Studiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009

Transcription

Studiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009
Luftkrigsskolen
Studiehåndbok for LKSK kull 64
«For Luftforsvarets fremtid»
Ájour per 10. juli 2015
1 studieår 2013 – 2014
Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier
2 studieår 2014 – 2015
Forsvarets bachelorstudie i logistikk og
ressursstyring
2 studieår 2014 – 2015
Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier
3 studieår 2015 – 2016
Forsvarets bachelorstudie i logistikk og
ressursstyring
3 studieår 2015 – 2016
Postadresse:
Luftkrigsskolen
Trondheim/ Værnes MIL
Postboks 4133
7450 Trondheim
Besøksadresse:
Persaunevegen 61
7046 Trondheim
Nettadresse: www.luftkrigsskolen.no
E-post: info@lksk.mil.no
Telefon: 73 99 54 02
Telefax: 73 99 54 99
Copyright: Luftkrigsskolen © 2015
Luftforsvarets treårige krigsskoleutdanning
Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og
Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette
oppdraget, sammen med nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier
og kravene som er definert gjennom Universitets- og høgskoleloven, setter
rammene for skolens aktivitet. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal
kvalitativt tilfredsstille de krav som stilles til en akademisk utdanning i lov og
forskrifter. Utdanningen gir graden ”Bachelor i militære studier”.
Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær
maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder
er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i
en nasjonal og internasjonal sammenheng.
En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider
og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær
maktanvendelse og hvordan denne påvirker samfunnet, samt inneha god
selvinnsikt og bred lederkompetanse.
Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og
fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig
utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens
handlingskompetanse og møte de krav som stilles til en offiser.
Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter,
akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet
består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig
utdanning.
Oberst Morten Henriksen
Førsteamanuensis Karl Erik Haug
Sjef Luftkrigsskolen
Dekan Luftkrigsskolen
3
Innholdsfortegnelse
Innledning................................................................................................................................................7
Nyttige linker ...........................................................................................................................................7
Studiet ved Luftkrigsskolen ..................................................................................................................8
Gjennomføring av fag og moduler ......................................................................................................13
GJENNOMGÅENDE FAG OG MODULER ....................................................................................................14
MODULER I FØRSTE STUDIEÅR ..............................................................................................................17
MODULER I ANDRE STUDIEÅR................................................................................................................18
MODULER I TREDJE STUDIEÅR ..............................................................................................................19
Undervisningsplan – Første studieår .................................................................................................20
Fagplaner – Første studieår ................................................................................................................22
MODUL 1 – METODE ...........................................................................................................................22
Modul 1, emne 1 – Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk ...........................................23
Modul 1, emne 2 – Naturvitenskapelig metode, matematikk ......................................................26
MODUL 2 – LEDELSE OG MESTRING – INDIVID OG GRUPPE ......................................................................27
MODUL 3 – LUFTMAKT .........................................................................................................................33
ENGELSK FØRSTE STUDIEÅR ................................................................................................................36
IDRETT OG TRENING .............................................................................................................................40
MILITÆRE FERDIGHETER ......................................................................................................................43
Undervisningsplan andre studieår .....................................................................................................46
Fagplaner – Andre studieår .................................................................................................................48
MODUL 1 – METODE ............................................................................................................................48
Modul 1, emne 3 – statistikk ........................................................................................................48
MODUL 4 – LUFTMAKT OG LUFTOPERASJONER – TEORI OG ANVENDELSE ................................................50
MODUL 4 – ENGELSK ...........................................................................................................................57
MODUL 5 – LEDELSE AV LUFTMILITÆRE ORGANISASJONER .....................................................................60
MODUL 5 – ENGELSK ...........................................................................................................................65
.MILITÆR IDRETT OG TRENING ..............................................................................................................66
MILITÆRE FERDIGHETER ......................................................................................................................70
Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i tredje studieår ..........................................73
Basistimeplan .......................................................................................................................................76
Fagplaner tredje studieår.....................................................................................................................77
MODUL 1 – METODE ............................................................................................................................77
Emne 1 – Stabsmetodikk og operativ planlegging ......................................................................78
Emne 2 – Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling .......................................................80
MODUL 6 – FAGUTDANNING OG REFLEKSJON OVER LUFTMILITÆR PRAKSIS..............................................82
MODUL 6 – EMNEPLAN LUFTVERN ........................................................................................................84
MODUL 6 – EMNEPLAN BASEFORSVAR ..................................................................................................88
MODUL 6 – EMNEPLAN KONTROLL OG VARSLING...................................................................................91
MODUL 6 – EMNEPLAN TEKNISK ...........................................................................................................96
MODUL 6 – EMNEPLAN MISSION SUPPORT – KADETT DAHLEN..............................................................103
MODUL 6 – EMNEPLAN MISSION SUPPORT – KADETT ERIKSEN .............................................................108
MODUL 6 – EMNEPLAN LUFTMILITÆR PRAKSIS.....................................................................................111
MODUL 7 – BACHELOROPPGAVE.........................................................................................................114
MODUL 8 – LEDELSE AV LUFTMILITÆRE OPERASJONER ........................................................................116
ENGLISH IN AIR OPERATIONS .............................................................................................................121
MILITÆR IDRETT OG TRENING .............................................................................................................123
FERDIGHETER I MILITÆRE DISIPLINER (FIM) ........................................................................................127
Vedlegg ................................................................................................................................................131
FORSKRIFT OM KRAV TIL BACHELORGRAD VED LUFTKRIGSSKOLEN........................................................131
NASJONAL RAMMEPLAN FOR BACHELOR I MILITÆRE STUDIER ................................................................133
KARAKTERSKALA FLYTREKAMP ...........................................................................................................139
5
Endringer
Dato for
endring
Referanse til endring
Endret av
30.06.14
Lagt inn undervisningsplan og fagplaner for andre studieår G Haugum
samt gjort små endringer i de innledende kapitlene i
studiehåndboken
15.01.15
Endringer i arbeidskrav og pensum modul 5 etter vedtak i
faglig styre
15.01.15
Endring i emner og pensum modul 5, engelsk etter vedtak A Langøigjelten
i faglig styre
26.06.15
Fagplaner for tredje studieår lagt inn
A Langøigjelten
A Langøigjelten
Innledning
Nyttige linker
Denne studiehåndboken beskriver all faglig
aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens
kull nr. 64 i perioden høsten 2013 til våren
2016. Det foretas en årlig revisjon samt mindre
justeringer underveis i skoleåret.
INTERNETT
Luftkrigsskolens nettsider
Luftforsvarets nettsider
Det gjennomføres et treårig bachelorprogram
med to ulike fagretninger: Luftkrigsskolens
bachelorprogram i militære studier: ledelse og
luftmakt, og Luftkrigsskolens bachelorprogram
i militære studier: ledelse, luftmakt og
teknologi. I tillegg gjennomfører Luftkrigsskolen
Forsvarets bachelorprogram i ledelse, logistikk
og ressursstyring i samarbeid med
Sjøkrigsskolen, og forskjellige bachelorstudier i
ingeniørfag i samarbeid med nasjonale
universitet og høyskoler.
Forsvarets nettsider
Lovdata
VEDLEGG
Forskrift til krav om bachelorgrad ved
Luftkrigsskolen
Nasjonal rammeplan for Bachelor i militære
studier
Luftkrigsskolen – Luftforsvarets høgskole
Luftkrigsskolen ble akkreditert under Lov om
universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-0115) 6. juni 2003. Luftkrigsskolen har noen
unntak fra loven, og disse tilpasningene er
beskrevet i en egen forskrift. Akkrediteringen
innebærer at Luftkrigsskolen er underlagt
Forskrift om grader og yrkesutdanninger,
beskyttet tittel og normert studietid ved
universiteter og høyskoler(FOR-2005-12-161574), og kan dermed gi følgende akademiske
grader til kadetter som oppfyller følgende krav:

Graden høgskolekandidat til kadetter som
graduerer fra en toårig utdanning (120
studiepoeng)

Graden bachelor i militære studier for
kadetter som graduerer fra en treårig
utdanning på 180 studiepoeng og som
oppfyller kravene som er beskrevet i
Forskrift om krav til bachelorgrad ved
Luftkrigsskolen (FOR 2006-09-11 nr.
1206).
7
Studiet ved Luftkrigsskolen
Studiets innhold og struktur
Studiet inneholder åtte fag som er modulbasert og tre gjennomgående fag som har avsluttende
evalueringer hvert studieår. Modulene er i innhold satt sammen slik at de gir en faglig progresjon i
utdanningsløpet. Det skal være en tydelig rød tråd mellom modul 2, 5 og 8, samt mellom 3,4 og 8, i
respektivt første-, andre- og tredjeavdeling.
Luftkrigsskolens førsteavdeling utgjør grunnplattformen for kadettene. Skoleåret har fokus på de
strategiske satsningsområdene luftmakt og ledelse, og grunnleggende fag som metode, engelsk og
idrett. Skoleåret er meget undervisningsintensivt og krever mye av kadettene. Fagene er godt
integrerte, og skoleåret er bygd opp som en selvstendig enhet. Skoleåret benyttes også som
kvalifiseringskurs for personell som har gjennomført annen komplett bachelorutdanning. Gjennomført
førsteavdeling (eller tidligere KS I) er en forutsetning for å få tildelt graden Bachelor i militære studier
fra Luftkrigsskolen.
Luftkrigsskolens andreavdeling er modulbasert, med fordypning innen luftmaktsstudier og
organisasjon og ledelse.
I høstsemesteret på tredjeavdeling skal kadettene gjennomføre fagutdanning ved Luftforsvarets
fagskoler. Dette skal sikre at alle kadettene har et godt faglig grunnlag for tjeneste innen sin våpenart
etter endt utdanning. Siste semester består av en praktisk rettet modul med fokus på planlegging og
ledelse av luftmilitære operasjoner. I løpet av tredje studieår skal kadettene også skrive og levere en
bacheloroppgave.
Offisersutvikling
Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes offisersidentitet, med særskilt fokus på de ferdigheter og
holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i
Luftforsvaret og Forsvaret. Dette gjøres gjennom all aktivitet ved skolen, både i de akademiske
fagene, øvelser, militære enkeltmannsferdigheter, prosjekter, egenstyrte kadettaktiviteter og ulike
sosiale arenaer. I utdannelsen inngår også militær tradisjon og kultur, muntlig fremstillingsevne og
skriftlig formidling. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvar for at offisersutvikling
finner sted (se eget punkt om refleksjon og veiledning).
Personlig utvikling
Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på kadettenes egenutvikling. Egenutviklingen skapes i
samspill mellom teori, praksis og refleksjon.
Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett, basert på sin selvinnsikt sette seg konkrete mål
for sin egen utvikling i kommende skoleår. Målene settes i samarbeid med lagsveileder i
førsteavdeling og kullsjef i andre- og tredjeavdeling, og skal nedskrives i en egenutviklingskontrakt.
Denne kontrakten skal være kjent for medkadetter og ansatte. Den enkelte kadett skal vurdere målets
relevans, og om målet er oppnådd underveis i studieåret og ved årsavslutning. Målene kan revideres i
løpet av skoleåret.
Kadettenes erfaring med egenutvikling beskrives i en leder- og egenutviklingsrapport som skal leveres
mot slutten av hvert skoleår. Rapportskrivingen baseres på et faglig fundament i lederskapsmodulene
på hvert årstrinn (modul 2, 5 og 8), og inngår formelt i disse modulene. Leder- og
egenutviklingsrapporten i første studieår (modul 2) teller 6 studiepoeng og vurderes med karakter. I
andre studieår (modul 5) teller rapporten 5 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. I tredje
studieår (modul 8) skriver kadettene en rapport som teller 3 studiepoeng og som vurderes med
bestått/ikke bestått, i tillegg skal kadettene holde et foredrag kalt “Min ledelsesfilosofi”, som teller 2
studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått.
Kullsjef, og lagsveileder i førsteavdeling, er sentrale for å gi kadettene veiledning når det gjelder faglig
og personlig utvikling. Egenutviklingsmål og rapporter er ikke målepunkter for karakter i militært
forhold, men er hjelpemidler til en systematisk egenutvikling.
Refleksjon og veiledning
Kontinuerlig og systematisk refleksjon og veiledning er sentrale element i den personlige utviklingen.
Dette gir kadettene mulighet til å øke sin selvinnsikt (bevissthet om egen påvirkning på andre og
andres påvirkning på en selv), sin etiske bevissthet og kulturforståelse.
Handlingskompetansemodellen legges til grunn for den enkeltes læring og utvikling (jfr.
skolereglement for Luftkrigsskolen) og skolens kullsjefer, øvrige ansatte og kadetter gir veiledning og
tilbakemelding på løsning av oppdrag og kadettens egen utvikling. Skolens ansatte og den enkelte
kadett (ved selvinnsikt) danner grunnlaget for at en bevisst utvikling kan skje. De øvrige kadettene er
også viktige bidragsytere til sine medkadetters utvikling.
Refleksjon og veiledning skal gjennomføres gjennom hele studietiden for personlig vekst. Det er derfor
avsatt tid til refleksjon og veiledning ved øvelser og prosjekter og etter hver modul. Gjennom refleksjon
skal kadetten sette tilegnet kunnskap og erfaring i kontekst av rollen som offiser. Veiledning er et
behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og foregår derfor også fortløpende på
kadettens og skolens initiativ. Veiledere tildeles når kadettene får muntlige og skriftlige oppgaver samt
i gjennomføring av pålagte prosjekter.
I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant
skolens ansatte. Lagsveilederne arbeider tett opp mot kullsjef for å skape en best mulig oversikt over
kadettene, samt å sikre en best mulig veiledning. I andre og tredje skoleår forventes det at kadettene
selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med
kullsjefen og fagansvarlige. Systematisk tilbakemelding om kadettenes utvikling ivaretas av kullsjef
gjennom faste samtaler. Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som
berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. I første skoleår gjennomføres ”bli kjent-”, ”midtveis-”
og årsavslutningssamtale. For de to påfølgende årene gjennomføres “midtveis-” og
årsavslutningssamtale. Gjennom disse samtalene skal kadetten meddeles sitt eget utviklingspotensial
i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret.
Militært forhold (MF) og evaluering: Kadettene gis skriftlige tilbakemeldinger på sin læring og sitt
utviklingspotensial i henhold til skolereglement for Luftkrigsskolen.
Obligatoriske innleveringer
Dersom en modul, eller et fag har obligatoriske innleveringer innebærer dette at kadetten må levere
disse for å få lov til å gå opp til eksamen. Dersom obligatoriske innleveringer ikke leveres blir kadetten
ikke oppmeldt til eksamen, og stryker i det aktuelle faget/modulen.
Særegne emner
Militær tradisjon og kultur
Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen, og erfaringer med militære tradisjoner og kultur,
deriblant: sluttet orden, kårdereglement, flagg og fanereglement, paradeoppstillinger, 8. maimarkering, høytidsmarkeringer (inkl. kransenedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og
ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling osv.
Kullsjef utarbeider plan for gjennomføring.
Mangfold i Forsvaret – genderperspektiv
Mangfold handler om å ha en variert personellsammensetning med hensyn til både synlige og
usynlige forskjeller. Synlig mangfold refererer til variabler som kjønn, etnisitet, alder og fysiske evner.
Usynlige variabler viser til faktorer som utdanning, erfaringer, seksuell orientering, religion, tankesett,
kompetanse, sosial eller geografisk bakgrunn. Mangfold, forskjellighet og variasjon er en forutsetning
for kompetansebredden og tilpasningsevnen som er nødvendig i moderne kunnskapsorganisasjoner
og for virksomheter som skal operere i en verden som endrer seg hurtigere enn tidligere. Det er også
en forutsetning for at et høyteknologisk forsvar skal mestre komplekse situasjoner, oppgaver og
utfordringer.
Forsvaret har siden 2010 hatt et særskilt fokus på forståelsen av gender og genderperspektivet. Dette
har sin bakgrunn i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 og de forpliktelser denne innebærer.
Internasjonale operasjoner øker behovet for flere ulike og utfyllende genderperspektiv og et mangfold i
9
alle deler av Forsvaret. Mangfoldet vil øke situasjonsforståelse og motvirke kulturell blindhet i møte
med andre samfunn og fremmede kulturer. Mangfolds- og genderperspektivet er derfor en viktig og
gjennomgående del av undervisningen ved Luftkrigsskolen. Mangfolds- og genderperspektivet
implementeres i flere øvelser og modulene ved Luftkrigsskolen.
Holdninger, etikk og ledelse (HEL)
Forsvarssektoren er en viktig samfunnsaktør, og forvalter store materielle, menneskelige og
økonomiske ressurser. Samfunnet må ha tillit til at disse ressursene brukes til fellesskapets beste. Det
er viktig at alle medarbeidere i forsvarssektoren løser sine arbeidsoppgaver på en slik måte at det
bidrar til at tilliten i våre omgivelser, både ute og hjemme, opprettholdes. Alle ledere og medarbeidere
skal ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å håndtere etiske utfordringer. Det er derfor et fokus
på holdninger, etikk og ledelse i undervisningen ved Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolen skal bidra til å
utvikle kadettene som kulturbærere og gode rollemodeller i Forsvaret, slik at de kan bidra til å utvikle
en god organisasjonskultur ved avdeling.
Jus – Krigens folkerett
Undervisningen i jus (inkludert krigens folkerett) skal være et integrert og gjennomgående element i
hele krigsskoleutdanningen, både i den teoretiske og den praktiske delen (øvelser). Målet er å gi
kadettene nødvendig kunnskap om de rettsregler som regulerer militær maktanvendelse, blant annet i
henhold til de krav NATO stiller til offiserer i STANAG 2449, Annex D. Dette inkluderer blant annet
kunnskap om vilkårene for bruk av militær luftmakt (jus ad bellum); herunder menneskerettigheter og
intervensjon med eller uten FN-mandat samt territorialrett, suverenitetshevdelse og retten til
selvforsvar. I tillegg inkluderer dette kunnskap om regler for opptreden i krig (jus in bello), herunder
kunnskap om regler som gjelder for bruk av makt i selvforsvar og angrep, målvalg (targeting), valg av
stridsmetoder og våpen, bruk av Rules of Engagement (ROE), særskilt beskyttede personer og
objekter, fangebehandling og offiserers ansvar.
Kadettene skal kunne anvende reglene i praksis for å sikre at luftoperasjoner planlegges og
gjennomføres innenfor det rettslige rammeverket.
Muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling
Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige og skriftlige fremstillingsevne.
Konkret gjennomfører kadettene appeller i første- og andreavdeling, i tillegg blir kadettene utfordret på
mange arenaer i de fleste fag.
Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studiet publiserer minimum en artikkel på
Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig
relevant artikkel i JetSet. Denne kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske skriftlige oppgavene fra
en av modulene.
Kullsjef har det koordinerende ansvar for appellene, og skal utfordre samt oppmuntre kadettene til
skriftlig formidling.
Egenstyrte kadettaktiviteter
Kadettene er ansvarlige for drift av Kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle
aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Kadettaktivitetene er egenstyrte,
og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling.
Luftkrigsskolen har en utdanningsmodell som kombinerer teoretisk undervisning med praktiske
oppgaver. Herunder øvelser og refleksjon, veiledning og oppfølging. Dette måles gjennom kontinuerlig
oppfølging av tildelte veiledere samt øvingsstaben for øvelsene. Alle øvelsene har innarbeidet fast
refleksjon underveis og et miniseminar etter øvelsen, hvor veileder bidrar inn i læringsprosessen for
den enkelte og i gruppen som helhet.
Hensikten med å gjennomføre prosjekter er i tillegg til prosjektets konkrete mål, å gi kadettene trening
i og kunnskap om å arbeide i grupper. Videre lede grupper, utvikle samarbeidsformer, planlegge og
iverksette et pålagt oppdrag. Kadettene vil i løpet av de tre årene, hovedsakelig i 2. avdeling, være
10
ansvarlig for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av ulike prosjekter ved skolen. Kadettene vil
også være deltakere på prosjekter som gjennomføres av andre klassetrinn, avhengig av prosjektets
art og tidsfasing.
Kadettene i prosjektgruppen tildeles en veileder/prosjektansvarlig som følger prosjektet.
Prosjektgruppen måles i forhold til planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Det skal leveres to
rapporter, hver på 3-4 sider. Den ene rapporten skal være en erfaringsrapport om den tekniske
gjennomføringen av prosjektet, og den andre rapporten skal være en læringsrapport som har fokus på
gruppens interaksjon og prosesser. Den siste rapporten kan fremstilles muntlig for kullet, i den hensikt
å dele erfaringene internt med alle. Prosjektrapportene vurderes av veileder/prosjektansvarlig.
Gjennomføring av særegne emner og kadettaktiviteter
Første skoleår
Kadettene ved førsteavdeling vil i samarbeid med kadettene ved andreavdeling planlegge og
gjennomføre ulike arrangementer og seremonier som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer
Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike
seremonier.
Kadettene ved førsteavdeling planlegger, organiserer og arrangerer Luftkrigsskolens høstsoare. Dette
skal gi trening og innføring i å jobbe med et prosjekt, gi innsikt i Luftkrigsskolens og Luftforsvarets
tradisjoner, stil og etikette samt bidra til kadettutveksling med andre krigsskoler.
Kadettene skal i løpet av første studieår gjennomføre et rekrutteringsoppdrag i sitt lokalsamfunn, i
samråd med rekrutteringsoffiser og VPV. Oppdraget skal, såfremt det er mulig, gjennomføres ved den
ungdomsskole eller videregående skole kadetten selv har vært elev ved, og skal gi
lederskapsmessige utfordringer enten i form av foredrag/orientering om utdanningsmuligheter i
Forsvaret eller bidrag som veileder i VPVs konsept for rekruttering, eksempelvis teambuilding med
Forsvaret (TMF).
I tillegg skal kadettene i førsteavdeling gjennomføre 8.mai-arrangementet, som planlegges av
andreavdeling.
Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å utvikle den
muntlige fremstillingsevnen samt utvikle trygghet og trening i å presentere et budskap for et større
publikum.
Jus: Kadettene gis en oversikt over hele rammeverket: menneskerettigheter, jus ad bellum, jus in bello
og territorial rett.
Øvelser: Det gjennomføres en øvelse "Referanse" i forbindelse med skoleoppstart, og en øvelse
"Gruppeutvikling" og øvelse "Ledelse i operativt miljø" i forbindelse med modul 2. I tillegg
gjennomføres det en vinterøvelse.
Andre skoleår
I andre skoleår skal kadettene, etter en introduksjon til prosjektarbeid (i regi av modul 5-ansvarlig),
planlegge, organisere og gjennomføre følgende prosjekter: Flytrekamp, kreftaksjon, graduasjonsball
og ICCS. I tillegg skal kadettene ved andreavdeling planlegge 8.mai-arrangementet, som
gjennomføres av førsteavdeling. Modul 5-ansvarlig vil i samråd med kullsjef og oppnevnte
prosjektoffiserer støtte kadettene.
Kadettene ved andreavdeling vil i samarbeid med kadettene ved førsteavdeling planlegge og
gjennomføre ulike arrangementer som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen
som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier.
Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å videreutvikle den
muntlige fremstillingsevnen og å utvikle enda større grad av trygghet og trening i å presentere et
budskap for et større publikum.
På slutten av andreavdeling skal kadettene delta på og være med på å arrangere studietur. Turen skal
sementere kunnskaper fra modul 4 og 5, i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape
forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer og gi inspirasjon
til utvikling av eget lederskap.
11
Jus: Kadettene skal tilegne seg mer spesifikk kunnskap om det rettslige rammeverket for
luftoperasjoner, med særlig vekt på vilkårene for bruk av luftmakt og reglene for hva luftmakten kan
rettes mot (targeting).
Kadettene ved andreavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse
med aktiviteter i førsteavdeling.
Øvelser: På grunn av at kullsammensetningen endres vesentlig andre skoleår, arrangerer kullsjef
øvelse "Læringsmiljø" over to til tre dager i forbindelse med oppstarten av skoleåret. I tillegg
gjennomføres øvelse "Innsikt" som en del av modul 4, og øvelse "Luftmilitær organisasjon" som en del
av modul 5.
Tredje skoleår
Det gjennomføres et forvaltningskurs/”peacetime survival”. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir
best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter endt utdanning ved
Luftkrigsskolen. Kurset skal ha et grunnleggende fokus på FIF/SAP, ”linjelederkurs” med spesiell vekt
på godkjenning av arbeidstid og reise samt ATM som er relevant opp mot dette. Det vil også bli gitt en
generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens
Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen har sammen med
Sessvollmoen ansvaret for gjennomføringen.
Jus: Hovedfokuset i tredje skoleår ligger på praktisk anvendelsen av regelverket i luftoperasjoner,
herunder bruk av Rules of Engagement (ROE).
Øvelser: I forbindelse med modul 8 gjennomføres det en rekke øvelser, hvor den mest omfattende er
øvelse "Grid Falcon".
Kadettene ved tredjeavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse
med aktiviteter i førsteavdeling.
12
Gjennomføring av fag og moduler
Første studieår
Kjennskapskurs
Semester
Ferdigheter
1
i militære
disipliner
Modul
1
Metode
(7 sp)
Semester
2
Modul 2
Modul 3 Luftmakt Idrett
Ledelse og
Engelsk
og
og
mestring (8 sp) sikkerhetspolitikk trening
individ og
(22 sp)
(4 sp)
gruppe (19 sp)
Andre studieår
Semester
3
Ferdigheter
Modul 4 Militærmakt og luftmakt - teori og
i militære
anvendelse (27 sp)
disipliner
Semester Modul 5 Ledelse av organisasjon
4
(20 sp)
Engelsk
(3 sp)
Modul 1
BachelorMetode
Engelsk
oppgave
Statistikk
(3 sp)
(oppstart)
(3 sp)
Idrett
og
trening
(4 sp)
Tredje studieår
Semester
5
Modul 6 Fagutdanning
(25 sp)
Idrett
og
Modul
trening
1
(4 sp) Metode
(5 sp)
Semester
6
Engelsk
(3 sp)
Modul 8 Ledelse av
luftmilitære operasjoner
(16 sp)
13
Modul 7
Bacheloroppgave
(7 sp)
Ferdigheter i
militære
disipliner
Gjennomgående fag og moduler
I bachelorutdanningen er fagene idrett og trening, engelsk og metode fag som er gjennomgående ved
at de går over alle tre studieårene.
Modul 1 – Metode (15 studiepoeng)
Modulen skal gi en innføring i vitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske
tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk fagtradisjon,
samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap
innen matematikk og statistikk.
Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige
modulene fra enkle diskusjoner og framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen
skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige
modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne
grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid.
Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner:
 Emne 1: Vitenskapsteori og stabsmetodikk (4 studiepoeng) – Gjennomføres i første studieår.
 Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng) – Gjennomføres i første studieår.
 Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng) – Gjennomføres i andre studieår.
 Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng) – Gjennomføres i tredje studieår.
 Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) – Gjennomføres i tredje studieår.
Engelsk (17 studiepoeng)
Det overordnede målet for faget engelsk er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive
militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både
formidle kunnskap om hvordan engelsk brukes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner,
og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling.
Målsetting
Hensikten med engelskopplæringen ved Luftkrigsskolen er å utvikle kunnskaper, ferdigheter og
kompetanse som innebærer at Luftforsvarets offiserer kan
A: delta med utbytte og bidra aktivt i militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk
B: drive og administrere militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk
C: med frimodighet og på en forbilledlig måte lede militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk.
Luftkrigsskolen forutsetter at alle offiserer etter endt utdanning har hatt et læringsutbytte som gjør at
de besitter de egenskaper som er nødvendige for å fungere på nivå A.
Luftkrigsskolen forventer at et stort flertall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et
læringsutbytte som gjør at de kan løse de oppgaver som er beskrevet under B.
Luftkrigsskolen har et uttrykt ønske om at et visst antall av offiserene etter endt utdanning kan
dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan gå inn i den rollen som er beskrevet som nivå C.
Overordnede læringsmål
Offiserene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør
at de kan anvende engelsk til å:

gjøre rede for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner

analysere og drøfte taktiske, operasjonelle og strategiske termer og begreper

lede og veilede kolleger og undergitte på en hensiktsmessig måte

kommunisere effektivt oppover, nedover og sidelengs i en militær organisasjon

delta i stabsarbeid og utføre operasjonsplanlegging

diskutere kulturelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige utfordringer knyttet til
allianser og områder der Luftforsvaret opererer

framstå som gode ambassadører for Luftforsvaret i alle sammenhenger der engelsk benyttes
Engelsk er et gjennomgående fag i utdanningen og er strukturert på følgende måte:
Engelsk første studieår (8 studiepoeng)
Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME).
Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær
virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar
utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og
tilstreber å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og
organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner.
Parallelt med undervisningen i BME drives det praktiske øvelser som skal stimulere til
ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse,
skriveferdighet og taleferdighet
Engelsk andre studieår, modul 4 (3 studiepoeng)
Hovedvekten ligger her på leseforståelse og skriveferdighet. Stoffet man skal arbeide med skal så
langt det språkpedagogisk hensiktsmessig hentes fra pensum i modul 4, Militærmakt og luftmakt –
teori og anvendelse
Engelsk andre studieår, modul 5 (3 studiepoeng)
I vårsemesteret i andre skoleår gjennomføres engelskfaget sammen med modul 5, Ledelse av
organisasjon. Engelsk setter fokus på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng:
diskusjon og argumentasjon.
Engelsk tredje studieår, modul 8 (3 studiepoeng)
Engelskundervisningen i tredje studieår i vårsemesteret skal utvikle evnen til å anvende engelsk under
planlegging og utførelse av operasjoner og er integrert med modul 8, Ledelse av luftmilitære
operasjoner. Det gis her en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som i tråd med
språkpedagogisk tradisjon benevnes English for Special Purpose (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster
er i denne sammenhengen internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief
og presentasjoner.
Militær idrett og trening (12 studiepoeng)
Faget militær idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i og, forståelse for fagets plass i
Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket.
Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen
til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Det er i tillegg et mål å utvikle
fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av
offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig
kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang
aktiv livsstil.
Idrett og trening er gjennomgående for alle de tre studieårene, og faget er strukturert på følgende
måte:

Første studieår: De fleste timer er styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at
den enkelte kadett kan finne "sin" idrett og inspirasjon til å utvikle seg på et eller flere områder.

Andre studieår: Det legges i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk
undervisning.

Tredje studieår: 5. semester gjennomføres ute på avdeling med større grad av egentrening og
månedlig treningsrapportering. Her skal kadetten evaluere aktuell avdelings perspektiv med
de begrensninger og muligheter tjenesten gir med tanke på å utvikle den militære trenings- og
15
prestasjonskultur.
Kadettene skal levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved
Luftkrigsskolen. Innleveringene er obligatoriske.
Militære ferdigheter
Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor er økt
fokus på enkeltmannsferdigheter riktig og viktig for våre kadetter. Gjennom faget ferdigheter i militære
disipliner (FIM) vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand
til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Det gjennomføres hvert år utdanning
innen enkeltmannsferdigheter, gjennom FIM, med tre uker på første- og andreavdeling samt en uke
ved tredjeavdeling.
Utover FIM, får kadettene ved Luftkrigsskolen utviklet sine militære ferdigheter gjennom øvelser (som
gjennomføres i forbindelse med ulike moduler), årlig ICCS, skytetrening og militære idretter (i regi
idrettskontoret).
Mål og hensikt med øvelsesaktiviteten ved Luftkrigsskolen utvikles i samarbeid mellom øvings- og
kadettavdelingen og de respektive moduleiere. Øvelsene skal, hvor mulig, søke å gi kadettene
militære ferdighetsutfordringer i tillegg til de aktuelle mål for modulene. Minst en øvelse gjennomføres
på vinterstid og en på sommerstid, i tillegg skal minimum en øvelse gjennomføres i en luftoperativ
setting. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten.
Alle øvelser er obligatoriske. Det kreves at kadetten har et tilfredsstillende læringsutbytte (i henhold til
øvingsordren) av vinterøvelsen (modul 2) og øvelse «Grid Falcon» (modul 8) for å bestå de respektive
modulene. Alle øvelser skal ha klart definerte læringsmål og krav. Om det er tvil om kadetten har nådd
øvelsens læringsmål skal saken behandles i skoleråd. Skolerådet baserer sin beslutning på grunnlag
av en vurdering gitt av øvingsansvarlig og kullsjef.
Undervisningen er fordelt slik gjennom utdanningsløpet:
Første studieår:

Kadettene gjennomfører militær nærkamp, pistolskyting, skyting med håndvåpen (HK 416) og
stridsteknikk over tre uker.

Grunntreningen fra FIM videreføres og inkluderes i øvelse ”Referanse” ifb. skoleoppstart og
øvelse ”Ledelse i operativt miljø” vinterstid ifb. modul 2.
Andre studieår:

Kadettene gjennomfører repetisjon av ferdigheter fra førsteavdeling, sanitet (First Responder),
eskortetjeneste og Counter Improvised Explosive Device (C-IED) over tre uker.
Tredje studieår:

Det gjennomføres skyting over en uke, som har som formål å sertifisere kadettene som lokal
skyteinstruktør.
16
Moduler i første studieår
Modul 2: Ledelse og mestring – Individ og gruppe (19 studiepoeng)
Modul 2 skal gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner.
Modulen skal blant annet tilføre kadettene kunnskaper om sammenhengene mellom psykiske, fysiske,
sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap, og kunnskaper om menneskelig samhandling og
gruppeutvikling, stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelsen av offisersyrket.
Kadettene skal i løpet av modulen få innsikt i sine individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser
og leder i en militær organisasjon og bli bevisst betydningen av holdninger, normer og verdier for
utøvelsen av militært lederskap. Modulen skal gi kadettene militær profesjonsforståelse, herunder
forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse samt kunnskap om kulturelle forutsetninger og
utfordringer for ledelse i en militær kontekst.
Det legges opp til fire øvelser i løpet av modul 2. Disse øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske
arenaene i første studieår. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse
gjennomføres det en refleksjonsfase/miniseminar, der fokus rettes mot hendelsesforløpet og
prosessrelaterte emner.
Modulen omfatter følgende emner og øvelser:

Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner

Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse

Øvelse "Referanse"

Øvelse "Gruppeutvikling"

Øvelse "Vinter"

Øvelse "Ledelse i operativt miljø"

Dagsøvelser innen stressbevissthet
Modul 3: Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22 studiepoeng)
Modulen skal gi kadettene kunnskap om, og forståelse for, de politiske institusjoner og de
beslutningsprosesser som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal
utøve sin profesjon innenfor. Modulen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale
sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene som en ramme for innsikt i de
sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet har stått og står overfor.
Videre skal modulen gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser.
Gjennom studiet av emner i internasjonal politikk, skal kadettene gis kunnskap om internasjonale
konflikter, og militærmakten og luftmaktens rolle i løsningen av disse. Faget skal gi forståelse for de
forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt, og de samfunnsmessige forhold
militærmakten virker innenfor. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil derfor
stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret.
17
Moduler i andre studieår
Modul 4: Luftmakt og luftoperasjoner – teori og anvendelse (29 studiepoeng)
Modulen skal gi kadettene kunnskaper om moderne luftmakt spesielt og militærmakt generelt.
Kadettene skal også tilegne seg kunnskaper om de politiske, samfunnsmessige og teknologiske
forhold som former utviklingen og bruken av militærmakt og luftmakt, i verden og i Norge. Modulen
bygger videre på modul 3.
Modulen skal gi kadettene en helhetsforståelse for hvordan militær makt anvendes og virker som et av
flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. Dette gjøres gjennom et historisk og teoretisk studium
av militærmakt og luftmakt. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra
med, legger modulen hovedvekt på bruken av luftmakt. Kadettene skal imidlertid også gis kunnskap
om land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Modulen skal gi kadettene innsikt i
teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning. Evnen til å sette disse inn
i en større samfunnsmessig sammenheng skal utvikles, herunder maktanvendelsens virkning i ulike
kulturelle sammenhenger. Det skal også utvikles kunnskap om og holdninger til de rettslige og
politiske begrensninger som settes til anvendelsen av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal
settes inn i en grunnleggende forståelse for kommando- og kontrollproblematikk. Modulen skal videre
gi kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekk, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen.
Modulen omfatter følgende emner:

Emne 1. Luftmaktsteori og begrepsapparat

Emne 2. Case-studier av moderne luftkrig

Emne 3. Luftmakt i praksis – Øvelse “Innsikt”

Emne 4. Krigsbegrepet og militærteori

Emne 5. Luftmakt i Norge og i nordområdene

Emne 6. Luftmakt i fremtiden

Emne 7. Luftmakt og teknologi

Emne 8. GILs Luftmaktseminar
Modul 5: Ledelse av luftmilitære organisasjoner (21 studiepoeng)
Modulen skal gi økt helhetsforståelse og handlingskompetanse når det gjelder å utvikle og lede
enheter i Forsvaret. Dette innebærer mellom annet innsikt i de krefter og dilemmaer som virker i
organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og
hensiktsmessig ressursforvaltning til virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret.
Hensikten med modulen er å gi kadettene forståelse for styring og ledelse av organisasjoner i praksis
samt innsikt i ulike metoder og teorier for å utforske og analysere organisasjoner. I modulen
kombineres forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer
(øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med øvelser, case og prosjektarbeid vil kadettene gis et betydelig
ansvar knyttet til både planlegging, gjennomføring og erfaringslæring.
Modulen omfatter følgende emner og øvelser:

Emne 1: Organisasjonsforståelse i teori og praksis

Emne 2: Ledelse av organisasjon

Emne 3: Virksomhetsstyring

Øvelse “Læringsmiljø”

Øvelse “Luftmilitær organisasjon”
18
Moduler i tredje studieår
Modul 6: Fagutdanning og refleksjon over luftmilitær praksis (25 studiepoeng)
I høstsemesteret på tredje studieår skal kadettene gjennomføre fagutdanning innenfor det
tjenestefeltet de hører til: baseforsvar, luftvern, kontroll og varsling, mission support, flyoperativ og
teknisk bransje. Målet med fagutdanningen er å sikre at alle kadetter som uteksamineres fra
Luftkrigsskolen har et godt faglig grunnlag for lederstillinger innen sitt tjenestefelt etter endt utdanning.
Det faglige innholdet i fagutdanningssemesteret bestemmes av den enkelte fagskole i tett samarbeid
med Luftkrigsskolen. Fagutdanningen vil gjennomføres følgende steder: Baseforsvarstaktisk skole,
Luftverntaktisk skole, Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole og Luftforsvarets tekniske skole.
Fagutdanning innen mission support utarbeides som et individuelt utdanningsopplegg for den enkelte
kadett i samarbeid med Luftforsvarets utdanningsavdeling og Luftoperativt inspektorat. Fagutdanning
for flyoperativt personell bestemmes av Luftoperativt inspektorat.
Ledelse er et gjennomgående element i utdanningen ved Luftkrigsskolen, og kadettene vil derfor få
muligheten til å utvikle seg som ledere i løpet av fagutdanningen. Utviklingsprosessen drives gjennom
at kadettene skal bruke den teoretiske kunnskapen de har tilegnet seg ved Luftkrigsskolen til å
analysere utviklingsområder for seg selv og den bransjen de tjenestegjør ved. Gjennom å skrive
refleksjonsnotater i løpet av fagutdanningen skal kadettene identifisere og begrunne hensiktsmessige
endringstiltak hos seg selv og i egen bransje som vil bidra til økt stridsevne. Kullsjef ved
Luftkrigsskolen vil veilede kadettene i dette arbeidet.
Modul 7: Bacheloroppgave (10 studiepoeng)
Bacheloroppgaven skal bidra til å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi
den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for
Luftforsvaret. Bacheloroppgaven er tenkt som en praktisk øvelse i et selvstendig forskningsarbeid.
Hensikten med å skrive en bacheloroppgave som et individuelt selvstendig arbeid, er å utvikle
kadettens fremstillingsevne, selvstendige analytiske tenkning og vurdering.
Modul 8: Ledelse av luftmilitære operasjoner (16 studiepoeng)
Hovedhensikten med modul 8 er å gi kadettene en arena der kunnskap fra alle tidligere moduler kan
anvendes for å øke forståelsen for ledelse av luftmilitære operasjoner. Samtidig skal kadettene gis et
relevant innblikk i luftmilitære utfordringer og gis muligheten til å sette dette inn i sin fremtidige rolle
som offiser og leder i Luftforsvaret. Modul 8 skal ha hovedfokus på luftmilitære operasjoner, men skal
også gi innsikt i ledelse i en fellesoperativ kontekst.
I dette ligger teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær maktanvendelse,
beslutningsdilemma og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Modulen skal samtidig gi kadettene
kunnskap om de nyeste operative konsepter i det norske Forsvaret, som Nettverksbasert forsvar
(NbF), Effektbaserte operasjoner (EBO) og Luftforsvarets M2N konsept. Kadettene skal også tilføres
kunnskap om sentrale NATO-konsepter og prosedyrer, samt om etterretningstjeneste.
Samlet skal kadettene gis metodisk, teoretisk og praktisk kunnskap som skal anvendes til å planlegge
og gjennomføre et detasjement som ledd av en større kampanje/øvelse. I dette skal det gis anledning
til anvendelse av kunnskap om bruk og ledelse av luftstridsmidler samt bransjemessig og individuell
kompetanse. Modulen omfatter følgende emner:

Emne 1. Strategisk nivå – Rammeverk og ledelse

Emne 2. Operasjonelt nivå – Planlegging av luftmilitære operasjoner

Emne 3. Taktisk nivå – Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag

Emne 4. Refleksjon/oppsummering
19
Undervisningsplan – Første studieår
Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret.
For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter,
omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder.
Undervisningsplan LKSK kull 64, skoleåret 2013/2014:
Fag
Start
Slutt
Tentativ
timeford
eling
Tenta
tivt
Antall
uker
Modul 1, emne 1
3 sept
10 sept
28
1
Ingen eksamen. Innlevering av
metodeoppgaver underveis i studiet
2 jan
16 jan
32
2
Gruppebasert eksamen (48 t), som skal
skrives som en stabsstudie. Gjennomføres
medio januar 2014
7 okt
11 april
64
16
1. Skoleeksamen medio april 2014, 3 timer
24 aug
30 mai
232
29
1. Individuell hjemmeeksamen (48 t) (emne
1), leveres ultimo mai 2014
Samfunnsvitens
kapelig teori
Modul 1, emne 1
Stabsmetodikk
Modul 1, emne 2
Eksamensdato
Matematikk
Modul 2
2. Skriftlig leder- og egenutviklingsrapport,
leveres primo mai 2014 (emne 1)
3. Muntlig eksamen primo juni 2014, (emne
2)
Modul 3
16 sept
30 mai
200
25
1. Skoleeksamen, 6 timer, medio desember
2013
2. Individuell hjemmeeksamen (48 t) medio
mai 2014
3. Muntlig eksamen ultimo mai 2014
Idrett og trening
2 sept
30 mai
136
34
1. Eksamensrapport, innlevering medio mai
2013
2. Flytrekamp
Engelsk
9 sept
30 mai
174
29
20
1. Skoleeksamen består av en lytteprøve på
1 time og skriftlig eksamen, oversettelse
og essay på 5 timer. Gjennomføres medio
mai 2013
Basistimeplan 1 avd (kull 64) 16 sept – 4 okt
og 22 april – 30 mai:
Mandag
Basistimeplan 1 avd (kull 64) 7 okt – 11 april:
Mandag
0800-0840
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
0800-0840
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
0845-0925
’’
0845-0925
’’
0935-1015
’’
0935-1015
’’
1020-1100
’’
1020-1100
’’
1230-1310
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1230-1310
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1315-1355
’’
1315-1355
’’
1405-1445
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1405-1445
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1450-1530
’’
1450-1530
’’
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
’’
Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl
Engelsk A kl
0800-0840
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
0845-0925
’’
Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl
Engelsk A kl
1020-1100
1230-1310
’’
Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl
Engelsk B kl
1315-1355
’’
1315-1355
’’
1405-1445
Selvstudium
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
Tirsdag
0800-0840
0845-0925
0935-1015
1020-1100
Tirsdag
Onsdag
0935-1015
1230-1310
’’
Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl
Engelsk B kl
Onsdag
0800-0840
Selvstudium
0845-0925
Selvstudium
0935-1015
Selvstudium
1020-1100
Selvstudium
1230-1310
Til skolens disp
1315-1355
Til skolens disp
1405-1445
Til skolens disp
1450-1530
Til skolens disp
Torsdag
0800-0840
Matematikk B kl/Selvstudium A kl
0845-0925
’’
0935-1015
Matematikk A kl/Selvstudium B kl
1020-1100
’’
1230-1310
Til skolens disp
1315-1355
Til skolens disp
1405-1445
Til skolens disp
1450-1530
Til skolens disp
Torsdag
0800-0840
Ledelse individ/gruppe
0845-0925
’’
0935-1015
’’
1020-1100
’’
1230-1310
’’
1315-1355
’’
1405-1445
’’
1450-1530
’’
Fredag
0800-0840
Til skolens disp
0845-0925
Til skolens disp
0935-1015
Engelsk A kl/Idrett og trening B kl
1020-1100
’’
1230-1310
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1315-1355
’’
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
0800-0840
Ledelse individ/gruppe
0845-0925
’’
0935-1015
’’
1020-1100
’’
1230-1310
’’
1315-1355
’’
1405-1445
’’
1450-1530
’’
Fredag
0800-0840
Matematikk
0845-0925
’’
0935-1015
Engelsk A kl/Idrett og trening B kl
1020-1100
’’
1230-1310
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1315-1355
’’
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
Modul 1 emne 1 gjennomføres tentativt i uke 37 og 38.
Tidsbruk avklares i samarbeid med kullsjef og de øvrige
modulansvarlige
Fagplaner – Første studieår
Modul 1 – Metode
Modulansvarlig:
Studieår
Antall
studiepoeng:
Andre
opplysninger:
Førsteamanuensis
Hilde Fjellvær
2013-2014
15
Faget er
gjennomgående
Målsetting
Modulen skal gi en innføring i samfunnsvitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De
metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk
fagtradisjon, samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende
kunnskap innen matematikk og statistikk.
Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige
modulene fra enkle diskusjoner og framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen
skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige
modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne
grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid.
Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner:
 Emne 1: Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk (4 studiepoeng)
 Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng)
 Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng)
 Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng)
 Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng)
Læringsmål
Kunnskaper:
Etter gjennomført modul har kadetten:
 kjennskap til sentrale begrep som brukes i ulike forskningsløp, metodiske prinsipper som er
felles og særegen for en historisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig fagtradisjon
 kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer
 kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger slik det praktiseres i ulike
forskningstradisjoner
 kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy
 kunnskap om stabsstudien som verktøy med vekt på ordreskriving, belysende og
løsningsorientert stabsstudie og operativ planlegging
 grunnleggende kunnskap i matematikk
 kunnskap i statistikk som samfunnsvitenskapelig verktøy
Ferdigheter
Etter gjennomført modul kan kadetten:
 reflektere over den metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig
litteratur





anvende den metodiske kunnskapen til kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige
arbeider i de øvrige modulene
finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser
anvende matematisk kunnskap som grunnlag for studier innen økonomi, teknologi,
operasjonsanalyse og statistikk som praktisk analytisk verktøy
anvende de ulike arbeidsteknikkene og presentasjonsformene for stabsstudien som verktøy i
ordrer, analyser, anbefalinger og operasjonsanalyser
tolke statistiske fremstillinger samt fremskaffe og anvende statistisk materiale i egne
undersøkelser
Generell kompetanse
Den utdannede kadett:
 har forståelse for de etiske krav som stilles til forskning
 har en metodisk forståelse for faglige prosjekt og planlegge luftoperativ virksomhet alene og i
team
 kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger og utøvelsen av offisersyrket
både skriftlig og muntlig
Modul 1, emne 1 – Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk
Delemne: Samfunnsvitenskapelig teori (2 studiepoeng)
Emneansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre
opplysninger:
Førsteamanuensis
Hilde Fjellvær
Kull 64, 2013-2014
2
Målsetting
Læringsmål
Kunnskaper:
Etter gjennomført delemne har kadetten:
 kjennskap til grunnleggende begrep og metodiske prinsipper innen samfunnsvitenskapelig
forskning
 kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer
 kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger slik det praktiseres i ulike
forskningstradisjoner
 kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy
Ferdigheter
Etter gjennomført delemne kan kadetten:
 reflektere over metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig litteratur
 i grunnleggende grad beskrive metodiske tilnærminger i egne arbeider
 forstå betydningen av metodisk kunnskap for kritisk lesing, refleksjon og produksjon av
skriftlige arbeider i de øvrige modulene
 finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser
Generell kompetanse
Den utdannede kadett:
 har forståelse for etiske krav til forskning
 har en metodisk forståelse for faglige prosjekt
23

kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger
Emner








Sentrale begrep innen forskningsforløpet, blant annet teori, empiri, kvalitative og kvantitative
metoder
Særegenheter og likheter innen samfunnsvitenskapelig og historisk metodetradisjon
Sammenhengen mellom problemstilling, metode og teori i empirisk forskning
Bruk av kilder, og vitenskapelig redelighet og etterprøvbarhet
Krav til innhold, struktur og språk i skriftlige framstillinger
Bruk av bibliotek
Bruk av IT
Studieteknikk
Gjennomføring
Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og
kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger.
Eksamen
Samfunnsvitenskapelig teori og metode: for å få godkjent dette emnet kreves at kadetten består en
skriftlig innlevering og en metodeoppgave. Den skriftlige innleveringen er del av den endelige
metodeoppgaven. Kurset vektes 2 studiepoeng.
Pensum
Thuren, Torsten et. al. (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk,
kapitlene 1-15 s. 9-132.
Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser (3.utg.). Kristiansand:
HøyskoleForlaget. Kapitlene 3-6.
Totalt sideantall: 191
Delemne: Stabsmetodikk (2 studiepoeng)
Emneansvarlig:
Kull og studieår
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
ENO
Kull 64, 20132014
2
Emner
 Forskjellige analytiske metoder
 Stabsstudiens oppbygging
 Belysende og løsningsorientert stabsstudie
Gjennomføring
Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner/ -arbeider og
kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger.
Eksamen
En gruppebasert eksamen over 48 timer, som skal skrives som en stabsstudie. Oppgavetekst samt
orientering om grad og omfang av veiledning, vil bli gitt av faglærerne. Besvarelsen evalueres som
bestått/ikke bestått og gis 2 studiepoeng.
24
Pensum
Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s.
95-143 (48 sider)
25
Modul 1, emne 2 – Naturvitenskapelig metode, matematikk
Emneansvarlig:
Førsteamanuensis
Karl Selanger
Kull og studieår:
Kull 64, 2013-2014
Antall studiepoeng
3
Andre opplysninger:
Målsetting
Kadettene skal få en felles plattform med grunnleggende kunnskap og ferdigheter i matematikk.
Temaene er tilpasset kadettens videre studier og offiserens lederjobb med ulike utfordringer innen
økonomi, teknologi, personell, operasjonsanalyse, samfunnsvitenskap og statistikk. Anvendelser
knyttes til relevante problemstillinger innen Luftforsvaret, og det legges vekt på forståelse og metodikk.
Kadettene skal også gis kompetanse i metodisk analyse. Matematikkens systematikk og stringente
språk skal utvikle praktisk analytisk kompetanse samt evne til abstrahering og presis formulering.
Matematikk inngår også som en del av den allmenndannelse Luftkrigsskolen vil gi kadettene.
Offisersutvikling integreres således i matematikkundervisningen både gjennom den faglige
innretningen og kravet til kadettene om at de gjennom samarbeid skal gjøre hverandre gode.
Gjennomføring
Emnet undervises over 2 semester og undervisningen vil foregå i klasserom. Undervisningsopplegget
inkluderer problemløsing og oppgavegjennomgåing, samt selvstudium av teori og øving i
oppgaveløsing. En øving til hvert hovedemne utdeles med fasit og kan leveres for retting innen en
dato fastsatt etter nærmere avtale. Tre skriftlige tester inngår i undervisningstiden. Testene er ikke
obligatoriske og gis en veiledende evaluering av faglærer.
Emner
Kurset gir grunnleggende innføring og trening i:









Lineær algebra
Ligninger
Grafisk avbildning
Funksjoner: Sinus, eksponential, logaritme
Asymptoter
Geometri, areal og volum
Vektorer
Derivasjon, endringsbeskrivelse
Integrering
Eksamen
3 timer skriftlig eksamen med karakter A – F.
Pensum
Oldervoll, T., et al. 2003: SINUS matematikk forkurs for ingeniørutdanning og maritime høgskole. Kap,
1, 2, 3, 4.1-3, 4.7-8, 5.3-4, 6.5-8, 7.1-2, 7.5-7, 8.1-3, 8.7, 9.1-2, 9.4, 9.8-9, 10.1, 10.3-4, 11.1-5, 11.7,
15.1-3, 16.1-3
Selanger, Karl. 2009: Parabel, polynom av 2. grad. Vektorer. Notat. 21 s.
Til sammen 246 sider inkl. eksempler, ekskl. kalkulatorinstruksjon.
26
Modul 2 – Ledelse og mestring – individ og gruppe
Modulansvarlig:
Førsteamanuensis
Kristian Firing
Kull og studieår:
Kull 64, 2013-2014
Antall studiepoeng:
19
Andre opplysninger:
Målsetting
Målet med lederutviklingen er å realisere den enkeltes lederpotensial slik at det kommer til uttrykk i
møte med andre. Modulen bygger på autentisk ledelse, der vi gjennom introspeksjon utvikler den
enkeltes bevisstgjøring og evne til regulering, der målet er å utvikle ledere som balanserer
relasjonskompetansen og handlingskompetanse for å løse oppdrag i relasjon til andre.
Hovedhensikten med modul 2 er å utvikle kadettenes kompetanse til å lede og ivareta seg selv og
grupper i militære operasjoner i fred, krise og krig.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført modulen skal kadettene:
 kunne forstå og regulere seg selv gjennom bruk av selvoppfatnings- og identitetsbegreper
 ha innsikt i stressteori, herunder stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier
 ha innsikt i gruppepsykologi i relasjon til ulike situasjoner
 ha innsikt i organisasjonsnivået, herunder struktur og kultur, og dennes betydning for ledelse
 ha innsikt i pedagogikk, herunder veilednings- motivasjons– og læringsteorier
 ha innsikt i lederteorier og militær oppdragsbasert ledelse
 ha innsikt i etiske teorier, rettferdig krig og kulturforståelse
 ha innsikt i krigens folkerett og operasjonell rett
Ferdighet
Etter å ha fullført modulen skal kadettene:
 kunne gjennomføre oppdrag på individ– og gruppenivå i situasjoner preget av stress
 kunne anvende kunnskap om krigens folkerett og operasjonell rett til å ta beslutninger i
situasjoner preget av juridiske og moralske dilemma
 kunne gjennomføre refleksjonsprosesser, herunder loggskriving, veiledning og kollegastøtte
Generell kompetanse
Etter å ha fullført modulen skal kadettene:
 kunne lede seg selv og grupper i stressrelaterte situasjoner, løse oppdraget og ivareta
personellet
 kunne ivareta seg selv og personellet etter operasjoner gjennom kollegastøtte
 kunne integrere etisk og juridisk forsvarlige handlinger og holdninger under operasjoner og i
organisasjoner
Gjennomføring
Modulen gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Innsikt i teoretisk begreper
gir kadettene briller og språk til å fortolke virkeligheten med. Praktisk trening i form av øvelser, der
kadettene møter situasjoner, bringer kadettene til vippepunktet der ubalansen gjør at de både kan
miste seg selv og oppdage seg selv. Refleksjon, både loggskriving og veiledning, gjennomføres for å
skape mening, herunder konstruere erfaring av opplevelsen. Intensjonen er at denne tredelte
27
tilnærmingen vil skape en helhet i læringen, og utvikle handlingskompetanse for å løse militære
oppdrag.
Emner i modulen
Modulen omfatter følgende emner og øvelser:

Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner (15 studiepoeng).

Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse (4 studiepoeng).

Øvelser som tverrfaglige aktiviteter.
Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner
Hensikten er å utvikle mestring i de ulike roller man blir satt til å utøve som offiser. Emnet skal gi
kadettene innsikt i selvoppfatning, identitet og personlighet som menneske og leder. Sentralt står
kunnskap om emosjonelle og kognitive prosesser i møte med "den andre" og seg selv. Emnet skal gi
innsikt i de prosesser og faktorer som påvirker utvikling, motivering og effektivitet i grupper. Videre
skal emnet gi innsikt, kunnskap og bevissthet om menneskelige reaksjoner, herunder stress og
mestringsprosesser, i en militær kontekst.
Delemner

Selvoppfatning, identitet og personlighet

Jungiansk type index (JTI)

Læringsteori

Refleksjon, veiledning og loggskriving

Helhetlig debrifing/Kollegastøtte

Kommunikasjon

Motivasjonsteori

Utvikling av grupper (FIRO-modellen)

Sosial identitetsteori, lydighet og konformitet

Operativ beslutningstaking

Stress, stressreaksjoner og mestringsstrategier

Affektbevissthet og affektregulering

Å ta liv i tjeneste

Autentisk ledelse

Ledelse i militær kontekst
Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse
Emnet skal gi grunnleggende kjennskap til etisk metode og de viktigste normative teoriene, med
spesiell vekt på forholdet mellom etikk og militærmakt. Emnet skal også gi grunnleggende kjennskap
til regler for opptreden i krig (jus in bello) og operasjonell rett, samt regler knyttet til utøvelse av militær
politimyndighet og disiplinærrett. Hensikten er å skape trygge og robuste offiserer som evner å opptre
etisk og juridisk forsvarlig i organisasjoner og under operasjoner. Dette gjøres best med en
kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og ferdighetstrening.
Delemner
 HEL (Holdning, etikk og ledelse), Forsvarets verdigrunnlag og Forsvarets kjerneverdier
 Etikk, luftmakt og militær ledelse

Etisk tenkning og profesjonsetikk

Forsvarets samfunnsmessige legitimitet
28

Forholdet mellom soldatkultur og krigerkultur

Rettferdig krig-tradisjonen

Moralsk robusthet og moralsk refleksjonsevne

Tverrkulturelle utfordringer

Forvaltningsetikk

Mening, skyld og skam

Mytologi, menneskesyn og virkelighetsforståelse

Krigens folkerett (jus in bello) og operasjonell rett

Militær politimyndighet og disiplinærrett
Øvelser som tverrfaglige aktiviteter
Det legges opp til fire større øvelser av ca. en ukes varighet i løpet av Modul 2, og øvelsene utgjør
hovedtyngden av de praktiske arenaene ved førsteavdeling. I tillegg kommer 2 til 4 dagsøvelser spredt
utover i modulen. Etter hver øvelse gjennomføres en refleksjonsfase/miniseminar, hvor fokus rettes
mot hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner. Refleksjon står sentralt i læringsprosessen, og
gjennom øvelsene vil kadettene få teoretisk og praktisk erfaring med loggskriving og veiledning.
Øvelsene er obligatoriske og en viktig del av de praktiske arenaene i utdanningen, og kan ikke velges
bort. Imidlertid vil det være individuelle tilnærminger innenfor de enkelte øvelsene og praksisarenaer
som det må tas hensyn til. Ved fravær fra øvelser vil Luftkrigsskolen vurdere behov for ny deltakelse i
hvert enkelt tilfelle. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett.

Øvelse "Referanse" har til hensikt å starte ulike lærings- og refleksjonsprosessene, både
individuelt og i gruppe, og vil således gi kadettene en felles referanseramme for videre
lederutvikling. Kadettene blir introdusert for skolens pedagogiske filosofi, hvor lederutvikling og
læring er tuftet på samspillet mellom teori, praksis og refleksjon. Den enkelte skal bli kjent med
egne kapasiteter under fysisk belastning, og forstå problemløsning og beslutninger i ulike
situasjoner. Videre skal den enkelte bli kjent med dynamikken som utspiller seg i en gruppe og
hvordan dette påvirker motivasjon og samarbeidet under oppdragsløsning. Det vil rettes fokus mot
lederrollen under krevende fysiske forhold, og hvordan løse et oppdrag og nå et mål. Mål for
øvelse "Referanse":
 Kadettene skal kunne anvende skriving og veiledning i refleksjon for egen læring.
 Kunne anvende militære ferdigheter under praktisk oppdragsløsning.
 Kunne lede små grupper i oppdragsløsning.

Øvelse "Gruppeutvikling" har til hensikt å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om
gruppeutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen og lederatferd. Dette er en øvelse med
individuelle og grupperelaterte prosesser med fokus på hvordan mellommenneskelige relasjoner
påvirker oppgaveløsning og beslutning. Det teoretiske fundamentet bygger på anerkjent forskning
og metodikk innenfor gruppedynamikk og teamprosesser. Under denne øvelsen er refleksjonen
overveiende prosessbasert, noe som stiller ekstra krav til veiledernes forberedelse og
kompetanse. Mål for øvelse "Gruppeutvikling":
 Kadettene skal kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger, for å forstå mellommenneskelige
relasjoner i utøvelsen av ledelse.
 Kunne anvende teori om gruppeutvikling for å forstå egen og andre gruppers
modenhetsnivå.

Øvelse "Vinter" har til hensikt å øke kunnskap og ferdigheter om gjennomføring av militære
oppdrag i kaldt klima. Øvelsen bygger videre på den praksis kadettene allerede har om emnet,
samt at de viderefører tidligere erfaringer inn i vinterøvelsen. Treningen skal inneholde
elementer av overlevelsestrening med tanke på de vanskelige klimatiske forhold i Norge.
Videre skal kadettene trene evnen til å planlegge samt gjennomføre en militær øvelse, med
tilhørende ordregang og fokus på sikkerhet. Ved siden av å få erfaring med planlegging og
ledelse av en militær øvelse, vil de også styrke kunnskapen om ledelse av undergitt personell.
Gjennom å utføre dette i vinterfjellet med få ressurser, vil øvelsen også gi verdifull mulighet for
29
personlig utvikling og mestring av vanskelige klimatiske forhold. Det vil videre rettes fokus
mot lederrollen under krevende fysiske forhold, og hvordan løse et oppdrag og nå et mål. Mål
for øvelse "Vinter":
 Kadettene skal kunne anvende kunnskap om vinterdisipliner, for å ta vare på seg selv
og underlagt personell, samt drive militære operasjoner i kaldt klima.
 Kunne lede operasjoner under klimatisk, geografisk og operative krevende forhold
utenfor fast infrastruktur
 Kunne planlegge og lede tjeneste i vinterdisipliner med underlagt personell.

Øvelse "Ledelse i operativt miljø" skal gi kadettene en kompleks arena hvor de kan omsette
teori til praktisk handling. Kadettene skal videreføre elementene rundt planlegging og ledelse av
en militær øvelse fra tidligere. Kompleksiteten økes ved denne øvelsen gjennom å etablere et
eget scenario med en kulturell kontekst, samtidig som kadettene skal håndtere et pågående
oppdrag. Dette for å synliggjøre de kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær
kontekst. Øvelsen vil være en arena for praktisk trening av lederskap under skiftende
forutsetninger og stress. Kadettene skal se sammenhenger mellom psykiske, fysiske, sosiale og
etiske faktorer i utøvelsen av sitt lederskap, samtidig som de forstår betydningen av verdier for
utøvelsen av militært lederskap. Videre vil øvelsen, gjennom refleksjon, ha til hensikt å øke
kadettenes bevissthet om egne affekter og mestringsstrategier, og på den måten utvikle
kadettenes kapasitet som individ, medarbeider og leder. Øvelsen skal ha et luftmilitært perspektiv
som fokuserer på relevante utfordringer for Luftforsvaret i dagens militære kontekst. Dette
innebærer trening på drift av operasjonsrom og operativ beslutningstaking. Mål for øvelse
"Ledelse i operativt miljø":
 Kadettene skal kunne kjenne til egne stressorer og reaksjoner, og kunne anvende
ulike mestringsstrategier
 Kadettene skal kunne lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder
kunne organisere vakthold og nærforsvar
 Kadettene skal kunne anvende kunnskap om kulturelle, etiske og juridiske dilemma
knyttet til en militær internasjonal operasjon
 Kadettene skal kunne lede operasjoner under operativt krevende forhold.

Dagsøvelser innen "Stressbevissthet" har til hensikt å gi kadettene økt bevissthet knyttet til egne
og andres mønstre og grenser ved stressrelaterte situasjoner. Øvingsmomentene skal gi
erfaringer på reaksjoner og håndtering av stressituasjoner for den enkelte, gjennom stress- og
mestringsteori og praktisk aktivitet. Øvingsmomentene vil være varierte for å treffe de individuelle
forskjellene. Felles vil være en stram regi på dagen med «organisert» refleksjon, hvor
synliggjøring av stressor, reaksjonsformer samt mestringsstrategier står sentralt. Mål for
dagsøvelsene:
 Kadettene skal kunne være bevisst egne stressorer og reaksjoner
 Kadettene skal kunne være bevisst og anvende ulike mestringsstrategier
Eksamen
 Emne 1 evalueres ved:


Obligatoriske arbeidskrav underveis, herunder føring av loggbok og skriving av papers.
Paperene må være innlevert for å få gå opp til eksamen.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 48 timer, gjennomføres i slutten av høstsemesteret.
Besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 20%, gir 6 studiepoeng og evalueres med
bokstavkarakter A-F.

Individuell leder- og egenutviklingsrapport, utlevers i september og innleveres i slutten av
vårsemesteret. Besvarelsen skal være på 5000 ord +/- 20%, gir 9 studiepoeng og
evalueres med bokstavkarakter A-F.
Emne 2 evalueres i en muntlig presentasjon/foredrag av et selvvalgt og på forhånd godkjent
emne. Tidsramme for presentasjonen er 10 – 15 min, med påfølgende diskusjon. Den
gjennomføres i vårsemesteret, gir 4 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F.
30
Pensum
Pensum emne 1 – Selvledelse, gruppeutvikling, ledelse og mestring under stress.
 Clegg, S., Kornberger, M. & Pitsis, T. (2011): Managing & Organizations: An Introduction to
Theory and Practice. London: Sage Publications. Kap 1. (40s)
 Eid, J. & Johnsen B.H. (2005): Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, 6, 8, 9,
10,13, 17. (150s)

Firing, K. Hellemsvik, K.& Haarberg, J. (2007): Kryssild. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.
Kapittel 8, 10. (35 s)

Flin, R. (1996): Sitting in the Hot Seat. Chichester: John Wiley & Sons. Kap 4. (36 s)

Forsvarsstaben (2007): Forsvarets Felleoperative Doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarsstaben. Kapittel
4, 6. (40 s)

Grossman, D (1996): On Killing, Back Bay Books. section I, III – IV. (87 s)

Moldjord, C. Arntzen, A. Firing, K. Solberg, O A. & Laberg, J C (2007): Liv og lære i operative
miljøer. Tøffe menn gråter! Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 8, 9, 10, 17, 19. (96 s)

Moldjord, C. Nordvik, H. & Gravråkmo, A (2005): Militær ledelse og den menneskelige faktoren,
Trondheim: Tapir forlag. Kapittel 3, 7, 13, 14 (80 s)

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005): Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og
læring. Oslo: Universitetsforlaget AS. Kap 1-3. (175s)

Tveiten, S. (2002): Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1,2. (100s)
Kompendium modul 2, emne 1

Bartone, P. T., Snook, S. A., Forsythe, G. B., Lewis, P., & Bullis, R. C. (2007): “Psychosocial
development and leader performance of military officer cadets”, Leadership Quarterly, 18(5), 490504 (15 s)

Gardner, W. L., Avolio, B. J., Luthans, F., May, D. R., & Walumbwa, F. O. (2005): “Can you see
the real me? A self-based model of authentic leader and follower development”. Leadership
Quarterly, 16(3), 343-372 (30 s)

Firing, K., Karlsdottir, R., & Laberg, J. C. (2011): “Identity in situation: Differences between police
and military”. Tidsskriftet FoU i praksis, 5(1), 9-28.

Scutz, W. (1998): FIRO: A Three Dimensional Theory of Interpersonal Behaviour. Muir Beach,
Calif.: Will Schutz Associates (13 s)

Solberg, O. A. (1998) Emosjonell Debriefing. Kompendium Luftkrigsskolen. (20 s)
Pensum emne 2 – Militæretikk, krigens folkerett og ledelse

Forsvarsdepartementet (2009): Holdninger, etikk og ledelse. Revidert handlingsplan for
forsvarssektoren for perioden 2009–2012, Oslo: Forsvarsdepartementet. (20 s.)

Johansen, S. R., Staib J.T. (2009): “Regler i krig”, Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal
Akademisk, s. 163 - 215 (52 s)

Lunde, N. T. og Mæland, Bård (red) (2005): Militæretikk, Trondheim: Tapir forlag (190 s)
Kompendium modul 2, emne 2

Bellamy, A.J. (2006): Just Wars. From Cicero to Iraq. Cambridge: Polity Press, kap 6 (19 s)

French, S (2003): The Code of the Warrior. Exploring Warrior Values Past and Present. Lanham:
Rowman & Littlefield. kap 1 (17 s)

Olsen, O. K. (2005): ”Mellom svik og moral – den vanskelege danninga. Om moral som
militærpedagogisk utfordring”, PACEM, årg. 8 (nr. 2) (16 s)

Olsen, O. K. (2011): ”Den som sover, synder ei: En studie av hvordan mangel på søvn påvirker
offiserers evne til moralsk tenkning”, PACEM, årg 14 (nr 2) (14 s)
31

Ydstebø, P (2009): ”Kriger eller soldat? Strategiens krav til den militære profesjon” i Edström, H.,
Lunde, N. T., og Matlary, J. H. (red) (2009): Krigerkultur i en fredsnasjon. Oslo: Abstrakt forlag (25
s)
Totalt sider pensum: 1350.
32
Modul 3 – Luftmakt
Modulansvarlig:
Kaptein Steinar
Sanderød
Kull og skoleår:
Kull 64, 3013-2014
Antall studiepoeng:
22
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Målsetting
Modul 3 skal gi kunnskap om og forståelse for militærmakten og luftmakten som redskap for å
fremme, understøtte og forsvare politiske interesser og mål. Studiet tar sitt utgangspunkt i sentrale
politiske og krigshistoriske utviklingstrekk de siste hundre år, der luftmaktens utvikling, teori og praksis
står i sentrum. I dette ligger de politiske, samfunnsmessige, teknologiske og folkerettslige
sammenhengene luftmakten anvendes innenfor, og de virkningene maktmidlet gir. Modulen skal
videre gi kunnskap om Luftforsvarets utvikling, organisering, oppgaver og doktriner. Denne
kunnskapen skal danne et faglig fundament for evnen til å forstå bruken av luftmakt.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført modulen skal kadettene:
 ha kunnskap om internasjonale aktører, systemer, interesser og virkemidler
 ha kunnskap om norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk og Norges forhold til sentrale
internasjonale aktører gjennom det siste hundre år
 ha kunnskap om norske beslutningsprosesser og spesielt de som angår forsvarsspørsmål
 ha kunnskap om militærmaktens anvendelse i kriger og konflikter og luftmaktens
begrepsapparat, teorier og doktriner
 ha kunnskap om Luftforsvarets historie, kapasiteter og roller
 ha kunnskap om det folkerettslige rammeverket som regulerer staters rett til bruk av
militærmakt (Jus ad bellum)
 ha kunnskap om forholdet mellom teknologi og krigføring
Ferdigheter
Etter å ha fullført modulen skal kadettene:
 kunne bruke kunnskapen de har tilegnet seg om luftmakt i kriger og konflikter på praktiske og
teoretiske problemstillinger innenfor sitt eget fagfelt
 kunne bruke kunnskapen de har tilegnet seg om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk på
praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor sitt eget fagfelt
 kunne anvende kunnskap om luftmakt og sikkerhetspolitikk for å foreta begrunnede valg i de
deler av den luftmilitære virksomhet kadetten selv er en del av på et etisk og folkerettslig
forsvarlig grunnlag
 kunne gjenkjenne teorier og tilnærmingsmåter når de leser, vurderer og velger ut relevant
faglitteratur til egne undersøkelser og presentasjoner
Generell kompetanse
Etter å ha fullført modulen skal kadettene:
 kunne formidle kunnskap om luftmakt som et sikkerhetspolitisk virkemiddel muntlig og skriftlig
 kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i den luftmilitære virksomheten de selv er
en del av på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag
 kunne anvende kunnskapen for å fremme egne synspunkter og erfaringer i grupper for å bidra
til problemløsning og utvikling av god praksis
33
Gjennomføring
Modulen gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppeoppgaver, styrte
diskusjonsgrupper, skriftlige arbeider, ekskursjoner, seminarer, kadettpresentasjoner og praktiske
caser.
Arbeidskrav og eksamen
Obligatorisk innlevering av et skriftlig arbeid hvert semester.
Tre evalueringspunkter i modulen (alle må bestås):
1. Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer) i slutten av første semester, vektes 30%.
2. Individuell 48 timers hjemmeeksamen i slutten av andre semester, vektes 40%.
3. Individuell muntlig eksamen i slutten av andre semester, vektes 30%.
Det gis en samlet karakter i modulen.
Pensum
Boyle, Kevin og Simonsen, Sigmund (2004): “Human Security, Human Rights and Disarmament.”
UNIDIR Disarmament Forum, s. 5-14 (9 sider).
Boot, Max (2006): War Meade New, Technology, Warfare, and the Course of History. New York:
Gotham Books, s 196-204, 295-306, 419-473 (samlet 73 sider).
Buckley, John (1999): Air Power in the Age of Total War. Bloomington: Indiana University Press, 1-21,
198-222 (45 sider).
Børresen, Jacob et al. (2004): Allianseforsvar i endring, 1970-2000 [Norsk forsvarshistorie, bind 5].
Bergen: Eide forlag, s. 11-236, 371-385 (samlet 172 sider).
Duvsete, Svein (2004): Kalde krigere og barmhjertige samaritaner. [Bind 3 av Luftforsvarets Historie].
Oslo: Gyldendal, s. 256-278, 379-382, (samlet 25 sider).
Dyndal-Knutsen (2012): Exit Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23 – 86, del 2: s. 129 – 137, s.
186 – 211, s. 252 – 271. (samlet 113 sider).
Espenes, Øistein og Naastad, Nils E. (1999): “Luftforsvaret – et flerbruksverktøy for den kalde krigen?”
Luftkrigsskolens skriftserie, vol 1 (22 sider)
Forsvarets Høgskole/ Forsvarets Stabsskole (2013): Norsk manual i krigens folkerett. Oslo: MerkurTrykk AS, Kapittel 1 (21 sider)
Forsvarets Stabsskole (2002): Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets
Overkommando, s. 13-94 (81 sider)
Hanssen, Gro Sandkjær et al. (2005): Politikk og demokrati: En innføring i stats- og
kommunalkunnskap (1. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, s. 57-66, og s. 96-122 (samlet 34
sider).
Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom (2001): Total krig, nøytralitet og politisk splittelse, 1905-1940 [Norsk
forsvarshistorie, bind 3]. Bergen: Eide forlag, s. 11-14, 29-33, 68-80, 126-318, 326-330 (samlet 146
sider).
Johansen, Sigrid R. og Staib, Jacob T. (2009): Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk
Forlag, s. 81 – 107, 127-163 (samlet 61 sider).
Johansson, Alf W. (1988): Europas Krig. Stockholm: Tiden Förlag, s 11-23 (12 sider).
Knutsen, Torbjørn (2004): ”Amerikas fire fremtider.” Internasjonal politikk 62 (3), s. 303-322 (20 sider)
Nye, Joseph S. and Welch, David A. (2011) Understanding Global Conflict and Cooperation – an
Introduction to Theory and History (8th ed.). New York: Longman, s. 71-324 (233 sider).
34
Naastad, Nils E. (2006): “Luftmaktens utviklingslinjer.” Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 22 (4), s. 393415 (22 sider).
Naastad, Nils E. (1993): “Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet?” Norsk Militært Tidsskrift 163 (10),
s. 3-9 (5 sider)
Olsen, John Andreas (2010): A History of Air Warfare. Washington D.C: Potomac Books (samlet 250
sider).
Part I (1914 – 1945): s. 3 - 52
Part II (1945 – 1990): s. 81 – 155
Part III (1990 – 2000): s. 175 – 252
Part IV (2000 – 2006): s. 253 – 278
Part V (Perspectives): s. 325 - 350
Riste, Olav (1991): ”Isolasjonisme og Stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905-1990.”
Forsvarsstudier (3), s. 4-45 (40 sider).
Ruud, M og Ulfstein, G. (2006): Innføring i folkerett. Oslo: Universitetsforlaget, s. 233-248 (15 sider).
Skogrand, Kjetil (2004): Alliert i krig og fred, 1940-1970 [Norsk forsvarshistorie, bind 4]. Bergen: Eide
forlag, s. 11-52, 156-290, 324-330, 338-377 (samlet 154 sider).
Totalt sider pensum:1553 s.
35
Engelsk første studieår
Fagansvarlig:
Kull og studieår:
Antall
studiepoeng:
Andre
opplysninger:
Høgskolelektor Einar Tore
Larssen
Kull 64, 2013-2014
8
Målsetting
Hensikten med Engelsk første studieår er å gi kadettene et språklig grunnlag som gjør at de på rimelig
korrekt engelsk kan redegjøre for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kunnskaper som innebærer at de:
 behersker reglene for det engelske språkets morfologi, syntaks, ortografi og uttale

har utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for militære
operasjoner på engelsk
Ferdighet
Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg ferdigheter som innebærer at de:
 kan synliggjøre i praksis at de kan anvende den ervervede kunnskap til å redegjøre for
militære operasjoner på engelsk, skriftlig og muntlig
Generell kompetanse
Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kompetanse som innebærer at de:
 viser evne til å omgås andre i ulike situasjoner der engelsk benyttes
Gjennomføring
Engelsk Første Studieår omfatter to emner: Språklære og Basic Military English.
Språklære:
Studieåret starter med et kort kurs i praktisk grammatikk der fokus er rettet mot språklige forhold som
erfaringsmessig faller vanskelige for nordmenn. Kurset gjennomføres som en kombinasjon av
miniforelesninger og tilrettelagte praktiske øvelser. Kurset avsluttes med en informativ test som gir
individuell tilbakemelding.
Basic Military English:
Hovedvekten det første året ligger på Basic Military English. Med dette forstås et studium av hvordan
engelsk språk kan brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det
taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg konflikter fra 1939 og
fram til i dag, der militærmakt har kommet til anvendelse. Hensikten er å formidle og utvikle relevant
språkkunnskap som kan anvendes til å redegjøre for personell og organisasjon, våpen og teknologi,
planlegging og ledelse, taktikk og operasjoner.
Parallelt med kunnskapsformidlingen drives det praktiske øvelser som skal stimulere til
ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse,
skriveferdighet og taleferdighet.
Eksamen
Ved studieårets avslutning skal kadettene ved eksamen kunne dokumentere et læringsutbytte som
viser at de kan anvende engelsk til å redegjøre for hovedtrekkene i hvordan en gitt militær operasjon
planlegges, ledes og utføres.
Skoleeksamen er på 8 studiepoeng, har en varighet på seks timer og består av tre delprøver:
 Lytteprøve

Skriftlig oversettelse fra norsk til engelsk
36

Skriftlig essay over et pensumrelatert tema
Prøven i lytteforståelse gjennomføres etter reglement for muntlig eksamen. Prøvene i oversettelse og
essay gjennomføres etter reglement for skriftlig eksamen. Alle prøvene er likeverdige og må bestås.
Lytteprøven gjennomføres uten hjelpemidler. Ved prøvene i oversettelse og essay har kadettene
adgang til å bruke engelsk-engelsk ordbok. De tre eksamensdelene vektlegges likt og det blir satt én
samlet karakter.
Pensum
Pensum for emnet Basic Military English utgjør 8 studiepoeng, pensum er på ca. 540 tekstsider.
Litteraturlista er todelt og består av kortere tekster av taktisk og teknologisk art samlet i et
kompendium (Tactical and Technological Compendium: TTC ) samt utvalgte kapitler av fem
referanseverk som vil gi oversikt og dypere forståelse (Reference Reading: RR ).
UNIT 1: War and Peace
Main focus: The language we need to discuss how wars begin and how they end.
Context chosen: The Outbreak of the Second World War, 1939-40.
Type of battle: Invasion.
TTC:
Bishop, A.C., and MacNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II: Day by Day. London: Amber,
p. 10
Hauge, A. (1978): Kampene I Norge, Bind 1, ”The Campaign in Norway”. Oslo: Dreyer, pp 254-267
Kersaudy, F. (1990): Norway 1940. London: Collins, Chapter 4: “The Longest Day”, pp. 67-80.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp.74, 76, 77, 79.
RR:
Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 40-51
UNIT 2: Fall Gelb
Main focus: The language we need to discuss manoeuvre warfare.
Context chosen: The German offensive in the West, May-June 1940.
Type of battle: Land battle.
TTC:
Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press,
“Dunkirk” pp. 71-74, “Eben Emaël” pp. 75-76 and “Sedan” pp. 139-142.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 80, 85, 87, 89, 92,
98.
Mrazek, J.E. (1970): The Fall of Eben Emaël. London: Robert Hale, “Opening the Road to Dunkirk” pp.
87-92.
RR:
Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 54-87
UNIT 3: The Battle of Britain
Main focus: The language we need to discuss offensive and defensive air operations.
Context chosen: England, July-October 1940.
Type of battle: Air battle.
TTC:
Bishop, A.C. and McNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II, Day by Day. London: Amber,
pp. 30-33.
Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press,
“Battle of Britain” pp. 42-45.
Deighton, L. and Hastings, M. (1990): Battle of Britain. London: Penguin, pp. 96, 101, 110-111, 141,
151.
Dundas, Hugh. (1998): Flying Start. London: Century Hutchinson, pp. 32-35.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 115, 121, 720-721.
Parsons, I. (1975): Purnell’s History Special, The War in the Air, 1939-1945. London: Salamander
Books, pp. 12 - 14
RR:
37
Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 88-102
UNIT 4: The Battle of the Atlantic
Main focus: The language we need to discuss naval and maritime operations.
Context chosen: The North Atlantic 1939-43.
Type of battle: Sea battle.
TTC:
Forester, C.S. (1959): pp. 1, 5-13, 43-45, 73-74, 82-83, 93-97, 117-118
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 31, 40, 63, 192,
225, 272, 287, 341, 393, 403, 730-732, 734-735, 736-737.
RR:
Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp.103-123
UNIT 5: Comeback
Main focus: The language we need to discuss combined operations.
Context chosen: Normandy and the Netherlands, June-September 1944.
Type of battle: Sea and airborne invasion and airborne battle.
TTC:
Graver, B.D. & Hoyle, K.J.T. (1967): English Studies Series 5, “Arnhem-The Post Mortem”. London,
Oxford University Press, pp. 79-82.
Man, J. (1994): The Penguin Atlas of D-Day and the Normandy Campaign. London: Penguin, pp. 3337, 46-54.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 523, 528, 530,
538, 543, 547, 555, 565-567.
Wilmot, C. (1952): The Struggle for Europe. London: Collins. pp. 498-528.
RR:
Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp.369-395 & 436-439
UNIT 6: Striking from the Skies
Main focus: The language we need to discuss bombing.
Context chosen: WW II bombing campaigns from the London Blitz to Nagasaki 1940 -1945.
Type of battle: Offensive use of air power from the tactical level and upwards
TTC:
Encyclopedia Britannica (2008): “Manhattan Project”, pp. 1-2.
Harvey, M. (1992): The Allied Bomber War, 1939-45. Turnbridge Welles, Spellmount, pp. 134-136,
143-147, 195-197,
Ray, J. (1996): The Night Blitz 1940-41. London: Arms & Armour, pp. 150-158
Sullivan, J.J. (2003): Air Support for Patton’s Third Army. New York: Mac Farland, pp. 42-50
Wainstock, D.D. (1996): The Decision to Drop the Atomic Bomb. Westport: Praeger, pp. 83-87, 9093,121-124.
RR:
Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 415-447 & 574-585
UNIT 7: Renaissance and Survival
Main focus: The language we need to discuss missiles.
Context chosen: Middle East 1973.
Type of battle: Ground-to-air, air-to-ground, air-to-air, tank and anti-tank.
TTC:
Sunday Times Insight Team (1975): The Yom Kippur War. London: André Deutsch Limited, pp. 1-2,
133-147, 154-172, 184-189, 289-298
RR:
Dunstan, S. (2007): The Yom Kippur War –The Arab-Israeli War of 1973. Oxford: Osprey Publishing,
pp.7-15.
UNIT 8: Sailing to Port Stanley
38
Main focus: The language we need to discuss long-range power projection.
Context chosen: The Falklands 1982.
Type of battle: Sea, air and land.
TTC:
Sunday Times Insight Team, eds. (1983): The Falklands War, The Full Story. London: Sphere Books
Ltd., pp. 151-167
RR:
Anderson, D. (2002): The Falklands War 1982. Oxford: Osprey Publishing, pp. 7-40, 49-55, 69-71
UNIT 9: Before the Rain and After
Main focus: The language we need to discuss political disintegration and ethnic cleansing
Context chosen: former Yugoslavia 1991-99.
Type of battle: Civil war and international intervention
TTC:
Finlan, A. (2004): The Collapse of Yugoslavia. Oxford: Osprey Publishing, pp. 7-18, 26-55.
RR:
Judah, T. (2008): Kosovo, What Everyone Needs to Know, New York: OUP, pp. 75-92
Totalt sider pensum: 540 s.
39
Idrett og trening
Fagansvarlig:
Major Øystein Sæther
Studieår:
2013-2014
Antall studiepoeng:
12
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Faget er gj.gående med
4 st.p. pr. studieår.
Målsetting
Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets
virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til
menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg
selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner.
Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene
skal utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring med å utvikle egen
prestasjonsevne innen militære og sivile ferdigheter.
I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk
yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell
idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som
fører til en livslang aktiv livsstil.
Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på
læring gjennom praktisk trening.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført faget skal kadetten:



ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger
ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner
ha kjennskap til naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver i
faget
Ferdighet
Etter å ha fullført faget skal kadetten:









kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter
ha ferdigheter i å bruke og behandle både militære og sivile ski
ha ferdigheter i militær flytrekamp og feltløp
ha ferdigheter i å drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både
innendørs og utendørs i ulike tjenestemessige forhold
ha ferdigheter i å bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4
ha ferdigheter i å gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til
skolen
ha ferdigheter i å gjennomføre skolemesterskapene; Orientering,”Luftkrigsskoleløpet” og 10
km langrenn klassisk stil
ha ferdigheter i å beherske turn og nærkamp
ha ferdigheter i å beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
40
Generell kompetanse
Etter å ha fullført faget skal kadetten ha:



innsikt i positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form
innsikt i treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike
ervervet både fysisk og mental robusthet til å kunne lede og trene andre i den hensikt å øke
den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling
Gjennomføring
Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I
første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den
enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre
studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I
tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor
det er stor grad av egentrening.
I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved
Luftkrigsskolen, i den hensikt å bevisstgjøre kadetten om sin egen treningspraksis satt i et teoretisk
perspektiv. Innleveringen av treningsrapportene er obligatorisk. Det vil bli gitt tilbakemeldinger på
utvalgte treningsrapporter og ved behov.
I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt,
med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Kadetten får innsikt i og kunnskap om aktuell
idrettsforskning og nye bevegelsesformer.
I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres.
Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement.
Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen
av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med
lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet.
I forbindelse med implementering av ny GOU kan det forekomme endringer i fagplanen.
Emner i modulen
Faget er tematisk strukturert i tre emner:
1. Kropp og energi
2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
3. Militær ferdighetstrening og militær idrett
Kropp og energi
Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne,
og består av følgende delemner:



Fysisk form og fysisk aktivitet
Kvantitet og kvalitet
Evaluering – test og opplevelse
Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om
menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår:


Regler og frihet
Turn og nærkamp
41


Deler og helheter
Lukkede og åpne ferdigheter
Militær ferdighetstrening og militær idrett
Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt
og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår:





Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
Langrenn og bruk av ski i Forsvaret
Flytrekamp og feltløp
Uteaktivitet og inneaktivitet
Undervisning, instruksjon og øvelser; herunder kadettinstruksjoner
Eksamen
Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår:


To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst og vår (2 studiepoeng), hvor den beste
er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp
En individuell skriftlig eksamensrapport i vårsemesteret (2 studiepoeng). Kadettene skal levere
alle månedsrapportene sammen med årsrapporten.
Pensum
BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp). 8 sider.
Hallén, J., Ronglan, L. T. (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. 50 sider.
Gjerset, A., Haugen, K. & Holmstad, P. (2006): Treningslære. 558 sider.
Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)”. 15 sider.
Totalt sider pensum: 631 sider.
42
Militære ferdigheter
Ansvarlig:
Major Bjørn Magne Smedsrud,
sjef øving og kadettavd.
Kull og studieår:
Kull 64, 2013-2014
Antall studiepoeng:
-
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Bestått kurs inntas på
vitnemålet og er en forutsetning
for tildeling av graden Bachelor
i militære studier.
Målsetting
Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de
kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved
Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle
kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative,
geografiske og klimatisk situasjoner.
Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk,
våpentjeneste, sanitet, C-IED, overlevelsesfag og planlegging og ledelse av militære operasjoner
tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsanalyse og kommandoplasstjeneste).
Læringsmål
Kunnskap
Kadettene skal kunne:



forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter
beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med
tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner
identifisere kompetansekrav som følger av at Luftforsvarets offiserer skal operere sammen
med andre forsvarsgrener, nasjonalt og internasjonalt, herunder kunne delta i taktiske
operasjoner utenfor fast infrastruktur
Ferdighet
Kadettene skal kunne:





utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin
gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen
gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller
planlegge og lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere
vakthold og nærforsvar av fast og mobil infrastruktur
ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, geografisk og operative
krevende forhold utenfor fast infrastruktur
Generell kompetanse
Kadettene skal kunne:

forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner opp til
skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i
stabsmetodikken og operasjonsanalysen
43
Gjennomføring
Emner i faget
Faget består av to elementer:
Det ene elementet er et syv-ukers kurs med fokus på ferdighetstrening som beskrevet i Rammeplan
for ferdigheter i militære disipliner for Luftkrigsskolen (FIM). Kurset gjennomføres over tre perioder
fordelt på første, andre og tredje skoleår. I forbindelse med omlegging til ny GOU, må det påregnes
endringer i både innhold og gjennomføringstidspunkt for FIM.
Det andre elementet er trening i militære ferdigheter koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik
trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte
læringsmål og trening i militære ferdighetsfag.
Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, men vil anvendes
som integrert del av faget militære ferdigheter.
Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer
alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan
ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor
enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den
enkelte kadett.
Eksamen
Det er ikke eksamen i faget, men syv-ukers kurset skal bestås i henhold til følgende kriterier:
Skyting:



Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL
400-11)
Bestått lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11)
Øvrige skyttermoduler gjennomført
Patrulje-/nærstrid

Kurset gjennomført
Sanitet/First responder

Kurset gjennomført
C-IED

Kurset gjennomført
Pågripelse/Nærkamp

Kurset gjennomført
Kursene er obligatoriske, og bestått kurs inntas på vitnemålet – Bachelor i militære studier.
Hvis kurs ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal de gjennomføres
snarest mulig i samarbeid med ny avdeling.
Pensum
Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og
håndbøker følger under.
Henvisninger (ref FOBID):
HFL 400- 11
Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5
44
UD 6 -1
UD 5-21
UD 5 – 22
UD 5-31
UD 6 -86
Håndbok for fotlaget i felt, Hæren
Leksjonshenvisning T5, San nivå 2
Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO
InfBn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen
Håndbok C-IED
45
Undervisningsplan andre studieår
Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret.
For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter,
omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder. Tentativ undervisningsplan LKSK kull 64,
skoleåret 2014/2015:
Fag
Modul 4
Start
8 sept
2014
Slutt
6 febr
2014
Tentativ
timeford
eling
Tentativt
372
19
Eksamensdato
Antall
uker
1. Skoleeksamen, 8 timer medio januar
2015
2. Individuell semesteroppgave,
innlevering medio desember 2014
3. Muntlig eksamen, 1 time pr kadett
medio januar 2015
Engelsk høst
8sept
2014
20 des
2014
60
15
1. Skoleeksamen, 2 timer, medio
desember 2014
Modul 5
9 febr
2015
29 mai
2015
268
14
1. Skoleeksamen, 5 timer, medio april
2015 (Emne 1)
2. Individuell semesteroppgave,
innlevering primo mai 2015 (Emne
1)
3. Skoleeksamen, 4 timer, primo mai
2015 (Emne 2)
4. Skriftlig leder- og
egenutviklingsrapport, innlevering
primo juni 2015
Engelsk vår
9 febr
2015
29 mai
2015
54
14
1. Skoleeksamen, 3 timer, ultimo mai
2015
Idrett og trening
12 aug
2014
30 mai
2015
136
36
1. Forskningsrapport, innlevering primo
juni 2015
2. Flytrekamp
3. Årlig fysisk test gjennomføres ila
skoleåret
46
Basistimeplan 2 avd 8 sept – 6 febr:
Basistimeplan 2 avd 9 febr – 29 mai:
Mandag
Selvstudium
Mandag
0845-0925
Selvstudium
0800-0840
0935-1015
Til skolens disp*
0845-0925
Selvstudium
1020-1100
Til skolens disp*
0935-1015
Til skolens disp*
1230-1310
Modul 4
1020-1100
Til skolens disp*
1315-1355
Modul 4
1230-1310
Modul 5
Modul 4
1315-1355
Modul 5
Modul 4
1405-1445
Modul 5
Tirsdag
1450-1530
Modul 5
0800-0840
Modul 4
Tirsdag
0845-0925
Modul 4
0800-0840
Modul 5
Modul 4
0845-0925
Modul 5
1020-1100
Modul 4
0935-1015
Modul 5
1230-1310
Modul 4
1020-1100
Modul 5
Modul 4
1230-1310
Modul 5
1405-1445
Fysisk fostring**
1315-1355
Modul 5
1450-1530
Fysisk fostring**
1405-1445
Fysisk fostring**
1450-1530
Fysisk fostring**
0800-0840
1405-1445
1450-1530
0935-1015
1315-1355
Onsdag
Selvstudium
Engelsk
Onsdag
Engelsk
0800-0840
Engelsk
0935-1015
Modul 4
0845-0925
Engelsk
1020-1100
Modul 4
0935-1015
Modul 5
Til skolens disp*
1020-1100
Modul 5
1315-1355
Til skolens disp*
1230-1310
1405-1445
Til skolens disp*
1315-1355
Til skolens disp*
Til skolens disp*
1450-1530
Til skolens disp*
1405-1445
Til skolens disp*
1450-1530
Til skolens disp*
0800-0840
0845-0925
1230-1310
Torsdag
Engelsk
Torsdag
0845-0925
Engelsk
0800-0840
0935-1015
Fysisk fostring**
0845-0925
Engelsk
1020-1100
Fysisk fostring**
0935-1015
Fysisk fostring**
1230-1310
Modul 4
1020-1100
Fysisk fostring**
Modul 4
1230-1310
Modul 5
1405-1445
Modul 4
1315-1355
Modul 5
1450-1530
Modul 4
1405-1445
Modul 5
Fredag
1450-1530
Modul 5
0800-0840
Modul 4
Fredag
0845-0925
Modul 4
0800-0840
Modul 5
0935-1015
Modul 4
0845-0925
Modul 5
1020-1100
Modul 4
0935-1015
Modul 5
Modul 4
1020-1100
Modul 5
1315-1355
Modul 4
1230-1310
Selvstudium
1405-1445
Selvstudium
1315-1355
Selvstudium
Selvstudium
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
0800-0840
1315-1355
1230-1310
1450-1530
47
Engelsk
Fagplaner – Andre studieår
Modul 1 – Metode
Modul 1, emne 3 – statistikk
Antall studiepoeng
3
Fagansvarlig
1.am Karl Selanger
År og kull
Andre
opplysninger/nødvendig
informasjon:
PC med Windows 7/8
og MS Office 2010
Excel vil bli benyttet.
1. Målsetting
Emnet skal i gi en generell og grunnleggende forståelse av utvalgte emner i statistikk. Kadettene skal
kunne anvende og fordype seg i statistisk metodikk innen anvendt luftmakt og lederskap i videre
utdanning og tjeneste.
2. Læringsmål
Kunnskap
Etter bestått eksamen skal kadetten





ha forståelse for betydningen av statistisk analyse innen militært relevant disipliner
ha kunnskap om informasjonsbehandling innen planlegging, kontroll, tolkning og beslutning
ha kunnskap om statistisk metodikk
forstå sentrale statistiske begrep og funksjoner
ha kunnskap om informasjonen i statistiske data og parametre
Ferdighet
Etter bestått eksamen skal kadetten kunne





bruke kombinatorikk, beskrivende statistikk, sannsynlighetsregning og sannsynlighetsfordelinger
planlegge og samle inn data ved observasjon, spørreundersøkelser og eksperiment
velge statistisk metodikk og gjennomføre en analyse
vurdere sjanser og sammenhenger i enkle daglige sammenhenger
bruke dataverktøy til analyse og dokumentasjon (presentasjon)
Generell kompetanse
Etter bestått eksamen skal kadetten ha følgende generelle kompetanse og holdninger




forståelse for utbytte av og begrensninger ved statistisk metodikk
være fortrolig med usikkerhet og feilmarginer
vurdere premissene for eget eller andres valg av statistisk modell
ha utbytte av og bidra i samtaler der statistisk blir berørt
3. Gjennomføring
Statistikkundervisningen gjennomføres som et intensivkurs. Undervisning og regneøvinger
gjennomføres i klasserom. Ved oppstart gjennomføres en test i statistisk forsøksmetodikk og ferdighet
i bruk av Excel som skal være bestått før eksamen kan avlegges.
4. Emner
Hovedstrukturen er en faglig todeling i ikkeparametrisk og parametrisk statistikk. Herunder inngår
følgende emner:

Hending, sannsynlighet, forventning, middelverdi, standardavvik og varians

Stikkprøver og observatorer

Forsøksplanlegging, spørreundersøkelse

Kombinatorikk

Utvalg

Fordelinger, normal, z- og t-fordeling

Korrelasjon

Konfidens og signifikans

Hypotesetesting

Regresjon

Bruk av dataverktøy
5. Eksamen
3 timers skriftlig eksamen med karakter A - F. Tillatte hjelpemidler: PC og kalkulator, samt
pensumlitteraturen, oppgavesamling fra LKSK og egne notater på papir.
6. Pensum
Wenstøp, Fred (2006): Statistikk og dataanalyse, 9.utgave. Universitetsforlaget. s.15-160, 201-229,
237-246 og 287-303, totalt 164 sider.
49
Modul 4 – Luftmakt og luftoperasjoner – teori og anvendelse
Antall studiepoeng
27
Fagansvarlig
Førsteamanuensis
Ole Jørgen Maaø
År og kull
Andre
opplysninger/nødvendig
informasjon:
Målsetting
Hensikten med modulen er å gi kadettene kunnskap om anvendelsen av moderne luftmakt og den
pågående luftmaksteoretiske diskusjonen, både nasjonalt og internasjonalt. Sentralt i modulen står
diskusjonen om hvordan luftmakt best kan eller bør anvendes. I denne sammenheng sikter modulen
mot å bygge kunnskap om både det politiske, strategiske, operasjonelle og taktiske nivå og
sammenhengen mellom dem. Hovedfokus vil imidlertid ligge på det operasjonelle nivået. Kadettene
skal også tilegne seg kunnskap om de politiske, samfunnsmessige, teknologiske og folkerettslige
forhold som former utviklingen og bruken av luftmakt. Det er også et mål med modulen å drøfte
hvorvidt lærdommer fra ulike konflikter kan generaliseres. Finnes det generelle trekk ved vellykket
anvendelse av luftmakt som gjør det mulig å trekke allmenngyldige slutninger?
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført modulen skal kadetten ha:









kunnskap om militærmaktens og luftmaktens teoretiske fundament og begrepsapparat.
kunnskap om norsk og alliert luftmilitær doktrine.
kunnskap om hvilke forhold som påvirker luftmakten – som folkerett, etikk, politikk, media og
kultur.
kunnskap om Luftforsvarets rolle i forsvar av nasjonale interesser og Luftforsvaret som
system.
kunnskap om forholdet mellom luftoperasjoner og folkerett.
kunnskap om muligheter og begrensninger ved dagens og fremtiden teknologi.
kunnskap om gjennomføringen og ledelse av luftoperasjoner
kunnskap om de utfordringer som knytter seg til å vurdere effekten av luftoperasjoner.
kunnskap om luftmaktens samspill med landmakten og sjømakten i fellesoperasjoner.
Ferdighet
Etter å ha fullført modulen skal kadetten kunne:



prinsippene for ledelse og gjennomføring av luftoperasjoner.
bruke kunnskapen til å sikre at maktanvendelsen på vedkommendes nivå ikke overskrider
rettslige, etiske og politiske rammer.
avholde en briefing om et luftmaktrelatert tema.
Generell kompetanse
Etter å ha fullført modulen skal kadetten kunne:
 formidle luftmaktens potensial, bruksområder, styrker og svakheter muntlig og skriftlig i
militære sammenhenger og i det offentlige rom.
 forstå og vurdere sin egen rolle i den luftmilitære virksomhet vedkommende deltar i, og
dermed finne begrunnede løsninger på praktiske, teoretiske og etiske problemstillinger.
Gjennomføring
Modulen gjennomføres som en blanding av forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og praktisk
øvelse. I løpet av modulen skal kadetten besøke operative miljøer på Ørlandet og Sørreisa.
50
Offisersutvikling
Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på offisersutvikling. Som en integrert del av modul 4, og i
samarbeid med kullsjef og ansvarlig for modul 5, legges det i perioden til rette for dette. Konkret
gjennomføres dette ved øvelse «Læringsmiljø» (før modulens oppstart), 2 undervisningsdager avsatt
til offisersutvikling (ansvar kullsjef), samt at kadettene i løpet av modulen skal levere inn et utkast av
sin offisersutviklingsrapport til kullsjef (endelig versjon leveres på slutten av skoleåret). Innlevering av
rapporten i utkasts form er et obligatorisk arbeidskrav.
Øvelse læringsmiljø har en varighet på 2-3 døgn og gjennomføres i forbindelse med oppstart av
andre studieår. Øvelsen har til hensikt å skape et grunnlag i kullet for læring og utvikling, både
individuelt, for å sette sammen hensiktsmessige team og for å skape gode relasjoner, prosesser og
arbeidsmiljø i en organisasjon. Mål for øvelse «Læringsmiljø»:
 Kadettene skal kunne formidle egen utvikling, samt mål og strategier for videre lederutvikling
 Kadettene skal kunne sette sammen hensiktsmessige team for prosjekter og oppdrag
 Kadettene skal ha innsikt i mangfold i menneskelige ressurser for å skape et praksisfellesskap
Studietur
I samarbeid med modul 5 arrangeres det i løpet av 2. skoleår en studietur. Studieturen skal ha en klar
og tydelig faglig forankring i modul 4, modul 5 og i offisersutvikling. Studieturens hovedmål er å øke
innsikten i hvordan multinasjonale (luft)militære organisasjoner fungerer.
Emner
Emne 1: Introduksjon og militærteori (10 %)
Hensikten er å gi kadettene kunnskap om, og forståelse for grunnleggende problemstillinger rundt
bruken av militærmakt, det vil si gi en kort grunninnføring i militærteori. De samfunnsmessige og
teknologiske forhold som driver utviklingen av strategi og doktriner skal også diskuteres.
Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter (35 %)
Emnet innledes med en innføring i luftmaktens begrepsapparat med en påfølgende drøfting av teorier
om hvordan luftmakt best kan anvendes. I emnet drøftes forhold som luftmaktens natur, dens
kampmiljø, dens muligheter og begrensinger, dens roller og funksjoner.
Luftmaktteoriens mest omstridte tema er spørsmålet om hva makten skal rettes mot. Emnet skal gi
kadettene kunnskap om de ulike ståstedene i denne debatten, herunder teorier om tvangsmakt.
Sentralt i diskusjonen vil stå de forhold som påvirker anvendelsen av (luft)makt (politikk, teknologi,
etikk, folkerett osv) og de forhold som luftmakten kan påvirke. Målsettingen er å gi kadettene en
innføring i luftmaktens anvendelse for strategiske formål, mot andre luftforsvar, mot bakkestyrker eller
som et ledd i en maritim operasjon. Anvendelse av verdensrommet til militære formål samt den
økende bruken av UAVer, skal også drøftes.
Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter (20 %)
Det er allment akseptert i tenkningen omkring krig og anvendelsen av luftmakt at såkalte
lavintensitetskonflikter representerer andre utfordringer for militærmakten enn konvensjonell krigføring.
Dette emnet skal forsøke å rydde opp i begrepsjungelen som hersker innenfor feltet, og videre
diskutere om maktbruken preges av en konflikts intensitetsnivå og i så fall hvordan. Videre skal teorier
omkring anvendelse av (luft)makt i lavintensitetskonflikter drøftes, samt at kadettene skal få kunnskap
om både internasjonale og nasjonale erfaringer fra slike konflikter etter den kalde krigen. Det
overordnede spørsmålet som skal drøftes er om det finnes generelle slutninger om anvendelsen av
(luft)makt i lavintensitetskonflikter? Innen dette emnet skal kadettene også gis innsikt i den norske
Hærens kapasiteter og doktrine og moderne tenkning omkring landoperasjoner, samt få innblikk i
spesialoperasjoner.
Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise (20 %)
Dette emnet skal fokusere på Luftforsvarets rolle i forsvar av nasjonale interesser over norsk
territorium og i Norges nærområder. Emnet vil således gi en innføring i Luftforsvarets kapasiteter og
daglige operasjoner, samt en spesiell innføring i maritim luftmakt. I dette ligger også en innføring i
Sjøforsvarets kapasiteter og doktrine og moderne sjømaktstenkning. I emnet ligger også en innføring i
russiske luftmaktkapasiteter og tenkning.
51
Emnet skal skape forståelse for hvordan Luftforsvaret er bygget opp som et system for å håndheve
kontroll av norsk luftrom, og hvordan dette er knyttet opp mot nasjonens utøvende fellesoperative og
strategiske nivå.
Praktisk arena I: øvelse “Luftforsvar”:
Som ledd i økt forståelse for luftforsvarssystemet og for å få et operativt innblikk i planlegging,
utøvelse og ledelse av luftoperasjoner, gjennomføres øvelse “Luftforsvar” ved CRC Sørreisa. Øvelsen
skal gi praktisk erfaring med luftmaktens egenart og de følger det gir for operativ ledelse av pågående
luftoperasjoner og beslutningsprosessen(e) i en luftoperativ setting. Øvelsen skal også skape
forståelse for egen lederrolle, hvordan relasjonell kompetanse virker i operative sammenhenger og
hvordan en luftmilitær organisasjon virker, og skal derfor samkjøres med perspektiver fra både
offisersutvikling og modul V.
Emne 5: Luftmakt i fremtiden (15 %)
Den forståelsen for luftmakt modulen gir, skal i dette emnet brukes for å diskutere fremtidens konflikter
og den rolle norsk og internasjonal luftmakt kan tenkes å få fremover. Emnet skal gi kadettene
kunnskap om ulike teorier om fremtidig luftmakt og den teknologiske utvikling som kan forutses.
Praktisk arena II: øvelse “UNAPO”
Denne øvelsen skal utgjøre en kunnskapsmessig finale på modulen. Hensikten er at kadettene skal få
anvendt sin kunnskap om luftmakt og luftoperasjoner inn i diskusjoner om maktbruk i en multinasjonal
luftoperativ setting. Øvelsen skal øke kadettenes innsikt i ulike og utvalgte prosesser på politisk,
strategisk, operasjonelt og taktisk nivå knyttet til anvendelsen av militærmakt generelt og luftmakt
spesielt. Øvelsen er en “papir-øvelse der hovedvekten vil legges på debatter om hvordan luftmakt best
kan anvendes stilt overfor ulike konkrete praktiske utfordringer, og hvilke muligheter og begrensinger
luftmakt som maktredskap innehar. Kadettene skal få innsikt i den praktiske prosessen med
målutvelgelse (targeting) og den praktiske anvendelsen av luftmakt på taktisk nivå (utvalgte deler).
Også denne øvelsen vil bli koordinert opp mot hhv offisersutvikling og modul V.
Som en avslutning på modulen skal kadettene bidra aktivt i gjennomføringen av GILs luftmaktseminar.
Dette vil gi dem en oppdatering på dagens tenkning rundt bruken av luftmakt i Norge, og også en
mulighet til å diskutere aktuelle problemstillinger med Luftforsvarets og Forsvarets militære og
luftmaktfaglige ledelse.
Eksamen
Det gjennomføres tre evalueringer:
 En veiledet individuell semesteroppgave, som har til hensikt å evaluere kadettenes analytiske
evne, selvstendige tenkning og skriftlige fremstillingsevne. Den enkelte kadett velger emne i
samråd med modulansvarlig. Semesteroppgaven evalueres med karakter og vektes med 10
studiepoeng. Omfanget skal være på maksimalt 5000 ord, der innholdsfortegnelse, noter,
litteraturliste og eventuelle vedlegg ikke telles med.
 En 6 timers skoleeksamen, som har til hensikt å evaluere utviklet kunnskap i modul 4 og
kadettenes evne til å anvende kunnskapen i en større sammenheng. Evalueres med karakter
og gis 9 studiepoeng.
En muntlig eksamen, som har til hensikt å evaluere kadettenes analytiske evner, selvstendige
tenkning og muntlige framstillingsevne. Denne gjennomføres som en briefing omkring et emne fra
pensum. Hver kadett trekker en oppgavetekst fra pensum og får 4 timer til å lage en brief omkring
problemstillingen. Briefen skal være på maks 15 minutter. Etter avholdt brief følger 10-15 minutters
spørsmålsrunde/diskusjon med sensorene knyttet til tematikken. Evalueres med karakter og gis 8
studiepoeng.
Pensum
Emne 1: Introduksjon og militærteori

Drew, Dennis et.al. Air Force Manual 1-I, Basic Aerospace Doctrine of the United States Air
Force. Washington: Department of the Air Force, 1991, Overview, samt essay C og E (17 s).
52



Clausewitz, Carl von. On War. Edited and translated by Michael Howard and Peter Paret.
London: Everyman’s Library, 1976 (1832), Book One, Chapter One: What is War?, s. 83-101,
(18 s).
Forsvarets Stabsskole. Forsvarets fellesoperative doktrine. Utkast juni 2014, Oslo:
Forsvarsstaben, 2014, s. 1-77 (77 s).
Luttwak, Edward. Strategy. The Logic of War and Peace. London: The Belknapp Press, 1987,
s. 3-17, (14 s).
Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter















Douhet, Giulio. “The Command of the Air”. i The Impact of Air Power upon national security
and world politics, Eugene Emme red. Princeton, N.J. Van Nostrand, 1959 (1922), (7 s).
Drew, Dennis (et.al). Air Force Manual 1-I, Basic Aerospace Doctrine of the United States Air
Force. Washington: Department of the Air Force, 1991, essay H, I, J, L, M, O, P, Q, S, T, (72
s).
Gray, Colin S. Understanding Airpower. Bonfire of the Fallacies. Airpower Research Institute
Papers [Research Paper 2009-3], Maxwell Air Force Base, Alabama: Air University, 2009, (65
s).
Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets
Overkommando, 2002, s. 9-128, (120 s).
Henriksen, Dag. “Norges erfaringer fra operasjonene over Libya. Suksess uten innflytelse?”.
Internasjonal Politikk 71, nr. 1 (2013): s. 29-56, (27 s).
Høiback, Harald. “Luftmakt – høyde, hastighet og rekkevidde”. I Krigens vitenskap – en
innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø (red). Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s.
253-301 (48 s).
Meilinger, Philip. “Ten Propositions Emerging Air Power”. Airpower Journal 10, Spring (1996):
s. 1-18, (18 s).
Meilinger, Philip. “Air Targeting Strategies: An Overview”. I Air Power Confronts an Unstable
World, Richard P. Hallion (red)., London: Brassey’s, 1997, s. 51-80 (30 s).
Maaø, Ole Jørgen. “Moderne luftmakt – ni observasjoner og fem paradokser”. I Kryssild.
Militært lederskap i ny tid, Kristian Firing, Karl Hellemsvik og Johan Haarberg (red).,
Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2007, s. 47-75 (27 s).
NATO. AJP 3-3(A) Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations (2009), kap 4 og Annex
4A –C, (43 s).
Pape, Robert A. Bombing to Win. Air Power and Coercion in War. Ithaka: Cornell University
Press, 1996, kapittel 3: Coercive Air Power, s. 55-87, (32 s).
Pape, Robert A. “The Limits of Precision-Guided Air Power”. Security Studies 7, nr. 2
(1997/1998), s. 93-114, (21 s).
nd
Phinney, Todd R. “Reflections on Operation Unified Protector”. Joint Forces Quarterly 73, 2
Quarter (2014), s. 86-92, (7 s).
Sæveraas, Torgeir (red.). Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse?.
Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012:
 s. 47-56, Jens Gunnar Dragsnes: “Trenger vi å forstå effekten av bomber vi slipper?
Om operasjonell bruk av luftmakt” (12 s).
 s. 103-109, Hans Jørgen Nordskog: “Målvalg (targeting) og kommando og kontroll:
Norges innflytelse”, (7 s.).
 s. 111-118, Hans Ole Sandnes: “Detachment Commander – det norske bidraget: en
ubetinget suksess? ” (8 s).
 s. 127-137, Charles Bouchard: “Lessons learned from Operation Unified Protector – a
Commander’s Perspective” (11 s).
 s. 139-147, Stephen L. Hart: “Operation Odyssey Dawn – planning, leading and
executing” (9 s).
 s. 149-154, Kometer, Michael: “NATO/US/Coalition Airpower in Libya: lessons
learned” (6 s).
 s. 155-165, Haugen, Trond: “Libya 2011 – hva har vi lært som kan påvirke
Luftforsvarets fremtid?» (11 s).
Vallance, Andrew G. B. The Air Weapon. Doctrines of Air Power Strategy and Operational Art.
London: Macmillan, 1996, kapittel 7: “Force Multipliers: Combat Support Air Operations” og
kapittel 8: “The Sinews of Air Power: Ground Combat-Support Activities”, s. 128-169, (42 s).
53

Warden, John. “The Enemy as a System”, Airpower Journal 9, Spring (1995), s. 40-55, (16 s).
Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter








Beck, Glen. “Offensive Air Power in Counterinsurgency Operations: Putting Theory into
Practice”. I Friends in High Places. Air Power in Irregular Warfare, Sanu Kainikara (red).,
Canberra: Air Power Development Centre, 2009, s. 29-80 (52 s).
Corum, James. “Airpower Roles and Missions in Counterinsurgency”. I No Clear Flight Plan.
Counterinsurgency and Aerospace Power, James Fergusson & William March (red).,
Winnipeg, Canada: The Centre for Defence and Security Studies, 2008, s. 203-219 (17 s).
Drew, Dennis. “Air Theory, Air Force, and Low-Intensity Conflict: A Short Journey to
Confusion”. I The Paths of Heaven – The Evolution of Airpower Theory, Phillip Meilinger
(red)., Maxwell, Alabama: Air University Press, 1997, s. 321-357 (36 s).
Dunlap, Jr., Charles J. Shortchanging the Joint Fight? An Airman's Assessment of FM 3-24
and the Case for Developing Truly Joint COIN Doctrine. Air University Monograph, Maxwell
Air Force Base, Alabama: Air University, 2007, s.1-28, (28 s).
Future Vector Project. Present Paradox – Future Challenge. Kalkar, Germany: Joint Air Power
Competence Centre, 2014, kapittel 2, (52 s).
Henriksen, Dag. “Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av
luftmakt i Afghanistan anno 2009”. Internasjonal Politikk 67, nr. 4 (2009), s.611-644, (33 s).
Lambeth, Benjamin S. “Counterinsurgency in Airpower Thought”. I No Clear Flight Plan.
Counterinsurgency and Aerospace Power, James Fergusson & William March (red).
Winnipeg, Canada: The Centre for Defence and Security Studies, 2008, s.147-166 (20 s).
United States Air Force. Irregular Warfare, Air Force Doctrine Document 2-3, 1 August 2007:
 Chapter One: Understanding Irregular Warfare (IW) (13 s).
 Chapter Two: Air Force Applications in IW (12 s).
 Chapter Three: Air Force Capabilities in IW (20 s).
 Chapter Four: Strategy and Planning, s.47-49 (2 s).
Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise















Børresen, Jacob. Polhavsdiplomatiets strategiske utfordringer. Oslo: NORISS, 2006, (13 s).
Barth Eide, Espen. “Forsvarets oppdrag i nordområdene.” Foredrag ved
Nordområdekonferansen i Bodø 29. mars 2006, (5 s..).
Dyndal, Gjert Lage. “Nordområdene og luftmakt”. I Norsk Luftmakt – tilbake til fremtiden?,
Torgeir E. Sæveraas og Albert Jensen (red)., Luftkrigsskolens Skriftserie 19, 2008, s. 137-147
(11 s).
Dyndal, Gjert Lage og Sigmund Simonsen. “Krisehåndtering i Fiskevernsonen – mellom jus og
interessepolitikk”. Norsk Militært Tidsskrift 183, nr. 1 (2013), s. 12-22, (11 s).
Eikenes, Torstein. Det russiske luftforsvaret og offensive operasjoner. Bacheloroppgave ved
Luftkrigsskolen, kull 62, 2013, (33 s).
Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. Oslo:
Forsvarets Overkommando, 2002, s. 97-102, (6 s).
Generalinspektøren for Hæren. Håndbok for Plan- og beslutningsprosess for kompani og
eskadron. Rena: Hærstaben, 2010, (29 s).
Konovalov, Ivan (2008): “Russian Air Power: Rebirth and Role in Pursuing the National
Interest”, I Norsk Luftmakt – tilbake til fremtiden?, Torgeir E. Sæveraas og Albert Jensen red.
s. 83-92, Luftkrigsskolens Skriftserie 19, 2008, (10 s).
Luftforsvaret (udatert): Luftforsvarets stridside for nasjonal krisehåndtering og kollektivt
forsvar, ukjent sted og utgiver, (7 s).
Luftforsvarets utdannings og kompetansesenter. Luftforsvarets konsept for styrkeproduksjon
av Mobilt, Modul- og Nettverksbasert Innsatsforsvar. Rygge: LKKI, 2004, (35 s).
Masorin, V.V. “The Navy and Russia's Security”. Military Thought 15, nr 1
(2006), s. 229-233, (5 s).
NATO. AJP-3.9 Allied Joint Doctrine for Joint Targeting. (2008), s. 1-1 til s. A-6, (36 s.).
Naastad, Nils. “Luftmakt til sjøs”. Norsk Militært Tidsskrift 173, nr. 12 (2003), s. 26-33, (8 s).
Svendsen, Tore. “Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering”. I Mellom fred og krig. Norsk
militær krisehåndtering, Tormod Heier og Anders Kjølberg (red)., Oslo: Universitetsforlaget,
2013, s. 126-141 (16 s).
54




Tsygichko, V.N. og Piontkovsiy, A. A. “Russia's National Security in the Early 21st Century”.
Military Thought 10, nr. 2 (2001), s. 75-82, (7 s).
Watkins, James D. “The Maritime Strategy”. Bilag til Proceedings of the U.S. Naval Institute,
January 1986, s. 2-17, (16 s).
Zysk, Katarzyna. “Mot et moderne russisk forsvar? Utviklingstrender i militær modernisering
og strategisk tenkning”. Norsk Militært Tidsskrift 183, nr. 3 (2013), s. 4-13, (10 s).
Åtland, Kristian. “Interstate Relations in the Arctic: An Emerging Security Dilemma?”.
Comparative Strategy 33, nr. 1 (2014), s. 145-166, (22 s).
Emne 5: Luftmakt i fremtiden







Diesen, Sverre. “Manøverkrigføring i det 21. århundre: Er mekaniserte styrkers storhetstid
forbi? Første artikkel: Nettverksteknologiens konsekvenser”. Norsk Militært Tidsskrift 182, nr.
2 (2012), s. 4-12, (8 s).
Diesen, Sverre. “Manøverkrigføring i det 21. århundre: Er mekaniserte styrkers storhetstid
forbi? Andre artikkel: Nettverks- og ISTAR-konseptets spesielle relevans for norsk forsvar”.
Norsk Militært Tidsskrift 182, nr. 3 (2012), s. 12-19, (7 s).
Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets
Overkommando, 2002, s. 129-150, (21 s).
Future Vector Project. Present Paradox – Future Challenge. Kalkar, Germany: Joint Air Power
Competence Centre, 2014, kapittel 1, 3, 4 og 5, (89 s).
Gray, Colin S. The Airpower Advantage in Future Warfare. The Need for Strategy. Airpower
Research Institute Papers [Research Paper 2007-2], Maxwell Air Force Base, Alabama: Air
University, 2007, (40 s).
Henriksen, Dag. “Airpower – and the need for more analytical warriors”. I Conceptualising
Modern War, Ole Jørgen Maaø og Karl Erik Haug (red)., London: Hurst Publishing, 2011, s.
205-229 (25 s).
Luftforsvarstaben. Norsk luftmakt: Luftmaktens kapabiliteter. Oslo: Luftforsvaret, 2013, (23 s).
Perspektiv A Teknologi

Andås, Harald Erik (et.al.). Miltech report 2012. FFI-rapport 2013/01139:
 Part 2.2.5 Situational Awareness (SA) Decision support, s. 20-23 (3 s).
 Part 2.4 Ground Based Air Defence Systems, s. 24-26 (2 s).
 Part 3.1.1 Wide Area Surface Surveillance, s. 29-30 (1 s).
 Part 3.2 Ship-launched UAS, s. 30 (1 s).
 Part 3.8 Missile Defence, s. 41-43 (2 s).
 Part 4 Air Platforms and air delivered weapons s. 53-82 (30 s).
 Part 6 Developments in Space, s. 83-93 (11 s).
 Part 8 Information Operations and Electronic Warfare, s. 107-124 (18 s).
 Part 9 CCIS systems, s. 125-132 (8 s).
 Part 10.5 Modelling, Simulation and Games Technologies, s. 138-139 (1 s).
 Creveld, Martin Van. Technology and War. From 2000 B.C. to the Present. New York,
The Free Press, 1989:
 Chapter 5: “Irrational Technology”, s. 67-78 (11 s).
 Chapter 15: “The Invention of Invention”, s. 217-232 (15 s).
 Conclusion “The Logic of Technology and of War”, s. 311-320 (9 s).
Perspektiv B Folkerett



Forsvarets høgskole/Forsvarets stabsskole. Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarsstaben,
2013, s. 5- 44, 139-153 og 219-236, (70 s).
Ponti, Christian. “Air Operations against Afghanistan (2001-2002)”. I The Law of Air Warfare.
Contemporary Issues, Natalino Ronzitti og Gabriella Venturini, red. s. 299-324, Utrecht:
Eleven International Publishing, 2006, (25 s).
Dahl, Arne Willy. Håndbok i militær folkerett. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2008, s. 5373, (21 s).
55



International Commission on Intervention and State Sovereignty. The responsibility to protect.
Report of the international Commission on Intervention and state Sovereignty. 2001,
Synopsis, s. xi-xiii, (3 s).
Ulfstein, Geir og Christiansen Hege Føsund. “The Legality of the NATO Bombing in Libya”.
International and Comparative Law Quarterly 62, nr. 1 (2013), s. 159-171, (13 s).
Simonsen, Sigmund. “Rettslige utfordringer og muligheter ved bruk av droner i fredstid og i
væpnede konflikter”. I UAV – bare ny teknologi eller en ny strategisk virkelighet? Torgeir E.
Sæveraas og Marianne Eidem red. s. 35-58, Luftkrigsskolens Skriftserie 29, 2013, (23 s).
Pensumet utgjør i alt 1813 sider. Det angitte pensumet vil kunne bli supplert med maksimalt 180 sider
aktuell litteratur.
56
Modul 4 – engelsk
Antall studiepoeng:
3
Studieår og kull:
2013-2014, kull 63
Emneansvarlig:
Høgskolelektor Einar
Tore Larsen
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Emnet er en integrert del
av modul 4
Målsetting
Hensikten er å utvikle kadettenes evne til å anvende engelsk i militærfaglig sammenheng ut over det
taktisk-operasjonelle nivå.
Læringsmål
Kadettene skal ved semesterets slutt dokumentere evne til å analysere og drøfte operasjonelle og
strategiske prinsipper og begreper på engelsk.
Kunnskap
Etter å ha fullført semesteret skal kadettene kunne dokumentere at de:
 forstår hva det vil si å analysere og drøfte prinsipper og begreper
 har utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for operasjonelle
og strategiske problemstillinger på engelsk
Ferdighet
Etter å ha fullført semesteret skal kadettene ha utviklet ferdigheter som dokumenterer at de:
 kan anvende den ervervede engelskkunnskapen til å belyse relevante sider ved militær
maktanvendelse, skriftlig og muntlig
Generell kompetanse
Etter å ha fullført semesteret skal kadettene kunne vise evne og vilje til:
 å delta aktivt i diskusjoner om ulike militærfaglige spørsmål på engelsk
Gjennomføring
I høstsemesteret i andre skoleår inngår engelskstudiet som et eget emne i modul 4, Militærmakt og
luftmakt – teori og anvendelse. Stoffet man arbeider med, forsøkes, så langt det er språkpedagogisk
fornuftig, å relateres til modulens øvrige pensum. I sum skal opplæringen bidra til at kadettene utvikler
et solid grunnlag i Advanced Military English. Det drives en omfattende øvingsvirksomhet gjennom
semesteret.
Emner







Krig og krigsprinsipper
Makt og maktanvendelse
Tyngdepunkt
Manøver
Etterretning, villedning og overraskelse
Maktanvendelsens etikk
Friksjon
Eksamen
Eksamen er en skriftlig prøve i leseforståelse med varighet 3 timer. Utgangspunktet er to eller flere
tekstutdrag fra pensum som skal belyses og drøftes. Ingen hjelpemidler er tillatt.
57
Pensum.
Pensum i de syv emnene består av følgende tekster:
1. War and its ”Principles”
 AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay B, pp 916
 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, english translation by Michael
Howard & Peter Paret, pp. 75-77
 Leonhard, Robert R. (1999) The Principles of War for the Information Age, pp. 3-5 & 252
 Sun Tzu, Art of War, english translation by Ralph D. Sawyer, 1994, p. 177
2. Varieties of Power
 AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay Q, pp.
161-172
 AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay R, pp.
173-183
 Baylis, John et al.. (2002): Strategy in the Contemporary World, pp. 161-164
 Schelling, Thomas C. (1966): Arms and Influence, pp.1-11 & 69-78
3. Centres of Gravity
 AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay P, pp.
147-160
 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, english translation by Michael
Howard & Peter Paret, pp. 484-487, 595-600,
 Olsen, John (2000): Operation Desert Storm, An Examination of the Strategic Air Campaign,
pp.82-86
 Warden, John (1995): ”The Enemy as a System”, Airpower Journal, Spring 1995, pp.40-55
4. Manoeuvre
 Chandler, David G. (1980/1998): Atlas of Military Strategy, pp. 12-13
 Hurley, Matthew M. (1989):The Bekaa Valley Air Battle, June 1982: Lessons Mislearned?,
Airpower Journal, Winter 1989.
 Leonhard, Robert R. (1999): The Principles of War for the Information Age, pp. 53-79
5. Intelligence Deception and Surprise
 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, English translation by Michael
Howard & Peter Paret, pp. 117-118 & 198-201
 Goldberg, Jay H. (1989): “The Secret Shape of Things to Come”, National Defense.
July/August 1989, pp. 18-23.
 Herzog, Chaim & Gichon, Mordechai (1978/2002): Battles of the Bible, pp. 48-54
 Leonhard, Robert R. (1994): Fighting By Minutes, pp.135-159
 The Holy Bible, Authorised King James Version, “The Book of Joshua”, Chapters 7 & 8
6. War and Morality: The Dark Side. 41
 Geneva Conventions 1 - 4, ”Article 3”
 Levinson, Sanford. (2010): ”Oath Betrayed: America‟s Torture Doctors”, Journal of Military
Ethics, Volume 9, No. 1, pp. 115-118.
 Mayer Jane, The Dark Side, pp. 101-110 & 336-345.
7. Fog, Friction and Fratricide
 AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay C, 17-24
 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, English translation by Michael
Howard & Peter Paret, pp. 119-121 & 140
58

Snook, Scott A. (2000): Friendly Fire, The Accidental Shoot-down of US Black Hawks over
Northern Iraq, pp. 3-7, 19, & 71-98
Totalt sider pensum
Ca. 250
59
Modul 5 – Ledelse av luftmilitære organisasjoner
Antall studiepoeng
20
Fagansvarlig
Førsteamanuensis
Ingunn Hybertsen
Lysø
År og kull
Andre
opplysninger/nødvendig
informasjon:
Målsetting
Hensikten med modulen er å gi kadetten kunnskap om og ferdighet i ledelse av organisasjoner, samt
innsikt i ulike metodiske og teoretiske tilnærminger for å utforske organisasjon og ledelse. Fokuset vil
være på både organisasjon, ledelse av organisasjon og styring av virksomheter i Forsvaret for å
utvikle forståelse fagområdet med tanke på god praksis. Modulen skal bidra til utvikling og dannelse
av kadetten som leder gjennom økt bevissthet om egne holdninger og handlingskompetanse når det
gjelder å lede individer og grupper i prosjekter og oppdrag i luftmilitære organisasjoner.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført modulen skal kadetten:
 ha bred kunnskap om ulike temaer og teorier innen ledelse av organisasjoner, inkludert
sentrale problemstillinger, prosesser og verktøy
 ha innsikt i ledelses- og organisasjonsfagets egenart, historie og tradisjoner, og plass i
samfunnet, samt betydningen av norsk kontekst
 ha kunnskap om ulike perspektiver på organisasjon generelt, og luftmilitær organisasjon og
ledelse spesielt, herunder kultur, beslutninger, makt og kommunikasjon
 ha kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen HR-ledelse og mangfold, ledelse av
endringsprosesser, organisatorisk læring og innovasjon
 ha kunnskap om virksomhetsstyring i Forsvaret med forvaltning av materielle, menneskelige
og økonomiske ressurser, inkludert forståelse for økonomiske begreper og sammenhenger
Ferdighet
Etter å ha fullført modulen skal kadetten:
 kunne bruke ulike teorier og metoder for å belyse problemstillinger innen organisasjon og
ledelse av organisasjon gjennom å finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff
 kunne anvende teknikker og verktøy for å involvere individer og grupper i kommunikasjons- og
beslutningsprosesser i ledelse og styring av mangfold av mennesker og organisasjoner
 kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet organisasjon, ledelse og styring, og kunne
reflektere over egne holdninger og evne til faglige utøvelse
Generell kompetanse
Etter å ha fullført modulen skal kadetten:
 kunne lede planlegging, gjennomføring og erfaringslæring fra et oppdrag eller prosjekt, og
forstå ulike praksiser og prosesser i organisasjoner som påvirker ledelse og styring
 kunne utforme en problemstilling innen fagområdet som utforskes på en metodisk måte, og
formidle fagstoff og løsninger både muntlig og skriftlig for å utvikle god praksis.
Gjennomføring
Luftkrigsskolens modell for kobling av teori, praksis og refleksjon skal benyttes som rammeverk for
undervisningen i alle emner. Dette gjennomføres ved å kombinere forelesninger, gruppearbeid,
erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer (øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med
øvelser, case og prosjektarbeid (beskrevet under offisersutvikling) vil kadettene gis et betydelig ansvar
knyttet til planlegging, gjennomføring og erfaringslæring.
I løpet av modulen skal kadetten besøke operative miljøer i Luftforsvaret.
60
Offisersutvikling
Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på offisersutvikling. Som en integrert del av modul 5, og i
samarbeid med kullsjef og ansvarlig for modul 4, legges det i perioden til rette for dette. Konkret
gjennomføres dette ved øvelse «Læringsmiljø» (før oppstart modul 4), 2 undervisningsdager avsatt til
offisersutvikling (ansvar kullsjef), samt at kadettene skal levere inn endelig versjon av
offisersutviklingsrapport til kullsjef på slutten av skoleåret.
Øvelse «Læringsmiljø» har en varighet på 2-3 døgn og gjennomføres i forbindelse med oppstart av
andre studieår. Øvelsen har til hensikt å skape et grunnlag i kullet for læring og utvikling, både
individuelt, for å sette sammen hensiktsmessige team og for å skape gode relasjoner, prosesser og
arbeidsmiljø i en organisasjon. Mål for øvelse «Læringsmiljø»:
 Kadettene skal kunne formidle egen utvikling, samt mål og strategier for videre lederutvikling
 Kadettene skal kunne sette sammen hensiktsmessige team for prosjekter og oppdrag
 Kadettene skal ha innsikt i mangfold i menneskelige ressurser for å skape et praksisfellesskap
Studietur
I samarbeid med modul 4 arrangeres det i løpet av 2. skoleår en studietur. Studieturen skal ha en klar
og tydelig faglig forankring i modul 4, modul 5 og i offisersutvikling. Studieturens hovedmål er å øke
innsikten i hvordan multinasjonale (luft)militære organisasjoner fungerer.
Emner i modulen
Modulen omfatter følgende emner:
 Emne 1: Organisasjonsforståelse i teori og praksis (10 studiepoeng).
 Emne 2: Ledelse av organisasjon (5 studiepoeng).
 Emne 3: Virksomhetsstyring (5 studiepoeng).
Faget engelsk gjennomføres med ukentlig undervisning gjennom hele modulen, og integreres med
undervisning i emnene organisasjonsforståelse i teori og praksis og ledelse av organisasjon.
Emne 1: Organisasjonsforståelse i teori og praksis (10 studiepoeng)
Emnet skal gi kadettene en generell innføring i teorier omkring organisasjon, der kadettene skal utvikle
en forståelse av sentrale begreper i organisasjonsteori og anvende faglig kunnskap for å forstå
luftmilitære organisasjoner i praksis. Kadettene skal utvikle selvstendig innsikt i organisasjons- og
ledelsesfagets egenart, historie og tradisjoner, og plass i samfunnet, samt betydningen av norsk
kontekst. Emnet skal bidra til innsikt i forskningstilnærminger innen HR-ledelse, endringsledelse og
organisatorisk læring og innovasjon. Sentralt står betydningen av mangfold, organisasjonskultur og
makt for kommunikasjon og beslutningstaking i organisasjoner. Fokuset vil være på luftmilitære
organisasjoner hvor anvendelse av teknologi er et sentralt aspekt.
I forbindelse med semesteroppgaven forventes det at kadetten utformer en selvstendig
problemstilling, og evner å finne, vurdere og henvise til kunnskap innen fagfeltet og anvende denne på
en metodisk måte for å belyse empiri. Her vil det samarbeides med modul 1 (metode) og modul 4
(luftmakt). Semesteroppgaven skal også presenteres muntlig foran sensorer og kullet med tanke på
egen og andres læring.
Det legges vekt på forståelse av prosesser i organisasjoner generelt, og luftmilitære organisasjoner
spesielt, med bruk av praksisarena (øvelse «luftmilitær organisasjon») og erfaringsbaserte oppgaver
og
61
case. Det vektlegges læring av ulike teknikker, verktøy og metoder for å involvere individer og grupper
i planleggings-, kommunikasjons- og beslutningsprosesser i ledelse av organisasjoner.
Det vil bli gitt ulike obligatoriske innleveringer underveis knyttet til både undervisningen og skriving av
semesteroppgave.
Tema:
 Organisasjonsstrukturer og luftmilitære organisasjoner
 Organisasjonskultur og særtrekk ved norsk kultur
 Omstilling og endringsledelse
 Kommunikasjon og forhandlinger
 Beslutningstaking, makt og innflytelse
 Organisatorisk læring og praksisfellesskap
 Strategisk HR-ledelse
Øvelse “luftmilitær organisasjon” har en varighet på ca. en uke hvor kullet arbeider sammen som
organisasjon i planlegging og gjennomføring av en feltstudie ved en avdeling i Luftforsvaret for å forstå
organisasjon i praksis fra ulike perspektiv. Etter øvelsen gjennomføres refleksjon og erfaringslæring
gjennom helhetlig debrief, hvor hovedfokuset er på samarbeidsprosessen i kullet som organisasjon,
tilbakemeldinger men også på den enkeltes læring til bruk i leder- og egenutvikling. Øvelsen gir også
muligheter for problemstillinger og empirisk materiale til semesteroppgaven. Mål for øvelse luftmilitær
organisasjon:
 Kadettene skal utvikle organisasjonsforståelse gjennom praktisk innsikt i utfordringer en
luftmilitær organisasjon kan stå ovenfor i dagens operasjonsmønster og omstilling, og
utforsking av disse fra ulike teoretiske perspektiv
 Kadettene skal opparbeide praktisk erfaring med bruk av teknikker, verktøy og metoder i
planlegging, gjennomføring og erfaringslæring fra et oppdrag
 Kadettene skal kunne lede og samarbeide i løsing av et oppdrag gjennom praktisk trening i å
fungere som en organisasjon med ulike roller og ansvar
Emne 2: Ledelse av organisasjon (5 studiepoeng)
Innsikt i ledelse av organisasjon vil utvikles gjennom ulike perspektiv på ledelse og lederskap, og bruk
av teorier for å forstå faktorer som gir muligheter og begrensninger for ledelse av prosjekter, oppdrag
og organisasjoner i et mangfold av situasjoner, kontekster og kulturer. Egen- og lederutvikling har som
målsetting å bevisstgjøre samt utvikle kadettens forståelse av egne kapasiteter, preferanser og
reaksjonsmønstre når man innehar ulike roller og ansvar og/eller opererer i ulike kontekster. Fokus vil
være på læringsmiljø, helhetlig debrief og veiledning for å skape refleksjon over egen lederrolle. Dette
vil være basert på erfaringslæring fra planlegging og gjennomføring av øvelser, verv og prosjekter, og
justering av egen faglig utøvelse gjennom veiledning for å utvikle god praksis. Det vil legges til rette for
trening på å være veileder og å lede helhetlig debrief gjennom en dagsøvelse. Kadettenes egen- og
lederutvikling vil bygge på arbeidet i modul 2 (eller tilsvarende for påbygningskadetter) og det skal
jobbes med dette gjennom hele året i samarbeid med kullsjef og modul 4 (se offisersutvikling).
Tema:
 Ulike perspektiv på ledelse og lederskap

Muligheter og begrensninger for ledelse

Ledelse og mangfold

Ledelse av prosjekter

Oppdragsbasert ledelse

Helhetlig debrief

Leder- og medarbeiderutvikling
Emne 3: Virksomhetsstyring (5 studiepoeng)
Emnet skal gi kadettene grunnleggende kunnskap om premisser, prosesser og praksiser for styring av
Forsvarets virksomhet. Det fokuseres på forvaltningen av menneskelige, økonomiske og materielle
62
ressurser i Luftforsvaret, med vekt på virksomhetsstyrings-modellen. Dette gjøres gjennom å
kombinere teori, praksis fra Luftforsvaret samt praktiske caser og dagsøvelse i logistikk.
Tema:
 Organisasjonsstruktur inkludert beskrivelse av Forsvarssektoren / Forsvaret
 Forhandlinger / Tjenestemannsorganisasjoner / Møteledelse
 Personellforvaltning
 Kvalitetsledelse
 Forsvarets virksomhetsstyringsmodell
 Økonomistyring med fokus på budsjettering, regnskap og revisjon
 Økonomistyring i Luftforsvaret med hovedvekt på innkjøp
 Militær logistikk inkludert dagsøvelse «Log-Man-X»
Arbeidskrav
Emne 1 Organisasjonsforståelse i teori og praksis:
Obligatorisk innlevering av gruppebasert rapport i forbindelse med øvelse "luftmilitær organisasjon".
Emne 2 Ledelse av organisasjon:
Obligatorisk innlevering av et paper hvor kadetten drøfter et styrende dokument om militær ledelse
eller et ledelseskonsept (for eksempel Forsvarssjefens Grunnsyn på Ledelse i Forsvaret, Holdninger,
Etikk og Ledelse (HEL), og/eller oppdragsbasert ledelse i FFOD) ved bruk av ledelsesteorier. Paperet
er et arbeidskrav for å gå opp til eksamen i egen- og lederutvikling.
Eksamen
Emne 1 Organisasjonsforståelse i teori og praksis:
Eksamen er en individuell semesteroppgave som har til hensikt å evaluere kadettenes evne til skriftlig
framstilling basert på en selvstendig problemstilling. Omfanget på oppgaven skal være på 5000 ord +/20% (minus innholdsfortegnelse, noter, litteraturliste og vedlegg). Arbeidet med oppgaven vil legges
opp som prosessbasert skriving med ulike frister for problemstilling, prosjektskisse, utkast og ferdig
semesteroppgave. Veiledning forgår i form av organiserte skriveworkshops, men det vil også bli gitt
tilbud om individuell veiledning. Semesteroppgaven vektes med 10 studiepoeng og evalueres med
bokstavkarakter A-F. Det gjennomføres en muntlig presentasjon for kullet som brukes til å justere
karakteren på oppgaven.
Emne 2 Ledelse av organisasjon:
Eksamen er en individuell skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, som har til hensikt å evaluere
kadettenes evne til refleksjon på en metodisk måte over egen læring og utvikling. Gjennomføring av
en muntlig presentasjon i lag er obligatorisk i forbindelse med innlevering av rapporten i slutten av
studieåret. Omfanget skal være på 3000 ord +/- 20%, og vektes med 5 studiepoeng og evalueres med
bestått/ ikke bestått.
Emne 3 Virksomhetsstyring:
Gruppebasert skriftlig hjemmeeksamen over 48 timer basert på praktiske problemstillinger innen
styring og forvaltning av virksomheter. Eksamen vektes med 5 studiepoeng og evalueres med
bokstavkarakter A-F.
Pensum
Emne 1 og 2
Clegg, S., Kornberger, M. & Pitsis, T. (2011): Managing & Organizations: An Introduction to Theory
and Practice. London: Sage Publications. Intro og kap 1, 4-10, 12, 14 (400 sider)
Haaland, F.H. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse. En veiviser i førstegangsledelse. Oslo:
Gyldendal Akademisk (utvalg av 100 sider)
Irgens, E. J. (2011): Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i
endring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke. (utvalg av 100 sider)
Klev, R. & Vie, O.E. (2014): Et praksisperspektiv på ledelse. Cappelen Damm Akademisk (165 sider)
63
Mintzberg, H. (2009): Managing. San Francisco: Berrett-Koehler Publishing. Kap 1-5 og appendix (230
sider)
Kompendium med utvalgte artikler på ca. 100 sider innen ledelse av organisasjon.
Totalt 1100 sider
I tillegg vil det anvendes støttelitteratur på følgende områder:
- styrende dokumenter i Forsvaret (FSJ Grunnsyn på Ledelse i Forsvaret, FFOD 2014, HEL,
Stortingsmeldinger etc)
- ledelse av prosjekter
- egen- og lederutvikling
Emne 3
Busch, T., Johnsen, E., Vanebo, J.O. (2009): Økonomistyring i det offentlige. S. 11-34, 41-64, 77-94,
113-128, 135-152, 159-194, 195-237 (172 sider)
Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Kap 1, 2 og 8
(63 sider)
Forsvarsstaben (2007): FFOD – Forsvarets fellesoperative doktrine. S. 73-74 og 150-153 (6 sider)
Forsvarsstaben (2009): DIVØ – Direktiv for virksomhets- og økonomistyring. S. 1-33
(32 sider)
Irgens, Eirik J. (2011): Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i
endring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 5 (39 sider)
Mikkelsen, Aslaug (2014): Strategisk HRM. Kap 1(30 sider)
Rognes, Jørn K. (2001): Forhandlinger. Universitetsforlaget. S. 13-18, 20-73 (58 sider)
Totalt 400 sider
Totalt sider pensum modul 5: 1500
64
Modul 5 – engelsk
Antall studiepoeng:
3
Skoleår og kull
2014/2015, kull 64
Emneansvarlig:
ENO
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Faget er en integrert del
av modul 5
Målsetting
Engelsk er integrert i modul 5, “Ledelse av organisasjon”, og er en del av det overordnede mål for
faget, nemlig å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i
sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk.
Læringsmål
Kunnskap
Kadettene:
 har kunnskap om hvordan engelsk skal brukes i ledelses- og organisasjonssammenheng
 har kunnskap om hvordan forståelsen av relevante aspekter av terminologi, tanker og
konsepter innen ledelsesfaget skal kommuniseres
Ferdigheter
Kadettene:
 kan bruke engelsk i ledelses- og organisasjonssammenheng
 kan kommunisere forståelsen av relevante aspekter av terminologi, tanker og konsepter innen
ledelsesfaget på engelsk
Generell kompetanse
Kadettene:
 kan bruke engelsk som leder i Luftforsvaret og Forsvaret
 kan som leder formidle sentralt fagstoff på engelsk i en organisasjon
Gjennomføring
Kurset inneholder muntlige elementer som presentasjon, diskusjon, kritisk drøfting osv.,
men siden ferdighetsutvikling av engelskfagets 3-årige studium på LKSK innrettes slik at
skriveferdighet sluttevalueres etter andre studieår, vil undervisningen også inneholde
skriftlige øvinger av praktisk art, med tilbakemelding.
Emner i modulen
 Organization: Structure & Purpose
 Management and Leadership
 Human Resources & Strategy
 Culture & Esprit de corps
 Power: Goals, lnstruments & Ethics
 Communication: Rhetoric & Polyphony
 Knowledge & Learning
 Innovation, Creativity & Chaos
 Proficiency
Eksamen
Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 3 timer som består av en stiloppgave og en
oversettelsesoppgave. Det er tillatt å bruke Cobuild English Language Dictionary.
Pensum
Pensumlitteraturen i engelsk sees i sammenheng med Modul 5, emne 1, med faglig fokus
65
på den framstilling som gis i Clegg, S., Kornberger, M., & Pitsis, T. (2011): Managing and
Organizations: An Introduction To Theory & Practice. London: Sage Publications, kapittel
1, 4, 5, 6, 7, 8, 9 & 10. Følgende litteratur benyttes for å koble engelsk tett mot dette
fagemnet:
Kompendium: ca. 80 sider.
Shirley Jackson. “The Lottery”
William Shakespeare. Utdrag fra Julius Caesar
Winston Churchill. “Wars are not won by evacuations”, “Blood, Toil, Tears and Sweat”.
George Orwell. Utdrag fra 1984.
Gustav Hasford. Utdrag fra The Short-Timers.
Reginald Rose. Utdrag fra Twelve Angry Men.
Ray Bradbury. Utdrag fra Farenheit 451.
William Golding. The Lord of the Flies. Faber & Faber, 2012.
ISBN: 9780571295715
Caryl Churchill. Cloud Nine. Nick Hern Books, 1989. Utdrag. 50 sider.
ISBN: 9781854590909
Totalt sider pensum: ca. 350 sider
.
66
Militær idrett og trening
Antall studiepoeng:
12
Fagansvarlig:
Major Øystein Sæther
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Faget er gj.gående med
4 st.p. pr. studieår.
Målsetting
Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets
virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til
menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg
selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner.
Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene
skal utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring med å utvikle egen
prestasjonsevne innen militære og sivile ferdigheter.
I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk
yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell
idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som
fører til en livslang aktiv livsstil.
Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på
læring gjennom praktisk trening.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført faget skal kadetten:



ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger
ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner
ha kjennskap til naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver i
faget
Ferdighet
Etter å ha fullført faget skal kadetten:









kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter
ha ferdigheter i å bruke og behandle både militære og sivile ski
ha ferdigheter i militær flytrekamp og feltløp
ha ferdigheter i å drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både
innendørs og utendørs i ulike tjenestemessige forhold
ha ferdigheter i å bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4
ha ferdigheter i å gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til
skolen
ha ferdigheter i å gjennomføre skolemesterskapene; Orientering,”Luftkrigsskoleløpet” og 10
km langrenn klassisk stil
ha ferdigheter i å beherske turn og nærkamp
ha ferdigheter i å beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
Generell kompetanse
Etter å ha fullført faget skal kadetten ha:



innsikt i positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form
innsikt i treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike
ervervet både fysisk og mental robusthet til å kunne lede og trene andre i den hensikt å øke
den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling
67
Gjennomføring
Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I
første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den
enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre
studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I
tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor
det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned
gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen, i den hensikt å bevisstgjøre kadetten om sin egen
treningspraksis satt i et teoretisk perspektiv.
I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt,
med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Kadetten får innsikt i og kunnskap om aktuell
idrettsforskning og nye bevegelsesformer.
I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres.
Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement.
Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen
av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med
lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet.
I forbindelse med implementering av ny GOU kan det forekomme endringer i fagplanen.
Emner i modulen
Faget er tematisk strukturert i tre emner:
1. Kropp og energi
2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
3. Militær ferdighetstrening og militær idrett
Kropp og energi
Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne,
og består av følgende delemner:



Fysisk form og fysisk aktivitet
Kvantitet og kvalitet
Evaluering – test og opplevelse
Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om
menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår:




Regler og frihet
Turn og nærkamp
Deler og helheter
Lukkede og åpne ferdigheter
Militær ferdighetstrening og militær idrett
Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt
og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår:




Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
Langrenn og bruk av ski i Forsvaret
Flytrekamp og feltløp
Uteaktivitet og inneaktivitet
68

Undervisning, instruksjon og øvelser; herunder kadettinstruksjoner
Eksamen
Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår:


To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst og vår (2 studiepoeng), hvor den beste
er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp
En individuell skriftlig eksamen i vårsemesteret (2 studiepoeng). Kadettene skal levere alle
månedsrapportene sammen med årsrapporten.
Pensum
BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp). 8 sider.
Hallén, J., Ronglan, L. T. (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. 50 sider.
Gjerset, A., Haugen, K. & Holmstad, P. (2006): Treningslære. 558 sider.
Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)”. 15 sider.
Frøyd, Christian et. al. (2010): Utholdenhet – trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles.
Støttelitteratur.
Totalt sider pensum: 631 sider.
69
Militære ferdigheter
Antall studiepoeng:
-
Ansvarlig:
Sjef øving og kadett avdeling,
major Bjørn Magne Smedsrud.
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Bestått kurs inntas på
vitnemålet og er en forutsetning
for tildeling av graden ”Bachelor
i militære studier”.
Målsetting
Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de
kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved
Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle
kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative,
geografiske og klimatisk situasjoner.
Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk,
våpentjeneste, sanitet, C-IED, overlevelsesfag og planlegging og ledelse av militære operasjoner
tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsanalyse og kommandoplasstjeneste).
Læringsmål
Kunnskap
Kadettene skal kunne:



forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter
beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med
tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner
identifisere kompetansekrav som følger av at Luftforsvarets offiserer skal operere sammen
med andre forsvarsgrener, nasjonalt og internasjonalt, herunder kunne delta i taktiske
operasjoner utenfor fast infrastruktur
Ferdighet
Kadettene skal kunne:





utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin
gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen
gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller
planlegge og lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere
vakthold og nærforsvar av fast og mobil infrastruktur
ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, geografisk og operative
krevende forhold utenfor fast infrastruktur
Generell kompetanse
Kadettene skal kunne:

forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner opp til
skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i
stabsmetodikken og operasjonsanalysen
70
Gjennomføring
Emner i faget
Faget består av to elementer:
Det ene elementet er et syv-ukers kurs med fokus på ferdighetstrening som beskrevet i “Rammeplan
for ferdigheter i militære disipliner for Luftkrigsskolen (FIM)”. Kurset gjennomføres over tre perioder
fordelt på første, andre og tredje skoleår. I forbindelse med omlegging til ny GOU, må det påregnes
endringer i både innhold og gjennomføringstidspunkt for FIM.
Det andre elementet er trening i militære ferdigheter koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik
trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte
læringsmål og trening i militære ferdighetsfag.
Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, men vil anvendes
som integrert del av faget militære ferdigheter.
Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer
alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan
ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor
enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den
enkelte kadett.
Eksamen
Det er ikke eksamen i faget, men syv-ukers kurset skal bestås i henhold til følgende kriterier:
Skyting:

Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL
400-11)
 Bestått lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11)
 Øvrige skyttermoduler gjennomført
Patrulje-/nærstrid
 Kurset gjennomført
Sanitet/First responder
 Kurset gjennomført
C-IED
 Kurset gjennomført
Pågripelse/Nærkamp

Kurset gjennomført
Kursene er obligatoriske, og bestått kurs inntas på vitnemålet - ”Bachelor i militære studier”.
Hvis kurs ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal de gjennomføres
snarest mulig i samarbeid med ny avdeling.
Pensum
Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og
håndbøker følger under.
Henvisninger (ref FOBID):
HFL 400- 11
Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5
UD 6 -1
UD 5-21
UD 5 – 22
71
UD 5-31
UD 6 -86
Håndbok for fotlaget i felt, Hæren
Leksjonshenvisning T5, San nivå 2
Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO
InfBn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen
Håndbok C-IED
72
Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i tredje studieår
Tredje studieår1
Hovedområde
Modul/ fag
Emner og øvelser
Studiepoeng
Obligatoriske
arbeidskrav
Vurdering
Oppstart/slutt
(eksamen)
Tentativ
ukefordeling
(timer)
Bransjespesifikk
utdanning
Modul 6 Fagutdanning
Emneplan
Baseforsvar
15
I henhold til
emneplanene
Helhetlig vurdering.
Bestått/ ikke bestått.
5.8.15 – 18.12.15
Se fagplan
(sluttidspunkt vil bli
endret)
Emneplan Luftvern
10.8.15 – 6.12.15
Se fagplan
Emneplan Kontroll og
varsling
11.8.15 – 6.12.15
Se fagplan
Emneplan Mission
Support
Dahlen: 3.8.15 –
18.12.15
Se fagplan
Eriksen: 3.8.15 –
11.12.15
Emneplan Teknisk
Luftmilitær ledelse
Modul 6 Refleksjon
over praksis
(gjennomføres parallelt
med fagutdanning)
10
3 refleksj.not. (2000-3000
ord) Bestått/ikke bestått.
Innlevering:
Notat 1: 30.9
Notat 2: 30.10
Notat 3: 30.11
1
Det kan komme endringer i denne planen
10.8.15 – 6.12.15
Se fagplan
5.8.15 – 4.12.15
-
Ledelse av
luftmilitære
operasjoner
Modul 8 – ledelse av
luftmilitære
operasjoner
Emne 1:
NB: English in Air
Operations og Militær
idrett og trening er en
integrert del av
modulen, men
beskrives i egne
fagplaner.
Øvelse «Minister»
16
Strategisk nivå
(rammeverk og
ledelse)
Øvelse «Grid
Falcon» må
gjennomføres for
å få godkjent
modulen
Skriftlig eksamen (emne
1). A-F. Gjennomføres
medio februar.
18.1.16 – 3.6.16
19 uker
(360 timer)
Skriftlig gruppeeksamen
48 timer (ordreskr. +
opr.a.). Bestått/ ikke
bestått. Gjennomføres
medio mai.
Emne 2: Operasjonelt
nivå (planlegging av
luftmilitære
operasjoner)
Emne 3:
Muntlig eksamen (opr.a. +
engelsk). A-F.
Gjennomføres medio mai.
Taktisk nivå
(Planlegging og
gjennomføring av
luftmilitære oppdrag)
Øvelse «Grid Falcon»
Rapport «min
ledelsesfilosofi» (5000
ord +/- 20%). A-F.
Innlevering medio mai.
E 4: Refleksjon og
oppsummering
Øvelse «læringsmiljø
II»
Muntlig presentasjon av
«min ledelsesfilosofi»
(just. av karakter)
Øvelse «Syntese»
Gjennomføres primo juni.
Metode
Modul 1
Emne 2 –
vitenskapsteori,
forskningsmetode og
formidling
(integrert i
modul 7)
Metodisk
forstudie til
bacheloroppgave
-
Gjennomføres i juni
2015 (2.avd) og
desember 2015
(3.avd)
Operativ planlegging
(integrert i modul 8)
2
-
Integrert i skriftlig
gruppeeksamen 48 timer
modul 8
18.1.16 – 3.6.16
Innlevering av
bacheloroppgave.
7.12.15-18.1.18
Modul 7
Bacheloroppgave
10
Dato for innlevering ENO.
Militær engelsk
English in Air
Operations
-
3
-
Integrert i muntlig
eksamen modul 8
(Integrert i modul 8)
74
19 uker
(32 timer)
-
(vil variere for
enkelte
fagutdanninger)
18.1.16 – 3.6.16
19 uker
(64 timer)
Militær idrett og
trening
4
Månedlige
innleveringer av
treningsrapporter
(dette gjelder
også under
fagutdanning)
Ferdigheter i
militære disipliner
I henhold til fagplan
-
Treningsrapport, medio
mai 2016
7.12.15 – ENO mai
2016
Flytrekamp våren 2016
Årlig fysisk test, ultimo
mai 2016
I henhold til fagplan
ENO
-
2
Pålagte oppgaver i tredje studieår :
Hovedområde
Emne/ oppgaver
Formål
Forvaltningskurs/ «peacetime survival»
FIF/SAP
Gjøre kadettene best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter
endt utdanning
Innføring i styrende regelverk (fredsregulativet, statens
personalhåndbok, arbeidsmiljøloven)
Offisersutvikling
2
Bidra inn i alle offisersutviklingsarenaer som skissert i
år 1 og 2.
Som eldste kull hviler et spesielt ansvar på erfaringsoverføring innenfor de ulike
arrangementer. Videreføring av tradisjoner mm.
Det kan komme endringer i denne planen
75
Basistimeplan
Basistimeplan 3 avd. 18. jan – 3. juni:
Mandag
0800-0840
Til skolens disp*
0845-0925
Til skolens disp*
0935-1015
Modul 8
1020-1100
Modul 8
1230-1310
Modul 8
1315-1355
Modul 8
1405-1445
Fysisk fostring
1450-1530
Fysisk fostring
Tirsdag
0800-0840
Modul 8
0845-0925
Modul 8
0935-1015
Modul 8
1020-1100
Modul 8
1230-1310
Modul 8
1315-1355
Modul 8
1405-1445
Til skolens disp*
1450-1530
Til skolens disp*
Onsdag
0800-0840
Modul 8
0845-0925
Modul 8
0935-1015
Modul 8
1020-1100
Modul 8
1230-1310
Til skolens disp*
1315-1355
Til skolens disp*
1405-1445
Til skolens disp*
1450-1530
Til skolens disp*
Torsdag
0800-0840
Modul 8
0845-0925
Modul 8
0935-1015
Modul 8
1020-1100
Modul 8
1230-1310
Modul 8
1315-1355
Modul 8
1405-1445
Fysisk fostring
1450-1530
Fysisk fostring
Fredag
0800-0840
Modul 8
0845-0925
Modul 8
0935-1015
Modul 8
1020-1100
Modul 8
1230-1310
Til skolens disp*
1315-1355
Til skolens disp*
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
* Enkelte perioder vil basistimeplanen bli sterkt modifisert på grunn av planleggingsaktiviteter, dagsøvelser, ekskursjon og
døgnøvelser. Engelsk og metode undervisning er integrert i modul 8.
Fagplaner tredje studieår
Modul 1 – Metode
Modulansvarlig:
Studieår
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset
2015-2016
15
Faget er gjennomgående
Modulen skal gi en innføring i ulike sider ved produksjon og formidling av militær kunnskap med
hovedvekt på vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling. De metodiske og vitenskapsteoretiske
tilnærmingene vil vise bredden i fagtradisjoner som anvendes i militær kunnskapsproduksjon, men i
hovedsak være basert på samfunnsvitenskap og historie. En innføring i statistikk inngår i
samfunnsvitenskapelig metode. Modulen gir en innføring i matematikk, stabsmetodikk og operativ
planleggingsmetodikk.
Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider og muntlig
formidling, fra diskusjoner og enkle framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen
skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige
modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne
grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid, samt operativ
planleggingsmetodikk.
Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner:

Emne 1: Stabsmetodikk og operativ planlegging (4 studiepoeng) – første, andre og tredje
studieår

Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (8 studiepoeng) første, andre og
tredje studieår

Emne 3: Matematikk (3 studiepoeng) – første studieår
Emne 1 og 2 presenteres samlet i en tabell for de tre studieårene, før hvert emne beskrives hver for
seg.
Emner
Ansvarlige
Studieår
Første studieår:
emneinnhold
Gjennomføring
Emne 1: Stabsmetodikk og
operativ
planleggingsmetodikk
(Kjell Solbakk og Freddy
Moland)
I første studieår gir emnet en
grunnleggende forståelse av
ulike analytiske metoder og de
viktigste elementene, med en
innføring i:
1. stabsmetodikk
2. operativ
planleggingsmetodikk
Emne 2: Militær kunnskapsproduksjon vitenskapsteori, forskningsmetode og
formidling
(Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset)
Stabsmetodikk gjennomføres
komprimert (høst)
Operativ planleggingsmetodikk
kobles til modul 2 og 3
Undervisningen er gjennomgående (høst) og kobles
til fagtradisjoner og oppgaveskriving i modul 2 og 3,
samt engelsk (høst/ vår).
77
I første studieår gir emnet grunnleggende
begrepsforståelse ved sentrale sider ved flere
fagtradisjoners kunnskapsproduksjon og ulike
formidlingsformer, med en innføring i:
1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og
kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk
2. vitenskapsteori – grunnleggende begreper
og ulike paradigmer
3. forskningsmetode – grunnleggende
begreper og metodiske prinsipper
Studiepoeng og
eksamensform
Andre studieår:
emneinnhold
Gjennomføring
Studiepoeng og
eksamensform
Tredje studieår
emneinnhold
2 studiepoeng
Stabsmetodikk (gruppeeksamen
48 timer, bestått)
I andre studieår gir emnet en
videreføring i operativ
planlegging
Operativ planleggingsmetodikk
kobles til modul 4
Operativ planleggingsmetodikk
med vekt på operasjonsanalyse
og ordreskriving (se fagplan
modul 8)
2 studiepoeng
Obligatorisk: militær brief (innhold kobles etikk, A-F)
Skoleeksamen 3 timer (A-F)
I andre studieår legger emnet vekt på praktisk
anvendelse av grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode.
Emnet legger mer vekt på en analytisk tilnærming
gjennom å vurdere informasjon hvor statistikk
inngår. I tillegg gis en innføring i:
1. formidlings- og forståelsesformer – muntlig
og skriftlig
2. statistikk – grunnleggende begreper og
forståelse av praktisk anvendelse
Undervisningen gjennomføres komprimert (høst) og
den praktiske anvendelsen kobles til skriving av
semesteroppgaver i modul 4 og 5 (høst/ vår)
3 studiepoeng
Skoleeksamen 4 timer (A-F)
Metodisk forstudie bacheloroppgave (se fagplan
bacheloroppgave)
Gjennomføring
Operativ planleggingsmetodikk
er en integrert del av modul 8
Oppstart ved avslutning av andre studieår og høst
tredje studieår, integrert med bacheloroppgave
Studiepoeng og
eksamensform
2 studiepoeng (bestått/ikke
bestått)
3 studiepoeng (del av bacheloroppgave)
Emne 1 – Stabsmetodikk og operativ planlegging
Emneansvarlig:
Kull og studieår
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Kjell Harald Solbakk og Freddy Moland
Kull 66, 2015-2016
4
Målsetting
Emnet skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste
elementene i stabsmetodikk med hovedfokus på løsningsorientert- og belysende stabsstudie. Operativ
planleggingsmetodikk gir en forståelse for utarbeidelse av operasjonsanalyser og luftkampanjeplaner
på operasjonelt nivå, samt operativ planlegging på det taktiske nivået slik som operasjonsvurderinger,
operativ logistikk, deployerings- og re-deployeringsplanlegging og ordreskriving.
Gjennomføring
Undervisning i stabsmetodikk gjennomføres komprimert over 1-2 uker, og vil bestå av en kombinasjon
av forelesninger, gruppediskusjoner og gruppearbeid.
Undervisning i operativ planleggingsmetodikk er gjennomgående og kobles til skolens øvrige moduler
første og andre studieår, men med hovedvekt på modul 8 (se fagplan for detaljer).
Læringsmål
Læringsmålene som beskrives er for stabsmetodikk. For læringsmål operativ planlegging se fagplan
Modul 8.
78
Kunnskaper
Etter gjennomført delemnet har kadetten:
 kjennskap til begrepet stabsmetodikk
 kjennskap til ulike problemløsningsmodeller samt ulike analytiske metoder
 kunnskap om stabsstudiens formål, oppbygning og struktur
Ferdigheter
Etter gjennomført delemnet kan kadetten:
 anvende belysende- og løsningsorientert stabsstudie som verktøy i en analyse- eller
beslutningsprosess
 anvende en stabsstudie som grunnlag for anbefalinger og tiltak
Generell kompetanse
Etter å ha fullført delemnet skal kadetten:
 kunne bidra inn i en gruppesammensatt stabsstudie
Emner
 Forskjellige analytiske metoder

Stabsstudiens oppbygging

Belysende og løsningsorientert stabsstudie
Obligatorisk oppgave
Første studieår:
Utarbeide militær ordre (individuell oppgave).
Eksamen:
Første studieår:
Det vil bli gjennomført en gruppebasert eksamen over to virkedager, som skal skrives som en
stabsstudie.
Besvarelsen evalueres som bestått / ikke bestått og den gir 2 studiepoeng.
Hensikten med eksamen i gruppe over 48 timer, er å gi kadettene en eksamensform som gir rom for å
gjennomføre en komplett skriftlig stabsstudie. I tillegg får kadettene praktisert arbeid i team innenfor
en definert tidsramme, en arbeidsform de også vil møte ute i sitt fremtidige virke i Luftforsvaret.
Tredje studieår:
I Modul 8 gjennomføres en skriftlig gruppeeksamen i operasjonsanalyse og ordreskriving som
inkluderer 2 studiepoeng fra metode. Denne eksamen gir 2 studiepoeng i modul 8 som evalueres med
karakter, samt 2 studiepoeng i modul 1 som evalueres bestått/ikke bestått.
Pensum
Stabsmetodikk:
Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s.
55-143
Operativ planlegging:
I henhold til modul 8 – Ledelse av luftmilitære operasjoner.
79
Emne 2 – Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling
Emneansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset
Kull 65, 2015-2016
8
Målsetting
Emnet gir en grunnleggende begrepsforståelse, praktisk anvendelse og analytisk tilnærming til
sentrale sider ved ulike fagtradisjoners kunnskapsproduksjon (historiske, teknologiske, natur- og
samfunnsvitenskapelige fag), samt ulike formidlings- og forståelsesformer i vitenskapelig produksjon.
Emnet har følgende hovedtema:
1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk
2. vitenskapsteori – grunnleggende begreper og ulike paradigmer
3. forskningsmetode – grunnleggende begreper og metodiske prinsipper
4. formidlings- og forståelsesformer – muntlig og skriftlig
5. statistikk - grunnleggende forståelse av utvalgte emner
Emnet har som målsetting å skape progresjon i kadettenes kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse i sentrale sider ved militær kunnskapsproduksjon. Det gis en innføring i tema 1-3 på
første studieår og i tema 4-5 andre studieår. I andre studieår legger emnet vekt på praktisk
anvendelse av kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode fra første studieår,
men med mer vekt på en analytisk tilnærming. Emnet avrundes med en metodisk forstudie til
bacheloroppgaven basert på den fagtradisjonen som velges.
Gjennomføring
Undervisningen er gjennomgående med komprimerte innføringer i de ulike tema på første og andre
studieår, og kobles til skriving av oppgaver i øvrige moduler og bacheloroppgave. Undervisningen er
en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og trening i formidlingsformer (både
skriftlig og muntlig).
Læringsmål
Første studieår
Kunnskaper:
Etter gjennomført delemne har kadetten:
 kunnskap om grunnleggende begreper i vitenskapsteori og vitenskapelig utvikling

kunnskap om grunnleggende begreper og metodiske prinsipper i ulike fagtradisjoner
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal kadetten kunne:
 skriveteknikk, gjennom å anvende formelle krav, utføre litteratur- og kildesøk, bruke IKTverktøy
 leseteknikk, kritisk lesing av litteratur i ulike fagtradisjoner, herunder kildekritikk

praktisk anvende metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne skal kadettene ha:
 kompetanse i å beskrive metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider
Andre og tredje studieår
Kunnskaper:
Etter gjennomført delemne har kadetten:
 kunnskap om grunnleggende begreper i retorikk i ulike formidlings- og forståelsesformer

kunnskap om grunnleggende begreper i statistikk og statistiske analyser
80
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal kadetten kunne:
 anvende ulike muntlige formidlingsformer, inkludert formidling av faglig argumentasjonsrekke
 reflektere over vitenskapsteoretiske tilnærminger i ulike fagtradisjoner

analysere metodiske tilnærminger i ulike typer skriftlige arbeider

analysere informasjon hvor statistiske analyser inngår
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne skal kadettene ha:
 kompetanse i å vurdere faglighet i ulike formidlingsformer

forståelse for etiske krav til forskning, og krav til troverdighet i ulike fagtradisjoner

forståelse for konsekvenser ved valg av ulike metodiske og vitenskapsteorietiske tilnærminger

evne til å anvende kunnskap på en selvstendig måte i egne skriftlige arbeider
Obligatorisk oppgave
Første studieår:
Utarbeide og holde militær brief, som har til hensikt å demonstrere muntlig formidling (innholdet kobles
etikk, vurderes A-F)
Eksamen
Første studieår (2 studiepoeng):
En 3 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere grunnleggende begrepsforståelse i
vitenskapsteori og forskningsmetode, samt å vurdere kadettens evne til skriveteknikk. Vurderes med
bokstavkarakter A-F.
Andre studieår (3 studiepoeng):
En 4 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere kadettens evne til å analysere bruk av
metodisk og vitenskapsteoretisk tilnærming i et utvalg tekster, samt vurdere kadettens evne til å forstå
krav til troverdighet og etikk i forskning. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Tredje studieår (3 studiepoeng):
Prosjektbeskrivelse og metodisk forstudie bacheloroppgave. Hensikten er praktisk anvendelse av
faglig kunnskap i valgte fagtradisjon på en selvstendig måte.
Pensum
Første – tredje studieår:
Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, 3.utgave. Kristiansand:
Høyskoleforlaget. Kap 1-7 (125 sider)
Kjeldstadli, K. (1999): Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-3, 7, 20
(70 sider)
Thuren, Torsten (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere, 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (180
sider)
Andre studieår:
Jor, Finn Eivind (2003): Ordenes herre, en innføring i praktisk retorikk, Oslo: Gyldendal Akademisk.
(150 sider)
Wenstøp, Fred (2006): Statistikk og dataanalyse, 9.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalgte kap
81
Modul 6 – Fagutdanning og refleksjon over luftmilitær praksis
Modulansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Dekan Karl Erik Haug i
samarbeid med kullsjef
Pål Fredriksen
Kull 64, 2015-2016
15 sp. fagutdanning + 10
sp. Luftmilitær praksis
Utdanningen
gjennomføres ved
bransjeskole med tett
oppfølging, veiledning fra
kullsjef LKSK
Denne fagplanen er et overordnet dokument til de enkelte fagskolenes emneplaner samt
Luftkrigsskolens emne «Luftmilitær praksis». Fagplanen identifiserer det som er felles for hele
fagutdanningssemesteret, uavhengig av bransje.
Underordnet denne fagplanen er følgende emneplaner:







Emneplan Luftvern (gjennomføres ved LVTS Ørland)
Emneplan Baseforsvar (gjennomføres ved BFTS Ørland)
Emneplan Kontroll og varslingsutdanning (gjennomføres ved LKVS Mågerø)
Emneplan Teknisk fagutdanning (gjennomføres ved LTSK Kjevik)
Emneplan Mission Support – individuelt opplegg for kadett Øyvind Eriksen
Emneplan Mission Support – individuelt opplegg for kadett Adrian Figenschau Dahlen
Emneplan Luftmilitær praksis (gjennomføres i regi Luftkrigsskolen parallelt med fagutdanning)
Luftoperativt personell får fritak fra fagutdanningsbiten som inngår i modulen (15 sp.). Grunnen til
dette er at de allerede har gjennomført sin fagutdanning i USA og er sertifiserte flygere/ navigatører.
De gjennomfører emnet «Luftmilitær praksis» (10 sp.) på lik linje med de øvrige kadettene samtidig
som de gjennomfører OJT/ kurs ved avdeling i regi av LOI.
Målsetning
Gjennom utdanningen ved fagskolene skal kadettene bli i stand til å lede på sitt nivå innen sitt
fagfelt/sin bransje. Fagutdanningen skal sikre at alle kadetter som uteksamineres fra Luftkrigsskolen
har et godt faglig grunnlag for lederstillinger innen sitt tjenestefelt etter endt utdanning. Det faglige
innholdet i fagutdanningssemesteret bestemmes av den enkelte fagskole. Ledelse skal være et
gjennomgående element i hele krigsskoleutdanningen, derfor skal kadettene også få muligheten til å
utvikle seg som ledere i løpet av fagutdanningen.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter å ha fullført fagutdanningen skal kadettene:
 ha kunnskap om teorier, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor sin bransje
 ha kunnskap om ledelse innenfor sin bransje
Ferdigheter
Etter å ha fullført fagutdanningen skal kadettene:
 kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om sin bransje til å løse sine oppgaver i en
jobbsituasjon
 kunne lede på sitt nivå innenfor sin bransje
Generell kompetanse
Etter å ha fullført fagutdanningen skal kadettene:
82

kunne bruke de kunnskapene og ferdighetene de har tilegnet seg innen sin bransje på
selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk
tenkning i sitt yrkesliv
Gjennomføring
Fagutdanningen gjennomføres ved Luftforsvarets fagskoler og varer fra ca. 1. august til og med 6.
desember (ca. 4 måneder). Fagskolene står fritt til å gjennomføre prøver og tester for kadettene som
en del av sitt pedagogiske opplegg. Luftkrigsskolen vurderer gjennomført og bestått
fagutdanningssemester som godkjent og vekter dette med 15 studiepoeng. Se emneplanene til de
enkelte fagskolene for nærmere informasjon.
Parallelt med fagutdanningen gjennomfører kadettene emnet «Luftmilitær praksis» (10 studiepoeng).
Dette emnet gjennomføres av Luftkrigsskolen og det er kadettenes kullsjef som har ansvaret for
oppfølging av kadettenes arbeid i dette emnet. Emnet er lagt opp slik at kadettene kan bruke den
innsikten de får i bransjen under fagutdanningen i arbeidet med emnet. Se emneplan for emnet
«Luftmilitær praksis» for nærmere informasjon.
Eksamen
Fagutdanning: fagskolene gjennomfører de eksamener de mener er nødvendige for å prøve kadettene
i den kunnskapen de har tilegnet seg. Gjennomført og godkjent fagutdanning, vurderes av
Luftkrigsskolen som bestått og vektes med 15 studiepoeng. Dersom en kadett ikke får godkjent
fagutdanningen iht. de kravene fagskolene har satt, vurderer Luftkrigsskolen fagutdanningen som
«ikke bestått»/ stryk.
Se emneplan for emnet «Luftmilitær praksis» for beskrivelse av vurderingsform.
Pensum
Iht. fagskolenes emneplaner og emneplan for «Luftmilitær praksis».
83
Modul 6 – Emneplan Luftvern
Ansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Luftverntaktisk skole
(LVTS)
Kull 64, 2015-2016
15
Gjennomføres ved LVTS
på Ørland
Målsetting
Målet med fagutdanningssemesteret innen Luftvern er at offiserene etter endt semester skal ha
generell og grunnleggende kunnskap om luftvern. Denne fagkunnskapen skal være tilstrekkelig for å
kunne fungere i rollen som troppssjef i en luftvernavdeling, eller tilsvarende stillinger på det gradsnivå
som er definert for offiserer etter fullført GOU.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene:

ha grunnleggende kunnskap om Luftvern generelt

ha grunnleggende kunnskap om rollene og oppgavene til luftvernsystemet NASAMS II.

ha kunnskaper om gjeldende doktriner og bestemmelser for bruk og utnyttelse av NASAMS II.

ha kunnskaper om våpensystemets oppbygning og virkemåte

ha kunnskaper om aktuell trussel og kunne utnytte relevante planverk, ordrer og direktiver.

ha kunnskap om bakketrygging

ha kunnskap om kommunikasjonsmateriellet i NASAMS II.
Ferdigheter
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene:

ha opparbeidet grunnleggende praktiske ferdigheter i stridsklargjøring, betjening og
brukervedlikehold av NASAMS II systemet.
Generell kompetanse
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene:

kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter innen luftvern på en selvstendig måte i ulike
situasjoner

kunne planlegge, gjennomføre og lede luftvernaktivitet som troppssjef.
Gjennomføring
Utdanning innen luftvern gjennomføres i to hoveddeler, som igjen er delt opp i mindre moduler. Del 1
er grunnleggende luftvernutdanning og gjennomføres som en del av GOU. Del 2 er luftvern
spesialisering og gjennomføres ved behov etter endt GOU.
Den grunnleggende luftvernutdanningen skal sikre riktig kvalitativ dimensjonering og faglig
kompetanse når det gjelder tjenesten på sikt som luftvernoffiser. Dette er kunnskaper som er
avgjørende å ha gjennom hele karrieren og er lærdom som i utgangspunktet er uavhengig av
84
luftvernsystem. Kunnskapene danner derfor grunnlag for alle tjenestefunksjoner som skal dekkes i en
luftvernstridsgruppe. Disse basiskunnskaper skal danne “den røde tråden” i luftvernoffiserenes
fremtidige utdanning og tjeneste, og gjøre offiseren skikket til å operere i forskjellige funksjoner og på
forskjellige nivåer.
Utdanningen i Luftvern er i sin helhet modulbasert, og er åpen for hospitanter, enten for hele
utdanningen, eller for deler av denne (enkeltmoduler). De enkelte modulplaner angir elevkapasiteten,
og antall hospitantplasser er avhengig av denne, samt antall GOU elever.
Dersom kadetten tidligere har gjennomført deler av grunnleggende luftvernutdanning, vil
fagsemesteret tilpasses den enkelte, og bestå av en kombinasjon av moduler som ikke er gjennomført
tidligere og «on the job training» ved Luftvernavdelingen.
Del 1 – Grunnleggende Luftvernutdanning

Modul 1: Luftvern/NASAMS II kjennskapskurs (1 uke)

Modul 2: Luftvern Grunnkurs (7 uker)


o
Kommando/kontroll luftvern
o
Planlegging av luftvernoperasjoner
o
Operativ planverk
o
Trussel
o
Realfag/Radarteori
o
Bakketrygging
o
Eksamen
Modul 3: KKIS (3 uker)
o
Samband
o
Kryptograd II
o
Eksamen
Modul 4: NASAMS II Grunnkurs (7uker)
o
NASAMS II hovedkomponenter (CTOC, ADR, EOS, LCHR)
o
Luftvernoperasjoner i felt, inkludert øvelser, felttrening, SIM-trening.
o
Eksamen
Del 2 – Luftvern spesialisering (ved behov etter endt GOU)

TCO-spesialisering

Sambands-spesialisering
Moduler i del 1:
Modul 1: Luftvern/NASAMS II kjennskapskurs
I modul 1 vil elevene bli gitt grunnleggende forståelse for luftvern og NASAMS II.
Modul 2: Luftvern Grunnkurs
I modul 2 vil kadettene få en grunnleggende luftvernfaglig teoretisk plattform. Modulen vektlegger fag
som planverk, realfag/radarteori, luftvernoperasjoner generelt og trussel. Kunnskaper og forståelse
for de grunnleggende prinsipper og regler for bruk og utnyttelse av luftvernsystemer blir vektlagt.
Modul 3: KKIS
85
I modul 3 vil elevene få grunnleggende utdanning innen kommunikasjonstjeneste i luftvernet. Modulen
er brukerrelatert og gir ingen spesialistutdannelse. Modulen beskriver, demonstrerer og gir trening i
bruk av alt relevant kommunikasjonsmateriell i NASAMS II. Dette omfatter TADKOM, linjesamband,
radiosamband, radiolinjesamband og datakommunikasjon. Kadettene vil i denne modulen gjennomgå
et kryptograd II kurs. Kryptograd II er et eget kurs med egen eksamen.
Modul 4: NASAMS Grunnkurs
I modul 4 vil elevene få grunnleggende utdanning på NASAMS II. Modulen bygger på tidligere
gjennomførte moduler. Det legges vekt på inngående beskrivelse av muligheter, begrensninger og
praktisk bruk av NASAMS II. Modulen er brukerrelatert og gir ingen spesialistutdannelse.
Ledelse:
Kadettene vil i løpet av modulene bli satt til ulike ledelsesoppgaver. Dette vil variere fra å være
lagførere under etablering av NASAMS materiell og til å spille stridsgruppeledelse under planleggings
caser/kommandoplass caser.
Arbeidskrav og eksamen

Modul 1: Luftvern/NASAMS II kjennskapskurs
o

Modul 2: Luftvern Grunnkurs (7 uker)
o


Ingen eksamen. Krever kun oppmøte.
Teoretisk eksamen
Modul 3: Samband/kryptograd II (3 uker)
o
Praktisk sambands eksamen
o
Egen teoretisk eksamen for kryptograd II kurs
Modul 4: NASAMS II Grunnkurs (7uker)
o
Praktisk og teoretisk eksamen.
Pensum/Bibliografi
Norwegian Ground Based Air Defence Interactive Electronic Technical Manual (NASAMS IETM)
(omfatter all dokumentasjon for NASAMS II våpensystem)
Luftvernartilleriets Generiske Planverk (AGP)
BFL 200-1 Bestemmelser for operativ luftverntjeneste
HFL 200-2 Konsept for Bakkebasert Luftvern, Luftoperativt inspektorat
HFL 200-3 NASAMS Operasjoner, Luftoperativt inspektorat
HFL 200-4 NASAMS Taktisk håndbok, Luftoperativt inspektorat
HFL 230-1 Årlig treningsprogram for luftvernbefal, Luftoperativt inspektorat
Beredskapssystem for Forsvarssektoren(BFF), Det kongelige forsvarsdepartement
Generic OPLAN 01200 JOINT NORWAY, Forsvarets Operative Hovedkvarter
AIRCOM SUPLAN 24600D”Constant Effort”, NATO
AIRCOM SUPLAN 24610M”Copper Canyon”, NATO
Allied Command Operations (ACO) Forces Standards Vol VI – Shape Tactical Evaluation Manual
(STEM), NATO
APP-6 (C) Nato Joint Military Symbology, NATO
86
APP-7 (D) Joint Brevity Words Publication, NATO
BI-SC Reporting Directive ACE Supplement Volume III, NATO
MC 362 NATO Rules of Engagement, NATO
NATO Crisis Response System Manual (NCRSM), NATO
AMRAAM FMS PRODUCT INFORMATION GUIDE (PIG), Raytheon
Lov om Forebyggende Sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven) samt forskrifter
Bestemmelser for sikkerhetsrapportering i Forsvaret
Bestemmelse for forebyggende sikkerhet i Luftforsvaret
Håndtering av taktiske kryptosystemer
Totalt sider pensum
1050 sider
87
Modul 6 – Emneplan Baseforsvar
Ansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Baseforsvarstaktisk skole
(BFTS)
Kull 64, 2015-2016
15
Gjennomføres ved BFTS
på Ørland
Målsetting
Fagutdanningen innen Force Protection skal gi kadettene i fagfeltet den nødvendige innsikt og
kunnskap til å planlegge, gjennomføre og lede tverrfaglige FP-operasjoner på troppsnivå eller som
offiser ved stab. Fagutdanningen skal være tilstrekkelig for å gjøre kadettene skikket til å fungere i
rolle som troppssjef/NK eller assistent i stab i en baseforsvarsavdeling, eller tilsvarende stillinger på
det gradsnivå som er definert etter fullført GOU. Utdanningen skal videre gi en forståelse for hvordan
fagfeltet opererer på kompani / stridsgruppenivå.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene:

ha grunnleggende kunnskaper om en militær flystasjon som et system, og herunder forstå det
grunnleggende trusselbildet mot stasjonen i et bakkebasert perspektiv

ha kunnskap om roller, kapasiteter og funksjoner innen fagfeltet Force Protection

ha kunnskap om gjeldende doktriner og operasjonskonsept for fagfeltet Force Protection,
herunder spesielt virkeområdene aktiv forsvar, passivt forsvar og skadereparasjon

ha kunnskap om oppbygning, innretning og ressurser i luftforsvarets baseforsvars
organisasjon, inkludert K2 struktur og samband
Ferdigheter
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene:

kunne planlegge, gjennomføre og lede en tverrfaglig FP-operasjon på troppsnivå

kunne planlegge, tilrettelegge og koordinere tverrfaglige FP-operasjoner som del av stab ved
stridsgruppe eller detasjement/stasjonsnivå (TOC/COC).
Generell kompetanse
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene:

kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter innen Baseforsvar på selvstendig vis i ulike
situasjoner

kunne lede på troppsnivå innenfor Baseforsvar organisasjonen
Gjennomføring
Fagutdanning Force Protection gjennomføres i to hoveddeler, som hver for seg består av flere
delmoduler. Del I er generellsystemforståelse og ledelse, og gjennomføres som del av GOU. Del II er
spesialiseringsutdannelse innen ett spesifikt fagområde innen FP, og gjennomføres etter endt GOU,
etter behov med utgangspunkt i tjenestefeltets behov og elevenes utgangspunkt.
Fagutdanningens del I vil dekke en generell systemforståelse og ha en tverrfaglig tilnærming til FP.
Kadetter uten spesialisering innen enkeltfagfelt i FP vil ha behov for grunnleggende spesialist
utdanning som fagutdanningens del II, mens kadetter med fagspesialisering vil ha behov for reautorisering, repetisjon og evt spesialisering på høyere nivå, etter endt GOU.
88
Fagutdanningens del I skal sikre et tilstrekkelig faglig og lederskapsmessig kompetansenivå for å
kunne tiltre i stillinger tiltenkt GOU. Fagmodulen fokuserer på en grunnleggende forståelse for
beskyttelse og sikring av et komplekst system, samt praktisk ledelse av et bredt spekter av spesialister
tilhørende funksjonen FP. Kompetansen vurderes som sentral for en livslang karriere og er i
utgangspunktet uavhengig av funksjonens tekniske løsninger. Kompetansen skal derfor danne
grunnlag for alle tjenestefunksjoner i en baseforsvarsstridsgruppe.
Utdanningen er i sin helhet modulbasert, og er åpen for hospitanter for deler av utdanningen
(enkeltmoduler/emner). De enkelte modulplaner angir elevkapasiteten, og antall hospitantplasser er
avhengig av denne, samt antall GOU elever.
Moduler i fagutdanningen
Modul 1: Systemforståelse – Luftforsvarets baser og plattformer
Luftforsvaret opererer i dag en rekke plattformer som sine stridskapasiteter, herunder kampfly,
transportfly, maritim overvåking, flere typer helikopter, og EK fly. I tillegg opererer kontroll og varsling,
Luftvern og logistikk på bakken som del av Luftforsvarets stridsmessige infrastruktur. En flybase er et
komplekst integrert system med en rekke kritiske funksjoner. FP funksjonen er trussel drevet, og
utvikling av risiko og sikkerhetsanalyse / trusselvurdering for de understøttede plattformer er sentral for
dimensjonering, innretning og drift av FP ressursene.
I modulen får kadettene en innføring i oppbygningen av plattformene, hvordan de samvirker og deres
betydning for sikkerhet og operativ evne. Dette settes i sammenheng med deres grensesnitt mot
baseforsvar og identifisering av kritisk infrastruktur med tanke på beskyttelse og reorganisering.
Videre vil utvikling og oppdatering av risiko og sikkerhetsanalyse / trusselvurdering, samt en
grunnleggende forståelse for etterretning vektlegges. Modulen legger videre vekt på kartlegging og en
praktisk forståelse av det bakkebaserte trusselbildet mot luftforsvarets plattformer og installasjoner.
Modul 2: Force Protection – Konsept og kapasiteter
Som bransje favner FP en rekke høyt spesialiserte kapasiteter som hver for seg er krevende med
tanke på utdanning, trening og erfaring for å beherske. Integrering og samkjøring av disse
kapasitetene er avgjørende for effektiviteten for FP som system, og er et suksesskriterium for at
Luftforsvarets baseforsvarsorganisasjon skal kunne fungere effektivt på alle nivåer på konfliktskalaen.
Fokus for fagutdanningens del I er systemforståelse og tverrfaglig integrering av bransjens
nisjekapasiteter. I modulen får kadettene innføring i bransjens mest sentrale kapasiteter, deres
grensesnitt og samvirke internt i bransjen samt eksternt med luftforsvarets øvrige stridskapasiteter.
Modulen mål er å gi kadettene oversikt over nisjekapasitetenes virkeområder og kapabiliteter, samt
hvordan disse anvendes i samvirke under operasjoner. Videre vil modulen gi en planlegging og
ordreutvikling på troppsnivå. Den grunnleggende forståelsen for FP sine kjerneoppgaver utledes
gjennom basisdriller hvor stridsledelse og praktisk anvendelse av fagfeltets våpentyper settes i fokus.
Modul 3: Baseforsvarsoperasjoner
En avgjørende faktor for luftforsvarets evne til å levere luftmakt er å kunne beskytte virksomheten på
bakken uten å være til hinder for den luftoperative virksomheten. Dette krever en samkjørt og integrert
baseforsvarsorganisasjon i tett koordinering med den øvrige luftoperative organisasjonen og dens
støtteelementer.
Modulen har fokus på operasjonsledelse, herunder organisering og drift av kommandoplass / SKS på
skvadrons- og detasjementsnivå, samt planlegging og gjennomføring av operasjoner. Forståelse og
anvendelse av baseforsvarets K2IS systemer vil bli vektlagt, herunder innføring i bruk av BMS, NEC
CCIS, MARIA og XO mail, samt tjenestens sambandssystemer. Modulen vektlegger videre å kunne
anvende og lede/koordinere FP kapasitetene i en operativ kontekst, herunder som tverrfaglige
troppsoperasjoner og i rolle som skadekontrollsenter (SKS) fra plattformens stridshovedkvarter, på
stridsgruppe eller detasjement/stasjonsnivå (TOC/COC). Modulen anvender objektsikring på tropps/Kp
nivå som en katalysator for å bygge kunnskap og forståelse for baseforsvarsoperasjoner ved større
installasjoner.
Ledelse
89
Elevene vil i løpet av modulene få praktiske ledelsesoppgaver, fra lagfører rolle under stridsdriller, som
troppssjef / Task Force (TF) sjef og stab under tropps og TF operasjoner, samt lede og støtte drift av
kommandoplass / SKS på skvadrons- og detasjementsnivå. Ledelse av soldater, herunder både
vernepliktige og profesjonelle grenaderer vil inngå i flere av oppgavene, og Skikkethet som Militær
Leder (SML) følges opp gjennom hele kurset.
Ledelsesoppgavene vil bli evaluert og gjenstand for tilbakemelding og refleksjon for elevene.
Arbeidskrav og eksamen

Modul 1: Systemforståelse – Luftforsvarets baser og plattformer
o



Teoretisk eksamen
Modul 2: Force Protection – Konsept og kapasiteter
o
Teoretisk eksamen
o
Praktisk eksamen
Modul 3: Force Protection Operasjoner
o
Teoretisk eksamen
o
Praktisk eksamen
Ledelse
o
Kadettene evalueres i SML gjennom alle modulene.
Pensum
Snakes in the eagles nest
Angrep på camp bastion, Afgh – Ugradert rapport
AJP 3-14 NATO Force Protection Doctrine
Stabshåndbok for Hæren (des. 2010)
Air Publication 3241B “RAF Force Protection for Air Operations: Operations Manual.”
Comprehensive Planning Directive (COPD)
90
Modul 6 – Emneplan Kontroll og Varsling
Ansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Luftforsvarets kontroll- og
varslingsskole (LKVS),
Carl Waldemar
Wilhelmsen
Kull 64, 2015-2016
15
Gjennomføres ved LKVS
på Mågerø
Målsetting
Fagutdanningen innen Kontroll og Varsling skal gi kadettene utdanning i fagfeltet for å bemanne
operative funksjoner i et Control and Reporting Center, CRC, innen spesialiseringsretning Kontroll
eller Varsling i henhold til Bestemmelser for Luftforsvaret, BFL 301 Bestemmelser for operativt
personell i tjeneste innen Luftforsvaret – Kontroll og Varsling, og Reglement for Luftforsvaret, RFL 301
serien. Dette forutsetter at elevene har Grunnleggende Kontroll- og Varslingsutdanning, GKV, fra
tidligere. For kadetter som ikke innehar GKV vil fagutdanningssemesteret bestå av spesialisering
Kontroll. Spesialistutdanningen i Kontroll og Varsling er en 12 måneders utdanning, og resterende
utdanning må påregnes gjennomført etter graduering fra Luftkrigsskolen. Dette er i hovedsak praktisk
trening, med noen enkeltstående kurs.
Hensikten med spesialisering Kontroll er å gi kadettene teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne
autoriseres som Qualified Fighter Controller (Q FC) i henhold til RFL 301-3 Program for trening,
autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen kontrollfunksjonen–K&V.
Hensikten med spesialisering Varsling er å gi kadettene teoretisk og praktisk kunnskap for å
autoriseres i henhold til RFL 301-2 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av
operativt personell innen varslingsfunksjonen–K&V. Autorisasjonene som gjennomføres er Qualified
Remote Sensor Controller (Q RSC), Link Operatør (LO) på Ship Shore Ship Buffer (SSSB), og CRC
System Interface (CSI) Link 16.
Kadetter som innehar spesialistutdanning vil primært følge et re-autorisasjons program ved CRC
Mågerø, og gis tilleggsutdanning i form av videregående kurs innen sin spesialisering. Hensikten med
programmet for kadettene som innehar spesialistutdanning fra tidligere, er re-autorisering i sine
tidligere oppnådde utsjekker i henhold til RFL 301-2 og RFL 301-3, samt videreutvikling og spissing av
kompetanse innen fagfeltet gjennom deltakelse på tilgjengelige fagkurs og praktisk og teoretisk
opplæring i et operasjonsroms miljø. Dette for og hurtigere kunne tiltre regulær bemanning etter endt
offisersutdanning.
Læringsmål
Spesialistutdanning Kontroll (kan gis elever uten GKV)
Kunnskaper
Etter å ha gjennomført denne modulen skal kadetten ha:
 kunnskap om hvilke prosedyrer og reglement som gjelder for jagerflyoperasjoner og utøvelse
av taktisk kontroll av jagerfly i Norge
 kunnskap om luftrom og luftromsklassifisering i Norge
 kunnskap innen jagerflykontroll med hovedvekt på avskjæringsteknikker hvor fokuset vil ligge
på utøvelse av taktisk kontroll for air policing oppdrag
 kunnskap om hvordan man bruker radio og radioprosedyrer
 kunnskap om oppbygning og utførelse av taktisk kontroll av luftstrid i begrensede scenarioer
 grunnleggende kunnskap om støttefunksjonene for luftstrid, eksempelvis Air to Air Refueling
(AAR) og recovery prosedyrer
Ferdigheter
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten:
91




inneha grunnleggende ferdigheter for å kunne utøve taktisk kontroll av jagerfly i
avskjæringsoppdrag
inneha grunnleggende ferdigheter for å kunne utøve taktisk kontroll av jagerfly i begrensede
scenarier med inntil 6 fly
inneha grunnleggende ferdigheter for å gjennomføre AAR, samt forstå de grunnleggende
prinsippene bak Recovery-kontroll
ha ferdigheter som gjør kadetten klar for videre trening mot fremstilling til Q FC utsjekk
Generell kompetanse:
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten:
 ha dannet seg et grunnlag for videre trening mot autorisering Qualified Fighter Controller i
henhold til HFL 301-3 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt
personell innen kontrollfunksjonen–K&V
 ha innsikt og god forståelse for gjeldende planverk innen luftstridskamper, samt hvordan
luftromsstrukturen er i Norge
 ha en helhetsforståelse for bransjens og egen rolle i luftoperasjoner
Spesialistutdanning Varsling (krever GKV før oppstart)
Kunnskaper





ha kunnskap om de forskjellige militære radarsensorene vi har i Norge
ha kunnskap om bruk og styring av alle militære radarsensorer i Norge
ha kunnskap om hvordan K&V-systemet utveksler informasjon med andre enheter gjennom
linkoperasjoner
ha kunnskap om hvordan vi bruker radio og radioprosedyrer
ha innsikt i hvordan linkoperasjoner utøves mot maritime styrker og enheter
Ferdigheter




kunne bruke og styre alle militære radarsensorer i Norge
utsjekk Qualified Remote Sensor Controller (Q RSC) i henhold til HFL 301-2 Program for
trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen varslingsfunksjonen–
K&V
kunne operere SSSB-systemet selvstendig
utsjekk LO SSSB i henhold til HFL 301-2
Generell kompetanse
Utdanningen gir elevene en bredere forståelse av varsling i henhold til BFL 301, og omfatter mer
inngående kunnskap om sensor, datasystemer og gir innblikk i alternative eksisterende og fremtidige
løsninger, samt utsjekk som Qualified Remote Sensor Controller (Q-RSC) og Link Operator Ship
Shore Ship Buffer (LO-SSSB), samt innføring i bruk av Link-16 CRC System Interface i henhold til
RFL 301-2.
Re-autorisasjon (Krever gjennomført spesialistutdanning innen kontroll eller varsling)
Kunnskaper



ha kunnskap i henhold til RFL 301-2 og 301-3 på det utsjekksnivået de hadde før oppstart på
LKSK
videreutvikle kunnskap innen sitt fagfelt i henhold til RFL 301-2 og 301-3
kunnskap på neste utsjekksnivå i henhold til RFL 301-2 og 301-3
92
Ferdigheter



re-autorisert i henhold til RFL 301-2 og 301-3 innen de utsjekkene de hadde før oppstart på
LKSK
videreutvikle ferdigheter innen sitt fagfelt i henhold til RFL 301-2 og 301-3
ferdigheter på neste utsjekksnivå i henhold til RFL 301-2 og 301-3
Generell kompetanse
Re-autorisasjonsløpet vil gjøre kadettene i stand til å bemanne i henhold til RFL 301-2 og 301-3 i de
funksjonene de hadde før de startet på LKSK. I tillegg skal kadettene videreutvikle sin kompetanse og
forberede seg til neste utsjekksnivå.
Gjennomføring
Fagutdanningssemesteret ved LKSK gjennomføres i høstsemesteret av den ordinære
spesialistutdanningen ved LKVS, hvorpå de kursmoduler som ikke er dekket må påberegnes
gjennomført etter tilbakeføring til CRC. Utdanningen vil gjennomføres som en kombinasjon av teori i
form av klasseromsundervisning, praktisk trening enten i simulator eller live i operasjonsrom og
egenstudier/egentrening.
Høstsemesteret for Kontrollutdanningen består av 4 emner:




Emne 1: Procedures and regulation.
Emne 2: Air Policing.
Emne 3: Air Combat.
Emne 4: Support Functions.
Høstsemesteret for Varslingsutdanningen består av 3 emner:



Emne 1: Sensor Management.
Emne 2: Link management.
Emne 3: HF-kurs.
Re-autorisasjonsløpet gjennomføres i henhold til RFL 301-2 og 301-3 med en kombinasjon av
selvstudie, open- og closed-book tester, samt mye praktisk trening med instruktør i posisjon. Det vil
også være mulig å følge deler av undervisningen ved LKVS som repetisjon i tillegg til selvstudier.
Emner i fagutdanningen
Spesialistutdanning Kontroll
Emne 1: Procedures and regulation
Faggruppen vil gi elevene kunnskap om hvilke prosedyrer og reglement som gjelder for
jagerflyoperasjoner, og utøvelse av taktisk kontroll av jagerfly i Norge. Faggruppen vil hovedsakelig
bestå av teori, og blir kombinert med praktisk trening innen faggruppen Air Policing.
Emne 2: Air Policing
Faggruppen vil gi elevene kunnskaper og ferdigheter innen jagerflykontroll, med hovedvekt på
avskjæringsteknikker. Faggruppen vil bestå av en del teori og mye praktisk trening. Den praktiske
delen vil hovedsakelig gjøres simulert, etter bestått første deleksamen vil det være mulighet for live AP
trening om situasjonen tillater det. Faggruppen skal gi elevene det grunnlaget som trengs for å bestå
Air Policing delen av en Q FC autorisasjon i henhold til RFL 301-3.
Emne 3: Air Combat
Faggruppen bygger videre på elevenes kunnskaper og ferdigheter fra emnegruppe 2, og utvikler
elevenes kunnskaper og ferdigheter innen luftstrid i begrensede scenarioer. Faggruppen vil bestå av
93
en del teori, og mye praktisk trening. Den praktiske delen vil hovedsakelig gjøres simulert, men vil
også utføres under live trening avhengig av tilgjengeligheten på egnede oppdrag. Faggruppen skal gi
elevene det grunnlaget som trengs for å bestå Air Combat delen av en Q FC utsjekk, som igjen gir
grunnlaget for å drive kvalifiserende trening mot Combat Ready (CR) FC utsjekk.
Emne 4: Support Functions
Faggruppen vil gi elevene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen støttefunksjonene som
omfatter luftstridsoperasjoner. Air to Air Refueling (AAR) treningen vil gi det grunnlaget som trengs for
å oppfylle AAR delen av treningskravet før Q FC utsjekk. Faggruppen introduserer Recovery Control
(RC) for å gi elevene innsikt i hvordan denne funksjonen utøves, og hva den gir av fordeler ifm store
scenarioer. RC treningen sikter også på å øke elevenes forståelse og ferdigheter innen håndtering av
flybevegelser.
Spesialistutdanning Varsling
Emne 1: Sensor Management
Faggruppen vil gi elevene kompetanse på bruk og styring av alle militære radarsensorer i Norge. Etter
som radarsensorene er våre øyne og ører i luftrommet, er det å kunne beherske og utnytte den
teknologien som er tilgjengelig av stor betydning innen alle nivåer i Luftforsvaret. Det er derfor lagt stor
vekt på kunnskap om de enkelte radarsensorene vi har tilgjengelig i K&V-systemet i Norge.
Videre skal modulen videreutvikle den enkelte elevs kunnskap om de mest brukte radartypene via
typekurs på Sindre 1 og 2 og On the Job Training (OJT) for å kunne utnytte radarteknologien fullt ut
ved CRC. Faggruppen er delt inn i følgende fag:





Remote Sensor Controller kurs
Sindre I typekurs
Sindre II typekurs
OJT på radarhodene
Remote Sensor Controller praktisk trening og utsjekk
Emne 2: Link management
Faggruppen gir elevene kunnskap om hvordan K&V-systemet utveksler informasjon med andre
enheter. Denne informasjonsutvekslingen er essensiell for å kunne opparbeide en god
situasjonsoversikt over større områder, samt koordinere operasjoner mellom plattformer, avdelinger
og forsvarsgrener.
Faggruppen er delt inn i følgende fag:



Link Foundation
Radio og radioprosedyrekurs
Link Operator (LO) SSSB
Re-autorisering
Emnene i re-autoriseringsløpet vil variere ut i fra hvor mange utsjekker kandidaten skal re-autoriseres
i. Krav for re-autorisering er spesifisert i RFL 301-2 og 301-3. I hovedsak vil emnene listet opp under
spesialistutdanningene være gjenstand for gjennomgang i form av selvstudier,
klasseromsundervisning/en til en kunnskapsoverføring fra instruktør og open-book-tester.
Arbeidskrav og eksamen
Begge spesialistutdanningene er lagt opp med avsluttende teoretisk og/eller praktisk eksamen etter
hvert emne eller fag.
Spesialistutdanning Kontroll
Det gjennomføres 5 evalueringer i modulen:
1) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra emne 1.
94
2)
3)
4)
5)
Individuell praktisk eksamen som dekker den første delen av praktisk trening fra emne 2.
Individuell praktisk eksamen som dekker hele den praktiske treningen fra emne 2.
Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra emne 3
Individuell praktisk eksamen som dekker praktisk trening fra emne 3.
Spesialistutdanning Varsling
Det gjennomføres 8 evalueringer i modulen:
1) Individuell skriftlig eksamen som dekker første halvdel av Remote Sensor Controller kurs
under emne 1.
2) Individuell skriftlig eksamen som dekker andre halvdel av Remote Sensor Controller kurs
under emne 1.
3) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra type kurs på SINDRE I under emne 1.
4) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra type kurs på SINDRE II under emne 1.
5) Individuell praktisk eksamen som dekker praktisk trening fra emne 1.
6) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra Link Foundation i emne 2.
7) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra Link Operator (LO) SSSB kurs i emne 2.
8) Individuell praktisk eksamen som dekker praktisk trening på SSSB i emne 2.
Re-autorisering
Det gjennomføres 2 evalueringer pr utsjekk (i tillegg til kontrollprøver gjennomført som praktisk
gjennomføring, closed- og open-book som alle er gjenstand for evaluering.)
1) Individuell teoretisk utsjekksprøve
2) Individuell praktisk utsjekksprøve
Pensum
I henhold til RFL 301-2 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell
innen varslingsfunksjonen–K&V og RFL 301-3 Program for trening, autorisering og
vedlikeholdstrening av operativt personell innen kontrollfunksjonen–K&V.
95
Modul 6 – Emneplan Teknisk
Ansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Luftforsvarets tekniske
skole (LTSK)
Kull 64, 2015-2016
15
Gjennomføres ved
Luftforsvarets skolesenter
Kjevik (LSK).
Emnet kvalitetsledelse
gjennomføres i regi av
Universitetet i Agder –
Grimstad.
Målsetting
Kadettene skal etter fullført LKSK Teknisk ha kunnskap om våpensystemer i Luftforsvaret, med
henblikk på teknisk vedlikeholdsledelse.
Kunnskap om utnyttelse av logistikk- og vedlikeholdssystemer under alle forhold, vil være siktemål for
utdanningen. Det vil si at man søker å oppnå en helhetlig forståelse for den tekniske tjenesten i
Luftforsvaret, slik at man kan yte en effektiv støtte til operativ virksomhet i fred, under operasjoner og
krise/krig.
Kadettene ved LKSK teknisk vil gjennom femte semester øke egen fagkompetanse slik at de sammen
med lederutviklingen og øvrige fagemner fra LKSK skal ha nødvendig kompetanse for å bekle sentrale
stillinger i teknisk bransje i Luftforsvaret.
For nærmere detaljer vises det til emnebeskrivelsen.
Emner
Alle emner ved LKSK Teknisk blir gjennomført med parallell undervisning i flere emner samtidig.
Oversiktstabell er satt opp for et semester basert på 15 uker a 40t (ca. 600 timer).
96
KURSETS NAVN: LKSK Teknisk
Oversiktstabell for emner med timefordeling
Emne 1
Delemne nummerering
Delemner
Eksamen
Studie
type
poeng
Timer
Teori
Åpning/Admin/Fysisk fostring
40
Input LKSK
20
0
100
2.1 Fly-/bakketrygging i Luftforsvaret
S
15
2.2 Human Factors
S
20
2.3 Oppgave fly-/bakketrygging/Human Factors
S
2
28
30
1
37
28
65
15
20
Kvalitetsledelse (UIA)
3.1 Teoriundervisning
48
3.2 Øving / prosjekt
0
S
10
5
1
10
53
48
48
48
48
101
5
Luftdyktighet
4.1 Sivil luftdyktighet
S
4.2 Militær luftdyktighet
Eksamen
SUM
25
25
20
20
S
1
1
46
1
0
46
Teknisk ledelse
5.1 Luftbaserte systemer
34
34
5.2 Luftstøttesystemer
29
29
5.3 Teknisk vedlikehold
35
35
5.4 Teknisk forvalting
24
24
5.5 Informasjonssikkerhet
35
35
5.5 Oppgave teknisk ledelse
SUM
Emne 6
80
Fly- og bakketrygging
SUM
Emne 5
100
0
Eksamen
Emne 4
80
0
SUM
Emne 3
Sum
Oppgave gitt av LKSK: Prosesslogg
20
Emne 2
Praksis
0
10
30
40
167
0
197
50
50
Ekskursjon / OJT
Besøk ved operativ flystasjon
SUM
SUMMER
50
Eksamen
Studie
ant
poeng
3
97
Timer
Teori
Praksis
Sum
323
206
599
Emne 1 Refleksjon over luftmilitær praksis
Emnet beskrives lenger ned i denne studiehåndboken.
Emne 2 Fly- og bakketrygging
Læringsmål
Delemne 2.1 Fly- og bakketrygging i Luftforsvaret
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Kjenne til den historiske utvikling i tryggingsarbeid.
 Kunne beskrive hvordan Luftforsvarets fly- og bakketryggingsorganisasjon er satt sammen.
 Kunne beskrive hvordan fly- og bakketryggingsarbeidet i Luftforsvaret foregår.
 Ha kjennskap til regelverket om fly- og bakketrygging i Luftforsvaret.
 Kunne bidra ved utferdigelse av rapporter etter hendelser og anvende prinsippene for
Luftforsvarets tryggingsarbeid i sitt daglige virke.
Delemne 2.2 Human Factors
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:


Ha forståelse for betydningen av Human Factors – den menneskelige dimensjon i flytrygging
ut fra teorier.
Ha kjennskap til fysiologiske reaksjoner ved ytre påvirkninger som varme/kulde, søvnmangel,
støy, stress, lufttrykksendringer, mv.
Delemne 2.3 Oppgave Fly-/bakketrygging/Human Factors
Kadettene skal skrive en 10 siders oppgave hvor fly-/bakketrygging og/eller Human Factors diskuteres
opp mot aktuelle problemstillinger i sivil eller militær luftfart.
Generell kompetanse
Etter endt utdanning skal kadetten vite hva begrepet fly-/bakketrygging innebærer og hvordan
moderne tryggingsarbeid foregår. Faget skal også bevisstgjøre studentene mot sikkerhetskulturen i
Luftforsvaret og gjøre dem i stand til å være en aktiv bidragsyter i tryggingsarbeidet.
Gjennomføring
Kurset gjennomføres som klasseromsundervisning. Det skrives også en gruppeoppgave på temaet,
denne vurderes bestått/ikke bestått.
Pensum


HFL 075-1 Flytrygging i Luftforsvaret
Lufthansa Technical Training package Modul 10
Emne 3 Kvalitetsledelse (UIA)
Læringsmål
Delemne 3.1 Teori og 3.2 øving/prosjekt
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Kunne beskrive sammenheng mellom kvalitetsstyringssystem og oppnådde forbedringer i en
organisasjon.
 Kunne beskrive typiske kvalitets- og styringssystemer i teknologiske virksomheter.
 Vite hvordan enkle pålitelighetsbaserte analyser og risikovurderinger gjennomføres.
 Ha forståelse for forskjellige vedlikeholdsfilosofier og forstå forskjellige vedlikeholdsplaner i
forhold til dette.
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
98



Kunne bidra i arbeid med å etablere, analysere, vedlikeholde og utvikle hensiktsmessige
kvalitetsstyrings- og kontrollsystemer av teknisk art.
Kunne utføre enkle pålitelighetsanalyser og risikovurderinger i tilknytning til teknologisk
virksomhet.
Kunne være med i revisjonsarbeid og bidra aktivt til å utvikle kvalitetsledelsessystem for
enheter.
Generell kompetanse
Studenten skal kunne bidra i ledelse av kontroll- og revisjonsarbeid innenfor teknologisk virksomhet.
Gjennomføring og arbeidsformer
Forelesning 4 t/u og øving inntil 4 t/u. Øvingene vil omfatte både metodeøving og prosjektoppgave
som utføres og presenteres som gruppearbeid.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Gruppearbeid må være presentert og bestått for å kunne gå opp til skriftlig eksamen. Krav til
gruppearbeid gis underveis i kurset.
Eksamen
Skriftlig eksamen, 5 timer, gradert karakter.
Pensum
Emnet omfatter:
Relevant standarder for kvalitetssystemer, kvalitetsledelse, risikoanalyser og forbedringsarbeid, med
fokus på AS/EN9100 for luftfart. Hensikt med kvalitetsstyring, forebyggende sikkerhetsarbeid for å
redusere risiko for feil, sikkerhetsfilosofi, feilfinning og årsaksanalyser, skadestatistikker,
sikkerhetsstyring og kontinuerlig forbedring. Organisasjon og ledelse for styring av risiko og
oppnåelse av kvalitet. Grunnleggende krav i hht. ISO 9001. Planlegging og gjennomføring av
kvalitetsmål, krav om ytelse og måloppnåelse med produkter og/eller tjenester. Oppbygning av
kvalitetsstyringssystemer med hensyn på prosessorientering og kundefokus; prosessflytskjema og
kontrollplaner som tar hensyn til spesifikasjoner og krav, herunder definerte spesielle egenskaper.
Egnede metoder: Statistisk kvalitetsanalyse og statistisk prosesstyring. Problemløsningsprosesser,
verktøy og metoder, bl.a. FMECA, DMAIC, Feiltre, 8D. Sannsynlighet og frekvens, akseptkriterier,
pålitelighet, driftssikkerhet og risikoanalyser, levetidsmodeller, tilgjengelighet, inspeksjons- og
vedlikeholdsplanlegging. Styring av vedvarende eller plutselige feil, umiddelbare tiltak, analyse av
hendelsesforløp og årsaksanalyse, konsekvensanalyse, utarbeidelse av varige korrektiver og
etterprøving. Kvalitetsrevisjoner og sertifisering.
Emne 4 Luftdyktighet
Læringsmål
Delemne 4.1 Sivil luftdyktighet
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Kunne forklare hensikt og virke til ICAO
 Kunne forklare hvordan Luftdyktighet reguleres igjennom EASA regelverket.
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
 Kunne nytte og vise til riktig regelverket i situasjoner hvor regler for sivil luftdyktighet kommer
til anvendelse.
Delemne 4.2 Militær luftdyktighet
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Ha kjennskap til EDSTAR (European Defence Standards Reference system) anbefalinger om
militær luftdyktighet , EMAR 66
 Kunne forklare hvordan militær luftdyktighet reguleres i regelverket i Forsvaret.
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
99

Kunne nytte og vise til riktig regelverk i situasjoner hvor regler for militær luftdyktighet kommer
til anvendelse.
Generell kompetanse
Teknikere i Luftforsvaret utdannes ihht European Aviation Safety Agency (EASA). Kadettene må ha
kunnskap om dette og andre relevante sivile regelverk for luftfart. De får også
grunnlag for å forstå det militære regelverk for luftdyktighet, og samspillet mellom det militære og sivile
regelverk.
Gjennomføring
Klasseromsundervisning og gruppearbeid.
Eksamen
Skriftlig eksamen 1 time. Eksamensform Multiple choice, gradert karakter.
Pensum








Basic regulation 216/2008
Initial Airworthiness Part 21 and CS (Certification Specifications)
Continuing Airworthiness: Part M, Part 145, Part 66 and Part 147
BML
1000 BMF (Bestemmelse for Materiellforvaltning i Forsvaret)
BMF/Luft 750-1(A) og 759-serien med FK-dokumentene
1720 Forvaltning av tekniske håndbøker for Forsvarets Luftmateriell
EDSTAR (European Defence Standards Reference system) anbefalinger om militær
luftdyktighet , EMAR 66.
Emne 5 Teknisk Ledelse
Læringsmål
Delemne 5.1 Luftbaserte systemer
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Overordnet kunnskap om Luftforsvarets luftfartøy, kapasiteter og bruken av disse, og de
bakkebaserte systemer som er knyttet opp mot luftfartøy.
 Kjennskap til vedlikehold, typiske problemområder samt kostnadsdrivere forbundet med drift
og vedlikehold.
 Overordnet kunnskap om oppbygning; flysystem, flymotor, avionikk og våpensystem.
 Kjennskap til typiske problemområder av teknisk art og om det er spesielle logistikkutfordringer forbundet til disse.
 Kjennskap til ny teknologi blant annet gjennom informasjon om pågående relevante prosjekter.
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
 Kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om de luftbaserte systemer til å løse sine
oppgaver i jobbsituasjon.
 Kunne lede på sitt nivå innenfor sin bransje.
Delemne 5.2 Luftstøttesystemer
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Overordnet kunnskap om om LF´s luftstøttesystemer, kapasiteter og bruken av disse.
 Kjennskap til vedlikehold, typiske problemområder samt kostnadsdrivere forbundet med drift
og vedlikehold.
 Overordnet kunnskap om oppbygning, drift og bruk av de bakkeelektroniske-/støttesystemer i
Luftforsvaret.
100


Kjennskap til typiske problemområder av teknisk art og om det er spesielle logistikkutfordringer forbundet til disse.
Kjennskap til ny teknologi blant annet gjennom informasjon om pågående relevante prosjekter.
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
 Kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om de luftbaserte systemer til å løse sine
oppgaver i jobbsituasjon.
 Kunne lede på sitt nivå innenfor sin bransje.
Delemne 5.3 Teknisk vedlikehold
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Ha grunnleggende kunnskap om vedlikeholdsfilosofi/konsept i Luftforsvaret.
 Ha kjennskap til Luftforsvarets vedlikeholdsorganisasjon og kvalitetsarbeid.
 Kjenne til en vedlikeholdsplan og hvordan denne utarbeides og anvendes.
 Kjennskap til typiske logistikkutfordringer og bruk av databaseløsninger som styringsverktøy.
 Ha kunnskap om sammenhengen mellom vedlikeholdsplanlegging, ressursplanlegging og
operative krav (ressursstyring).
 Ha kunnskap om kvalitetsarbeid ifm ettersyn utført ved Luftforsvarets avdelinger og ved
bortsetting til eksterne aktører.
 Ha kunnskap om logistikkforberedelser og log-drift under operasjoner.
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
 Forstå anvendelsen av Luftforsvarets konsept for teknisk vedlikehold og kunne delta i
planlegging av teknisk vedlikehold utført ved Luftforsvarets avdelinger så vel ved bortsetting til
eksterne aktører.
 Forstå kvalitetsavdelingens funksjon og oppgaver i en luftving, og delta under en
kvalitetsrevisjon og ved kvalitetskontroll av bortsatt arbeid.
 Kunne bidra i å utarbeide en vedlikeholdsplan og forstå omfanget ved endring av planen.
Delemne 5.4 Teknisk forvaltning
Etter endt utdanning skal kadettene ha kunnskaper om forvaltningstjenesten ved Luftforsvarets
vedlikeholdsskvadroner, herunder styrende dokumenter og hvordan skvadronen er organisert for å
ivareta fagmyndighetens krav til forsvarlig forvaltning. Dette innebærer kunnskaper om følgende tema:
 Fagmyndighetens styrende dokumenter, herunder Fagmyndighetsrollen, generelt fagansvar
holdt opp mot systemansvar
 Krav til forvaltning av luft- og landmateriell
 Publikasjonstjenesten (USAF TO, NAVAIR, WAP, IETP, TCTO…)
 Prinsippene i TO.00-20-5001
 Anskaffelser og autorisasjon av flydeler
 Grensesnitt mellom FLO som teknisk fagmyndighet og Luftoperativt Inspektorat
 Materiellregistreringssystemer, flåtestyring og datakvalitet
 Risikovurdering
 Krav til kompetanse og autorisasjon
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
 Kunne være med og lede en teknisk avdeling.
 Kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om teknisk forvaltning og bidra til løsing av
oppgaver innenfor fagmyndighetsrollen.
 Ha oversikt over hvilke dokumentasjonskrav som kreves for å erklære et fly luftdyktig.
Delemne 5.5 Informasjonssikkerhet
Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper:
 Kunnskap om de lover og regler som gjelder for informasjonssikkerhet i Forsvaret,
samt forstå hva som er styrende for bruken av graderte datasystem i Forsvaret.
Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter:
101

Kunne ivareta sambandssikkerhet gjennom kjennskap til de kryptofunksjoner og
sikkerhetsmekanismer som er nødvendig ved tjeneste som teknisk mellomleder.
Delemne 5.6 Oppgave Teknisk ledelse
Studentene skal skrive en 10 siders oppgave hvor de skal vise helhetsforståelse for sammenhenger
mellom vedlikehold, kvalitetssikring og ledelse. Oppgaven kan også diskutere militær luftdyktighet opp
mot aktuelle problemstillinger i Luftforsvaret.
Generell kompetanse
Teknisk ledelse gir en overordnet teknisk kunnskap om våpensystemene i Luftforsvaret sammen med
kunnskap om oppbygning, drift og vedlikehold av luftsystemer og luftstøttesystemer. Faget gir også
kunnskap om vedlikeholdsorganisasjon, de systemer som nyttes til planlegging og dokumentasjon og
regelverket som sikrer informasjonssikkerheten.
Etter endt utdanning skal elevene kunne bruke de kunnskapene og ferdighetene de har tilegnet seg
innen sin bransje på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon
og kritisk tenkning i sitt yrkesliv
Gjennomføring
Klasseromsundervisning, gruppearbeid og oppgaveskriving.
Pensum














For delemnene 5.1 og 5.2 utgis egne LSK kompendier.
Direktiv for logistikkvirksomhet
Direktiv for sikkerhetsstyring i Forsvaret
Direktiv for materiellsikkerhet
BFL 010-1 Bestemmelse om sikkerhetsstyring i Luftforsvaret
1250 Reglement om forvaltning av landmateriell
1000 Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret
BMF/Luft 750 og 759 serien
TO 00-20-5001, - 5002, -5004 (IMAS), -5005
Bestemmelser for defektrapportering i Luftforsvaret,TO 00-35D-5054
TO 00-5-19 (Publikasjonstjenesten, TCTO)
BFL 600-serien, utdanning i Luftforsvaret
Sikkerhetsloven
BFL 015-1 Bestemmelse for forebyggende sikkerhet i Luftforsvaret
Emne 6 Ekskursjon / OJT
Målsetting
Søke å få innblikk i hvordan en vedlikeholdsskvadron er organisert for å ivareta teknisk
forvaltningsansvar. Herunder hvordan kvalitetsledelsesbegrepet ivaretas igjennom organiseringen og
prosedyrer. Hvordan for eksempel; autorisering av personell, vedlikeholds- konsept, planlegging av
vedlikehold og materialdataregistrering ivaretas og organiseres i perspektiv av kvalitetsledelse.
Øvingsoppgaver/ fellesaktiviteter
Kadettene leverer en skriftlig rapport etter oppholdet.
102
Modul 6 – Emneplan Mission Support – kadett Dahlen
Ansvarlig:
Kull og studieår:
Studiepoeng:
Andre opplysninger:
LOI Mission Support/
LFTS (LUI/ALF)
Kull 64, 2015-2016
15
Dette er en individuell
emneplan for kadett
Dahlen innen
fagutdanning etterretning.
Målsetting
Målet med fagutdanningssemesteret innen etterretning er at offiseren etter endt semester skal ha en
generell og grunnleggende kunnskap om utøvelsen av fagfelt etterretning i Luftforsvaret, samt etter
fagutdanningssemester 2015 ha inngående kunnskaper om innhentingsdisiplinen IMINT. Denne
fagkunnskapen skal, i tillegg til fagkurser ved FEH, være tilstrekkelig for å kunne fungere i rollen som
etterretningsoffiser ved en skvadron, samt som IMINT-analytiker ved NAOC.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadetten:

ha grunnleggende kunnskap om etterretning generelt

ha grunnleggende kunnskap om rollene og oppgavene til etterretning i Luftforsvaret

ha kunnskaper om gjeldende doktriner og bestemmelser for etterretning

ha kunnskaper om innhentingsdisiplinen IMINT, herunder:
o
Forstå rollen til IMINT i NATO
o
Avgjøre hvilken type bilde som sikrer en måloppnåelse
o
Ha kjennskap til NATOs ulike sensorer, plattformer samt IMINT dokumentasjon
o
Avgjøre egnet sensor og plattform for rekognoseringsoppdrag
o
Ha kunnskaper om fjernanalyse og multi-sensor bilder (Visible, IR, SAR)
Ferdigheter:
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadetten:

ha opparbeidet grunnleggende praktiske ferdigheter rollen som etterretningsoffiser ved en
skvadron, samt kunne utføre oppgaver som IMINT analytiker

kunne anvende multi-sensor bilder til å oppdage, beskrive og analysere mål og STANAG
3596-kategorier, og utarbeide rapporter etter NATO standarder

kunne oppdage og identifisere militært utstyr fra bilder tatt av satellitt-/ og flybårne sensorer

kunne anvende NATO GIS og IMINR software for å lage IMINT rapporter
Generell kompetanse:
Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadetten:

selvstendig kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter innen etterretning i ulike situasjoner

kunne planlegge, gjennomføre og lede etterretningsaktivitet ved en skvadron
103
Gjennomføring
Utdanning innen etterretning gjennomføres i 5 hoveddeler, hvor noen igjen er delt opp i mindre
moduler. Del 1 er On-the-job-training (praksis) ved 132LV/332 skv. Del 2 er
Materiellkjenningsinstruktørkurs ved FEH, som forberedelser til NATO Imagery Analyst course. Del 3
er en planlagt hospitering hos ETJ/E-14 IMINT seksjonen, før to-ukers skriving av Bachelor-oppgave
tentativt i ukene 39-40. Del 5 er ytterligere en ukes OJT ved 132 LV, før del 6 som er deltakelse ved
NATO JISR Imagery Analyst course ved Creil i Frankrike
Se kursplan og kursbeskrivelse for FEH for materiellkjenningsinstruktørkurs på Forsvarets intranett.
Del 1 – On-the-job-training (OJT)

Ved 132 Luftving / 332 skvadron i perioden uke 32-36 (5 uker)
Del 2 – Materiellkjenningsinstruktørkurs ved FEH

Uke 37 (1 uke) / Oslo
Del 3 – On-the-job-training (OJT)

Ved 132 Luftving / 332 skvadron i perioden uke 38 (1 uke)
Del 4 – Skriving av Bachelor oppgave

Uke 39-40 (2 uker) / Bodø
Del 5 – On-the-jo-training (OJT) ved Etterretningstjenesten

Uke 41 (1 uke) / Oslo
Del 6 – NATO Imagery Analyst Course 2/15

Uke 42-51 (10 uker) / Creil
Moduler i del 5:
Modul 1: Introduksjon til E-tjenesten

Organisasjon

IMINT-kontoret

Etterretningsloven

Etterretningsdoktrinen

Bestemmelser for Etterretning i Forsvaret

IMINT reglementet (fagmyndighet, definisjoner, utfordringer, utdanning m.m.)

Norsk IMINT policy

Møte med Luft-gruppa/fremtidige samarbeidspartnere
Modul 2: Norsk IMINT i praksis

Norske sensorer/plattformer

Prosess (analyse, verktøy)

Rapporteringsprosedyrer (maler, ulike rapporter, Luftforsvarets egne rapporter)

Samarbeid mellom E og Luftforsvaret (RFI, info utveksling, rapporter)
Modul 3: Materiellkjenning med utgangspunkt i norske interesseområder
104

Land

Sjø

Luft

Ikke dekt av NATO JISR IMINT course
Moduler i del 6:
Modul 1: Distant Learning (DL) (e-learning)
Modul 1 består av en DL-pakke på 6 måneder, hvor kadetten skal studere hjemmefra. Denne består
av læring om materiellkjenning, for å kunne gjenkjenne militære fly, kjøretøy og skip. Den inkluderer
også generell teori om geografi samt NATO forkortelser og fagspråk.
Modul 2: NATO JISR IMINT course (4 uker)
Geografisk støtte til IMINT:

Kart og koordinater
4 timer

Forbedret utnyttelse av IMINT ved bruk av NATO GIS
13 timer
Fundamentale teknikker innen IMINT:

EO/visible og fjernstyring-/analyse
4 timer

EO/IR
4 timer

SAR / MTI
4 timer

Full motion video (FMV) prinsipper og anvendelse
4 timer
NATO IMINT policy, strukturer og kapasiteter:

NATO IMINT sensorer / plattformer
8 timer

NATO IMINT støtte til operasjoner
2 timer

NATO IRM & CM
3 timer

NATO dokumenter og meldinger
5 timer

NATO IMINT kategorier, introduksjon
23 timer

NATO IMINT software exploitation
8 timer

Identifikasjon av spesielle mål
3 timer

Teknikker for skjul og forledelse
1 time

JISR / IMINT støtte til targeting
2 timer

Materiellkjenning
21 timer
IMINT
Studieturer / besøk:

CF-3 besøk
3 timer

IED konferanse
2 timer
105
Modul 3: NATO JISR IMINT Advanced course (6 uker)
Geografisk støtte til IMINT:

NATO GIS avansert nyttig gjøring
10 timer
Avanserte IMINT teknikker og praktisk anvendelse:

EO / visible og fjernanalyse
10 timer

EO / IR
10 timer

SAR
20 timer

FMV applikasjoner
4 timer

Studie av IMINT kategorier og mål, beskrivelse og analyse
76 timer

Analyse av kommunikasjonslinjer (jernbane, vei, etc)
12 timer

Identifikasjon av spesielle mål
3 timer

IMINT rapporter samt praktiske øvelser
24 timer

Gjenkjenning i Area of Interest (NAI)
7 timer
IMINT:
Arbeidskrav og eksamen
Del-2

Materiellkjenningsinstruktørkurs
o
Se kursplan og kursbeskrivelse for FEH på Forsvarets intranett.
Del-6

Modul 1: DL-pakke (6 måneder)
o


Teoretisk eksamen ved oppmøte i Frankrike for å vurdere nivå etter fullført DLstudium
Modul 2: NATO JISR IMINT course (4 uker)
o
Praktisk og teoretisk eksamen
o
eksamen
Modul 3: NATO JISR IMINT Advanced course (6 uker)
o
Praktisk og teoretisk eksamen.
Pensum
STANAG 3596
Etterretningsdoktrinen
Beredskapssystem for Forsvarssektoren(BFF), Det kongelige forsvarsdepartement
Generic OPLAN 01200 JOINT NORWAY, Forsvarets Operative Hovedkvarter
Allied Command Operations (ACO) Forces Standards Vol VI – Shape Tactical Evaluation Manual
(STEM), NATO
106
APP-6 (C) Nato Joint Military Symbology, NATO
APP-7 (D) Joint Brevity Words Publication, NATO
BI-SC Reporting Directive ACE Supplement Volume III, NATO
Lov om Forebyggende Sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven) samt forskrifter
Bestemmelse for forebyggende sikkerhet i Luftforsvaret
Bestemmelser for etterretning i Forsvaret (BEF)
Reglement for IMINT
Reglement for HUMINT
Reglement for SIGINT
107
Modul 6 – Emneplan Mission Support – kadett Eriksen
Ansvarlig:
Kull og studieår:
Studiepoeng:
Andre opplysninger:
LOI Mission Support/
LFTS
Kull 64, 2015-2016
15
Dette er en individuell
emneplan for kadett
Eriksen innen Mission
Support.
Målsetting
Målsetningen med fagsemesteret er å gjøre kadetten kompetent til å bekle stillinger innen Mission
Support. Semesteret består av kurs som gjennomføres ved Luftforsvarets flytaktiske skole og «On job
training» (OJT) ved skvadron.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter å ha fullført semesteret skal kadetten ha:

grunnleggende kunnskaper om de kapasiteter og begrensninger som finnes i Luftforsvaret
innen elektronisk krigføring (EK).

kunnskaper om luftoperativ pedagogikk og en-til-en instruksjon i simulator og fly

kunnskap om sivile og militære luftoperative prosedyrer i et felles europeisk luftrom

kjennskap til Luftforsvarets operative organisasjon

kunnskap om egenskaper ved geografisk informasjon samt kunne tolke og bruke den

kunnskaper om ulike metoder for å fremstille kart

grunnleggende kunnskaper om geografiske informasjonssystemer (GIS).

kunnskaper om forsyningsprosessen for geografiske data fra anskaffelse til distribusjon til
sluttbruker

ha kunnskaper om ”geosupporten’s” organisasjon og oppgaver ved internasjonale operasjoner
Ferdigheter
Etter å ha fullført semesteret skal kadetten:

ha tilegnet seg ferdigheter til å kunne støtte flyskvadroner/ flyavdelinger til å løse sine
operative oppdrag gjennom å bistå i planlegging, utførelse og avslutning av oppdragene

ha praktisk erfaring i å arbeide med geografiske informasjonssystemer (GIS)
Generell kompetanse
Etter å ha fullført semesteret skal kadetten kunne bruke de kunnskapene og ferdighetene han har
tilegnet seg innen fagfeltet Mission Support i sitt virke som offiser i Luftforsvaret.
Gjennomføring
Semesteret består av kurs som gjennomføres ved Luftforsvarets flytaktiske skole (LFTS) og OJT ved
339 skvadron avd. Rygge og OJT ved 338 skvadron på Ørland.
108
Emner/ kurs
Grunnkurs i elektronisk krigføring (EK) – 2 uker
(fagplan BEGRENSET)
Luftoperativt instruktørkurs – 2 uker
Hensikten med kurset er å utdanne luftoperative instruktører innen alle kategorier luftpersonell i
Luftforsvaret. HMS, ORM og CRM i en luftoperativ rolle er en integrert del av utdanningen.
Utdanningen skal gi en teoretisk innføring i luftoperativ pedagogikk og en-til-en instruksjon i simulator
og fly. Den første uken består primært av klasseromundervisning og gruppeoppgaver. I den andre
uken blir dette komplimentert med praktisk øving i simulator.
Introduksjonskurs for besetningsmedlemmer – 2 uker og tre dager
Kurset skal gi kunnskap i sivile og militære luftoperative prosedyrer i et felles europeisk luftrom samt
kjennskap til Luftforsvarets operative organisasjon.
Nordisk kurs i Geografiske informasjonssystemer (GIS)– 3 uker
Kurset gjennomføres i Norge, Sverige og Danmark. Danmark uke 41, Norge uke 45, Sverige uke 50.
Kurset er delt inn i tre deler: Kartet, Geografiske informasjonssystemer (GIS) og Informasjonsforsyning
og internasjonale operasjoner.
Emne 1: Kartet: Kartografi, Geodesi, Fotogrammetri og fjernanalyse, Digitale kart, Kartprodukter og
Juridiske forhold.
Emne 2: Geografiske informasjonssystem GIS: GIS-teori, Arbeide med GIS, Fjernanalyse og Webtjenester.
Emne 3: Informasjonsforsyning og internasjonale operasjoner: Langsiktig kartlegging, Dataforsyning,
Standardisering, Forsyning av system, Forsyning ved innsats, Taktisk kartlegging, Internasjonalt
samarbeid, Åpne kilder, Internasjonale operasjoner, Geosupport, Godkjente produkter ved
internasjonale operasjoner og Aktuelle operasjoner.
FIM SERE (Survive, Evade, Resist, Extract)
Denne modulen av SERE utdanningen gir grunnlaget for å mestre overlevelse for et
besetningsmedlem. Treningen er lagt opp til å dekke teknikker og prosedyrer som er nødvendig for å
overleve (i fredstid), og danner grunnlaget for videre utdanning til SERE LVL C.
FIM Hovedinstruktørkurs håndvåpen
Instruktørutdanning for hånd og avdelingsvåpen i Luftforsvaret er organisert etter et «Train the trainer»
konsept. Instruktører på øverste nivå er «Train the trainer» instruktøren. «Train the trainer»
utdanningen gjennomføres av fagskolene. I Luftforsvaret er dette Baseforsvarstaktisk skole (BFTS) og
Luftforsvarets fly taktiske skole (LFTS). Han utdanner og sertifiserer/autoriserer skyteleder
/sikkerhetskontrollører i avdeling/tropp tilvarende.
(Utdrag fra RFL 400-11)
OJT 339 skvadron avd. Rygge
On the job training skal gi han kjennskap til hvordan de forskjellige skvadronene jobber ut i fra det
daglige virket. Han skal få en forståelse og kjennskap til hvordan Mission Support organisasjonen
fungerer/jobber, uavhengig om de tilhører multi- jager- eller helikopter miljøet. Han skal få ett innblikk i
hvilke prosedyrer og bruker verktøy som er gjeldende for hvert enkelt miljø.
109
OJT 338 skvadron Ørland
On the job training skal gi han kjennskap til hvordan de forskjellige skvadronene jobber ut i fra det
daglige virket. Han skal få en forståelse og kjennskap til hvordan Mission Support organisasjonen
fungerer/jobber, uavhengig om de tilhører multi- jager- eller helikopter miljøet. Han skal få ett innblikk i
hvilke prosedyrer og bruker verktøy som er gjeldende for hvert enkelt miljø.
Arbeidskrav og eksamen
Obligatorisk oppmøte i alle kurs og OJT
Grunnkurs i elektronisk krigføring: Obligatorisk oppmøte.
Luftoperativt instruktørkurs: Holdningene og kunnskapene som demonstreres av deltakerne under
undervisning, gruppearbeid og rollespill vil danne grunnlaget for en tilråding om vedkommendes
skikkethet som instruktør.
Introduksjonskurs for besetningsmedlemmer: Fullført og bestått kurs gir kursbevis og blir dokumentert
i elektronisk rulleblad.
Pensum
I henhold til kursplanene
110
Modul 6 – Emneplan Luftmilitær praksis
Ansvarlig:
Kull og studieår:
Antall studiepoeng:
Andre opplysninger:
Kullsjef kull 64 – kaptein
Pål Fredriksen
Kull 64, 2015-2016
10
Emnet gjennomføres
parallelt med
fagutdanningsperioden til
kadettene.
Målsetting
Hensikten med modulen er at kadetten skal anvende den teoretiske kunnskapen som har vært
undervist ved Luftkrigskolens 1. og 2. avdeling til å analysere utviklingsområder for seg selv og den
bransjen kadetten tjenestegjør ved. Modulen skal bidra til at kadetten kan identifisere og begrunne
hensiktsmessige endringstiltak hos seg selv og i egen bransje som vil bidra til økt stridsevne.
Læringsmål
Kunnskapsmål:
Etter å ha fullført emnet skal kadettene:

ha kjennskap om krav til offisersrollen i egen bransje

evne å reflektere over fordeler og ulemper med eksisterende bransje-praksis opp mot
relevante luftmakt- og organisasjonsteorier

kunne identifisere relevante utviklingsområder for egen offisersutvikling
Ferdighetsmål
Etter å ha fullført emnet skal kadetten:

kunne formidle selvstendige refleksjoner i skriftlig refleksjonsnotat

kunne drøfte egne erfaringer opp mot relevant luftmakt- og organisasjonsteori

kunne formulere konkrete utviklingsmål for seg selv eller egen avdeling basert på analyse av
erfaringer i fagperioden
Generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet skal kadetten:

ha utviklet en generell kompetanse på å analysere arbeidskrav og forventninger i en
yrkesrolle, og evne å iverksette konstruktive tiltak for å innfri disse

ha utviklet en generell kompetanse til å analysere nå-situasjonen ved en arbeidsplass ved
bruk av luftmakt- og organisasjonsperspektiver, og kunne identifisere mulige
utviklingsområder for å bedre eksisterende praksis
Gjennomføring
Modulen gjennomføres som en skriftlig refleksjonsprosess, hvor kadetten leverer inn obligatoriske
refleksjonsnotater i Its learning iht. mal. Det vil bli lagt til rette for minimum 2 veiledningssamtaler i
løpet av modulen.
111
Arbeidskrav og eksamen
I løpet av modulen skal kadetten levere inn 3 refleksjonsnotater som vurderes med karakteren
bestått/ikke-bestått. Kadetten må få bestått på alle 3 refleksjonsnotatene for å få godkjent modulen.
Kadetten velger selv problemstilling for refleksjonsnotatet ut i fra tabell 1. En problemstilling kan kun
behandles en gang, men det er tillat å velge alle problemsstillinger fra samme tema.
Refleksjonsnotatene skal leveres inne etter følgende tidsskjema:
Refleksjonsnotat 1: 30. september kl 15:30
Refleksjonsnotat 2: 30. oktober kl 15:30
Refleksjonsnotat 3: 30. november kl 15:30
Refleksjonsnotatene leveres i egne mapper på Its learning (som stenger på angitt tidspunkt). Levering
etter fristen er ikke mulig.
Andre retningslinjer:
1. Skrives med utgangpunkt i mal for vitenskapelig rapport, men tilpasses iht. oppgavens tema.
2. Times New Roman, 12pkt, halvannen linjeavstand
3. Omfang 2000-3000 ord.
Tema
Problemstillinger
Luftmakt
1. Drøft din bransjes rolle i utviklingen av Luftforsvaret. Ta
gjerne utgangspunkt i historien for å drøfte mulige roller i
fremtiden.
2. Drøft din bransjes rolle og bidrag i nasjonale
krisehåndteringsoperasjoner.
3. Hvordan foregår og hvilken betydning har operativ
planlegging i din bransje?
4. Drøft din bransjes rolle og bidrag i løsningen av forsvarets
hovedoppgaver.
5. Drøft hvordan fremtidig teknologisk utvikling kan tenkes å
påvirke din bransje.
Organisasjon og ledelse
1. Drøft hvordan din avdeling ivaretar læringsprosesser?
(Lærende organisasjon)
2. Beskrive sentrale sider ved din bransje sin kultur. Drøft
hvordan denne kulturen påvirker bransjens utvikling.
3. Hva gir makt i din bransje?
4. Drøft viktige kompetansekrav til ledelse i din bransje.
Offiserrollen
1. Drøft hvordan din bransje jobber med å videreutvikle
kampferdigheter hos personell med erfaring (ikke
nybegynnere).
2. Beskriv krevende forhold/krav i din bransje og hvilke mentale
strategier som kan bidra til at du mestrer disse kravene.
3. Beskriv hvordan utvikling av andre foregår i din bransje, og
drøft hvilke krav det setter til deg i rollen som veileder.
4. Drøft hvilke verdier som er mest verdsatt i din bransje og
hvordan du etterlever disse i offisersrollen.
Tabell 1
112
Pensum
N/A
Totalt sider pensum
N/A
113
Modul 7 – Bacheloroppgave
Modulansvarlig:
Kapt. Pål Fredriksen
Kull og studieår:
Kull 64, 2015-2016
Antall studiepoeng:
10
Andre opplysninger:
-
Målsetting
Bacheloroppgaven skal gi den enkelte kadett mulighet til å fordype seg i et selvvalg tema innenfor
Luftkrigsskolens fagområder. Modulen legger vekt på å utvikle kadettenes evne til å besvare en
problemstilling ved bruk av vitenskapelig metode, forstå styrker og begrensninger i egne analyser og
evne å formidle kunnskap gjennom en skriftlig og muntlig fremstilling. Arbeidet skal være relevant for
Luftforsvaret.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter fullført modul skal kadettene:

ha generell kunnskap om fremgangsmåten i en forskningsprosess

ha kunnskap om forskningsmetode med fordypning knyttet til den aktuelle metoden relevant
for oppgavens problemstilling

erverve seg teoretisk kunnskap relevant for den selvvalgte problemstillingen

ha kjennskap til etiske problemstillinger knyttet til forskning
Ferdigheter
Etter fullført modul skal kadettene:

kunne formulere en forskbar problemsstilling

kunne forfølge en vitenskapelig metode for å besvare en problemsstilling

kunne analysere frem konkrete resultater av empirisk materiale

kunne drøfte resultatene av empirisk materiale

kunne vurdere styrker og svakheter ved egne analyser
Generell kompetanse
Kadetten skal etter endt modul ha generell kompetanse i prosessen med å besvare problemstillinger
ved bruk av vitenskapelig metode, og kunne fremstille resultater av en slik prosess skriftlig og muntlig.
Gjennomføring
Modulen gjennomføres som en selvstendig vitenskapelig arbeidsprosess. Kadetten arbeider
individuelt eller i gruppe på 2 kadetter, og mottar faglig veiledning av en tildelt fagansatt ved
Luftkrigsskolen iht. Veiledningskontrakt ved Luftkrigsskolen.
Som en del av modulen gjennomføres et oppstartsseminar hvor kadetten avklarer tema for oppgaven,
inngår veiledningskontrakt med veileder, og gis et vitenskapsteoretisk fundament for gjennomføring av
bacheloroppgaven gjennom innføring i vitenskapsteori og metode relevant for arbeidsprosessen.
Eksamen
Eksamen er en innlevering av en skriftlig oppgave (bacheloroppgave).
114
Kravene til oppgaven:
1. Oppgavens er et selvstendig arbeid som skal skrives med en struktur som er i tråd ved
vitenskapelig arbeid innenfor den fagtradisjonen oppgavens tema belyser.
2. Oppgaven skal ha et omfang på minimum 8000 ord, maksimum 12000 ord (12000-15000 ord hvis
2 kadetter skriver sammen).
3. Oppgaven skal inneholde metodiske vurderinger i tråd med fagtradisjonen oppgaven skrives
under.
4. Oppgave skal tydelig tilkjennegi hvilket empirisk grunnlag den bygger på. Empirien kan
fremskaffes gjennom alle anerkjente metoder innenfor den fagtradisjonen oppgavens skrives.
Pensum
Oppgavens teoretiske fundament kan hentes fra teori undervist i tidligere moduler ved Luftkrigsskolen.
Kadetten skal selv fremskaffe et relevant tilleggspensum. Litteraturen (pensumet) som er benyttet skal
fremkomme i oppgavens referanseliste.
115
Modul 8 – Ledelse av luftmilitære operasjoner
Modulansvarlig:
Major Freddy Moland
Kull og studieår:
Kull 64, 2015-2016
Antall studiepoeng:
16
Andre opplysninger:
Engelsk, militær
idrett og trening samt
operativ planlegging
er integrert i
modulen.
Målsetting
Hensikten med modulen er å gi kadettene økt helhetlig forståelse for hvordan luftmilitære operasjoner
planlegges og ledes, og konteksten dette skjer innenfor. Modulen skal gi kadettene metodiske- og
teoretiske kunnskaper, samt praktiske ferdigheter i planlegging, ledelse og gjennomføring av
luftmilitære operasjoner. I dette inngår kunnskaper og ferdigheter innen luftoperative planprosesser.
Modulen skal i tillegg være en syntese av tidligere moduler, hvor det forventes at kadettene skal
kunne anvende kunnskap som er tilegnet i utdanningens øvrige fagmoduler.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten ha:
 kunnskap om det strategiske, operasjonelle og taktiske ledelsesnivået i Norge, samt det
strategiske og operasjonelle ledelsesnivået i NATO
 kunnskap om det nasjonale krisehåndteringssystemet og prinsippene for kontroll og
håndhevelsen av norsk suverenitet og suverene rettigheter
 kunnskap om og forståelse av hvordan det sivile samfunnet øver kontroll over det norske
Forsvare og rammene for Forsvarets bistand til det sivile samfunn
 kunnskap om beslutningsprosessen forut for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner, og
de rettslige og politiske rammene slike operasjoner skjer innenfor
 kunnskap om operative planleggingsprosesser generelt, og planlegging av luftmilitære
operasjoner spesielt
 kunnskap om hvordan kommunikasjon, beslutningstagning og forhandlinger foregår i en
operativ militær kontekst og hvordan dette virker inn på en gruppe
 kunnskap om medias rolle, og hvordan media kan innvirke på planlegging, ledelse og
gjennomføringen av militære operasjoner
Ferdigheter
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten:
 kunne forstå hvordan lovverk og politiske beslutninger setter rammer for deltagelse i og
planlegging av militære operasjoner

kunne reflektere over og aktivt delta i en operativ planleggingsprosess og veilede en
planleggingsgruppe

kunne anvende faglig kunnskap for å planlegge, organisere, lede og drifte et
luftoperasjonsrom på avdelingsnivå

kunne anvende faglig kunnskap for å fungere som liaisonoffiser nasjonalt og internasjonalt

kunne anvende faglig kunnskap om luftmakt og luftmilitær ledelse for å utøve lederskap i ulike
roller
116

kunne gjennomføre helhetlig debriefing i en avdeling
Generell kompetanse
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten ha:
 innsikt i strategiske beslutningsprosesser, nasjonal og internasjonal krisehåndtering, samt
forståelse for sivil styring av militærmakten

innsikt og forståelse for hvordan ulike aspekter – som doktriner, planverk, nasjonale- og
allierte beredskapssystemer, folkerett, etikk, genderperspektivet med mer – påvirker
planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner

innsikt og forståelse for hvordan et nettverksbasert forsvar og teknologiske løsninger påvirker
og kan utnyttes i planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære operasjoner
Gjennomføring
Modulen starter opp medio januar 2016 og består av fire emner:

Emne 1: Strategisk nivå – Rammeverk og ledelse

Emne 2: Operasjonelt nivå – Planlegging av luftmilitære operasjoner

Emne 3: Taktisk nivå – Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag

Emne 4: Refleksjon og oppsummering
Hvert emne gjennomføres som en kombinasjon av teoretisk undervisning, praktiske øvelser,
ekskursjoner, refleksjon og veiledning. Engelsk og idrett er en integrert del av modulen, men blir
beskrevet nærmere i egne fagplaner.
Emner
Emne 1: Strategisk nivå – Rammeverk og ledelse
Emne 1 omhandler hvordan det politiske- og strategiske ledelsesnivået setter rammer for og innvirker
på utøvelsen av luftmakt. Emnet gir kadettene økt innsikt i strategiske beslutningsprosesser i
forbindelse med norsk deltakelse i internasjonale militæroperasjoner og nasjonal krisehåndtering,
herunder kunnskap om aktører, roller, oppgaver og ansvarsdeling. I den forbindelse gjennomføres det
en studietur til Oslo, med besøk til sentrale aktører i forbindelse med nasjonal og internasjonal
krisehåndtering (Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben,
Utenriksdepartementet og Etterretningstjenesten).
I tillegg gjennomføres det et strategispill om nasjonal krisehåndtering i form av en utvidet dagsøvelse
(Øvelse Minister). Hensikten og målet med øvelsen å øke kadettenes kunnskap og forståelse for den
nasjonale strukturen for krisehåndtering, herunder belyse sentrale problemstillinger og dilemmaer
knyttet til denne.
Emne 2: Operasjonelt nivå – Planlegging av luftmilitære operasjoner
Emnet gir en innføring i nasjonale og allierte operative planleggingsmetoder, -prosesser, -prosedyrer
og produkter. Undervisningen vil være en kombinasjon av teoriundervisning, «produktstudier» og
gruppearbeid i operative plangrupper (OPG-er) – med hovedvekt på sistnevnte. Emnet gir også
kadettene en innføring i luftkampanjeplanlegging, samt kunnskaper om hvordan blant annet
etterretning- og målutvelgelsesprosesser, logistikk, media, folkerettslige forhold og
engasjementsregler påvirker slik planlegging.
I forbindelse med emne 2 gjennomføres det en studietur til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
og nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC). Hensikten med studieturen er å øke kadettenes kunnskap
om hvordan luftmilitære operasjoner planlegges og ledes nasjonalt.
117
Emne 3: Taktisk nivå – Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag
Emne 3 fokuserer på praktisk planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære oppdrag på taktisk
nivå. Emnet skal legge til rette for bruk av teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær
maktanvendelse, beslutningstaking og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger.
Kadettene skal planlegge, lede og gjennomføre oppdrag som en luftmilitær taktisk avdeling. Det hele
munner ut i en obligatorisk deployeringsøvelse av inntil én ukes varighet (Øvelse Grid Falcon).
Øvelsen har følgende læringsmål, som støtter opp under modulens overordnede læringsmål:





Kunnskap om praktisk ledelse av luftoperasjoner på taktisk nivå.
Kunnskap om hvordan blant annet etterretning- og målutvelgelsesprosesser, logistikk, media,
folkerettslige forhold og engasjementsregler påvirker ledelse og gjennomføring av luftmilitære
operasjoner på taktisk nivå.
Kunnskap om hvordan kommunikasjon, beslutningstagning og forhandlinger foregår i en
operativ militær kontekst og hvordan dette virker inn på en gruppe
Kunne planlegge, organisere, lede og drifte et luftoperasjonsrom på avdelingsnivå
Kunne utøve lederskap i ulike roller som leder basert på kunnskap om luftmakt og luftmilitær
ledelse, samt kunne gjennomføre helhetlig debriefing i en avdeling.
Emne 4: Refleksjon og oppsummering
Emne 4 bygger på Luftkrigsskolens pedagogiske modell og strekker seg gjennom hele modul 8.
Emnet skal bidra til økt bevissthet om ledelsesutfordringer på ulike nivå, og i ulike deler av
konfliktskalaen, i forbindelse med planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære operasjoner.
Refleksjon og bevisstgjøring av egen og andres atferd i rollen som undergitt, medarbeider og leder
står sentralt. Som et ledd i dette skal kadettene blant annet organisere og gjennomføre veiledning og
helhetlig debriefing av medkadetter.
Emnet er en arena hvor kadettene både skriftlig og muntlig skal sette ord på det de har lært i de øvrige
deler av modulen. Både innledningsvis, underveis og avslutningsvis gjennomføres det aktiviteter hvor
refleksjon og bevisstgjøring av egen utvikling som individ, medarbeider og leder står i fokus. Disse
refleksjonene skal munne ut i en individuell offisersutviklingsrapport («Min ledelsesfilosofi»), med en
påfølgende justerende muntlig presentasjon.
Emnet innledes med en oppstartsøvelse i begynnelsen av modulen (Øvelse Læringsmiljø II), hvor
forventningsavklaring, rolleavklaring og kadettenes egne læringsmål står sentralt. Emnet avrundes
med en avsluttende øvelse etter at siste eksamen er avlagt (Øvelse Syntese). Hensikten med denne
øvelsen er «å samle trådene» og reflektere rundt kadettenes læring som individ og gruppe – både i
løpet av modul 8 og under utdanning ved Luftkrigsskolen som helhet.
Arbeidskrav
Øvelse Grid Falcon er obligatorisk og må gjennomføres for å få godkjent modulen.
Eksamen
Det gjennomføres det fire evalueringer i modulen:
1) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra emne 1. Denne eksamen gir 4
studiepoeng og evalueres med karakter.
2) Skriftlig 48 timers gruppeeksamen i operasjonsanalyse og ordreskriving. Denne eksamen gir 2
studiepoeng i modul 8 som evalueres med karakter, samt 2 studiepoeng i modul 1, emne 5
som evalueres bestått/ikke bestått.
3) Individuell muntlig eksamen i operasjonsanalyse og engelsk. Denne eksamen er todelt. Første
del er en individuell muntlig fremføring på engelsk relatert til den fagmilitære
operasjonsanalysen fra gruppeeksamen i punkt 2). Denne deleksamen gir 4 studiepoeng og
evalueres med karakter. Andre del er en individuell muntlig eksamen i engelsk i form av
diskusjon over en ukjent engelsk tekst. Denne deleksamen gir 3 studiepoeng i engelsk og
evalueres med karakter. Det gis med andre ord to separate karakterer på denne eksamenen én for operasjonsanalysen og én for engelsk.
118
4) Individuell offisersutviklingsrapport «Min ledelsesfilosofi». I rapporten skal kadetten reflektere
over egen læring og utvikling som luftmilitær leder. Kadetten skal presentere sin filosofi for
hvordan han/hun tenker å utøve ledelse i Luftforsvaret basert på selvinnsikt om styrker og
utviklingsområder som person, teoretisk forståelse av ledelse, samt kunnskap om luftoperative
krav. Rapporten skal være basert på kunnskap og erfaringer ervervet i modulen, samt tidligere
utviklingsarbeid fra utdanningen ved Luftkrigsskolen. Omfanget skal være på 5000 ord +/20 %. Rapporten gir 6 studiepoeng, og evalueres med karakter. Endelig karakter fastsettes
ved påfølgende justerende muntlig presentasjon.
Pensum
Pensum er ordnet tematisk etter emner. Deler av pensumet er overgripende mellom emnene i
modulen.
Emne 1:
Dyndal, Gjert Lage (red.) (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Oslo: Fagbokforlaget. Kapitlene
1,3,4,7,10,11,12, 15,16,17,18,19 og 20 (172 sider).
Dyndal, Gjert Lage og Sigmund Simonsen (2013). Krisehåndtering: Sentralisert over-departemental
ledelse eller desentralisert sektoransvar? Minervanett.no, 10. oktober, 2013 (5 sider).
Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet (2015). Støtte og samarbeid – en
beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: 2015. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 (55 sider).
Heier, Tormod og Kjølberg, Anders (red.) (2013). Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering.
Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1, 2, 3, 4, 8 og Epilog (95 sider).
FOR-2012-06-22-581: Instruks om Forsvarets bistand til politiet. (5 sider).
LOV 1997-06-13 nr. 42: Lov om Kystvakten (kystvaktloven) (5 sider).
Emne 2 og 3:
Forsvaret (u.å.). Dette er NbF. Forsvaret, INI-stab (8 sider).
Forsvaret (2013). Etterretningsdoktrinen. Oslo: Forsvaret. (47 sider).
Forsvaret (2010). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets stabskole. Kapitlene 2, 3 og
4 (56 sider).
Forsvarets Høgskole/Forsvarets Stabsskole (2013). Norsk manual i krigens folkerett. Oslo:
FHS/FSTS. Kapitlene 11, 12 og 15 (38 sider).
Forsvarets Stabsskole (2002). Forsvarets Doktrine for Luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets
Overkommando, vedlegg A (18 sider).
Forsvarets stabskole (2014). Forsvarets Fellesoperative Doktrine. Oslo: Forsvarsstaben. Kapitlene 3,
5, 6, 7 og 8.2 (146 sider).
119
Hærens våpenskole (2015). Stabshåndbok for Hæren – Plan- og beslutningsprosessen. Heggelia:
Hæren. Kapitlene 2, 5 og Vedlegg A (135 sider).
NATO (2010). AJP-01 (D), Allied joint doctrine. Brussel: NATO. Kapitlene 4, 5, 5A og 6 (53 sider).
NATO (2009). AJP-3-3 (A), Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations. Brussel: NATO.
Kapitlene 1, 2, 4 og 4A (49 sider).
NATO (2013). AJP-05, Allied Joint Doctrine for Operational-level Planning. Brussel: NATO. Kapittel 1
(23 sider).
NATO (2013). Comprehensive Operational Planning Directive (COPD Interim V2.0). Mons: SHAPE.
Kapittel 4 (126 sider).
NATO (2012): Concept of Operations for Alliance Command and Control (Air C2 CONOPS), (NATO
RESTRICTED). Mons: SHAPE (53 sider).
Emne 4:
Antonacopoulou, E.P. and Sheaffer, Z. (2014). Learning in Crisis: Rethinking the Relationship between
Organizational Learning and Crisis Management. Journal of Management Inquiry, 23 (1), s. 5-21 (17
sider).
Folland, Rolf (2009). Holistic Debriefing: A Paradigm Shift in Leadership. Alabama: Air University, s.
1–29 (29 sider).
Totalt pensum: 1135 sider.
120
English in Air Operations
Fagansvarlig:
F.am. Camilla Hoel
Kull og studieår:
Kull 64, 2015-2016
Antall studiepoeng:
3
Andre opplysninger:
Faget er en integrert
del av modul 8
Målsetting
Engelsk er integrert i modul 8, “Ledelse av luftmilitære operasjoner”, og er en del av det overordnede
mål for faget, nemlig å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i
sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført emnet:
 har kadettene kunnskap om bruken av NATO/COPD-terminologi og ESP (English for Special
Purposes)
 kan kadettene formulere seg godt i muntlig engelsk
Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet:
 kan kadettene bruke engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner
 kan kadettene bruke engelsk i internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging,
operasjonsordre, briefer og presentasjoner.
 kjenner kadettene luftoperasjonenes engelske språkbruk (gjennom bruk av NATO/COPDterminologi)
 evner kadettene å formidle sine tanker og idéer i god muntlig engelsk
Generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet kan kadettene:
 drive militær virksomhet i sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk, og hvor språket er
anvendt under planlegging og gjennomføring av luftoperasjoner.
 formulere sine tanker og idéer i god muntlig engelsk
Gjennomføring
Kurset inneholder elementer som forelesninger, presentasjoner, par- og gruppearbeid, diskusjoner, og
lignende. Det gjør bruk av øvelser som skal styrke evnen til å kommunisere muntlig i engelsk språk,
men har også stor vekt på NATOs luftmilitære språk, gjennom øvelser sentrert i COPD-terminologi.
Alle aspekter er rettet mot eksamensformen som benyttes, og gir grunnlag for den avsluttende
karakter i muntlig engelsk, men fungerer også som forberedelse til den muntlige komponenten i
STANAG.
Emner i modulen


English for Special Purposes
Proficiency
Eksamen
Muntlig eksamen – diskusjon omkring en ukjent engelsk tekst. Eksamen skal primært måle evne til å
kommunisere på engelsk og evne til å ta inn og gjøre nytte av informasjon formidlet på engelsk språk
Se fagplan for modul 8 ref. muntlig fremføring av en fagmilitær operasjonsanalyse.
121
Pensum
Kadettene forventes å lage eget pensum ved å daglig lese engelskspråklige aviser av høy standard,
og skal i forbindelse med undervisningen hente ut og diskutere relevante artikler, hvor krigssituasjoner
eller militære organisasjoner er fokus, da fortrinnsvis med vekt på det luftmilitære. Disse artiklene skal
godkjennes av faglærer, og må hentes ut i god tid før undervisningen. I tillegg brukes NATOdokumenter og pensum fra modul 8.
Totalt sider pensum: ca. 100 sider
122
Militær idrett og trening
Fagansvarlig:
Major Øystein Sæther
Kull og studieår:
Kull 64, 2015-2016
Antall studiepoeng:
12
Andre opplysninger/
nødvendig
informasjon:
Faget er gj.gående
med 4 st.poeng pr.
studieår.
Målsetting
Faget militær idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i
Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket.
Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen
til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner.
I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk
yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell
idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som
fører til en livslang aktiv livsstil.
Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene skal
utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring i å utvikle egen prestasjonsevne
innen militære og sivile ferdigheter.
Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på
læring gjennom praktisk trening. Kadettene skal være i stand til å trene/lede andre i faget militær idrett
og trening, og å se fagets plass i en større organisasjon.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført faget skal kadetten:



ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger
ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner
forstå faget både i naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver
Ferdighet
Etter å ha fullført faget skal kadetten:










kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter
kunne treningsplanlegging – riktig trening med riktig mengde i riktig tid
kunne bruke og behandle både militære og sivile ski
kunne beherske grenene i militær flytrekamp og kommandoløp
kunne drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og
utendørs i ulike tjenestemessige forhold
kunne gjennomføre og bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4
Kunne gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til skolen
Kunne gjennomføre ”Luftkrigsskoleløpet” og 10 km langrenn klassisk stil
kunne beherske turn og nærkamp
kunne beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
Generell kompetanse
123
Etter å ha fullført faget skal kadetten ha:



kunnskap om positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form
kunnskap om treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike
Fremstå som et godt forbilde både fysisk og mentalt og kunne lede og trene andre i den
hensikt å øke den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling.
Gjennomføring
Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I
første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den
enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre
studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I
tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor
det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned
gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen.
I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt,
med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Her gjennomføres teoretisk og praktisk undervisning
som danner et viktig fundament for videre undervisning i faget.
I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres.
Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement.
Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen
av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med
lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet. Flere av
idrettsarrangementene er kadettprosjekter, og dette er nært knyttet til offisersutviklingen.
I faget gjennomføres en praktisk og en teoretisk eksamen. Den praktiske eksamen gjennomføres som
militær flytrekamp, som inneholder flere ferdigheter som er viktige for en Luftforsvarsoffiser. Den
teoretiske eksamen gjennomføres med en skriftlig treningsrapport som et metodisk arbeid.
Emner i faget
1. semester
2. semester
Militær flytrekamp, egenferdighet
Treningsplan
Turn, stress og mestring
Militære fysiske tester og militæridrett
Kadettinstruksjoner
Månedsrapporter
Militære fysiske tester
Idrettsuke ved Norges idrettshøgskole
Skiaktivitet inkl. militær vintertrening,
herunder egen-, lags- og avdelingsferdighet
Flytrekamp
Kadettinstruksjoner
Månedsrapporter
Militære fysiske tester og militæridrett
3. semester
Klatring i militær kontekst
Kadettinstruksjoner
Månedsrapporter
Militære fysiske tester og militæridrett
4. semester
Militær vinter- og ferdighetstrening
Kadettinstruksjoner
Månedsrapporter
Militære fysiske tester og militæridrett
Nærkamp
5. semester
Militær idrett og trening ved Luftforsvarets
avdelinger
Eksamen gjennomføres ikke dette semester
Månedsrapporter innleveres pr nett
6. semester
Militær vinter- og ferdighetstrening
Kadettinstruksjoner
Månedsrapporter
Militære fysiske tester og militæridrett
124
Faget er tematisk strukturert i tre emner:
1. Kropp og energi
2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
3. Militær ferdighetstrening og militær idrett
Kropp og energi
Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne,
og består av følgende delemner:



Fysisk form og fysisk aktivitet
Kvantitet og kvalitet
Evaluering – test og opplevelse
Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om
menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår:




Regler og frihet
Turn og nærkamp
Deler og helheter
Lukkede og åpne ferdigheter
Militær ferdighetstrening og militær idrett
Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt
og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår:





Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
Langrenn og bruk av ski i Forsvaret
Flytrekamp og kommandoløp
Uteaktivitet og inneaktivitet
Undervisning, instruksjon og øvelser
Eksamen
Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår:

To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst (pistolskyting, hindersvømming,
hinderbane og orientering) og vår (pistolskyting, hindersvømming, hinderbane og 10 km
langrenn klassisk) (2 studiepoeng), hvor den beste i samme studieår er tellende.


Link til karakterskala for flytrekamp
En individuell skriftlig eksamensrapport i vårsemesteret (2 studiepoeng)
Fysiske krav
3000 m og styrketester gjennomføres hvert semester. Ved graduering skal samme krav som ved
opptak til Luftkrigsskolen bestås.
Premier
Ved graduasjon etter tredjeavdeling utdeles 2 premier i faget.
125

Premie beste skytter tredjeavdeling: Premien går til den kadetten som har oppnådd de beste
resultatene i skyting i løpet av tredjeavdeling. Det legges opp til flere og varierte
skytekonkurranser med flere typer våpen.

Premie idrett tredjeavdeling: Premien gis til den kadetten som i løpet av skoletiden på
Luftkrigsskolen har vist stor personlig fremgang i idrettslige prestasjoner, gode prestasjoner i
konkurranser og vært en foregangsperson på den idrettslige arenaen. Herunder vektlegges
også evnen til å motivere andre til økt innsats innenfor idretten.
Pensum
BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp)
Frøyd, Christian et. al. (2008): Utholdenhet – trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles.
Hallén, Jostein, Ronglan, Lars Tore (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles.
Gjerstad, Asbjørn Treningslære
Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)”
Totalt sider pensum: 560 s.
126
Ferdigheter i Militære disipliner (FIM)
Ansvarlig:
Sjef øving og kadett
avdeling, major Bjørn
Magne Smedsrud.
Kull og studieår:
Kull 64, 2015-2016
Antall studiepoeng:
-
Andre opplysninger/
nødvendig
informasjon:
Bestått kurs inntas på
vitnemålet og er en
forutsetning for tildeling av
graden ”Bachelor i militære
studier”.
Målsetting
Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de
kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved
Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle og
vedlikeholde kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende
operative, topografiske og klimatisk situasjoner.
Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk,
våpentjeneste, overlevelsesfag samt planlegging og ledelse av militære operasjoner tilsvarende
skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsplanlegging og kommandoplasstjeneste).
Læringsmål
Kunnskap
Kadettene skal kunne:



forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter
beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med
tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner
identifisere kompetansekrav samt kunne lede og gjennomføre trening og øving innenfor
militære disipliner, herunder kunne delta i taktiske operasjoner i felt
Ferdighet
Kadettene skal kunne:




utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin
gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen
gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller
ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, topografiske og operative
krevende forhold i felt
Generell kompetanse
Kadettene skal kunne:

forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser opp til
skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i
stabsmetodikken og operasjonsanalysen
Gjennomføring
127
Emner i faget
Faget består av følgende:





4 uker skytterkurs i ht HFL 400-11, som innehar skyttermoduler opp til skyteinstruktørnivå.
Kurset gjennomføres i løpet av de to første årene i utdanningen i tett samarbeid med BFTS.
2 døgn tilvenning til felt før øvelse referanse, hvor basiskunnskaper innenfor enkle
feltdisipliner repeteres. Formålet er å gjøre den enkelte og laget i stand til å ta vare på seg
selv, samt gjennomføre oppdragene som blir gitt underveis på en best mulig og sikker måte.
LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse.
Hvert år settes av 2 dager til individuell ferdighetstrening for alle kadetter (ICCS). Formålet her
er repetisjon av grunnleggende og nødvendige ferdigheter som alle i uniform må inneha, på
tvers av bransjer. Her vil områder som sanitet, stridsteknikk, CIED, og brannvern være
elementer som øves. Det er kadetter fra 2. avdeling som planlegger og gjennomfører
treningen, under veiledning av en prosjektoffiser. Det skal legges et program for denne
treningen, slik at det i løpet av en treårsperiode gir en best mulig helhetlig trening i
enkeltdisipliner. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn
nødvendig kompetanse.
En vinterøvelse («overlevelse og militære operasjoner i kaldt klima») gjennomføres i løpet av
2. semester for 1 avdeling, hvor hensikten er å gi nødvendig kunnskap og trening i hvordan
overleve under krevende forhold på vinterfjellet. Videre skal øvelsen gi nødvendig kunnskap
om hvordan vinterforhold virker inn på personell og militære operasjoner, samt gi kadettene en
arena hvor de kan omsette teori til praktisk handling. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig
selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse.
Gjennomføring av militær idrett, hvor fokus rettes mot nærkampteknikker og nødvendig
robusthetstrening. Videre fokus på fysisk kapasitets betydning relatert til mental yteevne i
militære operasjoner. LKSK planlegger og gjennomfører dette, samt leier inn nødvendig
kompetanse. Tid som avsettes er 5 dager, men må tilpasses undervisningen og
instruktørtilgjengelighet for øvrig ved skolen.
Ved siden av de avsatte periodene skissert ovenfor, vil trening i militære ferdigheter også være koblet
mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og
praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Et
eksempel er vinterøvelsen, hvor et mål er å gi erfaring i vintertjeneste samt planlegging og
gjennomføring av en militær øvelse.
Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, og vurderes i de
respektive moduler. Under planlegging av øvelser vil kadettene nytte denne kunnskapen i praksis, og
bruker verktøyet til å utarbeide operasjonsordrer og risikovurderinger knyttet til øvelsen. Således
anvendes noe av stabsmetodikken i praksis som en integrert del av faget militære ferdigheter.
Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer
alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan
ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor
enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den
enkelte kadett.
Da Luftforsvaret er i omstilling, med innføring av fagutdanning under studietiden ved Luftkrigsskolen,
må det påregnes endringer i fagplan FIM.
Eksamen
Det er ikke eksamen i faget, men FIM skal bestås i henhold til følgende kriterier:
Skyting:
128



Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL
400-11)
Bestått/gjennomført lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11)
Øvrige skyttermoduler gjennomført
Årlig ICCS og gjennomføring av militær trening i felt

Gjennomført
Ordreskriving og risikovurdering i fm praktiske øvelser.

Gjennomført
Militær idrett kurs.

Gjennomført
FIM er obligatorisk, og bestått settes på vitnemålet - ”Bachelor i militære studier”. Hvis deler av
FIM ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal det gjennomføres snarest
mulig i samarbeid med ny avdeling. Individuelle vurderinger tas med bakgrunn i tidligere
erfaring og utdanning.
Pensum
Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og
håndbøker følger under.
Henvisninger (ref FOBID):
HFL 400- 11
Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5
UD 2 -1
UD 6 -1
UD 5 -21
UD 5 – 22
UD 5-31
UD 6 -86
Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret
Håndbok for fotlaget i felt, Hæren
Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO
Inf Bn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen.
FIM søkes lagt i forkant eller etterkant av utdanningsmodulene, eller tilknyttet øvelser. Forslag
gjennomføringsplan. NB tilpasses årlig i ft gjennomføringsstøtte.
Semester 1
Modul 1, 2
og 3
2 uker
skyting.
BFTS og
LFTS
2 dager
tilvenning i
Semester 2
Modul 1, 2 og 3
1 uke
vinterøvelse
(LKSK)
1 uke FIM/ rep
skyting. (BFTS)
2 dager ICCS
Semester 3
Modul 1 og 4
Semester 4
Modul 1 og 5
1 uke
skyteinstruktør
kurs 711/712
(BFTS)
2 dager ICCS
(LKSK)
129
Semester 5
Fagutdanning
Modul 6
Bransjevis
utdanning
Semester 6
Modul 7 og 8
Modul 8
2 dager
ICCS
(LKSK)
felt (LKSK)
(LKSK)
1 uke militær
idrett/fysisk
robusthet
(LKSK)
130
Vedlegg
Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen
Fastsatt av skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15
om universiteter og høyskoler § 1-2 tredje ledd og forskrift 16.desember 2005 nr. 1575 om delvis
innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og
forskrift av 16.desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert
studietid ved universiteter og høyskoler § 41.
§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder for tildeling av graden bachelor ved Luftkrigsskolen
§ 2 Definisjoner
Rammeplan: plan for studier der øverste myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i
studiene. Studiet er nærmere konkretisert i en fagplan
Fagplan: en nærmere konkretisering av rammeplanen der mål, innhold og gjennomføring av hvert
emne er beskrevet
Studieplan: plan for studier som ikke er regulert av rammeplan. Planen er konkretisert tilsvarende en
fagplan
Studieprogram: studieløp med et definert innhold etter fagplaner eller studieplaner som
kadettene/studentene tas opp til, og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad
Studiepoeng: måleenhet for normalarbeidsbelastning i studier. Ett studieår med fulltidsstudium gir 60
studiepoeng
Fag/fagområde: beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse
Emnegruppe: kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fagplan eller
studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet
Emne: den minste selvstendige enheten målt i studiepoeng som inngår i et studieprogram, fag,
emnegruppe eller grad
§ 3 Krav til bachelorgraden
Graden bachelor blir gitt ved Luftkrigsskolen på grunnlag av eksamen i fag eller emner/emnegrupper
på til sammen minimum 180 studiepoeng etter følgende bestemmelser:
1. Treårig integrert studieprogram på minimum 180 studiepoengs omfang etter fagplaner for
grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen.
2. Studium etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, hvorav minst 60 studiepoeng er
gjennomført ved Luftkrigsskolen.
3. Integrert studieprogram på minimum to år fra Luftkrigsskolen (minimum 90 studiepoeng)
kombinert med godkjent studium fra annen utdanning som til sammen gir 180 studiepoeng.
Luftkrigsskolen gir nærmere bestemmelser.
For godkjenning av annen utdanning som nevnt i pkt. 3, gjelder:
a. Fag og emner/emnegrupper fra høyskoler, vitenskapelige høyskoler eller universiteter i Norge,
eller tilsvarende godkjent utdanning fra andre land, kan godkjennes som tillegg som nevnt
ovenfor. Utdanningen må anses å være relevant for krigsskolenes utdanningsmål og offisersyrkets
krav.
b. Frittstående emner som kan inngå i graden, må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng.
c.
I annen utdanning må inngå godkjent emnegruppe som har et omfang på minimum 30
studiepoeng.
d. Dersom tilleggsutdanning er gjennomført ved en militær høgskole anses kravet i pkt c som oppfylt.
131
§ 4 Emner som helt eller delvis dekker hverandre
Faglig overlapping mellom fag som skal inngå i bachelorgraden, må kompenseres dersom
overlappingen utgjør mer enn 10 studiepoeng.
§ 5 Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve kan gis etter søknad når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller
prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5.
§ 6 Vitnemål og vitnemålstillegg
For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål på norsk. Vitnemålet skal angi gradens faglige innhold.
Et eget vitnemålstillegg (”Diploma Supplement”) skal gi en nærmere beskrivelse på engelsk av
kandidatenes utdanning og av det norske høyere utdanningssystemet.
§ 7 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 11. september 2006. Samtidig oppheves forskrift 20. november 2003 nr 1389 om
krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen.
132
Nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier
Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012.
1. Innledning
Krigsskolene er forsvarsgrenenes profesjonsutdanning som skal utdanne yrkesoffiserer med relevans
for forsvarsgrenene, og fellesstillinger i Forsvaret. Utdanningen skal legge tilfredsstillende grunnlag for
videre utdanning i Forsvaret.
Innholdet i krigsskoleutdanningen skal dekke Forsvarets behov. Nasjonale rammeplaner for utdanning
i Forsvaret fastsettes av sjef Forsvarets høgskole etter delegasjon fra Forsvarsdepartementet, jf. § 3-2
(2) i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om Forsvarets høyskoler.
Krigsskolene er delvis underlagt lov om universiteter og høyskoler gjennom kongelig resolusjon av 16.
desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (univl.) § 1-2
tredje ledd, jf. forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under univl. Krigsskolene har
derved faglige fullmakter på linje med andre høgskoler og rett til å tildele graden bachelor.
Høgskolene i Forsvaret er for øvrig underlagt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT, som
er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUT skal bl.a. føre tilsyn med og
stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningene ved norske høgskoler.
2. Hensikt
Krigsskolene skal:

Utdanne offiserer for dagens og fremtidens norske forsvar

Utdanne et antall offiserer som dekker de grenvise behovene for profesjonskompetanse, og
som har et solid grunnlag for tjeneste i Forsvaret i leder- og avdelingsstillinger

Tilby utdanning som kvalifiserer for yrkestilsetting i Forsvaret, og som gir solid basis for videre
utdanning og karriere

Tilby profesjonsutdanning som har høy akademisk kvalitet i kombinasjon med praktisk rettet
lederutdanning som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets verdioppfatninger, og som
gjør offiserene i stand til å handle etisk bevisst og effektivt

Tilby utdanning som gir kadettene personlig og ferdighetsmessig utvikling over en lengre
sammenhengende periode hvor de skal skaffe seg innsikt i – og forståelse for – Forsvarets og
forsvarsgrenenes funksjon og anvendelsesmuligheter nasjonalt og internasjonalt

Utgjøre relevante fagmiljøer for Forsvaret som bidrar til intern og ekstern utvikling og debatt
3. Varighet og nivå
Krigsskoleutdanningen skal utgjøre et grunnstudium med et omfang på minimum 180 studiepoeng
som gjennomføres som et fulltidsstudium. Etter fullført studium tildeles graden bachelor i militære
studier.
4. Målgruppe og opptakskrav
Målgruppe for bachelorstudiet i militære studier er søkere som ønsker en yrkeskarriere i Forsvaret.
Det skal ved opptak til studiet søkes å oppnå et mangfoldig offiserskorps som representerer det
norske samfunn.
Krav til opptak er:
a. Gjennomført grunnleggende befalsutdanning (GBU)
b. Generell studiekompetanse etter regler gitt av Kunnskapsdepartementet
c. Spesielle krav til alder, fysisk og psykisk skikkethet og egnethet for yrket fastsatt for Forsvaret
og nedfelt i Bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF)
d. Særkrav kan komme i tillegg for enkelte programmer
5. Oppdrag og læringsutbytte
5.1 Krigsskolenes hovedoppdrag
Krigsskolene skal tilby en akademisk profesjons- og lederutdanning av høy kvalitet og relevans, der en
kombinerer praksis og teori. Målet er å utdanne reflekterte offiserer som er kompetente til å løse sine
oppgaver og lede sitt personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Gjennom oppbygging av et
bredt faglig fundament kombinert med omfattende lederutvikling skal kadettene tilegne seg den
nødvendige kompetanse til å møte sine fremtidige utfordringer. I tillegg til yrkets krav og Forsvarets
behov, skal rammen rundt utvikling av kadettenes ferdigheter, holdninger og kunnskaper være
Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets verdioppfatninger. Utdanningen skal bygge på de krav til
etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens folkerett setter. Kadettene skal
utvikle evne og vilje til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning som gjør at de kan løse
oppdrag nasjonalt og internasjonalt.
Krigsskolenes bachelorprogrammer skal være profesjonsutdanning for yrkesoffiserer tilpasset den
aktuelle forsvarsgren, men også danne grunnlag for tjeneste i fellesavdelinger.
5.2 Læringsutbytte
Kunnskaper
Den krigsskoleutdannede offiser har:

Bred kunnskap om Forsvarets virke innenfor de overordnede utenriks- og sikkerhetspolitiske
rammer, og kjennskap til sentral forsknings på feltet

Grunnleggende kunnskaper om militærmaktens muligheter og begrensninger med vekt på
forsvarsgrenens funksjon og krigens legale grunnlag som krigens folkerett og militærrett

Grunnleggende kunnskap om betydningen av kulturforståelse og gender i militære
operasjoner

Grunnleggende kunnskap om det politiske og etiske grunnlag samfunnet og Forsvaret er tuftet
på
134

Kunnskap om sentrale ledelses- og organisasjonsteorier, hvordan motivasjon skapes og
vedlikeholdes og hvordan militære team med kohesjon bygges og ledes

Kunnskap om sentrale metoder for å oppdatere, videreutvikle og anvende sine
profesjonskunnskaper

Kunnskap om militær historie, utvikling, tradisjon og egenart som plasserer den militære
profesjonen i samfunnet

Bred kunnskap som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning
Ferdigheter
Den krigsskoleutdannede offiser kan:

Velge og anvende teoretiske og praktiske ledelsesverktøy, samt reflektere over sitt lederskap
for å kunne forutse, mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner

Anvende kunnskaper om militærmakt og tekniske profesjonsferdigheter til å planlegge og lede
militære operasjoner i ulike konflikter på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag

I planlegging og gjennomføring av militære operasjoner vurdere ulike kulturelle faktorer av
betydning for oppdraget og anvende et genderperspektiv

Fremskaffe, velge ut og analysere informasjon på et relevant metodisk grunnlag, og formidle
teoretiske og praktiske problemstillinger med løsningsforslag

Utvise teknisk og taktisk profesjonalitet i utnyttelsen av avansert teknologi

Bygge team og enheter som kjennetegnes ved sterkt samhold og gjensidig respekt

Kommunisere effektivt på norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, ved tjeneste og øvelser
innenlands, i NATO-sammenheng og som deltaker i internasjonale operasjoner

Beherske ferdigheter som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning
Generell kompetanse
Den krigsskoleutdannede offiser:

Har innsikt i profesjonens verdigrunnlag og de etiske problemstillinger som omgir
offisersrollen, og kan handle i tråd med disse verdiene

Er fysisk og mentalt robust og skikket til over tid å virke i kritiske situasjoner preget av kaos og
usikkerhet

Er seg bevisst etiske, økonomiske og miljømessige konsekvenser av militær virksomhet, og
har evne til å realisere denne kunnskapen gjennom sitt virke som offiser

Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor sitt arbeidsfelt, alene
eller i team, innenfor egen avdeling eller i samarbeid med nasjonale og internasjonale enheter
og ta medansvar for både prosess og produkt
135

Kan delta aktivt i faglige diskusjoner, dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til
ny kunnskap og utvikling av god praksis

Har generell kompetanse som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning
Den enkelte høgskole utarbeider læringsutbyttebeskrivelser på program- og emnenivå i sine fagplaner
som er i overensstemmelse med rammeplanens beskrivelse av det læringsutbytte en
krigsskoleutdannet offiser skal ha.
6. Innhold
Innholdet i utdanningen skal organiseres slik at det er integrasjon mellom fagene og mellom teoretiske
studier, øvelser og operativ praksis. Utdanningen skal omfatte personlig utvikling, fagkunnskap og den
kontekst offisersrollen skal utøves i.
6.1 Kjerneområder i bachelorgraden
Utdanningen skal konsentreres om kjerneområdene

Militærmakt (land, sjø- og luftmakt)

Militær ledelse

Operasjoner
Med militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter,
organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Dette innebærer at norsk og
internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning (militærteoretiske grunnlagsproblemer) og
teknologi inngår i fagområdet militærmakt.
Med militær ledelse menes her 1) å utvikle og disponere militært personell i fred, krise og krig og 2) å
omgjøre tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial. Dette innebærer at både lederskap i
mellommenneskelig forstand og i tilknytning til Forsvarets virksomhetsstyring og forvaltning inngår i
fagområdet. Lederutvikling skal være et sammenhengende og prioritert område gjennom hele
utdanningen.
Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære operasjoner enten grenvis, eller der
flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære
doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Innenfor dette fagområdet inngår også den
bransjevise operative og praktiske utdanningen.
De felles kjerneområdene skal utgjøre minimum 60 studiepoeng i bachelorgraden i militære studier, og
lederutvikling skal følge hele utdanningsløpet. I første studieår skal militær ledelse, ledelsesteorier,
lederutvikling, etikk og rettsregler utgjøre minimum 15 studiepoeng. Militærmakt, sikkerhetspolitikk,
internasjonal politikk og folkerett, militærteori, krigshistorie og militærteknologi med vekt på hhv. land,
sjø og luftmakt skal utgjøre 15 studiepoeng.
I tillegg skal følgende tre fagområder inngå i studiet:

Vitenskapsteori og metode

Språk
136

Fysisk fostring
Første studieår skal inneholde grunnleggende innføring i vitenskapelig metode med vekt på
vitenskapsteori og kritisk tenkning, samt stabsmetodikk. Til sammen skal grunnleggende emner
innenfor stabsmetodikk og vitenskapsteori utgjøre minimum 5 studiepoeng. De som skal videre på
annen utdanning etter første studieår, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3
studiepoeng.
Språk skal minimum utgjøre 8 studiepoeng i første studieår, mens fysisk fostring/idrettsfag skal være
gjennomgående fag i utdanningen.
6.2 Forskningsbasert utdanning
I løpet av utdanningen skal det gjennomføres metodeopplæring tilsvarende 15 studiepoeng.
Metodefaget skal da inneholde ulike verktøy og tilnærminger innen vitenskapelig metode, herunder
samfunnsvitenskapelig metode og stabsmetodikk, inkludert operativ planlegging.
Utdanningen skal inneholde et større selvstendig fordypningsarbeid, bacheloroppgave, basert på et
relevant militærfaglig tema som behandles på en forskningsbasert tilnærming.
Krigsskolene, som selvstendige høyere utdanningsinstitusjoner, har selv ansvar for at
utdanningspersonalet som kollegium har tilfredsstillende relevant akademisk kompetanse, samt
tidsmessig profesjonskompetanse. Fagansatte skal gis mulighet til å drive FoU-arbeid i henhold til
normer og krav til forskningsbasert høyere utdanning.
Nyere forskning og forskningsresultater skal trekkes inn i undervisningen. Kadettene skal gis
anledning til å knytte sitt fordypningsarbeid til skolens FoU-aktiviteter når dette er mulig.
7. Pedagogiske prinsipper – arbeids- og undervisningsformer
Bachelorgraden i militære studier skal baseres på synergien mellom praktisk militærkunnskap og
forskningsbasert kunnskap. Læringsmiljøet skal bestå av teoretiske og praktiske arenaer som til
sammen danner en helhet. Kravet om en utdanning av høy akademisk kvalitet kombinert med praktisk
rettet ferdighetsutvikling og kunnskapsdanning forutsetter en utdanningsmodell der den teoretiske
undervisningen søkes integrert i de praktiske læringsarenaer. For å knytte den teoretiske utdanning
opp mot det yrket kadettene utdannes til, bør det legges inn perioder med praksis/trening.
Praksisformer skal beskrives i den enkelte fagplan.
Tverrfaglige problemstillinger skal inngå i studiet, da de er egnet til å demonstrere helheten i
utdanningen og fagenes innhold i forhold til hverandre, noe som vil gi et godt grunnlag for forberedelse
til offisersyrket.
Den enkelte høgskole skal legge til rette for arbeids- og undervisningsformer der kadettene kan øve
opp og utvikle sin evne til å se Forsvaret og militærmakten i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Arbeids- og undervisningsformer skal også sikre at kadettene skaffer seg det læringsutbytte de skal
ha etter fullført studium.
Studiet på krigsskolene er en helhetlig profesjons- og lederutdanning som både vektlegger kadettenes
faglige og personlige læring og utvikling. Hver kadett skal derfor følges opp kontinuerlig og få
tilbakemelding som gjelder personlig utvikling, lederutvikling og faglige forhold.
Følgende pedagogiske prinsipper skal legges til grunn:
137
Kadettaktivitet bør være en vesentlig del av arbeidsmetodene. Dette innebærer at studieopplegget gir
tilstrekkelig tid til bl.a. selvstudier, oppgaveløsning, diskusjoner og skriftlige arbeider. Krigsskolene skal
legge til rette for at kadettene selv kan ta ansvar for å prioritere sin arbeidstid, og skolene kan legge til
rette for dette blant annet ved at deler av undervisningen er frivillig. Krigsskolene skal legge til rette for
at kadettene har mulighet til individuell veiledning.
Den enkelte krigsskole må legge forholdene til rette for at kadettene skal ta ansvar for egen læring.
Utdanningen krever at kadettene alene eller i gruppe arbeider selvstendig med fagene i tillegg til den
planfestede undervisning som gis. Dette innebærer at kadettene i tillegg til ansvar for sin egen læring,
også skal bidra til læring hos sine medkadetter ved engasjement, diskusjon og samarbeid.
I undervisningsopplegget skal det legges vekt på å integrere emner og øke motivasjonen ved å påvise
sammenhenger og bruke eksempler fra andre fag og tjenesten. Det kan oppnås økt læringsutbytte
ved at det arbeides med de samme emner i ulike fag, slik at kadettene ser sammenhenger og utvikler
helhetsforståelse. Når teoretiske emner relateres til helheten og yrket i Forsvaret kombinert med
påvirkning av holdninger og ferdighetstrening, bidrar det til å utdype innholdet i fagene og aktivitetene.
Et viktig prinsipp ved organisering av studieprogrammene er å unngå oppsplitting av det faglige
innholdet i for små emner. Med større faglige enheter oppnår man at kadettene får færre emner å
konsentrere seg om samtidig, bedre integrering og færre avsluttende vurderinger/eksamener.
Den enkelte krigsskole har ansvar for utvikling av undervisningsformer. Dette innebærer at hver
krigsskole enten hver for seg eller i samarbeid prøver pedagogiske modeller som prosjektbasert
læring, problembasert læring, bruk av IKT, bruk av simulator, fjernundervisning, virtuelt klasserom osv.
Krigsskolene bør etablere pedagogiske fora der undervisningspersonell får anledning til å utveksle
erfaringer og informere om nyvinninger, bl.a. ved å invitere gjesteforelesere eller arrangere seminarer.
8. Vurderingsordning
Vurderingsordningene fastsettes i den enkelte fagplan for hvert emne el. hver emnegruppe. Det skal
benyttes varierte vurderingsformer relatert til det læringsutbytte kadettene skal ha ved fullført
emne/emnegruppe.
9. Vitnemål
Ved fullført og bestått studium mottar kadetten vitnemål for graden bachelor i militære studier.
Karakterutskrift skal inngå som del av vitnemålet. I tillegg skal det utstedes et vitnemålstillegg på
engelsk (Diploma Supplement), jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-11.
Hvis hovedkarakter føres på vitnemålet, kan det tas hensyn til andre forhold enn bare
eksamensresultater. Fysisk fostring og militært forhold kan regnes inn etter regler gitt i fagplanen for
studieprogrammet.
138
Karakterskala flytrekamp
Flytrekamp karakterskala menn:
A
2700
B
2200
C
1700
D
1400
E
Gjennomført og bestått
F
Ikke bestått to eller flere øvelser
Flytrekamp karakterskala kvinner:
A
2200
B
1700
C
1200
D
700
E
Gjennomført og bestått
F
Ikke bestått to eller flere øvelser
Av flytrekampens 4 øvelser teller de 3 øvelsene med høyest poengsum til eksamen.
Det gis ingen respitt for kvinner i noen av øvelsene.
139