NORSK LOVTIDEND

Transcription

NORSK LOVTIDEND

Nr. 4 – 2015
Side 463–688
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 4
Utgitt 18. juni 2015
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2015
April
17. Lov nr. 18 om endr. i utlendingsloven (bortvisning på grunn av straff i utlandet) ............
April
17. Lov nr. 19 om endr. i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy til sikring av
sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av kjøretøy) ....................
April
24. Lov nr. 20 om endr. i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig
ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold).......................................
April
24. Lov nr. 21 om endr. i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid,
aldersgrenser, straff mv.) ...................................................................................................
April
24. Lov nr. 22 om endr. i utlendingsloven m.m. (utvisning av særreaksjonsdømte
utlendinger) .......................................................................................................................
April
24. Lov nr. 23 om endr. i opplæringslova og privatskolelova (skolebyte i mobbesaker) ........
April
24. Lov nr. 24 om endr. i småbåtloven (påbud om bruk av flyteutstyr i fritidsbåter)..............
Mai.
7. Lov nr. 25 om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev
(transplantasjonslova) ........................................................................................................
Mai.
7. Lov nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking
(obduksjonslova) ...............................................................................................................
April
10. Fastsetting av Sivilt beredskapssystem (SBS). Delegering av myndighet (Nr. 347) .........
April
10. Fastsetting av Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF 2015). Delegering av
myndighet (Nr. 348) ..........................................................................................................
April
10. Ikrafts. av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern
(finansforetaksloven) (Nr. 350) .........................................................................................
April
13. Endr. i delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven (Nr. 374) ........................
April
17. Ikrafts. av lov 17. april 2015 nr. 19 om endringer i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i
kjøretøy til sikring av sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av
kjøretøy) (Nr. 378) ............................................................................................................
April
17. Ikrafts. av lov 17. april 2015 nr. 18 om endringer i utlendingsloven (bortvisning på
grunn av straff i utlandet) (Nr. 395) ..................................................................................
April
24. Ikrafttr. av lov 24. april 2015 nr. 21 om endringer i arbeidsmiljøloven og
allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.) (Nr. 398) ............................
April
24. Ikrafttr. av lov 24. april 2015 nr. 20 om endringer i arbeidsmiljøloven og
sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for
stønad til livsopphold) (Nr. 399) .......................................................................................
April
24. Ikrafts. av lov 24. april 2015 nr. 22 om endringer i utlendingsloven m.m. (utvisning av
særreaksjonsdømte utlendinger) (Nr. 405) ........................................................................
April
24. Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven § 26 til Klima- og miljødepartementet
(Nr. 407) ............................................................................................................................
Mars
24. Deleg. av myndighet til landets fylkesmenn om fritak fra forvaltningsmessig
taushetsplikt etter tvisteloven § 22–3 og straffeprosessloven § 118 for personell som
arbeider innenfor rammen av introduksjonsloven (Nr. 416) .............................................
Forskrifter
2015
Mars
24.
Mars
27.
April
Feb.
13.
3.
April
April
24.
24.
April
April
April
27.
9.
9.
Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår (Nr. 341) ..........................................................
Forskrift om gjennomføring av Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 305/2013 om
utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmonisert
tilgjengeliggjøring av en samvirkende eCall-tjeneste på EU-plan (Nr. 343).....................
Forskrift om krigsgraver (Nr. 370) ....................................................................................
Forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene
(Nr. 394) ............................................................................................................................
Forskrift om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse i Norge (Nr. 403) .
Forskrift om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse utenfor Norge
(Nr. 406) ............................................................................................................................
Forskrift om unntak fra kravet til bruk av flyteutstyr på fritidsbåter (Nr. 409) .................
Forskrift om godkjenning av annen utdanning i stedet for mesterutdanning (Nr. 418) .....
Forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse (Nr. 419) ...............
463
463
464
465
467
468
469
469
472
490
490
490
503
528
537
538
538
553
553
555
483
487
501
536
552
553
555
584
584
April
9.
April
April
April
23.
30.
30.
April
28.
April
29.
Mai
6.
Forskrift om søknad om mesterbrev med bakgrunn i mesterkvalifikasjon fra andre land
(Nr. 420) ............................................................................................................................
Forskrift om flygeoppvisning (Nr. 424) ............................................................................
Forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk (Nr. 426) .......
Forskrift om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og
inseminering av storfe og svin (Nr. 427) ...........................................................................
Forskrift om studier ved Dronning Mauds Minne Høgskole for
barnehagelærerutdanning (Nr. 440)...................................................................................
Forskrift om at minstemål på 35 cm ikke lenger skal gjelde for notfanget sei i området
mellom 62° N og 66° 33′ N i 2015 (Nr. 442) ....................................................................
Forskrift om plantevernmidler (Nr. 455) ...........................................................................
Endringsforskrifter
2015
Feb.
26. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 340) ....................................
Mars
25. Endr. i forskrift om gebyr til Statens jernbanetilsyn for godkjenning av og tilsyn med
innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (Nr. 342) .............................................
April
7. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin
(Nr. 344) ............................................................................................................................
April
7. Endr. i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet
(Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff) (Nr. 345) ......................................................................
April
7. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater
og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater (Nr. 346).........................................................................................
Mars
31. Endr. i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og
stoffblandinger (CLP) (Nr. 361) ........................................................................................
April
7. Endr. i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling
av offentlige arkiver (Nr. 362) ..........................................................................................
April
7. Endr. i forskrift om fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 (Nr. 363)..............................
April
7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 364) .......................................................................................
April
10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
(Nr. 366) ............................................................................................................................
April
10. Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 367) ...
April
10. Endr. i forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2015 (Nr. 368) ....................................
April
13. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(Nr. 371) ............................................................................................................................
April
13. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 (Nr. 372) ................................
April
13. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av
hestefamilien (Nr. 373) .....................................................................................................
April
14. Endr. i TSE-forskriften (Nr. 375) ......................................................................................
April
14. Endr. i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer
Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Nr. 376) ............
April
15. Endr. i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere (Nr. 377) ..............
April
17. Endr. i forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager (Nr. 379)
April
7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
April
16. Endr. i forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2015 (Nr. 381) ....................................
April
17. Endr. i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (Nr. 383) ....................
April
17. Endr. i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) (Nr. 384) ....................
April
17. Endr. i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter kolmule
og øyepål med småmasket trål (Nr. 385)...........................................................................
April
17. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
(Nr. 386) ............................................................................................................................
April
20. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt
kjøtt av visse dyr (Nr. 387) ................................................................................................
April
20. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften) (Nr. 388) ...........................................................................
April
21. Endr. i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk
kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) (Nr. 389) ......................................................
April
21. Endr. i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og
stoffblandinger (CLP) (Nr. 396) ........................................................................................
585
590
598
599
602
609
626
475
485
487
488
489
491
491
497
497
499
500
500
502
502
503
504
506
528
528
530
531
532
532
532
533
533
535
535
537
Jan.
Mars
April
April
27.
27.
22.
24.
April
24.
April
April
April
8.
28.
28.
April
April
April
22.
29.
30.
Mai
4.
April
April
29.
30.
Mai
4.
Mai
Mai
4.
4.
Mai
4.
Mai
Mai
Mai
Mai
4.
4.
4.
4.
Mai
4.
Mai
Mai
Mai
4.
4.
6.
Mai
7.
Diverse
2015
April
April
10.
9.
April
April
April
10.
16.
24.
Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (Nr. 400) ..................
Endr. i forskrift om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel (Nr. 401)........................
Endr. i forskrift om biocider (biocidforskriften) (Nr. 402) ................................................
Endr. i forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for
normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg
(Vegliste riksveg) (Nr. 404) ..............................................................................................
Endr. i forskrift om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi
ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag,
trygder, stønader mv. (Nr. 408) .........................................................................................
Endr. i kontrollforskriften (Nr. 417) ..................................................................................
Endr. i forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen (Nr. 421) ..........................................
Endr. i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) (Nr. 422) ..............................
Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 423) ....................................
Endr. i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger (Nr. 425) ..........
Endr. i forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom
(Nr. 428) ............................................................................................................................
Endr. i forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk
av energi m.m. (energilovforskriften) og opphevelse av forskrift om krav til
kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften)
(Nr. 429) ............................................................................................................................
Endr. i forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2015 (Nr. 441) ....................................
Endr. i forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften)
(Nr. 443) ............................................................................................................................
Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater
(Nr. 444) ............................................................................................................................
Endr. i forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde (Nr. 445) .........
Endr. i forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene
(Nr. 446) ............................................................................................................................
Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene
(Nr. 447) ............................................................................................................................
Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser (Nr. 448) ................
Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter (Nr. 449)....
Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter (Nr. 450) ..........
Endr. i forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale
jernbanenettet (førerforskriften) (Nr. 451) ........................................................................
Endr. i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler
(matkontaktforskriften) (Nr. 452) ......................................................................................
Endr. i animaliekontrollforskriften (Nr. 453) ....................................................................
Endr. i animaliehygieneforskriften (Nr. 454) ....................................................................
Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
Endr. i forskrift om bruk av forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker (Nr. 457) ..........
538
539
549
Fastsetting av beslutningsnivå på beredskapstiltak i BFF (Nr. 349) .................................
Opph. av forskrift om overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om
virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av Statens næringsog distriktsutviklingsfond, fylkeskommunene og kommunene (Nr. 365) .........................
Tjenesteordning for feltprester (Nr. 369) ..........................................................................
Ikrafttr. av tjenesteordning 10. april 2015 nr. 369 for feltprester (Nr. 382) ......................
Endr. i instruks for Barneombudet fastsatt ved kgl.res. 11. september 1981 med
hjemmel i lov 6. mars 1981 nr. 5 om Barneombud § 6 (Nr. 397) .....................................
490
552
554
555
585
589
589
598
601
601
609
610
614
615
616
617
617
618
618
618
619
623
625
686
687
499
501
531
537
Rettelser
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
3. omslagsside
4. omslagsside
17. april. Lov nr. 19 2015
463
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 18. juni 2015
Nr. 4
17. april. Lov nr. 18 2015
Lov om endringer i utlendingsloven (bortvisning på grunn av straff i utlandet)
Prop.37 L (2014–2015), Innst.173 L (2014–2015), Lovvedtak 46 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 17. og 24. mars
2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
Endringer i følgende lov:
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 17 første ledd bokstav h lyde:
h)
når utlendingen i utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre til
fengselsstraff i fem år eller mer,
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. april. Lov nr. 19 2015
Lov om endringer i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy til sikring av sanksjoner, hjemmel
for bruk av innretning til immobilisering av kjøretøy)
2015. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).
I
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:
Kapittel V overskriften skal lyde:
Kap. V. Reaksjoner ved overtredelse m.m.
§ 36 nr. 3 annet punktum, nytt tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
Det samme gjelder i tilfelle som er nevnt i skattebetalingsloven § 14–11 første ledd, og dersom trafikktrygd ikke
blir holdt i kraft, jf. bilansvarslova § 19. Bruksforbud som nevnt i første punktum kan om nødvendig sikres ved bruk
av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved bruk av slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger
knyttet til bruken av innretningen er betalt.
§ 36 nr. 9 nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Pålegg om hvile kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved
bruk av slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger knyttet til bruken av innretningen er betalt.
24. april. Lov nr. 20 2015
464
Norsk Lovtidend
§ 36 a annet ledd skal lyde:
Når kjøretøy påtreffes med overlast som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller regionvegkontoret
ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr og omkostninger er betalt eller
sikkerhet for betaling er stilt. Forvaring og bruksforbud kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller
elektronisk innretning. § 31 a fjerde ledd gjelder tilsvarende for gebyr for overlasting.
§ 36 b skal lyde:
§ 36 b. Tilbakeholdsrett i motorvogn og kjøretøy som trekkes av motorvogn
Dersom motorvognfører ilegges eller antas å ville bli ilagt straff eller gebyr for overtredelse av bestemmelser gitt i
eller i medhold av vegtrafikkloven, kan politiet, regionvegkontoret og tollvesenet treffe avgjørelse om å holde tilbake
motorvogn og kjøretøy som trekkes av motorvogn inntil bot, gebyr og omkostninger er betalt, eller sikkerhet for
betaling er stilt. I saker der politiet vurderer å holde tilbake kjøretøy etter anmeldelse, er regionvegkontorets og
tollvesenets tilbakeholdsrett for å sikre betaling av bot tidsbegrenset til påtalemyndigheten har avgjort påtalespørsmålet
eller, dersom pålemyndigheten har besluttet å utferdige forelegg, til forelegget er meddelt.
Tilbakeholdelse kan bare skje når det er nødvendig for å sikre betaling av nevnte beløp. Tilbakeholdsretten kan om
nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.
Er beløpet ikke betalt innen 2 måneder etter rettskraftig avgjørelse eller endelig fastsatt gebyr, kan tilbakeholdte
kjøretøy selges. Bestemmelsene i § 37 sjette til åttende ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 37 åttende ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Forvaring kan om nødvendig sikres ved hjelp av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved bruk av
slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger knyttet til bruken av innretningen er betalt.
II
Loven gjelder fra den tid kongen bestemmer.
24. april. Lov nr. 20 2015
Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv.
og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold)
Prop.39 L (2014–2015), Innst.208 L (2014–2015), Lovvedtak 54 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 24. mars og 7.
april 2015. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
2
Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 14–6 første ledd bokstav e skal lyde:
e) forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14–9,
§ 14–9 første ledd bokstav a skal lyde:
a) når arbeidet er av midlertidig karakter,
§ 14–9 første ledd andre punktum bokstav d, bokstav e og ny bokstav f skal lyde:
d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten,
e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller
f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i
virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.
§ 14–9 første ledd siste punktum skal lyde:
Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med
de tillitsvalgte, blant annet grunnlaget for og omfanget av slike ansettelser, samt konsekvenser for arbeidsmiljøet.
§ 14–9 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke deltaker i arbeidsmarkedstiltak som omfattes av andre ledd, jf. første ledd bokstav d.
§ 14–9 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:
Bestemmelsen i fjerde punktum gir likevel ikke grunnlag for ansettelse utover tolv måneder ved ansettelse etter
første ledd bokstav f.
§ 14–9 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:
I avtaleperioden gjelder lovens regler om opphør av arbeidsforhold.
24. april. Lov nr. 21 2015
465
Norsk Lovtidend
§ 14–9 nåværende femte ledd andre og tredje punktum blir nytt sjette ledd og skal lyde:
Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a eller i
mer enn tre år etter første ledd bokstav b og f, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold
kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum skal det ikke gjøres fradrag for
arbeidstakers fravær.
§ 14–9 nytt syvende ledd skal lyde:
(7)
Reglene i dette ledd gjelder ansettelser etter første ledd bokstav f for arbeidsoppgaver av samme art innenfor
virksomheten. Arbeidsgiver kan regne enheter med minst 50 ansatte som en egen virksomhet. Når en arbeidstaker som
er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav f, ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp, starter en
karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan i karanteneperioden ikke foreta nye
ansettelser som nevnt i første punktum.
§ 14–11 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Ved brudd på bestemmelsen om kvote i § 14–9 første ledd bokstav f, kan retten avsi dom etter første punktum når
særlige grunner tilsier det.
§ 14–12 første ledd skal lyde:
Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan
avtales midlertidig ansettelse etter § 14–9 første ledd bokstav a til e.
§ 14–12 fjerde ledd skal lyde:
Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14–9 sjette ledd tilsvarende.
§ 18–6 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av
bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 til kapittel 11 samt §§ 14–1 a, 14–5 til 14–8, 14–9 første ledd bokstav f
andre punktum og første ledd siste punktum, 14–12 andre ledd andre punktum, 14–12 tredje ledd, 15–2 og 15–15.
II
I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)
§ 20 skal lyde:
§ 20. Bruk av vilkår
Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot
det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter § 25.
Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for
stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller
ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover.
Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert
om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Endringene i arbeidsmiljøloven §§ 14–6 første ledd bokstav e og 14–9 nytt sjette ledd gjelder arbeidsavtaler som
er inngått etter lovens ikrafttredelsestidspunkt.
24. april. Lov nr. 21 2015
Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff
mv.)
april 2015. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
1
Lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven).
2
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
24. april. Lov nr. 21 2015
466
Norsk Lovtidend
§ 10–4 tredje ledd skal lyde:
(3)
For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den
alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i
virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum.
Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte
dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke urimelig.
§ 10–5 første og andre ledd skal lyde:
(1)
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet
av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10–4, men slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av
sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke
overstiger 50 timer i noen enkelt uke. Avtale etter dette ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som er midlertidig
ansatt med grunnlag i § 14–9 første ledd bokstav f.
(2)
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at
den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir
lenger enn foreskrevet i § 10–4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer
og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode
på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av
avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig
vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 10–6 femte og sjette ledd skal lyde:
(5)
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale
overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i fire
sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.
(6)
Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 25 timer i løpet av sju
dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden.
Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved
avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til
arbeidstakernes helse og velferd.
§ 10–6 åttende ledd skal lyde:
(8)
Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen
på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den samlede
arbeidstiden etter § 10–5 andre ledd og § 10–6 femte ledd ikke overstiger 69 timer i noen enkelt uke.
§ 10–8 fjerde ledd skal lyde:
(4)
Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn- og
helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale
en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på
26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag.
§ 10–12 åttende ledd oppheves. Nåværende niende ledd blir åttende ledd.
§ 14–12 c første ledd første punktum skal lyde:
(1)
Virksomheter som leier inn arbeidstaker etter § 14–12, hefter på samme måte som en selvskyldnerkausjonist
for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i § 14–12 a, inkludert
krav som følger av tariffavtale som nevnt i § 14–12 a tredje ledd.
§ 15–13 a første, andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:
(1)
Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 72 år.
(2)
Lavere aldersgrense kan fastsettes der det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet.
(3)
Lavere aldersgrense, men ikke under 70 år, kan fastsettes dersom grensen gjøres kjent for arbeidstakerne, den
praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og arbeidstaker har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning.
Arbeidsgiver skal drøfte lavere aldersgrense med de tillitsvalgte.
(4)
Lavere aldersgrense fastsatt i medhold av andre eller tredje ledd må være saklig begrunnet og ikke
uforholdsmessig inngripende, jf. § 13–3 andre ledd.
Nåværende andre, tredje og fjerde ledd blir nytt femte, sjette og sjuende ledd.
§ 17–1 tredje ledd andre punktum oppheves.
§ 17–1 femte ledd oppheves.
§ 17–4 tredje ledd oppheves. Nåværende § 17–4 fjerde, femte og sjette ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.
24. april. Lov nr. 22 2015
467
Norsk Lovtidend
§ 19–1 første til fjerde ledd skal lyde:
(1)
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov,
straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten med bøter eller
fengsel inntil ett år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter §
19–2.
(2)
Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil tre år anvendes. Ved avgjørelsen av om det
foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig
fare for liv eller helse eller om den er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak
av arbeidsmiljøutvalget eller henstilling fra verneombud eller bedriftshelsetjeneste.
(3)
For overtredelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, kan innehaver av virksomhet,
arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten straffes etter denne paragraf, med mindre
vedkommende i enhver henseende har opptrådt fullt forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven eller
bestemmelser i medhold av loven.
(4)
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke reglene i kapittel 8, 12, 13, 15 og 16. Bestemmelsene gjelder
heller ikke reglene i kapittel 14, med unntak av §§ 14–5 til 14–8 og 14–15.
II
I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. skal § 15 første ledd lyde:
Arbeidsgiver som forsettlig eller uaktsomt unnlater å rette seg etter et vedtak av Tariffnemnda, straffes med bøter
eller fengsel inntil ett år. Det samme gjelder den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, og som opptrer som
nevnt i første punktum, og oppdragsgiver som overtrer plikter i medhold av § 12. Grov overtredelse straffes med bøter
eller fengsel inntil tre år. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker ikke kan straffes for
medvirkning.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Bestemmelser i tariffavtale om lavere aldersgrenser enn 70 år for opphør av arbeidsforhold kan beholdes inntil
tariffavtalen utløper, jf. arbeidstvistloven § 5. Arbeidstvistloven § 5 tredje ledd gjelder likevel ikke.
Aldersgrenser i kommunal og fylkeskommunal sektor som er begrunnet på tilsvarende måte som i
aldersgrenseloven § 2, gjelder inntil annet er bestemt.
Lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år kan beholdes inntil ett år etter at loven trer i kraft, dersom de er
etablert før dette tidspunktet.
24. april. Lov nr. 22 2015
Lov om endringer i utlendingsloven m.m. (utvisning av særreaksjonsdømte utlendinger)
2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
1
Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
2
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
3
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 72 skal lyde:
§ 72. Vedtaksmyndighet mv. i sak om utvisning
Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet. Saker om utvisning forberedes av politiet.
Før det treffes vedtak om utvisning av en utlending som utholder en strafferettslig særreaksjon, skal det innhentes
uttalelse fra den faglig ansvarlige for særreaksjonen, jf. psykisk helsevernloven § 1–4, om gjennomføringen av
særreaksjonen og faren for nye alvorlige lovbrudd. Uttalelsen skal forelegges påtalemyndigheten, som skal gis
anledning til å uttale seg om saken.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
Overskriften til § 124 skal lyde:
Innreiseforbud og vedtaksmyndighet mv.
24. april. Lov nr. 23 2015
468
Norsk Lovtidend
§ 124 nytt fjerde ledd skal lyde:
Før det treffes vedtak om utvisning av en utlending som utholder en strafferettslig særreaksjon, skal det innhentes
uttalelse fra den faglig ansvarlige for særreaksjonen, jf. psykisk helsevernloven § 1–4, om gjennomføringen av
særreaksjonen og faren for nye alvorlige lovbrudd. Uttalelsen skal forelegges påtalemyndigheten, som skal gis
anledning til å uttale seg om saken.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
II
I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:
§ 39 b nytt femte ledd skal lyde:
Dersom en person som er idømt en særreaksjon, utvises og forlater riket, opphører særreaksjonen midlertidig.
Vender vedkommende tilbake til riket, skal påtalemyndigheten avgjøre om reaksjonen skal opprettholdes eller
opphøre. Dersom påtalemyndigheten beslutter opprettholdelse og det er gått mer enn tre år siden siste rettskraftige
dom, skal påtalemyndigheten bringe saken inn for tingretten, jf. fjerde ledd.
§ 73 a fjerde punktum skal lyde:
§§ 71 fjerde ledd, 72 og 73 gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 73 b annet og tredje punktum skal lyde:
Fristen beregnes etter lengden av den subsidiære fengselsstraffen fastsatt etter § 28 a tredje ledd bokstav b. §§ 71
fjerde ledd siste punktum, 72, 73 og 74 fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
III
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal ny § 29 a lyde:
§ 29 a. Opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at det gis nødvendige opplysninger om særreaksjonsdømte
utlendinger til utlendingsmyndighetene til bruk i en utvisningssak.
Ved utvisning av en utlending som utholder en strafferettslig særreaksjon, er lovbestemt taushetsplikt ikke til hinder
for at det til helse- og omsorgstjenesten i mottakerstaten gis opplysninger som er nødvendige for at mottakerstaten skal
kunne vurdere vedkommendes behov for helsemessig oppfølging eller behov for å underlegges en behandling som kan
beskytte samfunnet der mot gjentakelsesfare som nevnt i straffeloven § 39 nr. 1 og nr. 2.
IV
1.
2.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De ulike endringene kan settes i kraft til forskjellig tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
24. april. Lov nr. 23 2015
Lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova (skolebyte i mobbesaker)
Prop.19 L (2014–2015), Innst.196 L (2014–2015), Lovvedtak 56 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 24. mars og 7. april
2015. Fremja av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
Endringar i følgjande lover:
1
Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
2
Lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova).
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal § 8–1 fjerde ledd lyde:
Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd,
dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven
mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det
er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller
at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot skal § 3–3 første ledd lyde:
Ein elev som har fått plass ved ein grunnskole som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre opplæringa
si ved skolen, så langt skolen er godkjend. Ein grunnskoleelev kan i særlege tilfelle likevel flyttast til ein offentleg
skole i heimkommunen dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til
7. mai. Lov nr. 25 2015
469
Norsk Lovtidend
dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort enkeltvedtak om å flytte ein elev, skal ein ha
prøvd andre tiltak. Heimkommunen gjer vedtak. Departementet er klageinstans.
III
Lova tek til å gjelde straks.
24. april. Lov nr. 24 2015
Lov om endringer i småbåtloven (påbud om bruk av flyteutstyr i fritidsbåter)
april 2015. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
Lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven).
I
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter skal ny § 23 a lyde:
§ 23 a. Bruk av egnet flyteutstyr om bord
I fritidsbåt med lengde mindre enn åtte meter skal alle ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold i båten når
båten er i fart. Ansvar etter første punktum, jf. § 27 og § 28, påhviler den enkelte som har plikt til å ha på seg flyteutstyr.
For barn under 15 år påhviler ansvaret båtfører.
Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd, herunder i situasjoner der sikkerheten generelt er
ivaretatt på annet vis.
II
Loven trer i kraft 1. mai 2015.
7. mai. Lov nr. 25 2015
Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova)
Prop.38 L (2014–2015), Innst.223 L (2014–2015), Lovvedtak 58 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 9. og 28. april 2015.
Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.15.
Følgjande lov opphevast:
Lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.
Endringar i følgjande lov:
Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).
Kapittel 1 Formål, verkeområde, definisjonar og ansvar
§ 1. Formål
Formålet med lova er å sikre best mogeleg tilgang på organ, celler og vev til behandling av andre menneske, respekt
for vilja og integriteten til donor og at omsynet til dei pårørande blir varetatt.
§ 2. Verkeområde
Lova gjeld for donasjon, testing, karakterisering, uttak, preservering, transport og transplantasjon av levande
humane organ, celler og vev frå ein levande eller død donor med sikte på behandling av sjukdom eller skade hos eit
anna menneske. Lova gjeld ikkje for blod, blodkomponentar, blodprodukt og vev som blir brukt i samband med
forplanting (germinalt vev) og humane organ, celler og vev som berre blir brukt i forsking.
Kongen kan gi forskrift om at lova og forskrifter med heimel i lova heilt eller delvis skal gjelde for Svalbard og
Jan Mayen og kan fastsette særlege reglar under omsyn til forholda på staden.
§ 3. Definisjonar
I denne lova meines med:
a) uttak: prosess der humane organ, celler eller vev blir tatt ut av donor og gjort tilgjengelege for transplantasjon
b) donor: person som gir organ, celler eller vev til bruk i behandlinga av eit anna menneske, uavhengig av om
avgjevinga skjer mens personen er i live eller etter at personen er død
c) fornybart vev: humane celler og vev som blir gjendanna etter donasjon med unntak av del av lever eller anna
organ
d) pårørande og næraste pårørande: pårørande og næraste pårørande etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1–3
bokstav b.
7. mai. Lov nr. 25 2015
470
Norsk Lovtidend
§ 4. Ansvaret for donasjons- og transplantasjonsverksemdene
Dei regionale helseføretaka skal sørge for at alle potensielle donorar kan vurderast og gjevast mogelegheit for
donasjon innan helseregionen, og for at krava i lova og forskriftene etter lova her blir oppfylte.
Departementet kan gi forskrift om krav til verksemder som gjennomfører uttak eller transport av organ, celler og
vev og transplantasjonar, mellom anna om godkjenning og rapporteringsplikt for verksemdene. Departementet kan gi
forskrift om registrering og anna behandling av helseopplysingar og andre personopplysingar som er nødvendige for
å gjennomføre uttak eller transport av organ, celler og vev og transplantasjonar.
Kapittel 2 Donasjon frå levande donor
§ 5. Uttak frå levande donor
Uttak av organ, celler og vev kan berre finne stad dersom inngrepet ikkje fører til ein nærliggande fare for den
fysiske eller psykiske helsa til donoren.
Uttak av organ, celler og vev frå personar mellom 12 og 18 år kan berre finne stad når det ligg føre særlege grunnar.
I vurderinga av om det ligg føre særlege grunnar skal det mellom anna leggjast vekt på om:
a) transplantasjon er nødvendig for å redde livet til mottakaren,
b) det finst nokon annan aktuell donor,
c) donoren har sterk tilknyting til mottakar,
d) uttaket inneber eit stort inngrep,
e) uttaket berre gjeld fornybart vev, jf. § 3 bokstav c, og om
f) donoren er moden nok til å skjønne kva inngrepet inneber.
Uttak frå barn under 12 år og vaksne som ikkje har samtykkekompetanse, kan berre finne stad dersom:
a) uttaket gjeld fornybart vev, jf. § 3 bokstav c,
b) donasjonen er nødvendig for å redde livet til mottakaren,
c) det ikkje finst ein donor med samtykkekompetanse som deler mange nok av dei viktigaste vevstypane (er
vevsforlikeleg), og
d) mottakaren er søsken, barn eller forelder, eller i særlege tilfelle på annan måte i nær familie med donoren.
Uttak kan aldri gjennomførast i strid med viljen til ein donor som ikkje har samtykkekompetanse.
§ 6. Hovudregel om samtykke
Det blir kravd skriftleg samtykke til uttak av organ, celler og vev frå levande donor. Samtykket skal også omfatte
behandling av helseopplysingar og andre personopplysingar som er nødvendige for å gjennomføre donasjonar og
transplantasjonar.
Samtykke kan trekkjast tilbake.
Departementet kan gi forskrift om krav til samtykket.
§ 7. Kven som har rett til å samtykke (samtykkekompetanse) til donasjon frå ein levande donor
Personar som har fylt 18 år, har rett til å samtykke til donasjon. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4–3 andre til
fjerde ledd om heilt eller delvis bortfall av samtykkekompetanse gjeld tilsvarande.
For personar som ikkje har fylt 18 år, har foreldra, eller andre med foreldreansvaret etter barnelova, rett til å
samtykke til donasjon. Donasjon kan ikkje finne stad dersom foreldra er usamde.
For personar som har mista samtykkekompetansen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4–3 andre ledd, har
næraste pårørande, jf. § 3 bokstav d, rett til å samtykke til donasjon.
For personar som er fråtatt den rettslege handleevna etter vergemålsloven § 22 tredje ledd, gjeld pasient- og
brukerrettighetsloven § 4–7 tilsvarande.
Samtykke etter andre til fjerde ledd må godkjennast av fylkesmannen.
For at samtykket skal vere gyldig, må donoren og den som har samtykkekompetansen ha fått informasjon om
helsetilstanden til donoren og om inngrepet, under dette om omfanget og konsekvensane av det. Informasjonen skal
vere tilpassa dei individuelle føresetnadene til mottakaren, som alder, kor moden donoren er, erfaring og kultur- og
språkbakgrunn. Den som gir informasjonen skal forsikre seg om at donoren og den som har rett til å samtykke har
forstått informasjonen.
§ 8. Habilitet ved vurderinga av om ein levande donor er eigna
Den som har ansvaret for behandlinga av ein pasient som treng å få transplantert organ, celler eller vev, kan ikkje
aleine gjennomføre vurderinga av om donoren er eigna.
§ 9. Krav til utgreiing og oppfølging av levande donorar
Donoren har rett til å få nødvendig medisinsk og psykologisk utgreiing før det blir gitt samtykke til donasjon.
Den som donerer organ, celler eller vev i eit omfang som gir, eller kan gi, konsekvensar for helsa av fysisk eller
psykisk art, har rett til å få medisinsk oppfølging etter ein fastsett plan.
Departementet kan gi forskrift om medisinsk oppfølging av donorar.
Kapittel 3 Donasjon frå død donor
§ 10. Stadfesting av døden
Uttak, jf. § 3 bokstav a, frå ein død donor kan ikkje skje før døden er stadfesta av lege.
7. mai. Lov nr. 25 2015
471
Norsk Lovtidend
Legar som stadfestar døden, skal ikkje vere involvert i uttaket av organ, celler eller vev eller i
transplantasjonsinngrepet.
Dersom døden blir stadfesta ved irreversibelt opphøyr av hjernefunksjonane, må diagnosen bekreftast av to legar.
Den eine av legane skal vere relevant spesialist.
Departementet kan gi forskrift om stadfesting av døden.
§ 11. Vurdering av om ein pasient kan vere aktuell som donor
Når døden er konstatert, eller når det er svært sannsynleg at døden vil inntreffe innan kort tid og vidare livreddande
behandling er formålslaus, skal det vurderast om pasienten kan vere aktuell som donor.
§ 12. Behandling med sikte på donasjon
Når livreddande behandling er formålslaus, og det er svært sannsynleg at pasienten vil døy innan kort tid, kan legen
som er ansvarleg for behandlinga av pasienten, ta avgjerd om at det skal gjevast behandling med sikte på donasjon.
Behandling etter første punktum kan ikkje gjevast dersom ein av dei næraste pårørande, jf. § 3 bokstav d, nektar.
Den behandlande legen skal, i samråd med næraste pårørande til pasienten, ta avgjerd om kor lenge det skal gjevast
behandling med sikte på donasjon. Behandlinga må uansett avsluttast når det er avklart at vilkåra for donasjon ikkje er
til stades.
Departementet kan gi forskrift om behandling med sikte på donasjon.
§ 13. Samtykke frå avdøde og næraste pårørande sin rett til å nekte donasjon
Personar som har fylt 16 år, har rett til å samtykke til at donasjon av organ, celler og vev kan gjennomførast etter
at dei er døde. Når avdøde har gitt samtykke, kan pårørande ikkje nekte donasjon.
Når den døde ikkje har gitt eit samtykke, kan donasjon gjennomførast dersom det ikkje ligg føre forhold som tilseier
at den døde ville ha motsett seg. Dei pårørande til den døde skal spørjast om det ligg føre slike forhold. Donasjon kan
likevel ikkje gjennomførast dersom ein av dei næraste pårørande til den døde, jf. § 3 bokstav d, nektar. Donasjon kan
heller ikkje gjennomførast dersom det ikkje er mogeleg å få kontakt med dei pårørande eller når avdøde ikkje har
pårørande.
For personar som ikkje har fylt 16 år, har foreldra, eller andre med foreldreansvaret etter barnelova, rett til å
samtykke til donasjon etter at dei er døde. Donasjon kan ikkje finne stad dersom foreldra er usamde. Dersom ingen har
foreldreansvaret, har verja, eller næraste pårørande til den døde dersom det ikkje er oppnemnd verje, rett til å samtykke
til donasjon.
§ 14. Informasjon til næraste pårørande
Næraste pårørande til den døde skal underrettast om dødsfallet, det planlagde uttaket, jf. § 3 bokstav a, og om retten
til å nekte donasjon før donasjonen blir gjennomført.
Næraste pårørande skal få tilpassa informasjon om kva donasjonen inneber.
§ 15. Mogelegheit for å ta avskjed med donor
Pårørande skal, så sant det lar seg gjere, få tid til å ta avskjed med donor før uttaket, jf. § 3 bokstav a, startar.
Kapittel 4 Fellesreglar
§ 16. Tildeling av organ, celler og vev
Tildeling av organ, celler og vev til transplantasjon skal byggje på medisinske kriterium. Ved donasjon frå levande
donor kan det i tillegg leggjast vekt på at mottakar er donors nærståande.
§ 17. Anonymitet mellom partane i donasjonsprosessen
Donor og dei pårørande til donor og mottakar av organ, celler eller vev som ikkje kjenner kvarandre frå før, skal
ikkje gjerast kjent med identiteten til kvarandre.
Departementet kan gi forskrift om korleis anonymiteten skal varetakast.
§ 18. Kompensasjon for utgifter og tapte inntekter i samband med donasjon
Alle utgifter og tap av inntekter som ein levande donor eller næraste pårørande til ein død donor pådrar seg som
følje av donasjonen, skal kompenserast av det regionale helseføretaket. Dette gjeld likevel ikkje dersom utgiftene blir
dekt etter anna regelverk.
§ 19. Forbod mot transplantasjon frå dyr til menneske (xenotransplantasjon)
Det er forbode å transplantere levande biologisk materiale frå dyr til menneske.
§ 20. Forbod mot kommersiell utnytting
Alle handlingar som har til hensikt å oppnå økonomisk vinning som følgje av donasjon av organ, celler eller vev
til transplantasjon, er forbode. Det same gjeld alle handlingar som medverkar til at nokon mottek slik økonomisk
vinning.
§ 21. Framtidsfullmakt
Framtidsfullmakter etter vergemålsloven kapittel 10 kan omfatte samtykke til og rett til å nekte donasjon av organ,
celler og vev.
7. mai. Lov nr. 26 2015
472
Norsk Lovtidend
§ 22. Forholdet til forvaltningsloven og klagereglane i pasient- og brukerrettighetsloven
Forvaltningsloven kapittel IV, V, VI og VIII gjeld ikkje for avgjerder som blir treft etter lova her. For avgjerder
etter §§ 9 og 18 gjeld pasient- og brukerettighetsloven kapittel 7.
§ 23. Pålegg, sanksjonar og straff
Spesialisthelsetjenesteloven §§ 7–1 og 7–2 gjeld tilsvarande ved brot på lova her og forskrifter gitt etter lova.
Den som forsettleg eller grovt aktlaust bryt eller medverkar til å bryte reglar i lova her eller i medhald av ho,
straffast med bøter eller fengsel i inntil tre månader.
Offentleg påtale finn stad dersom allmenne omsyn krev det, eller etter krav frå Statens helsetilsyn.
Kapittel 5 Sluttføresegner
§ 24. Endringar i andre lover
Frå den tida lova tek til å gjelde, skal desse endringane gjerast:
I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal nytt kapittel 4A lyde:
Kapittel 4A Bruk av fostervev
§ 4A–1. Definisjon
Med fostervev forstås i denne lov celler og vev fra provosertaborterte fostre.
§ 4A–2. Bruk av fostervev
Fostervev kan bare brukes til medisinsk forskning, diagnostikk, fremstilling av vaksine og behandling.
Bruk av fostervev til behandling er bare tillatt i de tilfeller hvor det foreligger alvorlig sykdom eller skade og andre
behandlingsformer har begrenset effekt. Bruk av fostervev til medisinsk forskning, diagnostikk og fremstilling av
vaksine er bare tillatt dersom det ikke finnes andre likeverdige metoder.
Det er forbudt å bruke eggstokkvev fra provosertaborterte fostre til transplantasjon.
Kommersiell utnytting av celler og vev fra aborterte fostre er forbudt.
§ 4A–3. Godkjenning
Bruk av fostervev til behandling og forskning skal godkjennes av departementet.
§ 4A–4. Samtykke
Skriftlig samtykke fra kvinnen skal foreligge før fostervev kan avgis til en fostervevsbank.
Først etter at beslutningen om svangerskapsavbrudd er tatt, kan kvinnen informeres om mulig bruk av fostervevet.
Samtykke kan bare gyldig avgis etter at slik informasjon er gitt.
§ 4A–5. Fostervevsbank
All innsamling, lagring og utlevering av fostervev skal foretas av en fostervevsbank. Fostervevsbanker skal
godkjennes av departementet.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om fostervevsbankers innsamling, lagring og utlevering av
fostervev.
§ 4A–6. Anonymitet
Kvinnen skal ikke gis opplysninger om identiteten til den som mottar fostervevet.
Den som mottar fostervev skal ikke gis opplysninger om identiteten til kvinnen som har avgitt fostervevet.
§ 4A–7. Informasjon
Enhver som mottar fostervev ved transplantasjon skal informeres om at vevet stammer fra provosertaborterte fostre.
§ 4A–8. Reservasjonsrett
Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, kan reservere seg mot å delta i forskningsprosjekter hvor
fostervev benyttes og å utføre eller assistere ved transplantasjon av fostervev.
Lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. opphevast.
§ 25. Iverksetjing
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.
7. mai. Lov nr. 26 2015
Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova)
Prop.38 L (2014–2015), Innst.223 L (2014–2015), Lovvedtak 59 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 9. og 28. april 2015.
Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.15.
Følgjande lov opphevast:
Lov 4. juni 1898 indeholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig
Endringar i følgjande lover:
1
Lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven).
7. mai. Lov nr. 26 2015
2
3
473
Norsk Lovtidend
Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).
Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven).
Kapittel 1 Formål, verkeområde og definisjonar
§ 1. Formål
Formålet med lova er å:
a) bidra til at obduksjonar og anna behandling av lik blir utført på ein verdig måte med respekt for den døde og dei
pårørande til den døde,
b) gi kunnskap om dødsprosessar og dødsårsaker, og bidra til ein påliteleg dødsårsaksstatistikk, og
c) legge til rette for kvalitetssikring i helse- og omsorgstenesta og for undervisning og tileigning av kunnskap.
§ 2. Verkeområde
Lova gjeld for medisinsk obduksjon og donasjon av lekam til undervisning og forsking og anna behandling av lik.
Reglane i § 7 gjeld tilsvarande for forsking på biologisk materiale som er tatt ut i samband med ein rettsmedisinsk
obduksjon.
Kongen kan gi forskrift om at lova og forskrifter med heimel i lova heilt eller delvis skal gjelde for Svalbard og
Jan Mayen og kan fastsette særlege reglar under omsyn til forholda på staden.
§ 3. Definisjonar
I denne lova meines med:
a) obduksjon: ei systematisk utvendig og innvendig medisinsk undersøking av ein død person der formålet er å
påvise eller utelukke forandringar som er forårsaka av sjukdom eller skade
b) medisinsk obduksjon: obduksjon som ein lege har kravd
c) rettsmedisinsk obduksjon: obduksjon som er kravd etter straffeprosessloven § 228 om sakkyndig likundersøkelse
d) næraste pårørande: næraste pårørande etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1–3 bokstav b.
Kapittel 2 Obduksjon
§ 4. Dei regionale helseføretaka sitt ansvar for obduksjonsverksemdene
Dei regionale helseføretaka skal sørge for nødvendig kompetanse og kapasitet til å gjennomføre medisinske
obduksjonar.
§ 5. Krav om medisinsk obduksjon
Krav om medisinsk obduksjon må setjast fram av ein lege.
Legen som konstaterer at døden har inntreft skal, så langt det er mogeleg, vurdere om det bør gjennomførast ein
medisinsk obduksjon og dokumentere at vurderinga er gjort.
Sjukehuset som mottek krav om obduksjon, jf. første ledd, avgjer om obduksjonen skal gjennomførast.
Departementet kan gi forskrift om framsetting av krav om obduksjon.
§ 6. Forholdet til rettsmedisinsk obduksjon
Dersom legen etter helsepersonelloven § 36 tredje ledd har plikt til å melde frå til politiet fordi det er grunn til å tru
at dødsfallet er unaturleg, kan medisinsk obduksjon ikkje setjast i gang før politiet har avgjort at det ikkje skal
gjennomførast ein rettsmedisinsk obduksjon.
Dersom det under ein medisinsk obduksjon blir avdekt forhold som tydar på unaturleg død, skal obduksjonen
avbrytast og politiet underrettast utan opphald.
§ 7. Vilkår for gjennomføring av medisinsk obduksjon og rett for pårørande til å nekte obduksjon
Medisinsk obduksjon kan berre gjennomførast når det ikkje er grunn til å tru at den døde ville ha motsett seg ei slik
undersøking. Dei pårørande skal, så sant det er mogeleg, spørjast om det ligg føre forhold som tilseier at den døde ville
ha motsett seg obduksjon.
Medisinsk obduksjon kan ikkje gjennomførast dersom ein av dei næraste pårørande til den døde, jf. § 3 bokstav d,
nektar obduksjon. Næraste pårørande til den døde skal, så sant det er mogeleg, informerast om at det er ønskeleg med
obduksjon, kva den inneber og om mogelegheita for å nekte obduksjon.
Reglane i første og andre ledd gjeld tilsvarande for uttak av biologisk materiale frå avdøde til bruk i undervisning
eller forsking.
Dersom det ligg føre særlege grunnar til at den døde bør obduserast, kan fylkesmannen tillate at obduksjon blir
gjennomført sjølv om vilkåra i første og andre ledd ikkje er oppfylt.
§ 8. Gjennomføringa av obduksjonen
Organ og anna biologisk materiale kan takast ut av kroppen for nærare undersøking og prøvetaking. Organ skal
leggjast tilbake i kroppen når undersøkinga og prøvetakinga er avslutta, med mindre formålet med obduksjonen krev
at organet må behaldast for å sluttføre undersøkinga eller organet skal brukast til undervisning.
Det kan gjevast undervisning i samband med medisinske obduksjonar.
Departementet kan gi forskrift om korleis obduksjonar skal gjennomførast og om avgjeving og bruk av
obduksjonsmateriale.
7. mai. Lov nr. 26 2015
474
Norsk Lovtidend
Kapittel 3 Anna behandling av lik
§ 9. Samtykke til bruk av lik i undervisning og forsking
Personar som har fylt 18 år kan samtykke til at kroppen deira kan brukast i undervisning og forsking etter at dei er
døde.
Dersom det kan godtgjerast at det er i tråd med ønsket til ein avdød som hadde fylt 18 år, kan næraste pårørande,
jf. § 3 bokstav d, samtykke til at kroppen kan brukast i undervisning og forsking.
Samtykke til bruk av lik til undervisning og forsking skal vere skriftlege.
Departementet kan gi forskrift om registrering og anna behandling av helseopplysingar og andre personopplysingar
som er nødvendige for bruk av lik til undervisning og forsking.
§ 10. Utlevering av lik til bruk i undervisning og forsking
Departementet skal peike ut institusjonar som kan bruke lik til undervisning og forsking.
Institusjonar etter første ledd kan krevje å få utlevert lik som er gitt til undervisning og forsking. Eit lik kan ikkje
krevjast utlevert før det er avklart at det ikkje vil bli kravd rettsmedisinsk obduksjon eller medisinsk obduksjon etter §
7 fjerde ledd.
Departementet kan gi forskrift om utlevering av lik til bruk i undervisning og forsking.
§ 11. Bruk av lik i undervisning og forsking
Eit lik som er utlevert etter § 10 andre ledd, skal tilbakeførast til dei pårørande for kremasjon innan to år etter
dødsfallet. Næraste pårørande kan samtykke til at institusjonen kan behalde liket, eller delar av liket utover to år.
Dersom den døde ikkje har pårørande, kan departementet samtykke til at institusjonen kan behalde liket eller delar av
liket utover to år.
Departementet kan gi forskrift om bruk av lik i undervisning og forsking.
§ 12. Dekning av kostnader ved bruk av lik til undervisning og forsking
Kostnader til transport og kremasjon skal dekkjast av den institusjonen som har fått utlevert liket.
§ 13. Fjerning av implantat
Nødvendig uttak av implantat før kremasjon skal utførast av helsepersonell. Slikt uttak krev ikkje samtykke.
§ 14. Gravferd og utførsel av lik ved mistanke om unaturleg dødsfall
Dersom det er grunn til mistanke om at ein persons død er forårsaka ved straffbar handling, eller det elles er grunn
til å tru at rettsmedisinsk obduksjon vil bli kravd, må liket ikkje førast ut av landet eller gravleggjast utan tillating frå
politiet.
Departementet kan gi forskrift om krav til dokumentasjon ved utførsel av lik.
Kapittel 4 Pålegg, sanksjonar, straff og forholdet til andre lover
§ 15. Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven kapittel IV, V, VI og VIII gjeld ikkje for avgjerder som blir treft etter lova her. Heile
forvaltningsloven gjeld likevel for avgjerder etter § 7 fjerde ledd.
§ 16. Pålegg, sanksjonar og straff
Spesialisthelsetjenesteloven §§ 7–1 og 7–2 gjeld tilsvarande ved brot på lova her og forskrifter gitt etter lova.
Den som forsettleg eller grovt aktlaust bryt eller medverkar til å bryte reglar i lova her eller i medhald av ho,
straffast med bøter eller fengsel i inntil tre månader.
Offentleg påtale finn stad dersom allmenne omsyn krev det, eller etter krav frå Statens helsetilsyn.
Kapittel 5 Sluttføresegner
§ 17. Endringar i andre lover
I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 1–2 tredje ledd lyde:
Loven gjelder ikke for obduksjon som faller inn under lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til
undervisning og forsking eller lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 228 om sakkyndig
likundersøkelse.
I lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd skal § 13 første ledd lyde:
Fristene i § 10 annet ledd og § 12 gjelder ikke når avdødes legeme skal nyttes i samsvar med bestemmelsene i
obduksjonslova eller det er besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 228.
I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning skal § 21 lyde:
§ 21. Forskning på humant biologisk materiale fra døde
For forskning på biologisk materiale som tas ut fra avdøde gjelder obduksjonslova § 7 første til tredje ledd om
informasjon og nærmeste pårørendes rett til å nekte donasjon mv.
Lov 4. juni 1898 indeholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig opphevast.
26. feb. Nr. 340 2015
475
Norsk Lovtidend
§ 18. Iverksetjing
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.
26. feb. Nr. 340 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzr (forordning (EU) nr. 601/2014 og forordning (EU) nr. 923/2014) og nr. 69
(forordning (EU) nr. 923/2014). Kunngjort 14. april 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer:
EØS-henvisninger skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU) nr.
238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011, forordning
(EU) nr. 232/2012, forordning (EU) nr. 380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr. 471/2012,
forordning (EU) nr. 472/2012, forordning (EU) nr. 570/2012, forordning (EU) nr. 583/2012, forordning (EU) nr.
(EU) nr. 497/2014, forordning (EU) nr. 505/2014, forordning (EU) nr. 506/2014, forordning (EU) nr. 601/2014 og
forordning (EU) nr. 923/2014), nr. 54zzzzt (forordning (EU) nr. 257/2010) og nr. 69 (forordning (EU) nr. 231/2012
som endret ved forordning (EU) nr. 1050/2012, forordning (EU) nr. 25/2013, forordning (EU) nr. 497/2013, forordning
497/2014, forordning (EU) nr. 506/2014 og forordning (EU) nr. 923/2014).
§ 1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU)
nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011,
25/2013, forordning (EU) nr. 244/2013, forordning (EU) nr. 256/2013, forordning (EU) nr. 438/2013, forordning (EU)
nr. 509/2013, forordning (EU) nr. 510/2013, forordning (EU) nr. 723/2013, forordning (EU) nr. 738/2013, forordning
(EU) nr. 497/2014, forordning (EU) nr. 505/2014, forordning (EU) nr. 506/2014, forordning (EU) nr. 601/2014 og
forordning (EU) nr. 923/2014) om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som
følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1 annet ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 69 (forordning (EU) nr. 231/2012 som endret ved forordning (EU) nr.
506/2014 og forordning (EU) nr. 923/2014) om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer oppført i vedlegg
II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll
1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft straks.
26. feb. Nr. 340 2015
476
Norsk Lovtidend
Forordninger
Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»:
I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1333/2008. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011,
1149/2012, forordning (EU) nr. 1166/2012, forordning (EU) nr. 25/2013, forordning (EU) nr. 244/2013, foror dning
505/2014, forordning (EU) nr. 506/2014, forordning (EU) nr. 601/2014 og forordning (EU) nr. 923/2014. Alle
endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med
vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M42 Forordning (EU) nr. 601/2014
I forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer som følge av forordning (EU) nr. 601/2014:
I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer:
1) I del A gjøres følgende endringer:
I tabell 1 skal post 1 lyde:
1
►M42
Uforedlet kjøtt som definert i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1333/2008, unntatt
bearbeidet kjøtt som definert i forordning (EF) nr. 853/2004◄M42
2) I del D skal postene for kategori 08. Kjøtt lyde:
(08).
►M42
Kjøtt
08.1
Ferskt kjøtt, unntatt bearbeidet kjøtt som definert i forordning (EF) nr. 853/2004
08.2
Bearbeidet kjøtt som definert i forordning (EF) nr. 853/2004
08.3
Kjøttprodukter
08.3.1
Ikke-varmebehandlede kjøttprodukter
08.3.2
Varmebehandlede kjøttprodukter
08.3.3
Tarmer samt overtrekk og pynt til kjøtt
08.3.4
Tradisjonelt saltede kjøttprodukter som omfattes av særlige bestemmelser om nitritter og
nitrater
08.3.4.1
Tradisjonelle produkter saltet i bad (kjøttproduktene legges i en løsning som inneholder
nitritter og/eller nitrater, salt og andre bestanddeler)
08.3.4.2
Tradisjonelle tørrsaltede kjøttprodukter (tørrsaltingsprosessen innebærer tørr påføring av
en saltblanding som inneholder nitritter og/eller nitrater, salt og andre bestanddeler, på
kjøttets overflate etterfulgt av en periode med stabilisering/modning)
08.3.4.3
Andre tradisjonelt saltede produkter (kombinert saltbad og tørrsalting eller der nitritt
og/eller nitrat inngår i et sammensatt produkt, eller der saltløsningen sprøytes inn i
produktet før koking/steking)◄M42
3) I del E gjøres følgende endringer:
a) Posten for kategori 08.1 utgår.
b) Punktet for kategori 08.1.1 skal erstattes med følgende:
26. feb. Nr. 340 2015
08.1
477
Norsk Lovtidend
►M42
Ferskt kjøtt, unntatt bearbeidet kjøtt som definert i forordning (EF) nr. 853/2004◄M42
c) I kategori 8.1.2 gjøres følgende endringer:
i) Punktet for kategori 08.1.2 skal erstattes med følgende:
08.2
►M42
Bearbeidet kjøtt som definert i forordning (EF) nr. 853/2004◄M42
ii) Postene for E 120, E 150a–d, E 261 E 262, E 300, E 301, E 302, E 325, E 326, E 330, E 331, E 332, E 333 og E
338–452 skal lyde:
►M42
Kochenille,
100
Bare breakfast sausages med minst 6 %
E 120
karminsyre,
korninnhold, burger meat med minst 4 %
karminer
grønnsaks- og/eller korninnhold blandet i kjøttet (i
disse produktene er kjøttet kvernet på en slik måte
at muskel- og fettvevet er helt jevnt fordelt, slik at
fibrene danner en emulsjon med fettet, hvilket gir
produktene deres karakteristiske utseende),
produkter av typen merguez, salsicha fresca, mici,
butifarra fresca, longaniza fresca, chorizo fresco,
cevapcici og pljeskavice◄M42
►M42
Karamell
quantum
Bare breakfast sausages med minst 6 %
E 150a-d
satis
grønnsaks- og/eller korninnhold blandet i kjøttet (i
disse produktene er kjøttet kvernet på en slik måte
at muskel- og fettvevet er helt jevnt fordelt, slik at
fibrene danner en emulsjon med fettet, hvilket gir
produktene deres karakteristiske utseende),
produkter av typen merguez, salsicha fresca, mici,
butifarra fresca, longaniza fresca og chorizo
fresco◄M42
►M42
Kaliumacetat
quantum
Bare ferdigpakkede produkter av ferskt kvernet
E 261
satis
kjøtt og bearbeidet kjøtt som er tilsatt andre
ingredienser enn tilsetningsstoffer eller salt◄M42
►M42
Natriumacetat
quantum
E 262
satis
►M42
Askorbinsyre
quantum
Bare gehakt, ferdigpakkede produkter av ferskt
E 300
satis
kvernet kjøtt og bearbeidet kjøtt som er tilsatt
andre ingredienser enn tilsetningsstoffer eller
salt◄M42
►M42
Natriumaskorbat
quantum
E 301
satis
salt◄M42
►M42
Kalsiumaskorbat
quantum
E 302
satis
salt◄M42
►M42
Natriumlaktat
quantum
E 325
satis
►M42
Kaliumlaktat
quantum
E 326
satis
►M42
Sitronsyre
quantum
E 330
satis
salt◄M42
26. feb. Nr. 340 2015
478
►M42
E 331
Natriumsitrater
quantum
satis
►M42
E 332
Kaliumsitrater
quantum
satis
►M42
E 333
Kalsiumsitrater
quantum
satis
►M42
E 338–452
Fosforsyre –
fosfater – di-, tri- og
polyfosfater
5000
(1)
(4)
Norsk Lovtidend
salt◄M42
salt◄M42
salt◄M42
Bare breakfast sausages: i disse produktene er
kjøttet kvernet på en slik måte at muskel- og
fettvevet er helt jevnt fordelt, slik at fibrene danner
en emulsjon med fettet, hvilket gir produktene
deres karakteristiske utseende, finsk grå juleskinke
saltet uten bruk av natriumnitritt, burger meat med
minst 4 % grønnsaks- og/eller korninnhold blandet
i kjøttet, Kasseler, Bräte, Surfleisch, toorvorst,
šašlõkk og ahjupraad◄M42
iii) Følgende poster innsettes i nummerrekkefølge:
►M42
E 100
Kurkumin
20
►M42
E 160c
Paprikaekstrakt
10
►M42
E 162
Rødbetfarge
quantum
satis
►M42
E 249–250
Nitritter
150
►M42
E 260
Eddiksyre
quantum
satis
►M42
E 263
Kalsiumacetat
quantum
satis
►M42
E 270
Melkesyre
quantum
satis
►M42
E 327
Kalsiumlaktat
quantum
satis
(7),
(7)
Bare produkter av typen merguez, salsicha
fresca, butifarra fresca, longaniza fresca
og chorizo fresco◄M42
fresca, butifarra fresca, longaniza fresca,
chorizo fresco, bifteki, soutzoukaki og
kebap◄M42
fresca, butifarra fresca, longaniza fresca
og chorizo fresco◄M42
Bare lomo de cerdo adobado, pincho
moruno, careta de cerdo adobada, costilla
de cerdo adobada, Kasseler, Bräte,
Surfleisch, toorvorst, šašlõkk, ahjupraad,
kiełbasa surowa biała, kiełbasa surowa
metka og tatar wołowy (danie
tatarskie)◄M42
Bare ferdigpakkede produkter av ferskt
kvernet kjøtt og bearbeidet kjøtt som er
tilsatt andre ingredienser enn
tilsetningsstoffer eller salt◄M42
26. feb. Nr. 340 2015
479
►M42
E 401
Natriumalginat
quantum
satis
►M42
E 402
Kaliumalginat
quantum
satis
►M42
E 403
Ammoniumalginat
quantum
satis
►M42
E 404
Kalsiumalginat
quantum
satis
►M42
E 407
Karragenan
quantum
satis
►M42
E 407a
Bearbeidet
Euchematang
quantum
satis
►M42
E 410
Johannesbrødkjernemel
quantum
satis
►M42
E 412
Guarkjernemel
quantum
satis
►M42
E 413
Tragant
quantum
satis
►M42
E 415
Xantangummi
quantum
satis
Norsk Lovtidend
Bare produkter der ingredienser er blitt
sprøytet inn, bearbeidet kjøtt bestående av
kjøttbiter som er blitt behandlet på annen
måte (kvernet, skivet eller foredlet) og satt
sammen. Unntatt bifteki, soutzoukaki,
kebapgyros og souvlaki◄M42
kebap gyros og souvlaki◄M42
kebap gyros og souvlaki◄M42
kebap, gyros og souvlaki◄M42
26. feb. Nr. 340 2015
►M42
E 500
►M42
E 1414
►M42
E 1442
►M42
►M42
480
Natriumkarbonater
Norsk Lovtidend
quantum
satis
Bare bearbeidet fjørfekjøtt, mici, bifteki,
soutzoukaki, kebap, seftalia, ćevapčići og
pljeskavice◄M42
Acetylert
quantum
distivelsessatis
fosfat
sammen, gyros, souvlaki, bifteki,
soutzoukaki, kebap og seftalia◄M42
Hydroksyquantum
propyldisatis
stivelseskjøttbiter som er blitt behandlet på annen
fosfat
sammen, gyros, souvlaki, bifteki,
soutzoukaki, kebap og seftalia◄M42
(7): Største mengde som kan tilsettes under framstilling.◄M42
(7): Største mengde er uttrykt som natriumnitritt◄M42
d) Punktet for kategori 08.2 skal erstattes med følgende:
►M42
Kjøttprodukter◄M42
08.3
e) Punktet for kategori 08.2.1 skal erstattes med følgende:
►M42
Ikke-varmebehandlede kjøttprodukter◄M42
08.3.1
f) Punktet for kategori 08.2.2 skal erstattes med følgende:
►M42
Varmebehandlede kjøttprodukter◄M42
08.3.2
g) Punktet for kategori 08.2.3 skal erstattes med følgende:
►M42
Tarmer samt overtrekk og pynt til kjøtt◄M42
08.3.3
h) Punktet for kategori 08.2.4 skal erstattes med følgende:
►M42
Tradisjonelt saltede kjøttprodukter som omfattes av særlige bestemmelser om nitritter og
08.4.3
nitrater◄M42
i) Punktet for kategori 08.2.4.1 skal erstattes med følgende:
►M42
Tradisjonelle produkter saltet i bad (kjøttproduktene legges i en løsning som inneholder
08.3.4.1
nitritter og/eller nitrater, salt og andre bestanddeler)◄M42
j) Punktet for kategori 08.2.4.2 skal erstattes med følgende:
►M42
Tradisjonelle tørrsaltede kjøttprodukter (tørrsaltingsprosessen innebærer tørr påføring av
08.3.4.2
en saltblanding som inneholder nitritter og/eller nitrater, salt og andre bestanddeler, på
kjøttets overflate etterfulgt av en periode med stabilisering/modning)◄M42
k) Punktet for kategori 08.2.4.3 skal erstattes med følgende:
►M42
Andre tradisjonelt saltede produkter (kombinert saltbad og tørrsalting eller der nitritt
08.3.4.3
og/eller nitrat inngår i et sammensatt produkt, eller der saltløsningen sprøytes inn i
produktet før koking/steking)◄M42
I forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer som følge av forordning (EU) nr. 923/2014:
I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer:
1) I del A i tabell 3 innsettes følgende post etter posten for tilsetningsstoff E 100:
26. feb. Nr. 340 2015
►M44
E 101
481
Norsk Lovtidend
Riboflavin◄M44
2) I del E gjøres følgende endringer:
a) I kategori 01.7.2 (Modnet ost) gjøres følgende endringer:
i) Posten for tilsetningsstoff E 120 skal lyde:
►M44
E 120
Karminer
(karminsyre,
cochenille)
125
(83):
Bare ost med rød marmorering◄M44
ii) Ny fotnote skal lyde:
►M44
(83): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av karminer (karminsyre, cochenille) (E
120): 3,2 mg/kg. Ingen andre aluminiumlakker må brukes. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g)
i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.◄M44
b) I kategori 08.2 Bearbeidet kjøtt som definert i forordning (EF) nr. 853/2004:
i) Posten for tilsetningsstoff E 120 skal lyde:
►M44
E 120
Karminer
(karminsyre,
cochenille)
100
(66):
Bare breakfast sausage med minst 6 %
grønnsaks- og/eller korninnhold blandet i
kjøttet (i disse produktene er kjøttet kvernet
på en slik måte at muskel- og fettvevet er
helt jevnt fordelt, slik at fibrene danner en
emulsjon med fettet, hvilket gir produktene
deres karakteristiske utseende), produkter
av typen merguez, salsicha fresca, mici,
butifarra fresca, longaniza fresca, chorizo
fresco, cevapcici og pljeskavice◄M44
►M44
120): 1,5 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal
grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.◄M44
c) I kategori 09.2 (Bearbeidet fisk og bearbeidede fiskerivarer, herunder bløtdyr og krepsdyr) gjøres følgende
endringer:
i) Posten for gruppe III skal lyde:
►M44
Gruppe III
Fargestoffer med
kombinert
grenseverdi
500
(84):
Bare surimi og lignende produkter samt
lakseerstatninger◄M44
ii) Den første posten for tilsetningsstoffet E 120 skal lyde:
►M44
E 120
Karminer
100
(karminsyre,
cochenille)
(35)
(85)
Bare fiskepaté og krepsdyrpaté◄M44
iii) Følgende fotnoter innsettes:
►M44
120): 4 mg/kg. Som unntak fra denne regelen er grenseverdien for lakseerstatninger 5,5 mg/kg.
Ingen andre aluminiumlakker må brukes. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF)
nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.◄M44
►M44
(85) Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av karminer (karminsyre, cochenille) (E
120): 2 mg/kg bare i fiskepaté. Ingen andre aluminiumlakker må brukes. I henhold til artikkel 22
nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar
2013.◄M44
26. feb. Nr. 340 2015
482
Norsk Lovtidend
d) I kategori 09.3 (Fiskerogn) gjøres følgende endringer:
►M44
Gruppe III
Fargestoffer med
kombinert
grenseverdi
300
(86):
Unntatt størrogn (kaviar)◄M44
►M44
120): 3 mg/kg. Som unntak fra denne regelen er grenseverdien for pasteuriserte produkter 50
mg/kg. Ingen andre aluminiumlakker må brukes. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i
forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.◄M44
e) I næringsmiddelkategori 14.2.6 «Alkoholsterke drikker som definert i forordning (EF) nr. 110/2008» gjøres følgende
endringer:
►M44
Gruppe III
Fargestoffer med
kombinert
grenseverdi
200
(87)
Unntatt alkoholsterke drikker som definert
i artikkel 5 nr. 1, varebetegnelsene oppført i
nr. 1–14 i vedlegg II til forordning (EF) nr.
110/2008 og brennevin (med fruktnavnet
foranstilt) framstilt ved maserasjon og
destillasjon samt Geist (med navnet på
frukten eller råstoffet som er brukt),
London gin, sambuca, maraschino,
marrasquino eller maraskino og
mistrà◄M44
►M44
f) I kategori 14.2.7.1 (Aromatiserte viner) gjøres følgende endringer:
i) Posten for tilsetningsstoffet E 120 skal lyde:
►M44
E 120
Karminer
(karminsyre,
cochenille)
100
(26)
(27)
(87)
Bare americano, bitter vino◄M44
►M44
g) I kategori 14.2.7.2 (Aromatiserte vinbaserte drikker) gjøres følgende endringer:
i) Posten for tilsetningsstoffet E 120 skal lyde:
►M44
E 120
Karminer
(karminsyre,
cochenille)
100
(28)
(87)
Bare bitter soda◄M44
►M44
24. mars Nr. 341 2015
483
Norsk Lovtidend
h) I kategori 14.2.7.3 (Aromatiserte cocktailer av vinprodukter) gjøres følgende endringer:
►M44
Gruppe III
Fargestoffer med
kombinert
grenseverdi
200
(87)
◄M44
►M44
i) I kategori 14.2.8 (Andre alkoholholdige drikker, herunder blandinger av alkoholholdige drikker med alkoholfrie
drikker og alkoholsterke drikker med et alkoholinnhold på under 15 % gjøres følgende endringer:
►M44
Gruppe III
Fargestoffer med
kombinert
grenseverdi
200
(87):
Bare alkoholholdige drikker med en
alkoholstyrke på under 15 % samt nalewka
na winie owocowym, aromatyzowana
nalewka na winie owocowym, nalewka na
winie z soku winogronowego,
aromatyzowana nalewka na winie z soku
winogronowego, napój winny owocowy lub
miodowy, aromatyzowany napój winny
owocowy lub miodowy, wino owocowe
niskoalkoholowe og aromatyzowane wino
owocowe niskoalkoholowe◄M44
►M44
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 231/2012. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 1050/2012, forordning (EU) nr. 25/2013, forordning (EU) nr.
817/2013, forordning (EU) nr. 1274, forordning (EU) nr. 264/2014, forordning (EU) nr. 298/2014, forordning (EU)
nr. 497/2014, forordning (EU) nr. 506/2014 og forordning (EU) nr. 923/20149. Alle endringer av grunnrettsakten og
de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 69 er
innarbeidet nedenfor.
I vedlegget til forordning (EU) nr. 231/2012 gjøres følgende endringer:
1) Følgende punktum innsettes etter posten for tilsetningsstoff E 101 (i) RIBOFLAVIN:
►M14 Det er tillatt å bruke aluminiumlakker av dette fargestoff. ◄M14
2) Følgende punktum innsettes etter posten for tilsetningsstoff E 101 (ii) RIBOFLAVIN-5′-FOSFAT:
►M14 Det er tillatt å bruke aluminiumlakker av dette fargestoff. ◄M14
24. mars Nr. 341 2015
Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. mars 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 6–4 første ledd punkt k. Kunngjort 14. april 2015 kl. 15.20.
24. mars Nr. 341 2015
484
Norsk Lovtidend
§ 1. Formål
Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av talentfullt faglig personale ved
universiteter og høyskoler. Ordningen skal bidra til å styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste
kandidatene internasjonalt, og forplikte institusjonene til å medvirke i videreutviklingen av den ansattes kompetanse
både innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med
å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og
oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen.
§ 2. Ansettelsesordninger
En forutsetning for å kunne ansette på innstegsvilkår er at det normalt ikke har gått mer enn 5 år siden den som
ansettes disputerte for doktorgraden. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon.
Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelse på innstegsvilkår:
a) Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne
åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i tråd med oppnådd kvalifikasjon
til kombinert førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av åremålsperioden.
eller
b) Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne
åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling.
Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert undervisnings- og forskerstilling der
oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift.
Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt.
Ordningen med opprykk til professor etter kompetanse gjelder ikke for perioden vedkommende er åremålsansatt
på innstegsvilkår.
§ 3. Arbeidsavtalen
I arbeidsavtalen fastsettes hvilke resultater, krav og kriterier kandidaten skal oppfylle i løpet av åremålsperioden
for å få fast ansettelse etter § 2a eller professor etter § 2b.
Styret, eller avdelingen selv etter styrets delegasjon, skal, med utgangspunkt i kapittel 1 i forskrift 9. februar 2006
nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, samt institusjonens egne utfyllende kriterier for
tilsetting i førsteamanuensis- eller professorstilling, fastsette spesifiserte krav innen:
– forskning
– undervisning
– formidling
– akademisk ledelse, herunder evnen til å initiere og lede forskning, undervise og utvikle fremragende studietilbud.
Videre kan institusjonene stille krav ut fra særlige behov innen fagområdet eller forskningsmiljøet det ansettes i,
f.eks:
– internasjonal virksomhet
– søknader til EU
– evne til å tiltrekke seg/forskningsgruppen ekstern finansiering.
I avtalen fastsettes også hvordan institusjonen skal bistå kandidaten med å oppfylle kravene som stilles (for
eksempel forskningsressurser som utstyr og/eller personell til en forskningsgruppe, søknadsbistand, veiledning m.m.).
Kandidaten må få avsatt nødvendig tid til de ulike oppgavene arbeidsavtalen omfatter.
§ 4. Midtveisevaluering
Det skal gjennomføres en formell midtveisevaluering som skal være avsluttet før kandidaten har vært ansatt i fire
år. Evalueringen skal gjennomføres med utgangspunkt i arbeidsavtalen. Styret for institusjonen, eller den styret gir
myndighet, fastsetter nærmere bestemmelser om midtveisevalueringen. Med utgangspunkt i denne skal kandidaten gis
veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av åremålsperioden for å oppfylle kravene i arbeidsavtalen.
§ 5. Sluttevaluering
Før utløpet av åremålsperioden skal institusjonen sørge for en vurdering av om kravene som ble fastsatt i
arbeidsavtalen er innfridd. Vurderingen av kandidatens forskningskompetanse og forskningspotensial skal foretas av
en bedømmelseskomité innenfor kandidatens fagområde, og etter institusjonens regler om bedømming. Institusjonene
kan bestemme at komiteen også skal bedømme den ansattes resultater på undervisningsområdet og på andre områder
som omfattes av avtalen.
Bedømmingskomiteen skal ha tre medlemmer, og minst ett medlem fra en utenlandsk institusjon. Bare ett medlem
av bedømmingskomiteen kan være fra kandidatens egen institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i
komiteen.
Vurderingen av om kandidaten oppfyller de øvrige kravene som ble fastsatt i arbeidsavtalen, foretas etter regler
fastsatt av styret eller den styret bemyndiger.
25. mars Nr. 342 2015
485
Norsk Lovtidend
§ 6. Oppfølging og veiledning
Fram til midtveisevalueringen skal kandidaten få faglig veiledning, opplæring og råd for å bygge en akademisk
karriere. Institusjonen må sørge for at kandidaten får tilgang til de forskningsressurser og den bistand som er avtalt for
å kunne oppfylle kravene i arbeidsavtalen. I siste del av perioden skal kandidaten følges opp på samme måte som
øvrige ansatte.
§ 7. Rett til fast ansettelse
Med utgangspunkt i den sakkyndig bedømmingen av forskningskompetansen, og vurderingen av om øvrige krav i
arbeidsavtalen er oppfylt, som skal være avsluttet før åremålets utløp, avgjør ansettelsesorganet for den aktuelle
stillingen (§2a eller 2b) om kandidaten skal gis fast ansettelse. Dersom kravene som ble stilt i arbeidsavtalen er nådd,
skal kandidaten ansettes i fast kombinert undervisnings- og forskerstilling vedkommende er kvalifisert til som
førsteamanuensis eller professor etter (§2a) eller professor etter (§2b).
§ 8. Åremålsansettelsen
Institusjoner under lov om universiteter og høyskoler kan ansette på innstegsvilkår i fagmiljøer som har rett til å gi
doktorgradsutdanning, innenfor kvantitative rammer fastsatt av departementet for den enkelte institusjon.
Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode på innstegsvilkår ved institusjoner under lov om universiteter og
høyskoler. En som har vært ansatt på åremål i mer enn ett år i ordinær postdoktorstilling i medhold av forskrift om
ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, eller som har
hatt en slik postdoktoransettelse ved en utenlandsk institusjon, kan ikke ansettes på åremål i postdoktorstilling på
innstegsvilkår.
I åremålskontrakten kan det ikke tas inn bestemmelser om ventelønn.
§ 9. Arbeidstid
De ansatte omfattes av de til enhver tid gjeldende lover og avtaler om arbeidstid, ferie og sykefravær.
§ 10. Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden
Permisjoner kandidaten har krav på etter lov eller tariffavtale, skal ikke medregnes ved beregning av
ansettelsesperioden.
Det gis forlengelse for redusert arbeidstid i henhold til arbeidsmiljølovens § 10–2 fjerde ledd på grunn av omsorg
for barn og nær familie.
Avgjørelse om forlengelse av ansettelsesperioden fattes av ansettelsesorganet.
§ 11. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
§ 12.
Endringer i andre forskrifter
Endringer i forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
§ 2–1 første ledd, ny siste setning skal lyde:
Førsteamanuensis ansatt i åremål på innstegvilkår kan ikke søke om opprykk.
Endringer i forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat,
vitenskapelig assistent og spesialistkandidat
§ 1–2 Postdoktor nytt siste ledd skal lyde:
Ved ansettelse på innstegsvilkår gjelder ikke tredje til syvende ledd.
25. mars Nr. 342 2015
Forskrift om endring i forskrift om gebyr til Statens jernbanetilsyn for godkjenning av og tilsyn
med innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 25. mars 2015 med hjemmel i lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av
innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker § 2 tredje ledd. Kunngjort 14. april 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 19. januar 2012 nr. 82 om gebyr til Statens jernbanetilsyn for godkjenning av og tilsyn med innretninger
til bruk i tivoli og fornøyelsesparker gjøres følgende endringer:
§ 2 andre ledd skal lyde:
Faktisk saksbehandlingstid med en timesats på kr 1 385,– skal legges til grunn.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Ved tap av oblat, metallskilt eller loggbok skal følgende satser legges til grunn:
Oblat
kr 100,–
Metallskilt
kr 550,–
25. mars Nr. 342 2015
Loggbok
486
kr 550,–
§ 3 skal lyde:
Alle innretninger med sikkerhetsmessig godkjenning plikter å betale årsgebyr.
Følgende satser gjelder:
Kategori 0
Faste innretninger, herunder hoppeslott, oppblåsbare sklier, hoppeputer, skytebaner
Kategori 1
Faste innretninger bl.a. beregnet for små barn, med bevegelse langs bakkeplan eller
tilnærmet parallelt med dette og med minimal risiko for skade, herunder skinnegående biler
og minitog, saktegående kjøretøy, bungytrampoliner, rodeo okser, simulatorer for en
person, spøkelseshus, fornøyelseshus, båter, kanoer
Kategori 2
Faste innretninger/karuseller beregnet for større barn, bevegelse langs både horisontal- og
vertikalplanet og hvor fall kan medføre risiko for skade, herunder mindre gravitetstårn,
liten pendel, parishjul lavere enn 8 m, radiobilbaner, bungykatapult, zip-lines
(enkle)/taubaner, høydeparker inntil 9 elementer, mindre vannopplevelser, simulatorer for 2
personer
Kategori 3
Faste innretninger, herunder karuseller med bevegelse i vertikalplanet, mindre berg- og
dalbaner, pariserhjul med høyde mellom 8 m og 15 m, middels store gravitetstårn, litt større
pendel, simulatorer for flere enn 2 personer, høydeparker med 10 til 49 elementer, zip-lines
(multiple), større vannopplevelser
Kategori 4
Faste innretninger, herunder karuseller med bevegelse i flere plan, større berg- og dalbaner,
parishjul med høyde > 15 m, store gravitetstårn, større pendel, flyvende teppe, høydeparker
med 50 eller flere elementer, katapulting, store vannopplevelser
Kategori 5
Faste innretninger, herunder store berg- og dalbaner (parkmodeller), stor pendel,
tømmerrenner, bobaktiviteter
Kategori 6
Vannrutsjeanlegg, herunder anlegg med samlet banelengde ≤ 50 m og fall mellom 2 m og
10 m
Kategori 7
Vannrutsjeanlegg, herunder baner med lengde > 5 m og/eller høydeforskjell mellom banens
høyeste punkt og vannoverflaten ved utløpet ≥ 10 m. Anlegg med flere baner med utløp i
samme basseng/område og samlet lengde > 50 m
Kategori 8
Gokartbaner, herunder innendørs og utendørs gokartbaner med 1 kjørebane. Midlertidige
ikke-kommersielle gokartbaner med kjørebane omfattes av kategori 2
Kategori 9
Komplekse gokartbaner, herunder anlegg med flere kjørebaner
Kategori 10
Omreisende innretninger, se beskrivelse under kategori 0
Kategori 11
Kategori 12
Kategori 13
Kategori 14
II
Norsk Lovtidend
kr 2 450,–
kr 3 350,–
kr 4 650,–
kr 7 900,–
kr 11 250,–
kr 16 300,–
kr 3 800,–
kr 5 650,–
kr 7 400,–
kr 11 000,–
kr 2 400,–
kr 3 300,–
kr 4 200,–
kr 7 500,–
kr 10 900,–
7. april Nr. 344 2015
487
Norsk Lovtidend
27. mars Nr. 343 2015
Forskrift om gjennomføring av Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 305/2013 om utfylling av
europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmonisert tilgjengeliggjøring av en
samvirkende eCall-tjeneste på EU-plan
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 27. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 14 andre
ledd, jf. første ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. II nr. 17ke (forordning (EU) nr. 305/2013). Kunngjort 14. april 2015 kl. 15.20.
§ 1. Gjennomføring av Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 305/2013
EØS-avtalen Vedlegg XIII Transport, Kapittel II Veitransport nr. 17ke (forordning (EU) nr. 305/2013) av 26.
november 2012 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til en harmonisert
tilgjengeliggjøring av en samvirkende eCall-tjeneste på EU-plan, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger
av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen forøvrig.
§ 2. Samsvarsvurdering
«Samsvarsvurderingsmyndighet» jf. forordning (EU) nr. 305/2013 artikkel 3 og 4 skal utpekes av departementet.
Forskriften trer i straks.
7. april Nr. 344 2015
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. april 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
12 og 19 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (beslutning (EU) 2015/398). Kunngjort 14. april 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin gjøres følgende
endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I (direktiv 64/432/EØF endret ved direktiv 97/12/EF, direktiv 98/46/EF, direktiv 98/99/EF,
vedtak 2001/298/EF og direktiv 2008/73/EF), nr. 82 (forordning (EF) nr. 1739/2005), direktiv 2003/85/EF, direktiv
2004/68/EF, vedtak 2008/185/EF (endret ved vedtak 2008/476/EF, vedtak 2008/988/EF, vedtak 2009/248/EF, vedtak
2009/621/EF, beslutning 2010/271/EU, beslutning 2011/648/EU, beslutning 2012/701/EU og beslutning (EU)
2015/398) og ESA-beslutning 160/10/COL.
Vedlegg A skal lyde:
Vedlegg A. Land og regioner med status som fri for Aujeszkys sykdom med forbud mot vaksinasjon
Jf. beslutning 2008/185/EF vedlegg I (sist endret ved beslutning (EU) 2015/398) og ESA-vedtak 160/10/COL.
ISO Kode
AT
BE
CY
CZ
DE
DK
FI
FR
EØS-stat
Østerrike
Belgia
Kypros
Tsjekkia
Tyskland
Danmark
Finland
Frankrike
Region
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Departementene Ain, Aisne, Allier,
Alpes-de-Haute-Provence, AlpesMaritimes, Ardèche, Ardennes,
Ariège, Aube, Aude, Aveyron, BasRhin, Bouches-du-Rhône, Calvados,
Cantal, Charente, CharenteMaritime, Cher, Corrèze, Côte-d'Or,
Côtes-d'Armor, Creuse, DeuxSèvres, Dordogne, Doubs, Drôme,
Essonne, Eure, Eure-et-Loir,
Finistère, Gard, Gers, Gironde,
Hautes-Alpes, Hauts-de-Seine, Haute
Garonne, Haute-Loire, Haute-Marne,
7. april Nr. 345 2015
488
ISO Kode
EØS-stat
IE
IT
LU
HU
NL
SI
SK
SE
UK
NO
Irland
Italia
Luxembourg
Ungarn
Nederland
Slovenia
Slovakia
Sverige
Storbritannia
Norge
Norsk Lovtidend
Region
Hautes-Pyrénées, Haut-Rhin, HauteSaône, Haute-Savoie, Haute-Vienne,
Hérault, Ille-et-Vilaine, Indre, Indreet-Loire, Isère, Jura, Landes, Loire,
Loire-Atlantique, Loir-et-Cher,
Loiret, Lot, Lot-et-Garonne, Lozère,
Maine-et-Loire, Manche, Marne,
Mayenne, Meurthe-et-Moselle,
Meuse, Morbihan, Moselle, Nièvre,
Nord, Oise, Orne, Paris, Pas-deCalais, Pyrénées-Atlantiques,
Pyrénées-Orientales, Puy-de-Dôme,
R488nion, Rhône, Sarthe, Saône-etLoire, Savoie, Seine-et-Marne,
Seine-Maritime, Seine-Saint-Denis,
Somme, Tarn, Tarn-et-Garonne,
Territoire de Belfort, Val-de-Marne,
Val-d'Oise, Var, Vaucluse, Vendée,
Vienne, Vosges, Yonne, Yvelines
Alle regioner
Provinsen Bolzano
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
Alle regioner
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
7. april Nr. 345 2015
Forskrift om endring i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet
(Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff)
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 7. april 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven) § 2, § 3, § 4, § 6, § 10 og § 48, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter
(småbåtloven) § 20, § 21 og § 26a, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095 og lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 198, jf.
forskrift 9. desember 2013 nr. 1552 om forsikring og annen sikkerhet for ansvar etter enkelte bestemmelser i sjøloven. Kunngjort 14. april 2015 kl.
15.20.
I
I forskrift 21. desember 2009 nr. 1738 om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet
(Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff) gjøres følgende endring:
§ 4 nr. 1 skal lyde:
1. Passasjerskip
Passasjerskip som er delegert i henhold til klasseavtalen betaler førstegangsgebyr som lasteskip over 500BT
som fastsatt i denne paragraf nr. 3. Alle andre passasjerskip skal betale følgende gebyr:
Grunnbeløp kr 5 000,– pluss et tonnasjetillegg på kr 0,50 pr. nettotonn.
Utregnet beløp multipliseres med en faktor 1,3758. I tillegg skal det betales gebyr etter samme satser som
fastsatt i § 3 nr. 1.
II
Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
7. april Nr. 346 2015
489
Norsk Lovtidend
7. april Nr. 346 2015
Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra
tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater
23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/526 og beslutning (EU) 2015/536). Kunngjort 14.
april 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres
følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/526 kronologisk til listen over rettsakter som endrer forordning
(EF) nr. 798/2008.
I § 2 tilføyes forordning (EU) 2015/526 kronologisk til listen over forordninger.
II
I forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF (sist endret ved beslutning (EU) 2015/536) og
vedtak 2000/572/EF (sist endret ved beslutning (EU) 2015/216).
Vedlegg I skal lyde:
Vedlegg I. De regionaliserte områder i tredjestater som fastsatt i vedleggene II og III og som er godkjente
for import av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS-området (vedtak 2007/777/EF,
sist endret ved beslutning (EU) 2015/536).
III
Forordninger
følgende endringer i delen om «Forordninger»:
Innledningsteksten under «Forordninger» skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EF) nr. 798/2008. At
versjonen er konsolidert betyr at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved
forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr.
166/2014, forordning (EU) nr. 952/2014, forordning (EU) 2015/198, forordning (EU) 2015/243, forordning (EU)
2015/342 og forordning (EU) 2015/526. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av
forordning (EU) 2015/198, forordning (EU) 2015/243, forordning (EU) 2015/342 og forordning (EU) 2015/526 er
innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon. Nedenfor gjengis også forordning (EU) 2015/198, forordning (EU)
2015/243, forordning (EU) 2015/342 og forordning (EU) 2015/526. Endringen som følger av forordning (EU)
2015/198, forordning (EU) 2015/243, forordning (EU) 2015/342 og forordning (EU) 2015/526 er innarbeidet i listen
over tredjestater, områder eller soner.
Etter forordning (EU) 2015/342 tilføyes:
10. april Nr. 350 2015
490
Norsk Lovtidend
For å lese forordning (EU) 2015/526 (dansk utgave) se her:
Liste over tredjestater, områder eller soner skal lyde:
Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) 2015/526):
10. april Nr. 347 2015
Fastsetting av Sivilt beredskapssystem (SBS). Delegering av myndighet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. april 2015 med hjemmel i lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlege rådgjerder under krig, krigsfare og liknende
forhold § 18 og Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 § 3. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet Kunngjort 14. april 2015 kl. 15.20.
4.
Sivilt beredskapssystem (SBS) fastsettes i samsvar med vedlagte forslag. 1
Departementene og Statsministerens kontor delegeres myndighet til å foreta nødvendige endringer og
oppdateringer i beredskapstiltakene i kapittel 3 i SBS innenfor sine ansvarsområder, med mindre endringene er
prinsipielle.
Justis- og beredskapsdepartementet delegeres myndighet til å videreutvikle, oppdatere og gjøre endringer i
øvrige kapitler i SBS, med mindre endringene er prinsipielle.
Kongelig resolusjon av 29. april 2005 om fastsettelse av Sivilt beredskapssystem 2 oppheves.
1
2
Vedlegget er gradert BEGRENSET iht. sikkerhetsloven § 11 og § 12 og unntatt offentlighet etter offentlighetslova § 13.
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Lovdatas anm.
1.
2.
3.
10. april Nr. 348 2015
Fastsetting av Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF 2015). Delegering av myndighet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. april 2015 med hjemmel i lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende
forhold § 18, jf. Kongens instruksjonsmyndighet jf. Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 § 3. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort
14. april 2015 kl. 15.20.
3.
Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF 2015) fastsettes i samsvar med fremlagt forslag.1
Forsvarsdepartementet delegeres myndighet til å foreta nødvendige endringer i BFF med mindre det fører til
prinsipielle endringer i Nasjonalt beredskapssystem.
Kongelig resolusjon av 29. april 20052 oppheves.
1
2
Vedlegget er gradert BEGRENSET iht. sikkerhetsloven § 11 og § 12 jf. offentleglova § 13.
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Lovdatas anm.
1.
2.
10. april Nr. 349 2015
Fastsetting av beslutningsnivå på beredskapstiltak i BFF
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. april 2015 med hjemmel i lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende
forhold § 18 og Kongens instruksjonsmyndighet, jf. Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 § 3. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort
14. april 2015 kl. 15.20.
1.
2.
Beslutningsnivået for nevnte beredskapstiltak fastsettes i samsvar med fremlagt forslag. 1
Fastsetting av endret beslutningsnivå for nevnte beredskapstiltak trer i kraft sammen med utgivelsen av
Beredskapssystem for forsvarssektoren 2015.
1
Vedlegget er gradert BEGRENSET iht. sikkerhetsloven § 11 og § 12 jf. offentleglova § 13.
10. april Nr. 350 2015
Ikraftsetting av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. april 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §
23–1. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. april 2015 kl. 15.20.
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
7. april Nr. 362 2015
491
Norsk Lovtidend
31. mars Nr. 361 2015
Forskrift om endring i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og
stoffblandinger (CLP)
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og
miljødepartementet 31. mars 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
§ 4, § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7.
september 1990 nr. 730, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver
(brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og § 43 bokstav a og b, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 9, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje
ledd, § 4–5 sjette og sjuende ledd og § 5–4 tredje og fjerde ledd, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer § 11, § 11a og § 37 og lov 21. mai
1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 11, § 11a, og § 37.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zze (forordning (EU) nr. 605/2014). Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen)
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zze (forordning (EF) nr. 1272/2008 som endret ved forordning (EF) nr.
(EU) nr. 944/2013, forordning (EU) nr. 487/2013 og forordning (EU) nr. 605/2014) om klassifisering, merking og
emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av
vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Under «Forordninger» skal følgende tilføyes i innledningen, etter forordning (EU) nr. 487/2013:
og forordning (EU) nr. 605/2014 om endring for tilpasning til den tekniske og vitenskapelige utviklingen av
forordning (EF) nr. 1272/2008
I listen over kunngjorte forordninger skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 487/2013:
For å lese 6. ATP til CLP-forordningen (EU) nr. 605/2014 se her:
7. april Nr. 362 2015
Forskrift om endring i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling
av offentlige arkiver
Hjemmel: Fastsatt av Riksarkivaren 7. april 2015 med hjemmel i forskrift 11. desember 1998 nr. 1193 om offentlege arkiv § 3–21 annet ledd.
Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av
offentlige arkiver skal kapittel III lyde:
III. Generelle bevarings- og kassasjonsbestemmelser for egenforvaltningsaker i statlige organer
Første del. Innledende bestemmelser
§ 3–1. Formål
Bestemmelsene i dette kapittelet har følgende formål:
a) Å fastsette hvilket arkivmateriale som skal bevares og hvilket arkivmateriale som kan kasseres.
b) Å sikre at arkivmateriale med langvarig bevaringsverdi blir bevart for ettertiden, jf. arkivloven § 1.
c) Å legge til rette for kassasjon av arkivmateriale uten langvarig bevaringsverdi, for å spare kostnader knyttet til
langtidsbevaring, så som oppbevaring, vedlikehold og gjenfinning.
d) Å sikre at arkivmateriale uten langvarig bevaringsverdig ikke blir kassert før rettslige og forvaltningsmessige
dokumentasjonsbehov som materialet ivaretar, er bortfalt.
7. april Nr. 362 2015
492
Norsk Lovtidend
§ 3–2. Virkeområde
1) Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for statlige organer og andre virksomheter som skaper statlige arkiver
iht. arkivloven § 2 bokstav c.
2) Bestemmelsene gjelder for alt arkivmateriale som skapes som ledd i statlige organers egenforvaltning.
Bestemmelsene gjelder ikke for statlige organers fagsaker. For fagsakene skal statlige organer utarbeide egne
spesifiserte kassasjonsregler, jf. arkivforskriften § 3–21 annet ledd.
3) Bestemmelsene gjelder ikke for andre enn de sakstypene som er omtalt i denne forskriften. For sakstyper som
kommer til som nye eller som av andre grunner ikke er omtalt i disse bestemmelsene, kan ikke arkivmateriale
kasseres uten Riksarkivarens samtykke, jf. arkivloven § 9.
4) Arkivmateriale som er underlagt bevaringspåbud skal alltid bevares dersom ikke Riksarkivaren har fastsatt noe
annet, jf. arkivforskriften § 3–20.
§ 3–3. Definisjoner
I dette kapittelet forstås med:
a) Bevaring: at arkivmateriale blir tatt vare på for fremtiden og avlevert til arkivdepot.
b) Kassasjon: at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling eller hatt verdi som dokumentasjon, blir
tatt ut av arkivet og tilintetgjort.
c) Funksjon: et ansvarsområde som en virksomhet forvalter for å oppnå bestemte mål og som består av en gruppe
arbeidsprosesser.
d) Arbeidsprosess: én avgrenset rekkefølge av aktiviteter som gjentatte ganger utøves i en virksomhet for å oppnå
et bestemt resultat i samsvar med fastsatte regler.
e) Sak: dokumentasjon skapt som ledd i utøvelsen av en enkeltstående arbeidsprosess.
f) Sakstype: dokumentasjon skapt som ledd i utøvelsen av en bestemt type arbeidsprosess.
g) Egenforvaltning: statlige organers administrative funksjoner og arbeidsprosesser knyttet til forvaltning av eget
organ.
h) Egenforvaltningssaker: dokumentasjon skapt som ledd i statlige organers egenforvaltning.
i) Fagsaker: dokumentasjon skapt som ledd i statlige organers kjernevirksomhet knyttet til samfunnsoppdrag som
organene er opprettet for å ivareta.
§ 3–4. Skille mellom egenforvaltningssaker og fagsaker
Statlige organer skal fastsette og gjennomføre et hensiktsmessig og konsekvent skille mellom
egenforvaltningssaker og fagsaker i egen arkivdanning.
Dersom det ikke er mulig å gjennomføre et hensiktsmessig og konsekvent skille mellom egenforvaltningssaker og
fagsaker, skal arkivmaterialet behandles som en fagsak. For fagsakene skal statlige organer utarbeide egne spesifiserte
bevarings- og kassasjonsbestemmelser, jf. arkivforskriften § 3–21 annet ledd.
§ 3–5. Bevaring og kassasjon tilpasset virksomhetens egenart
Statlige organer skal anvende bestemmelsene på en måte som er tilpasset virksomhetens egenart, slik at formålet
med bestemmelsene i størst mulig grad blir oppfylt.
Dersom virksomhetens egenart tilsier at det er behov for å utarbeide spesielle bevarings- og
kassasjonsbestemmelser for bestemte sakstyper innen organets egenforvalting, skal statlige organer utarbeide slike
bestemmelser. Bestemmelsene skal godkjennes av Riksarkivaren før de tas i bruk.
§ 3–6. Fastsettelse av kassasjonsfrister
1) For arkivmateriale som kasseres, skal statlige organer fastsette kassasjonsfrister slik at arkivmateriale ikke
kasseres før eventuelle dokumentasjonsbehov bortfaller. En kassasjonsfrist angir når saken som er gjenstand for
kassasjon, tidligst kan kasseres.
2) Ved fastsettelse av kassasjonsfristene, skal statlige organer ta i betraktning hvor lenge det er behov for å
oppbevare materialet av hensyn til
a) bestemmelser om tidsbegrenset oppbevaring i annet lovverk
b) organers egne administrative og juridiske dokumentasjonsbehov
c) offentlige og private virksomheters og enkeltpersoners juridiske dokumentasjonsbehov.
§ 3–7. Forholdet til annet regelverk
Personregistre eller deler av personregister kan slettes etter bestemmelsene i personopplysningsloven,
helseregisterloven og etter bestemmelser i medhold av helseregisterloven. Slik sletting kan først gjøres etter at det er
innhentet uttalelse fra Riksarkivaren, jf. arkivloven § 9 bokstav c.
Arkivmateriale om sikkerhetsklarering og autorisasjon behandles i henhold til bevarings- og
kassasjonsbestemmelser for personellsikkerhetstjenesten fastsatt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet 4. februar 2014, jf.
forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet § 6–8 tredje ledd.
7. april Nr. 362 2015
493
Norsk Lovtidend
Andre del. Bevarings- og kassasjonsbestemmelser
§ 3–8. Oppbygningen av bevarings- og kassasjonsbestemmelsene
Bestemmelsene er bygget opp slik at hver paragraf angir en bestemt funksjon innen egenforvaltning. For hver enkel
funksjon er det angitt sakstyper som skal bevares og sakstyper som kan kasseres. Sakstypene gjenspeiler
arbeidsprosesser innen egenforvaltning. Til bestemte sakstyper angis det også typer av dokumentasjon som
kjennetegner den enkelte sakstypen. Dokumenttypene er ment som føringer for hvordan sakstypene skal avgrenses
mot hverandre, og ikke som en uttømmende opplisting av all dokumentasjon innen den enkelte sakstypen.
§ 3–9. Organisering og organisasjonsutvikling
1) Følgende sakstyper bevares:
a) Etablering og endring av organets organisasjonsstruktur, som inneholder dokumentasjon om
– organets interne organisering, organisasjonskart og planer
– utredning og evaluering av organets organisering
b) Etablering og endring av organets interne ledelses- og styringsstruktur, som inneholder dokumentasjon
om
– instrukser og retningslinjer for myndighets-, oppgave- og ansvarsfordeling i organet
– utredning og evaluering av ledelses- og styringsstruktur
c) Organisering av interne utvalg og deres virksomhet innen egenforvaltning dersom utvalgets virksomhet
hører inn under sakstyper som skal bevares i henhold til de øvrige bestemmelsene i denne forskriften
d) Organisering av prosjekter og deres virksomhet innen egenforvaltning dersom prosjektets virksomhet
hører inn under sakstyper som skal bevares i henhold til de øvrige bestemmelsene i denne forskriften
e) Organisering av organets samarbeid med andre organer innen egenforvaltning dersom samarbeidet hører
inn under sakstyper som skal bevares i henhold til de øvrige bestemmelsene i denne forskriften
f) Organisering av lovpålagte faste utvalg og andre samarbeidsorganer mellom arbeidsgiver og
arbeidstakerorganisasjoner samt deres virksomhet, som inneholder dokumentasjon om oppnevning,
avtaler, forhandlinger og drøftinger, herunder forhandlingsprotokoller og referater fra drøftinger
g) Organets organisering av og deltakelse i internasjonalt samarbeid knyttet til egenforvaltning.
2) Følgende sakstyper kasseres:
a) Interne organisatoriske arbeidsprosesser som ikke medfører endringer av organets organisasjonsstruktur
b) Organisering av interne utvalg og deres virksomhet innen egenforvaltning dersom utvalgets virksomhet
hører inn under sakstyper som kasseres i henhold til de øvrige bestemmelsene i denne forskriften
c) Organisering av prosjekter og deres virksomhet innen egenforvaltning dersom prosjektets virksomhet
hører inn under sakstyper som kasseres i henhold til øvrige bestemmelsene i denne forskriften
d) Organisering av samarbeid med andre organer innen egenforvaltning dersom samarbeidet hører inn under
sakstyper som kasseres i henhold til øvrige bestemmelsene i denne forskriften.
§ 3–10. Virksomhets- og økonomistyring
a) Utarbeidelse av organets forslag og innspill til statsbudsjett, som inneholder dokumentasjon om organets
innspill til årlig statsbudsjett og bevilgningsendringer i årets statsbudsjett
b) Overordnet departements styring av underliggende organ, som inneholder dokumentasjon om instrukser
fra overordnet departement og styringsdialogen mellom departement og den enkelte virksomheten,
strategiske og årlige planer, tildelingsbrev fra overordnet departement, rapporter til overordnet
departement, etatsstyringsmøter, departementets evaluering av organets virksomhet
c) Utarbeidelse av organets interne instrukser og retningslinjer for virksomhets- og økonomistyring, som
inneholder dokumentasjon om organets interne instrukser og retningslinjer for virksomhets- og
økonomistyring, herunder også internrevisjon, evaluering og andre arbeidsprosesser innen
virksomhetsstyring
d) Organets strategiske planlegging, som inneholder dokumentasjon om strategiske planer og andre
strategiske styringsdokumenter
e) Organets årlige virksomhetsplanlegging og budsjettdisponering, som inneholder dokumentasjon om
– organets virksomhetsplan og internbudsjett, interne styringsbrev og andre årlige
styringsdokumenter
– virksomhetsplaner for administrative enheter i organet og innspill til budsjettfordeling fra
administrative enheter i organet
f) Organets årlige virksomhetsrapportering, som inneholder dokumentasjon om
– organets årsrapport med årsregnskap og andre rapporter til overordnet departement
– organets saldoliste
– interne årsrapporter og andre periodiske virksomhetsrapporter fra administrative enheter i organet
g) Organets internrevisjon, som inneholder dokumentasjon om internrevisjon, herunder årsplaner for
internrevisjon, interne revisjonsrapporter og årsrapporter fra internrevisjon
h) Ekstern revisjon, som inneholder dokumentasjon om Riksrevisjonens regnskapsrevisjon,
forvaltningsrevisjon og selskapsrevisjon samt revisjoner utført av private revisjonsselskaper
7. april Nr. 362 2015
494
Norsk Lovtidend
i)
2)
Evaluering av organets virksomhets- og økonomistyring, som inneholder evalueringsrapporter og annen
dokumentasjon om evaluering av virksomhetsstyringsfunksjon
j) Organets eierstyring av selskaper og stiftelser, som inneholder dokumentasjon om etablering av selskaper
og stiftelser, eierskapsutøvelse og eierstyring.
Følgende sakstyper kasseres:
a) Regnskapsføring, herunder regnskapsmateriale med unntak av organets årsregnskap og saldoliste som skal
bevares.
§ 3–11. Personalforvaltning
a) Planlegging, styring og evaluering av organets personalforvaltning, som inneholder dokumentasjon om
– strategiske personalplaner og annen strategisk styringsdokumentasjon
– lokal personalpolitikk, herunder kompetansepolitikk, lønnspolitikk, livsfasepolitikk og annen
personalpolitisk dokumentasjon
– lokale særavtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner
– interne reglementer og retningslinjer for personalforvaltning, herunder rekruttering, opplæring og
kompetanseutvikling, permisjoner, konflikthåndtering, varsling og andre arbeidsprosesser innen
personalforvaltning
– evaluering av organets personalforvaltning, herunder rekruttering, opplæring og
kompetanseutvikling, permisjoner, konflikthåndtering, varsling og andre arbeidsprosesser innen
personalforvaltning
b) Rekruttering og tilsetting, som inneholder dokumentasjon om
– kunngjøring og stillingssøknader, herunder kunngjøringstekst, stillingssøknader med vedlegg til den
som blir tilsatt, offentlig søkerliste og utvidet søkerliste
– behandling av tilsettingssaker ved organets innstillings- og tilsettingsmyndighet
– behandling av tilsettingssaker i overordnet organ ved dissens mellom medlemmene i den tilsettende
myndighet eller ved uenighet mellom den innstillende og den tilsettende myndighet i organet
– tilsettingsbrev og arbeidsavtaler
c) Lønnsforhandlinger, som inneholder dokumentasjon om
– føringer fra overordnet departement, anbefalinger fra arbeidsgiver samt forhandlinger og drøftinger,
herunder forhandlingsprotokoller og referater fra drøftinger
– voldgiftsbehandling av tvister
d) Regulering av arbeidstid, som inneholder dokumentasjon om lokale arbeidstidsordninger, herunder
arbeidsvaktplaner
e) Oppfølging av den enkelte ansatte, som inneholder dokumentasjon om
– endringer av stillingsprosent av betydning for den ansattes pensjonsforhold
– lønn og godtgjørelser av betydning for den ansattes pensjonsforhold
– permisjoner av betydning for den ansattes pensjonsforhold
– arbeidsulykker, yrkesskader og yrkessykdommer
– ordensstraff
– omplassering, beordring, fortrinnsrett dersom saken fører til rettslig prøving
– avslutning av arbeidsforhold.
a) Opplæring og kompetanseutvikling innen egenforvaltning, som inneholder dokumentasjon om
– opplæring av nyansatte, herunder introduksjonsprogrammer, opplæringsplaner og -tiltak
– planlegging og gjennomføring av interne og eksterne kurs og andre kompetansehevende tiltak innen
organets egenforvaltning
b) Innhenting av underlagsmateriale i forbindelse med lønnsforhandlinger, som inneholder dokumentasjon
om lønnskrav fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner, lønnsstatistikker og annet
underlagsmateriale
c) Registrering og kontroll av arbeidstid, som inneholder dokumentasjon om arbeidstidsregistreringer
d) Planlegging og gjennomføring av velferdstiltak for ansatte
e) Oppfølging av den enkelte ansatte, som inneholder dokumentasjon uten betydning for den ansattes
pensjonsforhold, ordensstraff, arbeidsulykker, yrkesskader og yrkessykdommer.
§ 3–12. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
a) Planlegging, styring og evaluering av organets arbeid med helse miljø og sikkerhet (HMS), som
inneholder dokumentasjon om
– interne instrukser og retningslinjer for organets systematiske helse- miljø og sikkerhetsarbeid
– årlige HMS-rapporter, systematiske gjennomganger og evalueringer av organets HMS-arbeid
b) Arbeidsmiljøundersøkelser, som inneholder dokumentasjon om undersøkelse og evaluering av
arbeidsmiljø
7. april Nr. 362 2015
495
Norsk Lovtidend
c)
2)
Tilsyn fra HMS-myndigheter, som inneholder dokumentasjon om HMS-tilsyn og organets oppfølging av
tilsynet
d) Oppfølging av arbeidsulykker, yrkesskader og yrkessykdommer, som inneholder dokumentasjon om
arbeidsgiverens oppfølging av ansatte i forbindelse med arbeidsulykker, yrkesskader og yrkessykdommer
e) Konflikthåndtering, som inneholder dokumentasjon om partenes syn på konflikten og arbeidsgiverens
oppfølging av saken
f) Varsling av kritikkverdige forhold, som inneholder dokumentasjon om varsler fra arbeidstakere og
arbeidsgiverens oppfølging av varslene.
a) HMS-opplæring, som inneholder dokumentasjon om organets opplæringsplaner for helse-, miljø- og
sikkerhet, HMS-kurs og andre opplæringstiltak
b) Registrering og oppfølging av hendelser og avvik, som inneholder dokumentasjon om løpende
rutinemessig HMS-oppfølging med unntak av arbeidsulykker og yrkesskader
c) Gjennomføring av HMS-runder som inneholder dokumentasjon om løpende rutinemessig HMSoppfølging
d) Gjennomføring av HMS-revisjoner, som inneholder dokumentasjon om løpende rutinemessig oppfølging
og revisjon av organets HMS-system.
§ 3–13. Virksomhetsintern sikkerhet og beredskap
a) Planlegging, styring og evaluering av organets arbeid med virksomhetsintern sikkerhet og beredskap, som
inneholder dokumentasjon om
– virksomhetsinterne sikkerhetsstrategier, sikkerhetspolicy og andre styringsdokumenter
– interne instrukser og retningslinjer for organets sikkerhets- og beredskapsarbeid
– organisering av organets sikkerhets- og beredskapsarbeid
– virksomhetsledelsens gjennomgang og evaluering av organets sikkerhets- og beredskapsarbeid
b) Risiko- og sårbarhetsanalyser som danner grunnlag for virksomhetsledelsens beslutninger,
virksomhetsintern strategi og policy for sikkerhet og beredskap
c) Rapportering om virksomhetsintern sikkerhet og beredskap som inneholder rapporter til
virksomhetsledelse og rapporter til overordnet departement
d) Virksomhetsintern beredskapsplanlegging som inneholder dokumentasjon om virksomhetsinterne
beredskapsplaner.
a) Registrering og oppfølging av hendelser og avvik knyttet til virksomhetsintern sikkerhet og beredskap
som inneholder dokumentasjon om meldinger vedrørende hendelser og avvik samt løpende rutinemessige
oppfølging av meldingene
b) Gjennomføring av virksomhetsinterne sikkerhetsrevisjoner som inneholder dokumentasjon om løpende
rutinemessige revisjoner av virksomhetens sikkerhets- og beredskapssystem
c) Gjennomføring av virksomhetsinterne sikkerhetstester som inneholder dokumentasjon om løpende
rutinemessige sikkerhetstester knyttet til drift og vedlikehold av det virksomhetsinterne sikkerhets- og
beredskapssystemet
d) Risiko- og sårbarhetsanalyser som inngår i løpende rutinemessig håndtering av operative oppgaver knyttet
til virksomhetsintern sikkerhet og beredskap
e) Virksomhetsinterne beredskapsøvelser.
§ 3–14. Bygg- og eiendomsforvaltning
a) Planlegging, styring og evaluering av organets eiendomsfunksjon, som inneholder dokumentasjon om:
– organets eiendomsstrategier og andre strategiske styringsdokumenter
– interne instrukser og retningslinjer for organets eiendomsvirksomhet
– utredning og evaluering av organets eiendomsvirksomhet, herunder erverv og avhending, bygging,
leie, drift og vedlikehold av bygninger, anlegg og lokaler
b) Erverv og avhending av eiendom
c) Planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, herunder dokumentasjon om:
– oppdrag
– rom- og funksjonsanalyse
– ferdig forprosjekt
– ferdig skisseprosjekt hvis det ikke foreligger ferdig forprosjekt
– ferdig detaljprosjekt
– kontrakt med antatt tilbud
– som bygget dokumentasjon, herunder tegninger og beskrivelser av bygningens oppbygging og
kvalitet
– rapporter fra uavhengig kontroll
7. april Nr. 362 2015
2)
496
Norsk Lovtidend
– overtagelsesdokumentasjon fra entreprenør til byggherre
– sluttrapport
d) Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer, som inneholder dokumentasjon om ombygging og
renovering av statens kulturhistoriske eiendommer.
a) Leie av eiendommer, bygninger og lokaler som inneholder dokumentasjon om inngåelse og oppfølging
av de enkelte leieforholdene
b) Planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, herunder dokumentasjon om
– ikke antatte tilbud
– utkast og arbeidsversjoner av teknisk dokumentasjon, arbeidstegninger og lignende
– forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon som bruksanvisninger, HMS-datablader,
materialdokumentasjon, vedlikeholdsrutiner og lignende
c) Drift og vedlikehold av bygninger, anlegg og lokaler som inneholder dokumentasjon om gjennomføring
av rutinemessige drifts- og vedlikeholdstiltak.
§ 3–15. Anskaffelser
a) Planlegging, styring og evaluering av organets anskaffelsesfunksjon, som inneholder dokumentasjon om
– organets innkjøpsstrategi og innkjøpspolicy
– interne instrukser og retningslinjer for organets innkjøpsvirksomhet og kontraktoppfølging
– evaluering av organets innkjøpsvirksomhet.
a) Anskaffelser av varer og tjenester innen organets egenforvaltning
b) Oppfølging av leveranser knyttet til anskaffelse av varer og tjenester innen organets egenforvaltning.
§ 3–16. Arkiv
a) Planlegging, styring og evaluering av arkivfunksjon, som inneholder dokumentasjon om organisering av
organets arkivfunksjon, interne instrukser og retningslinjer, arkivplaner, klassifikasjonssystemer,
bevarings- og kassasjonsplaner, evaluering av organets arkivfunksjon
b) Innsynsbegjæringer som fører til drøfting og særskilt begrunnelse, samt klager over avslag på
innsynsbegjæringer og innsynskravet som var grunnlag for klagen
c) Overføring av arkiv til andre offentlige organer eller private rettsubjekter
d) Behandling av saker om tap av arkivmateriale og uhjemlet kassasjon.
a) Drift og vedlikehold av arkivfunksjon, som inneholder dokumentasjon om
– gjennomføring av arkivrutiner, opplæring og brukerstøtte, periodisering og bortsetting, oppbevaring
av arkiv, deponering og avlevering
– innsynsbegjæringer som ikke medfører omfattende drøfting, særskilt begrunnelse eller klage.
§ 3–17. Bibliotek
a) Planlegging, styring og evaluering av organets biblioteksfunksjon, som inneholder dokumentasjon om
organisering av organets biblioteksfunksjon, interne instrukser og retningslinjer, evaluering av
biblioteksfunksjon.
a) Drift og vedlikehold av biblioteksfunksjon, som inneholder dokumentasjon om gjennomføring av
bibliotekrutiner, klassifisering og registrering av ny litteratur, anskaffelse av litteratur og tidsskrifter,
abonnering, publikumsveiledning, inn- og utlån og utstillinger.
§ 3–18. Virksomhetsintern informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT )
a) Planlegging, styring og evaluering av organets IKT-funksjon, som inneholder dokumentasjon om
– organets IKT-strategi, IKT-policy og andre styringsdokumenter
– utredning og evaluering av organets IKT-virksomhet.
a) Drift, vedlikehold og brukerstøtte knyttet til IKT innen egenforvaltning
b) Utvikling av IKT-løsninger innen egenforvaltning.
§ 3–19. Virksomhetsintern kommunikasjon
a) Planlegging, styring og evaluering av organets interne kommunikasjonsfunksjon, som inneholder
dokumentasjon om
– organets strategi for internkommunikasjon, retningslinjer for internkommunikasjon,
virksomhetsinterne kommunikasjonsplaner
7. april Nr. 364 2015
2)
497
Norsk Lovtidend
– utredning og evaluering av organets internkommunikasjon.
a) Planlegging og gjennomføring av virksomhetsinterne informasjonstiltak, som inneholder dokumentasjon
om
informasjonsmøter,
undersøkelser
av
organets
internkommunikasjon,
interne
kommunikasjonskampanjer og andre virksomhetsinterne informasjonstiltak.
Tredje del. Overgangsordninger
§ 3–20. Overgangsordninger
Statlige organer skal ta i bruk gjeldende bevarings- og kassasjonsbestemmelser så snart det er praktisk
gjennomførbart ved periodisering av arkivsystemer eller innføring av nye arkivsystemer.
Dersom det er hensiktsmessig kan statlige organer i en overgangsperiode følge de tidligere bevarings- og
kassasjonsbestemmelsene, fastsatt av Riksarkivaren 1. desember 1999. Dette gjelder for arkivmateriale skapt frem til
iverksettingstidspunktet samt arkivsystemer og arkivperioder etablert før iverksetting av bestemmelsene, selv om disse
avsluttes etter iverksettingstidspunktet.
II
Forskriften trer i kraft 1. mai 2015.
7. april Nr. 363 2015
Forskrift om endring i forskrift om fisket etter lodde i Barentshavet i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. april 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 12, jf. forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 § 3 og § 19. Kunngjort 17.
april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 gjøres følgende
endring:
§ 3 andre ledd (nytt) skal lyde:
Fisket for ringnotgruppen stoppes 7. april.
II
7. april Nr. 364 2015
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 7. april 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum, § 3–15 annet ledd annet punktum og delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Vedlegg 15 skal lyde:
Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet
Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet)
og til å utstede slikt visum pr. 15. april 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Belgia i:
Danmark i:
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz2
Ouagadougou2
Ottawa2
Dublin2
Kuala Lumpur2
Bamako2
7. april Nr. 364 2015
Finland i:
Frankrike i:
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Sveits i:
Sverige i:
Tyskland i:
Ungarn i:
1
2
498
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Fiji
Georgia
Haiti
Hviterussland/Belarus
Jamaica
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Usbekistan
Russland
Aruba
Curacao
Den dominikanske republikk
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Guinea Bissau
Kapp Verde
São Tomé og Principe
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Libya
Myanmar
Qatar
Tadsjikistan
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Norsk Lovtidend
Rabat2
Mexico by2
Maputo2
Katmandu2
Singapore2
Damaskus2
Taipei2
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Suva2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Kingston2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
Tasjkent
Kaliningrad
Oranjestad2
Willemstad2
Santo Domingo2
Wellington2
Muscat2
Paramaribo2
Port of Spain2
Bissau2
Praia2
São Tomé2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
Tripoli
Yangon
Doha
Dusjanbe
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia.
Også avslagsmyndighet.
II
Endringene trer i kraft 15. april 2015.
10. april Nr. 366 2015
499
Norsk Lovtidend
9. april Nr. 365 2015
Forskrift om oppheving av forskrift om overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om
virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond, fylkeskommunene og kommunene
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. april 2015 med hjemmel i forskrift 20. desember 1996 nr. 1159 om SND,
fylkeskommunane og kommunane sine økonomiske verkemiddel overfor fiskeri- og havbruksnæringa, om rådgjevande utval og om medverknad
frå regional fiskeriforvaltning. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
Forskrift 4. februar 1997 nr. 105 om overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor
fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fylkeskommunene og
kommunene oppheves.
II
10. april Nr. 366 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. april 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 gjøres
§ 17 første og andre ledd skal lyde:
Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger:
Hjemmelslengde
Største lengde
Under 11 m
11–14,9 m
15–20,9 m
21–27,9 m
Under 11 m
Over 11 m
Under 11 m
Over 11 m
Under 11 m
Over 11 m
Under 11 m
Over 11 m
Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta torsk (tonn):
Hjemmelslengde
Kvotefaktor
Garantert kvote største
lengde under 11 m
under 7 meter
1,21
37,9
7–7,9
1,43
44,7
8–8,9
1,70
53,2
9–9,9
2,08
65,1
10–10,9
2,25
70,4
11–11,9
3,06
70,2
12–12,9
3,63
83,3
13–13,9
4,40
101,0
14–14,9
5,01
115,0
15–15,9
5,92
135,8
16–16,9
6,59
151,2
17–17,9
7,27
166,8
18–18,9
8,03
184,2
19–19,9
8,71
199,8
20–20,9
9,31
213,6
21–21,9
8,91
189,6
22–22,9
9,30
197,9
23–23,9
9,67
205,7
24–24,9
10,04
213,6
Kvoteenhet
(garantert kvote)
31,2934
26,0778
22,9516
21,9083
22,9437
21,9008
21,2745
21,0659
lengde over 11 m
31,6
37,3
44,3
54,2
58,7
67,0
79,5
96,4
109,8
129,7
144,3
159,2
175,9
190,8
203,9
187,7
195,9
203,7
211,5
10. april Nr. 368 2015
500
Hjemmelslengde
Kvotefaktor
25–25,9
26–26,9
27–27,9
10,34
10,73
11,02
Norsk Lovtidend
lengde under 11 m
220,0
228,3
234,4
lengde over 11 m
217,8
226,0
232,1
Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk i åpen gruppe kan fiske følgende kvanta torsk (tonn):
Største lengde
Ordinær garantert
Ordinær
Garantert kvote i
Maksimalkvote i
kvote
maksimalkvote
virkeområdet
virkeområdet
Under 8 m
15
21
27
33
8–9,99 m
21
29
33
41
10 m og over
24
34
36
46
Det er forbudt for fartøy over 21 meter største lengde å fiske torsk med konvensjonelle redskap innenfor grunnlinjen
nord for 62° N. Fra og med 1. januar til og med 30. juni er det likevel tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde
03 og 04. Fra og med 1. januar til og med 24. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 00 og 05.
Fra og med 1. januar til og med 10. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 06 og 07. Det er
videre tillatt å fiske inn til fjordlinjene i Lofoten oppsynsdistrikt i den perioden og i de områdene Lofotoppsynet er
satt.
II
Forskriften trer i kraft mandag 13. april 2015. Endringen i § 30 tredje ledd trer i kraft straks.
10. april Nr. 367 2015
Forskrift om endring i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 10. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–24 andre ledd,
§ 7–25 første og andre ledd og § 16–1, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321 og forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot
sikkerheten i luftfarten mv. § 4.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66hf (beslutning C(2014) 3870). Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. gjøres følgende endring:
§ 3 nr. 6 skal lyde:
Nr. 66hf (beslutning C(2010) 774) som fastsetter detaljerte gjennomføringsbestemmelser i tilknytning til de felles
bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved beslutning C(2010) 2604, beslutning C(2010) 3572, beslutning
C(2010) 9139, beslutning C(2011) 5862, beslutning C(2011) 8042, beslutning C(2011) 9407, beslutning C(2012) 1228,
beslutning C(2012) 5672, beslutning C(2012) 5880, beslutning C(2013) 511, beslutning C(2013) 1587, beslutning
C(2013) 2045, beslutning C(2013) 4180, beslutning C(2013) 7275, beslutning C(2014) 1200, beslutning C(2014) 1635,
beslutning C(2014) 3870 og beslutning C(2014) 4054.
II
10. april Nr. 368 2015
Forskrift om endring i forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2015
(havressurslova) § 12, jf. forskrift 22. desember 2014 nr. 1904 om regulering av fisket etter kolmule i 2015 § 7. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 16. januar 2015 nr. 46 om kvoter i fisket etter kolmule i 2015 gjøres følgende endring:
Maksimalkvoter i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen,
fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse
beregnes ved å bruke faktoren 3,84. Av den totale kvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en
delkvotefaktor på 0,98 fiskes i EU-sonen og en delkvotefaktor på 0,7 fiskes i færøysk sone.
13. april Nr. 370 2015
501
Norsk Lovtidend
II
10. april Nr. 369 2015
Tjenesteordning for feltprester
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. april 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt § 3 fjerde ledd. Fremmet av
Forsvarsdepartementet. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
§ 1. Virkeområde
Denne tjenesteordning gjelder for personell som tjenestegjør som feltprester i Forsvaret.
Prester i Den norske kirke og prester og forstandere i registrerte trossamfunn kan tjenestegjøre som feltprester i
Forsvaret. Med feltprest forstås prester i Den norske kirke og prester og forstandere i registrerte trossamfunn.
§ 2. Organisering
Feltprester organiseres i en egen enhet i Forsvaret.
§ 3. Fagområde
Feltprester utfører geistlig betjening, tilrettelegger for tros- og livsynsutøvelse og gir råd i religiøse, etiske og
moralske spørsmål.
§ 4. Militær status
Feltprester har militær status, grad og uniform med tilhørende bransjetegn. De er ikke-kombattante og utøver
militær kommandomyndighet kun innenfor egen tjenestegren og over personell som særskilt er underlagt dem.
Tjenestegjøring skjer innenfor den ramme som Forsvaret til enhver tid har fastsatt for denne tjenesten, etter det
verdigrunnlag og regler som gjelder for tjenestegjøring i Forsvaret.
§ 5. Sertifisering og tilsyn
Feltprester tjenestegjør i Forsvaret på grunnlag av sertifisering (tilsvarende) i et trossamfunn. Det forutsettes at
personellet står under tilsyn av det trossamfunn personellet er sertifisert i, og at utførelsen av geistlig betjening skjer i
samsvar med trossamfunnets fastsatte orden.
§ 6. Endringer
Forsvarsdepartementet kan foreta justeringer eller mindre endringer i denne tjenesteordningen, etter forslag eller
etter på forhånd innhentet uttalelse fra Forsvarsstaben.
Tjenesteordning for feltprester trer i kraft fra den tid Forsvarsdepartementet bestemmer. Fra samme tidspunkt
oppheves Plan for Feltprestkorpset og Instruks for Feltprosten, fastsatt ved kongelig resolusjon 22. oktober 1954.
13. april Nr. 370 2015
Forskrift om krigsgraver
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 13. april 2015 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd
(gravferdsloven) § 23a. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
§ 1. Forskriftens virkeområde
Denne forskriften gjelder vedlikehold av graver for utenlandske soldater og krigsfanger etter første og andre
verdenskrig (krigsgraver) på offentlige gravplasser og særskilte krigsgravplasser som er reservert for gravlagte soldater
og krigsfanger etter andre verdenskrig. Forskriften gjelder også for krigsminnesmerker reist eller anerkjent av
departementets krigsgravtjeneste.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en grav, en gravplass eller et minnesmerke omfattes av forskriften.
Med gravplassmyndighet menes i denne forskriften kirkelig fellesråd, menighetsråd eller kommuner som etter
gravferdsloven § 23 har ansvar for den lokale gravplassforvaltningen.
§ 2. Vedlikehold av krigsgraver og krigsminnesmerker
Gravplassmyndigheten har ansvar for vedlikehold av krigsgraver som befinner seg på gravplasser de forvalter og
krigsminnesmerker oppsatt i kommunen, om ikke departementet har fastsatt noe annet.
Ansvaret omfatter beplantning og alminnelig vedlikehold av steinutstyr, om ikke annet er fastsatt av departementet.
Ved behov for utskifting eller mer omfattende reparasjon av steinutstyr skal departementet varsles.
§ 3. Særskilte krigsgravplasser
Gravplassmyndigheten har ansvar for vedlikehold av særskilte krigsgravplasser som er anlagt i kommunen, om
ikke departementet har fastsatt noe annet.
Departementet kan overlate dette ansvaret til andre offentlige organer eller private institusjoner.
Grav på krigsgravplass kan bare åpnes og tilvises etter bestemmelse av departementet.
13. april Nr. 372 2015
502
Norsk Lovtidend
§ 4. Tilsyn
Departementet fører tilsyn med at vedlikeholdet er forsvarlig og kan gi nærmere regler om dette.
Det skal legges til rette for at vedkommende lands krigsgravsmyndigheter får inspisere og eventuelt også utføre
vedlikeholdsansvar på sine falnes graver og minnesmerker.
§ 5. Registerføring
Departementet, eller den det bemyndiger, fører register over kjente og ukjente som er gravlagt i krigsgraver og
krigsgravplasser.
Departementet kan gi nærmere regler om registerføringen.
§ 6. Utgiftsdekning
Det kan ikke kreves festeavgift for krigsgraver.
Staten har det økonomiske ansvaret for vedlikeholdet. Vedlikeholdsutgifter dekkes ved et årlig tilskudd dersom de
overstiger kr 2000,–.
Det kan kreves rapportering om bruken av midlene.
Denne forskriften trer i kraft 1. mai 2015.
13. april Nr. 371 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(havressurslova) § 12, jf. forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 12 tredje ledd.
I
I forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
§ 7 andre ledd (endret) skal lyde:
Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse som har fisket mer enn 325 tonn sei i ett av årene 2006, 2007 og 2008
får kvotefaktor 1 og kan maksimalt fiske og lande inntil 600 tonn. Andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse får
kvotefaktor 0,5 og kan maksimalt fiske og lande inntil 300 tonn.
II
13. april Nr. 372 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015
(havressurslova) § 16, jf. forskrift 10. mars 2015 nr. 208 om regulering av fisket etter tobis i 2015 § 6 andre ledd. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 10. mars 2015 nr. 208 om regulering av fisket etter tobis i 2015 gjøres følgende endring:
§ 2 første ledd bokstav b) (endret) skal lyde:
b) Forvaltningsområde 3a
Vestbanken vest, Korridoren, Diana. Området mellom følgende koordinater;
1. N 56° 40′ (Ved sektorlinja) ; Ø 005° 18′
2. N 57° 27′ ; Ø 005° 18′
3. N 57° 27′ ; Ø 005° 50′
II
13. april Nr. 374 2015
503
Norsk Lovtidend
13. april Nr. 373 2015
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av
hestefamilien
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 13. april 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2015/557). Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien
gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I (vedtak 92/260/EØF (sist endra ved avgjerd 2014/523/EU), vedtak 93/195/EØF (sist endra
ved avgjerd 2013/416/EU), vedtak 93/197/EØF (sist endra ved avgjerd 2014/332/EU), vedtak 2004/211/EF (sist endra
ved avgjerd (EU) 2015/557), vedtak 93/196/EØF (som endra ved avgjerd 2013/718/EU), direktiv 2004/68/EF (som
endra ved avgjerd 2012/253/EU), vedtak 2008/698/EF, direktiv 2009/156/EF, avgjerd 2010/57/EU, og direktiv
2010/613/EU).
Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar
II
13. april Nr. 374 2015
Vedtak om endring i delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 13. april 2015 med
hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
I
I vedtak 5. mai 2004 nr. 884 om delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven gjøres følgende endringer:
Punkt 3 skal lyde:
3. Delegering av forskriftskompetanse
Helse- og omsorgsdepartementets forskriftskompetanse under følgende bestemmelser:
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6 fjerde og femte ledd, §
7 annet, tredje og fjerde ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, §
16 annet ledd, § 29 annet ledd, § 33 og
Landbruks- og matdepartementets forskriftskompetanse under følgende bestemmelser:
7 annet og tredje ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16
annet ledd, § 17 annet ledd, § 18 tredje ledd, § 19 tredje ledd, § 29 annet ledd, § 30, § 33 og
Nærings- og fiskeridepartementets forskriftskompetanse under følgende bestemmelser:
7 annet og tredje ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16
annet ledd, § 17 annet ledd, § 19 tredje ledd, § 29 annet ledd, § 30, § 33,
delegeres til det sentrale Mattilsynet på følgende måte:
Det sentrale Mattilsynet selv, gis myndighet til å fastsette, endre eller oppheve forskrifter:
1. som gjennomfører gjennomføringstekster i EØS-avtalen i norsk rett
2. hvor endringskompetanse er gitt til Mattilsynet i den aktuelle forskriften.
Forskriftsutkast og høringsprosess skal klareres av de aktuelle departementene for forskrifter:
1. som skal gjennomføre gjennomføringstekster
14. april Nr. 375 2015
504
Norsk Lovtidend
2.
hvor særnorske bestemmelser skal endres og endringskompetansen er gitt til Mattilsynet i den aktuelle
forskriften
3. hvor gjennomføringsteksten åpner for nasjonalt bestemte tilpasninger
4. som sendes på høring med kortere høringsfrist enn 6 uker.
Resultat av høring og endelig forskriftsutkast skal i slike tilfelle forelegges de aktuelle departementene.
Unntatt fra kravet om klarering av de aktuelle departementene er forskriftsendringer som gjøres for å gjennomføre
endringer av lister i forskrifter nevnt i punktene under. Høringsdokumentene skal sendes de aktuelle departementene
til orientering senest tre arbeidsdager før utsendelse på høring.
1. Forskrift 6. juni 2011 nr. 667 om næringsmiddelenzymer, når det gjelder endringer av forordning (EF) nr.
1332/2008
2. Forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, når det gjelder endringer av forordning
(EF) nr. 1333/2008
3. Forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til
anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften), når det gjelder endringer av forordning (EF) nr. 1334/2008
4. Forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, når det gjelder endringer
av forordning (EF) nr. 1924/2006
5. Forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer, når det gjelder
endringer av forordning (EF) nr. 396/2005
6. Forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr, når det gjelder
endringer av forordning (EU) nr. 37/2010
7. Forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, når det gjelder endringer av forordning
(EF) nr. 1831/2003
8. Forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, når det gjelder endringer av direktiv 2002/32/EF.
Matdepartementene kan til enhver tid i regelverksprosessen vurdere alle elementer og instruere om nødvendige
endringer eller overta videre behandling av forskriftsutkastet.
Mattilsynet skal umiddelbart informere de aktuelle departementene ved fastsettelse av forskrifter etter delegert
myndighet.
II
Dette vedtaket trer i kraft straks.
14. april Nr. 375 2015
Forskrift om endring i TSE-forskriften
§ 12, § 16 og § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.2 nr. 49 (beslutning 2014/732/EU). Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme
encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde:
(vedtak 2007/453/EF som endret ved vedtak 2009/830/EF, beslutning 2010/749/EU, beslutning 2012/111/EU,
beslutning 2012/489/EU, forordning (EU) nr. 519/2013, beslutning 2013/429/EU og beslutning 2014/732/EU)
Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner
A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko
EU
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Belgia
Bulgaria
Kroatia
Danmark
Estland
Ungarn
Italia
Latvia
Luxembourg
Malta
Nederland
14. april Nr. 375 2015
–
–
–
–
–
–
505
Portugal
Østerrike
Slovenia
Slovakia
Finland
Sverige
EFTA-stater
– Island
– Norge
Tredjeland
– Argentina
– Australia
– Brasil
– Chile
– Colombia
– India
– Israel
– Japan
– New Zealand
– Panama
– Paraguay
– Peru
– Singapore
– USA
– Uruguay
B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko
EU
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Tsjekkia
Tyskland
Irland
Hellas
Spania
Frankrike
Kypros
Litauen
Polen
Romania
Det forente kongeriket
EFTA-stater
– Liechtenstein
– Sveits
Tredjeland
– Canada
– Costa Rica
– Mexico
– Nicaragua
– Sør-Korea
– Taiwan
C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko
– Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B
II
Norsk Lovtidend
14. april Nr. 376 2015
506
Norsk Lovtidend
14. april Nr. 376 2015
Forskrift om endring i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller
truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet
Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 14. april 2015 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære
tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 1 og forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om
restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet § 23.
I
I forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas
territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet gjøres følgende endringer:
§ 2 ny bokstav n skal lyde:
n) enhet på Krim eller i Sevastopol: ethvert selskap som er registrert som hjemmehørende i eller har sin
hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak på Krim eller i Sevastopol, som har datterselskaper eller tilknyttede
foretak under sin kontroll på Krim eller i Sevastopol, eller som har filialer eller andre enheter som driver
virksomhet på Krim eller i Sevastopol.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Forbud mot visse investeringer på Krim eller i Sevastopol
Det er forbudt
a) å erverve eller utvide eksisterende eierskapsinteresser i fast eiendom på Krim eller i Sevastopol,
b) å erverve eller utvide eksisterende eierskapsinteresser i eller kontroll over en juridisk person på Krim eller i
Sevastopol, herunder full ervervelse av en slik juridisk person eller ervervelse av andeler samt andre verdipapirer
som har karakter av kapitalinteresse, i en slik juridisk person,
c) å tildele eller delta i ordninger med sikte på å tildele lån eller kreditter, eller på annen måte yte finansiering,
herunder egenkapital, til en enhet på Krim eller i Sevastopol eller til et dokumentert formål om å finansiere en
slik juridisk person,
d) å opprette fellesforetak på Krim eller i Sevastopol og å inngå i fellesforetak med en enhet på Krim eller i
Sevastopol,
e) å yte investeringstjenester som er direkte knyttet til aktivitetene nevnt i bokstav a til d.
Forbudene og restriksjonene i denne bestemmelse får ikke anvendelse på legitim forretningsvirksomhet som drives
med juridiske personer utenfor Krim eller Sevastopol der de tilknyttede investeringene ikke er ment for juridiske
personer på Krim eller i Sevastopol.
Forbudene i første ledd berører ikke oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en kontrakt inngått før 11. april
2015 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle en slik kontrakt, forutsatt at den kompetente
myndighet er blitt underrettet senest fem virkedager på forhånd.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Forbud mot eksport mv. av varer og teknologi til Krim og Sevastopol
Det er forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere varer og teknologi oppført i vedlegg II
a) til fysiske eller juridiske personer på Krim eller i Sevastopol, eller
b) til bruk på Krim eller i Sevastopol.
Vedlegg II skal omfatte visse varer og teknologier som er tilpasset bruk i følgende nøkkelsektorer:
i) transport
ii) telekommunikasjon,
iii) energi,
iv) leting, utvinning og produksjon av olje, gass og mineralressurser.
Det er forbudt
a) direkte eller indirekte å yte faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til varer og teknologi som er oppført
i vedlegg II, eller til levering, produksjon, vedlikehold og bruk av slike produkter, til fysiske eller juridiske
personer på Krim eller i Sevastopol eller til bruk på Krim eller i Sevastopol,
b) direkte eller indirekte å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til varer og teknologi som er oppført i
vedlegg II, til fysiske eller juridiske personer på Krim eller i Sevastopol eller til bruk på Krim eller i Sevastopol.
Forbudene i første og annet ledd får, når de er knyttet til første ledd bokstav b, ikke anvendelse dersom det ikke
med sannsynlighet kan fastslås at varene og teknologien eller tjenestene oppført i annet ledd skal brukes på Krim eller
i Sevastopol.
Forbudene i første og annet ledd berører ikke oppfyllelse innen 12. juli 2015 av en forpliktelse i henhold til en
kontrakt inngått før 11. april 2015 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter,
forutsatt at Utenriksdepartementet er blitt underrettet senest fem virkedager på forhånd.
§ 12 skal lyde:
14. april Nr. 376 2015
507
Norsk Lovtidend
§ 12. Forbud mot faglig bistand og formidlingstjenester
Det er forbudt å yte faglig bistand eller formidlings-, bygge- eller anleggstjenester samt ingeniørtjenester som er
direkte knyttet til infrastruktur på Krim eller i Sevastopol, i sektorene nevnt i § 11 første ledd som definert på grunnlag
av vedlegg II, uavhengig av varenes og teknologiens opprinnelse.
Forbudet i første ledd berører ikke oppfyllelse innen 12. juli 2015 av en forpliktelse i henhold til en kontrakt inngått
før 11. april 2015 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle en slik kontrakt.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Forbud mot å yte tjenester knyttet til turistvirksomhet på Krim og i Sevastopol
Det er forbudt å yte tjenester direkte knyttet til turistvirksomhet på Krim eller i Sevastopol.
Det er forbudt for ethvert skip som yter cruisetjenester, å anløpe eller oppholde seg i havner på Krim-halvøya som
er oppført i vedlegg III.
Forbudene i første og annet ledd gjelder ikke skip som av hensyn til sjøsikkerheten i nødssituasjoner anløper en av
havnene oppført i vedlegg III. Utenriksdepartementet skal underrettes om slike havneanløp innen fem virkedager.
Forbudene i første og annet ledd berører ikke oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en kontrakt eller en
tilknyttet kontrakt inngått før 11. april 2015 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike
kontrakter, forutsatt at Utenriksdepartementet er blitt underrettet senest fem virkedager på forhånd.
Ny § 13a skal lyde:
§ 13a. Unntak fra § 10, § 11 og § 12
Utenriksdepartementet kan, på de vilkår departementet finner hensiktsmessige, gi tillatelse knyttet til aktivitetene
nevnt i § 10 første ledd og § 11 annet ledd og til varene og teknologien nevnt i § 11 første ledd, forutsatt at de
a) er nødvendige for offisielle formål på utenriksstasjoner eller i internasjonale organisasjoner på Krim eller i
Sevastopol som har immunitet i henhold til folkeretten,
b) er knyttet til prosjekter der de utelukkende brukes til støtte for sykehus eller andre offentlige helseinstitusjoner
som yter medisinske tjenester, eller for sivile utdanningsinstitusjoner, på Krim eller i Sevastopol, eller
c) er apparater eller utstyr til medisinsk bruk.
nevnt i § 10 første ledd, forutsatt at transaksjonen gjelder vedlikehold for å ivareta eksisterende infrastrukturs sikkerhet.
nevnt i § 10 første ledd og § 11 annet ledd og til varene og teknologien nevnt i § 11 første ledd samt tjenestene nevnt
i § 12 dersom salget, leveringen, overføringen eller eksporten av produktene eller gjennomføringen av aktivitetene er
nødvendig for omgående å hindre eller begrense en hendelse som kan få alvorlige og betydelige følger for menneskers
helse og sikkerhet, herunder eksisterende infrastrukturs sikkerhet, eller for miljøet. I behørig begrunnede hastetilfeller
kan salget, leveringen, overføringen eller eksporten gjennomføres uten forhåndstillatelse, forutsatt at eksportøren innen
fem virkedager etter at salget, leveringen, overføringen eller eksporten har funnet sted, underretter
Utenriksdepartementet og gir nærmere opplysninger om den relevante begrunnelsen for at salget, leveringen,
overføringen eller eksporten har funnet sted uten forhåndstillatelse.
§ 16 annet ledd annet punktum skal lyde:
Utenriksdepartementet kan gi tillatelse dersom eksporten gjelder oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en
kontrakt inngått før 16. august 2014 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle en slik kontrakt.
§ 16a tredje ledd skal lyde:
Forbudene i første og annet ledd berører ikke oppfyllelse av kontrakter som er inngått før 11. oktober 2014, eller
tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter.
§ 17 overskriften og første til fjerde ledd skal lyde:
§ 17. Forbud mot eksport av visse produkter til bruk i oljeindustrien
Det kreves forhåndstillatelse til direkte eller indirekte salg, levering, overføring eller eksport av produkter som
oppført i vedlegg IV, enten de har sin opprinnelse i Norge eller ikke, til fysiske eller juridiske personer i Russland,
herunder Russlands eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, eller i enhver annen stat, dersom produktene
er beregnet på bruk i Russland, herunder Russlands eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel.
Vedlegg IV omfatter visse produkter tilpasset følgende kategorier av leteog utvinningsprosjekter i Russland,
herunder Russlands eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel:
a) oljeleting og -utvinning i vann på mer enn 150 meters dyp,
b) oljeleting og -utvinning i havområdet nord for polarsirkelen, eller
c) prosjekter som har potensial, ved hjelp av hydraulisk frakturering, til å produsere olje fra reserver som befinner
seg i skiferformasjoner; dette gjelder ikke leting og utvinning gjennom skiferformasjoner i den hensikt å
lokalisere eller utvinne olje fra andre reservoarer enn skiferreservoarer.
Eksportører skal gi Utenriksdepartementet alle relevante opplysninger som er nødvendige i forbindelse med deres
søknad om eksporttillatelse.
14. april Nr. 376 2015
508
Norsk Lovtidend
Utenriksdepartementet skal ikke gi tillatelse til salg, levering, overføring eller eksport av produkter oppført i
vedlegg IV dersom det med sannsynlighet kan fastslås at salget, leveringen, overføringen eller eksporten av produktene
er beregnet på noen av de kategorier av leteog utvinningsprosjekter som er omtalt i annet ledd. Utenriksdepartementet
kan gi tillatelse dersom salget, leveringen, overføringen eller eksporten gjelder oppfyllelse av en forpliktelse i henhold
til en kontrakt inngått før 16. august 2014 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle en slik kontrakt.
Utenriksdepartementet kan også gi tillatelse dersom salget, leveringen, overføringen eller eksporten av produktene er
nødvendig for omgående å hindre eller begrense en hendelse som kan få alvorlige og betydelige følger for menneskers
helse og sikkerhet eller for miljøet. I behørig begrunnede hastetilfeller kan salget, leveringen, overføringen eller
eksporten gjennomføres uten forhåndstillatelse, forutsatt at eksportøren innen fem virkedager etter at salget,
leveringen, overføringen eller eksporten har funnet sted, underretter Utenriksdepartementet og gir nærmere
opplysninger om den relevante begrunnelsen for at salget, leveringen, overføringen eller eksporten har funnet sted uten
forhåndstillatelse.
§ 17a skal lyde:
§ 17a. Forbud mot å yte visse tjenester til bruk i oljeindustrien
Det er forbudt direkte eller indirekte å yte tilknyttede tjenester som er nødvendige for følgende kategorier av leteog utvinningsprosjekter i Russland, herunder Russlands eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel:
a) oljeleting- og utvinning i vann på mer enn 150 meters dyp,
b) oljeleting og -utvinning i havområdet nord for polarsirkelen, eller
c) prosjekter som har potensial, ved hjelp av hydraulisk frakturering, til å produsere olje fra reserver som befinner
seg i skiferformasjoner; dette gjelder ikke leting og utvinning gjennom skiferformasjoner i den hensikt å
lokalisere eller utvinne olje fra andre reservoarer enn skiferreservoarer.
I dette ledd menes med «tilknyttede tjenester»:
i) boring
ii) brønntesting
iii) logging og komplettering
iv) levering av spesialiserte flytende innretninger
Forbudet i første ledd berører ikke oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en kontrakt eller rammeavtale inngått
før 11. oktober 2014 eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter.
Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle tjenestene er nødvendige for omgående å hindre eller
begrense en hendelse som kan få alvorlige og betydelige følger for menneskers helse og sikkerhet eller for miljøet.
Tjenesteyteren skal innen fem virkedager underrette Utenriksdepartementet om enhver aktivitet som iverksettes i
henhold til dette ledd, og gi nærmere opplysninger om den relevante begrunnelsen for salget, leveringen, overføringen
eller eksporten.
§ 18 annet og tredje ledd skal lyde:
Forbudene i første ledd berører ikke oppfyllelse av kontrakter som er inngått før 16. august 2014, eller tilknyttede
kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter, eller yting av bistand som er nødvendig for å opprettholde
og sikre eksisterende kapasiteter i Norge.
Følgende skal være underlagt tillatelse fra Utenriksdepartementet:
a) yting av faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til produkter oppført i vedlegg IV og levering,
produksjon, vedlikehold og bruk av disse produktene, direkte eller indirekte til fysiske eller juridiske personer i
Russland, herunder Russlands eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, eller, dersom slik bistand
gjelder produkter til bruk i Russland, herunder Russlands eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, til
fysiske eller juridiske personer i andre stater.
b) finansiering eller finansiell bistand knyttet til produkter oppført i vedlegg IV, herunder særlig tilskudd, lån og
eksportkredittforsikring, til salg, levering, overføring eller eksport av disse teknologiene, eller yting av tilknyttet
faglig bistand, direkte eller indirekte til fysiske eller juridiske personer i Russland, herunder Russlands
eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, eller, dersom slik bistand gjelder produkter til bruk i
Russland, herunder Russlands eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, til fysiske eller juridiske
personer i andre stater.
I behørig begrunnede hastetilfeller som nevnt i § 17 fjerde ledd kan yting av tjenester omtalt i dette ledd gjennomføres
uten forhåndstillatelse, forutsatt at tjenesteyteren underretter Utenriksdepartementet innen fem virkedager etter at
tjenestene er levert.
Det er forbudt direkte eller indirekte å opprette eller delta i ordninger med sikte på å yte nye lån eller kreditter med
en løpetid på over 30 dager til juridiske personer nevnt i første eller annet ledd etter 10. oktober 2014.
Forbudet gjelder ikke
a) lån eller kreditter som har som konkret og dokumentert formål å finansiere vareimport eller -eksport som ikke
omfattes av forbud, og ikke-finansielle tjenester mellom Norge og en tredjestat, herunder utgifter til varer og
tjenester fra en annen tredjestat som er nødvendige for å oppfylle eksport- eller importkontraker, eller
14. april Nr. 376 2015
b)
509
Norsk Lovtidend
lån som har som konkret og dokumentert formål å yte nødfinansiering med sikte på å oppfylle solvens- og
likviditetskriterier for juridiske personer etablert i Norge eller EU som er mer enn 50 % eid av en juridisk person
oppført i vedlegg V.
§ 19 nytt fjerde ledd skal lyde:
Forbudet i tredje ledd gjelder ikke ved utnyttelse av kredittmuligheten eller utbetalinger foretatt i henhold til en
kontrakt som er inngått før 11. oktober 2014, forutsatt at
a) alle vilkår som gjelder ved slik kredittutnyttelse eller slike utbetalinger,
i) var avtalt før 11. oktober 2014 og
ii) ikke er blitt endret på eller etter denne dato, og
b) det før 11. oktober 2014 er fastsatt en kontraktsfestet forfallsdag for full tilbakebetaling av alle penger som er
stilt til rådighet, og for oppheving av alle tilsagn, rettigheter og forpliktelser i henhold til kontrakten.
Vilkårene som gjelder ved utnyttelse av kredittmuligheten og utbetalinger som nevnt i bokstav a, skal omfatte
bestemmelser om lengden på tilbakebetalingstiden for hver kredittutnyttelse eller utbetaling, gjeldende rentesats eller
renteberegningsmetoden samt maksimumsbeløpet.
I vedlegg I gjøres følgende endringer:
Følgende person slettes fra listen:
39. Ludmila Ivanovna Shvetsova
Informasjonen om følgende listeførte personer erstattes med følgende:
1. Sergey Valeryevich Aksyonov, Sergei Valerievich Aksenov (Ceргeй Bалeрьeвич Aкcëнoв), Serhiy Valeriyovych
Aksyonov (Ceргiй Bалeрiйoвич Aкcьoнoв)
Place of birth: Beltsy (Bălţi), Moldova
Date of birth: 26.11.1972.
Aksyonov was elected 'Prime Minister of Crimea' in the Crimean Verkhovna Rada on 27 February 2014 in the presence
of pro-Russian gunmen. His 'election' was decreed unconstitutional by Oleksandr Turchynov on 1 March 2014. He
actively lobbied for the 'referendum' of 16 March 2014. As of 9 October 2014, the 'Head' of the so-called 'Republic of
Crimea'.
17.3.2014
26. Dmitry Konstantinovich Kiselyov, Dmitrii Konstantinovich Kiselev (Дмитрий Кoнcтантинoвич Киceлëв)
Place of birth: Moscow
Date of birth: 26.4.1954
Appointed by Presidential Decree on 9 December 2013 Head of the Russian Federal State news agency 'Rossiya
Segodnya'.
Central figure of the government propaganda supporting the deployment of Russian forces in Ukraine.
21.3.2014
41. Igor Dmitrievich Sergun (Игoрь Дмитриeвич Ceргyн)
Place of birth: Podolsk, Moscow Oblast
Director of GRU (Main Intelligence Directorate), Deputy Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian
Federation, Lieutenant-General. Responsible for the activity of GRU officers in Eastern Ukraine.
29.4.2014
45. Andriy Yevgenovych Purgin (Aндрiй Євгeнoвич Пyргiн), Andrei Evgenevich Purgin (Aндрeй Eвгeньeвич Пyргин)
Place of birth: Donetsk
Former Head of the 'Donetsk People's Republic', active participant and organiser of separatist actions, coordinator of
actions of the 'Russian tourists' in Donetsk. Co-founder of a 'Civic Initiative of Donbass for the Eurasian Union'. Socalled 'Chairman' of the 'People's Council of the Donetsk People's Republic'.
14. april Nr. 376 2015
510
Norsk Lovtidend
29.4.2014
46. Denys Volodymyrovych Pushylin (Дeниc Boлoдимирoвич Пyшилiн), Denis Vladimirovich Pushilin (Дeниc
Bладимирoвич Пyшилин)
Place of birth: Makiivka (Donetsk oblast)
Date of birth: 9.5.1981 or 9.5.1982
One of the leaders of the 'Donetsk People's Republic'. Participated in the seizure and occupation of the regional
administration. Active spokesperson for the separatists. So-called Deputy Chairman of the 'People's Council' of the socalled 'Donetsk People's Republic'.
29.4.2014.
52. Petr Grigorievich Jarosh (Пeтр Григoрьeвич Ярoш)
Acting Head of the Federal Migration Service office for Crimea. Responsible for the systematic and expedited issuance
of Russian passports for the residents of Crimea.
12.5.2014
54. Viacheslav Ponomariov, Vyacheslav Volodymyrovich Ponomaryov (B'ячecлав Boлoдимирoвич Пoнoмарьoв),
Viacheslav Vladimirovich Ponomarev (Bячecлав Bладимирoвич Пoнoмарëв)
Place of birth: Sloviansk (Donetsk oblast)
Former self-declared mayor of Slaviansk. Ponomariov called on Vladimir Putin to send in Russian troops to protect
the city and later asked him to supply weapons. Ponomariov's men are involved in kidnappings (they captured Irma
Krat and Simon Ostrovsky, a reporter for Vice News, both were later released, they detained military observers under
the OSCE Vienna Document). Remains active in supporting separatist actions and policies.
12.5.2014
56. Igor Evgenevich Kakidzyanov (Игoрь Eвгeньeвич Какидзянoв), Igor Evegenevich Khakimzyanov (Игoрь
Eвгeньeвич Xакимзянoв)
33 years old on 8.5.2014
Possibly born 25 July 1980 in Makiivka (Donetsk oblast)
One of the leaders of armed forces of the self-proclaimed 'Donetsk People's Republic'. The aim of the forces is to
'protect the people of the Donetsk People's Republic and territorial integrity of the republic' according to Pushylin, one
of the leaders of the 'Donetsk People's Republic'.
12.5.2014
57. Oleg Tsariov, Oleh Anatoliyovych Tsarov (Oлeг Aнатoлiйoвич Царьoв), Oleg Anatolevich Tsarev (Oлeг
Aнатoльeвич Царëв)
Place of birth: Dnepropetrovsk
Former Member of the Rada, as such publicly called for the creation of the so-called 'Federal Republic of Novorossiya',
composed of south-eastern Ukrainian regions. Remains active in supporting separatist actions or policies.
12.5.2014
59. Aleksandr Sergeevich Malykhin, Alexander Sergeevich Malyhin (Aлeкcандр Ceргeeвич Mалыxин)
Head of the 'Lugansk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May
2014 on the self-determination of the 'Lugansk People's Republic'.
12.5.2014
14. april Nr. 376 2015
511
Norsk Lovtidend
62. Aleksandr Yurevich Borodai (Aлeкcандр Юрьeвич Бoрoдай)
Former so-called 'Prime Minister of the Donetsk People's Republic', as such responsible for the separatist
'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic' (e.g. on 8 July 2014 stated 'our
military is conducting a special operation against the Ukrainian «fascists»'), signatory of the Memorandum of
Understanding on 'Novorossiya union'. Remains active in supporting separatist actions or policies.
12.7.2014
63. Alexander Khodakovsky, Oleksandr Serhiyovych Khodakovskiy (Oлeкcандр Ceргiйoвич Xoдакoвcький),
Aleksandr Sergeevich Khodakovskii (Aлeкcандр Ceргeeвич Xoдакoвcкий)
Former so-called 'Minister of Security of the Donetsk People's Republic', as such responsible for the separatist security
activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. Remains active in supporting separatist
actions or policies.
12.7.2014
64. Alexandr Aleksandrovich Kalyussky, (Aлeкcандр Aлeкcандрoвич Калюccкий)
So-called 'de facto Deputy Prime Minister for Social Affairs of the Donetsk People's Republic'.
Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'.
12.7.2014
65. Alexander Khryakov, Aleksandr Vitalievich Khryakov (Aлeкcандр Bитальeвич Xрякoв), Oleksandr Vitaliyovych
Khryakov (Oлeкcандр Biталiйoвич Xрякoв)
So-called 'Information and Mass Communications Minister of the Donetsk People's Republic'.
Responsible for the pro-separatist propaganda activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'.
12.7.2014
66. Marat Faatovich Bashirov (Mарат Фаатoвич Баширoв)
Place of birth: Izhevsk, Russian Federation
So-called 'Prime Minister of the Council of Ministers of the Lugansk People's Republic', confirmed on 8 July 2014.
Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic'.
12.7.2014
67. Vasyl Nikitin, Vasilii Aleksandrovich Nikitin (Bаcилий Aлeкcандрoвич Hикитин)
Place of birth: Shargun (Uzbekistan)
So-called 'Vice Prime Minister of the Council of Ministers of the Lugansk People's Republic', (used to be the so-called
'Prime Minister of the Lugansk People's Republic', and former spokesman of the 'Army of the Southeast').
14. april Nr. 376 2015
512
Norsk Lovtidend
Responsible for the statement of the Army of the Southeast that the Ukrainian presidential elections in the 'Lugansk
People's Republic' cannot take place due to the 'new' status of the region.
12.7.2014
68. Aleksey Vyacheslavovich Karyakin (Aлeкceй Bячecлавoвич Карякин)
Place of birth: Stakhanov (Lugansk oblast)
Date of birth: 7.4.1980 or 7.4.1979
So-called 'Supreme Council Chair of the Lugansk People's Republic'.
Responsible for the separatist 'governmental' activities of the 'Supreme Council', responsible for asking the Russian
Federation to recognize the independence of the 'Lugansk People's Republic'.
Signatory of the Memorandum of Understanding on the 'Novorossiya union'.
12.7.2014
69. Yuriy Volodymyrovych Ivakin (Юрiй Boлoдимирoвич Iвакiн), Iurii Vladimirovich Ivakin (Юрий Bладимирoвич
Ивакин)
Place of birth: Perevalsk (Lugansk oblast)
Former so-called 'Minister of Internal Affairs of the Lugansk People's Republic', as such responsible for the separatist
'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic'.
12.7.2014
70. Igor Plotnitsky, Igor Venediktovich Plotnitskii (Игoрь Beнeдиктoвич Плoтницкий)
Place of birth: Lugansk (possibly in Kelmentsi, Chernivtsi oblast)
Date of birth: 24.6.1964 or 25.6.1964
Former so-called 'Defence Minister' and currently so-called 'Head' of the 'Lugansk People's Republic'.
12.7.2014
72. Oleksiy Borisovych Mozgovy, (Oлeкciй Бoриcoвич Moзгoвий), Aleksei Borisovich Mozgovoi (Aлeкceй Бoриcoвич
Moзгoвoй)
One of the leaders of armed groups in Eastern Ukraine.
Responsible for training separatists to fight against the Ukrainian government forces.
12.7.2014
78. Sergei Orestovoch Beseda (Ceргeй Oрecтoвич Бeceда)
Commander of the Fifth Service of the FSB, Federal Security Service of the Russian Federation.
As a senior FSB officer, he heads a service responsible which oversees intelligence operations and international
activity.
25.7.2014
83. Ekaterina Iurievna Gubareva (Eкатeрина Юрьeвна Гyбарeва), Katerina Yuriyovna Gubarieva (Катeрина
Юрiйoвнa Гyбарєва)
Place of birth: Kakhova (Kherson oblast)
14. april Nr. 376 2015
513
Norsk Lovtidend
In her capacity of former so-called 'Minister of Foreign Affairs' she was responsible of defending the so-called 'Donetsk
People's Republic', thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In addition,
her bank account is used to finance illegal separatist groups. In taking on and acting in this capacity she has therefore
supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine.
Remains active in supporting separatist actions and policies.
25.7.2014
84. Fedor Dmitrievich Berezin (Фëдoр Дмитриeвич Бeрeзин), Fedir Dmitrovych Berezin (Фeдiр Дмитрoвич
Бeрeзiн)
Former so-called 'deputy defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He is associated with Igor
Strelkov/Girkin, who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and
independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity Berezin has therefore supported actions and policies
which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Remains active in supporting
separatist actions and policies.
25.7.2014
89. Oksana Tchigrina, Oksana Aleksandrovna Chigrina (Oкcана Aлeкcандрoвна Чигрина)
33 years old on 1.8.2014
Possibly born 23.7.1981
Spokesperson of the so-called 'government' of the so-called 'Lugansk People's Republic' who made declarations
justifying, inter alia, the shooting down of a Ukrainian military airplane, the taking of hostages, fighting activities by
the illegal armed groups, which have as a consequence undermined the territorial integrity, sovereignty and unity of
Ukraine.
30.7.2014
90. Boris Alekseevich Litvinov (Бoриc Aлeкceeвич Литвинoв)
Place of birth: Dzerzhynsk (Donetsk oblast)
Member of the so-called 'People's Council' and former chairman of the so-called 'Supreme Council' of the so-called
'Donetsk People's Republic' who was at the source of policies and the organisation of the illegal 'referendum' leading
to the proclamation of the so-called 'Donetsk People's Republic', which constituted a breach of the territorial integrity,
sovereignty and unity of Ukraine.
30.7.2014
92. Arkady Romanovich Rotenberg, Arkadii Romanovich Rotenberg (Aркадий Poманoвич Poтeнбeрг)
Place of birth: Leningrad (Saint Petersburg).
Mr Rotenberg is a long-time acquaintance of President Putin and his former judo sparring partner.
He has developed his fortune during President Putin's tenure. His level of economic success is attributable to the
influence of key decision makers favouring him, notably in the award of public contracts.
He has benefited from his close personal relationship with Russian decision-makers as he was awarded important
contracts by the Russian State or by State-owned enterprises. His companies were, notably awarded several highly
lucrative contracts for the preparations for the Sochi Olympic Games.
He is also the owner of the company Stroygazmontazh which has been awarded a State contract for the construction
of a bridge from Russia to the illegally annexed Autonomous Republic of Crimea, therefore consolidating its
integration into the Russian Federation which in turn further undermines the territorial integrity of Ukraine.
14. april Nr. 376 2015
514
Norsk Lovtidend
He is the chairman of the board of directors of publishing house Prosvescheniye, which has, notably implemented the
project 'To the Children of Russia: Address – Crimea', a public relations campaign that was designed to persuade
Crimean children that they are now Russian citizens living in Russia and thereby supporting the Russian Government's
policy to integrate Crimea into Russia.
30.7.2014
95. Nikolay Terentievich Shamalov (Hикoлай Teрeнтьeвич Шамалoв)
Place of birth: Belarus
Mr Shamalov is a long-time acquaintance of President Putin. He is a co-founder of the so-called Ozero Dacha, a
cooperative society bringing together an influential group of individuals around President Putin.
He benefits from his links with Russian decision-makers. He is the second largest shareholder of Bank Rossiya, of
which he owned around 10 % in 2013, and which is considered the personal bank of Senior Officials of the Russian
Federation. Since the illegal annexation of Crimea, Bank Rossiya has opened branches across Crimea and Sevastopol,
thereby consolidating their integration into the Russian Federation.
Furthermore, Bank Rossiya has important stakes in the National Media Group which in its turn controls television
stations which actively support the Russian government's policies of destabilisation of Ukraine.
30.7.2014
96. Alexander Vladimirovich Zakharchenko (Aлeкcандр Bладимирoвич Заxарчeнкo)
As of 7 August 2014, he replaced Alexander Borodai as the so-called 'Prime minister' of the so-called 'Donetsk People's
Republic'. In taking on and acting in this capacity, Zakharchenko has supported actions and policies which undermine
the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine.
12.9.2014
98. Miroslav Vladimirovich Rudenko (Mирocлав Bладимирoвич Pyдeнкo)
Place of birth: Debalcevo
Associated with the 'Donbass People's Militia'. He has, inter alia, stated that they will continue their fighting in the rest
of the country. Rudenko has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity,
sovereignty and independence of Ukraine. So-called 'People's Deputy' in the so-called 'Parliament of the Donetsk
People's Republic'.
12.9.2014
99. Gennadiy Nikolaiovych Tsypkalov, Gennadii Nikolaevich Tsypkalov (Гeннадий Hикoлаeвич Цыпкалoв)
Place of birth: Rostov oblast (Russia)
Replaced Marat Bashirov as so-called 'Prime Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. Previously active
in the militia Army of the Southeast. Tsyplakov has therefore supported actions and policies which undermine the
territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine.
12.9.2014
100. Andrey Yurevich Pinchuk (Aндрeй Юрьeвич Пинчyк)
Possible date of birth: 27.12.1977
Former 'State security minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev,
who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's
Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and
independence of Ukraine. Remains active in supporting separatist actions or policies.
14. april Nr. 376 2015
515
Norsk Lovtidend
12.9.2014
101. Oleg Vladimirovich Bereza (Oлeг Bладимирoвич Бeрëза)
Possible date of birth: 1.3.1977
'Internal affairs minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is
responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'Government of the Donetsk People's Republic'.
He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence
of Ukraine.
12.9.2014
102. Andrei Nikolaevich Rodkin (Aндрeй Hикoлаeвич Poдкин)
Moscow Representative of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In his statements he has, inter alia, talked about
the militias' readiness to conduct a guerrilla war and their seizure of weapon systems from the Ukrainian armed forces.
He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence
of Ukraine.
12.9.2014
103. Aleksandr Akimovich Karaman (Aлeкcандр Aкимoвич Караман), Alexandru Caraman
'Deputy Prime Minister for Social Issues' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir
Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'Government of the Donetsk
People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity,
sovereignty and independence of Ukraine. Protégé of Russia's Deputy Prime Minister Dmitry Rogozin.
12.9.2014
104. Georgiy L'vovich Muradov (Гeoргий Львoвич Myрадoв)
Place of birth: Komi Republic
So-called 'Deputy Prime Minister' of Crimea and Plenipotentiary Representative of Crimea to President Putin.
Muradov has played an important role in consolidating Russian institutional control over Crimea since the illegal
annexation. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and
independence of Ukraine.
12.9.2014
121. Oleg Konstantinovich Akimov a.k.a. Oleh Akimov (Oлeг Кoнcтантинoвич Aкимoв)
Deputy of the 'Lugansk Economic Union' in the 'National Council' of the 'Lugansk People's Republic'. Stood as a
candidate in the so-called 'elections', of 2 November 2014 to the post of the 'Head' of the so-called 'Lugansk People's
Republic'. These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal.
In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has
therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and
independence of Ukraine, and to further destabilise Ukraine.
29.11.2014
122. Larisa Leonidovna Airapetyan a.k.a. Larysa Ayrapetyan, Larisa Airapetyan or Larysa Airapetyan (Лариcа
Лeoнидoвна Aйрапeтян)
'Health Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. Stood as a candidate in the so-called 'elections' of 2
November 2014 to the post of the 'Head' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.
These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal.
14. april Nr. 376 2015
516
Norsk Lovtidend
In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', she has
29.11.2014
123. Yuriy Viktorovich Sivokonenko a.k.a. Yuriy Sivokonenko, Yury Sivokonenko, Yury Syvokonenko (Юрий
Bиктoрoвич Cивoкoнeнкo)
Member of the 'Parliament' of the so-called 'Donetsk People's Republic' and works in the Union of veterans of the
Donbass Berkut. Stood as a candidate in the so-called 'elections' of 2 November 2014 to the post of the Head of the
so-called 'Donetsk People's Republic'. These elections are in breach of Ukrainian law and therefore illegal.
In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has
29.11.2014
124. Aleksandr Igorevich Kofman a.k.a. Oleksandr Kofman (Aлeкcандр Игoрeвич Кoфман)
Place of birth: Makiivka (Donetsk oblast)
So-called 'Foreign Minister' and so-called 'First deputy speaker' of the 'Parliament' of the so-called 'Donetsk People's
Republic'. Stood as a candidate in the so-called illegal 'elections' of 2 November 2014 to the post of Head of the socalled 'Donetsk People's Republic'. These elections are in breach of Ukrainian law and therefore illegal.
In taking part and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has
29.11.2014
125. Ravil Zakarievich Khalikov (Pавиль Закариeвич Xаликoв)
'First Deputy Prime Minister' and previous 'Prosecutor-General' of the so-called 'Donetsk People's Republic'.
In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the
territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and to further destabilise Ukraine.
29.11.2014
126. Dmitry Aleksandrovich Semyonov, Dmitrii Aleksandrovich Semenov (Дмитрий Aлeкcандрoвич Ceмeнoв)
'Deputy Prime Minster for Finances' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.
29.11.2014
127. Oleg Bugrov
'Defense Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.
29.11.2014
14. april Nr. 376 2015
517
Norsk Lovtidend
130. Ihor Vladymyrovych Kostenok a.k.a. Igor Vladimirovich Kostenok (Игoрь Bладимирoвич Кocтeнoк)
Year of birth 1961
'Minister of Education' of the so-called 'Donetsk People's Republic'.
29.11.2014
132. Vladyslav Nykolayevych Deynego a.k.a. Vladislav Nykolayevich Deynego (Bладиcлав Дeйнeгo)
'Deputy Head' of the 'People's Council' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.
29.11.2014
Følgende fysiske og juridiske personer skal legges til listen:
133. Pavel Dremov a.k.a. Batya (Павeл Лeoнидoвич ДPЁMOB), Pavlo Leonidovych Dryomov (Павлo
Лeoнiдoвич Дрьoмoв)
Place of birth: Stakhanov
Commander of the 'First Cossack Regiment', an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine.
In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty
and independence of Ukraine and to further destabilise Ukraine.
16.2.2015
134. Alexey Milchakov a.k.a. Fritz, Serbian (Aлeкceй MИЛЬЧAКOB)
Born in 1991, St. Petersburg
Commander of the 'Rusich' unit, an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine.
16.2.2015
135. Arseny Pavlov a.k.a. Motorola (Aрcéний Ceргéeвич ПÁBЛOB (aka Moтoрóла))
Born on 2.2.1983, Ukhta, Komi
Commander of the 'Sparta Battalion', an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine.
16.2.2015
136. Mikhail Sergeevich Tolstykh a.k.a. Givi (Mиxаил Ceргeeвич Toлcтыx)
Place of birth: Ilovaisk
Commander of the 'Somali' battalion, an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine.
16.2.2015
14. april Nr. 376 2015
518
Norsk Lovtidend
137. Eduard Aleksandrovich Basurin (Эдyард Aлeкcандрoвич Баcyрин)
So-called 'Deputy Commander' of the Ministry of Defense of the so-called 'Donetsk People's Republic'.
territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine and to further destabilise Ukraine.
16.2.2015
138. Alexandr Shubin (Aлeкcандр Bаcильeвич ШУБИH)
So called 'Minister of Justice', of the illegal so called 'Luhansk People's Republic'.
territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine and to further destabilise the country.
16.2.2015
139. Sergey Anatolievich Litvin (Ceргeй Aнатoльeвич Литвин)
So-called 'Deputy Chairman' of the Council of Ministers of the so-called 'Lugansk People's Republic'.
16.2.2015
140. Sergey Ignatov (Ceргeй Юрьeвич ИГHATOB)
So called Commander in Chief of the People's Militia of the so called 'Luhansk People's Republic'.
16.2.2015
141. Ekaterina Filippova (Eкатeрина Bладимирoвна ФИЛИППOBA)
Born on 20.11.1988 in Krasnoarmëisk
So called 'Minister of Justice' of the so called 'Donetsk People's Republic'.
In taking on and acting in this capacity, she has therefore actively supported actions and policies which undermine the
16.2.2015
142. Aleksandr Timofeev (Aлeкcандр TИMOФEEB)
Born on 27.1.1974
So called 'Minister of Budget' of the so called 'Donetsk People's Republic'.
16.2.2015
143. Evgeny Vladimirovich Manuilov (Eвгeний Bладимирoвич Mанyйлoв)
So-called 'Minister of Budget' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.
16.2.2015
14. april Nr. 376 2015
519
Norsk Lovtidend
144. Viktor Yatsenko (Bиктoр ЯЦEHКO)
Born on 22.4.1985 in Kherson
So called 'Minister of Communications' of the so called 'Donetsk People's Republic'.
16.2.2015
145. Olga Besedina (Oльга Игoрeва БECEДИHA)
So called 'Minister of Economic Development and Trade' of the so called 'Luhansk People's Republic'.
In taking on and acting in this capacity, she has therefore actively supported actions and policies which undermine the
16.2.2015
146. Zaur Ismailov (Заyр Иcмаилoв)
Place of birth: Krasny Luch, Voroshilovgrad Lugansk
Date of birth: 25.7.1978 (or 1975)
So-called 'Acting General Prosecutor' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.
16.2.2015
147. Anatoly Ivanovich Antonov (Aнатoлий Иванoвич Aнтoнoв)
Born on 15.5.1955 in Omsk
Deputy Minister of Defence, and in that capacity, involved in supporting the deployment of Russian troops in Ukraine.
According to the present Russian Ministry of Defence structure, in that capacity, he participates in shaping and
implementing the policy of the Russian Government. These policies threaten the territorial integrity, sovereignty and
16.2.2015
148. Arkady Viktorovich Bakhin (Aркадий Bиктoрoвич Баxин)
Born on 8.5.1956 in Kaunas, Lithuania
First Deputy Minister of Defence, and in that capacity, involved in supporting the deployment of Russian troops in
Ukraine.
According to the present Russian Ministry of Defence structure, in that capacity, he participates in shaping and
implementing the policy of the Russian Government. These policies threaten the territorial integrity, sovereignty and
16.2.2015
149. Andrei Valeryevich Kartapolov (Aндрeй Bалeрьeвич Картaпoлoв)
Born on 9.11.1963 in DDR
Director of the Main Operations Department and deputy chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian
Federation. In both capacities he is actively involved in shaping and implementing the military campaign of the Russian
forces in Ukraine.
According to the stated activities of the general staff, by exercising operational control over the armed forces, he is
actively involved in shaping and implementing the Russian government policy threatening the territorial integrity,
sovereignty and independence of Ukraine.
16.2.2015
14. april Nr. 376 2015
520
Norsk Lovtidend
150. Iosif (Joseph) Davydovich Kobzon (Иocиф Дaвыдoвич Кoбзoн)
Born on 11.9.1937 in Tchassov Yar, Ukraine
Member of the State Duma.
He visited the so-called Donetsk People's Republic and during his visit made statements supporting separatists. He was
also appointed Honorary Consul of the so-called 'Donetsk People's Republic' in the Russian Federation.
On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian
Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the
republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'.
16.2.2015
151. Valery Fedorovich Rashkin (Bалeрий Фëдoрoвич Pашкин)
Born on 14.3.1955 in the Kaliningrad Oblast, USSR.
First Deputy Chairman of the State Duma Committee on Ethnicity issues.
He is the founder of the civil movement 'Krassnaya Moskva-Red Moscow-Patriotic Front Aid' which organised public
demonstrations supporting separatists, thereby supporting policies which undermine the territorial integrity,
On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian
Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects- the
republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'.
16.2.2015
Enheter:
29. Cossack National Guard (Казачья Hациoнальная Гвардия)
Armed separatist group which has actively supported actions which undermine the territorial integrity, sovereignty and
independence of Ukraine and to further destabilise Ukraine.
Commanded by and therefore associated with a listed person Nikolay KOZITSYN.
16.2.2015
30. Sparta battalion (Батальoн 'Cпарта')
Commanded by and therefore associated with a listed person Arseny PAVLOV.
16.2.2015
31. Somali battalion (Батальoн 'Coмали')
Commanded by and therefore associated with a listed person Mikhail TOLSTYKH a.k.a. Givi.
16.2.2015
32. Zarya battalion (Батальoн 'Заря')
16.2.2015
33. Prizrak brigade (Бригада 'Призрак')
Armed separatist which has actively supported actions which undermine the territorial integrity, sovereignty and
Commanded by and therefore associated with a listed person Oleksiy MOZGOVY.
14. april Nr. 376 2015
521
Norsk Lovtidend
16.2.2015
34. Oplot battalion (Батальoн 'Oплoт')
Social media:
http://vk.com/oplot_info
16.2.2015
35. Kalmius battalion (Батальoн 'Кальмиyc')
16.2.2015
36. Death battalion (Батальoн 'Cмeрть')
16.2.2015
37. Public Movement 'Novorossiya' (Движeниe Hoвoрoccия)
The Public Movement 'Novorossiya'/'New Russia' was established in November 2014 in Russia and is headed by
Russian officer Igor Strelkov (identified as a staff member of the Main Intelligence Directorate of the General Staff of
the Armed Forces of the Russian Federation (GRU)).
According to its stated objectives, it aims at providing all-round, effective assistance to 'Novorossiya', including by
helping militia fighting in Eastern Ukraine, thereby supporting policies undermining the territorial integrity,
Associated with a person listed for undermining the territorial integrity of Ukraine.
16.2.2015
Vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II. Varer og teknologi omtalt i § 11
Chapter/CN
code
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
3824
3826 00
Chapter 72
Chapter 73
Chapter 74
Chapter 75
Chapter 76
Chapter 78
Chapter 79
Chapter 80
Chapter 81
Product description
SALT; SULPHUR; EARTHS AND STONE; PLASTERING MATERIALS, LIME AND
CEMENT
ORES, SLAG AND ASH
MINERAL FUELS, MINERAL OILS AND PRODUCTS OF THEIR DISTILLATION;
BITUMINOUS SUBSTANCES; MINERAL WAXES
INORGANIC CHEMICALS; ORGANIC OR INORGANIC COMPOUNDS OF PRECIOUS
METALS, OF RARE-EARTH METALS,OF RADIOACTIVE ELEMENTS OR OF ISOTOPES
ORGANIC CHEMICALS
Prepared binders for foundry moulds or cores; chemical products and preparations of the chemical
or allied industries (including those consisting of mixtures of natural products), not elsewhere
specified or included
Biodiesel and mixtures thereof, not containing or containing less than 70 % by weight of
petroleum oils or oils obtained from bituminous minerals
Iron and steel
Articles of iron or steel
Copper and articles thereof
Nickel and articles thereof
Aluminium and articles thereof
Lead and articles thereof
Zinc and articles thereof
Tin and articles thereof
Other base metals; cermets; articles thereof
14. april Nr. 376 2015
Chapter/CN
code
8207 13 00
8207 19 10
8401
8402
8403
8404
8405
8406
8407
8408
8409
8410
8411
8412
8413
8414
8415
8416
8417
8418
8420
8421
8422
8423
8424
8425
8426
8427
8428
8429
8430
8431
8432
8435
522
Norsk Lovtidend
Product description
ROCK-DRILLING OR EARTH-BORING TOOLS, INTERCHANGEABLE, WITH WORKING
PARTS OF SINTERED METAL CARBIDES OR CERMETS
ROCK-DRILLING OR EARTH-BORING TOOLS, INTERCHANGEABLE, WITH WORKING
PARTS OF DIAMOND OR AGGLOMERATED DIAMOND
Nuclear reactors; fuel elements (cartridges), non-irradiated, for nuclear reactors; machinery and
apparatus for isotopic separation:
Steam or other vapour generating boilers (other than central heating hot water boilers capable also
of producing low pressure steam); superheated water boilers:
Central heating boilers other than those of heading 8402
Auxiliary plant for use with boilers of heading 8402 or 8403 (for example, economisers,
superheaters, soot removers, gas recoverers); condensers for steam or other vapour power units
Producer gas or water gas generators, with or without their purifiers; acetylene gas generators and
similar water process gas generators, with or without their purifiers
Steam turbines and other vapour turbines:
Spark-ignition reciprocating or rotary internal combustion piston engines
Compression-ignition internal combustion piston engines (diesel or semidiesel engines):
Parts suitable for use solely or principally with the engines of heading 8407 or 8408
Hydraulic turbines, water wheels, and regulators therefor
Turbojets, turbopropellers and other gas turbines
Other engines and motors
Pumps for liquids, whether or not fitted with a measuring device; liquid elevators:
Air or vacuum pumps, air or other gas compressors and fans; ventilating or recycling hoods
incorporating a fan, whether or not fitted with filters
Air-conditioning machines, comprising a motor-driven fan and elements for changing the
temperature and humidity, including those machines in which the humidity cannot be separately
regulated
Furnace burners for liquid fuel, for pulverised solid fuel or for gas; mechanical stokers, including
their mechanical grates, mechanical ash dischargers and similar appliances
Industrial or laboratory furnaces and ovens, including incinerators, nonelectric
Refrigerators, freezers and other refrigerating or freezing equipment, electric or other; heat pumps
other than air-conditioning machines of heading 8415
Calendering or other rolling machines, other than for metals or glass, and cylinders therefor
Centrifuges, including centrifugal dryers; filtering or purifying machinery and apparatus, for
liquids or gases
Dishwashing machines; machinery for cleaning or drying bottles or other containers; machinery
for filling, closing, sealing or labelling bottles, cans, boxes, bags or other containers; machinery
for capsuling bottles, jars, tubes and similar containers; other packing or wrapping machinery
(including heat-shrink wrapping machinery); machinery for aerating beverages
Weighing machinery (excluding balances of a sensitivity of 5 cg or better), including weightoperated counting or checking machines; weighing machine weights of all kinds
Mechanical appliances (whether or not hand-operated) for projecting, dispersing or spraying
liquids or powders; fire extinguishers, whether or not charged; spray guns and similar appliances;
steam or sandblasting machines and similar jet projecting machines
Pulley tackle and hoists other than skip hoists; winches and capstans; jacks
Ships' derricks; cranes, including cable cranes; mobile lifting frames, straddle carriers and works
trucks fitted with a crane
Fork-lift trucks; other works trucks fitted with lifting or handling equipment
Other lifting, handling, loading or unloading machinery (for example, lifts, escalators, conveyors,
teleferics
Self-propelled bulldozers, angledozers, graders, levellers, scrapers, mechanical shovels,
excavators, shovel loaders, tamping machines and roadrollers
Other moving, grading, levelling, scraping, excavating, tamping, compacting, extracting or boring
machinery, for earth, minerals or ores; piledrivers and pile extractors; snowploughs and
snowblowers
Parts suitable for use solely or principally with the machinery of headings 8425 to 8430
Agricultural, horticultural or forestry machinery for soil preparation or cultivation; lawn or sportsground rollers
Presses, crushers and similar machinery used in the manufacture of wine, cider, fruit juices or
similar beverages
14. april Nr. 376 2015
Chapter/CN
code
8436
8437
8439
8440
8441
8442
8443
8444 00
8445
8447
8448
8449 00 00
8450
8452
8453
8454
8455
8456
8457
8458
8459
8460
8461
8462
8463
8464
523
Norsk Lovtidend
Product description
Other agricultural, horticultural, forestry, poultry-keeping or bee-keeping machinery, including
germination plant fitted with mechanical or thermal equipment; poultry incubators and brooders
Machines for cleaning, sorting or grading seed, grain or dried leguminous vegetables; machinery
used in the milling industry or for the working of cereals or dried leguminous vegetables, other
than farm-type machinery
Machinery for making pulp of fibrous cellulosic material or for making or finishing paper or
paperboard
Bookbinding machinery, including book-sewing machines
Other machinery for making up paper pulp, paper or paperboard, including cutting machines of all
kinds
Machinery, apparatus and equipment (other than the machine tools of headings 8456 to 8465) for
preparing or making plates, cylinders or other printing components; plates, cylinders and other
printing components; plates, cylinders and lithographic stones, prepared for printing purposes (for
example, planed, grained or polished)
Printing machinery used for printing by means of plates, cylinders and other printing components
of heading 8442; other printers, copying machines and facsimile machines, whether or not
combined; parts and accessories thereof
Machines for extruding, drawing, texturing or cutting man-made textile materials:
Machines for preparing textile fibres; spinning, doubling or twisting machines and other
machinery for producing textile yarns; textile reeling or winding (including weft-winding)
machines and machines for preparing textile yarns for use on the machines of heading 8446 or
8447
Knitting machines, stitch-bonding machines and machines for making gimped yarn, tulle, lace,
embroidery, trimmings, braid or net and machines for tufting
Auxiliary machinery for use with machines of heading 8444, 8445, 8446 or 8447 (for example,
dobbies, jacquards, automatic stop motions, shuttle changing mechanisms); parts and accessories
suitable for use solely or principally with the machines of this heading or of heading 8444, 8445,
8446 or 8447 (for example, spindles and spindle flyers, card clothing, combs, extruding nipples,
shuttles, healds and heald-frames, hosiery needles)
Machinery for the manufacture or finishing of felt or nonwovens in the piece or in shapes,
including machinery for making felt hats; blocks for making hats
Household or laundry-type washing machines, including machines which both wash and dry:
Sewing machines, other than book-sewing machines of heading 8440; furniture, bases and covers
specially designed for sewing machines; sewing machine needles
Machinery for preparing, tanning or working hides, skins or leather or for making or repairing
footwear or other articles of hides, skins or leather, other than sewing machines
Converters, ladles, ingot moulds and casting machines, of a kind used in metallurgy or in metal
foundries
Metal-rolling mills and rolls therefor
Machine tools for working any material by removal of material, by laser or other light or photon
beam, ultrasonic, electrodischarge, electrochemical, electron beam, ionic-beam or plasma arc
processes; water-jet cutting machines
Machining centres, unit construction machines (single station) and multi- station transfer
machines, for working metal
Lathes (including turning centres) for removing metal
Machine tools (including way-type unit head machines) for drilling, boring, milling, threading or
tapping by removing metal, other than lathes (including turning centres) of heading 8458
Machine tools for deburring, sharpening, grinding, honing, lapping, polishing or otherwise
finishing metal or cermets by means of grinding stones, abrasives or polishing products, other
than gear cutting, gear grinding or gear finishing machines of heading 8461
Machine tools for planing, shaping, slotting, broaching, gear cutting, gear grinding or gear
finishing, sawing, cutting-off and other machine tools working by removing metal or cermets, not
elsewhere specified or included
Machine tools (including presses) for working metal by forging, hammering or die-stamping;
machine tools (including presses) for working metal by bending, folding, straightening, flattening,
shearing, punching or notching; presses for working metal or metal carbides, not specified above
Other machine tools for working metal or cermets, without removing material
Machine tools for working stone, ceramics, concrete, asbestos-cement or like mineral materials or
for cold working glass
14. april Nr. 376 2015
Chapter/CN
code
8465
8466
8467
8468
8469 00
8470
8471
8472
8473
8474
8475
8476
8477
8478
8479
8480
8481
8482
8483
8484
8486
8487
8501
8502
8503
8504
524
Norsk Lovtidend
Product description
Machine tools (including machines for nailing, stapling, glueing or otherwise assembling) for
working wood, cork, bone, hard rubber, hard plastics or similar hard materials
Parts and accessories suitable for use solely or principally with the machines of headings 8456 to
8465, including work or tool holders, self- opening dieheads, dividing heads and other special
attachments for machine tools; tool holders for any type of tool for working in the hand
Tools for working in the hand, pneumatic, hydraulic or with self- contained electric or nonelectric motor
Machinery and apparatus for soldering, brazing or welding, whether or not capable of cutting,
other than those of heading 8515; gas-operated surface tempering machines and appliances
Typewriters other than printers of heading 8443; word-processing machines
Calculating machines and pocket-size data-recording, reproducing and displaying machines with
calculating functions; accounting machines, postage-franking machines, ticket-issuing machines
and similar machines, incorporating a calculating device; cash registers
Automatic data-processing machines and units thereof; magnetic or optical readers, machines for
transcribing data onto data media in coded form and machines for processing such data, not
elsewhere specified or included
Other office machines (for example, hectograph or stencil duplicating machines, addressing
machines, automatic banknote dispensers, coinsorting machines, coin-counting or –wrapping
machines, pencil-sharpening machines, perforating or stapling machines)
Parts and accessories (other than covers, carrying cases and the like) suitable for use solely or
principally with machines of headings 8469 to 8472
Machinery for sorting, screening, separating, washing, crushing, grinding, mixing or kneading
earth, stone, ores or other mineral substances, in solid (including powder or paste) form;
machinery for agglomerating, shaping or moulding solid mineral fuels, ceramic paste, unhardened
cements, plastering materials or other mineral products in powder or paste form; machines for
forming foundry moulds of sand
Machines for assembling electric or electronic lamps, tubes or valves or flashbulbs, in glass
envelopes; machines for manufacturing or hot working glass or glassware
Automatic goods-vending machines (for example, postage stamp, cigarette, food or beverage
machines), including money-changing machines
Machinery for working rubber or plastics or for the manufacture of products from these materials,
not specified or included elsewhere in this chapter
Machinery for preparing or making up tobacco, not specified or included elsewhere in this chapter
Machines and mechanical appliances having individual functions, not specified or included
elsewhere in this chapter
Moulding boxes for metal foundry; mould bases; moulding patterns; moulds for metal (other than
ingot moulds), metal carbides, glass, mineral materials, rubber or plastics
Taps, cocks, valves and similar appliances for pipes, boiler shells, tanks, vats or the like, including
pressure-reducing valves and thermostatically controlled valves
Ball or roller bearings
Transmission shafts (including cam shafts and crank shafts) and cranks; bearing housings and
plain shaft bearings; gears and gearing; ball or roller screws; gear boxes and other speed changers,
including torque converters; flywheels and pulleys, including pulley blocks; clutches and shaft
couplings (including universal joints)
Gaskets and similar joints of metal sheeting combined with other material or of two or more
layers of metal; sets or assortments of gaskets and similar joints, dissimilar in composition, put up
in pouches, envelopes or similar packings; mechanical seals
Machines and apparatus of a kind used solely or principally for the manufacture of semiconductor
boules or wafers, semiconductor devices, electronic integrated circuits or flat panel displays;
machines and apparatus specified in note 9(C) to this chapter; parts and accessories
Machinery parts, not containing electrical connectors, insulators, coils, contacts or other electrical
features, not specified or included elsewhere in this chapter
Electric motors and generators (excluding generating sets)
Electric generating sets and rotary converters
Parts suitable for use solely or principally with electric motors and generators, electric generating
sets or rotary converters not specified elsewhere
Electrical transformers, static converters (for example, rectifiers) and inductors; parts thereof
14. april Nr. 376 2015
8505
8507
8511
8514
8515
8525
8526
8527
8528
8529
8530
8531
8532
8533
8534
8535
8536
8537
8538
8539
8540
8541
8542
8543
525
Norsk Lovtidend
Electromagnets (other than for medical use); permanent magnets and articles intended to become
permanent magnets after magnetisation; electromagnetic or permanent magnet chucks, clamps
and similar holding devices; electromagnetic couplings, clutches and brakes; electromagnetic
lifting heads; parts thereof
Electric accumulators, incl. separators therefor, whether or not square or rectangular; parts thereof
(excl. spent and those of unhardened rubber or textiles)
Electrical ignition or starting equipment of a kind used for spark-ignition or compression-ignition
internal combustion engines (for example, ignition magnetos, magneto-dynamos, ignition coils,
sparking plugs and glow plugs, starter motors); generators (for example, dynamos, alternators)
and cut-outs of a kind used in conjunction with such engines; parts thereof
Industrial or laboratory electric furnaces and ovens (including those functioning by induction or
dielectric loss); other industrial or laboratory equipment for the heat treatment of materials by
induction or dielectric loss; parts thereof
Electric (including electrically heated gas), laser or other light or photon beam, ultrasonic,
magnetic pulse or plasma arc soldering, brazing or welding machines and apparatus, whether or
not capable of cutting; electric machines and apparatus for hot spraying of metals, metal carbides
or cermets; parts thereof (excl. guns for spraying hot materials)
Transmission apparatus for radio-broadcasting or television, whether or not incorporating
reception apparatus or sound recording or reproducing apparatus; television cameras, digital
cameras and video camera recorders
Radar apparatus, radio navigational aid apparatus and radio remote control apparatus
Reception apparatus for radio-broadcasting, whether or not combined, in the same housing, with
sound recording or reproducing apparatus or a clock
Monitors and projectors, not incorporating television reception apparatus; reception apparatus for
television, whether or not incorporating radio- broadcast receivers or sound or video recording or
reproducing apparatus
Parts suitable for use solely or principally with the apparatus of headings 8525 to 8528
Electrical signalling, safety or traffic control equipment for railways, tramways, roads, inland
waterways, parking facilities, port installations or airfields; parts thereof (other than mechanical or
electromechanical equipment of heading 8608)
Electric sound or visual signalling apparatus; parts thereof (for example, bells, sirens, indicator
panels, burglar or fire alarms) (excl. those for cycles, motor vehicles and traffic signalling)
Electrical capacitators, fixed, variable or adjustable (pre-set); parts thereof
Electrical resistors (including rheostats and potentiometers), other than heating resistors; parts
thereof
Printed circuits
Electrical apparatus for switching or protecting electrical circuits, or for making connections to or
in electrical circuits (for example, switches, fuses, lightning arresters, voltage limiters, surge
suppressors, plugs and other connectors, junction boxes), for a voltage exceeding 1 000 V (excl.
control desks, cabinets, panels, etc. of heading 8537)
Electrical apparatus for switching or protecting electrical circuits, or for making connections to or
in electrical circuits (for example, switches, relays, fuses, surge suppressors, plugs, sockets, lamp
holders, junction boxes), for a voltage not exceeding 1 000 V (excl. control desks, cabinets,
panels, etc. of heading 8537)
Boards, panels, consoles, desks, cabinets and other bases, equipped with two or more apparatus of
headings 8535 or 8536, for electric control or the distribution of electricity, including those
incorporating instruments or apparatus of Chapter 90, and numerical control cabinets (excl.
switching apparatus for line telephony or line telegraphy or videophones)
Parts suitable for use solely or principally with the apparatus of headings 8535, 8536 or 8537 not
specified elsewhere
Electric filament or discharge lamps, including sealed beam lamp units and ultraviolet or infra-red
lamps; arc lamps; parts thereof
Thermionic, cold cathode or photocathode valves and tubes (for example, vacuum or vapour or
gas filled valves and tubes, mercury arc rectifying valves and tubes, cathode ray tubes, television
camera tubes); parts thereof
Diodes, transistors and similar semiconductor devices; photosensitive semiconductor devices,
incl. photovoltaic cells whether or not assembled in modules or made up into panels (excl.
photovoltaic generators); light emitting diodes, mounted piezoelectric crystals; parts thereof
Electronic integrated circuits; parts thereof
Electrical machines and apparatus, having individual functions, not specified elsewhere in
Chapter 85; parts thereof
14. april Nr. 376 2015
8544
8545
8546
8547
8548
Chapter 86
8701
8702
8704
8705
8706 00
8709
8710 00 00
8716
Chapter 88
Chapter 89
Chapter 98
7106
7107
7108
7109
7110
7111
7112
9013
9014
9015
9025
9026
9027
9028
526
Norsk Lovtidend
Insulated (incl. enamelled or anodised) wire, cable (incl. coaxial cable) and other insulated electric
conductors, whether or not fitted with connectors; optical fibre cables, made up of individually
sheathed fibres, whether or not assembled with electric conductors or fitted with connectors
Carbon electrodes, carbon brushes, lamp carbons, battery carbons and other articles of graphite or
other carbon, with or without metal, of a kind used for electrical purposes
Electrical insulators of any material (excl. insulating fittings)
Insulating fittings for electrical machines, appliances or equipment, being fittings wholly of
insulating material apart from any minor components of metal (for example, threaded sockets)
incorporated during moulding solely for purposes of assembly, other than insulators of heading
8546; electrical conduit tubing and joints therefor, of base metal lined with insulating material
Waste and scrap of primary cells, primary batteries and electric accumulators; spent primary cells,
spent primary batteries and spent electric accumulators; electrical parts of machinery or apparatus,
not specified elsewhere in Chapter 85
Confidential products under Chapter 85; goods under Chapter 85 transported by post or by parcel
post (extra)/reconstituted code for statistical distribution
Railway or tramway locomotives, rolling stock and parts thereof; railway or tramway track
fixtures and fittings and parts thereof; mechanical (including electromechanical) traffic signalling
equipment of all kinds
Tractors (other than tractors of heading 8709):
Motor vehicles for the transport of ten or more persons, including the driver:
Motor vehicles for the transport of goods:
Special purpose motor vehicles, other than those principally designed for the transport of persons
or goods (for example, breakdown lorries, crane lorries, fire fighting vehicles, concrete-mixer
lorries, road sweeper lorries, spraying lorries, mobile workshops, mobile radiological units):
Chassis fitted with engines, for the motor vehicles of headings 8701 to 8705
Works trucks, self-propelled, not fitted with lifting or handling equipment, of the type used in
factories, warehouses, dock areas or airports for short distance transport of goods; tractors of the
type used on railway station platforms; parts of the foregoing vehicles
Tanks and other armoured fighting vehicles, motorised, whether or not fitted with weapons, and
parts of such vehicles
Trailers and semi-trailers; other vehicles, not mechanically propelled; parts thereof
Aircraft, spacecraft, and parts thereof
Ships, boats and floating structures
Complete industrial plant
Silver (including silver plated with gold or platinum), unwrought or in semi-manufactured forms,
or in powder form
Base metals clad with silver, not further worked than semi-manufactured
Gold (including gold plated with platinum), unwrought or in semi- manufactured forms, or in
powder form
Base metals or silver, clad with gold, not further worked than semi- manufactured
Platinum, unwrought or in semi-manufactured forms, or in powder form
Base metals, silver or gold, clad with platinum, not further worked than semi-manufactured
Waste and scrap of precious metal or of metal clad with precious metal; other waste and scrap
containing precious metal or precious-metal compounds, of a kind used principally for the
recovery of precious metal
Liquid crystal devices not constituting articles provided for more specifically in other headings;
lasers, other than laser diodes; other optical appliances and instruments, not specified or included
elsewhere in this chapter:
Direction finding compasses; other navigational instruments and appliances:
Surveying (including photogrammetrical surveying), hydrographic, oceanographic, hydrological,
meteorological or geophysical instruments and appliances, excluding compasses; rangefinders
Hydrometers and similar floating instruments, thermometers, pyrometers, barometers,
hygrometers and psychrometers, recording or not, and any combination of these instruments
Instruments and apparatus for measuring or checking the flow, level, pressure or other variables of
liquids or gases (for example, flow meters, level gauges, manometers, heat meters), excluding
instruments and apparatus of heading 9014, 9015, 9028 or 9032
Instruments and apparatus for physical or chemical analysis (for example, polarimeters,
refractometers, spectrometers, gas or smoke analysis apparatus); instruments and apparatus for
measuring or checking viscosity, porosity, expansion, surface tension or the like; instruments and
apparatus for measuring or checking quantities of heat, sound or light (including exposure
meters); microtomes
Gas, liquid or electricity supply or production meters, including calibrating meters therefor
14. april Nr. 376 2015
9029
9030
9031
9032
9033
527
Norsk Lovtidend
Revolution counters, production counters, taximeters, milometers, pedometers and the like; speed
indicators and tachometers, other than those of heading 9014 or 9015; stroboscopes
Oscilloscopes, spectrum analysers and other instruments and apparatus for measuring or checking
electrical quantities, excluding meters of heading 9028; instruments and apparatus for measuring
or detecting alpha, beta, gamma, X-ray, cosmic or other ionising radiation
Measuring or checking instruments, appliances and machines, not specified or included elsewhere
in this chapter; profile projectors:
Automatic regulating or controlling instruments and apparatus
Parts and accessories (not specified or included elsewhere in this chapter) for machines,
appliances, instruments or apparatus of Chapter 90
Vedlegg III skal lyde:
Vedlegg III. Liste over havner på Krimhalvøya omtalt i § 13
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
Sevastopol
Kerch
Yalta
Theodosia
Evpatoria
Chernomorsk
Kamysh-Burun
I vedlegg IV gjøres følgende endringer:
Overskriften endres til:
Vedlegg IV. Liste over produkter omtalt i § 17
Informasjonen om følgende «CN codes» erstattes med følgende:
ex 8413 Reciprocating positive displacement pumps for liquids, power-driven with a maximum flow-rate
50
greater than 18m3 /hour and a maximum outlet pressure greater than 40 bar, specially designed to pump
drilling muds and/or cement into oil wells
ex
Rotary positive displacement pumps for liquids, power-driven with a maximum flow-rate greater than
8413
18m3 /hour and a maximum outlet pressure greater than 40 bar, specially designed to pump drilling muds
60
and/or cement into oil wells
ex
Parts suitable for use solely or principally with the oil field machinery of heading 8428
8431
39 00
ex
Parts suitable for use solely or principally with the oil field machinery of subheadings 8430 41 or 8430
8431
49
43 00
ex
Parts suitable for use solely or principally with the oil field machinery of heading 8426, 8429 and 8430
8431
49
Vedlegg VI skal lyde:
Vedlegg VI. Liste over fysiske og juridiske personer omtalt i § 16a
JSC Sirius
OJSC Stankoinstrument
OAO JSC Chemcomposite
JSC Kalashnikov
JSC Tula Arms Plant
NPK Technologii Maschinostrojenija
OAO Wysokototschnye Kompleksi
OAO Almaz Antey
OAO NPO Bazalt
II
17. april Nr. 379 2015
528
Norsk Lovtidend
15. april Nr. 377 2015
Forskrift om endring i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 15. april 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §
8–39 sjette ledd og § 23–6 bokstav c. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 25. mars 1997 nr. 262 om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere gjøres følgende endring:
§ 1 andre ledd første punktum skal lyde:
Premien fastsettes i prosent av forventet pensjonsgivende årsinntekt som frilanser, jf. folketrygdloven § 8–38 femte
ledd (premiegrunnlaget).
II
Endringen trer i kraft straks.
17. april Nr. 378 2015
Ikraftsetting av lov 17. april 2015 nr. 19 om endringer i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy
til sikring av sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av kjøretøy)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. april 2015 med hjemmel i lov 17. april 2015 nr. 19 om endringer i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy
til sikring av sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av kjøretøy) del II. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort
17. april 2015 kl. 15.40.
17. april Nr. 379 2015
Forskrift om endringer i forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. april 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 15. Fremmet av
Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. april 2015 kl. 15.40.
I
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:
§ 3 Moderasjonsordninger
Nytt tredje til sjette ledd skal lyde:
Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for
første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven
kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1.
For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis
70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.
Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen.
Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er
forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens
inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt.
Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to
ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de
siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra
inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet.
II
Ikraftsetting
Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 3:
Tredje ledd
Kommunene plikter, jf. første punktum, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende
denne satsen, og kan også velge å tilby fritak for foreldrebetaling (friplass).
17. april Nr. 379 2015
529
Norsk Lovtidend
Ordninger for fritak for foreldrebetaling har kommunen også gjennom øvrig regelverk. I høringsnotat av 23.
desember 2003 om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehager, vises det blant annet til friplass med hjemmel
i barnevernloven. Bestemmelsen berører ikke ordninger for fritak og moderasjon etter annet regelverk. Departementet
har oppfordret kommunene til å videreføre slike ordninger, jf. Prop.1 S (2014–2015).
Av andre punktum fremgår at kommunens reduksjon i foreldrebetalingen fastsettes som en nasjonalt satt
prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre
grense. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf § 1. Kommunen skal tilby inntektsgradert
reduksjon slik at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. for første
barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak.
Inntekten foreldrebetalingen skal beregnes ut fra er husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel
12 og skattepliktig kapitalinntekt. Dette medfører at skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd
m.m. ikke skal inkluderes. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av
eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.
For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, jf.
§ 3 første ledd. Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og tredje eller
flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn. Dette betyr at dersom
en får innvilget reduksjon i foreldrebetaling for første barn, skal reduksjon også gis for resten av barna i husholdningen,
med søskenmoderasjon i tillegg.
Det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for å oppfylle foreldrenes rett til reduksjon i
foreldrebetalingen. Ordningen bør innrettes slik at foreldre med rett på reduksjon med barn i private barnehager skal
slippe å først søke om reduksjon til kommunen, motta giro for full pris i barnehage og deretter få refundert reduksjonen
fra kommunene. Kommunene må gi informasjon til de private barnehagene om hva de med rett på reduksjon skal
betale slik at de private barnehagene i sin fakturering tar hensyn til en innvilget søknad om reduksjon. Kommunene
må deretter refundere de private barnehagene for inntektstapet på samme måte som de gjør i dag.
Departementet har lagt til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på
moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag, jf. Prop
1.S (2014–2015). Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon. Kommunene står
fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunene må følge
føringene for ordningen for reduksjon som fastsettes i forskriften, men står fortsatt fritt til å ha lavere foreldrebetaling
ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser.
Fjerde ledd
Ordninger for reduksjon skal fortsatt være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av gangen. Foreldre søker
til kommunen som beregner foreldrebetaling ut i fra husholdningens inntekt. Dersom noen som etter tredje ledd har
rett på reduksjon i foreldrebetalingen får barnehageplass underveis i barnehageåret, må det samtidig kunne søkes om
reduksjon i foreldrebetaling. Ved søknad om reduksjon på slutten av et barnehageår kan siste tilgjengelige
selvangivelse benyttes som dokumentasjon. Dokumentasjonen blir da det samme som for neste barnehageår, og vedtak
om foreldrebetaling kan i slike tilfeller gjelde for mer enn et år.
Ved at ikrafttredelse av ny moderasjonsordning finner sted fra 1. mai 2015, vil tilsvarende gjelde for perioden mai–
juli 2015. Vedtak om moderasjon i perioden mai–juli 2015 behandles således med tilsvarende dokumentasjonsgrunnlag
som saker for barnehageåret 2015/2016.
Femte ledd
Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er som hovedregel siste års selvangivelse. Selvangivelsen inneholder
opplysninger som er innrapportert av tredjeparter, f.eks. arbeidsgiver, NAV, forsikringsselskaper, aksjeselskaper,
verdipapirforetak, VPS og banker. Arbeidsinntekt, sykepenger, uføretrygd, etterlattepensjon, renteinntekter,
aksjeutbytte vil normalt være forhåndsutfylt. Skattepliktige kapitalinntekter blir og i stor grad innrapportert.
Skattepliktige inntekter som ikke er innrapportert, er man pliktig å beregne og fylle ut før selvangivelsen leveres. Det
gjelder f.eks. utleieinntekt i regnskapslignet bolig, lønnsinntekt i utlandet, beregnet personinntekt i selvstendig
næringsvirksomhet, renteinntekter fra privat utlån og renter fra formue i utlandet. Dersom søkere har skattepliktige
kapital- eller personinntekter som ikke står på den forhåndsutfylte selvangivelsen er man pliktig å opplyse om disse
ved søknad om reduksjon i foreldrebetaling, slik at inntektsgrunnlaget gjenspeiles i den faktiske skattepliktige personog kapitalinntekten.
Som det angis i andre punktum kan kommunen unntaksvis godta annen dokumentasjon for inntekt. Dersom
vedkommende ikke kan legge frem selvangivelse, for eksempel som følge av kort botid i landet, kan søker legge frem
annen dokumentasjon for inntekt. Ved vesentlig og varig endring i inntekt sammenlignet med siste års selvangivelse
kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Med vesentlig og varig endring i inntekt menes stort inntektstap
i form av langtidsarbeidsledighet, endring i husholdningens sammensetning eller lignende.
Sjette ledd
Angir hvordan husholdningens sammensetning er å forstå, jf. tredje ledd.
7. april Nr. 380 2015
530
Norsk Lovtidend
7. april Nr. 380 2015
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 7. april 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum, § 3–15 annet ledd annet punktum og delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet
Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet)
og til å utstede slikt visum pr. 20. april 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Belgia i:
Danmark i:
Finland i:
Frankrike i:
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Sveits i:
Sverige i:
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Georgia
Haiti
Hviterussland/Belarus
Jamaica
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Usbekistan
Russland
Aruba
Curacao
Den dominikanske republikk
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Guinea Bissau
Kapp Verde
São Tomé og Principe
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz2
Ouagadougou2
Ottawa2
Dublin2
Kuala Lumpur2
Bamako2
Rabat2
Mexico by2
Maputo2
Katmandu2
Singapore2
Damaskus2
Taipei2
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Kingston2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
Tasjkent
Kaliningrad
Oranjestad2
Willemstad2
Santo Domingo2
Wellington2
Muscat2
Paramaribo2
Port of Spain2
Bissau2
Praia2
São Tomé2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
16. april Nr. 382 2015
Tyskland i:
Ungarn i:
1
2
531
Norsk Lovtidend
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
Tripoli
Yangon
Doha
Dusjanbe
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Libya
Myanmar
Qatar
Tadsjikistan
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia.
Også avslagsmyndighet.
II
Endringene trer i kraft 20. april 2015.
16. april Nr. 381 2015
(havressurslova) § 12, jf. forskrift 22. desember 2014 nr. 1904 om regulering av fisket etter kolmule i 2015 § 6. Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
Fartøykvotene i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen,
fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av
en kvoteenhet fastsatt til 8 064 tonn. Av den totale kvoten kan en fartøykvote beregnet på grunnlag av en delkvoteenhet
på 1 679 tonn fiskes i EU-sonen og en delkvoteenhet på 1 720 tonn fiskes i færøysk sone.
II
16. april Nr. 382 2015
Ikrafttredelse av tjenesteordning 10. april 2015 nr. 369 for feltprester
Hjemmel: Fastsatt av Forsvarsdepartementet 16. april 2015 med hjemmel i tjenesteordning 10. april 2015 nr. 369 for feltprester § 7. Kunngjort 21.
april 2015 kl. 14.10.
Forsvarsdepartementet har tilrådd tjenesteordning for feltprester, og ordningen ble fastsatt ved kongelig resolusjon
i statsråd 10. april 2015. Tjenesteordningen gjelder for personell som tjenestegjør som feltprester i Forsvaret.
Ikrafttredelsestidspunktet for tjenesteordningen fastsettes til 10. april 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves plan for Feltprestkorpset og instruks for Feltprosten, fastsatt ved kongelig
resolusjon 22. oktober 1954.
17. april Nr. 385 2015
532
Norsk Lovtidend
17. april Nr. 383 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17. april 2015 med hjemmel i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk
og fiskevarer § 2. Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
I forskrift 22. mars 1991 nr. 157 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer gjøres følgende endringer:
I § 5 gjøres følgende endringer:
Andre ledd skal lyde:
Selskapets styre velges av generalforsamlingen. Dette gjelder ikke styremedlemmer og observatør som de ansatte
i selskapet kan kreve skal velges av og blant de ansatte jf. aksjeloven § 6–4. Styret som velges av generalforsamlingen
skal bestå av syv til ni medlemmer.
Fjerde ledd skal lyde:
Foretak og organisasjoner i næringen kan fremme forslag til departementet om kandidater til styret.
Femte ledd skal lyde:
Medlemmer, med unntak av de ansattes representanter, oppnevnes for en periode på to år.
II
17. april Nr. 384 2015
Forskrift om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 17. april 2015 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) §
5–7. Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
I forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 5–11 første ledd ny bokstav d, e og f skal lyde som følger:
d) Kinas alminnelige anerkjente regnskapsprinsipper (GAAP),
e) Canadas alminnelige anerkjente regnskapsprinsipper (GAAP),
f) Sør-Koreas alminnelige anerkjente regnskapsprinsipper (GAAP).
Annet ledd slettes.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
II
17. april Nr. 385 2015
Forskrift om endring i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter
kolmule og øyepål med småmasket trål
(havressurslova) § 16, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone § 4, og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14. Kunngjort
21. april 2015 kl. 14.10.
I
I forskrift 30. april 2009 nr. 471 om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter kolmule og øyepål
med småmasket trål gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd (nytt) skal lyde:
Uten hinder av første ledd kan det ved fiske etter kolmule i Norges økonomiske sone nord for 62° N som en
prøveordning i 2015 benyttes sorteringsrist med største spileavstand på 55 mm.
II
20. april Nr. 387 2015
533
Norsk Lovtidend
17. april Nr. 386 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. april 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2015 gjøres
§ 22 (endret) skal lyde:
§ 22. Fiske etter torsk
Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk i åpen gruppe kan fiske følgende kvanta torsk (tonn):
Største lengde
Garantert kvote
Maksimalkvote
Under 8 m
15
21
8–9,99 m
21
29
10 m og over
24
34
Det er ikke adgang til å ha bifangst av torsk utover de fastsatte kvoter.
§ 22a (ny) skal lyde:
§ 22a. Tilleggskvote i det geografiske virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning (kystfiskekvoten)
Eiere av merkeregistrerte fartøy i åpen gruppe som er bosatt i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms
og Nordland, og som er omfattet av det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning, kan
fiske en tilleggskvote på 24 tonn torsk etter at melding er sendt, jf. tredje ledd.
Det geografiske virkeområdet omfatter følgende kommuner eller deler av kommune:
Finnmark:
Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa,
Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.
Troms:
Karlsøy, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Balsfjord, Sørreisa, Salangen, Gratangen,
Lavangen og Skånland. For merkeregistrerte fartøy i Tromsø kommune må eier av fartøy være bosatt i en av
grunnkretsene Jøvik, Olderbakken, Lakselvbukt, Lakselvdalen, Sjøvassbotn, Stordal, Sjursnes, Reiervik, Breivika eller
Ullsfjordmoane.
Nordland:
Narvik, Hamarøy, Tysfjord og Evenes.
Før oppstart av fisket på tilleggskvoten gjeldende for virkeområdet tar til, skal det sendes skriftlig melding til
Fiskeridirektoratet med alle nødvendige opplysninger om organisasjonsnummer, kommune, startdato, fartøy,
registreringsmerke samt eiers navn og bostedsadresse. Pliktig melding skal gis per telefaks på nr. 55 23 80 90, på
følgende e-post: postmottak@fiskeridir.no eller per brev: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen.
Det er ikke adgang til å ha bifangst av torsk utover de fastsatte kvoter.
II
Forskriften trer i kraft mandag 20. april.
20. april Nr. 387 2015
Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og
ferskt kjøtt av visse dyr
§ 23 tredje ledd, jf. § 15.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/604). Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
I forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse
dyr gjøres følgende endringer:
20. april Nr. 387 2015
534
Norsk Lovtidend
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 206/2010 endret ved forordning (EU) nr.
forordning (EU) nr. 1044/2013, forordning (EU) nr. 1218/2014 og forordning (EU) 2015/604), del 7.2 nr. 59
(beslutning 2013/503/EU), vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014 som endret ved
forordning (EU) nr. 1306/2014), ESA-vedtak 28/07/COL, ESA-vedtak 159/10/COL og ESA-vedtak 160/10/COL.
§ 1 skal lyde:
§ 1. Forordning (EU) nr. 206/2010
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 206/2010, som endret ved
forordning (EU) nr. 810/2010
forordning (EU) 2015/604)
om lister over tredjestater eller områder i tredjestater som er godkjente for import av visse levende dyr og ferskt kjøtt
og dessuten krav som stilles til helsesertifikater gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I
kapittel I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Innledningsteksten til forordning (EU) nr. 206/2010 skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr.
206/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 810/2010, forordning (EU) nr. 144/2011, forordning (EU) nr. 342/2011,
780/2013, forordning (EU) nr. 854/2013, forordning (EU) nr. 1044/2013 og forordning (EU) 2015/604). Alle
endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) 2015/604 er innarbeidet i
vedlagte konsolidert versjon (dansk utgave).
Etter konsolidert versjon av forordning (EU) nr. 206/2010 tilføyes:
Forordning (EU) 2015/604:
Dansk versjon.
21. april Nr. 389 2015
535
Norsk Lovtidend
20. april Nr. 388 2015
Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og
andre produkter (produktforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 20. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009, som endret ved forordning (EU) nr. 744/2010 og
forordning (EU) nr. 1087/2013). Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften) gjøres følgende endring:
§ 6–1 skal lyde:
§ 6–1. Gjennomføring av forordning om ozonreduserende stoffer og etterfølgende rettsakter
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009 om ozonreduserende stoffer som
endret ved forordning (EU) nr. 744/2010 og forordning (EU) nr. 1087/2013) og nr. 21aaa (forordning (EU) nr.
291/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX kapittel III, protokoll 1 til avtalen og
avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Vedheng til kapittel 6 skal lyde:
Forordninger
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009, forordning (EU)
nr. 744/2010 og forordning (EU) nr. 1087/2013) og nr. 21aaa (forordning (EU) nr. 291/2011).
For å lese forordning (EF) nr. 1005/2009 se her:
Engelsk versjon.
For å lese forordning (EU) nr. 744/2010 se her:
Engelsk versjon.
Engelsk versjon.
Uoffisiell norsk oversettelse.
21. april Nr. 389 2015
Forskrift om endring i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk
kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. april 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
§ 1–4, § 4–14 og § 7–1, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cu (forordning (EU) nr. 1203/2012). Kunngjort 21. april 2015 kl. 14.10.
I
I forskrift 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste
(ekomforskriften) gjøres følgende endringer:
Ny § 2–7 skal lyde:
§ 2–7. Internasjonal gjesting i mobilnett
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cu (Europaparlaments- og rådsforordning nr. 631/2012 av 13. juni 2012 og
gjennomføringsforordning nr. 1203/2012 av 14. desember 2012), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger
av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
3. feb. Nr. 394 2015
536
Norsk Lovtidend
§ 6–7. Gjennomføring av forordninger om toppnivådomenet .eu
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5oa (forordning (EF) nr. 733/2002 av 22. april 2002, forordning (EF) nr. 874/2004 av
28. april 2004, forordning (EF) nr. 1654/2005 av 10. oktober 2005, forordning (EF) nr. 1255/2007 av 25. oktober 2007
og forordning (EF) nr. 560/2009 av 26. juni 2009 om opprettelse, forvaltning og administrasjon av toppnivådomenet
.eu), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forskrift om endring i ekomforskriften § 2–7 og § 6–7 trer i kraft 21. april 2015.
3. feb. Nr. 394 2015
Forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene
Hjemmel: Fastsatt av Tariffnemnda 3. februar 2015 med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
(allmenngjøringsloven) § 5. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
Kap. I. Innledende bestemmelser
§ 1. Grunnlaget for allmenngjøring
Forskriften er fastsatt på grunnlag av Landsoverenskomsten for elektrofagene 2014–2016 mellom Næringslivets
Hovedorganisasjon og Norsk Teknologi på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og EL & IT Forbundet på
den annen side.
§ 2. Virkeområde og gjennomføringsansvar
Forskriften gjelder for bedrifter som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for
automatisering, data, telekommunikasjon o.l. Forskriften gjelder for arbeidstakere som utfører slikt arbeid i slike
bedrifter.
Forskriften gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til havs.
Med faglært arbeidstaker menes arbeidstaker med offentlig godkjent fagbrev, DSB godkjenning eller tilsvarende
utdanning innenfor det fagfelt arbeidstaker utfører arbeid.
Forskriften gjelder ikke lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.
Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd
skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres.
Kap. II. Lønns- og arbeidsvilkår
§ 3. Lønnsbestemmelser
Arbeidstakere som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for automatisering, data,
telekommunikasjon o.l., jf. § 2, skal ha en lønn pr. time på minst:
a) kr 196,44 for faglærte som utfører fagarbeid.
b) kr 169,62 for øvrige arbeidstakere.
Ved skiftarbeid skal det beregnes kompensasjon av minste timelønn i første ledd på:
a) 17 % ved toskiftsarbeid.
b) 27,3 % ved treskiftsarbeid.
§ 4. Regulering av lønn i forskriftens virketid
Tariffnemnda kan endre satsene i § 3 som følge av tariffrevisjoner.
§ 5. Utgifter til reise, kost og losji
For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke
nødvendige reiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, og for et rimelig antall hjemreiser.
Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitt hjemsted, skal det være avtalt ordninger vedrørende
kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning e.l.
kan avtales.
Kap. III. Fravikelighet m.m.
§ 6. Fravikelighet
Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og
arbeidsvilkår etter avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet.
Kap. IV. Ikrafttreden m.m.
§ 7. Ikrafttreden og opphør
24. april Nr. 397 2015
537
Norsk Lovtidend
Forskriften opphører å gjelde 1 måned etter at Landsoverenskomsten for elektrofagene mellom LO og NHO 2014–
2016 blir avløst av ny tariffavtale eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av tariffavtalen.
17. april Nr. 395 2015
Ikraftsetting av lov 17. april 2015 nr. 18 om endringer i utlendingsloven (bortvisning på grunn av
straff i utlandet)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. april 2015 med hjemmel i lov 17. april 2015 nr. 18 om endringer i utlendingsloven (bortvisning på grunn av
straff i utlandet) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
21. april Nr. 396 2015
Forskrift om endring i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og
stoffblandinger (CLP)
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og
miljødepartementet 21. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
§ 4, § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7.
september 1990 nr. 730, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver
(brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og § 43 bokstav a og b, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven)§ 9, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd,
§ 4–5 sjette og sjuende ledd og § 5–4 tredje og fjerde ledd, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer § 11, § 11a og § 37 og lov 21. mai 1971 nr.
47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 11, § 11a, og § 37.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zze (forordning (EU) nr. 1297/2014). Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
§ 1 skal lyde:
§ 1. Forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen)
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zze (forordning (EF) nr. 1272/2008 som endret ved forordning (EF) nr.
(EU) nr. 944/2013, forordning (EU) nr. 487/2013, forordning (EU) nr. 605/2014 og forordning (EU) nr. 1297/2014)
om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) gjelder som forskrift med de endringer
og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forskriften trer i straks.
Forordninger
Under «Forordninger» skal følgende tilføyes i innledningen, etter forordning (EU) nr. 605/2014:
og forordning (EU) nr. 1297/2014 om endring for tilpasning til den tekniske og vitenskapelige utviklingen av
forordning (EF) nr. 1272/2008
I listen over kunngjorte forordninger skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 605/2014:
24. april Nr. 397 2015
Instruks om endring i instruks for Barneombudet fastsatt ved kgl.res. 11. september 1981 med
hjemmel i lov 6. mars 1981 nr. 5 om Barneombud § 6
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24. april 2015 med hjemmel i lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud § 6. Fremmet av Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
I
I instruks 11. september 1981 nr. 4877 for Barneombudet gjøres følgende endringer:
§ 8 skal lyde:
27. jan. Nr. 400 2015
538
Norsk Lovtidend
Ombudet skal hvert år avgi en rapport til departementet om sin virksomhet i det foregående kalenderår. Rapporten
skal være offentlig tilgjengelig.
§ 9 skal lyde:
Til disposisjon for sitt arbeid har ombudet et sekretariat. Sekretariatets medarbeidere ansettes etter regler som gis
av departementet.
Ombudet utpeker hvem av de ansatte som skal være fast stedfortreder, og som skal tre inn i ombudets sted ved
fravær. Ombudet og dets saksbehandlere bør ha en variert faglig sammensetning.
Reglement for økonomistyring i staten og reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling skal
gjelde så langt de passer.
II
Ikraftsetting
Endringene gjelder straks.
24. april Nr. 398 2015
Ikrafttredelse av lov 24. april 2015 nr. 21 om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven
(arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24. april 2014 med hjemmel i lov 24. april 2015 nr. 21 om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven
(arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.) del III første ledd. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2015.
24. april Nr. 399 2015
Ikrafttredelse av lov 24. april 2015 nr. 20 om endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven
(adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24. april 2015 med hjemmel i lov 24. april 2015 nr. 20 om endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven
(adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold) del III første ledd. Fremmet av Arbeids- og
sosialdepartementet. Kunngjort 24. april 2015 kl. 15.10.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2015 med unntak av sosialtjenesteloven § 20.
27. jan. Nr. 400 2015
Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 27. januar 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–2 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert
studietid ved universiteter og høyskoler. Kunngjort 28. april 2015 kl. 14.25.
I
I forskrift 20. desember 2005 nr. 1798 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo gjøres følgende endringer:
§ 2–2 Tilleggsbetegnelser for graden bachelor skal lyde:
(1)
Når graden bachelor tildeles på grunnlag av et treårig studieprogram, skal tilleggsbetegnelsen for graden være
«Bachelor i (programnavn)»/«Bachelor in (programnavn på engelsk)».
(2)
Når graden bachelor tildeles på grunnlag av et treårig studieprogram med faglig tyngde i matematisknaturvitenskapelige fag, skal tilleggsbetegnelsen for graden være «Bachelor i (programnavn)»/«Bachelor of Science
in (programnavn på engelsk)».
(3)
Når graden bachelor tildeles på grunnlag av tre års studier (fritt sammensatt bachelorgrad), skal
tilleggbetegnelsen for graden være en av følgende, avhengig av studienes faglige tyngde:
– «Bachelor i kultur og samfunnsfag»/«Bachelor of Arts»
– «Bachelor i realfag»/«Bachelor of Science».
(4)
Når graden bachelor tildeles på grunnlag av delvis gjennomført lektorutdanning, skal tilleggsbetegnelsen være
en av følgende, avhengig av studienes faglige tyngde:
– Bachelor i kultur- og samfunnsfagutdanning/Bachelor of Arts and Education
– Bachelor i realfagsutdanning/Bachelor of Science and Education.
§ 2–3 Tilleggsbetegnelser for graden master skal lyde:
(1)
Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av toårig studieprogram med faglig tyngde i kultur- og
samfunnsfag skal være «Master i (programnavn)»/«Master of Philosophy in (programnavn på engelsk)».
27. mars Nr. 401 2015
539
Norsk Lovtidend
(2)
Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av toårig studieprogram med faglig tyngde i matematisknaturvitenskapelige fag skal være «Master i (programnavn)»/«Master of Science in (programnavn på engelsk)».
(3)
Tilleggsbetegnelsen for erfaringsbasert mastergrad på grunnlag av studieprogram av 1½ års omfang skal være
«Master i (programnavn)»/«Master of Arts in (programnavn på engelsk)».
(4)
Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av femårig studieprogram skal være «Master i
(programnavn)»/«Master in (programnavn på engelsk)».
(5)
Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av Lektorprogrammet skal være være en av følgende,
avhengig av studienes faglige tyngdepunkt:
– «Master i kultur- og samfunnsfagutdanning»/«Master of Philosophy and Education»
– «Master i realfagutdanning»/«Master of Science and Education».
(6)
Tilleggsbetegnelsen for graden Master of Laws på grunnlag av studieprogram av 1½ års omfang ved Det
juridiske fakultet skal være «Master of Laws in (programnavn)».
(7)
Tilleggsbetegnelsen for graden Master of Arts skal være «Master of Arts in (programnavn)».
(8)
Graden master i rettsvitenskap skal ha den engelske oversettelsen «Master of Laws».
II
Endringene trer i kraft for grader som oppnås fra og med 1. september 2015.
27. mars Nr. 401 2015
Forskrift om endring i forskrift om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 27. mars 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 7, § 9, § 10, § 11 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIV nr. 1 (forordning (EF) nr. 2003/2003 endret ved forordning (EF) nr. 2076/2004, forordning
(EF) nr. 885/2004, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 162/2007, forordning (EF) nr. 1107/2008, forordning (EF) nr. 1020/2009,
forordning (EU) nr. 137/2011, forordning (EU) nr. 223/2012, forordning (EU) nr. 463/2013 og forordning (EU) nr. 1257/2014). Kunngjort 28. april
2015 kl. 14.25.
I
I forskrift 9. november 2005 nr. 1313 om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel gjøres følgende endringer:
I hjemmelsfeltets EØS-henvisning tilføyes: forordning (EU) nr. 1257/2014.
§ 1 skal lyde:
§ 1. Gjødselvarer
EØS-avtalens vedlegg II kap. XIV nr. 1 (forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel som endret ved forordning
(EF) nr. 2076/2004, forordning (EF) nr. 885/2004, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 162/2007,
223/2012, forordning (EU) nr. 463/2013 og forordning (EU) nr. 1257/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger
som følger av vedlegg I del I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»:
I punktet om konsolidert forordning (EU) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIV nr. 1 (forordning (EF) nr. 2003/2003 som
endret ved forordning (EF) nr. 2076/2004, forordning (EF) nr. 885/2004, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning
(EF) nr. 162/2007, forordning (EF) nr. 1107/2008, forordning (EF) nr. 1020/2009, forordning (EU) nr. 137/2011,
forordning (EU) nr. 223/2012, forordning (EU) nr. 463/2013 og forordning (EU) nr. 1257/2014) slik Mattilsynet tolker
denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med
vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 2003/2003 er konsolidert til og med
endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1257/2014.
►M10 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1257/2014 av 24. november 2014
I konsolidert forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer som følge av forordning (EU) nr. 1257/2014:
27. mars Nr. 401 2015
540
Norsk Lovtidend
1) I vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer:
a) I tabell A.3 skal nr. 1 i tabellen lyde:
►M10
Kaliumråsalt
Produkt framstilt
1.
av kaliumråsalter
9 % K2 O
Kalium uttrykt
som vannløselig
K2 O
2 % MgO
Magnesium i form
av vannløselige
salter, uttrykt som
magnesiumoksid
b) I tabell C.2 skal Post C.2.2 til C.2.8 lyde:
►M10
Typebetegnelse:
C.2.2
Opplysninger om
produksjonsmåte:
Minsteinnhold av næringsstoffer
(vektprosent) og andre krav
Form, løselighet og innhold av næringsstoffer som
skal angis i henhold til spesifikasjoner i kolonne 4, 5
og 6 – Findelingsgrad
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
Vannløselig
Vannløselig
nitrogen
P 2 O5
K2 O
2)
Nitratnitrogen
3) Ammoniumnitrogen.
4) Ureanitrogen
5) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
Vanlige
handelsnavn kan
tilføyes
Vannløselig
kaliumoksid
Vannløselig
magnesiumoksid
Totalt
magnesiumoksid
Klorinnholdet skal
angis ◄M10
NPK-gjødselløsning som inneholder
ureaformaldehyd
Produkt framstilt kjemisk og ved oppløsning i vann,
stabilt ved atmosfærisk trykk, uten tilsetning av
organiske næringsstoffer av animalsk eller
vegetabilsk opprinnelse, og som inneholder
formaldehyd
– Totalt 15 % (N + P2 O5 + K2 O)
– For hvert næringsstoff:
– 5 % N, minst 25 % av det angitte innholdet av total
klorinmengde må stamme fra nitrogenform (5)
– 3 % P 2 O5
– 3 % K2 O
Høyeste innhold av biuret: (urea N +
ureaformaldehyd N) × 0,026
Opplysninger som tjener til å identifisere gjødselen –
Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
av nitrogenformene (2), (3)
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
4) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
P 2 O5
5
Vannløselig P2
O5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 %
3)
Klorinnholdet
må angis
27. mars Nr. 401 2015
C.2.3
541
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
NPK-gjødselsuspensjon
Produkt i væskeform der næringsstoffene stammer
fra stoffer i suspensjon i vannet og i løsning, uten
tilsetning av organiske næringsstoffer av animalsk
eller vegetabilsk opprinnelse
(vektprosent) og andre krav:
– Totalt: 20 %, (N + P2 O5 + K2 O)
– For hvert næringsstoff: 3 % N, 4 % P2 O5,
4 % K2 O
– Høyeste tillatte innhold av biuret: urea N × 0,026
Opplysninger som tjener til å identifisere gjødselen
– Andre krav
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
1) Vannløselig
Vannløselig
nitrogen
P 2 O5
K2 O
2)
2) P2 O5 løselig
Nitratnitrogen
i nøytralt
3) Ammonium- ammoniumnitrogen.
sitrat
4) Ureanitrogen 3) P2 O5 løselig
i nøytralt
ammoniumsitrat og i vann
C.2.4
Norsk Lovtidend
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
P 2 O5
5
Gjødselen må
ikke inneholde
thomasslagg,
aluminiumkalsiumfosfat,
pyrofosfater,
delvis oppløste
fosfater eller
råfosfater
1) Dersom
innholdet av
vannløselig
P2 O5 er mindre
enn 2 %, angis
bare løselighet
(2)
2) Dersom
innholdet av
vannløselig
P2 O5 er minst
2 %, angis
løselighet (3)
og innholdet av
vannløselig
P 2 O5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 %
3)
Klorinnholdet
må angis
NPK-gjødselsuspensjon som inneholder
ureaformaldehyd
fra stoffer både i løsning og i suspensjon i vannet,
uten tilsetning av organiske næringsstoffer av
animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, og som
inneholder formaldehyd
– Totalt 20 % (N +P2 O5 +K2 O)
nitrogenmengde må stamme fra nitrogenform (5)
Minst 3/5 av det angitte innholdet av nitrogen (5) må
være løselig i varmt vann
– 4 % P 2 O5
– 4 % K2 O
27. mars Nr. 401 2015
542
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
1) Vannløselig
Vannløselig
nitrogen
P 2 O5
K2 O
2)
2) P2 O5 løselig
Nitratnitrogen
i nøytralt
3) Ammonium- ammoniumnitrogen.
sitrat
5) Nitrogen fra i nøytralt
ureaformalammoniumdehyd
sitrat og i vann
C.2.5
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
Vannløselig
nitrogen
P 2 O5
2)
Nitratnitrogen
3) Ammoniumnitrogen
4) Ureanitrogen
Norsk Lovtidend
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
4) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
P 2 O5
5
Gjødselen må
ikke inneholde
thomasslagg,
pyrofosfater,
delvis oppløste
fosfater eller
råfosfater
1) Dersom
innholdet av
vannløselig
P2 O5 er mindre
enn 2 %, angis
bare løselighet
(2)
2) Dersom
innholdet av
vannløselig
P2 O5 er minst
2 %, angis
løselighet (3)
og innholdet av
vannløselig
P 2 O5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 %
3)
Klorinnholdet
kan angis
NP-gjødselløsning
vegetabilsk opprinnelse
– Totalt: 18 %, (N + P2 O5 )
– For hvert næringsstoff: 3 % N, 5 % P2 O5
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
P 2 O5
5
Vannløselig
P 2 O5
K2 O
6
27. mars Nr. 401 2015
543
Norsk Lovtidend
biuretinnhold»
tilføyes
C.2.6
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
Vannløselig P2
nitrogen
O5
2)
Nitratnitrogen
3) Ammoniumnitrogen.
4) Ureanitrogen
5) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
C.2.7
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
NP-gjødselløsning som inneholder ureaformaldehyd
formaldehyd
– Totalt 18 % (N +P2 O5 )
– 5 % P 2 O5
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
4) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
P 2 O5
5
Vannløselig
P 2 O5
K2 O
6
NP-gjødselsuspensjon
animalsk eller vegetabilsk opprinnelse
– Totalt: 18 %, (N + P2 O5 )
– For hvert næringsstoff: 3 % N, 5 % P2 O5
27. mars Nr. 401 2015
544
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
1) Vannløselig
nitrogen
P 2 O5
2)
2) P2 O5 løselig
Nitratnitrogen
i nøytralt
3) Ammoniumammoniumnitrogen.
sitrat
i nøytralt
ammoniumsitrat og i vann
C.2.8
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
Norsk Lovtidend
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
P 2 O5
5
Gjødselen må
ikke inneholde
thomasslagg,
pyrofosfater,
delvis oppløste
fosfater eller
råfosfater
3) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
1) Dersom
innholdet av
vannløselig P2
O5 er mindre
enn 2 %, angis
bare løselighet
(2)
2) Dersom
innholdet av
vannløselig P2
O5 er minst
2 %, må
løselighet (3)
og innholdet av
vannløselig P2
O5 angis
K2 O
6
NP-gjødselsuspensjon som inneholder
ureaformaldehyd
– Totalt 18 % (N +P2 O5 )
nitrogenmengde må stamme fra nitrogenforbindelse
(5)
– 5 % P 2 O5
27. mars Nr. 401 2015
545
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
1) Vannløselig
nitrogen
P 2 O5
2)
2) P2 O5 løselig
Nitratnitrogen
i nøytralt
3) Ammonium- ammoniumnitrogen
sitrat
5) Nitrogen fra i nøytralt
ureaformalammoniumdehyd
sitrat og i vann
Norsk Lovtidend
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
av
nitrogenformen
e (2), (3) og (4)
utgjør minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Nitrogen fra
ureaformaldehy
d
4) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
P 2 O5
5
Gjødselen må
ikke inneholde
thomasslagg,
aluminiumkalsi
umfosfat,
pyrofosfater,
delvis oppløste
fosfater eller
råfosfater
1) Dersom
innholdet av
vannløselig P2
O5 er mindre
enn 2 %, angis
bare løselighet
(2)
2) Dersom
innholdet av
vannløselig P2
O5 er minst
2 %, angis
løselighet (3)
og innholdet av
vannløselig P2
O5
K2 O
6
◄M10
c) I tabell C.2 skal nye poster C.2.9 til C.2.14 lyde:
►M10
C.2.9
Typebetegnelse:
NK-gjødselløsning
Opplysninger om
produksjonsmåte:
vegetabilsk opprinnelse
– Totalt: 15 % (N + K2 O)
– For hvert næringsstoff: 3 % N, 5 % K2 O
– Andre krav
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
Vannløselig K2
nitrogen
O
2) Nitratnitrogen
3) Ammoniumnitrogen
4) Ureanitrogen
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
P 2 O5
5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 %
3)
Klorinnholdet
kan angis
27. mars Nr. 401 2015
546
Norsk Lovtidend
biuretinnhold»
tilføyes
C.2.10
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
Vannløselig
nitrogen
K2 O
2) Nitratnitrogen
3) Ammoniumnitrogen
4) Ureanitrogen
5) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
C.2.11
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
NK-gjødselløsning som inneholder ureaformaldehyd
formaldehyd
– Totalt 15 % (N + K2 O)
– 5 % K2 O
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
4) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
P 2 O5
5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 % 3)
Klorinnholdet
kan angis
NK-gjødselsuspensjon
– Totalt: 18 % (N + K2 O)
– For hvert næringsstoff: 3 % N, 5 % K2 O
27. mars Nr. 401 2015
547
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
Vannløselig
nitrogen
K2 O
2)
Nitratnitrogen
3) Ammoniumnitrogen
4) Ureanitrogen
C.2.12
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Totalt
Vannløselig
nitrogen
K2 O
2)
Nitratnitrogen
3) Ammoniumnitrogen
4) Ureanitrogen
5) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
Norsk Lovtidend
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Dersom
biuretinnholdet er
mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
biuretinnhold»
tilføyes
P 2 O5
5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 %
3)
Klorinnholdet
kan angis
NK-gjødselsuspensjon som inneholder
ureaformaldehyd
– Totalt 18 % (N + K2 O)
– 5 % K2 O
– Andre krav
N
4
1) Totalt
nitrogen
2) Dersom en
og (4) utgjør
minst 1
vektprosent, må
den angis
3) Nitrogen fra
ureaformaldehyd
4) Dersom
biuretinnholdet
er mindre enn
0,2 %, kan
ordet «lavt
P 2 O5
5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 % 3)
Klorinnholdet
kan angis
27. mars Nr. 401 2015
548
Norsk Lovtidend
biuretinnhold»
tilføyes
C.2.13
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
Vannløselig
Vannløselig
P 2 O5
K2 O
C.2.14
Typebetegnelse:
Opplysninger om
produksjonsmåte:
N
P 2 O5
K2 O
1
2
3
1) Vannløselig
Vannløselig K2
P 2 O5
O
2) P2 O5 løselig
i nøytralt
ammoniumsitra
t
3) P2 O5 løselig
i nøytralt
ammoniumsitra
t og i vann
PK-gjødselløsning
– Totalt: 18 % (P2 O5 + K2 O)
– For hvert næringsstoff: 5 % P2 O5, 5 % K2 O
– Andre krav
N
4
P 2 O5
5
Vannløselig
P 2 O5
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 % 3)
Klorinnholdet
kan angis
PK-gjødselsuspensjon
– Totalt: 18 % (P2 O5 + K2 O)
– For hvert næringsstoff: 5 % P2 O5, 5 % K2 O
– Andre krav
N
4
P 2 O5
5
Gjødselen må
ikke inneholde
thomasslagg,
aluminiumkalsi
umfosfat,
pyrofosfater,
delvis oppløste
fosfater eller
råfosfater
1) Dersom
innholdet av
vannløselig P2
O5 er mindre
enn 2 %, angis
bare løselighet
(2)
K2 O
6
1) Vannløselig
kaliumoksid
2) Angivelsen
«klorfattig» kan
benyttes bare
dersom
klorinnholdet er
høyst 2 % 3)
Klorinnholdet
kan angis
◄M10
22. april Nr. 402 2015
549
Norsk Lovtidend
2) Dersom
innholdet av
vannløselig P2
O5 er minst
2 %, angis
løselighet (3)
og innholdet av
vannløselig P2
O5
d) I tabell F.1 skal nytt nr. 4 lyde:
►M10
3,4-dimetyl-1H4
pyrazolfosfat
(DMPP) EF-nr.
424–640–9
e) I tabell F.2 skal nytt nr. 3 lyde:
►M10
Reaksjonsblanding
3
N-butyltiofosfortriamid (NBPT) og
N-propyltiofosfortriamid
(NPPT) (forholdet
3:1)1
EF-nr. 700–457–2
Får anvendelse fra
1. januar 2016
Minst 0,8
Høyst 1,6
◄M10
Minst: 0,02
Høyst: 0,3
◄M10
►M10
1
Toleranse for andelen av N-propyltiofosfortriamid (NPPT): 20 %.
◄M10
2) I vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer:
a) I avsnitt B skal følgende nye metoder legges til etter metode 12.5 og før metode 13:
►M10
Metode 12.6
Bestemmelse av DMPP
EN 16328: Gjødsel – Bestemmelse av 3,4–dimetyl–1H-pyrazolfosfat (DMPP) – Metode med høytrykksvæskekromatografi (HPLC)
Denne analysemetoden har vært gjenstand for ringforsøk.
◄M10
Metode 12.7
Bestemmelse av NBPT/NPPT
Får anvendelse fra 1. januar 2016
EN 16651: Fertilizers – Determination of N-(n-Butyl)thiophosphoric acid triamide (NBPT) and N-(nPropyl)thiophosphoric acid triamide (NPPT) – Method using high-performance liquid chromatography
(HPLC)
Denne analysemetoden har vært gjenstand for ringforsøk.
◄M10
22. april Nr. 402 2015
Forskrift om endring i forskrift om biocider (biocidforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet 22. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om
kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om
kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 4–5 syvende ledd og § 5–4 tredje ledd.
22. april Nr. 402 2015
550
Norsk Lovtidend
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12nza (forordning (EU) nr. 1062/2014), nr. 12nzb (forordning (EU) nr. 1090/2014), nr.
12nzc (forordning (EU) nr. 1091/2014), nr. 12nna (forordning (EU) nr. 492/2014), nr. 12nnb (beslutning 2014/397/EU), nr. 12nnc (beslutning nr.
2014/402/EU), nr. 14 (beslutning 2014/756/EU), nr. 15 (beslutning 2014/757/EU) og nr. 16 (beslutning 2014/758/EU). Kunngjort 28. april 2015 kl.
14.25.
I
I forskrift 10. april 2014 nr. 548 om biocider (biocidforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12n (forordning (EU) nr. 528/2012, forordning (EU) nr.
736/2013, forordning (EU) nr. 837/2013 og forordning (EU) nr. 334/2014), nr. 12na (forordning (EU) nr. 945/2013),
nr. 12nb (forordning (EU) nr. 955/2013), nr. 12nc (forordning (EU) nr. 1032/2013), nr. 12nd (forordning (EU) nr.
1033/2013), nr. 12ne (forordning (EU) nr. 1034/2013), nr. 12nf (forordning (EU) nr. 1035/2013), nr. 12ng (forordning
(EU) nr. 1036/2013), nr. 12nh (forordning (EU) nr. 1037/2013), 12ni (forordning (EU) nr. 1038/2013), nr. 12nj
(forordning (EU) nr. 1039/2013), nr. 12nk (forordning (EU) nr. 354/2013), nr. 12nl (forordning (EU) nr. 564/2013),
nr. 12nm (forordning (EU) nr. 88/2014), nr. 12nn (forordning (EU) nr. 89/2014), nr. 12no (forordning (EU) nr.
90/2014), nr. 12np (forordning (EU) nr. 91/2014), nr. 12nq (forordning (EU) nr. 92/2014), nr. 12nr (forordning (EU)
nr. 93/2014), nr. 12ns (forordning (EU) nr. 94/2014), nr. 12nt (forordning (EU) nr. 405/2014), nr. 12nu (forordning
(EU) nr. 406/2014), nr. 12nv (forordning (EU) nr. 407/2014), nr. 12nw (forordning (EU) nr. 408/2014), nr. 12nx
(beslutning 2014/227/EU), nr. 12ny (forordning (EU) nr. 437/2014), nr. 12nz (forordning (EU) nr. 438/2014), nr. 12nza
(forordning (EU) nr. 1062/2014), nr. 12nzb (forordning (EU) nr. 1090/2014), nr. 12nzc (forordning (EU) nr.
1091/2014), nr. 12nna (forordning (EU) nr. 492/2014), nr. 12nnb (beslutning 2014/397/EU), nr. 12nnc (beslutning nr.
2014/402/EU), nr. 12z (vedtak 2007/597/EF), nr. 12zb (vedtak 2007/565/EF), nr. 12zi (vedtak 2008/809/EF), nr. 12zk
(vedtak 2008/681/EF), nr. 12zq (vedtak 2009/322/EF), nr. 12zr (vedtak 2009/324/EF), nr. 12zu (beslutning
2010/71/EU), nr. 12zv (beslutning 2010/72/EU), nr. 12zy (beslutning 2010/675/EU), nr. 12zzc (beslutning
2011/391/EU), nr. 12zzg (beslutning 2012/77/EU), nr. 12zzh (beslutning 2012/78/EU), nr. 12zzj (beslutning
2012/254/EU), nr. 12zzk (beslutning 2012/257/EU), nr. 12zzl (beslutning 2012/483/EU), nr. 12zzm (beslutning
2012/728/EU), nr. 12zzn (beslutning 2013/85/EU), nr. 12zzo (beslutning 2013/204/EU), nr. 12zzp (forordning (EU)
nr. 414/2013), nr. 14 (beslutning 2014/756/EU), nr. 15 (beslutning 2014/757/EU) og nr. 16 (beslutning 2014/758/EU).
§ 2 EØS-rettsakter tilknyttet biocidforordningen
Første ledd skal lyde:
Forordninger om endringer og fornyelse av godkjenninger: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12nk
(forordning (EU) nr. 354/2013) om endringer av biocidprodukter som er godkjent i henhold til forordning (EU) nr.
528/2012 og nr. 12nna (forordning (EU) nr. 492/2014) om utvidelse av forordning (EU) nr. 528/2012 for så vidt gjelder
regler om fornyelse av godkjenning av biocidprodukter som er omfattet av gjensidig godkjennelse, gjelder som
forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Fjerde ledd skal lyde:
Forordning om biocidprogrammet: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12nza (forordning (EU) nr. 1062/2014)
om arbeidsprogram for systematisk undersøkelse av alle eksisterende aktive stoffer i biocidprodukter som er omfattet
av forordning (EU) nr. 528/2012, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel
XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Nytt sjette ledd skal lyde:
Beslutning om forlengelse av godkjenning: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12nnb (beslutning
2014/397/EU) om forlengelse av godkjenning av difetialon og difenakum til bruk i biocidprodukter i produkttype 14,
gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
Nytt sjuende ledd skal lyde:
Beslutning om begrensninger i produktgodkjenninger: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12nnc (beslutning
2014/402/EU) om begrensninger i godkjenning av biocidprodukter som inneholder IPBC, meddelt av Tyskland i
samsvar med direktiv 98/8/EF, nr. 14 (beslutning 2014/756/EU) om begrensninger i godkjenning av biocidprodukter
som inneholder IPBC og propikonazol, meddelt av Tyskland i samsvar med direktiv 98/8/EF og nr. 15 (beslutning
2014/757/EU) om begrensninger i godkjenning av biocidprodukter som inneholder IPBC, meddelt av Tyskland i
samsvar med direktiv 98/8/EF, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV,
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Nytt åttende ledd skal lyde:
22. april Nr. 402 2015
551
Norsk Lovtidend
Beslutning om avvisning: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 16 (beslutning 2014/758/EU) om avvisning av
avslag på godkjenning av biocidprodukter, som er meddelt av Tyskland i samsvar med direktiv 98/8/EF, gjelder som
forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Vedlegg 2. Aktive stoffer som er godkjent for bruk i angitt(e) produkttype(r):
Følgende stoffer skal tilføyes i tabellen i vedlegg 2:
Aktivt stoff
CAS-nr.
Produkttype
Permetrin
Tralopyril
52645–53–1
122454–29–9
8, 18
21
Frist for søknad om
produktgodkjenning1
01.05.2016
3
Godkjenningsvedtak2
1090/2014
1091/2014
Følgende utgår og denne setningen skal strykes i vedlegg 2:
Søknadsfristen er 30. september 2013 for innsending av stoffsøknader for aktivt stoff triklosan i produktgruppe 2,
7 og 9 og for aktivt stoff 2-fenoksyetanol i produktgruppe 3.
II
Forordninger
«Forordninger» endres til «Rettsakter».
Under avsnittet «Rettsakter» skal innledningsteksten lyde:
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12n (forordning (EU) nr. 528/2012, forordning (EU) nr.
736/2013, forordning (EU) nr. 837/2013 og forordning (EU) nr. 334/2014), nr. 12nk (forordning (EU) nr. 354/2013),
nr. 12nl (forordning (EU) nr. 564/2013), nr. 12nm (forordning (EU) nr. 88/2014), 12nza (forordning (EU) nr.
1062/2014), 12nna (beslutning 2014/492/EU), nr. 12nnb (beslutning 397/2014/EU), nr. 12nnc (beslutning
2014/402/EU), nr. 12zzp (forordning (EU) nr. 414/2013), nr. 14 (beslutning 2014/756/EU), nr. 15 (beslutning
2014/757/EU) og nr. 16 (beslutning 2014/758/EU) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØSavtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i samsvar med vedlegg II kapittel
XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I listen over kunngjorte «rettsakter» skal følgende strykes i listen:
For å lese forordning om biocidprogrammet (EU) nr. 1451/2007 se her:
For å lese forordning om forlengelse av visse unntak fra krav om godkjenning (EU) nr. 298/2010 se her:
For å lese forordning om supplerende aktive stoffer i biocidprodukter som skal gjennomgås i vurderingsprogrammet
(EU) nr. 613/2013 se her:
I listen over kunngjorte «rettsakter» skal følgende tilføyes, etter forordning (EU) nr. 88/2014:
For å lese forordning (EU) nr. 1062/2014 som erstatter forordning (EU) nr. 1451/2007 om biocidprogrammet (frister
m.m.) se her:
For å lese forordning som supplerer biocidforordningen når det gjelder regler for fornyelse av godkjenninger for
biocidprodukter som omfattes av gjensidig godkjenning (EU) nr. 492/2014 se her:
For å lese beslutning 2014/397/EU om forlengelse av utløpsdatoen for godkjenning av difetialon og difenakum til
biocidprodukter i produkttype 14 rottemidler se her:
For å lese beslutning 2014/402/EU om begrensninger i godkjenninger av biocidprodukter til treimpregnering som
inneholder IPBC med Storbritannia som første godkjenningsland meldt av Tyskland se her:
I listen over kunngjorte «rettsakter» skal også følgende tilføyes, etter forordning (EU) nr. 414/2013:
24. april Nr. 404 2015
552
Norsk Lovtidend
For å lese beslutning 2014/756/EU om godkjenninger av biocidprodukter til treimpregnering som inneholder IPBC og
propikonazol med Storbritannia som første godkjenningsland meldt av Tyskland se her:
For å lese beslutning 2014/757/EU om begrensninger av godkjenning av biocidprodukter til treimpregnering som
inneholder IPBC med Danmark som første godkjenningsland meldt av Tyskland se her:
For å lese beslutning 2014/758/EU om avvisning av tysk avslag om godkjenning av biocidprodukter til treimpregnering
som inneholder propikonazol, IPBC og tebukonazol med Storbritannia som første godkjenningsland meldt av Tyskland
se her:
24. april Nr. 403 2015
Forskrift om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse i Norge
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24. april 2015 med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 8 og
§ 22.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9c (forordning (EU) nr. 995/2010), nr. 9ca (forordning (EU) nr. 363/2012) og nr. 9cb
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder tømmer og treprodukter med opprinnelse i Norge, som en virksomhet omsetter for første gang
på EØS-markedet, i Norge eller ved eksport til annet EØS-land, jf. vedlegg til forordning (EU) nr. 995/2010.
§ 2. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 995/2010 og tilhørende rettsakter
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9c, 9ca og 9cb (forordning (EU) nr. 995/2010) om fastsettelse av forpliktelser
for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning, samt tilhørende forordninger (forordning (EU) nr.
363/2012 og forordning (EU) nr. 607/2012) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg
II kap. XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3. Ansvarlig myndighet
Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet etter forskriften når det gjelder tømmer og treprodukter med
opprinnelse i Norge. Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at forskriften overholdes.
§ 4. Klage
Vedtak truffet av Landbruksdirektoratet etter forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet.
§ 5. Håndheving og sanksjoner
Ved overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, kommer bestemmelsene om håndheving og
sanksjoner i lov om skogbruk til anvendelse, for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser.
24. april Nr. 404 2015
Forskrift om endring i forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for
normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg)
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 24. april 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 28. april 2015
kl. 14.25.
I
I forskrift 17. mars 2015 nr. 242 om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport,
tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) skal følgende strekning legges til i listen:
3. Riksvegliste for modulvogntog
Vest-Agder
Riksveg
nr.
Rv. 9
Strekning
Brukskl
asse
X E18–Setesdalsveien 216
Bk10
Brukskl
asse
vinter
Maks.
totalvekt
tonn
60
Tillatt
vogntoglengde
meter
25,25
24. april Nr. 407 2015
553
Norsk Lovtidend
II
24. april Nr. 405 2015
Ikraftsetting av lov 24. april 2015 nr. 22 om endringer i utlendingsloven m.m. (utvisning av
særreaksjonsdømte utlendinger)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24. april 2015 med hjemmel i lov 24. april 2015 nr. 22 om endringer i utlendingsloven m.m. (utvisning av
særreaksjonsdømte utlendinger) del IV. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 28. april 2015 kl. 14.25.
Loven gjelder fra 1. mai 2015.
24. april Nr. 406 2015
Forskrift om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse utenfor Norge
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24. april 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 26. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9c (forordning (EU) nr. 995/2010), nr. 9ca (forordning (EU) nr. 363/2012) og nr. 9cb
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder tømmer og treprodukter med opprinnelse utenfor Norge som en virksomhet omsetter på EØSmarkedet for første gang, i Norge, jf. vedlegg til forordning 2010/995/EU.
0
Henvisningen til forordningen er ikke korrekt gjengitt, se EØS-henvisningsfeltet.
§ 2. Gjennomføring av forordning 2010/995/EU og tilhørende rettsakter
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9c, 9ca og 9cb (forordning 2010/995/EU) om fastsettelse av forpliktelser for
virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning, samt tilhørende (forordning 2012/607/EU) og
(forordning 2012/363/EU) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kap. XVII,
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
0
Henvisninger til forordningene er ikke korrekt gjengitt, se EØS-henvisningsfeltet.
§ 3. Ansvarlig myndighet
Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forskriften når det gjelder tømmer og treprodukter med opprinnelse
utenfor Norge. Miljødirektoratet fører tilsyn med at forskriften overholdes.
§ 4. Klage
Vedtak truffet av Miljødirektoratet etter forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
§ 5. Håndheving og sanksjoner
Ved overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, kommer bestemmelsene om håndheving og
sanksjoner i naturmangfoldloven til anvendelse, for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere
straffebestemmelser.
Forordninger
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9c, 9ca og 9cb (forordning (EU) nr. 995/2010) om
fastsettelse av forpliktelser for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning, samt tilhørende
(forordning (EU) nr. 607/2012) og (forordning (EU) nr. 363/2012) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne
delen av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i samsvar med
vedlegg II kap. XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
For å lese forordning (EU) nr. 995/2010 se her
24. april Nr. 407 2015
Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven § 26 til Klima- og miljødepartementet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24. april 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 26. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 28. april 2015 kl. 14.25.
Delegering av Kongens myndighet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 26 til Klima- og miljødepartementet.
24. april Nr. 408 2015
554
Norsk Lovtidend
24. april Nr. 408 2015
Forskrift om endring i forskrift om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi
ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder,
stønader mv.
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 24. april 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6–3 nr. 3
og § 6–10 og delegeringsvedtak 14. februar 2014 nr. 134. Kunngjort 28. april 2015 kl. 14.25.
I
I forskrift 17. april 2008 nr. 386 om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene
opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Generelt om opplysningsplikten
Offentlige myndigheter og innretninger mv. skal etter bestemmelsene i denne forskrift ukrevet gi opplysninger om
erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. som er utbetalt i inntektsåret og som ikke er opplysningspliktig
etter ligningsloven kapittel 5.
Offentlige myndigheter og innretninger mv. som administrerer offentlige registre over formuesobjekter skal
ukrevet levere opplysninger fra registeret.
Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler om opplysningsplikten, herunder hvilke erstatninger, tilskudd, bidrag,
trygder, stønader mv. eller formuesobjekter det skal gis opplysninger om.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Opplysningspliktens omfang
Det skal gis opplysninger for hver enkelt skattyter for hver type erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. som
er utbetalt i inntektsåret eller som etter skatteloven skal tidfestes til inntektsåret.
Det skal gis opplysninger for hver person som pr. 1. januar i det året opplysningene gis, er eier av formuesobjekt,
eller som var eier av slikt objekt i løpet av foregående år.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Opplysningspliktens innhold
Det skal gis opplysninger om:
1. Navn, adresse, fødselsnummer/d-nummer eller organisasjonsnummer og kommunenummer på den som
opplysningene gjelder. Der person/organisasjon som opplysningene gjelder er bosatt/lokalisert i utlandet skal
adresseinformasjonen inneholde landkode for bostedsland. For personer som ikke har norsk fødselsnummer/dnummer eller organisasjoner som ikke har norsk organisasjonsnummer skal opplysningene minimum inneholde
fødselsdato eller et unikt ID-nummer som kan brukes i utveksling av kontrollopplysninger med utenlandske
skattemyndigheter.
2. Navn, adresse og organisasjonsnummer på den som gir opplysningene.
3. For erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. skal det oppgis
a. hvilken type erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. opplysningene gjelder,
b. formålet med utbetalingen som nevnt i bokstav a, og
c. beløp som er utbetalt i eller som skal tidfestes til siste inntektsår. Skattedirektoratet kan bestemme at beløp
for den enkelte utbetalingsmåned spesifiseres.
4. For opplysninger fra offentlige registre over eiere av formuesobjekter kan Skattedirektoratet fastsette nærmere
hvilke opplysninger som skal gis.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Levering av opplysninger
Opplysningene skal sendes elektronisk til den mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet bestemmer.
Skattedirektoratet kan bestemme at opplysningene skal gis på maskinlesbart medium og i en bestemt form.
Skattedirektoratet kan fastsette følgeskriv som skal legges ved oversendelsen.
Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 31. januar året etter inntektsåret. Opplysninger som
spesifiseres for hver utbetalingsmåned, kan leveres fortløpende gjennom inntektsåret.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Identifikasjon av skattyter og årsoppgave
Den opplysningspliktige kan kreve at skattyter oppgir sitt fødsels- eller organisasjonsnummer. Den
opplysningspliktige kan også kreve at skattyter som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir dette. Den
opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattyter.
8. april Nr. 417 2015
555
Norsk Lovtidend
Den som har gitt opplysninger etter denne forskriften skal ukrevet sende årsoppgave over rapporterte opplysninger
til den skattyteren opplysningene gjelder senest 1. februar i året etter inntektsåret. Flere innrapporteringer av samme
type ytelse kan summeres og oppgis samlet. Det skal fremgå av årsoppgaven at opplysninger også er sendt
ligningsmyndighetene. Skattedirektoratet kan bestemme at årsoppgaven sendes til skattyter i en bestemt form.
Oppgave som er forhåndsutfylt med opplysninger om den opplysningspliktige og skattyter, kan gjøres tilgjengelig
for den opplysningspliktige ved elektronisk kommunikasjon.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
27. april Nr. 409 2015
Forskrift om unntak fra kravet til bruk av flyteutstyr på fritidsbåter
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 27. april 2015 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven)
§ 23a annet ledd, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095. Kunngjort 28. april 2015 kl. 14.25.
§ 1. Virkeområde
Denne forskrift gjelder for personer om bord på fritidsbåter med lengde mindre enn åtte meter.
§ 2. Definisjoner
I denne forskrift betyr:
1. Utleiebåt: Tråbåt eller robåt stilt til disposisjon ved betjent båtutleie.
2. Små innsjøer: Innsjøer med et største flateinnhold på 0,5 km2 .
3. Avgrenset område: Et avmerket område på sjøen inntil 500 meter fra land.
4. Organisert idrett: Aktiviteter, herunder trening, tilrettelagt i regi av idrettsorganisasjon registrert i Norges
idrettsforbund.
§ 3. Unntak fra kravet om bruk av flyteutstyr
Personer om bord på utleiebåt på små innsjøer eller innenfor et avgrenset område er unntatt kravet til bruk av
flyteutstyr.
Personer som deltar i organisert idrett eller konkurranser er unntatt kravet til bruk av flyteutstyr, der dette
vanskeliggjør gjennomføringen eller anses åpenbart unødvendig. Det er en forutsetning at sikkerhetsbestemmelser
fastsatt av den respektive idrettsorganisasjonen følges.
Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2015.
24. mars Nr. 416 2015
Delegering av myndighet til landets fylkesmenn om fritak fra forvaltningsmessig taushetsplikt etter
tvisteloven § 22–3 og straffeprosessloven § 118 for personell som arbeider innenfor rammen av
introduksjonsloven
Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 24. mars 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og
rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 22–3 og lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 118 og § 230.
BLDs myndighet til å frita fra lovbestemt taushetsplikt etter lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i
sivile tvister (tvisteloven) § 22–3 og lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangen i straffesaker (Straffeprosessloven) § 118
og § 230, delegeres med dette til landets fylkesmenn. Delegeringen begrenser seg til å gjelde fritak fra taushetsplikt
etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 og opplysninger eller
forhold noen har fått kjennskap til i forbindelse med tjeneste eller arbeid etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om
introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
Vedtaket trer i kraft straks.
8. april Nr. 417 2015
Forskrift om endring i kontrollforskriften
7, § 9, § 17 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II nr. 31o (forordning (EU) nr. 709/2014). Kunngjort 30. april 2015 kl. 13.15.
8. april Nr. 417 2015
556
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til forordning (EF) nr. 152/2009 lyde:
nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012 forordning (EU) nr. 51/2013,
forordning (EU) nr. 691/2013 og forordning (EU) nr. 709/2014).
§ 2 skal lyde:
§ 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 152/2009
EØS-avtalens vedlegg I kapittel II nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr.
278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013) og forordning (EU) nr. 709/2014 om metoder
for prøvetakings- og analysemetoder ved offentlig kontroll av fôr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger
av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» under konsolidert forordning (EF) nr. 152/2009 i
kontrollforskriften er:
Innledningsteksten til konsolidert forordning (EF) nr. 152/2009 skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 152/2009. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr.
691/2013) og forordning (EU) nr. 709/2014 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten
i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 152/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 278/2012,
forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013 og forordning (EU) nr. 709/2014.
► M4 Forordning (EU) nr. 709/2014 av 20. juni 2014.
Artikkel 1 til forordning (EF) nr. 152/2009 skal lyde:
► M3
Artikkel 1
Prøvetaking som ledd i den offentlige kontrollen av fôr, særlig med hensyn til bestemmelse av bestanddeler,
herunder materiale som inneholder eller består av eller er framstilt av genmodifiserte organismer (GMO),
tilsetningsstoffer i fôrvarer som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003, * uønskede stoffer
som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF,** skal foretas i samsvar med metodene som er angitt i
vedlegg I.
Prøvetakingsmetoden som er angitt i vedlegg I, får anvendelse på kontroll av fôr med hensyn til bestemmelse av
rester av plantevernmidler som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 *** og kontroll av
forenlighet med forordning (EU) nr. 619/2011.◄ M3
*
**
***
► M3EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
EFT L 140 av 30.5.2002, s. 10.
EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1. ◄ M3
Vedlegg I og vedlegg II til forordning (EF) nr. 152/2009 skal lyde:
► M3
VEDLEGG I
Prøvetakingsmetoder
1. Formål og virkeområde
Prøver bestemt til offentlig kontroll av fôr, skal tas i samsvar med metodene som beskrives
nedenfor. Prøver som tas på denne måten, skal anses som representative for de delene det tas prøver
av.
Formålet med representativ prøvetaking er å ta ut en brøkdel av et parti på en slik måte at
bestemmelsen av særlige kjennetegn ved denne brøkdelen representerer gjennomsnittet av partiets
kjennetegn. Det skal tas ut prøver av partiet gjennom gjentatte uttak av enkeltprøver fra forskjellige
steder i partiet. Disse enkeltprøvene skal blandes slik at de utgjør en samleprøve som det tillages
representative sluttprøver fra gjennom representativ deling.
8. april Nr. 417 2015
557
Norsk Lovtidend
Dersom det ved en visuell kontroll viser seg at en del av fôret som det skal tas prøver av, er av
en annen kvalitet enn resten av fôret i samme parti, skal slike deler skilles fra resten av fôret og
behandles som et særskilt delparti. Dersom det ikke er mulig å dele opp fôret i særskilte delpartier,
skal det tas prøver som fra ett parti. I slike tilfeller skal dette nevnes i prøvetakingsrapporten.
Dersom det fastslås at fôr som det tas prøver av i samsvar med bestemmelsene i denne
forordning, og som ikke oppfyller EUs krav, utgjør en del av et parti fôr av samme klasse eller
betegnelse, skal det antas at alt fôr i dette partiet er berørt, med mindre det som følge av en nærmere
vurdering ikke kan dokumenteres at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
2. Definisjoner
–
–
–
–
–
–
–
–
Parti: En identifisert mengde fôr, der det er fastslått felles kjennetegn som opprinnelse, type,
emballasjetype, emballeringsbedrift, avsender eller merking; og når det gjelder en
produksjonsprosess: en produksjonsenhet fra ett anlegg, der det anvendes ensartede
produksjonsparametrer, eller flere slike enheter, dersom de er framstilt fortløpende og lagres
sammen.
Prøvemengde: Et parti eller en identifisert del av et parti eller delparti.
Forseglet prøve: En prøve som er forseglet på en måte som hindrer enhver tilgang til prøven
uten å bryte eller fjerne forseglingen.
Enkeltprøve: En mengde tatt fra ett punkt i prøvemengden.
Samleprøve: En blanding av enkeltprøver som tas fra samme prøvemengde.
Redusert prøve: En del av samleprøven som tas ut av denne gjennom representativ reduksjon.
Sluttprøve: En del av den reduserte prøven eller av den homogeniserte samleprøven.
Laboratorieprøve: En prøve bestemt til laboratorieundersøkelse (som mottatt av laboratoriet),
som kan være en sluttprøve, en redusert prøve eller en samleprøve.
3. Alminnelige bestemmelser
–
–
–
–
Prøvetakingspersonale: Prøvene skal tas av personer som er godkjent for formålet av
vedkommende myndighet.
Prøven skal forsegles på en måte som hindrer enhver tilgang til prøven uten å bryte eller fjerne
forseglingen. Forseglingens merke bør være klart identifiserbart og synlig. Alternativt kan
prøven plasseres i en beholder som kan lukkes på en slik måte at den ikke kan åpnes uten at
det medfører uopprettelig skade på beholderen, slik at man unngår gjenbruk av beholderen.
Identifisering av prøven: Prøven skal være merket på en uutslettelig måte og må identifisere
på en slik måte at det er en utvetydig forbindelse til prøvetakingsrapporten.
Fra hver enkelt samleprøve tas det minst to sluttprøver: minst én til kontroll
(håndhevingsformål) og en til den driftsansvarlige for fôrforetaket (klageadgangsformål). Til
slutt kan det tas én sluttprøve for referanseformål. Dersom hele samleprøven homogeniseres,
skal sluttprøvene tas fra den homogeniserte samleprøven, med mindre en slik framgangsmåte
er i strid med medlemsstatenes bestemmelser om rettighetene til den driftsansvarlige for
fôrforetaket.
4. Utstyr
4.1.
4.2.
4.2.1.
4.2.1.1.
4.2.1.2.
4.2.2.
4.3.2.
Prøvetakingsutstyret må være laget av materialer som ikke kan kontaminere produktene det skal tas
prøver av. Utstyr som skal anvendes flere ganger, må være lett å rengjøre for å unngå
krysskontaminering.
Anbefalt utstyr for prøvetaking av fôr i fast form
Manuell prøvetaking
Spade med flat bunn og loddrette sider
Prøvetakingssonde med lang spalte eller kamre. Prøvetakingssondens dimensjoner må være
tilpasset forholdene prøvemengden befinner seg i (f.eks. beholderens dybde, sekkens dimensjoner
osv.) og størrelsen på partiklene i fôret.
Dersom prøvetakingssonden har flere åpninger for å sikre at prøvene tas på forskjellige steder
langs sonden, skal åpningene være atskilt av kamre eller sekvensielt forskjøvede åpninger.
Mekanisk prøvetaking
Egnet mekanisk utstyr kan brukes til prøvetaking fra fôr i bevegelse. Med egnet menes at det tas
prøver av minst hele tverrsnittet av flyten.
Prøvetaking av fôr i bevegelse (med høy flythastighet) kan utføres med automatisk
prøvetakingsutstyr.
Deleapparat
Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør utstyr som er utformet for å dele prøven i tilnærmet
like store deler, anvendes for å tillage prøver på en representativ måte.
8. april Nr. 417 2015
558
Norsk Lovtidend
5. Kvantitative krav til antall enkeltprøver
–
5.1.
5.1.1.
De kvantitative kravene i nr. 5.1 og 5.2 til antall enkeltprøver gjelder for prøvemengder med
en vekt på opp til 500 tonn som kan tas på en representativ måte. Den angitte framgangsmåten
for prøvetaking gjelder også for mengder som er større enn den angitte største størrelsen på
partier som det tas prøver av, forutsatt at det ses bort fra det høyeste antall enkeltprøver som
er angitt i tabellene nedenfor, at antall enkeltprøver fastsettes ved hjelp av den
kvadratrotsformelen som er fastsatt i den relevante delen av framgangsmåten (se nr. 5.3), og
at samleprøvens minstestørrelse økes proporsjonalt med dette. Dette er ikke til hinder for at
et stort parti kan deles opp i mindre delpartier, og at det tas prøver av hvert delparti i samsvar
med framgangsmåten som beskrives i nr. 5.1 og 5.2.
– Partiets størrelse må være slik at det kan tas prøver av hver av partiets bestanddeler.
– For svært store partier eller delpartier (> 500 tonn) og partier som transporteres eller lagres
på en slik måte at det ikke kan tas prøver i samsvar med framgangsmåten som beskrives i nr.
5.1 og 5.2 i dette kapittel, anvendes framgangsmåten fastsatt i nr. 5.3.
– Dersom den driftsansvarlige for fôrforetaket i henhold til regelverket har plikt til å overholde
denne forordning som ledd i et obligatorisk overvåkingssystem, kan den driftsansvarlige for
fôrforetaket avvike fra de kvantitative kravene som er fastsatt i dette kapittel for å ta hensyn
til operative særtrekk, forutsatt at den driftsansvarlige for fôrforetaket har på tilfredsstillende
måte har godtgjort overfor vedkommende myndighet at prøvetakingsmetoden er likeverdig
med hensyn til representativitet og etter godkjenning fra vedkommende myndighet.
– Dersom det ikke er mulig å anvende den fastsatte prøvetakingsmetoden med hensyn til de
kvantitative kravene uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade
på partiet (på grunn av emballasjeformen, transportmiddelet, lagringsmåten osv.), kan det
benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at
den beskrives og dokumenteres fullt ut.
Kvantitative krav til enkeltprøver i forbindelse med kontroll av stoffer eller produkter som er jevnt
fordelt i fôret
Uemballert fôr i fast form
Prøvemengdens størrelse
Minste antall enkeltprøver
≤ 2,5 tonn
7
> 2,5 tonn
√ 20 ganger det antall tonn partiet består av,*
opp til 40 enkeltprøver
*
5.1.2.
*
5.1.3.
*
**
***
5.1.4.
Når det oppnådde tallet er en brøk, skal den avrundes oppover til nærmeste hele tall.
Uemballert fôr i flytende form
≤ 2,5 tonn eller ≤ 2500 liter
> 2,5 tonn eller > 2500 liter
4*
7*
Dersom det ikke er mulig å homogenisere væsken, skal antall enkeltprøver økes.
Emballert fôr
Fôr (i fast og flytende form) kan emballeres i sekker, poser, esker, tønner osv., som i tabellen er
omhandlet som enheter. Fra store enheter (≥ 500 kg eller liter) tas prøver i samsvar med
bestemmelsene om uemballert fôr (se nr. 5.1.1 og 5.1.2).
Prøvemengdens størrelse Minste antall enheter som det skal tas (minst) én enkeltprøve fra(*)
Inntil 20 enheter
1 enhet**
21–150 enheter
3 enheter**
151–400 enheter
5 enheter**
> 400 enheter
¼ av det √antall enheter som utgjør
prøvemengden,*** opp til 40 enheter
Dersom åpningen av en enhet kan påvirke analysen (f.eks. lett bedervelig vått fôr), skal den uåpnede enheten utgjøre en enkeltprøve.
For enheter med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter, skal én opprinnelig enhet utgjøre en enkeltprøve.
For enheter med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter, skal én opprinnelig enhet utgjøre en enkeltprøve.
Fôrbriketter og saltslikkesteiner
Det skal tas prøver av minst 1 brikett eller saltslikkestein per parti på 25 enheter, men høyst 4
briketter eller saltslikkesteiner.
For briketter eller saltslikkesteiner som ikke veier mer enn 1 kg hver, skal én enkeltprøve
utgjøres av innholdet i én brikett eller én saltslikkestein.
8. april Nr. 417 2015
5.1.5.
*
**
559
Grovfôr/fôrvekster
≤ 5 tonn
> 5 tonn
Norsk Lovtidend
Minste antall enkeltprøver*
5
√ 5 ganger det antall tonn partiet består av,*
opp til 40 enkeltprøver
Det erkjennes at det i enkelte situasjoner (f.eks. ved ensilasje) ikke er mulig å ta de påkrevde enkeltprøvene uten å skade partiet på
uakseptabel måte. En alternativ prøvetakingsmetode kan anvendes i slike situasjoner, og før denne forordnings ikrafttredelse vil det bli
utarbeidet en veiledning om prøvetaking av slike partier.
Når det oppnådde tallet er en brøk, skal den avrundes oppover til nærmeste hele tall.
5.2.
Kvantitative krav til enkeltprøver i forbindelse med kontroll av bestanddeler eller stoffer eller
produkter som kan være ujevnt fordelt i fôret
Disse kvantitative kravene til enkeltprøver skal anvendes i følgende situasjoner:
– kontroll av aflatoksiner, meldrøye, andre mykotoksiner og skadelige botaniske urenheter i
fôrmidler,
– kontroll av krysskontaminering fra en bestanddel, herunder genmodifisert materiale eller stoff
som vanligvis er ujevnt fordelt i fôrmidler.
Dersom kontrollmyndigheten har sterk mistanke om at der forekommer en ujevn fordeling også
i tilfelle av krysskontaminering fra en bestanddel eller et stoff i en fôrblanding, kan de kvantitative
kravene i tabellen nedenfor anvendes.
< 80 tonn
Se de kvantitative kravene i nr. 5.1. Antall
enkeltprøver som skal tas, skal multipliseres
med 2,5.
≥ 80 tonn
100
5.3.
Kvantitative krav til enkeltprøvene når det gjelder svært store partier
Når det gjelder store prøvemengder (prøvemengder > 500 tonn), er antall enkeltprøver som skal
tas = 40 enkeltprøver + √tonn ved kontroll av stoffer eller produkter som er jevnt fordelt i fôret,
eller 100 enkeltprøver + √tonn ved kontroll av bestanddeler eller stoffer som kan være ujevnt fordelt
i fôrmidler.
6. Kvantitative krav til samleprøver
Det kreves én enkelt samleprøve fra hvert parti det tas prøve av.
Fôrets art
Samleprøvens minstestørrelse*, **
6.1.
Uemballert fôr
4 kg
6.2.
Emballert fôr:
4 kg***
6.3.
Flytende eller halvflytende fôr:
4 liter
6.4.
Fôrbriketter eller saltslikkesteiner:
6.4.1
Med en vekt på over 1 kg per stk.
4 kg
6.4.2. Med en vekt på inntil 1 kg per stk.
Vekten av 4 opprinnelige briketter eller
saltslikkesteiner
6.5.
Grovfôr/fôrvekster
4 kg****
*
**
***
****
Dersom fôret det tas prøver av er av høy verdi, kan det tas en mindre mengde samleprøve forutsatt at dette beskrives og dokumenteres i
prøvetakingsrapporten.
I henhold til bestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) nr. 619/2011 av 24. juni 2011 om metoder for prøvetaking og analyser for den
offentlige fôrkontrollen med hensyn til forekomst av genmodifisert materiale i påvente av godkjenning eller når godkjenningen er utløpt
(EUT L 166 av 25.6.2011, s. 9) skal samleprøven til kontroll av forekomst av genmodifisert materiale inneholde minst 35 000 frø/korn.
Dette innebærer at størrelsen på samleprøven skal være minst 10,5 kg for mais og 7 kg for soyaolje. For andre frø og korn, f.eks. bygg, hirse,
havre, ris, rug, hvete og rapsfrø, tilsvarer størrelsen på samleprøven på 4 kg flere enn 35 000 frø/korn.
Når det gjelder emballert fôr, er det heller ikke alltid mulig å oppnå en størrelse på 4 kg for samleprøven, avhengig av de enkelte enhetenes
størrelse.
Når det gjelder grovfôr eller fôrplanter med lav egenvekt (f.eks. høy, halm), skal samleprøven være på minst 1 kg.
7. Kvantitative krav til sluttprøver
Sluttprøver
Det kreves analyse av minst én sluttprøve. Mengden av sluttprøven som skal analyseres, skal
ikke være mindre enn:
Fôr i fast form
500 g*, **, ***
Flytende eller halvflytende fôr
500 ml*
8. april Nr. 417 2015
*
**
***
560
Norsk Lovtidend
I henhold til bestemmelsene i forordning (EU) nr. 619/2011 skal sluttprøver til kontroll av forekomst av genmodifisert materiale inneholde
minst 10 000 frø/korn. Dette innebærer at størrelsen på sluttprøven skal være minst 3000 g for mais og 2000 g for soyaolje. For andre frø og
korn, f.eks. bygg, hirse, havre, ris, rug, hvete og rapsfrø, tilsvarer størrelsen på sluttprøven på 500 g flere enn 10 000 frø/korn.
Dersom størrelsen på samleprøven er betydelig mindre enn 4 kg eller liter (se fotnotene under nr. 6), kan det også tas en mindre mengde
sluttprøve, forutsatt at dette beskrives og dokumenteres i prøvetakingsrapporten.
Når det gjelder prøvetaking av belgfrukter, korn og nøtter til bestemmelse av innholdet av rester av plantevernmidler, skal sluttprøvens
minstestørrelse være 1 kg i samsvar med bestemmelsene i kommisjonsdirektiv 2002/63/EF (EFT L 187 av 16.7.2002, s. 30).
8. Prøvetakingsmetode for svært store partier eller partier som lagres og transporteres på en måte som
gjør det umulig å ta prøver i hele partiet
8.1.
8.2.
8.2.1.
8.2.2.
8.3.
8.4.
Allmenne prinsipper
Dersom transport eller lagring av et parti gjør det umulig å ta enkeltprøver i hele partiet, bør det
tas prøver av slike partier når partiet er i flyt.
Når det gjelder store lagre som er beregnet på lagring av fôr, bør driftsansvarlige oppfordres til
å installere utstyr i lagrene, som gjør det mulig å foreta (automatisk) prøvetaking i hele det lagrede
partiet.
Ved anvendelse prøvetakingsmetodene som er omhandlet i dette kapittel 8, underrettes den
driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant om den prøvetakingsmetoden. Dersom
den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant er i tvil når det gjelder denne
framgangsmåten for prøvetaking, skal den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant
gi vedkommende myndighet mulighet til å ta prøver av hele partiet for hans/hennes regning.
Store partier som transporteres med skip
Dynamisk prøvetaking av store partier som transporteres med skip
Prøvetaking av store partier i skip skal fortrinnsvis foretas mens produktet er i flyt (dynamisk
prøvetaking).
Prøvetakingen skal foretas per lasterom (enhet som kan atskilles fysisk). Lasterommene tømmes
imidlertid ikke hver for seg, så den opprinnelige fysiske atskillelsen eksisterer ikke lenger etter
overføringen til lagringsstedene. Prøvetaking kan derfor foretas enten på grunnlag av den
opprinnelige fysiske atskillelsen eller atskillelsen etter overføringen til lagringsstedene.
Det kan ta flere dager å losse et skip. Vanligvis skal prøvetaking foretaks med jevne mellomrom
så lenge lossingen pågår. Det er imidlertid ikke alltid mulig eller hensiktsmessig at en offisiell
inspektør er til stede for å ta prøver under hele lossingen. Det er derfor tillatt å gjennomføre
prøvetaking av en del (prøvemengde) av hele partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra
prøvemengdens størrelse.
Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det
fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med
mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen
av partiet ikke oppfyller EUs krav.
Selv om den offisielle prøven tas automatisk, skal en inspektør være til stede. Dersom den
automatiske prøvetakingen foretas med forhåndsinnstilte parametrer som ikke kan endres under
prøvetakingen, og enkeltprøvene samles i en forseglet beholder som hindrer eventuelt svindel,
kreves det at inspektøren er til stede bare når prøvetakingen starter, hver gang prøvebeholderen skal
skiftes ut og når prøvetakingen avsluttes.
Statisk prøvetaking av partier som transporteres med skip
Dersom prøvetakingen foretas på en statisk måte, må det anvendes samme framgangsmåte som
den som gjelder for lagringssteder (siloer) som er tilgjengelige ovenfra (se nr. 8.4.1).
Prøvene skal tas (ovenfra) fra den tilgjengelige delen av partiet/lasterommet. Antall enkeltprøver
fastsettes ut fra prøvemengdens størrelse. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse
eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at
alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon
for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
Prøvetaking av store partier som oppbevares i lagre
Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra
prøvemengdens størrelse. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse
skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet
er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den
resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
Prøvetaking fra lagre (siloer)
8. april Nr. 417 2015
8.4.1.
8.4.2.
8.4.2.1.
8.4.2.2.
8.5.
561
Norsk Lovtidend
Prøvetaking fra siloer som er (lett) tilgjengelige ovenfra
Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra
prøvemengdens størrelse. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse
skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet
er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den
resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
Prøvetaking fra siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer)
Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en størrelse på > 100 tonn
Det kan ikke tas prøver på en statisk måte av fôr som lagres i slike siloer. Dersom det skal tas
prøver av fôr i en slik silo og det ikke er mulig å flytte partiet, skal det derfor inngås avtale med den
driftsansvarlige om at han/hun skal underrette inspektøren om når siloen vil bli tømt, slik at det kan
tas prøver mens fôret er i flyt.
Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en størrelse på < 100 tonn
Prøvetakingsmetoden innebærer overføring til en beholder med en størrelse på 50–100 kg, som
prøven tas fra. Samleprøvens størrelse skal tilsvare hele partiet, og antall enkeltprøver skal beregnes
ut fra mengden i den siloen som fôr overføres til en beholder fra med sikte på prøvetaking. Ved
prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at
denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det
etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke
oppfyller EUs krav.
Prøvetaking av uemballert fôr i store lukkede beholdere
Prøver fra slike partier kan ofte ikke tas før de losses. Det er i enkelte tilfeller mulig å losse
beholderne ved innførsel eller kontroll, og prøvetakingen bør derfor foretas når beholderne losses.
9. Veiledning for uttak, tillaging og emballering av prøvene
9.1.
9.2.
9.2.1.
9.2.2.
9.2.3.
9.2.4.
9.2.5.
Allment
Prøvene må tas og tillages uten unødig opphold under overholdelse av de forholdsregler som er
nødvendige for å unngå at produktet endres eller kontamineres. Instrumenter, overflater og
beholdere som prøvene skal plasseres i, må være rene og tørre.
Enkeltprøver
Enkeltprøver må tas vilkårlig fra hele partiet, og de må være av tilnærmet samme størrelse.
Enkeltprøvens størrelse skal være på minst 100 g eller 25 g når det gjelder grovfôr eller
fôrplanter med lav egenvekt.
Dersom det i henhold til den prøvetakingsmetoden som er fastsatt i avsnitt 8, skal tas færre enn
40 enkeltprøver, skal enkeltprøvenes størrelse fastsettes ut fra størrelsen som kreves for samleprøver
(se nr. 6).
Dersom det skal tas prøver av mindre partier av emballert fôr, og det i henhold til de kvantitative
kravene skal tas et begrenset antall enkeltprøver, skal en enkeltprøve utgjøres av innholdet i én
opprinnelig enhet med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter.
Ved prøvetaking av emballert fôr som består av små enheter (f.eks. < 250 g), avhenger antall
enkeltprøver av enhetens størrelse.
Uemballert fôr
Prøvetaking kan om nødvendig foretas mens partiet er i bevegelse (under lasting eller lossing).
Emballert fôr
Etter at det fastsatte antall enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i kapittel 5, skal en del
av innholdet i hver enhet tas ut med sonde eller skuffe. Prøvetakingen kan om nødvendig foretas
etter at enhetene er tømt hver for seg.
Flytende eller halvflytende fôr som er homogenisert eller kan homogeniseres
Etter at det fastsatte antall enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i kapittel 5,
homogeniseres innholdet om nødvendig, og det tas ut en mengde fra hver enhet.
Enkeltprøvene kan eventuelt tas mens innholdet tømmes ut.
Flytende eller halvflytende fôr som ikke kan homogeniseres
Etter at det fastsatte antall enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i kapittel 5, skal det tas
prøver fra forskjellige nivåer.
Prøver kan også tas mens innholdet i beholderne tømmes ut, men de første fraksjonene skal
kasseres.
I begge tilfeller må samlet uttatt volum ikke være mindre enn 10 liter.
Fôrbriketter og saltslikkesteiner
Etter at det fastsatte antall briketter eller saltslikkesteiner er valgt ut til prøvetaking som angitt i
kapittel 5, kan det tas ut en prøve fra en del av hver brikett eller saltslikkestein. Dersom det er
mistanke om at briketten eller saltslikkesteinen ikke er homogen, kan hele briketten eller
saltslikkesteinen tas ut som prøve.
8. april Nr. 417 2015
Norsk Lovtidend
For briketter eller saltslikkesteiner som ikke veier mer enn 1 kg hver, skal én enkeltprøve
utgjøres av innholdet i én brikett eller én saltslikkestein.
Tillaging av samleprøver
Enkeltprøvene skal blandes slik at de utgjør én enkelt samleprøve.
Tillaging av sluttprøver
Materialet i samleprøven skal blandes omhyggelig.1
– Hver prøve skal plasseres i en egnet beholder. Alle nødvendige tiltak må treffes for å unngå
at prøvens sammensetning endres eller at den kontamineres eller forfalskes under transport
eller lagring.
– Ved kontroll av bestanddeler eller stoffer som er jevnt fordelt i fôret, kan samleprøven
reduseres på en representativ måte til minst 2,0 kg eller 2,0 liter (redusert prøve), 2 fortrinnsvis
ved anvendelse av et mekanisk eller automatisk deleapparat. Ved kontroll av forekomst av
rester av plantevernmidler i belgfrukter, korn og trenøtter skal minstestørrelsen på den
reduserte prøven være 3 kg. Dersom fôrtypen gjør det umulig å anvende et deleapparat, eller
dersom et deleapparat ikke er tilgjengelig, kan prøven reduseres med firedelingsmetoden. Fra
de reduserte prøvene tillages sluttprøvene (til kontroll-, klageadgangs- og referanseformål)
av tilnærmet samme størrelse og i samsvar med de kvantitative kravene i kapittel 7. Ved
kontroll av bestanddeler, herunder genmodifisert materiale eller stoffer som kan være ujevnt
fordelt i fôrmidler, skal samleprøven være
– fullstendig homogenisert og deretter delt opp i sluttprøver, eller
– redusert til minst 2 kg eller 2 liter3 ved anvendelse av et mekanisk eller automatisk
deleapparat. Bare i tilfeller der fôrtypen gjør det umulig å anvende et deleapparat, kan
prøven om nødvendig reduseres med firedelingsmetoden. Med sikte på kontroll av
forekomst av genmodifisert materiale i henhold til forordning (EU) nr. 619/2011 må
den reduserte prøven inneholde minst 35 000 frø/korn for å oppnå sluttprøvene som
kreves til håndhevings-, klageadgangs- og referanseformål på minst 10 000 frø/korn
(se fotnote ** i kapittel 6 og fotnote * i kapittel 7).
Emballering av prøver
Beholderne eller pakningene skal forsegles og forsynes med etiketter på en slik måte at de ikke
kan åpnes uten at forseglingen brytes. Hele etiketten må inngå i forseglingen.
Sending av prøver til laboratoriet
Prøven skal uten unødig opphold sendes til det utpekte analyselaboratoriet sammen med de
opplysningene som er nødvendige for analysen.
9.3.
9.4.
9.5.
9.6.
1
2
3
562
Eventuelle klumper skal knuses (om nødvendig ved at de tas ut og legges tilbake i prøven).
Unntatt når det gjelder grovfôr eller fôrplanter med lav egenvekt.
Unntatt når det gjelder grovfôr eller fôrplanter med lag egenvekt.
10.
Registrering av prøver
For hver prøve må det utarbeides en rapport slik at hvert parti og dets størrelse kan identifiseres
på en utvetydig måte.
Ethvert avvik fra prøvetakingsmetoden som er fastsatt i denne forordning, skal også registreres.
De registrerte opplysningene skal gjøres tilgjengelig for det offisielle kontrollaboratoriet samt
for den driftsansvarlige for fôrforetaket og/eller det laboratoriet som er utpekt av fôrforetaket.
◄ M3
► M3
Vedlegg II
Alminnelige bestemmelser om analysemetoder for fôr
A. Tillaging av analyseprøver
1. Formål
Framgangsmåtene som beskrives nedenfor, gjelder tillaging med sikte på analyse av prøver som er sendt til
kontrollaboratoriene etter prøvetaking i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I.
Laboratorieprøvene skal tillages på en slik måte at mengdene, som er veid opp slik analysemetodene
beskriver, er homogene og representative for sluttprøvene.
2. Forholdsregler
Framgangsmåten for tillaging av prøven avhenger av hvilke analysemetoder som skal anvendes og hvilke
bestanddeler eller stoffer som skal kontrolleres. Det er derfor svært viktig å sikre at framgangsmåten for tillaging
av prøver som følges, er hensiktsmessig for den analysemetoden som anvendes og for de bestanddelene eller
stoffene som skal kontrolleres.
Alle nødvendige arbeidstrinn skal utføres slik at kontaminering av prøven og endring av dens sammensetning
i størst mulig grad unngås.
8. april Nr. 417 2015
563
Norsk Lovtidend
Findeling, blanding og sikting skal utføres uten opphold slik at prøven i minst mulig omfang utsettes for luft
og lys. Det bør ikke brukes kverner eller andre findelingsapparater som kan varme opp prøven i merkbar grad.
Manuell findeling anbefales for fôr som er særlig følsomt for varme. Det bør også utvises forsiktighet for å
sikre at selve utstyret ikke er en kilde til kontaminering.
Dersom tillagingen ikke kan utføres uten at det fører til vesentlige endringer i vanninnholdet i prøven, må
vanninnholdet bestemmes før og etter tillagingen, i samsvar med metoden fastsatt i vedlegg III del A.
3. Framgangsmåte
3.1. Alminnelig framgangsmåte
Delmengden av prøven tas fra sluttprøven. Koning og firedeling anbefales ikke ettersom dette kan resultere
i delmengder av prøven med høy feilmargin.
3.1.1. Fôr som kan males opp direkte
– Den siktede sluttprøven blandes og samles opp i en egnet beholder som er tørr, ren og utstyrt med lufttett
lukkeanordning. Sluttprøven blandes igjen for å sikre fullstendig homogenisering umiddelbart før
mengden som skal analyseres, veies (delmengden av prøven).
3.1.2. Fôrvarer som kan males opp etter tørking
– Med mindre annet er angitt i analysemetodene, skal sluttprøven tørkes for å få vanninnholdet ned til et
nivå på 8–12 %, i samsvar med framgangsmåten for forhåndstørking som beskrevet under 4.3 om metoden
for bestemmelse av vanninnhold omhandlet i vedlegg III del A. Deretter følges anvisningene i 3.1.1.
3.1.3. Flytende eller halvflytende fôr
– Sluttprøven samles opp i en egnet beholder som er tørr, ren og utstyrt med lufttett lukkeanordning.
Sluttprøven blandes grundig for å sikre fullstendig homogenisering umiddelbart før mengden som skal
analyseres, veies (delmengden av prøven).
3.1.4. Andre typer fôr
– Sluttprøver som ikke kan tillages etter noen av framgangsmåtene beskrevet ovenfor, skal tillages etter en
annen framgangsmåte som sikrer at mengdene som veies opp for analyse (delmengdene av prøven), er
homogene og representative for sluttprøvene.
3.2. Særlig framgangsmåte ved undersøkelse gjennom visuell eller mikroskopisk kontroll eller i tilfeller der
samleprøven er homogenisert
– Ved undersøkelse gjennom visuell kontroll (uten bruk av mikroskop) anvendes hele laboratorieprøven til
undersøkelsen.
– Ved mikroskopisk undersøkelse kan laboratoriet redusere samleprøven eller redusere den reduserte prøven
ytterligere. Sluttprøver til klagebehandlings- og eventuelt referanseformål tas ut etter en framgangsmåte
som tilsvarer framgangsmåten som følges for sluttprøver til håndhevingsformål.
– Dersom hele samleprøven er homogenisert, tas sluttprøvene fra den homogeniserte samleprøven.
4. Oppbevaring av prøvene
Prøvene må oppbevares ved en temperatur som ikke fører til endringer i sammensetningen av prøvene.
Prøver som skal brukes til analyse av vitaminer eller stoffer som er særlig følsomme for lys, skal oppbevares
under forhold som gjør at prøven ikke påvirkes negativt av lys.
B. Bestemmelser om reagenser og utstyr som brukes i forbindelse med analysemetodene
1.
2.
3.
Med mindre annet er angitt i analysemetodene, må alle reagenser være av analysekvalitet (p.a.). Ved analyse av
sporstoffer må reagensenes renhet kontrolleres med en blindprøve. Resultatet av blindprøven avgjør om
reagensen må renses ytterligere.
Ved enhver tillaging av løsninger, fortynning, skylling eller vasking som nevnes i analysemetodene uten
angivelse av løsnings- eller fortynningsmiddelets art, skal det brukes vann. Vannet skal vanligvis være
demineralisert eller destillert. I særlige tilfeller, som er angitt i analysemetodene, må vannet gjennomgå særlige
renseprosesser.
I betraktning av utstyret som normalt finnes i kontrollaboratorier, omhandler analysemetodene bare de
instrumentene eller apparatene som er beregnet på særlige formål, eller som skal oppfylle særskilte krav. Utstyret
må være godt rengjort, særlig når det er svært små mengder av stoffer som skal bestemmes.
C. Gjennomføring av analysemetodene og angivelse av resultatene
1. Ekstraksjon
Flere metoder fastsetter en særskilt framgangsmåte for ekstraksjon. Som hovedregel kan andre
framgangsmåter for ekstraksjon enn de som det vises til i metoden, anvendes, forutsatt at det er dokumentert at
de framgangsmåtene som anvendes, har tilsvarende ekstraksjonseffektivitet for den analyserte matrisen, som
den som omtales i metoden.
8. april Nr. 417 2015
564
Norsk Lovtidend
2. Rensing
Flere metoder fastsetter en særskilt framgangsmåte for rensing. Som hovedregel kan andre framgangsmåter
for rensing enn de det vises til i metoden, anvendes, forutsatt at det er dokumentert at de framgangsmåtene som
anvendes, gir tilsvarende analyseresultater for den analyserte matrisen som den som omtales i metoden.
3. Antall bestemmelser
Når det gjelder analyse av uønskede stoffer, der resultatene av første bestemmelse er signifikant (dvs. >50 %)
lavere enn den spesifikasjonen som skal kontrolleres, er ingen ytterligere bestemmelse nødvendig, forutsatt at
hensiktsmessige kvalitetsprosedyrer er anvendt. I andre tilfeller er to analyser (en annen bestemmelse)
nødvendig for å utelukke muligheten for intern krysskontaminering eller utilsiktet forveksling av prøver.
Gjennomsnittet av de to bestemmelsene skal bekrefte at kravene er oppfylt, idet det tas hensyn til
måleusikkerheten.
Når det gjelder kontroll av det angitte innholdet av et stoff eller ingrediens, der resultatet av den første
bestemmelsen bekrefter det angitte innholdet, dvs. at analyseresultatet er innenfor det akseptable
variasjonsområdet for det angitte innholdet, er det ikke nødvendig med ytterligere bestemmelse, forutsatt at
hensiktsmessige kvalitetsprosedyrer er anvendt. I andre tilfeller er to analyser (en annen bestemmelse)
nødvendig for å utelukke muligheten for intern krysskontaminering eller utilsiktet forveksling av prøver.
Gjennomsnittet av de to bestemmelsene skal bekrefte at kravene er oppfylt, idet det tas hensyn til
måleusikkerheten.
I noen tilfeller defineres det akseptable variasjonsområdet i regelverk, f.eks. i europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om markedsføring og bruk av fôrvarer, endring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF,
kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF
samt kommisjonsvedtak 2004/217/EF.1
1
EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1.
4. Rapportering av anvendt analysemetode
Den anvendte analysemetoden skal nevnes i analyserapporten.
5. Rapportering av analyseresultater
Analyseresultatene skal uttrykkes på den måten som er fastsatt i analysemetoden, med et hensiktsmessig
antall signifikante tall, og skal om nødvendig være korrigert for vanninnholdet i sluttprøven før tillaging.
6. Måleusikkerhet og gjenfinningsprosent ved analyse av uønskede stoffer
Når det gjelder uønskede stoffer i henhold til direktiv 2002/32/EF, skal et produkt beregnet på fôrvarer anses
for ikke å være i samsvar med den fastsatte øvre grenseverdien for restmengder dersom analyseresultatet for fôr
med et vanninnhold på 12 %, anses å overskride den fastsatte øvre grenseverdien, idet det tas hensyn til den
utvidede måleusikkerheten og korreksjonen for gjenfinning. Den analyserte konsentrasjonen korrigert for
gjenfinning og utvidet måleusikkerhet brukes til å vurdere samsvar. Denne framgangsmåten kan anvendes bare
i de tilfeller der analysemetoden gjør det mulig å anslå måleusikkerheten og korreksjonen for gjenfinning (dette
er f.eks. ikke mulig ved mikroskopisk analyse).
Analyseresultatet skal rapporteres på følgende måte (dersom den anvendte analysemetoden gjør det mulig å
anslå måleusikkerheten og gjenfinningsprosenten):
a) korrigert for gjenfinning, med angivelse av gjenfinningsprosent. Korreksjon for gjenfinningsprosent er
ikke nødvendig når gjenfinningsprosenten ligger på mellom 90 % og –110 %.
b) som «x +/– U», der x er analyseresultatet og U den utvidede måleusikkerheten, ved bruk av en
dekningsfaktor på 2 som gir et konfidensintervall på ca. 95 %.
Dersom analyseresultatet er signifikant lavere (> 50 %) enn den spesifikasjonen som skal kontrolleres, og
forutsatt at hensiktsmessige kvalitetsprosedyrer er anvendt og analysen bare har som formål å kontrollere
samsvar med bestemmelser i regelverket, kan analyseresultatet likevel rapporteres uten korreksjon for
gjenfinning, og rapportering av gjenfinningsprosent og måleusikkerhet kan i disse tilfellene utelates.◄ M3
Del B i vedlegg V til forordning (EF) nr. 152/2009 skal lyde:
► M4
B. Bestemmelse av innholdet av dioksiner (PCDD/PCDF) og PCB
Kapittel I
Prøvetakingsmetoder og tolking av analyseresultater
Prøver beregnet på offentlig kontroll av innholdet av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD),
polyklorerte dibenzofuraner (PCDF), dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB) 1 og ikkedioksinlignende PCB i fôrvarer skal tas i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I. De kvantitative
8. april Nr. 417 2015
565
Norsk Lovtidend
kravene i forbindelse med kontroll av stoffer eller produkter som er jevnt fordelt i fôrvarene, som
fastsatt i nr. 5.1 i vedlegg I, skal anvendes. Samleprøver som oppnås på denne måten, skal anses
som representative for de partier eller delpartier de er tatt fra. På grunnlag av innholdet som blir
funnet i laboratorieprøvene, skal det fastslås om grenseverdiene fastsatt i direktiv 2002/32/EF er
overholdt.
I denne del B får definisjonene fastsatt i vedlegg I til kommisjonsdirektiv 2002/657/EF 2
anvendelse.
I tillegg til disse definisjonene menes i denne del B med:
«Screeningmetoder» metoder for utvelging av de prøver der innholdet av PCDD/PCDF og
dioksinlignende PCB overskrider grenseverdiene eller tiltaksgrensene. De skal sikre en
kostnadseffektiv og høy produktivitet med hensyn til antall prøver som analyseres, som øker
muligheten til å oppdage nye tilfeller som innebærer høy eksponering og helsefare for forbrukerne.
Screeningmetodene skal være basert på bioanalytiske metoder eller GC-MS-metoder.
Prøveresultater som overskrider terskelverdien, som er oppnådd i forbindelse med kontroll av om
grenseverdien overholdes, skal kontrolleres ved å analysere den opprinnelige prøven på nytt med
en bekreftelsesmetode.
«Bekreftelsesmetoder» metoder som gir fullstendige eller utfyllende opplysninger slik at
PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB på en entydig måte kan identifiseres og mengdebestemmes
ved grenseverdien eller om nødvendig ved tiltaksgrensen. I disse metodene anvendes
gasskromatografi/massespektrometri
med
høy
oppløsning
(GC-HRMS)
eller
gasskromatografi/tandemmassespektrometri (GC-MS/MS).
1
Tabell over TEF (= toksisitetsekvivalensfaktorer) for dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB:
WHOs toksisitetsekvivalensfaktorer (TEF) til vurdering av risikoen for mennesker på grunnlag av konklusjonene fra Verdens
helseorganisasjons ekspertmøte i Genève i juni 2005 om et internasjonalt program for kjemikaliesikkerhet (IPCS) (Martin van den Berg et
al., The 2005 World Health Organization Re-evaluation of Human and Mammalian Toxic Equivalency Factors for Dioxins and Dioxin-like
Compounds. Toxicological Sciences 93(2), 223–241 (2006)).
Forbindelse
TEF-verdi
Forbindelse
TEF-verdi
Dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og dibenzo-p-furaner
Dioksinlignende PCB: Non-orto PCB + mono-orto PCB
(PCDF)
2,3,7,8-TCDD
1
1,2,3,7,8-PeCDD
1
Non-orto PCB
1,2,3,4,7,8-HxCDD
0,1
PCB 77
0,0001
1,2,3,6,7,8-HxCDD
0,1
PCB 81
0,0003
1,2,3,7,8,9-HxCDD
0,1
PCB 126
0,1
1,2,3,4,6,7,8-HpCDD
0,01
PCB 169
0,03
OCDD
0,0003
Mono-orto PCB
2,3,7,8-TCDF
0,1
PCB 105
0,00003
1,2,3,7,8-PeCDF
0,03
PCB 114
0,00003
2,3,4,7,8-PeCDF
0,3
PCB 118
0,00003
1,2,3,4,7,8-HxCDF
0,1
PCB 123
0,00003
1,2,3,6,7,8-HxCDF
0,1
PCB 156
0,00003
1,2,3,7,8,9-HxCDF
0,1
PCB 157
0,00003
2,3,4,6,7,8-HxCDF
0,1
PCB 167
0,00003
1,2,3,4,6,7,8-HpCDF
0,01
PCB 189
0,00003
1,2,3,4,7,8,9-HpCDF
0,01
OCDF
0,0003
Forkortelser som er brukt: T = tetra, Pe = penta, Hx = heksa, Hp = hepta, O = okta, CDD = klordibenzodioksin, CDF = klordibenzofuran,
CB = klorbifenyl.
2
Kommisjonsvedtak 2002/657/EF av 14. august 2002 om gjennomføring av rådsdirektiv 96/23/EF med hensyn til analysemetoders
ytelse og tolking av resultater (EFT L 221 av 17.8.2002, s. 8.)
2. Partiets eller delpartiets samsvar med grenseverdien
2.1.
Ikke-dioksinlignende PCB
Partiet er i samsvar med grenseverdien dersom analyseresultatet ikke overskrider grenseverdien
for ikke-dioksinlignende PCB fastsatt i direktiv 2002/32/EF, idet det tas hensyn til
måleusikkerheten.
Partiet er ikke i samsvar med grenseverdien dersom den øvre konsentrasjonen1 som
analyseresultatet viser, bekreftet ved en ny analyse,2 overskrider grenseverdien fastsatt i direktiv
2002/32/EF, idet det tas hensyn til måleusikkerheten. Gjennomsnittet av de to bestemmelsene, idet
det tas hensyn til måleusikkerheten, brukes for å bekrefte at kravene er oppfylt.
Det skal tas hensyn til måleusikkerheten på én av følgende måter:
8. april Nr. 417 2015
566
Norsk Lovtidend
–
2.2.
1
2
3
4
Ved å beregne utvidet usikkerhet ved hjelp av en dekningsfaktor på 2, som gir et
konfidensnivå på ca. 95 %. Et parti eller delparti oppfyller ikke kravene dersom den målte
verdien minus U overskrider grenseverdien.
– Ved å fastsette beslutningsgrensen (CCα) i samsvar med nr. 3.1.2.5 i vedlegg I til vedtak
2002/657/EF. Et parti eller delparti oppfyller ikke kravene dersom den målte verdien er lik
eller høyere enn CCα.
Nr. 1, 2 og 3 får anvendelse på resultatene av den analyserte prøven beregnet på offentlig
kontroll. Ved analyse for klageadgangs- eller referanseformål gjelder nasjonale regler.
PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB
Partiet overholder grenseverdiene dersom resultatet av en enkeltanalyse:
– utført ved hjelp av en screeningmetode der andelen falskt negative prøver er under 5 %, angir
at innholdet ikke overskrider grenseverdien for henholdsvis PCDD/PCDF og summen av
PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB fastsatt i direktiv 2002/32/EF,
– utført ved hjelp av en bekreftelsesmetode ikke overskrider grenseverdien for henholdsvis
PCDD/PCDF og summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB som fastsatt i direktiv
2002/32/EF, idet det tas hensyn til måleusikkerheten.
For screeningprøver skal det fastsettes en terskelverdi som danner grunnlaget for beslutningen
om hvorvidt prøven overholder de ulike grenseverdiene som er fastsatt for enten PCDD/PCDF eller
for summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB.
Partiet er ikke i samsvar med grenseverdien dersom den øvre konsentrasjonen 3 som
analyseresultatet viser, oppnådd ved en bekreftelsesmetode og bekreftet ved en analyse nummer to,
overskrider grenseverdien fastsatt i direktiv 2002/32/EF, idet det tas hensyn til måleusikkerheten. 4
Gjennomsnittet av de to bestemmelsene, idet det tas hensyn til måleusikkerheten, brukes for å
bekrefte at kravene er oppfylt.
Det skal tas hensyn til måleusikkerheten på én av følgende måter:
– Ved å beregne utvidet usikkerhet ved hjelp av en dekningsfaktor på 2, som gir et
konfidensnivå på ca. 95 %. Et parti eller delparti oppfyller ikke kravene dersom den målte
verdien minus U overskrider grenseverdien. Dersom PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB
bestemmes hver for seg, brukes summen av den beregnede utvidede usikkerheten for de
separate analyseresultatene for PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB på summen av
PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB.
– Ved å fastsette beslutningsgrensen (CCα) i samsvar med nr. 3.1.2.5 i vedlegg I til vedtak
2002/657/EF. Et parti eller delparti oppfyller ikke kravene dersom den målte verdien er lik
eller høyere enn CCα.
Nr. 1–4 får anvendelse på resultatene av den analyserte prøven beregnet på offentlig kontroll.
Ved analyse for klageadgangs- eller referanseformål gjelder nasjonale regler.
Begrepet «øvre konsentrasjon» innebærer at bidraget fra hver forbindelse som ikke er mengdebestemt, settes lik grensen for
mengdebestemmelse. Begrepet «nedre konsentrasjon» innebærer at bidraget fra hver forbindelse som ikke er mengdebestemt, settes lik null.
Begrepet «mellomkonsentrasjon» innebærer at bidraget fra hver forbindelse som ikke er mengdebestemt, settes lik halvparten av grensen
for mengdebestemmelse.
Generelt sett skal kravet til dobbeltanalysering som fastsatt i kapittel C nr. 3 i vedlegg II få anvendelse. For bekreftelsesmetoder der det
brukes en 13C-merket intern standard for de relevante analyttene, er dobbeltanalyseringen bare nødvendig dersom resultatene av den første
bestemmelsen der det brukes slike bekreftelsesmetoder, ikke oppfyller kravene. Prøvene må analyseres to ganger for å utelukke muligheten
for intern krysskontaminering eller utilsiktet forveksling av prøver. Dersom analysen utføres i forbindelse med en forurensning, kan
bekreftelse ved dobbeltanalysering sløyfes dersom prøvene som er tatt ut til analysering, kan knyttes til forurensningen ved hjelp av
sporbarhet, og det konstaterte innholdet er betydelig over grenseverdien.
Begrepet «øvre konsentrasjon» innebærer at bidraget til toksisitetsekvivalenten (TEQ) som ikke er mengdebestemt, settes lik verdien for
grensen for mengdebestemmelse. Begrepet «nedre konsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ikke er
mengdebestemt, settes lik null. Begrepet «mellomkonsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ikke er
mengdebestemt, settes lik halvparten av verdien for grensen for mengdebestemmelse.
Generelt sett skal kravet til dobbeltanalysering som fastsatt i kapittel C nr. 3 i vedlegg II få anvendelse. For bekreftelsesmetoder der det
brukes en 13C-merket intern standard for de relevante analyttene, er dobbeltanalyseringen bare nødvendig dersom resultatene av den første
bestemmelsen der det brukes slike bekreftelsesmetoder, ikke oppfyller kravene. Prøvene må analyseres to ganger for å utelukke muligheten
for intern krysskontaminering eller utilsiktet forveksling av prøver. Dersom analysen utføres i forbindelse med en forurensning, kan
bekreftelse ved dobbeltanalysering sløyfes dersom prøvene som er tatt ut til analysering, kan knyttes til forurensningen ved hjelp av
sporbarhet, og det konstaterte innholdet er betydelig over grenseverdien.
3. Resultater som overskrider tiltaksgrensene fastsatt i vedlegg II til direktiv 2002/32/EF
Tiltaksgrenser er et verktøy som gjør det mulig å velge ut prøver i tilfeller der det er nødvendig
å identifisere en forurensningskilde, og å treffe tiltak for å redusere eller fjerne den. Hensiktsmessige
terskelverdier for utvelging av disse prøvene skal fastsettes ved hjelp av screeningmetoder. Dersom
betydelig arbeid er nødvendig for å identifisere en kilde og redusere eller fjerne forurensningen, kan
det være hensiktsmessig å bekrefte overskridelsen av tiltaksgrensen ved å utføre en dobbeltanalyse
ved bruk av en bekreftelsesmetode og idet det tas hensyn til måleusikkerheten. 1
1
Samme forklaring og krav til dobbeltanalysering for kontroll av tiltaksgrenser som for grenseverdier i kapittel I pkt. 2.1. fotnote 1.
8. april Nr. 417 2015
567
Norsk Lovtidend
Kapittel II
Tillaging av prøver og krav til analysemetoder som brukes ved offentlig kontroll av innholdet av dioksiner
(PCDD/PCDF) og dioksinlignende PCB i fôrvarer
1. Bruksområde
Kravene fastsatt i dette kapittel får anvendelse når fôrvarer analyseres med henblikk på offentlig
kontroll av innholdet av 2,3,7,8-substituerte polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD), polyklorerte
dibenzofuraner (PCDF) og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB) og andre
forskriftsmessige formål.
Kontroll av innholdet av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB i fôrvarer kan utføres ved hjelp
av to forskjellige typer analysemetoder:
a) Screeningmetoder
Målet med screeningmetoder er å velge ut de prøver der innholdet av PCDD/PCDF og
dioksinlignende PCB overskrider grenseverdiene eller tiltaksgrensene. Screeningmetodene bør
sikre en kostnadseffektiv og høy produktivitet med hensyn til antall prøver som analyseres, som
øker muligheten til å oppdage nye tilfeller som innebærer høy eksponering og helsefare for
forbrukerne. Bruken av disse metodene bør ta sikte på å unngå falskt negative resultater.
Screeningmetoder kan omfatte bioanalytiske metoder og GC-MS-metoder.
Med screeningmetoder sammenlignes analyseresultatet med en terskelverdi, noe som gir et
ja/nei-svar på om grenseverdien eller tiltaksgrensen kan være overskredet. Konsentrasjonen av
PCDD/PCDF og summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB i prøver som mistenkes for ikke
å overholde grenseverdien, må bestemmes/bekreftes ved hjelp av en bekreftelsesmetode.
I tillegg kan screeningmetoder gi en indikasjon på innholdet av PCDD/PCDF og dioksinlignende
PCB i prøven. Ved bruk av bioanalytiske screeningmetoder uttrykkes resultatet som bioanalytiske
ekvivalenter (BEQ), mens det ved bruk av fysisk-kjemiske GC-MS-metoder uttrykkes som
toksisitetsekvivalenter (TEQ). Resultatene, i form av tallverdier, som oppnås ved bruk av
screeningmetoder, er egnet for å påvise overholdelse eller mistenkt manglende overholdelse eller
overskridelse av tiltaksgrenser, og gir en indikasjon på konsentrasjonsområdet i tilfelle prøvene må
følges opp med bekreftelsesmetoder. De er ikke egnet til å vurdere bakgrunnsnivåer, beregne inntak,
følge utviklingen i nivåene over tid eller til å vurdere tiltaks- og grenseverdier på nytt.
b) Bekreftelsesmetoder
Bekreftelsesmetoder gjør det mulig entydig å identifisere og mengdebestemme PCDD/PCDF og
dioksinlignende PCB i en prøve og framskaffe fullstendige opplysninger på forbindelsesnivå. Disse
metodene gjør det derfor mulig å kontrollere grenseverdiene og tiltaksgrensene, herunder bekrefte
resultatene av screeningmetodene. Resultatene kan dessuten anvendes for andre formål, f.eks. å
bestemme lave bakgrunnsnivåer ved overvåking av fôrvarer, følge utviklingstrekk over tid, vurdere
eksponering og bygge opp en database for eventuelt å kunne vurdere tiltaksgrenser og grenseverdier
på nytt. De er også viktige for å fastslå forbindelsesmønstre for å påvise kilden til en eventuell
forurensning. Slike metoder omfatter bruk av GC-HRMS. GC-MS/MS kan også brukes til å bekrefte
om grenseverdien er overholdt eller ikke.
2. Bakgrunn
Ved beregning av konsentrasjoner av toksisitetsekvivalenter (TEQ) skal konsentrasjonen av de
enkelte stoffene i en gitt prøve multipliseres med sin respektive toksisitetsekvivalensfaktor (TEF)
(se fotnote (1)* i kapittel I), og deretter summeres for å gi den samlede konsentrasjonen av
dioksinlignende forbindelser uttrykt som TEQ.
I denne del B menes med godkjent særskilt grense for mengdebestemmelse av en
enkeltforbindelse det laveste innholdet av analytten som kan måles med rimelig statistisk sikkerhet,
og som oppfyller identifikasjonskriteriene som er beskrevet i internasjonalt anerkjente standarder,
f.eks. i standarden EN 16215:2012 (Dyrefôr – Bestemmelse av dioksiner og dioksinliknende PCB
ved GC/HRMS og av indikator-PCB ved GC/HRMS) og/eller i EPA-metode 1613 og 1668 som
revidert.
Grensen for mengdebestemmelse av en enkeltforbindelse kan identifiseres som
a) konsentrasjonen av en analytt i det ekstraktet av en prøve som for de to forskjellige ionene
som skal overvåkes, gir et instrumentsutslag med et signal/støy-forhold på 3:1 for det minst
følsomme rådatasignalet, eller,
8. april Nr. 417 2015
568
Norsk Lovtidend
b)
dersom beregningen av signal/støy av tekniske årsaker ikke gir pålitelige resultater, punktet
for laveste konsentrasjon i en kalibreringskurve som gir et akseptabelt (≤ 30 %) og
konsekvent (målt minst i starten og på slutten av en analyseserie) avvik i forhold til den
gjennomsnittlige relative responsfaktoren beregnet for alle punkter i kalibreringskurven i hver
prøveserie. Grensen for mengdebestemmelse (LOQ) beregnes fra punktet for laveste
konsentrasjon idet det tas hensyn til gjenfinning av interne standarder og prøvemengde.
Bioanalytiske screeningmetoder gir ikke resultater på forbindelsesnivå, men gir bare en
indikasjon1 på TEQ-nivået, uttrykt i bioanalytiske ekvivalenter (BEQ), der det tas hensyn til det
faktum at ikke alle forbindelser i et prøveekstrakt som gir respons i analysen, oppfyller alle kravene
i TEQ-prinsippet.
Screening- og bekreftelsesmetoder skal bare brukes til kontroll av en bestemt matriks dersom
metodene er tilstrekkelig følsomme til å påvise nivåer ved tiltaksgrensen eller grenseverdien på en
pålitelig måte.
1
Bioanalytiske metoder er ikke spesifikke for forbindelsene i TEF-systemet. I prøveekstraktet kan det også finnes andre strukturelt beslektede
AhR-aktive forbindelser som kan bidra til samlet respons. Bioanalytiske resultater kan derfor ikke være et estimat, men snarere en indikasjon
på TEQ-nivået i prøven.
3. Krav til kvalitetssikring
3.1.
Det skal treffes tiltak for å unngå krysskontaminering i alle trinn av prøvetakings- og
analyseprosessen.
Prøvene skal oppbevares og transporteres i beholdere av glass, aluminium, polypropylen eller
polyetylen som er egnet for oppbevaring uten at innholdet av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB
i prøvene påvirkes. Spor av papirstøv skal fjernes fra prøvebeholderen.
Oppbevaring og transport skal foregå på en slik måte at fôrvareprøven bevares i uendret stand.
Om nødvendig skal hver laboratorieprøve finmales og blandes grundig ved hjelp av en metode som
sikrer fullstendig homogenisering (f.eks. så finmalt at prøven kan siktes i en sikt med 1 mm
maskevidde). Prøvene skal tørkes før de males dersom vanninnholdet er for høyt.
Det skal kontrolleres at reagenser, utstyr av glass og annet utstyr ikke kan påvirke de TEQ- eller
BEQ-baserte resultatene.
Det skal utføres en blindanalyse ved å gjennomføre hele analyseprosessen, men uten prøven.
Ved bioanalytiske metoder skal det kontrolleres at alt utstyr av glass og løsemidler som brukes i
analysene, ikke inneholder forbindelser som kan interferere med påvisningen av målforbindelser i
måleområdet. Utstyr av glass skal skylles med løsemidler eller varmes opp til temperaturer som er
tilstrekkelig høye til å fjerne spor av PCDD/PCDF, dioksinlignende forbindelser og interfererende
forbindelser fra overflatene.
Prøvemengden som brukes til ekstraksjon, må være tilstrekkelig stor til å oppfylle kravene om et
tilstrekkelig lavt måleområde, herunder grenseverdi- eller tiltaksgrensekonsentrasjonene.
De enkelte framgangsmåtene for tillaging av prøver som brukes for de aktuelle produktene, skal
følge internasjonalt anerkjente retningslinjer.
3.2.
3.3.
3.4.
3.5.
3.6.
3.7.
3.8.
3.9.
4. Krav til laboratorier
4.1.
I samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 882/2004 skal laboratoriene være akkreditert
av et godkjent organ som tilfredsstiller kravene i ISO Guide 58, for å sikre at de kvalitetssikrer sine
analyser. Laboratoriene skal være akkreditert i henhold til standarden EN ISO/IEC 17025.
Laboratoriets kompetanse skal dokumenteres ved løpende, vellykket deltakelse i undersøkelser som
foretas ved flere laboratorier, for å bestemme PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB i relevante
fôrmatrikser og konsentrasjonsområder.
Laboratorier som bruker screeningmetoder til rutinekontroll av prøver, skal ha et tett samarbeid med
laboratorier som bruker bekreftelsesmetoden, både for kvalitetskontroll og for å bekrefte
analyseresultatet for mistenkelige prøver.
4.2.
4.3.
5. Grunnleggende krav til analysemetoder for dioksiner (PCDD/PCDF) og dioksinlignende PCB
5.1.
5.2.
5.2.1.
Lavt måleområde og lave grenser for mengdebestemmelse
Noen PCDD- og PCDF-forbindelser er ekstremt giftige, og de påviselige mengdene skal derfor
ligge i det øvre femtogram-området (10–15 g). For de fleste PCB-forbindelser er det tilstrekkelig
med en grense for mengdebestemmelse i nanogram-området (10–9 g). Ved måling av de mer giftige
dioksinlignende PCB-forbindelsene (særlig non-orto-substituerte forbindelser) skal den nedre del
av måleområdet nå de nedre pikogram-nivåene (10–12 g). For alle andre PCB-forbindelser er det
tilstrekkelig med en grense for mengdebestemmelse i nanogram-området (10–9 g).
Høy selektivitet (spesifisitet)
Det må kunne skilles mellom PCDD, PCDF og dioksinlignende PCB og en rekke andre potensielt
interfererende forbindelser som ekstraheres samtidig, og som forekommer i konsentrasjoner som
kan være flere ganger høyere enn de relevante analyttenes. For GC-MS-metoder må det kunne
8. april Nr. 417 2015
5.2.2.
5.3.
5.3.1.
5.3.2.
5.4.
5.4.1.
5.4.2.
5.5.
5.5.1.
5.5.2.
5.6.
1
5.7.
5.7.1.
5.7.2.
569
Norsk Lovtidend
skilles mellom ulike forbindelser, f.eks. mellom giftige (som de sytten 2,3,7,8-substituerte PCDD
og PCDF og de tolv dioksinlignende PCB) og andre forbindelser.
Bioanalytiske metoder skal kunne påvise målforbindelser som summen av PCDD/PCDF og/eller
dioksinlignende PCB. Ved rensing av prøven skal målet være å fjerne forbindelser som forårsaker
falskt positive resultater, eller forbindelser som kan svekke responsen og dermed forårsake falskt
negative resultater.
Høy nøyaktighet (riktighet og presisjon, påviselig gjenfinning i biologiske prøver)
For GC-MS-metoder skal bestemmelsen gi et pålitelig anslag over den faktiske konsentrasjonen i
en prøve. Høy nøyaktighet er nødvendig for å unngå at et resultat av en analyse avvises fordi det
bestemte TEQ-nivået ikke er tilstrekkelig pålitelig. Nøyaktighet uttrykkes som riktighet (differansen
mellom den målte gjennomsnittsverdien for en analytt i et sertifisert materiale og dens sertifiserte
verdi, uttrykt som en prosent av denne verdien) og presisjon (RSDR, det vil si relativt standardavvik
beregnet ut fra resultater oppnådd under reproduserbare forhold).
For bioanalytiske metoder skal den påviselige gjenfinningen i biologiske prøver bestemmes. Med
påviselig gjenfinning i biologiske prøver menes BEQ-nivået beregnet ut fra TCDD- eller PCB 126kalibreringskurven korrigert for blindprøven og deretter delt på TEQ-nivået bestemt med
bekreftelsesmetoden. Formålet er å korrigere for faktorer som tap av PCDD/PCDF og
dioksinlignende forbindelser i ekstraksjons- og rensefasene, samtidig ekstraherte forbindelser som
øker eller svekker responsen (agonistisk og antagonistisk virkning), kvaliteten på kurvetilpasningen
eller forskjeller mellom verdiene for toksisitetsekvivalensfaktor (TEF) og relativ potens (REP).
Påviselig gjenfinning i biologiske prøver beregnes ut fra egnede referanseprøver med representative
forbindelsesmønstre rundt det relevante nivået.
Validering i grenseverdiområdet og alminnelige kvalitetskontrolltiltak
Laboratoriene skal dokumentere en metodes ytelse i grenseverdiområdet, f.eks. 0,5, 1 og 2 ganger
grenseverdien, med en akseptabel variasjonskoeffisient for gjentatte analyser under validering og
rutineanalysering.
Som interne kvalitetskontrolltiltak skal det foretas jevnlige blindkontroller og tilsetningsforsøk eller
analysering av kontrollprøver (om mulig helst med sertifisert referansemateriale).
Kvalitetskontrolldiagrammer for blindkontroller, tilsetningsforsøk eller analysering av
kontrollprøver skal registreres og kontrolleres for å sikre at analyseytelsen oppfyller kravene.
Grense for mengdebestemmelse
For bioanalytiske screeningmetoder er det ikke påkrevd å fastsette en grense for
mengdebestemmelse (LOQ), men det skal dokumenteres at metoden kan skille mellom blindprøveog terskelverdien. Når et BEQ-nivå bestemmes, skal det fastsettes et rapporteringsnivå for å
håndtere prøver som gir en respons under dette nivået. Det skal dokumenteres at rapporteringsnivået
er forskjellig fra metodens blindprøver med en faktor på minst tre, med en respons under
måleområdet. Det skal derfor beregnes ut fra prøver som har et innhold av målforbindelsene rundt
det påkrevde minstenivået, og ikke ut fra et signal/støy-forhold eller en analyseblindprøve.
For bekreftelsesmetoder skal grensen for mengdebestemmelse (LOQ) være på ca. én femdel av
grenseverdien.
Analysekriterier
For å sikre pålitelige resultater av bekreftelses- eller screeningmetoder skal følgende kriterier
være oppfylt i grenseverdi- eller tiltaksgrenseområdet for henholdsvis TEQ- og BEQ-verdien,
bestemt enten som samlet TEQ (summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB) eller separat
for PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB:
Screening med bioanalytiske eller fysisk-kjemiske metoder Bekreftelsesmetoder
Andel falskt negative
<5%
prøver1
Riktighet
–20 % til +20 %
Repeterbarhet (RSDr)
< 20 %
Intern reproduserbarhet
< 25 %
< 15 %
(RSDR)
Med hensyn til grenseverdiene.
Særlige krav til screeningmetoder
Både GC-MS-metoder og bioanalytiske metoder kan brukes til screening. Ved bruk av GC-MSmetoder får fastsatt i nr. 6 anvendelse. For cellebaserte bioanalytiske metoder er det fastsatt særlige
krav i nr. 7.
Laboratorier som bruker screeningmetoder for rutinekontroll av prøver, skal ha et tett samarbeid
med laboratorier som bruker bekreftelsesmetoden.
8. april Nr. 417 2015
5.7.3.
5.7.4.
5.7.5.
5.7.6.
5.7.7.
5.7.8.
570
Norsk Lovtidend
Screeningmetodens ytelse skal kontrolleres i forbindelse med rutineanalyser ved hjelp av
analysekvalitetskontroll og løpende metodevalidering. Det skal foreligge et løpende program for
kontroll av negative resultater.
Kontroll av mulig hemming av cellerespons og cytotoksisitet:
Ved rutinemessig screening skal 20 % av prøveekstraktene måles med og uten tilsetning av
2,3,7,8-TCDD ved grenseverdien eller tiltaksgrensen for å kontrollere om responsen eventuelt
hemmes av interfererende stoffer i prøveekstraktet. Den målte konsentrasjonen i prøven med
tilsetning skal sammenlignes med summen av konsentrasjonen i ekstraktet uten tilsetning og
tilsetningskonsentrasjonen. Dersom den målte konsentrasjonen er mer enn 25 % lavere enn den
beregnede konsentrasjonen (summen), tyder dette på at signalet kan være hemmet, og den aktuelle
prøven skal da gjennomgå en bekreftende analyse med GC-HRMS. Resultatene skal overvåkes ved
hjelp av kvalitetskontrolldiagrammer.
Kvalitetskontroll av negative prøver:
Om lag 2–10 % av de negative prøvene, avhengig av prøvematriks og laboratoriets
erfaringsnivå, skal bekreftes med GC-HRMS.
Bestemmelse av andelen falskt negative prøver på grunnlag av kvalitetskontrolldata:
Andelen falskt negative resultater fra screening av prøver som ligger under og over
grenseverdien eller tiltaksgrensen, skal bestemmes. Den faktiske andelen falskt negative prøver skal
være under 5 %. Når det foreligger minst 20 bekreftede resultater per matriks/matriksgruppe fra
kvalitetskontrollen av negative prøver, skal disse opplysningene danne grunnlaget for å trekke
konklusjoner om andelen falskt negative prøver. Resultater av prøver analysert ved ringprøving eller
under forurensningshendelser som dekker et konsentrasjonsområde på opptil f.eks. to ganger
grenseverdien, kan også tas med i de minst 20 resultatene som skal legges til grunn for vurderingen
av andelen falskt negative prøver. Prøvene skal dekke de vanligste forbindelsesmønstrene og
representere ulike kilder.
Selv om formålet med screeningprøver fortrinnsvis er å oppdage prøver som overskrider
tiltaksgrensen, er det grenseverdien som er kriteriet for å bestemme andelen falskt negative prøver,
idet det tas hensyn til bekreftelsesmetodens måleusikkerhet.
Potensielt positive prøver fra screeningen skal alltid kontrolleres ved å foreta en ny og fullstendig
analysering av den opprinnelige prøven ved bruk av en bekreftelsesmetode. Disse prøvene kan også
anvendes for å vurdere andelen falskt positive prøver. For screeningmetoder skal andelen falskt
positive prøver være den andelen av resultatene som bekreftes som negative ved hjelp av en
bekreftende analyse, selv om prøven i en tidligere screening er erklært som potensielt positiv.
Vurderingen av hvor godt screeningmetoden fungerer skal baseres på en sammenligning av falskt
positive prøver og det totale antall prøver som er undersøkt. Andelen skal være tilstrekkelig lav til
at det lønner seg å bruke en screeningmetode.
Bioanalytiske metoder skal, i hvert fall under valideringsforhold, gi en gyldig indikasjon på TEQnivået, beregnet og uttrykt i BEQ.
Også for bioanalytiske metoder som gjennomføres under repeterbarhetsforhold, vil intern RSDr
normalt være mindre enn RSDR (reproduserbarhet).
6. Særlige krav til GC-MS-metoder som skal overholdes i forbindelse med screening eller bekreftelse
6.1.
6.2.
6.2.1.
6.2.2.
6.2.3.
Akseptabel differanse mellom WHO-TEQ-resultatene med tanke på øvre og nedre konsentrasjon
Differansen mellom øvre og nedre konsentrasjon skal ikke overskride 20 % ved bekreftelse av
overskridelsen av grenseverdien eller, ved behov, tiltaksgrenser.
Gjenfinningskontroll
For å validere analysemetoden skal det tilsettes 13C-merkede 2,3,7,8-klorsubstituerte interne
PCDD/PCDF-standarder og 13C-merkede interne dioksinlignende PCB-standarder helt i
begynnelsen av analysemetoden, f.eks. før ekstraksjon. Det skal tilsettes minst én forbindelse for
hver av de tetra- til okta-klorerte homologe gruppene av PCDD/PCDF og minst én forbindelse for
hver av de homologe gruppene av dioksinlignende PCB (og eventuelt minst én forbindelse for hver
valgte massespektrometriske ioneregistreringsfunksjon som brukes til kontroll av PCDD/PCDF og
dioksinlignende PCB). Når det gjelder bekreftelsesmetoder, skal alle de sytten 13C-merkede
2,3,7,8-substituerte interne PCDD/PCDF-standardene og alle de tolv 13C-merkede interne
dioksinlignende PCB-standardene brukes.
Ved hjelp av relevante kalibreringsløsninger skal dessuten relative responsfaktorer bestemmes for
de forbindelser som ikke tilsettes en 13C-merket analog.
For fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som inneholder mindre enn 10 % fett, skal
interne standarder tilsettes før ekstraksjon. For fôrvarer av animalsk opprinnelse som inneholder
mer enn 10 % fett, skal de interne standardene tilsettes enten før eller etter ekstraksjonen av fett.
Det skal foretas en hensiktsmessig validering av ekstraksjonseffektiviteten avhengig av i hvilken
fase de interne standardene ble tilsatt, og av om resultatene er produkt- eller fettbaserte.
8. april Nr. 417 2015
6.2.4.
6.2.5.
6.3.
6.4.
6.5.
571
Norsk Lovtidend
Før analysering med GC-MS skal det tilsettes én eller to gjenfinningsstandarder
(surrogatstandarder).
Gjenfinningen må kontrolleres. For bekreftelsesmetoder skal gjenfinningen av de enkelte interne
standardene ligge i området 60–120 %. For enkelte forbindelser, særlig visse hepta- og okta-klorerte
dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner, skal lavere eller høyere gjenfinning aksepteres, forutsatt at
deres bidrag til TEQ-verdien ikke utgjør mer enn 10 % av den samlede TEQ-verdien (basert på
summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB). Ved bruk av GC-MS-screeningmetoder skal
gjenfinningen ligge i området 30–140 %.
Fjerning av interfererende stoffer
PCDD/PCDF skal separeres fra interfererende klorerte forbindelser som ikke-dioksinlignende
PCB og klorerte difenyletere ved hjelp av egnede kromatografiteknikker (fortrinnsvis med florisil, aluminiumoksid- og/eller karbonkolonne).
Gasskromatografisk separasjon av isomerer skal være < 25 % fra topp til topp mellom
1,2,3,4,7,8-HxCDF og 1,2,3,6,7,8-HxCDF.
Kalibrering med standardkurve
Kalibreringskurveområdet skal dekke det relevante grenseverdi- eller tiltaksgrenseområdet.
Særlige krav til bekreftelsesmetoder
– GC-HRMS:
Ved HRMS skal oppløsningen normalt være høyere enn eller lik 10 000 for hele
masseområdet ved 10 % valley.
Ytterligere identifikasjons- og bekreftelseskriterier beskrevet i internasjonalt anerkjente
standarder, for eksempel i standarden EN 16215:2012 (Dyrefôr – Bestemmelse av dioksiner
og dioksinliknende PCB ved GC/HRMS og av indikator-PCB ved GC/HRMS) og/eller i
EPA-metode 1613 og 1668 som revidert, skal oppfylles.
– GC-MS/MS:
Kontroll av minst to bestemte morioner, hver med ett særskilt tilsvarende datterion fra
overgangen, for alle merkede og umerkede analytter innenfor analysens virkeområde.
Høyeste tillatte toleranse for relativ ioneintensitet på ± 15 % for utvalgte datterioner fra
overgangen sammenlignet med beregnede eller målte verdier (gjennomsnittet av
kalibreringsstandarder) ved identiske MS/MS-forhold, særlig kollisjonsenergi og
kollisjonsgasstrykk, for hver overgang av en analytt.
Oppløsningen for hver kvadrupol skal minst være lik eller bedre enn
enhetsmasseoppløsningen (enhetsmasseoppløsning: tilstrekkelig oppløsning til å skille to
topper i en masseenhet) for å gjøre mulig interferens med de relevante analyttene så liten som
mulig.
Ytterligere kriterier beskrevet i internasjonalt anerkjente standarder, for eksempel i
standarden EN 16215:2012 (Dyrefôr – Bestemmelse av dioksiner og dioksinliknende PCB
ved GC/HRMS og av indikator-PCB ved GC/HRMS) og/eller i EPA-metode 1613 og 1668
som revidert, skal oppfylles, unntatt plikten til å bruke GC-HRMS.
7. Særlige krav til bioanalytiske metoder
7.1.
Bioanalytiske metoder er metoder basert på bruk av biologiske prinsipper som cellebaserte
analyser, reseptoranalyser eller immunologiske analyser. Her i nr. 7 fastsettes allmenne krav til
bioanalytiske metoder.
I en screeningmetode klassifiseres i prinsippet en prøve som negativ eller mistenkt positiv. I
denne forbindelse sammenlignes det beregnede BEQ-nivået med terskelverdien (se nr. 7.3). Prøver
under terskelverdien erklæres som negative, og prøver som er lik eller over terskelverdien er
mistenkt positive og må analyseres med en bekreftelsesmetode. I praksis kan et BEQ-nivå som
tilsvarer 2/3 av grenseverdien fungere som terskelverdi, forutsatt at andelen falskt negative prøver
er på under 5 %, og at andelen falskt positive prøver er akseptabel. Med særskilte grenseverdier for
PCDD/PCDF og for summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB kreves det hensiktsmessige
terskelverdier for biologiske prøver av PCDD/PCDF for å kunne kontrollere prøvens samsvar uten
fraksjonering. For kontroll av prøver som overskrider tiltaksgrensene, kan en egnet prosentandel av
den respektive tiltaksgrensen fungere som terskelverdi.
Når det gjelder visse bioanalytiske metoder, kan det dessuten fastsettes et veiledende nivå uttrykt
i BEQ for prøver i måleområdet som overskrider rapporteringsgrensen (se nr. 7.1.1 og 7.1.6)
Vurdering av analyseresponsen
8. april Nr. 417 2015
7.1.1.
7.1.2.
7.1.2.1.
7.1.2.2.
7.1.3.
7.1.4.
7.1.5.
572
Norsk Lovtidend
Allmenne krav
– Ved beregning av konsentrasjonene ut fra en TCDD-kalibreringskurve vil verdiene i nedre
og øvre del av kurven vise stor variasjon (høy variasjonskoeffisient). Måleområdet er området
der variasjonskoeffisienten er lavere enn 15 %. Den nedre delen av måleområdet
(rapporteringsgrensen) settes høyere enn metodens blindprøver med en faktor på minst 3. Den
øvre delen av måleområdet er normalt representert ved en EC70-verdi (70 % av høyeste
effektive konsentrasjon), men er lavere dersom variasjonskoeffisienten er høyere enn 15 % i
dette området. Måleområdet skal fastsettes under valideringen. Terskelverdiene (se nr. 7.3)
skal ligge godt innenfor måleområdet.
– Standardløsninger og prøveekstrakter skal minst analyseres i duplikater. Ved bruk av
duplikater skal en standardløsning eller et kontrollekstrakt som er analysert i 4–6 brønner
fordelt over platen, gi en respons eller en konsentrasjon (bare mulig i måleområdet) basert på
en variasjonskoeffisient på < 15 %
Kalibrering
Kalibrering med standardkurve
– Innholdet i prøver skal beregnes ved å sammenligne analyseresponsen med en TCDDkalibreringskurve (eller PCB 126 eller en standardblanding av PCDD/PCDF/dioksinlignende
PCB) for å beregne BEQ-nivået i ekstraktet og deretter i prøven.
– Kalibreringskurvene skal inneholde 8–12 konsentrasjoner (minst i duplikater) med
tilstrekkelige konsentrasjoner i den nedre delen av kurven (måleområdet). Det skal legges
særlig vekt på kvaliteten på kurvetilpasningen i måleområdet. Når tilpasningsgraden ved ikkelineær regresjon skal bedømmes, har R2-verdien liten eller ingen betydning. En bedre
tilpasning oppnås ved å redusere differansen mellom beregnede og observerte nivåer i
kurvens måleområde, f.eks. ved å redusere residualkvadratsummen til et minimum.
– Beregnet innhold i prøveekstraktet korrigeres deretter for BEQ-nivået som er beregnet for en
matriks- eller løsemiddelblindprøve (for å ta hensyn til urenheter fra løsemidler og kjemiske
stoffer som er brukt), og for den påviselige gjenfinningen (beregnet ut fra BEQ-nivået i
egnede referanseprøver med representative forbindelsesmønstre rundt grenseverdien eller
tiltaksgrensen). Når det korrigeres for gjenfinning, skal den påviselige gjenfinningen alltid
være innenfor påkrevd område (se nr. 7.1.4). Referanseprøver som brukes for å korrigere for
gjenfinning, må overholde kravene angitt i nr. 7.2.
Kalibrering med referanseprøver
En kalibreringskurve framstilt av minst fire referanseprøver (se nr. 7.2.4: en matriksblindprøve
og tre referanseprøver på 0,5, 1,0 og 2,0 ganger grenseverdien eller tiltaksgrensen) kan brukes, noe
som fjerner behovet for å korrigere for blindprøve og gjenfinning. I slike tilfeller kan
analyseresponsen som tilsvarer 2/3 av grenseverdien (se nr. 7.3), beregnes direkte fra disse prøvene
og brukes som terskelverdi. For kontroll av prøver som overskrider tiltaksgrensene, vil en egnet
prosentandel av disse tiltaksgrensene være en egnet terskelverdi.
Separat bestemmelse av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB
Ekstraktene kan deles opp i fraksjoner som inneholder PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB,
slik at TEQ-nivået for PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB kan angis hver for seg (i BEQ). Det
skal fortrinnsvis brukes en PBC 126-standardkalibreringskurve til å vurdere resultatene for
fraksjonen som inneholder dioksinlignende PCB.
Påviselig gjenfinning i biologiske prøver
«Påviselig gjenfinning i biologiske prøver» skal beregnes ut fra egnede referanseprøver med
representative forbindelsesmønstre rundt grenseverdien eller tiltaksgrensen, og uttrykkes som en
prosent av BEQ-nivået sammenlignet med TEQ-nivået. Avhengig av analysetype og hvilke TEFverdier1 som er brukt, kan forskjellene mellom TEF- og REP-faktorene for dioksinlignende PCB
forårsake lav påviselig gjenfinning for dioksinlignende PCB sammenlignet med PCDD/PCDF.
Dersom det utføres en separat bestemmelse av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB, skal den
påviselige gjenfinningen i biologiske prøver derfor være 20–60 % for dioksinlignende PCB og 50–
130 % for PCDD/PCDF (områdene gjelder for TCDD-kalibreringskurven). Ettersom bidraget fra
dioksinlignende PCB til summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB kan variere mellom
ulike matrikser og prøver, avspeiler den påviselige gjenfinningen i biologiske prøver for summen
av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB disse områdene og skal være på 30–130 %. Dersom TEFverdiene for PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB i unionsregelverket endres vesentlig, må disse
områdene revideres.
Kontroll av gjenfinning etter rensing
Tapet av forbindelser under rensing skal kontrolleres under validering. En blindprøve tilsatt en
blanding av ulike forbindelser skal gjennomgå rensing (minst n = 3), og gjenfinning og variabilitet
skal kontrolleres med en bekreftelsesmetode. Gjenfinningen skal være i området 60–120 %, særlig
for forbindelser som bidrar med mer enn 10 % til TEQ-nivået i de ulike blandingene.
8. april Nr. 417 2015
7.1.6.
7.2.
7.2.1.
7.2.2.
7.2.3.
7.2.4.
7.3.
7.3.1.
573
Rapporteringsgrense
Ved rapportering av BEQ-nivåer skal det fastsettes en rapporteringsgrense ut fra relevante
matriksprøver med typiske forbindelsesmønstre, men ikke ut fra standardenes kalibreringskurve,
ettersom presisjonen er lav i den nedre delen av kurven. Det skal tas hensyn til virkningene av
ekstraksjon og rensing. Rapporteringsgrensen skal settes høyere enn metodens blindprøver med en
faktor på minst 3.
Bruk av referanseprøver
Referanseprøvene skal representere prøvematriks, forbindelsesmønstre og konsentrasjonsområder
for PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB rundt grenseverdien eller tiltaksgrensen.
En matriksblindprøve, eller dersom dette ikke er mulig, en metodeblindprøve og en referanseprøve
ved grenseverdien eller tiltaksgrensen skal inngå i hver analyseserie. Prøvene skal ekstraheres og
analyseres samtidig under identiske forhold. For å sikre at analysen er egnet skal referanseprøven
vise en klart høyere respons enn blindprøven. Disse prøvene kan brukes til å korrigere for
blindprøver og gjenfinning.
Referanseprøver som er valgt ut for å korrigere for gjenfinning, skal være representative for alle
analyseprøver, slik at forbindelsesmønstre ikke kan føre til at nivåene undervurderes.
Det kan tas med ekstra referanseprøver med en konsentrasjon på f.eks. 0,5 og 2,0 ganger
grenseverdien eller tiltaksgrensen for å påvise analysens effektivitet innenfor det området som er
relevant for kontrollen av grenseverdien eller tiltaksgrensen. Kombinert kan disse prøvene brukes
til å beregne BEQ-nivået i analyseprøvene (se nr. 7.1.2.2)
Bestemmelse av terskelverdier
Forholdet mellom bioanalytiske resultater i BEQ og resultater fra bekreftelsesmetoden i TEQ
skal fastsettes (f.eks. gjennom matrikstilpassede kalibreringsforsøk med referanseprøver tilsatt 0,
0,5, 1 og 2 ganger grenseverdien, med seks repetisjoner på hvert nivå (n = 24)). Korreksjonsfaktorer
(blindprøve og gjenfinning) kan beregnes ut fra dette forholdet, men dette skal kontrolleres i
samsvar med nr. 7.2.2.
Det skal fastsettes terskelverdier for å kunne avgjøre om en prøve overholder grenseverdiene,
eller, dersom det er relevant, for å kontrollere tiltaksgrensene i forhold til de gjeldende grenseverdier
eller tiltaksgrenser som er fastsatt for enten PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB hver for seg,
eller for summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB. De representeres av det nedre
endepunktet i fordelingen av bioanalytiske resultater (korrigert for blindprøve og gjenfinning), som
tilsvarer beslutningsgrensen for bekreftelsesmetoden basert på et konfidensintervall på 95 %, noe
som innebærer en andel falskt negative prøver på < 5 % og et RSDR på < 25 %. Beslutningsgrensen
for bekreftelsesmetoden er grenseverdien, idet det tas hensyn til måleusikkerheten.
Terskelverdien (i BEQ) kan beregnes på en av måtene beskrevet i nr. 7.3.1, 7.3.2 og 7.3.3 (se
figur 1):
Ved bruk av det nedre båndet i prediksjonsintervallet på 95 % ved beslutningsgrensen for
bekreftelsesmetoden:
Terskelverdi
=
der
BEQDL
sy,x
tα,f = m-2
m
n
xi
x
7.3.2.
Norsk Lovtidend
BEQ som tilsvarer beslutningsgrensen for bekreftelsesmetoden, som er
grenseverdien idet det tas hensyn til måleusikkerheten
standard restavvik
Student-t-faktor (α = 5 %, f = frihetsgrader, ensidige)
samlet antall kalibreringspunkter (indeks j)
antall repetisjoner på hvert nivå
prøvekonsentrasjon (i TEQ) for kalibreringspunktet i fastsatt med en
bekreftelsesmetode
gjennomsnitt av konsentrasjonene (i TEQ) for alle kalibreringsprøver
kvadratsumparameter, i = indeks for kalibreringspunkt i
Beregning ut fra bioanalytiske resultater (korrigert for blindprøve og gjenfinning) av flere analyser
av prøver (n ≥ 6) forurenset ved bekreftelsesmetodens beslutningsgrense, som nedre endepunkt for
fordeling av data ved tilsvarende gjennomsnittsverdi for BEQ:
8. april Nr. 417 2015
574
Norsk Lovtidend
Terskelverdi = BEQDL – 1,64 × SDR
der
SDR
standardavvik for resultater av biologiske prøver ved BEQDL, målt ved
interne reproduserbarhetsforhold
7.3.3.
Beregning som gjennomsnittsverdi av bioanalytiske resultater (i BEQ, korrigert for blindprøve og
gjenfinning) av flere analyser av prøver (n ≥ 6) forurenset ved 2/3 av grenseverdien eller
tiltaksgrensen, basert på den observasjon at dette nivået vil ligge rundt terskelverdien som er bestemt
i henhold til nr. 7.3.1 eller 7.3.2.
Figur 1
Bioanalytiske resultater (BEQ) – BEQbeslutningsgrense
prediksjonsintervall –
Terskelverdi – BEQTiltaksgrense
Beslutningsgrense – HRGC/HRMS-resultater (TEQ)
7.3.4.
7.4.
7.4.1.
7.4.2.
7.4.3.
7.4.4.
– Regresjonslinje med 95 %
– Tiltaksgrense – Grenseverdi –
Figur 1 Beregning av terskelverdier basert på et konfidensintervall på 95 %, noe som innebærer en
andel falskt negative prøver på < 5 % og et RSDR på < 25 %:
1. Fra det nedre båndet i prediksjonsintervallet på 95 % ved beslutningsgrensen for
bekreftelsesmetoden.
2. Fra flere analyser av prøver (n ≥ 6) som er forurenset ved beslutningsgrensen for
bekreftelsesmetoden, som nedre endepunkt for fordeling av data (representert ved en
klokkeformet kurve i figuren) ved tilsvarende gjennomsnittsverdi for BEQ.
Begrensninger for terskelverdier
BEQ-baserte terskelverdier beregnet ut fra RSDR som ble bestemt under valideringen ved hjelp
av et begrenset antall prøver med ulike matriks-/forbindelsesmønstre, kan være høyere enn de TEQbaserte grenseverdiene eller tiltaksgrensene, ettersom det oppnås høyere presisjon enn det som er
mulig å oppnå i rutineanalyser, når et ukjent spektrum av mulige forbindelsesmønstre må
kontrolleres. I slike tilfeller skal terskelverdier beregnes ut fra et RSDR på 25 % eller helst på 2/3
av grenseverdien eller tiltaksgrensen.
Ytelsesegenskaper
Ettersom det ikke kan brukes interne standarder i bioanalytiske metoder, skal disse metodenes
repeterbarhet analyseres for å innhente opplysninger om standardavviket innenfor og mellom de
enkelte analyseseriene. Repeterbarheten skal være under 20 % og intern reproduserbarhet skal være
under 25 %. Dette skal baseres på beregnet innhold uttrykt i BEQ, etter korrigering for blindprøve
og gjenfinning.
Som en del av valideringsprosessen skal analysen vise at metoden kan skille mellom en blindprøve
og et nivå ved terskelverdien, slik at prøver over den aktuelle terskelverdien kan identifiseres (se nr.
7.1.2).
Målforbindelser, mulig interferens og høyeste tolererte blindprøvenivåer skal fastsettes.
Standardavviket i responsen eller konsentrasjonen beregnet ut fra responsen (bare mulig i
måleområdet) ved en tredobbel bestemmelse av et prøveekstrakt skal ikke overskride 15 %.
8. april Nr. 417 2015
7.4.5.
7.4.6.
7.4.7.
7.4.8.
7.4.9.
1
575
Norsk Lovtidend
De ukorrigerte resultatene av referanseprøvene, uttrykt i BEQ (blindprøve og ved grenseverdien
eller tiltaksgrensen), skal brukes til å vurdere den bioanalytiske metodens ytelse i et konstant
tidsrom.
Kvalitetskontrolldiagrammer for metodens blindprøver og for hver type referanseprøve skal
registreres og kontrolleres for å sikre at den analytiske ytelsen er i samsvar med kravene, særlig for
metodens blindprøver med hensyn til den nødvendige minstedifferansen til nedre del av
måleområdet og for referanseprøvene med hensyn til intern reproduserbarhet. Metodens blindprøver
skal kontrolleres på en måte som gjør at man unngår falskt negative resultater når de trekkes fra.
Resultatene av mistenkelige prøver som er oppnådd med bekreftelsesmetodene, og 2–10 % av de
negative prøvene (minst 20 prøver per matriks) skal samles inn og brukes til å vurdere
screeningmetodens ytelse og forholdet mellom BEQ og TEQ. Disse opplysningene kan brukes ved
ny vurdering av terskelverdiene som får anvendelse på rutineprøver for de validerte matriksene.
At en metode har god ytelse, kan også dokumenteres ved deltakelse i ringprøving. Resultatene av
prøver analysert ved ringprøving som dekker et konsentrasjonsområde på opptil f.eks. to ganger
grenseverdien, kan tas med i vurderingen av andelen falskt negative prøver dersom et laboratorium
kan dokumentere god ytelse. Prøvene skal dekke de vanligste forbindelsesmønstrene og
representere ulike kilder.
I forbindelse med hendelser kan terskelverdiene vurderes på nytt for å gjenspeile de særskilte
matriks- og forbindelsesmønstrene i den aktuelle hendelsen.
Gjeldende krav er basert på TEF-verdiene publisert i: M. Van den Berg et al., Toxicol Sci 93 (2), 223–241 (2006).
8. Rapportering av resultater
8.1.
8.1.1.
8.1.2.
8.1.3.
8.1.4.
8.1.5.
8.1.6.
8.2.
8.2.1.
8.2.2.
8.2.3.
8.2.4.
8.2.5.
8.2.6.
8.2.7.
Bekreftelsesmetoder
I den grad den benyttede analysemetoden gjør det mulig, skal analyseresultatene omfatte innholdet
av de enkelte PCDD-/PCDF- og dioksinlignende PCB-forbindelsene og rapporteres som nedre og
øvre konsentrasjoner og mellomkonsentrasjoner, slik at resultatrapporten inneholder flest mulig
opplysninger, og slik at resultatene kan tolkes i henhold til bestemte krav.
Rapporten skal angi hvilken metode som er brukt til ekstraksjon av PCDD/PCDF og
dioksinlignende PCB.
Gjenfinningsgraden for de enkelte interne standarder skal angis dersom den ligger utenfor området
angitt i nr. 6.2.5, dersom grenseverdien er overskredet (i så fall gjenfinningsgraden for én av de to
duplikatene), og i andre tilfeller på anmodning.
Ettersom det skal tas hensyn til måleusikkerheten når det avgjøres om en prøve oppfyller kravene,
skal denne parameteren angis. Analyseresultatene skal derfor rapporteres som x +/– U, der x er
analyseresultatet og U er den utvidede måleusikkerheten ved bruk av en dekningsfaktor på 2, noe
som gir et konfidensintervall på ca. 95 %. Dersom PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB
bestemmes hver for seg, skal summen av den beregnede utvidede usikkerheten for de separate
analyseresultatene for PCDD/PCDF og dioksinlignende PCB brukes som summen av PCDD/PCDF
og dioksinlignende PCB.
Dersom det tas hensyn til måleusikkerheten ved å bruke CCα (som beskrevet i kapittel I nr. 2.2 i
denne del B), skal denne parameteren rapporteres.
Resultatene skal angis i samme enheter og med minst samme antall signifikante sifre som
grenseverdiene fastsatt i direktiv 2002/32/EF.
Bioanalytiske screeningmetoder
Resultatet av screeningen skal angis som enten «negativ» eller «mistenkt positiv» («mistenkt»).
I tillegg kan resultatet for PCDD//PCDF og/eller dioksinlignende PCB uttrykt i bioanalytiske
ekvivalenter (BEQ, ikke TEQ) angis.
Prøver med en respons under rapporteringsgrensen skal angis som «under rapporteringsgrensen».
For hver type prøvematriks skal rapporten inneholde opplysninger om grenseverdien eller
tiltaksgrensen vurderingen er bygget på.
Rapporten skal inneholde opplysninger om hvilken analyse som er anvendt, de grunnleggende
analyseprinsippene og kalibreringstypen.
Rapporten skal angi hvilken metode som er brukt til ekstraksjon av PCDD/PCDF og
dioksinlignende PCB.
Ved prøver som mistenkes for å være positive, må rapporten inneholde en merknad om tiltak som
skal treffes. Konsentrasjonen av PCDD/PCDF og summen av PCDD/PCDF og dioksinlignende
PCB i prøver med forhøyet innhold skal bestemmes/bekreftes med en bekreftelsesmetode.
8. april Nr. 417 2015
576
Norsk Lovtidend
Kapittel III
Tillaging av prøver og krav til analysemetoder som brukes ved offentlig kontroll av innholdet av ikkedioksinlignende PCB (PCB 28, 52, 101, 138, 153, 180)
1. Bruksområde
Kravene fastsatt i dette kapittel får anvendelse når fôrvarer analyseres med henblikk på offentlig
kontroll av innholdet av ikke-dioksinlignende polyklorerte bifenyler (ikke-dioksinlignende PCB)
og andre forskriftsmessige formål.
2. Påvisningsmetoder som kan anvendes
Gasskromatografi/elektronaffinitetsdetektor (GC-ECD), GC-LRMS, GC-MS/MS, GC-HRMS
eller lignende metoder.
3. Identifikasjon og bekreftelse av relevante analytter
3.1.
3.2.
3.3.
Relativ retensjonstid med hensyn til interne standarder eller referansestandarder (akseptabelt avvik
på +/– 0,25 %).
Gasskromatografisk separasjon av alle seks indikator-PCB (PCB 28, PCB 52, PCB 101, PCB 138,
PCB 153 og PCB 180) fra interfererende stoffer, særlig PCB som elueres samtidig, særlig når
innholdet i prøvene ligger innenfor de lovfestede grenseverdiene, og det skal bekreftes at prøven
ikke er i samsvar med kravene.
[Forbindelser som ofte elueres samtidig, er f.eks. PCB 28/31, PCB 52/69 og PCB 138/163/164.
Når det gjelder GC-MS, skal det tas hensyn til eventuell interferens fra fragmenter av høyklorerte
forbindelser.]
Krav til GC-MS-metoder
Kontroll av minst:
a) to særskilte ioner for HRMS,
b) to særskilte ioner med m/z > 200 eller tre særskilte ioner med m/z > 100 for LRMS,
c) ett morion og to datterioner for MS-MS.
Høyeste tillatte toleranse for isotopforhold for utvalgte massefragmenter:
Relativt avvik i isotopforhold for utvalgte massefragmenter fra teoretisk isotopforhold eller
kalibreringsstandard for målionet (det hyppigst forekommende av de målte ioner) og
bekreftelsesion(er):
Bekreftelsesionets relative intensitet
sammenlignet med målionets
> 50 %
> 20–50 %
> 10–20 %
≤ 10 %
1
3.4.
GC-EI-MS
(relativt avvik)
± 10 %
± 15 %
± 20 %
± 50 %1
GC-CI-MS, GC-MSn
(relativt avvik)
± 20 %
± 25 %
± 30 %
± 50 %1
Ettersom det finnes et tilstrekkelig antall massefragmenter med relativ intensitet > 10 %, bør man ikke anvende bekreftelsesioner med en
relativ intensitet < 10 % i forhold til målionet.
Krav til GC-ECD-metoder
Resultater som overskrider toleransegrensen, skal bekreftes med to GC-kolonner med
stasjonære faser med ulik polaritet.
4. Dokumentasjon av metodens ytelse
Metodens ytelse skal valideres innenfor grenseverdiområdet (0,5 til 2 ganger grenseverdien)
med en godkjent variasjonskoeffisient for gjentatte analyser (se krav til intermediær presisjon i nr.
9).
5. Grense for mengdebestemmelse
Blindprøveverdiene skal ikke være høyere enn 30 % av forurensingsnivået som tilsvarer
grenseverdien.1
1
Det anbefales på det sterkeste at bidraget fra reagensblindprøven er så lite som mulig sammenlignet med innholdet av et forurensende stoff
i en prøve. Det er laboratoriets ansvar å kontrollere hvordan innholdet i blindprøvene varierer, særlig når blindprøveinnholdet trekkes fra.
6. Kvalitetskontroll
Regelmessige
blindprøvekontroller,
analysering
av
prøver
med
tilsetning,
kvalitetskontrollprøver, deltakelse i undersøkelser av relevante matrikser som foretas ved flere
laboratorier.
8. april Nr. 417 2015
577
Norsk Lovtidend
7. Gjenfinningskontroll
7.1.
7.2.
7.3.
7.4.
7.5.
Bruk av egnede interne standarder med fysisk-kjemiske egenskaper som kan sammenlignes med de
relevante analyttenes.
Tilsetning av interne standarder:
Tilsetning til produkter (før ekstraksjon og rensing).
Krav til metoder der alle seks isotopmerkede indikator-PCB-forbindelser brukes:
a) resultatene skal korrigeres for gjenfinning av interne standarder,
b) gjenfinningsprosenten for isotopmerkede interne standarder skal være på mellom 50 og
120 %,
c) lavere eller høyere gjenfinning for enkeltforbindelser med et bidrag til summen av de seks
indikator-PCB på under 10 % er akseptabelt.
Krav til metoder der ikke alle seks isotopmerkede interne standarder eller andre interne standarder
brukes:
a) gjenfinning av interne standarder skal kontrolleres for hver prøve,
b) gjenfinningsprosenten for interne standarder skal være på mellom 60 og 20 %,
c) resultatene skal korrigeres for gjenfinning av interne standarder.
Gjenfinningen av umerkede forbindelser skal kontrolleres ved hjelp av prøver med tilsetning eller
kvalitetskontrollprøver med konsentrasjoner i grenseverdiområdet. Gjenfinningsprosenten for disse
forbindelsene skal anses som akseptabel dersom den er på mellom 70 og 120 %.
8. Krav til laboratorier
I samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 882/2004 skal laboratoriene være
akkreditert av et godkjent organ som tilfredsstiller kravene i ISO Guide 58, for å sikre at de
kvalitetssikrer sine analyser. Laboratoriene skal være akkreditert i henhold til standarden EN
ISO/IEC 17025.
9. Ytelsesegenskaper: Kriterier for summen av de seks indikator-PCB ved grenseverdien
Riktighet
Intermediær presisjon (RSD %)
Differanse mellom øvre og nedre
konsentrasjon (beregnet)
–30 til +30 %
≤ 20 %
≤ 20 %
10. Rapportering av resultater
10.1.
10.2.
10.3.
10.4.
10.5.
10.6.
I den grad den benyttede analysemetoden gjør det mulig, skal analyseresultatene omfatte innholdet
av de enkelte PCB-forbindelser og rapporteres som nedre og øvre konsentrasjoner og
mellomkonsentrasjoner, slik at resultatrapporten inneholder flest mulig opplysninger, og slik at
resultatene kan tolkes i henhold til bestemte krav.
I rapporten skal det også angis hvilken metode som er brukt ved ekstraksjon av PCB og lipider.
Gjenfinningsprosenten for de enkelte interne standarder skal angis dersom den ligger utenfor
området angitt i nr. 7, dersom grenseverdien er overskredet, og i andre tilfeller på anmodning.
Ettersom det skal tas hensyn til måleusikkerheten når det avgjøres om en prøve oppfyller kravene,
skal denne parameteren angis. Analyseresultatene skal derfor rapporteres som x +/– U, der x er
analyseresultatet og U er den utvidede måleusikkerheten ved bruk av en dekningsfaktor på 2, noe
som gir et konfidensintervall på ca. 95 %.
Dersom det tas hensyn til måleusikkerheten ved å bruke CCα (som beskrevet i kapittel I nr. 2.1),
skal denne parameteren rapporteres.
Resultatene skal angis i samme enheter og med minst samme antall signifikante sifre som
grenseverdiene fastsatt i direktiv 2002/32/EF. ◄ M4
Vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009 skal lyde:
► M2
Vedlegg VI
Analysemetoder for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse for offentlig kontroll av fôr
I samsvar med bestemmelsene fastsatt i dette vedlegget skal bestemmelse av bestanddeler
av animalsk opprinnelse i fôr utføres med lysmikroskopi eller polymerasekjedereaksjon
(PCR).
8. april Nr. 417 2015
578
Norsk Lovtidend
Disse to metodene gjør det mulig å påvise forekomsten av bestanddeler av animalsk
opprinnelse i fôrmidler og fôrblandinger. Med disse metodene er det imidlertid ikke mulig å
beregne mengden slike bestanddeler i fôrmidler og fôrblandinger. Begge metodene har en
påvisningsgrense på under 0,1 % vektprosent.
PCR-metoden gjør det mulig å identifisere den taksonomiske gruppen for de bestanddeler
av animalsk opprinnelse som forekommer i fôrmidler og fôrblandinger.
Disse metodene skal anvendes når det kontrolleres at forbudene som er fastsatt i artikkel
7 nr. 1 i og vedlegg IV til forordning (EF) nr. 999/2001 og i artikkel 11 nr. 1 i forordning (EF)
nr. 1069/2009, overholdes.
Avhengig av hvilken type fôr som skal prøves, kan disse metodene benyttes innenfor en
enkelt protokoll, enten alene eller kombinert med hverandre, i samsvar med de standardiserte
framgangsmåtene (SOP) som er fastsatt av EU-referanselaboratoriet for animalske proteiner
i fôrvarer (EURL-AP) og offentliggjort på laboratoriets nettsted. 1
1
http://eurl.craw.eu
2. Metoder
2.1
2.1.1.
2.1.2.
2.1.2.1.
2.1.2.1.1.
2.1.2.1.1.1.
2.1.2.1.2.
2.1.2.1.2.1.
2.1.2.1.3.
2.1.2.1.3.1.
2.1.2.1.3.2.
2.1.2.1.3.3.
2.1.2.1.4.
2.1.2.1.4.1.
2.1.2.1.4.2.
2.1.2.1.4.3.
2.1.2.1.4.4.
2.1.2.1.5.
2.1.2.1.5.1.
2.1.2.1.5.2.
2.1.2.1.6.
2.1.2.1.6.1.
2.1.2.2.
2.1.2.2.1.
2.1.2.2.2.
2.1.2.2.3.
2.1.2.2.4.
Lysmikroskopi
Prinsipp
Bestanddelene av animalsk opprinnelse som kan forekomme i fôrmidler og fôrblandinger
som er sendt inn for analyse, identifiseres på grunnlag av typiske kjennetegn som kan
identifiseres med mikroskop, som muskelfibrer og andre kjøttpartikler, brusk, bein, horn, hår,
bust, blod, fjør, eggeskall, fiskebein og -skjell.
Reagenser og utstyr
Reagenser
Konsentreringsmiddel
Tetrakloretylen (spesifikk vekt 1,62)
Fargingsreagens
Alizaron-løsning (spe ut 2,5 ml 1M saltsyre med 100 ml vann og tilsett 200 mg alizaron til
denne løsningen)
Monteringsmiddel
Lut (NaOH 2,5 % w/v eller KOH 2,5 % w/v)
Glyserol (ufortynnet, viskositet: 1490 cP)
Norland ® Optical Adhesive 65 (viskositet: 1200 cP) eller harpiks med tilsvarende
egenskaper for tillaging av permanente objektglass
Monteringsmiddel med fargingsegenskaper
Lugol-løsning (løs opp 2 g kaliumjodid i 100 ml vann og tilsett 1 g jod under hyppig risting)
Cystin-reagens (2 g blyacetat, 10 g NaOH/100 ml vann)
Fehlings væske (klargjort før bruk med like deler (1/1) av to stamløsninger A og B. Løsning
A: løs opp 6,9 g kobber (II) sulfatpentahydrat i 100 ml vann. Løsning B: løs opp 34,6 g
natriumkaliumtartrat-tetrahydrat og 12 g NaOH i 100 ml vann)
Tetrametylbenzidin/hydrogenperoksid. (løs opp 1 g 3,3',5,5' tetrametylbenzidin (TMB) i 100
ml iseddik og 150 ml vann. Bland fire deler av denne TMB-løsningen med én del 3 %
hydrogenperoksid før bruk)
Skyllemidler
Etanol ≥ 96 % (teknisk kvalitet)
Aceton (teknisk kvalitet)
Blekemiddel
Ferdigkjøpt løsning av natriumhypokloritt (9–14 % aktivt klor)
Utstyr
Analysevekt med en nøyaktighet på 0,001 g
Malingsutstyr: kvern eller morter
Sikter med kvadratiske masker med maskevidde på 0,25 mm og 1 mm
Konisk skilletrakt av glass med et volum på 250 ml, utstyrt med en stoppekran av teflon eller
slipt glass i bunnen av kjeglen. Stoppekranens åpning skal ha en diameter på ≥ 4 mm. Et
bunnfallsglassbeger med konisk bunn kan også brukes, forutsatt at laboratoriet har vist at
påvisningsnivåene tilsvarer de som oppnås ved bruk av den koniske skilletrakten av glass.
8. april Nr. 417 2015
579
Norsk Lovtidend
Skilletrakt
2.1.2.2.5.
2.1.2.2.6.
2.1.2.2.7.
2.1.2.2.8.
2.1.3.
2.1.3.1.
2.1.3.2.
2.1.3.3.
2.1.3.3.1.
2.1.3.3.2.
2.1.3.3.3.
2.1.3.3.4.
2.1.3.3.5.
Stereomikroskop med en forstørrelsesgrad på minst 6,5 × til 40 ×.
Sammensatt mikroskop med en forstørrelsesgrad på minst 100× til 400× og gjennomfallende
lys. Polarisert lysmikroskopi og interferenskontrastmikroskopi kan også brukes.
Laboratorieglass av standardtype
Utstyr for tillaging av objektglass: Klassiske objektglass, objektglass med fordypning,
dekkglass (20 × 20 mm), pinsett og liten spatel.
Prøvetaking og tillaging av prøver
Prøvetaking
Et representativt utvalg prøver, tatt i samsvar med bestemmelsene fastsatt i vedlegg I, skal
anvendes.
Forholdsregler
For å unngå krysskontaminering på laboratoriet skal alt utstyr som skal brukes flere
ganger, rengjøres grundig før bruk. Skilletrakten skal tas fra hverandre før rengjøring.
Skilletraktens deler og glassvarer skal forvaskes for hånd og deretter vaskes i oppvaskmaskin.
Sikter skal rengjøres med en børste med stiv, syntetisk bust. Det anbefales å rengjøre sikten
en ekstra gang med aceton og trykkluft dersom den er brukt til fettholdig materiale som
fiskemel.
Tillaging av andre prøver enn fett eller olje
Tørking av prøver: Prøver med et fuktighetsinnhold på > 14 % skal tørkes før håndtering.
Forhåndssikting av prøver: Det anbefales å sikte (maskevidde 1 mm) fôrvarer i pellets- eller
kornform på forhånd, og deretter lage og analysere de to fraksjonene som to ulike prøver.
Delprøvetaking og maling: Minst 50 g av prøven skal brukes som delprøver for analyser og
deretter males opp.
Ekstraksjon og tillaging av bunnfallet: Et parti på 10 g (med en nøyaktighet på 0,01 g) av den
forhåndsmalte delprøven overføres til skilletrakten eller bunnfallsglassbegeret med konisk
bunn og 50 ml tetrakloretylen tilsettes. Dersom det dreier seg om fiskemel eller andre rene
animalske produkter, mineralingredienser eller premikser som skaper mer enn 10 % bunnfall,
skal partiet som overføres til trakten, ikke være på mer enn 3 g. Blandingen ristes kraftig i
minst 30 sekunder, og innsiden av trakten skylles forsiktig med minst 50 ml tetrakloretylen
for å fjerne eventuelle partikler som har festet seg. Den nye blandingen skal stå i minst 5
minutter før bunnfallet skilles ut ved å åpne stoppekranen.
Dersom det brukes et bunnfallsglassbeger med konisk bunn, skal det røres godt i
blandingen i minst 15 sekunder, og eventuelle partikler som har festet seg på sidene i
glassbegeret, skal skylles forsiktig av innsiden med minst 10 ml ren tetrakloretylen.
Blandingen skal stå i 3 minutter før den røres i på nytt i 15 sekunder. Eventuelle partikler som
har festet seg på innsiden av glassbegeret, skal skylles forsiktig av med minst 10 ml ren
tetrakloretylen. Den nye blandingen skal stå i minst 5 minutter før den flytende fraksjonen
fjernes og kasseres ved omhyggelig dekantering slik at ingenting av bunnfallet går tapt.
Bunnfallet skal tørkes og deretter veies (med en nøyaktighet på 0,001 g). Dersom mer enn
5 % av bunnfallet består av partikler på > 0,50 mm, skal det siktes (maskevidde 0,25 mm) og
de to fraksjonene skal undersøkes.
Ekstraksjon og tillaging av det flytende materialet: Etter at bunnfallet er framstilt med
metoden beskrevet over, bør det finnes to faser i skilletrakten: en flytende som består av
tetrakloretylen, og en fast fra det flytende materiale. Denne faste fasen er det flytende
materialet, som framstilles ved at stoppekranen åpnes og all tetrakloretylen helles ut av
trakten. Skilletrakten snus på hodet, og det flytende materialet overføres til en stor petriskål
og lufttørkes i et avtrekksskap. Dersom mer enn 5 % av det flytende materialet består av
8. april Nr. 417 2015
2.1.3.3.6.
2.1.3.4.
2.1.3.5.
2.1.4.
2.1.4.1.
2.1.4.2.
580
Norsk Lovtidend
partikler på > 0,50 mm, skal det siktes (maskevidde 0,25 mm) og de to fraksjonene skal
undersøkes.
Tillaging av råstoff: Et parti på minst 5 g av den forhåndsmalte delprøven skal tillages.
Dersom mer enn 5 % av materialet består av partikler på > 0,50 mm, skal det siktes
(maskevidde 0,25 mm) og de to fraksjonene skal undersøkes.
Tillaging av prøver som består av fett eller olje
Følgende protokoll skal følges for tillagingen av prøver som består av fett eller olje:
– Dersom fettet er i fast form, skal det varmes opp i en ovn til det er flytende.
– 40 ml fett eller olje fra bunnen av prøven overføres med pipette til et sentrifugerør.
– Sentrifugeres i 10 minutter på 4000 omdreininger per minutt.
– Dersom fettet er i fast form etter sentrifugering, skal det varmes opp i en ovn til det er
flytende.
– Gjenta sentrifugering i 5 minutter på 4000 omdreininger per minutt.
– Halvparten av de dekanterte urenhetene overføres med en liten skje eller en spatel til et
objektglass for undersøkelse, glyserol anbefales som monteringsmiddel.
– De gjenværende urenhetene skal brukes til tillaging av bunnfallet som beskrevet i punkt
2.1.3.3.
Bruk av fargingsreagens
For å gjøre det lettere å identifisere bestanddelene av animalsk opprinnelse kan
fargingsreagens brukes under tillaging av prøven i samsvar med retningslinjene utstedt av
EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted.
Dersom alizaron brukes for å farge bunnfallet, skal følgende protokoll få anvendelse:
– Det tørkede bunnfallet overføres til et reagensglass og skylles to ganger med rundt 5
ml etanol (blandes begge gangene med et Vortex blandeapparat i 30 sekunder, la
løsemiddelet stå i omtrent halvannet minutt før det helles ut).
– Bunnfallet blekes ved å tilsette minst 1 ml natriumhypoklorittløsning. La reaksjonen
fortsette i 10 minutter. Reagensglasset fylles med vann, bunnfallet skal stå i 2–3
minutter, og vann og svevende partikler helles forsiktig ut.
– Bunnfallet skal skylles to ganger til med rundt 10 ml vann (blandes begge gangene med
et Vortex blandeapparat i 30 sekunder, la stå og hell ut vannet).
– Tilsett 2–10 dråper alizaron og bland løsningen med et Vortex blandeapparat. La
reaksjonen pågå i 30 sekunder. Det fargede bunnfallet skylles først to ganger med
omtrent 5 ml etanol og så én gang med aceton (blandes begge gangene med et Vortex
blandeapparat i 30 sekunder, løsningen skal stå i omtrent 1 minutt og deretter helles
ut).
– Det fargede bunnfallet tørkes.
Mikroskopisk undersøkelse
Tillaging av objektglass
Objektglass skal tillages av bunnfallet og, avhengig av laboranten, av enten det flytende
materialet eller råstoffet. Dersom sikting er brukt ved tillaging av prøvene, skal begge
fraksjonene (både den fine og den grove) tillages. Analyseprøver fra fraksjonene som fordeles
på objektglassene, skal være representative for hele fraksjonen.
For å sikre at en komplett undersøkelsesprotokoll som fastsatt i 2.1.4.2 kan gjennomføres,
skal det tillages et tilstrekkelig antall objektglass.
Objektglassene skal monteres med egnet monteringsmiddel i samsvar med de
standardiserte framgangsmåtene (SOP) fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på
laboratoriets nettsted. Objektglassene skal være dekket av dekkglass.
Observasjonsprotokoller for påvisning av animalske partikler i fôrblandinger og fôrmidler
De tillagede objektglassene skal undersøkes i samsvar med observasjonsprotokollen
fastsatt i diagram 1 for fôrblandinger og for andre fôrmidler enn rent fiskemel og i diagram 2
for rent fiskemel.
Mikroskopiundersøkelsene skal gjennomføres ved at det sammensatte mikroskopet
brukes på bunnfallet og, avhengig av laboranten, enten på det flytende materialet eller på
råstoffet. For de grove fraksjonene kan også stereomikroskop brukes i tillegg til det
sammensatte mikroskopet. Hvert objektglass skal undersøkes i sin helhet med ulike grader av
forstørring.
Det minste antallet av objektglass som skal undersøkes ved hvert trinn av
observasjonsprotokollen, skal alltid overholdes, med mindre den samlede mengden av
fraksjonsmateriale ikke gjør det mulig å nå det fastsatte antallet objektglass. Det skal ikke
undersøkes flere enn seks objektglass per bestemmelse.
For å gjøre det enklere å identifisere partiklenes art og opprinnelse kan laboranten bruke
hjelpemidler som system for beslutningsstøtte, bildesamlinger og referanseprøver.
8. april Nr. 417 2015
581
Norsk Lovtidend
Diagram 1
Observasjonsprotokoll for påvisning av animalske partikler i fôrblandinger og andre
fôrmidler enn fiskemel
Diagram 2
Observasjonsprotokoll for påvisning av animalske partikler i fiskemel
2.1.4.3.
Antall bestemmelser
Dersom det ikke påvises animalske partikler av en bestemt art (f.eks. landdyr eller fisk)
etter en første bestemmelse utført i samsvar med observasjonsprotokollen fastsatt i enten
diagram 1 eller diagram 2, er det ikke nødvendig med en ytterligere bestemmelse, og
analyseresultatet skal rapporteres med bruk av ordlyden fastsatt i nr. 2.1.5.1.
8. april Nr. 417 2015
2.1.5.
2.1.5.1.
2.1.5.2.
2.1.5.3.
2.2.
2.2.1.
582
Norsk Lovtidend
Dersom det samlede antallet påviste animalske partikler av en bestemt art (f.eks. landdyr
eller fisk) er fra 1–5 etter en første bestemmelse utført i samsvar med observasjonsprotokollen
fastsatt i enten diagram 1 eller diagram 2, skal det gjennomføres en ny bestemmelse på en ny
delprøve på 50 g. Dersom antallet påviste animalske partikler av en bestemt art er fra 0–5
etter denne andre bestemmelsen, skal analyseresultatet rapporteres med bruk av ordlyden
fastsatt i nr. 2.1.5.2, hvis ikke skal en tredje bestemmelse gjennomføres på en ny delprøve på
50 g. Dersom summen av påviste partikler av en bestemt art er over 15 etter de to
bestemmelsene, er det imidlertid ikke nødvendig med en ytterligere bestemmelse, og
resultatet av analysen skal rapporteres direkte med bruk av ordlyden fastsatt i nr. 2.1.5.3.
Dersom summen av påviste animalske partikler av en bestemt art er over 15 etter den tredje
bestemmelsen, skal resultatet av analysen rapporteres med bruk av ordlyden fastsatt i nr.
2.1.5.3. Ellers rapporteres resultatet av analysen med bruk av ordlyden fastsatt i nr. 2.1.5.2.
Dersom det påvises flere enn 5 animalske partikler av en bestemt art (f.eks. landdyr eller
fisk) etter en første bestemmelse utført i samsvar med observasjonsprotokollen fastsatt i enten
diagram 1 eller diagram 2, skal analyseresultatet rapporteres med bruk av ordlyden fastsatt i
nr. 2.1.5.3.
Angivelse av resultater
Når resultatene rapporteres, skal laboratoriet oppgi på hvilken type materiale analysen er
utført på (bunnfall, flytende materiale eller råstoff) og hvor mange bestemmelser som er
gjennomført.
Laboratorierapporten skal minst inneholde opplysninger om forekomsten av bestanddeler
som stammer fra landdyr og fisk.
De ulike tilfellene skal rapporteres på følgende måte:
Ingen animalske partikler av en bestemt art påvist:
– I den grad det har vært mulig å fastslå ved bruk av lysmikroskop, ble det ikke påvist
bestanddeler som stammer fra landdyr i den innsendte prøven.
– I den grad det har vært mulig å fastslå ved bruk av lysmikroskop, ble det ikke påvist
bestanddeler som stammer fra fisk i den innsendte prøven.
I gjennomsnitt ble det påvist 1–5 animalske partikler av en bestemt art:
– I den grad det har vært mulig å fastslå ved bruk av lysmikroskop, ble det i gjennomsnitt
ikke påvist flere enn 5 partikler som stammer fra landdyr ved bestemmelse av den
innsendte prøven. Partiklene ble identifisert som ... [bein, brusk, muskelvev, hår, horn
...]. Antall påviste partikler er under deteksjonsgrensen for mikroskopmetoden, og fare
for falskt positivt resultat kan dermed ikke utelukkes.
Eller, dersom relevant,
ikke påvist flere enn 5 partikler som stammer fra fisk ved bestemmelse av den innsendte
prøven. Partiklene ble identifisert som ... [fiskebein, fiskeskjell, brusk, muskelvev,
otolitt, gjeller ... ]. Antall påviste partikler er under deteksjonsgrensen for
mikroskopmetoden, og fare for falskt positivt resultat kan dermed ikke utelukkes.
Dersom prøven er siktet på forhånd, skal laboratorierapporten oppgi hvilken fraksjon
(siktet fraksjon, pelletert fraksjon eller kjerner) de animalske partiklene er påvist i, ettersom
påvisning av animalske partikler i bare den siktede fraksjonen kan være et tegn på
forurensning fra omgivelsene.
I gjennomsnitt ble det påvist flere enn 5 animalske partikler av en art:
påvist flere enn 5 partikler som stammer fra landdyr ved bestemmelse av den innsendte
prøven. Partiklene ble identifisert som ... [bein, brusk, muskelvev, hår, horn ...].
Eller, dersom relevant,
påvist flere enn 5 partikler som stammer fra fisk ved bestemmelse av den innsendte
prøven. Partiklene ble identifisert som ... [fiskebein, fiskeskjell, brusk, muskelvev,
otolitt, gjeller ... ].
Dersom prøven er siktet på forhånd, skal laboratorierapporten oppgi hvilken fraksjon
(siktet fraksjon, pelletert fraksjon eller kjerner) de animalske partiklene er påvist i, ettersom
påvisning av animalske partikler i bare den siktede fraksjonen kan være et tegn på
forurensning fra omgivelsene.
PCR
Prinsipp
Deoksyribonukleinsyre-fragment (DNA-fragment) av animalsk opprinnelse som kan
forekomme i fôrmidler og fôrblandinger påvises ved en genetisk amplifikasjonsteknikk ved
PCR som er rettet mot artsspesifikke DNA-sekvenser.
8. april Nr. 417 2015
2.2.2.
2.2.2.1.
2.2.2.1.1.
2.2.2.1.2.
2.2.2.1.2.1.
2.2.2.1.2.2.
2.2.2.1.2.3.
2.2.2.1.2.3.1.
2.2.2.1.2.3.2.
2.2.2.1.2.3.3.
2.2.2.2.
2.2.2.2.1.
2.2.2.2.2.
2.2.2.2.3.
2.2.2.2.4.
2.2.2.2.5.
2.2.2.2.6.
2.2.2.2.7.
2.2.3.
2.2.3.1.
2.2.3.2.
2.2.4.
2.2.5.
2.2.6.
583
Norsk Lovtidend
PCR-metoden krever at det først foretas en DNA-ekstraksjon. Deretter amplifiseres DNAekstraktet for å påvise de dyreartene som prøven omfattet.
Reagenser og utstyr
Reagenser
Reagenser for DNA-ekstraksjon
Bare reagenser som er godkjent av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted,
skal brukes.
Reagenser for genetisk amplifisering
Primere og sonder
Det skal bare brukes primere og sonder med oligonukleotidsekvenser som er godkjent av
EURL-AP.1
Master Mix
Bare Master Mix-løsninger som ikke inneholder reagenser som kan føre til feil resultat på
grunn av forekomst av animalsk DNA, skal brukes.2
Dekontaminerings-reagenser
Saltsyreløsning (0,1 N)
Blekemiddel (løsning av natriumhypokloritt med 0,15 % aktivt klor)
Ikke-etsende reagenser for dekontaminering av kostbare enheter som analysevekter (f.eks.
DNA EraseTM fra MP Biomedicals)
Utstyr
Analysevekt med en nøyaktighet på 0,001 g
Malingsutstyr
Termosykler for sanntids PCR
Mikrosentrifuge for mikrosentrifugerør
Sett med mikropipetter som gjør det mulig å overføre fra 1 μl opptil 1000 μl med pipette
Molekylærbiologisk standardutstyr i plast: mikrosentrifugerør, pipettespisser med filter til
mikropipetter og plater som passer til termosykleren.
Frysere til lagring av prøver og reagenser
Prøvetaking og tillaging av prøver
Prøvetaking
Et representativt utvalg prøver, tatt i samsvar med bestemmelsene fastsatt i vedlegg I, skal
anvendes.
Tillaging av prøven
Tillaging av laboratorieprøvene fram til DNA-ekstraksjon skal oppfylle kravene fastsatt i
vedlegg II. Minst 50 g av prøven skal brukes som delprøver for analyser og deretter males
opp.
Tillaging av prøven skal skje i et annet rom enn det som brukes til DNA-ekstraksjon og
til genetiske amplifikasjonsreaksjoner som beskrevet i ISO 24276.
Det skal tillages to analyseprøver på minst 100 mg hver.
DNA-ekstraksjon
DNA-ekstraksjonen skal gjennomføres på hver tillagede analyseprøve i samsvar med de
standardiserte framgangsmåtene (SOP) som er fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på
laboratoriets nettsted.
Som beskrevet i ISO 24276 skal det utføres to ekstraksjonskontroller for hver
ekstraksjonsserie:
– en blindprøve for ekstraksjon,
– en positiv kontroll for DNA-ekstraksjon.
Genetisk amplifisering
Genetisk amplifisering skal gjennomføres ved hjelp av metodene som er godkjent for hver
art som må identifiseres. Disse metodene er nedfelt i de standardiserte framgangsmåtene som
er fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted. Hvert DNA-ekstrakt skal
analyseres ved minst to ulike konsentrasjoner for å vurdere hemming.
Som beskrevet i ISO 24276 skal det utføres to amplifiseringskontroller for hver målart:
– en positiv kontroll for mål-DNA skal brukes for hver plate eller serie av PCRundersøkelse,
– en reagenskontroll for amplifiseringen (også kalt NTC for «no template control») skal
brukes for hver plate eller serie av PCR-undersøkelser.
Tolking og framlegging av resultater
Når resultatene rapporteres, skal laboratoriet minst oppgi vekten på de analyseprøvene
som er brukt, hvilke ekstraksjonsteknikker som er brukt, antall bestemmelser som er
gjennomført og metodens påvisningsgrense.
9. april Nr. 419 2015
2.2.6.1.
2.2.6.2.
1
2
584
Norsk Lovtidend
Resultatene skal ikke tolkes og rapporteres dersom den positive DNAekstraksjonskontrollen og de positive DNA-målkontrollene ikke gir positive resultater for
målet for undersøkelsen samtidig som reagenskontrollen for amplifiseringen er negativ.
Dersom resultatene fra de to analyseprøvene ikke stemmer overens, skal minst den
genetiske amplifiseringen gjøres på nytt. Dersom laboratoriet har mistanke om at DNAekstraksjonen kan være årsaken til uoverensstemmelsen, skal en ny DNA-ekstraksjon og en
påfølgende genetisk amplifisering gjennomføres før resultatene tolkes.
Den endelige framleggingen av resultatene skal bygge på integrering og tolking av
resultatene fra de to analyseprøvene i samsvar med de standardiserte framgangsmåtene som
er fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted.
Negative resultater
Et negativt resultat skal rapporteres som følger:
Det ble ikke påvist DNA fra X i den innsendte prøven (der X er dyreart eller gruppen av
dyrearter som er målet for forsøket).
Positive resultater
Et positivt resultat skal rapporteres som følger:
Det ble påvist DNA fra X i den innsendte prøven (der X er dyreart eller gruppen av
dyrearter som er målet for forsøket).
Listen over nevnte primere og sonder for hver dyreart som prøven er rettet mot, er tilgjengelig på nettstedet til EURL-AP.
Eksempler på Master Mix som kan brukes, er tilgjengelig på nettstedet til EURL-AP. ◄ M2
9. april Nr. 418 2015
Forskrift om godkjenning av annen utdanning i stedet for mesterutdanning
Hjemmel: Fastsatt av Mesterbrevnemnda 9. april 2015 med hjemmel i lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring § 6, jf.
§ 1, jf. forskrift 12. desember 1986 nr. 2187 til mesterbrevloven § 1. Kunngjort 30. april 2015 kl. 13.15.
I
1.
2.
3.
Fritak kan gis for hele mesterutdanningen eller enkeltstående fagområder innen mesterutdanningen.
Ved vurdering av annen utdanning som kan gi fritak for mesterutdanning legges følgende kriterier til grunn:
a. Utdanningen må i grove trekk samsvare med mesterutdanningen når det gjelder nivå og faglig innhold.
b. Utdanningen må som hovedregel gi lederkompetanse og omfatte etablererkunnskap.
c. Eksamen må bestås med karakter D eller bedre i fag som inngår i vurderingsgrunnlaget. I fag hvor det
ikke avlegges eksamen må standpunktkarakteren tilfredsstille karakterkravet.
Utdanningen må som hovedregel være gjennomført innen de siste 10 årene på det tidspunktet det søkes om
mesterbrev.
II
Forskrift om godkjenning av annen utdanning i stedet for mesterutdanning ble vedtatt i Mesterbrevnemnda 9. april
2015, og trer i kraft med umiddelbar virkning. Samtidig oppheves forskrift 20. juni 2003 nr. 1160 om godkjenning av
annen utdanning og arbeidspraksis (realkompetanse) i stedet for mestereksamener.
9. april Nr. 419 2015
Forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse
I
1.
2.
3.
4.
Ved søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse vurderes søkers realkompetanse opp mot hele
mesterkvalifikasjonen.
I en realkompetansesøknad må det dokumenteres
a. fag-/svennebrev i det faget det søkes mesterbrev i
b. minst 6 års praksis som utøvende i faget, eller minst 2 år som utøvende i faget etter bestått fag/svenneprøve
c. minst 6 års praksis innenfor de siste 10 årene som næringsdrivende eller leder i faget, med faglig og
forretningsmessig ansvar
d. oppnådd læringsutbytte slik det er beskrevet i læreplanen for det aktuelle mesterfaget
Relevant utdanning, herunder kurs, kan inngå i grunnlaget for den helhetlige vurderingen.
Dokumentasjonen skal være skriftlig og nøye spesifisert.
28. april Nr. 421 2015
585
Norsk Lovtidend
II
Forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse ble vedtatt i Mesterbrevnemnda 9. april 2015,
og trer i kraft med umiddelbar virkning. Samtidig oppheves forskrift 20. juni 2003 nr. 1160 om godkjenning av annen
utdanning og arbeidspraksis (realkompetanse) i stedet for mestereksamener.
9. april Nr. 420 2015
Forskrift om søknad om mesterbrev med bakgrunn i mesterkvalifikasjon fra andre land
I
1.
2.
Ved søknad om mesterbrev med bakgrunn i mesterkvalifikasjon fra andre land, foretas det en helhetlig vurdering
av søkerens kompetanse sett i forhold til den norske mesterkvalifikasjonen. Det legges til grunn for vurderingen
at:
a. Søker må være mester i et fag som ligger under den norske mesterbrevordningen.
b. Søker må ha norsk fag-/svennebrev, eller det må foreligge bekreftelse fra norsk myndighet på at den
utenlandske fagutdanningen er på samme nivå som den norske fagutdanningen.
c. Det utenlandske mesterbrevet må i grove trekk samsvare med det norske når det gjelder nivå og faglig
innhold.
d. Søker må kunne dokumentere kompetanse i de til en hver tid gjeldende norske myndighetskrav og
bransjestandarder innen mesterfaget. Dette inkluderer lover, forskrifter og standarder.
e. Søker må kunne dokumentere praksis som selvstendig yrkesutøver i faget.
All dokumentasjon skal foreligge på norsk.
II
Forskrift om søknad om mesterbrev med bakgrunn i mesterkvalifikasjon fra andre land ble vedtatt i
Mesterbrevnemnda 9. april 2015, og trer i kraft med umiddelbar virkning. Samtidig oppheves forskrift 20. juni 2003
nr. 1160 om godkjenning av annen utdanning og arbeidspraksis (realkompetanse) i stedet for mestereksamener.
28. april Nr. 421 2015
Forskrift om endring i forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 28. april 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 34. Kunngjort 30.
april 2015 kl. 13.15.
I
I forskrift 14. mai 2007 nr. 506 om lokalstyrevalg i Longyearbyen gjøres følgende endringer:
Kapittel 2 overskriften skal lyde:
Kapittel 2. Stemmerett og manntall
§ 2–1 tredje ledd skal lyde:
(3)
For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet på valgdagen.
§ 2–2 skal lyde:
§ 2–2.
(1)
(2)
Manntallet. Utsendelse av valgkort
Valgstyret er ansvarlig for at det blir utarbeidet manntall.
Valgstyret skal sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet.
§ 2–3 skal lyde:
§ 2–3. Befolkningsregistermyndighetens ansvar
(1)
Befolkningsregistermyndigheten plikter selv av eget tiltak, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, på
hensiktsmessig måte å stille til disposisjon for valgstyret
a) et foreløpig manntall basert på stemmerettsvilkårene per 1. mars i valgåret, til bruk for forberedelser av valg, og
b) opplysninger om hvem som skal innføres i manntallet per 1. september.
§ 2–4 overskriften skal lyde:
Utlegging av manntallet til offentlig ettersyn
28. april Nr. 421 2015
586
Norsk Lovtidend
(1)
Valgstyret skal legge manntallet ut til offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre. Manntallet skal ligge ute til
og med valgdagen.
§ 2–5 skal lyde:
§ 2–5. Krav om retting. Oppdatering
(1)
Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra manntallet, kan
kreve at feilen rettes opp.
(2)
Kravet skal være skriftlig og begrunnet og sendes valgstyret.
(3)
Valgstyret kan oppdatere manntallet så lenge det er praktisk mulig.
§ 2–6 skal lyde:
§ 2–6. Underretning om endringer i manntallet
Valgstyret skal snarest sende melding til den som berøres av oppdateringer i manntallet som er foretatt på grunnlag
av søknad om innføring, krav om retting eller at valgstyret er blitt oppmerksom på feil.
(1)
Fristen for innlevering av listeforslag er kl. 12 den 15. mai i valgåret.
§ 4–5 andre punktum skal lyde:
Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest kl. 12 den 1. juni i valgåret.
Perioden for forhåndsstemmegivningen. Krav til antall stemmemottakere
§ 6–1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3)
Ved forhåndsstemmegivningen skal det være minst to stemmemottakere til stede ved mottak av
forhåndsstemmer.
(1)
Stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene
uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.
§ 6–4 skal lyde:
§ 6–4. Fremgangsmåten ved stemmegivningen
(1)
Velger skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste
velgeren stemmer på.
(2)
Velger legger selv stemmeseddelen i en urne, etter at den er stemplet. Stemmemottaker setter kryss i
manntallet ved velgerens navn.
(3)
Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke legges i urnen. Etter
at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen.
Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt.
(4)
Valgstyret selv kan i særlige tilfeller bestemme at det ved enkelte forhåndsstemmemottak skal benyttes
stemmeseddelkonvolutt. Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt
og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en
omslagskonvolutt.
(5)
Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. Velgers identitet kan ved stemmegivning på
institusjon i stedet bekreftes av en ansatt som legitimerer seg.
(6)
Stempel som brukes ved forhåndsstemmegivningen skal skille seg fra stempel som brukes på valgtinget.
(7)
Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp ved stemmegivningen. Velger med
alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning, kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i
valglokalet. Stemmemottaker skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt etter § 13–4 (2).
(8)
Valgurner som brukes ved forhåndsstemmegivningen skal være forseglet.
§ 7–2 andre ledd skal lyde:
(2)
Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivningen.
Stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp.
Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger. Lokalstyret kan selv, med tilslutning fra minst
1/3 av medlemmene, vedta å holde valglokalet åpent lenger enn det valgstyret har vedtatt. Slikt vedtak må treffes senest
samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 21.
§ 7–4 andre og tredje ledd skal lyde:
(2)
Når valgtinget åpner, skal velgere som er innført i manntallet gis adgang til å avgi stemme etter hvert som de
møter frem.
28. april Nr. 421 2015
587
Norsk Lovtidend
(3)
Stemmestyret setter et kryss i manntallet ved velgerens navn. Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal
legitimere seg.
Valgstyrets godkjenning av forhåndsstemmegivning avgitt i stemmeseddelkonvolutt
a) velgeren er innført i manntallet,
(2)
Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i manntallet.
Ny § 8–1a skal lyde:
§ 8–1a. Stemmemottakers godkjenning av forhåndsstemmegivning som legges i urne
(1)
En stemmegivning avgitt på forhånd i henhold til § 6–4 annet ledd skal godkjennes dersom
b) velgeren har fått anledning til å avgi stemme, og
c) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning.
(2)
(2)
a) den har offentlig stempel,
§ 8–7 nytt første ledd skal lyde:
(1)
Stemmestyret skal føre protokoll i forbindelse med gjennomføringen av valgtinget.
§ 8–7 nåværende første og andre ledd blir henholdsvis andre og tredje ledd.
§ 11–1 første ledd andre punktum skal lyde:
Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt
manntallsført, klagerett.
§ 11–3 første ledd første punktum skal lyde:
Ved omvalg, benyttes manntallet fra det opprinnelige valget.
Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet – offentlighet
(1)
Om ikke annet følger av bestemmelser i denne forskrift, kan tilgang til eller avskrift av manntallseksemplarer,
herunder det som er brukt til avkryssing, bare gis eller utleveres
a) til offentlig ansatte når det er nødvendig av hensyn til tjenesten, eller
b) til forskere i vitenskapelig øyemed når det foreligger samtykke fra befolkningsregistermyndigheten.
II
Merknader til forskrift om endring i forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen
Til § 2–1 tredje ledd
Tilsvarer valgloven § 2–2 tredje ledd. Teknisk, ordlydsmessig endring.
Til § 2–2 overskrift og andre ledd
Tilsvarer valgloven § 2–3 overskrift og tredje ledd med tilpasninger. Ordlydsmessig endring i overskrift, jf. § 2–1
tredje ledd. (2) Obligatorisk valgkort er nedfelling av praksis.
Til § 2–3
Tilsvarer valgloven § 2–5 med tilpasninger. Ordlydsmessig endring, jf. § 2–1 tredje ledd.
Til § 2–4 overskriften og første ledd
Tilsvarer valgloven § 2–6. Ordlydsmessig endring, jf. § 2–1 tredje ledd.
28. april Nr. 421 2015
588
Norsk Lovtidend
Til § 2–5
Tilsvarer valgloven § 2–7 med tilpasninger.
Til § 2–6
Tilsvarer valgloven § 2–8.
Til § 4–1 første ledd
Tilsvarer valgloven § 6–1 første ledd med tilpasninger.
Til § 4–5 andre punktum
Tilsvarer valgloven § 6–5 andre punktum med tilpasninger.
Til § 6–1 overskrift og tredje ledd
Tilsvarer valgloven § 8–1 overskrift og femte ledd med tilpasninger. (3) Bestemmelsen er ny. Kravet om to
stemmemottakere skal sikre at stemmegivningen skal foregå forskriftsmessig. Stemmemottaker skal ta imot stemmer
og har myndighet til å godkjenne stemmegivning/krysse velger av i manntallet når stemmen skal legges direkte i urnen.
Tilsvarer valgloven § 8–3 første ledd. Presisering av gjeldende rett, synliggjøring av velgernes rettigheter.
Til § 6–4
Tilsvarer valgloven § 8–4 med tilpasninger. Bestemmelsen er dels ny og er dels en omskriving av dagens
bestemmelse om fremgangsmåten ved stemmegivningen.
(1)
Angir prinsippet for hvordan stemmer skal avgis.
(2)
Uttrykker hovedregelen, som er at velgeren selv legger stemmen i urnen etter at den er stemplet, forutsatt at
et elektronisk online manntall er tilgjengelig.
(3)
Angir beredskapsprosedyrer. Skal iverksettes bare når det av ulike årsaker ikke er kontakt med
onlinemanntallet.
(4)
Valgstyret kan i «særlige tilfeller» bestemme at det skal benyttes stemmeseddelkonvolutt. Det siktes f.eks. til
tilfeller der en vet at det ikke er mulig å ha et stabilt online manntall tilgjengelig.
(5)
Tilsvarer gjeldende § 6–4 tredje ledd om krav til legitimasjon.
(6)
Stempelet må skille seg fra valgtingsstempelet.
(7)
Tilsvarer gjeldende § 6–4 første ledd om hjelp ved stemmegivningen.
(8)
Tilsvarer gjeldende § 6–4 femte ledd om forsegling av urner.
Til § 7–2 andre ledd
Tilsvarer valgloven § 9–3 andre ledd. Tilføyelsen er en presisering av gjeldende rett og innebærer en harmonisering
av reglene for valgtinget og forhåndsstemmegivningen.
Til § 7–4 andre og tredje ledd
Tilsvarer valgloven § 9–5 første og andre ledd. Ordlydsmessig endring, jf. § 2–1 tredje ledd.
Til § 8–1 overskrift, første ledd bokstav a og andre ledd
Tilsvarer valgloven § 10–1 overskrift, første ledd bokstav a og andre ledd. Overskriften er endret slik at vilkårene
gjelder for forhåndsstemmegivning som prøves av valgstyret i etterkant av stemmegivningen. For øvrig ordlydsmessig
endring, jf. § 2–1 tredje ledd.
Til § 8–1 a
Tilsvarer valgloven § 10–1 a. Bestemmelsen er ny og angir vilkårene for å godkjenne forhåndsstemmegivninger
som legges rett i urnen. I disse tilfellene godkjenner stemmemottakeren idet stemmen avgis. Bestemmelsen er lik § 8–
2.
Til § 8–2 første ledd bokstav a og andre ledd
Tilsvarer valgloven § 10–2 første ledd bokstav a og andre ledd. Ordlydsmessig endring, jf. § 2–1 tredje ledd.
Til § 8–3 første ledd bokstav a
Tilsvarer valgloven § 10–3 første ledd bokstav a. Siste passus («når den er avgitt på valgtinget») er tatt bort som
følge av at det stilles krav til stempel også på stemmesedler som avgis ved forhåndsstemmegivningen. Stempel vil
dermed være et vilkår for å godkjenne alle stemmesedler.
Tilsvarer valgloven § 10–7 første ledd. Praksis er at stemmestyret fører protokoll i forbindelse med
gjennomføringen av valgtinget, og dette bør nedfelles i forskriften på linje med det som står i valgloven.
Til § 11–1 første ledd andre punktum
Tilsvarer valgloven § 13–2 første ledd andre punktum. Ordlydsmessig endring, jf. § 2–1 tredje ledd.
22. april Nr. 423 2015
589
Norsk Lovtidend
Tilsvarer valgloven § 13–5 første ledd. Som over.
Til § 13–3 overskrift og første ledd
Tilsvarer valgloven § 15–3 overskriften og første ledd. Som over.
28. april Nr. 422 2015
Forskrift om endring i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt)
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 28. april 2015 med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer
av Statens pensjonskasse § 7. Kunngjort 30. april 2015 kl. 13.15.
I
I forskrift 30. november 2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) gjøres følgende endringer:
I § 3 andre ledd skal henvisningen til «§ 3–19» endres til «§ 3–17».
§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom det for noen av inntektsårene som nevnt i første ledd har vært utbetalt gradert uførepensjon fra Statens
pensjonskasse uten at det er innvilget uføretrygd fra folketrygden, skal tidligere inntekt ved uttak av avtalefestet
pensjon minst utgjøre det pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av, uten begrensning etter lov om
Statens pensjonskasse § 27 fjerde ledd og tilsvarende bestemmelser i de andre lovfestede tjenestepensjonsordningene,
og oppregulert i samsvar med folketrygdens grunnbeløp.
Nåværende § 3 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringene trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2015.
22. april Nr. 423 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer
§ 9 første ledd, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 1070/2014, forordning (EU) nr. 1076/2014, forordning (EU) nr. 1083/2014,
forordning (EU) nr. 1108/2014, forordning (EU) nr. 1109/2014, forordning (EU) nr. 1115/2014, forordning (EU) nr. 1138/2014, forordning(EU) nr.
1230/2014, forordning (EU) nr. 1236/2014 og forordning (EU) nr. 1249/2014). Kunngjort 5. mai 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer:
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes:
1115/2014, forordning (EU) nr. 1138/2014 forordning (EU) nr. 1230/2014, forordning (EU) nr. 1249/2014.
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende:
under punktet om forordning (EF) nr. 1288/2004:
og forordning (EU) nr. 1109/2014),
(endret ved forordning (EU) nr. 1070/2014),
I § 3 første ledd tilføyes følgende:
23. april Nr. 424 2015
590
Norsk Lovtidend
(endret ved forordning (EU) nr. 1070/2014),
Til slutt i opplistingen i § 3 første ledd skal følgende tilføyes:
– forordning (EU) nr. 1076/2014,
– forordning (EU) nr. 1236/2014 og
– forordning (EU) nr. 1249/2014
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller» i forskrift om fôrtilsetningsstoffer:
Tabell nr. 1 over fôrtilsetningsstoffer godkjent etter direktiv 70/524/EØF og videreført i forordning (EF) nr. 1831/2003
om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer erstattes med konsolidert tabell:
Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert
tabell:
23. april Nr. 424 2015
Forskrift om flygeoppvisning
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 23. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–1 og § 15–4,
jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 5. mai 2015 kl. 15.00.
Kapittel 1 – Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder flygeoppvisning med sivil arrangør og sivil utøver. Forskriften gjelder også for sivil
utøver som deltar i en militær flygeoppvisning.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a) flygeoppvisning: arrangement hvor det utføres oppvisning med luftfartøy for et publikum på ett sted til en
bestemt tid.
b) enkeltstående flygeoppvisning: En flygeoppvisning på en og samme dag som kun omfatter ett luftfartøy.
c) liten flygeoppvisning: flygeoppvisning som omfatter mer enn ett luftfartøy og som inneholder 2 til og med 5
programinnslag.
d) stor flygeoppvisning: flygeoppvisning som omfatter mer enn ett luftfartøy og som inneholder 6 eller flere
programinnslag.
e) programinnslag: flygesekvens utført av luftfartøy, annen bemannet flygende innretning, modellfly eller slipp av
fallskjermhoppere.
f) oppvisingsprogram: serie av programinnslag knyttet sammen til et program med sikte på oppvisning for et
publikum.
g) oppvisningsflyging: flyging som utøves i den hensikt å demonstrere eller vise fram et luftfartøy for et publikum.
h) akroflyging: bevisst utført manøver med et luftfartøy som medfører en brå forandring av luftfartøyets stilling,
en uvanlig stilling eller en uvanlig fartsendring, og som ikke er nødvendig for normal flyging og instruksjon til
sertifikater, unntatt for akroutsjekk/akrorettighet.
i) utøver: person som utfører oppvisningsflyging.
j) oppvisningstillatelse: tillatelse utstedt av Luftfartstilsynet som gir innehaveren rett til å utføre
oppvisningsflyging og trening for slik flyging.
k) manøvreringsområde: den del av en flyplass, unntatt oppstillingsplattformer, som brukes av luftfartøy ved
avgang, landing og under taksing.
l) publikumslinje: linje som avgrenser publikumsområdet.
m) oppvisningsområde: området i luften hvor flygeoppvisningen finner sted.
23. april Nr. 424 2015
n)
o)
p)
q)
591
Norsk Lovtidend
oppvisningsakse: tenkt linje som oppvisningen hovedsakelig skal skje langs.
oppvisningslinje: oppvisningsområdets grense mot publikum.
oppvisningssenter: punkt foran publikum, innenfor oppvisningsområdet, som øvelsene plasseres i forhold til.
oppvisningsevaluator: person som er akseptert av Luftfartstilsynet til å evaluere flygere som søker
oppvisningstillatelse og gi anbefaling om utstedelse av slik oppvisningstillatelse.
Kapittel 2 – Flygeoppvisning
§ 3. Enkeltstående flygeoppvisning
Enkeltstående flygeoppvisning skal varsles skriftlig til Luftfartstilsynet. Varselet skal sendes slik at det er mottatt
av Luftfartstilsynet senest tre virkedager før planlagt flyging.
Ved enkeltstående flygeoppvisning gjelder forskriftens § 5, § 6, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14 og § 15.
§ 4. Krav om tillatelse til flygeoppvisning
Luftfartstilsynet kan etter søknad gi tillatelse til liten eller stor flygeoppvisning. Søknaden må sendes slik at den er
mottatt av Luftfartstilsynet senest fire uker før oppvisningen. Ved stor flygeoppvisning skal søknaden inneholde en
risikoanalyse for flygeoppvisningen.
§ 5. Oppvisningsleder
Det skal oppnevnes en oppvisningsleder for flygeoppvisningen som har relevant utdanning og erfaring. Ved liten
og stor flygeoppvisning skal oppvisningsleder godkjennes av Luftfartstilsynet.
Oppvisningsleder har ansvaret for planlegging og gjennomføring av flygeoppvisningen.
§ 6. Operativ oppvisningsleder
Det skal oppnevnes en operativ oppvisningsleder for flygeoppvisningen som har relevant utdanning og erfaring.
Ved stor eller liten flygeoppvisning skal operativ oppvisningsleder godkjennes av Luftfartstilsynet.
Operativ oppvisningsleder har ansvaret for at oppvisningsprogrammet og trening til dette programmet planlegges
og gjennomføres forsvarlig.
Dersom operativ oppvisningsleder selv skal delta i flygeoppvisningen som utøver og flygeoppvisningen omfatter
mer enn ett luftfartøy, skal det i tillegg oppnevnes en stedfortreder.
§ 7. Sikkerhetskomite
Ved stor flygeoppvisning skal operativ oppvisningsleder oppnevne en sikkerhetskomite som skal assistere operativ
oppvisningsleder under flygeoppvisningen. Sikkerhetskomiteen skal ledes av operativ oppvisningsleder.
Sikkerhetskomiteen skal være tilstrekkelig bemannet under hele flygeoppvisningen.
Sikkerhetskomiteen skal ha uhindret tilgang til samband med utøverne.
§ 8. Krav til utøvere
Utøvere som skal ta del i flygeoppvisningen skal ha oppvisningstillatelse utstedt av Luftfartstilsynet eller
tilsvarende tillatelse utstedt av en organisasjon med godkjent sikkerhetssystem for å utstede oppvisningstillatelse.
Dersom luftsportsutøvere, operatører av luftfartøy uten fører om bord eller utenlandske flygere kan dokumentere
tilfredsstillende erfaring og trening for utøvelse av aktuelle programinnslag, kan Luftfartstilsynet utstede
oppvisningstillatelse på grunnlag av dette eller anerkjenne tilsvarende godkjenning fra annet lands myndighet.
Utøver plikter å fremvise sertifikat eller bevis, oppvisningstillatelse, loggbok, gyldig ansvarsforsikring og planlagt
programinnslag for operativ oppvisningsleder.
Utøver skal opplyse operativ oppvisningsleder om bruk av eventuelle spesielle effekter under sitt programinnslag.
Utøver skal i løpet av de siste 90 dager før en flygeoppvisning ha trent sitt oppvisningsprogram minst tre ganger,
herunder minst en gang med aktuell flytype for oppvisningen.
§ 9. Sikkerhetsinstruks, førstehjelpstjeneste og synlighetstøy
Oppvisningsleder skal sørge for at det blir utgitt skriftlig instruks til alle funksjonærer om fremgangsmåten som
skal følges dersom uhell eller ulykke inntreffer.
Ved liten eller stor flygeoppvisning skal det være etablert en tilpasset førstehjelpstjeneste.
Funksjonær som deltar under flygeoppvisning skal være iført egnet synlighetstøy.
§ 10. Avsperring av publikumsområdet
Under flygeoppvisningen skal det være etablert en effektiv avsperring mellom oppvisningsområdet og
publikumsområdet.
Ved rundflyging skal passasjerene følges av bakkemannskap mellom publikumsområdet og det aktuelle
luftfartøyet. Dette bakkemannskapet skal være iført synlighetstøy som klart identifiserer vedkommendes rolle.
§ 11. Generelle begrensninger for flyging
Publikumsområdet skal ikke overflys under oppvisningen. Manøvre som utilsiktet kan føre luftfartøyet inn over
publikumsområdet, eller som på annen måte kan sette publikums sikkerhet i fare, skal unngås. Luftfartøy som skal
slippe fallskjermhoppere kan overfly publikumsområdet ved 1500 fot AGL eller høyere.
23. april Nr. 424 2015
592
Norsk Lovtidend
Luftfartøy som utfører oppvisning skal ikke ha farlig gods om bord. Røykolje, pyrotekniske ladninger til bruk i
oppvisnings øyemed og gass til gassdrevne våpenkopier, anses ikke som farlig gods i denne sammenheng. Flyging
som medfører stopp og start av motor skal utføres på en slik måte at det ikke slippes drivstoff over publikum.
Høyeste tillatte hastighet ved flygeoppvisning er den som inntreffer først av M 0.95 eller 600 kts.
§ 12. Sikkerhetsavstander mellom oppvisningsområde og publikumsområde
Flygeoppvisning må finne sted i sikker avstand fra publikum. Oppvisningslinjen skal ikke i noe tilfelle ligge
nærmere publikumslinjen enn:
Alle luftfartøy
Kategori
KIAS * KG
I
II
III
Over 1 250 000
500 000–1 250 000
Under 500 000
Rettlinjet forbiflyging, avgang
og landing
100 meter
75 meter
50 meter
Akroflyging og manøvrering
230 meter
160 meter
100 meter
Oppvisningslinjen for hver kategori av luftfartøyer som deltar i oppvisningen, skal være klart markert med lett
gjenkjennbare landemerker eller oppmerking på bakken.
Svinger mot publikum med fly for å demonstrere flyets manøvrerings- eller ytelsesegenskaper som flys med større
hastighet enn 300 KIAS, skal ikke flys nærmere publikumslinjen enn 450 meter. For hastigheter under 300 KIAS skal
denne avstanden være minst 230 meter.
Avstanden fra publikumslinjen til luftfartøy som har propell eller rotor i gang, skal være minst 20 meter med mindre
fysisk hindring og funksjonærer skiller luftfartøy og publikum. Taksing av luftfartøy skal skje i sikker avstand fra
publikum. Minste avstand mellom publikum og plass for fylling av drivstoff skal være 20 meter.
Landingsområde for fallskjermhoppere skal ligge minst 15 meter fra publikumslinjen. Fallskjermhoppere i skjerm
skal ikke overfly publikumsområdet.
Motorisert paraglider kan flys inntil 15 meter fra publikumslinjen i forbindelse med start, forbiflyging og landing.
Andre øvelser skal utføres med avstandene angitt i tabellens punkt III.
§ 13. Fallskjermhopping
Luftfartøy på bakken skal ikke ha propell eller rotor i drift mens det pågår fallskjermhopping.
§ 14. Flygeoppvisning med luftfartøy som ikke har fører om bord og modeller
Flygeoppvisning med luftfartøy som ikke har fører om bord og modeller skal finne sted i sikker avstand fra
publikum. Oppvisningslinjen skal ikke i noe tilfelle ligge nærmere publikumslinjen enn:
Modelltype
Linestyrt modell
Fjernstyrt modell
Fjernstyrt modell drevet med
turbin/«ducted fan»
Luftfartøy som ikke har fører om bord
Vekt (kg)
Alle
< 7 kg
> 7kg
Minsteavstand til publikumslinjen
15 meter
30 meter
50 meter
75 meter
< 70 kg
70–150 kg
> 150 kg
50 meter
75 meter
100 meter
Flyging med frifluktmodeller er ikke tillatt.
Oppvisningsflyging med luftfartøy som ikke har fører om bord og modell er ikke tillatt ved vindstyrke på mer enn
25 knop eller ved bakkesikt på mindre enn 500 meter.
Radioutstyret skal forhåndsinnstilles slik at luftfartøyets eller modellens energi reduseres mest mulig dersom
funksjonssvikt inntreffer.
Med mindre modellen opereres i samsvar med et godkjent sikkerhetssystem for modellfly, skal ikke modellens
maksimale totalvekt med drivstoff overstige 70 kg.
Eier av luftfartøy som ikke har fører om bord eller modell skal ha ansvarsforsikring for å dekke erstatningskrav for
skade på person eller eiendom.
Ved mer enn 3 programinnslag med luftfartøy som ikke har fører om bord eller modell, skal operativ
oppvisningsleder oppnevne en sikkerhetsansvarlig for fjernstyrte systemer som til enhver tid skal påse at aktivitetene
utføres forsvarlig.
§ 15. Kontakt med lufttrafikktjenesten og krav til kommunikasjon
Flygeoppvisning i luftrom klasse C, D og G med RMZ skal planlegges i samråd med berørt lufttrafikktjenesteenhet.
Operativ oppvisningsleder skal så lenge oppvisning pågår til enhver tid kunne være i kontakt med
lufttrafikktjenesten. Fartøysjef for deltakende luftfartøy eller kontrollpersonell for aktiviteter som styres fra bakken,
skal opprettholde toveis radio- eller telefonsamband med lufttrafikktjenesten.
23. april Nr. 424 2015
593
Norsk Lovtidend
Når flygeoppvisning avholdes på en flyplass uten tårntjeneste, skal det opprettes en operativ bakkestasjon og
fastsettes rutiner for radio- eller telefonsamband for kommunikasjon med utøvere og øvrig personell som tar del i
flygeoppvisningen.
Oppvisningsleder skal i samråd med berørt lufttrafikktjenesteenhet vurdere behov for utsendelse av NOTAM om
flygeoppvisningen.
Kapittel 3 – Oppvisningstillatelse
§ 16. Søknad om oppvisningstillatelse
Luftfartstilsynet utsteder oppvisningstillatelse.
Den som søker oppvisningstillatelse må
a) ha gyldig sertifikat, bevis eller annen tillatelse med rettighet for den kategori, klasse, type eller modell som skal
benyttes til oppvisningsflygingen,
b) ha gjennomført opplæring for oppvisningsflyging,
c) ha blitt evaluert og anbefalt for oppvisningstillatelse av en oppvisningsevaluator,
d) for oppvisningstillatelse for akroflyging, kunne dokumentere minst 25 timer akroflyging som fartøysjef.
§ 17. Opplæring
Før første gangs utstedelse av oppvisningstillatelse, eller ved utvidelse av slik tillatelse, skal utøveren gjennomgå
et praktisk og teoretisk opplæringsprogram godkjent av Luftfartstilsynet.
Den praktiske delen av opplæringen skal gjennomføres med en instruktør som selv innehar tilsvarende
oppvisningstillatelse.
De alminnelige minstehøyder for flyging kan om nødvendig fravikes når flygingen skjer under opplæring etter
denne bestemmelsen.
§ 18. Gyldighet og gjenutsendelse
For å opprettholde en oppvisningstillatelse må innehaveren evalueres av en oppvisningsevaluator minst hver 24.
måned.
Luftfartstilsynet kan gjenutstede utløpt oppvisningstillatelse etter evaluering og anbefaling fra
oppvisningsevaluator. Dersom det har gått mer enn tre år fra siste påtegning fra oppvisningsevaluator, skal søker
gjennomgå opplæring godkjent av Luftfartstilsynet før gjenutstedelse av oppvisningstillatelsen kan skje.
§ 19. Oppvisningsevaluator
Oppvisningsevaluator skal være akseptert av Luftfartstilsynet.
En instruktør for oppvisningsflyging kan ikke være oppvisningsevaluator for egne elever.
Kapittel 4 – Avsluttende bestemmelser
§ 20. Stansing av flygeoppvisning mv.
Luftfartstilsynet kan stanse en flygeoppvisning eller pålegge arrangøren å treffe sikkerhetsfremmende tiltak dersom
bestemmelsene i forskriften ikke overholdes eller sikkerheten ved flygeoppvisningen av andre grunner ikke vurderes
å være tilfredsstillende.
§ 21. Tilbakekall av oppvisningstillatelse
Luftfartstilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle en oppvisningstillatelse gitt etter denne forskrift dersom innehaver
gjør seg skyldig i brudd på vilkår fastsatt i tillatelsen, eller gjør seg skyldig i brudd på bestemmelser i
luftfartslovgivningen av betydning for utøvelsen av tillatelsen. Oppvisningstillatelsen kan også tilbakekalles dersom
innehaveren ikke besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendig for sikker utøvelse av tillatelsen.
Når Luftfartstilsynet finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekalling av
oppvisningstillatelsen, kan denne straks settes ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekalling er avgjort.
§ 22. Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av forskriftens § 3, § 4, § 5, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15 og § 19 kan
overtredelsesgebyr ilegges jf. luftfartsloven § 13a–5.
§ 23. Dispensasjon
Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften dersom den som søker kan godtgjøre at
sikkerheten kan ivaretas like godt som etter forskriften.
§ 24. Ikrafttredelse og overgangsregel
Forskriften trer i kraft 1. mai 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 28. juni 2005 nr. 737 om
flygeoppvisning (BSL D 4–3).
Dispensasjoner fra krav til minstehøyde for oppvisningsflyging gjelder ut gyldighetstiden for vedtaket.
23. april Nr. 424 2015
594
Norsk Lovtidend
Veiledning til forskrift om flygeoppvisning
Kommentar til § 1
Militære utøvere, norske og utenlandske, følger gjeldende regler for militær luftfart, uavhengig om arrangøren av
flygeoppvisningen er militær eller sivil.
Kommentar til § 2 bokstav a
Det fremgår av denne definisjonen at det nødvendigvis ikke er krav til at et arrangement inneholder akroflyging
for at arrangementet regnes som flygeoppvisning. Det avgjørende er om det utføres flyging for et publikum. Flyging
som observeres av tilfeldig forbipasserende faller derfor utenfor definisjonen.
Hva som i tvilstilfeller skal anses som en flygeoppvisning beror på en konkret vurdering hvor Luftfartstilsynet
blant annet vil legge vekt på følgende elementer:
– om arrangementet er kunngjort eller annonsert for allmennheten,
– om det kreves inngangspenger,
– type programinnslag utover normal avgang og landing,
– om det foreligger muntlig eller skriftlig avtale om flygeoppvisning med en tredjepart.
Trening til konkurranse eller konkurranse som gjennomføres i tråd med internasjonal standard for akrokonkurranser
gitt av CIVA (The FAI Aerobatics Commission) eller IAC (International Aerobatic Club) anses ikke som
flygeoppvisning.
Kommentar til § 2 bokstav h
Raskt opptrekk etter lavflyging («lowpass») regnes som en brå forandring av luftfartøyets stilling. Ved lowpass
forekommer gjerne også en uvanlig fartsendring. Uvanlig stilling anses som krenging over 60 grader og +/– 30 grader
i luftfartøyets tverrakse.
Kommentar til § 2 bokstav l
Publikumslinjen er normalt parallell med oppvisningslinjen, men trenger ikke være en rett linje dersom den følger
naturlige områdebegrensninger som plattformer, taksebaner eller grøntområder.
Kommentar til § 3
Varsel om flygeoppvisning kan skje skriftlig ved bruk av skjema fra Luftfartstilsynet. Varsel kan sendes per post,
telefaks eller e-post.
Varselet bør minst inneholde:
a) Navn på utøver og angivelse av hvilket luftfartøy som skal benyttes
b) Planlagt oppvisningsprogram
c) Tid og sted for planlagt oppvisning.
Den som ønsker å arrangere en enkeltstående flygeoppvisning må selv undersøke om arrangementet krever
tillatelse fra andre aktører som f.eks. lufttrafikktjenesten, lokal politimyndighet, grunneier eller flyplassoperatør.
Kommentar til § 4
En tillatelse til flygeoppvisning fra Luftfartstilsynet dekker ikke eventuelle øvrige tillatelser som måtte kreves fra
andre berørte, for eksempel lufttrafikktjenesten, lokal politimyndighet, grunneier eller flyplassoperatør. Den som
ønsker å arrangere flyge oppvisning må derfor undersøke om andre tillatelser er nødvendig.
For søknad om flygeoppvisning bør det brukes søknadskjema fra Luftfartstilsynet.
Søknaden bør minst inneholde:
a) Arrangørens navn, adresse og telefonnummer.
b) Navn, adresse, telefonnummer til oppvisningsleder og til operativ oppvisningsleder.
c) Tidspunktet for oppvisningen.
d) Hvilken flyplass eller på hvilket område oppvisningen skal finne sted, med angivelse av publikums plassering i
forhold til ferdselsområde, oppvisningsområde, parkeringsområde for luftfartøy og kjøretøy samt opplysninger
om ambulanse, brann og førstehjelpsutstyr mv.
e) Det skal være vedlagt kartskisse over plassen hvor områdene nevnt i pkt. d (over) skal være inntegnet.
f) Program for oppvisningen, herunder om andre aktiviteter som skal inngå i arrangementet. Programmet trenger
ikke være detaljert, men det vil som regel bli stilt vilkår i tillatelsen om at detaljert program oversendes når dette
er klart. Programmet må likevel angi hovedpunktene i flyoppvisningen.
g) Angivelse av hvilke luftfartøy (type, klasse, modell og registreringsmerke) og fartøysjefer som skal ta del i
oppvisningen.
h) Oppvisningens art og berørt luftrom, minste og største flyhøyde samt minsteverdier for skydekkehøyde og sikt.
i) Bekreftelse på at arrangør har koordinert flygeoppvisningen med lufttrafikktjenesten, lokal politimyndighet og
andre berørte parter.
j) Anslag over forventet antall besøkende.
k) Risikoanalyse ved søknad om stor flygeoppvisning: Risikoanalysen må vise at relevante risikofaktorer ved
arrangementet er kartlagt og vurdert med eventuelle risikoreduserende tiltak.
23. april Nr. 424 2015
595
Norsk Lovtidend
Kommentar til § 5
Siden søknad om tillatelse til flygeoppvisning skal inneholde opplysningene om oppvisningsleder, vil
godkjennelsen av oppvisningsleder skje i forbindelse med at tillatelsen gis.
Den som oppnevnes til oppvisningsleder bør fortrinnsvis være utdannet som sivil eller militær flyger eller
flygeleder. Vedkommende bør også ha organisatorisk erfaring/ledererfaring fra flyrelatert virksomhet.
Ved enkeltstående flygeoppvisning kan utøveren være oppvisningsleder.
Oppvisningsleder bør påse at alle nødvendige tillatelser innhentes. I tillegg til tillatelse fra Luftfartstilsynet kan
dette være tillatelse fra, lokal politimyndighet, berørt brann og redningstjeneste, lufttrafikktjenesten, flyplassoperatør
og/eller grunneier. Oppvisningsleder bør også vurdere nødvendigheten av å involvere representanter fra disse aktørene
i planleggingen og gjennomføringen av flygeoppvisningen.
Kommentar til § 6
Siden søknad om tillatelse til flygeoppvisning skal inneholde opplysningene om operativ oppvisningsleder, vil
godkjennelsen av operativ oppvisningsleder skje i forbindelse med at tillatelsen gis.
Den som oppnevnes til operativ oppvisningsleder bør ha ledererfaring og være, eller ha vært, aktiv
oppvisningsflyger.
Ved enkeltstående flygeoppvisning kan utøveren være operativ oppvisningsleder.
Ansvaret for forsvarlig gjennomføring av trening av oppvisningsprogrammet gjelder trening i oppvisningsområdet
som skjer i umiddelbar sammenheng med en flygeoppvisning.
Hva gjelder kravet til forsvarlig planlegging og gjennomføring av oppvisningsprogrammet og trening som skjer på
oppvisningsområdet, bør operativ oppvisningsleder i det minste påse følgende:
– at sikkerhetsbestemmelsene i forskriften og eventuelle egne sikkerhetsbestemmelser overholdes,
– kontrollere oppvisningsprogrammet,
– at det utstedes detaljerte bestemmelser for oppvisningsprogrammet med meteorologiske og operative
begrensninger,
– påse at flygere og andre stevnedeltagere blir instruert i planlagt program for arrangementet og bestemmelsene
som er fastsatt for oppvisningen,
– kontrollere at flygere og andre deltagere har de nødvendige tillatelser eller dispensasjoner fra Luftfartstilsynet
for oppvisningsflyging,
– kontrollere at utøver har gyldig ansvarsforsikring,
– iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten under arrangementet, inkludert sikkerheten til uskyldig
tredjepart.
Kommentar til § 7
Sikkerhetskomiteen skal overvåke gjennomføring av oppvisningsprogrammet (dvs. flygingen), og formidle
eventuelle uregelmessigheter til operativ oppvisningsleder. De skal også bistå utøvere med faglig veiledning i
flyoperative og sikkerhetsrelaterte problemstillinger.
Sikkerhetskomiteen må bestå av kvalifisert personell. I de fleste tilfeller vil dette være personer med relevant
erfaring i forhold til luftfartøy som deltar i oppvisningen, fortrinnsvis personer som har hatt eller har gyldig
Det er viktig at radiokommunikasjon med utøver foregår uhindret og med standardisert fraseologi.
Kommentar til § 8
Luftsportsorganisasjoner med sikkerhetssystem godkjent av Luftfartstilsynet vil kunne utstede tillatelse for å utføre
oppvisningsflyging dersom dette inngår i sikkerhetssystemet. For fallskjermhoppere vil oppvisningstillatelse typisk
kunne være såkalt Demo II-lisens utstedt av NLF/fallskjermseksjon eller likeverdig dokument.
Med luftsportsutøver menes person som driver fallskjermhopping, flyging med paraglider, hangglider eller
modellfly.
For utenlandsk sertifikatinnehaver må Luftfartstilsynet vurdere rettighetene konkret i det enkelte tilfellet. Ved
vurderingen av hvorvidt trening og erfaring anses tilfredsstillende, vil Luftfartstilsynet se hen til kravene for å få norsk
oppvisningstillatelse. Luftfartstilsynet har anerkjent oppvisningstillatelser gitt fra følgende land:
– Sverige
– Tyskland
– Storbritannia
– Nederland.
Med spesielle effekter menes effekter som ikke brukes under normal flyging men som et ledd i oppvisningen.
Eksempler på spesielle effekter er røykolje, pyrotekniske ladninger til bruk i oppvisnings øyemed og gass til gassdrevne
dummy våpen.
Kommentar til § 9
Instruksen bør inneholde nødvendig kontaktinformasjon til aktuelt helsepersonell, akuttmedisinsk
kommunikasjonssentral (AMK), politi og brannstasjon. Instruksen bør også inneholde kontaktinformasjon til
23. april Nr. 424 2015
596
Norsk Lovtidend
arrangementets førstehjelpstjeneste og til brann og havaritjeneste, dersom slike tjenester er etablert. Instruksen bør
koordineres med aktuell flyplassjef.
Førstehjelpstjenestens omfang bør planlegges ut fra en gjennomført sikkerhetsanalyse.
Minimumskravet til synlighetstøy er refleksvest. Annet synlighetstøy kan benyttes så lenge sikkerhetsnivået forblir
det samme eller bedre.
Kommentar til § 10
Bakkemannskap som nevnt i bestemmelsen kan være mannskap ansatt ved flyplassen, eller hvis slikt mannskap
ikke er tilgjengelig, mannskap fra enten arrangør eller luftfartsoperatør som er gitt tilstrekkelig opplæring.
Kommentar til § 11
Med farlig gods menes gods og gjenstander som anses som farlig gods i henhold til ICAOs «Tecnical Instructions
for the safe transport of dangerous goods by air» ICAO DOC 9284.
Kommentar til § 12
Luftfartøy som skal delta i flygeoppvisning deles inn i tre kategorier massefart. Disse er basert på flyets indikerte
hastighet i knop (KIAS), multiplisert med flyets maksimale sertifiserte avgangsmasse (kg).
Sikkerhetsavstandene i tabellen gjelder også flyging i forbindelse med fotopassering.
Kommentar til § 15
En flyplass med tårntjeneste vil være fly-/helikopterplasser bemannet med flygeledere eller AFIS/HFIS personell.
Kommentar til § 16, Generelt:
Bestemmelsen omhandler Luftfartstilsynets utstedelse av oppvisningstillatelse. Oppvisningstillatelse er en operativ
tillatelse som gir innehaveren rett til å delta som utøver på flygeoppvisning ved å operere luftfartøy i henhold til øvelser
og minstehøyder som angitt i tillatelsen.
Oppvisningstillatelse må ikke forveksles med sertifikatrettigheten «akro» som gir innehaveren rett til å fly visse
typer manøvrer. En slik akrorettighet gir ikke tillatelse til å fly oppvisning for et publikum.
For luftsportsutøvere kan oppvisningstillatelse også utstedes av luftsportsorganisasjon med sikkerhetssystem
godkjent av Luftfartstilsynet, dersom sikkerhetssystemet også omfatter slik utstedelse.
Søknadskjema (NF-1060 B) fra Luftfartstilsynets hjemmeside benyttes for søknad om oppvisningstillatelse.
Samme skjema benyttes ved søknad om utvidelse av oppvisningstillatelse og ved søknad om gjenutstedelse av utløpt
Ved søknad om førstegangsutstedelse av oppvisningstillatelse skal dokumentasjon for gjennomført opplæring
vedlegges søknadsskjemaet. Det samme gjelder ved søknad om gjenutstedelse av utløpt oppvisningstillatelse når det
har gått mer enn tre år fra siste påtegning fra en oppvisningsevaluator.
Oppvisningstillatelse utstedes for kategorier, klasser, modeller eller individer av luftfartøy med angivelse av tillatte
øvelser og minstehøyder.
Oppvisningstillatelse kan gis for følgende typer øvelser:
– demonstrasjon av forbiflyging og normal manøvrering,
– akroflyging,
– formasjonsflyging,
– akroformasjon,
– hoverøvelser.
Oppvisningstillatelse for fly, seilfly, mikrofly, helikopter gis ned til følgende minstehøyder over bakken med
mindre annet er spesifisert i tillatelsen:
Nivå
Akroøvelser og normal manøvrering
Rettlinjet forbiflyging
I
400 fot
200 fot
II
300 fot
100 fot
III
200 fot
50 fot
Ved første gangs utstedelse gis tillatelsen normalt til nivå I. Oppvisningstillatelse som gjelder nivå II og/eller nivå
III gis ved utvidelse av tillatelsen etter ny evaluering, med mindre utøver allerede ved førstegangsutstedelsen kan
dokumentere særskilt relevant erfaring fra tilsvarende flyging som gjør at vedkommende anses kvalifisert for nivå II
og/eller III.
For helikopter og jetpack som utfører hoverøvelser angis det ingen minstehøyde. For paramotor, modellfly,
luftfartøy som ikke har fører om bord og ballong angis det heller ingen minstehøyde.
Oppvisningstillatelse kan gis for følgende kategori luftfartøy:
a) Fly
1. Stempelmotor (1)
a. < 200 hp
b. 200–600 hp
c. >600 hp
2. Stempelmotor (>1)
23. april Nr. 424 2015
597
Norsk Lovtidend
a. < 300 hp totalt
b. 300–600 hp totalt
c. En pilot, > 600 hp totalt, typespesifisert
d. Flerpilot, > 600 hp totalt, typespesifisert
3. Jetdrevet
a. Jetdrevet (1), typespesifisert
b. Jetdrevet (>1), typespesifisert
4. Turbo-prop
a. Turbo-prop (1), typespesifisert
b. Turbo-prop (>1), typespesifisert
b) Helikopter og autogyro
1. Helikopter, typespesifisert
2. Autogyro, typespesifisert
3. Jetpack
c) Seilfly
1. Alle typer
d) Luftskip og ballong
1. Luftskip, typespesifisert
2. Ballong, alle typer
e) Paramotor
1. Alle typer
f) Luftfartøy som ikke har fører om bord
1. Alle typer.
Luftfartstilsynet kan gi type eller modellspesifisert oppvisningstillatelse utover de kategoriene som angitt.
Luftfartstilsynet kan fastsette særskilte vilkår for oppvisningstillatelsen. Slike særskilte vilkår kan være aktuelle
dersom forhold ved luftfartøy, utøver, sted eller oppvisningstillatelsens omfang tilsier at en spesielt tilpasset tillatelse
er nødvendig for å oppnå et akseptabelt risikonivå i forbindelse med oppvisningsflygingen.
Kommentar til § 16 c) Evaluering
Når godkjent opplæring er gjennomført, kan utøveren fremstille seg for en oppvisningsevaluator som evaluerer
utøveren etter et program godkjent av Luftfartstilsynet. Evalueringen skal omfatte muntlig eksaminasjon og
gjennomføring av aktuelle øvelser ned til aktuelle minstehøyder. Utøveren må demonstrere kunnskap, ferdigheter og
holdninger som anses sikkerhetsmessig forenlig med å gjennomføre flygeoppvisning.
Kommentar til § 16 d) Angående dokumentasjon av akroflyging, timekrav:
I denne sammenheng menes det flyging som er planlagt og gjennomført med den hensikt å utføre akroflyging. En
flytur hvor en tilfeldigvis tar en øvelse, anses ikke som dokumenterbar akroflyging. Dokumentasjon av akroflyging
gjøres av den enkelte flyger i dennes loggbok.
Kommentar til § 17
En instruktør må selv inneha gyldig oppvisningstillatelse som dekker de typer øvelser og type luftfartøy som det
skal instrueres i.
Adgangen til flyging under de alminnelige gjeldene minstehøydene gjelder kun ved flyging under opplæring, dvs.
flyging under instruksjon etter denne bestemmelsen. Flyging for oppvisningsevaluator anses også som flyging under
opplæring. Vedkommende instruktør eller oppvisningsevaluator avgjør når flyging under minstehøydene kan skje.
Flygingen kan skje ned til følgende minstehøyder, avhengig av hvilket nivå det trenes til:
Nivå
Akroøvelser og normal manøvrering
Rettlinjet forbiflyging
I
400 fot
200 fot
II
300 fot
100 fot
III
200 fot
50 fot
Det anbefales at treningsdagbok føres av utøver slik at egentrening og personlige flygeferdigheter forbedres
systematisk.
Kommentar til § 18
Gjennomført evaluering bekreftes av oppvisningsevaluator ved påtegning på oppvisningstillatelsen.
Kommentar til § 19
Luftfartstilsynets aksept av en person som oppvisningsevaluator innebærer at Luftfartstilsynet ikke har innsigelser
til at vedkommende opptrer som oppvisningsevaluator. Luftfartstilsynets aksept innebærer ikke av vedkommende på
noen måte opptrer på vegne av Luftfartstilsynet.
Den som ønsker å bli akseptert som oppvisningsevaluator må sende Luftfartstilsynet søknad om dette.
I vurderingen om en person skal aksepteres som oppvisningsevaluator vil Luftfartstilsynet i særlig grad vektlegge:
30. april Nr. 426 2015
598
Norsk Lovtidend
–
Vedkommendes erfaring som oppvisningsflyger. Oppvisningsevaluator må ha god erfaring som
oppvisningsflyger for samme typer øvelser og luftfartøy som det kandidaten skal evalueres i.
– At vedkommende har god holdning til flysikkerhet og viser god dømmekraft i forhold flyging (godt
«airmanship»), ettersom det anses som viktig at evaluator utøver en veiledende rolle for god sikkerhetskultur i
oppvisningsmiljøet.
– At Luftfartstilsynet har tillit til at vedkommende kan utøve funksjonen som oppvisningsevaluator på en
samvittighetsfull og sikker måte.
Aksept gis for bestemte klasser av øvelser, og for kategorier, klasser, typer og modeller av luftfartøy eller andre
innretninger som benyttes til bemannet flyging.
Kommentar til § 23
Søknad om dispensasjon skal beskrive årsaken til søknaden, samt inneholde en risikoanalyse og en beskrivelse av
kompenserende tiltak som skal medføre at sikkerhetsnivået opprettholdes eller forbedres.
29. april Nr. 425 2015
Forskrift om endring i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29. april 2015 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)
§ 23 Kunngjort 5. mai 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 28. august 2014 nr. 1123 om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger gjøres følgende endring:
§ 5 skal lyde:
§ 5. Innhenting av opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret
Lånekassen kan hente inn opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret.
For søkeren og dennes ektefelle eller samboer kan det hentes inn opplysninger om formue, inntekt og skatteklasse.
Ved tildeling av behovsprøvd støtte kan opplysninger om inntekt, kapitalkostnad og andre fradrag og skatteklasse
hentes inn for søkerens forsørgere.
For søkeren og søkerens forsørgere, ektefelle eller samboer og/eller barn, kan det hentes inn opplysninger fra Det
sentrale folkeregisteret.
Lånekassen kan hente inn opplysninger om søkerens kontonummer. Opplysningene kan bare benyttes ved
utbetaling av utdanningsstøtte.
II
30. april Nr. 426 2015
Forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 30. april 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18. Kunngjort
5. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Formålet med reisetilskuddet er å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader ved
kunstig inseminasjon og sykdom på husdyr.
§ 2. Grunnvilkår
Reisetilskudd kan gis til foretak registrert i enhetsregisteret som tilbyder av veterinærtjenester.
Reisetilskudd kan gis ved reise i forbindelse med kunstig inseminasjon eller sykdom på husdyr.
Reisetilskudd etter denne forskriften gis ikke til reise
a) i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og bestemmelser
gitt i medhold av denne lov,
b) i henhold til lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd og bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften forstås med
1) husdyr: Dyr som berettiger foretak avløsertilskudd.
2) eget fremkomstmiddel: Bil, båt, scooter eller motorsykkel som veterinæren disponerer.
3) leid skyss: Bil, båt, scooter eller motorsykkel som veterinæren ikke fører selv.
4) rutegående fremkomstmiddel: Båt, tog, buss som går i rute.
§ 4. Reisetilskudd
Reisetilskudd kan gis ved bruk av eget fremkomstmiddel, leid skyss og rutegående fremkomstmiddel.
30. april Nr. 427 2015
599
Norsk Lovtidend
Ved bruk av eget fremkomstmiddel kan det gis tilskudd for reiste kilometer og utlegg i tilknytning til reisen.
Ved bruk av leid skyss og ved bruk av rutegående fremkomstmiddel kan det gis tilskudd for utlegg i tilknytning til
reisen og for den tiden veterinæren er på reise med leid skyss eller rutegående fremkomstmiddel. I reisetiden inngår
nødvendig ventetid.
Reiseutgiftene må være nødvendige og utlegg skal dokumenteres i den grad det er mulig. Det gis ikke tilskudd til
utlegg til overnatting og forpleining.
§ 5. Beregning av reisetilskudd
Reisetilskudd beregnes etter de satser som er fastsatt i jordbruksavtalen, begrenset til maksimalt beløp per
rekvirentbesøk eller per km ved bruk av leid skyssbåt. Som utgangspunkt og endepunkt regnes veterinærens faste
kontorsted. Tilskudd til dekning av utlegg fakturert av rekvirent, kan ikke overstige satsen per km for reise med eget
fremkomstmiddel.
Så framt reisen ikke er foretatt som ledd i den veterinære vakttjenesten, skal avstanden fra nærmeste
veterinærforetak legges til grunn ved beregning av tilskudd.
Beregningen skal ta utgangspunkt i at reisen skal foretas på den hurtigste og rimeligste måten, så langt det er
forenlig med utførelsen av oppdraget.
Reisetilskudd beregnes for rekvirentbesøk oppgitt i søknadsskjema. Det skal gjøres fradrag for tilskudd tilsvarende
40 km reise med egen bil per omsøkte rekvirentbesøk.
§ 6. Søknad og utbetaling
Ved søknad om reisetilskudd skal det benyttes søknadsskjema og bilagsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Søknadsfristen er 30 dager etter utløpet av hvert kvartal.
Landbruksdirektoratet forestår utbetalingen. Beløp mindre enn kr 500,– pr. kvartal blir ikke utbetalt.
§ 7. Vedtak, dispensasjon og klage
Vedtak etter denne forskriften fattes av fylkesmannen.
Fylkesmannen kan dispensere fra reglene i § 5 andre ledd, og i særlige tilfeller fra § 6 andre ledd.
Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Landbruksdirektoratet.
§ 8. Opplysningsplikt og kontroll
Veterinærforetak som søker om tilskudd, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige
for at fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet skal kunne forvalte ordningen, og kontrollere tidligere
søknadsomganger.
§ 9. Avkorting
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger som har eller ville dannet grunnlag for en
urettmessig utbetaling av reisetilskudd, skal det vurderes om hele eller deler av tilskuddet skal avkortes.
§ 10. Tilbakekreving og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan dette kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder for differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av
vedtak om avkorting etter § 9.
Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet.
Ved forsinket betaling etter påkrav påløper renter tilsvarende enhver tid gjeldende rentesats fastsatt med hjemmel i lov
17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven).
§ 11. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 18. desember 2006 nr. 1496 om tilskudd
til reiser ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk.
30. april Nr. 427 2015
Forskrift om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering av storfe
og svin
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 30. april 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18. Kunngjort
5. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Formålet med tilskudd etter denne forskriften er å bidra til at storfe- og svineprodusenters egenandel ved
inseminering og forsendelse av sæd kan holdes på samme nivå i hele landet.
§ 2. Definisjoner
I denne forskrift forstås med
a) semintekniker: Inseminør godkjent av Mattilsynet i medhold av lov 19. desember 2003 nr. 124 om
matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) med tilhørende forskrifter.
30. april Nr. 427 2015
b)
c)
d)
600
Norsk Lovtidend
godkjent avlsstasjon: Avlsstasjon som er godkjent i medhold av matloven og lov 4. desember 1992 nr. 130 om
husdyravl (husdyravlsloven), med tilhørende forskrifter.
egenandel: Det som brukeren selv betaler av kostnader ved inseminering og forsendelse. Produksjonskostnader
for sæddoser til utsendelse fra distributør i Norge regnes ikke inn i grunnlaget for egenandelen.
distributør: Avlslag eller foretak som har som formål å distribuere sæd fra godkjent avlsstasjon i Norge eller
sæd fra godkjent utenlandsk avlsorganisasjon/selskap fra importlager i Norge.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd etter denne forskriften kan gis til distributører av sæd fra godkjent avlsorganisasjon i henhold til
husdyravlsloven, forskrift 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente avlsdyr (reinavla) av storfe, forskrift 13. januar 1999
nr. 66 om godkjente (reinavla) avlssvin og hybridavlssvin og matloven med tilhørende forskrifter. Tilskuddet skal
benyttes til utjevning av produsentenes egenandel ved forsendelse av sæd og inseminering av storfe og svin.
Distributørene må ha en landsdekkende distribusjon- og inseminasjonstjeneste.
Insemineringen skal utføres av veterinær, semintekniker, eller eier/røkter med tillatelse fra Mattilsynet for
eierinseminasjon.
Distributørene kan ikke bruke tilskuddsmidlene til å godtgjøre reiseutgifter for mer enn 40 km av reiselengden ved
inseminasjonsreise gjennomført av veterinær.
§ 4. Tilskudd
Landbruksdirektoratet fastsetter fordelingen av tilskuddsmidler mellom søkerne.
Tilskuddsmidlene skal fordeles forholdsmessig mellom søkerne på bakgrunn av hvilket tilskuddsbeløp
distributørene måtte ha fått dersom de skulle satt produsentenes egenandel i hele landet lik de faktiske inseminasjonog distribusjonskostnadene i det rimeligste fylket distributøren opererer.
§ 5. Fastsettelse og innkreving av egenandel fra bruker
Distributøren kan fastsette og kreve inn egenandel fra bruker for
1) inseminering gjennomført av veterinær eller semintekniker,
2) sæd som veterinær og semintekniker benytter ved inseminering og
3) distribusjon av sæd som benyttes ved eierinseminasjon.
Egenandelen skal holdes på omtrent samme nivå i hele landet. Ved inseminering gjennomført av veterinær eller
semintekniker, skal egenandelen settes slik at den gjenspeiler forskjellen i de faktiske kostnadene for de respektive
gruppene, likevel slik at egenandelen kan holdes på omtrent samme nivå i hele landet.
Distributøren er ikke forpliktet til å dekke kostnader over kr 900,– for en enkelt inseminering. Brukere i områder
hvor en slik kostnad kan påregnes skal i stedet tilbys støtte til alternative løsninger, f.eks. opplæring og autorisasjon
for eierinseminasjon, kjøp av avlsdyr, forutsatt at slike alternativer kan anses avlsmessig tilfredsstillende.
Prinsippet om lik egenandel kan fravikes i de tilfeller der det inseminerende personell etter avtale gir
kvantumsrabatter ved flere insemineringer i samme besetning til samme tid. Prinsippet om lik egenandel for
eierinseminasjon kan likeens fravikes ved bestilling av flere sæddoser. Dette skal ikke føre til økte satser for
enkeltinsemineringer.
§ 6. Søknad
Søknad om tilskudd for inneværende år sendes til Landbruksdirektoratet. Søknadsfristen er 15. februar.
Vedlagt søknaden skal det følge
1) regnskap for foregående år som viser kostnadene innenfor hvert enkelt område som betjenes av henholdsvis
veterinær, semintekniker eller eier/røkter,
2) dokumentasjon på hvor mye tilskuddsmidler distributøren har brukt på å utjevne produsentenes egenandel i hvert
enkelt fylke i forhold til det rimeligste fylket søker opererer i,
3) statistikk som viser antall førstegangsinsemineringer og insemineringer gjennomført av veterinær eller
semintekniker, samt antall solgte sæddoser til eierinseminering per fylke,
4) prognose for antall inseminasjoner pr. fylke fordelt gjennomført av veterinær eller semintekniker, samt antall
solgte sæddoser for bruk til eierinseminasjon for søknadsåret og
5) prognose for hvor mye tilskuddsmidler det er behov for dersom egenandelen skal kunne settes lik de faktiske
inseminasjonog distribusjonskostnadene i det rimeligste område distributøren operer.
Regnskap og oppgaver skal være attestert av statsautorisert revisor.
§ 7. Utbetaling
Innvilget tilskudd utbetales a konto til den distributøren som fremsatte søknaden, fordelt på to terminer pr. år.
Utbetalingsdato for første termin er 1. mars, og for andre termin 1. september.
Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.
Dersom utbetalt beløp ikke benyttes fullt ut innen budsjettåret (kalenderåret) skal gjenstående sum trekkes fra ved
første utbetaling påfølgende år.
4. mai Nr. 429 2015
601
Norsk Lovtidend
§ 8. Kontroll
Landbruksdirektoratet fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskriften er oppfylt. Distributørene plikter å
åpne for innsyn i virksomheten og å legge fram de dokumenter som Landbruksdirektoratet anser som nødvendig for
gjennomføringen av kontrollen.
§ 9. Administrative sanksjoner
Landbruksdirektoratet kan helt eller delvis kreve utbetalt tilskudd tilbakebetalt dersom det viser seg at forskriftens
bestemmelser ikke er oppfylt. Det kan kreves forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter
ved forsinket betaling m.m. for det beløp som kreves tilbakebetalt.
§ 10. Dispensasjon
Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller fravike bestemmelsene i forskriften.
§ 11. Klage
Vedtak etter forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet, jf. forvaltningslovens § 28. Klagefrist
er tre uker. En eventuell klage skal stiles til Landbruks- og matdepartementet, men sendes Landbruksdirektoratet.
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 13. april 2008 nr. 368 om tilskudd til
utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering på storfe og svin.
30. april Nr. 428 2015
Forskrift om endring i forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–2, § 7–3, §
7–4 annet, tredje og fjerde ledd, § 7–4b, § 9–1, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 første ledd, jf. forskrift 23. november 1973 nr. 3427 om luftfart på Svalbard
§ 1 annet ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66wn (forordning (EU) nr. 677/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 390/2013 og forordning
(EU) nr. 970/2014). Kunngjort 5. mai 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1846 om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom gjøres
følgende endring:
§ 1 første ledd nr. 6 skal lyde:
6. Nr. 66wn (forordning (EU) nr. 677/2011 av 7. juli 2011 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av
nettfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM) og om endring av forordning (EU) nr. 691/2010 som endret ved
forordning (EU) nr. 390/2013 og forordning (EU) nr. 970/2014 («nettverksforordningen»)).
II
Forordninger m.m.
Endring som gjøres under «Forordninger m.m.»:
Forordning (EU) nr. 970/2014 legges til i kronologisk rekkefølge:
Forordning (EU) nr. 970/2014
4. mai Nr. 429 2015
Forskrift om endring i forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og
bruk av energi m.m. (energilovforskriften) og opphevelse av forskrift om krav til kompetanse mv.
hos anleggs- og områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 4. mai 2015 med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3–5 første ledd nr. 5, jf. § 10–6 første ledd. Kunngjort 5. mai 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi
m.m. (energilovforskriften) gjøres følgende endring:
28. april Nr. 440 2015
602
Norsk Lovtidend
§ 3–6. Tilgang til personell
Nettselskap med inntektsramme skal til enhver tid ha tilgang til personell med kompetanse innenfor nettforvaltning,
driftskontroll, tilstandskontroll og feilretting, behandling av henvendelser om tekniske forhold, samt nybygging og
ombygging av elektriske anlegg. Det kreves tilstrekkelig egenbemanning til å lede virksomheten i enhver situasjon,
vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for å utføre oppgavene nevnt i første punktum, og til å følge opp innhold og
utførelse dersom disse oppgavene er satt bort til andre.
Alle med konsesjon etter energiloven § 3–1 for kraftproduksjon skal til enhver tid ha tilgang til personell med
kompetanse til å ivareta ledelse, kontroll og praktisk drift.
Den som omfattes av første eller annet ledd skal til enhver tid kunne fremvise dokumentasjon for at kravene er
oppfylt. Avtaler og beskrivelser av kontrollrutiner ved kjøp av tjenester skal fremlegges for Norges vassdrags- og
energidirektorat eller departementet på forespørsel.
Kravene i første og annet ledd fritar ikke konsesjonæren fra forpliktelser gitt i eller i medhold av lov.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 10. mars 2011 nr. 263 om krav til
kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften).
28. april Nr. 440 2015
Forskrift om studier ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
Hjemmel: Fastsatt av Styret ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning 28. april 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.
15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–6, § 3–7 og § 4–9, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad
§ 2, § 3 og § 5 og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 1–1. Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
§ 1–1. Definisjoner
Arbeidskrav – Obligatorisk oppgave eller annet krav, som skal være innlevert eller oppfylt etter nærmere
bestemmelser for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.
Deleksamen – En av flere eksamener som gir en samlet vurdering i et og samme emne.
Eksamen – En vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse der resultatet fra vurderingen skal
inngå på vitnemål eller karakterutskrift, eller innregnes i en karakter på vitnemål eller karakterutskrift.
Emne – Den minste studiepoenggivende enhet.
Kandidat – En person som avlegger eksamen.
Ny/Utsatt eksamen – Eksamen som avholdes for studenter som strøk på ordinær eksamen eller hadde gyldig fravær
fra ordinær eksamen.
Ordinær eksamen – Eksamen som avholdes når undervisningen i emnet eller delen av emnet er avsluttet.
Rektor – Refererer til den som til enhver tid bekler stillingen som Rektor. Der hvor det ikke er spesifisert at Rektor
selv må utøve myndighet, kan myndigheten delegeres av Rektor.
Studieplan – En beskrivelse av et studieprogram, uavhengig av om studieprogrammet består av et eller flere emner
og uavhengig av om studieprogrammet er regulert av en forskrift om rammeplan eller ikke. Revideres årlig.
Studiepoeng – Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
Studieprogram – Et studium bestående av et eller flere emner, med et definert innhold i henhold til studieplan, som
fører fram til en avsluttende vurdering, grad eller yrkesutdanning.
Studierett – Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studieprogram og ha studentstatus. Retten
til å delta i all undervisning, veiledning, praksis mv. i studiene som studenten er tatt opp til.
Utdanningsplan – Plan for gjennomføring av studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student.
Vurdering – De tilbakemeldingen som gis en student på prestasjonene han/hun utfører i et emne og som fører til
en karakter.
§ 1–2. Forhold til annet lov- og regelverk
(1) Dersom denne forskrift strider mot bestemmelser i gjeldende forskrift om rammeplan, gjelder forskrift om
rammeplan foran denne forskrift.
(2) Dersom denne forskrift strider mot bestemmelser i universitetsog høyskoleloven (UHL), gjelder UHL foran
denne forskrift.
Kapittel 2 – Opptak
§ 2–1. Søknadsfrist
(1) For søknad til studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de nasjonale fristene fastsatt
av departementet. Rektor fastsetter frister for opptak til studier med lokalt opptak.
(2) Dersom det ved søknadsfristens utløp ved lokale opptak er få kvalifiserte søkere, kan høyskolen foreta ny
utlysning med ny søknadsfrist. Ny søknadsfrist skal fastsettes av Rektor. Ved ny utlysning skal alle kvalifiserte
søkere som søkte innen ordinær søknadsfrist, tilbys studieplass.
28. april Nr. 440 2015
(3)
603
Norsk Lovtidend
Alle vitnemål, attester og andre aktuelle vedlegg må følge søknaden ved lokalt opptak. Det settes egen frist for
ettersending av eventuelle vedlegg fra utdanning som avsluttes i inneværende semester.
§ 2–2. Opptak og rangering på bachelorutdanning
For opptak og rangering til bachelorutdanninger gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.
§ 2–3. Opptak og rangering på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
(1) For opptak til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning gjelder de regler om opptak til bachelorutdanning
som departementet har fastsatt i forskrifts form.
(2) Søker må ha minimum 2 års yrkespraksis som assistent, fagarbeider eller barne- og ungdomsarbeider i
barnehage, og være tilsatt i slik stilling på søknadstidspunktet. Med 2 års yrkespraksis menes enten
a. Heltid i 2 år, eller
b. Deltid som summerer seg til 2 års heltid, eller
c. En kombinasjon av heltid og deltid som summer seg til 2 års heltid.
(3) Søknad om opptak på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning sendes til styrer i den barnehagen søker er
tilsatt. Styrer sender søknad til DMMH. Ved flere søkere fra samme barnehage skal styrer sette opp en
prioriteringsrekkefølge på sine søkere. Ved søknad skal det ligge ved en forpliktende avtale mellom søker og
arbeidsgiver.
(4) Rektor fastsetter de aktuelle søknadsfrister for hvert studieår.
§ 2–4. Opptak og rangering på masterutdanning
(1) For opptak og rangering til masterutdanning gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.
(2) For opptak til masterprogram som bygger på en lavere grad må søkeren ha:
a. oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, og
b. bestått vurdering i minst 80 studiepoeng i fagområdet til den aktuelle mastergraden, spesifisert i
studieplanen for det aktuelle masterprogrammet, og
c. oppfylt øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for. masterprogrammet. Dersom det er flere kvalifiserte
søkere enn antall studieplasser rangeres søkerne som angitt i § 2–7.
(3) For opptak til mastergrader som DMMH tilbyr i samarbeid med andre institusjoner, fremgår det av studieplanen
hvem som gjennomfører opptak. Opptak skjer da etter de kriterier som ligger til grunn ved den aktuelle
institusjonen.
§ 2–5. Opptak og rangering på videreutdanninger på bachelornivå
(1) For opptak til videreutdanninger med rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i rammeplanen eller
forskrift til rammeplan.
(2) For opptak til videreutdanninger uten rammeplan kreves generell studiekompetanse. Det kan i tillegg i
studieplanen defineres spesiell opptakskrav for den aktuelle videreutdanningen.
(3) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser rangeres søkerne som angitt i § 2–7.
§ 2–6. Opptak og rangering på videreutdanninger på masternivå
(1) For opptak til videreutdanninger med rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i rammeplanen eller
forskrift til rammeplan.
(2) For opptak til videreutdanninger uten rammeplan kreves oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, med minst 80
studiepoeng i fagområdet til den aktuelle videreutdanningen. Det kan i tillegg i studieplanen defineres spesiell
opptakskrav for den aktuelle videreutdanningen.
(3) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser rangeres søkerne som angitt i § 2–7.
§ 2–7. Rangeringskriterier ved lokalt opptak
(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser rangeres søkerne på følgende grunnlag:
a. Søkere med bachelorgrad eller annen utdanning av 180 studiepoengs omfang som er godkjent som
opptaksgrunnlag, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne
utdanningen og deretter omfang av relevant praksis etter fullført opptaksgrunnlag.
b. For søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180
studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av eksamener i 180 studiepoeng.
Fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum
120 studiepoengs omfang skal inngå i grunnlaget for rangering. For øvrig velges de eksamener som gir
mest gunstig resultat for søkeren.
(2) Med vektet gjennomsnitt menes gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall
studiepoeng/vekttall på hvert emne. Ved omregning av karakterer gjelder følgende tabell:
Poeng
5
4
3
2
1
Karakter
A
B
C
D
E
Karakter
1.0–1.9
2.0–2.5
2.6–2.9
3.0–3.5
3.6–4.0
Karakter
S
Mtf/Mg
Tf/G
Ng
Lg
28. april Nr. 440 2015
604
Norsk Lovtidend
§ 2–8. Realkompetanse
(1) Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, kan gis opptak til et
bestemt studieprogram dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for
vedkommende studieprogram.
(2) Studenter tatt opp på bakgrunn av realkompetanse kan gis begrenset studierett.
§ 2–9. Reservert studieplass
(1) Tildelt studieplass kan etter søknad reserveres til neste opptak dersom det foreligger tungtveiende grunner.
(2) Søknad behandles av Rektor. Søknad må sendes senest 3 uker etter at studieplassen er tildelt.
(3) Behovet for utsatt studiestart må dokumenteres.
§ 2–10. Betinget opptak
(1) Høgskolen kan etter søknad gi betinget opptak der søker mangler del eller deler av opptaksgrunnlaget.
(2) Forutsetningen for slikt tilbud er at forholdet ligger utenfor søkers kontroll, samt at manglende eksamen eller
eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester.
§ 2–11. Overflytting
(1) Det kan søkes om overflytting fra studium ved annet lærested til tilsvarende studium ved DMMH, utenom
samordna eller lokalt opptak. Det skal benyttes fastsatt søknadsskjema til ved slik søknad.
(2) Overflytting utenom samordna eller lokalt opptak kan tidligst skje når 1. studieår ved en annen
bachelorutdanning er fullført. Overflyttingen vil da gjelde fra første påfølgende høstsemester.
(3) Søker må være registrert som aktiv student eller ha gyldig permisjon ved annet lærested på søknadstidspunktet.
(4) Det må være ledig plass på det studiet og årstrinnet det søkes overflytting til.
(5) Søkere skal være kvalifisert for oppflytting til det studieåret som det søkes overflytting til.
(6) Overflyttingssøkere kan ikke kreve spesiell tilrettelegging av studiet på grunn av manglende samsvar mellom
studieopplegget ved den institusjonen de søker fra og gjeldende studieopplegg ved DMMH.
(7) Søknad om overflytting behandles kun dersom den er mottatt innen 1. mars.
§ 2–12. Trekk av studium
Tilbud om studium som ikke omfattes av Samordna Opptak, kan trekkes selv om det er kvalifiserte søkere, dersom
det ikke er tilstrekkelige antall søkere eller ikke er faglige eller økonomiske ressurser til å gi et fullverdig tilbud.
§ 2–13. Søker med bakgrunn utenfor Norden
Søker med bakgrunn i utdanning fra land utenfor Norden må oppfylle språkkrav i henhold til forskrift om opptak
til høyere utdanning § 2–2.
Kapittel 3 – Studier
§ 3–1. Studierett
(1) Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett i samsvar med studieplan eller emnebeskrivelse.
(2) Studierett oppnås når studenten har akseptert studieplass, bekreftet utdanningsplan og betalt fastsatt avgift innen
de gitte frister.
(3) Rektor kan gi studenter rett til å følge undervisning og til å ta eksamen i emner som ikke er del av
studieprogrammet studenten er tatt opp til.
(4) Studenter som har fullført et studieprogram har adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i inntil ett
år etter at studiet er fullført. Adgangen forutsetter at det fortsatt arrangeres eksamen i emnet.
§ 3–2. Opphør av studierett
(1) Studieretten opphører når:
a. studenten har fullført studiet og fått utstedt vitnemål eller annet dokument som bekrefter fullføring av
studieprogram
b. studenten selv bekrefter at han eller hun trekker seg fra studiet
c. det dobbelte av normert studietid for studieprogrammet har gått, uavhengig av om studenten har fullført
studiet.
(2) Ved beregning av studierettens varighet etter punkt c, skal følgende ikke telle med
a. Permisjonstid etter § 3–6
b. Utestengelse.
§ 3–3. Tap av studierett
Studieretten kan fratas når:
a. studenten ikke har betalt semesteravgift eller annen pålagt avgift, i henhold til fastsatt frist
b. studenten ikke har bekreftet utdanningsplan i henhold til fastsatt frist
c. studenten har brukt opp sine forsøk på eksamen i et emne
d. studenten ikke består sitt andre forsøk i et praksisemne
e. studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt
f. det er klart at studenten av andre årsaker ikke vil kunne fullføre studiet.
28. april Nr. 440 2015
605
Norsk Lovtidend
§ 3–4. Studieprogresjon
(1) I studier som inkluderer praksis, må praksis på det aktuelle studieåret være bestått før studenten kan fortsette til
påfølgende studieår.
(2) I studieplanen kan det stilles krav om en gitt progresjon i studiet før studenten får fortsette til neste studieår.
§ 3–5. Utdanningsplan
(1) Alle studenter skal inngå avtale om utdanningsplan. Studenten skal bekrefte utdanningsplanen hvert semester.
(2) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom student og høgskolen.
(3) Dersom en student ikke kan følge oppsatt progresjon i studiet plikter han eller hun å ta kontakt med høgskolen
for å avtale endring i utdanningsplan.
§ 3–6. Permisjon
(1) Rektor avgjør søknad om permisjon.
(2) Søknad om permisjon i forbindelse med barnefødsel eller adopsjon behandles etter de til enhver tid gjeldende
regler i universitetsog høyskoleloven.
(3) Inntil 1 år permisjon kan innvilges når det søkes på andre tungtveiende grunnlag enn barnefødsel eller adopsjon.
(4) En student må ha deltatt på studiet før han eller hun kan søke om permisjon.
(5) En student som ønsker å avlegge eksamen i sin permisjonstid må betale semesteravgift for det aktuelle
semesteret.
(6) En student som har fått innvilget permisjon har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende trinn i utdanningen
som før permisjonen, forutsatt at utdanningen fortsatt tilbys.
§ 3–7. Kjennskap til retningslinjer, reglement og annet
(1) Studenten plikter å gjøre seg kjent med gjeldende retningslinjer, reglement og praksishåndbok.
(2) Studenten plikter å følge med på læringsplattformen og de aktuelle informasjonskanaler for å holde seg oppdatert
gjennom studiet.
Kapittel 4 – Grader
§ 4–1. Bachelorgrad
Graden bachelor oppnås på grunnlag av fullført bachelorutdanning av 180 studiepoengs omfang i henhold til
studieplan.
§ 4–2. Mastergrad
Graden master oppnås på grunnlag av fullført masterutdanning i henhold til studieplan.
§ 4–3. Tilknytningskrav
Minimum 60 av studiepoengene som inngår i grunnlaget for en grad må være avlagt ved DMMH.
§ 4–4. Tildeling av ny grad
Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller del av en grad, må
en student i tillegg ha avlagt minst 90 nye studiepoeng før det kan tildeles en ny grad.
Kapittel 5 – Eksamen
§ 5–1. Eksamensformer
Flervalgseksamen – Individuell. Eksamen under tilsyn, bestående av spørsmål med svaralternativer.
Hjemmeeksamen – Individuell eller i gruppe. Man får utdelt en oppgave på et gitt tidspunkt og skal innen en gitt
frist levere en besvarelse på denne oppgaven.
Mappeeksamen – Individuell eller i gruppe. Man leverer en eller flere mappebidrag til vurdering.
Muntlig eksamen – Individuell eller i gruppe. Man besvarer eksamensoppgave(r) muntlig til en sensorkommisjon.
Kan også foregå digitalt gjennom f.eks. videooverføring. Eksamensformen er ikke etterprøvbar.
Praktisk eksamen – Individuell eller i gruppe. En eksamen hvor kandidaten(e) vurderes ut ifra en praktisk handling
som f.eks. en forestilling. Eksamensformen er ikke etterprøvbar.
Oppgave – Individuell eller i gruppe. En tekst på et gitt tema, skrevet gjennom et eller flere semester. Tema eller
oppgave vil normalt beskrives i en presiseringsinstruks. Inkluderer blant annet bacheloroppgave, masteroppgave og
prosjektoppgave.
Skriftlig skoleeksamen – Individuell. Man skriver en besvarelse under tilsyn, på eller utenfor skolens område. Kan
også foregå digitalt.
§ 5–2. Adgang til eksamen
(1) For å få eksamensadgang må studenten:
a. Ha studierett og
b. ha betalt de aktuelle avgifter og
c. ha meldt seg til vurdering innen de gitte frister og
d. ha bestått aktuelle arbeidskrav, inkludert eventuell obligatorisk tilstedeværelse og
e. ha bestått eventuelle forkunnskapskrav.
28. april Nr. 440 2015
(2)
(3)
(4)
606
Norsk Lovtidend
Ved forbedring av karakter melder kandidaten seg opp til de deleksamenene eller eksamener som er aktuelle.
Kandidaten ilegges en særskilt eksamensavgift som må være betalt før adgang til eksamen kan gis.
For å få adgang til justerende muntlig eksamen må studenten ha bestått siste forutgående skriftlig eksamen.
Kravet gjelder også ved eventuell forbedring av karakter.
Det skal gis tilbud om eksamen i et emne i inntil ett år etter at det ikke lenger tilbys undervisning i emnet.
§ 5–3. Oppmelding og trekk fra eksamen
(1) Studenten er selv ansvarlig for oppmelding til eksamen etter de til enhver tid gjeldende regler. Ved bekreftelse
av utdanningsplanen i studentweb blir studenten automatisk oppmeldt til de vurderinger som ligger i
utdanningsplanen for det aktuelle semesteret.
(2) Frist for trekk fra eksamen er to uker før eksamen starter.
§ 5–4. Gyldig fravær
(1) Som gyldig fravær regnes dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn.
(2) Dokumentasjon på gyldig fravær må være DMMH i hende senest 3 virkedager etter eksamen startet.
(3) Studenten regnes som «ikke møtt» når:
a. Studenten ikke møter til eksamen innen de gitte tidsfrister
b. Studenten ikke leverer eksamensbesvarelsen innen de gitte tidsfrister
c. Studenten ikke leverer eksamensbesvarelsen i tråd med gjeldende regelverk for levering av eksamen.
§ 5–5. Ny/utsatt eksamen
Følgende studenter har rett til ny/utsatt eksamen:
a. Studenter som har gyldig fravær ved første ordinær eksamensavvikling studenten har adgang til.
b. Studenter som vurderes til ikke bestått karakter ved første ordinær eksamensavvikling i emnet.
c. Studenter som på grunn av utvekslingsopphold eller deltidsstudier i regi av DMMH ikke har kunnet avlegge
eksamen ved ordinær eksamensavvikling i emnet.
d. Studenter som på grunn av utsatt praksis ikke har kunnet avlegge eksamen ved ordinær eksamensavvikling i
emnet.
e. Forutsatt at ny/utsatt eksamen likevel må avvikles, studenter som ønsker å forbedre tidligere eksamensresultat.
§ 5–6. Antall forsøk
(1) En student kan fremstille seg til samme eksamen maksimalt tre ganger. Denne begrensningen omfatter også
ekvivalente eksamener når et emne skifter emnekode. Begrensningen omfatter også resultatet «ikke møtt».
(2) Antall forsøk på samme eksamen følger studenten også ved eventuell ny studierett.
(3) Rektor kan etter søknad innvilge et fjerde eksamensforsøk når studenten kan sannsynliggjøre at han eller hun vil
bestå eksamensforsøket.
§ 5–7. Ny/utsatt oppgave
(1) Denne bestemmelsen gjelder kun eksamen av formen mappeeksamen eller oppgave.
(2) Ved ordinær eksamensavvikling skal alle studenter levere etter de vilkår og problemstillinger som gjelder for
denne eksamensavviklingen.
(3) Ved vurdering til ikke bestått karakter ved ordinær eksamen kan kandidaten levere en bearbeidet besvarelse.
Retten til å levere bearbeidet besvarelse gjelder kun ved påfølgende ny/utsatt eksamen.
(4) Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave eller bacheloroppgave i samme studieprogram når
studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.
§ 5–8. Språk og målform
(1) Eksamensoppgaver som gis på norsk mål, skal foreligge i begge målformer. Unntatt er oppgaver der kandidatens
norskkunnskaper er det som skal vurderes.
(2) Studenter kan søke om å få levere sin eksamensbesvarelse på engelsk. Slik søknad må sendes eksamenskontoret
innen fristen for søknad om tilrettelegging.
§ 5–9. Hjelpemidler
(1) Tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være definert i emnebeskrivelsen i studieplanen.
(2) Kandidaten har plikt til å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som er tillat brukt til den enkelte eksamen.
(3) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen betraktes som fusk
eller forsøk på fusk jf. § 5–17.
§ 5–10. Eksamenssted
(1) Eksamenssted er normalt høyskolens egne lokaler eller andre egnede lokaler i Trondheim.
(2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet og som ønsker å avlegge eksamen i høyskolens emner
må som hovedregel gjøre dette mens de oppholder seg i Norge.
(3) Studenter kan etter søknad innvilges gjennomføring av eksamen ved annen høyskole eller universitet. Søknad
skal inneholde kontaktinformasjon til den eksterne utdanningsinstitusjonen. Søknaden følger samme frist som
tilrettelegging. Studenten må selv dekke eventuelle kostnader som den eksterne utdanningsinstitusjonen krever.
Studenten ilegges et gebyr fra DMMH for de merkostnader eksamen medfører.
28. april Nr. 440 2015
(4)
607
Norsk Lovtidend
Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner kan søke om å benytte DMMH som eksamenslokale. Ved innvilget
søknad ilegges studenten et gebyr per eksamen samt godtgjørelse for eksamensvakt.
§ 5–11. Tilrettelegging
(1) Studenten kan søke om tilrettelegging av eksamen på eget skjema etter de til enhver tid gjeldende frister. Unntak
fra frist kan gjøres kun i de tilfeller hvor det kan dokumenteres at behovet for tilrettelegging inntreffer etter
fristens utløp.
(2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans. Dokumentasjonen bør inneholde en beskrivelse
av behovet for tilrettelegging.
(3) Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles til eksamen.
§ 5–12. Karakter og karaktersystem
(1) Karaktersystemet består av to karakterskalaer. En skala med karakterene bestått og ikke bestått og en gradert
bokstavkarakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
(2) For den graderte skalaen gjelder følgende kvalitative beskrivelser:
Symbol
Betegnelse
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god
vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten
viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss
grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten
viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser
både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
§ 5–13. Sensorer
(1) Rektor oppnevner og godkjenner sensorer. Eksterne sensorer oppnevnes normalt for en periode på 3 år.
(2) Det skal være minst to sensorer ved eksamen som etter sin art ikke lar seg etterprøve.
(3) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av masteroppgave. I tillegg skal det
ved hvert studieprogram, i tillegg til intern, benyttes ekstern sensor ved minimum én eksamen pr. årstrinn.
(4) For å kunne bekle rollen som ekstern sensor må personen i tillegg til å være faglig kvalifisert, oppfylle følgende
kriterier:
a) er ikke tilsatt ved skolen
b) har ikke vært tilsatt ved DMMH i studieåret den aktuelle eksamen tilhører
c) har ikke undervist eller veiledet på det aktuelle studieprogrammet det studieåret den aktuelle eksamen
tilhører.
(5) Det skal utarbeides sensorveiledning eller løsningsforslag i forbindelse med sensur av alle skriftlige eksamener
unntatt flervalgseksamen. Sensorveiledningen eller løsningsforslaget skal være tilgjengelig for sensor før
vurderingen starter og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger.
§ 5–14. Sensur
(1) Sensurfrist er 15 virkedager etter eksamensdatoen. Sensurfrist for masteroppgave er 30 virkedager etter
eksamensdatoen. Utvidet sensurfrist kan kun innvilges av Styret selv, i midlertidig forskrifts form, når det ikke
er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren innen gitt frist.
(2) Sensur skal være tilgjengelig for studentene senest første virkedag etter sensurfrist. Studenten er selv ansvarlig
for å gjøre seg kjent med sensuren.
§ 5–15. Begrunnelse for karakterfastsetting
(1) Ved eksamen som etter sin art ikke er etterprøvbar, må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at
karakteren er meddelt studenten. Frist for å be om begrunnelse for karakterfastsetting ved alle andre eksamener
er én uke etter at sensur er publisert.
(2) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om det.
(3) Sensor velger selv om begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig.
§ 5–16. Klage
(1) Klage på formelle feil sendes eksamenskontoret innen tre uker etter eksamensdatoen.
(2) Klage på karakter sendes eksamenskontoret innen tre uker etter at sensur ble offentliggjort.
(3) Ved krav om begrunnelse løper fristen for klage på karakter fra studenten har mottatt begrunnelsen.
(4) Klage behandles etter de til enhver tid gjeldende regler i universitetsog høyskoleloven.
28. april Nr. 440 2015
608
Norsk Lovtidend
§ 5–17. Fusk og forsøk på fusk
(1) Fusk og forsøk på fusk behandles etter de til enhver tid gjeldende regler i universitetsog høyskoleloven.
(2) Fusk er å handle i strid med retningslinjene for eksamen og obligatoriske arbeidskrav, eller i studieløpet for
øvrig. Eksempler på slike tilfeller er:
– benytte eller ha tilgjengelig andre hjelpemidler enn de som er tillatt ved den bestemte eksamen
– plagiering, presentere andres arbeid som sitt eget
– selvplagiering, presenterer eget tidligere arbeid uten referanse
– ureglementert samarbeid mellom kandidater eller grupper
– urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen
– på annen måte handlet slik at det urettmessig kan gi fordeler ved eksamen, arbeidskrav eller i studieløpet
for øvrig.
(3) Rektor fremmer sak ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk.
(4) Studenten har adgang til å møte i klagenemnda for å belyse sin sak ved ordinær behandling.
Kapittel 6 – Praksis
§ 6–1. Antall forsøk
(1) En student kan gjennomføre samme praksisperiode maksimalt to ganger. Denne begrensningen omfatter
ekvivalente praksisperioder, også når et emne skifter emnekode.
(2) Antall forsøk på samme eller ekvivalent praksisperiode følger studenten også ved eventuell ny studierett.
§ 6–2. Praksisplass på særskilt grunnlag
(1) Det kan etter søknad innvilges praksisplass på særskilt grunnlag ut fra dokumentert tungtveiende behov for:
a. Studenter som har barn i barnehage- eller barneskolealder, og som er alene med omsorgen.
b. Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell plassering i praksis. Behovet må
dokumenteres med legeattest eller attest fra annen sakkyndig instans.
(2) Praksisplass på særskilt grunnlag omfatter kun de barnehager som DMMH har ordinær avtale med.
§ 6–3. Vurdering
(1) Praksisperioden skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått i henhold til forventet læringsutbytte og
vurderingskriterier for gjeldende studieår og skal gjenspeile studentens nivå og utvikling. Vurderingsuttrykket
fastsettes på grunnlag av kvalifisert, faglig skjønn.
(2) Det skal foretas en individuell midtveisvurdering. Vurderingen skal være skriftlig og ta utgangspunkt i
læringsutbyttebeskrivelsene og vurderingskriteriene slik de er konkretisert i studieplanen.
(3) Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om studenten når de vurderingskriteriene som er satt, og det
er fare for at studenten ikke får praksisperioden godkjent, har praksislærer plikt til å gi melding om dette til
praksisveileder ved høgskolen snarest. Praksisveileder bistår praksislærer i vurderingen, og praksislærer gir
studenten skriftlig melding. I samarbeid med praksisveileder iverksetter praksislærer forsterket veiledning slik
at studenten får anledning til å forbedre innsatsen.
(4) Dersom det innstilles til «Ikke bestått», innkalles det til beslutningsmøte hvor Rektor, praksislærer,
praksisveileder, leder for praksis og eventuelt styrer deltar. Studenten skal gis anledning til å komme med en
skriftlig uttalelse før møtet avholdes. Endelig vurdering ved innstilling til «Ikke bestått» avgjøres av Rektor.
(5) Studenter kan stryke i praksis selv om han eller hun ikke har fått varsel om dette ved midtveisvurderingen.
§ 6–4. Fravær
(1) Krav om tilstedeværelse i praksisperioden skal fremgå av studieplanen.
(2) Kravet til tilstedeværelse kan ikke fravikes.
(3) Når avbrutt praksis skyldes dokumentert lengre sykdom eller andre tungtveiende grunner, kan praksisperioden
vurderes som ikke tellende forsøk.
§ 6–5. Ny praksisperiode
Studenter som har fått vurdert praksis til ikke bestått, har rett på et nytt forsøk. Studenten gjennomfører normalt ny
praksis når praksis arrangeres ordinært for neste årskull.
§ 6–6. Utsatt praksisperiode
For studenter som har fått innvilget utsatt praksis, gjør praksiskontoret individuelle avtaler med studenten om
gjennomføring av utsatt praksis.
§ 6–7. Klage
Klage over formelle feil ved praksisperioden sendes til praksiskontoret senest 3 uker etter det påklagede forholdet
ble kjent for studenten.
Kapittel 7 – Vitnemål og karakterutskrift
§ 7–1. Vitnemål
(1) For oppnådd grad utstedes vitnemål etter gjeldende regler i universitetsog høyskoleloven. På vitnemålet
fremgår type grad og hvilke studier studenten har gjennomført. Vitnemål utstedes på norsk.
29. april Nr. 442 2015
(2)
609
Norsk Lovtidend
For å få utstedt vitnemål fra DMMH må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved høyskolen. Inntil 30
studiepoeng avlagt ved universitet eller høyskole utenfor Norge, kan inngå i de minimum 60 studiepoengene
som kreves avlagt ved DMMH.
Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner.
(3)
§ 7–2. Karakterutskrift
Studenter som avslutter sin utdanning uten oppnådd grad, kan på anmodning få utstedt karakterutskrift for de emner
som er bestått.
§ 7–3. Diploma Supplement
Diploma supplement er et vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av studentens utdanning,
læringsutbytte og av høyere norsk utdanningssystem. Ved oppnådd grad skal også Diploma supplement utstedes.
§ 7–4. Duplikat
Vitnemål utstedes kun en gang. Duplikat av vitnemål kan utstedes ved søknad og mot et gebyr. Gebyret må være
betalt før duplikat utstedes.
Kapittel 8 – Øvrige bestemmelser
§ 8–1. Dispensasjon
Søknader om dispensasjon fra forskrift avgjøres av Rektor selv.
§ 8–2. Høgskolens klagenemnd
Høgskolestyrets klagenemnd avgjør:
a. klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskrift, der ikke annet er angitt
b. klager på formelle feil ved praksis
c. klager på formelle feil ved eksamen
d. saker med mistanke om fusk eller forsøk på fusk.
§ 8–3. Skikkethet
(1) Skikkethetsvurdering gjennomføres i tråd med den til enhver tid gjeldende forskrift om skikkethetsvurdering i
høyere utdanning.
(2) Endelig vedtak om skikkethet fattes av Høgskolestyret selv.
§ 8–4. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2015.
§ 8–5. Opphevelse
Ved ikrafttredelse oppheves forskrift 30. november 2010 nr. 1841 om studentopptak, eksamen og vurdering av
praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskole.
29. april Nr. 441 2015
(havressurslova) § 12, jf. forskrift 22. desember 2014 nr. 1904 om regulering av fisket etter kolmule i 2015 § 6. Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
Fartøykvotene i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen,
fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av
en kvoteenhet fastsatt til 8 064 tonn. Av den totale kvoten kan en fartøykvote beregnet på grunnlag av en delkvoteenhet
på 1 679 tonn fiskes i EU-sonen og en delkvoteenhet på 2 340 tonn fiskes i færøysk sone.
II
29. april Nr. 442 2015
Forskrift om at minstemål på 35 cm ikke lenger skal gjelde for notfanget sei i området mellom 62° N
og 66° 33′ N i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 29. april 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 43.
Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
§ 1.
I fisket etter sei med not i området mellom 66° 33′ N og 62° N skal minstemålet på 35 cm ikke lenger gjelde.
30. april Nr. 443 2015
§ 2.
610
Norsk Lovtidend
Denne forskrift trer i kraft fra og med lørdag 2. mai 2015 og gjelder til og med 31. desember 2015.
30. april Nr. 443 2015
Forskrift om endring i forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder
sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6, § 12, § 15 og § 16 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan
som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37d (direktiv 2008/57/EF endret ved direktiv 2009/131, direktiv 2011/18/EU, direktiv 2013/9/EU
og direktiv 2014/106/EU). Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) gjøres følgende
endringer:
Vedlegg V skal lyde:
Vedlegg V. EF-verifiseringserklæring for delsystemer
1.
EF-verifiseringserklæring for delsystemer
EF-verifiseringserklæringen for et delsystem er en erklæring utarbeidet av søkeren i henhold til direktiv
2008/57/EF artikkel 18, der vedkommende på eget ansvar erklærer at det aktuelle delsystemet, som har
gjennomgått de relevante framgangsmåtene for verifisering, oppfyller kravene i det relevante EØS-regelverket,
herunder eventuelle relevante nasjonale regler.
EF-verifiseringserklæringen og de tilhørende dokumentene skal være datert og undertegnet.
EF-verifiseringserklæringen skal bygge på de opplysningene som er framkommet ved framgangsmåten for
EF-verifisering av delsystemer definert i vedlegg VI. Erklæringen skal utarbeides på samme språk som det som
benyttes i den tekniske dokumentasjonen som følger med EF-verifiseringserklæringen, og skal inneholde minst
følgende opplysninger:
a) henvisning til direktiv 2008/57/EF, TSI-er og gjeldende nasjonale regler,
b) henvisning til TSI-en(e) eller delene av dem der samsvar ikke er blitt undersøkt under framgangsmåten
for EF-verifisering, og til de nasjonale reglene som er anvendt i tilfelle av et unntak, delvis anvendelse av
TSI-er for opprusting eller fornying, en overgangsperiode i en TSI eller et særtilfelle,
c) navn og adresse til søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18 (oppgi firma og fullstendig
adresse; dersom det gjelder en representant, oppgi også oppdragsgiverens eller produsentens firma),
d) en kort beskrivelse av delsystemet,
e) navn og adresse(r) og identifikasjonsnummer/-numre til det eller de tekniske kontrollorgan/organene som
har foretatt EF-verifiseringen(e) nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 18,
f) navn og adresse(r) og identifikasjonsnummer/-numre til det eller de tekniske kontrollorganene som har
foretatt vurderingen av samsvar med andre bestemmelser som følger av EØS-avtalen,
g) navn og adresse(r) til det eller de utpekte organene som har foretatt kontrollen(e) av samsvar med
nasjonale regler nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 17 nr. 3,
h) navn og adresse til det eller de vurderingsorganene som utarbeidet sikkerhetsvurderingsrapportene knyttet
til bruken av felles sikkerhetsmetoder for risikovurdering i de tilfellene det er fastsatt ved direktiv
2008/57/EF,
i) henvisninger til dokumentene i den tekniske dokumentasjonen som følger med EFverifiseringserklæringen,
j) alle relevante bestemmelser, foreløpige eller endelige, som delsystemet skal overholde, særlig eventuelle
driftsbegrensninger eller -vilkår,
k) identiteten til underskriveren (dvs. den eller de fysiske personene som har tillatelse til å underskrive
erklæringen).
Når det i vedlegg VI vises til attest for mellomliggende verifisering, får bestemmelsene i dette nummer
anvendelse på denne erklæringen.
2.
EF-verifiseringserklæring for delsystemer med hensyn til endringer
Når det gjelder en endring, som ikke er utskifting i forbindelse med vedlikehold, av et delsystem omfattet av
en EF-verifiseringserklæring, får følgende bestemmelser anvendelse, med forbehold for direktiv 2008/57/EF
artikkel 20.
2.1. Dersom enheten som innfører endringen, dokumenterer at endringen ikke påvirker delsystemets grunnleggende
konstruksjonsmessige egenskaper som er relevante for oppfyllelse av kravene til grunnleggende parametrer:
a) skal enheten som innfører endringen, ajourføre henvisningene i dokumentene i den tekniske
dokumentasjonen som følger med EF-verifiseringserklæringen,
b) er det ikke behov for noen ny EF-verifiseringserklæring.
30. april Nr. 443 2015
611
Norsk Lovtidend
2.2. Dersom enheten som innfører endringen, dokumenterer at endringen påvirker delsystemets grunnleggende
konstruksjonsmessige egenskaper som er relevante for oppfyllelse av kravene til noen grunnleggende
parametrer:
a) skal enheten som innfører endringen, opprette en supplerende EF-verifiseringserklæring med henvisning
til de aktuelle grunnleggende parametrene,
b) skal den supplerende EF-verifiseringserklæringen vedlegges en fortegnelse over dokumenter i den
opprinnelige tekniske dokumentasjonen som følger med den opprinnelige EF-verifiseringserklæringen,
som ikke lenger er gyldig,
c) skal den tekniske dokumentasjonen som følger med EF-verifiseringserklæringen, inneholde
dokumentasjon som viser at virkningen av endringene er begrenset til de grunnleggende parametrene
nevnt i bokstav a),
d) skal bestemmelsene i nr. 1 i dette vedlegg få tilsvarende anvendelse på denne supplerende EFverifiseringserklæringen,
e) skal den opprinnelige EF-verifiseringserklæringen anses som gyldig for de grunnleggende parametrene
som ikke berøres av endringen.
3.
EF-verifiseringserklæring for delsystemer med hensyn til ytterligere verifiseringer
En EF-verifiseringserklæring for et delsystem kan suppleres dersom det er utført ytterligere verifiseringer,
særlig når slike ytterligere verifiseringer er nødvendige for en ytterligere tillatelse til ibruktaking. I slike tilfeller
skal virkeområdet til den supplerende erklæringen begrenses til virkeområdet til de ytterligere verifiseringene.
Vedlegg VI skal lyde:
Vedlegg VI. Framgangsmåte for EF-verifisering av delsystemer
1.
Allmenne prinsipper
Med EF-verifisering menes en framgangsmåte utført av søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel
18, med sikte på å dokumentere at kravene i det relevante EØS-regelverket, herunder eventuelle relevante
nasjonale regler som gjelder et delsystem, er oppfylt, og at delsystemet kan få tillatelse til å tas i bruk.
2.
Verifiseringssertifikat utstedt av et teknisk kontrollorgan
2.1. Innledning
I henhold til direktiv 2008/57/EF er verifisering på grunnlag av TSI-er den framgangsmåten der et teknisk
kontrollorgan kontrollerer og attesterer at delsystemet oppfyller de relevante tekniske spesifikasjonene for
samtrafikkevne (TSI).
Dette berører ikke oppdragsgiverens eller produsentens (dvs. søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF
artikkel 18) plikt til å overholde annet gjeldende regelverk som følger av EØS-avtalen, herunder eventuell
verifisering foretatt av vurderingsorganene i henhold til annet regelverk.
2.2. Attest for mellomliggende verifisering
2.2.1. Prinsipper
På forespørsel fra oppdragsgiveren eller produsenten (dvs. søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel
18) kan verifiseringene utføres for deler av et delsystem, eller de kan begrenses til bestemte faser i
framgangsmåten for verifisering. I slike tilfeller kan resultatene av verifiseringen dokumenteres i en attest for
mellomliggende verifisering som utstedes av det tekniske kontrollorganet som er valgt av oppdragsgiveren eller
produsenten (dvs. søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18).
I attesten for mellomliggende verifisering skal det vises til TSI-ene som det er vurdert om det foreligger
samsvar med.
2.2.2. Deler av delsystemet
Søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18 kan søke om en attest for mellomliggende verifisering
for enhver del vedkommende beslutter å dele inn delsystemet i. Hver del skal kontrolleres i hver fase som
beskrevet i nr. 2.2.3.
2.2.3. Faser av verifiseringen
Delsystemet, eller bestemte deler av delsystemet, skal kontrolleres i hver av følgende faser:
a) samlet prosjektering,
b) produksjon: oppføring, herunder særlig bygge- og anleggsarbeider, framstilling, montering av
komponenter og samlet tilpasning,
c) endelig prøving.
Søkeren (i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18) kan søke om en attest for mellomliggende verifisering
når det gjelder prosjekteringsfasen (herunder typeprøvingene) og produksjonsfasen for hele delsystemet, eller
for enhver del søkeren beslutter å dele det inn i (se nr. 2.2.2).
30. april Nr. 443 2015
612
Norsk Lovtidend
2.3. Verifiseringssertifikat
2.3.1. De tekniske kontrollorganene som er ansvarlige for verifiseringen, vurderer prosjekteringen, produksjonen og
den endelige prøvingen av delsystemet og utarbeider verifiseringssertifikatet beregnet på oppdragsgiveren eller
produsenten (dvs. søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18), som i sin tur skal utarbeide EFverifiseringserklæringen. I verifiseringssertifikatet skal det vises til TSI-ene som det er vurdert om det foreligger
samsvar med.
Dersom det ikke er vurdert om et delsystem er i samsvar med alle relevante TSI-er (f.eks. ved unntak, delvis
anvendelse av TSI-ene ved opprusting eller fornying, en overgangsperiode i en TSI eller i et særtilfelle), skal
verifiseringssertifikatet inneholde en nøyaktig henvisning til den eller de TSI-ene eller de delene av TSI-ene som
det tekniske kontrollorganet under framgangsmåten for verifisering ikke har undersøkt om det foreligger
samsvar med.
2.3.2. Dersom det er utstedt attester for mellomliggende verifisering, skal det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig
for verifiseringen av delsystemet, ta hensyn til disse attestene, og før det utsteder verifiseringssertifikatet:
a) forsikre seg om at attestene for mellomliggende verifisering oppfyller de relevante kravene i TSI-ene,
b) kontrollere alle forhold som ikke omfattes av attestene for mellomliggende verifisering, og
c) kontrollere den endelige prøvingen av delsystemet som helhet.
2.3.3. Når det gjelder en endring av et delsystem som allerede omfattes av et verifiseringssertifikat, skal det tekniske
kontrollorganet utføre bare de undersøkelsene og prøvingene som er relevante og nødvendige, dvs. at
vurderingen bare skal gjelde de delene av delsystemet som er endret, samt deres grensesnitt mot uendrede deler
av delsystemet.
2.3.4. Hvert teknisk kontrollorgan som deltar i verifiseringen av et delsystem, skal utarbeide teknisk dokumentasjon i
samsvar med direktiv 2008/57/EF artikkel 18 nr. 3, som dekker virkeområdet for deres virksomhet.
2.4. Teknisk dokumentasjon som følger med EF-verifiseringserklæringen
Den tekniske dokumentasjonen som følger med EF-verifiseringserklæringen, skal settes sammen av søkeren
(i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18) og inneholde følgende:
a) opplysninger om de tekniske egenskapene knyttet til prosjekteringen, herunder helhetlige og detaljerte
tegninger som svarer til utførelsen, elektriske og hydrauliske diagrammer, styrekretsskjemaer,
beskrivelser av databehandlingssystemer og automatiske systemer, i slik detalj at det er tilstrekkelig til å
dokumentere den samsvarskontrollen som er utført, drifts- og vedlikeholdshåndbøker osv. som er
relevante for det aktuelle delsystemet,
b) en liste over delsystemets samtrafikkomponenter, nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 5 nr. 3 bokstav d),
c) den tekniske dokumentasjonen nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 18 nr. 3, satt sammen av hvert av de
tekniske kontrollorganene som deltar i verifiseringen av delsystemet, som skal inneholde:
– kopier av EF-samsvarserklæringene og eventuelt EF-erklæringene om bruksegnethet som er
utarbeidet for samtrafikkomponentene nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 5 nr. 3 bokstav d),
eventuelt vedlagt tilhørende beregninger og en kopi av rapportene om prøvinger og undersøkelser
foretatt av de tekniske kontrollorganene på grunnlag av de felles tekniske spesifikasjonene,
– eventuelle attester for mellomliggende verifisering som følger med verifiseringssertifikatet,
herunder resultatet av det tekniske kontrollorganets kontroll av attestenes gyldighet,
– verifiseringssertifikatet vedlagt tilhørende beregninger og undertegnet av det tekniske
kontrollorganet med ansvar for verifiseringen, der det bekreftes at delsystemet oppfyller kravene i
den eller de relevante TSI-ene og der eventuelle forbehold som er tatt under utførelsen av arbeidet
og ikke er trukket tilbake, oppgis; verifiseringssertifikatet skal også være vedlagt de inspeksjonsog kontrollrapportene som nevnte organ har utarbeidet som del av sin oppgave, som angitt i nr. 2.5.2
og 2.5.3,
d) verifiseringssertifikater utstedt i samsvar med annet regelverk som følger av EØS-avtalen,
e) dersom det kreves sikker integrering i samsvar med direktiv 2008/57/EF artikkel 15, skal den tekniske
dokumentasjonen inneholde vurderingsrapporten om de felles sikkerhetsmetodene for risikovurdering
nevnt i artikkel 6 nr. 3 i direktiv 2004/49/EF.
2.5. Tilsyn
2.5.1. Det tekniske kontrollorganet som har ansvar for å kontrollere framstillingen, skal hele tiden ha adgang til
byggeplasser, produksjonsanlegg, lagerområder og eventuelt prefabrikkerings- eller prøvingsanlegg og i sin
alminnelighet til ethvert sted det anser som nødvendig for å utføre sin oppgave. Det tekniske kontrollorganet
skal motta fra oppdragsgiveren eller produsentene (dvs. søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18)
alle nødvendige dokumenter for dette formål, særlig gjennomføringsplaner og teknisk dokumentasjon for
delsystemet.
2.5.2. Det tekniske kontrollorganet som har ansvar for å kontrollere gjennomføringen, skal jevnlig foreta kontroller for
å bekrefte samsvar med de relevante TSI-ene. Organet skal gi de ansvarlige for gjennomføringen en
kontrollrapport. Det kan være nødvendig at organet er til stede under visse faser av byggearbeidet.
30. april Nr. 443 2015
613
Norsk Lovtidend
2.5.3. Det tekniske kontrollorganet kan dessuten avlegge uanmeldte besøk på byggeplassen eller i
produksjonslokalene. Under slike besøk kan det tekniske kontrollorganet foreta fullstendige eller delvise
kontroller. Organet skal gi de ansvarlige for gjennomføringen en inspeksjonsrapport og eventuelt en
kontrollrapport.
2.5.4. Det tekniske kontrollorganet skal kunne føre tilsyn med et delsystem der en samtrafikkomponent er montert, for
å kunne vurdere dets bruksegnethet i det jernbanemiljøet det er ment å inngå, dersom dette kreves i henhold til
den relevante TSI-en.
2.6. Deponering
Produsenten eller oppdragsgiveren (dvs. søkeren i henhold til direktiv 208/57/EF artikkel 18) skal oppbevare
en kopi av den tekniske dokumentasjonen som følger med EF-verifiseringserklæringen, under hele delsystemets
levetid: Den skal sendes til enhver EØS-stat som anmoder om det.
Dokumentasjonen som deponeres for en søknad om tillatelse til ibruktaking, skal deponeres hos den
nasjonale sikkerhetsmyndigheten i den EØS-staten der det søkes om tillatelser. Den nasjonale
sikkerhetsmyndigheten kan be om at deler av dokumentene som deponeres sammen med tillatelsen, oversettes
til myndighetens eget språk.
2.7. Offentliggjøring
Hvert teknisk kontrollorgan skal jevnlig offentliggjøre relevante opplysninger om:
a) mottatte søknader om verifisering og attester for mellomliggende verifisering,
b) søknader om samsvarsvurdering og vurdering av bruksegnethet for samtrafikkomponenter,
c) utstedte eller avslåtte attester for midlertidig verifisering,
d) utstedte eller avslåtte samsvarssertifikater og EF-sertifikater for bruksegnethet,
e) utstedte eller avslåtte verifiseringssertifikater.
2.8. Språk
Dokumentasjonen og korrespondansen om framgangsmåtene for EF-verifisering skal skrives på et offisielt
språk i den EØS-staten der oppdragsgiveren eller produsenten (dvs. søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF
artikkel 18) er etablert, eller på et språk som oppdragsgiveren eller produsenten (dvs. søkeren i henhold til
direktiv 2008/57/EF artikkel 18) godtar.
3.
Verifiseringssertifikat utstedt av et utpekt organ
3.1. Innledning
Dersom nasjonale regler får anvendelse, skal verifiseringen omfatte en framgangsmåte der organet utpekt i
henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 17 nr. 3 tredje ledd (det utpekte organet), kontrollerer og attesterer at
delsystemet er i samsvar med de nasjonale reglene som er meldt i samsvar med direktiv 2008/57/EF artikkel 17
nr. 3, for hver EØS-stat der det er beregnet at delsystemet skal få tillatelse til ibruktaking.
3.2. Verifiseringssertifikat
Det utpekte organet utarbeider verifiseringssertifikatet til oppdragsgiveren eller produsenten (dvs. søkeren i
henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 18).
Sertifikatet skal inneholde en nøyaktig henvisning til den eller de nasjonale reglene som det utpekte organet
under verifiseringen har undersøkt om det foreligger samsvar med.
Når det gjelder nasjonale regler som gjelder de delsystemene et kjøretøy består av, skal det utpekte organet
dele sertifikatet i to deler, der én del viser til de nasjonale reglene som utelukkende gjelder den tekniske
forenligheten mellom kjøretøyet og det aktuelle jernbanenettet, og den andre delen til alle øvrige nasjonale
regler.
3.3. Teknisk dokumentasjon
Den tekniske dokumentasjonen som er satt sammen av det utpekte organet og følger med
verifiseringssertifikatet når nasjonale regler får anvendelse, skal inngå i den tekniske dokumentasjonen som
følger med EF-verifiseringserklæringen nevnt i nr. 2.4, og inneholde de tekniske dataene som er relevante for
vurderingen av delsystemets samsvar med disse nasjonale reglene.
3.4. Språk
Dokumentasjonen og korrespondansen om framgangsmåtene for EF-verifisering skal skrives på et offisielt
språk i den EØS-staten der oppdragsgiveren eller produsenten (dvs. søkeren i henhold til direktiv 2008/57/EF
artikkel 18) er etablert, eller på et språk som oppdragsgiveren eller produsenten (dvs. søkeren i henhold til
direktiv 2008/57/EF artikkel 18) godtar.
4.
Verifisering av deler av delsystemer i samsvar med direktiv 2008/57/EF artikkel 18 nr. 5
Dersom et verifiseringssertifikat skal utstedes for visse deler av et delsystem, skal bestemmelsene i dette
vedlegg få tilsvarende anvendelse for disse delene.
II
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
4. mai Nr. 444 2015
614
Norsk Lovtidend
4. mai Nr. 444 2015
Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra
tredjestater
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. mai 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/608). Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/608 kronologisk til listen over rettsakter som endrer forordning
(EF) nr. 798/2008.
I § 2 tilføyes forordning (EU) 2015/608 kronologisk til listen over forordninger.
II
Forordninger
I
følgende endringer i delen om «Forordninger»:
Innledningsteksten under «Forordninger» skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EF) nr. 798/2008. At
versjonen er konsolidert betyr at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved
166/2014, forordning (EU) nr. 952/2014, forordning (EU) 2015/198, forordning (EU) 2015/243, forordning (EU)
2015/342, forordning (EU) 2015/526 og forordning (EU) 2015/608. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak
av endringene som følger av forordning (EU) 2015/526 og forordning (EU) 2015/608 er innarbeidet i vedlagte
konsolidert versjon. Nedenfor gjengis også forordning (EU) 2015/526 og forordning (EU) 2015/608. Endringen som
følger av forordning (EU) 2015/526 og forordning (EU) 2015/608 er innarbeidet i listen over tredjestater, områder eller
soner.
Forordning (EF) nr. 798/2008 konsolidert til og med forordning (EU) 2015/342 (dansk utgave):
Forordning (EU) 2015/198 til forordning (EU) 2015/342 slettes.
Etter forordning (EU) 2015/526 tilføyes:
For å lese forordning (EU) 2015/608 (dansk utgave) se her:
Liste over tredjestater, områder eller soner skal lyde:
Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) 2015/608):
I overskriften om helsesertifikater skal den første overskriften lyde:
Helsesertifikater (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) 2015/608 (danske utgaver))
Under «Sertifikatmodeller for levende fjørfe, rugeegg og spesifikt patogenfrie egg» byttes sertifikatmodellene BPP,
BPR, DOC, DOR, HEP, HER og SRP ut med følgende pdf-filer:
4. mai Nr. 445 2015
615
Norsk Lovtidend
BPP
BPR
DOC
HEP
HER
SRP
DOR
Under «Sertifikatmodeller for ferskt kjøtt, konsumegg og eggprodukter» byttes sertifikatmodellene for POU, RAT, E
og EP ut med følgende pdf-filer:
POU
RAT
E
EP
4. mai Nr. 445 2015
Forskrift om endring i forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 4. mai 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 9,
§ 11, § 12, § 13, § 14, § 21, § 22, § 41, § 43 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde gjøres følgende
endringer:
Hjemmelsfeltet skal lyde:
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 22. november 2013 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven) § 6, § 9, § 11, § 12, § 13, § 14, § 21, § 22, § 41, § 43 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar
2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
(3)
Når et fartøy forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Kapittelets anvendelsesområde
(1)
Dette kapittelet gjelder for fartøy bygget etter 2. januar 1988.
(2)
Fartøy som er bygget før 2. januar 1988 skal være bygget og utrustet etter reglene som gjaldt da fartøyet ble
bygget, med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i dette kapittelet.
(3)
Når et fartøy forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy.
(1)
Alle fartøy, uavhengig av byggeår, skal ha minst to godkjente brannslokningsapparat på minst 6 kg. Minst ett
godkjent brannslokningsapparat skal plasseres på egnet sted utenfor maskinrommet og minst ett godkjent
brannslokningsapparat skal plasseres i innredningen. For fartøy uten styrehus eller innredning er det tilstrekkelig med
ett brannslokningsapparat.
Note nr. 6 i tabell til § 68 tredje ledd skal lyde:
1. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for fartsområde for Kystfiske eller Bankfiske I, skal være utstyrt
med én transponder. 2. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for Bankfiske II, skal være utstyrt med to
transpondere.
§ 96 første ledd bokstav b) skal lyde:
b) innenfor en periode på 5 år være fremstilt for en periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen
kan finne sted inntil seks måneder før denne dato, uten at dato for neste kontroll blir endret.
§ 102 annet ledd skal lyde:
(2)
Foruten dokumentasjon som er nevnt i den enkelte bestemmelse skal følgende oppbevares om bord:
a) for fartøy med største lengde 6 til 8 meter skal det foreligge installasjonsbevis for elektriske anlegg.
4. mai Nr. 446 2015
b)
c)
d)
e)
616
Norsk Lovtidend
for fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal det foreligge kontrollskjema for elektriske anlegg utstedt av
akseptert elektroforetak. For eksisterende fartøy med største lengde 8 til 9 meter godtas gyldig installasjonsbevis
som dokumentasjon for det elektriske anlegget. Dersom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
aksepterer det kan kontrollskjema og installasjonsbevis erstattes av en tilsynserklæring.
for fartøy med største lengde 6 til 15 meter skal det bli oppbevart kontrollbok for laste- og losseinnretninger som
nevnt i forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip.
for nye og eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2007, med største lengde 6 til 8 meter skal det oppbevares en
byggebekreftelse som nevnt i vedlegg 3.
for eksisterende fartøy over 8 meter bygget etter 1. juli 2007, skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt
i tredje ledd til det er gjennomført en fullstendig kontroll ved godkjent foretak etter § 95 og § 96.
§ 105 skal lyde:
§ 105. Overgangsregler
(1)
For fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, unntatt fartøy som nevnt i tredje og fjerde ledd, kommer
kravene i kapittel 9 om kontroll ved godkjent foretak, samt kravene til stabilitetsdokumentasjon til anvendelse fra
a) 1. juli 2014 for nye fartøy
b) 1. januar 2016 for eksisterende fartøy bygget 1. januar 1998 eller senere
c) 1. januar 2017 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1992 til 31. desember 1997
d) 1. januar 2019 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1983 til 31. desember 1991
e) 1. januar 2020 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1970 til 31. desember 1982
f) 1. januar 2021 for fartøy bygget før 1970.
(2)
For fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter kan første fullstendige kontroll ved godkjent foretak
gjennomføres inntil 18 måneder før innfasingsdatoene i første ledd uten at dato for neste kontroll blir endret. Ved
senere kontroller gjelder bestemmelsene i § 96.
(3)
Uavhengig av bestemmelsen i første ledd kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til
anvendelse for fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, bygget før 1. januar 1992, fra
a) 1. januar 2016 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Bankfiske I
b) 1. januar 2019 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske.
(4)
For fartøy bygget før 1. januar 1992, som opererer i fartsområde Fjordfiske, med unntak av fartøy som fisker
med not og som tar om bord fangsten, kommer kravene i kapittel 4 om stabilitetsberegninger til anvendelse fra
a) 1. januar 2022 for fartøy med største lengde 8 til 9 meter
b) 1. januar 2021 for fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter.
(5)
For fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter, bygget før 1. januar 1992, som opererer i fartsområde
Fjordfiske, med unntak av fartøy som fisker med not og som tar om bord fangsten, kommer kravene i kapittel 4 om
stabilitetsberegninger til anvendelse 1. januar 2020.
(6)
Eksisterende fartøy kan ha radioutstyr i henhold til forskrift 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og
radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy frem til
a) 1. januar 2032 for fartøy med største lengde under 8 meter.
b) 10 år etter utstedelse av fartøysinstruks for fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter.
c) 1. januar 2025 for fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter.
(7)
Krav om EPIRP i § 68 gjelder likevel fra 1. juli 2014.
EPIRB uten innebygd posisjonsangivelse, som er anskaffet før dato 1. juli 2014 kan benyttes frem til den 1. juli
2018.
(8)
For fartøy som ikke har vært registrert i registeret over norske fiskefartøy (merkeregisteret) tidligere, kommer
kravene i kapittel 9 om kontroll ved godkjent foretak, samt kravene til stabilitetsdokumentasjon, til anvendelse fra det
tidspunktet fartøyet tas i bruk, uavhengig av bestemmelsen i første til fjerde ledd.
II
Denne forskriften trer i kraft 6. mai 2015.
4. mai Nr. 446 2015
Forskrift om endring i forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for
elektrofagene
Hjemmel: Fastsatt av Tariffnemnda 4. mai 2015 med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
(allmenngjøringsloven) § 5. Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 3. februar 2015 nr. 394 om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene gjøres
endringer i satsene i § 3 første ledd.
4. mai Nr. 448 2015
617
Norsk Lovtidend
Arbeidstakere som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for automatisering, data,
telekommunikasjon og lignende, jf. § 2, skal ha en lønn per time på minst:
a) kr 201,97 for faglærte som utfører fagarbeid.
b) kr 174,35 for øvrige arbeidstakere.
II
Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.
4. mai Nr. 447 2015
Forskrift om endring i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og
gartnerinæringene
I
I forskrift 27. november 2014 nr. 1481 om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene gjøres
endringer i satsene i § 3 første ledd a) og b):
§ 3 bokstavene a) og b) skal lyde:
Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til § 2, skal minst ha en lønn per time på kroner:
a) Ferie- og innhøstingshjelp
Arbeidstakere 16–17 år:
89,65
92,65
Over 18 år: ansatt inntil 12 uker
111,15
Over 18 år: ansatt mellom 12–24 uker (3–6 md.)
116,65
b)
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 md. skal ha lønn som ufaglært fast ansatt, jf. § 3 b).
Fast ansatte arbeidstakere
Ufaglærte arbeidstakere:
131,05
97,65
101,65
II
4. mai Nr. 448 2015
Forskrift om endring i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser
I
I forskrift 27. november 2014 nr. 1482 om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge gjøres endringer
i satsene i § 4:
§ 4 skal lyde:
Arbeidstakere som utfører bygningsarbeid, jf. § 2, skal minst ha en lønn per time på:
a) For faglærte:
b) For ufaglærte uten bransjeerfaring:
For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring:
c) For arbeidstakere under 18 år:
II
kr 187,80
kr 168,80
kr 176,00
kr 113,20
4. mai Nr. 451 2015
618
Norsk Lovtidend
4. mai Nr. 449 2015
Forskrift om endring i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter
I
I forskrift 27. november 2014 nr. 1805 om allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter gjøres endringer
i satsene i § 3 første ledd a. og b:
§ 3 første ledd a og b skal lyde:
a. kr 177,70 for fagarbeidere
b. kr 167,70 for produksjonsarbeidere.
II
4. mai Nr. 450 2015
Forskrift om endring i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter
I
I forskrift 27. november 2014 nr. 1483 om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter gjøres endringer i
satsene i § 3:
§ 3 skal lyde:
Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til § 2, skal minst ha en lønn per time på kroner 169,37.
Arbeidstaker under 18 år som utfører arbeid i henhold til § 2, skal minst ha en lønn per time på kroner 122,76.
For arbeid mellom klokken 2100 og 0600 avtales lønnstillegg i hvert enkelt tilfelle. Lønnstillegget skal være minst
26 kroner per time.
II
4. mai Nr. 451 2015
Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale
jernbanenettet (førerforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 4. mai 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 3d, § 3e, § 3f, § 3g og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv.
på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 ellevte ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 3a (beslutning 2014/89/EU). Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale
jernbanenettet (førerforskriften) gjøres følgende endring:
Ny § 3c skal lyde:
§ 3c. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/89/EU av 14. februar 2014 om et forsøksprosjekt for å
gjennomføre forpliktelsene i forvaltningssamarbeidet fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF ved
hjelp av informasjonssystemet for det indre marked (IMI) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av
vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
4. mai Nr. 452 2015
619
Norsk Lovtidend
4. mai Nr. 452 2015
Forskrift om endring i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler
(matkontaktforskriften)
9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 55 (forordning (EU) 2015/174). Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler
(matkontaktforskriften) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende:
forordning (EU) 2015/174 sist i rekken av forordninger som endrer forordning (EU) nr. 10/2011 i EØS-avtalen vedlegg
II kapittel XII nr. 55.
§ 2c første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 55 (forordning (EU) nr. 10/2011 som endret ved forordning (EU) nr.
321/2011, forordning (EU) nr. 1282/2011, forordning (EU) nr. 1183/2012 (som korrigert i OJ L 349, 19.12.2012, side
77), forordning 202/2014 og forordning (EU) 2015/174) om plastmaterialer og gjenstander som er bestemt å komme i
kontakt med næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig.
II
Endringene som fremgår av punkt I ovenfor trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»:
I den konsoliderte versjonen av forordning (EU) nr. 10/2011 gjøres følgende endringer:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 10/2011. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 321/2011, forordning (EU) nr. 1282/2011, forordning (EU) nr.
1183/2012 (som korrigert i OJ L 349, 19.12.2012, side 77), forordning (EU) nr. 202/2014 og forordning (EU)
2015/174. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av
grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kapitel XII nr. 55 er innarbeidet nedenfor.
►M5 Forordning (EU) nr. 2015/174
I vedlegg I til forordning (EU) nr. 10/2011 gjøres følgende endringer:
1) I tabell 1 gjøres følgende endringer:
a) oppføringene for FCM-stoffnr. 161, 241, 344, 364, 410, 713, 784, 799, 880 og 881 skal lyde:
►M5
161
►M5
241
►M5
344
►M5
364
◄M5
92160
000087–69–4
L(+)-vinsyre
ja
nei
nei
22960
0000108–95–2
fenol
nei
ja
nei
3
13810
21821
15404
0000505–65–7
1,4-butandiolformal
nei
ja
nei
0,05
0000652–67–5
1,4:3,6-dianhydrosorbitol
nei
ja
nei
5
◄M5
15
30
Skal brukes bare
som:
a) komonomer i
poly(etylen-koisosorbidtereftalat),
b) et komonomer på
inntil 40 molprosent
av diolkomponenten
i kombinasjon med
etylenglykol og/eller
1,4bis(hydroksymetyl)sykloheksan til
framstilling av
polyestere.
(21)
◄M5
◄M5
4. mai Nr. 452 2015
620
Norsk Lovtidend
Polyestere framstilt
ved bruk av
dianhydrosorbitol
sammen med 1,4bis(hydroksymetyl)sykloheksan skal
ikke brukes i kontakt
med næringsmidler
som inneholder mer
enn 15 % alkohol.
Partikler kan bare
være tynnere enn
100 nm dersom
innholdet av dem er
mindre enn 12
vektprosent i et indre
lag bestående av
etylenvinylalkoholkopolymer (EVOH)
som inngår i en
flerlagsstruktur der
laget som er i direkte
kontakt med
næringsmiddelet,
utgjør en funksjonell
barriere som hindrer
migrasjon av
partikler til
næringsmiddelet.
Bare til bruk i PET i
en mengde på høyst
10 mg/kg polymer.
Samme renhetskrav
gjelder som for
vegetabilsk karbon
(E 153) fastsatt ved
kommisjonsforordning (EU) nr.
231/2012* med
unntak av
askeinnhold, som
kan være høyst 10
vektprosent.
►M5
410
62720
0001332–58–7
kaolin
ja
nei
nei
►M5
713
43480
0064365–11–3
0007440–44–0
aktivert kull
ja
nei
nei
►M5
784
95420
0745070–61–5
ja
nei
nei
5
►M5
799
77708
1,3,5-tris(2,2dimetylpropanamido)benzen
polyetylenglykoletere
(EO = 1–50) av lineære
og forgrenede
primæralkoholer
(C8 -C22 )
ja
nei
nei
1,8
►M5
880
►M5
881
31348
fettsyrer (C8 -C22 ), estere
med pentaerytritol
2,2,4,4tetrametylsyklobutan1,3-diol
ja
nei
nei
nei
ja
nei
25187
0003010–96–6
◄M5
◄M5
◄M5
I overensstemmelse
med grenseverdien
for etylenoksid
fastsatt i
renhetskriteriene for
tilsetningsstoffer i
kommisjonsforordning (EU) nr.
231/2012.
◄M5
◄M5
5
Bare for:
a)
flergangsgjenstand
beregnet på
langtidslagring ved
romtemperatur eller
lavere og
varmfylling.
b) engangsmaterialer
og -gjenstander som
komonomer i
mengder på inntil 35
molprosent av
diolkomponenten av
polyestere, og
dersom slike
materialer og
gjenstander er
beregnet på
langtidslagring ved
romtemperatur eller
◄M5
4. mai Nr. 452 2015
621
Norsk Lovtidend
lavere av
næringsmidler med
et alkoholinnhold på
inntil 10 % og for
hvilke det ikke er
henvist til simulant
D2 i tabell 2 i
vedlegg III.
Varmfylling er tillatt
for slike
engangsmaterialer
og -gjenstander.
b) følgende poster innsettes i riktig nummerorden for FCM-stoffnumrene:
►
M5
859
►
M5
903
37486–69–4
►
M5
969
24937–78–8
(butadien, etylakrylat,
metylmetakrylat, styren)kopolymer, kryssbundet
med divinylbenzen, i
nanoform
ja
nei
nei
2H-perfluor-[(5,8,11,14tetrametyl)tetraetylenglykoletylpropyleter]
ja
nei
nei
Etylenvinylacetatkopolymervoks
ja
Skal bare brukes
som partikler i ikkemyknet PVC i en
mengde på høyst 10
vektprosent i kontakt
med alle
næringsmidler ved
romtemperatur eller
lavere, herunder
langtidslagring.
Ved bruk sammen
med stoffet med
FCM-stoffnr. 998
og/eller stoffet med
FCM-stoffnr. 1043,
gjelder restriksjonen
på 10 vektprosent
summen av stoffene.
Partiklenes diameter
skal være > 20 nm,
og minst 95 % av
dem skal ha en
diameter på > 40
nm.
◄M5
◄M5
Skal bare brukes
som
polymerisasjonshjel
pestoff ved
polymerisasjon av
fluorpolymerer
beregnet på:
a) flergangs- og
engangsmaterialer
og -gjenstander når
sintret eller
bearbeidet (ikkesintret) ved
temperaturer på 360
°C eller høyere i
minst 10 minutter
eller ved høyere
temperaturer i
tilsvarende kortere
tid,
b)
flergangsmaterialer
og -artikler når
bearbeidet (ikkesintret) ved
temperaturer fra 300
°C til 360 °C i minst
10 minutter.
nei
◄M5
nei
Skal brukes bare
som polymerisk
tilsetningsstoff i
polyolefiner inntil 2
vektprosent.
Migrasjonen av
oligomerer med lav
molekylvekt på
4. mai Nr. 452 2015
►
M5
998
►
M5
101
7
25618–55–7
►
M5
104
3
*
622
Norsk Lovtidend
metylmetakrylat, styren)kopolymer, ikke
kryssbundet, i nanoform
ja
nei
nei
polyglyserol
ja
nei
nei
metylmetakrylat, styren)kopolymer, kryssbundet
med 1,3-butandioldimetaktrylat, i nanoform
ja
nei
nei
under 1 000 Da skal
ikke overskride 5
mg/kg
næringsmidler.
Skal bare brukes
med alle
næringsmidler ved
romtemperatur eller
lavere, herunder
langtidslagring.
Ved bruk sammen
med stoffet med
FCM-stoffnr. 859
FCM-stoffnr. 1043,
på 10 vektprosent
summen av stoffene.
skal være > 20 nm,
og minst 95 % av
dem skal ha en
diameter på > 40
nm.
Skal bearbeides
under forhold som
hindrer nedbryting
av stoffet, og ved en
temperatur på høyst
275 °C.
Skal bare brukes
med alle
næringsmidler ved
romtemperatur eller
lavere, herunder
langtidslagring.
Ved bruk sammen
med stoffet med
FCM-stoffnr. 859
FCM-stoffnr. 998,
på 10 vektprosent
summen av stoffene.
skal være > 20 nm,
og minst 95 % av
dem skal ha en
diameter på > 40
nm.
◄M5
◄M5
◄M5
Kommisjonsforordning (EU) nr. 231/2012 av 9. mars 2012 om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer i næringsmidler oppført
i vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 (EUT L 83 av 22.3.2012, s. 1).
c) Posten for FCM-stoffnr. 725 utgår.
►M5 ––––––––––––––––––– ◄ M5
1) I tabell 2 skal postene for grupperestriksjon 15 og 30 lyde:
►M5
15
►M5
30
2) I tabell 3 skal ny post lyde:
98
196
344
254
344
672
15
uttrykt som formaldehyd ◄M5
5
uttrykt som 1,4-butandiol ◄M5
4. mai Nr. 453 2015
►M5
(21)
623
Norsk Lovtidend
Ved reaksjoner med næringsmidler eller simulanter skal samsvarskontroll omfatte kontroll av at
migrasjonsgrensene i hydrolyseproduktene, formaldehyd og 1,4-butandiol ikke er overskredet. ◄M5
4. mai Nr. 453 2015
Forskrift om endring i animaliekontrollforskriften
16 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 54 (forordning (EU) nr. 1114/2014). Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av
animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til forordning (EF) nr. 2075/2005:
og forordning (EU) nr. 1114/2014).
§ 2 skal lyde:
§ 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2075/2005
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 54 (forordning (EF) nr. 2075/2005 som endret ved forordning (EF) nr.
1665/2006, forordning (EF) nr. 1245/2007, forordning (EU) nr. 1109/2011, forordning (EU) nr. 216/2014 og
forordning (EU) nr. 1114/2014) om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt
(trikinkontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 54 (forordning (EF) nr. 2075/2005
som endret ved forordning (EF) nr. 1665/2006, forordning (EF) nr. 1245/2007, forordning (EU) nr. 1109/2011,
forordning (EU) nr. 216/2014 og forordning (EU) nr. 1114/2014) med endringer og tillegg som følger av EØStilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordning (EF) nr. 2075/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1114/2014.
►M5 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1114/2014 av 21. oktober 2014
Artikkel 2 skal lyde:
►M5
Artikkel 2
Prøvetaking fra skrotter
1.
a)
Som en del av kontrollen post mortem skal det tas prøver fra skrotter av tamsvin på slakterier som følger:
Alle skrotter av avlspurker og -råner eller minst 10 % av skrottene av de dyrene som hvert år er sendes til slakting
fra hver driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal undersøkes
for trikiner.
b) Alle skrotter fra driftsenheter som ikke er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold,
skal systematisk undersøkes for trikiner.
Det
skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes for trikiner i et laboratorium som er utpekt av
vedkommende myndighet, ved hjelp av én av følgende påvisningsmetoder:
a) referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller
b) en likeverdig påvisningsmetode beskrevet i vedlegg I kapittel II.
4. mai Nr. 453 2015
624
Norsk Lovtidend
2.
Det skal systematisk tas prøver fra skrotter av hester, villsvin og andre arter av produksjonsdyr og viltlevende
dyr som er mottakelige for trikininfestasjon, på slakterier eller i viltbehandlingsanlegg som en del av kontrollen post
mortem.
Det skal tas én prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes i samsvar med vedlegg I og III i et
laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet.
3.
I påvente av resultatene av trikinundersøkelsen og forutsatt at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket
garanterer full sporbarhet, kan skrotter av tamsvin og hester deles i høyst seks deler på et slakteri eller i et
nedskjæringsanlegg i de samme lokalene.
Som unntak fra første ledd og etter godkjenning fra vedkommende myndighet kan slike skrotter nedskjæres
i et nedskjæringsanlegg som er tilknyttet eller atskilt fra slakteriet, forutsatt at
a) dette skjer under tilsyn av vedkommende myndighet,
b) en skrott eller deler av denne ikke har mer enn ett nedskjæringsanlegg som bestemmelsessted,
c) nedskjæringsanlegget ligger på medlemsstatens territorium, og
d) alle deler erklæres uegnet til konsum dersom resultatet er positivt.
◄ M5
► M5
Artikkel 13
Hygienekrav ved import
1.
Kjøtt som inneholder tverrstripet muskulatur av dyrearter som kan være bærere av trikiner, kan bare
importeres til Unionen dersom det før eksporten er undersøkt for trikiner i samsvar med vilkår som tilsvarer vilkårene
i artikkel 2 eller 3, i den tredjestaten der dyrene ble slaktet.
2.
En tredjestat kan bare anvende unntakene fastsatt i artikkel 3 nr. 2 og 3 dersom den har underrettet
Kommisjonen om anvendelsen av unntakene og er oppført for dette formål
i) i del 1 i vedlegg I til forordning (EU) nr. 206/2010 for import av levende tamsvin eller
ii) i del 1 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010 for import av ferskt kjøtt av tamsvin,
iii) i del 2 i vedlegg II til vedtak 2007/777/EF for import av kjøttprodukter framstilt utelukkende av kjøtt eller
kjøttprodukter av tamsvin.
◄ M5
► M5
Artikkel 15
Dokumenter
1.
I helsesertifikatet for handel med levende tamsvin innenfor Unionen, som angitt i modell 2 i vedlegg F til
direktiv 64/432/EØF, skal den offentlige veterinæren angi at opprinnelsesenheten er offisielt anerkjent for anvendelse
av kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med artikkel 8 i denne forordning.
2.
I helsesertifikatet for import til av tamsvin til Unionen, som angitt i modell POR-X og POR-Y i del 2 i vedlegg
I til forordning (EU) nr. 206/2010, skal den offentlige veterinæren angi at vedkommende myndighet i tredjestaten
offisielt har anerkjent at opprinnelsesenheten anvender kontrollerte oppstallingsforhold som tilsvarer dem som er
fastsatt i vedlegg IV til denne forordning.
3.
I veterinærattesten som følger forsendelser av kjøtt beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt
i modell «POR» i del 2 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010, skal den offentlige veterinæren inkludere
hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i
kjøttets opprinnelsestredjestat.
4.
I dyrehelse- og hygienesertifikatet som følger forsendelser av bearbeidet kjøtt beregnet på import til Unionen
fra tredjestater, som angitt i modellen i vedlegg II til vedtak 2000/572/EF, skal den offentlige veterinæren inkludere
hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i
kjøttets opprinnelsestredjestat.
5.
I dyrehelse- og hygienesertifikatet som følger forsendelser av visse kjøttprodukter og behandlede mager,
blærer og tarmer beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt i modellen i vedlegg III til vedtak
2007/777/EF, skal den offentlige veterinæren inkludere hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar
med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i kjøttets opprinnelsestredjestat.
◄ M5
Vedlegg I, kapittel I, nr. 3, paragraf IV skal lyde:
►M5
IV. Rengjørings- og dekontamineringsrutiner etter et positivt eller usikkert resultat
4. mai Nr. 454 2015
625
Norsk Lovtidend
Dersom resultatet av undersøkelsen av en samleprøve eller enkeltprøve er positivt eller usikkert, må
alt materiale som har vært i kontakt med kjøtt (blanderskål og -kniv, begerglass, rørestav, temperaturføler,
konisk filtertrakt, sil og tang) dekontamineres omhyggelig ved å vaskes i varmt vann (65–90 °C). Det
anbefales å skylle hver del omhyggelig for å fjerne eventuelt rengjøringsmiddel som er brukt ved
vaskingen.
◄M5
Vedlegg I, kapittel II, del D, nr. 3, avsnitt IV skal lyde:
►M5
IV. Rengjørings- og dekontamineringsrutiner etter et positivt eller usikkert resultat
Dersom resultatet av undersøkelsen med lateksagglutinering av en samleprøve eller enkeltprøve er
positivt eller usikkert, må alt materiale som har vært i kontakt med kjøtt (blanderskål og -kniv, pistill,
begerglass, rørestav, temperaturføler, konisk filtertrakt, sil og tang) dekontamineres omhyggelig ved å
dyppes i varmt vann (65–90 °C) i noen sekunder. Kjøttrester eller inaktiverte larver som måtte være igjen
på overflaten, kan fjernes med en ren svamp og vann fra springen. Om nødvendig kan noen dråper
rengjøringsmiddel tilsettes for å avfette utstyret. Det anbefales deretter å skylle hver del omhyggelig for å
fjerne alle rester av rengjøringsmiddelet.
◄M5
I vedlegg I, kapittel II, tilføyes del E:
►M5
E. Undersøkelse med kunstig fordøyelse for in vitro-påvisning av trikinlarver i kjøttprøver, PrioCHECK®
Trichinella AAD Kit
Denne metoden anses likeverdig bare ved undersøkelse av kjøtt fra tamsvin.
PrioCHECK® Trichinella AAD Kit skal brukes i samsvar med bruksanvisningen for settet ved hjelp av skilletrakter
(Lenz NS 29/32) og et reagensglass på 80 ml.
◄M5
Vedlegg IV, kapittel I, del A, bokstav (g) til (j) skal lyde:
►M5
g) Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvinene identifiseres, slik at hvert enkelt dyr kan spores tilbake til
driftsenheten.
h) Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvin innføres til driftsenheten bare dersom de har sin opprinnelse i og
kommer fra driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold.
i) Ingen av tamsvinene får oppholde seg utendørs med mindre den driftsansvarlige gjennom en risikoanalyse kan
godtgjøre overfor vedkommende myndighet at tidsrommet, anlegget og forholdene ved opphold utendørs ikke
innebærer noen fare for at trikiner innføres til driftsenheten.
j) Ingen avls- eller produksjonsdyr av svin, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav c) i direktiv 64/432/EØF, er etter
å ha forlatt opprinnelsesenheten blitt lesset av på en oppsamlingssentral, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav
o) i direktiv 64/432/EØF, med mindre oppsamlingssentralen oppfyller kravene i bokstav a)–i) i denne del og alle
tamsvin som samles for å utgjøre sendinger på oppsamlingssentralen, har sin opprinnelse i og kommer fra
driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, eller fra offisielt
anerkjente delområder.
◄M5
4. mai Nr. 454 2015
Forskrift om endring i animaliehygieneforskriften
16 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.1 nr. 17 (forordning (EU) nr. 1137/2014). Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til forordning (EF) nr. 853/2004:
og forordning (EU) nr. 1137/2014)
6. mai Nr. 455 2015
626
Norsk Lovtidend
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr.
1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning
forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014 og forordning (EU) nr. 1137/2014) om fastsettelse av
særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift
med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som
endret ved forordning (EF) nr. 2074/2005, forordning (EF) nr. 2076/2005, forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning
(EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009,
1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014 og forordning (EU) nr. 1137/2014, med
endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen.
►M17 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1137/2014 av 27. oktober 2014 om håndtering av visse typer
slaktebiprodukter fra dyr beregnet på konsum
Vedlegg III, avsnitt I, kapittel IV, punkt 18 skal lyde:
►M17
18. Når de er beregnet på videreforedling:
a) skal mager skåldes eller rengjøres; når det gjelder mager fra unge drøvtyggere beregnet på framstilling av
løype, er det tilstrekkelig at magene er tømt,
b) skal tarmer tømmes og rengjøres,
c) skal hoder og føtter flås eller skåldes og avbustes; synlig rene føtter kan imidlertid transporteres til og flås
eller skåldes og avbustes i en godkjent virksomhet der føttene videreforedles til næringsmidler.
◄M17
6. mai Nr. 455 2015
Forskrift om plantevernmidler
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 6. mai 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 5, § 7, § 8, § 9, § 10, § 12, § 17, § 21, § 23 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. I (direktiv 2009/128/EF) og vedlegg II kap. XV (forordning (EF) nr. 1107/2009 (som endret
ved forordning (EU) nr. 518/2013), forordning (EU) nr. 540/2011 (sist endret ved forordning (EU) nr. 922/2014), forordning (EU) nr. 544/2011 (sist
endret ved forordning (EU) nr. 283/2013), forordning (EU) nr. 545/2011 (sist endret ved forordning (EU) nr. 284/2013), forordning (EU) nr.
546/2011, forordning (EU) nr. 547/2011, forordning (EU) nr. 942/2011, forordning (EU) nr. 943/2011, forordning (EU) nr. 1045/2011, forordning
(EU) nr. 1078/2011, forordning (EU) nr. 1127/2011, forordning (EU) nr. 1372/2011, forordning (EU) nr. 1381/2011, forordning (EU) nr. 823/2012
(sist endret ved forordning (EU) nr. 460/2014), forordning (EU) nr. 578/2012, forordning (EU) nr. 686/2012 (sist endret ved forordning (EU) nr.
700/2014), forordning (EU) nr. 844/2012, forordning (EU) nr. 108/2014, forordning (EU) nr. 116/2014, beslutning 2012/677/EU, beslutning
2012/480/EU, beslutning 2012/191/EU, beslutning 2012/363/EU, beslutning 2013/205/EU, beslutning 2013/38/EU, beslutning 2013/431/EU og
beslutning 2014/289/EU). Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder krav til godkjenning, omsetning og bruk av plantevernmidler, aktive stoffer inkludert
mikroorganismer og andre innholdsstoffer i plantevernmidler. Benevnelsen plantevernmidler i forskriftens kapittel III
til kapittel VIII omfatter likevel alle disse tre kategoriene der dette er relevant.
For organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere som definert i § 27 første ledd gjelder bare § 10, §
12, § 14, § 25 og § 27 til § 33.
Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser
foran.
§ 2. Definisjoner
I forskriften menes med
6. mai Nr. 455 2015
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
i)
j)
k)
l)
627
Norsk Lovtidend
yrkespreparater: preparater som er beregnet for yrkesbrukere, og som det kreves autorisasjonsbevis for å kjøpe
og bruke
hobbypreparater: preparater som er beregnet for ikke-profesjonelle brukere, som har etikett hvor det fremgår at
produktet er et hobbypreparat og med slik helse- og miljørisiko at veiledning på etikett regnes som tilstrekkelig
for å ivareta hensynet til helse og miljø
konsentrerte hobbypreparater: hobbypreparater som krever utblanding med vann før bruk og som har etikett
hvor det fremgår at produktet er et konsentrert hobbypreparat
bruksferdige hobbypreparater: hobbypreparater som er ferdig utblandet og klare til bruk og som har etikett hvor
det fremgår at produktet er et bruksferdig hobbypreparat
distributør: enhver fysisk eller juridisk person som gjør plantevernmidler og andre preparater som omfattes av
forskriften tilgjengelige på markedet, herunder forhandlere, grossister og leverandører
spredeutstyr: alle apparater som er spesifikt beregnet på spredning av plantevernmidler, herunder tilbehør som
er nødvendig for apparatets funksjon, f.eks. dyser, manometre, filtre, siler samt utstyr til rengjøring av tankene
harmoniserte standarder: med harmonisert standard menes i denne forskriften tekniske spesifikasjoner som er
utarbeidet for å oppfylle forskriftens krav, men som ikke er bindende. Standardene er vedtatt av den europeiske
standardiseringsorganisasjonen (CEN). Standardene kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Harmoniserte
standarder utgis i Norge som Norsk Standard av Standard Norge
luftfartøy: fly eller helikopter
drikkevannsbasseng: et basseng for oppbevaring av drikkevann etter at råvannet er behandlet og desinfisert (også
kalt høydebasseng)
overflatevann: kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446
om rammer for vannforvaltningen
vannforekomster: en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv,
bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller
flere akviferer, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen
integrert plantevern: overveielse og bruk av alle tilgjengelige teknikker og metoder som lar seg forene for å
forhindre skadegjørere fra å utvikle seg, og som holder bruken av plantevernmidler og andre former for inngrep
på et økonomisk og økologisk forsvarlig nivå, samtidig som risikoen for menneskers helse og for miljøet
reduseres eller minimaliseres.
Kapittel II. Gjennomføring av forordninger
§ 3. Forordning (EF) nr. 1107/2009
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV (forordning (EF) nr. 1107/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 518/2013)
om markedsføring av plantevernmidler og om opphevelse av Rådsdirektiv 79/117/EØF og 91/414/EØF gjelder som
forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4. Forordning (EU) nr. 540/2011 om liste over aktive stoffer
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV (forordning (EU) nr. 540/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 541/2011,
6. mai Nr. 455 2015
628
Norsk Lovtidend
918/2014, forordning (EU) nr. 921/2014 og forordning (EU) nr. 922/2014) om gjennomføring av forordning (EF) nr.
1107/2009 vedrørende liste over godkjente aktive stoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av
vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 5. Forordninger om avslag på godkjenning av aktive stoffer som ikke følger av § 4
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV (forordning (EU) nr. 942/2011, forordning (EU) nr. 943/2011, forordning (EU)
nr. 1045/2011, forordning (EU) nr. 1078/2011, forordning (EU) nr. 1127/2011, forordning (EU) nr. 1372/2011,
forordning (EU) nr. 1381/2011, forordning (EU) nr. 578/2012, forordning (EU) nr. 108/2014 og forordning (EU) nr.
116/2014) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 vedrørende avslag på godkjenning av aktive stoffer
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig.
§ 6. Andre forordninger om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV med følgende forordninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som
følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
a) (forordning (EU) nr. 544/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 283/2013) om gjennomføring av forordning
(EF) nr. 1107/2009 vedrørende datakrav ved godkjenning av aktive stoffer,
b) (forordning (EU) nr. 545/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 284/2013) om gjennomføring av forordning
(EF) nr. 1107/2009 vedrørende datakrav for godkjenning av plantevernmidler,
c) (forordning (EU) nr. 546/2011) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 vedrørende krav til
ensartede prinsipper ved vurdering og godkjenning av plantevernmidler,
d) (forordning (EU) nr. 547/2011) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 vedrørende merkekrav for
plantevernmidler,
e) (forordning (EU) nr. 823/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 186/2014 og forordning (EU) nr. 460/2014)
om unntak fra forordning (EU) nr. 540/2011 med hensyn til utløpsdatoer for godkjenning av visse aktive stoffer,
f) (forordning (EU) nr. 844/2012) om gjennomføring av prosedyre for fornyelse av aktive stoffer i henhold til
forordning (EF) nr. 1107/2009.
§ 7. Oppgavefordeling mellom medlemsland
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV (forordning (EU) nr. 686/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 700/2014)
om utpeking av medlemsstater som i forbindelse med framgangsmåten for fornyelse skal vurdere aktive stoffer med
godkjenninger som utløper senest 31. desember 2018, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg
II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kapittel III. Autorisasjonsbevis
§ 8. Krav om autorisasjonsbevis for plantevernmidler
Det kreves norsk autorisasjonsbevis for plantevernmidler for å kunne kjøpe og bruke yrkespreparater og for å gi
yrkesmessig veiledning om kjemisk plantevern.
For å ha rett til autorisasjonsbevis for plantevernmidler kreves det at personen
a) har fylt 18 år,
b) kan dokumentere et yrkesmessig behov for autorisasjon,
c) har gjennomført teoretisk del av norsk autorisasjonskurs for plantevernmidler med bestått eksamen i løpet av de
siste ti år før utstedelse, og
d) har gjennomført praktisk del av autorisasjonskurs for plantevernmidler i løpet av de siste ti år før utstedelse, eller
har gyldig autorisasjonsbevis for plantevernmidler utstedt i løpet av de siste ti år i annet EØS-land.
Autorisasjonsbeviset gis med gyldighet i inntil ti år fra tidspunktet for bestått autorisasjonskurs og kan fornyes.
Fornyelse av autorisasjonsbevis krever ny gjennomføring av teoretisk del av norsk autorisasjonskurs for
plantevernmidler med bestått eksamen og det må dokumenteres et fortsatt yrkesmessig behov for autorisasjon.
§ 9. Myndigheten som utsteder og inndrar autorisasjonsbevis for plantevernmidler
Mattilsynet kan delegere myndighet til å holde eksamen og utstede autorisasjonsbevis for plantevernmidler,
herunder å sørge for at det arrangeres autorisasjonskurs, til kommunen og fylkesmannen.
Mattilsynet ved Hovedkontoret er klageinstans når vedtak om autorisasjonsbevis er truffet i henhold til første ledd.
Mattilsynet kan fatte vedtak om inndragelse av autorisasjonsbevis.
6. mai Nr. 455 2015
629
Norsk Lovtidend
Kapittel IV. Krav til distributører, importører og produsenter
§ 10. Registrering av forhandlere, importører og produsenter
Alle forhandlere, importører og produsenter av plantevernmidler, med unntak av forhandlere som bare omsetter
bruksferdige preparater, skal registreres hos Mattilsynet før de omsetter, importerer eller produserer plantevernmidler.
Registreringen skal skje på den måten Mattilsynet bestemmer.
Ved registrering skal det for hvert utsalgssted utpekes en ansvarshavende for den delen av virksomheten som
gjelder plantevernmidler. Vedkommende skal inneha autorisasjon etter § 8. Vedkommende kan ikke være
ansvarshavende for plantevernmidler på flere utsalgssteder samtidig.
Endring av registrerte opplysninger skal meldes inn snarest og senest tre uker etter at endringen har funnet sted.
Produsenter av plantevernmidler skal registrere hvert enkelt preparat som produseres.
§ 11. Informasjonsplikt og kontroll ved salg
Distributører skal ved salg av plantevernmidler ha tilgjengelig minst én person som innehar autorisasjonsbevis i
samsvar med bestemmelsene i § 8. I salgslokaler skal en slik person være tilstede i hele åpningstiden. Kravet gjelder
likevel ikke distributører som bare omsetter bruksferdige hobbypreparater.
Distributører skal ved salg av plantevernmidler kunne bistå kundene med generell rådgivning om bruk, håndtering,
oppbevaring, eksponering, helse- og miljørisiko og avfallshåndtering. Ved salg av yrkespreparater og konsentrerte
hobbypreparater skal distributører kunne relatere opplysningene til det aktuelle produktet.
Ansvarshavende hos importør skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse til å kunne veilede distributører og å fungere
som kontaktpunkt for Mattilsynet.
Forhandlere har plikt til å sørge for at yrkespreparater bare selges til personer som innehar gyldig autorisasjonsbevis
i samsvar med § 8.
§ 12. Krav om internkontroll
Alle forhandlere, importører og produsenter skal innføre og utøve internkontroll.
Internkontrollen skal dokumenteres skriftlig, og dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Internkontrollen innebærer at virksomheten skal
a) ha oversikt over organisering og ansvarsforhold,
b) kartlegge risiko for overtredelse av regelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere
risikoen,
c) ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelser av overtredelser, og
d) foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
§ 13. Krav ved retur til importør
Når godkjenningsperioden for et plantevernmiddel er utløpt, har importører plikt til å ta plantevernmiddel i uåpnet
emballasje i retur fra forhandler eller grossist. Forhandler og grossist dekker kostnadene ved returen.
Når godkjenningen for et preparat tilbakekalles av Mattilsynet med øyeblikkelig virkning, skal uåpnet emballasje
returneres til importøren. Returkostnadene dekkes av importøren.
Importører skal disponere lager som oppfyller kravene i § 24, til å plassere preparater som returneres etter første
og annet ledd.
§ 14. Krav om rapportering
Importører og produsenter skal sende inn rapport til Mattilsynet over omsetningen av plantevernmidler.
Kapittel V. Funksjonstest av spredeutstyr
§ 15. Krav til funksjonstest og registreringsmerke
Yrkesmessig bruk av plantevernmidler skal skje med spredeutstyr som tilfredsstiller de krav som følger av vedlegg
1. Spredeutstyr som tilfredsstiller relevante harmoniserte standarder antas å oppfylle vedleggets krav.
Funksjonstest av spredeutstyr skal utføres av personell og med utstyr autorisert av Mattilsynet eller tilsvarende
myndigheter i annet EØS-land i henhold til tidsintervall fastsatt i § 16.
Eier eller bruker av spredeutstyr som fremstilles for funksjonstest er ansvarlig for at spredeutstyret er grundig
rengjort og grovtestet, og skal selv være tilstede under funksjonstesten.
Mattilsynet kan gi nærmere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av funksjonstesten.
§ 16. Krav til tidsintervall og registreringsmerke
Funksjonstest skal foretas hvert femte år frem til 1. januar 2020, deretter hvert tredje år. Nytt utstyr skal testes minst
en gang innenfor en periode på fem år etter anskaffelsen frem til 1. januar 2020, deretter innenfor en periode på tre år.
Funksjonstest av spredeutstyr montert på luftfartøy eller tog skal foretas hvert år.
Åkersprøyter og tåkesprøyter skal ha påsatt gyldig registreringsmerke. Fra 26. november 2016 skal alt spredeutstyr
med krav til funksjonstest ha påsatt gyldig registreringsmerke.
Kapittel VI. Særlige krav ved spredning fra luftfartøy
§ 17. Spredning av plantevernmidler fra luftfartøy
Spredning av plantevernmidler fra helikopter kan bare gjennomføres etter særskilt tillatelse.
6. mai Nr. 455 2015
630
Norsk Lovtidend
Tillatelse til spredning av plantevernmidler fra helikopter kan bare gis dersom følgende vilkår er oppfylt
det ikke finnes hensiktsmessige alternativer eller sprøyting fra helikopter gir klart færre ulemper for menneskers
helse og miljøet enn spredning fra bakken,
b) det bare anvendes plantevernmidler som er spesielt godkjent for spredning fra helikopter,
c) den virksomhet som utøver spredningen har helikopter og utstyr som er godkjent for spredning av
plantevernmidler fra helikopter,
d) ytterkant av det areal som sprøytes ligger minimum 200 meter fra bolig og fritidsbolig, og
e) helikopteret er utstyrt med beste tilgjengelige teknologi for å redusere avdrift.
All annen spredning fra luftfartøy er forbudt.
Virksomhet som gis tillatelse etter annet ledd har plikt til å gi melding om hvert enkelt felt som skal behandles til
den lokale politimyndighet og det lokale mattilsynet senest syv dager før oppdraget planlegges utført.
a)
§ 18. Søknad om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy
Mattilsynet kan delegere myndigheten til å fatte vedtak om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy
etter § 17 annet ledd til kommunen.
Virksomhet som er godkjent for spredning av plantevernmidler fra luftfartøy må sende søknad om tillatelse til
kommunen på skjema fastsatt av Mattilsynet. Søknaden skal omfatte en sprøyteplan med beskrivelse av hvert enkelt
sprøytefelt som planlegges behandlet i vedkommende kommune.
Søknad må settes frem innen 1. oktober året før spredning av plantevernmidler fra luftfartøy planlegges utført. Det
kan likevel sendes søknad for et enkelt sprøytefelt etter denne fristen dersom det oppstår kritiske eller særlig vanskelige
plantehelsemessige situasjoner som tilsier dette.
Mattilsynet ved Hovedkontoret er klageinstans når vedtak om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra
luftfartøy er truffet etter første ledd, jf. § 17 annet ledd.
Kapittel VII. Generelle krav ved spredning
§ 19. Bruk av plantevernmidler
Spredning av plantevernmidler skal ikke skje til ulempe for naboeiendommer.
Spredning av plantevernmidler i kantsoner og på åkerholmer er forbudt. Forbudet omfatter ikke direkte
stubbebehandling. For annen spredning enn direkte stubbebehandling kan det gis tillatelse dersom det er et ledd i
skjøtselen av kulturlandskapet. Mattilsynet kan delegere myndighet til å fatte vedtak om slik tillatelse til kommunen.
Plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk skal ikke brukes i hobbyhager, på stueplanter o.l.
§ 20. Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning
Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er
angitt på plantevernmidlets etikett. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter. Ved spredning av
plantevernmidler fra luftfartøy skal overflatevann ikke oversprøytes direkte.
Det er forbudt å bruke spredeutstyrets pumpe til å fylle vann direkte fra vassdrag.
Enhver som anvender plantevernmidler i nærheten av vannforekomster har plikt til å iverksette hensiktsmessige
tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann, og skal føre og oppbevare journaler over hvilke tiltak som er
truffet.
Tiltak som skal vurderes iverksatt er
a) prioritering av plantevernmidler som ikke er klassifisert som farlige for vannmiljø
b) prioritering av de mest effektive spredningsteknikkene, slik som bruk av utstyr som gir mindre avdrift
c) skadebegrensningstiltak som kan redusere risikoen for forurensing utenfor de sprøytede områdene som følge av
avdrift, avrenning og drenering, slik som opprettelse av større buffersoner enn tre meter jf. første ledd,
eksempelvis ved drikkevannsbrønn i bruk
d) begrensning av bruk av plantevernmidler på og langs veier og jernbaner, på sterkt permeable arealer, ved annen
infrastruktur i nærheten av vannforekomster og på harde overflater med stor risiko for avrenning til kloakksystem
og overflatevann.
§ 21. Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel
Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som
«Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på
beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige
områder. Forbudet gjelder ikke utmark.
På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.
§ 22. Spredning av plantevernmidler på utmark
Enhver som anvender plantevernmidler på utmark plikter å sørge for følgende, med mindre annet er angitt på
plantevernmidlets etikett
a) ved bruk av traktormontert spredeutstyr skal det være minst 50 meter fra ytterkant av et sprededrag til bolig og
fritidsbolig,
b) spredning fra bakken skal utføres slik at noe av lauvvegetasjonen blir stående igjen,
c) spredningen skal ikke komme i konflikt med vernede områder, og
6. mai Nr. 455 2015
631
Norsk Lovtidend
d) det skal ikke være beitedyr i området når spredningen foregår.
Den som skal spre plantevernmidler på sprøytefelt i utmark som er 15 dekar eller større, må sende søknad om
tillatelse til kommunen på skjema fastsatt av Mattilsynet. Vedtak skal ivareta hensyn til både folkehelse, miljø og
næringsaktør. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Mattilsynet kan delegere myndighet til å fatte vedtak om slik tillatelse
til kommunen. Mattilsynet ved Hovedkontoret er klageinstans.
Den som sprer plantevernmidler med motorisert spredeutstyr på sprøytefelt i utmark som er mindre enn 15 dekar,
har plikt til å sende melding om dette på skjema fastsatt av Mattilsynet. Meldingen skal sendes til vedkommende
kommune innen 1. oktober samme år som spredningen er utført.
Søknads- og meldeplikten etter annet og tredje ledd gjelder ikke for sprøyting med motorisert håndholdt og
ryggbåret spredeutstyr, og for spredning langs jernbanelinje.
§ 23. Kunngjøring og merking ved spredning av plantevernmidler
Den som utfører spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, har plikt til å informere
offentligheten om dette, og skal sørge for følgende
a) areal som er behandlet med plantevernmidler skal merkes med plakater i samsvar med Mattilsynets mal. Det
samme gjelder veier eller stier som fører inn i arealet. Plakatene skal stå i minimum syv dager, og fjernes senest
tre uker etter avsluttet spredning, med mindre det angis en annen frist på etikett,
b) de som har spesielle interesser i eller inntil sprøytefeltet, slik som birøktere, reineiere eller beiteberettigede, skal
underrettes om spredningen god tid før sprøytingen utføres,
c) ved spredning av plantevernmidler langs offentlig vei skal sprøytekjøretøyet merkes med «Sprøytearbeid pågår»,
og
d) ved spredning av plantevernmidler på landbruksareal inkludert veksthus, skal arbeidstakere som bruker eller har
tilgang til sprøytet areal informeres om håndteringsfrist (den tid det er påkrevd med bruk av verneutstyr for å gå
inn på behandlet areal eller håndtere behandlede planter/plantedeler). For øvrig gjelder reglene i forskrift 6.
desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskriften) kapittel 5 om skilting og merking.
Kapittel VIII. Oppbevaring og rester av plantevernmidler
§ 24. Oppbevaring av plantevernmidler
All oppbevaring av yrkespreparater skal skje på følgende måte
a) yrkespreparater skal oppbevares i henhold til preparatets merking i tett og avlåst skap eller rom som er tydelig
merket med giftmerke og ordet «GIFT»,
b) skapet eller rommet skal holdes rent, og dersom de aktuelle preparater krever det være effektivt og kontinuerlig
ventilert til friluft,
c) det må ikke oppbevares annet enn plantevernmidler og eventuelt andre kjemikalier, inkludert flytende
gjødselblandinger, i skapet eller rommet,
d) åpnet pakning skal oppbevares i lukket og tett beholder, og
e) det må ikke plasseres varer av noen art under skap hvor plantevernmidler oppbevares.
All oppbevaring av hobbypreparater (bruksferdige hobbypreparater og konsentrerte hobbypreparater) skal skje på
følgende måte
a) hobbypreparater skal oppbevares i henhold til preparatets merking og adskilt fra kosmetikk, legemidler, fôr,
nærings- og nytelsesmidler, og
b) åpnet pakning skal oppbevares i lukket og tett beholder.
For konsentrerte hobbypreparater gjelder i tillegg at de skal oppbevares i avlåst skap eller rom.
§ 25. Behandling og levering av rester, emballasje og ubrukte plantevernmidler
Plantevernmidler som ikke skal benyttes og tomemballasje som ikke er rengjort, skal leveres til godkjent mottak
for farlig avfall. Dersom bruksgodkjenning for et yrkespreparat er opphørt, kan det fortsatt omsettes i seks måneder,
dersom ikke kortere frist fremgår av avviklingsvedtaket. Tilsvarende kan preparatet brukes og lagres i inntil atten
måneder fra opphørsdato.
Emballasje som er rengjort i tråd med rettledningen på etiketten, kan leveres som vanlig avfall.
Rester av biologiske preparater skal destrueres slik det fremgår av etiketten.
Når det benyttes sprøytetank skal tanken sprøytes tom i sprøytefeltet. Sprøytetanken skal deretter skylles grundig
og slik det fremgår av etiketten. Etter skylling sprøytes skyllevannet ut i sprøytefeltet.
Spredeutstyret skal skylles utvendig hvis det er relevant. Skylleplass skal gi minst mulig risiko for avrenning til
vann.
Når det er brukt spesialpreparat for veksthus, skal vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og lignende som
fjernes fra veksthuset, lagres i minst ett år på tett underlag og skjermet fra nedbør på en slik måte at det ikke gir
avrenning til omgivelsene.
Kapittel IX. Integrert plantevern
§ 26.
Integrert plantevern
6. mai Nr. 455 2015
632
Norsk Lovtidend
Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for integrert plantevern som
følger av vedlegg 2. Når det benyttes yrkespreparater skal det føres journal hvor det fremgår hvilke vurderinger som
er gjort, eventuelle prinsipper som er anvendt, og en begrunnelse for valgene som er tatt.
Kapittel X. Organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere
§ 27. Organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere
Makrobiologiske preparater og preparater med andre organismer som ikke dekkes av definisjonen for
mikroorganismer i forordning (EU) nr. 1107/2009, og som er ment anvendt til biologisk bekjempelse av
planteskadegjørere, kan bare importeres, markedsføres eller brukes dersom de er godkjent av Mattilsynet. All bruk
skal skje i henhold til etiketten.
Organismer etter første ledd kan godkjennes dersom
a) preparatets navn og biologi er dokumentert,
b) preparatet ikke har uakseptable skadevirkninger overfor menneskers og dyrs helse,
c) det ikke er grunn til å anta at preparatet vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold,
d) preparatets kvalitet og holdbarhet er tilfredsstillende,
e) preparatet har tilfredsstillende agronomisk virkning,
f) preparatets bruksområde og bruksmengde er beskrevet og dokumentert, og
g) preparatets emballasje og etikett tilfredsstiller retningslinjer fastsatt av Mattilsynet.
Mattilsynet kan stille krav om at preparatet utprøves under norske forhold.
Søknad om godkjenning sendes Mattilsynet. Søknaden skal inneholde tilstrekkelig dokumentasjon til at Mattilsynet
kan vurdere om kravene i annet ledd er oppfylt.
Kapittel XI. Avsluttende bestemmelser
§ 28. Krav om miljøavgift
Produsenter og importører av plantevernmidler skal betale miljøavgift for plantevernmidler. Kravet gjelder ikke
for organismer etter § 27.
Miljøavgiften beregnes ut fra den til enhver tid fastsatte basisavgift pr. dekar og den avgiftsklasse preparatet er
plassert i. Basisavgiften fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynet fastsetter avgiftsklassen for hvert
godkjente preparat, og beregner miljøavgiften for det enkelte preparatet basert på normert arealdose (dose som
beregnes for hvert enkelt preparat basert på den høyest tillatte dosering med utgangspunkt i dominerende
bruksområde).
Avgiftsklassene inneholder følgende preparatgrupper
a) avgiftsklasse 1, preparater med lav helse- og miljørisiko; faktor 0,5
b) avgiftsklasse 2, preparater med lav helserisiko og middels miljørisiko, eller middels helserisiko og lav
miljørisiko; faktor 3
c) avgiftsklasse 3, preparater med middels helse- og miljørisiko, eller lav helserisiko og høy miljørisiko, eller høy
helserisiko og lav miljørisiko; faktor 5
d) avgiftsklasse 4, preparater med middels helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og middels
miljørisiko; faktor 7
e) avgiftsklasse 5, preparater med høy helse- og miljørisiko; faktor 9
f) avgiftsklasse 6, hobbypreparater som er konsentrerte; faktor 50
g) avgiftsklasse 7, hobbypreparater som foreligger i bruksferdig stand; faktor 150.
§ 29. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven
§ 24 til § 26.
§ 30. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart
i henhold til matloven § 28.
§ 31. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 32. Overgangsbestemmelse
Autorisasjonsbevis som er utstedt med hjemmel i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, anses som
utstedt etter forskriften her.
Funksjonstest av spredeutstyr som er foretatt med hjemmel i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler,
anses som foretatt etter forskriften her. Andre typer spredeutstyr enn åkersprøyter og tåkesprøyter som skal
funksjonstestes etter § 16 første ledd i forskriften her, skal funksjonstestes innen 26. november 2016.
6. mai Nr. 455 2015
633
Norsk Lovtidend
Godkjenninger av plantevernmidler som er foretatt med hjemmel i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om
plantevernmidler er, når øvrige vilkår i forskriften her er oppfylt, gyldige i det tidsrom vedtaket bestemmer. Mattilsynet
kan forlenge godkjenningene inntil de er revurdert i henhold til forordning (EF) nr. 1107/2009. Etiketten skal være i
samsvar med godkjenningsvedtaket i hele perioden. Bestemmelser om endringer i merkekrav etter forskrift 16. juli
2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier gjelder likevel.
Søknad om godkjenning av plantevernmidler sendt før denne forskriften er trådt i kraft skal behandles etter de
tidligere reglene for behandling av slike saker.
Denne forskrift trer i kraft 1. juni 2015.
Samtidig oppheves forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, forskrift 4. august 1987 nr. 1157 om
spredning av plantevernmidler i skog, forskrift 7. august 1987 nr. 1158 om krav til godkjenning for importører av
plantevernmidler m.v. og forskrift 5. oktober 2005 nr. 1114 om instruks for fylkesmann og kommune ved utstedelse
av autorisasjon for håndtering og bruk av plantevernmidler.
Bestemmelsen i § 25 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2016.
Vedlegg
Vedlegg 1
Krav til spredeutstyr for plantevernmidler, jf. § 15
Funksjonstest av spredeutstyr for plantevernmidler skal omfatte alle forhold som har betydning for å sikre en høy
grad av beskyttelse av menneskers helse og sikkerhet og av miljøet. Spredeutstyrets deler og funksjoner skal
kontrolleres for å sikre full spredningseffektivitet.
Spredeutstyr for plantevernmidler skal fungere pålitelig og brukes korrekt til det påtenkte formål og slik at
plantevernmidlene doseres og spres presist. Utstyret skal være i en slik stand at det kan fylles og tømmes sikkert, lett
og fullstendig uten søling av plantevernmidler.
Spredeutstyret skal kunne rengjøres enkelt og grundig. Det skal kunne håndteres sikkert og kunne kontrolleres og
stanses omgående fra operatørens sete. Nødvendig tilpasning av utstyret skal kunne foretas enkelt, nøyaktig og
reproduserbart.
Det skal spesielt legges vekt på følgende:
1) Kraftoverføringsdeler
Avskjermingen av kraftuttak og kraftinntak skal være montert og i god stand, og beskyttelsesutstyr og
bevegelige og roterende kraftoverføringsdeler skal fungere uhindret.
2) Pumpe
Pumpens kapasitet skal være tilpasset utstyret, og pumpen skal fungere korrekt for å sikre stabil og pålitelig
væskemengde. Det må ikke forekomme lekkasjer fra pumpen.
3) Omrøring
Utstyr for omrøring skal sikre god sirkulasjon, slik at det oppnås en jevn konsentrasjon i all sprøytevæsken i
tanken.
4) Tank til sprøytevæske
Sprøytetank, inkludert indikator for tankinnhold, påfyllingsutstyr, siler og filtre, tømmings- og
rengjøringsutstyr samt blandingsutstyr, skal fungere på en måte som minimerer utilsiktet utslipp, ujevn
konsentrasjonsfordeling, eksponering av operatøren og restmengde av sprøytevæske.
5) Målesystemer og styre- og reguleringssystemer
Alle innretninger til måling, åpning, lukking og innstilling av trykk og/eller væskemengde skal være nøyaktig
kalibrert og fungere korrekt og uten lekkasjer. Det skal være lett å regulere og håndtere trykket under sprøyting.
Trykkreguleringen skal opprettholde et konstant arbeidstrykk ved samme pumpeomdreiningsturtall for å
sikre en stabil væskemengde.
6) Rør og slanger
Rør og slanger skal være i god stand slik at forstyrrelser i væskestrømmen eller utslipp som følge av lekkasjer
unngås. Det skal ikke være lekkasjer fra rør eller slanger når systemet kjøres med høyest mulig trykk.
7) Filtrering
For å unngå turbulens og ujevnheter i spredebildet skal filtrene være i god stand, og filtrenes maskevidde
skal svare til størrelsen på de dyser som er montert på sprøyten. Der det finnes system som varsler
filtertilstopping skal dette fungere korrekt.
8) Sprøytebom (utstyr for sprøyting der det brukes en vannrett bom som føres over plantemassen som skal
behandles)
Sprøytebommen skal være i god stand og stabil i alle retninger. Systemer for fastlåsing og justering samt
innretninger som skal dempe bomsvingninger og kompensere for helning skal fungere korrekt.
9) Dyser
Dyser skal fungere slik at det ikke drypper når sprøytingen stanses. For å sikre et jevnt spredebilde må
væskemengde fra den enkelte dyse ikke avvike betydelig fra væskemengde oppgitt i datatabeller fra fabrikanten.
10) Væskefordeling
6. mai Nr. 455 2015
634
Norsk Lovtidend
Når det er relevant skal sprøytevæsken fordeles jevnt horisontalt i spredeområdet, og ved behandling av høye
kulturer skal det også fordeles jevnt vertikalt.
11) Vifte (utstyr der sprøytevæsken fordeles ved hjelp av luftassistanse)
Viften skal være i god stand og skal sikre en stabil og pålitelig luftstrøm.
Vedlegg 2
Generelle prinsipper for integrert plantevern, jf. § 26
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
Forebygging og/eller utrydding av skadegjørere bør foregå eller støttes ved hjelp av alternative metoder,
fortrinnsvis de følgende:
– vekstskifte
– anvendelse av hensiktsmessige dyrkingsmetoder (f.eks. falsk såbedsteknikk, såtidspunkt- og tetthet,
underkultur, redusert jordbearbeiding, beskjæring og direkte såing).
– bruk av resistente/tolerante sorter og standardfrø/sertifisert frø og plantemateriale, når dette er relevant
– bruk av balansert gjødsling, kalking og vannings-/dreneringsmetoder
– forebygging av spredning av skadegjørere ved hjelp av hygienetiltak (f.eks. ved jevnlig rensing av
maskiner og utstyr)
– beskyttelse og styrking av viktige nytteorganismer, f.eks. gjennom hensiktsmessige
plantebeskyttelsestiltak eller ved bruk av økologiske infrastrukturer (tilretteleggelse av leveområder for
økt biodiversitet og for bevegelse for nyttedyr o.l mellom ulike leveområder, for eksempel gjennom
etablering av vegetasjonsstriper) i og utenfor produksjonssteder.
Skadegjørere skal overvåkes med passende metoder og verktøy når slike er tilgjengelige. Slike verktøy bør blant
annet omfatte observasjoner i kulturen, vitenskapelige varslings-, prognose- og tidlig diagnostiseringsordninger
når dette lar seg gjøre, samt rådgivning av profesjonelt kvalifiserte rådgivere.
Yrkesbrukere skal ut fra resultatene av overvåkingen bestemme om og når plantebeskyttelsestiltak skal
anvendes. Solide og vitenskapelig pålitelige skadeterskler er vesentlige elementer i beslutningen. Hvis det er
mulig skal det før eventuell behandling tas hensyn til grenseverdier som er fastlagt for skadegjøreren regionalt,
for spesifikke områder, for kulturen eller for særskilte klimatiske forhold.
Bæredyktige biologiske, fysiske og andre ikke-kjemiske metoder skal foretrekkes fremfor kjemiske metoder,
hvis de er tilstrekkelig effektive til skadegjørerbekjempelse.
De plantevernmidler som blir brukt skal være så målspesifikke som mulig og ha færrest mulig bivirkninger for
menneskers helse, ikke-målorganismer og miljøet.
Yrkesbrukere bør begrense bruken av plantevernmidler og andre tiltak til det nødvendige, for eksempel ved
reduserte doser, redusert antall behandlinger eller begrenset spredning, for å sikre akseptabel risiko i
vegetasjonen og for å unngå økt risiko for resistensutvikling hos skadegjørere.
Hvis risikoen for resistens mot et plantebeskyttelsetiltak er kjent og mengden av skadegjørere krever gjentatt
spredning av plantevernmidler på kulturene, bør tilgjengelige antiresistensstrategier anvendes for å bevare
produktenes effektivitet. Dette kan omfatte bruk av ulike plantevernmidler med forskjellig virkemåte.
Yrkesbrukere bør, med utgangspunkt i sprøytejournal og overvåking av skadegjørere, kontrollere at de
plantebeskyttelsestiltak som er brukt har virket.
Forordninger
For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet.
Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.
Konsolidert forordning (EF) nr. 1107/2009
Nedenfor gjengis til informasjon uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1107/2009. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 518/2013. Alle endringer av grunnrettsakten samt
de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med EØS-avtalen vedlegg 2
kapittel XV er innarbeidet i vedlegget nedenfor. I tillegg gjelder følgende generelle EØS-tilpasninger:
«EFTA-landene står fritt til å begrense adgangen til sine markeder for plantevernmidler som inneholder aktive
stoffer som har blitt godkjent i henhold til Rådsdirektiv 91/414/EØF eller overgangsbestemmelser i forordning (EF)
nr. 1107/2009 artikkel 80.»
«EFTA-landene, med unntak av Liechtenstein, kan være rapporterende og medrapporterende medlemsstater.»
► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 av 21. oktober 2009
som endret ved:
► M1 Rådsforordning (EU) nr. 518/2013 av 13. mai 2013
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1107/2009
av 21. oktober 2009
om omsetning av plantevernmidler og om oppheving av rådsdirektiv 79/117/EØF og 91/414/EØF
6. mai Nr. 455 2015
635
Norsk Lovtidend
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 nr. 2, artikkel 95 og
artikkel 152 nr. 4 bokstav b),
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen,2
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513 og
ut fra følgende betraktninger:
1) I rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter 4 er det fastsatt
regler for plantevernmidler og aktive stoffer som inngår i disse.
2) Som følge av framdriftsrapporten som Kommisjonen la fram i henhold til direktiv 91/414/EØF, anmodet
Europaparlamentet gjennom sin resolusjon av 30. mai 2002 5 og Rådet i sine konklusjoner av 12. desember 2001
Kommisjonen om å gjennomgå direktiv 91/414/EØF, og formulerte en rekke spørsmål som Kommisjonen burde
behandle.
3) I lys av erfaringen fra anvendelsen av direktiv 91/414/EØF og den senere tids vitenskapelige og tekniske
utvikling bør nevnte direktiv erstattes.
4) Av forenklingshensyn bør den nye rettsakten også oppheve rådsdirektiv 79/117/EØF av 21. desember 1978 om
forbud mot omsetning og bruk av plantefarmasøytiske produkter som inneholder visse aktive stoffer. 6
5) For å forenkle anvendelsen av den nye rettsakten og sikre konsekvens i medlemsstatene bør rettsakten ha form
av en forordning.
6) Planteproduksjon har svært stor betydning i Fellesskapet. En av de viktigste måtene å verne planter og
planteprodukter mot skadelige organismer på, herunder ugress, og å forbedre landbruksproduksjonen, er å bruke
plantevernmidler.
7) Plantevernmidler kan imidlertid også ha ugunstige virkninger på planteproduksjonen. Bruken av dem kan
medføre risikoer og farer for mennesker, dyr og miljøet, særlig dersom de bringes i omsetning uten å ha blitt
offisielt undersøkt og godkjent, eller brukes på feil måte.
8) Formålet med denne forordning er å sikre et høyt vernenivå for både menneskers og dyrs helse og miljøet og
samtidig sikre at Fellesskapets landbruk er konkurransedyktig. Det bør legges særlig vekt på vern av sårbare
befolkningsgrupper, herunder barn og gravide kvinner. Føre-var-prinsippet bør anvendes, og denne forordning
bør sikre at bransjen dokumenterer at stoffer eller produkter som produseres eller bringes i omsetning, ikke har
noen skadelige virkninger på menneskers eller dyrs helse eller noen uakseptable virkninger på miljøet.
9) For i størst mulig grad å fjerne mulige hindringer for handelen med plantevernmidler som følge av ulike
vernenivåer i medlemsstatene, bør denne forordning også fastsette harmoniserte regler for godkjenning av aktive
stoffer og omsetning av plantevernmidler, herunder regler for gjensidig anerkjennelse av godkjenninger og for
parallellhandel. Formålet med denne forordning er dermed å styrke fri omsetning og tilgjengelighet av slike
produkter i medlemsstatene.
10) Stoffer bør inngå i plantevernmidler bare dersom det er dokumentert at de utgjør en klar fordel for
planteproduksjonen og ikke forventes å ha skadelige virkninger på menneskers eller dyrs helse eller uakseptable
virkninger på miljøet. For å oppnå samme vernenivå i alle medlemsstater bør beslutningen om å godkjenne eller
ikke godkjenne slike stoffer treffes på fellesskapsplan på grunnlag av harmoniserte kriterier. Disse kriteriene bør
anvendes ved første godkjenning av et aktivt stoff i henhold til denne forordning. Når det gjelder aktive stoffer
som allerede er godkjent, bør kriteriene anvendes ved fornyelse av eller ved ny vurdering av godkjenningen.
11) Utvikling av forsøksmetoder uten bruk av dyreforsøk bør fremmes for å framskaffe sikkerhetsopplysninger som
er relevante for mennesker, og for å erstatte dyreforsøk som brukes på det nåværende tidspunkt.
12) For å oppnå forutsigbarhet, effektivitet og konsekvens bør det fastsettes en detaljert framgangsmåte for å vurdere
om et aktivt stoff kan godkjennes. Det bør angis hvilke opplysninger de berørte parter skal legge fram for et stoff
som skal godkjennes. Med tanke på hvor mye arbeid som er forbundet med framgangsmåten for godkjenning,
bør vurderingen av opplysningene gjøres av en medlemsstat som fungerer som rapporterende medlemsstat for
Fellesskapet. For å sikre konsekvens i vurderingsarbeidet bør Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002
om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med
næringsmiddeltrygghet7 («Myndigheten»), foreta en uavhengig vitenskapelig vurdering. Det bør klargjøres at
Myndigheten foretar en risikovurdering mens Kommisjonen bør stå for risikohåndteringen og treffe den endelige
beslutningen om et aktivt stoff. Det bør fastsettes bestemmelser som sikrer innsyn i vurderingsprosessen.
13) Av etiske hensyn bør vurderingen av et aktivt stoff eller et plantevernmiddel ikke baseres på forsøk eller
undersøkelser som innebærer at det aktive stoffet eller plantevernmiddelet med forsett gis til mennesker for å
fastsette et aktivt stoffs høyeste konsentrasjon uten observert virkning, NOEL-verdien («no observed effect
level»), for mennesker. Toksikologiske undersøkelser som utføres på mennesker, bør heller ikke brukes til å
redusere sikkerhetsmarginene for aktive stoffer eller plantevernmidler.
14) For å framskynde godkjenningen av aktive stoffer bør det fastsettes strenge frister for de ulike trinnene i
framgangsmåten.
6. mai Nr. 455 2015
636
Norsk Lovtidend
15) Av sikkerhetshensyn bør godkjenningsperioden for aktive stoffer være tidsbegrenset. Godkjenningsperioden bør
stå i forhold til eventuelle risikoer som er knyttet til bruken av slike stoffer. Erfaringene fra den faktiske bruken
av plantevernmidler som inneholder de berørte stoffene, og den vitenskapelige og tekniske utvikling bør tas i
betraktning når det skal treffes beslutning om fornyelse av en godkjenning. Fornyelsen av godkjenningen bør
gjelde for et tidsrom på høyst 15 år.
16) Det bør sikres at det er mulig på visse vilkår å endre eller tilbakekalle godkjenningen av et aktivt stoff i tilfeller
der kriteriene for godkjenning ikke lenger oppfylles, eller dersom det oppstår tvil om overholdelsen av
europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for
fellesskapstiltak på området vannpolitikk.8
17) Vurderingen av et aktivt stoff kan vise at det er betydelig mindre farlig enn andre stoffer. For å fremme bruken
av et slikt stoff i plantevernmidler bør slike stoffer identifiseres, og det bør legges til rette for at plantevernmidler
som inneholder slike stoffer, bringes i omsetning. Det bør stimuleres til at plantevernmidler med lav risiko
bringes i omsetning.
18) Selv om visse stoffer som i hovedsak ikke brukes som plantevernmidler, kan være nyttige for plantevernformål,
kan økonomiske hensyn gjøre det mindre interessant å søke om godkjenning. Derfor bør det finnes særlige
bestemmelser for å sikre at slike stoffer også kan godkjennes for plantevernformål, i den utstrekning risikoene
er akseptable.
19) Enkelte aktive stoffer med visse egenskaper bør identifiseres på fellesskapsplan som stoffer som skal erstattes.
Medlemsstatene bør regelmessig undersøke plantevernmidler som inneholder slike aktive stoffer, med henblikk
på å erstatte dem med plantevernmidler som inneholder aktive stoffer som krever færre risikoreduserende tiltak,
eller med kjemikaliefrie bekjempelsesmetoder eller forebyggende metoder.
20) I visse medlemsstater er det innført kjemikaliefrie bekjempelsesmetoder eller forebyggende metoder som er
vesentlig sikrere for menneskers og dyrs helse og for miljøet, og som generelt anvendes for bestemte formål.
Medlemsstatene bør i unntakstilfeller også kunne anvende en sammenlignende vurdering i forbindelse med
godkjenning av plantevernmidler.
21) I tillegg til aktive stoffer kan plantevernmidler inneholde beskyttende midler eller synergister som det bør
fastsettes tilsvarende regler for. De tekniske regler som kreves for å vurdere slike stoffer, bør fastsettes. Stoffer
som for tiden er i omsetning, bør vurderes først etter at nevnte regler er fastsatt.
22) Plantevernmidler kan også inneholde formuleringsstoffer. Det bør utarbeides en liste over formuleringsstoffer
som ikke bør inngå i plantevernmidler.
23) Plantevernmidler som inneholder aktive stoffer, kan være sammensatt på mange måter og brukes på en rekke
ulike planter og planteprodukter under ulike landbruks-, plantehelse- og miljøforhold (herunder klimaforhold).
Det bør derfor være medlemsstatene som godkjenner plantevernmidler.
24) Bestemmelsene som gjelder for godkjenning, må sikre et høyt vernenivå. Ved godkjenning av plantevernmidler
skal målet om å verne menneskers og dyrs helse og miljøet veie tyngre enn målet om å forbedre
planteproduksjonen. Før plantevernmidler bringes i omsetning, bør det derfor dokumenteres at de utgjør en klar
fordel for planteproduksjonen og ikke har noen skadelig virkning på menneskers eller dyrs helse, herunder
sårbare grupper, og ikke har noen uakseptable virkninger på miljøet.
25) For å oppnå forutsigbarhet, effektivitet og konsekvens bør kriterier, framgangsmåter og vilkår for godkjenning
av plantevernmidler harmoniseres, idet det tas hensyn til de allmenne prinsippene om vern av menneskers og
dyrs helse og miljøet.
26) Dersom beslutningen om godkjenning ikke kan ferdigbehandles innen den fastsatte fristen av årsaker som ikke
faller inn under søkerens ansvar, bør medlemsstatene kunne gi midlertidige godkjenninger for et begrenset
tidsrom for å lette overgangen til framgangsmåten for godkjenning som er fastsatt ved denne forordning. I lys
av de erfaringer som gjøres i forbindelse med godkjenningen av aktive stoffer i henhold til denne forordning,
bør bestemmelsene om midlertidige godkjenninger opphøre å gjelde eller eventuelt fornyes etter femårsperioden.
27) Aktive stoffer som inngår i et plantevernmiddel, kan produseres ved ulike produksjonsprosesser, noe som kan
føre til ulike spesifikasjoner. Slike ulikheter kan få konsekvenser for sikkerheten. Av effektivitetshensyn bør det
fastsettes en harmonisert framgangsmåte på fellesskapsplan for å vurdere disse ulikhetene.
28) Det gode forvaltningssamarbeidet mellom medlemsstatene bør styrkes på alle trinn i framgangsmåten for
godkjenning.
29) Prinsippet om gjensidig anerkjennelse er ett av midlene for å sikre fritt varebytte innenfor Fellesskapet. For å
unngå dobbeltarbeid, begrense den administrative byrden for industrien og medlemsstatene og sikre en mer
harmonisert tilgjengelighet av plantevernmidler bør godkjenninger som er gitt av én medlemsstat, anerkjennes
av andre medlemsstater dersom landbruks-, plantehelse- og miljøforholdene (herunder klimaforholdene) er
sammenlignbare. Fellesskapet bør derfor inndeles i soner med slike sammenlignbare forhold for å lette gjensidig
anerkjennelse. Særlige miljø- eller landbruksforhold i en eller flere medlemsstater kan likevel kreve at
medlemsstatene etter søknad anerkjenner eller endrer en godkjenning som er utstedt av en annen medlemsstat,
eller unnlater å godkjenne plantevernmiddelet på sitt område dersom særlige miljø- eller landbruksforhold gjør
det berettiget, eller dersom det høye vernenivået for både menneskers og dyrs helse og miljøet som fastsatt i
denne forordning, ikke kan nås. Det bør også være mulig å fastsette egnede vilkår når det gjelder de mål som er
6. mai Nr. 455 2015
30)
31)
32)
33)
34)
35)
36)
37)
38)
39)
40)
41)
42)
43)
637
Norsk Lovtidend
fastsatt i den nasjonale handlingsplanen vedtatt i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF
av 21. oktober 2009 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider. 9
Industriens økonomiske interesse av å søke om godkjenning er begrenset for visse bruksområder. For å sikre at
mangfoldet i landbruket og hagebruket ikke settes i fare på grunn av manglende tilgjengelighet av
plantevernmidler, bør det fastsettes særlige regler for bruksområder av mindre betydning.
Dersom identiske plantevernmidler godkjennes i ulike medlemsstater, bør denne forordning fastsette en
forenklet framgangsmåte for å gi tillatelse til parallellhandel for å lette handelen med slike produkter
medlemsstatene imellom.
I unntakstilfeller bør medlemsstatene tillates å godkjenne plantevernmidler som ikke oppfyller vilkårene fastsatt
i denne forordning, dersom det er nødvendig på grunn en fare for eller trussel mot planteproduksjonen eller
økosystemene som ikke kan avverges på noen annen rimelig måte. Slike midlertidige godkjenninger bør
gjennomgås på fellesskapsplan.
Fellesskapsregelverket for frø fastsetter fri omsetning av frø innenfor Fellesskapet, men inneholder ingen særlige
bestemmelser om frø som er beiset med plantevernmidler. Det bør derfor inntas en slik bestemmelse i denne
forordning. Dersom beisede frø utgjør en alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet, bør
medlemsstatene ha mulighet til å treffe vernetiltak.
For å fremme nyskaping bør det fastsettes særlige regler som tillater bruk av plantevernmidler i forsøk, selv om
de ennå ikke er godkjent.
For å sikre et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse og miljøet bør plantevernmidler brukes korrekt og i
samsvar med sin godkjenning, samtidig som det tas hensyn til prinsippene for integrert bekjempelse av
skadegjørere, og bruk av kjemikaliefrie og naturlige alternativer prioriteres der det er mulig. Rådet bør innføre
prinsippene for integrert bekjempelse av skadegjørere, herunder god plantevernpraksis og kjemikaliefrie
metoder for plantevern, bekjempelse av skadegjørere og avlingsforvaltning, i de lovbestemte driftskravene som
er nevnt i vedlegg III til rådsforordning (EF) nr. 1782/2003 av 29. september 2003 om fastsettelse av felles regler
for direkte støtteordninger i henhold til den felles landbrukspolitikk og om fastsettelse av visse støtteordninger
for gårdbrukere.10
I tillegg til denne forordning og direktiv 2009/128/EF er det vedtatt en temastrategi for bærekraftig bruk av
pesticider. For å oppnå sammenheng mellom disse dokumentene bør brukeren ut fra etiketten kunne se hvor, når
og under hvilke omstendigheter et plantevernmiddel kan brukes.
Det bør innføres et system for utveksling av opplysninger. Medlemsstatene bør gjøre opplysninger og
vitenskapelig dokumentasjon som er lagt fram i forbindelse med søknader om godkjenning av plantevernmidler,
tilgjengelige for hverandre, Kommisjonen og Myndigheten.
Hjelpestoffer kan brukes til å øke virkningen av et plantevernmiddel. De kan ikke bringes i omsetning eller
brukes dersom de inneholder et forbudt formuleringsstoff. De tekniske reglene som kreves for godkjenning, bør
fastsettes.
Undersøkelser utgjør en stor investering. En slik investering bør vernes for å oppmuntre til forskning. Forsøk og
undersøkelser som en søker har lagt fram for en medlemsstat, med unntak av slike som omfatter virveldyr, der
felles bruk av opplysninger er obligatorisk, bør derfor vernes slik at andre søkere ikke kan gjøre bruk av dem.
Av hensyn til konkurransen bør dette vernet imidlertid tidsbegrenses. Det bør også begrenses til undersøkelser
som faktisk er nødvendige for reguleringsformål, for å unngå at søkere kunstig forlenger verneperioden ved å
legge fram nye undersøkelser som ikke er nødvendige. Markedsdeltakere, særlig små og mellomstore bedrifter,
bør ha samme muligheter for adgang til markedet.
Bruken av forsøksmetoder uten bruk av dyreforsøk og bruken av andre risikovurderingsstrategier bør fremmes.
I henhold til denne forordning bør dyreforsøk begrenses mest mulig, og forsøk på virveldyr bør bare finne sted
som en siste utvei. I samsvar med rådsdirektiv 86/609/EØF av 24. november 1986 om tilnærming av
medlemsstatenes lover og forskrifter om vern av forsøksdyr og dyr til andre vitenskapelige formål 11 bør forsøk
på virveldyr erstattes, begrenses eller forbedres. Det bør derfor fastsettes regler som hindrer at samme forsøk
utføres flere ganger, og gjentakelser av forsøk og undersøkelser med virveldyr bør forbys. Med tanke på
utviklingen av nye plantevernmidler bør det være plikt til å stille resultatene av undersøkelser med virveldyr til
rådighet på rimelige vilkår, og resultatene av og kostnadene ved forsøk og undersøkelser med dyr bør deles. For
at brukerne skal kunne vite hvilke undersøkelser andre har foretatt, bør medlemsstatene føre en liste over slike
undersøkelser, også når de ikke er omfattet av ovennevnte system for obligatorisk tilgang.
Ettersom medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten anvender ulike regler for tilgang til og fortrolig
behandling av dokumenter, bør bestemmelsene om tilgang til opplysninger i dokumenter som er i disse
myndighetenes besittelse, og fortrolig behandling av disse dokumentene, gjøres klarere.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av 31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og
forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffblandinger 12 gjelder klassifisering,
emballering og merking av plantevernmidler. For å sikre et enda bedre vern for brukerne av plantevernmidler,
for forbrukerne av planter og planteprodukter og for miljøet bør det imidlertid fastsettes ytterligere særregler
som tar hensyn til de særlige vilkårene for bruk av plantevernmidler.
For å sikre at brukerne av plantevernmidler eller offentligheten ikke villedes av reklame, bør det fastsettes regler
for reklame for slike produkter.
6. mai Nr. 455 2015
638
Norsk Lovtidend
44) Det bør fastsettes bestemmelser om registrering og om opplysninger om bruken av plantevernmidler for å høyne
vernenivået for menneskers og dyrs helse og miljøet ved å sikre at potensiell eksponering kan spores, for å gjøre
overvåking og kontroll mer effektiv og for å redusere kostnadene ved overvåking av vannkvaliteten.
45) Bestemmelser om ordninger for kontroll og tilsyn med hensyn til markedsføring og bruk av plantevernmidler
bør sikre korrekt, trygg og harmonisert gjennomføring av kravene fastsatt i denne forordning med sikte på å
oppnå et høyt vernenivå for både menneskers og dyrs helse og miljøet.
46) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre
at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes 13 er det
fastsatt kontrolltiltak i forbindelse med bruk av plantevernmidler i alle faser av næringsmiddelproduksjonen,
herunder registrering av opplysninger om bruken av plantevernmidler. Kommisjonen bør vedta tilsvarende
regler for overvåking og kontroll av oppbevaring og bruk av plantevernmidler som ikke omfattes av forordning
(EF) nr. 882/2004. Den administrative byrden for gårdbrukerne bør være minst mulig.
47) Tiltakene fastsatt i denne forordning bør få anvendelse uten at det berører andre deler av Fellesskapets regelverk,
særlig direktiv 2009/128/EF, direktiv 2000/60/EF, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av
23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer av
vegetabilsk og animalsk opprinnelse14 og Fellesskapets regelverk for vern av arbeidstakere og andre som berøres
av innesluttet bruk og utsetting av genmodifiserte organismer.
48) Det er nødvendig å fastsette framgangsmåter for vedtakelse av nødtiltak i situasjoner der et godkjent aktivt stoff,
et beskyttende middel, en synergist eller et plantevernmiddel kan antas å utgjøre en alvorlig risiko for
menneskers eller dyrs helse eller miljøet.
49) Medlemsstatene bør fastsette en sanksjonsordning som gjelder ved overtredelse av denne forordning, og bør
treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at slike sanksjoner gjennomføres.
50) Produsenten og eventuelt den som har ansvar for å bringe plantevernmiddelet i omsetning eller for bruken av
det, skal være underlagt medlemsstatenes regler for allment erstatningsansvar og strafferettslig ansvar.
51) Medlemsstatene bør ha mulighet til å få dekket kostnadene som påløper i forbindelse med framgangsmåtene
knyttet til anvendelsen av denne forordning, av dem som bringer eller ønsker å bringe plantevernmidler eller
hjelpestoffer i omsetning, og av dem som søker om godkjenning av aktive stoffer, beskyttende midler eller
synergister.
52) Medlemsstatene bør utpeke de nødvendige nasjonale vedkommende myndigheter.
53) Kommisjonen bør lette anvendelsen av denne forordning. Det bør derfor finnes bestemmelser om nødvendige
økonomiske midler og om muligheten til å endre visse bestemmelser i denne forordning på grunnlag av de
erfaringer som gjøres, eller til å utarbeide tekniske retningslinjer.
54) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning
1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet
som er gitt Kommisjonen.15
55) Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å vedta harmoniserte metoder for å bestemme art og mengde av aktive
stoffer, beskyttende midler og synergister og ved behov av relevante urenheter og formuleringsstoffer, og største
mengder av plantevernmidler som kan slippes ut, samt til å vedta forordninger om merkingskrav, kontroller og
regler for hjelpestoffer, om opprettelse av et arbeidsprogram for beskyttende midler og synergister, herunder
opplysningskrav for disse, om forlengelse av godkjenningsperioden, om forlengelse av midlertidige
godkjenninger, om fastsettelse av opplysningskrav for parallellhandel og om bruk av formuleringsstoffer, samt
endringer av forordningene om opplysningskrav og om ensartede prinsipper for vurdering og godkjenning samt
av vedleggene. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, må
de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning
1999/468/EF.
56) Av effektivitetshensyn bør fristene som normalt gjelder i forbindelse med framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll, kortes ned for vedtakelse av en forordning om forlengelse av godkjenningsperioden med et tidsrom
som er tilstrekkelig til at søknaden kan behandles.
57) Videre bør visse gjeldende bestemmelser fastsatt i vedleggene til direktiv 91/414/EØF overføres til egne
rettsakter som skal vedtas av Kommisjonen innen 18 måneder etter ikrafttredelsen av denne forordning. Ettersom
disse gjeldende bestemmelsene som et første skritt bør overføres til nye rettsakter og dermed vedtas uten noen
vesentlige endringer, er framgangsmåten med rådgivende komité den mest hensiktsmessige.
58) Framgangsmåten med rådgivende komité bør anvendes ved vedtakelse av en del tekniske retningslinjer, ettersom
disse ikke er bindende.
59) Visse bestemmelser i direktiv 91/414/EØF bør fortsatt gjelde i overgangsperioden –
1
2
3
4
5
6
EUT C 175 av 27.7.2007, s. 44.
EUT C 146 av 30.6.2007, s. 48.
Europaparlamentsuttalelse av 23. oktober 2007 (EUT C 263 E av 16.10.2008, s. 181), Rådets felles holdning av 15. september 2008 (EUT
C 266 E av 21.10.2008, s. 1) og Europaparlamentets holdning av 13. januar 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 24.
september 2009.
EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.
EUT C 187 E av 7.8.2003, s. 173.
EFT L 33 av 8.2.1979, s. 36.
6. mai Nr. 455 2015
7
8
9
10
11
12
13
14
15
639
Norsk Lovtidend
EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.
EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1.
EUT L 309 av 24.11.2009, s. 71.
EUT L 270 av 21.10.2003, s. 1.
EFT L 358 av 18.12.1986, s. 1.
EFT L 200 av 30.7.1999, s. 1.
EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.
EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Kapittel I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Innhold og formål
1.
Ved denne forordning fastsettes regler for godkjenning av plantevernmidler i den form de bringes i omsetning,
og for omsetning, bruk og kontroll av disse i Fellesskapet.
2.
Ved denne forordning fastsettes både regler for godkjenning av aktive stoffer, beskyttende midler og
synergister som plantevernmidler inneholder eller består av, og regler for hjelpestoffer og formuleringsstoffer.
3.
Formålet med denne forordning er å sikre et høyt vernenivå for både menneskers og dyrs helse og miljøet og
å forbedre det indre markeds virkemåte ved å harmonisere reglene for omsetning av plantevernmidler og samtidig
forbedre landbruksproduksjonen.
4.
Bestemmelsene i denne forordning bygger på føre-var-prinsippet for å sikre at aktive stoffer eller produkter
som bringes i omsetning, ikke har noen skadevirkninger på menneskers eller dyrs helse eller miljøet. Særlig skal
medlemsstatene ikke hindres i å anvende føre-var-prinsippet dersom det foreligger vitenskapelig usikkerhet om
risikoene for menneskers eller dyrs helse eller miljøet som er forbundet med plantevernmidler som skal godkjennes på
deres territorium.
Artikkel 2
Virkeområde
1.
Denne forordning får anvendelse på produkter, i den form de leveres til brukeren, som består av eller
inneholder aktive stoffer, beskyttende midler eller synergister, og som er beregnet på ett av følgende bruksområder:
a) å verne planter eller planteprodukter mot alle skadelige organismer eller hindre virkningen av slike organismer,
med mindre hovedformålet med produktene anses å være av hygienisk karakter snarere enn å verne planter eller
planteprodukter,
b) å påvirke planters livsprosesser, f.eks. ved å påvirke plantenes vekst, på annen måte enn som næringsstoff,
c) å bevare planteprodukters holdbarhet, i den utstrekning slike stoffer eller produkter ikke omfattes av særlige
fellesskapsbestemmelser om konserveringsmidler,
d) å ødelegge uønskede planter eller plantedeler, bortsett fra alger, med mindre produktene brukes på jord eller i
vann for å verne planter,
e) å bremse eller forebygge uønsket vekst hos planter, bortsett fra alger, med mindre produktene brukes på jord
eller i vann for å verne planter.
Disse produktene kalles «plantevernmidler».
2.
Denne forordning får anvendelse på stoffer, herunder mikroorganismer med generell eller spesifikk virkning
mot skadelige organismer eller på planter, plantedeler eller planteprodukter, kalt «aktive stoffer».
3.
Denne forordning får anvendelse på
a) stoffer eller stoffblandinger som tilsettes et plantevernmiddel for å fjerne eller redusere fytotoksiske virkninger
av plantevernmiddelet på visse planter, kalt «beskyttende midler»,
b) stoffer eller stoffblandinger som til tross for at de ikke har, eller bare har svak virkning som nevnt i nr. 1, kan gi
det eller de aktive stoffene i et plantevernmiddel økt virkning, kalt «synergister»,
c) stoffer eller stoffblandinger som brukes eller skal brukes i et plantevernmiddel eller hjelpestoff, men som verken
er aktive stoffer eller beskyttende midler eller synergister, kalt «formuleringsstoffer»,
d) stoffer eller stoffblandinger som består av formuleringsstoffer eller stoffblandinger som inneholder et eller flere
formuleringsstoffer, i den form de leveres til brukeren og bringes i omsetning for å blandes av brukeren med et
plantevernmiddel, og som øker dets virkning eller andre pesticidegenskaper, kalt «hjelpestoffer».
Artikkel 3
Definisjoner
I denne forordning menes med:
1.
«restmengder» et eller flere stoffer som forekommer i eller på planter eller planteprodukter, spiselige
animalske produkter, drikkevann eller i miljøet for øvrig, og som stammer fra bruken av et plantevernmiddel, herunder
dets metabolitter og nedbrytings- eller reaksjonsprodukter,
6. mai Nr. 455 2015
640
Norsk Lovtidend
2.
«stoffer» grunnstoffer og deres forbindelser slik de opptrer i naturlig form eller etter industriframstilling,
herunder enhver urenhet som er en uunngåelig følge av produksjonsprosessen,
3.
«stoffblandinger» blandinger eller løsninger sammensatt av to eller flere stoffer beregnet på bruk som
plantevernmiddel eller som hjelpestoff,
4.
«potensielt skadelig stoff» ethvert stoff som i seg selv kan ha en skadevirkning på mennesker, dyr eller miljøet,
og som finnes eller dannes i et plantevernmiddel i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å utgjøre en risiko for slike
virkninger.
Slike stoffer omfatter, men er ikke begrenset til, stoffer som oppfyller kriteriene for å klassifiseres som farlige i
samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering,
merking og emballering av stoffer og stoffblandinger, 1 og som forekommer i plantevernmiddelet i en konsentrasjon
som gjør at produktet betraktes som farlig i henhold til artikkel 3 i direktiv 1999/45/EF,
5.
«planter» levende planter og levende deler av planter, herunder frisk frukt, friske grønnsaker og frø,
6.
«planteprodukter» produkter av vegetabilsk opprinnelse som ikke er bearbeidet eller bare har gjennomgått
enkel bearbeiding, som f.eks. maling, tørking eller pressing, unntatt planter,
7.
«skadelige organismer» alle arter, stammer eller biotyper fra dyreriket eller planteriket eller
sykdomsframkallende stoffer som er skadelige for planter eller planteprodukter,
8.
«kjemikaliefrie metoder» alternative metoder til kjemiske pesticider for plantevern og bekjempelse av
skadegjørere, basert på landbruksteknikker som dem som er nevnt i nr. 1 i vedlegg III til direktiv 2009/128/EF, eller
fysiske, mekaniske eller biologiske metoder for bekjempelse av skadegjørere,
9.
«bringe i omsetning» besittelse med henblikk på salg i Fellesskapet, herunder utbud for salg eller enhver
annen form for overdragelse med eller uten vederlag, samt selve salget, distribusjonen og de andre formene for
overdragelse, men ikke tilbakelevering til foregående selger. Frigivelse for fri omsetning på Fellesskapets territorium
er i henhold til denne forordning det samme som å bringe i omsetning,
10.
«godkjenning av et plantevernmiddel» et forvaltningsmessig tiltak der vedkommende myndighet i en
medlemsstat godkjenner at et plantevernmiddel bringes i omsetning på dens territorium,
11.
«produsent» en person som på egen hånd produserer plantevernmidler, aktive stoffer, beskyttende midler,
synergister, formuleringsstoffer eller hjelpestoffer, eller som setter ut produksjonen til en annen part, eller en person
som av produsenten er utpekt som dennes enerepresentant med henblikk på overholdelse av denne forordning,
12.
«fullmakt» et originaldokument der eieren av opplysninger som er vernet i henhold til denne forordning, gir
sitt samtykke til at slike opplysninger kan brukes av vedkommende myndighet på særlige vilkår i forbindelse med
godkjenning av et plantevernmiddel eller et aktivt stoff, en synergist eller et beskyttende middel til fordel for en annen
søker,
13.
«miljø» vann (herunder grunnvann, overflatevann, brakkvann, kystvann og sjøvann), sedimenter, jord, luft,
grunn, ville dyreog plantearter samt enhver innbyrdes sammenheng mellom dem og enhver forbindelse med andre
levende organismer,
14.
«sårbare grupper» personer som det må tas særlig hensyn til ved vurdering av akutte og kroniske
helsevirkninger av plantevernmidler. Disse omfatter blant annet gravide og ammende kvinner, ufødte barn, spedbarn
og barn, eldre personer samt, ved høy langvarig eksponering for pesticider, arbeidstakere og beboere,
15.
«mikroorganismer» enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet, herunder laverestående sopper
og virus, som kan formere seg eller overføre genmateriale,
16.
«genmodifiserte organismer» organismer der genmaterialet er endret i henhold til artikkel 2 nr. 2 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av 12. mars 2001 om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer, 2
17.
«sone» en gruppe medlemsstater som angitt i vedlegg I.
For bruk i veksthus, som behandling etter innhøsting, for behandling av tomme lagerrom og for frøbeising menes
alle soner angitt i vedlegg I,
18.
«god plantevernpraksis» en praksis der behandlinger med plantevernmidler på en gitt plante eller et gitt
planteprodukt i samsvar med vilkårene for middelets godkjente bruk, velges ut, doseres og tilføres til hensiktsmessig
tid for å sikre akseptabel virkning med minst mulig mengde, idet det tas behørig hensyn til lokale forhold og
mulighetene for dyrkingsteknisk og biologisk kontroll,
19.
«god laboratoriepraksis» en praksis som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv
2004/10/EF av 11. februar 2004 om tilnærming av lover og forskrifter om bruk av prinsippene for god
laboratoriepraksis og kontroll av deres bruk ved forsøk med kjemiske stoffer, 3
20.
«god forsøkspraksis» en praksis i samsvar med bestemmelsene i retningslinje 181 og 152 fra
Plantevernorganisasjonen for Europa og Middelhavsområdet (EPPO),
21.
«vern av opplysninger» den midlertidige retten en eier av en forsøks- eller undersøkelsesrapport har til å
hindre at rapporten brukes til fordel for en annen søker,
22.
«rapporterende medlemsstat» den medlemsstat som påtar seg ansvaret for å vurdere et aktivt stoff, et
beskyttende middel eller en synergist,
23.
«forsøk og undersøkelser» undersøkelser eller eksperimenter som har som formål å fastsette et aktivt stoffs
eller et plantevernmiddels egenskaper og atferd, forutsi eksponering for aktive stoffer og/eller deres relevante
metabolitter, fastsette sikre eksponeringsnivåer og fastsette vilkårene for sikker bruk av plantevernmidler,
6. mai Nr. 455 2015
641
Norsk Lovtidend
24.
«godkjenningsinnehaver» enhver fysisk eller juridisk person som innehar en godkjenning for et
plantevernmiddel,
25.
«yrkesbruker» en yrkesbruker som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2009/128/EF,
26.
«bruksområde av mindre betydning» bruk av et plantevernmiddel i en bestemt medlemsstat på planter eller
planteprodukter som
a) ikke dyrkes i stort omfang i medlemsstaten, eller
b) dyrkes i stort omfang for å oppfylle et særlig plantevernbehov,
27.
«veksthus» et fast, lukket rom med ståhøyde til dyrking av vekster, som vanligvis har et gjennomsiktig ytre
skall som gir mulighet for kontrollert utveksling av materialer og energi med omgivelsene og forhindrer utslipp av
plantevernmidler til miljøet.
I henhold til denne forordning anses også lukkede rom til planteproduksjon der det ytre ikke er gjennomsiktig
(f.eks. for produksjon av sopp eller salatsikori), som veksthus,
28.
«behandling etter innhøsting» behandling av planter eller planteprodukter etter innhøsting på et isolert sted
der avrenning ikke er mulig, f.eks. på et lager,
29.
«biologisk mangfold» variasjonsrikdom blant levende organismer fra alle kilder, herunder økosystemer på
land og i havet og andre økosystemer i vann og de økologiske sammenhenger de er en del av, og denne
variasjonsrikdommen kan omfatte mangfold innenfor arter, mellom arter og av økosystemer,
30.
«vedkommende myndighet» en eller flere myndigheter i en medlemsstat som har ansvar for å utføre
oppgavene fastsatt i denne forordning,
31.
«reklame» et middel til å fremme salg eller bruk av plantevernmidler (rettet mot andre enn
godkjenningsinnehaveren, vedkommende som bringer plantevernmiddelet i omsetning eller deres representanter) ved
hjelp av trykte eller elektroniske medier,
32.
«metabolitt» enhver metabolitt eller ethvert nedbrytingsprodukt av et aktivt stoff, et beskyttende middel eller
en synergist, som dannes enten i organismer eller i miljøet.
En metabolitt anses som relevant dersom det er grunn til å anta at den har iboende egenskaper som kan
sammenlignes med morstoffets når det gjelder dens biologiske innvirkning på målorgansimen, dersom den medfører
en risiko som er større enn eller sammenlignbar med morstoffet, eller dersom den har toksikologiske egenskaper som
anses som uakseptable. En slik metabolitt er relevant for den overordnede beslutningen om godkjenning eller for
fastsettelsen av risikoreduserende tiltak,
33.
«urenhet» enhver annen bestanddel enn det rene aktive stoffet og/eller en variant av dette som forekommer i
det tekniske materialet (herunder bestanddeler som stammer fra produksjonsprosessen eller fra nedbryting under
lagring).
1
2
3
EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1.
EFT L 106 av 17.4.2001, s. 1.
EUT L 50 av 20.2.2004, s. 44.
Kapittel II
Aktive stoffer, beskyttende midler, synergister og formuleringsstoffer
Avsnitt 1
Aktive stoffer
Underavsnitt 1
Krav og vilkår for godkjenning
Artikkel 4
Kriterier for godkjenning av aktive stoffer
1.
Et aktivt stoff skal godkjennes i samsvar med vedlegg II dersom det ut fra foreliggende vitenskapelig og
teknisk kunnskap kan forventes at plantevernmidler som inneholder det aktive stoffet, idet det tas hensyn til
godkjenningskriteriene i nr. 2 og 3 i nevnte vedlegg, oppfyller kravene i nr. 2 og 3.
Ved vurdering av det aktive stoffet skal det først fastslås om godkjenningskriteriene i nr. 3.6.2–3.6.4 og 3.7 i
vedlegg II er oppfylt. Dersom disse kriteriene er oppfylt, skal det videre vurderes om de øvrige godkjenningskriteriene
i nr. 2 og 3 i vedlegg II er oppfylt.
2.
Rester av plantevernmidler skal etter behandling i samsvar med god plantevernpraksis og under realistiske
bruksforhold oppfylle følgende krav:
a) de skal ikke ha skadelige virkninger på menneskers helse, herunder helsen til sårbare grupper, eller på dyrs helse,
idet det tas hensyn til kjente kumulative virkninger og synergivirkninger dersom det foreligger vitenskapelige
metoder som er godkjent av Myndigheten til vurdering av slike virkninger, eller på grunnvannet,
b) de skal ikke ha uakseptable virkninger på miljøet.
For restmengder som har toksikologisk eller økotoksikologisk betydning eller betydning for miljø eller drikkevann,
skal det finnes allment anvendte målemetoder. Analysestandarder skal være allment tilgjengelige.
3.
Et plantevernmiddel skal etter behandling i samsvar med god plantevernpraksis og under realistiske
bruksforhold oppfylle følgende krav:
6. mai Nr. 455 2015
642
Norsk Lovtidend
a)
b)
det skal være tilstrekkelig effektivt,
det skal ikke ha noen umiddelbare eller forsinkede skadelige virkninger på menneskers helse, herunder helsen
til sårbare grupper, eller dyrs helse, verken direkte eller gjennom drikkevann (idet det tas hensyn til stoffer som
stammer fra vannbehandling), næringsmidler, fôr eller luft, eller konsekvenser på arbeidsplassen eller gjennom
indirekte virkninger, idet det tas hensyn til kjente kumulative virkninger og synergivirkninger dersom det finnes
vitenskapelige metoder som er godkjent av Myndigheten til vurdering av slike virkninger, eller på grunnvannet,
c) det skal ikke ha noen uakseptable virkninger på planter eller planteprodukter,
d) det skal ikke forårsake unødig lidelse eller smerte hos de virveldyr som skal bekjempes,
e) det skal ikke ha noen uakseptable virkninger på miljøet, idet det særlig tas hensyn til følgende aspekter dersom
det finnes vitenskapelige metoder som er godkjent av Myndigheten til vurdering av slike virkninger:
i) dets skjebne og spredning i miljøet, særlig forurensning av overflatevann, herunder estuarvann og
kystvann, grunnvann, luft og jord, også på steder langt fra bruksstedet som følge av spredning i miljøet
over lange avstander,
ii) dets virkning på arter utenfor målgruppen, herunder på disse arters atferd på sikt,
iii) dets virkning på det biologiske mangfoldet og økosystemet.
4.
Kravene i nr. 2 og 3 skal vurderes på bakgrunn av de ensartede prinsippene nevnt i artikkel 29 nr. 6.
5.
Når det gjelder godkjenning av et aktivt stoff, skal nr. 1, 2 og 3 anses å være oppfylt dersom det er fastslått at
ett eller flere representative bruksområder for minst ett plantevernmiddel som inneholder nevnte aktive stoff, oppfyller
disse kravene.
6.
Når det gjelder menneskers helse, skal innsamlede opplysninger som gjelder mennesker, ikke benyttes til å
senke sikkerhetsmarginene fastsatt på grunnlag av forsøk på eller undersøkelser av dyr.
7.
Som unntak fra nr. 1 kan et aktivt stoff godkjennes for et begrenset tidsrom som er nødvendig for å bekjempe
en alvorlig fare for plantehelsen, men ikke lengre enn fem år, selv om det ikke oppfyller kriteriene i nr. 3.6.3, 3.6.4,
3.6.5 eller 3.8.2 i vedlegg II, dersom det i søknaden finnes dokumentasjon på at et slikt aktivt stoff er nødvendig for å
bekjempe en alvorlig fare for plantehelsen som ikke kan avverges på annen måte, herunder med kjemikaliefrie metoder,
forutsatt at bruken av det aktive stoffet gjøres til gjenstand for risikoreduserende tiltak for å sikre at mennesker og
miljø eksponeres minst mulig. For slike stoffer skal grenseverdiene for restmengder fastsettes i samsvar med
forordning (EF) nr. 396/2005.
Dette unntaket får ikke anvendelse på aktive stoffer som i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008 er
klassifisert eller må klassifiseres som kreftframkallende stoff i kategori 1A, kreftframkallende stoff i kategori 1B uten
terskelverdi eller reproduksjonstoksisk stoff i kategori 1A.
Medlemsstatene kan godkjenne plantevernmidler som inneholder aktive stoffer som er godkjent i samsvar med
dette nummer, bare dersom det er nødvendig for å bekjempe nevnte alvorlige fare for plantehelsen på deres territorium.
Samtidig skal de utarbeide en utfasingsplan for hvordan den alvorlige faren kan bekjempes på annen måte, herunder
med kjemikaliefrie metoder, og umiddelbart oversende denne planen til Kommisjonen.
Artikkel 5
Første godkjenning
Den første godkjenningen skal gjelde for et tidsrom på høyst ti år.
Artikkel 6
Vilkår og begrensninger
Godkjenning kan underlegges vilkår og begrensninger, herunder med hensyn til
minste renhetsgrad for det aktive stoffet,
art og høyeste tillatte innhold av visse urenheter,
begrensninger fastsatt på grunnlag av vurderingen av opplysningene nevnt i artikkel 8, idet det tas hensyn til
aktuelle landbruks-, plantehelse- og miljøforhold, herunder klimaforhold,
d) typen stoffblanding,
e) bruksmåte og bruksvilkår,
f) framlegging av ytterligere bekreftende opplysninger for medlemsstatene, Kommisjonen og Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet («Myndigheten») dersom nye krav fastsettes under vurderingsprosessen
eller som følge av ny vitenskapelig og teknisk kunnskap,
g) angivelse av brukerkategorier, f.eks. yrkesbrukere og ikke-yrkesbrukere,
h) angivelse av områder der bruk av plantevernmidler, herunder produkter til behandling av jord, som inneholder
det aktive stoffet, ikke kan godkjennes, eller der bruken kan godkjennes på særlige vilkår,
i) behovet for å pålegge risikoreduserende tiltak og overvåking etter bruk,
j) andre særlige vilkår på grunnlag av vurderingen av opplysninger som gjøres tilgjengelige innenfor rammen av
denne forordning.
a)
b)
c)
6. mai Nr. 455 2015
643
Norsk Lovtidend
Underavsnitt 2
Framgangsmåte for godkjenning
Artikkel 7
Søknad
1.
En søknad om godkjenning av et aktivt stoff eller om endring av vilkårene for en godkjenning skal inngis av
produsenten av det aktive stoffet til en medlemsstat (rapporterende medlemsstat) sammen med et sammendrag og
fullstendig dokumentasjon i samsvar med artikkel 8 nr. 1 og 2 eller en vitenskapelig begrunnelse for hvorfor visse
deler av dokumentasjonen mangler, som viser at det aktive stoffet oppfyller godkjenningskriteriene i artikkel 4.
En felles søknad kan inngis av en sammenslutning av produsenter utpekt av produsentene med henblikk på å
oppfylle bestemmelsene i denne forordning.
Søknaden skal behandles av medlemsstaten som søkeren foreslår, med mindre en annen medlemsstat samtykker i
å behandle den.
2.
En søknad kan behandles av flere medlemsstater i fellesskap innenfor en ordning med medrapporterende
medlemsstater.
3.
Ved inngivelse av søknaden kan søkeren i henhold til artikkel 63 anmode om at visse opplysninger, herunder
visse deler av dokumentasjonen, behandles fortrolig, og skal fysisk skille disse opplysningene fra de øvrige
opplysningene.
Medlemsstatene skal vurdere anmodningene om fortrolig behandling. Ved en anmodning om tilgang til
opplysninger skal rapporterende medlemsstat avgjøre hvilke opplysninger som skal behandles fortrolig.
4.
Ved inngivelse av søknaden skal søkeren vedlegge en fullstendig liste over forsøk og undersøkelser som er
framlagt i henhold til artikkel 8 nr. 2, og en liste over eventuelle anmodninger om vern av opplysninger i samsvar med
artikkel 59.
5.
Ved behandling av søknaden kan rapporterende medlemsstat når som helst rådføre seg med Myndigheten.
Artikkel 8
Dokumentasjon
1.
a)
Sammendraget av dokumentasjonen skal omfatte følgende:
opplysninger om ett eller flere representative bruksområder for en vekst som dyrkes i stort omfang i hver sone,
for minst ett plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet, der det skal framgå at godkjenningskriteriene i
artikkel 4 er oppfylt, og dersom de framlagte opplysningene ikke dekker alle soner, eller dersom de gjelder en
vekst som ikke dyrkes i stort omfang, skal dette begrunnes,
b) sammendrag og resultater av forsøk og undersøkelser for hvert punkt i opplysningskravene for det aktive stoffet
samt navnet på eieren og på personen eller instituttet som har utført forsøkene og undersøkelsene,
c) sammendrag og resultater av forsøk og undersøkelser for hvert punkt i opplysningskravene for
plantevernmiddelet samt navnet på eieren og på personen eller instituttet som har utført forsøkene og
undersøkelsene som er relevante for vurderingen av kriteriene i artikkel 4 nr. 2 og 3, for ett eller flere
plantevernmidler som er representative for bruksområdene nevnt i bokstav a), idet det tas hensyn til at manglende
opplysninger i dokumentasjonen nevnt i nr. 2 i denne artikkel, på grunn av det foreslåtte begrensede antall
representative bruksområder for det aktive stoffet kan føre til begrensninger i godkjenningen,
d) for hvert forsøk eller hver undersøkelse som omfatter virveldyr, en begrunnelse for de tiltak som er truffet for å
unngå dyreforsøk og gjentakelser av forsøk og undersøkelser med virveldyr,
e) en sjekkliste som viser at dokumentasjonen nevnt i nr. 2 i denne artikkel, er fullstendig med tanke på de
bruksområder det søkes om,
f) en begrunnelse for hvorfor de framlagte forsøks- og undersøkelsesrapportene er nødvendige for den første
godkjenningen av det aktive stoffet eller for endringer av godkjenningsvilkårene,
g) der det er relevant, en kopi av søknaden om en grenseverdi for restmengder som nevnt i artikkel 7 i forordning
(EF) nr. 396/2005, eller en begrunnelse for ikke å legge fram slike opplysninger,
h) en vurdering av alle framlagte opplysninger.
2.
Den fullstendige dokumentasjonen skal inneholde hele teksten i alle forsøks- og undersøkelsesrapporter med
hensyn til alle opplysninger nevnt i nr. 1 bokstav b) og c). Dokumentasjonen skal ikke inneholde noen rapporter om
forsøk eller undersøkelser der det aktive stoffet eller plantevernmiddelet med forsett er gitt til mennesker.
3.
Formatet for sammendraget av dokumentasjonen og den fullstendige dokumentasjonen skal fastsettes etter
framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 79 nr. 2.
4.
Opplysningskravene nevnt i nr. 1 og 2 skal omfatte kravene til aktive stoffer og plantevernmidler som fastsatt
i vedlegg II og III til direktiv 91/414/EØF, og som fastsatt i forordninger vedtatt etter framgangsmåten med rådgivende
komité nevnt i artikkel 79 nr. 2, uten noen vesentlige endringer. Senere endringer av nevnte forordninger skal vedtas i
samsvar med artikkel 78 nr. 1 bokstav b).
6. mai Nr. 455 2015
644
Norsk Lovtidend
5.
Til dokumentasjonen skal søkeren vedlegge vitenskapelig, fagfellevurdert og allment tilgjengelig litteratur,
som angitt av Myndigheten, om det aktive stoffet og dets relevante metabolitters bivirkninger for helsen, miljøet og
arter utenfor målgruppen, som har vært offentliggjort de siste ti årene før datoen for framlegging av dokumentasjonen.
Artikkel 9
Søknadens godtakbarhet
1.
Innen 45 dager etter å ha mottatt søknaden skal rapporterende medlemsstat sende søkeren en skriftlig
bekreftelse med opplysninger om dato for mottak og ved hjelp av sjekklisten nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav e)
kontrollere at dokumentasjonen som er vedlagt søknaden, inneholder alle elementene fastsatt i artikkel 8. Den skal
også kontrollere anmodningene om fortrolig behandling som nevnt i artikkel 7 nr. 3 og de fullstendige listene over
prøver og undersøkelser som er framlagt i henhold til artikkel 8 nr. 2.
2.
Dersom ett eller flere av elementene fastsatt i artikkel 8 mangler, skal rapporterende medlemsstat underrette
søkeren om dette og fastsette en frist for når disse skal sendes inn. Fristen skal ikke overstige tre måneder.
Dersom søkeren ved utløpet av denne fristen ikke har lagt fram elementene som mangler, skal rapporterende
medlemsstat underrette søkeren, de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om at søknaden ikke kan godtas.
Det kan til enhver tid inngis en ny søknad for det samme stoffet.
3.
Dersom dokumentasjonen som er lagt fram sammen med søknaden, inneholder alle elementene fastsatt i
artikkel 8, skal rapporterende medlemsstat underrette søkeren, de øvrige medlemsstatene, Kommisjonen og
Myndigheten om at søknaden kan godtas, og påbegynne vurderingen av det aktive stoffet.
Etter mottak av slik underretning skal søkeren umiddelbart oversende dokumentasjonen angitt i artikkel 8 til de
øvrige medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten med opplysninger om hvilke deler av dokumentasjonen det er
anmodet om fortrolig behandling av, som nevnt i artikkel 7 nr. 3.
Artikkel 10
Tilgang til sammendraget av dokumentasjonen
Myndigheten skal omgående gjøre sammendraget av dokumentasjonen nevnt i artikkel 8 nr. 1 tilgjengelig for
offentligheten, med unntak av de opplysninger som det er anmodet om fortrolig behandling av, med begrunnelse i
henhold til artikkel 63, med mindre offentliggjøring er begrunnet i tvingende allmenne hensyn.
Artikkel 11
Utkast til vurderingsrapport
1.
Senest tolv måneder etter underretningen fastsatt i artikkel 9 nr. 3 første ledd skal rapporterende medlemsstat
utarbeide og legge fram for Kommisjonen, med kopi til Myndigheten, en rapport («utkast til vurderingsrapport») som
inneholder medlemsstatens vurdering av hvorvidt det aktive stoffet kan forventes å oppfylle godkjenningskriteriene i
artikkel 4.
2.
Utkastet til vurderingsrapport skal også, der det er relevant, inneholde et forslag om fastsettelse av
grenseverdier for restmengder.
Rapporterende medlemsstat skal på grunnlag av den foreliggende vitenskapelige og tekniske kunnskap foreta en
uavhengig, objektiv og åpen vurdering.
Dersom det ved vurderingen i henhold til artikkel 4 nr. 1 fastslås at godkjenningskriteriene i nr. 3.6.2–3.6.4 og nr.
3.7 i vedlegg II ikke er oppfylt, skal utkastet til vurderingsrapport begrenses til å omfatte bare disse deler av
vurderingen.
3.
Dersom rapporterende medlemsstat har bruk for ytterligere undersøkelser eller opplysninger, skal den fastsette
en frist for når søkeren skal legge fram disse. I så tilfelle skal tolvmånedersfristen forlenges med tilleggsperioden som
innvilges av rapporterende medlemsstat. Tilleggsperioden skal være på høyst seks måneder og skal opphøre når
rapporterende medlemsstat mottar tilleggsopplysningene. Den skal underrette Kommisjonen og Myndigheten om
dette.
Dersom søkeren ved utløpet av tilleggsperioden ikke har lagt fram tilleggsundersøkelsene eller -opplysningene,
skal rapporterende medlemsstat underrette søkeren, Kommisjonen og Myndigheten om dette og angi de manglende
elementene i vurderingen som inngår i utkastet til vurderingsrapport.
4.
Utkastets utforming skal fastsettes etter framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 79 nr. 2.
Artikkel 12
Myndighetens konklusjon
1.
Myndigheten skal senest 30 dager etter mottak av utkastet til vurderingsrapport fra den rapporterende
medlemsstaten sende dette til søkeren og de øvrige medlemsstatene. Den skal anmode søkeren om å sende en
ajourføring av dokumentasjonen til medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten dersom det er relevant.
Myndigheten skal gjøre utkastet til vurderingsrapport tilgjengelig for offentligheten etter å ha gitt søkeren en frist
på to uker til å anmode, i henhold til artikkel 63, om fortrolig behandling av visse deler av utkastet til vurderingsrapport.
Myndigheten skal gi en frist på 60 dager til framlegging av skriftlige merknader.
2.
Dersom det er hensiktsmessig, skal Myndigheten gjennomføre et samråd med sakkyndige, herunder
sakkyndige fra rapporterende medlemsstat.
6. mai Nr. 455 2015
645
Norsk Lovtidend
Innen 120 dager etter utløpet av fristen for framlegging av skriftlige merknader skal Myndigheten vedta en
konklusjon på grunnlag av de veiledningsdokumenter som er tilgjengelige på søknadstidspunktet og i lys av den
foreliggende vitenskapelige og tekniske kunnskap, om hvorvidt det aktive stoffet kan forventes å oppfylle
godkjenningskriteriene i artikkel 4, og skal oversende konklusjonen til søkeren, medlemsstatene og Kommisjonen og
gjøre den offentlig tilgjengelig. I tilfelle av samråd som angitt i dette nummer, skal fristen på 120 dager forlenges med
30 dager.
Dersom det er hensiktsmessig, skal Myndigheten i sin konklusjon behandle de ulike risikoreduserende tiltak som
er angitt i utkastet til vurderingsrapport.
3.
Dersom Myndigheten trenger tilleggsopplysninger, skal den gi søkeren en frist på høyst 90 dager til å legge
disse fram for medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten.
Rapporterende medlemsstat skal vurdere tilleggsopplysningene og legge disse fram for Myndigheten omgående og
senest 60 dager etter mottak. I dette tilfelle skal fristen på 120 dager i nr. 2 forlenges med en frist som opphører når
Myndigheten mottar den nye vurderingen.
Myndigheten kan anmode Kommisjonen om å rådføre seg med et av Fellesskapets referanselaboratorier utpekt i
henhold til forordning (EF) nr. 882/2004 med henblikk på å kontrollere om den analysemetode som søkeren foreslår
anvendt til fastsettelse av restmengder, er tilfredsstillende og oppfyller kravene i artikkel 29 nr. 1 bokstav g) i denne
forordning. Søkeren skal på anmodning fra Fellesskapets referanselaboratorium legge fram prøver og
analysestandarder.
4.
Myndighetens konklusjon skal inneholde en nærmere beskrivelse av framgangsmåten for vurdering og
egenskapene hos det berørte aktive stoffet.
5.
Myndigheten skal fastsette formatet for sin konklusjon, som skal inneholde en nærmere beskrivelse av
framgangsmåten for vurdering og egenskapene hos det berørte aktive stoffet.
6.
Fristene for Myndighetens uttalelse om søknader som gjelder grenseverdier for restmengder angitt i artikkel
11, og for beslutninger om søknader som gjelder grenseverdier for restmengder angitt i artikkel 14 i forordning (EF)
nr. 396/2005, skal ikke berøre fristene fastsatt i denne forordning.
7.
Dersom Myndighetens konklusjon vedtas innenfor fristen angitt i nr. 2 i denne artikkel, eventuelt forlenget
med en tilleggsperiode fastsatt i samsvar med nr. 3, får bestemmelsene i artikkel 11 i forordning (EF) nr. 396/2005
ikke anvendelse, og artikkel 14 i samme forordning får anvendelse omgående.
8.
Dersom Myndighetens konklusjon ikke vedtas innenfor fristen fastsatt i nr. 2 i denne artikkel, eventuelt
forlenget med en tilleggsperiode fastsatt i samsvar med nr. 3, får bestemmelsene i artikkel 11 og 14 i forordning (EF)
nr. 396/2005 anvendelse omgående.
Artikkel 13
Godkjenningsforordning
1.
Innen seks måneder etter å ha mottatt konklusjonen fra Myndigheten skal Kommisjonen legge fram en rapport
(«sammenfattende rapport») og et utkast til forordning for komiteen nevnt i artikkel 79 nr. 1, idet det tas hensyn til
utkastet til vurderingsrapport fra rapporterende medlemsstat og Myndighetens konklusjon.
Søkeren skal få anledning til å framlegge sine merknader til den sammenfattende rapporten.
2.
På grunnlag av den sammenfattende rapporten, andre faktorer av betydning for saken og føre-var-prinsippet
dersom vilkårene i artikkel 7 nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002 er relevante, skal en forordning vedtas etter
framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3, der det fastsettes at
a) et aktivt stoff godkjennes, eventuelt på visse vilkår og med visse begrensninger som nevnt i artikkel 6,
b) et aktivt stoff ikke godkjennes, eller
c) vilkårene for godkjenning endres.
3.
Dersom det i forbindelse med godkjenningen fastsettes at det skal sendes inn ytterligere bekreftende
opplysninger som nevnt i artikkel 6 bokstav f), skal forordningen fastsette fristen for framlegging av opplysningene
for medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten.
Rapporterende medlemsstat skal vurdere tilleggsopplysningene og sende sin vurdering til de øvrige
medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten umiddelbart og senest seks måneder etter mottak av
tilleggsopplysningene.
4.
Godkjente aktive stoffer skal oppføres i forordningen nevnt i artikkel 78 nr. 3, som inneholder listen over
allerede godkjente aktive stoffer. Kommisjonen skal føre en liste over godkjente aktive stoffer, som skal være
elektronisk tilgjengelig for offentligheten.
Underavsnitt 3
Fornyelse og ny vurdering
Artikkel 14
Fornyelse av godkjenning
1.
Godkjenningen av et aktivt stoff skal fornyes etter søknad dersom det kan fastslås at godkjenningskriteriene
i artikkel 4 er oppfylt.
6. mai Nr. 455 2015
646
Norsk Lovtidend
Kriteriene i artikkel 4 skal anses å være oppfylt dersom dette er fastslått med hensyn til ett eller flere representative
bruksområder for minst ett plantevernmiddel som inneholder nevnte aktive stoff.
En slik fornyelse av godkjenningen kan omfatte vilkår og begrensninger, som nevnt i artikkel 6.
2.
Fornyelsen av godkjenningen skal gjelde for et tidsrom på høyst 15 år. Fornyelsen av godkjenningen av aktive
stoffer som omfattes av artikkel 4 nr. 7, skal gjelde for et tidsrom på høyst fem år.
Artikkel 15
Søknad om fornyelse
1.
Søknaden omhandlet i artikkel 14 skal inngis av en produsent av det aktive stoffet til en medlemsstat, med
kopi til de øvrige medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten, senest tre år før godkjenningen utløper.
2.
Søkeren skal i sin søknad om fornyelse angi alle nye opplysninger som vedkommende har til hensikt å legge
fram, og vise at disse er nødvendige på grunn av opplysningskrav eller kriterier som ikke var gjeldende på tidspunktet
for den siste godkjenningen av det aktive stoffet, eller fordi søknaden gjelder en endret godkjenning. Søkeren skal
samtidig legge fram en tidsplan for eventuelle nye og pågående undersøkelser.
Søkeren skal angi hvilke deler av de framlagte opplysningene vedkommende anmoder om fortrolig behandling av
i samsvar med artikkel 63, sammen med en begrunnelse, og samtidig legge fram eventuelle anmodninger om vern av
opplysninger i henhold til artikkel 59.
Artikkel 16
Tilgang til opplysninger om fornyelse
Myndigheten skal omgående gjøre opplysningene som søkeren legger fram i henhold til artikkel 15, tilgjengelige
for offentligheten, med unntak av de opplysninger som det er anmodet om fortrolig behandling av, med begrunnelse i
henhold til artikkel 63, med mindre offentliggjøring er begrunnet i tvingende allmenne hensyn.
Artikkel 17
Forlengelse av godkjenningsperioden for å fullføre framgangsmåten
Dersom det på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll, er sannsynlig at godkjenningen vil utløpe før
det er truffet beslutning om fornyelse, skal det treffes en beslutning etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt
i artikkel 79 nr. 3, om å forlenge godkjenningsperioden for nevnte søker med et tidsrom som er tilstrekkelig til at
søknaden kan behandles.
En forordning om forlengelse av godkjenningsperioden med et tidsrom som er tilstrekkelig til at søknaden kan
behandles, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 5 dersom en
søker ikke har kunnet inngi en søknad om fornyelse senest tre år før utløpet av godkjenningen i samsvar med artikkel
15 nr. 1 fordi det aktive stoffet var oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF for en periode som utløp før 14. juni
2014.
Varigheten av nevnte tidsrom skal fastsettes på grunnlag av følgende:
a) den tiden som er nødvendig for å legge fram opplysningene det er anmodet om,
b) den tiden som er nødvendig for å fullføre framgangsmåten,
c) dersom det er nødvendig, behovet for å sikre at et enhetlig arbeidsprogram opprettes, i samsvar med artikkel 18.
Artikkel 18
Arbeidsprogram
Kommisjonen kan opprette et arbeidsprogram der aktive stoffer som ligner på hverandre, samles i grupper, der
prioriteringer fastsettes på grunnlag av sikkerheten for menneskers og dyrs helse eller miljøet og der det i størst mulig
grad tas hensyn til behovet for effektiv kontroll og håndtering av resistensutvikling hos målgruppen av skadegjørere.
I programmet kan det kreves at berørte parter skal legge fram alle nødvendige opplysninger for medlemsstatene,
Kommisjonen og Myndigheten innen en frist som fastsettes i programmet.
Programmet skal omfatte følgende:
a) framgangsmåter for inngivelse og vurdering av søknader om fornyelse av godkjenninger,
b) de nødvendige opplysninger som skal legges fram, herunder tiltak for å begrense dyreforsøk til et minimum,
særlig forsøksmetoder uten bruk av dyreforsøk og bruk av intelligente forsøksstrategier,
c) fristene for framlegging av slike opplysninger,
d) regler for framlegging av nye opplysninger,
e) frist for vurdering og beslutningstaking,
f) fordelingen mellom medlemsstatene av vurderingen av aktive stoffer, idet det tas hensyn til at ansvaret og
arbeidsoppgavene skal fordeles jevnt på de medlemsstater som fungerer som rapporterende medlemsstater.
Artikkel 19
Gjennomføringstiltak
Ved en forordning vedtatt etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3, skal det fastsettes
bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre framgangsmåten for fornyelse, herunder, der det er relevant,
gjennomføringen av et arbeidsprogram som fastsatt i artikkel 18.
6. mai Nr. 455 2015
647
Norsk Lovtidend
Artikkel 20
Forordning om fornyelse
1.
En forordning skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3, der det
fastsettes at
a) godkjenningen av et aktivt stoff fornyes, eventuelt på visse vilkår og med visse begrensinger, eller
b) godkjenningen av et aktivt stoff ikke fornyes.
2.
Dersom årsakene til ikke å fornye en godkjenning ikke er å verne helsen eller miljøet, skal det ved
forordningen nevnt i nr. 1 innvilges en avviklingsperiode på høyst seks måneder for salg og distribusjon av det berørte
plantevernmiddelet og dessuten en frist på høyst ett år til å disponere, lagre og bruke eksisterende lagre av det berørte
plantevernmiddelet. Ved fastsettelse av avviklingsperioden for salg og distribusjon skal det tas hensyn til
plantevernmiddelets alminnelige bruksperiode, men samlet skal den ikke overstige 18 måneder.
Dersom en godkjenning tilbakekalles eller ikke fornyes på grunn av umiddelbare bekymringer for menneskers eller
dyrs helse eller miljøet, skal de berørte plantevernmidlene trekkes tilbake fra markedet umiddelbart.
3.
Artikkel 13 nr. 4 får anvendelse.
Artikkel 21
Ny vurdering av godkjenning
1.
Kommisjonen kan når som helst foreta en ny vurdering av godkjenningen av et aktivt stoff. Den skal ta hensyn
til en anmodning fra en medlemsstat om å foreta en ny vurdering av godkjenningen av et aktivt stoff på grunnlag av
ny vitenskapelig og teknisk kunnskap samt overvåkingsopplysninger, herunder dersom det etter vurderingen av
godkjenningene i henhold til artikkel 44 nr. 1 er indikasjoner på at målene fastsatt i samsvar med artikkel 4 nr. 1
bokstav a) iv) og bokstav b) i), samt artikkel 7 nr. 2 og 3 i direktiv 2000/60/EF, ikke oppnås.
Dersom Kommisjonen på grunnlag av ny vitenskapelig og teknisk kunnskap anser at det er indikasjoner på at
stoffet ikke lenger oppfyller godkjenningskriteriene fastsatt i artikkel 4, eller at ytterligere opplysninger i samsvar med
artikkel 6 bokstav f) ikke er lagt fram, skal den underrette medlemsstatene, Myndigheten og produsenten av det aktive
stoffet om dette og fastsette en frist for når produsenten skal legge fram sine merknader.
2.
Kommisjonen kan anmode medlemsstatene og Myndigheten om en uttalelse eller om vitenskapelig eller
teknisk bistand. Medlemsstatene kan legge fram sine merknader for Kommisjonen senest tre måneder fra datoen for
anmodningen. Myndigheten skal legge fram sin uttalelse eller resultatene av sitt arbeid for Kommisjonen innen tre
måneder etter datoen for anmodningen.
3.
Dersom Kommisjonen konkluderer med at godkjenningskriteriene i artikkel 4 ikke lenger er oppfylt, eller at
ytterligere opplysninger som kreves i samsvar med artikkel 6 bokstav f) ikke er framlagt, skal en forordning om
tilbakekalling eller endring av godkjenningen vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79
nr. 3.
Artikkel 13 nr. 4 og artikkel 20 nr. 2 får anvendelse.
Underavsnitt 4
Unntak
Artikkel 22
Aktive stoffer med lav risiko
1.
Som unntak fra artikkel 5 skal et aktivt stoff som oppfyller kriteriene i artikkel 4, godkjennes for et tidsrom
på høyst 15 år dersom det anses å være et aktivt stoff med lav risiko, og dersom det kan forventes at plantevernmidler
som inneholder nevnte stoff, vil utgjøre bare en lav risiko for menneskers og dyrs helse og miljøet som fastsatt i artikkel
47 nr. 1.
2.
Artikkel 4 og artikkel 6–21 samt vedlegg II nr. 5 får anvendelse. Aktive stoffer med lav risiko skal angis
særskilt i forordningen nevnt i artikkel 13 nr. 4.
3.
Kommisjonen kan foreta en ny vurdering av og ved behov angi nye kriterier for godkjenning av et aktivt stoff
som et aktivt stoff med lav risiko i samsvar med artikkel 78 nr. 1 bokstav a).
Artikkel 23
Kriterier for godkjenning av basisstoffer
1.
Basisstoffer skal godkjennes i samsvar med nr. 2–6. Som unntak fra artikkel 5 skal godkjenningen gjelde for
et ubegrenset tidsrom.
Ved anvendelsen av nr. 2–6 er et basisstoff et aktivt stoff som
a) ikke er et potensielt skadelig stoff, og
b) i seg selv ikke har hormonforstyrrende, nevrotoksiske eller immuntoksiske egenskaper, og
c) ikke hovedsakelig brukes for plantevernformål, men likevel er nyttig for plantevern enten direkte eller i et
produkt som består av stoffet og et enkelt fortynningsmiddel, og
d) ikke bringes i omsetning som et plantevernmiddel.
Ved anvendelsen av denne forordning skal et aktivt stoff som oppfyller kriteriene for «næringsmiddel» som definert
i artikkel 2 i forordning (EF) nr. 178/2002, betraktes som et basisstoff.
6. mai Nr. 455 2015
648
Norsk Lovtidend
2.
Som unntak fra artikkel 4 skal et basisstoff godkjennes dersom alle relevante vurderinger som er utført i
samsvar med andre deler av Fellesskapets regelverk med hensyn til bruken av nevnte stoff for andre formål enn som
et plantevernmiddel, viser at stoffet ikke har noen umiddelbare eller forsinkede skadelige virkninger på menneskers
eller dyrs helse eller uakseptable virkninger på miljøet.
3.
Som unntak fra artikkel 7 skal en søknad om godkjenning av et basisstoff inngis til Kommisjonen av en
medlemsstat eller av en berørt part.
Søknaden skal vedlegges følgende opplysninger:
a) eventuelle vurderinger av dets mulige virkninger på menneskers eller dyrs helse eller på miljøet som er gjort i
samsvar med andre deler av Fellesskapets regelverk for bruken av stoffet, og
b) andre relevante opplysninger om dets mulige virkninger på menneskers eller dyrs helse eller på miljøet.
4.
Kommisjonen skal anmode Myndigheten om en uttalelse eller om vitenskapelig eller teknisk bistand.
Myndigheten skal legge fram sin uttalelse eller resultatene av sitt arbeid for Kommisjonen innen tre måneder etter
datoen for anmodningen.
5.
Artikkel 6 og 13 får anvendelse. Basisstoffene skal angis separat i forordningen nevnt i artikkel 13 nr. 4.
6.
Kommisjonen kan når som helst foreta en ny vurdering av godkjenningen av et basisstoff. Den kan ta hensyn
til en anmodning fra en medlemsstat om å foreta en ny vurdering av godkjenningen.
Dersom Kommisjonen anser at det er indikasjoner på at stoffet ikke lenger oppfyller kriteriene fastsatt i nr. 1–3,
skal den underrette medlemsstatene, Myndigheten og den berørte part og fastsette en frist for når de skal legge fram
sine merknader.
Kommisjonen skal anmode Myndigheten om en uttalelse eller om vitenskapelig eller teknisk bistand. Myndigheten
skal legge fram sin uttalelse eller resultatene av sitt arbeid for Kommisjonen innen tre måneder etter datoen for
anmodningen.
Dersom Kommisjonen konkluderer med at kriteriene nevnt i nr. 1 ikke lenger er oppfylt, skal en forordning om
tilbakekalling eller endring av godkjenningen vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79
nr. 3.
Artikkel 24
Stoffer som skal erstattes
1.
Et aktivt stoff som oppfyller kriteriene i artikkel 4, skal for et tidsrom på høyst sju år godkjennes som et stoff
som skal erstattes dersom det oppfyller ett eller flere av tilleggskriteriene fastsatt i vedlegg II nr. 4. Som unntak fra
artikkel 14 nr. 2 kan godkjenningen fornyes en eller flere ganger for et tidsrom på høyst sju år.
2.
Uten at det berører nr. 1 får artikkel 4–21 anvendelse. Stoffer som skal erstattes, skal angis separat i
forordningen nevnt i artikkel 13 nr. 4.
Avsnitt 2
Beskyttende midler og synergister
Artikkel 25
Godkjenning av beskyttende midler og synergister
1.
Beskyttende midler eller synergister skal godkjennes dersom de oppfyller kriteriene i artikkel 4.
2.
Artikkel 5–21 får anvendelse.
3.
Det skal fastsettes tilsvarende opplysningskrav som dem som er nevnt i artikkel 8 nr. 4, for beskyttende midler
og synergister etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
Artikkel 26
Beskyttende midler og synergister som allerede finnes på markedet
Innen 14. desember 2014 skal det vedtas en forordning etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
nevnt i artikkel 79 nr. 4 om opprettelse av et arbeidsprogram for gradvis gjennomgåelse av de synergister og
beskyttende midler som finnes på markedet når nevnte forordning trer i kraft. Forordningen skal inneholde
bestemmelser om opplysningskrav, herunder tiltak for å begrense dyreforsøk til et minimum, og framgangsmåter for
melding, evaluering, vurdering og beslutningstaking. Den skal inneholde et krav om at berørte parter legger fram alle
nødvendige opplysninger for medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten innen en angitt frist.
Avsnitt 3
Uakseptable formuleringsstoffer
Artikkel 27
Formuleringsstoffer
1.
a)
Et formuleringsstoff skal ikke brukes i et plantevernmiddel dersom det har vist seg at
dets reststoffer, etter behandling i samsvar med god plantevernpraksis og under realistiske bruksforhold, har en
skadelig virkning på menneskers eller dyrs helse eller på grunnvannet eller en uakseptabel virkning på miljøet,
eller
6. mai Nr. 455 2015
649
Norsk Lovtidend
b)
dets bruk, etter behandling i samsvar med god plantevernpraksis og under realistiske bruksforhold, har en
skadelig virkning på menneskers eller dyrs helse eller på grunnvannet eller en uakseptabel virkning på miljøet.
2.
Formuleringsstoffer som ikke kan brukes i et plantevernmiddel i henhold til nr. 1, skal oppføres i vedlegg III
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
3.
Kommisjonen kan når som helst foreta en ny vurdering av formuleringsstoffer. Den kan ta hensyn til relevante
opplysninger som legges fram av medlemsstatene.
4.
5.
Nærmere regler for gjennomføring av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
nevnt i artikkel 79 nr. 3.
Kapittel III
Plantevernmidler
Avsnitt 1
Godkjenning
Underavsnitt 1
Krav og innhold
Artikkel 28
Godkjenning for omsetning og bruk
1.
Et plantevernmiddel skal ikke bringes i omsetning eller brukes med mindre det er godkjent i den berørte
medlemsstaten i samsvar med denne forordning.
2.
Som unntak fra nr. 1 skal det ikke kreves godkjenning i følgende tilfeller:
a) bruk av produkter som utelukkende inneholder ett eller flere basisstoffer,
b) omsetning og bruk av plantevernmidler for forsknings- og utviklingsformål i samsvar med artikkel 54,
c) produksjon, lagring eller transport av et plantevernmiddel beregnet på bruk i en annen medlemsstat, forutsatt at
produktet er godkjent i nevnte medlemsstat og at medlemsstaten der produksjon, lagring eller transport skjer,
har krav til kontroll for å sikre at plantevernmiddelet ikke brukes på dens territorium,
d) produksjon, lagring eller transport av et plantevernmiddel beregnet på bruk i en tredjestat, forutsatt at
medlemsstaten der produksjon, lagring eller transport skjer, har krav til kontroll for å sikre at plantevernmiddelet
blir eksportert fra dens territorium,
e) omsetning og bruk av plantevernmidler som det er gitt tillatelse til parallellhandel for, i samsvar med artikkel
52,
Artikkel 29
Krav til godkjenning for omsetning
1.
Uten at det berører artikkel 50, skal et plantevernmiddel tillates bare dersom det i henhold til de ensartede
prinsippene nevnt i nr. 6 oppfyller følgende krav:
a) dets aktive stoffer, beskyttende midler og synergister er godkjent,
b) dersom dets aktive stoffer, beskyttende midler eller synergister er produsert av en annen kilde, eller av samme
kilde med en endring i produksjonsprosessen og/eller -stedet
i) kan spesifikasjonen i henhold til artikkel 38 ikke avvike vesentlig fra spesifikasjonen oppført i
forordningen om godkjenning av nevnte stoff, beskyttende middel eller synergist, og
ii) kan det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten ikke ha flere skadelige virkninger i
henhold til artikkel 4 nr. 2 og 3 på grunn av sine urenheter enn dersom det var blitt produsert i samsvar
med produksjonsprosessen angitt i dokumentasjonen som underbygde godkjenningen,
c) dets formuleringsstoffer er ikke oppført i vedlegg III,
d) dets tekniske sammensetning er slik at brukereksponering eller andre risikoer er begrenset mest mulig uten at
det berører produktets virkemåte,
e) det oppfyller ut fra foreliggende vitenskapelig og teknisk kunnskap kravene fastsatt i artikkel 4 nr. 3,
f) arten og mengden av dets aktive stoffer, beskyttende midler og synergister samt eventuelle toksikologisk,
økotoksikologisk eller miljømessig relevante urenheter og formuleringsstoffer kan fastsettes med egnede
metoder,
g) dets restmengder som stammer fra godkjent bruk og som er av toksikologisk, økotoksikologisk eller miljømessig
betydning, kan fastsettes med egnede og allment anvendte metoder i alle medlemsstater, med egnede
påvisningsgrenser for relevante prøver,
h) dets fysiske og kjemiske egenskaper er bestemt og funnet akseptable med henblikk på hensiktsmessig bruk og
lagring av produktet,
i) for planter eller planteprodukter som skal brukes som fôr eller næringsmidler, er grenseverdiene for restmengder
for de landbruksproduktene som er berørt av bruken nevnt i godkjenningen, fastsatt eller endret i samsvar med
forordning (EF) nr. 396/2005, der det er relevant.
2.
Søkeren skal vise at kravene fastsatt i nr. 1 bokstav a)–h) er oppfylt.
6. mai Nr. 455 2015
650
Norsk Lovtidend
3.
Oppfyllelsen av kravene i nr. 1 bokstav b) og e)–h) skal fastsettes ved offisielle eller offisielt anerkjente forsøk
og analyser som skal utføres under landbruks-, plantehelse- og miljøforhold som er relevante for bruken av det berørte
plantevernmiddelet og er representative for de rådende forhold i sonen der produktet er beregnet brukt.
4.
Når det gjelder nr. 1 bokstav f), kan harmoniserte metoder vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
5.
Artikkel 81 får anvendelse.
6.
De ensartede prinsippene for vurdering og godkjenning av plantevernmidler skal inneholde kravene fastsatt i
vedlegg VI til direktiv 91/414/EØF, og skal fastsettes i forordninger som vedtas etter framgangsmåten med rådgivende
komité nevnt i artikkel 79 nr. 2 uten noen vesentlige endringer. Senere endringer av nevnte forordninger skal vedtas i
samsvar med artikkel 78 nr. 1 bokstav c).
I samsvar med disse prinsipper skal det ved vurdering av plantevernmidler tas hensyn til vekselvirkningene mellom
det aktive stoffet, beskyttende midler, synergister og formuleringsstoffer.
Artikkel 30
Midlertidige godkjenninger
1.
Som unntak fra artikkel 29 nr. 1 bokstav a) kan medlemsstatene for en midlertidig periode på høyst tre år
tillate at plantevernmidler som inneholder et aktivt stoff som ennå ikke er godkjent, bringes i omsetning forutsatt at
a) beslutningen om godkjenning ikke kan ferdigbehandles innen en frist på 30 måneder fra den dato da søknaden
ble godtatt, forlenget med en eventuell tilleggsperiode fastsatt i samsvar med artikkel 9 nr. 2, artikkel 11 nr. 3
eller artikkel 12 nr. 2 eller 3, og
b) dokumentasjonen om det aktive stoffet i henhold til artikkel 9 kan godtas til de foreslåtte bruksområder, og
c) medlemsstatene fastslår at det aktive stoffet kan oppfylle kravene i artikkel 4 nr. 2 og 3, og at plantevernmiddelet
kan forventes å oppfylle kravene i artikkel 29 nr. 1 bokstav b)–h), og
d) grenseverdier for restmengder er fastsatt i samsvar med forordning (EF) nr. 396/2005.
2.
I slike tilfeller skal medlemsstatene umiddelbart underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om
sin vurdering av dokumentasjonen og av vilkårene for godkjenningen, og minst legge fram opplysningene fastsatt i
artikkel 57 nr. 1.
3.
Bestemmelsene i nr. 1 og 2 får anvendelse fra 14. juni 2016. Ved behov kan nevnte frist forlenges etter
framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
Artikkel 31
Godkjenningenes innhold
1.
Godkjenningen skal angi på hvilke planter eller planteprodukter og hvilke andre områder enn
landbruksområder (f.eks. jernbaner, offentlige områder, lagerrom) plantevernmiddelet kan anvendes og til hvilke
formål.
2.
Godkjenningen skal angi kravene for omsetning og bruk av plantevernmiddelet. Disse kravene skal minst
inneholde bruksvilkårene som er nødvendige for å oppfylle vilkårene, og kravene fastsatt i forordningen om
godkjenning av aktive stoffer, beskyttende midler og synergister.
Plantevernmiddelet skal i godkjenningen være klassifisert i samsvar med direktiv 1999/45/EF. Medlemsstatene kan
bestemme at godkjenningsinnehaverne skal klassifisere eller ajourføre etiketten uten unødig opphold som følge av en
endring i klassifiseringen og merkingen av plantevernmiddelet i samsvar med direktiv 1999/45/EF. I slike tilfeller skal
de umiddelbart underrette vedkommende myndighet om dette.
3.
Der det er aktuelt, skal kravene nevnt i nr. 2 også omfatte
a) høyeste dose per hektar ved hver behandling,
b) tidsrommet mellom siste behandling og innhøsting,
c) største antall behandlinger per år.
4.
Kravene nevnt i nr. 2 kan omfatte følgende:
a) en begrensning, som skal angis på etiketten, med hensyn til distribusjon og bruk av plantevernmiddelet for å
verne helsen til berørte distributører, brukere, andre tilstedeværende, beboere, forbrukere eller arbeidstakere,
idet det tas hensyn til krav i andre fellesskapsbestemmelser,
b) en plikt til før produktet brukes å underrette eventuelle naboer som kan være eksponert for avdrift fra sprøyting,
og som har anmodet om å bli underrettet,
c) anvisninger for riktig bruk i samsvar med prinsippene for integrert bekjempelse av skadegjørere nevnt i artikkel
14 i og vedlegg III til direktiv 2009/128/EF,
d) angivelse av brukerkategorier, f.eks. yrkesbrukere og ikke-yrkesbrukere,
e) den godkjente etiketten,
f) intervallet mellom behandlingene,
g) tidsrommet mellom siste behandling og inntak av planteproduktet, når dette er relevant,
h) gjeninntredelsesperiode,
i) emballasjestørrelse og -materiale.
6. mai Nr. 455 2015
651
Norsk Lovtidend
Artikkel 32
Varighet
1.
Gyldighetsperioden skal være fastsatt i godkjenningen.
Uten at det berører artikkel 44, skal gyldighetsperioden for en godkjenning ikke overstige ett år fra utløpsdatoen
for godkjenningen av aktive stoffer, beskyttende midler og synergister som inngår i plantevernmiddelet, og deretter så
lenge som de aktive stoffene, beskyttende midlene og synergistene som inngår i plantevernmiddelet, er godkjent.
Denne perioden skal gjøre det mulig å gjennomføre undersøkelsen fastsatt i artikkel 43.
2.
Godkjenninger kan gis for kortere perioder for å synkronisere nye vurderinger av lignende produkter med
tanke på en sammenlignende vurdering av produkter som inneholder stoffer som skal erstattes, i samsvar med artikkel
50.
Underavsnitt 2
Framgangsmåte
Artikkel 33
Søknad om godkjenning eller endring av en godkjenning
1.
En søker som ønsker å bringe et plantevernmiddel i omsetning, skal personlig eller via en representant søke
om godkjenning eller endring av en godkjenning i hver medlemsstat der plantevernmiddelet er planlagt brakt i
omsetning.
2.
Søknaden skal inneholde
a) en liste over planlagte bruksområder i hver av sonene angitt i vedlegg I, og de medlemsstater der søkeren har
inngitt eller har til hensikt å inngi en søknad,
b) et forslag om hvilken medlemsstat søkeren forventer skal vurdere søknaden i den berørte sonen. Dersom
søknaden gjelder bruk i veksthus, behandling etter innhøsting, behandling av tomme lagerrom og frøbeising,
skal bare én medlemsstat foreslås, og denne skal vurdere søknaden med hensyn til alle soner. I så fall skal søkeren
på anmodning sende sammendraget eller den fullstendige dokumentasjonen nevnt i artikkel 8, til andre
medlemsstater,
c) der det er relevant, en kopi av eventuelle godkjenninger som allerede er gitt for nevnte plantevernmiddel i en
medlemsstat,
d) der det er relevant, en kopi av den eventuelle konklusjonen fra medlemsstaten som vurderer likeverdighet som
nevnt i artikkel 38 nr. 2.
3.
Søknaden skal vedlegges følgende:
a) for det berørte plantevernmiddelet, fullstendig dokumentasjon og et sammendrag for hvert punkt i
opplysningskravene for plantevernmiddelet,
b) for hvert aktive stoff, hvert beskyttende middel og hver synergist som inngår i plantevernmiddelet, fullstendig
dokumentasjon og et sammendrag for hvert punkt i opplysningskravene for det aktive stoffet, det beskyttende
middelet eller synergisten,
c) for hvert forsøk eller hver undersøkelse som omfatter virveldyr, en begrunnelse for de tiltak som er truffet for å
unngå dyreforsøk og gjentakelser av forsøk og undersøkelser med virveldyr,
d) en begrunnelse for hvorfor de framlagte forsøks- og undersøkelsesrapportene er nødvendige for den første
godkjenningen eller for endringer av godkjenningsvilkårene,
e) der det er relevant, en kopi av søknaden om en grenseverdi for restmengder som nevnt i artikkel 7 i forordning
(EF) nr. 396/2005, eller en begrunnelse for ikke å legge fram slike opplysninger,
f) der det er relevant for en endring av en godkjenning, en vurdering av alle opplysninger som er lagt fram i samsvar
med artikkel 8 nr. 1 bokstav h),
g) utkast til etikett.
4.
Ved inngivelse av søknaden kan søkeren i henhold til artikkel 63 anmode om at visse opplysninger, herunder
visse deler av dokumentasjonen, behandles fortrolig, og skal fysisk skille disse opplysningene fra de øvrige
opplysningene.
Søkeren skal samtidig legge fram en fullstendig liste over forsøk og undersøkelser som er framlagt i henhold til
artikkel 8 nr. 2, og en liste over eventuelle anmodninger om vern av opplysninger i henhold til artikkel 59.
Ved en anmodning om tilgang til opplysninger skal medlemsstaten som behandler søknaden, avgjøre hvilke
opplysninger som skal behandles fortrolig.
5.
På anmodning fra en medlemsstat skal søkeren inngi sin søknad på ett av eller alle de nasjonale eller offisielle
språkene i nevnte medlemsstat.
6.
På anmodning skal søkeren legge fram for medlemsstaten prøver av plantevernmiddelet og analysestandarder
for dets bestanddeler.
Artikkel 34
Unntak fra kravet om å sende inn undersøkelser
1.
Søkere skal unntas fra kravet om å legge fram forsøks- og undersøkelsesrapportene nevnt i artikkel 33 nr. 3
dersom medlemsstaten som søknaden inngis til, har de aktuelle forsøks- og undersøkelsesrapportene og søkerne viser
6. mai Nr. 455 2015
652
Norsk Lovtidend
at de har fått tilgang i samsvar med artikkel 59, 61 eller 62, eller at en eventuell verneperiode for opplysningene er
utløpt.
2.
Søkere som omfattes av nr. 1, skal imidlertid legge fram følgende opplysninger:
a) alle nødvendige opplysninger for å identifisere plantevernmiddelet, herunder dets fullstendige sammensetning,
samt en erklæring om at ingen uakseptable formuleringsstoffer er anvendt,
b) opplysningene som er nødvendige for å identifisere det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten,
dersom disse er godkjent, og for å fastslå om vilkårene for godkjenning er oppfylt og om de eventuelt oppfyller
kravene i artikkel 29 nr. 1 bokstav b),
c) på anmodning fra den berørte medlemsstaten, opplysningene som er nødvendige for å vise at plantevernmiddelet
har virkninger som kan sammenlignes med plantevernmiddelet som de dokumenterer at de har fått tilgang til
vernede opplysninger om.
Artikkel 35
Medlemsstat som behandler søknaden
Søknaden skal behandles av medlemsstaten som søkeren foreslår, med mindre en annen medlemsstat i samme sone
samtykker i å behandle den. Medlemsstaten som skal behandle søknaden, skal underrette søkeren om dette.
På anmodning fra medlemsstaten som behandler søknaden, skal de øvrige medlemsstatene i samme sone som
søknaden er inngitt i, samarbeide for å sikre en rettferdig fordeling av arbeidsbyrden.
De øvrige medlemsstatene i den sonen en søknad er inngitt i, skal ikke arbeide videre med saksmappen mens
medlemsstaten som behandler søknaden, gjør sin vurdering.
Dersom en søknad er inngitt i mer enn én sone, skal medlemsstatene som behandler søknaden, bli enige om
vurderingen av opplysninger som ikke gjelder miljø- eller landbruksforhold.
Artikkel 36
Behandling med sikte på godkjenning
1.
Medlemsstaten som behandler søknaden, skal foreta en uavhengig, objektiv og åpen vurdering ut fra den
foreliggende vitenskapelige og tekniske kunnskap på grunnlag av veiledningsdokumentene som er tilgjengelige på
søknadstidspunktet. Den skal gi alle medlemsstater i samme sone anledning til å framlegge merknader som skal tas i
betraktning ved vurderingen.
Den skal anvende de ensartede prinsippene for vurdering og godkjenning av plantevernmidler som er nevnt i
artikkel 29 nr. 6, for å fastslå, i den grad det er mulig, om plantevernmiddelet oppfyller kravene i artikkel 29 i samme
sone, dersom det brukes i samsvar med artikkel 55 og under realistiske bruksforhold.
Medlemsstaten som behandler søknaden, skal gjøre sin vurdering tilgjengelig for de øvrige medlemsstatene i
samme sone. Vurderingsrapportens format skal fastsettes etter framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel
79 nr. 2.
2.
De berørte medlemsstatene skal i samsvar med artikkel 31 og 32 innvilge eller avslå søknader om godkjenning
på grunnlag av konklusjonene i vurderingen fra medlemsstaten som har behandlet søknaden.
3.
Som unntak fra nr. 2 og med forbehold for fellesskapsretten kan egnede vilkår fastsettes når det gjelder
kravene nevnt i artikkel 31 nr. 3 og 4 og andre risikoreduserende tiltak som følger av de særlige bruksvilkårene.
Dersom en medlemsstats bekymring for dyrs eller menneskers helse eller miljøet ikke kan avhjelpes ved innføring
av de nasjonale risikoreduserende tiltakene nevnt i første ledd, kan en medlemsstat avslå en søknad om godkjenning
av plantevernmiddelet på sitt territorium dersom den på grunn av sine særlige miljø- eller landbruksforhold har en
behørig begrunnelse for å mene at det berørte produktet likevel utgjør en uakseptabel risiko for menneskers eller dyrs
helse eller miljøet.
Nevnte medlemsstat skal umiddelbart underrette søkeren og Kommisjonen om sin beslutning og legge fram en
teknisk eller vitenskapelig begrunnelse for dette.
Medlemsstatene skal gi mulighet til å klage beslutningen om å avslå godkjenning for slike produkter inn for
nasjonale domstoler eller andre klageinstanser.
Artikkel 37
Frist for behandling av søknad
1.
Medlemsstaten som behandler søknaden, skal innen tolv måneder etter at den mottok søknaden, avgjøre om
kravene til godkjenning er oppfylt.
Dersom medlemsstaten trenger tilleggsopplysninger, skal den fastsette en frist for når søkeren skal legge disse
fram. I så tilfelle skal tolvmånedersfristen forlenges med tilleggsperioden som innvilges av rapporterende medlemsstat.
Tilleggsperioden skal være på høyst seks måneder og skal opphøre når rapporterende medlemsstat mottar
tilleggsopplysningene. Dersom søkeren ved utløpet av denne fristen ikke har lagt fram elementene som mangler, skal
medlemsstaten underrette søkeren om at søknaden ikke kan godtas.
2.
Fristene i nr. 1 skal utsettes midlertidig under anvendelsen av framgangsmåten fastsatt i artikkel 38.
3.
Når det gjelder en søknad om godkjenning av et plantevernmiddel som inneholder et aktivt stoff som ennå
ikke er godkjent, skal medlemsstaten som behandler søknaden, påbegynne sin vurdering så snart den mottar utkastet
6. mai Nr. 455 2015
653
Norsk Lovtidend
til vurderingsrapport nevnt i artikkel 12 nr. 1. Dersom søknaden gjelder det samme plantevernmiddelet og de samme
bruksområdene som angitt i dokumentasjonen nevnt i artikkel 8, skal medlemsstaten treffe beslutning om søknaden
innen seks måneder etter at det aktive stoffet er blitt godkjent.
4.
De øvrige berørte medlemsstatene skal innen 120 dager etter mottak av vurderingsrapporten og kopien av
godkjenningen fra medlemsstaten som behandler søknaden, treffe beslutning om søknaden som nevnt i artikkel 36 nr.
2 og 3. «For EFTA-landene skal fristen på 120 dager tidligst begynne å løpe fra den dato når forordningene som
godkjenner de aktive stoffene i plantevernmiddelet tas inn i EØS-avtalen.»
Artikkel 38
Vurdering av likeverdighet i henhold til artikkel 29 nr. 1 bokstav b)
1.
Dersom det for et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist er nødvendig å fastslå om en annen
kilde, eller for samme kilde en endring av produksjonsprosessen og/eller -stedet, oppfyller kravene i artikkel 29 nr. 1
bokstav b), skal dette vurderes av medlemsstaten som har fungert som rapporterende medlemsstat for det aktive stoffet,
det beskyttende middelet eller synergisten som nevnt i artikkel 7 nr. 1, med mindre medlemsstaten som behandler
søknaden som nevnt i artikkel 35, samtykker i å vurdere likeverdigheten. Søkeren skal legge fram alle nødvendige
opplysninger for medlemsstaten som vurderer likeverdighet.
2.
Etter å ha gitt søkeren mulighet til å framlegge sine merknader, som søkeren også skal oversende til den
rapporterende medlemsstaten eller eventuelt medlemsstaten som behandler søknaden, skal medlemsstaten utarbeide
en likeverdighetsrapport innen 60 dager etter å ha mottatt søknaden og skal oversende rapporten til Kommisjonen, de
øvrige medlemsstatene og søkeren.
3.
Dersom det foreligger en positiv konklusjon om likeverdighet og det ikke er reist innvendinger mot denne
konklusjonen, skal artikkel 19 nr. 1 bokstav b) anses som overholdt. Dersom en medlemsstat som behandler søknaden,
ikke er enig i konklusjonen fra rapporterende medlemsstat eller omvendt, skal den underrette søkeren, de øvrige
medlemsstatene og Kommisjonen og gi en begrunnelse for dette.
De berørte medlemsstatene skal forsøke å komme til enighet om hvorvidt kravene i artikkel 29 nr. 1 bokstav b) er
oppfylt. De skal gi søkeren mulighet til å framlegge sine merknader.
4.
Dersom de berørte medlemsstatene ikke kommer til enighet innen 45 dager, skal medlemsstaten som vurderer
likeverdighet, legge saken fram for Kommisjonen. En beslutning om hvorvidt vilkårene nevnt i artikkel 19 nr. 1
bokstav b) er oppfylt, skal treffes etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3. Fristen på 45
dager løper fra datoen da medlemsstaten som behandler søknaden om godkjenning, i samsvar med nr. 3 underretter
rapporterende medlemsstat om at den ikke er enig i sistnevntes konklusjon, eller omvendt.
Før slik beslutning treffes, kan Kommisjonen anmode Myndigheten om en uttalelse eller anmode om vitenskapelig
eller teknisk bistand, som skal gis innen tre måneder etter anmodningen.
5.
Nærmere regler og framgangsmåter for gjennomføring av nr. 1–4 kan vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3, etter samråd med Myndigheten.
Artikkel 39
Rapportering og utveksling av opplysninger om søknader om godkjenning
1.
a)
b)
Medlemsstatene skal utarbeide en saksmappe for hver søknad. Hver saksmappe skal inneholde
en kopi av søknaden,
en rapport som inneholder opplysninger om vurderingen av og beslutningen med hensyn til plantevernmiddelet,
der formatet for rapporten skal fastsettes etter framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 79 nr. 2,
c) et register over forvaltningsvedtak som medlemsstaten har gjort med hensyn til søknaden, og over
dokumentasjonen fastsatt i artikkel 33 nr. 3 og artikkel 34 sammen med et sammendrag av sistnevnte,
d) den godkjente etiketten, dersom det er relevant.
2.
På anmodning skal medlemsstatene uten opphold gjøre tilgjengelig for de øvrige medlemsstatene,
Kommisjonen og Myndigheten en saksmappe som inneholder dokumentasjonen fastsatt i nr. 1 bokstav a)–d).
3.
På anmodning skal søkerne legge fram for medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten en kopi av
dokumentasjonen som skal innsendes sammen med søknaden i henhold til artikkel 33 nr. 3 og artikkel 34.
4.
Nærmere regler for gjennomføring av nr. 2 og 3 kan vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt
i artikkel 79 nr. 3.
Underavsnitt 3
Gjensidig anerkjennelse av godkjenninger
Artikkel 40
Gjensidig anerkjennelse
1.
Innehaveren av en godkjenning som er gitt i samsvar med artikkel 29, kan søke om godkjenning av samme
plantevernmiddel for samme bruksområde og for sammenlignbar landbrukspraksis i en annen medlemsstat etter
framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse, som fastsatt i dette underavsnitt, i følgende tilfeller:
a) godkjenningen er gitt av en medlemsstat (rapporterende medlemsstat) som tilhører samme sone,
6. mai Nr. 455 2015
654
Norsk Lovtidend
b)
godkjenningen er gitt av en medlemsstat (rapporterende medlemsstat) som tilhører en annen sone, under
forutsetning av at godkjenningen som søknaden gjaldt, ikke anvendes med henblikk på gjensidig anerkjennelse
i en annen medlemsstat i samme sone,
c) godkjenningen er gitt av en medlemsstat for bruk i veksthus, for behandling etter innhøsting, for behandling av
tomme lagerrom eller beholdere som brukes til lagring av planter eller planteprodukter eller for frøbeising,
uansett hvilken sone den rapporterende medlemsstaten tilhører.
2.
Dersom et plantevernmiddel ikke er godkjent i en medlemsstat fordi det ikke er inngitt søknad om godkjenning
i nevnte medlemsstat, kan offisielle eller vitenskapelige organer som deltar i landbruksvirksomhet eller
landbruksorganisasjoner, med samtykke fra godkjenningsinnehaveren søke om godkjenning for samme
plantevernmiddel, for samme bruksområde og for samme landbrukspraksis i nevnte medlemsstat etter framgangsmåten
for gjensidig anerkjennelse nevnt i nr. 1. I slike tilfeller må søkeren dokumentere at bruken av et slikt plantevernmiddel
er av allmenn interesse i innførselsmedlemsstaten.
Dersom godkjenningsinnehaveren ikke gir sitt samtykke, kan vedkommende myndighet i den berørte
medlemsstaten godta søknaden med henvisning til offentlighetens interesse.
Artikkel 41
Godkjenning
1.
Medlemsstaten som en søknad i henhold til artikkel 40 er inngitt til, skal, etter å ha behandlet søknaden og
følgedokumentene nevnt i artikkel 42 nr. 1, eventuelt ut fra forholdene på sitt territorium, godkjenne det berørte
plantevernmiddelet på samme vilkår som medlemsstaten som behandler søknaden, med mindre artikkel 26 nr. 3 får
anvendelse.
2.
Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstaten godkjenne plantevernmiddelet dersom
a) det er søkt om godkjenning i henhold til artikkel 40 nr. 1 bokstav b),
b) det inneholder et stoff som skal erstattes,
c) artikkel 30 har fått anvendelse eller
d) det inneholder et stoff som er godkjent i samsvar med artikkel 4 nr. 7.
Artikkel 42
Framgangsmåte
1.
a)
Søknaden skal vedlegges følgende:
en kopi av godkjenningen gitt av den rapporterende medlemsstaten samt en oversettelse av godkjenningen til et
offisielt språk i medlemsstaten som mottar søknaden,
b) en formell erklæring om at plantevernmiddelet er identisk med det som er godkjent av den rapporterende
medlemsstaten,
c) på medlemsstatens anmodning fullstendig dokumentasjon eller et sammendrag i henhold til artikkel 33 nr. 3,
d) en vurderingsrapport fra den rapporterende medlemsstaten som inneholder opplysninger om vurderingen og
beslutningen med hensyn til plantevernmiddelet.
2.
Medlemsstaten som søknaden i henhold til artikkel 40 er inngitt til, skal avgjøre søknaden innen 120 dager.
«For EFTA-landene skal fristen på 120 dager tidligst begynne å løpe fra den dato når forordningene som godkjenner
de aktive stoffene i plantevernmiddelet tas inn i EØS-avtalen.»
3.
På anmodning fra en medlemsstat skal søkeren inngi sin søknad på ett av eller alle de nasjonale eller offisielle
språkene i nevnte medlemsstat.
Underavsnitt 4
Fornyelse, tilbakekalling og endring
Artikkel 43
Fornyelse av godkjenning
1.
En godkjenning skal fornyes etter søknad fra godkjenningsinnehaveren, forutsatt at kravene nevnt i artikkel
29 fortsatt er oppfylt.
2.
Søkeren skal innen tre måneder fra fornyelsen av godkjenningen av et aktivt stoff, et beskyttende middel eller
en synergist som inngår i plantevernmiddelet, legge fram følgende opplysninger:
a) en kopi av godkjenningen av plantevernmiddelet,
b) eventuelle nye opplysninger som er nødvendige som følge av endringer i opplysningskravene eller kriteriene,
c) dokumentasjon på at de nye opplysningene er sendt inn fordi nevnte opplysningskrav eller kriterier ikke gjaldt
da godkjenningen av plantevernmiddelet ble gitt, eller ikke var nødvendige for å endre vilkårene for
godkjenning,
d) alle opplysninger som er nødvendige for å vise at plantevernmiddelet oppfyller kravene fastsatt i forordningen
om fornyelse av godkjenningen av det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten som inngår i
dette,
e) en rapport om overvåkingsopplysninger, dersom godkjenningen har vært betinget av overvåking.
6. mai Nr. 455 2015
655
Norsk Lovtidend
3.
Medlemsstatene skal kontrollere at alle plantevernmidler som inneholder det aktive stoffet, det beskyttende
middelet eller synergisten, oppfyller alle vilkår og begrensninger som fastsatt i forordningen om fornyelse av
godkjenningen i henhold til artikkel 20.
Medlemsstaten nevnt i artikkel 35 skal innenfor hver sone samordne kontrollen av at kravene er oppfylt, og
vurderingen av de framlagte opplysningene for alle medlemsstater innenfor denne sonen.
4.
Retningslinjer for tilrettelegging av kontroller av at kravene er oppfylt, kan fastsettes etter framgangsmåten
med rådgivende komité nevnt i artikkel 79 nr. 2.
5.
Medlemsstatene skal treffe beslutning om fornyelse av godkjenningen av et plantevernmiddel senest tolv
måneder etter fornyelsen av godkjenningen av det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten som inngår
i produktet.
6.
Dersom det på grunn av forhold som ligger utenfor godkjenningsinnehaverens kontroll, ikke treffes noen
beslutning om fornyelse av godkjenningen før den utløper, skal den berørte medlemsstaten forlenge godkjenningen så
lenge det er nødvendig for å fullføre behandlingen og treffe beslutning om fornyelse.
Artikkel 44
Tilbakekalling eller endring av godkjenning
1.
Medlemsstatene kan til enhver tid foreta en ny vurdering av en godkjenning dersom det er indikasjoner på at
et krav nevnt i artikkel 29 ikke lenger er oppfylt.
En medlemsstat skal foreta en ny vurdering av en godkjenning dersom den fastslår at det er fare for at målene i
artikkel 4 nr. 1 bokstav a) iv) og bokstav b) i) og artikkel 7 nr. 2 og 3 i direktiv 2000/60/EF ikke vil nås.
2.
Dersom en medlemsstat har til hensikt å tilbakekalle eller endre en godkjenning, skal den underrette
godkjenningsinnehaveren og gi vedkommende anledning til å legge fram merknader eller ytterligere opplysninger.
3.
Medlemsstaten skal tilbakekalle eller endre godkjenningen dersom
a) kravene nevnt i artikkel 29 ikke eller ikke lenger er oppfylt,
b) det ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om forholdene som ligger til grunn for godkjenningen,
c) et vilkår i godkjenningen ikke er oppfylt,
d) bruksmåte og mengder som brukes, kan endres på grunnlag av den vitenskapelige og tekniske utvikling, eller
e) godkjenningsinnehaveren ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til denne forordning.
4.
Dersom en medlemsstat tilbakekaller eller endrer en godkjenning i samsvar med nr. 3, skal den umiddelbart
underrette innehaveren av godkjenningen, de øvrige medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten om dette. De
andre medlemsstatene som tilhører samme sone, skal tilbakekalle eller endre godkjenningen tilsvarende samtidig som
de tar hensyn til nasjonale forhold og risikoreduserende tiltak, unntatt i tilfeller der artikkel 36 nr. 3 annet, tredje eller
fjerde ledd har fått anvendelse. Artikkel 46 får anvendelse når det er relevant.
Artikkel 45
Tilbakekalling eller endring av godkjenning på anmodning fra godkjenningsinnehaver
1.
En godkjenning kan tilbakekalles eller endres på anmodning fra innehaveren av godkjenningen, som skal
begrunne sin anmodning.
2.
En godkjenning kan endres bare dersom det fastslås at kravene nevnt i artikkel 29 fortsatt er oppfylt.
3.
Artikkel 46 får anvendelse når det er relevant.
Artikkel 46
Avviklingsperiode
Dersom en medlemsstat tilbakekaller eller endrer en godkjenning eller ikke fornyer den, kan den innvilge en
avviklingsperiode for disponering, lagring, omsetning og bruk av eksisterende lagre.
Dersom årsakene til tilbakekalling, endring eller manglende fornyelse av godkjenningen ikke er knyttet til vern av
menneskers og dyrs helse eller miljøet, skal avviklingsperioden være begrenset og skal ikke overstige seks måneder
for salg og distribusjon og ytterligere ett år for disponering, lagring og bruk av eksisterende lagre av de berørte
plantevernmidlene.
Underavsnitt 5
Særlige tilfeller
Artikkel 47
Omsetning av plantevernmidler med lav risiko
1.
Dersom alle aktive stoffer som inngår i et plantevernmiddel, er aktive stoffer med lav risiko som nevnt i
artikkel 22, skal nevnte produkt godkjennes som et plantevernmiddel med lav risiko, forutsatt at ingen særlige
risikoreduserende tiltak er nødvendige etter en risikovurdering. Plantevernmiddelet skal også oppfylle følgende krav:
a) de aktive stoffene, de beskyttende midlene og synergistene med lav risiko som inngår i det, er blitt godkjent i
henhold til kapittel II,
b) det inneholder ikke et potensielt skadelig stoff,
c) det er tilstrekkelig effektivt,
6. mai Nr. 455 2015
656
Norsk Lovtidend
d)
e)
det forårsaker ikke unødig lidelse eller smerte hos virveldyr som skal bekjempes,
det oppfyller kravene i artikkel 29 nr. 1 bokstav b), c) og f)–i).
Disse produktene kalles «plantevernmidler med lav risiko».
2.
En søknad om godkjenning av et plantevernmiddel med lav risiko skal vise at kravene fastsatt i nr. 1 er oppfylt,
og søkeren skal, sammen med søknaden, sende inn fullstendig dokumentasjon og et sammendrag for hvert punkt i
opplysningskravene for det aktive stoffet og plantevernmiddelet.
3.
Medlemsstaten skal innen 120 dager beslutte om søknaden om godkjenning av et plantevernmiddel med lav
risiko skal godkjennes. «For EFTA-landene skal fristen på 120 dager tidligst begynne å løpe fra den dato når
forordningene som godkjenner de aktive stoffene i lavrisiko-preparatet tas inn i EØS-avtalen.»
Dersom medlemsstaten trenger tilleggsopplysninger, skal den fastsette en frist for når søkeren skal legge disse
fram. I så tilfelle skal den angitte frist forlenges med tilleggsperioden som innvilges av rapporterende medlemsstat.
Tilleggsperioden skal være på høyst seks måneder og skal opphøre når rapporterende medlemsstat mottar
tilleggsopplysningene. Dersom søkeren ved utløpet av denne fristen ikke har lagt fram elementene som mangler, skal
medlemsstaten underrette søkeren om at søknaden ikke kan godtas.
4.
Med mindre annet er angitt, får alle bestemmelser om godkjenninger i henhold til denne forordning
anvendelse.
Artikkel 48
Omsetning og bruk av plantevernmidler som inneholder en genmodifisert organisme
1.
Et plantevernmiddel som inneholder en organisme som omfattes av direktiv 2001/18/EF, skal i tillegg til
vurderingen i henhold til dette kapittel undersøkes med tanke på genmodifiseringen i samsvar med nevnte direktiv.
En godkjenning i henhold til denne forordning skal ikke gis for et slikt plantevernmiddel med mindre det er gitt en
skriftlig tillatelse, som nevnt i artikkel 19 i direktiv 2001/18/EF.
2.
anvendelse.
«EFTA-landene kan begrense adgangen til sine markeder for plantevernmidler som inneholder genmodifiserte
organismer, når adgangen til å begrense eller forby disse organismene i henhold til EØS-avtalens tilpasninger til
direktiv 2001/18/EF artikkel 23 har blitt benyttet.»
Artikkel 49
Omsetning av beisede frø
1.
Medlemsstatene skal ikke forby omsetning og bruk av frø som er beiset med plantevernmidler som er godkjent
for slik bruk i minst én medlemsstat.
2.
Dersom det finnes konkret bekymring for at beisede frø som nevnt i nr. 1 vil kunne utgjøre en alvorlig risiko
for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet, og for at slik risiko ikke kan kontrolleres på tilfredsstillende måte ved
hjelp av tiltak truffet av den eller de berørte medlemsstater, skal tiltak for å begrense eller forby bruk og/eller salg av
slike beisede frø treffes umiddelbart etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3. Før
Kommisjonen treffer slike tiltak, skal den undersøke dokumentasjonen og kan anmode om en uttalelse fra
Myndigheten. Kommisjonen kan sette en frist for når en slik uttalelse skal legges fram.
3.
Artikkel 70 og 71 får anvendelse.
4.
Uten at det berører andre deler av Fellesskapets regelverk for merking av frø, skal etiketten og dokumentene
som følger de beisede frøene inneholde navnet på plantevernmiddelet som frøene er blitt beiset med, navnet på det
eller de aktive stoffene i nevnte produkt, standardsetninger med angivelse av sikkerhetsmessige forholdsregler som
fastsatt i direktiv 1999/45/EF, og om nødvendig risikoreduserende tiltak fastsatt i godkjenningen for nevnte produkt.
Artikkel 50
Sammenlignende vurdering av plantevernmidler som inneholder stoffer som skal erstattes
1.
Medlemsstatene skal gjennomføre en sammenlignende vurdering når de vurderer en søknad om godkjenning
av et plantevernmiddel som inneholder et aktivt stoff som er godkjent som et stoff som skal erstattes. Medlemsstatene
skal ikke godkjenne eller skal begrense bruken på en bestemt vekst av et plantevernmiddel som inneholder et stoff som
skal erstattes, dersom den sammenlignende vurderingen med avveining av risikoer og fordeler som fastsatt i vedlegg
IV, viser at
a) det for bruksområdene som er angitt i søknaden, finnes et godkjent plantevernmiddel eller en kjemikaliefri
bekjempelsesmetode eller forebyggende metode som er vesentlig sikrere for menneskers eller dyrs helse eller
miljøet,
b) erstatningen av plantevernmidler eller kjemikaliefrie bekjempelsesmetoder eller forebyggende metoder nevnt i
bokstav a) ikke innebærer vesentlige økonomiske eller praktiske ulemper,
c) de aktive stoffenes kjemiske mangfold, der det er relevant, er tilstrekkelig stort, eller metodene og praksisen for
avlingsforvaltning og forebygging av skadegjørere er tilstrekkelige til å redusere forekomsten av resistens hos
målorganismen til et minimum, og
d) det tas hensyn til konsekvensene av godkjenning for bruksområder av mindre betydning.
6. mai Nr. 455 2015
657
Norsk Lovtidend
2.
Som unntak fra artikkel 36 nr. 2 kan medlemsstatene i unntakstilfeller også anvende bestemmelsene i nr. 1 i
denne artikkel ved vurdering av en søknad om godkjenning av et plantevernmiddel som ikke inneholder et stoff som
skal erstattes, eller et aktivt stoff med lav risiko, dersom det finnes en kjemikaliefri bekjempelsesmetode eller
forebyggende metode for samme bruksområde, og det er i allmenn bruk i medlemsstatene.
3.
Som unntak fra nr. 1 skal et plantevernmiddel som inneholder et aktivt stoff som skal erstattes, godkjennes
uten sammenlignende vurdering dersom det er nødvendig først å innhente erfaring med produktet gjennom praktisk
bruk.
Slike godkjenninger skal gis én gang for et tidsrom på høyst fem år.
4.
Når det gjelder plantevernmidler som inneholder et stoff som skal erstattes, skal medlemsstatene regelmessig
gjennomføre en sammenlignende vurdering som fastsatt i nr. 1, og senest ved fornyelsen eller endringen av
godkjenningen.
På grunnlag av resultatene av den sammenlignende vurderingen skal medlemsstatene opprettholde, tilbakekalle
eller endre godkjenningen.
5.
Dersom en medlemsstat beslutter å tilbakekalle eller endre en godkjenning i samsvar med nr. 4, skal denne
tilbakekallingen eller endringen tre i kraft tre år etter medlemsstatens beslutning, eller ved utløpet av
godkjenningsperioden for stoffet som skal erstattes, dersom dette inntreffer tidligere.
6.
anvendelse.
Artikkel 51
Utvidelse av godkjenninger for bruksområder av mindre betydning
1.
Godkjenningsinnehaveren, offisielle eller vitenskapelige organer som deltar i landbruksvirksomhet,
landbruksorganisasjoner og yrkesbrukere kan anmode om at godkjenningen av et plantevernmiddel som allerede er
godkjent i den berørte medlemsstaten, utvides til å gjelde bruksområder av mindre betydning som ennå ikke omfattes
av nevnte godkjenning.
2.
Medlemsstatene skal utvide godkjenningen dersom
a) den planlagte bruken er av begrenset karakter,
b) vilkårene nevnt i artikkel 4 nr. 3 bokstav b), d) og e) og artikkel 29 nr. 1 bokstav i) er oppfylt,
c) utvidelsen er i offentlighetens interesse og
d) dokumentasjonen og opplysningene til støtte for en utvidelse av bruken er lagt fram av personene eller organene
nevnt i nr. 1, særlig opplysninger om omfanget av restmengder og om nødvendig om risikovurderingen for
brukere, arbeidstakere og andre tilstedeværende.
3.
Medlemsstatene kan treffe tiltak for å lette eller oppmuntre til inngivelse av søknader om å utvide
godkjenningen av allerede godkjente plantevernmidler til å gjelde bruksområder av mindre betydning.
4.
Utvidelsen kan gis i form av en endring av eksisterende godkjenning eller kan være en egen godkjenning, i
samsvar med den berørte medlemsstatens forvaltningsmessige behandling.
5.
Når medlemsstatene innvilger en utvidelse av en godkjenning til å gjelde bruksområder av mindre betydning,
skal de ved behov underrette godkjenningsinnehaveren og anmode vedkommende om å endre merkingen tilsvarende.
Dersom godkjenningsinnehaveren ikke godtar dette, skal medlemsstatene sikre at brukerne får tilgang til en
fullstendig og detaljert bruksanvisning gjennom en offisiell kunngjøring eller på et offisielt nettsted.
Den offisielle kunngjøringen eller eventuelt etiketten skal inneholde en henvisning til ansvaret som brukeren av
plantevernmiddelet har med hensyn til manglende virkning eller til giftighet for planter hos produktet som
godkjenningen for bruksområder av mindre betydning gjelder. Utvidet godkjenning for bruksområder av mindre
betydning skal være angitt særskilt på etiketten.
6.
Utvidelser på grunnlag av denne artikkel skal angis særskilt, og ansvarsbegrensninger skal også angis særskilt.
7.
Søkerne nevnt i nr. 1 kan også søke om godkjenning av et plantevernmiddel for bruksområder av mindre
betydning i samsvar med artikkel 40 nr. 1, forutsatt at det berørte plantevernmiddelet er godkjent i nevnte medlemsstat.
Medlemsstatene skal godkjenne slike bruksområder i samsvar med bestemmelsene i artikkel 41, forutsatt at nevnte
bruksområder anses å være av mindre betydning også i medlemsstatene søknadene gjelder.
8.
Medlemsstatene skal utarbeide og regelmessig ajourføre en liste over bruksområder av mindre betydning.
9.
Innen 14. desember 2011 skal Kommisjonen legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om
opprettelse av et europeisk fond for bruksområder av mindre betydning, eventuelt ledsaget av et forslag til regelverk.
10.
anvendelse.
Artikkel 52
Parallellhandel
1.
Et plantevernmiddel som er godkjent i én medlemsstat (opprinnelsesmedlemsstaten) kan, med forbehold for
at det gis tillatelse til parallellhandel, innføres, bringes i omsetning eller brukes i en annen medlemsstat
(innførselsmedlemsstaten), dersom denne medlemsstaten fastslår at plantevernmiddelet har en sammensetning som er
identisk med sammensetningen til et plantevernmiddel som allerede er godkjent på dens territorium (referanseprodukt).
Søknaden skal legges fram for vedkommende myndighet i innførselsmedlemsstaten.
6. mai Nr. 455 2015
658
Norsk Lovtidend
2.
Tillatelse til parallellhandel skal gis etter en forenklet framgangsmåte innen 45 virkedager etter at en
fullstendig søknad er mottatt, dersom plantevernmiddelet som skal innføres, er identisk i henhold til nr. 3.
Medlemsstatene skal på anmodning legge fram for hverandre opplysningene som er nødvendige for å vurdere om
produktene er identiske, innen ti virkedager etter at anmodningen er mottatt. Framgangsmåten for å gi tillatelse til
parallellhandel avbrytes fra og med den dag anmodningen om opplysninger sendes til vedkommende myndighet i
opprinnelsesmedlemsstaten, og fram til de fullstendige opplysningene som det er anmodet om, er gitt til vedkommende
myndighet i innførselsmedlemsstaten.
3.
Plantevernmidler skal anses som identiske med referanseprodukter dersom
a) de er produsert av samme selskap eller av et tilknyttet foretak eller på lisens i samsvar med samme
produksjonsprosess,
b) de er identiske når det gjelder spesifikasjon og innhold av aktive stoffer, beskyttende midler og synergister samt
med hensyn til utforming, og
c) de er enten de samme eller likeverdige med hensyn til formuleringsstoffene som inngår, og emballasjens
størrelse, materiale eller form, når det gjelder mulig negativ innvirkning på produktsikkerheten med tanke på
menneskers eller dyrs helse eller miljøet.
4.
Søknaden om tillatelse til parallellhandel skal inneholde følgende opplysninger:
a) plantevernmiddelets navn og registreringsnummer i opprinnelsesmedlemsstaten,
b) opprinnelsesmedlemsstat,
c) navn og adresse på godkjenningsinnehaveren i opprinnelsesmedlemsstaten,
d) opprinnelig etikett og bruksanvisninger som plantevernmiddelet som skal innføres, distribueres med i
opprinnelsesmedlemsstaten, dersom dette anses som nødvendig for undersøkelsen som skal utføres av
vedkommende myndighet i innførselsmedlemsstaten. Denne vedkommende myndighet kan kreve en
oversettelse av relevante deler av den opprinnelige bruksanvisningen,
e) søkerens navn og adresse,
f) navnet som skal gis plantevernmiddelet som skal distribueres i innførselsmedlemsstaten,
g) et utkast til etikett for produktet som skal bringes i omsetning,
h) en prøve av produktet som ønskes innført, dersom vedkommende myndighet i innførselsmedlemsstaten anser at
dette er nødvendig,
i) navn og registreringsnummer for referanseproduktet.
Opplysningskravene kan endres eller utfylles, og det skal utarbeides ytterligere opplysninger og særlige krav
dersom søknaden gjelder et plantevernmiddel som allerede er omfattet av en tillatelse til parallellhandel, og dersom
søknaden gjelder et plantevernmiddel til personlig bruk etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt
i artikkel 79 nr. 4.
5.
Et plantevernmiddel som det er utstedt en tillatelse til parallellhandel for, skal bringes i omsetning og brukes
bare i samsvar med bestemmelsene i godkjenningen for referanseproduktet. For å lette overvåking og kontroll skal
Kommisjonen fastsette særlige kontrollkrav for produktet som skal innføres ved en forordning nevnt i artikkel 68.
6.
Tillatelsen til parallellhandel skal ha samme gyldighetsperiode som godkjenningen av referanseproduktet.
Dersom godkjenningsinnehaveren for referanseproduktet søker om tilbakekalling av godkjenningen i samsvar med
artikkel 45 nr. 1, og kravene i artikkel 29 fortsatt er oppfylt, skal tillatelsen til parallellhandel utløpe på datoen da
godkjenningen av referanseproduktet normalt ville ha utløpt.
7.
Uten at det berører de særlige bestemmelsene i denne artikkel, får artikkel 44, 45, 46 og 55 og artikkel 56 nr.
4 samt kapittel VI–X tilsvarende anvendelse på plantevernmidler som er gjenstand for parallellhandel.
8.
Uten at det berører artikkel 44, kan en tillatelse til parallellhandel tilbakekalles dersom godkjenningen av det
innførte plantevernmiddelet tilbakekalles i opprinnelsesmedlemsstaten av sikkerhets- eller virkningshensyn.
9.
Dersom produktet ikke er identisk med referanseproduktet i henhold til nr. 3, kan innførselsmedlemsstaten
innvilge bare den godkjenningen som er nødvendig for å bringe produktet i omsetning og bruk i samsvar med artikkel
29.
10.
Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse på plantevernmidler som er godkjent i
opprinnelsesmedlemsstaten i samsvar med artikkel 53 eller 54.
11.
Uten at det berører artikkel 63, skal medlemsstatene offentliggjøre opplysninger om tillatelser til
parallellhandel.
Underavsnitt 6
Unntak
Artikkel 53
Nødssituasjoner på plantevernområdet
1.
Som unntak fra artikkel 28 kan en medlemsstat under særlige omstendigheter tillate at plantevernmidler for
et tidsrom på høyst 120 dager bringes i omsetning med henblikk på begrenset og kontrollert bruk, dersom et slikt tiltak
er nødvendig på grunn av en fare som ikke kan avverges på noen annen rimelig måte.
6. mai Nr. 455 2015
659
Norsk Lovtidend
Den berørte medlemsstaten skal umiddelbart underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om tiltaket
som er truffet, og legge fram en detaljert beskrivelse av situasjonen og alle tiltak som er truffet for å ivareta
forbrukernes sikkerhet.
2.
Kommisjonen kan anmode Myndigheten om en uttalelse eller om vitenskapelig eller teknisk bistand.
Myndigheten skal legge fram sin uttalelse eller resultatene av sitt arbeid for Kommisjonen innen én måned etter
datoen for anmodningen.
3.
Ved behov skal en beslutning treffes etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3 med
hensyn til når og under hvilke omstendigheter medlemsstaten
a) kan eller ikke kan forlenge tiltakets varighet eller gjenta det, eller
b) skal oppheve eller endre sitt tiltak.
4.
Nr. 1–3 får ikke anvendelse på plantevernmidler som inneholder eller består av genmodifiserte organismer,
med mindre slik utsetting er godtatt i samsvar med direktiv 2001/18/EF.
Artikkel 54
Forskning og utvikling
1.
Som unntak fra artikkel 28 kan forsøk og undersøkelser for forsknings- eller utviklingsformål som innebærer
utslipp til miljøet av et ikke-godkjent plantevernmiddel, eller som innebærer ikke-godkjent bruk av et
plantevernmiddel, utføres dersom medlemsstaten der forsøket eller undersøkelsen skal utføres, har vurdert de
tilgjengelige opplysningene og gitt en tillatelse for forsøksformål. I tillatelsen kan det fastsettes en begrensning av de
mengder som kan brukes og de områder som skal behandles, og ytterligere vilkår for å forebygge eventuelle skadelige
virkninger på menneskers eller dyrs helse eller uakseptable skadevirkninger for miljøet, f.eks. for å forhindre at fôr og
næringsmidler som inneholder restmengder, kommer inn i næringsmiddelkjeden, med mindre en relevant bestemmelse
allerede er fastsatt i henhold til forordning (EF) nr. 396/2005.
Medlemsstaten kan forhåndsgodkjenne et forsøks- eller undersøkelsesprogram eller kreve en tillatelse for hvert
forsøk og hver undersøkelse.
2.
Søknaden skal inngis i den medlemsstaten der forsøket eller undersøkelsen skal utføres, sammen med
dokumentasjon som inneholder alle tilgjengelige opplysninger, for at det skal være mulig å foreta en vurdering av
mulige virkninger på menneskers eller dyrs helse eller på miljøet.
3.
En tillatelse for forsøksformål skal ikke gis for forsøk eller undersøkelser som innebærer utslipp til miljøet av
genmodifiserte organismer, med mindre dette er godkjent i henhold til direktiv 2001/18/EF.
4.
Nr. 2 får ikke anvendelse dersom medlemsstaten har gitt den berørte personen rett til å utføre bestemte forsøk
og undersøkelser og fastsatt vilkårene for forsøkene og undersøkelsene som skal utføres.
5.
Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel, særlig største tillatte mengder av plantevernmidler
som kan slippes ut under forsøk eller undersøkelser, samt minstekrav til opplysningene som skal legges fram i samsvar
med artikkel 2, kan vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
Avsnitt 2
Bruk og opplysninger
Artikkel 55
Bruk av plantevernmidler
Plantevernmidler skal brukes korrekt.
Korrekt bruk omfatter anvendelse av prinsippene for god plantevernpraksis og overholdelse av vilkårene fastsatt i
samsvar med artikkel 31 og angitt på emballasjen. Ved korrekt bruk skal også bestemmelsene i direktiv 2009/128/EF
overholdes og særlig de allmenne prinsippene for integrert bekjempelse av skadegjørere som nevnt i artikkel 14 i og
vedlegg III til nevnte direktiv, som får anvendelse senest 1. januar 2014.
Artikkel 56
Opplysninger om mulige skadelige eller uakseptable virkninger
1.
Innehaveren av en godkjenning for et plantevernmiddel skal umiddelbart underrette medlemsstatene som har
gitt godkjenningen, om alle nye opplysninger om nevnte plantevernmiddel, det aktive stoffet, dets metabolitter, et
beskyttende middel, en synergist eller et formuleringsstoff som inngår i plantevernmiddelet, som tilsier at
plantevernmiddelet ikke lenger oppfyller kriteriene fastsatt i henholdsvis artikkel 29 og artikkel 4.
Særlig skal underretningen gjelde mulige skadelige virkninger av nevnte plantevernmiddel eller av restmengder av
et aktivt stoff, dets metabolitter, et beskyttende middel, en synergist eller et formuleringsstoff som inngår i det, på
menneskers eller dyrs helse eller på grunnvannet, eller deres mulige uakseptable virkninger på planter eller
planteprodukter eller miljøet.
For dette formål skal godkjenningsinnehaveren registrere og rapportere alle mistenkte negative virkninger på
mennesker, dyr og miljøet knyttet til bruken av plantevernmiddelet.
Meldingsplikten omfatter plikten til å legge fram relevante opplysninger om beslutninger eller vurderinger fra
internasjonale organisasjoner eller offentlige organer som godkjenner plantevernmidler eller aktive stoffer i
tredjestater.
6. mai Nr. 455 2015
660
Norsk Lovtidend
2.
Meldingen skal inneholde en vurdering av om og hvordan de nye opplysningene kan innebære at
plantevernmiddelet eller det aktive stoffet, dets metabolitter, et beskyttende middel, en synergist eller et
formuleringsstoff ikke lenger oppfyller kravene i henholdsvis artikkel 29 og artikkel 4 eller artikkel 27.
3.
Uten at det berører medlemsstatenes rett til å vedta foreløpige vernetiltak, skal medlemsstaten som først ga en
godkjenning i en sone, evaluere opplysningene som er mottatt, og underrette de øvrige medlemsstatene som tilhører
samme sone, dersom den beslutter å tilbakekalle eller endre godkjenningen i henhold til artikkel 44.
Nevnte medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen dersom den anser at vilkårene for
godkjenning av det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten som inngår i plantevernmiddelet, ikke
lenger er oppfylt, eller dersom det gjelder et formuleringsstoff, er vurdert som uakseptable, og foreslå at godkjenningen
trekkes tilbake eller vilkårene endres.
4.
Innehaveren av en godkjenning for et plantevernmiddel skal rapportere årlig til vedkommende myndigheter i
medlemsstatene som har godkjent plantevernmiddelet, dersom det foreligger opplysninger om manglende forventet
virkning, utvikling av resistens eller uventede virkninger på planter, planteprodukter eller miljøet.
Artikkel 57
Plikt til å oppbevare opplysninger tilgjengelig
1.
Medlemsstatene skal oppbevare opplysningene om plantevernmidler som er godkjent eller tilbakekalt i
samsvar med denne forordning, elektronisk tilgjengelig for offentligheten, idet det minst opplyses om
a) navn eller firma til den som innehar godkjenningen, og godkjenningsnummer,
b) produktets handelsnavn,
c) typen stoffblanding,
d) navnet på og mengden av hvert aktive stoff, beskyttende middel eller synergist som det inneholder,
e) klassifisering og risiko- og sikkerhetssetninger i samsvar med direktiv 1999/45/EF og forordningen nevnt i
artikkel 65,
f) bruk eller bruksområder som omfattes av godkjenningen,
g) årsakene til tilbakekalling av en godkjenning dersom de er knyttet til sikkerhetsspørsmål,
h) listen over bruksområder av mindre betydning nevnt i artikkel 51 nr. 8.
2.
Opplysningene nevnt i nr. 1 skal være lett tilgjengelige og ajourføres minst hver tredje måned.
3.
Det skal innføres et informasjonssystem for godkjenninger etter framgangsmåten nevnt i artikkel 79 nr. 3 for
å lette anvendelsen av nr. 1 og 2 i denne artikkel.
Kapittel IV
Hjelpestoffer
Artikkel 58
Omsetning og bruk av hjelpestoffer
1.
Et hjelpestoff skal ikke bringes i omsetning eller benyttes med mindre det er godkjent i den berørte
medlemsstaten i samsvar med vilkårene fastsatt i forordningen nevnt i nr. 2.
2.
Nærmere regler for godkjenningen av hjelpestoffer, herunder opplysningskrav, og framgangsmåtene for
melding, evaluering, vurdering og beslutningstaking skal fastsettes i en forordning som skal vedtas etter
framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
3.
Kapittel V
Vern av opplysninger og felles bruk av opplysninger
Artikkel 59
Vern av opplysninger
1.
Forsøks- og undersøkelsesrapportene skal omfattes av bestemmelsene om vern av opplysninger i henhold til
vilkårene fastsatt i denne artikkel.
Vernet skal gjelde for forsøks- og undersøkelsesrapporter om det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller
synergisten, hjelpestoffer og plantevernmiddelet som nevnt i artikkel 8 nr. 2, som en søker legger fram for en
medlemsstat for godkjenning i henhold til denne forordning (første søker), forutsatt at nevnte forsøks- og
undersøkelsesrapporter var
a) nødvendige for godkjenningen eller endring av godkjenningen for å tillate bruk på en annen vekst og
b) bekreftet å være i samsvar med prinsippene for god laboratoriepraksis eller god forsøkspraksis.
Dersom en rapport vernes, kan en medlemsstat som har mottatt den, ikke bruke den til fordel for andre søkere i
forbindelse med godkjenning av plantevernmidler, beskyttende midler eller synergister og hjelpestoffer, unntatt som
fastsatt i nr. 2 i denne artikkel, i artikkel 62 eller i artikkel 80.
Verneperioden for opplysninger er ti år fra datoen for den første godkjenningen i nevnte medlemsstat, unntatt som
fastsatt i nr. 2 i denne artikkel eller i artikkel 62. Denne perioden forlenges til 13 år for plantevernmidler som omfattes
av artikkel 47.
6. mai Nr. 455 2015
661
Norsk Lovtidend
Nevnte perioder skal forlenges med tre måneder for hver forlengelse av godkjenningen for bruksområder av mindre
betydning som definert i artikkel 51 nr. 1, unntatt når forlengelsen av godkjenningen bygger på ekstrapolering, dersom
søknadene om slike godkjenninger inngis av godkjenningsinnehaveren senest fem år etter datoen for første
godkjenning i den aktuelle medlemsstaten. Den samlede verneperioden for opplysninger kan ikke under noen
omstendighet være på mer enn 13 år. For plantevernmidler som omfattes av artikkel 47, kan samlet verneperiode for
opplysningene ikke under noen omstendighet være på mer enn 15 år.
De samme reglene for vern av opplysninger som for den første godkjenningen skal også gjelde for forsøks- og
undersøkelsesrapporter som legges fram av tredjemann med sikte på utvidelse av godkjenningen til bruksområder av
mindre betydning i samsvar med artikkel 51 nr. 1.
En undersøkelse skal også omfattes av vernet dersom undersøkelsen har vært nødvendig for å fornye eller foreta
en ny vurdering av en godkjenning. Verneperioden for opplysninger skal være 30 måneder. Første til og med fjerde
ledd får tilsvarende anvendelse.
2.
Nr. 1 får ikke anvendelse
a) på forsøks- og undersøkelsesrapporter som søkeren har lagt fram en fullmakt for, eller
b) dersom verneperioden for opplysninger for de berørte forsøks- og undersøkelsesrapportene er utløpt for et annet
plantevernmiddel.
3.
Vern av opplysninger i henhold til nr. 1 skal gis bare dersom den første søkeren har anmodet om vern av
opplysninger for forsøks- og undersøkelsesrapportene om det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten,
hjelpestoffet og plantevernmidler på det tidspunktet da dokumentasjonen ble lagt fram, og for hver forsøks- og
undersøkelsesrapport har gitt den berørte medlemsstaten opplysningene nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav f) og artikkel
33 nr. 3 bokstav d) samt bekreftelse på at det ikke er gitt andre verneperioder for opplysningene for den aktuelle
forsøks- eller undersøkelsesrapporten, eller at en eventuell periode som er gitt, ikke er utløpt.
Artikkel 60
Liste over forsøks- og undersøkelsesrapporter
1.
For hvert aktive stoff, beskyttende middel, synergist og hjelpestoff skal rapporterende medlemsstater
utarbeide en liste over forsøks- og undersøkelsesrapportene som kreves for den første godkjenningen, for endring av
vilkårene for godkjenning eller for fornyelse av godkjenningen, og gjøre den tilgjengelig for medlemsstatene og
Kommisjonen.
2.
For hvert plantevernmiddel som medlemsstatene godkjenner, skal de oppbevare og på anmodning gjøre
tilgjengelig for alle berørte parter
a) en liste over de forsøks- og undersøkelsesrapportene om det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller
synergisten, hjelpestoffet og plantevernmiddelet som er nødvendige for den første godkjenningen, for endring
av vilkårene for godkjenning og for fornyelse av godkjenningen, og
b) en liste over forsøks- og undersøkelsesrapporter som søkeren har anmodet om vern for i henhold til artikkel 59,
og alle begrunnelser som er gitt i samsvar med nevnte artikkel.
3.
Listene i nr. 1 og 2 skal inneholde opplysninger om hvorvidt nevnte forsøks- og undersøkelsesrapporter ble
bekreftet å være i samsvar med prinsippene for god laboratoriepraksis og god forsøkspraksis.
Artikkel 61
Allmenne regler for å unngå gjentakelse av forsøk
1.
For å unngå gjentakelse av forsøk skal alle personer som har til hensikt å søke om godkjenning av et
plantevernmiddel, før noen forsøk eller undersøkelser utføres, konsultere opplysningene nevnt i artikkel 57 for å
undersøke om og til hvem det allerede er gitt godkjenning for et plantevernmiddel som inneholder samme aktive stoff,
beskyttende middel eller synergist, eller for et hjelpestoff. Vedkommende myndighet skal på anmodning fra den
potensielle søkeren gi vedkommende en liste over forsøks- og undersøkelsesrapporter utarbeidet i samsvar med artikkel
60 for nevnte produkt.
Den potensielle søkeren skal legge fram alle opplysninger om identiteten til og urenheter i det aktive stoffet
vedkommende har til hensikt å bruke. Forespørselen skal underbygges med dokumentasjon av at den potensielle
søkeren har til hensikt å søke om godkjenning.
2.
Vedkommende myndighet i medlemsstaten skal, dersom den er overbevist om at den potensielle søkeren har
til hensikt å søke om godkjenning eller fornye eller foreta en ny vurdering av en godkjenning, oppgi navn og adresse
på innehaveren eller innehaverne av relevante tidligere godkjenninger, og skal samtidig underrette disse innehaverne
av godkjenninger om søkerens navn og adresse.
3.
Den potensielle søkeren som søker om godkjenning eller om fornyelse eller ny vurdering av godkjenningen
og innehaveren eller innehaverne av relevante godkjenninger skal treffe alle rimelige tiltak for å komme til enighet om
deling av eventuelle forsøks- og undersøkelsesrapporter som er vernet i henhold til artikkel 59, på en rettferdig og åpen
måte som ikke innebærer forskjellsbehandling.
6. mai Nr. 455 2015
662
Norsk Lovtidend
Artikkel 62
Deling av forsøk og undersøkelser med virveldyr
1.
Forsøk på virveldyr i henhold til denne forordning skal skje bare dersom ingen annen metode er tilgjengelig.
Gjentakelse av forsøk og undersøkelser med virveldyr skal unngås i henhold til denne forordning i samsvar med nr. 2–
6.
2.
Medlemsstatene skal ikke godta gjentakelse av forsøk og undersøkelser med virveldyr eller allerede iverksatte
forsøk og undersøkelser med virveldyr dersom konvensjonelle metoder som de som er beskrevet i vedlegg II til direktiv
1999/45/EF, med rimelighet kunne ha vært anvendt som støtte for en søknad om godkjenning. Personer som har til
hensikt å utføre forsøk og undersøkelser med virveldyr, skal treffe de nødvendige tiltak for å bekrefte at de nevnte
forsøkene og undersøkelsene ikke allerede er foretatt eller igangsatt.
3.
Den potensielle søkeren og innehaveren eller innehaverne av de relevante godkjenningene skal gjøre det de
kan for å sikre at rapporter om forsøk og undersøkelser med virveldyr blir delt. Kostnadene ved å dele forsøks- og
undersøkelsesrapporter skal fastsettes på en rettferdig og åpen måte som ikke innebærer forskjellsbehandling. Den
potensielle søkeren har bare plikt til å dele kostnadene for de opplysningene søkeren er pålagt å legge fram for å
oppfylle godkjenningskravene.
4.
Dersom den potensielle søkeren og innehaveren eller innehaverne av de relevante godkjenninger av
plantevernmidler som inneholder samme aktive stoff, beskyttende middel eller synergist, eller av hjelpestoffer, ikke
kan komme til enighet om delingen av forsøks- og undersøkelsesrapporter om virveldyr, skal den potensielle søkeren
underrette vedkommende myndighet i medlemsstaten nevnt i artikkel 61 nr. 1.
Dersom partene ikke kan komme til enighet i samsvar med nr. 3, skal dette ikke være til hinder for at vedkommende
myndighet i den berørte medlemsstaten bruker rapportene om forsøk og undersøkelser med virveldyr i forbindelse med
søknaden fra den potensielle søkeren.
5.
Innen 14. desember 2016 skal Kommisjonen avlegge rapport om virkningene av bestemmelsene i denne
forordning om vern av opplysninger som gjelder forsøk og undersøkelser med virveldyr. Kommisjonen skal framlegge
denne rapporten for Europaparlamentet og Rådet, ved behov sammen med egnede forslag til regelverk.
6.
Innehaveren eller innehaverne av den relevante godkjenningen skal ha rett til å kreve at den potensielle
søkeren betaler en rimelig andel av innehaverens kostnader. Vedkommende myndighet i medlemsstaten kan oppfordre
de berørte partene til å løse tvisten ved formell og bindende voldgift forvaltet i henhold til nasjonal lovgivning. Ellers
kan partene løse tvisten gjennom å bringe saken inn for medlemsstatenes domstoler. Voldgiftsavgjørelser eller
rettsavgjørelser skal ta hensyn til prinsippene fastsatt i nr. 3 og skal kunne fullbyrdes i medlemsstatenes domstoler.
Kapittel VI
Offentlig tilgang til opplysninger
Artikkel 63
Fortrolighet
1.
En person som anmoder om fortrolig behandling av opplysninger framlagt i henhold til denne forordning,
skal legge fram verifiserbar dokumentasjon på at utlevering av opplysningene vil kunne skade vedkommendes
forretningsinteresser eller personvern og integritet.
2.
Å utlevere følgende opplysninger skal vanligvis anses å undergrave vernet av den berørte personers
forretningsinteresser eller vedkommendes personvern eller integritet:
a) produksjonsmetode,
b) spesifikasjonen av urenheter i det aktive stoffet, bortsett fra urenheter som anses å være av toksikologisk,
økotoksikologisk eller miljømessig betydning,
c) resultatene for produksjonspartier av det aktive stoffet, herunder urenheter,
d) metoder for analyse av urenheter i det aktive stoffet slik det er produsert, bortsett fra metoder for analyse av
urenheter som anses å være av toksikologisk, økotoksikologisk eller miljømessig betydning,
e) forbindelser mellom en produsent eller importør og søkeren eller godkjenningsinnehaveren,
f) opplysninger om et plantevernmiddels fullstendige sammensetning,
g) navn og adresse på personer som deltar i forsøk på virveldyr.
3.
Denne artikkel berører ikke europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF av 28. januar 2003 om offentlig
tilgang til miljøinformasjon.1
1
EUT L 41 av 14.2.2003, s. 26.
Kapittel VII
Emballering, merking og reklame for plantevernmidler og hjelpestoffer
Artikkel 64
Emballering og presentasjon
1.
Plantevernmidler og hjelpestoffer som kan forveksles med næringsmidler, drikker eller fôr, skal merkes slik
at sannsynligheten for slik forveksling begrenses mest mulig.
6. mai Nr. 455 2015
663
Norsk Lovtidend
2.
Plantevernmidler og hjelpestoffer som er tilgjengelige for allmennheten og kan forveksles med næringsmidler,
drikker eller fôr, skal inneholde bestanddeler som reduserer risikoen for eller hindrer inntak.
3.
Artikkel 9 i direktiv 1999/45/EF får også anvendelse på plantevernmidler og hjelpestoffer som ikke omfattes
av nevnte direktiv.
Artikkel 65
Merking
1.
Merkingen av plantevernmidler skal omfatte klassifiserings-, merkings- og emballeringskravene i direktiv
1999/45/EF og skal oppfylle kravene fastsatt i en forordning vedtatt etter framgangsmåten med forskriftskomité med
kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
Nevnte forordning skal også inneholde standardsetninger for særlige risikoer og sikkerhetsmessige forholdsregler
som utfyller setningene i direktiv 1999/45/EF. Den skal omfatte teksten i artikkel 16 og teksten i vedlegg IV og V til
direktiv 91/414/EØF med eventuelle nødvendige endringer.
2.
Medlemsstater kan kreve prøveeksemplarer eller modeller av emballasjen og utkast til etiketter og brosjyrer,
som skal sendes inn før godkjenning gis.
3.
Dersom en medlemsstat anser at det er behov for ytterligere setninger for å verne menneskers eller dyrs helse
eller miljøet, skal den umiddelbart underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen og skal videresende
tilleggssetningen eller -setningene sammen med en begrunnelse for disse kravene.
Det skal vurderes om disse setningene skal oppføres i forordningen nevnt i nr. 1.
I påvente av slik oppføring kan medlemsstaten kreve å få bruke tilleggssetningen eller -setningene.
Artikkel 66
Reklame
1.
Det skal ikke reklameres for plantevernmidler som ikke er godkjent. All reklame for et plantevernmiddel skal
ledsages av setningene «Bruk plantevernmidler forsvarlig. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk.»
Disse setningene skal være lett leselige og klart atskilt fra resten av reklamen. Ordene «plantevernmidler» kan erstattes
med en mer presis beskrivelse av produkttypen, f.eks. soppdrepende middel, insektmiddel eller ugressmiddel.
2.
Reklamen skal ikke under noen omstendighet inneholde opplysninger i tekst eller bilder som kan være
villedende med hensyn til mulige risikoer for menneskers eller dyrs helse eller miljøet, som betegnelsene «lavrisiko»,
«giftfritt» eller «uskadelig».
Bare når det gjelder plantevernmidler med lav risiko skal begrepet «godkjent som et plantevernmiddel med lav
risiko i samsvar med forordning (EF) nr. 1107/2009» være tillatt i reklamen. Det kan ikke brukes som en påstand på
etiketten til plantevernmiddelet.
3.
Medlemsstatene kan i henhold til fellesskapsretten forby eller begrense reklame for plantevernmidler i visse
medier.
4.
Det skal være teknisk belegg for alle uttalelser som brukes til reklameformål.
5.
Reklamen skal ikke inneholde noen visuell framstilling av potensielt farlig praksis, som blanding eller bruk
uten hensiktsmessig verneutstyr eller bruk i nærheten av næringsmidler eller i nærheten av barn.
6.
Reklame- og markedsføringsmateriellet skal rette oppmerksomheten mot relevante advarselssetninger og
symboler på merkingen.
Kapittel VIII
Kontroller
Artikkel 67
Registrering
1.
Produsenter, leverandører, distributører, importører og eksportører av plantevernmidler skal i minst fem år
føre register over de plantevernmidler som de produserer, importerer, eksporterer, lagrer eller bringer i omsetning.
Yrkesbrukere av plantevernmidler skal i minst tre år føre register over plantevernmidler de bruker, med opplysninger
om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som
plantevernmiddelet ble brukt på.
De skal på anmodning gjøre de relevante opplysningene i disse registrene tilgjengelige for vedkommende
myndigheter. Tredjemann, som drikkevannsindustrien, detaljister og forbrukere, kan anmode om tilgang til disse
opplysningene ved å henvende seg til vedkommende myndighet.
Vedkommende myndigheter skal gi tilgang til slike opplysninger i samsvar med gjeldende nasjonal lovgivning
eller fellesskapsretten.
Innen 14. desember 2012 skal Kommisjonen legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om kostnadene
og fordelene ved opplysningenes sporbarhet fra bruker til detaljist når det gjelder bruk av plantevernmidler på
landbruksprodukter, ved behov sammen med egnede forslag til regelverk.
2.
Produsentene av plantevernmidler skal på anmodning fra vedkommende myndigheter utføre overvåking etter
godkjenning. De skal underrette vedkommende myndigheter om de relevante resultatene.
6. mai Nr. 455 2015
664
Norsk Lovtidend
3.
Godkjenningsinnehavere skal i samsvar med Fellesskapets regelverk for statistikk over plantevernmidler
legge fram for vedkommende myndigheter i medlemsstatene alle opplysninger om salgsvolum for plantevernmidler.
4.
For å sikre ensartet anvendelse av nr. 1, 2 og 3 kan det vedtas gjennomføringstiltak etter framgangsmåten med
forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3.
Artikkel 68
Overvåking og kontroller
Medlemsstatene skal foreta offentlige kontroller for å håndheve denne forordning. De skal ferdigstille og oversende
til Kommisjonen en rapport om omfanget og resultatet av disse kontrollene innen seks måneder etter utgangen av det
året rapporten gjelder.
Kommisjonens sakkyndige skal gjennomføre allmenne og særlige revisjoner i medlemsstatene for å verifisere de
offisielle kontrollene utført av medlemsstatene.
Ved en forordning vedtatt etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4 skal
det fastsettes bestemmelser om kontrollene, særlig med hensyn til produksjon, merking, lagring, transport,
markedsføring, sammensetning, parallellhandel og bruk av plantevernmidler. Den skal også inneholde bestemmelser
om innsamling av opplysninger og melding av mistenkte tilfeller av forgiftning.
Kapittel IX
Nødssituasjoner
Artikkel 69
Nødtiltak
Dersom det er åpenbart at et godkjent aktivt stoff, et beskyttende middel, en synergist eller et formuleringsstoff
eller et plantevernmiddel som er godkjent i samsvar med denne forordning, sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig risiko
for menneskers eller dyrs helse eller miljøet, og at risikoen ikke kan avverges på tilfredsstillende måte ved hjelp av
tiltak som treffes av den eller de berørte medlemsstater, skal Kommisjonen etter framgangsmåten med forskriftskomité
nevnt i artikkel 79 nr. 3, på eget initiativ eller på anmodning fra en medlemsstat, umiddelbart treffe tiltak for å forby
bruken og/eller salget av nevnte stoff eller produkt. Før Kommisjonen treffer slike tiltak, skal den undersøke
dokumentasjonen og kan anmode om en uttalelse fra Myndigheten. Kommisjonen kan sette en frist for når en slik
uttalelse skal legges fram.
Artikkel 70
Nødtiltak i ekstreme nødssituasjoner
Som unntak fra artikkel 69 kan Kommisjonen i ekstreme nødssituasjoner midlertidig vedta nødtiltak etter samråd
med den eller de berørte medlemsstater og etter å ha underrettet de øvrige medlemsstatene.
De tiltakene som er truffet, skal så snart som mulig og senest etter ti virkedager bekreftes, endres, oppheves eller
forlenges etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3.
Artikkel 71
Andre nødtiltak
1.
Dersom en medlemsstat offisielt underretter Kommisjonen om at det er nødvendig å treffe nødtiltak, og
Kommisjonen ikke treffer tiltak i samsvar med artikkel 69 eller 70, kan medlemsstaten vedta midlertidige vernetiltak.
I så fall skal den umiddelbart underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen.
2.
Kommisjonen skal innen 30 virkedager framlegge saken for komiteen nevnt i artikkel 79 nr. 1, etter
framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3, med henblikk på å forlenge, endre eller oppheve det
midlertidige nasjonale vernetiltaket.
3.
Medlemsstatene kan opprettholde de midlertidige nasjonale vernetiltakene til fellesskapstiltakene er vedtatt.
Kapittel X
Administrative og finansielle bestemmelser
Artikkel 72
Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette en sanksjonsordning som gjelder ved overtredelse av denne forordning, og skal treffe
de tiltakene som er nødvendige for å sikre at sanksjonene iverksettes. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle,
stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Medlemsstatene skal omgående underrette Kommisjonen om disse reglene og om enhver senere endring.
6. mai Nr. 455 2015
665
Norsk Lovtidend
Artikkel 73
Erstatningsansvar og strafferettslig ansvar
Tildeling av godkjenning og alle andre tiltak i samsvar med denne forordning berører ikke det allmenne
erstatningsansvar og strafferettslige ansvar i medlemsstatene som påhviler produsenten og eventuelt den som bringer
plantevernmiddelet i omsetning eller bruker det.
Artikkel 74
Gebyrer og avgifter
1.
Medlemsstatene kan kreve å få dekket kostnadene ved eventuelt arbeid de utfører for å oppfylle forpliktelsene
i henhold til denne forordning, ved å kreve inn gebyrer eller avgifter.
2.
Medlemsstatene skal sikre at gebyrene eller avgiftene nevnt i nr. 1
a) fastsettes på en måte som sikrer åpenhet, og
b) svarer til de faktiske kostnadene for det aktuelle arbeidet med mindre det er i offentlighetens interesse å senke
gebyrene eller avgiftene.
Det kan fastsettes faste satser for gebyrene og avgiftene basert på gjennomsnittlige kostnader for arbeidet nevnt i nr.
1.
Artikkel 75
Vedkommende myndighet
1.
Hver medlemsstat skal utpeke en eller flere vedkommende myndigheter som skal oppfylle medlemsstatens
forpliktelser som fastsatt i denne forordning.
2.
Hver medlemsstat skal utpeke en samordnende nasjonal myndighet som skal samordne og sikre alle
nødvendige kontakter med søkere, andre medlemsstater, Kommisjonen og Myndigheten.
3.
Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter har et tilstrekkelig antall behørig kvalifiserte og
erfarne medarbeidere, slik at forpliktelsene i denne forordning kan oppfylles på en effektiv måte.
4.
Hver medlemsstat skal gi opplysninger om den eller de nasjonale vedkommende myndigheter til
Kommisjonen, Myndigheten og de samordnende nasjonale myndigheter i øvrige medlemsstater og underrette dem om
eventuelle endringer av disse opplysningene.
5.
Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre en liste over myndighetene nevnt i nr. 1 og 2 og holde denne
listen à jour.
Artikkel 76
Kommisjonens utgifter
1.
Kommisjonen kan pådra seg utgifter i forbindelse med virksomhet som bidrar til å nå målene for denne
forordning, blant annet for følgende:
a) utvikling av et harmonisert system, herunder en hensiktsmessig database, for innsamling og lagring av alle
opplysninger om aktive stoffer, beskyttende midler, synergister, formuleringsstoffer, plantevernmidler og
hjelpestoffer, og for å gjøre slike opplysninger tilgjengelige for medlemsstatene, produsenter og andre berørte
parter,
b) gjennomføring av de undersøkelsene som er nødvendige for å utarbeide og videreutvikle regelverket for
omsetning og bruk av plantevernmidler og hjelpestoffer,
c) gjennomføring av de undersøkelsene som er nødvendige for å harmonisere framgangsmåter, kriterier for
beslutningstaking og opplysningskrav,
d) samordning, ved behov elektronisk, av samarbeidet mellom medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten og
tiltak for å lette arbeidsfordelingen,
e) utvikling og vedlikehold av en ordning for samordnet elektronisk innsending og vurdering med sikte på å fremme
elektronisk overføring av dokumenter og arbeidsdeling mellom søkere, medlemsstater, Kommisjonen og
Myndigheten,
f) utarbeiding av retningslinjer som kan lette den løpende anvendelsen av denne forordning,
g) reise- og oppholdsutgifter som medlemsstatenes sakkyndige pådrar seg som følge av at Kommisjonen utnevner
dem til å bistå sine sakkyndige i forbindelse med kontrollvirksomheten fastsatt i artikkel 68,
h) opplæring av kontrollpersonale,
i) finansiering av andre tiltak som er nødvendige for å sikre anvendelsen av forordningen vedtatt i henhold til
artikkel 68.
2.
Nødvendige bevilgninger i henhold til nr. 1 skal hvert regnskapsår godkjennes av budsjettmyndigheten.
6. mai Nr. 455 2015
666
Norsk Lovtidend
Artikkel 77
Veiledningsdokumenter
Kommisjonen kan etter framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 79 nr. 2 vedta eller endre tekniske
dokumenter og andre veiledningsdokumenter, f.eks. forklarende merknader eller veiledningsdokumenter om innholdet
i søknaden om mikroorganismer, feromoner og biologiske produkter, når det gjelder gjennomføringen av denne
forordning. Kommisjonen kan anmode Myndigheten om å utarbeide eller bidra til slike veiledningsdokumenter.
Artikkel 78
Endringer og gjennomføringstiltak
1.
Følgende tiltak, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, blant annet
ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4:
a) endringer av vedleggene, idet det tas hensyn til foreliggende vitenskapelig og teknisk kunnskap,
b) endringer i forordninger om opplysningskrav for aktive stoffer og plantevernmidler som nevnt i artikkel 8 nr. 1
bokstav b) og c), idet det tas hensyn til foreliggende vitenskapelig og teknisk kunnskap,
c) endringer i forordningen om ensartede prinsipper for vurdering og godkjenning av plantevernmidler som nevnt
i artikkel 29 nr. 6, idet det tas hensyn til foreliggende vitenskapelig og teknisk kunnskap,
d) en forordning om forlengelse av godkjenningsperioden nevnt i artikkel 17 annet ledd,
e) en forordning om opplysningskrav for beskyttende midler og synergister nevnt i artikkel 25 nr. 3,
f) en forordning om opprettelse av et arbeidsprogram for beskyttende midler og synergister nevnt i artikkel 26,
g) vedtakelse av de harmoniserte metodene nevnt i artikkel 29 nr. 4,
h) oppføring av formuleringsstoffer i vedlegg III som nevnt i artikkel 27 nr. 2,
i) utsettelse av datoen for anvendelse av denne forordning for midlertidige godkjenninger som nevnt i artikkel 30
nr. 3,
j) opplysningskrav i forbindelse med parallellhandel som nevnt i artikkel 52 nr. 4,
k) regler for anvendelsen av artikkel 54, særlig største tillatte mengde av plantevernmidler som kan slippes ut,
l) nærmere regler for hjelpestoffer som nevnt i artikkel 58 nr. 2,
m) en forordning som inneholder kravene til merking av plantevernmidler, som nevnt i artikkel 65 nr. 1,
n) en forordning om kontroller som nevnt i artikkel 68 tredje ledd.
2.
Eventuelle ytterligere tiltak for gjennomføringen av denne forordning kan vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3.
3.
Etter framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 79 nr. 2 skal det vedtas en forordning som
inneholder listen over aktive stoffer oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Disse stoffene skal anses å ha blitt
godkjent i henhold til denne forordning.
Artikkel 79
Komitéframgangsmåte
1.
Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved artikkel 58
i forordning (EF) nr. 178/2002.
2.
Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
3.
Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
4.
Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse,
samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
5.
Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og nr. 5 bokstav b) samt artikkel 7 i beslutning
1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Fristene fastsatt i artikkel 5a nr. 3 bokstav c) og nr. 4 bokstav b) og e) i beslutning 1999/468/EF skal være
henholdsvis to måneder, én måned og to måneder.
Kapittel XI
Overgangs- og sluttbestemmelser
Artikkel 80
Overgangstiltak
1.
på
a)
b)
c)
Når det gjelder framgangsmåten og vilkårene for godkjenning, får direktiv 91/414/EØF fortsatt anvendelse
aktive stoffer som det er truffet beslutning om i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i direktiv 91/414/EØF før 14. juni
2011,
aktive stoffer som er oppført i vedlegg I til forordning (EF) nr. 737/2007, 1
aktive stoffer for hvilke det er fastslått at søknadene er fullstendige i samsvar med artikkel 16 i forordning (EF)
nr. 33/2008,2
6. mai Nr. 455 2015
667
Norsk Lovtidend
d)
aktive stoffer for hvilke det er fastslått at søknadene er fullstendige i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF)
nr. 33/2008 før 14. juni 2011.
På grunnlag av undersøkelsen gjennomført i henhold til direktiv 91/414/EØF, skal en forordning om godkjenning
av et slikt stoff vedtas i samsvar med artikkel 13 nr. 2 i denne forordning. For aktive stoffer som nevnt i bokstav b) i
dette nummer skal nevnte godkjenning ikke betraktes som en fornyelse av godkjenningen nevnt i artikkel 14 i denne
forordning.
2.
Artikkel 13 nr. 1–4 og vedlegg II og III til direktiv 91/414/EØF får fortsatt anvendelse på aktive stoffer oppført
i vedlegg I til nevnte direktiv, og aktive stoffer godkjent i samsvar med nr. 1 i denne artikkel
a) for et tidsrom på fem år fra datoen for oppføring eller godkjenning for aktive stoffer som omfattes av artikkel 8
nr. 2 i direktiv 91/414/EØF,
b) for et tidsrom på ti år fra datoen for oppføring eller godkjenning for aktive stoffer som ikke var i omsetning 26.
juli 1993,
c) for et tidsrom på fem år fra datoen for fornyelse av oppføringen eller godkjenningen for aktive stoffer hvis
oppføring i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF utløper senest 24. november 2011. Denne bestemmelse får
anvendelse bare på opplysninger som er nødvendige for fornyelse av godkjenningen, og som er bekreftet å være
i samsvar med prinsippene for god laboratoriepraksis eller god forsøkspraksis senest den datoen.
3.
Dersom artikkel 13 i direktiv 91/414/EØF får anvendelse i samsvar med nr. 1 eller nr. 2 i denne artikkel, skal
den omfattes av eventuelle særlige bestemmelser om direktiv 91/414/EØF fastsatt i tiltredelsesakten for en
medlemsstats tiltredelse til Fellesskapet.
4.
Når det gjelder aktive stoffer hvis første godkjenning utløper senest 14. desember 2012, skal søknaden
omhandlet i artikkel 14 inngis av en produsent av det aktive stoffet til en medlemsstat, med kopi til de øvrige
medlemsstatene, Kommisjonen og Myndigheten, senest tre år før utløpet av den første godkjenningen.
5.
Beslutninger om søknader om godkjenning av plantevernmidler
a) i henhold til artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF som er til behandling i medlemsstatene, eller
b) som skal endres eller tilbakekalles etter oppføring i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF eller etter en godkjenning
i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, 14. juni 2011, skal treffes i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning før
den datoen.
Etter nevnte beslutning får denne forordning anvendelse.
6.
[Produkter merket i samsvar med artikkel 16 i direktiv 91/414/EØF kan fortsatt bringes i omsetning fram til
14. juni 2015.] «Plantevernmidler som er godkjent i henhold til nasjonalt regelverk som var gjeldende på
godkjenningstidspunktet, kan fortsatt markedsføres inntil de har blitt risikovurdert på nytt i henhold til forordning (EF)
nr. 1107/2009.»
7.
Innen 14. desember 2013 skal Kommisjonen utarbeide en liste over de stoffene oppført i vedlegg I til direktiv
91/414/EØF som oppfyller kriteriene fastsatt i nr. 4 i vedlegg II til denne forordning, og som bestemmelsene i artikkel
50 i denne forordning får anvendelse på.
1
2
EUT L 169 av 29.6.2007, s. 10.
EUT L 15 av 18.1.2008, s. 5.
Artikkel 81
Unntak for beskyttende midler og synergister, formuleringsstoffer og hjelpestoffer
1.
Som unntak fra artikkel 28 nr. 1 kan en medlemsstat for et tidsrom på fem år etter vedtakelsen av programmet
nevnt i artikkel 26, godkjenne omsetning på sitt territorium av plantevernmidler som inneholder beskyttende midler
og synergister som ikke er godkjent, men som omfattes av nevnte program.
2.
Som unntak fra artikkel 27, og uten at det berører fellesskapsretten, kan medlemsstatene anvende nasjonale
bestemmelser for formuleringsstoffer som ikke er oppført i vedlegg III, fram til 14. juni 2016.
Dersom en medlemsstat etter 14. juni 2016 har alvorlig mistanke om at et formuleringsstoff som ikke er oppført i
vedlegg III, sannsynligvis utgjør en alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller miljøet, kan den midlertidig
forby eller begrense bruken av det aktuelle formuleringsstoffet på sitt territorium. Medlemsstaten skal umiddelbart
underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om dette, og begrunne sin beslutning. Artikkel 71 får
anvendelse.
3.
Som unntak fra artikkel 58 nr. 1 kan medlemsstatene anvende nasjonale bestemmelser for godkjenning av
hjelpestoffer fram til vedtakelsen av de nærmere reglene nevnt i artikkel 58 nr. 2.
Artikkel 82
Revisjonsklausul
Innen 14. desember 2014 skal Kommisjonen legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om hvordan
den gjensidige anerkjennelsen av godkjenninger fungerer, og særlig om medlemsstatenes anvendelse av
bestemmelsene i artikkel 36 nr. 3 og artikkel 50 nr. 2, inndelingen av Fellesskapet i tre soner, anvendelsen av kriteriene
for godkjenning av aktive stoffer, beskyttende midler og synergister som fastsatt i vedlegg II og virkningen av dette
på mangfoldet i landbruket og landbrukets konkurranseevne samt på menneskers helse og miljøet. Rapporten kan ved
behov ledsages av egnede forslag til regelverk for å endre disse bestemmelsene.
6. mai Nr. 455 2015
668
Norsk Lovtidend
Artikkel 83
Oppheving
Uten at det berører artikkel 80, oppheves direktiv 79/117/EØF og 91/414/EØF, endret ved rettsaktene oppført i
vedlegg V, med virkning fra 14. juni 2011 uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til frister for
innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene fastsatt i nevnte vedlegg.
Henvisninger til de opphevede direktivene skal forstås som henvisninger til denne forordning. Særlig skal
henvisninger i andre deler av Fellesskapets regelverk, som forordning (EF) nr. 1782/2003, til artikkel 3 i direktiv
91/414/EØF tolkes som henvisninger til artikkel 55 i denne forordning.
Artikkel 84
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Innen 14. juni 2011 skal Kommisjonen vedta
a) en forordning som inneholder listen over aktive stoffer som allerede var godkjent da nevnte forordning ble
vedtatt,
b) en forordning om opplysningskrav for aktive stoffer som nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b),
c) en forordning om opplysningskrav for plantevernmidler som nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav c),
d) en forordning om ensartede prinsipper for risikovurdering av plantevernmidler som nevnt i artikkel 36,
e) en forordning som inneholder kravene til merking av plantevernmidler som nevnt i artikkel 65 nr. 1.
Denne forordning får anvendelse fra 14. juni 2011.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 21. oktober 2009.
For Europaparlamentet
J. BUZEK
President
For Rådet
C. MALMSTRÖM
Formann
► M1
Vedlegg I
Fastsettelse av soner for godkjenning av plantevernmidler som nevnt i artikkel 3 nr. 17
Sone A – nord
Følgende medlemsstater tilhører denne sonen:
Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Finland, Sverige, «Island, Norge»
Sone B – sentrum
Belgia, Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Irland, Luxembourg, Ungarn, Nederland, Østerrike, Polen, Romania,
Slovenia, Slovakia, Det forente kongerike, «Liechtenstein»
Sone C – sør
Bulgaria, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Kroatia, Kypros, Malta, Portugal
◄ M1
Vedlegg II
Framgangsmåte og kriterier for godkjenning av aktive stoffer, beskyttende midler og synergister i
samsvar med kapittel II
1.
1.1
1.2
1.3
Vurdering
Under vurderings- og beslutningsprosessen nevnt i artikkel 4–21 skal rapporterende medlemsstat
og Myndigheten samarbeide med søkerne for hurtig å løse eventuelle problemer eller for tidlig i
prosessen å klarlegge behovet for ytterligere forklaringer eller undersøkelser for å kunne vurdere
dokumentasjonen, herunder opplysninger som utelukker nødvendigheten av å begrense
godkjenningen, eller for å endre foreslåtte vilkår for bruken av plantevernmiddelet eller for å endre
dets art eller sammensetning for å sikre fullstendig overholdelse av kravene i denne forordning.
Myndighetens og den rapporterende medlemsstatens vurdering skal bygge på vitenskapelige
prinsipper og råd fra sakkyndige.
Under vurderings- og beslutningsprosessen nevnt i artikkel 4–21 skal medlemsstatene og
Myndigheten ta i betraktning alle ytterligere retningslinjer som er utarbeidet av Den faste komité
for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen med sikte på, der det er relevant, å justere
risikovurderingene.
6. mai Nr. 455 2015
2.
2.1
2.2
2.3
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
3.4.1
3.4.2
669
Norsk Lovtidend
Allmenne kriterier for beslutningstaking
Artikkel 4 skal anses å være oppfylt bare dersom det på grunnlag av den innsendte dokumentasjonen
forventes å være mulig i minst én medlemsstat å godkjenne minst ett plantevernmiddel som
inneholder det aktive stoffet for minst ett av de representative bruksområdene.
Framlegging av ytterligere opplysninger
I prinsippet skal et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist godkjennes bare dersom
det er sendt inn fullstendig dokumentasjon.
I unntakstilfeller kan et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist godkjennes før alle
opplysninger er sendt inn dersom
a) opplysningskravene er endret eller tilpasset etter at dokumentasjonen er sendt inn, eller
b) opplysningene anses å være rent bekreftende og bare har til formål å underbygge
beslutningen.
Begrenset godkjenning
Godkjenningen kan ved behov underlegges vilkår og begrensninger som nevnt i artikkel 6.
Dersom rapporterende medlemsstat anser at den innsendte dokumentasjonen mangler visse
opplysninger slik at det aktive stoffet bare kan godkjennes med begrensninger, skal den kontakte
søkeren på et tidlig tidspunkt for å innhente ytterligere opplysninger slik at disse begrensningene
eventuelt kan fjernes.
Kriterier for godkjenning av et aktivt stoff
Dokumentasjon
Dokumentasjonen som sendes inn i henhold til artikkel 7 nr. 1, skal inneholde alle opplysninger
som er nødvendige for å fastsette, der det er relevant, akseptabelt daglig inntak (ADI), akseptabelt
nivå for brukereksponering (AOEL) og akutt referansedose (ARfD).
I tilfeller der et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist har ett eller flere
representative bruksområder som omfatter bruk på fôr- eller næringsmiddelvekster eller indirekte
fører til restmengder i næringsmidler eller fôr, skal dokumentasjonen som sendes inn i henhold til
artikkel 7 nr. 1, inneholde opplysningene som er nødvendige for risikovurderings- og
håndhevingsformål.
Dokumentasjonen skal særlig gjøre det mulig å
a) fastsette restmengder av betydning,
b) foreta pålitelige anslag over restmengder i næringsmidler og fôr, herunder i etterfølgende
vekster,
c) foreta pålitelige anslag over tilsvarende restmengder med hensyn til virkningen av
bearbeiding og/eller blanding, der det er relevant,
d) gjøre det mulig ved hjelp av egnede og allment anvendte metoder å fastsette en grenseverdi
for restmengder for det aktuelle produktet og om nødvendig for produkter av animalsk
opprinnelse dersom produktet eller deler av det brukes som fôr,
e) gjøre det mulig, der det er relevant, å fastslå konsentrasjons- og fortynningsfaktorer som
skyldes bearbeiding og/eller blanding.
Dokumentasjonen som sendes inn i henhold til artikkel 7 nr. 1, skal være tilstrekkelig til at det,
der det er relevant, kan gjøres et anslag over det aktive stoffets skjebne og spredning i miljøet og
dets virkning på arter utenfor målgruppen.
Virkning
Et aktivt stoff alene eller sammen med et beskyttende middel eller en synergist skal godkjennes
bare dersom det for ett eller flere bruksområder er fastsatt at plantevernmiddelet etter behandling i
samsvar med god plantevernpraksis og under realistiske bruksforhold, er tilstrekkelig effektivt.
Dette kravet skal vurderes i samsvar med de ensartede prinsippene for vurdering og godkjenning av
plantevernmidler som nevnt i artikkel 29 nr. 6.
Metabolitters relevans
Der dette er relevant, skal den innsendte dokumentasjonen være tilstrekkelig omfattende til at
det er mulig å fastslå metabolittenes toksikologiske, økotoksikologiske eller miljømessige relevans.
Sammensetning av det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten
Spesifikasjonen skal angi minste renhetsgrad, identiteten til og høyeste tillatte innhold av urenheter
og, der det er relevant, av isomerer/diastereoisomerer og tilsetningsstoffer, samt innholdet av
urenheter av toksikologisk, økotoksikologisk eller miljømessig betydning innenfor akseptable
grenser.
Spesifikasjonen skal eventuelt være i samsvar med den relevante spesifikasjonen fra FNs
organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), der slik spesifikasjon finnes. Det kan imidlertid
vedtas strengere spesifikasjoner dersom dette er nødvendig av hensyn til menneskers eller dyrs helse
eller miljøet.
6. mai Nr. 455 2015
3.5
3.5.1
3.5.2
3.5.3
3.6
3.6.1
3.6.2
3.6.3
3.6.4
3.6.5
670
Norsk Lovtidend
Analysemetoder
Metodene for analyse av det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten slik det er
produsert, og for fastsettelse av urenheter av toksikologisk, økotoksikologisk eller miljømessig
betydning eller som forekommer i mengder større enn 1 g/kg i det aktive stoffet, det beskyttende
middelet eller synergisten slik det er produsert, skal være godkjent og ha vist seg å være tilstrekkelig
spesifikke, korrekt kalibrert, nøyaktige og presise.
Metodene for analyse av restmengder av det aktive stoffet og relevante metabolitter i plante-, dyreog miljømatriser og drikkevann, alt etter som, skal være validert og beviselig tilstrekkelig følsomme
med hensyn til mengdene som anses å gi grunn til bekymring.
Vurderingen er gjennomført i samsvar med de ensartede prinsippene for vurdering og godkjenning
av plantevernmidler som nevnt i artikkel 29 nr. 6.
Virkning på menneskers helse
Der det er relevant, skal ADI, AOEL og ARfD fastsettes. Ved fastsettelse av slike verdier skal en
egnet sikkerhetsmargin på minst 100 sikres med hensyn til virkningenes art og alvorlighetsgrad
samt sårbarhet hos særlige befolkningsgrupper. Når kritisk virkning anses å være av særlig
betydning, som utviklingsnevrotoksiske eller immuntoksiske virkninger, skal en økt
sikkerhetsmargin vurderes og ved behov anvendes.
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist skal godkjennes bare dersom det på grunnlag
av vurderingen av genotoksisitetsforsøk på høyere nivå som er utført i samsvar med
opplysningskravene for de aktive stoffene, de beskyttende midlene eller synergistene og andre
tilgjengelige opplysninger, herunder en gjennomgåelse av den vitenskapelige litteraturen, som er
gjennomgått av Myndigheten, ikke er klassifisert eller skal klassifiseres som et arvestoffskadelig
stoff i kategori 1A eller 1B i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008.
av vurderingen av forsøk for kreftframkallende virkning utført i samsvar med opplysningskravene
for de aktive stoffene, de beskyttende midlene eller synergistene og andre tilgjengelige
opplysninger, herunder en gjennomgåelse av den vitenskapelige litteraturen, som er gjennomgått av
Myndigheten, ikke er klassifisert eller skal klassifiseres som et kreftframkallende stoff i kategori
1A eller 1B i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008, med mindre menneskers
eksponering for nevnte aktive stoff, beskyttende middel eller synergist i et plantevernmiddel under
realistiske foreslåtte bruksforhold er ubetydelig, det vil si der produktet brukes i lukkede systemer
eller under andre forhold som utelukker kontakt med mennesker, og der rester av det aktive stoffet,
det beskyttende middelet eller synergisten i næringsmidler eller fôr ikke overskrider
standardverdien fastsatt i samsvar med artikkel 18 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 396/2005.
av vurderingen av forsøk for reproduksjonstoksisitet utført i samsvar med opplysningskravene for
de aktive stoffene, beskyttende midlene eller synergistene og andre tilgjengelige opplysninger,
herunder en gjennomgåelse av den vitenskapelige litteraturen, som er gjennomgått av Myndigheten,
ikke er klassifisert eller skal klassifiseres som et reproduksjonstoksisk stoff i kategori 1A eller 1B i
samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008, med mindre menneskers eksponering
for nevnte aktive stoff, beskyttende middel eller synergist i et plantevernmiddel under realistiske
foreslåtte bruksforhold er ubetydelig, det vil si der produktet brukes i lukkede systemer eller under
andre forhold som utelukker kontakt med mennesker, og der rester av det aktive stoffet, det
beskyttende middelet eller synergisten i næringsmidler eller fôr ikke overskrider standardverdien
fastsatt i samsvar med artikkel 18 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 396/2005.
av en vurdering av fellesskapsretningslinjer eller internasjonalt omforente retningslinjer for forsøk,
eller andre tilgjengelige opplysninger, herunder en gjennomgåelse av den vitenskapelige
litteraturen, som er gjennomgått av Myndigheten, ikke anses å ha hormonforstyrrende egenskaper
som kan forårsake skadevirkninger hos mennesker, med mindre menneskers eksponering for nevnte
aktive stoff, beskyttende middel eller synergist i et plantevernmiddel under realistiske foreslåtte
bruksforhold er ubetydelig, det vil si der produktet brukes i lukkede systemer eller under andre
forhold som utelukker kontakt med mennesker, og der rester av det berørte aktive stoffet,
beskyttende middelet eller synergisten i næringsmidler eller fôr ikke overskrider standardverdien
fastsatt i samsvar med artikkel 18 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 396/2005.
Innen 14. desember 2013 skal Kommisjonen legge fram for Den faste komité for
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen et utkast til tiltak med hensyn til særlige vitenskapelige kriterier
for fastsettelse av hormonforstyrrende egenskaper, som skal vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 79 nr. 4.
Inntil disse kriteriene er vedtatt, skal stoffer som er klassifisert eller skal klassifiseres som
kreftframkallende i kategori 2 og reproduksjonstoksiske i kategori 2 i samsvar med bestemmelsene
i forordning (EF) nr. 1272/2008, anses å ha hormonforstyrrende egenskaper.
6. mai Nr. 455 2015
3.7
3.7.1
3.7.1.1
3.7.1.2
3.7.1.3
3.7.2
3.7.2.1
3.7.2.2
3.7.2.3
3.7.3
671
Norsk Lovtidend
I tillegg kan stoffer som de som er klassifisert eller skal klassifiseres som reproduksjonstoksiske
i kategori 2 i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008, og som har
giftvirkninger på endokrine organer, anses å ha slike hormonforstyrrende egenskaper.
Skjebne og atferd i miljøet
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist skal godkjennes bare dersom det ikke anses
å være et persistent organisk forurensende stoff (POP).
Et stoff som oppfyller alle tre kriterier fastsatt i avsnittene nedenfor, er et POP-stoff.
Persistens
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller persistenskriteriet når det
foreligger dokumentasjon på at tiden det tar for en nedbrytning av 50 % (DT50) i vann er på over
to måneder, eller at dets DT50 i jord er på over seks måneder, eller at dets DT50 i sediment er på
over seks måneder.
Bioakkumulering
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller bioakkumuleringskriteriet når
det foreligger
– dokumentasjon på at dets biokonsentrasjonsfaktor eller bioakkumuleringsfaktor hos arter som
lever i vann, er større enn 5 000 eller, dersom slike opplysninger ikke foreligger, at
fordelingskoeffisienten n-oktanol/vann (log Ko/w) er større enn 5, eller
– dokumentasjon på at det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten gir andre
grunner til bekymring, f.eks. høy bioakkumulering hos arter utenfor målgruppen, høy
toksisitet eller økotoksisitet.
Potensial for spredning i miljøet over lange avstander:
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller kriteriet for potensial for
spredning i miljøet over lange avstander dersom
– målte nivåer av det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten på steder langt
fra utslippskildene kan gi grunn til bekymring,
– overvåkingsopplysninger viser at det aktive stoffet, det beskyttende middelet eller synergisten
kan ha blitt spredt over store avstander i miljøet via luft, vann eller trekkende arter, med
mulighet for overføring til et mottakermiljø, eller
– stoffets skjebne i miljøet og/eller modellresultater viser at det aktive stoffet, det beskyttende
middelet eller synergisten har potensial for spredning i miljøet over lange avstander gjennom
luft, vann eller trekkende arter, med potensial for overføring til et mottakermiljø på steder
langt fra utslippskildene. For et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist som
hovedsakelig spres gjennom luften, skal DT50 være på mer enn to dager.
å være et persistent, bioakkumulerende og giftig stoff (PBT).
Et stoff som oppfyller alle tre kriterier fastsatt i strekpunktene nedenfor, er et PBT-stoff.
Persistens
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller persistenskriteriet dersom
– halveringstiden i sjøvann er over 60 dager,
– halveringstiden i ferskvann eller estuarvann er over 40 dager,
– halveringstiden i sedimenter i sjøvann er over 180 dager,
– halveringstiden i sedimenter i ferskvann eller estuarvann er over 120 dager, eller
– halveringstiden i jord er over 120 dager.
Vurdering av persistens i miljøet skal bygge på tilgjengelige opplysninger om halveringstid
innsamlet under egnede forhold, som søkeren skal beskrive.
Bioakkumulering
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller bioakkumuleringskriteriet
dersom biokonsentrasjonsfaktoren er over 2 000.
Vurdering av bioakkumulering skal bygge på målte data for biokonsentrasjonen hos arter som
lever i vann. Opplysninger fra både ferskvanns- og sjøvannsarter kan benyttes.
Giftighet
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller giftighetskriteriet dersom
– langtidskonsentrasjonen uten observert virkning for sjøvanns- eller ferskvannsorganismer er
under 0,01 mg/l,
– stoffet er klassifisert som kreftframkallende (kategori 1A eller 1B), arvestoffskadelig
(kategori 1A eller 1B) eller reproduksjonstoksisk (kategori 1A, 1B eller 2) i samsvar med
forordning (EF) nr. 1272/2008, eller
– det finnes andre bevis på kronisk giftighet, fastsatt ved klassifikasjonene STOT RE 1 eller
STOT RE 2 i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008.
å være et svært persistent og svært bioakkumulerende stoff (vPvB).
6. mai Nr. 455 2015
3.7.3.1
3.7.3.2
3.8
3.8.1
3.8.2
3.8.3
3.9
3.10
4.
672
Norsk Lovtidend
Et stoff som oppfyller de to kriteriene fastsatt i strekpunktene nedenfor, er et vPvB-stoff.
Persistens
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller kriteriet «svært persistent»
dersom
– halveringstiden i sjøvann, ferskvann eller estuarvann er over 60 dager,
– halveringstiden i sedimenter i sjøvann, ferskvann eller estuarvann er over 180 dager, eller
– halveringstiden i jord er over 180 dager.
Bioakkumulering
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist oppfyller kriteriet «svært
bioakkumulerende» dersom biokonsentrasjonsfaktoren er over 5 000.
Økotoksikologi
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist skal godkjennes bare dersom
risikovurderingen viser at risikoene er akseptable ut fra kriteriene fastsatt i de ensartede prinsippene
for vurdering og godkjenning av plantevernmidler som nevnt i artikkel 29 nr. 6, under realistiske
foreslåtte bruksforhold for et plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet, det beskyttende
middelet eller synergisten. Ved vurderingen må det tas hensyn til virkningenes alvorlighetsgrad,
usikkerhetsmomenter i datamaterialet og antallet organismegrupper som det aktive stoffet, det
beskyttende middelet eller synergisten forventes å forårsake skadevirkninger hos gjennom den
tilsiktede bruken.
av en vurdering av fellesskapsretningslinjer eller internasjonalt omforente retningslinjer for forsøk,
ikke anses å ha hormonforstyrrende egenskaper som kan forårsake skadevirkninger hos organismer
utenfor målgruppen, med mindre eksponeringen av organismer utenfor målgruppen for nevnte
aktive stoff i et plantevernmiddel under realistiske foreslåtte bruksforhold er ubetydelig.
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist skal godkjennes bare dersom det etter en
hensiktsmessig risikovurdering på grunnlag av fellesskapsretningslinjer eller internasjonalt
omforente retningslinjer for forsøk, er fastslått at bruken under foreslåtte bruksforhold av
plantevernmidler som inneholder nevnte aktive stoff, beskyttende middel eller synergist
– vil føre til ubetydelig eksponering av honningbier, eller
– ikke har noen uakseptable akutte eller kroniske virkninger på bifolkets overlevelse og
utvikling, idet det tas hensyn til virkningen på honningbielarver og honningbienes atferd.
Definisjon av restmengder
Et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist skal godkjennes bare dersom det, der det
er relevant, kan fastsettes en definisjon av restmengder for risikovurderings- og håndhevingsformål.
Skjebne og atferd i grunnvann
Et aktivt stoff skal godkjennes bare dersom det for ett eller flere representative bruksområder er
fastslått at den forventede konsentrasjonen av det aktive stoffet eller metabolitter, nedbrytings- eller
reaksjonsprodukter i grunnvannet etter bruk av plantevernmiddelet under realistiske bruksforhold,
oppfyller de respektive kriterier i de ensartede prinsippene for vurdering og godkjenning av
plantevernmidler som nevnt i artikkel 29 nr. 6.
Stoff som skal erstattes
Et aktivt stoff skal godkjennes som et stoff som skal erstattes i henhold til artikkel 24, dersom
ett av følgende vilkår er oppfylt:
– dets ADI, ARfD eller AOEL er betydelig lavere enn for de fleste godkjente aktive stoffer i
stoffgruppene/brukskategoriene,
– det oppfyller to av kriteriene for å betraktes som et PBT-stoff,
– de kritiske virkningene av stoffet er av en slik art (f.eks. utviklingsnevrotoksiske eller
immuntoksiske virkninger) at de i kombinasjon med bruks-/eksponeringsmønstrene
innebærer at bruken, selv med svært strenge risikohåndteringstiltak (f.eks. fullgodt personlig
verneutstyr eller svært store buffersoner) kan gi grunn til bekymring, f.eks. i form av en høy
potensiell risiko for grunnvannet,
– det inneholder en betydelig andel ikke-aktive isomerer,
– det er klassifisert eller skal klassifiseres som kreftframkallende stoff i kategori 1A eller 1B i
samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008, dersom stoffet ikke er
utelukket i samsvar med kriteriene fastsatt i nr. 3.6.3,
– det er klassifisert eller skal klassifiseres som reproduksjonstoksisk i kategori 1A eller 1B i
samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008, dersom stoffet ikke er
utelukket i samsvar med kriteriene fastsatt i nr. 3.6.4,
6. mai Nr. 455 2015
673
Norsk Lovtidend
–
dersom det på grunnlag av en vurdering av fellesskapsretningslinjer eller internasjonalt
omforente retningslinjer for forsøk eller andre tilgjengelige opplysninger, som er gjennomgått
av Myndigheten, anses å ha hormonforstyrrende egenskaper som kan forårsake
skadevirkninger hos mennesker, dersom stoffet ikke er utelukket i samsvar med kriteriene
fastsatt i nr. 3.6.5.
Aktive stoffer med lav risiko
Et aktivt stoff skal ikke anses å ha lav risiko dersom det i samsvar med forordning (EF) nr.
1272/2008 er klassifisert eller skal klassifiseres som minst ett av følgende:
– kreftframkallende,
– arvestoffskadelig,
– reproduksjonstoksisk,
– sensibiliserende kjemikalier,
– svært giftig eller giftig,
– eksplosivt,
– etsende.
Det skal heller ikke betraktes som et stoff med lav risiko dersom
– det er persistent (halveringstiden i jord er over 60 dager),
– biokonsentrasjonsfaktoren er over 100,
– det anses som en hormonhermer, eller
– det har nevrotoksiske eller immuntoksiske egenskaper.
5.
Vedlegg III
Liste over formuleringsstoffer som ikke er godkjent for bruk i plantevernmidler som nevnt i artikkel 27.
Vedlegg IV
Sammenlignende vurdering i henhold til artikkel 50
1.
Vilkår for sammenlignende vurdering
Når det vurderes å avslå eller tilbakekalle en godkjenning for et plantevernmiddel til fordel for et alternativt
plantevernmiddel eller en kjemikaliefri bekjempelsesmetode eller forebyggende metode («erstatning»), skal
alternativet ut fra foreliggende vitenskapelig og teknisk kunnskap utgjøre en betydelig lavere risiko for helsen
eller miljøet. Alternativet skal vurderes for å fastslå om det kan brukes med tilsvarende virkning på
målorganismen og uten større økonomiske og praktiske ulemper for brukeren.
Ytterligere vilkår for å avslå eller tilbakekalle en godkjenning er som følger:
a) en erstatning skal foretas bare dersom andre metoder eller de aktive stoffenes kjemiske mangfold er
tilstrekkelig til å redusere forekomsten av resistens hos målorganismen til et minimum,
b) en erstatning skal foretas bare for plantevernmidler hvis bruk utgjør en betydelig høyere risiko for
menneskers helse eller miljøet, og
c) en erstatning skal foretas bare etter at det, om nødvendig, er gitt mulighet for å høste erfaringer fra praktisk
bruk, dersom slike erfaringer ikke allerede foreligger.
2. Betydelig risikoforskjell
Vedkommende myndigheter skal vurdere i hvert enkelt tilfelle hva som utgjør en betydelig risikoforskjell.
Det aktive stoffets og plantevernmiddelets egenskaper og risikoen for at ulike befolkningsundergrupper
(yrkesbrukere eller ikke-yrkesbrukere, andre tilstedeværende, arbeidstakere, beboere, særlig sårbare grupper
eller forbrukere) eksponeres direkte eller indirekte gjennom næringsmidler, fôr, drikkevann eller miljøet, skal
tas i betraktning. Andre faktorer som hvor strenge de pålagte begrensningene for bruk og foreskrevet personlig
verneutstyr er, skal også tas i betraktning.
For miljøet anses en faktor på 10 eller mer for forholdet mellom giftighet og eksponering (TER) for ulike
plantevernmidler, dersom det er relevant, som en vesentlig risikoforskjell.
3. Vesentlige praktiske eller økonomiske ulemper
Med vesentlige praktiske eller økonomiske ulemper for brukeren menes en større målbar forringelse av
arbeidsmetoder eller forretningsvirksomhet som fører til en manglende evne til å opprettholde tilstrekkelig
kontroll over målorganismen. En slik større forringelse kan f.eks. være at det teknisk eller økonomisk ikke er
mulig å bruke alternativet.
Dersom en sammenlignende vurdering viser at begrensninger på og/eller forbud mot bruk av et
plantevernmiddel kan medføre en slik ulempe, skal dette tas i betraktning i beslutningsprosessen. Denne
situasjonen skal underbygges.
Ved den sammenlignende vurderingen skal det tas hensyn til godkjente bruksområder av mindre betydning.
6. mai Nr. 455 2015
674
Vedlegg V
Opphevede direktiver med endringer som nevnt i artikkel 83
Rettsakter som endrer direktiv 91/414/EØF
Direktiv 93/71/EØF
Direktiv 94/37/EF
Direktiv 94/79/EF
Direktiv 95/35/EF
Direktiv 95/36/EF
Direktiv 96/12/EF
Direktiv 96/46/EF
Direktiv 96/68/EF
Direktiv 97/57/EF
Direktiv 2000/80/EF
Direktiv 2001/21/EF
Direktiv 2001/28/EF
Direktiv 2001/36/EF
Direktiv 2001/47/EF
Direktiv 2001/49/EF
Direktiv 2001/87/EF
Direktiv 2001/99/EF
Direktiv 2001/103/EF
Direktiv 2002/18/EF
Direktiv 2002/37/EF
Direktiv 2002/48/EF
Direktiv 2002/64/EF
Direktiv 2002/81/EF
Direktiv 2003/5/EF
Direktiv 2003/23/EF
Direktiv 2003/31/EF
Direktiv 2003/39/EF
Direktiv 2003/68/EF
Direktiv 2003/70/EF
Direktiv 2003/79/EF
Direktiv 2003/81/EF
Direktiv 2003/82/EF
Direktiv 2003/84/EF
Forordning (EF) nr. 806/2003
Direktiv 2004/20/EF
Direktiv 2004/30/EF
Direktiv 2004/58/EF
Direktiv 2004/60/EF
Direktiv 2004/62/EF
Direktiv 2004/66/EF
Direktiv 2004/71/EF
Direktiv 2004/99/EF
Direktiv 2005/2/EF
Direktiv 2005/3/EF
Direktiv 2005/25/EF
Direktiv 2005/34/EF
Direktiv 2005/53/EF
Direktiv 2005/54/EF
Direktiv 2005/57/EF
Direktiv 2005/58/EF
Direktiv 2005/72/EF
Direktiv 2006/5/EF
Direktiv 2006/6/EF
Direktiv 2006/10/EF
Direktiv 2006/16/EF
Direktiv 2006/19/EF
A. Direktiv 91/414/EØF
Frist for innarbeiding
3. august 1994
31. juli 1995
31. januar 1996
30. juni 1996
30. april 1996
31. mars 1997
30. april 1997
30. november 1997
1. oktober 1997
1. juli 2002
1. juli 2002
1. august 2001
1. mai 2002
31. desember 2001
31. desember 2001
31. mars 2002
1. januar 2003
1. april 2003
30. juni 2003
31. august 2003
31. desember 2002
31. mars 2003
30. juni 2003
30. april 2004
31. desember 2003
30. juni 2004
30. september 2004
31. mars 2004
30. november 2004
30. juni 2004
31. januar 2005
30. juli 2004
30. juni 2004
30. april 2005
30. september 2004
–
31. juli 2005
30. november 2004
31. august 2005
28. februar 2005
31. mars 2005
1. mai 2004
31. mars 2005
30. juni 2005
30. september 2005
30. september 2005
28. mai 2006
30. november 2005
31. august 2006
31. august 2006
31. oktober 2006
31. mai 2006
31. desember 2006
31. mars 2007
31. mars 2007
30. september 2006
31. januar 2007
30. september 2006
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
675
Direktiv 2006/39/EF
Direktiv 2006/41/EF
Direktiv 2006/45/EF
Direktiv 2006/64/EF
Direktiv 2006/74/EF
Direktiv 2006/75/EF
Direktiv 2006/85/EF
Direktiv 2007/5/EF
Direktiv 2007/6/EF
Direktiv 2007/21/EF
Direktiv 2007/25/EF
Direktiv 2007/31/EF
Direktiv 2007/50/EF
Direktiv 2007/52/EF
Direktiv 2007/76/EF
Direktiv 2008/40/EF
Direktiv 2008/41/EF
Direktiv 2008/45/EF
Direktiv 2008/66/EF
Direktiv 83/131/EØF
Norsk Lovtidend
31. juli 2007
31. januar 2007
18. september 2006
31. oktober 2007
30. november 2007
31. mars 2007
31. januar 2008
1. januar 2007
30. juni 2007
30. juni 2007
30. juni 2007
30. juni 2007
30. juni 2007
30. juni 2007
31. mars 2008
31. juli 2007
12. desember 2007
31. mars 2008
1. september 2007
31. mai 2008
31. mars 2008
30. april 2009
30. april 2009
30. juni 2009
8. august 2008
30. juni 2009
B. Direktiv 79/117/EØF
1. oktober 1984
1. januar 1986
–
1. juli 1987
1. januar 1988 og
1. januar 1989
1. januar 1988
31. desember 1989
1. januar 1991
31. desember 1990 og
30. september 1990
31. mars 1992
–
–
Forordninger i pdf
Forordning (EU) nr. 540/2011 (ikke konsolidert)
Nedenfor gjengis til informasjon norsk uoffisiell oversettelse av forordning (EU) nr. 540/2011. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 541/2011, forordning (EU) nr. 542/2011,
6. mai Nr. 455 2015
676
Norsk Lovtidend
921/2014 og forordning (EU) nr. 922/2014)
Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnrettsakten, men gjengis nedenfor. I tillegg gjelder følgende
generelle EØS-tilpasning av grunnrettsakten i samsvar med EØS-avtalen vedlegg 2 kapittel XV:
«EFTA-landene står fritt til å begrense adgangen til sine markeder for plantevernmidler som inneholder aktive
stoffer som har blitt godkjent i henhold til Rådsdirektiv 91/414/EØF eller overgangsbestemmelser i forordning (EF)
nr. 1107/2009 artikkel 80.»
► B Forordning (EU) nr. 540/2011
som endret ved
6. mai Nr. 455 2015
677
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
678
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
679
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
680
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
681
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
682
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
683
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 455 2015
684
Norsk Lovtidend
Nedenfor gjengis til informasjon norske uoffisielle oversettelser av forordninger om avslag på godkjenning av
aktive stoffer som ikke følger av § 4:
6. mai Nr. 455 2015
685
Norsk Lovtidend
Nedenfor gjengis til informasjon norske uoffisielle oversettelser av forordninger vedrørende datakrav ved
godkjenning av aktive stoffer:
Nedenfor gjengis til informasjon norske uoffisielle oversettelser av forordninger vedrørende datakrav for
godkjenning av plantevernmidler:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk uoffisiell oversettelse av forordning vedrørende krav til ensartede prinsipper
ved vurdering og godkjenning av plantevernmidler:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk uoffisiell oversettelse av forordning vedrørende merkekrav for
plantevernmidler. Alle tillegg til rettsakten som følger av EØS-tilpasninger i EØS-avtalen vedlegg 2 kapittel XV er
innarbeidet i det vedlagte dokumentet:
Nedenfor gjengis til informasjon norske uoffisielle oversettelser av forordninger vedrørende utløpsdatoer for
godkjenning av visse aktive stoffer:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk uoffisiell oversettelse av forordning om prosedyre for fornyelse av aktive
stoffer i henhold til forordning (EF) nr. 1107/2009:
6. mai Nr. 456 2015
686
Norsk Lovtidend
Nedenfor gjengis til informasjon norske uoffisielle oversettelser av forordninger vedrørende oppgavefordeling
mellom medlemsland:
6. mai Nr. 456 2015
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 6. mai 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort
8. mai 2015 kl. 15.30.
I
Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater
Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise
i Norge pr. 6. mai 2015, jf. utlendingsforskriften § 3–1 første ledd bokstav e og § 3–3 annet ledd:
Albania4
Amerikas Forente Stater
Andorra
Antigua og Barbuda
Argentina
Australia
Bahamas
Barbados
Belgia
Bermuda1
Bosnia-Hercegovina4
Brasil
Brunei
Bulgaria
Canada
Chile
Costa Rica
Danmark
El Salvador
Estland
Finland
Forente arabiske emirater
Frankrike
Guatemala
Hellas
Honduras
Hongkong2
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Kroatia
Kypros
7. mai Nr. 457 2015
687
Norsk Lovtidend
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Macao3
Makedonia4
Malaysia
Malta
Mauritius
Mexico
Moldova4
Monaco
Montenegro4
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Panama
Paraguay
Polen
Portugal
Romania
St. Kitts og Nevis
San Marino
Serbia4
Seychellene
Singapore
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia6
Sveits
Sverige
Sør-Korea
Taiwan5
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Uruguay
Vatikanstaten
Venezuela
Østerrike
1
2
3
4
5
6
Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass.
Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)–pass.
Gjelder innehavere av Macao SAR-pass.
Gjelder innehavere av biometriske pass.
Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer.
Gjelder også følgende britiske borgere:
–
British nationals (Overseas)
–
British overseas territories citizens (BOTC)
–
British overseas citizens (BOC)
–
British protected persons (BPP)
–
British subjects (BS).
II
Endringene trer i kraft 6. mai 2015.
7. mai Nr. 457 2015
Forskrift om endring i forskrift om bruk av forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. mai 2015 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 42. Fremmet av Justisog beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. mai 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 15. juni 2001 nr. 634 om bruk av forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker gjøres følgende endringer:
7. mai Nr. 457 2015
688
Norsk Lovtidend
§ 1, 01– første kolon skal lyde:
Overtredelse av lov om fritids- og småbåtloven § 23, § 23a, § 27 og § 28:
Ny § 1, 01 K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T og U skal lyde:
01K –
01L –
01M –
01N –
01O –
01P –
01Q –
01R –
01S –
01T –
01U –
Manglende bruk av vest:
Manglende bruk av vest for en person under 15 år:
Manglende bruk av vest for to personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for tre personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for fire personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for fem personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for seks personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for syv personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for åtte personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for ni personer under 15 år:
Manglende bruk av vest for ti eller flere personer under 15 år:
– kr
– kr
– kr
– kr
– kr
– kr
– kr
– kr
– kr
– kr
– kr
500
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
5000
II
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2013
2014
2014
2015
Feil i hefte nr.
11
1
17
2
Side
1821
30
2854
260
Gjelder
Forskrift
Forskrift
Forskrift
Forskrift
nr. 844
nr. 1739
nr. 1787
nr. 184
Se rettelse i nr.
1
2
2
3
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: ltavd1@lovdata.no
07 Xpress AS, Oslo. 06.2015.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2015104

NORSK LOVTIDEND

Transcription

Similar documents

divinol_lithogrease_000_no_2014.12.01

Myndighetsoverføring og EU

Pelagic 100 Subsea Control Fluid

Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate

0890 104 1 - Elektrofett

0893 2430 50 - SKRUESIKRING M 50 G

SIKKERHETSDATABLAD

CHROMOL - Ecolab

WCP712 White Contrast Paint Aerosol

Sikkerhetsdatablad Reglone