docHAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 4/2015 – 74. årgang God jul!
download 
Report Transcription
HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 4/2015 – 74. årgang God jul!
HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 4/2015 – 74. årgang God jul!♥ Julevandring i Hamarøy kirke 2.12.15 ♥♥ 2 Trykk: Forretningstrykk AS, Bodø Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Biskopens juleandakt «ET LYS TIL ÅPENBARING» Det er gamle Simeon som snakker slik. Han var en gammel mann. Klar til å dø. Han ble ledet til tempelet da Maria og Josef kom med sitt nyfødte barn dit slik skikken var. Det ble en gledens dag. Han fikk se Jesus. Og da hadde han sett alt han lengtet etter. Jula er fulle av synsinntrykk. Koreografien er blitt omfattende. Nye elementer dukker stadig opp i feiringen av denne lysfesten. Av og til kan en undres på om den store stjerna blir borte, selv om vi fortsatt har stjerner i de fleste juletretoppene. Det bekymrer meg ikke så mye om det kan bli i overkant mye «stæsj». For den som ønsker å se Jesusbarnet, har mye å hente i det store julemysteriet: At Gud har trådt inn i vår verden som et sårbart menneskebarn. Jesus gråt helt sikkert denne store dagen i tempelet. For Jesus ble omskåret slik skikken var. Jesus var et virkelig menneske. Og samtidig var han det store guddommelige lyset. Simeon skjønte nok ikke alle konsekvensene. Men han skjønte nok. Den nye tid var kommet. Guds lys ble synlig for alle som vil se – i Jesus Kristus. Midt råd for julefeiringa er: Gjør som Simeon! Se etter Jesus. Lytt etter han i alle de vakre tekstene, i alle de vakre melodiene. Se etter han i alle illustrasjonene, i alle bildene og forestillingene. Og jeg er sikker på at du skal få se han! PS. Simeon var kommet til sitt livs ende. Det visste han. Jeg er kommet til enden på min tjeneste og skal i år feire jul et annet sted i Nordland/SørHålogaland. Det er vemodig. Men lyset fra åpenbaringen i julebudskapet er det samme. Det får livet til å henge sammen tross alle endringer. VELSIGNET JULEHØY MED BØNN OM FRED PÅ JORDA Deres + Tor B Jørgensen Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 3 NYPRESTEN VÅR Den 1. oktober begynte vår nye vikarprest Terje Ness i Hamarøy og Sagfjord menigheter. Vi er nysgjerrige på hvorfor Terje valgte å komme tilbake til Norge og til Hamarøy? Jeg er vokst opp i Kjøpsvik i Tysfjord i nær tilknytting til kirka. Min mor var organist og min far var kirkeverge. Når man blir eldre så søker man tilbake til røttene. Min mor er 93 år og bor fortsatt i Kjøpsvik. Jeg er glad over å være her og kjenner igjen fra Hamsuns litteratur temaet heimkomst, heimlengsel og tilhørighet. Det å være en av oss! Det er godt å kjenne seg hjemme i naturen og også i språket. Jeg har allerede blitt invitert til å være med på ting og det er godt å kjenne varmen fra folk. Folk har også vært omsorgsfulle og hjelpsomme i forbindelse med flytting inn i prestegården. Det var stor stas å få være med på konserten i Hamsunsenteret og jeg håper jeg får være med flere ganger. Nypresten Terje er en ivrig jeger. Her på bisonjakt fra hesteryggen. 4 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Jeg/vi har et stort ønske om å få venner her og vi ønsker å oppleve at folk kommer på besøk til oss i prestegården. Mange prester kjenner nok på følelsen av ensomhet på grunn av presterollen. Du tok presteutdanningen i Norge, men reiste til Amerika da du var ferdig. Hvorfor reiste du til Amerika? Har alltid vært fascinert av Amerika og var 6–7 år første gang jeg var på tur med en liten rød koffert til ferga fra Kjøpsvik og skulle reise til Amerika. Cowboy og Westernfilmer og bøker om indianere og eskimoer var nok med på å påvirke valget om å reise til Amerika. Jeg har opplevd både villmarken og det å arbeide i flere år som cowboy. Jeg har truffet masse flotte folk. Jeg har fått oppfylt drømmene om å arbeide med mange forskjellige ting både utenfor og innenfor kirka. Dette har lært meg å sette stor pris på folk som ikke er direkte involvert i kirke og kirkeliv også. Kan du fortelle litt om familien din? Jeg er gift med Heidi og har 2 barn. Maren holder på med legeutdanningen og er gift i USA. Hun har en liten datter Freya. Sønnen Jeremiah bor og arbeider i Sandnessjøen. Han arbeider med forskning innen maritim økologi. Har du noen hjertesaker som du liker spesielt godt å jobbe med? Jeg er opptatt av diakoni og mennesker som har det vanskelig. Foreløpig er jeg bare vikar i Hamarøy, men om jeg skulle få stillingen fast så er dette noe jeg brenner for. Rolf skrøt veldig av kirkestaben i Hamarøy for å motivere meg til å komme hit. Skrytet viste seg å være fakta. Jeg fikk mange invitasjoner til å være prest andre plasser og vurderte også noen av dem, men etter å ha vært på besøk her i Hamarøy bestemte jeg meg for at her ville jeg være. Jeg har også vært heldig å få møte både utgående og nytt menighetsråd. Kreative og ansvarlige mennesker som er motivert til å få kirka ut blant folk. Foreløpig er prestejobben en vikar stilling, men jeg håper at jeg får stillingen fast. Det er her jeg ønsker å være. Terje er musikalsk og har skikkelig nordnorsk humor, muligens litt cowboyhumor også. Vi i staben har lært oss å sette pris på Terje og ønsker ham velkommen i staben! SVAR PÅ KIRKEQUIZ: 1B, 2A, 3B, 4A, 5C, 6A, 7B, 8C, 9C, 10A Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 5 Barnas sider Fa rge le g g Jesus, Maria og Josef kommer hjem til Nasaret. 6 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Pr ik k t il p r ik k Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre. Hva skjuler seg her? Fin n 5 f e il Engelen forteller Josef at de må flykte til Egypt. De to bildene er nesten like. Finner du de fem små feilene på bildet til høyre? Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 7 TENSING NYTT! Nå har Hamarøy Tensing valgt nytt styre. Ny leder er Catinka Steinbach Sørensen. Med seg i styret har hun: Mathilde Bernthsdatter Leivseth, Svanhild Hveding, Jon Raymon Pettersen og Per-Arvid Solstad Nilsen. I oktober dro en gjeng fra Hamarøy til Bodø på seminar med Tensing Norway. De kom hjem med masse energi og nye tensing tanker. Vi jobber nå mede å skolere ungdomsledere for å kunne starte for fullt til høsten. Og kanskje blir det noen Tensing Happenings i løpet av vinteren? På bildet ser vi noen i Tensing Norway. Her sammen med Aurora Sørensen. Julekonsert 2015 18. desember klokka 19:00 Hamarøy menighets tradisjonsrike julekonsert går av stabelen i år også. Datoen for årets konsert er fredag 18. desember klokka 19:00 i Hamarøy kirke. Mange lokale musikere sprer juleglede år etter år, mens det som vanlig er noen «nykommere» på programmet. 8 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Smått om stort... NYTT MENIGHETSRÅD Den 21.oktober møttes gammelt og nytt råd og Vibeke Stavøy, Turid Haukås, Elin Øgsnes og Bjørn Ivar Wassmo avsluttet sin periode som leder og medlemmer av rådet. Tusen takk for det engasjement og den tid dere har brukt i Hamarøy menighetsråd! Det nye rådet konstituerte seg og for Hamarøy Menighetsråd ble Arne Andre Solvang valgt som leder med Ane Thorp Steinsvåg som nestleder. For Hamarøy kirkelige fellesåd ble Kristin Elsbak valgt som leder med Thorbjørn Jensen som vara. Hamarøy kommune har valgt inn Rigmor Lien med Tor Valle som vara, som kommunens representant i fellesrådet. SAGFJORD KIRKE I høst var det et uvær som rev ned spiret på Sagfjord kirke. Vi arbeider nå sammen med forsikringsselskapet med å finne løsninger for å få reparert spiret. I denne forbindelse har menighetsrådet vedtatt at vi skal legge ny mønekam i kobber og reparere vindski og legge nytt beslag på bordene for å forhindre råte. Hamarøy nye menighetsråd hadde sitt første møte den 25. november. Noen av sakene som rådet har arbeidet med blir vist her. REDSKAPSHUS VED KIRKEGÅRDEN I TØMMERNES Kronerullingen har gitt kr. 40.800 til redskapshus ved kirkegården. Vi har nå bedt kommunen om å hjelpe oss med resterende og i tillegg er det beregnet en del dugnad. Det er fortsatt mulig å gi penger til formålet: Sagfjord Menighetsråd 4509.13.88069. Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 9 Smått om stort... DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN SKOGRYDDING OG BEPLANTING Det er nå prekært å få ryddet ut flere av de gamle trærne på den gamle kirkegården på Presteid. I høst har vi hatt store greiner/trær som har ramlet ned i sterk vind og uvær. Til kommunen er det lagt inn et ønske om finansiere dette over flere år. Gartnerfirmaet Kawa AS har laget en rapport om hva som bør gjøres. Denne er lagt til grunn for søknad til bispedømmeråd, kulturminne-avdeling siden kirkegården er en middelalderkirkegård. Vi har fått tilbakemelding på vår søknad at tiltaket godkjennes. PARKERING VED SAGFJORD KIRKE Området ved siden av kirka har vært planlagt til parkering. Noe av arbeidet har vært gjort. Sten Hilling har skissert en løsning som vil gi en fullverdig og god parkering. Gjerdet tas opp og legges til siden slik at det kan fjernes av oss på et senere tidspunkt. På møtet i menighetsrådet kunne Lillian Kristensen formidle at kirkeforeningen i Karlsøy ville dekke kostnadene til dette arbeidet. Tusen takk til kirkeforeninga for den flotte gaven! 10 LYSKASTERE TIL HAMARØY KIRKE Lyskasterne til hovedkirka fungerer ikke. Pærene ryker ofte og kostnader for å kjøpe inn pærer er store. Vi ser nå at det er lekkasjer og det kommer vann inn i lyskasterne. Menighetsrådet har vedtatt å kjøpe inn 2 nye LED lyskastere. Dette vil redusere strømutgiftene, redusere kostnader til pærer og sørge for stabilt lys på tårnet. KURS OG KONFERANSER FOR KIRKESTABEN Våre medarbeidere holder seg oppdatert på sine fagområder. Kirkegårds arbeider Sven-Vidar Hanssen tatt kurs i Praktisk gravplassdrift. Heidi-Maria Sørensen har tatt fagbrev i kontor og administrasjonsfaget, og fagutdanningen kirketjenerskolen. I tillegg har hele staben fullført kurset Møte med mennesker Heidi S. Mathisen har fullført høyskolefagene Organisasjon og ledelse, Pedagogisk planarbeid og bibelteologi. Tanja Knutsen deltar hvert år på KA konferansen for kirkeverger. Vi håper dette gir seg utslag i at vi kan møte menigheten på en enda bedre måte. Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 INNSAMLING TIL KIRKENS NØDHJELP Áileen Emilie Knutsen og Susanne Louise Samuelsen samlet inn penger til Kirkens Nødhjelp, flyktningekrisen på butikken på Tranøy lørdag 26. september. De hadde bakt kaker og laget saft, laget kort og annet håndarbeide som de solgte til inntekt for Kirkens Nødhjelp og flyktninge krisen. De fikk inn kr. 878,-. Flinke jenter, her avbildet med diplom fra Kirkens nødhjelp. Hamarøy Preste- og menighetskontor er åpent for henvendelser: tirsdag til torsdag kl. 09.00- 14.00. Telefon 75 77 18 00 Telefax 75 77 18 01 Vikarprest Terje Ness presten@hamaroy-kirkekontor.no Kirkeverge Tanja Knutsen Tanja.knutsen@hamaroykirkekontor.no Kontorfullmektig og kirketjener Heidi Maria Sørensen Heidi.maria@hamaroy-kirkekontor.no Kirketjener/graver Hamarøy og Sagfjord: Per Arnt Pettersen Sven Vidar Hanssen Organist Tor Arne Grønbech tor.arne.gronbech@hamaroykirkekontor.no Kateket Heidi Strand Mathisen Kateketen@hamaroy-kirkekontor.no Etter normal arbeidstid treffes vakthavende prest på tlf. 91 65 58 76. Hamarøy menighets hjemmeside på internett: www.hamaroy.kirken.no Facebookgruppe: Hva skjer i kirkene på Hamarøy? Hamarøy menighetsblad Redaktør Tanja Knutsen Forsidebildet er av Terje Ness. Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 11 Gudstjenester og aktiviteter Julen 2015 og vinteren 2016 2015 Fredag 18. november kl. 19.00 Julekonsert. Julaften 24.12. kl.11.30 Andakt på sykehjemmet kl.14.00 Gudstjeneste i Sagfjord kirke kl.17.00-18.00 Åpen kirke under kimingen i Hamarøy kirke. e Hvis du vil tenne et lys, ha en still g. san jule en ge syn r stund elle 1. juledag 25.12 kl. 12.00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke 2. juledag 26.12 kl. 13.00 Gudstjeneste i Den Hellige Dorotheas Kapell. Dåp Nyttårsaften 31.12 kl. 17.00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke. 2016 Torsdag 14.1.16. kl. 18.00 Ungdomsgudstjeneste Søndag 24.1.16. kl. 11.00 Gudstjeneste i Tømmernes kirke Søndag 31.1.16. kl. 11.00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke Søndag 7.2.16. kl. 11.00 Gudstjeneste i Sagfjord kirke Søndag 14.2.16. kl. 11.00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke. Søndag 28.2.16. kl. 11.00 Gudstjeneste i Tømmernes kirke Søndag 6.3.16. kl. 19.00 e Kveldsgudstjeneste i Hamarøy kirk Gudstjenester og eventuelle endringer, annonseres i Lokalavisen Nord-Salten Forskjellig informasjon kan også finnes på vår Facebookside: «Hva skjer i kirkene på Hamarøy» BARNEKORET Det planlegges påskemusikal. TEN-SING Har fått nytt styre. Noen ungdommer har vært på seminar med tensing Norway i Bodø, og noen har vært på Høstfestival i Bodø Fredag 5. februar arrangeres bynatta i Bodø. LIV (LEDERE I VEKST) 8.-11. oktober hadde vi ungdommer på LUDVIK (LederUtvikling Drevet i Villmark som Intensivt Kurs) 12-14. februar 2016 kurssamling for LIV MILK Neste MILK arrangement blir 12.–14. februar 2016 6.–8. nov MILKere deltok som ungdomsledere på konfirmantleiren (MILK=MIniLederKurs) NORDTREFF 12.–16. mars For Tensingere, Milkere og Livere Påskeleir i Bardufoss. TÅRNAGENTER for 8-åringer 9. eller 10. april 2016 blir det Tårnagenter i Korsnes kirke. Samarbeid mellom menighetene I 2017 blir det i Sagfjord kirke LYS VÅKEN 11-12-åringer. 12. og 13. mars i Kjøpsvik kirke. Samarbeid mellom menighetene. I 2017 kommer alle til Hamarøy kirke. Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 KONFIRMANT INFO KONFIRMANTDAGER Onsdag 27. januar Torsdag 10. mars Fredag 22. – søndag 24. april 2016 Konfirmantdag og helg VOX-SING Torsdager 19:00-21.00 har det vært Vox-sing i Hamarøy kirke. Det er et litt uhøytidelig, lavterskel sanglag for voksne i alle aldre, som gjerne vil synge i lag. Hovedfokus er på øvelsene, vi hygger oss sammen og synger sammen i en kristen ramme. Vi har vært fra 2–6 stk på øvelsene, og totalt har 12 personer i alderen 14–80 deltatt. Vi synger på norsk og på engelsk. Vi synger enstemt, maks tostemt og noen ganger ustemt. Repertoaret henter vi fra Treklang (KFUK-KFUM sin sangbok) og den nye salmeboka. Hovedmålet er å hygge oss i kirka med sang. Når vi føler at vi behersker noen sanger, så kan vi kanskje synge på gudstjenester av og til. Dette er et sanglag for de som liker å synge, men som ikke har tid, lyst eller anledning til å drive med stor konsertvirksomhet. Vi har vært heldig og hatt med noen som spiller gitar og piano. Misjonsforeningen har månedlige møter. Fra nyttår vil de ha fast møte på trivselstua den første onsdagen i måneden. Ta kontakt med kirkekontoret for mer informasjon. Se også lokalavisa. Onsdager kl. 11.00 Musikkandakt på Trivselstua, Hamarøy Bygdeheim med Tor-Arne Grønbech. Presten Terje Ness holder andakt en onsdag i mnd. 13 HVA I HIMMELENS NAVN ER DET VI EGENTLIG TROR PÅ? I disse tider, hvor media har stor innflytelse på hva vi tror og mener om hverandre kan det kanskje være greit å oppdatere seg på hva kirken står for. Derfor vil vi i menighetsbladet presentere en serie med kirkens tro og lære i kortversjonen «Hva i himmelens navn er det vi egentlig tror på?» Informasjonen er hentet fra kirken.no DEL II: Jesus Kristus Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden. Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning. Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse. 14 Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet. I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.» Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.» De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 ndertrykt, og gav dem nytt mot. De u rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv. Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp. Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid. Sammenlignet med det historikerne pleier å ha av kildemateriale om personer som levde for 2000 år siden, er Jesu eksistens ganske bra dokumentert. Flere nokså uavhengige kilder omtaler en som ble kalt Kristus. De viktigste kildene til Jesu liv er de fire evangeliene som står i Det nye testamente. Vi vet ikke sikkert hvor gamle evangeliene er, men man tror de ble skrevet mellom 60 og 90 år etter Jesu fødsel. Bibelforskerne tror Markusevangeliet er det eldste, og at Matteus og Lukas har visst om og benyttet seg av Markus’ beskrivelser. Men Johannesevangeliet er helt annerledes, og de ulike evangeliene styrker troen på at Jesus var en person som virkelig har eksistert. I tillegg til evangeliene er Paulus’ brev til Korinterne viktige kilder til Jesu liv. Brevene ble skrevet 10–20 år etter Jesu død. Kristus eller Jesus er også kjent fra jødiske og romerske skrifter. Den jødiske offiseren og historieskriveren Josefus (37–100 e.Kr.) nevner Jesus ganske kort, og de jødiske skriftlærde, rabbinerne, har også sporadisk omtale av Jesus. Han kalles romersk soldat og uekte sønn av Maria, og det fortelles at Jesus ble hengt på påskeaften. Den romerske historikeren Sueton (70–130 e.Kr.) skriver om Jesus at keiser Claudius drev jødene bort fra Roma på grunn av «en viss Chrestus». Også den berømte romerske historikeren Tacitus nevner Jesus. Tacitus forteller at keiser Nero i år 64 ga de kristne skylden for at Roma brant, og at de kristne hadde tatt navnet etter Kristus. Kilde: Illustrert vitenskap nr. 3, 2008 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 15 JULESTEMNING Denne helga har jeg opplevd ekte julestemning selv om det er en måned igjen til jul. Nysnø, bål, kakao og glade barn og voksne på kjelke og akebrett. Latter og gledeshyl. Røde kinner og bålmat. Nysnøen pyntet opp sammen med 3/4 måne som skinte sammen med lykter med levende lys. En idyll som frambrakte minner om barndommens vintre og barndommens jul. I «gamle dager» begynte jula lille juleaften, men varte nesten ut januar. Det var nok for at folk skulle rekke å besøke hverandre og ha familie og venner på besøk. Da fikk man vise fram sitt eget juletre og servere julekaker, og så fikk man se naboenes jul og smake på deres julekaker. Det ble mye «besøking» og vi barna kunne få være ute og leke i snøen. For det var vel alltid snø i jula i gamle dager? I dag pynter mange og har jul fra begynnelsen av desember – og så er man «ferdig med det», så snart vi har feiret nyttår. Ting forandrer seg, vi også. Men at vi ønsker å skape gode juleminner sammen med dem vi er glad i, forandrer seg ikke. er sammen med oss, og mange besøker kirkegården og tenner lys til minne. Da kan vi kjenne på at sorg og savn er en del av oss, og at vi bærer de vi savner med oss i hjertene våre. Tradisjoner gir oss tilhørighet og trygghet. Det som er annerledes eller ikke er mer, er likevel med i minnene våre. Selv om jeg savner det som har vært før, kan jeg ikke «bli værende» i det som var. Da ville jeg bli alene, mens de andre har forflyttet seg til dagen i dag. Samtidig som jeg minnes, vil jeg også være til stede i øyeblikket som jeg deler med de som er rundt meg nå, og se framover og glede meg sammen med dem. En gang for mer enn to tusen år siden fødte en ung kvinne et barn i en stall i Betlehem. Hun hadde ganske sikkert ikke i tankene at så mange mennesker skulle feire denne dagen i århundre et- Hvert år er det noen som skal feire jul første gang etter at de har mistet noen. Jula er tid for tradisjoner og minner, så høytiden vil være vanskelig for mange. La oss sammen sende dem gode tanker og ønsker om at jula blir god for dem det gjelder. Juleaften blir det sendt mange tanker til de som ikke 16 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Sigrids andakt ter århundre. Hun og mannen hennes hadde nok med å hanskes med praktiske løsninger rundt barnefødselen og alt det merkelige som hendte i den forbindelsen. Etter besøk av hyrder og vise menn, måtte de flykte til et annet land for å beskytte livet til den lille gutten. Også i dag er det noen som ikke setter menneskeliv så høyt, og mange må flykte for å redde livet sitt. «Plutselig» er vi også nødt til å ta inn over oss at verden ikke er et trygt sted for alle. Terrorhandlinger i Paris har rystet oss. Frykten for terror har «lammet» dagliglivet i blant annet Frankrike og Belgia. Konserter og fotballkamper er avlyst. Metro, kafeer og butikker er stengt. Samtidig som Europas ledere skal gi tryggheten i dagliglivet tilbake til innbyggerne, skal de også finne gode løsninger for å ta imot tusener av mennesker på flukt. Det er store utfordringer, og det er lett for oss på «sidelinjen» å føle oss maktesløse. Jeg blir derfor så utrolig imponert over ei dame fra Skutvik, som har samlet inn klær og penger og har reist to ganger for å hjelpe flyktningene fra Syria. Hun er et godt forbilde på at om man ikke kan hjelpe alle, så er det i alle fall viktig for den som får hjelp at hun var der. Jeg vet at jeg er heldig, og jeg er svært takknemlig for at jeg kan feire jul på dette fredelige stedet. Jeg håper alle kan glede seg over fine øyeblikk i julefeiringa, selv om vi som voksne må ha to tanker i hodet på èn gang. Vi skal fortsette å skape gode minner, vi skal fortsette med å be og å handle for at den freden vi opplever her, skal kunne oppleves over alt. Julegleden blir bare større, jo mer vi deler den med andre. Jeg ønsker alle en god høytid. Sigrid Rasmussen "The church is not a rest home for saints, it is a lifeboat for sinners." Archbishop Justin Welby Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 17 KIRKEQUIZ 1. Håkon den gode hadde på 900-tallet sine meninger om jul. Hvilket påbud kom han med? a) At Norge skulle feire jul den 24.desember b) At Norge skulle feire jul den 25.desember c) At Norge ikke skulle feire jul i det hele tatt 6. Et noe ukjent begrep i julesammenheng er «juledagspetter». Hva kan det være? a) E n som bryter skikken med å holde seg hjemme 1. juledag, og heller går på besøk b) E n som deler ut kaker til folk på 2. juledag c) Det er et annet ord for julebukk 2. Hvor lenge er det siden de nordiske landene ble kjent med julenissen slik han er i dag? a) På slutten av 1800-tallet b) Rett etter 1.verdenskrig c) Rett etter 2.verdenskrig 7. Hvor mye penger bruker nordmenn tilsammen på kjøp av julekalender? a) 110 millioner kr b) 1,1 milliarder kr c) 500 milliarder kr 3. Hvor i Bibelen omtales de tre vise menn som dro for å se Jesus i krybben? a) I Juleevangeliet b) I evangeliet etter Matteus c) I Paulus' brev til menigheten i Korint 4. To av disse vise mennene het Melchior og Balthasar. Men hva het den tredje? a) Kaspar b) Jespar c) Jonathanar 5. Hvor gammel er den livlige julesangen «På låven sitter nissen»? a) Ca 50 år b) Ca 80 år c) Ca 100 år 8. Hvem ga ut juleplaten «Vårres jul» i 1980 (LP) og i 1990 (CD)? a) Terje Tysland b) Åge Aleksadersen c) Hans Rotmo 9. Når begynte Sølvguttene å synge julen inn på NRK? a) I 1986 b) I 1976 c) I 1966 10. Hva var det første engelen sa til gjeterne på marken i juleevangeliet? a) « Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede» b) «Frykt ikke! Vi er ikke farlige» c) «Frykt ikke! Vi har tatt med frukt» Svarene på quizen finner du på en annen side i bladet! 18 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Gi trygghet til jul! Lille Victor er barnet til en navnløs voldtektsmann og tenåringen Maria, som har overlevd det unevnelige. Han er et barn født i smerte og i kjærlighet. Denne julen kan du være med å gi en ny start til barn som Victor og mødre som Maria, sammen med menigheten din og Kirkens Nødhjelp. – Når jeg ser på Victor, prøver jeg å tenke på framtida, og ikke på hva jeg har opplevd. Jeg elsker ham, sier Maria (19). Hun bor fortsatt sammen med sønnen på rehabiliteringssenteret Dorcas hus, hvor overlevende etter krigsvoldtekter får trygghet, traumebehandling og støtte til å utvikle sitt eget levebrød. Senteret ligger vegg i vegg med Panzi-sykehuset, der Maria er en av 50 000 voldtektsofre som har fått livreddende behandling av den fredsprisnominerte kirurgen Denis Mukwege og hans team. Voldtekt som taktikk I den vedvarende konflikten i Øst-Kongo brukes brutale voldtekter taktisk for å rive i stykker familier og lokalsamfunn. Krigen handler om kontroll over råvarer og rivalisering mellom ulike etniske grupper. Overgriperne har ofte vært soldater siden barndommen, og ofrene får store fysiske og psykiske skader. Maria er en av mange som også får barn som resultat av voldtektene: – Jeg vil ikke at mine barn skal oppleve all volden jeg har opplevd. Det vil ødelegge dem så veldig. Slik kan vi ikke ha det, sier Maria. Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Gi trygghet til jul! Kirkens Nødhjelp jobber med dem som er skadet, med dem som skader andre og med dem som med livet som innsats vil forebygge vold og skape trygghet i Øst-Kongo. De siste tre årene har Kirkens Nødhjelp gitt flere tusen overlevende etter voldtekter traumebehandling, skolegang og arbeidstrening i trygge omgivelser. – Dette arbeidet kan du delta i! For det er heldigvis mulig å komme på beina igjen etter ødeleggende vold. Og volden kan stoppes. Takk for at du er med å gi trygghet til jul, sier generalsekretær Anne- Marie Helland i Kirkens Nødhjelp. Selv har Maria en oppfordring til oss: – Be for oss og vårt land så voldtekt og vold stopper! Sammen med Kirkens Nødhjelp kan du sikre barn over hele verden den samme retten til liv, trygghet og muligheter denne julen! Gi årets viktigste julegave til Kirkens nødhjelp sin GAVEKONTO 1594.22.87248 SMS: Kodeord GAVE til 2468 19 Jessen Rør A/S 8270 Drag Rør-Sanitær Minigraver Plastrørsveising Mobil : 97 97 30 40 Velkommen til Tlf. 75 772 639 - bodil_setermo@hotmail.com Her får du blomster til fødsel, barnedåp, bursdag, bryllup, begravelse m.m. Vi beplanter også gravsteder. Vi formidler til hele distriktet. E-post: stt@haneseth.no www.haneseth.no 20 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 - En drivkraft i regionen! annonser-rubrikker bursdagsbilder leseerbrev-lag/forening E-post: lokalavisa@nord-salten.no Tlf. 99502717 – 97061725 – www.tbob.no 8289 Engeløya Ålstadøya: tlf. 75 77 78 06 Steigen: Ståle, tlf. 950 55 707 Hamarøy: Kjell, tlf. 482 21 195 Rørleggertjenester i Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Egen servicebil varmepumper! Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 21 Slekters gang HAMARØY SOKN EKTEVIDDE Den Hellige Dorotheas Kapell ♥ 14.11.2015 Fam Skoglund og Jørgen Nytrø Trondheim DØDE ✝ 17.10.2015 Judith Helene Marthinussen, Sørvåg f. 30.12.1927, Hamarøy ✝ 26.10.2015 Finn Hamsund, Buvåg f. 4.8.1947 Hamarøy ✝ 27.10.2015 Ingulf Peder Wiik, Langbakk f. 4.8.1935 Hamarøy ✝ 30.10.2015 Birger Normann Rørvik, Skutvik f. 13.12.1923 Hamarøy ✝ 10.11.2015 Olav Leonard Benjaminsen, Tromsø f. 30.3.1959 Hamarøy EN SALME AV DAVID Salme 23 1. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4. Om jeg enn skulle vandre i døds skyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5. Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider. SAGFJORD SOKN Ingen kirkelige handlinger 22 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2015 Høstfestival 19.–22. november dro seks glade ungdommer fra Hamarøy til Bodø på høstfestival. Dette er en festival i regi av Nordland KFUK-KFUM som hver høst samler mellom 2 og 300 ungdommer. Festivalen byr på alt fra show og leker til gudstjeneste og Globalløp. En av dagene var viet internasjonal s olidaritet, på mange ulike måter samlet vi inn penger til KFUK-KFUM global. Karin gjorde stor lykke med jobben som «stalker», der vi kunne leie henne til å «stalke» en av de andre. Svanhild vant pris for den som hadde skaffet flest sponsorer. Alle tre jentene løp globalløp og skaffet kroner til aksjonen! ♥♥ B Utdeling av bok til 4-åringer i Hamarøy kirke Søndag 29. november var det gudstjeneste i Hamarøy kirke med utdeling av bok til 4-åringer. Foto: Terje Hanssen ♥♥ Min kirkebok har farger og humor for liten og stor. Gjennom kjente hverdagssituasjoner, bibelfortellinger, sanger og vers vil 4 åringen møte den kristne tro.
