INFORMASJON OM SKO.

INFORMASJON OM SKO.
Et informasjonshefte til deg som vil ta sko
på alvor. Ved hjelp av disse ”enkle” råd så
har du et svært godt utgangspunkt til bedre
føtter, og helse.
Forfatter: Terje Haugaa
Tlf: + 47 75 53 09 60
E-post: skohelse@online.no
Foten anatomi ................................................................................ 3
Den stående fot............................................................................ 3
Gående uten sko. ......................................................................... 4
Den ”røde” linje............................................................................ 7
Gående med sko. ......................................................................... 8
Den løpende foten. ....................................................................... 9
Personlig verneutstyr (PVU) .............................................................10
Verne- og arbeidsfottøy...................................................................11
Skoens anatomi. ............................................................................13
Pinne .........................................................................................13
Sømmer .....................................................................................13
Skilfering....................................................................................13
Yttersåle ....................................................................................14
Binnsåle .....................................................................................14
Dekksåle ....................................................................................14
Goniometer ................................................................................14
Lest ...........................................................................................14
Tåkappe/ hette............................................................................14
Sørestykke .................................................................................15
Hælkappe ...................................................................................15
Gelenk .......................................................................................15
Pinnesko ....................................................................................15
Strobelsko ..................................................................................15
Antistatiske egenskaper................................................................16
Varme sko ..................................................................................16
En komponent – to komponent yttersåle.........................................17
Levetiden til en sko......................................................................17
SAS Skandinavia sitt brukerbehov ....................................................18
Hva er en ”god” sko? ...................................................................18
Hva er en ”riktig” sko for SAS? ......................................................19
Terje Haugaa 20 © 04
Side
2
Foten anatomi
Foten er et svært komplisert byggverk.
Fotbladet danner en vinkel på 90° med
leggen. Foten består av 26 knokler, 2
sesambeina, 214 leddband, 33 ledd, og 36
muskler. Skjelettet i foten kan deles inn i
en bakre del – fotroten, en mellomfotsdel –
mellomfoten, og en fremre del forfoten
(tåknoklene). Fotens konstruksjon og
Fig 1. Viser fotens skjelett ovenfra.
arkitektur er innbyrdes slik etablert at det
gir et fantastisk støtdempingssystem, og
støtabsorpsjonsapparat som demper, fordeler, og absorberer trykket når
vi går. Alle bevegelser i foten foregår rundt en akse. Vi har flere
bevegelsesakser i foten. Fotens bevegelse og funksjon er et
koordinasjonsarbeid som aktiviserer muskler, nerver, sener, og ledd i hele
kroppen.
Den stående fot.
Når vi står på foten så fordeler vi trykket over hele fotsålen.
2/3 av trykket er konsentrert i hælområdet, og 1/3 av
trykket er fordelt over forfoten. Når vi står så er
belastningen midt under hælen, og spredt i vifteform over
hele forfoten. For å oppnå stabilitet når vi står, så må foten
ha en vinkel på ca 10 - 15° i forhold til midtlinjen (se fig 6).
Fig 2. Viser foten sett fra undersiden
Terje Haugaa 20 © 04
Side
3
Gående uten sko.
Når vi går så er et steg inndelt i fire
faser. Vi har hælkontakt, flat fot,
midt fase, og avspark.
Hælkontakt fasen skal ha en
Fig 3. Viser hele stegfasen
impaktvinkel i fotbladet på ca 30° i
forhold til underlaget. Hælkontakt
fasen har et eget
støtdempingsapparat som demper
trykket ved kontakten mellom foten
og underlaget.
Impaktvinkelen i
foten etableres fra hoften.
Fleksjonsgraden i hoften er identisk
med impaktvinkelen i foten (lengden
på steget er avgjørende for vinkelen i
foten).
Fig 4. Viser inndelingen av stegfasen i foten.
A: indre bue (midtfot), B: forfot,
C: hælområdet
Flat Fot er en viktig fase i den totale støtabsorpsjonskjeden i kroppen.
Tilhørende flat fot fasen er den indre bue (mediale bue) som er sentral i
støtabsorpsjonskjeden under gange. Dynamikken og koordinasjonen
mellom hælkontakt og flat fot fasen er avgjørende i
deselerasjonsmekanikken (nedbremsningen) i underekstremiteten.
Midt fasen er mobil og sentral i vektoverføringen fra yttersiden til innsiden
av foten (torsjon). Avsparket skal gå ut 1.tå. I avsparket så er det viktig at
bøyingen oppover på 1.tå har en vinkel på ca 60°, hvis denne vinkelen er
lavere så vil steglengden minske.
All forskning er beskrevet i egne kompendier.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
4
Det vi kaller svingfasen er den
fasen når foten ikke har
bakkekontakt. Hele denne fasen
virker egentlig som en ”pendel”
som skaper bevegelsesenergi.
Fig 5. Viser svingfasen (pendel)
Vi tenker vanligvis ikke så meget på
stegets kompleksitet, og dynamikk
når vi går. Selve steget er på ca 50
centimeter fra hæl til hæl. Fotbladet
skal ha en 10° utoverføring
(abduksjon) i forhold til kroppens
midtlinje (prikket vertikal linje).
Bredden på steget er ca 10
centimeter. Vinkelen på fotbladet er
ca 30° når vi treffer med hælen mot
underlaget. Selve trykket og
impaktområdet ligger oppe og bak
på hælen (se senere).
Fig 6. Viser stegets mål og verdier.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
5
Når vi går så har vi noen
”normalverdier” som vi bruker
som grunnlag til å vurdere
”avvik”. Alle disse verdiene er
påvirket av for eksempel:
steglengde, vinkel på foten i
hælkontakt fasen, fotbladets
stilling i flat fot og midtfot fasen,
bevegeligheten i fotens ledd.
Alle bevegelser og rotasjoner er
en viktig del i
Fig 7. Viser bekkenrotasjonen under gange.
støtdempingenensapparatet og
støtabsorpsjonskjeden. Hvis vi
bruker sko som endrer eller
påvirker disse bevegelsene så vil
dette kunne: utløse –
opprettholde – og eller forverre
rygglidelser.
Fig 8. Senteret for tyngdepunktet beveger seg
vertikalt ca 5 centimeter under gange.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
6
Den ”røde” linje
Når vi går så skal avviklingen i foten gå etter
en ”nøyaktig” linje. Denne linjen kaller vi for
avviklingslinjen. Avviklingslinjen i foten er et
resultat av alle bevegelser og rotasjoner i
leggen, låret, og bekkenet. Denne
avviklingslinjen vil variere i forhold til
underlaget du går på. Går du i skog og mark så
vil avviklingslinjen variere alt etter om du går i
oppoverbakke eller i nedoverbakke. Vi vet
gjennom 1undersøkelser som er gjennomført
både i Norge, Sverige, og Danmark at fotens
underlag er den første flaten foten møter, og
det er oftest skoen.
Fig 9. Viser fotens ”røde linje”
avviklingslinjen.
1
Aluminiumsindustrien (Morken 2000), Arbeidsmedisinsk seksjon UiB, August Krogh
instituttet UiK, Sjøforsvaret i Norge, SAS Skandinavia tverrskandinavisk undersøkelse.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
7
Gående med sko.
Når vi går med sko så påfører vi foten store
belastninger. Vi antar at kraften i hælen ved
normal gange barbent på hardt underlag
påfører en belastning tilsvarende 6G. Hælen
har et dempingsmaterial (fettvev) som har en
”tålegrense” på ca 4G. Skoens funksjon er å
Fig 10. Viser en gjennomskåret
sikkerhetssko.
kompensere for differansen mellom den
belastningen foten utsettes for, og den
belastningen foten ”tåler”. Det har vært en tendens den senere tid å bruke
sko med overdemping. Det vi vet av undersøkelser er at det er like
skadelig å overdempe som å underdempe belastningen.
Når vi vurderer sko i forhold til fotens ergonomi, og dynamikk så ser vi
etter alle faktorer ved skoen som kan: utløse – opprettholde – og eller
forverre problemer eller lidelsene. Når undersøkelser i SAS viser at ca 4
av 10 har smerter under foten, og 3 av 10 har hælsmerter så vet vi hvilke
faktorer ved skoen som kan ”trigge” disse problemene. Her kan nevnes
noen faktorer:
-
Manglende avrunding av hælen på skoen
-
Manglende bløthet (soft) i materialet til yttersålen
-
Manglende gelenk i forhold til formen på hælen til skoen
-
Har utsparing og sjokkabsorberende konstruksjoner i yttersålen
-
Hard yttersåle som gir feil fleksjon
-
”bananform” på skoen over 1,5 cm
-
Vinkelen på snørestykket (låsningen av skoen til foten)
-
Formen og type material i dekksålen i skoen
Terje Haugaa 20 © 04
Side
8
Den løpende foten.
Når vi løper så er ikke det en bevegelse eller
utførelse som er å betrakte som en rask gange.
Vi har forskjellig løpesett. Noen har hælsett
under løp, og andre har tålsett. Når vi løper så
kan belastningen være på hele 15 – 20G. Ved
Fig 11. Viser en ”typisk” sko for
løping på asfalt.
slike belastninger så må skoene være
spesialkonstruert til å dempe dette trykket.
Derfor så ser vi at løpesko er tilpasset etter vekt, underlag,
treningsmengde, osv. Det vi kan observere på den løpende foten versus
den gående foten er at belastningen i foten forflyttes fra hælen og frem til
forfoten. Forfoten har en større mobilitet og evne til å absorbere trykk enn
hælen har. Dette ser vi godt når vi hopper ned fra en høyde, så lander vi
på forfoten, vi ser det også når vi skal gå på en ”lydløs” måte, så lister vi
oss på tå.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
9
Personlig verneutstyr (PVU)
Bruken av personlig verneutstyr har økt betraktelig gjennom de senere år.
Et stadig strengere lovverk samt bedre kunnskaper om helse, miljø og
sikkerhet har ført til en bevisstgjøring av både arbeidsgiver og
arbeidstaker. Sammenligner vi utstyret som leveres i dag med det som
ble levert for 20 år siden er forskjellen svært stor. Kravene i standardene
blir stadig strengere og brukerne stiller krav til komfort og design.
Verneutstyret skal være så behagelig i bruk at de kan bæres en hel
arbeidsdag. Tidsriktig design er et stadig viktigere kriterium når utstyret
skal velges ut. Stadig flere ønsker å se bra ut også på arbeid, og for
mange bedrifter er design viktig del av firmaprofileringen.
Personlig verneutstyr skal CE merkes:
•
Minimal risiko, CE kat. 1
Her stilles det ikke krav til typeprøving. Produsenten kan
utstede samsvarserklæring basert på egen teknisk
dokumentasjon. Eksempel: Hansker
•
Middels risiko, CE kat. 2
Produktene skal testes på godkjente prøveinstitusjon.
Eksempel: Vernehjelmer, hørselvern, vernebriller,
vernefottøy.
•
Høy risiko, CE kat. 3
Produktene skal testes på godkjente prøveinstitusjon. I tillegg
stilles det krav om godkjent kvalitetssikringssystem eller
produktkontrollsystem. Eksempel: Åndedrettsvern, fallsikring
Terje Haugaa 20 © 04
Side
10
Personlig verneutstyr er regulert via:
•
Lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977.
•
Forskrift om konstruksjon og utforming av personlig
verneutstyr [best.nr. 523]
•
Forskrift om bruk av personlig verneutstyr [best.nr. 524]
Arbeidsgiver plikter å kartlegge forholdene på arbeidsplassen, deretter å
anskaffe egnet verneutstyr. Plikter å sørge for nødvendig opplæring om
bruken av verneutstyret.
Arbeidstaker plikter å bruke utstyret i samsvar med gjeldene lover og
instrukser.
Verne- og arbeidsfottøy
•
Tåvernhette beskytter tåpartiet mot klem og fallende gjenstander.
Falltest utføres ved 200 Joule (spisst lodd på 20 kg med en fallhøyde
på 1 meter). Trykktest utføres ved å påføre en belastning
tilsvarende 15 kN (10 kN tilsvarer nesten 1 tonn).
•
Spikertrampsåle er en plate av rustfritt stål (finnes nå i kevlar)
beskytter fotsålen mot gjennomtregning av spiker og andre spisse/
skarpe gjenstander.
•
Europeiske normer
o EN 344 Vern- og arbeidssko til yrkesbruk
o EN 345 Sikkerhetssko til yrkesbruk (tåvernhette 200 Joule)
o EN 346 Vernesko til yrkesbruk (tåvernhette 100 Joule)
o EN 347 Arbeidssko til yrkesbruk (uten tåvernhette)
Terje Haugaa 20 © 04
Side
11
Sålemateriale
o PU (Polyuretan): Syntetisk materiale med lav vekt og myke
fjærende egenskaper. Tåler olje, fett og flere kjemikalier.
Gode isolerende egenskaper. Svært mye brukt (nedbrytbart).
o Nitrilgummi: Syntetisk gummi med høy varmebestandighet
(300 grader i 60 sek). Slitesterkt, men tyngre og hardere enn
PU. Tåler olje, fett og en rekke kjemikalier.
o Naturgummi: Slitesterk, elastisk materiale.
o PVC/ Nitril: Slitesterkt oljebestandig materiale som tåler
flere syrer og baser.
KLASSE 1 – FOTTØY MED LÆR ELLER TILSVARENDE MATERIALE
SB
Basiskrav EN 345 (Innebruk)
S1
SB + antistatisk + energiabsorberende hæl (Innebruk)
S2
S1 + vannavstøtende lær (Utebruk)
S3
S2 + spikertrampsåle (Utebruk)
-
Basiskrav EN 347
01
Basiskrav + antistatisk + energiabsorberende hæl (Innebruk)
02
01 + vannavstøtende lær (Utebruk)
03
02 + spikertrampsåle (Utebruk)
KLASSE 2 – FOTTØY AV GUMMI ELLER PLAST
SB
Basiskrav EN 345
S4
SB + antistatisk + energiabsorberende hæl
S5
S4 + spikertrampsåle
-
Basiskrav EN 347
04
Basiskrav + antistatisk + energiabsorberende hæl
05
04 + spikertrampsåle
MULIGE TILLEGGSTESTER
A
Antistatiske egenskaper [motstand 100 – 200 kilo ohm]
E
Energiabsorberende hæl
WRU
Vannavstøtende lær [1 time]
P
Spikertrampsåle [belastning 1100 N]
C
Elektrisk ledende [motstand < 100 kilo ohm]
HI
Varmeisolerende
CI
Kuldeisolerende
ORO
Oljebestandige såler
HRO
Varmebestandige såler [300 grader i 60 sek.]
Terje Haugaa 20 © 04
Side
12
Skoens anatomi.
Nåtling (nåtle -et; -ing sy overlærets deler sammen [ty. nadeln, avl. av
Nadel nål]) er alt
sømarbeid som
utføres fra enkle
bestanddeler til
hele overlæret. Det
er mange enkle
deler et overlær
består av, disse
enkeltdelene
Fig 11. Viser alle bestanddeler i en pinnesko.
stanses ut, og
monteres ved å sy delene sammen. Fra tidligere så var lær det vanlige
materialet de brukte i skoproduksjonen, i den senere tid så er også andre
syntetiske materialer tatt i bruk. Tykkelsen på for eksempel læret som
brukes kan variere fra 2 til 3 millimeter tykt. Erfaringen er at lær har en
bedre holdbarhet en annet syntetisk material. I de fleste tilfeller så ser vi
at det reklameres for sko som har nåtling av lær, men vær oppmerksom
på at flere produsenter leverer spaltlær (delt lær, med dårligere kvalitet),
som er overtrukket med en tynn plast, gummimembran som kalles PU.
Pinne (Sette nåtlingen på binnsålen [pinne er sammensetning]), pinning
er fra tidligere tider en måte å feste nåtlingen til yttersålen. De brukte da
trepinner som de festet nåtlingen fast med. I dag brukes andre teknikker
som for eksempel lim, stålstifter, m.v.
Sømmer på skoene kan ha flere funksjoner, selvfølgelig å feste de
forskjellige komponentene i sammen, men også av rent estetiske verdier.
Skilfering er kantsliping (skjæring med kniv- reduksjon) (se fig 11).
Terje Haugaa 20 © 04
Side
13
Yttersåle er den sålen som er i kontakt med gulvet. Det finnes to typer
yttersåle. Den ene er klebesåle (limes), og den andre er sprøytesåle
(sprøytes på i en form) (se fig 11).
Binnsåle er den sålen som er i kontakt med foten. Binnsålen ligger over
yttersålen. Binnsålen skal trekke til seg fuktighet (se fig 11).
Dekksåle er den sålen som ligger over binnsålen, den sålen du ser inni
skoen.
Shore A brukes til måling av hardhet til yttersålen. Foregår med et shoremeter (en spiss probe som presses mot materialet),
inntregningen leses av, jo dypere inntregning, desto lavere
shore A.
Goniometer er et måleinstrument som brukes for å måle adduksjonen av
foten, men som vi bruker til å måle avvike til den langsgående aksen
(coronalakse) på skoen.
Lest er en formfot som skoen monteres rundt. Lesten er avgjørende for
skoens utforming. Materialet i en lest kan være kompositt, eller hard plast
(se fig 11).
Tåkappe/ hette er den delen av skoen som dekker tærne. Materialet i en
tåhette kan være fra papp i fritidssko. Til bruk i sikkerhetssko anvendes
stål, aluminium, glassfiber, kevlar (se fig 11).
Terje Haugaa 20 © 04
Side
14
Sørestykke er den delen som låser skoen til foten (se fig 11).
Hælkappe er den delen av skoen som omslutter hælen (se fig 11).
Gelenk brukes til å stabilisere torsjon og overgang mellom hæl og
mellomstykke på skoen. Ligger oftest mellom binnsålen og yttersålen.
Pinnesko er en produksjonsteknikk av sko der det monteres flere deler
sammen. Det brukes overlær (nåtling) og binnsåle, som klebes (limes) til
en yttersåle. Pinnesko er vanlig produksjonsteknikk til det fleste type sko.
Erfaringen og testene ved pinnesko er at de er harde, og overstabiliserer
fotens naturlige torsjonslinje. Det er også heftet en ”myte” med pinnesko
som flere skoprodusenter har hengt seg på, og det er at skoen skal hindre
torsjonen i foten, og at skoen skal være så stabil som mulig. Det er også
en ”brist i logikken” når det hevdes at mykheten (elastisiteten) til
yttersålen har vesentlig betydning for støtdempingen og støtabsorpsjonen
mellom skoen å foten å gjøre, da det ligger en binnsåle oftest med en
integrert stålgelenk over yttersålen, og mot foten.
Pinnesko har en ”medfødt” konkavitet i forpartiet, denne konkaviteten er
lik tykkelsen til overlæret (nåtlingen), tykkelsen til overlæret er 2-3
millimeter (se fig 11).
Strobelsko er en annen produksjonsteknisk måte å lage sko på.
Strobelsko er produsert som en ”strømpe” der overlæret (nåtlingen) er
”sydd” fast i en innersåle, som kan være syntetisk, eller av lær. Så klebes
(limes) eller sprøytes det på en yttersåle. Strobelsko er ikke så stabile
som pinnesko, og mykheten (elastisiteten) i yttersålen er avgjørende for
støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen og foten, da det ikke
ligger en hard binnsåle med integrert stålgelenk mellom yttersålen og
foten. Strobelsko har også gelenker som ligger på,- eller integrert i
yttersålen.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
15
Ulempen med strobelsko er at varmeenergien som produseres i yttersålen
ved kompresjoner (tråkk) kan bli relativ høy, og oppleves som ubehaglig
for brukerne. Vi har som en ”tommelfingerregel” at myke (bløte – soft)
yttersåle, gir økt varme i skoen.
Antistatiske egenskaper.
EN 345 merket som: S1 til S4, og eller basissymbol med tilleggsmerkning
A. ESD sko har den høyeste antistatiske egenskap. For at skoene skal
være antistatiske så må de ikke kombineres med strømper, såler, som
ikke er strømledende.
Varme sko har oftest sammenheng med at det er strobelsko som har
svært myke yttersåle, og at produsentene har ”prøvd” å løse varmen og
fuktigheten fra foten med å fore skoen opp innvendig. Den andre årsaken
til varme sko er også at vi bruker strømper som ikke transporterer
fuktighet på en tilfredsstillende måte. Det finnes mange forskjellige
materialløsninger til strømper, men ullstrømper er et godt alternativ.
Vekten til brukeren har selvfølgelig stor betydning, da de fleste skoene
ikke er vektdifferensiert slik man finner innen idrettssko. Lengden du går
hver arbeidsdag vil også påvirke varmeproduksjonen fra yttersålen. Som
en enkel regel sier vi at brukere med vekt på 85 kg og oppover, må velge
sko med større hardhet i yttersålen. Innleggsåler eller dekksåler inni
skoen er også en kilde for varmeproduksjon.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
16
En komponent – to komponent yttersåle på skoene har betydning for
slitetiden til yttersålen. En yttersåle er oftest produsert i et material som
heter Polyuretan (PU), dette materialet har mange gode egenskaper slik
som at det er nedbrytbart material, og at det tåler varme, kulde, væsker,
og kjemikalier bra. Ulempen er at har man først fått en penetrering i
yttersålen så begrenses ”levetiden” til PU material radikalt. Ved
tokomponent yttersåle så bruker man et slitesjikt heter TPU, men
slitesjiktet er tettere og hardere, og øker levetiden til yttersålen.
Levetiden til en sko kan variere alt etter bruksområdet. Det er klare
regler for når for eksempel vernesko skal kasseres. Det som jeg beskriver
her er ikke slitasje av skoen, men deformasjon og reduksjon av
egenskapene i sålematerialet PU. Vi sier at vernesko har en brukstid på ca
800 timer, og idrettssko som brukes til løping på asfalt eller annen idrett
har en brukstid på ca 100 timer og oppover alt etter type idrett, og vekt til
brukeren. Fritidssko bør ha en brukstid fra 800 timer og oppover. Det
finnes selvfølgelig også typer sko som faller utenfor disse anbefalte
brukstider.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
17
SAS Skandinavia sitt brukerbehov
Det ble tidlig i prosjektet avdekket en stor ”spennvidde” til
brukergruppene og brukerbehovet av sikkerhetssko i SAS. Vi har
metrologiske faktorer som har variasjoner fra -30° til +30°. Vi har
områder med store nedbørsmengder, snømengder, og islagte underlag
eller flater. Det er grupper som i hovedsak har innearbeid, og grupper
som har utearbeid. Gangdistansen i løpet av arbeidsdagen kan variere fra
2000 til 25.000 steg. Vi vet også statistisk sett er behov for ca 10 % (750
stk) har medisinske brukerbehov når det gjelder sko, slik som: diabetes,
sirkulasjonsforstyrrelse, leddgikt, m.v.
Hva er en ”god” sko?
Hva som er en god sko er nok litt avhengig av hva skoen skal brukes til.
En sko som er beregnet til løping på asfalt eller hard underlag vil bli
vurdert etter hvor godt den ”demper” når vi løper. En sko som brukes til
friluftsliv (jakt/fiske) vil oftest vurderes etter kriterier som varme,
fukttransport, tetthet, osv. Men generelt så vurdere vi god sko til å være
en sko som vi synes er svært gode å ha på foten når vi står eller går. Det
som vi oftest vektlegger ved valg (kjøp) av sko er oftest basert på flere
forhold. De vanligste kriteriene er: Design av skoen, farge, type sko,
mykhet (soft), identitetsfølelse, og pris. Vi vet at man i hovedsak holder
seg innenfor et begrenset sortiment. Gode sko er alltid en individuell
subjektiv vurdering. Undersøkelsen i SAS viser at 62 % er fornøyd (glad) i
sine sikkerhetssko, men samtidig så sier 53 % at skoen har betydning for
sine problemer, og 70 % svarer at de blir bedre i ferie eller fritid. Det var
også klare tilbakemeldinger på at strobelsko er foretrukket i forhold til
pinnesko.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
18
Hva er en ”riktig” sko for SAS?
Når vi omtaler ”riktige” sko så er det basert på fotens belastning, og
bevegelse stående, og gående. Type og merke av sko vil alltid kunne
variere alt etter virksomhetens art. For SAS så har vi lagt flere forhold til
grunn. Her kan nevnes:
-
Hvilke arbeidsprofiler som finnes for brukergrupper og
brukerbehovet.
-
Selvrapportterte problemer (spørreskjemaundersøkelsen).
-
Gangdistanse per arbeidsdag.
-
Forbruk og sirkulasjon på sikkerhetssko.
-
Ergonomiske egenskaper.
-
Pris versus kvalitet.
Når vi har vurdert de forskjellige brukebehovene til skoene (støvler,
vintersko, termosko, innesko, utesko, m.v.) så har vi valgt å fokusere på
den generelle sikkerhetsskoen som vi kaller 60 % skoen (spesialsko for
brukergruppe g brukerbehov vil bli omtalt senere).
Når vi har valgt MTS som leverandør av sikkerhetssko til SAS Skandinavia
så er dette fundamentert i den totale vurderingen. Vi har ”besøkt”
fabrikken til MTS i Frankrike for ved selvsyn å se produksjonen, og gjøre
en vurdering av produktet. Selvfølgelig så er det fremdeles sider ved
skoene til MTS som må forbedres og uttestes. Vi har lagt brukermeningen
fra SAS til grunn for hva som må forbedres, og dette er både leverandør
og produsent kjent med.
Terje Haugaa 20 © 04
Side
19