Årsberetning 2014 ()

Transcription

Ski kommune
ÅRSBERETNING
2014
med årsrapport
…på sporet til fremtiden…
Forsidebilde:
Skatepark ved Ski rådhus
Trykk:
Ski kommune - hustrykkeriet
10.04.2015
Innholdsfortegnelse
1 Innledning.......................................................................................................................... 1 Årsberetning 2014
2 3 Regnskap og økonomisk analyse ..................................................................................... 5 2.1 Driftsregnskapet ......................................................................................................... 5 2.2 Investeringsregnskapet ............................................................................................ 13 2.3 Balansen .................................................................................................................. 16 2.4 Lånegjeld ................................................................................................................. 18 2.5 Økonomisk analyse.................................................................................................. 20 2.6 Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement ..................................... 25
Mangfold, likestilling og etikk........................................................................................... 27 3.1 Mangfold og likestilling ............................................................................................. 27 3.2 Universell utforming ................................................................................................. 31 3.3 Etikk ......................................................................................................................... 32 3.4 Betryggende kontroll ................................................................................................ 34
Årsrapport 2014
4 5 Fakta om Ski kommune .................................................................................................. 39 4.1 Befolkning ................................................................................................................ 39 4.2 Arbeidsledige ........................................................................................................... 44 4.3 Areal......................................................................................................................... 44
Viktige tema og resultater i 2014..................................................................................... 45 5.1 Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger ............................................................ 45 5.2 Stab/støtte................................................................................................................ 45 5.3 Oppvekst .................................................................................................................. 47 5.4 Velferd...................................................................................................................... 52 5.5 Samfunn................................................................................................................... 59 5.6 Andre tema og resultater ......................................................................................... 63 5.7 Investeringer ............................................................................................................ 66 5.8 Overordnet målkart .................................................................................................. 67
6 Politisk virksomhet .......................................................................................................... 75 6.1 Politisk organisasjonskart ........................................................................................ 75 6.2 Kommunestyret for perioden 2011-2015 ................................................................. 75 6.3 Formannskapet for perioden 2011-2015 .................................................................. 76 6.4 Møtevirksomhet ....................................................................................................... 76 6.5 Utvalgene ................................................................................................................. 77 6.6 Saker og møtehyppighet .......................................................................................... 78 6.7 Nordisk samarbeid ................................................................................................... 79 6.8 Viktige politiske saker behandlet i Kommunestyret i 2014 ....................................... 79
Vedlegg
Organisasjonskart .................................................................................................................. 83 Investeringsprosjektene 2014 ................................................................................................ 84 1 Innledning
Formålet med årsberetningen er å beskrive kommunens resultater og aktiviteter. Resultatene
må ses i forhold til de mål og premisser som settes i kommuneplan og budsjett og
handlingsplan. Årsberetningen avleveres i henhold til krav i Kommunelovens § 48 nr. 5.
Kommuneplanen for Ski viser hva kommunen ønsker å fokusere på de kommende årene,
både som lokalsamfunn og organisasjon. Planen definerer kommunens visjon:
«Ski kommune - på sporet til fremtiden»
Visjonen refererer både til Skis muligheter som regionalt kollektivknutepunkt for jernbane, og
til utfordringer og ambisjoner for kommunen som tjenesteyter og organisasjon.
Kommunen har et ansvar overfor alle innbyggere. Tjenestetilbudet er sammensatt, og ofte er
det enkelthendelser som får stor oppmerksomhet. I årsberetningen er det ønskelig å vise
også de daglige resultatene, som ofte kommer uavhengig av det enkelte års prioriteringer. I
dokumentet er det samlet et knippe historier fra ansatte, som gir grunn til å være stolt over
resultatene som oppnås i Ski kommune. Denne historien sier noe om det å komme fra et
annet land til Ski, og gir våre verdier «Åpenhet» og «Respekt» et ansikt:
«De kom til Norge som flyktninger og bodde seks år i kommunal bolig her i Ski. Familien på fem er hardt arbeidende og godt etablert i kommunen, men på grunn av manglende egenkapital og lav inntekt fikk de ikke lån i banken. Boligkontoret kunne gi dem en ny start og gleden var stor den dagen kontrakten var signert. Barna vil nå vokse opp i et stabilt og trygt bomiljø, uten bekymring for å måtte flytte fra venner og kjente igjen.» Befolkningsveksten er fortsatt lav, men arbeidet med store planlagte investeringer i
infrastruktur fortsetter. I 2014 åpnet Finstadtunet med 50 nye sykehjemsplasser, og flere
midlertidige barnehager gjør at kommunen har ledig kapasitet i barnehagebyggene. Arbeidet
med de fire store planene for fremtidig utvikling og bruk av kommunens arealer har vært
prioritert, med tanke på vedtak før sommeren 2015. Planene er sentrale brikker i å håndtere
den befolkningsveksten som vil følge med dobbeltspor fra Oslo. Den videreførte satsningen
på ledningsnettet for vann og avløp, er også avgjørende for å møte befolkningsveksten.
Kommunen driver et kontinuerlig effektiviserings- og omstillingsarbeid. Det er nødvendig med
strammere økonomiske rammer. Lånegjelden øker, og når 2014 ga en uventet svak inntekt
fra skatt og rammeinntekter, har kommunen måttet disponere reserver for å kunne avlegge
et regnskap som samlet er innenfor budsjettert ramme. Selv om budsjettrammen er overholdt
er det verdt å merke seg at driften viste et negativt resultat i 2014. Også om skatt og
rammeinntekter skulle styrke seg i forhold til 2014, betyr økende gjeldsbelastning at det
økonomiske handlingsrommet svekkes i årene fremover.
Ski, 17. april 2015
Audun Fiskvik
rådmann
1
2
Årsberetning
2014
3
4
«Bru på Siggerud», foto av Kjersti Holst
2 Regnskap og økonomisk analyse
Dette kapitlet omtaler Ski kommunes regnskap for 2014, samt historiske utviklingstrekk ved
kommunens økonomi. Kapitlet er inndelt i en driftsdel, en investeringsdel, balanseoppstilling
og økonomisk analyse. Til slutt i kapitlet finnes en finansrapportering for året.
2.1
Driftsregnskapet
Økonomisk oversikt
Regnskap
2014
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Reg. budsj.
2014
-770 043
-614 266
Oppr. budsj.
2014
-790 696
-610 231
-799 896
-610 231
Regnskap
2013
-770 010
-560 360
-7 341
-11 300
-11 300
-7 307
-1 391 650
-1 412 227
-1 421 427
-1 337 677
Renteinntekter og utbytte
Renteutg., prov. og andre finansutg.
Avdrag på lån
-25 376
59 797
68 928
-20 230
60 881
65 580
-20 230
60 281
61 580
-22 098
56 337
54 782
Netto finansinntekter/-utgifter
103 349
106 231
101 631
89 021
Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr.
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr.
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
67 745
614
-22 133
-33 573
-13 592
67 745
365
-22 133
-32 083
-12 772
11 622
66 855
125
-56 860
-939
1 122
11 622
9 875
Frie disponible inntekter
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
-245
-
-
-
39 102
Til fordeling drift
-1 289 241
-1 304 874
-1 308 174
-1 199 677
Sum fordelt til drift
1 285 759
1 304 874
1 308 174
1 178 587
-3 482
0
0
-21 090
Mindreforbruk
Tabell 2.1.1 Økonomisk oversikt drift, alle tall i 1 000 kr
5
Regnskap og økonomisk analyse
Driftsregnskapet for 2014 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,5 mill.
kroner.
En viktig årsak er budsjettjusteringer foretatt ved andre tertialrapportering som friga
fondsmidler. God budsjettdisiplin og høyere refusjoner enn forutsatt, er i tillegg årsaker til at
2014 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd. Fra september ble det iverksatt
betinget innkjøpsstopp og økt tilsettingskontroll.
Innenfor overskuddet er det gjort avsetninger til økonomiplanfond i tråd med kommunestyrets
opprinnelige budsjettvedtak. Kommunens disposisjonsfond er i sum økt med 19,3 mill.
kroner, og utgjør samlet 205,2 mill. kroner ved utgangen av 2014. Disposisjonsfondene
utgjør derved 10,6 prosent av brutto driftsinntekter.
De største omdisponeringene av budsjettrammer for 2014 var i forhold til lønnsoppgjør.
2.1.1
Regnskap
2014
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Andre generelle statstilskudd
Reg. budsj.
2014
Oppr. budsj.
2014
Regnskap
2013
-770 043
-614 266
-7 341
-790 696
-610 231
-11 300
-799 896
-610 231
-11 300
-770 010
-560 360
-7 307
-1 391 650
-1 412 227
-1 421 427
-1 337 677
Tabell 2.1.2 Frie disponible inntekter, alle tall i 1 000 kr
Den største andelen av driftsinntektene består av frie inntekter, det vil si skatt på inntekt og
formue og rammetilskudd. Rammetilskuddet er i all hovedsak avhengig av størrelsen på
statlige rammer til kommunesektoren og utviklingen i folketallet i de aldersgruppene som
etterspør kommunale tjenester. På grunn av inntektsutjevning fra kommuner med høye
skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, foretas det trekk i kommunens
rammetilskudd. Rammetilskudd og skatt bør derfor ses under ett.
I 2014 utgjorde netto inntekstutjevning for Ski kommune om lag 24,8 mill. kroner eller
840 kroner per innbygger. De frie inntektene utgjorde om lag 1 392 mill. kroner, fordelt på
614,3 mill. kroner i rammetilskudd, 770 mill. kroner i skatteinntekter og 7,3 mill. kroner fra
andre generelle statstilskudd.
Kommunens skatteinngang endte 20,7 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Kommunens
skatteinngang per innbygger før inntektsutjevning, er på 103,3 prosent i forhold til
landsgjennomsnittet. Endringen i skatteinntektene fra 2013 til 2014 ble for Ski på null
prosent, mens kommunesektoren samlet hadde en økning på 1,9 prosent. Rammetilskuddet
ble 10,5 mill. kroner høyere enn budsjettert.
Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon knyttet til skole- og kirkebygg, samt
rente- og avdragskompensasjon for sykehjem, omsorgsboliger og skolebygg ved reform 97.
Tilskuddene ble 4 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes i hovedsak at
rentenivået som ligger til grunn for store deler av tilskuddsgrunnlaget har ligget lavere enn
budsjettert.
6
2.1.2
Finansinntekter/-utgifter
Regnskap
2014
Reg. budsj.
2014
Oppr. budsj.
2014
Regnskap
2013
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter, prov. og andre fin.utg.
Avdrag på lån
-25 376
59 797
68 928
-20 230
60 881
65 580
-20 230
60 281
61 580
-22 098
56 337
54 782
Netto finansinntekter/utgifter
103 349
106 231
101 631
89 021
Tabell 2.1.3 Netto finansinntekter/-utgifter, alle tall i 1 000 kr
Netto finansinntekter/-utgifter viser et mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. Hovedårsaken til
mindreforbruket er høyere likviditet enn budsjettert.
Gjennomsnittslikviditeten har holdt seg jevnt høyt de senere år, inkludert 2014. Det var
budsjettert med 300 mill. kroner, mens faktisk gjennomsnittslikviditet endte på om lag 461,9
mill. kroner i 2014. Dette bidro til økte renteinntekter på 5,1 mill. kroner i forhold til regulert
budsjett på kommunens innskudd1. Dette til tross for at gjennomsnittlig inntektsrente for 2014
på kommunens konsernkonto ble 2,86 prosent, det vil si lavere enn budsjettert rente på
3,25 prosent. I 2013 lå gjennomsnittsrenten på 2,91 prosent.
Kommunens renteutgifter på lån ble 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette kan
begrunnes med at renten gjennom hele 2014 har holdt seg svært lavt, og lavere enn
budsjettert rente på 2,75 prosent. Gjennomsnittlig rente, fast og flytende, har ligget på om lag
to prosent gjennom året. Kommunen er i en situasjon der lånerenten gjennom hele 2014 har
vært lavere enn innskuddsrenten.
Kommunens avdragsutgifter i 2014 genereres av gjeld tatt opp før 31.12.2013, det vil si året
etter året låneopptaket har funnet sted. I forhold til regulert budsjett ble avdragsutgiftene på
kommunens lån 3,3 mill. kroner høyere. Rådmannen har ved regnskapsføring av avdrag lagt
til grunn økonomireglementets premiss om 30 års nedbetalingstid. Dette er godt innenfor
kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag.
I henhold til Kommunestyrets vedtak 125/14 ble det innfridd ekstraordinært på kommunens
lån. Ekstraordinære avdrag på om lag 100 mill. kroner ble dekket av ubundne
investeringsfond. Slike ekstraordinære avdrag føres mot investeringsregnskapet, og vises
derfor kun i Hovedoversikt investering.
2.1.3
Avsetninger
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Regnskap
2014
67 745
614
-22 133
-33 573
Reg. budsj.
Oppr. budsj.
2014
2014
67 745
11 622
365
0
-22 133
0
-32 083
0
Regnskap
2013
66 855
125
-56 860
0
-13 592
-12 772
0
-245
-939
1 122
11 622
9 875
Tabell 2.1.4 Overordnede avsetninger, alle tall i 1 000 kr
1
Renteinntekter for både konsern, boligkontoret og startlån, dessuten utbytte fra forsikringsleverandør.
7
Bruk og avsetninger i dette avsnittet gjelder kun virksomhetsovergripende poster. I tillegg
kommer bruk og avsetninger av/til fond på virksomhetsnivå, for eksempel øremerkede
midler.
Det var budsjettert med avsetninger til fond på drøyt 1,1 mill. kroner. Regnskapet viser et
netto forbruk av fond på drøyt 0,9 mill. kroner.
Kommunen har i 2014 gjennomgått sine tidligere fondsavsetninger. Hensikten har vært å
sikre at fondene er rett klassifisert i forhold til de bindinger som ligger på midlene.
Omklassifiseringen ble gjort ved vedtak i kommunestyrets sak 124/14.
Ubundne avsetninger
I henhold til oversikten ovenfor, har kommunens ubundne avsetninger økt med 34,1 mill.
kroner. Samtidig ble det brukt om lag 14,1 mill. kroner av ubundne avsetninger direkte mot
virksomheter. I sum betyr det at ubundne driftsfond ble økt med om lag 20 mill. kroner.
Den viktigste årsaken til økningen er disponering av regnskapsmessig overskudd 2013, hvor
kommunestyret i sak 60/14 satte av 21,2 mill. kroner til økonomiplanfond. For å sikre god
sporbarhet ble disponeringen av regnskapsmessig overskudd 2013 først satt av til
økonomiplanfond før det ble disponert videre. Konsekvensen av dette er at beløp for
ubundne avsetninger vises to ganger. Føringen har en tilsvarende motpost, slik at netto
avsetninger er i tråd med forutsetningene. Andre viktige poster er avsetning på 11,6 mill.
kroner til økonomiplanfond, jf. kommunestyrets budsjettvedtak for 2014. Videre er 12,8 mill.
kroner satt av til økonomiplanfond etter en omklassifisering av bundne fond. For øvrig er det
brukt knapt 12 mill. kroner av økonomiplanfond i tråd med forutsetningene for
kommunestyrets vedtak i sak 85/14.
Innen driften er det mot virksomhetsnivå brukt 6,3 mill. kroner av kommunens disponible
midler til å dekke utgifter knyttet til kommunens arbeid med de fire store planarbeidene; Ski
sentrum, Ski øst, Ski vest og Langhus. Det er i tillegg anvendt drøyt 5 mill. kroner til å
finansiere tilskudd til andre kommuner for barn bosatt i Ski kommune, men som i 2014
benyttet privat barnehage i annen kommune.
Videre er det disponert midler fra fond i tråd med vedtak for disponering av overskudd 2013
eller tilsvarende avsetninger tidligere år; eksempelvis læremateriell i skolen, midler til
kulturskoletimen, stipendmidler til ansatte etc.
Bundne avsetninger
Føringer mot bundne avsetninger er i hovedsak knyttet til nevnte omklassifisering av midler i
kommunestyrets sak 124/14. I tillegg følger bruken av midler eksterne føringer som gjelder
Follo Byggetilsyn og ordningen med statlig finansiering av tilfluktsrom.
I tillegg er det på virksomhetsnivå brukt netto 22,6 mill. kroner av bundne fond. Bundne fond
innen selvkostområdene, er redusert med 24,5 mill. kroner. Kommunens brukerbetalinger
har over noen år bygd opp fond på området, mens de økte kostnadene i 2014 bidro til å
redusere fondene. Sistnevnte kostnadsøkning, er en ventet konsekvens av de nødvendige
investeringene i vann og avløpsnettet.
For øvrig viser regnskapet en rekke føringer mot bundne fond, for de tilfellene der det
foreligger eksterne føringer fra tilskuddsyter eller giver.
8
2.1.4 Til fordeling drift
Nedenfor vises resultat per virksomhet sammenlignet med regulert budsjett, opprinnelig
budsjett og forrige regnskapsår.
Virksomhet
100
101
102
103
105
200
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
291
300
460
401
402
403
411
412
421
422
431
442
451
602
603
605
606
611
700
800
Rådmannskontor
Økonomi
Fellestjenester
IKT
HR (personal)
Sum Stab/støtte
Pedagogisk virksomhet
Ski skole
Hebekk skole
Finstad skole
Langhus skole
Vevelstadåsen skole
Siggerud skole
Kråkstad skole
Bøleråsen skole
Ski ungdomsskole
Haugjordet ungdomsskole
Follo barne- og ungdomsskole
Barnehager
Familiens hus
Sum Oppvekst
Finstadtunet
Langhus bo- og servicesenter
Solborg bo- og aktiviseringssenter
Kråkstadtunet omsorgsboliger
Botjenester
Hjemmetjenesten
Miljøarbeidertjenesten
Dagsentre
NAV
Samhandlingsenheten
Sum Velferd
Plan/bygg/geodata
Eiendom
Kommunalteknikk
KT Brann, Feiing, Renovasjon
Kultur og fritid
Sum Samfunn
Virksomhetsovergripende
Kirkeformål
Sum Virksomhetsovergripende
Annet
Virksomhetene samlet
Regnskap
2014
10 181
8 414
23 155
12 018
21 605
75 372
118 714
25 869
23 951
23 113
24 278
27 019
26 524
27 330
26 083
34 014
35 393
476
141 985
61 933
596 683
36 916
36 389
102 905
16 401
32 277
56 877
58 814
18 215
50 600
76 512
485 905
9 753
73 487
-20 373
26 545
24 457
113 870
2 666
11 229
13 895
33
1 285 759
Reg. budsj. Oppr. budsj.
2014
2014
6 103
4 432
8 407
8 822
22 050
21 791
12 284
12 001
21 441
21 957
70 284
69 003
115 424
116 105
28 296
26 835
24 071
23 051
23 408
23 098
25 291
24 491
28 327
27 045
26 636
25 690
27 916
26 825
26 735
25 909
31 405
29 773
34 167
32 550
48
0
146 725
142 731
58 949
57 128
597 398
581 230
37 731
40 376
38 029
35 115
102 494
96 115
16 300
15 482
40 091
38 964
55 641
53 570
66 836
65 682
19 491
18 473
45 462
44 617
86 210
90 237
508 286
498 632
10 300
9 855
70 291
69 408
-19 402
-19 308
22 129
22 129
25 218
24 144
108 535
106 228
8 776
41 122
11 595
11 959
20 371
53 081
0
0
1 304 874
1 308 174
Avvik
4 078
7
1 105
-266
164
5 088
3 291
-2 428
-120
-295
-1 013
-1 307
-112
-586
-651
2 609
1 225
428
-4 740
2 984
-714
-816
-1 640
411
101
-7 814
1 236
-8 023
-1 276
5 137
-9 698
-22 381
-546
3 196
-971
4 416
-761
5 335
-6 110
-366
-6 476
33
-19 115
Regnskap
2013
17 315
7 643
23 645
9 606
20 123
78 331
110 244
27 100
22 060
19 865
23 955
27 326
25 278
25 535
25 734
32 384
34 550
1 209
136 783
52 742
564 766
33 000
38 084
102 113
16 185
38 442
53 803
61 136
16 852
47 702
70 036
477 353
5 862
64 345
36 281
-15 217
23 613
114 884
-70 276
13 529
-56 747
0
1 178 587
Tabell 2.1.5 Fordelt til drift alle virksomheter, alle tall i 1 000 kr
Midler fordelt til drift endte med et mindreforbruk på 19,1 mill. kroner. Sammenlignet med
rapporteringer høsten 2014 er dette et bedre resultat enn forventet. Viktige årsaker til det er
streng budsjettdisiplin og høyere refusjoner fra staten enn tidligere estimert.
Mindreforbruket på drift gjorde at kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak om styrking
av økonomiplanfond kunne gjennomføres.
9
Mindreforbruket på 19,1 mill. kroner består av 12,7 mill. kroner på virksomhetenes drift, samt
virksomhetsovergripende poster inklusiv pensjon som endte på 6,1 mill. kroner, i tillegg til
kirkeformål som hadde et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner i 2014.
Stab/støtte
Kommunalområdet Stab/støtte hadde til sammen netto merforbruk på 5,1 mill. kroner ved
årsslutt 2014.
Merforbruket skyldtes hovedsakelig vedtatt innsparingskrav knyttet til sykefravær som ikke
har latt seg realisere. Det har dessuten vært noe merforbruk på utgifter knyttet til etablering
av kursrom for kommunens ansatte i Westgaarden, samt lisenser og utgifter til innleie av
innkjøpsrådgivere. Merforbruket ble oppveiet av noe ledighet i stillinger der det har vært
forsvarlig.
Oppvekst
Kommunalområdet Oppvekst hadde til sammen netto mindreforbruk på 0,7 mill. kroner ved
årsslutt 2014.
Mindreforbruk kan hovedsakelig knyttes til høyere sykelønnsrefusjoner enn faktisk brukt til
vikar, samt ledighold av stillinger grunnet tilsettingskontroll. Dessuten har lavere forbruk av
varer og tjenester enn budsjettert, grunnet innkjøpsstopp, bidratt positivt til resultatet.
Merforbruket skyldes hovedsakelig økt antall plasseringer av barn i fosterhjem eller
barnevernsinstitusjon. Økte tilskuddssatser til private barnehager, flere Ski-barn som gikk i
private barnehager i andre kommuner, samt økt behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i
førskolealder, i henhold til § 5-7 i Opplæringsloven, var også medvirkende faktorer til
merforbruket.
Velferd
Kommunalområdet Velferd hadde til sammen netto mindreforbruk på 22,4 mill. kroner ved
årsslutt 2014.
Mindreforbruket kan hovedsakelig knyttes til utsatt oppstart av rehabiliteringsavdelingen på
Finstadtunet, høyere refusjonsinntekter for beboere med spesielt ressurskrevende tjenester,
høyere vederlagsinntekter for langtidsopphold på institusjon, samt utsatt oppstart av
avlastningsbolig. Innkjøpsstopp og ansettelseskontroll gjennom årets siste måneder bidro
også til mindreforbruket.
Merforbruket skyldes hovedsakelig høyere aktivitet og flere oppdrag enn det som var lagt til
grunn i budsjettet for Hjemmetjenesten i 2014. Antall brukere med behov for
hjemmesykepleie har økt i løpet av året og et stadig større antall blir skrevet ut fra sykehus til
hjelp hjemme. Det har også vært et merforbruk i forhold til økonomisk sosialhjelp, særlig
knyttet til økning i gjennomsnittlig stønadsbeløp.
Samfunn
Kommunalområdet Samfunn hadde til sammen netto merforbruk på 5,3 mill. kroner ved
årsslutt 2014.
Merforbruket skyldtes etablering og drift av paviljonger ved Kråkstad skole og Mork, samt
økte utgifter knyttet til prosjekter under utredning.
10
Mindreforbruket kan hovedsakelig knyttes til merinntekt på geodata i form av gebyrinntekter,
samt tilbakeføring av midler fra partskonto hos Statens kartverk. Det er også mottatt høyere
refusjonsinntekter enn budsjettert og det har vært mindre vikarbruk.
Felles drift, virksomhetsovergripende
Området består av midler til lønnsoppgjør som fordeles til virksomhetene gjennom året,
overordnede pensjonsutgifter som premieavvik og avvik på betalt pensjonspremie til
pensjonsselskapene, tilskudd til interkommunale virksomheter, samt tapsføring av
kundefordringer.
Disse postene viser et samlet netto mindreforbruk på 6,1 mill. kroner.
Lønnsoppgjør og seniortiltak
Utgifter til lønnsoppgjør og seniortiltak viste et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner i
2014. Besparelsen kan knyttes til utgifter til lønnsoppgjør 2014 som på grunn av streik og
senere virkningsdato for utbetaling av lønnstilleggene, ble 0,9 mill. kroner lavere enn
budsjettert. I tillegg ble utgiftene til seniortiltak 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert.
Pensjon
Pensjonsområdet, inklusiv arbeidsgiveravgift, viste en mindreutgift på til sammen 17,1 mill.
kroner i forhold til budsjett 2014. Merinntekten utgjøres av årets premieavvik som viser en
merinntekt på 2,7 mill. kroner og amortisering av tidligere års premieavvik som ga en
merutgift på 2,6 mill. kroner. Innbetalt pensjonspremie ble 17 mill. kroner lavere enn forutsatt.
Tilskudd til interkommunale virksomheter
I 2014 hadde Ski kommune utgifter på til sammen 80,3 mill. kroner til interkommunale
virksomheter, hvor Ski kommune er deltaker. Totalt gir dette et merforbruk i forhold til
budsjett på 3,5 mill. kroner.
Utgiftene knytter seg til:
 37,7 mill. kroner til interkommunale virksomheter med budsjett og regnskap på
virksomhetsovergripende konti, på felles drift virksomheter;
- Follo kvalifiseringssenter IKS
- Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat § 27
- Kemneren § 27
- Follo barne- og ungdomsskole
- Follo legevakt IKS
- Follo barnevernvakt IKS
- Krise- og incestsenteret i Follo IKS
- Landbrukskontoret
- EMPO

42,6 mill. kroner til interkommunale virksomheter budsjettert og regnskapsført på
virksomhet Kommunalteknikk;
- Nordre Follo brannvesen, feiing
- Nordre Follo brannvesen, sivilforsvar
- Nordre Follo renseanlegg IKS
- Follo Ren IKS
De interkommunale virksomhetene som blir budsjettert og regnskapsført på
virksomhetsovergripende konti, viste et netto merforbruk på 1 mill. kroner. Regulert budsjett
viste 36,7 mill. kroner og regnskapsførte utgifter ble 37,7 mill. kroner. For mer utfyllende
informasjon vises det til de enkelte samarbeid sine egne årsberetninger.
11
Virksomhetsovergripende
Det virksomhetsovergripende merforbruket på 11,4 mill. kroner må ses i sammenheng med
at budsjetterte skatteinntekter ble vedtatt nedjustert i sak 16/14 uten at det samtidig ble
vedtatt inndekning.
Merverdiavgiftskompensasjon på investeringsbudsjettet
Det er ikke budsjettert med overføring fra drift- til investeringsregnskapet i 2014. I henhold til
tidligere års lovpålagte ordning ble merverdiavgiftskompensasjon inntektsført i
driftsregnskapet, for deretter å bli overført til investeringsregnskapet. Fra og med 2014
inntektsføres dette direkte i investeringsregnskapet.
Kirkeformål mv.
Kirkeformål består av tilskudd til Ski kirkelige fellesråd og tilskudd til andre tros- og
livssynssamfunn. Området viste et samlet mindreforbruk på 0,37 mill. kroner i 2014.
Mindreforbruket kan forklares med inntekt av merverdiavgiftskompensasjon på 0,95 mill.
kroner. Kompensasjon av avgift fra både 2013 og 2014 er inntektsført i 2014. Tilskuddet til
andre tros- og livssynssamfunn for 2014 endte 0,58 mill. kroner høyere enn budsjettert.
12
«Høstløv», foto av Berit S. Lier
2.2
Investeringsregnskapet
Økonomisk oversikt
Regnskap
2014
354 466
35 576
29 969
158 439
Investeringer anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidl. års udekket
Avsetninger
Reg. budsj.
Oppr. budsj.
2014
2014
341 576
477 416
20 000
70 000
26 434
113 510
13 510
2 834
1 500
Årets finansieringsbehov
581 284
503 020
562 425
557 180
Bruk av lånemidler
Salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån
Andre inntekter
-90 855
-24 525
-81 006
-31 319
-67 990
-90 855
-140 000
-58 300
-68 162
-13 510
-282 354
-140 000
-58 400
-68 162
-13 510
-455 302
-4 954
-300 649
-370 827
-562 425
-499 683
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidl. års udisponert
Bruk av avsetninger
1 500
Regnskap
2013
384 611
25 109
376
45 735
100 342
1 007
-6 673
-37 708
-42 403
Sum finansiering
Udekket
-127 153
-132 193
-15 094
-427 803
-503 020
-562 425
-557 180
153 481
0
0
0
Tabell 2.2.1 Økonomisk oversikt, investering, alle tall i 1 000 kr
Investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket finansieringsbehov på 153,5 mill.
kroner. Den manglende finansieringen skyldes i hovedsak at eiendomssalg ikke er realisert i
tråd med budsjettforutsetninger. I tråd med regelverket vil finansiering fremkomme ved
behandling av regnskapet i juni.
Over investeringsregnskapet er det foretatt en ekstraordinær nedbetaling av lån på 100 mill.
kroner. Nedbetalingen er finansiert av ubundet investeringsfond i tråd med eget vedtak.
13
2.2.1
Årets finansieringsbehov
Investeringer anleggsmidler
Regnskapet viser at det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 354,5 mill. kroner,
mens regulert budsjett er på 341,6 mill. kroner. Det justerte investeringsbudsjettet er med
andre ord godt avstemt mot realistisk fremdrift for året.
For ytterligere kommentarer til de enkelte prosjektene vises det til Vedlegg 2).
Utlån og forskutteringer
I 2014 ble det lånt ut 35,6 mill. kroner i startlån. For ytterligere kommentar til startlån og selve
ordningen vises det til eget avsnitt lenger bak i dette kapitlet.
Kjøp av aksjer og andeler
Posten gjelder hovedsakelig kjøp av andeler i KLP etter bytte av pensjonsleverandør.
Investeringsfond ble belastet med 26,4 mill. kroner. Beløpet inkluderer om lag 16 mill. kroner
som kommunen fikk utbetalt fra KLP ved overgang til DnB som pensjonsleverandør, samt 10
mill. kroner ekstra som ble dekket av økonomiplanfond.
Avdrag på lån (ordinære avdrag startlån og ekstraordinære avdrag ordinære lån)
Kommunens avdragsutgifter i 2014 genereres av gjeld tatt opp før 31.12.2013, det vil si året
etter året låneopptaket har funnet sted.
Gjennomførte investeringsprosjekter ble i 2014 hovedsakelig finansiert ved låneopptak.
Kommunestyret vedtok imidlertid i 125/14 å nedbetale gjeld ekstraordinært, tilsvarende
100 mill. kroner, finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond. Ekstraordinære avdrag på
kommunens ordinære lån føres i investeringsregnskapet.
Det ble i tillegg betalt om lag 60 mill. kroner i avdrag på startlånsordningen til Husbanken i
2014. Av dette utgjør ekstraordinære avdrag 49,3 mill. kroner og ordinære avdrag 10,8 mill.
kroner.
Avsetninger
Det ble avsatt 2,8 mill. kroner i 2014 til investeringsfond. Av dette ble det i henhold til budsjett
avsatt 1,5 mill. kroner til Orgelfond. De resterende 1,3 mill. kroner ble avsatt til fond innløste
startlån.
2.2.2
Ekstern finansiering
Bruk av lånemidler
Investeringene blir hovedsakelig finansiert ved låneopptak. I 2014 har kommunen imidlertid
hatt flere andre store inntektskilder som har bidratt til å redusere lånebehovet.
Salg av anleggsmidler
Det ble solgt tomter for om lag 49 mill. kroner i Håndtverksveien på Langhus, herav ble
24,5 mill. kroner inntektsført i 2014 i henhold til anordningsprinsippet. Budsjettet viste
140 mill. kroner, og mindreinntekten bidro til underdekning i investeringsregnskapet.
Tilskudd til investeringer
I tråd med budsjettet ble det mottatt 56 mill. kroner i investeringstilskudd for Finstadtun II. I
tillegg fikk kommunen 5 mill. kroner i investeringstilskudd til fellesareal på
dagaktivitetssenteret ved Finstadtun II, som det ikke var budsjettert med.
14
Det var også budsjettert med boligtilskudd på kjøp av boliger tilsvarende 2,4 mill. kroner.
Grunnet tidligere års innsendte søknader, som ble utbetalt først i 2014, mottok kommunen til
sammen 11,2 mill. kroner i boligtilskudd.
Resterende tilskudd er knyttet til spillemidler på 8,6 mill. kroner. Det budsjetteres ikke med
spillemidler da utbetalingsåret ofte er ukjent. Kommunen har mottatt følgende i 2014:
 Delutbetaling FolloTRYKK arena på 3,7 mill. kroner
 Sluttutbetaling Kråkstadhallen på 3,2 mill. kroner
 Sluttutbetaling Ski ishall på 1,5 mill. kroner
Kommunen har i tillegg mottatt spillemidler som er videreformidlet til lag og foreninger på
0,2 mill. kroner.
Kompensasjon merverdiavgift
Merverdiavgift på investeringer inntektsføres fra og med 2014 direkte i
investeringsregnskapet.
Mottatte avdrag på utlån
Mottatte avdrag på utlån gjaldt hovedsakelig startlån og beløp seg til 60,1 mill. kroner,
herunder både ordinære og ekstraordinære avdrag.
Andre inntekter
Posten består av refusjoner fra staten, kommuner og private, på tilsammen 5 mill. kroner.
2.2.3
Sum finansiering
Bruk av avsetninger
Hoveddelen av posten, om lag 100 mill. kroner, gjelder det ekstraordinære avdraget på
kommunens ordinære lån, finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond.
Det ble i tillegg kjøpt andeler i KLP etter bytte av pensjonsleverandør. Investeringsfond ble
belastet med 26,4 mill. kroner. Herunder om lag 16 mill. kroner som kommunen fikk utbetalt
fra KLP ved overgang til DnB som pensjonsleverandør, samt 10 mill. kroner ekstra som ble
dekket av økonomiplanfond.
Resten av forbruket er knyttet til årets finansiering av orgel i henhold til vedtak. Innkjøp av
traktor til kommuneskogen ble også belastet ubundet investeringsfond.
15
«En fin vinterdag på Kråkstad», foto av Hans Vestre
2.3
Balansen
Balanseoppstillingen under viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen
av det enkelte regnskapsår.
Regnskap
2009
Omløpsmidler
Anleggsmidler
Sum eiendeler
Gjeld
Egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
462 477
3 508 044
3 970 521
3 180 815
789 706
3 970 521
Regnskap
2010
610 563
3 765 912
4 376 475
3 363 472
1 013 003
4 376 475
Regnskap
2011
621 836
3 843 547
4 465 383
3 807 199
658 184
4 465 383
Regnskap
2012
653 182
4 309 856
4 963 038
4 125 301
837 737
4 963 038
Regnskap
2013
846 760
4 765 128
5 611 888
4 700 112
911 776
5 611 888
Regnskap
2014
804 083
5 165 703
5 969 786
5 021 304
948 482
5 969 786
Tabell 2.3.1 Balansen, alle tall i 1 000 kr
Kommentar til tabellen
Tabellen viser at total gjeld økte med 321,2 mill. kroner fra 2013 til 2014. Den langsiktige
gjelden økte med 286,1 mill. kroner, herunder en økning på kommunens
pensjonsforpliktelser med 186,8 mill. kroner.
Tabellen viser også at kommunens egenkapital har økt med 36,7 mill. kroner i 2014.
Til tross for en økning i egenkapitalen så øker Ski kommunes gjeld raskere, noe som bidrar
til at gjeldsgraden også er økende. Over tid vil dette være begrensende for kommunens
økonomiske handlingsfrihet.
Omløpsmidlene
Omløpsmidlene utgjør likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer.
I kommuneregnskapet blir inntekter bokført i det de blir kjent, og ført som en fordring i
balansen.
Anleggsmidler
Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk og blir aktivert i balansen. Varige
driftsmidler gir grunnlag for KOSTRA-avskrivninger. Kommunens andel av pensjonsmidler i
pensjonsselskapene er inkludert i anleggsmidlene. Disse utgjør 1,629 mrd. kroner ved
utgangen av 2014. Det er en økning på 123,1 mill. kroner siden 2013. Økningen skyldes at
ansatte opparbeider seg større pensjonsrettigheter for hvert år.
16
Gjeld
Gjeld består av både kortsiktig og langsiktig gjeld samt pensjonsforpliktelser. Kortsiktig gjeld
består i hovedsak av utgifter som er bokførte, men ennå ikke forfalt til betaling, samt gjeld til
for eksempel det offentlige og ansatte. Langsiktig gjeld utgjør 4,705 mrd. kroner ved
utgangen av 2014 og omfatter både kommunens pensjonsforpliktelse og de lån kommunen
har tatt opp. Pensjonsforpliktelsen utgjør 2,167 mrd. kroner.
Nivået på pensjonsforpliktelsene er beregnet av pensjonsselskapene med bakgrunn i
forutsetninger om lønnsvekst, levealder m.m. for kommunens ansatte.
Egenkapital
Egenkapitalen inkluderer alle bundne og ubundne drifts- og investeringsfond,
prinsippendringskonti, årets regnskapsmessig mer-/mindreforbruk for både drift og
investering, samt kapitalkonto.
17
«Steganstadhagen Langhus», foto av Berit S. Lier
2.4
Lånegjeld
Det ble tatt opp nytt lån til finansiering av investeringer i desember 2014, og kommunens
langsiktige brutto lånegjeld økte med 99,3 mill. kroner, sett bort fra pensjonsforpliktelser.
Regnskap
2010
Brutto lånegjeld UB
Utlån/ubrukte lånemidler
Netto lånegjeld UB
1 654 047
Regnskap
2011
1 771 305
Regnskap
2012
2 020 004
Regnskap
2013
2 437 602
Regnskap
2014
2 536 867
386 774
340 152
376 584
466 486
676 612
1 267 273
1 431 153
1 643 420
1 971 116
1 860 255
Tabell 2.4.1 Utviklingen i kommunens lånegjeld fra 2010-2014, alle tall i 1 000 kr
Kommentar til tabellen
Kommunens brutto lånegjeld har økt fra 2,44 mrd. kroner i 2013 til 2,54 mrd. kroner i 2014.
Som følge av kommunens ekstraordinære innløsning av lån på 100 mill. kroner i desember
2014 er netto lånegjeld redusert fra 1,97 mrd. kroner i 2013 til 1,86 mrd. kroner i 2014, totalt
en reduksjon på 110,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes også ubrukte lånemidler.
Utlån og ubrukte lånemidler på tilsammen 676,6 mill. kroner gjelder startlån til innbyggerne,
sosiale lån samt ubrukte lånemidler. De ubrukte lånemidlene beløper seg til 336,5 mill.
kroner, herunder 40,7 mill. kroner til startlån. Posten for ubrukte lånemidler har steget med
210,1 mill. kroner fra 2013. Den relativt store økningen i ubrukte lånemidler kan forklares ved
at kommunen tok opp mer i lån i 2014 enn vedtaket tilsa, jf. egen Finansrapport.
Figur 2.4.1 Restsaldo på ordinære lån, lån som tilhører Boligforvaltningen og startlån, alle tall i 1 000 kr
Figur 2.4.2 Restsaldo per låneinstitusjon, alle tall i 1 000 kr
Figur 2.4.3 Diagrammet skiller mellom lån med fast eller flytende rente, eksklusiv Boligforvaltningen og startlån
18
Kommunen tar ikke opp egne lån til selvfinansierende investeringsprosjekter. Tall fra 2014
viser at selvfinansierende prosjekter utgjør om lag 40 prosent av den totale prosjektmassen.
Netto lånegjeld på 1,86 mrd. kroner tilsvarer en lånegjeld per innbygger på kr 63 000,
redusert fra kr 66 700.
2.4.1 Startlån
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken satser i høy grad på
boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd og bostøtte. Det oppfordres til effektiv bruk av disse,
og Ski kommune har i mange år utnyttet ordningene godt. For Ski kommunes del gjenspeiles
dette i relativt høye utbetalinger av startlån, boligtilskudd og bostøtte.
Ny forskrift om startlån ble gjeldende fra 1.4.2014, og gjør ordningen mer målrettet mot
vanskeligstilte på boligmarkedet, der den tidligere først og fremst var rettet mot unge
førstegangsetablerere. Tidligere år har det vært en nedgang i antall saker hvor kommunen
finansierer hele boligkjøpet, men dette vil kunne endre seg som følge av ny forskrift. Sakene
er blitt mer komplekse og krever nært samarbeid mellom ulike instanser i kommunen. Det er
arbeidet aktivt med «leie til eie», og flere leietakere i kommunale boliger har nå kjøpt seg
bolig. En del har også fått lånetilsagn som ikke er benyttet. Boligprisene i Ski stiger
fremdeles, og mange med lånetilsagn når derfor ikke opp i budrunder.
Startlån er spesielt viktig for førstegangsetablerere og andre vanskeligstilte på
boligmarkedet, etter at bankene strammet inn på generell finansiering og spesielt på
fullfinansiering av boliglån. Det antas at bankene vil fortsette å være restriktive med utlån til
disse gruppene og at behovet for startlån fortsatt vil øke.
I 2014 har Boligkontoret mottatt 197 søknader om startlån, og det ble utbetalt 35,6 mill.
kroner fordelt på 44 saker/husstander. Dette er en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til
2013, men fordelt på omtrent like mange saker.
Det ble innfridd lån ekstraordinært til Husbanken for 48 mill. kroner i 2014. Det budsjetteres
ikke med ekstraordinære nedbetalinger/innbetalinger.
Det ble i 2014 ikke bokført tap på startlånsordningen.
Renteinntektene endte på 9,4 mill. kroner, omtrent likt som i 2013, og 1,1 mill. kroner lavere
enn budsjettert.
Renteutgiftene for 2014 endte på 8,4 mill. kroner, det vil si om lag 1,1 mill. kroner lavere enn
budsjettert, noe som har sammenheng med de gunstige lånerentene.
Kommunens avdragsutgifter endte på 10,8 mill. kroner. Mottatte avdrag endte på bare
4,5 mill. kroner, hele 9 mill. kroner lavere enn budsjettert, og 5,3 mill. kroner lavere enn i
2013.
19
«Blåveisen tittet tidlig frem i år», foto av Berit S. Lier
2.5
Økonomisk analyse
Det er et stadig økende behov for tjenester fra Ski kommune, enten det knyttes til
befolkningsøkning eller lokal oppfølging av statlige satsningsområder. Statlig finansiering er
begrenset, samtidig som det forutsettes effektivisering, og forventningene til kvalitet i
tjenestene øker. Fokus på effektiv drift innad i kommunen er nødvendig for å ivareta en viss
grad av egenfinansiering ved investeringer. For høyt aktivitetsnivå i tjenestene, sammen med
økte renter og avdrag, vil gi kommunen store utfordringer.
Kommunen har imidlertid et uutnyttet inntektspotensial i eiendomsskatt, men har til nå
besluttet å tilpasse tjeneste- og investeringsnivå til inntektene fra øvrige inntektskilder, for
eksempel salg av anleggsmidler/tomter.
Nedenfor vises et utvalg indikatorer som gir viktig informasjon om sentrale utviklingstrekk i
Ski kommunes økonomi. Indikatorene belyser kommunens økonomiske handlingsfrihet, og
hvordan denne har utviklet seg.
Alle vurderingene i dette kapitlet baserer seg på foreløpige konserntall fra KOSTRA per
publisering 15.3.2015 om ikke annet er opplyst. Det vil si at kommunens andeler i ulike
organisasjonsformer utenfor kommunekassen er inkludert.
2.5.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad)
Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet når det gjelder kommunens handlefrihet.
Kommuneloven setter i realiteten et krav om at en kommune må ha et positivt driftsresultat,
slik at den klarer å dekke sine løpende utgifter, inkludert renter og avdrag, med de ordinære
driftsinntektene. For å håndtere svingninger både på utgifts- og inntektssiden, anbefaler
Fylkesmannen et netto driftsresultat over tid på over tre prosent.
Netto driftsresultat endte på minus 34,2 mill. kroner, tilsvarende minus 1,8 prosent av
driftsinntektene. I denne beregningen benyttes ikke konserntall. Gjennom siste
fireårsperiode, kan kommunen imidlertid vise til et positivt netto driftsresultat på 3,2 prosent.
En vesentlig årsak til det negative driftsresultatet er svikten i skatteinntekter.
Skatteinngangen endte om lag 30 mill. kroner under opprinnelig budsjett, og viser nullvekst
fra 2013 til 2014. Den samlede svikten i forhold til opprinnelig budsjett for skatt- og
rammeinntekter ble om lag 25,8 mill. kroner. Lavere gebyrinntekter enn budsjettert innen
20
selvkostområdene virket også negativt inn på netto driftsresultat. Dette kompenseres ved
bruk av bundne fond i den samlede regnskapsavslutningen.
Ski kommune, endte i 2014 med et negativt driftsresultat på minus 1,4 prosent1.
8
7
6
5
Prosent
4
3
2
1
0
-1
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2014
-1,4
-2
-3
2013
Ski
Landet
Akershus
Kostragruppe 13
Figur 2.5.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2005-2014
Diagrammet viser utviklingen de siste ti år. Som det fremgår av diagrammet har Ski
kommune siden 2009 hatt en positiv utvikling i netto driftsresultat, med en topp i 2012 på
6,3 prosent. Kommunen har de tre siste årene til og med 2013 ligget godt over
Fylkesmannens anbefalinger, og dessuten høyere enn både landet, snittet for Akershus
kommunene og KOSTRA-gruppe 13. Men som diagrammet viser endte 2014 på et negativt
netto driftsresultat.
Brutto resultatgrad, det vil si resultatgrad før renter og avdrag men inklusive avskrivninger,
endte på minus 0,2 prosent, mot 4,9 prosent i 2013. Brutto resultatgrad er vanlig å sidestille
med resultatbegrepet i privat næringsliv.
1
I sammenligning med andre kommuner benyttes konserntall fra KOSTRA.
21
2.5.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter
Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har til løpende drift.
Disposisjonsfond er oppsparte midler som gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov
og uforutsette utgifter. Disse er de eneste fondene som fritt kan benyttes til dekning av
utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet.
14
12
10,6
Prosent
10
8
6
4
2
0
2005
2006
2007
Ski
2008
2009
Landet
2010
Akershus
2011
2012
2013
Kostragruppe 13
2014
Figur 2.5.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2005-2014
Disposisjonsfondene bør være av en slik størrelse at de kan dekke opp kortsiktige
svingninger, og har dessuten betydning for hvor raskt kommunen kan omstille seg ved
vesentlige rammeendringer.
Disposisjonsfondene i Ski kommune utgjorde ved utløpet av 2014 om lag 205,2 mill. kroner.
Dette er en god buffer til å handle kortsiktig.
I forhold til brutto driftsinntekter viser KOSTRA-tallene at disposisjonsfondene har ligget
relativt stabile i årene 2005-2011, men har hatt en kraftig økning de siste tre årene. Fra 2011
til 2014 har disposisjonsfondene økt med mer enn 150 prosent i forhold til brutto
driftsinntekter.
Ski kommune ligger nå høyest sammenlignet med referansegruppene, med unntak av snittet
for kommunene i Akershus som ligger på 12,2 prosent i 2014.
22
2.5.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter
Indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og
avdrag, og gir derved et bilde på hvordan kommunens handlefrihet til drift utvikler seg.
I diagrammet skilles det på rente- og avdragsdelen for Ski kommune. Dette bidrar til å
illustrere hvordan endringer i rentemarkedet påvirker friheten til å disponere driftsinntektene.
Kommunens andel gjeld, som skal avdras, økte forholdsvis mer enn bruttoinntektene.
8
7
6
Prosent
5
1,8
4
3
2
3,5
1
0
2005
2006
Ski avdrag
2007
2008
Ski renter
2009
Landet
2010
2011
Akershus
2012
2013
2014
Kostragruppe 13
Figur 2.5.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2005-2014
Rente- og avdragsbelastningen har vært jevnt stigende fra 2005 til en topp i 2010, for
deretter å gå noe ned mot 2011 og 2012. I 2013 og 2014 øker det noe igjen. Økningen i
2014 er knyttet til avdrag, mens rentene er stabile. Den ekstraordinære innbetalingen på
100 mill. kroner klassifiseres som investering, og vil først få virkning på diagrammet for 2015.
Kommunens avdrag utgiftsføres på bakgrunn av gjeld ved inngangen til året og påvirkes
således av lånopptak året før. Lånopptak som skyldes investeringer på selvfinansierende
områder finansieres ved økt brukerbetaling og vil over tid ikke påvirke kommunens
handlingsfrihet.
Markedets lave netto rentekostnader, med bakgrunn i stabilt lave innlånsrenter og gode
vilkår på kommunens innskudd, bidrar til å holde renteutgiftene på et lavt nivå. Kommunens
gjeld er økende og virker her mot de lave rentene, noe som også påvirker avdragsdelen,
som har økt betydelig fra 2013 til 2014.
Netto lånegjeld per innbygger i 2014 ligger på om lag 63 000 kroner. Det tilsvarer over
3 700 kroner mindre per innbygger enn i 2013. Dersom kommunen finansierte det
manglende eiendomssalget med opptak av lån ville netto lånegjeld per innbygger øke til i
overkant av 68 000 kroner.
23
2.5.4 Frie inntekter per innbygger
Ski kommune hadde i 2014 frie inntekter (skatt og rammetilskudd) tilsvarende kr 46 709 per
innbygger. Det er en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til 2013. De frie inntektene utgjorde
96,2 prosent av landsgjennomsnittet.
50 000
45 000
46 709
40 000
35 000
Kroner
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
2005
2006
2007
2008
Ski
2009
Landet
2010
Akershus
2011
2012
Kostragruppe 13
2013
2014
Figur 2.5.4 Frie inntekter per innbygger i perioden 2004-2014
Inntektssystemet stimulerer kommuner med spesielle utfordringer, med økte frie inntekter.
Kommunene i Akershus og i kommunegruppe 13 er folkerike og sentralt beliggende
kommuner, og har en mer lettdrevet behovsprofil. Slike kommuner prioriteres relativt lavt i
inntektssystemet. Dette gjenspeiles i KOSTRA-tallene som viser at både Ski kommune og
referansegruppene ligger lavere enn landet for indikatoren frie inntekter per innbygger.
Indikatoren har en naturlig stigende trend som følge av prisvekst.
24
«Enslig blad på gresset», foto av Muhannad Awad
2.6
Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement
2.6.1 Likviditet
All overskuddslikviditet er i 2014 plassert på kommunens konsernkonto hos
hovedbankforbindelsen (DNB), i henhold til Ski kommunes Finansreglement punkt 4, som gir
anledning til dette.
Gjennomsnittslikviditeten for 2014 har vært 461,9 mill. kroner. Det er 162 mill. kroner mer
enn budsjettert. Den høye likviditeten skyldes at kommunen har over 336 mill. kroner i
ubrukte lånemidler ved årsslutt, herunder 40,7 mill. kroner på startlån. Det var budsjettert
med salg av anleggsmidler/tomter i 2014 tilsvarende 140 mill. kroner, som i all hovedsak ikke
ble realisert, samtidig som investeringsbudsjettet ble nedjustert med om lag netto 77 mill.
kroner i sak om Revisjon av investeringsbudsjettet, samt første og andre tertialmelding.
Snittrenten på innskudd har i 2014 vært 2,86 prosent pro anno. Det er noe lavere enn ved
utgangen av 2013 da den var 2,91 prosent.
Avkastningsreferansen for plassering av overskuddslikviditet er ST1X1. Avkastning for ST1X
for 2014 har vært 1,32 prosent. Til sammenligning lå den på 1,59 prosent for 2013.
2.6.2 Langsiktig gjeld
Ski kommune hadde per 31.12.2014 en samlet lånegjeld på om lag 2,54 mrd. kroner. Dette
gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån
som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. Gjelden har økt med 99,3 mill.
kroner siden 31.12.2013, ekskl. pensjonsforpliktelser.
Fordeling per kreditor
Kommunalbanken
KLP Kommunekreditt
Husbanken
Totalt
Beløp
1 601 040 123
443 741 712
492 085 129
2 536 866 964
1
Andel
63,1 %
17,5 %
19,4 %
100,0 %
ST1X er en statsobligasjonsindeks med fast durasjon (varighet) på 0,25 år, som viser en estimert utvikling for
investeringer gjort i statskasseveksler (hvor porteføljen hele tiden er vektet slik at de har tre måneder til forfall).
ST1X brukes av mange for å illustrere «risikofri rente».
25
Andre parametre
 Det største lånet er i Kommunalbanken og utgjør 17,7 prosent av porteføljen.
 Lån1 med forfall inntil 12 måneder frem i tid utgjør 17,5 prosent av porteføljen.
 Andel fast/flytende rente for lånene er henholdsvis 43,2 prosent og 56,8 prosent.
 Gjennomsnittlig, vektet restløpetid for lånene er 5,4 år.
 Gjennomsnittlig, vektet rente for lånene er 1,97 prosent.
Styringsrenten til Norges Bank ble nedjustert 11.12.2014 og ligger på 1,25 prosent per
31.12.2014. Renten har før det ligget uendret på 1,5 prosent siden 15. mars 2012.
Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank.
Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest
kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter.
Gjelden er forvaltet i henhold til Finansreglementet til Ski kommune, bortsett fra på ett punkt:
Finansreglementets pkt. 7.1 setter begrensninger for lånopptak, blant annet ved at opptaket
skal ha dekning i budsjettvedtak. Kommunens lånopptak gjort 12. desember 2014 var høyere
enn daværende budsjettvedtak ga mulighet for.
Avviket er knyttet til at kommunen i en periode på 18 dager har hatt et lånopptak som var om
lag 210 mill. kroner høyere enn vedtatt. Den økonomiske effekten av avviket var en netto
renteinntekt på kr 91 467. I de 18 dagene hvor lånopptaket falt utenfor finansreglementet har
pengene vært plassert på konsernkonto hos kommunens faste bankforbindelse.
1
Gjelder lån som finansieres av kommunekassen og VA. Lån innenfor boligforvaltningen finansieres av
husleieinntekter og startlån finansieres av tilsvarende utlån til kunder.
26
«Skogen bugner av sopp nå», foto av Berit S. Lier
3 Mangfold, likestilling og etikk
Ski kommune skal i det daglige praktisere mangfold og likeverd. Det er viktig å sikre like
muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av kjønn, funksjonsevne,
kulturell bakgrunn, seksuell legning m.m. Dette gjelder både overfor Ski kommunes
innbyggere og for de ansatte i kommunen.
3.1
Mangfold og likestilling
Kommunen har flere politiske utvalg som spesielt retter seg mot arbeidet for likestilling og
fravær av diskriminering for kommunens brukere:
 Eldrerådet uttaler seg i alle saker som angår de eldre sine levekår
 Rådet for likestilling og funksjonshemmede arbeider for full deltakelse og likestilling
for personer med nedsatt funksjonsevne
 Ungdomsrådet uttaler sg om alle saker som angår ungdommens levekår
 Barn og unges kommunestyre, BUKS, uttaler seg om fordeling av midler til tiltak ved
skolene og andre spørsmål som opptar elevene.
Ski kommune har vedtatt «Prosedyre for likestilling og mangfold», som skal sikre lik
behandling av alle arbeidstakere. Ski kommunes lønnspolitikk slår fast, i henhold til
Likestillingsloven, at ansatte skal ha lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn osv.
3.1.1 Status rekruttering
Ved utlysning av stillinger benyttes Ski kommunes mangfoldserklæring som lyder «Ski
kommune ønsker å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Alle kvalifiserte kandidater
oppfordres til å søke stilling uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn».
«Prosedyre for likestilling og mangfold» understreker også at positiv særbehandling av menn
eller kvinner kan benyttes ved ansettelser i særskilte kvinne- eller mannsdominerte yrker.
I rekrutteringsprosesser har kommunen fokus på likebehandling av søkere, der målet er å
tilsette den best kvalifiserte søkeren uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn
m.m.
I 2013 inngikk Ski kommune en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi),
som slår fast at minst én person med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju, såfremt
27
Mangfold, likestilling og etikk
vedkommende er kvalifisert for stillingen. I løpet av 2014 har Ski kommune tatt i bruk et nytt
rekrutteringssystem, hvor man på en enkel måte kan kartlegge om avtalen blir fulgt opp av
virksomhetene.
Etter overgangen til nytt rekrutteringssystem i mai 2014 var det totalt 19 personer som ble
vurdert som aktuelle til intervju, mens elleve personer ble innkalt, fem av disse ble gitt tilbud.
Planen er å gjennomføre ny opplæring for å sikre at alle som arbeider med rekruttering i
kommunen er nøye med å registrere riktige opplysninger i systemet, slik at kvaliteten på
tallene forbedres i 2015.
3.1.2 Status kjønnsfordeling
Av 2 141 fast ansatte utgjør kvinner 80,8 prosent og menn 19,2 prosent. Kjønnsfordelingen
av ansatte per kommunalområde har vært stabil de siste årene. Totalt for 2014 viser tabellen
imidlertid en svak økning av menn innenfor området oppvekst. Kjønnsfordelingen av fast
ansatte per kommunalområde fordelte seg slik ved utgangen av 2014.
Område
Kommunalområde Stab/støtte
Kommunalområde Oppvekst
Kommunalområde Velferd
Kommunalområde Samfunn
Fast ansatte kvinner
Andel
Antall
66 %
50 pers.
87 %
830 pers.
85 %
770 pers.
39 %
80 pers.
Fast ansatte menn
Andel
Antall
34 %
26 pers.
13 %
122 pers.
15 %
135 pers.
61 %
128 pers.
Tabell 3.1.1 Kjønnsfordelingen av fast ansatte
3.1.3 Status gjennomsnittslønn
Oversikt som viser gjennomsnittslønn per kjønn og stillingskode blir brukt som
underlagsmateriale i de lokale lønnsforhandlingene, hvor også medarbeidere som er i
foreldrepermisjon ivaretas.
Tallene i tabellen under gjelder fast ansatte per 31.12.2014.
Kvinner
Kategori
HTA kap. 3, virksomhetsledere
HTA kap. 3, kommunalsjefer
HTA kap. 4 totalt, unntatt lederstillinger
Antall
Andel
Gj.sn.
lønn
kvinner
Menn
Kvinners
lønn
i % av
menns
Antall
Andel
Gj.sn.
lønn
menn
16
50 %
695 494
98 %
16
50 %
709 688
1
33 %
885 000
100 %
2
67 %
885 000
1292
85 %
384 121
102 %
236
15 %
376 589
HTA kap. 4B, ufaglærte
323
78 %
339 906
99 %
89
22 %
343 339
HTA kap. 4B, faglærte
552
44 %
381 492
98 %
707
56 %
389 278
HTA kap. 4B, høyskoleutdannede (3 år)
329
91 %
422 888
100 %
34
9%
422 888
54
96 %
451 539
99 %
2
4%
456 100
HTA kap. 4B, høysk.utd. m. ytt. spes. utd.
HTA kap. 4B, krav om mastergrad
HTA kap. 4B, ledere
HTA kap. 4C, totalt unntatt lederstillinger
4
100 %
463 325
100 %
0
0%
463 325
72
73 %
525 468
109 %
26
27 %
482 081
322
79 %
486 426
98 %
87
21 %
496 353
HTA kap. 4C, ledere
18
78 %
586 628
98 %
5
22 %
598 600
HTA kap. 5, fagstillinger
61
63 %
549 174
96 %
36
37 %
572 056
7
39 %
633 450
103 %
11
61 %
615 000
HTA kap. 5, ledere
Tabell 3.1.2 Kommunens lønns- og ansattfordeling mellom kvinner og menn. Ansatte i flere stillinger med ulik
lønn telles her flere ganger
28
Tabellen viser hvordan kjønnene er fordelt i henhold til KS Hovedtariffavtalens (HTA)
inndelinger i kapitler og stillingsgrupper, samt hva kvinners lønn utgjør i prosent av menns
lønn.
Innenfor flere av disse stillingsgruppene ser man at kvinner og menns lønn er tilnærmet lik.
Likevel er det fortsatt flere av gruppene hvor dette ikke er tilfelle. Blant annet har
kjønnsforskjellen økt blant fagstillinger i kapittel 5, noe kommunen vil ha fokus på å rette opp
under senere års forhandlinger. Kommunen vil kontinuerlig ha fokus på likelønn for å utjevne
forskjellene.
Ved lokale lønnsforhandlinger var likelønn, også i 2014, et prioritert område, særlig i forhold
til kommunens virksomhetsledere. I forhandlingene gikk arbeidsgiver aktivt inn for å heve
avlønningen av kvinnelige virksomhetsledere, noe som har gitt gode resultater. I 2014 var
kvinners lønn i prosent av menns lønn 98 prosent for denne gruppen, og i 2013 var
prosenten 96.
3.1.4 Status deltidsstillinger
Per 31.12.2014 var det 838 fast ansatte i redusert stilling i Ski kommune, noe som tilsvarer
39,1 prosent av alle ansatte. Statistisk sett er det oftest kvinner og arbeidstakere med
innvandrerbakgrunn som innehar deltidsstillinger.
Som tiltak mot eventuell ufrivillig deltid vurderer kommunens ledere fortløpende og i samråd
med berørte tillitsvalgte, muligheten for sammenslåing av deltidsstillinger før
utlysning/ekstern ansettelse i ledige stillinger. Flere ansatte i Ski kommune har som et
resultat av dette fått høyere stillingsprosent.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra arbeidsgiver og
arbeidstakerorganisasjonene, arbeider også med deltidsproblematikk. I 2014 arrangerte
arbeidsgruppen, blant annet ved hjelp av OU-midler, inspirasjonsseminar for ledere og
ansatte innen pleie og omsorg. Seks virksomheter innen denne sektoren har utarbeidet
lokale planer for tiltak og har også dannet en egen prosjektgruppe som høsten 2014
gjennomførte kartlegging i virksomhetene vedrørende uønsket deltid. Kartleggingen viste at
om lag 70 prosent ønsket høyere stillingsprosent. Arbeidsgruppen har som mål å redusere
deltidsstillinger med fem prosent hvert år til og med 2017, samt å tilby alle ansatte med
uønsket deltid ønsket stillingsstørrelse. Arbeidsgruppen fortsetter arbeidet i 2015.
3.1.5 Status utdanning
Arbeidstakere kan søke om stipendmidler for å dekke utgifter knyttet til etter- og
videreutdanning. Gjennom stipendordningen fikk 40 medarbeidere, av totalt 42 søkere,
innvilget søknad om sentrale stipendmidler i 2014. Av innvilgede stipender ble 35 tildelt
kvinner og fem tildelt menn. Ansatte innen pleie og omsorg fikk også tildelt stipendmidler
finansiert av fylkeskommunen gjennom «Kompetanseløftet».
Kommunen har opprettet en lønnskompensasjonsordning for grunnutdanning på deltid, hvor
ansatte kan søke om å få kompensert en del av sin lønn under studier. Det er totalt åtte
plasser i ordningen og per 31.12.2014 var alle kvinner.
I henhold til Hovedtariffavtalens kap. 4.A.4. gjennomfører kommunen årlige
kompetanseforhandlinger. I 2014 fikk 35 arbeidstakere, av totalt 44 søkere, innvilget
kompetansetillegg på bakgrunn av fullført etter- eller videreutdanning, hvorav 33 var kvinner
og to var menn. Karriereutvikling og eventuelle kompetansehevende tiltak er også et tema
under de årlige, individuelle medarbeidersamtalene.
29
3.1.6
Status tilrettelegging
Gravide
«Prosedyre for oppfølging av gravide arbeidstakere» ble revidert i 2013 og skal sørge for at
Ski kommune bidrar til at gravide ansatte skal kunne stå i arbeid lengst mulig. Ski kommune
tilrettelegger også for betalte ammepauser i arbeidstiden. Det er ansatt en rådgiver/jordmor
for å følge opp tilretteleggingen for gravide. I løpet av 2014 har rådgiveren hatt 153 samtaler
fordelt på 16 av virksomhetene i kommunen. Oppfølgingen i 2014 samsvarer godt med at
tilbudet blir benyttet av de aller fleste av Ski kommunes ledere og gravide ansatte, hvis man
legger til grunn at om lag syv prosent av kvinner i alderen 20-39 år til enhver tid er gravide.
Endret/nedsatt funksjonsevne
Ski kommune tilrettelegger for at ansatte med nedsatt eller endret funksjonsevne skal kunne
beholde sitt arbeidsforhold på ulike måter. Som eksempler nevnes det tilrettelegging med
diverse hjelpemidler, utstyr og oppfølging av bedriftshelsetjeneste, tilrettelegging av
arbeidstid, -sted og -oppgaver, utprøving av restarbeidsevne og/eller omplassering til ny
stilling. I 2014 ble 11 personer omplassert til nye stillinger (fast eller vikariat) i Ski kommune
av helsemessige årsaker.
Seniorpolitiske tiltak
Ski kommune har flere seniorpolitiske tiltak med det formål å få ansatte til å stå lenger i jobb.
Eksempler på tiltak er blant annet obligatorisk lederopplæring med deltakelse fra
hovedtillitsvalgte og kommunens hovedverneombud, systematisk medarbeidersamtale med
seniorperspektiv, seniordag for ansatte over 55 år og individuell tilrettelegging som letter den
enkeltes jobbhverdag. Eksempler på slik tilrettelegging kan være redusert arbeidstid,
kompetansehevende tiltak og tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen (jobbrotasjon).
Andre ordninger
Kommunens permisjonsordninger kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle
livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Det samme gjelder for tilrettelegging av
arbeidstid og avtale om fleksitid. Kommunen tilrettelegger også for at ansatte skal kunne
delta på obligatoriske norskkurs. Ski kommune har søkt om støtte til norskopplæring
gjennom VOX1 og i 2014 fikk 17 ansatte innvilget norskkurs. Av disse var fire menn og 13
kvinner.
1
VOX er et sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd. Et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt
på voksnes læring. De legger til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnslivet.
30
«Stille augustkveld», foto av Hans Vestre
3.2
Universell utforming
Kommunen legger Diskriminerings- og tilgjengelighetslova av 2009 til grunn som et
minimumskrav og skal bestrebe seg på å gjennomføre denne standarden i kommunale
publikumsbygg. Kommunens planbestemmelser legger dessuten klare føringer når det
gjelder universell utforming, og dermed hensynet til likestilling og tilrettelegging for personer
med nedsatt funksjonsevne.
3.2.1 Status universell utforming
Kommunens vedtak av 21. januar om opprettelse av en ressursgruppe for universell
utforming har blitt fulgt opp. Gruppen legger føringer for hvordan kommunen skal utforme en
strategi for universelt utformede formålsbygg/publikumsbygg innen 2025. Gruppen har vært
tungt inne i arbeidet med områdeplanene og legger føringer for arbeidet med universell
utforming i kommunen. Gruppen har søkt og fått tildelt prosjektmidler.
Nye skoler, barnehager og andre kommunale nybygg settes opp i henhold til universell
utforming, slik at alt er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det tilrettelegges
også for ansatte med muskel-, rygg- og/eller hofteproblemer, samt andre slitasjeskader, i
form av at de blir tildelt egnede stoler, heve-/senkepult, tildeles fysisk lettere arbeid og/eller
skjerming fra kveldsarbeid. I 2013 gikk alle virksomheter med turnusordning over til
turnusjobbing hver tredje helg. Endringen av turnusordningen har blitt evaluert i 2014 og på
bakgrunn av evalueringen vil ordningen bli videreført.
31
«Bukkestitjern», foto av Geir Arne Evje
3.3
Etikk
Ski komme har «Åpenhet» og «Respekt» som sine grunnleggende verdier, og kommunen er
hele tiden i en prosess hvor det søkes å jobbe etter disse verdiene. I 2014 har også
virksomhetene jobbet aktivt med etikk og etterlevelse av egne valgte verdier.
Ski kommune har utarbeidet og vedtatt etiske retningslinjer for kommunens arbeidstakere.
Verdiene «Åpenhet» og «Respekt» ligger til grunn for og gjenspeiles i de etiske
retningslinjene. Etikk skal også være en del av den enkeltes daglige refleksjon i utførelsen av
arbeidet.
De etiske retningslinjene skal sikre etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse,
noe som er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunens ansatte.
De etiske retningslinjene innebærer blant annet at:
 Ansatte skal utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte
 Ansatte skal unngå situasjoner som medfører konflikt mellom kommunens interesser
og personlige interesser, og skal ikke delta i behandling av saker hvor man er inhabil
 Ansatte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke handlinger, saksforberedelse
og vedtak
 Ansatte skal forholde seg lojalt til vedtak som er fattet
 Alle ansatte har taushetsplikt om forhold som ikke skal ut til uvedkommende
 Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen slik at allmennheten kan gjøre seg
kjent med kommunens virksomhet
 Ansatte skal ved utøvelse av skjønn vurdere alle relevante hensyn og gi likeverdig
behandling
Retningslinjene slår også fast at kommunen skal ha et arbeidsmiljø hvor det er legitimt å ta
opp eventuelle kritikkverdige forhold. Kommunen har et varslingsmottak som blant annet
behandler saker vedrørende mobbing, trakassering, diskriminering og/eller økonomisk
kriminalitet. Det foreligger en egen prosedyre for varsling, som beskriver behandlingen av
kritikkverdige forhold. Gjennom kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» kan arbeidstakere enkelt
melde inn avvik til leder, og systemet gir også enkel tilgang til alle kommunenes prosedyrer
og retningslinjer, samt gjeldende lovverk. Dette er også tatt inn i de etiske retningslinjene i
2014.
Det er ikke notert urettmessig forskjellbehandling i strid med Likestillingsloven,
Diskrimineringsloven eller Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2014.
32
3.3.1 Etikk i virksomhetene
Virksomhetene har jobbet med verdier på ulike måter:
Skolene og barnehagene i Ski kommune har også i 2014 vært involvert i «Lærerprofesjonens
etiske plattform», etter initiativ fra Utdanningsforbundet. Plattformen gjelder alle pedagoger
som arbeider i skole eller barnehage, uavhengig av organisasjonstilhørighet. I 2014 ble det
blant annet arrangert et åpent møte for alle pedagoger i kommunen og et seminar for ledere
og tillitsvalgte innen barnehage og skole. I tillegg har det blitt gjennomført egne foredrag for
tillitsvalgte og temaet drøftes/diskuteres på alle samlinger for tillitsvalgte innen området. Follo
barne- og ungdomsskole har utarbeidet dokumentet «Skolens verdier og plattform» hvor det
slås fast at skolens verdier skal vises i praksis og at verdiene er grunnlaget for å skape et
godt miljø. I 2014 ble det arrangert en personalkveld med fokus på anerkjennende
kommunikasjon, samt at skolens verdier har blitt drøftet i ulike fora jevnlig. Det ble også
gjennomført en hel planleggingsdag med fokus på yrkesetikk med tittelen «Etikk, profesjon,
verdier og standarder».
Virksomhet Dagsentre har arbeidet videre med KS prosjektet «Samarbeid om etisk
kompetanseheving i kommunene», samt virksomhetens verdier gjennom å samle og
analysere historier som kan illustrere verdier i praktisk handling. Dette arbeidet er med på å
skape mening og felles anerkjennelse i en pågående prosess. Slik kan verdier i praksis åpne
for en kritisk, handlingsorientert refleksjon og man kan analysere eventuelle sprik mellom ord
og handling.
Barnehagene har arbeidet med en felles verdi, «Raushet», for å innarbeide denne i
barnehagenes verdigrunnlag. I styrermøtene har man fokusert på å drøfte betydningen av
verdien og det har også blitt utnevnt verdiobservatører på møtene som kan gi
tilbakemeldinger på om og i hvilken grad man har etterlevd verdien. Den enkelte barnehage i
kommunen skal også forankre sine verdier i årsplanen, noe Siggerud og Skoglia barnehage
er gode eksempler på.
33
«Bakkanefossen i Gaupesteinmarka», foto av Christian Olsen
3.4
Betryggende kontroll
Kommunens kontroll utøves i ulik form på alle nivå og i alle tjenester. Kommunen overholder
kommunelovens krav til organisering med kontrollutvalg, og med rådmannen som øverste
leder for administrasjonen.
Administrasjonen er organisert med 32 virksomheter. Virksomhetslederne rapporterer til
faste kommunalsjefer, ordnet etter de ulike tjenesteområdene. Rådmann og kommunalsjefer
har faste ukentlige møter hvor aktuelle saker behandles.
Rådmann, kommunalsjefer, virksomhetsledere og rådmannens stabsfunksjoner møtes
månedlig i virksomhetslederforum, som et ledd i internkontrollarbeidet.
Blant de viktigste tiltakene som er gjennomført i 2014 og som er under iverksetting nevnes:

Justert kommunalsjefenes virksomhetsporteføljer, og klargjort fagansvar for ulike
utviklingsområder.

Tydeliggjøring av nettverkenes rolle som møtearena mellom virksomhetene.

Økt tilgjengelighet av referat fra, og oppfølging av behandlinger i rådmannens
ledergruppe.

Rådmannens ledergruppe og kvalitetsrådgiver har deltatt på KS-nettverk
«Rådmannens internkontroll», i alt fire samlinger fra november 2014 til mai 2015.

Gjennomført fylkesmannens beredskapsøvelse med gode tilbakemeldinger på planer
og kontroll.

Mer aktiv bruk av Kvalitetslosen som Internkontrollsystem, herunder
avvikshåndtering, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), prosedyrer/retningslinjer og
dokumentasjon av opplæring.

Det er laget en plan for gjennomgang og oppdatering av sektorovergripende
dokumenter.

Internkontroll har vært tema på virksomhetsledersamling høsten 2014, «Hvordan
holde orden i eget hus».
34

Mer fokus på og bruk av ROS i virksomhetene, før igangsettelse av tiltak.

Det er laget en styringskalender for virksomhetsledere, hvor ulike frister fremkommer.

Skifte av økonomi- og personalssystem som sikrer fortsatt utvikling og ivaretakelse av
lovkrav, herunder forberedelser til innføring av A-meldingen fra 1. januar 2015.
Fremover vil fokus være på økt bruk av e-handelsplattform for rammeavtaler og
innføring av egen prosjektmodul.

Strengere maskinell kontroll ved behandling av utbetalinger til leverandører.

Forbedret IKT-infrastruktur med styrket driftssikkerhet, som fremover vil følges opp av
forbedret sikring av sikker sone, forbedring i kontroll av datatrafikk, og ytterligere
innsnevring av tilgang for brukerne slik at man kun får tilgang til nødvendige data. Det
er under bygging nytt datasenter med forbedret fysisk sikring.

Etablering av kjøretøykontor med ansvar for kommunens personbiler. Dette styrker
kostnadskontrollen og styrker kontrollen med at bilene er i god sikkerhetsmessig
stand.

Arbeidet med adgangskontroll kommunale bygg, herunder skallsikring av skolene,
videreføres.

Det er planlagt etablering av nye nøkkelskap i Hjemmetjenesten. Disse vil
effektivisere håndteringen av nøkler til brukere, nøkkelbokser og biler.
35
36
Årsrapport
2014
37
38
«Høstfest», foto av Berit S. Lier
4 Fakta om Ski kommune
4.1
Befolkning
Ved utgangen av 2014 hadde Ski kommune et samlet innbyggertall på 29 775.
 Fra 2013 til 2014 økte innbyggertallet med 0,8 prosent, tilsvarende 233 personer.
49 prosent av disse var kvinner.
 Av veksten på 233 personer var ni personer i alderen 0-17 år og 88 personer var i
alderen 18-66 år. 136 personer var 67 år eller eldre.
 Gjennomsnittsalderen har økt med ett år for hvert femte år, siden 1994, dvs. fra 35 år
i 1994 til 39 år i 2014.
4.1.1 Innbyggertall i kommunen
Tabellen viser innbyggertallet fordelt på ulike aldersgrupper i perioden 2006-2014.
Aldersgr.
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
348
322
344
344
343
367
358
307
338
1-5 år
1 914
1 958
1 924
1 965
2 023
1 995
1 992
2 039
1 964
6-12 år
2 827
2 810
2 772
2 769
2 794
2 829
2 884
2 911
2 987
13-15 år
1 223
1 235
1 267
1 254
1 265
1 256
1 227
1 231
1 219
16-19 år
1 563
574
1 573
1 638
1 616
1 637
1 720
1 679
1 697
20-44 år
9 009
9 042
9 113
9 077
9 312
9 368
9 416
9 440
9 384
45-66 år
7 432
7 513
7 665
7 829
7 926
8 077
8 095
8 114
8 229
67-79 år
2 121
2 170
2 154
2 230
2 345
2 444
2 600
2 781
2 913
80-89 år
724
761
793
826
855
870
869
885
895
90 år +
86
94
94
91
108
127
146
155
149
27 247
27 479
27 699
28 023
28 587
28 970
29 307
29 542
29 775
0,9 %
0,8 %
1,2 %
2,0 %
1,3 %
1,2 %
0,80 %
0,79 %
0 år
Totalsum
Vekst fra året før
Tabell 4.1.1 Befolkning fordelt etter aldersgruppe, 2006-2014
39
Fakta om Ski kommune
Det er forholdsvis liten endring i tallene fra år til år, også innenfor de ulike aldersgruppene.
På mange måter vil derfor Skis befolkning1 kunne kalles stabil.
Selv om innbyggertallet har vokst i perioden, har veksten blitt lavere fra år til år. Dersom
samme utvikling fortsetter vil kommunen runde 30 000 innbyggere en gang mot slutten av
2015. Antall innbyggere ved utgangen av 2014 ligger 345 personer under prognosen som
fremgikk av Budsjett og handlingsplan 2014-2017.
En grafisk fremstilling av befolkningen fordelt etter ettårige aldersgrupper, viser hvordan
befolkningen i 2014 fordeler seg på ulike aldre.
Figur 4.1.1 Grafisk fremstilling av antall innbyggere etter ettårig alder i 2004 og 2014
Figuren forklarer hvordan innbyggertallene utvikler seg over tid. Som linjene viser, trekker
2014-linjen med seg historien i 2013-befolkningen, og en topp for ti år siden, forklarer deler
av en topp ti år senere. I figuren er det også forskjell på de ulike ettårige aldersgruppene,
selv i dem som ligger etter hverandre.
4.1.2 Utviklingen i folketilveksten
For å se nærmere på hva veksten i kommunen består av, er det naturlig å se på nettoinnflytting (innflytting minus utflytting) og fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde).
600
564
500
437
383
400
300
200
100
337
324
178
210 190
237
232
145
90
31
47
153
220
147
195 190
188
138
235
169 164
233
117 119
112 125
2013
2014
68
0
2005
2006
2007
2008
Fødselsoverskudd
2009
2010
Nettoinnflytting
2011
2012
Folketilvekst
Figur 4.1.2 Folketilvekst i perioden 2005-2014
1
Alle tall som er benyttet i befolkningsavsnittet er hentet fra SSBs tall per februar 2015.
40
Linjen helt øverst i figuren viser utviklingen i den totale folketilveksten, som i 2014 var 233
personer1. Søylene viser henholdsvis fødselsoverskuddet og nettoinnflyttingen.
I 2010 ligger kurven på toppnivå, noe som skyldes at nettoinnflyttingen var mer enn dobbelt
så høy som året før. Det året var boligbyggingen i Ski høy, noe som førte til at mange flyttet
til Ski fra andre kommuner. Året etter falt veksten ned på et normalnivå igjen. De siste fire
årene har nettoinnflyttingen og fødselsoverskuddet bidratt omtrent like mye til folketilveksten.
4.1.3 Utvikling barn og unge
Barn og unge utgjør en viktig del av befolkningen. Både veksten i de ulike aldersgruppene og
forholdet dem imellom er svært stabile over tid, og fra et år til et annet. Fra 2013 til 2014 økte
antall barn/unge i alderen 0-19 år med totalt 38 personer.
9 000
8 000
7 000
6 000
1 563
1 574
1 573
1 638
1 616
1 637
1 720
1 679
1 697
1 223
1 235
1 267
1 254
1 265
1 256
1 227
1 231
1 219
2 827
2 810
2 772
2 769
2 794
2 829
2 884
2 911
2 987
1 914
1 958
1 924
1 965
2 023
1 995
1 992
2 039
1 964
344 343 367 358 307 338 2009
2010
2011
2012
1-5 år
6-12 år
13-15 år
16-19 år
2013
2014
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
-
348 322 344 2006
2007
2008
0 år
Figur 4.1.3 Utviklingen i aldersgruppene «barn» og «unge» i perioden 2006-2014
I gruppen 1-5-åringer, er antall barn redusert med 75 fra i fjor, samtidig som neste
aldersgruppe, 6-12 år, har økt tilsvarende. Bak tallene skjuler det seg forskjeller i de ettårige
aldersgruppene. Fra 2013 til 2014 var det for eksempel en nedgang på 52 barn i «1-åringer».
I barneskolealder har antall barn økt med 76 fra 2013 til 2014 og i ungdomsskolealder har
antall barn gått ned med 12 i samme tidsrom.
4.1.4 Utvikling voksne
Karakteristisk for den voksne delen av befolkningen er at aldersgruppen 20-44 år ligger om
lag på samme nivå i perioden etter 2010, men er noe avtagende i 2014. Veksten i 2010 i
denne gruppen skyldtes mest sannsynlig bygging av nytt boligfelt, som tiltrakk seg denne
aldersgruppen, og som statistikken viser, tok med seg sine 1-5 åringer.
I den voksne aldersgruppen er det gruppen 45-66 år som vokser mest og har jevn økning
over tid. Andelen innbyggere i alderen 20-66 år utgjør 59 prosent av Skis befolkning.
1
SSB: Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år. Den er ikke helt
sammenfallende med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting.
41
9 500
9 009
9 042
9 113
9 312
9 368
9 440
9 416
9 384
9 077
9 000
8 500
8 000
7 500
7 432
7 513
7 665
8 077
7 926
7 829
8 095
8 114
8 229
7 000
6 500
6 000
2006
2007
2008
2009
2010
2011
20-44 år 45-66 år
2012
2013
2014
Figur 4.1.4 Utviklingen i aldersgruppen «voksne» 2006-2014
4.1.5 Utvikling eldre
Aldersgruppen 67-79 år vokser absolutt mest i antall personer, og representer 57 prosent av
befolkningsveksten i 2014, med en økning på 132 personer. Aldersgruppen 90 år pluss har
stabilisert seg og ligger på omtrent samme nivå gjennom siste treårsperiode.
155
4 000
3 000
2 500
127
108
3 500
149
146
895
86
94
94
91
724
761
793
826
2 154
2 600
2 121
2 444
2 913
2 230
2 345
2 781
2 170
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
67-79 år
80-89 år
870
855
869
885
2 000
1 500
1 000
500
-
90 år +
Figur 4.1.5 Utviklingen i aldersgruppen «eldre» i perioden 2006-2014
I 2014 utgjør aldersgruppen 67 år pluss 13 prosent av totalbefolkningen.
Sammenlignes alle aldersgruppene, 0-19 år, 20-66 år og 67 år pluss, utgjør gruppen definert
som «voksne», til sammen 59 prosent av befolkningen.
42
61,0 %
60,3 %
60,2 %
60,6 %
60,3 %
60,3 %
60,2 %
59,8 %
59,4 %
59,2 %
51,0 %
41,0 %
31,0 %
28,9 %
28,7 %
28,4 %
28,4 %
28,1 %
27,9 %
27,9 %
27,6 %
21,0 %
11,0 %
10,8 %
11,0 %
11,0 %
11,2 %
11,9 %
11,6 %
12,3 %
27,6 %
12,9 %
13,3 %
1,0 %
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-9,0 %
0-19 år
20-66 år
67 år +
Figur 4.1.6 Andel barn, unge, voksne og eldre i perioden 2006-2014
Befolkningen i Ski er altså fortsatt en ung befolkning, selv om tallene viser at det er nedgang
i andelen barn og i andelen voksne. Andelen eldre øker gjennom perioden.
43
«Rimfrost», foto av Geir Arne Evje
4.2
Arbeidsledige
Den registrerte arbeidsledigheten i Ski per 31.12.2014 var på 2,5 prosent, tilsvarende
390 personer, mot 2,4 prosent og 387 personer i 2013. Det vil si en økning på tre personer
fra 2013 til 2014.
Tilsvarende tall ved utgangen av 2014 for Akershus, var også 2,5 prosent. I desember 2014
lå arbeidsledigheten i Norge på 2,7 prosent av arbeidsstyrken.
Historisk har arbeidsledigheten i Ski variert mellom om lag 200-330 arbeidsledige siden 1997
og frem til 2012. Før 1997 var tallene betydelig høyere helt tilbake til 1990, med en topp i
1993 på om lag 550 arbeidsledige.
4.3
Areal
Grunnlag for analysen er hentet fra arealressurskart (AR5), og grunnlaget for grønnstruktur
og idrettsanlegg er hentet fra kommuneplankartet.
Ski kommune
Kommunens samlede areal
Herav areal innenfor markalovens virkeområde
2013
165,5 km2
2014
165,5 km2
77,9 km2
77,9 km2
37 942 dekar
37 815 dekar
Arealene er fordelt slik:
· Sum produktivt jordbruksareal
· Sum skogbruksareal
101 108 dekar
102 360 dekar
· Sum bebygd areal og samferdsel
13 529 dekar
13 646 dekar
· Sum andre arealer som myr, vann og åpen fastmark
12 866 dekar
11 624 dekar
· Sum grønnstruktur og friområder
1 250 dekar
1 250 dekar
· Sum idrettsanlegg
1 162 dekar
1 162 dekar
Av ovenstående areal utgjør:
Figur 4.3.1 Fordeling av kommunens areal 2013-2014
44
«Ski Magasinleir, sommersol», foto av Anita Ingierd
5 Viktige tema og resultater i 2014
5.1
Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger
5.1.1 Kommuneplanen
Kommuneplanen er kommunens overordnede plan, og følges opp gjennom økonomiplanen.
Viktige rulleringer av planer i 2014:
 Oppfølging av planprogram for områderegulering Ski sentrum
 Oppfølging av planprogram for kommunedelplan bydel Ski øst
 Oppfølging av planprogram for områderegulering Ski vest
 Oppfølging av planprogram for områderegulering Langhus sentrumsområde
 Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i mars 2014, K-sak 22/14
 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt i desember 2014, K-sak 118/14
 Igangsetting av prosjekt om universell utforming
 Rullering av trafikksikkerhetsplan
5.1.2 Kommunedelplaner
Vedtatt Kommuneplan for 2011-2022 gir overordnede rammer for samfunns- og
tjenesteutvikling for Ski kommune, og ble vedtatt 22.6.2011.
Virksomhet Plan, bygg og geodata overtok ansvaret for hele planarbeidet i kommunen våren
2014. Det har vært arbeidet mye med kommunedelplan for Ski øst, områdeplan for Ski
sentrum, Ski vest og Langhus sentrum, også kalt «De fire store». Det er under hele perioden
avholdt orienteringsmøter med grunneiere og private utbyggeraktører. Det har dessuten vært
avholdt månedlige seminarer med politikerne. I desember ble planene klargjort for
overlevering til politisk behandling. På kommunens nettside er det nå opprettet en egen side
for «Byutvikling», og her gis utfyllende informasjon om «De fire store», anleggsarbeid som
pågår i sentrum, Ski stasjon og Follobanen.
Virksomheten har også produsert «Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig
byutvikling i Ski kommune».
45
Viktige tema og resultater i 2014
5.1.3 Plansamarbeid
Kommunen har deltatt i regionale utviklingsoppgaver, blant annet plansamarbeid om areal og
transport i Oslo og Akershus og konseptvalgutredning for Østre linje. Dette er fora som i stor
grad er med på å påvirke utviklingen av Ski kommune, og det er viktig å være representert
her.
I områdene som «De fire store» omfatter, har det vært forbud mot tiltak i påvente av planene,
noe som har preget sakspågangen til planavdelingen i kommunen. Det er likevel mottatt 54
andre plansaker. Videre har oppfølgingsarbeid til regulering av E18, Ski stasjon og
Follobanen vært viktige oppgaver.
Kommunestyret vedtok i 2014 at også arbeidet med private reguleringsplaner skal
gjennomføres til selvkost.
5.1.4 Universell utforming
Kommunens vedtak av 21. januar om opprettelse av en ressursgruppe for universell
utforming ble fulgt opp. Gruppen legger føringer for hvordan kommunen skal utforme en
strategi for universelt utformede formålsbygg/publikumsbygg innen 2025. Gruppen har vært
tungt inne i arbeidet med områdeplanene og legger føringer for arbeidet med universell
utforming i kommunen. Gruppen har søkt og fått tildelt en del prosjektmidler.
5.1.5 Kommunal trafikksikkerhetsplan 2013-2017
Planen følges opp fortløpende. Alle kommunale barnehager og skoler har en person som er
ansvarlig for trafikksikkerhetsarbeidet, og folkehelserådgiver ivaretar oppfølging av arbeidet
gjennom nettverksmøter og individuell oppfølging på forespørsel.
44
«Rådhuset i vannspeil», foto av Berit S. Lier
5.2
Stab/støtte
5.2.1 Skifte av økonomisystem
Kommunen gikk i 2014 over til Agresso som ERP«Det er lagt ned hundrevis av ekstratimer system. Bakgrunnen var at den tidligere SAPfor å komme i mål med Agresso. Og i mål løsningen ERV ble faset ut fra leverandørens side før
kom vi, til tross for både svette og tårer. At avtalt leveranse fra 2009 var oppfylt. Prosjektet
fraværet samtidig var rekordlavt, vitner om startet i desember 2013 og allerede i mai var alle
stor lojalitet til jobben som gjøres, og til de konverteringer gjennomført. De vesentligste
nærmeste kollegaene. Det kan alle være funksjonene innen lønn, regnskap og HR er tatt i bruk
stolte av.»
for både kommunen og særregnskapene. I løpet av
året ble også støtte til innkjøpsprosesser implementert, og kommunen er nå koblet til den
nasjonale e-handelsplattformen. Systemet ble tilpasset A-melding innen årsslutt. Kommunen
har nå et standard økonomisystem som brukes i nær halvparten av landets kommuner.
5.2.2 IKT-strategi
Arbeidet med implementering av IKT-strategien som ble vedtatt i 2013 fortsatte inn i 2014.
«IKT-løft» vil gi kommunen bedre tjenester over tid. Nesten alt av grunnmuren er nå skiftet
ut, og kommunen står godt rustet til videre forbedringer. Ny IKT-organisasjon ble
implementert.
Arbeidet med å etablere nytt serverrom for kommunen ble påbegynt i 2014, og beregnes
ferdigstilt første halvår 2015.
I løpet av april 2014 gikk kommunen over fra Windows XP til Windows 7. Dette medførte
også at 1 227 pc’er ble skiftet ut.
5.2.3 Lærlinger
Kommunen markedsfører seg positivt gjennom arbeidet med å rekruttere og ta inn
lærlinger/lærekandidater, noe som også påvirker fremtidig rekruttering.
Fokuset i 2014 har vært på å rekruttere flere mannlige lærlinger til fagene barne- og
ungdomsarbeider og helsearbeider. I 2014 var henholdsvis 10 og 20 prosent av lærlingene
innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsfaget menn. Nærmere 20 prosent av
lærlingene i Ski kommune har innvandrerbakgrunn. Totalt 13 lærlinger tok fagprøve i Ski
45
kommune, og 100 prosent av disse gikk ut med bestått fagprøve. Fagprøvene var innenfor
feltene barne- og ungdomsarbeidere (seks stk.), helsefagarbeidere (fire stk.), IKTservicefagarbeider (en stk.), kontorfagarbeider (en stk.), og institusjonskokk (en stk.). Fem av
disse har fått ansettelse i Ski kommune etter endt læretid.
Det ble også tilsatt ti nye helsefagarbeiderlærlinger, åtte barne- og ungdomsarbeiderlærlinger, to IKT-lærlinger, to institusjonskokklærlinger og en kontorfaglærling.
Totalt har det vært 48 lærlinger innom i løpet av hele 2014, mens det ved utgangen av året
var 37 lærlinger som hadde lærekontrakt med kommunen.
5.2.4 Rekruttering
Ski kommune gikk til anskaffelse av et rekrutteringsprogram i april 2014, og fra april ble det
lyst ut 251 stillinger (139 kunngjøringer). Disse stillingene ble i hovedsak lyst ut på
kommunens hjemmesider og NAV.no.
5.2.5 Kompetanseutvikling
Ski kommune har et godt fungerende system for
strategisk kompetanseutvikling. I 2014 ble den nye
malen for strategisk kompetanseplan tatt i bruk. Den
er knyttet opp mot vedtatt Kommuneplan og Budsjett
og handlingsplan, og viser på en oversiktlig måte
kommunens kompetansebehov på kort og lang sikt.
«Jobb‐smartere‐kurs førte til en mer effektiv arbeidsdag for meg. Det har redusert stressnivået og økt arbeidsgleden min. Jeg får utført alle oppgavene mine og overholder tidsfrister.» Kommunens ordning der ansatte kan få refundert store deler av studieutgiftene og få en
lønnskompensasjon dersom tiltaket er i tråd med virksomhetens kompetanseplan, tiltrekker
seg og bidrar til at kommunen beholder ansatte som ønsker en faglig utvikling. I 2014 var det
35 ansatte som fikk innvilget søknad om økt lønn, som følge av at de har tatt en utdannelse
som er i tråd med virksomhetens kompetanseplan.
5.2.6 Seniortiltak
Det er 19 (20)1 AFP-pensjonister mellom 62-65 år, og 31 (30) AFP-pensjonister over 65 år.
I 2014 var det totalt 169 ansatte som benyttet seg av Ski kommunes seniortiltak:
 50 (63) ansatte tok ut en ukes ferie.
 66 (40) ansatte valgte å ta ut en uke ferie i utbetaling.
 53 (53) ansatte benyttet individuelt tilrettelagte tiltak.
Egne seniortiltak blir avviklet ved utgangen av 2014.
1
2013-tall i parentes.
46
«Canadagjessene ved Fosstjernet», foto av Berit S. Lier
5.3
Oppvekst
5.3.1
NettOpp - nettverk for skoler, barnehager, Familiens hus og
Pedagogisk virksomhet
Familiens hus ble fra 2014 organisert under samme
«Langhus barnehage ved styrer, fikk en kommunalområde som Pedagogisk virksomhet,
søknad fra en gutt på fem år som ønsket skoler og barnehager. Det er positivt at alle
jobb på fireårsavdelingen. Gutten hadde kjernetiltak rettet mot barn, ungdom og deres familier
skrevet en søknad som han tok med til er lagt til samme kommunalområde, og for
styrer. Søknaden ble vurdert og gutten ble oppbygging av TIBIR er en slik arbeidsform helt
kalt inn til intervju. På dagen for intervju sentral. Fokus på skolefravær og utvidede
kom gutten i dress. Intervjuet foregikk på styrers kontor og det ble servert kaffe, te og ressursteam på skolene forutsetter også at det sikres
vann. Under intervjuet ble det snakket om deltakelse uavhengig av tjenestetilhørighet.
hva gutten var god på og hva han kunne hjelpe fireåringene med. Han lurte også på hva han kom til å få i lønn. Men det ble avklart at barnehagen ikke hadde så mye penger. Gutten fikk jobben og skrev under på en kontrakt om jobb en dag i uken i fire uker. Første dag på jobb ble han presentert for alle barna, fikk være med i pausen og fikk tildelt enkle arbeidsoppgaver. Gutten var svært fornøyd etter sin første arbeidsdag.» «Historien viser hvordan voksne kan møte barn med respekt og anerkjennelse, og er medvirkning satt ut i praksis.» 5.3.2 Tidlig innsats for barn i skole
Ski kommune er en TIBIR-kommune. TIBIR står for
«Tidlig innsats for barn i risiko» hvor Familiens hus
har koordineringsansvar, og samarbeider tett med
barnehager, skoler og Pedagogisk virksomhet. Det er
utdannet 15 TIBIR-foreldrerådgivere/PMT-O, som
står for «Parent management training –
Oregonmodellen», det vil si foreldrerådgivning. Et
viktig satsningsområde i 2014 har vært å utdanne
TIBIR-rådgivere for å tilby lavterskel
foreldrerådgivningstilbud til familier og barn etter henvising fra barnehage, skole og
barnevern. I tillegg gir helsestasjonene, spesialpedagogisk team (SPT) og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) rådgivningstilbud. Tilbakemeldingene i forhold til dette tiltaket, er
meget positive. Det legges til grunn at det gjennom den tidlige intervensjonen vil kunne
forebygges en utvikling som krever mer omfattende tiltak.
5.3.3
Pedagogisk utvikling i barnehage og skole
Leke og lære sammen i et utforskende miljø
Barnehageprosjektet «Lære sammen i et utforskende miljø» er omdøpt til «Leke og lære
sammen i et utforskende miljø» fordi leken er barnas viktigste arena for læring. Fra høsten
47
2014 er alle kommunale barnehager innlemmet i arbeidet, sammen med seks private
barnehager. Kompetansemidler til prosjektet ble fordelt likt mellom aktuelle barnehager. Det
er etablert flere nettverk for prosjektbarnehagene, avhengig av hvilket område den enkelte
barnehage ønsker å satse på.
Prosjektet omhandler områdene læringsmiljø,
pedagogisk dokumentasjon og kommunikasjon.
Disse utviklingsområdene er i tråd med
«Handlingsplan for barnehage, skole og SFO».
Handlingsplanen gir en mer enhetlig og målrettet
innsats for effektiv skole- og barnehageutvikling.
Innenfor områdene læringsmiljø og grunnleggende
ferdigheter er det gjennomført, men også planlagt
flere kompetansehevende aktiviteter.
PALS
Syv skoler jobber med å implementere modellen
PALS, som står for «Positiv atferd, støttende
læringsmiljø og samhandling». Skolene samarbeider
nært med kommunens pedagogisk-psykologiske
tjeneste (PPT). PALS vurderes å gi en helhetlig og
systematisk tilnærming til arbeidet med læringsmiljø,
og er i tråd med den vedtatte handlingsplanen, når
det gjelder læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter.
«Som virksomhetsleder er jeg svært stolt av sirkusforestillingen elever og ansatte leverte i forbindelse med vårt 50 års jubileum i juni 2014. I samarbeid med Kontra Kulturskole gjennomførte vi en fargerik, morsom og flott forestilling ute i skolegården på kvelden. Samtlige elever var på scenen! Vi hadde vårt eget sirkusorkester, sjonglører, klovner, solister og kor med ulik sirkusmusikk. Foreldre og korps var aktive med å bidra til en flott kveld med salg av kaker, kaffe, pølser, brus, popcorn og selvsagt sukkerspinn! Ikke minst hadde vi en kunstutstilling i gymsalen som var en fryd for øye. Vi hadde også et historisk rom med bilder, filmer og veggpresentasjoner over skolens historie. Det ble en uforglemmelig aften for små og store! Hurra ‐ Hebekk skole 50 år!» Ungdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning med målsetning om å gjøre ungdomsskolen
mer praktisk, variert og relevant for elevene. Kråkstad skole og Siggerud skole har deltatt i
dette arbeidet siden høsten 2014. Kråkstad skole satser spesielt på lesing i alle fag og
Siggerud skole har fokus på skriving i alle fag. Ski kommune samarbeider med Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) omkring satsingen. Haugjordet ungdomsskole og
Ski ungdomsskole starter opp våren 2015.
Arbeidsrettet grunnskole
Ski voksenopplæring har i samarbeid med NAV, og med støtte fra Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi), etablert et skoletilbud for voksne elever. Målet er først og
fremst å få alle ut i fast arbeid gjennom å styrke kunnskapene i norsk, samfunnsfag,
matematikk og naturfag i kombinasjon med relevant arbeidspraksis. Fagene, spesielt norsk,
skal tilpasses den enkeltes arbeidsområde. Elevene går tre dager på skole og er to dager i
jobb.
5.3.4 Kompetansesatsing barnehage og skole
I tillegg til satsinger nevnt ovenfor, tilbyr kommunen kompetanseheving knyttet til flere
områder.
Felles kompetanseplan barnehage
Det er utarbeidet felles kompetanseplan for kommunale og private barnehager. Planen
baserer seg på kommunens satsingsområde beskrevet i «Handlingsplan for barnehage,
skole og SFO», barnehageprosjektet og nasjonale satsningsområder.
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU)
Utdanningsprosjektet er videreført nasjonalt. Ski kommune hadde i 2014 med 12 lærere fra ti
skoler i dette programmet. Ski kommune får støtte fra Utdanningsdirektoratet til å delta på
denne ordningen, men må stille med egne ressurser i tillegg. Skolene og Pedagogisk
48
virksomhet har samarbeidet om flere konkrete kompetansegivende tiltak for
undervisningspersonalet og skolelederne.
Videreutdanning i ledelse
En barnehageleder, fire skoleledere og tre ledere i Pedagogisk virksomhet har i 2014 startet
opp og deltar per i dag på videreutdanning innenfor barnehage- og skoleledelse, i regi av Ski
kommune. I tillegg er det flere som tar etter- og videreutdanning på egenhånd.
5.3.5 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring
I 2014 har prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring», blitt ytterligere
implementert ved grunnskolene i Ski. Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som i 2014
evaluerte kommunens arbeid på dette området, vurderer at man har kommet godt i gang.
Forskerne mener at arbeidet er forholdvis godt implementert i Ski kommunes grunnskoler. To
sentrale suksesskriterier er i følge HiOA, ressursteam og skolebaserte systemtiltak.
Skolene har i varierende grad tilpasset opplæring (også kalt systemtiltak). Den økonomiske
situasjonen i kommunen, med reduserte bevilgninger til skolene, skaper utfordringer på dette
området. Tilpasset opplæring og systemtiltak er det første skolene ser seg nødt for å
redusere når økonomien tilsier det.
Om lag 7,5 prosent1 av alle elever i grunnskolealder, hadde høsten 2014
spesialundervisning. Mesteparten av spesialundervisningen gis på elevenes nærskoler, men
om lag 35-40 elever får tilbud om spesialundervisning ved andre skoler.
5.3.6 Forsvarlig system for barnehage og skole
Forsvarlig system for skole og SFO har blitt politisk
behandlet i 2014. Skoleeier ved kommunalsjefen har i
2014, sammen med Pedagogisk virksomhet, hatt
kontrollmøte med tre skoler innenfor følgende
områder:
- Skolens arbeid med opplæringen i fag
- Underveisvurdering for å øke elevenes
læringsutbytte
- Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset
opplæring og spesialundervisning
- Vurdering av behov for særskilt språkopplæring
- Ressursteam
- Bekymringsfullt fravær
De aktuelle skolene får tilbakemelding om sentrale
funn fra kontrollmøtene, samtidig som erfaringene vil
bli drøftet med øvrige skoler. Hensikten er å skape
felles utvikling og læring. Tilsvarende system for
oppfølging av barnehagene er under utarbeidelse og
vil ferdigstilles våren 2015.
1
«I begynnelsen av 2014 startet planlegging av ny barnehage i Kråkstad. Som styrer fikk jeg og fire medarbeidere delta i planleggingsprosessen fra første stund. Vi fikk lov til å påvirke, komme med innspill og være med å utarbeide romprogram. Fokus var på støydempende tiltak, muligheter for å dele i smågrupper, praktiske løsninger for personalet og et spennende og variert leke– og læringsmiljø for barna, både ute og inne. Sammen kom vi frem til mange gode løsninger. Vi har til og med fått inkludert et lite skogholt innenfor barnehagens område, så det skal være mulighet for variert lek og fysiske utfordringer for alle aldersgrupper. Byggingen starter i april 2015, og skal være ferdig april 2016. Vi gleder oss til å ta i bruk en ny kvalitetsbarnehage.» Inkludert elevene ved Follo barne- og ungdomsskole (FBU). Ved FBU har alle elevene spesialundervisning. I
snitt er det omtrent 60 elever ved FBU og Ski kommune disponerer 14 av disse plassene, mens øvrige plasser
tilfaller øvrige Follo-kommuner.
49
5.3.7 IKT-situasjonen i barnehagene og eksamensavvikling på skolenes 10. trinn
Barnehagene har store utfordringer knyttet til IKT. I løpet av høsten 2014 ble det gjort noen
grep som forbedret situasjonen for noen barnehager.
Under gjennomføring av eksamen våren 2014, opplevde ungdomsskolene store utfordringer
på grunn av nettverksproblemer. Flere tiltak er gjennomført for å unngå samme situasjon ved
eksamensavvikling i 2015.
5.3.8 Nettbrett i skolene
I 2013 startet fem skoler et forsøk med bruk av nettbrett i undervisningen. Skolene vurderte
nettbrett som et godt og effektivt læringsverktøy, som har vært brukt innenfor både ordinær
opplæring og spesialundervisning med gode resultater. Alle de fem oppstartsskolene har
utvidet bruken av nettbrett.
Ved Langhus skole får alle klasser bruke nettbrett noen timer i uken. I en av fjerdeklassene
har alle elevene fått nettbrett. Disse brukes både på skolen og til hjemmearbeid.
5.3.9 Helsestasjon og skolehelsetjeneste
I løpet av året ble det gitt om lag 12 500 konsultasjoner fra de to helsestasjonene, i tillegg ble
det fra jordmødre utført om lag 1 500 konsultasjoner. Helsestasjonen for ungdom brukes
aktivt, og i løpet av året er det registrert i underkant av 500 konsultasjoner.
I 2014 ble det gjennomført skolestart-undersøkelse av i alt rundt 650 førsteklassinger.
Skolehelsetjenesten har dessuten avholdt åtte undervisningskvelder for førsteklasseforeldre
på skolenes foreldremøter. Alle skolene har sin faste helsesøster. Ski kommune gir også
dette tilbudet til de videregående skolene i kommunen, uavhengig av hvor elevene har sitt
bosted. I løpet av året ble det registrert om lag 11 600 konsultasjoner i skolehelsetjenesten.
Det ble gitt tilbud om vaksinasjon
(mot hjernehinnebetennelse) til russ og rundt 100
«Skolen fikk informasjon om at et barn ble mottok tilbudet.
5.3.10 Barnevern
Barnverntjenesten er under stort press. Det ble mottatt
310 bekymringsmeldinger i 2014, noe som er en
økning på 25 prosent fra foregående år.
Barneverntjenesten er dimensjonert for å gjennomføre
om lag 60 undersøkelser parallelt, og i siste tertial
2014 var det over 90 parallelle undersøkelser. De
fleste sakene ble definert som krevende. Antall saker
som har blitt oversendt til politiet med anmodning om
etterforskning, har økt tilsvarende.
utsatt for systematisk omsorgssvikt. For å ivareta barnets behov, besluttet barnevernstjenesten akuttplassering i beredskapshjem. Jeg var med da barnet skulle få beskjeden. Den barnevernsansatte, som var både vennlig og bestemt, gjennomførte samtalen med barnet på en imponerende måte. Jeg var forberedt på at barnet ville reagere med fortvilelse. I stedet opplevde jeg at da samtalen var over, og jeg var alene med barnet en liten stund mens barnevernskonsulenten forberedte turen til beredskapshjemmet, snudde barnet seg til meg og sa: Dette har jeg drømt om, men jeg trodde aldri det skulle skje. Takk for at dere hjalp meg med å få en ny familie.» Barn med omsorgstiltak har økt med 17 prosent fra
2013, til 34 prosent. Det synes å være en
underliggende trend som tilsier at alvorlighetsgraden i
sakene øker, flere saker legges frem for Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker, med
forslag om tiltak samt at flere saker ankes inn for behandling i Tingrett og Lagmannsretten.
50
5.3.11 Siggerud bofellesskap
Det har gjennom året vært fire beboere i fellesskapet. På tampen av året, flyttet en ungdom
til inn, slik at kapasiteten ble utnyttet. Alle beboerne har skole/dagtilbud. To av beboerne
fullførte, etter å ha bodd to år i Norge, grunnskolen. Disse begynte høsten 2014 på
videregående skole. Siggerud skole var en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet.
5.3.12 Elektronisk arkiv
I 2014 fikk barneverntjenesten, som den første virksomhet/tjeneste i Ski, et fullelektronisk
arkiv godkjent av Datatilsynet. Dette forventes å gi vesentlige gevinster.
51
«Kjærlighetsmøte i Midtsjøvann», foto av Kjersti Holst
5.4
Velferd
Arbeidet med samhandlingsreformen er retningsgivende for Ski kommunes satsninger og
utvikling av velferdstilbud til innbyggerne. Samhandlingsreformen setter fokus på hvordan
samfunnet skal kunne møte de store utfordringene som helse-, pleie- og omsorgsfeltet møter
i dag og i årene framover.
Hovedutfordringene i 2014 har vært:
 Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok og gir således
fragmenterte tjenester.
 Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.
 Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true
samfunnets økonomiske bæreevne
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg - Hagenutvalget peker i sin utredning på de tre største
utfordringene med å bli gammel; kognitiv svikt, fall og ensomhet. Disse tre faktorene påvirker
hverandre gjensidig, og området Velferd arbeider med dette kontinuerlig, særlig i forhold til
forebygging.
I 2014 har flere virksomheter gjennomført endringer for å tilpasse seg utfordringsbildet.
5.4.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid - engasjement, aktivitet og utvikling
I 2014 har området Velferd intensivert innsatsen på
forebyggende arbeid, med tiltak over et bredt
«Pasientene blir så glade når jeg kommer spekter. Målgruppene for tiltakene er hovedsakelig
på arbeid. Selv om jeg bare har hatt fri i to hjemmeboende brukere og åpne tilbud for alle
dager, så spør pasientene hvor jeg har innbyggere.
vært, og hva jeg har gjort. De holder meg i hånden og vil ikke slippe. Jeg blir så rørt og glad, og jeg kjenner at arbeidet betyr mye Virksomhetene har i 2014 arbeidet videre med å
for meg.» etablere ulike tilbud, som innbyggerne kan oppsøke.
Tilbudene har økt fokus på selvhjelp og forebygging.
Flere virksomheter har satt i gang gruppetilbud, og virksomhetene drøfter muligheter for å
endre fokus fra bare å være tjenesteprodusenter til også å bli tilretteleggere i samarbeid med
private og veldedige organisasjoner.
52
Atferdsteam
Atferdsteamet jobber med foreldre og foresatte som har barn og ungdom med diagnoser og
atferdsproblemer, og når ut til mange med individuell veiledning, noe som bidrar til å
redusere stress og belastninger i familienes hverdag. Arbeidsformen varierer fra samtaler,
råd og veiledning til direkte veiledning i håndtering av atferd, samt kursing av ansatte.
Intensiteten i sakene varierer, og behovene varierer fra ukentlig til månedlig oppfølging.
Atferdsteamet behandlet 30 saker i 2014, hvorav åtte saker var nye.
Frisklivsentral
Frisklivssentralen har mange åpne tilbud for innbyggere med ulike helseplager. Nytt i 2014 er
Frisklivsresept ung, som retter seg mot barn og unge for å forebygge livsstilsykdommer, og
hvor fokuset er på aktivitet og kosthold. I 2014 fikk 107 personer frisklivresept mot 54 i 2013.
Av de 107, ble 40 prosent henvist fra NAV, 36 prosent fra fastlegen sin, åtte prosent tok selv
kontakt og resten ble henvist fra andre.
Liv og Røre er et oppfølgingsprogram for barn fra 1. til 4. klassetrinn med overvekt (KMI≥25),
og deres foreldre. Gjennom ett år tilbys familiene tett oppfølging med veiledning og aktivitet i
samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Av familiene som deltok i 2014, viser tall at om lag
80 prosent av barna og deres familie nå lever et sunnere liv, med mer idrett, lek og aktiviteter
og der kostholdet nå består av mer grønnsaker enn før.
Aktiv på dagtid ble fra høsten 2014 delt i to tilbud, ett for alle og ett for 60+. Antall deltakere
har økt med 140 fra 2013 til 2014, noe som forteller at dette er et godt aktivitetstilbud.
Snus- og røykesluttkurs for ansatte i kommunen ble avholdt høsten 2014, for å bidra til at Ski
kommune skal bli en røykfri kommune. Av deltakerne klarte halvparten å bli helt røykfrie ved
kursslutt, mens den andre halvparten rapporterte at deres tobakksforbruk var redusert.
Ergoterapitjenesten deltok på verdenskongress
Ergoterapitjenesten i kommunen deltok i 2014 på
verdenskongressen for ergoterapeuter, i Japan. To
ergoterapeuter presenterte et kommunalt prosjekt
«På vei mot felles forståelse? Hvordan bidrar og
erfarer ergoterapeuter og ansatte i hjemmetjenesten
til at eldre mestrer hverdagslivet»? Prosjektet er en
del av videreutdanningen «Ergoterapi innen
allmennhelse».
Fysioterapitjenesten
I 2014 ble det utarbeidet en rapport som belyser den
samlede fysioterapitjenesten i kommunen.
Rapporten ble utarbeidet med representanter fra
private fysioterapeuter med driftstilskudd og
kommunale fysioterapeuter. Rapporten gir en god
oversikt over kvalitet, styrker, svakheter og definerte
ulike prioriteringsområder for utviklingen av
fysioterapitjenesten videre.
«Jeg er stolt av dramagruppa «Blanda drops». De har invitert til flere forestillinger om hva som betyr noe og gir mening. De våger, byr på seg selv og rører ved strenger i oss. Det ble helt stille da gitaren slo an tonene og Michael Jacksons ord tok over: I’m Starting With The Man In The Mirror I’m Asking Him To Change His Ways And No Message Could Have Been Any Clearer If You Wanna Make The World A Better Place Take A Look At Yourself, And Then Make A Change En varm applaus til alle i gruppa for at dere går foran og viser vei!» Dagtilbud for mange brukergrupper
Dagtilbudene er et tilbud til flere brukergrupper. Felles for alle tilbudene er at trivsel og helse
settes i fokus. Dagtilbudene tilbyr blant annet sosialt samvær, fysisk aktivitet, aktivitetsbasert
endringsarbeid, tilrettelagt arbeid, kjøkkenhage, kantine, gode måltider samt fysiske og
kreative aktiviteter.
53
I 2014 flyttet dagtilbudet ut av Idrettsveien 7 til
«Sender en liten hilsen for all vennlighet og Kjeppestad gård. Kjeppestad gård er renovert og
godhet vi møter hver dag fra dere i oppgradert innvendig. Likeledes er det oppført et tilbygg
Hjemmetjenesten; dere er vår store glede og 2
på 50 m til kulturaktiviteter som film, teater og musikk.
trøst. Tusen takk for deres fantastiske innsats Alt arbeid er utført i samarbeid mellom deltakere og
for vår tilværelse.» ansatte. Dagbo ble pusset opp i 2014 for å utvide
tilbudet. Uteområdet benyttes til ulike aktiviteter i ny gapahuk og snekkerbod. Det er også
etablert et hvitt sanserom.
Fallforebygging på sykehjem
Registrering av fall hos eldre på sykehjem er evaluert
og rapport om fallforebygging er utarbeidet. Den gir
grunnlag for iverksetting av forebyggende tiltak.
«Tusen, tusen takk for alt dere i Hjemmetjenesten har gjort for tante. Jeg vet med sikkerhet at hun satte stor pris på det og var takknemlig for den omsorgen dere hadde for henne. Hun skrøt alltid av dere.» 5.4.2 Flere får hjelp hjemme
Flere innbyggere enn tidligere fikk i 2014 helsehjelp i sitt eget hjem. Det er særlig behovet for
hjemmesykepleie som har økt, og hjelp fra hjemmetjenesten bidro til at mange fortsatt kunne
bo i egen bolig. Ved utgangen av året 2014 mottok 570 personer hjemmetjenester, mot
547 personer i 2013.
De som fikk hjelp var i alle aldre, men 56 prosent var over 80 år. Det var stor variasjon i
forhold til hvor mye hjelp den enkelte hadde behov for.
Antall besøk av Hjemmetjenesten i løpet av et døgn
Et parameter på omfanget av hjelp, er hvor mange besøk hjemmesykepleien utfører i
døgnet. Grafen viser antall besøk av Hjemmetjenesten i løpet av et døgn:
400
351
350
Antall
300
250
200
301
285
188
203
176
150
100
50
17
15
16
0
2012
2013
dag
kveld
2014
natt
Figur 5.4.1 Besøk av hjemmetjenesten i løpet av et døgn
Antall utskrevne pasienter til hjemmet eller sykehjem
Den største utfordringen i 2014 var knyttet til hvor mange av dem som ble utskrevet fra
sykehus, som hadde behov for hjelp hjemme i etterkant. Det var en markant økning i antall
utskrevne pasienter til både sykehjem og egen bolig, der «egen bolig» dominerer.
Av utskrevne pasienter ble det i 2012 sendt 366 hjem til egen bolig og 218 ble overført til
sykehjem. Av utskrevne i 2013 kom 386 direkte til egen bolig og 229 til sykehjem. Tall for
2014 viser 473 pasienter som ble utskrevet til eget hjem og 274 til sykehjem.
54
500
Antall
400
300
200
100
0
2012
2013
Brukere utskrevet til hjem
2014
Brukere utskrevet til sykehjem
Figur 5.4.2 Utskrevet fra sykehus til hjemmet eller sykehjem
I tillegg til økt omfang ble brukerne opplevd som «sykere» og ble ofte utskrevet med behov
for videre behandling. Flere alvorlige syke og døende ønsket å være hjemme, med bistand
fra blant annet Hjemmetjenesten.
Innsatsteamet
Innsatsteamet følger opp brukere i overgang fra institusjon/sykehus til eget hjem. I 2014 ble
det holdt et kurs for ansatte i «Hverdagsmestring», med fokus på aktivitet og selvhjulpenhet
hos brukerne. Om lag 130 brukere har fått oppfølging fra innsatsteamet i 2014.
Psykisk helse og rus
Regjeringen har psykiske lidelser og rusavhengighet som et av sine satsningsområder.
Kommunen har fulgt opp dette i 2014, blant annet gjennom å øke fokuset på faglighet og
målrettet arbeid. Kommunen har også fokus på brukermedvirkning og evaluering av
tjenestene til disse brukergruppene.
5.4.3 Sykehjem og botilbud – engasjement, aktivitet og utvikling
Kommunens tre sykehjem har hatt et høyt aktivitetsnivå gjennom 2014.
Den største begivenheten i 2014 var åpningen av nye Finstadtunet. Det nye bygget på
Finstadtunet ble åpnet for drift 19. mai. Ordføreren stod for den offisielle åpningen av
nybygget 16. oktober, med å slå «hole-in-one» på kommunens nye og unike minigolfbane.
Finstadtunet er et sykehjem med kort- og langtidsavdelinger i tillegg til å være et
forebyggende senter med gode opptreningsmuligheter.
De ansatte har gjort en stor innsats, uten innleid hjelp, med innkjøp og klargjøring av de nye
avdelingene som kafé/kultursal, treningssenter, basseng med mer. Kultursalen ble tatt i bruk
22. mai da «Kafé med påfyll», ble arrangert for første gang. Arrangementet har allerede
etablert seg som en kulturell og sosial møteplass med variert innhold, for både beboere og
hjemmeboende innbyggere. Treningssenteret er godt benyttet på dagtid av brukere som får
tilbud gjennom avdeling for folkehelse og friskliv samt rehabiliteringsavdelingen.
Varmtvannsbassenget har fra høsten 2014 hatt et stort antall brukere, og ved årets slutt er
det få ledige tidspunkter i bassenget.
Solborg bo- og aktiviseringssenter ble i 2014 definert til å være et sykehjem som gradvis
bygges opp til å være for mennesker med demenslidelse. Bygningsmessig ligger mye til rette
for det ettersom bygget er delt inn i mange små enheter. I 2014 har en av enhetene ved
55
Eikjoltunet blitt tatt i bruk som sterkavdeling for
mennesker med demenslidelse som også har en
utfordrende adferd. 1956-bygget på Solborg skal
rehabiliteres, og i november flyttet 30 beboere over til
Finstadtunet slik at arbeidet kan igangsettes.
Flyttingen ble foretatt på en god måte, og beboere og
ansatte har funnet seg godt til rette.
«Som kjøkkensjef er jeg så stolt av et infohefte jeg har laget. Dette er et infohefte over maten vi lager på kjøkkenet på Solborg. Der finner du menyen, matinnholdsfortegnelse med uthevede allergener og bilde av alle middagene. Dette til informasjon og glede for beboerne, ansatte og pårørende. Jeg kjente blodet bruse av stolthet og lykke da jeg fikk tilsendt første utkast fra Hustrykkeriet.» Langhus bo- og servicesenter er den institusjonen
som har størst aktivitet på inn- og utskrivninger,
ettersom kommunens mottaksavdeling for
utskrivningsklare pasienter fra sykehus ligger her. I 2014 har i gjennomsnitt én pasient blitt
innlagt på mottaksavdelingen hver ukedag. Pasientene som kommer hit, har omfattende
medisinskfaglige behov, som ivaretas av godt kvalifisert personell.
Samtlige av kommunens institusjoner har fokus på
beboernes trivsel og sosiale aktivisering. På Langhus
er kafeteriaen flittig i bruk med ulike arrangementer og
besøk av innbyggere i området og pårørende. På
Solborg har Solborguka blitt en tradisjon. Her
arrangeres ulike aktiviteter for beboerne gjennom hele
uken og tilbakemeldingene har vært udelt positive. I
høst ble det arrangert en egen Elvis-dag, noe som ble
gjenstand for innslag i NRK-nyhetene på TV.
«En eldre mann har begynt på dagsenter Langhus. Vi er samlet rundt frokostbordet og praten går lett. Vi kommer inn på det å være gammel og han sier spontant: Ja, jeg synes jeg var gammel og tenkte jeg ikke skulle leve så mye lenger, men etter at jeg begynte på dagsenteret har jeg lyst til å bli enda eldre». Kråkstadtunet
Kråkstadtunet er et populært bo- og tjenestetilbud for eldre med behov for heldøgns bistand
på et noe lavere nivå enn sykehjem. I boligen er det 30 leiligheter hvorav åtte korttidsplasser.
Disse benyttes av innbyggere med svært ulike behov og i et relativt vidt aldersspenn.
Kråkstadtunet har i 2014 lagt vekt på å fokusere på
hver enkelt beboers iboende ressurser. Det
vektlegges lange måltider med god mat, god drikke og
samtaler rundt bordet. Det fokuseres på det gode liv
og arrangeres en rekke sosiale tiltak. Beboerne gir
uttrykk for at de trives godt.
«Tre av Kråkstadtunets beboere har vært statister i den norske filmen «Børning» som kom ut høsten 2014. Kråkstadtunet leide en kinosal på Ski kino og dro avgårde med 18 av Kråkstadtunets beboere for å se filmen. Tilhørende kaffe og wienerbrød gjorde denne dagen flott!» Botilbud i Lysneveien og Skoghusveien
Tilbudet i Lysneveien og Skoghusveien er et godt botilbud for mennesker med
utviklingshemming som trenger heldøgns bistand. Boligene har til sammen 33 leiligheter hvor
alle beboere har langtidsleiekontrakt. Botilbudet er etterspurt, og kommunen er i gang med
planer for å øke antallet omsorgsboliger i samlokaliserte enheter.
Botilbud på Mork
Boligene på Mork er et godt botilbud for mennesker med psykiske helseplager. Det gis
ambulerende hjelp til brukere. Det er i 2014 satt i gang felles aktiviteter i hovedhuset.
Kommunen har i dag 22 leiligheter øremerket til denne brukergruppen. Det har vært en økt
pågang av mennesker med psykiske lidelser, som har behov for et botilbud med tettere
oppfølging og mer skjerming. Dette henger sammen med endringer i utskrivningspraksis
også fra psykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten, og det medfører at kommunen må
tenke nytt i forhold til dette behovet.
56
5.4.4
God medisinskfaglig kompetanse
Fastlegeordning
Kommunen har ved utgangen av 2014 i alt 22 fastleger. Disse behandler flere pasienter enn
kommunens innbyggertall skulle tilsi, og per i dag behandler de netto bortimot 1 000
gjestepasienter. Om lag en tredjedel av fastlegene har ledighet i listene, og det er i alt om lag
200 ledige plasser.
Sykehjemslegetjenesten
Sykehjemslegetjenesten opplever utfordringer i tilknytning til at sykere pasienter med mer
avanserte og kostbare prosedyrer og behandlingsregimer, overføres til kommunen fra
sykehus. Dette setter legetjenesten under press.
Smittevern
Det kommer stadig flere flyktninger til Ski kommune og
dette medfører et press på lege- og helsesøstertjenesten. Det er påvist flere tuberkulosesyke med
derav omfattende oppfølgingsbehov for
smittevernlegen. Ved epidemiske sykdommer og
sykehusinfeksjoner følges nå varslings- og
overvåkingsrutinene til sentrale smittevernmyndigheter.
«Jeg er stolt av samholdet, humoren og viljen til å tenke og gjøre nye ting i den virksomheten jeg leder. Takk for hyggelig og inspirerende samarbeid og for at dere gir brukerne gylne øyeblikk, fellesskap, håp og livsglede.» Ny plan for håndtering av alvorlige epidemiske sykdommer og pandemisk influensa, ble
utarbeidet i forbindelse med den store ebolaepidemien, som fortsatt pågår i Vest-Afrika.
Ski kommune har investert i transportmateriell for tekstiler fra eget vaskeri til institusjonene.
Kapellet på lastebilen har blant de beste tekniske løsninger for aseptisk og steril transport av
tekstiler til og fra institusjonene. Det er installert et UV-stråleanlegg som kun krever tilkobling
til strømnettet for å kunne etterlate sterile overflater innvendig hver morgen. Dette skjer uten
at personell er involvert i selve prosessen eller ved noen form for miljøbelastning.
Omsorg ved livets slutt
Sykehjem og Hjemmetjenesten har fokus på lindrende og palliativt arbeid overfor pasienter i
livets siste fase og deres pårørende. I 2014 har disse virksomhetene arbeidet for å bli bedre
på kommunikasjon og gjennomføring av «den viktige samtalen» med pasienter og deres
pårørende. Dette gjøres i samarbeid med sykehjemslegene.
5.4.5 Interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Det samarbeides tett med de øvrige Follokommunene innen ulike områder på helse- og
sosialsiden. I 2014 har de mest sentrale temaene vært prosjektering av Follo
lokalmedisinske senter, palliativ behandling på Ski sykehus og i kommunene samt prosjektet
«Helhetlig pasientforløp» i hjemmene.
Follokommunene jobber tett med hverandre og med Akershus universitetssykehus på en
rekke områder. Noen områder er:
- Prosjekt ACT-team
- System for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen
- Deltagelse i arbeidsgrupper for revidering av avtaler
- Deltagelse i arbeidsgrupper for utarbeidelse av en rekke retningslinjer
- Deltagelse i fagprosjekter i regi av spesialisthelsetjenesten
Det er etablert faste møtearenaer mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på
rådmannsnivå og kommunalsjefnivå. I tillegg er det etablert kontaktmøter mellom sykehus og
bestillerkontorene i kommunene. Gjennom 2014 var det tydelig at det økte kravet om
57
samhandling, som forventes gjennom samhandlingsreformen, har medført mye administrativ
innsats fra alle parter.
Elektronisk meldingsutveksling med sykehus og fastlegekontorer
Et tiltak som har gitt en betydelig effektiviserings- og pasientsikkerhetseffekt, er innføringen
av elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus og kommuner. Ski kommune har gjennom
hele 2014 benyttet elektronisk meldingsutveksling med A-hus. I løpet av 2014, ble
kommunen også koblet opp mot ti nye legekontor, fem av dem utenbys.
5.4.6 Økonomisk sosialhjelp
Utgifter til økonomisk sosialhjelp økte kraftig fra 2013 til 2014. Bakgrunnen for dette er
økning av stønadsbeløp per mottaker og noe økning i gjennomsnittlig stønadsperiode.
For å forbygge at denne utviklingen fortsetter, ble det høsten 2014 vedtatt to prosjekter i
Kommunestyret. Ett prosjekt retter seg mot gruppen av langtidsstønadsmottakere med
helseproblemer. Målet er å styrke arbeidet med å avklare deres mulighet til å komme i arbeid
eller deres rettighet til en varig trygdeytelse. Det andre prosjektet er et aktivitetstiltak, som vil
gi stønadsmottakere et daglig arbeidsrettet tilbud. Målet er å øke muligheten for overgang til
arbeid. Det vil stilles vilkår om å delta i tiltaket for å opprettholde stønaden. Begge
prosjektene vil bli startet opp våren 2015.
5.4.7 Integrering av flyktninger
Ski kommune tok imot 54 flyktninger i 2014. Boliger til bosetting av flyktninger fremskaffes
gjennom et godt samarbeid mellom Flyktningeteamet og Boligkontoret i kommunen, samt
private utleieaktører.
I 2014 deltok til sammen 105 nyankomne flyktninger i kommunen i introduksjonsprogrammet.
Med gode individuelle kvalifiseringsløp, aktiv bruk av NAV sine tiltak og virkemidler og gode
samarbeidspartnere i Follo Kvalifiseringssenter og Ski voksenopplæring gikk 60 prosent av
dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i kommunen, direkte over i arbeid eller
utdanning.
«Jobbsjansen for ungdom» som en del av helhetlig integreringsarbeid
«Jobbsjansen for ungdom» er lokalt organisert i NAV og tar sikte på å gi ungdom opp til 25
år som er sosialhjelpsmottakere, individuelt tilrettelagt kvalifisering og oppfølging mot
utdanning og arbeid.
«Jobbsjansen» utvidet sommeren 2014 også sin målgruppe til å omfatte hjemmeværende
kvinner, både med og uten behov for økonomisk sosialhjelp. Metodikken i «Jobbsjansen» er
basert på Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere.
Prosjektet hadde i 2014 et resultat på 100 prosent måloppnåelse, hvor ni av ni deltakere som
gjennomførte, kom i arbeid/utdanning. Måloppnåelsen vurderes som et resultat av blant
annet godt samarbeid med kommunens private og offentlige aktører, både innen
arbeidsmarkedet, helsesektoren og innen frivillig virksomhet.
5.4.8 Kunnskapsdokumentet
Kunnskapsdokumentet for Ski kommune, om faktorer som påvirker helsetilstanden i
befolkningen, ble utarbeidet i 2014.
58
«Blad», foto av Anita Ingierd
5.5
Samfunn
5.5.1 El-kjøretøy og plug-in hybrider
Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, ble utarbeidet og vedtatt i 2014.
Strategien legger klare mål for hvordan Ski kommune skal bidra til å øke andelen el-kjøretøy
og plug-in-hybrider gjennom å etablere infrastruktur for lading. Det skal tas stilling til hvor
mye som skal bygges ut, og hvem som er ansvarlig for de forskjellige oppgavene.
5.5.2 Miljøriktige minirenseanlegg
Tilsyn av minirenseanlegg avdekket at kun 18 prosent klarte utslippskravet. Det ble
gjennomført arbeid for å finne årsak til det dårlige resultatet. Det ble avdekket mange
feilkilder, og det som skyldes feil på nye typegodkjente anlegg, har blitt rettet. Pålegg om
retting, utskifting eller oppgradering vil pågå også i 2015.
5.5.3
Saksbehandling ut mot innbyggerne
Byggesak
Byggesaksbehandling preges av lovpålagte tidsfrister på alle oppgaver. I 2014 ble det
registrert inn 614 nye saker. Det er sendt ut 1 197 dokumenter, og det er mottatt 1 720 brev.
Informasjon og service for kundene er viktig og høyt prioritert. I 2014 mottok
byggesaksavdelingen 4 342 telefonhenvendelser, 1 000 e-poster og 603 besøkende.
Nytt kartverktøy
Våren 2014 ble nytt geodatasystem tatt i bruk, ved lansering av det nye Follokartet
1. september. Dette har gitt kommunen et moderne og fremtidsrettet kartverktøy for bruk i
saksbehandling. Det medfører årlige besparelser i drifts- og vedlikeholdskostnader på
0,3 mill. kroner i forhold til videreføring av det gamle systemet.
Antall innkomne saker til avdelingen var 116, herav 43 delesaker, 14 grensepåvisninger, åtte
grensejusteringer og syv seksjoneringer.
Kommunen deltar i «Geodatanettverket i Follo» med møter og samlinger året gjennom. Det
er gjennomført arbeid med ajourføring av grunnkartet samt gjennomført laserskanning av
høydedata for hele Follo. Ski tettsted er kartlagt med ortofoto (flybilder uten fortegning).
59
Geodatanettverket har dessuten utarbeidet en høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av
eierseksjonsloven.
5.5.4 Follo byggetilsyn
I samarbeidet «Follo Byggetilsyn», hvor Ski er vertskommune, deltar seks av syv
Follokommuner. Det ble gjennomført 48 tilsyn etter bestilling fra medlemskommunene, samt
46 tilsyn med tilsynsrapport, og av dette ble 59 tilsyn avsluttet i 2014. Resultatet var 50
registrerte tilsyn og 12 advarsler til foretak.
5.5.5 Kommunale boliger
Kommunen ved virksomhet Eiendom avdeling Boligkontoret, har i 2014 kjøpt tre nye
boenheter. To av disse er til flyktninger.
Per 2014 viser KOSTRA-tall at 94 husstander står på venteliste til kommunal bolig, en
økning på syv fra 2013. Den største gruppen er personer som har behov for tilrettelagt bolig.
I 2014 er det blitt utført store og omfattende vedlikeholdsprosjekter i en rekke boliger.
5.5.6
Drift av kommunens bygningsmasse
Dokumentasjon av forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter
Eiendomsavdelingen benytter en web-basert løsning som programvare for dokumentasjon,
kontroll og historikk for de oppgavene driftsavdelingen utfører på kommunale bygg. Lover og
forskrifter styrer en stor del av oppgavene, og alt må dokumenteres.
HMS-tiltak
Det ble foretatt tematilsyn fra Nordre Follo brann- og feiervesen IKS på 17 barnehager i
2014. All branndokumentasjon vedrørende disse byggene ble gjennomgått. Rådmannen er
svært tilfreds med at det ikke ble registrert noen avvik i henhold til lov eller forskrift.
Driftsavdelingen utfører 5 300 oppdrag årlig på kommunale bygg for å tilfredsstille lover og
forskrifter knyttet til branntekniske forhold, som kontroll av rømningsveier, alarmanlegg,
slukkeutstyr m.m.
Brukertjenester i samarbeid med NAV
Ski kommune ved Eiendom har i 2014 opprettet en ny tjeneste som utfører brukertjenester i
samarbeid med NAV, for de ulike virksomhetene i kommunen. NAV har brukere med behov
for arbeidstrening/praksis, og virksomhetene i Ski kommune har stort behov for tjenester som
virksomhet Eiendom ikke selv har ressurser til å utføre.
Fra oppstart i september 2014 og frem til i dag, har brukertjenesten utført 335 store og små
oppdrag. Tretten brukere fra NAV har deltatt i tjenesten.
5.5.7 Vann- og avløpsområdet
I 2014 ble det rehabilitert og sanert 2 145 meter spillvannsledninger, 1 420 meter
overvannsledninger og 1 800 meter vannledninger. Arbeidene er hovedsakelig utført i
Eikeliveien. I Kapelldammen ble det i tillegg rehabilitert 730 meter spillvannsledning. Egne
mannskaper rehabiliterte 70 meter spillvannsledninger, 65 meter overvannsledninger og 160
meter vannledninger. Det er bygget 200 meter spillvannsledning i Mørkveien.
60
Virksomheten har en stor prosjektportefølje, og status for de viktigste prosjektene er:
 Arbeidene pågår med å etablere nye vann- og avløpsledninger i ny miljøgate i
Nordbyveien.
 Prosjektet på Nordre Finstad er videreført fra 2014, og vil bli ferdigstilt i 2015.
 Det jobbes med detaljprosjektering av større prosjekter, som ny hovedvannledning
Ski-Haugbro.
5.5.8 Idrett og nærmiljøanlegg
I samarbeid med Ski idrettsråd, politikere samt virksomhetene Kommunalteknikk og Eiendom
ble prosess rundt idrettsanleggene i kommunen påbegynt.
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Hovedrullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble utsatt i påvente
av vedtak for «de fire store» planene (Ski sentrum, Ski øst, Ski vest og Langhus).
Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2015 ble
vedtatt i kommunestyret i desember 2014.
Kunstgressbaner i Langhus idrettspark
Det ble lagt kunstgress på en 11’er bane, som tidligere var grus, samt opparbeidet en 9’er
bane med grus som kan benyttes til parkeringsplass ved større arrangementer i Langhus
idrettspark. Samtidig ble kunstgresset på Langhus stadion byttet etter ti års levetid.
Ballbinger
Det ble ikke bygget eller ferdigstilt ballbinger i 2014, men kommunen startet prosjektering av
ballbinger på Ski skole og Skotbu skole og barnehage.
5.5.9 Rådhusteatret
Rådhusteatret blir mye brukt, og hovedvekten av brukerne er lokale. I 2014 hadde
Rådhusteatret 33 805 besøkende fordelt på 156 arrangementsdager. Til sammenligning var
det 164 arrangementsdager i 2013, med 29 229 besøkende. Det vil si at det har økt med om
lag 40 besøkende per arrangement fra 2013 til 2014.
5.5.10 Biblioteket
I 2014 ble alle bøkene på biblioteket påført RFID-brikker, slik at nye selvbetjeningsautomater
kunne tas i bruk. Automatiseringen har ført til at biblioteket har hatt åpent to timer mer per
dag for selvbetjening. Til sammen gir dette en økt åpningstid på 520 timer per år.
2014 var et stabilt år når det gjelder utlån og besøk:
 Utlånet var på 156 379 bøker (159 808 i 2013), en nedgang på to prosentpoeng.
 Besøkstallet var på 164 363 (166 415 i 2013), en nedgang på ett prosentpoeng.
Det er utlån av film og lydbøker som har gått ned. Utlånet av bøker, inkludert e-bøker
(elektroniske bøker), har hatt en økning på to prosentpoeng i forhold til 2013.
Biblioteket arbeider kontinuerlig for å oppfylle lovens krav om at tilbudene til barn og voksne
skal ha kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bestand på bøker og andre medier var ved
utgangen av 2014 på 71 000 eksemplarer. I tillegg kommer e-bøker, digitaliserte søkbare
fotografier og arkivmateriale fra Ski lokalhistoriske arkiv.
61
Det har vært stor aktivitet både på barne- og voksenavdelingen. Biblioteket har hatt besøk av
klasser, bokprat i barnehager, bokorienteringer til fremmedspråklige, helsestasjoner og
foreninger, samt lesesirkel, forfatterbesøk og barneteater.
5.5.11 Fritidsklubbene
Kjeller’n har i samarbeid med Ski ungdomsskole, avholdt trafikalt grunnkurs for 80 elever på
10. trinn. Det arrangeres felles turer i skolenes ferier, herunder turer i lokalmiljøet. I 2014 ble
det avholdt til sammen 28 ulike turer for ungdom, alt fra en kort ettermiddagstur til to-dagers
overnattingsturer. Arrangementet «Seek and Find» ble avholdt to ganger i september med
450 ungdom i alderen 13-15 år som deltakere. Kjeller’n og Lavesi har startet
ettermiddagstilbud med leksehjelp. Kjeller’n og Kråkstad har et godt samarbeid med lokale
aktører som idrettslag og skoler.
Samlet besøkstall for klubbene var 20 700 ungdom i 2014. Dette er en liten nedgang på
600 ungdom fra 2013, blant annet fordi Siggerud klubben flyttet inn i nye egnede lokaler først
i slutten av august. Besøkstallene er fordelt på klubbene slik:
 Siggerud fritidsklubb, 1 500 besøkende
 Vevelstad gård Fritidssenter, 3 050 besøkende
 Kjeller’n Fritidssenter, 9 750 besøkende
 Kråkstad fritidsklubb, 6 400 besøkende
5.5.12 Kulturminnevern
I samarbeid med Riksantikvaren ble det arrangert kurs i kulturmiljøanalyse (DIVE-analyse)
for plan- og kulturvernansvarlige i Akershus og Østfold. DIVE-analyse av Ski sentrum ble
gjennomført og ferdigstilt i 2014, samt rapport over kulturminneverdier i Ski Vest inklusive
Magasinleiren. I tillegg ble det arrangert åpen konferanse i september om «Kultur og
kulturminner i byutvikling» med støtte fra Akershus fylkeskommune.
5.5.13 Kontra Kulturskole
2014 var et spennende år med stor aktivitet på Kulturskolen. Hundre fjerdeklassinger, som
har deltatt i kulturskoletimen, spilte 17. mai. Det er avholdt grillkonsert med to scener og
festivalstemning i juni på Kontra, og det er sluttført opparbeidelse av lyd og filmstudio i
kulturverkstedet. Det ble også satt i gang mulighet for fordypning. Sammen med oppstart av
Follopiloten, vil dette på sikt gi en helt ny dimensjon til kulturskolen og kulturlivet i Ski. Dette
nasjonale pilotprosjektet, sammen med Norges Musikkhøgskole, er en helt ny måte å se
barn og unges utvikling på.
62
«Nattfly til Ski», vinnerfoto i Fotokonkurransen 2014 av Hans Vestre
5.6
Andre tema og resultater
5.6.1 Fotokonkurranse
I 2014 arrangerte kommunen fotokonkurranse. Det var god respons, og månedlige vinnere
ble kåret, samt at tre bidrag ble premierte. Årets vinnerbilde, over, ble tatt av Hans Vestre.
Både kommunens Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og Årsmelding 2014 har benyttet
seg av bilder fra blant annet fotokonkurransen.
5.6.2
Sosiale medier og kommunikasjon
Sosiale nettverk
Det er stadig flere som bruker de sosiale, digitale nettverkene. Foreløpig er Ski kommune
kun på Facebook, men det er planer om å knytte seg til også andre nettverk i 2015.
Kommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategien til flere norske kommuner ble bedømt av Oslo Redaktørforening
høsten 2014. Kritiske merknader til Ski kommunes strategi førte til at det ble igangsatt et
revideringsarbeid av strategien i 2014. Dette arbeidet vil bli fullført i 2015. Elektroniske tjenester
Ski kommune har inngått avtale om å bruke elektroniske tjenester ved brevutsendelser.
Kommunen vil kunne omfordele en del ressurser dersom innbyggerne i Ski er flinke til å lese
kommunale brev og saker digitalt, i stedet for på papir. Tekniske utfordringer har likevel gjort
at det ble sendt ut få digitale brev fra Ski kommune i 2014.
5.6.3 Sikkerhet og beredskap
Ski kommune er en av 23 godkjente «Trygge lokalsamfunn» i Norge, og fortsatt den eneste
kommunen i Akershus som er godkjent. Det er vedtatt at kommunen skal søke om regodkjenning i 2015.
Ski skole er utnevnt til trafikksikker skole, og Siggerud gård barnehage ble godkjent av Trygg
Trafikk som trafikksikker barnehage i oktober 2014, som den første barnehagen i Akershus.
På nasjonal refleksdag, ble årets refleks delt ut på Ski stasjon i samarbeid med ordfører. Det
ble arrangert reflekstog gjennom Ski sentrum med forfatter Øystein Nygård, i samarbeid med
63
Ski bibliotek. Det ble dessuten delt ut refleksvester til første og femte årstrinn på
barneskolen.
Beredskapsøvelse
Det ble avholdt en beredskapsøvelse for Ski kommune. En arrangert, stor bussulykke var
tema. Her var kommunikasjon internt og til publikum ett av temaene som ble testet. Det ble
skrevet rapport etter øvelsen, der både de som skal betjene et sentralbord under slike
forhold, og de som betjener beredskapsverktøyet «CIM», fikk testet sin egen kapasitet under
kritiske forhold. Beredskapsplanen ble revidert i 2014, blant annet som følge av øvelsen.
5.6.4 Avvikshåndtering
Kvalitetslosen er kommunens elektroniske verktøy til bruk i arbeidet med avvikshåndtering
kvalitetsforbedring og internkontroll. Systemet gir alle ansatte en enkel tilgang til gjeldende
styringsdokumenter, samt mulighet for å melde uønskede hendelser i tjenesten. I tillegg er
ROS-modulen (Risiko- og sårbarhetsmodulen) tilgjengelig for alle ledere, slik at ROSanalyser kan gjennomføres i avdelingene/virksomhetene.
Statistikken for 2014 viser at det ble meldt inn totalt 1 154 hendelser, registrert som 1 289
avvik. Differansen mellom meldte hendelser og registrerte avvik skyldes at samme hendelse
kan registreres i flere hovedkategorier.
Til sammenligning ble det i 2013 fra oppstart i mai til desember registrert 277 avvik innen
HMS, 155 avvik innen organisasjon/internt, og 482 avvik innen tjeneste/bruker.
Avvikene kan knyttes til helse, miljø eller sikkerhet hos de ansatte, situasjoner knyttet til
interne forhold på arbeidsplassen og hendelser og situasjoner som angår tjenestemottagere.
Totalt ble det målt henholdsvis 280, 175 og 834 avvik på nevnte områder.
5.6.5 Miljøarbeid i kommunen
En viktig oppgave, også i 2014, har vært å forebygge og bekjempe spredning av fremmede
arter, bistå i forurensningssaker, oppfølging av miljøkriminalitet og veiledning i forvaltningen
av klima- og naturmiljøspørsmål.
Salting av veier
Når det gjelder salting av kommunale veier i Ski er det tidligere gjort vedtak i Kommunestyret
om utfasing av dette. Status per utgangen av 2014 er at kommunen salter kun få utvalgte
veier og ved spesielle værforhold.
Man har vurdert situasjonen slik at det per dags dato ikke finnes noe fullgodt alternativ til
salting, og man kan derfor ikke fase dette helt ut. Veier som må saltes er veier med bratt
stigning, som benyttes av tungtrafikk til industriområder eller til kollektivtrafikk. Ved spesielle
værforhold med svært glatte veier blir det av og til saltet også på andre typer veier, men
dette har svært begrenset omfang. Resten av veiene blir strødd med sand, singel eller en
blanding av disse.
Det ble brukt 74,5 tonn salt til veier og for å holde idrettsbanene myke i 2014. Det er en
økning på 14,6 prosent fra året før, men det er likevel 27 prosent mindre enn toppåret 2010
hvor det ble brukt over 102 tonn (innkjøpt 150 tonn). Grunnen til økningen er først og fremst
værforhold.
64
Omdisponering av arealer
Også i 2014 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrkbar mark til utbyggingsformål,
men betydelig mindre enn året før, fra om lag 79 dekar til om lag 30 dekar i 2014. Årsaken til
reduksjonen er at omdisponeringen i forbindelse med utbyggingen av E18 er ferdigstilt.
Papir og vannforbruk
Papirforbruket i Ski Rådhus økte med 0,7 prosent etter en kraftig nedgang fra 2012 til 2013.
Vannforbruket er redusert med hele 47 prosent siden 1997. Etter en liten stagnasjon på
begynnelsen av 2000-tallet, har forbruket vært i jevn nedgang og er stabilt i forhold til 2013.
Miljøvernprisen
Årets miljøvernpris ble tildelt Stein Kristian Martinsen, som i flere tiår har jobbet iherdig for
ivaretakelse av de store og viktige miljøverdiene, som finnes i Ski kommune. Årets
prisvinner har gjennom sitt mangeårige frivillige arbeid, stått opp mot mange særinteresser
representert ved ressurssterke næringsaktører, konsulenter og offentlige etater for å bevare
og ivareta fellesskapets goder for fremtidige generasjoner. Han har bidratt til at Ski kommune
har blitt satt på kartet gjennom Norsk Naturfotofestival og ikke minst gjennom alle årene som
leder av Naturvernforbundet i Ski og arbeidet i Bærekraftig Follo.
65
«Nede på stasjonen», foto av Erik Libæk
5.7
Investeringer
5.7.1 Finstadtun II
Det nye Finstadtun II ble ferdigstilt i 2014. Finstadtun II er tilknyttet eksisterende sykehjem
med 50 nye beboerrom. Sykehjemmet har flere fasiliteter som terapibasseng, treningsarealer
både ute og inne, kafeteria samt minigolfanlegg. Sykehjemmet har et fellesvaskeri for alle
sykehjem og hjemmetjenesten i kommunen. Det er installert brønnpark som energikilde til
sykehjemmet.
5.7.2 Oppgradering, rehabilitering og HMS
Finstad skole er tidligere rehabilitert og påbygd. I 2014 ble den gjenstående delen, gymsalen,
rehabilitert både innvendig og utvendig.
Det er gjennomført oppgradering av skolekjøkken på Kråkstad og Vevelstadåsen skoler,
samt av garderobeanlegg på Kråkstadtunet.
På Dagbo er det tilrettelagt for nye kontorer og ved avlastningsboligen er det gjennomført
omfattende tiltak med utbedring av drenering og uteområde.
Ski ungdomsskole har fått et betydelig ansiktsløft med utskifting av vinduer samtidig som
klasserom og korridorer har fått nye gulvbelegg. Vegger og tak har også blitt malt.
Det er gjennomført utbedringer av branntekniske- og elektriske anlegg på en rekke steder,
blant annet Langhus bo- og servicesenter, Langhus bad, Skihallen, Klubbhuset i Ski og
Rådhuset m.fl.
5.7.3 Baner og anlegg
Ved siden av rådhuset ble det i 2014 etablert en skatepark for barn og ungdom.
I Skihallen er det lagt nytt gulv på spilleflaten, og Siggerudhallen har både fått nytt gulv på
spilleflaten samt klatrevegg. Kunstgressbane på Langhus er lagt i 2014.
5.7.4 Byggeregnskap
Kommunen har levert, og fått godkjent av Follo distriktsrevisjon, byggeregnskap for Siggerud
skole, Siggerud barnehage og Finstadtun II.
66
«Varsel om vinter», foto av Berit S. Lier
5.8
Overordnet målkart
Kommunen som organisasjon og dens tjenester måles etter det overordnede målkartet.
Overordnede mål og ambisjoner innenfor fokusområdene brukere, medarbeidere,
samfunn/miljø og økonomi deles igjen inn i mindre, målbare områder.
Resultat
2013
Resultat
2014
Fokusområde Mål
Indikator
Brukere
Brukermedvirkning
Opplevd brukermedvirkning i
dialogprosess
God tjenestestandard
Styrere og pedagogiske ledere i
barnehage med godkjent
84,3 %
bhg.lærerutdanning
Elevenes grunnleggende
5. trinn: 2,1
ferdigheter i lesing
8. trinn: 3,2
5. trinn: 2,1
ferdigheter i engelsk
8. trinn: 3,0
5. trinn: 2,1
ferdigheter i regning
8. trinn. 3,1
Plasser i institusjon/bolig med
heldøgns omsorg i prosent av
22,0 %
innbyggere over 80 år
Hjemmetjenestens fremmøte i
forhold til tildelt hjelp
Gjennomsnittlig stønadslengde
i sosialtjenesten
Undersøkelser i barnevernet
med behandlingstid over tre
måneder
God service og
tilgjengelighet
Brukertilfredshet innenfor
respektive tjenesteområder:
- Helsestasjonene
- Barnevernet
- Kommunale barnehager
1
Ambisjonsnivå 20141
-
≥ 67,0 %
86,2 %
≥ 87,0 %
-
51
52
51
51
51
50
Blant 1/3 beste
resultatene
Blant 1/3 beste
resultatene
Blant 1/3 beste
resultatene
22,0 %
≥ 25,0 %
92,0 %
100,0 %
4,9 mnd. 5,6 mnd.
≤ 6,0 mnd.
85,0-100 %
8,0 %
7,0 %
0,0 %
-
74,0 %
51,0 %
71,0 %
≥ 67,0 %
≥ 67,0 %
≥ 67,0 %
Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer. Enkelte av disse
omregnes til en felles skala fra 0-100 prosent for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer
tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 prosent.
67
Fokusområde Mål
Medarbeidere
Samfunn
miljø
Økonomi
Resultat
2013
Indikator
Ski kommune er en Ski kommune er en attraktiv
attraktiv arbeidsgiver arbeidsplass
Sykefravær
og God håndtering av
miljøutfordringer
God budsjettoppfølging
Sunn kommuneøkonomi
Sykefravær siste 12 mnd.
Endring energiforbruk
Kwh/m2/år
Miljøsertifiserte virksomheter
Budsjettforbruk
Netto resultatgrad siste fire år
Resultat
2014
Ambisjonsnivå 2014
78,0 %
80,0 %
≥ 75,0 %
8,1 %
7,8 %
≤ 6,5 %
-6,7 %
-8,0 %
-10,0 %
36,4 %
36,4 %
67,0 %
99,6 %
98,5 %
99,5-100,0 %
4,5 %
3,2 %
≥ 3,0 %
Tabell 5.8.1 Ski kommunes overordnede målkart
Konkrete resultater kan leses ut av tabellen over, og er ytterligere utdypet i de følgende
kommentarene, med forklaring til eventuelle avvik.
5.8.1
Brukere
Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess (brukerundersøkelser)
Dialogprosessen startet opp med ordførers møte med brukerrådslederne i januar 2014. Det
ble i møtet blant annet gitt en orientering om status i forhold til de utfordringene som
brukerrådene har pekt på tidligere. Utover våren 2014, ble det avholdt dialogmøter i de fleste
virksomheter som har eget brukerråd.
Det ble gjennomført en evaluering av dialogprosessen i 2014. Som en del av denne
evalueringen, ble det utarbeidet spørsmål til brukerrådslederne i kommunens virksomheter,
og kommunen mottok svar fra 11 brukerrådsledere. De som besvarte spørsmålene
representerer et variert spekter av kommunens virksomheter, og det fremkommer av svarene
at 10 av 11 brukerrådsledere opplever brukerrådene og dialogmøtene som svært nyttige,
(syv) eller sånn passe nyttig (tre). Ni av elleve brukerrådsledere oppgir at de er svært aktive
(seks) eller litt aktive (tre) i dialogmøtene. Flere brukerrådsledere ga uttrykk for at
dialogprosessen er et godt tiltak som fremmer kommunikasjonen mellom brukere og
politikere på en positiv måte.
Styrere/pedagogiske ledere i barnehage med godkjent barnehagelærerutdanning (KOSTRA)
Det er fortsatt viktig å rekruttere nye førskolelærere til Ski. Et eget ansettelsesteam jobber
med å profesjonalisere ansettelsene av barnehagelærere, og i tillegg legges det til rette for at
fast ansatte kan ta arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
I følge KOSTRA-tall har Ski en total dekning på pedagogiske ledere og styrere med
barnehagelærerutdanning, på 86,2 prosent1. Sammenligningskommunene hadde 91,3,
Akershus 81,3 og Landet hadde 90 prosent.
Ved å se på dekningsgraden for kun kommunale barnehager i forhold til dem som har
godkjent utdannelse i de lovpålagte stillingene ser tallene ut som følger:
 Styrer med godkjent utdanning 100 prosent
 Pedagogiske ledere med godkjent utdanning 91,1 prosent
Antall førskolelærere på dispensasjon er noe redusert fra tidligere år og er lavere enn både
Akershus og Oslo, men noe høyere enn kommunegruppe 13.
1
Dette er tall der styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning utover barnehagelærer ikke er tatt med.
68
Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning (nasjonale prøver)
Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av
landets kommuner, og kommunen skal ha en positiv utvikling fra år til år.
Høsten 2014 ble følgende resultater oppnådd i Ski kommune:
5. trinn 8. trinn 9. trinn Ski kommune Landet Ski kommune Landet Ski kommune Landet Engelsk 51 50 51 50 - - Lesing 51 50 52 50 54 54 Regning 51 50 50 50 54 53 Tabell 5.8.2 Resultat av nasjonale prøver for skolene i Ski kommune, fra «Skoleporten.no»
Resultatet av prøvene publiseres i 2014 på en ny skala enn tidligere, og viser gjennomsnittet
av elevenes skalapoeng. Bakgrunnen for endringen er å gjøre det mulig å måle utvikling over
tid. Prøvene med den nye poengskalaen vil dermed være et bedre kunnskapsgrunnlag for
kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, på den enkelte skole og for kommunen.
I engelsk, lesing og regning på 5. trinn og 8. trinn, skårer Ski kommune blant den beste
tredjedelen i landet. I lesing og regning på 9. trinn skårer også kommunens elever blant den
beste tredjedelen.
Ytterligere analyse og drøfting av resultater i Ski-skolen vil framkomme i «Tilstandsrapport
for barnehage, skole og SFO» våren 2015.
Plasser i institusjon/bolig med heldøgns omsorg i prosent av innb. over 80 år (egen telling)
Antallet sykehjemsplasser er stabilt. Dekningsgraden for 2014 er den samme som for 2013,
og har en minimal reduksjon i forhold til tidligere år. Ski kommune har 1 044 personer over
80 år, hvorav 155 er over 90 år.
Hjemmetjenestens fremmøte i forhold til tildelt hjelp (egen registrering)
Hjemmetjenesten møtte opp hos alle brukerne som hadde vedtak om hjelp, men besøkene
hadde gjennomsnittlig kortere varighet enn vedtakstiden. Dette har sammenheng med økt
behov for hjemmesykepleie og vansker med å tilpasse bemanningen tilsvarende.
For å kunne gi hjelp på vedtaksnivå, har det i store deler av 2014 vært satt inn ekstra
bemanning, spesielt helg og kveld, tilsvarende to årsverk. Målinger indikerer likevel at
kapasiteten ikke var tilstrekkelig til å utføre vedtakstiden 100 prosent.
Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA)
Måltallet for gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp, var seks måneder og
resultatet i KOSTRA for 2014 var 5,6 måneder. Til sammenligning var stønadsperioden
4,9 måneder for 2013 og dette var en reduksjon fra 6,7 måneder i 2009. Bruk av
kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedstiltak og god individuell oppfølging har gitt et
vesentlig lavere nivå på stønadslengden for mottakere av økonomisk sosialhjelp i Ski.
Samtidig er det en stor gruppe langtidsstønadsmottakere som har økonomisk sosialhjelp
som hovedinntekt og har helseutfordringer. Dette bidrar til at stønadslengden øker i 2014.
69
Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder (KOSTRA)
Av avsluttede undersøkelser i 2014 har syv prosent hatt undersøkelsestid på over tre
måneder. Dette er en reduksjon fra foregående år.
Det er i forbindelse med fristoverskridelser grunn til å understreke at ambisjonsnivået bør og
skal være lik null, men at det i et antall saker vil være årsaker som medfører at det ikke er
mulig å gjennomføre undersøkelsen innen tre måneder. Det er i veiledningsskriv 3/2001 fra
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, vist til at det med begrunnelse i sakens karakter i særlige
tilfeller kan gå ut over fristen på tre måneder. Dette vil komme til anvendelse for et begrenset
antall saker, men disse inngår i saker med behandlingstid ut over tre måneder, jfr. ovenfor.
Begrunnelse for overskridelsen rapporteres til Fylkesmannen, som for 2014 ikke har hatt
kritiske tilbakemeldinger i forhold til disse sakene.
Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder
Brukerundersøkelser gjennomføres for å få informasjon om brukernes erfaring og tilfredshet
med ulike kommunale tjenestetilbud. Resultatene benyttes til å forbedre tjenestene, slik at
brukerne opplever bedre service og tilgjengelighet.
Høsten 2014 ble det gjennomført kvantitative brukerundersøkelser innen tjenesteområdene
helsestasjon, barnevern og de kommunale barnehagene. Sentio Research Norge var
ansvarlige for datainnsamlingen, gjennomført ved hjelp av verktøyet «Bedrekommune.no».
Brukertilfredsheten ble målt på en skala fra en til seks. De aktuelle virksomhetene har
igangsatt tiltak på bakgrunn av undersøkelsene.
Undersøkelsen ved helsestasjonene i Ski oppnådde en svarandel på 46,4 prosent.
Resultatene viser at 74 prosent av de foresatte er i stor grad tilfredse med kontakten med
helsestasjonene (score 5 og 6). Av de foresatte er 24 prosent middels fornøyd (score 3 og
4), og kun to prosent av de foresatte er i liten grad fornøyd (score 1 og 2). Helsestasjonene
oppnådde generelt gode resultater på alle hovedområder i undersøkelsen.
Undersøkelsen i barnevernet, blant foresatte med frivillige tiltak, fikk en svarandel på
24 prosent. Resultatene viser at 51 prosent av de foresatte er fornøyd med kontakten med
barnevernet (score 5 og 6). Av de foresatte er 27 prosent middels fornøyd (score 3 og 4),
mens 19 prosent svarer at de er misfornøyde med barnevernet (score 1 og 2). Tre prosent
av de foresatte svarer at de ikke vet om de er fornøyd eller ikke. Dette resultatet skiller seg
ikke nevneverdig fra landsgjennomsnittet, når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet.
Barnevernet oppnådde best resultat på hovedområdet «pålitelighet», og lavest resultat på
hovedområdene «resultat for brukerne» og «brukermedvirkning».
Undersøkelsen ved de kommunale barnehagene oppnådde samlet sett en gjennomsnittlig
svarandel på 63 prosent. Svarprosenten varierer mellom barnehagene, fra 46 til 82 prosent.
Resultatene viser at 71 prosent av de foresatte er i stor grad tilfreds med barnehagen barnet
går i (score 5 og 6). Av de foresatte er 27 prosent i middels grad fornøyd (score 3 og 4),
mens kun to prosent av de foresatte er i liten grad fornøyd med barnehagen (score 1 og 2).
Barnehagene oppnådde best resultat på hovedområdene «respektfull behandling»,
«tilgjengelighet» og «trivsel», og lavest resultat på «fysisk miljø», «informasjon» og
«brukermedvirkning».
Høsten 2014 ble det også gjennomført sentrale undersøkelser på alle skoler.
Elevundersøkelsen oppnådde en svarandel på hele 93,5 prosent. Foreldreundersøkelsen
oppnådde derimot en svarandel på bare 24,7 prosent, noe som var overraskende lavt, med
tanke på at undersøkelsen har fått mediedekning, samt oppfordring hjem til alle direkte fra
skolene.
70
5.8.2
Medarbeidere
Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass (egen måling)
Et fortrinn for kommunen er at det leveres gode sluttprodukter og tjenester samtidig som de
ansatte har meningsfulle oppgaver. I tillegg skal alle ansatte ha tilrettelagte arbeidsoppgaver,
lønnsutvikling i henhold til kommunens lønnspolitikk, kompetanseutvikling, fleksibel
arbeidstid, pensjonsordning, bedriftshelsetjeneste og permisjonsordninger.
Følgende tema ble belyst i medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført våren 2014.
Resultatet1 var i all hovedsak sammenfallende med resultatet for 2013:
Ski 2014
Ski 2013
Ski 2012
Organisering av arbeidet
4,6
4,5
4,5
Innhold i jobben
5,1
5,0
5,0
Fysiske arbeidsforhold
4,1
4,1
4,1
Samarbeid og trivsel med kollegene
5,1
5,1
5,1
Mobbing, diskriminering og varsling
5,1
4,9
5,0
Nærmeste leder
4,7
4,9
4,6
Medarbeidersamtale
4,8
4,6
4,8
Overordnet ledelse
4,1
4,0
3,8
Faglig og personlig utvikling
4,6
4,5
4,4
Systemer for lønn- og arbeidsordninger
4,0
3,9
3,9
Stolthet over egen arbeidsplass
4,8
4,9
4,7
Helhetsvurdering
4,6
4,7
4,6
Snitt totalt
4,6
4,6
4,6
Tabell 5.8.3 Resultat av medarbeiderundersøkelse gjennomført i 2014. Skalaen går fra 1-6.
Ski kommune viderefører fokuset på betydningen av et godt arbeidsmiljø for sine ansatte.
Helsefremmende arbeid handler om et videre perspektiv hvor en ikke bare skal sikre seg mot
uheldige forhold, men også aktivt rette søkelyset mot de positive helsefremmende faktorene i
arbeidsmiljøet. Dette vil være bidrag til å bygge et inkluderende arbeidsliv og
organisasjonskulturer der dialog og involvering, gjensidig respekt og åpne prosesser er
viktige elementer.
Alle tillitsvalgte, vernetjenesten og ledere ble invitert til en «Arbeidsmiljødag» i 2014, hvor
tema var helsefremmende arbeidsplass. Gjennom involvering og medvirkning arbeidet om
lag 200 ansatte med lokale handlingsplaner med teknikker basert på helsefremmende
ledelse.
Sykefravær siste 12 måneder (egen telling)
Hovedtendensen er at sykefraværet er på samme nivå som i 2013, det vil si at i 2014 var
sykefraværet på 7,8 prosent. Gjennom 2014 har fokuset på arbeidet med å redusere
sykefravær vært på hva som skaper arbeidsglede, samtidig som oppfølgingsarbeidet har hatt
samme intensitet.
Arbeidet med langtidssykefraværet består av tett samarbeid mellom verneapparat,
tillitsvalgte, ledere og ansatte i Ski kommune. I tillegg ble arbeidsmiljødagene i mai brukt til å
sette fokus på helsefremmende aktiviteter. Det jobbes også aktivt med å omplassere ansatte
som av helsemessige hensyn ikke kan returnere til sin stilling.
1
Resultat på faktoren «Stolthet over egen arbeidsplass».
71
12,0 %
10,0 %
9,1 %
8,1 %
Prosent
8,0 %
7,8 %
6,5 %
6,4 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
1. kvartal
2. kvartal
Totalt 2011
3. kvartal
Totalt 2012
Total 2013
4. kvartal
Totalt
Totalt 2014
Figur 5.8.1 Sykefraværsutvikling
Gravide ansatte i Ski kommune har tilbud om oppfølging av jordmor i svangerskapet. Det er
dokumentert at bedre oppfølging av gravide ansatte reduserer sykefraværet til denne
gruppen betraktelig. I løpet av 2014 ble det utført 153 registrerte samtaler med gravide av
rådgiver/jordmor i Ski kommune fordelt på 16 virksomheter.
Andel uføre har sunket jevnt de siste fire årene, og ligger nå på 9,5 prosent for kommunen,
noe som tilsvarer landsnivået.
5.8.3
Samfunn og miljø
Endring energiforbruk (egen måling)
Kommunen fortsetter å følge opp sine mål innen klima- og miljøvern1. Energiforbruket i
kommunale bygg i 2014 var åtte prosent lavere enn i 2007. Hensyntatt nye brønnparker ved
Langhus barnehage, Siggerud skole og Siggerud barnehage, samt effekt av nye brønnparker
på Bøleråsen skole og Finstadtunet med delvis effekt i 2014, er reduksjonen fra 2007 på
12,4 prosent2. Bruken av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og
fjernvarme er i stadig økning.
Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden
er hovedsakelig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og
barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo
Fjernvarme som leverer blant annet til kommunalteknikks driftssentral på Drømtorp,
klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen er i hovedsak
bioenergi. På Langhus er det lagt opp til kjøp av overskuddsvarme fra Lantmännen Unibake
for forsyning av Haugjordet ungdomsskole, FolloTRYKK arena og Langhushallen.
Leveransen til de to første byggene startet i slutten av 2012 og Langhushallen ble koplet til
våren 2013. Energi som tidligere ble sluppet rett ut benyttes nå til oppvarming. Det er
installert brønnparker på Finstadtunet og Bøleråsen skole med delårsvirkning i 2014.
Vannforbruket i kommunale bygg er i samme periode redusert med 80 liter per m2 per år,
tilsvarende 15 prosent.
1
Reduksjonen skal måles i forhold til resultat 2007, og målet skulle ha vært oppnådd innen 2013.
Reduksjonen fra 2007 var 12,4 prosent graddagskorrigert. Graddagskorrigert betyr at det faktiske
energiforbruket er korrigert fordi 2014 var et relativt mildt år.
2
72
250
200
150
100
50
0
1999
2000
2001 2002
2003
2004 2005
Fyringsolje
Strøm
2006
2007 2008
Fjernvarme
2009
2010 2011
2012
2013 2014
Grunnvarme
Figur 5.8.2 Type oppvarming benyttet i 2014
Miljøsertifiserte virksomheter1 (egen telling)
I klima- og energiplanen er det satt som mål at minst 2/3, det vil si 67 prosent, av
kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert.
Til sammen er 12 av 33 virksomheter sertifiserte per 2014.
Rådhuset er miljøsertifisert med følgende åtte virksomheter; Økonomi, Fellestjenester, IKT,
HR, Miljøarbeidertjenesten, Samhandlingsenheten, Plan/byggesak og geodata samt Kultur
og fritid. I tillegg er følgende fire virksomheter; Bøleråsen skole, Vevelstadåsen skole,
Dagsentre og NAV miljøsertifisert.
Ingen nye virksomheter ble sertifisert i 2014.
Dette utgjør 36,4 prosent av alle kommunens virksomheter.
Da målkartet ble vedtatt, var hver kommunale barnehage en egen virksomhet. Derfor blir
oppnådd resultatmål og vedtatt mål ikke direkte sammenlignbart.
I tillegg til virksomhetene er fem av tyve kommunale barnehager sertifisert som enten Grønt
Flagg2 eller Miljøfyrtårn. Det er barnehagene Bøleråsen, Vevelstadåsen, Smedsrud,
Kråkstad og Vestråt.
5.8.4
Økonomi
Budsjettforbruk
Indikatoren tar utgangspunkt i hovedoversiktens beløp fordelt til drift.
Med et budsjettforbruk på 98,5 prosent viser resultatet at budsjettdisiplinen i hovedsak er
god. Streng budsjettdisiplin i virksomhetene er, og vil fortsatt være, nødvendig for å
gjennomføre sikre avsetninger og øvrige finansdisposisjoner i tråd med budsjett og
økonomiplaner.
1
Mål skulle ha vært oppnådd innen 2013. Prosenten beregnes ut i fra virksomheter. Fem av tyve kommunale
barnehager er også miljøsertifiserte, men er ikke egen virksomhet, som de var når målkartet ble vedtatt. Per 2013
og 2014 er alle samlet under virksomhet Kommunale barnehager.
2
Miljøsertifiseringer er enten grønt flagg eller miljøfyrtårn, de er likestilte.
73
Netto resultatgrad siste fire år
I målkartet for 2014 har Ski kommune fortsatt en ambisjon om å ha en budsjettert netto
resultatgrad siste fire år på tre prosent eller høyere.
Netto resultatgrad siste fire år endte på 3,2 prosent, mot 4,5 prosent i forrige fireårsperiode.
Indikatoren har vist en positiv utvikling de siste årene frem til og med 2013. For 2014 er den
redusert ganske kraftig.
For ytterligere kommentarer til netto resultatgrad vises det til kapitlet om «Regnskap og
økonomisk analyse».
74
Politisk virksomhet
«Desembermagi», foto av Berit S. Lier
6 Politisk virksomhet
6.1
Politisk organisasjonskart
Kommunestyre
41 medlemmer
Kontrollutvalg
7 medlemmer
Formannskap
11 medlemmer
Klagenemnd
5 medlemmer
Partsammensatt utvalg
8 medlemmer, dvs.
5 politikere + 3 tillitsvalgte
Plan- og
byggesaksutvalg
11 medlemmer
Utvalg for
teknikk og miljø
11 medlemmer
Utvalg for
omsorg og helse
11 medlemmer
Utvalg for
oppvekst og kultur
11 medlemmer
Figur 6.1.1 Politisk organisasjonskart
6.2
Kommunestyret for perioden 2011-2015
Kommunestyrets hovedoppgave er å vedta årlig budsjett for Ski kommune, samt budsjett og
handlingsplan for kommende fireårsperiode.
75
Politisk virksomhet
6.2.1
Kommunestyrets sammensetning i 2014
Politisk parti
Medlemmer
Menn
Kvinner
Høyre
15
11
4
Arbeiderpartiet
13
8
5
Fremskrittspartiet
5
3
2
Sosialistisk Venstreparti
2
1
1
Venstre
3
2
1
Kristelig Folkeparti
1
1
0
Senterpartiet
1
1
0
Pensjonistpartiet
1
1
0
Totalt
41
28
13
Tabell 6.2.1 Kommunestyrets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier
6.2.2 Møtevirksomhet
I 2014 avholdt Kommunestyret ti møter og behandlet 125 saker. Det kom inn totalt 15
interpellasjoner/spørsmål til ordføreren i 2014.
6.3
Formannskapet for perioden 2011-2015
Formannskapets hovedoppgave er å fremlegge forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt
handlingsplan og skattevedtak i henhold til «Kommuneloven § 8». De innstiller deretter til
Kommunestyret. Formannskapet er tildelt avgjørelsesmyndighet som følger av det til enhver
tid gjeldende delegeringsreglement, samt særlover. Formannskapet fungerer også som
kommuneplanutvalg og valgstyre.
6.3.1
Formannskapets sammensetning i 2014
Politisk parti
Medlemmer
Menn
Kvinner
Høyre
3
1
2
Arbeiderpartiet
4
2
2
Fremskrittspartiet
2
1
1
Sosialistisk Venstreparti
0
0
0
Venstre
1
1
0
Kristelig Folkeparti
0
0
0
Senterpartiet
0
0
0
Pensjonistpartiet
1
1
0
Totalt
11
6
5
Tabell 6.3.1 Formannskapets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier
6.4
Møtevirksomhet
I 2014 avholdt Formannskapet 11 møter og behandlet 93 saker. I forbindelse med rullering
av kommuneplanen er formannskapet kommuneplanutvalg.
76
Politisk virksomhet
6.5
Utvalgene
I Ski kommune er utvalgene delt opp i Plan- og byggesaksutvalget, Utvalg for omsorg og
helse, Utvalg for teknikk og miljø og Utvalg for oppvekst og kultur.
Følgende er leder i utvalgene:
 Plan- og byggesaksutvalget, leder Helge Bunæs, H
 Utvalg for omsorg og helse, leder Knut T. Steenersen, FrP
 Utvalg for teknikk og miljø, leder Kurt Soltveit, KrF
 Utvalg for oppvekst og kultur, leder J. Kristian Bjerke, H
I 2014 behandlet disse utvalgene til sammen 161 saker.
6.5.1 Kontrollutvalget
Kontrollutvalget utarbeider egen årsmelding.
6.5.2 Klagenemnden
Klagenemnden er kommunens klagenemnd etter Forvaltningsloven § 28 og
Kommunehelsetjenesteloven § 2-4. Nemden består av fem folkevalgte medlemmer.
Dette organet behandler alle klager på enkeltvedtak, med unntak av bygge- og
reguleringssaker. Klagenemnden behandlet 16 saker i 2014, men ingen klagere fikk
medhold.
6.5.3 Eldrerådet
Eldrerådet er opprettet med hjemmel i Eldrerådslova, § 1, første ledd. Eldrerådet er et
rådgivende organ for kommunen og uttaler seg til alle saker som angår eldres levekår.
Eldrerådet er valgt av kommunestyret og består av 8 medlemmer. To av medlemmene er
oppnevnt fra kommunestyret. De øvrige er valgt av organisasjoner som ivaretar eldres
interesser. Leder for Eldrerådet er Edgar Berger.
Eldrerådet hadde åtte møter i 2014 og behandlet til sammen 28 saker.
Eldrerådet utarbeider egen årsmelding.
6.5.4 Rådet for likestilling av funksjonshemmede
Rådet for likestilling av funksjonshemmede er opprettet med hjemmel i lov om Råd for
menneske med nedsett funksjonsevne, § 2, første ledd. Rådet er opprettet som et
virkemiddel for å sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er
særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Rådet består av ti medlemmer, fem politiske medlemmer og fem medlemmer fra de
funksjonshemmedes organisasjoner. Leder for rådet er Hans Martin Larsen. Rådet hadde ti
møter i 2014 og behandlet til sammen 34 saker. Rådet for likestilling av funksjonshemmede
utarbeider egen årsmelding.
77
Politisk virksomhet
«Tømmerholtjern», foto av Geir Arne Evje
6.6
Saker og møtehyppighet
Tabellen under viser utvikling i møtehyppighet for sentrale organer i perioden 2012-2014,
samt antall behandlede saker.
Organ
2012
Møter Saker
2013
Møter Saker
2014
Møter Saker
Kommunestyret
10
146
10
119
10
125
Formannskapet
12
82
13
87
11
93
Valgstyret
3
7
4
10
5
8
Kommuneplanutvalget
5
7
6
12
3
7
Partssammensatt utv.
4
16
5
21
6
34
Klagenemnden
9
16
4
10
6
16
Plan-/byggesaksutv.
9
48
9
46
10
56
Teknikk og miljø
6
25
7
31
8
30
Omsorg og helse
8
24
8
37
9
48
Oppvekst og kultur
7
26
8
31
9
27
Kontrollutvalget
7
39
7
42
7
45
80
436
81
446
84
489
SUM
Tabell 6.6.1 Antall behandlede møter og saker de siste tre år
78
Politisk virksomhet
«Blomstereng Slora Langen», foto av Geir Arne Evje
6.7
Nordisk samarbeid
Ski kommune har hatt vennskapsavtale med kommunene Gladsaxe i Danmark, som er
nabokommune til København, og Solna i Sverige utenfor Stockholm, i over 50 år. Pirkkala
kommune i Finland i nærheten av Tampere og Nokia i vestre Finland, har også vært en del
av denne nordiske kretsen i snart 30 år.
Kommunene møtes annethvert år til «Det store møtet» med 10-12 deltakere fra hver
kommune. I 2014 var Pirkkala vertskap for Det store møtet. Tema var skole og utdanning.
6.8














Viktige politiske saker behandlet i Kommunestyret i 2014
Tilstandsrapport for skoler
Evaluering av Frisklivssentralen
Planlegging av Follo lokalmedisinske senter
Boligsosial handlingsplan
Leksefri, forsøk ved to skoler høsten 2014
Reguleringsplan for ny E18 mellom Retvet i Ski kommune og Vinterbro i Ås kommune
- Vedtak av planprogram
Kommunereformen
Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022
Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014-2015
Anmodning om bosetting av enslige barn og unge i 2014-2015
Sammenslått brann- og redningsvesen i Follo og Moss-regionen
- Styringsgruppens utredning og anbefaling
Prinsippvedtak, bompengefinansiering E18 i Follo
Kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud
Behandling av Budsjett og handlingsplan 2015-2018
79
80
Vedlegg
81
82
Vedlegg 1
Organisasjonskart
Rådmann
Kommunalsjef x 3
Juridisk
spesialrådgiver
Kommunikasjonssjef
Pedagogisk
virksomhet
Finstadtunet
Økonomi
Kommunale
barnehager
Langhus bo- og
servicesenter
Fellestjenester
Ski skole
Solborg bo- og
aktiviseringssenter
IKT
Hebekk skole
Kråkstadtunet
omsorgsboliger
HR
Finstad skole
Botjenester
Plan, byggesak
og geodata
Langhus skole
Hjemmetjenesten
Eiendom
m/ Boligkontor
Vevelstadåsen skole
Miljøarbeidertjenesten
Kommunalteknikk
Siggerud skole
Dagsentre
Kultur og fritid
Kråkstad og Skotbu
skole
NAV
Bøleråsen skole
Samhandlingsenheten
Ski
ungdomsskole
Haugjordet
ungdomsskole
Follo barne- og
ungdomsskole
Familiens hus
Gjeldende organisasjonskart for Ski kommune - 2014
83
Vedlegg 2
Investeringsprosjektene 2014
Under vises en oversikt over alle investeringsprosjekter som har vært i drift i 2014, og som
evt. skal videreføres til 2015 iht. egen sak om «Revisjon av investeringsbudsjettet».
Oversikten viser også prosjekter som er avsluttet i 2014.
Ordinære
Prosjekt
Prosjektnavn
71000
71001
71005
71012
71013
72020
74014
74015
74016
74018
75000
75003
75009
75011
75014
75015
75020
75021
75027
75029
75030
75034
75038
75039
75040
75041
75042
75044
75045
75049
75054
75057
75058
75059
75061
75064
75075
76000
76008
76221
76300
IKT-investeringer
Nettsted
Parkeringsplasser
Nytt økonomisystem
Styringsverktøy
Follo barne- og ungdomsskole
Kap.utvidelse Kjeppestad gård
Samlokaliserte boliger Langhus
Follo omsorgsboliger
NAV, energisparetiltak
Finstadtun 2, inventar og utstyr
Solborg 1956-bygget
Kap.utvidelse Ski ungdomssk.
Hebekk skole, rehabilitering
Veilys, ombygging til måling
Komm. bygg, nedfelte matter
Vent. rådhus 1, 2, 4, 5, 6. etg.
El-ladepunkt til el-biler
Adgangskontroll komm. bygg
Ombygging Ski brannstasjon
IT verktøy innkjøpsavdelingen
Skilt/bommer Langhus idr.park
El. medisinkabinett sykehjem
LBS senger
Solborg, utstyr til storkjøkken
Kråkstadtunet møbler
Hjemmetjenesten nøkkelskap
Eikeliveien fortau, grunnerverv
Eikeliveien fortau
Oppgradering Idrettsveien 64
Kirkeveien 3, rådhuskvartalet
Oppgrad. Ski ungdomsskole
Undergang jernbane Vevelstad
Fosstjern, områdeplanlegging
Kråkstad barnehage
Solbakken borettslag, forprosj.
Oppgradering komm. boliger
Fornyelse biler/maskiner VAR
Nedlagte kommunale deponier
Tiltak iht tiltaksplan VA
Rehabilitering komm.veier
Regnskap
2014
7 113 423
99 465
3 341 583
33 918
50 263
2 210 089
33 634
1 663 993
8 317
10 761 972
514 853
281 566
1 852 848
60 000
49 400
7 641 769
9 340
315 107
463 703
11 000
2 267 967
138 475
181 691
226 047
Regulert
budsjett
2014
9 625 000
245 290
200 000
3 535 836
152 852
1 460 242
77 475
2 797 370
110 000
12 417 950
1 000 000
2 886 265
3 989 633
174 249
256 501
4 148 590
840 607
159 781 117
6 544 669
84
4 000 000
300 000
300 000
24 000 000
23 000 000
11 400 000
14 000 000
2 000 000
1 930 148
3 643 640
158 476
299 157
1 693 719
600 000
60 659
2 100 000
108 000
680 000
250 000
100 000
1 500 000
75 312
2 120 547
4 517 607
280 793
Vedtatt
budsjett
2014
213 397
6 100 000
5 000 000
700 000
4 190 000
500 000
1 300 000
2 400 000
1 091 602
110 000 000
5 000 000
2 000 000
500 000
1 000 000
300 000
2 100 000
108 000
430 000
250 000
100 000
1 500 000
6 500 000
33 600 000
4 000 000
700 000
10 000 000
2 400 000
110 000 000
5 000 000
Avvik
2 511 577
145 825
200 000
194 253
118 934
-50 263
-749 847
43 841
1 133 377
101 683
1 655 978
-514 853
718 434
1 033 417
-60 000
1 880 748
-3 998 129
149 136
-15 950
1 230 016
600 000
49 659
-167 967
-30 475
498 309
23 953
100 000
1 500 000
-75 312
213 397
3 979 453
482 393
-280 793
700 000
200 367
325 751
1 043 499
-1 748 590
250 995
-49 781 117
-1 544 669
Regnskap
2013
9 608 667
354 710
426 840
146 436
87 682
1 140 943
539 758
372 525
1 202 630
54 050
2 113 735
69 852
356 360
341 524
1 953 182
6 281
60 623
336 604
15 263
10 000
1 250 000
164 080
78 001 802
4 572 511
Vedlegg 2
Regnskap
2014
Prosjekt
Prosjektnavn
76301
76316
76411
76506
76508
76510
77002
77007
77009
77014
77324
77421
77617
77703
77704
77801
77802
77803
77816
77817
77818
77819
77902
78101
78209
78211
Trafikksikring
Rundkjøringer Vevelstadveien
Gang/sykkelvei Kråkstadveien
VVA Berghagan nord
Fornyelse biler og maskiner VIP
Kunstgressbane Siggerud/Ski
Oppgradering el og brann
Oppgradering kommunale bygg
Bhg/skoler oppgradering ute
Nødstrømaggr. m. oppkobling
Eikeliveien barnehage
Solborgveien 2, 4 og 6
Omb. til vannb. varme Kråkstad
Bygging av amb.st. for utleie
Kjøp av boliger for utleie
Kulturarena, teknisk oppgrad.
Kråkstad samfunnshus
Oppgrad. komm. utleiebygg
Kontra kultursk, inv. og utstyr
Etabl. tømmerveltepl. Siggerud
Biblioteket, nye linjer/tlf.sentral
Trolldalen skisenter
Geodata skråfoto
Kråkstad kirkegård, utvidelse
Middelalderkrk. fj. plastmaling
Orgel
785 166
178 541
3 879 445
4 200
2 272 293
296 445
4 480 894
18 415 458
2 549 229
185 728
1 093 925
209 668
197 125
2 584 326
10 784 485
568 842
351 794
1 397 607
528
184 925
SUM ORD INVEST. PROSJEKTER
276 145 578
195 581
2 392 283
14 175
1 062 867
Regulert
budsjett
2014
Vedtatt
budsjett
2014
1 000 000
1 000 000
2 800 981
2 001 006
3 485 000
469 240
4 000 000
10 000 000
2 370 718
941 955
3 591 790
1 030 048
2 362 285
9 488 248
11 964 515
371 830
784 902
2 078 450
45 950
446 572
109 188
500 000
150 000
3 894 371
2 475 000
26 021 984
250 489 127
Avvik
Regnskap
2013
214 834
-178 541
-1 078 464
1 996 806
1 212 707
172 795
-480 894
-8 415 458
-178 511
756 227
2 497 865
820 380
2 165 160
6 903 922
1 180 030
-197 012
433 108
680 843
45 422
261 647
109 188
500 000
-45 581
1 502 088
2 460 825
4 865 731
5 969 394
16 161 226
1 162 946
34 050
900 451
1 596 891
15 000
333 356
32 967 913
571 250
46 157
1 009 285
1 746 778
326 940
392 662 269 -24 593 584
177 580 557
1 500 000
4 000 000
10 000 000
1 200 000
21 600 000
26 500 000
2 377 285
19 000 000
12 000 000
500 000
2 000 000
5 475 000
1 683 508
250 870
243 255
30 250
4 479 248
Avsluttede
Prosjekt
Prosjektnavn
72019
73019
73020
74004
75004
75005
75006
75008
75010
75012
75013
75016
75019
75022
75023
75024
75025
75026
Siggerud skole, inv. og utstyr
Siggerud bhg, inventar og utstyr
Langhus bhg, inventar og utstyr
Strekkodelesere
Oppgr.terr. Dagsenter Kirkevn 3
Ombygg. Kirkevn. 3 helsest.
Møbler fellesareal Solborg BA
Barnevernslokalene
Oppgradering Ski skole
Dagbo, ombygging av 2. etg.
P-plass Bøleråsen skole
Brønnpark/park. Bøleråsen
Tilbygg rådhusteateret
Kunstgressbane Langhus
Nytt gulv Siggerudhallen
Nytt gulv Skihallen
Traktor til Kommuneskogen
Innlev.automat, Ski bibliotek
Regnskap
2014
79 673
97 842
Regulert
budsjett
2014
Vedtatt
budsjett
2014
70 289
300 000
Avvik
-9 384
-97 842
300 000
1 000 000
1 259 300
2 514 570
-307 512
-2 192 052
2 337 800
1 800 000
-537 800
9 552 554
9 954 037
401 483
1 310 950
880 453
453 278
938 668
855 578
450 000
85
450 000
1 049 983
1 229 711
1 310 144
109 500
60 000
1 465 853
300 000
1 566 812
4 706 622
1 000 000
Regnskap
2013
-372 282
-24 875
-3 278
758 565
5 907 151
485 430
206 770
4 492 932
1 021 082
95 963
1 928 497
61 332
Vedlegg 2
Prosjekt
Prosjektnavn
75031
75033
75035
75046
75047
75048
75050
75051
75052
75053
75055
75056
75060
75063
76012
76017
76018
76019
76020
76100
76200
76203
76213
76215
76217
76303
76304
76412
76504
76505
76509
76512
76513
77015
77102
77105
77229
77320
77321
77418
77614
77615
77620
77805
77813
77901
78102
78208
Vardåsen bhg, inkl grunnerverv
Oppgradering Westgaarden
Siggerud skole klatrevegg
Solborgvn 2, fortau/spillv.ledn.
Langhus bytte av kunstgress
Vestveien bhg, inv. og utstyr
Riving av låve Lavesi
Riving av Brageveien 1
Vestveien barnehage
Elveveien boligsameie
Turvei Siggerud-Langhus
IKT-pc'er
Trafikksikkerhetstiltak
Finstadtunet vaskeri – lastebil
VA Kontra Midtsjø
Oppgrad./nybygg sanitæranl.
Vann og avløp Siggerud skole
Midtsjøvann
Ny TV-bil for inspeksjon
Rehabilitering vannforsyning
Rehabilitering avløp
Avløp Kråkstad-Ski
Utbedring betongledniger
VA ledningsnett gågata
Kulvert for avløp
Veilys
GS Siggerud-Langen
Grunnerverv
VA Asperudveien
Feltutbygging C1/C2
Ny veiforb. Finstadtunet
Ombygging av lys idrettsanlegg
Lys til GS Siggerud-Langhus
Tilrettelegg. fjernv. Langhus
Utskifting vinduer rådhuset
Nødstrømaggregat rådhuset
Siggerud skole
Ny barnehage Langhus
Ny Siggerud barnehage
Finstadtun 2
Langhus skole ny innkjøring
Finstad skole gymsal
Rive Kirkeveien 11
Ungdomsinitierte tiltak
Kontra kulturskole ombygging
Geodata FKB-kartlegging
Siggerud kirkegård, utvidelse
Sprinkelanl, verneverdige kirker
Regnskap
2014
Regulert
budsjett
2014
Vedtatt
budsjett
2014
4 212 898
Avvik
-4 212 898
Regnskap
2013
2 853 107
13 723 869
297 000
1 500 000
3 000 000
1 097 466
357 426
868 587
2 736 595
73 844
8 572 014
7 800 000
721 250
650 000
1 000 000
6 500 000
1 000 000
-772 014
-71 250
3 000 000
16 636
635
202 458
1 200 000
1 200 000
665 889
440 536
1 270
309 674
3 634 520
9 900 000
24 130
633 485
1 390 382
353 833
-24 130
-433 485
-534 109
5 420
200 000
856 273
359 253
169 170
2 500 000
2 500 000
2 470 000
-2 470 000
32 047 465
54 019 033
50 000 000
21 971 568
4 403 551
4 837 787
78 555
127 796
315 923
5 000 000
434 236
78 555
7 987
-790 783
119 809
1 106 706
15 558
651 069
4 000 023
66 578
3 190 747
30 830
93 509
440 389
895 959
1 375 040
523 000
33 630 234
2 407 966
5 035 665
106 055 312
948 226
162 213
184 077
300 000
190 103
43 240
SUM AVSL. INVEST. PROSJEKTER
78 241 507
91 087 062
SUM TOTALE INVEST. PROSJEKTER
354 387 085
341 576 189
86
84 753 690
12 845 555
206 767 643
477 415 959 -11 748 029
384 348 200
Vedlegg 2
Kommentar til prosjektene:
71000 - IKT-investeringer
Prosjektet for nytt datasenter er forsinket og ferdigstilles i 2015. Bevilgningen er benyttet til
ny IKT-infrastruktur med oppgraderinger på områdene nettverk, servere og programvare.
71001 - Nettsted
Det skal investeres i Episerver 7 i 2015, et nytt «baksystem». Bevilgningen går også til
kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider.
71005 - Parkeringsplasser
Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser.
71012 - Nytt økonomisystem
Det ble i 2013 inngått avtale om omlevering av nytt multifunksjonssystem fra ERV til
Agresso, noe som er gjennomført i 2014.
71013 - Styringsverktøy
Prosjektet viderefører arbeidet med Kvalitetslosen. Opplæring av virksomhetsledere i de nye
modulene er gjennomført fortløpende, og vil bli avsluttet våren 2015. Deler av de tildelte
midlene benyttes til kurs og opplæring av superbrukere. Prosjektet var i tillegg myntet på
innkjøp av styringssystem (BMS).
72020 - Follo barne- og ungdomsskole
Det er kun mindre etterarbeider som er utført i 2014. Nye tiltak er under planlegging. Det er
utarbeidet kostnadsestimat for prosjektet, og laget politisk sak.
74014 - Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård
Det er behov for utvidelse av dagens kapasitet innenfor psykiatrisk dagtilbud på Kjeppestad
gård. Det bygges rampe til hovedbygningen og gangen skal heves slik at det blir flatt gulv inn
til de fire rommene. Dette vil ivareta kravene til universell utforming. Resterende midler
brukes til å skifte ut vinduer, utbedre kjøkken samt bad og toalett. Alle arbeidene er
gjennomført med unntak av utvendige arbeider, rampe, vinduer m.m som er forutsatt utført i
2015.
74015 - Samlokaliserte boliger Langhus
Det er vedtatt bygging av ti samlokaliserte og seks selvstendige enheter inklusive
personalbase. Rundt 40-50 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter
og tilskudd fra Husbanken. Det er mange som i dag trenger slike boliger, både for kort- og
langtidsleie. Etableringen av boligene vil sette kommunen i bedre stand til å møte nye
utfordringer på dette området.
74016 - Follo omsorgsboliger
Det skal bygges åtte samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og
omfattende hjelpebehov. Det nye bygget skal bestå av åtte leiligheter, et
administrasjonslokale og et fellesareal, totalt et bygg på 680 m2. Kommunen har fått tilsagn
på Husbankfinansiering. Eksisterende lokaler oppgraderes.
74018 - NAV energisparetiltak
Om lag 75 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra
Husbanken.
75000 - Finstadtunet II inventar og utstyr
Inventar og utstyr ble hovedsakelig kjøpt inn ved ferdigstillelse i 2014. Planlagt kunstkjøp er
foreløpig ikke gjennomført.
87
Vedlegg 2
75003 - Solborg 1956-bygget
1956-bygget på Solborg skal pusses opp. Det blir ressurssenter for demens i 1. etg. og
oppgradering av sykehjemsplasser i 2. etg.
75009 - Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole
Det er behov for en kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i planperioden. Fremdrift
beror på en arbeidsgruppe (skolebehovsplan for Ski sentrum) som startet i januar 2014.
Arbeidsgruppens konklusjon er ikke endelig.
75011 - Hebekk skole, rehabilitering
Hebekk skole var frem til 2012 to-paralleller. Skolen fikk fra høsten 2013 tre-paralleller i
innleide brakker. Nybygg/ombygging på Hebekk skole vil skje i henhold til rullert
handlingsplan. Skissefase er startet opp og har pågått frem til slutten av 2014.
75014 - Veilys, ombygging til måling
I 2014 ble det skaffet grunnlag og kartlagt mengde og plassering av veilys som må
registreres. Selve registreringen er ikke gjennomført. Det ble anskaffet eget verktøy (NVDB)
for kartlegging/innsamling av veidata langs kommunale veier. Registrerte veilys vil bli samlet
i denne databasen.
75015 - Kommunale bygg, nedfelte matter
Matter i inngangspartiene reduserer utgiftene til renhold. Det vil bli innkjøpt matter til de
kommunale bygningene som mangler slike matter. Prosjektet er forsinket og vil i hovedsak
bli gjennomført i 2015.
75020 - Ventilasjon rådhuset 1, 2, 4, 5, 6. etg.
Ventilasjon i 3. og 6. etg. er bygget om, og alle rom har fått til- og fraluft som er iht. normen.
Distribusjonsnettet i hele 4. etg. og store deler av 2. etg. er omgjort, samtidig som disse
etasjene er delvis ombygget og pusset opp. Midlene i prosjektet er også brukt på en del
oppgraderinger utenom ventilasjon.
75021 - El-ladepunkt til el-biler
Det er etablert ladestasjon i Brageveien 1. Det arbeides med å etablere ladestasjoner ved
skoler og sykehjem også.
75027 - Adgangskontroll kommunale bygg
Bevilgningen dekker adgangskontroll (skallsikring) på skolene i kommunen, gjennomføres i
2015.
75029 - Ombygging Ski brannstasjon
Det er behov for kontorer til forebyggende arbeid hos Nordre Follo brann- og feiervesen IKS.
Prosjektet kjøres sammen med midlertidig ambulansestasjon og med opsjon på
hjelpemiddelsentralen. Kontrakt for totalentreprise er signert.
75030 - IT-verktøy innkjøpsavdelingen
Dette er et system som skal avhjelpe innkjøpsavdelingen med en del rutinearbeid, og
inkluderer opplæring. Det er et kontrakthåndteringssystem. Det blir i kjøpt inn i 2015/2016.
75034 - Skilt/bommer Langhus idrettspark
Oppmerking av p-plass gjenstår, og vil bli utført våren/sommeren 2015.
75038 - El. medisinkabinett sykehjem
Alle de tre elektriske medisinkabinettene er innstallert. Prosjektet er i avslutningsfasen.
88
Vedlegg 2
75039 - LBS senger
Senger av type Princess 300, som er brukt i mange år, produseres ikke lenger. Det er heller
ikke mulig å få kjøpt reservedeler lenger. Det anslås at sengene må skiftes ut i løpet av en
fireårsperiode. Seks senger i 2014 og syv senger årlig i 2015, 2016 og 2017.
75040 - Solborg, utstyr til storkjøkken
Mye av utstyret på storkjøkkenet på Solborg er over 20 år gammelt. Det leveres nå mat til
LBS og Finstadtunet i tillegg. Når Finstadtunet øker med ytterligere 50 plasser må kjøkkenet
fornyes og dimensjoneres opp utstyrsmessig for å kunne produsere til flere personer uten å
øke bemanningen. Kjele ble bestilt i 2014, men monteres i februar 2015. Dagens fryser kan
ikke lenger repareres pga. miljøpåbud. Dette haster da produksjonskjøkkenet må ha fryse/kjølemuligheter, og vil bli innkjøpt i 2015.
75041 - Kråkstadtunet møbler
En god del av Kråkstadtunets møbler er ca 30 år gamle. De er utslitte, uergonomiske og lite
tilpasset dagens beboergruppe. Formålet med innkjøp av nye møbler er å oppgradere
standarden og inneha møbler som er tilpasset de behov som finnes i dagens beboergruppe.
Det meste av møbler ble innkjøpt i 2014.
75042 - Hjemmetjenesten nøkkelskap
Prosjektet gjelder innkjøp av nøkkelskap med kontrollenhet. Dette skal sikre og effektivisere
håndtering av nøkler til brukere, nøkkelbokser og biler. Kjøpet vil også redusere tidsbruk og
utgifter i forbindelse med tap av nøkler, omkoding av bokser og utskifting av låser. Prosjektet
utføres i samarbeid med kjørekontoret. Det er ikke foretatt kjøp av nøkkelskap ennå.
75044 - Eikeliveien fortau, grunnerverv
Prosjektet gjelder erverv av grunn langs Eikeliveiens østside. Formålet med ervervet er å
skaffe grunn for å anlegge fortau. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med
bygging av ny barnehage i Eikeliveien.
75045 - Eikeliveien fortau
Prosjektet gjelder bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som
en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien.
75049 - Oppgradering Idrettsveien 64
Det er utført utskifting av vinduer og noe rehabilitering av fasade. Dette er øremerkede midler
gitt i tilskudd fra Husbanken til oppgradering av Idrettsveien 64.
75054 - Kirkeveien 3, rådhuskvartalet
Det er planlagt oppgradering av kjøkken/lokaler i andre etasje i Kirkeveien 3, samt nytt
tilbygg til Rådhusteateret som skal inneholde garderobefasiliteter, ny kantine og
sal/møterom. Arkiv og nytt serverrom i underetasjen i rådhuset skal ombygges.
75057 - Oppgradering Ski ungdomsskole
Arbeidene består hovedsakelig av innvendig oppussing og utskifting av vinduer. Prosjektet er
i hovedsak gjennomført, men blant annet skolekjøkken gjenstår. Det antas at deler av dette
må utføres i 2015.
75058 - Undergang jernbane på Vevelstad
Byggeplan er ferdigstilt. Prosjektet utvides til også å gjelde rehabilitering av VA-ledninger.
75059 - Fosstjern, områdeplanlegging
Det ble lagt inn et forslag om at dette skulle settes på vent til områdeplanen for Langhus var
ferdig.
89
Vedlegg 2
75061 - Kråkstad barnehage
Bygget skal stå ferdig i april 2016 og arbeider utomhus ferdigstilles i juli, slik at barnehagen
kan starte etter sommerferien 2016. Reguleringsplan er vedtatt, og kontrakt for
totalentreprise er signert.
75064 - Solbakken boretsslag, forprosjekt
Det skal utarbeides skisser og utredes kostnader for etablering av Solbakken borettslag.
75075 - Oppgradering kommunale boliger
Prosjektet gjelder generell oppgradering av kommunale boliger, herunder spesielt
Nordbyveien 23, iht. HMS krav.
76000 - Fornyelse biler og maskiner, VAR
Prosjektet gjelder fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og
avløpsområdet.
76008 - Nedlagte kommunale deponier
Paddetjern er utvidet med to nye dammer. Prøvetaking på Oksrud og Paddetjern er
videreført.
76221 - Tiltak tiltaksplan VA
Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Kommunalteknikk har utarbeidet en
omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden
2011-2018. Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det
rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag.
76300 - Rehabilitering kommunale veier
Prosjektet gjelder rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av
grusveier.
76301 - Trafikksikring
Prosjektet gjelder sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Arbeidet vil gjennomføres
sommeren 2015. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens
vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak.
76316 - Rundkjøringer Vevelstadveien
Grunnlag er ferdigstilt for anskaffelse av entreprenør.
76411 - Gang-/sykkelvei Kråkstadveien
Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet skolevei på tilsammen 2,8 km.
Prosjektet er oppstartet, busslomme og kryss v/Kollenveien er tatt i 2014, resten blir tatt i
2015.
76506 - VVA Berghagan nord
Konsulent ble engasjert i 2014 for utarbeidelse av byggeplan.
76508 - Fornyelse biler og maskiner VIP
Prosjektet gjelder fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. Det er
behov for to traktorer til idretten, Langhus og Ski, som bør kjøpes inn. Kommunen kan
eventuelt kjøpe idretten sin brukte traktor.
76510 - Kunstgressbane Siggerud/Ski
Hovedprosjektet er ferdig, noen småting gjenstår.
90
Vedlegg 2
77002 - Oppgradering el. og brann
På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og
utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av alarmanlegg. Oppgradering av
elektriske anlegg og brannteknisk utbedring planlegges for å etterkomme pålegg fra
myndighetene.
77007 - Oppgradering kommunale bygg
På dette prosjektet føres det i tillegg til oppgraderinger, påløpte kostnader til etterarbeider fra
andre avsluttede byggeprosjekter. Dette gjelder blant annet etterarbeider for Siggerud skole,
Siggerud barnehage, Langhus barnehage og Finstadtun II.
77009 - Barnehager/skoler oppradering ute
Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt
oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille forskriftskrav og for å opprettholde tilbudet til barn
og unge. Kontroll av lekeapparater viser at behovet er stort for oppgradering.
77014 - Nødstrømsaggregat med oppkobling
Prosjektet har forsinket fremdrift, arbeidene vil bli utført i 2015.
77324 - Eikeliveien barnehage
Anskaffelse av forprosjekt og senere totalentreprise beror på utfallet av grunnundersøkelsen.
Anbefalt byggeteknikk på grunn av grunnforhold, forsinker fremdriften. Det er bestemt at det
på grunn av dårlige grunnforhold må detaljprosjekteres før utlysning på Doffin. Prosjektering
startet i september 2014. Grunnarbeider/stabilisering av masser hadde oppstart i desember.
Prosjektet antas ferdigstilt i mars 2015.
77421 - Solborgveien 2, 4 og 6
Prosjektet er foreløpig utsatt. Det planlegges å rive Solborgveien 4 og 6.
77617 - Ombygging vannbåren varme Kråkstad
Ski kommunes varmesentral i Kråkstad samfunnshus betjener nå samfunnshuset,
Kråkstadhallen, deler av skolen og deler av Kråkstadtunet. Prosjektet sikter mot å utvide til at
varmesentralen dekker det øvrige av Ski kommunes byggeareal i Kråkstad sentrum.
77703 - Bygging av ambulansestasjon for utleie
Det er laget et forprosjekt til totalentreprise for bygging av ambulansestasjon. Dette i
samarbeid med Oslo universitetssykehus i henhold til samarbeidsavtale. Reforhandling av
leieavtale pågår. Kontrakt totalentreprise for ombyggingsarbeider til midlertidig
ambulansestasjon er inngått.
77704 - Kjøp av boliger for utleie
Ski kommune har i boligsosial handlingsplan pekt på behov for kjøp av boliger både til
flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, også i 2014.
77801 - Kulturarena, teknisk oppgradering
Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. De fleste lysene
er erstattet av led-lamper, noe som reduserer strømutgiftene.
77802 - Kråkstad samfunnshus
Vinduer er rehabilitert og det er gjennomført omfattende utbedringer av drenering og skader
på grunnmur. HC-tilpasning av inngangsparti med mer gjenstår.
77803 - Oppgradering kommunale utleiebygg
Nødvendig oppgradering av utleiehusene er foretatt.
91
Vedlegg 2
77816 - Kontra kulturskole inventar og utstyr
Det er mottatt gave fra Sparebankstiftelsen, på kr 1 280 000, som det skal rapporteres på
etter full bruk.
77817 - Etablering tømmervelteplass Siggerud
Arbeidene med tømmervelteplassen ble forsinket, men tilførselsvei og bom ble fullført i 2014.
Ved opparbeidelse av en såpass stor plass er det sannsynlig å påregne noe etterarbeider
grunnet setningsskader etter teleløsning.
77818 - Biblioteket, nye linjer/telefonsentral
Forsterker og linjer er bestilt, men faktura er ikke mottatt. Prosjektet fullføres første halvår
2015.
77819 - Trolldalen skisenter
Initiativtakerne fortsetter arbeidet.
77902 - Geodata skråfoto
Prosjektet gjelder periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Det er knyttet noe usikkerhet
til i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter.
78101 - Kråkstad kirkegård, utvidelse
Hovedarbeidet med kirkegårdsutvidelsen og parkeringsanlegg er utført. Driftsbygning er
under oppførelse.
78209 - Middelalderkirkene, fjerning av plastmaling
Kirken samarbeider med Riksantikvar for å finne en god løsning på fjerning av plastmalingen,
samt nytt innvendig og utvendig malerarbeid.
78211 - Orgel
Nytt orgel til Ski Middelalderkirke skal kjøpes inn, og det er de siste fire årene avsatt midler
på kommunens fond. Midler utbetales til kirken etter hvert som orgelet bestilles/bygges.
92

Årsberetning 2014 ()

Transcription

Similar documents

Se program for oversikt over dagens aktivitet/innslag

Sofiemyr svømmehall

3 Margrethe Iversen Startlån mulighet til boligkjøp

Søndre Follo Brannvesen IKS

Ny sal til jul?

Program høsten 2015 - Brystkreftforeningen