Bergenseren 3 - Bergen kommune

Transcription

12
Kurs i
høst
Hvor
sårbar er
Bergen?
3
V
A
L
G
14. september
KO M M U N E S T Y R E
OG F Y L K E S T I N G
F OTO : MA R IU S S OLB ER G AN FIN S EN
side 4-11
A U G U S T 2 0 15
I N N B YG G E R –
M AGA S I N
FR A BERGEN
KO M M U N E
BERGEN KOMMUNE
Fest
i byen
14
3
16
Fra
strand til
læring
AUGUST 2015 BERGENSEREN
Portalen
Tilbake i Det gamle Rådhus
To skoler flytter inn i nye bygg
HÅVARD HOLME
havard.holme2@
bergen.kommune.no
SEKSJON INFORMASJON
info.avd@bergen.kommune.no
Tlf. 05556
Redaksjonen avsluttet 7. august.
Neste nummer kommer i begynnelsen
av november.
Varaordfører i Ungdommens bystyre Anniken Strønen Riise er
klar for å stemme ved kommunestyrevalget (rosa stemmeseddel) og ved
fylkestingsvalget (lyseblå stemmeseddel).
LAYOUT: Alf Gundersen
TRYKK: Mediatrykk AS
OPPLAG: 123 000
DISTRIBUSJON: Posten
FORSIDE:
Distribuert til alle husstander
og næringsvirksomheter i Bergen kommune.
Visste du at du kan chatte med Bergen kommune?
Med nettprat kan du få svar med det samme.
Nettpraten er tilgjengelig fra 08.00 til 19.00 på
mandag til torsdag, og fra 08.00 til 15.00/15.30 på
fredag. Annelene Vedeler Taule (bildet) og kollegene
hennes i Infosenteret svarer når du chatter med
Bergen kommune.
Gå inn på W bergen.kommune.no og klikk!
Kirkevalget 2015
Det pågår også et valg til Den norske kirke denne
høsten. Kirkevalget består av to valg: Valg til landets
1235 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd som samlet utgjør Kirkemøtet i
Den norske kirke. Forhåndsstemmingen starter
10. august og pågår til og med 9. september.
Alle medlemmer i Den norske kirke som har fylt
15 år i løpet av 2015 har stemmerett og skal ha
mottatt valgkort til kirkevalget. På valgkortet står
det hvilken menighet du sokner til og hvor du kan
stemme på valgdagen 14. september. Dersom du
vil forhåndsstemme, kontakter du menigheten der
du skal stemme.
S
G A N F IN
EN
N
r.
returnere
e
n
e
in
t
u
rene.
rdagsr
lturkonto
gode hve
u
k
e
d
s
o
g
h
o
:
d
e
stilbu
kifter farg
stens kur
ø
h
a
Bladene s
fr
e
n
depunkte
Sjekk høy
R SV IK
EL L TO
Chat med kommunen
gning
, te
Graffiti g
n
og mali
irkelig få
ere kan v
tn
s
n
ve et
u
k
e
Ung
u kan prø
D
t.
s
ø
h
i
g
ing
utfolde se
s på skiss
med foku
s
flott
r
u
e
k
p
a
ti
k
s
ffi
gra
lære å
n
a
k
u
D
g.
Eller hva
og tegnin
på vann.
le
a
m
å
d
kunst ved
skateboar
ditt eget
te
e
n
D
y
p
?
ti
å
ffi
d
me
d gra
en din me
agere
lt
lm
e
je
d
h
tt
r
e
e
ell
stort s
r
a
h
e
n
e
rsulike kurs
men alde
og 18 år,
8
m
o
ll
e
.
m
olutt
r ikke abs
grensen e
N
kristin.klemsdal@
bergen.kommune.no
N SE
G A N FI
KRISTIN HAUGE K LEMSDAL
SOLBER
M A R IU S
T E K S T:
SO LB ER
marius.solberganfinsen@
bergen.kommune.no
h
e
l
l
e
r
kultu
I slutten av juni åpnet to nye sykkelparkeringshus i Bergen sentrum. Det ene er
ved rådhuset og det andre på Nøstet. Sykkelparkeringshusene åpnes ved hjelp av
mobiltelefonen, og du belastes for ett tellerskritt som ved en vanlig samtale. Sykkelen
kan stå i stativet sammenhengende i to døgn. Sykkelparkeringshusene har kostet
2,4 millioner kroner og er finansiert gjennom Bergensprogrammet for transport,
byutvikling og miljø.
A R IU S
FO TO : M
MARIUS SOLBERG ANFINSEN
Fra 1. august går åtte PPTkontor over til å bli fire
Pedagogisk psykologiske
sentre – PPS. For å nå tjenesten
bruker du foreløpig samme
kontaktinformasjon som
tidligere. PP-sentrene har fått
navnene PPS Vest (Fyllingsdalen
og Laksevåg), PPS Sentrum
(Bergenhus og Årstad), PPS
Sør (Fana og Ytrebygda) og
PPS Nord (Åsane og Arna).
Sentrene skal flytte sammen
etter hvert, og PPS Nord skal
holde til i lokalene til PPT
Åsane. Det er ikke endelig
avklart hvor de andre sentrene
skal samlokaliseres.
Parker sykkelen trygt i sentrum
FOTO: HÅ VAR D H OLM E
katarina.lunde@
bergen.kommune.no
Ny organisering
av PP-tjenesten
FOTO: TORS TEI N IH LE
KATARINA LUNDE
s
n
e
t
s
Hø
r
e
t
k
n
u
p
e
d
øy
L
ge øye
ær å fan
blikket
ta
t man kan
ar gjort a
h
n
n
n
e
e
n
r
fo
te
dighe
Smarttele
andre fer
et
n
d
te
r
u
e
r
n
e
e
nger, m
gode bild
lfi
e
m
m
annet
nde to
ønsker et
u
en fungere
d
m
o
a
deg?
Og hv
serverer
n
like artig?
e
il
b
o
m
kte øyenn det
det perfe
uttrykk e
e
g
n
fa
å
, har du
il lære
filmrullen
Om du v
le
a
it
ig
d
fotokurs
den
om ulike
n
blikket på
n
je
g
r
te
ne
ulighe
rene den
flust av m
lturkonto
u
k
tting og
e
e
k
s
li
s
u
ly
knikk,
hos de
te
to
fo
r
et bli
. Analogt
hotoshop
høsten. D
P
i
r
e
d
il
g av b
eller farge
redigerin
art-hvitt
v
s
r
å
e
p
tt
s
u
fok
ene re
kurs med
yen. Kurs
n
e
er
m
v
å
re
p
k
også
r og
foto står
2 og 18 å
1
m
o
ll
e
eg m
seg mot d
r.
unnskape
k
r
fo
ingen
NG
IL EI WA
ann-kristin.loodtz@
bergen.kommune.no
FO TO : Y
Ved skolestart er det to skoler som flytter i nye bygg. Ulsmåg skole (bildet)
flytter inn i sitt etterlengtede nybygg.Varden-elevene får midlertidig
opphold i en nybygd erstatningsskole i Lynghaugparken. Mens skolen
holder til her, starter arbeidene med rivning, nybygg og rehabilitering av
Varden skole. På våre nettsider kan du finner mer informasjon om status
på de mange skoleprosjektene som pågår i Bergen.
W bergen.kommune.no/inneklima
ANN – KRISTIN LOODTZ
N SE
G A N FI
Torsdag 28. mai var bystyret tilbake i nyoppusset bystyresal i Det gamle Rådhus. Huset er en gave fra Christopher
Valkendorf, lensherre på Bergenhus i årene 1556-1560. Byen har vært styrt herfra etter dette, enten Norge var styrt fra
Danmark, som da, eller som et folkevalgt organ, som vi fikk med formannskapslovene i 1837. Da inntok formannskapet
og bystyret Det gamle Rådhus.
Valget
er ditt!
SO LB ER
er du å
eller ønsk
r,
e
e
id
e
god
ksted er
inne med
ativt ver
u
e
d
r
r
K
e
?
n
r
n
e
Bre
dyktige
ve sid
e. Lær av
ine kreati
n
d
in
re
k
s
d
r
n
o
a
utf
du k
naen der
trykk,
i så fall are
ning, silke
g
te
n
e
n
in
ng, sying,
kursledere
p og styli
-u
e
k
a
m
,
e
keramikk
er. Samtlig
og mye m
r
set
e
r
k
u
k
k
y
e
m
s
yr dett
lb
ti
r
to
n
agerne
kulturko
ett er delt
s
t
r
to
s
g
i høst, o
r.
0 og 18 å
mellom 1
L
G FJ
IN E LA N
elisabeth.farstad@
bergen.kommune.no
EVA HILLE
INFORMASJONSDIREK TØR
I BERGEN KOMMUNE
H AT R
FO TO : C
REDAKTØR
r
ene starte
magrupp
a
r
d
e
u
g
k
o
s
e
Teater
r å mestr
kursing
i høst. Læ
gjennom
opp igjen
n
te
s
n
u
k
ppsspråk
spiller
bruk, kro
e
m
m
te
s
i
lturlkning. Ku
og rolleto
urs
es ulike k
kontoren
r både
inneholde
k
og klassis
moderne
n
jo
provisas
teater, im
n.
n
ulle påfu
og fantasif
A R IU S
FO TO : M
ELISABETH FARSTAD
S
iviteten
O TO
eva.hille@
bergen.kommune.no
å deg
enter p
v
n
e
n
e
c
e kreat
enge lev
I YA M A M
EVA HILLE
ANSVARLIG REDAKTØR
INFORMASJONSDIREKTØR
dans og
reaking,
ud innen
lb
ti
t
r
o
tdance, b
st
e
t
e
re
e
tr
r
s
a
i
h
s
r også fle
å kur
torene
m tilbys e
lde deg p
o
e
s
Kulturkon
iss
m
e
M
l
n
e
e
e
p
s
n
r
e
m
stjern
r ekse
Sangku
.
le
fo
s
a
n
k
u
a
d
lo
d
n
a
e
a
g
d
k
r yo
tmiske
med
ouse elle
ergen Ry
B
okalkurs
v
d
a
e
fr
m
lt
id
a
hiphop, h
be
ner
r i samar
te. Du fin
angskole
s
og varier
l
ti
a
z
a
r
r.
8å
yrna B
fra 9 til 1
Tati og M
m spiller
rsgruppe
e
ld
A
r.
te
for deg so
r
le
a
k
Sangsen
lo
gs
konserter.
også øvin
ksjon og
rene har
u
d
to
n
ro
o
p
k
d
r
ly
u
sten.
s til
Alle kult
denne hø
kan bruke
s
r
e
u
n
le
tk
a
n
k
e
o
m
i band. L
gså instru
er tilbys o
Flere sted
IYO SH
FO TO : K
Bergenseren er et informasjonsmagasin
utgitt av Bergen kommune. Magasinet
skal informere om hva kommunen
holder på med, hvilke kommunale tilbud
byens innbyggere kan benytte seg av,
og hvilke r ettigheter og plikter
innbyggerne har. Bergenseren
kommer ut 4 ganger i året.
s
Slipp lø
e
erstjern
p
n
u
s
e
r
ansefronte
sang. På d
din ind
3
F OTO : M O RTEN WAN VIK
De fleste notisene på
denne siden er hentet fra
www.bergen.kommune.no
Her finner du daglig siste nytt
fra kommunen og aktuell
informasjon om kommunens
tjenester. Du kan også
abonnere på nyhetene ved
å gå inn på www.bergen.
kommune.no/aktuelt
F OTO : HÅVARD HO L M E
F OTO : ETAT F O R UTBYG G IN G
2
net noe
n
u
f
e
k
k
I
ennå?
for deg
kultur-
ke
ke! De uli
re
Fortvil ik
rekke and
n
e har e
n
re
sign,
e
to
d
n
l
o
k
sempe
k
e
r
fo
m
tilbud, so
ikk, medie
n, keram
jo
s
a
r
te
im
a
n
a
g, te
, matlagin
verksted
esialp
s
g
ger o
forestillin
u finner
for film. D ltureffekter
å ku
em alle p
info om d
esider på
m
m
es hje
kontoren
ne.no.
n.kommu
W berge
an
innhold k
Tilbud og
delene.
y
b
e
e ulik
variere i d
urs:
g til alle k
Påmeldin
.
ger.no/bk
W delta
Med høsten vender hverdagen
etter hvert tilbake til Bergen. Høsten
markerer begynnelsen på en ny tid.
Skolestart, fulle bybaner og busser,
og køkjøring på innfartsårene inn og
ut av byen. Alt dette som bringer
bud om travlere dager.
Mange av oss har benyttet
sommeren til å tenke de litt lengre
tankene enn det hverdagen gjerne
gir oss tid til. Vi finner igjen frem til
hva som egentlig er viktigst i livet,
hva vi ikke kan være foruten og hva
vi ønsker å se mer av fremover.
Sommeren kan være en god forberedelse til høstens viktigste aktivitet,
nemlig kommune- og fylkestingsvalget.
I denne utgaven av Bergenseren har
vi spurt kandidatene på toppen av
alle listene som stiller til kommunevalget 2015, hva de mener er den
viktigste saken i Bergen de kommende år og hvilken politikk deres
parti vil føre fremover.
Det viktig at alle bruker stemmeretten sin. Det må til hvis demokratiet
skal fungere. Det gjelder for dere
som allerede har vært med og stemt
i mange år og for dere som skal
stemme for første gang. For at vi
skal få et representativt demokrati,
må alle aldersgrupper og deler av
samfunnet være med og bestemme.
Les hva ungdommens bystyre mener
om å bruke stemmeretten sin og
hvorfor leder av eldrerådet mener
det er spesielt viktig at eldre deltar
i valget.
Sammen med Oslo og Tromsø er
Bergen en av tre kommuner i Norge
som har innført kommunal parlamentarisme. Les hva som gjør denne
styreformen spesiell og hvordan den
fungerer i Bergen. I Bergenseren
finner du også informasjon om alt
det praktiske du kan ha bruk for å
vite om valget.
Med ønske om inspirerende
lesing og et godt valg i Bergen.
BERGENSEREN
VA L G 2 0 1 5
F OTO : BJARTE F RØ N SDAL
F OTO : M ARIUS SO L BERG AN F IN SEN
U N G D O M M E NS BYST Y R E
Martin
Blytt (17)
ordfører
Anniken
Strønen Riise (16)
varaordfører
Hvorfor er det
viktig at ungdom
stemmer?
VA L G 2 0 1 5
Bergenspolitikken på 1-2-3
FOLKEVALGTE ORGAN
KOMITE FOR
miljø og byutvikling
KOMITE FOR
KOMITE FOR
kultur, idrett og næring
helse og sosial
Byrådsleders avdeling
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
Byrådsavdeling for helse og omsorg
KOMITE FOR
KOMITE FOR
finans
oppvekst
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing
Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø
Hvorfor er det viktig at unge
bruker stemmeretten?
– Det er veldig viktig at unge
stemmer, for politikk påvirker unge
også.Vi skal fortsette å bo i denne
byen, og må være med å bestemme
hva politikerne skal vedta, sier
Martin.
Byrådsavdeling for barnehage og skole
Ordføreren peker ut en
byrådslederkandidat
som danner byråd.
– Miljøpolitikk står sterkt hos oss
i Ungdommens bystyre; det handler
om vår fremtid. Kultur, idrett og
fritid er også viktig; vi vil at barn
og unge skal ha et mangfoldig
tilbud som alle kan benytte seg av.
Økonomien er overordnet, så det
gjelder å sette seg inn i hvordan
de ulike partiene ønsker å bruke
penger, oppfordrer Anniken.
Har dere tips til hvordan unge
best forbereder seg til valgdagen?
– Engasjer deg! Gå på debatter og
søk arenaer der du kan lære. Man
kan ikke lære politikk ved å bruke
Google, påpeker Anniken.
– Demokratiopplæring i skolen
er noe Ungdommens bystyre er
opptatt av; der kan man lære mye.
Les valgprogrammene og sett deg
inn i sakene til hvert enkelt parti.
Martin, du skal stemme for første
gang i år. Hva tenker du om det?
– Jeg har et sterkt politisk engasjement, så det blir veldig spennende.
Jeg har ennå ikke bestemt meg for
hva jeg skal stemme. Nå leser jeg
valgprogrammer, går på debatter
og følger med i media.
Byrådet må gå av
dersom bystyret
krever det.
Ordfører
Hvilke saker mener dere er
spesielt viktige for unge i Bergen?
– Skole er viktig, her er vi engasjerte
i alt fra mobbing til inneklima.Vi er
opptatte av hvor mye penger som
brukes på skole i Bergen og hvordan
politikerne velger å drive skolene,
sier Martin.
BYRÅDET
BYSTYRET
Byrådsleder
7 byråder
67 folkevalgte
Hvordan fungerer lokalpolitikken? Hva er forskjellen på byråd
og bystyre, og hvem er det egentlig som styrer byen vår?
T E KS T: K ATAR INA LU NDE, KR IS T IN H AU GE KLEMS DAL O G B YS T Y R ET S KO NTO R
Bergen er en av tre kommuner i Norge som har innført kommunal parlamentarisme.
Dette er et politisk styringssystem som har tre sentrale kjennetegn:
1 Ordføreren peker på vegne av bystyret ut en byrådslederkandidat som danner byråd.
2 Byrådet må gå av dersom et flertall av bystyrets medlemmer krever det.
3 Kommunens administrasjon ledes av byrådet.
BYSTYRET
Ved kommunevalget velger Bergens innbyggere 67 representanter fra ulike
politiske partier til å sitte i bystyret.
Bystyret er kommunens øverste organ
og tilsvarer Stortinget i rikspolitikken.
Bystyret trekker opp hovedlinjene i lokalpolitikken; det er bystyret som bestemmer
hvordan byen og kommunens tjenester
skal utvikles.
Bystyret har det øverste økonomiansvaret i kommunen, og fordeler pengene
kommunen har til rådighet gjennom
budsjettprosessen hver høst. Det er også
bystyrets oppgave å føre tilsyn og kontroll
med kommunens virksomhet. Bystyret har
møter en gang i måneden. Publikum kan
følge møtene fra galleriet i Det gamle
Rådhus eller via web-tv på bergen.
kommune.no/webtv. Møtene i bystyret
ledes av ordføreren.
kan publikum komme med muntlige
innlegg til saker på sakskartet.
Bystyret er for tiden organisert
i følgende komiteer:
Bystyrekomiteene
Bystyrekomiteene gjør store deler
■■ Komite for finans
av det saksforberedende arbeidet for
■■ Komite for miljø og byutvikling
bystyret. Komiteene avgir uttalelser eller
■■ Komite for helse og sosial
innstillinger (forslag til vedtak) før saker
■■ Komite for kultur, idrett og næring
skal videre til sluttbehandling i bystyret.
■■ Komite for oppvekst
I byggesaker, noen klagesaker og enkelte
■■ Komite for fullmakter og politisk
typer skjenkesaker (klagebehandling) har
styringssystem
komiteene endelig vedtaksmyndighet.
I tillegg fører komiteene politisk tilsyn med
Komiteene har mellom 11 og 17
kommunal virksomhet.
medlemmer, og alle representantene
Bystyrekomiteene har møter cirka en gang i bystyret er medlem i en komité
eller Kontrollutvalget.
i måneden. Møtene er åpne, og i starten
Forretningsutvalget
Forretningsutvalget møtes
ukentlig, ledes av ordføreren
og består av ni heltidspolitikere. Utvalget har
ansvar for å legge til rette
og samordne aktivitetene i
bystyret og bystyrets organer.
Kontrollutvalget
Kontrollutvalget skal på
vegne av bystyret føre tilsyn
med hele forvaltningen i
kommunen og skal påse at
revisjonen fungerer på en
betryggende måte. Kontrollutvalget har ni medlemmer
valgt av bystyret. Leder og
nestleder er medlemmer
i bystyret.
Ungdommens bystyre
Ungdommens bystyre skal
arbeide for at barn og unge
blir hørt i saker som berører
dem. Ungdommens bystyre er
uavhengig av politiske partier
og interesser. Medlemmene
er valgt fra ungdomsskoler
og videregående skoler.
Forholdet mellom
byråd og bystyre
Bystyret er kommunens
“lovgivende” organ ved at
bystyret fatter vedtak som
byrådet skal sørge for at
gjennomføres. Bystyret
har overført mye makt
og innflytelse til byrådet.
Byrådet fatter beslutninger
som påvirker hvordan de
kommunale tjenestene
utformes. Samtidig er det
en rekke områder hvor
bystyret ikke kan overføre
ansvaret til andre. Disse er
definert i kommuneloven og
andre lover og gjelder blant
annet å vedta kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett, valg av styringsform, medlemstallet i
bystyret, og valg av ordfører
og varaordfører.
Bystyret bestemmer også
hvilke komiteer og andre
utvalg som skal opprettes
og velger medlemmer til
disse.
Vil du vite mer om Bergenspolitikken? Se
W
BYRÅDET
Byrådet tilsvarer regjeringen i rikspolitikken. Byrådet har ansvar
for å gjennomføre politiske vedtak, det leder kommunens
administrasjon og er ansvarlig for de kommunale tjenestene
i det daglige.Vanligvis har byrådet møter en gang i uken.
Byrådet dannes ved at ordføreren på vegne av bystyret
peker ut en byrådslederkandidat som danner nytt byråd. Den
kandidaten ordføreren etter politiske sonderinger antar kan
samle størst oppslutning i bystyret for sitt byråd, skal utpekes.
Byrådsleder danner så et byråd som styrer byen med mandat
fra bystyret.
Byrådet består av en byrådsleder (tilsvarer statsminister)
og for tiden seks byråder (tilsvarer statsråder), som leder
hver sin byrådsavdeling (tilsvarer departement) i kommunen.
Avdelingene er per i dag:
■■ Byrådsleders avdeling
■■ Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
■■ Byrådsavdeling for helse og omsorg
■■ Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing
■■ Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke
■■ Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø
■■ Byrådsavdeling for barnehage og skole
Antall byråder og organiseringen av byrådsavdelingene kan
endres i løpet av valgperioden.
Kilder:
• Styringssystemet i Bergen kommune, 2014.
• Reglement for byrådet, vedtatt av bystyret 18.12.2013, sak 295-13
bergen.kommune.no/politikk
5
E LD R E R Å D E T
UTØVENDE ORGAN
TEK ST: K ATA RI N A LUND E
– Dersom du velger å ikke stemme,
velger du samtidig å gi makten din til
noen andre. Bruk stemmen din og
delta i demokratiet! sier Anniken.
BERGENSEREN
F OTO : K ATARIN A L UN DE
4
Inger Johanne
Knudsen
leder
Hvorfor er det
viktig at eldre
stemmer?
T E K ST: K ATA R I N A L UN D E
Hvorfor er det viktig at eldre
bruker stemmeretten?
– Det er spesielt viktig at eldre
bruker stemmeretten.Vi har levd et
langt liv og har erfaringer som gjør
oss i utmerket stand til å engasjere
oss.Vi må få politikerne til å ta
hensyn til eldre. Det er en skepsis
blant en del eldre som mener at de
har hørt alle valgløfter før uten å se
resultater. Men hvis man gir opp og
sier at det ikke nytter, så har man
heller ikke anledning til å klage. Det
er et ordtak som sier at «vi får de
politikerne vi fortjener».
Hvilke saker mener du er spesielt
viktige for eldre i Bergen?
– Først og fremst at vi blir ivaretatt
med verdighet og respekt. For oss
er det viktig å kunne påvirke egen
situasjon. Det innebærer valgfrihet
ved livets slutt og gode dager før
det. Det er dessuten viktig å ha et
godt aktivitetstilbud til eldre.Vi i
eldrerådet ønsker et eget aktivitetssenter i Bergen hvor eldre og yngre
generasjoner kan møtes og lære av
hverandre. En annen viktig sak for
oss er opplæring i data og IKT og
internettilgang på sykehjem.
Har du tips til hvordan man best
forbereder seg til valgdagen?
– Søk informasjon! Følg med på
nyheter og valgdebatter. Man bør
sette seg inn i hvilke kandidater
som vil tale de eldres sak, og gjerne
bruke muligheten til å kumulere,
altså gi kandidater en ekstra
personstemme og få dem lenger
opp på partiets liste.
Har du noen oppfordring
til politikerne?
– Jeg vil oppfordre dem til å være
klare i sine meninger. Ikke kom med
tomme valgløfter, men presenter
saker dere vet er gjennomførbare.
Holdningen til eldre er viktig! Husk
oss når politikken utformes, og
snakk med oss, ikke bare til oss.
enavn
estyrevalget i Kommun
Valgliste ved kommun
i revalget
Part
munesty
BERGENSEREN
Kom
K
Personstemme
VA L G 2 0 1 5
Kandidat
16.
stemmesedlene (se veiledning
neste side).
Dette må du vite om valget
t
Kandida
1.
t
Kandida
2.
t
Kandida
3.
Kandidat
4.
Kandidat
5.
Kandidat
6.
Kandidat
7.
Det er valg. Du har bestemt deg for å stemme. Hva trenger du?
9.
10.
11.
2. Du må ha stemmerett
For å ha stemmerett ved kommunestyre- og
fylkestingsvalg, må du være bosatt i Norge
per 30. juni i år og være fylt 18 år i løpet av
2015. Du må være norsk eller nordisk statsborger. Er du statsborger fra et annet land,
må du ha stått i folkeregisteret som bosatt i
Norge sammenhengende de tre siste årene
før valgdagen. Norske statsborgere bosatt i
utlandet, kan forhåndsstemme utenriks.
Kandidat
Kandidat
1 1
2 2
Kandidat
Kandidat
12.
3. Du må
ha ndlegitimasjon
Ka idat
13.
Legitimasjonen
må inneholde navn, fødselsKandidat
.
14
dato og bilde
–
ndidat eksempel pass, førerkort
Kafor
15.
felt for ev. seddel id
eller bankkort.
BRETT HER
HER
BRETT
1. Du må stå i manntallet
For å kunne stemme, må du være innført
i manntallet i en kommune. Manntallet for
Bergen kommune er lagt ut i Bergen Rådhus;
du kan sjekke om du står der. Flytter du til
en annen kommune etter 30. juni, må du
stemme i den kommunen du flyttet fra.
lnr
esedde
. stemm
felt for ev
4. Du må møte opp valgdagen
På valgdagen 14. september må du stemme i
den kommunen hvor du står i manntallet.
På valgdagen 14. september må du stemme i den kommunen du er
manntallsført. Hvis du står i folkeregisteret i en annen kommune
enn Bergen, må du enten forhåndsstemme eller stemme i hjemkommunen din på valgdagen.
1. Gå til avlukket og finn stemmesedlene du vil bruke.
2. Gjør eventuelle endringer på
stemme-sedlene. (Se detaljer til
høyre.)
3. Brett stemmesedlene med partinavnet inn og feltet for stempling ut,
slik at ingen kan se hva du stemmer.
Det skal ikke være konvolutt eller
noe omslag rundt stemmeseddelen.
4. Gå til avkrysserbordet og bli
avkrysset/registrert i manntallet.
5. En valgfunksjonær stempler utsiden
av stemmesedlene dine.
6. Legg selv de stemplede stemmesedlene i urnen.
Du får hjelp av valgkortet
Hvis du er bosatt i Bergen, skal du ha
mottatt valgkort i posten i slutten av
juli.Valgkortet opplyser hvor og når du
kan stemme på valgdagen, men merk at
du kan stemme i et hvilket som helst
valglokale i Bergen kommune. Spørsmål
om valgkortet? Kontakt Bystyrets kontor
tlf: 55 56 64 00.
Hjelp i stemmeavlukket
Dersom du har behov for hjelp i
stemmeavlukket, kan du få det av en
av valgfunksjonærene. I helt spesielle
tilfeller (alvorlig psykisk eller fysisk
funksjonshemming) kan du få peke ut din egen
hjelper i tillegg til valgfunksjonæren.
Forhåndsstemming
Alle som har stemmerett i Norge kan forhåndsstemme i Bergen
i perioden 10. august til og med fredag 11. september.
I egen kommune
Hvis du forhåndsstemmer i den kommunen
du er manntallsført, foregår stemmegivningen på akkurat samme måte som når
du stemmer på valgdagen.
I en annen kommune enn
der du er manntallsført
Ta med valgkortet. Stemmen din blir nemlig
lagt i en egen konvolutt, som sammen med
valgkortet blir sendt til hjemkommunen
din. Der blir stemmen skilt fra valgkortet
før stemmen telles. Stemmemottaker gir
veiledning. Du kan ikke stemme på nytt
på valgdagen.
Partilistene til valget i Bergen ligger på
nettsidene til Bergen kommune. En utskrift
av partiet du vil stemme på, er gyldig
stemmeliste i en annen kommune.
Stemme hjemme og på institusjon
Stemmeberettigede som på grunn av
sykdom eller uførhet ikke kan komme
til stemmelokalet, kan søke om å
forhåndsstemme hjemme. Du må søke
innen onsdag 9. september. Søknadsskjema
finner du på bergen.kommune.no/valg
Send søknaden til Valgorganisasjonen
ved Bystyrets kontor, eller ta kontakt via
e-post på valg@bergen.kommune.no eller
telefon 55 56 64 00.
De to siste ukene før valgdagen 14.
september arrangerer Bergen kommune
forhåndsstemming på alle helseog
sosialinstitusjoner i Bergen kommune,
ved enkelte botilbud for eldre og
funksjonshemmede og i fengslene. Det
settes opp stemmeavlukker og et team
fra kommunen tar imot forhåndsstemmer.
Raftostiftelsen bruker en
kake som modell når de
Her
kan
duav stemmesedlene
3)
Brett
hver
skal lære ungdom om
stemme
14.
demokrati.
med partinavnet inn og feltet
for
33
44
55
september
FOTO: EL ISABETH FARSTAD
stempling
ut – da kan ingenTEKST
se OG
hva
du stemmer. Det skal ikke brukes
Demokratikaken er et slags
Åpningstid 9.00-21.00
brettspill der deltakerne først
konvolutt eller annet omslag
rundt
skal bestemme seg for seks
stemmesedlene.
ingredienser de mener må til
ARNA BYDEL
elnr
felt for ev. stemmesedd
felt for ev. seddel id
for å skape en stat, før de velger
• Ytre Arna skole
gode ingredienser for å skape et
• Ådnamarka skole
demokrati. Men det finnes også
• Garnes ungdomsskole
4)
Gå til en valgfunksjonær dårlige
og fåingredienser, og disse kan
• Lonehallen
lett dukke opp om man ikke tar
BERGENSEREN
7
– Ikke vær
likegyldig
om fremtiden
et stempel på utsiden av stemmehøyde for ulike muligheter.
B E R G E N HU S B Y D E L
sedlene.
Begge
stemmesedlene
må
– Spillet er en diskusjonsøvelse
• Kantinen, Bergen Rådhus
for å vise at demokratiet er
• Vitalitetssenteret
ha
stempel for å bli godkjent!
Valgdagen 14. september
Slik gjør du i valglokalet
Hva skal til for å
lage et demokrati?
iden)
på baks
iledning
r (se ve
er)baksiden)
avpå
okstg
dre listelister (seblveile
dnin
kb
an
ok
a
fr
ter ter fra andre N (bruk
dida
dida
KanKan
TERNAV
blokkbokstaver)
N ET
N ETTERNAVN (bruk
NAV
RNAV
FOFOR
Kandidat
8.
VA L G 2 0 1 5
17.
e
stemm
Person
el
Brett stemmesedd
Brett
RETT HER
6
S
• Nordnes skole
• Haukeland skole
• Rothaugen skole
• Hellen skole
TO VA LG – TO S T E M M E S EDL ER
Husk at det er to valg: Kommunestyrevalget har
rosa og fylkestingsvalget blå stemmeseddel. Det
betyr at de som bor i Bergen kan stemme på
partilister til Bergen bystyre og til Hordaland
fylkesting. Informasjon om fylkestingsvalget finner
du på www.hordaland.no/val
DU K A N E N DR E PÅ S T EM M ES EDDEL EN
På stemmesedlene kan du gi personstemme ved
å sette kryss i ruten foran navnet til så mange
kandidater som du vil.Ved kommunestyrevalget
(rosa seddel) kan du også gi personstemmer (også
kalt slengere) til kandidater fra andre lister. Merk
at du for hver slenger avgir 1/67-del av stemmen
til listen denne personen er oppført på.
Mer info på
W
bergen.kommune.no/valg
Her kan du
forhåndsstemme i Bergen
F RA 10. AUG UST
• Bergen Rådhus
• Hovedbiblioteket, sentrum
• Fana bibliotek
• Oasen bibliotek
• Loddefjord bibliotek
• Landås bibliotek
• Åsane bibliotek
F RA 17. AUG UST
• Brakke ved Danmarksplass bybanestasjon
F RA 31. AUG UST
• Øyrane Torg
• UiB, Bibliotek for humaniora
• NHH, biblioteket
• Lagunen kjøpesenter
• Laksevåg senter
• Fanatorget kjøpesenter
• Haukeland universitetssjukehus
• Høgskulen i Bergen, Campus Kronstad
• Sletten senter
• IKEA
Fullstendig oversikt over åpningstider på forhåndsstemmestedene finner du på
W
bergen.kommune.no/valg
en kontinuerlig prosess, sier
undervisningsleder og fungerende
daglig leder for Raftostiftelsen,
Solveig Moldrheim.
Gode ingredienser er for
FA N A B Y D E L
eksempel frie og hemmelig valg,
• Kringlebotn
5)
Legg deskole
stemplede
organisasjonsfrihet, ytringsfrihet
• Kaland skole
stemmesedlene
i valgurnen.og delingen av den lovgivende,
• Kirkevoll skole
utøvende og dømmende makt.
• Apeltunhallen
Eksempler på dårlige ingredi• Fana kulturhus
enser er rasisme, maktmisbruk,
• Paradis skole
korrupsjon, tortur og straffe• Sædalen skole
frihet.
FY L L I N G S DA L E N
BYDEL
• Bønes skole
• Lyshovden skole
• Lynghaug skole
• Ortun skole
L A K S E VÅ G B YD E L
• Olsvikhallen
• Vadmyra skole
• Frøyahallen
• Nygårdslien skole
• Mathopen skole
• Alvøen skole
• Bjørndalsskogen skole
YT RE B YG DA B YD E L
• Skranevatnet skole
• Rå skole
• Hjellestad skole
• Skeie skole
• Liland skole
• Søreide skole
Å R S TA D B YD E L
• Ny-Krohnborg avd. skole
• Landåshallen
• Slettebakken skole
• Haukelandshallen
ÅSANE BYDEL
• Eidsvåg skole
• Tertnes skole
• Mjølkeråen skole
• Salhus skole
• Haukedalen skole
• Hordvik skole
• Haukås skole
• Kyrkjekrinsen skole
• Rollandshallen
– Hvorfor er det viktig å bruke
stemmeretten sin?
– Den allmenne stemmeretten er
en av de viktigste ingrediensene
i et demokrati. Demokratiet
har vist seg å være den beste 5
forvalteren av menneskerettigheter, sier Moldrheim.
– Jeg mener at alle mennesker
har, ut fra hvert individs
forutsetninger, et ansvar for å
gjøre verden bedre. Å benytte
stemmeretten er en viktig del
av det.
Hun understreker at det å
stemme også er et valg. Kunnskap
bidrar til at vi velger å bruke
stemmen vår i valg.
Stor tillit
Når man sammenlikner
menneskerettigheter i verden,
kommer Norge vanligvis godt ut.
Men faren ligger i å tro at jobben
er gjort, påpeker Moldrheim.
– Våre demokratiske rettigheter
må vedlikeholdes og foredles,
og vi må ikke ta for gitt den
stemmen vi har som vi kan bruke
ved valg.
DEMOKRATIKAKE:
Solveig Moldrheim i Raftostiftelsen
har nylig fått inn den ferskeste
utgaven av Demokratikaken – den
som er oversatt til arabisk. Den
finnes også på norsk og engelsk.
Det er typisk nordmenn å ha
en enorm tillit til systemet.
Men det kan bli for mye tillit, og
Raftostiftelsen er opptatt av å
bevare systemkritikerne og den
systemkritiske tankegangen.
Bli kjent med
engasjementet ditt!
Derfor oppfordrer de oss til å bli
kjent med vårt eget engasjement.
Det starter gjerne med en følelse
av urettferdighet. Den kan vi
følge.
– Vi trenger ikke kunnskap for å
føle at noe er urettferdig. Men vi
trenger kunnskap og ferdigheter
for å gjøre noe med det, sier
Moldrheim.
Her spiller sivilsamfunnet en
viktig rolle.
– Vi er avhengige av at folk
reagerer også i et demokrati,
ikke bare i kriser og ulykker.
Sivilsamfunnet bidrar til å skape
rom for engasjement som er helt
nødvendig for at folk reagerer,
fortsetter Moldrheim.
Nettopp derfor er det så viktig
at vi alle blir kjent med eget
engasjement.
Hvordan ser valget ut fra en
som ikke er oppvokst i Norge?
Vi har spurt Malahat Nasibova fra
Aserbajdsjan. Hun vant Raftoprisen
i 2009 og bor nå i Drammen.
T E K ST: E L I SA B E T H FA R STA D
PRISVINNER:
Malahat Nasibova fikk
Raftoprisen i 2009 for sin modige
og urokkelige innsats for en fri og
uavhengig presse og for å si fra
om maktmisbruk i eget land.
FOTO: Å SE SCH Y T T E
Hva er din erfaring med
valg, i Norge og i
Aserbajdsjan?
Hvordan ser valget i Norge
ut for en som ser det
utenfra?
– Det er ikke en vesentlig forskjell mellom valgsystemet til
Aserbajdsjan og valgsystemet
til Norge.Valgreglene i Aserbajdsjan ser nesten ut som
om de stammer fra et velutviklet land. Men problemet
er at aserbajdsjanske regler
blir brutt av Aserbajdsjans
regjering. Dette skjer hele
tiden.Valgmyndighetene blir
kontrollert av regjeringen,
og de kan ikke gjøre jobben
selvstendig. Slik blir både
stemmeretten og de andre
rettigheter brutt. Alle valg i
Aliyevs-familiens tid (i 22 år)
har vært gjenstand for fusk,
og folkets valg og stemme blir
oversett. Dette er egenskaper
til et autoritært regime. Det
politiske regimet i Aserbajdsjan hindrer demokratisering.
Vår oppgave er å jobbe for å
gjenopprette demokratiet i
landet.Vi håper at også vi skal
få oppleve et demokratisk valg
som i Norge. Frie og selvstendige valg er et hovedprinsipp
i en demokratisk stat.
– Dessverre har jeg ikke vært
observatør ved valget i Norge.
Som en som ser valget utenfra
kan jeg si at valget skjer
ganske demokratisk i Norge.
Rapporter fra internasjonale
organisasjoner bekrefter også
denne tanken. Dette er et
resultat av demokratiske valg
og valg og gjør at Norge er et
av verdens beste land å bo i.
Menneskene har høy livskvalitet og gode rettigheter.
Hva er viktig med valg og
stemmerett?
– Hvert folk gjør noe og
bestemmer om sin skjebne.
For å leve lykkelig, må folk
ikke være likegyldig om
sin framtid. Det må være
kunnskapsrike og flinke
mennesker i offentlige etater
og i regjeringen. Selvfølgelig er
velutviklete og gjennomtenkte
regler viktige vilkår for et
demokratisk samfunn, og
valget må gjennomføres
på en god og riktig måte.
For å få gode resultater, må
sivilsamfunnet delta aktivt i
valget. Ikke-statlige organisasjoner, frivillige grupper osv.
må observere valget.
– Jeg vil også si at det er
stortingsvalget i Aserbajdsjan
i 15.november 2015. Allerede
har regjeringen arrestert flere
aktivister og demokratiforkjempere. Nå er det over
100 mennesker som er
politiske fanger i Aserbajdsjan.
Blant de politiske fanger er
mine kolleger, bloggere og
menneskerettighetsforkjempere. En rekke aktivister
var nødt til å reise ut av
landet. Akkurat nå kan vi ikke
snakke om et demokratisk
valg i Aserbajdsjan.Vi kjemper
alle sammen for å danne et
demokratisk og selvstendig
samfunn, vi gjør det til tross
alle vanskeligheter. Diktaturregimet i Aserbajdsjan er en
stor fare for demokrati.
8
BERGENSEREN
VA L G 2 0 1 5
VA L G 2 0 1 5
F OTO : O D D
ME
HU
F OTO : M A R I U
S
S S
O
LB
F OTO : S J U R P
O
ER
G
LLE
F OTO : M A R I U
N
S S
O
A
LB
F OTO : F R A N C
ER
G
ISC
A
O
F OTO : A N N - K
MU
N
RIS
O
TIN
F OTO : S I M E N
LO
9
BERGENSEREN
SU
ND
O
FJ
O
RD
N
N
LE
SE
SE
ER
N
N
TT
TZ
FI
FI
O
D
Z
N
N
5 TIL SJEFEN
I
Vi har stilt fem spørsmål
til kandidatene på toppen
av alle listene som stiller
til kommunestyrevalget i
Bergen 2015.
Harald
Schjelderup
Atle
Stien
T O P P K A N D I D AT
ARBEIDERPARTIET
DEMOKRATENE
1. Vi må få orden på kommuneøkonomien
igjen. Dårlig økonomi går utover både skole,
barnehage og eldreomsorg.
1. Hva er den viktigste
saken i Bergen de
kommende årene?
2. Hvordan vil ditt parti
minske forurensing?
3. Hvordan vil enkeltmennesker merke at du
og ditt parti beholder/
overtar makten på
rådhuset?
4. Hvordan vil ditt parti
håndtere økonomien i
Bergen kommune?
5. Hvilke grep vil
ditt parti ta for
byutviklingen i
Bergen?
2. Arbeiderpartiet vil gjøre kollektivtilbudet i Bergen bedre.Vi trenger flere
bussavganger og bybane til alle bydeler, slik
at det er mulig for folk å la bilen stå. I tillegg
vil vi bygge flere sykkelveier og elektrifisere
havnen.
3. Arbeiderpartiet vil at Bergen skal
være en by med små forskjeller og store
muligheter. Derfor satser vi på flere lærere,
trygge skolebygg, barnehageplass til alle
ettåringer og individuelt tilpasset eldreomsorg.
4. Vi er opptatt av å føre en ansvarlig
økonomisk politikk, og at gjeldsveksten
i kommunen må dempes.Vi vil ta
bedre kontroll over kommunens store
investeringsprosjekter slik at vi unngår
flere overskridelser.
5. Arbeiderpartiet mener at miljø- og
klimahensyn må være førende for hvordan
vi bygger byen vår. I tillegg må vi planlegge
bedre, få ned saksbehandlingstiden og bygge
flere boliger.
W
1. Økonomi.
2. Fjerne «eksosringen». Landstrøm for
cruise-skip! Økonomisk støtte til utskifting
av gamle ved-, koksovner. Busser med strøm
og gass. Sykkelveier.
3. Gratis P-oblater til transport av varer
og tjenesteyting i sentrum. Flere offentlige
toaletter i Bergen Sentrum.
4. Politisk økonomiråd av ett partimedlem
fra alle partier som er godkjent i valgperioden.
5. Torghallen selges. Permanente salgsboder for fiskeprodukter, grønt og frukt på
Torget. Bybanen skal ikke gå over Bryggen.
Bybaneplaner til Åsane stoppes. Ny bybanetrasé; Starvhusgaten-Natland-SædalenNesttun-Flesland-Fyllingsdalen-Sentrum.
W
demokratene.no
Tommy
Vågen
FEMINISTISK
INITIATIV
FOLKEMAKTEN
FREMSKRITTSPARTIET
1. FI vil utjevne makt og gjøre Bergen til
en mer likestilt by. Grunnprinsippet vårt er
at hvert enkelt individ skal ha like mye makt
til å påvirke samfunnet og sitt eget liv,
uavhengig av kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet, alder, klasse, funksjonsdyktighet,
livssyn, hudfarge, etnisitet eller statsborgerskap.
2. FI vil flytte godsterminalen, rive
Bygarasjen og fjerne Dokken som havneområde.Vi vil satse på sykkel og jobbe
for avgiftsfri kollektivtransport.
3. Vi vil alltid ha de rosa feministbrillene
på og se saker i feministisk og antirasistisk
perspektiv.
4. FI vil øke kommunens inntekter. Vi vil
at skattene skal tilpasses velferdsbehovene
våre – og ikke velferden etter skatten. En
feministisk økonomi bruker økonomi som
et verktøy for å skape like vilkår for alle
– ikke som et mål i seg selv.
5. FI vil gjøre byen til en timinuttersby,
hvor alt vi trenger i dagliglivet er i gangavstand.
W
feministiskinitiativ.no
1. Folkemakten setter fokuset på den
etablerte makten i Bergen, de som styrer
politikerne – altså toppbyråkratene og
«Gutteklubben Grei».
2. Folkemakten har ingen tillit til det
politiske systemet, men det var jammen
godt funnet på. Politikerne må igjen bevise
at de er like god som de aldri har vært
– ettersom makten rår.
3. Folkemakten har en sak: systemet – få
fakta på bordet slik at løsningene kommer!
Vi etterstreber et nytt og gjennomsiktig
demokratisk system, og godtar ikke ny lov
om hemmelighold – som makten nå foreslår.
4. 15 milliarder i gjeld. Vi må fjerne de
unødvendige utgiftspostene: bl.a. de tidligere
politikerne som er belønnet for sin taushet
med (fiktive) lederjobber, store deler av
byråkratiet – og hele det kostbare politiske
systemet i den form det er i nå.
5. Tilrettelegge for en ny ordning som
skaper: Tillit. Troverdighet. Redelighet.
Engasjement. Begeistring. Samhold. Resultat!
En glad by!
W
folkemakten.com
arbeiderpartiet.no
2. Frp vil flytte unødig trafikk ut av
sentrum, bygge parkeringsanlegg i
strategiske knutepunkter og øke kollektivtilbudet med flere egne kollektivtrasèer.
Det skal bygges boliger i nærheten av
arbeidsplasser for å redusere reisetiden.
3. Frp er et JA-parti som er positive til
private initiativ, er liberale i skjenkepolitikken og som ikke vil pålegge
bergensere unødvendige påbud, forbud og
avgifter. Frp vil bidra til at oppvekstmiljøene
blir best mulig og at skole, kultur, idrett
og frivillighet skaper en trygg oppvekst.
Martin
Smith-Sivertsen
Dag Inge
Ulstein
HØYRE
KRISTELIG FOLKEPARTI
1. Kvalitet i skolen. Her gjør vi det allerede
veldig bra og har blant landets beste skole
når det kommer til innhold. Vi gjennomfører
også en storstilt opprusting av skolebygg.
Samtidig ser vi fremover, og tror bergensbarna kan få en enda bedre skole. Derfor
ønsker vi å satse videre på tidlig innsats, og
innføre prøveordninger med fremmedspråk
fra femte klasse.
2. Bergens innbyggere fortjener en bedre
byluft. Derfor må vi redusere utslipp fra
biltrafikk og fra havnen. Da må vi bygge
tettere og utvide sentrum slik at folk får
mindre transportbehov, samtidig som vi
bygger ut bybane og sykkelveier.
3. Ved høyere kvalitet i skolen, et enda
bedre tjenestetilbud for pleie- og omsorgstrengende, og et større og grønnere Bergen.
4. Frp krever en trygg økonomisk styring
av kommunen. Målet er å få mest mulig
velferdstjenester til bergensere for hver
krone, og vi vil bruke de store pengene
på kommunens førstelinjetjenester.
4. Bergen har en god økonomi, men vi
ser at omstillingen i oljesektoren kan bli
tøff for oss. Derfor må vi tørre å gjøre
prioriteringer allerede nå for å ha en
bærekraftig økonomi også i fremtiden.
5. Regulering av flere tomter til boliger
for å tilrettelegge for økt boligutbygging
i Bergen.
5. Vi vil utvide sentrum og bygge tettere.
Bergen skal bli en gå- og sykkelby.
W
hoyre.no
frp.no
1. En enda bedre by for de yngste og
de eldste og kjempe for en bærekraftig
miljøpolitikk!
2. Mer sykkelvei, bybane til alle bydeler,
50 nye busser og flere avganger.
3. Byen trenger troverdige politikere som
viser handlekraft. Steinhard jobbing må til
for å gjenvinne respekt og vise at bergenspolitikerne kan levere! Med utfordringer
innen oppvekst, eldreomsorg og miljø trengs
grunnleggende tillit og samarbeid på tvers av
partiene!
4. Vi kan ikke bruke penger vi ikke har.
I en stram økonomisk situasjon vil Krf
kjempe for å skjerme sårbare grupper.
Vi må tilrettelegge for næringsutvikling og
økt sysselsetting og et mer inkluderende
arbeidsliv for unge og andre som faller
ut – eller aldri kommer inn i arbeidslivet.
Krf ønsker introduksjonsjobb til flyktninger
og vil gi innvandrere og førstegenerasjons
nordmenn like muligheter som andre
bergensere.
5. Bybane til alle bydeler. Balanse mellom
bolig og næring i bydelene. Godsterminal og
godshavn må ut av sentrum og frigjøre areal
til bolig og næringsutvikling.
W
1. Ja.
2. Jeg har alltid vært politisk aktiv. Du
har rett til å stemme, og det er også
din plikt.
På gaten
1. Frp ønsker å prioritere tre saker:
En bedre eldreomsorg med Omsorg +,
gode oppvekstmiljøer med Oppvekst +
og utbygging av Ringvei øst, Ringvei vest
og Nyborgtunnellen
W
Chiku Ali
VA L G B E R G E N S E R E N
Tor A.
Woldseth
Sunniva
Schultze-Florey
Spørsmål:
1. Skal du stemme i år?
2. Hvorfor/hvorfor ikke?
Ali Watti
Magnus Johnsen Horne
1. Ja.
2. Hvis jeg ikke bruker stemmeretten,
gir jeg mine meningsmotstandere lov
til å være sterkere. Derfor bruker jeg
stemmeretten.
1. Ja.
2. Det blir rett og slett for dumt å ikke
stemme på noe. Man må delta og
stemme på noen som representerer
det man mener.
krf.no
Anne Sophie Keenan
1. Ja.
2. Vi er heldig nok som har stemmerett,
og da synes jeg det er viktig at man
bruker den.
10
BERGENSEREN
F OTO : M A R I U
VA L G 2 0 1 5
S S
O
F OTO : M A R I A
LB
ER
G
RA
A
MS
F OTO : M A R I U
TA
D
S S
O
F OTO : M A R I U
LB
ER
G
S S
O
A
F OTO : M A R I U
LB
ER
G
A
F OTO : K E N R
O
ER
G
BE
RT
A
F OTO : M A R I U
HA
LT
V
N
SE
N
SENTERPARTIET
SOSIALISTISK
VENSTREPARTI
VENSTRE
PARTIET DE KRISTNE
PENSJONISTPARTIET
RØDT
1. PDK vil gjeninnføre kristendomsfaget
i skolen. Turisme og handel. Bergen er både
sentrum og omegn. PDK mener at det er
viktig å ha butikker/kjøpesentre der folk
bor. Vi går imot søndagsåpne butikker.
1. Det viktigste for Bergen kommune er å
få orden på økonomien og føre en edruelig
budsjettpolitikk. Ved dårlig økonomistyring
er det de svakeste som må bære belastningen.
1. Å motarbeide økende forskjeller ved å
bygge ut og forbedre offentlige velferd.
1. Skape en grønnere by med levende
bydeler og små forskjeller mellom folk.
2. Ved å redusere privatbilismen – si nei
2. Kraftig forbedring av kollektivtilbudet,
3. Tydelighet.
1. Omstillingen fra en bilby til en by med
frisk luft, grønne arbeidsplasser og et åpent
og tilgjengelig byrom. Befolkningsveksten
må håndteres uten vekst i trafikk, og Bergen
må satse på arbeidsplasser innen fornybar
energi og resirkulering.
4. Økonomi er en av de største
2. Kollektivtransport, gange og sykling skal
2. Forurensningen blir mindre hvis vi har
et reelt alternativ til bil, dvs. bybane. PDK
går innfor at denne legges mest mulig i
tunell. Vi ønsker å virkeliggjøre biltunnel
gjennom Ulriken.
trafikk at det bli gunstigere for de reisende
å benytte kollektivtrafikk fremfor privatbil.
til store veiprosjekter og å sikre et godt,
gratis kollektivtilbud. Det trengs også god
byplanlegging, med f.eks. nærbarnehager, slik
at folk blir mindre avhengige av bil.
3. Det vil bli prioritert annerledes enn
3. Rødt arbeider sammen med folk. Folks
3. PDK vil bruke folkeavstemming i
dagens budsjetter. Helse og omsorg og
spesielt eldre og særlig omsorgstrengende vil
få økning i budsjettene og bedre tjenester.
viktige samfunnsspørsmål. Vi garanterer
et borgerlig samarbeid.
4. Det må utarbeides realistiske budsjetter
medvirkning, interesser og behov skal
være avgjørende i politikkutvikling fremfor
interessene til pengesterke aktører eller få
partier.
5. Bergen har en dynamisk byutvikling og
er krevende for alle. Den bør derfor belyses
med øye både for økonomi, planer og
videre utvikling.
W
kystpartiet.no
erstatte bilisme, havnen skal elektrifiseres,
det skal bli enkelt å kildesortere avfall, og
kommunen skal føre streng kontroll med
utslipp til elver i forbindelse med utbygginger.
3. Mindre trafikk, flere bilfrie gater og
grønne lunger med fuglekvitter og humlesurring, mindre reklame, og et nærdemokrati med åpenhet og deltakelse,
inkludert direktevalgte bydelsstyrer.
Vi skal også løfte dyrevernet i byen!
4. Eiendomsskatt er nødvendig, sammen
med tett oppfølging av store byggeprosjekter og reduksjon i utgifter til politikerreiser og honorarer. Satsing på kommunal
vikarpool og redusert konsulentbruk er
også tiltak.
5. Skape timinuttersbyen med bedre
balanse mellom arbeidsplasser og boliger
i bydelene, trygge skoleveier, bydelsbarnehager, og nei til bilbaserte kjøpesentre,
mens grønne lunger vernes.
W
4. PDK vil ha god planlegging og kvalitetssikring i forkant av prosjekter som skal
settes ut i livet. Gjeldsveksten må stanses!
Vi går inn for å legge ned fylkeskommunen.
Penger følger oppgaver som da naturlig
faller på kommunen. PDK vil være mer aktiv
overfor finansministeren mht. bevilgninger.
utfra de oppgavene som må løses og innenfor de rammer Bergens økonomi setter.
Eiendomsskatten kan og må fjernes.
5. Det må utarbeides planer som må
følges. Det nytter ikke at politikerne vedtar
planer og byråkratene gir dispensasjon.
W
pensjonistpartiet.no
5. Det er viktig å ivareta den arven vi har
skyldes at kommunen ikke får beholde
nok av det innbyggerne betaler i skatt til å
utføre kommunale oppgaver. Vi jobber for
å beholde mer av skatteinntektene. I tillegg
er vi for en sosial eiendomsskatt og kutt i
politikerlønninger.
5. Få en aktiv og sosial boligpolitikk
– utfordre markedskreftene. I dag er
byutviklingen overlatt til noen få som
tjener på et rått boligmarked, og til det
private næringslivets interesser. Dette er
uforenlig med menneske- og miljøhensyn.
i Bergen. PDK ønsker å prioritere historiske
bygg, slik at kulturminnene våre bevares og
ikke forfaller.
W
4. Den kritiske økonomiske situasjonen
partietdekristne.no
W
rødt.no
mdg.no
både buss og bane. Flere målestasjoner for
forurensing, køprising, færre parkeringsplasser i sentrum. Utbygging av landstrøm
og restriksjoner mot forurensende skip
i indre havn. Premiere rentbrennende
vedovner, bygge ut fjernvarme. Fortsatt
tilrettelegge for elbiler. Lavutslipssoner,
særlig for lastebiler.
3. Med et nytt og handlekraftig byråd.
Prioritere de svakeste gruppene og fellesgoder først.
1. Ein rettferdig, grøn og solidarisk by.
Frå dag ein vil SV stoppa all kommersiell
privatisering og ta kommersialiserte
tenester og tiltak tilbake i kommunal regi
og drift, f. eks. heimehjelp, heimesjukepleie
og barnevern.
2. Folkehelsa skal alltid trumfa privatbilismen. SV vil ha kollektivfelt på alle
hovudinnfartsårane, lysregulert forrang
for kollektivtransporten, samanhengjande
sykkelvegnett, færre parkeringsplassar og
rushtidsavgift, overskot skal gå til kollektivtilbodet.
3. SV vil fordela pengar/tenester rettferdig
etter dei som har størst behov; fleire fast
4. Samme nivå på eiendomsskatten, kraftig tilsette innan skule, omsorg og helse og
kostnadskontroll og hindre overskridelser. avslutta skjema-, rapporterings- og
Prioritering av de svakeste gruppene og de stoppeklokkeregime.
viktigste utbyggingene. Slank administrasjon.
4. SV vil avvikla den dyre, byråkratiske
5. Desentralisering med bedre balanse
bestillar-leverandør-modellen og kontraktar
mellom bolig og næring. Nærhet til skole,
med bemanningsbyrå, den knalldyre
barnehage, helse og fritidstilbud. Ikke selge byrådsordninga og redusera konsulentbruk.
Bergen Tomteselskap. Helhetlig byutvikling Vi vil ha eiga kommunal vikarteneste.
med områdeutvikling. Prioritere jordvern,
5. Bergen: Noregs grøne hovudstad med
grønne areal og fortetting i bebygde ombilfrie gater, grøne lunger, sykkelvegar.
råder.
Bybanen skal gå i dagløysing, som gir best
W senterpartiet.no
tilgjenge for alle. Bergen sentrum treng
fleire familieboligar for å vera livskraftig.
Alle born skal få barnehageplass innan
skulekretsen sin.
W
Daniel Hatland
Helge Søvdsnes
Isabelle Svanevik
1. Ja.
2. Jeg synes det er veldig viktig at folk
bidrar til å skape et samfunn som
de har lyst til å leve i. Det er viktig
at man tar sin egen stemme på
alvor, og dermed bidrar til å kanskje
forbedre verden.
1. Ja.
2. Jeg stemmer alltid. Men jeg har ikke
så veldig stor respekt for dem som
sitter i regjering.Vi må være mye
mer kritisk til dem. Her i Bergen er
det jo fullstendig kaos. Det er en
skam.
1. Jeg er ikke så veldig politisk av meg,
men jeg ender sikkert opp med å
stemme nå også.
2. Jeg heller mest mot å stemme fordi
man kan være med å bestemme.
Samtidig kan jeg ikke si at jeg har
merket noen forandring.
Bjørn Knudsen
1. Nei.
2. Jeg er ikke fornøyd med noen
partier. Alt er like gale.
E
FI
N
Oddny
Miljeteig
MILJØPARTIET DE
GRØNNE
utfordringene vi har og må selvfølgelig
gjennomgås i samarbeid med andre partier.
UB
A
SE
2. Legge til rette for så god kollektiv-
G
Ove Sverre
Bjørndal
2. Sørge for en oppnåelig og helhetlig plan.
F OTO : J O S T R
A
ER
N
N
N
N
Sofie
Marhaug
ansvarlighet hos politikere og å fjerne
strandplanloven.
LB
11
N
FI
SE
SE
SE
Frank W.
Hansen
KYSTPARTIET
S S
O
IK
N
N
N
N
LB
FI
FI
FI
Anne-Margrethe
Lorentzen
Sondre
Båtstrand
S S
O
N
N
N
Vigdis
von Ely
1. Rettssikkerhet i forvaltningen,
BERGENSEREN
VA L G 2 0 1 5
Erlend
Horn
1. Venstre mener det viktigste er å gjøre
Bergen grønnere. Bergen skal være en by
for folk, ikke for biler.
2. Venstre sier ja til mer buss, bane,
sykkel og el-bil og nei til mer forurensende
biltrafikk.
3. Bergenserne skal merke at Venstre
overtar makten ved at byluften blir bedre,
bussene går oftere og kommer enklere
frem, Bybanen bygges ut til alle bydelene og
det blir enklere å være syklist i Bergen.
4. Venstre krever en bærekraftig kommuneøkonomi. I motsetning til mange andre
partier, lover vi ikke mer penger til alt
og alle.
5. Venstre sier ja til en mer urban by
og nei til flere kjøpesentre og bilbaserte
utbygginger. Vi vil ha gater og byrom fulle
av liv og alle typer mennesker i alle aldre.
Venstre vil gjøre Bergen til en grønn by
med plass til alle.
W
venstre.no
sv.no
Inger Knudsen
Johan Hansen
1. Ja.
2. Fordi det er viktig, og man har
muligheten til å styre samfunnet
i den retningen man ønsker.
1. Ja. Det er helt sikkert.
2. Jeg synes det er en borgerplikt. Men det
blir jo ikke noe bedre uansett hva du
stemmer på. Det er bare idioter som
styrer landet vårt. De har ødelagt hele
Norge, og Bergen også.
Stine Hope Spjeld
Haci Akman
1. Ja.
2. Jeg synes at man ikke kan klage på
det som blir vedtatt, hvis man ikke
bruker stemmeretten.
1. Ja.
2. Slik kan vi være med å påvirke
makten. Jeg er med å stemme for å
påvirke hvordan byen skal styres.
12
MARS 2015 BERGENSEREN
13
F OTO : TRIN E SIVERTSEN SO M M ERL ADE
Hva kan skje i bysamfunnet Bergen?
TEKS T OG FOTO: A NN-KRISTI N L O O D TZ
Ekstremvær, epidemi eller svikt i avløpssystemene? Det er
scenarier man ser for seg når man vurderer byens sårbarhet.
– Bergen har lenge vært god på å forebygge risiko. Bergen brannvesen,Vann- og avløpsetaten, IKT og Etat for helsetjenester har
jobbet systematisk over tid. Det som er nytt, er at alle kommunens
ansvarsområder nå er vurdert under ett, påpeker sjef for samfunnssikkerhet og beredskap, Ivar Konrad Lunde.
er han er opptatt av en sunn
balanse mellom målet om lav
risiko og verdien av å ha aktivitet
i bysamfunnet.
– Det medfører en betydelig
risiko å drive et bysamfunn. Sånn
er det bare. Så selv om det er
fare for transportulykker, kan
ikke befolkningen slutte å kjøre
bil. Og selv om vi må vurdere
konsekvensene av et jordskjelv,
betyr ikke det at vi trenger å
være bemannet for å håndtere
akkurat det.
Regionalt samarbeid
Foruten å definere tiltak knyttet
til naturhendelser og tilsiktede
hendelser, innbefatter kommunens ROS-arbeid tre andre
nøkkelprosjekter fremover.
Det planlegges et regionalt
kompetansesenter for Bergen
og omegnskommunene. Man
skal utvikle et storbysamarbeid
om beredskap mellom Norges
fem største byer. Og det skal
implementeres en standard
metodikk for håndtering av
kriser i hele Bergen kommune.
– Enkelte hendelser har ingen
kommunegrense. Så vi ser det som
en viktig oppgave å profesjonalisere
samarbeidet på tvers av kommunene
og mellom statlige og kommunale
aktører, understreker Lunde.
Parallelt deltar Bergen kommune
årlig i en større regional
beredskapsøvelse, samt i flere
mindre øvelser internt og med
eksterne aktører.
Ber om innspill fra
innbyggerne
Seksjon for samfunnssikkerhet
og beredskap ønsker full åpenhet
om risiko, og mottar gjerne
tilbakemeldinger fra bysamfunnet
– det være seg privatpersoner,
organisasjoner, private som offentlige
aktører. ROS-analysen skal være et
levende dokument der man skal være
åpen for innspill og være i stand til å
ta nye vurderinger.
Har du innspill til kommunens
ROS-arbeid? Kontakt: Seksjon for
samfunnssikkerhet og beredskap,
beredskap@bergen.kommune.no.
Takk til eksterne aktører som har bidratt
til ROS-analysen: omegnskommunene,
Jernbaneverket, Avinor, Kystverket, Politiets
sikkerhetstjeneste, Mattilsynet, Meteorologisk institutt, Haakonsvern og Sivilforsvaret,
Hordaland fylkeskommune, HV-09, BIR AS
og Driftsassistansen i Hordaland for vann
og avløp.
BRANN: Brannvesenet har gjort seg rustet
til å håndtere brann i tett trehusbebyggelse,
blant annet ved anskaffelse av en mindre type
brannbil – framskutt enhet (bildet) – som
kommer frem i smale bergenssmau. Brannvesenet har også nylig utarbeidet et forslag
til helhetlig brannsikringsplan for de tette
trehusområdene i Bergen.
F OTO : G UN N BREISN ES
B
ergen kommunes første helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er «Bergen, en trygg by». Tretti
ansatte fra kommunens ulike virksomhetsområder har
definert og analysert 31 overordnede uønskede hendelser
for bysamfunnet Bergen. De har sett på hvor stor sannsynlighet det
er for at hendelsene inntreffer – og hvilke konsekvenser de vil kunne
gi. Hendelser som scorer høyt på begge skalaene, har høy risiko.
Formålet med ROS-analysen er å bidra til å skape trygghet og et
robust lokalsamfunn. Det vil gjøre Bergen bedre rustet til å håndtere
uønskede hendelser.
Vann, ras og brannfare
I kommunen er det flere gode
eksempler på forebygging mot
naturhendelser. Et er sikring
av Nesttunvassdraget slik at
man unngår flom på Nesttun.
Et annet er hvordan raset ved
Hatlestad terrasse utløste en
tverrkommunal kartlegging av
rasfare i regionen, og nedfelte
et forbud mot å bygge i noen
områder. Dette er viktig i
planarbeidet til kommunen.
Kari Maisol Knudsen er
spesialrådgiver i Seksjon for
samfunnssikkerhet og beredskap
og prosjektleder for ROSarbeidet. Hun viser hvordan
fargekart fra grønt til rødt blir
brukt som et prioriteringsverktøy. Det røde betegner
det som vurderes å ha høy
risiko; det grønne ansees å ha
lav risiko. Risikostyring handler
så om å begrense det røde, ved
å redusere enten sannsynligheten for, eller konsekvensene
av, hendelsen. Fremover skal
kommunen jobbe med to
områder som har mye rødt i
seg, og det er naturhendelser
og tilsiktede hendelser. Her er
det avgjørende å jobbe på tvers
av avdelingene.
Et tredje eksempel er god
overvannshåndtering ved store
nedbørsmengder, samt trygg
vannforsyning til alle bydeler;
her har Vann- og avløpsetaten
har gjort mye de siste årene. Og
et fjerde eksempel er hvordan
Bergen brannvesen har gjort
seg i stand til å håndtere brann
i brannsmitteområder, noe som
er avgjørende for tryggheten i
byen.
– Vi må bruke den erfaring
og kompetanse som allerede
er i kommunen.Vi ser også
at ROS-arbeidet bidrar til at
risiko-tenkningen blir spredt
ut igjen til avdelingene, forteller
Knudsen og opplyser at de
har fått veldig positive tilbakemeldinger og at mange ønsker
å være med videre.
– Trygg by
Risiko og sårbarhet handler
altså om systematisk å vurdere
risikoen for alle de tingene
som kan skje i et bysamfunn.
Hva skjer om vi mangler vann?
Hva om en sentral innfartsåre
til byen blir sperret? Hva om
vi får en Ebola-smittet person
til Bergen? Hva om Byfjorden
renner over og hele Bryggen og
Vågsbunnen står under vann?
– Bergen er en trygg by. Men
det kan likevel skje katastrofer,
og da er kommunen pliktig
å være forberedt, påpeker
beredskapssjefen. Samtidig
VANN: De siste årene har Vann- og
avløpsetaten brukt store ressurser på å
oppgradere avløpsnett, renseanlegg og
vannforsyning. Forklart i et ROS-perspektiv
handler dette om å være forberedt på
hva som kan skje. Med bedre renseanlegg
reduserer man utslipp i fjordene etter hvert
som byen vokser, i stedet for at forurensingen
ville økt. Med bedre avløpsnett er byen
bedre rustet til å takle ekstremnedbør og
flom. Med bedre vannforsyningssystem sikres
innbyggerne rent og trygt vann, uavhengig av
tørke eller driftsstans i et av anleggene. Og
med biogassanlegget i Rådalen reduserer man
forurensing ved at avløpsslammet gjenvinnes
til fornybar energi. Bildet er fra nye Ytre
Sandviken avløpsrenseanlegg.
FOTO: E N DR E H OVLAN D
Ekstremvær og ulykker
De 31 hendelsene er vurdert
etter hvor hardt de vil ramme
liv og helse, ytre miljø, materielle
verdier, offentlig tjenesteproduksjon og tilliten til lokale
styresmakter. Blant de mest
alvorlige hendelsene vurderes
ekstremvær, transportulykker
på land, forurensing fra farlige
stoffer, IKT-svikt, svikt i avløpshåndtering, terror og vold, samt
distribusjon av forurenset mat.
BERGEN ROS 2014:
I lov om kommunal beredskapslikt er det krav om at en
kommunes helhetlige ROS-analyse skal omfatte hele kommunens
ansvarsområde, både administrativt og geografisk. Den første
helhetlige ROS-analysen for Bergen kommune ble vedtatt av
bystyret i april i år. Den er lettlest, og digitalt tilgjengelig her:
W
bergen.kommune.no/seksjon-for-samfunnssikkerhet-og-beredskap
SMITTEVERN: Etat for helsetjenester
arbeider med smittevern – for eksempel
gjennom vaksineprogram via helsestasjonene,
forebygging mot influensaspredning og øving
på beredskap. Et eksempel på sistnevnte er
øvelsen på å motta en Ebola-smittet person
på Flesland i fjor høst. Øvelsen var i regi av
Helse Bergen; Avinor, politiet og Etat for
helsetjenester deltok.
14
Skal forme
fremtidens omsorg
15
NYTT BLIKK:
Alette Hilton Knudsen
skal lede prosjektet som
skal modernisere helseog omsorgstjenestene
i Bergen kommune.
TEK S T OG FOTO: EL ISA BETH FA RSTA D
Alette Hilton Knudsen leder
prosjektet om fremtidens helseog omsorgstjenester.
Ser vi inn i krystallkulen til 2020,
skal Bergen kommunes helseog
omsorgstjenester være drevet på
en annen måte og mer teknologisk måte enn i dag. Ambisjonene
til Program for modernisering
av helseog omsorgstjenestene
i Bergen kommune (PROMO),
der Knudsen er prosjektleder, er
ikke små.
Planlegger
PROMO er i sin spede begynnelse, og Knudsen bruker sommeren til å planlegge prosjektet
som skal sikre at kommunen
får en effektiv og funksjonell
helseog omsorgstjeneste med
høy faglighet, til beste for Bergen
kommunes brukere. Hun vil
også prioritere å spørre ansatte
hva som ville gjort hverdagene
enklere og tjenestene enda
bedre for brukerne.
– Det blir mye omstilling i denne
sektoren?
– Ja, men dette prosjektet
skal først og fremst gi oss
virkemidler som gir både
ansatte og brukere en enklere
hverdag.Vi skal modernisere
helseog omsorgstjenestene
ved å ta i bruk ny teknologi og
jobbe smartere.Vi kan ikke bare
løpe fortere, sier Alette Hilton
Knudsen.
Gjør det digitalt
Noe av det viktigste er å luke
vekk alle tidstyvene. Mye av
moderniseringen vil ligge i å
benytte digitale tjenester der det
er mulig og sørge for at de ulike
datasystemene snakker sammen
– eller blir byttet ut.
Det gjelder ikke minst saksbehandlingen i helseog om
sorgssektoren. Tilgjengeligheten
øker når man kan søke om
tjenestene digitalt hele døgnet.
Også barnevernet og tjenester
til utviklingshemmede er med i
prosjektet.
Bo hjemme lenger
Det er et mål at den enkelte
skal bo hjemme så lenge som
mulig, og det er også noe de
fleste eldre selv ønsker. Et
eksempel på en forbedring
kan være at en sykepleier i
hjemmesykepleien som nå er
hjemme hos en pasient fire
ganger i døgnet, med bruk av
hjelpemidler kan nøye seg med
to besøk og bli oppringt hvis
det dukker opp ytterligere
behov.
– Antallet eldre øker, og må vi
tenke innovativt for å frigjøre
tid, slik at helseog omsorgstjenestene kan opprettholdes.
Mange av brukerne våre vil
gjerne være mer selvstendige i
eget liv, og vi skal legge til rette
for at de kan være det, sier
Bergen skal gjenoppdages med
Hansadagene 2016
«Past is future» er slagordet til
Hansadagene i 2016 som skal få
oss til å se Bergen på nytt.
TEKS T: HÅ VA RD HOLM E
F OTO : TO R I L BE R L E S C H A L C K
Hansadagene går av stabelen 9.-12. juni 2016
i Bergen. Delegasjoner fra rundt 100 byer er ventet
når Hansadagene arrangeres for 36. gang. Prosjektleder Haakon Vatle er trygg på at det blir en suksess.
– Jeg fikk denne jobben i januar, og synes det er
utrolig kjekt å få lære så mye gøy om Bergen. Jeg
håper virkelig vi kan klare å gi andre den samme
opplevelsen jeg selv har hatt. Alle de ekstremt
entusiastiske bergenserne er derfor noe av det som
gjør jobben min så kjekk, sier Vatle.
Et av målene hans er å få folk til å se byen med
nye briller, og bli enda bedre kjent med byens
hanseatiske historie. Blant godbitene han trekker
fram er ruinene til byens første rådhus, som var
et av de første rådhusene i Norden. Det er fra
1300-tallet og ligger midt på Bryggen.
Byen med blikket mot verden
– Bergenserne har alltid sett ut mot havet og
andre nasjoner. Man må komme seg ut av byen
for å skjønne hvor fin den er. Det gjelder også på
arrangørsiden.
I juni besøkte Vatle Hansadagene i Viljandi sammen
med kulturbyråd Helge Stormoen og en bergensdelegasjon. Han syntes det var et flott arrangement.
– Det er ingen byer som er så vakre som Bergen, så
vi vet at de besøkende kommer til å få en fantastisk
opplevelse. Samtidig vil vi at bergenserne skal bli
bedre kjent med seg selv ved å se bakover i
byhistorien.
kommunaldirektør for helse og
omsorg Nina Mevold.
Til syvende og sist handler det
om å få god kvalitet på tjenesten.
Prosjektet skal pågå ut 2018,
så alle steinene trenger ikke bli
snudd samtidig. Men snus, det
skal de.
Vil overdosene til livs
Overdoser tar flere liv enn trafikken. Nå skal en ny
overdosestrategi forhåpentligvis snu den dystre statistikken.
N
TEK ST OG FOTO: K RISTIN HAUGE KLEMSDAL
orge har de nest høyeste
overdosetallene i Europa, og
Bergen ligger på topp i Norge.
– Hvert år mister vi en skoleklasse her
i byen; det sier noe om omfanget, sier
Marta Bjørke i Etat for psykisk helse og
rustjenester i Bergen kommune. Bjørke
leder den lokale strategien mot overdoser
i Bergen, et treårig prosjekt som foreløpig
skal gå ut 2017.
Folkefest
med stor F
– Bergenserne
elsker folkefester,
og Hansadagene
er det største
arrangementet
Bergen har neste
år. Det er bare
å krysse av
datoene, for
det kommer til
å bli helt magiske
dager.
– Vi vet ikke nok om hvorfor Bergen
kommer så dårlig ut. Et mål med prosjektet
er å samle kunnskap og erfaringer, slik at
tiltakene kan bli enda mer målrettet, sier
hun.
Jobber bredt
I 2013 vedtok Stortinget en nasjonal
strategi for å redusere overdoser. Den
danner grunnlaget for prosjektet som pågår
i Bergen og åtte andre pilotkommuner.
Det er 20 år siden
Bergen var vertskap
for Hansadagene, og sannsynligvis
20 år til neste gang. Derfor er dette en unik
muligheten byen har til å løfte fram historien sin,
sier Vatle.
– Nasjonal overdosestrategi skisserer
en rekke tiltak: kameratredning, pasientsikkerhetskampanje, fagnettverk for
gatenære tiltak, styrket legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) og fastlegens rolle,
helhetlig behandling, selvmordsforebygging,
ivaretakelse av pårørende og markering
av verdens overdosedag 31. august, samt å
øke kunnskapen om overdoser, sier Bjørke.
Et annet viktig tiltak er å få brukerne til
å endre vaner – fra å injisere til å røyke
heroin.
Med «Hansa Market», «Youth Hansa», «Hanseartworks», «Hansa Business» og «Hansa Chef»
har Hansadagene 2016 noe for alle. De mange
kunstnerne som delegasjonene har med seg
skal sørge for den gode hansastemningen.
På byvandringer skal store og små oppdage
historiske steder og underveis krysse dem av på
et skattekart, slik at de til slutt kan smykke seg
med tittelen hanseat. Og på Hansamarkedet blir
det show, mat og drikke.
– Enten du liker det eller ikke, skal du få smake
på tørrfisken, og få vite mer om betydningen den
har hatt for byen. Hansadagene blir en gatefestival med middelalderpreg, gjøgleri, sceneunderholdning og opptog gjennom byen. Det
beste av alt er at alt er gratis, sier Haakon Vatle.
LIVREDDER:
Kim-Jørgen Arnetvedt har i løpet
av få måneder reddet fire liv med
nesesprayen nalokson (under)
– et av flere tiltak i den lokale
overdosestrategien i Bergen.
BEGEISTRING: Haakon Vatle leder arbeidet som skal skape
begeistring under Hansadagene i 2016. Her er han flankert av
kulturbyråd Helge Stormoen og Daniel C. E. Hägglund under
åpningsseremonien til Hansadagene i Viljandi, Estland.
Effektiv livredder
I Bergen og Oslo er det satt i gang et
forskningsprosjekt med nalokson nesespray.
Medikamentet er en motgift til overdoser
med opiater. Tanken er at sprayen skal
brukes som kameratredning, av pårørende
og andre. Strax-huset koordinerer utdeling
av nesesprayen. For å få utdelt spray, må
man gjennomføre et kort kurs.
Kim-Jørgen Arnetvedt (35) er LAR-pasient
og aktiv i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han er mye på farten i
rusmiljøet for å dele ut brukerutstyr. I løpet
av få måneder har Arnetvedt hjulpet fire
personer med nalokson nesespray.
– Jeg er ikke i tvil om at det har reddet liv.
Plutselig ligger det noen der, livløs og blå
på leppene. Nalokson er utrolig effektivt.
To pump i nesen, og folk er på bena igjen.
Å redde noen på denne måten er en
fantastisk opplevelse. Det er så nært en
fødsel man kan komme – det er som om
de blir født på ny, sier han.
LAR og brukerrom
Å få ned overdosetallene krever en innsats
på mange fronter. Bergen kommune
samarbeider med brukere, pårørende,
ideelle organisasjoner og Helse Bergen
i dette arbeidet.
Annette Svae, leder i FHN Hordaland, har
sterke meninger om temaet. Hun mener
blant annet at LAR-behandlingen er for lite
fleksibel.
– LAR hjelper mange. Men slik systemet er
nå, kan for eksempel LAR-pasienter ikke få
angstdempende medisiner av legen sin. Det
tvinger mange ut på det illegale markedet,
noe som igjen øker risikoen for overdoser,
påpeker hun. Svae mener også at brukerrom vil være et nyttig virkemiddel for å få
ned overdosetallene.
– Brukerrom er et «missing link» i
handlingsplan mot åpne russcener. Dersom
vi ikke vil ha rusbruk ute i det offentlige
rom, må vi invitere det inn, sier Marta
Bjørke.
Trenger boliger
– Skal man leve et mindre
farefylt liv med rusmidler, trengs en
meningsfull hverdag. Hva dette er, vil
selvfølgelig være individuelt. Men et hjem,
noe å fylle dagen med og det å være en del
av et fellesskap er viktig, fortsetter Bjørke.
Annette Svae understreker betydningen
av å hjelpe mennesker med avhengighetslidelser med bolig i et ordinært bomiljø,
der man har mulighet for å skaffe seg et
nytt nettverk.
– Bolig er rett og slett overdoseforebyggende. Når folk ikke har et trygt sted å
bo, blir rusbruken mye mer uforutsigbar.
ARRANGERER
OVERDOSEKONFERANSE
Verdens overdosedag 31. august
markeres i Bergen med en to
dagers konferanse om temaet.
Første dag har et allmennrettet
program, mens det andre dag
blir forskerseminar om nalokson,
ThINCBergen2015.
Konferansen arrangeres av
SERAF, Bergen kommune,
Helsedirektoratet og Forsknings
rådet i samarbeid med proLAR,
Bergensklinikkene, Helse Bergen,
SIRUS og Folkehelseinstituttet
W stoppoverdoser.no/
overdosekonferansen
16
Vil ta skole-Norge til fjæra
17
GODE VENNER: Agnes
Wilhelmsen er blitt veldig glad i
Christine Bergtun og de andre fra
demensteamet som besøker henne
flere ganger daglig. Gleden ved deres
daglige møter er gjensidig.
T E K S T O G F OTO : A N N - K R I S T I N L O O D T Z
Elevene på Mathopen skole har
forsket i fjæresteinene i fire år. Nå
er de piloter for et prosjekt med
landsdekkende ambisjoner.
– Det er sånn all naturfagundervisning
burde være, hver eneste dag. Jeg opplever
at elevene lærer mer når de får være ute
og utforske selv, sier lærer Knut Berge
entusiastisk.
Tidlig en tirsdags morgen står han i
fjæresteinene i Håkonshella med elever
fra 6. trinn.
Elevene er i full gang med å samle krabber,
kreps, tang, fisk, sjøstjerner og kråkeboller.
På bakken ligger det store plansjer med
tegnete sjøkryp. Elevene er utstyrt med
vannkar, registreringsskjema og fotoapparat.
Ute på sjøen har noen gått ut i kano for
å teste utstyret som måler saltinnhold og
temperaturer i sjøen.
– Målet for dagen er å finne flest mulig
arter, kartlegge dem og forhåpentligvis
finne noen interessante registreringer. I
tillegg har elevene noen egne forskningsprosjekter de skal teste ut, forklarer Berge.
Med forskere på laget
Med på ekskursjonen er forskere fra
Havforskningsinstituttet og Statens
naturoppsyn. De bidrar nysgjerrig når
elevene står fast i artsdefinisjonene, helst
med små tips om hvor de skal lete eller
hva de skal se etter.
– Her skjer det både viktig forskning
og uvurderlig læring. To tredjedeler av
Norge er vått, så det er vesentlig at barna
har et forhold til vann. I tillegg trenger
forskningen brede grunnlagsdata fra hele
norskekysten. Og her ser vi at elevene kan
bidra, påpeker forsker Jan Erik Stiansen ved
Havforskningsinstituttet i Bergen.
STORE OPPDAGELSER: Elevene fra Mathopen oppdager nye sider ved naturen
i fjæresteinene i Håkonshella. Potensielt 600.000 skolebarn kan samle et viktig grunnlagsmateriale fra norskekysten, påpeker forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Jan Erik
Stiansen (i midten).
MATMONS:
Et av elevenes forskningsprosjekt var
å finne ut hvilken mat strandkrabben
foretrekker. Konklusjonen finner du i
elevenes rapport som er publisert
på imr.no. (Foto: Elever 6. trinn, Mathopen)
SJELDEN GJEST:
Elevene fant en kreps av typen Upogebia
deltaura. Den finnes ved Middelhavet og
har spredningsområde nordover til oss. Men
den har en tendens til å grave seg ned, så
det er sjeldent å finne den i vannkanten på
Vestlandet.
Ny undervisningspakke
Han er primus motor for prosjektet
«Livet i fjæra», som er testet ut ved et
utvalg skoler i fire år. Forskerkollega Stein
Mortensen har produsert 150 kunstneriske
tegninger av artsmangfoldet i fjæra, i tillegg
til å ha utgitt bok om temaet. Nå ønsker de
å gjøre opplegget landsdekkende.
– Det er ikke nytt at skolene reiser ut i
naturen og samler data. Men det vi prøver
med «Livet i fjæra» er å sette det i et
system, tilby kurs til lærere og gjøre det
tilgjengelig for skoleverket som en digital
undervisningspakke. Målsettingen skal være
todelt: Norske skolebarn skal samle flest
mulig arter og bygge opp en artsdatabank
på miljolare.no, en nettside som drives
av Skolelaboratoriet ved Universitetet
i Bergen. Samtidig skal elever lære seg
vitenskapelig metode og testing gjennom
forsøk, forklarer Stiansen.
En del av dagens ekskursjon er nettopp å
få tilbakemeldinger fra elever og lærere om
hvordan plansjer og tegninger fungerer.
Dagens oppdagelser
Dette er andre ekskursjonen for
Mathopen-elevene i løpet av skoleåret.
De har allerede blitt drevne på å
bestemme både arter og kjønn på
krypene.
– Han bet meg, utbryter Christoffer
Rydland. Han er dagens storfanger på
krabbe, og gir ikke lett opp. Etter en kort
jakt på hissigproppen, viser han stolt frem
eksemplaret.
– Hun er gravid, konkluderer han kjapt
når han ser rognposen under magen.
Noen andre elever har konkludert med
funn av både slangestjerner og hareedderkopp. Og andre igjen har funnet en aldri så
liten sensasjon: en sydlandsk kreps av typen
Upogebia deltaura.
Etter innsamlingen av arter, har elevene
forberedt egne forskningsprosjekter. Noen
skal kartlegge hydrografi i sjøen – det
vil si at de sammenligner temperatur og
saltinnhold flere steder i bukten. Og flere
grupper skal teste hva som er det beste
agnet for strandkrabbefiske.
– Vi har med fiskehoder, crabsticks, blåskjell
og reker, forteller Thea Hjelle spent.
Og hvordan det gikk, ja, det kan du lese i
elevenes egen rapport. Søk «Livet i fjæra»
på imr.no eller gå direkte til rapporten via
denne QR-koden:
Tillitsskapende demensarbeid
Som et prøveprosjekt har et eget arbeidslag
jobbet eksklusivt med demente pasienter i
Fana i et knapt år. Det har gitt gode erfaringer
for både pasienter og ansatte.
TEK ST OG FOTO: M ARIUS SOLBERG AN FIN SEN
Fakta/Livet i fjæra
■■ Pilotskolene i Bergen for «Livet i
fjæra» er Mathopen barneskole, Sandgotna ungdomsskole og Amalie Skram
videregående skole. I tillegg prøves
modellen ut ved noen skoler i Risør
og Arendal.
■■ Utviklingen av undervisningspakken til
«Livet i fjæra» skjer som et samarbeid
mellom Havforskningsinstituttet, Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen,
Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Artsdatabanken, Friluftsrådet i Oslo og Statens Naturoppsyn.
Alle dataene som samles registreres
på W miljolare.no.
■■ Prosjektet «Livet i fjæra» inngår i
Bergen kommunes realfagsatsing
NORM. Disse bokstavene er «logo»
for hvordan alle barn, uansett nivå og
alder, skal oppleve læringsarbeidet sitt.
De skal hver dag få pirret sin Nysgjerrighet gjennom gode Opplevelser
som fører til Refleksjon og Mestring.
Elevene skal få utforskende, hverdagslige og konkrete forskningsoppgaver som samtidig gir innføring
i naturvitenskaplig arbeidsmetode, ute
og inne.
– Hei Christine!
A
nsiktet til Agnes
Wilhelmsen (88)
lyser opp i det
fagsykepleier Christine Bergtun
kommer inn døren hennes en
tidlig sommermorgen. Christine
er Agnes’ primærkontakt i
demensarbeidslaget. Så fort
sykepleieren har kommet inn
over dørstokken, går praten
lett. Agnes siterer gamle dikt på
rams mens Christine finner fram
dagens medisiner.
Besøker 100 pasienter
Demensarbeidslaget har sitt
utspring i Fana hjemmesykepleie
og startet opp i oktober 2014.
Totalt består gruppen av 20
ansatte som har ansvar for
nesten 100 hjemmeboende
demente. Alle i demenslaget er
ikledd lik lyseblå overdel, med
synlig navneskilt. Arbeidslaget er
inndelt i ytterligere små grupper
som jobber med faste pasienter.
– Det er viktig for pasientene å
ha så få nye fjes å forholde seg
til som mulig. Dette, sammen
med like overdeler, er viktig for
å skape tillit hos den enkelte.Vi
må være lett gjenkjennelige, sier
Christine Bergtun.
Hver pasient har sin egen
primærkontakt i demensteamet.
Primærkontakten tar blant annet
direkte kontakt med pasientens
pårørende før de begynner å gå
på visitt til deres kjære.
– Da får vi etablert en god
kontaktlinje til pårørende. Dette
har vi fått veldig mange gode
tilbakemeldinger på, sier Bergtun.
Forsinket bursdagsgave
– Jeg er veldig glad i Christine,
hun er så skjønn, sier Agnes
Wilhelmsen.
Den eldre damen prater i vei
og kommer plutselig med en
blomsterbukett til sykepleieren.
Christine hadde nemlig bursdag i
går. Agnes var fortvilet over ikke
å ha noe til henne på selve dagen
og stiller med en vakker bukett.
– Det er ikke slik hver dag,
men vi merker at vi får en egen
kontakt med pasientene våre
og at slike ting kan skje. Dette
var veldig koselig, sier Bergtun
oppglødd, dog også litt brydd
over den ekstra oppmerksomheten.
Annerledes med demente
Det er svært ulikt hvor mye
hjelp de ulike pasientene trenger.
Noen er på et tidlig stadium og
får besøk annenhver uke. Dette
for at de skal bli kjent med
personene som kommer til å
besøke dem hyppigere senere i
livet. Andre får besøk fire ganger
om dagen, samt hjelp med
medisiner, vask og matlaging.
Tidligere tilhørte demenspasientene i Fana den ordinære
hjemmesykepleien.
– Da var det flere fjes å forholde
seg til, og det var også et betydelig
større behov for å forholde
seg til normtider. Nå forsøker
vi å holde oss til tidene, men
vi har også rom for å melde
fra dersom vi ser at besøkene
tar lenger tid enn hos en uten
demens, sier helsefagarbeider
Torill Midttun.
– Den største forskjellen handler
om tid og grad av hjelp. Å si til
en dement at man skal hjelpe
kan fort oppfattes truende for
pasienten.Vedkommende føler
seg ofte oppegående; de føler at
de mestrer mer enn de gjør. Da
blir vi en trussel.Vi trenger mer
tid til morgenstell i starten fordi
vi må opparbeide oss tillit nok til
at pasienten lar oss hjelpe med
slike intime ting, fortsetter hun.
Skal evalueres i høst
Resultatene har vist seg å være
meget oppløftende, og nå håper
gruppen at tilbudet utvides, samt
at flere bydeler kan få liknende
ordninger.
– Det håper vi virkelig. Sjefen vår
sier det ser ut til å være mindre
sykdom blant personalet som
jobber i demensteamet enn i
hjemmesykepleien ellers. Det
tyder på trivsel og at man liker
seg. I tillegg er det færre tunge
løft da de fleste av pasientene
våre er veldig fysisk oppegående,
sier Bergtun.
Etatssjef for hjemmebaserte
tjenester, Hilde Heggelien,
forteller at prosjektet skal
evalueres i høst.
– Prøveprosjektet i Fana og
Arna er organisert slik at ett
team utelukkende arbeider
med demente.Vi har stor tro
på at team med færre ansatte
kan yte tjenester med større
kontinuitet, og at vi på denne
måten kan bidra til at personer
med demens kan klare seg
lenger i eget hjem. Dette virker
som en svært hensiktsmessig
organiseringsform, som gir
gevinst både for pasienter
og ansatte.Vi får hjelp til en
grundig evaluering i høst av både
kompetansesenteret for demens,
utviklingssenter for sykehjem og
hjemmetjenester, samt senter for
omsorgsforskning. I evalueringen
vil vi vurdere både faglige, sosiale
og økonomiske sider. Vi må
også uansett organisasjonsform
forholde oss til at våre tjenester
finansieres etter aktivitet, slik
at rammen for tjenestene vil
være veiledende normtid, sier
Heggelien.
Når resultatet av evalueringen
foreligger, vil man ta stilling til
videre organisering for å yte
optimale tjenester til hjemmeboende pasienter med demens
i alle soner.
18
Politikk på 1–2–3
W
www.bergen.kommune.no/politikk
D E T
P O L I T I S K E
S Y S T E M E T
BYR ÅDET
Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet
kan fatte vedtak innenfor store deler av
kommunens virksomhet. I saker der
byrådet ikke har nødvendige fullmakter,
kommer byrådet med forslag til vedtak.
Sakene sendes så videre til behandling i bystyret.
I
B E R G E N
BYST YRET
Bystyret fungerer på samme måte som
Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet
i bystyret bestemmer hvem som skal danne
byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål,
prinsipper, strategier og planer for kommunens
virksomhet, samt kommunens budsjett.
IL L USTRASJO N : CHRISTIN E HVIDSTEN O G O L AV RØ TN E
TEK ST: K ATA RI N A LUN D E
Bystyret har fått status for
bossnettet for 2014.
Utbyggingen og åpning for drift
av blått nett høsten 2015 er
i rute.
Nytt takstsystem for
boligsoneparkering innføres
fra 1. januar 2016.
Klimasatsingen Framtidens byer er oppsummert,
og bystyret er orientert om
sluttrapporten.
nye Viggohytten. Den
kommunale forkjøpsretten tas i
bruk for bygårder i Kirkegaten
og Rotthaugsgaten i Sandviken.
Bystyret vil at Bergen innfører
et fleksibelt gebyr for
renovasjonstjenester der
husholdningene kun betaler for
det antall tømminger de faktisk
benytter seg av.
Bystyret vil forlenge
sykkelfelt i Lars Hilles
gate mot Nordnes og tilbake
via Neumannsgate og Nygårdsgaten.
Neumanns gate i sentrum skal
rustes opp. Byrådet setter av 20
millioner til opprustingen.
Bystyret har vedtatt hovedplan for avløp og vannmiljø og hovedplan for
vannforsyning.
Byrådet har fordelt tilskudd
til klima- og miljøtiltak
for 2015. Mottakere er lag og
organisasjoner.
Bystyret har gitt grønt lys for
utbygging av næringspark
ved Ulsetstemma i Åsane,
rekkehus og lavblokker
på Råvarden/Råtun,
nye boliger på Skjold,
blokker i Vågedalen og har
gitt dispensasjon for å oppføre
K U LT U R O G I DR E TT
Byrådet vil øke leieprisene
for bruk av kommunale
idrettsanlegg utover
rammetid og sesong med 15
prosent.
BAR N E H AG E O G
S KO LE
Bystyret har vedtatt ny bybarnehagestandard for Bergen. Det
innebærer at man vil kunne tilby
flere barnehageplasser i
Bergenhus og Årstad.
Det skal bygges ny barnehage
i Vadmyra; det har bystyret
bestemt.
Bystyret har bevilget 95
millioner til å utvide Skeie
skole og 239 millioner til nye
Damsgård skole.
De siste 14 kommunale
skolene er kartlagt, og
Handlingsplan 6 er lagt frem for
bystyret.
Bystyret har vedtatt Bergen
kommunes kulturstrategi
for 2015-2025.
Kvalitetsmelding for
bergensskolen er lagt frem
for bystyret.
Bergen søker om å bli vertskapsby for Tall Ships Races
i 2019.
Bystyret går inn for skriftlig
vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen.
ALDER: 49
år
STILLING: Førstekonsulent
ved
Bystyrets kontor
AKTUELL MED: Materiellansvarlig
til valget
Byrådet vil at Kronstad skole
skal bli oppveksttun etter
at bygningsmassen er utvidet
med Hunstad skole. Oppveksttunet skal ha plass til 300 elever
og 80 barnehagebarn.
H E LS E O G OM SORG
Bystyret har vedtatt Bergens
første plan for folkehelse.
Bystyret er orientert om status
for barnevernet, sosialtjenesten, hjemmebaserte tjenester og
statusrapport for
Samhandlingsreformen.
Silje Hjemdal
(Frp) er blitt
ny byråd for
sosial, bolig
og områdesatsing.
F OTO : M A RIUS SOLBERG AN FIN SEN
Ø KON O MI OG
ADMIN IS TRA SJ ON
Bystyret har vedtatt Bergen
kommunes regnskap og
årsmelding for 2014, og er
orientert om økonomiske
utsikter for Bergen.
Bystyret har vedtatt tertialrapport og justeringer i
budsjettet etter årets fire
første måneder.
Bystyret er orientert om
årsrapport for Bergen Vann KF,
Bergen kommunale pensjonskasse, Bergensprogrammet,
eldrerådet, byombudet, bystyrets
organer og rapport om finansforvaltningen.
Strategisk næringsplan
for Bergensregionen
2015-2020 er vedtatt av
bystyret.
Kommunene bør selv få
avgjøre om butikker skal holde
søndagsåpent; det mener
bystyret.
Bystyret er positiv til salg
av kommunens aksjer i
Bergen tomteselskap AS.
Byrådet vil revidere
kommunens varslingsordning.
– Jeg sørger for at alt av materiell er
på plass på valgdagen, samt under
institusjons- og forhåndsstemming. Jeg
er ansvarlig for det som skal kjøpes
inn og for vedlikehold av gammelt
materiell. På valgdagen sørger vi for
transport og rigging. Vi har ansvar for
rekvisita, urner, stoler, bord, avlukker,
stemmesedler, konvolutter etc.
Når begynte dere arbeidet inn mot
høstens valg?
– Det startet allerede i fjor høst. Vi er
tre stykker som jobber med valget i
materiellgruppen. Jeg jobber egentlig
litt med valget hele tiden, men vi
trapper kraftig opp fra januarfebruar selve valgåret. Fra mai tar nok
valgarbeid mellom 50 og 80 prosent av
min stilling.
Hva er de største utfordringene med
jobben?
– Det er flyten på selve valgdagen. Da
må alt stemme. Du får bare en sjanse.
Ellers er det ingen store vanskeligheter,
men det er viktig at det er god flyt for
dem som skal stemme, og da må alt
være på plass.
– Det føler jeg absolutt. Man kan av
og til bli litt overveldet over hvor mye
det er som skal klaffe, men det går seg
alltid til. Det blir valg i år også.
TEKST OG FOTO:
MARIUS SOL BERG AN FI N SE N
Vil du jobbe i kommunen?
W
bergen.kommune.no/jobb
ved årets kommunevalg?
2 Hvem leder møtene i
Forretningsutvalget?
Når og hvor arrangeres de
neste Hansadagene?
Vi trekker ut én hovedvinner som får to
gavekort, mens to andre vinnere får ett
gavekort på én film fra Bergen Kino.
S E N D S VA R E N E T I L :
bergenseren@bergen.kommune.no
eller: Bergen kommune,
Seksjon informasjon,
Bergen Rådhus,
postboks 7700,
5020 Bergen.
VINNERE FRA NR 2 • 2015:
FOTO: HÅ VA RD H OL ME
Iren Kristin Johnsen, Loddefjord
Berit Fosheim, Ulset og
Audun Arnesen, Morvik.
Uken etter valget presenterer
byrådet sitt forslag til budsjett for
2016 og økonomiplan for årene
2016-2019. Det skjer onsdag 23.
september klokken 10, og du kan
følge med på galleriet i Det gamle
Rådhus, eller på
W
bergen.kommune.no/web-tv.
Skriv Bergenseren i søkefeltet.
Alle nettadressene som er oppgitt
i papirutgaven har klikkbare lenker
i PDF-formatet.
W
bergen.kommune.no
byombudet@bergen.kommune.no
Telefon: 55 56 64 04
Er dere i rute til valget?
1 Hvor mange stiller liste det
Les tidligere
utgaver av
Bergenseren
i PDF-format
Byombudet skal arbeide for
at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot
den enkelte borger. Kontakt
– Da begynner jeg på jobb klokken
05.00 og holder på til 03.00. Vi ser
ofte på selve dagen at det er noen
som får litt panikk for at de har for lite
materiell, for eksempel at det minker
på stemmesedler. Men vi har stort sett
mer enn nok alle steder og slipper å
sette i gang etterforsyning.
Merk sendingen «Løs & Vinn».
Husk å oppgi navn og postadresse.
Vinnerne annonseres i neste
utgave av Bergenseren.
Presenterer
budsjettet
23. september
BYOMBUDET
HJELPER DEG
Hvordan er selve valgdagen for deg?
Løs og vinn
3
19
F OTO : EN DRE HOVL AN D
Bystyret har vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030.
Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er den første siden 1996.
KPS skal legges til grunn for kommunens virksomhet og for utarbeidelsen av
kommuneplanens arealdel (KPA) og alle andre planer. Prioritering av målene og
satsingsområdene i Bergen 2030 vil skje gjennom kommunens årlige økonomiplan,
som dermed utgjør handlingsdelen av kommuneplanen.
Nye miljømål for
Byfjorden er vedtatt av
bystyret. Spredning av miljøgifter fra sedimentene i Vågen
skal reduseres med 80 prosent.
Arne Vågenes
Hva består jobben i?
Former Bergen
mot 2030
BYM I LJØ
Valgadministratoren
FOTO : H Å VA R D H O L ME
Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste
som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig
vedtatt omtales her.
MARS 2015 BERGENSEREN
I KØ FOR Å STEMME
Valgdagen er viktig både i dag og i tidligere tider. Her ser vi køen utenfor
et stemmelokale i Bergen 12. september 1977. Bildet er tatt i forbindelse
med stortingsvalget høsten for 38 år siden. Fotoet er fra arkivet etter
Morgenavisen.
TEKST: MARIUS SOL B E R G A N FI N SE N / FOTO: FOTOG R A F UK J E N T / B E R G E N B YA R K I V
ERI K DAHL
BYOMBUD
Snakk med
Byombudet!
En viktig oppgave ved byombudet er å
gi informasjon, råd og veiledning til dem
som henvender seg. Henvendelsene
gjelder både klager på kommunens
behandling av enkeltsaker og forespørsler av mer generell karakter.
Bergen kommune har i sin virksomhet
som sitt viktigste formål å holde seg
til lover, forskrifter og vedtak fattet av
politiske organ. Det er derfor viktig
at kvaliteten på saksbehandlingen prioriteres. Kommunens avdelinger skal
gjennom sin saksbehandling ivareta
hensynet til god forvaltningskikk, likebehandling og rettsikkerhet.
Når det gjelder saker som anses som
enkeltvedtak, er byombudets oppgave
først og fremst å orientere om de
rettigheter man har som part i saken.
Det er viktig å presisere at denne
informasjons- og veiledningsplikten er
et ansvar som først og fremst tilligger
den enkelte avdeling. De avgjørelser
som fattes skal tilfredsstille visse
kvalitetskrav som er nedfelt i lovverket.
Særlig gjelder dette krav til begrunnelse
og rett til å påklage vedtaket, men også
det å gjøre seg kjent med sakens dokumenter kan være viktig for å få innsikt
i grunnlaget for avgjørelsen. Realitetene
i saken skal klageinstansen ta stilling til.
Det er utarbeidet en brosjyre som
gir nærmere opplysninger om hva byombudet kan hjelpe med. Brosjyren er
tilgjengelig i alle kommunens ekspedisjoner som har publikumskontakt.
Vil du vite mer?
W
bergen.kommune.no/byombudet
Kontaktinformasjon
SEN T R ALBOR D BERGE N KO M M U NE
05556
W
bergen.kommune.no
E
postmottak@bergen.kommune.no
INF OR MASJON SSE NTE RE T I B E RG E N RÅ D H U S , 1 . E TG .
Tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 55 56 61 73 – Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen
E info.avd@bergen.kommune.no
Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.30. | 07.45–15.00
Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig
forvaltning. Internett for publikum.
SERVICESEN TER E T TRA F IK K E TATE N
Neumannsgate 1, tlf. 55 56 88 50. Åpent kl. 07.30 - 15.00 | 07.30–14.30
ELEKTR ON I SK SP Ø RRE TJE NE S TE
Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag–torsdag kl. 08.00–19.00.
Fredag kl. 08.00–15.00. Se W bergen.kommune.no for mer informasjon.
B YOMBUD ET
Byombudet skal arbeide for at det i den
kommunale forvaltningen ikke blir gjort
urett mot den enkelte borger.
Tlf. 55 56 64 04
E byombudet@bergen.kommune.no
K E M NE R E N
Kundesenteret til Etat for
byggesak og private planer.
Allehelgensgt. 5
Tlf. 55 56 63 10
NØ D – O G BR A N N S E N T R A L
Tlf. 55 56 78 15
Ring 110
Felles for 30 kommuner i Hordaland
og Sogn og Fjordane.
Forvaltningsenhetene i bydelene
Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske
helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m.
S ONE V E S T
Fyllingsdalen, Laksevåg
Tlf. 55 56 54 40
S ON E S Ø R
Fana,Ytrebygda, Årstad
Tlf. 55 56 51 90
For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren,
tlf. 53 03 08 00. For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt
forvaltningsenheten i din bydel.
F ORVALTN I N GSENHE T F O R PS YK IS K HE LS E
Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser.
Kalfarveien 20. Tlf 55 56 84 70.
Kulturkontor
Neumannsgt. 1 (3. etasje)
Tlf. 55 56 92 10
NAV A RNA
S OS IA LT JENES TE
Ring 113
BE R G E N LE G E VA K T
Døgnåpent – akutte henvendelser
Tlf. 55 56 87 00
55 56 87 60
Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege
eller legevaktstasjonene.
Livskrisehjelp: Tlf. 55 56 87 54
Voldtektsmottak: Tlf. 55 56 87 60
Kommunehuset på Nesttun
Tlf. 55 56 13 00
Vestkanten
Tlf. 55 51 33 70
Å S A N E LE G E VA K T – N O R D / ØS T
Åsane Senter 38
Tlf. 55 56 70 00
Å P N I N G S T I DE R
LE G E VA K T S TA S J ON E N E
VAK TSEN TR AL EN
B ERGEN HUS O G Å RS TA D
KULTUR KON TO R
NÅ R LI V O G H E LS E
S TÅ R I FA R E
LO DDE F J O R D LE G E VA K T – V ES T
Kommunens nødnumre
Åsane senter 40
Tlf. 55 56 71 15
Sosialtjenesten
B O L IG E TAT E N
Kundesenteret
Fjøsangerveien 68
Tlf. 55 56 60 00
ARNA O G ÅSAN E
KULTUR KON TO R
Helse og omsorg
FA NA LE G E VA K T – S Ø R
VA NN OG AVLØ P
Vaktsentralen er åpen hele døgnet for
melding av feil på vann, vei og kloakk.
F A C E B O O K facebook.com/bergenkommune
C H AT bergen.kommune.no
T W I T T E R twitter.com/bergenkommune
Tlf. 05 556 / 53 03 08 00
Nonnesetergaten 4
E kemneren@bergen.kommune.no
Domkirkegaten 6A
Tlf. 55 56 65 76
B YGG ESAK
Arna, Bergenhus, Åsane
Tlf. 55 56 70 70
Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske
møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helseog omsorgstilbud i kommunal regi.
Du finner også viktige meldinger og o
ppfordringer til befolkningen.
DU M Ø T E R O S S PÅ
Kundesentre
SONE N O R D
H U S K KO M M U N E TO R G E T
FA NA O G Y T R E BYG DA
K U LTU RKON TO R
Østre Nesttunvegen 18
Tlf. 55 56 11 06
F YL L ING S DA LE N O G
LA K S E VÅG K U LT U R KON TO R
Johan Berentsens vei 4
(2. etasje i Jørsbygget)
Tlf. 55 56 96 00
Mandag–fredag: kl. 16.00–22.00
Lørdag, søndag, helligdager: kl. 12.00–18.00
Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle
geografiske sonene.
BE R G E N K R I S E S E N T E R
Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte
kvinner, menn og barn.
Tlf. 55 31 50 50
R Å DG I VN I N G S KON TO R
F O R H Ø R S E LS H E M M E DE
O G DØ VBLI N DE
Tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824
E
radgivning.horsel@bergen.kommune.no
H J E LP E M I DDE LH U S E T
Korttidsutleie av hjelpemidler.
Tlf. 53 03 48 80
Øyrane Torg, Ådnavegen 63
Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen
Tlf. 55 56 26 00
NAV B ERGENHU S
S OS IA LTJENES TE
Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen
Tlf. 55 56 95 00
NAV FA NA S
OS IA LTJENES TE
Østre Nesttunvegen 8,
Pb. 3, 5852 Nesttun
Tlf. 55 56 13 21
NAV FYL L INGS DA L EN
S OS IA LTJENES TE
Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen
Tlf. 55 56 54 60
NAV LA KS EVÅG
S OS IA LTJENES TE
Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2
Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen
Tlf. 55 56 98 44
NAV YTREB YGDA
S OS IA LTJENES TE
Aurdalslia 10
Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen
Tlf. 55 56 17 00
NAV Å RS TA D
S OS IA LTJENES TE
Solheimsgaten 13
Pb. 7715, 5020 Bergen
Tlf. 55 56 50 50
NAV Å S A NE
S OS IA LTJENES TE
Åsane Senter 19
Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen
Tlf. 55 56 70 50
NAV KONTA KTS ENTER
Fellesnummer for ti fylker, inklusiv
Hordaland: Tlf. 55 55 33 33
NAV KONTA KTS ENTER,
P ENS JON
Tlf. 55 55 33 34
Barnevernet
BA R N E VE R N VA K T E N
Hverdager kl. 08.00–02.00
Helg kl. 17.00–02.00
Tlf. 55 36 11 80
Evt. via politi 55 55 63 00
Nasjonal alarmtelefon for barn og unge:
Tlf. 116 111
U T E KON TA K T E N S
R Å DG I VN I N G S T J E N E S T E
F O R BA R N O G U N G E
Tlf. 55 56 86 00/51
Strømgaten 10
Mandag–Onsdag: Kl. 12.00–14.00
Torsdag: Kl.16.00–18.00
Fredag: Kl. 12.00–14.00
Idrett
B YRÅ DS AV DEL ING
FOR KU LTU R, NÆRING,
IDRETT OG KIRKE
Tlf. 55 56 62 23
IDRETTS S ERV IC E
Tlf. 55 56 24 80
FYS A K A L LA KTIV ITETS HU S
Tlf. 53 03 96 90
W
fysakbergen.no

Bergenseren 3 - Bergen kommune

Transcription

Similar documents

Fra Reglement for byrådet §2-2 Dannelse av

Innstilling/vedtak

Bergenseren 2 - Bergen kommune

Mistillitsforslag mot byrådsleder Martin Smith

Bergen by - stolt og kry Bergen by - stolt og kry

– Naima Adam Alasow (17) blir en viktig stemme for Ap

Etablering av soneparkering i Ny-Krohnborg

Delegasjon av fullmakt til å behandle klagesaker

Detaljregulering av Mellomila, gnr/bnr 423/317 m.fl., sluttbehandling

Sentrumsnære hundeparker - Løvstien

BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2014