Om skolen - Solerød skole

RE KOMMUNE
SOLERØD SKOLE
SKOLEBROSJYRE 2015/2016
1
VELKOMMEN TIL NYTT SKOLEÅR
Velkommen til nytt skoleår til alle elever, foreldre og ansatte og spesielt velkommen
til dere som begynner i 1.klasse. Å begynne et nytt skoleår er spennende både for
elever, ansatte og for meg som ny rektor ved skolen. Jeg opplever at det er en flott
skole med dyktige lærere og flotte barn. Jeg skal etter beste evne prøve å videreføre
og legge til rette for det gode arbeidet som gjøres i samarbeid med alle involverte på
ulike områder.
Når vi starter dette skoleåret er vi 76 elever ved Solerød skole. Vi skal sammen gjøre
det vi kan for at alle skal trives på skolen. Vi har fokus på de positive kvalitetene i
arbeidet med elever, og i utvikling av skolen. På vegne av alle ansatte ved skolen
kan jeg love at vi vil gjøre vårt beste for ditt barn.
For å få til best mulig trivsel og læring for barnet er vi på skolen avhengig av et tett
samarbeid med dere foreldre og foresatte. Vi trenger din hjelp for å få til et trygt og
godt læringsmiljø. Det er svært viktig at du snakker med barnet om hvordan vi skal
være mot hverandre for at alle skal trives. I arbeidet for en mobbefri skole er vi
avhengig av at du sier i fra. Ta kontakt med skolen dersom du ser eller hører at ditt
eller andres barn blir ertet, fysisk plaget eller holdt utenfor slik at vi kan sette i gang
tiltak umiddelbart.
Skolen vil alltid være i forandring. Vi prøver ut nye metoder og har som mål å utvikle
oss, stadig være i forbedring. Vi er takknemlige om dere tar kontakt dersom dere har
råd, tips, bidrag eller spørsmål til oss. Bruk foreldrekontaktene, FAU,
skolemiljøutvalget, lærerne og administrasjonen. Stikk gjerne innom.
Vi skal sammen arbeide for en god skolehverdag og godt oppvekstmiljø på Solerød
skole.
Med ønske om et godt skoleår 2015/2016 til alle.
Merete Aadnøy
Rektor
2
Solerød oppvekstsenters visjon: Vi ser muligheter
Verdier: vi er robuste, trygge, omsorgsfulle og engasjerte.
PEDAGOGISK PROFIL
Vi ønsker å utvikle et oppvekstsenter som framstår som ekstraordinært godt, som er
gjennomsyret av godhet og som inspirerer andre til å få til det samme!
Kunnskapen om å få dette til ligger latent i alle organisasjoner, skoler og barnehager.
Det handler om å identifisere og videreutvikle de beste kvalitetene som allerede
finnes hos barn, elever, foreldre og lærere, og i samspillet dem i mellom. Når vi
forsker på det som allerede fungerer bra i hverdagen vil dette i seg selv generere nye
ideer om hva som er mulig å få til – og hvordan man kan få til forbedringer.
Barn lærer i skoler som lærer! Læring handler også om å gå utover de rammene som
vi kan – sprenge grenser. AI, Appreciative Inquiry, er en prosessmodell vi har lagt til
grunn for vårt arbeid ved Solerød oppvekstsenter. En antagelse som ligger til grunn
for denne tilnærmingsmåten, er at det som er verdifullt, vokser i verdi når vi
undersøker det og snakker om det. Videre antar man at samtaler om det som er
verdifullt, i seg selv er med på å styrke de positive relasjonene mellom de som er
med i samtalene.
Et viktig kjennetegn ved AI er bruk av ubetingede positive spørsmål.
Men AI er noe mer enn en forskningsprosess for å finne fram til organisasjonens
sterke sider og styrker. Formålet med dette er å bruke disse styrkene inn i arbeidet
med det som er målet for endringsprosessen. For Solerød oppvekstsenter handler
det om å bli bevisst både hva det er som er barnas/elevenes, medarbeidernes og
foreldrenes styrker og sterke sider og koble disse ressursene inn i arbeidet med å
utvikle en god barnehage og skole.
3
SATSINGSOMRÅDER
Vi har et ekstraordinært godt læringsutbytte
Vi har et ekstra godt læringsmiljø slik at alle elevene får brukt sitt
læringspotensiale. Vises ved at vi oppnår resultat som landsgjennomsnitt
eller bedre på nasjonale prøver.
Tiltak:
 Tilpasse enda mer og enda bedre til de som har høy måloppnåelse.
 Fokus på fag – knytte til motivasjon, engasjement og flyt.
 Tydelige forventinger til foreldre. Jobbe med gode holdninger.
Matematikkfaget er spesielt i fokus.
Vi :
-
Kartlegger med obligatoriske faglige kartleggingsprøver og tester for alle
elever i skolene i Re.
dokumenterer og gir god underveisvurdering
gir eleven klare mål å arbeide etter
bruker differensiert læringsmateriell
bruker ulike arbeidsmåter
gjennomfører elevsamtaler
differensierer lærestoffet
har et positivt elevsyn
har klare forventinger til eleven
ser muligheter
oppdaterer oss på nye arbeidsmåter, utstyr og læringsmateriell
deler i ulike grupper ved behov/ulike sammenhenger
Veiledet lesing
Mål:
 Å kunne gi alle elever et godt læringsutbytte ved individuell oppfølging.
 Å dekke alle områdene av faget på en allsidig og balansert måte.
Veiledet lesing i norsk
Skoleåret 2015/2016 har 1.-4.trinn., veiledet lesing 2 ganger pr. uke. Det varierer noe
fra trinn til trinn om arbeidsformen foregår i perioder eller ligger fast gjennom året.
Veiledet lesing i engelsk
3. og 4. trinn jobber med veiledet engelsk på samme måte som i norsk.
4
Barna har et optimalt læringsmiljø
Vi leter etter og anvender barns styrker
Barna oppdager, kjenner stolthet og anvender 1-3 styrker
Tiltak:
 Være flinke til å se det positive hos andre voksne og elever
 Fortsette å ha positivt fokus på timen, friminutt, aktiviteter
 Konkretisere arbeidet på teamet, ha konkrete planer, hjelpe hverandre
 Elevens styrker har fokus i elevsamtalen
Vi har glade og trygge barn som sier i fra og trives på skolen
Tiltak:
 Vi har aktiviteter på tvers av trinn.
 Vi har strukturterte aktiviteter som innebandy, kanonballturnering med mer.
 Vi viser mot.
 Vi framsnakker hverandre.
 Venner oppmuntrer hverandre.
1. SmART
 Vi jobber med sosiale ferdigheter.
 Moralsk resonnering/dilemma diskusjoner.
 Alle mennesker har sin personlighet og sine egenskaper. Hver og en av
oss har tre – fem styrker/egenskaper som er mer fremtredende enn andre.
Disse egenskapene må det jobbes systematisk med over tid, slik at alle får
en bevissthet om sine styrker. Denne egenbevisstheten er selve
grunnmuren i å bygge og utvikle et sterkt, positivt selvbilde. Samtidig vil
også denne bevisstheten gjøre det lettere å bli glad i andre mennesker.
Det er lettere å se positive sider hos andre når en har et klart bilde av sine
egne positive sider.
Når vi utforsker hverandres ressurser – og ikke tar det for gitt at vi vet hva
de andre kan, gjør eller har av positive kvaliteter – knytter vi oss nærmere
hverandre og skaper mer kommunikasjon.
Språket i seg selv skaper muligheter og løsninger gjennom måten det blir
brukt på. Det er derfor vi stiller spørsmål om det som vi gjerne vil ha mer
av(løsninger og potensialer) framfor det som vi ikke ønsker(feil, mangler og
barrierer).
5
VURDERING FOR LÆRING
Felles struktur for timen
Introduksjon
 Lærer skal være tilstede i klasserommet når det ringer inn.
 Undervisningen er knyttet til elevenes bakgrunnskunnskap.
 Læreren gir eleven et overblikk over tema/det som skal læres – fortell om det
som skal læres i denne timen.
 Mål – det som skal læres deles med elevene.
 Utvikle elevenes interesse og stimulere nysgjerrighet -f.eks. sett en scene: jeg
lurer på hvordan det hadde vært om….
 Still åpne spørsmål.
 Beskrive kriterier for måloppnåelse - elevene har medvirkning.
 Hva lærte du i går?
Informasjon
 Innføring av emnet holdes innenfor elevenes konsentrasjonspenn.
Konsentrasjon 10 min.
 Lærer stiller spørsmål underveis for å sjekke forståelsen.
 Ny info blir presentert på ulike måter for å stimulere visuell, auditiv og
kinestetisk sans.
 Sjekk at eleven forstår begreper og spesifikke uttrykk som blir brukt.
Arbeidsmåte
 Hyppig lærer- elev og elev – elev interaksjon.
 Gi elevene tid til å tenke over og diskutere svar på spørsmål.
 Gi mulighet for elevene til å lage spørsmål til emnet som blir presentert.
 Oppgaver som setter lærer i stand til å se hva elevene forstår.
 Elevene får mulighet til å bruke sin beste læringsstrategi.
 Fremheve/ legge vekt på elevaktivitet istedenfor å reprodusere informasjon.
Oppsummering
 Sett av tid til oppsummering av det som er lært
 Underveisvurdering – egenvurdering/vurdering par – hva er neste skritt for
eleven?
 Bruk vurderingskriterier
 Oppmuntre elevene til egenvurdering – la de reflektere over hvordan de har
lært
 Forbered elevene/stimuler/ si litt om hva som skal skje neste gang, en liten
”teaser”
 Oppmuntre elevene til egenvurdering – la de reflektere over hvordan de har
lært
6
Kjennetegn på god struktur og organisering
Fysisk miljø
 Det er ryddig i klasserommet.
 Riktig lys, luft og temperatur.
 Eleven vet hvor de finner konkreter, sakser, blyanter og lignende.
 Tilgjengelig utstyr.
 Eleven har fast plass.
 Det er god arbeidsro.
 Elevene har fokus mot lærer.
 Utstyr er klart før timen begynner.
Timens struktur
 Jeg er tilstede i klasserommet når det ringer.
 Hilser på alle.
 Undervisningen er godt planlagt.
 I starten av timen forteller vi hva som skal gjøres og hva som forventes.
 Elevene vet hva de skal gjøre.
 Elevene vet hvordan de skal jobbe.
 Fanger elevenes oppmerksomhet i starten(uliker måter fra time til time).
 Blikkfanger på smartboard, noe som fanger interesse og alle kan delta.
 Vi har korte bolker og varierte fremgangsmåter.
 Vi oppsummerer og snakker om hva som har vært tema /hva vi har lært.
 Utsjekk på slutten av timen/dagen.
Faglig støtte/stillas
 Vi bruker ulike måter å forklare på.
 Vi viser fram gode eksempler.
 Vi har aktuelle konkreter tilgjengelig, f.eks bilder tegninger for å vise.
 Når vi begynner på oppgaver starter vi med elevene.
 Vi gir klare og konkrete tilbakemeldinger.
 Vi gir positiv forsterkning.
 Gir elevene mulighet til å forklare for hverandre.
 Stiller reflekterende spørsmål som får eleven til å tenke seg til svarene selv.
 Går rundt i klassen mens elevene jobber, forklarer og viser, veileder.
Trygghet
 Det er ro i klassen.
 Elevrelasjon er god – de er trygge på de som de jobber med.
 Vi ser alle.
 Elevene møter en klar og tydelig voksen.
 Vi slår ned på negative kommentarer og tar tak i ubehagelige hendelser med
en gang. Eleven får hjelp til å ordne opp.
 Vi er gode til å lytte.
 Vi går rundt i klasserommet og gir oppmuntring med ord og liten berøring.
 Jeg sier og viser at jeg liker elevene mine.
 Vi gir god respons til elevene både på hvem de er og det de klarer av faglige
og psykososiale ferdigheter.
7
ANSATTE VED SKOLEN
Ledelse :
Merete Aadnøy
Iren H. Preus
Kontaktlærere :
Marianne Gusland Hem
Jon Haraldsen
Mette Fjelltveit
Elisabeth Jensrud
Kjell Horpestad
Sissel Johansen
Inger S. Christophersen
(rektor)
(nestleder)
1.trinn
2.trinn
3. trinn
4.trinn
5.trinn
6.trinn
7. trinn
Andre lærere:
Marie K. Hjelmen
Iren Heggedal Preus
Fagarbeidere/assistenter, skole og SFO:
Line Therese Kvål, Linn Jeanett Cederborg og Odny Barth
Lærling:
Malin Larsen
Lærekandidat:
Andrea Holtan
Sekretær :
Anne Grete Årdal Gunnerød
Skolens telefon/faks/post og e-post
Sekretær :
Rektor :
SFO
Fax
Postadr.
E.post
33061870
33061871
33061876
33061880
Re kommune, Solerød oppvekstsenter Pb.123, 3164 Revetal
Solerød.oppvekstsenter@re.kommune.no
Merete.Aadnoy@re.kommune.no
Åpningstid kontor: mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl. 8.30 – 14.00
8
SKOLEDAGEN
Timeplan for trinnene
TRINN MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
1
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
2
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
3./4.
8.40 – 13.00
8.40 – 14.15
8.40 – 13.45
5./6.
8.40 – 13.00
8.40 – 14.15
8.40 – 14.15
7.
8.40 – 13.00
8.40 – 14.15
8.40 – 14.15
Onsdag går buss/taxi kl 14.15 for 3. og 4. trinn.
TORSDAG
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
8.40 – 14.15
8.40 – 14.15
FREDAG
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
8.40 – 13.00
8.40 – 14.15
8.40 – 14.15
SKOLESKYSS
1. klassinger med mer enn 2 km skolevei har krav på fri skoleskyss.
Andre elever på barneskolen med mer enn 4 km skolevei har krav på fri skoleskyss.
Elever som har farlig eller vanskelig skolevei har rett til skyss.
KST- 026/10 vedtak:
1. Bispeveien (r- 35) uten G7S – vei defineres som farlig eller vanskelig skolevei hele
året for elever 1.-7. trinn. Andre offentlige veier uten G7S- vei med fartsgrense over
40km/t defineres som farlig skolevei for elever 1.-4. trinn. I tillegg gjelder dette elever
5.-7.trinn for vinterskyss langs Fv- 525 syd for Ramnes sentrum inntil G/S vei er
etablert.
2. Foreldrene har ansvaret for å frakte barna fra/til holdeplass/oppsamlingsplass.
3. Elever kan gå en viss strekning langs eller over ”farlig eller vanskelig” skolevei for
å komme fram til oppsamlingsplass/holdeplass/gang- og sykkelvei, unntatt
Bispeveien (r- 35). Elever 1. trinn: 200 m, elever 2.-7.trinn: 500m.
4. Det oppfordres til at FAU henstiller til foreldre som ikke benytter busskort å ikke
hente ut dette.
5. Det vises til trafikksikkerhetsplanen og kommunestyret ønsker at arbeidet med
kartlegging av farlige skoleveier intensiveres. Kommunalt FAU skal være involvert i
dette arbeidet.
Elever med funksjonshemninger har rett til skyss uansett vei lengde når legeattest
foreligger.
Vi har en ”morgenbuss” fra Revetal klokka 8.05
Hjemkjøring fra skolen skjer alle dager kl 13.00 og 14.15 (bortsett fra mandag –
13.00.)
9
LEKSEHJELP
Det er åpnet for å kunne gi tilbud om 8 timers gratis leksehjelp til elever i løpet av
grunnskolen, 1.-10.trinn. Skolene/kommunene kan avgjøre hvordan de vil gi dette
tilbudet.
Alle elever i 4. -7. trinn får et tilbud om leksehjelp ved Solerød skole.
Leksehjelptilbudet er gratis for elevene, og det er frivillig for elevene å delta.
Leksehjelptilbudet er et tilbud om hjelp til skolearbeid uavhengig av om elevene har
lekser i tradisjonell forstand eller ikke. Skolen har frihet til å bestemme om og hvor
mye lekser som skal gis. Leksehjelpen er ikke en del av grunnskoleopplæringen,
men det skal være en nær tilknytning mellom skolearbeidet og leksehjelpen, slik at
leksehjelpen blir mest mulig relevant og nyttig for eleven. Leksehjelpen skal
understøtte arbeidet som skjer i skolen, men ikke erstatte det.
Det er ingen formelle krav til voksentetthet, men gruppen skal ikke være for stor. To
lærere, Iren Preus og Jon Haraldsen vil være ansvarlige for gjennomføring av
leksehjelpen 2015/2016
Leksehjelpen skal være på 8 timer pr. uke for 4. – 7. årstrinn, 2 timer pr. årstrinn. Det
er en reduksjon i prisen for SFO for de som har SFO plass og benytter seg av
tilbudet.
Solerød skole vil tilby leksehjelp for 4. -7. trinn i perioden uke 35 – uke 24:
tirsdag fra kl. 14.15 – 15.15
onsdag fra kl. 14.15 – 15.15
Skolen har ansvaret for å føre forsvarlig tilsyn med elevene i tiden leksehjelpen
pågår, gi omsorg og påse at ikke elevene skader seg eller på annen måte utsettes
for risiko. For å ivareta elevene på best mulig måte og for å sikre god organisering vil
vi ha en bindende påmelding til leksehjelpen. Det er mulig å melde seg av skriftlig i
løpet av året. Elever som er påmeldt må delta hver gang, om ikke annen beskjed fra
foresatte er gitt til skolen.
Elevene har ikke krav på skyss etter leksehjelpen.
10
SFO
Leder: Odny Barth
Skolefritidsordningen er et tilsyns- og aktivitetstilbud for barn i 1. – 4. trinn, samt til
barn med spesielle behov.
Tilbudet skal være med på å dekke barnas behov for tilsyn, omsorg, lek og aktiviteter
i samarbeid med hjemmet, skolen, barnas nærmiljø og frivillige organisasjoner.
Vi ønsker at Solerød SFO skal være en del av barnas nettverk, et sted som gir
trygghet og hvor det er godt å være.
Vi ønsker å skape et miljø der barn og voksne tar hensyn til hverandre og viser
respekt og omsorg.
Vi ønsker at barna skal bli selvstendige mennesker som gradvis kan ta ansvar for
seg selv og sine omgivelser.
Barna skal oppleve at de er noe, kan noe og betyr noe i kraft av seg selv.
SATSINGSOMRÅDER
Ekstra god relasjon voksen- barn og barn- barn
1. Vi har et rolig og fint miljø for alle
 Rolig ved matsituasjonen
 Tydelige og gode rutiner
 Følge opp skolens arbeid med ART tilpasset SFO
 Manifest mot mobbing
2. Vi leter etter barns styrker



Gir informasjon om arbeidet til nyansatte.
Synliggjør barnas styrker.
Har fokus på barnesamtalen, lar barna oppdage og se egne styrker.
OPPHOLDSTID PÅ SFO.
Morgentilbud 7.00 – 8.30
Dagtilbud
13.00 – 16.45
PRISER
Morgentilbud
:
Halv plass, 11 mnd. inntil 10 timer pr. uke
Hel plass, (inkludert morgentilbud)
Dagplasser : Morgentilbud (7.00-8.30)
Dagtilbud (13.00 -16.45
Mat
Kr 402,- pr. mnd.
:” 1226,”
:” 2400,”
:”
55,- pr. dag
:” 162,- ”
: ” 196,- pr. mnd
11
SKOLERUTE FOR 2015/2016
Høsthalvåret mandag 17.august – fredag 18.desember 2015
Vårhalvåret mandag 4.januar – fredag 17.juni 2016
MÅNED
ANT. DAGER
FERIER/FRIDAGER/MERKNADER
August
11
Første skoledag: Mandag 17/08
September
19
Høstferie uke 40: 28/9-30/09
Oktober
20
Høstferie uke 40: 01/10 – 02/10
November
21
Desember
14
Siste skoledag: Fredag 18/12
Januar
20
Første skoledag: Mandag 04/01
Februar
16
Vinterferie uke 8: 22/2 – 26/2
Mars
17
Påskeferie: 21/03 – 28/03
April
21
Mai
18
Juni
13
Fridager: 05., 6., 16. og 17/5
Siste skoledag fredag 17/06
Sum skoledager for elevene: 190
PLANLEGGINGSDAGER:
Felles planleggingsdager for skoler, SFO og barnehager i Re kommune:
Tirsdag 11.onsdag 12., torsdag 13, fredag 14. august 2015 og mandag 20.juni 2015.
(Skole)
Fredag 14.august 2015 og tirsdag 26.04 2016 (SFO)
Torsdag 13., fredag 14. august, fredag 23. oktober 2015, tirsdag 26.april og mandag
20.juni 2016. (Barnehage)
Rådmannen
12
RÅD OG UTVALG
Klassekontakter
Det velges to klassekontakter pr. trinn.
Klassekontaktene skal arbeide for gjensidig informasjon og forståelse mellom skole og
hjem. De skal samarbeide med lærerne, spesielt kontaktlærerne om foreldremøter,
ekskursjoner, sosiale tilstelninger m.m. Klassekontaktene har hver sin klassekontaktperm
som følger klassen fra år til år.
Klassekontakter 2015-2016:
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
6.trinn
7.trinn
Janne Linn Grytnes Thornquist, Maylin Brekstad Røldal, vara
Hanne Gulestøl, Cathrine Eriksen Olsborg, vara
Torill Døvik, Rolf Tore Kullander, vara
Idun Elisabeth Andersen, Janne Lian
Edel Marie Hiim, Steinar Hansen, vara
Karin Langaas, Hans Arne Tveiten, vara
Monica Torsheim, Siri Eriksen, vara
Leder: Edel Marie Hiim
FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg)
FAU består av to foreldrekontakter
fra hvert trinn, en hovedkontakt og en vara. Foreldrekontaktene velges for et år. Av
hensyn til kontinuiteten for trinnet oppfordrer skolen at minst en av foreldrekontaktene
sitter i to år.
FAU skal:
 Fungere som bindeledd mellom elevenes foreldre og skolen.
 Legget il rette for samarbeid mellom foreldre, foreldrekontakter, skolens ledelse,
skolemiljøutvalget og andre utvalg.
 Være et aktivt diskusjonsforum for saker som tas opp på skolen, øvrige utvalg og i
kommunens organer.
 Sørge for informasjon til skolen og hjemmet.
 Behandle saker som kan være med på å skape trivsel og positiv utvikling for
elevene.
 Ved Solerød skole har FAU bl.a. ansvaret for gjennomføring av julefester og
skoleavslutninger.
SU(skolens samarbeidsutvalg)
Det er felles samarbeidsutvalg for hele oppvekstsenteret som består av to representanter
fra foreldre/foresatte i skolen, en representant fra lærerne, en representant fra andre
ansatte, en representant fra foreldre/foresatte SFO, to representanter fra elevrådet, to
foreldre/foresatte fra barnehagen, to representanter for ansatte i barnehagen, en
representant valgt av kommunen og rektor som også er kommunens representant.
Rektor er sekretær for utvalget.
Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolens virksomhet.
13
Elevråd.
Elevrådet består av en tillitsvalgt fra hvert trinn. Alle trinn har klasseråd med leder og
sekretær. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å
skape et godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i saker som
gjelder nærmiljøet.
Skolens elevråd har møte hver annen uke.
Elevrådet disponerer hvert år en sum penger til trivselsfremmende tiltak.
Elevrådet er representert i kommunens barne- og ungdomsråd.
Skolemiljøutvalget
Består av fire representanter fra foreldre/foresatte, to representanter fra elevrådet, en
representant fra lærerne, en representant fra andre ansatte, en representant fra
foreldre/foresatte SFO, en representant valgt av kommunen og rektor som også er
kommunens representant. Rektor er sekretær for utvalget. (Det er de samme personene
som er medlem av SU.
Skolemiljøutvalget skal :
 Ha et særlig ansvar for å holde seg orientert og uttale seg om skolemiljøet.
 Arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de
ansatte i arbeidet med skolemiljøet.
 Være et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet.
VERD Å VITE
Helsesøster
Har kontortid på skolen annenhver mandag fra kl.09.30 - 12.30. Bruk skolens
telefonnummer. I tillegg til fastsatte oppgaver som vaksinasjon m.m. kan helsesøster
kontaktes av enkeltelever når hun er her. Anette Marie Ustad er Solerød skoles
helsesøster.
Helsesøster kan også treffes på Helsestasjonen på kommunehuset tlf.33061635.
PPT
PP- tjenesten gir råd om opplærings- og behandlingstilbud for elever, skoler, barnehager,
foreldre og enkeltpersoner. Personalet har taushetsplikt.
Både lærere, foreldre og elever kan henvende seg direkte til PPT. Alle tjenester ved PPT
er gratis. Tlf. 33 06 16 50. Magnhild Monstad er skolens PPT-kontakt.
14
Forandring i familieforhold
Forandringer i elevens hjemmesituasjon - som for eksempel separasjon, skilsmisse,
dødsfall eller lignende må meldes til skolen.
Den av de foresatte som har hovedansvaret for barnet, har ansvar for å formidle
opplysninger til den andre. Skolen må likevel vite vedkommendes navn. Det er
nødvendig fordi alle foresatte som ikke er fradømt foreldreansvaret, har anledning til å be
skolen om opplysninger om sitt barn.
Adresseforandring
Kontaktlærer må få melding når eleven flytter innenfor kretsen. Dersom eleven flytter ut
av kretsen, skal han/hun normalt også bytte skole. Administrasjonen ved skolen fyller ut
flyttemelding som oversendes den nye skolen. Hjemmet får gjenpart.
Telefon
Det hender av og til f.eks. ved sykdom eller når et barn skader seg, at vi må få tak i de
foresatte i skoletiden. Derfor er det viktig at skolen har telefonnummer til arbeidssted,
mobilnummer eller opplysninger om noen vi kan kontakte dersom vi ikke får tak i
foresatte.
Sykefravær – spørsmål om fri
Skolen opplever fra tid til annen at vi får meldinger der foreldrene forteller at barnet har
vært sykt om natta, men at det allikevel sendes på skolen. Det hender også at man ber
om at barnet ikke bør være med på utedager, ikke bør være ute i friminuttene osv.
I de fleste av slike tilfeller drar barna med seg smitte eller forlenger sykdomsperioden sin.
Generelt må vi si at barn bør holdes hjemme til de kan være med på de aktivitetene vi
vanligvis har på skolen.
Alt fravær skal meldes skolen i meldingsboka, ikke på løse lapper.
Ved sykdomsfravær skal skolen ha melding fra 1.dag. Eleven må ha med seg melding
første dag etter fravær.
Ring: kontor tlf. 33061870
eller rektor tlf. 33061871
Evt.kontaktlærer
Kontaktlærer kan gi fri inntil 1 dag, unntatt i forlengelse av ferier.
Rektor kan gi elever permisjon i inntil 2 uker når det er forsvarlig. Fri utover dette kan
etter opplæringsloven ikke innvilges.
Ved permisjoner utover to uker, må eleven skrives ut av skolen.
Det gis ikke fri til å reise på ferie. Det gis kun fri ved spesielle anledninger som
begravelser, bryllup, konfirmasjoner som foregår andre steder i landet eller utenlands.
(Se felles standarer for ”Re skolen”).
Søknad om fri sendes rektor i god tid i særskilt brev med fullt navn og adresse.
Søknadsskjema finner du på Fronter eller du kan kontakte skolen.
Fra skolens side forutsettes det at de foresatte tar ansvar for at barna får nødvendig
undervisning i permisjonstiden da eleven ikke har rett til å få erstattet den undervisningen
han /hun mister i permisjonstiden.
15
Foresatte må derfor kontakte kontaktlærer og få greie på hva som skal gjennomgås
mens eleven er fraværende slik at eleven kan få gjort dette skolearbeidet under fraværet.
Hærverk
Det hender at elever med vilje eller grov uaktsomhet gjør skade på skolens eiendom,
herunder også bøker og annet materiell. I slike tilfeller kan skolen kreve erstatning.
Gjenglemt tøy
Det henger stadig igjen tøy som ingen vedkjenner seg. Det er et godt råd å følge med på
at tøyet er med hjem hver dag, og at barnas tøy blir merket med navn /og eller
telefonnummer.
Tøyet fra skoleåret 2014-2015 blir liggende på skolen til 1. september, deretter
sendt til UFF.
Innesko
Av hensyn til barnas innemiljø, får elevene ikke bruke samme skotøy inne og ute. Alle
elever må ha innesko som bør merkes med navn!
Det er lurt at inneskoa tåler vann, det kan være vannsøl på gulvene ved ulike aktiviteter,
toaletter etc. og de kan selvsagt ikke skifte på beina ved brannøvelser. Da øver vi på
rask evakuering og kan ikke stoppe i gangene og skifte fottøy!
Bokbind
Elevens skolebøker representerer store verdier. Bokbind er til god hjelp for å holde
bøkene pene. Derfor må alle lærebøker ha bokbind. Dette gjelder for alle klasser.
Bokbindet må fornyes gjennom året etter behov.
Svømming:
4.klasse skal ha svømming høst 2015 til des.
3.klasse skal ha svømming fra januar til påske 2016.
Det vil bli to grupper med svømming i desember og mai-juni med ekstratiltak for elever
som trenger det.
16
ORDENSREGLEMENT
(Fastsatt av Samarbeidsutvalget 17.11.11 med hjemmel i lov av 17.07.99 nr. 61 om
grunnskolen og den videregående opplæring.)
Skolen er et sted hvor barn og voksne arbeider sammen. Skal skolen bli en trivelig
arbeidsplass for alle, må vi ta hensyn til hverandre.
Elevene gjør:
 Jeg møter på skolen til riktig tid og holder meg innenfor skolens område i skoletida.
 Jeg har med melding hjemmefra etter fravær, fritak for undervisning, for å være inne i
friminuttene eller for ikke å ha gjort leksene. Skolen må bli orientert hvis fraværet
strekker seg utover 3 dager.
 Jeg retter meg etter de voksne på skolen, sjåføren bestemmer på bussen.
 Jeg er rolig inne. Går i gangene, bruker lav stemme.
 Jeg er forsiktig med skolens utstyr og materiell.
 Jeg er ute i friminuttene. Unngår voldsom lek, erting og slåssing, snøballkasting eller
annet som kan være farlig.
 Jeg følger Re kommunes regler for bruk av IKT.
Dette er ikke lov:
 Enhver form for mobbing. Dette gjelder også til og fra skolen.
 Bruk av stygt språk/kroppsspråk.
 Bruk av tobakk og rusmidler på skoleområdet eller i skoletiden.
 Spise godteri, drikke brus og tygge tyggegummi.
 Bruk av motoriserte fremkomstmidler på skolens område.
Dette må vi huske på:
 Sykkel skal parkeres på sykkelparkeringen. Sykkel og sparkesykkel kan brukes på
grusbanen av elever som får lov til å være der.
 Bruke sykkelhjelm når vi sykler i skoletiden. Elever under 10 år bør ikke sykle til
skolen.
 Penger eller verdisaker bør ikke tas med til skolen. Det er ikke lov å ha med
mobiltelefon og annet elektronisk utstyr uten spesiell tillatelse fra lærer. Elevene har
selv ansvaret for private ting de har med hjemmefra. Skolens forsikring dekker ikke
dette.
 Holde det ryddig og pent.
 Yttertøy og utesko skal være på gangen. I klasserommet bruker vi innesko.
Hvis en elev bryter reglene, vil det få følger, men først skal hun/han forklare seg.
Følgene kan bli:
 Irettesettelse fra ansatte eller rektor.
 Bortvisning fra gruppa eller aktiviteten for resten av timen/dagen.
 Melding hjem.
17


Mobiltelefon og elektronisk utstyr kan inndras, og det er bare foreldre/ foresatte
som kan få det tilbake.
Barn og foresatte kan gjøres økonomisk ansvarlige for skader ved uaktsomhet og
hærverk.
Når skoleåret starter skal ordensreglene:
1. – gjennomgås og drøftes i klassene av kontaktlærer og slås opp i
klasserommene.
2. – sendes til alle hjem for gjennomlesing, underskrift og eventuelle merknader.
ELEVENES SKOLEMILJØ
Opplæringsloven §9a-1
Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykosoialt
miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
1.april 2003 fikk hver enkelt elev i grunnskolen og videregående skole en lovfestet rett til
et godt skolemiljø. Alle som opplever at inneklimaet eller andre forhold ved alt fra
skolebygningen til skolegården gir dem ubehag, kan henvende seg til skolen og be om at
feil og mangler blir rettet opp. Likeledes kan alle som opplever ubehag ved at de blir
utsatt for krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, diskriminering, rasisme og
utestenging henvende seg til skolen og be om at noe må gjøres. Både elver og foreldre
kan henvede seg til skolen og be om at feil og mangler ved skolemiljøet blir rettet opp.
Dette bør gjøres skriftlig.
Skolen plikter å ta henvendelsen alvorlig og behandle den etter saksbehandlingsreglene i
forvaltningsloven. Det betyr at skolen snarest mulig skal ta stilling til henvendelsen ved å
gjøre et enkeltvedtak. Den som har bedt om tiltak, skal få skriftlig melding om
enkeltvedtaket. Hvis elevene eller foreldrene ikke er fornøyd med innholdet i vedtaket,
kan de klage. Det er også mulig å klage hvis skolen ikke reagerer på henvendelsen.
Klagen skal behandles av skolen. Hvis klageren ikke får medhold, skal skolen sende
klagen videre til fylkesmannen.
18
Hvis fylkesmannen gir klageren medhold, må skolen rette seg etter de påleggene som
fylkesmannen gir.
Kapittel 9a pålegger skolen å drive et kontinuerlig arbeid for å sikre at skolemiljøet
fremmer elevenes helse og trygghet. Her står det at skolen skal engasjere elevene i
planlegging og gjennomføring av tiltak som forbedrer helse, miljø og trygghet, og at
elever og foreldre skal være med i dette utvalget. Samarbeidsutvalget, skolemiljøutvalget,
elevrådet og FAU skal holdes fortløpende orientert om det som har vesentlig betydning
for skolemiljøet, blant annet henvendelser, planer og vedtak. Elevrådet kan oppnevne
skolemiljørepresentanter. De har rett til å få opplæring slik at de kan ta aktivt del i
arbeidet med å utvikle skolemiljøet. Foreldrene skal også trekkes inn i arbeidet.
Skolemiljøutvalg ved Solerød skole
Se råd og utvalg.
Referat fra skolemiljøutvalget legges sammen med referatene fra samarbeidsutvalget og
fra FAU i FAU sitt åpne rom i Fronter.
Et godt psykososialt miljø er retten til et inkluderende og trygt skolemiljø som
fremmer trivsel og læring. En betingelse for god læring er et læringsmiljø som inspirerer
motiverer og legger til rette for innsats. Den enkelte skal møtes på sine egne vilkår og
utfordres gjennom oppgaver, arbeidsmåter og samværsformer som gir rom for positive
erfaringer, utvikling av selvtillit og tro på egne evner. Alle elever har en individuell rett til
ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme,
diskriminering og utestenging.
For å forebygge brudd på elevenes rett plikter alle som arbeider på skolen å
sørge for at ikke en eneste elev blir utsatt for slike ord og handlinger. Vi på Solerød skole
gjør det ved å følge
 Ordensreglementet.
 Manifest mot mobbing på Solerød skole.
 Antimobbeplan.
 Trivselsplan.
 Trivselspris hver måned.
 HelskoleART.
 Ta utgangspunkt i våre styrker og sterke sider og koble disse ressursene inn i
arbeidet. Et viktig kjennetegn er bruk av ubetingede positive spørsmål. AI –
metoden /styrkebaserte arbeidsmåter.
 Jobbe aktivt med elevrådet og skolemiljøutvalget.
 Gjennomføre internkontroll for miljørettet helsevern.
19
SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE
Hjem og skole har et felles mål for barna: Begge parter ønsker at barna får en positiv
personlig utvikling, og at de ut fra egne forutsetninger tilegner seg kunnskap på best
mulig måte.
Samfunnet er i rask utvikling og dette fører til økte krav og økt ansvar hos hjem og skole.
Hovedoppgaven er å gi kunnskap og å stimulere barnas personlige utvikling slik at de
unge kan møte de kravene samfunnet stiller og samtidig få bruke sine styrker.
Etter norsk lov er det foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen og
opplæringen av sine barn. Både skolelov, forskrifter og læreplaner forutsetter at både
hjem og skole tar sitt ansvar på alvor.
Samarbeidet mellom foreldre og skole foregår på flere plan:
 Samarbeid som gjelder den enkelte elev.
 Samarbeid som omfatter hele trinnet.
 Samarbeid som gjelder hele skolen.
 Samarbeid mellom skolen og lokalmiljøet.
FORELDREPLAKAT FOR SKOLENE I RE
 Du er ditt barns første og viktigste lærer!
 Du setter deg inn i dine plikter og rettigheter som foresatt og deltar i skolens
samarbeidsfora.
 Når du bryr deg og er engasjert, blir barnet motivert til å lære mer.
 Sørger du for at barnet ditt møter uthvilt, har med sunn mat og riktig påkledning,
blir læringsutbyttet bedre.
 Diskuterer du med barnet, stimulerer du barnets tanker og utvikling.
 Når du deltar og er aktiv på foreldremøter og arrangementer, bidrar du til et godt
sosialt miljø i klassen og på skolen.
 Du møter alle i skolesamfunnet med respekt og omsorg.
 Det er viktig at du følger opp og vurderer skolearbeid og lekser.
 Du gir skolen tilbakemeldinger og deltar på brukerundersøkelser, slik at skolen kan
bli best mulig.
 Foreldre er en viktig ressurs for barnas skolegang.
20
FELLES STANDARDER FOR ”RESKOLEN.”
Målet er en skole der læring står i fokus. Gode lærere gir gode resultater!
I Re er det engasjerte lærere og skoleledere som forventer at alle elever gjør sitt
beste.
 Lærerne og skolelederne i Re er stolte av å jobbe i ”Reskolen”.
 Lærerne i Re får tilbud om systematisk kompetanseheving.
 Minimum fem lærere får hvert år tilbud om videreutdanning etter den nasjonale
videreutdanningsstrategien.
 Lærerne deltar i kollegaveiledning og/eller får veiledning av sine ledere.
 Klassevandring brukes som metode for utvikling.
 Vurdering for læring setter elevens læring i fokus.
 Skolene har utarbeidet kvalitetskriterier for gode undervisningstimer/økter.
 Nasjonale prøver er en indikator for kvalitet. Elevene skal øve på prøveformen.
Læring i skolen l er viktig! Vi er vi enige om dette i ”Reskolen”:
 Alle elever deltar i programmet ”Smart oppvekst”.
 Skoleåret har 190 skoledager som er obligatoriske.
 Det gis normalt ikke fri til å reise på ferie. Det gis kun fri ved spesielle anledninger
som begravelser, bryllup, konfirmasjoner, eller ved spesielle, dokumenterte forhold
knyttet til den enkelte elev.
 Det settes av tilstrekkelig tid til spising når det er friminutt. Når det spises i timene
er det samtidig med at det foregår høytlesing eller at læreren gir informasjon.
 Sosiale kveldsarrangementer er viktige for samhold og trivsel. De kommer i tillegg
til de obligatoriske skoledagene.
 Private mobil, nettbrett og lignende brukes ikke på skolen.
Foreldrene er viktige støttespillere for barnas læring.
 I Re er det utarbeidet en felles foreldreplakat.
 Foreldrenes samarbeidsutvalg, FAU, er viktige samarbeidspartnere for skolene og
kommunen.
Vedtatt i kommunestyret 18.06. 2013
21
SAKSGANG I ELEVSAKER:
Dersom du som foresatt ønsker å ta opp noe som gjelder ditt barn går du frem på
følgende måte.
1. Ta opp saken med kontaktlærer/faglærer direkte på telefon eller be om en
samtale. Saken løses mellom foresatte og kontaktlærer/faglærer. Partene blir
enige om tiltak seg i mellom. Rektor kobles inn dersom det er nødvendig med tiltak
som blant annet krever økte ressurser eller andre tiltak.
2. Dersom dere synes det er vanskelig å ta kontakt med kontaktlærer eller faglærer
direkte, ta kontakt med rektor på telefon eller be om samtale. Rektor kontakter
kontaktlærer eller faglærer for å løse saken. Rektor, foresatte, kontaktlærer eller
faglærer blir enige om tiltak som skal settes i gang.
3. Se elvenes skolemiljø - både elver og foreldre kan henvede seg til skolen og be
om at feil og mangler ved skolemiljøet blir rettet opp. Dette bør gjøres skriftlig.
Rektor skal hjelpe til å skrive klage om det er ønskelig. Se også Fronter - §9a
elevenes skolemiljø.
Det skal være foreldresamtaler minst to ganger pr. skoleår. Det er en samtale mellom
elev, foreldre og kontaktlærer. Faglærer kan også være tilstede dersom det er ønskelig.
SAKSGANG I ANDRE SKOLESAKER:
Dersom du som foresatt ønsker å ta opp en skolesak som gjelder hele trinnet går du frem
på følgende måte:
1. Ta opp saken med foreldrekontaktene.
2. Foreldrekontaktene formidler dette videre til kontaktlæreren.
3. Kontaktlæreren tar saken opp med rektor hvis kontaktlæreren ikke selv kan løse
saken.
4. Se elevenes skolemiljø - både elever og foreldre kan henvede seg til skolen og be
om at feil og mangler ved skolemiljøet blir rettet opp. Dette bør gjøres skriftlig.
Rektor skal hjelpe til å skrive klage om det er ønskelig. Se også Fronter - §9a
elevenes skolemiljø.
Mye av samarbeidet om hele trinnet foregår ved at det holdes foreldremøter. Vanligvis
holdes det to slike møter i skoleåret. Ett om høsten og ett om våren. Det kan holdes
flere møter når spesielle saker behandles.
Saker som angår hele skolen kan meldes som egen sak til FAU gjennom
foreldrekontaktene og behandles der. Saker som blir tatt opp i FAU, som gjelder
elevenes skolemiljø blir tatt opp i skolemiljøutvalget. Både FAU og skolemiljøutvalget
er skolens rådsorganer.
22
ORIENTERING OM FAGET KRLE
KRISTENDOM,RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny læreplan i faget kristendom, religion, livssyn
og etikk(KRLE).Læreplanen gjelder fra 1.aug.2015.
”Kristendom, religion, livssyn og etikk som almenndannende fag skal bidra til felles
kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog
tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon
disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står
sentralt i faget (Udir.no).”
Skolen skal vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske
overbevisninger og sikre retten til lekeverdig opplæring. Elevene skal etter skriftlig
melding fra foreldrene få fritak fra deler av undervisingen ved den enkelte skole
dersom de opplever at undervisingen er utøvende av en annen religion, gir tilslutning
til et annet livssyn eller opplever undervisningen støtende. Det er ikke nødvendig å
begrunne meldingen om fritak. Elevene kan imidlertid ikke bli fritatt fra opplæringen i
kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen. Skolen skal ved melding om
fritak sørge for at fritaket blir gjennomført og legge til rette for tilpasset opplæring
innenfor læreplanen.
Foreldrene kan holde seg orientert om hva som foregår i KRLE faget gjennom
årsplanene og ukeplanene på det enkelte trinn.
23