docTEKNOLOGI - MuLIGHETER OG BEGRENSNINGER
download 
Report Transcription
TEKNOLOGI - MuLIGHETER OG BEGRENSNINGER
KADETTSAMFUNDET KRIGSSKOLEN Nr. 2/JUNI DEN ANALOGE KRIGSSKOLEN Side 8 TEKNOLOGI I SVERM Side 12 SELVSTENDIG OPPHOLDENDE STRID MED KOMPANISTRIDSGRUPPE Side 24 KULTURENS SKYGGESIDER - ET BILDE SOM MÅ NYANSERES Side 35 Teknologi Muligheter og begrensninger Innhold aktuelt 8 8 12 16 18 22 24 Den analoge Krigsskolen Teknologi i sverm De moderne terroristene Følelsesløs krig Holtane om (militær)teknologi Selvstendig oppholdende strid med kompanistridsgruppe Reisebrev 29 30 12 Meninger 35 38 40 44 46 49 24 35 Reisebrev fra NATO HQ Commandoraid Nord-Italia Kulturens skyggesider - Et bilde som må nyanseres Eventbyrået Forsvaret Ingeniørene - De bortgjemte kadettene Fem i pergola Krigsskolen gjennomgående Kadettsamfundets generalforsamling - Demokratisk prosess eller politisk farse? etter endt tjeneste 50 Las Vegas vårfest 2015 51 Trysilsmellen med Løwelurken 52 Håplausen - Birkebeinerrennet 53 Håplause hærkadetter fra SKSK 56Selvportrettet 58 SDG #200 Pechenga 60TTT 51 Vil du bli major? 62 Skilt ved fødselen 63 Skolens løsning Leder H ei igjen,hviteordhviteordhviteordh,viteordasgnspkgfjapsgjapsrkgjapsiogasg jeg vil benytte anledningen til å takke de som takkes bør før jeg stikker ut på stridskurs. Med at jeg og resten av Linge har vært helt oppslukt med eksamen og nå stridskurs har ansvaret for Forposten i mye større grad falt på Caroline sine skuldre. Det gleder meg å se det gode resultatet av arbeidet hun har lagt inn, som er denne utgaven. I tillegg må bidragsyterne roses, for som vanlig har vi vært bekymret for om vi får inn nok stoff og nok en gang endt opp med mer enn vi får plass til! Likevel ønsker jeg å påpeke overfor yngste operativ-kull ved akademiet at de som ser sitt snitt bør bidra. Krebs er per nå kraftig underrepresentert i redaksjonen – så hiv dere med! Da setter jeg ordet over til Caroline – som har stått for brorparten av det redaksjonelle ansvaret denne utgaven. Oddar Kristiansen Redaktør Forposten K jære leser, dasgasgffsfgasdgaasagfadsgdsasgdsddddsgasdgaaersgwerasgasgasg Nå som Oddar har dratt ut på sommerens vakreste eventyr er det jeg, Caroline, som har hatt ansvaret for utgaven du holder i hånden. Som du kanskje legger merke til har Forposten gjennomgått en visuell oppgradering, og jeg ønsker å rette en stor takk til Oda Ramsdal ved LMS for god hjelp. Artiklene i aktueltdelen omhandler hvilke muligheter og begrensninger teknologien bringer med seg. Verden er midt i en teknologisk revolusjon og utviklingen skjer på alle områder, fra kommunikasjon og materiell til bioteknologi og genetikk. Utviklingen av robotteknologi har kommet langt allerede i dag, og det er ikke usannsynlig at slike systemer kan tas i bruk til militære formål i forholdsvis nær framtid. God utnyttelse av teknologi vil gi taktiske fordeler til landene som har råd til det, men et teknologisk overtak på fienden vil sjeldent vare fordi teknologien hele tiden utvikler seg. Det kan gi løsninger på enkelte problemer, men vil også generere ny sårbarhet. Vi har fått inn mange interessante artikler som fra forskjellige vinkler har tatt for seg dette temaet, og jeg håper og tror det vil falle i smak. Major Seppola fra TMBN har også bidratt med sine praktiske erfaringer fra trening på selvstendig oppholdende strid – godt lesestoff for enhver vordende troppsjef og kompanisjef. Til neste utgave som kommer i begynnelsen av september vil vi igjen ha et åpent tema for å senke terskelen til å sende inn bidrag. Jeg vil oppfordre samtlige lesere, og spesielt kadettene, til å ta fatt pennen (eventuelt tastaturet) og la blekket sprute dersom du har noe på hjertet. Bli med og gjør bladet ditt, vi tar i mot alle innspill! Avslutningsvis vil jeg takke Sønsteby og Haugland for tiden vi har hatt sammen her på Krigsskolen og ønske dere samtlige lykke til i ny jobb. God sommer! Caroline Grainger Ass redaktør Forposten F REDAKTØR Oddar Kristiansen ASS. REDAKTØR Caroline Grainger REDAKSJON Brage Sørum/Fotosjef Andreas Sjursø/Fotograf Juni Nordrum/Skribent Bjørnar Riley/Skribent Vigdis Svanholm/Skribent Annbjørg Elvebakke/Skribent Silje Willassen/Skribent Petter Gjelsvik/Skribent BIDRAG I tillegg bidrar flere eksterne til bladet. Har du noe du ønsker å bidra med så send dette til: forposten@gmail.com Forposten på Snapchat NESTE DEADLINE 15. september FORSIDEFOTO Forposten Forposten distribueres også på nett under Krigsskolens hjemmesider. Link finner du på: http://www.krigsskolen.no UTGIVER Krigsskolen ANSVARLIG REDAKTØR Ingrid Margrethe Gjerde Trykket ved Merkur Trykk SJEFEN HAR ORDET K K adetter,dsfhdfhdsfhsdgggggggggggggggghsdfhsdfhsdfhsdfhsdfhsdhfsdhfsdfshsdfhdfhdshsdfhsdfhd adetter, Denne Denne utgaven utgaven av av Forposten Forposten handler handler omom teknologiens teknologiens betydning betydningfor forForsvaret. Forsvaret.En Enomfattende omfattendetematikk, somtematikk, er stadigsom viktigere er stadig å vieviktigere oppmerksomhet å vie oppmerksomhet i en høyteknologisk i en høyteknologisk organisasjon organisasjon som vår. Hvilke sommuligheter vår. og begrensninger Hvilkegir muligheter teknologien? og begrensninger Hva betyr utviklingen gir teknologien? for vår struktur Hva betyr ogutviklingen våre konsepter? for vår Hva struktur innebærer og våre den for konsepter? materiellinvesteringer Hva innebærer og budsjetter? den for materiellinvesteringer Hva med ledelse – må ogvi budsjetter? tenke nyttHva om dette?sdgjssdjffffffffffffffffffffffffsdgjsj med ledelse – må vi tenke nytt om dette? Krigsskolens læringsutbytter er ikke veldig eksplisitte når det gjelder hvilken konkret teknologisk kompetanse dere skal ha når når dere dere går gårut utav avKrigsskolen, Krigsskolen,bortsett bortsettfra frapåpåingeniørlinjen. ingeniørlinjen.Innenfor Innenforemnet emnet Ledelse Ledelse avav landoperasjoner landoperasjoner skal kadettene på operativ linje kunne forklare de teknologiske forhold forhold som som påvirker påvirker den den aktuelle aktuelle operasjonen, operasjonen, og og i emnet emnet utdanningsplanlegging utdanningsplanlegging skal skalkadetten kadettenbenytte benyttetilgjengelig tilgjengeligteknologi teknologi i utdanningsi utdanningsog og øvingssammenheng. øvingssammenheng. Samtidig er er det det en enrekke rekkeandre andrelæringsutbytter læringsutbyttersom som innebærer innebærer bygging bygging av av teknologisk teknologisk kompetanse, kompetanse, blant blant annet åannet forklare å forklare hvordan hvordan innsatsmidlene innsatsmidlene støtter støtter opp opp om hverandre om hverandre og hvordan og hvordan avdelinger avdelinger samvirker samvirker og og tilpassing av tilpassing av maktbruk. For maktbruk. Krigsskolen ForerKrigsskolen det en pågående er detdiskusjon en pågående om hva diskusjon teknologien om hva innebærer teknologien for vår innebærer profesjonsutdanning, for vår profesjonsutdanning, og jeg ønsker bidrag fra og både jeg ønsker kadetter, bidrag ansatte fra både og eksterne kadetter, velkommen. ansatte og eksterne velkommen. I erkjennelsen av av at atKrigsskolen Krigsskolenskal skalvære væremoderne moderneogogfremtidsrettet fremtidsrettetvedtok vedtok vi vi i 2014 i 2014 en en strategi strategi forfor teknologisatsing. teknologisatsing. Denne ble fulgt opp Denne medble en fulgt plan opp for betydelig med en plan investering for betydelig på teknologi investering i form på av teknologi programvare, i form sikkerhetssystemer, av programvare, sikkerhetssystemer, datamaskiner og oppgradering datamaskiner avog stabsoppgradering og ledertrener. av stabsImplementeringen og ledertrener. er Implementeringen godt i gang, og det er godt er ikke i gang, til å og legge det erpå skjul ikke at til detå har leggevært skjulkrevende på at detbåde har vært for ansvarlige krevende både og dere for kadetter ansvarlige ogogøvrige dere kadetter ansatte som og øvrige skal ta ansatte i bruksom nye skal ta i bruk systemer. Jeg er nye likevel systemer. ikke Jeg i tvilerom likevel at dette ikkeeri veien tvil om å gå at dette dersom er vi veien skalåkunne gå dersom stå for vi skolens skal kunne visjon stå«Offiserer for skolensfor visjon «Offiserer for fremtiden». fremtiden». I skrivende stund jobber vi med fremtidig utdanningsmodell for Forsvaret, som en del av Forsvarssjefens fagmilitære råd. For at Forsvaret skal få mer midler til operativ effekt, utfordres vi på å kutte betydelige kostnader i utdanningen vår. Et krevende dilemma, da jeg anser menneskenes kompetanse som den viktigste forutsetning for nettopp operativ effekt. Vi fortsetter å jobbe for en solid og relevant profesjonsutdanning, hvor vi bygger det intellektet og den karakteren som kreves for å lede under de mest krevende forhold over tid. Ønsker kull Austlid, Sønsteby og Haugland takk for hederlig innsats både faglig og sosialt på Krigsskolen, det vil merkes at dere forlater skolen. Til hver enkelt av dere ønsker jeg lykke til med interessante og krevende oppgaver i Hæren. Ønsker også alle Forpostens lesere en riktig god og velfortjent sommerferie! Ingrid M. Gjerde Oberst Sjef Krigsskolen PREsidenten HAR ORDET K ull Haugland Hauglandog ogSønsteby Sønstebyforlater forlaterakademiet akademiet i løpet i løpet av de av kommende de kommende dager, dager, sistnevnte sistnevnte som første som første uteksaminerte uteksaminerte kull i rammen kull av ny i rammen studieordning. av ny studieordning. Jeg vil derforJeg introdusere vil derfor introdusere denne utgaven denne av utgaven Forposten av med Forposten å ønske med ålykke dere ønske tildere ute ilykke avdeling til ute ogi takke avdeling samtlige og takke for samtlige tiden vi sammen for tiden har vi sammen delt herhar på delt Krigsskolen. her på I god Nils Krigsskolen. I god Faarlund-ånd; Far-vel Nilshvor Faarlund-ånd; enn dere ferder Far-vel de hvor kommende enn dere år!sdgdfhgdfhsdfdfhsdfhsdfxhssdfshsdfhsdfhsdfhsdhsdfs ferder de kommende år! ALDRI MER 9. 9. APRIL APRILSDFHSDFHESGDHDFGFHFSDFHDSFHXSDFHSDFHSDFHSDFHSDFHSDFHSDFHHS Det har har iidet detsiste sistemåneder månedervært værtenen debatt debatt i offentlige i offentlige medier medier om om verdien verdien og effekten og effekten av det avnorske det norske Forsvaret. Forsvaret. McKinsey-rapporten har bidratt til til åå sette sette preg preg på pådenne dennedebatten, debatten,og ogi ien entidligere tidligereutgave utgaveavavAftenposten Aftenpostenskriver skriver tidligere forsvarssjef Sverre Sverre Diesen Diesen at at Forsvaret Forsvaretvil vilforsvinne forsvinnei iløpet løpetavavdedeneste neste1515årene årenedersom dersomman man viderefører viderefører dagens prioriteringer i forsvarsbudsjettet. Ikke kun det økonomiske aspektet har vært oppe til diskusjon, men også også veterandagen veterandagen 8.mai.8.mai. Etter Etter at regjeringen at regjeringen besluttet besluttet å etablere å etablere veterandagen veterandagen i 2011, i 2011, har veteraner har veteraner rundtrundt i Norge i gjort Norge sitt forgjort å feire sittdenne for å feire betydningsfulle denne betydningsfulle dagen. Kritikere dagen.av Kritikere veterandagen av veterandagen argumenterer argumenterer for at Forsvaret for at Forsvaret misbruker misbruker 8.mai, frigjøringsdagen, 8.mai, frigjøringsdagen, når de hyller nårdedenorske hyller soldatenes de norske soldatenes innsats i internasjonale innsats i internasjonale operasjoner. operasjoner. Denne skepsisen Dennetil skepsisen til Forsvaret fårForsvaret meg til å får undre megom til åsitatet undre”aldri om sitatet mer 9. ”aldri april” mer de 9. facto april” er de et omfangsrikt facto er et omfangsrikt politisk kamprop politisksom den kamprop norske borger som og denpolitiker norske borger står bak, ogeller politiker om dette stårhar bak, blitt eller enom glemt dette appell har blitt grunnet en glemt majoriteten appell av grunnet dagensmajoriteten generasjon av dagens kun har opplevd generasjon grunnleggende kun har opplevd samfunnsverdier grunnleggende som samfunnsverdier frihet, demokrati som og ytringsfrihet. frihet, demokrati og ytringsfrihet. HUMANS OR TECHNOLOGY? Dette verket av Forposten tar for seg temaet ”Teknologi - muligheter og begrensninger”. Det norske Forsvaret innehar i dag moderne teknologisk utstyr, men volumet er kraftig nedrustet i motsetning til tidligere. Forskere i miljøet undrer om denne endringen, særegent den teknologiske, har bidratt til økt operativ evne. Med et stadig ustabilt sikkerhetspolitisk bilde i nord og en moderne opponent i sør, befinner vi oss i dag i en situasjon hvor vi nok en gang spør oss selv om vi evner å levere og utvikle oss i tråd med resten av verdenssamfunnet. Skolen går straks inn i sommerferie og nytt kull står for døren. Fablene i gangene er at kull Krebs ligger særdeles godt i rute med velkomstuke, revy og mottak av nytt kull. Videre er det viktig å nevne at dere kadetter absolutt ikke har ligget på latsiden de siste måneder. Arrangementer har blitt avviklet med kvalitet og stort engasjement. Summen av frivillig arbeid som blir lagt ned av enkelte er forbilledlig og et eksempel til etterfølgelse for alle. Jeg ønsker dere samtlige en god sommer og vel tilbake i august. Usman Aslam President Kadettsamfundet teknologi Fremtidens slagmarker blir, hvis man skal tro ekspertene, dominert av elektromagnetiske kanoner, spioner i insektsstørrelse og radarusynlighet. Våpenindustrien bedriver noe av verdens mest avanserte forskning som kan være med på å redde livet til tusenvis av soldater og millioner av sivile. Men teknologien har ingen nytte hvis ikke mennesket er i stand til å anvende det. AKTUELT Den analoge krigsskolen Deler av denne artikkelen er hentet fra forfatterens bacheloroppgave hvis overordnede tema er Teknologiens Innvirkning på Ledelse av Operasjoner. Tekst: Gregers Hellum, Sønsteby Foto: Daniel Nordby/CYBER/Forsvaret Under øvelse KS Føring ble den kadettoppsatte staben gitt teknologiske verktøy for å planlegge og lede operasjoner. Dette ble for mange det første møtet med avanserte informasjonssystemer som har blitt dagligdags i hæren. Disse verktøyene gir i utgangspunktet en ny dimensjon til dem som skal utøve kommando & kontroll, men ble under denne øvelsen tidvis et hinder, snarere enn et hjelpemiddel grunnet liten fortrolighet og kjennskap til systemene. Det finnes de som hevder at teknologiutviklingen generelt har medført og vil fortsette å medføre så store endringer for det militære apparat at den må sees på som en Revolution in Military Affairs (RMA)1. Hensikten med dette innlegget er ikke å drøfte hvorvidt den generelle teknologiske utviklingen kan anses som en revolusjon. Det artikkelen derimot skal, er å belyse noen aspekter rundt bruken av informasjonsteknologi ettersom dette er teknologi som alle, vi-fremtidige offiserer kommer til å benytte, og som derfor også bør vies noe plass i utdannelsen ved Krigsskolen. 8 forposten Carl von Clausewitz skriver i On War at krigen og dens natur kjennetegnes av fare, fysiske anstrengelser og en konstant usikkerhet. Dette omtales samlet som friksjon. Sverre Diesen setter informasjonsteknologien inn i denne konteksten gjennom å forklare hvordan teknologi kan bidra til å oppnå et operativt forsprang: (…) poenget her er ikke at informasjonsteknologien kan avskaffe krigens tåke og erstatte den med fullkommen sann tids[sic] situasjonsforståelse. Noe slikt forblir ganske riktig en illusjon. Men det er til gjengjeld heller ikke avgjørende. Det avgjørende er muligheten for å ha en situasjonsforståelse som ikke er fullkommen – men som er radikalt bedre enn motstanderens, og derfor ha en beslutningssløyfe og en evne til å ta initiativet som i tråd med manøverteorien gir et akselererende operativt forsprang.2 For bare få år siden ble det hevdet at avansert teknologi ikke har noen plass i den naturen som Clausewitz beskriver3. Krigsskolens egen gjesteprofessor Jim Storr forfekter et lignende syn i sin artikkel; The Failure of Digital Command And Informations Systems, hvor han skriver at vi har til gode å se resultatene av hva moderne teknologi kan bidra med i strid4. Denne påstanden kan i visse tilfeller avkreftes, og man kan se at informasjonsteknologi ikke kun nyttes på slagfeltet fordi det er tilgjengelig, men fordi bruken av det faktisk gir effekt. På dagens slagfelt kan sikker tale, data, kartutsnitt og sanntidsbilder distribueres til ulike kommandonivå, fra stridsteknisk, til operasjonelt. Dette har norske og allierte styrker hatt god effekt av legger en erfaringsrapporter til grunn. Historiske eksempler underbygger også et pro-teknologisk syn. Under 2vk. Evnet ikke de Franske styrker å måle seg med de Tyske, mye grunnet tyskernes moderne, trådløse kommunikasjonssystemer. Disse systemene ga muligheten til å ha rettet effekt mot flere mål samtidig i operasjonsområdet . Opp igjennom historien har man således oppnådd klare operative fortrinn ved bruk av teknologi, noe som alltid bør være rasjonalet ved anvendelsen av noe ”nytt”. Man forventer at informasjonsbehovet i fremtidens konflikter vil forsterkes som et resultat av økt kompleksitet5. Den logiske konsekvensen av dette synes fra Forsvarets side å blant annet fokusere på å utvikle mer effektive kommunikasjons- og informasjonssystemer. Stridstekniske eksempler på slike systemer er NORBMS, NORMANS og tildels MRR IP. Felles for disse er at de drastisk forbedrer vår evne til å spre informasjon, og på denne måten vil de ved riktig utnyttelse gjøre oss i bedre stand til å løse oppdrag! Det er derfor viktig for kadetten og ha kjennskap til slike systemer ettersom det er vi som skal lede i nevnte fremtidsscenario. De åpenbare fordelene ved ny informasjonsteknologi er at det vil gi sjefen økt informasjonstilgang, samtidig som evnen til å kommunisere med styrkene på slagfeltet også forbedres. Ledelsen vil da ta utgangspunkt i gjeldende situasjon basert på et nærmest sanntidsbilde ”spredt” ut fra stridsteknisk nivå og oppover i kommandokjeden. En bedret felles situasjonsbevissthet vil skape muligheter for en raskere handlingssløyfe og dermed økt tempo i operasjoner. Informasjonsteknologi kan da i teorien sies å gi militære enheter ønsket operativ effekt. Likefullt viser praktiske eksempler at bruken av slik teknologi kan medføre utfordringer hva angår utøvelsen av K2. Som et eksempel mente den tyske feltmarskalken Alfred forposten 9 AKTUELT ” Krigsskolen bør i større grad ta inn over seg den økte betydningen avansert informasjonsteknologi har i planleggingen og utførelsen av operasjoner. von Schlieffen at fremtidig ledelse burde sentraliseres. Schlieffens antagelser om fremtidige operasjoner har (i visse tilfeller) vist seg å stemme godt. Han beskrev sjefens fremtidige rolle på følgende måte: (…) The warlord will be located farther in the rear, in a house with spacious offices, where wire and wireless telephone, and signaling equipment are available. Hordes of lorries and motor vehicles, fitted out for the longest journeys, there await their marching orders. There, seated on a comfortable chair, in front of a large desk, the Modern Alexander will have the entire battlefield under his eyes on a map. From there he telephones inspiring words, receives the reports of army and corps commanders, captive balloons, and dirigibles, which all along the front watch the enemy’s movements and register his positions6. I dag nyttes begrepet «den strategiske korporal» som en illustrasjon på dagens komplekse konflikter og hvordan beslutninger tatt av ledere på taktisk nivå viser seg å ha strategiske konsekvenser7. Dette brukes som et argument for at operasjoner bør ledes og styres i detalj fra strategisk nivå. Moderne teknologi har også kommet så langt at en slik tilnærming til kommando og kontroll er mulig, og operasjoner kan detaljstyres 10 forposten fra distanse. «New technologies are creating an environment where the strategic, operational, and tactical levels of war can at times be so compressed as to appear virtually as a single function»8. Teknologien som nå kan oppdatere kommandoleddene med sanntidsinformasjon fra slagfeltet, slik som NORBMS har dermed ført til en fremvekst av såkalte “taktiske generaler”. Med dette så menes at sjefer på høyt nivå involverer seg direkte i de handlingene som foregår på taktisk nivå. Denne utfordringen kan også knyttes ned på kompani-og troppsnivå, hvor vi som sjefer involverer oss i for stor grad basert på ”blåprikker” på en datamaskin. Hvorvidt lederen klarer å unngå å bli opptatt med detaljer på lavere nivå fremstår derfor som en sentral problemsstilling. I den sammenheng er det passende å ha tidligere General George Patton sine ord i bakhodet: «The hardest thing I have to do is nothing. There is a terrible temptation to interfere». Du som leser dette er forhåpentligvis et barn av den oppdragsbaserte ledelsen, å gremmes over tanken på en detaljstyrende sjef. Vi har alle fått innprentet at tempo og initiativ er sentralt for å lykkes i strid. Robert Leonhard mener likefullt at forkjemperne for desentralisering tar feil når de sier at en slik Foto: Guro Stien form for ledelse er uløselig knyttet til operasjonelle og taktiske prinsipper. Leonhard mener at moderne styrker kan oppnå tempo og initiativ uavhengig av deres ledelsesfilosofi. Videre fremhever Leonhard at informasjonstidsalderen vil føre til en radikal dreining mot en sentralisert kommando, men kun hvis datakapasiteten er god nok, og en klarer og sende store mengder data hurtig nok . Forsvarsjefens Grunnsyn på Ledelse erkjenner dette, og fastslår viktigheten av at vi må være i stand til å lede både sentralt og lokalt10. En slik fleksibilitet muliggjøres også gjennom økt informasjonstilgang. Teknologien åpner for ulike måter å lede operasjoner på, og forfatteren mener at Krigsskolen i større grad bør ta innover seg den økte betydningen avansert informasjonsteknologi har i planleggingen og utførelsen av operasjoner. Dette mener forfatteren at skolen kan gjøre ved å ta i bruk blant annet NORBMS i Emne 4. Et slik enkelt grep vil gi planprosessen en ny dimensjon i form av bedre produkter, samt en forståelse og ikke minst en fortrolighet med et system som benyttes aktivt i alle hæravdelinger. På sikt vil dette kunne føre til at kadetten unngår noen av de fallgruver som denne artikkelen har tatt opp. Dette betyr ikke at vi bør kvitte oss med kart og plastoverlegg, ettersom vi må kunne gjennomføre operasjoner skulle teknologien midlertidig eller permanent bli satt ut av spill. Denne artikkelen har bevisst valgt å omtale utvalgte muligheter og begrensninger ved bruken av informasjonsteknologi i svært generelle termer. Dette i den hensikt og bevisstgjøre leseren på hvor relevant denne typen teknologi er ved flere aspekter ved ledelsen av operasjoner. Bjørnstad, Anne Lise (2004). NCW in Theory and Practice: A human factors perspective on why it might work and why we might not get there. (FFI/RAPPORT-2004/02106). Kjeller: FFI Diesen, Sverre (2012). Manøverkrigføring I det 21. Århundre, i Norsk Militært Tidsskrift Årgang 182, nr 12, s 4-12. Oslo: Oslo Militære Samfund. Leonhard, Robert (1998). The Principles of War for the Information Age. Random House Publishing: New York 4 Storr, Jim (2009). The Failure Of Digital Command And Information Systems, Hentet 29. Februar 2015 på https://www.rusi.org/downloads/assets/Storr_RDS_Auto09.pdf 5 Mellenthin, Friedrich Von. & Turner, Leonard Charles. (red.) (1955). Panzer battles 1939-1945: a study of the employment of armour in the Second World War. Redigert & oversatt av H. Betzler & L.C.F. Turner. London: Cassel. 6 Hærstaben (2012). Konsept for Kommando og kontroll i Hæren (K2H). Heggelia: Hærstaben 7 Creveld, Martin Van. (1984). Command in War. Cambridge, Massachusetts & London: Harvard University Press. 8 Krulak, Charles Chandler (1999). The Strategic Corporal: Leadership in the Three Block War. I Marines Magazine, January: USMC 9 Dr Singer, Peter Warren (2009). Tactical Generals: Leaders, Technology and the Perils of Battlefield Micromanagement, I Air and Space Power Journal, Volume 10 Forsvaret (2012). Forsvarssjefens Grunnsyn på Ledelse I Forsvaret. Oslo: Forsvarsstaben 1 2 3 forposten 11 AKTUELT teknologi i sverm ” Kostbare investeringer i UAVer eller andre tekniske sensorer vil gi lite uttelling sammenlignet med raffinerte konsepter for å bli foret med den informasjonen lokalbefolkningen sitter på. Tekst: Sebastian Langvad, Sønsteby Foto: Arkiv I 1940 stod to gamle rivaler mot hverandre. Frankrike benyttet sine ressurser i den retningen som hadde blitt avslørt under forrige krig. Erfaringer med skyttergraver ledet videre til Maginot-linjen. Ny teknologi, i form av stridsvogner, radiosamband og fly, ble formet inn for å støtte opp under dette konseptet. Tyskland hadde imidlertid ikke glemt at avgjørende manøver var den mest effektive veien til seier på den strategiske offensiven. Med dette som utgangspunkt valgte de hvilken teknologi de prioriterte og hvordan den ble benyttet. Det nye utvalget av teknologier åpnet for et nytt konsept, mekanisert manøverkrigføring. Potensialet som var å hente i dette viste seg tydelig da landet lenge opplevde suksess mot Europas resterende stormakter. Lærdommen som synes å hente fra dette er at tidløs dynamikk fra slagfeltet må være retningsgivende, mens ny teknologi må prioriteres etter hvor stor grad den støtter opp under denne dynamikken. 12 forposten DEFENSIV DYNAMIKK I krig er ikke den offensive og defensive part bundet av samme ambisjonsnivå. Den offensive sikter på å endre status quo, og må derfor beseire fiendens større enheter på slagfeltet. Den defensive part lykkes ved kun å forpurre den offensives planer. For en liten stat som motsetter seg en stor handler det om å påføre fienden stadig akkumulerende tap samtidig som ens egen kampkraft blir bevart. På norsk omtales dette som «nektelseskonsepter» (Geiner, Johansen, & Daltveit, 2011, s. 21), mens det i internasjonal litteratur faller under merkelappen Anti-Access/ Area Denial (A2/ AD) (McCarthy, 2010). Dette er dynamikken som lå bak seirene til både Vietcong og Mujahedin, og det er dynamikken som Norsk Sverm baserer seg på. Empiri fra de siste 200 år viser at så lenge denne dynamikken utnyttes har småstater en 65 % sannsynlighet for å seire mot en langt større fiende (Arreguín-Toft, 2005). Svermen påfører fienden tap gjennom konvergerende infiltrasjonsangrep langs mange akser. Egen styrkebeskyttelse oppnås ved å «pulsere» mellom angrep, løsrivelse, reorganisering og nye angrep. Historiske casestudier har identifisert at for å være stand til å bedrive slik svermatferd vellykket er tre forutsetninger viktige; overlegen situasjonsforståelse, unnvikelse og bekjempning med minimal risiko (Edwards, 2005). Tyskland, med offensive ambisjoner, gjorde rett i å investere i teknologi som bidro til å utmanøvrere og slå fiendens hærformasjoner. Norge, med defensive ambisjoner, er bedre tjent med teknologi som setter vår landmakt i stand til å påføre fienden en jevn strøm av mindre tap mens vi selv bevarer kampkraft. TEKNOLOGISK INVESTERING Svermen trenger overlegen situasjonsforståelse. Det betyr at informasjon må kunne formidles fort mellom de spredte enhetene. Samtidig er det vel så viktig at denne kommunikasjonen ikke kompromitteres av fienden. Dette betyr at utviklingen av nye sambandssystem må ha fokus på rekkevidde, hurtighet og sikkerhet. Svermstriden ledes i stor grad på intensjon, og er ikke avhengig av generalenes «lange skrutrekkere». Derfor kan båndbredde nedprioriteres til fordel for de andre kravene. Etterretning er en avgjørende funksjon for å oppnå situasjonsforståelse. Samtidig er ikke teknologisk utvikling avgjørende. Det største potensialet finnes i å utnytte det faktum at svermen vil sloss blant en hovedsakelig vennligsinnet befolkning. Kostbare investeringer i UAVer eller andre tekniske sensorer vil gi lite uttelling sammenlignet med raffinerte konsepter for å bli foret med den informasjonen lokalbefolkningen sitter på. En verdifull rolle for teknologien vil her være å integrere bilder og video fra sosiale medier inn i det taktiske etterretningsbildet. forposten 13 AKTUELT OVERLEGEN SA •Sikre samband med rekkevidde og hurtighet. Mindre behov for båndbredde. •Programvare for utnyttelse av åpen informasjon fra lokalbefolkningen LAV-RISIKO BEKJEMPNING UNNVIKELSE •Helhetlig utstyrspark for lette terrengkjøretøy •Multispektral kamuflasje •Villedningsdroner o.l •Nye PB-missiler •Nye PB-miner •Videokameraer med “reach-back” til fellesoperativt nivå Tabell 1: Teknologiinvestering for Norsk Sverm Unnvikelse oppnås gjennom et samspill av flere tiltak. God mobilitet tillater uforutsigbar forflytning. Multispektral kamuflasje reduserer signaturen til egne styrker. Villedningstiltak overbelaster fiendens innhentingskapasitet. Et stort utviklingsområde blir derfor å endre landmaktens kjøretøypark til en som er langt mindre begrenset av norsk terreng, men samtidig holder så lav signatur som mulig. Nye generasjoner av lette terrengkjøretøy blir viktige. Når dette blir gitt prioritet, åpner det også for mer helhetlige investeringer rundt denne formen for mobilitet. Vinsjer, lette pongtongbroer og markforsterkningsmatter er noen eksempler på utstyr som øker mobiliteten til terrengkjøretøyene ytterligere. Helikoptre gir høy mobilitet, men vil være altfor sårbare mot vår dimensjonerende motstander, og vil derfor ha som viktigste oppgave å frakte svermenhetene hurtig til det aktuelle konfliktområdet (Thovsen, 2015). Dette 14 forposten krever helikoptre med tilstrekkelig lastekapasitet til å fremføre svermenhetenes terrengkjøretøy. Villedningstiltak har liten tradisjon i norsk militær planlegging. Stadig mer avansert sensorteknologi gjør det imidlertid sannsynlig at villedning blir viktig for å bidra til egne styrkers overlevelse på slagfeltet. Kreativiteten er eneste begrensning på dette feltet. Å fylle slagfeltet med billige bakke- og luftdroner med varmekilder og små radiosendere er kun et eksempel på tiltak som vil vanskeliggjøre fiendens målfatningsprosess. Bekjempning med minimal risiko er det siste behovet for svermen. Det mest åpenbare er nye generasjoner av panserbekjempelsesmissiler. Den største fordelen med disse er at systemer med relativt lav kostnad og liten signatur kan slå ut dyre kampkjøretøy. Både aktiv og ” Investering i teknologi for teknologiens skyld er sløsing med penger. passiv beskyttelse for disse kjøretøyene blir stadig bedre. For å beholde evnen til å påføre fiende tap må egne våpen holde tritt med denne utviklingen. Stridsvognminer er et område som lenge har blitt forsømt i norsk utstyrsinvestering. Erfaringer fra Afghanistan belyser hvilken effekt på operasjonsmønster slike usynlige trusler kan ha. På markedet finnes det nå lette miner (ca 1 kg) som kan slå ut moderat pansrede kjøretøy. Disse kan settes av ved operatørkommando, og deres plassering må således ikke merkes. Videre forskning og utvikling på dette feltet kan gjøre systemene enda mer effektive. Et siste investeringsområde for svermen bygger på erkjennelsen av at de konkrete tapene på slagmarken er mindre viktig enn hvordan disse tapene blir oppfattet av relevante opinioner. Et angrep mot Norge vil etter all nylig erfaring å dømme bli svært negativt mottatt internasjonalt. Dette må utnyttes gjennom teknologi som synliggjør kamphandlingene på bakken. Hvert videokamera med mulighet til å laste opp bilder av norske seiere og fiendens overtramp vil trolig gi større effekt enn hvert enkelt missil eller mine. OPPSUMMERING Investering i teknologi for teknologiens skyld er sløsing med penger. Det samme er investering i teknologi som støtter opp under andre konsepter enn det landet er tjent med. Historisk empiri peker mot at norske investeringer vil gi økt forsvarsevne hvis de går i retningen av et nektelses-, eller A2/AD-, konsept. Tabell 1 oppsummerer noen teknologiske investeringsområder som er forankret i dynamikk som maksimerer landmaktens evne til å beseire en invasjon. Arreguín-Toft, I. (2005). How the weak win wars. Cambridge: Cambridge University Press. Edwards, S. J. (2005). Swarming and the Future of Warfare. RAND Corporation. Geiner, J., Johansen, I., & Daltveit, E. (2011). Alternative strukturer for landmakten. FFI 2011/00863. McCarthy, C. J. (2010). Anti-Access/Area Denial: The Evolution of Modern Warfare. Hentet Mai 15, 2015 fra https://www.usnwc.edu/Lucent/OpenPdf.aspx?id=95 Thovsen, B. (2015). Luftmobile operasjoner i Norsk Sverm. Oslo: Krigsskolen. forposten 15 AKTUELT De moderne terroristene Hvilken fare utgjør en gruppe ekstremt religiøse, konservative mennesker som erklærer krig mot alle ikketroende? En relativt liten fare. Hva skjer så hvis den samme gruppen mennesker får tilgang til oljelager, amerikanske våpen og moderne datateknologi, men uten regler eller begrensinger? Tekst: Julie Remen, journalist med hovedfag i islamstudier Foto: Arkiv Den Islamske Stat er kjent som både ISIS, ISIL og IS. Etter de erklærte en egen muslimsk stat i juni 2014, har de gått under navnet IS. Terrorgruppen skiller seg sterkt fra andre terrororganisasjoner av flere grunner. De er blant annet kjent for sin brutalitet, som til og med Al-Qaida ser på som ekstrem. IS har raskt etablert kontrollsoner i Irak, Syria og Libya. Målet deres med dette er å utvide kalifatet til et islamsk imperium, utgjort av Irak, Syria, Libanon, Jordan og deler av Tyrkia. Dette er også kjent som Levanten. VERDENS RIKESTE TERRORGRUPPE Mange spør seg hvordan terrorgruppen har underlagt seg så mange områder på kort tid. Det hele starter med penger og hvordan IS finansierer sin krigføring. Noe av finansieringen er et resultat av rike støttespillere som donerer penger til organisasjonen. Kriminelle handlinger som utpressing, skyhøye skatteavgifter og plyndring av offentlig eiendom utgjør også en del av ISs inntekt. Likevel er det oljen de tjener desidert best på. IS har lenge solgt olje beslaglagt fra irakiske og syriske brønner til store deler av det isolerte Midtøsten - langt fra offentlig kontroll. Til tross for at dette foregår i små volum og med kontant betaling, har det vært gode penger å hente for terrorgruppen. Iraks energiinstitutt har estimert verdien av ISs daglige oljesalg til omkring 22 millioner. Dette er mye penger, men har liten effekt på det globale oljemarkedet. USA SKAPTE ET MONSTER Siden den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 er 16 forposten det brukt omkring 187 milliarder kroner på å trene og bevæpne de irakiske styrkene. De ble utstyrt med flere hundre Humveer, lastebiler, stridsvogner, pansrede kjøretøy, ammunisjon og granater. Da IS i juni 2014 herjet i store deler av Nord-Irak, rømte de irakiske styrkene på grunn av dårlig trening og lav moral. Dermed ble også våpenlageret, som var finansiert av amerikanske skattebetalere, konfiskert av terrorgruppen. Dette ble et viktig vendepunkt for IS. De brukte våpnene til å pløye seg videre gjennom Irak, samt til å styrke sin kamp i Syria. Det vil si at tilgangen på dette våpenlageret styrket deres posisjon i konflikten, og økte frykt hos fienden. Med dette som grunnlag kunne IS etablere seg sterkere som Islamsk Stat, og fikk økt makt. IKKE KRESNE TIL VÅPEN Foruten konfiskeringen av det amerikanske våpenlageret, har ikke IS hatt tilgang til andre tunge våpen. Det meste IS besitter av våpen og artilleri er plukket opp fra slagmarken etter sine beseirede fiender. Dette er utstyr som er gammelt og slitt, og skaper mye havari. Til tross for dette har IS vært suksessfulle i sin krigføring og vunnet de fleste slagene. IS er ikke kresne når det kommer til valg av våpen, og tar med seg det de finner på sin vei. Selv om de har et visst antall Humveer, T-55, og T-72, monterer de også maskingevær på Toyota trucker. Dette er billigere å vedlikeholde og kan unnværes uten store økonomiske problemer. ” Dette er enestående i forhold til hva vi har sett av terrorgrupper tidligere. IS besitter også våpen som er effektive mot panservogner. Et eksempel på dette er M79 Osa rakettutskyter. Disse er antatt smuglet inn fra Kroatia til syriske opprørere av saudi-arabere. IS har brukt disse mot de irakiske sikkerhetsstyrkene og deres pansrede kjøretøyer. De sitter også på et respektabelt arsenal av mobilt artilleri, særlig da et stort antall M-46 130 millimeter feltkanoner. Ellers er primærvåpenet AK-47, som er lett tilgjengelig i Syria og nabolandene. IS sitter også på nok penger til å finansiere moderne og pålitelige modeller av denne. CYBERTERRORISTENE IS har likevel ikke latt anskaffelsen av sitt våpenlager gå hardt utover egen økonomi. Da blir spørsmålet: hva går egentlig det resterende av terrorgruppens økonomi til? Svaret er det samme som det var for 75 år siden: Propaganda. IS er skremmende sofistikerte når det kommer til sosiale medier og datateknologi. De bruker avanserte virkemidler for å nå ut til målgruppen med sine rekrutteringskanaler. Disse virkemidlene ser vi i videoer som blir publisert på sosiale medier og nettsteder. De inkluderer videospill, hip-hop musikk, og til og med små barn som smilende veiver med gevær og IS-flagg. Det hele kan minne om moderne utgaver av Hitlers propaganda, hvor de samme virkemidlene for rekruttering ble tatt i bruk. Dette er enestående i forhold til hva vi har sett av terrorgrupper tidligere. Hundre tusener av videoer, bilder og beskjeder blir delt hver eneste dag av IS. Disse beskjedene når et publikum på millioner av mennesker, mange av de unge. I en av sine videoer har IS tatt i bruk videospillet Grand Theft Auto. Her blandes klipp av skyteepisoder i spillet med virkelige bilder av henrettelser i samme stil. Til slutt lyder teksten: ”deres spill – vi gjør det samme på slagmarken”. Alle IS propagandavideoer er av høy teknisk og profesjonell kvalitet, noe som kan være grunnen til at de har vært så effektive. I januar ble det amerikanske forsvarsdepartementet i Pentagon hacket. Riktig nok var det bare YouTubeog Twitter-kontoene deres som fikk gjennomgå, ved at teksten ”jeg elsker deg, ISIS” ble publisert på kontoene. Likevel var dette et slag i ansiktet til det amerikanske militæret, og det beviste en gang for alle at vi har en helt ny generasjon terrorister å forholde oss til. Med dagens teknologi og ISs forståelse av propaganda, har de utviklet seg til en skremmende terrorgruppe som stadig ser ut til å vinne ny støtte fra alle verdens hjørner. Deres brutalitet, fravær av lovverk og tilgang på våpen, gjør det hele til en situasjon ute av kontroll og begripelse. IS har trådt frem som de moderne terroristene. Derfor, for å stoppe utviklingen av terrororganisasjonen, må situasjonen tilnærmes fra en annen vinkel enn det som tidligere er blitt gjort. forposten 17 AKTUELT følelsesløs krig Kan automatiseringen av slagfeltet rokke ved grunnpremisset i manøvertenkningen? Tekst: Sebastian Langvad, Sønsteby Foto: Getty/ DARPA Det er i det irrasjonelle aspektet ved krig at småstaten finner sine muligheter for seier. Den norske landmakten har valgt manøvertilnærmingen som retningsgivende for sitt operasjonelle konsept (Forsvarsstaben, 2004, s. 27). Dette er fornuftig, da manøverkonseptet i sin kjerne går ut på å vinne gjennom å oppnå en mental forskyvning hos fienden der denne mister troen på videre kamp, ofte til tross for objektive styrkeforhold. I 327 fvt. beseiret Alexander den Store 3000 fiender i deres fjellfort ved å sende 300 soldater opp en fjellside som fienden ikke trodde var mulig å bestige. Fienden ble så overrasket og demoralisert at deres numerisk overlegne styrke ga opp uten kamp. Under Første Verdenskrig forårsaket Erwin Rommel overgivelsen til langt større fiendtlige avdelinger ved å engasjere dem der de ikke forventet det. Fellesnevneren for disse eksemplene er at seier ble oppnådd ved å utnytte at menneskelig psyke utgjør et filter som objektive forhold blir oppfattet gjennom. I situasjoner preget av potensiell livsfare er mennesker tilbøyelige til å se oppdukkende hendelser som mer truende enn de faktisk er. Gitt tilstrekkelig truende forhold vil de aller fleste soldater 18 forposten oppgi kampen for å bevare sitt eget liv (Murray, 2013). Denne dynamikken tillater at numerisk underlegne militærmakter kan beseire større, så lenge de lykkes i aggressive manøvre som vekker frykt hos motstanderen på slagfeltet. Også på strategisk nivå kan det irrasjonelle overskygge objektive forhold. De tapene som USA akkumulerte gjennom hele Vietnamkrigens varighet var ikke på langt nær så alvorlige at det gikk ut over styrkens evne til å drive organisert strid. Det strategiske nederlaget var heller en følge av at det amerikanske folket ikke vurderte tapene etter militærfaglige kriterier. For hjemmeopinionen var en jagerpilot, en kjøkkenansatt og en infanterist først og fremst et menneske. Tapet av en hvilken som helst kategori soldat var tapet av et menneske, og derfor kilde til personlige tragedier og politisk kostnad. Til slutt ble denne kostnaden så høy at verdens mektigste militærmakt oppga kampen mot et utviklingsland. Slik kan en liten aktør utnytte det irrasjonelle, menneskelige ved krig til å beseire en større fiende. RISE OF THE MACHINES All den tid krig er en aktivitet utført av mennesker mot mennesker vil den ovenfor beskrevne dynamikken være gjeldende (Leonhard, 1991; Krueger, 2008). Dette gir en liten aktør muligheten til å beseire en stor gjennom dyktighet og tilpassede konsepter. Da bør det være foruroligende å observere at utviklingen av ubemannede våpensystemer akselererer innenfor luft-, land- og sjødomenet. Teknologien er ennå ikke der at disse systemene er like fleksible og pålitelige som bemannede våpen. Likevel er det trolig kun et spørsmål om tid før dette blir tilfellet. På det taktiske nivået vil ubemannede plattformer utgjøre enheter som er immune mot påvirkningen av sjokk og overraskelse. Droner blir ikke handlingslammet av et overraskende angrep i ryggen. De endrer kun frontretning så fort sensor og våpen tillater. Muligheten for å bli avskåret vekker ikke frykt hos droner. Hvis de som kommanderer dem (enten direkte eller gjennom forhåndsprogramering) beordrer det, vil de fortsette sin kamp til siste enhet er ødelagt. For de menneskelige lederne (fjernt fra slagfeltet) påvirker ikke muligheten for høye tapstall deres persepsjon av fare når det ikke lenger er menneskeliv som ligger i vektskålen. Det eneste kriteriet som risiko da måles opp mot er partenes relative industrielle kapasitet. Dette er ikke en situasjon en småstat er tjent med.sdjhsgcjsfdjdfgcxjsfjsjsdjdsjs På det strategiske nivået gjør automatiseringen av slagfeltet at krigens tap ikke lenger påvirker følelsene til hjemmeopinionen. Tap av droner på slagmarken blir ikke mer enn materielle verditap for skattebetalerne, snarere enn familier som mister sine kjære. Det irrasjonelle blir erstattet med det rasjonelle og kvantifiserbare. Også her lukkes muligheter for den numerisk underlegne part. KONKLUSJON OG KONSEKVENSER Kriger avgjøres i menneskers hode, men de kognitive prosessene der endres vesentlig når fare for menneskelig liv og helse fjernes fra beregningen. Når instinkter for selvbevaring og emosjonelle reaksjoner fjernes fra slagfeltet, gir det betraktelig mindre spillerom for å knekke fiendens vilje uten å gå via evnen. Utmattelseskrig er ikke ønskelig for en liten aktør, men vil man etter hvert ha noe valg? Forsvarssteben. (2004). Forsvarets Doktrine for Landoperasjoner. Oslo: Forfatter. Krueger, G.P. (2008). Contemporary and Future Battlefields: Soldier Stresses and Performance. I P.A. Hancock, & J. L. Szalma, Performance Under Stress (ss. 19-44). Hampshire: Ashgate publishing. Leonhard, R. (1991). The Art of Maneuver. Presidio Press. Murray, L. (2013). Brains & Bullets. London: Biteback Publishing forposten 19 AKTUELT holtane om (militær)teknologi En liten digresjon1 Halvard Holtane har vært instruktør ved Krigsskolen i en årrekke og har tidligere undervist kadettene i både matematikk og fysikk. Disse fagene er fjernet fra studiet til kadettene på operativ linje, men Holtane underviser fortsatt i delemnet Militær teknologi. Redaksjonen utfordret Holtane til å skrive et kort bidrag hvor vi kun gav ham en tittel han skulle skrive ut fra. Tekst: Halvard Holtane, instruktør miltek Foto: Arkiv Historien har vist at «digresjoner» (for øvrig et mer positivt ladet uttrykk enn «avsporinger») mange ganger har hatt stor betydning for naturvitenskaplig og teknologisk utvikling. Særlig moderne fysikk har demonstrert at «common sense» ikke strekker til. Ny innsikt er ofte fremskaffet ved personer som har hatt evne til å «tenke ut av boksen»2. Ikke minst Forsvaret trenger et mangfold av kompetanse og kreativitet. Kompetansemeldingen, Kompetanse for en ny tid, Meld. St. 14 (2012-2013)3, understreker dette sterkt. Et viktig spørsmål: Hvordan kan dette følges opp når det gjelder utdanning i Forsvaret? I tråd med Kompetansemeldingen kan følgende litteratur anbefales: Misguided Weapons – Technological Failure and Surprise on the Battlefield, skrevet av Azriel Lorber. Boken er også publisert ved Försvarshögskolan med tittelen: Oförstånd och okunskap – konsekvenser för alla militära nivåer4. I overskriften er ordet militær satt i parentes. Her viser redaksjonen i Forposten en viktig innsikt, nemlig at det er en nær sammenheng mellom sivil og militær teknologiutvikling, slik det også illustreres ellers i dette bladet. Informasjonskrig/«cyber warfare» baserer seg i stor grad på teknologi og programvare 22 forposten som er utviklet sivilt. Denne utviklingen skyldes blant annet et sterkt økende sivilt marked for teknologi til informasjonsutveksling, signalbehandling, automasjon osv. «Dual use technology», dvs. teknologi som kan ha både militære og sivile anvendelser, er et veletablert begrep. Mye av dagens teknologi for «hvermann» ble opprinnelig utviklet til militære formål. Noen velkjente eksemplerer datamaskiner, GPS og droner. Mikrobølgeovnen ble oppfunnet kort tid etter at man oppdaget varmen fra radarstråling. Internett ble utviklet med forsvarsmidler. Også fra tidligere historie finnes en lang rekke eksempler på militær teknologi (i vid betydning) som senere fikk stor anvendelse også sivilt. (Det er ikke plass til å gå nærmere inn på dette her). Det er også mange eksempler på det omvendte, der oppegående personer tilknyttet forsvar eller forsvarsindustri har forstått at sivilt utviklet teknologi kan utnyttes og videreutvikles militært. Dette har naturlig nok i særlig grad skjedd i perioder med «varme» eller «kalde» kriger. Noen velkjente eksempler: Radio, Radar, kjernereaktor atomvåpen, Laser. Etter Murens fall har ikke romfart og militærteknologisk forskning og utvikling en så dominerende innflytelse på den samlede teknologiutviklingen, som de hadde de første årtier etter 2. Verdenskrig. De sivile markedskreftene styrer en større del av utviklingen. I likhet med det som har vært gjort i «østlige stormakter» gjennom mange år, skiller bevilgende myndigheter også i Vesten nå i mindre grad mellom sivil og militær teknologi. En stor utfordring ved «fri flyt» av informasjon og teknologi er at enkeltpersoner, grupper eller diktaturstater kan misbruke dette til onde formål. Utenriksdepartementet har gitt ut «Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester». I et 288 siders vedlegg basert på et EUdirektiv5, listes stikkordsmessig en ufattelig mengde slike muligheter. Avslutningsvis noen stikkord nærmere selve kjernen av Forpostens tema: «Teknologi – muligheter og begrensninger»: De helt basale begrensningene settes både av naturlovene («science»-forståelse er viktig) og de menneskelige begrensninger («Arts/ humaniora»-forståelse er viktig). Her, som i svært mange andre sammenhenger, er det viktig å kunne ha «to tanker i hodet samtidig». Generelle påstander om at «digitisation has failed6» kan virke for kategoriske. Noen eksempler på militær nytte av digitalisering er «Blue Force Tracking», simulatortrening og moderne radioer. I forbindelse med innføring av et nettverksbasert forsvar (NbF) er det naturligvis svært viktig at en forstår de mange nye sårbarheter som oppstår med dette. Det er av helt avgjørende betydning at det fortsatt trenes på de militære basisferdigheter, slik at soldater og avdelinger ikke «mister hodet» når «skjermene blir svarte», slik Marc Lindemann skriver i marsnummeret av «Small Wars Journal7». Tidløse taktiske prinsipper som eksempelvis overraskelse, tempo og kraftsamling vil kunne understøttes ved hjelp av moderne teknologi, men må også kunne realiseres dersom teknologien svikter. Overskriften ble gitt av Forpostens redaksjon på forhånd. Den passer forfatteren av dette lille essayet godt. Riktignok inneholder det mer enn én digresjon. Her kommer en digresjon: Hva er det mest korrekte uttrykket, enten «tenke ut av boksen» eller «tenke utenfor boksen»? Google-søk på de to utrykkene ga drøyt en halv million treff på førstnevnte og ca. 160 000 treff på sistnevnte. Førstnevnte krever nok mer pågangsmot enn det som trengs i sistnevnte kategori, siden personer der allerede befinner seg utenfor boksen, kanskje endog så langt utenfor at de har mistet enhver «bakke-kontakt»? 3 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-14-20122013/id715809/ 4 http://fhs.diva-portal.org/smash/get/diva2:294403/FULLTEXT01.pdf 5 http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2015/january/tradoc_152996.pdf 6 https://www.rusi.org/downloads/assets/Storr_RDS_Aut09.pdf 7 http://smallwarsjournal.com/printpdf/22286 1 2 forposten 23 AKTUELT / erfaringer fra tmbn selvstendig oppholdende strid med kompanistridsgruppe Denne artikkelen er en oppfølger til artiklene om defensive operasjoner med mekanisert infanteritropp og fottropp fra Forposten NO1/2015. Jeg vil ta for meg praktiske erfaringer fra trening på selvstendig oppholdende strid med kompanistridsgruppe samt rette fokus mot erfaringer som har vært viktige for oss. Tekst: Major David Seppola, kompanisjef, TMBN Foto: Ole-Sverre Haugli, FMS SELVSTENDIG OPPHOLDENDE STRID FR 6-4-4 Geværkompaniet i felt, hefte 4, oppholdende strid er det gjeldende norske reglementet som etter min mening beskriver stridsformen best. Reglementet stadfester allerede i innledningen at oppholdende strid er den mest utfordrende formen for strid. Før planlegging av oppholdende strid starter anbefaler jeg at dere setter dere inn i dette reglementet. Det er gammelt, men fortsatt gyldig og meget relevant. UTVIKLING AV ENGASJEMENTSOMRÅDER Selvstendig oppholdende strid dreier seg i stor grad om hvor og når1 fienden skal påføres tap. Dette søker vi å kontrollere gjennom å utvikle engasjementsområder som blant annet tar høyde for disse faktorene. Norske reglement beskriver utvikling av engasjementsområder i varierende grad. TMBN har nyttet amerikanske FM 3-21.10 The Infantry Rifle Company2 som faglig grunnlag. Det er en god metode som fint kan trenes som kartøvelser. Utbyttet blir enda bedre dersom det kombineres med en TØUT. Rekognosering er en viktig del av oppholdende strid og det må være basert på en valgt handlemåte. Tid brukt på rekognosering er sjelden bortkastet, men man må være fokusert på handlemåten for ikke å tape tid. En detaljert rekognoseringsplan må utarbeides før man reiser ut. 24 forposten Den må spesifisere hvor og når forskjellige detaljer skal koordineres. Kompanisjefen må følge opp stridsutviklingen og bruken av avdelingsvåpen i hele kompaniet. Dette er krevende, men nødvendig. Erwin Rommel understreker flere ganger i boken ”Infantry Attacks” viktigheten av at sjefer forstår detaljene og dermed helheten av kompaniets hovedvåpen. Kjenner man detaljene på stridsfeltet vil forståelsen hos kompanisjefen øke. Vår teknologi i form av samband og Battle Management System (BMS) kan til en viss grad kompensere for behovet for å ha vært tilstede i alle kompaniets stillinger. OPPRETTHOLDE KONTAKT MED FIENDEN Når man utfører defensive operasjoner betyr det at man er statisk over tid uten påvirkning av fienden. Vi har erfart at man begynner å diskutere forskjellige scenarier på kommandonettet. Det kan bety at man genererer ”spøkelser” på nett. Vår erfaring er at vi må opprettholde egen situasjonsbevissthet ved hyppige oppdateringer som skiller mellom hva vi vet og hva vi har antagelser om. Dette er like gyldig både før og etter første kontakt med fienden. ”Gain and maintain enemy contact” er et bærende prinsipp for The seven fundamentals of successful reconnaissance operations. Det er direkte overførbart til, og svært relevant også for oppholdende strid. Fiendesituasjonen er grunnlaget for å kunne ta gode beslutninger og lede striden effektivt. Ledere på alle nivå har behov for å vite hvor fienden er og hva han gjør. For oss i stridens fremste linje koker det ned til observasjonskontakt med fienden. På stridsfeltet er dette krevende fordi avstandene blir korte, noe som potensielt reduserer stridsavstandene. Når vi nytter avsittet infanteri i innhentingsrollen øker risikoen for at de blir avskåret betraktelig. Dersom infanteri skal nyttes i denne rollen eller løse oppdrag som innebærer aktiv strid bør de være trent til å overleve isolert fra egne styrker og på forhånd ha laget en plan for hvordan de skal linke opp med egne stryker igjen4. For å opprettholde kontakten med fienden er det viktig å gjøre en god lendeanalyse. Det er viktig for å kunne planlegge innhenting med egne ressurser, spesielt for avsittet infanteri. Marsjhastigheten til fots er ikke høy, derfor må de være på rett sted. Dersom det er (som det bør være) kun én hurtig gjennomgående akse i den teigen hvor striden føres trenger ikke fienden følges hundre prosent. Så lenge det er en godt utarbeidet innhentingsplan med et Named Area of Interest (NAI) overlegg kombinert med samband og gode vurderinger er dette godt nok. MUAS-laget5 i Kavalerieskadronen er et glimrende verktøy til å opprettholde kontakten med fienden. Dronen er vanskelig å oppdage for en mekanisert motstander så lenge han er oppsatt. MUAS øker stridsgruppens situasjonsbevissthet omkring hvor fienden er og hva han foretar seg med et minimum av risiko. Dette gir oss muligheten til å ta opp stridskontakten hurtigere med kamptropper i forsvarsollen eller med de enheter som driver aktiv strid når og hvor vi ønsker det. Ulempen per i dag er at det kun er MUAS-laget som har downlink fra dronen. Kommunikasjonen går videre over kommandonettet eller legges ut på kompaniets og bataljonens BMS. Kombinasjonen er å foretrekke. I nær fremtid vil teknologien som er i ferd med å innføres i Hæren med de nye kampvognene gi oss muligheten til å agere enda raskere enn vi er i dag. Systemet vil sørge for at observasjoner kan distribueres raskere og kompaniets våpen automatisk kan rettes inn mot målet. Sjefsvogner og kommandoplasser bør også få downlink fra MUAS. Dette vil gjøre det enklere å gjøre vurderinger og beslutninger kan tas raskere. Ulempen er at man potensielt ønsker mer informasjon før beslutninger tas, og da virker teknologien mot sin hensikt. ”Fordi vi ser og hører betyr det ikke at vi forstår” sa general Stanley McChrystal (US Army) i et foredrag på fort Benning i forposten 25 AKTUELT / erfaringer fra tmbn ” Det som etter min mening er det mest krevende med oppholdende strid er å gjøre stridsavbrudd i direkte kontakt med fienden. 20146. Han advarte mot “the seduction of SA7”. MUAS og teknologien knyttet til den er nok det beste verktøyet vi har i dag til å effektivt opprettholde kontakten. Er ditt oppdrag selvstendig oppholdende strid, insister på å få underlagt en MUAS! stridsavbruddet er det overveidende sannsynlig at fienden klarer å skape avgjørelse og vi kommer til å tape! Jeg kan ikke påstå at det finnes en fasit for når stridsavbruddet skal skje. Det er her offiserens virke i form av krigskunst kommer inn i bildet. STRIDSAVBRUDDET Det som etter min mening er det mest krevende med oppholdende strid er å gjøre et stridsavbrudd i direkte kontakt med fienden. Stridsavbruddet er den mest kritiske fasen av operasjonen. FR 6-4-4 beskriver stridavbruddet som så komplekst at kompanisjefen må utvikle og gi en egen ordre for det. Metoden man skal gjøre dette på er tilnærmet lik en amerikansk sjekkliste8. Mange mener mye om amerikanske sjekklister, men det viser seg ofte å fungere dersom man tenker over hva man gjør. Jeg har valgt å ikke utarbeide en egen ordre for stridsavbruddet. Jeg mener PBP-metodikken vi nytter i dag tar høyde for dette. Samband og BMS gjør selve ledelsen av stridavbruddet enklere for en mekanisert avdeling enn et infanterikompani fra nittitallet. Dersom jeg skulle gjort dette kun med fottropper ville jeg vurdert å lage en egen ordre for stridsavbruddet. Kommunikasjon er mer krevende når færre i avdelingen har tilgang til samband og BMS ikke er tilgjengelig. Mine erfaringer som kan hjelpe å illustrere dette bedre Vi har erfart at det å bryte striden litt for sent ofte utvikler seg til alt for sent. Dersom stridsgruppen mislykkes med 26 forposten •Det er for sent når fienden har brutt gjennom sperringen, selv når man slåss på opp i mot maks praktisk rekkevidde med våpensystemene. •Det er mest sannsynlig for sent når fienden om få minutter er i ferd med å bryte gjennom. Forstår fienden hva som er i ferd med å skje kan man ende opp med å lage et drømmescenario for en hver offensiv offiser; å kunne sette fart med pansrede styrker, iverksette et forfølgelsesangrep og penetrere før neste sperring er lukket. •Det er for tidlig dersom du ikke har påvirket fienden i det hele tatt. Fire faktorer som kan bidra til suksess for stridavbruddet •Analyse av lendet (igjen) •Opptaksstillinger med klart formulerte taktiske oppgaver og hensikter •Kontroll i forterrenget •Narretiltak Hvorfor analysere lendet er selvforklarende. Godt plasserte opptaksstillinger med taktisk oppgave og hensikt letter troppssjefenes jobb når fienden ikke kommer der vi hadde tenkt. Hensikten relativt til de andre troppene og det avgjørende punktet9 i operasjonen er den samme. Da kan troppssjefen handle basert på intensjon og fortsatt klare å skape avgjørelse i den oppholdende striden. Kontroll i forterrenget har sammenheng med å opprettholde kontakten. Den bidrar til å avdekke om fienden manøvrer nært oss uten at hovedstillingene ser det. Klarer man å kombinere narretiltak med aktiv strid enheter som engasjerer er dette enda bedre. Oppdragsvariabler10 som har tendens til å endre seg under selvstendig oppholdende strid operasjoner er tid og egne styrker. Det er svært viktig å ta høyde for at man på grunn av situasjonens utvikling må sinke fienden lenger enn planlagt fordi andre egne ikke er klare eller allerede er engasjert. Hva gjør man som kompanisjef da? Det henger igjen sammen med stridavbruddet og hvordan vi evner å utnytte enheter i aktiv strid rollen. Oppdraget må løses! OFFENSIV OPPTREDEN OG MOTANGREP Offensiv opptreden har alltid vært et prinsipp for defensive operasjoner. Vår erfaring denne treningsperioden er at offensiv opptreden best oppnås ved bruk av styrker i aktiv strid rollen. Selv med underlagt stridsvogntropp fra sideordnet avdeling har vi begrenset handlefrihet. Vi mangler den tredje troppen som finnes i styrkestrukturen. Med det oppsettet vi har i dag er det krevende å etablere en reserve uten å svekke troppenes kampkraft. Dette fratar oss dog ikke muligheten til å oppdragsorganisere underenhetene. Ved å oppdragsorganisere infanteriet i aktiv strid enheter må man ta høyde for at de blir avskåret. Ved å splitte vogntropper og fottropper mister troppssjefen handlefrihet og troppene bli svakere som ildenheter. Panserødeleggelsespatruljer har for oss vært effektive når de har kommet til skudd. Utfordringen er å få dem i stilling for å gjøre nettopp det. Motangrep med vogner har vi tradisjon for å gjøre, spesielt i angrepsoperasjoner har vi iverksatt forfølgelse og penetrasjon med stridsvogner spesielt. Dette lykkes ofte svært godt når vi angriper. Vogntropper er ikke teknisk sett noe dårligere under forsvarsoperasjoner, men risikoen er en helt annen! Når vi iverksetter motangrep med vogner bør vi være så sikre som mulig på å lykkes. Det er sannsynlig at fienden iverksetter et motangrep mot vårt motangrep. Dersom vi mislykkes og egne vogner blir påført tap har vi store utfordringer. Vi må berge vognen(e), kjøre ut overlevende og behandle skadde. Alt dette må skje før fienden rekker å angripe. Problemet er tiden man har før fienden angriper og egne ressurser tilgjengelig forposten 27 AKTUELT / erfaringer fra tmbn ofte er knappe. I selvstendig oppholdende strid har man kun det stridsgruppen selv har. Her har vi erfart at vi i god gammel manøvertradisjon har sett for oss et helt annet utfall enn det vi faktisk fikk til. Setter man seg i denne situasjonen tvinges man ofte til å beordre en tropp til å overta en annens oppdrag, samt at man tvinges til mer gjenbruk av tropper. Her vil jeg oppfordre til å være sine valg svært bevisst. Vi er alle opplært til å ta initiativ, se og utnytte muligheter for å kunne skape avgjørelse og møte sjefens intensjon. I akkurat denne stridsformen er det ikke sikkert at det er det smarteste man gjør. Derfor er det viktig å kjenne seg selv, hvordan man tenker og hvorfor man tenker sånn. I tillegg være bevisst hvordan troppssjefene tenker og hvorfor de anbefaler som de gjør. OPPSUMMERT TMBN har lykkes svært godt med oppholdende strid mange ganger. De beste operasjonene har vært gjennomført i indre Troms hvor lendet gjør denne stridsformen noe enklere å utføre. Her på Østlandet er det ikke like enkelt å velge lende å føre strid i hvor det kun er én hurtig gjennomgående akse uten mulighet for omgåelse med pansrede styrker. De samme erfaringer har vist seg å være gjeldene også i andre øvingsområder i utlandet. Vi har i inneværende treningsperiode gjort oss mange erfaringer som vi vil bringe med oss videre. Kanskje har det også gjort oss bedre til å utføre offensive operasjoner. Vi har økt forståelse for hva som kreves for å lykkes med defensive operasjoner. Vi har sett hvor kritisk stridsavbruddet er. I neste treningsperiode som er offensive operasjoner kan vi rette fokus mot å slå til mot fienden der vi vet at han er sårbar. Vi er sannsynligvis i bedre stand til å ”lese stridsfeltet” til en forsvarende fiende. KORT FORTALT; HER ER MINE ERFARINGER Gjør en god lendeanalyse! Følg opp med en god rekognosering og prioriter utvikling av dine engasjementsområder godt. Utnytt BMS for å øke situasjonsforståelsen i stridsgruppen om våpenplassering. Oppretthold kontakt med fienden, utnytt MUAS og distribuer informasjon på kommandonett supplert med BMS. Utarbeid en god innhentingsplan med NAI overlegg for å dekke opp ”hull” i sektorene og således kunne bekrefte eller avkrefte fiendtlige handlemåter. Etabler kontroll i forterrenget, ha en plan for hvordan få dette til i praksis gjennom ildåpningsbestemmelser. Ikke lag en plan som baserer seg på gjenbruk. De tropper som må gjenbrukes bør kunne løse sine oppgaver med halvert kampkraft. Gjennomfør stridsavbruddet tidlig nok. Vær bevisst hvordan du opptrer offensivt. Utnytt enheter som utfører aktiv strid og vurder risikoen for at det pansrede motangrepet ikke skulle lykkes. Vil du ha god trening i krigskunst? Tren på å planlegge og gjennomføre selvstendig oppholdende strid og stridsavbrudd. Når må her forstås som hvilken fiendesituasjon skal herske når tapspåføringen starter Se punkt 5.87-5.102 for EA Development FR 6-4-4 pkt. 9.a 4 I praksis være SERE utdannet. 5 Mini Unmanned Aerial System 6 https://www.youtube.com/watch?v=w-GFcrLBd04 Denne anbefales! 7 34 minutter ut i general McChrystals foredrag. 8 FR 6-4-4 punkt 27-32 9 Det avgjørende punktet (AP) innføres som begrep i nytt reglement for PBP på kompaninivået som utgis av HVS høsten 2015. Bruken av AP er et godt verktøy for å rette fokus mot det å skape avgjørelse i operasjoner. Flere i Hæren bør ta i bruk begrepet. Definisjonen er ”under behandling” på HVS, men den finnes i for eksempel amerikanske reglement som ADRP 1-02 10 Oppdragsvariabler er det variable faktorene forkortet OLFETS 11 Fr 6-4-4 punkt 3. Gjenbruk må reduseres til et minimum. Kompanisjefen må ta høyde for at troppene påføres tap. Derfor er det viktig at når man tvinges til gjenbruk må den påfølgende oppgaven kunne løses med redusert kampkraft. 1 2 3 28 forposten Reisebrev fra NATO HQ Tekst: Jone Malmanger, Krebs Foto: KAFO KAFO, BFOs «ungdomsgruppe», har representanter fra Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen og Krigsskolen. Årlig avholdes en vårkonferanse hvor KAFO samles for å diskutere dagsaktuelle saker som til slutt bunner ut i KAFOs offentlige uttalelser på områdene. nysgjerrige kadetter. Kveldens høydepunkt var en pub ved navnet Delirium. Den hadde tre etasjer og – hold deg fast – mer enn 3000 forskjellige typer øl! Dette er så klart verdensrekord. Vi rakk ikke å smake samtlige, men gjorde så godt vi kunne! NATOs hovedkvarter som er alliansens politiske og administrative midtpunkt ligger i det nordøstlige Brüssel, hovedstaden i Belgia. Vår egen Jens Stoltenberg er generalsekretær i Atlanterhavsrådet, og sammen med resten av den norske delegasjonen gir dette grunnlag for mye lærdom for unge kadetter. At det i tillegg ble tid til en tur innom Tax-Free’en på Gardermoen var heller ikke feil. Vårkonferansen varte fra onsdag til søndag 12. april. Fredagen var avsatt til diskusjon og gruppearbeid. Det ble dannet grupper som arbeidet med offentlige uttalelser på hver enkel sak. Sakene var ny militær ordning (OF/ OR), vaktordningen på Haakonsvern, boligsituasjonen for kadetter og McKinsey-rapporten. Fredagen var oppklarende for den enkelte kadett, og samtlige fikk utvidet forståelsen for fremtidens forsvar. Denne kvelden spiste vi en finere middag på en av Brüssels mange, flotte restauranter. Underholdningsbidrag fra alle tre grener satte en støkk i både ansatte ved restauranten og forbipasserende fotgjengere, men forsvar er forsvar. Glade og mette spaserte delegasjonen til Delirium, som vi oppdaget dagen før – det var tross alt noen tusen ølsorter igjen å utforske. Torsdagen var avsatt til utdanning innenfor NATOs struktur, Norges rolle i NATO og en fremlegging av det sikkerhetspolitiske verdensbildet. Den første som foreleste var brigader Gjermund Eide, Jens Stoltenbergs militære rådgiver. Stoltenberg selv kunne dessverre ikke møte oss da han fortsatt var hjemme i Norge på påskeferie. Eide la imidlertid kraft bak slaget og fremla på en meget forståelig måte hva nordmenn, og spesielt generalsekretæren, egentlig driver med i NATO. Videre hadde vi en ryddig presentasjon av NATOs struktur og hovedkvarterets rolle i alliansen, før vi avsluttet dagen med en særdeles innsiktsfull forelesning av generalløytnant Robert Mood. Han beskrev det sikkerhetspolitiske verdensbildet, satsningsområder for fortidens, nåtidens og fremtidens NATO og belyste Norges rolle i alliansen. Denne dagen var meget lærerik. Kvelden bød på trange, brosteinsbelagte sentrumsgater fylt til randen av restauranter, ferieglade turister og Gruppearbeidet fortsatte lørdagen. Arbeidsgruppene besto av kadetter fra ulike skoler, som noen dager tidligere var helt ukjente. Dette bidrar til å bygge bånd mellom de ulike krigsskolene og, for alt vi vet, fremtidige kolleger. Denne dagen var det satt av tid til fritid. Noen valgte å dra til Waterloo for historisk påfyll, andre til en av Brüssels mange handlegater for å lette litt på lommeboken. Vårkonferansen ble avsluttet på behagelig vis på en koselig restaurant hvor vi fikk velge mellom ølmarinert laks og ostemarinert biff. Neida, den endte for de fleste på et trangt flytoalett som følge av en helt latterlig bra tur ut på en nattklubb i Belgias hovedstad. Faglig innhold og god stemning- turen ga i pose og sekk. forposten 29 REISEBREV commandoraid nord-italia Grytidlig torsdag morgen 21. mai møttes en munter gjeng på Gardermoen for å vende nesen mot Nord-Italia for å delta i internasjonalt Commandoraid. Den samme gjengen deltok i Norges Reserveoffiserers forbunds (NROF) patruljeløp på Østlandet høsten 2014 og tok 1. plassen der. NROF bestemte seg for å sende samme patrulje til VM i Commandoraid i Nord-Italia med oppdrag å representere Norge og NROF. Tekst: Lars Lien, Krebs Foto: Lars Lien, Krebs Ankomst Gardermoen bydde på en småfrekk overraskelse i form av lounge, bestilt av Birger Kristoffersen (Kull Krebs). Dette var tydeligvis selvsagt når man skulle i internasjonalt commandoraid. Da vi ankom Milano i Nord-Italia fikk vi tak i en leiebil og kjørte mot Bisoschio, Lombardia på grensen til Sveits. Resten av dagen gikk til å gjøre KTS på utstyret og på kvelden bidro vi med friskt kapital til det lokale vannhullet hvor vi møtte flere internasjonale styrker. Fredag, tid for konkurranse! Dagen begynte med skytekonkurranse med ulike skytinger hvor samtlige 21 nasjoner deltok. Skytingene foregikk med Italienske standard våpen med 9mm Beretta og Benelli 5,56 og 7,62 angrepsrifle. Null problem, når skyteinstruktørene forklarer våpen og virkemåte i formel- 1 tempo samt gir ildordre i en kombinasjon av italiensk, fransk og en liten dose engelsk. Det ble ild på eget insj! Etter skytingen var det siste forberedelser og pakking før patruljeførermøte og en liten middag med Italienske nasjonalsangen som forrett. Commandoraidet var satt inn i en operasjonell ramme der patruljefører deltok på ordremøte i en kompaniramme i en 30 forposten brigadeoperasjon for opprørsbekjempelse. I grove linjer drev fienden med undertrykking av minoritetsgrupper i området og var mistenkt for å ha gjennomført folkemord. Fienden var mobil om natten og statisk om dagen, derfor skulle vi være statisk i OP om natten og mobil om dagen og PO gjennomføre oppklaring og overfall. Rekkefølgen på postene var infiltrasjon på 5km med oppklaring langs et nedlagt jernbanespor og observasjonspost resten av natten med tilhørende innrapportering. I grålysningen startet en lengre rute på noen mil som skulle tilbakelegges med blant annet 800m høydemeter opp et fjell. Passering av vassdrag ble gjennomført på morgenkvisten for å komme usett inn fiendens camp for å gjennomføre overfall. Dette vannet var ikke noe middelhavstemperatur, men minnet mer om iskaldt norsk fjellvann. Deretter var det dynamisk skyteløype med hagle mot stålmål og pistol i SIBO kulisser samt et bakhold i patruljerammen med ulike våpen. Etter dette fikk vi ny innseting med Volvo feltvogn (!) til neste fiendtlige baseområde. Underveis fikk vi første sanitetscase der settingen var at eskortekjøretøyet vårt hadde kjørt på en IED. Der satt vi av og verifisere at to egne Kadett Lars Lien, løytnant Thomas Pettersen, kadett Birger Kristoffersen og fenrik Jørgen Thorvaldsen var drept og rapportere inn 9-liner. Vi marsjet videre og da vi nærmet oss baseområdet måtte vi først oppklare en antenne som fienden hadde klargjort til sprengning og sende inn forespørsel om EOD- støtte. Baseområdet var et hulekompleks for artilleri fra 1. Verdenskrig på toppen av fjellet. Rydding av hulene ble gjennomført etter infill med rappellering for å oppnå overraskelse i angrepsretningen. I hulen ble det funnet mengder av ammunisjon, sprengstoff og våpen som var lagt minefelle på samt en fange vi måtte ta kontroll på. Dette måtte også rapporteres inn med anbefaling til EOD personell. Hulene hadde et tilknyttet stillingssystemer på utsiden som gav commandoraidet en sterk krigshistoriske følelse 100 år etter Italia startet sin deltakelse i La Grande Guerra 23.mai 1915 på Trippelententens side. Etter søk i huler ble vi tildelt våpen og en speider som skulle lede oss videre inn stillingssystemet hvor fienden var gjemt og bidra med ildkraft i patruljen. Trange løpegraver, bunkerser og huler koblet sammen i et større system med flere fiender var utfordringen vi sto ovenfor. Eksfiltrasjonen etter oppdraget gikk på grensen mellom Italia og Sveits i et fantastisk fjellterreng. Ved bunnen av fjellet krysset vi en elv med sikringsutstyr og fortsatte oppover en ny fjellside i høyt tempo. Temperaturen hadde nå nådd toppunktet og gjorde det hele ganske fuktig og utmattende. Egenskaper innenfor sniping og ildleding ble testet før strekket til siste post ble gjennomført som speedmarsj på 4 km. CUFF og behandling av skuddskade i lår kombinert med kunnskapstest om førstehjelp var avsluttende prøve før patruljen kunne finne raskeste vei til landsbyens lille rådhus. Etter endt løp dro vi tilbake til gymsalen vi overnattet i og tok en time på øyet før det var middag og seremoni. Utover kvelden og natten var det flere patruljer som fortsatt ikke hadde ankommet mål, noe som tydet på et effektivt løp for vår del. Dagen etter gikk vi parade gjennom byen Varese med samtlige deltakere fra commandoraidet hvor taler og premier ble utlevert før en offisiell avslutning fant sted. I toppsjiktet var det svært få poeng som skilte vinnerne, hvorav kun 3 poeng skilte vår plassering fra 5 plass. Vi endte opp på 8. plass med 1543 poeng med vinneren på 1586 poeng. Bra innsats av hele patruljen og vi er klar for neste runde i høst! Takk for denne gang! forposten 31 meninger I siste utgave av 2014 presenterte vi temaet “En ny tid” hvor artiklene blant annet omhandlet verneplikt og avdelingskultur. Dette vekket diskusjoner i Haakons og i gangene. Til denne utgaven har Forposten mottatt flere artikler, hvor forfatterne igjen tar opp tråden og på nytt stiller spørsmålstegn ved dette. Vi er glade for at det holdes liv i debatten! 34 forposten Kulturens skyggesider Et bilde som må nyanseres Artikkelen “Kulturen skyggesider” ble publisert i NO4/2014. Artikkelens dristighet og sterke budskap inviterte til en viktig kulturdebatt. Mitt bidrag til denne debatten er å belyse flere sider ved vår kultur som fortjener refleksjon og diskusjon. Tekst: Juni V. S. Nordrum, Krebs Foto: Arkiv Vi tenderer mot å trekke en logisk parallell mellom kulturens skyggesider og kvinners trivsel, seksuell trakassering og likestilling. Vi har også en tendens til å forme problemer som i utgangspunktet ikke er et problem mellom kjønn til å bli nettopp dette. Jeg ønsker å rette blikket mot konsekvensene av disse tendensene og fellene de kan lede oss i. Først når vi unngår disse fellene, kan vi diskutere kulturens skyggesider på en nyansert måte. Følelsen av å ikke strekke til, ikke passe inn og ikke trives er et ofte omtalt ”kvinnefenomen” i Forvaret. Hvorfor har flere denne oppfatningen? Kanskje rettes blikket automatisk mot de som er i mindretall fordi de som skiller seg ut i mengden er lettere å se. Har vi så stor forståelse for kvinners utfordringer i et mannsdominerende miljø at vi neglisjerer menn med tilsvarende utfordringer? Jeg tror vi går i samme felle gang på gang: Vi forsøker å definere noe som er komplekst og forenkler det for å gjøre det mer håndterlig. Vi ønsker å forbedre kulturen, men rammer inn ”problemet” som et fenomen som kun omhandler det ene kjønns trivsel. I denne prosessen tror jeg vi alt for ofte legger skylden på kjønn fremfor person og vi retter blikket bort fra menn som kjenner på de samme følelsene. For meg tok det lang tid før jeg innså at de utfordringene jeg møter i Forsvaret ikke utelukkende skyldes at jeg er annerledes i form av at jeg er kvinne, men fordi jeg er annerledes i form av at jeg er meg. Jeg har møtt motstand, ikke kun fordi jeg er kvinne, men blant annet fordi jeg er over gjennomsnittet sta. Det tok også lang tid før jeg forsto at det finnes mennesker som rett og slett ikke er bra folk – og enda lengre tid før jeg innså at disse ikke bare finnes i Forsvaret, men i hele samfunnet. I vår kultur kan man bli lurt til å tro at dette et mannsfenomen hvis man glemmer å ta følgene faktor med i beregningen: Sannsynligheten er ganske stor for at de idiotene man møter i Forvaret er menn, rett og slett fordi over 90% av de man møter er menn. Glemmer man dette, og dømmer alle basert på enkeltindividers forposten 35 meninger ” Sannsynligheten er ganske stor for at de idiotene man møter i Forvaret er menn, rett og slett fordi over 90% av de man møter er menn. 36 handlinger, har man gått i den største fellen av dem alle. For ingen har rett til å skjære alle over én kam og påstå at roten til alt vondt er testosteron. majoriteten. Dette fører ofte til frustrasjon og irritasjon, fremfor forståelse og forbedring av situasjonen. Vi må samarbeide for å skape den kulturen vi ønsker. Det å være blant minoriteten i en kultur kan by på utfordringer, men det er ikke en ansvarsfraskrivelse. Kvinner har like stort ansvar for å bidra til en sunn kultur. Dessverre finnes det kvinner som håndterer sine utfordringer på en måte som ikke er med på å bedre kulturen. Eksempelvis har det å dra ”kvinnekortet” blitt et uttrykk jeg stadig hører oftere. Dette innebærer at man utnytter et system som ønsker et ytre mangfold og som setter kvinners trivsel høyt. Utnytter du et slikt system har du på mange måter tapt kampen om en bedre tilværelse, og ødelagt for de som møter alvorlige problemer. Hvis du tror du kan flørte med kollegaene dine så mye du vil, men drar ”kvinnekortet” det sekundet noen blunker til deg – har du tapt. Hvis du har noen dårlige erfaringer og velger å skjære alle over én kam – har du tapt. Hvis minoriteten ønsker å bedre kulturen er det en relativt dårlig strategi å legge all skyld på Jeg vil derfor dra debatten bort fra kjønn og mot ansvaret som hviler på enhver kadett. Følelsen av å ikke strekke til, ikke passe inn og ikke trives er langt fra et kvinnefenomen – det er en menneskelige følelser som vi alle kan bidra til å redusere. Jeg tror kjernen er at det kan føles vanskelig å være annerledes i vår kultur, og vårt konkurransepregede miljøet bidrar til å rive ned lagsport-mentaliteten. forposten Det er vanskelig å være annerledes på en skole som har en forkjærlighet for glansbildet av en infanterioffiser. Krigskolen selekterer kadetter med et bredt spekter av egenskaper – et indre mangfold. Hvis de egenskapene kadett X er selektert på ikke er de samme som idealiseres er det lett å miste troen på seg selv. Det indre mangfoldet viskes mer og mer ut, i takt med at kadett X mister mer og mer av seg selv. Krigsskolen selekterer også kadetter med et bredt spekter av erfaring. Operativ erfaring fra Hæren er ikke den eneste erfaringen med verdi. Etter å ha sett hvor mange dyktige kadetter som kommer fra blant annet Krigsskolen gjennomgående, Luftforsvaret og Sjøforsvaret er det kanskje også på tide å legge bort fordommene våre. Vår styrke er at vi er forskjellige, og vår styrke er at vi har ulik bakgrunn. Jeg mener det er vårt ansvar å ikke idealisere en type erfaring, ei heller ett sett med personlige egenskaper. Vi har en sterk konkurransekultur, noe som i seg selv ikke behøver å være et problem. Men til tider kan den komme i veien for noe jeg mener er alles ansvar; å bygge opp, ta vare på og hente ut potensialet til våre medkadetter. Vi har valgt en profesjon som gjør oss avhengige av dyktige og tillitsfulle kollegaer. En profesjon hvor det er lite hensiktsmessig å være best alene. Realiteten er at du kan stå i en situasjon der ditt eget liv avhenger av dine kollegaers ferdigheter. Jeg mener derfor at utdanningen vi har valgt stiller et særskilt krav til at vi hjelper hverandre å utnytte vårt potensiale og ikke bare ta ansvar for egen læring, men også våre medkadetters læring. I tillegg er hverdagen som kadett intens, og vi møter situasjoner og undervisningsmomenter hvor vi i stor grad eksponerer våre svakheter. Dette gjør oss sårbare og det gir oss et stort ansvar – et ansvar for at andres nederlag blir forvaltet i et trygt læringsmiljø. Et læringsmiljø hvor alle bli ivaretatt og inkludert. Vi må ikke glemme hva vi faktisk utdannes til mellom alle innleveringer, frister og fester. Vi utdannes til å lede i krise, konflikt og krig. Vi utdannes til å lede i et system som bygger på tillit og samhold. Vi er avhengig av et trygt læringsmiljø for å bli gode ledere i dette systemet. Vi har derfor en rett og en plikt til å ha høye forventinger til våre medkadetter, og for å bry oss om våre medkadetter. For å spille hverandre så gode som mulig. For å styrke samholdet. De som ikke bidrar til dette, de er vår kulturs skyggesider. forposten 37 meninger eventbyrået forsvaret Jentecamp 2015 ” Jeg vil med dette understreke nok en gang at det er tragisk at ikke begge kjønn er representert og får muligheten til å ha samme utgangspunkt. Tekst: Viktoria K. T. Johannesen, Krebs Foto: Viktoria K. T. Johannesen, Krebs Hvert år blir det arrangert jentecamp i regi av Forsvaret. Dette er i først og fremst et tiltak som skal fremme rekruttering av kvinner til høyere utdanning Forsvaret og vise informasøkende jenter hva slags muligheter de kan få her. Det samme ble gjort i år på Kjevik Skolesenter i Kristiansand. Jeg deltok som puljefører/ følgebefal under hele campen og fulgte en gruppe på ti jenter fra fredag til søndag. Inntrykket jeg sitter igjen med i etterkant er dessverre dårlig, og det er ikke deltakernes feil. Deltakerne på campen var jenter som i hovedsak var godt motivert for tjeneste og eventuell utdanning i Forsvaret. De var ikke overraskende svært oppegående og med godt humør. Jeg ble derfor skuffet på deres vegne når jentecampen klarer å stille opp med aktiviteter som orientering fra hushjørne til hushjørne (noe som minnet mest om potetløp) og pakkecaser hvor deltakerne fikk poeng hvis de ikke pakket med mascara og lipgloss på en fiktiv skyteøvelse. Dette får meg til å stille spørsmål 38 forposten til ambisjonsnivået Forsvaret utviser gjennom sin rekruttering av personell til sine avdelinger. Da vi ankom campen fikk vi en brief som la vekt på at i dagens samfunn kan vi ikke tillate diskriminering. Vi har fått allmenn verneplikt med hovedargument om at kvinner skal ha samme rettigheter og plikter som menn. Av dette har vi trukket konklusjonen at vi trenger en camp for jenter, og legg merke til kun jenter, hvor vi gir dem en mulighet til å få ekstra informasjon om tjenesten i Forsvaret. Hvorfor vi har et hovedargument om at kun jenter skal på camp, fordi vi ikke ønsker diskriminering, når gutter blir utelatt stiller jeg meg spørrende til. Hvis vi først skal arrangere en jentecamp for de som har lyst til å vite mer om Forsvaret så holder det ikke med 17. mai-leker og allsang. Det er ikke dette jentene som kommer forventer. Det er vi som befal og arrangører av campen som tillater lav standard på casene i et urealistisk miljø. Først og fremst gir Forsvarets jentecamp et urealistisk bilde av Forsvaret av den enkle grunn at ikke begge kjønn er representert, verken blant deltakerne eller puljeførerne. Da jentene hadde gjennomført casesløyfen utrykket de stor entusiasme for det de hadde opplevd, men likevel bekymring fordi de trodde at den virkeligheten de opplevde på camp ikke var den samme som de kom til å få i avdeling. Selv om jeg mener at jentecampen ikke leverer den standarden jeg ønsker vi skal tilby i Forsvaret, skal vi ikke utelukke at den informasjonen de får gjennom briefer og foredrag gir et verdifullt beslutningsgrunnlag for den enkelte. Jeg vil med dette understreke nok en gang at det er tragisk at ikke begge kjønn er representert og får muligheten til å ha samme utgangspunkt. Dersom jentecampen skulle gitt et mer riktig bilde av hvordan tjenesten er i Forsvaret bør man stille større krav til hvordan caser skal gjennomføres. Eksempel på dette er ikke å pakke en bag med fokus på å utelate artikler som sminke og rosa treningstøy, men faktisk pakke og prøve en tung sekk for å kjenne på kravene som stilles til personell i Forsvaret. Båreløp med en pasient som veier mindre enn 20 kg (en sandsekk) er det forøvrig også sjeldent man møter noen steder i verden. Øk vekten og innsatsen til jentene vil øke i takt med samhold og kameratskap. Kjevik tilbyr enorme områder med skog som det hadde vært mye mer spennende og utfordrende å orientere i. Jeg mener at rett person på rett plass uavhengig av kjønn er det vi burde etterstrebe. For at vi i det hele tatt skal ha muligheten til å få rett person på rett plass må vi som ansatte i Forsvaret sørge for at alle får de samme mulighetene, og ikke minst at vi under rekrutteringscamper gir et riktig bilde av det vi har å by på, ikke en falsk virkelighet. Ikke la Forsvaret bli et «eventbyrå» som gjennomfører tiltak pålagt av regjeringen! forposten 39 meninger Ingeniørene De bortgjemte kadettene ” Ni månder har passert og jeg er fremdeles usikker på om skoleledelsen er klar over at det finnes mennesker på denne skolen som kan den lille gangetabellen i hodet. Tekst: Ole Andreas Henriksen, Gyldenløve Illustrasjon: Ole Andreas Henriksen, Gyldenløve Jeg begynte min dannelsesreise i Herrens år 2014. Et fint år for å unnfange interessen av utvikling av eget lederskap. Jeg trodde også oppriktig at etter ett år med blodslit og RAM injisert som heroin i kroppen på gjennomgående, at jeg endelig skulle få leke med de store guttene på Linderud. Endelig skulle jeg få smake på det voksne offiserlivets søte druer og anerkjennes det faktum at jeg går Krigsskolens ingeniørlinje (svigermor har dånet for lengst). Den hardeste og tyngste linjen Krigsskolen kan tilby. Eller… Vi liker i hvert fall å tro det. Dette er utelukkende basert på det faktum at vi sitter til langt etter barne-TV og finner ut hvor mange minutter en vanntank trenger for å tømme seg. Litt tørrere bak ørene og en historieleksjon rikere ankommer jeg «Den Frie Matematiske Skole i Christiania» med eple i hånden og skoleranselen på ryggen, klar for å lære om basedrift, dekningstykkelse og konstruksjonsteori sammen med mine sidestilte kolleger på den operative linjen. Her har jeg ledelsesteori to ganger i året samtidig som dans og bordskikk er et arbeidskrav (ædda bædda, smak på den «Ledelse og Administrasjon» - BI). Virkeligheten skulle treffe meg som en vinterstorm i mai. Ni måneder med skolegang har nå passert og den dag i 40 forposten dag er jeg fremdeles usikker på om skoleledelsen er klar over at det finnes mennesker på denne skolen som kan den lille gangetabellen i hodet eller om kullnavnet mitt er Gyldenhammer eller –løve. Ja, så lite slagkraft har faktisk ingeniørene, at for å bøte med dette problemet døpte skolesjefen KS ing 14-17 for Gyldenhammer. Min egen opplevelse av annerkjennelse er knust sammen med drømmen om å få en kaffekopp fra den nye kaffemaskinen samtidig som Krebs har pause. Jeg tør vedde kalkulatoren min på at Krigsskolens grunnlegger ville snudd seg i graven fikk han vite at skolen for krumbaneberegning og fortifikasjonslære (ja, det var nemlig dét skolen var ment for) har blitt en skole for utdannelse av Lt. Overinsj og hans alltid lojale nestkommanderende, Fenrik Vindvott. Ikke bare har Krigsskolen valgt å ta disse apekattene som kun kan ta grop inn under sin vinge for å lage fornuftige mennesker av dem. De har også segregert de virkelige brobyggerne til økosystemet rundt Brigadesalen og redusert oss til et størrelsesforhold på 1:6 mot den operative utdanningen. Hvordan har det seg at vi har blitt så små og oversett?! Jeg må dog ta selvkritikk. Jeg besitter såpass selvinnsikt at jeg skjønner ingeniørene sliter med å plasseres på kartet med den hyppigheten vi kommer frem fra den lille, svette hulen vår. Som trollet under broen kommer vi kun frem for de største bukkene og sollys ser vi sjeldent. Kanskje er det nettopp dette som gjør at vi sklir under radaren og som kommandosoldater infiltrerer verv i Kadettsamfunnet. Per dags dato er faktisk fire av 13 verv i Kadettsamfundet ingeniører. Selv om vi kun er et lite stykke på vei mot Krigsskoleherredømme og ta «Den erverdige officersckole af Christiania» tilbake til det den egentlig er (Den Frie Matematiske Skole), har kloke ingeniører allerede besatt nøkkelposisjoner som mer eller mindre sikrer dominans over skolen (bla. økonomiansvarlig og messesjef). Videre er vi som regel godt kamuflert som sivile studenter. Faktisk er kleskoden 95% av tiden enten sivile filler eller treningstøy. Kanskje er det derfor profesjonsidentiteten vår bare et flytende ord vi forholder oss til når det passer og taktikkmodulen er selvstudie i uke 28 (når folk flest har sommerferie). Og sollysallergikere ser nok solen oftere enn det HK’en min gjør. Så lite operative er ingeniørene, til tross for at vi udiskuterbart er de som dedikerer mest tid, frustrasjon og tårer til skolen. Så hva vil vi egentlig? Det vil være en hvit løgn å si at jeg ikke har et markeringsbehov ved regelrett å sutre om egen mangel på annerkjennelse og skulderklapp fra resten av skolen. Jeg har et behov for å bli sett. Jeg trenger at noen sier «Bra jobbet, Ole! Uten dere klarer ikke brigaden å fungere ordentlig.» Jeg henvender meg derfor direkte til skoleledelsen, GIH, forsvarssjef Haakon Brun-Hanssen og ikke minst vår øverste krigsherre; Kong Harald 5., om å ta tak i dette problemet og SE at det faktisk utdannes mennesker med annen kompetanse enn å ta høyde 123. forposten 41 Årets vårfest, med tema Las Vegas, ble en stor suksess. Med god hjelp fra sponsorer, dealere, vakter og bartendere ble både casino, festen og auksjonen meget vellykket. Vi auksjonerte bort tandemhopp, hotell-weekend, Sonos høytalere, Oakleybriller og diverse gavekort til meget fornøyde festdeltagere! meninger Fem i pergola Den siste tiden har Forsvarssjefens fagmilitære råd og McKinsey-rapporten vært temaer som har fått mye oppmerksomhet på skolen. I denne utgaven ønsker Forposten å høre hva kadetter og ansatte tenker om FMR og om Forsvarets fremtid. Tekst: Vigdis Svanholm, Linge LARS LIAN, STORSVEEN 1. Har ikke satt meg inn i det. 2. Jeg forventer at de klarer å utnytte de ressursene vi har på en god måte, for eksempel med ingeniørene må vi kunne utnytte den kunnskapen og utdanningen de får og plassere riktig person i rett stilling. 3. Det sparer sikkert penger, men det gjør vel at ikke nok vil søke Krigsskolen. Mange vil ikke søke denne utdanningen dersom det gjør at de ikke får forsørget familien sin. Da står vi mest sannsynlig igjen med at Krigsskolen gjennomgående må fylle de majoriteten av plassene på skolen. 4. Tror ikke det fungerer så bra. Det virker veldig sammensatt alt de har av fag på skolen, så jeg tror utdanningen er bedre slik den er i dag. KAPTEIN HJORTMO 1. Har ingen forventninger. 2. De må jo adressere skoleordning samt personelldisponering, i tillegg til disponeringen av oppdrag og ressurser. 3. Det er utfordrende å få til ettersom de som går Krigsskolen har et tjenestenivå som er høyere enn befalselevene. Utgangspunktet lett å være kritisk til dette. Som enkelttiltak høres det veldig rart ut, men det må vel sees i sammenheng med andre tiltak. 4. Det trenger ikke nødvendigvis å være dumt. Andre institusjoner har mye kunnskap som ikke Krigsskolen har. Dersom kadettene har utdanning der, kan de komme til Krigsskolen og få det tilnærmingen til det militære her. Det har fungert bra med ingeniør, sykepleie o.l. 5. Litt for lett å tenke at det som er i dag, er best. Det er lett å være kritisk og gi tilbakemeldinger, men det er vel lettest å være kritisk til andre og ikke oss selv. MARTHE BUTTINGSRUD, SØNSTEBY 1. Jeg forventer at man legger til grunn at vi er avhengig av et moderne, operativt og innovativt Forsvar som kan ta de sikkerhetspolitiske utfordringene på alvor. Grunnen for at Forsvarsministeren ba om et nytt råd allerede nå er pga nye sikkerhetspolitiske utfordringer siste tiden (ref. Ukraina). Da forventer jeg at man finner løsninger på dette, og ikke nødvendigvis hvordan man skal spare masse penger. 2. Kjernevirksomheten. 3. Jeg er inhabil i det spørsmålet. 4. Da blir det ikke mye «operativitet» igjen og vi mister identitet. 5. Jeg ser på Forsvaret som en noe tung-grodd bedrift. 44 forposten SPØRSMÅL 1. Hvilke forventninger har du til Forsvarssjefens fagmilitære råd? 2. Hva er viktigst for deg at dette rådet tar opp? 3. Hva tenker du om McKinsey sin anbefaling om å gi kadettene lik lønn som befalselever? 4. Hva tenker du om at deler av fagene på operativ linje kan bli outsourcet til sivile skoler? 5. Hvor flinke vi du si vi (Forsvaret) er til å se oss selv i et kritisk lys og tenke nytt? MAJOR THOBIASSEN OG RITTMESTER KIBSGAARD 1. Vi er overbevist om at rådet kommer fram til en verdig anbefaling ov hvordan fremtiden til Forsvaret blir slik at politikerne kan ta en verdig beslutning. 2. Det viktigste er at begrepet «menneskene er vår viktigste ressurs» fylles med faktisk mening. 3. For å rekruttere og beholde de beste, må vi gi de beste vilkår vi kan. 4. Det bør vel heller være omvendt, at de sivile kommer til Forsvaret for utdanning av ledelse. Dersom BI har mennesker som kan relatere lederskap til vår profesjon, kan den kanskje fungere. Mao har de sivile mer å hente hos oss. Alternativet er at BI ledes av Major Thobiassen og Rittmester Kibsgaard. 5. Vanskelig å svare på… Opp gjennom årene har mange foreslått mye forskjellig og tenkt nytt, men det betyr ikke at det skjer noe. Vi er kanskje ikke så flinke til å tenke radikale nye tanker. Vi tror endring smerter for mange. JOACHIM VOSS, LINGE 1. Det er optimistisk å tenke at FMR vil ta tak i de tilbakemeldingene eller innspillene vi har samlet fra skolen. Utfallet kommer vel mest an på økonomien. Dersom det ikke passer med det økonomiske bildet vil de se glatt over de innspillene vi kommer med. Hvis det gagner Forsvaret og er billig, vil det derimot være mulig at de vurderer det. Til selve rådet forventer jeg at de ser på en bedre utdanningsmodell enn det vi har i dag. 6 høyskoler er et etterslep av det Forsvaret var før. Det er ikke dimensjonert med dagens forsvar. 2. Det viktigste for meg er at de ikke lar økonomiske utfordringer og økonomisk fokus gå på bekostning av Forsvarets operative evne. 3. Jeg tror ikke det fungerer, iallfall ikke i begynnelsen. Det vil påvirke rekrutteringen. Det er nok ikke på det punktet Forsvaret vil kunne spare penger. Dersom det skulle vært et reelt alternativ måtte vi i så fall bli kompensert med at skolen legger ut for bolig, mat o.l. 4. Jeg tror vi har gjort en kjempefeil hvis det kommer til dette. Vi må tenke på hva vi skal produsere. Utdanningen på operativ linje er teoretisk nok slik den er i dag. Det vil i alle fall ikke fungere med mindre vi får spesialistkorpset på plass først. 5. Tror ikke vi er gode nok. På noen punkter er vi det slik som tanken om sammenslåing av skoler, det må være lov å tenke nytt. Jeg tror vi er flinkest på dette må lavere nivå, mens på høyere nivå tillates det i mindre grad. forposten 45 meninger krigsskolen gjennomgående I kjølvannet av FMR etablerte SPU undergrupper som skulle diskutere aktuelle spørsmål. KS GJG slik ordningen er i dag, hvorvidt den fungerer og eventuelt om den bør endres var blant det som ble drøftet. Denne artikkelen er et produkt av diskusjonene innad i gruppen. Formålet er å belyse argumentene for og imot, slik at den forhåpentligvis vil bidra til bedre forståelse og skape større rom for diskusjon og god argumentasjon rundt gjennomgåendeordningen. Tekst: Vigdis Svanholm, Linge Foto: Erik Fonn, Krebs Innad i gruppen var det varierende erfaring, alt fra gjennomgående til sjøforsvaret og TMBN. Under drøftingen av prosjektet var det enighet om at det i utgangspunktet ville vært best om kadettene ved Krigsskolen hadde pliktår før de begynte utdanningen. Likevel tvang mangelen på egnede søkere Hæren til å rekruttere fra nye områder og dette førte til at ordningen slik den ser ut i dag ble til i 2007.fddfshdfhdshfhsdhd Vi så på hvorvidt argumentet for å ha denne ordningen fremdeles er gyldig, fordeler og ulemper med ordningen slik den er i dag, samt at mulige alternativer ble foreslått. Ordningen består i dag av ett års grunnutdanning på Terningmoen. Opptaket til KS GJG er sammen med resten av befalsskolen, men kandidatene må gjennom flere og noe mer krevende tester enn befalsskolekandidatene for å sikre at de samme kandidatene også ville bestått FOS KS. Når de har fått tilbudt og godtatt plass er kadettene i utgangspunktet sikret plass på bachelorutdanningen på Linderud, så lenge de består kravene gjennom utdanningsåret. Selve utdanningsåret er relativt lik befalsskoleutdanningen, men innehar ekstra fag rettet direkte mot utdanningen som begynner på Linderud. Gjennom året blir kadettene fulgt tett opp for å sikre at de er gode nok for å bestå 46 forposten utdanningsåret og klare for Krigsskoleutdanningen. Fordelene med ordningen er som nevnt tidligere at det er mulig å rekruttere inn til Krigsskolen fra flere områder i samfunnet, og ikke kun fra Forsvaret. Dette gjør også at de som rekrutteres ikke er blitt formet inn i tankegangen fra avdelingen de har jobbet i. Skolen har da mulighet til å få inn større variasjon av mennesker som ikke alle tenker likt og kan bedre utfordre hverandre og skape utvikling gjennom dette. Denne eksterne rekrutteringen bidrar også til økt konkurranse blant søkerne til Krigsskolen, noe som kan føre til bedre teoretisk og fysisk nivå blant kadettene som blir tilbudt plass. Utfordringene er at mange av GJG-kadettene må bruke viktig studietid på å skaffe seg forståelse for Forsvaret og dets struktur, selv etter den rette utdanningen på Terningmoen. I tillegg blir det stilt mange spørsmål rundt hvilke prioriteringer som blir viktigst når det gjelder opptak til KS og hvem som kommer inn. Er det resultater på fag fra videregående, eller tjenesteuttalelser og antall år i bruket som skal telle mest? Opplevelsen av at mye kompetent befal ikke får skoleplass på grunn av at gjennomgående har tatt opp så mange plasser, har skapt misnøye blant søkere. Dette har blant annet ført til et noe negativt syn KS GJG kull 13/14 på kadetter fra gjennomgående ute i avdelingene og kan føre til at disse kadettene vil måtte jobbe mer for å fortjene respekt enn de kadettene som har erfaring fra tidligere. ALTERNATIV 1 Det første alternativet går ut på at kadettene fra gjennomgående er nødt til å møte på FOS KS i likhet med resten av søkerne fra bruket for å konkurrere om plassene på Krigsskolen. Argumentet for dette alternativet er at selv om GJG-kadetten har blitt selektert med Krigsskolekrav og bestått det første året med utdanning, betyr ikke det at kadetten stiller sterkere og er bedre egnet enn et befal fra avdeling. Vi bør tilstrebe at de beste kommer inn på Krigsskolen og den eneste måten å være sikker på at dette er tilfelle er at kadettene fra gjennomgående må gjennom et nytt opptak hvor de konkurrerer med befal fra avdeling under like premisser, samt likt vurderingsgrunnlag. Fordelene med dette alternativet er at de som kommer inn på Krigsskolen vil være selektert på helt likt grunnlag og kan bidra til å ta bort noen av fordommene mot GJG-kadetten. Dette kan bidra til å øke utdanningen kadettene får på Terningmoen. I tillegg vil alle som møter på opptak konkurrere på likt grunnlag om plassene og vi kan være sikre på at det er de mest egnede som blir tilbudt plass på Krigsskolen. Utfordringene er derimot at dersom kadettene på gjennomgående ikke lenger er sikret plass på videre utdanning ved Linderud, kan flere av søkerne miste motivasjonen da utdanningen ikke lengre har den samme garantien den har i dag. Dette kan gjøre at det blir vanskeligere å få fylt opp plassene da det blir færre søkere til utdanningen. I tillegg kan det være utfordrende å finne passende arbeidsplasser for gjennomgåendekadettene som ikke kommer inn, spesielt da disse kadettene ikke har noen spesialisering innenfor noe felt og det i utgangspunktet ikke er planlagt med at de skal ut og jobbe i bruket. ALTERNATIV 2 Det andre alternativet er at kadettene ved KS GJG må ha et pliktår før de begynner på Krigsskolen. Selv om de skal jobbe et år før de fortsetter utdanningen, er kadettene sikret plass etter pliktåret. Dette alternativet ble lagt frem hovedsakelig med tanke på manglende ledererfaring blant kadettene som har gått gjennomgående. Denne ledererfaringen er svært nyttig, da det ikke blir mye tid til å skaffe seg erfaring i løpet av Krigsskolen og selv forposten 47 meninger om føringene kadettene får tildelt er gode, kommer de i fåtall. I tillegg er det viktig at kadettene får kjennskap til struktur og arbeid i avdeling, samt får en følelse av hvordan avdelingene i Hæren henger sammen. Fordelene med denne løsningen er at kadettene som kommer inn på Krigsskolen har hatt et år på å bli kjent med Forsvaret. De vil ha fått mer erfaring hva gjelder ledelse og året kan fungere som en slags modningsprosess for å sikre at kadettene er klare til å begynne bachelorutdanningen. Med erfaringen de har med seg fra bruket vil mest sannsynlig mange av fordommene om ordningen forsvinne. I tillegg vil kadettene fra gjennomgående ha erfaring som bedre kan hjelpe dem å forstå pensumet som gjennomgås på skolen og de vil mest sannsynlig få en lettere overgang i arbeidslivet da de ikke trenger å sette seg inn i den daglige gangen i en avdeling. Ulempene er at denne løsningen vil bli mindre forutsigbar for Forsvaret. Løsningen ligner mer på en vanlig befalsskole, bortsett fra at man er garantert plass på Krigsskolen etterpå. Den innebærer faren for at 48 forposten utdanningen kan føles lengre, selv om den ikke blir det, og derfor blir mindre attraktiv. Selv om summen av år fremdeles er åtte, vil man ikke kunne ta bacheloren før etter fem år. I tillegg er det en fare for at GJG-kadettene ønsker å bli igjen i bruket etter et års tid som befal. Hensikten var ikke å komme frem til en konklusjon. Produktet forteller hverken om dagens løsning fungere optimalt, eller om noen av alternativene vi drøfter ville fungert bedre. Hensikten var å belyse temaet og bidra til bedre diskusjon. Det eneste vi ble enige om var følgende; at det optimale ville vært om kadettene fikk en god grunnutdannelse og noe erfaring som lagfører før de begynte utdannelsen på Krigsskolen. Løsningene som ble drøftet er mulige måter å oppnå dette på. Det som er tatt opp i denne artikkelen er som sagt en meget kort oppsummering av det gruppen diskuterte, i tillegg er resultatene fra spørreundersøkelsen fra skolen samt et av alternativene utelatt fra denne artikkelen. Dersom det er interesse for å lese mer er alle rapportene fra SPU FMR, prosjektgruppe KS GJG, tilgjengelig på Krigsskolen. kadettsamfundets generalforsamling En demokratisk prosess, eller politisk farse? Det finnes kun tre organisasjoner som får til følgende; 97% oppslutning og kun én presidentkandidat å stemme på. Denne stolte statistikken deler Kadettsamfundet med land som Hviterussland og Zimbabwe. Et annet faretruende likhetstrekk som Kadettsamfundet deler med slike stater er at den også drives av et familiedynasti. Anonyme kilder har valgt å komme frem med opplysninger som linker den tidligere presidenten ved Kadettsamfundet, General Fottroppfører (Gen. Ftf.) Espen Høilund og Usman Aslam. Disse dokumentene gjør mer enn å hinte til at Usman er Gen. Ftf. Espen elskovsbarn. For støtte opp om denne påstanden så viser det seg at Usman ble født 9 måneder etter Gen. Ftf. Espens første kontingent i utlandet. Videre så har Usman tilbrakt hele sin oppvekst innenfor gjerdet på Rena, i samme leir hvor Gen. Ftf. Høilund tjenestegjorde i lang tid før KS. Ingen kjenner derfor til Usmans fortid eller opphav før KS. Et siste argument som har kommet til overflaten er hvordan Usman med enkelthet, etter støttetale fra Espen, ble valgt inn som visepresident i fjor. Usman har også igjennom siste året fulgt Gen. Ftf. Espens ordre som en lystig sønn, og begge deler samme interesse for uinnskrenket makt, innskjerpet ytringsfrihet og brutal håndtering av opposisjonen. Igjen er likhetstrekkene til såkalte failed states slående. Ikke bare kan Kadettsamfundet ses på som et familiedynasti, men Gen. Ftf. Espen har også bygd opp et presidentskap bestående av sine nærmeste venner. For å sørge for at ting går Gen. Ftf. Høilunds vei, fikk han valgt inn sin tidligere våpenbror, Henrik Shanif i Kadettsamfundet. Shanifs rolle utad er å være «ekstern-koordinator», men alle som har kjennskap til uformelle relasjoner i Kull Sønsteby, vet at Shanif er Kadettsamfundet skyggeguvernør og Gen. Ftf. Espens propagandamaskin. Det er ikke sjeldent at ord som Goebbels ble nevnt for å beskrive Shanifen. Det få vet, er at både Økokrim og Forsvarets Lønnsadministrasjon den siste tiden har etterforsket Kadettsamfundet etter at noen interne kilder varslet om mistenkelig pengebruk. En ukjent sum penger har blitt overført fra Kadettsamfundet, til en hemmelig konto på Rena, via Tønsberg og Cayman Island (Familien eier selskap i både Tønsberg og Cayman Island red. anm.). Disse pengene skal visstnok ha gått med til å leie inn PR-rådgivere til presidentskapet. KS Insider kan derimot ikke bevise dette før First House sine klientlister offentliggjøres. En annen kilde melder derimot at i samme tidsrom som pengene forsvant, skal Gen. Ftf. Espen ha holdt dekadente fester på B-blokka, med blant annet Sjef Studieseksjonen, Vladimir Putin og Kim Jung Un på gjestelista. Det er også svært mistenkelig at presidentens «frie midler» ble økt til 100.000kr etter at denne saken ble etterforsket av Økokrim. Videre har forfatterne av denne artikkelen vært vitne til enda et graverende forhold. Det viser seg at ny visepresident er tidligere leder av en klesbutikk. To dager før forsamlingen ble Gen. Ftf. Espen og Usman observert med matchende vaffeljakker og cargobukser fra nettopp denne butikken. Tilfeldig? Sitater som kongens nye klær har allerede blitt nevnt… Det kan virke som om Usman følger i sin fars fotspor, og bygger nå opp sitt eget presidentskap. Mugabe er 91 år og gjenvalgt. Noen stemmer mener at Gen. Ftf. Espen er villig til å konte KS for å se sin sønn fortsette ved makten. Hvor lenge vil dette vare? forposten 49 ETTER ENDT TJENESTE vårfesten 2015 Krigsskolens vårfest som gikk av stabelen 9. mai ble en stor suksess. Med god hjelp fra sponsorer, dealere, vakter og bartendere ble både casino, festen og auksjonen meget vellykket. Vi auksjonerte bort tandemhopp, hotellweekend, Sonos høyttalere, Oakleybriller og diverse gavekort til meget fornøyde festdeltagere! Tusen takk til Hi-Fi klubben, Oslo fallskjermklubb, Nordic Choice Hotels, Varsity caps, Norges offisersforbund og sist, men ikke minst, Biljardexperten som med roulettbord og sjetonger bidro til et gjennomført casino. 50 SONOS HØYTTALERE - WIFI-KLUBBEN CC VEST “Jeg hadde som mål å vinne Sonos-anlegget under Krigsskolens julelotteri, men da det ikke lot seg gjøre gikk jeg all in for å vinne høyttaleren under vårfesten. Høyttaleren overgikk alle forventningene og vil bli brukt flittig i sommer!” - Anders OAKLEYBRILLER - NOF “Jeg vil takke NOF for disse superkule Oakleybrillene som jeg var så heldig å vinne på Krigsskolens årlige vårfest hvor temaet som kjent var Las Vegas! Et meget suksessfullt arrangement, og jeg gleder meg allerede til neste år!” - Modar HOTELLWEEKEND - NORDIC CHOICE HOTELS “Etter et kjempemorsomt arrangement i regi av Kadettsamfundet var vi så heldige at vi vant gavekort fra Choice. Det var utrolig gøy at Choice stilte med en så generøs oppvartning. Vi vet ikke hvor vi skal reise enda, men Choice er kjent for godt utvalg så denne turen blir fantastisk!” - Robin og fruen TANDEMHOPP - OSLO FALLSKJERM KLUBB “Hjertelig takk til OFSK som hjelper meg å krysse dette av min kisteliste!” - SuperLinn forposten Trysilsmellen med løwelurken Helgen 17-19. april reiste 61 kadetter i regi av Løwelurken på hyttetur til Trysil. Begivenhetene stod i kø, der felles taco på fredagen og en liten konkurranse var et stemningsmessig høydepunkt. Det var bare blide fjes å se og det gjør en arrangør veldig glad. Lørdagen bar preg av hissig slalomkjøring og bratt flaskeføring i området Knettsetra. Kadetten bidro til særdeles god stemning i solen og det var innslag av både allsang og kjøring på tremannski. Dog sistnevnte med varierende skitekniske resultater. Løwen var på plass med sambarytmer og mageplask, hvilket var til stor forlystelse for våre nye sivile bekjentskaper. Jeg håper at turen stod til forventningene og at vi får med like mange neste år. Avslutningsvis ønsker jeg å takke alle som bidro til at turen ble så bra som den ble. Takk til gjengen som lagde taco til 60 mann på fredag kveld. Bislett Kebab har ringt og ønsker å vite hvordan dere klarte dette i et så forrykende tempo. Takk til alle som bidro med opprydning og vask av hytta søndag morgen. Uten dere ville jeg fortsatt stått og skrubba gulvet der oppe. Dere vet selv hvem dere er. Aksel Johnsrud Sjef Løwelurken ETTER ENDT TJENESTE Håplausen Birkebeinerrennet Tekst: Mats Alvin Hansen, Storsveen Foto: Mats Alvin Hansen, Storsveen Selv om teknologien er i stadig utvikling er det fortsatt noen karakterbyggende øvelser som består. I tradisjon tro gjennomførte kadetter ved Krigsskolen Birkebeinerrennet i regi av ILKS Håplausen lørdag 21. mars. Den 54 km lange etappen gjennomføres på Forsvarets grummeste treski av typen NATO-plank. Og med Kronprinsen i sporet fulgte kadettene like etter, og samtlige seks kadetter fra Linderud gjennomførte med stil. I år fikk vi også besøk av hærkadetter fra logistikk-linjen i Bergen som ville være med å gjennomføre Håplausen. Som sjef Håplausen bidro jeg med de fire kadettenes gjennomføring av Fredagsbirken (da ballet i Bergen var satt til Lørdagen). Været hadde de dratt med seg fra vest, men etter gode timer i sporet ankom de Birkebeinerstadium i Lillehammer. Jeg synes det er veldig fint at dere ønsker å gjennomføre Håplausen fordi dette bidrar til et økt sosialt samhold på tvers av de to krigsskolene. Vi sees 52 forposten i Trondheim for den store styrkeprøven: TRD – OSL! Jeg ønser å takke Krigsskolen for lån av biler og kadettene som stilte som sjåfører og viet hele lørdagen sin til tilrettelegging av gjennomføringen. Spesielt takk til Vigdis Svanholm og Atle Igland. Utøvere: •Anne Marit Nordløkken •Øyvind B Blikra •Jonas Thunes •Ole Andreas Rødsjø Evenstad •Petter Lillehagen •Håvard Mikkelsen •Christian N. Stibolt •Alexander Andersen •Joacim Huseby •Espen Hjorth Sørensen Håplause hærkadetter fra SKSK Tekst: Aleksander Apostolos Andersen, hærkadett SKSK En torsdag ettermiddag i mars var det fire glade kadetter som spente på seg ranselen og dro over fjellet for å delta på Fredagsbirken 2015. Forberedelser og ferdighetsnivå var så som så, men som kjent måles man ikke bare i evne, men også i vilje. Da vi ankom Gardermoen hadde sålene på flere av skiene tatt skade av flyturen. Skiene som hadde vært så ømfintlig og trygt surret i søppelsekker og sikret med gaffateip, var plutselig ikke så trygge lenger. Da vi ankom Rena bar det rett til organisasjonskontoret for å få smøretips. Noen vurderte å punge ut 700 dalinger for å få treskia opp på nivå. Da vi omsider kom oss inn på ei kaserne på Rena måtte de siste forberedelsene gjøres. Ryktebørsen slo inn for fullt og det ble meldt i hytt og gæver. Vi endte omsider opp på startstreken i regnvær. Eller det vil si... Da startskuddet gikk stod vi og la et siste lag med smørning. Selve rennet var et sant helvete. Aldri har jeg gått med 5cm kladd i ei halv mil på ski før, og aldri skal det skje igjen. Vi byttet på å miste besinnelsen så vi i alle fall hadde et rasjonelt hode til en hver tid. Man ble gått i fra av alt og alle og staket mens andre sivile stod i hockey. Dårlig informasjon og etterettning førte nesten til at hele SKSKs delegasjon ble slått ut av løpet ved Sjusjøen der bestemann passerte 2 minutter før fristen og sistemann ble fratatt startbrikke. Alle fullførte til imponerende 8 timer og 40 min pluss, som de siste av hele Fredagsbirken. I tillegg mistet vi flyet vårt. På Lørdag var det Sjefens ball. Det var vel ingen av oss som danset... forposten 53 OH SNAP! ETTER ENDT TJENESTE (SELV)PORTRETTET ks eneste Forposten valgte å belage seg på teknologien og programmerte et intervju som en tidskapsel som ble lagt på Krigsskolens servere. Programmet kan ikke kjøres før i år 2115 og hensikten er at vi ønsker at fremtidens offiserer skal få reflektere over utviklingen med tanke på spørsmålene vi velger å stille. Umiddelbart etter vi la inn programvaren så fikk vi tilsendt svar fra fremtiden. ”Looks legit” tenkte vi – og priste oss heldige at sambandssystemene tydeligvis utvikler seg betraktelig med tiden som kommer. Her følger intervjuet slik det blir trykket i år 2115. Grensesnittet, HAL1 10000, vekker meg ti på halv seks med lyden av fuglekvitter og en gradvis økende kunstig solbelysning. Jeg kjenner lukten av nystekte rundstykker komme fra kjøkkenet og tenker for meg selv at det var lurt å programmere frokost i leiligheten min i B-blokka fremfor å ta det i messa. Mens jeg kaster i meg frokosten undrer jeg meg over hvordan intervjuet kommer til å gå i dag. Grensesnittet har minnet meg på det nærmest hver dag i to uker nå, at tidskapselen fra år 2015 skal åpnes og at Forposten har forberedt et intervju til meg. ”Klokken er 06:15” hører jeg fra høytaleren på kjøkkenet. Oi – jeg må få på meg uniformen og komme meg til Salongen hvor intervjuet begynner halv sju. ”Faaeen” roper jeg idet døra smeller igjen bak meg og jeg innser at jeg glemte nøkkelbrikken. Over alt ellers har de installert retina-skanner som adgangskontroll, men da KABA vant anbudsrunden med Forsvarsbygg i 2014 fikk de en rammeavtale på 200 år. Jaja – heldigvis har Forsvarsbygg nok av ansatte til å betjene meg. Videre irritert blir jeg når jeg oppdager at porten på baksiden ikke fungerer og jeg må gå rundt.... 56 forposten Etter hvert har jeg funnet meg til rette i salongen og HAL forklarer meg at intervjuet ble programmert med en rekke spørsmål og eventuelle oppfølgingsspørsmål, og at han kommer til å bruke sin kunstige intelligens til å få meg til å utdype der det er nødvendig. Jeg tar en slurk av vannglasset mitt idet intervjuet starter. ”Hei fremtidige offiser. Velkommen til Forpostens fremtidsintervju. I vår tid er det mye i gjære innen forsvarspolitikken og jeg går rett på sak. Hvordan ser Krigsskoleutdanningen ut? Især kommenter rundt en eventuell sammenslåing og konsolidering av Forsvarets Høyskoler.” “Hmmm…hvor skal jeg begynne. Vel, krigsskolene ble sammenslått til én skole i 2055 etter en lang politisk prosess hvor det var regjeringsskifte hvert fjerde år, og innen hver regjeringsperiode ble det iverksatt to nye fagmilitære råd, og ny langtidsplan for Forsvaret kom hvert år, og det var kontinuerlig omstilling og innkjøp av ny teknologi som gikk på bekostning av budsjettet til personell. Fordelen med innvestering i dyr teknologi var jo at man kunne erstatte personell som uansett bare kostet masse penger, og i tillegg greide vi å holde oss innenfor 2%-regelen til den gamle alliansen, ” Videre var mye av fokuset til fortidens Forposten noe de kalte “operativ evne” som jeg bare måtte innrømme var et abstrakt begrep jeg ikke helt skjønte. NATO. Idet vi fikk OR-korpset i 2016 uten å øke Forsvarsbudsjettet halverte vi antall personell på bare ett år. Krigsskolene ble automatisert med ny teknologi og jeg er per i dag den eneste kadetten som er her, fordi Forsvarets behov er ikke større, eller… det kan godt være at Forsvarets behov er større, men budsjettet er det samme som det var i 2020.” Tiden går og oppfølgingsspørsmålene kommer kjapt. Det tok lang tid å forklare hvordan det var mulig at jeg var KS eneste kadett, og at jeg egenhendig også opprettholdt hele Kadettsamfundet. ”Det sto i vedtektene at så lenge to eller flere kadetter ville ha et Kadettsamfund så skulle det fortsette. Heldigvis var det lett for meg å endre vedtektene enstemmig i Generalforsamling. Jeg er også president med 100% oppslutning i valg, som noen eksterne er kritisk til med tanke på at jeg er KS eneste, men jeg viser bare til statistikk fra tidlig 2000-tallet hvor presidentkandidatene nådde nær samme oppslutning selv om det var langt flere kadetter.” Videre var mye av fokuset til fortidens Forposten på noe de kalte ”operativ evne” som jeg bare måtte 1 innrømme var et abstrakt begrep jeg ikke helt skjønte. Den sikkerhetspolitiske situasjonen virket å være mye mer utrygg den gang. Jeg avbryter nærmest og forklarer at det er mye tryggere nå. ”Tross at dette kanskje høres merkelig ut med så lite personell så er det fullt gjennomførbart fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen er så annerledes. Ja – vi har fiender med tanke på både Finlandia i øst og det gamle Forente Kongedømme Storbritannia i vest, men vi er klart overlegen med ny teknologi og nye stridsvogner. Få av dem er fungerende uten personell, men det vet ikke våre fiender. Vi har lyktes med totalsensur og ingen informasjon kommer ut av landet med mindre staten vil det.” Forposten takker for intervjuet og ber meg gi tilbakemelding på et format kalt Questback. På siste side under posten ”forbedringspotensial” skriver jeg ”det var litt slitsomt å bruke oversettingsprogramvare gjennom hele intervjuet, dere burde nesten forutsett at ingen snakker norsk lenger”. Så forlater jeg Tsarsalongen for å starte dagens undervisning i Putinsalen. Heuristically programmed ALgorithmic computer forposten 57 ETTER ENDT TJENESTE Strategical decision game #200 PECHENGA En skrantende økonomi i moderlandet har resultert i stadig sterkere nasjonalistiske strømninger. Regimentet har derfor initiert en større militær offensiv for å sikre sin rettmessige plass som supermakt, samt sikre seg støtte i opinionen. Tekst: Jan Lunaas, Krebs Foto: Arkiv Du er sjef for Task Force NOR Uragan. Du har fått i oppdrag å gjennomføre et strategisk overfall på NORLAND i den hensikt å sikre strategiske havner og oljefelter langs østkysten. NORLAND er langstrakt og ulendt, med kanaliserende daler og lange, dype fjorder. Den NORDLIGE delen av landet er tynt befolket med en økonomi basert på turisme og primærnæringer. Den SØRLIGE delen av landet består av ulendt fjord-landskap i ØST og flatt jordbruksland i VEST. Den er tettere befolket og baserer sin økonomi hovedsakelig på olje. Hovedstaden i SØRVEST er ansett som det strategiske tyngdepunkt. Du har underlagt en luftmobil mekanisert divisjon, samt to luftmobile spesialstyrkebrigader. Du har luftstøtte fra to luftforsvarskorps og disse forventes å oppnå luftherredømme innen H+2. vxnccnc fdsh fdsh dfs 58 av noe lett infanteri i hovedstaden, men totalt 45 000 heimevernssoldater spredt utover hele landet vil kunne mobilisere lokalt i løpet av 24 timer. Din stab presenterer tre mulige handlingsplaner for deg: 1) Et angrep over den smale grensen i NORD. Dette vil ikke krenke andre staters suverenitet, men du vil måtte kjempe deg frem langs en 1500 km lang akse i stort sett ulendt terreng mot en lokalkjent brigade for å nå de politiske og økonomiske tyngdepunkter i SØR. Dette vil muligens ta så lang tid at NORLANDS allierte vil kunne komme det SØRLIGE NORDLAND til unnsetning. 2) Et angrep gjennom FINNIA og SWELAND over land. Det SØRLIGE NORDLAND forventes tatt innen H+120 da begge land vil kunne yte sterk motstand. Det er antatt at angrepet vil komme som en overraskelse på norlandske styresmakter, men den fiendtlige brigade i NORDRE landsdel antas å være forberedt på en invasjon over grensen, og vil sannsynligvis forsøke å gjennomføre en sinkoperasjon SØROVER i tilfelle angrep. Brigaden har begrenset luftvernskapasitet og består hovedsakelig av vernepliktige.dwgerhethrstdjhrsdhdshhdhdhdhdfhhf 3) Et initialt angrep med spesialstyrker og fly for å tilintetgjøre NORLAND luftforsvar samt sikre de viktigste flyplasser med påfølgende landing av konvensjonelle styrker via luften og sjøen. SØRLIGE NORLAND forventes passivisert og sikret innen H+24. Det står en mekanisert bataljonsstridsgruppe i VEST, men disse har ikke luftvern. Foruten disse finnes ingen større styrke sør for brigaden i NORD med unntak HVA NÅ, KAMERAT GENERAL? forposten I løpet av 15 minutter, velg en handlingsplan, tilfør eventuelle modifiseringer, smør en skive med kaviar og skyll ned med vodka. Presenter så planen for Presidenten. Har du et svar? Send det inn til Forposten@gmail.com! ndet rla Mode na Fin d Norland S an wel Darland forposten 59 ETTER ENDT TJENESTE trykket - talt, men tenkt? Kadett Trehjørningen på lesesalen: “Jeg får bedre samvittighet av å sitte her og se på YouTube, enn hjemme”. Ti minutter senere: “Ekke vits å sitte her uten nett!” Major Thobiassen: “...Det er dårlig taktikk, dårlig ledelse og en dårlig idé! Det blir som å si ´det fikser dere troppsjefer, så går jeg bak og drikker te og leder fra min bakre stilling i HQ i Jimmyhallen!´” Tilbakemelding fra veileder til kadett angående bachelor kun to dager før påske: “Dette blir ikke bra, men det blir ikke helt sjanseløst!” Får du E er du med! Kadett Furan om bachelor: “Velger å leve i fornektelse og ikke sende inn oppgaven til veileder og håpe at den er bra”. hva han tror Taliban kommer til å gjøre, og at jeg derfor fører opp at fiendens mest sannsynlige handlemåte er å se på Kaptein Sabeltann.” Kadett Dalen sliter med å finne ei jente han har matchet med på Tinder på Facebook og utbryter: “Faen gutta, det er en lang vei å gå fra Tinder til Facebook!” Kadett Drivenes vil ha anerkjennelse for sin ekspertise: “Jeg er ekspert på å åpne tette doer. Jeg tetter doen utenfor BN-salen annenhver dag.” Major Hanssen under inbrief øvelse FSO: “Det verste med å gjøre feil er at vi har kastet bort 2t - og det har vi jo gjort mye før.” “Godt over 250 år med tradisjon, historie og kultur, og de har ansvaret for å ivareta kadetten. JÆVLIG betryggende Kadett Nordrum: “Vi må løpe at det første de tar tak i er Oslo marathon i høst!” hilseplikt!” Kadett i Sønsteby Kadett Johannesen: “Ja, 42km, om tradisjonsbærernes ikke sant? siste artikkel i Forposten. Kadett Nordrum: “Ja, jeg #fokuspådeviktigetinga. har lyst til å løpe New York Kadett X under massetjeneste: marathon også” “Når er det vi skal ta ned Kadett Johannesen: “Hvor geviret??” langt er det, da?” Thompson i det han ser en bok på rommet: “uniformsreglementet, HAH... LOL!” Kadett Langvad etter et tre månder langt New Yorkopphold: “Altså.. Man kan ikke bare være I byen.. Man må VÆRE byen”. Under skytekurs kommer det fra Modar etter å ha sett tofoten til Hultgren: “Skulle ønske jeg kunne kjøpe meg noe kit jeg har bruk for....” Hvorpå Hansmoen svarer kaldt: “Man kan jo lære seg de seks stødige grepsfaktorer først da...” Visste du at uansett hvilket kaliber Iversen skyter med kan en karakterisere det som small arms fire? “Kokt laks! Hvem faen putter laksen tilbake i vann?!” Terje Skaland: “Jeg liker at jentene er litt korte. Det blir som en pocket pussy.” Jan Lunaas snakker om russedamer i Hemsedal: “2000 kullet, hvor gamle er dem da?” Mattegeni.. Hørt på T-banen: Jente X: “Jeg ser for meg at Forsvarsfolk er streite folk.” Jente Y: “Hvordan da?” Jente X: “Vet ikke.. Hører på mp3 og sånn..” Under høytlesning fra vg.no om at Baghdadi, IS sjef, er skadet i strid kommer det fra Kadett Hultgren: “Det er som å tråkke på en kakerlakk, når den er død kommer det fire nye.” Mens gutta ser på Fritt Vilt kommer der fra Kadett Sterner: “Han fyren der ligner ei kjerring jeg har pult!” Kadett Sjursø: “Jeg tror penis vil være en muskel om 1000 år. Evolusjonen tilsier dette.” “Det er så mye på KS som egentlig er ganske artig, men det er også mye piss. Det som er kjipt er at det gjerne er alt pisset vi blir vurdert på og ikke det som er artig.” Kadett X om eksamen. “Hjortmo skulle egentlig hatt en egen tolk.” Kadett Trøstaker etter et lengre forsøk på å forstå hva ønsker å formidle. Over samband: Christiansen: “Troppens grunnpunkt er stor bjørk i enden av myr.” Lunaas: “Bjørk eller brink?” Christiansen: “BJØRK!!” Hultgren: “Du mener furu?” Christiansen: “.... Ja...” Major Thobiassen under gjennomgang av OLFETS: “Man vet ikke så mye, men dere gjør jo kvalifiserte Under diskusjon om den kokte gjetninger. Det er jo ikke sånn laksen som skal serveres i at jeg spør sønnen min på 5 år messa bryter kadett Nore ut: Flere gullkorn fra kadetter eller instruktører? Send inn bidrag til forposten@gmail.com 60 forposten 1) Hvilket land ble nylig “konkurs” for åttende Anti-Libanon? 13) Hvem bor i Elyséepalasset? gang, og dermed verdensrekordholder som dårlig betaler? 7) Hvilken organisasjon feirer 70årsdag 24. oktober 14) Hva heter gaten der New York-børsen ligger? i år? 2) Hva er navnet til PST-sjefen? 15) Hva heter prosessen der gass går over til 8) Hva har vært valgspråket til samtlige norske 3) I hvilket fylke ligger Lysebotn? væske? konger siden 1905? 16) I hvilken amerikansk delstat heter den mest 4) Hvilken amerikansk president sa følgende: “My 9) Matematikeren John Nash døde for ikke lenge fellow Americans, do not ask what your country siden. Hva heter den Oscar-belønnede filmen som folkerike byen Anchorage? can do for you, ask what you can do for your coun- handler om ham? 17) Hvilket metall har det kjemiske symbolet Ag? America can do for you, but what together we can 10) Hvilken sko- og sportstøyprodusent har navn 18) I hvilken by ble wienerpølsen egentlig oppfun- do for the freedom of man”? etter seiersgudinnen i gresk mytologi? net? 5) Hva slags institusjoner er organisert etter et 11) Hvilken kristen høytid heter Pentecost på 19) Hvilket land ble suspendert fra G8 i fjor? system utviklet av Melvil Dewey på andre halvdel engelsk? try. And fellow citizens of the world, ask not what av 1800-tallet? 20) Hvilket imperium oppstod rundt 1300 og ble 12) I hvilket land har det venstreorienterte protest- 6) Hvilken hovedstad ligger øst for fjellkjeden opphevet 1. november 1922? partiet Podemos hatt stor fremgang det siste året? 19-20 poeng: Graulerer! Du må etter all sannsylighet være MAJOR i den norske hær. 16-18 poeng: Nære på! Du får nøye deg med å bli FORSVARSSJEF for denne gang! 12-15 poeng: Uflaks med spørsmålene? Det er lett å skylde på andre enn seg selv, og du er sannsynligvis KADETT! 8-11 poeng: Ikke helt rett, men ikke helt feil heller! Du er sannsynligvis KULLSJEF! 5-7 poeng: Fikk du ikke med deg spørsmålene? Det er fort gjort å miste nattesøvnen når en baby eller to plutselig dukker opp, du er sannsynligvis INSTRUKTØR! 1-4 poeng: Det finnes en verden utenom kopimaskiner og datamaskiner, opp med øynene! Du er sannsynligvis LÆRLING! 0 poeng: Hopp i havet! Dette var vel som forventet av en kadett ved SJØKRIGSSKOLEN. senere flyttet til Wien) 19) Russland 20) Det osmanske riket Pinse 12) Spania 13) Frankrikes President (Francois Hollande) 14) Wall Street 15) Kondensering 16) Alaska 17) Sølv 18) Frankfurt (av en pølsemaker som 1) Argentina 2) Benedicte Bjørnland 3) Rogaland 4) John F. Kennedy 5) Bibliotek 6) Damaskus 7) FN 8) Alt for Norge 9) A beautiful mind 10) Nike 11) ETTER ENDT TJENESTE Sk ilt ved fødselen Terkel i Knipe-bølle Woody Harrelson Kadett Støvland Gulliksen Brendan MacBride Jason Statham Kadett Hansen Kygo Kadett CholtiNapoleon Bonaparte Kjenner du en kjendis? Eller noen som har en tvilling de ikke var klar over at de hadde? Send bilde inn til forposten@gmail.com! 62 forposten Skolens Løsning Modig instruktør... Har du blitt tildelt skolens løsning? Del den med oss! forposten 63 hvis du trodde krigsskolen ikke ville investere i høyteknologisk beslutningsvegringsimulator... ...kan du gå å teste ut kaffemaskinen! For alt vi har. Og alt vi er. FORSVARET Returadresse: Forposten Postboks 42 Linderud 0517 Oslo lykke til videre, sønsteby, Haugland og austlid!
