innsyn i hva som leveres. Her har entreprenører et stort forbedringspotensial, enten det er graveentreprenører eller NoDigentreprenører. Vi må rett og slett profesjonalisere oss. Økt bestillerkompetanse og bedre prosesser i beslutningsfasen er noe kommunene absolutt må ta tak i. NoDig-entrperenørene Selv om NoDig-entreprenørene er en liten del av MEFs medlemsgruppe kan vi bidra til gode løsninger og noen flere «less Dig» prosjekter. Det er samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig og forsvarlig. Prisene innen anleggsbransjen er så presset at entreprenørene må jobbe godt og smart og vi må jobbe sammen for å oppnå den nødvendige inntjeningen, mener Sibbern. Han mener en større andel av oppdragene blir totalentrepriser, og da må MEF-medlemmene samarbeide om ulike typer metoder og produkter for å oppnå det beste resultatet. Det er viktig at medlemmene i MEF ser muligheten til at vi alle gjør det vi er best på, understreker han. Gratis rapporter Sibbern mener også det er viktig at alle rapporter som gir positive innspill til utbedringer av det norske ledningsnettet må gjøres lett tilgjengelig for studenter, entreprenører, leverandører og alle andre som ønsker å heve sin kompetanse til beste for norsk vannbransje. Det må være grenser for hvor hemmelige tjenester vi skal jobbe i, sier CC Sibbern, med klar adresse til Norsk Vann som tar seg godt betalt for nedlasting av rapporter på organisasjonens egen nettside. -Inntektene av rapportsalget utgjør promiller av organisasjonens totale budsjett, men rapportene er gode og viktige for oss som skal løse infrastruktur utfordringene, avslutter Sibbern. Vann og avløp er et av MEF-bedriftenes viktigste markeder, sier næringspolitisk rådgiver i MEF, Tore Andreas Larsen, til Rehab Nytt. REHAB 2-2015 19 AKTUELT CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern, er bekymret over nedgang i ledningsfornyelse det siste året, men er glad for at Norsk Vann nå har ansatt Arnhild Krogh fra Oslo VAV (t.h) til å håndtere ledningsnett-problematikken på vegne av norske ledningsnetteiere. Direktør Toril Hofshagen (t.v) mener standarden på de kommunale vann- og avløpstjenestene totalt sett er blitt bedre de siste årene. MANGLENDE VEDLIKEHOLD EN TRUSSEL Det store etterslepet på fornying av ledningsnettet er den store bekymringen både for Norsk Vann og norske myndigheter. Helse og omsorgsdepartementet var under vannbransjens årskonferanse i Kristiansand tydelig på at de er bekymret for utviklingen. -Den store utfordringen for drikkevann er det enorme vedlikeholdsetterslepet, sa underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet. -Vi føler vi seiler inn i et farlig farvann fram mot 2030, om vi ikke gjør noe ganske så umiddelbart. Manglende vedlikehold er også en del av sikkerhet og beredskapsbildet for norsk vannbransje. Kommunene som er med i Norsk Vanns oversikt er kommuner som har det meste på stell. Vi er imidlertid bekymret for de mange små vannforsyningsstedene som 10 prosent av Norges befolkning benytter hver dag. 20 Der har vi ingen kunnskap om kvaliteten, og det er et helsemessig problem, sa Tveitan. Ledningsnettet CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern, mener Norsk Vann har vært tydelig på at de største utfordringene og den største verdiforringelsen ligger nettopp i ledningsnettet. -Vi vil være en aktiv bidragsyter til en bærekraftig utvikling av norsk infrastruktur. Dette må holdes vedlike og oppgraderes med minimal miljøbelastning og fornuftig ressursbruk. Vårt ledningsnett har en beregnet gjenanskaffelsesverdi på godt over en milliard kroner, og da er det viktig at vi tar et krafttak. Som entreprenører ønsker vi forutsigbarhet. Det er viktig at ledningsnett nå blir prioritert, så lenge dette har vært det uttalte satsingsområdet fra Norsk Vann. Norsk Vann mener standarden på de kommunale vann- og avløpstjenestene har blitt stadig bedre de siste årene. Resultatutviklingen på vann er positiv, mens det er stagnasjon på avløpssiden. For vann var det i 2014 fire av ti kommuner som hadde god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene. På avløpstjenesten var det bare èn av fire kommuner som hadde god standard i 2014. De beste kommunene på vannforsyning i 2014 var Elverum, Hvaler, Klepp, Nesodden og Ullensaker. De beste kommunene på avløp i 2014 var Asker, Bærum, Hjelmeland, Kvitøy, Sørum og Øyer. Disse kommunene overholdt alle rensekravene. Fortsatt store vanntap De fleste kommunene sliter med store vanntap. Bare 10 prosent av de 81 kommunene som er med i tilstandsvurderingen har et beregnet vanntap mindre enn 20 prosent, som i Norge anses å være et akseptabelt nivå. 51 prosent av kommunene har et beregnet vanntap mindre enn 40 prosent, men det er kommuner i Norge som er helt oppe i 60 prosent vanntap. Det er bare 25 prosent av kommunene som måler vannforbruket til husholdningsabonnentene, og Norsk Vann slår også fast at de fleste norske kommunene har en stor utfordring med å redusere lekkasjene på vannledningsnettet. Grunn til uro Det gir grunn til uro i norsk vannbransje at ledningsfornyelsen går ned. Til tross for problemet med stort vanntap er ledningsfornyelsen på vannledningsnettet fortsatt lav. Gjennomsnittlig ledningsfornyelse i 2014 var på bare 0,73 prosent, som er samme nivå som for 2013. Det nasjonale målet til Norsk Vann er 1,2 prosent. Avløpssektoren Situasjonen er enda mer dyster når det gjelder avløpssektoren. Mange kommuner sliter med omfattende driftsforstyrrelser og ledningsfornyelsen ligger under 0,5 prosent. Lillesand vinner konkurransen innen avløpsfornying med 2 prosent, men svært mange kommuner oppgir null i fornyelse det siste året. Tilstandsvurderingen avslører at mange store anlegg ikke oppfyller rensekravene. Utslippene fra renseanleggene er i mange tilfeller store punktutslipp som fører til miljøbelastninger. Bedre rensing og reduksjon av utslippene fra renseanleggene er viktige tiltak for å oppnå vannkvalitetsmålene i vannforskriften, mener direktør Toril Hofshagen. På dette området gjenstår en betydelig innsats i årene som kommer, mener hun. JOBBEN MÅ FORTSETTE Kvaliteten på det norske drikkevannet har aldri vært så god som nå, og det er framskritt på en rekke andre områder av vann- og avløpstjenestene. Direktør Toril Hofshagen på første benk under årskonferansen til Norsk Vann i Kristiansand. Hun kunne glede seg over rekordoppslutning med 225 deltakere fra hele landet. Det er likevel det store etterslepet i vedlikehold og mangel på rekruttering som tar overskriftene, sier direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, i sin oppsummering etter det hun karakteriserer som en meget vellykket årskonferanse for organisasjonen i Kristiansand. -Både politikere, statlige myndigheter, kommuner og kommunalt eide selskaper, rådgivere, forskning/ undervisning, leverandører, studenter og samarbeidende interesseorganisasjoner var til stede. Hele landet var representert, og det er også viktig for oss når vi samles til årskonferanse, sier hun. Hofshagen er opptatt av å få fram at kvaliteten på drikkevannet til den enkelte innbygger er et viktig fokusområdet for Norsk Vann. Vannet er hygienisk betryggende og Hofshagen mener de aller fleste kommunene i landet leverer god drikkevannskvalitet. I år var det Bærum kommune som ble kåret til årets beste kommune totalt sett. Tjenesteleder for vann og avløp i Bærum kommune, Knut Bjarne Sætre, mener det er hans forgjengere som skal ha æren for dagens positive situasjon i Bærum. Allerede på 60-tallet startet utbyggingen av et robust system i kommunen. Gode, lydhøre politikere og en dyktig stab har vært avgjørende. Vi har både vilje og evne til å ta i bruk ny teknologi, som for eksempel de gravefrie metodene, NoDig. I tillegg har vi fokus på driftskontroll og overvåkningssystemer. Lekkasjesøk er også et satsningsområde i Bærum kommune, sier Sætre. REHAB 2-2015 21 AKTUELT SVAK KOMPETANSE KOSTER MILLIARDER I VANNSKADER De nordiske landene sliter med å få ned omfanget av vannskader i bygninger. Gjengangeren på lekkasjeproblematikken er håndverkerfeil under montering. Det mener prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying. Sammen med markedssjef Val Sibbern var han Olimbs representant under årets nordiske vannskadeseminar i Borgå i Finland. Baderommene må byggemeldes og vi må få på plass en uavhengig tredjeparts kontroll på bygg av baderom. Bransjen har vist oss at den ikke er i stand til å kontrollere seg selv, mener prosjektingeniør Frode Berntzen, her sammen med lederen for Fagrådet for våtrom, Cato Karlsen (t.h). Sverige topper den dystre statistikken med et skadeomfang på 10 milliarder kroner. Tallet for Norge ligger på fem milliarder, mens Finland og Danmark har to og en halv milliard hver. Hvert år moderniseres om lag 200.000 våtrom i Norge, og vannskader oppstår i opp mot 40.000 av dem som følge av kompetansemangel i alle ledd. -Det har de siste årene dukket opp ulike nettsider der man kan legge inn en enkel beskrivelse av sitt bad for å få pristilbud på renovering. Vi ser at bestillerkompetansen er så svak at de ikke vet hva de egentlig ber om eller hva de i virkeligheten får av håndverkeren som utfører oppdraget. 22 Kan ikke våtrom Kompetansen hos mange håndverkere er også mangelfull. De kan rett og slett ikke våtrom, og da må det gå galt, mener Berntzen. Det er mye feilmontering og dårlig kvalitet på rør. Det er dessverre slik at man får det man betaler for. Lekkasjene vil fortsette å florere inntil vi gjør oss ferdig med krangling om TEK 15-reglene. Baderommene må byggemeldes og vi må få på plass en uavhengig tredjeparts kontroll på bygg av baderom. Bransjen har vist oss at den ikke er i stand til å kontrollere seg selv, mener Berntzen. Han deler mange av synspunktene fagsjef Bjørn Grimsrud i Fagrådet for Våtrom presenterte under den nordiske vannskadekonferansen i Borgå. -Hovedårsakene til byggefeil er mang lende kompetanse hos kunde, hos prosjekterende og hos utførende. Samarbeid mellom fagene er totalt fraværende. Det resulterer i feil fall til sluk, feil konstruksjonsløsninger og feil bruk av produkter. I Norge prosjekteres det minst mulig, og mest mulig overlates til montørene ute på byggeplassen. Det går svært ofte galt. Rørleggere har ingen lang tradisjon for å lese monteringsanvisninger. Mangel på kommunikasjon mellom de ulike aktørene på en byggeplass er også en stor utfordring, sa Grimsrud blant annet. For lite samordning Han mener kravet til samordning er fraværende i regelverket og kvalitetssikring blir stort sett overlatt til de som utfører oppdraget. Under samlingen i Finland inviterte FFV til et tettere faglig samarbeid. Grimsrud mener det er behov for et faglig forum der man kan diskutere seg fram til gode nordiske fellesløsninger for å få ned skadeprosenten. -Vi har mye felles byggeskikk, vi har en lang felles historie og vi har en rekke felles problemstillinger. Derfor bør vi sammen tenke nøye gjennom konstruksjonsløsninger, krav til produkter og ikke minst diskutere felles kompetansekrav, sa Grimsrud. Våtromsnormen På plussiden trakk fagsjefen fram våtromsnormen som er et sett med gode anvisninger for planlegging og bygging av våtrom. Normen har fått en sterk posisjon i det norske markedet, og i en nylig gjennomført undersøkelse sa 89 prosent at det er viktig å følge byggebransjens våtromsnorm. Det er dermed ikke bare krise og galskap. Praksis viser at det går bra i 80-90 prosent av alle prosjekter. Det er imidlertid ikke bra at det oppstår feil på 20.000-40.000 våtrom hvert år, mener fagsjefen i FFV. -Vi har et stort forbedringspotensial, er konklusjonen både til Bjørn Grimsrud og Frode Berntzen. For mange deltakere Sjefen for det finske Miljøministeriet, Helena Säteri, åpnet konferansen i finske Borgå med å beklage at det var for mange deltakere på årets konferanse. 140 deltakere undret seg over uttalelsen inntil hun spissformulerte sin oppfatning: -Vi bruker mye energi på utfordringer som burde vært løst for lenge siden. Nå må vi stille oss spørsmålet om hva vi gjør feil. Vi må finne smartere måter å løse utfordringene på og ikke bare lete etter syndebukker blant utførende. Jeg tror det er systemfeil vi må jakte på, særlig når politikerne våre vil ha færre normer og mindre kontroll, sa den finske over direktøren i Miljøministeriet. -Vi har brukt for lang tid på å avklare skadeproblematikken, og nå må vi finne de gode løsningene, var Helena Säteri sin oppfordring. TESTER UT VANNKLYNGEN Olimb Group vurderer Vannklyngen som arena for utvikling og markedsrespons av ny teknologi. I et av konferanserommene til Næringslivets Hovedorganisasjon i Oslo inviterte Olimb Group til innovasjonstreff som en del av tenketanken til NHO og Vannklyngen. -Vi har eksempler på teknologi som langt på vei er på plass. Vi ønsker å se om det er mindre risiko og flere fordeler ved å benytte Vannklyngen til utvikling av noen enkeltprodukter, forklarer CEO i Olimb Group, CC Sibbern, overfor Rehab Nytt. Sibbern mener ny teknologi innen NoDig kan bidra til utvikling av spennende produkter for en rekke ulike bransjer som jobber med vann eller væsker. I Vannklyngen ble det etterspurt hva som skal til for at en slik klynge kan være et optimalt arnested. Olimb er i dialog med flere partnere som ser på muligheten for å skape spennende produkter primært for vannbransjen, men også for andre bransjer. -Vi er på mange arenaer, og nå ønsker vi rett og slett å teste ut om Vannklyngen kan fungere som en klynge for innovasjon. Det er årsaken til at vi er blitt medlemmer, sier en åpenhjertig CC Sibbern. -Men bør ikke ny teknologi ligge innen kjerneområdet for Olimb? -I dag er ikke alt nødvendigvis innenfor vårt kjerneområde, men vi er åpne for innovasjon og gode løsninger som kan føre til et større marked eller knoppskyting for våre selskaper og våre partnere, sier Sibbern. REHAB 2-2015 23 ANLEGG BORET VERTIKALT OG HORISONTALT UNDER KANAL Riggplassen for styrt boring i Moss ble etablert rett under bybroa. Trafikken til og fra ferjekaia i Moss gikk som normalt under anleggsperioden. Det ble et både spennende og krevende oppdrag med framføring av fjernvarmerør fra Moss sentrum og under kanalen til Jeløya. Oppdraget ble utført for Sarpsborg Park & Anlegg, som en del av Statkraft Varme sitt store prosjekt med nye fjernvarmerør i byen. Her ble det etablert tur/retur trasè med boring både i vertikalt og horisontal kurveradius med inntrekking av varerør i en dimensjon på 500 millimeter. De to parallelle strekkene var begge på 176 meter. Prosjektet blir betegnet som helt på grensen til hva man er i stand til å utføre med styrt boring i Norge. Under første forsøk møtte operatørene flere hindringer, noe som gjorde det nødvendig å foreta omboring på begge strekkene. Dermed ble det kjørt en sondering av borehullene ved å dra gjennom ei krone som er noe større enn fjernvarmerørene. -Nok en gang fikk vi et bevis på at lokal kjennskap til grunnforhold er viktig. Grunnforhold er og blir et 24 byggherreansvar, enten det handler om konvensjonell graving eller NoDig. Det er svært få prosjekter der entreprenøren må bære full risiko. Ethvert prosjekt der man skal under bakken har en viss grad av usikkerhet og risiko, og når man som i dette tilfelle også skal under en kanal midt i en by så er spenningen omkring grunnforholdene ekstra stor, forklarer driftssjef Øystein Olimb i Olimb Anlegg. Hovedutfordringen rent metodemessig var å gjennomføre den prosjekterte kurvaturen under kanalen. Når det skal etableres fjernvarme er det en ekstra sikkerhet å benytte varerør. Med utfordrende grunnforhold med stein og grovere masser enn forventet, ble det nødvendig med en ekstra rømming for ikke å risikere full stans underveis. Trekkekraften lå mellom 20 og 30 tonn. På det dypeste vil fjernvarmerørene ligge 8 meter under vannflaten i kanalen i Moss. Varerørene ble sveiset før fjernvarme rørene ble ført inn i disse rørene. Fjernvarmerørene har en tynn PE-kappe og det skal ikke komme fuktighet inne i polyetylenskummet som ligger rundt selve fjernvarmerøret. Her blir det et rør i rør-prinsipp, der det er mulig å trekke ut selve fjernvarmerørene dersom det skulle oppstå lekkasjer, forklarer Olimb. To strekk med fjernvarmerør i lengde på 176 meter hver ble trukket under kanalen i Moss. Trafikken i Moss sentrum, med all fergetrafikken, kan til tider være ganske kaotisk. Forbindelsen mellom Moss og Horten er landets mest trafikkerte fergesamband, og med stor grad av tungtrafikk. Med NoDig metoden styrt boring ble trafikken i svært liten grad berørt. Graving over riksvei 19 i Moss sentrum var vel aldri et alternativ, slår Øystein Olimb fast. Miljøgevinsten var åpenbar. Han er svært godt fornøyd med sam arbeidet med Sarpsborg Park & Anlegg i dette prosjektet. -Det er alltid en fordel at både rådgiver og oppdragsgiver er kjent med de metodene vi benytter. Det øker forståelsen for de utfordringer som ofte må løses underveis. For oss som entreprenør er det derfor alltid en fordel med god bestillerkompetanse, sier Olimb på generelt grunnlag. STYRT BORING I LØSMASSER muliggjør etablering av nye rør uten graving. Metoden blir mer og mer utbredt, både på grunn av sin miljøvennlighet og anvendelighet. Styrt boring kan benyttes under veier, jernbane, bygninger, elver, ilandføring av sjøledninger, hage- og parkområder, dyrket mark, våtmarksområde, kvikkleireområder, og store dyp. Ved boring i løsmasser etableres et nytt medierør direkte i urørte områder, ved styrt fremføring av stålstreng og opprømming / inntrekking av nytt rør. Metoden benyttes for framføring av overvann- spillvann- og vannrør, samt varerør, kabeltrekkerør, fjernvarmerør og pumpeledninger i alt fra bykjerne og tett bebyggelse, til spredt bebyggelse i distriktene. Styrt boring er egnet for PE-rør, stålrør, og generelt strekkfaste rør med strekkfaste skjøter. Skal det benyttes PVC-rør eller rør uten strekkfaste skjøter, må de legges i varerør. REHAB 2-2015 25 ANLEGG VANNET MÅ FRAM OGSÅ UNDER JERNBANEN Overvannsproblematikken har også nådd norske jernbanelinjer. Jernbaneverket har gitt Entreprenørselskapet Railcom AS i oppdrag å sikre at jernbanelinjene på Østfoldbanen og Kongsvingerbanen ikke blir tatt av vannmassene de nærmeste årene. Konkret betyr det utbedring av 13 kulverter og stikkrenner på Østfoldbanen og Kongsvingerbanen, utbedring av linjegrøfter, fjerning av undergang ved Trostebekk i Askim, etablering av ny kulvert ved Sollia i Askim og utbedring av siktsone ved Elverød i Hobøl kommune. Olimb Anlegg er engasjert som underentreprenør for å utføre totalt 13 strekk med NoDig metoden hammerboring på jernbanestrekkene i Østfold, Akershus og Hedmark. Kulverter fra slutten av 1800-tallet Dermed har klimautfordringene også nådd norsk jernbanedrift. Kapasiteten 26 på gamle kulverter er for lengst sprengt. Mange av disse kulvertene er fra slutten av 1800-tallet da jernbanen ble etablert. -Vi etablerer nye overvannsledninger over de gamle stikkrennene og kulvert ene. Med økende mengder overvann på kort tid må kapasiteten utvides, understreker prosjektleder Arne Valle i Olimb Anlegg overfor Rehab Nytt. Jernbanestrekningene 3. oktober 1862 ble Kongsvingerbanen mellom Lillestrøm og Kongsvinger åpnet. Dette var det første helnorske jernbaneprosjektet i Norge. Strekningen var på 82 km og innbefattet 62 bruer, deriblant den lange brua over Glomma ved Fetsund. Østfoldbanen ble etablert under navnet Smaalensbanen i 1879, en strekning fra Oslo til Kornsjø. Mellom Ski og Sarpsborg deler banen seg mellom østre og vestre linje. Østre linje, gjennom Indre Østfold, ble åpnet i 1882. Hammerboring Det er rent mye vann rundt og under jernbanesporene siden den gang. Kulvertene klarer ikke å håndtere alt vannet og dermed skjer det en gradvis utvasking av grunnen under jernbanesvillene. Dimensjonen på de 13 strekkene som Olimb skal bore er 600 millimeter i stålrør i lengder fra 15 til 35 meter. Railcoms medarbeidere ferdigstiller adkomst og boregroper, mens Olimb skal gjennomføre selve hammerboringen med sin nye rigg. Riggen er ny av året og operatørene kan fjernstyre riggen fra et lite, bærbart panel. Hammerboring kan ta alle typer masser, men den aktuelle riggen er bygget for å takle fjell, og benytter et såkalt senkeborehammer-prinsipp. Hammeren driver røret innover samtidig med at en roterende naver skrur massene ut gjennom varerør. Store dimensjoner -Vi er godt rustet for denne type oppdrag med den nye riggen, opplyser prosjekt leder Arne Valle. Den nyinnkjøpte riggen vil i hovedsak bli benyttet for de litt større dimensjonene fra 400 millimeter og opp til 850mm, men også for pilotboringer på 165mm. Kapasitetsmessig er det snakk om en dobling i styrke. Rotasjonskreftene i den nye riggen er doblet og trykkreftene er økt med 50-60 prosent. -Den store fordelen er at vi nå har mer kapasitet og en borerigg ekstra. Det er betryggende å ha reservekapasitet, når man starter på prosjekter som går over lang tid. Denne nye boreriggen vil ha kraft og kapasitet nok til å utføre borestrekk med lengder opp mot 600 – 700 meter på mindre dimensjoner. På større dimensjoner vil det være muligheter opp mot 4- 500 meter. Men, det er alltid viktig å huske at det i tillegg er grunnforholdene som også er avgjørende for gjennomføringen, mener prosjektlederen i Olimb Anlegg. Mange meter med strømpeforinger i Oslo det neste året SIKRER DRIKKEVANNET FOR OSLO KOMMUNE Olimb Rørfornying har sikret seg totalt tre kontrakter på rørfornying for Oslo VAV. Det dreier seg om rørfornying av avløpsledninger i dimensjoner fra 200 til 380 mm i en total lengde på 9.000 meter. Olimb trakk dermed det lengste strået i anbudskonkurransen på alle tre prosjektene. De tre aktuelle strekkene er i områdene Øvre Grefsen, Myrer og Kjelsåsveien. Oslo kommune ønsker å redusere risikoen for at kloakk fra spillvanns nettet forurenser drikkevannet i Grefsentunnelen. Sekundært er formålet å hindre innlekking og følgeskader ved utvasking og rørbrudd. Øvre Grefsen-strekket er på omlag 3000 meter med avløpsledninger. Selve Grefsen vanntunnel er på omlag 4800 meter med avløpsledninger. Tunnelområdet som skal sikres strekker seg fra Lachmannsvei rett syd for Oset vannbehandlingsanlegg og ned til Kjelsåsveien ved Disen. Det siste strekket går fra Kjelsåsveien til Grefsen vanntunnel og har en lengde på snaue 1200 meter, opplyser driftssjef i Olimb Rørfornying, Bjørn Mathisen. Viktig oppdrag -For oss er dette viktige oppdrag. Ett av prosjektene skal være utført inneværende år, mens det største oppdraget skal være fullført i løpet av ett år. Olimb setter i gang arbeidene ganske umiddelbart, opplyser driftssjef Mathisen. Kontraktene er denne gang vunnet ene og alene på pris, men kvalifikasjonskravene har selvsagt ligget i bunn, opplyser salgssjef Svein Rune Myhre hos Olimb. -Det er fint at vi har fått bevis på at vi kan konkurrere på pris samtidig som vi alltid har et sterkt fokus på kvalitet, sier han. Det har vært stille på rørfornyingsfronten fra Oslo VAV det siste året, men plutselig henter Olimb inn tre store oppdrag i sterk konkurranse med andre aktører. At den største utenlandske aktøren ikke deltok i konkurransen har overrasket oss noe, innrømmer salgssjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre. Olimbs Erik Jørgensen blir anleggsleder for alle tre prosjektene. Han er godt kjent med Oslo VAVs rutiner, og går nå i gang med å utarbeide en tiltaksplan som kommunen skal godkjenne før de praktiske arbeidene settes i gang. REHAB 2-2015 27 28 Njård Andersson tunellerte seg fram ved hjelp av en liten gravemaskin under riksvei 22. Med åpen front hadde han full kontroll og god tilgang på massene, som ble transportert tilbake til etableringsgropa og kjørt bort. Overvannshåndtering var stikkordet for tunelleringsoppdraget Olimb Anlegg i sommer har utført på Kjeller utenfor Lillestrøm. Et nytt boligfelt skal etableres og kravet til forsterket infrastruktur i området meldte seg dermed naturlig. Det nye boligfeltet ligger rett ved Riksvei 22 på Kjeller. Rett nedenfor riksveien renner Nitelva. Kryssing under riksveien var dermed det naturlige valget med tanke på å føre store vannmengder ned til elva. Olimb fikk oppdraget og benyttet tunellering med åpen front som NoDigmetode. Betongrørene som ble benyttet hadde innvendig dimensjon på 1400 mm. Total lengde på rørene var 35 meter, som gikk over i tradisjonell grøft ned til elva. Hindringer Også i forbindelse med dette oppdraget dukket det opp uforutsette utfordringer i grunnen under riksveien, forteller driftssjef Øystein Olimb. Allerede etter en meters tunellering lå det kampesteiner i grunnen. Omtrent halvveis under veien var gamle rester av veifundamentet et kraftig hinder. Gamle vannledninger, som viste seg ikke å være i drift, befant seg også i tunelleringsområdet. Med åpen front kommer man imidlertid lett til denne typen utfordringer og får bokstavelig talt ryddet dem av veien. Dimensjoneringen øker med fokuset på klimaendringene. Trolig ville det holdt med 1000 mm rør i dette tilfellet, men når man først går i gang med omfattende infrastruktur-tiltak er det fornuftig å dimensjonere for framtida. Klimaforskerne hevder at det vil bli større intensitet når regnet først kommer, og da er dimensjonsøkning fornuftig, mener driftssjef Øystein Olimb i Olimb Anlegg. Spesialkonstruerte betongrør med innvendig diameter på 1400 mm ble benyttet på Kjeller. Disse rørene tåler godt over 1000 tonns trykk når de presses inn under riksveien. I løpet av kort tid har Olimb mulighet til å levere dimensjoner opp mot 2000 mm innvendig med denne spesialtypen av rør. Tunellering krever svært sterke betongrør. Rørene er dimensjonert mer for metodikken enn for overdekningen. Rørene må tåle opp mot 1000 tonn under pressingen, forklarer Øystein Olimb. Godstykkelsen kan komme opp i 200 mm og med kraftig armering. Det er hovedsakelig betongrør som benyttes for tunellering. Tunelleringsmetodene Behovet for å etablere større og større rør vokser sterkt. Byggherrer og rådgivere etterspør stadig oftere større dimensjoner, og da er tunellering en aktuell NoDig-metode. -Med denne metoden kan nye rør etableres meget effektivt, uten å grave, sier prosjektleder i Olimb Anlegg, Arne Valle. Det er ulike årsaker til det økende behovet. Ofte er det underdimensjonerte rør, eller nye og større områder skal bygges ut. Det kan også være mange feilkilder på ledningsnettet, som skaper dårlig kapasitet i tillegg til klimatiske forhold. Dessuten asfalterer og steinsetter vi arealer mer enn før, og dette medfører at den naturlige fordrøyning av overvann i terrenget uteblir. REHAB 2-2015 29 ANLEGG TUNELLERTE FOR OVERVANN UNDER RIKSVEI 22 OFFSHORE EGET OFFSHOREMAGASIN FRA OLIMB Olimb Offshore har nå produsert et lenge etterlengtet informasjonsmagasin om selskapet. Det er blitt et 20-siders fargerikt og oversiktlig magasin på norsk og engelsk, som gir et godt innblikk i selskapets historie, referanseprosjekter og aktuelle fokusområder. 5 OLIMB OFFSHORE OFFSHORE EN DEL AV OLIMB GROUP OLIMB OFFSHORE AS BLE ETABLERT SOM EGET SELSKAP I 2008 OG ER EN DEL AV OLIMB GROUP. «SIDEN ETABLERINGEN I 1957 HAR OLIMB ALLTID FUNNET NYE LØSNINGER PÅ DE UTFORDRINGER BRANSJEN HAR MØTT.» Olimb Group består av Olimb Rørfornying AS, Olimb Offshore AS og Oliner System AS, som er selskapets internasjonale merkevare. Olimb Group leder også utvalgte partnere over hele Norge innen bedriftssamarbeidet «Rørfornying Norge». Konsernet har også to søsterselskaper; Olimb Anlegg AS og Holland Boring AS. Hovedkontoret ligger i Råde kommune i Østfold. Siden etableringen i 1957 har Olimb alltid funnet nye løsninger på de utfordringer bransjen har møtt. Forskning og utvikling har vært en viktig del av selskapenes konkurransefortrinn. Innovative ledere har sørget for at Olimb i dag er Norges ledende aktør innen CIPP (Cured In Place Products) i eksisterende rør- og ledningsnett. Olimb er også landets største aktør innen nyetablering av rør ved hjelp av andre gravefrie metoder som styrt boring, rørpressing, mikrotunnellering og hammerboring. Olimb har pekt ut definerte satsingsområder som gjør selskapene foretrukne til grave- og rivningsfrie oppdrag. Dette gjelder både nyetablering og fornying av vann-, energi og avløpsledninger. Olimb er den ledende aktøren på innvendig rørfornying i Norge. Her var Olimb først ute med teknisk godkjenning fra Sintef Byggforsk for sine metoder og produkter innen dette spesialfeltet, og fornyer nå et par tusen boenheter samt et større antall bunn- og utrekksledninger hvert år. Produktene tilbys et voksende internasjonalt marked under merkevaren Oliner System, som er etablert med egne virksomheter i Sverige og Island. Partnere er etablert i Canada og Nederland. Gjennom datterselskapet Olimb Offshore satses det aktivt på ledningsfornyelse for å forhindre korrosjon og utlekking på rør innen offshoreindustrien. Det voksende markedet for vedlikehold på fjernvarme er et eget fokusområde i konsernet. Olimb Anlegg, som etablerer nye rør uten å grave, skal utvides. Det betyr at Olimb også blir en betydelig aktør innen styrt boring i fjellog løsmasser for vann- og avløpsanlegg, fjernvarme og kabler. Olimb skal hele tiden ligge i forkant med metoder og produkter. Olimb har totalt 140 medarbeidere og en omsetning på drøyt 250 millioner kroner. Olimb Offshore AS was established as a separate company in 2008 and is part of Olimb Group. Olimb Group consists of Olimb Rørfornying AS, Olimb Offshore AS and Oliner System AS, which is the company’s international brand. Olimb Group also heads the pipe renewal business association “Rørfornying Norge”. The group also has two sister companies, Olimb Anlegg AS and Holland Boring AS. The company is headquartered in Råde municipality in Østfold. well as a larger number of ground and run-off pipes each year. Our products are available in a growing international market under the brand Oliner System, which has already established operations in Sweden and Iceland, with partners in Canada and the Netherlands. R VI FORLENGE LEVETIDEELIFENOF PIPES RVIC EXTENDED SE Olimb is also the Norwegian leader in internal pipe renewal, and is currently rehabilitating the pipes in several thousand housing units as -Vi vet at korrosjonen -Hovedfokuset for Olimb fortsetter selv om aktiOffshore er levetidsforlengelse viteten reduseres. Vi og innvendig korrosjons kan dokumentere at en beskyttelse av høytrykks- og vellykket rørfornying også lavtrykkssystemer både for er en god økonomisk norsk og internasjonal sokkel. OFFSHORE investering. Med over 40 års erfaring fra hore.no www.olimboffs Hovedmålet for de onshore har selskapet verdifull - brukte metodene er å re erfaring for å løse krevende ho for rør i offs sforlengelse tid ve le på r stoppe videre korrosjon oppdrag også offshore, skriver re re fokuse Olimb Offsho e. jyr os br e av det eksisterende røret, daglig leder i Olimb Offshore, ny n industrien i si men det kan også gi begrenset strukturell Peer-Christian Nordby, i sin leder i støtte til røret. Det handler derfor også magasinet. Det blir utgitt på norsk og om å forhindre utlekking fra lavtrykksrør. det handlet nettopp om å forlenge leve med oppsummeringer på engelsk. Nordby og hans kolleger i Olimb har tiden på eksisterende rør. Alle offshore-installasjoner har en estifått mye positiv respons på brosjyra, -Full utskifting av rør kan i enkelte mert levetid. Rør på de fleste plattformer og de håper mange finner firma tilfeller være umulig, eller i beste fall kan holde i 15-20 år, men det viser seg presentasjonen nyttig og interessant. svært kostbart, fordi det vil føre til hel at svært få av rørene vil stå levetiden ut Nordby oppfordrer til kontakt om det er eller delvis driftsstans på eller mellom på grunn av korrosjon. Med en innvendig aktører som ønsker å gå inn i spennende plattformer, mener Nordby. ledningsfornyelse med Olimb Offshore utfordringer og eventuelle samarbeidsNår bransjen nå gjennomgår store produkter kan levetiden fordobles. prosjekter. Brosjyra kan leses digitalt omveltninger mener Olimb Offshore på olimboffshore.no, der den også kan tiden er inne for de rimelige og smarte Den første store installasjonen offshore lastes ned i PDF-versjon. løsningene. for Olimb var på Statfjord B i 1992, der 30 Olimb Offshore opptrer og fremstår som meget profesjonelle og har god kontroll på sitt arbeid, heter det i en tilbakemelding fra plattformledelsen ved Gullfaks B. Her er det operatør Jørgen Adamsen som poserer. Foto: Terje Wold OFFSHORE OPPTRER PROFESJONELT I NORDSJØEN, MENER STATOIL «Måten Olimb Offshore organiserer og utfører sitt arbeid er et eksempel til etterfølgelse.» Det mener oppdragsgiver Akers Solutions etter rapporter selskapet har fått fra plattformledelsen på Statoils Gullfaks B plattform. Rapporten kom etter oppdrag gjennomført i Nordsjøen i juni år. Oppdraget var denne gang en oppfølger av forrige oppdrag med rørfornying av et rør som går fra oppsamlingstrau under boretårnet og ned til lagertankene og noen mindre tilleggsoppdrag. Aker Solutions skriver i et internt rundskriv at måten Olimb Offshore organiserer sitt arbeidsområde og måten oppdraget utføres på er et eksempel til etterfølgelse. -Det varmer meg som daglig leder å få bekreftelsen på at våre medarbeidere nok en gang utfører oppdraget på en måte som fører til både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Videreformidling innad hos vår oppdragsgiver Aker Solutions og til operatøren Statoil, er også positivt, sier Peer-Christian Nordby i Olimb Offshore. Task Lead, Gisle Njaastad i Aker Solutions benytter en rekke honnørord når han skal beskrive de arbeidene som er utført på Gullfaks B. -Via daglig rapportering fra plattformledelsen meldes det at man er meget godt fornøyd med arbeidet som er gjort så langt. Det settes stort fokus på at Aker og underleverandør Olimb Offshore opptrer og fremstår som meget profesjonelle og har god kontroll på sitt arbeid, heter det i eposten som er sendt over til Olimb Offshores ledelse. -Vår avtale er knyttet opp til Aker Solutions, og det betyr selvsagt mye både for oss og for vår oppdragsgiver Aker Solutions å få den type tilbakemelding fra Statoils plattformledelse på Gullfaks B. Vi vet at våre medarbeidere virkelig kan jobben sin, men vi er ikke større enn at vi både gleder oss og blir rørt av denne typen tilbakemeldinger. Det er først og fremst vårt team bestående av Rolf Dalby, Terje Wold, Jørgen Adamsen og førstereisgutt Lars-Petter Huseby som skal ha æren for de positive tilbake meldingene, understreker Nordby. REHAB 2-2015 31 OFFSHORE KLAR FOR OTD I STAVANGER FOR TREDJE GANG Olimb Offshore er klar for sin tredje opptreden under årets store bransjemesse Offshore Technology Days i Stavanger 21.- og 22.oktober. Messen arrangeres for 17.gang, og Olimb Offshore deler stand 3112 i hall C i Stavanger Forum med samarbeidspartnere innen Moss Næringsutvikling og Viken Olje & Gass. -Vårt hovedbudskap er også denne gang levetidsforlengelse. Olimb Offshore vil vise fram produkter og løsninger som vi er ganske alene om på markedet, forteller daglig leder Peer-Christian Nordby. Han håper på mange besøkende til stand 3112 i hall C, der Olimb Offshore vil fokusere på sin spesialitet, nemlig rørfornying innen offshore. Dette handler først og fremst om metoder for forlengelse av levetid på eksisterende rør. Full utskifting av rør kan i enkelte tilfeller være umulig, eller i beste fall svært kostbart fordi det vil føre til hel eller delvis driftsstans på eller mellom plattformer, sier driftsleder og ansvarlig for utvikling i selskapet, Rolf Dalby. Gode erfaringer -Vi deltar på denne messa fordi det er viktig å være tilstede, og fordi vi har gode erfaringer fra de to tidligere deltakelsene, henholdsvis i Bergen 32 og Stavanger. OTD er den største og viktigste offshore-messa i Norge, og da er det viktig at vi presenterer oss på en skikkelig måte, mener Nordby. -Vi ønsker å vise at vi har metoder for levetidsforlengelse for eksisterende rør, primært til offshore installasjoner. Men våre metoder som kan også brukes onshore i oljerelatert industri. I løpet av de to messedagene håper medarbeiderne på Olimb-standen å knytte mange og gode kontakter for sin satsing i en bransje som roper etter gode og rimelige løsninger. OTD 2015 Stavanger tiltrekker seg et publikum av ingeniører, tekniske spesialister, industriledere og eksperter for å dele ideer og innovasjoner fra den norske kontinentalsokkelen. OTD 2015 har et nasjonalt fokus og arbeider under slagordet «Vi er den norske kontinentalsokkel». I løpet av de siste seks årene har det vært den største årlige norske oljemessa med nær 30.000 besøkende fra 36 nasjoner, og over 500 utstillere. Det gjør den til en av de raskest voksende oljeutstillinger i verden. OTD er en mangeartet begivenhet for innovasjon, løsninger og verktøy som kreves for å lykkes i den akselererende teknologi i denne stadig mer komplekse virksomheten. Olimb Offshore vil være representert ved daglig leder Peer-Christian Nordby og driftsleder Rolf Dalby. I tillegg vil også konsernsjefen i Olimb Group, Carl Christian Sibbern, delta på deler av utstillingen. Med under messa i Stavanger er også prosjektleder i Mosseregionens Nærings utvikling og Viken Olje & Gass Nettverk, Hans Bjørn Paulsrud og flere selskaper knyttet til disse næringsklyngene. Olimb i samarbeid med Mosseregionens Næringsutvikling og Viken Olje & Gass Nettverk, er klar for OTD i Stavanger. I år finner du Olimb på stand 3112 i hall C i Stavanger Forum. Sørmiljø har investert i en ny vakumgraver. En enorm støvsuger som suger grus, stein og andre masser i et jafs, forklarer daglig leder Kristoffer Haugenes. NORGE RUNDT SAMLER KOMPETANSE I Tre solide selskaper med en sterk markedsposisjon og god vekst i Agder skal bli enda tydeligere og enda bedre under den nye merkevaren Sørmiljø AS. Det handler om de tradisjonsrike og solide selskapene Septikservice i VestAgder og Tankrenovasjon i Aust-Agder i tillegg til Søgne Rørservice AS. Disse selskapene blir nå ett fellesskap med fokus på å løse utfordringer for rør, tank og grunn. -Selskapet Sørmiljø vil ha fem operative områder, forteller daglig leder, Kristoffer Haugenes. -Med fem ulike merkevarer var det viktig for oss å signalisere at vi er en del av fellesskapet Sørmiljø, sier Haugenes til Rehab Nytt. Han har ledet omstillingsprosessen sammen med Målfrid Holskog og de tre sønnene Odd, Øyvind og Terje. I tillegg har også daglig leder i Søgne Rørservice, Per Sigve Henriksen og den erfarne styrelederen Vidar Meum, vært aktive. De fem selskapene vil ha en felles stab som tar seg av HMS, økonomi og service, der Haugenes med sin erfaring fra Forsvaret står for struktur og organisering. Oljerenovasjon og Rørfornying skilles nå ut fra Septikservice som egne merke varer på grunn av sin egenart. Søgne Rørservice fortsetter som før med Per Sigve Henriksen som daglig leder. REHAB 2-2015 33 -Behovet for rørfornying både i det private og det offentlige ledningsnettet vil øke, og det samme er tilfellet for fornying inne i bygg, mener leder for rørfonying i Sørmiljø, Øyvind Holskog. Foto: Børre Eskedahl I dette selskapet har Sørmiljø en eierandel på 60 prosent, mens Henriksen eier de resterende 40 prosent. Eierne mener det var viktig å beholde de «gamle» navnene Tankrenovasjon, Septikservice og Søgne Rørservice under Sørmiljø-logoen, både på grunn av historien og det sterke merkenavnet i regionen. Ny mann på toppen Fra januar i fjor er det Kristoffer Haugenes som har hatt det overordnede ansvaret for konsernet. Haugenes er utdannet siviløkonom og sivilingeniør, og har bakgrunn som yrkesoffiser i Hæren. Han kom fra operative lederstillinger i Ingeniørvåpenets anleggsavdelinger og ingeniørstillinger innenfor prosjektledelse og strategisk planlegging av Hærens eiendom, bygg og anlegg. -For oss var det viktig å ha en mann nettopp med denne ledelses-erfaringen og evnen til å tenke strategisk for en ny epoke, sier Øyvind Holskog, som i tillegg til å være medeier i selskapene også er driftsleder for rørfornying. 34 -Det var behov for gode systemer og en styrking av det administrative, slår Holskog fast. Haugenes kvitterer med at han etter snaut to år i sjefsstolen er imponert over hvor solid bedriftene framstår rent faglig. Sterk faglig kompetanse -Jeg tror medarbeiderne i våre selskaper er helt i Norgestoppen rent faglig, men det var behov for en reorganisering. Bedriftene har de siste årene vokst så mye at tiden var inne for en ny organisasjonsmodell, mener Haugenes. Totalt er det 70 medarbeidere som til sammen utgjør 50 årsverk i Sørmiljø. Septikservice er det største med 20 ansatte og en forventet omsetning på om lag 45 millioner kroner i år. Hele konsernet regner med en årsomsetning på nærmere 90 millioner kroner inneværende år. -Selv om Septikservice er «storebror» har vi glede og nytte av det som skjer i Søgne Rørservice, i Oljerenovasjon, Tankerenovasjon og Rørfornying fordi selskapene spiller på lag med hverandre. Alle bidrar til en felles vekst, understreker Haugenes. -Holskog-familien har satset sterkt på å være en ledende miljøbedrift på Sørlandet, men det er ikke noe tema for oss å selge, understreker Øyvind Holskog. -Vi jobber innenfor fagområder som vi er gode på, og vi legger en stor del av våre liv inn i dette fordi det også er moro, sier han. -Vi skal gjennom kompetanse, erfaring og produktutvikling være best på avfallshåndtering, rørproblemer, rørfornying og vedlikehold av alle typer rør. Vi skal på en ansvarlig måte levere riktige løsninger til rett tid, understreker Holskog. Sørmiljø har også et mål om å oppnå ISO-sertifisering i løpet av et års tid. -Vi har kompetansen som er nødvendig, men det gjenstår litt arbeid med systemer, mener Haugenes. -Våre metoder og produkter har utviklet seg. Vi har i tillegg hatt, og skal fortsatt ha, stor fokus på Trio med tro på framtida i Sørmiljø. Fra venstre driftsleder i Sørmiljø Rørfornying, Øyvind Holskog, daglig leder i Sørmiljø, Kristoffer Haugenes, og daglig leder i Søgne Rørservice, Per Sigve Henriksen. kompetanseutvikling av våre medarbeidere, fortsetter han. -Tette rør og utbedringer er i dag langt rimeligere og mindre arbeidskrevende enn mange av våre oppdragsgivere forventer. Dette skyldes produkt- og utstyrsutvikling som blant annet krever minimalt med graving, samt utstyr som er langt mer fremkommelig og effektivt, legger Holskog til. Rørfornying Holskog ser et stort potensial på rørfornying selv om omsetningen de siste årene ikke har vært så god som ønsket. -Behovet for rørfornying både i det private og det offentlige ledningsnettet vil øke, og det samme er tilfellet for fornying inne i bygg. Jeg har tro på god vekst her, sier han. Haugenes og Holskog mener Sørmiljø Rørfornying er tjent med det nasjonale samarbeidet innen Rørfornying Norge. -Her er vi inne i et sterkt faglig miljø som vi har nytte og glede av, og jeg tror også vi er en viktig bidragsyter i dette fellesskapet, sier Holskog. Nå har Sørmiljø Rørfornying utstyr til å kjøre to fornyingslag, og håper også å få medarbeidere på plass til å fylle ledige stillinger slik at selskapet kan gå aktivt ut i markedet med gode tilbud innen rørfornying. Søgne Rørservice har doblet både omsetning og antall medarbeidere de siste to årene. -Vi har dyktige medarbeidere og det beste utstyret innenfor vårt fagfelt. Nå er vi i stand til å betjene markedet på en god måte, og det viser seg at potensialet er stort i vårt område fra Rogaland til Telemark, sier daglig leder Per Sigve Henriksen. Han mener Søgne Rørservice også har bygget opp en sterk merkevare siden starten i 1976. -Det er trygt å ha en solid bedrift i ryggen, sier Henriksen, som også er styremedlem i Rørinspeksjon Norge og leder av faggruppa for desinfisering og tetthetsprøving i RIN. -Gjennom RIN håper jeg å dra ytterligere kompetanse inn i Sørmiljø, innrømmer han. -Vi er blitt store også innen rørinspeksjon. Nå har vi tre komplette rørinspeksjonsbiler, to biler med komplett utstyr for trykkprøving og desinfisering i tillegg til komplett utstyr for tetthetsprøving for selvfallsledninger. Med dette utstyret kan vi gi vårt marked gode tjenester, mener han. Suksessfaktoren Haugenes oppsummer med at Sørmiljøs suksess framover først og fremst ligger i verdien av dyktige medarbeidere. -Det er vår suksessfaktor, mener Kristoffer Haugenes. -Våre medarbeidere har høy kompetanse og de har en unik arbeidslyst. Vi har medarbeidere som gleder seg til å gå på jobb. I tillegg har vi det beste utstyret og vi har en sterk markedsposisjon i Agderfylkene. Vi gir våre medarbeidere en god lønn, og de viser at de fortjener den. Derfor vil vi også lykkes, mener han. -Det er moro å jobbe med dyktige fagfolk i en organisasjon som skal ta et skritt videre. Vi har noen målsettinger, avslutter Sørmiljø-sjefen. REHAB 2-2015 35 NORGE RUNDT GRATIS RØRINSPEKSJON I VESTFOLD OG TELEMARK -Vi spanderer rørinspeksjon ved rørfornying. Det er det enkle budskapet Rørfornying Norges representant i Telemark og Vestfold, Nytt Rør AS, har sendt ut til 60.000 husstander i sitt distrikt så langt. En enkel PM med et enkelt og tydelig budskap har nådd inn i privatmarkedet og har vært en suksess for Bamblebedriften, som nå har 15 mann i arbeid. -Forutsetningen for å få oppdrag innen rørfornying er først å komme i kontakt med kunder, for deretter å gi dem anledningen til å reflektere over hvorfor de eventuelt har problemet med sine avløpsrør, sier Nytt Rørs unge og aktive salgsansvarlig, Vegard Brubakken. 24-åringen, med rørleggerbakgrunn, forteller til Rehab Nytt at selskapet tar for seg område for område i de to fylkene når de ser at de har ledig kapasitet. -Dette har vist seg å være en god strategi. Vi sikrer en stabil ordremengde og vi når ut til huseiere som i sin hverdag tenker på helt andre ting enn boligens røropplegg, sier Brubakken videre. Gratis befaring -Alle oppdrag starter med en gratis befaring, der vi benytter anledningen til å fortelle om de tjenester vi kan utføre i Nytt Rør og Rørfornying Norge. Vi er også tydelige på at dersom rørinspeksjonen viser at rørene er i orden så betaler de for denne inspeksjonen, med visshet om at de har en bolig som er i god stand på dette området. Dersom inspeksjonen bekrefter at rørfornying er nødvendig er det vi som dekker kostandene med dette, forklarer daglig leder i Nytt Rør, Jon Johnsen. -Vi legger vekt på å være synlige i markedet og mener dette er en god måte Salgs- og markedsansvarlig Vegard Brubakken forteller om stor suksess med enkel brosjyre om gratis rørinspeksjon ved rørfornying i Telemark og Vestfold å yte våre kunder service på, samtidig som vi gjør metoden med rørfornying mer kjent. Foreløpig er det vestfoldingene som er de ivrigste på å benytte våre tjenester, men stadig flere fra Telemark følger etter, slår Johnsen fast. Nytt Rør kjører nå med fire operatør-team i kontinuerlig tjeneste på rørfornying. NY INSPEKSJONSBIL TIL NYTT RØR Med en viss grad av stolthet kunne daglig leder Jon Johnsen og operatør Jens Birger Hafredal presentere Nytt Rørs helt ferske innkjøp under Rørinspeksjon Norges fagtreff i Asker. En meget velutstyrt rørinspeksjonsbil, skreddersydd for privatmarkedet, var nettopp ankommet Norge og kjørt rett til Holmen Fjordhotell for presentasjon. -Vi er opptatt av at vi skal ha en rørinspeksjonsbil med det beste utstyret. Dette for å gi våre kunder så god service som teknologien innen rørinspeksjon kan komme opp med, sier Johnsen. Inne i inspeksjonsbilen er det utstyr for effektiv rapportering, selvgående 36 Leverandøren Konrad Eberspacher fra Rico, operatør Jens Birger Hafredal og daglig leder Jon Johnsen med ny bil og nytt utstyr. kamera og stakekamera. Dermed kan operatøren betjene både hovedledninger og stikkledninger. I bilen er det utstyr for ulike dimensjoner, enten det er kjøkkenavløp, fra sluk eller inspeksjon av bunnledning og hovedledning. Nytt Rør har nå to team og tre ulike biler som kjører rørinspeksjon mer eller mindre på heltid. OPPVEKSTSENTER FIKK KUNNSKAP OM RØRFORNYING -Med en bygningsmasse fra 1955 oppsto det gjentatte behov for spyling og staking av rørnettet på grunn av tett kloakk. Nå har Olimb Rørfornying ordnet opp i problemene, og rektor Vidar Lykkås ved Fagerhaug oppvekstsenter på Skatval i Nord-Trøndelag, gleder seg over «den nye hverdagen» . Fagerhaug oppvekstsenter eies og drives av Stjørdal Misjonskirke. På senteret er det både barnehage og to grunnskoler, nemlig Fagerhaug Kristne Grunnskole og Fagerhaug International School. Senteret har vært i drift siden 2002, med den internasjonale skolen som siste tilvekst for to år siden. Oppvekstsenteret tar hånd om totalt 180 barn, og da er det viktig at også rørsystemene fungerer, sier rektor Lykkås til Rehab Nytt. Uønskede hendelser -Vi forsto rett før sommeren at det var på høy tid å kvalitetssikre rørnettet. Etter utallige uønskede hendelser sjekket senterledelsen opp hvilke aktører som kunne kontaktes for å løse problemene både på kort sikt og lang sikt. -Informasjonen jeg fant på nettsidene til Olimb førte til samtale med en bekjent som er forsker ved SINTEF, med spesialfelt innen vann og avløp. Han bekreftet inntrykket fra nettet – nemlig at Olimb er en seriøs aktør som kan løse rørproblematikken på en mer hensiktsmessig måte enn full utskiftning av rørene. Dermed etablerte vi kontakt med Olimbs avdeling i Trondheim, der både markedsansvarlig Jens Bjørndahl og bas Kristin Skjetne tok oss med på en spennende og lærerik prosess, forteller rektor Vidar Lykkås. -Vi var svært spent på kostnadsbildet, da meisling av betonggulv og legging av nye rør ville blitt en svært krevende jobb. I tillegg var vi bekymret for undervisningstiden. Vi hadde behov for hjelp til rørene like før tentamens – og eksamenstiden, og var det mulig å løse utfordringene med elevene til stede? Svaret fra Olimb var ja. Eksamen kunne gå som normalt. 60 år gamle rør -Den 60 år gamle bygningsmassen består av et stort treetasjes murbygg, med to relativt store, tilhørende trebygg. En ny generasjon har fått øynene opp for rørfornying ved Fagerhaug oppvekstsenter. (Foto: Fagerhaug) Areal er totalt på 3800 kvm, og vi har en periode hatt gjentatte problemer knyttet til rør og kloakk. Nå kan vi konkludere med at Olimb gjennomførte rørfornyingsarbeidet helt upåklagelig. Like viktig som selve jobben var det at vi fikk verdifull informasjon om både kummer og septik tilknyttet eiendommen. På vårt initiativ skisserte firmaet ulike muligheter for å forbedre vann- og avløpssystemet vårt for å gjøre det mindre sårbart for skader, kutte ut unødvendige rørsløyfer og septik, og gi oss et helhetlig rørsystem, forklarer Lykkås. Hva vi må, bør og vil gjøre -I alle prosesser har Jens Bjørndahl og Kristin Skjetne delt arbeidet opp i mindre operasjoner, med egen pris, slik at vi har kunnet prioritere hva vi MÅ, BØR og VIL gjøre. De har sørget for at vi har gjort det vi MÅ og vi har hatt mulighet til å gjøre en hel del BØR og i tillegg fått utrettet noen VIL – oppgaver. Sandfang og septik var BØR og VIL oppgaver. -Min konklusjon er at rørfornyingsarbeidene ble utført uten noen form for ulemper. Her var det bare fordeler. Jobben ble utført helt upåklagelig, til rett tid og ikke minst til avtalt pris. Som du skjønner er vi svært fornøyd og anbefaler gjerne dette selskapet videre, sier Fagerhaug-sjefen. Markedsansvarlig Jens Bjørndahl blir ydmyk når han leser «attesten». -Vi fant tonen og vi løste utfordringene sammen, understreker han. -Totalt ble det fornyet 85 meter med bunnledninger i dimensjoner fra 100 til 150 millimeter. For oss et helt kurant oppdrag, der vi også mente det var riktig å bidra til rådgivning om hvordan oppvekstsenteret kan gå en tryggere framtid i møte når det gjelder sitt vann- og avløpsnett. -Det er trivelig å hjelpe trivelige folk, slår Bjørndahl fast overfor Rehab Nytt. REHAB 2-2015 37 NORGE RUNDT GÅR I GANG MED 324 NYE LEILIGHETER I TRONDHEIM Olimb Rørfornying har tegnet kontrakt om rørfornying i Vestlia Borettslag i Nardo i Trondheim, et borettslag som består av 324 blokkleiligheter fordelt på 16 boligblokker og 37 rekkehusleiligheter. Det er blokkene som nå skal rørfornyes, opplyser driftssjef Andreas Nilsen i Olimb Rørfornying til Rehab Nytt. Boligblokkene er bygget i den berømmelige ABS-plast perioden på begynnelsen av 1970 tallet. Lekkasjene i avløpsnettet har vært omfattende de siste årene, og tiden er moden for rørfornying. -Her har Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) gjennomført en anbudsprosess og Olimb vant anbudsrunden på grunn av sine produkter og metodevalg, mener prosjektingeniør Frode Berntzen, som har ledet samarbeidsprosjektet så langt. Oppstart på prosjektet blir i oktober og vil gå over 24-30 måneder. Mange og lange strekk Blokkene er typiske for tidsperioden, med røropplegg som består av en rekke atypiske gren som går i Y-form med ganske lange strekk. -Det betyr at vi må benytte forholdsvis lange hatter som grenforsterkning, forklarer Berntzen. Tor-Kåre Hemmingsen er en erfaren rørfornyer i Trøndelag og blir prosjektleder i tett dialog med driftssjef Andreas Nilsen. -Sammen har vi kommet fram til at vi kan fornye samtlige rør med strømpeteknologi, der vi spesialsyr alle grenene og får disse til å passe godt inn i de aktuelle rørstrekkene. Dette var nok også hovedårsaken til at vi vant dette prosjektet, mener Berntzen. Beboerne bor i leilighetene -Borettslaget har bestilt det vi kaller et «åpent anlegg.». Det betyr at Olimbs operatører vil arbeide på ledningsnettet fra kl. 08.00 til kl.20.00. På kveld og natt kan beboerne benytte dusj og toaletter på vanlig måte fram til neste morgen. Dette var viktig både for beboerne og for borettslaget. Med denne metoden kan altså beboerne fortsatt bo i sine leiligheter. Det hadde ikke vært mulig dersom borettslaget hadde valgt full utskifting av rørene, forklarer Berntzen videre. Hver leilighet vil bli berørt i om lag to uker. Olimbs rørfornyere håper imidlertid at dette kan reduseres ned mot én uke når de først har kommet godt i gang. De vil ta én og én blokk om gangen slik at perioden med håndverkere i hver enkelt boligblokk blir så begrenset som mulig. Teknisk Godkjenning -Olimb Rørfornying kjører nå fem store parallelle prosjekter rundt om i landet. Det er to komplette lag i Trondheim, og vi har kapasitet til å betjene disse prosjektene. Vi ansetter fortløpende nye medarbeidere, og tar internopplæringen på største alvor. Derfor er det viktig for oss å gjennomføre hvert enkelt prosjekt etter den standard som er beskrevet og slik at våre kunder blir fornøyd og dermed anbefaler oss videre. Teknisk Godkjenning fra Sintef Byggforsk er også noe som forplikter, understreker Berntzen. -Vi har de siste månedene fått svært gode søkere til vår rørfornyingsavdeling. Vi bygger kompetanse og vi bygger gode medarbeidere. Det gir de beste resultatene både for oss som selskap og for våre kunder, slår han fast. Olimb Rørfornying går i høst i gang med fornying av ledningsnettet i Vestlia Borettslag i Nardo i Trondheim, et borettslag som består av 324 blokkleiligheter 38 FORNYER NTNU Olimb Rørfornying har sikret seg to års rammeavtale med NTNU i Trondheim. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er en stor bedrift med en stor eiendomsmasse. Totalt eier og leier universitet hele 604.000 kvadratmeter arealer, og i disse bygningene er det også kilometervis med VA-ledninger. -Det er ingen tvil om at det er et løpende behov for rørfornying, sier arbeidsleder Ove Borstad ved NTNU til Rehab Nytt. Han leder et team på åtte rørleggere som tar seg av både den løpende driften og oppgraderinger. NTNU har store områder spredt over hele byen, og mye av ledningsnettet er rundt 100 år. -Kontrakten omfatter i hovedsak hovedledninger, stikkledninger og bunnledninger på avløpssiden, men rammeavtalen åpner også for fornying av stammer, opplyser salgssjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre. Høgskolene i Ålesund, Gjøvik og SørTrøndelag er en del av NTNU-konsernet og dette åpner for at rammeavtalen også kan omfatte disse skolene. Begge parter er derfor åpne for at rammene, med et omfang opp mot to millioner kroner i året, kan øke noe i omfang, sier Myhre. Glad for rammeavtale -Vi er veldig glad for at vi har fått en rammeavtale på plass. Det gjør vår hverdag enklere. Vi vet det er mange utfordringer som venter og en avtale med Olimb betyr at vi nå kan utføre et planmessig arbeid over tid. Vi er pålagt NTNU i Trondheim har en bygningsmasse på totalt 604.000 kvadratmeter, og det er et stort behov for fornying av ledningsnettet. å gjennomføre en statlig innkjøpsavtale og med denne avtalen blir det betydelig mindre forprosjekteringsarbeid for oss i hverdagen. Vi utnytter dermed også de ressursene vi får til disposisjon på en best mulig måte, sier Ove Borstad. Olimb vil organisere samarbeidet både fra hovedkontoret i Råde når det gjelder de større ledningsdimensjonene, men også fra avdelingen i Trondheim, som skal ta seg av stikkledninger og hasteoppdrag. Det er utvilsomt en stor fordel å ha en lokal representant i forbindelse med kontrakter av denne typen, og Jens Bjørndahl og hans medarbeidere blir nøkkelpersoner i den daglige kontakten med NTNU, slår Myhre fast. NYTT FRA FLAGSTAD AS Flagstad AS på Løten har sikret seg en rammeavtale på septik og spyling for Elverum kommune. Avtalen gjelder for tre år, med mulighet til forlengelse for ytterligere ett år. Septik og spyling er en viktig del av Flagstads driftsgrunnlag i tillegg til rørinspeksjon og rørfornying. Ny medarbeider Stian Th. Andersen (31) er ny medarbeider hos Flagstad AS. Han har mange år bak seg som bilmekaniker, og ønsket nå nye utfordringer. Med den erfarne rørfornyeren Kay Rønningen som læremester vil Stian gå i praktisk lære både på rørinspeksjon og fornying av stikkledninger og bunnledninger. Stian har funnet seg godt til rette hos Flagstad, og vil få den opplæringen som kreves for å bli god på dette feltet, lover daglig leder Jan Flagstad. REHAB 2-2015 39 GS HVERDANE HELTE 130 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles mål om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig miljø vannmiljø. Olimb og partnerne i Rørfornying Norge er en betydelig aktør innen vannbransjen i Norge. I Rehab Nytt møter du noen av våre hverdagshelter. MANTAS MOSKUS OPERATØR, OLIMB RØRFORNYING ROGALAND AS Olimb Rørfornying Rogaland vil gjerne løfte fram montøren Mantas Moskus. Han kommer fra Litauen og har tre års erfaring innen rørfornying etter han kom til Stavanger. -Jeg trives allerede godt i jobben, men ser ikke på meg selv som en hverdagshelt. Jeg gjør bare det jeg mener er riktig, sier han. -Det er ikke alle fra Øst-Europa som har et godt rykte, til det er det for mange negative medieoppslag om oss som kommer fra de baltiske landene. Desto viktigere er det at jeg utfører jobben på en profesjonell og vennlig måte, sier Mantas. -Midt i et kriserammet «oljeland» har vi de siste månedene opplevd stor vekst i oppdrag innenfor rørfornying. Vi har operatører som kan rykke ut og hjelpe kunder med tette avløp og dårlig ledningsnett på kort varsel. Dermed løser vi kundens problem raskt og effektivt og ryktet om rørfornying sprer seg dermed raskt. -Det er nok mange som fortsatt ikke har hørt om våre metoder og produkter, men når vi forteller dem at det ikke er nødvendig å pigge opp gulv for å redde en bunnledning blir folk positivt overrasket. Mentalt hadde de forberedt seg på dårlig lukt og kanskje et ubeboelig hus i flere uker. Da er det moro å si at «dette fikser vi i morgen», sier en smilende Mantas Moskus, som trives i jobben og som får de beste skussmål av daglig leder i Olimb Rørfornying Rogaland AS, John M. Ludvigsen. LARS PETTER HUSEBY OPERATØR, OLIMB RØRFORNYING, RÅDE 40 åringen, som er bosatt i Fredrikstad har bakgrunn fra marked- og økonomi, men trives bedre som operatør i Olimb. -Kontorjobb med tall og marked var ikke noe for meg. Jeg måtte ut, rett og slett fordi jeg er praktiker, sier Huseby. Av kollegaer i Olimb blir han da også omtalt som en svært omgjengelig fyr. Det er ikke få bedrifts- og kundebesøk Olimb har på lageret eller ute i produksjonen, og da er alle ansatte ambassadører for driften. Lars Petter er bevisst på at en god jobb både skal gjøres og formidles. 40 Sitt første møte med bedriften fikk han som innleid kumarbeider allerede i 1997. Fast ansettelse ble det i 2004, og det er egentlig overraskende at en økonomi- og markedsmann har valgt å jobbe «på lageret» i Råde. Han har de fleste årene hos Olimb vært tilknyttet produksjonslinja med impregnering og væting av foringer og pakking for distribusjon til medlemsbedriftene i Rørfornying Norge. -Etter noen år inne på lageret hadde jeg et sterkt ønske om å komme mer ut i felten og nå er jeg i gang som operatør innen rørinspeksjon. I tillegg har jeg også fått min første tur ut på oppdrag for Olimb Offshore. Det var spennende og morsomt, sier Huseby. -Jeg trives svært godt. Hos Olimb har jeg flotte kolleger, og jeg gleder meg til å gå jobb. Vi har en god arbeidsplass, og jeg kjenner meg trygg både på det jeg gjør og på selve arbeidsplassen. Jeg vil gjerne ha det ryddig og organisert i hverdagen, og det er en del av kulturen i bedriften vår, mener han. Etter en arbeidsulykke for to år siden er Huseby tilbake for fullt og gleder seg til en aktiv hverdag i rørinspeksjonsavdelingen sammen med sine kolleger. NODIG-KONFERANSE I 2016: -HVORDAN MØTE UTFORDRINGEN MED ET LEDNINGSNETT I FORFALL? Oslo er vertsby for NoDig-konferansen 2016 i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Konferansen, som holdes på Gamle Logen 19.-20 mai, skal ta for seg utfordringene med et ledningsnett i forfall. -Vi ønsker å fokusere på hvordan man kan oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet med tilgjengelige ressurser. Her vil du treffe fagmiljøer fra myndighetene, kommunene, rådgivere og fra entreprenørbransjen, forteller prosjektleder for konferansen, Borghild Teigland Folkedal, til daglig rådgiver hos Asplan Viak AS i Drammen. Dagens fornyelsestakt av ledningsnettet ligger langt under èn prosent på landsbasis. Hvis denne fornyelsestakten fortsetter, vil det ta over 160 år å fornye det norske ledningsnettet. Norsk Vann anbefaler 1,2 prosent fornyelsestakt på vann og èn prosent på avløp, mens Mattilsynet mener dette er alt for lite og vil opp i to prosent. Ledningsnettet er i forfall Det kreves endring og innsats fra flere nivå for å øke fornyelsestakten. Politikere, myndigheter, kommuner, rådgivere og entreprenører kommer til konferansen for å synliggjøre de ulike nivåene av utfordringene vi står ovenfor. En bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene innebærer at både økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter imøtekommes. Vi håper representanter fra politikk og myndigheter kan gi oss et overblikk over de samfunnsøkonomiske aspektene ved mangelfull ledningsfornyelse. Hvor ligger de største utfordringene på det overordna, strategiske nivået? Hva er investeringsbehovet? Er forvaltningen av ressursene riktig? Hvilke forbedringer kreves? Dette er spørsmål som blir stilt, forteller VA-rådgiver Teigland Folkedal. Hun mener mange norske kommuner har for dårlig oversikt over tilstanden på eget ledningsnett, for liten kapasitet til å sette i gang og følge opp prosjekter og utfordringer med å rekruttere personell. Da er det på sin plass å spørre hvordan kommunene kan lykkes med å øke fornyelsestakten, i tråd med en bærekraftig utvikling. Vi ønsker i løpet av konferansen å vise hvordan bruk av gravefrie metoder kan bidra til økt fornyelsestakt, sier hun. Forvaltning av vår viktigste ressursvannet- krever riktige investeringer og riktig bruk av tilgjengelige ressurser. Økonomisk forvaltning er ikke nok. Miljøog samfunnsmessige aspekter skal også imøtekommes. Miljødirektoratet har som mål at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15-17 millioner tonn innen 2020. Det krever tiltak – også i vannbransjen. Her spiller bruk av gravefrie metoder en viktig rolle, da karbonutslipp normalt blir vesentlig lavere enn ved konvensjonelle anlegg. SSTT som arrangør av konferansen ønsker å vise deltagerne hvordan kunnskap og bruk av NoDig-metoder kan bidra til klokere investeringer og bedre forvaltning av ledningsnettet. Bruk av NoDig-metoder kan gi økt ledningsfornyelse ved lavere anleggskostnader, kortere anleggstid, mindre ressursbruk pr prosjekt, mindre CO2-utslipp og mindre ulemper for 3.part. Vi i SSTT ønsker spesielt velkommen til de som har ingen eller liten erfaring med NoDig, avslutter prosjektlederen for SSTT 2016. Forrige SSTT i Oslo ble arrangert i 2013, blant annet med store utstillinger. Nå planlegges nytt arrangement i 2016. REHAB 2-2015 41 AKTUELT Senioringeniør Tom A Karlsen i Cowi (t.v) og fagdirektør i Bergen kommune, Magnar Sekse, framsto som optimister på vannbransjens vegne under VA-dagane i Haugesund. -VI ER PÅ FRAMMARSJ – Vi har VA-rapporter som forteller at vi har en lang marsj foran oss, men jeg slår fast at vannbransjen er på frammarsj. Det slo fagdirektør i Bergen Vann og Avløp og leder i representantskapet for Driftsassistansen i Hordaland (DIHVA), Magnar Sekse, fast under VA-dagane på Vestlandet i Haugesund. DIHVA har maktet å skape en fantastisk møteplass for bransjen både gjennom en aktuell konferanse og ikke minst en imponerende utstilling. 69 utstillere fylte opp arrangørhotellet til siste plass og mange kom til VA-dagane først og fremst for å møte leverandørene samlet på ett sted. Magnar Sekse nærmest proklamerte at bransjen kan skape et vanneventyr i Norge. – Vi har sammen en unik mulighet til å jobbe fram vann og avløp både 42 innenlands og utenlands. Vann kan bli den nye oljen, sa fagdirektøren i Bergen kommune, som de neste 10 årene skal lede et fornyelses og vedlikeholdsprosjekt innen vann og avløp på 6,2 milliarder kroner i sin egen kommune. Ryggraden Infrastrukturen er vår ryggrad. Uten en god ryggrad faller kroppen sammen, slår Sekse fast overfor Rehab Nytt. – Vi tærer i dag på nedlagt kapital, og derfor må innsatsen økes. Det er viktig at vi snakker fram vår egen bransje. Den grønne profilen kommer tydeligere fram i norske kommuner, og det må vi gripe tak i, sier Magnar Sekse videre. – Vi har godt vann, men vi må investere milliarder for å sikre at vi fortsatt skal ha verdens beste vann. Trygg og god vannforsyning og god avløpshåndtering gjør seg ikke selv. Det er behov for en kraftinnsats, og det er betalingsvilje for god kvalitet på vann og avløpssystemet. Huseiernes Landsforbund er blant de som støtter dette utsagnet, understreker Sekse. Må kjempe for NoDig PÅ VESTLANDET Det er en stor oppgave å informere driftspersonell på Vestlandet om at det er noe som heter NoDig. Det mener veteranen Erik Rustad fra Olimb Anlegg, som har nærmere 30 års fartstid i selskapet. Sammen med John Ludvigsen fra Olimb Rørfornying Rogaland AS representerte han Olimb-selskapene under årets VA-dagane på Vestlandet i Haugesund. Rustad debuterte på VA-dagane sammen med John Ludvigsen og mange av konferansedeltakerne var mest nysgjerrig på Olimbs D.W. Liner. Flere kommuner ønsket også informasjon om fornying av avløpsledninger. -At Bergen kommune eksempelvis skal investere for over seks milliarder kroner i vann- og avløpssektoren de neste 10 årene er selvfølgelig noe vi er opptatt av. Bergen kommune kjenner jo våre metoder og produkter, slår Rustad fast. Stor aktivitet Sekse gleder seg over stor aktivitet innen infrastrukturen på Vestlandet. En rekke kommuner er godt i gang med miljøtiltak, bygging av nye renseanlegg, sikring av ledningsnettet og ledningsfornyelse. – Vi må sette inn innsats på lednings fornyelse for å øke sikkerheten og for å redusere lekkasjetapet. Vi har også behov for gode driftsrutiner og god dokumentasjon av de resultatene vi oppnår. Vi må forbedre, standardisere og utvikle, og det kan kun skje gjennom et godt regionalt og nasjonalt samarbeid. Her har også leverandørene en viktig rolle. Det er mange smarte løsninger underveis, konkluderer Magnar Sekse. Kommunen lyser i høst ut en ny rammeavtale over fem år på ledningsfornyelse. Totalt er det satt av 80 millioner kroner i året til dette, og Olimb har vært en av aktørene i Bergen de siste årene. Det er liten tvil om Bergen er et av lokomotivene innen NoDig. Vil øke NoDig kompetanse Rustad var opptatt av å fortelle vestlendingene om styrt boring, tunnelering og rørpressing. -Overraskende mange har liten kunnskap om NoDig metodene, og dermed er det fortsatt mye «upløyd mark» i Hordaland og Rogaland mener Rustad. Han tror det er nødvendig med en holdningsendring i en del av kommunene på Vestlandet, og ser dermed et stort potensial for NoDig her. Flere kommuner har gitt signaler om at de ønsker mer informasjon om styrt boring. Daglig leder i Olimb Rørfornying Rogaland, John Ludvigsen skal være Olimbs ansikt i Rogaland og Hordaland. Han registrerer at bestillerhåndboka for privatmarkedet er av interesse også blant kommunalt ansatt driftspersonell. Stikkledningsproblematikken opptar tydeligvis kommuneansatte, mener Ludvigsen. Han har fått avtale med flere kommuner som vil ha mer informasjon om rørfornying både innvendig og i det offentlige ledningsnettet. Erik Rustad fra Olimb Anlegg (t.h) på stand sammen med John Ludvigsen fra Olimb Rørfornying Rogaland AS under årets VA-dagane på Vestlandet i Haugesund. REHAB 2-2015 43 UTLAND Rådhuset ligger midt i Ilmuijden sentrum, en by i provinsen Noord-Holland i Nederland. Byen har 30 466 innbyggere PILOTPROSJEKTET I ILMUIJDEN Olimb Group og Oliner System International etablerte i begynnelsen av 2015 et nytt kontor utenfor Amsterdam i Nederland. Dermed er Oliner System Nederland en realitet. Selskapet ledes av Jonathan Lindenburgh, som har mer enn seks års erfaring fra en av verdens største rørfornyingsbedrifter, Insituform. Sammen med leder av Oliner System International, Stian Tolnæs, har han arbeidet med å kartlegge markedet for å se hvor det største potensialet kan ligge. Selskapet konsentrerer seg om 44 rørfornying inne i bygg, samt under og ut til de kommunale hovedledningene. Gjennom kartleggingen har Jonathan Lindenburgh vært i kontakt med flere potensielle kunder og i mai 2015 vant Oliner System Nederland en kontrakt for rehabilitering av rådhuset i Ilmuijden, 21 kilometer utenfor Amsterdam. Rådhuset ligger midt i byen og er et naturlig samlingssted for byens befolkning. I tillegg Den første installasjonen ble gjort fra kjelleren – her med Kjell Aldar som inspiserer temperatur for å sikre riktig herdingsprosess. huser det kommune-administrasjonen med totalt 410 ansatte. Gamle taknedløp Rådhuset har behov for å fornye alle taknedløp og avløpsledninger. Oliner System Nederland gjennomførte prosjektet i august 2015 med rehabilitering av fire taknedløp. Siden innvendig rørfornying er nytt i Nederland ønsket kunden å gjennomføre det første prosjektet som et pilotprosjekt. Basert på erfaringene vil kunden vurdere om de ønsker å gjøre tilsvarende på ytterligere 10 taknedløp. Taknedløpene er lokalisert på gesimsen og har en relativt enkel tilkomst. De har to retningsendringer, noe som krever nøye kartlegging av lengde, dimensjoner og tilstand før arbeidet blir satt i gang. For å sikre at arbeidet skal ha den høye kvalitet Olimb Group og Oliner System International krever, valgte vi å ta med vår fremste ekspertise innen rørfornying, forteller Stian Tolnæs til Rehab Nytt. -Rolf Dalby har drøyt 35 års erfaring i bransjen, og sammen med Kjell Aldar danner de to vår fremste ekspertise på innendørs rørfornying, mener Tolnæs. Begge er tilknyttet Olimb og Oliner System Internationals forsknings- og utviklingsavdeling. Viktig rensing Taknedløpene på rådhuset i Ilmuijden er av eldre dato og det var behov for rør inspeksjon før rørene ble renset. -Det er nødvendig at rørene er så rene som mulig og til dette brukes en kombinasjon av vann og roterende kjetting som gjør rørflaten jevn og fin innvendig. Det er avgjørende at vi i prosessen under inspeksjon og rensing har god dialog med kunden. Oliner System International har utarbeidet gode rutiner for hvordan et prosjekt av denne typen skal gjennomføres, forklarer Tolnæs. Ved rørfornying av et rådhus er det mange hensyn å ta. Kanskje det viktigste er å sørge for at folk som arbeider i bygget kan arbeide mest mulig uforstyrret i den perioden arbeidene pågår, mener Kjell Aldar. -Taknedløpene ender naturlig nok enten i en kjeller eller underetasje i bygningen og derfor måtte man finne de områdene der vårt arbeidet var minst mulig til hinder for brukerne av rådhuset, forklarer Rolf Dalby. Selve installasjonene ble lagt til tidspunkt der det var til minst sjenanse og hver REHAB 2-2015 45 installasjon ble gjennomført i løpet av 45 minutter, forklarer han. Godt beskrevet Tolnæs forklarer at hele installasjonsprosessen er gjennomarbeidet og beskrevet gjennom Oliner System Academy. -Det er imidlertid slik med et håndverk som dette at det er i kombinasjonen mellom teori og praksis at effektive resultat skapes. Oliner System Internationals kontorer i utlandet følger programmer for opplæring, både nasjonalt og internasjonalt. Installasjonen i Ilmuijden blir dermed en del av opplæringen der selskapets mest kunnskapsrike medarbeidere blir involvert. -En kunde som kjøper rørfornying betaler for en ferdig utført jobb. Det handler om å etablere et nytt rør i det gamle. Da dette er et relativt fremmed produkt for de fleste kunder, legger Oliner System International stor vekt på å dokumentere det ferdige produktet, forklarer Stian Tolnæs overfor Rehab Nytt. Ikke alltid det enkle Det som kan se ut som en enkel jobb kan være det stikk motsatte om en ikke har gjort det nødvendige forarbeidet, mener Kjell Aldar. I rådhuset i Ilmuijden viste det seg at tre av rørene var relativt vanskelig tilgjengelig i kjellertaket. Dette medførte at operatørgjengen på prosjektet måtte gjøre en del demonteringsarbeid som kunne både forsinket Foringen herdes på taket. Et nytt rør er etablert over tak. Røret blir filmet i sin hele lengde for å dokumentere resultat til kunden. og fordyret prosjektet om de ikke hadde gjort en nøye befaring på forhånd. En dokumentert befaring fungerer som en sikkerhet og garanti både for kunden og oss som leverandør, mener Tolnæs, som selv fulgte prosjektet svært tett. Han mener planleggingsfasen er den aller viktigste i et prosjekt av denne typen. I et rådhus er det stor aktivitet med møter og arrangementer som ikke kan flyttes eller utsettes. -Vi la derfor stor vekt på å gjennomføre prosjektet med meget høy etterrettelighet og dokumentasjon, i tråd med Klar for rørfornying av taknedløp på rådhuset i Ilmuijden. Fra venstre Rolf Dalby, Kjell Aldar og Jonathan Lindenburgh. 46 de standarder som er gjeldende for et offentlig bygg, understreker Tolnæs. Grenrør fornyet Som en siste del av arbeidet skulle det rørfornyes i grenrør som er koblet til hovedrørene. Etter at hovedrøret var herdet ble det frest hull slik at en ved hjelp av en belg kan installere et nytt rør i grenrøret som er 100 prosent integrert med hovedrøret. Installasjonen krever god kunnskap og ikke minst timing i forhold til hvordan prosessen gjennomføres og er å betrakte som en videregående del av Oliner System Internationals Academy. Når grenrørene er installert gjenstår bare filming av rørene og komplett leveranse av film og dokumentasjon til kunde. Prosjektet i Ilmuijden har alt i alt vært meget vellykket. Prosjektet ble gjennomført i henhold til oppsatt plan og innenfor de rammer som var satt for prosjektet. Det er nå er klart at kunden allerede har bestemt at Oliner System Nederland vil få det resterende prosjekt med rehabilitering av de resterende taknedløp,. Totalt sett blir dette en meget god referanse for det nystartede selskapet, forteller Stian Tolnæs. Nå gjenstår kun videre dialog med kunden for å kartlegge om det er aktuelt at Oliner System Nederland også får oppdraget med å rehabilitere bygningens bunnledninger når dette en dag vil vise seg å bli aktuelt. ALLSIDIG FAGTREFF PÅ GARDERMOEN Norsk Vanns fagtreff arrangeres 20. - 21. oktober. Det blir en spennende møteplass om vannbehandling og ledningsnett. Temaene denne gang er vannbehandling – nye rapporter og erfaringer, og egen NoDig sesjon om gravefrie løsninger i ledningsnettet. Tirsdag 20.oktober blir de nyeste vannbehandlingsrapportene fra Norsk Vann, og aktuelle erfaringer fra anlegg og prosjekter drøftet. Stikkord for parallell A: Planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg, erfaringer fra Harstad VBA og nye Flåte VBA, vannkvalitet på ledningsnett, beleggdannelse og presentasjon av resultater fra undersøkelser i flere vannverk, for å nevne noe av det som skjer i denne sesjonen. SSTT gir deg en grundig gjennomgang av gravefrie løsninger i parallell B. Først gis det en oppskrift på hvordan finne ledningene som bør skiftes ut. Metoder for redusert graving blir deretter grundig behandlet. Strømpeforing og PE-rør som siste tema gir en solid ballast for å kunne vurdere denne typen tiltak og kontrollere arbeidet. I denne sesjonen presenteres også resultatene av strømpeprosjektet i regi av Bærum kommune. Se egen sak om dette prosjektet tidligere i bladet. Dag 2 er viet et ønske om i enda større grad å skape en arena for erfaringsutveksling hvor alle deltar aktivt. Parallell A er et forum for drift av koaguleringsanlegg. Innleggene er fokusert på deling av kunnskap og erfaring fra drift, og det er satt av god tid til diskusjon og spørsmål. Parallell B er en Workshop om vannforbruk, som er en del av et pågående Norsk Vann prosjekt, Det starter med å gi et bilde av de harde fakta om vannforbruket. Deretter diskuteres muligheter for å få oversikt over vannforbruket, om lekkasjer og trykkreduksjon og utfordringer ved storbyforsyning. Parallellen avsluttes med god tid til debatt og dialog, og kanskje en konklusjon på hvor vannet egentlig finner veien? Komplett program på norskvann.no Vi er Rørfornying Norge Høytrykksteknikk AS Tlf 75 56 2210 www.hoytrykksteknikk.com Olimb Rørfornying AS Hovedkontor, Råde Tlf 69 28 17 00 www.olimb.no Olimb Rørfornying AS Avd. Midt Norge Tlf 928 90 010 www.olimb.no Olimb Rørfornying Rogaland AS Tlf 955 58 946 www.olimb.no Nytt Rør AS Tlf 97 00 48 66 www.nyttror.no Sørmiljø AS Tlf 38 01 200 www.sormoiljo.no Ringerike Septikservice AS Tlf 32 17 13 90 www.ringerike-septikservice.no Flagstad AS Tlf 62 59 11 00 www.flagstad-as.no Fra venstre: Harald Wiersholm, Bjørn Langbråten, Frode Berntzen, Anders Kristoffersen, Erik Jørgensen, Bjørn Mathisen og Thomas Sletne Johansen. GRENSELØS SYKKELENTUSIASME Grenseløs innsats av Olimbs egen sykkelgruppe også i år. For tredje året på rad deltok Olimb med eget lag i det 80 kilometer lange Grenserittet mellom Strömstad og Halden. Rittet samler teamet til treninger i forkant av arrangementet, så her vinnes det både fysiske og kollegiale seire. Det skal påpekes at samtlige fullførte rittet og de fleste forbedret sin tid fra året før. Utland Oliner System Sverige Brandthovdagatan 17 A, 721 35 Västerås, Sverige Tlf +46 (0)21-621 00 www.olinersystem.se Oliner System avdelning Nord Porsnästorget 1, 945 31 Norrfjärden Tel +46911-105 15 info.nord@olinersystem.se Oliner System Canada 230 Regional Road 20 Hannon, Ontario L0R 2A0, Canada Tlf 001 905-481-2458 www.olinersystem.ca Oliner System Island Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island Tlf 00354 8480900 / 8410001 www.olinersystem.is Oliner System Nederland B.V. Oostwijkstraat 15, 8331EA Steenwijk, Nederland Tlf 0521854780 www.olinersystem.com OTD Stand 3112 Hall C DET ER DET INNVENDIGE SOM TELLER EXTENDED SERVICE LIFE OF PIPES • Offshore rør-installasjoner har begrenset levetid. • Hovedårsaken er korrosjon. • VI KAN LEDNINGSFORNYELSE Møt oss på Offshore Technology Days 2015 i Stavanger Forum. Du finner oss på stand nr 3112 i hall C. Send oss gjerne også epost til: post@olimboffshore.no www.olimb.no
