Mer om saken - NHO Service

2
Nr. 19 - Torsdag 29. januar 2015
ledere og ansatte i fokus:
Tre av lederne innen helse og omsorg i Tana kommune på startmøtet sist uke. Fra venstre: a
vdelingsleder for Tana omsorgsboliger Sigrun
Pedersen, avdelingsleder for hjemmetjenester Aud Varsi og kommunalsjef for helse og omsorg Anu Saari.
(Alle foto: Tom Hardy)
Tana kommune har lagt ned flere institusjoner:
Nærværsprosjekt skal
sette fokus på arbeidsm
Innleid foreleser på startmø- Økt kvalitet
Tana kommune startet forbindelser med slike prosesser,
tet
sist uke var Åsmund Nyhus i Hensikten med prosjektet er ognoe
som
er
utfordrende
for
alle
i
nylig et nærværsprobedriftshelsetjenesten ved firma- så å utvikle virksomheten til en
virksomheten.
sjekt. Dette i kjølvan– Omsorgsetaten må hele ti- et SALIS Helsehus som holder til enda triveligere og mer helseden
levere høyt spesialiserte tje- i Kristiansand. Han har hovedan- fremmende arbeidsplass slik at
net av at flere instinester samtidig med at mange er svar og kjører gjennom prosjektet vi øker kvaliteten på tjenesten og
tusjoner er nedlagt.
bekymret i forhold til sin egen ar- for Tana kommune.
reduserer fraværet.
– Vi skal ha noen kvalitetsomHensikten er blant an- beidsplass, opplyser hun.
råder hvor vi stadig skal vurdere
net å bedre arbeidsmuligheter for forbedring gjenVerdsatt
Samtaler
Derfor er det at Tana kommu- I praksis skal man gjennomfø- nom medvirkning
miljøet og få opp
Gjennom prosjektet vil alle få
ne har funnet ut at de skal gjen- re opplegget ved ledersamlinger
trivselen blant de annomføre et nærværsarbeid/nær- med fokus tilrettelegging og til- mulighet til å komme i gang med
satte.
værsprosjekt det kommende pasning, personalsamtaler med lavterskelaktivitet som gjør at de
tom hardy
Bakgrunnen for prosjektet er at
Tana kommune i 2014 har vært
gjennom en krevende periode
både for ansatte og for ledelsen.
To regionale pleie- og omsorgsinstitusjoner er lagt ned og pasienter og pleiere er overført til nytt
senter på Tanabru.
– Vi skal bedre arbeidsmiljøet, det er ikke det at det er dårlig, men vi kan bli enda bedre på
ting, det blir aldri bra nok, sier
kommunalsjef for helse- og omsorg Anu Saari.
Hun forteller også at det alltid oppstår bekymringer og uro i
året for å styrke personalet og ledelsen i den krevende tida som
kommer.
– Selv om ansatte og beboere er på plass og organisasjonen er under kontroll, er det nødvendig å arbeide fremover med å
utvikle en helsefremmende organisasjon hvor alle opplever at de
medvirker og at de kjenner seg
verdsatt. Ikke minst er det viktig å understreke betydningen av
at alle er viktige og at tillit er noe
som skapes ved at alle strekker
seg langt for å innfri hverandres
forventninger. Personalledelse vil
derfor vektes i forbindelse med
dette nærværsprosjektet, forklarer Saari.
fokus på forventninger i forhold
til nærvær og kvalitet, til beste
for person og bedrift, bidrag og
medvirkning, mål og resultater.
– Det skal videre foretas nærværsamtaler med hver ansatt,
hvor både ansatte og ledere skal
ha samme fokus – hvordan skal
vi tilpasse og tilrettelegge arbeidet/arbeidsplanlegging. Arbeidet
vil foregå i perioden januar 2015
til desember 2015, men med muligheter for å videreføre deler av
prosessen i 2016. Arbeidet vil bestå av fellessamlinger/kurs med
hele personalet og nærværssamtaler mellom leder, ansatt og med
støtte fra bedriftshelsetjenesten,
sier kommunalsjef Anu Saari.
skal bli i bedre form og takle utfordringer bedre.
– Vi skal ikke nødvendigvis
trene, men gjennomføre forebyggende og helsefremmende aktiviteter – noen øvelser noen minutter hver dag. Og vi vil får
hjelp av Nav Arbeidslivssenter
– både praktisk og økonomisk,
opplyser kommunalsjef for helse
og omsorg Anu Saari til slutt.
tom@sagat.no
nystartet prosjekt:
Tana kommune startet nylig et
nærværsprosjekt. Dette i kjølvannet av
at flere institusjoner er nedlagt. Bildet
tatt av forsamlingen på det første møtet
i forrige uke.
Nr. 19 - Duorasdat 29. b. ođđajagemánus 2015
3
Årsmelding for Finnmark jordskifterett 2014:
Har ikke kapasitet nok
Finnmark jordskifterett ligger etter med
behandlingen av saker, og måtte overføre
20 saker til NordTroms jordskifterett
i 2014. De ba om flere
stillinger i fjor, men
fikk det ikke. Det
frem­går av årsmeldingen for 2014.
ODDGEIR JOHANSEN
innleid
foreleser:
Personalleder Vigdis
Blien i Tana kommune
og innleid kursholder
Åsmund Nyhus fra
Helsehuset SALIS som
gjennomfører kursene
med de kommunalt
ansatte i Tana.
miljøet
Finnmark jordskifterett har fortsatt stor pågang av krav, og langt
flere enn de normalt er i stand til
å behandle. Dette kan man lese i
årsmeldingen for Finnmark jordskifterett for 2014. Ved årsskiftet hadde jordskifteretten nær 80
foreliggende saker og mye arbeid med dømesamlingen. Derfor
overførte man 20 saker til NordTroms jordskifterett, noe som ifølge årsmeldingen har gitt en tydelig effekt for saksbehandling av
saker i Finnmark. Saksmassen i
Finnmark er redusert med 40 saker over to år. Men man er ennå
ikke à jour.
Landets minste
– Også i 2014 ba vi om å få styrket domstolen med flere ansatte.
Vi er landets minste domstol med
kun tre ansatte. Dessverre fikk
vi heller ikke denne gangen ønsket respons på vår forespørsel
til
Domstoladministrasjonen,
til tross for at vi er den domstolen med flest saker per ansatt. Signalene er at tildelingen
fra Stortinget er for små til at vi
i Finnmark kan tilgodeses. Dette
er etter mitt syn svært uheldig for
Finnmarks befolkning og oss ansatte, skriver jordskifterettsleder
Dagfinn Kleveland ved Finnmark
jordskifterett i årsmeldingen.
30 saker
I 2014 avsluttet Finnmark jordskifterett 30 saker. Av disse var 8
jordskiftesaker, 21 gjaldt grensegang/rettsutgreiing og én gjaldt
bruksregler etter reindriftsloven §
59. I samme tidsrom kom det inn
32 nye krav.
Ved årsskiftet hadde jord­
skifte­
retten 58 foreliggende saker, av disse 22 vernesaker. Det
er 19 færre foreliggende saker
enn til samme tid i fjor. Årsaken
er overføringen av 20 saker til
Nord-Troms jordskifterett. Dette
var grunnet i at man i Finnmark
ikke har kapasitet til å behandle alle de foreliggende sakene fra
2013.
– Gjennomsnittsalderen på
foreliggende saksmasse har i år
økt fra 1,2 til 1,6 år, til tross for de
grepene vi har tatt. Tilsvarende
for avsluttede saker var 2,5 år.
Saksbehandlingstiden, dvs. tiden
fra første til siste rettsmøte i saken, har økt fra 1,0 år til 1,2 år i
2014, forklarer jordskifteretts­
led­
er Kleveland i årsmeldingen.
Årsakene
Økningen skyldes ifølge Kleve­
land i hovedsak omstendigheter
rundt eldre vernesaker, men også utfordringer med at kommunene i flere saker skal behandle
delingsspørsmål knyttet til opp-
LITE FOLK:
Jordskifterettsleder Dagfinn Kleveland fikk ikke flere folk i 2014 heller, og sliter med saksbehandlingen.
(Foto: Lars Birger Persen)
løsning av personlig sameie, etter jordskifteloven. Tidligere anke
i saker har også påvirket behandlingstiden.
For 2014 var det bestemt at
jordskifterettene skal måles på
reell behandlingstid fra krav innkommer og til sak avsluttes. Men
i Finnmark har man bare behandlet ett krav fra 2014 som skal måles slik. Denne saken ble ferdigbehandlet på under 7 mnd. fra
den var krevd i januar. Kravet pålagt domstolen er 8 måneder (for
grensegangsaker).
109 parter berørt
Til sammen 109 parter/eiendommer var berørt i de avsluttede
sakene, og 51,5 km med grenser ble merket og innmålt. Det
ble avgjort 40 tvister ved retts-
forlik eller dom, mens det ble avsagt 68 rettsfastsettende vedtak. Rettsfastsettende vedtak har
samme virkning som en dom.
2014 kom det inn flest krav fra
østfylket med 14 saker. Fra vestfylket kom det inn 11 saker og
midtfylket 8 saker. Sakene fra de
ulike områdene av fylket varierer
fra år til år. Og Finnmark jordskifterett er altså ikke á jour med sakene. Ressursene tilgjengelig for
kontoret har også for 2014 vært
begrenset, ifølge årsmeldingen.
Driftsregnskapet for 2014 viser
et totalt forbruk på 2,4 mill. kroner, slik tildelt budsjett var.
Grensegangsaker
Den dominerende sakstypen i
2014 var, som normalt for Finn­
mark, grensegangsaker. For pe-
rioden 1980 til 2009 var 3 av 4
saker grensegang. Dette er et bilde som ifølge årsmeldingen også
holder seg i dette tiåret.
I årsmeldingen peker jordskifterettsleder Kleveland også på at
mange eiendommer ikke fremkommer av offentlige kart, eller
informasjonen i kartene om eiendommene inneholder feil. Dette
skaper usikkerhet om beliggenhet og planlagte tiltak på egen
eiendom. Det er derfor ofte vanskelig for kartbrukere å få oversikt over eiendomsforholdene i
forbindelse med private eller offentlige tiltak, fastslås det i årsmeldingen for Finnmark jordskifterett.
oddjo@sagat.no