Dagblodet

z
(-~
Jlj
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I
.JAGBLADET, ONSDAG 23. MAI 1945
NR. 7
Dagblodet
Sjefredaktør
EINAR SKAVLAN
Redaktør lar nyhetsaVdelingen
GUltNAR LARSEN
RedakSjonens sentralbord
TELEFON 16890
UtgItt og trykt I A,s Dagbladet
Akersgata 36, Oslo,
Silkefronf.
Da
de
tyske
voldsmennene
hærtok Norge, var det noen som
SN
O
'l1ente vi skulle møte dem med
fordragelighet og en opphØyd
sonlig fordel.
fraktet norske skip 40 prosent av tror, si å. være komplett utJasket Oi
En ~nd som fordØmmer den all olj e til England. V~r fl~te har fri for personlig oppfatning.
Ta bare en så.nn ting som Polen.
.5trengeste straff for de som har i mange taler vært omtalt som
likeverdig med en hær pil. 1 mll- Vi sier Jo at for det om ikke Tyskansvaret for og har utfØrt hand- lian mann.
land fikk solgt mer enn seks milll*
oner trekkspUl til Mexico, var det
lingene, kan være farlig, En ånd
Vart
flytende
imperium
er
reIngen
g~ til at Tyskland skulle
som synes at en isfront mot lefdusert
foreløpig.
Men
det
vil
bli
ta
Polen
- Jeg mener, sel\" om en
lerne er for streng straff, er en
bygd opp igjen. Mange sjØfolk skjønte litt av det der med iL eksh~n mot ofrene og en ond likeer borte. Men det kommer nye portere eller dØ. Til det vil, Tyskgyldizhet likeoverfor grunnleg- - fra vik og øy og fjord. Rekke-" land svare at klØkt 'på spissen satt
gende menneskelige verdier.
ne vil fylles. De vil finne sin in- er dumhet, og endog anfØre ting
spirasjon hos alle dem som ikke helt, uten sammenheng.
Men vi JasthOlder at Polen var et
Vi er ikke tilhengere av dØds- gj orde det store i disse krigsstraffen i fredelige tider - vi årene, som er ute og som fort- fritt land med en nasjon l, som da
setter fremdeles.
eide dette, landet, og at var namener den gjør mer skade enn
Det er naturlig at vi ! de rør- turlig om tilstanden fortsatte slik og
gagn. Men det nytter ikke ~
ste dagene etter VE-begivenhete- unaturlig om ikke, så hvorfor og Inninnbille seg at vi n~ plutselig har ne har g~tt tilbake til 9. april røm nå..
fredelige tider. Krigen er· ikke 1940, resymert det viktigste, og Dil er det at tyskere blir siL fjetret
forbi; vi har v~re hjemlige fien- tenkt på oss selv. Nå er tiden at de glipper etter været fØr de 1
der i fengsel, men krigen er fØrst inne til igj en ~ åpne blikket ut- det hele tatt fiLr svart noe som vi
over. De første vi da bØr tenke synes er noe sprøyt.
slutt, n~r oppgjøret med dem er
NiL må en jo Innrømme at tyskerne
slutt. Regjeringen i London inn- p~, er våre sjØfOlk. De har vært
så store at de ikke bare har bl- rent animalsk tilhører samme grupfØrte med god grunn dØdsstraff dratt tIl ~ redde Norge, de har pe pattedyr som oss, Og det er endog
for de verste landsforræderne vært, og er, et ledd i selve den dem som antYder at om en Dudieik
under krigen. Den visste godt at store krigen.
FlatbrØdvollen som reiverunge ble
kriSJtelig
t~lmodighet.
Vi skulle
lage en slags silke front, og den
skulle være s~ ualminnelig sterk.
Den skulle kalle fram alle de straffen ikke kunne utløses fØr
seieren var vunnet. Det kunne
menneskelige fØlelsene tyskerne
'tte ha. Det å «avfinne seg> ikke skje fØr n~. Blir den ikke
m '"
brukt, har den bare vært munnmed fienden på den lempeligste
svær. Det var ikke meningen,
m~ten, ville være det klokeste og
Krigen er ikke en normal tilbeste og den egentlige «norske»
stand for menneskene. Men den
holdningen.
som er i krig er nØdt til ~ sl~
Det gikk ikke slik, Til al! lykke
i hjel i selvforsvar. Slik m~ vi
ble det.etter hvert opprettet en
oppfatte den fortsettelsen av kriisfront og en kampfront. Det er
gen, som best~r i oppgjØr med de
,den vi kan takke for still'l'ngen
ledende landsforræderne.
v~r l dag.
Når en snakker om humanisme
*
gjort seg skyldig i de hesligste
umenneskeligheter.
Og de som
Sjøfolkene.
En
trekke
sånt sa
sin men
Når de kommer tllbake - ja,
allerede lenge fØr de kommer t!lbake rna" de VI'te at hjemlandet
fullt ' ut verdsetter innsatsen og
eksportert cUt og hemmelig adoptert
hos en; Beamter i Riksbanen, mot lever,anse aven like hemmelig Heinz
som ble alt opp av fru Flatbrødvollen
på. vidda hist foran myrUllen, da vUle
beundrer det de har gjor,t.
tyskeren bli norsk og nordmannen
De vil ikke bli glemt.
Itysk. Jeg sier ikke at det er så., men
noen antyder 'det, og ikke uten en
viss rett.
Med ar,tdre ord: miljøet.' Men
_ _ _ I11
___ _
h-..l ~I -, -,
hvem' er miljøet, Og hvor kommer det
-, -,
fra? Og gjennomført logikkmangel
i det små. og ustanselig giLr ikke. Det
må en stor logikkmangel til 1 starten.
Altså. er utgangspunktet ulikt, og all
diskusjon forgjeves til en har sett
~asjonaJteatret.
startlinjene. Qjør en det; kan en
Nasionalteatret vil oppfØre Nils utvilsomt bedre fat t e 'synet,
Collett Vog t s <Therese» som sin Sett at De har leilighet i Uranlenførste skuespillforestiJling nå fredag. borgveien _ og hvorfor ikke? De
Stykket ble innstudert under nazi- har et roteværelse som De Ikke trenstyret og satt iscene av hr. stein ge~, Og dessuten altså. pengene. De
B u Il' Il' e, som gikk til hånde med In- lel~r bort værelset. SiL kommer Tulla.
struksionen. da andre scenelnstruk- De trenger værelset. Da. sier De veDrs1ette.~
tører, f. eks. fru Agnes MowInckel,
..
trakk seg tlIbake. Mange vUJe, ha ;:~k f~:IO:;:~. ifØlge kontrakt, lov, vært av
,,/--l "'
...,
~-­
----
BY.[N
er ingen ting mer humant enn å
Den samm3ånd og formodent- befri landet og verden for a 11lig ogs~ delvis de samme mennetid for det systemet som vil tilskene er det som atter gj Ør seg intetgjØre al! humanisme. Det
gjeldende n~ i oppgjørets og ut- er en krig som enda ikke er fer'enskningens tider, med krav om dig og mil. forsette, selv om den
fordragelighet og «menneskeligikke er skj ønnhet og idyll og forhet», tilgivelse og mildhet. Det
dragelighet. Det pleier ikke krig
ska.l atter forsØkes ~ lage en sil- li være.
kefront - mot dem som gikk
N~r den krigen er slutt med funnet det heldl'gere om NasJ'onal
tyskernes ærend da det norske
- Filologen sier niks og setter seg
fullstendig seier, er tiden kOr:l-, teatret hadde ventet inntIl det hadde på sin hale. Da har han gå.tt an
,
folket ble terrorisert, utbyttet og met til den åndelige gj enre;snin- I en forestilling, som ikke' skrev seg g~epsvis tU verks overfor Deres retmlsshandlet l 5år på"': en måte '
fra hr Berg Jægers regime
som
sivilisasjonens
historIe gen. En sIlkefront i dag, vil være
.
- ..----, , "
,"':: ,i\leter, oS-,',med ~ljtmvete" 10~>;\°F;
like forfeilet og like skadelig som
Værelse til leie.
'; politi lemper. De harii':\l~,t!l f,Orde1\~~r:
mangler sidestykke til. Det agi- en silkefront ville ha vært det
Det er alltid lurt å. hØre andres Tula - utkastelsesforretnIng. Etterteres mot den dØdsstraffen som fra 1940 og utover, om dens tals- synspunkter fØr en definitivt kneset- på omtaler De filologen ufordelaktig
regjeringen har funnet det nød- menn hadde greidd å opprette ter sitt eget. Det vil ikke nødvendig- tlI dem som gider å. høre på, og alle
vis si at en skal la seg overbevise. sier makan.
vendig il, innfØre for oppgjØret den.
Tvert imot, det hender at en blir
og utrensingen. Det snakkes om
enda mer enig med seg selv. Og I!.jll> Og De må. Vite at Jordkloden er
il, vise fordragelighet og .mennevære objektiv Vil ikke, som mange tysk. Polen er altsiL en del av Tyskskelighet> mot dem som har
,
land, r
er en d,
derllg Ol
polakker
ikke treI
SiL konu
lektive 1
sen selv,
og nå r
lov, rett
Oi' st
som fUol
verre el
hele vel
men dir,
når en
munnen
og i del
uttrykk
understr
potens I
evne.
I
-
for dage
d t b
e a s'
bringe.
sert, me
ritual,!
:$00
J~: d!
en fabe:
bare ik~
The kilt
Det kre,
som fylJ
som ikk
I