Anja (31) foretrekker tog – selv om de er stappfulle

Transcription

Jernbane
Jernbanemagasinet nr. 5-2015
3D:
RIMELIGERE
JERNBANE
OSLO-STOCKHOLM:
SLIK KAN TOGET
DANKE UT FLYET
GODS:
STRAKSTILTAK
MED EFFEKT
Rekordvekst
Anja (31) foretrekker tog – selv om de er stappfulle.
Togtrafikken øker mye mer enn forutsett.
Hadde det vært opp
til meg, skulle leveransen av Flirt fortsatt inn i evigheten!
TOM INGULSTAD,
persontrafikkdirektør i NSB
Bildet ¦ Vedlikehold
Jernbane
J E R N B A N E M AGA SI N E T
nr. 5-2015
Ansvarlig redaktør:
SV E I N HOR R I SL A N D
Redaktør:
T OR E HOLT E T
Fotojournalist:
Ø YST E I N GRU E
Journalist:
A RV I D B Å R D ST U
Medarbeidere i dette nummeret:
Britt-Johanne Wang, Harald Vingelsgård, Njål Svingheim og Elizabeth
Bergli Kjønø
Adresse, redaksjonen:
Tore Holtet
Jernbaneverket HK
Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo
22 45 52 98 (916 55 298)
E-post: tore.holtet@jbv.no
Redaksjonen avsluttet 27.08.2015
DET STORE BILDET
9 veksler på 14 timer
Utgitt av:
Jernbaneverket
Stortorvet 7
Oslo
www.jernbaneverket.no
Opplag: 7 600
Design:
R E DI N K
CH R I ST E N PE DE R SE N
www.redink.no
Forsidefoto:
BRIAN CLIFF OLGUIN
Trykk og distribusjon:
R K GR A F I SK
ISSN 1891-1676
www.jernbaneverket.no/
jernbanemagasinet
2 Jernbanemagasinet ¦ Nummer 5 ⁄ 2015
tekst TORE HOLTET foto BRIAN CLIFF OLGUIN
«FORSINKELSER I TOGTRAFIKKEN på
grunn av signalfeil på Skøyen stasjon …»
Knapt en togpassasjer har unngått å høre disse
ordene. I sommer ble det gjort en stor jobb for å
unngå gjentatte tekniske feil på Skøyen. I løpet
av 14 dager ble en rekke arbeider utført. Den største jobben var å bytte ut ni nedslitte sporveksler
i et av de mest trafikkerte stasjonsområdene
på det norske jernbanenettet. Prosjektleder
Martin Algrøy forteller at sporvekslene ble bygd
i Sverige og heist på plass i løpet av 14 timer. På
forhånd hadde entreprenørene revet de gamle og
klargjort for de nye vekslene, som hver er utstyrt
med topp moderne drivmaskiner. Samtidig ble
det nedlagt et stort vedlikeholdsarbeid på flere
av de resterende 20 sporvekslene. I det hele tatt
framstår Skøyen i langt bedre forfatning enn på
lenge. Alle utvendige signalkabler er byttet ut,
og ikke minst: Et nytt sporvekselvarmeanlegg
er nå på plass vest for Oslotunnelen, der 850
tog passerer i døgnet. //
Nummer 5/2015 ¦ Jernbanemagasinet 3
aktuelt
SIGNALER
INNHOLD NR. 5 -2015
08
14
20
22
36
Hovedsaken: Rekordveksten
Godstiltak
må forplikte
Det store
spranget
Studenter
i nøkkelrolle
Nytt tog på
sprengt bane
Pendlertrafikken på Østlandet har økt med sju-åtte
prosent hvert år siden 2011, da den gradvise omleggingen til ny rutemodell startet. En slik vekst er unik i
norsk jernbanes nyere historie. Hvis kollektivtrafikken
for øvrig hadde vokst like mye, hadde biltrafikken gått
ned. Baksiden av medaljen er at togene er stappfulle …
Jernbaneverkets nye
«godsgeneral» vil ha med
næringslivet på et felles
løft for gods på bane, men
han presiserer at tiltakene
må forplikte alle aktører.
Bli med på en historisk togreise – da lokfører Robert
Lund satte seg bak spakene i det første ERTMSutstyrte Flirt-toget på
Østfoldbanen Østre linje.
Studenter ved NTNU i
Trondheim vil få en nøkkelrolle når Jernbaneverket tar
i bruk 3D i planlegging og
bygging av nytt InterCitynett på Østlandet.
Jernbanen mellom Oslo
og Stockholm har sørget
for å knytte bånd mellom
land og folk i 144 år. Nå
ivrer svenskene for ny
bane Lillestrøm–Arvika.
Les også:
Vi må i større
grad tenke:
Dette er godt
nok.
13 Tog som innfrir
16 Ser lyset for gods på bane
26 Nye tømmerterminaler
28 Spagetti av stål
32 Få vilttiltak hjelper
42 Jernbaneteknikeren
46 Et eventyr på skinner
ROGER KORMESETH,
godsgeneral
TURISTTOGENE:
Rekordveksten
En strålende sommer
I media over hele verden flommer det
over av skryt av turistbanene i Norge.
Det gir en flom av turister tilbake.
Av Elisabeth Enger
tekst ARVID BÅRDSTU foto LEIF JOHNNY OLESTAD
NSB RAPPORTERER om svært hyggelige tall for
persontrafikken med tog. Regiontogtrafikken har
i årets fire første måneder økt med 5,2 prosent
i forhold til i fjor, og lokaltogtrafikken har økt
med hele sju prosent hvert år fra 2011. Alt dette
viser at de investeringene og utbedringene som
er gjort de siste årene, har hatt stor verdi for
samfunnet. Den nye rutemodellen er en suksess!
SELV OM SOMMERVÆRET lot vente
lenge på seg, kommer det bare godlåter fra
Flåmsbana og Raumabanen når sommertrafikken 2015 skal oppsummeres.
– Vi har hatt flere reisende enn i fjor og vi ligger
foran budsjett, forteller Terje Fossum, salgs- og
markedsleder i NSB fornøyd.
NSB har nå noen somre kjørt med lokomotivet
Di4 og fem B5-vogner mellom Åndalsnes og Bjorli
for cruisebåtene og type 93 (motorvogn) på ordinære avganger. Det skal de fortsette med også neste år.
Snart blir det også bygging av ny holdeplass
rett mot Trollveggen.
– Etter planen blir holdeplassen bygd neste år
for å kunne tas i bruk i 2017, forteller Fossum,
som kjører sommerproduksjon på Raumabanen
fra slutten av mai til begynnelsen av september.
Samtidig vet vi at kapasiteten i jernbanenettet
nå er utnyttet maksimalt på flere steder. Derfor er
det planarbeidet som nå pågår for fullt fram mot
neste nasjonale transportplan, så utrolig viktig.
Hvordan kan vi best løse kapasitetsutfordringene og bidra til at jernbanetrafikken fortsetter å
vokse – ikke minst rundt de store byene våre?
Og hvordan sikrer vi samtidig gode vekstvilkår
for godstransporten på skinner?
Vi skal tenke langsiktig, men vi skal også ha
full oppmerksomhet rundt det som skjer i dag,
i morgen og den nærmeste tiden framover. Og
nå skjer det mye! I sommer har vi hatt rekordhøy
aktivitet i vedlikeholds- og fornyelsesarbeidet.
Skinner og sviller og sporveksler er byttet ut i
store mengder, det ballastrenses og rassikres
og i Oslo ble store deler av Brynsbakken gravd
opp og forbedret.
Og så åpnes mye nytt. Tverlandet holdeplass
på Nordlandsbanen, Steinberg stasjon, lange
kryssingsspor på Ofotbanen - og ikke minst er
første strekning med det nye signalsystemet
ERTMS nettopp satt i drift. Ut over høsten kommer det enda mer.
Det går framover! //
STORSLÅTT OG VAKKERT: Et
turisttog på vei ned Romsdalen med
Trollveggen i bakgrunnen.
Flåmsbana. Fortsatt er Flåmsbana selve stjernen
i tilbudet til turister som vil se noe helt eksepsjonelt vilt og vakkert. Daglig leder i Flåm utvikling
AS, Sivert Bakk, rapporterer om besøkstall langt
over forventningene:
– Ved utgangen av juli lå vi åtte prosent over
fjoråret. I år har vi kjørt med El18-lok, som vi
er veldig førnøyde med. Oppgraderingen av B3vognene ble også veldig bra, sier Bakk.
Flåmsbana er heftig markedsført gjennom
mange år. Det har kostet, men så er resultatet i
form av billettsalg desto hyggeligere.
År for år blir sesongen på Flåmsbana utvidet. I
år kjører de sommerproduksjon helt til 4. oktober.
aktuelt
3
milliarder kroner er beregnet etterslep
i vedlikeholdet på Nordlandsbanen. Per
kilometer jernbane er det på linje med
resten av det norske jernbanenettet.
25
prosent nedgang i trafikken mellom
Helsingfors og St. Petersburg i løpet
av ett år gir billigsalg på togbilletter.
Ikke så stas å reise til Russland lenger.
I GRUNNEN: Ragnhild Wahl (t.v.)
og Margareta Viklund finner litt
av hvert under jordas overflate.
Disse dataene blir nå lagt inn i en
nasjonal database.
67,3
millioner flere reiste med tog i første
kvartal i år sammenlignet med i fjor
i Storbritannia, melder Office of Rail
and Road. Det er opp 4,2 prosent.
478 tusen kroner var gjennomsnittslønna
for kvinnene i CargoNet i fjor. Mennene, som er i flertall, må nøye seg med
469 000, går det fram av årsmeldinga.
PARKERING
EFFEKTIVT: Intense arbeidsøkter
og god flyt i arbeidet gjorde at
kryssingssporet på Rombak ble
ferdig ett år før tiden. Det vil gi
bedre punktlighet på Ofotbanen.
P-pilot i Trøndelag
Nok en gang er det klekket ut
en teknologisk verdensnyhet i Trøndelag. I Melhus får 150–200 prøvekaniner med periodekort på tog eller buss
være med på utviklingen av en app
som går ut på å sikre seg parkeringsplass før man kjører hjemmefra. Det er
satt av 60 parkeringsplasser ved Melhus skysstasjon til forsøket. Forsøkspersonene kan sjekke om én av disse
er ledig og booke den via app’en fra
kjøkkenkrakken hjemme før de kjører
stressløst til stasjonen. Utviklingen av
appen er et spleiselag der Melhus kommune og Miljøpakken for Trondheim
går inn med penger sammen med
Jernbaneverket, som har gitt tilsagn
om en drøy million. Parkeringen er
kun ment for pendlere. De som skal
til Syden, får parkere et annet sted.
DATABASE FOR ALLE
Grunnundersøkelser i tusentall
OFOTBANEN
Rombak klar for lange malmtog
Den nasjonale databasen over grunnundersøkelser er voldsomt lønnsom.
Den skal dessuten være tilgjengelig for alle.
Når det 1120 meter lange kryssingssporet på Rombak tas i bruk i høst, kan to
750 meter lange malmtog krysse på alle stasjonene på Ofotbanen.
tekst og foto ARVID BÅRDSTU
tekst og foto NJÅL SVINGHEIM
NADAG heter databasen
i forkortet versjon for Nasjonal
database for grunnundersøkelser. Databasen eies av Norges
geologiske undersøkelse (NGU),
men har Jernbaneverket som en
sentral og villig partner og deleier på linje med Statens vegvesen
og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Felles for alle
disse offentlige etatene er at de
både sitter på en mengde data
om undergrunnen i fedrelandet – og at de vil trenge data til
stadighet også i fremtiden. Disse
dataene er gull verdt.
– Vista Analyse presenterte en
rapport på forsommeren som viser at en kostnad på 2,5 millioner
kroner per år vil gi en innsparing for brukerne på 16 millioner
– minst. Det er en trend i tiden at
vi skal dele. I dette tilfellet deler vi på data som er resultat av
grunnundersøkelser gjennom
mange tiår på det offentliges
bekostning, forklarer Ragnhild
Wahl, sjef for FoU og strategi i
Teknologistaben.
Stor jobb. Enkelte deler av landet er pepret med nålestikk ned
i grunnen. Bare Statens vegvesen
antar at de har en million grunnboringsdata. Jernbanen har data
samlet inn over hundre år. Nå
skal disse dataene, som befinner
seg i ProArc, tilpasses formatet
Med Nadag
kan man enkelt
sjekke om det er
gjort grunnundersøkelser på
forhånd.
MARGARETA VIKLUND,
geotekniker
for Nadag. Det er ingen liten jobb.
– Etter hvert er planen også å
få lagt inn data fra fjellboringer
og andre undersøkelser av undergrunnen, forteller geotekniker Margareta Viklund. Besparelsene databasen gir, forklarer
hun slik:
– Med Nadag kan man enkelt
sjekke om det er gjort grunnundersøkelser på forhånd. Tanken
er at dette med tiden også kan
gjøres i Jernbaneverkets eget
kart. Hvis det finnes data fra før,
trenger man ikke nødvendigvis
å foreta nye undersøkelser. Man
får ned kostnadene både ved å
lete etter data og ved å slippe å
utføre dublerte undersøkelser.
ROMBAK ER DEN SISTE
av mellomstasjonene på Ofotbanen som får lengre kryssingsspor. Arbeidet startet i fjor sommer da det ble sprengt ut 100 000
kubikkmeter med stein i det bratte
terrenget på Rombak. Disse massene ble brukt til en linjeomlegging som gir en bedre trasé.
I den korte sommersesongen i
år har byggingen av nye spor gått
for fullt. Lengden på kryssingssporet økes fra 550 til 1120 meter og
samtidig blir alle spor fornyet. Det
samme gjelder kontaktledningen
og det utvendige signalanlegget.
Rombak ligger uveisomt til.
Men ved å utvide en anleggsvei
fra kraftutbyggingen i området,
har man fått tilgang til stasjonen.
Arbeidsøktene er intensive. Hver
natt fra klokka 03.00 til klokka
10.00 er det jobbet for fullt, og
det er bygget for mellom 40 og
50 millioner i måneden.
Utfordrende anleggsarbeid. – På
12 uker har vi bygget tre kilometer med nytt spor, bygd fem sporveksler, nytt kontaktledningsanlegg og ny plattform på 152 meter
for persontrafikken, forteller prosjektleder på Rombak krysningsspor, Trond Hermansen.
Når det ikke har vært arbeid i
sporet, har det gått tog der. Det
er malmtogene, som det går 1012 av i hver retning i døgnet, per-
sontogene og ikke minst godstogene til og fra Sør-Norge som
må frem. Om lag 90 prosent av
dagligvarene til Nord-Norge
kommer med Ofotbanen.
– Det er utfordrende å få til en
effektiv framdrift samtidig som
vi må sikre at togtrafikken kan
gå som planlagt, innrømmer
Hermansen.
Neste tiltak for mer kapasitet
på Ofotbanen vil komme ved
Djupvik, midt mellom Narvik
og Straumsnes stasjoner. Der
skal det bygges et nytt hovedspor i tunnel slik at dagens spor
blir kryssingsspor. De første forberedende arbeidene vil starte i
år, med planlagt åpning i 2017.
STEINBERG
Innspurt før
prøveperiode
Steinberg stasjon mellom
Mjøndalen og Hokksund er snart klar
for gjenåpning. Det siste halve året
har det pågått omfattende arbeider
på stasjonen som skal være klar til
prøvedrift med faste togstopp for alle
tog i pendelen Kongsberg-Eidsvoll fra
midten av september. Nå er det bare
enkelte tog som stopper på Steinberg.
Faste togstopp uten at det forstyrrer
den berømte grunnruta kan gjøres fordi det i løpet av sommeren er utført
et omfattende arbeid som innebærer
nedlegging av Rødgata planovergang
på Gulskogen og samtidig innkjør for
tog ved Hokksund stasjon. Dette for å
spare inn kjøretid for å unngå avvik på
en sterkt trafikkert, enkeltsporet strekning. Også på Steinberg er det gjort
mye. Totalt har alle tiltakene hatt en
prislapp på rundt 210 millioner kroner.
HOVEDSAKEN ¦ JERNBANESUKSESS
En halvtime med
tog til Oslo er veldig deilig. Mange
av våre naboer har
kjøpt bolig i Eidsvoll
på grunn av toget,
ANJA LYNG BÆKKEN
TOGET SLÅR
ALLE REKORDER
– Jeg ville aldri kjørt bil til og fra Oslo hver dag! Det sier Anja Lyng Bækken.
Med tre tog i timen mellom Eidsvoll og Oslo er toget hennes naturlige
transportvalg. Stadig flere tenker som henne. «Togrevolusjonen»
på Østlandet har gitt rekordstor trafikkvekst.
tekst ARVID BÅRDSTU OG TORE HOLTET foto BRIAN CLIFF OLGUIN
EGEN BOLIG: Mens Anja pendler med
toget, har samboer Tore André Bekkeng
kort avstand til jobben, der han utvikler
utstyr til bruk i verdensrommet …
RETT UTENFOR OSLO:
Tore Havstein togpendler
mellom Bærum og bedriften
han leder i Eidsvoll.
Kravet mitt var
at jeg kunne gå
til stasjonen, og
det hjalp godt
på med tre tog
i timen.
ANJA LYNG BÆKKEN
Hvis Ruter hadde hatt en like
sterk vekst som jernbanen,
ville biltrafikken minket.
TOM INGULSTAD, persontrafikkdirektør i NSB
DEN STORE RUTEOMLEGGINGEN
på Østlandet, som er gradvis gjennomført
fra 2012 til desember i fjor, har ført til en
renessanse for jernbanen. Bare de fire første
månedene i år hadde regiontogene til NSB
en trafikkvekst på 5,2 prosent. Og økningen
har bare fortsatt.
Enda kraftigere har veksten i tilstrømmingen til lokaltogene vært: Fra 2011 til i dag
har veksten i pendlertrafikken vært på sju
prosent – hvert år!
– Sju-åtte prosent årlig vekst har aldri
skjedd før i den norske jernbanens historie,
sier NSBs persontrafikkdirektør Tom Ingulstad. – NSB og Jernbaneverket har gjort jobben på Østlandet – sammen med våre bevilgende myndigheter. Og jeg vil si gjort den
med glans. For åtte-ti år siden var anklagen
fra Oslo og Akershus at staten ikke gjorde
jobben sin. Togtilbudet ble som det var og
bidro ikke til å løse trafikale problemer. Det
bildet er nå snudd helt. Toget erobrer markedsandeler og har gjort mer enn den jobben
toget skal gjøre. Hvis Ruter hadde hatt en
like sterk vekst som jernbanen, ville biltrafikken minket, slår Ingulstad fast.
Langt flere velger toget – og vil satse på toget.
Går til stasjonen. Anja Lyng Bækken (31) bor
sammen med Tore Andre Bekkeng (31). De
har kjøpt seg hus rett utenfor Eidsvoll sentrum, endestasjonen for Gardermobanen
som er blitt et knutepunkt i den nye rutemodellen.
– Kravet mitt var at jeg kunne gå til stasjonen, og det hjalp godt på med tre tog i timen,
sier den kvinnelige fysikeren, som er lærer
på Sonans videregående skole i Oslo. Der får
hun brukt sine faglige evner som fysiker, og
trives så godt at hun ønsker å pendle.
Jernbanestopp rett utenfor Oslo. Samboeren har flyttet med sin egen oppfinnelse - et
instrument som skal monteres på satellitter
ute i verdensrommet og registrere hvordan
nordlyset påvirker GPS. Bekkeng jobber på
teknologibedriften EIDEL som ligger i nabolaget og leverer utstyr til romfartsindustrien.
– Til å begynne med var det jeg som pendlet
fra Oslo til Eidsvoll, beretter han. Og det er
det flere kolleger som også gjør.
– Dette er ikke et sted på landet, men en
jernbanestopp rett utenfor Oslo! erklærer
sjefen hans Tore Havstein, som allerede i
2010 parkerte bilen og begynte å reise kollektivt mellom Bærum og Oslo.
– I tid har Eidsvoll omtrent samme avstand
til Oslo sentrum som Sandvika, påpeker han
og legger til: – Etter at togene begynte å snu
på Eidsvoll, er de nesten alltid i rute!
Må stå. Fullt så rosenrødt ser ikke læreren
på situasjonen: – Hvis jeg er forsinket på
skolen, sitter en hel klasse og venter. Så jeg
beregner god tid.
– Er det ofte forsinkelser?
– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg kjenner likevel
på en usikkerhet når vi blir sittende og vente
på grønt lys i Romeriksporten. Når det først
oppstår feil, kan det plutselig ta lang tid.
Anja Lyng Bækken går hjemmefra kl 06.25
og tar toget til Oslo etter en spasertur på et
drøyt kvarter.
– En halvtime med tog til Oslo er veldig
deilig. Mange av våre naboer har kjøpt bolig
i Eidsvoll på grunn av toget, forteller hun,
men legger til:
– I rushtida må vi stå på toget. Tenk om de
kunne bruke noen av veimilliardene på tog!
TIL OSLO: Anja bor i Eidsvoll
og jobber som lærer i Oslo.
Fullt i rushtid. Tom Ingulstad innrømmer
at den sterke trafikkveksten har kommet
litt som julekvelden på kjerringa.
– Vi hadde regnet med fire-fem prosent
i perioden etter ruteendringen og at veksten ville flate ut naturlig etter hvert. Når
økningen blir seks-åtte prosent og du ganger opp dette over noen år, så blir det en
rentesrenteeffekt som gir kraftige utslag.
Vi trodde vi hadde nok rullende materiell
slik at vi kunne skifte ut de eldste togene
2011
+7 %
+7 %
+7 %
+7 %
2012
2013
2014
2015
FOTO ØYSTEIN GRUE
STADLER FLIRT
Tog som innfrir
Pendlertrafikken på Østlandet har hatt en vekst på 7 prosent hvert år
siden 2011. Tellingene i år bekrefter at denne veksten fortsetter.
– Hvis det hadde vært opp til meg,
skulle leveransen av Flirt fortsatt inn i
evigheten, svarer persontrafikkdirektør
Tom Ingulstad på spørsmålet om hvor
fornøyd han er med nytoget.
Veksten i NSBs tog til og fra Gardermoen er enda
sterkere, oppunder 10 prosent årlig. Årsak er Ruters
takstendring og økt tilbud med ny grunnrutemodell.
VIL HA FLERE TOG: «Tenk
om de kunne bruke noen av
veimilliardene på tog!».
Rekordveksten
Langt flere ruter til faste tider har gitt større trafikkøkning enn noen forutså.
Og togene blir stadig mer presise – særlig der det er bygd dobbeltsporet jernbane.
skifte ut de eldste togene og kanskje tilgodese Bergensbanen med moderne tog. Men
samme hva vi setter på nå, så blir det fullt!
– I dag er det ståplasser nordfra før Eidsvoll. Når dobbeltsporet Langset–Kleverud
langs Mjøsa er ferdig, kan frekvensen økes
fra Hamar. Det vil hjelpe, men bare en kort
periode. Vi blir fort innhentet av ståplasser
fra Asker og inn til Oslo og fra Eidsvoll og
innover. På Kongsvingerbanen er det ståplasser fra Fetsund. Det er for langt å stå,
medgir persontrafikkdirektøren.
Punktlighet på Gardermobanen 1. halvår 2015
Avgang Gardermoen mot Oslo
Avgang Eidsvoll mot Oslo
95%
97%
92%
93%
97%
87%
93%
L12
Eidsvoll–
Kongsberg
R10
Lillehammer–
Drammen
R11
Eidsvoll–
Larvik/Skien
Flytoget
L12
Eidsvoll–
Kongsberg
R10
Lillehammer–
Drammen
R11
Eidsvoll–
Larvik/Skien
Ankomst Gardermoen fra Oslo
Ankomst Eidsvoll fra Oslo
96,3%
92%
92%
93%
91,2%
92%
87,6%
L12
Kongsberg–
Eidsvoll
R10
Drammen–
Lillehammer
R11
Larvik/Skien–
Eidsvoll
Flytoget
L12
Kongsberg–
Eidsvoll
R10
Drammen–
Lillehammer
R11
Larvik/Skien–
Eidsvoll
Nytt tog hver måned. – Når blir det satt inn
flere og lengre tog?
– Vi er nå oppe i en bestilling på 81 togsett
og vil i praksis få levert ett nytt tog hver
måned fram til neste høst.
– Men togene må også ha et sted å gjøre av
seg når de ikke er ute og kjører?
– Ja, og hensetting er det mest kritiske. De
togene vi får fram til neste høst, har vi plass til.
Deretter er det gjort en jobb sammen med Jernbaneverket for å se på om togene kan parkere
i togspor, om det er mulig å få dem rengjort
der, om strømforsyningen tåler flere tog og
så videre. Svaret er at vi kan få plass til et tjuetalls tog. Vi kan altså oppnå ekstra kapasitet
mange steder. Unntaket er Østfoldbanen, der
det ikke er plass til verken flere eller lengre tog.
Halv pris. De togene Anja Lyng Bækken reiser
med, stopper på Gardermoen. Hennes pend-
tekst ARVID BÅRDSTU
lertog fungerer altså som flytog. Fra at NSB betjente Norges hovedflyplass med ett raskt tog i
timen, kjører de nå med tre. Og folk strømmer
til – kanskje også på bekostning av Flytoget.
– I rettferdighetens navn, på grunn av takstsamarbeidet i Oslo og Akershus, kjører vi for
halv pris sammenliknet med Flytoget. Mellomlegget blir betalt av Oslo og Akershus.
Med vanlig kilometerbasert NSB-takst ville
vi kanskje ligget på 130-140 kroner for Oslo SOslo lufthavn, forklarer Ingulstad og legger til:
Samme oppgave. – Denne suksessen utfordrer rammeverket. Når du skal ha den samme rabatten på tog som for buss på de lange
reisene i Ruter, får du disse litt ulogiske prisutslagene. Det er bra for folk, men det belaster samarbeidet som tar sikte på å utjevne
konsekvensene av disse takstforskjellene.
I en tid hvor flytrafikken har stagnert, blir
flypassasjerer et mindre marked å dele på.
Når noen øker, får andre mindre.
– I det lange løp, selv om Flytoget merker en
utflating i veksten og vi tar en større andel av
markedet, vil det svekke dere resultat. Men
de er jo eid av staten de også og har egentlig
samme oppgave som oss, å få kollektivtrafikken opp. Vi er jo ikke uvenner, verken med
Ruter eller Flytoget, for vi har den samme
oppgaven alle sammen – å drive et best mulig kollektivsystem som får folk til å reise
kollektivt, avslutter persontrafikkdirektør
Tom Ingulstad i NSB. //
– VI STREVDE med å få togparken vår opp på
30 000 kilometer for hver stoppende feil mens
kontraktskravet på Flirt lå på 60 000 km. Nå
kjører vi langt over 100 000 km. Hvis vi får luket bort noen ATC-problemer og problemer med
stigtrinnene, skal stoppende feil på materiell blir
borte – som for fly. Vi er på det nivået, oppsummerer persontrafikkdirektøren fornøyd.
– Det er interessant at toget er så redundant at
de som bruker det må lære seg til ikke å lete etter
en feil, men stenge ned den trekkraftenheten det
er feil på, melde fra og kjøre videre. Det er en helt
ny verden. Det kommer nå ett tog i måneden og
går rett ut i trafikk, sier Ingulstad.
Flere i vente. NSB har nå en opsjon som er begrenset oppad til 150 individer. Ett eller annet
sted før 150 vil flåten være stor nok. Flirt kan
brukes i Bergen og den kan brukes på Gjøvikbanen. Kanskje kan de få en modell som også passer i Trøndelag, en «bimodal» Flirt, som både har
dieselaggregat og pantograf.
– Det finnes Flirt med dieselaggregat, men den
har ikke i tillegg en pantograf. Den må i tilfelle lages og testes. Alle skjønner jo det at mens man holder på å diskutere elektrifisering og man trenger
nye tog der oppe, er det interessant å forfølge en
tankegang der det er to måter å fremføre toget
på og den femte vogna er et dieselaggregat. Når
tråden henger helt til Steinkjer, kan dieselmotoren plukkes ut og erstattes med en vogn. Det er
besnærende enkelt, men det er klart det har en
kostnadsside, resonnerer Ingulstad.
MØTE MED ¦ ROGER KORMESETH
Vil ha felles løft
for gods på bane
Det må skje noe
nå. Vi kan ikke
sitte og vente
på de ideelle
løsningene.
Jernbaneverkets nye «godsgeneral» vil ha med næringslivet, jernbaneaktørene og offentlige
myndigheter på et forpliktende løft for mer gods på bane. Roger Kormeseth har tro på en
trinnvis utvikling og vil prioritere konkrete tiltak som åpenbart vil ha effekt.
tekst TORE HOLTET foto BRIAN CLIFF OLGUIN
50
-ÅRINGEN fra Molde
kan se tilbake på et sammenhengende yrkesliv
med handel og logistikk, blant annet som
administrerende direktør i DHL Express
Norge, nordisk direktør i Expert ASA og logistikkdirektør i Hakon Gruppen/Ica Norge AS.
I Hakon-gruppen var han med på å overføre betydelige godsvolumer til jernbane
og ARE-toget, som på 90-tallet ble det totalt dominerende transporttilbudet av gods
mellom sør og nord.
Som sjef i DHL var han for noen år siden
med på å skyve utviklingen i motsatt retning. Da ble gods flyttet fra bane til vei fordi
jernbanen hadde for store driftsforstyrrelser.
Viljen er der. – Jeg tror det er en utstrakt
vilje i næringslivet til å bruke toget, erklærer
Kormeseth. – Vi har lange avstander i Norge,
og valg av jernbane gir både større sikkerhet
og en miljøgevinst. Så det er ingen tvil om
at toget kan spille en klar rolle mellom de
store destinasjonene, men det forutsetter
at tilbudet er konkurransedyktig, pålitelig
og økonomisk forsvarlig.
– Ved å ta en del grep har jeg tro på at vi
kan hente igjen det godset som ideelt sett
bør gå på bane. Det er likevel ingen tvil om
at de stadige veiutbedringene kombinert
med bilens fleksibilitet, er en utfordring for
jernbanen. Vi trenger et strategisk løft kombinert med enkle tiltak som kan gjennomføres raskt og ikke nødvendigvis koster all
verden. Det må skje noe nå. Vi kan ikke sitte
og vente på de ideelle løsningene.
Pådriver. Roger Kormeseth er direkte underlagt jernbanedirektøren som innleid konsulent til og med mai neste år. Han skal fungere
både som pådriver og koordinator i arbeidet
med å få gods på dagsordenen og inn i en
godsstrategi som igjen skal være et nyttig
bidrag i arbeidet med kommende nasjonale
transportplan.
– Denne strategien må være så konkret
at tiltakene blir gjennomført, fastslår han.
– Min oppgave er å involvere næringslivet,
togselskapene og andre viktige aktører slik
at vi sammen blinker ut de tiltakene som etterspørres. Et slikt felles løft må forplikte i
begge retninger. Tiltakene bør være av en
slik art at det faktisk resulterer i mer gods
på skinner. Hver million vi satser, må ha en
verdi for samfunnet. Lykkes vi med dette,
står vi sterkere i forhold til mer langsiktige
løsninger som også er nødvendig.
Viktige brikker. – Hvor vil du begynne?
– Det er litt for tidlig å svare absolutt på
det. Jeg registrerer at det pågår en diskusjon om kompensasjonsordninger som vil
redusere risikoen med å satse på bane. Dette
vil være en viktig brikke. Det samme gjelder
beredskapsordninger som eget diesellokomotiv over Rørosbanen, som kan benyttes
ved forstyrrelser på Dovrebanen. Ellers er
jo vedlikehold ekstremt viktig, det å få løst
alle de små tingene som gjør at «lasset vel-
ter». Og hvis vi kan prioritere godstrafikken
høyere fra dag til dag, vil det være et meget
viktig signal for det videre arbeidet framover.
Kormeseth mener også at jernbanereformen, med tilhørende endringer i eierskapet
til terminalene, vil gi en type helhet rundt
drift og utvikling av terminalene som har
manglet til nå.
– Det må selvfølgelig matches med investeringer. Men vi må i større grad tenke: Dette
er godt nok. Vi må få til en trinnvis utvikling
der vi sørger for at navet Alnabru, de aktuelle
banestrekningene og endepunktsterminalene fungerer stadig bedre, slik at det er mulig
å tjene penger på å sende godset med tog.
Nye løsninger. «Godsgeneralen» er innforstått med at det kun er realistisk å overføre
en mindre del av godset som i dag går på
vei, til bane.
– I dialog med næringslivet må vi derfor se
om toget kan transportere nye typer varer.
Kan jernbanen få til spesialiserte løsninger for
industrien? Og ikke minst: Hvilke muligheter
foreligger internasjonalt? Her har jeg tro på at
det er mulig å hente mer av godset som transporteres fra Sør- og Mellom-Europa, røper
Roger Kormeseth, som i ukene framover for
fullt starter arbeidet som formodentlig skal resultere i et felles løft for mer gods på jernbane.
– Dette vil ikke komme av seg selv. Her
må mange gode krefter jobbe sammen. Hvis
ikke, risikerer vi å utradere jernbane som
transportmiddel for gods. Vi står ved en skillevei. Det er nå det gjelder! //
FAKTA
Roger Kormeseth
STILLING:
Godsgeneral
FØDT
1964 i Molde
BOLIG:
Heggedal
SIVILSTAND:
Gift med Connie og har ei jente på
16 og en gutt på 10 år
BAKGRUNN:
Siviløkonom med MBA (Master
of Business Administration) fra
University of Colorado.
Adm. dir. i DHL Express Norge AS
fram til 2013. Tidligere logistikkdirektør i Expert ASA og Hakon Gruppen AS og flere andre lederjobber
innen logistikk og handel.
Nå eier av ROKO Consulting AS og
100 prosent innleid av Jernbaneverket til og med mai 2016.
NYHETER ¦ GODS
På kort sikt er jeg
mer bekymret
for at Alnabru
slutter å virke
enn at Alnabru
blir for liten.
ARNE FOSEN, CargoNet-sjef
Ser lyset for
gods på bane
CargoNet har gått i minus hvert år siden 2007. Etter en
tøff snuoperasjon det siste året tror adm.dir. Arne Fosen at
de kan si farvel til de røde tallene allerede i år.
tekst ARVID BÅRDSTU foto BRIAN CLIFF OLGUIN
NYHETER ¦ GODS
KRISEN I CargoNet er ennå ikke over,
selv om de omfattende tiltakene har hatt
god effekt. Men det har kostet. Hver femte
stilling i selskapet er borte. Leverandører får
finne seg andre innbringende avtaler. Togvedlikeholdet går til den som skal ha minst
penger for jobben.
Det siste året har mye dreid seg om kostnadsjakt i CargoNet. Arbeidet med å styrke
selskapets konkurransekraft fortsetter med
full tyngde inn i 2016.
– Siste gangen CargoNet hadde overskudd
på driften, var i 2007. Etter hvert ble skriften
på veggen veldig tydelig for veldig mange.
Motivasjonen hos ledere, medarbeidere, foreninger, eier, leverandører og kunder var stor
for å få til en endring. I dag ser vi at vi har et
volum som ikke har forandret seg vesentlig.
Det bekrefter at det har vært rom for å gjøre
dette, sier Arne Fosen, som selv sa opp jobben som visekonsernsjef i NSB-konsernet i
fjor vinter for å bli konsernsjef i CargoNet
med alle muligheter til å mislykkes.
– Vi forventer å gå i pluss inneværende år.
Det er det overordna. Så ser vi også at når infrastrukturen er stabil over tid, kommer det
større volum. Vi jobber målrettet og intenst
mot kundene og ser at en del av vareeierne,
i praksis grossister, har tatt over logistikken
selv i stedet for å gå gjennom samlasterne.
Nå kommer de med egne laster, konteinere
og semier og kjøper direkte av oss.
Nye opplegg. I tillegg til at de store grossistene
som Asko og Reitan-gruppen sender mer
med tog, forsøker CargoNet å få flere bein å
stå på. Det er gjennomført prøvetransporter
til Mosjøen i tillegg til arbeid med ny løsning
i Brevik, som representerer en sammenbinding av bane- og sjøtransport.
– Vi starter opp i midten av måneden med
tog mellom Bergen, Brevik og Oslo. I Brevik
er det omlasting mellom feederbåt som går
på kontinentet og England. Toget er konkurransedyktig på denne transporten sammenliknet med at båten skulle gått til Bergen,
forklarer Arne Fosen.
CargoNet har fortsatt et par togstammer
som ruller og går med tømmer og trevirke.
Ettersom mye av industrien i Norge er lagt
ned de siste årene mens virkesprisen er høyere enn den har vært på en stund ved salg til
utlandet, er toget igjen blitt mer aktuelt for
skogsindustrien. Dette er også et segment
godssjefen vil utvikle videre.
EFFEKTIVT: «For å få en effektiv
drift er det en fordel at mest mulig
er sentralisert rundt Alnabru.»
SKRIFTEN PÅ VEGGEN:
Etter en årrekke med underskudd ble skriften på veggen
veldig tydelig for mange, og
Arne Fosen jobber målrettet
for å få til lønnsomhet.
Som næring trenger vi å ha
litt realisme for hvor mange
penger det er fornuftig å
bruke på terminalene.
FAKTA
CargoNets snuoperasjon
Siste år med overskudd: 2007
Driftsresultat i fjor: –92 mill. kr
Har redusert kostnadene med over 100 mill. kr
i 2015
Nedbemannet ca. 20 prosent av stillingene i
RailCombi og CargoNet
Konkurranseutsatt vedlikeholdet
Reforhandlet leverandøravtaler
Redusert åpningstidene på Alnabru
Solgt 40 prosent av aksjene i Real Rail AB og de
fleste vognene i Sverige
Opprettholdt og økt produksjonen
Trenger nå flere lokførere
Vi starter opp i midten
av september med tog
mellom Bergen, Brevik
og Oslo.
Sliter i Sverige. For folk og næringsliv i
Nord-Norge er ARE-togene en livsnerve
med forbruksvarer nordover og fisk sørover. Men i CargoNet er de ikke helt fornøyde med standarden på banen de kjører
på gjennom Sverige.
– Vi har slitt mye med punktligheten gjennom Sverige i vinter og vår. Jeg mener at
Norge, som etter hvert investerer mye på
Ofotbanen, burde kreve en form for motytelse på linjen fra Riksgränsen til Charlottenberg. Dette kommer vi til å spille inn i
NTP-sammenheng. Strekningen er en viktig
linje så vel for norsk næringsliv som for oss.
– Hvordan vil du karakterisere standarden
på jernbanen gjennom Sverige?
– Det er den vi har dårligst punktlighet på.
Malmbanan og Karlstad-Kongsvinger, for så
vidt på begge sider av grensen, er også krevende strekninger på grunn av hard utnyttelse av kapasiteten. Kongsvingerbanen spiller
en viktig rolle i godstrafikken til Nord-Norge.
Det er det få som skjønner eller tenker på.
– Hva med annen grenseoverskridende trafikk?
– Det som er utfordrende er at så fort vi kommer over grensen, er vi i konkurranse med
utenlandske selskap som har et helt annet
lønnsnivå. Det er krevende. I dag kjører vi til
Jönköping hver dag. Til Narvik kjører vi med
norske førere et stykke og svenske på resten.
Jeg tror den type klokskap er nødvendig også
i fortsettelsen. Det er litt som for lastebilnæringen. Slik kan det også bli på jernbanen. Vi
må prøve å finne gode løsninger for å være
konkurransedyktige, sier Fosen.
Terminalene. Mens Reitan-gruppen har slått
seg ned på Vinterbro, i nærheten av Tusenfryd, har Asko sentrallager i Vestby. Fosen
ser ikke at det er noe skrikende behov for
terminal der:
– For å få en effektiv drift er det en fordel
at mest mulig er sentralisert rundt Alnabru.
Så lenge Alnabru fungerer, er terminalen effektiv. På kort sikt er jeg mer bekymret for
at Alnabru slutter å virke enn at Alnabru blir
for liten. Vi har totalt sett håndtert et høyere
godsvolum på Alnabru før. Hvis vi kommer
opp dit igjen, klarer vi sikkert litt mer. Men
hva hvis signalet slutter å virke i morgen?
Det burde være en prioritert bekymring hos
alle parter, sier Fosen.
COOP har lagt sentrallageret sitt til Gardermoen. Det er såpass langt fra Oslo – og dermed nærmere Trondheim – at vippepunktet
mellom vei og bane mot Trondheim er flyttet. Arne Fosen synes, på diplomatisk vis, at
det gjerne kunne vært litt mer fremdrift på
løsningen for gods i Trondheim
– Som næring trenger vi å ha litt realisme
for hvor mange penger det er fornuftig å
bruke på terminalene. Vi omsetter for halv-
annen milliard i året. Hvor mange milliarder
kan du da forsvare på en by som Trondheim? spør han.
Gods på jernbane mellom Oslo og Trondheim er ikke lenger big business. Mange
har flyttet til Heimdal og har allerede valgt
å legge godset over på lastebil.
– Vi har mulighet til å få til noe på Heggstadmoen. Det skal vi se på, men samtidig
er det en ulempe å splitte operasjonen mellom Brattøra og Heimdal. Vi snakker om et
togtilbud som allerede er presset, men jeg
kan ikke se at det er noen raske bevegelser
inne i bildet her, innrømmer Fosen.
Vedlikehold, vedlikehold … For CargoNet er
det overskyggende viktigste at skinnegangen er åpen og togene går.
– Planlagte arbeider klarer vi å takle på et
vis. Når Dovrebanen blir stengt i flere uker
i høst, kjører vi maksimalt på Rørosbanen.
Problemet med Rørosbanen er begrensninger
på kryssingsspor og lengden på kryssingssporene. Så det er grenser for hva vi får til.
Skulle gjerne kunnet kjørt mer der. Ellers
er volumet vårt en funksjon av hvor lite
forstyrrelser vi får.
Midlertidige lossepunkter kan være bra å
ha for det toget som er på tur og ikke kommer lenger. Men hvis bruddet varer lenge,
finner godset andre veier, sier Fosen.
- Hva vil du ha med i en ny NTP?
– Gods har vært taperen en stund nå. De
siste rundene har man valgt å satse på pendlertrafikken. Det er mange gode argumenter for at det har vært nødvendig. Men det
har bare i begrenset grad positiv betydning
for godstrafikken. Prioriteten til godstog på
visse tider av døgnet som regjerningen har
på sin handlingsplan, ser vi ikke noe til ennå.
Her er det viktig at de styrende dokumentene som avgjør prioriteringen, blir endret.
For oss er det fortsatt den gamle, kjedelige
leksa med vedlikehold, vedlikehold, vedlikehold som er viktig. Vi ser i dag at det varierer
mye fra strekning til strekning hvor mange
saktekjøringer det er. På Dovrebanen tror
jeg vi har 30-40 saktekjøringer. Vi må opp
til en stabil situasjon.
Flere og lengre kryssingsspor. Jevn fordeling av lange kryssingsspor på hovedstrekningene er viktig for godstogene. Arne Fosen
synes at når man skal bygge kryssingsspor,
så skal man bygge så lange at de kan ta inn
tog som er så lange som to lok klarer å dra.
– I sommer kjører vi mange godstog med
doble lok. Det beste er om det blir bygd kryssingsspor med samtidig innkjør. Vi bruker
veldig mye energi på å stoppe opp og ta i
gang igjen. Det er jeg veldig opptatt av, avslutter Arne Fosen. //
NYHETER ¦ ERTMS
FOTO ØYSTEIN GRUE
«Et lite skritt for menneskeheten, et stort sprang for
Jernbane-Norge»
BAK SPAKENE: Robert Lund bak spakene
på det første ERTMS-toget på Østre linje.
SIKRER KOMPETANSE: Signaldirektør i Jernbaneverket, Sverre Kjenne, foran representanter for leverandører
av signalkompetanse. Bak fra venstre, Stein Haugane,
Norsk Jernbanedrift AS, Bengt Hansson, Tyréns AB, Anders
Gjøsund, Sweco Norge AS, Robert Hyllestad, Jernbaneverket, Geir Bratli, COWI AS, Per Lindholm Larsen, Atkins Danmark AS og Jon Arild Tepstad, Rambøll Norge AS.
ROBERT LUND, LOKFØRER
Det var historisk sus over denne togavgangen fra Ski stasjon mot Rakkestad: Mandag 10. august klokken 10.00
satte Robert Lund i gang det første ERTMS-utstyrte Flirt-toget på Østfoldbanen Østre linje.
HISTORISK
KONTRAKT
tekst og foto BRITT-JOHANNE WANG
ROBERT LUND dirrer litt i stemmen
når han gjengir Neil Armstrongs historiske
setning fra den gangen han som første mann
i verden satte foten på månen. Selv om Lund
har vært lokomotivfører i snart tretti år, kribler det i magen idet han på instrumentpanelet på tog 91901 får avgangssignal fra Ski
stasjon. For første gang skal han kjøre et
Flirt-sett på den første norske banestrekningen med det europeiske signalsystemet
ERTMS – et system uten signalstolper langsmed sporet.
Nå er kanskje ikke strekningen Ski–Rakkestad så spektakulær, der den svinger seg
gjennom Østfold-landskapet, spesielt ikke
når hastigheten på den første turen bare
er 40 kilometer i timen. – Men det å vite at
du er den første, at dette er første gang det
skjer, at det er nå det gjelder, det er spesielt,
sier Robert Lund.
Erfaring. Den første uken kjører NSB opplæring med tomme tog etter egen rute, med
to tog og i linjehastighet. Da trener de også
på kryssing på flere stasjoner. Alt er nytt og
regulert av teknologien og togledersentralen.
For eksempel er det ikke likegyldig hvor du
stopper på en stasjon. Signalet fra toget til
veisikringsanlegget blir først gitt når toget
har riktig posisjon.
HISTORISK: –Det er
stort å få være med på et
historisk gjennombrudd,
sier Robert Lund.
–Jernbaneverket har gjort en fantastisk
innsats i sommer. Anlegget er gjennomtestet. Nå gjelder det bare å få mer erfaring, og
det er jo akkurat det denne første ERTMSstrekningen skal gi, sier han.
– Vi er fire lokomotivførere som har vært
med fra februar i fjor. Vi har deltatt i analyser,
testing av ombordsystem og testregelverket,
sier Lund, og understreker at han og kollegaene Terje Ertsås, Lars Kristian Gjertsen og
Jens Petter Lillegrend har vært et godt lag
som har samarbeidet tett på tvers av fagmiljøer og organisasjoner.– Det har blant annet
ført til at vi har fått et forståelig og praktisk
regelverk, forteller han.
Øvelse gjør mester. Gjengen fra NSB har stort
sett vært fast inventar på 69-settet, som har
vært Jernbaneverkets ERTMS-utrustede testtog, utlånt fra NSB for testing av ombordutstyr
og opplæring. For å sjekke at ombordutstyret
også fungerer på ATC-strekninger, har toget
vært land og strand rundt. To og to førere har
lagt mil etter mil bak seg, over fjellene i vest
og øst. Bergen, Trondheim, Stavanger og til
og med Gjøvik fikk besøk.
– Vi har stort sett testet driftssikkerheten alle
steder hvor det er strøm, sier Lund. Nå er han
i gang med å overføre kunnskap og erfaring
til førere som har gjort unna teori og praksis
på NSB-skolen i Drammen. Han forteller at
opplæringen består av to moduler, den siste
tas på en uke, med tilhørende eksamen i regelverket. I begge modulene er det plass til
praktisk opplæring i en spesialbygget simulator. Det trenes mye på avvikshåndtering
basert på brukerfeil og på situasjonen etter
systemresetting når toget har «ukjent posisjon» i ETCS (European Train Control System),
for ifølge Lund er det det ikke til å komme fra
at det er brukerfeil det blir flest av.
Trygge. – Brukergrensesnittet har helt klart
et forbedringspotensial, sier han, men uten
simulatortrening hadde vi hatt større utfordringer, legger han til, og understreker
samtidig at til gjengjeld så er sikkerheten
i systemet veldig høy. I den praktiske opplæringen som NSB har for 70 personer, skal
alle kjøre minst fire vendinger hver. Turen
går fra Ski til Mysen eller Rakkestad, og føler
noen at det er behov for mer praktisk øvelse,
så får de det. Nå når passasjertrafikken er i
gang, får alle oppfølging av en sensor i toget
i minimum fire uker.
– Alle skal kjenne seg trygge på systemet,
derfor er vi til sammen 19 personer som følger
opp på den ordinære ruta, sier Robert Lund,
som syns det har vært en glede å få være med
i teamet bak den første ERTMS-strekningen. //
JERNBANEVERKET har skrevet
rammeavtale med seks leverandører av signaltjenester. Dette for
å kunne utføre de mange oppgavene innen fornyelse og utbygging
av jernbanen.
– Den største utfordringen i dag er
tilgang på kompetanse, sier signaldirektør Sverre Kjenne.
– Aldri har Jernbaneverket hatt
flere ansatte innenfor signalfaget,
bedre kompetanse og vært bedre
rustet til å løse de oppgaver vi står
overfor. Samtidig er bevilgningene
og forventningene så store at Jernbaneverket må kjøpe inn betydelig
hjelp fra det eksterne markedet i
årene som kommer. I den anledning er det en viktig rammeavtale
med seks leverandører av signalkompetanse som trer i kraft 14.
september, mener Kjenne.
Økt forutsigbarhet som igjen
skaper økt kapasitet, profesjonalisering av leverandørene innen
fagområdet signal og kvalitetsmålinger er noen stikkord for innholdet i den nye rammeavtalen med
de seks rådgivningsfirmaene fra
inn- og utland.
NYHETER ¦ ERTMS
Unge 3D-eksperter
får ny nøkkelrolle
Bruk av 3D vil gi raskere planlegging og minst ti prosent rimeligere jernbane.
For å sikre seg denne kompetansen har Jernbaneverket i sommer lært opp fem
NTNU-studenter i å jobbe tredimensjonalt, og de skal igjen lære opp andre studenter …
tekst og foto ØYSTEIN GRUE
«KJEMPEGØY!» «INSPIRERENDE!»
«Konkret og spennende!»
Marie Totland og Petter Cornelius Eiken er
fulle av begeistring etter årets sommerjobb.
De er to av studentene som nå er tilbake som
andreårs sivilingeniørstudenter ved NTNU
Trondheim. Her kan de få muligheten til å
lære opp årets førsteklassinger – og neste års
sommerjobbkandidater– i 3D-prosjektering
av fremtidas jernbane i Norge. Slik mangedobles verdien av sommerjobb-studentene.
3D PÅ BRETT: Marie Totland og
Petter Cornelius Eiken utdannes
som superbrukere på 3D-prosjektering. Med en iPad og en projektor
er de to godt i gang.
Mer effektivt. – Med den kraftige opptrapping i planlegging og bygging av ny jernbane
som Stortinget har lagt opp til i Nasjonal
transportplan frem til 2023, trenger Jernbaneverket all den ingeniørkompetansen
vi kan skaffe de nærmeste årene. Og 3D vil
utvilsomt effektivisere planlegging, prosjektering og bygging av ny jernbane. Dette
er bakgrunnen for samarbeidet med NTNU,
forklarer Kristin Lysebo, som er 3D-ansvarlig
i InterCity-prosjektet.
Med 3D i planleggingsfasen blir det enklere
å presentere og forstå de ulike traséalternativene, og i byggefasen blir det mulig å samordne alle fag i én og samme modell. Derfor
haster det med å rekruttere motiverte mennesker som kan og vil lære det nye verktøyet.
LENGST OG HØYEST: – Å trene på 3D-verktøy
med det som blir Norges lengste og høyeste jernbanebru, er konkret og spennende. Tangenbrua
ved Stange blir 1400 meter lang og 33 meter høy
og skal stå klar innen 2023.
NYHETER ¦ ERTMS
I det hele tatt kan
den moderne jernbanen planlegges
raskere og bygges
rimeligere enn
det vi i dag gjør.
KRISTIN LYSEBO i InterCityprosjektet
LÆRER: Sammen styrker
de 3D-kompetansen i Jernbaneverket, studentene
Marie Totland og Petter
Cornelius Eiken samt 3Dansvarlig i InterCity-prosjektet, Kristin Lysebo.
Midt i blinken. Fem NTNU-studenter hadde
i år sommerjobb i Jernbaneverket.
– Jeg er nysgjerrig av natur og elsker prosjektarbeid og forming, sier Marie Totland. – Å
se et konkret resultat etter ikke alt for lang tid
passer meg godt. Derfor har denne sommerjobben, hvor vi har prosjektert og konstruert ny jernbane på dataskjerm og nettbrett,
vært midt i blinken. Kjempegøy og virkelig
inspirerende med tanke på de neste fire år i
Trondheim, sprudler generalisten som elsker
både samfunnsfag, språk og realfag.
oss få jobbe med avanserte dataverktøy for
prosjektering. På den måten er fag og teori
blitt langt mer meningsfylt.
Begge vil bli sivilingeniør i Bygg- og miljøteknikk. Neste år må de velge studieretning.
Interessen for linjene vei/transport, geomatikk
og vann og miljø har lenge vært alt for lav i
forhold til behovet. Derfor så anleggsbransjen,
med Statens vegvesen og Jernbaneverket, behovet for å få flere førsteårs sivilingeniører og
ingeniører ved landets tekniske høyskoler til å
interessere seg for infrastruktur og samferdsel.
Fullstendig nerd. – Jeg er arvelig belastet,
røper Petter Cornelius Eiken da både bestefaren og faren er sivilingeniører fra NTH i
Trondheim. Etter befalsskole i Sjøforsvaret
begynte han på byggfag på NTNU. Sommerjobben i Jernbaneverket ble en bekreftelse på
at han er på rett gren: – Nå ser jeg muligheter
som jeg ikke ante noe om tidligere. Det at
Jernbaneverket har et stort og allsidig behov
for de fagene jeg kan velge videre, lover godt.
– Som førsteklassing på et femårig studium
kan det virke langt frem og temmelig abstrakt hva en skal jobbe med, fortsetter Marie.
– Vi har vært i et miljø av dyktige fagfolk som
har tatt oss med i konkrete prosjekter og latt
Langt fremme. Entreprenører og konsulentmiljøene i bygg- og anlegg i Skandinavia ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk
ny teknologi.
– Etter tre uker i Jernbaneverket er det lettere å se hva jeg kan bruke utdanningen til
når jeg er ferdig i Trondheim, fortsetter Petter og Marie.
Nå blir 3D-verktøyet et nytt og viktig fagområde i ingeniørutdanningen, og studentene Jernbanemagasinet møter, er svært
fornøyd med utbyttet etter tre uker sammen
med Kristin Lysebo i InterCity-prosjektet.
– Å trene på 3D-verktøy med Tangenbrua,
som blir Norges lengste jernbanebru, er kon-
Etter tre uker i Jernbaneverket er det
lettere å se hva jeg
kan bruke utdanningen til når jeg er
ferdig i Trondheim.
PETTER CORNELIUS EIKEN
kret og spennende. Jeg rekker faktisk å bli
med på å bygge den! innskyter Petter med
et lurt smil.
Trenger kompetanse. Nye dobbeltspor på
Østlandet har høyeste prioritet i Jernbaneverket. Fellesprosjektet, Follobanen og utbyggingen i Vestfold er brikker i den store
InterCity-utbyggingen, og byggingen av
disse strekningene er allerede i gang.
– For de andre strekningene i InterCity-prosjektet er planleggingen nå i full gang og her
binder 3D-verktøyene alle fag i prosjektene
sammen og gir et fascinerende overblikk og
innsikt ned til de minste detaljer innenfor
hvert fagområde: underbygning, overbygning,
jernbaneteknikk, strømforsyning og signal,
påpeker Lysebo og understreker:
– Studenter tilegner seg ny kunnskap utrolig raskt, og de tør å stille spørsmål som utfordrer oss som sitter midt oppe i prosjektene.
I førersetet. – Marie og Petter har i løpet
av fire hektiske uker løst flere oppgaver for
meg som vi vil dra nytte av videre. Blant
annet har de to laget en brukermanual for
3D-verktøyet som jeg vil bruke i vår internopplæring i Jernbaneverket, forteller Kris-
FAKTA
Sommerjobbprosjektet
Næringslivsringen er navnet på
et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og studieprogrammet for
Bygg- og miljøteknikk ved NTNU
I år fikk 30 førsteårsstudenter
sommerjobb i infrastrukturbransjen
for at flere skal velge studieretningene Veg, Jernbane eller VA (Vann
og Avløp).
Sommerjobben pågikk i fem
uker. Første uke var sommerkurs
på NTNU med oppæring i 3D-programvare for infrastruktur. De fire
resterende ukene ble tilbragt i Jernbaneverket, Statens vegvesen og
rådgiverfirmaer
Fem NTNU-studenter vil bli tilbudt stilling som studieveileder i 3 D
tin Lysebo. Hun legger vekt på at det gode
samarbeidet med våre ledende fagmiljøer og
utdanningsinstitusjoner videreutvikles og at
de yngste trekkes med i de spennende oppgavene Jernbaneverket er godt i gang med.
– InterCity-prosjektet har satt seg i førersetet og jobber sammen med rådgivermiljøene
og entreprenørbransjen for å kunne bruke
3D som grunnlag for anbudspresentasjon og
anbudsrundene, slik at alle tilbud baseres
på fullstendig 3D-prosjektering. Dette er et
stort skritt opp og frem for alle som vil være
med når vi planlegger, kalkulerer og bygger
InterCity-strekningene.
– I tidligfasen av et prosjekt blir det enklere
å presentere og forstå traséalternativene. I
byggefasen unngår vi kostbare konflikter
mellom fagområdene fordi vi med 3D oppdager eventuelle konflikter før anlegget settes i gang, da alle fag er samordnet i en og
samme visuelle modell. Eksempelvis unngår
vi at konstruksjoner som stikkrenner eller
vann- og avløpsledninger og -kummer står i
veien for fundamenter til stolper for strømforsyning eller andre konstruksjoner, sier
Lysebo og konkluderer: – I det hele tatt kan
den moderne jernbanen planlegges raskere
og bygges rimeligere enn det vi i dag gjør. //
NYHETER ¦ TØMMERTERMINALER
1
1 KOBLES: Koppang
tømmerterminals nye spor
kobles på sporet til høyre
i bildet.
2
Nye tømmerterminaler
2 SPOR OG ASFALT:
Sterkt trafikkerte Norsenga tømmerterminal ved
Kongsvinger oppgraderes
– igjen.
På Koppang oppgraderes en gammel tømmerterminal til en topp moderne
terminal med solid dekke og nytt spor tilpasset lange tømmertog.
Også flere andre terminaler fornyes.
MASSEUTSKIFTING: Prosjektleder
Jon Lillegjære på grushaugen hvor Koppang tømmerterminal moderniseres.
– HER HAR DET VÆRT gjørmete for
tømmerbilene i vårløsninga, sier prosjektleder Jon Lillegjære i Jernbaneverket der
han står på Koppang stasjon på Rørosbanen i Hedmark.
På hele området er det skiftet ut store mengder masse og tilkjørt grus og sand for å gjøre
grunnen stabil for tog, biler og maskiner.
På begge sider av det nye 550 meter lange
sporet bygges asfalterte veier og lagringsplass for tømmer.
Fantastisk. – Vi får en superterminal, sier
Ove Bergjord, daglig leder i selskapet Tømmerterminal AS. Han snakker på vegne av
de som kjører tømmerbilene.
Tømmeret kommer for det meste fra Glommen Skog og skal til gigantselskapet Stora
Enso. Det fraktes med andre ord på med tog
til treforedlingsindustrien i Sverige.
Hittil er det kjørt 120 000 kubikkmeter tømmer via Koppang-terminalen i året. Det kan bli
mye mer i fremtiden, med moderne terminal.
Enklere – raskere – sikrere. Før måtte tømmertogene deles opp og settes på flere spor.
Nå bygges ett spor for opptil 450 meter lange
tog. Det gjør driften enklere og raskere, og
ekstra sikkerhetspersonell i forbindelse lasting og lossing blir ikke nødvendig.
Koppang tømmerterminal skal stå ferdig
OVE BERGJORD, daglig leder i
Tømmerterminal AS
FOTO ØYSTEIN GRUE
Tekst og foto HARALD VINGELSGÅRD
Fantastisk.
Vi får en
superterminal.
ved månedsskiftet november-desember. Prisen blir på om lag 70 millioner kroner og
inkluderer erverv og riving av et industrianlegg samt oppkjøp av to boligeiendommer på området.
– Terminalen er bygget med «buttspor»,
men sporet kan forlenges for gjennomkjøring av tømmertog i fremtiden, sier prosjektleder Jon Lillegjære.
Flere tømmerterminaler. Flere andre norske terminaler blir også modernisert. Norsenga tømmerterminal på Kongsvinger er
en av dem.
– På Norsenga legges to nye spor. Her legges
asfalt på alle veier og lunneplasser, sier prosjektsjef Åge Knutsen og forsikrer at terminalen
nå skal tåle tunge tømmerlastere, -tog og -biler.
Selv om Norsenga tømmerterminal ble
oppgradert for noen år siden, må den dimensjoneres opp for dekke den økende etterspørselen etter tømmerfrakt med jernbane.
Prosjektet er beregnet å koste 30 millioner
kroner og være ferdig 1. november.
Også tømmerterminalen på Nesbyen oppgraderes med nytt spor.
Flere scenarier. De siste fire-fem årene har
eksporten av tømmer økt kraftig etter at
store hjørnesteinsbedrifter i norsk treforedling er lagt ned.
I Norge finnes mange små terminaler. Skal
disse oppdateres eller er det bedre å bygge
nye og større terminaler? Og hvor skal fremtidens terminaler ligge?
Terje Sivertsvoll i Jernbaneverket jobber i
disse dager med ny strategi for fremtidens
tømmerterminaler i Norge: – Ett scenario er
at det blir mer eksport av tømmer, et annet at
ny industri vil ta imot mer tømmer i Norge.
Vi må finne løsninger for begge scenariene,
sier prosjektlederen.
Hvem skal eie fremtidens tømmerterminaler? Det er et annet viktig strategisk spørsmål. Nå eier Jernbaneverket noen fullt og
helt, andre steder kun sporet. Det finnes
også private terminaler.
Stort behov. Tømmeret som kjøres på
jernbanen i Norge, fraktes for det meste
på Rørosbanen, Solørbanen, Dovrebanen,
Kongsvingerbanen og Østfoldbanen. I tillegg
kommer det noe fra Buskerud og Telemark.
For tiden fraktes det ikke tømmer på jernbane nord for Dovre.
– Sammen med tømmernæringen ønsker
vi å finne en effektiv måte for transport av
tømmer, opplyser Kjell Maudal, leder for
terminaler i Jernbaneverket. Han har tro
på at det i åra framover vil være et stort
behov for tømmertransport på jernbanen
i Norge. //
BILDEFORTELLINGEN ¦ SKINNETOGET
HUMØRSPREDER: Sportekniker Odd-Steinar Odden
er i storform før klokka sju om
morgenen – i en intensiv innspurt etter fire dagers jobb.
Spagetti
av stål
Ikke siden midten på 1990-tallet
har det vært et travlere år for kvartetten på skinnetoget.
Tekst og foto ØYSTEIN GRUE
MUSIKALSK: Det synger i den
120 meter lange spagettitråden i
solid stål som på ett minutt hales
om bord i skinnetoget. Tekniker
Eivind H. Mikkelsen påser at alt går
som det skal.
BILDEFORTELLINGEN ¦ SKINNETOGET
I Jernbaneverket utnytter vi
skinnestålet til siste flis.
ODD-STEINAR ODDEN, sportekniker
– TENK GJENBRUK av gamle, pent
brukte skinner! I Jernbaneverket utnytter vi
skinnestålet til siste flis, fastslår en morgenfrisk sportekniker Odd-Steinar Odden. Han tar
et siste tak med fastnøkkelen før siste tur over
Dovrefjell for denne gang. Lasten er sikret.
Klokka er litt før sju. En time har gått siden
søvnen ble gnidd ut av øynene på et sidespor
på Oppdal stasjon. En kjeft kaffe, så var lokfører Martin Hextall og teamet på skinnetoget
klar for innspurt etter fire dagers intensiv
skinnetransport fra Oppdal.
I stigningene fra Otta mot Dombås venter
gamle, utslitte og skrøpelig skinner på avløsning for å unngå saktekjøring og forsinkelser.
Siden 1996 er Dovrebanen fra Dombås til
nord for Oppdal fornyet med 60 kilos europeisk standardskinner, slik at hastigheten
kan økes til 160 km/t.
Synkront. Fire timer senere er John-Erik
Asplund og Bjørn Erik Skogsrud igjen om
bord i den gule blekksprutlignende skinnegående farkosten. Den beveger seg i hele
skinnetogets lengde på egen skinnegang
med to fangarmer og kraftig klo som håndterer inntil 9 tonns skinner lett som spagetti.
Skinne for skinne løsnes, og skinnemanipulatoren skyver skinnene bakover mens
skinnetoget synkront beveger seg i nøyaktig
samme hastighet motsatt vei.
Det synger i stål mens skinnelengdene bukter
seg over nysmurte valser over bord fra skinnetoget som om de var en sprell levende stålorm.
Eivind Mikkelsen har den sprekeste jobben og løper langs med skinnetoget under
opplasting og lossing. Med et spett styres
skinnene på plass slik at mannskap og maskiner som skal vedlikeholde Dovrebanen og
bytte skinner, får det slik de vil. //
MOSKUSLAND: Bjørn Erik Skogsrud
holder utkikk etter moskus når skinnetoget passerer Kongsvoll og Hjerkinn.
1
2
1 ANNERLEDESLAND:
Det er langt frem til Norge
har erstattet gammel, avvikende skinnekvalitet
med europeisk standard
60 kg-skinner, fastslår sjef
på skinnetoget, Nils Morten Rognstad (over). T.v.:
Eivind H. Mikkelsen.
2 PÅKJØRT: Hvert år forviller elg, reinsdyr, moskus
og husdyr seg ut på jernbanen. Bremselengde for
et godstog kan overstige
1500 meter i maksfart.
3
3 LUFTIG: El-sikkerhetsleder Ann-Kristin Fauskrud
(t.v) og sportekniker OddSteinar Odden nyter utsikt
og frisk luft etter opplasting på skinnetoget nord
for Oppdal.
JOYSTICK: Sportekniker John Erik Asplund
(t.h.) og Bjørn Erik Skogsrud kjører tog oppå
toget og betjener den blekksprutlignende
skinnemanipulatoren.
NYHETER ¦ DYREPÅKJØRSLER
FAKTA
Dyrepåkjørsler 1. halvår på Nordlandsbanen:
Tamrein
34
28
Andre dyr
255
220
23
Få tiltak som hjelper
Mange av tiltakene mot dyrepåkjørsler er ikke effektive nok. Økende bestander
av hjortevilt vil uansett måtte medføre påkjørsler. Men det er kanskje et
par tiltak som hjelper, tror forsker Christer Moe Rolandsen.
19
47
2006
Følerier. Når det har vært mange dyrepåkjørsler på ett sted, blir det gjerne satt inn
tiltak – om ikke annet for å vise handlekraft
overfor omgivelsene. Men det er ikke sikkert
det hjelper, sier Rolandsen:
– For å sikre data som kan bidra til å måle
effekten av tiltak, bør det settes i gang eksperimentelle studier. Det kan være å sammenligne tall for påkjørsler fra der det er
Et gjerde
over hele
Saltfjellet
ville brukt
opp hele
budsjettet,
over flere år.
251
169
357
342
170
38
Kommunene
bestemmer
225
12
172
98
2007
304
170
124
12
85
SYNTETISK ULVEURIN, viltspeil, fôring med rundballer og oppkjøring av skogsbilveier vinterstid har alle vært prøvd for
å holde hjortedyrene, særlig elgen, borte
fra skinnegangen. Men så snart det blir en
kald snøvinter, spretter tallene på påkjørsler opp igjen.
Norsk institutt for naturforskning, NINA,
fikk i oppdrag av Jernbaneverket å gå gjennom dataene for påkjørsler og tiltak for å
lære mer om problematikken. Konklusjonen er et tja.
– Elgen bor i skogen. Der oppholder den
seg opp mot 95 prosent av tida. Ni av ti påkjørsler skjer i skog eller nærmere skog enn
100 meter. Det eneste tiltaket som vi med
noenlunde sikkerhet kan si hjelper, er vegetasjonsrydding. Men hvor bredt det skal
ryddes, når på året og hvor ofte man må
foreta vedlikeholdsrydding, kan vi ikke gi
sikre svar på, oppsummerer forsker Christer
Moe Rolandsen ved NINA.
31
253
52
tekst ARVID BÅRDSTU foto RUNE FOSSUM
22
2008
119
2009
2010
2011
blitt ryddet skog eller satt opp gjerde med
en tilsvarende strekning der det ikke er gjort
noe. Noe av problemet knyttet til dyrepåkjørsler er mangelen på data om tiltakene.
Vi finner heller ikke mange studier som viser effekten av tiltak som er gjennomført i
andre land som har de samme problemene,
som i Finland, Sverige, Canada eller USA.
Rolandsen etterlyser dessuten noe mer
edruelighet i tilnærmingen til problematikken knyttet til dyrepåkjørsler:
– Målet må være så få dyrepåkjørsler som
mulig. Men diskusjonen må begynne med
hva man kan forvente med den størrelsen
på bestandene vi har. Antall dyrepåkjørsler
er nært knyttet opp mot antall dyr. Når man
velger å ha store bestander av elg, hjort og
rådyr, vil det måtte medføre flere påkjørsler
med mindre det settes opp gjerder langs det
meste av veg- og jernbanenettet.
Tamrein. På Saltfjellet har det i mange år
vært et stort antall påkjørsler av tamrein.
Dette toppet seg for noen år siden. Da kom
det et unisont krav om gjerding. Stortinget, fylkesmannen i Nordland, mattilsynet,
media og menigmann kastet seg på kravet.
Resultatet ble et fire kilometer langt gjerde.
NINA har fått i spesielt oppdrag å se på resultatet av dette gjerdet.
– Vi kan ikke påvise at det har hatt noen
nevneverdig effekt. Det blir ikke påkjørt dyr
2012
Doktorgrad i biologi
fra 2012, cand. scient i
zoologi fra 2000, cand.
mag i realfag 1997.
Årsstudium i arktisk
biologi 1995/96.
Forsker I ved Norsk
institutt for naturforskning. Tidligere mangeårig fagsjef i Naturdata AS og stipendiat ved
NTNU. Rapporten «Dyrepåkjørsler på jernbanen i Norge 1991–2014», rapport 1145 fra
NINA, er tilgjengelig på www.nina.no.
110
46
93
2013
2014
2015
der det er gjerde. Da kan konklusjonen bli
at det har virket. Men fire kilometer er ikke
langt å gå for en rein. Påkjørslene kommer nå
i hver ende av gjerdet. Da vi studerte tallene
for påkjørsler fire kilometer i hver retning fra
gjerdet, fant vi ingen klar nedgang i antall
påkjørsler totalt, oppsummerer Rolandsen.
I nærheten av bebygd strøk og slik som
i Holmvassdalen på Nordlandsbanen, kan
det være fornuftig å bygge gjerde, mener
Rolandsen.
– Gjerdet i Holmvassdalen er på åtte kilometer. Da begynner det å bli en signifikant
lengde, selv om vi foreløpig ikke vet så mye
om effekten av det. Man må se på landskapet,
se hvordan det kanaliserer dyrene.
Lange gjerder vil være et effektivt tiltak
for å redusere dyrepåkjørsler, men skaper
konflikter både for folk og for dyr. Derfor
må det da også bygges kryssingsstrukturer
som lar folk og dyr krysse veg og jernabne
på en sikker måte. For Jernbaneverket vil
det være en utfordring å fordele stramme
ressurser til slike tiltak riktig.
– Et gjerde over hele Saltfjellet ville brukt
opp hele budsjettet, over flere år. Hva da
med andre ulykkesutsatte strekninger i Norge? Jernbaneverket og Statens vegvesen bør
forsøke å bli mer konkrete på hva de oppnår
og hva det koster. Så får det være opp til politikerne å vurdere tiltak opp mot kostnad,
konkluderer Rolandsen. //
Christer Rolandsen anbefaler Jernbaneverket og Statens vegvesen å
ha tett dialog med kommunene, selv
om det selvsagt er en utfordring å ha
dialog med alle kommuner jernbanen går gjennom. Det er imidlertid de
som setter målene for forvaltningen
av hjortevilt.
I forvaltningen skal de følge Hjorteviltforskriftens paragraf 3:
«Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av
elg, hjort, og rådyr der det er åpnet
for jakt på arten(e).
Målene skal blant annet ta hensyn
til opplysninger om beitegrunnlag,
bestandsutvikling, skader på jordog skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane».
– I dette dokumentet, som behandles og vedtas politisk, skal det tas
hensyn til andre interesser enn jaktinteressene. Her bør Jernbaneverket
og Statens vegvesen være deltakere
med innspill til behandlingen, mener Rolandsen, som også vil tipse om
en annen tilnærming til tiltakene:
– I dag blir det sett på antall påkjørsler. Det kan være like relevant
å diskutere med kommunene om
man bør se på utviklingen i antall
påkjørsler i forhold til jaktuttaket.
Dette vil være en indeks på hvor
stor andel av bestanden som blir
påkjørt. Om denne øker systematisk, er det god grunn til å prioritere
tiltak i området.
FOTO ARVID BÅRDSTU
Christer Moe Rolandsen
Elg
Jernbanebrua
GJERSTADELVA // BYGGEÅR: 1934 // HVOR: SØRLANDSBANEN
GJERSTADELVA
Med hvelv av stål
Brua over Gjerstadelva på Sørlandsbanen
er av høy, internasjonal klasse. Forbildet var
1870-tallets viadukter og 1920-tallets store
steinbruer – med hvelvet bygd av stål.
ÅPNINGEN: Bildet er fra pressetoget
Oslo-Arendal den 2. november i 1935.
I PERIODEN 1913-1940 ble det bygd
mange store og prisbelønte stålbruer på det
norske jernbanenettet. Det skjedde da overingeniør Hans Tønnessen (1870–1948) var sjef
for NSBs brukontor.
«Sluttsteinen» i Tønnessens virke ble satt
med Gjerstadelva bru. Brua ligger på Sørlandsbanen straks over fylkesgrensen til
Aust-Agder. Den kan leses som en syntese
av all den kunnskap, erfaring og kreativitet
som NSBs brukontor hadde opparbeidet seg
fram til utbruddet av andre verdenskrig.
På steinbruvis. Platespennene ble montert på
steinbruvis, plate for plate som til slutt utgjorde et buespenn. Vanligvis ble stålbruer bygd
med rette spenn uten stigning. Gjerstadelva
bru er imidlertid bygd både med vertikal- og
horisontalkurvatur. Den måtte utstyres med
«sjøbein» for å hindre at den veltet. Dette forklarer de skråstilte bærebuene som er med på
å gi brua dens elegante og karakteristiske form.
FOTO NORSK JERNBANEMUSEUM
STÅLPLATER: Det 56 meter lange og 34
meter høye hovedspennet til Gjerstadelva bru
ble bygd av stålplater. Fotoet er hentet fra boka
«Respekten for Forfædrenes Værk».
Pendelpilarer. På begge sider av bærebuene
hviler brubanen på pendelpilarer, et kjent
bruprinsipp fra 1800-tallet.
«Det første og blivende inntrykk fra befaringen av Gjerstadelven bro er dette, at norsk
teknikk, norsk jernbanebygging og norsk
jernbanestell på ny har bekreftet sin grunnmurede soliditet», skrev Teknisk Ukeblad
etter en pressevisning av brua høsten 1934. //
FOTO HERMAN NEUPERT
tekst og foto MAGNE FUGELSØY
NYHETER ¦ OSLO – STOCKHOLM
Brödrafolkens järnväg
Jernbanen mellom Oslo og Stockholm har sørget for å knytte
bånd mellom land og folk i 144 år. Nå trengs nye baner – så slipper
også han å vente så lenge på henne fra Sverige.
3
KTH har sett på markedet
langs banen og anslått det
til 8,8 millioner reiser. Av
dette vil hver femte reise
være på hele eller nesten
hele strekningen.
ÅSA HANSSON, KPMG
1
IVER, (1 MÅNED + 1 DAG) er et strålende eksempel på intim svensk-norsk samhandling. Mens pappa og
storebrødrene kjører bil, synes mamma, Mari Andersen,
at det er bedre å ta toget fra Oslo.
Iver og mamma reiser med SJs «snabbtåg». Etter ruteheftet skal denne avgangen fra Oslo klokken 11.22 være
i Stockholm etter knappe fem timer. Den kjappeste avgangen bruker 4 timer og 33 minutter.
«Snabbtåget» bruker kortere tid enn IC-toget som ble
kjørt tidligere. Det skyldes at SJ har fjernet noen stopp
underveis og at Jernbaneverkets og Trafikverkets ruteplanleggere har funnet fram til ruteleier som gjør at disse
togene slipper å vente på andre tog. Toget har med andre ord fått en viss prioritet foran lokaltog og godstog.
om 500 000 reiser, sier Christer Fritzson, toppsjefen i SJ.
Men skal så mange ta toget, må det flere avganger til.
Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen, mener det vil være
helt umulig å få dette til på dagens bane:
– På Kongsvingerbanen kjører det godstog hele natta
mens det første lokaltoget går fra Kongsvinger kl 04.41
og det siste kommer til Kongsvinger 01.18. Kapasiteten er
sprengt på denne strekningen, så en ytterligere utvidelse
vil gå på bekostning av andre og eksisterende togtilbud,
det være seg gods- eller persontog.
Banesjef Tormod Bergerud må allerede klø seg i hodet
for å finne et lite innsmett mellom togene når det trengs
vedlikehold. Eller satse på å få gjort mest mulig i helgene,
skjønt det er blitt veldig tett trafikk da også.
Trangt. Etter noen minutter i full fart gjennom Romeriksporten, melder hverdagen seg på Lillestrøm for lille Iver og
mamma. Fra Lillestrøm venter drøye 20 mil med enkeltspor på en trasé fra 1871. Den gangen ble banen markedsført under navnet Brödrafolkens järnväg fordi den skulle
knytte sammen de to hovedstedene i den svensk-norske
unionen. Det var 34 år før unionen med Sverige ble oppløst.
110 år senere framstår banen som utdatert og lite konkurransedyktig. Derfor var det i fjor nærmere 1,4 millioner som valgte å reise med fly mellom Ullensaker og
Sigtuna kommuner, der de to flyplassene ligger, i stedet
for fra sentrum til sentrum med tog.
– Vår ambisjon er over tid å nå 30-40 prosent av markedet for reiser mellom Oslo og Stockholm. Da prater vi
Perle av et tog. SJ har tatt fram det 25 år gamle krengetoget
X2000 og gitt det en solid innvendig oppussing, samtidig
som passasjerene får trådløs kontakt med omverdenen
og strøm til opplading av alle duppedittene sine.
Stolene er romslige og gode, stemningen vennlig og rolig.
Marit Nyborg fra Oslo har med seg sønnen Amund på
en tur før skolestart. Hun synes det er mer behagelig å
ta toget enn å ta fly.
– Med drøye seks timer, som det var før, går liksom hele
dagen. En og en halv time kortere reisetid utgjør en stor
forskjell. Med seks timer blir det mye mas om vi snart
er fremme, forklarer Nyborg rett før toget er fremme i
Arvika – litt forsinket.
Og her blir det stående lenge.
2
4
1 GRENSEN: Her er symbolet på at Norge ligger på
den ene siden og Sverige
på den andre. For lokføreren betyr det å kjøre etter
andre trafikkregler.
2 DEBUTANT: Iver er
bare en drøy måned gammel, og synes det er mye
bedre å reise med tog
enn bil når han skal på
langtur med mamma Mari
Andersen.
3 TRIVES: – Det er jättekul å jobbe her, smiler
Helena Olsson, servicesjef
ombord. Hun har vært med
på dette før gjennom Linx,
et togtilbud som SJ og NSB
i fellesskap prøvde i noen
år tidlig på 2000-tallet.
Like blide Ida Larsson (t.v.)
bestyrer bistroen.
4 SLAPPER AV: Marit
Nyborg fra Oslo har med
seg sønnen Amund på en
tur før skolestart. Hun synes det er mer behagelig å
ta toget enn å ta fly, særlig
når toget bare bruker fire
og en halv time.
LOKFØREREN: Jean-Pierre
Hjorth er litt norsk, mye fransk
og mest svensk. Han skryter av
de norske toglederne som er
raske med å sende ut tekstmeldinger ved avvik.
Kongsvingerbanen sørger for ...
Forbruksvarene
som fyller 9 av
10 handleposer
i Nord-Norge.
200 000
Antall tog i døgnet:
2012
Ifjor kom det 200 000 tonn fisk sørover,
til en verdi av 7 milliarder kroner.
2013
2014
Årnes-Kongsvinger
30
Björn Hasselgren og Åsa Hansson i Infrastrukturkommisionen plukket ut
Oslo-Stockholm som case fordi denne strekningen får så lite oppmerksomhet i nasjonale jernbaneplaner.
Fullt på sporet. Hvis vi slår sammen tiden et tog står og
venter på et møtende tog, blir det flere timer – hver dag.
På norsk side er det tross alt – med et par unntak – ikke
veldig mange kilometer mellom hver mulighet tog har til
å møtes. På svensk side er det verre. Fra Magnor til Charlottenberg er det ti kilometer. Til neste kryssingsmulighet,
i Åmotfors, er det 15 kilometer og derfra til Arvika 20 kilometer. I den nasjonale transportplanen er det nedskrevet
at det skal bygges et kryssingsspor mellom Arvika og Kil
en gang etter 2020. Da både Hector Rail og Tågkompaniet i fjor høst meldte inn behov for å kjøre tog omtrent
samtidig, ble banen erklært overbelastet. Det gikk ikke.
I fylkene Värmland og i Örebro har de en plan om å
komme seg ut av den geografiske bakleksa med en jernbane der toget bare bruker 2.55 mellom hovedstedene.
Det tror de kan være mulig en gang mellom 2030 og 2050.
Värmlandsbanan og Kongsvingerbanen har til felles at de ikke blir viet veldig mye oppmerksomhet. I
Sverige blir strekningen brukt som case av Infrastrukturkommisionen.
Infrastrukturkommisionen. Forsker Björn Hasselgren ved
Kungliga Tekniska Högskolan er leder for kommisjonen.
Han forsker på planlegging og infraststruktur og har en
fortid fra blant annet Sveriges Riksbank og Banverket.
Kommisjonen er opprettet av blant annet Skanska, Peab,
Veidekke, NCC, Ramböll og KPMG. De synes det går for
tregt med byggingen av ny infrastruktur og vil ha utredet om den kan finansieres på en annen måte, og om
det finnes alternative måter å organisere og eie den på.
Det er i denne sammenhengen Stockholm-Oslo kom
opp som case.
– Denne strekningen er en missing link som ikke kommer med i de statlige planene. Vi ville anvende teorien
i praksis og valgte oss denne strekningen som case for
et jernbaneprosjekt, forklarer Hasselgren.
Ved hjelp av Bo-Lennart Nelldal ved KTH og ekspertisen
ved KPMG og Ramböll, har de sett på en løsning med tog
på begge sider av Mälaren: En ny bane på knappe sju mil
mellom Örebro og Kristinehamn, og en 107 kilometer ny
bane rake veien mellom Arvika og Lillestrøm. Med toppfart på 250 km/t vil reisetiden komme ned mot 2 timer
Anja Bohm hadde svigermor fra Norge. Nå har sønnen funnet seg ei norsk dame og slått seg ned i Norge.
Slikt blir det resier av – også for barnebarna Linnea og Daniel.
og 40 minutter. Prisen for investeringene er anslått til
vel 50 milliarder norske kroner, inklusive 14 nye togsett
og driftsbanegårder.
Enormt marked. Åsa Hansson ved KPMG har regnet på
bedriftsøkonomien ved et slikt tilbud, og funnet ut at
det vil gå i solid pluss.
– KTH har sett på markedet langs banen og anslått det
til 8,8 millioner reiser. Av dette vil hver femte reise være
på hele eller nesten hele strekningen, forteller Hansson,
som har lagt inn 24 avganger hver vei i regneoppsettet sitt.
Norge er den viktigste handelspartneren for Sverige.
27 000 svensker, bosatt i Sverige, pendler til jobb i Norge. Det er mer enn for eksempel over Öresundsbron til
Danmark.
Med en reisetid på 55 minutter mellom Karlstad og
Oslo er strekningen egnet for dagpendling. Det foreløpige regnestykket fra Infrastrukturkommisionen gir
årlige inntekter på over fem milliarder kroner.
– Vi har naturligvis ikke gått inn på detaljer, men det vi
har funnet er såpass positivt at det må være interessant
å se nærmere på det, mener Åsa Hansson, siviløkonom
og KPMG-ekspert på infrastruktur.
Forbrødring. Anja Bohm bor i Stockholm, og er enda et
eksempel på svensk-norsk forbrødring som gir trafikk
til toget. Nå har barnebarna vært på besøk hos farmor
og er på vei heim til Norge.
– Sønnen min var på skiferie i Hemsedal da han traff
en norsk kvinne. Nå er Linnea ni år og Daniel seks, forteller hun. Da blir det mange turer i året mellom de to
hovedstedene.
– Jeg savner nattoget, men er veldig fornøyd med servicen om bord på dette toget. Den er jättebra, sier Bohm.
Det som ikke er så bra, er at ungene er litt utålmodige etter å komme seg hjem. Turen skulle egentlig ta
drøye fem timer. Men før de kunne gå av i Oslo hadde
de passert seks. Signalproblemer mellom Kil og Arvika,
og omlegging av kryssinger på norsk side, ga en solid
sprekk. At enkeltspor og tett trafikk er utfordrende, er
dessverre ingen ny kunnskap i jernbaneverdenen. Utfordringen er å få gjort noe med det. //
21
Timesavganger med lokaltog
til og fra Kongsvinger. Totalt
21 avganger hver retning.
16 23
31
0
50
100
Skarnes
Kongsvinger
Lillestrøm
OSLO
MARIA RANKKE,
adm. dir. Stockholms
Handelskammare
«Viktig å finne
en løsning for å
komme rundt
statsbudsjettet»
Fetsund
Charlottenberg
Mot Narvik
Arvika
Lillestrøm–Arvika
(dagens bane)
1 t 30 min
STEFAN ATTEFALL,
tidligere sivil- og
boligminister (Kristdemokrat)
Mot Stockholm
Lillestrøm–Arvika
(ny bane)
30 min
«Det er viktig å
ta dette store
grepet nå»
ALLAN LARSSON,
tidligere finansminister (S)
Ny bane
2 t 40 min
«Dom (Norge)
har stålarna, vi
har ideerna»
MARIA WETTERSTRAND, Miljöpartiet
de Grønne
69
Kongsvinger–Riksgrensen
Tømmer, flis og annet skogvirke som etterspørres i stadig
større omfang i Sverige.
HØRT I
DEBATTEN
«Stockholm og
Oslo er de sterkest voksende
storbyregionene i Europa. Pinlig at sambandet
mot Norge ikke
blir mer diskutert»
62
Riksgrensen
Karlskoga
Ar
Kö
pi
b o ng
ga
Västerås
Enköping
OSLO
STOCKHOLM
Lillestrøm
Arvika
Karlstad
Kristinehamn
Örebro
Eskilstuna Strängnäs Södertälje
Persongrunnlag:
4,5 mill.
KILDE: INFRASTRUKTURKOMMISIONEN
MIN ARBEIDSDAG ¦ HALLSTEIN GÅSEMYR
Jernbaneteknikeren
Norge er i ferd
med å bli et veldig interessant
jernbaneland.
Han er en kløpper på togdynamikk, kan svært mye om kontakten mellom hjul
og skinne samt om materiell og spor. Hallstein Gåsemyr jobber sammen med
Europas fremste jernbaneeksperter – som også ser mot Norge.
tekst ARVID BÅRDSTU foto ØYSTEIN GRUE
– GJENNOM den satsingen som foregår nå, er
Norge i ferd med å bli et veldig interessant jernbaneland
på grunn av mangfoldigheten. Vi har høyhastighetsbaner som bygges på Østlandet, vi har tunglastbaner i
Nord-Norge, vi har spektakulære baner som Flåmsbana
og Raumabanen og vi har det konvensjonelle jernbanenettet for 130 km/t, er svaret Hallstein Gåsemyr gir på
spørsmålet om et bitte lite jernbaneland som Norge har
noe å tilby Europa og verden forøvrig.
Nå håper han å få vise noe på neste «heavy haul»konferanse. Det er der de møtes, de som har baner for
de aller tyngste lastene.
– Vi ble for seine med å få laget noe til årets konferanse.
På neste konferanse, i Moskva om to år, må vi fra Norge
ha noe å bidra med, ivrer 67-åringen, og tenker spesielt
på særegenhetene på Ofotbanen.
Internasjonal. Gåsemyr har hatt stort faglig utbytte av å
delta internasjonalt, om det er gjennom den europeiske
komiteen for standardisering, CEN, eller på konferanser.
I sommer har han deltatt på to. Utenom den om tunglasttog i Perth i Australia, var han på Railway Engineering 2015 i Edinburgh. Der hadde han fått godkjent ikke
mindre enn tre abstrakter, som er en forkortet versjon
av en vitenskapelig artikkel – med tilhørende foredrag.
– Vi kan ikke isolere oss her hjemme. Da klarer vi ikke
å følge med. Vi må ut. Det vil det bli bedre jernbane av
her hjemme. For meg har denne deltakelsen vært viktig for å kunne gjøre arbeidet mitt best mulig. Særlig
har jeg lært mye av deltakelsen i CEN, der jeg særlig i
arbeidsgruppen med revisjon av standarden for godkjenning av rullende materiell har jobbet sammen med
noen av Europas fremste eksperter på samvirket mellom materiell og spor.
Arbeidsdagen. Hallstein Gåsemyr har et vell av arbeidsoppgaver. Å representere Norge i CEN er nevnt. Han er
med på revisjoner av teknisk regelverk og saksbehandler
søknader om dispensasjon fra det samme regelverket.
Før rullende materiell kan tas i bruk ut på et norsk spor,
FAKTA
Hallstein Gåsemyr
67 år
STILLING:
Sjefingeniør Teknologi
Baneteknikk
ARBEIDSSTED:
Posthuset, Oslo
3
KJAPPE
Hva har du hatt igjen
for å ta siv.ing.-utdanningen i Karlsruhe?
Jeg har i alle år etter
utdannelsen hatt glede
og nytte av å kunne tysk.
I jernbanesammenheng
er det en absolutt fordel.
For øvrig har jeg hatt
mest nytte av det jeg
lærte i statikk, mekanikk
og jernbaneteknikk.
Hvordan holder du
deg orientert?
Det er noen tyske jernbanetidsskrift som holder
svært høy kvalitet og de
internasjonale konferansene har gitt meg mye.
Dessuten blir det stadig
mer å hente ved å google
på nettet.
Hva må til for å gjøre
dagen god for deg?
Samarbeid i en uformell
tone med kollegaer
skal det godkjennes. En svært krevende oppgave var å
godkjenne vedlikeholdstoget:
– Det er de færreste i Jernbaneverket som kan forestille
seg hvilke omfattende beregninger og dokumentasjon
som måtte til. Når banefolkene er ute med toget for å
jobbe i nabosporet der Flytoget skal fyke forbi i 210 km/t,
måtte vi være sikre på at de er trygge innenfor veggene,
forteller Gåsemyr.
En annen vanskelig godkjenning var Euro 4000-loket,
det seksakslede diesellokomotivet som CargoNet bruker på Nordlandsbanen under typebetegnelsen CD312.
Tungtog. I det siste har Hallstein Gåsemyr brukt mye
tid på de skikkelig tunge togene, malmtogene. LKAB
ønsker på sikt å kjøre vogner med 40 tonns akseltrykk
på Ofotbanen, mens Rana Gruber gjerne skulle kjørt med
30 tonns akseltrykk fra gruven i Ørtfjell og de knappe
fire milene til Mo i Rana.
– Den gangen vi oppgraderte Ofotbanen fra 25 tonns
aksellast til 30 tonn, kunne vi svært lite om tunglastbaner. I mellomtiden har vi lært mye. Gjennom praksis og
disse 40-tonnsprosjektene med bidrag fra eksterne forskningssenter, har vi fått god kunnskap, forteller Gåsemyr.
Betongspor. Både gjennom tunnelen i Follobanen og
Ulriken tunnel i Bergen vil det bli lagt ballastfrie spor.
Det vil si at pukken vil bli erstattet av betong. Hallstein
Gåsemyr er med i den felleseuropeiske gruppen som
jobber med å forberede en standard for ballastfrie spor
i CEN. Han har stor tro på at dette er et riktig valg når
underbygningen er fjellgrunn:
– De eldste ballastfrie sporkonstruksjonene i Tyskland er
eldre enn 30 år, og like bestandige. Jeg har sett rapporter
fra tyske jernbanemagasiner som konkluderer med at
sporkvaliteten holder seg mye bedre enn på ballastspor.
– Det burde kanskje vært bygd slik i Romeriksporten også?
– Det innspillet kom altfor seint. Drivemetoden samt
konseptet for øvrig var uforenlig med ballastfritt spor.
Det ble for ujevnt underlag og vi ville fått setninger, sier
sporeksperten. //
KUNNSKAPSBANK:
Hallstein Gåsemyr mener
norsk jernbane blir bedre
av at Jernbaneverkets
eksperter deltar aktivt i
internasjonale fagmiljø.
aktuelt
Tog er en nytelse,
en sivilisert og
avkoblende
måte å reise på.
IWAR ARNSTAD,
pendler på Trønderbanen
Dronetjenester
Stor stas på Tverlandet
Når det er fare for ras eller det har gått ras, er det i
dag to måter å sjekke ut området på: Fra helikopter eller til
fots. Bruk av drone kan i mange tilfeller være både raskere,
sikrere og rimeligere. Nå skal Jernbaneverket utlyse konkurranse om en rammeavtale for dronetjenester som inkluderer
profesjonell håndtering av dronen. Jernbaneverket skal altså
ikke eie dronene selv. Dronetjenester kan også være aktuelle
til anleggskontroll, inspeksjon av utilgjengelig infrastruktur,
oppfølging av vedlikehold og mange andre oppgaver.
Det er ikke ofte det blir bygd en holdeplass der det aldri har vært togstopp
før, men nå har det skjedd. To mil (som med toget tar et kvarter) sørøst for Bodø
sentrum, ved tettstedet Løding, ble Tverlandet holdeplass høytidelig åpnet i begynnelsen av august. Lokalt har det over lang tid vært et stort engasjement for å få en
togstopp, og nå er den der: 220 meter lang, rikelig med parkeringsplasser, tilgjengelig for folk med funksjonshemninger og med ladestasjoner for el-biler. 1. oktober
blir det innført mer bompenger på veien mellom Fauske og Bodø. Da er det greit at
NSB allerede har satt inn dobbeltsett på de to mest etterspurte avgangene. Den
flotte holdeplassen ble fullført til en kostnad av 27 millioner kroner.
Et nytt
Jernbanedirektorat må
lokaliseres
til Moss!
EIRIK TVEITEN,
kommunestyrerepresentant (Rødt) Moss
Carlo Thomsen
NY TEKNOLOGI
Halverer bruken av
plantevernmidler
JERNBANEREFORMEN
I år har Jernbaneverket mer enn halvert bruken av
plantevernmidler for å holde sporet fritt for ugress.
Ny leverandør med mer avansert utstyr gjør dette
mulig uten at det går ut over sporkvaliteten.
KL-anlegg under lupen
tekst og foto NJÅL SVINGHEIM
SPRØYTETOGET fra det
engelske selskapet Weedfree on
track Ltd har optisk lesing av vegetasjon i spore, og alt er datastyrt . Det sikres at sprøytingen
kun skjer der det er nødvendig
og at sprøyting ikke skjer med
fare for avrenning til for eksempel vassdrag.
Bakgrunnen for sprøytingen
er å holde jernbanesporet fritt
for ugress og vegetasjon, og at
røtter inntil sporet ikke gror inn
i ballast-pukken.
– Vann og humus i sporet betyr
problemer med telehiv og ustabilt spor, og kan dermed gå ut
over sikkerheten og kvaliteten
for togtrafikken, forklarer ved44 Jernbanemagasinet ¦ Nummer 5 ⁄ 2015
likeholdsdirektør Odd Erik Berg
i Jernbaneverket.
Overvåkes. Sprøyting skjer i nært
samarbeid med nasjonal og internasjonal ekspertise på området.
– Vi er veldig opptatt av at vi
bare skal behandle linjegrunnen
mot vegetasjon der det er nødvendig, at vi skal bruke så lite plantevernmidler som mulig og at det
sprøytes målrettet, sier Tore Brynsund i Infrastruktur vedlikehold.
Brynslund er prosjektleder for arbeidet med vegetasjonskontroll
og har 40 års erfaring på området.
Weedfree har tilsvarende kontrakter i Danmark, Belgia og
Nederland, og har mye erfaring
Carlo Thomsen blir
prosjektleder
KONSTRUKSONSTEKNIKK
Kontaktledningsanlegg med master, barduner, lodd og tråder er
ren vitenskap. Nå er det innredet et eget laboratorium ved NTNU
for studenter som vil boltre seg i komplisert matematikk og fysikk.
i å finne fram til nøyaktige metoder for ugressbekjempelsen.
Det er det kjente plantevernmidlet Roundup som brukes på
jernbanen. Midlet brukes også i
landbruket. Jernbaneverket er
opptatt av å ha nøyaktig kontroll
og dokumentasjon på bruken.
– Selv om det plantevernmidlet vi bruker eksempelvis bare
er halvparten så miljøskadelig
som vegsalt, så ønsker vi å bruke
minst mulig, sier Tore Brynslund.
Han er derfor svært fornøyd
med at Jernbaneverket nå har
halvert forbruket av Roundup,
fra 8240 liter i 2014 til under 4000
liter i 2015 fordelt på over 4000
kilometer spor.
FORNØYD OG STOLT: Tore Brynslund har i
år halvert bruken av plantevernmidler med
god hjelp av det avanserte sprøytetoget
fra England.
LABORATORIET på Gløshaugen i Trondheim skal bidra
til å tallfeste hva som skjer mellom det mekaniske KL-anlegget, sporet og et tog i fart. Ikke
at noen i Jernbaneverket allerede har god peiling på det, men
svært lite av dynamikken er tallfestet, forteller førsteamanuensis Anders Rönnquist ved Institutt for konstruksjonsteknikk:
– Vårt viktigste bidrag er at
vi kan sette tall på ting. Mye av
kunnskapen i Jernbaneverket
sitter i hodene på enkeltpersoner og burde gjøres mer tilgjengelig for hele jernbanesektoren.
Nå kommer det stadig nye tog.
Da blir vår oppgave å sørge for
at anlegget og togene spiller på
lag, sier forskeren som også samarbeider med KTH i Stockholm.
Når pantografen på toget og
kontaktledningen samarbeider,
er alt bare fryd og gammen. Så
hender det at de ikke gjør nettopp det. Målet er å finne ut hvor
grensen går for å få bygd sikre
anlegg, men likevel anlegg som
ikke blir overdådig dyre.
Dynamikk. I KL-lab’en går det i
dynamiske analyser, det strammes og slakkes, vibrasjoner studeres og det blir foretatt avanserte målinger som ender opp i
enda mer avanserte og komplekse numeriske modeller.
– Der kan vi for en strekning
legge inn hele geometrien. Så kan
vi «kjøre tog» med ulike pantografer der vi også kan variere
trykket på pantografen. Vind kan
vi også legge inn. Så ser vi hva
som skjer og finner fram til den
beste løsningen, sier Rönnquist,
som får mange nyttige innspill fra
KL-montørene på Marienborg.
– Det fungerer fantastisk bra. De
har veldig god erfaring på mange
ting, det er bare ikke satt tall på.
De har mange ideer om hva som
er effektivt og ikke. Disse ideene
tar vi med oss inn i laboratoriet og
sjekker ut, forklarer Rönnquist,
hvis ønskedrøm er å få utført fullskala måleprosjekt på KL.
Samferdselsdepartementet
har ansatt Carlo Thomsen (54) som
prosjektleder for den kommende
jernbanereformen. Statsviteren fra
Oslo har i mange år hatt fagansvaret
for utviklingen av forvaltningspolitikken i staten i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Men når han
fra 1. oktober formelt blir prosjektleder for jernbanereformen på heltid,
er det ikke som noen novise. Det
siste halvannet året har han deltatt
som representant for embetsverket i statssekretærutvalget som har
arbeidet med omorganiseringen av
jernbanesektoren, og har gjennom
dette arbeidet fått en god oversikt
over hva politikerne vil.
– En viktig del av jobben blir å gjennomføre reformen slik at de ansatte
som berøres, opplever prosessen
som forutsigbar og ryddig, understreker Thomsen. Han ser det som
nødvendig og viktig å benytte den
kompetansen som allerede finnes i
sektoren for å få til et godt resultat.
FOTO ARVID BÅRDSTU
Svenska Tågkompaniet, som er hundre prosent eid av
NSB, har vunnet konkurransen om å kjøre regiontogene i de fire
nordligste fylkene i Sverige. Kontrakten gjelder fra 20. august 2016
til desember 2025. Tågkompaniet skal dermed kjøre tog nesten
helt til grensen mot Norge på Storlien, og ellers fra Sundsvall i sør
til Kiruna i nord. Sjefen i Tågkompaniet, Mats Gustavsson, sier at
de «lade ner såväl hjärta, själ och sedvanligt jävlar anamma” for
å vinne dette anbudet på deres hjemmebane i Sverige. Forøvrig
vil de ha kundene og punktligheten i fokus.
FOTO ANNE ROGNES
NSB-datter vant
TOGREISEN ¦ INTERRAIL
Vi sørget
for at barna
ﬁkk leke
mye underveis.
Et eventyr på skinner
Det var en gang en bror og en søster og deres barn på syv,
syv og ti år som dro på Interrail. Innstilte tog og forsinkelser
til tross: Dette ble et eventyr på skinner.
LEK: Togtur med tre viltre, glade barn
kan anbefales. De finner alltid noe å leke
med. Her er Ivo Leander (10) og Antonie
Næss Kjønø (7) allerede oppe.
(Foto: Hallgeir Bergli Kjønø)
tekst og foto ELIZABETH BERGLI KJØNØ
PARIS VAR BEST, sier Ivo Leander Næss Kjønø
(10) når vi i løpet av den lange turen hjem oppsummerer
ferien, som for det meste har gått på skinner.
Ferien har vært en 17 dager lang interrailreise som
startet ved at en storesøster (journalisten) spurte sin
lillebror om de skulle ta med seg sine respektive barn
på interrail. Det ville lillebroren, Hallgeir Bergli Kjønø
(37) og hans to barn, Ivo Leander (10) og Antonie (7),
mer enn gjerne. Så var den saken avgjort.
App. Vi forsto jo at det ikke lot seg gjøre å ringe til Norge
hver gang vi trengte et tog de neste ukene, så vi lette
videre etter andre muligheter til å planlegge reisen. Slik
fant vi frem til appen Rail Planner. Nettsiden deres var
også brukbar. Dette var faktisk den eneste løsningen vi
fant når det gjaldt å se hvilke reisemuligheter som bød seg
på tvers av landegrenser og togbytter mellom forskjellige
togselskaper. Det gledelige var at appen også virket offline,
så vi slapp å bruke dyr mobildata på reiseplanlegging.
Mot Frankrike. Skal man først til Frankrike, er selvsagt
ikke et besøk i lysenes by, Paris, til å komme utenom.
Med et par mål i sikte var det bare å begynne å planlegge reisen fra Oslo.
Å ta toget i ett strekk var utelukket, da det ville tatt
over et døgn. Vi tok derfor sikte på å komme oss halvveis første reisedag, den femte juli. Mulighetene var da
syd i Danmark eller nord i Tyskland. Etter å ha prøvd
alle de skandinaviske togselskapenes nettsider og apper,
og forkastet dem som ubrukelige, ringte vi NSB utland.
Der fikk vi uklanderlig hjelp og hadde snart reservert
plasser på tog hele veien til Paris, med en innlagt overnatting i Hamburg.
Stopp i København. Vel på toget fra Oslo en tidlig søndag
morgen gnir vi alle søvnen ut av øynene og lurer på hva vi
har begitt oss ut på. Vi skal ha to stoppesteder før Malmö,
deretter København, før tog og ferge skulle bringe oss trygt
til Hamburg, Tyskland. Etter korte, intense togbytter i de
svenske småbyene Hallsberg og Mjölby, lente vi oss godt
tilbake i togsetene, nøt utsikten og skulle akkurat til å
slappe av da vi plutselig måtte forlate toget i Lund på grunn
av problemer. Vi fulgte menneskestrømmen til neste tog,
som gikk til København. Men der sto toget på grunn av
teknisk feil.. Vi måtte vente på buss til Hamburg. Det tok
fire timer før bussen kom, og vi var ikke fremme i Hamburg før klokken halv to om natta, seks timer forsinket.
FAKTA
Interrail
Interrailbilletten kostet 3179 kroner pr voksen. Barna gikk gratis på
samme billett.
Vi kunne reise 10 dager innenfor en tidsperiode på 22 dager.
Noen tog krever
ekstra betaling for
reservasjoner.
Appen eller nettsiden
Rail Planner ga en god
oversikt over togforbindelser og hvilke tog man
måtte reservere på.
BEHAGELIG: Siste togreise
hjem mot Norge ble betraktelig
lengre enn beregnet, men likevel
en hyggelig og behagelig affære.
Neste gang skal vi nok reservere
tidligere. Fra venstre: Antonie, Ivo,
Magnus, Elizabeth og Hallgeir.
TOGREISEN ¦ INTERRAIL
1
2
4
5
3
Kyndig hjelp. Vi kunne ikke stå opp så tidlig som planlagt, da barna trengte søvn. Vi mistet derfor videreforbindelsen til Paris. På hovedjernbanestasjonen i Hamburg fikk vi heldigvis kyndig hjelp og kom oss videre
på hurtigtog uten at det kostet oss noe ekstra. Et par
togbytter og en drosjetur var vi rundt ni timer senere
derfor klare for å spise litt fransk mat og nyte en sen
kveldstime i varmen, blant lysene.
Fransk frokost. - Fransk bagett, sier tiåringen når vi
møtes til frokost på en fortauskafe for å spise neste dag.
Vi har snakket masse om alt vi skal gjøre i Paris på veien
dit. Byen huser over 12 millioner mennesker og sies å
være verdens mest besøkte by. Mer enn 30 millioner
mennesker fra hele verden besøker byen hvert år.
Etter frokost fikk barna velge hvor vi skulle gå. De var
enige om at de hadde sittet stille lenge nok. Louvre virket
lovende, for her kunne vi begynne med parken utenfor for å fri barna for «reiseloppene». Mens barna lekte,
undersøkte vi mulighetene for å besøke museet. Køen
utenfor virket uendelig, og ingen av oss syntes det var
særlig fristende å bruke timer slik på en solskinnsdag.
Vi benyttet heller sjansen til å gå rundt i den vakre byen.
Arkitektonisk by. Bare bruene er i seg selv verdt besøket i Paris. Fortauene er brede, trafikkreglene er
forståelige og menneskene hyggelige og hjelpsomme.
Vi sørget for at barna fikk leke mye på veien. To av tre
dager tilbrakte vi ved å la barna og magen styre oss. Vi
fikk alle gispet over følelsen det ga å stå under Eiffeltårnet og skue opp. Vi kjøpte suvenirer og koste oss med
is, fotografering, lek og bespisning. God mat er heldigvis
lett å oppdrive i det som går for å være verdens gourmetland nummer én.
Neste dag stod barnas høydepunkt for tur, Disneyland
Paris. Walt Disney svikter verken barn eller voksne, så vi
var innom alt fra rosa slott via sjørøverskip og elleville
berg- og dalbaner til lekeplasser hvor barna plutselig blir
miniatyrer. Ti timer senere dro fem slitne, men tilfredse
nordmenn tilbake til sine respektive senger og sov godt.
Siste dag i Paris besøkte vi vakre Notre Dame og prøvde
lekeseilbåter i fontenen utenfor det storslagne Luxembourg-palasset, før vi plutselig innså at klokka løp fra
oss. Vi måtte komme oss på toget til Tours, en halvtimes kjøretur fra huset vi hadde leid i Lîle Bouchard, en
idyllisk liten by med 1700 innbyggere.
Frankrikes hage. Loire-dalen er kjent som Frankrikes
hage. Den bærer navnet til elva som slynger seg gjennom dalen og legger igjen fruktbar jord hvor all verdens
herligheter dyrkes. Det har historisk sett gjort området
populært blant kongelige og adelsmennesker, så stedet
flyter over av eventyrslott og festninger, alle fredet av
FN gjennom verdensarvlisten. Da vi kom, hadde det
ikke regnet på en måned, noe de lokale ikke var særlig glade for.
Drøm. For oss betydde det varme dager med opptil 30
grader og forholdsvis kjølige netter, mens vi besøkte
eventyrslottet La Riveau, en drøm for barna med eventyrskog, labyrinthekk, kjempens støvler og Rapunzels hår.
Vi besøkte også det kongelige slottet i Amboise, hvor
Leonardo da Vinci ligger begravet. Hans siste hjem ligger
noen gater bortenfor og er også verdt et besøk. Gatene
i Amboise er smale og byggene flotte.
Siste dag rant opp med 40 grader. Da lærte vi at det
ikke var lurt å spare penger på airconditioning i leiebilen. Ikke engang vakre slott er interessante med en slik
6
1 STOPP: Første stopp var
Hamburg,Tyskland. Turen
dit tok lenger enn planlagt,
men på togstasjonen fikk
vi god hjelp og kom oss til
Paris, til tross for at vi startet tre timer senere enn
planlagt.
2 LOUVRE: Ivo Leander
poserer utenfor Louvre.
3 STORE LEKER:
Magnus Marino er mindre
enn lekene.
4 VIENNE: Elva Vienne,
en sideelv til Loire, bukter
seg gjennom dalen og gjør
den frodig og vakker. I tillegg gir den gode bademuligheter.
5 SLOTT: Etter Paris tok
vi toget til Loire-dalen,
hvor vi besøkte slottet i
Amboise.
6 EIFFELTÅRNET:
Posering ved Eiffeltårnet
må man jo bare gjøre.
Barna Ivo Leander, Magnus Marino og Antonie
sammen med journalisten Elizabeth (tante til to,
mamma til en).
(Foto: Hallgeir Bergli Kjønø)
hete. Vi nøyde oss med et raskt besøk i det som visstnok
er en av Frankrikes 100 vakreste landsbyer, Crissay-surManse, før vi snudde og hoppet i elva for å avkjøle oss.
Fulle tog. Neste dag vasket vi, pakket og tok en taxi til
Tours. Der brukte vi to timer på togstasjonen mens vi
prøvde å finne en vei hjem. Vi trodde vi hadde ruta klar,
men det viste seg at alle tog videre fra Paris var fulle. Den
snille damen bak skranken gjorde hva hun kunne for å
hjelpe oss. Vi hadde leid en hytte ved kysten i Danmark
og planla å komme oss dit raskest mulig. Det måtte utgå.
Melkerute. Vi hadde ikke reservert returreisen, og det
var tydeligvis en større tabbe enn vi trodde. Enden på
visa var at vi måtte til Paris og sove der til neste dag,
så reise videre mot Hamburg. Ruta ble en melkerute
uten sidestykke, med stadige togbytter og ståplasser. På
veien ble det en overnatting i Hamburg og en overnatting i Göteborg. I Hamburg på et heller dårlig herberge,
men i Göteborg på herlige Scandic. Endelig litt luksus.
Vi fikk reisen ut av kroppen og koste oss her et døgn før
vi satte kursen mot Oslo.
Fantastisk tur. Vi snakker om eventyret vi har vært på.
Alle er vi enige om at det har vært en fantastisk tur. Vi er
også enige om å gjøre det igjen, men uten begynnerfeil
som ikke å reservere, og dermed ikke kunne planlegge
overnatting godt nok.
– Men vi vil på interrail igjen! sier både barn og voksne
før vi skilles av og reiser til hver vår by.
Neste gang blir det et annet eventyr å begi seg ut på.
Interrail med barn innfridde så det holdt. Heldigvis
er ikke denne måten å reise på lenger bare forbeholdt
ungdommer. //
Gjesten
Julie Runde Krogstad, forsker ved Transportøkonomisk institutt, TØI
SENTRALBORD
05280
KUNDESENTER
E-post: kundesenter@jbv.no
SMS til 26112, skriv kodeord:
JBV etterfulgt av din melding
Telefon: 47 77 00 98
Åpningstider:
mandag–fredag 08–17,
lørdag og søndag 09–15
Den gordiske knuten
Les Jernbanemagasinet på nett!
Manglende felles billetteringsløsninger har lenge vært en hemsko for sømløse
reiser mellom tog og lokal kollektivtransport. Finansieringsklemmen er en
gordisk knute som må løses før et nasjonalt takstsystem er på plass.
JERNBANEMELDINGEN
som ble lagt frem i mai inneholder flere momenter som skal
styrke jernbanens regionale og
lokale rolle. For eksempel skal
koordineringen mellom billettsystemer og takster bedres, slik
at reisen blir mest mulig sømløs.
Det er også lagt opp til at nye
togselskaper skal følge offentlige
bestemmelser om felles takstsystem. Det er imidlertid ennå
uklart hvordan dette billettsystemet bør utformes.
Ulike takstsystemer. Dagens
takstsamarbeid mellom NSB
og fylkeskommunene er ikke
et samarbeid mellom likeverdige parter – men et spørsmål om
hvor langt fylkeskommunene er
villige til å strekke seg for å innfri NSBs krav. Det mangelfulle
takstsamarbeidet kan påvirke
kundenes transportmiddelvalg,
slik at det blir vanskeligere å utnytte transportmidlene effektivt.
Lokaltoget utgjør i dag en
marginal del av kollektivtilbudet i mange fylker, hvor buss
tar hoveddelen av kollektivreisene. Like fullt er toget en viktig
transportbærer i byene, og vil
sannsynligvis bli viktigere. Oslo
og Akershus er det eneste byom50 Jernbanemagasinet ¦ Nummer 5 ⁄ 2015
rådet med sømløs billettering
for alle billettyper i dag. I andre
fylker er samarbeidet mangelfullt, og enkelte fylker har ikke
takstsamarbeid i det hele tatt.
Fordi takstsystemene mellom
tog og buss er ulikt bygd opp,
må fylkeskommunen betale NSB
for mellomlegget mellom busstaksten og togtaksten. Mange
fylkeskommuner mener det vil
bli for dyrt å samordne alle billettprodukter med toget.
Dilemmaet. NSB har ikke vært
villig til å inngå lokale kjøpsavtaler med fylkeskommunene. Togtakstene beregnes ut fra et kilometerbasert nasjonalt takstsystem som i liten grad er tilpasset
lokale forhold. Fylkeskommunen tar samtlige kostnader med
å samordne buss- og togtakster,
rutetilbud og markedsføring
av tilbudet, mens togselskapet
kostnadsfritt får gevinstene av
flere passasjerer. Og her kommer
finansieringsdilemmaet inn. Jo
flere passasjerer, dess dyrere for
fylkeskommunen, mer lukrativt
for togselskapet – og bedre for
samfunnet.
Rammeverk. Det er dyrere å
kjøre tog enn buss. Jeg er der-
Oslo og Akershus
er det eneste
byområdet
med sømløs
billettering
Pressevakt
Tlf: 91 65 65 65
Sentralt
Pressesjef/
ass. kommunikasjonsdirektør
Jan Erik Kregnes
Mobil: 916 55 421
e-post: erik@jbv.no
Strategi og samfunn
Plansaker
Kommunikasjonssjef
Thor Erik Skarpen
Tlf: 916 55 144
e-post: skarpen@jbv.no
for ikke i tvil om at fylkeskommunen bør bidra til å dekke noen
av kostnadene for lokale togpassasjerer. Hovedproblemet er et
manglende rammeverk for hvordan prisen på sømløse produkter
skal beregnes og hvordan inntekter, driftsutgifter, refusjoner
og ansvarsforhold for sømløse
produkter skal fordeles mellom
de involverte aktørene.
Grenseflatene. Takstspørsmålet
er også et spørsmål om grenseflatene mellom statlig og fylkeskommunalt ansvar: Statlige lokaltog versus fylkeskommunal
buss, båt, trikk og T-bane, elementer i et transportsystem som
skal fungere mest mulig sømløst for kunden. Staten og fylkeskommunen har egne takstsystemer laget for ulike formål.
Men hvem skal ta kostnadene for
sømløshet? Og hva med fylkesgrensekryssende reiser?
Radikale grep. En gordisk knute må løses med radikale grep.
For å oppnå mer sømløse reiser
må fylkeskommunen og staten
sammen avklare et rammeverk
for hvem som skal ta kostnadene
og gevinstene av flere lokale togpassasjerer – slik at knuten kan
hogges tvers av. //
PRESSEKONTAKTER
Oslo-korridoren
Kommunikasjonssjef
Kjell Bakken
Tlf: 22 45 59 40/916 57 573
e-post: kba@jbv.no
Øst
Kommunikasjonsrådgiver
Harry Korslund
Tlf: 916 55 989
e-post: harry.korslund@jbv.no
jbv.no/jernbanemagasinet
Vest
Kommunikasjonssjef
Inge Hjertaas
Tlf: 916 50176
e-post: ihj@jbv.no
Midt
Kommunikasjonssjef
Dag Svinsås
Tlf: 916 72 525
e-post: dags@jbv.no
Nord
Områdedirektør
Thor Brækkan
Tlf: 99550090
e-post: tbr@jbv.no
Sørlandsbanen
Kommunikasjonssjef
Henning Lode
Tlf: 916 69 650
e-post: hlode@jbv.no
A
RETURADRESSE:
Mailpack AS
Vestvollveien 16B
2019 Skedsmokorset
TETT PÅ: FREDDY WINGENG
En glødende ildsjel
Den sleipe hobbyen han var så oppslukt av, dro ikke jenter i det hele tatt.
Men nå er Freddy Wingeng hedret for sine mange avleggere i Nordmarka.
tekst ARVID BÅRDSTU foto LARS FRØYSTEIN
FAKTA
Freddy Wingeng
Alder: 49
Stilling: Faggruppeleder
elkraft Lillestrøm
Bor: Harestua
Ansatt i JBV: 1984
1
Hva er livet for deg?
Det er jernbane og fisk – likt fordelt. Jeg er veldig glad i
jobben og bruker i overkant mye tid der, og det samme på
fiskekultivering. Når jeg har anledning, går turen ut i marka.
Jeg er områdeansvarlig i Oslomarka fiskeadministrasjon, OFA,
for nordre Nordmarka på frivillig basis. Heldigvis er samboeren
også glad i friluftsliv.
2
Hvordan begynte denne lidenskapen for fisk?
Fisking var en del av alle ferier. Vi ferierte i Valdres, og den
første fisken tok jeg vel der, i Tisleia, da jeg var fire-fem år. Vi
bodde på Fjellhamar. Der hadde jeg en kompis som var like
ivrig. Vi fisket nesten året rundt. Mest spennende var det da
gjedda gikk fra Øyeren og opp i Nitelva om våren. Dette falt
gjerne sammen med påsketentamen på skolen. Det passet bra.
Vi møtte opp til tentamen med fiskestanga på sykkelen, skrev
stilen så fort som mulig og kom oss bort til elva.
3
Hva gjorde dere med fisken dere fikk?
Vi stekte abbor og lagde gjeddekaker. Men muttern var ikke
så glad i gjedda som hadde stått i Nitelva. Den fisken kokte fattern og blanda sammen med gammelt brød. Det ble fin mat til
harebikkjene. Dessuten var det ei dame i Sagdalen som hadde
mange katter og noen andre som ville ha fisk. Det har aldri vært
aktuelt for meg å kaste eller sette ut igjen fisk jeg har dratt opp.
4
Hva er det mest interessante nå?
Nå er det fiskekultivering som tar mest tid. OFA har settefiskanlegg i Sørkedalen. Vi tar ut rogn og melk og avler fram
settefisk. Det går mest i ørret. Det er utrolig mye å grave i når
det gjelder fisk. Hvis du setter i gang ett tiltak for å få svar på
noe, ender det ofte med ti nye spørsmål.
5
Er det noen andre som setter pris på arbeidet du
legger ned?
I det miljøet jeg vanker, føler jeg at jeg får tillit til å gjennomføre
det jeg holder på med. Nå er jeg blitt den yngste gjennom tidene som er blitt utnevnt til æresmedlem i OFA. Det var artig.

Anja (31) foretrekker tog – selv om de er stappfulle

Transcription

Similar documents

Her kan du se hvordan du kan lage en egen sol.

Informasjon om 17 mai 2015

Jernbanemagasinet nr 4 2012

Farriseidet - Porsgrunn

Jernbanemagasinet nr 6 2015

Jernbanemagasinet nr 3 2015

Hele brevet til NSB kan du lese her