docPDF Last ned - NHO Reiseliv
download 
Report Transcription
PDF Last ned - NHO Reiseliv
Medlemshåndboken 2015 Holder deg oppdatert EVERGOOD Kaffeblandingen i EVERGOOD består av spesielt utvalgte Arabica-bønner dyrket i 1200 til 2000 meters høyde i land som Kenya og Colombia. Her er jordsmonnet fruktbart og klimaet kjøligere. Slike forhold gjør at modningstiden for kaffen blir lengre, og fører til at den naturlige smaksfyldigheten og aromaen får bedre tid til å utvikle seg. Det er derfor vi kun bruker høytvoksende bønner med lang modningstid – for smakens skyld. EVERGOODs smak kjennetegnes av lett syrlighet, fyldig aroma, mild bouquet og en velbalansert ettersmak. www.Impuls.no For kaffe med et mer kontinentalt preg, prøv EVERGOOD DARK ROAST. Den har en mørkere brenningsgrad som gir en kraftigere aroma. EVERGOOD KAFFE – LITT DYRERE, FOR SMAKENS SKYLD JOH. JOHANNSON – kjent for god kaffe siden 1866 www.evergood.no Når vi sier ekspress, så mener vi ekspress! ASKO – best på ekstraservice Hos ASKO er ingen utfordring for stor. Vi er til for deg, og det betyr at vi strekker oss langt for å gi deg akkurat den service du trenger. Har du behov for varer litt raskere enn normalt? – Da kan du stole på at ASKO gir deg det lille ekstra. www.asko-netthandel.no Vi forsvarer arbeidsgiverrollen Fjorårets fokus var #SelgNorge, hvordan snakke reiselivsnæringen opp, hvordan få unge mennes ker til å ønske seg til bransjen og hvordan skape glød, fremtidsoptimisme og samarbeidsvilje på tvers i bransjen. Sommeren 2014 ble en rekordsommer, og optimismen er høy. Nå gjelder det å smi mens jernet er varmt. Vi arbeider for at du skal få de best tenkelige rammebetingelsene for din bransje, og dermed sikre lønnsomhet for deg og din bedrift. Det er derfor vi er til, men vi får det ikke til uten tett dialog og uten at du forteller oss hvor skoen trykker! Derfor har vi laget bransjefora i NHO Reiseliv for alle deler av medlemsmassen: For utelivsbransjen, for frittstående hotell, for kjedebedriftene, for opp levelsesbedriftene, for campingnæringen, for bilutleiebedriftene, for unge reiselivsledere og for destinasjonsselskapene. Det er slik vi får de mest konkrete eksemplene som vi kan bruke overfor presse og myndigheter til å endre regelverk og betingelser, gjennom dialog med kraft fra en prak tisk hverdag. I tillegg lager vi arenaer der gode kollegaer kan møte hverandre og lære av de beste. Respekten for de som påtar seg den vanskelige jobben med å være arbeidsgiver må forsvares hver dag. Det enkleste er å la være, å unngå å ta ansvar for å ha ansatte samt eie eller lede en bedrift. Vi trenger et samfunn der enda flere tar på seg arbeidsgiveransvar og hvor arbeidsgiverrollen møtes med respekt og forståelse, ikke minst av myndighetene. Reiseliv er en seriøs bransje. Den må bli møtt av like seriøse offentlige aktører, som veileder og hjelper i en komplisert hverdag og ikke primært er opptatt av å finne feil. Vi jobber hardt for å få respekt for din jobb fra myndighetenes ulike tilsyn og organer, ikke nye pålegg og enda mer byråkratiske kontroller som dreper arbeids lyst og engasjement. Kristin Krohn Devold Administrerende direktør, NHO Reiseliv Medlemshåndboken 2015 Reiselivet er en av Norges tre viktigste eksportnæringer sammen med oljerelatert virksomhet og sjømatindustri. I en tid der oljeinvesteringene har nådd toppen, blir reiselivsnæringen enda viktigere for sysselsetting og forvaltning av unge talenter. Da trenger vi deg på laget for å ta den plassen reiselivet skal ha i et fremtidsrettet norsk næringsliv. 5 Har din bedrift en Best på verdiskapende samarbeid BÆREKRAFTIG STRØMAVTALE? Ishavskraft tilbyr i samarbeid med NHO Reiseliv Innkjøpskjeden en gunstig strømavtale inkludert grønn og fornybar energi - Ishavskraft Reiseliv Avtalen inkluderer: – Aktiv forvaltning som sikrer mot pristopper – Fornybar energi med opprinnelsesgaranti – Partnerbonus NHO Reiseliv Innkjøpskjeden – Kort bindingstid; 6 måneders oppsigelse Kontakt oss i dag for en gunstig og miljøvennlig strømavtale: tinepartner.no Hilde Berg hilde@ishavskraft.no Mobil - 907 82 400 Din bedrift betaler kun: – Den beste prisen våre forvaltere oppnår per måned – Fastbeløp på 39 kr/mnd Innhold Kontaktpersoner: - Administrasjon - Styret i NHO Reiseliv - Styreledere i regionforeningene - Reiselivsmedarbeidere i regionene - Regiondirektører i NHO side side side side side 14 15 16 17 17 Vedtekter for NHO Reiseliv Vedtekter for NHO Reiseliv Servicekontor NHO Reiseliv Hederspris NHO Reiseliv HMS-pris side side side side 20 26 27 28 Juridisk side32 Juridisk detaljregister Regulering av rettigheter og plikter i arbeidsforhold Gangen i et tariffoppgjør Ansettelser Innføring av overtredelsesgebyr Regionale verneombud Arbeidsreglement Avvikling av arbeidsforhold Avskjed (AML § 15-14) Suspensjon Sluttattest Permittering Ferieloven Sykepenger i arbeidsgiverperioden Oppfølgning av sykefravær Serveringsloven Lov om omsetning av alkoholdig drikk m.v. Røykeloven Lov om vaktvirksomhet Merverdiavgift – aktuelle problemstillinger Lov om helligdagsfreden Lov om pakkereiser Lov om personopplysninger NRK - TONO - GRAMO - Fond for Utøvende Kunstnere (FUK) Skatt på honorar til utenlandske kunstnere side 32 side 36 side 38 side42 side 49 side 49 side 50 side 54 side 62 side65 side66 side68 side71 side 75 side 78 side80 side 94 side118 side 121 side 123 side 127 side 128 side 130 side 131 side 137 NHO Reiseliv Innkjøpskjeden side 144 Forhandlingsstyrke som kommer deg til gode Verdifull konsulentbistand Komplett sortiment Partnerbonus som monner Nettportal som forenkler innkjøpsrutiner Slik får du alle fordelene side side side side side side Kommunikasjon side 146 Næringspolitikk side 147 NHO Reiselivs partnerforum side 148 Kompetanse og rekruttering side 149 Stipendier Kunnskap til hverdagsbruk: - Verktøykassen ”Utprøving av yrker” - Rekruttering til bransjen side149 side150 side 150 side 150 Hvem - hva - hvor om opplæringskontorene - Opplæringskontoret hjelper deg - Kontaktinformasjon til kontor tilknyttet Foreningen for Opplæringskontor i hotell, restaurant og reiseliv (FOHR) side151 side 151 Utdanningsmuligheter - Rekrutterings-abc for reiselivsbedrifter side155 side 155 HMS/Trygg drift side 156 Camping side 157 Norsk Campingguide side 157 144 144 144 145 145 145 side 152 9 8 side14 side 138 side 140 side 141 Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Organisasjonen Sjekk Brønnøysundregistrene Schengen samarbeidet Former for svindelforsøk mot hoteller og serveringsbedrifter Camping Key Europe (CKE) side 158 Internett side 158 Klassifisering side 158 Turistkontorene side158 Campingkonsulentene side 159 Campingkonferanse 2015 side 159 Norsk Campingråd side 159 Nordisk Campingråd side 159 European Federation of Campingsite Organisations & Holiday Park Associations (EFCO & HPA) side 160 Vegdirektoratet/Offentlig skilting side 160 Konferanser, messer og utstillinger i 2015 Cafitesse Mer enn god kaffe side 161 Medlemshåndboken 2015 10 Det unike Cafitesse-konseptet leverer alt som betyr noe for din bedrift, dine ansatte og alle andre som setter pris på en god kopp kaffe. Cafitesse tilbyr deg den perfekte blanding av smak, valgmuligheter, enkel håndtering og moderne maskiner. I tillegg er løsningen svært hygienisk, driftssikker og kostnadseffektiv. Det er det som gjør Cafitesse til mer enn god kaffe. MANGE VALGMULIGHETER - ÉN LEVERANDØR! www.norskpolar.no Unil AS, pb 290 Skøyen, NO-0213 Oslo, Tlf: 24113555 Visste du at Q-Meieriene er leverandør til NHO? Mange av landets største hotell- og restaurantkjeder bruker i dag varer fra Q-Meieriene. Vi tilbyr matlagingsprodukter som dekker de fleste behov. Alle Q-Meierienes produkter er tilgjengelige via ASKO, og er både byggende og givende på ditt kjøp. www.unil.no Q-Meieriene, i samarbeid med ASKO, tilbyr dispensere for Q melk og Q juice,og evt kjøleskap til salg av Q yoghurt, SKYR®, Q sjokolademelk, Q melk og Q juice. For mer innformasjon, ta kontakt med oss: KAM: Terje Øyrås, tel. 95 89 11 31 • KAM: Ulf Dvergsdal, tel. 95 06 66 27 Epost: storhusholdning@kavli.no • Web: www.q-meieriene.no Det starter med gode råvarer www.norturaproff.no Organisasjonen Org.nr. 977 187 834/977 188 210 www.nhoreiseliv.no www.facebook.com/nhoreiseliv Twitter:@NHOreiseliv Administrasjon Telefon E-post Telefon E-post Kjell Ola Berg Advokat 23 08 86 37 kjell.o.berg@nhoreiseliv.no Elisabeth Kloster Advokat 23 08 86 46 elisabeth.kloster@nhoreiseliv.no Helen Remman Advokat 23 08 86 49 helen.remman@nhoreiseliv.no Morten Karlsen Innkjøpsdirektør 48 18 20 00 morten.karlsen@nhoreiseliv.no Heidi Ellefsen Innkjøpssjef 41 28 61 12 heidi.ellefsen@nhoreiseliv.no Salgssjef 97 15 19 39 richard.hagel@nhoreiseliv.no Kristin Krohn Devold Administrerende direktør 23 08 86 23 kristin.k.devold@nhoreiseliv.no Richard Hagel Yvonne Lie Koordinator/PA adm. dir 23 08 86 27 yvonne.lie@nhoreiseliv.no Gaurav Kumar Pathak Innkjøpscontroller 23 08 86 43 gaurav.k.pathak@nhoreiseliv.no Brith Fagerlund Hallén Økonomisjef 23 08 86 33 brith.f.hallen@nhoreiseliv.no Gry Lippestad Innkjøpskonsulent 23 08 86 30 gry.lippestad@nhoreiseliv.no Merete Habberstad 23 08 86 32 merete.habberstad@nhoreiseliv.no Helle Andresen Innkjøpskonsulent netthandel 23 08 86 16 helle.andresen@nhoreiseliv.no Markedskoordinator innkjøp 23 08 86 45 christina.korodi@nhoreiseliv.no Kommunikasjonsdirektør Øystein Eian Kommunikasjonsrådgiver 23 08 86 14 oystein.eian@nhoreiseliv.no Christina Korodi Hilde Veum Kommunikasjonsrådgiver Permisjon til oktober 2015 23 08 86 24 hilde.veum@nhoreiseliv.no Håvard A. Rendal Distriktssjef Møre- og Romsdal og Nord-/Sør-Trøndelag 98 26 05 74 havard.a.rendal@nhoreiseliv.no Christin Oldebråten Kommunikasjonsrådgiver Vikariat til oktober 2015 93 48 05 89 c.oldebraten@nhoreiseliv.no Joakim Skuggen Distriktssjef Hordaland, Sogn- og Fjordane 98 26 05 71 joakim.skuggen@nhoreiseliv.no Ida Tønder Kommunikasjonsrådgiver Permisjon til november 2015 46 88 79 31 ida.tonder@nhoreiseliv.no Ole Ragnar Repp Distriktssjef Hedmark, Oppland 93 27 14 21 og Buskerud ole.r.repp@nhoreiseliv.no Hilde Nordlund Kommunikasjonsrådgiver. Vikariat til november 2015 91 64 74 72 h.nordlund@nhoreiseliv.no Javvad Latif Distriktssjef Oslo/Akershus og Østfold 99 74 85 51 javvad.latif@nhoreiseliv.no Ingjerd Sælid Gilhus Fagsjef næringspolitikk 91 52 26 47 ingjerd.gilhus@nhoreiseliv.no Ingrid Eck Jore Distriktssjef Oslo/Akershus 99 38 55 56 ingrid.eck.jore@nhoreiseliv.no Veronika Vian Avdelingssjef medlemsservice 23 08 86 36 veronika.vian@nhoreiseliv.no 23 08 86 31 lise.stensrud@nhoreiseliv.no Distriktssjef Buskerud, Vestfold Telemark og Oslo/Akershus trude.gundersen@nhoreiseliv.no Koordinator medlemsservice Trude B. Gundersen 95 83 28 42 Lise Stensrud Dagny Øren Bransjeansvarlig 99 51 97 25 dagny.oren@nhoreiseliv.no Gøran Kimsaas Distriktssjef Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard 99 46 22 41 goran.kimsaas@nhoreiseliv.no Jan-Henrik Larsen Avdelingsleder camping 23 08 86 18 jan-henrik.larsen@nhoreiseliv.no 98 63 90 10 eddy.kjaer@nhoreiseliv.no Ny ansatt Distriktssjef Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Eddy Kjær Fagsjef kompetanse og rekruttering Permisjon til oktober 2015 vibeke.myrstad@nhoreiseliv.no Kari Tretterud 23 08 86 20 karit.tretterud@nhoreiseliv.no Hilde Mannsåker Bedriftsrådgiver HMS Vikar 95 33 95 80 h.mannsaker@nhoreiseliv.no Jostein Hansen Direktør/Advokat 23 08 86 40 jostein.hansen@nhoreiseliv.no Magne Braadland Advokat 23 08 86 38 magne.braadland@nhoreiseliv.no Magne Kristensen Advokat 23 08 86 39 magne.kristensen@nhoreiseliv.no 15 14 Bedriftsrådgiver HMS I permisjon Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Vibeke Myrstad Fagsjef kompetanse og 97 96 20 39 rekruttering Vikariat til oktober 2015 Styret i NHO Reiseliv Reiselivsmedarbeidere i regionene Telefon E-post Telefon E-post NHO Reiseliv Nord-Norge Geir Solheim Avdelingsdirektør Reiseliv Ellen Klaussen Sekretær 93 43 45 47 77 66 2510 geir.solheim@nho.no ellen.klaussen@nho.no 93 06 18 00 91 59 56 50 jon.uthus@nho.no elin.ous@nho.no President Ole Warberg Bergen Reiselivslag, Slottsgaten 3, 5003 Bergen 90 62 31 10 ole@visitbergen.com Visepresident Morten Thorvaldsen Thon Hotels, P.B. 489 Sentrum, 0105 Oslo 92 69 77 05 morten.thorvaldsen@thonhotels.no Styremedlemmer André Schreiner Choice Hotels Scandinavia, P.B. 2454 Solli, 0201 Oslo 99 50 73 73 andre.schreiner@choice.no 45 04 75 55 marit.lien@peergynt.no NHO Reiseliv Vest-Norge Wenche Salthella Bransjesjef 92 26 00 09 wenche.salthella@nho.no NHO Reiseliv Sør-Norge Arild Ljådal Seniorrådgiver Telemark Trond Madsen Seniorrådgiver Agder 90 95 53 84 90 59 12 55 arild.ljadal@nho.no trond.madsen@nho.no NHO Reiseliv Innlandet Christl Kvam Regiondirektør 90 98 84 40 christl.kvam@nho.no NHO Reiseliv Øst-Norge Per Steinar Jensen Regiondirektør 91 33 91 19 per.s.jensen@nho.no NHO Reiseliv Oslo og Akershus Ingvild M. H. Eriksen Seniorrådgiver 45 20 83 47 ingvild.eriksen@nho.no Marit Lien Peer Gynt AS, Toksevegen 14, 2640 Vinstra Ole P. Bruun Hovden Høyfjellssenter og Hyttepark, P.B. 43, 4756 Hovden 99 27 77 77 olepbruun@mac.com Sølvi Ness Select Service Partner AS , Oslo Lufthavn Gardermoen Postboks G, 2061 Gardermoen 93 42 88 15 solvi.ness@ssp.no Tor-Ragnar Fjeldstad Tromsø Travel Hotel AS, P.B. 14, 9251 Tromsø Varamedlemmer Sølvi Øgsnes, 1. varamedlem Breidablikk Gjestehus, Tore Hundsgate 41, 8514 Narvik Gerd Janne Husby, 2. varamedlem Rissa Hotell, Rådhusveien 15, 7100 Rissa 93 00 46 87 tor-ragnar@fjeldstad.nu 41 72 99 27 post@breidablikk.no 92 21 99 33 gerda@rissa-hotell.no Styreledere i regionforeningene E-post Oslo og Akershus Jarle Moen Quality Hotel Expo, Snarøyveien 20, 1360 Fornebu 92 46 20 10 jarle.moen@choice.no 99 28 01 30 bjarte@wigdel.com Øst-Norge (Østfold, Buskerud og Vestfold) Liv Lindskog Halden Turist, Torget 2, 1754 Halden 93 24 40 62 liv.lindskog@visithalden.com Sør-Norge (Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder) Sigmund Straand Quality Straand Hotel & Resort, 3853 Vrådal 90 05 77 11 sigmund.straand@choice.no Vest-Norge (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjord.) Aslak Dalehaug Jak restaurantdrift AS P.B. 106, 4001 Stavanger 90 83 30 47 aslak@tango-bk.no Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-/Nord-Trøndelag) Arve Tokle Bårdshaug Herregård Orkedalsv. 102, 7300 Orkanger 97 60 76 74 ato@baardshaug.no Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) Kari Flesvik Rica Alta Hotel, 9509 Alta 92 48 27 01 kari.flesvik@rica.no Innlandet (Hedmark og Oppland) Bjarte Wigdel Knettsetra, 2420 Trysil Regiondirektører i NHO Medlemshåndboken 2015 NavnTelefon E-post NHO Agder NHO Buskerud NHO Finnmark NHO Innlandet NHO Hordaland NHO Møre og Romsdal NHO Nordland NHO Oslo og Akershus NHO Rogaland NHO Sogn og Fjordane NHO Trøndelag NHO Telemark NHO Troms og Svalbard NHO Vestfold NHO Østfold Siri Mathiesen Per Steinar Jensen Marit Helene Pedersen Christl Kvam Tom Knudsen Torill Ytreberg Ivar Kristiansen Nina Solli Hallvard Ween Jan Atle Stang Merethe Storødegård Nikolai Boye Christian Chramer Kristin Saga Espen Nøklebye Evensen siri.mathiesen@nho.no per.s.jensen@nho.no marit.h.pedersen@nho.no christl.kvam@nho.no tom.knudsen@nho.no torill.ytreberg@nho.no ivar.kristiansen@nho.no nina.solli@nho.no hallvard.ween@nho.no jan.stang@nho.no merethe.storodegard@nho.no nikolai.boye@nho.no christian.chramer@nho.no kristin.saga@nho.no espen.evensen@nho.no 90 82 59 42 91 33 91 19 91 31 02 32 90 98 84 40 90 83 06 88 92 23 91 75 99 24 48 95 97 66 27 73 91 38 08 17 90 57 64 19 95 22 28 42 90 96 89 86 92 88 23 60 90 18 10 77 90 75 57 33 16 17 Telefon NHO Reiseliv Midt-Norge Jon Uthus Seniorrådgiver Elin Ous Seniorrådgiver Møre- og Romsdal Medlemshåndboken 2015 Arena Nord A/S, et heleid datterselskap av regionforeningen NHO Reiseliv Nord-Norge Grov fiskeburGer 80 % storkjøkken | servering | møbler | kbs & dagligvare 80 % Torsk & Hyse (glutenfri) epdnr 2985158 80 % Ørret & Kveite (glutenfri) epdnr 2986545 80 % Torsk & Sei (gluten og laktosefri) epdnr 2987618 80 % Torsk & Hyse, wasabi (gluten og laktosefri) epdnr 2987600 foodtech.no | tlf 22 08 70 70 Leverandør av forbruksvarer til NHO Reiseliv. Kontakt oss for informasjon om avtalen. Lofotprodukt As Direktenr: 47 65 45 32 E-post: andre@lofoten.no Kvalitetssortiment for det profesjonelle kjøkken Våre velkjente spesialiteter: • pannestekte produkter • pølser • pålegg • bacon Booking av overnatting • Booking av aktiviteter, kurs og konferanse. Booking på time/min. • Datakasse for restaurant, bar og varesalg Booking av overnatting • Booking av aktiviteter, og konferanse Online booking med E-Pay • Kommisjonssalg og allotment • Fakturering med reskontrokurs og purring • Integrerte betalingsterminaler Datakasse for restaurant, bar• Nøkkeltall og varesalg • Publiseringsløsning med online booking Kassatelling • Regnskapsrapportering på økonomi og gjestedøgn • SSB-statistikker og listegenerator CRM-kundeoppfølging med epost-system • Sende ordrebekreftelser både på papir, epost og SMS CRM-kundeoppfølging med epost-system Publiseringsløsning • Toveis integrasjon med Booking.com og Finn.no Besøk www.visbook.com og ta kontakt for demo og tilbud Besøk www.visbook.com og ta kontakt for demo og tilbud VisBook AS 2512 Kvikne • Tlf: 62 48 49 80 • Epost: post@visbook.no VisBook AS 2512 Kvikne • Tlf: 62 48 49 80 • Epost: post@visbook.no Krone kjøttprodukter AS - Prof Birkelandsvei 28a - 1081 Oslo - Tlf 23 28 75 00 - krone@kronek.no Gunstig tilbud på Kortinnløsning Nordea har inngått avtale med NHO Reiseliv som innebærer at medlemmer oppnår gunstige betingelser på innløsning av korttransaksjoner. Avtalen omfatter de tre mest anvendte kortene i markedet: Visa, MasterCard og BankAxept. Ønsker du informasjon om tjenester og betingelser, er du velkommen til å ta kontakt med oss på telefon 815 32 515 – tastevalg 2 eller på epost kortaccept@nordea.no En tryggere hverdag for din bedrift! MaTTryggheT • IK-mat/haCCP • revisjoner • Trådløs temperaturkontroll • Produkt-/renholdsprøver • Beredskapsboks Brannvern • Kontroll, komplettering og bytte av slokkeutstyr • Fotodokumentasjon • Brannsikringsutstyr • Førstehjelpskoffert/-utstyr • Branntegninger Reduserte priser for medlemmer nordea.no Tlf 815 48 250 • post@anticimex.no SKadedyr KurS • Forebyggende inspeksjoner • Overvåkningssystemer • elektroniske feller • Lysfeller • Mattrygghet/haCCP • Biologi (skadedyr) • Brannkurs www.nhoreiseliv.no Vedtekter for NHO Reiseliv (sist endret på landsmøte april 2010) § 1 Formål NHO Reiseliv har som formål å ivareta medlemsbedriftenes felles interesser og arbeide for at de får rammebetingelser, arbeidsvilkår og forretningsavtaler som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet, og som gir gode og sikre arbeidsplasser. Landsforeningen skal fremme kontakt og samarbeid mellom medlemsbedriftene og mellom disse og alle som er ansatt i bedriftene og deres organisasjoner. § 2 Medlemmer NHO Reiseliv kan oppta som medlemmer overnattings- og serveringsbedrifter av alle kategorier, andre bedrifter innen reiselivsnæringen samt bedrifter som har en naturlig tilknytning til reiselivsnæringen. Medlemsbedrifter kan ikke ha morselskap eller søster-/datterselskap som ikke er medlem, dersom de tilfredsstiller kravene til medlemskap i landsforeningen, (se § 2, 1. ledd og Aksjel. § 1-3), med mindre de naturlig hører hjemme i og er medlem av en annen landsforening i NHO. Tvilstilfeller avgjøres av styret. Opptak av nye medlemmer skal godkjennes av den aktuelle regionforening, administrasjonen i NHO Reiseliv og NHO. Ved uenighet mellom den aktuelle region- forening og administrasjonen i NHO Reiseliv avgjøres saken av styret i NHO Reiseliv. Samtlige medlemsbedrifter er automatisk også medlem av landsforeningens region foreninger og av NHO Reiselivs Servicekontor. Ethvert medlem er forpliktet til å overholde foreningens vedtekter, dens etiske prinsipper samt de beslutninger og avtaler som, i henhold til vedtektene, treffes av foreningens organer. § 3 Passive medlemmer Passive medlemmer kan opptas i regionforeningene, men ikke i NHO Reiseliv sentralt. § 4 Æresmedlemmer Et enstemmig styre kan utnevne personlige æresmedlemmer. § 6 Kontingent Kontingent fastsettes av Landsmøtet. Grunnlaget for beregning av kontingent er bedriftens totale omsetning. I kombinerte bedrifter/anlegg avgjøres grunnlaget for kontingentberegning av administrasjonen etter en konkret, begrunnet vurdering med klageadgang til styret. For destinasjonsselskaper, og selskaper som kan sammenlignes med slike, beregnes § 7 Konflikterstatningsfond NHO Reiselivs fond til bruk som økonomisk støttetiltak til bedrifter som blir direkte rammet av lovlige arbeidskonflikter (streik eller lockout), skal maksimalt være på 30 millioner kroner. Fondet bygges opp ved at alle medlemsbedrifter, som har en utbetaling av arbeidslønn på mer enn kr. 1,5 millioner i siste kalenderår, innbetaler en forholds messig årlig premie til fondet, begrenset oppad til 1 promille av utbetalt arbeidslønn i løpet av siste kalenderår. I særlige tilfeller kan disse bedrifter, i etterkant av en konflikt, bli avkrevet en ekstra forholdsmessig premie til fondet, begrenset oppad til 1 promille av utbetalt arbeidslønn i løpet av siste kalenderår (kontingentgrunnlaget til NHO). §8 Konflikterstatning Tariffbundne medlemsbedrifter som blir direkte berørt av lovlig streik eller lockout blant egne ansatte, og som har betalt minst et års medlemskontingent, og kontingent til fondet, er berettiget til erstatning fra fondet på de vilkår og det nivå som NHO Reiselivs styre beslutter. Erstatningen er begrenset oppad til 3 promille pr. konfliktdag av utbetalt arbeidslønn i løpet av siste kalenderår (kontingentgrunnlaget til NHO) for det antall ansatte som er omfattet av konflikten. Antall konfliktdager pr. uke er 6. Erstatningen kommer i tillegg til NHOs erstatningsordning. Under behandlingen av saker om inn- og utbetalinger til fondet tiltrer tariffutvalgets formann styret uten stemmerett, og vedtak treffes med 3/4 flertall. § 9 Representasjon Medlemsbedriftene kan være representert i foreningen ved eier, styrerepresentant eller personer i ledende stilling. Kjedebedrifter kan la seg representere av personer fra sentraladministrasjonen som innehar ledende stilling. I tillegg kan inntil 2 eksterne personer i hvert styre, velges til NHO Reiselivs styrer både sentralt og regionalt, som enten president, visepresident, styreleder eller styremedlem. § 10 Stemmerett NHO Reiselivs regionforeninger velger representanter (delegater) til Landsmøtet. Det er kun delegatene som har stemmerett. § 11 Landsmøte Landsmøte holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Tidspunktet fastsettes av styret og meddeles medlemsbedriftene minst tre måneder i forveien. Innkalling med dagsorden og saksdokumenter legges ut på NHO Reiselivs nettsider og sendes medlemsbedrifter som har registrert sin e-postadresse hos NHO Reiseliv, senest 21 20 Forholdet til NHO Landsforeningen er medlem av NHO. Samtlige aktive medlemmer er forpliktet til medlemskap i NHO på betingelser angitt i NHOs vedtekter §§ 8-1 og 8-2. Ingen bedrift kan være medlem av NHO uten samtidig å være medlem av Landsforeningen. kontingenten med 0,40 % av siste års innberettede lønnskostnad. Medlemmene plikter å sende inn beregningsgrunnlag for kontingent på tilsendt skjema (årsoppgave til NHO). Dersom dette ikke mottas etter første purring, fastsettes grunnlaget ved skjønn. Medlemmer som ikke betaler kontingent, skal strykes. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 5 en måned før Landsmøtet. Hver regionforening har rett til en delegat pr. 30. aktive medlemmer. Antall medlemmer beregnes ut fra aktive medlemmer i regionforeningen ved utløpet av det foregående år. NHO Reiseliv sentralt dekker delegatenes kostnader til reise, opphold og deltagerav- gift i forbindelse med Landsmøtet, etter de priser som fremgår av innkallingen. Saker som medlemmene ønsker behandlet, må være innkommet til styret senest to måneder før Landsmøtet. Styret kan ta med på dagsorden senere innkomne saker som de mener bør fremmes på Landsmøtet. Det kan ikke treffes beslutninger som binder medlemmene, i saker som ikke har vært ført på dagsorden. Landsmøtet ledes av en møteleder valgt av Landsmøtet etter innstilling fra styret. Landsmøtet skal behandle: a) Valg av to tilstedeværende bedriftsrepresentanter som sammen med møteleder skal undertegne protokollen fra Landsmøtet. b)Årsberetning c) Revidert regnskap og revidert O/U-regnskap (Budsjett til orientering). d)Kontingent e) Andre saker som er spesielt nevnt i innkallingen. f) Valg av styre som består av president, visepresident og fem styremedlemmer, som velges for to år ad gangen, dog slik at minst tre medlemmer er på valg hvert år. I tillegg velges to vararepresentanter i prioritert rekkefølge for et år ad gangen. Styret tiltrer umiddelbart etter Landsmøtet. Valgkomiteens innstilling skal være styret i hende senest fem uker før Landsmøtet og skal sendes ut sammen med innkallingen til Landsmøtet. Styret tiltrer umiddelbart etter Landsmøtet. g) Valg av statsautorisert revisor. h) Valg av valgkomité på fem medlemmer etter innstilling fra styret. To medlemmer er på valg på et Landsmøte og tre medlemmer på det neste. Valgkomiteen konstituerer seg selv med leder og nestleder. i) Fastsettelse av honorar til styret. Alle beslutninger treffes med alminnelig flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede, med mindre noe annet er bestemt i disse vedtekter. § 15 Valgkomite Valgkomiteen avgir innstilling til Landsmøtet på valg av: -President -Visepresident 23 22 § 13 Styret 1. Innkalling til styremøte skal skje skriftlig. Styret kan dog, ved behov, også innkalles muntlig. Sammen med innkallingen skal følge saksliste for de saker som skal behandles. Fra styremøter føres referat som godkjennes ved neste møte. Styret er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer, inklusive president eller visepresident, er tilstede. § 14 Tariffutvalg – Forhandlingsutvalg Det etableres et tariffutvalg som har fullmakt til å forhandle på vegne av NHO Reiseliv - og på vegne av NHO Reiseliv treffe nødvendige avgjørelser hva angår opprettelse og endringer av tariffavtaler. Tariffutvalget består av 11 medlemmer, som oppnevnes av styret. To medlemmer bør oppnevnes blant styrets medlemmer. Samtlige medlemmer må være tilknyttet bedrifter som har opprettet tariffavtale.Hvis NHO Reiselivs president ikke er oppnevnt som medlem av tariffutvalget, skal ved kommende ha møterett. Tariffutvalget konstituerer seg selv og kan i nødvendig utstrekning supplere seg med ressurspersoner, underutvalg m.v. Tariffutvalget kan delegere forhandlingsfullmakt m.v. til administrasjonen og/eller til bedrifter, når det gjelder bedriftsvise tariffavtaler eller avtaler som gjelder et begrenset antall bedrifter. Ved oppnevnelse av medlemmer skal det legges vekt på at tariffutvalget representerer bredden av bedriftstyper med tariffavtaler. Tariffutvalget er beslutningsdyktig når over halvparten er tilstede. Ved uenighet treffes avgjørelsen med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har tariffutvalgets leder dobbeltstemme. For øvrig gjelder NHOs vedtekter §§ 11-1, 11-2, 11-3 og 11-4. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 12 Ekstraordinært Landsmøte Ekstraordinært Landsmøte kan innkalles med minst 14 dagers varsel når styret finner det påkrevet, eller når minst 50 % av regionforeningenes styrer krever det. Avgjørelse treffes ved alminnelig flertall. I tilfelle av stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. 2. a. Styret behandler alle saker som skal forelegges Landsmøtet, fastsetter dagsorden og treffer avgjørelse om tid og sted for ordinært og ekstraordinært Landsmøte. b. Styret skal behandle organisasjonens budsjett. c. Styret utpeker representanter til NHOs generalforsamling og hovedstyre. d. Styret fatter beslutning i viktige prinsipielle spørsmål for foreningen, med mindre de etter vedtektene er henlagt til Landsmøtet. e. Medlem av styret som kommer fra bedrift som ikke er med i det forpliktende tariffellesskapet, har ikke stemmerett i tariffsaker. f. Styret ansetter landsforeningens adm. direktør og fastsetter stillingsinstruks. g. Styret forestår forvaltningen av foreningens midler og treffer nærmere bestemmelser om disponeringen av disse. h. Styret kan delegere myndighet til foreningens adm. dir. og til de underutvalg styret måtte oppnevne. i. Styrets vedtak er bindende for alle underordnede organer, herunder regionforeninger og enkeltmedlemmer. 3. Dersom visepresidenten forlater sitt verv i løpet av perioden vedkommende er valgt for, har det gjenværende styret plikt til å velge en ny visepresident blant de gjenværende styremedlemmene. - fem styrerepresentanter - to vararepresentanter til styret (ikke personlige, men i prioritert rekkefølge). Valgkomiteen bør i sitt forslag ta hensyn til bransjespredning, samt til bedriftenes størrelse og geografiske spredning. § 16 Adm. Direktør Adm. dir. forestår foreningens daglige virksomhet overensstemmende med de retningslinjer og instrukser som styret fastsetter. Adm. dir. møter på Landsmøtet og i styret med tale- og forslagsrett. § 17 Regionforeninger Regionforeningene skal velge et styre med 5 eller 7 faste styremedlemmer og 2 vara- medlemmer i henhold til § 9. Regionforeningene skal ha egne vedtekter. Disse skal godkjennes av NHO Reiselivs styre og ikke være i strid med NHO Reiselivs vedtekter. 1. NHO Reiselivs medlemsbedrifter er inndelt i regionforeninger, som fastsettes av Landsmøte. Innenfor hver region kan det opprettes lokallag og/eller bransjeutvalg for mindre områder i regionen. Regionforeningen skal særlig arbeide for: a) Å realisere NHO Reiselivs formål og arbeidsoppgaver lokalt. b) Å virke som opinionsdanner gjennom deltakelse i den lokale debatt o.l. c) Å utvikle en effektiv og god nærkontakt samt service overfor medlemmene. d) Å utføre rådgivning overfor medlemmene. NHO Reiselivs regionforeninger kan inngå samarbeid med foreninger, virksomheter § 18 Utmeldelse og eksklusjon Ingen bedrift kan tre ut av foreningen før den har vært medlem i to år. Utmeldelse må skje skriftlig og med 6 måneders varsel. NHOs Hovedstyre kan nekte en bedrift som er med i det forpliktende tariffellesskap, å tre ut under en arbeidskonflikt. Hvis en bedrift trer ut av foreningen, må den samtidig tre ut av NHO og vice versa. Etter å ha innhentet uttalelse fra vedkommende regionforeningen, kan styret i NHO Reiseliv avvise medlemskap for, eller stryke som medlemmer, bedrifter som opptrer i strid med NHO Reiselivs vedtekter, NHOs vedtekter, regionforeningens vedtekter og etiske retningslinjer vedtatt av landsmøtet i NHO Reiseliv. Eksklusjons- forslag innstilles fra administrasjonen i NHO Reiseliv. Før styret i NHO Reiseliv fatter sitt vedtak, skal den aktuelle bedrift ha anledning til å uttale seg skriftlig. Beslutning om eksklusjon kan ankes til førstkommende Landsmøte. Anken har oppsettende virkning. § 19 Vedtektsendringer Endringer i foreningens vedtekter kan bare besluttes på et Landsmøte, og forslaget må være sendt medlemmene minst en måned på forhånd. Vedtektsendringer krever 2/3 flertall av fremmøtte stemmeberettigede. § 20 Oppløsning av landsforeningen Forslag om oppløsning av foreningen kan bare fremmes av styret eller medlemmer som til sammen representer minst 1/3 av stemmetallet for alle foreningens medlemmer. For å kunne behandles på Landsmøtet, må forslaget være bekjentgjort for medlemmene senest tre måneder før dette. Oppløsning kan bare besluttes med 3/4 flertall av fremmøtte stemmeberettigede på et ordinært Landsmøte og et ekstraordinært Landsmøte. Det skal være minst tre måneder mellom de to Landsmøtene. 25 24 4. eller personer utenfor medlemskretsen, slik at disse kan engasjere seg faglig eller økonomisk i regionforeningens arbeid. Slike samarbeidspartnere innehar ikke representasjon på årsmøtet eller i styret. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 2. Medlemsbedriftene skal hvert år, før NHO Reiselivs ordinære Landsmøte, innkalles til årsmøte i regionforeningene. På årsmøtet har hvert medlem rett til å møte med en representant. Hver representant har en stemme. Årsmøtet velger styre. Valg av leder og nestleder skjer ved særskilt valg og styret konstitueres innen sin midte. Til Landsmøtet velger årsmøtet delegater med eventuelle vararepresentanter. Årsmøtet oppnevner en valgkomite til å avgi innstilling om valgene. Valgkomiteen skal i sitt forslag ta hensyn til toneangivende bransjer, kjønnsfordeling og at bedrifter med forskjellige størrelser blir representert. 3. Regionforeningens styre skal: a) Lede foreningens arbeid med de oppgaver som er nevnt i pkt. 1. b) Innkalle regionforeningens medlemmer til medlemsmøter og et årsmøte og fremlegge beretning om virksomheten i det foregående år. c) Behandle viktige prinsipielle saker som skal opp til behandling på NHO Reiselivs Landsmøte. Disse bør, dersom tiden tillater det, først være behandlet i regionforeningen. Regionforeningen bør avholde styremøte minst en gang i kvartalet. Vedtekter for NHO Reiseliv Servicekontor (sist endret på generalforsamling juni 2007) § 1 Formål NHO Reiseliv Servicekontor (heretter kalt Servicekontoret) er opprettet av NHO Reiseliv. Formålet er å bidra til en mest mulig rasjonell og økonomisk lønnsom drift i medlemsbedriftene på en slik måte at det bidrar til en stor og stabil medlems- masse. § 2 Finansiering og medlemskap Midler til servicekontorets drift skal skaffes ved en serviceavgift som fastsettes av generalforsamlingen. Bare medlemmer av NHO Reiseliv kan være medlemmer i Servicekontoret. For konsulentoppdrag for medlemmer kan det beregnes et honorar. § 3 Generalforsamling Servicekontorets øverste myndighet er generalforsamlingen som består av de dele gerte til Servicekontorets generalforsamling. Regionforeningene oppnevner delegerte i forbindelse med årsmøtet. De delegerte velges ved at hver regionforening i NHO Reiseliv velger en delegat for hvert 30. aktive medlemmer. minimum 4 møter pr. regnskapsår, og innkalles av styrets formann. Forøvrig kan styret sammenkalles dersom 3 av de øvrige medlemmene krever det. Dersom viseformann forlater sitt verv i løpet av perioden vedkommende er valgt for, har det gjenværende styret plikt til å velge ny viseformann blant de gjenværende styremedlemmene. §5 Daglig ledelse Servicekontoret ledes av en direktør som ansettes av styret. Styrets sekretæroppgav er ivaretas av direktøren. Det føres eget regnskap for Servicekontoret, som revideres av statsautorisert revisor. §6 Valgkomité Valgkomiteen består av 5 personer som velges for 2 år av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Valgkomiteen gir forslag på: 1.Formann 2.Viseformann 3. 5 styremedlemmer 4. 2 varamedlemmer Alle beslutninger treffes med alminnelig flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede, med mindre noe annet er bestemt i disse vedtekter. Prisen, som deles ut på NHO Reiselivs årskonferanse 20. og 21. mai, består av et diplom samt et kunstverk med et motiv som har tilknytning til norsk natur eller reiseliv. § 4 Styret Servicekontoret ledes av et styre på 7 medlemmer som velges av generalforsamlingen. Det velges også 2 varamedlemmer. NHO Reiselivs administrerende direktør og Servicekontorets direktør har møte- og talerett på styremøtene. Styret skal avholde Utvelgelse av prisvinneren(e) foretas av en jury på tre personer. Juryen skal ha ett medlem fra NHO Reiselivs styre, ett fra administrasjonen og gjerne ett medlem som ikke har sitt daglige virke i næringen. NHO Reiselivs styre oppnevner juryen. Juryens avgjørelse er endelig. Den kan også beslutte å ikke utdele noen pris et år. Alle kan komme med forslag til kandidater. NHO Reiseliv Hederspris NHO Reiseliv deler hvert år ut en hederspris til en mottager som har gjort en spesiell innsats for reiselivet. Prisen deles ut på NHO Reiselivs årskonferanse våren 2015. Prisen skal være en spore, inspirasjon eller honnør for utført arbeid for reiselivsnæringen i Norge. Prisen kan gis til en bedrift, bedriftsleder(e), et lederpar, arbeidstager(e) eller sammen slutning av bedrifter som har profilert reiselivsnæringen på en positiv måte. Momenter som kan inngå i vurderingen er: Servicegrad, bedriftskvalitet, matkvalitet, markedsarbeid samt øvrige forhold som finnes relevante. Mottageren(e) skal som hovedregel være medlem av NHO Reiseliv. 27 26 § 7 Vedtektsendringer Endringer eller tillegg til Servicekontorets vedtekter krever 2/3 flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede delegerte på generalforsamlingen. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Generalforsamlingen ledes av en møteleder valgt av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Følgende saker skal behandles: a) Valg av to tilstedeværende bedriftsrepresentanter som sammen med møteleder skal undertegne protokollen fra generalforsamlingen. b)Årsberetning. c) Revidert regnskap (budsjett til orientering). d) Fastsettelse av serviceavgift. e) Andre saker som er spesielt nevnt i innkallingen. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å fastsette endringer i serviceavgiften. f) Valg av styre, som består av syv styremedlemmer, som velges for to år ad gangen, dog slik at minst tre medlemmer er på valg hvert år. I tillegg velges to vararepresentanter i prioritert rekkefølge for et år ad gangen. Styret tiltrer umiddelbart etter generalforsamlingen og konstituerer seg selv. g) Valg av statsautorisert revisor. h) Valg av valgkomité på fem medlemmer etter innstilling fra styret. 2 medlemmer er på valg på en generalforsamling, og 3 på neste. Forslag til kandidater til NHO Reiseliv Hederspris sendes: post@nhoreiseliv.no AltOmBar by Barkonsult Fristen for forslag er 20. april 2015. NHO Reiseliv HMS-pris Har din bedrift oppnådd noe bra innen HMS? Er gode ideer blitt til handling i din bedrift, og bør andre få høre om deres solskinnshistorier? Gjennom HMS - prisen settes fokus på tiltak for et godt arbeidsmiljø. Nå har dere mulighet til å vinne NHO Reiselivs HMS-pris. Prisen deles ut på NHO Reiselivs årskonferanse våren 2015. Kriterier: Prisen skal være en påskjønnelse for systematisk og målrettet innsats for å utvikle og forbedre arbeidsmiljøet. Det legges vekt på at resultatene og erfaringene som vinneren har gjort, er av interesse for og kan videreformidles til andre bedrifter i reiselivsbransjen. Hvem kan søke: NHO Reiselivs medlemsbedrifter. Jury: Det vil være en jury med representanter fra NHO Reiseliv og spesialrådgivere innen HMS fra NHO. Prisen: Prisen, som deles ut på NHO Reiselivs årskonferanse, består av et diplom samt et kunstverk med et motiv som har tilknytning til norsk natur eller reiseliv. Prisen vil også bli omtalt gjennom NHO Reiselivs informasjonskanaler. Forslag til kandidater til NHO Reiseliv HMS-pris sendes: post@nhoreiseliv.no Fristen for forslag er 20. april 2015. Medlemshåndboken 2015 Telefon: Telefaks: Epost: Web: +47 22 79 42 39 +47 22 79 42 40 firmapost@altombar.no www.altombar.no 28 Kunsten å imponere dine gjester! I vårt inspirasjonsmateriell finner du masse tips, råd og forslag på spennende isanretninger. Ta kontakt med din iskremkonsulent eller gå inn på hennig-olsen.no. Lykke til med iskremsalget! Storhusholdningsleverandør av goe kjøttvarer H.O. Grindheim AS Toppemyr 7 · 5136 Mjølkeråen · Tlf. 55 53 81 81 Fax 55 53 81 96 · www.grindheim.no hennig-olsen.no 38 00 11 00 Greaselift TM EFFEKTIV OVNSRENGJØRING – HELT SIKKER I BRUK Ecolab sin GreaseliftTM er det eneste produktet for ovnsrengjøring på markedet som oppnår fremragende resultater uten noe behov for bruk av hansker, vernebriller eller åndedrettsvern. Greaselift er like effektiv som tradisjonelle produkter for ovnsrengjøring – produktet løser opp fett i løpet av få minutter. Greaselift skader heller ikke aluminium og kan derfor trygt brukes på ovner, griller, hetter og ventilatorer. Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter. Du finner en oversikt over disse på vår nettside: www.grilstad-storkjokken.no y y y Grilstad Storkjøkken Stålveien 5, 4629 Kristiansand T: 38 00 27 00 E: storkjokken@grilstad.no www.grilstad-storkjokken.no v nd e n o tr a k r hå k r e v d n å godt h 0! siden 179 disj Med RESULTAT: Fjerner raskt fett og smuss SIKKERHET: Ingen behov for verneutstyr BÆREKRAFTIGHET: Biologisk nedbrytbart Greaselift TM kan du trygt rengjøre ovner uten bruk av verneutstyr. Ecolab a.s Postboks 6440 Etterstad - NO - 0605 Oslo Tlf.: +47 22 68 18 00 www.no.ecolab.eu Juridisk detaljregister Regulering av rettigheter og plikter i arbeidsforhold side 36 Gangen i et tariffoppgjør - Tariffoppgjør - Enkelte spesielle problemstillinger side 38 side 38 side 40 Ansettelser - Arbeidsmiljøloven - Likestillingsloven - Endringer i arbeidsmiljøloven vedrørende bruk av deltid - Øvrige forpliktelser ved ansettelse - Arbeidsavtaler - Ekstrahjelp - Standard ansettelsesavtaler Innføring av overtredelsesgebyr Regionale verneombud Arbeidsreglement - § 1 Ansettelse - § 2 Oppsigelse/Avskjed - § 3 Fravær - § 4 Alminnelig orden - § 5Oppslag med meddelelser til arbeidstakerne må bare finne sted på de av bedriften anviste steder - §6-§7 Avvikling av arbeidsforhold - 1. Arbeidstakeren sier opp selv - 2. Arbeidstakers forhold - bedriften sier opp arbeidstaker - Virksomhetens forhold - Ansiennitet ved opphør av arbeidsforhold - Oppsigelse fra arbeidsgiver i prøvetiden - Oppsigelse fra arbeidsgiver etter prøvetiden - Oppsigelsesgrunn foreligger – fremgangsmåte - Sjekkliste ved oppsigelser - Standard oppsigelsesskjema side side side side side side side side side side side side side side side 42 42 42 43 43 43 44 46 49 49 50 50 50 51 51 side side 53 53 side side side side side side side side side side 54 54 54 56 56 57 58 59 60 61 Avskjed (AML § 15-14) - Eksempler på avskjedsgrunner - Sjekkliste ved avskjed - Standard avskjedsskjema side side side side 62 62 62 64 Suspensjon side 65 Permittering - Fremgangsmåte ved permittering - Varslingsfrist - Hvem skal permitteres? - Lønnsplikt ved permittering - Standard permitteringsvarsel side side side side side side 68 68 68 68 69 70 Ferieloven - Lovens formål - Hvem loven omfatter - Adgangen til å fravike lovens bestemmelser - Opptjeningsår og ferieår - Ferietidens lengde - Fastsetting av ferietid - Tiden for ferien - Forskuddsferie og overføring av ferie - Ferieavvikling i oppsigelsestid - Ferieavvikling under sykdom, permisjon etc. - Beregning av feriepenger - Utbetaling av feriepenger - Avtalefestet ferie side side side side side side side side side side side side side side 71 71 71 71 71 71 72 72 72 72 73 73 73 74 Sykepenger i arbeidsgiverperioden - Arbeidsgiverperioden - Alminnelige vilkår for sykepenger - Avventende sykemelding - Aktiv sykemelding avviklet - Sykdom i forbindelse med svangerskap - Beregning side side side side side side side 75 75 75 76 77 77 77 Oppfølgning av sykefravær - Oppfølgingsplan innen 4 uker - Dialogmøte innen 7 uker (dialogmøte 1) - Utvidet legeerklæring innen 8 uker - Innen 9 uker - sende NAV diverse informasjon - Dialogmøte innen 26 uker (dialogmøte 2) - Frivillig dialogmøte innen 52 uker (dialogmøte 3) - Sanksjoner side side side side side side side side 78 78 78 78 78 78 79 79 Serveringsloven - Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde - Kapittel 2. Tillatelse til å etablere serveringssted - Kapittel 3. Krav til drift av serveringssted - Kapittel 4. Midlertidig stenging av serveringssted, suspensjon, tilbakekalling av bevilling og straff - Kapittel 5. Overdragelse av serveringssted, konkurs, død og innstilt drift - Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser side side side side 80 80 81 85 side 87 side side 90 92 33 32 side32 side 66 side 67 Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Juridisk Sluttattest - Eksempel på sluttattest side side side side side side side side side 94 94 101 101 104 104 105 107 108 side side side side side side side side side side side 109 109 110 110 111 112 112 113 114 114 115 side 115 side 116 Røykeloven - Hovedregel - Hoteller og overnattingssteder - Serveringssteder - Uteservering - Skilting - Internkontroll - Ansvar / kontroll / sanksjoner - Reklameforbudet - Aldersgrense - Automatsalg - Arbeidslokale – Høyesterettsdom - Røyking i uteserveringsområde – Høyesterettsdom - Nytt fra 1. juli 2013: Forbud mot ti-pakninger side side side side side side side side side side side side side side Lov om vaktvirksomhet - Hva er egenvakthold? - Egenvakthold (enten pålagt eller frivillig) skal opphøre innen 01. april 2012 - Det skal etter hvert utarbeides nye opplæringskrav for vektere og ordensvakter - Etter 1. april 2012 skal ordensvakter/dørvakter ha tilfredsstillende vandel side 121 side 121 118 118 118 118 119 119 119 119 119 119 119 119 119 120 side 122 side 122 side 122 side123 side 123 side 123 side 123 side 124 side 124 Lov om helligdagsfreden - På disse dagene gjelder lov om helligdagsfreden side 127 side 127 Lov om pakkereiser - Markedsføring og informasjon - Vær Obs! - Hva er en pakkereise? side side side side 128 128 128 128 Lov om personopplysninger - I. Personalarkiv - II. Fjernsynsovervåking - III. Intern kontroll side side side side 130 130 130 130 NRK – TONO – GRAMO – Fond for Utøvende Kunstnere (FUK) TONO:- Åndsverksloven - Kontroll - Pub, utesteder, restaurant, cafe - Hotell, Overnatting og Restaurant GRAMO:- Fond for Utøvende Kunstnere - avgift - Tariff vederlag for serveringssted & musikk-kafé/diskotek 2011 - Tariff vederlag for overnattingssteder 2011 - NRK - lisens NORWACO side side side side side side 131 131 131 132 133 134 side side side side 134 135 136 136 Skatt på honorar til utenlandske kunstnere side 137 Sjekk Brønnøysundregistrene - Løsøreregisteret - Foretaksregisteret - Enhetsregisteret - Regnskapsregisteret - Brønnøysundregistrene - adresser og telefonnumre side side side side side side Schengen samarbeidet - Norden og passfrihet - EU for øvrig Former for svindelforsøk mot hoteller og serveringsbedrifter - Slik kan du avsløre svindelforsøkene - ”Kataloghaier” side 140 side 140 side 140 side 125 138 138 138 138 139 139 side 141 side 142 side 142 35 34 Merverdiavgift –aktuelle problemstillinger - Aktuelle merverdiavgiftssatser for næringen - Mva på overnattingstjenester - Pensjonspriser - Inngangspenger/cover charge - Egne bestemmelser i bokføringsforkriften for serveringssteder - Nye bestemmelser i bokføringsforskriften fra 1. januar 2014 – kassaapparat og personalliste Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Lov om omsetning av alkoholdig drikk m.v. - Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser - Kapittel 2. Innførsel og utførsel - Kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger - Kapittel 5. Statlige skjenkebevillinger - Kapittel 6. Tilvirkning - Kapittel 8. Spesielle påbud og forbud - Kapittel 9. Reklameforbud - Kapittel 10. Straff Forskrifter til alkoholloven: - Kapittel 1. Definisjoner - Kapittel 2. Salg og skjenking - Kapittel 4. Særlig om skjenking - Kapittel 5. Kunnskapsprøve - Kapittel 6. Bevillingsgebyr - Kapittel 7. Opplysninger til statistiske formål - Kapittel 8. Intern kontroll - Kapittel 9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger - Kapittel 10. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger - Kapittel 11. Overdragelse av virksomhet - Kapittel 12. Panthavers salg av alkoholholdig drikk - Kapittel 13. Register med opplysninger om innehavere av salgs- og skjenkebevilling - Kapittel 14. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk www.nhoreiseliv.no Regulering av rettigheter og plikter i arbeidsforhold Arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er lovregulert gjennom blant annet arbeidsmiljøloven. Loven kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstakeren med mindre dette er særskilt sagt. Gjennom tariffavtaler har de ansatte imidlertid ofte forhandlet seg til enda bedre ordninger enn det som følger av arbeidsmiljøloven som ellers regulerer arbeidsforholdet. Dersom bedriften er bundet av tariffavtale, er det derfor meget viktig å være oppmerksom på at de ansatte kan ha krav på mer enn det som følger av loven. For våre organiserte medlemsbedrifter er det opprettet tariffavtale med flere organisasjoner på arbeidstakersiden. I juni 2007 gikk HRAF inn i Fellesforbundet. NHO Reiseliv har tariffavtaler med Fellesforbundet og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) som begge er tilsluttet Landsorganisasjonen (LO). Videre har Parat (tidligere PRIFO) anledning til å kreve opprettet tariffavtale. En slik avtale vil være identisk med den som NHO Reiseliv har med Fellesforbundet. Lederne er navnet på et annet arbeidslederforbund og konkurrerer med FLT om medlemmer. Tariffavtalen gjelder nok som utgangspunkt kun partene i avtalen - bedriften og fag foreningens medlemmer - men den vil likevel kunne ha stor betydning også for de uorgani serte. Det er et alminnelig tariffrettslig prinsipp at partene i en slik avtale forutsetter at andre i tilsvarende arbeidstakergruppe på bedriften ikke skal gis vilkår som fraviker tariffavtalen. (Ufravikelighetsprinsippet.) Videre må man være klar over at Hovedavtalen LO - NHO også er gjort til del av den tariff avtale som er inngått på vegne av våre medlemsbedrifter. Bedriftene er derfor også bundet av de reguleringer som er oppstilt der. Foruten dette kan det foreligge andre avtaler som er forhandlet frem på organisasjonsplan innenfor ulike områder, som den enkelte bedrift også er bundet av. Den fremstilling av arbeidsrettslige spørsmål som kommer nedenfor er ikke uttømmende og kun ment som en enkel veiledning til arbeidsgiver i de mest praktiske spørsmål som reiser seg i et arbeidsforhold. Vi minner om den tariffavtale som foreligger mellom partene, og oppfordrer arbeidsgiver til å bruke avtalen aktivt som oppslagsverk slik at man blir godt kjent med denne. En tariffavtale er i arbeidstvistlovens § 3 definert som ”En avtale mellom fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeids vilkår”. En tariffavtale kommer gjerne i stand ved at ansattes fagforening krever overfor arbeids giver eller arbeidsgiverforening at det opprettes tariffavtale for de ansatte som er organisert i fagforeningen. I utgangspunktet står arbeidsgiver fritt til å inngå en slik avtale. Dette gjelder imidlertid ikke dersom bedriften er tilsluttet NHO. 37 36 For bedrifter som ikke står tilsluttet NHO Reiseliv/NHO, kan det også stilles krav om opprettelse av tariffavtale. Dersom arbeidsgiveren på slike bedrifter ikke ønsker tariffavtale, og man ikke blir enige gjennom forhandlinger, kan resultatet bli at arbeidstakerorganisasjonen foretar plassoppsigelse av sine medlemmer, som da etter hvert kan gå ut i streik. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 I Hovedavtalen mellom LO og NHO er det fastslått at minst 10 % av de ansatte skal være organisert for at tariffavtale skal opprettes. I bedrifter med mindre enn 25 ansatte gjelder ikke dette, men det anbefales allikevel at regelen følges også i disse tilfelle. Dette vil da gjelde for bedrifter som står tilsluttet NHO Reiseliv/NHO. Hei, jeg er Kristin i NHO Reiseliv. I denne medlemshåndboken finner du nyttige verktøy til god hjelp i hverdagen. Gangen i et tariffoppgjør De fleste tariffavtaler som NHO Reiseliv er part i har utløpsdato 31. mars. NHO Reiseliv mottar vanligvis en oppsigelse av tariffavtalene i løpet av januar måned. Her får du en oversikt over gangen i tariffoppgjøret. I tiden frem til 1. april skal NHO Reiseliv og den aktuelle arbeidstakerorganisasjon forsøke å komme frem til enighet om en revidert tariffavtale som skal gjelde fra 1. april. Når 1. april nærmer seg, og partene ikke har kommet frem ved forhandlinger, kan en av partene bryte forhandlingene og meddele oppsigelse av arbeidsplassene til deres medlemmer (plassoppsigelse). Riksmeglingsmannen blir orientert om bruddet, og bedriftene blir orientert fra NHO/NHO Reiseliv. I løpet av de 2 første dagene etter bruddet i forhandlingene vil som regel meglingsmannen legge ned forbud mot arbeidsstans inntil megling er forsøkt. Meglingsfasen kan strekke seg over tid, men kan også kreves avsluttet etter 10 dager (varsel om plassfratredelse). Plass fratredelsen vil presisere nærmere hvilke bedrifter som i første omgang kan bli rammet av en konflikt (streik eller lockout). NHO/NHO Reiseliv vil kontakte de aktuelle bedrifter.Når slikt varsel om plassfratredelse er meddelt har meglingsmannen 4 dager på seg til å forsøke å bringe partene frem til en enighet. Dersom enighet ikke oppnås i løpet av disse 16 dagene (2 dager + 10 dager + 4 dager), kan det bli konflikt. Konflikten vil i første omgang omfatte de bedrifter som er spesielt nevnt i plassfratredelsen. Når en konflikt er i gang kan en utvidelse av konflikt (flere bedrifter og arbeidstakergrupper tas ut) varsles med et nytt (plassfratredelses-) varsel på 4 dager osv. Tiden mellom bruddet i forhandlingene og utløpet av meglingsfristen kan etter avtale mellom partene bli forlenget ut over ovennevnte 16 dager. En slik fristforlengelse skjer ofte når påsken faller inn i tidsrommet. Dersom bedriften ser for seg at den må permittere uorganiserte medarbeidere eller medarbeidere som er organisert i andre forbund anbefales følgende: Ta kontakt med tillitsvalgte. Sett opp en protokoll fra møtet med f.eks. følgende tekst: Bedriften har i dag informert de ansattes representanter om at det kan bli aktuelt å permittere de ansatte i forbindelse med en eventuell konflikt under årets tariffoppgjør. Man er enig om at varslingsfristen for permitteringer løper fra arbeidstidens slutt i dag, og at permitteringsvarsel henges opp på dertil egnede steder i bedriften. Dato……………. Underskrifter……………. ……………………….. Deretter henges det opp et betinget permitteringsvarsel. Vi foreslår følgende tekst: Betinget permitteringsvarsel i forbindelse med tariffoppgjøret. I en konfliktsituasjon vil bedriften forsøke å holde virksomheten i gang så lenge som mulig. Skulle det imidlertid vise seg at dette blir vanskelig, må bedriften stenge helt eller delvis. Under henvisning til Hovedavtalens § 7-5 jf. § 7-1 gis hermed permitteringsvarsel. Så snart bedriften får mer oversikt over situasjonen vil nærmere beskjed vedrørende det endelige tidspunktet for permitteringenes iverksettelse bli gitt. Dato…………………………. Bedriftens underskrift Dersom tillitsvalgte ikke har villet undertegne protokollen fra informasjonsmøtet, henger bedriften opp det betingede permitteringsvarselet direkte. Dersom en eventuell permittering omfatter minst 10 arbeidstakere, må arbeidsgiveren i henhold til sysselsettingslovens § 14 straks gi melding til NAV i det distrikt der virksom heten ligger. Sluttattest De arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelse, skal ikke ha sluttattest. Individuell oppsigelse Så lenge en eventuell arbeidsstans varer, har de arbeidere som omfattes av plassoppsigelse ikke anledning til å si opp sine stillinger individuelt. Individuelle oppsigelser kan først gis med varsel fra arbeidsstansens opphør. 39 38 Under en konfliktsituasjon skal i utgangspunktet en uorganisert arbeidstaker eller medarbeider som ikke omfattes av konflikten, ikke overta arbeidet til arbeidstakere som er i lovlig streik. Selv om det ikke er straffbart å være ”streikebryter”, er det ikke å anbefale at uorganiserte settes til slikt arbeid. Arbeidsledere kan dog ut i fra et delegasjonsprinsipp Bedriftene bør være klar over at uorganiserte arbeidstakere som permitteres under en konflikt neppe vil få utbetalt dagpenger fra det offentlige. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Da en konflikt kan være en realitet allerede 16 dager etter bruddet i forhandlingene, og bedriften vet at den i en konfliktsituasjon ikke kan opprettholde en rasjonell drift med de arbeidstakere som ikke er i konflikt, bør den allerede på tidspunktet for brudd i forhandlingene utstede et betinget permitteringsvarsel (se utkast til dette nedenfor). Dette til tross for at man ikke har mottatt konkret beskjed fra NHO Reiseliv eller NHO om forhandlingsbruddet. Situasjonen kan være at informasjonen fra NHO Reiseliv/NHO ikke når frem til bedriftene i tide. Man kan således risikere at noe av varslingsfristen for permitteringer på 14 dager løper under konflikten. settes til det arbeid som har vært utført av personer som de er ansatt for å lede. Hovmesteren kan servere, resepsjonssjefen kan arbeide i resepsjonen osv. Enkelte spesielle problemstillinger Lærlinger Lærlinger omfattes ikke av plassoppsigelsen, med mindre de er uttrykkelig nevnt i det varsel som skal utveksles mellom organisasjonene, jfr. Hovedavtalens § 3-2 nr. 1. Lærlingene skal derfor fortsette sin opplæring under arbeidsstansen, og bedriften skal så vidt mulig fortsette opplæringen på vanlig måte, jfr. § 3-2 nr. 2, 1. pkt. Hvis arbeidsstansen medfører at det ikke lenger er mulig å drive opplæringen av lærlingene på rasjonell måte, kan de permitteres med minst 7 dagers varsel for det tidsrom arbeidsstansen varer, jfr. Hovedavtalens § 3-2 nr. 2, 2. pkt. Sykepenger Under streik eller lockout faller arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger i arbeidsgiver perioden bort. Hvis arbeidstakeren fortsatt er syk når arbeidsstansen opphører, gjeninntrer arbeidsgiverens forpliktelse og arbeidsgiverperioden fra den dag arbeidet blir gjenopptatt. Ved eventuell permittering av andre arbeidstakere p.g.a. arbeidsstansen, opphører arbeids giverens sykepengeansvar fra permitteringsdatoen under forutsetning av at lovlig varsel er gitt. NAV- kontorene gir nærmere opplysning om hvilke rettigheter arbeidstakerne har iht folke trygdloven. Reparasjonsarbeid mv Arbeidstakere fra andre bedrifter som utfører f.eks. reparasjons- og vedlikeholdsarbeid eller foretar transport til og fra bedriften, skal fortsette sitt arbeid under konflikten når arbeidet hører til deres ordinære virksomhet og ikke skjer til erstatning for arbeid som de streikende ellers ville utført. Kunders arbeid mv Kunder og andre forretningsforbindelser har anledning til å opprettholde sin kontakt med bedriften ved personlig besøk eller bestillinger. I den utstrekning de betjenes av bedriftens folk, gjelder imidlertid det som foran er nevnt vedrørende arbeidsplikten til de forskjellige grupper arbeidstakere. De streikende kan således ikke hindre at kunder og andre forret ningsforbindelser får adgang til bedriften under en konflikt, og de kan heller ikke hindre at en entreprenør utfører det oppdrag han har hos bedriften. Særlig om utbetalinger fra bedriften Når arbeidsstansen inntrer, bortfaller bedriftens lønnsforpliktelser. Imidlertid vil spørsmål vedrørende utbetaling av opptjent lønn, feriepenger mv. til streikende arbeidstakere straks melde seg, og man må da være oppmerksom på følgende: Lønnsutbetaling Siste lønningsdag for en eventuell arbeidsstans utbetales som vanlig opptjent lønn. Opptjent lønn i den lønningsperiode hvori arbeidsstansen inntrer, utbetales snarest mulig, dog senest lønningsdagen neste lønningsperiode. 41 40 Dette innebærer at bestemmelsene om feriefastsettelse og ferieavvikling i §§ 6 og 7 ikke endres som følge av en lovlig arbeidskamp. Arbeidsgiver kan altså ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie. Som medlem er du tilknyttet en regionforening i ditt distrikt. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Feriepenger I ferieloven av 29. april 1988, heter det følgende i § 9: “(Ferieavvikling under arbeidskamp) under lovlig arbeidskamp (streik eller lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp. Unnlater arbeidsgiver å utbetale ferie penger i samsvar med § 11 nr. 4, kan fastsatt ferie ikke anses som avviklet under fraværet.” Ansettelser Endringer i arbeidsmiljøloven vedrørende bruk av deltid Fra 1. januar 2014 ble det innført en rekke nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven (aml.) knyttet til bruken av deltidsansatte. Arbeidsmiljøloven har en rekke bestemmelser som er relatert til det å ansette med arbeidere. Her kan du lese om bestemmelser du må ta hensyn til ved ansettelse. Blant annet er arbeidsgiver forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for de ansatte og til å stå tilsluttet en bedriftshelsetjeneste. I tillegg må arbeidsgiver etablere en tjenestepensjonsordning (OTP) for de ansatte. Vi nevner kort følgende: § 14-1 a Bestemmelsen innfører en plikt for arbeidsgiver til på å drøfte bruken av deltid med tillits valgte. Drøftingen skal gjennomføres minst en gang per år. Husk også: På www.nhoreiseliv.no finnes nedlastbare skjema for standard ansettelsesavtale, og skjemaer for kortvarige arbeidsavtaler og arbeidsforhold med ekstrahjelp. Hoteller, restauranter, kafeer, barer og kantiner som drives som selvstendige enhet, skal være tilknyttet bedriftshelsetjeneste (BHT) som skal være godkjent av arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven § 9-3 omhandler utlysning av ledig stilling. Det fremgår av denne bestemmelsen at søkerne ikke skal gi andre helseopplysninger enn hva som er nødvendig for å utføre de arbeids oppgaver som knytter seg til stillingen. I kapittel 13 er det regler som skal sikre arbeidstakerne mot diskriminering. Det fremgår av § 13-1 at direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt. I tillegg kommer de 4 “diskrimineringslovene”: • Likestillingsloven • Diskrimineringsloven om etnisitet • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • Diskrimineringsloven om seksuell orientering. Likestillingsloven § 14-1 omhandler arbeidsgivers plikt til å informere arbeidstakerne om ledige stillinger i virksomheten. § 14-2 gir personer som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold – under visse for utsetninger – fortrinnsrett til ny ansettelse i ett år fra oppsigelsestiden utløp. § 14-2 sier at deltidsansatte – under visse forutsetninger – har fortrinnsrett til utvidet s tilling. § 14-4 a første ledd Bestemmelsen gir deltidsansatte som jevnlig har jobbet utover avtalt arbeidstid de siste 12 måneder, rett til stilling tilsvarende deres faktiske arbeidstid i denne perioden. Lovgiver tenker her på ekstravakter som arbeidstaker påtar seg ut over avtalt arbeidstid, såkalt merarbeid. Bestemmelsen avgrenses mot situasjoner der det er avtalt en utvidelse av stilling i form av midlertidige ansettelseskontrakt, f.eks. ved et vikariat for en kollega. Ekstravakter ved typiske arbeidsstopper i forbindelse med ferieavvikling og sesongsvingninger faller også utenfor bestemmelsen i § 14 – 4 a første ledd. Øvrige forpliktelser ved ansettelse Arbeidsgiver er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for de ansatte. Arbeidsgiver er med få unntak forpliktet til å stå tilsluttet en bedriftshelsetjeneste (ref. Arbeidsmiljølovens § 3-3med forskrifter). Arbeidsgiver er forpliktet til å etablere en tjenestepensjonsordning (OTP) for de ansatte. Lov om yrkesskadeforsikring, Arbeidsmiljøloven og Lov om obliga torisk tjenestepensjon (OTP) finner en på www.lovdata.no eller på NHO Reiselivs medlems sider i kunnskapsbasen og under juridisk bistand. Arbeidsavtaler Det skal inngås skriftlig ansettelsesavtale. Dette kravet gjelder også ved arbeidsforhold av kort varighet. Avtalen skal inngås så tidlig som mulig og senest innen 1 måned, arbeids miljøloven § 14-5. Tariffavtalen bestemmer imidlertid at avtale skal foreligge allerede innen 14 dager, tariffavtalens § 1. Det er videre oppstilt krav til hva ansettelsesavtalen skal inneholde. For det første skal man nedtegne arbeidsgivers og arbeidstakers navn, samt andre kjenne tegn som arbeidstakers fødselsnummer. 43 42 I tillegg til arbeidsgivers navn skal avtalen gi opplysning om arbeidsstedet, det vil si arbeidsstedets adresse. Dersom arbeidstakeren ikke skal arbeide på et fast sted, men på flere Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 13-4 heter det at arbeidsgiver ved utlysningen av stilling, eller på annen måte, ikke må be om at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver kan heller ikke innhente opplysninger som angitt i likestillingsloven § 18, diskrimineringsloven om etnisitet § 17 og diskrimineringsloven om seksuell orientering § 16. § 14-3 tredje ledd Bestemmelsen innfører en plikt for arbeidsgiver til å drøfte spørsmålet om fortrinnsrett med den som fremmer et slikt krav etter aml. § 14-3. forskjellige steder, skal avtalen si dette og informere om arbeidsgiverens forretningsadresse og eventuelt bosted. Arbeidsavtalen skal dessuten opplyse om hva arbeidet skal gå ut på, eventuelt hvilken stillingsbetegnelse eller tittel arbeidstakeren skal ha. I arbeidsavtalen skal det opplyses om hvilke tariffavtaler som bedriften eventuelt er bundet av. Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse skal også med i avtalen. Man må i tillegg notere arbeidsforholdets forventede varighet. Arbeidstiden er videre et punkt man må regulere i avtalen. Her kreves det at man angir den daglige eller ukentlige arbeidstid for den ansatte, samt lengden av pauser. Foruten det ovennevnte skal man ta med hvilken lønn den enkelte skal ha, samt eventuelle tillegg og andre godtgjørelser som ikke inngår i lønnen. Dersom bedriften er bundet av tariffavtale kan man i arbeidsavtalen henvise til den inngåtte tariffavtalen vedrørende disse spørsmålene. Retten til feriepenger skal óg nedfelles i arbeidsavtalen. • • • bemanningsforetaket kan oppfylle kravet om likebehandling. Bemanningsforetaket skal på forespørsel fra innleiebedriften dokumentere de lønnsog arbeidsvilkår som er avtalt med den innleide arbeidstakeren. Bemanningsforetaket skal, når arbeidstaker krever det, gi arbeidstaker de nødvendige opplysninger slik at denne kan vurdere om vilkårene etter likebehandlingsprinsippet er fulgt. Tillitsvalgte hos innleier kan be innleier dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom innleiebedriften og den innleide arbeidstakers arbeidsgiver. Solidaransvar for lønn ved innleie av arbeidstakere Fra 1. juli 2013 ble det innført solidaransvar for bedrifter som leier inn arbeidstakere fra bemanningsbyrå, for den innleides lønn og feriepenger. 1. januar 2013 ble det innført et likebehandlingsprinsipp, hvoretter en innleid arbeidstaker fra et bemanningsbyrå (jf. arbeidsmiljøloven § 14-12), minst skal ha de lønns- og arbeids vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstakeren hadde vært direkte ansatt hos innleier. Innføringen av solidaransvaret innebærer at den innleide kan kreve at innleie bedriften utbetaler lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring som arbeidstakeren skulle ha mottatt fra sin egen arbeidsgiver, dersom arbeidsgiveren misligholder kravet. Ekstrahjelp For arbeidstakere med flere helt kortvarige ansettelsesforhold (ekstrahjelp), kan det være tilstrekkelig å utfylle standard arbeidsavtale en gang og bemerke under punktet om arbeidets varighet at denne skal gjelde ved hver enkelt ny avtale om arbeid. Det vil da være tilstrekkelig å henvise til denne avtalen når det skal inngås avtale om det enkelte arbeids forhold. MEN ! Også det enkelte arbeidsforhold må få uttrykk i en skriftlig bekreftelse fra partene. Solidaransvaret vil inntre så snart arbeidstakers krav er misligholdt. Det er ikke et krav at arbeidstaker først må forsøke å få dekket sitt krav hos arbeidsgiver før solidaransvaret kan gjøres gjeldende. Med andre ord så vil innleiebedriften hefte på samme måte som en selv skyldnerkausjonist for manglende utbetalinger fra bemanningsbyrået (utleier). Fra 1. juli 2010 ble det inntatt en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 14-12 hvor det fremgår at arbeidsgiver har plikt til å drøfte virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser/ekstra hjelp med de tillitsvalgte minst en gang i året. NHO Reiseliv oppfordrer sine medlemsbedrifter til å fremme følgende avtalekrav overfor ut leiebedriften(bemanningsbyrået): Arbeidsmiljølovens regler om innleie fra bemanningsforetak (vikarbyrå) – Like- Alt 1: Dersom …(innleiebedriftens navn og org. nr.)... må innfri krav fremsatt i henhold til arbeids miljøloven § 14-12 c, skal ...(navn på bemanningsbedriften og dens org.nr)..., innen to uker fra kravet fremsettes av ...(innleiebedriftens navn)…,dekke …(innleiebedriftens navn)… ut legg samt omkostninger som er påløpt i forbindelse med dette. Ved forsinket betaling hefter også ...(bemanningsbyråets navn)… for alminnelig forsinkelses rente etter forsinkelsesloven § 3 første ledd føret punktum, fra forfall til betaling skjer. Alt 2: ...(bemanningsbyråets navn og org. nr)… aksepterer at ...(innleiebedriftens navn og org nr.)… ikke betaler for den innleide tjenesten før ...(bemanningsbyrået) overfor …(innleiebedriften)… har dokumentert at …(bemanningsbyråets)… forpliktelser etter arbeidsmiljølovens § 14-12 a, er oppfylt overfor dens ansatte. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 45 44 behandlingsprinsippet (aml § 14-12a) Innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak skal etter 1. januar 2013 likebehandles som innleievirksomhetens egne ansatte. Dette omtales som likebehandlingsprinsippet. Med innleide arbeidstakere menes i denne sammenheng arbeidstakere som er ansatt i et bemanningsforetak (“vikarbyrå”), men som leies ut til innleiebedriften for å utføre midler tidig arbeid slik aml § 14-9 gir anledning til. Formidling av arbeidstakere og outsourcing (tjenesteutsetting) av deler av virksomheten omfattes ikke av likebehandlingsprinsippet. Likebehandlingsprinsippet omfatter; arbeidstid, overtid, hvilepauser, nattarbeid, ferie/ helligdager, lønn og annen godtgjørelse. Likebehandlingsprinsippet pålegger også innleiebedriftene og bemanningsforetakene infor-masjonsplikter, jfr aml § 14 – 12 b; • Innleiebedriften skal gi bemanningsforetaket nødvendige opplysninger, slik at Kravet fra arbeidstaker må være fremmet senest innen tre måneder etter kravets forfalls dato. Solidaransvarlig skal betale kravet innen 3 uker etter at kravet er kommet frem. Standard ansettelsesavtaler: Se våre nettsider for kommentarer til de enkelte punkter i avtalen. Arbeidsavtale Arbeidsavtale for tilkallings-/ekstrahjelp ARBEIDSAVTALE FOR TILKALLINGS-/ EKSTRAHJELP 1. Navn: ............................................................................................................................................... Personnummer: ................................................................................................................................ Bopel: ............................................................................................................................................... har inngått følgende arbeidsavtale med (virksomhetens navn): ....................................................... 2. Arbeidssted:……………………………………………………………………………………….. 3. Arbeidets art: .................................................................................................................................... Arbeidstakeren kan tilkalles etter behov, og har full anledning til å takke nei til tilbudt arbeid. Fra og med det tidspunkt arbeidstakeren eventuelt aksepterer tilbudet og frem til det avtalte oppdraget er avsluttet, regulerer denne avtalen arbeidsforholdet mellom partene. På avtalens side 2 flg. er det inntatt et skjema som må fylles ut av bedriften og arbeidstakeren i fellesskap hver gang arbeidstakeren arbeider i bedriften. 4. Arbeidsforholdet tiltres ved hvert avtalte oppdrags / tilkallings begynnelse, se side 2 flg. 5. Det enkelte arbeidsforhold avsluttes uten forutgående oppsigelse og uten oppsigelsesfrist etter endt oppdrag / tilkalling, jf. side 2 flg. 6. Rett til ferie og feriepenger følger av ferieloven og eventuell tariffavtale. 7. Bedriften er for tiden bundet av følgende tariffavtale:…………………………………….. Bedriften er ikke bundet av tariffavtale. (Sett kryss ved det alternativet som gjelder.) 8. Lønn og annen godtgjørelse ved tiltredelse etter avtale eller i henhold til gjeldende tariffavtale. Eventuelt avtalt lønn og godtgjørelse (for tiden): Lønn pr time:……Evt. tillegg til timelønn....... Lønn utbetales til arbeidstakers bankkontonummer …………… den ……… i måneden. Er det en lønningsdag foretatt feil utbetaling, kan bedriften foreta den nødvendige justering neste eventuelle lønningsdag. 9. Arbeidstiden fremgår av avtalens side 2. Overtid kan pålegges i den utstrekning arbeidsmiljøloven hjemler det. Lengden av pauser reguleres av arbeidsmiljøloven og eventuell tariffavtale. 10. Bedriftens arbeidsreglement er en del av denne avtale og levert arbeidstakeren. For bedriften:……………………………………..Arbeidstaker: .............................................................. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Sted/dato: .................................................................................................................................................... 47 46 Innføring av overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstakers navn: Arbeidsforholdets varighet Dato F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: F.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: T.o.m. kl: Sign. arb.giver Sign. arb.taker Fra 1. januar 2014 er det innført en ny § 18-10 i arbeidsmiljøloven (aml.) vedrørende overtredelsesgebyr. Bestemmelsen gir Arbeidstilsynet adgang til å ilegge bedriften overtre delsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøregelverket, som for eksempel regler om krav til arbeidsmiljøet, arbeidstid, arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, verneorganisasjonen mv. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr kommer i tillegg til den mulighet Arbeidstilsynet i dag allerede har for å gi pålegg og tvangsmulkt i henhold til aml. §§ 18-6 og 18-7. Regionale verneombud Regionale verneombud for næringskodene knyttet til overnatting og serveringsnæringen. I 2010 vedtok regjeringen å utvide ordningen med regionale verneombud til også å gjelde for renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Innføringen er et ledd i regjeringens arbeid mot sosial dumping og et forsvarlig arbeidsmiljø. De regionale verneombudene skal arbeide inn mot bedrifter som ikke har fulgt arbeidsmiljølovens regler om å etablere verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Alle bedrifter – også de som har valgt verneombud og etablert arbeidsmiljøutvalg – skal være med på å finansiere ordningene. Avgiften er satt til 0,065 % av lønnsutgiftene. Det er fastsatt en minsteavgift på kr 250,-. 49 48 Arbeidsreglement Tariffpartene har utarbeidet et arbeidsreglement. På den enkelte bedrift kan man benytte følgende fremgangsmåter for å oppfylle Arbeidsmiljølovens bestemmelser om godkjennelse av bedriftens arbeidsreglement, jfr. Aml §§ 14-16 til 14-20: • • • Partene på tariffbundne bedrifter kan bli enige om å benytte arbeidsreglementet nedenfor. Godkjennelse er ikke nødvendig. Hvis partene på tariffbundne bedrifter blir enige om endringer er det heller ikke nødvendig med godkjennelse. Ved uenighet må endringer godkjennes. Ved bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale og velger å benytte arbeidsreglementet nedenfor, skal oversende dette til Arbeidsdirektoratet, som vil godkjenne dette. § 1 Ansettelse Arbeidstakerne ansettes og sies opp av bedriftens leder eller den han gir fullmakt. De skal ved ansettelsen få utlevert dette reglement, og motta ansettelsesbevis. Ved ansettelse kan arbeidsgiver kreve at arbeidstakeren fremviser gyldig legeattest. § 2 Oppsigelse/Avskjed a) Oppsigelse må gis skriftlig fra begge sider. Oppsigelsestiden er gjensidig. Uten hensyn til alder, og uansett om bedriften har tariffavtale eller ikke gjelder en gjensidig oppsigelsestid på minst 2 måneder for arbeidstakere som har vært sammenhengende ansatt i bedriften i minst 5 år, og minst 3 måneder for minst 10 års sammenhengende ansettelse. For eldre arbeidstakere med minst 10 års sammenhengende ansettelse, vil oppsigelsestiden fra bedriftens side være minst 4 måneder for en person over 50 år, minst 5 måneder hvis vedkommende er fylt 55 år, og minst 6 måneder ved fylte 60 år. Arbeidstakeren kan i disse tilfeller si opp sin arbeidsavtale med minst 3 måneders varsel, jfr. Aml. § 15- 3. b) 1. Bedriftsledelsen kan uten oppsigelsesfrist gi en arbeidstaker avskjed dersom vedkommende har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Eksempler på dette kan være at arbeidstakeren: uten rimelig grunn nekter eller med forsett unnlater å rette seg etter ordre fra overordnede om det som gjelder arbeidet eller ordenen på arbeidsstedet, Før arbeidsgiveren treffer beslutning om å si opp eller avskjedige en arbeidstaker, skal spørsmål så sant det er praktisk mulig drøftes med arbeidstakeren, og med den tillitsvalgtemed mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker dette. Oppsigelser i forbindelse med inn- skrenkninger mv. skal under enhver omstendighet drøftes med de tillitsvalgte. Den videre fremgangsmåte ved oppsigelse og avskjed er fastsatt i Arbeidsmiljølovens kap. 15. § 3 Fravær Uten tillatelse eller gyldig grunn må ingen ansatt utebli fra sitt arbeid. Den som er forhindret fra å møte frem til arbeidet, skal melde fra til bedriften om fraværet før arbeidstidens begynnelse. Dersom dette av praktiske grunner ikke lar seg gjøre, skal arbeidstakeren snarest mulig - og helst innen arbeidstidens slutt første fraværsdag melde fra til bedriften om fraværet og grunnen til dette. Arbeidstakeren skal ved sykefravær fra 1-3 dager, levere skriftlig egenerklæring ved til bakekomst til bedriften. Arbeidstaker kan benytte inntil 4 egenmeldinger i en 12 måneders periode. Sykefravær utover dette skal legeerklæring foreligge fra første fraværsdag. Arbeidstakeren skal ved ethvert fravær tidligst mulig og senest dagen før, gi beskjed om tilbakekomst. Ved korttidsfravær skal beskjed gis senest dagen før. Ved lengre fravær enn 3 dager, skal legeerklæring leveres så snart vedkommende kommer tilbake til arbeidet, men senest en uke etter sykdommens begynnelse. Egenerklæring og legeerklæring som ovenfor nevnt må behandles som konfidensielle dokumenter. § 4 Alminnelig orden a) Enhver må møte punktlig frem til den fastsatte arbeidstid, arbeidskledd og arbeidsberedt, og må ikke i arbeidstiden (betalt hvile/spisetid) forlate sitt arbeid uten tillatelse. b) Opphold på arbeidsplassen utenom den ordinære arbeidstid er ikke tillatt uten ved overtid eller den nødvendige spisetid, eller ved bedriftens godkjennelse. c) Det er ikke tillatt å motta besøk på arbeidsplassen. Enhver må etterkomme pålegg fra arbeidsledelsen og utføre sitt arbeid på beste måte. 51 50 Oppsigelsestiden er 1-en-måned fra utløp av kalendermåned, hvis intet annet er skriftlig avtalt eller fremgår av bedriftens tariffavtale. gjentatte ganger, og tross mottatt advarsel, unnlater å møte frem til arbeidet i rett tid, møter beruset frem til arbeidet eller nyter rusmidler på arbeidsstedet, forgår seg grovt eller gjentatte ganger på en måte som kan føre med seg fare for folks liv og lemmer eller helbred, eller for større ødelegging av eller skade på gods, unnlater å følge bedriftens kontrollrutiner, unnlater å følge skjenkebestemmelsene, jfr. Alkoholloven. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 2. 3. 4. 5. 6. d) Arbeidstakerne er pliktig til å følge nødvendige kontrollrutiner. e) Arbeidstager skal ikke ta arbeid i annen herberge- eller bevertningsbedrift, uten at det på forhånd har vært konferert med hovedarbeidsgiver. Dette gjelder ikke vikarer og ekstrahjelp. f) Funne saker skal straks innlevers til bedriften mot kvittering. g) Private telefonsamtaler i arbeidstiden tillates bare i spisepause eller etter tillatelse fra overordnede. h) Enhver må rette seg etter bestemmelser og pålegg som de offentlige myndigheter har gitt for å trygge liv, helbred og eiendom, bruke det verneutstyr som stilles til disposisjon. De ansatte skal delta i bedriftens brannøvelser. i) Det er strengt forbudt å nyte rusmidler i arbeidstiden eller vise seg beruset på arbeidsplassen. j) Private pakker som medbringes skal innleveres til bedriften mot kvittering for oppbevaring til arbeidstidens slutt. § 5 Oppslag med meddelelser til arbeidstakerne må bare finne sted på de av bedriften anviste steder Uten påtegning av arbeidsgiveren eller den han har gitt fullmakt, må intet oppslag gjøres av arbeidstakerne innenfor bedriftens område, dog skal ikke nektes arbeidstakerne å slå opp i spiserom eller deres garderober, meddelelser som kommer fra fagforeningen. §6 Arbeidstakerne må ikke betinge seg økonomiske fordeler fra personer som de på bedriftens vegne kommer i kontakt med. §7 I samsvar med Arbeidsmiljøloven § 14-15 skal det ved utlønning gis skriftlig oppgave over lønnens størrelse, beregningsmåte og mulige fradrag. Lønnsutbetalingsrutinene kan avtales skriftlig på bedriften. I avtalen kan inngå en bestemmelse om et a konto - beløp utbetalt midt i lønningsperioden. I forbindelse med sluttoppgjøret er arbeidstakeren ansvarlig for at uniformseffekter, nøkler og eventuelt annet som er utlånt fra bedriften leveres tilbake. Trekk i lønn kan finne sted hvis dette er skriftlig avtalt mellom bedriften og arbeidstakeren. Arbeidsreglementet er fastsatt ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiveren og arbeids takernes tillitsvalgte i henhold til Arbeidsmiljølovens § 14-17. k) Enhver må oppføre seg sømmelig og høflig mot den som han/hun får med å gjøre under arbeidet. l) Enhver er forpliktet til å bevare taushet om produksjonshemmeligheter, anbud, kalkyler og liknende bedriftsanliggender som han får kjennskap til under sitt arbeid i bedriften. Sted ………....................................................... dato ………................................ ………................................………................................ For bedriften For de ansatte m)Røyking er kun tillatt i de av bedriftens anviste røykesteder. De ansatte er forpliktet til å holde orden i garderobeskapene. Det skal vises orden og renslighet i garderobe, toalett, bad, spiserom eller andre lokaler som er stilt til de ansattes disposisjon. Grunnlaget for inspeksjonen skal være av hygienisk/sanitær karakter eller ved mistanke om straffbare handlinger. Dersom tillitsvalgte/verneombud ikke kan være til stede ved inspeksjonen, skal arbeidstakeren kunne ha en arbeidskollega til stede. De av personalet som har med utskjenking av alkoholholdige drikkevarer, plikter nøye å følge de skjenkeforskrifter som bedriften skriftlig forelegger dem. Dispensering fra forskriftene er strengt forbudt. 53 52 Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Bedriften har rett til å inspisere garderobeskapene etter å ha varslet arbeidstakeren, således at denne eller ansattes tillitsvalgte/verneombud kan være til stede ved inspeksjon. Avvikling av arbeidsforhold Vi skiller mellom tre former for avvikling av et arbeidsforhold. Husk også: På www.nhoreiseliv.no finnes standard oppsigelsesskjema 1. Arbeidstaker sier selv opp sin stilling. Det kan være at arbeidstakeren begynner i et annet firma, flytter, skal begynne på skole etc. 2. Arbeidstakers forhold. Det vil si at bedriften sier opp arbeidstakeren på grunn av ordrenekt, dårlig utførelse av arbeid, skoft osv. (Uregelmessige handlinger). 3. Det kan være at bedriften sier opp arbeidstakeren på grunn av forholdene i bedriften, for eksempel ved driftsinnskrenkninger, rasjonalisering o.l. 1. Arbeidstakeren sier opp selv Oppsigelse fra arbeidstakeren bør være skriftlig. Dersom det skriftlig er avtalt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager med mindre noe annet er avtalt, § 15-3 nr. 7. Fristen regnes i prøvetidstilfellene fra oppsigelses dagen. Etter prøvetiden er oppsigelsesfristene, når arbeidstaker sier opp, som fastlagt i arbeids miljøloven § 15-3. Inntil 5 års ansettelse ....................................................1 mnd. Etter 5 års sammenhengende ansettelse .............2 mndr. Etter 10 års sammenhengende ansettelse ...........3 mndr. Disse oppsigelsesfristene løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Grunnleggende ! – – – – Sett deg inn i lover (arbeidsmiljøloven), tariffavtalen og arbeidsreglementet. Skriftlighet! Start tidlig med dokumentasjon. Klare retningslinjer. Grundig dokumentert saksbehandling. Hva er uregelmessig handling? - Dette vil være handlinger som er i strid med arbeidsreglementet og brudd på aksepterte regler i arbeidslivet, f.eks. ulovlig fravær, manglende underretning om fravær og for sent fremmøte, dårlig arbeidsutførelse, slurv, likegyldighet, sette seg opp mot foresatte o.s.v. Når slike episoder oppstår, er det nødvendig å benytte riktig fremgangsmåte. Jo grovere handlingen er, jo mer nødvendig og legitimt er det å reagere fra bedriftens side. Advarsel En advarsel trenger ikke gis skriftlig for at den skal tillegges vekt i en senere oppsigelsessak. Arbeidsgiver har imidlertid bevisbyrden for at forutgående advarsel er gitt. Advarselen bør derfor, i alle fall i de mer alvorlige tilfeller, gis skriftlig. Det bør fremgå av innholdet at det er advarsel det er tale om, og hva arbeidstakeren risikerer dersom han ikke forbedrer seg. Advarselen overleveres arbeidstaker personlig mot dennes kvittering på bedriftens gjen part. Hvis arbeidstaker nekter å motta advarselen eller å kvittere for den bør advarselen sendes rekommandert. Eksempel: Navn: ......................................................................................... Adresse: .................................................................................... Sted/dato: .................................................... Advarsel 1. Beskrivelse av uregelmessigheten. - Hva er gjort? Tid, sted, evt. hvem er til stede. - Brudd på arbeidsreglementet, interne instrukser, rutiner etc. 2.Formaning - Konsekvenser for videre arbeidsforhold. Med hilsen Kvittering for mottatt advarsel: Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 2. Arbeidstakers forhold - bedriften sier opp arbeidstaker Når bedriften må avvikle et arbeidsforhold på grunn av uregelmessig handling kreves at saklig grunn foreligger, arbeidsmiljøloven § 15-7. I tillegg må dette skje etter de strenge formkrav som er gitt i arbeidsmiljøloven § 15-4. Dersom disse krav ikke blir fulgt, kan oppsigelsen kjennes ugyldig av domstolen, og dermed påføre bedriften økonomisk ansvar. Det er alltid arbeidsgiver som har bevisbyrden, og det er viktig at det gås riktig frem. 55 54 Forhold i bedriften - bedriften sier opp arbeidstakeren p.g.a. innskrenkninger, rasjonalisering. Saklig begrunnelse, AML. § 15-4. Virksomhetens forhold Oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold. Når det vurderes oppsigelse på grunn av innskrenkninger, omlegginger etc. skal saken drøftes med de tillitsvalgte, se Aml. § 15-1 nr. 1 og Hovedavtalen § 9-3. Fra drøftingen skal settes opp protokoll som undertegnes av begge parter. Spørsmålet om oppsigelse skal også drøftes med den enkelte arbeidstaker før oppsigelse eventuelt meddeles. Sett opp protokoll. NB! Ved innskrenkninger skal man vurdere muligheten til å foreta omplassering til annet arbeid, eventuelt endring av arbeidstid før man går til oppsigelse. Ansiennitet ved opphør av arbeidsforhold Med ansiennitet menes tjenestetid hos arbeidsgiveren. Ansiennitetsprinsippet er slått fast i Hovedavtalen § 9-12; ”Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansiennitet fravikes når det foreligger saklig grunn”. Hvis arbeidstakeren før oppsigelsen takker nei til annet passende arbeid, vil arbeidstaker ha vanskelig for å vinne frem med påstand om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig. Selv om det må antas at arbeidstaker ikke vil takke ja til tilbud om annet passende arbeid, skal bedriften allikevel tilby dette arbeidet. Ellers kan man risikere at arbeidstaker i ettertid bebreider bedriften for at stillingen ikke ble tilbudt, for å stille bedriften i et dårlig lys i en eventuell rettssak. Har arbeidstakeren ikke akseptert et tilbud om ny tilsetting i en passende stilling innen 14 dager faller fortrinnsretten bort. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar nyanset telse i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-3. Masseoppsigelser Med masseoppsigelser menes oppsigelser som foretas overfor minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, AML. § 15-2. Ved masseoppsigelser skal dette drøftes med tillitsvalgte med sikte på å redusere de uheldige virkningene, gjennom mulige sosiale tiltak, bla. omskolering. De tillitsvalgte har krav på skriftlig melding om grunner og årsaker til oppsigelsen så som: - Hvilke arbeidstakergrupper som vil bli oppsagt. - Hvilke kriterier som tenkes lagt til grunn for utvelgelse av de som skal sies opp. Arbeids- og velferdsetaten skal varsles. Dette betyr at ansiennitet skal tillegges vekt ved oppsigelser på grunn av innskrenkninger/ omlegginger. Den tiden arbeidstaker har vært ansatt i bedriften , kan altså - under ellers like vilkår - bli utslagsgivende for om han eller hun blir sagt opp eller ikke. Det kan hende at det ved en individuell vurdering av den enkelte ansatte forholder seg slik at ”like vilkår” ikke foreligger; da kommer saklighetsvurderingen i § 15-7 til anvendelse. Denne vurderingen skal være grundig og foretatt på forhånd. Sjekkliste ved oppsigelser i forbindelse med innskrenkninger og rasjonalisering Fortrinnsrett Arbeidstakere som er sagt opp p.g.a. innskrenkninger, har fortrinnsrett til ny stilling inntil 1 år etter oppsigelsen, dersom de har vært ansatt i til sammen 12 mndr. de siste 2 år, AML. § 14-2. Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) Dersom en bedrift med 30 ansatte eller flere har planer om å nedlegge sin virksomhet, eller en slik bedrift har planer om å si opp mer enn ni tideler av de ansatte skal det sendes melding til Fylkeskommunen. Se nærmere om informasjonsplikten i Omstillingslova på www.lovdata.no. Oppsigelse fra arbeidsgiver i prøvetiden Arbeidsmiljøloven § 15-6 Arbeidstakeren er vernet mot oppsigelse i prøvetiden på den måten at oppsigelsen må være begrunnet i enten arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Dersom oppsigelsen i prøvetiden er begrunnet i andre forhold vil den vanlige saklighets vurderingen etter § 15-7 komme til anvendelse. 57 56 Oppsigelsen skal gis innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid må alltid avtales skriftlig. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 - Har bedriften annet arbeid å tilby den ansatte? - Hvis nødvendig, er ansiennitetsreglene fulgt? - Er de ansattes individuelle og sosiale forhold vurdert? - Er spørsmålet om oppsigelse drøftet med tillitsvalgte? - Er det satt opp protokoll fra møtet med den / de ansatte og tillitsvalgte? - Husk fortrinnsrett til stilling (AML. § 14-2). Planlagte masseoppsigelser får først virkning 30 dager etter at arbeids- og velferdsetaten er underrettet. Arbeids- og velferdsetaten kan forlenge fristen med inntil 30 dager dersom det er nødvendig for å få til en avtale. Arbeidstaker som blir oppsagt i prøvetiden har i utgangspunktet ikke rett til å fortsette i stillingen under behandlingen av tvist om oppsigelsen, kun dersom den ansatte får rettens kjennelse (avgjørelse) for dette. De særskilte reglene om prøvetid gjelder der oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetid. Det er altså ikke noe krav om at arbeidstaker skal ha fratrådt innen prøvetidens utløp. Oppsigelse fra arbeidsgiver etter prøvetiden Arbeidsmiljøloven § 15-7 Etter prøvetiden er det saklighetskriteriet i arbeidsmiljølovens § 15-7 som er vurderings temaet. En oppsigelse fra bedriftens side må ha saklig grunn. For eksempler på hvilke forhold som kan være saklig oppsigelsesgrunn vises til det som er sagt tidligere. En arbeidstaker som er gravid, kan ikke sies opp på grunn av dette. Dersom arbeidsgiver sier opp en gravid arbeidstaker, og ikke kan vise til noen annen overveiende sannsynlig grunn for oppsigelsen, blir svangerskapet regnet som årsaken til oppsigelsen. Arbeidstakere som er fraværende på grunn av fødsels- og omsorgspermisjon i forbindelse med adopsjon, har et absolutt oppsigelsesvern under permisjon, og kan ikke under noen omstendighet sies opp i denne perioden. Arbeidstaker kan allikevel sies opp fra bedriften grunnet andre forhold som f.eks. driftsinnskrenkninger. Oppsigelsen vil først få virkning fra det tidspunkt permi sjonen opphører. Oppsigelsesgrunn foreligger - fremgangsmåte Drøftelse med tillitsvalgte og den ansatte Før arbeidsgiveren treffer beslutning om å si opp eller avskjedige en arbeidstaker, skal spørsmålet så sant det er praktisk mulig, drøftes med arbeidstakeren og dennes tillitsvalgte. Arbeidsgiver må kunne dokumentere de faktiske forhold som er lagt til grunn for opp sigelsen. Som utgangspunkt kan en si at en oppsigelse er saklig begrunnet når den er foretatt etter en grundig overveielse og man har konstatert at oppsigelse er nødvendig av hensyn til bedriften. Også tidligere forhold tas i betraktning når det vurderes om det foreligger grunnlag for oppsigelse. Innkall til et drøftingsmøte i henhold til AML § 15-1 Før det foretas en endelig beslutning om det foreligger oppsigelsesgrunn skal arbeidstaker gis anledning til å forklare seg om det forhold som er årsak til at oppsigelse vurderes. Møtet finner sted den ................. kl. .......... Oppsigelsesfrister Prøvetiden ........................................................................... De første 5 år ...................................................................... Etter 5 år .............................................................................. Etter 10 år ............................................................................ Etter 10 år og fylte 50 år ............................................... Etter 10 år og fylte 55 år ............................................... Etter 10 år og fylte 60 år ................................................ Du kan ta med deg tillitsvalgte til møtet om du ønsker det. Hvis du ikke møter risikerer du at bedriften treffer en beslutning uten å ha hørt din oppfatning. Vi oppfordrer deg derfor til å prioritere møtet. 14 dg. (fra oppsigelsen fant sted) 1 mnd. 2 mnd. 3 mnd. 4 mnd. 5 mnd. 6 mnd. Etter prøvetiden løper oppsigelsesfristen fra og med første dag i måneden etter at opp sigelsen fant sted, d.v.s. kom frem til arbeidstaker. Sykdom (AML. § 15-8). En arbeidstaker kan ikke sies opp på grunn av sykdom de første 12 mnd. etter at han/ hun ble arbeidsufør. Dersom arbeidsgiver ikke kan vise til annen overveiende sannsynlig grunn for oppsigelsen, regner en med at sykdom er årsaken. Dato/underskrift………………..” Oppsigelse (evt. avskjed) gis ikke i dette møte. Etter møte tar bedriften den endelige beslutning om opphør av arbeidsforholdet. Skriving og levering av oppsigelse Oppsigelse skrives, dateres og leveres arbeidstakeren personlig med kvittering for mottatt eller sendes i rekommandert brev, se AML. § 15-4. Det er absolutt nødvendig at oppsigelsen tilfredsstiller kravene i AML. § 15-4. Arbeidsrett og plikt i oppsigelsestiden Den oppsagte har rett og plikt til å arbeide i oppsigelsestiden. Dersom oppsigelsen bestrides og arbeidstakeren krever forhandlinger i henhold til AML. § 17-3 har den oppsagte etter krav rett til å fortsette i stillingen så lenge tvisten pågår, jf. § 15-11. Dersom den ansatte blir oppsagt i prøvetiden har den ansatte ikke rett til å stå i stillingen med mindre denne har fått rettens kjennelse for dette. 59 58 Forhandlinger og søksmål Etter AML. § 17-3 kan den oppsagte kreve forhandlinger og reise søksmål for domstolen, Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Spesielt vern mot oppsigelse Svangerskap og fødsel (AML. § 15-9). “Møteinnkallelse Bedriften vurderer å bringe ditt arbeidsforhold til opphør. I den forbindelse innkalles du til et drøftingsmøte i henhold til arbeidsmiljølovens § 15-1. dersom han mener at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet. Det skal settes opp protokoll fra forhandlingen. Arbeidstakeren har rett til å la seg bistå av tillitsvalgte eller en annen rådgiver. Standard oppsigelsesskjema: Oppsigelse Hvis det reises søksmål uten at forhandlinger er holdt, kan arbeidsgiveren kreve forhandlinger, se AML. § 17-3 nr. 4. Arbeidsgiver har også rett til å la seg bistå av rådgiver. OPPSIGELSE Husk tillitsvalgte! Sjekkliste ved oppsigelser: - Har medarbeideren fått muntlige og skriftlige advarsler på forhånd, og er dette dokumentert på en klar måte? - Sjekk om medarbeideren er organisert og at det er holdt forhandlingsmøte hvor tillitsvalgte er tilstede, hvis medarbeideren ønsker dette. Til: ______________________________________ (navn) Adresse: ________________ (fødselsdato) _________________________________________________________ Du meddeles hermed at du er oppsagt fra din stilling som _____________________________________________________________________ (stillingsbeskrivelse) - Er oppsigelsesfristen korrekt angitt? ved - Ved tvist om oppsigelsen er saklig eller ikke, plikter arbeidsgiver, om medarbeideren forlanger det, å arrangere et forhandlingsmøte innen 14 dager fra den dato skriftlig melding foreligger. Husk å lage protokoll fra møtet! Da din oppsigelsestid er______________________________________________ - Unnlater arbeidstakeren å kreve forhandlinger, men går direkte til søksmål, kan arbeidsgiver kreve forhandlinger innen 14 dager. Arbeidstaker må innen 8 uker reise krav ved by- eller herredsrett om arbeidstaker reiser søksmål om ugyldighet (krav om at arbeidsforholdet skal fortsette). Reiser arbeidstaker kun krav om erstatning, er fristen 6 måneder. Nevnte frister skal overholdes for at saken skal føres videre. - Husk å orientere eventuelle vitner. _______________________________________________________________ (bedriftens navn) med virkning fra ________/________ 20____, er ditt arbeidsforhold avsluttet _________/_______20___ etter endt tjeneste. Det gjøres oppmerksom på at du har rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver, og reise søksmål for domstolene, dersom du vil gjøre gjeldende at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet. Krav om forhandlinger må meddeles arbeidsgiver skriftlig senest innen to uker etter at oppsigelsen er mottatt. Så lenge forhandlingene pågår kan du fortsette i stillingen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 nr. 1. Søksmål for domstolene må reises innen åtte uker etter avslutningen av forhandlingene med arbeidsgiver, eller fra oppsigelsen fant sted. Dersom du bare krever erstatning, er søksmålsfristen 6 mndr. Det vises for øvrig til arbeidsmiljølovens § 17-3 og § 17-4. Blir søksmål reist, vil du ha rett til å fortsette i stillingen mens søksmålet behandles, med mindre retten bestemmer noe annet. Dette er betinget av at søksmål er reist innen åtte uker fra forhandlingenes avslutning, eller fra oppsigelsen fant sted og innen utløpet av oppsigelsesfristen. Det samme gjelder om du innen utløpet av oppsigelsesfristen skriftlig har gitt vår virksomhet underretning om at søksmål vil bli reist innen åtte-ukersfristen. Dersom oppsigelsen er gitt i prøvetiden har du likevel ikke rett til å fortsette i stillingen. Skyldes oppsigelsen virksomhetens forhold, vil du inntil ett år etter utløpet av oppsigelsestiden ha fortrinnsrett til nyansettelse ved ledig stilling i virksomheten, forutsett at dette er en stilling du er kvalifisert for og du har vært ansatt i minst 12 måneder de siste to år før utløpet av oppsigelsestiden. Arbeidsgiver og rett saksøkt ved eventuelt søksmål er:_________________________ __________________________________ (Dato) ______________________________________________________________ (Underskrift) Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 _______________________________ (Sted) 61 60 Avskjed (AML § 15-14) - Konferer med vedkommendes tillitsvalgte, med mindre vedkommende selv ikke ønsker det. Avskjed vil si øyeblikkelig avvikling av arbeidsforholdet (ingen oppsigelsestid) fra arbeidsgivers side og hvor lønnsplikt opphører. Reglene om avskjed finnes i arbeids miljøloven § 15-14. - Hvis vedkommende går på dagen, sjekk i forkant forpliktelsene til bedriften (bil, telefon, forskudd, lån, bensinkort etc.) Vilkårene for avskjed er strenge. Avskjed skal gis ved vesentlige og grove pliktbrudd fra arbeidstakers side. Det skal konfereres med tillitsvalgte på forhånd med mindre arbeids takeren ikke ønsker det. - Avskjeden overleveres personlig mot kvittering for mottatt, eventuelt sendes rekommandert. - Suspensjon § 15-3. Dersom en bedrift har grunn til å tro at en ansatt har forgått seg på en måte som kan medføre avskjed, kan vedkommende suspenderes i inntil 3 måneder med lønn, mens saken undersøkes. - Husk drøftelsesmøte i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-1, før beslutning om avskjed treffes. Eksempler på avskjedsgrunner - Uten rimelig grunn nekter eller med forsett unnlater å rette seg etter ordre fra overordnede når det gjelder arbeidet eller orden på arbeidsstedet. - Instruksovertredelse og unndragelse av rimelig kontroll. Brudd på kontrollrutiner. - Tyveri / naskeri på arbeidsplassen. (Klipping). - Gjentatte ganger, tross advarsel, unnlater å møte frem til arbeidet til rett tid, eller forlater arbeidsplassen uten tillatelse før arbeidstidens slutt. - Møter beruset frem til arbeidet eller nyter alkohol eller andre berusende midler på arbeidsstedet. - Begår graverende eller gjentatte forseelser som kan medføre fare for, eller skade liv og helse, eller beskadigelse av materialer, maskiner og utstyr, grovt tyveri, underslag o.l. - Treffer avtale med kunden i konkurranse med egen arbeidsgiver om tjenester som bedriften tilbyr. Sjekkliste ved avskjed - Medarbeideren skal gis anledning til å forklare seg. 63 62 - Klarlegg fakta, lover og regler. Som medlem får du gratis juridisk hjelp i alle saker som omhandler arbeidsrett. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 - Nekter å utføre overtidsarbeid uten at det foreligger helsemessige eller andre viktige sosiale grunner. Suspensjon Standard avskjedsskjema: Avskjed Til ............................................................................................................. ....................................................... (navn) (fødselsnr.) Dersom det er grunn til å anta at en arbeidstaker har gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed, og virksomhetens behov tilsier det, kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å fratre arbeidsforholdet mens saken undersøkes jfr. Arbeidsmiljølovens § 15-13. Adresse .................................................................................................................................................................... ...................................................................................................................................................................................... Suspensjonen kan vare i inntil 3 måneder. Lønnen løper under suspensjonsperioden. Det gjelder spesielle formkrav ved suspensjon, benytt derfor nedenstående skjema i slike tilfeller. Du meddeles herved at du er avskjediget fra din stilling som ...................................................................................................................................................................................... (stillingsbeskrivelse) ved ............................................................................................................................................................................. (bedriftens navn) Leveres personlig eller sendes rekommandert. med virkning fra .............. /.............. 20.............. ............................................................................................................. .............................................................. (navn) (sted/dato) Du gjøres oppmerksom på at du har rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver, og reise søksmål, dersom du vil gjøre gjeldende at avskjeden ikke er saklig begrunnet. Krav om forhandlinger må meddeles arbeidsgiver skriftlig og senest innen to uker etter at avskjeden er mottatt. Søksmål må reises innen åtte uker etter avslutningen av forhandlingene med arbeidsgiver, eller fra avskjeden fant sted. Dersom du bare krever erstatning, er søksmålsfristen 6 mnd. Det vises forøvrig til arbeidsmiljøloven § 15-1 og § 15-4. Suspensjon Det vises til arbeidsmiljøloven § 15-11 nr. 3: Retten til å fortsette i stilling gjelder ikke med tvist om avskjed. Etter krav fra arbeidstakeren kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort. Arbeidsgiver og rett saksøkt ved eventuelt søksmål er: .................................................................. Det vises til drøftelsesmøte .................................................. Du suspenderes med dette fra din stilling som .................................................................................... med umiddelbar virkning og inntil videre. Årsaken til suspensjonen er virksomhetens behov for å undersøke nærmere følgende forhold ............................................................................. (Årsaken kan utelates.) Bedriften vil så snart som mulig ta kontakt med deg for ytterligere avklaringer rundt den oppståtte situasjonen. ...................................................................................................................................................................................... Denne suspensjonen innebærer at du fritas for arbeidsplikt slik at du ikke har rett til å utføre dine ordinære tjenesteplikter eller oppholde deg på arbeidsstedet. Du vil under suspensjonen opprettholde din lønn. ....................................................- .............. /.............. 20.............. (sted) (dato) Dersom du vil gjøre gjeldende at suspensjonen ikke er saklig begrunnet, har du rett til å kreve forhandling og reise søksmål etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 17. Krav om forhandling må fremsettes skriftlig. Fristen utløper 2 uker etter at denne suspensjonen har opphørt. Søksmålet må evt. reises innen 8 uker etter forhandlingenes avslutning. Hvis du bare vil kreve erstatning, er fristen 6 måneder. Er forhandlinger ikke ført regnes fristen fra suspensjonen opphørte. Arbeidsgiver og riktig saksøkt ved evt. søksmål: ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………...... 65 64 Med hilsen Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 ...................................................................................................................................................................................... (underskrift) Sluttattest Sluttattest Ved arbeidsmiljøloven § 15-15 fremgår det at enhver arbeidstaker har rett til å få utarbeidet en attest, enten vedkommende blir sagt opp, sier opp selv eller blir avskjediget. Her er reglene som gjelder og standardskjema for sluttattest. Følgende regler gjelder! a) Ansatte som fratrer etter lovlig oppsigelse skal ha sluttattest. b) Attesten skal inneholde opplysninger om den ansattes navn, fødselsdato, hva slags arbeid vedkommende har utført, når tiltrådt stillingen og når sluttet. c) Er den ansatte gitt avskjed, skal også sluttattest gis, og i tillegg til opplysninger under pkt. b) kan det anføres at vedkommende har fått avskjed. d) På anmodning kan en som har sluttet, gis en mer omfattende attest som bl.a. kan beskrive det arbeid vedkommende har utført og hvorledes det ble utført. e) Sluttattest skrives normalt av foresatte og høyere sjef. f) Hvis avtalte oppsigelsestid ikke overholdes, har vedkommende ikke krav på sluttattest. Navn ........................................................................................................................................... Fødselsnummer ..................................................................................................................... Begynte den ............................................................................................................................. Sluttet den ............................................................................................................................... Arbeidsområde: ..................................................................................................................... ........................................................................................................................................................ ........................................................................................................................................................ ........................................................................................................................................................ ........................................................................................................................................................ Lønn ved fratredelsen kr. ...........................pr. ................................................................. Tid for siste ferie .................................................................................................................... Tilleggsopplysninger: ......................................................................................................... ........................................................................................................................................................ ........................................................................................................................................................ ........................................................................................................................................................ ........................................................................................................................................................ ................................... den .................. 20 ................. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 ................................................................. Arbeidsgiver 67 66 Permittering Med permittering menes at arbeidstakeren midlertidig fritas for sin arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Arbeidsforholdet består fortsatt. Husk også: På www.nhoreiseliv.no/kunnskapsbase finnes standardskjema for permittering. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften, Hovedavtalen LO-NHO § 7-1 nr. 1. Permittering skal bare benyttes der man regner med å kunne ta inn igjen ansatte etter en viss tid. Permittering kan således ikke benyttes i stedet for oppsigelse. Fremgangsmåte ved permittering - Konferer med tillitsvalgte. - Fra konferansen med den tillitsvalgte må det settes opp protokoll, som undertegnes av begge parter. Varslingsfrist Alle som skal permitteres, har krav på et skriftlig permitteringsvarsel 14 dager før permitter ingen trer i kraft, med mindre bedriften og tillitsvalgte er blitt enige om at dette kan gjøres ved oppslag. Ved permittering p.g.a. uforutsette hendelser som ulykker, naturhendelser o.l. er varslings fristen kortet ned til 2 dager, Hovedavtalen § 7-3, nr. 2. Lønnsplikt ved permittering – Lov om lønnsplikt under permittering Arbeidsgiverperiode Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiver periode den første tiden etter at permittering er satt i verk. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperioden gjelder ikke ved brann, ulykker eller naturomstendigheter. For permitteringer som iverksettes etter 1. januar 2014 er arbeidsgiverperioden 20 dager for både deltids- og heltidspermittering. Dagpenger under permittering kan innenfor en tidsperiode på 18 måneder, gis i maksimalt 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 1. januar 2014. Arbeidskonflikt Plikten til å betale permitteringslønn gjelder ikke ved permittering som er følge av arbeids konflikt. Oppsigelse under permittering En arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, kan gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 dager regnet fra den dagen oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver, arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 9. Meldeplikt Ved permittering av over 10 arbeidstakere i løpet av 30 dager har vi ifølge arbeidsmarkeds loven § 8 plikt til å varsle den lokale arbeidsformidling om dette. Varselet skal angi grunnen til permitteringen og dens sannsynlige lengde. Er dette ikke mulig, skal fortsatt permittering drøftes med tillitsvalgte senest innen en måned og deretter hver måned, hvis man ikke blir enig om noe annet. Permittering utover 6 mnd. kan ikke finne sted med mindre partene mener at det fortsatt foreligger saklig grunn. - Varslingsfristen løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis. Hvem skal permitteres? Under ellers like forhold skal vi permittere etter ansiennitet, dvs. at den som har kortest ansettelsestid, permitteres først. Det er dog mulig å fravike dette dersom spesielle hensyn tilsier det, f.eks. sosiale, økonomiske eller andre forhold. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 - Det er viktig at varslingsfristen overholdes da man må betale vanlig lønn til fristens utløp. 69 68 Standard permitteringsvarsel: Permitteringsvarsel Til .............................................................................................................................................................................. (navn) De varsles herved om at de vil bli permittert fra Deres stilling i bedriften fra og med den Ferielovenav 29. april 1988 nr. 21 Her gjengis ferieloven som ble iverksatt 1. januar 1990, og som regulerer rettigheter og plikter som angår ferietid og feriepenger. Lovens formål (§ 1) Loven skal sikre at arbeidstakere får ferietid og feriepenger. ...................................................................................................................................................................................... Permitteringen er drøftet med bedriftens tillitsvalgte, se vedlagt kopi av protokoll. Permitteringen vil ventelig vare frem til ................................................................................................ Begrunnelse for permitteringen: ...................................................................................................................................................................................... ...................................................................................................................................................................................... ...................................................................................................................................................................................... ............................................................................................ den ................................................................................ ...................................................................................................................................................................................... (arbeidsgiver) Hvem loven omfatter (§ 2) Loven gjelder for arbeidstakere, det vil si enhver som arbeider i en annens tjeneste. Selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere regnes ikke som arbeidstakere. Adgangen til å fravike lovens bestemmelser (§ 3) Ferieloven er en minsterettslov som fritt kan fravikes til gunst for arbeidstakeren. Loven kan imidlertid ikke fravikes til skade for arbeidstakeren unntatt i tilfelle hvor loven sier at man uttrykkelig kan det. En avtale som fravikes til skade for arbeidstaker, må inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver. Opptjeningsår og ferieår (§ 4) Opptjeningsåret følger kalenderåret og går fra 1. januar til 31. desember. De feriepenger arbeidstakeren kan kreve utbetalt i ferieåret, opptjenes i det forutgående opptjeningsår. Ferietidens lengde (§ 5) Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle slik feriefritid hvert år. Ifølge tariffavtalen skal ferielovens 25 virkedager anses å tilsvare 29 kalender dager. Hellig- og høytidsdager som faller på hverdag i ferie (altså ikke søndag), gir rett til utvidet ferietid med tilsvarende antall dager. For slike hellig- og høytidsdager betales vanlig lønn. ............................................................................................ den ................................................................................ 71 70 Retten til ferietid er ikke avhengig av at arbeidstaker har arbeidet hos arbeidsgiver i det forutgående opptjeningsår. For å ha krav på full ferietid, er vilkåret at arbeidstaker tiltrer før 30. september i ferieåret. Arbeidstaker som tiltrer i ny stilling etter 30. september i ferieåret, har krav på 6 virkedager ferie (1 uke) samme ferieår. Arbeidstakeren kan bare kreve ferietid i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver i ferieåret. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Mottatt ..................................................................................................................................................................... (arbeidsgiver) Arbeidstakere som i løpet av ferieåret fyller 60 år har rett til ekstraferie på 6 virkedager (1 uke). Dersom ekstraferien deles fra hovedferien, kan arbeidstakeren bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i en uke. For arbeidstaker som normalt arbeider f.eks. tre dager i uken, vil ekstraferien utgjøre til sammen tre arbeidsdager. Som hovedregel har arbeidstaker plikt til å ta hele den lovbestemte ferie som arbeidsgiver fastsetter. Arbeidstakeren kan imidlertid motsette seg å avvikle ferietid som vedkommende ikke har opptjent seg feriepenger til. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller d elvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde. Fastsetting av ferietid (§ 6) Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte feriens plassering med arbeidstakeren eller dennes tillitsvalgte i god tid før ferien. Dersom partene ikke blir enige, er det arbeidsgiveren som bestemmer tiden for ferien. Arbeidstakeren kan i tilfelle uenighet kreve å få underretning om feriefastsettingen senest 2 måneder før ferien tar til. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når ekstraferien skal tas, med mindre annet er avtalt. Arbeidstakeren kan dele ferien i enkelt dager. Arbeidsgiveren må underrettes minst to uker før ferieavviklingen. Arbeidsgiveren kan endre tiden for fastsatt ferie dersom ferieavviklingen på grunn av uforutsette hendelser vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes sted fortreder. Spørsmålet om endring skal på forhånd drøftes med arbeidstaker. Dersom tiden for ferien endres, har arbeidstakeren krav på erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av omleggingen. Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsestidens utløp, hvis det etter dette tids punkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferie avvikles før 30. september. Ferieavvikling under sykdom, permisjon etc. (§ 9) Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at hele ferien utsettes til senere i ferieåret. Krav om utsettelse og legeerklæring som dokumenterer uførheten må fremlegges senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien. Fra 1. juli 2014 kan arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Arbeidsgiver kan ikke legge ferien til permisjonstid hvor arbeidstakeren mottar foreldre penger etter folketrygdlovens regler. Arbeidstakeren kan imidlertid samtykke til at ferie blir lagt til dette tidsrom. Fra 1. juli 2014 kan ferie som ikke er blitt avviklet innen ferieårets utløp, på grunn av syk domsfravær (§ 9 nr. 1) eller foreldrepermisjon (§ 9 nr. 2), overføres til påfølgende ferieår. I henhold til tariffavtalen, skal ferien alltid ta til på en mandag, dersom det ikke er truffet avtale om en annen virkedag. ¨En arbeidstaker som tiltrer etter 15. august i ferieåret, vil først ha krav på ferie etter 30. september. Arbeidstakeren kan kreve at restferien (7 virkedager) gis i sammenheng i løpet av ferieåret. Utbetalte feriepenger i opptjeningstiden går ikke inn i feriepengegrunnlaget. Det er intet krav til arbeidsforholdets varighet for at feriepenger skal opptjenes. Feriepengene utgjør 10,2 % av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie skal prosentsatsen forhøyes med 2,3 prosentpoeng. Forskuddsferie og overføring av ferie Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales. Ved sykdom, svangerskaps- og omsorgspermisjon skal arbeidsgiver betale feriepenger av sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden. I tillegg dekker folketrygden feriepenger av sykepenger for inntil 10 uker hvert opptjenings år. Ferieavvikling i oppsigelsestid (§ 8) I forbindelse med oppsigelse gjelder også hovedregelen om at arbeidsgiveren bestemmer tiden for ferien. Men dette må modifiseres noe. Utbetaling av feriepenger (§ 11) Hovedregelen er at feriepengene skal utbetales i forbindelse med ferien. Ordinær ferieavvikling Feriepenger som er opptjent i det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest en uke før ferien tar til. Deles ferien, skal feriepengebeløpet deles tilsvarende og utbetales i tilknytning til den enkelte ferieperiode. 73 72 Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan arbeidstakeren motsette seg ferieavvikling i oppsigelses tiden, dersom oppsigelsesfristen er kortere enn 3 måneder. Dersom arbeidstakeren sier opp, kan ferie både fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden, såfremt lovens øvrige vilkår for fastsettelse av ferie overholdes. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Tiden for ferien (§ 7) Ifølge loven skal 18 virkedager (hovedferien) gis i tidsrommet 1. juni til 30. september. Dette gjelder ikke dersom man med den enkelte oppdragstaker har inngått avtale om noe annet. I tariffavtalen er partene blitt enige om at ferien ved sesongbedrifter kan legges etter sesongens slutt. Beregning av feriepenger (§ 10) Feriepengene skal beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i forutgående opptjenings år.Det beløp det skal beregnes feriepenger av, skal fremgå av den årlige lønns- og trekk oppgaven. Det skal ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i tjenesten. Det skal heller ikke beregnes feriepenger av verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som arbeidstaker mottar. Ferie som ikke er avviklet Fra 1. juli 2014 er det ikke lenger adgang til å utbetale feriepenger for ferie som hverken er avviklet i løpet av ferieåret, eller overført til det påfølgende ferieår. Ferie som ikke er avviklet eller overført på grunn av sykdom, skal isteden overføres til det påfølgende ferieåret. Ferietid som er overført Feriepenger for ferietid som er overført til det påfølgende ferieår, skal utbetales på vanlig måte når ferien tas i dette ferieåret. Opphør av arbeidsforhold Ved opphør av arbeidsforholdet skal arbeidstaker ha utbetalt alle feriepenger som er opptjent frem til sluttdato. Utbetaling skal skje siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengebeløpet ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør. Avtalefestet ferie På tariffbundne bedrifter er ferien utvidet slik at den totalt er på 5 uker. Retningslinjene for avvikling av ferien fremgår i det store og hele av ferieloven. Feriepengeprosenten for 5 ukers ferie er 12 %. Sykepenger i arbeidsgiverperioden Reglene om sykepenger i arbeidsgiverperioden finnes i folketrygdloven kapittel 8. Arbeidsgiverperioden Arbeidsgiver plikter å betale sykepenger til arbeidstaker i de første 16 kalenderdager av et sykefravær, § 8-18. Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele sykefraværsdag. Arbeidsgiveren plikter bare å betale sykepenger for de dager lønn skulle vært utbetalt. Det er ingen lovbestemt begrensning i det antall dager arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger pr. år. Dersom arbeidstakeren etter et sykefravær blir arbeidsufør på nytt før det er gått 16 kalender dager, skal den tidligere fraværsperioden telle med når arbeidsgiver perioden beregnes. Når arbeidsgiveren har betalt sykepenger i full arbeidsgiverperiode, skal det ikke beregnes en ny arbeidsgiverperiode hvis arbeidstakeren blir syk på nytt innen 16 kalender dager etter at han/hun gjenopptok arbeidet. Alminnelige vilkår for sykepenger I arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren som fatter avgjørelsen om utbetaling av sykepenger. Ansvaret kan være vanskelig fordi arbeidsgiver ikke kjenner sykmeldings diagnosen. Selv om trygdefunksjonærene har taushetsplikt, kan det likevel være nyttig å drøfte et vanskelig sykepengetilfelle med trygdekontoret. Arbeidstakere. Folketrygden gir arbeidstakere, oppdragstagere (frilansere), selvstendig næringsdrivende og arbeidsløse rett til sykepenger på visse vilkår. Det er bare arbeidstakere som har rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, § 8-15. Ansettelsestid. For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, må arbeidstakeren ha vært ansatt i minst 4 uker før han/hun blir arbeidsufør, § 8-18. Hvis arbeidsforholdet avsluttes, men arbeidstakeren igjen blir ansatt hos den samme arbeidsgiver innen 14 dager, regnes tidligere arbeidsforhold med når ansettelsestiden på 4 uker beregnes. Dersom arbeidsfor holdet har vart mindre enn 4 uker, bør arbeidsgiveren be arbeidstakeren henvende seg til trygdekontoret for å få vurdert om vedkommende kan ha rett til sykepenger derfra. 75 74 Arbeidsufør på grunn av sykdom. Retten til sykepenger er betinget av at den trygdede er helt arbeidsufør, og at dette skyldes sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer, gir ikke rett til sykepenger, § 8-4. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Hos NHO Reiseliv får du råd og hjelp i arbeidsgiverspørsmål, HMS og matsikkerhet. Dette gjelder enten arbeidstakeren bruker egenmelding eller blir sykmeldt av lege. Som eksempel på sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer som ikke gir rett til sykepenger, kan nevnes: normale sorgreaksjoner, økonomiske problemer, permitteringer, samlivsproblemer, konflikter (f.eks. på arbeidet), aldring og normal alderssvekkelse. Aktiv sykemelding avviklet Ordningen med aktiv sykmelding ble avviklet i forbindelse med endringene i Folketrygd loven som trådte i kraft 1. juli 2011. Arbeidstaker skal nå enten være helt eller delvis sykmeldt (gradert sykemelding). Alkoholisme regnes som en sykdom, men enkeltstående tilfelle av alkoholmisbruk gir ikke rett til sykepenger. Arbeidstakeren har ikke rett til sykepenger dersom han/hun er blitt ufør som følge av et kosmetisk inngrep. Dersom arbeidstaker er arbeidsufør som følge av behand ling for barnløshet, har hun krav på sykepenger. Sykdom i forbindelse med svangerskap Dersom en arbeidstaker har sykefravær på grunn av svangerskap, kan arbeidsgiver søke om refusjon av utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. For øvrig er årsaken til sykdommen uten betydning for retten til sykepenger. Arbeidsgiveren er derfor forpliktet til å betale sykepenger selv om sykdommen eller skaden er påført ved aktiviteter i fritiden. Det er uten betydning om arbeidstakeren kan bebreides for å ha påført seg sykdommen eller skaden. Dersom arbeidsgiveren mener at arbeidstakeren har vært fraværende uten å være syk, kan arbeidsgiver ta saken opp med trygdekontoret før han/hun tar endelig stilling til utbetaling av sykepenger. Arbeidstakerens meldeplikt. For å få rett til sykepenger, må arbeidstakeren første fraværs dag melde fra til arbeidsgiver om at fraværet skyldes sykdom. Dette gjelder uansett om arbeidstakeren bruker egenmelding eller blir sykmeldt av lege, § 8-18. Hvis arbeidstakeren ikke melder fra første dag, plikter arbeidsgiver å betale sykepenger først fra den dag meld ingen blir gitt. Dokumentasjon. Som utgangspunkt skal arbeidsuførhet på grunn av sykdom dokumenteres ved en erklæring fra lege, § 8-7. I arbeidsgiverperioden kan sykdom i en viss utstrekning dokumenteres med egenmelding. Arbeidstakeren må ha vært ansatt i to måneder før han/hun får rett til å benytte egenmelding. Egenmelding kan bare benyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Fjerde kalender dag skal arbeidstaker søke lege. Arbeidsfrie dager, f.eks. lørdag og søndag, tas med når antall kalenderdager beregnes. Fravær må være relatert til svangerskapet. Det er et vilkår for refusjon at tilrettelegging av arbeidet eller omplassering har vært vurdert eller forsøkt. Refusjonskravet sendes til arbeidstakers trygdekontor. Det er utarbeidet egne søknadsskjemaer som fås ved henvendelse til trygdekontoret. Beregning Sykepengegrunnlaget til arbeidstakere utgjør 100 % av inntektsgrunnlaget, § 8-28, jfr. § 8-30. Inntektsgrunnlaget for sykepenger i arbeidsgiverperioden er den gjennomsnittlige arbeidsinntekt (inkludert eventuelle utbetalte kvelds- og nattillegg, lørdags- og søndags tillegg og helligdagsgodtgjørelse) i de siste fire ukene før arbeidsuførheten inntrådte. For arbeidstakere med svært varierende arbeidsinntekt, kan man benytte en lengre beregning speriode enn fire uker. Det er bare den inntekt som er et resultat av arbeidstakerens personlige arbeidsinnsats som skal medregnes i sykepengegrunnlaget. Lønn for overtid tas ikke med. Kontante særgodt gjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, skal ikke regnes med i inntektsgrunnlaget. Når arbeidstakeren blir syk, bortfaller disse utgiftene. Som eksempel kan nevnes bilgodtgjørelse, diettgodtgjørelse o.l. Feriepenger av sykepenger. Arbeidsgiveren plikter å betale feriepenger av sykepenger i arbeidsgiverperioden. Skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Sykepenger er trekk- og avgiftspliktige i likhet med vanlig lønn. Egenmelding kan benyttes opp til fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Avventende sykemelding Dokumentasjon av sykdom og retten til sykepenger: I henhold til sykemeldingsblanketten skal legen vurdere såkalt “avventende sykemelding”. Dvs. at legen skal vurdere om arbeid/aktivitet er mulig, utsette sykemelding og “sende ballen” over til arbeidsgiver, som sammen med arbeidstaker skal vurdere muligheter for tilrettelegging i virksomheten. Avventende sykemelding kan brukes de første 16 dagene i et syke fravær. Ny sykemeldingsblankett åpner også for dialog mellom arbeidsgiver og lege i hele sykefraværsperioden. 77 76 Oppfølgning av sykefravær Frivillig dialogmøte innen 52 uker (dialogmøte 3) Alle partene i oppfølningsarbeidet (arbeidsgiver, arbeidstaker, sykemelder og NAV) kan ta initiativ til et dialogmøte 3. Maksimumsgrensen for sykepenger er 52 uker. I forkant av tløpet av maksimumsgrensen for sykepenger bør partene vurdere om det er behov for å u søke om rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær. Møtearenaer, tidsfrister og sanksjoner er fastsatt i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Oppfølgingsplan innen 4 uker Arbeidsgiver og arbeidstaker skal i fellesskap utarbeide en oppfølgingsplan. Oppfølgings planen skal inneholde: - En vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. - Aktuell tilrettelegging og tiltak i arbeidsgivers regi. - Eventuelt behov for ekstern bistand. - Plan for videre oppfølgning. Oppfølgingsplanen skal være utarbeidet og sendt sykemelder innen 4 uker. Dialogmøte innen 7 uker (dialogmøte 1) Innen 7 uker skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte med arbeidstaker. Sykemelder inn kalles til dialomøte dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker det. NAV, bedriftshelsetjeneste eller andre relevante aktører kan innkalles dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det. Agenda for møtet er oppdatering av oppfølgings planen og avklare om det er aktuelt med tiltak på arbeidsplassen. Utvidet legeerklæring innen 8 uker Sykemelder skal i samråd med arbeidstaker så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker, forsøke seg i arbeidsrelatert aktivitet, dersom medisinske grunner ikke er til hinder for slik aktivitet. Hvis dette ikke er mulig innen 8 uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at medisinske grunner hindrer aktivitet. Vi arbeider kontinuerlig for å synliggjøre reiselivsnæringen. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Dialogmøte innen 26 uker (dialogmøte 2) Innen 6 måneders sykefravær skal NAV innkalle til nytt dialogmøte. Tema er oppfølgings planen, som skal være oppdatert og sendt NAV senest en uke i forkant, og muligheter for løsninger på arbeidsplassen samt om det er behov for rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak i regi av NAV. 79 78 Serveringsloven Serveringsloven omhandler etablering og drift av serveringssteder. Denne er relevant både for rene serveringsbedrifter og for andre bedrifter som har servering som en blant flere tjenester. Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde § 1. Lovens formål Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse. Merknad: Loven skal legge forholdene til rette for drift av serveringssteder ved å søke og forhindre at useriøse aktører etablerer seg i bransjen samtidig som de seriøse drivernes interesser ivaretas. § 2. Lovens virkeområde Loven gjelder etablering og drift av alle serveringssteder der det foregår servering av mat og/ eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Merknad: Loven gjelder både etablering og drift av serveringsvirksomhet. Dette innebærer at de krav som loven stiller i kapitlene 2 til 5, til enhver tid må være oppfylt. Et serveringssted er et sted hvor det foregår salg av mat og/eller drikke, når salget skjer under forhold som innbyr til fortæring på stedet. Etter lovendringen gjeldende fra 01.01.08 er det ikke lenger skille mellom bevillingsfri kioskvirksomhet og bevillingspliktig gatekjøkken. Eksempler på serveringssteder er restauranter, kafeer, kafeteriaer, puber, gatekjøkken, bensin stasjoner osv. hvor det er lagt til rette for fortæring på stedet. Servering etter selvbetjeningsprinsippet er omfattet, mens cateringvirksomhet faller uten for lovens virkeområde siden maten tilberedes på et annet sted enn der serveringen og fortæringen foregår. Kapittel 2. Tillatelse til å etablere serveringssted § 3. Bevilling Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jfr § 7 er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i §§ 3 og 5 oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist. Merknad: Kommunen kan ikke sette tak på antall serveringsbevillinger. Dersom kriteriene er oppfylt, skal serveringsbevilling gis. Politimessige hensyn kan imidlertid gjøre det utilrådelig at bevilling gis. Beliggenhet kan blant annet spille en rolle i denne sammenheng. Bevilling kan gis både til fysisk som juridisk person. Bevillingen kan ikke overdras. Dersom serveringsstedet selges, må det søkes om ny bevilling. For ”charterbåter” som beveger seg over kommunegrenser, søkes det om bevilling i den kommune båten har sitt avgangs- og ankomststed eller bryggeplass. § 4. Daglig leder Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Loven gjelder ikke for: a) servering som ikke skjer i næring, b) serveringssteder ved helseinstitusjoner, skoler og barnehager når disse må god kjennes av offentlig myndighet etter annen lov eller forskrift, og serveringen skjer i institusjonens regi, c) serveringssteder som drives av staten til bruk for ansatte og annet personell i offentlig tjeneste, og for andre som har adgang etter gjeldende bestemmelser for virksomheten, d) servering i kantine som et foretak driver etter selvkostprinsippet og som er til bruk for egne ansatte, e) servering i tog, fly og båter i rutetrafikk, f) serveringssteder på flyttbare innretninger og faste installasjoner i forbindelse med undersøkelser etter eller utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel, g) serveringssteder som drives av lag, foreninger o.l, hvor formålet med serveringen utelukkende er å skaffe inntekter til drift av laget, foreningen og lignende. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre grupper serveringssteder helt eller delvis skal unntas fra loven. Departementet kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen. 81 80 Merknad: Daglig leder, vil si den person som har den løpende kontakt med ansatte, leverandører, myndigheter og andre det er naturlig å ha kontakt med i n æringsøyemed. § 5. Krav om etablererprøve Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføring av etablererprøven, samt om kommunens adgang til å kreve gebyr for prøveavleggelsen. Merknad: Daglig leder skal ha gjennomført etablererprøven. Hensikten med prøven er å gi daglig leder grunnleggende kunnskap om lovgivning av betydning for driften av et serveringssted. Kjennskap til rutiner for innrapportering av skatt, moms, arbeidsgiveravgift, samt kunn skap om regnskapslovgivning og konkurslovgivning inngår i de kvalifikasjonskrav loven krever at daglig leder innehar. Kravet om gjennomført etablererprøve gjelder ikke for personer som forut for 1. januar 2000 var styrer på et serveringssted, og som fortsatt er daglig leder på samme sted. Ved skifte av daglig leder må man så snart som mulig varsle kommunen, og man vil få en rimelig frist til å ansette en person som har bestått etablererprøven. Ved ny oppstart må den som i søknaden er utpekt som daglig leder, ha bestått etablererprøven før bevilling kan gis. § 6. Krav til vandel Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være forenlig med drift av serveringssted. Personen som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksom heten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn fem år. § 7. Konsolidering av eierandeler I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, regnes vedkom mendes eierandeler eller stemmer sammen med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer: 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje samt søsken. 3) ektefelle til person som nevnt i nr. 2 eller person som bor i ekteskapslignende forhold sammen med person som nevnt i nr. 2. Merknad: Hensikten med denne bestemmelsen er å unngå enkle omgåelser. I vurderingen av om en person overstiger den fastsatte grensen i § 6 og dermed må oppfylle vandelskravet, skal hans/hennes eierandeler regnes sammen med eierandeler som tilhører personer vedkom mende har et nært forhold til. Med begrepet ”ekteskapslignende” indikeres at samboer forholdet må ha en viss stabilitet. § 8. Krav til søknaden Den som vil etablere et serveringssted skal sende skriftlig søknad til kommunen. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) navn og adresse på den for hvis regning serveringsstedet skal drives. Dersom serveringsstedet drives av en juridisk person, skal det også gis opplysninger om organisasjonsnummer og eiersammensetning, b) angivelse av det sted hvor serveringsstedet skal drives, c) navn og adresse på daglig leder og personer som etter § 6 har vesentlig innflytelse på virksomheten, d) dokumentasjon av faglige kvalifikasjoner i henhold til § 5, e) skatteattest for den for hvis regning serveringsstedet skal drives. I tillegg kan kommunen når det finner det påkrevet, kreve fremlagt: a) leiekontrakt b) finansieringsplan c) driftsbudsjett og d) likviditetsbudsjett Opplysningene som nevnt i andre ledd må kreves uten ugrunnet opphold etter at kommunen har mottatt søknad om serveringsbevilling. Serveringssteder som er børsnoterte, plikter ikke å legge frem informasjon som er taushets belagt etter verdipapirhandel loven og børsloven med forskrifter. 83 82 Merknad: Vedlagt søknaden skal følge bekreftelse på at daglig leder har bestått etablererprøven. Søknaden skal også vedlegges skatteattest for den hvis regning virksomheten skal Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Merknad: Lovbestemmelsen ble endret med virkning fra 01.01.08 og er nå harmonisert med vandels bestemmelsen i alkoholloven. Hensikten er å bidra til å forebygge og begrense kriminali tetsutviklingen i bransjen. Gjennom vandelskravet ansvarliggjøres de fysiske og juridiske personer som står bak driften av serveringsstedet. Det er de reelle forholdene som skal legges til grunn når det skal avgjøres hvem som skal vandelsvurderes. Alle personer med “vesentlig innflytelse på driften av virksomheten” skal vandel vurderes. Personer med vesentlige eierandeler etter annet ledd skal alltid anses å ha vesentlig innflytelse. Utgangspunktet for vandelsvurderingen vil være forhold som er avgjort ved domfellelse, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Også verserende saker kan imidlertid vektlegges dersom kommunen finner det overveiende sannsynlig at handlingen er begått eller dersom det foreligger innrømmelse. Enkeltstående forseelser er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig grunn til å nekte bevilling, men de kan tillegges vekt sammen med andre lovbrudd. drives, dvs. for den som søker om bevilling. Attesten er basert på skjema RF-1244 fra Skattedirektoratet. Skatteattesten utstedes av kommunekassereren og skattefogden og inneholder opplysninger om forfalt, ikke betalt skatte- og avgiftsgjeld. Attesten kan kun utstedes til den gjelder. Skatteattesten skal innhentes av bevillingssøker umiddelbart forut for innsending av søknaden. Gammel skatteattest blir ikke godtatt. Etter lovendringer fra 01.01.08 kan kommunen kreve fremlagt leiekontrakter, finansierings plan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett. Hvis kommunen ber om dette er forutsetningen at den har kompetanse til å sette seg inn i det. § 9. Innhenting av uttalelser Før søknaden avgjøres skal kommunen innhente uttalelse fra politiet om det foreligger forhold som nevnt i § 6, jf. § 7, eller forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Kommunen kan også innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter i sakens anledning. Kommunen kan sette tidsfrister for uttalelser fra andre offentlige myndigheter. Merknad: Politiet skal uttale seg om vandel. Politiet kan uttale seg både om forhold som har medført straffansvar, og om andre forhold som de finner relevante for kommunens behandling av serveringsloven. Med begrepet ”politimessige hensyn” tenkes f.eks. på serveringsstedets beliggenhet, påregnelig kundekrets, om det har foregått jevnlig omsetning av narkotika i tilknytting til den tidligere drift av stedet eller om det ut fra trafikkmessige hensyn vil være uheldig å etablere et nytt serveringssted i området. Kommunen kan innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter for å supplere den dokumentasjon som fremkommer av § 8. § 10. Behandlingsfrist Kommunen skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt som mulig og senest innen 6 0 dager, med mindre særlige grunner foreligger. § 11. Opplysnings- og meldeplikt Politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Like stillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som kommunen anser nødvendige for behandling av saker etter denne lov. Kapittel 3. Krav til drift av serveringssted § 12. Krav som skal være oppfylt i driftsfasen Kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, skal til enhver tid være oppfylt. Merknad: Lovens krav skal være tilfredsstilt også i driftsfasen. Dette innebærer etter § 4 at serverings stedet skal ha en daglig leder. Videre skal daglig leder etter § 5 ha bestått etablererprøven. Slutter daglig leder og ny ansettes, skal sistnevnte ha bestått etablererprøven før tiltredelsen. Vandelskravet i § 6 gjelder også i driftsfasen. § 13. Kontroll Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon for at kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf. § 7, er oppfylt. Kommunen kan foreta den inspeksjon ved serveringsstedet som er nødvendig for å k ontrollere at lovens krav er oppfylt, og at de opplysninger som er gitt av bevillingshaver er korrekte og fullstendige. Politiet kan foreta nødvendig inspeksjon av serveringssteder ved mistanke om lovbrudd knyttet til serveringsvirksomheten. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utøvelse av kontroll av serveringssteder. Merknad: Lovgiver forutsetter at den nødvendige informasjon kan fremskaffes til enhver tid. Det tenkes på skatteattester, regnskapsbøker, bilag, etablererprøvebevis m.v. Bestemmelsen innebærer ikke at dokumentasjonen forefinnes på serveringsstedet, men at den kan frem skaffes innen rimelig tid. 85 84 Dersom politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, Mattilsynet, Arbeids tilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Likestillings- og diskriminerings Merknad: Opplysninger etter første ledd skal kun gis på forespørsel fra bevillingsmyndigheten. I forbindelse med søknaden kan det f.eks. være av interesse å innhente opplysninger om eventuell tidligere næringsvirksomhet. I driftsfasen vil det først være opplysninger knyttet til den løpende serveringsdrift som er av interesse. Opplysninger som man antar har vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de enkelte etater å melde fra om, på eget tiltak, jfr. annet ledd. Etatene pålegges å gi bevillings myndighetene informasjon om f.eks. straffbare brudd på skatte- og avgiftslovgivningen enten i forbindelse med tidligere næringsvirksomhet eller det aktuelle serveringssted. Opplysninger om ulovlig omsetning/besittelse av narkotika ved serveringsstedet eller i forbindelse med tidligere næringsvirksomhet omfattes også av meldeplikten. Enkeltstående overtredelse av f.eks. åpningstids bestemmelsene vil neppe være et forhold som faller inn under meldeplikten. Mer regelmessige brudd vil imidlertid fanges opp. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Merknad: ”Særlige grunner” kan f.eks. være der det oppstår forsinkelser som ligger utenfor kommunens kontroll, slik som forsinkede uttalelser fra andre offentlige myndigheter. En utsettelse kan kun skje for det tidsrom som er absolutt nødvendig. nemnda avdekker forhold som de har grunn til å anta har vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, eller i vurderingen av om stedet bør stenges etter §§ 18 eller 19, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere kommunen om dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om opplysnings- og meldeplikten. Kontrollen som fremgår av annet ledd, bør være forhåndsanmeldt, slik at dokumentasjonen kan fremlegges på serveringsstedet under inspeksjonen/kontrollen. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for razziaer. Det er heller ikke ment å gi adgang til ransaking eller utspørring av de ansatte. Kommunen skal vise varsomhet for ikke å forstyrre gjester eller driften ved stedet. Nytt tredje ledd hjemler politiet sin rett til å kreve tilgang til serveringsstedet for å utføre nødvendig kontroll ved mistanke om lovbrudd. § 14. Melding om endringer ved serveringsstedet Bevillingsloven plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved: a) skifte av daglig leder, b) andre endringer i den personkrets som er nevnt i § 6, jf. § 7, c) innstilt drift av serveringsstedet. Åpningstider fastsatt etter første, andre eller fjerde ledd gjelder ikke servering ved overnattings steder til overnattingsgjester. Merknad: Etter lovendringer fra 01.01.08 er det opp til hver enkelt kommune å fastsette åpningstider. Åpningstidene kan variere mellom forskjellig type av serveringssteder. Bestemmelsen falt bort ved utgangen av 2008. § 16. Ordensvakter og bortvisning av gjester Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent av politiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av ordensvakter. Melding om forhold som nevnt i bokstav a og b skal inneholde slik dokumentasjon som kreves etter § 8. Merknad: Pkt b) omfatter i første rekke skifte av bevillingshaver. En serveringsbevilling kan ikke overdras. Melding om endring av bevillingshaver vil således foranledige søknad om ny serveringsbevilling fra den nye bevillingshaver. Dersom erververen blir eier av mer enn 50 % av eierandelene, anses dette som en overdragelse. Selv overdragelse av mindre eierandeler vil således kunne medføre plikt til å søke om ny bevilling. Etter lovens § 22 har ny bevillings haver anledning til å drive inntil 30 dager etter avtalen om overdragelsen ble inngått. Har han ikke innen dette tidsrom søkt om ny bevilling, faller tidligere bevilling bort. Dersom det skjer endringer i den krets av personer som er nevnt i § 6, må dette meldes til kommunen. Dersom slike endringer medfører at § 7 (Konsolidering av eierandeler) kommer til anvendelse, vil dette f.eks. kunne utløse vandelskravet etter § 6 for personer som ikke var underlagt dette tidligere. Følgende illustrerer dette: En person med 20 % eierandeler i et selskap som driver et serveringssted, må melde fra til kommunen dersom ektefellen erverver f.eks 15 % i det samme foretaket. Til sammen vil de anses å ha en vesentlig eierdel iht. vandelsbestemmelsen. Dersom virksomheten har vært innstilt i 12 måneder bortfaller bevillingen, jfr. § 25. Merknad: Det er ingen automatikk i at et serveringssted skal ha ordensvakter/dørvakter. Dette kan imidlertid pålegges av politiet og også av kommunen i fm. eventuell tildeling av skjenke bevilling og/eller serveringsbevilling. Nytt tredje ledd fra 01.01.08 hjemler rett til å vise bort gjester som flere ganger enten har brutt ordensreglene til serveringsstedet eller som har forstyrret ro og orden i virksomheten. Retten til å nektes adgang gjelder bare i særlige tilfeller, avgjørelsen må være sakelig begrunnet og ikke ha karakter av straff. Avgjørelsen om bortvisning tas av politiet. Kapittel 4. Midlertidig stenging av serveringssted, suspensjon, tilbakekalling av bevilling og straff § 17. Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted Politiet kan stenge et serveringssted for inntil syv dager dersom det er nødvendig: a) for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser, b) for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, c) for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet skal uten ugrunnet opphold gi melding til kommunen om stenging av serveringssted. 87 86 Merknad: Politiet kan med øyeblikkelig virkning stenge serveringsstedet for inntil syv dager. Blir serveringsstedet f.eks. stengt fredag kveld, kan det holdes stengt t.o.m. torsdag kveld. Stengningskvelden teller med i beregningen av stengeperioden. Bokstav a) tar sikte på situasjoner der det er nødvendig å stenge for å gjenopprette ro og orden, eller man ser for seg at situasjonen kan komme ut av kontroll. I motsetning til Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 15. Åpningstider Kommunen kan i forskrift fastsett åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen. Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstids bestemmelser for det enkelte serveringssted. Vedtak om å innskrenke åpningstidene fastsatt etter kommunale forskrifter, kan tidligst tre i kraft tre måneder etter at vedtaket er truffet. Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt etter første eller andre ledd. Når en innehaver av skjenkebevilling får innvilget søknad om utvidet skjenketid ved enkeltanledninger etter alkohollovens § 4-4, innebærer dette samtidig at åpningstiden er utvidet tilsvarende. Personer som gjentagne ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutning om bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare. Beslutning om bortvisning foretas av politiet. ved det første alternativet foreligger det ikke noen faktisk ordensforstyrrelse ved det siste alternativet. For at den preventive innfallsvinkelen skal komme til anvendelse, må det således stilles visse kvalifikasjonskrav til inngripen fra politiets side. Bokstav b) kan i tillegg til der det foreligger trusler fra personer, omfatte forhold som strøm brudd, brann, naturskader, epidemier o.l. Bokstav c) tar sikte på å hindre at pågående lovbrudd forsetter. Intensjonen er å sørge for at lovbruddet opphører. Eksempler på dette kan være at politiet avdekker ulovlig spille virksomhet, narkotikaomsetning, hvitvasking av penger o.l. Politiets stengning vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter de alminnelige regler, men har ikke oppsettende virkning. § 18. Suspensjon av bevilling Kommunen kan straks sette en serveringsbevilling ut av kraft inntil videre dersom dette er nødvendig for å avverge eller stanse lovbrudd, og det er skjellig grunn til å tro at bevillingen vil bli kalt tilbake etter § 19, eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive server ingsstedet etter straffelovens § 29 første ledd bokst. b). Merknad: Suspensjon vil som regel være første skritt mot en tilbakekalling av serveringsbevillingen. Kommunen avgjør selv om vedtaksmyndigheten skal legges til kommunens politiske eller administrative organer. Vedtak om suspensjon kan påklages, men har ikke oppsettende virkning. Adgangen til å suspendere bevillingen kan begrunnes på samme måte som for politiets stengingsadgang når formålet er å hindre lovbrudd som økonomisk kriminalitet, narko tikaomsetning, ulovlig spillevirksomhet, salg av smuglersprit o.l. Dessuten kan bevillingen suspenderes dersom kravene til f.eks. vandel, jfr. § 6, ikke er tilfredsstilt. Suspensjon vil ofte kunne komme som en forlengelse av politiets midlertidige stenging, fordi kommunen trenger mer tid til å foreta en forsvarlig saksbehandling i forbindelse med tilbakekalling av serveringsbevillingen. Enkeltstående forseelser er ikke grunnlag for tilbakekalling. Forseelser skal kun tillegges vekt inn i en totalvurdering hvor mer alvorlige overtredelser utgjør hovedtyngden i vurder ingen, eller i de tilfelle det foreligger gjentagelser. Formålet med loven er å hindre kriminalitet som er satt i system. Overtredelsene bør derfor ha noe dimensjon over seg. Med ”spesielle grunner” tenkes det f.eks. på omsetning av narkotika i serveringslokalet, enten av de ansatte eller av gjester, eller voldsepisoder som tyder på at bevillingshaver har mistet kontrollen over hva gjestene eller ansatte foretar seg. § 20. Politiets stenging av serveringssted Politiet skal stenge et serveringssted som mangler serveringsbevilling eller som fortsetter å drive etter at det er fattet vedtak om suspensjon etter § 18 eller tilbakekall av bevilling etter § 19. Det samme gjelder dersom serveringsbevillingen er falt bort etter §§ 22 til 25. Merknad: Politiet kan stenge serveringsstedet med øyeblikkelig virkning når betingelsene er oppfylt. § 21. Straff Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt: a) driver serveringssted uten serveringsbevilling som kreves i henhold til § 3, b) overtrer §§ 4 og 5 jf § 12, c) ikke overholder åpningstidene som er fastsatt i medhold av § 15, d) ikke oppfyller politiets pålegg i medhold av § 16 om å holde godkjent ordensvakt. e) unnlater å melde endringer til kommunen etter § 14. Medvirkning straffes på samme måte. Merknad: Denne sanksjonsmuligheten er et alternativ til tilbakekall av serveringsbevilling. Politiets utferdigelse av forelegg vil således utgjøre en mulighet til å reagere raskere enn hva som er 89 88 Merknad: Tilbakekall betyr at bevillingen inndras permanent. Det skal mer til for å tilbakekalle en serveringsbevilling enn for å nekte en bevilling. Man kan senere søke på nytt, men til bakekallingen kan vektlegges ved vurdering om ny bevilling skal gis. Kravene i lovens §§ 4 til 6 skal være oppfylt til en hver tid. Dersom noen tilknyttet serveringsstedet etter § 6 første ledd ikke lenger oppfyller vandelskravet, eller at serverings Når kommunen skal vurdere om det foreligger grunnlag for å tilbakekalle bevillingen, har den forskjellige typer bevis å forholde seg til. Dom, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse er klare bevis for at overtredelse foreligger. Videre vil politiutsagn, kontrollrapporter fra skatte- og avgiftsmyndighetene være tilstrekkelige bevis. Da formålet med loven tilsier en rask reaksjon fra kommunens side, kan også verserende- ikke avklarte - saker få betydning dersom kommunen finner det overveiende sannsynlig at forholdet har skjedd, eller at det foreligger innrømmelse. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med alminnelig sannsynlig hetsovervekt i disse tilfelle. Det kreves en kvalifisert overvekt. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 19. Tilbakekall av bevilling Dersom lovens krav i §§ 4 til 6, jf § 7, ikke lenger er oppfylt eller spesielle grunner i tilknytning til serveringsstedet eller driften av dette gjør det utilrådelig at serveringsstedet drives, kan kommunen tilbakekalle bevillingen etter at det er gitt varsel med rimelig frist til å rette opp forholdene. I vurderingen av om serveringsbevillingen bør tilbakekalles skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, overtredelsens grovhet, om det foreligger gjentagelser, om noen til knyttet serveringsstedet etter § 6 første ledd kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. stedet mangler daglig leder, eller denne ikke har avlagt etablererprøven, gir dette således kommunen anledning til å inndra bevillingen. Kommunen skal imidlertid gi en frist til å rette på forholdet. Visse brudd på straffelovgivningen og alkohollovgivningen gir kommunen adgang til å tilbakekalle bevillingen. Innførsel og salg av smuglersprit/kjøtt, narkotikaomsetning, skjenk ing til mindreårige er alle eksempler på overtredelse som kan medføre tilbakekalling. I slike tilfelle gis det ingen frist for å rette opp forholdet. mulig ved tilbakekall av bevilling. Etter bokstav a) kan innehaver bøtelegges dersom serveringsbevilling mangler. Etter bok stav b) kan bevillingshaver bøtelegges dersom serveringsstedet ikke har daglig leder, eller dersom daglig leder ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravene i § 5. Kapittel 5. Overdragelse av serveringssted, konkurs, død og innstilt drift Det forventes at det raskt gis beskjed til kommunen. Fristen er samordnet med fristene i dekningslovens § 7-3 om boets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler. Dersom konkursboet velger å forsette driften, kan dette forhindre driftsavbrudd, hvilket kan være avgjørende for de som f.eks. vil overta virksomheten. Det er ikke satt noen frist for hvor lenge konkursboet kan drive. Det forventes at konkurs boet driver hederlig og forsvarlig. Den styrer som konkursboet ansetter i sin driftsperiode trenger ikke å ha avlagt etablererprøven, og vandelskravene i § 6 gjelder heller ikke for konkursboets driftsperiode. § 24. Bortfall av bevilling ved død Ved bevillingshavers død faller serveringsbevillingen bort såfremt dødsboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Dødsboet må uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften. Dødsboet kan drive serveringsstedet videre inntil ett år etter dødsfallet. Kommunen kan gi tillatelse til fortsatt drift ut over denne fristen. Kravet i § 5 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av dødsboet. Det gjøres unntak for kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet. Ved overdragelse av serveringsstedet gjelder § 22 tilsvarende. For bevillingshavers arvinger gjøres det unntak fra kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet. Merknad: Serveringsbevillingen kan ikke overdras. Ved eierskifter av serveringsstedet, må det søkes om ny bevilling. Ny søknad må, for at virksomheten skal opprettholdes, være sendt kommunen senest 30 dager etter avtale om overdragelse fant sted. Avtale om overdragelse sluttes ofte en tid før selve overdragelsen finner sted. Søknad om ny serveringsbevilling kan således måtte sendes før selve overdragelsen av serveringsstedet. Dersom overdragelsestidspunktet er avtalt langt frem i tid, løper eksisterende bevilling sålenge tidligere eier fortsetter driften. Skifte av selskapsform er å betrakte som en overdragelse etter denne bestemmelsen. Til svarende gjelder dersom serveringsstedet går over fra en privatperson til et aksjeselskap, selv om den personlige eieren er identisk med ene aksjonæren. Dersom det tidligere har vært drevet et serveringssted i et lokale, og det ønskes etablert et nytt, faller dette ikke inn under bestemmelsen om overdragelse, da det ikke foreligger noen avtale om overdragelse av et serveringssted. I et slikt tilfelle kan det derfor ikke startes opp ny serveringsvirksomhet før serveringsbevilling foreligger. I henhold til bestemmelsens tredje ledd kan kommunen gi fristforlengelse for å sende inn søknad. Det tenkes her på omstendigheter som ligger utenfor bevillingssøkers kontroll som gjør det umulig å sende søknad innen fristen. Eksempler på dette kan være bevillingssøkers innhenting av dokumentasjon fra andre instanser, som f.eks. innhenting av skatteattest. Merknad: Retten til å fortsette driften gjelder kun dødsboet. Dersom arvingene fordeler arven, bort faller retten etter denne bestemmelse. I slike tilfelle inntrer reglene om overdragelse i § 22. Dersom ektefellen velger å sitte i uskiftet bo, gjelder reglene som for dødsboet. § 23. Bortfall av bevilling ved konkurs Går bevillingshaver konkurs, faller serveringsbevillingen bort såfremt konkursboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Konkursboet skal uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften. Kravene i §§ 5 og 6 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av konkursboet. § 25. Bortfall av bevilling ved innstilt eller manglende drift Dersom serveringsstedet er ute av drift i mer enn ett år, faller serveringsbevillingen bort. Det samme gjelder dersom serveringsstedet ikke er kommet i drift ett år etter at bevillingen er gitt. Tredje ledd gir et unntak fra vandelskravet dersom det er en av arvingene som etter hvert overtar driften. Vedkommende må søke serveringsbevilling på vanlig måte, men det gis “amnesti” for forhold forut for arvefallet. Merknad: Med “ett år” tenkes det i denne forbindelse på de siste 12 måneder. Avbrytes fristen, begynner den å løpe på nytt. Avbrytelsen må imidlertid være reell, og ikke bare for en svært kort periode bare for å avbryte fristen. 91 90 Merknad: Med ugrunnet opphold tenkes da på at konkursboet må ta et initiativ for å fortsette driften. I løpet av den tid dødsboet driver må det besluttes hva som videre skal skje med serverings stedet. Dersom arvingene ønsker å drive videre, må de søke om ny bevilling. Tilsvarende gjelder dersom ektefellen fortsetter å sitte i uskifte. Kvalifikasjonskravet til daglig leder, lovens § 5, gjelder ikke for den perioden dødsboet driver. Heller ikke bestemmelsene om vandelskravet i § 6 gjelder for dødsboet. Straffbare forhold som har skjedd forut for arvefallet, tillegges således ikke vekt. Dette fordi lovgiver ikke ønsker å sette grenser for arveretten, og således legge hindringer i veien for generasjonsskifter. For forhold som inntrer etter arvefallet, likestilles imidlertid arvingene med enhver annen som driver serveringsvirksomhet Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 22. Overdragelse av serveringssted Ved overdragelse av serveringssted faller serveringsbevillingen bort såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om overdragelse. Overdragelse av eierandeler i selskaper som driver serveringssted likestilles med over dragelse av serveringsstedet etter første ledd dersom erververen derved blir innehaver av mer enn halvparten av samtlige eierandeler i selskapet. Dersom søknad om serveringsbevilling er sendt kommunen i samsvar med første ledd, kan driften av serveringsstedet fortsette inntil søknaden er avgjort av kommunen. Kommunen kan i særlige tilfelle gi utsettelse med innsendelse av søknad om ny bevilling. Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser § 26. Tilbakeholdsrett Serveringsstedet har tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for den sum gjesten skylder. Dersom gjelden ikke blir gjort opp innen 60 dager, skal serveringsstedet overlate de tilbake holdte gjenstander til politiet. Politiet følger reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods så langt disse passer. Merknad: Blant de gjenstander det kan være praktisk å tilbakeholde kan være ytterklær/vesker som er tatt i forvaring i garderoben. Gjenstandens verdi må stå i forhold til serveringsstedets tilgodehavende. Etablererprøven Serveringsstedets daglig leder må gjennomføre en etablererprøve. Næringsdepartementet har utarbeidet læremateriell, prøver og krav til bestått prøve. Læremateriell kan kjøpes hos VINN 8512 Narvik, tlf. 7696 7200/faks 7696 7201. Etablererprøven er en flervalgsprøve som prøver kandidatens kunnskaper om økonomi styring og lovgivning av betydning for drift av serveringssted, herunder serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivning, regnskapslovgivning, konkurslovgivning, næringsmiddel lovgivning, arbeidsmiljølovgivning og alkoholloven. Prøven er ikke ment å forutsette grundige kunnskaper, men skal først og fremst være en kontroll på at serveringsstedets styrer kjenner til de forpliktelser og ansvar man som næringsdrivende har overfor det offentlige. Prøven skal avlegges i driftskommunen innen en tidsfrist på 60 dager. Det skal utstedes bevis for bestått prøve. Gebyr ved avleggelse av prøven er kr. 300,-. Det er ingen begrensninger i antall ganger man kan gå opp til prøven. § 27. Klage Kommunens vedtak etter denne lov kan påklages til fylkesmannen. Merknad: Fylkesmannen skal ta utgangspunkt i forvaltningslovens § 34. Etter denne bestemmelsen kan klagen enten avvises eller tas opp til realitetsbehandling. § 28. Lovens ikrafttredelse Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Merknad: Loven trådte i kraft den 1. januar 1998. Fra samme tidspunkt ble hotelloven opphevet. Det er etter dette ikke lenger noen lov som sær regulerer overnattingsbedriftene. Flere forskrifter som er gitt i henhold til hotelloven, ble opphevet fra samme tidspunkt. Turist- og høyfjellshoteller vil etter dette, sammenholdt med endringene i alkohol loven som trådte i kraft fra samme tidspunkt, ikke lenger ha statlige skjenkebevillinger. Betegnelsen Turisthotell og Høyfjellshotell kan fortsatt benyttes i bedriftsnavnet og i markedsføringsøyemed. Merknad: Igangværende serveringsvirksomheter på tidspunktet for lovens ikrafttredelse trengte ikke å søke om ny bevilling. NHO Reiseliv arbeider for å lette skjemaveldet. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 29. Overgangsbestemmelser Loven gjelder også for den som har serveringsbevilling gitt med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven). Vedkommende kan fortsette virksomheten uten å søke om ny bevilling fra kommunen. For den person som er styrer ved et igangværende serveringssted ved denne lovs ikraft redelse, gjøres det unntak fra kravet i § 5. For øvrig må lovens krav om gjennomført etablererprøve i § 5 være oppfylt senest seks måneder etter ikrafttredelsestidspunktet, med mindre departementet bestemmer noe annet. 93 92 Lov om omsetning av alkoholdig drikk m.v. andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser. Med engros salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag som ikke omfattes av første og annet ledd. Her omtales kun alkohollovens bestemmelser som vedrører skjenking av alkohol. § 1–4a. Bevillingsplikt Salg, skjenking, og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av b evilling etter denne lov. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1–4b. Bevillingshaver Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives. § 1–1. Lovens formål Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Merknad: Her reguleres hvem bevillingen skal gis til. Før endringen pr. 01.01.98 ble bevillingen tildelt en fysisk person. Nå skal bevillingshaver være en fysisk eller juridisk person avhengig av hvilken selskapsform som benyttes. Eksempel på juridisk person er ansvarlig selskap, aksje selskap eller en annen sammenslutning/selskapsform. § 1–2. Lovens virkeområde Loven får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, og omsetning av alkoholholdig drikk i Norge. Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Loven er ikke til hinder for at bevillingshaver kan ha flere bevillinger, men hvert skjenkested må i utgangspunktet ha separat bevilling. Dette innebærer at man kan bli pålagt å ha egne separate bevillinger i adskilte avdelinger selv om disse er underlagt samme driver i samme hus. § 1–3. Definisjon av alkoholholdig drikk I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1–5 får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin. Som alkoholholdig drikk etter denne lov regnes ikke væsker som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke væsker som bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for oppløsning eller holdbarhet. 95 94 § 1–4. Definisjon av salg, skjenking og engrossalg Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på § 1–6. Bevillingsperioden Kommunal bevilling til salg av alkoholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre. Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke alkohol som i medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sendes til medisinsk eller teknisk eller vitenskapelig bruk, eller sprit til desinfeksjonsbruk. Departementet kan gi forskrifter om hvilke alkoholholdige produkter som skal regnes som alkoholholdig drikk, og om hvilke som skal regnes som brennevin. I tvilstilfelle kan departementet avgjøre spørsmålene med bindende virkning. § 1–5. Aldersgrense Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer må ikke skje til noen som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent må ikke skje til noen som er under 18 år. Den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, må ha fylt 20 år, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke servitør med kokk- eller servitørfagbrev, eller ved salg av drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra aldersgrense bestemmelsene for lærlinger og andre under opplæring. Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel av alkoholholdig drikk. Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillings periodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke ut over 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden. § 1–7. Bevilling for salg og skjenking Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter § 5–2, gis av den kommunen som skipet eller toget har som ut gangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner. Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. I kommuner som har militær øvingsplass, skal uttalelse innhentes fra vedkommende militære avdeling. Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1–7b og 1–7c er oppfylt, herunder ved behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten. Melding om gitte bevillinger sendes politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Kommunen kan delegere bevillingsmyndigheten til en interkommunal sammenslutning. Avgjørelser fattet av den interkommunale sammenslutningen kan pålegges til vertskom munens klageorgan. Merknad: Kommunen kan i tillegg til å innhente opplysninger fra politi og sosialtjenesten, innhente uttalelser fra skatte- og avgiftsmyndighetene, d.v.s. at det ikke er obligatorisk, men opp til kommunen. Dette har sammenheng med de vilkår som kan stilles etter §§ 1-7a, 1-7b og 1-7c. Tredje ledd pålegger søker å fremskaffe og dokumentere nødvendige opplysninger, men bare så langt det er mulig å fremskaffe disse. Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandelskravene. Vandelskravene gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet, for adgang til å drive engros salg etter § 1-4c, eller for bevilling etter § 5-3 og kapittel 6. Merknad: Vandelskravene innebærer at alle som har vesentlig innflytelse på virksomheten nå må ha utvist uklanderlig vandel. Den personkrets som tidligere utgjorde «vandelskretsen» er nå eksemplifiseringer på personer som alltid anses å utføre vesentlig innflytelse. Spørsmålet om vedkommende utøver vesentlig innflytelse må avgjøres etter en helhets vurdering. Det er den reelle innflytelse som er avgjørende. I tredje ledd er det innført en regel om at det ved vurderingen av vesentlig innflytelse, også kan vektlegges om vedkommende persons nærstående er knyttet til virksomheten. § 1–7c. Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og sted fortreder gjelder ikke for bevilling til A/S Vinmonopolet og statlig bevilling etter kap. 3A. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksom heten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1–6 annet ledd og ambulerende bevilling 97 96 Merknad: Første ledd gir eksempler på hensyn det kan legges vekt på i skjønnsutøvelsen ved behandlingen av bevillingssaker. Hensynene er ikke uttømmende, men det er fortsatt begrensninger i form av at det skal være alkohol- og edruskapspolitiske hensyn. Bestemmelsen innebærer også at det kan legges større vekt på bevillingssøker og sentrale personers egnethet til å ha § 1–7b. Krav til vandel Bevillingshaver og personer har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslov givningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksom heten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3) ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskapslignende forhold Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 1–7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om salgs- eller skjenkebevilling Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer nevnt i § 1–7b første ledd er egnet til å ha bevilling. En bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved skjenke stedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. en bevilling, også i relasjon til skatte- og avgiftslovgivningen. etter § 4–5. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. På anmodning fra bevillingsmyndighetene har styrer og stedfortreder plikt til å legitimerte seg. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og kvalifika sjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve. Merknad: Dersom bevillingshaver er en fysisk person kan man også være styrer eller stedfortreder. Dersom styrer eller stedfortreder ikke er medeier kreves det et formelt ansettelses forhold. Det er den som faktisk har det daglige ansvaret for skjenkingen, d.v.s. den som har instruksjonsmyndighet over de ansatte som utøver skjenkingen, som kan/skal utpekes som styrer. Tittel/stillingsbetegnelse er ikke avgjørende. Styrer og stedfortreder må i tillegg til alder kunne dokumentere kunnskaper om alkohol loven og dens forskrifter, Kunnskapsprøven. De plikter videre å legitimere seg ved krav fra bevillingsmyndigheten, for eksempel. ved kontroll. § 1–7d. Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. Merknad: Bestemmelsen pålegger alle kommuner å utarbeide og vedta alkoholpolitisk handlings plan. Det er viktig at bransjens representanter lokalt engasjerer seg i denne prosessen av hensyn til fremtidige stabile og fornuftige rammevilkår. § 1–8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i § 1–7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medholdav annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs for mål. Merknad: Brudd på andre bestemmelser som har nær sammenheng med Alkohollovens formål (§ 1-1) kan også være grunnlag for inndragelse. Brudd på vilkår satt i bevillingsvedtaket, jfr. § 4-4, er inndragningsgrunnlag. Fra og med 1. juli 2005 vil gjentatt diskriminering på grunn av religion, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller homofil legning, leveform eller orientering kunne lede til inndragning. Det siktes her først og fremst til diskriminering med hensyn til adgang til stedet, å få servering, plassering i lokalet, serveringsnivå etc. Skjenkestedet har intet ansvar for gjesters diskriminering av andre personer. For at bestemmelsen skal kunne komme til anvendelse må det foreligge gjentagelse. Bevillingsmyndigheten/kommunen har bevisbyrden for at slike overtredelser som loven krever foreligger, men bestemmer selv hvor ”streng” reaksjonen skal være under forutset ning av at like saker behandles likt. Andre ledd nevner visse hensyn som det kan legges vekt på ved vurderingen av om inndragning skal skje, og inndragningens lengde, men oppregningen er ikke uttømmende. Fjerde ledd gir også grunnlag for å inndra en bevilling som ikke benyttes. § 1–8a. Politiets stengningsadgang Politiet kan stenge et sted som driver salg eller skjenking av alkoholholdig drikk uten å ha bevilling. Politiet kan stenge et salgs- eller skjenkested for inntil to dager når det er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Merknad: Departementet har i forarbeidene uttalt at det er en forutsetning at det foreligger en alvorlig situasjon som ikke kan avhjelpes uten at skjenkestedet stenges, og at formålet med bestem melsen er å gi politiet hjemmel til å gripe inn i unntakstilfelle. Stengningen kan ikke skje for lengre tid enn det som er nødvendig for å gjenopprette en lovlig situasjon, og maks i to dager. 99 98 § 1–9. Kontroll med salg og skjenking Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, og statlig bevilling etter § 5–3 første ledd, tilligger kommunen. Kontroll med utøvelsen av statlig bevilling etter §§ 5–2 og 5–3 annet ledd tilligger departementet. Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten. Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking og om utøvelsen av kontrollen. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillings haveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenke stedet eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 349a. En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd. Statlige skjenkebevillinger kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene etter første ledd ikke foreligger. Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i med hold av denne lov overholdes. Merknad: Bestemmelsen gir ikke bare hjemmel for kontroll på selve skjenkestedet, men også lager og andre tilknyttede lokaler. Kravet om tilgang til regnskapet innebærer også kunde- og leverandørlister og inngående/utgående fakturaer. § 1–10. Overdragelse, død og konkurs Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved over dragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette, og senest innen 30 dager etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytter ligere en måned. Alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen, kan overdras sammen med virksom heten etter forskrifter gitt av departementet. Bevillingen faller bort ved bevillingshavers død. Dødsboet kan likevel fortsette virksom heten i henhold til den tidligere bevillingen i tre måneder etter dødsfallet dersom bevil lingsmyndigheten underrettes om det, eller innen samme frist overdra alkoholholdig drikk til bevillingshavere etter denne lov. Bevillingen faller bort ved bevillingshavers konkurs. Konkursboet kan i perioden fram til endelig avslutning av bobehandlingen overdra alkoholholdig drikk som inngår i boet til bevillingshavere etter denne lov. Panthaver kan etter en konkurs få tillatelse fra departementet til å selge pantsatt alkohol holdig drikk til innehaver av bevilling etter denne lov. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og utøvelsen av tillatelsen. Merknad: Bevillingen bortfaller automatisk ved overdragelse, død og konkurs, d.v.s. at skjenkingen ikke kan fortsette før bevillingsmyndigheten har behandlet og innvilget en ny søknad. Overgangsordningen på 3 måneder opprettholdes kun ved overdragelse. Kommunen kan innvilge seg selv ytterligere én måneds saksbehandlingstid. Merknad: Departementet har i forarbeidene bl.a. uttalt at klageadgangen svarer til domstolenes alminnelige adgang til å overprøve forvaltningsvedtak, d.v.s. at selve skjønnsutøvelsen ikke kan overprøves av klageinstansen, og at klageinstansen heller ikke kan innvilge søknaden. Klageinstansen kan kun fastslå at vedtaket er ugyldig, d.v.s. at man kan se bort fra vedtaket og at saken eventuelt må behandles på nytt. Kapittel 2. Innførsel og utførsel § 2-1. Retten til innførsel av alkoholholdig drikk Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, utvidet salgsbevilling etter § 3-1 tredje ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4-2 tredje ledd. Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholholdig drikk likevel innføres av A/S Vinmonopolet uten bevilling som nevnt i første ledd. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk også innføres til personlig bruk og av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet. § 2-2. Retten til utførsel av alkoholholdig drikk Som ledd i næringsvirksomhet kan alkoholholdig drikk bare utføres til utlandet av den som har tilvirkningsbevilling eller som kan drive engrossalg. § 2-3. Hjemmel for forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk Departementet kan gi forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk. Kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger § 4–1. Skjenking av alkoholholdige drikker Det kan ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale. Flere skjenkebevillinger til samme lokale kan bare gis til én bevillingshaver, med mindre det i bevillingene fastsettes skjenketider som ikke er overlappende, jfr. § 4-4. 101 100 § 1–15. Opplysnings- og meldeplikt Politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de § 1–16. Klage Kommunens enkeltvedtak etter § 1–8 og kap. 3, 4 og 7 kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 1–14. Opplysninger til statistiske formål Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevillingshaver og den som driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske formål. Det skal føres et register med opplysninger om innehaver av bevillinger etter denne lov, og over de som kan drive engrossalg. Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret, og om bevillingsmyndighetenes og toll- og avgiftsetatens plikt til å avgi opplysninger til registeret. pplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker. o Dersom politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene avdekker forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere bevillingsmyndigheten om det. Departementet kan gi forskrifter om melde- og opplysningsplikten. Bestemmelsen gjelder ikke statlige bevillinger etter kap. 6. Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings-, eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2 tredje ledd. § 4–2. Omfanget av bevillingen Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, alkohol holdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent eller all alkoholdig drikk. Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap. Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin,eller til innførsel av slik alkoholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anled ning, jf § 1-6, annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6. Merknad: Bestemmelsens annet ledd innebærer at kommunen kan utvide en skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av annen alkoholholdig drikk enn brennevin, og til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk av samme kategori som bevillingen gjelder for, til skjenking i egen virksomhet. Bestemmelsen presiserer videre at skjenkebevillingen faller bort ved flytting eller drifts endringer i forhold til det som ble lagt til grunn da bevillingen ble gitt. Det vil si at flytting, utvidelse av lokalene eller endringer i konsept nødvendiggjør en behandling og god kjenning av kommunen. § 4–3 Vilkår knyttet til bevillingen Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Merknad: Vilkåret må ha saklig sammenheng med den bevilling som gis, f.eks. fremme alkohollovens formål, avverge skadevirkningene ved skjenking av alkoholholdig drikk eller lette kontrollen. Merknad: Loven fastsetter en normaltid for skjenking av alkoholholdig drikk. Kommunen kan utvide og innskrenke skjenketidene både generelt for kommunen og for det enkelte skjenkested. Loven fastsetter videre en maksimalskjenketid, d.v.s. at skjenketiden ikke kan utvides til å gjelde for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent mellom kl. 03.00 og 06.00 og for alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent mellom kl. 03.00 og kl. 13.00. Det er ikke lenger noe forbud mot skjenking av brennevin på valgdager. Det presiseres at konsum av utskjenket alkohol må opphøre senest 30 min. etter skjenketidens opphør. Bestemmelsene om begrensninger i skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent gjelder ikke for overnattingsgjester, d.v.s. at det kan skjenkes slik alkohol til overnattingsgjester hele døgnet, men departementet har i forarbeidene uttalt at det er en forutsetning at skjenkingen skjer utenfor de vanlige skjenkeområdene, f. eks. på rom eller i resepsjon. Skjenkestedets åpningstider reguleres av serveringsloven. § 4–5. Ambulerende skjenkebevilling Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk, for skjenking i egen virksomhet. § 4–6. Hjemmel for forskrifter om alkoholfrie drikker Departementet kan gi forskrifter om skjenkesteders plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie festdrikker og andre alkoholfrie drikker, om deres plikt til å ha slike drikker med i sine vinkart, prislister o.l. og om serveringen av dem. § 4–7. Utøvelse av bevillingen Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departmentet kan gi forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 103 102 § 4–4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00. Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenke tidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. Kapittel 5. Statlige skjenkebevillinger § 5–2. Skjenkebevilling på tog, fly og skip Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige uttalelser gi 1. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent på tog som er kollektive transportmidler. 2. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent om bord i fly på innenlandske flygninger 3. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk om bord i skip som er kollektive transportmidler, og om bord i cruiseskip på turer av flere dagers varighet. Bevilling etter første ledd nr. 3 gir bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk til passasjerene og, med førerens samtykke, til mannskapet og andre som følger skipet. Bevilling etter første ledd nr. 3 til skjenking om bord i skip som er kollektive transport midler, gir videre bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer dersom skipet går i fart mellom Norge og utlandet eller i kystfart over fire dagers varighet. Før departementet avgjør søknaden, kan det innhentes uttalelse fra skatte- og avgifts myndighetene. Departementet kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1–7b og 1–7c er oppfylt. Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig. § 5–3. Skjenkebevilling til Forsvarets befalsmesser m.v. Befalsmesser som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk. Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret og Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap adgang til å gi skjenkebevilling til befalsmesser ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert. Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding om gitte bevillinger sendes politiet. Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig. For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene i kapittel 4. § 8-1. Forbud mot tilvirkning og omdestillering av brennevin Det er forbudt å foreta tilvirkning eller omdestillering av brennevin for andre enn de som har tillatelse til det. § 8-2. Forbud mot ulovlig forvaring og lagring av alkoholholdig drikk Det er forbudt å forvare eller lagre brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, og å forvare eller lagre alkoholholdig drikk som antas å ha vært eller skulle være gjenstand for ulovlig omsetning. Forbudet i første ledd mot lagring av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin omfatter også oppbevaring til eget bruk. § 8-2a. Forbud mot kjøp av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin Det er forbudt å kjøpe brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert. § 8-3. Forbud mot tilvirkning, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med mindre det må antas 1. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke er brennevin, 2. at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig kan tilvirkes, eller 3. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under nr. 1. § 8-4. Preparater som anvendes til alkoholholdig drikk Departementet kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud mot innførsel og omsetning av druesaft, maltekstrakt, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk. § 8-5. Forbud mot apparater for tilvirkning av brennevin mv. Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirkningeller omdestillering av sprit eller brennevin. § 8–6. Forbud mot bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje. Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng. Merknad: Forbudet gjelder også bruk av alkohol som premie i ferdighetskonkurranser. 105 104 § 6-1. Tilvirkning av alkoholholdig drikk Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av departe mentet, eller tillatelse etter § 4-2 tredje ledd. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin, eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Departementet kan gi Kapittel 8. Spesielle påbud og forbud Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Kapittel 6. Tilvirkning forskrifter om dette. § 8–6a. Forbud mot utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed. Merknad: Forbudet rammer ikke produktpresentasjon overfor ansatte i næringen, men det er forbudt for et skjenkested å utdele alkohol for å profilere bestemte drikkevarer som tilbys på stedet, og også i den forbindelse å ta en helt symbolsk pris. Vilkåret er at det må foregå i markeds føringsøyemed og det er derfor ikke forbudt å redusere pris eller gi bort alkoholholdig drikk til gjester av andre grunner, for eksempel som en ekstra service eller som en erstatning for skade eller begrunnet misnøye over produkt eller service for øvrig. § 8-8. Ulovlig kjøp Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år. § 8–9. Serverings- og drikkeforbud Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag: 1. 2. 3. 4. 5. 6. i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet, i lokaler som vanligvis er allment tilgjengelig for offentligheten, i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler, på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted, på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass, på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for allmennheten. Merknad: Regelen innebærer at det er adgang til alkoholservering uten bevilling på bestemte vilkår i f.eks. samfunns- og grendehus. § 8-13. Forbud mot innførsel og omsetning av visse alkoholholdige drikker Det er forbudt å skjenke, selge eller omsette en gros brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Det er videre forbudt å innføre slikt brennevin til landet uten tilvirkningsbevilling, jr. § 6-1. Departementet kan likevel bestemme at enkelte særlige sorter brennevin som måtte ha et høyere alkoholinnhold skal være unntatt fra denne bestemmelsen. Kapittel 9. Reklameforbud § 9–2. Reklame for alkoholholdig drikk Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger. Merknad: Det kan bare reklameres for f. eks. lettøl når produktet har et eget varekjennetegn eller varemerke, og som da ikke benyttes også for sterkere øl. Hvor langt bestemmelsen / forbu det rekker, er meget omstridt. Saken om bryggerilogo på fotballdrakter ble behandlet av Høyesterett i 2000, som slo fast at bryggerilogo på fotballdrakter rammes av reklameforbudet. Dette gjelder ikke dersom det klart fremkommer at det er lettøl det er tale om. § 9-3. Tilsyn Sosial- og helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. § 9-4. Retting og tvangsmulkt Finner Sosial- og helsedirektoratet at reklameforbudet er overtrådt kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig fastsettes en frist for rettingen. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Dersom Sosial- og helsedirektoratet ved avdekking av en overtredelse finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklameforbudet som ikke kan stanses etter første og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse 107 106 § 8–11. Forbud mot salg og skjenking til berusede personer Det er forbudt å selge eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirketav rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende Merknad: Det er ikke noe forbud om å gi rabattilbud for de som har skjenkebevillinger. Det er imidlertid ikke tillatt å reklamere for dette. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet. må antas å bli åpenbart påvirket. § 8-12. Forbud mot omsetning med rabatt Det er forbudt for innehavere av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk. tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år. Når særlige grunner taler for det, kan Sosial- og helsedirektoratet helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt. § 9-5. Klage Vedtak etter § 9-4 kan påklages Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) så lagt de passer. Kapittel 10. Straff § 10-1. Alminnelige bestemmelser om straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Dersom overtredelsen er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen legges vekt på om overtredelsen har stort omfang eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art. Ved overtredelse av §§ 2-1, 3-1, 8-1, 8-2 g 8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Gjelder overtredelsen tilvirking, omdestillering eller overdragelse mot vederlag, av brennevineller væske som beskrevet i § 8-3, skal alltid fengselsstraff anvendes med mindre særlig formildende omstendigheter foreligger. Overtredelse etter denne lov er forseelse, uansett straffens størrelse. Kommer denne paragrafens tredje ledd til anvendelse, er overtredelsen likevel forbrytelse. Forsøk på forseelse er også straffbart. § 10-2. Straff ved gjentatt overtredelse Dersom den skyldige tidligere er straffet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller alkoholloven av 5. april 1927, kan bøter eller fengsel inntil 2 år anvendes. § 10-4. Beslag til statskassen Alkoholholdig drikk som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besitter ikke kjennes, tilfaller statskassen såframt eier ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse. Kapittel 1. Definisjoner § 1-1. I denne forskriften legges følgende definisjon til grunn: • Alkoholfri drikk: Drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol • Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol • Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol • Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol • Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Kapittel 2. Salg og skjenking § 2-1. Salg og skjenking av alkoholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. § 2-2. Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg og skjenking etter salgsbevillinger etter alkoholloven § 3-1 annet ledd og skjenkebevillinger foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og skjenking, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten. Under styrets fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder. § 2-3. Den som selger eller skjenker alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ha fylt 18 år, og den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ha fylt 20 år. Dette gjelder likevel ikke servitør med kokk- eller servitørfagbrev, eller ved salg av alkoholsvak drikk når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Lærlinger og lærekandidater, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) § 4-1, og elever i kokk- eller servitørfag i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke har nådd den alder som er fastsatt i alkohol loven § 1-5 tredje ledd, kan likevel selge, utlevere eller servere alkoholholdig drikk når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen. Det er et vilkår at det foreligger en reell opplærings situasjon, hvor salg eller servering av alkoholholdig drikk inngår som en del av en fastsatt læreplan. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke for bevilling gitt til AS Vinmonopolet. 109 108 § 2-4. Salg, utlevering og skjenking av alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ikke skje til personer under 18 år, og salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ikke skje til personer under 20 år, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre. Ansatte på salgs- og skjenkesteder har ved tvil om alder rett og plikt til å kreve legitimasjon. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 10-3. Tilintetgjøring av alkoholholdig drikk mv. Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at ulovlig tilvirket brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væske, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i opptrukket flaske. Forskrifter til alkoholloven § 2-5. Alkoholsvak og alkoholholdig drikk må ikke selges, utleveres eller skjenkes fra automat. Kapittel 4. Særlig om skjenking § 4-1. Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. § 4-2. Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. Sitter flere sammen og en eller flere av dem er åpenbart påvirket av rusmidler, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de påvirkede er fjernet. § 4-3. Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i alkoholloven § 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester. § 4-4. Det må påses at gjestene ikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alko holholdig drikk når de forlater skjenkestedet. § 4-5. Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails. § 4-6. Den som har bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk, plikter også å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker, og som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk. Alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister. § 4-7. Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike. § 4-8. Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom. Det må påses at alkoholholdig og alkoholsvak drikk ikke er tilgjengelig for mindreårige. estemmelsene i dette kapitlet. b § 5-2. Kommunen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling. Fylkesmannen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til skip og til Forsvarets befals messer etter alkoholloven § 5-3 første ledd. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og sted fortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til tog, fly og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven § 5-3 annet ledd. Kommunen kan avholde kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Flere bevillingsmyndigheter kan samarbeide om gjennomføring av prøver. § 5-3. Bevillingsmyndigheten skal avholde prøve innen 2 måneder etter at den har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. § 5-4. Prøven skjer i form av flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgs- og skjenkebevilling. Det avsettes 45 minutter til besvarelse av prøven. Bestått prøve for skjenkebevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om inn holdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 4, 5, 7, 8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 3, 6, 10 samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene. Bestått prøve for salgsbevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om inn holdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 3, 7, 8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 4, 5, 6 og 10, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene. § 5-5. Ved bestått prøve utsteder bevillingsmyndigheten bevis som dokumenterer at kunn skapskravet er oppfylt. § 5-6. For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på kr. 300,-. Kapittel 5. Kunnskapsprøve § 6-2. Gebyret skal betales etter følgende satser: § 5-1. Styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestem melser gitt i medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter Salg: • 0,17 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 § 6-1. Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. 111 110 Kapittel 6. Bevillingsgebyr Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Merknad: Det er ikke lenger noe krav om at man både må ha alkoholfrie og alkoholsvake alternativer til alkoholholdige drikker. I og med at man ikke lenger skiller ut alkoholholdig drikk i form av øl og vin er det videre tilstrekkelig at man slik sett bare tilbyr alkoholfri/-svak drikk av en av disse kategoriene. Skjenking: • 0,34 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 • 0,94 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 • 3,07 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr. 1200 for salg og kr. 3500 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr. 250 pr. gang. § 6-3. Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Kapittel 7. Opplysninger til statistiske formål § 7-1. Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling plikter etter anmodning å avgi opplysninger til bruk for statistiske formål til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder omsetning av alkoholholdig drikk på det enkelte salgs- eller skjenkested, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opp lysninger om alkoholsvak drikk. SIRUS gir nærmere bestemmelser. § 7-2. SIRUS kan i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bestemme hvordan offisiell statistikk skal utarbeides, herunder • definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner mv. • databearbeidingen. Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk. § 8-1. For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes, jf. alkohol loven § 1-1, skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger føre intern kontroll med den virksomhet som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Intern kontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 2. sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til intern kontroll, 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av intern kontrollen. Merknad: For nærmere om innholdet i dette samt verktøy for gjennomføring av intern kontrollen, se www.tryggdrift.no Kapittel 9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger § 9-1. Kommunen har ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og statlig bevilling etter alkoholloven § 5-3 første ledd, herunder for kontroll med føring av intern kontroll etter kapittel 8 i forskriften her. § 9-2. Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfor treder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. § 9-3. Kommunen er ansvarlig for at de som skal foreta kontroll ved salgs- og skjenkestedene (kontrollørene) får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver. § 9-4. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen skal sikre at kontrollen til enhver tid er rettet mot de forhold som synes hensikts 113 112 Første ledd gjelder ikke for innehavere av ambulerende skjenkebevilling etter alkoholloven § 4-5. For bevilling gitt etter alkoholloven § 1-6 tredje ledd kan det gjøres unntak fra plikten etter første ledd når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til stedets størrelse. § 8-3. Intern kontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risiko forhold og ha det omfang som er nødvendig for å overholde krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Intern kontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, egen art, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndigheten. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Kapittel 8. Intern kontroll § 8-2. I denne forskriften betyr intern kontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksom hetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fast satt i bevillingen, alkoholloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. messige etter en vurdering av de lokale forhold. § 9-5. Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt. Kapittel 12. Panthavers salg av alkoholholdig drikk Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet. § 12-1. Sosial- og helsedirektoratet kan gi panthaver som dokumenterer at han har fått over ført alkoholholdig drikk fra konkursbo, tillatelse til å selge alkoholholdig drikk til bevillings haver etter alkoholloven. § 9-6. Skriftlig rapport sendes snarest mulig - og innen en uke - til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å uttale seg innen to uker. Rapportene sendes bevillingsmyndigheten. Rapporter fra steder med statlig bevilling skal sendes via kommunal bevillingsmyndighet. Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med. § 9-7. Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. § 9-8. Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunen fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene. Kapittel 10. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger § 10-1. En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. Dette gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan gjenopptas innen rimelig tid. Kapittel 11. Overdragelse av virksomhet § 11-1. Dersom ny bevilling er tildelt før et eierskifte, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten. Bevillingsmyndigheten skal ha melding om overdragelsen. § 12-3. Varelageret skal være tilfredsstillende sikret. § 12-4. Panthaver skal dokumentere at varene er overdratt til innehaver av bevilling etter alkoholloven. Videresalg skal være gjennomført innen tre måneder. Dersom dette ikke skjer, skal panthaver gi Sosial- og helsedirektoratet melding om årsaken. Direktoratet kan gi utsatt frist. Kapittel 13. Register med opplysninger om innehavere av salgs- og skjenkebevilling § 13-1. Registerets omfang og formål Registeret skal omfatte opplysninger om innehavere av salgs- og skjenkebevilling. Registeret skal nyttes til å holde oversikt over hvem som har salgs- og skjenkebevilling. § 13-2. Behandlingsansvarlig Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for registeret. § 13-3. Føring av registeret Registeret føres ved hjelp av elektronisk databehandling (edb). Bevillingsmyndighetene skal selv vedlikeholde opplysningene i registeret. Det skal legges til rette for at bevillingsmyndighetene på enklest mulig måte kan registrere og endre opplysninger i registeret. Det skal legges til rette for at det kan benyttes opplysninger fra Enhetsregisteret der det er praktisk mulig, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 1 annet ledd tredje punktum. § 13-4. Registerets innhold Registeret skal inneholde følgende typer opplysninger 1. hvilke rettigheter bevillingen omfatter, jf. alkoholloven § 3-1 andre og tredje ledd eller § 4-2 første og tredje ledd 2. bevillingshavers firmanavn og organisasjonsnummer/foretaksnummer 3. virksomhetens adresse og andre kontaktopplysninger 115 114 Bevillingsmyndighetene kan ved ettersyn kontrollere de dokumenterte opplysninger. § 12-2. Tillatelsen gis for et bestemt kvantum. Panthaver skal utpeke en person som ved kommende har styringsrett over, som skal være ansvarlig for å gjennomføre salget. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 § 11-2. Dersom ny bevilling ikke er tildelt før et eierskifte, men virksomheten fortsetter å drive på tidligere bevilling, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd tredje og fjerde punktum, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten under forutsetning av at partene samtidig med melding om overdragelsen dokumenterer • hvem som overtar virksomheten • tidspunktet for overdragelsen • varebeholdningens omfang • en plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden. Før tillatelse gis, skal det innhentes uttalelse fra politiet. 4. 5. 6. 7. bevilling gyldig til (dato) bevilling gitt (dato) bevilling inndradd (dato) for tilfeller som nevnt i alkoholloven § 1-10 første ledd: dato for overdragelse av virksomheten og informasjon om hvem virksomheten er overdratt til. § 13-5. Utlevering av opplysninger fra registeret Opplysningene i registeret er offentlige. § 13-6. Forholdet til personopplysningsloven Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) gjelder i den grad opplysningene i registeret er personopplysninger, jf. lovens § 2. Kapittel 14. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk § 14-1. Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Varer som nevnt i første og tredje ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. § 14-2. Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsførings øyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra. Unntaket gjelder ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge. Produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1. § 14-4. Plikten til å fjerne utendørs reklame påhviler vedkommende eiendoms eier (fester). Pålegg fra politiet om å fjerne utendørs reklame mv. kan fullbyrdes etter reglene i tvangs fullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves. § 14-5. Departementet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, fravike bestemmelsene i dette kapittel. § 14-6. Bestemmelsene i § 14-1 til § 14-5 gjelder også for Svalbard og Jan Mayen. § 14-7. Reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk er forbudt. Det samme gjelder reklame for emner, til virkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker. Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg). Merknad: Alle styrere og stedfortredere, i h.h.t. alkoholloven §1-7c, i en virksomhet som har skjenke bevilling må begge ha bestått en kunnskapsprøve. Kunnskapsprøven skal kunne avlegges i bostedskommune, bedriftskommune eller hos Fylkesmannen for statlige bevillinger. Læremateriellet er Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-5/2008, og man legger til grunn at man skal kunne avlegge og bestå prøven ved selvstudium av rundskrivene. Prøven skjer i form av en flervalgsprøve (tilsvarende bilsertifikat) mot et gebyr på kr. 300,-. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 117 116 § 14-3. Unntatt fra forbudet er: 1. Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedfor målet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge. 2. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker. 3. Annonser om salgssted eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter. 4. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested. 5. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke. 6. Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer ol med eget firmanavn og/eller firmamerke. 7. 8. Røykeloven hytter. Det vil si at uteservering ikke omfattes av røykeforbudet. Dette forutsetter at røyk ikke siver inn i innendørs lokaler og at det er tilstrekkelig utlufting i ute serveringsområdet. Røykeloven inneholder en rekke restriksjoner knyttet til røyking, blant annet er røyking ikke tillat på norske barer, kafeer og restauranter. Her forklarer vi hvordan du forholder deg til røykeloven. Skilting Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen til alle serveringssteder. Som det fremgår av bestemmelsen er det ikke tilstrekkelig med røykeforbudskilt inne i lokalet. Skilter må også settes opp ved inngangen. For en mer omfattende og detaljert redegjørelse vises det til Helsedepartementets rundskriv, I-15/2003. Hovedregel I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Det avgjørende her er om allmennheten har adgang til lokalet og/eller om det er arbeidslokale. Det har i media blitt lansert forskjellige varianter av medlemskap for å få adgang til serveringssteder for å omgå røykeforbudet, men Helsedepartementet har uttalt at dette ikke endrer at allmennheten generelt sett har adgang til lokalet. Departementet har videre uttalt at selv om det bare er innleid hjelp, selvstendig næringsdrivende eller eiere av bedriften som arbeider i lokalet, vil det være et arbeidslokale i røykelovens forstand. Kort sagt må dette forstås dit hen at det kun er i private lokaler/hjem og i medlemsklubber hvor det ikke foregår serveringsvirksomhet det kan være tillatt å røyke. Hoteller og overnattingssteder Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. Det vil si at hovedregelen er opprettholdt, jfr. ovenfor, og innebærer at minst halvparten av alle overnattingsrom skal være røykfrie eller at det kan tillates røyking på halvparten av rommene. Alle fellesarealer skal være røykfrie, men det kan etableres rom i tilknytning til fellesarealer eller andre steder hvor røyking kan tillates under forutsetning at røyk ikke siver ut i røykfrie områder og at det ikke foregår serveringsvirksomhet i dette lokalet. Reklameforbudet Reklameforbudet omfatter alle former for reklame for tobakksvarer, herunder også indirekte reklame. Aldersgrense Aldersgrense for kjøp av tobakksvarer er 18 år. Dette gjelder i utgangspunktet også for den som selger tobakksvarer med unntak dersom en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Automatsalg Salg av tobakksvarer fra automat er forbudt. Dette innebærer at de bedrifter som har auto matsalg av tobakksvarer og som ønsker å opprettholde dette, må flytte automatene til et sted der de ikke er tilgjengelig for kunden, men kun kan betjenes av personalet. Arbeidslokale - Høyesterettsdom Den 21. desember 2007 avsa Høyesterett en dom hvor det ble lagt til grunn at det ikke var anledning til å røyke i et lokale, selv om det kun var eieren som arbeidet der. Høyesterett kom til at nevnte lokale var å anse som et ”arbeidslokale”. Røyking i uteserveringsområde – Høyesterettsdom Den 31. mars 2011 avsa Høyesterett en dom knyttet til røyking i et uteserveringsområde tilhørende et serveringssted i Stavanger. Høyesterett la til grunn at den konkret uteserveringen var så omfattende skjermet av vegger (glassvegger) og tak (markiser) at den ble definert som et lokale. I lokaler er det forbudt å røyke. Høyesterett uttaler i denne forbindelse: 119 118 Uteservering Loven omfatter ”lokaler” som innbefatter alle innendørs rom i hus, bygninger, haller, telt og Ansvar / kontroll / sanksjoner Når det gjelder spørsmålet om hvem som er ansvarlig for at loven overholdes, er det fortsatt serveringsstedet og ikke gjesten, som har ansvaret, men gjesten kan bortvises dersom røyke forbudet ikke respekteres. Når det gjelder kontroll er det fortsatt kommunen og arbeidstilsynet som har ansvar for dette og sanksjonsmulighetene overfor bedrifter som bryter loven er tvangsmulkt eller bøter. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Serveringssteder ”Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.” Dette innebærer et totalforbud når det gjelder lokaler som gjester og ansatte oppholder seg i. Det er ikke adgang til å etablere egne avlukkede røykerom for gjester på rene serverings steder selv om personalet ikke skal oppholde seg der. Det er derimot adgang til å opprette separate røykerom hvor kun personalet kan oppholde seg, men man må da ut fra hoved regelen også ha et alternativt røykfritt personalrom i tillegg. Det er opp til bedriften om man ønsker å etablere et slikt røykerom for personalet. Internkontroll Bedriften plikter å føre intern kontroll og å etablere et intern kontrollsystem. For nærmere orientering om hva kravet innebærer samt metodeverktøy for utføring av intern kontroll vises det til www.tryggdrift.no ”Vurderingen av om man har med et ”lokale” å gjøre, må baseres på en generell vurdering av den fysiske avskjermingen av serveringsstedet. Andre kriterier vil være helt umulig å praktisere. Dersom ytre faktorer som trekk og vind skulle spille inn, ville et serveringssted hyppig kunne skifte karakter etter loven”. Nytt fra 1. juli 2013: Forbud mot ti-pakninger Det ble innført forbud mot salg av pakninger med færre enn 20 sigaretter fra 1. juli 2013. Lov om vaktvirksomhet Revidert Lov om vaktvirksomhet trådte i kraft 1. april 2011, samtidig ble det iverksatt en ny vaktvirksomhetsforskrift. Fom 1. april 2011 omfatter Lov om vaktvirksomhet også egenvakthold. Egenvakthold (enten pålagt eller frivillig) skal opphøre innen 1. april 2012. I lovens § 2 defineres egenvakthold slik: Med egenvakthold menes vakttjenester av egen privat eiendom og egne statlige og kommunale eiendommer, med tilliggende bygninger og ansatte, så lenge vaktholdet utføres av virksomhetens egne ansatte. Ut i fra lovens forarbeider går egenvakthold lenger enn å omfatte vakthold av egen eiendom, bygninger og ansatte. Begrepet er også ment å fange opp en del av de vaktordninger som praktiseres bl.a innenfor deler av reiselivsnæringen, og da spesielt når det gjelder ordens vakter/dørvakt-funkjsoner. Hva er egenvakthold? Hva som er egenvakthold må vurderes konkret. I Lov om vaktvirksomhet heter det at loven ikke gjelder for vaktoppdrag som utføres sporadisk og har lite omfang, med mindre politiet setter som vilkår at vakttjenesten av sikkerhetsmessige grunner skal utføres av godkjente vektere. Hotellresepsjonister på dag eller natt omfattes ikke av egenvakthold, likeledes omfattes ikke arbeidstakere der kun en mindre del av arbeidet bærer preg av vaktordning, mens det i realiteten er annet arbeid (servicefunksjoner) som er det sentrale i jobbutførelsen. Det er tjenestens hovedformål som avgjør om det er en vakttjeneste, og ikke hva den kalles. Består arbeidet hovedsakelig av servicetjenester er det ikke vakttjeneste, likeledes faller vanlig billett- nøkkel- og bordsettingskontroll utenfor. Det samme gjør bartender- og garde robetjeneste, ryddehjelp, innslippskontroll og annen veiledende servicefunksjon så lenge tjenesten er der for å ivareta servicehensyn. Dørvakter/ordensvakter pålagt et serverings sted etter Serveringslovens § 16 går inn under egenvaktsbegrepet. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Vi er den desidert viktigste arbeidsgiverorganisasjonen som taler din sak, både lokalt og nasjonalt. Og jo flere vi blir, jo mer kan vi få til sammen. Ordensvakter ved serveringssteder vil som utgangspunkt omfattes av begrepet egenvakt hold. Det sentrale i vurderingen om vi har med ordensvakttjeneste å gjøre, er om tjenestens formål er å ivareta ro og orden, utføre ordensrettet adgangskontroll, bortvise personer, hindre og dempe konflikter uten bruk av vold og bistå ved krisesituasjoner. 121 120 Egenvakthold (enten pålagt eller frivillig) opphørte 1. april 2012 Det må nå leies inn godkjent vaktpersonal fra vaktbransjen. Forskriften åpner imidlertid for at en bedrift kan søke om å utøve vakthold med egne ansatte. Søknaden er gebyrbelagt, og det medfølger en registreringsplikt og en rapporteringsplikt med det å utøve egenvakthold. Det skal etter hvert utarbeides nye opplæringskrav for vektere og ordensvakter Intensjonen fra myndighetens side er at det skal utarbeides nye mer omfattende opplærings krav for vektere, og at dørvakter/ordensvakter skal ha (tilnærmet) samme utdannelse som vektere. For dagens dørvakter/ordensvakter vil således de fremtidige kravene til utdannelse bli betydelig skjerpet. Merverdiavgiftaktuelle problemstillinger De nye opplæringskravene foreligger ikke når denne utgaven av medlemsshåndboken går i trykken. Merverdiavgift er en statlig avgift på omsetning av varer og tjenester og er av stor betydning for statens inntekter. Avgiftsplikten gjaldt opprinnelig varer og visse tjenester, men fra 1. juli 2001 ble avgiftsplikten gjort generell også for tjenester. I 2006 ble avgiftsplikten utvidet til også å omfatte overnattingstjenestene og i 2010 ble den såkalte “kulturmomsen” innført. Her følger en del særlig aktuelle problemstillinger knyttet til merverdiavgift. Det er utarbeidet overgangsregler for opplæring fram til de nye opplæringskravene i Lov om Vaktvirksomheter blir iverksatt. Aktuelle merverdiavgiftssatser for næringen For bedrifter som har til hensikt å utøve egenvakthold også etter 1. april 2012, kan det være en fornuftig økonomsk investering å oppgradere kunnskapsnivået til de ansatte som ivaretarvaktjenester på bedriften: • • Ved å ta nåværende vekteropplæring bestående av 3 trinn før de nye (mer krevende) opplæringskravene er iverksatt, trenger ikke vedkommende å ta opplæring i henhold til de nye strengere kravene, men må kun underlegges en re godkjenning hvert 4 år. Ordensvakter som har gjennomgått godkjent ordensvaktkurs trenger på samme måte kun å supplere ordensvaktopplæringen med trinn 1 og trinn 3 i nåværende vekter- opplæring. Vedkommende blir etter dette kun underlagt en re godkjenning hvert 4 år. Det bør tas kontakt med vekterfirmaer og /eller opplæringsfirmaer som gjennom Politidirektoratet er gitt tillatelse til å forestå vekteropplæring. Etter 1. april 2012 skal ordensvakter/dørvakter ha tilfredsstillende vandel Tilfredsstillende vandel er noe annet enn ”plettfri” vandel, i den forstand at det ses bort i fra forhold av mer bagatellmessig karakter. Det er politiet som forestår vandelsvurderingen. Generell sats Serveringstjenester Catering/take away, trad. kioskvarer* Romutleie, camping, hytteutleie Persontransport Kulturmoms 25 % 25 % 15 % 8% 8% 8% *sjokolade, sukkertøy, pastiller, tyggegummi og emballert is er eksempler på tradisjonelle kioskvarer Mva på overnattingstjenester Etter mval. § 3-11 (2) bokst. a og § 5-5 skal det beregnes 8 % mva på omsetning av ”utleie av rom mv. (…) i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, fast eiendom til camping, hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom”. Også hotellers mv utleie av lokaler til konferanser og møter mv, skal beregnes med 8 % mva., jfr. mval. § 5-5 (2). Dette medfører at hotell, pensjonat, campingplasser og lignende overnattingsbedrifter får fullt fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til rommene, mot at det beregnes 8 % mva ut til gjestene. 123 122 Pensjonspriser Også alle forskriftene til merverdiavgiftsloven er revidert og samlet i én forskrift, merverdi avgiftsforskriften. Tidligere forskrift nr. 74 er nå inntatt i merverdiavgiftsforskriftens § 5-5, rom utleie i hotellvirksomhet mv. Det er ikke foretatt noen realitetsendringer. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Når det gjelder forretningsreisende med avgiftspliktig virksomhet, innrømmes disse fradragsrett når det gjelder overnattingstjenestene (ikke bespisningen), så sant hotellopp holdet er i forbindelse med den avgiftspliktige virksomheten. Privatpersoner oppnår som vanlig ingen fradragsrett for inngående mva. For mer informasjon rundt ”hotellmomsen”, herunder forholdet til utenlandske turoperatører, se våre nettsider www.nhoreiseliv.no. Bruttopensjonsprisen kan etter forskriftens § 5-5-1 fordeles med 45 % på omsetning med alminnelig sats (25 %) og 55 % på omsetning med redusert sats (8 %) ved helpensjon og hhv. 30 % og 70 % ved halvpensjon. Forutsetningen ved å benytte disse fordelingsnøklene er at andelen med alminnelig sats dekker råvarekostnadene, lønnskostnadene og andre variable kostnader i forbindelse med servering, og dessuten gir et rimelig bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste. NB! Måltidene kan bestå av matpakke eller annen lettere servering. Med mindre frokost kalkylen tar høyde for at gjestene kan smøre seg en enkel matpakke, anbefaler vi imidlertid at frokosten ”løftes ut” av fordelingsnøkkelen og at man heller tar særskilt betalt for denne etter en egen kalkyle. Matpakken skal beregnes med 15 % mva. Dersom man ikke benytter fordelingsnøklene, skal fordelingen skje på grunnlag av kalkyle. Kalkylene skal oppbevares sammen med regnskapet. Frokost skal alltid kalkuleres! Vi opplever hyppige kontroller fra fylkesskattekontorene rundt i landet når det gjelder frokostkalkyler. Husk at kalkylene skal ta hensyn til råvareverdien, samt et rimelig tillegg som nevnt ovenfor. Inngangspenger/cover charge Etter merverdiavgiftsloven § 3-7 er det gjort unntak for merverdiavgiftsplikten for konserter. Fra 01.01.2006 ble også adgang til dansetilstelninger med levende musikk unntatt avgifts plikt, mens adgang til strippeshow ble avgiftspliktig fra 01.07.2007. Skattedirektoratet har uttalt i et brev av 21.12.2001 til fylkesskattekontorene at inngangs billetter til diskoteker o.l. ikke vil være omfattet av unntaket for rett til å overvære konsert arrangement. Det falt en dom i Gulating lagmannsrett den 07.07.2005, hvor en bedrift ikke fikk medhold i at pianobaren måtte anses som et konsertlokale. Etter en konkret helhetsvurdering hvor det bl.a. ble sett hen til markedsføringen, musikerne, prisen på inngangsbillettene og selve innredningen i lokalene, ble det lagt til grunn av musikken ikke var noe hovedelement, men var kun en del av et større underholdningstilbud, en s.k. lydkulisse. Det skulle dermed beregnes merverdiavgift av inngangspengene. Er du i tvil, beskriv de faktiske forhold i detalj ut fra ovennevnte forutsetninger, og forelegg saken for ditt lokale skattekontor med en anmodning om et skriftlig svar. § 8-5-1. Virkeområde Med serveringssted menes i denne forskrift serveringssted som nevnt i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet § 2. Dette delkapittelet gjelder for den som i næring driver serveringssted der det foregår serveringav øl, vin eller brennevin. Forskriften §§ 8-5-6 og 8-5-7 gjelder dessuten for den som i næring driver serveringssted, cateringvirksomhet, gatekjøkken eller annen virksomhet hvor tilberedt mat mv. bringes ut til kunden eller hentes på forretningsstedet. § 8-5-3. Kassaapparat mv. Salg av mat og drikke mv. fra restaurant eller annet serveringssted skal registreres fortløpende på kassaapparat som nevnt i denne forskrift § 5-3-2, selv om betaling skjer når gjesten forlater serveringsstedet. Slik registrering skal enten skje ved at salget registreres fortløpende på bordnummer eller lignende, mens kvittering tas ut når gjesten skal betale, eller ved at salget registreres hver gang det serveres mat eller drikke mv. med samtidig utskriving av kvittering fra kassaapparatet. Daterte, nummererte summeringsstrimler eller tilsvarende rapporter som omtalt i denne forskrift § 5-3-3, skal skrives ut eller lagres i systemet ved dagens slutt. § 8-5-6. Personalliste Den bokføringspliktige skal sørge for at det på arbeidsstedet føres en personalliste. Person allisten skal angi den bokføringspliktiges navn og organisasjonsnummer. Personallisten skal gi en oversikt over personer som arbeider i virksomheten, herunder også ulønnet og innleid personale. Personallisten skal angi den enkeltes navn og fødselsnummer eller D-nummer. Fødselsnumre og D-numre kan erstattes med unike koder. Det skal i så fall utarbeides en oversikt over benyttede koder med tilhørende fødselsnummer eller D-nummer. Kodeoversikten anses som en del av personallisten. Personallisten skal for hver arbeidsdag angi tidspunktet for arbeidsdagens begynnelse og slutt, og skal føres i umiddelbar tilknytning til at arbeidet påbegynnes og avsluttes. Den bokføringspliktige skal sørge for at pass eller annen gyldig legitimasjon med bilde, eller 125 124 Bestemmelsene gjelder den som i næring driver serveringssted der det foregår servering av øl, vin eller brennevin. Det settes strenge krav til spesifikasjon av ulike varegrupper og dokumentasjon av inntekter. I tillegg kreves at omsetningen skal fortløpende registreres på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system, som skal være synlig for kunden og kunne skrive ut kvittering for hvert enkelt salg. Nye bestemmelser i bokføringsforskriften fra 1. januar 2014 – kassaapparat og personalliste De nye bestemmelsene lyder: Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Egne bestemmelser i bokføringsforkriften for serveringssteder Bokføringsforskriften kap. 5 og 8 inneholder bestemmelser om bokføring og inntekts legitimasjon for serveringssteder. Politi og avgiftsmyndighetene har jevnlig kontroller for å sjekke om det blir slått inn fortløpende på kassaapparatet. Manglende innslag kan medføre straffeforfølgning, som igjen kan få betydning for skjenkebevillingen. Vi ber således våre medlemmer om å være nøye med å instruere de ansatte med forskriften og dens innhold, innarbeide dette i rutine og følge det opp jevnlig. kopi av slik legitimasjon kan fremvises for alle tilstedeværende som arbeider i virksom heten. Personalliste kan føres manuelt eller elektronisk. Personalliste som føres manuelt skal foreligge på arbeidsstedet i en innbundet bok der sidene er forhåndsnummererte. Personal liste som føres elektronisk skal umiddelbart kunne skrives ut på papir. Dersom det foretas rettelser i personallisten, skal det fremgå hvem som har foretatt rettelsen og tidspunkt for når det er gjort. Bokføringspliktige som plikter å utarbeide arbeidsplan etter arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62) § 10-3, eller som på annet grunnlag utarbeider tilsvarende arbeidsplan, kan benytte denne som alternativ til personalliste etter første ledd. En slik arbeidsplan må oppdateres fortløpende. Bestemmelsene om personalliste i denne forskrift gjelder tilsvarende for slik arbeidsplan. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for bokføringspliktige der personalet kun består av innehaveren, dennes ektefelle/samboer eller barn under 16 år. Bestemmelsene gjelder heller ikke bokføringspliktige, der personalet kun består av daglig leder som også er deltaker eller aksjonær i foretaket, dennes ektefelle/samboer eller barn under 16 år. Bestemmelsene gjelder heller ikke dersom den bokføringspliktige i hovedsak driver virksomhet som ikke omfattes av kravet til personalliste. § 8-5-7. Oppbevaring Dokumentasjon av priser som nevnt i § 8-5-5 og personalliste med eventuell kodeoversikt som nevnt i § 8-5-6 skal oppbevares i 3 år og 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Lov om helligdagsfreden På disse dagene gjelder lov om helligdagsfreden: a) vanlige søndager. b) nyttårsdag (1. januar) c) skjærtorsdag d) langfredag e) første påskedag f) annen påskedag g) Kristi himmelfartsdag h) første pinsedag i) annen pinsedag j) første juledag k) annen juledag Helligdagsfreden gjelder på disse dagene fra kl. 00.00 til kl. 24.00, og på påskeaften, pinse aften og julaften etter kl. 16.00. Helligdagsfreden skal ikke forstyrres med utilbørlig larm. Det kan imidlertid arrangeres offentlig dans mens helligdagsfreden varer med unntak av i tidsrommet fra kl. 06.00 til kl. 13.00. Det er en forutsetning for dette at lokale gudstjenester ikke forstyrres med unødig larm. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 126 127 Lov om pakkereiser Her følger informasjon om hva pakkereiser er, og hvilke konsekvenser det har å være arrangør eller formidler av slike. Lov om pakkereiser trådte i kraft 1. januar 1996, og ble revidert pr. 01.01.2010: I utgangspunktet er dette en forbrukerlov som retter seg mot • arrangører og • formidlere av pakkereiser. Men loven kan få betydning fordi man lettere defineres som arrangør eller formidler. Man må dessuten være oppmerksom på enkelte andre områder: Markedsføring og informasjon Loven gir skjerpede krav til at all informasjon skal være korrekt. Dersom din bedrift er et ledd i en pakkereise, og kunden forventer særlige egenskaper ved din bedrift på bakgrunn av informasjon utarbeidet av/for bedriften, kan mangler ved produktet føre til krav om prisavslag og/eller erstatning. Kunden kan reise kravet overfor formidler eller arrangør, og disse vil i sin tur ha rett til regress (dekning av sine tap) overfor bedriften. Ofte vil formidler eller arrangør være interessert i at din bedrift undertegner en avtale der det gis omfattende og utvidede rettigheter til regress. Vær Obs! Ikke undertegn avtaler hvis dere ikke er sikre på rekkevidden. Hvis dere er usikre, foreslår vi at dere selv forlanger følgende begrensning for erstatning i avtalen: ”Hotellets/restaurantens/bedriftens erstatningsansvar er begrenset til det som følger av alminnelige norske erstatningsregler.” ”The company‘s (the hotel‘s) liabilty according to this contract is restricted to what follows from Norwegian laws and regulations”. Ovennevnte vil stort sett være dekkende ettersom et norsk firma alltid vil være forpliktet til å forholde seg til norsk lov. som selges/markedsføres til en samlet pris og som minst omfatter to av følgende elementer eller der arrangøren legger opp til at kunden velger ut enkeltelementene selv, men hvor elementene fremtrer som tilpasset til å kombineres: 1. transport 2. innkvartering(unntatt på tog og båt under transport), eller 3. andre turisttjenester som utgjør en vesentlig del av arrangementet Dette innebærer altså at bedriften som annonserer med opphold - inklusive transport og overnatting - er pakkereisearrangør. En pakke med overnatting og skiheiskort vil kunne bli det samme. Bedriften som annonserer med ”....muligheter for turer til Briksdalsbreen”, er neppe arrangør. En pakkereisearrangør er forpliktet til å stille garantier ihht. Pakkereiseloven for at kunden/forbrukeren i tilfeller av insolvens eller konkurs skal kunne få tilbake innbetalt beløp og være sikret hjemtransport. Det var tidligere slik at garantien som ble stilt ikke omfattet incoming tours. Ved et vedtak i styret i Reisegarantifondet i 2003, er imidlertid dette forandret slik at incoming tours nå omfattes av garantien. Arrangører av incoming tours må stille en garanti på minimum kr. 250.000. Vi ber alle våre medlemmer som har spørsmål eller er i tvil om status ta kontakt direkte med Reisegarantifondet. Reisegarantifondet har adresse: Postboks 867 Sentrum, 4001 Stavanger. Telefon: 51 85 99 40, telefax: 51 85 99 31, e-post: firmapost@rgf.no, web: http://www.rgf.no 129 128 Hva er en pakkereise? Dette er det andre forholdet som er meget viktig å være oppmerksom på. Det kan nemlig tenkes at medlemsbedrifter selv vil bli definert som pakkereisearrangør. Loven sier nemlig at en pakkereise er: • et tilrettelagt arrangement som varer i mer enn 24 timer eller • omfatter overnatting Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Lov om personopplysninger Lov om personopplysninger inneholder regler for hvordan man behandler person opplysninger og arkiv. Den inneholder også regler knyttet til fjernsynsovervåkning og internkontroll for personopplysninger. I. Personalarkiv II. Fjernsynsovervåking III. Intern kontroll I. Personalarkiv Elektronisk behandling av personopplysninger er meldepliktig (Orientere Datatilsynet): Ikke meldeplikt for manuelle arkiv med mindre disse inneholder sensitive opplysninger. Konsesjonsplikt (Tillatelse fra Datatilsynet): Hvis den elektroniske behandlingen også omfatter sensitive opplysninger oppstår konsesjonsplikt. Unntak hvis den ansatte har samtykket i behandlingen, opplysningene kun er knyttet til arbeidsforholdet eller opplysningene benyttes kun som ledd i personaladministrasjon. Unntak fra meldeplikten vil gjelde der de sensitive opplysningene er begrenset til å omfatte opplysninger om medlemsskap i fagforeninger, nødvendige fraværsopplysninger eller opplysninger som er nødvendige for å tilrettelegge arbeidsforholdet ut i fra helseforhold. Samtykke fra den enkelte ansatte vil kunne medføre unntak også fra meldeplikten selv om de sensitive opplysninger går lenger enn ovenfor. Navn, antall fravær, pårørende, avtalemessige forhold med mer er personalopplysninger som kan behandles uten samtykke. III. Intern kontroll Loven fordrer at den enkelte bedrift etablerer et IK-system som dokumenterer at man følger reglene. Loven fordrer at den enkelte bedrift etablerer et IK-system som dokumenterer at man følger reglene. En nærmere orientering om dette er inntatt på NHOs hjemmeside (www.nho.no). Gå inn på emnet Jus og deretter Arbeidsrett. Under dette emnet finnes området Lov om personopplysninger. Ved fremføring av lydopptak på overnattings- og serveringsteder er det to interesse grupper som under visse forutsetninger har krav på vederlag, nemlig komponist/ tekstforfatter og utøver/produsent. Vederlagsinnkrevingen foretas henholdsvis av TONO og GRAMO. TONO Åndsverksloven TONO forvalter de rettigheter og det vern opphavsmenn har gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2, Åndsverksloven. Loven gir opphavsmannen enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når det fremføres utenfor det private område. En over nattings- eller serveringsbedrift ansees i denne sammenheng å være utenfor dette området. Opphavsmenn kan opprette kontrakt med TONO. For bruk av disse opphavsmennenes verk kreves da samtykke fra TONO. TONO har dessuten rett til å innkreve vederlag i form av avgift for bruken. Også komponister som ikke er tilsluttet TONO har krav på vederlag, men dette inndrives gjennom andre. TONO har også rett til å kreve inn avgift for utenlandsk musikkverk, der de har inngått gjensidige avtaler med tilsvarende utenlandske organisasjoner. TONOs nødvendige samtykke til anvendelse av verket utenfor privat område og retten til å kreve inn avgift er begrenset: - Komponistens død må ligge mindre enn 70 år tilbake i tiden. - Komponisten må være tilsluttet TONO eller tilsvarende utenlandsk organisasjon som har avtale med TONO. Kontroll For å kunne kontrollere fremføringen av musikkverk, er TONO i distriktene representert gjennom samarbeidsavtale med politi- og lensmannsetaten, i tillegg til TONOs egne distriktsrepresentanter og faste reiseinspektører. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 II. Fjernsynsovervåking Krever meldeplikt til Datatilsynet Krever et saklig behov; f.eks. sikkerheten for de ansatte. NRK - TONO - GRAMO – Fond for Utøvende Kunstnere (FUK) 131 130 Overnatting/Servering Dette skal du betale for: Felles oppholdsrom Felles oppholdsrom er de områdene hvor overnattingsgjester kan bevege og oppholde seg som for eksempel TV-stue, lobby/resepsjon. Musikk på rommet Dette er tilbud om TV, radio og tilsvarende på hotellrommet/leiligheten/hytta. Ordinære TV-/radiosendinger illustreres med musikk og et tilbud som inkluderer ordinære sendinger (ikke hotellinfo) må derfor klareres med TONO. Bakgrunnsmusikk restaurant/pub Har man bakgrunnsmusikk i lokalene for mat og servering for overnattingsgjester får man TONO-tillatelse for dette basert på antall sengeplasser. Lokaler som ikke prioriterer overnat tingsgjester men tilbys åpent for øvrige beregnes etter sitteplasser. Musikk til dans Er der utover bakgrunnsmusikk tilbud om musikk til dans/diskotek, trubadur eller liknende (ikke konsert) klareres denne musikkfremføringen etter antall dager i året. • • • • Hvert lokale med bakgrunnsmusikk og/eller musikk til dans beregnes hver for seg. Hvis det i lokale med bakgrunnsmusikk anvendes musikk til dans, bortfaller vederlaget for bakgrunnsmusikk for det tidsrom det anvendes musikk til dans. Konserter dekkes ikke av denne avtalen, her gjelder egne bestemmelser. For lokaler med få eller ingen sitteplasser beregnes vederlaget etter brannforskriftenes besøkstall minus 20%. Satser gjeldende fra 1. januar 2014: A TV /video /radio i felles opp holdsrom Kr. pr. mndKr. pr. mndKr. pr. mndKr. pr. dag Inntil 50 51 - 100 101 - 150 151 - 200 201 - 300 301 - 400 B Musikk på rom 1. TV/video 2. Radio/cd-spiller 114,- 162,- 240,- 320,- 486,- 647,- C Bakgrunns musikk i restaurant/ pub D Dans (live/diskotek) Antall senger/ sitteplasser 221,- 321,- 485,- 647,- 804,- 963,- 485,- 722,- 1 091,- 1 282,- 1 703,- 1 931,- E Bakgrunnsmusikk rom + Bakgrunnsmusikk restaurant/ pub Kr. pr. mnd 52,- 75,- 117,- 156,- 232,- 313,- 533,795,1 203,1 415,1 873,2 124,- Spesielle bestemmelser • Minimumsvederlag for kunder overnatting/servering er kr 1 065,- pr. år. • Bedrifter som anvender radio/cd-spiller på rommene og bakgrunnsmusikk i spiseom råder, skal betale vederlag etter satsene for sistnevnte. Bedrifter som anvender TV/video på rommene og bakgrunnsmusikk i spiseområder, skal betale vederlag etter satsene under Bakgrunnsmusikk rom. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Over 400 sitteplasser, tillegg til tabellpris: 15% av vederlag for “301 – 400” for hver påbegynt antall 100 sitteplasser. Påbegynt måned regnes som hel måned. 133 132 GRAMO Gramo er en organisasjon som er sammensatt av rettighetshavere til kunstneriske prestasjoner på lydopptak samt de som har tilvirket opptakene (musikere og andre utøvere samt produsenter). GRAMO har med hjemmel i Åndsverkslovens § 45 B rett til å innkreve vederlag for såkalt videresending av lydopptak til allmennheten. Gramo krever også inn avgifter til F.U.K. (Fond for Utøvende Kunstnere.) Fond for Utøvende Kunstnere (FUK) - avgift Plikten til å betale avgift til fondet er hjemlet i lov av 14. des. 1956 nr. 4 - Lov om avgift på offentlig fremføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. Loven omfatter bare musikk og annen underholdning som blir fremført ved tekniske hjelpemidler, radio, lydbånd, platespiller, CD o.l. Med utøvende kunstnere mener loven musikere, sangere, skuespillere, dansere, dirigenter, sceneinstruktører og andre. Avgiftens størrelse utgjør ca. 1/3 av tariff vederlaget og innkreves sammen med dette. Tariff vederlag for serveringssted & musikk-kafé/diskotek 2014 Dette vederlaget gjelder for offentlig fremføring av innspilt musikk på serveringssted, musikk-kafè og lignende virksomheter. Vederlaget beregnes ut i fra lokalets størrelse og åpningsdager. I tabellen nedenfor finnes informasjon om hva vederlaget utgjør per dag. Eksempel: Hvis en restaurant på 50 kvm fremfører innspilt musikk (CD, radio, TV, MP3fil m.m.) i sitt lokale koster det kr. 7,40 per dag. For å regne ut hva vederlaget utgjør per år ganges vederlaget per dag med antall åpningsdager. Husk å opplyse om størrelsen på en eventuell utservering, og beregn antatt åpningsdager per sesong/år. Fremtredende musikk KvmKr. KvmKr. - 50 7,40 51 - 60 10,50 61 - 70 11,35 71 - 80 12,33 81 - 90 13,32 91 - 100 14,18 101 - 125 16,03 126 - 150 17,86 151 - 200 22,21 201 - 250 26,52 251 - 300 28,37 301 - 400 31,46 401 - 500 33,90 501 - 37,01 - 50 74,02 51 - 100 123,36 101 - 150 172,71 151 - 200 222,02 201- 250 271,37 251 - 300 333,04 301 - 400 394,72 401 - 500 456,49 501 - 750 544,37 751 - 740,11 (på kafé, bar, diskotek/club) Serveringssteder i tilknytning til overnattingssteder, hvor det fremføres fremtredende musikk, og hvor det er gjesteinngang “fra gaten” og/eller via overnattingsstedet, har plikt til å betale selvstendig vederlag etter tariff for “Fremtredende musikk”. Felleslokale dvs. lobby, foajé, heiser, ganger, oppholdsrom uten servering etc. (se tariff Felles lokale) faktureres kun der det ikke er framføring av innspilt musikk på rom. RomKr. 0- 10 3,29 11- 25 7,91 26- 50 16,43 51- 100 32,85 101 - 200 65,70 201 - 300 98,54 301 - 400 131,38 401 - 164,22 Fredtredende musikk på kafé/bar/diskotek/club per dag. Omfatter sted der musikken har en fremtredende plass, eller hvor musikken er viktig for stedets særpreg og drift. Eksempel: Hvis et hotell med 50 rom framfører innspilt musikk på rommene koster det kr. 16,43 per dag. For å regne ut hva vederlaget utgjør per år ganges vederlaget per dag med antall åpningsdager. Serveringssted per dag. Omfatter bakgrunnsmusikk på kafé, restaurant, pizzeria, bar, pub etc. Felleslokale per dag. Omfatter bakgrunnsmusikk i lobby, foajé, heiser, ganger, oppholdsrom uten servering etc. KvmKr. KvmKr. KvmKr. - 50 74,02 51 - 100 123,36 101 - 150 172,71 151 - 200 222,02 201 - 250 271,37 251 - 300 333,04 301 - 400 394,72 401 - 500 456,49 501 - 750 544,37 751 - 740,11 - 50 7,40 51- 60 10,50 61- 70 11,35 71- 80 12,33 81- 90 13,32 91- 100 14,18 101 - 125 16,03 126 - 150 17,86 151 - 200 22,21 201 - 250 26,52 251 - 300 28,37 301 - 400 31,46 401 - 500 33,90 500 - 37,01 - 50 2,11 51-100 4,19 101- 150 5,30 151 - 200 7,40 201 - 250 8,39 251 - 300 10,50 301 - 350 12,58 351 - 400 13,57 401 - 500 14,69 501 - 600 15,79 601 - 700 16,78 701 - 800 17,88 801 - 900 18,88 135 134 Musikk utenfor lokalet: kr 5,30 Serveringssteder i tilknytning til overnattingssteder, hvor det fremføres bakgrunnsmusikk, og hvor det er gjesteinngang “fra gaten”, har plikt til å betale selvstendig vederlag etter tariff for serveringssted. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Serveringssted / Uteservering Tariff vederlag for overnattingssteder 2014 Dette vederlaget gjelder for offentlig fremføring av innspilt musikk på hotell, motell, gjest giveri, pensjonat, fjellstuer etc. Vederlaget beregnes ut i fra antall rom og åpningsdager. I tabellen nedenfor finnes informasjon om hva vederlaget utgjør per dag. NRK - lisens Utgangspunktet i forskrift om fjernsynsmottakere er at det skal betales kringkastingsavgift for hver fjernsynsmottaker. Avgiftssats for 2014: kr. 2 729,16 pr. år. inkludert 8 % mva. Unntak Fra hovedregelen er det imidlertid gjort unntak for overnattingsbedrifter i forskriftenes § 4. Hoteller o.l. som har flere enn en fjernsynsmottaker, kan ha inntil 10 mottakere på hvert kringkastingskort for fargefjernsyn, når mottakerne er plassert på hotellrom som bare brukes av tilfeldige gjester. For alle andre mottakere må det løses kringkastingskort for sort/ hvitt- eller fargefjernsynsmottakere. Dette innebærer at det må betales kringkastingsavgift for hvert enkelt mottaksapparat som er oppsatt utenom gjesterommene, f.eks. i resepsjon. møterom, salonger o.l. NORWACO Norwaco er en sammenslutning av rettighetshavere for videresending av fjernsyns programmer. Når et fjernsynsprogram vises utenfor det private området, er dette betinget av samtykke fra rettighetshaverne til programmet, og svært ofte gis slikt samtykke mot at det betales et vederlag. Det enkelte programselskap kan selv overvåke hva som sendes og kreve inn vederlag, men av praktiske grunner slår man seg ofte sammen i en organisasjon som har som sin særskilte oppgave å overvåke, kreve inn og gi samtykke til sending. Norwaco er en slik organisasjon som har forskjellige programkanaler som medlemmer. Visning i overnattings- og server ingsbedrifter ansees å være visning utenfor det private området, og man er derfor forpliktet til å betale vederlag. Skatt på honorar til utenlandske kunstnere Utenlandske opptredende artister, for eksempel sangere, musikere, tradisjonelle idrettsutøvere mv., som ikke anses skattepliktige som bosatt i Norge, skal bare svare skatt til staten. Plikt til å svare skatt av inntekt fra artistvirksomhet gjelder uavhengig av om inntekten tilfaller artisten selv, dennes representant/oppdragsgiver eller foretak. Artister som omfattes av artistskatteloven, lignes ved Sentralskattekontoret for utenlands saker. En artist bosatt i en annen EØS-stat som ikke er skattemessig bosatt i Norge, kan etter utgangen av inntekståret kreve å bli lignet etter skattelovens regler for begrenset skattepliktige. Trukket skatt etter artistskatteloven omgjøres da til forskuddstrekk eller forskuddsskatt, jf. artist skatteloven § 1 (2). Dersom artisten blir skattepliktig som bosatt i Norge vil han bli skattepliktig etter skatte loven i stedet for skattepliktig etter artistskatteloven fra og med inntektsåret før det inntektsår han blir skattepliktig som bosatt. En artist som blir skattepliktig som bosatt i Norge i 2010, skal lignes etter de alminnelige regler også for inntektsåret 2009. Artisten skal fortsatt lignes ved sentralskattekontoret, som utsteder skattekort med forskudds trekk eller utskriver forskuddsskatt. Trukket skatt etter artistskatteloven omgjøres da til forskuddstrekk eller forskuddsskatt. Ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse til Sentralskattekontoret for utenlands saker, Lagårdsveien 46, postboks 8031, 4068 Stavanger. (Telefon 51 96 96 00 – Telefaks: 51 96 96 96). Her får man også meldingsskjemaer for musikere og oppgjørsblanketter for innbetaling av skattetrekket. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 136 137 Sjekk Brønnøysundregistrene Regnskapsregisteret Alle aksjeselskaper plikter å sende inn sine årsoppgjør med revisjonsberetning. Plikten påhviler også selskap som er registrert, men som ikke er i drift. Regnskapsregisteret kan nå ilegge styreformennene forsinkelsesgebyr hvis dokumentene kommer inn for sent. Brønnøysundregistrene - adresser og telefonnumre Brønnøysund registrene består av flere ulike dataregistre. Som bedriftsleder er det mye nyttig informasjon å hente her, samtidig som man gjennom registrering får sikret og vernet egne rettigheter overfor andre. Telefontjenesten - gir opplysninger om alle registrene ................................. 7500 7500 Bedriftsveiledning ....................................................................... 800 33 840 Opplysningene i de forskjellige registrene er til sammen en viktig opplysningskilde når du trenger sikker informasjon om andre foretak, potensielle nye kunder, samarbeidspartnere eller konkurrenter. Her nevnes de registrene som er mest praktiske for en som driver næringsvirksomhet. Løsøreregisteret Registeret er et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre. En tinglysning medfører at rettigheten, eller pantet blir registrert som heftelse på den person eller foretak som kravet retter seg mot. Tinglysingen gir rettsvern overfor kreditor. Spesielt for løsøreregisteret Selvbetjent opplysning for motorvognheftelser .......... 7500 7502 Telefaks ............................................................................................ 7500 7505 web; http://www.brreg.no Det kan tinglyses pant i ulike løsøregjenstander; motorvogner, anleggsmaskiner, varelagre, redskaper etc. Tinglysinger er offentlige. Enhver kan få opplysninger om de heftelser og rettigheter som er registrert i Løsøreregisteret. Foretaksregisteret Ved registrering i foretaksregisteret oppnår man blant annet: Firmavern, det vil si at foretakets navn er rettsbeskyttet mot at andre firma med samme formål og virksomhet kan ta det samme navnet. Firmaattest, som tjener som legitimasjon for foretaket overfor f.eks. långivere og offentlige myndigheter. Enhetsregisteret Enhetsregisteret samordner opplysninger fra ulike offentlige registre. Enkelt kan man si at Enhetsregisteret sørger for at de opplysninger som er gjengangere på offentlige spørre skjema er, samles på ett sted. Så kan de andre hente data der i stedet for å sende hvert sitt skjema til bedriften. Private har bare adgang til en del av innholdet. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Organisasjonsnummer, som identifikasjon overfor myndigheter og andre. 139 138 Schengen samarbeidet Fra den 25. mars 2001 ble Norge med i det såkalte Schengen samarbeidet. Dermed aksepterte på en måte Norge og Island at de representerer et ytterpunkt av EU selv om de ikke er medlem i EU. Schengen samarbeidet er i all hovedsak et samarbeid mellom toll- og politimyndighetene i de respektive land. Man skal være oppmerksom på at Storbritannia og Irland ikke er med i Schengen samarbeidet på tross av at de er medlemmer i EU. Som en følge av Schengen samarbeidet ble det vedtatt ny ordlyd i utlendingsloven og forskrifter. I forbindelse med kontroll av utlendinger på overnattingssteder er det av betyd ning å være oppmerksom på følgende nye ordlyd for innbygger i Schengen området: ”Identiteten skal kontrolleres ved fremvisning av gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske statsborgere kreves reisedokument. Reisedokumentets type og nummer skal anmerkes i fortegnelsen.” Norden og passfrihet Den nordiske passfriheten – mellom landene Danmark, Island, Finland, Sverige og Norge – består fortsatt. Det oppfordres til å bruke sunn fornuft når man skal kontrollere hva som kan ansees å være gyldig legitimasjon for innbyggere i Norden, men i og med at man ikke har en felles legitimasjon, kan det tenkes at man må falle tilbake på pass. EU for øvrig Begrepet reisedokument vil kunne være pass eller et EU-godkjent identitetskort. Vær oppmerksom på at Storbritannia og Irland er forpliktet til å bruke pass. Innføringen av de nye reglene innebærer også en skjerpelse i ordlyden idet den enkelte bedrift skal rapportere til politiet ”så snart som mulig”. Det anbefales å ta kontakt med det lokale politidistrikt for å avklare hvordan dette skal gjøres på den best mulige måte. Kredittkortsvindel Mange overnattings- og serveringsbedrifter får jevnlig henvendelser, oftest fra utlandet, som i realiteten er invitasjoner til kredittkortsvindel eller svindel med sjekker. For hotellene dreier seg gjerne om grupper på flere personer som ønsker overnatting over flere netter. Av og til anmodes det om at hotellet skal kjøpe inn mobiltelefoner eller ordne med leiebiler for å øke det potensielle svindelbeløpet. For restauranter er det gjerne snakk om en større bespisning, eventuelt med noen tilleggstjenester. Det hele ønskes betalt med kredittkort eller sjekk på forhånd. Disse kredittkortene og sjekkene er oftest enten stjålet eller forfalsket. Dersom hotellet aksepterer betalingen via det stjålne eller forfalskede kortet eller sjekk, vil oppholdet senere bli kansellert. Etter kanselleringen vil ”bestiller” igjen henvende seg til hotellet og be om å få tilbake det forhåndsbetalte beløpet i kontanter. Lykkes de, og hotellet betaler tilbake i kontanter, vil svindlerne ha klart å få ut kontanter på et stjålet eller forfalsket kredittkort eller på en falsk sjekk. Vær oppmerksom på at hvis man legger opp til å akseptere en betaling med kreditt kort bare ved å få oppgitt nummeret, uten at kortet er dratt i en kortleser, er det hotellet som er ansvarlig for beløpet. Er kortet akseptert ved å bli dratt i en kortleser, er kredittkort selskapet i utgangspunktet ansvarlig. Den nevnte typen svindel forekommer i flere ulike former. Noen ganger bestilles oppholdet på vegne av avsenderen selv, andre ganger utgir avsenderen seg for å representere eksisterende institusjoner, bedrifter eller lignende. Oftest kan svindelen avsløres relativt lett ved bare å se på bestillerens e-postadresse. En bedrift sender for eksempel aldri fra en yahoo-adresse. Under gjengis et typisk eksempel på en svindelinvitasjon: Hello Sir/Madam I need to book a reservation in your facility for a group of eight students from concept college London coming on the 20th to 30th september 2011. Get back to me if the dates mentioned above are free with your rates in Euro, so that we can book immediately. We will prefer a double room for 2 persons. Also give us the cost of a double room and a single room. Kind Regards, Ramiro Duenes Manager 141 140 REALS (UK) LTD INT.EXPORT, COURIER, REMITANCE &TRAVEL SERVICES. ARCH 456 STEAN STREET, LONDON E8 4ED Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Det har vært diskusjon om registrering av reisegrupper. Det er akseptert av UDI at reisegrupper– som tidligere – registreres ved at reiseleder dokumenterer seg gjennom reisedokument og at det leveres navneliste for gruppen. Former for svindelforsøk mot hoteller og serveringsbedrifter Slik kan du avsløre svindelforsøkene Selve hovedideen bak svindelen er å få ut penger på falske eller stjålne kredittkort eller falske sjekker. Bestillingen vil derfor alltid inneholde et ønske om at oppholdet eller arrangementet skal forhåndsbetales, noe som normalt er meget uvanlig. E-postadressen som svindleren bruker er ofte (men ikke alltid) en yahoo-adresse som vanligvisbenyttes av ungdom og andre som ønsker en gratis e-postadresse. Atter forsøker bestilleren ofte å gi inntrykk av å besitte en posisjon med en viss status (doktor, direktør etc). De mest kjente ”kataloghaiene”/markedsføringstjenestene de siste årene har vært Nova Channel AG, Expo Guide, Fair Guide, EU Business Register, Premium Recovery, DAD GmbH, Norsk Internett Register og Bransjenytt24.no All erfaring tilsier at svindlerne ikke gjør alvor av sine trusler. Dette har sammenheng med at denne svindelformen er meget innbringende og at en eventuell dom om at formularet/ skjemaet ikke er bindende som avtalegrunnlag, vil kunne sette en effektiv stopper for dette. Mye tyder på at flesteparten av de som står bak disse svindeloppleggene har tilknytning til landet Elfenbenskysten. Dette er et fransktalende land og bestillingene er ofte preget av primitiv og dårlig engelsk, ikke sjelden med elementære feil. Bestillingen gjelder som regel en gruppe som skal oppholde seg på stedet en ukes tid. For å øke det potensielle svindelbeløpet, blir samtidig hotellet bedt om å kjøpe inn mobil telefoner, bestille leiebiler eller lignende. ”Kataloghaier” En annen form for svindel som hoteller og restauranter med jevne mellomrom utsettes for består i at det sendes ut formularer/skjemaer til bedriftene hvor disse oppfordres til å oppgradere opplysningene i dette. Utsender av formularet/skjemaet pretenderer å represen tere en eller annen markedsføringstjeneste av hoteller og restauranter i form av oppføring av virksomhetsopplysninger på en nettside. Formularet/skjemaet gir videre inntrykk av at hotellet eller restauranten allerede er registrert hos utsenderen og at opplysningene bare skal gis som et ledd i å sikre at disse er mest mulig korrekte. Nederst på det aktuelle formular/skjema inviteres man til å skrive under med navn på person og virksomhet. Å underskrive på dokumenter man sender ut fra bedriften er videre noe man gjerne også gjør automatisk. Problemet i disse svindeltilfellene er imidlertid at i avsnittet over underskriften fremgår det at man ved å skrive under på formularet/skjemaet, inngår en bindende avtale om oppføring i svindlerens ”markedsføringsregister” for tre år. Prisen er ofte i underkant av 1000 Euro per år. At formularet/skjemaet ofte inneholder en rett til å heve bestillingen innen 14 dager eller lignende er illusorisk all den tid ”bestiller” ikke er klar over at han/hun har bestilt noen oppføring. Svindleren sender deretter ut f aktura etter at ”avbestillingsfristen” er ute. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Etter at man har kommet i skade for å skrive under på formularet/skjemaet vil man o ppleve en aggressiv pågang fra svindleren med krav om å betale i henhold til kontrakt. Pågangen vil skje både per post, e-post og ofte også per telefon. Det trues videre med inkasso og rettslig forfølgning av kravet for en utenlandsk domstol. Inkassokravene kommer også gjerne fra det som pretenderes å være et utenlandsk inkassoselskap eller en juridisk avdeling hos svindleren. 143 142 www.nhoreiseliv.no/innkjopskjeden Økt lønnsomhet og en enklere hverdag - med NHO Reiseliv Innkjøpskjeden NHO Reiseliv Innkjøpskjeden er landets største grossist- og profilkjedeuavhengige innkjøpsorganisasjon for frittstående bedrifter innen overnattings- og service næringen, som gir deg innkjøpsbetingelser som styrker din bunnlinje. Forhandlingsstyrke som kommer deg til gode Sammen med 1800 medlemmer oppnås uslåelige priser på en rekke varer. Innkjøpskjeden fremforhandler og vedlikeholder rabattavtaler som gir deg bransjens mest fordelaktige betingelser på et stort sortiment av varer og tjenester. Få det beste fra over 120 ledende leverandører innen: Mat, drikke, øl, vin, brennevin, non-food, utstyr, yrkesklær, forsikringsavtaler, telefoni, og andre bransjerelaterte varer og tjenester. Leverandøroversikt finner du på www.nhoreiseliv.no. i innkjøpsrutinene. Med netthandelsløsningen følger det i tillegg tilgang til å håndtere varetelling, menykalkulasjon, produkt, avtaleinformasjon, rapporter og muligheter for e-faktura. Alle medlemmer av Innkjøpskjeden har fri lesertilgang, men ønsker du å benytte systemet fullt ut, må man signere ”Bestillingsskjema HorecaInnkjøp”. Ordinært vil det bli trukket en serviceavgift på kr. 1 500,- eks. mva. pr. kalenderår, prisjustering meldes mini mum med en måneds varsel. Fra kalenderår 2014 er denne serviceavgiften satt til kr. 0,-. Eventuelle endringer vil bli varslet12 måneder i forkant. Som medlem av NHO Reiseliv kan du tilslutte deg Innkjøpskjeden uten ekstra kostnader. De som ønsker å knytte seg til Innkjøpskjeden signerer en egen innkjøpskontrakt. Denne avtalen gir deg anledning til å bruke alle Innkjøpskjedens avtaler, med unntak av alkohol holdige drikker. Det må signeres egne forpliktende tiltredelsesavtaler for disse vare gruppene. Du får fremforhandlede flaskerabatter samt at kjøpet bygger og gir partnerbonus. Ta kontakt med en av Innkjøpskjedens distriktssjefer for mer informasjon og en gjennom gang av avtalene. Effektive innkjøp På Innkjøpskjedens netthandelsplattform www.horecainnkjop.no kan du bestille og motta ordrebekreftelser på de aller fleste avtaleleverandørene samlet på ett sted. Dette gir en betydelig forenkling i innkjøpsrutinene. Med netthandelsløsningen følger det i tillegg tilgang til å håndtere varetelling, menykalkulasjon, produkt, avtaleinformasjon, rapporter og muligheter for E-faktura. Partnerbonus Medlemmer som er lojale mot avtalene, mottar etter årets slutt en partnerbonus som gjør medlemskapet i Innkjøpskjeden direkte lønnsomt. Partnerbonusen genereres og beregnes ut ifra nettofakturert kjøp fra avtalesortimentet og kommer til utbetaling på bakgrunn av bonusgivende kjøp foregående år på toppen av de gunstige fakturabetingelsene. Sortimentet inneholder også vin og brennevin som omfatter over 2000 forskjellige merker. Det er forhandlet frem betydelige rabatter også på disse varene. Ta kontakt med din distriktssjef i Innkjøpskjeden for en gjennomgang av avtalen. 145 144 Slik får du alle fordelene I netthandelsportalen www.horecainnkjop.no kan man bestille og motta ordrebekreftel ser på de aller fleste avtaleleverandører av mat og drikke. Dette gir en betydelig forenkling Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Verdifull konsulentbistand Du får kontakt med en fagperson i ditt distrikt, som kjenner din lokale konkurransesitua sjon og lokale betingelser. De er spesialister på grossist og leverandørvalg og strukturert innkjøp. Erfaringer viser at de fleste bedrifter som aktivt benytter vår kompetanse og samler sine innkjøp til våre avtaler, vil spare store beløp på sine innkjøp. Som medlem av NHO Reiseliv Innkjøpskjeden oppnår du konkurransedyktige innkjøpsbetingelser. På toppen får du en gunstig partnerbonus. www.nhoreiseliv.no www.nhoreiseliv.no Kommunikasjon Næringspolitikk NHO Reiseliv tar i bruk alle kommunikasjonskanaler for å synliggjøre og styrke reiselivs næringen. Et av organisasjonens hovedmål er å fremme reiselivsnæringens samfunns messige betydning og øke næringens innflytelse. Målrettet kommunikasjon er et avgjørende verktøy for å nå målene som styret i NHO Reiseliv har satt. Vi skal være reiselivets talerør, som søker innflytelse og gjennomslag for saker som skal skape bedre vekstforhold for vår næring. Administrerende direktør, Kristin Krohn Devold, er vårt viktigste ansikt utad, og med henne i spissen har vi oppnådd større mediesynlighet det siste året. NHO Reiseliv arbeider med å synliggjøre og fremme reiselivets interesser overfor det politiske miljø, myndigheter og samfunnet for øvrig. Et av organisasjonens hovedmål er å ha størst næringspolitisk innflytelse. NHO Reiseliv skal være reiselivsnæringens fremste talsperson, og på den måten være med på å sette dagsordenen for det norske reiselivet. For å bidra til at NHO Reiseliv ytterligere befester sin stilling som reiselivseksperten i Norge, har organisasjonen styrket kommunikasjonsarbeidet. Kommunikasjonsavdelingen skal bidra til økt mediesynlighet og bistår også de øvrige avdelingene i organisasjonen. Kom munikasjonsavdelingen prioriterer å jobbe for å synliggjøre reiselivsnæringen gjennom tradisjonelle medier. I tillegg har vi styrket innsatsen når det gjelder innholdsproduksjon i egne kanaler, herunder sosiale medier. Vi bruker bildedelingstjenesten Instagram og Facebook for å spre entusiasme rundt Norge som reisemål. Tilhengerskaren på disse kanalflatene har vokst kraftig det siste året. Instagramkampanjen #SelgNorge er et eksempel på en kampanje der målet er å få alle nor dmenn til å markedsføre Norge som reisemål. NHO Reiseliv har også en voksende følgersk are på Twitter. Strategisk bruk av kommunikasjonskanaler som Twitter bidrar til å skape dialog med medlemsbedrifter, journalister, politikere og andre beslutningstakere. Medlemskommunikasjon er et viktig og prioritert område for avdelingen. Hver tredje uke sender NHO Reiseliv ut nyhetsbrev til medlemsbedriftene med aktuelle temaer. På hjemme siden vår finner du dessuten nyttig informasjon om medlemsfordeler og en oversikt over hvem som kan svare på hva i NHO Reiseliv. I kommende periode vil vi utvikle nett- og mobilbaserte tjenester som skal gjøre det enda lettere å finne informasjon og få råd i saker som er relatert til arbeidsgiverrollen. En seier for reiselivsnæringen er at den nye regjeringen gjør endringer i arbeidsmiljøloven, slik at det blant annet åpnes opp for en mer fleksibel arbeidstid. At samferdselsministeren lover å myke opp skiltreglene og gjøre det lettere å være turist i Norge, er en annen positiv endring. Dette er begge saker som har hatt høy prioritet i NHO Reiseliv. Regjeringens løfter om redusert formuesskatt og innføringen av gjennomgående bagasjehåndtering ved Oslo Lufthavn, er positivt. Det er også spenning tilknyttet om regjeringen vil innføre en incentiv ordning for tv- og filmproduksjoner i Norge, noe som NHO Reiseliv har jobbet for i flere år. NHO Reiseliv er i dialog med myndighetene om revidering av alkoholloven, og vi mener det er på høy tid at fireårsregelen fjernes. Regjeringen har varslet at det vil skje endringer innen neste bevillingsperiode går ut, som er juni 2016, men vi må holde trykket oppe slik at dette skjer. Fremover vil NHO Reiseliv ha stort fokus på forenkling og avregulering for reiselivet. Her har ikke den nye regjeringen levert så langt. I senere tid har det kommet en rekke nye krav og tilsynsordninger, og flere er på vei. Dette er krav som rammer bedriftene økonomisk i form av gebyrer ved bagatellmessige mangler, i tillegg til at det krever tid å sette seg inn i regelverket og å følge det. Tilsyn og etaters rolle må være å veilede bedriftene og gjøre dette gjennom god dialog. Summen av reguleringer må ned før det innføres flere. NHO Reiseliv mener at tilsynene må pålegges opplæring og veiledning som prioritert oppgave, fremfor å gi bøter og fremme byråkratiske prosesser. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Felles for all kommunikasjon er at vi søker å være løsningsorienterte når det gjelder næring ens utfordringer og behov. Samtidig er vi svært opptatte av å synliggjøre karrieremulighet ene i næringen og vise mulighetene reiselivet har til å bli en stadig viktigere fremtidsnæring for Norge. Vår hovedoppgave er å befeste og ivareta vår posisjon overfor politikere som norsk reiselivs talerør. Dette arbeider vi kontinuerlig med ved å være til stede på aktuelle arenaer, i tillegg til å ha jevn kontakt med stortingspolitikere og de aktuelle komiteene. NHO Reiseliv har vært tydelig i sine innspill til den nye regjeringen, og vi har også blitt lyttet til. Flesteparten av innspillene er tatt med i Sundvolden-erklæringen, og disse arbeider vi daglig med å følge opp. 147 146 www.nhoreiseliv.no www.nhoreiseliv.no/kompetanse NHO Reiselivs partnerforum Kompetanse og rekruttering I løpet av 2013 og 2014 har NHO Reiseliv opprettet nye partnerforum for de ulike bransjene i medlemsmassen. NHO Reiseliv arbeider med rekruttering og arbeidskraftsbehov, godt skoletibud innen fagutdanning, videreutdanning og høyere utdanning samt bidrag til aktivt læremiljø i medlemsbedriftene. Ideen bak partnerforumene er å samle medlemmer innenfor samme bransje til en møteplass hvor de kan dele egne erfaringer, utfordringer og muligheter. Dette gir tettere dialogmellom medlemmene i NHO Reiseliv og NHO Reiselivs administrasjon, i tillegg til å gi nyttige inn spill til NHO Reiselivs næringspolitiske arbeid. Alle medlemmer vil motta invitasjon til partnerforumet for sin bransje. Om bedriften ikke kan delta på et møte, er det ingenting i veien for å stille neste gang. Hvert partnerforum har omtrent tre møter i året. For å begrense reisevirksomheten til medlemmene, legges møtene gjerne i tilknytning til NHO Reiselivs årskonferanse eller nasjonale konferanser hvor NHO Reiseliv er medarrangør. NHO Reiseliv har følgende partnerforum: Partnerforum Kjedeledere: Et forum for ledere i større hotell- og restaurantkjeder. Stipendier NHO Reiseliv administrerer to legater: Frydenlunds Bryggeris legat Frydenlunds Bryggeris legat til fremme av reiselivsnæringen i Norge, gir stipend til studenter som tar høyere utdanning innen reiselivet. Legatet prioriterer stipend til å gjennomføre mellomlederutdanning i hotell-, restaurant- og reiselivsfag. Partnerforum Frittstående hotell: Her møtes alle frittstående hotell, turisthytter og fjellstuer. Søknadsfrist: 1. mai med tildeling i august. Partnerforum Opplevelser: I dette forumet finner du bedrifter som leverer aktiviteter og ulike opplevelser. Dette gjelder for eksempel fisketurisme, dykking, rafting, hundespann, alpinanlegg, familie- og lekeparker, dyreparker, badeland og også idrettsarrangement og kulturleverandører som for eksempel festivaler. Hans R. Larsens legat Legatet deler ut stipend til mat- og drikkefaglig videreutvikling/praksisplasser for unge kokker og servitører. Partnerforum Uteliv: Består av restauranter, barer, kafeer, gatekjøkken, puber og natt klubber. Søknadsfrist: 1. oktober med tildeling samme høst. NHO Reiseliv Camping: For campingbedrifter. Les mer om NHO Reiseliv Camping på sidene 157-160. Bilutleieutvalget: Består av representanter fra bilutleiekjedene, samt enkeltstående bilutleiefirmaer. NHO Reiseliv Pb. 5465 Majorstuen 0305 Oslo Tlf.: 23 08 86 20 Faks: 23 08 86 21 E-post:post@nhoreiseliv.no 149 148 NHO Reiseliv Ung: En møteplass for unge bedriftsledere og eiere. Det finnes eget søknadsskjema til Frydenlunds Bryggeris legat, samt elektronisk søknad for Hans R. Larsens legat. Begge er tilgjengelig på www.nhoreiseliv.no (kompetanse sidene) eller ved henvendelse til: Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Partnerforum Destinasjonsselskap: Omfatter destinasjonsselskap som er aksjeselskap eller en stiftelse hvor flere kommunale og lokale reiselivslag går sammen innenfor et naturlig område som ikke er avgrenset av kommune- eller fylkesgrenser. Legatet tilgodeser spesielt søknader som gir faglig kompetanseutvikling for utøveren og samtidig innebærer faglig fornyelse for bransjen. Kunnskap til hverdagsbruk Verktøykassen ”Utprøving av yrker” Et verktøy på CD som gir nyttige råd for å sikre et best mulig mottak i bedrift når elever prøver ut yrker både på ungdomsskolen og i videregående. Distribueres fritt til skoler og bedrifter. • • • • • Informasjon til bedriften om faget Utdanningsvalg Informasjon til bedriften som skal motta elever fra skolen Informasjon til lærere i faget Utdanningsvalg Informasjon til elevene i faget Utdanningsvalg – arbeidshefte Powerpoint presentasjon: “Verden er din!” Presentasjon av yrkene kokk, servitør, resepsjonist og reiselivsmedarbeider Dokumentene ligger nedlastbart på våre nettsider og kan enkelt tilpasses din bedrift og dine behov. CDen kan også bestilles ved å sende e-post til karriereinfo@nhoreiseliv.no Rekruttering til bransjen Kompetanseavdelingen benytter sosiale medier i rekrutteringen av ungdom. Vi er til stede der ungdommene er. Vi har nettsider for yrkesinformasjon. Med egne grupper og sider på Facebook, YouTube og andre arenaer som diskusjonssider på nett og lignende, kommer vi i kontakt med nysgjerrig ungdom. Nettsider: verdenerdin.no, restaurantogmatfag.no, serviceogsamferdsel.no, reiselivsutdanning.no og videkkertilfest.no Facebook: Verden er din, Jobb i reiseliv! og vi dekker til fest Twitter: twitter.com/nhoreiseliv Blogg: blogg.verdenerdin.no YouTube-kanaler: /verdenerdin /restaurantogmatfag og /serviceogsamferdsel Karriereveiledning for elever og studenter: karriereinfo@nhoreiseliv.no Dersom du ønsker mer informasjon eller ønsker å bestille materiell du kan bruke når du har elever på besøk, utplassering eller tar i mot dem som lærlinger, kan du kontakte oss på karriereinfo@nhoreiseliv.no Hvem - hva - hvor om opplæringskontorene Opplæringskontorene er medlemseide bedrifter som kvalitetssikrer fagutdanning av kokker, servitører, resepsjonister og reiselivsmedarbeidere. Opplæringskontorene gjør et viktig arbeid for å styrke fagutdanningen i næringen. NHO Reiseliv anbefaler medlemsbedrifter å melde seg inn i et opplæringskontor. Et opplæringskontor er opprettet og eid av bedrifter/virksomheter i en bransje. Medlems bedriftene velger opplæringskontorets styre, samt fastsetter årskontingenten og aktivitets nivået. Hensikten med opplæringskontoret er å rekruttere lærlinger til egen bransje, og sørge for at lærlingene har et godt læringsmiljø og kvalitetssikret opplæring, slik at de har best mulig forutsetninger for å oppnå fagbrev. Opplæringskontoret både avhjelper og styrker opplæringen av lærlinger. Opplæringskontoret tilrettelegger også ofte for faglig utvikling for de som skal ha ansvaret for lærlingene på arbeidsplassen. Både små og store bedrifter, kjedebedrifter og frittstående vil ha utbytte av, og bør melde seg inn i opplæringskontor. For nærmere informasjon om lokale opplæringskontor og fagopplæring, se: restaurantogmatfag.no og serviceogsamferdsel.no NHO Reiseliv har en samarbeidsavtale med FOHR – Foreningen for opplæringskontorer i hotell- og restaurant og reiseliv, og med de lokale opplæringskontor gjennom distriktsapparatet. Hotell-, restaurant og reiselivsnæringen har store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig faglært arbeidskraft. Opplæringskontorene driver aktiv markedsføring av fagene i sine fylker ved blant annet skolebesøk og yrkesmesser. Opplæringskontorene er bedriftenes apparat for å sikre tilgang på søkere, og sørge for at lærlingene får en så positiv opplevelse av læretiden som mulig, slik at de velger å søke fast jobb etter endt læretid. Som medlems bedrift oppfordrer vi dere til å bidra der dere kan i dette arbeidet. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 151 150 Opplæringskontoret hjelper deg med: • Rekruttering av ungdom til bransjen • Kvalitetssikret fagopplæring – tilsyn og veiledning • Faste veiledningssamtaler, oppfølging og kursing gjennom hele læretiden • Bedre organisering og planlegging av hele læretiden • Hjelp og motivasjon til arbeidet med opplæringsboken • Bedre opplæringsmateriell • Utplassering og omplassering av lærling om det trengs • Hjelp dersom det oppstår problemer med en lærling • Sikkerhetsnett for bedrift og lærling • • • • • Administrasjon av lærlingeordningen (mindre ”papirarbeid” for bedriften) Kontakt og samarbeid med skolene og fylkeskommunen Tilbud om utenlandsutplasseringer Faglige nettverk for mellomledere og faglige ledere Instruktørkurs Her er kontaktinformasjon til kontor tilknyttet Foreningen for Opplæringskontor i hotell, restaurant og reiseliv (FOHR): Telefon og faks E-post og internett Lærlingekompaniet Øst Linn Bonnevie-Svendsen Trøskenveien 36, 1708 SARPSBORG Lærlingekompaniet Laila M. Berge Munkedamsveien 71, 0270 OSLO Tlf.: 69 14 48 88 Mobil: 95 97 12 40 Faks: 69 14 48 89 post@matfag.no www.matfag.no Tlf.: 22 83 41 66 Mobil: 97 59 55 60 Faks: 22 83 41 67 laila@oppla.no www.laerlingekompaniet.no Lærlingekompaniet Innlandet Frode Myklevik P.b. 256, 2391 MOELV Besøksadresse: Storgt. 150 Tlf.: 62 34 69 00 Mobil: 95 74 61 59 frode.myklevik@nho.no www.hotell-restaurantfag.no Faks: 62 34 69 15 Telefon og faks Opplæringskontoret for Hotell- og Næringsmiddelfag i Sogn & Fjordane John Ove Grov Tlf.: 57 72 02 48 P.b. 719, 6801 FØRDE Mobil: 90 05 64 38 Besøksadresse: Concordbygget 3 etg Faks: 57 82 62 85 Tlf.: 70 10 14 27 Mobil: 90 01 39 52 Faks: 70 10 14 01 post@matfag.org www.matfag.org Opplæringskontoret for Hotell- og Restaurantfag i Trøndelag Steinar Iversen Vestre Rosten 73B, 7072 Heimdal Tlf.: 73 87 10 12 Mobil: 46 82 99 45 Faks: 73 87 10 10 steinar.iversen@olk.no www.okhrt.no Opplæringskontoret for restaurant- og matfag i Nordre Nordland Einar Øverås Pb. 445, 8506 NARVIK Besøksadresse: Håreksgt. 75 Tlf.: 76 96 30 80 Mobil: 91 58 26 20 Faks: 76 96 30 89 einar@ormnn.no www.ormnn.no Opplæringskontoret for HotellRestaurantfag i Troms P.b. 3657, 9278 TROMSØ Besøksadresse: Terminalgt. 38 Mobil: 91 83 20 74 Faks: 77 68 88 99 post@reiselivsfagtroms.no www.reiselivsfagtroms.no okhn@online.no www.ok-hsn.no Opplæringskontoret for Hotell- og Næringsmiddelfag i Finnmark Torstein Johansen P.b. 298 Bossekop, 9502 ALTA Besøksadresse: Skoleveien 12 Tlf.: 78 43 77 40 Mobil: 91 67 49 79 Faks: 78 45 50 21 Opplæringskontoret for Reiseliv, Restaurant og Matfag i Vestfold Terje Tidemann Træleborgodden 10, 3112 TØNSBERG Tlf.: 33 37 21 70 Mobil: 90 89 24 94 Faks: 33 37 21 72 okhn@okvestfold.no www.okhn.no Lærlingekontoret i Salten Jørn G. Gundersen P.b. 681, 8001 Bodø Besøksadresse: Storgt. 31 Tlf.: 75 53 50 14 Mobil: 90 57 56 43 Faks: 75 53 50 11 Opplæringskontoret for Salg, Service, Restaurant og matfag (OSS&RM) Hanne Sondresen Direktør Smidthsgate 3, 3732 Skien Tlf.: 35 90 51 30 Mobil: 90 74 30 62 Faks: 35 90 51 39 hanne.sondresen@okt.no www.okt.no Lærlingekompaniet i Nord-Trøndelag Harald Granheim Bomveien 3, 7725 Steinkjer Tlf.: 95 02 22 00 Mobil: 90 62 10 06 Opplæringskontoret for Resepsjon-, Restaurant- og matfag i Agder Jørn Brødholt Postboks 1604, 4857 Arendal Besøksadresse: Sam Eyde vgs., Østenbuvn. 80 Tlf.: 37 01 75 98 Mobil: 90 19 14 98 Faks. 37 01 74 64 Opplæringskontoret i Nord-Helgeland Elling Myren Postboks 22, 8601 Mo i Rana Besøksadresse: Kongsvegen 50, C-Blokka, 8624 Mo i Rana Tlf.: 75 12 67 30 Mobil: 90 95 19 Faks: 75 12 67 40 Lærlingkompaniet i Rogaland Anita Løyning Bjødnabeen 10, 4033 STAVANGER Tlf.: 51 95 03 62/63 anita@larlingkompaniet.no Mobil: 93 09 12 12 www.larlingkompaniet.no Faks: 51 95 03 61 Opplæringskontoret for Hotell- og Restaurantfag i Hordaland Johan Johansen Postboks 71, Minde, 5821 BERGEN Tlf.: 55 20 57 40 Mobil: 90 12 66 36 Faks: 55 20 57 49 torsjoha@online.no jorn@lis-salten.no www.lis-salten.no firmapost@laerling.no www.laerling.no elling@okin.info www.velgrett.no Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Tlf.: 32 89 76 70 Mobil: 95 89 88 78 Faks: 32 24 67 99 johansen@reisos.no www.reisos.no john.grov@enivest.net www.okhn-sfj.no Opplæringskontoret for Hotel-, Restaurantog matfag i Møre og Romsdal Geir Stenseth Notenesgt. 1, 6002 ÅLESUND Opplæringskontoret for Hotell- Service- og Næringsmiddelfag i Buskerud Henrik Koren Postboks 173 Bragernes, 3001 DRAMMEN Besøksadresse: Kreftingsgate 37 jorn_brod@hotmail.com E-post og internett 153 152 Kompetanse for framtiden: Utdanningsmuligheter Landskonferansen for kompetanse i reiseliv og matindustrien NHO Reiseliv har samlet en oversikt over utdanningstilbudet for overnattings- og serveringsnæringen i Norge. Oversikten finner du på kompetansesidene på: www.nhoreiseliv.no/studietilbud Rekrutterings-abc for reiselivsbedrifter Har din bedrift utfordringer med kvalifisert arbeidskraft? Undersøkelsen KAS 2019 – Kompetanse og arbeidskraftsstrategi mot 2019, viser at kvalifisertarbeidskraft er en av næringens største utfordringer i årene som kommer. NHO Reiseliv har laget en ”rekrutterings-ABC” med anbefalinger til hotell-, restaurant- og reiselivsbedrifter. Turnoveren i næringen er stor. Den enkleste formen for rekruttering, er å beholde de medarbeiderne du allerede har. Dette er våre råd: Da bør du melde deg på NHO Reiselivs årlige konferanse. På Lands konferansen for kompetanse i reiseliv og matindustrien møter du andre bedrifter i samme situasjon. I tillegg møter du sentrale personer ved skoler, fylkesadministrasjoner, opplæringskontorer og andre aktuelle aktører. Landskonferansen skal være den største fellesarenaen for private og offentlige aktører innenfor disse områdene. Aktuelle spørsmål og utfordringer innen kompetanse settes på agendaen. Kompetanseprisen utdeles til en bedrift som har oppnådd bemerkelses verdige resultater med kompetansearbeidet. Konferansen arrangeres hvert år i oktober måned. Informasjon er tilgjengelig på: www.nhoreiseliv.no/landskonferansen/ Rekrutter mer ungdom • Tegn medlemskap i opplæringskontor og vær en aktiv medeier i opplæringskontoret. • Vær positiv og sett av ressurser til skolebesøk og deltagelse på yrkesmesser. • Opprett partnerskapsavtaler og samarbeid med skoler lokalt. • Tenk langsiktig i rekrutteringsarbeidet. • Ta godt vare på skoleelever på utplassering – se på det som en gylden mulighet til å rekruttere en fremtidig medarbeider. Vinnes kampen om arbeidskraften – vinnes kampen om gjestene! Brosjyrer,¨ filmsnutter, verktøykasser og annet materiell fås ved henvendelse til NHO Reiseliv.E-post: karriereinfo@nhoreiseliv.no Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Konferansen arrangeres i samarbeid med to av NHOs landsforeninger; NHO Mat og Drikke / NHO Mat og Landbruk. Få ned turnoveren • Utvikle ledere og personale gjennom kurs, utdanning og trivselsfremmende arbeid. • Lag vaktlister som ansatte kan stole på, og som er forenlig med et sosialt liv og famlieliv ved siden av jobben. • Prøv å legge til rette for eldre arbeidstagere og familiefolk. • Tegn IA-avtale. • Tenk langsiktig og innvester i kompetanse. • Ta opplæring på alvor - send lærlingansvarlige og instruktører på instruktørkurs (arrangeres av fylkeskommune eller opplæringskontoret). • Husk at turnover koster penger! 155 154 www.nhoreiseliv.no/hms HMS/Trygg drift Et systematisk arbeid innenfor Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) bidrar til lønnsomhet og styrker bedriftens omdømme. HMS-arbeidet er viktig for et godt arbeidsmiljø som igjen er avgjørende for at bedriften skal kunne nå sine mål. NHO Reiseliv tilbyr rådgivning innen målrettet HMS-arbeid på viktige områder innen: • Systematisk HMS-arbeid • Risikovurdering og internkontroll • Trygg mat • IA og sykefraværoppfølging NHO Reiseliv er opptatt av at medlemsbedriftene jobber systematisk med HMS. Vi jobber aktivt for bedret HMS-standard hos medlemsbedriftene gjennom utvikling og formidling av praktiske verktøy, informasjonsmateriell, sjekklister og brosjyrer. Dette finner du på våre nettsider www.nhoreiseliv.no/hms/ Ta gjerne kontakt på telefon eller mail for mer informasjon. Vi er til for våre medlemmer og gode råd er gratis. For spørsmål knyttet til HMS og trygg mat kan du kontakte: NHO Reiselivs HMS rådgiver på telefon 23 08 86 20. www.camping.no Camping NHO Reiseliv Camping sitt formål er å styrke omdømmet og fremme utviklingen av campingnæringen i Norge. Vi arbeider for bedre kvalitet gjennom klassifisering etter felles nordiske stjernekrav og tilbyr målrettet markedsføring gjennom egen campingguide og deltagelse på internasjonale messer. Norsk Campingguide 2015-utgaven: Norsk Campingguide blir utgitt for 24. gang i 2015. Guiden har eget kart og omfatter klassifi serte bedrifter som benytter Camping Key Europe (CKE). Opplag 2015-utgaven: 120.000 eksemplarer med kart. Distribusjon: Norge, Norden, Europa, fergeforbindelser, turistkontorer, campingplasser samt Innovasjon Norge og utvalgte messer i Tyskland, Nederland og Skandinavia. Statens Vegvesen/Vegdirektoratet produserer kartgrunnlaget som blant annet inneholder en landsoversikt over rasteplasser og generell informasjon om ferdsel på norske veier, i tillegg til de klassifiserte campingplassene. Campingguiden ligger også tilgjengelig på: www.camping.no 2016-utgaven: Redaksjonelt stoff: Frist for redaksjonelt stoff og infotekst til fylkessidene i 2016-utgaven er 21. september 2015. Annonser i fire farger: Frist for ferdig annonsemateriell (1/1, 1/2, 1/4 side) til 2016-utgaven er 14. oktober 2015. Priser for deltagelse i 2016-utgaven fås ved henvendelse NHO Reiseliv Camping. Redaksjon: NHO Reiseliv Camping Redaktør: Jan-Henrik Larsen Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Priser: 157 156 Campingkonferanse 2015 Årets konferanse går av stabelen 18.-20. mars i uke 12. Møtested er ombord i Color Lines skip “Color Fantasy.” Camping Key Europe (CKE) Bak kortet står følgende organisasjoner i Norden og Europa: • Sveriges Camping- & Stugföretagares Riksorganisation (SCR) • NHO Reiseliv Camping • Campingrådet Danmark • Finska Campingplatser rf • ADAC i Tyskland • ANWB i Nederland Autorisasjonen er delt i tre klasser: Klasse 1: Grønt kontor (helårs åpent/fullservice), kr. 2.800,- + mva. Klasse 2: Rødt kontor (sesongåpent), kr. 1.800,- + mva. Klasse 3: Rødt kontor som er satellittkontor for et kontor i klasse 1, kr. 900,- + mva. Klasse 4: (i-skilt med grønt elektronisk symbol på hvit bunn): Kr 400,- + mva. (En autorisasjon i klasse 4 er en elektronisk infokiosk og skal administreres av et kontor i klasse 1.) NHO Reiseliv Servicekontor har stått bak utformingen av “Håndbok for turistkontorer.” Den ligger nå på NHO Reiselivs nettside: www.nhoreiseliv.no, sammen med påmeldingsskjema og regelverk. Du finner alt under punktet: “Destinasjoner.” Spørsmål kan rettes til Jan-Henrik Larsen (e-post: jan-henrik.larsen@nhoreiseliv.no) Kortet er bygd opp med samme ISO-standard som et vanlig bankkort. Per i dag er det ca. 1 million aktive kort i Europa. Kortet er en del av innsjekkingsrutinene ved campingplassene i Europa, og det er obligatorisk for bedrifter i Campingguiden 2015 å ha kortet fremme for salg. Les mer på: www.camping.no og www.campingkeyeurope.com. CKE gir raskere innsjekking, ulykkesforsikring og rabattfordeler til innehavere med gyldig årsmerke. Campingkonsulentene Campingkonsulentene er NHO Reiseliv Campings ansikt utad. Konsulentene besøker årlig alle klassifiserte camping- og hyttebedrifter. De gir veiledning om klassifisering, markeds føring, nettsider, driftsrutiner, booking- og innsjekkingsrutiner, innkjøpsavtaler og medlems service. I tillegg foretar de autorisasjon av turistkontorene. Camping på nett For å gjøre det enklere for campingbedriftene og turistene, samler vi alle klassifiserte campingplasser på en felles nettside: www.camping.no. Nettsiden er registrert på alle aktuelle nordiske og internasjonale søkemotorer og linker til Innovasjon Norge (www.visitnoway.com) og European Federation of Camping Site Organisations & Holiday Park Associations (www.campingeurope.com), som representerer camping i 21 europeiske land. Minimumsoppføringen på www.camping.no dekkes av deltageravgiften til camping guiden. Det er i dag engasjert fem campingkonsulenter som dekker hele landet med faste besøks runder og inspeksjoner hos bedriftene. I dag er 300 campingbedrifter blitt klassifisert siden ordningen ble overtatt av reiselivsnæringen i 1990. EFCO & HPA (Europaorganisasjonen for camping- og hyttebedrifter) arbeider med et prosjekt for felles europeisk klassifisering av camping. Camping.no opplever en stadig økning i antall besøkende. Per september 2014 hadde nett siden i underkant av 14 millioner treff med 165 000 unike besøkende. Dette er en økning på 17 % i antall brukere sammenlignet med samme periode i 2013. Klassifiseringsutvalget har løpende kontakt med Nordisk Campingråd for at stjernesys tem og symbolbruk skal være så likt som mulig i de nordiske landene. Sverige, Danmark og Finland har også gjennomført klassifisering med inndeling en til fem stjerner. Campingutvalget har representanter fra både NHO Reiseliv Camping og utvalgte campingbedrifter. Rådet skal samordne utviklingen innenfor nordisk camping og utvikle næringens økono miske, næringspolitiske og sosiale interesser ut ifra de respektive lands forhold. Det blir avholdt årlige møter og studieturer. Fra 2015 ledes sekretariatet av Danmark. På bakgrunn av det nordiske samarbeidet har vi fått utarbeidet et felles klassifiserings regelverk kalt “Nordiske Stjernekrav” og en symboldatabase. I løpet av inneværende år vil også et nytt nordisk regelverk for kvalitetsvurdering av den enkelte campingbedrift være klart til gjennomføring. 159 158 Turistkontorene NHO Reiseliv Camping har ansvaret for autorisasjonen av turistinformasjonskontorene. Våre fem campingkonsulenter inspiserer ca. 70 kontorer årlig. Nordisk Campingråd Rådets medlemmer er Sveriges Camping- & Stugföretagares Riksorganisasjon (SCR) fra Sverige, Campingrådet/DKCamp fra Danmark, Finska Campingplatser rf fra Finland og NHO Reiseliv Camping fra Norge. Hvert land har en til tre representanter. Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Klassifisering NHO Reiseliv Camping har ansvaret for klassifiseringen av campingbedrifter og camping hytter i Norge. Klassifiseringssystemet har en fast struktur innenfor inndelingen en til fem stjerner. Pdf-utgaven av “Nordiske Stjernekrav” kan lastes ned fra www.camping.no, under punktet:” Klassifisering.” Norsk Campingråd Norsk Campingråd er et nytt møteforum for samtlige eier- og brukerorganisasjoner i Norge, som har som hovedmål å jobbe for felles klassifisering og kvalitetssikring av camping bedrifter. EFCO & HPA European Federation of Campingsite Organisations & Holiday Park Associations (EFCO & HPA) er paraplyorganisasjonen for camping- og ferieparkbedriftene i Europa, med medlem mer fra i alt 21 land. EFCO & HPA har egen nettside:www.campingeurope.com. EFCO & HPA representerer en industri på over 20.000 campingplasser, feriesentra og caravanplasser. Dette utgjør mer enn 22 % av feriemarkedet i Europa. Konferanser, messer og utstillinger i 2015 I og med at Norge ikke er medlem av EU, er vår kontaktflate med europeisk lov og rett innen for turistnæringen svært begrenset. I den forbindelse har vi stor nytte av fast representasjon i EFCO & HPA. EFCO & HPA er oppdaterte på hva som skjer innen reiseliv i EU og har derfor én fast representant i Brüssel. Det er viktig at NHO Reiseliv Camping prioriterer EFCO & HPA- møtene slik at vi til enhver tid er oppdatert på den internasjonale campingturismens utvikling. EFCO & HPA er den eneste større internasjonale organisasjonen vi er tilknyttet utenfor Skandinavia. Sted Vegdirektoratet/Offentlig skilting NHO Reiseliv Camping har alltid hatt et godt samarbeid med Vegdirektoratet. Det er bestemt at kun campingplasser som tilfredsstiller kravene til minimum én stjerne etter de nordiske stjernekravene kan få offentlige serviceskilt fra offentlig vei. Vedtaket ble fattet på grunn lag av Samferdselsdepartementets bifall til klassifiseringsordningen som et verktøy for kvalitetssikring av skiltinformasjonen relatert til campingproduktet i Norge. Søknad om skilting gjøres på eget søknadsskjema som fås ved henvendelse til NHO Reiseliv Camping. Spørsmål kan rettes til Jan-Henrik Larsen. (E-post: jan-henrik.larsen@nhoreiseliv.no) Tid Navn Internett Januar: Oslo/Bærum Utrecht Oslo Berlin Stuttgart København Stavanger Lyon Madrid Amsterdam 09.-11. jan 13.-18. jan 08. jan 16.-25. jan 17.-25. jan 17.-18. jan 23.-24. jan 27.-29. jan 28. jan-01. feb 31. jan-01. feb Reiselivsmessen Oslo Vakantiebeurs Nord i Sør 2015 Grüne Woche 2015 CMT Ferie i Forum Norges Cup 2015 Bocuse d’Or FITUR Fiets & Wandelbeurs www.telenorarena.no www.vakantiebeurs.nl www.arenanord.no www.gruenewoche.de www.messe-stuttgart.de/cmt www.forumcopenhagen.dk www.nkl.no www.bocusedor.com www.fitur.com www.fietsenwandelbeurs.nl Februar: Hamburg Brüssel Lillestrøm München Herning 04.- 08. feb 05.- 09. feb 11.-12. feb 18.-22. feb 20.-22. feb Reisen 2015 Salon des Vacances Restaurant EXPO 2015 f.re.e 2015 Ferie for alle 2015 www.reisenhamburg.de www.vosvacances.be www.messe.no www.free-muenchen.de www.ferieforalle.dk Mars: Berlin Stockholm Düsseldorf Paris Paris Gøteborg Køln 02.-04. mar 06.-08. mar 15.-17. mar 19.-22. mar 24.-25. mar 26.-29. mar 24.-27. mar Hotel Investment Forum Vildmarksmässan ProWein 2015 Salon Mondial du Tourisme Meedex Tur 2015 Anuga FoodTech www.berlinconference.com www.vildmarksmassan.se www.prowein.de www.salonmondialdutourisme.com www.meedex.fr www.tur.se www.anugafoodtech.com Nordisk mesterskap kokk- og servitørlærlinger 2015 TURISME-SITC 2015 www.nhoreiseliv.no April: Trondheim 17.-18. apr Barcelona 17.-19. apr Mai: Molde 20.-21. mai Juni: Bordeaux 14.-18. jun www.saloturisme.com NHO Reiselivs Årskonferanse www.nhoreiseliv.no 2015 Yrkes-VM 2015 Den Norske Matfestivalen www.matfestivalen.no September: Tromsø 16.-17. sep Reiseliv i Nord 2015 www.arenanord.no Oktober: Köln Oslo Hamar 10.-14. okt 22.-23. okt 28.-29. okt Anuga 2015 Landskonferansen 2015 Østlandske Storhusholdning www.anuga.com www.nhoreiseliv.no 02.-05. nov 14.-18. nov. 11.-15. nov World Travel Market Alles für den Gast Equip ‘Hotel 2015 www.wtmlondon.com www.gastmesse.at www.equiphotel.com November: London Salzburg Paris 161 160 www.vinexpo.com Medlemshåndboken 2015 Medlemshåndboken 2015 Vinexpo August: Sao Paulo (Brasil) 11.-16. aug Ålesund 26.-29. aug Campingmesser 2015 Sted Tid Navn Internett Januar: Utrecht Helsingfors Leeuwarden 13.-18. jan 15.-18. jan 22.-27. jan Vakantiebeurs Caravan 2015 Caravana 2015 www.vakantiebeurs.nl www.finnexpo.fi www.caravana.eu Februar: Hamburg München Herning Essen 04.-08. feb 18.-22. feb 20.-22. feb 25. feb-01. mar Reisen 2015 f.re.e 2015 Ferie for alle 2015 Reise + Camping www.reisenhamburg.de www.free-muenchen.de www.ferieforalle.dk www.reise-camping.de Mars: Oslo/Color Line 18.-20. mar Campingkonferansen 2015 www.nhoreiseliv.no September: Düsseldorf Lillestrøm 28. aug-06. sep 17.-20. sep Caravan Salon 2015 Caravanmesse 2015 www.caravan-salon.de www.messe.no ! dinHMS as ! Landsdekkende bedriftshelsetjeneste med bransjekompetanse - Risikokartlegginger - Arbeidshelse- og arbeidsmiljøkartlegginger - Sykefraværsarbeid og I.A - kurs og opplæring - Matsikkerhet - Praktisk HMS arbeid - HMS plan, system og revisjon - Bransjeforskrifter - Miljøsertifisering Kontakt oss på telefon 476 10 555 eller post@dinhms.no www.dinhms.no NHO Reiseliv er den største interesseorganisasjonen for reiselivet i Norge. Organisasjonens over 2.700 medlemsbedrifter omsetter for rundt 30 milliarder kroner årlig og har 55.000 ansatte. Medlemsbedriftene utgjør alt fra de største hotellkjedene til restauranter, destinasjonsselskaper, bilutleiere og opplevelsesbedrifter. NHO Reiseliv har hovedkontor i Oslo, er representert ved NHOs 15 regionkontorer og er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for norske reiselivsbedrifter. NHO Reiseliv er den tredje største landsforeningen i NHO målt i antall medlemsbedrifter. Medlemshåndboken 2015 Gjennom NHO Reiseliv får du rimelige forsikringsordninger. www.nhoreiseliv.no 162 Din leverandør av god drikke En betydelig aktør Servicegrossistene er en landsdekkende grossistkjede innen storhusholdningsmarkedet. Vi er en fullsortimentsgrossist som i tillegg leverer en service, kunnskap og et engasjement som ingen kan matche. Kort sagt — Vi leverer! Øl fra norske og utenlandske bryggerier: n Austmann Bryggeri nChimay n Birra Baladin n Kiuchi Brewery n Sierra Nevada n Schneider Weisse n Balder Brygg Her er et knippe av våre vinprodusenter: n Viña Santa Rita n Az. Agricola Musella n Canard-Duchêne Champagne n Klein Constantia n Kendall-Jackson n Valdobbiadene Prosecco Superiore www.amka.no Username: amka - Password: amka Tel. 32 21 80 00 /www.sg.no — Moden kompetanse Følg oss på: facebook.com/ bamastorkjokken Foto: Mathias Fossum Design: Mission Vi har bygget opp kompetanse i over 125 år. Lenge nok til å ha lært mye, og nok til å skjønne at ting forandrer seg. Produktene våre foretar både lange og korte reiser, men det er kokkene våre som plasserer oss på kartet. • Vi representerer anerkjente merkevarer fra hele verden. • Vi har engasjerte medarbeidere som er utdannet kokk og/eller sommelier. De har også markedsutdannelse og erfaring både fra Horeca og varehandel. • Salgsapparatet dekker hele landet. Haugen-Gruppen er mat- og vinentusiaster. Med landsdekkende salgsapparat bestående av erfarne bransjefolk kan vi bistå med mat- og vinfaglige råd. Vi snakker kundens eget språk og kan bedre veilede innenfor storkjøkkendrift og menyutvikling. Vårt sortiment består av mat og vin fra hele verden. Ta kontakt for råd og veiledning, eller les mer om oss på vår nettside eller på Facebook! Mat og vin fra hele verden! Verdenskjente merkenavn garanterer topp kvalitet! Vin, brennevin og øl fra hele verden! Champagne Bollinger Champagne Ayala Byrne Vineyards Maison Thorin Santa Carolina Gruppo Italiano Vini Fonseca Porto Francis Ford Coppola Hügel & Fils Comte Lafond Regnard Baron Philippe de Rothschild Vidal-Fleury El Coto Baron de Ley De Ladoucette Weingut Anselmann Lenz Moser Grythyttan vin Cognac Tesseron Cune La Familia Imperial Contino Pascal Bouchard Candidato Manzone Saint Clair Weingut Johannishof Jean-Luc Colombo Ciacci Piccolomini Haugen-Gruppen Storkjøkken MENYBANK™ med markedets beste bestillingskalkulator! • MEXICAN MARKET FOOD • ASIATISK • INDISK • SHAPE UP • SALAD • FAST CASUAL • MIDDELHAVET • BOLLYWOOD • STREET FOOD • AMERICAN BURGER DAYS • MENYSIDER SKREDDERSYDD FOR ENKELTKUNDER NAVN Henrik Gjerding Kjetil Bråten Jon Are Reiss Nilsen Bjørn Sanden Ulf Hansen Steinar Hotvedt Morten Furuberg Thor Morten Sivertsen Øystein Brevik Alf-Erik Efraimsen Oddbjørn Søderholm Finn Hammervold Jørgen Peterson Mats Johansson Thomas T. Larsen Claus Gulbrand Peter A. Ravn Marianne F. Hermansen Monica Andersen Tom Kristensen Hans Didrik Jom Cecilie Margaret Hveem Christer Stierna Jan Henrik Siraas Følg oss på DISTRIKT Våre folk i markedet: Oslo Oslo Akershus Øst, Østfold Buskerud, Akershus Vest Hedmark, Oppland Telemark, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder Vest-Agder, Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane Sør- og Nord Trøndelag, Møre- og Romsdal Nord-Norge Key Account Manager Sales Director Foodservice Key Account Manager Marketing Manager/Corporate Chef Brand Manager Storkjøkken Field & Beverages Sales Manager, hele landet Sales-/Marketing Director Markedssekretær Marketing Manager Wine & Spirits Senior Brand Manager Wine & Spirits Key Account Manager Beverages Brand Manager VinoVinVinho Director Confectionery Senior Brand Manager Confectionery MOBILTELEFON 959 97 950 918 42 223 415 14 667 905 95 034 911 99 774 905 95 035 909 47 757 909 31 865 916 48 122 992 72 396 908 82 300 907 38 841 481 30 887 482 38 362 930 50 018 905 95 043 916 48 355 407 65 753 952 58 211 930 04 004 951 20 325 909 47 764 979 57 174 913 22 382 E-POST henrik.gjerding@haugen-gruppen.no kjetil.braten@haugen-gruppen.no jon.are.reiss.nilsen@haugen-gruppen.no bjoern.sanden@haugen-gruppen.no ulf.hansen@haugen-gruppen.no steinar.hotvedt@haugen-gruppen.no morten.furuberg@haugen-gruppen.no thor.morten.sivertsen@haugen-gruppen.no oeystein.brevik@haugen-gruppen.no alf.erik.efraimsen@haugen-gruppen.no oddbjorn.soderholm@haugen-gruppen.no finn.hammervold@haugen-gruppen.no jorgen.peterson@haugen-gruppen.no mats.johansson@haugen-gruppen.no thomas.t.larsen@haugen-gruppen.no claus.gulbrand@haugen-gruppen.no peter.a.ravn@haugen-gruppen.no marianne.hermansen@haugen-gruppen.no monica.andersen@haugen-gruppen.no tom.kristensen@haugen-gruppen.no hans.didrik.jom@haugen-gruppen.no cecilie.margaret.hveem@vinovinvinho.no christer.stierna@haugen-gruppen.no jan.henrik.siraas@haugen-gruppen.no facebook.com/haugengruppenfoodservice www.haugen-gruppen.no Haugen-Gruppen AS, Postboks 14, 1541 Vestby - Tlf: 64 98 60 00 - E-mail: companymail@haugen-gruppen.no HAR DU DRUKKET NOK I DAG? ‘Bonaqua’ is a registered trademark of The Coca-Cola Company. © 2012 The Coca-Cola Company NHO Reiseliv Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge Middelthunsgate 27 Postboks 5465 Majorstuen 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 20 post@nhoreiseliv.no www.nhoreiseliv.no www.facebook.com/nhoreiseliv Twitter:@NHOreiseliv
