Hinnavis nr 2 - Stavanger kommune

Nr. 2/2015, 4.mai
*
*
*
*
*
å
*
*
SØNDAGSÅPENT 31. MAI
SISTE ETAPPE PÅ TOUR DES FJORDS STARTER FRA
HINNA PARK KL. 13.50. VI HOLDER ÅPENT FRA KL. 13-18!
Åpent: 10-20 (18) • HelgøMeny: 09-21 (19) • Rema 1000: 09-21 (20) • Vinmonopolet: man.-ons. 10-17, tors.-fre. 10-18 (10-15)
400 gratis p-plasser under tak • www.stadionparken.no
SHOPPING I NABOLAGET
HINNA VIS
04. mai 2015
2
Endelig vår!
Med vårsola kommer lysten til å ta
fatt på arbeidet
med å gjøre det
pent rundt oss;
stelle i hagen, gjøre storrengjøring
i hjemmet, starte
bil- og båtpuss, ja, i det hele tatt
sette alt i stand til
å nyte livet – ikke
minst utendørs.
Noen skal feire konfirmasjon
og andre merkedager, alle pynter seg til 17. mai, - og etter en
mai-måned som er fylt av fridager, er vi plutselig i juni – med
eksamenstid og ferieforberedelser.
Lokalstoff
Dette nummeret av HINNAvis
er spekket med lokalstoff der
aktivitetene på bydelens skoler
har fått bred plass. Vi fortsetter
med å sette fokus på integrering, og hagestellsiden vår omhandler denne gang om jord.
På kultursidene våre har vi et
speil over aktiviteter som skal
skje, samt begivenheter som
har skjedd. Vi fortsetter med
å presentere bedrifter i Hinna
bydel.
Stor vekst
I Stavanger er det vår bydel som
vokser hurtigst, og de fleste har
nok ikke unngått å se at det
skjer bygging og forandring i
stor målestokk. I avisen tar vi
for oss denne gang parkprosjektet på Hinnasletta ved Sara Berges gate - og tilhørende undergrunnspassasje, samt planene
for den nye sykkelstamvegen.
17. mai
Grunnlovsdagen skal feires på
tradisjonelt vis med barnetog
og samling på skolene. Høydepunktet vil være utdelingen av
Hinnaprisen 2014. Skolenes
17. maiprogram står å lese bakover i avisen. Vi gleder oss til å
se nasjonalfarger og nyutsprunget bjørkeløv som ramme rundt
festkledde barn og voksne.
Historielag
«Ingen fremtid uten fortid», heter det. HINNAvis har gleden
VELKOMMEN TIL OSS!
over å presentere nytt fra Jåttå
og Hinna historielag som en
fast side fremover. Her vil det
bli presentert gamle hinnabilder og -historier i tråd med innholdet i de årlige bygdebøkene
som historielaget gir ut.
et godt forår – med påfølgende
deilig sommer! Vi ses igjen til
høsten.
Hilsen fra redaksjonen ved
Axel Helgeland Leversen
Økende leserskare
Vi i redaksjonen kan glede oss
over en stadig økende interesse for bydelsavisen vår, og
kanskje størst for nettutgaven,
www.hinnavis.no. Dette betyr
at hvert nummer leses av flere
– noe bydelens næringsliv kan
«notere seg bak øret». Sats lokalt!
Sol og sommer
Med dette ønsker vi våre lesere
En oase på Jåttå
På toppen i Jåttåveien holder bydelens
hagesenter til. Der finner du alt av planter
og tilbehør til hagen og terrassen.
Vi er alltid klar til å hjelpe deg. Bestill
gjerne en time hos vår hagedesigner, eller
stikk innom for glede og inspirasjon
Telefon
51 58 10 00
Brynes planter – Jåttåveien 92, 4020 stavanger
www.brynesplanter.no
post@brynesplanter.no
Åpent: mand-fred 9-19 lørd 9-17, sønd 12-17
HINNA VIS - www.hinnavis.no
Eier:
Hinna bydelsutvalg
Styret:
Karl W. Sandvig (leder)
mobil: 952 66 089
e-post: kws@bsok.no
Arne Rønneberg
Bertha Veggeberg
E-post: hinnavis@gmail.com
Nettavis: www.hinnavis.no
Daglig leder/redaktør:
Rune Hovland
mobil: 918 42 657
e-post: rune.hovland@stavanger.
kommune.no
Journalister:
Axel Helgeland Leversen
mobil: 942 92 772
e-post: axel@agentax.no
Jone Lindanger
mobil: 975 39 202
e-post: jlindanger@gmail.com
Ulf Schjølberg
mobil: 902 79 821
e-post: ulfschjo@gmail.com
Besøksadresse: Gamleveien 53
Postadresse: P.b. 6033
4088 Stavanger
Kultur på tvers:
Elsie Frugård Steinsvik
elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no
Desk/layout: Axel Helgeland Leversen
Layout nettavis:
Asbjørg U. Haraldsen
mobil: 982 42 857
Annonsesalg: Kontakt redaksjonen
Distribusjon:
Schibsted Distribusjon Vest AS
Annonsepriser:
Førsteside: (70x250) Kr 6.000 + mva
1/16 side: (45x125) Kr 1.800.- + mva
1/8 side: (90x125) Kr 3.000.- + mva
1/4 side: (175x125) Kr 5.000.- + mva
1/2 side: (175x250) Kr 8.500.- +mva
1/1 side:(350x250) Kr 12.000.- + mva
Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år.
Trykkeri: Schibsted -10.000 eks
Regnskap: SK-Regnskap
Utgivelser 2015
Nr.Innlev.frist
1
13. februar
2
24. april
3
21. august
4
20. november
Distribusjon
23. februar
4. mai
31. august
30. november
Facebook:
HINNAvis/Frivilligsentralen
HINNA VIS
04. mai 2015
3
Jorda
- hva hadde vi vært uten?
Pensjonert anleggsgartner og
lærer Odd Helø gir
råd om hagejord:
«Vi har en masse
navn på jord: matjord, hagejord, pottejord, kompostjord, anleggsjord
– som sammen
med en lang rekke
andre jordprodukter, skulle være
kjente jordtyper
for hageeieren».
HINNAvis har møtt hageelskeren, Odd Helø på Gausel,
og vi fikk ham til å snakke om
jord til hagen. For den danner
grunnlaget for all vekst. Helø
har ved flere anledninger hatt
innslag om hagen i avisen vår, –
allerede fra den tiden da avisen
het «Nuten».
«Jord kan aldri bli for
gammel, men den kan bli syk»,
sier Helø, som mener at vi kan
holde oss til matjord – av enkelhets hensyn – fordi «vekstjord
eller matjord danner en fellesbenevnelse på ideell jord som
planter skal vokse. og trives, i.
«Dårlig eller feil jord gir dårlig trivsel, og dermed kan sykdom, sopp og insekter komme
til å skade plantene.»
Han peker på viktigheten av
å gjøre rette grep ved anleggelse
av ny hage når tilkjørt matjord
blir utplanert oppå en mer eller
mindre tilfeldig underlagsmasse. Denne sistnevnte massen er
ofte komprimert av tunge anleggsmaskiner.
«I jord som ligger tettpakket,
trives ikke mikroorganismene.
Slik – nærmest «død» jord – må
«luftes» før den kan gi vekst og
trivsel for planter», føyer Helø
til, og mener at denne luftingen
bør vare minst én måned i den
varme årstiden.
Godt å vite
Vi lar Helø liste opp de mest
anvendte jordtypene som er aktuelle her i bydelen:
«Leirjord er opprinnelig mineralske avsetninger på
tidligere havbunn. Leirjord er
rik på plantenæring, og holder
godt på fuktighet. I motsetning
inneholder tett leire lite eller
ingen luft. Og røttene trenger
luft. Det tar lang tid før leirjord
blir oppvarmet. Den er svært
vanskelig å arbeide med i våt
tilstand, og når den tørker etter slik jordarbeid, dannes det
harde klumper. Leirjord kan
til en viss grad forbedret med
sand og organisk materiale.
Erfaring viser at roser trives rimelig bra i leirblandet jord.
Sandjord består av større
mineralkorn enn leirjord.
Sandjord varmes raskt opp.
Den tåler godt regn og blir
ikke klabbete ved jordarbeid i
våt tilstand. Den danner ikke,
som leirjord, harde klumper.
Sandjord er lett å forbedres ved
å tilsette tilstrekkelig organisk
jord og noe leire. Sandjord tørker lett.
Organisk jord er hovedsakelig dannet av planterester. Myrjord eller torvstrø er ei slik jord.
Den er rik på nitrogen, men
fattig på andre næringsstoffer.
Organisk jord er en viktig tilsetting til de andre jordsortene
for å få god vekstjord. Det er
i organisk jord vi finner alt liv
av små organismer. I ett gram
middels god jord kan det være
600 mill. bakterier, sopper og
alger og 1,5 mill. smådyr. Tenk
på det neste gang du graver i
hagen en varm sommerdag!
Dette mylderet av liv finner
vi vesentlig konsentrert i de
øverste 25 cm av jordsmonnet.
Og disse små lever hovedsakelig av plantemateriale. Men for
at dette livet skal eksistere og
gjøre jobben sin, må det være
tilstrekkelig luft, fuktighet og
varme. Jord som ikke inneholder slikt mylder av liv, kalles
kort og godt for død jord. Det
er vår oppgave som «hagebrukere» å skjøtte om denne levende jorda.
Kompost
Alle hagebrukere burde gi plass
for kompostering. Enten enkelt i en haug, selvlaget binge
eller at du velger å kjøpe en
kompostbinge. Du forenkler
hagearbeidet med å kjøpe jord.
Men har du først lykkes med
komposten din, gir den deg
billig og i hvert fall like god
jord.
Etter hvert som du fyller på
masse og samtidig sørger for
nok luft og fuktighet, vil du
oppleve en gedigen fest blant
smådyr og mikroorganismer.
De spiser og formerer seg i rasende fart, og du vil under gode
forhold merke godt med varme
i komposten, som etter hvert
omdannes til ypperlig hagejord
– på ett eller to år. Ønsker du
raskere omdanning, legger du
lagvis husdyrgjødsel, og vanner i varme, tørre perioder.
Det anbefales også tilsetting av
hagekalk som framskynder råtningen, 3-5 kg pr kubikkmeter
kompost. Ideell temperatur i
komposten sies å være 30-40 gr.
Huskeliste for våronn
i hagen:
Skjerm eksisterende ømtålige
planter mot tørr vind og sterk
sol. Dekk med et naturlig materiale – granbar eller lignende.
De fleste sommerblomster/
utplantingsplanter bør ikke
plantes i hagen før vi er trygge
fri for nattefrost, ca. 15. mai.
Tidlig på våren er det lettere
og enklere å fjerne ugras i åpen
jord. Du sparer mye bryderi og
eventuelt sprøyting senere.
Du kan gjødsle så fort du ser
vekst i graset. Det er ingen ting
i veien for å gjødsle busker og
trær i hagen tidlig på våren.
Dersom du har planer om å
lage dine egne sommerblomster og grønnsaker, enten du sår
inne eller ute, må du huske å
gi deg tid nok utover våren og
sommeren for å passe disse. Nyt
de etter hvert som de vokser seg
frodige.
Akryl er en syntetisk duk
som du kan kjøpe i rimelig
små mengder og dekke over
ømfintlige planter ute - spesielt nyspirte planter og utplantede småplanter. Akrylen slipper gjennom noe av regnet og
holder godt på fuktigheten og
solvarmen».
Avslutningsvis hevder Helø
at arbeidet med jorda om våren er svært viktig at plantene
skal trives og gi hageeieren stor
glede gjennom hele sommeren:
«For hva nytter det med
all verdens råd om stell og
pleie av hagevekstene dersom
jordsmonnet er feil?»
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Hagefoto:
Odd Helø og Heidi Gråwe
Bugnende hage på Inderøy.
Hortensiaen trives godt i Heløs hage på Gausel.
Kjøkkenhage fra Skansen i Stockholm.
HINNA VIS
04. mai 2015
4
Hundreårsjubilanter
- i bydelen er det ikke mange av
Stavanger Taxi fylte 100 år i februar,
og man lot selvsagt
ikke en slik begivenhet gå upåaktet
hen. Firmaet er den
tredje eldste drosjesentralen i landet – etter Oslo.
Jubileumsmarkeringen startet
rett før jul med utdelingen av
jubileumsboken, «Bil ledig?»,
til alle ansatte i så vel Stavanger
Taxi AS som i Rogaland Taxi
AS. Dernest ble det endring i
logoen på drosjebilene – samtidig som nye spesialvogner ble
tatt i bruk.
FORNYELSE
Fornyelsen omfatter også bekledningen til sjåførene – firmaets «ambassadører» - som
er meldt leveringsklare i disser
dager. Med dette har Stavanger
Taxi slått fast at man ikke bare
er markedsledende, men har
også vist publikum at firmaet
evner å fornye seg i et stadig
tøffere marked.
JUBILEUMSMALERIET
Intet 100 års jubileum må forbigås uten en skikkelig fest.
Og fest ble det! Først startet alt
med en minikonsert i Konserthuset allerede kl. 15:00 – med
stavangerartisten Hanne Sørvaag, som høstet stor applaus.
Så fulgte tradisjonsmessig taler og gaveoverrekkelser – fra
fylkesmann, taxidelegater fra
Oslo, Bergen og Sandnes, samt
representanter fra billeverandørene av Toyota og Mercedes
Benz. Men én gaveoverrekkelse
gjensto å utføre, nemlig gaven
fra Rogaland Taxi til jubilanten: Økonomisjef Lene Olsen
avduket et spesialbestilt maleri
– 2 x 1,20 m – som er utført av
bildekunstner Roy Albrigtsen.
(Se egen presentasjon.) Maleriet, som viser firmaets 100 år i
et «nøtteskall», er montert i resepsjonen til konsernets anlegg
i Gamle Forusvei.
«BRØD OG SIRKUS»
Fra Konserthuset ble samtlige
gjester fraktet i egne busser til
Clarion Hotel Energy ved Sta-
vanger Forum på Madla, der
selve hovedfesten skulle være.
Bevertningen var tipp-topp, og
kveldens toastmaster var skuespiller og moromann, Sturla
Berg-Johansen, kjent blant
annet fra en del TV-program.
Festtalen sto konserndirektør
Svein Svimbil for.
Underholdningen
utover
kvelden var ved standup-komikeren, Hans Morten Hansen
– en svært populær stavangerprofil. Til dans spilte «Onsdagsbandet», og da klokken ble to
på natten, var det på tide å bryte opp. En helt gjennom verdig
og vellykket jubileumsfeiring
var etter – elleve timer var kommet til ende.
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Stavanger Taxis nye bil-logo har stor
vekt på Stavanger som marked.
Oversiktsfoto av Stavanger Taxis anlegg. Foto: Petter Ellingsen Nodland.
Bildekunstner Roy Albrigtsen foran maleriet i Stavanger Taxis resepsjon på
Forus.
Bildekunstner Roy Albrigtsen
- ble heltidskunstner i voksen alder
Albrigtsen bestemte seg så sent som
i 2000 å satse på
kunsten som heltidsbeskjeftigelse.
Han er aktuell som
kunstneren bak jubileumsmaleriet til
Stavanger Taxi.
Roy Albrigtsen kommer opprinnelig fra Nordland, og etter
å ha vært i ansettelsesforhold
med markedsføring av kapitalvarer, våget han å forlate det
trygge for det ambivalente.
Han flyttet til Stavanger i 1975,
og han bodde blant annet i
Hinna bydel i en del år. I dag
deler han atelier og bopel med
sin kone, Wenche Sunde, som
også er bildekunstner.
«Det var jo forbundet med
stor spenning å satse alt på
utøvende kunst. Men etter utdannelse og hospitering hos
etablerte bildekunstnere, prøvestartet jeg med atelier i Sandvika ved Bjergsted – boblende
full av energi og inspirasjon»,
svarer Albrigtsen på vårt spørsmål om hvordan overgangen til
«skråbreddene» foregikk.
«Jeg er jo – i likhet med
kunstnerkollegaer – avhengig
av at publikum liker arbeidene
mine. Og når markedet svinger
med konjunkturene, får det
store utslag også i vår bransje»,
fortsetter Albrigtsen.
Maleriet, som ble malt til
Stavanger Taxis 100 års jubileum, har han høstet mye anerkjennelse for. Motivet er tre
drosjemodeller med flere års
mellomrom i et typisk stavangermiljø rundt torget.
Albrigtsen kan blant annet
fortelle at han, like etter han
startet på heltid, tok kontakt
med NRK i anledning popstjernen Madonna sitt bryllup.
Han ønsket å lage et stort maleri av henne (1 x 1 m) for å gi
henne i bryllupsgave. Det ble
det ikke noe av. Bildet ble kjøpt
av en Solabu. Albrigtsen laget
også et stort bilde av Madonna
og Elvis Presley til utstillingen
i 2005, som ble innkjøpt av
Sola Kulturhus, og begge kom
senere med blant Madonnabilder fra hele verden i boken,
«Madonna in art».
Vil du vite mer om bildekunstneren Roy Albrigtsen,
kan du finne rikelig på nettsiden, http://www.maleriet.no/.
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Roy Albrigtsen
Madonna-maleriet fra år 2000. Foto/Internett: Roy Albrigtsen.
Kommer, når du
skal avgårde
51 90 90 90
HINNA VIS
04. mai 2015
5
“Kult med kultur”
- utstillingen 2015 på Gautesete skole
Gautesete skole
har i en årrekke
– og årlig – hatt
utstilling av elevarbeider på alle
klassetrinn + SFO.
Skolen har rikelig
med opphengsmuligheter, og bruker
dem. Denne utstillingen henger oppe
hele året, og viser
et mangfold av bildekunst.
HINNAvis er invitert av faglærer i kunst og håndverk, Jorunn
Mæland, til å se utstillingen, og
hun er også omviser. Vi møter
også hennes kollega, Hanne
Leikvoll, som inviterer oss til et
besøk i en undervisningstime.
«Mens det tidligere kun fantes undervisning i sløyd, håndarbeid og keramikk, er det i dag
utvidet til fire grupper: produktdesign, kunst, arkitektur
og visuell kommunikasjon»,
forteller Mæland.
Det er altså en omfattende
utvidelse i kreative fag der elevene kan utvikle sine evner og
lære teknikker som de kan få vel
bruk for senere i utdannelse og
yrke. (Og det får oss til å tenke
på de gode resultatene som har
vært oppnådd i Steiner-skolen
opp gjennom årene.)
Ikoner - en nyhet
«Årets nyhet – om jeg kan kalle
det for det – er å gi elevene i
oppgave å lage ikoner. I prinsippet lages de som de tradisjonelle, russiske ikonene, men
med den forskjell at motivene
ikke baseres på religiøse personer. Elevene står fritt til å bruke
bilder av mennesker som har
betydd/betyr noe for den en-
Denne fotokollasjen viser eksempler fra elevutstillingen - der portrettet av president Obama er sentralt, og kan
minne om skolens motto; DET VI VIL, FÅR VI TIL.
kelte, som for eksempel: Mor
Theresa, Gandhi, Nelson Mandela – og popikoner som Elvis,
Madonna og Michael Jackson»,
kan Mæland opplyse.
i
v
–
s
i
v
g
i
d
l
e
H
m
o
s
e
o
n
har
t
d
r
e
v
er mer
!
n
e
j
l
o
enn
«Oljebyen» kaller de oss. Men det er jo ikke olje vi bader i. Det vi
derimot har i bøtter og spann er verdensledende teknologi og folk
med høy kompetanse. Og vi kan omstilling!
Du som bor i Stavanger er en ressurs
verd mer enn 1000 Johan Sverdrup-felt.
Miljøvennlig og til de grader fornybar.
Arbeiderpartiet vil beholde og utvikle
kompetansen, og gjøre det enklere for
framtidens virksomheter å finne seg
vel til rette i Stavanger!
Stavanger Arbeiderparti
stavanger.arbeiderparti.no
Faglærerne i kunst og håndverk, f.v.
Jorunn Mæland og Hanne Leikvoll
gjør en utmerket jobb med elevene.
Ettersom vi blir vist rundt,
og får se alt mangfoldet på vegger og i vitriner, blir vi stadig
mer imponert. Verkene er godt
gjennomarbeidet, og i flere tilfeller danner de grunnlag for
karakterer for elevene i ungdomsskolen. Her finnes redesignede stoler, kollasjer, metalltrådportretter, puter, akvareller,
vevarbeider, arkitektmodeller,
akrylbilder, tegninger, portretter og bildeserier – for å ha
nevnt de fleste. Ja, skulle vi ha
presentert alle de hundrevis av
kunstverkene, ville vi ha måttet
lage en hel bok. Kanskje en idé
for en eventuell fotolinje ...?
Innen vi avslutter vårt besøk på Gautesete skole, blir vi
som nevnt invitert inn i en undervisningstime som faglærer
Hanne Leikvoll leder. Elevene
sitter rundt langbord og jobber med ikoner. Med seg har
Leikvoll flere hjelpere, blant
annet personlige assistenter for elever
med
handikapp.
Det er en upåklagelig arbeidsiver, så
det er helt tydelig at
dette er noe elevene
er oppslukt av.
Skolens motto
er: «Det vi vil, får
Her arbeides det for fullt med å lage
ikoner.
vi til!» - noe som minner om
USAs president Obamas valgspråk. Og det er åpenbart at
skolen lykkes, ergo er det en
kjekk skole å gå på.
Epilog:
«Flagget» er en kollasj som ble
laget på dugnad – ledet av Jorunn Mæland – til grunnlovsjubileet i fjor. Og her er det
bidrag fra elevene på alle klassetrinn, samt lærerstab og administrasjon.
Flagget ble båret som en fane
i fjorårets barnetog her i Hinna
bydel.
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
HINNA VIS
04. mai 2015
6
Sandviks – i barnas tjeneste
- også i foreldrenes
I Hinna bydel (Forus) finner vi forlaget Sandviks AS
– en størrelse i sin
bransje: barnelitteratur. Forlaget ble
opprettet i 1965 av
Sigurd Sandvik –
drevet frem av at
det var vanskelig å
fremskaffe lettfattelig litteratur for
nye foreldre.
Resultatet ble utgivelse av
«Spedbarnsboken» - en informativ veiledning til nye foreldre. Denne ble – som den blir
det ennå – utgitt gratis, finansiert på annonser.
Vi møter forlagets administrerende direktør og grunnleggerens sønn, Marius Sandvik, for
en samtale.
Forretningsidé
På vårt spørsmål om dagens situasjon, svarer Sandvik klart:
- Vårt overordnede mål er å
bidra positivt til barns oppvekst
og utvikling. Dette gjør vi på to
måter. For det første er vi utgi-
vere av bøker og nettsteder som
gir god og lettfattelig informasjon samt veiledning for nye
foreldre, slik at de får svar på
spørsmål de har, og gode råd og
støtte i en fase preget av omstilling og kaos. Dernest selger vi
barnebøker som passer for barn
helt fra fødsel til skolealder.
Og han fortsetter:
- Vi ønsker å stimulere foreldre til å gi barna gode lesestunder helt fra starten av. Det
kan skje ved at foreldrene leser
med barna hver dag – nærmest
som et ritual.
Dette høres både nytt og bra
ut, og vi undres på hvordan et
barn på få uker kan oppfatte å
bli lest til når det ikke ennå har
fått et språk.
Sandviks har et moderne anlegg på Forus med administrasjonsbygg til høyre. Bygget til venstre leies ut. Lager- og
distribusjonslokalene ligger sammenhengende i underetasjen til begge byggene – i et skrånende lende.
Lyder og tonefall
- Allerede før fødselen oppfatter
barnet lyder og stemninger, noe
som føres videre etter fødselen.
Barn oppfatter toner og tonefall, og ved gjentatt bruk av ord
gjennom lesing for dem, settes
læreprosessen i gang naturlig,
forklarer Sandvik, og poengterer at barn som leses for, gjerne
i forbindelse med leggeritualet,
ikke bare lærer seg lydene, men
får et nært forhold både til den
som leser og til gode lesevaner
senere i livet.
- Ja, denne overgangen fra
aktivitet til søvn gir kvalitetstid
mellom barn og foreldre – noe
som skaper trygghet for barnet.
Bøkene for barn har utviklet
KLARER DERE
DENNE?
KoKjojærore nonabobo!
MoMøtot opoppop i roresosepopsosjojononenon popå
SoScocanondodicoc SoStotavovanongogeror FoFororusos
foføror 10. momai momedod dodenonnone anonnonononsosenon, bobesostotilollol 17. momai-fofrorokokosostot
ogog fofå hohvoveror 5. vovokoksosnone poperorsosonon
gogroratotisos!
scandichotels.no
klingstrinn.
- Det er påvist at det er tydelig forskjell på utviklingsfremgangen for et barn som er blitt
lest for i forhold til ett som ikke
har blitt det, opplyser han.
Vi blir vist rundt i bedriftens tipp-topp moderne lokaler
i Strandsvingen på Forus, og
merker oss at det er lyst og trivelig arbeidsmiljø – hvor bildekunst i stor grad bidrar til gode
opplevelser.
Marius Sandvik viser frem en bok
for de minste – laget i tekstil.
seg veldig siden ens egen barndom, kan vi slå fast, og viser til
den rikholdige samling bøker
vi blir presentert for i redaksjonen.
Tidlig forhold til
boken
- Bøker for barn skal være slik
at barnet selv lærer å få et forhold til selve boken. Da må
bøkene appellere til
å bli bladd i. Selve
boken kan være en
mellomting mellom leke og bok, og
innehold stoff som
for eksempel bokstaver og tall i en
eventyrfasong – altså en kombinasjon
av fakta/kunnskap
og lek/spill, og som
barnet kan lære noe
av, sier Sandvik, og
peker på viktigheten av at barnet får
rett bok til rett utvi-
Bokklubb og
internasjonalt
Markus Sandvik forteller blant
annet at firmaet også har en
bokklubb for barn, «Goboken»,
som ble opprettet i 1989, og
som har forgreninger i de nordiske landene, samt i tysk- og
engelskspråklige land.
Firmaet har også kjøpt opp
firmaer i USA som er spesialisert for det amerikanske markedet. Det har ypperlig samarbeid
med fagpersoner i alle ledd, noe
som bidrar til en stadig pågående produktutvikling.
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Årets utgave av Spedbarnsboken.
HINNA VIS
04. mai 2015
7
FLAVIA på Hinna
- bevis på at driftige innvandrere lykkes
Kurderen, Basel
Salim, kom til Norge i 1999 med to
tomme hender nå
eier han frisør bedriften FLAVIA med
salonger på Hinna
og i sentrum. Salim
flyktet fra Irakisk
Kurdistan i 1994
på grunn av den
brutalitet ble brukt
mot både kurdere
og turkmenere i
Nord-Irak under
Saddam Hussain
styre. Hele landsbyer ble den gang
utslettet. Menneskene i regionen var
uten jobb, utrygge
og redde for sitt
liv.
Fluktruten
Basel Salims fluktrute fra Irak
til Norge er sikkert en spennende historie i seg selv, så dette
blir kun et kort resyme. Fluktruten gikk først over grensen til
Tyrkia, uten noen papirer, hverken pass eller annet. Fra Tyrkia
ble det igjen vandring gjennom
øde fjellområder i hele 14 dager
til Hellas. Etter Hellas ble det
Italia, Frankrike, Nederland,
Tyskland og Danmark før han
endte opp på asylmottak Sunndalsøra i Norge i mai 99. Der
ble han i ett år før han flyttet til
Stavanger.
Utdannelse
”Egentlig var jeg utdannet som
elektrovannkraft-ingeniør og
hadde ansvar for strømtilførsel
til 3 ganske store byer, men allerede i hjemlandet hadde jeg
fått litt interesse for frisørfaget.
Jeg tok et par begrensede kurs,
men utvikling innen dette faget
var umulig i Kurdistan/Irak den
gangen. I Tyrkia fikk jeg jobb
hos en frisørmester, der ble jeg
i tre år. Han var anerkjent og
meget dyktig faglig, så jeg gikk
i lære og tok kurs hos en mester som stilte meget høye krav.
Erfaringen derfra har imidlertid vært en bærebjelke for min
videre utvikling innen faget
fra kurser i en rekke land, også
Norge”, forteller Basel Salim.
Familie
Basel Salim har nå norsk statsborgerskap, men han har også
valgt å beholde sitt irakiske. Har
tre barn, en jente og to gutter
13, 11 og 8 år, som snakker sta-
vangerdialekt. Han er skilt fra
sin kone som han traff i Tyskland, og som også er av Kurdisk
opprinnelse, så nå er det deling
av foreldreforpliktelser med ca.
40 – 60 %. Etter at Basel forlot hjemlandet, har også hans
to brødre gjort det samme og
endt opp i Norge, de bor begge
i Brumunddal. Derfor arbeider
Basel nå med å forsøke å få siste
familiemedlem, sin mor hit nå.
Etablerte seg
Basel fikk jobb som frisør hos
Mr X, og etter hvert fikk han
også drive en salong for denne
ukjente X. Det var kanskje da
han bestemte seg for at den
eneste farbare vei for en sikker
framtid, var å få seg sin egen
salong.
”Til det trengte jeg, som var
uten kapital, et lån men hadde
ingen sikkerhet og framvise i
banken”, sier Basel, ”så da ble
det å jobbe ekstra. Jeg hadde
3 jobber en stund. Først avisbudjobb om natten, så frisørsalongen om dagen og avsluttet
i oppvasken på en restaurant
på kvelden. Til slutt kunne jeg
framvise lønnslipper og utvikling, og banken bestemte seg
for å tro på mitt prosjekt. Jeg
åpnet FLAVIA (latin for blond
etter romersk kultur og et ganske vanlig kvinnenavn i Sør
Europa) i byen i 2004 og på
Hinna i 2007.”
Fornøyde kunder
Flavia sin strategi er kvalitet
og fornøyde kunder. Derfor
satses det på flinke medarbeidere, men også sjefen selv har
tatt kurser og etterutdanning
i utlandet, for å holde tritt de
siste trender innen hårmoter og
skjønnhet - spesielt for damer.
På herresiden er det litt lettere å
holde seg ajour selvsagt. Valget
her er vel egentlig enten kort,
halvlangt, eller kun en stussing?
I alle fall er kundene i sentrum,
og en særdeles viktig ting for å
sende en fornøyd kunde ut av
døren, er å snakke med kundene for å få vite nøyaktig hva
de ønsker, spesielt gjelder dette
damene.
”Noen ganger må vi også
kunne rettlede, dette er særdeles viktig. Noen ganger kommer en kunde inn med et reklamebilde av en dame med
elegant frisyre og sier at hun vil
ha håret sitt slik. Det er da vi
må kunne alt om farger, form
og disses sammenheng, for å
kunne rettlede slik at man tross
alt kommer fram til det som
blir et godt resultat selv om det
ikke ble slik kunden ønsket,
sier Basel. Jeg blir like stolt av
meg selv hver gang en fornøyd
kunde går ut av døren”.
På salongen her på Hinna
er normalbemanningen nå tre
personer. Foruten Basel, en frisør fra Latvia, Baiba og en lærling fra Varhaug, Marthe Strander som tar eksamen i juni.
Ytterligere informasjon finner
du på Flavia sin hjemmeside;
http://www.ledigtime.no/flaviahinna/main eller Facebook;
https://www.facebook.com/
FlaviaFrisor
Integrering
Basel Salim er en engasjert innvandrer, han blir virkelig varm
i trøya da jeg spør om hva han
mener om nettopp dette temaet, integrering. Dette er noen
av hans engasjerte poenger til
HINNAvis:
- Språk er det aller viktigste
av det grunnleggende man må
ha, for å komme i gang i ditt
nye hjemland.
- Tradisjon, man må innse
at det landet man er kommet
til har en annen tradisjon enn
der man kommer fra.
- Respekt, ha respekt for
de norske skikkene på samme
måte som de aller fleste nordmenn respekterer våre skikker.
- Tilpasning, vær åpen og
tilpass deg de nye skikkene i
ditt nye hjemland.
- Bidra, kom deg i arbeid og
vær med på å finansiere fellesgodene, betal skatt.
- Delta, la dine barn delta
sammen med de norske barna, det er slett ikke farlig at de
til og med er med vennene sine
i kirken, selv om man kommer
fra en annen tro.
- Respekt for spisevaner,
nordmenn har aldri problemer med å spise vår mat, smak
og spis maten her, den er god,
sunn og aldeles ikke skadelig,
nordmenn spiser den jo selv.
”Det aller verste er de som
klager og syter hele tiden, sier
Basel, hva klager de for? Hvorfor sitter de hjemme og klager
i stedet for å komme seg ut og
jobbe?”
Flavia i Hinnatrekanten - midt i Hinnakrossen.
Basel Salim.
Lyst og vennlig interiør.
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
Frisørlærling Marthe Strander med sin læremester.
HINNA VIS
04. mai 2015
8
Integrering i skolen i Hinna bydel
HINNAvis har tidligere hatt en del
artikler om integrering i bydelen.
I denne artikkelen har vi snakket
med Rektor Arne
Kristian Espedal
og pedagog Sissel Nilsen Bjerga
ved Jåtten skole.
Det er åpenbart at
et god språk og en
god språkforståelse er en nøkkel
for integrering i
barneskolen som
andre steder innen
utdanning, samfunnsliv og arbeidsliv i vårt nærområde.
Grunnlag
Et godt språk er grunnplanken
for en faglig god integrering av
barn i skolen. En nyankommen
elev ønsker man å plassere på
intensive norsk-kurs, og nøkkelen er Johannes Læringssenter
dersom man ikke har den nødvendige språkkompetanse selv.
Tospråklige
Det er viktig at tospråklige barn
behersker morsmålet sitt godt.
Dette gjør at det er lettere å få
inn forståelsen for det norske
språket. Begrepsforståelse og
trening er viktig. Det som for
oss oppfattes uten en tanke, kan
være nesten uoverstigelig for en
innvandrer. Bare ta en klassesituasjon, hvor man kommer
til noe i undervisningen eller i
læreboken, som ikke passer inn
akkurat da: læreren sier «dette
hopper vi over». Praktisk norsk,
men en med liten forståelse for
funksjonelt norsk, kan oppfatte
dette som at nå skal vi ta sats og
hoppe over noe, men hva?
Både for tospråklige og nyankomne elever er det særdeles
viktig å ha en god funksjonell
språk- og begreps forståelse for
å lykkes.
Jåtten skole har pr dato barn
fra 15 språkgrupper, 33 elever
eller ca. 5 % av elevmassen, og
tar man med tospråklige barn
øker denne andelen til 10 %.
Rasisme gir negative
holdninger
I dag registreres det omtrent
aldri negative hendinger eller
noen form for rasisme på alvor. Hovedgrunnene til dette er
sannsynligvis at hverken annen
hudfarge eller annen kulturell
eller trosmessig bakgrunn, har
for lengst sluttet å være særsynt.
Det kan selvsagt hende at
elever i et hett øyeblikk kan
dumme seg ut og kalle noen
for upassende ting, og da blir
de selvsagt tilsnakket. Dette
er omtrent alltid dumheter, og
som de det går utover forstår er
helt uten betydning, og neste
dag er kanskje nettopp de to
perlevenner.
Reell rasisme er vi på vakt
mot, men vi ser ingen tegn på
at slikt forekommer på vårt
nivå. Dersom man snakker om
det vi ser i dag, med radikalisering og islamister som tilslutter seg terrororganisasjoner, er
man kanskje på videregående
skolenivå, og ikke hos oss.
Mobbing
Mobbing vil jo mange ganger
være avhengig av hvor vidt man
definerer dette. Dette er et område vi alltid følger meget nøye
med og reagerer øyeblikkelig
på, med alle de gode verktøy vi
har for slike saker eller situasjoner.
Kirkebesøk
Vi er skoler som tar imot invitasjonen fra våre lokale kirker/
menigheter om besøk i kirken
to ganger i året før jul og påske.
Vår kultur er jo tross alt basert
på den kristne etikk og norm.
Som reglene sier, har vi alltid
alternativ aktivitet for dem som
vegrer seg for å gå i kirken. Vi
erfarer at de aller fleste ønsker å
gå på disse tilstelningene, både
de med islamsk og annen trosbakgrunn.
Synliggjøring
Det er meget viktig at også barn
av innvandrere med andre kulturer synliggjøres, men vi har
ikke og tror ikke på å arrangere
spesielle dager for dette. Dette
slipper vi til på en helt dagligdags måte, for eksempel i skolekjøkken og annen undervisning, hvor de kan bidra med
viktige synlige og ikke minst
smakfulle innspill fra sin kultur. For eksempel kan gjerne en
islamsk elev forklare for klassen
hvorfor muslimene feirer Id.
Forhold til foreldre
Mange ganger kan vi ha problemer med at foreldrene absolutt
ikke forstår informasjon vi sender hjem med elevene. Noen
ganger gir vi faktisk leksehjelp
til foreldrene! Vi har for lengst
innført at i slike saker har vi alltid tolk på foreldremøter og under utviklingssamtaler. Mange
ganger kan det bli et problem at
foreldre slett ikke forstår at vårt
utdanningssystem i dag faktisk
er basert på inngripen med og
av foreldre og skole. Dette gjelder også norske foreldre som
vegrer seg fra å ha noe med sko-
Rektor Arne Kristian Espedal og pedagog Sissel Nilsen Bjerga.
len å gjøre, «privat er privat» og
«skole er skole» sier de, og nekter å bidra.
Hva er nøkkelen?
Suksess kriterier for god integrering er mange men for oss
er det viktigste. Vi kan alltid
bli bedre. Vi ønsker oss en enda
mer intens språkopplæring, res-
sursene setter en stopper her. Vi
har og ønsker oss alltd flinke
lærere til å ivareta integrering
på en fornuftig og god måte for
elevene og foreldrene.
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
934 66 470
Nordbø AS er et maskinentreprenørfirma lokalisert i Stavanger og på Kvitsøy i
Rogaland. Vi står til tjeneste for utførelse av større og mindre oppdrag innen
entreprenørarbeide.
Våre arbeidsoppdrag varierer fra graving av enkle hustomter, industribygg og
mindre byggefelter, sykkel og gangstier, veier og parkeringsanlegg til bygging av
steinmurer, belegningstein og opparbeidelse av grøntanlegg.
Nordbø Maskin AS - Adresse: Kvernevikveien 109, 4049 Hafrsfjord - Tlf: 934 66
470 - E-post: post@nordbomaskin.no
HINNA VIS
04. mai 2015
9
Ny undergang og park på Hinnasletta
Norbø Maskin AS
med noen underentreprenører, har
for vel en måned
siden startet på
jobben med den
nye undergangen
ved fylkesvei 44,
Boganesveien ved
krysset med Sara
Berges gate på
Hinnasletta.
Dessuten fornyes vann og avløps infrastruktur sørover fra
veikrysset til omtrent ved Jåtten skole. Når dette arbeidet
står ferdig i februar 2016, vil
området ved undergangen også
omfatte et mindre parkområde
med lekeplass.
Oppdragsgiveren
Da jeg snakket med byggeleder
Lars Kramper i Stavanger Kommune på telefon, var han på vei
til en 2 ukers ferie. Kramper,
som for øvrig er tysk, snakker
og forstår norsk utmerket. Han
forteller at entreprisen er gitt
til Nordbø Maskin A/S og at
dette også omfatter fornyelse
og omlegging av eksisterende
vannledning og avløpsledning
i området, over en strekning
på nesten 400 meter sørover
langs Boganesveien (FV44),
kanskje fordi Nordbø Maskin
etterhvert har skaffet seg et ry
som spesialist nettopp på slike
jobber.
Godkjennelse og
tilbakemelding
Planene er godkjent av alle instanser og uttalelser er innhentet fra impliserte grunneiere.
Skulle det uheldigvis være noen
grunneier som er blitt oversett,
er det bare å ta kontakt, sier
Kramper. Plan og anleggsavdelingen ønsker hele tiden å forbedre arbeidet både med plan,
så vel som med anleggsarbeidet. Enhver tilbakemelding fra
beboere i området er som regel
nyttige bidrag, og vi tar gjerne
imot alle konstruktive innspill
enten pr telefon eller e-post.
(Mobil 908 37 448, E-post:
lars.kramper@stavanger.kommune.no.
Framdrift
Byggeleder Kramper forteller at
hele dette prosjektet er basert
på en ganske uvanlig kort framdriftstid for slike kommunale
og vei-utbedrings saker. Kun
9 måneder for hele prosjektet.
Arbeidet startet i midten av
mars og er planlagt ferdigstilt i
februar 2016. Hoved tyngden
av gravearbeidet startet rett etter påske, altså for en måned
siden. Det er en del fjell i området så det blir også bore- og
sprengningsarbeid. Sprenging
og støpe arbeidet vil være ferdig
i løpet av august september.
Vannforsyning
I anleggsperioden vil det bli aktuelt med kortere perioder med
vannavstenging for de berørte
eiendommene. I noen tilfeller vil det bli aktuelt å legge en
provisorisk vanntilknytning til
visse eiendommer, ved at man
legger en liten vannledning rett
på bakken og kopler denne på
nettet i den enkelte bolig. De
huseiere som trenger slik provisorisk vannforsyning, vil bli
kontaktet i forkant, slik at en
rørlegger kan få tilgang til å
kople vanntilførselen til boligen på en sikker og forskriftsmessig måte. Dersom man har
spørsmål om slik midlertidig
«anleggsvanntilkopling» så rettes disse til Nordbø Maskin sin
formann på anlegget. Mobil
934 66 474 eller E-post: stian@
nordbomaskin.no
Trafikk i anleggsperioden - omkjøring
Det vil selvsagt foregå aktivt
maskinarbeid på dagtid med
trafikk fra gravemaskiner og
lastebiler, noe som medfører en
del mer støy enn normalt i dette området. Det vil også bli en
del støv eller tilskitning i gatene
rundt anlegget. Det vil videre
kunne forekomme en del arbeid på ettermiddag- og kveldstid. Karakteren på arbeidet gjør
at det er nødvendig å lagre en
del rør, materialer og pukkmasse i anleggsområdet. Både
planleggerne og entreprenøren
ber publikum vise hensyn og
ha forståelse for at jobben må
gjøres. Nødvendige omkjøringer vil bli godt merket og planlegges trolig på vestsiden av
Boganesveien, alt i henhold til
framdriften av arbeidet.
Entreprenøren
Nordbø Maskin AS
Firmaet feirer i år sin 22 årsdag,
er opprinnelig fra Kvitsøy, men
har også kontor og stasjon med
eget verksted på Kverneviksveien 109 i Stavanger. Dette
forteller Anleggsleder Petter
Nylend, som har ansvaret for
dette prosjektet, til HINNAvis. Han er en av firmaets 4 an-
NY UNDEGANG
BOGANESVEIEN
NY PARK
NY LEKEPLASS
TIL JÅTTÅVÅGEN
leggsledere, direkte underlagt
daglig leder Martin Norbø og
hans driftsleder. De forskjellig
prosjektene firmaet arbeider
med blir fordelt mellom de 4
anleggslederne, alt etter deres
fagfelt og spesialkompetanse.
Da jeg begynte i firmaet i år
2000, var vi kun 8 – 10 mann.
Dette tallet er nå steget til 75
ansatte og vi har en omsetning
på 130 – 140 millioner. I dag
gjør vi mange jobber for stat og
kommune som for eksempel
veivedlikehold og reasfaltering.
Mange ganger leier kommunene bare maskiner og folk av oss.
Denne jobben på Hinna passer
oss godt, vi er etter hvert også
blitt spesialister på nettopp vei,
vann og avløp. Noe av problemet ved denne jobben, er at
den nye kulverten ligger så lavt
at sjøvann kan sige inn og derfor blir det nødvendig å gjennomføre en såkalt spunsing.
Spunsing står verken i bokmål-,
eller nynorskordboka, men betyr tydeligvis: å innføre eller
opprette en sikkerhetsvegg. I
dette tilfellet føre ned jernplater
i grunnen for å hindre uønsket
inntrenging av sjøvann. Man
oppnår derved bedre og mer
stabile grunnforhold. Vi tar for
øvrig jobber også for private,
alt man trenger av opplysninger finnes på vår hjemmeside:
http://www.nordbomaskin.no
eller bare ring oss sier Petter
Nylend.
Lokale sikkerhetstiltak
Veivesenet har stilt krav om at
det til enhver tid skal holdes
2 åpne kjørefelt. Boganesveien
blir ikke stengt for trafikk selv
under gjennomslaget av veien.
Da vil vi lage nødvendige omkjøringer, trolig på vestsiden av
veien. Vi vil nå ta kontakt med
skolene i området for å få hjelp
med å detaljplanlegge sikkerhet for elevenes skolevei. Framdriftsplanen vår er dessverre
blitt noe forskjøvet på grunn av
liten pumpekapasitet for ferskvannet i bydelen, kombinert
med den intensive utbygningen
i Jåttåvågen. Vi håper likevel at
slutt datoen for hovedanlegget,
nemlig februar neste år, kan
imøtekommes. Det «våres» jo
på den tiden, det er kanskje
rette tiden for vår underentreprenør Miljøhager AS å starte
ferdigstillelse av parkområdet
med en liten lekeplass.
Teks og foto:
Ulf Schjølberg
HINNA VIS
04. mai 2015
10
Ryfylke Friluftsråd
holder kyststripen vår ren og innbydende
Ryfylke Friluftsråd
(RyFri) har ikke økt
personellrammene
siden 1995. Likevel
har de siden den
gang mer enn doblet sine ansvarsområder. De har
omtrent 100 eiendommer å forvalte.
Hovedansvar er, effektiv og god drift
av våre kystnære
friluftslivsområder.
RyFri eies av de 11
ryfylkekommunene
fra Sauda i nord
til Sandnes i sør.
Driften finansiers
hovedsakelig av at
hver kommune bevilger dem kr 12,76
pr. innbygger.
HINNAvis hadde nylig audiens
hos tidligere marinedykker og
offiser Hans Olav Sandvoll, nå
daglig leder for Ryfylke Friluftsråd, som holder til i Jåttåvågen.
Jeg ønsket å linke samtalen litt
opp mot Årets ryddeaksjon i
Hinna Bydel, hvor 2500 skolebarn aksjonerer og plukker opp
søppel i bydelen, og fordi jeg
visste at RyFri hadde endel med
rydding i strandsonen å gjøre.
Her er noen av «strandsonesjef»
Sandvoll sine poenger og svar i
denne forbindelse.
”Bunnplanken i vårt arbeid
er at vi drives etter de 3 Aer,
nemlig:
Allemannsretten.
Arealforvaltning.
Aktivisering.
Vi er ansvarlig for eget nærområde hva angår blant annet rydding og tilrettelegging.
Hovedmålet vårt er å få
folk ut på tur.
Få folk til å trives der ute.
Skape et friluftsliv med
kvalitet for alle.
Mange har inntrykk av at
vi kun er en «sommerbedrift»
som er aktiv fra påske til og
med høstferien. Dette er slett
ikke tilfellet, vi har stadig krav
om tilrettelegging og rydding
av nye turområder langs kysten.
Faktisk så er dette arbeidet så
stort at vi ikke makter det med
kun 6 ansatte. Vi må derfor i
noen tilfeller leie inn «lokale»
entreprenører til å gjøre deler
av denne jobben for oss.
Med nye områder må det
normalt følge nye midler, ellers
går det ikke i hop. I tillegg til
de kr 12, 76 vi får pr. innbygger i våre 11 eierkommuner,
får vi heldigvis også støtte fra
fylkeskommunen og staten. Vi
har nå ca. 100 eiendommer å
forvalte og det gjør vi med det
samme antall ansatte som for 10
år siden, enda vi har langt over
DEMENS
Vil du være med i forskning?
Nytt 12-ukers kurs starter opp til høsten.
Undervisningsopplegget Demensskolen er
en del av forskningsstudien "Mestring og
muligheter for personer med demens".
Formålet er å finne ut mer om hva som kan
bidra til å gi hjemme- boende personer
med demens over 65 år, en bedre hverdag.
Er du interessert? For påmelding, ta kontakt
med SESAM-Regionalt kompetansesenter for
eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19
eller sesam@sus.no
Demensskolen
Fullført oppdrag - på vei til havnen igjen i Jåttåvågen.
doblet våre ansvarsområder.
For å opprettholde nivået på
det vi gjør og det som forventes
av oss, må vi samtidig arbeide
bevisst med å øke tilskuddene
fra alle våre støttespillere.
Nasjonal strandryddedag 9. mai
Men tilbake til rydding i
strandsonen. Vi har en absolutt
nulltoleranse på at det skal være
kvalitet, rent, ryddig og bra på
alle måter i vårt ansvarsområde.
Den 9. mai er den dagen som
kalles Nasjonal Strandryddedag, i våre øyne kommer den
litt sent, for da har kanskje vegetasjonen allerede skjult en del
av søplet, og det er vanskeligere
å finne. Vi i RyFri får gjort mye
på dette området, men vi har
likevel noen hjertesukk til publikum:
Rydd i strandsonen når
dere har mulighet.
Fjern boss og drivgods der
du kan.
Benytt våre miljøstasjoner
Ta alltid opp fiskeutstyret
ditt. Drivende eller sunket fiskeutstyr fortsetter jo å fiske,
og er til stor skade for alt liv i
sjøkanten.
Ikke etterlat vrak av gamle
småbåter eller annet vrakgods
i strandkanten.
Dessverre har vi sett en økning av dette som er ganske bevisst fra noen menneskers del.
For eksempel ungdomsgjenger
som har kjøpt/spleiset på en
billig båt, KUN til bruk «denne» sommeren, som så bare etterlates på høsten. Få slutt på
dette, slikt kan i verste fall bli
en ganske dyr affære for slike
båteiere.
Daglig leder Hans Olav Sandvoll.
Orienteringer
foredrag på skoler og
klubber
Vi fra RyFri møter gjerne opp
på skoler, båt- og dykkerklubber for å orientere om vårt arbeid, fortelle om våre erfaringer
og gi gode tips.
Tips og gode holdninger for
god og fremtidsrettet frilufts
forvaltning. Læring i friluft eller utenfor skolerommet, ute i
naturen er faktisk et nasjonalt
prosjekt og det er viktig å få
dette ut til kommunenes skoler.
Samfunnsansvar
Vi tror at vår forvaltning av
friområdene og forsøkene på
å formidle en frilufts kultur
bidrar til bedret folkehelse og
livskvalitet. Vi kan selvsagt aldri garantere full universell tilrettelegging i våre områder, vi
bidrar så godt vi kan med utforming av brygger, toaletter,
grillplasser, stier og turveier. I
2014 utarbeidet vi en ny oversikt over maritimt friluftsliv og
båtutfart. Planen inkluderer
flere kommunale kaier som
ikke lengre har rutebåt anløp
eller andre offentlige funksjoner. RyFri ønsker å sikre disse
kaiene som viktige porter for
friluftslivet. Vi tenker på pad-
ling, bading, snorkling, dykking og ikke minst fiske. Se
gjerne på vår hjemmeside www.
ryfri.no. Den inneholder mye
god informasjon.
Beredskap og
Naturoppsyn
Beredskap innbefatter blant annet brannvern, søk og redning
i samarbeid med de ansvarlige
etater. Naturoppsyn, gjennomfører vi i form av kontroll av
blant annet garn og teiner, tellinger og ellers skjøtsel i verneområder.
Helårlig drift og
anerkjennelse
Helårsdrift og tilrettelegging
krever godt utstyr og godt
mannskap. Selv noen av de
virkelige arbeidshestene våre,
båtene, kan slite med bølgehøyden i Ryfylkebassenget. Vi
gjør imidlertid hva vi kan for
å opprettholde hyppig strandrydding og vask av toaletter,
holde griller og gapahuker rene
for fortsatt å få gode tilbakemeldinger som «Best i landet»
og «Hvorfor drives det ikke slik
også andre steder i landet».”
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
HINNA VIS
04. mai 2015
11
Klar - ferdig - bli med!
Det er lyse tider for
friidretten i bydelen. Hinna Friidrett
har lange og stolte
tradisjoner. Nå
opplever klubben
en sterk vekst i
medlemstallene.
Hinna Idrettslag feirer snart
100 års jubileum. Klubben ble
stiftet i 1917, og favnet da flere
ulike idretter i en klubb. I 1994
ble Hinna Idrettslag omorganisert til en allianseklubb med
flere selvstendige idrettslag. I
dag omfatter denne alliansen;
Hinna Fotball, Hinna Håndball, Hinna Volleyball og Hinna Friidrett.
I friidretten er man opptatt
av rekorder. Medlemstallene for
2015 viser at Hinna Friidrett
vokser. Klubben har til nå 139
registrerte medlemmer. Flere
enn noen gang finner veien til
friidrettsarenaen.
«For 15 år siden var jeg på et
møte i regi av Stavanger kommune. Her ble det blant annet
sagt at vi ikke behøvde å fokusere så mye på markedsføring.
Så lenge vi hadde et godt utbygd apparat til å ta i mot folk,
ville de strømme på», forteller
daglig leder i Hinna Friidrett,
Bjørn Øglænd.
Han mener økningen i
medlemstallene skyldes utbyggingen av boliger i og rundt
bydelen. Spådommen fra 15 år
tilbake var rett. Folk kommer
uansett.
«Det er en stor pågang av
yngre medlemmer. Omkring
halvparten av medlemmene
våre er 11 år eller yngre. Noe
av motivasjonen for å begynne
med friidrett kommer blant
annet gjennom media. De ser
friidrettsarrangementer på TV,
og synes det ser kult og spennende ut.»
Organisasjonen
Hinna Friidrett har et styre
bestående av seks medlemmer,
og to varamedlemmer. De ulike oppgavene er fordelt på de
ulike medlemmene. Noen har
ansvar for det rent sportslige,
andre for materiell, regnskap
og ulike miljøtiltak.
Den sportslige organiseringen er fordelt på ulike grupper.
En barnegruppe for de mellom
4 og 6 år. En friidrettsskole som
kalles «Frisk», for barn som går
i 1. til 3. klasse. «Sporty», for
de fra 4. til 7. klasse og «USJ»,
ungdom, senior, junior dekker
fra 8. klasse og oppover.
Klubbens idrettsledere har
forskjellig bakgrunn. Noen av
trenerne har selv vært aktive
utøvere. De innehar god kunnskap om hvordan treningen
bør legges opp. Andre har liten
kunnskap, og oppfordres til å
delta på trenerkurs.
«Vi har blant annet samlinger for å lære dem basisteknikk
i treneryrket. Kurset er tilrettelagt for de som ikke selv har
drevet aktivt, eller kommer inn
fordi ungene vil begynne med
friidrett. Dette er spesielt vanlig
i de yngre gruppene», forteller
Øglænd som selv har mange
trenerkurs bak seg.
De ulike treningsgruppene
er innom mange ulike friidrettsøvelser. Både løpsøvelser, som
hekk, sprint og distanseløping,
men også tekniske øvelser som
kast og hopp.
«Vi prøver å dekke det meste.
Stavsprang har vi ikke fasiliteter
til, men enkelte har fått prøvd
det innendørs i Sandneshallen i
vinter. Det er viktig at utøverne
får prøve litt forskjellig for å se
hva de liker.»
Øglænd forteller at det kanskje er noen i de eldre gruppene
som liker å løpe lengre distan-
ser. Da prøver trenerne å flette
inn andre løpsøvelser, som for
eksempel hekk. Det gir god
spenst og bevegelighet, men
også for at utøverne ikke skal
gjøre det samme hele tiden.
Sterke prestasjoner
Klubbens historie er preget av
mange sterke meritter. Hinna
Friidrett har blant annet mange
norgesmestre.
I 1928 ble Erling Aarrestad
nummer tre i stavsprangkonkurransen. Året etter, i 1929
gikk han imidlertid til topps
og tok NM-gullet med seg til
Hinna. Aarrestad vant med et
hopp på 3,60 meter.
Bjørn Øglænd forteller også
om en sterk tradisjon for hekkeløp i Hinna Friidrett; «Roald
Wisted Thu, som bor like ved
Hinna stadion, har vært medlem i klubben i 60 år. Han var
på landslaget og holdt et topp
norsk nivå på 400 meter hekk.»
I 1951 havnet han på andre
plass i hekkonkurransen, men
året etter tronet han øverst på
Lagbilde av Hinna Friidrett.
pallen etter å ha passert hekkene med tiden 55,4.
To år etter, i 1953, arrangerte Hinna Idrettslag norsk
seniormesterskap i øvelsen 25
kilometer landeveisløp. Også
her klarte en av klubbens egne
å komme på pallen. Jens Opsal
fikk bronsemedalje med tiden
1:38:28.
Under NM i terrengløp i
2003 på Sandnes, var det Hinna-løperen Olav Hagland som
fant veien til mål først av alle i
sin klasse, mens Ger van Graas
tok sølv i sin.
Bydelens egne utøvere har
også vist hva de kan i nyere tid.
Bjørn Øglænd trekker frem
Anne Marie Gausel; «Anne
Marie Gausel har gjort seg
bemerket innenfor ulike kasteøvelser. Hun var blant annet
med i junior NM i diskos og på
400 meter hekk.»
Fremtiden
Bjørn Øglænd gleder seg over
den store og flotte friidrettsgruppen på Hinna. Han er po-
sitiv for klubbens fremtid, men
vet også at det krever flere ressurser.
En oppgradering og rehabilitering av idrettsparken på
Hinna stadion er innenfor
rekkevidde. Rehabiliteringen
innebærer blant annet at det
skal legges fast løpedekke rundt
kunstgresset.
«Foruten et bedre underlag å
løpe på, vil det være en fordel
for kunstgresset med tanke på
at grus og sand ikke blåser over
banen. Dette har både fotballen
og friidretten mye å tjene på.»
«Til høsten vil mange rykke
opp et hakk i forhold til treningsgruppene. Vi håper vi kan
finne en god løsning for hvordan vi kan organisere det med
så mange folk på et begrenset
område. Klarer vi å skaffe nok
folk til å lede aktivitetene, er jeg
sikker på at medlemstallet bare
vil øke.»
Tekst og foto:
Jone Lindanger
HINNA VIS
04. mai 2015
12
Innvandrerprisen i Stavanger
Innvandrerprisen
deles ut hvert år av
Innvandrerrådet.
Den er en anerkjennelse til enkeltpersoner eller
lag og foreninger i
Stavanger som har
bidratt til å fremme innvandrernes
vilkår, integrering
og/eller sosiale
aktiviteter. Både
nordmenn og innvandrere kan foreslås. Fristen for å
foreslå kandidater
til prisen er 1. juni,
og juryen velger
da ut en prisvinner
på grunnlag av de
forslagene som er
kommet inn.
Innvandrerrådet velges av bystyret og består av 9 medlemmer, 6 politikere og 3 fra uavhengige organisasjoner. Ryszard
Kalinowski er valgt til leder i
Innvandrerrådet for perioden
2011 – 2015. HINNAvis gjennomførte forrige uke et lite
intervju med denne mannen,
som har en unik bakgrunn og
som nå bor i Kvernevik. Han
tar gjerne gjenvalg om han blir
spurt fordi dette er saker han
brenner for.
Fagforeningsleder
Ryszard var fagforeningsleder i
Elblag, Polen og viseformann
for Solidaritet under Lech Walesa.
Han kom til Norge i 1984
etter initiativ fra lokalpolitikere
i Stavanger. Her har Ryszard en
utrolig interessant historie og
fortelle, han blir engasjert og
det er ikke lett for meg å snakke
oss tilbake til Innvandrerprisen.
Kanskje HINNAvis kan vurdere å komme tilbake med et eget
intervju med personen Ryszard
Kalinowski.
På 2000 tallet økte mengden
av arbeidsinnvandrere radikalt,
og mange fra hans hjemland
Polen slet for eksempel med å
finne ut av det norske regelverket. Hans maleriske lignelse for
å beskrive dette var: «som kaniner midt i skogen». Bortkomne
polakker midt i en stor skog
med høye trær som representerte norske uangripelige regler.
Den polsk/norske forening
hadde eksistert siden 1982 og
lå litt nede da vi blåste nytt liv
i den i 2004. Jeg var leder fram
til 2013.
”Gjennom mitt arbeid i foreningen og engasjement for
innvandreres rettigheter, ble
jeg involvert i Innvandrerrådet
som er et rådgivende organ for
kommunen, og arbeider etter
en politisk målsetting om full
deltagelse og likestilling i samfunnet for innvandrere”, sier
han, og fortsetter:
”Vi har nå startet et Frivillighetstorg, skaper egne prosjekt og har vår egen Facebookside, hvor man kan finne
nyttig informasjon”: https://
www.facebook.com/pages/
Innvandrerrådet-i-Stavanger/1540222349598664
Integrering
”Vi gjennomfører besøk på bedrifter, sykehjem og har stadig
gjestekåsører på møtene våre
for å bedre forståelsen til samfunnets mange irrganger.”
Det vil også føre alt for langt
å gjengi alle Ryszard Kalinowskis tanker og ideer her, temaet
er jo egentlig Innvandrerprisen.
Det er et par ting i integrerings-
debatten og integreringspolitikken som kanskje oversees litt
lett, som han nevner, og som er
vel verdt å gjenta her.
Bedrifter utdanner gjerne
sine nye arbeidere så godt som
mulig.
Skolebarn får skoleplass og
lærer norsk så godt som mulig.
Kona som steller hjemmet
blir lettere oversett, men det er
utrolig viktig å utdanne henne
like godt.
Ungdommer som ikke får
plass på videregående faller
gjerne også utenfor, det bør
ikke skje.
Hele familien må altså utdannes til å forstå norsk samfunnsliv, væremåter og sosial
sameksistens. Man må ikke
tenke, får jeg gode naboer når
man flytter hit? Man må tenke,
hvor god nabo kan jeg bli! og
leve opp til det.
Juryen i arbeid
Ryszard kan slett ikke røpe
hvem som tildeles årets Innvandrerpris, han vet foreløpig ikke
en gang hvem som er nominert
til nå. Sekretariatet ivaretar og
systematiserer forslagene nå, og
de som er i juryen vet foreløpig
intet. Juryen begynner ikke å
vurdere forslagene før forslagsfristen utløper 1. juni. Da blir
det intensivt arbeid med å finne
den rette fram mot offentliggjøringsdatoen. Prisen deles ut
på Frivillighetstorget 29. august
eller på første bystyremøte på
høsten. Denne prisen representerer i tillegg til de offisielle statuttene, vår mulighet til å takke
ildsjeler for deres frivillige innsats, sier Ryszard.
I fjor gikk prisen til Gjertrud
Berland Grønnestad i Internasjonalt Kristen Fellesskap for
sitt utrettelige arbeid i over 30
år for at innvandrere skal bli
godt mottatt og få et kristent
fellesskap her i landet.
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
Innvandrere - benytt stemmeretten!
For tredje gang
inviterer Internasjonalt Kultur Nettverk (IKN) – denne
gang i samarbeid
med Innvandrerrådet i Stavanger - til
et politisk debattmøte med tema
Stemmer du?
Målgruppen er innvandrere
av alle kategorier før Kommunestyre og fylkestingsvalget i
september. Hver femte person
i Stavanger har innvandrerbakgrunn. Bare halvparten av
disse bruker sin stemmerett.
Møt derfor politikerne til debatt. Årets møte går av stabelen
i Sølvberget søndag 30. august
kl. 1600 til 1800. Møt opp å la
din stemme bli hørt.
Hvorfor benytter ikke
innvandrerne stemmeretten?
Dersom man spør innvandrerne om dette, får man forskjellig svar. Kanskje er det slik at
dette tema ikke opptar mange
innvandrere i det hele tatt. De
som er her for å beskytte livet
og familien, gjerne på flukt fra
krig eller forfølgelse i hjemlandet. De vil leve i fred og ikke
blande seg inn i noe politisk her
i Norge.
Arbeidsinnvandrerne kommer for en stor del fra land
med liknende demokratiske
politiske systemer som det norske, men heller ikke de løper
til valglokalene selv om de har
rett til å avgi sin stemme. Det
er kanskje også slik at de fleste
ikke har en anelse om hva de
forskjellige partiene står for.
Derfor blir det vanskelig for
dem å stemme på et parti.
Mange innvandrere er kanskje skeptiske til å stemme, fordi
de ikke er enig i innvandringspolitikken i Norge. De ser eller
hører om innvandrere som bli
kastet ut av Norge. Mange synes ikke at det er god politikk
at de som har bodd i landet og
arbeidet lovlig i mange år blir
kastet ut, mens de som gjør kriminelle handlinger får bli.
Noen tror også at integrerings-politikken ikke er bra
nok for dem, spesielt de eldre.
Et godt eksempel på dette er
norskopplæringen som alle
innvandrere må ha. Det er intet
problem for unge å lære norsk.
Men for de over 50 - 60 år,
som kanskje aldri har satt på en
skolebenk i hele sitt liv, er det
annerledes. Dessuten kan det
oppleves ubehagelig for både
de unge og foreldrene å sitte i
samme klassen for å lære norsk.
Så hvorfor er det så få innvandrere som stemmer ved
valgene i Norge? Er det manglende interesse for norsk politikk, eller manglende tillit til
partiene? Mange bruker nok
mer av sin tid til å følge med
politikken i hjemlandet enn i
Norge. De opplever ikke Norge
som hjemlandet sitt. Arbeidsinnvandrerne stemmer gjerne i
hjemlandet og syns derfor ikke
de kan stemme her.
Noen har aldri stemt før i
sitt liv. De er usikre og noen
kan rett og slett ikke stemme på
grunn av sin religion. Derfor er
det utrolig viktig med god informasjon.
Debattmøtet:
Stemmer du?
Internasjonalt Kultur Nettverk
(IKN) og Innvandrerrådet invi-
terer til politisk debattmøte på
Sølvberget søndag 30. august
kl. 1600 til 1800.
Alle gode ting er tre, heter
det, så vi håper å doble antall
frammøtte nok en gang sier
medlem av Innvandrerrådet
Grethe Eriksen (H) til HINNAvis. Alle innvandrer-lag og
organisasjoner blir invitert og
vi håper de oppfordrer sine
medlemmer til å stille opp. Det
er plass til alle.
Møteledelse og
gjennomførelse.
Møteleder blir redaktøren i
Rogalands Avis, Bjørn Sæbø.
Innleder på møtet er bystyremedlem Sahfana Mubarak Ali
(AP). Alle politiske partier vil
stille med en representant som
vil få noen få minutter til å presentere sitt parti. Deretter blir
det åpnet for debatt og spørsmål fra salen. Skal du på møtet
og har spørsmål som er viktig
for deg, send dem gjerne inn
på forhånd. Da vil man alltid
kunne få et bedre og mer, gjennomtenkt svar fra politikerne.
Har du allerede bestemt deg
hvem som skal få din stemme,
eller dersom du bestemmer deg
på møtet så kan du avgi din
stemme der og da. Stemmeurne
og informasjon om valget og de
forskjellige partier er tilgjengelig på flere språk på Sølvberget
den dagen.
Tekst:
Ulf Schjølberg
Foto:
Arkiv
Grethe Eriksen (H) - medlem i
Innvandrerrådet. Foto: privat.
HINNA VIS
04. mai 2015
13
Sparebanken Vest på Hinna
- stor nok for de fleste
Sparebanken Vest
er en sammenslåing av flere sparebanker på kyststrekningen fra
Måløy til Nærbø
– med hovedkontor i Bergen. Banken etablerte seg i
Stavanger i 2007,
og filialen på Hinna
kom to år senere.
Den er å finne i
«Trekanten», midt
i Hinnakrossen.
HINNAvis har avtale med avdelingsbanksjef Knut Egge like før
det er helg en fredag ettermiddag, og tenkte at da ville det nok
være roligere. Men her på kontoret
summet det i kundemøter og telefoner.
- Her på Hinna begynte det
med at vi, gjennom et engasjement mellom Eiendomsmegler
Vest og banken overtok meglerfirmaet Notar i 2009, forklarer
avdelingsbanksjefen. – Banken og
Eiendomsmegler Vest åpnet i oktober 2009.
ØKNING
Knut Egge forklarer videre at i dag
– bare seks år etter – har filialen
på Hinna en kundeportefølje på
1000. Dette gjelder såvel banktjenester som eiendomshandel for
det private markedet, ettersom
bedriftsmarkedet ledes fra Stavanger-kontoret, samt fra Sandnes og
Nærbø.
- Ja, vi konkurrerer med flere
om dette markedet – både på pris
og kvalitet. Men vi kjenner bydelen på «pulsen» – fra Skjæringen i
Hillevåg til grensen mot Sandnes,
men vi har kunder fra alle bydeler,
begrunner Egge denne gode trenden banken har lokalt.
LETT ADKOMST
Bankfilialen er lett å finne, og for
kundene er det enkelt å parkere i
underetasjen like ved Prix. Fra bilen er det bare å la seg føre videre
opp rulletrappen. Vi finner ingen
tradisjonell bankkasse her, men
det betyr ikke at man ikke får utført alle former for banktjenester.
- Det kundene hovedsakelig
oppsøker oss for, er lån, fonds og
forsikring, og eiendomshandel,
svarer Knut Egge på vårt spørsmål
om hvilke aktiviteter som er lengst
fremme.
HVORDAN DET SOM
PENSJONIST?
- For tiden er det stor interesse for
langsiktig pensjonssparing blant
yrkesaktive som gjerne har gjort
innskudd i fond. Man flytter deler av banksparing til rente- eller
kombinasjonsfond, kan Egge opplyse oss videre.
Han ser med glede på at dagens
kunder tar stadig mer ansvar for
egen sparing, og har klare formål
med den. Når det gjelder fonds, så
forvalter Sparebanken Vest totalt
over fem milliarder i fonds for sine
kunder, og at bare på de tre siste
årene har det gitt en samlet avkastning på 40%.
EIENDOM
i bevegelse. Vi har fremdeles kjøpere til både leiligheter og eneboliger i området. Men det er jo et
grunnleggende behov for folk å ha
et sted å bo, det er bare at folk avventer lenger enn tidligere med å
skifte bolig, avslutter han.
Vår samtale går mot slutten, og
da vi pakker sakene for å «ta helg»,
ser vi at det sitter nok en kunde og
venter på å komme til rådgivning.
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Verdiskaping
Hvert år gir Sparebanken Vest deler av overskuddet til allmennyttige
formål.
Dette er tildeling av gaver til søkere som trenger midler til et spesielt og
gagnlig formål. Det settes ingen andre krav til dette enn en
underbygget søknad. Så vil en jury ta stilling til hvilke prosjekt som
fortjener tildeling.
Her i Hinna er innleveringsfristen 15. april, men det er anledning til å
sende inn søknad i tiden etterpå – med tanke på at dette nummeret
av HINNAvis kommer ut etter denne fristens utløp.
Adressen er:
Sparebanken Vest
Hinnasvingene 55
4020 Stavanger
Kontaktperson er: Per Christian Bendiksen, 92 68 12 56.
Vi har med oss leder for Eiendomsmegler Vest, Mads Fossmark,
som kan fortelle om stabil eiendomsomsetning i bydelen.
- Vi er – som alle andre i vår
bransje – preget av tregheten i
markedet på grunn av usikkerheten rundt oljeprisene, forklarer
Fossmark, og fortsetter:
- Mens det for bare to til tre år
siden tok 14-15 dager å selge en
bolig/eiendom, er omsetningstiden i dag omtrent 40 dager. Som
alt rundt oss er også boligmarkedet
Fra venstre – Per Chr. Bendiksen, Knut Egge, Hugo Netland og Mads
Fossmark.
HEI HINNA. VI ER HER.
RÅD
Drømmer du om ny bolig, men er usikker på hvor du skal
begynne? Skal du først snakke med banken, eller begynner
du hos eiendomsmegleren?
Hos oss spiller det ingen rolle. Vi hjelper deg gjennom hele
prosessen, uansett hvem av oss du kontakter. Vi er lokalkjente
på Hinna. Vi kan gi gode råd om boligsalg, boligkjøp,
finansiering, forsikring og sparing.
Kom innom oss i Hinnasvingene 55 for en hyggelig prat,
eller kontakt oss for en avtale.
emvest.no / 05560
spv.no / 05555
HINNA VIS
04. mai 2015
14
Hvilken by er den nordligste:
Oslo – Stockholm – Helsingfors?
Dette var ett av
spørsmålene som
ble stilt lagene fra
Gautesete -, Godeset -, Jåtten – og
Gausel skole i en
klassequiz arrangert for bydelens
skoler på fjerde
trinn, - en dag i
slutten av mars
måned.
Gausel skole var vertskap for
den første quizen i denne sjangeren i bydelen, og det var avdelingsleder Bruse Espedal som
var initiativtaker og primus
motor i tevlingen. Og det klarte
han med bravour!
Aulaen var stappfull av elever
fra ovennevnte skolers fjerdeklasser, og som heiet ivrig på
sine favoritter: firemannslagene
fra hver av skolene som var
tatt ut – to jenter og to gutter
i hvert lag.
Opplegget
Spørsmålene var delt inn i følgende ti kategorier: matematikk, norsk, engelsk, historie,
naturfag, geografi, samfunnskunnskap, religion, livssyn og
etikk (RLE), praktisk/estetisk
og åpen kategori - og disse ble
så kjørt i to omganger. Det ble
gitt to poeng for korrekt svar,
og ett for delvis rett. Hoveddommer var politiker John Peter Hernes fra kommunalstyret
for oppvekst i Stavanger kommune.
Premiering
Alle fire på vinnerlaget – inklusive dommeren – fikk også
hver sin individuelle premie
i denne første kappestriden i
teoretiske fag. Et så vellykket
arrangement, – ja, det aspirerer
til gjentakelse.
Vi, som var voksne blant publikum, var mektig imponert
over kunnskapsnivået blant de
deltakende elevene. Det var
ikke alle av oss som hadde klart
Et engasjert publikum – utstyrt med heia-plakater – ga
sitt besyv hver gang «deres» lag
skåret poeng. Det ble jevnt og
spennende i denne kappestriden, og vinnerlaget var ikke
helt sikre på seieren før på tampen av konkurransen. Det ble
hjemmeseier, og Gausel-laget
kunne stolt motta en flott pokal. Men vi kan vel si at alle var
vinnere, summa summarum.
rett svar på oppgavene som ble
gitt.
(Så til slutt - her er svaret på
oppgaven øverst i artikkelen:
Helsingfors. Klarte du den?)
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Vinnerlaget fra Gausel skole: Benjamin, Sofia, Bjørnar og Mathilde.
Avdelingsleder Bruse Espedal.
Samtlige deltakere og dommer Hernes etter endt dyst.
Ingen lidelse uten kjærlighet
- men ikke nødvendigvis omvendt
«Onsdagskveld
i Hinna kirke»
markerte 8. april
forfatteren Alfred
Hauges fødsel for
100 år siden. Kulturutvalget i Hinna
menighet hadde
invitert Jan Inge
Sørbø – professor
ved Høgskulen i
Volda – samt etterkommere av Hauge, til denne minnemarkeringen.
Alfred Hauge var født på Finnøy 17. oktober 1915, og vokste
opp på Kyrkjøy. Han begynte
på teologistudiet, men fullførte
det ikke. Hauge identifiserte
seg som en kristen hele livet,
og var en ivrig kirkegjenger.
Etter krigen begynte han sin
forfatterkarriere, noe han skulle
komme til å høste mange priser
for.
Foredraget
Særlig opptatt var Alfred Hauge
av utvandringen fra Norge til
USA, og det førte til trilogien
om Cleng Peerson. Fra 1953 av
var han ansatt i Stavanger Aftenblad, hvor han ble værende
til 1983. Han flyttet til Vaulen
med familien i 1958, og var i
stor utstrekning entusiastisk i
byggingen av Hinna kirke, som
ble innviet i 1967.
I sitt foredrag, «Lidelsens
veier er kjærlighetens veier»,
ga Sørbø en god beskrivelse
av både personen og forfatteren, Alfred Hauge. Han beskrev ham som én med sans for
vandringen i livet. Hauge var
også fascinert av frikirkene på
40-tallet – da spesielt forfølgelsen av kvekerne, og han hadde
et våkent blikk for misbruk av
kristendommen.
Utstrakt forfattervirksomhet
– både på nynorsk og bokmål
– gjorde ham kjent og skattet.
Minst like mye ble han også det
for sine salmer. Salmene hadde
lidelse, kjærlighet, tvil og hjertelag som innhold. I yngre år
hadde Hauge slitt med sykdom
– som han ble frisk av – og var
tidvis tungsindig på grunn av
fundamentale, religiøse spørsmål: «Du er ikke forlatt av Gud
om du opplever lidelse gjennom nederlag», var et av hans
postulat, og «Lidelsen av ikke å
kunne hjelpe andre i sin lidelse», et annet.
Alt-i-alt et meget beskrivende foredrag, noe sokneprest
Arne Berge fastslo i sin takk
til Sørbø. Men arrangementet
inneholdt mye mer. En full-
satt kirke fikk stifte bekjentskap med Alfred Hauges yngste
barn, Møyfrid Hauge, som deklamerte dikt fra farens verker
med stor innlevelse.
Kulturinnslag
Både Hauges barnebarn og oldebarn hadde sine opptredener
med salmesang acapella, fremført rent og velklingende. Hinna og Hillevåg menighetskor
deltok også med sin fremføring
av Hauges salmer. I tillegg var
det også musikalske innslag på
orgel, obo og piano – vakkert
og stilig.
Før soknepresten kunne avslutte denne onsdagskvelden,
fortalte Edvard Eikill noen
gode historier fra samvær med
Alfred Hauge.
Kulturutvalget i Hinna menighet skal ha ros for et meget
godt sammensatt program.
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Hillevåg og Hinna menighetskor. ->
Fullsatt kirkerom.
Professor Jan Inge Sørbø – aftenens foredragsholder – og Møyfrid Hauge,
datter av Alfred Hauge.
Oldebarna til Hauge sang seg inn i alles hjerter.
HINNA VIS
04. mai 2015
15
Ungdommen feirer de eldre
– Jåtten skole har arrangert sin årlige fest
I en årrekke har
Jåtten skole avholdt sitt arrangement, «eldres
dag» på vårparten.
HINNAvis ble invitert til årets fest
like før påske.
Det er elevene på 7. trinn som
har ansvar for avviklingen. De
følger en fastsatt ramme der de
inviterer de eldre i bydelen til
to timer med traktement. På
forhånd har de bakt småkaker
og andre konditor-delikatesser.
Når så gjestene ankommer skolen, blir de møtt av verter som
geleider dem til gymsalen – der
8-mannsbordene er ferdig dekket og pyntet.
Verter og servitører
Ved hvert bord er det plassert
2-3 verter som har som jobb
er å påse at gjestene har noe på
tallerkenen og kaffe i koppen.
Disse vertene er svært belevne;
de ikke bare prater med de eldre, men konverserer. Vi spør
en av vårt bords verter:
«Hvordan ser du på dette at
du som en 7. klassing er på fest
med så mange eldre?»
«Jo, det går fint, det. For da
kan jeg få vite hvordan det var
før i tiden,» kom det kontant
til svar – med et smil. Klokt og
sjarmerende sagt. Det er helt til
å bli «satt ut» av.
Servitørene har hver sine
bord som de passet på – hva
forsyningene angår. Og halvveis i arrangementet kommer
et nytt skift på jobb, mens de
første trer av.
Velkommen og presentasjon
Presis kl. 10 ønsker konferansieren, Evelyn Johansson, alle
velkommen, og presenterer
programmet. Dette har hun
gjort før, for hun har alles oppmerksomhet fra start.
Vi får så en kort historikk
om Jåtten skole fra 1898 og
frem til i dag. Samtidig som vi
får en orientering om prosjektet, «Zero» – et tiltak mot mobbing, og om de gode resultatene
som er oppnådd.
Johansson kan så presentere
de opptredende elevene – fra
flere klassetrinn – hva de skal
synge. Og du verden! Kor på
opptil 100 elever synger klokkeklart og rent, med innlevelse
– og alt utenat. Alle korene
marsjerer ryddig på plass før
sangen, og like ryddig fra scenen etterpå. Her er det mangt
et kor som kunne hatt mye å
lære av barna.
Samba og blomster
Siste opptreden er dans til
smektende sambatakter, og
både konferansieren og tidligere rektor Steinsbø kaster seg
ut på gulvet i beste Rio-stil.
Til slutt er det «utlodning»
av blomsterdekorasjonene på
bordene. Det vil si at trekningen er foretatt på forhånd, og
resultatet fantes under stolene
til vinnerne.
Og slik gjestene ble mottatt ved ankomst, blir de også
eskortert fra gymsalen til den
ventende transport utenfor
skolegården.
Det er på sin plass å honorere skolen og deres elever for
Glimt fra “eldres dag” på Jåtten skole,
et fantastisk arrangement. For
egen regning må undertegnede
få føye til at møtet med så fine
ungdommer og barn har gjort
et uforglemmelig inntrykk.
Mange takk!
INVITASJON TIL Å DELTA PÅ
AKTIVITETSDAGEN PÅ KNUDAMYRA HOS FORUS OG
GAUSEL IL (FGI)
LØRDAG 12. SEPTEMBER 2015 KL 12 - 15
DERE KAN DELTA MED EGEN STAND OG AKTIVITETER
OG/ELLER OPPTREDEN PÅ SCENEN
Aktivitetsdagen gir alle frivillige organisasjoner
i bydelen mulighet til å presentere sin aktivitet.
Det vil være en aktivitetsløype hvor publikum kan delta på ulike aktiviteter.
PREMIERING til den beste stand/aktivitet!
Påmelding innen 10. mai til:
elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no
ring gjerne for info på mobil 47673229
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
HINNA VIS
04. mai 2015
16
Kultur på tvers
Det skjer på bydelshuset
Av Elsie Frugård Steinsvik mobil 47673229
elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no
Verden er liten, derfor kan jeg
sitte i mitt gule hus i gamlebyen
i Villajoyosa i Spania og sende
varme tanker til Hinnavis.
Det kommer til å bli en travel høst, derfor gjør det godt
med noen late ferieuker og sløse med tiden. Som det fremgår
av innlegg annet sted i avisen,
så slutter min kollega Magnar i
juni. Det blir en milepæl, vi har
hatt det så kjekt disse årene på
bydelshuset. Å komme på jobb
og møte den blide Saudabuen
er en vitamininnsprøyting. Vi
har hatt så mange prosjekter i
lag, også sammen med lag og
organisasjoner og offentlige instanser. Nå kommer det en ny
fritidsleder, det er spennende
og jeg skal gjøre mitt for at
samarbeidsklimaet fortsatt skal
være fint på bydelshuset.
Som de fleste vet så betaler
ikke lag og organisasjoner leie
hos oss, også klassefester i regi
av FAU har gratis leie. De får
også låne alle våre spill og utstyr
uten å betale Samtidig har vi et
inntjeningskrav, derfor er det
mulig at vi må redusere klassefester og prioritere private barneselskap i større grad. Huset
er så enormt mye brukt, vi vil
gjerne at det skal fremstå i presentabel stand. Derfor gjør vi
mye av den skjulte jobben med
å holde det ryddig, men det er
rett og slett grenser for hvor
mye tid vi kan bruke på dette.
Dette ber vi om forståelse for,
de fleste forstår at et hus som
er så fullstappet og basert på
sambruk ikke alltid kan fremstå som «husmorens drøm». Jeg
hadde en hyggelig dialog med
noen foreldrekontakter som
skulle arrangere klassefest, og
forklarte at steikeovnen burde
nok vært rengjort. «Ingen problem, så klart vi kan vaske den,
vi er jo flere voksne» var svaret
jeg fikk.
Foreldre arrangerte også
frokoster i forbindelse med
påske. Det er tradisjon og veldig kjekt.
Det kommer til å være flere
arrangementer i regi av den
Kulturelle skolesekken denne
våren. Det synes vi er veldig
viktig: at barn og unge får oppleve desentralisert kulturformidling i sitt nærmiljø.
Stavanger Salsaklubb arranger salsadans hver torsdag
i Storsalen, og dette er gratis.
Bare møt opp eller kontakt
oss for nærmere info. Pilates
er også et tilbud om torsdagen,
det er bare å møte opp kl 17 så
får du en time med skikkelig
god trim med proff instruktør.
Det planlegges også yogakurs i
løpet av våren.
Planlegging av Aktivitetsdagen som skal forgå på FGI sitt
anlegg andre lørdag i september
er i gang. Vi forlenger fristen
til å melde seg på til 10. mai.
Send påmelding til meg og du
kan velge om du vil delta med
stand, aktivitet eller opptreden
fra scene. I år har vi 10 årsjubileum, det må vi jo markere.
Den første lørdagen i juni er
det stort utendørs Skumparty
utenfor bydelshuset, et arrangement som samler ungdommer
fra hele Stavanger. Det er vårt
eget STEP IN ungdomsdiskotek som er arrangør.
17 mai deler Hinna bydelsutvalg den gjeve Hinnaprisen,
hvem som får den i år gjenstår å
se. Det er kommet flere forslag
på ildsjeler i Hinna bydel som
gjør en flott innsats for bydelen.
1880 - Praktisk
forkynnelse
Hva betyr det å leve med Gud i
hverdagen? Hva er jeg bærer av
som Guds barn? Hvilke frukter kan jeg forvente i mitt liv?
Hvilke konsekvenser får dette i
møtet med andre?
Målgruppen er voksne mellom 18 og 80 år, men du er
velkommen selv om du har
bikket 80 år eller ikke har
rukket å bli myndig. I tillegg
til forkynnelse blir det noe
bedehussang og noe nyere sang.
Onsdager i Gausel kirke
kl.20:30 6.mai og 20.mai.
1880 ledes av Brit Clausen.
Oppmuntring.
Før vi slutter av Formiddagstreffet for semesteret vil vi
prøve å få til en tur med Haga
buss til Ryfylkeøyene med Utstein Kloster 2. juni. Turen går
til Talje, Finnøy og Rennesøy.
Skulle du være interessert i å
vite mer om turen og ønsker å
være med så ta kontakt med diakonen i Gausel, Aud Synnøve
Løvaas på tlf. 51 81 06 37. Har
vi flere plasser igjen er du velkommen til å være med.
7. klassinger
velkommen på G2
ungdomsklubb
G2 er Gausel kirkes ungdomsklubb for ungdom fra 8.klasse
og oppover. Fra påske er også
7. klasse velkommen. Vi samles
hver torsdag i kirken fra kl.1921.
Vi har et variert program
med aktiviteter i ulike grupper, lek og spill (chill), utflukter
m.m. Kvelden inneholder ulike
aktiviteter, kort andakt, felles
måltid og kiosk, og så en avrunding med lystenning til sist.
Vi har en tydelig kristen profil, men ingen tvinges til den
samme tro. Vi ønsker å skape
et miljø der alle blir sett, og har
fokus på å bygge fellesskap.
Program frem til sommeren:
Mai
07. Idrett for alle
14. Gruppeaktiviteter / Ute
21. Gruppeaktiviteter / Ute
Juni
04. Båttur / Sommeravslutning
Formiddagstreffet i
Gausel kirke
Formiddastreffet er et tilbud for
voksne. Vi samles hver første
tirsdag i måneden kl. 11.00 til
13:00 i kirkestuen (utenom juli
og august). Vi har lagt opp program som inneholder allsang,
inviterte gjester som snakker
om ulike temaer og vi har en
andakt. Enkel og god bevertning og åresalg hører med til
programmet.
I vår har vi blant annet hatt
besøk av Kjell Marton Søyland
med tema: «Jærmaleriet før og
nå - Tilbakeblikk på en epoke
som er over». Videre har vi hatt
besøk av Anne Sofie Harr som
har snakket om temaet:
Åpen familiefredag
Vi ønsker at åpen familiefredag
skal være en møteplass i kirka,
åpen og uformell. Et treffsted
hvor både voksne og barn kan
knytte relasjoner. Vi møtes fredag 29.mai kl. 17.00, for å spise
Taco.
Ungene får leke sammen etterpå, og vi voksne får ta oss
en prat. Alle har ansvar for
egne barn. Kvelden avsluttes
kl. 19.00 med en kort samling rundt lysgloben. Ungene
får leke sammen etterpå, og vi
voksne får ta oss en prat. Alle
har ansvar for egne barn. Kvelden avsluttes kl. 19.00 med en
kort samling rundt lysgloben.
Vi ønsker påmelding innen
onsdag - beregning av mat.
Gi beskjed til opplæringsmedarbeider Anne-May Hetland
Bakke på telefon 51 81 06 36.
Pris kr 50 pr. person og maks
150 pr familie.
Konfirmant i 2016?
I Gausel kirke har vi et godt og
variert opplegg som vi er stolte
av. Blant annet konfirmantweekend, konsert med roadservice, gruppesamlinger og konfirmanttreff/turnering med 400
andre konfirmanter fra hele
Stavanger.
Hvorfor konfirmant i kirken? Fordi: Jeg vil bli bedre på
å velge rett. Jeg godt kan lære
litt mer om meg selv. Jeg liker
når det skjer noe. Jeg vil ha et
håp. Jeg vil vite hva det betyr
å være døpt. Fordi Jesus er en
spennende fyr.
Påmelding på www.gauselmenighet.no innen 5.juni
Spørsmål kan stilles til kateket Anita Skretting på telefon
51 81 06 34 og e-post: anita.
skretting@stavanger.kommune.no.
HINNA VIS
04. mai 2015
17
Stavanger Fotballgolf
Stavanger Fotballgolf (SFG) er en
klubb som ble stiftet 23. juli 2014,
og har som mål å få alle i aktivitet.
Idretten er en blanding av fotball og golf. Målet er å sparke en
ball ned i et hull (eller treffe et objekt) på færrest mulig spark.
Det er en idrett i vekst og i Norge finnes det over 10 fotballgolfbaner, mens det i USA er over 250!
For øyeblikket har SFG tre selvlagde baner (Vaulen, Gosen, Madla), som brukes flittig. Vi jobber
for tiden med å få til et samarbeid
med flere fotballklubber for å lage
fotballgolfbaner på deres områder.
Idretten er gratis og
åpen for alle.
Vi har tidligere hatt flere profilerte Vikingspillere med oss på
banene våre.
Vi har sesongstart søndag 3.mai
(Madlabanen). Vi skal arrangere
Stavanger Open (gratisturnering) i juni (dato kommer på
nettsidene). Vi har oppdaterte
nettsider (stavangerfotballgolf.no
og facebooksider) for folk som vil
følge oss.
Er du interessert eller har spørsmål, ta kontakt med Dagi Dreyer
på 920 920 95.
Dagi Dreyer
Korps – en hobby for
livet
Jåtten skolekorps rekrutterer
nå nye musikanter blant neste
skoleårs 3.- og 4.-klassinger på
Gausel, Gautesete, Godeset og
Jåtten skole. Topp undervisning, konserter og konkurranser, reiser i inn- og utland, fellesskap på tvers av alder, kjønn
og skolegrenser. Bli med, da vel!
Ta kontakt på:
www.jkorps.com
Fotballgolfbanen på Vaulen
Blossoming Butterfly
Melanie Nathalie de Bruijn fra
Holland er yogalærer, og driveryogakurs på Gausel hver tirsdag formiddag. Målet er å drive
kurs i deltakernes nærmiljø, og
de fleste av mødrene som deltar
på kurs, bor i bydelen, der de
også har barna på skole. Gausel
bydelshus passer ypperlig til å
holde kursene i, der er det stille
og rolig. Dessuten er det bra å
være del av fellesskapet lokalt
ettersom de fleste på kurs er fra
utlandet. Fra høsten av vil hun
holde kurs for PWC-medlemmer www.pwc-stavanger.no.
Melanie instruerer i klassisk
yoga og Flow yoga. På kursene
har hun fokus på stilling, pusting og den enkelte deltakers
individuelle behov. Eteriske
oljer frå doTerm inngår også i
kurset for å styrke effekten av
øvelsene. Oljene har i seg selv
god effekt på kropp og sjel –
slik også øvelsene har det. Oljene påføres huden.
Melanie de Bruijn begynte
praksisen sin i 2008, og har
utviklet et program med yogaøvesler: Hat ha yoga, Bikram
yoga, Yin yoga, Vinsjass flow og
Ashtanga yoga. I 2014 fullførte
hun et 200 timer langt instruktørkurs i Hat ha yoga (Anasura style) og Pranaforce yoga.
Sammen med bruk av eteriske
oljer har disse øvelsene god effekt på kropp og sjel.
Fra 2015 av har Melanie blitt
eneeier av Blossoming Butterfly
(blomstrende sommerfugl), og
firmaet skal drive kurs i yoga
og avholde arrangementer. Til
høsten starter hun opp med en
workshop for barn og foreldre
i yoga med eteriske oljer, samt
arrangere en temareise til Portugal. Det vil være mulig å bestille privattimer. Snart vil hun
også være på internett med sin
blogg om yoga, eteriske oljer,
mat og reiser. Her vil hun ta
opp temaer som hun er mest
opptatt av.
Vil du vite mer om dette, så
send henne en e-post til: melanie.de.bruijn@gmail.com –
eller gå inn på hennes facebookside, Blossoming Butterfly.
Oversatt fra engelsk:
Axel Helgeland Leversen
FAMILIEDAG
SPEIDER FOR EN DAG
BLI MED I SØRMARKA 10. MAI
Hinna speidergruppe inviterer speidere og alle andre i bydelen til
en kjekk aktivitetsdag for hele familien i anledning Friluftslivets år.
Her kan dere delta på en rekke friluftsaktiviteter og prøve ut speiderlivet en hel dag. Vi byr på kos rundt bålet, pinnebrød, popcorn,
kaffe/saft og annet godt samt spikking, vedhogst, båltenning,
natursti, knuter, balansering, klatre i trær, lek og morro.
Kom og bli med; “Nå er det din tur!”
Salg av pølser, kaker og lapper. Ta med hele familien, venner og
kjente på en god og aktiv tur i skogen med møteplass ved gapahuken sørøst i Sørmarka (ved fotballbanen) søndag 10. mai 2015.
Ta med sittepute, spikkekniv og gode klær.
kl 1100 - friluftsgudstjeneste i samarbeid med Hinna menighet
kl 1200 - speideraktiviteter og kos rundt bålet
kl 1600 - ferdig ryddet og alle drar hjem
Melanie Nathalie de Bruijn.
VELKOMMEN
HINNA VIS
04. mai 2015
18
Magnar Birkeland bytter beite
Etter ti år takker
Magnar Birkeland
for seg som ungdomsleder ved
Gausel bydelshus.
Nå venter arbeid
med ungdom i
hjembygden Sauda.
For 25 år siden tok Magnar Birkeland med seg fotballskoene
og flyttet fra Sauda til Bryne.
Han hadde da undertegnet en
proffkontrakt. Her spilte han
i to år, før Viking fikk øynene
opp for hans kvaliteter.
Etter hvert var det andre
ting som fristet. Han utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider og fikk i 1999 jobb i
Ungdom og Fritid. I 2004 ble
han ansatt som ungdomsleder
ved Gausel bydelshus. Her har
han sammen med Elsie Steinsvik bygget opp en aldri så liten
suksesshistorie.
«Jeg er stolt av den jobben vi
har gjort. Vi har løftet opp bydelshuset til å bli et meget populært hus med nesten 100.000
brukere i året, hvorav 50.000
blant annet er ungdommer»,
forteller Magnar Birkeland.
Han forteller at arbeidet
med ungdommene har gitt han
masse. Det har vært viktig for
ham å skape god kontakt og
trygghet.
«Noe av det jeg kommer til
å savne mest av alt er ungdommene jeg treffer hver dag, og
ikke minst det gode samarbeidet med Gautesete skole. Det
må være noe av det beste tilbudet som kan finnes, en utrolig
fin atmosfære blant både ungdommene og de voksne. Rett
og slett magisk, jeg kan knapt
huske en negativ hendelse når
jeg tenker tilbake.»
Hjem til Sauda
Det er ikke uvanlig at fotballspillere som drar utenbys, en
dag vender hjem. Magnar Bir-
keland flytter hjem til Sauda for
å jobbe med bygdas ungdom.
Han skal jobbe i næringslivsselskapet Sauda Vekst.
«Jeg skal blant annet arbeide
med ungdom, ferie og fritid,
konserter og idrettslag. Det
skal bli spennende å starte på
noe nytt. Det er en jobb hvor
jeg kan bruke meg selv, på det
jeg kan en del om.»
Birkeland erkjenner at han
drar fra Stavanger med en liten
bismak. Han forteller at Stavanger kommune og Ungdom
og Fritid har vært en super arbeidsplass, men at det går litt i
en annen retning enn hva han
ønsker.
«Det har blitt litt for mye
fokus på detaljer, byråkrati og
administrasjon. Fokuset på førstelinjetjenesten har blitt mindre. Vi bruker altfor mye tid på
rutiner og skjema. Dette går utover det som i min jobb er det
viktigste, nemlig miljøarbeid
og skape aktiviteter.»
Foruten den nye jobben i
Sauda, vil han også i fremtiden
turnere sammen med komikeren Kristian Valen. Det suksessfulle ensemblet har høstet stor
suksess og solgt rekordmange
billetter rundt om i landet og
spilt forestillinger fra nord til
sør. Valen beskriver Magnar
Birkeland som de aller fleste;
«Hadde jeg hatt en ungdomsleder som Magnar når jeg
vokste opp, hadde nok sjansen
vært større for at jeg hadde tatt
den rette vei, i stedet for den
brede.»
Godt samarbeid
Birkelands kollega gjennom ti
år, Elsie Steinsvik har bare gode
ord å si; «Det er med blandede følelser jeg ønsker Magnar
lykke til videre i livet. I over ti
år har vi jobbet tett sammen.
Magnar er en gladgutt, en humørspreder, og en til å stole på.
Vi har begge vært opptatte av
å skape et levende hus, møte
brukerne med respekt og et
smil. Den egenskapen tar nok
Magnar med seg i sin nye jobb.
Heldige Sauda.»
Gjennom ti år har duoen,
sammen med mange deltidsansatte arbeidet for å skape et
tilholdssted for barn og unge i
bydelen. Gausel bydelshus har
blitt et ankerpunkt i bydelen,
et sted som har betydd og betyr
mye for nærmiljøet.
«Det er smått utrolig, når en
tenker på at hundrevis av barn
og ungdommer bruker dette
huset daglig. Jeg har truffet så
mange kjekke folk her i bydelen, i minst min kjære kollega
Elsie, vi utfyller hverandre på
alle måter», forteller Birkeland.
Lykke til videre, Magnar Birkeland.
Tekst og foto:
Jone Lindanger
Bildetekst: Magnar Birkeland
Ò§¬¬ ¸«­ Š »´´»®
¬±³¬ · ¸¿¹»²á
Û®·µ Ô¿®­»²ô ¾±´·¹µ±²­«´»²¬ Š ¬´ºò çèî èë îíð
ر­ Ø»´´ª·µ Ø«­ ͬ¿ª¿²¹»® º·²²»® ¼« ­¿´¹­ó ±¹ ¾§¹¹»¿ª¼»´·²¹ò Ê· º±®¸¿²¼´»®
¾±´·¹ó ±¹ º®·¬·¼­¾±´·¹»® ³»¼ «¬¹¿²¹­ °«²µ¬ · ¸«­ó ±¹ ¸§¬¬»µ¿¬¿´±¹»² ª;® Š ³»² µ¿²
±¹­; ­µ®»¼¼»®­§ »¬¬»® ¼·²» (²­µ»® ±¹ ¾»¸±ªô ­¿³¬ ¬±³¬»²­ °±¬»²­·¿´ò
Ю±­¶»µ¬ ±¹ »·»²¼±³­«¬ª·µ´·²¹ »® »² ª·µ¬·¹ ¼»´ ¿ª ª;® ª·®µ­±³¸»¬ô ±¹ ª· »® ¿´´¬·¼
·²¬»®»­­»® ¬ · ; µ±³³» · µ±²¬¿µ¬ ³»¼ º±´µ ­±³ ¸¿® »·»²¼±³ ¬·´ ­¿´¹­ò
Ø»´´ª·µ Ø«­ ͬ¿ª¿²¹»® ßÍ
Ó¿­µ·²ª»·»² îô ìðíí ͬ¿ª¿²¹»®
¬´ºò ëï çë ïç èð
©©©ò¸»´´ª·µ¸«­ò²±
HINNA VIS
04. mai 2015
19
Sykkelstamvegen tråkker videre
Den nærmer seg
byggestart for en
av de største sykkelsatsningene i
Norge. Sykkelstamvegen skal gjøre
det mer attraktivt å
velge sykkel fremfor biltransport.
Sykkelstamvegen vil bli en 13
kilometer lang sykkelmotorvei
mellom to av de største byene i
landet. Den kommer som følge
av en bestilling fra Stavanger og
Sandnes kommune, hvor håpet
er at flere skal parkere bilen og
bruke sykkelen.
Stavanger kommune vedtok
i januar i år reguleringsplanen
for andre del av Sykkelstamvegen. Dette er den lengste strekningen. Den er 9 kilometer og
strekker seg fra Sørmarka til
Smeaheia. Første del er allerede
påbegynt, som en del av Ryfastprosjektet. Dette innebærer
at det kun gjenstår å regulere
siste del av Sykkelstamvegen,
mellom Smeaheia og Sandnes.
Saken skal opp til vurdering i
Sandnes kommune i løpet av
kort tid.
«Vi venter bare på at siste del
av reguleringsplanen for Sykkelstamvegen er i boks. Da starter arbeidet for fullt. Vi håper
at prosjektstart blir andre del av
2016», forteller prosjektleder
i Statens vegvesen, Matthew
Millington.
Sykkelmotorvei
Sykkelstamvegen representerer
en økende satsning på sykkel
som fremkomstmiddel. Den
skal gjøre sykling mer attraktivt
ved å gi syklistene sin egen motorvei. Sykkelstamvegen skal ha
en bredde på 4,5 meter fordelt
på to felt. Det legges opp til at
syklistene ikke trenger å krysse
bilveien, dermed unngås konflikter med bilister.
Den 13 kilometer lange Sykkelstamvegen skal i tillegg inneholde flere påkoblingspunkt.
Det vil være en gjennomsnittlig avstand på 800 meter mellom hvert av de 21 punktene.
Påkoblingspunktene vil fungere
som T-kryss med vikeplikt.
«Sykkelstamvegen blir ikke
bare en sykkelmotorvei for ekspress-syklister i kondomdress,
dens hovedformål er å få folk
på jobb. Bred veibane, kombinert med færre kryss enn i dag
vil gjøre det mulig å komme seg
raskt til og fra», sier Millington.
Selv om Sykkelstamvegen
i utgangspunktet er et tilbud
for transportsyklister til og fra
jobb, er den også et godt tilbud
for alle andre. Det vil også være
tillatt å bruke el-sykkel.
Via Hinna
Ett av påkoblingspunktene
vil være på Hinna, nærmere bestemt Grannes. Dette innebærer at Sykkelstamvegen vil være
lett tilgjengelig for beboere i og
rundt bydelen.
«Det blir et stort og flott
påkoblingspunkt like ved ridesenteret på Grannes. Hinna
er en av de største bydelene i
Stavanger, og mange bor langs
ruten for Sykkelstamvegen. En
stor befolkningsandel i dette
området pendler i dag til og fra
jobb», forteller Millington.
Ved Auglendstunnelen vil
det bli bygget en sykkeltunnel.
Denne vil gå på vestsiden av de
to tunnelløpene. Formålet med
denne er å hindre konflikter
med tursyklister i området.
Startskuddet for byggingen
av delstrekningen SørmarkaSmeaheia er trolig 2016.
Stor forbedring
Sykkelstamvegen skal starte på
vestsiden av E39 ved Madlaveien og videre til kommunegrensen. Vegvesenet ønsker i sine
planer at ruten i Sandnes skal
gå vest for E39 til Løwenstrasse
og deretter krysse mot øst, helt
til Oalsgata. Den skal bygges
parallelt med motorveien, men
skal ikke være til hinder for
eventuell fremtidig kollektivutbygging. Matthew Millington i
Statens vegvesen mener at dette
er den beste løsningen.
«Sykkelstamvegen vil ligge
tett inntil motorveien, en sterkt
trafikkert strekning. Vi har
foretatt vurderinger i forhold
til støy og luftforurensning.
Det finnes ingen offentlige krav
for å skjerme syklister mot støy.
Det eksisterer heller ikke regelverk i forhold til forurensing.»
Millington fremhever at fordelen med å sykle, veier opp for
ulempene ved å ligge så tett på
motorveien. Det vil bli en stor
forbedring i forhold til dagens
situasjon.
Sykkelstamvegen har blant
annet som hovedmål å redusere
privatbilismen og kollektivtransporten til Forusområdet.
Dette er et utbyggingsområde, i
tillegg er det et område hvor flere har sine arbeidsplasser. I dag
finnes det 45 000 arbeidsplasser
på Forus. Det er flere enn Stavanger og Sandnes tilsammen. I
utredingen til prosjektet er den
planlagte næringsutviklingen i
Påkoblingspunktet ved Auglendsveien.
Påkoblingspunkt ved Grannes.
regionen en viktig faktor. Det
er spådd en fordobling av antall
arbeidsplasser bare i Forusområdet innen 2040.
«Forus Næringspark er et
naturlig satsningsområde. Det
er mange som pendler hit, men
det er også et område som er
innenfor rekkevidde på sykkel,
enten man kommer fra Stavanger eller Sandnes», sier Millington.
Finansiering
Kostnadene for Sykkelstamvegen vil først og fremst bli finansiert gjennom bompenger.
Statens vegvesen anslår at hele
strekningen vil stå ferdig innen
utgangen av 2022, dersom alt
går etter planen.
«Vi venter på en avklaring i
forhold til de økonomiske rammene. Noe vil komme fra statlige midler og noe fra bomrin-
ger. Det er ikke helt klart hvor
stor regningen kommer til å bli,
men det antas at den vil være på
rundt en milliard kroner.»
Tekst:
Jone Lindanger
Animasjon:
Multiconsult
HINNA VIS
04. mai 2015
20
Hviding Begravelsesbyrå
– vår erfaring – din trygghet
Hviding er det største og det eldste
begravelsesbyrået i
distriktet. Gjennom
tre generasjoner
har byrået opparbeidet seg en solid
rolle i markedet, en
rolle som forplikter.
Begravelsesbyrået har røtter
tilbake til 1934. Den gang ble
det drevet av en mann ved navn
Samuelsen. Da han døde brått,
inngikk Leonard Hviding et
samarbeid med enken til Samuelsen. Byrået ble senere hetende
Hviding Begravelsesbyrå.
I dag er det tredje generasjon
Hviding som er daglig leder,
Bjørn Hviding. Han etterfølger
sin bestefar Leo Hviding og sin
far, Jan Hviding. Firmaet har
hovedkontor i Stavanger, men
har også en avdeling på Jørpeland, Ryfylke begravelsesbyrå.
Hviding har 13 ansatte i ulike
stillinger som kontormedarbeidere og gravferdskonsulenter.
Ettersom det ikke finnes noen
formell utdannelse for å arbeide
i bransjen har de ansatte bakgrunn fra mange ulike yrker.
«Våre ansatte har blant annet bakgrunn som prest, pastor,
rektor, lastebilsjåfør og bokhandler. Gjennom vår hovedorganisasjon Virke Gravferd blir
det avholdt kurs, men det kreves ingen formell utdannelse.
Det er personlig egnethet som
har størst betydning», forteller
administrasjonsleder og gravferdskonsulent Rolf Rød.
Rød er glad han arbeider i et
stort og innarbeidet firma. Hviding har en stor markedsandel
og vurderer hele tiden hvordan
de skal markedsføre seg. Markedsføringen skal være beskje-
den, men folk skal vite hvor de
skal henvende seg.
«Det beste visittkortet vi kan
legge igjen, er jobben vi utfører. Gjør vi en god jobb, vet de
hvor de skal henvende seg neste
gang.»
De etterlattes talerør
I hverdagen møter en gravferdskonsulent mennesker i ulike situasjoner. Når etterlatte tar
kontakt er det fordi de trenger
hjelp. De vet ikke hvor de skal
begynne når de står midt opp i
sorgen.
«Det hele starter med en
konferansesamtale om hvordan
seremonien skal legges opp. Vi
hjelper blant annet med å kontakte prest, organist, musikere
og sangere. Videre melder vi i
fra til offentlige instanser. De
etterlatte føler på en lettelse når
vi har hatt konferansen.»
Hviding Begravelsesbyrå har
også egne talere til livsnøytrale
seremonier.
Rød forteller at Hviding fokuserer aktivt på ikke å fremstå
som forretningsmenn overfor
de etterlatte. Det er mange
spørsmål som dukker opp i
planleggingen av en begravelse.
Det er derfor opprettet et system som skal sørge for at de
etterlatte vet hva som inngår i
det de bestiller. Etterhvert som
samtalen skrider frem, legges de
ulike produktene og tjenestene
inn i et program. Dette skal
sørge for forutsigbarhet.
Bransjen er underlagt norsk
lov. Den er forpliktet av konkurransetilsynet til å levere et
prisoverslag til kunden. Loven
sier også at det ikke er lov å
selge mer enn nødvendig. Det
er blant annet ikke lov å selge
gravstein før 14 dager etter
seremonien. Dette er ment å
Hviding f.v; Sigurd Halvorsen, Anders Lilleheim, Joleiv Ådland Salte, Merete Aase Godeset, Audun Ingvaldstad,
Bjørn Hviding og Rolf Rød
ivareta de etterlattes følsomme
situasjon.
«Det er ikke rom for å gjøre
feil i vårt yrke. Vi kan for eksempel ikke si at vi kan gjøre
det annerledes neste uke. Det
kommer ikke en ny sjanse. Er
det feil i navn, eller en feil sang,
kan dette være svært ødeleggende for de etterlatte.»
Planlegger sin egen
begravelse
Hviding Begravelsesbyrå mottar også spørsmål fra mennesker som ikke skal begrave sine
kjære. De tilbyr gratis samtaler
til de som ønsker å planlegge
sin egen begravelse. Hovedorganisasjonen, Virke Gravferd,
har utarbeidet skjemaer for
slike henvendelser.
«Det er noen hvert år som
henvender seg for å planlegge
sin egen begravelse. Skjemaet
som fylles ut oppbevares her
hos oss. De får også med seg
et eksemplar hjem, slik at de
kan opplyse sine nærmeste om
Til tjeneste hele døgnet
Vår erfaring – din trygghet
Tlf 51 82 00 50
www.hviding.no
hva de ønsker når den tid kommer», forteller Rød.
Frykt for det ukjente
Døden har lenge vært et tabuemne. Rolf Rød mener imidlertid at dette er i ferd med å
endre seg. Det er mer snakk om
døden i våre dager, blant annet
i mediene.
«Vi er glad i livet. Døden er
noe ukjent og det ukjente er
noe vi ikke ønsker å hoppe inn
i. Det er godt å se at det endrer
seg. Tidligere ble barn skånet
fra å være med i begravelser fordi man trodde det kunne være
skadelig. Barn har sine spørsmål og de stiller flere spørsmål
om de ikke får være med.»
Rolf Rød mener det er viktig
at barn får være med i begravelser. Barn ser at mor og far gråter, men de vet ikke hvorfor de
gråter.
«Det er sunnere at de får
være med i prosessen. Da kan
de heller gråte sammen en
stund. Mange foreldre er nok
mer redd for reaksjonen i sine
egne følelser enn barnas når de
tas med i begravelse eller visninger på et sykehus eller sykehjem.»
Når man mister en av sine
kjære, starter en sorgprosess.
Rød mener man ikke må se på
sorgen som en sykdom, men en
tilstand som en lever med.
«Sorgen er kjærlighetens
pris. Har man elsket noen, vil
man savne dem også. I noen
øyeblikk kan man kanskje tro
at sorgprosessen er over, men
den kan komme tilbake hvis
man ser et bilde eller opplever
noe.»
Krevende og givende
Jobben i et begravelsesbyrå har
mange sider. Det er en jobb
som krever at noen er tilgjengelig døgnet rundt. Hviding
Begravelsesbyrå har utarbeidet
et vaktsystem hvor de ansatte
rullerer på å være vakthavende
etter endt kontortid. Oppfølging av urnenedsettelse, salg
av gravstein, vask av båre-bil,
transport av kiste til sykehus eller sykehjem og kjøring til seremonisted er noen av oppgavene
for en gravferdskonsulent.
Rolf Rød forteller at jobben
har to bestanddeler. Det kan
både være krevende og svært
givende.
«Unaturlige dødsfall; ulykker, barns død, brå død, hjerteinfarkt og selvmord er vanskelig
å takle. Livet kan være normalt
i det ene øyeblikket, og plutselig inntreffer døden. Det blir en
aldri vandt til.»
På den andre siden forteller
han at det er givende å være
til hjelp i de tingene en jobber
med.
«Jeg får ofte spørsmål om
hvordan det er å jobbe i et yrke
der en arbeider med døde mennesker hele tiden. Realiteten er
at vi jobber mer med de levende. Det er godt å se at det letter litt på sorgen når vi har hatt
konferansen og seremonien.»
Rød forteller at jobben blir
lettere ved at de har et godt arbeidsfellesskap i bedriften. Han
mener det store fellesskapet
gjør det mulig å dele tunge ting
med hverandre.
«Hvis en bare lagrer de vanskelige tingene inni seg, da vil
en slite i denne jobben.»
Tekst og foto:
Jone Lindanger
HINNA VIS
04. mai 2015
21
Har du funne fram sykkelen ?
Sola varme, og eg
kjenner at energien stig. Ute i garasjen står sykkelen
min, og eg skal på
vårens første sykkeltur. Men typisk
nok så er kjettingen rusta og dekket flatt.
Kjenne du deg igjen? I tilfelle
kan eg opplyse deg om at redninga er komen til Hinna. Tenk
no har vi til og med sykkelverkstad i bydelen vår.
PAAHJUL - sykkel
verkstad i vår bydel
Onsdag 15 april opna PAAHJUL, ein ny sykkelverkstad
i Stadionparken på Hinna. Eg
fekk glede av å vere tilstades og
oververe at varaordfører Bjørg
Tysdal Moe (KrF) og leder
for Hitec Vision Ole Ertesvåg
klipte snora og på den måten
erklærte verkstaden for opna.
Dette er eit tiltak som Kirkens
bymisjon og Hitec Vision saman starter og skal drive. Eit
likande sykkelverkstad starta i
sentrum (rett ved jernbanen)
i 2013. PAAHJUL er eit sykkelverkstad som skal vere ein
arbeidsplass for dei som tek
avstand frå rus og går inn i behandling.
Målet for dei som har ansvaret og jobbe ved verkstaden
er å gje arbeidstakarar ei god
førebuing til ordinært arbeidsliv i form av arbeidserfaring,
kompetanse og sosial trening.
Dette er ekte sosial entrepenørskap i samarbeid med Hitec
Vision som i utgangspunktet
ikkje er i same næringa. Leiaren
Ole Ertesvåg sa i sin tale at det
skulle berre mangle at ein ikkje
engasjerte seg for gode tiltak for
å hjelpe menneske som har ei
utfordrande fortid.
Varaordføraren påpeika viktigheita av arbeidstrening og
tiltak som gjev menneske ein
ny kompetanse og ikkje minst
håp om ei betre framtid.
PAAHJUL skal være eit
sykkelverkstad preget av god
service og utmerka sykkelfaglig kunnskap med eit opent og
godt arbeidsmiljø, seier Magnus Jansen Bru som er verksemdsleiar for verkstaden. Her
skal kundar og tilsette trivast.
Som bydelspolitikar er eg
svært glad for at de vel å legge
eit tilbod som dette til vår bydel. Akkurat i Hinna Park er
der mange som syklar til jobb,
og kan bruka høvet til å få
fiksa på sykkelen medan ein er
på arbeid. Stavanger KrF har
hatt fleire aksjonar i sentrum
saman med PAAHJUL der vi
tilbaud gratis sykkelreperasjon
til syklistar i byen. Reperasjonen vart gjorde på ein utmerka
måte og vi var veldig fornøgde
med samarbeidet. Der var så
mykje kø at dei som reparerte
syklane ikkje fekk tid å drikke
kaffi imellom slaga.
Vi ønskjer sykkelverkstaden
PAAHJUL hjarteleg velkomen
i bydelen vår, og så er oppmodinga gjeven. Ta ein tur innom
og reparer sykkelen din, og
støtt ei viktig og god verksemd.
Tekst og foto:
Anne Kristin Bruns
Hinna bydelsutval KrF
Kvardagssykling
Sykkelkultur og sykling blir
meir og meir viktig både for
folkehelsa og miljøet. Stavanger
kommune ønskjer å legge til
rette for at sykkelbruken skal
auke, og vi som bur på Hinna
har gode sykkelstiar/sykkelvegar både til Stavanger og til
Sandnes. Då er det veldig flott
å kunne seie at i vår bydel er
det også eit sykkelverkstad som
ikkje berre reparere sykkelen
din, men som i tillegg legg til
rette for at menneske som har
hatt ein utfordrande historie
med rus kan sjå moglegheit til
å kome tilbake til arbeidslivet
og få kompetanse innan reperasjon av sykkel.
KrF sin sykkelpolitikk
KrF ønskjer at det blir tilrettelagt for fleire sykkelvegar langs
jernbanespor og andre kollektivtraseer. Eg ser vi har ein veg
å gå, men dette vil vi jobbe for
vidare. Skal vi kome vidare, må
sykkelen bli ein endå større del
av vår kultur. Vi må velje sykkel framfor bil som framkomstmiddel slik at vi kan gjere noko
med bilkøen. Det handle ikkje
berre om tilrettelegging, men
også om fokus på og framsnakking om sykkelen.
KrF ønskjer også at det skal
vere 200 leige-syklar i sentrum
slik at det skal bli lett å kome
seg fram i sentrum utan bil. Vi
foreslår også kjøregodtgjering
for å bruke sykkel i jobben.
KrF trur at skal ein få dette til,
må ein gjere ein innsats på fleire
områder. Modellen frå Danmark med fokus på sykling allereie i barnehagen er ein måte
å få dette inn tidleg. Samtidig
ønskjer KrF eit samarbeid med
næringslivet om sykling. Det
handle både om miljøfokus og
folkehelse.
No er det vår, og det er ei
god tid å fokusere på sykling og
sykkelkultur. La oss gjere dette
året til det året då fleire og fleire
tok fram sykkelen både til sakte
kvardagssykling, framkomstmiddel og trening.
Tilsette ved PAAHJUL på Hinna park - ein god gjeng.
Anne Kristin Bruns
Festkake på ein festdag som dette.
Ole Ertesvåg - Hitec Vision, Bente skåland Netland - styreleiar i PAAHJUL, Magnus Jansen Bru - verksamsleiar og
Bjørg Tysdal Moe - varaordfører.
Klippe snora Ole Ertesvåg og Bjørg Tysdal Moe.
HINNA VIS
04. mai 2015
22
Torstein Line
- kampen for livet
Mesterkokk Torstein Line er en
mann mange mennesker på Hinna
kjenner eller vet
hvem er. Kanskje
mest fordi han har
laget middag i utallige konfirmasjoner, 30-, 40- og
50-årsdager i bydelen.
Videre fordi han er en omgjengelig kar som gjerne snakker
og ler med alle folk, kjent eller
ukjent, som om han har kjent
dem hele livet, selv om de møttes for bare 5 minutter siden.
Og kanskje også for sin rolle
som mesterkokk og nøkkelperson på mange områder innen
hotell og restaurantnæringen,
og fagutdannelsen i regionen
innen denne bransjen. Onsdag
8 juni 2013 fikk Torsten diagnosen Kreft i tykktarmen.
Bakgrunn
Torstein Line ble født i Oslo,
familien flyttet til Kristiansand
hvor han vokste opp. Neste
flytting ble til Stavanger i 1961
da hans far; Hagbard Line (forfatter av en rekke skolebøker
i engelsk og en av initiativtakeren til etableringen av Universitetet i Stavanger), overtok
rektorjobben ved Stavanger lærerskole. De flyttet inn i huset
sitt på Hinna, den gang langt
ute på landsbygda i Hetland
Kommune, og hvor eneste lokale underholdning for en ungdom var å delta på skolelag eller
idrettslaget.
Utdannelse
Jeg fullførte de tre årene på realskolen og så ble det stuert utdannelse på Wilhelmsen skipet
M/S Tagaytay. Man skulle jo til
sjøs på den tiden, og interessen
for mat faget fikk jeg fra min
mor som virkelig kunne lage
mat. Tilbake etter 2 år fullførte
jeg gymnaset på Hetland hos
rektor Bakka. For å komme videre inn i hotellfag, måtte jeg
faktisk «gå tilbake» og fullføre
kokkeutdannelse, selv om jeg
hadde artium. Deretter ble det
hotellfagskole.
Arbeidsliv
Hotell Atlantic var min mangeårige arbeidsplass gjennom
oljealderens vekst, og alt av
møter, arrangementer og andre tilstelninger foregikk der.
En interessant tid med mange
minneverdige og merkelige
hendelser. Alexander Kielland
ulykken ble også min verste
opplevelse. Overlevende som
kom inn ble plassert hos oss,
og man fikk sorgen rett inn på
livet. Tiden min som sjefstuert
på SS Norway var selvsagt noe
man aldri glemmer, men det
fører vel for langt å fortelle om
dette her. Jeg må nesten nevne
at jeg var ansvarlig for Catering
på hoved-pressesentret under
OL på Lillehammer i 94. Etter
det fikk jeg håndskrevet takkebrev fra IOC, vi ble ansett som
beste arena.
Sykdommen rammer
Sykdommen kreft har allerede
rammet familien Line hardt
forteller Torstein. Først fikk
min far Hagbard føflekk kreft
og døde da han var bare 55 år.
Min søster Ingrid fikk brystkreft, men ble heldigvis kurert og har det bra i dag. Min
kone, Anne Grete døde for 11
år siden av eggstokkreft, 52 år
gammel. Så min yngste søster
Jofrid, som døde av brystkreft
bare 48 år gammel.
Barna mine, to jenter og
en gutt ble etter hvert testet,
men heldigvis fikk ingen påvist
kreftgener uten at dette kan sies
å være noen absolutt garanti.
Det er i alle fall et varsel og alle
tre er nok veldig på vakt overfor
mulige sykdomstegn.
Kreft, kampen for
livet
Jeg har aldri vært syk og borte
fra jobben, bortsett fra en gang
jeg måtte ha en operasjon. I
Pinsen 2013 kjente jeg det som
om jeg hadde mistet alle krefter i kroppen. Jeg hadde nok
følt meg litt slapp de siste månedene før dette. Den 7. juni
satte jeg i gang og skulle klippe
plenen, men falt om og ble liggende på bakken. Etter det bar
det til lege for prøver og skanning, hele mageregionen min
kjentes hard. Neste dag ble jeg
sendt til sykehuset (UIS) for
å ta røntgenbilder. På vei inn
hovedinngangen ringte legen
min og sa «du trenger ikke å
ta røntgenbilder». Javel, svarte
jeg, kan jeg dra hjem da? Hans
svar var «nei, kom deg inn på
akuttavdelingen straks, de venter deg der nå!» Slik ble det.
Det ble fort konstatert at jeg
nesten ikke hadde blod igjen i
kroppen, antall blodenheter var
så lav at jeg faktisk burde vært
død! Det tok ikke veldig lang
tid før dommen kom, nemlig kreft i tykktarmen. Kreften
hadde utviklet seg slik at operasjon var umulig. Valget sa seg
selv, cellegift kur!
Cellegift kurene var beinharde, men heldigvis fikk jeg
opphold på et par måneder
underveis. Fysikken og kroppen min tålte heldigvis kurene
ganske godt og jeg har nå vært
gjennom 60 slike behandlinger.
Kuren medfører visse bivirkninger, hvor en er avleiring av
kjemikalier i leveren. Jeg ble
advart på sykehuset om at den
mest effektive medisinen for
rensing av leveren kunne medføre akne-liknende byller og sår
i ansiktet. Jeg ville jo bli frisk,
så jeg tok den likevel. Denne
viste seg å være verre enn cellegiftkurene. Ja, jeg så ut som en
dårlig knadd ustekt kjøttkake i
ansiktet (se foto). I dag ser jeg
ut som meg selv igjen, men det
gjorde jeg ikke bare for en uke
siden. Nå kjenner jeg at alt er i
bedring i kroppen, jeg har lagt
på meg og nærmer meg en mer
normal kroppsvekt igjen.
kjære.
Når du får diagnosen, vær
åpen om sykdommen ovenfor
alle.
Forsøk å være fysisk aktiv,
mer enn det jeg selv klarer.
Oppfør deg som normalt og
for all del hold humøret oppe.
Diskuter gjerne med medpasienter.
For all del ikke sutre og syns
synd på deg selv.
Til slutt, noen mennesker
vegrer seg mot å snakke med
folk som har fått kreft. Det ser
ut som de tror at det er smittsomt! Tenk dere om!
Personen som blir rammet er
den samme som før. Han/hun
forsøker bare å bli kvitt sykdommen.
Tro og håp
Jeg er nå gått opp i vekt og
kommet over den forferdelige
opplevelsen med medisinen,
for å få ned kjemikaliene i leveren, kjenner at alt er positivt,
kreften er stabilisert men ikke
borte. Den holdes i sjakk. Jeg er
i gang med nok en cellegiftkur
og er sikker på at jeg kommer
til å bli frisk.
Sjefstuert på SS Norway.
Dersom noen i liknende
situasjon ønsker å ta kontakt
med meg er det helt OK. Ellers nevner jeg at Kreftforeningen gjør en fantastisk jobb og
har laget mye godt, informativt
materiell om man ønsker det.
De holder dessuten jevnlige
kurs om kreft for kreftrammede
og pårørende.
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
Kreftavdelingen
I Norge i dag hører og ser vi
i media nesten hver dag hvor
elendig helsevesenet vårt er.
Denne negative fokuseringen
er noe som jeg reagerer på og
som irriterer meg, sier Line,
spesielt etter det jeg tidligere
har opplevd med mine nærmeste, og nå meg selv. Min påstand
er: at på kreftavdelingen på UIS
blir man utrolig godt mottatt
og behandlet fantastisk på alle
måter. Positivitet føles over alt i
avdelingen, de som jobber der,
sår håp hele dagen. De har spesialteam som besvarer alle dine
spørsmål. Noe av dette kan
man ikke minst takke Kreftforeningen for, så støtt Kreftforeningen!
Erfaringer og lærdom
til andre
Dette er Torstein Lines siterte
erfaringer med kreft. Det følger
mange negative erfaring med
kreft-sykdommen, men den
første jeg vil nevne her er den
jeg erfarte etter Anne Grete,
konas død:
Å bli delvis «utestengt» fordi
man ikke lengre er et par. Tenk
før du utelukker en venn selv
om ektefellen er død, slikt går
innpå de som har mistet sine
Mesterkokk Torstein Line med et knippe internasjonale utmerkelser.
HINNA VIS
04. mai 2015
Kvinnelaget «Nyskudd» 50 år
I 1965 satt to 16
år gamle jenter
barnevakt. Mona
Førland og Kirsten Rege begynte
å snakke om å
starte en forening
sammen med jevnaldrende jenter.
Åslaug og Torbjørn Torgersen
var på den tiden misjonærer i
Etiopia, og jentene hadde lyst å
skaffe penger som kunne brukes i Etiopia. Slik ble det, og
den første tiden kalte de seg
«Etiopia-foreningen».
De skaffet penger ved å arrangere basarer. På den måten
kunne de sende penger til lønn
for en evangelist i Yavello misjonsstasjon der Hinna-misjonærene var.
Foreningen fikk således et
nært forhold til arbeidet i Etiopia. Nå har de drevet foreningen i 50 år, og dette ble markert
med fest på Fredheim søndag
26. april. Perumisjonær Wenche Lunde og Stranda-kameratene deltok med tale og sang.
Når kvinnelagene arrangerer
fest på bedehuset, så er matbordet dekket med mye god mat.
På misjonsfest hører også kollekt til og det ble gitt nærmere
14.000 kroner.
Ole Bjarne Rege hilste fra
Hinna Misjonslag og de 10
mannfolkene fra Strandalan-
det sang friskt og fint. Marith
Halvorsen – en av de trofaste
Nyskudd-jentene ledet arrangementet.
Tekst og foto:
Sverre Torgersen
Åslaug og Torbjørn Torgersen var i Etiopia i 1965
23
Overvakning av Toralf Sæle
For nokre år sidan vart eg spurd
i eit brev, om eg kunne tenkje
meg i å vera med i eit kommunalt utval, med overvakning på
tapetet, eg svara nei, for eg syntest eg visste for lite om detta
emne.
Definisjonen på overvakning
er: «Når nokon systematisk samlar
inn informasjon over kva andre
foretar seg». Og etter mi meining
eit middel til makt og kontroll
over andre mennesker. Når det er
sakt, er eg klar over nytteverdien i
høve til oppklaring av kriminalitet.
Mange eg har tala med bryr seg
lite om motførestillingar. Dei seier:
«Eg gjer ikkje noko gale, og difor
er eg ikkje redd for å bli overvaka».
Det er likevel for tida, ei eskalerande uro og forbitring blant
tilsette, rundt om på arbeids plasser, og særlig i serviceyrke. Med
servicebiler, som har GPS, kan du
verta følgd gjennom heile dagen ,
for overvakning er mogeleg gjennom bedriftas «PDA» systemer.
Og mange andre som til dømes i
sms mediedekking, via «adgangs
kontroll», via «bom- stasjoner»,
og bruk av «internett». Dei fleste
i varehandlen betaler med elektroniske bank kort, og opnar då for
data informasjon, om dine val i
varekjøp!, detta er vitale data, for
den som treng dei.
Overvakings kamera filmar
deg fleir hundre gonger i døgeret i snitt, blir det påstått.
Gjennomspegelen av vårt elektroniske samfunn viser, stadig
nye innputt, og vinn meir og
meir terreng. Og husk, alle data
informasjonane som vert samla
inn elektronisk om deg, og kan
vera til sals over disk! Det vert
sett spørsmål på detta område,
om lovreguleringa, ikkje har halde
tritt med den nokså frie elektroniske utviklinga.
Det er på høg tid å setja ei grense mellom vår personlege inte-
gritet og bedriftenes, og politiet
store behov for å overvake. Eit
viktig spørsmål er: «Kor eventuelt mange år skal bedriftene
og politiet kunne behalda slik
data?»! Eg berre spør, og er det
nokon som kan svare?, er eg
takksam.
www.hinnavis.no
HINNA BYDELSUTVALG – TILSKUDD VÅR 2015
Lag/Organisasjon/Aktivitet
Kvikkas Gausel menighet
Minitrim Gausel menighet
Gledesspreder Gausel menighet
Minitrim Gausel menighet
G2 Ungdomsklubb Gausel menighet
Ungdomsseminar Gausel menighet
Åpen Familiedag Gausel menighet
Milk Gausel menighet
Hinna Volleyball
Hinna speidergruppe
Vaulen Turn
Hinna Fotball
Stavanger Suzukiorkester
Step In
Gausel bydelshus
Ungdomskorprosjekt Hinna menighet
Hinna Friidrett
Jåtten skolesjakk
Vaulen skolekorps
Jåtten skolekorps
Hinna Brass
Frisinn Basketball
Frue Gamlehjem
Våghalsene
Forus og Gausel Idrettslag FGI
Sangbrødrene
Hinna håndball HU
Ups and downs
Vaulen Kulturforum
Hinna Innebandy
Stavanger Fotballgolf
Kulturutvalget Hinna menighet
Boganes sykehjem
Viking Håndballklubb bredde
Tilsammen
Beløp
1500
1500
3000
1500
5000
1500
1500
1500
2500
15000
2000
15000
4000
10000
10000
6000
6000
8000
15000
20000
1000
5000
2000
1500
15000
1000
8000
3000
2000
5000
10000
1500
1000
8000
194500
04. mai 2015
HINNA VIS
24
04. mai 2015
HINNA VIS
25
BEKLAGELSE:
HINNAvis kom i forrige nummer til å trykke feilaktige opplysninger om SFO ved Gautesete skole, noe vi beklager.
Redaksjonen
Forus Bilskade
Boganesvegen 54 – 4020 Stavanger - Mob 959 89 700
Ditt bilverksted på Hinna
www.forusbilskade.no
HINNA VIS
04. mai 2015
26
Tidleg 1900-tal – Hinnakrossen blir sentrum i bygda
Det første bildet viser Hinna
stasjon i 1910. På det neste har
Kari (Isaksen, født Hinna t.v.)
og Tora Marie (Kluge, født Vagle) funne tid til å la seg forevige utafor Forbruken. Dei var
tilsette i butikken i 1920-åra,
og det var Hjalmar A. B. Løvdahl som var styrar den gong.
Det siste bildet er tatt utafor
Posten i 1929. Frå venstre ser
me Severine, postopnar Ole,
Olav og fem år gamle Steinar
Anda. Heilt til høgre står nabo
Lava Edland.
Jåtten Forbruksforening blei
stifta i 1904, og frå då av kunne
bøndene køyre den korte vegen
til sitt eige samvirkelag, Forbruken i Hinnakrossen, for å handle det dei trong av daglegvarer,
kraftfôr og anna.
Ole Anda frå Stavanger var
den første postopnaren på Hinna. Postopnar Anda bygde bustaden «Granli» for seg og familien like ved Forbruken i 1908,
og posttenesta, som først blei
driven frå jernbanestasjonen,
flytta han til sokkeletasjen i sin
eigen bustad i 1915.
Jåtten Forbruksforening og
Hinna Postopneri var grunnpilarane i det bygdesenter som
frå nå av voks fram. Plasseringa
i Hinnakrossen gav seg sjølv,
vegnettet og Jærbanen med
Hinna stasjon som hadde revolusjonert person- og godstransporten, var dei avgjerande faktorane.
I åra etter «Forbruken» og
«Posten» fann fleire og fleire forretningar og tenester sin plass i
Hinnakrossen. I denne epoken
av lokalhistoria vår, drog bygdefolket til Hinna for å skaffe seg
det dei trong, for å ha eit rikt og
godt liv. Her var ungdomshus
og bedehus, skomakarar, kafé,
frisør, kjøttbutikk, meieriutsal,
kolonialforretning, smed, bensinstasjonar, butikk med kortevarer og drosjehaldeplass. I
omtrent eit halvt hundre år var
Hinnakrossen staden som batt
bygdefolket saman.
For interesserte i lokalhistorie: Historielaget kommer ut
med årbok med cirka 20 lokalhistoriske artiklar kvart år i
november månad. Den første
kom i 2011. Alle bøkene kan
kjøpast hos Frivilligsentralen,
Gamleveien 53, Hinna.
Hinna stasjon: Statsarkivet i Stavanger/Marit Karin og Jan Alsvik
Forbruken: Rolf Kluge
Posten: Inger Marthinsen
Minneord om Egil A. Osmundsen
Egil A. Osmundsen er gått bort – 72 år gammel. Han var medlem i Jåttå og Hinna historielag på
Idun. Han var styremedlem i to år, og han bidro med artikler til Jåttå og Hinna sin lokalhistoriske
årbok.
Osmundsen var interessert i gamle stedsnavn i bydelen, og han startet utarbeidelsen av et kart med
gamle stedsnavn. Egil var glad i musikk, og på torsdagsmøter og møter ellers dro han frem trekkspillet og underholdt til glede for de tilstedeværende.
Han etterlater seg kone og to gifte sønner. Vi lyser fred over Egil A. Osmundsens minne.
HINNA VIS
27
procontra. Foto: Arne Bru Haug
04. mai 2015
Vi henter det brukte tøyet ditt – helt gratis!
Nå henter vi alt av tekstiler, sko, vesker og belter – helt gratis, hjemme hos deg.
Alt fra en stor sort sekk og oppover. Klærne tas hånd om av Fretex eller UFF og
ordningen gjelder for Stavanger kommune og Sandnes kommune. Bestill lastebilen
og les mer om hva vi henter gratis på hentavfall.no
RYDDEAKSJONEN I HINNA BYDEL
Den årlige ryddeaksjon i Hinna bydel ble gjennomført
onsdag 22. april.
Det rettes en stor takk til elever, lærere og øvrig ansatte
ved Vaulen skole, Hinna skole, Jåtten skole, Gausel skole, Gautesete skole og Godeset skole.
Vi oppfordrer fortsatt alle huseiere, naboer og sameier til
å rydde i sine nærmiljøer og lekeplasser, sope fortau og
klippe hekker i løpet av mai måned.
Tekst og foto: Rune Hovland
Onsdag 24. april var satt av som felles ryddedag for skolene, og ca. 2500 elever og voksne plukket boss i bydelen, primært i respektive skolers nærområder.
Elever fra 7. klasse på Vaulen skole ryddet i området ved Hindalstjernet.
Elever fra 5. klasse på Godeset skole viser noe av søppelfangsten.
04. mai 2015
HINNA VIS
Usikker på meglervalget?
Ikke hør på oss. Spør de vi har solgt for.
visomharsolgt.no
28