seilmalerkurs2015 - Norges Seilforbund

2015
Seilmålerkurs
Teoretisk del
Praktisk del
ISAF Equipment Rules
of Sailing 2013 – 2016
Seildelen av IMS
Klassevedtekter
Seilnummer
Ordliste
Per Bøymo/NSF
Norges Seilforbund
FORORD
Norges Seilforbund (NSF) er ansvarlig for at det utdannes kompetente målere
i Norge. Målerutdannelsen er basert på at alle som ønsker å bli autoriserte
målere må gjennomgå relevante kurs.
Seilmålerkursets målgruppe er seilmakere som vil måle egenproduserte seil og
de som vil utdanne seg videre til klassemålere.. I prinsippet kan de som har
gjennomført seilmålerkurset, måle alle typer seil med unntak av brettseil
Seildelen av klassevedtektene for noen typiske klassebåter er vedlagt som
informasjon for å vise hvor spesielle de kan være. Målerne er imidlertid selv
ansvarlig for å holde seg ajour med forandringer av klassevedtektene. Alle
tillegg er tilgjengelige hos både klasseklubbene og NSF. De fleste
klasseklubbene i Norge har egne hjemmesider hvor siste revisjon av
klassereglene er lagt ut. Det finnes linker til klasseklubbene på NSFs
hjemmeside.
Innholdet av kurset er gjennomgått og godkjent av NSFsTeknisk komite.
NSF ønsker alle som tar kurset lykke til og håper at de vil ha glede av
målervirksomheten sin.
Oslo, mai 2015
Per Bøymo
Teknisk komite
PER BØYMO/NSF
1
Innholdsfortegnelse
TEORETISK DEL........................................................................................................................................................4
1.1.
ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER .................................................................................................4
1.2
GENERELT................................................................................................................................................5
1.3
REGISTRERING AV MÅLERESULTATENE.........................................................................................5
1.4
BETEGNELSE AV SEILMÅL ..................................................................................................................6
1.5
MÅLERENS OPPGAVER .........................................................................................................................6
1.5.1 Målerens ansvar .........................................................................................................................................6
1.5.2 Målerens myndighet...................................................................................................................................7
1.6
MÅLING UNDER MESTERSKAP ...........................................................................................................7
1.7
HVA ER FORSKJELLEN PÅ ET FORSEIL OG EN SPINNAKER ?......................................................8
1.8
ETISKE REGLER ......................................................................................................................................9
1.9
FORUTSETNINGER FOR MÅLING........................................................................................................9
1.10
NØDVENDIG UTSTYR ............................................................................................................................9
1.11
LITTERATUR..........................................................................................................................................10
1.11.1
2
KONTROLLSPØRSMÅL 1 ............................................................................................................11
PRAKTISK DEL ................................................................................................................................................12
2.1 HVORDAN BESTEMMES DUKVEKTEN ? ................................................................................................12
2.1.1 Problemstilling .........................................................................................................................................12
2.1.2 Duktykkelse...............................................................................................................................................12
2.1.3 Dukvekt....................................................................................................................................................12
2.1.4 Tykkelsesmåling – utstyr .........................................................................................................................13
2.1.5 Tykkelsesmåling - prosedyre ...................................................................................................................13
2.2
VANLIGE DUKTYPER ..........................................................................................................................13
2.2.1 Klassebåter ...............................................................................................................................................13
2.2.2 Tur- og havseilere ....................................................................................................................................14
3
EQUIPMENT RULES OF SAILING 2013 – 2016 - Seildelen ..........................................................................15
4
SEILNUMMER..................................................................................................................................................29
5
MÅLINGER.......................................................................................................................................................31
5.1 IMS – MÅLING og NOR Rating ..................................................................................................................31
5.1.1 Følgende mål skal registreres:..................................................................................................................31
5.1.2 Måling av storseil.....................................................................................................................................31
5.1.4 Måling av forseil ......................................................................................................................................31
5.1.5 Måling av spinnaker.................................................................................................................................31
5.4 KLASSEVEDTEKTER IF-Båt (siste rev er pr 2012) ...................................................................................32
5.5 KLASSEVEDTEKTER Grimstadjolle (siste rev er 2015) ............................................................................35
5.6 KLASSEVEDTEKTER X-99 (siste rev pr 2004) .........................................................................................36
6
FOTOSERIE AV MÅLEMETODER .................................................................................................................37
6.1
MÅLEUTSTYR:.......................................................................................................................................37
6.2
Topp punkt storseil ...................................................................................................................................38
6.3
Topp punkt spinnaker ...............................................................................................................................39
6.4
Topp punkt forseil.....................................................................................................................................40
6.5
Skjøtehjørne forseil...................................................................................................................................41
6.6
Skjøtehjørne forseil...................................................................................................................................42
PER BØYMO/NSF
2
6.7
Halshjørne forseil......................................................................................................................................43
6.8
Primærforsterkning storseil, kfr. ISAF ERS G.6 ......................................................................................44
6.9
Likperpendikulæren (LP)..........................................................................................................................45
6.10
Innsving ....................................................................................................................................................45
6.12
Spilelommelengde ....................................................................................................................................48
6.14 Plassering av seilmakermerke........................................................................................................................49
6.15
7
Plassering av «button» fra klassen ............................................................................................................50
REKLAME.........................................................................................................................................................51
7.1 KONTROLLSPØRSMÅL 2..........................................................................................................................52
8 ORDLISTE, ISAF Equipment Rules of Sailing .................................................................................................53
PER BØYMO/NSF
3
TEORETISKDEL
1.1.
ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
For å bli autorisert seilmåler må dette brevkurset være gjennomført og oppgavene
være besvart med tilfredsstillende resultat. Det kreves i tillegg en praksisperiode
som består i at alle som har gjennomført teorien, må måle 5 ulike typer seil
sammen med en autorisert måler. Ved å sende et brev som bekrefter praksisen
til NSF, underskrevet av den autoriserte måleren, vil autorisasjon bli gitt.
Autorisasjonen vil beholdes så lenge måleren årlig rapporterer til NSF at han
måler seil og holder seg orientert om eventuelle endringer. NSF kan frata en
måler autorisasjonen dersom måleren ved flere anledninger ikke utfører en
tilfredsstillende jobb. Alle seilmålere vil ved autorisasjonen få tildelt et
målernummer som skal påføres alle seil som måles.
Seilmålere kan måle alle typer seil, eksklusive seil til brett. For å måle brettseil er
det nødvendig å være klassemåler for den aktuelle klassen. Dette må avtales med
klasseklubben i hvert tilfelle. Seil som måles i Norge er gyldige i alle land som er
medlemmer i ISAF.
Siden 1997 skal det brukes et klebemerke som gir plass til å skrive inn de mål som
er målt. Et slikt merke koster pt .kr 625 for 10 stk,- og kan kjøpes i Idrettsbutikken
på www.idrettsbutikken.no eller telefon 62950630. Hvis en måler mangler
klebemerker, kan han også benytte de gamle NSF stemplene og skrive
måleverdiene direkte på seilene.. Det anbefales imidlertid å benytte klebemerkene
da skriften sitter bedre på dem enn på seilduken. Utgifter til målemerker kan
måleren legge inn som et tillegg til sitt timehonorar for utført måling.
Målevirksomheten i NSF administreres av Teknisk komite. NSF administrasjonen
autoriserer målere etter anbefaling fra Teknisk komite og gir måleren et IDnummer. NSF vil også i samarbeid med de aktuelle klasseklubbene bidra til at
målerne vil kunne holde seg ajour når det gjelder målebestemmelser. NSF og
Teknisk komite avholder målerseminarer etter behov og prøver ellers å informere
målerne om nyheter som kan påvirke virksomheten. Ellers kan målere som har
problemer med fortolkning av regler etc. få bistand fra den aktuelle
klasseklubben, NSF administrasjon eller Teknisk komite.
PER BØYMO/NSF
4
1.2
GENERELT
De internasjonale Kappseilingsreglene krever at hver båt som skal delta i en regatta
skal ha gyldig målebrev eller klassesertifikat hvis det er angitt i klassereglene. Det
er båteierens ansvar å holde båten i overensstemmelse med dens klasseregler og
sørge for at dens sertifikat eller målebrev ikke blir ugyldig på grunn av forandringer.
Det er vanlig praksis i forbindelse med større arrangementer å kontrollere slike
sertifikater eller målebrev og at seilene er signert av autorisert seilmåler. Dette er
den eneste garantien konkurrentene
har for at de skal seile mot båter som tilfredsstiller klassereglene og er målt.
Av alle ting som skal måles, er det antagelig seilene som krever mest arbeid for
målerne. Man skifter jo som regel seil oftere enn båt. Det er flere måter å lage et
seil på og det finnes mange forskjellige typer dukmaterialer. ISAF`s regler gir
målemetoder, definisjoner og anbefalinger. Klassebåtenes egne vedtekter beskriver
i de fleste tilfeller mer spesifikt hva som skal måles. Ofte har klassereglene for
mange spesifikasjoner. For å løse problemer med tolkninger, har de fleste
klasseregler henvisning til ISAF's regler. Norges Seilforbund har oppfordret alle
klasseklubbene, både nasjonale og internasjonale, om å revidere klassereglene slik
at alle etterhvert vil følge ISAF Standard Class Rules, se ISAF’s hjemmeside. Det er
fremdeles en del eldre klassebåter som spesifiserer ganske spesielle mål som ikke
finnes i noen ISAF regler. I slike tilfeller er det dog klassereglene som gjelder.
1.3
REGISTRERING AV MÅLERESULTATENE
Måleresultatene for NOR-rating målinger skal legges inn elektronisk på eget
skjema som finnes under www.seiling.org. NOR-rating behandler resultatene på
sitt datasystem utsteder NOR-rating målebrev for den aktuelle båt. Alle linker
finnes på NSF’s hjemmeside.
Måleresultatene for NOR-rating seilmål kan også benyttes for ORC-International da
det er samme krav.
Utfylte måleskjemaer for klassebåter leveres enten direkte til båteieren eller sendes
til klasseklubben etter nærmere avtale. Hver klasseregel skal inneholde et
måleskjema med angitte grenseverdier. Måleren skal anmerke alle avvik fra
klassereglene og rapportere til sin oppdragsgiver.
PER BØYMO/NSF
5
1.4
BETEGNELSE AV SEILMÅL
Beskrivelse
ISAF ERS
NOR-R.
IMS
Forlikslengde -forseil
Likperpendikulær-forseil
Bredde top forseil
Bredd forseil på 7/8 høyde
Øvre bredde forseil
Middel bredde forseil
Nedre bredde forseil
Bredde flyndre storseil
Øvre bredde storseil
Bredde storseil på 7/8 høyde
Middel bredde storseil
Nedre bredde storseil
Spinnaker liklengde
Spinnaker største bredde
Spinnaker midt bredde
Asymmetrisk spinnaker forlik
Asymmetrisk spinnaker akterlik
Asymmetrisk spinnaker midt bredde
Asymmetrisk spinnaker underlik
Spinnaker flyndre
Spinnaker underlik
Luff length
Luff perpendicular
Top Width
Upper width 7/8
Three quarter
Half width
Quarter width
Top Width
Three quarter
Upper width 7/8
Half width
Quarter width
Leech length
JL
LPG
JH
Half width
Leech length
Leech length
Half width
Foot length
JLU
JLP
JTW
JUW
JTQW
JHW
JQW
MTW
MTQW
MUW
MHW
MQW
SL
SMW
SHW
ASLU
ASLE
ASHW
ASF
Foot length
SF
JGT
JMU
JGM
JGL
HB
MGU
MGT*)
MGM
MGL
SL
SMW
SMG
SLU
SLE
AMG
ASF
HBS
SF
*) Se IMS Rules for sammenhengen mellom HB og MGT hvis senterlinjen for
en spilepose befinner seg over MGT
1.5
MÅLERENS OPPGAVER
1.5.1 Målerens ansvar
En måler er ansvarlig for:
•
Selv å skaffe måleutstyr og komplette, oppdaterte kopier av
klassevedtekter, tolkninger, kappseilingsregler og andre relevante
dokumenter
•
Utføre måling slik at alle mål blir tatt nøyaktig og innenfor vedtatte
toleranser
•
Utføre måling i samsvar med klassevedtekter, ISAF’s retningslinjer for
seilmåling og kappseilingsregler
PER BØYMO/NSF
6
1.5.2 Målerens myndighet
En seilmålers myndighet faller innenfor to kategorier:
•
NSF autorisert seilmåler som har myndighet til å måle nye seil eller
forandringer. Disse målinger skjer som regel ikke i forbindelse med
regatta arrangementer. Måleren er ansvarlig overfor eieren, NSF og
klasseklubb og rapporterer til disse.
•
Måling under regatta arrangement. Myndighet er gitt av regattakomiteen.
Alle formelle rapporter skal gis til regattakomiteen i henhold til
Kappseilingsreglene 78.3.
Før en kappseilas, skal han anmode eieren eller dennes representant om å rette
feilen. Hvis feilen ikke blir rettet, skal han rapportere saken skriftlig til
regattakomiteen. Måleren skal således samarbeide med seileren for å oppnå
overensstemmelse med klassereglene før han går til det skritt og rapporterer
forholdet.
Etter at en kappseilas har startet, vil målerens oppgave primært være kontroll i
forbindelse med protester. Måleren kan dessuten bli bedt av regattakomiteen om å
utføre stikkprøvekontroll. Da skal han ikke søke etter feil for å få en båt diskvalifisert,
men skal kontrollere punkter som var en del av kontrollen før start.
Måleren har ikke rett til å tilbakekalle godkjennelsen av en påmelding eller til å
straffe en båt, men skal melde uoverensstemmelser til regattakomiteen/juryen.
I enkelte stevner utnevnes måler(ne) til en del av regattakomiteen og har således
rett til å protestere på deltagere i henhold til kappseilingsreglene.
1.6
MÅLING UNDER MESTERSKAP
Det er etter hvert blitt vanlig at seilerne tar med seg nye, umålte seil til
mesterskapsregistreringer. Arrangementets måler er ikke forpliktet til å måle
seilene på oppdrag fra seileren. Hvis han gjør det, kan ha ta seg betalt av
seileren. Slike målinger skal ikke gå utover hans oppdrag som kontrollant for
arrangøren.
Mange seilere er av den oppfatning at når et seil er blitt registrert med stempel og
signatur i et mesterskapsarrangement, så er det kontrollert og godkjent. Dette er en
misforståelse. Et seil er godkjent iht klassereglene når en autorisert måler har målt
det og påført et utfylt NSF eller ISAF/ORC klebemerke eventuelt et stempelmerke og
undertegnet. Registreringsmarkeringen er et middel til å identifisere seil som skal
brukes i det aktuelle mesterskapet.
Noen internasjonale klasser har krav til ”sail button”. Dette er en kvittering på at det
er betalt en avgift til seilforbundet i det landet seilet er produsert. Seilet er godkjent
iht klassereglene hvis en autorisert måler har kvittert i tillegg til ”sail button”.
Signaturen skal da være over merket og ut i seilet slik at det ikke kan fjernes uten at
det oppdages.
PER BØYMO/NSF
7
Når mange like seil skal kontrolleres, bør man hvis forholdene tillater det, markere
målepunktene med tape på gulvet. Man kontrollerer dermed om hvert seil ligger
innenfor toleransene og krysser av på en sjekkliste for ”Go eller No go”. Er man i tvil
om et seil ligger utenfor toleransene, må man måle med målebånd og spiler. Det
forekommer ofte at seilene ligger helt på grensen og særlig spinnakere er av og til
for store. 25 -50cm for store breddemål er ikke uvanlig for en brukt spinnaker. Man
bør da råde seilerne til å fukte spinnakeren med en hageslange og legge seilet til
tørk i solen. Ved kontrollmåling når seilet er tørt og varmt, vil det som oftest være
innenfor toleransene. Det finnes også andre og mer brutale metoder for å krympe
en spinnaker, men disse bør man overlate til en seilmaker å håndtere.
1.7
HVA ER FORSKJELLEN PÅ ET FORSEIL OG EN SPINNAKER ?
ISAF Equipment Rules 2013 -2016 går ikke inn på forskjellen mellom en spinnaker
og et forseil. Denne forskjellen skal normalt være angitt i klassevedtektene. Uansett
formen på et seil; hvis klassevedtektene kaller seilet for et forseil eller hvis
klassevedtektene krever at det skal måles som et forseil, så skal det måles som et
forseil. Tilsvarende gjelder for en spinnaker. Hvis klassevedtektene kaller seilet for
en spinnaker eller krever at det skal måles som en spinnaker, så skal det måles som
en spinnaker.
IMS regelen begrenser målene på både en symmetrisk og en asymmetrisk
spinnaker med at midtbredden ikke skal være mindre enn 75% av underliket.
Forliket på en asymmetrisk spinnaker skal være minst 5% lenger enn akterliket.
Samme regler gjelder i NOR-rating
IMS regelen angir også at alle seil med midtbredde/fotlengde<75% måles som
forseil. Det angis så om seilet kan settes flygende samt om det har spiler.
Hvis intet annet er angitt i klassevedtektene, gjelder ISAF Kappseilingsregler, del
4, regel 50.4:
" Forskjellen mellom et forseil og en spinnaker er at middelbredden av et forseil,
målt mellom for- og akterlikets midtpunkter, ikke overstiger 75% av underlikets
lengde. Et seil som har halsen festet aktenfor forreste mast, er ikke et forseil
"
PER BØYMO/NSF
8
1.8
ETISKE REGLER
ISAF har laget et sett med etiske regler som skal gjelde for målevirksomheten.
Disse reglene gjelder også for seilmåling i Norge.
*)
•
En måler kan ikke måle seil til egen båt eller til båt eiet
av noen i den nærmeste familie.
•
En måler kan ikke måle seil for en båt han er fast
mannskap på.
•
En måler kan ikke måle seil som han har produsert eller
forhandlet *)
Et unntak er at ISAF eller NSF har gitt enkelte seilmakere/ forhandlere
lisens til å måle egenproduserte/ forhandlede seil.
Tilsvarende gjelder Norges Idrettsforbunds lover av 08.05.2011, §2-8 Inhabilitet.
1.9
FORUTSETNINGER FOR MÅLING
For at et seil skal kunne måles, må det være forsynt med et nummer gitt av NSF
(Nasjonal myndighet), eller klasseklubben. I Kappseilingsreglene og i
klassevedtektene er det gitt regler for hvor slike nummer skal være plassert og regler
for teksthøyde, farger og avstander. Måleren bør også kontrollere at seilmakerens
merke er riktig plassert på seilet. Detaljer er gitt i Vedlegg C. Hvis plasseringen
av seilmakermerket er feil, skal ikke seilet godkjennes. Under mesterskapskontroller
kan det da være enklest å be båteieren om å fjerne seilmakermerket. Enkelte seil
leveres med seilmakermerket midt i seilet. I en teknisk kontroll ville slike seil ikke bli
godkjent uten at seilmakermerket ble tapet over eller fjernet.
Videre er det viktig at de seil som skal måles, må være tatt av bom og mast og
ligge fritt på et plant underlag. Seilene skal være tørre og fri for rynker. Hvis det er
strikk i likene, skal likene strekkes ut til rynkene forsvinner når de måles.
1.10 NØDVENDIG UTSTYR
Måleren må selv skaffe seg følgende utstyr:
•
Målebånd 20 m. Tidligere måleregler krevde at målebåndet skulle være av stål.
Plastikk målebånd som selges idag, er imidlertid meget stabile og er fullt ut
akseptable for måling.
•
Tommestokk 2 m
•
To seilspiler ca. 1 m
•
Stor vinkel (60x 70-80 cm)
•
Micrometer med nøyaktighet +/- 0.002 mm, hvis dukvekten kreves
PER BØYMO/NSF
9
•
Dukprøver
•
Stempel og målemerker
•
Tusjpenn (permanent), blyant og viskelær
•
Måleskjemaer, elektronisk eller papir
•
Siste utgave av Måleveiledningene for NOR-rating, IMS,
klassevedtekter, Kappseilingsreglene. De fleste av disse kan
hentes elektronisk.
1.11 LITTERATUR
Utover dette brevkurset er det nødvendig å ha en del litteratur som oppslagsverk. Selv
for en måler som er autorisert av NSF, er det umulig å huske alle regler og
bestemmelser. Vi anbefaler at følgende anskaffes:
•
ISAF Equipment Rules of Sailing (ERS) .kan bestilles fra NSF eller lastes
ned fra ISAF’s hjemmeside.
•
Kappseilingsreglene - utgis av ISAF. Den norske oversettelsen kan kjøpes
eller lastes ned hos NSF. Den engelske utgaven kan lastes ned fra ISAF’s
hjemmeside
•
Klassevedtekter etter behov - er tilgjengelig hos NSF klasseklubber eller ISAF.
Det er lagt ut ”link” til alle klasseklubbene på NSF’s hjemmeside
•
Måleveiledning for NOR-rating. Finnes under “www.norlys.org” (lover og regler)
•
IMS regelen pluss veiledingen som finnes på hjemmesiden til ORC (Offshore
Racing Congress)
PER BØYMO/NSF
10
1.11.1
KONTROLLSPØRSMÅL 1
1.
Hva kreves for å bli autorisert seilmåler ?
2.
Hvordan kan en seilmåler miste autorisasjonen ?
3.
Hvordan kvitterer seilmåleren for at seilene er godkjent ?
4.
I hvilke regattaer kreves målebrev eller sertifikat ?
5.
Gjelder ISAF Equipment Rules of Sailing foran klassevedtekter ?
6.
Er båteieren pliktig til å fremvise klassevedtektene til seilmåleren slik at han
kan utføre målingen ?
7.
Til hvem rapporterer seilmåleren under et Norgesmesterskap ?
8.
Hvor defineres forskjellen mellom en spinnaker og et forseil ?
9.
Kan et storseil med svensk seilnummer måles av en norsk seilmåler ?
10.
Er det måleren som fastlegger en båts NOR rating-tall ?
PER BØYMO/NSF
11
2
PRAKTISKDEL
2.1 HVORDAN BESTEMMES DUKVEKTEN ?
2.1.1 Problemstilling
De fleste entype klassebåter har krav til minimum dukvekt i klassereglene. Men det
angis ikke hvordan den skal måles. IMS, ORC Club og NOR-rating setter ingen
begrensninger til dukvekten. Noen klasseregler krever at seilmakeren skal skrive
dukvekten på seilet. Dukvekt angivelsene kan være misvisende og lette å misforstå.
En måler må være klar over at det benyttes forskjellige enheter for å beskrive
dukvekten:
•
•
ounces (oz) = USA oz
ounces per square yard (oz/sq yd) = UK oz
• gram pr. m²
Den amerikanske definisjonen er vekt i (oz) pr. 36 tommer (= 1 yard) lengde x
28.5 tommer bredde av duken (Bainbridge duk). Derimot den engelske definisjonen
(oz/sq yd) er vekt i (oz) pr. 36 tommer lengde x 36 tommer bredde. g/m² finnes helst
på duker produsert i Tyskland og Nederland, f.eks. duk fra Dimension Polyant.
g/m² er ellers en utregnet verdi fordi den kreves i de fleste klasseregler.
Omregningsfaktorer:
USA ounces x 1.263 = UK ounces
UK ounces / 1.263 = USA ounces USA
ounces x 42.8 = g/m²
g/m²
/ 42.8 = USA ounces UK ounces
x 33.9 = g/m²
g/m²
/ 33.9 = UK ounces
Uten nøyaktig angivelse fra seilmaker vil det være vanskelig, om ikke umulig, for
en seilmåler å verifisere dukvekten. Seilmakerne har dukprøver fra produsentene
med angivelse av dukvekten. Disse egner seg godt for sammenligning med det
aktuelle seilet. Det kan også benyttes en tykkelsesmåling som gir et tilnærmet
resultat med enkle midler.
2.1.2 Duktykkelse
Det er en forbindelse mellom tykkelsen av en vevet duk og dukvekten, se Vedlegg
F. Faktorer som overflatebeskaffenhet og avstanden mellom trådene gjør at
tykkelsesmålingen kan bli unøyaktig. Tykkelsen av duk fra samme rull kan også
variere med +/-10%.
2.1.3 Dukvekt
PER BØYMO/NSF
12
ISAF har publisert beskrivelse av både vekt og veiemetode. Metoden krever at det
tas fem prøver 10 x 10 cm fra forskjellige steder på seilet for så å regne ut
gjennomsnittsvekten. Da metoden neppe vil finne anvendelse for en seilmåler på
nasjonalt nivå, vil vi ikke gå mer i detalj.
2.1.4 Tykkelsesmåling – utstyr
ISAF spesifiserer en type micrometer for tykkelsesmålingen:
*
*
*
*
*
*
*
*
with «Ratchet stop»
with Measuring surfaces of 5.25 mm² (0.250 in²)
with Throat depth of approx. 21 mm minimum
with Graduations to 0.001 mm (0.00005 inches)
with overall Accuracy of +/- 0.002 mm
(a)
Flatness of anvil and spindle tips = 0.0006096 or better
(b)
Parallelism of anvil and spindle tips = 0.00124 mm or
better
with spindle lock
with padded Carrying case
with Digital readout
2.1.5 Tykkelsesmåling - prosedyre
•
Rengjør micrometerets kontaktflater og still inn nullpunktet.
•
Skru micrometeret langsomt og jevnt mot seilduken. Kontroller at
nullpunktet ikke forskyves.
•
Ikke skrap seilduken med micrometeret.
•
Ved måling av dobbel duktykkelse skal:
*seilduken ikke brettes, micrometeret åpnes nok til at kjeften passerer,
*to eller flere klemmer benyttes for å holde dukdelene sammen hvis
seilduken er spesielt stiv
2.2
•
Mål to ganger for kontroll
•
Kontroller nøyaktigheten av micrometeret ved å måle på en bladføler
(samme type som benyttes for tennplugger).
•
Kontroller målingene mot dukprøver fra produsent. Dukprøver fra
Contender, Polyant og Bainbridge med spesifikasjon av dukvekt er
tilgjengelig hos seilmakerne.
VANLIGE DUKTYPER
2.2.1 Klassebåter
PER BØYMO/NSF
13
Mange klassebåtene tillater kun vevet dacron duk for storseil og forseil. Storseilet
vil vanligvis være i en duk 6.0 - 7.0 USA oz tilsvarende ca. 250 - 310 g/m². Forseil
duken vil være ca. 4.0 - 4.5 USA oz for lettvind og ca. 5.0 - 6.0
USA oz for hardvind. Dukene er oftest «yarn tempered» overflatebehandlet og er
derfor ganske stive når de er nye. Forseil lages ofte i en «square duk» som er lett
gjenkjennelig på de små firkantene i vevningen. Triradiale skjæringer syes med duk
av forskjellig tykkelse. Den tyngste duken finnes da i panelene nær akterliket hvor
belastningen er størst. Spinnakere syes for det meste i 0.75
USA oz tilsvarende 32 g/m² nylon duk. Lettvinds spinnakere kan være i 0.5
USA oz og hardvinds spinnakere i 0,9 eller 1,5 USA oz.
Klassevedtektene angir som regel minimumsvekt av duken. Seilmakerne
benytter vanligvis også denne vekten. Valg av dukprodusent og duktype
varierer for de forskjellige seilmakerne for samme klassebåt.
Etter hvert som det er kommet mange nye ”eksotiske” duktyper på markedet og
prisene er blitt lavere, har flere klasseklubber tillatt laminat seil. De mest
vanlige dukene er da i en Aramid/carbon kvalitet.
2.2.2 Tur- og havseilere
For tur og havseilere benyttes gjerne en mykere duk i dacron. Typiske
dukvekter for «crosscut» stor og forseil, biradial rullegenua og fullradial
spinnaker til en 30 foter er:
*
*
*
*
*
*
*
*
Storseil
Genua I
Genua II
Genua III
Fokk
Stormfokk
Rullegenua
Spinnaker allround
6.3 - 8.3
4.75 - 5.4
5.4 - 6.7
6.3 - 8.3
6.7 - 8.7
400
260 - 330
0.75
USA oz
USA oz
USA oz
USA oz
USA oz
g/m²
g/m²
USA oz
NOR-rating reglene har ingen begrensninger av dukkvaliteten. Dersom båttypens
klassevedtekter ikke sier noe annet, vil dukmaterialet være fritt. Man vil derfor
komme bort i alle varianter fra de vanlige dacronseilene til laminerte dukkvaliteter
som 3DL, 4,Kevlar (aramider), Pentex, Spectra, Carbon osv. Stormseil er som
regel (og som anbefalt av ORC) utført i kraftig signalfarget dacronduk.
PER BØYMO/NSF
14
3
EQUIPMENTRULESOFSAILING2013–2016-Seildelen
Seksjon G – Seil definisjoner
Underseksjon A – Trilaterale seil
Definisjonene er ment for seil med kun tre seilhjørner:
“STORSEIL” gjelder også formast seil og mesan.
“FORSEIL” gjelder også “fokk” og “genoa”.
“SPINNAKER” gjelder også “gennaker”
G.1
GENERELLE SEIL BETEGNELSER
G.1.1 Sail
Et seil er et utstyr som er festet til riggen for å gi båten fremdrift inkludert:
Seil forsterkninger
Spilelommer
Vinduer
Avstivninger
Slitelapper
Rev, lik, wire, sleider etc som tillates av klassereglene
G.1.2 Satt flygende
Et seil uten noe seilhjørne festet til riggen
G.1.3 Satt typer
a) STORSEIL
Et seil med forliket festet til hovedmasten. Hvis flere seil er festet i forliket til
hovedmasten – det laveste seilet festet til det.
b) FORMAST SEIL
Et seil med forliket festet til formasten. Hvis flere seil er festet i forliket til
formasten – det laveste seilet festet til det.
c) MESANSEIL
Et seil med forliket festet til mesanmasten. Hvis flere seil er festet i forliket til
hovedmasten – det laveste seilet
d) FORSEIL
Et seil satt foran masten, eller foran formasten hvis det er mer enn en rigg.
c) MESANSEIL
Et seil med forliket festet til mesanmasten. Hvis flere seil er festet i forliket til
hovedmasten – det laveste seilet
PER BØYMO/NSF
15
G.1.4 Seil konstruksjon
a)BODY OF THE SAIL
Seilet eksklusiv deler nevnt under G.1.1
b)PLY(DUK)
Et eller flere lag seilduk. Dette ordet brukes både i entall og flertall.
c)SOFT SAIL
Mykt seil. Et mykt seil skal kunne brettes flatt i alle retninger uten å ødelegge
duken
Kommentar:
Det er vanligvis enkelt å fastslå om et seil er mykt uten å ødelegge duken. Hvis man er i tvil, skal
måleren brette duken i området med sekundærforsterkning. Hvis måleren ikke klarer å flate ut bretten
med tommel og pekefinger eller at seilet rett slett synes å sprekke, skal det ikke kalles mykt. Moderne
dacron duker er varmebehandlet (yarn tempered) på en slik måte at de kan være meget stive
når de er nye. Men kravet til bretting uten brist gjelder allikeve
d) WOVEN PLY
En duk som kan deles i enkelte fibre når den rives i stykker. Den skal ikke
vise noen spor av film.
Kommentar:
Dette betyr at Mylar, Pentex, Kevlar og Carbon - dukene som består av en vevet base og en film,
ikke betraktes som vevet duk. Det samme gjelder for CL-duken som også er et laminat av vevet
duk og film som igjen er dekket av tynn dacronduk. Pentexduk uten film godkjennes imidlertid som
vevet duk av polyester, hvilket er et vanlig krav i klasseregler.
e) LAMINATED PLY
En duk som er sammensatt av flere lag
Kommentar:
Laminerte lag av duk hvor hvert lag kan ha forskjellig dukvekt, som f.eks. Mylar, Pentex, Kevlar,
Carbon og CL duk.
f) SINGLE PLY SAIL
Et seil laget av ett lag duk, gjelder ikke sømmer, kanter,
spileposeforsterkninger, seilnummer og klassesymbol.
Kommentar:
Two ply sail vil således bestå av dobbel duk. Hvis klassevedtektene ikke angir noen begrensninger
til antall lag duk, skal det antas at antallet er fritt.
g) DOUBLE LUFF SAIL
Et seil med mer enn ett forlik, eller et seil som går rundt et stag og er festet
til seg selv
h) SEAM
Overlegg hvor to eller flere lag duk av seilet er festet til hverandre
i) DART
Overlegg ved et seilhjørne som er dannet ved at en kant i seilet overlapper
vevskanten i et snitt i seilet.
j) TUCK
Overlegg hvor duk er brettet og festet til hverandre
k) BATTEN POCKET
Spilelomme. Ekstra duk formet som en lomme til en spile
l) SAIL OPENING
Åpning eller vindu i seil. Maljer, for rev, Cunningham etc medregnes
ikke
PER BØYMO/NSF
16
m) WINDOW
Transparent duk som dekker en åpning i seilet
n) STIFFENING
Avstivninger. Hjørneplater og spiler
o) ATTACHMENTS
Taulik, likbånd, wirelik, maljer, kauser, kroker sleider, rev, blokker, klemmer,
etc
p) SAIL EDGE SHAPE
Formen på et seilhjørne som en sammenligning med en rett linje mellom
hjørnepunktene eller, hvis det er et akterlik på et storseil eller forseil, mellom
skjøtepunktet og aktre topphjørne
G.2 Sidene av et seil
G.2.1 Foot
Underlik
G.2.2 Leech
Akterlik. Sidelik på symmetrisk spinnaker.
G.2.3 Luff
Forlik. Storseilets mastelik og forseilets lik langs forstaget.
G.2.4 Sail Leech Hollow
Konkavitet mellom tilstøtende spileposer eller, hvis annet seil enn
spinnaker/gennaker, mellom aktre toppunkt og tilstøtende spilepose.
G.3 Seilets hjørnepunkter
G.3.1 Clew
Området hvor akterliket og underliket møtes
G.3.2 Head
Området ved toppen.
G.3.3 Tack
Området hvor forliket og underliket møtes
PER BØYMO/NSF
17
G.4 SEILETS HJØRNEPUNKTER
4.1
Clew point
Skjæringspunktet mellom underliket og akterliket, eventuelt forlengelsen.
G.4.2 Head point
a) Storseil: Skjæringspunktet mellom forlik, eventuelt dets forlengelse, og en linje
gjennom seilets høyeste punkt vinkelrett på forliket.
b) Forseil: Skjæringspunktet mellom forlik, eventuelt dets forlengelse, og en linje
gjennom seilets høyeste punkt vinkelrett på forliket, ekskludert stagkroker og
andre tillegg til seilet
c) Spinnaker: Skjæringspunktet mellom sidelikene eller deres forlengelse.
G.4.3 Tack point
PER BØYMO/NSF
18
Halsen. Skjæringspunktet mellom underliket og forliket, eventuelt deres
forlengelse
G.5 Andre målepunkter
G.5.1 Quarter Leech point
Punkt på akterliket som ligger like langt fra midtpunktet og skjøtepunktet
G.5.2 Half Leech point
Punkt på akterliket som ligger like langt fra toppen og skjøtepunktet
Kommentar:
Midtpunktet finnes ved å brette seilet slik at topp punktet legges ned på skjøtehjørnet og strekke
begge halvdelene likt. Skjæringspunktet mellom bretten og akterliket er definert som
midtpunktet. Kvartpunktet og trekvartpunktet finnes tilsvarende ved å brette henholdsvis
skjøtehjørnet og topp punktet til midtpunktet.
G.5.3 Three-Quarter leech Point
Punkt på akterliket som ligger like langt fra midtpunktet og toppen
G.5.4 Upper Leech Point
Punkt på akterliket som ligger i en spesifisert avstand fra topp unktet.
Kommentar:
Hvis klassevedtektene krever et øvre punkt, skal den gitte avstanden måles fra topppunktet i en rett
linje
PER BØYMO/NSF
19
G.5.5 Aft Head Point
Skjæringspunktet mellom forlengelsen av akterliket og en linje gjennom
topp punktet vinkelrett på masteliket
Kommentar:
For å finne et hjørnepunkt eller bakre topp punkt vil det altså kunne være nødvendig å forlenge likenes
linje. For et kurvet lik som f.eks. underliket på et forseil, kan det være god hjelp i å benytte en spile som
formes etter seilkurven. Hvis det ikke er mulig å oppnå et sikkert hjørnepunkt, skal målingen av seilet
avvises.
G.5.6 Quarter Luff Point
Midtpunktet på forliket mellom half luff point og tack point.
G5.7 Half Luff Point
Midtpunktet på forliket mellom head point og tack point.
G.5.8 Three-Quarter Luff Point
Midtpunktet på forliket mellom head point og half luff point.
G.5.9 Upper Luff Point
Punkt på forliket i en spesifik avstand fra head point.
G.5.10 Mid Foot Point
Punkt på underliket som ligger like langt fra skjøtehjørnet og halsen
PER BØYMO/NSF
20
Midtpunktet finnes ved å brette halshjørnet til skjøtehjørnet, eller begge skjøtehjørnene på en spinnaker
og strekke de to halvdelene likt. Midtpunktet blir i brettens skjæringspunkt med underliket.
G.6 Forsterkninger
G.6.1 Primary reinforcement, Primærforsterkning.
Et ubegrenset antall lag tillat duk:
I et hjørne
I et justeringspunkt
I et revepunkt på akterliket eller i forliket
I en seilforsterkning
hvor det er tillatt iht klassereglene
G.6.2 Secondary reinforcement Sekundærforsterkning.
Ikke mer enn to ekstra lag av maks. samme tykkelse som seilarealet og av
tillatt materiale:
I et hjørne
I et justeringspunkt
I et revepunkt på akterliket eller i forliket
I en seilforsterkning
I en sliteforsterkning
I en
flagreforsterkning
I en spilepose hvor det er tillatt iht klassereglene
G.6.3 Tabling
Ekstra duk eller brett i seilhjørnene
PER BØYMO/NSF
21
G.6.4 Batten pocket Patch,Spilelomme lapp.
Sekundærforsterkning ved den indre enden av en spilelomme
G.6.5 Batten pocket Patch,Spilelomme lapp.
Sekundærforsterkning ved den indre enden av en spilelomme
G.6.6 Chafing Patch,Gnisselapp
Sekundærforsterkning hvor seilet kan berøre salingshorn, rekkestøtte, vanter
eller spinnakerbommen
G.6.6 Flutter Patch, Blafrelapp
Sekundærforsterkning på akterliket eller underliket ved enden av en søm. Når et
seil er av vevet duk, skal forsterkninger også være det. Laminerte seil behøver
således ikke ha forsterkninger av vevet duk.
G.7 Primære seildimensjoner
G.7.1 Foot length ,Fot lengde
Avstanden mellom skjøtehjørnet og halshjørnet
G.7.2 Leech length,Liklengde
Avstanden mellom topp punktet og skjøtehjørnet
G.7.3 Luff length, Forlikslengde
Avstanden mellom topp punktet og halshjørnet
PER BØYMO/NSF
22
G.7.4 Quarter width, Kvartbredde.
a) STORSEIL og FORSEIL: Korteste avstanden mellom 1/4 måle punktet på
akterliket og forliket (nærmest underliket)
b) For SPINNAKER er kvartbredden avstanden mellom 1/4 måle punktet på
sidelikene
G.7.5 Half width Halvbredde.
a) STORSEIL og FORSEIL.: Korteste avstand mellom 1/2 målepunktet på
akterliket og forliket.
b) For SPINNAKER er halvbredden avstanden mellom 1/2 målepunktet på
sidelikene
G.7.6 Three Quarter Width, Trekvartbredde.
a) STORSEIL og FORSEIL: Korteste avstand mellom 3/4 målepunkt (nærmest
toppen) på akterliket og forliket.
b) For SPINNAKER er trekvartbredden avstanden mellom 3/4 målepunktene på
sidelikene
G.7.7 Upper Width, Øvre bredde.
a) STORSEIL og FORSEIL: Korteste avstand mellom øvre målepunktet på
akterliket og forliket.
b) For SPINNAKER er øvre bredde avstanden mellom øvre målepunkter på
sidelikene
G.7.8 Top width, Topp bredde (HB).
Avstanden mellom topp punkt og bakre topp punkt
PER BØYMO/NSF
23
G.7.9 Diagonal
a) Skjøtehjørne diagonal. Avstanden
mellom skjøtehjørnet og det
½ likpunktet på motsatte side
G.7.10 Foot medianAvstanden
mellom topp punktet og midt-punktet
på underliket
G.7.11 Luff perpendicular,
Lik perpendikulæren.
Korteste avstand mellom skjøtehjørnet
og forliket.(LP)
G.8 Andre seildimensjoner
G.8.1 Batten Pocket length,
Spilelommelengde
a) INNVENDIG: Avstanden mellom
seilkanten og innerste enden i
spilelommen, målt parallelt med
spilelommens senterlinje.
Måles uten å ta hensyn til strikker eller
andre strammemekanismer
b) UTVENDIG: Avstanden mellom
seilkanten og ytterste enden av
spilelommen, målt parallelt med
spilelommens senterlinje.
PER BØYMO/NSF
24
G.8.2 Batten Pocket Width
a) INNVENDIG: Den største
avstanden mellom innvendige
kanter av spilelommen, målt 90°
på senterlinjen. Det skal ikke tas
hensyn til lokal utvidelse av
spilelommen
b) UTVENDIG: Den største
avstanden mellom ytterkantene
av spilelommen, målt 90° på senterlinjen. Det skal ikke tas hensyn til lokal
utvidelse av spilelommen
1. G.8.3 Foot Irregularity Bunn
irregularitet.
a. Seilet legges flatt i bunnen.
Halshjørnet brettes over og
dras langsmed underliket til
skjøtehjørnet. Mens dette
gjøres, skal den største
avstanden mellom undre og
øvre delen av underliket
måles vinkelrett på
underliket. Det samme skal
måles når skjøtehjørnet dras
langs med underliket til
halshjørnet. Bunn
irregulariteten er den største
av de to målte avstandene
G.8.4 Størrelse på forsterkning
Størrelse på forsterkninger
a) VED ET HJØRNE:Den største avstanden
malt fra målepunktet I seilhjørnet
b) TABLING BREDDE Overleggsbredden
målt 90° på seilkanten
C)ANDRE STEDER: Den største
dimensjonen på seilforsterkningen
G 8.5 Søm bredde
Sømbredden målt 90° på seilkanten
G 8.5 Dart bredde
Bredden av DART malt 90 grader til DART
senterlinjen
G 8.7 Tuck bredde
Bredden av TUCK malt 90 grader til TUCK
senterlinjen
PER BØYMO/NSF
25
G8.8 Attachment Size
Størrelsen på tillegg.
a) I et seilhjørnei) lengde
ved toppen er det avstanden fra topp punktet langs forliket eller dets
forlengelse til en linje gjennom det høyeste punktet på tillegget målt 90° på
forliket
ved halsen er det avstanden fra halspunktet langs forliket eller dets
forlengelse til en linje gjennom det laveste punktet på tillegget målt 90° på
forliket
ved skjøtehjørnet er det største avstanden fra skjøtehjørne punktet
ii) bredde
Den største avstanden målt vinkelrett på lengden
b) Andre steder
Den største dimensjonen av tillegget
G 8.9 Vindus duk område
Arealet av dukområdet vinduet dekker
G 8.10 Vindus areal
Arealet av vinduet I seilet
PER BØYMO/NSF
26
Underseksjon B – Tillegg for andre seil
Følgende definisjoner for andre seil f.eks gaffelseil, luggerseil og spriseil er
tillegg til dem som er angitt i Underseksjon A.
G.2 Sail edges - seilkanter
G.2.4 Topp
Toppen. Topp kanten av seilet
G.3 Sail Corners - seilhjørner
G.3.4 Peak
Området hvor toppkanten og akterliket møtes
G.3.5 Throat
Området hvor toppkanten og forliket møtes
G.4 Sail corner measurment points Målepunkter i seilhjørnene
G.4.4 Peak Point
Ytterste punkt (piggbarmen). Skjæringspunktet mellom toppkanten og
akterliket, hvor begge kan være forlenget
G.4.5 Throat Point
Klopunktet. Skjæringspunktet mellom toppkanten og forliket, hvor begge kan
være forlenget
PER BØYMO/NSF
27
G.5 Other sail measurement points - Andre målepunkter
G.5.2 Half Leech Point
Midtpunktet. Punkt på akterliket som ligger like langt fra ytterste punktet og
skjøtehjørne punktet
G.5.3 Three Quarter Leech Point
Trekvartpunktet. Punkt på akterliket som ligger like langt fra ytterste
punktet og midtpunktet
G.5.4 Upper Leech Point
Øvre likpunkt. Punkt på akterliket som ligger i en spesifisert avstand fra
ytterste punkt (piggbarmen)
G.7 Primary Sail Dimensions - primære seilmål
Se under H.5
G.7.2 Leech Length
Akterlikslengden. Avstanden mellom piggbarmpunktet og skjøtehjørne
punktet
G.7.3 Luff Length
Forlikslengden. Avstanden mellom klopunktet og halshjørnepunktet
G.7.9 Diagonal
Avstanden mellom piggbarmpunktet og skjøtehjørnepunktet
G.7.10 Foot Median
Avstanden mellom piggbarmpunktet og midtpunktet på underliket
G.7.12 Head Length
Avstanden mellom piggbarmpunktet og klopunktet
PER BØYMO/NSF
28
H.5
Sail Measurement - Seil målinger
H.5.1 Conditions of sail - Seilets tilstand
a) Seilet skal være tørt. Tørt seil betyr også at det skal være ved
omgivelsestemperatur og fuktighet.
b) Seilet skal ikke være festet til noen del av riggen.
c) Alle spilene skal være tatt ut.
d) Alle spilelommer skal flates ut.
e) Seilet skal strekkes slik at rynker forsvinner i målelinjen. For
kontrollere formen på et seil, skal seilet være flatt i det aktuelle
området. Dette oppnås ved å legge seilet ut på en plan flate og
brette seilet langs med liket. Rynker skal skyves inn i bretten nær
liket. Liket skal strekkes slik at seilet blir plant i måleområdet.
Målebåndet kan så legges inntil liket. Det skal bare tas ett mål av
gangen.
H.5.2 Hollows
-
Innsving
Innsving er regnet mellom spileposene eller
spileposene og seilhjørnene. Det skal
trekkes en linje mellom endepunktene f.eks.
spilelommene.
Man får således et justert målepunkt. Det
kreves at seilet skal flates ut i det aktuelle
området. Dette er viktig å ta hensyn til når
man skal måle breddene av seilet, da
målepunktet kan ligge utenfor liket.
H.5.3 Excluding Attachments - Ekskluderte tillegg
Tillegg til en seilkant unntatt taulik og overlegg skal ikke medtas i
målingen
Alle lengdene skal måles som en avstand i rett linje. Lengdene skal måles på
seilet når det er lagt utover og strukket slik at rynker forsvinner. Hjørne
forsterkninger som ikke kan strekkes ut i topp punktet av en spinnaker, vil
kunne kreve at målingen må gjøres til et mellompunkt fra hver ende og så legge
sammen målene.
LP målet skal måles som den korteste avstanden mellom skjøtehjørnet og forliket.
LP skal inkludere tauliket. Seilet skal legges flatt ut og strekkes til alle rynker
forsvinner. Hvis duken ikke er festet til en likwire, skal måleren sjekke at liket ikke
kan strekkes mer enn det som er angitt som maksimum i klassevedtektene.
Det finnes enkelte klassevedtekter som krever at også målepunkter skal avsettes på
forliket. Tverrmålene er da avstanden mellom avmerkede punkter på likene. Denne
metoden kan være problematisk for måleren. For det første er halshjørnet som
regel vanskelig å bestemme og for det andre er midtpunktet på forliket vanskelig å
bestemme hvis en gummistrikk er innsydd i liket.
4
SEILNUMMER
Kravene til størrelse, form, farve og plassering av klassemerke er beskrevet i
Regel 77 og Appendiks G i Kappseilingsreglene, samt i de respektive klasseregler.
PER BØYMO/NSF
29
Reglene gjelder bare for ISAF internasjonale og anerkjente klasser. For andre
båter gjelder Appendiks G2. Andre båter i denne sammenheng er nasjonale
klassebåter og NOR-rating-klasser. NSF anbefaler at alle klasser bør følge ISAF's
regler.
Hvis det er avvik mellom Kappseilingsreglene og klasseregler, så gjelder
klassereglene foran Kappseilingsreglene. Ofte henviser klassereglene til ISAF's
regler for tolkninger i tilfelle av tvil. Da gjelder ISAF Equipment Rules of Sailing og
Kappseilingsreglenes krav.
Vanlige feilkilder ved måling er plasseringen av nummer og klassesymbol. Iht.
reglene skal klassesymbolet, nasjonalitetsbokstavene og seilnummeret betraktes
for seg og være høyest på styrbord side. Dette betyr at rekkefølgen fra toppen mot
underliket av storseilet er:
•
•
•
•
•
•
Klassesymbol styrbord
Klassesymbol babord
Nasjonalitetsbokstaver styrbord
Nasjonalitetsbokstaver babord
Seilnummer styrbord
Seilnummer babord
Alle ovennevnte kjennemerker skal ligge over en sirkelbue med radius 60% av
akterlikets lengde og senter i toppunktet.
Nasjonalitetsbokstaver og seilnummer skal vises på forsiden av en spinnaker, men
kan vises på begge sider. De skal ligge mellom 40 og 60% av medianens lengde.
Det er ikke krav til klassesymbol på en spinnaker.
Nasjonalitetsbokstaver og seilnummer skal vises på begge sider av en
overlappende genua hvis overlappen er mer enn 30% av storseilets
underlikslengde. Dette er ikke det samme som LP=130% !! Generelt betyr det at
en Genua 1 skal ha nasjonalitetsbokstaver og seilnummer. Mens en genua 2 eller
genua 3 som regel ikke trenger det.
Det er bare seil for internasjonale klasser som er målt etter 31.mars 1997, som skal
vise nasjonalitetsbokstavene over seilnummeret.
PER BØYMO/NSF
30
5
MÅLINGER
5.1 IMS – MÅLING og NOR Rating
5.1.1 Følgende mål skal registreres:
Storseil:
Forseil:
Spinnaker symmetrisk:
asymmetrisk:
HB, MGT, MGU, MGM, MGL
LPG, JL, JH, JGT, JGU, JGM, JGL
SL, SMG, SF
SLU, SLE, AMG, ASF
5.1.2 Måling av storseil
Breddemålene tas ved 7/8, 3/4, 1/2 og 1/4 som finnes ved å brette seilet og måle
korteste avstand fra akterliket til masteliket. HB måles som angitt i ERS. Det skal tas
hensyn til krav angitt i Appendix 4 punkt 6 mht HB når en spilelomme ligger over
MGT.
5.1.4 Måling av forseil
Alle forseil måles inn. Breddemålene tas ved 7/8, 3/4, 1/2 og 1/4 som finnes ved å
brette seilet og måle korteste avstand fra akterliket til forliket. JH måles som HB på
storseil.
5.1.5 Måling av spinnaker
På alle spinnakere måles det midtbredde og fotlengde. Liklengden SL måles på
symmetrisk spinnaker. For asymmetrisk spinnaker måles SLU og SLE.
Hvis sidene på en spinnaker ikke er like lange, skal begge måles. SL er
gjennomsnittsverdien, men begge målene skal rapporteres. Forskjellen mellom
likene på en symmetrisk spinnaker ikke være større enn
5%.
Målene skal skrives på seilet i toppen, på styrbord side, stemples og
undertegnes.
PER BØYMO/NSF
31
5.4 KLASSEVEDTEKTER IF-Båt (siste rev er pr 2012)
Storsegel
G.5.1
IDENTIFIERING
(a) Klassmärket ska överensstämma med dimensioner och föreskrifter i ritning 1996.
(b) Nationalitetsbokstäver och segelnummer ska överensstämma med KSR
G.5.2
UPPBYGGNAD
(a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel
(b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i
duken ska vara av polyester.
(c) Seglet ska ha 4 lattfickor i akterliket. Lattfickorna ska dela akterliket i ungefär 5 lika
delar.
(d) Akterliket får inte befinna sig utanför en rät linje från aktre fallhornspunkten till
skärningspunkten av akterliket och övre kanten av den övre lattfickan och en rät linje
mellan skothornspunkten och skärningspunkten av akterliket och undre kanten av
den nedersta lattfickan.
(e) Underliket ska ha likrep, vilket ska kunna vara i bommens likränna under segling.
(f)
G.5.3
Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, likrep, hornringar, fallhornsskädda med
fästanordning, Cunninghamögla/-talja, lattfickeförstärkning, elastiskt band för
lattfickor, ändbeslag för lattfickor, mast- och bomtravare, snörplina med justeranordning,
fönster, kontrastband, segelmakarmärke, certifieringsmärke, royaltybevis,
garantidekal, segelknapp, telltails, klassmärke, nationalitetsbeteckning, segelnummer.
DIMENSIONER
(a)
(b)
(c)
(d)
(e)
(f)
(g)
(h)
(i)
(j)
(k)
(l)
(m)
(n)
(o)
(p)
(q)
(r)
minimum
maximum
Akterlikslängd................................................................................ .... ....9330 mm
Kvartsbredd ........................................................................................ ................ fri
Halvbredd ...................................................................................... .... ....2020 mm
Trekvartsbredd ............................................................................. .... ....1120 mm
Fallhornsbredd .................................................................................. .. ....140 mm
Fallhornsskäddans bredd ................................................................... ...... 120 mm
2
Dukvikt i seglets huvuddel ovanför 250 mm från underliket....250 gr/m
Dukvikt inom 250 mm från underliket ................................................. ................ fri
Primärförstärkning ............................................................................ .. ....600 mm
Sekundärförstärkning ........................................................................ ................ fri
Fållbredd ............................................................................................. ................ fri
Sömsbredd.......................................................................................... ................ fri
Antal fönster ........................................................................................ ............. 2 st
2
Fönsteryta per fönster ....................................................................... .... ...0,65 m
Avståndet från fönster till segellik ........................................150 mm
Fallhornsskäddans största avstånd från fallhornspunkten ............... .. ....120 mm
Lattfickelängd;
(i)
översta lattfickan:
a. inre .................................................................................... ................ fri
(ii)
mellanliggande lattfickor:
a. inre .................................................................................... .1050 mm
(iii)
nedersta lattfickan:
a. inre ....................................................................................
.800 mm
Lattfickebredd;
(i)
inre
................................................................ ..... ...70 mm
PER BØYMO/NSF
32
G.6
Försegel genuafock
G.6.1
UPPBYGGNAD
(a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel
(b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i
duken ska vara av polyester
(c) Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, likrep, likwire, hornringar, Cunninghamögla/-talja,
hakar eller band med tryckknapp, snörplina med justeranordning, fönster,
segelmakarmärke, kontrastband, royaltybevis, garantidekal, segelknapp, telltails,
certifieringsmärke.
G.6.2
DIMENSIONER
(a)
(b)
(c)
(d)
(e)
(f)
(g)
(h)
(i)
(j)
(k)
(l)
(m)
minimum
maximum
Förlikslängd ........................................................................7600 mm ....7800 mm
Akterlikslängd ................................................................................. ... ................ fri
Underlikslängd ...................................................................3800 mm ....3900 mm
Underliksmedian ................................................................................ ................ fri
Fallhornsbredd .................................................................................. .... ....50 mm
2
Dukvikt i seglets huvuddel ............................................ ....190 gr/m
Primärförstärkning ............................................................................ .. ....600 mm
Sekundärförstärkning ........................................................................ ................ fri
Fållbredd ............................................................................................ ............ ....fri
Sömsbredd ......................................................................................... ........... .... fri
Antal fönster ........................................................................................ ............. 2 st
2
Fönsteryta per fönster ....................................................................... .... ...0,65 m
Avståndet från fönster till segellik ........................................150 mm
G.7
Försegel kryssfock
G.7.1
UPPBYGGNAD
(a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel
(b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i
duken ska vara av polyester
(c) Seglet får ha 3 lattfickor i akterliket. Lattfickorna ska dela seglet i 4 lika delar.
(d) Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, likrep, likwire, hornringar, Cunninghamögla/-talja,
hakar eller band med tryckknapp, elastiskt band för lattfickor, lattfickeförstärkning,
ändbeslag för lattfickor, snörplina med justeranordning, fönster, segelmakarmärke,
kontrastband, royaltybevis, garantidekal, segelknapp, telltails, certifieringsmärke.
G.7.2
DIMENSIONER
(a)
(b)
(c)
(d)
(e)
(f)
(g)
(h)
(i)
(j)
(k)
(l)
(m)
(n)
(o)
(p)
(q)
(r)
minimum
maximum
Förlikslängd ....................................................................................... .. . 8000 mm
Akterlikslängd ................................................................................. ... .... 7650 mm
Underlikslängd ................................................................................. .. ....2950 mm
Underliksmedian................................................................................. ................ fri
Halvbredd ............................................................................................ .... 1600 mm
Trekvartsbredd ................................................................................... ...... 900 mm
Övre bredd vid översta lattficka........................................................... ...... 900 mm
Fallhornsbredd .................................................................................. .... ....50 mm
2
Dukvikt i seglets huvuddel ............................................ ....240 gr/m
Primärförstärkning ............................................................................ ................ fri
Sekundärförstärkning ........................................................................ ................ fri
Fållbredd ............................................................................................ ............ ....fri
Sömsbredd ......................................................................................... ........... .... fri
Antal fönster ........................................................................................ ............. 2 st
2
Fönsteryta per fönster ....................................................................... .... ...0,65 m
Avståndet från fönster till segellik ........................................150 mm
Lattfickelängd:
(i)
inre ......................................................................................... ...... 620 mm
Lattfickebredd:
(ii)
inre .......................................................................................... ........ 70 mm
PER BØYMO/NSF
33
G.8
Spinnaker
G.8.1
IDENTIFIERING
(a) Nationalitetsbokstäver och segelnummer ska överensstämma med KSR
G.8.2
UPPBYGGNAD
(a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel
(b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i
duken ska vara av polyester eller polyamid.
(c) Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, hornringar, ringar för nedhalslinor,
segelmakarmärke, garantidekal, kontrastband, royaltybevis, segelknapp, telltails,
certifieringsmärke nationalitetsbeteckning, segelnummer.
G.8.3
DIMENSIONER
(a)
(b)
(c)
(d)
minimum
maximum
Akterlik- och förlik- (”stående lik”) längd .......................................... ....8270 mm
Underlikslängd ................................................................................. . ....4550 mm
Underliksmedian ............................................................................. .. ............. ...fri
Skillnad mellan diagonaler ................................................................. ............. ...fri
(e)
Kvartsbredd .......................................................................................
................
fri
(f)
Halvbredd
........................................................................................... ....
4550 mm (g)
Trekvartsbredd .............................................................................. .... .......... .... fri
2
(h) Dukvikt i seglets huvuddel .............................................. ....35 gr/m
(i) Primärförstärkning ............................................................................ ............
... fri (j)
Sekundärförstärkning ........................................................................
................
fri
(k)
Fållbredd
.............................................................................................
................ fri (l)
Sömsbredd ......................................................................................... ............ ....fri
PER BØYMO/NSF
34
5.5 KLASSEVEDTEKTER Grimstadjolle (siste rev er 2015)
Storseil:
dacron eller bomull
Maks mastelik Maks
akterlik
Maks underlik
Maks HB
Maks MGU, MGM, MGL, toppmål
Spileposer
Fokk:
dacron eller bomull
Forlik
Akterlik
Underlik
Medianen 130mm mindre enn forliket
Topp punktet er skjæringen mellom forliket og 35mm vinkelrett
utfra forliket
2 stk spiler maks 250mm
1 vindu maks 0,18 kvm
Spinnaker:
dukvekt er ikke angitt
SL Underlik
Diagonalmål
A-mål som er definert som et buemål mellom sidelikene 2250mm
fra topp punktet
Summen av arealene for storseil og fokk skal være maks 10m2.
Spinnakerarealet er maks 10m2.
PER BØYMO/NSF
35
5.6 KLASSEVEDTEKTER X-99 (siste rev pr 2004)
Storseil :
laminatduk er ikke tillatt
dacron påbudt med dukvekt min 280 g/m2
HB maks 160mm
Sleider påbudt
Akterlik maks 13200mm
MGU, MGM, måles iht ERS
MGL kreves ikke
Spiler i kevlar eller carbon er ikke tillatt
1 stk vindu er tillatt
Genua 1:
Polyester laminat (Pentex)
½ bredde skal være 0,5 x fotlengde
¾ bredde skal være 0,25 x fotlengde
¼ bredde skal være 0,75 x fotlengde
LP måles og justeres for forstagsprofil
65% av genuaen skal ha 1800dpi forsterkning og resten i 12000
dpi, filmtykkelse min 1,5 mi. Dette materialkravet er ikke mulig for
en måler å kontrollere uten at referanse dukprøver er tilgjengelige
Genua 3:
dacron med min 310 g/m2
LP
Forlik
Maks 3 stk spiler
Stormfokk:
dacron med min 310 g/m2
LP
Forlik
Maks 3 stk spiler
Max Spinnaker:
Symmetrisk
Max 40 g/m2 (0,9oz)
SL, SMW, SF
Slørespinnaker: Symmetrisk
Maks 40 g/m2
SL,
Maks & min SF
Maks & min halvbredde
PER BØYMO/NSF
36
6
FOTOSERIEAVMÅLEMETODER
6.1
MÅLEUTSTYR:
Tommestokk plast eller metall
Målebånd 20m
Vinkel ca. 15 x 30 cm
2 stk. Seilspiler 1m med jevn fleksibilitet
Permanent tusjpenn fin
NSF klebemerker
PER BØYMO/NSF
37
6.2
Topp punkt storseil
kfr. ISAF ERS, G.4.2
PER BØYMO/NSF
38
6.3
Topp punkt spinnaker
kfr.ISAF ERS, punkt G.4.2
PER BØYMO/NSF
39
6.4
Topp punkt forseil
kfr. ISAF ERS, punkt G.4.2
PER BØYMO/NSF
40
6.5
Skjøtehjørne forseil
kfr. ISAF ERS, punkt G.4.1
PER BØYMO/NSF
41
6.6
Skjøtehjørne forseil
kfr. ISAF ERS, punkt G.4.1
PER BØYMO/NSF
42
6.7
Halshjørne forseil
kfr. ISAF ERS, punkt G.4.3
PER BØYMO/NSF
43
6.8
Primærforsterkning storseil, kfr. ISAF ERS G.6
PER BØYMO/NSF
44
6.9
Likperpendikulæren (LP)
kfr. ISAF ERS punkt G.7.11
6.10 Innsving
kfr. ISAF ERS, punkt H.5.2
PER BØYMO/NSF
45
6.11 Finne likpunkter ved bretting
kfr. ISAF ERS, G.5
6.11.a Plasser topppkt over hjørnepkt
6.11 . Finne målepkt midtbredde
6.11 bMerk pkt på folden I kterliket
6.11 c Finne ¼ pkt på storseilet
PER BØYMO/NSF
46
6.11 dFinne ¾ pkt på storseilet
PER BØYMO/NSF
47
6.12 Spilelommelengde
kfr. ISAF ERS, G.8.1
6.13 Høyde seilnummer
kfr. Relevante klassevedtekter
PER BØYMO/NSF
48
6.14 Plassering av seilmakermerke
PER BØYMO/NSF
49
6.15 Plassering av «button» fra klassen
PER BØYMO/NSF
50
7
REKLAME
Kravene til størrelse og plassering av
reklame på seil er dekket av ISAF
Regulations 20 – Advertising Code .
Disse
får
ikke
endres
av
klassevedtekter, men en klasse kan
begrense eller forby reklame i sin klasse.
Norges Seilforbund krever dessuten en
sponsorlisen for at en båt skal føre
reklame. Se www.seiling.no.
Måleren skal kun tilse at reklame plassert i seil er klart avgrenset fra
klassesymboler og seilnummer. Samt at Seilmakermerke er korrekt plassert.
PER BØYMO/NSF
51
7.1 KONTROLLSPØRSMÅL 2
1.
Hvor er skjøtehjørnet ?
2.
Hvor er halshjørnet ?
3.
Hva er mylar duk ?
4.
Hva er et mykt seil ?
5.
Hvor stor får primærforsterkningen være ?
6.
Hvor stor får sekundærforsterkningen være ?
7.
Hva er forskjellen mellom LP og LPG målet ?
8.
Hva er MGM ?
9.
Hva er MGU ?
10.
Hvor er piggbarmen ?
11.
Hvor finnes kravene til seilnummer og klassetegn ?
12.
Hvilke klasser skal ha NOR i seilet ?
13.
Hvor finnes kravene til reklame ?
14.
Hva er kravene til størrelse og plassering av seilmakermerket ?
15.
Hva er MSW ?
16.
Hva er SMW ?
PER BØYMO/NSF
52
8 ORDLISTE, ISAFEquipment RulesofSailing
Aft head point
Bakre toppunkt.
Skjæringspunktet mellom
akterliket, eventuelt dets forlengelse, og en linje
gjennom toppunktet vinkelrett på forliket.
Batten pocket
Spilepose, ekstra duk formet som en lomme for
spiler.
Batten pocket patch
Spileposelapp.
Sekundærforsterkning
innsiden i enden av en spilepose.
Body of sail
Seilareal uten sømmer, vinduer, spileposer og
forsterkede områder.
Chafing patch
Gnisselapp.
Sekundærforsterkning der en
spinnakerbom, salingshorn, etc. kan komme i
kontakt med seilet.
Clew point
Skjøthjørne. Skjæringspunktet mellom akterlik
og underlik, eventuelt deres forlengelse.
Diagonal length
Avstand mellom klopunkt og skjøthjørne.
Double luff sail
Omsluttende forlik. Seil som er ført rundt et stag
eller del av riggen og festet til seg selv.
Flutter patch
Blafrelapp. Sekundærforsterkning ved akterlik
eller underlik i enden av en søm.
Foot
Underlik, bomlik
Foot length
Underlikslengde.
og halshjørne,
spinnaker.
Foot median
Bunn median. Avstand mellom toppunkt og
underlikets midtpunkt.
Half leech point
Punkt på akterliket som ligger like langt fra
midtpunktet og skjøtepunktet
Half Width
Korteste avstand mellom ½ målepunktet på
akterliket og forliket. På en spinnaker mellom
1/2målepunktet på sidelikene
Head
Topp, topplik.
PER BØYMO/NSF
på
Avstand mellom skjøthjørne
eventuelt skjøthjørner for
53
Head length
Avstand mellom ytterste punkt og klopunkt.
Head point
Toppunkt.
Skjæringspunktet mellom forlik,
eventuelt dets forlengelse, og en linje gjennom
seilets høyeste punkt vinkelrett på forliket. For
en spinnaker er toppunktet skjæringslinjen
mellom sidelikene eller deres forlengelse.
Headsail
Forseil; fokk, genua.
Hollow
Innsving. Et innsving i kanten av et seil mellom
spileposer, etc.
Laminated ply
Laminerte lag av seilduk hvor hvert lag kan ha
forskjellig dukvekt.
Leech
Akterlik. Sidelik på spinnaker.
Leech length
Akterlikslengde.
skjøthjørne.
Leech points
Punkter på akterlik, sidelik på spinnaker, som
ligger i gitte avstander mellom toppunkt og
skjøthjørne.
Loose footed sail
Løsfoted.
Seil hvor en kontinuerlig del av
underliket ikke er festet til en bom; over 15% av
underliket.
Luff
Forlik. Storseilets mastelik. Genuaens lik langs
forstag.
Luff length
Forlikslengde.
halshjørne.
Luff perpendicular
Lik perpendikulær. Korteste avstand mellom
skjøthjørne og forlik. LP målet.
Mainsail
Storseil.
Mid foot point
Midtpunkt på underlik. Et punkt på underlik
som har lik avstand fra skjøthjørne og
halshjørne.
spinnaker.
PER BØYMO/NSF
Avstand mellom toppunkt og
Avstand mellom toppunkt og
Lik avstand fra skjøthjørner på
54
Peak point
Piggbarm, ytterste punkt.
Skjæringslinjen
mellom topplik og akterlik, eventuelt deres
forlengelse.
Ply
Ett eller flere lag seilduk.
Primary reinforcement
Primærforsterkning. Et ubegrenset antall lag
duk til forsterkning på spesielle steder.
Sail
Et seil inkluderer flyndre, forsterkninger,
eventuelle trimliner etc.
Det inkluderer ikke
festeutsyr, glidere etc. som er montert utenfor
seilets kanter.
Sail opening
Åpning eller vindu i seil, ikke maljer for rev,
cunningham, etc.
Seam
Overlegg hvor to seilduker er festet til hverandre,
eksklusive forsterkninger, kanter og spileposer.
Secondary reinforcement Sekundærforsterkning. Ikke mer enn to lag duk i
samme tykkelse som seilarealet og av samme
duk som seilet.
Single ply
Seil laget av ett lag duk, gjelder ikke sømmer,
kanter, spileposeforsterkninger, seilnummer og
klassesymbol
Soft sail
Seil som kan brettes i alle retninger uten at
duken
ødelegges,
untatt
er
primærforsterkningen.
Tabling
Likbånd, ekstra seilduk i kanter av seil. Dette
kan komme i tillegg til forsterkning.
Tack point
Halshjørne. Skjæringspunktet mellom forlik og
underlik, eventuelt deres forlengelse.
Three-Quarter
leech point
Punkt på akterliket som ligger like langt fra
midtpunktet og toppen
Three-Quarter width
Trekvartbredde
Throat point
Klo punkt, gaffel målepunkt.
mellom topplik og forlik.
Skjæringspunkt
NSF/SRW/05 52
PER BØYMO/NSF
55
Top width
Avstand mellom toppunkt og aktre toppunkt.
Upper leech point
Punkt på akterliket som ligger i en spesifisert
avstand fra toppunktet
Upper width
Øvre bredde. For storseil og forseil er det
korteste avstand mellom øvre målepunktet på
akterliket og forliket.
For spinnaker er øvre
bredde avstanden mellom øvre målepunkter på
sidelikene.
Widths
Tverrmål (girths). Korteste avstand mellom
avsatte punkter på akterlik og forlik.
Woven ply
Seilduk som deles i fibre når den blir revet uten
at det vises en film
Quarter leech point
Punkt på akterliket som ligger like langt fra
midtpunktet og skjøtepunktet
Quarter width
Kvartbredde. For storseil og forseil er det
korteste avstand mellom ¼ målepunktet på
akterliket og forliket.
For spinnaker er
kvartbredden avstanden mellom ¼ målepunktet
på sidelikene
PER BØYMO/NSF
56