Carlo Aall VF - Vestlandsforsking

30 år med nyttig miljøforsking!
Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års
jubileum
Carlo Aall
Vestlandsforsking
Noen fakta om miljøgruppas historie (1)

1988: Det første miljøprosjektene


1990: Miljøgruppa etablert


Karl Georg Høyer (de neste var Stefan Gössling i 2007 og Carlo Aall i 2012)
2010: Partner i nasjonale forskingssentre


Karl Georg Høyer (de fire neste var Carlo Aall og Jon Teigland i 2000, Erling i 2002 og Otto i 2003)
2005: Første i gruppa med professorkompetanse


Karl Georg Høyer, Carlo Aall, Kyrre Groven, Pelle Engesæter, Peter Hovgaard (20%)
1999: Første i gruppa med doktorgrad


Prosjektet «Natur og miljøvennlig tettstedsutvikling», med NIBR og NTH
NCE Tourism Fjord Norway, så FME Centre for Sustainable Energy Studies i 2011
2015: Vestlandsforsking vertskap for doktorgradsdisputas

Hans Jakob Walnum (september) og Halvor Dannevig (november), i begge tilfelle tilknyttet
Universitetet i Aalborg
Noen fakta om miljøgruppas historie (2)
2015
18 personer
11,2 årsverk
2015 (av årsverk)
Master
27%
PhD stip 21%
PhD
39%
Prof.
13%
Noen fakta om miljøgruppas historie (3)
Omfang av forskingsområder (etter 2001)
Nyttig miljøforsking?
 For hvem?
 På hvilken måte?
 På hvilke områder?
Nyttig: For hvem?
Trend
•
Mindre statlige myndigheter
•
Mer forskningsrådet generelt
•
Regionalt forskningsfond Vestlandet økt mye
•
Stabilt nivå på KS FoU siden 2000
Andel finansiering
(kr) 2001-2015
Nyttig: På hvilken måte?
Forklaring
“I”:
Forskere deltar aktivt i utviklingsprosessene
“For
Forskere lever kunnskap til utviklingsprosesser
“På”: Forskere studerer “verden” uten å levere kunnskap til spesifikke utviklingsprosesser
Nyttig: På hvilke områder?
 Generelt
 Eneste gjenværende norske forskningsmiljø som siden
bærekraftmålets lansering i 1987 sammenhengene har gjort en
systematisk og bred tverrfaglig anlagt forskning «i», «for» og «på»
spørsmålet om hvordan realisere målet om en bærekraftig utvikling
Nyttig: Forskning «i»
 Kommunal miljøpolitikk
 Fra 1988 og frem til i dag
 LA21, miljøstyring, biologisk mangfold, klimapolitikk, energipolitikk,
klimatilpassing
 Mange prosjekter for KS FoU og enkeltkommuner
 Også omfattet flere PhD-er
 Bruk og vern
 Fra 2000 og frem til i dag
 Muligheten for å kombinere bruk og vern i tilknytting til natuvern, reiseliv og
landbruk
 Prosjekter for regionale aktører
 Også omfattet to PhD-er
Nyttig: Forskning «for»
 For regionale myndigheter
 Fylkeskommuner (særlig i S&F) og Fylkesmannen (S&F)
 Regional Agenda 21, Regional reiselivspolitikk, Regional klimapolitikk
 For statlige myndigheter
 Innovasjon Norge: Bærekraftig reiseliv (etter hvert kritikk av Innovasjon
Norge)
 DSB og Miljøverndepartementet: Klimatilpassing
 For næringslivet
 NSB, Oslo Sporveier, Lastebilnæringen, Lerum  Miljøvennlig transport
 Energiselskaper  Redusere konfliktene fra utbygging av ny fornybar energi
 Reiselivet  Bærekraftig reiseliv
 Ulike industribedrifter: Livsløpvurderinger (LCA) og industriell økologi
Nyttig: Forskning «på»

Bærekraftig mobilitet


Lokal miljøpolitikk


Nasjonalt Forskningssenter for bærekraftig reiseliv
Rebound effekter


Introdusert «varemobilitet» som tematikk
Bærekraftig reiseliv


Lokal Agenda 21, utslippsdelen av klimapolitikken og klimatilpassing
Industriell økologi


Begrepsdiskusjon, drøfting av betingelser for bærekraftig mobilitet og alternative drivstoffer
Et felt under oppbygging!
Felles for disse temaene

Nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter

En rekke vitenskapelige artikler, vitenskapelige bøker og flere PhD-er
Veien videre de neste 30 åra




Generelt

Kritisk – og - konstruktiv forsking

Nær brukere – og - vekt på vitenskapelig publisering

Bred tverrfaglighet med valg av ulike faglige partnere fra prosjekt til prosjekt

Være i forkant av å se «nye» forskingsfelt

Holde på bærekraftoverbygningen
Hvordan skal vi leve «etter oljen»?

Kunnskap for klimaomstilling

Ikke lavutslipp, men nullutslipp; ikke økt, men redusert energiforbruk
Hva skal vi leve av «etter oljen»?

Kunnskap om lokal verdiskaping

Nye miljøvennlige næringer og miljøomstilling av eksisterende næringer
Hvor skal vi leve «etter oljen»

Kunnskap for og i distriktene

Desentralisert fortetting