Mal saksliste - Kvalsund kommune

Transcription

Mal saksliste - Kvalsund kommune
Møte nr. 6/2015
MØTEINNKALLING
Kommunestyret
Kommunestyret holder møte den 10.09.2015 klokka 11:00 på Rådhuset.
Innkalte til møtet:
Funksjon
Navn
Ordfører
Ragnar Olsen
Varaordfører
Rita Dreyer
Medlem
Terje Wikstrøm
Medlem
Karl Nikodemussen
Medlem
Ingar Eira
Medlem
Robert Wilhelmsen
Medlem
Randi Solli Pedersen
Medlem
Catharina Stenersen
Medlem
Adrian Israelsen Dybvik
Medlem
Maria Aksberg
Medlem
Jorunn Mikkelsen
Medlem
Yngve Nilsen
Medlem
Bente Israelsen
Medlem
Alf Sakshaug
Medlem
Gunhild Hansen
Forfall
FO
Møtet starter med åpen spørretime.
Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf. 78415555, så
snart som mulig.
Forfallsgrunn må oppgis.
Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel.
Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket.
Kvalsund 04.09.2015
Ragnar Olsen (sign.)
ordfører
SAKSLISTE
Utvalgssakstype/nr.
39/15
Arkivsaksnr.
Tittel
15/85
REKRUTTERING AV RÅDMANN - ARBEIDSAVTALE
40/15
15/197
OPPTAK AV STARTLÅN FRA HUSBANKEN
41/15
15/777
REGLEMENT FOR PÅSKJØNNELSE AV ANSATTE I
KVALSUND KOMMUNE
42/15
15/775
PERMISJONSREGLEMENT FOR KVALSUND KOMMUNE
43/15
15/776
REGLEMENT FOR FLYTTEGODTGJØRING TIL ANSATTE I
KVALSUND KOMMUNE
44/15
15/752
ØKT BEMANNING I HJEMMETJENESTEN - NATTEVAKT
45/15
15/610
OVERSKUDDSDISPONERING
46/15
15/794
ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER FOR 2016
OG PLANPERIODEN 2017-2019
47/15
14/113
KVALSUND NÆRINGSPARK AS EVENTUELT OPPLØSNING
AV SELSKAPET
48/15
15/783
HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM Å FJERNE
EIENDOMSSKATT PÅ VERKER OG BRUK FRA KVALSUND
KOMMUNE
49/15
15/782
SAMARBEIDSAVTALE MELLOM STIFTELSEN NORSK
LUFTAMBULANSE (SNLA) OG KVALSUND KOMMUNE
"MENS DU VENTER PÅ AMBULANSEN"
50/15
15/800
OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING - RV94 PARSELL 6
KVALSUND BRU - KARGENES
51/15
15/678
HAMMERFEST KOMMUNE - FORSLAG TIL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015 - 2017.
HØRINGSUTTALELSE FRA KVALSUND KOMMUNE
Sak 39/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Ragnar Olsen
Arkivsaksnr.:
15/85
Arkiv: 420
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
3/15
Formannskapet
09.02.2015
7/15
Formannskapet
16.04.2015
37/15
Kommunestyret
25.06.2015
39/15
Kommunestyret
10.09.2015
REKRUTTERING AV RÅDMANN - ARBEIDSAVTALE
Ordførers innstilling:
Kommunestyret godkjenner avtale, datert 01.07.15, framforhandlet av ordfører Ragnar
Olsen og Gunnar Lillebo
Sak 39/15
VEDLEGG:
-
Arbeidsavtale
SAKSOPPLYSNINGER:
Framforhandlet arbeidsavtale, datert 01.07.15 (se vedlegg)
Gunnar Lillebo ble i kommunestyremøte 25.6.15 enstemmig tilsatt som
rådmann i Kvalsund kommune.
GL ble umiddelbart informert om tilsettingen og har også takket ja til denne.
Han ønsket ikke å si opp stillingen som rådmann i Porsanger før arbeidsavtale
med Kvalsund kommune er godkjent.
Avtaleforhandlingene ble foretatt av ordfører og GL 01.07.15. og underskrevet
av begge.
Ordfører anbefaler kommunestyret å godkjenne avtalen.
Sak 40/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Aina Holmgren
Arkivsaksnr.:
15/197
Arkiv: 23
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
34/15
Formannskapet
03.09.2015
40/15
Kommunestyret
10.09.2015
OPPTAK AV STARTLÅN FRA HUSBANKEN
Formannskapets innstilling:
Kommunestyret vedtar å ta opp startlån fra Husbanken på 5 mill. kroner
Sak 40/15
SAKSGRUNNLAG:
 Ordning med startlån gjennom Husbanken
SAKSOPPLYSNINGER:
Husbanken forvalter ordningen med startlån. Formålet med ordningen er å hjelpe de
som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at
slike husstander skal få muligheter til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode
boliger.
Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån skal innvilges og hvor stort
lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen
gjeld. Lånesøker må klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid.
Startlån kan gis til:




Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig.
Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig.
Toppfinasiering ved bygging av ny bolig.
Utbedring av bolig.
Kvalsund kommune har tatt opp 5 mill. i startlån til videreutlån i 2015. Ved årets start
hadde kommune ingen midler tilgjengelig for videre utlån. Kommunen har i 2015
mottatt 9 søknader om startlån. 1 av disse har etterslep fra 2014, fordi alle midler var
disponert da søknaden ble mottatt. 7 av sakene er ferdigbehandlet og innvilget. Av de 7
som har fått sine søknader innvilget, er det kun 1 familie som har fått til
toppfinansiering av bolig. De fleste har fått sine boliger fullfinansiert av startlån, fordi
de ikke får lån i ordinær bank. De er således i målgruppen for tildeling av startlån. Vi
har nå 2 søknader som ikke er behandlet, fordi lånemidlene er disponert. Av de som
har fått innvilget startlån, er 5 av sakene barnefamilier som ønsker å etablere seg i
kommunen i egen bolig.
Kvalsund kommunen har 2 søknader som venter på behandling i påvente av nytt opptak
av startlån. Ved behov for påfyll av lånemidler for ordningen må det foreligge et vedtak
i kommunestyret.
Sak 40/15
SAKSVURDERING:
Kvalsund kommunestyre vedtok å ta opp 5 mill. i lånemidler fra Husbanken i 2014.
Lånet ble tatt opp i første kvartal 2015. Det er en økning i startlån søknader og det er
flere vanskeligstilte som har behov for å få fullfinansiering gjennom startlånordningen
til kjøp av bolig. I de fleste saker får ikke personer finansiering gjennom bank, dersom
kommunen ikke går inn med toppfinansiering. De fleste som kjøper bolig, har behov
for å total renovere huset.
Da lånemidlene nå er disponert, er det behov for å søke om inntil 5 mill. kroner i påfyll
fra Husbanken.
Rådmannens tilråding:
Kommunestyret vedtar å ta opp startlån fra Husbanken på 5 mill. kroner.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 41/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Marie Aaseby Andersen
Arkivsaksnr.:
15/777
Arkiv: 460
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
31/15
Formannskapet / Administrasjonsutvalget
03.09.2015
41/15
Kommunestyret
10.09.2015
REGLEMENT FOR PÅSKJØNNELSE AV ANSATTE I
KVALSUND KOMMUNE
Administrasjonsutvalgets innstilling:
Kvalsund kommunestyre godkjenner revidert forslag til nytt reglement for påskjønnelser,
datert 20.08.2015
Sak 41/15
VEDLEGG:
 Gjeldende reglement for påskjønnelse av ansatte
 Forslag til nytt reglement for påskjønnelse av ansatte
 Høringsuttalelse fra Fagforbundet Kvalsund
SAKSOPPLYSNINGER:
Rådmannen har ønsket å gjennomgå noen av de reglementer og rutiner som er
innarbeidet i kommuneorganisasjonen. Ett av de som er vurdert er reglementet for
påskjønnelse av ansatte i Kvalsund kommune. Nytt/revidert forslag er utformet av en
arbeidsgruppe bestående av personalsjef, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og tidligere
personalrådgiver, nå førstekonsulent ved Kvalsund helsesenter. Nytt forslag har vært
sendt på høring til Fagforbundet og Utdanningsforbundet, samt ledergruppen i
kommunen.
Det nye forslaget til reglementet for påskjønnelser av ansatte inneholder ikke de store
endringer i forhold til gjeldende reglement, men enkelte prinsippielle endringer.
SAKSVURDERING:
En prinsippiell endring er at man skal kunne velge type gave i større grad enn i dag. En
krystallvase med Kvalsund kommunes logo henger kanskje ikke like høyt i dag som
den gjorde tidligere. Flere ansatte setter i dag større grad pris på muligheten til å velge
selv – og et gavekort gir dem muligheten til nettopp det.
Videre har gruppen vurdert om det fortsatt bare skal være ansatte som fyller 50, 60 og
70 år som bør få en oppmerksomhet på dagen. Forslag til nytt reglementet foreslår at
man skal vise oppmerksomhet også for ansatte som fyller 30 og 40 år. Det kan synes
noe urettferdig at bare seniorpersonell får oppmerksomhet, og spesielt dersom det er
ansatte som har like lang ansettelsestid i kommunen. For å veie opp for den ekstra
kostnaden ved å gi flere ansatte blomster på runde dager, har verdien på blomstene blitt
redusert med 100 kr.
Sak 41/15
Forslag til nytt reglement for påskjønnelser av ansatte gir større fleksibilitet, og antas å
bli mer verdsatt av de ansatte. Dette er faktorer som er viktige for å skape en følelse av
tilhørighet, trivsel og vi-følelse blant ansatte.
Rådmannens tilråding:
Kvalsund kommunestyre godkjenner revidert forslag til nytt reglement for
påskjønnelser, datert 20.08.2015.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 42/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Marie Aaseby Andersen
Arkivsaksnr.:
15/775
Arkiv: 460
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
33/15
Formannskapet / Administrasjonsutvalget
03.09.2015
42/15
Kommunestyret
10.09.2015
PERMISJONSREGLEMENT FOR KVALSUND KOMMUNE
Administrasjonsutvalgets innstilling:
Kommunestyret godkjenner revidert forslag til permisjonsreglement for Kvalsund kommune,
datert 24.08.2015
Sak 42/15
VEDLEGG:
 Kommunens gjeldende permisjonsreglement
 Forslag til revidert permisjonsreglementet
 Høringsuttalelse fra Fagforbundet Kvalsund
SAKSOPPLYSNINGER:
Rådmannen har ønsket å gjennomgå noen av de reglementer og rutiner som er
innarbeidet i kommuneorganisasjonen. Forslag til nytt permisjonsreglement er utformet
av en arbeidsgruppe bestående av personalsjef, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, og
tidligere personalrådgiver, nå førstekonsulent ved Kvalsund helsesenter. Det har videre
vært sendt på høring til Fagforbundet og Utdanningsforbundet, samt ledergruppen i
kommunen.
Permisjonsreglementet følger hovedtariffavtalen, hovedavtalen, arbeidsmiljøloven og
folketrygdloven. I tillegg til lovbestemte permisjoner vil ulike typer
velfredspermisjoner kunne innvilges.
Målet med nytt permisjonsreglement er bl.a. å forenkle arbeidet til lederne, gi kortere
saksbehandlingstid, samt sikre størst mulig grad av likebehandling av ansatte i
kommunen. Videre vil man søke å imøtekomme behovene til de ansatte på en positiv
måte samt klargjøre rettighetene til de ansatte.
SAKSVURDERING:
Hovedhensikten med det nye permisjonsreglementet er primært å sikre likebehandling i
organisasjonen samt søke å imøtekomme reelle behov som ansatte har.
Gjeldende reglement gir store rom for fortolkninger, spesielt når det gjelder
velferdspermisjoner. Det nye reglementet har en mer oversiktlig oppbygging, og det er
oppgitt klart og tydelig hvilke velferdspermisjoner som er med lønn, og hvilke som er
uten – noe som har skapt mye forvirring med det gjeldende reglementet.
Sak 42/15
Videre åpner det nye permisjonsreglementet for at det kan innvilges permisjon til lege-,
tannlege-, og fysioterapibesøk, forutsatt at dette ikke kan utføres i fritiden. Mangelen
på sistnevnte har skapt stor misnøye og frustrasjon blant ansatte. Enkelte har vanskelig
for å opparbeide avspaseringstid, og som et resultat har flere brukt egenmelding eller
sykemelding for en hel dag på grunn av en legetime. Kommunen vil i slike tilfeller
være langt mer tjent med å gi permisjon til faktisk medgått tid. Det er likevel viktig å
vektlegge at slike gjøremål skal legges til fritiden såfremst dette lar seg gjøre.
Det nye permisjonsreglementet vil være enklere å forstå, og dermed også etterleve. Selv
om forenklingen av permisjonsreglementet ved forrige gjennomgang ga større
muligheter for likebehandling, ble mulighetene for permisjoner nok innskrenket i for
stor grad. Det nye permisjonsreglementet balanserer i større grad behovet for
likebehandling med ansattes motivasjon og tilfredshet.
Rådmannens tilråding:
Kommunestyret godkjenner revidert forslag til permisjonsreglement for Kvalsund
kommune, datert 24.08.2015.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 43/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Marie Aaseby Andersen
Arkivsaksnr.:
15/776
Arkiv: 460
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
32/15
Formannskapet / Administrasjonsutvalget
03.09.2015
43/15
Kommunestyret
10.09.2015
REGLEMENT FOR FLYTTEGODTGJØRING TIL ANSATTE I
KVALSUND KOMMUNE
Administrasjonsutvalgets innstilling:
Kvalsund kommunestyre godkjenner revidert forslag til reglement for flyttegodtgjøring, datert
21.08.2015.
Sak 43/15
VEDLEGG:
 Gjeldende reglement for flyttegodtgjøring
 Forslag til nytt reglement for flyttegodtgjøring
 Høringsuttalelse fra Fagforbundet Kvalsund
SAKSOPPLYSNINGER:
Rådmannen har ønsket å gjennomgå noen av de reglementer og rutiner som er
innarbeidet i kommuneorganisasjonen. Ett av de som er vurdert er reglementet for
flyttegodtgjøring. Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe bestående av personalsjef,
hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, og tidligere personalrådgiver, nå førstekonsulent ved
Kvalsund helsesenter. Nytt forslag til flyttegodtgjøring er sendt på høring til
Fagforbundet, Utdanningsforbundet samt ledergruppen i kommunen.
Hovedmålsettingen med nytt reglement er at det skal fungere som ett av mange viktige
tiltak for rekruttering til kommunen, men likevel innenfor rimelighetens grenser.
SAKSVURDERING:
Det gjeldende reglementet for flyttegodtgjøring gjør det meget vanskelig å få dekket
flytteutgifter. Ingen av kravene er nødvendigvis urimelige – men samlet sett gjør de det
så vanskelig at ordningen med flyttegodtgjøring i liten grad kommer til anvendelse. I
forhold til andre kommuner (i Finnmark og utkant generelt) er dagens ordning lite
gunstig med tanke på å rekruttere fagfolk til Kvalsund.
Forslag til nytt reglementet for flyttegodtgjøring er også litt forenklet. Målet er
fremdeles ikke at alle nyansatte skal kunne tilstås flyttegodtgjøring, men så fremst
Kvalsund kommune skal markedsføre seg med at flytteutgifter kan dekkes, må dette
også være realistisk. Det er en tendens at attraktive arbeidstakere, og da spesielt
arbeidstakere med høyere utdanning søker seg til mer sentrale strøk. Dessverre er også
realiteten i dag at for enkelte utlyste stillinger behøver kommunen alle de
markedsføringstiltak som kan tas i bruk. Dette er også belyst i gjeldende kompetanseog rekrutteringsplan for Kvalsund kommune.
I det gjeldende reglementet for flyttegodtgjøring skal dekning av flytteutgifter bare
vurderes i stillinger som er vanskelig å rekruttere til. Siden personalsjefen startet i
kommunen har de fleste stillinger vært vanskelige å rekruttere til. Stilling som
pedagogisk leder har eksempelvis vært utlyst hele fire ganger. Faktum er at Kvalsund
kommune sliter med å tiltrekke seg kvalifiserte søkere – med noen få unntak. Forslag til
nytt reglementet sier derfor at dekning av flytteutgifter skal vurderes i hvert enkelt
tilfelle.
Sak 43/15
Nåværende reglement gjelder for ansatte som har en fast, 100 % stilling. I det reviderte
forslag foreslås dette endret til å gjelde ansatte i faste, kommunale stillinger. Dette fordi
Kvalsund kommune har mange stillinger på 80-90 %. Dette er likevel viktige stillinger,
og sett i sammenheng med at stillingene må være faste bør ikke stillingsprosenten være
avgjørende for om den nyansatte skal tilstås flyttegodtgjøring eller ikke.
I dagens reglement dekkes bare flyttekostnadene dersom de er «urimelig tyngende».
Men hva legger en i urimelig tyngende? Dette er en særdeles individuell avveining.
Ettersom hvert enkelt tilfelle skal vurderes individuelt, argumenteres det for at dette
punktet blir overflødig.
Avslutningsvis foreslås det at en like stor del av flyttekostnadene skal dekkes i det
reviderte flyttereglementet som i dagens ordning (inntil kr. 15.000,-). Gjeldende
bindingstid og bindingskontrakt opprettholdes også. Avgjørelsen om hvem som fyller
kravene for flyttegodtgjørelse tas fremdeles i samsvar med rådmannen. Målet om
likebehandling i organisasjonen opprettholdes dermed.
Rådmannens tilråding:
Kvalsund kommunestyre godkjenner revidert forslag til reglement for flyttegodtgjøring,
datert 21.08.2015.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 44/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Aina Holmgren
Arkivsaksnr.:
15/752
Arkiv: 411 F21
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
10/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
18.08.2015
36/15
Formannskapet
03.09.2015
44/15
Kommunestyret
10.09.2015
ØKT BEMANNING I HJEMMETJENESTEN - NATTEVAKT
Formannskapets innstilling:
1. Det tas sikte på å styrke nattjenesten i PLO med to stillingshjemler.
2. Stillingene skal primært gå til å styrke tjenesten utenfor sykehjem.
3. Det tas endelig stilling til nevnte økning ved behandlingen av budsjett/økonomiplan for
2016-2019.
Sak 44/15
SAKSOPPLYSNINGER:
I 2008 ble demensavdelingen på sykehjemmet åpnet. Sykehjemmet hadde inntil da vært
organisert som en avdeling, men ble etter det delt inn i 2 avdelinger, en somatisk og
dementavdeling. Dette har krevd ekstra ressurser. I tillegg har behovet i
hjemmetjenesten økt betraktelig siden 2008. Det er flere som får sykepleie i hjemmet.
Sykehjem og hjemmetjenesten har felles turnus, dvs. de samme personer som jobber
både ute og inne. Den faste bemanningen har blitt økt med ca. 0,8 årsverk siden 2006
og tjenesten jobber med en turnus som er knapp.
I 2013 og 2014 og hittil i 2015 har pleie- og omsorgstjenesten klart å ta imot alle
utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Dette har medført et overbelegg på
sykehjemmet hele året med gjennomsnittlig 3 pasienter. Dersom omsorgstilbudet på
nivå under sykehjem hadde hatt ledige plasser/større sirkulasjon blant plassene, ville
flere av de som har fått tilbud i sykehjemmet fått plass på et lavere nivå. Enkelte
pasienter sendes direkte hjem fra sykehuset, fordi de er «friske» nok til å være på
sykehus, men har ofte behov for omfattende pleie i hjemmet. Dette har medført en
merbelastning på hjemmetjenesten. Det er lange avstander og dermed også mye tid som
går til kjøring.
I begynnelsen av 2014 fikk sykehjemmet en type multiresistent bakterie. Av den grunn
var det nødvendig å stenge 5 rom og lage en egen avdeling for å hindre videre smitte.
På sykehjemmet er det til enhver tid 2 nattevakter (som utgjør ca. 4 årsverk). I tillegg til
sine vanlige gjøremål, må en av disse også betjene de som trenger hjelp hjemme om
natten. Fra mai måned har vi registrert at vi er ute på faste tilsyn inntil 6 ganger pr. natt
for flere pasienter. Disse pasientene får likevel ikke et så godt tilbud som de har behov
for, fordi nattevaktene på Kvalsund sykehjem ikke kan være borte fra sykehjemmet i
for lang tid ad gangen. Dette skyldes mange forhold, bl.a. at dersom noe akutt skulle
oppstå med pasienter på sykehjemmet eller andre kritiske situasjoner, så er det ikke nok
med bare en nattevakt på sykehjemmet.
PLO har og hjemmevakt i turnus da vi ikke har aktiv sykepleier tjeneste på natt.
Sykepleierne må rykke ut på tilsyn på natt da nattevaktene som sagt ikke kan være
lengre borte fra sykehjemmet. Sykepleier på bakvakt er en tjeneste som skal brukes til
akutte ting som ikke andre enn sykepleiere kan utføre, for eksempel rykke ut dersom
AMK eller legevakt trenger assistanse i Kvalsund kommune, eller utrykning til
kommunens pasienter og andre beboere i kommunen.
Sak 44/15
SAKSVURDERING:
Pleie- og omsorgstjenesten har fått økt press både på sykehjemsplasser og i
hjemmesykepleien etter at samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012. Pasienter blir
utskrevet fra sykehus så snart de er ferdigbehandlet. De blir sendt tidligere hjem enn før
og det forventes av pleie- og omsorgstjenesten tar seg av disse pasientene.
Sykdomsbildet hos pasientene er blitt mer kompleks enn tidligere og det krever flere
ressurser og mer kompetanse hos de ansatte.
Dersom kommunen ikke klarer å ta i mot de utskrivningsklare pasientene, kan vi få bot
på kr. 4 500,- pr. døgn pr. pasient. For å klare å ta imot pasientene, er det behov for å
leie inn ekstra ressurser. Dette medfører en del overtid, men likevel billigere enn å ha
pasienter på sykehus.
Å jobbe med smittepasienter er ressurskrevende. Det krever ekstra bemanning både til
det medisinske arbeid og for å oppfylle hygienekravene. Hittil har vi klart å gjøre
oppgavene med ordinær bemanning på dag og aften. Men vi ser er at dette har medført
stor belastning på de ansatte og økning i sykefraværet fordi at når en av nattevaktene
må ut til flere pasienter hver natt, får den andre nattevakta flere oppgaver og et større
arbeidspress. De ansatte sier de føler at de har for liten tid til pasientene og må skynde
seg videre til neste pasient. De pasienter som har tilsyn om natta er urolige og har ofte
behov for at den ansatte tar seg god tid. Det er det ikke rom for, fordi sikkerheten på
sykehjemmet er redusert med bare en ansatt til stede der i lange perioder på natten. Her
tenker vi både brannsikkerhet og faren for at urolige pasienter kan gå ut mens den
ansatte er opptatt med andre ting.
Vi har sett en meget stor økning i bruk av ekstrahjelp/overtid i forhold til vedtatt
budsjett både 2013, 2014 og nå i 2015, henholdsvis 1,1 mill., 2,2 mill. og hittil i år 1,2
mill. kroner. Det kan bety at vi i 2015 vil få et merforbruk til ekstrahjelp/overtid på ca.
kr. 2,5 - 3 mill. Imidlertid er dette en problemstilling som både ledelsen i helse- og
sosialavdelingen samt rådmannen er opptatt av og vil følge opp med sikte på å redusere
beregnet merforbruk i 2015.
For å kunne gi pasienter på sykehjem og i hjemmesykepleien en bedre og tryggere
tjeneste, samt et tilbud til også flere hjemmeboende på natt, er det behov for å styrke
nattjenesten innen PLO. En styrking av denne tjenesten med en person til på natten vil
bety 2 årsverk, og utgjøre ca. kr. 1,1 mill. i økte utgifter. Vi tar sikte på at denne
nattevakten skal ha base på bosenteret. Der er det flere som trenger tilsyn om natta. For
hjemmetjenesten og bosenteret er det trolig mest hensiktsmessig og riktig at den nye
nattevakten ikke lokaliseres/knyttes for nært opp til driften av sykehjemmet.
Sak 44/15
Rådmannens tilråding:
1.
Det tas sikte på å styrke nattjenesten i PLO med to stillingshjemler.
2.
Stillingene skal primært gå til å styrke tjenesten utenfor sykehjem.
3.
Det tas endelig stilling til nevnte økning ved behandlingen av
budsjett/økonomiplan for 2016 – 2019.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 45/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Pål-Reidar Fredriksen
Arkivsaksnr.:
15/610
Arkiv: U70
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
30/15
Formannskapet
19.06.2015
27/15
Kommunestyret
25.06.2015
45/15
Kommunestyret
10.09.2015
OVERSKUDDSDISPONERING
Ordførers innstilling:
Kommunestyret i Kvalsund vedtar å inngå en avtale med Hammerfest Energi om en
utbygging av fiberbasert bredbånd i kommunen basert på avsatte budsjettmidler og
tilleggsutbytte (kr. 3 mill) fra Hammerfest Energi etter følgende prioritering:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kvalsund tettsted på strekningen fra Handelsneset til Tappen
Stallogargo-Storbukt via fiber sjøkabel fra Kvalsund
Klubbukt-Oldervik (har fiber ilandføring i dag)
Porsa-Saraby (har fiber ilandføring i dag), Kvernklubben, Neverfjord, Fiskelv
RV94 – Skaidi – Repparfjord – Arisberget
RV94 – Arisberget, Markopp, Fægfjord, Gargo, Slettelv
RV94 – Hanselv, Skjåholmen, kommunegrense Hammerfest
Sak 45/15
SAKSOPPLYSNINGER:
Sak 4 – Tilleggsutbytte
Styret foreslår et tilleggsutbytte på kr. 30.000.000,- med grunnlag i årsregnskapet for
2014. Styret har vurdert dette til å være en forsvarlig størrelse sett opp mot selskapets
egenkapital og likviditet. Dette kan blant annet begrunnes i at selskapet i januar 2015
har solgt sin eierandel i BNG AS.
SAKSVURDERING:
Saken om overskuddsdeling ble behandlet i møte i kommunestyret 25 juni 2015.
Følgende vedtak ble fattet:
Formannskapet vedtar å inngå en prosjektavtale om bredbåndsutbygging med
Hammerfest Energi vedr. overskuddsdeling etter salg av aksjepost i barents Naturgass.
Rådmannen bes undersøke muligheten for å bygge ut Skaidi med andre utbyggere.
Dette jamført med at det allerede er fiber i området som man fordelaktig kan utnytte.
I og med at Kvalsund i forrige vedtak valgte å ta ut overskuddet i form av prosjekt/
bredbåndsutbygging representerte dette en verdi på kr. 2,5 mill. Verdien er nå øket til
kr. 3 mill. Det er nå besluttet å bygge ut fiber i Kvalsund tettsted på strekningen fra
Handelsneset til Tappen. Med årets budsjetterte midler på kr. 1,75 mill +
tilleggsutbytte på kr. 3 mill er de samlede midler på kr. 4,75 mill.
Dersom en tar utgangspunkt i ca. 600 boliger totalt i Kvalsund, 60% tilknytning og en
utbyggingspris pr bolig på kr. 30.000,- vil de totale utbyggingskostnader bli ca kr. 10
mill. Nå er Kokelv allerede utbygd og dermed vil kostnadsrammen reduseres.
Når det gjelder prioritering av de neste utbyggingstrinn bør man vurdere hvilke steder
som allerede har fiberfremføring i dag og hvilke strekninger som får det senere som et
resultat av RV94 utbyggingen. Følgende prioritering anbefales derfor:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Stallogargo-Storbukt via fiber sjøkabel fra Kvalsund
Klubbukt-Oldervik (har fiber ilandføring i dag)
Porsa-Saraby (har fiber ilandføring i dag), Kvernklubben, Neverfjord, Fiskelv
RV94 – Skaidi – Repparfjord – Arisberget
RV94 – Arisberget, Markopp, Fægfjord, Gargo, Slettelv
RV94 – Hanselv, Skjåholmen, kommunegrense Hammerfest
Sak 45/15
Rådmannens tilråding:
Kommunestyret i Kvalsund vedtar å inngå en avtale med Hammerfest Energi om en
utbygging av fiberbasert bredbånd i kommunen basert på avsatte budsjettmidler og
tilleggsutbytte fra Hammerfest Energi etter følgende prioritering:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kvalsund tettsted på strekningen fra Handelsneset til Tappen
Stallogargo-Storbukt via fiber sjøkabel fra Kvalsund
Klubbukt-Oldervik (har fiber ilandføring i dag)
Porsa-Saraby (har fiber ilandføring i dag), Kvernklubben, Neverfjord, Fiskelv
RV94 – Skaidi – Repparfjord – Arisberget
RV94 – Arisberget, Markopp, Fægfjord, Gargo, Slettelv
RV94 – Hanselv, Skjåholmen, kommunegrense Hammerfest
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 46/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
15/794
Arkiv: F3
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
46/15
10.09.2015
Kommunestyret
ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER FOR
2016 OG PLANPERIODEN 2017-2019
Ordførers innstilling:
1. Kvalsund kommunestyre viser til sitt vedtak i sak 17/15 hvor man stiller seg positiv til å ta
imot 12 flyktninger i 2015 og 10 i år 2016.
2. En eventuell økning av mottaket i 2016 vil kommunestyret ta stilling til på et senere
tidspunkt; jfr. rådmannen sin saksvurdering.
Sak 46/15
VEDLEGG:
1. Brev av 25.08.2015 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
2. Sak 17/15 i kommunestyret 28.05.2015.
SAKSOPPLYSNINGER:
Kvalsund kommunestyre behandlet i møte 28.05.2015 (sak 17/15) en henvendelse fra Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet om å ta imot flyktninger i 2015 - 2016. Følgende
enstemmige vedtak ble fattet:
«1. Kvalsund kommune stiller seg positiv til å ta imot 12 flyktninger i 2015 og 10 i år 2016.
2. Ut fra at planlagte boliger for flyktninger ikke vil stå ferdig før på slutten av år 2015 kan
mottaket ikke finne sted før ca. midten av desember 2015.
3. Bosetting og integrering av flyktninger budsjetteres på eget og nytt område i budsjettet.
4. Det opprettes stilling som flyktningkonsulent fra 01.10.2015. Utgiftene til stillingen dekkes
av integreringstilskuddet fra staten.
5. Helhetlig plan for mottak av flyktninger utarbeides snarest mulig. Ved behandlingen av den
tar man stilling til behovet for ytterligere bemanning av mottaksapparatet og øvrige
utfordringer ved mottak av flyktninger.
6. Rådmannen får fullmakt til å drøfte og avklare med IDMi ulike problemstillinger ved
mottak av flyktninger i 2015 og 2016.
7. Kvalsund kommune viser til statens beregningsutvalg som konkluderer med at de statlige
overføringer til kommunene ikke dekker de faktiske kostnader; jfr. også KS sin uttalelse hvor
de påpeker at en betydelig økning av tilskuddet vil øke kommunenes muligheter til ytterligere
mottak.
Som det fremgår av den nye henvendelsen fra IMDI anmoder de nå Kvalsund kommune om å
ta imot minst 15 flyktninger i 2016. For 2017 anmodes det om mottak av minst 15 flyktninger,
og for 2018 og 2019 minst 10 nye flyktninger pr. år.
Sak 46/15
Kvalsund kommune vedtok i sak 17/15 å ta imot 12 flyktninger i 2015, og det var lagt til grunn
at en del/mange av dem ville få bolig i de nye boligene som skal bygges på tomt 9/34.
Imidlertid vil disse boligene ikke stå ferdig i 2015, og alternative boliger for flyktningene må
derfor skaffes i 2015, i alle fall frem til planlagte boliger på nevnte tomt står ferdige.
Rådmannen nedsetter nå en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til helhetlig plan for
mottak av flyktninger. Dette arbeidet forutsettes avsluttet sent på høsten 2015. På det tidspunkt
antar vi at konsulent for flyktningarbeid tiltrer stillingen i Kvalsund kommune.
Det som imidlertid er den store usikkerhet med tanke på å ta imot flere flyktninger i 2016 enn
det kommunestyret allerede har forpliktet seg til, er usikkerheten omkring boligtilbudet for
flyktninger og andre i 2016 i Kvalsund kommune. Om kommunen vil ha nok boliger i 2016 er
vanskelig å slå fast på nåværende tidspunkt. Kommunestyret vil i slutten av 2015 få seg
forelagt en egen sak om dagens kommunale utleieboliger. I den forbindelse bør man også
vurdere videre utbygging av kommunale utleieboliger, eventuelt etter Hamarøymodellen.
SAKSVURDERING:
Rådmannen er, som det fremgår av saksutredningen i vedlagte sak 17/15 til kommunestyret,
opptatt av at vi også i en liten kommune som Kvalsund skal søke å tilrettelegge på en best
mulig måte slik at vi kan ta imot flyktninger både i 2015 og de kommende år. Selv om
boligprosjektet på tomt 9/34 ikke står klart for flyktninger som kommer hit i 2015, må vi gjøre
hva vi kan for å skaffe alternative løsninger.
Når det gjelder anmodningen fra IMDI om å ta imot minst 15 flyktninger i 2016 (vedtatt 10
flyktninger), mener rådmannen at man bør vente med å ta den avgjørelsen til følgende forhold
er nærmere avklart:
-
Om kommunen vil ha nok boliger til å ta imot et økt antall av flyktninger i 2016
Hvordan mottaksapparatet for flyktninger er dimensjonert og om det føler seg
faglig i stand til å motta et større antall enn hva som er vedtatt
- Om Kvalsund kommune og samfunnet generelt har klart å ta imot flyktningene i
2015- 2016 på en positiv og god måte, sett også fra flyktningene sitt ståsted.
Rådmannen mener at ovennevnte forhold vil man ha mere informasjon om sommeren/høsten
2016, og at kommunestyret på det tidspunkt tar endelig stilling til foreliggende anmodning fra
IMDI om økt mottak i 2016 og ytterligere mottak for 2017 – 2019.
Sak 46/15
Rådmannens tilråding:
1. Kvalsund kommunestyre viser til sitt vedtak i sak 17/15 hvor man stiller seg positiv til å ta
imot 12 flyktninger i 2015 og 10 i år 2016.
2. En eventuell økning av mottaket i 2016 vil kommunestyret ta stilling til på et senere
tidspunkt; jfr. rådmannen sin saksvurdering.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 47/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Ragnar Olsen
Arkivsaksnr.:
14/113
Arkiv: 255
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
2/14
Kommunestyret
25.02.2014
5/15
Formannskapet
26.03.2015
8/15
Kommunestyret
26.03.2015
36/15
Kommunestyret
25.06.2015
47/15
Kommunestyret
10.09.2015
KVALSUND NÆRINGSPARK AS
EVENTUELT OPPLØSNING AV SELSKAPET
Ordførers innstilling:
1. Kommunestyret opphever vedtaket om styrebehandling gjort i møte 25.06.15
2. Kommunestyret vedtar å oppløse selskapet Kvalsund næringspark AS, og
bestemmelser, å gjennomføre avviklings prosessen.
Dette i hhy Aksl §§16-1 og 16-2
3. Som avviklingsstyre foreslås advokat Alf Kirkesæther.
4. Kostnadene ved dette dekkes av selskapets likviditet så langt det rekker.
Eventuelle kostnader utover selskapets likvide beholdning dekkes ved bruk av
disposisjonsfondet.
5. Selskapets aktiva overføres Kvalsund kommune.
Sak 47/15
SAKSOPPLYSNINGER:
Kommunestyret vedtok i sak 2/14 følgende:
«1. Kvalsund kommune kjøper ut minoritetseier.
2. Det iverksettes en verdifastsettelse av selskapet «Due Dilligence» - utført av uhildet
organ. Verdifastsettelsen må også inneholde verdien av et eventuelt fremførbart
underskudd i selskapet. Verdifastsettelsen bør være retningsgivende for kjøpesum.
3. Ordfører og rådmann gis fullmakt til å fremforhandle en kjøpsavtale med
minoritetseier».
Ovennevnte vedtak er fulgt opp, kjøpekontrakt er underskrevet av begge parter og
kjøpesummen på kr. 1,3 mill. er betalt av Kvalsund kommune til Wergeland Holding AS.
I løpet av 2014 og 2015 har kommunen gjennomført forhandlinger og inngått kjøpekontrakter
med alle aktuelle grunneiere på Markoppneset. Det vises i den forbindelse bl.a. til sak 59/14
som ble behandlet i kommunestyret 18.11.2014 (unntatt off.h.). Kvalsund kommune er dermed
eneeier av et stort tomteområde på Markoppneset og som kan utvikles slik kommunen måtte
ønske.
Kvalsund kommune er i tillegg eneeier av tomten til Kvalsund Næringspark AS på
Markoppneset, og som er på 69 mål. I den verdivurderingen som KPMG gjorde høsten 2014
står det at tomten er aktivert i balansen til kr. 2,4 mill., mens virkelig verdi anslås til kr. 3,o
mill. Sistnevnte beløp tilsvarer en pris pr. kvm på kr. 43,- og som er vesentlig høyere enn hva
kommunen har betalt ved erverv av eiendommer på Markoppneset i 2014-2015.
Kvalsund Næringspark AS ble stiftet 8. mai 2006. Eiendommen som selskapet eier var
opprinnelig forsøkt benyttet mot olje- og gassindustrien. I forbindelse med stiftelsen av
selskapet var det relativt stor virksomhet i selskapet for å skape aktivitet på eiendommen innen
nevnte industri. Selskapet har ikke lyktes med dette og har således ingen inntekter. I de senere
år har selskapet også hatt begrenset med utgifter.
Langsiktig gjeld til Kvalsund Næringspark AS var ved årsskiftet 2014 på ca. kr. 204.000.
Årsresultat for 2014 var – kr. 52.366 og bankinnskudd ca. kr. 85.000,-. Kvalsund Næringspark
AS har derfor ikke eiendeler, bortsett fra verdien av tomten, til å være en aktiv industriutvikler
på Markoppneset.
Ordfører har vært i kontakt med KS advokat Erna Larsen vedr oppløsning av aksjeselskap og
hvorvidt det er en sak for styret eller ikke.
Dette er svaret Erna Larsen ga:
Sak 47/15
Sitat: Oppløsning er en sak som hører under generalforsamlingen jfr. aksl 16-1. Jeg kan
ikke se at en sak om oppløsning av selskap må styrebehandles først. Det vil bare være
tilfelle der styret selv tar det opp som et ledd i forvaltningen av selskapet.
SAKSVURDERING:
Ut fra den økonomiske situasjon til Kvalsund Næringspark AS, og den minimale aktivitet som
man tross alt har hatt i selskapet de senere år, er det etter rådmannen sitt syn betimelig å stille
spørsmålet om man nå bør oppløse selskapet. At kommunen i det siste har kjøpt opp de mest
aktuelle eiendommer på Markoppneset med tanke på næringsutvikling der, tilsier at denne
problemstillingen er mere aktuell nå enn tidligere. Videre bør man i denne vurderingen også
vektlegge at Kvalsund kommune nå er blitt eneeier av tomten til Kvalsund Næringspark AS.
Beslutningen om eventuelt å oppløse Kvalsund Næringspark AS som selskap treffes av
generalforsamlingen. Etter anmodning fra ordfører er det ønskelig at kommunestyret behandler
saken om eventuell oppløsning før generalforsamlingen fatter sitt vedtak.
Rådmannens tilråding:
Saken legges frem uten tilrådning
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 48/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
15/783
Arkiv: 000
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
48/15
10.09.2015
Kommunestyret
HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM Å FJERNE
EIENDOMSSKATT PÅ VERKER OG BRUK
FRA KVALSUND KOMMUNE
Ordførers innstilling:
1. Kvalsund kommunestyre gir sin tilslutning til resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand
21. august 2015.
2. Kommunestyret støtter også de 5 første punkter i KS sitt sammendrag i uttalelsen av 21. 08.
2015.
3. Vedtak samt saksfremstilling oversendes til Finansdepartementet samt sekretariatet til LVK.
Sak 48/15
SAKSOPPLYSNINGER:
Finansdepartementet sendte 18. juni 2015 ut et høringsnotat hvor det foreslås å fjerne
eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk.
Høringsfristen er 18. september 2015.
«Landssammenslutninga av vasskraftkommunar» (heretter kalt LVK) avholdt landsmøte 19. –
21. august 2015 og vedtok i den forbindelse følgende resolusjon til endringer i reglene om
eiendomsskatt på verk og bruk:
«Finansdepartementets
forslag
18.juni
2015
til
endringer
i
reglene
om
eiendomsskatt på verk og bruk vil medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5 - 2
milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget undergraver prinsippet
om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet.
Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det
Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita
fastmonterte, ikke-integrerte maskiner. I høringsforslaget foreslås i realiteten en
avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk. Landsmøtet viser til
Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag
og løftet om at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra
virksomheten som skjer lokalt.
Landsmøtet vil påpeke at gjeldende ordning om eiendomsskatt på verk og bruk er
vesentlig mer robust og treffende
enn
å
gi
kommunene
en andel
av
selskapsskatten. Mens eiendomsskatten er knyttet til det stedbundne anlegg, vil
selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå.
Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil
forslaget i stor grad ramme L V K s m e d l e m s k o m m u n e r . D e t g j e l d e r b å d e
kommuner
med
vindkraftanlegg,
kommuner
med
kraftledninger
og
kommuner med andre verk og bruk. Det må derfor antas at samtlige av
LVKs medlemskommuner vil rammes av forslaget.
høringsnotatet er det opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300
millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget innebære betydelige skattelettelser
for statsbedrifter som Statnett, Statkraft og Statoil. Disse skattelettelsene
gir rom for økte utbytter til staten. Statnett alene vil få en skattelettelse på om lag
Sak 48/15
150 millioner årlig, og samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner
årlig på forslaget.
Landsmøtet kan ikke se at en slik dreining av offentlige inntekter fra
kommunesektoren til staten er et uttrykt ønske med forslaget.
Landsmøtet anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er
inngått mellom i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er
rutinemessig at den er rutinemessig at den berørte kommune vil motta betydelige
eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det
andre ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har
gitt
sin
tilslutning
til
slike
utbygginger
utelukkende
i
tillit
til
de
eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med
eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år.
Det er påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig
belastning
for yngre og små bedrifter. Landsmøtet vil påpeke at eiendomssk atteloven
allerede i dag inneholder ordninger som vil kunne tilgodese denne type
bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for
yngre boliger. Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter.
Landsmøtet viser videre til at takseringsregler kan inntas i nasjonale forskrifter
for å unngå mulig forskjellsbehandling eller en oppfatning av uforutsigbarhet.
Hver
krone
i
eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes
innbyggere. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil kunne føre til et
press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre eiendomsskatteobjekter, som
boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer».
I sitt sammendrag til uttalelse av 21.08.15 sier KS følgende i sine 5 første punkter:
 «KS støtter ikke forslaget til end ringer i eiendomsskatteregelverket.
 Forslagene vil medføre et anslått inntektstap for kommunene på omkring
1,7 milliarder kroner, og vil føre til betydelige inntektstap for svært mange
enkeltkommuner. Omkring halvparten av inntektstapet overføres til staten
i form av økt selskapsskatt og særskatt, og kommer ikke de næringsdrivende
t il gode.
Sak 48/15
 KS mener at kommunene etter lokaldemokratiske avveininger må
beholde både retten og fleksibiliteten til også å kunne skrive ut
eiendomsskatt på verk og bruk, inklusiv produksjonsutstyr.
 Forslagene innebærer at forutsetningene for kommunenes selvstyre
innsnevres, og strider mot regjeringens løfte i Sundvolden-erklæringen om
at kommunene skal beholde en større andel av de inntekter som skapes
lokalt
 Forslagene er ikke egnet til å oppfylle departementets målsettinger om økt
forutberegnelighet og likebehandling.
Dersom departementet sitt forslag om å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk vil det bety ca.
kr. 2,283 mill. i tapt eiendomsskatteinntekter for Kvalsund kommune.
SAKSVURDERING:
Rådmannen støtter helt og fullt ovennevnte uttalelser fra LVK og KS.
Eiendomsskatten for verk og bruk er og har vært en viktig faktor i kommunenes avveining av
om man skal gå inn for etablering av anlegg som beslaglegger store arealer og har en del
negative miljømessige sider ved seg. Dette gjelder for eksempel kraftlinjer, vindkraftanlegg og
petrokjemiske anlegg.
Departementets lovforslag tar ikke hensyn til dette, og dersom de blir realisert vil det for
mange kommuner bety at en sentral og kanskje avgjørende forutsetning for å støtte eller tillate
en etablering og et arealbeslag brytes fra statens side.
For øvrig mener rådmannen at forslaget om å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk også er i
strid med regjeringens løfte i Sundvolden-erklæringen om at kommunene skal beholde en
større andel av de inntekter som skapes lokalt.
Sak 48/15
Rådmannens tilråding:
1. Kvalsund kommunestyre gir sin tilslutning til resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand
21. august 2015.
2. Kommunestyret støtter også de 5 første punkter i KS sitt sammendrag i uttalelsen av 21. 08.
2015.
3. Vedtak samt saksfremstilling oversendes til Finansdepartementet samt sekretariatet til LVK.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 49/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
15/782
Arkiv: 000
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
49/15
10.09.2015
Kommunestyret
SAMARBEIDSAVTALE MELLOM STIFTELSEN NORSK
LUFTAMBULANSE (SNLA) OG KVALSUND KOMMUNE
"MENS DU VENTER PÅ AMBULANSEN"
Ordførers innstilling:
Innstillingen legges fram i møtet.
Sak 49/15
VEDLEGG:
Forslag til samarbeidsavtale.
SAKSOPPLYSNINGER:
Stiftelsen Norsk luftambulanse etablerte høsten 2010 forprosjektet «Mens du venter på
ambulansen». I første omgang ble prosjektet avgrenset til oppstart i 6 kommuner i Troms og
interkommunal legevakt på Senja. På bakgrunn av de gode erfaringer med forprosjektet har SNLA
besluttet å etablere liknende prosjekter over hele landet. I begynnelsen av mai 2015 ble kommune
nr. 100 innlemmet i ordningen.
I pkt. 2 og 3 i vedlagte forslag til avtale er det redegjort noe nærmere om formål og innhold i
samarbeidet. Pliktene til SNLA står nevnt i pkt. 4 og kommunen sine plikter fremgår av pkt. 5.
Når det gjelder ansvar for personell og oppdragsutførelse er det omtalt i pkt. 7, og de økonomiske
forpliktelser fremgår av pkt. 8. Eierskap til løsningen, varighet og oppsigelse er nevnt i pkt. 10 og 12.
Det kan for øvrig neves at bl.a. Hammerfest kommune nylig har inngått en slik avtale, og hvor det er
besluttet å legge denne formen for beredskap til brann og redning.
SAKSVURDERING:
Foreslått avtale vil bety at man etablerer en døgnkontinuerlig beredskap for å ytre livreddende
førstehjelp og tilsyn mens pasienten venter på ambulanse og lege. Kostnadene til opplæring av
instruktører, utstyr (hjertestartere, diverse bandasjemateriell, m.v.), bekledning, trening og
oppfølging av mannskapene dekkes av SNLA, jfr. pkt. 4 og 8 i avtalen.
Kommunen dekker lønn ved utrykning (samme som ved brann) samt eventuelt lønn under kurset, jfr.
pkt. 5 og 8 i avtalen.
Rådmannen er av den formening at Kvalsund kommune bør vedta vedlagte forslag til
samarbeidsavtale. For det første er dette en ordning som kommer i tillegg til den allerede etablerte
akuttmedisinske beredskapen, og for det andre er dette en ordning som både faglig og økonomisk er
meget gunstig for kommunen. Saken er drøftet i møte med faglig og administrativ ledelse i Kvalsund
kommune og som slutter seg til forslag til avtale.
Sak 49/15
Rådmannens tilråding:
Saken legges frem uten tilrådning.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann
Sak 50/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Frank Ueberfuhr / Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
15/800
Arkiv: L12
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
30/15
Utviklingsutvalget
08.09.2015
50/15
Kommunestyret
10.09.2015
OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING - RV94 PARSELL 6
KVALSUND BRU - KARGENES
Utviklingsutvalgets innstilling:
Innstilling blir lagt fram på møtet.
Sak 50/15
VEDLEGG:




Detaljreguleringsplan – plan til offentlig ettersyn - Rv94 Kvalsund bru – Kargenes, 30.6.2015
Planbestemmelser
Tegningsheft
Kargeneset plangrenser
SAKSOPPLYSNINGER:
Forslag til detaljregulering for riksveg 94, parsell 6 Kvalsund bru til Kargenes, er utarbeidet av Statens
vegvesen i samarbeid med Kvalsund kommune, og med hjemmel i plan- og bygningslovens § 3-7.
Planforslaget består av følgende deler:
-
Plankart, juni 2015
Reguleringsbestemmelser, juni 2015
Planbeskrivelse, juni 2015
Planforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 6. juli – 1. september 2015 bl.a. i Kvalsund
kommune, miljøbygget. Eventuelle merknader til planforslaget må være skriftlige og sendt til
vegvesenet innen 1.september 2015. Rådmannen har informert Vegvesenet om at eventuelle
merknader herfra vil bli oversendt rett etter 10. september, og som er akseptert av dem.
Fremlagte planforslag inngår i et større prosjekt som omfatter hele riksveg 94 fra Skaidi til
Hammerfest. Målsettingen med den oppgradering som foreslås mellom Kvalsund bru og Kargeneset
er:
-
Tilrettelegge for bedre trafikkavvikling og fremkommelighet
Bedre trafikksikkerheten ved å fjerne trafikkfarlige punkter på strekningen
Redusere transportkostnadene ved å fjerne trafikale hindringer
Minimalisere konsekvensene for natur og miljø ved god utforming av veganlegget
I forslaget til detaljregulering er det bl.a. skissert hvordan man legger opp til bruk av arealet, samt
istandsetting og tilbakeføring etter at arbeidet er avsluttet. Videre fremgår det at veien skal
oppgraderes til en H2 standard og ha en fartsgrense på 80 km/t. Veibredden vil være 8,5 meter, mens
den i dag variere fra 6,8 til 7,9 meter. Veibredden i tunellen (8 meter) og på Kvalsundbrua (7,5 meter)
vil ikke bli endret, men brua vil bli lyssatt.
Oppgraderingen vil, ved breddeutvidelse og fjerning av avkjørsler og ulykkepunkter, bedre
trafikksikkerheten på strekningen. Videre vil oppgraderingen bedre fremkommeligheten, spesielt om
vinteren. Samtlige eiendommer på strekningen vil bli berørt, men ingen hus eller hytter m.v. må
innløses.
Sak 50/15
Det er ikke planlagt ny gang- eller sykkelvei på strekningen. Det vil imidlertid bli etablert en utvidet
skulder fra bolighusene ved Hanselva og frem til gang- og sykkelveien som går rundt
Stallogargotunellen. På grunn av få brukere av kollektivtrafikken / bussen vil det ikke bli etablert
busslommer.
Hvordan planen vil virke inn på landskap, friluftsliv og naturmangfold er beskrevet i pkt. 5.7. – 5.9.
Når det gjelder kulturmiljø, naturressurser, støy, massehåndtering, ROS-analyse, m.m. vises det også
til kap. 5. Gjennomføring av forslag til plan er omtalt i kapittel 6.
SAKSVURDERING:
Fremlagte forslag til detaljregulering for riksvei 94, parsell 6 Kvalsund bru til Kargenes, synes på en
balansert måte å ta hensyn til de fleste særinteresser som er registrert. En tenker da både på de som
bor her, hytter i området, trafikale forhold, sikkerhet, miljø, kulturinteresser, m.m.
Kvalsund kommune registrerer at fartsgrensen på den oppgraderte vei vil bli 80 km/t. Etter vår
vurdering kan det bety større risiko for trafikkulykker, bl.a. mellom reinsdyr og kjørende enn i dag,
fordi antallet trafikerende vil øke i betydelig grad.
Videre vil Kvalsund kommune peke på at planforslaget betyr lite av forbedringer hva gjelder gang- og
sykkeltraseer i området i forhold til i dag. I de senere år har vi også her i kommunen/regionen merket
en markert økning av syklister som ønsker seg egne felt ikke bare i sentrum/nærmiljøet, men også på
lange strekninger på våre riksveier. Derfor burde man ha vurdert om strekningen Kvalsund –
Hammerfest burde ha vært planlagt bedre for syklister enn det som nå foreligger.
Avslutningsvis vil en peke på at arealplanen for Kvalsund, som nå er under revidering, trolig legger
opp til at området Hanselva/Stangnes/Kargenes blir regulert til bolig – og industriformål. Og i tillegg
kommer økt trafikk dersom ny flyplass blir lagt på Grøtnes. Dette vil bety en vesentlig økning av
aktivitet og trafikk i området i forhold til i dag. Derfor forutsetter vi at fremlagte reguleringsplan for
riksvei 94 også tar høyde for dette.
Rådmannens tilråding:
Kvalsund kommune viser til rådmannen sine merknader i saksutredningen og ber om at Statens
vegvesen vurderer om det som er påpekt bør medføre en justering av fremlagte planforslag.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 51/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Maria-Viktoria Solstrand / Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
15/678
Arkiv: 14
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
29/15
Utviklingsutvalget
08.09.2015
51/15
Kommunestyret
10.09.2015
HAMMERFEST KOMMUNE - FORSLAG TIL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015 - 2017.
HØRINGSUTTALELSE FRA KVALSUND KOMMUNE
Utviklingsutvalgets innstilling:
Innstillingen blir lagt fram på møtet.
Sak 51/15
VEDLEGG:


Høringsbrev av 29.06.2015 fra Hammerfest kommune
Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015 - 2027 for Hammerfest kommune
SAKSOPPLYSNINGER:
Det vises til høringsbrev av 29.06.15 fra Hammerfest kommune hvor det fremgår at
kommunen har vedtatt å sende ut på høring kommuneplanens samfunnsdel 2015 – 2027.
Utkastet er bl.a. sendt til Kvalsund kommune til uttalelse med høringsfrist 10. september.
Etter forespørsel fra rådmannen til Hammerfest kommune er det akseptert at uttalelsen fra
Kvalsund kommune kan sendes etter behandlingen i kommunestyret 10. september.
SAKSVURDERING:
Rådmannen er av den formening at denne planen er av interesse og betydning også for
Kvalsund kommune. Det er derfor naturlig at Kvalsund kommune gir en uttalelse til fremlagt
høringsforslag.
Rådmannen mener at fremlagte planforslag er en oversiktlig og god plan med klare mål som
sier hvordan Hammerfest vil ha det i fremtiden. Planen er også meget klar på hvilke
strategier som må velges for å nå de mål som man har satt seg.
Som det fremgår av vedlagte forslag til høringsuttalelse etterlyser rådmannen imidlertid at
man i planforslaget burde «løfte blikket» noe mere hva gjelder temaet samarbeid, og da
spesielt overfor Kvalsund kommune. I dag er det mye av samarbeid mellom de to
kommunene.
Hvordan Hammerfest kommune, ut fra et regionalt perspektiv, bør bidra i utviklingen av
distriktene også i Kvalsund kommune, er en problemstilling som burde ha vært omtalt mere.
En positiv utvikling her vil også gi positive ringvirkninger for Hammerfest kommune.
Dette er tema som man etter rådmannen sitt syn burde hatt mere fokus på i planen,
uavhengig av om det blir kommunesammenslåing eller ikke mellom de to kommunene.
Sak 51/15
Rådmannens tilråding:
Kvalsund kommune vedtar fremlagt forslag til høringsuttalelse om kommuneplanens
samfunnsdel 2015 - 2027 for Hammerfest kommune.
Uttalelsen sendes til Hammerfest kommune, Planavdelingen.
Sigurd K. Beite (sign.)
konst. rådmann