Plan for utvikling av gravplasser (pdf

PLAN
FOR UTVIKLING AV
GRAVPLASSER
I
DRAMMEN
2016-2019
Høringsdokument 1.februar 2015
Høringsfrist 31.mars 2015
DEN NORSKE KIRKE
Drammen kirkelige fellesråd
2
Innholdsfortegnelse
1
Innledning .................................................................................................................................... 5
1.1 Nedsatt arbeidsgruppe............................................................................................................ 5
1.2 Mandat .................................................................................................................................. 5
2
Lover og regelverk ....................................................................................................................... 6
2.1 Definisjoner ........................................................................................................................... 6
3
Prognoser ..................................................................................................................................... 9
3.1 Prognoser for befolkningsutvikling i Drammen ...................................................................... 9
3.2 Prognose for innvandring i Drammen .................................................................................. 10
3.3 Prognose over behov for tilpasning av gravplasser ............................................................... 12
3.4 Prognose for dødelighet ....................................................................................................... 14
3.5 Prognoser for gravferdslovens krav til ledige graver ............................................................ 15
4
Gravplassene i Drammen ........................................................................................................... 16
4.1 Bragernes kirkegård ............................................................................................................. 17
4.2 Strømsgodset kirkegård ....................................................................................................... 18
4.3 Strømsø kirkegård................................................................................................................ 20
4.4 Tangen kirkegård ................................................................................................................. 21
4.5 Skoger kirkegård ................................................................................................................. 22
4.6 Konnerud kirkegård ............................................................................................................. 23
4.7 Åssiden kirkegård ................................................................................................................ 24
5
Beregning av fremtidig behov .................................................................................................... 25
6
Resyme/konklusjoner ................................................................................................................. 27
7
Arbeidsgruppens anbefalinger .................................................................................................... 28
7.1 Arealeffektive gravplasser ................................................................................................... 28
7.2 Tilpasning for ulike tros- og livssyns gravferdsritualer ......................................................... 28
7.3 Annet ................................................................................................................................... 29
7.4 Fremdriftsplan ..................................................................................................................... 29
8
Oversiktskart gravplassene ......................................................................................................... 30
3
4
1 Innledning
Drammen bystyre fattet den 18.6.2013, i sak 73, et vedtak om ny bystrategi.
Strategi 13 i kapittelet om kultur lyder slik:
Utarbeide en plan for hvordan gravplasser i Drammen bør utvikles i fremtiden sett i lys av statlige
føringer, arealknapphet og de ulike livssyn og gravferdsritualer som er representert i befolkningen.
Drammen kirkelige fellesråd, som etter kirkeloven og gravferdsloven, og med kommunal finansiering,
har ansvaret for anlegg, drift og forvaltning av gravplasser, fremmet i brev av 12.12.2013 til
kommunen slikt forslag:
Det lages en gravplassplan for Drammen kommune i samarbeid mellom kommunen og
Drammen kirkelige fellesråd.
1.1 Nedsatt arbeidsgruppe
Kirkevergen i Drammen, som er daglig leder og forvalter av gravferdsmyndigheten til kirkelig
fellesråd, er gitt oppdraget med å utarbeide et forslag til en plan for utvikling av gravplassene i
Drammen, med særlig henblikk på gravplasskapasiteten og livssynstilpasningen i framtiden.
For å sikre både god kompetanse, og flere innfallsvinkler i utredningen, ble det nedsatt en bredt
sammensatt arbeidsgruppe bestående av Drammen kommune, de 4 største tros- og livssynssamfunnene
i Drammen og DOTL (Drammen og omland tros- og livssynsforum). Arbeidsgruppa har gjennomført 5
møter høsten 2014, og gjennomgått det endelige resultatet sammen.
Arbeidsgruppa består av:
Gravferdsmyndighet / kirkeverge:
Drammen og omland tros- og livssynsforum:
Den norske kirke:
St. Laurentius menighet:
Det Tyrkiske Trossamfunn:
Human-Etisk Forbund:
Drammen komm. Rådgiver:
Drammen komm. Byplan:
Drammen komm. Kart- og geodata:
Gravferdsmyndighet /sekretær for gruppa:
Ivar Nygård (leder)
Anne Grete S. Rørvik
Øystein Magelssen
Kjell Mauldal/Gudmund Egeland
Orhan Al
Knut Engeland
Marit Pettersen
Elise Alfheim
Eskild Torgersen Arntsen
Hans Jørgen Paulsen
1.2 Mandat
Planens formelle status
Utviklingsplanen får formell status som temaplan for Drammen kirkelige fellesråd som
gravferdsmyndighet, med forankring i gravferdsforskriftens §§ 2, 3 og 4. Det forutsettes at Drammen
kirkelige fellesråd følger opp planen innenfor sine ansvarsområder etter gravferdslovgivningen.
Overordnede forventninger og krav
Planen skal sikre at bystyrets og Drammen kirkelige fellesråds overordnede forventninger og krav
til løpende utvikling, forvaltning og drift av gravplasser blir tilfredsstilt.
Statlige mål
• Kravene i «Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd» med forskrifter er oppfylt.
5
Lokale kapasitetsmål for kommune og kirkelig fellesråd
Tilstrekkelige, og arealeffektive gravplasser
• Det regulerte gravplassarealet gir tilstrekkelig med ledige graver for byens vekst, jfr. de
befolknings- og demografiprognosene som er lagt til grunn i bystrategien.
• Byens gravplasser (gravkart og gravregister) er digitalisert.
• Kremasjonsprosenten øker.
• Bruken av «Minnelunder» øker.
Tilpassede gravplasser for ulike tros- og livssyns gravferdsritualer
• Byen har tilstrekkelig mange tilpassede gravplasser til å dekke behovet hos innbyggere med
ulik religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, jfr. de befolknings- og demografiprognosene som
er lagt til grunn i ny bystrategi.
• Byen har tilstrekkelig kapasitet i livssynsåpne seremonirom til å dekke behovet hos innbyggere
med ulik religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, jfr. de befolknings- og demografiprognosene
som er lagt til grunn i ny bystrategi.
• Representanter for ulike kirke-, tros- og livssynssamfunn, og gravferdsbyråene, er
gjennomgående fornøyd med gravferdsmyndighetens praktiske tilrettelegging for ulike typer
gravferder.
2 Lover og regelverk
De viktigste lover og forskrifter som gjelder gravplasser og gravferder i Norge er følgende:
- Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 26 aug. 2011
- Forskrifter til gravferdsloven av 26 aug. 2011.
- Lov om Den norske kirke (kirkeloven) av 21.6.2013
Noen andre lover som kan ha betydning for anlegg og drift av kirkegårder er følgende:
- Lov inneholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig (likbehandlingsloven), av 4.
juni 1898, sist endret 1.1.1995.
- Lov om trudomssamfunn og ymist anna, av 13. juni 1969, nr. 25, sist endret 01.01.2006.
- Lov om kulturminner (kulturminneloven), av 9. juni 1978, nr. 50, sist endret 01.01.2006.
- Plan- og bygningsloven, av 14. juni 1985, nr. 77, sist endret 01.07.2006.
- Gravplassvedtekter vedtatt av Drammen kirkelige fellesråd den 15.12.2014.
2.1 Definisjoner
En del begreper innenfor gravplassterminologien brukes i dette dokumentet, og for å gi en bedre
forståelse av disse, forklares de viktigste begrepene som følger:
Grav
Et jordareal som er avsatt til å romme en urnegrav eller en kistegrav.
I Norge er det ikke mulig å få en ny grav før det foreligger et dødsfall.
Gravfelt
En gravplass er inndelt i gravfelt som inneholder en samling enkeltgraver. Det finnes for eksempel
egne felt for minnelunder og urneplasser.
Gravplass
Gravplass er den nye betegnelsen for kirkegård eller gravlund. Eksisterende gravplasser kan beholde
navnet kirkegård i egennavnet, men nyanlegg skal betegnes som gravplass. En gravplass er inndelt i
felt, rader og graver.
6
Urnegrav
Graver for urner (beholder for aske etter kremering) skal være minst 1,50m x 1,50m (2,25 kvm).
I en urnegrav er det plass til 4 urner (= 4 urneplasser).
Kistegrav
Graver for kister (beholder i treverk) skal være minst 1,5m x 3,0 m (4,50 kvm).
Det er anledning til å reservere en kistegrav ved siden av en ny kistegrav. Dette betegnes som en
dobbel kistegrav. En kistegrav kan også brukes til gravlegging av inntil 8 urner.
Minnelund
Dette er et felt for urnegraver hvor pårørende ikke kjenner til gravstedet, og det ikke er merking av
hvem som er gravlagt. Det er kun et felles minnesmerke som viser at det er en anonym minnelund. I
Drammen er det anonym minnelund på Bragernes kirkegård, Åssiden kirkegård og Skoger kirkegård.
En minnelund er plassbesparende da urnene settes ned fortløpende ved siden av hverandre.
Navnet minnelund
Dette er anlagt som minnelund, men ikke anonym. Det er anledning til å delta på urnenedsettingen. Et
felles monument eller oppslagsfester gjør det mulig å ha et skilt med navn, fødselsdato og dødsdato på.
Pynting skjer på felles monument. I Drammen er det kun Åssiden kirkegård som har dette tilbudet.
Allmenne gravplasser
Gravplasser hvor det ikke er reserverte plasser for ulike religioner eller trossamfunn. Det er ingen
restriksjoner på hvem som kan gravlegges der (felles for alle).
Gravfeste/fester
Ved dødsfall får nærmeste pårørende, eller den som er ansvarlig for gravferden, tildelt en ny grav til
den avdøde dersom de ikke allerede disponerer en eksisterende grav som kan benyttes. Pårørende, eller
den som er ansvarlig for gravferden, kan stå oppført i gravregisteret som gravfester (= ansvarlig
«leietager») av graven. Gravfester har retten til å bestemme bruken av den festede graven. Fester av
graven bestemmer også hvem som senere kan gravlegges i graven. Gravfester har ansvar for et evt.
gravminne og blomsterstell, og plikter å holde gravminnet i orden i henhold til lover og forskrifter.
Festeavgift
En ny grav som tas i bruk er fri for avgifter de første 20 årene (= frigrav). Dersom fester av gravstedet
ønsker å bevare graven utover dette, betales det da en årlig festeavgift som fastsettes av bystyret. I
Drammen fornyes gravfestet for fem år av gangen. Det er anledning til å fornye gravfestet uten nye
gravlegginger i inntil 60 år etter de første 20 års fredningstid.
Arealbehov
Netto gravareal utgjør normalt mellom 30 % - 50 % av hele gravplassarealet. De arealene som ikke er
nyttet til graver omfatter bl.a. veier, plantefelt, grensesoner mot naboarealer, driftsavdeling,
parkarealer og parkeringsplasser. I tillegg kan en ofte ha arealer som av forskjellige grunner ikke kan
nyttes til graver, slik som bratte partier, arealer med verneverdi og fjellgrunn.
I urnegraver (2,25 kvm) kan det som nevnt settes ned 4 urner, noe som reduserer arealbehovet.
Teknisk tilrettelegging ved nye areal for urnegraver, er mye enklere fordi jorddybde kun trenger å være
på ca. 1,1 meter mot 1,7 meter for kistegraver.
7
Fredningstid
Gravferdsloven har følgende bestemmelse om fredningstiden for graver:
En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og
vedtektene for kirkegården ikke fastsetter en lengre fredningstid. Urne kan likevel nedsettes i
kistegrav selv om fredningstiden etter første ledd ikke er utløpt.
Lengre fredningstid enn 20 år er nødvendig når jordforholdene er tung leire, og oppløsning av kister
går svært sent. Dette forekommer særlig i tette jordarter med stort vanninnhold (leirjord). I Drammen
gjelder dette for Bragernes kirkegård, Tangen kirkegård og for den eldste delen av Skoger kirkegård,
hvor fredningstiden er satt til 60 år.
Begravelse
Jordsetting/gravlegging av kiste.
Bisettelse/kremasjon
Jordsetting/gravlegging av urne etter kremasjon.
Kolumbarium
Skap, rom eller oppbevaringsplass for urner som ikke er satt i jorden, og som er åpne for å kunne
besøkes av pårørende. Dette har tidligere vært tillatt for en kortere periode før jordsetting, men er ikke
vanlig i Norge i dag.
Gjenbruk
Når en fester velger ikke å fornye sitt ansvar for graven, og fredningstiden er utløpt, blir graven slettet.
I graven er den tidligere gravlagte kisten da gått i oppløsning, og det finnes bare jord igjen som ny
kiste eller urne kan gravlegges i. Da kan graven deles ut på nytt til pårørende som har behov for en
grav.
I Drammen er det en økende tendens til flere slettinger pr. år, noe som blant annet kan ha sammenheng
med prisutviklingen på festeavgiften som belastes for å kunne beholde graver etter fredningstiden.
8
3 Prognoser
I dagens bystrategi, og i denne planen, er dagens kommunegrenser lagt til grunn. Dersom det blir
aktuelt å slå sammen Drammen med en eller flere nabokommuner, må prognosene oppdateres. Alle
nabokommunene har mindre andel innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre, og mindre andel
medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke.
I Drammen er det et stort mangfold av innvandring med ulike etnisk og religiøs bakgrunn. Prognoser
som sier noe om utviklingen rundt dette kan være viktig og har derfor fått en sentral plass i
dokumentet.
3.1 Prognoser for befolkningsutvikling i Drammen
I Bystrategien for Drammen er det utarbeidet prognoser for befolkningsutvikling med utgangspunkt i
befolkningsprognoser utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå. SSB opererer med et lavt alternativ, et
middels alternativ og et høyt alternativ for vekst i innbyggertallet, som følger:
Tabell 1. SSB Tabell 0213-1 pr 20.8.2014
Konklusjon
Arbeidsgruppen har i dette dokumentet lagt til grunn middels vekst ved beregning av fremtidig
gravbehov.
9
3.2 Prognose for innvandring i Drammen
Utviklingen av religiøs / livssynsmessig tilknytning i befolkningen avhenger i stor grad av innvandring
og innvandrernes opprinnelsesland (kulturbakgrunn). Det foreligger ikke noen prognose over framtidig
utvikling av innvandringen i Drammen.
Drammen er blant de kommunene som har størst andel innvandrere i dag:
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i
prosent av folketallet (1.1.2014), etter landbakgrunn
Alle
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og
New Zealand, og Europa utenom EU/EØS
Drammen
Hele landet
26,2
7,7
18,5
14,9
6,5
8,4
Tabell 2. Kilde: SSB
Nedenfor er gjengitt noen hovedpunkter fra en nylig publisert rapport fra SSB: ”Innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen”, basert på tall fra 2013.
•
•
•
•
25 prosent eller hver fjerde innbygger i Drammen hadde innvandrerbakgrunn ved inngangen til
2013, 11 prosentpoeng høyere enn i Norge under ett. Tyrkere er den største gruppen i Drammen,
og utgjør også den gruppen som er mest overrepresentert i kommunen.
Den største gruppen av innvandrere – norskfødte med innvandrerforeldre ikke inkludert – har
opprinnelse fra Polen, og med sine 1 500 personer eller 12 prosent er de 300 flere enn de 1 200 fra
Tyrkia som selv har innvandret.
Fra 2006 til 2013 sto personer med innvandrerbakgrunn for 80 prosent av kommunens samlede
folketallsvekst.
Uten innvandrerne og deres norskfødte barn hadde kommunen ikke hatt nettoinnflytting i perioden
2010-2012.
10
Tabellen nedenfor viser opprinnelseslandet til flertallet av innvandrerne / norskfødte med
innvandrerforeldre i Drammen 2013. Over tre tusen personer har opprinnelsesland andre steder enn
dette. Det framgår at sju av de ti største gruppene har bakgrunn fra muslimske land.
Island
Storbrittannia
Filippinene
Latvia
Sri Lanka
Thailand
Tyskland
Russland
Danmark
Sverige
Litauen
Vietnam
Iran
Bosnia-Hercegovina
India
Afghanistan
Kosovo
Somalia
Pakistan
Irak
Polen
Tyrkia
0
500
1000
1500
2000
2500
Tabell 3. Kilde: SSB
En høy andel av innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre er nå i alderen 25 – 40 år. Andelen
innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre av de som dør vil i mange år framover være lavere
enn andelen av befolkningen. Det foreligger ikke prognoser for dette.
Konklusjon
Det er rimelig å anta at Drammen også i årene framover vil ha en stor andel innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre i befolkningen. Det er rimelig å anta at en vesentlig andel av disse vil ha
bakgrunn fra muslimske land. I overskuelig framtid vil Danvik-Fjell, Strømsø og Gulskogen ha større
andel innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre enn andre bydeler.
Religiøs og livssynsmessig tilknytning
Det foreligger ikke noen prognose over framtidig utvikling av drammensernes religiøse eller
livssynsmessige tilknytning.
Nedenfor er det gjengitt noen data for Drammen. Dette er utarbeidet på grunnlag av data fra
Brønnøysundregistrene pr. 1.1.2014, og Den norske kirke og Statistisk sentralbyrå pr. 1.7.2014.
•
De fleste innbyggere, 83 %, tilhører et kirke-, tros- eller livssynssamfunn.
- 63 % er medlem av Den norske kirke.
- 20 % er medlem av andre registrerte tros- og livssynssamfunn.
- 17 % er ikke medlem av noe kirke-, tros- og livssynssamfunn.
•
De fleste innbyggerne tilhører et kristent kirke- eller trossamfunn.
- 70 % av innbyggere er medlem av Den norske kirke eller et av i alt 155 andre kristne kirkeeller trossamfunn.
Utenom Den norske kirke er Oslo katolske bispedømme det kristne kirke- eller trossamfunnet
som har flest medlemmer; 2 058.
11
-
9 % av innbyggerne er medlem av ett av i alt 120 muslimske samfunn.
Av disse har Det islamske kultursenter i Drammen flest medlemmer; 1 126.
4 % av innbyggerne er medlem av ett av i alt 31 andre samfunn..
Av disse har Human-etisk forbund flest medlemmer; 1 125.
Tabell 4. Kilde: Brønnøysundregistrene og Den norske kirke
•
De fleste innbyggerne tilhører et lokalt kirke-, tros- og livssynssamfunn
- I alt 306 stk. kirke-, tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har drammensere som
medlemmer. Av disse har 42 stk. postadresse i Drammen eller en av nabokommunene.
- Mer enn halvparten av de drammenserne som tilhører samfunn utenom Den norske kirke er
medlem i ett av de 42 lokale samfunnene. 41 % tilhører samfunn med postadresse Oslo.
- 3 samfunn har mer enn tusen medlemmer i Drammen, 27 samfunn har mer enn hundre
medlemmer i Drammen.
•
Medlemstall og medlemsandeler endrer seg lite og langsomt, men med en tydelig trend.
- Antall medlemmer i Den norske kirke endrer seg lite.
Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn øker.
- Andelen av befolkningen som er medlem i Den norske kirke synker.
Andelen av befolkningen som er medlem av andre tros- og livssynssamfunn øker.
Andelen av befolkningen som ikke er medlem av noe kirke-, tros- eller livssynssamfunn øker.
Konklusjon
Det er rimelig å anta at Drammen i overskuelig framtid vil ha et stort flertall av innbyggere med
kristen tilknytning, et stort mindretall av innbyggere uten religiøs eller livssynsmessig tilknytning, og
et stort mindretall av innbyggere med muslimsk tilknytning.
3.3 Prognose over behov for tilpasning av gravplasser
Behov for tilpasning av gravplasser avhenger av de ulike religions- eller livssynssamfunns regler og
tradisjoner når det gjelder gravferdsformer, samt avvikende plassering og form på den enkelte grav og
gravplass. Behovet vil også være avhengig av hvor strengt ulike grupper av innbyggere ønsker å
praktisere regler og tradisjoner fra sin egen kultur. Videre vil nye rettigheter og muligheter i lovverket
omkring tilpasning av gravferdsformer kunne utvikle ønske om nye spesielle gravferdstilpasninger for
marginale befolkningsgrupper.
12
Gravferdsformer
•
Hjemsendelse. Noen innvandrere ønsker at kiste eller urne sendes til opprinnelseslandet for
begravelse der. Hjemsendelse av kiste er kostbart. Etter hvert som flere generasjoner bosetter seg i
Norge, blir hjemsendelse mindre aktuelt.
•
Askespredning. Askespredning i naturen etter kremasjon, er foreløpig underlagt regler om kun
spredning av dette på sjø eller vidde. Det er derfor ikke behov for noe offentlig tilrettelagt areal.
Omfanget av askespredning er beskjedent i dag.
•
Kremasjon og urnegrav. Urnegraver krever mindre areal enn kistegraver. Muslimer, jøder,
ortodokse kristne og bahaier praktiserer stort sett kistebegravelse. Buddhister, hinduer og sikher
praktiserer mest kremasjon. Kremasjon og urnegrav er den vanligste formen for gravferd i
Drammen, og det er årlig ca. 80 % kremasjoner. Minnelund (navnet eller anonym) er mindre
arealkrevende enn enkeltgraver. Det er en økende tendens til bruk av navnet minnelund på Åssiden
kirkegård.
•
Gravlegging / kistegrav. Kistegraver er mest arealkrevende.
Konklusjon
Det er viktig for mange at den enkelte grav kan tilpasses religiøse ønsker, for eksempel gravlegging i
en spesiell retning. Noen bestemmelser i norsk lovverk gjør at religiøse- og livssynsmessige regler og
tradisjoner ikke alltid kan etterkommes. De fleste minoriteter aksepterer at en viss tilpasning av egne
ønsker og tradisjoner er nødvendig og rimelig, så lenge gravferdslovens grunnleggende bestemmelse
følges: ”Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn”.
Det forventes fremover at kremasjonsprosenten vil holde seg på ca. 80 %, bruken av navnet minnelund
vil øke, og at det er noe økende tendens til askespredning.
Former for gravplasser
Bestemmelser i gravferdsloven med tilhørende forskrifter gjelder både allmenne og reserverte
gravplasser og gravfelt.
•
Allmenne gravplasser. Allmenne gravplasser (felles for alle) er minst arealkrevende. De fleste
religioner og livssyn aksepterer at avdøde med ulik religiøs eller livssynsmessig tilknytning
gravlegges side ved side. Grad av allmenn (livssynsåpen) fysisk utforming og lokalisering av
gravplassen har betydning for mange.
•
Reserverte gravfelt. Gravfelt (innenfor allmenne gravplasser) reservert for medlemmer av ett
kirke-, tros- eller livssynssamfunn, eller gravfelt reservert for én religion eller ett livssyn, øker
arealbehovet, dvs. behovet for ledige graver. Dette fordi det er usikkert hvor mange som blir brukt
av den enkelte kategori. I Drammen er et gravfelt i Skoger reservert for muslimske graver. Dette
betyr ikke at muslimer er utelukket fra andre gravplasser eller gravfelt. Det er ikke framkommet
ønsker om reserverte gravfelt i Drammen for andre grupper.
•
Reserverte gravplasser. Gravplasser reservert for medlemmer av ett kirke-, tros- eller
livssynssamfunn, eller gravplasser reservert for en religion eller ett livssyn øker arealbehovet, dvs.
behovet for ledige graver. Det er ikke framkommet ønsker om reserverte gravplasser i Drammen
for noen grupper.
13
Konklusjon
Tilgjengelige data om befolkningsutvikling, innvandring og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet
tilsier at alle gravplassene i Drammen blir allmenne gravplasser også i årene framover.
Religiøst og livssynsmessig mangfold i befolkningen tilsier ekstra oppmerksomhet på fysisk utforming
og lokalisering av gravplassene, samt mulighet for tilpasning av den enkelte grav etter religiøse eller
livssynsmessige regler og tradisjoner innenfor lovens rammer.
Dataene gir grunnlag for videreføring av et eget gravfelt for muslimer, uansett trossamfunn og etnisk
eller kulturell bakgrunn, på Skoger kirkegård. Etablering av nye reserverte gravfelt på Skoger
kirkegård vil bare være aktuelt dersom et annet livssyn eller en annen religion enn den muslimske får
en tilsvarende stor andel av byens innbyggere.
3.4 Prognose for dødelighet
SSB`s beregninger
Folketallet i Norge vil fortsette å vokse hele dette hundreåret, og vil bli særlig stor i og rundt de store
byene. Vi blir stadig flere eldre, og i 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel. Antall
voksne og eldre vil øke mye i løpet av dette hundreåret. Særlig vil veksten bli kraftig blant de eldre (70
år eller mer). I mellomalternativet vil denne gruppen dobles de neste 30 årene. Dette er en konsekvens
av at de store etterkrigskullene blir eldre samtidig som levealderen øker. Dermed stiger andelen eldre
(70 år eller mer) fra knapt 11 prosent av befolkningen i dag til 19 prosent i 2060.
Befolkningsframskrivingene. Nøkkeltall
2020
2040
2060
5 109 056
5 450 106
6 323 563
6 868 230
41 282
42 463
56 443
65 674
Forventet levealder ved fødselen menn3
79,6
80,7
83,7
86,5
Forventet levealder ved fødselen kvinner3
83,5
84,5
87,0
89,1
Folkemengde registrert per 1. januar 2014.
1
Folkemengde
Døde
Tabell 5. Kilde: Statistisk sentralbyrå befolkningsfremskrivning 2014 - 2060
Prognose dødelighet i Drammen
Prognose for dødelighet i Drammen bygger på pkt. 3.1 prognose for innbyggertall i Drammen og
SSB`s prognoser jf. tabell 5.
Tabell antall forventede døde i Drammen 2014 - 2040
Døde middel vekst innbyggertall
Døde Lav vekst innbyggertall
Døde høy vekst innbyggertall
2014
535
535
535
2020
559
548
571
2025
595
572
622
2030
626
591
673
2035
654
606
723
2040
777
707
887
Tabell 6.
14
Grafisk fremstilling av tabell
900
800
700
Antall
600
Døde middel vekst
Døde Lav vekst
Døde høy vekst
500
400
300
200
100
0
2014
2020
2025
2030
2035
2040
År
Konklusjon
I Drammen vil det bli en jevn økning av antall døde med en ikke ubetydelig oppgang av antall døde i
perioden 2035 – 2040. Dette på grunn av de store etterkrigskullene. I beregningen av
gravplassbehovet, er prognosen for døde under middels vekst av befolkningen lagt til grunn.
3.5 Prognoser for gravferdslovens krav til ledige graver
Gravferdsloven påvirker beregningene av gravbehov i kommunene bl.a. gjennom krav til antall ledige
graver, jfr. lovens § 2, 1. ledd:
I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er
ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Departementet gir regler om
gravplassenes utforming og utstyr, jordbunnsforhold, gravstørrelser, gravdybder, gravminner,
gravregister og kartverk.
Tilsvarende plikt er også stadfestet i plan- og bygningsloven.
Tabellen viser antall påkrevde ledige graver ved henholdsvis høy, middels og lav vekst i folketallet.
Middels vekst
Lav vekst
Høy vekst
2014
1986
1986
1986
2020
2154
2111
2200
2025
2290
2203
2396
2030
2412
2278
2591
2035
2518
2334
2785
2040
2610
2376
2980
Akk. 2014 -2040
16 002
14 567
18 270
Tabell 7.
15
Konklusjon
Arbeidsgruppen har valgt å legge middels befolkningsvekst til grunn og kravet til antall ledige graver
som tas med i beregningsgrunnlaget er derfor følgende:
Middels vekst
2014
1986
2020
2154
2025
2290
2030
2412
2035
2518
2040
2610
Akk. 2014 -2040
16 002
Tabell 8.
4 Gravplassene i Drammen
Generelt
Det er i dag 7 gravplasser i Drammen, lokalisert i alle bydeler, bortsett fra på Fjell.
Ved alle gravplasser er det kapell eller seremonibygg til allmenn bruk for gravferdsseremonier. Disse
kan benyttes av alle religioner og livssyn, og det er lik kapellavgift for alle innbyggere.
Det er kun opparbeidet nye ubrukte kistegraver på Skoger og Åssiden kirkegård. For å få kistegrav på
andre gravplasser, er man avhengig av slettede graver; altså at gravene er sagt opp av tidligere festere,
og at fredningstiden har gått ut.
På Skoger kirkegård, som eneste gravplass i Drammen, er det anlagt egne felt tilpasset bruk for
muslimer.
I Drammen har det i de siste generasjoner vært tradisjon for kremasjon. I dag er antallet som kremeres
nesten 80 % av alle døde, noe som er en av landets høyeste kremasjonsandel.
Ideelt sett bør gravplassene i kommunen ligge i nærheten av de største befolkningskonsentrasjonene.
Om avstanden oppleves som stor eller liten avhenger imidlertid mer av etablerte offentlige
kommunikasjonstilbud, enn av antall kilometer. Mange av de som besøker gravplassene i dag er lite
mobile, eller har liten mulighet for transport til gravplassene på grunn av alder eller uførhet. De er
derfor avhengige av offentlige kommunikasjonsmidler dersom avstanden er for stor til å gå dit. I
Drammen er det gode kommunikasjonsmidler til de fleste gravplasser. Det er kanskje spesielt viktig
med god offentlig kommunikasjon til Skoger kirkegård. På enkelte gravplasser er kravet til universell
utforming ikke tilfredsstillende; spesielt Tangen kirkegård og til dels Strømsgodset kirkegård.
Alt statistikkmateriale beskrevet under hver gravplass sier ikke noe om fremtidig behov for
gravplassen, men er mer som en pekepinn på dagens omfang og bruk av gravplassen.
16
I Drammen kan gravplassene sammenfattes slik:
(Alle tall er hentet fra det elektroniske gravplassystemet Ecclesia, pr. 31.12.2013)
Gravplass
Bragernes
Strømsgodset
Strømsø
Tangen
Skoger
Konnerud
Åssiden
Fjell (Ingen gravplass)
SUM
Antall Graver
Antall gravlagt
9 861
3 620
3 312
1 672
4 013
1 554
3 109
0
27 141
19 626
5 487
7 697
2 559
2 401
1 554
1 996
0
41 320
Antall ledige
graver
2 423
816
385
585
1 915
579
1 104
0
7 809
Befolkning i bydel
12 096
4 682
8 852
7 075
2 589
9 899
12 037
8 243
65 473
Tabell 9.
Det bør generelt tas en gjennomgang av alle gravene på gravplassene i Drammen vedrørende gjenbruk
og reelt ledige gravplasser i forhold til det elektroniske gravplassystemet. Det kan være store
forskjeller på hva som er reelt av ledige graver i forhold til ledige graver i systemet. Dette gjelder
spesielt gravplassene på Bragernes, Strømsø, Tangen, Strømsgodset og den gamle delen av Skoger
kirkegård.
4.1 Bragernes kirkegård
Adresse: Rømersvei 15, 3016 Drammen
Bragernes kirkegård ble tatt i bruk omkring 1810 og ble anlagt samtidig med enkelte andre
gravplassanlegg, for eksempel Arendal kirkegård og Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Mange av gravene på de eldste delene har et klassisistisk preg, slik det var i store deler av 1800-tallet
med gravrammer, jerngitter og gravminner som bærer preg av en annen tid.
I motsetning til de fleste gravplassene her i landet, ble gravplassen ikke utsatt for omfattende
forenklinger på 1950 og -60 tallet. Den har i større grad beholdt sitt opprinnelige preg og inngår derfor
i verneplan utarbeidet av Drammen kirkelige fellesråd.
Kirkegården ligger ca. 200 meter vest for Bragernes kirke. Arealet er ca. 37 mål. På sørvestsiden ligger
gravferdsforvaltningens driftsbygning for alle gravplassene i Drammen.
På grunn av jordforholdene på gravplassen er fredningstiden satt til 60 år for kister. Mange av de
eksisterende kistegravene må omreguleres til urnegraver når festetiden går ut. Dette på grunn av at de
er for små i forhold til dagens størrelse på kister, og at mange graver har vernestatus.
Gravplassen har ikke areal for utvidelse, så det er ikke mulig å anlegge nye kistegraver eller
urnegraver på Bragernes kirkegård. Gravplassen har også anonym minnelund og det foreligger planer
om å etablere en navnet minnelund for urner.
Drammen krematorium ligger i nordenden av gravplassen. Bygget ble tegnet av byarkitekt Alf
Bugge, og oppført i mur i 1926. Det inneholder både krematorium og 2 seremonirom (kapell). Østre
del med Store kapell er fra en utvidelse i 1940 etter tegninger av Asmund Gulden.
17
Det livssynsåpne kapellet, Store kapell, har 240 sitteplasser, og er tilpasset til en livssynsfleksibilitet
med hensyn til utsmykning, lyssetting og løse stoler. Dette gjør at kapellet kan brukes av de fleste
religiøse- og livssynssamfunn i henhold til egne tradisjoner og ritualer. Kapellet er utsmykket med et
korveggbilde av Kristus i mosaikk av Finn Nielsen. Bildet kan imidlertid enkelt tildekkes når lokalet
brukes som livssynsåpent seremonirom. Det er også montert projektor for projisering av bilder eller
symboler på teppetildekkningen i korveggen. På gulvet er retningen mot Mekka markert.
Lille kapell har 80 plasser, og har kristen utsmykning. Årlig gjennomføres det ca. 188 seremonier i
Lille kapell, og ca. 124 seremonier i Store kapell. Bygget har i dag store vedlikeholdsbehov. Antall
kremasjoner ligger på ca. 1.100 pr. år, hvorav ca. 650 utgjør kremasjoner fra nabokommuner.
Statistikk for 2013
Antall graver
Antall urnegraver
Antall kistegraver
Sum antall graver
6 978
2 883
9 861
Antall gravlagte:
Kistegraver
Urnegraver
Minnelund
SUM gravlagte
2005
2
175
40
217
Diverse statistikk
Ledige kistegraver
Ledige urnegraver
Gravlagt i nye graver
Gravlagt i eksisterende graver
Graver slettet i 2013
2009
2
137
47
186
2013
5
162
48
215
0
2 423
76
139
70
Konklusjon
Ut fra dagens tendenser og erfaringer kan man konkludere med:
1. Bragernes kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover.
2. På grunn av verneplan og utvidet fredningstid dekkes ikke behovet for kistegraver.
3. Gravplassen kan utvides mot vest ved en omregulering av arealer tilknyttet eksisterende
sykehustomt.
4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen
4.2 Strømsgodset kirkegård
Adresse: Sundhauggata 25, 3045 Drammen
Strømsgodset kirkegård ligger rett vest for Strømsgodset kirke, skilt av Sundhauggata. Arealet er ca.
23 mål. I 2013 ble det opparbeidet et nytt urnefelt sør på kirkegården. For øvrig er det, nord for
kirkegården, avsatt et område som er regulert til gravplassformål, men ennå ikke opparbeidet for dette.
På gravplassen ligger et nyoppusset gravkapell i mur med plass til 140 personer. Årlig gjennomføres
det ca. 20 seremonier i kapellet.
18
Statistikk for 2013
Antall graver
Antall urnegraver
Antall kistegraver
Sum antall graver
1 149
2 471
3 620
19
Antall gravlagte
Kistegraver
Urnegraver
SUM gravlagte
2005
15
34
49
2009
25
40
65
Diverse statistikk
Ledige kistegraver
Ledige urnegraver
Gravlagt i nye graver 2013
Gravlagt i eksisterende graver 2013
Graver slettet i 2013
2013
25
25
50
327
489
6
44
32
Konklusjon
Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med:
1. Strømsgodset kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover.
2. På grunn av jordforhold, og forventet befolkningsvekst i området, dekkes ikke behovet for
kistegraver.
3. Gravplassen kan utvides mot nord hvor det er et ledig regulert område for gravplass.
4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen.
4.3 Strømsø kirkegård
Adresse: Tordenskiolds gate 58a, 3044 Drammen
Gravplassen ble opparbeidet i 1665, og ligger i tilknytning til kirken. Arealet er ca. 16 mål. Dette er en
av gravplassene som ikke har utvidelsesmuligheter. I sagfall måtte man bruke av gressplenen som
tilhører Strømsø skole på nabotomten i øst. På vestsiden er det en enkel driftsbygning for kirkegården.
Strømsø kirkegård har gode jordforhold med mye sandinnhold. Dette betyr at fredningstiden på 20 år
er lang nok tid før ny gravlegging kan finne sted. Gravplassen har en del graver og gravfelt som inngår
i «Bevaringsplan for gravplassene i Drammen». Dette begrenser utnyttelsesgraden av gravplassen til
en viss grad uten at dette foreløpig er et problem for kapasiteten.
Det er god kommunikasjon til gravplassen, og det er forholdsvis lett fremkommelighet for eldre og
rullestolbrukere. Det er verken navnet eller anonym minnelund på gravplassen.
På gravplassens østre side ligger det et gravkapell i mur og skifertak. Kapellet har plass til 80
mennesker. Kapellet ble pusset opp i 2007. Årlig gjennomføres det ca. 10 seremonier i kapellet.
Statistikk for 2013
Antall graver
Antall urnegraver
Antall kistegraver
Sum antall graver
1 416
1 896
3 312
Antall gravlagte
Kistegraver
Urnegraver
SUM gravlagte
2005
13
58
71
2009
10
56
66
2013
6
46
52
20
Diverse
Ledige kistegraver
Ledige urnegraver
Gravlagt i nye graver 2013
Gravlagt i eksisterende graver 2013
Graver slettet i 2013
219
166
11
41
46
Konklusjon
Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med:
1. Strømsø kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover ved at antall slettede
gjenbrukbare graver holder seg stabilt.
2. På grunn av de vernede gravene ved gravplassen, er det noe usikkert om Strømsø kirkegård kan
dekke bydelens behov for kistegraver.
3. Gravplassen kan utvides mot øst ved omregulering av områder tilknyttet Strømsø skole.
4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen.
4.4 Tangen kirkegård
Adresse: Hans Tordsens gate 12, 3040 Drammen
Tangen kirkegård ble opprinnelig anlagt som en «kolerakirkegård» i 1832. Gravplassen ligger ca. 1
km. sydøst for Tangen kirke, og arealet er på ca. 10 mål. Gravplassen var opprinnelig inndelt i tre
felter. Det sydøstre feltet var ansett som det beste, det andre feltet strakte seg vestover forbi kapellet og
frem til to bergnakker, en på oversiden og en på nedsiden og det tredje feltet, som lå lengst i vest, var
for de fattigste.
Gravplassen ligger i til dels sterkt skrånende terreng, noe som gjør gravplassen vanskelig å drive. Det
er også et problem at massene beveger seg nedover med påfølgende skjeve og veltede gravminner.
På grunn av jordforholdene på gravplassen, er fredningstiden satt til 60 år for kister. Mange av de
eksisterende kistegravene må omreguleres til urnegraver når festetiden går ut. Dette på grunn av at de
er for små i forhold til dagens størrelse på kister, og at en del graver har vernestatus (jf. verneplanen).
Gravplassen er ikke tilrettelagt for personer med funksjonshemming. På østsiden av gravplassen er det
et lite område som ennå ikke er tatt i bruk. På sikt kan det være mulig å anlegge graver på dette
området, men da fortrinnsvis kun til urnegraver. På vestsiden er det en enkel driftsbygning for
gravplassen. Det er verken navnet eller anonym minnelund på gravplassen.
Midt på gravplassen er det et lite gravkapell i mur fra 1876 i gotisk stil. Kapellet er historisk unikt, og
er blitt delvis rehabilitert i den senere tid. Det er fortsatt behov for rehabilitering. Kapellet er ikke i
bruk som ordinært gravkapell, men har plass til ca. 60 personer.
Statistikk for 2013
Antall graver
Antall urnegraver
Antall kistegraver
Sum antall graver
653
1019
1 672
21
Antall gravlagte
Kistegraver
Urnegraver
SUM gravlagte
2005
1
31
32
2009
3
22
25
Diverse statistikk
Ledige kistegraver
Ledige urnegraver
Gravlagt i nye graver 2013
Gravlagt i nye doble graver 2013
Gravlagt i eksisterende graver 2013
Graver slettet i 2013
2013
0
25
25
0
585
10
0
15
14
Konklusjon
Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med:
1. Tangen kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover.
2. På grunn av verneplanen og dårlige jordforhold, dekkes ikke behovet for kistegraver.
3. Gravplassen kan utvides mot øst hvor det er et lite område som er regulert til gravplass, men
som ikke er opparbeidet.
4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen.
4.5 Skoger kirkegård
Adresse: Mælen 1, 3039 Drammen
Skoger kirkegård ble etablert i forbindelse med oppføringen av Skoger kirke i 1885. Gravplassen ble
utvidet mot nord og vest i 1912, mot nordvest i 1926 i forbindelse med bygging av gravkapellet,
utvidet mot vest i 1960, mot syd i 1978, mot nordvest i 1980, og mot nordvest igjen i 2013 med 672
nye kistegraver. Arealet i dag er ca. 51 mål. På gravplassen finnes en anonym minnelund, og et eget
gravfelt for begravelser etter muslimsk tradisjon. På den eldste delen av gravplassen er fredningstiden
for kister satt til 60 år på grunn av dårlig drenering i jordsmonnet. Flere felt er omgjort til urnegraver
på grunn av store mengder overvann. Det er en enkel driftsbygning tilknyttet gravplassen. Et
jordbruksområde på ca. 305 mål i nordvest er avsatt til en evt. fremtidig utvidelse av gravplassen.
På gravplassen finnes et gravkapell som er oppført av tegl i 1927. Gravkapellet blir ikke lenger brukt
til gravferd.
Statistikk for 2013
Antall graver
Antall urnegraver
Antall kistegraver
Sum antall graver
469
3 544
4 013
22
Antall gravlagte
Kistegraver
Urnegraver
Minnelund
SUM gravlagte
2005
34
26
3
63
2009
29
18
2
49
Diverse statistikk
Ledige kistegraver
Ledige urnegraver
Gravlagt i nye graver 2013
Gravlagt i nye doble graver 2013
Gravlagt i eksisterende graver 2013
Graver slettet i 2013
2013
29
19
2
50
1 727
188
21
5
24
16
Konklusjon
Skoger kirkegård dekker bydelens og kommunens øvrige fremtidig gravplassbehov både når det
gjelder urnegraver, kistegraver og muslimske graver. Med sine utvidelsesmuligheter nordvest for
gravplassen vil dette være kommunens største reserveareal for nye graver.
Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med:
1. Skoger kirkegård dekker både bydelen og Drammens behov for urnegraver fremover.
2. Skoger kirkegård dekker både bydelen og Drammens behov for kistegraver.
3. Gravplassen kan utvides mot nordvest på området som er regulert til gravplass. Området er
Drammen sitt største reserveareal for nye graver.
4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen.
4.6 Konnerud kirkegård
Adresse: Stubberudveien 14, 3031 Drammen
Konnerud kirkegård ble anlagt i 1737, og har tilknytting til Konnerud gamle kirke som ble bygget noe
senere. Gravplassen ble utvidet i 1925, i 1973, og i 1999 med nye felt for urner. Arealet er ca. 23 mål,
og det er ikke mulighet for utvidelse av gravplassen.
På gravplassen er det en enkel driftsbygning og et kapell som ikke er i bruk. Kapellet ble pusset opp
med utvendig maling og nytt tak i 2013 og 2014. I Konnerud gamle kirke er det ca. 20
gravferdsseremonier hvert år.
Statistikk for 2013
Antall graver
Antall urnegraver
Antall kistegraver
Sum antall graver
469
952
1 421
Antall gravlagte
Kistegraver
Urnegraver
SUM gravlagte
2005
4
30
34
2009
5
40
45
2013
1
34
35
23
Diverse statistikk
Ledige kistegraver
Ledige urnegraver
Gravlagt i nye graver 2013
Gravlagt i nye doble graver 2013
Gravlagt i eksisterende graver 2013
Graver slettet i 2013
38
541
14
0
21
7
Konklusjon
Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med:
1. Konnerud kirkegård dekker bydelens behov for urnegraver fremover. Behovet kan endre seg da
Konnerud er en relativt ny bydel med stor utbygging og ung befolkningsmasse.
2. Konnerud kirkegård dekker ikke bydelens behov for kistegraver.
3. Gravplassen kan ikke utvides.
4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen.
4.7 Åssiden kirkegård
Adresse: Betzy Kjeldsbergs vei 267-273, 3028 Drammen
Gravplassen ble anlagt i 1987 ved Kjøsterudbekken på Åssiden. Gravplassen ligger ca. 2 km. vest for
Åssiden kirke, bak Åssiden videregående skole. Gravplassen ble utvidet i 2008, og arealet er ca. 29
mål. Det er både anonym og navnet minnelund på gravplassen. Det er en driftsbygning på gravplassen.
Åssiden kapell, som ligger på gravplassen, er tidligere den katolske kirke i Drammen fra 1899. Denne lå
tidligere i Drammen sentrum, men ble en natt i desember 1996 flyttet opp til Åssiden kirkegård.
Kirken ble gitt som gave fra Oslo katolske bispedømme, og flyttet til bruk som kapell på Åssiden. Den
brukes nå som seremonisal ved begravelser og bisettelser, men også til bryllup. Det er plass til 100
personer, og årlig gjennomføres det ca. 70 seremonier i kapellet.
Statistikk for 2013
Antall graver
Antall urnegraver
Antall kistegraver
Sum antall graver
1 205
1 904
3 109
Antall gravlagte
Kistegraver
Urnegraver
Minnelund
SUM gravlagte
2005
40
61
0
101
Diverse statistikk
Ledige kistegraver
Ledige urnegraver
Gravlagt i nye graver 2013
Gravlagt i nye doble graver 2013
Gravlagt i eksisterende graver 2013
Graver slettet i 2013
2009
38
48
12
98
2013
41
46
27
114
624
480
57
12
45
15
24
Konklusjon
Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med:
1. Åssiden kirkegård dekker ikke bydelens behov for urnegraver fremover.
2. Åssiden kirkegård dekker ikke bydelens behov for kistegraver.
3. Mulighet for utvidelse av gravplassen bør utredes.
5 Beregning av fremtidig behov
Når det gjelder beregning av gravplassbehovet for Drammen kommune, tar beregningen ikke hensyn
til behovet på den enkelte gravplass i forhold til bydelens egen befolkningsutvikling.
Statistikk samlet for alle kirkegårder i Drammen for 2013.
Bragernes Str.godset Strømsø Tangen
Skoger Konnerud Åssiden
SUM
Ledige kistegraver
0
327
219
0
1727
38
624
2 935
Ledige urnegraver
2 423
489
166
585
188
541
480
4 872
Sum ledige graver
2 423
816
385
585
1 915
579
1 104
7 807
Sum gravlagt kistegrav
5
25
6
6
29
1
41
113
Sum gravlagt urnegrav
210
25
46
46
21
34
73
455
Sum antall gravlagte
215
50
52
52
50
35
114
568
Gravlagt i nye graver
76
6
11
11
21
14
57
174
Gravlagt i nye doble graver
0
0
0
0
5
0
12
17
Gravlagt i nye enkle kistegraver
0
0
0
0
10
0
12
22
139
44
41
41
24
21
45
355
70
23
46
46
16
7
15
223
Gravlagt i eksisterende/gjenbrukte graver
Graver slettet
Askespredning
16
Tabell 10
Gravbehov i forhold til prognoser for befolkningsutvikling
Middel vekst
Antall akkumulerte døde 2015-2040 (tabell 6)
16 002
Antall akkumulerte askespredning 2015- 2040 (tabell 10 (16 x 25år))
480
Sum antall som gravlegges i grav.
15 522
Gravferdslovens 3 % krav til ledige graver (tabell 8)
2 610
Tabell 11
Dagens erfaring
Kremasjonsprosent/ antall kremasjoner (80,11 % av 15 522)
80,11 %
Akkumulerte slettinger 2015 -2040 (tabell 10 (223 x 25år)
12 819
5 798
Akkumulert gravbehov 2015 -2040 (beregnet fra tabell 10)
Ønsker nye urnegraver (har ikke gravsted fra før) (tabell 10, 174/568)
30,63 %
4 755
25
Ønsker nye doble kistegraver (tabell 10, 17/568)
Ønsker nye enkle kistegraver (tabell 10, 22/568)
Ønsker å benytte eksisterende graver (tabell 10, 355/568)
SUM akkumulert gravbehov 2015-2040
2,99 %
465
3,87 %
601
62,50 %
9 701
100,00 %
15 522
Tabell 12
Fra ovennevnte tabeller blir akkumulert gravbehov 2015-2040 som følger:
Middels
vekst
Behov (tabell 11 og 12)
Behov kistegraver (dobbel kistegrav = to graver)
1 531
Behov nye urnegraver
4 755
Gravferdslovens 3 % krav
2 610
Sum behov graver
8 896
Graver tilgjengelige (tabell 10)
Sum ledige kistegraver
2 935
Sum ledige urnegraver
4 872
Sum slettinger til gjenbruk (Urne-/kistegraver)
5 798
Sum graver tilgjengelige
13 605
Konklusjon
Samlet sett for Drammen kommune er gravbehovet dekket for prognose om middels befolkningsvekst
frem til år 2040.
26
6 Resyme/konklusjoner
1. Arbeidsgruppen har, i dette dokumentet, lagt til grunn en middels vekstkurve ved beregning av
fremtidig gravbehov.
2. Det er rimelig å anta at Drammen, i årene framover, vil ha en stor andel innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre i befolkningen. Det er rimelig å anta at en vesentlig andel
av disse vil sin bakgrunn fra muslimske land. Bydelene Danvik-Fjell, Strømsø og Gulskogen
vil får en større andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn andre bydeler.
3. Det er rimelig å anta at Drammen vil ha et stort flertall av innbyggere med kristen tilknytning,
et stort mindretall av innbyggere uten religiøs eller livssynsmessig tilknytning, og et stort
mindretall av innbyggere med muslimsk tilknytning.
4. Det er viktig for mange innbyggere at den enkelte grav kan tilpasses religiøse ønsker, for
eksempel gravlegging i en spesiell retning. Likevel aksepterer de fleste minoriteter at en viss
tilpasning av egne ønsker og tradisjoner er nødvendig så lenge gravferdslovens grunnleggende
bestemmelse følges: ”Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn”.
5. Tilgjengelige data om befolkningsutvikling, innvandring og religiøs eller livssynsmessig
tilhørighet, tilsier at alle gravplassene i Drammen forblir allmenne gravplasser fremover.
6. Religiøst og livssynsmessig mangfold i befolkningen gir grunn til ekstra oppmerksomhet
omkring livssynsåpen utforming og lokalisering av gravplassene, med mulighet for tilpasning
av gravene etter religiøse eller livssynsmessige tradisjoner innenfor norsk lovs rammer.
7. Dataene gir grunnlag for videreføring av eget gravfelt for muslimer, uansett trossamfunn og
etnisk eller kulturell bakgrunn, på Skoger kirkegård. Etablering av andre religioners tradisjoner
på nye reserverte gravfelt på Skoger kirkegård vil bare være aktuelt dersom andre religioner
eller livssyn får en tilsvarende stor andel av byens innbyggere.
8. Drammen har hatt en årlig kremasjonsprosent på ca. 80 %. Dataene og statistikk gir grunnlag
for å anta at denne andelen vil holde seg uendret i årene fremover.
9. Det er en økende tendens til bruk av navnet minnelund, og det er en liten tendens til økende
askespredning.
10. Det vil bli en jevn økning av antall døde i Drammen fremover, med en ikke ubetydelig vekst av
antall døde i perioden 2035 – 2040 på grunn av de store etterkrigskullene.
11. Samlet sett er gravbehovet frem til år 2040 dekket innenfor prognosen om en middels
befolkningsvekst for Drammen kommune.
12. På grunn av noe usikkerhet om hva som er tilgjengelig av ledige og gjenbrukbare graver på
Bragernes, Strømsø, Tangen, Konnerud og Strømsgodset, i forhold til et mangelfullt
gravplassregister, «Ecclesia», bør gravplassene fysisk gås igjennom før neste rullering av
gravplassplanen. På denne måten sikres at det er mer reelle tall i registeret ved neste beregning
av gravbehovet, noe som igjen gir enda bedre grunnlag for å beregne det fremtidige behovet.
27
7 Arbeidsgruppens anbefalinger
Arbeidsgruppa har følgende anbefalinger vedrørende fellesrådets og kommunens videre arbeid med å
utvikle et gravplasstilbud for hele befolkningen i Drammen.
7.1 Arealeffektive gravplasser
-
Ut fra de befolknings- og demografiprognosene som er lagt til grunn i bystrategien, er det
regulerte arealet for gravplasser i Drammen tilstrekkelig fram mot 2036.
a. I sentrum og i bydeler hvor det er planlagt sterk befolkningsvekst, vil det ikke være
tilstrekkelig kapasitet på de nærmeste gravplassene til å dekke alle lokale behov.
b. For å utnytte gravplassene best mulig bør det utarbeides gravkart, og gravplassregisteret
må oppdateres.
c. Det opparbeides «Navnet minnelund» ved alle gravplassene i Drammen.
d. Gravplassene på Bragernes kirkegård, Strømsø kirkegård, Tangen kirkegård, Konnerud
kirkegård og Strømsgodset kirkegård blir prioriter for urnegraver. De som ønsker
kistegrav, henvises til Skoger kirkegård og Åssiden kirkegård.
e. Regulerte arealer i tilknytning til Tangen kirkegård og Strømsgodset kirkegård
opparbeides for urnegravlegginger.
f. Fellesrådet vurderer nærmere mulighetene for nye gravleggingsalternativer, herunder
kolumbarier, askespredning på avgrenset område på gravplassen og opparbeidelse av
små minnelunder eller gravplasser ved utvikling av større tettbebygde boligområder.
g. Fellesrådet kan se nærmere på mulighetene for en anbefaling til kommunen om en
omregulering til gravplassformål, eller båndlegging, av framtidige ledige arealer
tilknyttet gravplassene i Drammen.
h. Ved planlegging av nye bydelsutbyggingsområder kan fellesrådet gi innspill til
kommunen om behovet for nye gravplasser eller minnemarkeringsplasser for de døde.
7.2 Tilpasning til gravferdsritualer for ulike tros- og livssyn
-
-
Alle gravplasser i Drammen kan benyttes av alle innbyggere, uansett religion eller livssyn.
Det samme gjelder gravkapellene og seremonirommene ved krematoriet.
a. På Skoger kirkegård videreføres avsatte og reserverte gravfelt for muslimer.
b. Framtidens beregnede befolkningsmessige utvikling gir ikke grunnlag for etablering av
reserverte gravfelt for andre religioner eller livssyn. Det er heller ikke framsatt ønsker
om reserverte gravfelt for andre religioner og livssyn.
Byen vil i årene framover ha tilstrekkelig kapasitet i livssynsåpne seremonirom til å dekke
behovet hos innbyggere med ulik religiøs eller livssynsmessig tilhørighet.
Gravplassforvaltningen viderefører dialogen med ulike kirke-, tros- og livssynssamfunn
samt med gravferdsbyråene, og praksis tilpasses ulike livssyn og gravferdsritualer i den
grad det er praktisk mulig innenfor gjeldende lover og økonomiske rammer.
28
7.3 Annet
-
For å lette gjenfinning av graver gjennomføres digitalisering av gravplassene, jf.
kommunale planer.
Vedtatte verneplaner for gravplassene tas inn i de lokale vedtektene for gravplassene i
Drammen
Utviklingsplanen for gravplasser i Drammen revideres hvert fjerde år.
7.4 Fremdriftsplan
Arbeidsgruppa foreslår følgende fremdriftsplan for gjennomføring av bystyrets og fellesrådets vedtak.
1) Planen sendes ut til offentlig høring i perioden 1.februar til 31.mars 2015
2) Planen legges frem for Drammen kirkelige fellesråd i møte den 20.april 2015
3) Planen legges frem for Drammen bystyre i møte den 16.juni 2015
4) Planen iverksettes for nye rutiner og budsjett fra 1.januar 2016
Planen ligger på nettsiden til Drammen kirkelige fellesråd/Den norske kirke i Drammen,
www.drammen.kirken.no.
Kommentarer og innspill til «Plan for utvikling av gravplasser i Drammen 2016-2019» sendes
Drammen kirkelige fellesråd, Bragernes Torg 6, 3017 Drammen, eller epost:
fellesraadet@drammen.kirken.no.
Høringsfrist er tirsdag 31.mars 2015.
Drammen, 30.januar 2015
Drammen kirkelige fellesråd
Ivar Nygård
kirkeverge
29
Vedlegg
8 Oversiktskart gravplassene
Bragernes kirkegård
30
Åssiden kirkegård
31
Strømsø kirkegård
32
Strømsgodset kirkegård
33
Tangen kirkegård
34
Skoger kirkegård
35
Konnerud kirkegård
36