Kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesta

KOMPETANSEUTVIKLING I
KOMMUNEHELSETENESTA
Samspelet mellom høgskule og praksisfelt
SESAM-KONFERANSEN 27. mai 2015
Stavanger
Høgskulelektor Gro Hovland
Kvalitativ studie start haust 2012
Utval: 10 studentar på vidareutdanning i
akuttsjukepleie for kommunehelsetenesta
Overordna mål for studien
Sjukepleiarane sitt kompetansebehov
– Sikre at utdanninga er tilpassa
sjukepleiarane sitt behov
– Kva i studie gir dei auka kompetanse
– Sikre kompetent personell til
kommunane
– Utvikle framtidas helse- og
omsorgsteneste-utdanning
Akuttsjukepleie for kommunehelsetenestaEvalueringsstudie, haust 2012 og vår 2013
 Fokusgruppeintervju
– 2 haust (+1) og 2 vår
– 6 + 4 medlemmer
(Malterud, 2011)
 Transkripsjon
 Kvalitativ innhaldsanalyse
(Lundman og Graneheim, 2008)
Funn
 Jobbar i ei teneste i stadig endring med
komplekse problemstillingar
–
–
–
–
–
–
–
Låg sjukepleiedekning
Jobbar aleine/lærer aleine
Ansvar for mange pasientar
Lite tid å førebu seg
Lang «avstand» til lege
Lite akseptert å vere usikker
Gap mellom ansvar og erfaring
Funn
 Sjukepleiarane er opptatt av kompetanseutvikling,
vidareutdanning og vidareutvikling
– Les lite forsking og jobbar lite kunnskapsbasert
– Opplever ikkje eige ansvar for å holde seg fagleg
oppdatert
– Manglande verktøy for klinisk undersøkelse og
vurdering
– Ikkje felles terminologi med spesialisthelsetenesta
 Manglande individuelt mot
 Leiar sine haldningar er viktig for fagutvikling
Studentsitat
Leiar sine haldningar er
viktig for fagutvikling
 «Når det ikkje er
forventningar frå leiinga
at ein skal lese forsking
og halde seg kontinuerleg
fagleg oppdatert, ser det
ut som om der berre er
eldsjelene som er aktive
innan forsking og
forbetringsarbeid»
Manglande individuelt mot
 «Vi har alle eit ansvar. Men
det er ikkje alle som tek det.
Stille spørsmål, vere kritisk,
dette vil eg ikkje, dette kan
eg ikkje, eller hjelp meg»
Vurderingskompetanse
 «Eg saknar det å kunne
vurdere pasientane,når du
kjem inn på eit pasientrom,at
du har litt erfaring eller
kunnskap om å finne ut kva
som feilar han eigentleg. Kva
treng han hjelp med og kor
alvorleg er det»
Ledar og tilsett i kvar sin
verden
 Dei tilsette opplevde å ha eit anna
kompetansebehov enn det leiar såg
 Tok ikkje vidareutdanning i samråd med leiar
 Fekk ikkje bruke sin kompetanse når dei kom
tilbake til arbeidsplassen
 Deira kompetanse blei ikkje etterspurt
 Ikkje sjølvsagt å dele kompetansen med
kollegaer
 Lite kunnskap om kollega sine
vidareutdanningar
 Lite kunnskap om kompetanseplanar i
avdelinga
Viktige område å ta tak i
 Fokus på helsepersonellrolla
 Gruppearbeid med framlegg om korleis
styrke helsepersonellrolla
 Åpenheit rundt kunnskapsmanglar og
kunnskapsbehov
 Trygge rammer
 Kommunikasjonsøvingar
 Refleksjon rundt hendingar i praksis
Konsekvensar for studieplanarbeid
Fokus på
 Samarbeid og nettverksbygging-kommunane og
utdanningsinstitusjonar.
 Involvere leiarane
 Personleg utvikling, klinisk kompetanse og organisatorisk
kompetanse
 Teori og praktiske øvingar. Scenariotrening
 Hospiteringspraksis
 Verktøy og felles terminologi med spesialisthelsetenesta.
 Men for å lukkast må vi ha eit tettare samarbeid mellom
utdanningsinstitusjon og studenten sin arbeidsplass
(Bennich, 2012, Benner, 1984, 2000, Castillo, Caruana & Wainwright 2011; Cowan,
Norman & Coopamah 2005; Hartigan et al. 2010; Lejonqvist, Eriksson & Meretoja 2012;
McMullan et al. 2003)
–
Samarbeid høgskule
arbeidsplass gjennom heile
studiet
 Arbeidskrav som krev samarbeid student/leiarar
 Forbetringsarbeid-prosjektplan direkte knytt til
arbeidsplassen (Eksamen)
– Prosjektet skal vere forankra i leiing
– Prosjektet skal vere i tråd med overordna
mål/visjonar til avdeling/kommune
– Invitere leiarane til seminar der studentane legg
fram sitt arbeid (arbeidskrav)
– Studentframlegg på eigen arbeidsplass
(arbeidskrav)
– Fleksibilitet i studieforløpet (rom på timeplanen)
 http://vev.hisf.no/no/for_tilsette/arkiv_informasjon_til_tilsette
/studentar_presenterte_eksamensoppgaaver_for_arbeidsgi
varane_sine
Ledaruttalelse på seminaret
 «Veldig kjekt å få vere med, viktig å lære
av andre sitt arbeid . Det gav inspirasjon til
å jobbe vidare med eigne prosjekt. Denne
eksamensforma er med på å utvikle eigen
arbeidsplass. Det er veldig mykje som
skjer i kommunane, og det difor er viktig
med samarbeid mellom praksisfeltet og
Høgskulen for å kunne trekke vekslar på
kvarandre sitt arbeid.»
Vidareutdanning i akuttsjukepleie
for kommunhelsetenesta
 Deltidsstudie for sjukepleiarar som arbeider i
kommunehelsetenesta
 30 studiepoeng
 Oppstart i 2010
 30 studentar
–
–
–
–
–
7-8 samlingar pr år, 3-4 dagar samlingar
Teori
Praktiske øvingar
Scenario trening
Hospiteringspraksis
Læringsutbyte
 Forebyggje og oppdage sjukdom tidleg og
iverksette tiltak for å unngå
sjukdomsforverring
 Kjenne att risikopasienten
 Utvikle vurderings-og
handlingskompetanse
 Gi tydeleg tilbakemelding på pasienten sin
kliniske tilstand som kan gi grunnlag for å
vurdere rett behandlingsnivå
Vidareutdanning i rehabilitering,
helsefremming og velferdsteknologi
 Tverrfagleg deltidsstudie for
helsepersonell med treårig helse- eller
sosialfagleg utdanning som arbeider i
kommunehelsetenesta
 Oppstarta 2014
 30 studiepoeng
–
–
–
–
–
7-8 samlingar pr.år 3-4 dagar
Teori
Praktiske øvingar
Hospiteringspraksis
prosjektarbeid
Læringsutbytte
 Spesialisert kunnskap om pasientar/brukarar i
kommunehelsetenesta med fokus på
helsefremjing, rehabilitering og velferdsteknologi
 Arbeide kunnskapsbasert, bidra med nytenking
og i innovasjonsprosessar, og leie
fagutviklingsarbeid på eigen arbeidsplass
 Vere trygg på eigen profesjonsidentitet og ha
innsikt i andre profesjonar sine kunnskapsområde
og roller
Takk for meg
Litteraturliste










Barrington, K., & Street, K. (2009). Learner contracts in nurse education: Interaction within the
practice context. Nurse Education in Practice, 9 (2): 109–118.
Benner, P. (1984). From Novice to Expert. Excellence and Power in Clinical Nursing Practice.
Addison-Wesley, Menlo Park, CA.
Benner, P. (2000). The wisdom of our practice. American Journal of Nursing, 100 (10): 99–105.
Bennich M. (2012) Kompetens och kompetensutveckling i omsorgsarbete. Synen på kompetens och
lärande – i spänningsfältet mellan samhälleliga förutsättningar och organisatoriska villkor.
Linköpings universitet, Institutionen för beteendevetenskap och lärande. Tilgjengelig: http://liu.divaportal.org/smash/get/diva2:561237/FULLTEXT01.pdf
Castilloa, J., Caruanab, C. J. & Wainwright, D. (2011). The changing concept of competence and
categorisation of learning outcomes in Europe: Implications for the design of higher education
radiography curricula at the European level. Radiography, 17 (3): 230–234.
Cowan, D., Norman, I. & Coopamah, V. P. (2005). Competence in nursing practice: a controversial
concept-a focused review of literature. Nurse Education Today, 25 (5): 355-362.
Cwinn, M. A, Forster A. J, Cwinn. A. A., Hebert, G., Calder L. & Stiell I. G. (2009). Prevalence of
information gaps for seniors transferred from nursing homes to the emergency department.
Canadian Journal of Emergency Medicine, 11 (5): 462‐471.
Duff , B. (2013). Creating a culture of safety by coaching clinicians to competence. Nurse Education
Today, 33 (10) 1108–1111.
Dwyer, D. (2011). Experiences of registered nurses as managers and leaders in residential aged
care facilities: a systematic review. International Journal of Evidence-Based Healthcare, 9 (4): 388402.
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag as.
Litteraturliste










Dysthe, O., Raaheim, A. Lima I. & Bygstad A. (2006): Undervisnings- og vurderingsordninger.
Pedagogiske konsekvenser av Kvalitetsreformen. Delrapport 7 fra Evalueringen av
Kvalitetsreformen, Oslo-Bergen: Norges Forskningsråd/NIFU-Step/Rokkansenteret.
Döös, M. (2004). Arbetsplatsens relationik-om vardagens lärande och kompetens i relationer.
Arbetsmarknad & Arbetsliv, 10 (2): 77-93.
Ellefsen, B., Kim, S. H., & Han, J. H. (2007). Nursing gaze as a framework for nursing practice: a
study from acute care settings in Korea, Norway and the USA. Scandinavian Journal of Caring
Sciences, 21 (1): 98–105.
Ellström, E., Ekholm, B. & Ellström, P. E. (2008).Two types of learning environment- Enabling and
constraining. A study of care work. Journal of Workplace Learning, 20 (2): 84-97.
EU-direktiv. (2013). Europa-parlamentets og rådets direktiv. Tilgjengelig fra: http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2013:354:0132:0170:DA:PDF
Flöjt, J., Le Hir, U. & Rosengren, K. (2014). Need for Preparedness: Nurses' Experiences of
Competence in Home Health Care. Tilgjengelig fra: DOI: 10.1177/1084822314527967 Home Health
Care Management & Practice.
http://hhc.sagepub.com/content/early/2014/04/03/1084822314527967
Furunes, K. A. & Brataas H.V. (2013). Nyutdannede sykepleieres oppfatninger om tverrprofesjonell
og tradisjonell studentpraksis som arena for tilegnelse av trygghet på rolle og ansvar. Nordisk
Tidsskrift for Helseforskning, 2 (9): 98-111.
Gautun, H. & Syse, A. (2013). Samhandlingsreformen. Hvordan tar de kommunale helse- og
omsorgstjenestene i mot det økte antallet pasienter som skrives ut fra sykehusene? (NOVO-rapport
nr. 8/2013).Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/asset/6986/1/6986_1.pdf
Graneheim, U. H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts,
procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24 (2): 105-112.
Grimsmo, A. (2013). Hvordan har kommunene løst utfordringene med utskrivingsklare pasienter?
Forskning, 2 (8): 148-155.
Litteraturliste








Hartigan, I. Murphy, S., Flynn, A.V & Walshe, N. (2010). Acute nursing
episodes which challenge graduate’s competence: Perceptions of
registered nurses. Nurse Education in Practice, 10 (5): 291-297.
Hasson, H., & Arnetz, J. E. ( 2008). Nursing staff competence, work strain,
stress and satisfaction in elderly care: a comparison of home-based care
and nursing homes. Journal of clinical nursing, 17 (4) 468-481.
Hauer, E. (2013). Intervening with Care. Creating New Infrastructures for
Learning and Increasing Quality of Elderly Care Department of Psychology
Umeå: Print & Media. ilgjengelig frå: http://umu.diva-portal.org/
Helsepersonellova. (2011). Lov om helsepersonell. Tilgjengelig fra:
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
Helsinkideklerasjonen.
Tilgjengelig frå:
http://www.wma.net/en/30publications/10policies/b3/17c.pdf
Holmsen, T. L. (2010). Hva påvirker sykepleiestudentenes trygghet og
læring i klinisk praksis? Vård i Norden, 95 (30): 24-28.
Illeris, K. (2006). Lifelong learning and the low-skilled. International journal
of lifelong Education, 25 (1): 15-28
Litteraturliste








Illeris, K. (2009). “Workplaces and learning”. I: Malloch, M., Cairns, L.,
Evans, K. & O’Connor, B.N. (red) The sage handbook of Workplace
Learning. London. Sage Publications Ltd.
Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon, å arbeide som
profesjonsutdannet.
Bergen: Fagbokforlaget.
Jones, B., Higginson, R. & Santos, A. (2010). Critical care: assessing
blood pressure, circulation and intravascular volume. British journal of
nursing, 19 (3): 155-159
Josefsson, K., Sonde, L., Winblad, B., & Robins Wahlin, T. B. (2007).
Work situation of registered nurses in municipal elderly care in Sweden: A
questionnaire survey. International Journal of Nursing Studies, 44 (1): 7182.
Kompetanseløftet. (2015). Helse-og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig
fra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/omsorg/kompetanseloftet
-2015.html?id=439259
Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier, analyse og evaluering. Oslo:
Gyldendal Akademisk
Krogstad.
Litteraturliste








Kisiel, M. & Perkins, C. (2006). Nursing observations: knowledge to help
prevent critical illness. British Journal of Nursing, 15 (19): 1052-1056.
Kristiansen, A. (2008). How to develop a culture of trust in schools?
Insights from Martin Buber`s Philosophy of dialogue. Critique & Humanism,
26: 95-107.
Kvale, S.& Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo:
Gyldendal akademisk.
Lejonqvist, G. B., Eriksson, K. & Meretoja, R. (2012). Evidence of clinical
competence.Scandinavian Journal of Caring Sciences, 26 (2): 340–348
Lofmark, A., Smide, B. & Wikblad, K. (2006). Competence of newlygraduated nurses-a comparison of the perceptions of qualified nurses and
students. Journal of Advanced Nursing, 53 (6): 721-728.
Løviknes, R. (2011). Fra engasjement og lærelyst til helhet og
sammenheng. Sykepleiestudenters erfaring med utvikling av klinisk blikk.
Tilgjengelig fra: http://brage.bibsys.no/hig/bitstream/URN:NBN:nobibsys_brage_26521/1/RANDI%20LØVIKNES.pdf
Løviknes, R. & Struksnes, S. (2013). Indre motivasjon og ytre krav.
Sykepleiestudenters utvikling av klinisk blikk. Nordisk sygeplejeforskning, 3
(3): 164-175.
Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning : en
innføring. Oslo : Universitetsforlaget.
Litteraturliste








Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i
sykepleien. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Massey, D., Aitken L. M. & Chaboyer, W. (2009). What factors influence
suboptimal ward care in the acutely ill ward patient? Intensive Critical Care
Nursing, 25 (4):169‐180.
McMullan, M., Endacott, R., Gray, M. A., Jasper, M., Miller, C. M. L.,
Sholes, J. & Webb, C. (2003). Portfolios and assessment of competence:
a review of literature. Journal of Advanced Nursing, 41: 283–94.
Orvik A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig
samarbeid. Oslo : Cappelen akademisk forlag.
Pettersen, R. & Wyller, T. B. (2007). Rehabilitation integrated in acute
medical treatment. Tidsskrift den Norske Legeforening, 127 (5): 600‐603.
Senge, P. M. (1991). Den femte disiplin : kunsten å utvikle den lærende
organisasjon. Oslo: Hjemmets bokforlag
Skår, R. (2010). Knowledge use in nursing practice: The importance of
practical understanding and personal involvement. Nursing Education
Today, 30: 132-136.
Skår, R., Høie, M. M., Kloster, T. (2008). Hvordan ønsker
sykepleierstudenter å lære sykepleie. Vurdering av læringsformers verdi,
sykepleiefaglig kompetanse og egen kompetanseutvikling. Norsk tidsskrift
for sykepleieforskning. 10 (1):15-28
Litteraturliste








St.meld. nr 25 (2005-2006). Mestring, muligheter og mening. Framtidas
omsorgsutfordringer. Oslo: Helse-og omsorgsdepartementet
St.meld. nr 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling-på
rett sted-til rett tid. Oslo: Det kongelige Helse-og omsorgsdepartementet.
St.meld. nr 13 (2011–2013). Utdanning for velferd. Samspill i praksis.
Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr 10 (2012–2013). God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og
pasientsikkerht i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helse-og
omsorgsdepartementet
Tingvoll, W. A. & Sæterstrand, M. (2007). Sykehjemmets rolle i fremtiden.
Tidsskrift den Norske Legeforening, 127 (17): 2274-2275.
Vaid, P. Ewashen, C. & Green, T. (2013). Practice Uncertainty: Changing
Perceptions. The Journal of Continung Education in Nursing. 44 (10) 439444.
Vike, H., Bakken, R., Brinchmann, A.& Kroken R. (2009). Maktens
samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten. Oslo:
Gyldenfdal Akademisk.
Wenger, E. (2004). Praksisfællesskaber : læring, mening og identitet.
København : Reitzel