Innhald

Borgar Hogetveit Berg
HEVD
Lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1
med kommentarar
Cappelen Akademisk Forlag
Innhald
Innhald
KVALOVAGJELD.
§1.
Hevd og hevdslova
23
1.1 Omgrepsbruk og spräkbruk
23
1.2 Hevdsreglane sin funksjon
24
1.3 Litt historikk. Rettskjeldene
25
1.4 Det rettspolitiske grunnlaget for hevdsreglane
29
1.4.1 Kryssande interesser
29
1.4.2 Forst i tid, best i rett
30
1.4.3 Innretting
30
1.4.4 Passivitet og aktloyse
32
1.4.5 Samfunnsmessige og rettstekniske omsyn . . . 33
1.5 Overordna skrankar for hevdslovgjevinga?
35
1.5.1 Grunnlova § 105
35
1.5.2 EMK forste tilleggsprotokoll artikkel 1
37
Forholdet til andre reglar om erverv og bortfäll av
tinglege rettar
2.1 Dei originale og derivative erverva
2.1.1 Okkupasjon
2.1.2 Prov og avtaletolking
2.2 Samanblanding
2.2.1 Lov om hendelege eigedomsheve
2.2.2 Reglane om stifting av sameige i ekteskap og
ugift samliv
2.3 Godtruerverv (umiddelbar ekstinksjon)
2.3.1 Omsyna bak reglane om godtruerverv
2.3.2 Dei lovfesta reglane om godtruerverv
2.3.3 Dei ulovfesta reglane om godtruerverv
2.4 Alders tids bruk
2.4.1 Sjelvstendig stiftingsgrunnlag
2.4.2 Virkeomrade
40
40
40
42
46
46
48
49
49
50
50
54
54
55
Innhald
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
3
5
2.4.3 Vilkära for alders tids bruk
Stifting og bortfall av allmenningsrettar
2.5.1 Stiftingsgrunnlag for den enkelte gardens
allmenningsrett
2.5.2 Bortfallsgrunnlag for den enkelte gardens
allmenningsrett
Andre ulovfesta ekstinktive stiftingsgrunnlag
2.6.1 Klanderverdig passivitet
2.6.2 Ekstinksjon pä grunnlag av passivitet og
störe investeringar
2.6.3 Festna rettsrwave
2.6.4 Lokal sedvanerett
Reine opphoyrsgrunnar
2.7.1 Formuesgodet gär tapt
2.7.2 Dereliksjon
Forelding
Bortfall av negative servituttar ved ofFendegrettsleg
regulering?
Nokre prosessuelle sporsmäl
3.1 Kort om prov, provdomming og tvilsrisiko
3.2 Rett domstol
3.2.1 Domstolanes geografiske kompetanse
3.2.2 Tingrettens saklege kompetanse
3.2.3 Jordskifterettens saklege kompetanse ved
tradisjonelt jordskifte
3.2.4 Jordskifterettens saklege kompetanse i
grensegangssaker
3.2.5 Jordskifterettens saklege kompetanse i
rettsutgreiingssaker
3.2.6 Utmarkskommisjonen for Nordland og
Troms
3.2.7 Rett prosessform. Saerleg om grenser i
vassdrag
3.2.8 Verknader av at domstolen ikkje er sakleg
kompetent
56
60
60
61
62
62
64
71
74
76
76
77
77
80
83
83
84
84
88
88
89
96
98
101
102
Innhald
3.3
3.4
3.5
4
5
Den objektive grensa for rettskraft
102
3.3.1 Eigedomsretten er prosessuelt eitt rettsforhold 102
3.3.2 Tolking av kva som er rettskraftig avgjort i
ein grensetvist
104
3.3.3 Avgrensing mot prejudisielle rettsforhold.
Rettsvernhevd
105
3.3.4 Kva tidspunkt gjeld avgjerda? Saerleg om nye
omstende
105
Den subjektive grensa for rettskraft
106
3.4.1 Dommen gjeld for partane i soksmälet
106
3.4.2 Prosessuell ekstinksjon av avleidd rettskraft . . 1 0 8
3.4.3 Saerleg om dommar om reinbeiterettar
109
Norsk internasjonal privatrett
112
3.5.1 Verneting
112
3.5.2 Rettsval
114
Kven kan hevde - og frä kven?
4.1 Kven kan hevde?
4.2 Kven kan det hevdast
frä?
4.2.1 Utgangspunktet - alle
4.2.2 Unntak—statsgrunn pä Svalbard, Jan Mayen,
Bouvet-oya, Peter I's 0y og Dronning Maud
Land
4.2.3 Bor ein kunne hevde frä staten i
statsallmenning?
Kva formuesgode kan hevdast?
5.1 Fast eigedom og lausoyre
5.2 Verdipapir
5.2.1 Grunngjeving og feiles vilkär for hevd av
verdipapir
5.2.2 Omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte
dokument
5.2.3 Omsetningspapir som representerer retten til
ein part i eit selskap
5.2.4 Kontante pengar
117
117
119
119
120
122
124
124
125
125
126
129
131
9
Innhald
5.3
5.4
6
7
8
10
Sasrskilte unntak i hevdslova § 1 fjerde til sjette ledd . . 133
5.3.1 Generelt om lovendringa i 2001
133
5.3.2 Hevdslova § 1 fjerde ledd
135
5.3.3 Hevdslova § 1 femte ledd
137
5.3.4 Hevdslova § 1 sjette ledd
137
Grensa mellom fast eigedom og lausoyre
138
Kva rettar kan hevdast?
6.1 Eigedomsrett
6.2 Bruksrett
6.2.1 Positive servituttar
6.2.2 Kan ein stille krav til kvaliteten av
bruksretten?
6.2.3 Sasrreglar for visse positive servituttar hevdslova § 8 forste ledd
6.2.4 Bruksrett erverva med heimel i hevdslova
§ 8 andre ledd
6.3 Handpanterett
6.4 Brukspanterett
6.5 Kva rettar kan ikkje hevdast?
6.6 Sasrlege lovforbod
EIGEDOMSHEVD.
§2.
Oversikt over hevdslova § 2
7.1 Vilkära i hevdslova § 2 og tilhovet mellom dei
7.2 Vilkära i hevdslova § 2 er nodvendige, men ikkje
tilstrekkelege, for hevd
Tilstrekkelegbruk
8.1 «Har ... som sin eigen»
8.1.1 Nokre utgangspunkt og opplegget vidare . . . .
8.1.2 Passivitet til den rette eigaren kan vera
relevant i vurderinga av bruksintensiteten . . .
8.2 Ulike former for innehaving eller bruk som kan gje
grunnlag for hevd
142
142
143
143
144
144
145
145
146
146
149
152
152
153
154
154
154
156
157
Innhald
8.2.1
8.2.2
8.2.3
8.2.4
8.3
8.4
9
Negativbruk
Fysiskbruk
Rettsiege disposisjonar
Hevdaren treng ikkje sjolv utove den
fysiske bruken — eller kjenne til den fysiske
bruken
Nokre typetilfelle
8.3.1 Hevd av eigedomsrett til ein heil eigedom . . .
8.3.2 Hevd frä offentlege rettssubjekt
8.3.3 Hevd av storre utmarksomräde
8.3.4 Hevd frä allmenning
8.3.5 Hevd til eller frä sameige
Avgrensing av hevdsobjektet. Saerleg om hevd av
«skrapmark» («impediment»)
8.4.1 Utgangspunktet
8.4.2 Avgrensing av hevdsobjektet ved hevd av
storre omräde
8.4.3 Kor langt kan ein strekkje
impedimentssynspunktet?
157
158
161
166
168
168
168
169
170
171
172
172
172
176
Eksklusivt ridvelde
178
9.1 Heimel. Grunngjeving. Unntak. Konkret vurdering . . 178
9.2 Konkurrerande bruk utovd av den rette eigaren
180
9.2.1 Hevd frä eineeige til eineeige
180
9.2.2 Hevd frä sameige til eineeige
185
9.2.3 Hevd frä eineeige til sameige
187
9.3 Konkurrerande bruk utovd av ein annan
hevdspretendent
188
9.4 Konkurrerande bruk utovd av ein bruksrettshavar . . . 1 8 9
10 Hevdstid
10.1 Friststart
10.2 Frisdengde
10.2.1 10og20är
10.2.2 Ein mogleg tilleggsperiode pä to är
10.2.3 När p i dagen er hevdserverv fullfort?
190
190
190
190
193
193
Innhald
10.2.4 «Ulovfesta ekstinksjon» er i realiteten eit
unntak frä hevdstida
10.3 Bruk i hevdstid «i samanheng»
10.3.1 Kravet om samanhengande bruk
10.3.2 Tilhovet til hevdslova § 6 andre ledd
10.3.3 Tilhevet til hevdslova § 3
10.4 Fristavbrot
10.5 Suspensjon av hevdstida?
11 Rettsverknader avhevd av eigedomsrett
11.1 Erverv av rett i samsvar med utovd rädvelde
- eigedomsrett
11.2 Eigedomsrett eller bruksrett?
11.3 Forholdet til reglane om mortifikasjon
11.4 Hevd av odelsrett
11.5 Hevd av konsesjonsfridom?
11.6 Verknader av at hevd ikkje er fullfort, eller at
hevdaren vel ä ikkje nytte retten til hevd
11.6.1 Problemstillingar
11.6.2 Skadebot til den rette eigaren frä hevdaren . . .
11.6.3 Vederlag til den rette eigaren for hevdarens
uheimla bruk
11.6.4 Vederlag til den rette eigaren for hevdarens
uheimla bruk i god tru
11.6.5 Vanheimelsansvar. Hevdarens krav mot
tredjemann
11.6.6 Kan hevdaren som vel ä ikkje nytte retten
sin etter fullfort hevd, krevja skadebot frä
den rette eigaren?
11.6.7 Kan hevdaren krevja skadebot eller
vederlag frä den rette eigaren der hevd ikkje
erfiillfort?
11.7 Skadebot eller vederlag til den rette eigaren etter
fullfort hevd
11.7.1 Skadebot eller vederlag frä hevdaren
11.7.2 Skadebot eller vederlag frä tredjemann
12
194
194
194
196
196
197
197
198
198
200
201
202
202
203
203
203
204
206
206
208
208
210
210
211
Innhald
12 Hevd av rettsvern
12.1 Innleiing
12.2 Fast eigedom
12.2.1 Aksessorisk rettsvernhevd
12.2.2 Sjolvstendig rettsvernhevd
12.2.3 Prioritet
12.2.4 Kan tingl. § 21 andre ledd andre punktum
nyttast analogisk ved andre stiftingsgrunnlag
enn hevd?
12.2.5 Er tinglysing naudsynt ved sletting av ein
utinglyst hevda rett?
12.2.6 Rettsvernhevd gjev ikkje grunnboksheimel.
Tinglysingslova § 38 a
12.2.7 De lege ferenda: Bor ein krevja tinglysing
i visse tilfelle?
12.3 Vanleg lausoyre og verdipapir
12.4 Realregistrert lausoyre
212
212
213
213
214
218
220
221
221
222
224
225
§3.
13 Suksesjon pä hevdarsida
227
13.1 Hevdaren kan nytte seg av heimelsmannens hevdstid.. 227
13.2 Kravet om innehaving «i samanheng»
228
13.3 Kravet til «lovleg» overgang
229
§4.
14 Allmenne sporsmäl om god tru
232
14.1 Historikk og grunngjeving. God tru og aktsam
god tru
232
14.2 Emnet for vurderinga av god tru
235
14.3 Kan rettsvillfaring gje grunnlag for aktsam god tru? . . 239
14.3.1 Problemstillingar
239
14.3.2 Rettsvillfaring om reglane om hevd
239
14.3.3 Rettsvillfaring om andre rettsreglar
240
14.4 Imaginaer manglande god tru. Kan ein hevde när
den manglande gode trua botnar i eit feilaktig
grunnlag?
243
13
Innhald
14.5 Er hevdaren i god tru när han ikkje kjenner eller
bürde kjenne relevansen av sin kunnskap?
14.6 Ärsakssamanheng. Er det eit krav om at
undersokingane bürde gjeve kunnskap om dei
rette omstenda?
14.7 Tidspunktet for den gode trua
14.7.1 Heile hevdstida
14.7-2 Hevdaren treng ikkje vera i god tru pä
tidspunktet bruken tok til
14.7.3 Manglande god tru etter hevdsperioden
- re integra
14.7.4 Manglande god tru f»r hevdsperioden
14.8 Presumsjon om god tru. Tvilsrisikoen
15 Kva skal til for ä vera i aktsam god tru?
15.1 Konkret vurdering av aktsemda. Heiderleg framferd . .
15.2 Ulike former for villfaring
15.2.1 Faktisk villfaring. Grensa mellom faktum
og juss
15.2.2 Rettsvillfaring
15.2.3 Feiltolking av stiftingsgrunnlaget. Tilhovet
til hevdslova § 5
15.3 Framferda til den rette eigaren. Passivitet
15.4 Kor vanskeleg er undersokinga?
15.5 Saerleg om undersokingar i rettsregister
15.6 Ytre forhold. Konkurrerande bruk
15.7 Tredjemann sitt syn
15.8 Subjektive moment
15.9 Har hevdaren gjort relevante undersokingar, men
likevel kome til at alt er i orden, vil kravet til god tru
kunne vera oppfylt
16 Kven ma vera i god tru?
16.1 Oversikt over hovudproblemstillingar
16.2 Kven mä vera i god tru der hevdaren er ein juridisk
person?
14
244
245
247
247
248
249
249
250
252
252
254
254
255
257
260
264
266
269
271
272
274
276
276
276
Innhald
16.2.1 Problemstilling og rettsieg utgangspunkt
16.2.2 Aksjeselskap, ansvarlege selskap, foreiningar
og stiftingar
16.2.3 Konkursbu
16.2.4 Gjeldsforhandlingsbu
16.2.5 Insolvente dodsbu
16.2.6 Solvente dodsbu underlagt privat skifte
16.2.7 Solvente dodsbu underlagt offendeg skifte . . .
16.2.8 Staten
16.2.9 Fylkeskommunar og kommunar
16.3 Kan ein krevja god tru hjä andre enn hevdaren?
Identifikasjon med hjelparar «som styrer med tingen»
16.3.1 Problemstilling og rettsieg utgangspunkt . . . .
16.3.2 Fullmektigar
16.3.3 Tilknytte som utforer faktiske handlingar . . .
16.3.4 Verje og overformynderi
16.3.5 Familie
16.3.6 Sameigarar
16.3.7 Tilsette
16.4 Mä hevdaren identifiserast med ein tidlegare
partstilknytt som ikkje er i god tru?
16.5 Kan ein umyndig hevdar som sjolv ikkje er i god tru,
bli rekna for ä vera i god tru fordi verja er i god tru? . .
§5.
17 Ingen saerleg heimel frä for
,
17.1 Virkeomräde
17.2 Rettsoverskridinga mä vera av ein slik art og av eit
slikt omfang at ho gjev den rette eigaren grunn til
ä gripe inn
17.3 Naerare om grunnlaget for differansevurderinga
17.3.1 Tolking av stiftingsgrunnlaget
17.3.2 Eigedomsrett
17.3.3 Saerleg om sameige
17.3.4 Bruksrett
17.3.5 Saerleg om avtalt bruksrett
276
277
279
281
281
282
283
283
285
286
286
287
288
289
290
291
292
292
293
295
295
298
302
302
303
303
306
309
15
Innhald
17.3.6 Saerleg om arv av avtalt bruksrett
17.3.7 Allmenningsrett
17.3.8 Allemannsrett
17.3.9 Saerleg om jakt og
fiske
17.4 Saerleg om tält bruk (precario)
17.4.1 Tält bruk avskjer hevd
17.4.2 Naerare om vurderingstemaet. Den rette
eigaren mä faktiskha tält bruken
17.4.3 Framhald om vurderingstemaet.
Tilhovet til hevdslova § 4. God tru hindrar
ikkjetältbruk
17.4.4 Naerare om provforingsplikta.
Nokre typetilfelle
17.4.5 Innhaldet i den tälte bruken
17.4.6 Hogsterettspraksis om tält bruk
(prowurderinga)
17.4.7 Kan tält bruk likevel feste seg til ein rett?
§6.
18 Fristavbrot
18.1 Alle vilkära for hevd mä vera oppfylte i heile
hevdsperioden
18.2 Hevdslova § 6 forste ledd
18.2.1 Vilkär
18.2.2 Verknader
18.3 Hevdslova § 6 andre ledd
18.3.1 Foremäl
18.3.2 Virkeomräde
18.3.3 Vilkäret «misser tingen»
18.3.4 Korleis avbryte toärsfristen
18.3.5 Verknader
18.4 Hevdslova § 6 tredje ledd
16
309
311
313
315
316
316
318
322
323
327
328
339
342
342
342
342
344
345
345
346
347
349
350
350
Innhald
BRUKSHEVD.
§7.
19 Hevd av bruksrett etter hevdslova § 7
19.1 Virkeomräde
19.2 Kravatilrädvelde
19.2.1 Utgangspunktet. Tilstrekkeleg bruk eller
innehaving
19.2.2 Eit krav om eksklusiv bruk?
19.2.3 Bruk i samanhengande hevdstid.
Kontinuitet
19.3 Suksesjon pä hevdarsida
19.4 God tru
19.5 Ingen saerleg heimel frä for
19.6 Fristavbrot
19.7 Rettsverknader
352
352
353
353
354
355
357
357
358
358
360
§8.
20 Hevd av bruksrett etter hevdslova § 8 forste ledd
366
20.1 Bakgrunn. Snikhevdlova av 1874 §§ 1 og 2
366
20.2 Virkeomräde
370
20.2.1 Tilleggsvilkär for hevd av usynlege
bruksrettar. Tilhovet til hevdslova § 7 og
kravet til bruk
370
20.2.2 Hevdslova § 8 forste ledd gjeld ikkje for
totale bruksrettar
372
20.2.3 Hevdslova § 8 forste ledd gjeld ogsä for
lausoyre
372
20.2.4 Tilhovet til hevdslova § 8 andre ledd
373
20.2.5 Tilhovet til hevdslova §§ 9,10,10 a og 10 b .. 374
20.3 Kravet til «tilstelling»
374
20.3.1 Ei for hevdsbruken naudsynt tilstelling
374
20.3.2 Skiljet mellom eksisterande og nye
tilstellingar
375
20.3.3 Kan spor eller ein sti vera ei
tilstelling?
377
20.4 Kravet til at tilstellinga er «fast»
379
20.4.1 Varig tilstelling
379
17
Innhald
20.4.2 Lemping av kravet til «samanheng» i
hevdslova§ 2
380
20.4.3 Eit krav om heilärstilstelling?
381
20.4.4 Utskifting og avloysing av tilstellinga
382
20.5 Kravet til at bruken «viser seg» av den faste
tilstellinga
383
20.5.1 Kravet om ei synleg tilstelling
383
20.5.2 Det er korkje nodvendig at den faste
tilstellinga stär pä den tenande eigedomen
eller er synleg frä denne, men den faste
tilstellinga mä vise at bruken har verknader
pä den tenande eigedomen
385
20.5.3 Mä tilstellinga verafysisksynleg?
387
20.5.4 Mä tilstellinga vera synleg i heile
hevdsperioden?
388
20.5.5 Er det tilstrekkeleg at bruken er synleg?
388
20.6 Unntaka i hevdslova § 8 forste ledd andre punktum . . 389
20.6.1 Naudsyntveg
389
20.6.2 Naudsynt opplagsplass
393
20.6.3 Mä bruken vera synleg?
395
20.7 Rettsverknader
395
21 Hevd av bruksrett etter hevdslova § 8 andre ledd
21.1 Tilhevet til hevdslova § 7
21.2 Kven kan hevde?
21.2.1 Folketieinvidkrins
21.2.2 Kven kan reise soksmäl etter hevdslova
§ 8 andre ledd?
21.3 Kravatil rädvelde
21.3.1 Modifikasjonar i krava til bruksintensitet
og eksklusiv bruk
21.3.2 Tilhovet til hevdslova § 8 forste ledd - er
hevdstida 50 är enten bruken viser seg ved
«ei fast tilstelling» eller ikkje?
21.4 Suksesjon pä hevdarsida
21.5 God tru
18
396
396
397
397
398
399
399
400
401
401
Innhald
21.5.1 Kven mä vera i god tru?
21.5.2 Strengare eller lempelegare vurdering av
aktsam god tru?
21.6 Ingen saerleg heimel frä for
21.7 Fristavbrot
21.8 Rettsverknader
21.8.1 Saerrett eller allemannsrett?
21.8.2 Avgrensinga av krinsen som har hevda rett . . .
MOTHEVD OG FRIHEVD.
§9.
22 Mothevd. Hevdslova § 9
22.1 Aksessorisk og sjolvstendig mothevd
22.2 Kva rettar kan mothevdast?
22.3 Kravatil rädvelde
22.3.1 Faktisk bruk
22.3.2 Bruk, motbruk og hevdstid - samanhengen
mellom hevdslova § 9 forste og andre ledd . . .
22.3.3 10, 20 eller 50 ärs hevdstid
22.4 Suksesjon pä hevdarsida
22.5 God tru
22.6 Ingen saerleg heimel frä for
22.7 Fristavbrot
22.8 Rettsverknader
22.8.1 Bortfall av saerleg rett
22.8.2 Saerleg om rettsverknaden av mothevd av
negative servituttar
§10.
23 Frihevd etter hevdslova § 10
23.1 Rettstap ved ikkje-bruk
23.2 Kan innehavaren — eller hevdaren - av ein total
bruksrett
frihevde?
23.3 Kva rettar kan
frihevdast?
23.3.1 Totale bruksrettar og positive servituttar . . . .
23.3.2 Handpanterettar og brukspanterettar
401
403
404
404
405
405
407
410
410
411
413
413
415
417
418
419
419
419
421
421
421
423
423
425
425
425
426
19
Innhald
23.4
23.5
23.6
23.7
23.8
23.9
23.10
23.3.3 Allmenningsrettar og allemannsrettar
23.3.4 Utreisler og andre grunntyngsler
23.3.5 Forkjopsrettar og andre loysingsrettar
23.3.6 Unntak i saerlover
Det negative kravet til rädvelde
23.4.1 Unyttai füll hevdstid
23.4.2 Unntaket i hevdslova § 10 andre ledd
— rettsieg hindring
23.4.3 Ärsakssamanheng mellom den rettsiege
hindringa og det forholdet at retten er
unytta
Suksesjon pä hevdarsida
God tru
Ingen saerleg heimel frä for
Fristavbrot. Forholdet til «unytta»-vilkäret
Rettsverknader
Supplering avfrihevdsreglanemed generelle
passivitetssynspunkt?
§10a.
24 Frihevd avunderpant etter hevdslova § 10a
24.1 Virkeomräde. Historikk
24.2 Forholdet mellom hevdslova § 10a forste og andre
ledd - när er eit underpant tinglyst?
24.3 Vilkär for frihevd av utinglyst underpant — hevdslova
§ lOaforsteledd
24.4 Vilkär for frihevd av tinglyst underpant - hevdslova
§ 10a andre ledd
24.5 Rettsverknader
§10b.
25 Frihevd av underpant ved grensehevd etter hevdslova
§ 10b
25.1 Virkeomräde
25.2 Vilkär
25.3 Rettsverknader
20
426
427
428
429
429
429
433
435
436
436
438
438
440
440
442
442
444
447
448
450
451
451
452
453
Innhald
§11.
26 Hevdslova §§ 2 til 6 gjeld sä langt dei hover ved mothevd
og
frihevd
IKRAFTSETJING.
§12.
27 Ikraftsetjing og overgangsreglar
27.1 Innleiing
27.2 Ikraftsetjing. Hevdslova § 12 forste ledd
27.2.1 Hevdslova vart sett i kraft 1. januar 1967
27.2.2 Lovendringar i kraft i 1979,1981, 1999
og2002
27.3 Oppheving av eldre reglar. Hevdslova § 12
andre ledd
27.4 Overgangsreglane frä 1966. Hevdslova § 12
tredje ledd
27.4.1 Innleiing
27.4.2 Fullforthevd
27.4.3 Ikkje fullforthevd
27.4.4 Forholdet mellom hevdslova § 6 andre
ledd og hevdslova § 12 tredje ledd
455
456
456
457
457
457
457
459
459
459
460
463
****
Vedlegg
Kong Christian Den Femtis Norske Lov 15. april 1687
[utdragj
Lov angaaende visse Brugsrettigheder over fremmed Eiendom
23. mai 1874
UNIDROIT Convention on Stolen or IUegally Exported
Cultural Objects, (Rome, 24 June 1995)
Engelsk tekst
Norsk tekst
464
464
466
467
467
478
21
Avkortingar
Lover og konvensjonar m.m
Komitetilrädingar, utgreiingar, offentlege dokument
Domssamlingar
Tidsskrift
489
489
490
493
494
Litteratur
495
Lover, forskrifter, konvensjonar
507
Dommar
Noregs Hogsterett
Overrett
Lagmannsrett
Norsk Retstidende (Rt.)
Rettens Gang (RG)
Lovdata
Upublisert
Hogfjellskommisjonen
Utmarkskommisjonen for Nordland ogTroms
Herads- og byrett
Voldgift
524
524
529
529
529
530
531
536
536
537
537
538
Stikkord
539
22