Den rettskultiverte verden kontra o. K.: norsk rettsoppgjør

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Cl')
OG
NR. 6 -
13. ARGANG
'""'l
:.:..--:
~
~
t>1
t:1
!:)j
l':l
~1
to:1
1:::7
~~
LØRDAG .15. FEBRUAR 1964
o.
Den rettskultiverte verden kontra
norsk rettsoppgjør
A v overrettssakfører SVERRE HELLIKSEN
K.:
Et brennende spørsmål
var imidlertid unødvendig
da lovgivning er illegalt i
eksil, som endog qrøt statskontinuiteten. S. 292 skriver
han derimot om forskjellen
mellom de hjemkomne emigranter og dem som ble i
landet. Av de siste var enkelte «spaltet mellom Quisling-tilhengere,
hvoriblant
idealister, medløpere og profittjegere. De ble behandlet
uten forskjell». «Motstandere var de der hadde sittet i konsentrasjonsleir,
efterkommere
efter
skutte gisler og forfulgte
grupper innen vitenskap,
geistlighet, embetsmenn og
offiserer». Disse motstandere
rettet sitt hat mot NS uten
å gjøre forskjell på divergensene, deriblant og uten
å avgjøre om de var ansvarlige for slike tyske aksjoner, som Hubatsch kritiserer. Han skriver videre:
«Viljen til toleranse og felles
oppbygning fremsto ikke,
men en inkvisitorisk streng «Vi kunne kanskje 0li,så tenke på hvor meget blod, gOds og gull
8VPegning som nærte for;.. ~
. . .'~.~."-.-.~-. dette har kostet Europa».
bitreIse . og hatfølelse på
begge SIder».
, Cromwell
regnes
som hadde siden ikke adgang til
Il. Usikre militær~ekniiS-: grunnleggeren av Det bri- England før Cromwell gav
ke momenter har ogsa vært l tiske verdensrike. På hans dem adgang. Cromwell var
~edvirkende -yed den uhel- il tid (1653 - 1658) hadde :ikke sterkt
gammeltestamentlig
dlge og ulovlIge Haalands-. jøder adgang til England. troende. Han mente at ensaken og dens konsekvenser i De var blitt utvist av Ed- gelskmennene var en av Isfor senere dommer og for ward den første i 1290 og
(Forts. s. 8)
U. K. av 1945. U. K. kon-
SN
O
I
l
I
Forts. side 2
Rettssamfundet er gjenopprettet:
'O),'O),'O),'O),'O),'O),.,®'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),'O),~'O),'O),~~~'O),,®-'O),,®-,®-~'O),'O),'O),'O),
Bak piggtråden i 1945
Il.
'seired~ . fr~mfOl: anneksjon.
Når et land er «beseiret», Da rna ImIdlertId de okkusom statsminister Nygaards- perte ?ppf?re seg e~ter okvold sa til det norske folk kupasJonst~lstand slIk Kon25. juni 1940, er okkupa- gen tydelIg uttalte 26. ausjon ønskverdig for den be- gust 1940. Det er rettsstridig å betrakte situasjonen som' krigstilstand og
derved betrakte NS, de loyale i relasjon til den faktiske
okkupasjon, som forrædere.
Hvis der hadde vært krig
efter 10. juni 1940, måtte
den krig, som vitterlig opphørte fordi hele landet var
okkupert, være en norsk
utenlandskrig. Den endret
ikke noe for norsk lovgivning, som Castberg og Oppenheim viser i sitatene
foran.
Hubatsch skriver ikke noe
om avtalene av 16. mai 1944
som avgjørende for ugyldigheten av de anordninger
som eksilregjeringen utferFra en norsk konsentrasjonsleir diget efter den sivile og mi1945: På jakt efter mat i søpp.el- litære umyndighet som fulgkassen.
te av disse 3 avtalene. Det
I
I
Oberst Getz' dagsbefaling i mai 1940
_"
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Den reffskulfiverfe verden
ALF LARSEN om dagens situasjon
Den evig unge og kamplystne Alf Larsen er et friskt
pust i den lumre norske velferdsatmosfæren. For en ukes
tid siden var han frempå
igjen, denne gang i MORGENBLADET, hvor han skriver at Høyre nå ikke lenger
er et høyreparti, «det er et
venstrehøyre, som det nu
spottende kalles i Sverige.
Dette fremgikk da klart nok
av den stemmekvægauktion
vi alle overvar sistleden sommer, da socialisten ved å legge en femmer på kunde få
tilslaget på hele bølingen».
Og han slår, som FOLK
OG LAND så ofte har gjort
det, fast at «Hvis høyre eller
en såkalt borgerlig regjering
kom til makten vilde intet
vesentlig være forandret i
Norges land og rike».
Han beklager at «det b~æ­
ser venstrevind over jorden!»
og slutter:
«Men dette politiske monstrum født ut av tidens åndelige forvirring og dens avmakt overfor virkeligheten,
dette høiresosialist-parti og
dette venstre-høire (en kalv
med to hoder, blott at det
ene er litt mindre enn det
annet - og litt mere misdannet også forresten, det
minner mere om et eselhode),
det behøver vi snart ikke å
diskutere lenger Når det falleferdige folkefjøs det står
på ramler sammen vil det bli
klemt til døde mellom den
triumferende kommunisme
og den snart igjen frembrytende fascisme».
Forts. fr/~ side 1
punkt 4) og dels «så lenge Stockholm mener krigen var
kluderte med krigsfortsettel- den nå pågående krig varer» slutt og har side 39 inntatt
se efter 9. juni 1940. Tross (som
Trondheirns~vtalens «Kapitulationsverhandlung»
vektige motargumenter i sitt punkt 4). Dessuten var det av 10. juni 1940 klokken 9,55
Bilag, Bind VI. Herom hen- en følge av okkupasjonen ved Bjørnefjell. Den var
vises til «Tenk Selv», av- og kapitulasjonene at total inngått mellom Diet! og Rusnift V, især side 114 og side demobilisering inntrådte og ge, begge som lokale befals115. De to sidene gir av- tilendebragtes ved Trond- havere i Nord-Norge. Ruge
gjørende opplysninger. Sett heimavtalens punkt 7 og går her i lokalavtalen videre
mot Oppenheim (1914) side Adminilstrasjonsrådets opp- som Overkommando, hva
168 «Krig er en strid mellom løsning den 5. august 1940 Diet! jo ikke kan ha hatt noe
stater ved deres vepnede av Norges forsvarsmakt i imot. Derved gir han punkt
stridskrefter».
alle deler. Hvis det hadde 2 i Bjørnefjellavtalen en avI
lagmannsrettsdommen vært riktig at kapitulasjone- gjørelse av betydning utover
stiller dommer Solem sitt ne bare gjaldt landtroppene, det lokale. Der bestemmes
horoskop for krigsfortsettel- var der ingen grunn til å nemlig om våpenutlevering
se side 9 i R. M. B. nr. 2 for neglisjere betydningen der- fra «norsk hær, marine og
1945:« Den hjelp som NS av, da den derav følgende luftvåpen». I punkt 4 om
og de enkelte medlemmer okkupasjon avgjør lovgiv- norske yrkessoldaters æressåledes har ytet tyskerne ble ning m. m. Kapitulasjonene ord under «Norges besettelgitt under en krig som Nor- gjaldt imidlertid noe mer, se». I punkt 6 om senere utge deltok i. Fra de krigerske den hele aktuelle norske veksling av norske og tyske
operasjoner tok til, var N or- stridJsmakt.
krigsfanger ved tjenestesteHJELPEORGANISASJOge i krig med Tyskland.
Solem
har
iormentlig der til den norske arme.
NEN FOR KRIGSSKADen omstendighet at land- det om landtroppene som
På side 37-38 - er også på
DEDE FRONTKJEMtroppene efter hvert måtte sin formodning fra. militær- tysk inntatt «AbkomPERE
har
gått
bra
inn,
men
det
er
kapitulere og hele området hold. Det var ikke likegyldig men» (avtale, forlik) i Trondble okkupert avsluttet ikke hvilket hold det var. Dess- heim. Den gjelder ikke med som vanlig endel efternølere. har bedt oss på denne måte
krigen, som ble fortsatt av uten hadde man i 1945 ikke et ord hverken kapitulasjon Vi ber alle som ennu ikke rette en hjertelig takk til alle
Kongen og regjeringen fra de her nedenfor anførte mo- eller Nord-Norge. Derimot har ordnet med abonne- som gav bidrag til jul. Pendens sete i London. Dette menter. Likesom blant juris- våpenstillstand . (punkt 1 og mentsfornyelsen om nå å gene kom godt med og har
var alminnelig kjent».
tene var og er anskuelsene 3) og Norge (punkt 8: «be- gjøre det omgående. Samti- vært til veldig stor hjelp.
Høyesteretts kjennelse av delt ogt:;å blant militære, skyttelse av Norge og sik- dig vil vi gjerne takke alle Organisasjonen sender van9. august 1945 i R. M. B. nr. som følge av manglende opp- ring av skips- og luftfarten). dem som har sendt sin ligvis ikke kvitteringer for
3, side 4 ff. bygger på denne lysninger. Oberst Quam, som Punkt 1 om våpennedleggel- skjerv utenom selve bladpen- å spare portoutgiftene slik at
oppfatning. Side 6, siste av- for 1. divisjon hadde særlig se, gjelder «under den igang- gene. Vi synes ikke det er beløpet i sin helhet kan gå
snitt: «det av fienden okku- kjennskap til fakta, mente værende krigs varighet». riktig å kaste bort så mange til hjelpearbeidet.
perte hjemland».
krigen var opphørt 10. juni «Militære fartøyer tillands penger til porto ved å tilBare det om total okkupa- 1940: «Det synes klart for oss og tilsjøs altså marine- skrive og takke hver enkelt
sjon er tilstrekkelig til å at regjeringen og kommande- fartøyer (punkt 3). Våpen- og derfor gjør vi det på denTENK
oppheve dette militær-juri- rende general anså kampen nedleggelse også i avtalens ne måten. Altså: hjertelig
l forbindelse med Stortingets
diske grunnlag for eksil lov- for slutt og at de ikke lenger innledning, hvor 6. divisjon takk alle sammen!
foreståendl behandling av inngivningsrett i Haalandssa- hadde bruk for sine offi- nevnes med honnør for tiden
stillingen «Om landssvik opp gjøken og de følgende dommer. serer» og det var også før sin tidligere etablerte kaUsannhet blir ikke kjenns- Wehrmachts
oppfatning pitulasjon og i henhold til
ret» vil overrettssakfører Sverre
Helliksens lille bok «Tenk selv»
gjerning fordi om den gjen- Quam skriver også, at general bestemmelse herom i artiktas. Jeg henviser til mine Ruge henstillet til offiserene kel 35. Punkt 7 gir en sådan
I Drammen er også frem- og Forbundets lille brosjyre
sitater foran fra Oppenheim. å gi æresord. Han ønsket æresrett til 6. divisjon til å vist Jesusfilmen «Kongenes «Om landssvikoppgjøret» være
Da det er så viktig, tar jeg ikke offiserskorpset delt i danne sitt fedrelands vern Konge». Den var på mange av spesiell interesse, idet Stormed noen flere sitater: Side noen med andre uten æres- og grensevakt mot Sovj et. måter interessant. Men den tinget har fått seg begge over436 i 7. utgave, Il.: «Da ok- ord. Deri ligger jo også for- Med våpen og ammunisjon ånd som svevet over filmen sendt. Vi kan fremdeles skaffe
kupanten aktuelt utøver au- sva~ssjefens, Ruges, oppfat- fra tysk Wehrmacht. Total var den samme ånd som ser endel eksemplarer av nevnte
toriteten, og da den legitime ning. Om oberst Getz' og beut til mer og mer å vinne skrifter og prisen er kroner 10,Forts. side 7
regjering er avskåret fra å falshaverne til alle kapitlUfrem i den romersk-katolske for Helliksens bok, og kroner
utøve sin autoritet, har ok- lasjoner unntagen Ruges, se .........~~~. .VfII,. . . . . .~ kirke. Nemlig det å tilsløre 1,- pr. stk. for brosjyren. Overkupanten krav på rett til å nedenfor.
Ruge henstillet
evangelienes klare opplys- før pengene til Forbundet, postadministrere over territoriet også til major Five å avgi
ninger om at det var jødenes boks 3214, postgiro 15028 og
FORLOVELSESRING- ..' ledere som tok initiativet til bøkene blir sendt portofritt.
og dets innbyggere».
æresord efter at Five med
SPECIALEN
å dødsdømme Jesus. Det ble
Side
438 :
«Beboerne våpen i hånd hadde kjempet
bl. a. fremstillet slik at Pi- JUU{~
er
under
okkupantens virkningSfullt
mot
tysk
tillbyr moderne, garantert 14
latus gav ordre til å piske
lov
og
må
vise ly- overmakt til han fikk ordre
Tannlege
karat stemplet håndarbeidede
dighet overfor hans ordre». om retrett og leste TrondJesus for å fremtvinge en
ringer fra kr. 95,- pr. par.
Side 447: «Landets straffe- heimavtalen. Allikevel ble
tilståelse! Og scenen hvor MARTIN KJELDA AS
Sender pr. postoppkrav portoHansteensgt. 2
Pilatus
vasket sine hender og
lov forblir gjeldende (remain det 10 år. ' Oberst Gabriel
fritt over hele landet. DessTlf. 447554
erklærte
at
han
ikke
ville
in force) medmindre de en- Lund gir også i sin bok
uten + 'j% rabatt på grunndømme den uskyldige, var
dres eller. sUlSpenderes av «Dødsdømt» (men benådet
prisen.
utelatt i denne film. Hvilket ANNELISE PAROW
den okkuperende makt. Men som åpen motstander mot
vel ikke var så rart da en
okkupantens lover må være tyskerne efter hensynsfullt
T ANNINNSE1NING
SKRIV EFTER RINGMAL !
aV' filmens produsenter het
forsvarlig (<<duly») publisert fengsel) beviser for myndigTram/heim
Ringene blir sendt straks jeg
Samuel Bronston (Bronstein).
og ikke aven retroaktiv hetenes - både offiserer og
får bestillingen.
Det siste navn ble brukt av
karakter» (side 454). Også sivile ikke NS - henstilling
TANNLEGE MAAMOEN
en russisk-jødisk slekt som
denne ugyldighet rammer om å gi æresord. Ingen av
Hansleensgl. 2
Gli I J s med m e sle r
revolusjonslederen Leo Trotde norske ulovlige anordnin- disse militære - allerminst
Tlf. 444333
ger.,
forsvarssjefen Ruge selv ---l
Thorvald A.. Olsen
sky tilhørte.
.
Drammen er en SJøfartsby
I 1945 var dommerne ikke som ledet og avsluttet krioppmerksomme på betyd- gen kan ha tillagt landtrop- Skoltegaten 20 vI Metodistkirken. med anløp av også tyske
ningen av at okkupasjonen pene noen særstilling. NorBer gen
skip. En drammenser gav seg Daglig friske blomster
i snakk med en tysk sjømann
var fremtvunget ved kapi- ges forsømte militærstand
Blomsterforretning
tulasDonene. Disse ble dess- bestod vesentlig av land- ........,...,.~ for en tid siden, og sa at nu
er vi allierte i NATO og at
}lten kombinert med æres- tropper.
Erhard, Vest-Tysklands statsSYNNØVE LIE
ord for yrkesmilitære om
Jeg tillater meg å føre beArkitekt
minister, var en dyktig mann.
ikke å kjempe mot tyskerne, viset videre:
Kranser til alle priser
HUSTAD
«Ja, det er han», svarte tys-,
dels under «Norges besettel-I «Institutet For Offentlig
Frognerveien 30, O s l o
keren, «men Hitler var dykBø:rumsvn. 5 - ø. Ullern
,se» (som Bjørnefjellavtalen Och InternationelI Ratt» i
tigere».
Tlf. 442230
Telefon 556129 - Oslo
THEO.
FOLK OG LAND LØRDAG 15. FEBRUAR 1964
SN
O
Blodpengene
SELVl
Buskerud-brev
I
I
l
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
~
FOLK
OG
Erfarne voktere over
rettssikkerheten
LAND
UAVHENGIG UKEAVIS
Til alle «Iandswikere»
Det er nu bestemt at
Hvis de førti tusen persoI et telegram gjennom landssvikoppgjøret skal opp ner som hittil har stemt med
NTB heter det at «fire frem- i
Stortinget
til
våren. de borgerlige, unnlater å
ODD MELSOM. ansvarlig
stående norske jurister har Det er i dag helt klart at stemme ved neste valg, og
ALEXANDER LANGE
undertegnet en appell til de landssvikoppgjøret er både de som hittil har stemt med
sørafrikanske myndigheter 4rettferdig, ulovlig og umo- Sosialistisk Folkeparti fremom å følge en politikk som ralsk. Til dags dato har Høy- deles stemmer med dette
gjenoppretter rettssikkerhe- re og Senterpartiet ikke rørt parti, så ville de borgerlige
ten og respekten for indivi- en finger for å rette på dette' partiers sjanse ved neste
det.»
forhold.
stortingsvalg være tapt.
Det henvises bl. a. til at de
Nu er det også en kjennsSosialistisk Folkeparti vilDet er rimelig at menneskene efter en verdenskrig, sørafrikanske lover «gir stort gjerning at det var ca. le på samme tid vite at hvis
som har kostet millioner av menneskeliv og ødet ufattelige spillerom for vilkårlighet, 100000 personer som på en, det heller ikke gjorde noe,
verdier, søker efter dem som er skyld i ulykken. Og derfor for politiske forfølgelser, for eller annen måte ble direkte så ville dets saga som polier det også naturlig at krigens seierherrer iherdig toer sine fengsling uten dom og for rammet av landssvikOppgjØ-,. tisk parti være ute.
Det avhenger altså nu helt
hender for allverden og velter skylden over på dem som brutale straffer». Det tilføy- ret. La oss si at av disse er
es at landets jurister innby- ca. 25 000 døde, så er det, og holdent av oss selv om vi
har tapt og som derfor også er ute av stand til å forsvare des til å undertegne oppro- allikevel i dag 75 000 av' vil ha revisjon av det urettseg.
pet - og kjenner vi dem landets beste kvinner og ferdige
landssvikoppgjøret
Vi så det efter første verdenskrig, da Tyskland i Ver- rett er det nok mange som menn som går omkring som i eller om vi ikke vil ha det.
saillestraktaten ble tvunget til å erkjenne sin eneskyld for gjør det.
straffede og diskriminerte
Ta dette opp til diskus;on
krigen. Noen verdi 'Som historisk bevismiddel har ikke en
Hv~m er så disse eksper~ personer.
og la oss se om vi ikke kan
ter pa rettssvik og brudd pa
Jeg kan tenke meg at løst bli enige om en samlet innslik avpresset syndsbekjennelse, og det vet
. regnet ca. halvparten, eller sats. Det aller beste ville
. naturligvis alle. mennesk·ere tt'19h e t ene, d'Isse
tenkende mennesker, men dessverre el Ikke de tenkende 1 som føler seg kallet til å væ- omtrent 30-40 tusen av disse selvfølgelig være om vi kunflertall blant menneskene. For den store masse er erkjen- re moralske læremestre for stemmer med Høyre og Sen- ne manne oss opp til å dannelsen god nok selv om den er undertegnet med kniven på andre? Vi leser med adskil- terpartiet. Resten er hjem- ne vårt eget parti.
strupen, spesielt når den blir støttet opp med passende lig forbauselse:
tidligere mesittere eller oen av det?
Det~e ville da ~å en ~eget
dk' f b t
d
høyesterettsjustitiarius m.m. stemmer kanskje med SOSI- stor lnnflytelse l Stortmget
ose~ ngs or ~kYkerp~oragan af ·
f
dk' f
Paal Berg, høyesterettsjusti- alistisk Folkeparti.
og kunne selv ta opp reviet varte I e sa enge eter ørste ver ens rlg ør tiarius Terje Wold professor
Det ville derfor ikke være sjon av landssvikoppgjøret.
historiKerne måtte slå fast at det ikke kunne være tale om Frede Castberg (han med av veien å la Høyre og SenHvis de som har noen
noen tysk eneskyld for krigen, og heldigvis hadde man hel-I, s~ierherrenS rett), samt som I te:partiet få v~te at de ville, ~ening om. dette :nlle sen~~
ler ikke dengang innlatt seg på det som Frankrike krevet: flerdemann professor Edvard, ml~te all~ disse stemmer. mn
menmgsytrmge~ . tI
•...
.
Hambro!
I hVIS
de Ikke nu tar en IFOLK OG LAND, sa VIlle
a lage en Nurnbergprosess mot keISeren og h.ans «800 medNå rett skal være rett. Iganske annen stilling til I meget være vunnet. O. K.
sammensvorne», som det het. Men pynten pa kransekaken, Sistn~vnte har ikke kompro- «rettsoppgjøret» enn de har
--«krigsforbrytelsene» var mere seiglivet enn selve krigs- mitert seg selv og sin jus slik gjort hitti~. .
...
DEN SØRGELIGE
skylden. Man bygget på den såkalte «Rapport Bryce», som som de andre. Men nå nærDen polItIske stIlIm? l dag UTVIKLING I SVERIGE
var en katalog over alle de påståtte tyske krigsforbrytel- mer også prøvens stund seg e:- dessuten usedvaI?-lIg helEt godt stykke foran NorI f
d I
Id
for ham siden han er sekre- dig for oss «landssvIkere».
ge når det gJ'elder morals~
S I h . l d h k
ser. ev .er I an et us er ve rem e es e re mennes- tær i Stortingets justiskomi-I Arbeiderpartiet er i ferd forfall står nok Sverige,
ker beretmngene om de avhakkede barnehender o~ ~It det te og snart skal legge frem med å slå ganske store skjønt det er ilde nok her
andre. Først da engelskmannen Arthur Ponsonby I sm bok innstillingen om «rettsopp- sprekker,. og for, første ~a~g også. Det er den såkalte fri
«Falsehood in War Time» i 1926 avslørte at det hele var gjøre!».
har de sakalte Ikke-soslahs- barneoppdragelse og oppløsbritisk krigspropaganda, kom menneskene ned på realite.
tiske partier en sjanse ved ningen av all autoritet som
tenes faste grunn igjen.
kommende stortingsvalg.
har hovedskylden for det,
'villet avfinne seg med påDenne sjanse kan vi
d Il f h l' 1
Men Versaillestraktatens urett, hvis grunnlag var hil ds 'k . t fdsammen me a
or e.r 1gestanden om den tyske ene- «a.n ~VI. ere» a ra
em se av de alliertes krigsforstorieforfalskningen, fortsatte å bestå, og ledet i tur og or- k Id f
d
hVIS VI VII.
brytels.er. Man sa i sin tid
s y.
or anne.n v. er ensSkulle Høyre og S ent er- om en mann som hadde studen til annen verdenskrig.
En skulde tro at menneskene nå hadde lært, men fort- krig. Det har ogsa tradt frem partiet nå også ta samme dert sosialøkonomi at han
. h errenes ... gaml e og vel prøve de folk i England som har er- hatske stilling til en revisjon var sa· dum at selv hans med· d e SCler
satt l ar d e seg b m
kjent og fordømt de britiske av landsoppgjøret som de studerende la merke til det.
bluff på ennet, Påny ble Tyskland, med hell belastet med og amerl'kanske krl'gsforbry- hittil har tatt, så bør disse Nå ser det ut til at det langeneskylden for den krig som var blitt enda blodigere enn
."
I 30-40 :tusen «landssvikere»,
telser Og det er kanskJe den
somt går opp også for svenforgJ'engeren. Den krig som vi idag vet var den mest u n ø d - '
som hittil har stemt på disse
historiske omvurdering der t
t'
t
.
t
_ ske akademikere hva de har
.
.
vendige i verdemhlstorien. Den som Ikke tror det. kan lese •
,
•
o ~ar ler, ~ sm. ~ emme vært med på. Iallfall har 140
.
,
.
na baner seg Vcl, som er ar- givmng opp tIl reVISJon.
Church.dls egne memoare.r, hvor han ugell.ert medgir det. saken til at en fremdeles tyLa oss foreta et lite tan- leger sendt regjeringen en
resolusjon om det sedelige
S elerh errene var u t VI l somt kl ar over sm \'aklend e sak I ve år efter driver sin klapp- keeksperiment.
forfall blant svensk ungdom.
da de satte igang den rettergangskomedien i Niirnberg som jakt på påståtte krigsforbryLegene krever tiltak for å
de ikke hadde våget seg på efter første verdenskrig. Og tere og fører sine prosesser,elle fordeler.
føre ungdommen tilbake til
herrene generte seg ikke. Under høye bifallsrop fra de hvor en med makt nekter
Men, la oss ifall her i lan- fastere sedelige normer med
venstreradikale som i 1919 hadde fordømt Versaillestrak- skeptiske og objektive histo-, det forsøke å bevare hodet det monogame ekteskap som
taten, ble det nå i artikkel 18 i tribunalstatuttene, forbudt
den eneste akseptable form
rieforskere som professor I koldt, og gjøre oss det klart for seksuelt fellesskap, og de
enhver henvisning til VersaiUes, da den «ikke var proses- Rassinier adgang, !slik at han ! at det som har skjedd efter understreker behovet for
Sens gjenstand». Likeledes ble enhver henvisning til andre blir hindret i å vurdere de annen verdenskrig bare er fastere disiplin i skole og
regjeringers medskyld ved krigsutbruddet strengt forbudt. såkalte beviser som legges en kopi av det som skjedde hjem. Resolusjonen har naMen dette var ikke nok til å støtte opp under seier- frem,
efter første. Det er jo heller turligvis vakt raseri blant
herrenes vaklende sak, og så tok man påny tilflukt til beDet er bedrøvelig og for- ikke noe nytt at forbryterne de venstreradikale ungdomsskyldningene om «kI'igsforbrytelser» og «forbrytelser mot
ødeleggere (og deres bakaktelig at den vestlige halv- selv løper forrest og roper menn) og da det som kjent er
menneskeligheten». Niirnbergprosessens 42 bind dokumen- parten av Tyskland så to- '«Grip tyven!»
svært mange leger i den flokter trådte i steden for «Rapport Bryce», som hadde vist talt har glemt både nasjonal
Og at historieoppklaring ken, er det naturlig at venseg så virksom den gang. De belgiske barn med de avhak- verdighet og juridisk veder- er nødvendig, det lærer også streradikale leger står forkede hender ble erstattet med de 6 millioner gasse de jøder heftighet, slik at en på Was- fortiden oss. For likesom rest i kampfronten mot de
og de andre vanvittige overdrivelsene. Hensikten var vel h'
Versa·l'lles efter f· ørste ver- advarende kolleger. Så de
mgtons og Moskvas og en140 vil sikkerlig ikke oppnå
ikke minst den å avlede oppmerksomheten fra uhyggelige da skumlere krefters bud 'demkrig uvegerlig førte til noe som helst. For det er vel
og faktiske kjennsgjerninger som luftkrigsmassemord, stiller seg til tjeneste for den annen, så kan Niirnberg og slik som de bekymrede ikke
atomeksperimentene mot japanske byer og millionutdri- fortsatte historieforfalskning den uendelige hetsen efter forstår hverken ~ Sverige eller
velsene fra østområdene.
til skade for det tyske folk, I annen verdenskrig føre til en i Norge, at ungdommen bare
Det har de siste år dukket opp en rekke historikere bare for å oppnå til og med tredje. Og det kan vel ingen kan reddes gjennom et ideelt
utenfor Tyskland, både i USA og i England, som ikke har
li
livs,"yn, som partidemokraternme g tvilsomme materi-ønske?
tiet ikke er istand til å g( den.
I
Redaktører:
-
Nå som dengallg
I
SN
O
r:
I
I
I.
l
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OLGA BARENYl:
Je;: var
Dødsdans
•
1 Prag
Mussolinis
65
Kapteinen henvendte seg til meg
og spurte på perfekt italiensk
hvem jeg var. Jeg fortalte ham at
JEG BLIR TATT TILFANjeg var en fascistisk agent fra
GE AV TYSKERNE
«Secret Service» og at jeg straks
Det var lyst ennu da jeg forlot
måtte videre til Milano. «NaturCarminagnello. Halvveis mellom
Egvis», var svaret «når vi tar dere
En roman om pragerrevolusjonens dager
tilfange, så er dere fascister alle
byen og den amerikans~e forp?st,
fant jeg en hytte hvor Jeg tok mn
sammen».
i 1945
og ventet på natten: Jeg byttet
Dette moret meg ikke så lite og
kjole - jeg hadde to, en helt
jeg sa tålmodig: «Kaptein, jeg har
passord».
«Nei, på ingen måte. En slik Vet De så sikkert at De har noe
mørk for bruk om natten - og
Han ble alvorlig med ett, så ambisjon har Emil sikkert ikke. hjem fremdeles»
litt efter klokken 21 gikk jeg ut
av gjemmestedet mitt. For å undspørrende på meg, og så sendte Partiet vil noe annet. En selvstenFru Pecha sperrer sin uskjønne
gå de amerikanske poster vasset
han vekk alle tilstedeværende.
dig eksekutive».
munn opp og glemmer å lukke
jeg over elven. Det var lite vann,
«Zero 106, kaptein, og her er
Marek vipper nervøst fra den aen igjen. Engang var hun forelene fot til den annen. «Selvsten- sket i Tomas Bata, i denne knudmen det var nok til å gjøre tøflelommetørkleet mitt».
ne gjennomvåte og true med å
Han kom hurtig bort til meg og dig eksekutive for det kommu- rete skomakergutten. Ikke i anløse dem opp fullstendig. Jeg
grep hendene mine: «Velkommen nistiske parti _ så langt er vi en- siktet hans som ikke virket det
nu ikke», sier han usikkert.
surret dem fast til føttene med
tilbake, kamerat!»
spor tiltrekkende i sin arro.gante
«Offisielt ennu ikke».
noen forbindinger og fortsatte
Efter at man hadde pleiet og
brutalitet. Hun forelsket seg 1 hans
min vandring så forsiktig som
forbundet føttene mine og gitt
«Regjeringen _»
hensynsløse erobrernatur. Denne
mulig av frykt for å møte patrulmeg et godt, varmt måltid, sovnet
«Mener De de herrene som sit: blonde mann minnet henne på en
jer. I flere timer gikk jeg i hurjeg inn som en sten.
ter i Kaschau og feirer seg selv? eller annen måte om Bata. Han er
tig tempo. Natten var klar og poJeg kom tilbake til Milano, hvor Denne regJ'ering ble utnevnt av en foredlet Bata.
larstj' ernen viste meg veien mot soldat. Jeg falt halvt besvimt om, jeg atter tra ff ob erst D'd
aVl og aIl e Moskva».
«Hva råder De meg altså til ~
men soldaten, som trodde at jeg
nord.
d
kameratene
fra
Sølvrevgruppen.
«Men
alle
tillatte
partier
er
spurte
Marek.
.
Enger, busker, skog, hauger og var en partisan stakk meg me ge- Jeg fikk da h øre at noen av dem med».«Intet idag. Imorgen eller 1
været sitt og tvang meg til å reise
'lb k f
fj'ell - jeg forsøkte ikke å miste
Il ikke var kommet tI a e ra opp.
«Samtlige av Moskva tillatte overimorgen kan vi rådslå. Gjør
k"kk d
meg igjen. Jeg visste at han vi e
k
d
drag, og man
jente 1 e eres partier».
den retning jeg bur de ta, men
foreløpig det samme som De har
'11 bringe meg til sitt omman 0k Il få d
k
henimot daggry gikk jeg meg vi
skjebne. Jeg s u e
et tys e
Politipresidenten ser på fru gjort hittil. Gjør absolutt intet,
i en meget tett skog, hvor det var ~~~~~~~~~~ Jernkorset og var .innstillet til Pecha. Akkurat slik som man ser det er det beste man kan gjøre
umulig å få et glimt av stjernene. ~
Av CARLA COSTA
\ sølvmedalje, den nest høyeste på et skap eller en ovn som til- foreløbig. Ikke å få i tale for no~ italienske orden, som D.S.O. (Di- . feldigvis står i rummet. «Og in- en, ingen besøkende, ingen avFor første gang seg motløsheten
over meg. Tøflene krøllet seg ~ ,~~~~~~~~~~ stinguished Service Orden).
. nenriksministeriet?»
spør
han gj ørelser».
sammen og gjorde nesten ikke sted, så jeg forklarte ikke hvem
23. november ble jeg mottatt av motløs.
«Vil jeg i tilfelle kunne regne
«Det har Nosek fått. Forsvars- med Dem?»
mere nytte, slik at jeg hadde vondt jeg var, eller hvorfor jeg kom. Mussolini. Jeg trådte frem for Il
i beina. Sårene hadde åpnet seg Jeg sjanglet avgårde nok en kilo- Duce i min uniform og med et minister er kamerat Svoboda».
«Under visse omstendigheter ja.
igjen. Og ikke nok med det, artil-meter med tyskeren ved siden av par k?lossal~tøfler, fordi så!e.n~ '«Dermed er praktisk talt alt Hvis De idag villll.ne meg ti kroleriet fra begge sider øket stadig meg. Han viste meg vei og tilslutt ennu Ikke hadde grodd. MussolInI. ordnet. Kommunistene har hånd ner, får De under visse omstenvirksomheten. Jeg bad til Gud at kom vi til en hule, hvor han bad tok mot meg i si~ re~idens i G.ar- om de to viktigste ministeriene. digheter tyve tilbake av meg seingen av dem måtte skyte for meg gå inn.
gagnano ved GarJas!øen. Da Jeg. Jeg kunne altså rolig gå hjem».
nere. Det er jo mine ti kroner».
kort. Av og til gikk jeg ned til
Jeg befant meg blant tysk.e s:o~ foran ham og gjo.rde honnør~
«Rolig, i denne uro? Og hjem?
Bildet i den skitne vindusrute,
elven for å kjøle føttene. Og slik falmskjermjegere, soldater og Offl- sa jeg at han holdt mm rapport 1
som fremdeles foresvever fru
gikk jeg en lang stund. Jeg snub- serer. Soldaten som had~e tatt hånden. ~an ba~ meg om nær~e- ,
Pecha, forsvinner uhjelpelig. I
let, falt, reiste meg igjen og ble meg tilfange gav rapport hl kap-, re forklanng pa enkelte detalJer, Han kom så rundt bordet og tok døren står Helena Reumann. Uten
trettere og trettere for hver gang. teinen. Jeg lot ham gjøre det. og hørte på uten å avbryte meg. !meg i hånden. Jeg var så beveget blå flekker i ansiktet, det røde hår
at jeg ikke kunne få frem et ord. omhyggelig frisert, i en uklanderJeg sa til meg selv: «Ikke sett
(Neste gang: Jeg blir arrestert) lig tweeddrakt, forførerisk og selvdeg, hvis du gjør det, så klarer
du ikke å reise deg mere».
FOLK OG LANDS MINNEALBUM :
bevisst som alltid. Den gamle
Jeg kom til Mercatali, som bare
politimann hilser, men ikke på
var ruiner. Veien var bare en
Falt i øst i kampen for Europa
46.
den nye politipresident, som han
rutsjebane laget av ruiner. Jeg
slett ikke kjenner, men på Margikk gjennom Mercatali, gled ned
tin. Forsiktig trekker han til seg
i hullene mens store stenblokker
døren
bak seg, men den åpner seg
rullet efter meg og traff meg
igjen
straks påny og en mann
snart på skuldrene, snart på
kommer
inn. En ung mann i en
hodet. Men jeg følte ingen annen
loslitt
dress,
trett, mager, bare et
smerte enn den uutholdelige i føtskjelett.
tene. Opp av hullene kom jeg meg
i «Undskyld at jeg må forstyrre»,
igjen ved hjelp av fremstikkende
sier han sagte. «Mitt navn er
røtter fra trærne og rør som stakk
Heldenstern».
frem fra ruinene.
I
Helena Reumann snur seg som
Efter Mercatali kom jeg til San
stukken.
Med skadefro glede
Quirico, som heldigvis var i bedre
konstaterer
hennes kollega at anstand. Jeg gikk gjennom landssiktet
hennes
blir fordreiet av
byen uten å møte en sjel. De var
skrekk. Men ansiktet til den blonalle flyktet. Det var med stor letde har ikke forandret seg. Det er
telse jeg ovenfra en høyde så
selsomt forynget, det er ansiktet
landsbyen Verbio, eller rettere
til
en forlegen gutt som er blitt
sagt det som var igjen av den.
knepet i en fremmed have. PolitiMen hvor var tyskerne? Kunne de
presidenten ser imidlertid bare en
alt ha trukket seg tilbake nordalvorlig syk jøde for seg og kan
over?
ikke forklare seg den spenning
Jeg tenkte at det iallfall var
som åpenbart fyller rummet. Hebest å røve lykken og begynte å
lena tar et skritt og blir stående
gå nedover bakken. Om det var
like
ved Martin.
10 minutter eller en time jeg gikk,
«Hvor
er min hustru?» Mankan jeg ikke si for jeg begynte å
nen
har
slett
ikke sagt det oppbli sløv. Endelig fikk jeg øye på
hisset.
Fru
Pecha
er også forbau<:n soldat, som dukket frem fra
set
over
å
se
de
to,
Helena og den
ruinene av et hus. Han ropte
blonde, så opphisset og skyldbe~(Halt»! til meg. Det var en tysk
visste.
FOLK OG LAND
Forts. side 6
x.
SN
O
I
l
!
I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
KONRAD SUNDLO:
NATO's nordflanke er
sl~øpelige
A.rierna
•
greIer
Av HANS NILSSON i «Warendsblade!».
I NORGE ER DET INGEN OPPFORDRING TIL SPINKING, SPARING OG
FORSAKELSE FOR FREDENS SKYLD
La oss slutte med å snakke om dette, for vi er mye
verre selv. Vi er også mye
mere hyklerske. Vi er så
skinnhellige at det stinker
lang vei.
SN
O
Hvis noen enkelt makt kan
sies å ha vunnet krigen, er
det Sovjet.;.Unionen, hvis
uhorvelige masser dødsforaktende soldater ble for mye
selv for tyskerne. Og med
sin utspekulerte politikk tok
,Sovjet-Unionen også knek«- - som bare mJpende kunne konstatere at Moskva hadde slukt ken på sine «venner», som
bare
måpende
mesteparten av Øst-Europa».
t
t M kkunne
da konstakri
ere a
os va
gen
sluttet hadde slukt mesteEn
av
middelalderens håndverket. Han ble totalt parten av Øst-Europa. Der
mest gruoppvekkende skik- slått av marken av den dan- ble litt knurr, litt rynkende
kelser er TaI?erlan (Timur nede Truman so~ er re- øyenbryne, noe Sovjet ordnet
Lenk, eller T1mur den hal- spektert og vanker 1 de høy- opp med ved å foreslå avte), 1336-1405, der dro som; este og beste kretser, og av rustning _ «da freden nu
en ødeleggelsens orkan gjen- den kristelige Roosevelt ~om var sikret».
n~m Central-~sia, skriver sang'! salmer og bad aftenOg denne kolossale bløffen
MIchael Prawdin.
bønn ~ver dag. - Og hans, ble godtatt av vestmaktene
«Det opprørske Seebsebar orkanhgnened~ ødeleggelse som ekte vare. De jublet,
~ ble stormet og to tusen mennes- av Central-As18 er bare suk- festet, skrøt av hverandre Innan vi fordjupa oss i
ker levende innmuret med stein ke~tøy. mot ~va de meget og avrustet, mens Sovjet om
.
åst' h
kn.steh.ge nasJone.r .klarte å mulig øket tempoet i sin opp- amnet, anerna m e VI a
og kalk».
E
t
k~rt for oss att uppslags«I Seistan ble innbyggerne gJøre ~
uropa l SIS e ver- rustning, og fordøyet byttet. och larobOcker ge inte minmeiet ned like til hundreårige denskng: Alt land fra Ural Da Vestmaktene kom til sans
an
oldinger, like til barnet 1. vug- til Frankrikes. vestky.st o.g 'og p"'am11'ng og sa' hvor landet dre
•
d ttre .olika
Ofdefinition~
ta t g
fra N0:rlkapp bl ned l Afn- lå, fikk de storskjelven- av pa or e aner.
s es engen».
ka herJet, brent og plyndret skrekk og prøvde å ta igjen dast en av dessa tre forklaOm Ispahan skriver Mi- og. mesteparten av befolk.- det forsømte, hV1'lket l'allfa11 ringar och tvåav dem bortchael Prawdin:
f dr
t 11 r slatt
glommes.
«l'imur lot hæren snu og ~je1~n ~~ ~~~ ;'a~erlan ikke erull~kkhedesd htittil' t fOg
1. Den forsta och felstormet byen. Da de vel var b
ty t
.
f' d
tok helt um 19 ar e vær or aktigaste definition på ordet
are • n ~.~m; len e~rige- Vesten å få igjen sin moral- arier ar den som Victor Rydinnenfor murene, sendte han ikk
en avdeling for å beskytte
'ed ~arå 1
~~e
• ske sikkerhet, sin trygghets- berg hade på sin tid Han
husene til de lærde og de r:dese 3 s mi:~~~r ~a:r s~ føle~se. ~or nu serNVesten anvande ordet arier so~ begeistlige og ga så de 70 000 under Eisenhowers kom- SovJet akril~vegnek' l u l ser teckning for hela den indosoldatene sine ordre til å bringe mando gikk i land i V est"" Vesten
~sspø e set ure europeiska
folkstammen.
harn 70000 av innbyggernes Frankrike og møtte mot- bDak alt dSovJet fordetlar seg. Germaner, slaver, kelter rohoder. Timur fikk sine hoder
et er en nerveø eeggen
.. då
. li
stand der. ,Vår tids «be.
o
maner o. s. v., ar· aner ~le~t l~:; ~~:r:;~ i pyra- læren.de» presse liker i~e å e:r~e~:~~nV~~~rn~v~p~~~ kavaI som hinduer och per?eskrive hv~rledes det. sa ut sådde den dag den gikk sam- ser.
Vår tids publikum grøs- l Nordmandi efterat disse 3
.
Eftersom vi lange haft och
f ortfaran d e h ar ore
d t m
. d 0ser:
«For et forferdelig ml'11'loner «venner» h a dd'
e Ja- men
. fmed• verdenskommumsk'
C
l E
· ., ene t1'1 men or a nuse entra - ub t knin
•
menneske! Gudskjelov at noe get d e t ysk e d 1vlSJon
europeer som eec
g pa
slikt ikke kan hende nå!» bake til Tyskland igjen.
ropa. denna utstrackta betydeise
Og så opplever vi det samEfterhvert er dette også
Fortidens brutalitet?
me, bare enda verre :
Forts. side. 6
I februar 194'5 myrdet en-'
gelsk-amerikanske fly i angrep på det forsvarsløse
Dresden 135 000 sivile mennesker som hadde søkt tilflukt i byen nettopp fordi
den ikke var noe militærU
støttepunkt. Hertil kom at
de allierte bombet alt som
hadde liv, mens den forferdelige Timur i all fall skånte
de lærde og de geistlige.
Senere i året 1945 gikk
amerikanerne i gang med
sine atombomber og slapp 6.
august bombe nr. lover
Hiroshima, som hadde en
befolkning på 344 000 innbyggere hvorav de fleste ble
drept. Den 9. august ble
bombe nr. 2 sluppet over
Nagasaki hvorved 45000
av innbyggerne mistet livet.
Den forferdelige TamerIan var med andre ord bare
august 194J slapp amerikan.erne en atombombe over Hiroshima og utryddet størsteparten. af/dens
en ynkelig amatør i morderbefolkning pJ 344.000.
I
I
16.
I
K().mmUni5t~
blocket
CENTO
Ovriga \o'&.st·
alllerade
for arier, kan och bor vi sna1
b rt d
f 1
rast g omma o
enna eaktiga definition av arier.
Denna forklaring av ordet
arier
genom
tt V'har
t uppkommit
R dbe
h nå
a
1C or y
rg oc
gra andra storheter missuppfattat betydelsen ,av ordet arier. Ettersom en del
anti-fascistiska: bcikforlågga':'
re och Hiroboksforfattare anvandar denna utstrackta ,betydeise for arier, kan bOcker
och larobocker på detta satt
bringa oreda i rasisters o~h
fascisters laror.
2. De'n andra och riktiga definition ar den som
Nietzsche anvander. Jag har
vid några tilfallen last storre
amerikanska tidskrifter utgivna 1962 som i vetensk apl
liga historiska artik ar ger
en definition på arier som
fullstandigt overensstammer
med Nietzsches.
Med arier enligt Nietzsches mening forstås den sista indoeuropeiska invasionsvågen i Europa. Alla indoeuropeiska invandrarfolk till
Europa kommer ursprungligen från trakterna i norra
Indien och från Afganistan.
Detta sista påstående har
varldens framsta språkexperter bekraftat vara riktigt
och kan ej bestridas. Några
forsok att vederlagga detta
antagande forekommer ej
heller.
Det ar denna sista indoeuropeiska invationsvåg (ariernas) som vi har skola fordjupa oss i. Men innan vi gå
vidare måste vi ha klart for
oss, att en tredje definition
på ordet arier ofta forekommer.
Forts. side 6
FOLK OG LAND
,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Arierna
- -
Dødsdans-
NATOs
nordflanl~e
SN
O
(Forts. fra s. 5)
duer slår hverandre ihjel i
Forts. fra side 5
Omkring 2000 år f. Kr. be(Fors. fra s. 4)
begynt
å
gå opp for de vest- Kalkutta og Øst-Pakistan,
3. Den tredje definiti- gav sig en annan del av ariHelena Reumann, den store, eron på arierna ar inte helt erna ivag från Afganistans farne skuespillerinne tar seg dog lige makter, hvorav Frank- at indonesiske arbeidere S/torfelaktig emedan de som fann hojder och intrangde i Eu- straks sammen igjen. «Ser De ik- rike under de Gaulle var den mer britisk eiendom i Djapå den oppet medger att det ropa. N ågra stammar tog ke Ludwig, at jeg bare er fange? første vestmakt til å finne karta og at Castro er like
inte ar fråga om arier, utan vagen mot norr mellan Svar- Jeg har ikke sett Michaela siden den riktige løsning ved å sø- kjepphøy som før, får man
ke samarbeide med Vest- det bestemte inntrykk at
om ariers avkomlingar, som ta Havet och Kaspisk~ Ha- fredag».
Tyskland og ruste opp, også verden ikke har bestemt seg
kan ha en del ariskt blod i vet och fortsatte mot VastMartin må ufrivillig beundre
sina ådror, eller har ett europa. Ater andra arier- denne vakre kvinne. Hennes ånds- med atomvåpen, uten å ta for å falle til ro ennå.
NATO's høye sjefer har
ariskt beteendemonster. Vi stammar f61jde Kaspiska nærværelse. Hennes charmante hensyn til F.N. og alt det tøv
som
der
presteres.
Verden
derfor
sett over planene sine
ar har i denna tredje defini- Havets ostra kust mot norr koldblodighet.
regjeres
med
makt.
Det
vet
og
er
kommet
til det resultat
tion inne på de tyska natio- och f61jde efter de forra mot
Fru Pecha forstår. Hun føler at de Gaulle og det vet også at den europeiske nordflanke
nalsocialisternalSl raspolitiska Vasteuropa.
Helenas søster spiller hovedrollen
arier.:..definition.
Några hundra år uppeholl i dette lille drama. Det er syke- den gamle verdenshersker er den ~krøpeligste del av
I nationalsocialisternas ter- sig dess a åt vaster vandran- søsteren som virkelig interesserer England, som har sendt trop- hele fronten.
Noe man kan være enig i
minologi var ordet arier ofta de arier-stammar i trakterna den blonde? Hvis bare hun ville per både til Kypros og til
ett rent raspolitiskt be- omedelbart norr om Svarta interessere ham, denne kvinne som Afrika for å vareta britiske og' noe som kan bevises med
interesser og få orden på sa- tall: Den tyske historiker
grepp, brukat som motsatt- Havet.
er vakrere enn den skjønne He- kene. U.S.A. vil bli nødt til å Walter Hubatsch gir nemlig
ning sarskilt till judarna och
Omkring 1400 år f. Kr. lena.
gjøre noe liknende håndfast i sin bok: Weseriibung» side
ovriga semitiska folkraser.
hade arierna borjat trang a
Også Martin er nu så langt at
Denna tredje och sista be- in på Balkanhalvon. - (Vik- han igjen er kommet til saken. overfor Panama, som er frei- 220 en 'oversikt over hva kritydeIse av arier skall vi tig anm. Som bevis for ari- Saken er Helena Reumann. «De dig nok til å kreve Panama- gen i Danmark og Norge
inte vidare behandla i den- ernas vandringar och bo- kommer som kallet til meg, frue. kanalenutlevert til Panama hadde kostet og kommer til
na artikels fortsattning.
platser i Europa har man Jeg trenger Dem nemlig. Herr til odel og eie enda U.S.A. følgende resultat:
Tyske tap: 1317 falne, 1604
NIETSCHES
gravurnorna som forut ej politipresidenten vil sikkert ikke har betalt og bygget denne
kanalen.
sårede,
2375 savnet under
ARIER-DEFINITION
fanns i Europa. Dessa grav- ha noe imot at jeg bortfører
Tar
man
så
med
at
det
har
sjøtransporter
eller ellers.
Från och med nu återgår urnors ålder kan bestammas Dem».
vært revolusjon på Zanzibar,
Norske tap: 1335 mann.
vi till och fortsatter enbart med hjalp av strålning). Då
Marek trekker bare på skulBritiske tap: 1869 mann.
med den andra definitionen arierna 1400 år f. Kr. nådde drene. Det er altså de ti kronene at muhammedanere og hinFranske og polske: 530
av arier - den definition Balkanhalvon uppdelade de som han skal låne denne herr No- ~~~~
mann.
som Nietzsche anvander som sig i tre grupper.
vak, som ingen virkelig kienner.
Danskenes tap var helt beunderlag vid en del av sina
Den forsta gruppen tog av Tvve kroner skal han få tilbake. antar at sellen der oppe tiltaler
historiefilosofiska avhandlin- mot soder och uppfyllde så Det dobbelte altså. Under visse Dem så sterkt at De ønsker il. ta tydningsløse, da de danske
fast opphold der, så tør jeg kan- enheter like efter kl. 8 den
gar.
småningom hela Grekland omstendigheter riktignok.
skje
spørre Dem med hvem De 9. april fikk ordre om å innArierna kan med saker- med den gamla grekiska
«.Te,~ trenger en passerseddel for
het spåras till en tidpunkt kulturen som resultat. Grek- fru Reumann. Det kan også være da ønsker il. forlate politipresi- stille skytingen. De danske
diet?»
tap var alt ialt 13 falne og
av minst 4000 år fore Kris- land har också fått sitt et løslatelsesbevis» .
«Jeg skylder Dem ikke noe 23 sårede. (Danmarks Hvidtus. De befann sig vid denna namn av den arier-stam som
«Det kan fru Pecha ordne», regnskap. Jeg vet jo ikke engang bog Bd. Il, side 473).
tidigaste sakra uppenbarelse slog sig ner i nord-vastligas- sier politipresidenten likegvldig.
hvem De er !»
Det er med andre ord løgn
i historien på Afganistans te Grekland. Det var rom ar«Jeg trenger ingen passersed«Det er fullst~ndig nok nil.r jeg å si at dansker og nordmenn
hogplatåer. De hade redan na som gav Grekland dess del», smiler Helena sukkersøtt.
vid denna tidpunkt Rig-veda namn av denna nord-vastli- «.leg trenger heller ikke Dem. At vet med hvem Jeg har den ære, sloss som lemen og at de
frue. Med fangen mi~.»
gjorde ære på sine forfedre
som vagledare. (Rig-veda = gaste ariska stam.
De trenger meg interesserer meg
«Me~ fangen -:» le~ Hele-, vikingene. Noe som ikke forhelig skrift.)
Den andra gruppen av ikke det ringeste».
Under tidsperioden år 4000 vastvandrande arier foljde
«Så, sil.», smiler Martin likele- na hånlIg. «Kan De Ikke fm ne pil. . hindrer skrytende nordmenn
Ii å slå seg for sitt bryst og
fore Kristus 2000 f Kr. floden Donau och bifloden des overdrevent vennlig. «En ar- noe du~mere ?»
spridde sig arierna i norra Sava till Italien. Så småning- restant, en stakkars fange, som . Ludwlg Heldenst<;rn. vakler og synge: «O, Norge, kjempers
halften av Indien och hela om nådde de, efter att ha det nylig behaget Dem å kalle VIlle ha falt om hVIS Ikke Marek fødeland»! De er så forvirNepal. Mojligen vid denna foljt en del mindre vatten- Dem, trenger ikke passerseddel, og ?adde fanget ham opp. «Det ~r rede, så proppfulle av propatidiga tidpunkt också i Iran drag och' passerat några ikke løslatelsesbevis ? Da jeg ikke Ikke noe. Bare tretthet og opphls- anda at det for en tid siden
seIse», mumler han unnskyldende. g
f
k
t .
(persien). Ordet Iran har bergspass, vattendraget TiDen lille episode er fullstendig VIar e~ YArftsom strev e glnnlouppkommit av ordet arier. bern som de kalla de «stromf
egg 1 «
enpos en» o s
k 'l
Ursprungsordet for arier men» - harav Sroma (jam- levnadsnormer som direkt no .tI at. ru P~cha kan nappe til l d for at man b gget en
Martm
ubemerket.
I ermet
. Y fb ue - som dYen l. Pa•
. og peke t num
som ar aryans har forvants for stromma). Av Sroma har foljd harav.
pa
et
stykke
papIr
som
lIgger
ved.
f
o
d'g ote
till Iran. På detta satt har i dag blivit Roma eller Rom.
Då kristendomen kom till 'd
..
~-M~ffi~l~
Sl
en
av
skrIvemaskmen.
«Komof'
.
d
f
Ik
k'
Iran fått sitt namn av arierSom direkt foljd av arier- Norden hade det ariska blo- "
a eIre en o e ]ære K ong
mlssar
Hora
vIl
ha
fru
Reumann»,
H aakVIl'
.
on
. V'l mao d erf or
na. Under en ganska lång nas bosattning vid Tibern det redan forsamrats genom
står
det
skrevet
der.
Martm
farer
'kk
bl'
f
b ause t om noen
.
.
.
l
e
l
or
tidsperiod harskade i Iran vid nuvarande Rom uppstod de många tralar som hem- over ImJene og legger som tIIo o .
ett mycket rasrent ariskt RomarvaIdet. Det var dessa forts från farderna till fram- f Id'
hå d o k Id
h
en vakker dag foreslar a rele
Iglen
n
pa
s
u.
eren
ense
et
nasjonalmonument
for
folk. Nutidens persiska be- arier som var organisatorer mande lander och bete endenes.
B
øtt
og
takknemlIg
tror
hun,
t
t
.
.
t
N
d
folkning ar emellertid myc- och hjarnor for hela Ro- monster bortg16mdes m~r och og angrer slett ikke forrederiet s a dsmlnlsd er d Ytgaar svoId
ket blodsblandad med araber marvaldet. Då kristendo- mer. Den tyska nationalso- mot sin kollega.
og e an re eser ørene.
och påverkad av Muhameds men senare intrangde i Rom cialismen var ett forsok att
«Ja - altså, kjære fru ReuMen det var nordflanken.
mera materialistiska religi- uppblandades ariernas blod återuppliva ariskt blod och mann - har De alt passersedlen,
Både dansker og nordon.
med samre blod och Romar- beteendemonster.
fru Pecha? Sil., kanskje politipreDe arier som intrangde i valdets kultur gick under.
De två basta metoderna sidenten elskverdigst vil under- menn dokumenterte på østnorra Indien och hela Nepal
Så har vi den tredje grup- att spåra ariernas vandrin- skrive, og så går vi. Hvis De fronten på en overbevisende
grundlade med Rig-veda pen av vastvandrande arier. gar och boplatser ar under- vil følge oss», henvender han seg måte at de er glimrende solsom «grundsten» hinduis- (Alla dessa tre grupper ar sokning av deras gravurnor høflig til Michaelas mann. «De dater når de bare får moderne utdannelse og våpen. Det
men, som an i dag ar den att hanfora till i innlednin- och mytologi.
ville jo snakke med damen, ikke
viktigaste religion i Indien. gen omtalad definition nr.
De som vill veta mer om sant? Jeg har en bil nede. Rik- er ingen som slår dem der.
Hinduismen kommer saker- 2). Denna grupp f61jde ock- ariernas och vikingarnas my- tignok bare en likvogn, men -» Men det er også en helt selvfølgelig sak at vår ungdom
ligen också att for mycket så Donau. Men i stållet for tologi rkommenderar jag
lång tid forbli den domine- att vika av mot soder vek de sarskilt den 120-sidiga skrif- ~.JUUUUUUt ikke kan få moderne utdannelse og moderne utstyr så
rande religionen dar.
av mot nordvast och upp- ten «De Nordiska Gudarna»
I sanskrit bet yder ordet nådde Rhendalen och ble av franske professorn Ge- HAR DE SIKRET DEM
lenge landet styres av det
arya (arier) adel. Hogkasten senare den 'basta och ton- orges Dumezit. Bokforlaget «SANNHETEN OM
samme parti som har hovedi Indien har det renaste angivande beståndsdelen i Aldus/Bonniers. Tryckt 1962 QUISLING»?
skylden for nedgangen før
ariska blodet i denna del av den germanska kulturen och och kostar 6 kronor. Den ar , Overfør kr. 9,- til vil.r postgiro 1940 og som i sitt hjerte er
varlden i vår tid. Om ej rasen.
med anledning av profes- og De får boken tilsendt.
forsvarsfiendtlige. Dette parkastvasendet funnits i IndiDe arier av denna senare soms ovanliga språkstil på
ti, som, såvisst ikke oppFOLK OG LANDS
en skulle ariernas rasrenhet, grupp, som trangde langst åt svenska en aning tunglast;
muntrer nasjonen til å møte
BOKTJENESTE
religion och kultur dukat norr uppnådde Uppsala, med men lamnar många intressavn for sin frihets skyld,
under for årtusenden sedan. vikingarnas mytologi och santa uppgifter, med bl. a.
men isteden forsikrer et naPostboks 3214 - Oslo
ett kapitel om Varldsdraivt folk at veien til nasjonal
Postgiro 164 50
6
FOLK OG LAND
LØRDAG 15. FEBRUAR 1964 mat.
selvstendighet går gjennom
....
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Den r ett skuIt ivert e verden -
SN
O
(For/!. fra s. 2)
,Det v~r i Narvik. Fire .dager 1194.°' .Han skriver allerede 3. på Ilebu ikke turde si sin hvilkensomhelst handling i
fortsatt norsk demobilisering efterpa ble 10 tyske Jagere mai SIde 153: «Da England mening om krigsopphør.
strid med en kapitulasjon
omhandles i punkt 7 og i' skutt i senk i Narvik av <let og Frankrike har oppgitt
Haaland sa også at krigen ville bety et internasjonalt
punkt 5, norsk istandsettelse britiske slagskip «Wa:t;t>pite». forsøket på å støtt~ oss og var slutt og hans enke, som rettsbrudd, hv]s en krigførav flyplassene Bardufoss og Forhenværende fransk stats- uten varsel trukket sme trop- hadde hatt vanlig arbeid for ende regjering ga ordre derSkånland for tysk bruk minister Reynauds artikler i per ut av Namsos står vi i tyskerne og hadde lest av- til, en krigsforbrytelse uten
under tysk fortsatt krig mot ~o.rgenbla~et 16., 18. og 20. dag alene overfor de tys~e. talen i Trondheim, uttalte slik ordre». Det er følgelig
de allierte med radius sæt- Juh 1963 VIser at efter hans Jeg har derfor foreslatt dette og sin tro på krigs- egentlig en beskyldning mot
lig for forbindelsen England og Churchills mening frelste overfor den tyske overledel- slutt. Hun kom like ubarm- Kongen og Regjering for
~ Sovjet.
d~t tyske marinetap i Nar- se .at det skal inntre våpen- hjertig og rettsstridig som utøvelse
av internasjonalt
Avtalen i Trondheim gjel- VIk England for faren ved ~vIle og herun?er forhand- NS til Bredtvedt. Både ma- rettsbrudd når Haalandsaken
der følgelig uttrykkelig også t~sk besettelse. Derved. ~n- l~ng om etablenng av freds- jor Five og jeg la forsvaret bygger derpå at «krigen ble
marine og fly, likesom den saes det folke!,ettsstrIdlg~ tIlstand for Trøndelags v,ed- delvis derpå, og der er ingen fortsatt av Kongen og Reved Bjørnefjell også omfat- ved anfallet pa Norge l kommende som det er gjort tvil om at det virket sterkt gjeringen fra dens sete i
tet almennorske bestemmel- Jøssingfjord 16. februar 1940 for søndenforliggende deler i vår disfavør, skjønt vi beg- London».
ser samt «marine- og luft- og mineutlegginge~ lang~ av vårt land.»
ge hadde lest og tolket avI «International Law» for
våpen».
norskekysten 8. apnl 1940 a
Man forstår herav riktig- talen. Da skulle efter Kier- 1944 lærer Oppenheim side
Ruge skriver i «Krigens være militært berettiget. heten av hva U. K. av 1945 schows kommentar side 289 454 om en våpenstillstandsDagbok» I (1946) side 410: Tyske militærtiltak kom al- skriver i Bilag Bind III side for s ett (strfl. § 40) være avtale det samme som net«9. juni kapitulerte jeg (alt- lerede 9. april. Ruge skriver 114:
«Det var somme- utelukket. I min dom i 1948 topp anført om kapitulasjon.
så overkommandoen) med de i «Krigens Dagbok» I, side ren 1940 en ikke ualmin- står dessuten: «Han hørte Det følger forøvrig avart.
gjenværende norske strids- 360, at allerede 9. april falt nelig mening at krigen mel- blant annet Kongens tale 26/8 37 (Norsk Lovtidend 1910 sikrefter» (ikke bare landtrop- Kristiansands fest!ling og lom Tyskland og Norge 1940».
de 498): «Våpenstillstanden
pene). Bare derved kunne Kjevik flyplasls. Det samme egentlig sluttet 9. juni, og at
Avtalen med Storbritannia kan være almindelig eller
Ruge oppfylle sin oppgave var tilfelle med Bergen og nordmenn som fortsatte kri- 28. mai 1941 ble inngått for lokal. Den første indstiller
i henhold til Kongens og Re- Flesland flyplass, og «for- gen i utlandet var å betrak- «Organisering og anvendelse overalt de krigførende stagjeringens «befaling» om «å svaret av Vestlandet i reali- te som frivillige som ikke av de norske stridskrefter» ters krigsoperasjoner, den
innstille fiendtlighetene» og teten oppgitt» (side 362). bandt staten Norge». Alt5å og gjort alternativ iflg. art. anden kun mellem visse dele
sitt kjennskap til den en- Side 312 om Fornebu og det motsatte av dommernes 1. Men ble bare effektivt for I av de krigførende hære og
stemmige statsrådsprotokoll Sola flyplasser heter det: anførsel om at krigsfortset- forsvar av Storbritannia. indenfor et bestemt omraa7. juni om «håpløst for Nor- «faller uskadd i angripernes telse var alminnelig kjent. Forøvrig bestemtes britisk de». Trondheimavtalen var
ge å fortsette krigen». At hender». Det var også 9. I London uttalte den straffe- administrasjon, kommando en alminnelig våpenstillsituasjonen militært
sett april. Dessuten skriver Ru- lovkomite som foreslo straff og operativ ledelse. Norske stand og som følge derav også var håpløs for marine ge: «Avstanden England - for NS medlemskapets fort- mest ikke-militære .- og som regjeringsavtale
og fly _ og krigsfortsettelse Norge var lang dengang fly- setteIse i ugyldig proviso- ble britisk utdannet. For med virkning «overalt». Tomed marine og fly lå uten- teknisk sett». Det var skralt risk anordning 22. januar flyverne sier Vedlegg IV, talvirkning fremgår også av,
om enhver fornuftig tanke med norske militærfly. Tys- 1942: «Quislingene hevder art. 2, «enten de tjenestgjør punkt 1: «norske strids_ fremgår tydeligere enn ke fly hindret deres flukt og at hele krigen var avgjort i norske enheter eller indi- krefter» og punkt 8: «Nornødvendig av «Krigens Dag- var overlegne i kamp.
den 10. juni 1940». NS viduelt» ansees de «som om ge». Bjørnefjellavtalen, hvorbok» side 313: «I løpet av
D~r var følgelig ingen kjente følgelig den riktige de var ansatt eller innrullert ved norsk overkommando
noen timer var det norske I?ullg~et for den. ønskede dato for krigsslutt. Jfr. Ot. i det britiske flygevåpen». tilendebrakte de lokale avsjøfors,var
slått
grundig SItuaSjOn om fortsatt krig prp. nr. 92 for 1945/46 side Om de norske militæres taler og derved også uttrykistykker». De to panserski- ved marine og fly. De mang- 65-66,
jfr.
side
72'1 skjebne ved Norges befrielse kelig vedtok som resultat
pene, fikk nemlig allerede let ~impelthen og f!yvere O? Allikevel ble NS
idømt av allier~ krig~makt fra tysk «Norges besettelse», gjaldt
9. april 1940 oppfordring om man~efolk, de matte og~a strenge straffer for bare okkupas~on t~ ny alliert dessuten alle Norges «omovergivelse
(kapitulasjon) overgi se? (d. v. s: mu.nth~ I?edlemsskap iflg. de ulov- okkupasJo~ VIser avtalene råder».
som de nektet og derfor ble eller reahter ka~)ltulasJon l hge anordninger. Strfl. §§ 40 av 16. mai 1944 punkt 6 at
I «Norges Krig 1940 senket av tysk mer moderne og med. ~æravdeh~gens). De og 42 ble der ikke tatt hen- de norske som kom sammen 1945» side 487 skrives om
marine. Størsteparten av det yrkesmII~tære, offIserer og syn til -- eller de ble elimi- med de allierte var frivillige, «I kamp til forsvar av Stornorske mannskap omkom. underoffISerer, ble dessuten nert ved så sterk en straffe- underlagt alliert lov og myn- britannia». Det var det som
utelukket fra videre krig- iver.
dighet. Slik som Kong Haa- ble effektivt i den alternati,.,..,.......,.,.,...............,.,..'"'~,...,. føri~g ved sitt æresord innEn fange på Ilebu fortalte kon og britisk regjering hev- ve avtale 28. mai 1941. Jfr.
tatt I Justus Vericultor «Den at han hadde kjørt i sin bil der i skriftvekslen og som de tre avtalene 16. mai 1944.
folkepensjon, høyere lønnin- norske Kapitulasjon» (1955) norske offiserer fra 1. divi- norske dommere ikke kan
Nå da Høyesterett i Rt.
ger, 4 ukers sommerferie, .side 59. Det var da heller sjon primo juli 1940. Offi- omgjøre. Harald K. Johan- 1948 side· 165 gjør både
økede soldatlønninger, av- Ikke oppløftende for fortsatt serene sa at krigen var slutt. sen skriver i «Den norska Bjørnefjell og Trondheimavkutting av flåteplanen med krigføring å lese for eksem- Han fremholdt det i retten. Tragedien» (Stockholm 1943) talene gjeldende bare for
45 millioner og innskrenk- pel oberst O. B. Getz: «Fra Dommeren slo da i bordet og «Det var ieke stridsmod Nord-Norge strider det mot
ning av repetisjonsøvelsene. krigen i Nord-Trøndelag» sa: «Det er ikke sant» og utan flykt och fortvivlan so~ ordlyden og meningen og det
For alt dette gjør partiet po- som utkom i tre opplag i han fikk stor straff, så andre pragade de sista fartyg som oppdr~g Ruge hadde iflg.
pulært og skaffer dem stemlade ut från Tromsø med «befalmg» om å «innIStille
mer. Det er derfor det sies. .o-~o-..o~>.o..<"""'O-O..:N:I"CN:>-o.~o-o-o-.c:;,,<>,<:».o.CN:>-.o-.o...:N;"""'''''''~.o-Q.O endaSt frivillige ombord». I fiendtlighetene». Det ser ut
Ingen av våre ansvarlige
statsrådsprotokollen 7. juni til at! både statsrådsprotokolledere synes å ofre det en
1940: «et følge på tilsam- len og Ruges telegram var
tanke at russerne kan beHAR SITT AR S MØT E I men 70 personer» (U. K. av ukjente faktorer også i 1948.
sette hele Nord-Norge på
Lærerinnelagets Hus, Peder 1945, Bilag Bind Il, side Men kan også skriftvekslen
iallfall 3 dager, da våre ~l­
311). Av disse 70 bare 2 mellom Konge og Collier av
Claussønnsgate 4, Oslo lørdag militære.
dater jo ikke eier moderne
1946 ha vært det? Uriktig
forsvarsmidler. Og hjelpen
22. februar kl. 12. Adgang
Om kri~pphørsgrunner er tillike anførslen : «den
fra U.S.A.? Den kan man for alle som har betalt medlemskontingent eller stønad i tillater jeg meg å henvise til norske regjering fortsatte
skyte en hvit pinn efter.
Oppenheim, 7. utgave Il side som ansvarlig leder av lan1963 eller 1964. - STYRET møter samme steds kl. 10.
Det er ikke noe å undres
596 og til den i 1960 utkom- dets utenriks- og forsvarsover. at NATO-sjefene er be- Foruten den vanlige dagsorden med år'sberetning, regnskap ne «Worterbueh des Volker- politikk utvilsomt krigen».
kymret over nordflanken. (for 1962 og 1963), valg m. v. vil overrettssakfører Sverre recht» side 335, første spalte: ~ette skrives om en regjeDer kommer nok den dag da
«Det er tilstrekkelig at der nng som var avskåret fra å
det ville vært hyggelig å ha Helliksen redegjøre for den aktuelle situasjon foran Stor- avsluttes en overenskomst regjere både iflg. norsk og
en S/S Divisjon Viking der- ti~gets nye behandling av «rettsoppgjøret» og i lys av på- hvorefter kamphandlingene europeisk folkerettshold og
oppe. En divisjon som gaende rettssaker.
opphører og hvor oppsigelse iflg. Grunnloven!
visste hva krig var. For den
av overenskomsten er ufor(Fortsettes).
norske hær av idag aner sik- Melding om saker som ønskes satt opp på dagsordnen til e~ig». Akkurat som i punkt
kert ikke hva det vil si å møtet må være sekretariatet ihend~ senest 18. februar.
1 l Trondheim. Jfr. «Tenk
Selv» side 89.
slåss mot russere og deres
mongolske hjelpere, især når
I Oppenheim 5. utgave Il
Arbeidsutvalget
disse til og med har atomside 230, heter det: «E~
våpen.
husk
hladpen;:ene
~~~~~~~~~~~~~~~~--DLØØRruD~A~G~1~j-.;FEmB~R~U~A~R~19~~~~F~O~LK~~0~G~L;A;N~D==~~::7
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Et brennende spørsmål ·
Forts. fra side l
raels tolv stammer og på
den måte et broderfolk av
jødene. Han besluttet seg
derfor til å ta standpunkt
for jødene, og gav dem
igjen adgang til England.
Det falt ham lett, da han
mente at jødene og engelskmennene hadde samme mål
fordi begge var Israels folk.
Hva er så dette mål ?
Jeg har ikke funnet det
klarere formulert enn av generalsekretær i Israelsmisjonen Wisløff-Nilsen i hans
bok «Israel og Vi» (side 81).
Jeg vil derfor sitere ham.
Han skriver:
om «det anglo-jødiske forbund».
Anton Mohr har i disse dager intervjuet ledende jøder
om dette spørsmål, og resultatet har han lagt frem i en
artikkel i «Aftenposten» 4/1
1964, under titlen: «Hvorfor
hater araberne Israel?» Jeg
siterer et avsnitt.
BLOD TYKKERE
kjempere
gjorde
under Isere den jødiske legenden.
ENN VANN
verdenskrigen tjeneste som Iallfall kritiseres han i blaMens det offisielle sosial- Kriegsberichtere (stridende det «J edioth Chadashoth» i
demokratiske Østerrike av krigskorrespondenter). Alle Tel Aviv, som skriver at det
idag stadig understreker at krigsberichterne på tysk si- hadde vært bedre om han i
landet ikke har noe med de sendte i løpet av krigen sin tale hadde minnes sin
Han skriver:
Tyskland å gjøre, vil den inn 70.000 beretninger, dreiet forgjenger Johannes XXIII
«Jødene sier: Dette er vart. som
for
eksempel
har 4 millioner meter film, tok istedenfor å ta Pius XII i forland. - Vi ventet og ventet fulgt med i ishockeykam- 2 millioner fotografier og le- svar. Og når det gjelder martålmodig og lidende. Og så, pene i Innsbruck ha opp- verte. 6.000 tegninger og tyrkjelleren, så burde han
kom omsider de to store ver-J daget noe annet. Når det tys- malerIer.
ikke sendt en kardinal, men
denskrigene, og dermed også. ke lag er på banen er tilskuselv ha tent «de seks kjerter
vår sjanse. Som en følge av erne åpent tyskvennlige og IKKE NOK!
til minne om de seks milliden hjelp vi j kraft av vår dyk- gir dette demonstrativt tilUnder sitt besøk i Israel oner jødiske ofre».
tighet og vare rikdommer kun-I kjenne. Da trer Østerrike lot pave Paul VI en av sine
ne yde vestmaktene, lovet disse. frem som Ostmark igjen og kardinaler
begi seg
til PRAVDA- MOT GOLD«Profetord j Det Gamle Testil gjengjeld å sikre oss et na- forteller påny den gamle Martef Hascha,
til kjel- WATER.
tamente taler om at Messias
sjonalt hjem i Palestina. Det er sannhet at blod er tykkere leren
med
det
såkalte
Det sovjetrussiske partiorskal opprette Davids gamle trodette løfte som nu er oppfylt. enn vann.
martyrminnesmerke
over gan
PRA VDA
angriper
ne og herske over et rike der
Med uendelige ofre av blod,
«de seks millioner». Men sterkt senator Goldwater,
fred og rettferdighet dr (Es_
gods og gull er staten Israel KRIGSBERICHTERNE
utakk er verdens lønn, så der som kjent har meldt seg
9,7). Fra Jerusalem skal han
omsider blitt gjenreist»_
Også mange norske front- han kunne spart seg å enda- som presidentkandidat for
herske
VI' kunne ogsaO k'anskJ'e 'i-~~~'@,'@,'@,~'@,'@,'@,~~~'@,'@,'@,~'@,~~'@,'@l.~~ republikanerne i konkurranh (Sak.
d 14,4-11. Es.11 62,7)
f Ik
og erre ømmet over a e o tenke litt på hvor meget
se med Rockefeller. Goldog land skal han ha (Dan. 7, blod, gods og gull dette har lige Messiasrike på jorden.
rike. Og et fransk nasjonal- water er en forrykt person,
14. 27). Som en evig konge kostet Europa.
Vi trenger derfor en ny sosialistisk verdensrike er heter det, som vandrer i fotskal han herske. (Esek. 37.25).
Av religiøs-politiske grun- forståelse av Kristus. Jeg vil under utbygging. Utviklingen sporene til den tidligere
Hedningefolkene skal ty til ner ønsket altså jødene å opp- her støtte meg på Quisling. vil også føre frem til at na- USA-forsvarsminister
Forham. (Es. 11. 1 -10),
rette staten Israel, som se- Kristus er ikke jødenes Mes- sjonalsosialismen blir guds- restal (1947-49). «Som beUt fra disse og liknende bi- nere skulle utvikle seg til å sias.
bevisst og at menneskene kjent ble Forrestal vanvittig
belord blir det lært at Jesus bli verdens hovedstad, og når
K .
G d I
l' forstår at Guddommen og og hoppet ut gJ'ennom vinskal komme ned, sette sine
« nstus var ,u s egem 19- Ut 'kl'
d t
jødenes Messias ble født.
gjørelse på jorden og symbolet
VI mgen er esamme duet». Politiske kretser ser
. .
.
føtter på. ~!J~bJ~rget, ~egJJere skulle jødene bli jordens lepå det kommende Gudsriket _ begrep sett fra to sider.
denne siste sats som en utilsom en Jor IS. ?nge 1 eru- dende folk og opprette - En
Den Salvede».
De gammel-testamentlige sløret trussel mot Goldwasom verden.
«Vi lever derfor i en tid da troende har Gud og utvik- ter, noe som jo ikke er så
lingen mot seg når de idag rart siden slike vindusfall
Fordi de gammeltestamentGudsriket på jorden kan virke- arbe.l·der for, «at Jesus skal
o
Wissløff - Nilsen er ikke l ·
k'
t
I
k
'k
l'
b
O
b
b
'
synes a være blitt et yndet
1ge
rIS
ne
enge
s
menn
l
19
egynne
a
ygges
eVlsst,
og
komme
ned,
sette.
sl'ne
føtter
enig i denne lære, men det k h
d
o d l'
Det
t tt
raseh ensyn,
et 'bmel'1ge og. det an
eIge på OIJ'eberget, regJ' ere som politisk kampmiddel.
er tusener, ja millioner av oe h ard ah' noe
forenes SI
l'k som lbsen pro fe- en jordisk konge i Jerusalem var slik Masaryk som besa ar e JUl pe·t·Jø d ene me d
kristne og jøder som er enig å opprette Israel. De mener
terte i Keiser og Gallileer».
h
kjent kom avdage under
i den.
over en jødisk stat, som ar den kommunistiske maktat naor Jesus kommer tl'lbake
Men
dette
Gudsriket
skal
erde
herredø
met
' l Jø
. d ene ikke bygges på jødenes Mes- v Utviklingen
ns
m i den
». ret- overtagelse, mens vår hJ' emJødene og de· gammeltes- til jødefolk et, saoVI
går
tamentlige kristne er bare omvende seg og bli kristne, sias, men på legemliggjørel- ning at jødene igjen må for- lige brysomme Bondepartiuenige i ett punkt. Jødene og da vil vi få En kristen sen av universets Guddom. late Israel og påny gå i dia- fører Trædal jo bare falt
mener at det er jødenes Mes- verden, og rasespørsmålet vil
I Stornordi:sk Samband nr. spora. _ Vi får bare håpe at ganske normalt ut av vinsias som skal f øde s av Da- f orSVInne.
.
1, juli 1938, skriver Q uisling: ikke dette fører til en tredje duet. For slikt kan ikke ikke
vids ætt og bli verdensher«Livets historie viser at all verdenskrig. - Her kan de hende her.
Men hvem kan garantere
sker. De kristne mener at
utvikling beror på forening av gammeltestamentlig troende
at jødene vil omvende seg og
det er Jesus som skal k o mfrihet og forskjell med felles- gjøre meget ved å forlate FORBUNDETS KONTOR
bli kristne når Jesus kommer
m eig j e n og bli verdensskap og organisasjon. Universal- troen på j øde nes Messias, holdes stengt mandage og
tilbake? De kristne kan risihersker. Men jødene skal i
monarkiene,
verdensrepublik- og tro på Kristus som «Guds lørdage. Ekspedisjonstid tirskere at de hjelper jødene til
begge tilfeller være det folk
kene, ender i anarki og oppløs- legemliggjørelse på jorden». dag - onsdag - torsdag og
verdensmakten slik at vi får
som. har verdensherredømEn jødisk verden istedenfor
ning. En enkelt nasjons hege«l min fars hus er det fredag fra kl. 10 til 15
met. Det er begge parter eniEn kristen verden. Dette er
moni er til forderv for de andre mange rum», sa Kristus. «Jeg
Sekretæren kan bare påge om.
et brennende spørsmål.
og for' den selv. En babelsk går bort for å berede eder regnes truffet efter forutgåCromwell delte de gamblanding av alle nasjoner og ra- sted».
ende avtale. Telefon: 377696.
De kristne over hele vermeltestamentlig troendes syn den støtter jødene i Israel.
ser slik som liberialismen og
De nordiske kristne må set- Postadresse: Postboks 3214 på dette. Det samme gjorde Jødene får penger i massemarxismen tilstreber, ødelegger te seg et riktig mål. De må Postgiro 15028.
Bolfour, Lloyd George, Win- vis. De bygger ut sin verhver enkelts egenart og verd. være med og skape et norston Churchill og mange, denshovedstad sterkere og
Av sondring og ren utvikling disk _ religiøst og moralsk
mange andre engelske stats- sterkere militært. Selv kvinfremgår den sanne harmoni. verdensrike på jorden og
F()LK UG
menn. Chaim Wei7.mann for- ner er med som soldater.
Det er historiens og livets lære. Guds rike i himmelen.
Kierschowsgt. 5, Oslo
teller om dette i sin bok: «Et
Menneskehetens organiske formf k
"'d .
Telefon 377696
Den
såkalte
«frie»
verden
Gud
or
astet
l
sm
ti Jøliv for Israel». Jeg tar noen
ningsvilje er rette på det nasjo- d ene f ord'l d e arb el'de t m o t
er idag oppdelt i såkalte
Boks 3214
tilfeldige sitater av Weiz. 'kl'
t G ds
nale og på samvirke av nasjo«rettsstater»
og
hver
«rettsnale
enheter».
UtVI
mgen
og
mo
u
Ekspedisj onstid: Tirsdag til
manns bok:
stat» har et antall jøder. Displan.
fredag fra kl. 10 til kl. 15.
Vi ser idag at Quisling har
Gud kan også forkaste de
«Balfour spurte meg straks se er spesielt rettsbeskyttet.
Mandag og lørdag holdes
hvorfor en del jøder, - -- - Hos oss er de beskyttet i hatt rett. Det er ikke En kristne hvis de arbeider mot
kontorene stengt.
var så bitre motstandere av samme paragraf som stats- anglo-hebraisk verden utvik- Guds vilje.
Redaktør Melsom kan bare
maktene, § 135 i straffeloven. Ungen vil ha frem. Det er
Kiristus har aldri lovet jøUganda-tilbudet».
påregnes truffet efter forutNår Kristus sa: «Mitt rike oppløsningen av Cromwells dene å komme tilbake til
Weizmann svarte: «Enhver
gående avtale.
avvikelse fra Palestina var rett er ikke av denne verden», så . anglo-hebraiske, demokratis- Israel.
Abonnementspriser:
Apostlene spurte engang
og slett en form for avguds- må en se det slik at det gjaldt; ke og gammel-testamentlige
Kr.
36,- pr. ar, kr. 18,dyrkelse» (Side 69). Vi var dengang å arbeide for Guds verdensrike som nu foregår. Jesus: «Gjenreiser du på den
pr. halvår i Skanrlinavia. UtOg det er oppbygningen tid riket for Israel?» (Ap.gj.
hverken tyskere eller fransk- rike i himmelen. Idag gjel20,- pr. halvår. - I nøymenn, sa vi, men hebreere, og der det å arbeide for Guds av flere /3tore nasjonal-sosia- 1, 6-8).
tralt omslag innenlands:
de som ville understøtte vår rike «som i himmelen så og listiske verdensriker på det
~ esus svarte ikke på spørsKr.
46,- pr. år, kr. 23,hebraiske kultur, ville oppnå på jorden». Men det må skje gamle angelsaksiske verdens- male~. ~en han hadde sa~
pr. halvår.
v å r støtte til gjengjeld. Det på kristent grunnlag. Fordi rikets grunn som pågår. Vi i det til Jødene før: «Gud~ r~-,
Løssalg kr. 1,00.
var et argument som Shmarya jødene sier at Messias' rike har allerede fått et russisk ke skal tas fra eder og gIS til!
Bruk postgironr. 16450.
Levin brukte med stor virk- er av denne verden så kan nasjonal-kommunistisk ver- et folk som bærer dets frukikke de kristne hjelpe jødene densrike, og et kinesisk na- ter (Matt. 21, 43).
Utgiver AlL Folk og Land
ning i Amerika» (Side 95).
O. K.
Weizmann snakket også med å bygge opp deres verds- sjonalkommunistisk verdens-
I
*
I
*
SN
~;;~e;;:~s~~r!~~~~~~:~
I
O
*
-
LAl\IJ