Inge Nordhaug

Sjå meg, høyr meg
samtale med barn
Inge Nordhaug
Strategidokument om vald og
seksuelle overgrep
• I alle tenester skal dei som møter barn kunne
snakke med dei.
• Også om dei tabuiserte tema som vald og
seksuelle overgrep
Barnekonvensjonen
12. Å SEIE MEININGA SI
• Barnet har rett til å seie meininga si i alt som
kjem det ved, og barnet sine meiningar skal
det leggjast vekt på.
18.11.2015
inge@nordhaug.no
4
18.11.2015
inge@nordhaug.no
5
Diagnosar kan kamuflere
•
•
•
•
Vald, omsorgssvikt og overgrep gjev symptom
Symptoma vert tilvist PPT og BUP
Der får dei diagnosar som kan kamuflere
Barnehagar må ha alle hypotesar inne i si
vurdering og nøste i barns signal, også i
samtale med barn.
18.11.2015
inge@nordhaug.no
6
Status
• Det er lettare å snakke om barn enn med barn
• Sjølv med opplæring lukker vi barn,
overhøyrer dei og ser dei ikkje
• kvifor skal vi snakke med barn
• Kvifor snakker vi ikkje med barn
• Kvifor snakker ikkje barn med oss
Gener
Opne
Lukka
Miljø åpner eller
lukker gener
ACE
Poisning stress
Urban stress
Sårbarhet x stress
Beskyttelse
(landsbyen) Ofte kallaresilience
coping
Omsorg
trygghet
fortsigbarhet
bli sett og hørt
få sett ord og meining
Mestring
Integrering
Antonovskij og Brunfenbrenner
inge@nordhaug.no
8
•Emilie Klinge; Barnesamtaler
•ISBN 9788205361164
•Haldor Øvreide, Samtaler med barn
ISBN:9788276345834
•Kari Gamst; Profesjonelle barnesamtaler
ISBN:9788215018515, eller på nett
http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Den-dialogiskebarnesamtalen-hvordan-snakke.pdf
•Anne Kirsti Ruud: Hvorfor spurte ingen
meg? ISBN:9788205391338
•Sven Åke Christensson
•Traumatiske minnen, Brott och
minne, Avancerad avhørs och
intervjuteknik (alle Natur och Kultur)
•Madge Bray: Barnets stemme Pax forlag
93
–Poppies on the Rubish Heap- ISBN 0862412943
91
Kvifor snakkar vi ikkje med born om
vanskelege ting?
•
•
•
•
•
•
•
•
Synet på barns truverde
Etiske begrunningar
Vaksne beskytter seg sjølv
Vaksne trur dei beskytter borna
Kulturen sitt tabu
Redsel for å ta feil
Redsel for foreldre sine reaksjonar
Øydelegge for eventuell etterforsking
Kvifor fortel ikkje born om overgrep?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Minnet om overgrepa er avspalta eller uvirkeleg
Barnet fryktar den voksne sine reaksjonar
Barnet frykter konsekvensar av å fortelje
Dei er redde for ikke å bli trudd, hjulpe eller forstått
Dei føler seg forlegne, skamfulle, skuldtynga og skitne
Barnet er trua
Barnet forstår intuitivt at det ikkje skal fortelje
Overgrepene er tabubelagt
Det har ikkje skjedd noko
Hva skal til for at barn kan fortelle
• Det må skapes en anledning
• Det må ha en hensikt
• Det må skapes en tematisk forbindelse
•
(Tine Jensen 2005)
• Tillatelse (Dybsland 2010)
Følelser og kroppsspråk
• Du ser så sint/trist/lei deg ut.
Kva har skjedd?
Fortell det til meg
Tekningar og andre produkt
• Takast vare på. Kommenterast når dei er
uvanlege:
- kva er det du har tegna her?
- fortell meg om den tegninga
- kva er dette?
- kven er det du har tegna?
- kva gjør og tenkjer den og den (på
tegninga)?
Innledning til samtale om overgrep
• Ta utgangspunkt i barnet sine signal
• Generaliser: ”eg kjenner mange born som
gjer/seier/skriv/har det akkurat som deg, og
dei har opplevd ting de ikke har turt å snakke
om. eg har lurt på om du også bære på noko
du ikke har turt å seie….?
• Snakk med barnet om hemmelighetar og
redsler, og kva som hindrer barn i å fortelle.
Hemmeligheter og redsler
• Snakk med barnet om
gode og vonde
hemmelighetar
– at born er redde for å bryte
onde hemmeligheter
– at born er redde for ikke å
bli trudd
– at born er redde for truslar
– at born er redde for kva
som kan skje om dei fortel
Generelle prinsipp i samtalesituasjonar
• Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet
• Inviter til samtale på bakgrunn av barnet sine
signaler
• Vær tilstade, nærværande og ha tid til bornet
• Ikkje press, - men tilrettelegg for at bornet kan
fortelje
• Hugs: det er barnet som avdekjer, ikkje den
vaksne
Metodisk tilnærming
• Samtalen rettes mot barnets virkelighet
• Samtalen er i dialogs form
• Samtalens hensikt er å oppnå
kvalitativ/deskriptiv info i fri fortelling
• Samtalen er en mellom-menneskelig
interaksjon
• Samtalen er fokusert
• Samtalen er ikke-ledende
• (kilde: Gamst & Langballe)
Kommunikasjonsmetodens innhold
(Gamst & Langballe)
• Fasetilnærming. Struktur og spesifikk
oppbygging av samtalen.
• Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og
hemmende kommunikasjon relatert til verbale
ytringer.
• Nonverbal kommunikasjon.
• Rammefaktorer (formelle og fysiske)
Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging
•
•
•
•
•
•
Kontaktetablering
Innledende prosedyrer
introduksjon til tema
Fri fortelling
Utdyping
Avslutning
Kommunikasjon som åpnar
 Bydande form; "Fortell meg!"
 Gjentaking
 Bekrefting
 Bruke barnets eigne ord
 Oppsummering undervegs
 Lytt meir enn du snakkar
 Unngå for mange spørsmål
 Tåle pauser
Filmane er å finne på
http://www.rvtsvest.no/filmar-omavdekkande-samtalar-med-barn/
Kommunikasjon som lukker
 Kvifor-spørsmål
 Ja/nei-spørsmål
 Valgspørsmål
 Vide og generelle spørsmål
 Invitasjon til forventa svar
 Projisering
 Overhøyre
 Tvil og benekting
Sentrale tema i samtale med barn
•
•
•
•
•
•
•
Kongruens
Posisjon
Blikkontakt
Stemmebruk
Kroppsstilling og bevegelser
Mimikk og ansiktsuttrykk
Utropslyder
Rammefaktorer
• Den voksnes forberedelse
- informasjon om barnet
• Fysisk tilrettelegging
- innredning
- hjelpemidler
- tilstedeværelse