2.1 Planbeskrivelse

Kommuneplan for Sørum
2015 – 2027
Del 2:AREALDEL
Dokument 2.1: Planbeskrivelse og konsekvensutredning
med medvirkningsnotat
Vedtatt i kommunestyret 24.06.2015, sak 88/15
Kommuneplan Sørum 2015-2017 består av følgende dokumenter:
1.
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
SAMFUNNSDEL
Samfunnsdel med statusnotat
AREALDEL
Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat
Plankart
Planbestemmelser og retningslinjer med temakart
Risiko – sårbarhet (ROS)
Egnethet – konsekvenser for alle nye byggeområder
Bakgrunnsdokumenter
Planprogram fastsatt 27.05.15
Siling av arealinnspill. Kommunesak 129/14, 26.11.2014
Trafikkanalyse for Sørumsand (2014) og Frogner (2012)
Trafikkanalyse 2015
Mottatte høringsuttalelser og arealinnspill/utredninger fra forslagstillere
Referater fra medvirkningsverksteder
Bakgrunnsdokumentene er ikke vedlagt – men er lagt ut på kommunens hjemmeside
www.sorum.kommune.no\ om oss\planer, prosjekter og rapporter
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
2
Alle foto i dokumentet: Turid Rikheim
Innhold
Innhold.................................................................................................................................................. 3
1.
BAKGRUNN OG FØRINGER ........................................................................................................ 4
1.1 Kommuneloven og plan- og bygningsloven .......................................................................... 4
1.2 Nasjonale og regionale føringer ............................................................................................ 4
1.3 Kommunale planer og vedtak ............................................................................................... 5
1.4 Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen ................................... 6
1.5 Høring av forslag til kommuneplan 2015 – 2027 .................................................................. 8
1.6 Vedtak av kommuneplanen .................................................................................................. 9
2.
SAMLET KONSEKVENS – VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING ............................................ 10
2.1 Vurderinger av kommuneplanens samlede konsekvens .................................................... 11
2.2 Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder .............................................................. 11
2.3 Redegjørelse for 0-alternativet............................................................................................ 12
2.4 Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen .................................... 12
2.5 Sentrumsutvikling og boligbygging ..................................................................................... 13
2.6 Befolkningsvekst ................................................................................................................. 13
2.7 Boligbyggeprogram 2015-2027........................................................................................... 17
3.
VURDERING AV ANDRE FORMÅL ........................................................................................... 17
3.1 Næring ................................................................................................................................ 17
3.2 Offentlige, allmennyttige formål og verneområder .............................................................. 20
3.3 Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet .................................................. 23
3.4 Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning .................................... 24
3.5 Landbruk, natur og friluftsliv ................................................................................................ 26
4.
VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN ....................................................................... 30
4.1 Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet ............................................................................ 30
4.2 Miljø og klima ...................................................................................................................... 31
4.3 Folkehelse ........................................................................................................................... 31
4.4 Andre endringer i arealdelen............................................................................................... 32
5.
PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ......................................................................................... 33
5.1 Medvirkning og informasjon ................................................................................................ 33
6.
ANDRE UTREDNINGER OG PLANER ...................................................................................... 33
6.1 Utredningsbehov fram til neste kommuneplan ................................................................... 33
6.2 Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og strategier ................................... 34
Vedlegg til planbeskrivelsen: Oppsummering av medvirkning fram til 2.gangsbehandling av
kommuneplanen ........................................................................................................................ 35
Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan 2015 - 2027 ................................................................................ 15
Figur 2: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden 2015-2027 ........................................... 16
Figur 3: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden 2015-2027 .............................. 20
Figur 4: Natur- og kulturminnevern ........................................................................................................... 23
Figur 5: Nye kjøreveger og gang- og sykkelveger foreslått ..................................................................... 25
Figur 6: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden 2015-2017 ........................................ 26
Figur 7: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål ...................................................... 28
Figur 8: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan .............................................................................. 31
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
3
1.
BAKGRUNN OG FØRINGER
1.1
Kommuneloven og plan- og bygningsloven
Kommunen er i henhold til kommuneloven § 5 og plan- og bygningsloven (PBL) §
11-1 pålagt å ha en samlet kommuneplan som omfatter arealdel og samfunnsdel
med handlingsdel.
PBL § 4-2 setter krav til at planbeskrivelsen for kommuneplanen med retningslinjer
eller rammer for fremtidige utbygging skal inneholde en konsekvensutredning av
planens virkning på miljø og samfunn.
PBL § 4-3 setter krav til gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse
av alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som
har betydning for om det aktuelle arealet er egnet til utbyggingsformål, og
eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
På kommuneplannivå er det virkning av foreslåtte utbyggingsstrategier og den
samlede virkningen av planens arealendring for miljø og samfunn som skal
vurderes. Det skal utredes konsekvenser av de delene av planen som fastsetter
rammer for fremtidig utbygging og som er nye i forhold til gjeldende plan.
1.2
Nasjonale og regionale føringer
Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging (kgl. res. av 24.06.11). De nasjonale forventningene skal sikre en
bærekraftig utvikling. Forventningene uttrykker ikke ny politikk, men en forsterkning
av utvalgte politikkområder.
Regjeringen har formulert forventninger innenfor:
 Klima og energi
 By- og tettstedsutvikling
 Samferdsel og infrastruktur
 Verdiskaping og næringsutvikling
 Natur, kulturmiljø og landskap
 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Statlige retningslinjer og bestemmelser
 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging
(2014).
 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i
planleggingen (1995).
 Rikspolitiske bestemmelser (RPR) for kjøpesenter (2008).
 Høringsutkast ny statlig planbestemmelse (SPB) for kjøpesenter (2014 –
forventet vedtatt 2015).
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
4
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har hovedansvar for oppfølging av nasjonale
interesser i arealplanleggingen. Fylkesmannen har gjennom forventningsbrev av
10.04.2014 presisert hva som er viktige prioriteringer for Oslo og Akershus.
Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for at boligutbyggingen forsterkes sentralt
i byer og tettsteder, rundt hovedårene for kollektivnettet. Lokaldemokratiet skal
vektlegges sterkere framover, innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk.
Regional plan for areal og transport
Hensikten med plansamarbeidet er å tilrettelegge for at det meste av veksten skal
komme i utvalgte tettsteder/byer ved togstasjoner, og at utbygging av
kollektivtilbudet skal styres mot de samme stedene. Sørumsand og Frogner er
foreslått som satsningsområder i Sørum i planforslaget som ble lagt på høring i
november 2014. Planen består av arealplankart og planretningslinjer eller
planbestemmelser som skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt
fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport.
Planforslaget forventes sluttbehandlet høsten 2015.
Interkommunalt samarbeid
Kommunen deltar i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og andre regionale
fora og samhandlingsarenaer. Vedtatte føringer fra dette arbeidet legges til grunn
for rulleringen.
1.3
Kommunale planer og vedtak
Kommuneplan 2009 – 2021:
Vedtatt av kommunestyret 29.04.09
Langsiktig arealstrategi
- Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling
- Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner
- Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av
kollektive reisemidler
- Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha
høy arealutnyttelse
- Satellittutbygging i åsene er ingen videre strategi
- Bolig og næring skal være atskilt
- Næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6
- Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gang- og
turveger til rekreasjonsområder
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
5
Planstrategien:
Planstrategi for Sørum kommune 2012 – 2016 ble vedtatt av kommunestyret
12.09.12, sak 67/12. Av planstrategien fremgår det at arbeidet med revisjon av
eksisterende kommuneplan, både samfunnsdelen og arealdelen, skal starte opp
vinteren 2013/2014. Oppstart av kommuneplanrullering ble vedtatt av
kommunestyret 11.12.13, sak 133/13.
Planprogrammet:
Planprogrammet for kommuneplanrulleringen ble vedtatt 18.06.14, sak 67/14.
Andre kommunale planer og vedtak:
Også kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse, kommunedelplaner,
sektorplaner og vedtak legger føringer både for kommuneplanens samfunnsdel og
arealdel. Her nevnes spesielt kommunedelplan for forebygging og folkehelse,
vedtatt 26.11.14, sak 131/12.
http://www.sorum.kommune.no/planer-prosjekter-og-rapporter.144264.no.html
1.4 Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til
arealdelen
Ved varsel om oppstart mottok kommunen over 100 innspill til arealdelen.
Kommunestyret behandlet 26.11.14 silingssak på kommuneplanen der ca. 60 av de
innkomne arealinnspillene ble vedtatt tatt med videre til konsekvensutredning og
ROS-analyse. Lokalisering av innspillene framgår av kart i vedlegg nr. 3 til
saksfremlegget.
I tillegg til vedtakene på enkeltinnspill ble følgende forslag vedtatt i sak
129/14:
Utrede Granskrysset: I kommende kommuneplanperiode utredes Grankryssets
framtidige utforming. Det må gjøres sammen med blant annet Statens Vegvesen og
Gjerdrum kommune.
Rådmannens vurdering: Dette vurderes etter at kommuneplanen er vedtatt
og tas med som et innspill til planstrategien som skal behandles i 2016.
Utrede Lørenfallet: I kommende kommuneplanperiode utredes en samlet plan for
Lørenfallet begrenset av fv. 171 og Hoelsbekken. Planen skal inneholde en
vurdering av plassering av idrettsanlegg, eventuell rasfare, bruk av fyllmasse,
økonomi, boligutbygging, utbedring av skolekrysset, «Stomperudparken» og
vegløsning gjennom eller rundt Lørenfallet.
Rådmannens vurdering: Kommunedelplan for Lørenfallet vil bli et innspill til
planstrategi 2016.
Fyllmasse: Ved bruk av fyllmasse skal områder som bedrer infrastruktur prioriteres.
Følgende prosjekter prioriteres i rekkefølge:
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
6
1.
2.
3.
4.
Skolesvingen ved Sørum skole
Avkjøring fra Trondheimsvegen mot Bjørkemoen og Bjerke øst
Ny veg til Ausen industriområde
Intern rassikring og infrastrukturbygging på området mellom
Hoelsbekken og fv. 171
Rådmannens vurdering:
1. Skolesvingen ved Sørum skole med undergang under fv.171 anbefales
prioritert som vegtiltak (forslag nr.77) Behov for oppfylling som er fysisk
nødvendig for få bygget vegen må sees i sammenheng med planlegging
av vegprosjektet.
2. Massedeponi ved Bjørkemoen anbefales prioritert (forslag nr.86)
3. Ny veg til Ausenfjellet industriområde anbefales prioritert som vegtiltak.
(forslag nr.76) Oppfylling anbefales prioritert i det omfang som er fysisk
nødvendig for å få bygget vegen. Utvidet massemottak for å finansiere
vegbygging anbefales ikke pga. konflikt med ravine av nasjonal verdi.
Derimot anbefales at adkomstveg legges som rekkefølgekrav på foreslått
utvidelse av Ausenfjellet næringsområde (forslag nr.55)
4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på områder mellom Hoelsbekken
og fv.171 anbefales vurdert i framtidig kommunedelplan for Lørenfallet.
Infrastruktur er vektlagt ved vurdering av øvrige innspill til områder for
massemottak.
Camping / kolonihage: Kommunestyret ønsker at det etableres camping og
kolonihage i kommunen. Plassering utredes langs Glomma. Flomfare, vegløsning
og økonomisk bæreevne er blant de forhold som må vurderes. Endelig plassering
fastlegges når vurderingen er foretatt.
Rådmannens vurdering: Rådmannen har lagt inn forslag til en campingplass
ved Blakersund (forslag nr.56). NVE utarbeider flomsonekart for Glomma,
dette vil muligens være klart til kommuneplanen 2.gangsbehandles.
Forslagstiller Sørum Næringsutvikling (SNF) har gjort en utredning som bl.a.
omfatter markedsanalyse, denne er brukt som bakgrunnsdokument og ligger
tilgjengelig på kommunens nettside sammen med innspillet. Kolonihage er
foreslått mellom Blaker kirke og Blaker Skanse (forslag nr.112). Infrastruktur
er vurdert i samarbeid med Sørum Kommunalteknikk KF. Rådmannen
ønsker innspill på økonomisk bæreevne i høringsperioden.
Næring på Sørumsand: Kommunestyret ønsker at det etableres et næringsområde
på Sørumsand egnet for storhandel og/eller småindustri. Arealet må ligge i
nærheten til sentrum, og man ber om at det i vurderingen tas hensyn til beliggenhet,
økonomi og attraktivitet. Området skal velges i denne kommuneplanrulleringen.
Rådmannens vurdering: Rådmannen har vurdert innspill fra Sørum
Næringsutvikling til nytt næringsområde på Ekra (forslag nr.58 A)
Man ber om at innspill med kartref. 58 i kommuneplanen flyttes nærmere
Valskrysset (dvs. overfor øverste innkjøringen til Valsfeltet) og at dette utredes.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
7
Rådmannens vurdering: Rådmannen har foreslått Valsmoen (forslag nr.58 B)
som et alternativ til Ekra. Kun ett av områdene bør legges inn i planen for å
sikre tilstrekkelige næringsarealer ved Sørumsand.
Store tomter/ livsstilsboliger: Målsetningen med denne tilretteleggingen er å nå
målgrupper som kan tenke seg hest- og eller hundehold, og som har behov for en
annen tilrettelegging enn de tradisjonelle eneboligområdene. Størrelsen på tomtene
kan være på inntil 5 dekar. Administrasjonen må finne egnede områder.
Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det ligger til rette for slike tomter i
LNF-områdene for spredt boligbygging som ligger i gjeldende plan. Disse er
foreslått videreført.
Innspill 11, tilleggsforslag: Det bes om at Rådmannen ser på innspillet i sin helhet
slik det ligger fra forslagsstiller, men også se på effekten av en utbygging med
lavere utnyttelsesgrad.
Rådmannens vurdering: Innspillet er redusert fra forslagsstiller til 1500 boliger.
Forslagstiller har oppgitt ca. 1000 boliger som et minimum for å oppnå nok
aktivitet med egen skole, barnehage, idrett og nærsenter til at det gir redusert
biltrafikk totalt. Rådmannen har foretatt konsekvensutredning og ROS-analyse i
tillegg til enkel befolkningsprognose for å se på effekten av en slik utbygging.
Innspillet gir etter rådmannens vurdering for høy befolkningsvekst for
kommunen. En utbygging over 20 år medfører 75 boenheter i året innenfor dette
foreslåtte feltet. Innspillet gir også for høy vekst utenfor kommunens
satsningsområder og for langt fra tettstedet og kollektivknutepunktet Frogner.
1.5
Høring av forslag til kommuneplan 2015 – 2027
Kommunestyret vedtok å legge forslag til kommuneplan 2015-2027 ut til offentlig
ettersyn i møte 18.03.15 sak 16/15.
Forslag til samfunnsdelen ble endret som følger:
Tillegg til pkt. 3.6:
Etablering langs E6-aksen og Krogstad på FV170 gir rask tilgang til
hovedfartsårene.
Forslag til arealdel endres som følger:
- område nr. 25(rådmannens forslag), nr. 43B, nr. 58B, nr. 112, nr. 114 og nr.
115, med forslag til tilhørende juridiske bestemmelser tas ut av planforslaget.
Pkt. 58B: I stedet tas et tilsvarende område inn i tilknytning til det eksisterende
næringsområdet ved Høgda/Nordsjø.
- område nr. 19, nr. 25(utbyggers forslag) nr. 30, nr. 36, nr. 46, nr. 47B, nr. 61,
nr 99 og nr. 100, med forslag til juridiske bestemmelser tas inn i planforslaget.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
8
Til dokument 2.3 Planbestemmelser og retningslinjer tilføyes:
På kommunale tomter som omgjøres til bolig, skal det bygges passivhus eller
bedre. Det skal vurderes plusshus de steder der det er mulig å få til. Retningslinjer
til bestemmelsenes § 1, side 5 nytt punkt k) Det skal legges til rette for at nye
boligområder ikke har mer enn 500 meter til nærmeste sti. I tilfelle det blir bygd i
skog som gjør at enkelte får lengre vei, skal det legges til grønne korridorer. Det
skal vurderes i rekkefølgebestemmelser om det skal stilles betingelser om merking
av sti i nærområder.
Pkt. 25 Olberg 2
Forslag om utbygging inntil 400 enheter legges ut på høring. Det settes som vilkår
at det er utarbeidet en felles plan for Auli-Rånåsfoss av Nes og Sørum kommune
før en så stor utbygging kan tillates.
Pkt. 58A
Administrasjonen bes om å konsekvensutrede et alternativ på Norsjø, og legge det
fram i forbindelse med at kommunestyret 1.gangsbehandler kommuneplanen.
Tillegg pkt 108 og 109
Områdene båndlegges til plassering av jernbanetrase og stasjon er bestemt.
Områdene går tilbake til LNF i neste kommuneplanrullering hvis det ikke er besluttet
hvor stasjonen skal ligge.
Til en samferdselsplan:
I forbindelse med utbygging av større områder må det samtidig vurderes tiltak i
berørte steder/kryss som vil få økt trafikk. Ett av områdene som kan bli berørt, hvis
Rånåsfoss får en større utbygging, er krysset FV171 og FV173.
Sørum kommune må i forbindelse med kommuneplanen utrede hvilke
konsekvenser utbyggingene får for det totale veinettet. Dette må gjøres sammen
med veieier og fagmyndigheten.
Forslag til kommuneplan 2015 – 2027 lå på høring fra 27.03.2015 – 08.05.2015.
Det har kommet inn totalt 88 høringsuttalelser. Alle høringsuttalelsene er
oppsummert og vurdert i vedlegg publisert på kommunens nettsider. Det har
kommet 19 innsigelser fra regionale myndigheter for til sammen 12
utbyggingsområder og 2 planbestemmelser. Planforslaget ble vedtatt med
innsigelser til 6 utbyggingsområder og 1 planbestemmelse.
1.6
Etter vedtak av kommuneplanen
Med utgangspunkt i vedtatt framdrift for planarbeidet sluttbehandles kommuneplan
for Sørum 2015-2027 uten forutgående forhandlinger med Fylkesmannen om
innsigelsene. Vedtatt kommuneplan vil ikke ha rettsvirkning for de områder som har
uløste innsigelser. Forhandlinger forutsettes gjennomført høst/vinter 2015.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
9
2.
SAMLET KONSEKVENS – VEKST OG
TETTSTEDSUTVIKLING
Kommuneplanen er utarbeidet i samsvar
med planprogram vedtatt 18.06.14, sak
67/14. Planprogrammet fastsatte tema som
skulle vurderes med utgangspunkt i en
beskrivelse av viktige miljø- og
samfunnsforhold.
Tilrettelegging for befolkningsvekst med
boligbygging og sentrumsutvikling har størst
betydning for kommuneplanens samlede
konsekvens. Dette er derfor behandlet
tematisk i sammenheng.
Utredningstema fastsatt i planprogram
-
Forurensning
-
Transportbehov, energiforbruk og
energiløsninger
-
Kulturminner og kulturmiljø
Naturens mangfold
Landskap
Sikring av jordressurser
Befolkningens helse og helsens
fordeling i befolkningen
Tilgjengelighet til uteområder og
gang- og sykkelveinett
Kriminalitetsforebygging
Beredskap og ulykkesrisiko
Barn og unges oppvekstvilkår
-
Vurderingen av utredningstema er gjort i denne planbeskrivelsen og
utredningsdokument for risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet (dokument 2.4).
Risiko og sårbarhet er beskrevet på generelt nivå, og spesifikt for hvert enkelt
arealinnspill. For hvert innspill er også konsekvenser og egnethet vurdert.
Oversikten nedenfor viser i hvilken sammenheng disse temaene er vurdert.
Vurdert i samfunnsdelen:
Barn og unges oppvekstsvilkår
Befolkningens helse og helsens
fordeling i befolkningen
Vurdert i overordnet risiko og
sårbarhetsanalyse for kommunen:
Naturfare
Infrastruktur
Ulykker
Forurensning
Tilsiktede handlinger
Vurdert i planbeskrivelsen:
Transportbehov
Kulturminner og kulturmiljø
Friluftsliv
Naturens mangfold
Landskap
Sikring av jordressurser
Tilgjengelighet til uteområder og gangog sykkelveinett
støy
Vurdert i risiko, sårbarhetsanalyse og
konsekvensutredning for hvert enkelt
arealinnspill:
Her er konsekvenser vurdert for hvert enkelt
forslag til arealendring
Kriminalitetsforebygging, energiforbruk og energiløsninger er ikke vurdert som egne
tema i planen. Transportbehov som følge av avstand fra sentrum og
kollektivknutepunkt er vurdert, men ikke energiforbruk/ energiløsning ut over dette.
Bakgrunnen for dette er at det ikke er avgjørende for energiforbruk/energiløsning
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
10
hvor et boligfelt plasseres. Det vil være viktigere å vurdere energiløsninger for hvert
enkelt felt/tiltak. Dette er derfor tema som må vurderes i senere regulering.
2.1
Vurderinger av kommuneplanens samlede konsekvens
Kommuneplanens arealstrategi og utbyggingsmønster prioriterer fortetting og
transformasjon innenfor eksisterende byggesoner, med nærhet til kollektivtilbud og
eksisterende infrastruktur for samordning av arealbruk og transport. Vekst og nye
boligområder er i hovedsak konsentrert til tettstedene Frogner og Sørumsand, hvor
hensynet til bomiljø og barn- og unges interesser er vektlagt særskilt.
Ved avveining av arealbruksinteresser er hensynet til jordvern, landskap/raviner og
naturmiljø prioritert, med unntak av for tettstedsnære områder ved Sørumsand og
Frogner og for noen næringsområder. Det er forutsatt at nye utbyggingsområder
skal ha en arealeffektiv utnyttelse for å bidra til redusert press på matproduserende
arealer.
Særskilte verdier og farer er kartlagt og hensynssoner med bestemmelser sikret for
å ivareta bla. samfunnssikkerhet (ras/flom), vassdrag, friluftsliv og kulturmiljø.
Det henvises til gjennomført detaljutredning av risiko, sårbarhet, konsekvens og
egnethet for alle nye byggeområder som gir grunnlag for den samlede vurdering av
planens konsekvenser.
Kommuneplanen er utformet etter en avveining av interesser og konsekvenser opp
mot samfunnsnytten, og sett i sammenheng med forventet befolkningsvekst og
behov for nye byggeområder og infrastrukturtiltak. For enkelte nye
utbyggingsområder medfører dette at konsekvenser for enkelttema er store (eks
Bøler-ravinen ved utvidelse av Børkehagan), men hvor den samlede vurderingen
tilsier at noen interesser må vike for å innfri kommunens målsetting og
samfunnsansvar.
Planen er vurdert å være i samsvar med nasjonale mål for arealplanlegging, og i
tråd med forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.
Den samlede vurderingen av planen tilsier at de sentrale miljø- og samfunnshensyn
er tilstrekkelig ivaretatt og at planen er utformet i samsvar med øvrige regionale og
nasjonale krav og føringer.
2.2
Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder
Innspill til endringer i kommuneplanen som ble lagt ut til offentlig ettersyn er utredet
i dokument 2.4 Risiko og sårbarhet, egnethet og konsekvens. Innspillene er vurdert
opp imot kommunens behov for nye/endrede utviklingsarealer, nasjonale og
regionale føringer og kommunens arealstrategi, forankret i kommuneplan 20092021.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
11
2.3
Redegjørelse for 0-alternativet
En konsekvensvurdering skal alltid måles mot et 0-alternativ. 0-alternativet er ingen
endring, vanligvis ensbetydende med ingen utbygging. 0-alternativet i denne
sammenheng er gjeldende kommuneplan for Sørum kommune 2009-2021. Ingen
videre utvikling er ikke et alternativ i denne sammenheng da det i gjeldene
kommuneplan ligger inne stort utbyggingspotensiale, særlig når det gjelder bolig.
Ingen utvikling er imidlertid alltid et alternativ i vurderingen av enkeltområder, og 0alternativet fremgår i konsekvensutredningen for hvert enkelt område som er
foreslått lagt inn.
2.4
Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og
samfunnsdelen
Samfunnsdelen gir mål og føringer som konkretiseres i arealdelen. I samfunnsdelen
kap. 3.5 foreslås målsetting for arealbruk, infrastruktur og langsiktig arealstrategi.
Arealstrategien tilsier at vekst og utbygging skal styres til eksisterende tettsteder og
kollektivknutepunkt med 80 % av utbyggingen lagt til Sørumsand og Frogner.
Dette er i samsvar med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling og regionale
føringer for samordning av arealbruk og transportbehov. Arealdelen følger opp
arealstrategien med konsentrert utbygging og langsiktig utvidelse av Sørumsand og
Frogner, utbygging av næringsområder som gir en nyansering av
næringsutviklingen, og bestemmelser med vekt på uteoppholdsareal og
friluftsområder. Hensynet til jordvern er vektlagt sterkt utenfor vekstområdene.
Arealdelen tar opp i seg samfunnsdelens satsning på Sørumsand. Prioritering av
tettstedsutvikling henger også nøye sammen med samfunnsdelens satsning på
kultur- og identitetsbygging. For øvrig er det i arealdelen også lagt inn
hensynssoner for vern av kulturmiljø ved Bingen Lenser, Blaker Skanse, Rånåsfoss
kraftstasjon, middelalderkirkene, Urskog- Hølandsbanen og Vilberg gård.
Arealdelens vekt på tettstedsutvikling og trafikksikkerhet er også viktig for
satsningsområdet barn og unges oppvekstmiljø.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
12
2.5
Sentrumsutvikling og boligbygging
Satsning på kommunesenteret
Kommuneplanen legger i svært stor grad opp til satsning på Sørumsand som
kommunesenter. Det er lagt til rette for boliger med høy tetthet på Orderudjordet og
kommunens verkstedstomt i Industrivegen.
Forslag til områdeplan for Sørumsand legger til rette for befolkningsvekst, handel,
service, møteplasser og grøntområder innenfor dagens byggesone.
Kommuneplanen vil være førende for områdeplanen og den fremtidige utviklingen
på Sørumsand.
Fortetting ved togstasjonene og jordvern i øvrige deler av kommunen
Hensynet til jordvern gir behov for transformasjon og høy grad av utnytting for nye
byggeprosjekt innenfor eksisterende byggesone på Sørumsand og Frogner. Nye
områder omdisponert til boligformål skal bidra til å styrke eksisterende tettsteder
med etablert transportnett, tjeneste- og kollektivtilbud. Høy utnyttelse er en
forutsetning. Ved å fortette rundt kollektivknutepunktene legger kommunen til rette
for å bevare landbruksjorda og kulturlandskapet i øvrige deler av kommunen.
Foruten vekst i kommunesenteret legger kommuneplanen opp til vekst på Frogner i
form av å peke på mulig utbygging mot tettstedet Lindeberg. Omdisponering her
forutsetter at det er vedtatt hvor hovedbanen legges. Et alternativ er å legge den om
med dobbeltspor langs Gardermobanen og at ny Frogner stasjon lokaliseres på
Hval eller Mojordet. Hval Nordre og Mojordet båndlegges, for sikre muligheten for
senere planlegging. Hensikten med å båndlegge i denne kommuneplanrulleringen
er å få avklart plassering av togstasjon på Frogner. Denne avklaringen er særdeles
viktig for tettstedets utvikling og videre planlegging.
Kommuneplan for 2015-2027 legger også opp til vekst på Rånåsfoss. Her avsettes
to utbyggingsområder. Dette vil gi boligreserver i mange år fremover. Feltene er i
gangavstand til begge alternativene for ny stasjon. Hensikten er å følge opp
Jernbaneverkets satsning på ny stasjon på Rånåsfoss/Auli og styrke Rånåsfoss og
Auli som ett tettsted.
På Blaker legger kommuneplanen til rette for noe fortetting med sentrumsformål
nær stasjonen.
Ved Størsrud på Lunderåsen er det lagt til rette for boligområde med inntil 200
boliger, og ved Lystadmoen ved Sørumsand 14 boenheter.
2.6
Befolkningsvekst
I kommuneplan for 2015-2027 er det lagt til grunn at Sørum fortsatt skal ha stor
vekst. I gjeldende kommuneplan er det betydelige arealreserver til bolig. Ved denne
rulleringen foreslo rådmannen derfor kun et begrenset antall nye boligområder.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
13
Hvor mange nye boligområder som legges inn og hvilke føringer man legger på
utbyggingstakten, vil få direkte betydning for hvor rask befolkningsveksten i
kommunen vil bli i årene fremover.
Kommuneplanen er avgjørende for hvor i kommunen veksten kommer. Kommunens
arealstrategi fastsetter at hovedtyngden av veksten skal komme i sentrumsområder
på Sørumsand og i Frogner. Det er igangsatt prosjekter for fortetting i på
Sørumsand og Frogner som er innenfor dagens byggesone i samsvar med denne
strategien. Disse bør realiseres først. Nye boligfelt bør derfor gis en begrenset
utbyggingstakt i boligbyggeprogram.
Det er ikke sannsynlig at kommunen vil få en sterk fortetting både på Sørumsand og
Frogner samtidig med utbygging av større boligsatellitter.
Transformasjonsprosjekter i sentrum er langt mer krevende enn å bygge ut på
jomfruelig mark. Dersom kommunen åpner for nye boligområder på hardmark i
åsene, er det påregnelig at nye boligområder i utkantområder vil «ta» noe av
investeringsviljen bort fra sentrumsområder.
Sørum vil oppleve vekst i årene som kommer. Gjennom kommuneplanen avgjøres
hvor sterk vekst kommunen vil få, og hvor i kommunen veksten vil komme.
Boligpotensialet
Kommunen er svært heldig stilt og har rikelig med muligheter for boligutvikling. Med
tanke på den forespeilede befolkningsveksten er dette positivt. I den situasjonen
kommunen er blir det viktig å:
-
-
Styre veksten dit det er ønskelig
Kommunens strategi er å fortette i sentrumsområdene på Sørumsand og på
Frogner. Dersom det legges inn felt andre steder kan det motvirke denne
satsningen.
Sette en utbyggingstakt som passer til størrelsen på tjenestetilbudet.
Kommunen bør begrense utbyggingen av økonomiske hensyn. Veksten har i
en periode vært svært høy, noe som nå merkes på kommuneøkonomien.
Kommunen har allerede flere ubebygde felt i kommuneplan 2009-2021, i tillegg er
det lagt inn inn 10 nye felt. Boligpotensialet i kommuneplan 2009-2021 er anslått til
å være ca. 2500 boenheter (inkl. foreslått fortetting innenfor områdeplan
Sørumsand som er under behandling). Dette gir rom for høy vekst i mange år
fremover.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
14
Eksisterende felt avsatt til bolig Antall
Nye felt foreslått
i gjeldende kommuneplan
boenheter avsattt til bolig
Egebergkvartalet
90 Orderudjordet 1
Sørumsand verksted
90 Industrivegen 30
Fortettingspotensial i sentrum
1100 Åsen
(Sørumsand områdeplan)
Fossumjordet
275 Hval søndre
Låland
70 Kroken
Melvold
350 Olberg 2
Blaker
Frogner sentrum
150
stasjonsområde
Kirkebakken
80 Skaubo
Mohagen 94/49 Tomta
10 Størsrud
Skoglyfjellet Sør
36 Vestheim
Furulund, Fjellro I
5 Hellne 3
Fjellro II
20
Huseby
40
Egnervegen
6
Esso-tomta, Lørenfallet
24
Olberg 1
80
Sauejordet
30
Sandnes 2
36
Bevaringsplan Rånåsfoss
5
Boligområde nord for Blaker
6
stasjon, Felt B
TOTALT
2503
Antall
boenheter
300
70
14
300
30
400
100
2
200
2
100
1518
Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan 2015 - 2027
Alternativer og prognoser
Det er foreslått mange nye boligområder, og med et stort antall boliger. Nye
boligområder vil gi økt befolkning, en vekst som er av stor betydning for blant annet
kommunens tjenestetilbud. For å synliggjøre hvor stor vekst kommunen kan oppnå
ved å legge inn de foreslåtte boligområdene utarbeidet rådmannen
befolkningsprognoser. Disse er tatt ut av planbeskrivelsen. Nye prognoser,
oppdaterte etter 1. gangsbehandling, er vedlagt Strategidokument 2015, ØA sak
70/15.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
15
Areal som foreslås omdisponert til bolig i planperioden 2015-2027
Frogner krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
113
Hval søndre
67
0
0
0
Vesterskaun krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
10
Skaubo
3,5
3,5
0
1
11
Størsrud
300
300
0
0
Sørum krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
19
Vestheim
5,8
5,8
0
1,6
Haugtun/ Fjuk krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
23
Kroken
112
112
3
4
24
Blaker stasjon
50
0
0
0
25
Olberg II
480
480
0
25,6
30
Hellne 3
60
60
0
60
Sørumsand krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
33
Orderudjordet I
57
0
0
0
125
Industrivegen 30
8
0
0
0
36
Åsen
7
7
4,5
0
1150
968
7,5
92,2
Totalt boligformål
Figur 2: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden 2015-2027
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
16
2.7
Boligbyggeprogram 2015-2027
Tidlige utredninger for plansamarbeidet viser at en årlig befolkningsvekst på over
3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien. En vekst på ca. 2 % er hva kommunen kan
tåle. Det vil bli krevende for hele samfunnsutviklingen dersom veksten blir for høy.
For å hindre en for sterk befolkningsvekst bør kommunen styre når og hvor raskt de
enkelte feltene kan bygges ut. Dette foreslås regulert ved hjelp av et
boligbyggeprogram, som sier når prosjektene tidligst kan gjennomføres.
Et boligbyggeprogram er kommunens styringsverktøy for å nå målsetninger om en
gitt utbyggingstakt. Hensikten er å styre boligutbyggingen i større grad og dermed
befolkningsveksten. Det vil medføre større forutsigbarhet for kommunen ved sikring
av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn
infrastruktur, og således for kommuneøkonomien.
Boligbyggeprogrammet fastsetter når kommunens nye boligområder tidligst kan
bygges ut. Det vil gi eiere og utbyggere av uregulerte områder forutsigbarhet i
forhold til når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For
regulerte områder er det rimelig at utbygger kan starte så snart han finner det
gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av
et område. Det er sannsynlig at ikke alle utbyggere starter prosjektet det året som
er anført, men at det skyves ut i tid. Det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet
i programmet de første årene.
Boligbyggeprogrammet utarbeides etter at kommuneplanen er vedtatt og det er
avklart hvilke boligfelt som skal inngå i programmet. Boligbyggeprogrammet skal
vedtas av kommunestyret.
3.
VURDERING AV ANDRE FORMÅL
3.1
Næring
Arealdelen følger opp samfunnsdelens kap 3.6 Næringsutvikling og arbeidsplasser,
hvor det fremgår at nye næringsområder bør prioriteres med nærhet til transportårer
og etablert infrastruktur. Dette er også i samsvar med regional arealstrategi.
Kommunen har under utarbeidelse en næringsstrategi for økt etablering og aktivitet
i kommunen, basert på samarbeid for helhetlig næringsutvikling i regionen.
Tilstrekkelig arealreserve med attraktiv lokalisering er en viktig forutsetning for å
ivareta eksisterende næringsaktivitet og å stimulere til nyetableringer.
Kommunen mangler næringsområder som er realistisk realiserbare i nær fremtid. I
kommuneplanen for 2015-2027 har derfor regionale og strategiske hensyn og
kommunens behov for næringsområder blitt tillagt avgjørende vekt, også der det er
verneinteresser. Hensyn til jordvern er likevel i hovedsak ivaretatt også for nye
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
17
næringsområder. Avveining av hensyn er kommentert for hvert forslag som er
omtalt under.
Lager/ logistikk/ industri
Nye felt for lager/ logistikk/ industri er foreslått adskilt fra boligbebyggelse. Disse
feltene skal ikke være arbeidsplassintensive. Det er foreslått flere næringsområder
med tilknytning til hovedvegnett mot E6. Det er lagt vekt på at disse skal være
realiserbare i forhold til adkomstforhold.
Ved Børkehagan II (areal nr. 44) er det store konflikter i forhold til raviner av
nasjonal verdi. Området er likevel lagt inn i kommuneplanen, da det er behov for
næringsarealer som ligger opp til et større næringsområde og med velfungerende
adkomst til E6 via Bergerkrysset. Området ikke i samsvar med dokument 2.4
Konsekvensutredning/ ROS som vektlegger vernet høyest. Det samme gjelder for
næringsområdene Bjerkemoen (areal 48) og Bjerkehagan (areal 51). Disse må
sees på som ett felt. Nærhet til E6 og behov for næringsarealer er også her vektet
høyest.
Ved Lindeberg er nytt næringsareal på Smedstua (areal nr. 47B) lagt inn.
Bestemmelsene er etter høring foreslått snevret inn for å unngå lager/logistikk og
handel i samme området. Konsekvensutredning/ ROS vektlegger jordvernhensyn
høyest.
Ved Krogstad (areal 59B) er det avsatt mulighet for masseuttak, som senere kan
benyttes til næringsformål. Dette næringsområdet innebærer også forslag om mulig
snødeponi. Det er få boliger i nærheten, men konsekvensene vil bli store for disse.
Konsekvensutredningen konkluderer med viktige vernehensyn, dette må vurderes
ved en evt. regulering.
Ved Krogstad (areal 59A og 59B) er det foreslått utvidelse av næringsområde med
adkomst til fv.170. Dette næringsområdet innebærer også forslag om masseuttak
og mulig snødeponi. Det er få boliger i nærheten, men konsekvensene vil bli store
for disse. Konsekvensutredningen konkluderer med viktige vernehensyn. Området
er tatt inn på grunn av behovet for næringsarealer.
Ved Steinerud (areal 62) ønsket grunneier at framtidig næringsområde ble tatt ut av
kommuneplanen og tilbakeføres til LNF-formål. Konsekvensutredningen vekter
vernehensynene i tråd med grunneiers ønske. Området er tatt ut.
Det er lagt et større næringsområde til Ausenfjellet industrifelt (areal 55). Dette
forutsetter en ny adkomstløsning som ikke er i konflikt med boligfeltet på
Lunderåsen. Utvidelsesareal for næringsområdet gir mulighet for utvidelse av i
retning bort fra boligområdene ved Lunderåsen.
Plasskrevende varehandel og verksteder
Kommunen mangler et område for plasskrevende varehandel, verksteder og
små/lokal industri på Sørumsand som følge at et Orderudjordet er endret fra næring
til bolig. Forslagene som ble vurdert i kommuneplanprosessen, Ekra og Høgda, er
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
18
svært konfliktfylte. Det vil derfor være nødvendig å se på mulighetene for et nytt
næringsareal i en egen prosess.
Småflyplass
Det ble i planprosessen spilt inn et forslag om å flytte småflyplass fra Kjeller til
Krogstad i Sørum. I et regionalt perspektiv er det svært gunstig å flytte flyplassen fra
Kjeller. Det frigjør mye areal til byutvikling Lillestrøm-Kjeller.
Innspill til småflyplass er vurdert, men ikke fullstendig utredet i rulleringsarbeidet.
Dette fordi innspillet er lite konkret og ikke inneholder nødvendig informasjon som
grunnlag for risiko-/sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Ytterligere
utredning med tema som støy/forurensning, sårbare naturkvaliteter,
terreng/landskap, trafikk/transport, eksisterende boligbebyggelse og næring, må
gjennomføres når lokaliseringsalternativ er drøftet og dokumentert.
For å synliggjøre kommunens intensjon om å vurdere lokalisering av småflyplass til
søndre del av kommunen, er to områder ved Krogstad miljøpark båndlagt for videre
planlegging og utredning. Gjennom båndlegging av områdene hindres annen
arealutnyttelse. Båndleggingen gjelder i fire år.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
19
Nye byggeområder til næringsformål i perioden 2015-2017
Frogner krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
44
Børkehagan II
200
200
0
200
45
Måltrostvegen 8
2
0
0
0
48
Bjerkemoen
196
196
0
49
51
Bjerkehagan (inkl.
Bjerkemoen – ekskl.
miljøsonen ved E6)
326
326
0
233
46
Steinerud, fra næring til LNF
-62
-62
- 49
11
47B
Smedstua
23
23
22
0
Vesterskaun krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
55
Ausenfjellet II
272
272
0
9,7
Sørum krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
57
Nordre Hammeren
1,6
1,6
0
0
Haugtun/ Fjuk krets
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
59 A
Krogstad næring
300
300
100
162
59 B
Krogstad, masseuttakmottak/næring
300
300
0
0
60
Småflyplass Krogstad
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
-
-
1558
1556
73
665
Totalt næringsformål
Figur 3: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden 2015-2027
(området båndlagt til flyplass er ikke med i totalsum)
3.2
Offentlige, allmennyttige formål og verneområder
En viktig utfordring i kommuneplanperioden er å styre utvikling og dimensjonering
av det offentlige service- og tjenestetilbud (skole, barnehage og helse/omsorg) i
samsvar med befolkningsvekst og demografi. Boligbyggeprogrammet vil styre
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
20
utbyggingstakt og arealdelen har avsatt utbyggingsområder til tjenesteyting og
offentlig formål. Tjenestetilbudet må bygges ut i takt med den befolkningsøkningen
som ventes. Plassering av nye boligfelt har mye å si for hvor tjenestetilbudet skal
plasseres. Arealbehov som følge av utvidet tjenestetilbud vil i hovedsak bli løst
innenfor tettstedenes avsatte byggesoner, unntak er evt. Vesterskaun skole.
Barnehage
Økt barnehagekapasitet blir løst ved utvidelse av eksisterende barnehager eller
nyetableringer innenfor byggesonen, samt i nye områder for boligutvikling på
Frogner og Sørumsand. Det kan være aktuelt med barnehage innenfor
boligområdene på Fossumjordet, Hvalsjordet og Olberg II. Det er allerede vedtatt
oppvekstsenter på Fjuk. Kapasitet ved Sennerud barnehage på Sørumsand er
under utredning i eget prosjekt. Frogner barnehages uteområder er utvidet.
Skole
Det er foreslått ny plassering av Vesterskaun skole på Lundermoen (areal nr. 102).
Det er avsatt areal til en 4-parallell skole ved alternativ A. Nok areal til en to-parallell
skole ligger allerede inne i alternativ 0, eksisterende skole. Det vil ikke være behov
for 4-parallell skole i denne kommuneplanen. Tomtealternativene er
konsekvensvurdert i egen utredning som vedlegges saken. Tomtealternativet på
Lundermoen er vurdert til å være bedre egnet enn eksisterende skoletomt. Spesielt
med hensyn på nærmiljø, trafikk og trafikksikkerhet. Plassering av skolen får store
ringvirkninger for elever, naboer og nærmiljø. Det er viktig å få inn synspunkter ved
høring på utbygging her. Den vil være av stor betydning med tanke på å
videreutvikle samhørighet og forankring til nærområdet, da skolen også er viktig
som samlingsarena etter skoletid.
Økt kapasitet ved Bingsfoss og Sørumsand skole er under utredning i eget prosjekt.
Her inngår også hallkapasitet og aktivitetshus. Arealbehov for Bingsfoss må løses
innenfor byggesonen på Sørumsand. For Sørumsand skole kan utvidelse løses
gjennom regulering når skoleutredningen er avsluttet.
Veksten som forespeiles Sørumsand er svært høy, på lang sikt kan det bli behov for
en ny skole på Sørumsand. Behovet for en tredje skole på Sørumsand må utredes i
en senere kommuneplanrullering, når en ser om den faktiske veksten er i samsvar
med prognosene.
Helse og omsorg
Omsorgsboliger og utvidet tjenestetilbud for helse og omsorg vil bli løst innenfor
avsatt byggesone og tettstedsstruktur.
Kommunaltekniske anlegg
Planen innebærer en flytting av Sørum kommunalteknikk KFs driftssentral i
Industrivegen 30 på Sørumsand. Den sentrumsnære tomten egner seg på sikt
bedre til bolig (areal nr. 125), driftssentralen bør heller plasseres utenfor
Sørumsand. Alternativ plassering må inkluderes i prosjektet for å vurdere nytt
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
21
næringsareal ved Sørumsand. Dette er vurdert som økonomisk mest gunstig for
Sørum kommunalteknikk KF i en mulighetsstudie for driftssentralen (ligger på
nettsiden sammen med innspillet).
Kultur og idrett
Noen kulturmiljøer og kulturlandskap i Sørum har spesielt stor kulturhistorisk
betydning. Disse kulturmiljøene er med på å gi Sørumsbygda identitet. Bygdas tre
middelalderkirkesteder med Suderheim som det historisk betydeligste, Bingen
lenser med sin fløtningshistorie, gamle ferdselsveger med fornminner, sundstedene
Blakersund og Elvestad i Glomma, festningsverket Blaker skanse, Rånåsfoss
kraftstasjon med landets lengste hengebru i betongkonstruksjon, smalsporbanen
Tertitten og Vilberg gård for å nevne de viktigste. Disse er gitt en hensynssone
kulturmiljø med bestemmelser.
Ravinelandskapet er også en viktig del av Sørums identitet; her finnes historiske
linjer langt tilbake i tid, formet gjennom århundrers bruk; slått, beiting, dyrking,
ferdsel, vedhogst osv. Evt. vern av raviner må sees på i et mer overordnet
perspektiv når det er gjennomført mer fullstendig kartlegging.
Kapasitet og utvikling av Idrettsparken på Sørumsand er under utredning sammen
med skolekapasitet og sambruk/flerbruk av anleggene. Aktivitetshus for kultur og
idrett inngår i denne utredningen.
Tomt for planlagt bilhistorisk senter på Knatten er avsatt til allmennyttig formål.
Et område langs Glomma er båndlagt for senere å kunne avsettes med
hensynssone for natur og kulturområde. El lite område ved Fjellbo foreslås til
hensynssone pga. naturkvaliteter.
Offentlige formål, natur- og kulturminnevern mm.
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
62
Frogner barnehage
2,5
0
0
1,1
102
Vesterskaun skole
alternativ A
60
60
17*
10
96
Langs vassdrag
-
-
-
-
97
Bingen lenser
-
0
0
0
98
Bilmuseum - Knatten
40
0
0
37
110, a,
b, c, d,
e
Hensynssoner kulturmiljø/
kulturlandskap
-
-
-
-
102
60
17*
48,1*
Totalt

Kan endres ved annen adkomstløsning (adkomsten over landbruksjord benyttes hvis
Størsrud bolig benyttes)
Figur 4: Natur- og kulturminnevern
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
22
3.3
Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet
Den sterke befolkningsveksten vil kunne gi tilsvarende trafikkvekst. Det vil kreves
gjennomført samordning av utbygging av kollektivnett i regionen og nærings- og
boligutbygging i kommunen for å hindre overbelastning på vegnettet. I tillegg må
tilrettelegging for syklende og gående prioriteres. Regional plan for areal og
transport i Oslo og Akershus (høringsforslag av 17.11.2014 og 18.11.2014) gir
viktige føringer for kommuneplanarbeidet.
Kollektivtrafikk
Sørumsand togstasjon er prioritert, og planleggingen av ombygging til tosidig
plattform med undergang er igangsatt. Lokalisering av ny Rånåsfoss/Auli stasjon
skal utredes og reguleres. Kongsvingerbanen får økt kapasitet med disse tiltakene.
Antall innfartsparkeringsplasser i Blaker utvides sommeren 2015.
For hovedbanen skal Jernbaneverket gjennomføre en forenklet
konseptvalgutredning i 2014. Hele strekningen fra Lillestrøm til Eidsvoll skal
vurderes før det tas stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres. Sommeren 2015
vil rapporten være klar, og det forventes at planarbeidet for Frogner stasjon kan
gjenopptas. I det tilhørende mulighetsstudiet er det åpnet for å vurdere dobbeltspor
langs Gardermobanen. Det åpner nye muligheter for lokalisering av Frogner
stasjon.
Innfasing av doble togsett (FLIRT) og utvidelse av busstilbudet vil være påkrevet for
å oppnå tilstrekkelig kollektivkapasitet. For å lykkes med by og tettstedsutvikling er
dette av avgjørende betydning.
Veger
Tilgjengelighet og fremkommelighet er viktig
for kommunens utvikling. Dette gjelder
spesielt for eksisterende bomiljø, tettsteder
og adkomstløsninger for avsatte og framtidige
næringsområder. Spredt satellittutbygging
generer mer biltrafikk, og dermed behov for
breddeutvidelse og nye kryssområder som
igjen vil øke presset på dyrka mark.
Før Orderudjordet 1 kan realiseres skal det
etableres ny veg frem til Sørumsand
verksted. Veien foreslås lagt inntil jernbanen,
for ikke å legge en ny barriere midt i det
mulige fremtidige boligområdet
Orderudjordet.
Det er i planprosessen spilt inn et forslag om
omkjøringsvei for Lørenfallet. Forslaget
krever grundigere konsekvensutredning og
bør sees i sammenheng med utviklingen av
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
23
resten av Lørenfallet. Det anbefales at utvikling av Lørenfallet blir tema for egen
kommunedelplan i tråd med vedtaket i silingssaken.
Omkjøringsveg for Frogner kan også bli tema i kommunedelplan.
Innenfor planperioden vil det bli behov for en samferdselsplan som ser nærmere på
dette feltet. Med fortsatt sterk trafikkøkning vil behov for utvidelse av fv. 171 til 4-felt
melde seg. Dette vil få store konsekvenser og er ikke foreslått i kommuneplanen.
Samferdselsforskning peker på at kostbare og arealkrevende utvidelser av
belastede veger kun utsetter eller forflytter køproblemene. Satsningen på
stasjonsnære områder er hovedvirkemiddelet for å unngå kapasitetsmangel på
vegnettet sett som helhet.
Gang- og sykkelveger
I kommuneplan 2009-2021 ligger framtidige gang- og sykkelveger langs de fleste
hovedveger allerede inne. Det er i tillegg lagt inn 2 nye: langs fv. 260
Trondheimsvegen fra Lindeberg til Ullensaker grense (nasjonal sykkelrute) og langs
fv. 257 Egnervegen fra Lørenfallet til Aasgaardsvegen (strekningen ligger inne på
langsiktig prioriteringsliste i fylkets samferdselsplan).
Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
76
Adkomst til Ausenfjellet
19
19
19
0
77
Skolesvingen/Bingen-vegen
+ fotgjengerundergang
10
10
5
0
120
G/s-veg Lindeberg –
Ullensaker grense
13
13
13
0
121
G/s-veg Egnervegen til
Aasgaardvegen
6
2
2
0
123
Flytte adkomstveg over
Orderudjordet ned mot
jernbanen med grøntstruktur
3,5
0
0
0
124
G/s-veg med grøntbelte
mellom Orderudjordet og
bolig/næring i industrivegen
3
3
0
0
54,5
47
39
0
Totalt vegformål
Figur 5: Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger foreslått
3.4
Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og
råstoffutvinning
Masseforvaltning omfatter uttak, bruk, deponering og transport av masser som grus,
sand og pukk.
Som følge av sterk vekst og store utbyggingsprosjekter i regionen, er det et økende
behov for deponiområder for mottak av masser. For å ta hånd om disse massene
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
24
på en god måte, er det viktig å ha egnede områder som er offentlig godkjente for
deponering av både rene og forurensede masser. Det er viktig med en enhetlig
handtering på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Akershus fylkeskommunen har
igangsatt arbeid med regional plan for masseforvaltning, hvor avsatte
deponiområder i Sørum vil inngå som del av den helhetlige planen.
Sørum kommune har en uttalt målsetning om at massemottak ikke skal kunne
etableres dersom det ikke har positive ringvirkninger for områdene rundt, som
stabilisering eller trafikksikringstiltak. I Sørum, med sitt ravinelandskap, vil oppfylling
ofte være i konflikt med bekkedrag, naturmangfold, friluftsliv og/eller kulturlandskap
og kulturmiljøer.
Massedeponi generer økt trafikkbelastning og medfører endring av landskapsbilde
og terreng, det er derfor krevende å finne egnede områder som ikke medfører for
store negative konsekvenser og belastning på omgivelsene. Massedeponi kan
imidlertid være hensiktsmessig og i noen områder helt nødvendig for å stabilisere
grunnen.
Basert på overordnet vurdering av grunnforhold/geoteknisk stabilitet, avrenning til
vassdrag, landskapsformer/verdifulle raviner, friluftsliv, naturmangfold, kulturminner,
transportavstander, sikkerhet, nærmiljø og støy er det avsatt 3 områder til
deponering av masser i planperioden 2015-2027. I tillegg kommer et stort
massemottak på Asak som allerede er i drift.
Snødeponier for mindre, lokale behov er det lagt inn i plankart og bestemmelser.
For regionale behov er det lagt inn deponi på Armoen eller på Krogstad. Vest i
kommunen er det ikke funnet egnede steder for større snødeponier.
I Sørum kommune er Armoen masseuttak det eneste større masseuttak i drift.
Uttaket har betydelige ressurser som det er ønske om å ta ut. Området er under
omregulering. Det er foreslått å fylle masser tilbake over tid.
På Krogstad foreslås det å åpne for et nytt masseuttak. Hensikten, foruten å ta ut
denne ressursen, er at etterbruk på sikt kan gi nytt byggeområde til næringsformål.
Klargjøring av nye byggeområder og samferdselsstiltak vil ofte medføre
masseoverskudd og/eller behov for tilført masse. Areal 76 (adkomstveg til
Ausenfjellet), areal 59 B (utvidelse næringsområde Krogstad), areal 77
Skolesvingen ved Lørenfallet og forslag 44 Børkehagan II medfører implisitt
massemottak, men er ikke tatt med i oversikten over nye massedeponi i
planperioden.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
25
Terrengbearbeiding -massemottak og fylling
Tapt areal (daa)
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
86
Bjørkemoen massemottak
97
97
52
2
117
Snødeponi Lørenfallet
200 m
3
0
0
0
118
Snødeponi Hogset
200 m
3
0
0
0
128
Armoen massemottak og
snødeponi
65
5
0
52
59
Alternativt snødeponi ved
Krogstad
Inngår i næring
Inngår i næring
Inngår i næring
Inngår i næring
162
97
52
54
Totalt
Figur 6: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden 2015-2017
3.5
Landbruk, natur og friluftsliv
Landbruk
Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv
landbruksdrift. Kommunens bynære plassering i aksen mellom Oslo og
Gardermoen fører til press på arealene. Landbruket er en viktig næring og
kommunens landbruksarealer er en forutsetning for å kunne produsere mat og
trevirke.
I løpet av de siste 12 åra har 1 044 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord i Sørum
gått over til skog eller åpen fastmark. Samtidig er nye arealer tatt i bruk ved at skog
eller åpen fastmark er tatt i bruk til fulldyrka eller overflatedyrka jord. Av varige
omdisponeringer er ca. 120 dekar jordbruksareal bygget ned de 12 siste åra. Dette
er arealer som i 2001 var fulldyrka og som nå er kartlagt som bebygd (Norsk institutt
for skog og landskap). Dyrkbar jord er
arealer som i dag ikke er dyrka, men som er
egna til oppdyrking. Sørum har et
potensiale for slik nydyrking på nesten 29
000 dekar, hvorav det meste er på
mineraljord.
Ved vurdering av alternativ bruk av
landbruksarealer er det viktig med en
grundig gjennomgang av opplysninger om
jordressurser og en vurdering av hvilke
konsekvenser eventuelle omdisponeringer
vil føre til. Hensynet til vern av jordressurser
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
26
skal stå sterkt i arealforvaltningen og ligger til grunn for kommunens arealstrategi.
I henhold til statlige og regionale føringer kan jordvern i sentrumsområder vike for
utbygging. Det fordrer at kommunen legger opp til høyutnyttelse. Siden 2009 har
føringene blitt klarere i forhold til prioritering av fortetting rundt kollektivknutepunkt
på bekostning av jordvern. Derimot skal jordvernet stå sterkere enn utbygging
utenfor sentrale områder.
Landbruksareal utenfor sentrumsområder og i avstand til kollektivknutepunkt sikres
som LNF-formål hvor utbygging ikke tillates og hvor dyrka og dyrkbar mark er
vernet. Det er også viktig at konsekvensene av å legge ut områder på hardmark
belyses med hensyn på jordvern. Eksempelvis kan mye dyrket mark bli omdisponert
til infrastruktur dersom det åpnes for nye boligsatellitter.
For landbruket er det en utfordring at stadig flere driftsbygninger blir stående
tomme. En bedre tilrettelegging for alternativ bruk vil bidra til å verne om viktig
kulturarv og elementer i kulturlandskapet. Kommunen er i utgangspunktet positiv til
tiltak innenfor rammen av Landbruk Pluss og gjeldende saksbehandlingsregler.
Arealregnskap - antall dekar dyrka og dyrkbar mark til utbyggingsformål
Tapt areal (daa)
Formål
Areal
(daa)
LNF
Dyrka mark
Dyrkbar mark
Bolig
1150
968
7,5
92
Næring
1558
1556
73
665
Tjenesteyting
102
60
17*
48,1*
Veg
54,5
47
39
0
Massemottak og fylling
162
97
52
54
Totalt
3026
2790
188,5
858
Figur 7: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
27
Natur og landskap
Kommunen har et betydelig nasjonalt og regionalt ansvar for å ta vare på det vakre
kulturlandskapet og sikre det biologiske mangfoldet.
Skogen er dominert av gran- og lauvskog mens furua tar over høgere opp i
terrenget. De største skogområdene ligger sør i Blaker og inneholder mange
attraktive åer, sjøer og tjern.
Når det gjelder dyrelivet har viltforvaltningen i Sørum spesielt fokus på å bevare
yngledammer for amfibier, sikre sammenhengende lauvskogsområder med stort
innslag av døde og døende trær langs de store vassdragene (Glomma, Åa og
Rømua) og hindre fysiske inngrep og utfyllinger av grunne områder i Glomma. I
tillegg er det viktig at hensyn til reirlokaliteter for rovfugl og spillplass for storfugl
innarbeides i skogbruksplanene i kommunen. Forbindelsene mellom
grøntområdene er vesentlige for viltets muligheter for å trekke og for generell
spredning av planter og dyr. Forbindelser som er utilgjengelige for mennesker kan
ha stor betydning for dyre- og fugleliv.
Vassdragene og kantvegetasjonen langs disse utgjør gode forbindelser. Det er i
kommuneplanen lagt inn 100-metersbelte fra Glomma, Leira og Rømua. Andre
helårsførende bekker har fått et 20-metersbelte. Hensikten er å hindre tiltak i
strandsonen som kan være en ulempe for biologisk mangfold eller utfordrende i
forhold til grunnforholdene. Temakart som viser bekker med årssikker vannføring er
vedlagt planbestemmelsene.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
28
Overordnede miljømyndigheter har nå klassifisert ravinene som prioritert naturtype;
en naturtype som er under press på grunn av drenering, bekkelukking, oppfylling,
avfallstømming og stabilisering i tillegg til andre tekniske inngrep som veganlegg,
kraftlinjer osv. Sørum har store ravinekvaliteter. Mellom jordene finnes mange
mellomliggende skogområder hvor ravinekvalitetene er godt ivaretatt med ganske
komplekse dalsystemer med intakte bekker, kilder, flomsoner og nydrenering av
daler. De høyeste ravinedalene er 25 – 40 m høye. Dette er markerte dalsystemer
som er store nok til at det dannes bekker i flomperioder og som graver i
leirmassene. De gamle ferdselsvegene lå ofte oppe på ravineryggene og ravinene
har derfor ofte en tilleggskvalitet mht. friluftsliv og opplevelsesverdi fordi disse
ferdselsvegene fremdeles er farbare for folk flest og er verdifulle forbindelseslinjer
mellom boområdene og ut i friluftsområdene.
Sørum kommune har igangsatt kartlegging av raviner. Kartleggingen fullføres i
2015. I ROS/KU på enkeltinnspill er de verdier som hittil er funnet i
ravinekartleggingen hensyntatt.
Friluftsliv
Allmennhetens behov for blant annet rekreasjon og naturopplevelser skal også
ivaretas. Sørum har i dag store og varierte natur- og utmarksområder som er i aktiv
bruk til friluftsliv. Store, sammenhengende skogområder og vassdragsområder er
viktige for jakt og fiske. Befolkningsvekst og utbygging forsterker betydningen av å
sikre verdifulle friluftslivsområder og ivareta god tilgjengelighet og forbindelse til
tettetsteder og utbyggingsområder. Utfordringen for nye innflyttere er ofte å finne
frem til gode utgangspunkt for turer i disse områdene. Turkart for kommunen er et
godt bidrag. Fra tettstedene er det viktig å ha god tilgjengelighet mot friområdene, i
form av gang- og sykkelveger eller turveger. Kommuneplan 2015-2027 har
innarbeidet krav til nye utbyggingsområder om bevaring eller flytting av stier,
adkomst ut til friluftsområder og krav til utfartsparkering.
Temakart grønnstruktur fra kommuneplanperioden 2009-2021 er vedlagt
planbestemmelsene. Kommunens viktigste friluftslivsområder er videreført som
hensynssoner hvor friluftslivinteresser skal ivaretas og sikres særskilt. Byggeforbud
langs vassdrag og bestemmelser om kantsoner er også til vern for friluftsliv, i tillegg
til andre hensyn. Sørum kommune deltar i prosjektet «Kartlegging og verdsetting av
friluftslivsområder i Akershus 2015 – 2018» for å få mere kunnskap om
friluftsområdene.
Flere av de innspilte utbyggingsområdene for boliger ligger i viktige
friluftslivsområde. Dette gjelder utbyggingsområder på hardmark. Av disse er
Rånåsfoss lagt inn som boligformål.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
29
4.
VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN
4.1
Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet
Det foreligger en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som grunnlag for
kommunens beredskapsplanlegging for håndtering av uønskede hendelser. Dette
materialet sammen med tilgjengelig informasjon og kartdata for kommunen samlet,
og detaljert ROS-analyse for det enkelte utbyggingsområdet, er lagt til grunn for
risiko- og sårbarhetsvurdering med avbøtende tiltak i kommuneplan for Sørum
2015-2027.
Risikobildet i Sørum kommune er relativt sett oversiktlig. De største utfordringene
for kommunen er knyttet til grunnforhold, flom, ekstremnedbør/overvann, ulykker
knyttet til veg/jernbane og beredskap. Kommunens beredskapsplan med overordnet
ROS er under revisjon parallelt med kommuneplanen, tema beredskap omtales
derfor ikke ytterligere her.
Avbøtende tiltak i plankart og bestemmelser
Kartlagt risiko
Ras/skred som følge av
grunnforhold – marine
avsetninger, kvikkleire
Risikoreduserende tiltak i kommuneplan 2015-2027
Områder kartlagt med risiko for kvikkleire er avsatt som
hensynssone fareområde (PBL § 11-8) på plankartet.
Planbestemmelsene krever særskilt dokumentasjon på
geoteknisk stabilitet, inkl. områdestabilitet for alle planer og
tiltak i områder med marine avsetninger (under 200 moh.)
Planen hjemler 100 meter byggeforbudssone langs Glomma,
Rømua og Leira.
Flom, overvann og
erosjon
For mindre helårsvannførende bekker er det krevd en
byggeforbudssone på 20 m. Temakart som viser bekker med
årssikker vannføring følger planbestemmelsene.
Planbestemmelsene hjemler særskilte krav til bekkelukking,
sikring av randvegetasjon langs vassdrag og til håndtering
av overvann og kontrollerte flomveger.
Høyspentlinjer
Ulykker veg/jernbane
Hovedtraséer for kraftlinjer er avmerket i plankartet
Kommuneplanen legger til rette for nye samferdselstiltak,
utbygging av gang- og sykkelvegnettet og andre
trafikksikkerhetstiltak som er av vesentlig betydning.
Trafikksikkerhet og redusert ulykkesrisiko vil være et sentralt
tema i ny samferdselsplan for kommunen som skal
utarbeides.
Figur 8: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
30
4.2
Miljø og klima
Støy
Vekst både i Sørum og regionen for øvrig medfører at utfordringen med støy er
økende. Trafikken på vegnettet øker, samtidig som det skal fortettes i
sentrumsområder nær jernbane og vei. Kommuneplanen fastsetter at retningslinjer
for støy skal overholdes for alle ny tiltak. I midlertid er det lagt inn et unntak for
Sørumsand sentrum. Avviksområdet er vist som bestemmelsesområder i plankartet.
Denne bestemmelsen gir en åpning for å gjøre støyfaglige kompromisser av hensyn
til å oppnå fortetting og kompakt arealutvikling i sentrumsområder og knutepunkter.
Det er en forutsetning at kommunen stiller krav til avbøtende tiltak mot støy for ny
bebyggelse når slike avviksområder legges inn. Det vil også være viktig at
kommunen også jobber for at framtidige beboere blir tilstrekkelig informert om disse
premissene. Disse forutsetningene er tatt inn i planbestemmelsene.
Fjernvarme
Det er lagt inn bestemmelsesområde for området som dekkes av fjernvarmevedtekt
på Sørumsand. Vedtekten er tatt inn i planbestemmelsene, dokument 2.3.
Energi- og klimaplan
Energi- og klimaplan for Sørum oppsummerer målsettingene for energi- og
klimaarbeidet på nasjonalt og regionalt nivå, og fastsetter mål for Sørum kommune.
Energi- og klimaplanen legges til grunn for kommuneplanrulleringen.
Befolkningsvekst og endret arealbruk gir økende utfordringer mht. samordning av
areal og transport, kollektivandel, energieffektivisering og fornybare energiløsninger,
naturmangfold, vannkvalitet/vannmiljø, overvannshåndtering, avfallshåndtering, mv.
Energi og klimaplanen er nå under rullering, arbeidet skjer parallelt med
kommuneplanarbeidet.
I kommuneplanen er det lagt inn bestemmelser om ladepunkter for el-bil,
vassdragsvern og massedeponier.
4.3
Folkehelse
Folkehelse er et viktig område for kommunen, jfr. samfunnsdelen. Det favner bredt
og er blant annet sterkt koblet til fysiske omgivelser. For å følge opp intensjonen i
samfunnsdelen er folkehelse tatt med som et eget punkt i bestemmelsene til
arealdelen. § 7.1 fastlegger at alle arealplaner skal ivareta helsemessige hensyn,
og ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan planen
kan bidra til å fremme folkehelsen.
Videre legger kommuneplanen til rette for grønne forbindelser, nye gang- og
sykkelveger og turveger. Ved regulering av områder skal det redegjøres for
muligheten for å ta seg ut i friluftsområdene jfr. kap. 2.10 Landbruk, natur og
friluftsliv.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
31
4.4
Andre endringer i arealdelen
Kommuneplan 2009-2021 har mange retningslinjer for utforming av byggeområder.
Revidert plan- og bygningslov legger opp til at det nå skal utarbeides juridiske
bestemmelser til områdene. I tillegg sier revidert lov at vedtekter og
forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler skal innarbeides i bestemmelsene:
Normer
Det er vist til vedtatte kommunaltekniske normer i planbestemmelsene:
- kommunal veglysnorm, felles kommunal vegnorm, kommunal VA-norm
Forutsigbarhetsvedtaket
Det er i bestemmelsene lagt inn et såkalt forutsigbarhetsvedtak for
utbyggingsavtaler. Det vil si at det er satt bestemmelser som sier hvordan
kommunen opptrer i forbindelse med utbyggingsprosjekter og bruk av
utbyggingsavtaler.
Utbyggingsavtaler er avtaler om utbygging av et konkret område, der kommunen i
samarbeid med en eller flere utbyggere og/eller grunneiere gjennomfører utbygging
i henhold til en arealplan. Utbyggingsavtaler blir utarbeidet for å sikre en del forhold
ved utbyggingen. Det kan inngås avtaler om tekniske tiltak (for eksempel teknisk
infrastruktur, gang – og sykkelveier med mer) boligpolitiske tiltak (eksempelvis
fordeling av boligtyper og forkjøpsrett) og andre tiltak som er nødvendige for at
utbyggingen skal gjennomføres (for eksempel miljøtiltak og utbyggingstakt).
I til bestemmelsene er dette lagt inn som § 6. Bestemmelsen legger som
hovedprinsipp opp til at utbyggingsområder skal selv bære alle kostnadene med
tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. Utbyggingsavtaler kan benyttes i
hele kommunen. Kommuneplanens bestemmelser vil avløse kommunestyrets
vedtak om utbyggingsavtaler sak 69/06 av 18.10.2006.
Korrektur i plankartet
I plankartet er tatt inn som korrektur endringer som følger av vedtatte
reguleringsplaner:
Dette gjelder:
Kartreferanse 101 Fjuk oppvekstsenter og Blaker bo- og omsorgssenter
Kartreferanse 103 Krogstad Miljøpark
Kartreferanse 105 MIRA avløpsrenseanlegg
Kartreferanse 106 Høydebasseng Sørumsand
Kartreferanse 111 Veg og GS-veg ved Asak
Kartreferanse 104 Boligområdet Solheim i Blaker tilbakeføres til LNF-formål i tråd
med tidligere kommunestyrevedtak. Utbyggingsområder, gang- og sykkelveger og
turveger som er bygget siden forrige kommuneplanrullering er endret fra framtidig til
eksisterende.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
32
5.
PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
5.1
Medvirkning og informasjon
Planarbeid skal være demokratiske prosesser, jfr. plan- og bygningslovens krav.
Informasjon, kommunikasjon og medvirkning henger nøye sammen i planprosessen
og er sentrale tema og suksesskriterier for gjennomførbare planvedtak.
Medvirkning i kommuneplanprosessen er viktig for å sikre at innbyggerne får
informasjon om planarbeidet og mulighet for å komme med innspill. I
planprogrammet er det redegjort for planlagt medvirkning. Innspillene som kom inn
ved varsel om oppstart ble kommentert i kommunestyrets silingssak 26.11.14.
Innspillene som ble tatt med videre er nærmere utredet. I vedlagt notat er det
redegjort for gjennomført medvirkning og generelle høringsuttalelse så langt i
prosessen.
Planforslaget har etter politisk 1. gangsbehandling ligget ute til offentlig ettersyn i
seks uker, med mulighet for alle berørte å komme med innspill. Det ble avholdt
åpne møter i høringsperioden. Det meste av innbyggermedvirkningen skjedde i
høringsfasen.
Planforslaget ble bearbeidet etter offentlig ettersyn og lagt frem for politisk
behandling.
6.
ANDRE UTREDNINGER OG PLANER
6.1
Utredningsbehov fram til
neste kommuneplan
Det er igangsatt flere planarbeider og
prosjekter i kommunen. Disse har relevans
for kommuneplanarbeidet:
 Rullering av kulturminnevernplan
 Rullering av klima og energiplan
 Næringsstrategi
 Kulturstrategi
 Områdeplan Sørumsand
 Vedtak om utredninger
skoler/idrettsanlegg på Sørumsand,
Sennerud barnehage
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
33
Det er en del områder som peker seg ut som nødvendig å utrede og vurdere i en
egne prosess. Prioriteringen av disse vil gjøres i planstrategien som fremmes til
politisk behandling 2016.
Områder/tema som er vedtatt eller spilt inn:
 Kommunedelplan Lørenfallet
 Kommunedelplan Frogner
 Kommunedelplan samferdsel – inkl. Granskrysset
 Ferdigstille ravinekartlegging – hensynssone landskapsvern
 Hensynssone naturvern Glomma
 Henssynssoner for støy
 Plan for friluftsliv
 Områdeplan for nytt næringsområde ved Sørumsand
I tillegg skal boligbyggeprogram utarbeides på grunnlag av vedtatt kommuneplan og
forutsettes behandlet i kommunestyret vinter 2015/vår 2016.
6.2
Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og
strategier
I tillegg til er det igangsatt prosjekter på regionalt nivå av stor betydning for
kommunen. Regional plan for areal og transport har vært på høring, regional plan
for masseforvaltning og regional plan for vannforvaltning Glomma rulleres.
Grunnlagsmateriale fra dette planarbeidet er benyttet i konsekvensutredningen. Det
pågår også samferdselsutredninger på regionalt nivå som har vært relevante for
planarbeidet.
Kommunens beredskapsplan med helhetlig analyse av risiko- og sårbarhet etter
sivilbeskyttelsesloven vil bli behandlet som egen sak. Flere kommunedelplaner og
strategier er under rullering, bl.a. innenfor kultur og klima/energi.
Vedlegg: Notat med oversikt over medvirkning.
Høringsuttalelser til varsel om oppstart av kommuneplanarbeidet er beskrevet og
vurdert i sak 129/14 og sak 16/15. Høringsuttalelser og innsigelser til høring av
planforslaget er beskrevet og vurdert i saksfremlegg og vedlegg 3 til saksfremlegget
til 2.gangsbehandling.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
34
Vedlegg til planbeskrivelsen:
Oppsummering av medvirkning fram til 2.gangsbehandling av
kommuneplanen
Planarbeid skal være demokratiske prosesser, jfr. plan- og bygningslovens krav.
Informasjon, kommunikasjon og medvirkning henger nøye sammen i planprosessen
og er sentrale tema og suksesskriterier for gjennomførbare planvedtak.
Dette notat oppsummerer høringsuttalelser med vurdering, politiske behandlinger,
møter og informasjon i tillegg til intern forankring i organisasjonen. Dette vedlegget
er supplert etter høring av planen med tilhørende medvirkning.
Oversikt over behandling og medvirkning/forankring:
Politisk behandling
Kommunestyrets dato saksnummer
11.12.2013 – sak 134/13
05.02.2014 – sak 20/14
19.03.2014 – sak 34/14
Oppstartsak for kommuneplanrulleringen
Prioritering av planoppgaver
Planprogram for kommuneplanrulleringen ble vedtatt lagt ut
på høring
Planprogram for kommuneplanrulleringen ble fastsatt.
18.06.2014 – sak 66/14
Samtidig ble prosjektmandatet tatt til orientering.
Siling av arealinnspill for videre utredning
26.11.2014 – sak 129/14
1.gangbehandling av planforslaget
18.03.2015 – sak 16/15
Alle saker er også behandlet i Miljø- og utviklingsutvalget som kommuneplanutvalg.
Oppstartsaken, vedtak av planprogram til høring og 1.gangsbehandling av planforslaget er
behandlet i alle innstillingsutvalg.
Behandling i Råd for mennesker med nedsatt
Møtedato
funksjonsevne og Eldrerådet
Oppstartsak for kommuneplanrulleringen
14.01.2014
Tok saken til orientering.
Høring i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
07.04.2015
Høring i eldrerådet
14.04.2015
Politiske seminarer og workshops
Politikerverksted i Lørenskog for kommunestyret
Presentasjon av silingssaken for MU og ØA
Workshop ved siling av arealinnspill. Plansamarbeidet.
Økonomi-befolkningsvekst. Gjennomgang av arealinnspillene
før siling:
MU og ØA
Workshop om samfunnsdelen - satsningsområder:
MU, gruppeledere, ordfører, varaordfører
Dato
17. – 18.01.2014
03.09.2014
17.10.2014
Høringer og informasjon
Oppstartvarsel og høring av planprogram. Innspill til
arealdelen
Kommunen mottok over 100 innspill til enkeltområder for
utbygging i tillegg til 20 generelle uttalelser – se
oppsummering under vedlegg til planbeskrivelsen til
1.gangsbehandling
Tidsrom
26.03.2014- 16.05.2014
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
21.01.2015
35
Høring av planforslag. 88 høringsuttalelser
Informasjon i landbruksnytt
Informasjon på kommunens nettsider
Avisoppslag – (ikke initiert av administrasjonen)
Informasjon av høring av kommuneplanen
Avisoppslag om utbyggingsområder og høringsinnspill
Ordførers næringslivsfrokost m/kommuneplanorientering
Åpent møte, Sørumsand, Lørenfallet, Blaker, Rånåsfoss
Åpent møte, Frogner, Lindeberg, Vesterskaun
20.03.2015 – 08-05.2015
desember 2013, juni 2014
Nyhet februar 2014, mars
2014, august 2014,
desember 2014, mars
2015, juni 2015 og i
møtekalenderen ved hver
politisk behandling
Mange oppslag om
utbyggingsområder særlig
i mai og juni 2014
Mars 2015
Mars 2015– juni 2015
14.04.2015
21.04.2015
23.04.2015
Medvirkning fra barn og unge:
BUKS
Fikk orienteringer om saken 11.02.2014 og 21.05.2014
11.02.2015 hadde BUKS workshop med innspill til
satsningsområdene i samfunnsdelen. Referat er lagt ut på
kommunens nettsider. Orientering til BUKS om
sluttbehandling
Barnetråkkregistreringer
Workshop med elevrådet, Bingsfoss ungdomsskole –
arealdelen. Referat er lagt ut på kommunens nettsider
Workshop med elevrådet, Melvold ungdomsskole – arealdelen
Referat er lagt ut på kommunens nettsider
Dato/tid
11.02.2014, 21.05.2014,
11.02.2015
Administrative møter med eksterne
Møte med administrasjonen i Skedsmo om felles interesser
Møter med ulike forslagstillere
Dato
06.01.2014
Januar 2015, april/mai
2015
03.12.2014
13.05.2014 og 28.01.2015
Møte med NVE om hensynsoner ras og flom
Regionalt planforum
Interne administrative
møter
Styringsgruppe
Prosjektgruppe
Rådmannens ledergruppe
Lederforum
Kommunalt planforum
Andre interne møter
10.06.2015
Høsten 2014
24.04.2015
28.04.2015
Dato/frekvens
29.01.2014, 11.04.2014, 15.09.2014, 08.01.2015
Hver måned 2014, hver annen uke i januar/februar 2015
10.11.2014, 09.02.2014
15.05.2014, 18.09.2014, 29.01.2015
28.10.2013, 16.06.2014, 23.07.2014, 03.09.2014,
27.01.2015, 24.03.2015, 21.05.2015
SKT, prosjektleder kommunale bygg, internt PNK
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
36