Møteinnkalling - Tydal kommune

Transcription

TYDAL KOMMUNE
Dato: 28.02.2014
Utvalg for areal, miljø og teknikks medlemmer og varamedlemmer
Møteinnkalling
Utvalg:
Utvalg for areal, miljø og teknikk
Møtested:
Møterom Øyfjellet, Rådhus 2
Dato:
04.02.2015
Tidspunkt: 19:00
Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder.
Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling.
Ketil Nilsen
utvalgets leder
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
PS 13/15
REFERATER
Unntatt
offentlighet
Arkivsaksnr
RS 50/15 MØTEPROTOKOLL AREAL, MILJØ OG TEKNIKK
03.12.2014
2013/35
RS 51/15 MØTEPROTOKOLL AREAL, MILJØ OG TEKNIKK
15.01.15
2015/63
RS 52/15 192/113 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG
X
2014/907
X
2014/906
X
2014/760
RS 55/15 188/250 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR BRANNSKILLENDE
KONSTRUKSJON, SAMT PÅBYGG OG TILBYGG
TIL FRITIDSBOLIG
X
2014/339
RS 56/15 188/229 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR ENEBOLIG
X
2014/397
RS 57/15 192/3/16 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG
2012/348
X
2014/1169
RS 59/15 172/161 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR ANNEKS
X
2010/309
X
2014/1053
RS 61/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK
OG VASSDRAG - §5 I NASJONAL FORSKRIFT OLAV KIRKVOLD
2009/297
§5C - PER INGEBRIGT GRÆSLI
2009/171
RS 63/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL §5A ANDERS MARIUS OG KARI AUNE, OLA A. AUNE
2009/347
RS 64/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5A
- JOMAR OG BERIT ØSTBYHAUG
2008/2050
2013/816
§5E - STEINAR VALSØ
RS 66/15 177/139 MELDING OM DELEGERT VEDTAK MATRIKKELFØRING
2014/1121
2014/1128
RS 68/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTETOMT
MED FORMÅL SKYTEBANE FRA 165/36
2014/1069
RS 69/15 191/1/41 MELDING OM DELEGERT VEDTAK ANSVARSRETT FOR KONTROLL AV
UTFØRELSE
X
2014/1169
RS 70/15 TILLATELSE TIL TRANSPORT MED
SNØSCOOTER (KOPI AV BREV TIL KNUT OLAV
JOHANSEN)
2014/166
RS 71/15 SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK OG
SYLAN LANSKAPSVERNEOMRÅDE TILLATELSE TIL TRANSPORT MED
SNØSCOOTER - (KOPI AV BREV TIL
TRONDHJEMS TURISTFORENING)
2009/964
RS 72/15 HØRING - ENDRING AV § 3 I LOKAL FORSKRIFT
OM FERDSEL MED MOTORFARTØY OG
LUFTFARTØY, SELBU
2015/35
RS 73/15 UTTALELSE TIL DETALJPLAN FOR MILJØ OG
LANDSKAP FOR REHABILITERING AV DAM
VED SØLISJØEN OG DAM VED STUGGUSJØEN
2014/1111
RS 74/15 MYRRESTAURERING
2013/630
RS 75/15 HØRINGSBREV FORENKLING AV
UTMARKSFORVALTNINGEN
2014/1172
RS 76/15 REVIDERING AV AREALPLAN - FORMÅL
FORTETTING AV REGULERTE HYTTEFELT I
AUNEMARKA
2015/41
RS 77/15 SVAR PÅ SPØRSMÅL OM REVISJON AV
KOMMUNEPLANENS AREALPLAN I FORHOLD
TIL FORTETTING AV REGULERTE HYTTEFELT I
AUNEMARKA
2015/41
SAKER TIL BEHANDLING
PS 14/15
MOTORFERDSEL I UTMARK §6 PERSONTRANSPORT MED ATV TIL HYTTE I
ØVLINGLIA
2014/1196
PS 15/15
MOTORFERDSEL I UTMARK §6 FOR OPPSYN OG
MERKING AV ISFISKELØYPER - TYDAL
GRUNNEIERLAG
2009/1222
PS 16/15
FRADELING AV TOMT TIL BOLIG PÅ GNR 177
BNR 1
2014/884
PS 17/15
190/5 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS
AREALDEL FOR OMLEGGING AV VEI TIL
VÆKTARHAUGAN
2014/695
PS 18/15
172/63 SØKNAD OM BRUKSENDRING FRA
FRITIDSBOLIG TIL ENEBOLIG
2014/798
PS 19/15
GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL
PS13/15Referater
TYDAL KOMMUNE
Møteprotokoll
Utvalg:
Møtested:
Dato:
03.12.2014
Tidspunkt: 19:00 - 21:40
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Ketil Nilsen
Leder
Anne-Lise Galtung Risan
Medlem
John Helge Kåsen
Medlem
Henning Braaten
Nestleder
Heidi Synnøve Lien
Medlem
John Inge Sørensen
Medlem
Rep.
V/SP
V/SP
V/SP
A/SV
TL
TL
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Kari Bjørgård Aune
Medlem
Rep.
A/SV
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Tora Hilmo
Kari Haarstad
PS 66/14
Svein Unsgård
PS 67/14
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Per Ingebrigt Græsli
Sektorleder teknikk og miljø
Berit B. Østbyhaug
Landbrukssjef
Hilde Kirkvold
Miljøvernrådgiver
Per Ingebrigt Græsli
Sektorleder teknikk og miljø/møtesekretær for utvalget
Rep.
A/SV
TL
V/SP
Saksliste
UTVALGSSAKSNR
INNHOLD
UNNTATT
OFFENTLIGHET
Arkivsaksnr
PS 61/14
REFERATER
RS 403/14
MØTEPROTOKOLL ARAEAL, MILJØ OG
TEKNIKK 13.11.2014
RS 404/14
OBDUKSJONSRAPPORT AV SELVDØD
ELG
RS 405/14
188/1 ANMODNING OM JURIDISK
VURDERING - DELING AV
EIENDOMMEN ØSTRE
STUGGUVOLDEN
RS 406/14
189/9 MELDING OM DELEGERT
VEDTAK - TILLATELSE TIL
BRUKSENDRING FRA UTLEIEENHET
TIL FRITIDSBOLIG
RS 407/14
VEDTAK - BYGGETILLATELS FOR
TILBYGG TIL BYGG FOR
FISKESLØYING
RS 408/14
188/2/37 MELDING OM DELEGERT
VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR
TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG
RS 409/14
192/1 - MELDING OM DELEGERT
VEDATK - TILLATELSE TIL
FRADELING AV FESTETOMT 192/1/44
RS 410/14
VEDTAK - BYGGETILLATELSE TIL
OPPFØRING AV UTHUS/BOD
RS 411/14
VEDTAK - TILBYGG TIL
LANDBRUKSGARASJE - HILMO NEDRE
2014/1028
PS 62/14
SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV
AV FAST EIENDOM GNR 172 BNR 2 I
TYDAL - UTSETTELSE AV BOPLIKT
2013/258
PS 63/14
FRADELING AV SETEREIENDOM PÅ
GNR 172 BNR 2
2014/584
PS 64/14
184/26 SØKNAD OM DISPENSASJON
FOR OPPFØRING AV UTHUS OG
GAPAHUK PÅ FRITIDSEIENDOM I
BYGGEFORBUDSSONEN LANGS
VASSDRAG
2014/667
PS 65/14
DISPENSASJON FRA
KOMMUNEPLANENS AREALDEL FRADELING AV TILLEGGSTOMT TIL
2014/706
2013/35
2014/1062
2013/26
X
2014/660
2014/701
X
2014/768
2014/996
X
2014/455
177/44
PS 66/14
190/5 - REGULERINGSPLAN FOR
FRITIDSBEBYGGELSE I ROTVOLLIA F33 - 1. GANGS BEHANDLING
2013/993
PS 67/14
191/5 - MINDRE ENDRING AV
REGULERINGSPLAN FOR ØYAN II
2014/675
PS 68/14
TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE I
DJUPHOLMA - §6 I NASJONAL
FORSKRIFT - KNUT OLAV JOHANSEN
2014/771
PS 69/14
BEVERTILDELING 2014/2015
2009/606
PS 70/14
STATUSRAPPORT PR.30.09.2014 OMRÅDE 5 - TEKNIKK OG MILJØ
2014/849
PS 61/14 Referater
Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014
Ingen merknader
PS 62/14 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 172 bnr 2 i
Tydal - utsettelse av boplikt
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt
Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014
1. Med hjemmel i konsesjonslovens §§ 1, 9 og 11 gir ikke Tydal kommune utsettelse av
boplikten ved erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 i Tydal.
2. I medhold av konsesjonslovens §§ 9 og 11 gir Tydal kommune Ann-Elin Audal
konsesjon på erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 med vilkår om å
bosette seg på eiendommen innen ett år etter overdragelsen, og bo der sammenhengende
i minst fem år
PS 63/14 Fradeling av setereiendom på gnr 172 bnr 2
Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014
1. Med hjemmel i jordlovens §§1 og 12 avslår Tydal kommune søknaden fra Bodil og Odd
Ivar Wærness om fradeling av setervollen Kjølvollen fra eiendommen Nygård nedre gnr
172 bnr 2 i Tydal.
2. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av Kjølvollen.
PS 64/14 184/26 Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus og gapahuk
på fritidseiendom i byggeforbudssonen langs vassdrag
Med hjemmel i planog bygningslovens § 19-2 godkjennes dispensasjon for oppføring av uthus
på eiendommen gnr. 184, bnr. 26 i samsvar med søknad.
Med hjemmel i planog bygningslovens § 20-2 godkjennes søknad om tillatelse til oppføring av
uthus på samme eiendom i samsvar med søknad. Bygget tillates plassert inntil 2 meter fra
nabogrensen mot sør.
Med hjemmel i reguleringsplanens bestemmelser § 2.1.1.b) gis det avslag på søknad om
oppføring av gapahuk på eiendommen gnr. 184, bnr. 26.
Uthuset må oppføres i samsvar med ”Regler for hyttebygging i Tydal kommune”.
PS 65/14 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av
tilleggstomt til 177/44
1. Tydal kommune gir tillatelse fradeling av areal fra 177/13 som tilleggstomt til 177/44 på i
Østby som omsøkt.
2. Kommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven. Dersom
en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må
tiltakshaver stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen og Sametinget.
3. Tillatelsen er gitt med hjemmel i jordlovas §§ 9 og 12 og planog bygningslovas kapittel 19
og § 20-1 m
PS 66/14 190/5 - Reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Rotvollia - F33 - 1.
gangs behandling
Heidi Lien erklært inhabil. Kari Haarstad tiltrer saken.
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
1. Tydal kommune fremmer saken og legger den ut til høring og offentlig ettersyn etter planog bygningslovens § 5-2 og § 12-10.
2. Før planen sendes på høring endres ordlyden i reguleringsplanbestemmelsene slik at de er i
samsvar med bestemmelser for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel.
3. Rådmannen skal før sluttbehandling sørge for at planens innhold og framstilling blir
digitalisert og kvalitetssikret, samt at det blir foretatt eventuelle mindre suppleringer og
justeringer.
4. Det tas sikte på å oppheve gjeldende reguleringsplaner for Rotvoldlia 1665-2004-004 vedtatt
24.06.2004 og Mjøsjødal 1665-1987-001 vedtatt 28.05.1986, inkludert alle senere
planendringer ved godkjenning av reguleringsplan for Rotvollia 1665-2013-005.
PS 67/14 191/5 - Mindre endring av reguleringsplan for Øyan II
John Helge Kåsen erklæres inhabil.
Svein Unsgård tiltrer saken.
Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014
1. Tydal kommune gir tillatelse til endring av gjeldende reguleringsplan for Øyan II etter planog bygningslovas kapittel 12.
2. §3 punkt 3 i gjeldende reguleringsplan endres til:
«Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0,3. Punktfestetomter defineres til l.0 da».
3. Ny reguleringsplan med korrigerte bestemmelser sendes til kommunen.
PS 68/14 Transport med ATV til hytte i Djupholma - §6 i nasjonal forskrift Knut Olav Johansen
Tydal kommune avslår Johansens søknad om transport av utstyr, bagasje og materialer og
møbler i forbindelse med rypejakt med henvisning til at
- Det finnes annen mulighet for transport av utstyr og materialer.
- Om det blir gitt tillatelse til denne type transport vil det skape presedens for søknader om
motorferdsel i forbindelse med rypejakt i andre områder i kommunen.
PS 69/14 Bevertildeling 2014/2015
Etter §13 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever tildeler Tydal kommune følgende
kvoter for bever 2014/2015:
Vald
Gressli bevervald
Aune bevervald
Ås bevervald
Jaktområde øst
SUM
Antall km Antall dyr
8 km
2
13 km
2
6 km
2
48 km
7
75 km
13
Valdansvarlig skal som for hjortevilt rapportere fellingsresultatet til kommunen innen 10 dager
etter jakttidas utløp der også antall aktive kolonier i valdet blir anslått.
PS 70/14 Statusrapport pr.30.09.2014 - Område 5 - Teknikk og Miljø
Statusrapport pr. 30.09.2014 for ansvarsområde 5 – Teknikk og Miljø godkjennes som
framlagt.
TYDAL KOMMUNE
Møteprotokoll
Utvalg:
Møtested:
Dato:
15.01.2015
Tidspunkt:
19:00 - 21:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Anne-Lise Galtung Risan
Medlem
John Helge Kåsen
Medlem
Henning Braaten
Nestleder
Heidi Synnøve Lien
Medlem
John Inge Sørensen
Medlem
Rep.
V/SP
V/SP
A/SV
TL
TL
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Ketil Nilsen
Leder
Medlem
Rep.
V/SP
A/SV
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Tora Hilmo
Kari B. Aune
Svein Unsgård
Ketil Nilsen
Erik K. Kirkvold
Henning Braaten i PS 3/15
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Per Ingebrikt Græsli
Hilde Kirkvold
Stilling
Sektorleder TM
Miljøvernrådgiver
Rep.
A/SV
V/SP
A/SV
Merknader
Nestleder Henning Braaten ledet møtet i leder Ketil Nilsens fravær
Ingen merknader til innkalling
Saksliste godkjent
Administrasjonens forslag om å forenkle utsending av referat tas opp i neste møte.
Neste AMT møte flyttes til 04.02.2015, møterom Storkleppen.
Sektorleder teknikk og miljø / møtesekretær for utalget.
Saksliste
Utvalgssaksnr
Unntatt
offentlighet
Arkivsaksnr
Innhold
PS 1/15
REFERATER
RS 1/15
PROTOKOLL FRA MØTE I
VERNEOMRÅDESTYRE FOR SKARDSFJELLA OG
HYLLINGSDALEN 28.11.2014
2013/631
RS 2/15
MØTEPROTOKOLL NASJONALPARKSTYRE FOR
SKARVAN OG ROLTDALEN OG SYLAN
21.11.2014
2013/490
RS 3/15
NY ORDNING FOR REFUSJON AV KOMMUNENS
UTGIFTER TIL JEGERPRØVEN
2012/833
RS 4/15
192/148 MELDING OM DELEGERT VEDTAK MATRIKKELFØRING
2014/762
RS 5/15
2014/763
RS 6/15
2014/767
RS 7/15
2014/804
RS 8/15
188/10 OG 31 MELDING OM DELEGERT VEDTAK
- MATRIKKELFØRING
2014/995
RS 9/15
174/45/17 MELDING OM DELEGERT VEDTAK MATRIKKELFØRING
2014/1010
2013/382
2014/921
RS 12/15 190/52/0/1-30 MELDING OM DELEGERT VEDTAK
- MATRIKKELFØRING
2014/1056
2014/1038
2014/816
2014/976
RS 16/15 188/2/38 MELDING OM DELEGERT VEDTAK MATRIKKELFØRING
2014/1127
RS 17/15 189/46-47 MELDING OM DELEGERT VEDTAK –
MATRIKKELFØRING
2014/758
RS 18/15 175/45, 176/30, 176/37 MELDING OM DELEGERT
VEDTAK - IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR
BRUKSENDRING OG OMBYGGING AV
FORRETNINGSBYGG
2014/259
RS 19/15 172/63 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL
FRITIDSBOLIG
X
2011/1060
RS 20/15 169/2/7 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL
FRITIDSBOLIG
X
2014/406
RS 21/15 177/125 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG OG UTHUS GJERDET, NØSTERLIA TOMT 45
X
2013/129
RS 22/15 172/2/14 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL
FRITIDSBOLIG
X
2009/667
RS 23/15 188/63 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG
X
2012/486
X
2011/639
RS 25/15 182/41 MELDING OM DELEGERT VEDTAK FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL
FRITIFDSBOLIG
X
2013/1012
X
2014/67
RS 27/15 177/138 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL ENDRING AV TIDLIGERE GITT
BYGGETILLATELSE
X
2014/67
RS 28/15 188/219 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR GJERDE
X
2014/662
RS 29/15 172/84 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR TILBYGG TIL
FRITIDSBOLIG
X
2014/1043
RS 30/15 188/97 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR TRE TILBYGG TIL
ENEBOLIG
X
2014/880
RS 31/15 183/23 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR UTHUS
X
2014/966
RS 32/15 172/160 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR ANNEKS
X
2014/726
RS 33/15 191/5/16 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR REDSKAPSBOD,
BADSTU OG UTEDO
X
2014/589
RS 34/15 189/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR TILBYGG TIL
GARASJE OG VERANDA TIL BOLIGHUS
X
2014/878
RS 35/15 177/10 MELDING OM DELEGERT VEDTAK BYGGETILLATELSE FOR UTVIDELSE AV
VERANDA
X
2014/738
RS 36/15 175/48 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG OG
RIVING AV DELER AV EKSISTERENDE BYGG
X
2014/791
RS 37/15 192/3/9 DELEGERT VEDTAK - MELDING OM
UTSLIPPSTILLATELSE AV SANITÆRT
AVLØPSVANN FRA HYTTE
2014/781
RS 38/15 172/84 DELEGERT VEDTAK - SVAR PÅ SØKNAD
OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG
BJØRKHAUG
2014/1042
RS 39/15 169/1/4 MELDING OM DELEGERT VEDTAK,
UTSLIPPSTILLATELSE AVLØPSVANN FRA
FRITIDSBOLIG
2014/1117
RS 40/15 177/132 MELDING OM DELEGERT VEDTAK ANSVARSRETT FOR KONTROLL AV
SANITÆRANLEGG
2013/129
RS 41/15 SVAR PÅ SPØRSMÅL OM
TILLEGGSOPPLYSNINGER TIL SØKNAD OM
MOTORFERDSEL
2014/1007
§5E - SVERRE HANSEN
2008/1960
RS 43/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL FRADELING AV TOMT 10 I
REGULERINGSPLAN FOR TJØNNVOLLIA EINAR AAS
X
2014/1074
§5C - KRISTEN IVERSEN
2008/1789
§5E
2008/1961
§5B - PETTER SVELMO
X
2008/1890
§5C - REINERT AAS
X
2014/1007
RS 48/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK §5B I NASJONAL FORSKRIFT - PER JØRGEN
TRØA
2009/1198
RS 49/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK §5C I NASJONAL FORSKRIFT - TORGER
HETLAND
2010/911
SAKER TIL BEHANDLING
PS 2/15
MOTORFERDSEL I UTMARK §6 - UTTRANSPORT
AV KLOPPER MED SNØSCOOTER TRONDHJEMS TURISTFORENING
2014/1075
PS 3/15
MOTORFERDSEL I UTMARK §6 PERSONTRANSPORT MED SNØSCOOTER TIL
HYTTE I KRANKLIA
2011/599
PS 4/15
188/50 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA
KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR
OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I
BYGGEFORBUDSSONEN LANGS VASSDRAG
2014/420
PS 5/15
DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS
AREALDEL - TILLEGGSTOMT TIL 172/63
2014/958
PS 6/15
HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL
VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION
TRØNDELAG FRA TYDAL KOMMUNE
PS 7/15
HØRINGSUTTALELSE FRA TYDAL KOMMUNE
PÅ FORSLAG OM OPPHEVING AV
KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN
2014/924
PS 8/15
REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER OG
TJENESTEYTING, UNDERVISNING I HUSVOLLIA
- 2. GANGS BEHANDLING
2014/896
PS 9/15
170/2 - REGULERINGSPLAN FOR BERGEVOLLEN
HYTTEFELT F27B - 2. GANGS BEHANDLING
2013/992
PS 10/15
SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV
EIENDOMMEN JENSGÅRDEN GNR 177 BNR 1 I
TYDAL
2014/951
PS 11/15
VURDERING AV GYLDIGHET AV VEDTAK OM
DELING AV EIENDOMMEN ØSTRE
STUGGUVOLLEN - UTVALGSSAK 32-13
15.05.2013
2013/26
PS 12/15
GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL
2009/2
PS 1/15 Referater
Referater godkjent
Enighet i utvalget om at møteprotokoll fra AMT 3.12.14 kan tas inn under referatsaker i
møteinnkalling AMT 4.02.2015.
PS 2/15 Motorferdsel i utmark §6 - Uttransport av klopper med snøscooter Trondhjems Turistforening
Forslag fra Henning Braaten:
Nytt pkt. E under vilkår:
Ferdsel etter denne tillatelse kan ikke finne sted uten at grunneiertillatelse er innhentet.
Rådmannens innstilling med tillegg nytt punkt E i vilkår ble enstemmig vedtatt.
1. Tydal kommune gir tillatelse til motorferdsel i utmark etter §6 i nasjonal forskrift for
transport av klopper.
2. Søker skal ikke kjøre selv, men bruke tilgjengelige leiekjørere
3. Tillatelsen gjelder ferdsel med snøscooter
4. Antall turer: 6 med 2 snøscootere
5. Varighet: 2015
6. Område: Som vist i vedlagte kart mellom Storerikvollen, Nedalshytta og Storsola.
Vilkår:
A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring, forevises på forlangende til politi, oppsyn,
grunneier eller bruker.
B. Det er ikke tillatt å kjøre etter sluttdato 5. mai.
C. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser.
D. Kommunen anser at det som tilstrekkelig at kjørebok utlevert av fylkesmannen brukes som
dokumentasjon på kjøringen.
E. Ferdsel etter denne tillatelse kan ikke finne sted uten at grunneiertillatelse er innhentet.
PS 3/15 Motorferdsel i utmark §6 - Persontransport med snøscooter til hytte i
Kranklia
Henning Braaten ba om vurdering av sin habilitet i saken, innkalt varamann Erik K. Kirkvold
tiltro som leder og utredet habiliteten.
Utvalget erklærte enstemmig Henning Braaten som inhabil.
Søknad om motorferdsel etter §6 i nasjonal forskrift avslås. Transportbehovet kan dekkes ved
bruk av leiekjører.
PS 4/15 188/50 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for
oppføring av tilbygg til fritidsbolig i byggeforbudssonen langs vassdrag
Med hjemmel i planog bygningslovens § 19-2 gis det avslag på søknad om dispensasjon for
oppføring av omsøkte tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr. 188, bnr. 50.
Med hjemmel i planog bygningslovens § 20-2 gis det avslag på søknad om tillatelse til
oppføring av tilbygg til fritidsbolig på samme eiendom.
PS 5/15 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - tilleggstomt til 172/63
1. Tydal kommune gir tillatelse fradeling av ca 500 m2 fra 172/5 som tilleggstomt til 172/63 ved
Valset som omsøkt.
2. Kommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven. Dersom
en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må
tiltakshaver stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen og Sametinget.
3. Tillatelsen er gitt med hjemmel i jordlovas §§ 9 og 12 og planog bygningslovas kapittel 19
og § 20-1 m
PS 6/15 Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion
Trøndelag fra Tydal kommune
1. Tydal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av
vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at
målene i vannforskriften nås.
2. Tydal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å
sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak
innenfor ulike sektorområder.
3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i
saken, som følger:
 Organiseringen av arbeidet i vannregion Nea og for hele vannområdet kunne ha fungert
bedre.
 Tydal kommunes mener det er en mangel at innleverte tiltaksanalyse ikke reflekteres i
vannforvaltningsplanen.
 Tydal kommune er kritisk til at sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ikke er
definert i vannforvaltningsplanen.
PS 7/15 Høringsuttalelse fra Tydal kommune på forslag om oppheving av
konsesjonsloven og boplikten
Tydal kommune støtter ikke høringsforslaget om opphevelse av konsesjonsloven. Uheldige
konsekvenser for bosetting og verdiskaping i distriktene er overhengende. Vi ser at
konsesjonsloven er et godt styringsverktøy, og fungerer bra for oppnå de målsettinger den skal
fremme.
PS 8/15 Reguleringsplan for boliger og tjenesteyting, undervisning i Husvollia
- 2. gangs behandling
1. Detaljregulering for boliger og tjenesteyting, undervisning i Husvollia 1665-2014-005 med
tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas.
2. Deler av reguleringsplanene 1665-1990-001 Kløfta-Ololsmyra-Sølliåsen vedtatt 30.11.1989
og 1665-1981-001 Husvollia-Bergårdsmyra-Berggården vedtatt 26.03.1981 som blir berørt
av ny regulering, inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser,
oppheves.
PS 9/15 170/2 - Reguleringsplan for Bergevollen hyttefelt F27b - 2. gangs
behandling
1. Reguleringsplan for Bergevollen hyttefelt 1665-2013-006 med tilhørende
reguleringsbestemmelser vedtas med endret ordlyden i reguleringsplanbestemmelsene slik at de
er i samsvar med bestemmelser for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Skitraseen
gjennom området legges inn i det endelige reguleringsplankartet.
2. Reguleringsplan for Berget/Brendås 1665-2004-001, vedtatt 19.02.2004 inkludert alle senere
planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves.
PS 10/15 Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen Jensgården gnr 177
bnr 1 i Tydal
1. I medhold av konsesjonslovens § 9 gir Tydal kommune Stian Østby konsesjon på erverv
av eiendommen Jensgården gnr 177 bnr 1 i Tydal med vilkår om bo- og driveplikt.
2. Eiendommen må brukes som helårsbolig. Stian Østby må bosette seg på bruket innen
01.07.2016.
Tydal kommune gjør oppmerksom på det forvalteransvar som pålegges eiere av
landbrukseiendommer jf. jordlova og skogbruksloven.
PS 11/15 Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre
Stugguvollen - utvalgssak 32-13 15.05.2013
John Inge Sørensen ber om vurdering av sin habilitet i saken. Utvalget erklærer han for
enstemmig inhabil.
Varamann ikke innkalt så saken behandles med 6 medlemmer.
1. Tydal kommune anser vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak 3213 15.05.2013 som ugyldig etter forvaltningslovas §35 første ledd pkt c.
2. Delingssaken tas derfor opp til ny behandling etter klagefristens utløp.
PS 12/15 Godkjenning av møteprotokoll
Ingen kommentarer til møteprotokollen.
Møteprotokoll ble enstemmig vedtatt.
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
Elvran Sag og Høvleri
7519 ELVARLI
Att. Tor Helge Elverum
Deres ref.
Vår ref.
2012/348-4
Saksbehandler
Grete Sandvik Græsli
Dato
14.01.2015
192/3/16 Melding om delegert vedtak - ferdigattest for fritidsbolig
Viser til søknad om ferdigattest for fritidsbolig mottatt 22.12.14. Saken er behandlet med
vedtaksnr. 7/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk.
Tiltakshaver
Birgit Svingen Kleven og Sigurd Bjørgo
Byggested
Flaten, tomt 26
Fritidseiendom
Eiendom
Arbeidets art
Bygningstype
Nybygg
Fritidsbolig
Gnr./bnr./fnr.
192/3/16
Bruksareal
145 m
155 m2
Bebygd areal
Kommunen gir herved ferdigattest for ovennevnte tiltak, jf. planog bygningsloven § 21-10.
Ferdigattesten gis etter søknad når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om
ferdigstillelse, jf. byggesaksforskriften § 8-1.
Ferdigattesten er ikke en bekreftelse på byggets kvalitet, men en bekreftelse på
bygningsmyndighetenes avslutning av saken.
Bygningen eller deler av den må ikke tas i bruk til annet formål enn det som er fastsatt i de
tillatelser som er gitt. Bruksendring krever særskilt godkjenning.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages etter planog bygningslovens § 1-9 og forvaltningsloven § 28-32. En
eventuell klage må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at dette brev er mottatt (se vedlagte
orientering om klageadgang).
Postadresse
Tydalsvegen 125
7590N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
postmottak@tydal.kommune.no
Nettadresse
www.tydal.kommune.no
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr.
NO 864 983 472 MVA
, saksnr. 2012/348-4
Med hilsen
konstituert sektorleder teknikk og miljø
avdelingsingeniør
Vedlegg:
Orientering om klagerett
Kopi til:
Birgit Svingen Kleven
Græsli & Gullbrekken v/Ingjald Græsli
O.Trondseth Rør og Møbel AS v/Stein Trondseth
Kvasshaugen 15
7510
7590
7580
SKATVAL
TYDAL
SELBU
Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur
Side 2 av 2
TYDAL KOMMUNE
Olav Kirkvold
Berggarden 64
7590 TYDAL
Deres ref:
Delegert vedtak
Vår ref
2009/297-20 365/2015
Saksbehandler
Tlf. 73 815930
Dato
16.01.2015
Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark og vassdrag §5 i nasjonal forskrift
Tillatelsen gjelder ferdsel med:
Tillatelsen er gitt med hjemmel i:
Antall turer:
Varighet:
Sted/område/trasé/etc.:
Snøskuter
Nasjonal forskrift §5 c
10
2015
Fra Håen over Væråsen til leid setervoll på Ytre Svartåvollen
Formål:
Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte. Ren persontransport er ikke tillatt. Ved transport
av bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen.
Tillatelsen omfatter også eiers/leiers nærmeste familie; ektefelle/samboer og barn.
Begrunnelse for tillatelsen:
Område hytta ligger i, ligger lenger unna brøyta veg enn 2,5 km og slik plassert at behovet for transport
ikke på en god måte kan dekkes ved bruk av leiekjører.
Vilkår:
A. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi,
oppsyn, grunneier eller bruker.
B. Egen tillatelse må innhentes av vernemyndigheten for ferdsel i verneområdene
C. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai.
D. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser.
Merknader:
Etter motorferdsellovens §10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel
etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er
gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement etter søknad datert 06.01.2015.
Saken er behandlet med vedtaksnr. 12/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk.
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Nettadresse
Telefon
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
Bank
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2009/297-20
Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven:
Kunnskapsgrunnlaget – naturmangfoldloven § 8
Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, reindriftskart og kulturminnekart for kommunen.
Føre-var prinsippet – naturmangfoldloven § 9
Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å
kunne ta en god beslutning i saken.
Økosystemtilnærming og samlet belastning – naturmangfoldloven § 10
Området har få hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente
mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området og antatt samlet motorferdsel vil
ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet.
Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver – naturmangfoldloven § 11
Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget siden 5. mai er satt som siste dato for tillatelsen og
fordi den går etter etablert vinterveg og etter eksisterende veg gjennom området.
Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode – naturmangfoldloven § 12
Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter
en samlet vurdering.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra
mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det
klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal.
Med hilsen
Side 2 av 3
Saksnr. 2009/297-20
TYDAL KOMMUNE
KJØREBOK FOR SESONGEN 2014/2015
Dato:______ Navn:___________________________________________________________
(Signeres av dispensasjonsinnehaveren(e) når kjøreboken mottas.
Alle som har dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark i Tydal kommune skal føre
kjørebok. Kjøreboka skal vise dato når turene er utførte. En tur er fra utgangspunktet (f.eks.
parkeringsplassen) til målet (f.eks. hytta) og tilbake til utgangspunktet, dvs. tur/retur.
Innehaver av dispensasjonen, eller fører av motorkjøretøy, skal undertegne FØR TUREN
STARTER.
NB! KJØREBOKA OG TILLATELSEN SKAL MEDBRINGES PÅ HVER TUR
Manglende underskrift er å regne som misbruk av dispensasjonen, og kan føre til inndragning.
Tur/retur nr.
Dato
Underskrift
Kjørerute - Anmerkning
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Kjørerute skal føres opp av alle
Kjørebeviset gjelder for en sesong, og skal sendes til Tydal kommune, 7590 Tydal etter endt
sesong, eller så snart det tillatte antall turer er kjørt. Ny dispensasjon vil ikke bli gitt før
kjøreboken er returnert.
Side 3 av 3
TYDAL KOMMUNE
Øvervegen 73
7590 TYDAL
Deres ref:
Delegert vedtak
Vår ref
2009/171-20 367/2015
Saksbehandler
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
Dato
20.01.2015
Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark §5c
Antall turer:
Varighet:
Snøskuter
Nasjonal forskrift §5 c
10
2015
Fra bopel i Gressli etter gammel ferdselslei (Høgskogsvegen) via
Olandersbua til egen hytte ved Setråtjønna. Ved tunge lass; etter ubrøytet
vei fra Sandmælen, Væla, til egen hytte ved Setråtjønna
Formål:
Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte. Ren persontransport er ikke tillatt. Ved transport
av bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen.
Tillatelsen omfatter også eiers/leiers nærmeste familie; ektefelle/samboer og barn.
Område hytta ligger i, ligger lenger unna brøyta veg enn 2,5 km og slik plassert at behovet for transport
ikke på en god måte kan dekkes ved bruk av leiekjører.
Vilkår:
A. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi,
oppsyn, grunneier eller bruker.
C. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai.
Merknader:
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2009/171-20
Området har få hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente
Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget siden 5. mai er satt som siste dato for tillatelsen og
fordi den går etter etablert vinterveg og etter eksisterende veg gjennom området.
Klageadgang
Med hilsen
Lars-Erik Moxness
rådmann
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Side 2 av 3
Saksnr. 2009/171-20
TYDAL KOMMUNE
KJØREBOK FOR SESONGEN 2014/2015
Dato:______ Navn:___________________________________________________________
(Signeres av dispensasjonsinnehaveren(e) når kjøreboken mottas.
Alle som har dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark i Tydal kommune skal føre
kjørebok. Kjøreboka skal vise dato når turene er utførte. En tur er fra utgangspunktet (f.eks.
parkeringsplassen) til målet (f.eks. hytta) og tilbake til utgangspunktet, dvs. tur/retur.
Innehaver av dispensasjonen, eller fører av motorkjøretøy, skal undertegne FØR TUREN
STARTER.
NB! KJØREBOKA OG TILLATELSEN SKAL MEDBRINGES PÅ HVER TUR
Manglende underskrift er å regne som misbruk av dispensasjonen, og kan føre til inndragning.
Tur/retur nr.
Dato
Underskrift
Kjørerute - Anmerkning
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Kjørerute skal føres opp av alle
Kjørebeviset gjelder for en sesong, og skal sendes til Tydal kommune, 7590 Tydal etter endt
sesong, eller så snart det tillatte antall turer er kjørt. Ny dispensasjon vil ikke bli gitt før
kjøreboken er returnert.
Side 3 av 3
TYDAL KOMMUNE
Anders Marius og Kari Aune, Ola A. Aune
Ruskåsvegen 2
7590 TYDAL
Deres ref:
Vår ref
2009/347-6 408/2015
Delegert vedtak
Saksbehandler
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
Dato
20.01.2015
Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel §5a
Antall turer:
Varighet:
Snøskuter
Nasjonal forskrift §5 a
Etter behov
2015 - 2016 - 2017
Aunemarka
Formål:
Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, tilsyn med privat hytte, transport av
funksjonshemmede samt transport av ved. Ren persontransport er ikke tillatt med mindre det gjelder
personer som har parkeringsbevis for forflytningshemmede eller tillatelse etter §6. Ved transport av
bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen.
Tillatelsen gjelder også transport av bagasje og utstyr til egen setervoll/hytte.
For at området skal kunne dekkes av leiekjørere er det viktig med et gitt antall løyver slik at tilbudet blir
så godt som mulig. Tillatelsen er gitt som et ledd i dette. Leiekjører plikter derfor å stille seg til
disposisjon for transportoppdrag i det område tillatelsen gjelder.
Vilkår:
A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier
eller bruker.
C. Vi anbefaler at mest mulig kjøring skjer før 5. mai.
Merknader:
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2009/347-6
Området har noen hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente
Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget fordi den går etter etablert vinterveg eller etter
eksisterende veg gjennom området.
Klageadgang
Med hilsen
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Side 2 av 2
TYDAL KOMMUNE
Jomar og Berit Østbyhaug
Østbyvegen 120
7590 TYDAL
Deres ref:
Delegert vedtak
Vår ref
2008/2050-7 366/2015
Saksbehandler
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
Dato
20.01.2015
Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark §5a
Antall turer:
Varighet:
Snøskuter
Nasjonal forskrift §5 a
Etter behov
2015 - 2016 - 2016
Østby – Esand – Kranklia
Formål:
Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, tilsyn med privat hytte, transport av
funksjonshemmede samt transport av ved. Ren persontransport er ikke tillatt med mindre det gjelder
personer som har parkeringsbevis for forflytningshemmede eller tillatelse etter §6. Ved transport av
bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen.
Tillatelsen gjelder også transport av bagasje og utstyr til egen setervoll/hytte.
For at området skal kunne dekkes av leiekjørere er det viktig med et gitt antall løyver slik at tilbudet blir
så godt som mulig. Tillatelsen er gitt som et ledd i dette. Leiekjører plikter derfor å stille seg til
disposisjon for transportoppdrag i det område tillatelsen gjelder.
Vilkår:
A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier
eller bruker.
C. Vi anbefaler at mest mulig kjøring skjer før 5. mai.
Merknader:
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2008/2050-7
Området har noen hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente
Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget fordi den går etter etablert vinterveg eller etter
eksisterende veg gjennom området.
Klageadgang
Med hilsen
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Side 2 av 2
TYDAL KOMMUNE
Steinar Valsø
Svehøgda 154
7550 HOMMELVIK
Deres ref.:
Delegert vedtak
Vår ref.:
2013/816-6 410/2015
Saksbehandler:
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
Dato:
20.01.2015
Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark §5e
Antall turer:
Varighet:
Snøskuter
Nasjonal forskrift §5 e
Etter behov
2015
Fra hogstplass på Tydal kommunes eiendom ved Nyvollen etter
Reitanvegen til egen hytte ved Øvlingen.
Formål:
Transport av ved mellom hogststed og hytte.
Begrunnelse for tillatelsen: Søker er ikke selv grunneier i området og er dermed søknadspliktig.
Det vil være lite hensiktsmessig å benytte leiekjører til formålet.
Vilkår:
A. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til
politi, oppsyn, grunneier eller bruker.
B. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai.
C. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser.
Merknader:
Etter motorferdsellovens §10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom.
Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er
innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement etter
søknad datert 20.01.2015.
Saken er behandlet med vedtaksnr. 16/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og
teknikk.
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2013/816-6
Området har noen hytter og er noe påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente
mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området til vedkjøring og antatt samlet
motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet.
Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget siden 5. mai er satt som siste dato for tillatelsen.
Klageadgang:
Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3
uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne
det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal.
Med hilsen
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Side 2 av 2
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
Asbjørn Birger Opphaug
Østbyvegen 140
7590 TYDAL
Deres ref:
Delegert vedtak
Vår ref
2014/1121-4 498/2015
Saksbehandler
Egil Steinar Slind
Tlf. 73 81 59 26
Dato
23.01.2015
177/139 Melding om delegert vedtak - Matrikkelføring
teknikk.
Vedtak:
Vedtaket gjelder matrikkelføring av oppmålingsforretning. Forretningen gjelder fradeling av
tilleggstomt til gnr.177/44, jf. vedlagte matrikkelbrev.
Klageadgang
Med hilsen
Egil Steinar Slind
avdelingsingeniør
Vedlegg:
177/139 Tinglyst melding
177/139 Matrikkelbrev
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
k
Meldingti 'nglysing
Løpenummerfor forretning 601679671
Vedlegg Nei
Oppreflei etter ML § 9 b c eller h Nei
Dei er opprette!en ny Grunneuendom
Det er fan med bruksmfelleOpprettny grunneiendomved fradeling
Rekvirent av tinglysing
Mrusse
Organisasjonsnr
Navn
B64983-172
TYDAL KOMMUNE
AS 7590 TYDAL
Rekvirenuer) av forretning
Bnlisuihcl
F nr
Navn
250446
OPPHAUG ASBJØRNBIRGER
Mena
Ulii riieimiehhuinn IE!
ØSTBYVEGEN 140. 7590 TYDAL
Avgivereiendom(mer)
Knr
Gnr
Bnr
1665
177
13
Fm
Ny matrikkelenhet
Knr
Gnr
Blir
139
177
1665
i Malnkkelloven5 24
h1emle1
Meldingnl tinglysinger
_..
.3/.-.lu.>"..
äLÃzP/flf-áffv/
íATRiKKELFøRT
070120151534
Side1av 1
Matrikkelrapport
MAT0011
Matrikkelbrev
For matrikkelenhet:
Kommune:
Gårdsnummer:
Bruksnummer:
1665 - TYDAL
177
139
Utskriftsdato/klokkeslett:
22.01.2015 kl. 12:29
Produsert av:
Egil Steinar Slind
Attestert av:
Tydal kommune
Orientering om matrikkelbrev
Matrikkelbrevet er hjemlet i «Lov om eigedomsregistrering» (matrikkellova) av 17. juni 2005. Etter definisjonen i matrikkellovens § 3 d) er
matrikkelbrevet en attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet ved oppgitt dato.
Om fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelbrevet
Matrikkelen ble etablert ved konvertering av data fra tidligere registre. Det kan variere hvor gode disse dataene er med hensyn på
fullstendighet og nøyaktighet. I enkelte tilfeller kan grensepunkt og grenselinjer mangle helt eller delvis eller være feil registrert. Det kan
også være feil og mangler ved registrert bygnings- og adresseinformasjon. Fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet er generelt bedre
innenfor enn utenfor tettbygd strøk. Vær oppmerksom på at for mange matrikkelenheter og bygg hefter usikkerhet ved arealet som oppgis.
For utfyllende informasjon: www.kartverket.no/matrikkelbrev
22.01.2015 12.29
Side 1 av 5
Matrikkelenhet
Matrikkelenhetstype:
Bruksnavn:
Etableringsdato:
Skyld:
Er tinglyst:
Har festegrunner:
Er seksjonert:
Grunneiendom
Tilleggstomt
12.01.2015
0
Ja
Nei
Nei
Arealrapport
Tekst
Beregna areal for 177 / 139
Areal (m2) Kommentar
633,9
Eierforhold
Tinglyste eierforhold
Rolle
Hjemmelshaver
Status
Føds.d./org.nr
250446
Navn
Bruksenhet Adresse
OPPHAUG ASBJØRN BIRGER
ØSTBYVEGEN 140
7590 TYDAL
Andel
1/1
Forretninger
Forretningstype
Oppmålingsforretning
Årsak til feilretting
Tinglysingsstatus
Tinglysingsstatusdato Forretningsdato Matrikkelføringsdato Signatur
Tinglyst
15.01.2015
Rolle
Avgiver
Mottaker
22.01.2015 12.29
Matrikkelbrev for 1665 - 177 / 139
12.12.2014
07.01.2015
Matrikkelenhet
177/13
177/139
1665sle
Arealendring
-633,9
633,9
Side 2 av 5
Oversiktskart for 177 / 139
Målestokk 1:1 000
EUREF89 UTM Sone 32
N
22.01.2015 12.29
Side 3 av 5
Teig 1 (Hovedteig)
177 / 139
Målestokk 1:500
EUREF89 UTM Sone 32
N
22.01.2015 12.29
Side 4 av 5
Areal og koordinater
Areal: 633,9
Representasjonspunkt:
Arealmerknad:
Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32
Grensepunkt / Grenselinje
Nord: 6994798
Øst: 635384
Ytre avgrensing
Løpenr
Nord
Øst
1
6994788,61
635399,07
2
6994797,11
635368,89
Grensemerke nedsatt i / Grensepunkttype /
Lengde Hjelpelinjetype
Målemetode
Jord Offentlig godkjent grensemerke 96 GPS kinematisk (Real time kinematic)
31,35 Ikke hjelpelinje
Nøyaktighet
10
Radius
10
3
6994829,09
635372,05
4
6994818,89
635411,47
10
10
Indre avgrensing 1
Løpenr
Nord
Øst
5
6994799,97
635396,53
6
6994806,38
635371,79
7
6994825,49
8
6994820,08
22.01.2015 12.29
Jord Stein med kors og vitner
Målemetode
55 Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi
Nøyaktighet
200
200
635375,43
200
635401,39
200
Radius
Side 5 av 5
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
Einar Aas
Stugudalsvegen 20
7590 TYDAL
Deres ref:
Delegert vedtak
Vår ref
2014/1128-4 275/2015
Saksbehandler
Egil Steinar Slind
Tlf. 73 81 59 26
Dato
14.01.2015
174/173 Melding om delegert vedtak - Matrikkelføring
teknikk.
Vedtak:
Vedtaket gjelder matrikkelføring av oppmålingsforretning. Forretningen gjelder fradeling av ny
grunneiendom i fra gnr 174/2, jf. vedlagte matrikkelbrev.
Merknad til rekvirent:
Vedlagt til rekvirent av saken oversendes tinglyst melding og matrikkelbrev for gnr.174 bnr.173,
i Tydal kommune.
Det ene eksemplaret av ”Matrikkelbrev” og tinglyst ”Melding til tinglysing”, videresendes av
dem til ny eier.
Du kan nå overdra matrikkelenheten til aktuell kjøper ved å utstede og sende skjøte på den nye
eiendommen til Kartverket Tinglysing, 3507 HØNEFOSS
Egenerklæring om konsesjonsfrihet, underskrevet av kjøper og attestert av kommunen, må
vedlegges skjøte.
Det kan tinglyses erklæringer om rettigheter på eiendommens grunnbokblad.
Det bør sørges for at eventuelle pengeheftelser, heftelser i grunn og urådigheter som har fulgt
med over fra hovedbruket blir slettet.
Kartverket, Tinglysingen kan kontaktes for veiledning vedrørende dette.
Eventuelt kan du ta kontakt med eiendomsmegler.
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2014/1128-4
Klageadgang
Med hilsen
Egil Steinar Slind
avdelingsingeniør
Vedlegg:
174/173 Tinglyst melding
174/173 Matrikkelbrev
Kopi av brevet til:
Per Steinar Valstad
Salbergveien 15
7512
STJØRDAL
Side 2 av 2
Melding til tinglysing
Det er opprettet en ny: Grunneiendom
Det er ført med brukstilfelle: Opprett ny grunneiendom ved fradeling
Løpenummer for forretning: 601678103
Vedlegg: Nei
Opprettet etter ML § 9 b, c eller h: Nei
Rekvirent av tinglysing
Organisasjonsnr
864983472
Navn
TYDAL KOMMUNE
Adresse
ÅS, 7590 TYDAL
Rekvirent(er) av forretning
Fødselsdato/Orgnr
Navn
141250
AAS EINAR
Bruksenhet
Adresse
Ulik hjemmelshaver: NEI
STUGUDALSVEGEN 20, 7590 TYDAL
Avgivereiendom(mer)
Knr
1665
Gnr
174
Bnr
2
Fnr
Ny matrikkelenhet
Knr
Gnr
Bnr
1665
174
173
Melding til tinglysing er hjemlet i Matrikkelloven § 24
05.01.2015 12.52
Side 1 av 1
Matrikkelrapport
MAT0011
Matrikkelbrev
For matrikkelenhet:
Kommune:
Gårdsnummer:
Bruksnummer:
1665 - TYDAL
174
173
Utskriftsdato/klokkeslett:
14.01.2015 kl. 09:54
Produsert av:
Egil Steinar Slind
Attestert av:
Tydal kommune
Orientering om matrikkelbrev
Matrikkelbrevet er hjemlet i «Lov om eigedomsregistrering» (matrikkellova) av 17. juni 2005. Etter definisjonen i matrikkellovens § 3 d) er
matrikkelbrevet en attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet ved oppgitt dato.
Om fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelbrevet
Matrikkelen ble etablert ved konvertering av data fra tidligere registre. Det kan variere hvor gode disse dataene er med hensyn på
fullstendighet og nøyaktighet. I enkelte tilfeller kan grensepunkt og grenselinjer mangle helt eller delvis eller være feil registrert. Det kan
også være feil og mangler ved registrert bygnings- og adresseinformasjon. Fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet er generelt bedre
innenfor enn utenfor tettbygd strøk. Vær oppmerksom på at for mange matrikkelenheter og bygg hefter usikkerhet ved arealet som oppgis.
For utfyllende informasjon: www.kartverket.no/matrikkelbrev
14.01.2015 09.54
Side 1 av 5
Matrikkelenhet
Matrikkelenhetstype:
Bruksnavn:
Etableringsdato:
Skyld:
Er tinglyst:
Har festegrunner:
Er seksjonert:
Grunneiendom
Tomt nr 10
06.01.2015
0
Ja
Nei
Nei
Arealrapport
Tekst
Beregna areal for 174 / 173
Areal (m2) Kommentar
999,8
Eierforhold
Tinglyste eierforhold
Rolle
Hjemmelshaver
Status
Føds.d./org.nr
141250
Navn
AAS EINAR
Bruksenhet Adresse
STUGUDALSVEGEN 20
7590 TYDAL
Andel
1/1
Forretninger
Forretningstype
Oppmålingsforretning
Årsak til feilretting
Tinglysingsstatus
Tinglysingsstatusdato Forretningsdato Matrikkelføringsdato Signatur
Tinglyst
09.01.2015
Rolle
Avgiver
Mottaker
14.01.2015 09.54
26.11.2014
05.01.2015
Matrikkelenhet
174/2
174/173
1665sle
Arealendring
-999,8
999,8
Side 2 av 5
Oversiktskart for 174 / 173
Målestokk 1:1 000
EUREF89 UTM Sone 32
N
14.01.2015 09.54
Side 3 av 5
Teig 1 (Hovedteig)
174 / 173
Målestokk 1:500
EUREF89 UTM Sone 32
N
14.01.2015 09.54
Side 4 av 5
Areal og koordinater
Areal: 999,8
Representasjonspunkt:
Arealmerknad:
Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32
Nord: 6980719
Øst: 642794
Ytre avgrensing
Løpenr
Nord
Øst
1
6980694,95
642789,89
2
6980727,71
642773,13
Målemetode
Nøyaktighet
10
Radius
10
3
6980738,73
642790,84
4
6980728,87
642808,47
10
10
5
6980711,36
14.01.2015 09.54
642812,25
10
Side 5 av 5
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
Advokatfirmaet Harris DA
Postboks 4115 Sandviken
5835 BERGEN
Deres ref:
Delegert vedtak
Vår ref
2014/1069-2 552/2015
Saksbehandler
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
Dato
26.01.2015
Melding om delegert vedtak - tillatelse til fradeling av festetomt med formål
skytebane fra 165/36
teknikk
Vedtak:
I henhold til planog bygningslovas § 20-1 m, gis det samtykke til fradeling av tomt til
skytebane med d inntil 1200 m2 i samsvar med festetomt.
Bakgrunn
Opplysningsvesenets fond v/Advokatfirmaet Harris søker om tillatelse til fradeling av tomt for
skyttebane fra sin eiendom 165/36 Vælaskogen på Aune. Arealet er i kommuneplanens arealdel
avsatt til idrettsanlegg. Bakgrunnen for behovet for fradeling er at arealet (1200 m2) pr dato er
bygslet og at søker ønsker å selge arealet til Skytterlaget. Søknaden er datert 13.11.14 og mottatt
her 16.11.14.
Vurdering etter planog bygningslova
Området hvor de omsøkte fradelingene ligger er godkjent til idrettsanlegg. Det er samsvar
mellom formål i kommuneplanens arealdel og søknaden. Vi vurderer det slik at delingstillatelse
kan gis.
Vurdering etter jordlova
Siden arealet er avsatt til annet enn landbruk skal søknaden ikke behandles etter jordlova.
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(00 47) 73815900
Telefaks
(00 47) 73815990
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2014/1069-2
Naturmangfoldlova
Området er avsatt til idrettsformål gjennom flere kommuneplanprosesser. Det er ikke registrert
forekomster av prioriterte naturtyper i disse områdene som vil bli negativt påvirket av tiltaket.
Tiltaket har liten risiko for å skade natur.
Klageadgang
Med hilsen
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Kopi til:
Gisle Kjøsnes
Storaunvegen 41
7590
TYDAL
Orientering om oppmåling
Tomta er med dette klar for oppmåling og vi vil derfor orientere om tidsfrister og framdrift i
oppmålingssaker.
Etter matrikkelforskriftens § 18, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og
fullføre matrikkelføring innen 16 uker.
Denne bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse i vintertiden, jf. forskriften § 18,
3.ledd.
For Tydal kommune løper ikke tidsfristen i perioden 1. november og 1. mai, jf. lokal forskrift om
oppmålingsfrister, fastsatt av Tydal kommunestyre den 17.desember 2009.
Dette vil bety at rekvisisjoner av saker som krever oppmåling, som har kommet inn i løpet av
perioden 1/11-1/5, har kommunen i utgangspunktet frist til 1. september med å sluttføre. Det
vises også til matrikkelforskriftens § 19 ang. start- og slutt-tidspunkt og delperioder som ikke
inngår i fristberegningen.
Sakene vil ellers bli tatt etter tur, og varsel/innkalling til partene blir gitt/sendt i god tid før
oppmåling. Etter den nye loven er det ikke lenger er mulig å gjennomføre midlertidig forretning.
Lurer du på noe i forbindelse med oppmålingssaken, ta kontakt med Egil Steinar Slind på tlf
73 81 59 26 eller 952 95 926.
Side 2 av 2
N»'4.SJON»3.LP;"«F?KSTYRET
FUR
5lIAFVr'«N OG ROLTDALEH Of: SYL;
KnutOlavJohansen
MagnusBerrføtts
v6b
i
l
`å
U 5 UKT.ZUH
l
f
7046Trondheim
SAKSBEHANDLER;
MARITSOPHIE
BERGERARKIVKODEI
2014/6837-432.3DATO:30.09.2014
SYLAN
LANnskAPsvERNolRADe
- TILLATELSE
TILTRANSPORT
IEDsnøscooter!
- Knut'Ouw
JOHANSEN
Del vises til deres søknad av 20.08.2014. videresendt til Nasjonalparkforvaleterenfra Tydal
kommune.Søknadengjelderbrukav snøscooterpá strekningen
Storvallen
i Sverigetil
kraftlinjaogviderelangsdenneframtilhyttavedDjupholmaiTydaIkommuneiSylan
landskapsvernområde. Det søkes om turer for nyttekjønng(transportav varer og utstyr). Det
søkesomfleràrigdispensasjon.
Vurderinger i saken, jf. naturrnangfoldlovens §§ B-12
Fra og med den 04.04.2013 er fon/altningsmyndighetenfor Sylan landskapsvemomráde
delegert til nasjonalparkstyretfor Skarvan og Roltdalen og Sylan.
Forvaltningen av motorferdselsakeri landskapsvernomradeter nå under evaluering. Inntil
videre gis det tillatelserfor ett àr av gangen.
I brev av 17.12.2012 åpner Miljøverndepartementet for at kurante ferdselsaker kan delegeres
til nasjonalparkforvalterenog slik delegasjon ble gitt i sak 2/2013 i nasjonalparkstyretfor
Skarvan og Roltdalenog Sylan.
Motorferdsel er i utgangspunktetforbudt i Iandskapsvernomràdet,men det kan etter
forskriftenfor landskapsvernområdetgis tillatelse til visse former for nyttekjøring.og
forvaltningsplanensom er under behandling gir utfyllende retningslinjerfordette.
§ B Kunnskapsgrunnlaget
Motorferdsel
kangiforstyrrelse
pa dyrelivet,samtmedføreskadepa vegetasjonen.
Motorferdsel og den støy dette medfører kan også være forstyrrendepà friluftslivet.Eiere av
hytterogsetreharimidlertid
et Iegitimttranspoflbehov,
sommàløsespá mest
hensiktsmessig mate i nasjonalparken. Gjennom verneprosessen og torvaltningsplanarbeidet
har en kommet til at den mest skånsomme maten á utføre transportpà nonnalt er med
snøscooter pá snødekt mark.
§ 9. Føre-var prinsippet
Da kunnskapsgrunnlagetanses som godt nok til á kunne behandle søknaden, kommer ikke
føre-var prinsippettil anvendelse.
5 10.Økosystemtilnænning
ogsamletbelastning
For à reduseredensamledebelastningav motorferdselen
i landskapsvernomrâdet
er
transport generelt styrttil bruk av snøscooter i et definert begrenset omfang langs taste
traseer til nyttetransport.mens barrnarkstransport,herunder transporti hekke/yngletid.
normalt ikke tillates. Dette mener vi begrenser økosystempávirkningentil et akseptabelt nivå.
Begrensningen i antall turer (maks 5 turer pr. boenhet) gjør at den samlete belastningav
motorferdselogså vurderes som akseptabel.
§ 11. Kostnadene ved miljølorrfngelseskal bæres av tiltakshaver
Ikkerelevantá vurderei dennesaken.
§ 12. Miljøforsvarfigeleknikkerogdriflsmetoder
I Sylanlandskapsvernområde
er detmyemyrogkjøresvakmark.Områdethardessuten
verdifulleforekomster av bàde fugler og dyr, som særlig er sårbare i hekke/yngletida
Omràdet brukes også til reindrift.Hoveddelen av reinen drives til Femundsmarka pà vinteren,
slik at transport pà vinterstider i liten konfliktmed reindrifta. Bruk av snøscooterom vinteren
pá snødektlfrossenmark anses pà denne bakgrunnà være en relativt skånsom
transpoitmàte i Iandskapsvernomràdet.
Vedtak
Pà bakgrunnav vurderingeneover gir Nasjonalparkstyretfor Skarvan og Roltdalenog Sylan
Knut Olav .Johansentillatelse til bruk av snøscooterfra der kraftlinjakrysseriiksgrensen og
langs denne fram til hytta i Djupholma i Sylan landskapsvernområdei Tydal kommune, pà
dissevilkar;
1. Tillatelsen gjelder for inntil5 turer i vintersesongene2014/15 for transportav
materialer, utstyr, proviantm.m.
2. Det forutsettesat traseen beskrevet i søknaden benyttes ved transportene.
3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal
returneres til nasjonalparkstyretinnen den 1.juni 2015,
4. Siste kjøredag om váren er 2. mai
5. Tillatelsen er personligog kan ikke overdras til andre.
6. Kjøringen må skje med hensyn til nalurmiljø, reindriftog fnluftsliv.
Denne tillatelsener gitt i medhold av forsknftom vem av Sylan landskapsvemomràde, § 3
punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndighetenkan gi tillatelsetil bruk av beltekjøretøy
pà vinterføreeller luftfartøyfor transportav varer og utstyrtil hytter, buer og setre. Tillatelsen
og kjørebok skal medbringes under transportenfor fremvisningtil oppsyneller politinar dette
kreves.
Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved a kjøre flere turer i løpet av
en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur Det ma fremgà
av kjøreboken at dette er en slik kjøredag.
For ordens skyld vil nasjonalparkstyretgjøre oppmerksom pà at denne tillatelsenbare gjelder
i forhold til forskriftom vern av Sylan landskapsvernomradeog ikke i forholdtil
motorferdselslovenog forskriftgitt i medhold av denne. Grunneiers tillatelse må ogsa
innhentes der dette er påkrevd, Tillatelse pà svensk side mà innhentes fra svenske
myndigheter.
Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningslovenpàklages til Klima- og Miljødepartementet.
En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødepartementet, men sendes Nasjonalparkstyretfor
Skanran og Roltdalen og Sylan vlnasjonalparkforvalteren,Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,
postboks4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.
Med hilsen
MaritSophieBerger
Nasjonalparkforvalter
Dette brevet er eleldroniskgodkjent og har derfor ingen signatur.
VedleggzKiørebok
EQÆ
Tydalkommune
Statens naluroppsyn
Miljødnrekloratel
Postboks 5672 Sluppen
Postboks5672 Sluppen
SelbuogTydallensmannskontor
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Her
7590Tydal
7485Trondheim
7485 Trondheim
7580 Selbu
NASJONALPARKSTYRET
FOR
SKARVANOG ROLTDALENOG SYLAN
Sankkjølen
naturvesevval
_—_—__
Sylan
landskzpsvemomrfide
§€@$‘E
Trondhjems Turistforening
Sandgata 30
7012 TRONDHEIM
SAKSBEHANDLER
Mmir SOME BERGER ARKIVKODE‘
2014/8695- 432.3
Dno: 10.12.2014
Skarvan og Roltdalen NP og Sylan LVO -tillatelse til transport med snøscooterTrondhjems Turisforening
Det vises til søknad fra Trondhjems Turistforening (TT) av 17 112014 om bruk av
snøscooteri Skarvanog Roltdalennasjonalparkog Sylanlandskapsvernområde
i Selbu,
Tydalog Meråkerkommuner.Det visesogsåtiltilleggsopplysninger
gittav TT i telefon
11.12.2014. Det søkes om flerårig dispensasjon. Søknaden gjelder følgende formål og
strekninger:
1. Fjerning av gamle klopper og merkematerialer langs gammel rute fra Nedalshytta rnot
Storerikvollen, og utkjøring av materialer mot Storsola. 6 turer.
2. Løypetilsynlangsvinterstaketløypei hele rutenetteti Sylanog strekningene
Ramsjøhytta - Schulzhytta - Bjørneggen og Schultzhytta - Hersjøen, for vedlikehold
og evt. oppkjøring ved darlige forhold. 6 turer pr ar.
Transportav varerog personaletilStorerikvollen
og Schulzhytta13 turerpr hyttepr
ar
4. Transporti forbindelsemedvedhogstved Schulzhytta.8 turerpr ar
3
Det søkes om 5-ang dispensasjon, med bakgrunn i at dette er et arvisst behov
Vurderinger i saken,jf. naturmangfoldlovens§§ 8-12
Fra og medden 04 04.2013 er lorvallningsmyndigheten
for Skarvanog Roltdalen
nasjonalparkdelegerttilnasjonalparkstyret
for Skarvanog Roltdalenog Sylan.
I brev av 17.12 2012 apner Miljøverndepartementet for at kurante ferdselsaker kan delegeres
tilnasjonalparkforvalteren
og slikdelegasjonblegitti sak 212013i nasjonalparkstyret
for
Skarven og Roltdalen og Sylan.
Motorferdseleri utgangspunktet
forbudtinasjonalparken
og landskapsvernomradet,
men
det kan etter forskriftene for verneområdene, gis tillatelse til visse former for nyttekjøring, og
forvaltningsplanene
gir utfyllenderetningslinjer
fordette.Det er en intensjonom å begrense
motorisert ferdsel i verneområdene til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Det er
nå åpnet for å gi 3-årige tillatelser, der behovet er dokumentert årvisst. Det vil bli stilt krav om
kartmed lovligkjøretraseinntegnet.
Pkt 1 i søknadener et engangstilfelle
derdet er naturligå gi en ettårigdispensasjon.
Pkt 2. 3 og 4 i søknaden vurderes som årvisse behov, der det kan gis 3-àrig dispensasjon.
Pusxaasse:
Fynsrmnnui
isun-Tr-mung
Pnmcks
41mSluppal
7463Tmndhenn
Besøksadresse:
Yyual
Marius
AsITydal
Telefon:13 19BUUO
Dneknanummar:
406I7am
E-Bst;lvnsmlslgflmkesmgngn
n;
Web:
ovum:
914764354:
I sak 2013/1040 ble det gitt følgende tillatelser i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark:
«Pa bakgrunn av vurderingene over gir Fylkesmannen Trondhjems Turistforening
tillatelse til bruk av snøscooter: Skarvan og Roltdalennasjonalparki Selbu
kommune, pá disse vilkår:
1. Tillatelsengjelder for vintersesongene2013, 2013/2014 og 2014/2015 for:
a
lnnlil 13 turer pr. vintersesong til transport av materialer, utstyr, proviant
m.m., samt transport av personale pà Schultzhytta.
b. lnntil 8 turer pr. vintersesongfor transport i forbindelsemed vedhogst til
Schultzhytta.Det forutsettes at retningslinjer for vedhogsl i forvaltningsplanen
følges.
c. Inntil 8 turer for vedlikeholdav vintermerkaturistforeningsrulerdenne
vinteren, herunder oppkjøring av rutene med snøscooter ved ekstreme snøfall
som gjør rutene uframkommelige.
d. Inntil 6 turer for vedlikeholdav vintermerkaluristlorenlngsruler vintrene
2013/14 og 2014/15, herunder oppkjøring av rutene med snøscooter ved
ekstreme snøfall som gjør rutene uframkommelige.
2. Det forutsettes at traseene beskrevet i søknaden (jf. kart vedlagt søknaden)
benyttes ved transportene.
3. Hver enkelt lur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken
skal returneres til Fylkesmanneninnen den 1.juni 2015.
4. Siste kjøredag om varen er 2. mai.
5. Kjøringen ma skje med hensyn til nalurmiljø og friluftsliv»
Dette betyr at det foreligger tilstrekkelige tillatelser for drift av Schullzhytta for vintersesongen
2014/15.
§ 8. Kunnskapsgrunnlaget
Motorferdselkan gi forstyrrelse pa dyrelivet. samt medføre skade pa vegetasjonen.
Motorferdselog den støy dette medfører kan ogsa være forstyrrendepa lriluftslivet. Eiere av
hytter og setre har imidlertid et legitimt transportbehov. som ma løses pa mest
hensiktsmessig mate i nasjonalparken. Gjennom verneprosessen og forvaltningsplanarbeidet
har en kommet til at den mest skansomme malen a utføre transport pa normalt er med
snøscooter pa snødekt mark.
§ 9. Føre-var prinsippet
Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til a kunne behandle søknaden. kommer ikke
føre~var prinsippet til anvendelse.
§ 10. Økosystemtilnærmingog samlet belastning
For a redusere den samlede belastning av motorferdselen i nasjonalparken er transport
generelt styrt til bruk av snøscooter i et definert begrensetomfang langs faste traseer til
nyttetransport.mens bannarkstransport.herunder transport i hekkelyngletid. nonnalt ikke
tillates Dette mener vi begrenser økosystempávimningen
til et akseptabelt nivá.
Begrensningeni antall turer (maks 5 turer pr. boenhet)gjør at den samlete belastning av
motorferdselogså vurderes som akseptabel.Transportomlangetmed snøscooter samlet sett
i nasjonalparken er relativt høyt. men har vaert nokså stabilt siden nasjonalparken ble
opprettet.
§ 11.Kostnadene ved miljøforringelseskal bæres av tiltakshaver
Ikke relevant á vurdere I denne saken.
§ 12.Miljølorsvarlige teknikker og driftsmetoder
I Skarvan og Roltdalen nasjonalparkog Sylan lanskapsvernomràdeer det mye myr og
kjøresvak mark. Området har dessuten verdifulle forekomsterav bàde fugler og dyr. som
rune-m
mu-nu-up-‘luau;
anus I710
‘MIA 'florida
lun-run
nullen
ulna
ruunnluom
nun-um-r.4ol11no1
HQ
win:
orunmnuuo
særlig er sårbare i hekke/yngletida. Området brukes ogsá til reindrift. Hoveddelenav reinen
drives til Femundsmarka pà vinteren, slik at transport på vinterstid eri liten konflikt med
reindrifta Bruk av snøscooter om vinteren pà snødekt/frossenmark anses på denne
bakgrunn á være en relativt skånsom transportmåte i nasjonalparken.
Vedtak Skarvan og Roltdalen
nasjonalpark
Nasjonalparkstyretfor Skarvan og Roltdalenog Sylan gir TrondhjemsTuristforening tillatelse
til bruk av snøscooter i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde
i
Selbu, Tydal og Meråker kommune, på disse vilkår:
1. Tillatelse gjeldene for vintersesongene 2014/15, 15/16 og 16/17:
a.
Inntil 13 turer pr. vlntersesong pr. hytte til transport av materialer, utstyr, proviant
m.m., samt transport av personale på Sohultzhyttaog Storerikvollen
b. Inntil 8 turer pr vlntersesong for transport i forbindelse med vedhogst til
Schultzhytta. Det forutsettes at retningslinjer for vedhogst i forvaltningsplanen
følges.
c.
Inntil 6 turer pr vlntersesong for vedlikehold av vintermerka turistforeningsruter,
herunder oppkjøring av rutene med snøscooter ved ekstreme snøfall som gjør
rutene uframkommelige.
d. Inntil 6 turer i forbindelse med fjerning av gamle klopper og merkemalerialer
langs nedlagt rute fra Nedalshytta mot Storerikvollen, og utkjøring av materialer
mot Storsola vintersesongen 2014/15.
2 Det forutsettes at traseene beskreveti søknaden (jf. vedlagt kart)
benyttes ved transportene.
3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken
skal returneres til Fylkesmannen innen den 1. juni 2017.
4. Siste kjøredag om våren er 2. mai.
5. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv.
Denne tillatelsen erstatter tidligere tillatelse gitt i sak 2013/1040.
Tillatelsens punkt t a og 1.b er gitti medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen
nasjonalpark,§ 3 punkt 6.3b, hvor det blant annet heter at forvaltningsmyndighetenkan gi
tillatelse til transport i tilknytning til drift av turistforeningshytter.Tillatelsens pkt 1.c er gitt i
medhold av samme forskrifts § 3 punkt 6.3.g,hvor det heter at forvaltningsmyndighetenkan
gi tillatelse til bruk av snøscooter pá snødekt mark til vedlikeholdav vintermerka
turistforeningsruter.
Tillatelsen i pkt ta, c og d er i tillegg gitt i medhold av forskrift om vern av Sylan
landskapsvernområde§ 3 pkt 5.3 f, hvor det heter at forvaltningsmyndighetenkan gi tillatelse
til transport som er nødvendig for drift av furistanlegg.
Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transportenfor fremvisningtil
oppsyn eller politi når dette kreves.
Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av
en dag En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå
av kjørebokenat dette er en slik kjøredag,
For ordens skyld vil nasjonalparkstyretgjøre oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder
i forhold til forskriftene om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalparkog Sylan
landskapsvernområde,
og ikke i forhold til motorferdselsloven
og forskrift gitt i medhold av
denne. Grunneierstillatelse må også innhentes der dette er påkrevd.
Fytkesmanneri
iSM-Trenaelag
Postboks
mo Sluppen
7455Trondheim
Besoksadresse:
Tydal
Raunus
Åsiryaai
Telefon:
731990nu
Direkteriummsr
ms17um
Efpesi'
im;m§b@Mkesmznnen
nu
Web.
org.nr
an 764350
Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven
påklages til Klima- og Miljødepartementet.
En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødeparternenlet,men sendes Nasjonalparkstyretfor
Skarvan og Rolldalen og Sylan v/nasjonalparkforvalteren, Fylkesmannen l Sør-Trøndelag,
postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre ukerfra mottakelsen av dette brevet
Med hilsen
Marit Sophie Berger
nasjonalparkforvalter
Dette dokumenteter elektroniskgodkjent og har derfor ingen signatur.
vedlegg
Kopi:
Statens naturoppsyn
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM
Selbu Fjellstyre
Rådhusveien 2
Meråkerkommune
Selbu kommune
Selbu og Tydal lensmannskontor
SELBU
Statens Hus
Glelbakken 15
7468
7580
7580
Trondheim
SELBU
SELBU
7590 TYDAL
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
7468Trondheim
7580
TRONDHEIM
7530 MERÅKER
Tydal kommune
Posradresse:
Fylkesmanneni Sør-Trøndelag
Postboks4710 Sluppen
7485
Besøksadresse:
Tydal Rådhus
Ås i Tydzll
Postboks 2600
Telelon: 73 19 9D00
Direkbenummer:406 17001
7734
STEINKJER
Eoosr lm§jm§b@lylkesmannen.nn
Web:
Olgmr: 974 764 350
Normal side uten navn
Side 1 av 1
Fra: Garberg Rune[Rune.Garberg@selbu.kommune.no]
Dato: 08.01.2015 15:35:02
Til: 'Fylkesmannen i Sør-Trøndelag'; 'Klæbu kommune'; Tyd.Postmottak Tydal kommune; 'Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag og
Hedmark'
Tittel: Høring - Endring av § 3 i lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu
Selbu kommune
Vår ref:
Dato:
2008/2234 - 14
08.01.2015
Høring - Endring av § 3 i lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu
kommune
Med bakgrunn i fylkesmannens funn av avvik i kommunens lokale forskrift om ferdsel med
motorfartøy og luftfartøy, samt vedtak i Det faste utvalg for plansaker den 09.12.2014 (se vedlegg), sendes følgende
endring i forskriftens §3 på høring:
Andre ledd i §3 forskriften (uthevet under) endres fra å omfatte alle innsjøer og vassdrag til å omfatte 8 navngitte vann.
Muligheten for å bruke elektrisk motor begrenses dermed til de vann som er nevnt i §3, 1. og 2. ledd.
§ 3. Motorfartøy på innsjø
Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens § 4 og § 5 b):
a)Selbusjøen
b)Store Slindvatn
c)Sørungen
d)Store Dragstsjø.
På alle innsjøer og vassdrag tillates bruk av elektrisk påhengsmotor (etter § 5 b i motorferdselloven) fordi de
gir lav fart og støyer lite.
§3 skal lyde:
a)Selbusjøen
b)Store Slindvatn
c)Sørungen
d)Store Dragstsjø.
I tillegg tillates ferdsel med elektrisk påhengsmotor på følgende vann i Selbu kommune:
a) Rensjøen
b) Litjslindvatnet
c) Østerungen
d) Stor-kalvsjøen
e) Usmesjøen (på den del som ligger innenfor Selbu kommune)
f) Hersjøen
g) Børsjøen
h) Litjdrakstsjøen
Frist for uttalelse til endringen settes til 1. mars 2015
Med vennlig hilsen
Rune Garberg
fagansvarlig miljø
Selbu kommune
Næring, landbruk og kultur
Gjelbakken 15, 7580 SELBU
Tlf: 73816700
Faks: 73816710
Telefon saksbeh.: 73816700
www.selbu.kommune.no
http://www.facebook.com/selbukommune
http://twitter.com/selbukommune
file://varncores01/pdfTemp/EPHORTETYD/82612_FIX.HTML
09.01.2015
Selbu kommune
Arkivkode: K01
Arkivsaksnr: 2008/2234-13
Saksbehandler: Rune Garberg
Saksframlegg
Utvalg
Utvalgssak
Det faste utvalg for plansaker
77/14
Møtedato
09.12.2014
Endring av § 3 i Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu
kommune, Sør-Trøndelag
Vedlegg:
Tidligere behandling vedrørende opphevelse av bruk av elektrisk båtmotor
Eksisterende forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu
kommune
Rådmannens innstilling
motorfartøy og luftfartøy sendes følgende endring i forskriftens §3 på høring:
Andre ledd i §3 forskriften (uthevet under) endres fra å omfatte alle innsjøer og vassdrag til å
omfatte 8 navngitte vann. Muligheten for å bruke elektrisk motor begrenses dermed til de vann
som er nevnt i §3, 1. og 2. ledd.
a)Selbusjøen
b)Store Slindvatn
c)Sørungen
d)Store Dragstsjø.
§3 skal lyde:
a)Selbusjøen
b)Store Slindvatn
c)Sørungen
d)Store Dragstsjø.
a) Rensjøen
b) Litjslindvatnet
c) Østerungen
d) Stor-kalvsjøen
f) Hersjøen
g) Børsjøen
h) Litjdrakstsjøen
Behandling i Det faste utvalg for plansaker - 09.12.2014
Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst.
Vedtak i Det faste utvalg for plansaker - 09.12.2014
motorfartøy og luftfartøy sendes følgende endring i forskriftens §3 på høring:
Andre ledd i §3 forskriften (uthevet under) endres fra å omfatte alle innsjøer og vassdrag til å
omfatte 8 navngitte vann. Muligheten for å bruke elektrisk motor begrenses dermed til de vann
som er nevnt i §3, 1. og 2. ledd.
a)Selbusjøen
b)Store Slindvatn
c)Sørungen
d)Store Dragstsjø.
§3 skal lyde:
a)Selbusjøen
b)Store Slindvatn
c)Sørungen
d)Store Dragstsjø.
a) Rensjøen
b) Litjslindvatnet
c) Østerungen
d) Stor-kalvsjøen
f) Hersjøen
g) Børsjøen
h) Litjdrakstsjøen
Saksopplysninger
Forslaget til endring er en oppretting av registrert avvik etter fylkesmannens revisjon av Selbu
kommunes arbeid med delegert myndighet etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i
2010.
Følgende avvik framkom under undersøkelsen:
 Selbu kommune tillater i lokal forskrift § 3 andre ledd motorferdsel med elektrisk
påhengsmotor på alle innsjøer og vassdrag.
En forskriftsendring der hjemmelen til bruk av elektrisk påhengsmotor på alle vann og innsjøer
ble fjernet ble lagt ut på høring i perioden 03.12.2010 – 21.01.2011.
Eneste innspill til endringen kom fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som støttet endringen.
Forskriftsendringen ble fremmet for Kommunstyret i Selbu den 15.09.2014 som sendte saken
tilbake til Planutvalget, som igjen sendte saken tilbake til administrasjonen med ønske om å
forsøke å endre forslaget til forskrift slik at den åpner for bruk av båt drevet med mindre, saktestillegående el-motor i innsjøer mindre enn 2km2.
Vurdering
Det følger av motorferdselloven § 5 første ledd bokstav b at kommunestyret kan gi forskrift om
adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger
særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften.
Slik Fylkesmannen tolker lokal forskrift § 3 andre ledd åpner den for ferdsel på alle innsjøer og
vassdrag ved bruk av elektrisk påhengsmotor, og at det således gis en generell tillatelse.
Fylkesmannen skriver at denne generelle tillatelsen i lokal forskrift § 3 andre ledd følgelig er i
strid med den begrensede muligheten for ferdsel som reguleres i motorferdselloven § 5 første
ledd bokstav b.
Selbu kommune ønsker å tillate bruk av elektrisk påhengsmotor der det foreligger et behov i
form av fiskeinteresser eller potensiale for næringsinntekter ved utleie, salg av hyttetomter etc.
Vannene det forslås åpnet for bruk av elektrisk påhengsmotor på har tradisjoner båtbruk og
fiske. Elektriske påhengsmotorer verken støyer eller forurenser ved bruk. De vannene der det nå
foreslås tillatt bruk av elektrisk påhengsmotor ligger alle under skoggrensa.
Selbu kommune ønsker å åpne for bruk av elektrisk påhengsmotor på følgende vann i Selbu
a) Rensjøen
b) Litjslindvatnet
c) Østerungen
d) Stor-kalvsjøen
f) Hersjøen
g) Børsjøen
h) Litjdrakstsjøen
Den kommunale forskriften om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy vil med denne endringen
bli i samsvar med retningslinjer knyttet til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Postboks 5091 Majorstua
0301 Oslo
Deres ref.:
Vår ref.:
2014/1111-2 430/2015
Saksbehandler:
Dato:
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
21.01.2015
Uttalelse til detaljplan for miljø og landskap for rehabilitering av dam ved
Sølisjøen og dam ved Stuggusjøen
Tydal kommune har hatt detaljplan for miljø og landskap for rehabilitering av dam ved Sølisjøen
og dam ved Stuggusjøen til gjennomsyn.
Vi ser at det er et par interesser i områdene som ikke er omtalt i planen. Ved Sølisjøen er det
etablert en sanketrø for småfe og storfe like ved dammen der et av riggområdene er skravert. Det
er mulig denne er i bruk ved nedsanking om høsten. Ås beitelag bør derfor kontaktes i forhold til
dette.
Patrusli Gård som driver med islandshest bruker å ri sine hester fra Patrusli over
Stuggusjødammen til andre siden av Stuggusjøen der de har tilgang på beite for en del av hestene
sine. De har også noen rideturer som går over dammen. Tydal kommune anbefaler at det blir tatt
kontakt med Patrusli før rehabiliteringen.
Tydal kommune har ellers ingen merknader til detaljplanen.
Med hilsen
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Kopi til:
Patrusli Gaard v/Atle Oddbjørn Aas
Ås Beitelag v/Ingebrigt Kirkvold
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
Stugudalsvegen 1686
Kirkvollsvegen 37
7590 TYDAL
7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(+ 47) 73 81 59 00
Telefaks
(+ 47) 73 81 59 90
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
Side 1 av 2
Fra: Arneberg, Ellen[fmstear@fylkesmannen.no]
Dato: 23.01.2015 12:28:09
Til: Gunn Elin Frilund (gunn.elin.frilund@miljodir.no)
Kopi: Andersen, Jan-Erik; Lorvik, Marit; Ulsund, Carina; Georg Bangjord (georg.bangjord@miljodir.no);
Kirkvold Hilde Ragnfrid; Tanem, Iver; Anders.Lyngstad@ntnu.no
Tittel: Myrrestaurering
Vi viser til epost med informasjon om egne midler til restaurering av myr i Norge.
For Sør-Trøndelag er Bjørnmyra naturreservat i Trondheim kommune pekt på som en mulig kandidat for
restaurering. Fylkesmannen støtter en restaurering av Bjørnmyra. Så snart det blir forhold i marka, bør myra
gjennomgås for inngrep og restaureringsmetoder foreslås. Vi tror ikke det er en veldig stor jobb.
Vi ønsker også å trekke frem noen andre områder som kan være aktuelle for vurdering. Dette gjelder:
Verneområde:
 Stormyra naturreservat i Tydal kommune der en kraftig grøft i sørenden av området, delvis inne i
verneområdet, drenere vann ut av myra og således reduserer verneverdier. Det vil ikke være en stor
og dyr jobb å restaurere dette myrreservatet, men gevinsten i forhold til kriterie 1 og 2 kan være
høy. Høy verneverdi, selv om det ikke er en høgmyr.
Tre myrer som per i dag ikke er vernet etter naturmangfoldloven:
 Hammarmyra i Ørland kommune. Myra ligger nord for Rusasetvatnet som er under restaurering.
Hammarmyra vil etter de foreliggende planene for restaureringen av Rusasetvatnet få en mer
naturlig vannshusholdning enn det som har vært tilfelle siden nedtappingen av Rusasetvatnet, men
det vil være behov for ytterligere tiltak for å få restaurert denne myra. Myra er ikke registrert i
senere tid av Vitenskapsmuseet.

Høstadmyra på Byneset i Trondheim kommune er også en viktig høgmyr i regionen. Her er det en
del inngrep, men det skal være fullt mulig å restaurere denne .

Fuglmyra i Klæbu –– Dette er i dag sannsynligvis den viktigste og mest intakte av de kjente
høgmyrene i Trondheimsområdet. De aller fleste er dyrka opp eller grøfta. Her er det planer om
utbygging av travbane. Per i dag er det ikke egentlig behov for restaurering men siden intakte myrer
er viktige i klimasammenheng bør verneverdi og klimagevinst tillegges stor vekt i videre planlegging i
området.
Områder i som ikke er i verneplanen for myr men som har grøftede myrer:
 Høydalmoan naturreservat
 Hildremsvatnet naturreservat
Myrene i disse to barskogsreservatene er ikke vurdert i myrvernsammenheng, men her er det potensiale for
å få klimagevinst og biologiske mangfoldgevinst for en forholdsvis rimelig penge i verneområder.
Prioritet
1
Område
Bjørnmyra naturreservat
1
Stormyra naturreservat
2
Hammarmyra Rusasetvatnet
Kommune
Trondheim
kommune
Tydal kommune
Ørland kommune
Vurdering
Vurdering av inngrep vår
2015 og retting av inngrep
Kraftig grøft i sørenden av
området bør fylles igjen.
Planlegging og retting
Myra skal i henhold til
planene få bedre tilstand
etter at vannet er etablert
ved at vannmetning økes.
Det er et tiltak i gang der
Kostnad*
20000
30000
35000
23.01.2015
Side 2 av 2
2
Høstadmyra - Byneset
Trondheim
kommune
3
Høydalmoan
naturreservat
Hildremsvatnet
naturreservat
Åfjord kommune
resultatet sannsynligvis blir
en forbedring av
forholdene i en delvis
tørrlagt myr. Litt ekstra
midler for å forsikre seg
om at dette blir gjort med
faglig veiledning samt
merkostnader med tetting
av grøfter.
Stor og velutviklet høgmyr
med intakte verdier tross
en del grøfting opp
gjennom tidene.
Planlegging og tetting av
grøfter.
Grøftet og tilplantet
Bjugn kommune
Grøftet og tilplantet
3
70000
20000
20000
*Da vi ikke har erfaring med denne type restaureringsarbeid er det satt inn overslag. Det vil for alle
områdene være snakk om kostnader til planlegging, å til åfå en maskin inn i området og samt arbeid i noen
timer.
Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart.
Vennlig hilsen
Ellen Arneberg
seniorrådgiver
Telefon: 73 19 91 19
ellen.arneberg@fylkesmannen.no
www.fylkesmannen.no\st

Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten
23.01.2015
Til:
Høringsinstanse
r (sevedlagtliste)
Deresref
Vår ref
Dato
14/3982-30
15.12.2014
Høring – faggrupperapport ”Forenkling av utmarksforvaltningen”
En faggruppenedsattav Kommunal- og moderninseringsdepartementet
, (KMD) i samarbeid
medKlima- og miljødepartementet
(KLD) og Landbruks- og matdepartementet
(LMD) , har
avgitt sin rapportmedforslagtil tiltak for å forenkleutmarksforvaltning
en. Gruppensmandat
ble utarbeideti samarbeidmellomde tre departementene.
Mandatetframgårav kap1 i
rapporten”Forenklingav utmarksforvaltningen”
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
sendernådennerapportenpåhøring.I
høringsperiodenkanuttalelserlevereselektroniskpå departementetshjemmesider:
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing
--faggrupperapport
-forenkling-avutmarksforvaltningen/id2
353189/.
Rapportenligger vedlagt, og kanogsålastesnedhentespåKMDs nettsider:
http://www.regjeringen.no/upload/KMD/REGA/Rapporter_2014/Rapport_faggruppe_Utmark
sforvaltning_2korr.pdf
.
Faggruppensrapport
Faggruppenble bedtom å ta utgangspunkti regjeringserklæringen
fra Sundvollen, punkt8
«Levendelokaldemokrati».Forslagenefra faggruppenskulle leggetil grunnat brukerneskal
oppleveenvesentligforenklingi forvaltningog saksbehandling,
og at kommuneneskal
tildelesstørreansvarog myndighetinnenutmarksforvaltningen.Forslageneer samleti
rapportenskapittel6.
Departementene
harikke tatt stilling til forslagene, eller gjort enprioriteringav hvilke tiltak
envil ta fatt på.Det vil bli gjort etterat høringener gjennomført.Vi ønskerat
høringsinstansene
gir synspunkter pådeforeslåttetiltakenei rapporten.
Postadresse
Postboks8112Dep
NO-0032Oslo
postmottak@kmd.dep.no
Kontoradresse
Akersg.59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972417858
Regionalpolitiskavdeling
Saksbehandler
JulieNåvik Hval
22247042
Vi berspesieltom synspunkterpå:
Vil de foreslåttetiltakenebidratil forenklingi utmarksforvaltningen?
Er detandretiltak somer viktige å få belystog gjennomført?
Vi berhøringsinstansene
gi synspunkterpåpositiveog negativekonsekvensersomdeulike
forslagenevil hafor deresansvarsområder.
Leggmerketil avgrensningene
somer gjort for
arbeideti faggruppen.Detteer omtalti faggruppensrapportkap1.4.
Åpent høringsmøte
Departementetvil invitere til et åpenthøringsmøtei forbindelsemeddennesaken.Formålet
medhøringsmøteter å åpnefor dialogog innspill til det viderearbeidetmedforenklingi
utmarksforvaltningen.Høringinstansene
vil mottaeninvitasjonperepost.Mer informasjonvil
for øvrig leggesut pådepartementets
hjemmesider
.
Ny løsningfor høringsuttalelser
For å avgi høringsuttalelser,
gåtil høringenpå
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing
--faggrupperapport
-forenkling-avutmarksforvaltningen/id2353189/
og bruk dendigitaleløsningenfor å leverehøringsuttalelse.
Her kanhøringsintanserregistrereseg,lagreog mellomlagreenuttalelseog lasteopp vedlegg.
Hvis høringsuttalelseneer lengre enn det somer mulig å leggeinn i tekstfeltet, bør
høringinstansenleggeinn et sammendrag.Den lengre versjonen av høringsuttalelsen
kan lastesopp somvedlegg.
En liste overhøringsinstanser
ligger vedlagt.Dennehøringener ogsååpenfor andresomikke
stårpålisten.Merk at uttalelserer offentligeetterOffentlighetsloven,og blir publisert
sammenmedøvrigehøringsuttalelser.
Frist for å levereinnspill er fredag27. februar 2015.
Eventuellespørsmålkanrettestil Regionalpolitiskavdelingi Kommunalog
moderniseringsdepartementet
vedJulieNåvik Hval (julie-navik.hval@kmd.dep.no
) eller
JudithKortgård(judith.kortgard@kmd.dep.no
).
Med hilsen
Lise Hauge(e.f.)
avdelingsdirektør
Vedlegg:
- Liste overhøringsinstanser
- Rapport:Forenklingav utmarksforvaltninge
n
Dettedokumenteter elektroniskgodkjentog sendesutensignatur.
Side 2
JulieNåvik Hval
rådgiver
Høringsinstanser
:
Kommuner
Fylkeskommunene
Fylkesmenn/Sysselmannen
påSvalbard
Departementene
Arbeiderpartiet
Kristelig Folkeparti
Venstre
Høyre
Fremskrittspartiet
Rødt
Senterpartiet
SosialistiskVenstreparti
Miljøpartiet De Grønne
Sametinget/Samediggi
DenNorskeTuristforening
Dennorskeøkoturismeforening
Finnmarkseiendommen
FriluftsrådenesLandsforbund
KS
Naturog ungdom
Naturvernforbundet
NHO Reiseliv
NorgesBonde- og Småbrukarlag
NorgesBondelag
NorgesHytteforbund
NorgesIdrettsforbund
NorgesJeger- og Fiskerforbund
Norsk Landbrukssamvirke
Side 3
NorgesMiljøvernforbund
NorgesSkogeierforbund
NorskLandbruksrådgiving
NorskFilmkommisjon
NorgesFjellstyresamband
NorskFriluftsliv
NorskHyttelag
NorskSauog Geit
NorskeReindriftsamersLandsforbund
Norskog
Rådetfor nasjonalparkkommuner
Samarbeidsrådet
for biologiskmangfold
StatensNaturoppsyn
Statskog
Utmarkskommunenes
Sammenslutning
Vestnorskfilmkommisjon
Villreinrådeti Norge
Virke
World Wide Fundfor NatureNorge
Miljødirektoratet
Riksantikvaren
NorskAlmenningsforbund
Nasjonalpark
-/og verneområdestyrer
Villreinnemnder
Villreinutvalg
StatensVegvesen
InnovasjonNorge
Hanen
Rapportfrafaggruppe
Forenkling av
utmarksforvaltningen
Desember2014
SAMMENDRAG
Rapporten er utarbeidet av en faggruppe med mandat til å foreslå tiltak slik at brukerne skal
oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i
utmarksforvaltningen. Faggruppen mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels
utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og
lite helhetlig.
- Det er en rekke særorganer i utmarksforvaltningen i tillegg til kommuner,
fylkeskommuner og fylkesmenn.
- Den rettslige reguleringen av utmarka er fragmentert.
- Det er uklar fordeling av ansvar og myndighet mellom sektorer og beslutningsnivåer.
- Det er uklare og ofte lite forenlige mål på nasjonalt nivå.
Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene:
- Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet,
relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha arealmessig
størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der det er nasjonale og internasjonale
forpliktelser.
- Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller
og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart.
- Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan.
- Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og
legalitetskontroll.
Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende
tiltak. Det foreslås følgende:
- Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i
kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i
verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer.
- Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og
villreinforvaltning i områder der det er villrein.
- Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør
utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser.
- Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og
forvaltningsmyndighetene. Fjelltjenesten bør overføres til Statens naturoppsyn.
En del tiltak har en mer overordnet karakter:
- Nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig.
- Det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser.
- Det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger.
- Det bør nedsettes et lovutvalg for utmarka.
I tillegg har gruppen foreslått igangsetting av kompetanseutviklingstiltak for kommunene og
avklaring av eiendomsforhold i utskiftede bo.
Faggruppen mener at tiltakene samlet vil gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et
større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning.
Side 1 av 38
FORENKLING AV
UTMARKSFORVALTNI
NGEN
RAPPORT FRA FAGGRUPPE OPPNEVNT AV KOMMUNAL- OG
MODERNISERINGSDEPARTEMENTET
Innhold
Kapittel 1 Mandat og faggruppens arbeid .................................................................................. 3
1.1
Mandat ..................................................................................................................... 3
1.2
Faggruppens sammensetning ................................................................................... 4
1.3
Faggruppens forståelse av oppdraget....................................................................... 4
1.4
Avgrensing av faggruppens arbeid .......................................................................... 5
1.5
Faggruppens arbeid .................................................................................................. 6
Kapittel 2 Definisjoner og aktører.............................................................................................. 6
2.1
Hva menes med utmark?.......................................................................................... 6
2.2
Hva menes med forenkling? .................................................................................... 7
2.3
Hvem er brukere og interessenter i utmarka? .......................................................... 8
2.4
Hvem er myndighetene? ........................................................................................ 10
2.5
Lovverk i utmarka.................................................................................................. 11
Kapittel 3 Forvaltningssystemer i utmarka .............................................................................. 13
3.1
Arealplanlegging.................................................................................................... 13
3.2
Forvaltning av store verneområder ........................................................................ 14
3.3
Villreinforvaltning ................................................................................................. 15
3.4
Reindriftsforvaltning.............................................................................................. 15
3.5
Forvaltning av statsallmenninger ........................................................................... 16
3.6
Landbruksforvaltning............................................................................................. 17
3.7
Utvikling av naturbasert næringsliv....................................................................... 17
3.8
Fiske ....................................................................................................................... 17
3.9
Viltforvaltning........................................................................................................ 18
3.10
Forvaltning av friluftsliv ........................................................................................ 18
3.11
Naturoppsyn ........................................................................................................... 18
3.12
Finnmarkseiendommen.......................................................................................... 19
Kapittel 4 Innspill fra aktørene: Hva er utfordringene? ........................................................... 20
4.1
Innspill fra kommuner............................................................................................ 20
4.2
Innspill fra fylkeskommunene ............................................................................... 21
Side 2 av 38
4.3
Innspill fra fylkesmennene..................................................................................... 21
4.4
Innspill fra aktører innen landbruket...................................................................... 22
4.5
Innspill fra næringslivsaktører ............................................................................... 23
4.6
Innspill fra miljø- og friluftsorganisasjoner ........................................................... 24
4.7
Innspill fra samiske interesser................................................................................ 25
Kapittel 5 Prinsipper og forutsetninger for forenklingstiltak ................................................... 25
Kapittel 6 Forslag til tiltak ....................................................................................................... 27
6.1
Større ansvar og myndighet til kommunene .......................................................... 27
6.2
Førstelinjeansvar for kommunene.......................................................................... 28
6.3
Kapasitet og kompetanse i kommunene................................................................. 28
6.4
Utmarksstyrer......................................................................................................... 29
6.5
IKT-løsninger for utmarksforvaltning ................................................................... 30
6.6
Rapportering og dokumentasjon ............................................................................ 30
6.7
Naturoppsyn ........................................................................................................... 31
6.8
Statsallmenninger................................................................................................... 32
6.9
Kunnskap om naturressurser.................................................................................. 33
6.10
Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold ................................................................ 33
6.11
Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark............................................ 34
6.12
Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark ........................................................... 35
6.13
Tiltak– en oppsummering ...................................................................................... 35
Side 3 av 38
Kapittel 1 Mandat og faggruppens
1.1
arbeid
Mandat
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) oppnevnte 7. juli 2014 en faggruppe
med mandat å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. I følge mandatet skal
faggruppen ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvolden punkt 8 «Levende
lokaldemokrati». Gruppen skal legge til grunn at:
•
•
Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling.
Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen.
Arbeidet skal avgrenses mot arbeidet med kommunereformen og arbeidsdelingen mellom
forvaltningsnivåer.
Faggruppen skal utarbeide en kortfattet rapport. Utredningen skal inneholde:
•
•
•
•
•
En definisjon av utmarksbegrepet. Det legges til grunn at det fokuseres på
innlandsområder, slik at det gjøres en avgrensning blant annet mot
strandsoneproblematikk, akvakultur med mer. Utredningens beskrivelser og forslag
skal skille mellom areal innenfor verneområder, areal i verneområdenes randsoner og
øvrige arealer. Faggruppen bes vurdere om utredningens beskrivelser og anbefalinger
skal skille mellom statseiendom, allmenninger og privat grunn.
En oversikt over nå-situasjonen: lovverk, forvaltning og aktører.
En beskrivelse av reelle problemer/utfordringer som dagens organisering av
utmarksforvaltningen skaper for viktige interessegrupper.
Forslag til tiltak som kan bidra til å forenkle dagens forvaltningspraksis med sikte på
forenkling i utmarksforvaltningen uten lovendring. Det skal beskrives hvordan og hvor
raskt tiltakene skal gjennomføres. Konsekvenser av tiltakene for ulike brukergrupper
og interesser skal beskrives, herunder også eventuelle negative konsekvenser for
naturmangfoldet. Med forvaltningspraksis menes både forvaltningens organisering,
saksbehandling og skjønnsutøvelse.
Kort omtale av tiltak, forvaltningspraksis og ansvarsforhold som kan endres på lengre
sikt, og som vil kreve lovendring. Det skal gis en kort begrunnelse for forslaget.
Utredningen skal overleveres KMD innen 3. desember 2014.
De berørte departementene skal som underlag for faggruppens arbeid framskaffe relevant
materiale om blant annet aktører, forvaltning, lovverk, tidligere og pågående utredninger,
erfaringer og tidligere foreslåtte forenklinger/endringer. Faggruppen står fritt mht hvordan den
vil bruke materialet. Gruppen kan innhente opplysninger og supplerende kunnskap fra
forskningsmiljøer, forvaltning, brukere og andre relevante parter. Gruppen skal tilstrebe god
dialog med alle relevante parter og arbeide uavhengig av departementene.
Side 4 av 38
1.2
Faggruppens sammensetning
Faggruppens medlemmer har vært:
•
•
•
Eva Irene Falleth, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU), gruppens leder
Jørgen Hoffmann, pensjonist. Tidligere fast ansatt, nå engasjert på deltid i
Statskog SF
Nikolai K. Winge, førsteamanuensis i rettsvitenskap, NMBU
Gruppens leder har hatt hovedansvaret for framdrift i faggruppens arbeid og ivaretatt
kontakten med KMD som oppdragsgiver.
Faggruppen har hatt til rådighet et sekretariat som har bestått av følgende personer som har
vært engasjert av KMD:
•
•
•
Arne G. Arnesen
Øystein Imset
Jon Kveine
Kontaktpersoner fra de involverte departementene har utgjort en ressursgruppe for faggruppen
og sekretariatet.
1.3
Faggruppens forståelse av oppdraget
Etter faggruppens vurdering fremstår utmarksforvaltningen som fragmentert og sektorisert
med mange offentlige forvaltningsorganer. Utmarka er beskrevet som «regimenes slagmark» 1
der sektorinteresser i stor grad bestemmer forvaltningen av området. Dette
forvaltningssystemet har gradvis vokst frem. Det er blitt vedtatt nye lover og opprettet nye
organer som har fått oppgaver og myndighet tilpasset spesifikke utfordringer og politiske
prioriteringer. Dette har skjedd uten at de nye oppgavene er blitt tilstrekkelig vurdert og
samordnet med eksisterende forvaltning. Den offentlige forvaltningen i et sammenhengende
utmarksområde kan bestå av flere kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i tillegg til
villreinnemnd, verneområdestyre og rovviltnemnd. Dertil er det tre organer med ansvar for
naturoppsyn på statsgrunn. I statsallmenningene er det fjellstyrer og allmenningstyrer.
Faggruppen mener at dagens utmarksforvaltning ikke er hensiktsmessig organisert.
Faggruppen har som oppdrag å foreslå tiltak med sikte på at brukerne skal oppleve en
vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. Brukere og andre interessenter skal møte
et mest mulig enkelt, oversiktlig og effektivt forvaltningssystem. De skal oppleve at deres
interesser blir forstått og vektlagt.
Faggruppen har mottatt en rekke utsagn om at brukere opplever forvaltningen som kompleks,
uoversiktlig og til dels utilgjengelig. De synes det er vanskelig å vite hvilket offentlig organ
som har ansvar for hva, og forskjellige organer kan treffe motstridende vedtak i samme sak.
Dette kan føre til en tidkrevende og lite forutsigbar søknadsbehandling for brukerne, men
også svekket tillit til offentlig forvaltning. For borgerne kan den komplekse forvaltningen
1
http://www.tfou.no/default.asp?publikasjon=74
Side 5 av 38
representere et demokratisk underskudd i og med at det kan oppfattes som vanskelig å stille et
myndighetsorgan til ansvar for dets vedtak.
Faggruppens mandat går også ut på å foreslå tiltak som innebærer at kommunene skal få
større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Gruppens arbeid bygger på prinsippene
som er fastsatt for den planlagte kommunereformen. Sundvolden-erklæringen sier at:
«Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Større
og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens
kommuner. Fylkesmannens mulighet til å overprøve lokale folkevalgte forsamlinger
må begrenses.»
Kommunene har allerede i dag en rekke oppgaver etter for eksempel planog bygningsloven,
motorferdselloven, viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. De kan i tillegg forvalte små
verneområder. De deltar i forvaltningen av nasjonalparkene gjennom sin representasjon i
verneområdestyrene. Kommunene er representert i villreinnemndene, og de oppnevner
fjellstyrene i statsallmenningene. Faggruppen har to perspektiver på dette punkt:
•
•
1.4
Gruppen vil vurdere om det er andre utmarksoppgaver som ikke ligger til kommunene
i dag som kan overføres til kommunene.
Øke kommunenes handlingsrom i utmarksforvaltningen gjennom styrket kompetanse,
en mer samordnet statlig politikk og mindre statlig detaljregulering.
Avgrensing av faggruppens arbeid
I forståelse med KMD som oppdragsgiver er noen oppgaver av geografisk og tematisk
karakter holdt utenfor gruppens arbeid. Årsakene er enten at oppgavene er knyttet til helt
bestemte geografiske områder, eller at det pågår prosesser som kan komme til å endre
oppgavene eller forvaltningen av dem. Dette gjelder følgende oppgaver:
•
•
•
•
•
Strandsonen definert som 100-metersbeltet langs kysten.
Finnmark. Gruppen vil likevel gi en kort omtale av Finnmarkseiendommen og
erfaringer fra denne styringsmodellen.
Oslomarka. Med hjemmel i lov om Oslomarka er det etablert et eget styringsregime
som er av forholdsvis ny dato.
Rovviltforvaltningen. Denne bygger på rovdyrforlikene i Stortinget i 2004 og 2011
Den nåværende forvaltningsmodellen skal evalueres i 2016. Det vil bli aktuelt å
vurdere eventuelle større endringer i modellen på bakgrunn av denne evalueringen.
Faggruppen har derfor ikke gått inn i temaet.
Motorferdsel i utmark. Dette er et forvaltningsområde med mange bruker- og
interessekonflikter. Det foreligger forslag til endring i motorferdselloven som vil gi
flere oppgaver og økt ansvar til kommunene. Faggruppen tar derfor ikke opp dette
spørsmålet i sin rapport.
Faggruppen vil peke på andre temaer som ikke tas opp i rapporten, men som kan være
vanskelige tema i utmarksforvaltningen. Energiutbygging, spesielt småkraftverk og
vindkraftparker samt mineralutvinning, er aktualisert som følge av fokus på fornybar energi
og økte metallpriser i verdensmarkedet. Det gjelder egne sektorlover for disse sektorene.
Forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i utmarka reiser særskilte spørsmål.
Side 6 av 38
Faggruppen har imidlertid ikke hatt anledning til å ta opp disse temaene innenfor fastsatt
tidsfrist for gruppens arbeid.
Dette innebærer at faggruppen har konsentrert seg om følgende områder:
• Forvaltning av verneområder
• Arealforvaltning utenfor verneområdene
• Naturoppsyn
• Samisk reindrift
• Fiske- og viltforvaltning (utenom rovdyrforvaltning)
• Villrein
• Friluftsliv
• Næringsutvikling
• Statsallmenninger
1.5
Faggruppens arbeid
Faggruppen har hatt fem arbeidsmøter. Gruppen har lagt to av disse møtene til henholdsvis
Hedmark/Oppland og Nordland. Gruppen har her hatt dialogmøter med regionale
representanter for brukere, næringsliv og verneinteresser, fylkeskommunale og kommunale
myndigheter samt fylkesmannen. Gruppen har ønsket å få disse aktørene direkte i tale og få
deres vurderinger og konkrete forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen.
Gruppen har i tillegg hatt dialogmøte med landsdekkende interessegrupper og organisasjoner
for å få innspill og forslag til bruk i gruppens arbeid. Gruppen har dessuten hatt separate
møter blant annet med følgende organisasjoner og institusjoner:
•
•
•
•
•
•
Fylkesmannskollegiet
Fylkeskommuner
Landbruks- og skogeierorganisasjoner
Sametinget
Finnmarkseiendommen
Fjellstyresambandet
Vedlegg 1 inneholder en samlet oversikt over de organisasjoner og myndigheter som
faggruppen har vært i dialog med.
Kapittel 2 Definisjoner og aktører
2.1
Hva menes med utmark?
Om lag 95 prosent av landets areal kan betegnes som «utmark». Med dette menes udyrket og
ubebygd areal som ikke er definert som innmark. Utmark omfatter dermed det meste av
landets myr, skog- og fjellområder, samt innsjøer og vassdrag.
Det brukes flere begreper for denne typen areal, f.eks. kultur- og naturlandskap, villmark og
inngrepsfrie områder. Det kan også legges en landskapsforståelse til grunn for definisjon av
utmarka der kultur, bruk og rettigheter skaper identitet og tilhørighet. Felles for begrepene er
at de er knyttet til ulike fagtradisjoner og at de i ulik grad har formell og faglig status.
Side 7 av 38
Formelt har utmarksområder ulik arealstatus. Det meste av utmarksområdene er i
kommuneplanene angitt som landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR). Dette er
en arealkategori der kommunene ikke ønsker eller ikke står overfor konkrete tiltak som vil
båndlegge areal til annen arealbruk.
Utmarka omfatter også hoveddelen av de 17 prosentene av landets areal som er vernet
gjennom naturmangfoldloven. Områder som grenser opp til verneområder, omtales ofte som
randsoner eller buffersoner. Dette er områder hvor tiltak vil kunne påvirke verneinteressene,
og hvor det skal foretas en bred avveining av bruks- og vernehensyn. Gjennom kommunenes
arealplaner kan det fastsettes arealbruksrestriksjoner i randsoner.
Faggruppen vil bruke et mest mulig entydig utmarksbegrep. Friluftslovens § 1a angir hva som
er å anse som innmark og utmark. I første ledd nevnes hva som regnes som innmark, mens det
av annet ledd framgår at arealer utenom dette er å anse som utmark. Loven trekker således en
tydelig grense mellom inn- og utmark. Denne definisjonen er godt etablert, og det foreligger i
økende grad en rettsavklaring av begrepet. Gruppen har derfor valgt å legge friluftslovens
definisjon av utmark til grunn for sitt arbeid med rapporten.
Hva som forstås med innmar k og utmark
Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket
mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil
være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker
som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt
område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt
eller annet særlig øyemed hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig
fortrengsel for eier, bruker eller andre.
Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes
like med innmark.
Lov om friluftslivet § 1a
2.2
Hva menes med forenkling?
Faggruppen har mottatt mange uttalelser fra brukere som møter en fragmentert
utmarksforvaltning. Det kan være vanskelig for brukerne å forstå hvordan
forvaltningssystemet er bygget opp og fungerer samt hvem som skal gjøre vedtak i en sak som
fremmes. Et tiltak kan kreve tillatelse fra flere organer etter ulikt lovverk. For brukerne vil
dette kunne oppleves som problematisk, og det kan bidra til å svekke deres tillit til offentlig
forvaltning og det folkevalgte demokratiet.
Faggruppen mener at det må gjennomføres flere typer forenklingstiltak for å bedre forholdene
for brukerne i utmark. Tiltakene skal føre til at brukerne opplever at
•
•
•
•
•
forvaltningsapparatet blir mer tilgjengelig
forvaltningsprosessen blir enklere å forstå
det blir lettere å få fremmet søknad
bedre mulighet til å delta i beslutningsprosesser
søknadsbehandling tar kortere tid
Side 8 av 38
Faggruppen mener at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres hvis
en skal oppnå reelle forbedringer for brukerne. Forenklingstiltak bør også bidra til et mer
forutsigbart, oversiktlig og enhetlig forvaltning i utmark. Det vil gi mulighet for at
saksbehandlingen kan bli mer effektiv og dermed tids- og kostnadsbesparende for brukerne.
Aktuelle forenklingstiltak kan innebære at
•
•
•
•
•
beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene
forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer
det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer
samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres
dobbeltbehandling fjernes
Faggruppen mener at slike forenklingstiltak vil føre til at utmarksforvaltningen blir mer
effektiv både sett fra et brukerståsted og fra forvaltningen. Faggruppen legger vekt på at det
må være et tillitsforhold mellom brukerne og offentlig forvaltning ved at forvaltningen er
åpen og inkluderende.
Faggruppen er klar over at forenklingstiltak noen ganger kan virke imot sin hensikt. Et
redusert krav til utredninger og høringsprosesser vil isolert sett kunne oppfattes som et
forenklingstiltak med mål om raskere beslutningsprosesser. Men det vil kunne føre til lavere
kvalitet i utredningene og at færre aktører får anledning til å delta i prosessene. Dette vil da
kunne øke sannsynligheten for at beslutninger ikke tar tilstrekkelig hensyn til dem som blir
negativt berørt, og at beslutningene blir møtt med klage eller innsigelse. Det som i
utgangspunktet var ment som et tiltak for økt effektivitet, kan dermed føre til flere konflikter,
lengre saksbehandlingstid, høyere kostnader og mindre forutsigbarhet.
Det kan noen ganger være vanskelig å finne en god balanse mellom demokrati, kvalitet og
effektivitet. Det er viktig at forenklingstiltak ikke gjennomføres slik at de reduserer brukernes
muligheter til å få informasjon, delta i behandlingsprosesser og påvirke saksutfallet. Ofte kan
det å investere mer tid i oppstarten av en forvaltningssak gi en betydelig
effektiviseringsgevinst senere i saksgangen.
2.3
Hvem er brukere og intere ssenter i utmarka?
Det er mange aktører og interesser i utmarksområdene. Utmarksområdene er
eksistensgrunnlaget for reindrift-, skog- og landbruksnæringen samt naturbaserte næringer
som for eksempel reiseliv. Utmarka er også viktig for rekreasjon i form av jakt, fiske,
friluftsliv og andre naturopplevelser. I tillegg er det ofte betydelig press for gjennomføring av
ulike utbyggingstiltak i utmarksområder. Dette gjelder både store tiltak som vindkraftanlegg,
kraftlinjer, samferdselstiltak, større hyttefelt og anlegg for mineralutvinning, samt mindre
tiltak som enkeltstående hus og fritidsboliger. Utmarksområdene er også viktig for biologisk
mangfold.
Faggruppen har følgende kategorisering av brukere:
Grunneiere og andre rettighetshavere
Grunneiere og rettighetshavere er viktige aktører i utmarka. Grunneiere i utmark er imidlertid
ikke en ensartet gruppe. Det kan være alt fra en enkeltborger, sameiere, foretak og selskaper
til større grunneierlag slik som bygdeallmenninger. I tillegg eier staten og kommunene store
deler av utmarksområdene. I Finnmark er Finnmarkseiendommen eier av det meste av fylkets
Side 9 av 38
areal. ¾ av Norges areal er landbrukseiendommer og Norges største eiendom er AS Meraker
Brug som 1 330 500 dekar eller tre ganger Oslos areal . 2 I noen tilfeller er eierstatusen
uregistrert, uklar eller omtvistet. 3 Statskog SF er grunneier til 20 % av fastlands Norge.
Store deler av utmarka består av ulike former for allmenninger der grunneierrollen og
bruksrettigheter har stor betydning. I statsallmenninger i Midt- og Sør-Norge er staten
v/Statskog SF grunneier. Fjelloven og statsallmenningsloven regulerer grunneier- og
bruksrettighetene til eiendommene.
Samisk reindrift
Den samiske befolkningen har rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene
Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor
reindriftssamene fra gammelt av har drevet slik virksomhet. Reindriftutøvere driver sin
virksomhet på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. I tillegg er reindriften
arealkrevende. Dette skaper særskilte utfordringer med å sikre en helhetlig forvaltning av
reindriftsareal. I NOU 2007: 13 (Samerettsutvalget II) er det fremmet en rekke forslag når det
gjelder den samiske befolkningens rett til land og vann fra og med Troms fylke og sørover.
Det videre arbeidet med denne utredningen er uavklart.
Interesseorganisasjoner
Faggruppen ser på interesseorganisasjoner som representanter både for ulike brukerinteresser
og de mer allmenne interessene. Disse organisasjonene har forskjellig geografisk utbredelse,
og de er i ulik grad organisert på lokalt og regionalt nivå. Grunneier- og
landbruksorganisasjonene er vesentlig bedre organisert lokalt gjennom egne lag,
sammenlignet med miljø- og friluftsorganisasjonene. Ett unntak fra dette er jeger- og
fiskerforeningene, som har mange lokale lag. Velforeninger og idrettslag er også brukere av
utmarka, men de har i mindre grad deltatt i forvaltningen.
Næringsaktører
Med næringsaktører menes her virksomhet, selskaper eller foretak som driver aktiviteter eller
planlegger tiltak i utmarksområder, og som har økonomisk fortjeneste som primærformål.
Dette kan være alt fra en enkeltperson som driver landbruksvirksomhet eller guidet
turvirksomhet, til store næringsaktører som driver reiselivsanlegg, hyttefelt, vindkraftanlegg,
utvinne mineraler etc. Næringsaktører utgjør slik sett en heterogen gruppe av brukere med
ulik grad av lokal tilknytning.
Allmennheten
Allmennheten omfatter alle som ferdes i og bruker naturområdene, og de er derfor en
betydelig aktør i utmarka. Personer som ferdes i utmark, vil være interessert i å få enkel
tilgang til informasjon om pågående planprosesser og planlagte utbyggingstiltak. De ønsker
også å finne ut av hvilket forvaltningsorgan man kan ta kontakt med. Allemannsretten
reguleres av friluftsloven.
Offentlige organer og foretak
Offentlige organer og foretak er også brukere av utmarka. Eksempler på dette er statlige
foretak innen energisektoren som forvalter og har oppsyn med store vannkraftanlegg og
2
Gundersen, Geir Inge (2014): Landbruket eier tre fjerdedeler av Norge. PLAN 2014 (3/4).
For nærmere oversikt kan det vises det til; «Arealstatistikk: Eiendommer og utmark», Skog og landskap, SSB,
rapport 14/2012.
3
Side 10 av 38
kraftlinjer. Faggruppen definerer offentlig sektor som bruker når den er eier av eller
rettighetshaver i et område.
2.4
Hvem er myndighetene ?
Nasjonale myndigheter:
På nasjonalt nivå er det spesielt Landbruks- og matdepartementet (LMD), Klima- og
miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har
nasjonalt ansvar for viktige oppgaver i utmarka.
LMD forvalter landbrukslovgivningen, statsallmenningslovenog fjelloven, med unntak av den
sistnevnte lovens kapitler om jakt og fiske. Departementets myndighet som grunneier i utmark
er delegert til Statskog SF. Landbruksdirektoratetble opprettet 1. juli 2014 gjennom en
sammenslåing av Statens landbruksforvaltning(SLF) og Statens reindriftsforvaltning(SRF).
KLD forvalter mye av miljølovgivningen, blant annet områdevern, herunder barskogvern,
viltforvaltning, vannforvaltning, innlandsfiskeforvaltning, motorferdsel og naturoppsyn,
kulturminneområdet samt fjellovens kapitler om jakt og fiske. Miljødirektoratet hører under
KLD. Statens naturoppsyn (SNO) hører under direktoratet og har mer enn 60 lokalkontorer.
KMD er ansvarlig myndighet for kommunesektoren, planog bygningsloven som blant annet
hjemler arealplanlegging, samt regional- og distriktspolitikken.
Regionale myndigheter og organer:
På regionalt nivå er fylkeskommunen, fylkesmannen, villreinnemndene og
verneområdestyrene de mest sentrale offentlige organene innenfor utmarksforvaltningen.
Villreinnemndene og verneområdestyrene er omtalt i avsnitt 3.2 og 3.3.
Fylkeskommunen har ansvar for følgende utmarksrelaterte oppgaver som behandles i denne
rapporten:
•
•
•
•
Forvaltning av innlandsfisk, bortsett fra sårbare og truede arter og anadrome laksefisk
Viltforvaltning: Jaktbare arter, unntatt villrein
Regionale planer og handlingsprogram, herunder for villreinstammen
Friluftsliv
Ved forvaltningsreformen iverksatt fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen overført flere
utmarksoppgaver fra fylkesmannen. Dette var først og fremst vilt- og fiskeoppgaver som ble
sett i sammenheng med andre fylkeskommunale oppgaver som næringsutvikling,
kulturminneforvaltning og regional planlegging. 4
Fylkesmannen har ansvar for en rekke oppgaver innen landbruk og miljøvern som har
betydning i utmarka, herunder følgende oppgaver som behandles i denne rapporten:
•
•
•
•
4
Kontroll- og klageinstans for en rekke lover innen utmarksforvaltning.
Forvaltning av visse bestander av innlandsfisk.
Områdevern etter naturmangfoldloven.
Områdeforvaltning av villrein.
Ot.prp. nr. 10 (20082009)
Side 11 av 38
Kommunene:
Kommunen er viktigste lokalmyndighet og har ansvar for en rekke utmarksrelaterte oppgaver
innen miljø, landbruk og arealplanlegging. De viktigste oppgavene som behandles i denne
rapporten, er:
•
•
•
•
•
•
2.5
Planlegging og byggesak
Tilrettelegging for friluftsliv
Lokal næringsutvikling
Oppnevning av lokale fjellstyrer og forslag til representanter i regionale
villreinnemnder og verneområdestyrer
Deltakelse i utformingen av regionale planer, forvaltningsplaner og forskrifter
Forvaltning av anadrome laksefisk og innlandsfisk
Lovverk i utmarka
Utmarksforvaltningen er underlagt et komplekst reguleringsregime. 5 I takt med nye
miljøutfordringer og samfunnsoppgaver, flere internasjonale forpliktelser og politiske
satsningsområder er det blitt vedtatt nye lover og opprettet særskilte forvaltningsorganer. Etter
hvert har vi fått så mange lover og organer innenfor utmarksforvaltningen at systemet i seg
selv skaper unødvendig byråkrati og treghet i beslutningsprosessene. Dette ble første gang
påpekt av Ressursutvalget i NOU 1972: 1. I utredningen heter det blant annet at:
«En svakhet ved lovverket tør være at de forskjellige lover ikke er tilstrekkelig
koordinert og at de ikke alltid har hensiktsmessig sammenheng med det eksisterende
forvaltningsapparat. Med den stigende tendens til å vedta nye lover, uten samtidig å
vurdere de forvaltningsmessige konsekvenser, er lovverket etter hvert blitt så vidt
komplisert at det i seg selv er blitt en hindring for en rasjonell planlegging og
ressursutnytting.»
Siden den gang har kompleksiteten økt ytterligere, og spørsmålet om harmonisering av lover
og forvaltningsregimer har vært et stadig tilbakevendende tema. Det har imidlertid aldri vært
gjennomført en samlet gjennomgang av lover og forskrifter innenfor utmarksforvaltningen.
Den rettslige reguleringen av utmarka kan karakteriseres som fragmentert og sektorbasert,
med en kompleks myndighetsfordeling på tvers av sektorer og mellom beslutningsnivåer.
Sektorisering og ansvarsfordeling er i utgangspunktet ikke et problem så lenge myndighetene
kan ivareta sine forvaltningsinteresser side om side. I utmarksforvaltningen vil imidlertid
beslutninger truffet av ett organ, ofte berøre eller gripe inn i andre myndigheters
ansvarsområder.
Et eksempel er behandling av et utbyggingstiltak som dispensasjonssak etter planog
bygningsloven. Dersom tiltaket hører inn under sektorlovgivningen, vil det også være
nødvendig med særskilt konsesjonsbehandling av det ansvarlige sektororgan. Dette gjelder
blant annet energitiltak og mineralutvinningsanlegg. I tillegg kan tiltakets art og plassering
nødvendiggjøre tillatelse fra jordloven, kulturminneloven og forurensningsloven. Dersom
tiltaket lokaliseres innenfor et verneområde, vil dispensasjon etter naturmangfoldloven også
5
Winge, N (2013): Kampenom arealene:rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning.
Universitetsforlaget.
Side 12 av 38
være påkrevet. Flere av disse lovene håndheves av forskjellige organer på ulikt nivå. Lovene
er mer eller mindre avgrenset til bestemte forvaltningsoppgaver, og beslutningsorganene vil
derfor kunne ha ulikt syn på spørsmålet om, og eventuelt hvordan, tiltaket skal gjennomføres.
På denne måten kan det oppstå en rekke koordineringsproblemer og konflikter. Dette gjelder
både horisontalt på tvers av forvaltningssektorer og vertikalt mellom statlige, regionale og
lokale beslutningsnivåer.
Et annet særtrekk ved utmarksforvaltningen er at interesser og hensyn ikke alltid kan avveies
ut fra en felles målestokk. En konsekvens av dette er at lovgivningen åpner for brede,
skjønnsmessige vurderinger. Dette gir grunnlag for en bred avveining av kryssende interesser.
Faren er imidlertid at enkelte sektororganer kan legge så stor vekt på å fremme ”sine”
interesser at det skjer på bekostning av andre viktige hensyn som skal ivaretas etter annen
lovgivning.
Planlegging etter planog bygningsloven er ment som en felles arena for avveining av ulike
interesser knyttet til arealbruk. Det er flere forhold som begrenser planleggingens rolle som
styringsmiddel i utmarksforvaltningen. Mens enkelte sektorlover er fullt ut integrert i
plansystemet, slik som veiloven, gjelder andre forvaltningssystemer parallelt med, eller ved
siden av, plansystemet, f.eks. energisektoren. I tillegg vil forslag om nye tiltak kunne endre
forutsetningene i vedtatte planer. Gjennom dispensasjoner eller omregulering kan
kommunene godkjenne tiltak i strid med arealformålet i eksisterende planer. Planer kan
dermed bli oppfattet og praktisert som et utgangspunkt for, snarere enn et resultat av,
forhandlinger.
Figur 1: I tillegg til planog bygningsloven har en rekke lover betydning for
utmarksforvaltningen. Listen er ikke uttømmende.
Side 13 av 38
Kapittel 3 Forvaltning ssystemer i utmarka
3.1
Arealplanlegging
Plan- og bygningsloven er et viktig lovgrunnlag for kommunenes utmarksforvaltning. Loven
hører inn under KMD og håndheves i all hovedsak på regionalt og kommunalt nivå. Gjennom
arealplaner, enkeltsaksbehandling og dispensasjonssaker fatter kommunene vedtak som
berører utmarka. I den sammenheng skal en rekke hensyn vurderes og vektlegges. Ifølge planog bygningsloven § 3-1 skal planer blant annet
•
•
•
sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og
kulturmiljøer
sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
Plan- og bygningsloven er sektornøytral og sektorovergripende. Det er ingen særskilte hensyn
som skal prioriteres fremfor andre, men loven fastsetter bærekraftig utvikling som overordnet
målsetting.
Plan- og bygningsloven er en prosesslov som ikke fastsetter hva som skal være løsningen på
arealkonflikter. Gjennom regler om planprosessen, herunder regler om offentlighet, høringer
og vedtak, legges det til rette for samordnede og kunnskapsbaserte beslutninger. Det er klare
regler for åpenhet, innsyn og medvirkning i planprosessen. I tillegg gir loven grunnlag for
klager og innsigelser.
Utmarksområder er i hovedsak lagt ut til landbruks-, naturog friluftsformål samt reindrift i
kommuneplanens arealdel. I slike områder er det tillatt med landbruk og gårdstilknyttet
næringsvirksomhet. Det kan også avsettes areal til spredt bolig-, fritids- eller
næringsbebyggelse mv. Det kan i planen også avsettes hensynssoner med restriksjoner på
arealbruken.
Plandelen i planog bygningsloven er i dag under evaluering. 6 Hovedspørsmålet er om lovens
plandel fungerer etter intensjonene og hva som eventuelt er forbedringspunkter. Det siste året
er det foreslått og delvis gjennomført flere endringer i byggesaksdelen for å sikre forenkling
og mer effektiv byggesaksbehandling. Blant annet er det innført fritak fra søknadsplikt for
mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse
med plan og regelverk for øvrig. 7
Riksrevisjonen har undersøkt arealutvikling og arealplanlegging. 8 Riksrevisjonen konkluderer
blant annet med at arealutviklingen i Norge på flere områder er i strid med Stortingets mål om
en bærekraftig arealdisponering. Strandsonen, vassdragsbeltene, snaufjellet og store
sammenhengende naturområder bygges fortsatt ned. Byggingen av fritidshus er sterkt økende
i fjellområdene. Dagens nedbygging har konsekvenser for viktige verdier som friluftsliv,
kulturminner og kulturmiljøer, produktive jordressurser og det biologiske mangfoldet.
6
http://www.nibr.no/prosjekt/680
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/Horing-Forslag-til-forenklinger-ogendringer-i-forskrift-om-byggesak/Horingsbrev.html?id=764986
8
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/areal.aspx
7
Side 14 av 38
3.2
Forvaltning av store verneområder
Store verneområder forvaltes etter naturmangfoldloven og omfatter nasjonalparker og
landskapsvernområder. 9 Verneområder med verneforskrift opprettes ved kongelig resolusjon.
Nasjonalparkplanen fra 1993 har resultert i mange nye og store verneområder. 10 Dette har ført
til flere konflikter og diskusjoner om hvordan ansvars- og oppgavefordelingen i verneområder
bør være. 11 Det har i økende grad skjedd en overføring av forvaltningsmyndighet i
verneområder til kommunene. Fra 2010 ble det etablert verneområdestyrer for store
verneområder.
Forvaltningen av store verneområder skal oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser,
være kunnskapsbasert, lokalt forankret og så enhetlig som mulig. Forvaltningen er delegert til
nasjonalpark-/verneområdestyrer. Styrene er sammensatt av politiske representanter foreslått
av berørte kommuner, fylkeskommuner og Sametinget der dette er relevant. Styrene blir
oppnevnt av Miljødirektoratet. Styret kan nedsette et arbeidsutvalg.
Styret skal sørge for en helhetlig og samlet forvaltning av verneområdet på tvers av
administrative grenser. Dette skal skje på bakgrunn av bestemmelsene i naturmangfoldloven,
verneforskriftene og forvaltningsplanen. Forvaltningsplaner godkjennes av Miljødirektoratet.
Disse planene skal gi retningslinjer for utøving av skjønn i enkeltsaker og medvirke til at
forvaltningsmyndighetenes praksis blir mer konsekvent og forutsigbar. Styret skal oppnevne
faglig rådgivende utvalg for verneområdet med representanter for viktige brukerinteresser,
grunneiere, næringsliv, naturog miljøorganisasjoner osv.
Sekretariatet for styret består av en eller flere forvaltere. Forvalteren blir tilsatt av
fylkesmannen, men er underlagt styret i alle forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet.
For å sikre en kunnskapsbasert forvaltning er forvalteren en del av det samlede
kompetansemiljøet hos fylkesmannen.
Styret kan delegere myndighet for de spesifiserte unntaksbestemmelsene om ferdsel til
arbeidsutvalget eller forvalter. 12 KLD har i brev av 8. september 2014 gitt Miljødirektoratet
oppdrag om å revidere vedtektene for verneområdene innen utgangen av 2014. Målet er en
forenkling av forskriftene.
Fylkesmannen har klagerett på vedtak gjort av styret. Klagesaker er til nå blitt avgjort av KLD
etter forberedende behandling av Miljødirektoratet. KLD kan gripe inn gjennom instruksjon
eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene
ikke er i samsvar med naturmangfoldloven,verneforskriftene eller forvaltningsplanen.
Riksrevisjonen har undersøkt de nye områdestyrene. 13 Deres konklusjon er at områdestyrene
er opprettet i tråd med hensikten, men at det er for tidlig å evaluere områdestyrenes
forvaltning. Det er gjennomført en rekke evalueringer og undersøkelser av kommunal
9
Multiconsult har på oppdrag fra KLD evaluert praktiseringen av naturmangfoldloven, se rapport av 30.
september 2014.
10
St. meld. nr. 62 (19911992): Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge.
11
I Revidert nasjonalbudsjett for 2003 åpnet regjeringen Bondevik gjennom den såkalte Fjellteksten for større
grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene.
12
Brev fra Miljøverndepartementet 17.12.12. Ref. 12/3205. Det er ikke anledning til å delegere myndighet etter
naturmangfoldlovens § 48.
13
Nasjonalparkforvaltningen ble evaluert av Riksrevisjonen i 2014, jf. Administrativ rapport 1 2014 (20132014).
Side 15 av 38
forvaltning og ulike lokale og regionale forvaltningsmodeller i store verneområder. I en
oppsummering av forsøket med fire ulike modeller, er konklusjonen at de fleste lokale
forvaltningsmyndigheter ivaretar de formelle krav og oppgaver som ligger til en
forvaltningsmyndighet. Forvaltning vektlegger brukerinteresser, og dette skaper i enkelte
områder problemer i forhold til verneformål og internasjonale avtaler om villrein og samisk
reindrift. 14
3.3
Villreinforvaltning
Norge er underlagt en internasjonal forpliktelse etter Bern-konvensjonen om å verne
villreinstammene og deres leveområder. Villreinen er som følge av dette en nasjonal
ansvarsart. Villreinens arealbruk er arealkrevende og strekker seg på tvers av kommune- og
fylkesgrenser. Som vilt er villrein ikke underlagt noens eiendomsrett, men jaktretten tilligger
grunneier.
Villreinnemndas medlemmer oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommuner som
har villreinareal. Nemndene skal blant annet godkjenne bestandsplaner og fastsette årlige
fellingskvoter for villrein. Nemndene skal også delta i arealplanleggingen i fylker og
kommuner (etter planog bygningsloven), med sikte på bærekraftig forvaltning av villreinens
leveområder. Det er i dag ni villreinnemnder. En evaluering av villreinnemndene viser at
nemndene fungerer godt. 15
Fylkeskommunene har etter planog bygningsloven utarbeidet syv regionale planer for
fjellområder som er viktige for villrein. Arbeidet ble sluttført i 2014. Planarbeidet har skjedd i
tett dialog med berørte kommuner og andre interessenter. Planene har som formål å ivareta
både villreinens levevilkår og lokal næringsutvikling. Erfaringer fra denne planleggingen har
vist at det knytter seg til dels store konflikter til avveiningen mellom bruk og vern i villreinens
leveområder og fastsetting av planenes geografiske grenser. Det er imidlertid store regionale
forskjeller og ulike konfliktgrader. Regionale villreinplaner har i ulik grad har bidratt til
omforente regionale løsninger. 16
Rettighetsinteressene til villrein forvaltes av et villreinutvalg. Utvalget utarbeider
bestandsplaner og årlige avskytingsplaner som vedtas av nemnda.
3.4
Reindrift sforvaltning
Reindriften hører under LMD og er organisert etter reindriftsloven av 2007. Loven regulerer
både privatrettslige forhold og den offentlige forvaltningen av næringen og dens rettigheter.
Reindriftsamenes bruksrett til land og vann er en kollektiv rett, mens eiendomsretten til reinen
er individuell. Reindriften forestås av siidaer, som inngår i et reinbeitedistrikt. Disse følger
tradisjonelle bruksgrenser som ikke faller sammen med kommunegrenser eller fylkesgrenser.
Mange reinbeitedistrikter favner over flere kommuner, mens reindriftsutøverne selv bor i bare
en av kommunene.
14
Falleth, E.I og S. Hovik (2008): Lokal forvaltning av store verneområder. Erfaringer fra fire
forsøk.www.utmark.no. 2008 (1).
15
Bråtå, H.O. mfl. (2011): Villreinnemndene – en evaluering av deres struktur og funksjon, Østlandsforskning
rapport nr. 2011/11.
16
Hongslo, E. og Lundberg, A.K. (2012): Regional planlegging i villreinområder – arealplanlegging som nytt
virkemiddel. Vil 74, pp 255-265. Singsaas, M (2014): Villrein i politisk landskap. Regional planlegging i
Rondane. Vol. 74, pp 246-265. Falleth, E.I og Hovik, S (2013): Regional planlegging i villreinens rike i
Setesdalsheiene. Utmark.org 2013/2.
Side 16 av 38
Den offentlige reindriftsforvaltning utgjøres av Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift (i
Alta), og seks reindriftsavdelinger under fylkesmannen i Finnmark (øst og vest), Troms,
Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og Hedmark. I tillegg oppnevner departementet
et sentralt reindriftstyre. Plan- og bygningsloven har flere verktøy som gir kommunene og
fylkeskommunene mulighet til å ivareta reindriftens arealbehov, det er bl.a. laget en egen
veileder om reindrift og planlegging. 17
3.5
Forv altning av statsallmenninger
Statskog SF er grunneier og hjemmelshaver til statsallmenningene. I tillegg har Statskog
gjennom delegasjon fra LMD oppgaver som offentlig myndighet i statsallmenningene.
Statskogs oppgaver har sitt grunnlag i lov eller forskrift som gjelder eiendommer som
Statskog har grunnbokshjemmel til. Disse lovene er fjelloven og statsallmenningsloven.
Fjellovens § 3 sier at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning.
Samme paragraf sier at
«Fjellstyret skal administrere bruken og rettigheter og lunnende (herligheter) i
statsallmenningene så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal
arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i
bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene.»
Fjellstyrene forvalter bruksrettighetene og har ansvaret for administrasjon av all jakt og fiske i
statsallmenningene. Administrasjon av jakt og fiske skiller mellom tildeling av rettigheter til
innenbygds- og utenbysboende. Fjellstyrene er juridisk selvstendige forvaltningsorganer og
har normalt fem medlemmer som blir valgt av kommunestyret. Minst to medlemmer skal ha
allmenningsrett som jordbrukere, alternativt representere reindriftsnæringen. Fjellstyrene
forvalter bruksretter og herligheter som ikke er lagt til andre. De viktigste av disse
bruksrettene knytter seg til seterdrift, beite og utvisning av dyrkingsjord. Fjellstyrene
gjennomfører også offentlig oppsyn på oppdrag av Statens naturoppsyn gjennom sitt eget
Fjelloppsyn.
Det er til sammen 94 fjellstyrer med ulik størrelse. Fjellstyrenes ansvarsområder følger i stor
grad kommunestrukturen fra 1956. Det kan derfor være flere fjellstyrer i en kommune, men et
fjellstyre kan også dekke statsallmenning i flere kommuner. Det kan være flere fjellstyrer i et
verneområde. I noen kommuner utgjør statsallmenning over 50 % av arealet.
Statsallmenningene ligger i Sør- og Midt-Norge og omfatter mange store fjellområder. Alle
nasjonalparker i Sør-Norge ligger helt eller delvis i statsallmenning.
Som viktige aktører i forvaltningen av statsallmenningene må fjellstyrene og Statskog ha et
godt fungerende samarbeid. Samarbeid er også nødvendig for å ivareta naturog miljøverdier
og for å utnytte det økonomiske potensialet i statsallmenningene. Partene har inngått en
samarbeidsavtale med dette formål.
Norges fjellstyresamband er en fellesorganisasjon for fjellstyrene som arbeider for å samordne
og ivareta fjellstyrenes interesser. Alle fjellstyrene er tilsluttet denne organisasjonen.
17
Se ”Temaveileder: Reindrift og planlegging etter planog bygningsloven” 1. september 2009.
Side 17 av 38
Det har vært uenighet mellom Norges Fjellstyresamband og Statskog om fordelingen av
grunneierinntektene i statsallmenning. Fjellstyrene har ønsket en ny fordelingsnøkkel der
grunnlaget for fordelingen skal være alle grunneierinntektene, ikke bare festeinntektene som i
dag. Av de inntekter som staten har fra tomtefeste for hytter og hotell, skal vedkommende
fjellkasse ha halvparten, mens den andre halvparten går inn i Grunneierfondet som forvaltes
av Statskog. Fjellstyrene har ønsket en annen fordelingsnøkkel som gir dem andel av alle
grunneierinntekter, ikke bare festeinntekter. Det har også vært uenighet om hva som skal
regnes som grunneierrettigheter og bruksrettigheter.
3.6
Landbruk sforvaltning
LMD har det overordnede ansvaret for en rekke lover innen utmarksforvaltningen: Fjelloven,
jordloven, konsesjonsloven, lov om bygdeallmenninger, skogbruksloven, granngjerdeloven og
beiteloven. Landbruksdirektoratet har ansvaret for forvaltning av en rekke tilskuddsordninger
i landbruket. I regionalt miljøprogram (RMP) som forvaltes av fylkesmannen, kan fylkene
gjøre egne vurderinger av hva de ønsker å prioritere i sitt fylke. Satsingene klassifiseres under
tre hovedtemaer: kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner (seterdrift).
Utvalgte kulturlandskap er en felles satsing for LMD og KLD. Det er valgt ut 22
kulturlandskaper, og landbruksutøvere i disse områdene mottar støtte for å sikre langsiktig
skjøtsel og kulturmiljø i de respektive områdene. Tilskuddene forvaltes gjennom
fylkesmannen.
3.7
Utvikling av naturbasert næringsliv
Det er fastsatt regelverk og opprettet en rekke tilskuddsordninger fra landbrukssektoren og
miljøsektoren med sikte på å tilrettelegge og utvikle naturbasert næringsliv. Disse ordningene
kommer i tillegg til de generelle regionale utviklingstiltakene. En del av ordningene er
landsdekkende. Andre gjelder i det distriktspolitiske virkeområdet som omfatter mange
kommuner med store utmarksområder. I tillegg finnes en rekke programsatsinger med mer
avgrensede formål, målgrupper, tema og geografiske nedslagsfelt.
Det offentlige virkemiddelapparatet for næringsutvikling omfatter en rekke aktører på ulike
forvaltningsnivåer. Virkemidler hører under flere departementer og Innovasjon Norge. Blant
annet overfører KMD midler til fylkeskommunene for næringsutvikling regionalt.
Fylkeskommunene overfører en del av midlene videre til Innovasjon Norges distriktskontor i
fylket. En mindre del midlene går til regionale samarbeidsorganer og distriktskommuner i
form av kommunale næringsfond.
3.8
Fiske
Forvaltningssystemet for innlandsfisk er nedfelt i lakse- og innlandsfiskeloven. Lovens formål
er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder
samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven. Innenfor disse
rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning til
beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.
Miljødirektoratet har, sammen med KLD, det overordnede ansvaret for utformingen av
regelverk innen forvaltningen av fisk og utøvelsen av fiske og fangst. Fylkesmannen og
Side 18 av 38
fylkeskommunen har det regionale ansvaret, mens kommunene har fått delegert ansvar for
enkelte områder. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble ansvaret for forvaltningen
av de fleste arter innlandsfisk overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen.
Fylkesmannen har det regionale ansvaret for anadrome laksefisk og truede og sårbare arter av
innlandsfisk. Fylkesmannen skal bistå i arbeidet med å ivareta et godt kunnskapsgrunnlag og
bistå i arbeidet med oppfølging av handlingsplan for bekjempelse av gyrodactulus salaris.
Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunens vedtak etter lakse- og innlandsfiskeloven.
3.9
Viltforvaltning
Forvaltningssystemet for vilt er fastsatt i lov om jakt og fangst av vilt (viltloven).
Miljødirektoratet har, sammen med KLD, det overordnede ansvaret etter loven.
Fylkesmannens oppgaver er blant annet knyttet til forvaltningen av truede arter, herunder
rovviltforvaltning. I tillegg er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak som omfatter
høstbare arter. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble ansvaret for mye av
viltforvaltningen lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunens ansvar er knyttet til oppgaver
som går på tvers av kommunegrenser, herunder forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter.
Hovedansvaret for forvaltningen av arter det er lov å jakte på, ligger hos rettighetshaver og
kommunen.
3.10 Forv altning av friluftsliv
Forvaltningssystemet for friluftslivet er fastsatt i lov om friluftslivet (friluftsloven). KLD har,
sammen med Miljødirektoratet, det overordnede ansvaret for å sikre naturgrunnlag og for å
fremme friluftsliv. Den utøvende forvaltningen er delt mellom fylkesmann, fylkeskommune
og kommune. Fylkeskommunen skal blant annet medvirke i behandlingen av saker som
gjelder sikring av friluftsområder, ivareta friluftsliv i plansaker og samarbeide med frivillige
organisasjoner og kommuner om stimulering til friluftsliv.
Kommunene skal legge til rette for ferdsel i utmarka.
Innen friluftsliv er det en rekke organisasjoner og idrettslag som bidrar aktivt i tilrettelegging
og forvaltning av friluftsområder, som Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og
Fiskerforbund og Skiforeningen.
3.11 Naturo ppsyn
Statens naturoppsyn (SNO) ble opprettet i 1996 gjennom lov om statlig naturoppsyn. SNO er
organisert som egen enhet i Miljødirektoratet. Formålet med oppsynet er å ivareta nasjonale
miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. SNO er et operativt feltorgan med 60 regionale
kontorer. Etter naturoppsynsloven
-
skal SNO føre kontroll med overholdelsen av flere lover i utmarka (§ 2 første ledd). I
dette ligger også et ansvar for å forebygge miljøkriminalitet.
kan SNO drive veiledning og informasjon i tillegg til skjøtsel, registrering og
dokumentasjon (§ 2 tredje ledd).
SNO har oppsyn med gjennomføring av friluftsloven, motorferdselloven, kulturminneloven,
viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldloven, markaloven, deler av
Side 19 av 38
forurensingsloven og småbåtloven. I dette inngår oppsyn med de over 2700 verneområdene i
Norge og oppsyn av arter (rovdyr, laks og villrein). Veiledning og informasjon om
vernebestemmelser er en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering,
overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndighetene. I praksis utføres flere
av disse oppgavene som ledd i et helhetlig oppsyn.
SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten i Troms og Nordland og med
Fjellstyresambandet på vegne av fjellstyrenes Fjelloppsyn. SNO kjøper oppsynstjenester av
Fjelltjenesten i Troms og Nordland. I statsallmenningene i Midt- og Sør-Norge kjøper SNO
tjenester av fjellstyrene. Det har vært uenighet om roller og omfang av tjenestekjøpet i
statsallmenningene. Rollene ble regulert gjennom felles brev av 25. november 2010 fra
Miljøverndepartementet og LMD til Norges Fjellstyresamband, SNO og Statskog SF. Også
andre bidrar med salg av tjenester til SNO. Dette tjenestekjøpet kommer i tillegg til den
oppsynsvirksomheten som SNOs regionale personale utfører.
SNO ble evaluert i 2005. 18 Konklusjonen var at SNO har gitt økt fokus på nasjonale naturog
miljøverdier, bidratt til et profesjonalisert oppsyn og i hovedsak utviklet gode
samarbeidsforhold med forvaltningsmyndigheter, politi og lokale oppsyn.
3.12 Finnmarkseiendom men
Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) er grunneier i Finnmark fylke og har
etter Finnmarksloven av 17. juni 2005 grunnbokhjemmel til 95 % av arealet i Finnmark fylke.
Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark
fylke. Innbyggerne har fått den eiendomsretten til grunn som Statskog forvaltet tidligere.
FeFo er et eget rettssubjekt i Finnmark som forvalter grunn og naturressurser det eier i
samsvar med Finnmarkslovens bestemmelser. Finnmarkseiendommen ledes av et styre på
seks personer, hvor tre styremedlemmer oppnevnes av Sametinget og tre velges av Finnmark
fylkesting. FeFo står i samme forhold til offentlige myndigheter som andre grunneiere.
Finnmarksloven er blitt til i samarbeid mellom Sametinget og Finnmark fylkesting. Formålet
med loven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en
balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for innbyggerne i fylket og særlig som
grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv.
Gjennomføringen av Finnmarksloven har hittil ikke vært evaluert. Faggruppen har fått
tilbakemelding om at FeFo har bidratt til en mer helhetlig forvaltning av grunn og ressurser i
Finnmark. I tillegg har SNOs eneansvar for å gjennomføre naturoppsyn i fylket ført til en mer
effektiv ressursbruk.
18
Falleth, E. og Saglie, I-L. (2005) Evaluering av Statens naturoppsyn. NIBR rapport 2005:5. Oslo; Norsk
Institutt for by- og regionforskning.
Side 20 av 38
Kap ittel 4 Innspill fra aktørene: Hva er utfordringene?
Faggruppen har lagt stor vekt på trekke brukere, interesseorganisasjoner, rettighetshavere og
myndigheter på ulike nivåer inn i arbeidet med rapporten. Faggruppen har fått skriftlige og
muntlige innspill om deres erfaringer og meninger om utmarksforvaltningen. I dette kapitlet
oppsummeres og systematiseres disse. Innspillene er kategorisert etter aktører og deres rolle i
utmarksforvaltningen.
4.1
Innspill fra kommuner
Kommunene er opptatt av at forvaltningen i realiteten skal være lokal. De ønsker flere
oppgaver dersom handlingsrommet blir større. Større ansvar og myndighet til kommunene vil
sikre at beslutningene blir forankret i lokal kunnskap om lokale forhold. Kommunene er den
eneste arenaen som kan lytte til og samordne de ulike interessene i utmarka. En vellykket
kommunal forvaltning forutsetter at statlige og fylkeskommunale organer har større tillit til
kommunale avgjørelser. I dag overprøves for mange kommunale beslutninger og planer
gjennom klager og innsigelser. Det er også et problem at klagesaksbehandlingen tar for lang
tid.
Kommunene har nær kontakt med brukere som søker om ulike tillatelser og dispensasjoner.
Kommunene erfarer ofte at brukerne ikke vet hvor de skal henvende seg i
forvaltningssystemet, hvem de skal kontakte og i hvilken rekkefølge. Brukere får forskjellige
svar fra kommunen og andre instanser som Statskog eller fjellstyret. Dette gir stopp i
prosessen og forvirrer brukeren. Kommunene mener at de bør være den eneste døren for
brukeren inn i utmarksforvaltningen, og det er kommunen - og ikke brukeren - som må
samordne de ulike organenes kommentarer og konklusjoner.
Kommunene opplever at randsoner har en uavklart status. Det oppleves som om vernet
utvides geografisk, og at det blir ”vern på vern”. Flere kommuner med geografisk store
verneområder mener at de har for lite areal igjen til utvikling av kommunen.
Forvaltningsoppgavene må gjennomgås med sikte på en tydeligere arbeids- og rollefordeling.
Eksempelvis bør verneområdestyrene overta ansvaret for skjøtsels-, informasjons- og
tilretteleggingstiltak, mens naturoppsynet bør få en mer rendyrket tilsynsfunksjon.
Med vekt på samarbeid
Saltdal kommune og Fylkesmannen i Nordland samarbeidet om en koordinert
kommunalplan- og verneplanprosess. Det ble lagt stor vekt på samarbeid og
medvirkning. Kommunen klarte å utnytte samarbeidet til å videreutvikle
plankompetansen. Det pekes også på at i vernesaker er personlige egenskaper og
ferdigheter innen kommunikasjon og tillitsbygging avgjørende. Hovedpersonene i
denne prosessen hadde slike egenskaper.
Bay – Larsen og Sandersen (2005): Medvirkningsorientert partnerskap i verneplanprosesser Eksempelet Junkerdal Nasjonalpark. www.utmark.no
Side 21 av 38
4.2
Innspill fra fylkeskommunene
Fylkeskommunene påpeker at det er for mange organer med til dels overlappende oppgaver i
utmarksforvaltningen, noe oversikten over alle organene i Dovrefjellområdet illustrerer. Det
bør bli færre organer med bredere representasjon. I forsøket med lokal forvaltning i store
verneområder var Dovrefjellrådet et godt eksempel på et slikt organ. Det hadde tilstrekkelig
bred representasjon i et stort geografisk område som gjorde samordning lettere. Det
poengteres at modellen bør hentes fram igjen.
Figur 2: Organisering i Dovrefjellområdet.
Det er til dels overlappende ansvar mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Diskusjonen
om ansvarsfordelingen innenfor eksempel fisk og vilt (jf. forvaltningsreformen i 2010) er
blant annet en diskusjon om bruk og vern. Fylkesmannen vil ta mer vernehensyn enn
fylkeskommunen. Det handler også om en klar ansvarsfordeling og å se et forvaltningsområde
i sammenheng.
Fylkeskommunene peker på at de har planfaglig kompetanse og at denne kompetansen har vært
viktig for utarbeidelsen av de regionale planene for villreinområder. Planprosessene har samlet
ulike interesser om felles kunnskapsutvikling og har bidratt til å avveie bruk kontra vern.
4.3
Innspill fra fylkesmennene
Fylkesmennene mener at det er for mange organer i utmarksforvaltningen. Situasjonen
medfører unødvendig ressursbruk og skaper konflikter. Det brukes mye tid på å veilede
brukerne og gi informasjon om fortolkning av lover.
Side 22 av 38
En hovedutfordring er uklar nasjonal politikk. Mange ulike sektormål som ikke blir samordnet
på nasjonalt nivå, presses nedover i forvaltningssystemet og gir betydelige konflikter på
regionalt og lokalt nivå.
Fylkesmennene oppgir at kommunene av og til prøver å ta politiske omkamper. Relativt små
saker blir gjort til forsøk på å endre overordnet politikk.
Verneområdestyrene har gått seg til, men de må få en mer strategisk rolle. Gjengse
dispensasjonssaker bør avgjøres administrativt. Det er svært tidkrevende bestillingsdialoger
mellom forvaltningsmyndigheter og oppsyn. For mange forvaltningsmyndigheter med mange
og ulike ønsker om oppsyn medfører at oppsynet i stor grad selv kan prioritere hvilke
oppgaver de gjennomfører.
Byråkratisk…?
Ved Spranget, den mest brukte innfallsporten til Rondane, skulle det
anlegges en informasjonstavle og kultursti. Det ble etablert en
arbeidsgruppe som besto av grunneierne v/Statskog og fjellstyret,
fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet,
Statens naturoppsyn (SNO) som finansiør og ansvarlig for
gjennomføring, fylkeskonservatoren som kulturminnemyndighet,
kommunen som planlovmyndighet, et privat veiselskap som drivere av
vegen og DNT som representant for friluftsinteressene og samtidig eier
av parkeringsplassen. Prosessen med å få utført tilsynelatende enkle
oppgaver med å etablere skilting og tilrettelegge parkeringsplassen tok
flere år.
(Notat fra Fylkesmannen i Oppland, 2014)
Kommunene har allerede mye makt, særlig gjennom planog bygningsloven. Det kan virke
som kommunens handlingsrom er større enn det kommunene selv opplever. Mellom en tredel
og halvparten av innsigelsene skyldes formelle feil, ikke overprøving av skjønnsutøvelse.
I distriktsområder med stor fraflytting er fragmenterte eiendomsforhold og uoppgjorte dødsbo
en stadig større utfordring for mange myndigheter. Dette skaper problemer med å definere og
finne eiere, eventuelt å finne hvem som representerer eier, noe som igjen forsinker
utbyggingstiltak og verneprosesser. Samtidig sliter jordskifteretten med for lav kapasitet.
4.4
Innspill fra aktører innen landbruket
Utmarka har ressurser som gjør det lønnsomt å drive landbruk. Landbrukets organisasjoner er
generelt bekymret for nye begrensninger på bruk av ressursene gjennom vern. De mener at det
må bli enklere å utnytte mulighetene for vekst i naturbasert reiseliv. Det er behov for endret
regelverk og praksis som gir større muligheter for å bygge ut seterområder. Man savner en
raskere og mer fleksibel forvaltning. For å følge opp beitedyr er det eksempelvis av og til
nødvendig å få rask tillatelse til motorferdsel.
Man ønsker også en utvidet fortolkning av bruksrettigheter i statsallmenninger slik at
fjellstyrene kan drive med kraftproduksjon og mineralutvinning. Det pekes på at det er uklare
roller og oppgaver mellom fjellstyrer og Statskog. Det er også understreket at fortolkningen
Side 23 av 38
av ”innenbygdsboende” må forholde seg til gamle kommunegrenser ved eventuelle større
kommuner.
Generelt oppleves lover og forskrifter som detaljerte og praksis som restriktiv. Flere av
landbrukets organisasjoner oppgir at det finnes medlemmer som blir anmeldt på grunn av små
lovbrudd. En bør ha tillit til at grunneiere er lojale innenfor nasjonale rammer. Ambisjonen
bør være mer mål- og rammestyring i stedet for detaljert forskriftsutforming. Eksempelvis er
seterforskriftene i statsallmenninger altfor detaljert. 19 Det reises spørsmål om begrunnelser for
å redusere antallet kjøreturer med snøskuter i verneområder, når rammen for å hente fisk skal
begrenses av antall vann det er fisket i.
Organisasjonene har også uttalt at det er forvirring om oppgavefordelingen mellom
fylkesmannen og fylkeskommunen når det gjelder vilt, fiske og friluftsliv. De anbefaler at det
bør ses nærmere på hvordan oppgaver kan samles. For organisasjonene er samling av
oppgavene viktigere enn hvem som skal ha ansvaret.
Fikst fiske…?
Miljødirektoratet fastsetter fisketider for anadrome laksefisk i vassdrag,
fylkesmannen fastsetter bestemmelser for fiske etter innlandsfisk i
vassdrag som har oppgang av anadrome laksefisk og fylkeskommunen
kan regulere fiske etter innlandsfisk ovenfor anadrom strekning.
Kommunen bestemmer grensen mellom vassdrag og sjø, mens
fylkesmannen fastsetter munningssoner med egne fiskebestemmelser
utenfor disse grensene.
(Innspill fra Nordland,2014)
4.5
Innspill fra næringslivsaktører
Reiselivet er avhengig av turister som ønsker å oppleve vakker, uberørt natur, men også av
organiserte grupper som vil ta seg inn i og bruke vernede områder. Ulike deler av reiselivet
kan ha ulike interesser. Generelt er reiselivet opptatt av utvikling av reiselivsanlegg i
randsoner til vernede områder. Man er dessuten bekymret for at særlig mindre kommuner har
for liten kapasitet og kompetanse på byggesaksbehandling. I tillegg opplever bedriftene at
kommunene har for liten kunnskap til å veilede dem gjennom forvaltningssystemet.
Reiselivsbedriftene er ofte små bedrifter med begrenset kapasitet og kunnskap om planog
forvaltningssystemer. Det blir derfor vanskeligere for dem å delta i planog
beslutningsprosesser. De som ønsker å involvere reiselivsaktørene, snakker i for liten
utstrekning ”brukernes språk”.
Aktører som gir tilbud om organiserte aktiviteter i utmarka, opplever at forvaltningssystemet
er lite forutsigbart og lite fleksibelt. Lang saksbehandlingstid skaper problemer i
planleggingen av utbyggingsprosjekter og virker fordyrende. Når turistgrupper kommer på
relativt kort varsel, er det behov for rask avklaring av for eksempel motorisert ferdsel eller
19
Det er gjennomført et utredningsarbeid om denne forskriften.
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/lmd/rapporter-og-planer/rapporter/2006/revisjonav-seterforskriften.html?id=450745
Side 24 av 38
organisert ferdsel i verneområder. Det er vanskelig å få raske svar i dagens
utmarksforvaltning.
Filmindustrien etterlyser raskere og mer fleksibel saksbehandling. De ønsker seg
rammetillatelse og mer forutsigbar forvaltningspraksis. Befaring for internasjonale
filmprosjekter kan ofte komme på kort varsel. Filmindustrien etterlyser også
spesialkompetanse om bruk av utmark.
4.6
Innspill fra miljø - og friluftsorganisasjoner
Disse organisasjonene mener at kunnskapen om naturverdier og naturgrunnlaget er for svakt
og spredt på ulike databaser. Disse databasene er heller ikke oppdatert. For mange avgjørelser
blir dermed basert på manglende og delvis irrelevant kunnskap. Dette gjelder særlig
kommunene. Kunnskapsmangel forsinker av og til planog beslutningsprosesser.
Kunnskapsutvikling om naturen kan bidra til felles virkelighetsoppfatning og dermed redusert
konfliktpotensial. Det er behov for forsterket innsats for innsamling av data og samordning av
eksisterende databaser.
Det savnes klarere retningslinjer fra sentralt nivå for planlegging og forvaltning. I dag skaper
sentral uklarhet konflikter, og uklare kompromisser på regionalt og lokalt nivå gir grunnlag
for stadige omkamper.
Enklere utmarksforvaltning må ikke innebære kvalitativt sett dårligere forvaltning.
Organisasjonene er opptatt at kommunene må ha tilstrekkelig kompetanse, og at man
systematisk søker å ivareta allemannsretten. En ide er å etablere et miljø- og friluftsråd i
kommunene.
Organisasjonene oppgir at de har en svak lokal organisering, og arbeidet gjennomføres på
fritiden. Det medfører at de ikke kan være til stede alle steder, de får ofte ikke informasjon om
prosesser og tiltak og taper dermed en del kamper. Kommunene må bli flinkere til å involvere
slike svakt organiserte interesser.
Utbyggingstiltak i utmarka behandles ofte uavhengig av hverandre uten at samlede og
samvirkende miljøeffekter vurderes. Ofte reduserer slike tiltak opplevelsene og
landskapskvalitetene. Befolkningens kunnskap om bruken av landskapet og syn på utvikling
når sjelden opp mot utbyggerinteressene.
Allemannsretten er en unik bærebjelke for friluftslivet i Norge. Det er viktig at ikke
utmarksbegrepet blir endret slik at allemannsretten kan bli innskrenket.
Pragmatisk…!
Faggruppen har i sine møter hørt flere eksempler på at forvaltningsorganer som
skaper omforente løsninger gjennom dialoger. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
og Fylkesmannen i Hedmark brukte dialogbaserte befaringer systematisk i
vanskelige saker. Slike befaringer bidro til bredt aksepterte løsninger.
Falleth, E. og S. Hovik (2008): Lokal forvaltning av store verneområder. Erfaringer fra fire
forsøk . NIBR-rapport 2008: 11. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning
Side 25 av 38
4.7
Innspill fra samiske interesser
Sametingets administrasjon og Norske reindriftsamers landsforbund er særlig opptatt av
reindriftens situasjon. Store verneområder innenfor reindriftsarealene byr på utfordringer, men
har i sum vært til fordel for reindriften fordi vernestatus gir det mest effektive vern mot
inngrep. Dette vernet er det viktig å beholde så lenge det ikke erstattes av noe bedre.
Beskyttelse av reindriftens arealer mot inngrep ellers er for dårlig. Dagens situasjon med
sektorvis forvaltning og bit-for-bit inngrep er et stort problem, og en mer helhetlig
utmarksforvaltning vil trolig hjelpe.
Økt myndighet til kommunene møtes med skepsis fordi det store flertallet av kommuner med
reindrift i utmarka helt mangler kompetanse på reindrift. De fleste av disse kommunene har
heller ikke reindriftsutøvere boende i kommunen. Noen form for kommunal
reindriftsforvaltning finnes ikke i dag og er heller ikke realistisk.
Kapittel 5 Prinsipper
og forutsetninger
for forenklingstiltak
Endringer i utmarksforvaltningen må bygge på de samme prinsipper og kriterier som gjelder
for utvikling av offentlig sektor for øvrig. Faggruppens anbefalinger bygger på utredningen
fra Oppgavefordelingsutvalget (NOU 2000: 22) og rapport av mars 2014 fra Ekspertutvalget
for kriterier for god kommunestruktur. 20
Oppgavefordelingsutvalget behandler fordeling av oppgaver mellom stat, region og
kommune. I utredningen pekes det blant annet på at statlig detaljstyring svekker kommunenes
handlingsrom. Det må være klare prinsipper for oppgavefordelingen mellom
forvaltningsnivåer og mellom folkevalgte organer og statlige organer.
Ekspertutvalget definerer kriterier basert på kommunenes oppgaver som tjenesteyter,
myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Ekspertutvalget legger stor vekt på kriterier som
kompetanse og distanse i forvaltningen, funksjonelle samfunnsområder, effektivitet, levende
lokaldemokrati og politisk og økonomisk handlingsrom.
Faggruppen legger følgende prinsipper til grunn for sine forslag til forenkling av
utmarksforvaltningen:
1. Saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk
og effektivt for brukerne.
2. Relaterte utmarksoppgaver bør i størst mulig grad samles i samme forvaltningsorgan.
3. Kommunene bør tillegges flest mulig oppgaver under forutsetning av tilstrekkelig
kapasitet og relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Roller og oppgaver må
være avklart.
4. Viktige ressurser som dekker flere kommuner, bør forvaltes helhetlig på regionalt
nivå, i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser.
5. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. Sentrale statlige
myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne
sektorpolitikken.
6. Samiske interesser, samt miljø- og friluftsinteresser med svak lokal organisering, må
inkluderes i beslutningsprosessene.
20
Delrapport fra ekspertutvalg: «Kriterier for god kommunestruktur», mars 2014.
Side 26 av 38
7. Fylkesmannen skal ha ansvaret for samordning av statlige sektorers virksomhet
overfor kommunene, inneha nødvendig spisskompetanse i utmarkssaker og utføre
legalitetskontroll.
Faggruppen anbefaler at flest mulig utmarksoppgaver overføres til kommunene. Gruppen
mener at dette kan bidra til en mer helhetlig, demokratisk og effektiv utmarksforvaltning. Å
legge flere oppgaver til kommunene, vil samtidig innebære en forenkling ved at kommunene i
større utstrekning kan bli døren inn til andre deler av utmarksforvaltningen.
Faggruppen anbefaler at fylkesmannen ivaretar kontrollfunksjonene og har ansvaret for
spisskompetanse som kommunene har bruk for. I tillegg mener faggruppen at fylkesmannens
overprøving ved innsigelser bør begrenses til legalitetskontroll.
Faggruppen konstaterer at det i hovedsak synes å være enighet om dagens forvaltningsmodell
for reindriften. Gjennom gruppens arbeid har det ikke fremkommet oppfatninger om at denne
forvaltningen bør endres. Gruppen foreslår derfor at organiseringen av reindriften forblir som
i dag.
Faggruppen legger følgende forutsetninger til grunn for overføring av oppgaver til
kommunene:
•
Kommunenes kompetanse og kapasitet må være tilfredsstillende. Ekspertutvalget for
god kommunestruktur og Riksrevisjonen påpeker at svært mange kommuner har små
fagmiljøer og mangler kapasitet og relevant kompetanse. 21 Andre undersøkelser om
plankompetanse peker i samme retning. 22
•
Kommunene må sørge for at det er tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans
og brukerne. Ekspertutvalget trekker frem at inhabilitet kan være et problem, spesielt i
små kommuner, og at dette kan bidra til å svekke rettssikkerheten.
•
Viktige og sårbare ressurser av nasjonal betydning må forvaltes på en tilfredsstillende
måte. Det må være best mulig samsvar mellom naturressursen og administrasjonens
geografiske område.
•
Minoritetshensyn og svakt organiserte interesser må ivaretas på en god måte.
•
Kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom til å utføre oppgavene med avklarte
roller og oppgaver.
Faggruppen mener at en overføring av flest mulig oppgaver til kommunene bidrar til at
kommunene kan ta en mer aktiv rolle i utmarka. Kommuner med betydelige utmarksressurser
får flere oppgaver og virkemidler til å utvikle utmarka, slik at de kan legge til rette for vekst i
næringslivet, styrke friluftslivet og bevare naturverdiene.
21
Delrapport fra ekspertutvalg: ”Kriterier for god kommunestruktur”, mars 2014 og Riksrevisjonen Dok. nr 3:11
(2006-2007).
22
NIVI Rapport 2014:1, ”Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene” og NIBR-notat
2008:121, ”Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker”.
Side 27 av 38
Kapittel 6 Forslag til tiltak
Det er ulike vurderinger blant brukere og interesseorganisasjoner når det gjelder tiltak som
bør iverksettes for å forenkle utmarksforvaltningen. Innspill fra brukere, undersøkelser og
forskning viser at kommunal forvaltning har bred oppslutning. Dessuten viser det seg at gode
beslutnings- og planprosesser som er gjennomført av både kommuner og fylkesmenn, kan
redusere konflikter. Miljø- og arealforvaltning er kontroversielt. Forvaltningen vil derfor være
kontroversiell for noen interesser, uavhengig av hvem som er myndighet. Faggruppens forslag
nedenfor er basert på en faglig vurdering av hvilke tiltak som kan gi ønsket effekt, og dermed
oppfylle faggruppens mandat.
6.1
Større ansvar og myndighet til kommunene
Faggruppen konstaterer at kommunene allerede har mange oppgaver i utmarksforvaltningen,
blant annet gjennom planog bygningsloven, vilt- og fiskelovgivningen,
landbrukslovgivningen og miljølovgivningen. Likevel blir kommunenes handlingsrom
begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite samordnet
sektorforvaltning. Samtidig bruker ikke alltid kommunene sitt handlingsrom fullt ut.
Faggruppen mener at flere oppgaver bør overføres til kommunene. Dette vil bidra til at
kommunenes rolle blir mer synlig og at de ansvarliggjøres i utmarksforvaltningen. I tillegg
bør kommunenes handlingsrom økes gjennom en tydeligere nasjonal utmarkspolitikk. Etter
gruppens vurdering vil dette være avgjørende tiltak for at brukerne skal oppleve en vesentlig
forenkling av utmarksforvaltningen.
Faggruppen viser til at utmarksforvaltningen er preget av mange og delvis konkurrerende
interesser. Denne situasjonen krever grundig avveining blant annet mellom ulike bruks- og
vernehensyn. Gruppen konstaterer at forskjellige interessegrupper har ulike ressurser,
nettverk, tradisjoner og ulik grad av organisering. Dette kan ha konsekvenser for deres evne
til å fremme sine interesser overfor kommuner og andre organer i utmarksforvaltningen.
Følgende oppgaver bør overføres til kommunene:
•
Forvaltning av verneområder:
o Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet
ligger innenfor kommunens grenser. Oppgaver som ligger til myndigheten må
avklares.
o Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og
dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør
inneholde muligheten for delegasjon til kommunene.
o Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i
forvaltningsplaner.
•
Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen
forvaltning av utmark, se avsnitt 6.2.
•
Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og
jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene.
Side 28 av 38
•
Randsoner er områder som forvaltes etter planog bygningsloven gjennom
kommunale eller regionale planer. For randsonene til nasjonalparker og
landskapsvernområder kan kommunen fastsette bestemmelser for å hindre vesentlig
forringelse av verneverdiene i verneområdet. I planlegging og byggesaksbehandling i
slike områder må det foretas en mer grundig avveining mellom bruk og vern enn i
utmarka for øvrig.
Faggruppen har fått klare tilbakemeldinger fra brukerne om at det er svært viktig å samle
fiske- og viltoppgavene i en myndighet. Faggruppen foreslår derfor at fylkeskommunenes
fiske- og viltoppgaver overføres til kommunene. Dersom oppgavene på kort sikt ikke kan
overføres til kommunene, tilbakeføres oppgavene til fylkesmannen til betingelser for
kommunal forvaltning er tilstede.
6.2
Førstelinjeansvar for kommunene
Faggruppen har hatt brukerperspektivet som viktigste premiss for sine forslag om forenkling
av utmarksforvaltningen. I tråd med dette premisset bør brukerne bare forholde seg til ett
forvaltningsorgan. Faggruppen foreslår at kommunene skal være førstelinje for alle
brukerhenvendelser som gjelder forvaltning av utmark. Det innebærer at kommunene blir
bindeleddet mellom brukerne og andre deler av forvaltningen.
Førstelinjeprinsippet vil innebære at kommunene får følgende ansvar:
•
•
•
Mottak og videreformidling av søknader. Kommunene bør være adressat for enhver
søknad om tillatelse til tiltak i utmark og sørge for at søknadene blir videreformidlet til
rette instanser. Kommunene skal også være kanal for meddelelse av beslutning til
søker.
Mottak og videreformidling av klager. Kommunene skal være adressat for enhver
forvaltningsklage fra brukerne. Kommunene bør videreformidle klager til rett instans.
Videre skal kommunene meddele beslutning i klagesaker til vedkommende brukere.
Veiledning. Kommunene skal gi brukerne veiledning om rettsregler, søknadsprosesser
og arealstatus i kommunen. Det er kommunens ansvar å innhente opplysninger fra
andre forvaltningsorganer og videreformidle informasjon til brukerne.
Førstelinjeansvar for kommunene vil således gi brukerne èn dør inn og èn dør ut av
forvaltningsapparatet.
6.3
Kapasitet og kompetanse i kommunene
Faggruppen ser det som viktig at kommunenes utmarksforvaltning er kunnskapsbasert.
Kommunene bør ha generell kompetanse innen utmarksforvaltning, herunder i miljø- og
landbruksspørsmål. Fylkesmannen bør ha nødvendig supplerende spisskompetanse innen de
samme fagområdene, slik at kommunene kan benytte seg av denne ekspertisen når de har
behov for det. Faggruppen foreslår to tiltak for å styrke kommunenes kompetanse:
•
•
Det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene innenfor
utmarksforvaltning. Dette tilbudet bør omfatte alle relevante og viktige temaer som
kommunene vil få befatning med.
Det bør utarbeides en særskilt veileder for kommunenes arbeid med
utmarksforvaltning.
Side 29 av 38
Ekspertutvalget for kommunereformen trekker frem rettsikkerhet og habilitet som viktige
kriterier for ny kommunestruktur. Faggruppen er enig i dette og ser det som viktig at
behandling av utmarksaker skjer med tilstrekkelig distanse til brukerinteresser, slik at
nødvendig habilitet og rettsikkerhet ivaretas. Faggruppen antar at dette vil være enklere for
større enn mindre kommuner.
Førstelinjeansvaret vil forutsette at kommunene har oversikt over lover, forskrifter og
utfyllende bestemmer for forvaltning av utmarka, også de som gjelder utover egne
kommunale oppgaver. Faggruppa foreslår at kommunene legger inn standardiserte hørings-,
søknads- og klageskjemaer på sine nettsider, se avsnitt 6.5. Dette vil bidra til å redusere
belastningen på den kommunale administrasjonen.
6.4
Utmarks styrer
Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og
må forvaltes helhetlig på tvers administrative grenser på kommune- og fylkesnivå. Dette
gjelder særlig større verneområder, villrein og reindrift. Slike forvaltningsoppgaver er i dag
lagt til verneområdestyrer, villreinnemnder og fylkesmennene. Fylkeskommunene har etter
planog bygningsloven ansvar for regionale planer for villreinens leveområder og for
regionalt friluftsliv.
Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner.
Dette vil gjøre det mulig å foreta en helhetlig avveining av viktige vern- og bruksinteresser.
Gruppen foreslår følgende:
• Verneområdestyrene erstattes av utmarkstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder
(der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene
som i dag hører til begge disse organene.
• Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere
myndighet til sekretariatet og kommunene.
• Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området
de har ansvar for.
• Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere
tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt. 6.7.
• Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer.
Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i
samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er
relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i
mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette
trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid.
• Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene.
• Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle
arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi
utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har
innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning,
ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet.
Faggruppen er klar over at dagens verneområdestyrer er av relativt ny dato, og at
villreinnemndene nylig er blitt omorganisert. Det kan derfor reises innvendinger mot de
Side 30 av 38
foreslåtte organisatoriske endringene etter så kort tid. Faggruppen mener likevel at det vil
være store fordeler forbundet med å samle ansvar og myndighet for forvaltningen av større
områder i ett regionalt organ.
6.5
IKT -løsninger for utmarksforvaltn ing
Det finnes mange gode nettsider for saksbehandlere i kommunene (www.miljokommune.no)
og for brukere av utmarksressurser (for eksempel www.inatur.no og www.ut.no). I tillegg
finnes mye informasjon på hjemmesidene til forvaltningsmyndighetene og
interesseorganisasjonene.
Lett tilgjengelig kunnskap og elektroniske søknadsprosedyrer er en viktig forutsetning for at
brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen foreslår:
•
•
Det bør etableres et felles elektronisk søknadssystem for tillatelser og dispensasjoner i
Det bør etableres en nasjonal portal for utmarksforvaltning. Denne kan kobles til blant
annet kommunenes egne hjemmesider. Portalen bør inneholde standardiserte hørings-,
søknads- og klageskjemaer. Det bør opprettes lenker til andre hjemmesider med
relevant informasjon og offentlige databaser.
Faggruppen er klar over at mange kommuner allerede har velfungerende nettsider. Gruppen
mener likevel at det er et betydelig potensial for å gjøre nettsidene mer tilgjengelig for
brukerne.
Etter faggruppens vurderinger vil en portal med et standardisert elektronisk søknadssystem
bidra til forenkling, både for forvaltningen og for brukerne. En samlet portal vil kunne føre til
en mer effektiv forvaltning og avbyråkratisering. Nettsidene vil også redusere antall skriftlige
og muntlige henvendelser som kommunen må besvare. Bedre tilgang på informasjon kan også
virke preventivt for konflikter og klager.
6.6
Rapportering og dokumentasjon
KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir
styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal blant annet omfatte
kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder. Informasjonen skal gi
bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner samt gi grunnlag for å vurdere
om nasjonale mål oppnås og bidra til kunnskapsbasert forvaltning. I tillegg skal
enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjonen om kommuners
og fylkeskommuners tjenester og ressursbruk.
I dag rapporterer kommunene aktivitet etter blant annet motorferdselloven, friluftsloven,
kulturminneloven og planog bygningsloven. Nye kommunale oppgaver etter nytt lovverk er
i liten grad tatt inn i KOSTRA.
•
Faggruppen anbefaler at kommunene skal rapportere all sin forvaltningsvirksomhet i
utmark, inkludert de nye oppgavene, til KOSTRA.
Side 31 av 38
6.7
Naturo ppsyn
Statens naturoppsyn (SNO) har det overordnede ansvaret for oppsynet i hele landet. Det
utvidede oppsynsbegrepet omfatter både kan- og skal-oppgaver. Etter lov om statlig
naturoppsyn
-
skal SNO føre kontroll med overholdelsen av flere lover i utmarka (§ 2 første ledd). I
dette ligger også et ansvar for å forebygge miljøkriminalitet.
kan SNO drive veiledning og informasjon i tillegg til skjøtsel, registrering og
dokumentasjon (§ 2 tredje ledd).
I dag utfører SNO begge typer oppsyn gjennom sitt eget feltapparat eller gjennom kjøp av
tjenester. SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten og
Fjellstyresambandet på vegne av fjellstyrenes Fjelloppsyn. SNO kjøper oppsynstjenester av
Fjelltjenesten i Troms og Nordland og av Fjelloppsynet i statsallmenningene i Midt- og SørNorge. Faggruppen har fått tilbakemelding om at samarbeidet om tjenestekjøp har fungert
tilfredsstillende, og at det operative samarbeidet gjennom tjenestekjøp er i positiv utvikling.
Faggruppen er likevel av den oppfatning at tre naturoppsynsordninger på statens grunn er en
uhensiktsmessig organisering vurdert opp mot samlet ressursbruk. Dagens ordning krever
ressurser til samarbeid, bestillingsdialoger og oppfølging av avtaler. Faggruppen mener at det
er potensial for forenkling for brukerne, og at forvaltningsmyndighetene gjennom en enklere
organisering får en tydeligere bestillerrolle av kan-oppgaver.
I dag finansieres det offentligrettslige oppsynet gjennom både KLD (SNO) og LMD
(Fjelloppsynet og Fjelltjenesten). Det er dermed to oppsynsordninger som driver
offentligrettslig oppsyn på statens grunn i hhv Nordland og Troms, og to i statsallmenningene.
Fjelloppsynet ivaretar samtidig privatrettslige oppgaver for fjellstyret i statsallmenningene.
Da SNO ble etablert var det en forutsetning at velfungerende oppsynsordninger skulle
videreføres. Alle oppsynsordningene er i dag velfungerende.
I Finnmark ble Fjelltjenesten overført til SNO da Finnmarkseiendom ble etablert.
Finnmarkseiendom kjøper i dag privatrettslig oppsyn av SNO. Faggruppen mener at på
bakgrunn av gode erfaringer fra Finnmark bør Fjelltjenesten overføres til SNO i Nordland og
Troms. 23 I Finnmark er oppsynet blitt enklere for brukerne som nå kun møter ett oppsyn.
Dessuten er bestillingsdialogen mindre ressurskrevende.
For statsallmenninger i Sør- og Midt Norge er det også to oppsyn: SNO og Fjelloppsynet. En
overføring av Fjelloppsynet til SNO får økonomiske konsekvenser for fjellstyrene, og
faggruppen mener at en slik overføring ikke kan vurderes isolert fra resten av forvaltningen av
statsallmenningene.
SNO har i dag en kompleks modell med 60 lokalkontor. Faggruppen mener at SNO bør ha et
regionalt nivå for å forenkle samarbeid med forvaltningsmyndigheter, forenkle organisering
av utmarksforvaltning og styrke samordningen i forbindelse med operativt oppsyn. SNO har
et feltapparat som tilsier en nasjonal organisering. Faggruppen anbefaler likevel at SNO også
får en regional organisering, enten som et eget regionalt kontor eller med en tilknytning til
fylkesmannen. Hvordan dette kan løses, har ikke faggruppen tatt stilling til. Det må utredes
nærmere.
23
Dette er utredet, men stoppet opp i forbindelse med arbeidet med Samerettsutvalget 2.
Side 32 av 38
Det er behov for å skille tydelig mellom kan- og skal-oppgaver etter oppsynsloven. Oppsynet
utfører selv skal- oppgaver. Faggruppen ønsker imidlertid å styrke forvaltningsmyndighetene
ansvar og roller når det gjelder kan - oppgavene. Disse oppgavene bør utføres med
utgangspunkt i en bestillingsdialog mellom forvaltningsmyndigheter og oppsyn. Det er mange
forvaltningsmyndigheter med langt flere oppsynsbehov enn SNO kan gjennomføre.
Faggruppen har fått tydelige tilbakemeldinger om at bestilling av kan-oppgavene er
komplekst og ressurskrevende. I praksis er det vanskelig for både myndighet og oppsyn å
prioritere oppgaver gjennom bestillingsdialoger. Oppsyn gjennom tjenestekjøp fra andre
oppsynsordninger på statsgrunn bidrar til at bestillingsdialogen blir ytterligere kompleks.
Faggruppen mener derfor at det er behov for en forenkling av oppsynsvirksomheten,
tydeliggjøring av roller og koordinering av ønskede oppsynsoppgaver.
Faggruppen foreslår at følgende tiltak vurderes nærmere:
• Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og
forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og
mer myndighet til å prioritere kan-oppgavene.
• Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige
forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen.
• SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på
å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver).
• SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i
bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger
på regional nivå.
• De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres
til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO.
• I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven i pkt 6.8 bør de
offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven,
vurderes lagt til SNO.
Faggruppen mener at tiltakene vil bidra til en vesentlig forenkling av organiseringen av
naturoppsynet, at forvaltningsmyndighetens ansvar klargjøres og at bestillingsdialogen
forenkles. For brukerne blir det kun ett oppsyn å forholde seg til. Forslagene kan få negative
konsekvenser for fjellstyrenes driftsgrunnlag. Det må derfor gjøres en utredning av disse
konsekvensene som del av et framtidig beslutningsgrunnlag.
6.8
Statsallmenninger
Faggruppen konstaterer at vi har et komplekst forvaltningssystem i statsallmenningene.
Statskog er grunneier på vegne av staten, mens fjellstyrene forvalter viktige private
bruksrettigheter og allmenne rettigheter. Både Statskog og fjellstyrene utøver oppgaver av
privatrettslig og offentligrettslig karakter.
Faggruppen skal foreslå tiltak med sikte på forenkling for brukerne og overføring av flere
oppgaver i utmarka til kommunene. Dette er utgangspunktet for å vurdere om
offentligrettslige myndighetsoppgaver (ikke oppsyn) i statsallmenningene som i dag er tillagt
Statskog og fjellstyrene, kan overføres til kommunene.
De privatrettslige bruksrettighetene i allmenningene ligger fast og vil ikke berøres av
faggruppens forslag.
Side 33 av 38
Faggruppen anbefaler at det settes i gang et særskilt lovarbeid for å revidere forvaltningen av
statsallmenninger. Dette arbeidet bør ta sikte på å avklare ansvars- og oppgavefordelingen
mellom forvaltning etter fjellov og allmenningslov, og kommunal utmarksforvaltning etter
gjeldende lovverk. Faggruppen vil trekke frem noen punkter som bør vurderes:
•
•
•
•
•
6.9
Statskogs offentligrettslige myndighetsoppgaver etter fjelloven.
Fjellstyrenes offentligrettslige forvaltningsoppgaver etter fjelloven.
Fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven.
Det bør foretas en gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom Statskog og
fjellstyrene (disponering av grunn og forvaltning av bruksrettigheter).
Allmennhetenes tilgang til jakt og fiske i statsallmenning, spesielt når det gjelder
villreinjakt og småviltjakt med hund.
Kunnskap om naturressurser
I faggruppens møter med interesseorganisasjoner og andre brukere er det påpekt mangel på
kunnskap om naturtilstanden som en vesentlig årsak til konflikter i utmarksforvaltningen.
Særlig miljøorganisasjonene og landbruksorganisasjonene har påpekt dette. I de senere år har
kravet til kunnskapsbasert forvaltning fått sterk forankring i lovverket. Til tross for dette
fremstår mangel på kunnskap fortsatt som en viktig årsak til konflikter i
Miljødirektoratet har siden 2003 hatt ansvaret for et nasjonalt program for kartlegging og
overvåking av biologisk mangfold. Riksrevisjonen har i en undersøkelse fra 2006 uttalt at,
med unntak av Artsdatabanken, er dette programmet ikke gjennomført som forutsatt. 24 Miljøog landbruksorganisasjonene har fremholdt at dette arbeidet må styrkes vesentlig dersom slik
kunnskap skal kunne inngå som relevant informasjon i myndighetenes beslutningsgrunnlag.
Faggruppen foreslår:
•
En nasjonal kartlegging av naturverdier og naturmangfoldet i Norge bør fullføres.
Dette vil kunne bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av utmarka. I tillegg vil en
større grad av felles kunnskapsforståelse virke konfliktdempende.
6.10 Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold
Faggruppen har mottatt synspunkter fra både forvaltningen og brukerorganisasjoner om at
uklare eierforhold bidrar til ineffektiv utmarksforvaltning. Problemet er spesielt aktuelt i
Nord-Norge. Mange eiendommer eies av flere i fellesskap etter uoppgjorte dødsbo. Det kan
være opptil 4050 eiere av en enkelt eiendom. Kommuner og andre myndigheter opplever det
som svært krevende å finne frem til rette eier når det skal varsles om planer eller tiltak i
utmark. Pålegg om skjøtsel er også krevende ved fragmenterte eierforhold. Uklare eierforhold
er en utfordring også for private aktører når disse planlegger bruk som krever tillatelse fra
grunneier, for eksempel jakt og fiske.
Faggruppen er enig i at uklare eierforhold begrenser mulighetene for en forenkling av
utmarksforvaltningen. Det er uheldig at offentlige myndigheter er nødt til å bruke store
24
Riksrevisjonen Dok. nr. 3:12 (2005-2006): Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med
kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder.
Side 34 av 38
ressurser på å finne frem til rettmessig eier ved tiltak i utmarka. I mange tilfeller kan små
tiltak kreve uforholdsmessige mye tidsbruk. Faggruppen har ikke hatt mulighet til å gå dypere
inn i denne problemstillingen, men anbefaler at det arbeides videre med spørsmålet om
opprydding i eierforholdene i utmarka. For eiendommer med mange eiere kan en mulig
løsning være å innføre en ordning hvor det oppnevnes én person pr eiendom som
representerer samtlige eiere. Gruppen kjenner til at en tilsvarende ordning har fungert bra i
Sverige. For å tilrettelegge for oppfølging av slike eiendommer, kan det være aktuelt å innføre
en tidsfrist for skifte av dødsbo.
6.11 Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark
Mange tilbakemeldinger viser til at den nasjonale politikken i utmarka er sektorbasert, og at
ulike organer har overlappende oppgaver (jf kap 4). De ulike politikkområdene har uklare
eller lite forenlige mål. Offentlige myndigheter på lokalt og regionalt nivå opplever at
nasjonale myndigheter ikke tar stilling til hvilke verdier og hensyn som skal prioriteres i
utmarka.
Tilbakemeldingene tilsier at manglende avklaring på nasjonalt nivå fører til at konflikter
skyves nedover i forvaltningssystemet. Se figur 2. Dette gjør det vanskelig å forvalte
utmarksområdene på en effektiv og demokratisk måte i kommunene. Når løsningen ligger
utenfor kommunens myndighet, kan det oppstå omkamper og grunnlag for innsigelser.
Dermed blir ikke konflikter alltid løst av kommunene.
Figur 3: Uavklarte prioriteringer og konflikter på nasjonalt nivå (skravert) skyves ned til
regionalt og kommunalt nivå for avklaring.
Faggruppen mener at det bør utformes en tydeligere politisk strategi for den nasjonale
utmarkspolitikken. Formålet med en slik strategi bør være å samordne den nasjonale
politikken bedre i utmarka. Da blir politikken enklere å håndheve for regionale og lokale
myndigheter og mer forutsigbar for brukerne. Dette kan bidra til færre konflikter og klarere
rammer for samarbeid og interesseavveining.
Side 35 av 38
Faggruppen mener at:
•
•
•
Regjeringen bør utforme en mer tydelig nasjonal utmarkspolitikk. Dette må
gjenspeiles i lovgivningen som omhandler utmark.
Ansvaret for dette bør ligge hos KMD som har ansvar for kommunene.
Faggruppen anbefaler at den kommende versjonen av «De nasjonale forventningene til
regional og kommunal planlegging» blir mer presis med hensyn til kommunenes
prioriteringer i utmarksforvaltningen.
6.12 Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark
Etter faggruppens oppfatning er det behov for en mer grunnleggende gjennomgang av
utmarkslovgivningen. Avsnitt 2.5 viser at utmarksforvaltningen er underlagt et komplekst
lovregime med et stort antall sektorlover. Disse lovene er blitt forberedt av de respektive
fagdepartementer med sikte på å ivareta deres spesifikke formål og ambisjoner. Det betyr at
lovene ikke alltid er blitt sett i sammenheng med andre tilgrensende lover. Resultatet er at
lovverket bidrar til det fragmenterte systemet av oppgaver, ansvar og myndighet som
rapporten har behandlet i tidligere avsnitt.
Faggruppen mener at denne tilstanden ikke bør vedvare. Gruppen foreslår:
•
Det bør oppnevnes et utvalg som får i oppdrag å foreta en samlet gjennomgang av
offentligrettslige lover og forskrifter innen utmarksforvaltningen. Formålet med en
slik gjennomgang er at det legges et lovmessig grunnlag for en langt mer samordnet
og effektiv forvaltning av utmarka.
Utvalget bør ha som mandat å gjennomgå lovgivningen innen utmark med tanke på en større
lovrevisjon. Det bør vurderes om det vil være tilstrekkelig med en bedre harmonisering og
samordning av lover og rettsregler, uten at det foretas større og mer inngripende endringer i
lovgivningen. Utvalget bør alternativt vurdere om det vil være hensiktsmessig å ha en særskilt
lov for forvaltning av utmarksareal og -ressurser. Slike lover finnes i andre land som Sverige
og New Zealand. Utvalget bør uansett foreta en særskilt gjennomgang av forholdet mellom
planog bygningsloven og de forskjellige sektorlovene i utmarksforvaltningen. Siktemålet bør
være å foreslå lovendringer som bidrar til bedre harmonisering og forenkling for både
forvaltningen og brukerne.
6.13 Tiltak – en oppsummering
Nedenfor følger en oversikt over alle foreslåtte tiltak, kategorisert etter om det er behov for
lovendring eller ikke og hvilket departement som er ansvarlig.
Tiltak
6.1 Flere oppgaver til kommunene
Ansvar for verneområder i kommunene.
Delegasjonsreglement/revisjon forskrift
Mer hensyn til naturbasert næringsutvikling
Fiske- og viltoppgaver til kommunen
Uten
lovendring
Med
lovendring
X
X
X
X
Ansvarlig
KMD/KLD
KLD
KMD/LMD
KLD
Side 36 av 38
Avklare randsoner
X
KMD/KLD
X
KMD
X
X
KMD
KMD
6.3 Kapasitet og kompetanse i kommunene
Systematisk opplæringstilbud
Veileder utmarksforvaltning
X
X
KMD/KLD
KMD
6.4 Utmarksstyrer
Etablere utmarksstyrer
Styrene bør ha en strategisk rolle/delegasjon
Utarbeide ny forvaltningsplan
Fokus på alle forvaltningsoppgaver
Styrets og sekretariatets oppgaver
X
X
X
X
X
KLD
KLD
KLD
KLD
KLD
6.5 IKT -løsninger for utmarksforvaltning
Etableres et elektronisk søknadssystem
Etableres en nasjonal portal
X
X
KMD
KMD
6.6 Rapportering og dokumentasjon
Utvikle utmarksforvaltning i KOSTRA
X
KMD
6.7 Naturoppsyn
Forvaltningsmyndighetene tydeligere rolle
Fylkesmannen samordner og bestiller oppsyn
SNO regionale enheter til fylkesmannen
Fjelltjenesten til SNO
Utrede Fjelloppsynet til SNO
X
X
X
X
X
X
KLD
KLD
KLD
KLD/LMD
KLD/LMD
X
LMD
6.2 Førstelinjeansvar for kommunen e
Mottak, videreformidling tilbakemelding på
søknader
Mottak, videreformidling tilbakemelding på klager
Veiledning til brukerne
6.8 Statsallmenninger
Lovarbeid forvaltning statsallmenning
6.9 Kunnskap om naturressurser
Samordne databaser og fullføre kartlegging
X
X
6.10 Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold
Tiltak for å definere rettmessige eiere
KLD
X
JD
X
6.11 Nasjonal utmarks politikk
Samordnet nasjonal politikk
Veileder
X
KMD
KMD
6.12 Lovutvalg utmarksforvaltning
X
KMD
Side 37 av 38
VEDLEGG 1: ORGANISASJONER, FORVALTNINGSENHETER OG
INTERESSEGRUPPER MED INNSPILL TIL FAGGRUPPEN.
Organisasjonene og interessegruppene nedenfor har enten vært invitert til dialogmøter med
faggruppen, selv tatt initiativ til møter eller kommet med skriftlige innspill.
Bodø kommune
Bodø og omegn Turistforening
Den norske Turistforening
Den norske økoturismeforening
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Finndalen Fjellstyre
FNF Nordland
Forum for natur og friluftsliv i Nordland
Friluftslivets fellesorganisasjon
Friluftsrådenes Landsforbund
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannskollegiet
Grane næringsutvikling
Hedmark fylkeskommune
Jotunheimen nasjonalparkstyre
KS
Langsua nasjonalparkstyre
Lesja Bondelag
Lom Tamreinlag
Midtre Nordland nasjonalparkstyre
Møysalen Nasjonalparkstyre
Nasjonalparkriket Reiseliv
Natur Opplevingar AS
Naturvernforbundet
Naturvernforbundet, Nordland
NHO Reiseliv
Nord-Fron kommune
Nordland Bonde- og småbrukarlag
Nordland Bondelag
Nordland reindriftssamers fylkeslag
Nordland utmarkslag
Nordlandsforskning
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges Jeger- og fiskerforbund
Norges skogeierforbund
Norsk Fjellstyresamband
Norsk friluftsliv
Norsk jeger- og fiskeforbund, Nordland
Norske reindriftssamers Landsforbund
Norskog
NRL, Nordland
Side 38 av 38
Oppland Bondelag
Oppland fylkeskommune
Ordfører- og rådmannsutvalget i Valdres
Rondane nasjonalparkstyre
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
Sametinget
Sel Bonde- og småbrukarlag
Sel Fjellstyre
Sel og Vågå Bondelag
Sjåk kommune
Statens Naturoppsyn (SNO)
Statskog
Statskog, Salten
Styringsgruppa for kommunemodernisering i Valdres
Utmarkskommunenes sammenslutning
Vestnorsk filmkommisjon
Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten
Vågå Tamrein
Vågå Tamreinlag
World Wildlife Fund (WWF)
0
,/ -‘
0 ( 5.
(7
7 U\ NNVDN
Utgitt av:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Rapporten er tilgjengelig på internett: www.regjeringen.no/kmd
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Internett: www.publikasjoner.dep.no
E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no
Telefon: 22 24 20 00
Forsidebi lde: Anders Gjengedal
Publikasjonskode: H-2334 B
Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 12/2014 - opplag 250
Side 1 av 1
Fra: Hval Julie Nåvik[Julie-Navik.Hval@kmd.dep.no]
Dato: 15.12.2014 16:44:13
Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune
Tittel: Høringsbrev Forenkling av utmarksforvaltningen
16.12.2014
HåkonKåreAune, 7590 Tydal
BeritAune,
Tydalden09.01.15
7590 Tydal
Anders Marius Aune, 7590 Tydal
OddIvarFlakne, 7590 Tydal
Til TydalKommune v/Teknisksjef
7590 Tydal
Revidering av arealplan.
Formåleter fortettingav regulertehyttefelti Aunemarka.
Førsisterevidering,ble vi muntligforespeiletanledningtil å fortette våre hyttefelt. Det ble,
somallevet ,ápnetfor fortettingkuni delerav kommunen. Vi sernå at en ny revideringer
eneste mulighet for oss til á få lagt ut nye tomter. Hvis en dispensasjon fra eksisterende
planer en enklereløsning,kankommunen ogsåvurderedette.
Vi somharhyttefelti Aunemarkaerfarerat det er etterspørseletter tomter ogsåutenforde
store hytteomràdene. Mulighet for fortetting vil styrke næringsgrunnlaget for gárdbrukere
som i dag "sørver" hyttefeltene sine med brøytingvedleveransenløypekjøring
o.s v.
TydalKommuneflaggersatsingpå hytteturismehøyt,ogvi háperda at dette gjelderhele
kommunen.
Vi ønskerat TydalKommunetar tak i dette såsnartsommulig.
Tydal 09.01.2015
lwffmfleaea..
3154
ka
HåkonKåreAune
BeritAune
AMZ.-A
NW Lwnz
K:,Lifi\
l, :the.ta
AndersMariusAune
Odd IvarFlakne
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
«MOTTAKERNAVN»
«ADRESSE»
«POSTNR» «POSTSTED»
«UTLANDSADRESSE»
«KONTAKT»
Deres ref.
«REF»
Vår ref.
2015/41-2 411/2015
Saksbehandler
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
Dato
20.01.2015
Svar på spørsmål om revisjon av kommuneplanens arealplan i forhold til
fortetting av regulerte hyttefelt i Aunemarka
Vi viser til brev dater 09.01.15 der dere skriver at det ved forrige revisjon av kommuneplanens
arealdel i forkant ble forespeilet at det skulle åpnes for fortetting av bygeområdene for fritidshus.
Som dere riktig beskriver ble det kun åpnet for slik fortetting i Stugudalen. Dere ser nå at en ny
revisjon av kommuneplanens arealdel er den eneste mulighet for dere for å få lagt ut nye tomter.
Gjeldende arealplan ble vedtatt av kommunestyret 21.06.2012. Det vil si at det er det nåværende
kommunestyre som vedtok gjeldende plan.
Etter planog bygningsloven § 10-1 skal kommunestyret minst en gang i løpet av hver
valgperiode, det vil si i forbindelse med utarbeiding av kommunal planstrategi, vurdere
kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Dette innebærer
at kommuneplanens arealdel skal opp til kommunestyret til vurdering minst én gang hvert fjerde
år.
Revisjon av kommuneplanens arealdel vil, etter rådmannens vurdering, derfor først være aktuelt i
2016 etter at nytt kommunestyre er valgt. Det er da det nye kommunestyret som skal ta stilling til
om kommuneplanens arealdel er moden for revisjon.
I brevet hit lurer dere på om dispensasjon fra gjeldende plan kan være en enklere løsning. Det er
bare når en plan (og hensynene som ligger bak) ikke blir vesentlig tilsidesatt at det skal kunne gis
dispensasjon. Etter vår vurdering vil gjeldende arealplan bli vesentlig tilsidesatt dersom det åpnes for
dispensasjon fordi det nettopp var utbygging av hyttetomter som var ett av hovedtemaene ved
revisjonen av kommuneplanens arealdel i 2012. Vi finner derfor ikke grunnlag for å åpne for
dispensasjon fra planen for å etablere flere tomter for fritidshus i 2015.
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Nettadresse
Telefon
(+ 47) 73 81 59 00
Telefaks
(+ 47) 73 81 59 90
Bank
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
, saksnr. 2015/41-2
Med hilsen
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Side 2 av 2
TYDAL KOMMUNE
Arkiv:
K01
Arkivsaksnr:
2009/1222-6
Saksbehandler:
Hilde R. Kirkvold
Saksframlegg
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
15/15
04.02.2015
Motorferdsel i utmark §6 for oppsyn og merking av isfiskeløyper - Tydal
grunneierlag
Vedlegg:
Søknad om motorferdsel i utmark - § 6 i nasjonal forskrift - Tydal grunneierlag
Saksopplysninger
Tydal grunneierlag v/Ivar Flakne søker den 15.01.2015 om dispensasjon for kjøring med
motorkjøretøy for oppsynsvirksomhet i forbindelse med isfiske i Tydal kommune. Herunder
ligger også merking og tilsyn av løypene.
Naturmangfoldlova
Vi viser til vegetasjonskart, viltkart og kulturminnekart for kommunen.
Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for
naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken.
Kommunen er noe påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man ikke forvente mange
framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket for oppsyn med isfiskeløyper. Motorferdsel
som omsøkt vil trolig ikke gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på
naturmangfoldet på sikt.
Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget.
Ikke relevant å vurdere i saken.
Nasjonal forskrift
Fordi søknaden gjelder persontransport må den derfor behandles etter §6 i nasjonal forskrift som
lyder slik: I unntakstilfelle kan kommunestyret – eller et annet folkevalgt organ som
kommunestyret bestemmer – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover § 2 – § 5,
dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan
dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige
skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.
Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke
kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved
skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens
strenghet ivaretas.
Særlige behov
Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen
er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er
formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng.
Etter vår vurdering er persontransport nødvendig og har et akseptert nytteformål.
Turkjøring
Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld.
Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Vi anser ikke
omsøkte kjøring for å være turkjøring for turens skyld.
Annen mulighet for transport
Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte.
Etter vår vurdering kan ikke behovet for merking og tilsyn gjøres effektivt uten bruk av
snøscooter
Skader på terreng
Siden vi behandler søknaden ut fra en vurdering av tillatelse til bruk av snøscooter, vil det
normalt ikke bli skade på terrenget.
1. Tydal kommune gir tillatelse til motorferdsel i utmark etter §6 i nasjonal forskrift for oppsyn,
merking og tilsyn med isfiskeløypene i kommunen.
2. Tillatelsen gjelder ferdsel med snøscooter
3. Antall turer: Etter behov
4. Varighet: 2014 – 2015 – 2016
5. Område: Tydal kommune. Søknaden er ikke behandlet etter verneforskriftene. Egen
hjemmel/tillatelse må innhentes for motorferdsel i disse områdene.
Vilkår:
A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring, forevises på forlangende til politi, oppsyn,
grunneier eller bruker.
B. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser.
Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195)
Referansenummer: HB4YRG
Registrert dato: 15.01.2015 18:56:27
Innledning
Du må søke om tillatelse til all kjøring som ikke er uttrykkelig tillatt etter lov eller forskrift.
Gjelder søknaden leiekjøring
¤ Ja
Er søkeren
¤ Foretak/lag/forening
Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.
Søkeren
Opplysninger om foretak/lag/forening
Organisasjonsnummer
974270250
Foretak/lag/forening
Tydal Grunneierlag Sa
Adresse
Rådhus 2
Postnummer
7590
Poststed
TYDAL
Telefon
48132516
Telefaks
Opplysninger om kontaktperson
Fornavn
Ivar
Etternavn
Flakne
Adresse
Tydalsvegen 622
Postnummer
Poststed
7590
TYDAL
Telefon
41418459
E-post
ivar.flakne@gmail.com
Navn på sjåfør(er)
Fornavn
Etternavn
Telefon
Ivar
Flakne
41418459
Kjøretøy
Kjøretøytype
T Snøscooter
Registreringsnummer
XP6142
VR3039
Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195) - side 1
Eventuelt tilleggsutstyr til kjøretøyet
T Kjelke
Tidsrom
Det søkes om kjøring på
T Snødekt mark/islagt vann
Dag(er) og/eller periode(r) det søkes for
Skal kjøringen foregå
T Over en/flere perioder
Dato fra
Dato til
Antall turer denne perioden
15.01.2015
31.12.2015
Mer enn 30 turer
Søkes det for tilsvarende dag(er) og/eller periode(r) i flere år
¤ Ja
¡ Nei
Antall år
2
Leiekjøring
Det søkes om tillatelse for bruk av motorkjøretøy i inntektsbringende virksomhet for
T Transport ved andre særlige behov (beskriv nedenfor)
Nærmere opplysninger om formål
Oppsynsvirksomhet i forbindelse med isfiske i Tydal kommune. Herunder ligger også merking og tilsyn av løypene.
Har du anledning til å ta oppdrag i helgene
¤ Nei
Ferdselsområde
Kartskisse med inntegnet trasé skal vedlegges søknaden.
Eventuell nærmere beskrivelse av området
Tydal Kommune
Grunneier(ne)s navn
Tydal grunneierlag SA
Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden
Kjøringen skjer på oppdrag for de lokale grunneierlagene samt Tydal kommune.
Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195) - side 2
TYDAL KOMMUNE
Arkiv:
177/001
Arkivsaksnr:
2014/884-3
Saksbehandler:
Gunhild Fløttum
Saksframlegg
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
16/15
04.02.2015
Fradeling av tomt til bolig på gnr 177 bnr 1
Vedlegg:
177/1 Ny og endret søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til
bolig
Kart over boligtomt
Noen bilder fra befaring 04.12.14
Kart over hovedparsell gnr 177 gnr 1, M=1:4000
Opprinnelig søknad om fradeling av tomt til bolig på gnr 177 bnr 1
Kart tilhørende opprinnelig søknad
Lov om jord (jordlova)
Saksopplysninger
Ragnhild Almåsbakk søker om fradeling av tomt til bolig fra landbrukseiendommen Jensgården
gnr 177 bnr 1. Bakgrunnen er at Almåsbakk skal selge gårdsbruket med nåværende bolig. Søker
føler en sterk tilknytning til gården og ønsker å bo i nærheten av den. Søknaden omfatter
fradeling av en egen tomt på 1 dekar til oppsetting av nytt bolighus. I følge kart vedlagt
søknaden er omsøkte parsell ca. 5 meter fra fulldyrka jord. Ny eier av landbrukseiendommen
blir Stian Østby.
Fradelingen ligger i et område som i kommuneplanen er definert som LNFR-område, der det er
forbud mot arealomdisponering til andre formål utover dette. Tiltaket er i strid med
kommuneplanens arealdel, og krever derfor dispensasjon.
Søkerens opprinnelige søknad ble trukket pga. dreneringsproblematikk og dette anses å være ett
alternativ til den opprinnelige søknaden.
Kommunens administrasjon har delegert myndighet til å fatte vedtak etter jordloven for
fradeling av tomter inntil 2 dekar. Men pga prinsipielle årsaker samt sakens omfang, ønsker vi å
sende saken direkte til politisk behandling.
Opplysninger om eiendommen:
Eiendommen gnr 177 bnr 1 består totalt av 3040 dekar, herav 140 daa er fulldyrka, 5 er
innmarksbeite, 1160 er produktiv skog og 1670 er uproduktiv skog, myr, annen jorddekt
fastmark o.l. Arealet er fordelt på tre teiger, hovedteig i Østbygrenda, skogteig øst for
Gammelvollsjøen og teigen Gravbakkvollen. I tillegg har eiendommen seterrett i Ånøya ved
Nesjøen.
Det er saueproduksjon på bruket pr. i dag, og kjøper Stian Østby har planer om å fortsette
driften.
Arealet som søkes fradelt er klassifisert som «skog av middels bonitet» og ligger i en trekant
mellom jordbruksvei og fulldyrka areal. I følge skog- og landskap sitt gårdskart er jordkvaliteten
av den typen at området egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord. Tomta er ca 360 meter fra
nærmeste mulig tilkobling til vann og kloakk.
Boligfeltet Rønningsgjerdet er i hovedsak fradelt Jensgården.
Lovgrunnlag
Saken skal behandles etter jordlovens §§ 9 og 12. Jordlovens formål i følge § 1 er å legge
forholda til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest hensiktsmessig for
samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Videre står det i § 1 at arealressursene bør
disponeres på en måte som gir tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området
og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En
samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra
framtidige generasjoners behov.
 Jordlovens § 9 Omdisponering - bruk av dyrka og dyrkbar jord: I følge paragrafens
første ledd må dyrka jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på
jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egna til
jordbruksproduksjon i framtida. Dispensasjon kan gis hvis det etter ei samla vurdering
av forholdene finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelse skal det tas hensyn
til godkjente planer etter planog bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi.
Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon.
 Jordlovens § 12 Deling: Det kan ikke gis samtykke til deling uten at det er gitt samtykke
til omdisponering etter § 9. Paragrafens tredje ledd sier at det skal legges vekt på om
delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal tas
hensyn til vern av arealressursene, om delingen fører til ei driftsmessig god løsning og
om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.
Samtykke til deling kan gis hvis det vil ivareta hensynet til bosetting i området. Deling
av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av
Landbruks- og Matdepartementet.
Samtykke til omdisponering av dyrka/dyrkbar jord og deling av landbrukseiendom kan gis hvis
det etter ei samla vurdering av alle forholdene virker mest hensiktsmessig samlet sett.
Vurdering
Dyrkbar jord kan nyttes til annet enn jordbruksproduksjon, men den bør ikke disponeres slik at
det er til hinder for at arealet kan nyttes til jordbruksproduksjon i framtida.
Fradeling av tomta vil gjøre 1 dekar på landbrukseiendommen uegna til jordbruksproduksjon. I
tillegg til det direkte arealbeslaget, medfører det oppsplitting av teig og jordbruksareal. Dette
kan være ugunstig med tanke på den som driver jorda rundt og har yrket sitt i landbruket.
Søker mener området ikke kan dyrkes og brukes til innmark, men den selvstendige tomta som
blir liggende midt inne i et landbruksområde vil splitte teigen og vil kunne medføre drifts- og
miljømessige ulemper for landbruksdriften i området i framtida.
I følge gårdskartet er jordkvaliteten på tomta av den typen som kan egne seg for oppdyrking til
fulldyrka jord. Administrasjonen i kommunen utførte en befaring på området 04.12.14. På
befaringen kunne vi konstatere at området er lett hellende med furuskog, og ikke nødvendigvis
ubrukbart til landbruksformål (jordbruk eller skogbruk).
Siden området ligger midt i et landbruksområde, kan det medføre situasjoner som kan gi
konflikt i senere generasjoner, f.eks. grunnet støy fra dyr på beite, støy og støv fra maskiner,
gjødsellukt, sprøytemidler osv.
I det omsøkte arealet er det et etablert dreneringstiltak, ei avskjæringsgrøft som går mellom to
fulldyrka jorder. Ei grøft krever vedlikehold og vil måtte utbedres og oppgraderes med tida, og
vil ha betydning for framtidig vedlikehold av dyrkajorda på området. Dette viser at området
rundt et fulldyrka areal er viktig for kvaliteten av dyrkajorda og fôret som produseres der.
Arealet som søkes fradelt er lite av omfang. Fradeling vil ikke redusere avkastningen på bruket i
vesentlig grad og gjøre ressursgrunnlaget på eiendommen mindre sett ut fra antall daa. Men det
står presisert i Rundskriv nr. M-4/2003 Omdisponering og deling – Lov om jord (jordlova) 12.
mai 1995 nr. 23 §§ 9 og 12 under punkt 7.2 at forbudet om omdisponering av jord gjelder
uansett arealstørrelse.
Tomta som søkes fradelt skal brukes til oppføring av helårsbolig. Det er ønskelig for Tydal å
ivareta bosettinga i lokalsamfunnet i kommunen. Boligen vil bli oppført som helårsbolig, men
det vil ikke foreligge noen boplikt. I teorien kan huset benyttes som fritidsbolig etter kort tid.
Sakens utfall vil ikke ha noe å si for overdragelse av gården. Omsøkt fradeling er ingen
Landbruks-pluss-tiltak. Landbruks pluss innebærer bruk av gårdens ressurser til
næringsvirksomhet, noe som ikke er tilfelle her. Tomta vil være en selvstendig markedsenhet
fritt omsettelig.
I kommunens arealplan står det at Tydal har LNF-område der det er forbudt med spredt
bygging. Der tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til
landbruks- og reindriftsnæring. Den samme gjeldende kommuneplanen ønsker samtidig spredt
boligbygging. Det står ikke definert eller presisert om hva spredt boligbygging er og hva det
innebærer. Før vedtak blir gjort i slike tilfeller, bør man vurdere hvor det er ønskelig å plassere
boliger. Administrasjonen ønsker ikke at spredt boligbygging skal forekomme hvis dette skjer
på premisser av landbruksarealet og framtidig landbruksutvikling. Det vil gi uheldig presedens i
senere saker.
Tydal har naturressurser og beliggenhet som har gjort landbruk til en viktig levevei gjennom
generasjoner. Det er viktig for Tydal kommune å verne om disse arealressursene som finnes.
Dette kan gjøres best ved ikke gi dispensasjon fra kommunens arealplan. LNF-områder bør ikke
bli bygd ned, og gårdsbruk bør ikke bli oppdelt på denne måten.
Landbruket gir et viktig livsgrunnlag for mange i kommunen, og vi ønsker ikke å bidra til at det
skal bli vanskeligere å drive landbruk som næringsvirksomhet i fremtiden. Oppdeling av
jordbruksareal kan føre til at senere generasjoner blir hindret i å utvikle landbruket i framtida.
Medhold i omsøkte sak vil bidra til å kunne være egnet til å dreie praksis i en klart uheldig
retning.
Ved befaring på eiendommen og ved hjelp av gårdskart ser administrasjonen at det kan finnes
andre områder på parsellen som ville vært bedre alternativ til boligtomt. Det beste alternativet
ville vært å legge boligen i god avstand fra jordbruksareal, og tomten bør ligge mot
eiendommens grenser, slik at ressursene ikke blir oppdelt mer enn nødvendig.
Momenter som taler for å gi dispensasjon
- Fradelingen omfatter så liten del av eiendommen at det ikke vil ha negativ virkning
for ressursgrunnlaget på eiendommen.
- Boligbygging er viktig for Tydal.
Momenter som taler mot å gi dispensasjon
- Tomta ligger i nærheten av dyrket mark, noe som kan gi drifts- og miljøulemper for
landbruksproduksjonen, men også for boligen i form av støy, støv, lukt osv. ved
vanlig landbruksdrift.
- Fradelingen kan i praksis bli en fritidsbolig, og dermed ikke styrke bosettingen i
området på sikt.
- Fradeling vil ikke bidra til å sikre og samle arealressursene for kommende
generasjoner på eiendommen.
- Fradeling vil hindre at arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon.
Det er flere argumenter og sterke argumenter som taler mot å gi dispensasjon. Ei samla
vurdering av momentene og styrken på argumentene samt alternativer tilsier en fraråding av
bebyggelse på omsøkt tomt. Dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Fradeling av tomter
midt i et landbruksområde vil gi konsekvenser for framtidig landbruksdrift. For å ta hensyn til
framtidige generasjoners behov, og i tillegg gjøre det mest mulig hensiktsmessig for de som har
yrket sitt i landbruket er vi nødt til å verne om arealressursene.
Konklusjon
Når saken behandles etter jordloven vurderer Tydal kommune det slik at de momentene som
taler for dispensasjon ikke er tungtveiende nok til å gi samtykke til fradeling. Jf. jordlovas. § 9
skal det vurderes «samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi». Det er viktig å samle ressursene for
fremtidige generasjoner og legge til rette for de som har yrket sitt i landbruket. Det er ikke
ønskelig at boligbygging skal skje på premisser av areal som er egnet til landbruksformål og
fremtidens landbruksnæring.
Samtykke til fradeling kan føre til uheldig dreining av praksis ved behandling av slike saker.
1. Med hjemmel i jordloven §§ 9 og 12 avslår Tydal kommune søknaden fra Ragnhild
Almåsbakk om fradeling av tomt til bolig fra eiendommen Jensgården gnr 177 bnr 1 i
Tydal.
2. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av omsøkt
tomteplassering.
Ragnhild
Almfisbakk
; ,~
Østbyvegen
75
i i
15.12.2014
I i
7590 Tydal
Tydal kommune
Tydalsvegen
7590 Tydal
SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIG - GNR 177BNR l
JENSGÅRDEN. DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELENS
AREALDEL
l forbindelse
medoverdragelse
avJensgården
gnr 177bnr l til nyeier.StianØstby.søkerjeg
omfradelingav l måltomttil nybolig —sevedlagtekart.
Tomtensomskal fiadelesliggerpåetomrâdesomikke kandyrkesogbrukestil innmark.
Terrengeter skråttogmedmyesten.Fradelingav tomter ikke til hinderfor framtidigdrifl.
Nåværendebolig på bruketer en del av salgetog skal overtasav StianØstbym/familie.Det
er derfornødvendigfor megå skaffeny bolig.Jeg føler sterktilknytningtil Jensgården,
og
deter viktig for megå kunneboi nærheten.I tillegg vil jeg fremdelesværeinvolverti drifl av
bruket, og det er derfor en stor fordel at avstandenikke blir for stor.
Med hilsen
RagnhildAlmásbakk
Vedlegg:Kanutsnitt
V‘!
I
ii
D
10 ZOBOWI
Fulayvupu
E own:-or-u,m:
woomumm
Mihncnuki
Uflfibdlio
ií-í
V512 2011
l
u
Irnlniklblfl:
s-aqua-unugnmm
Inlnogmus
(DEKAR) ‘guuskmvuvuqxueuaavu
AREALTALL
And
krgmupmeua
u-qrmrnnn
IQ 7
‘sllnshldnauvaevlnabnflokrlulln
zu
°U
GARDSKART1665177/1
gmnnnmawm
Tlknynpdu
‘I
Slog:-rhonborulnt
mm
WW
\
uwwumvuw
w5
:å å
5 i:
Ny'
W9
L
*
Skog
+
—landskap
sm_mm_h
swwmmmm
:uGmÅT-.zn
umr.Vlnnan
E¢y9d.
In. nu-mun
sum
I-9-v rd n-nmrv-umDu hm iuikurvm
j nvrunanwmlqelonuuulov-I
434$
:s9
U
mmmmm
moms
uauvunngsomuv
Alldrnscnrswlruav
m: 5
x
‘
52,5
'
._J£E£.§__£i§é
_
jlfljfilfi
:wflgmw
Tegnet objekt 1
Markslag (AR5) 13 klasser
TEGNFORKLARING
0 20 40 60m
Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift
Utskriftsdato: 26.01.2015
GÅRDSKART
1665-177/1
Tilknyttede grunneiendommer:
177/1
=
5
6
S
H
M
L
i
1
Fulldyrka jord
Overflatedyrka jord
Innmarksbeite
Skog av særs høg bonitet
Skog av høg bonitet
Skog av middels bonitet
Skog av lav bonitet
Uproduktiv skog
Myr
Åpen jorddekt fastmark
Åpen grunnlendt fastmark
Bebygd, samf, vann, bre
Ikke klassifisert
Sum:
AREALTALL (DEKAR)
142.7
2.0
5.3
0.0
10.5
491.7
660.5
512.8
961.9
39.9
149.7
62.5
0.0
3039.5
Kartet viser en presentasjon av valgt type
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal-
150.0
statistikken viser arealer i dekar for alle
teiger på eiendommen. Det kan forekomme
avrundingsforskjeller i arealtallene.
Ajourføringsbehov meldes til kommunen.
1675.5
Arealressursgrenser
Eiendomsgrenser
1151.5
62.5
3039.5
TYDAL KOMMUNE
Arkiv:
190/005
Arkivsaksnr:
2014/695-19
Saksbehandler:
Hilde R. Kirkvold
Saksframlegg
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
17/15
04.02.2015
190/5 - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omlegging av vei til
Væktarhaugan
Vedlegg:
Søknad om omlegging av veg - til Væktarhaugan
Høring - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omlegging av vei til Væktarhaugan
Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel omlegging av vei til Væktarhaugen
Uttalelse fra Sámediggi/Sametinget - Omlegging av vei til Væktarhaugan hyttefelt
Uttalelse fra hytteeier Kitty Sødring Carlsen - Søknad om omlegging av vei til Væktarhaugen
hyttefelt
Uttalelse fra grunneier Heidi Lien - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omlegging
av vei til Væktarhaugen
Saksopplysninger
Jostein Alvestad søker 14.07.14 på vegne av hytteeierne i Væktarhaugan om omlegging av vei
over 190/5. Væktarhaugan hyttefelt ligger på eiendommen til 188/5 ved Rotåa. Ettersendt kopi
fra jordskiftesak ble mottatt 26.08.14. Omlegginga gjelder 450 meter ny veg til erstatning for
eksisterende veg på 350 meter. Grunnen til at søknaden kommer fra hytteeierne er at den er
gjenstand for behandling i jordskifteretten. Det privatrettslige vil derfor måtte behandles av
jordskifteretten i etterkant av kommunens behandling.
Begrunnelsen for omleggingen er at eksisterende veg har en lang og bratt bakke hvor veien i alt
stiger 45 meter over en lengde på 330 meter. En omlegging vil gi mer gunstig stigningsforhold
ca 10% i følge søker. Eksisterende veg er uegnet å brøyte om vinteren og en omlegging vil gjøre
dette mulig.
Vurdering
Lovgrunnlag
Plan- og bygningsloven
Denne saken gjelder omdisponering av areal til vegformål, og skal behandles etter og planog
bygningsloven og etter jordlova. Omdisponeringen ligger i område som i kommuneplanen er
definert som LNFR (Landbruks-, naturog friluftsformål samt reindrift). Tiltaket er dermed i strid
med kommuneplanens arealdel og krever dispensasjon etter planog bygningslovens kapittel 19.
Dispensasjonsreglene er nå hjemlet i pbl. kap. 19, og i § 19-2 er vilkåra tydeliggjorte og strammet
inn:
”Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold
av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene
i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens
konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Jordlova
I henhold til jordlovas § 9 må dyrkbar jord «ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til
jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter
ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. »
Søknaden ble sendt på høring den 11.09.2014 med høringsfrist 13.10.2014. Det har kommet inn
følgende høringssvar:
Fylkesmannen 01.10.14:
Omlegging av vegen inn til Væktarhaugen vil sannsynligvis ikke ha noe negativ effekt på
reindriftens bruk av området. Hensynssonen som det refereres til i søknaden, verner om en flyttlei
brukt av Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt). Flyttleien brukes på våren og høsten til flyttingen
mellom vinterbeiteområdene i Femunden og beiteområdene i Saanti sijte. Tiltakshaver bør unngå å
legge anleggsperioden til perioden Saanti sijte bruker flyttleien, da bråk fra anleggsarbeidet kan
vanskeliggjøre flyttingen av rein. Da det eksisterendevegstykket ikke har noe klart formål etter
omleggingen av vegen, anmoder Fylkesmannen at vegen tilbakeføres til områdets topografi og
naturlige vegetasjon. Fylkesmannen har utover dette ingen merknader til tiltaket.
Sør-Trøndelag fylkeskommune 01.10.14:
Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne),
må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vi ber om at dette formidles til den som skal
gjennomføre arbeidet.
Sámediggi/Sametinget 06.10.14:
Etter Sametingets vurdering av beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold ser de ikke at det er fare
for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner.
Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til søknaden.
Grunneier Heidi Lien 13.10.14:
Heidi Lien beskriver historisk hvordan eksisterende veg er kommet i stand. Hytteeierne i
Væktarhaugen fikk tillatelse av Lien i 1990 til å bygge en ca 2 km vei over hennes eiendom, fra
hyttefeltet i Rotvollia til Rotåa ved Væktarhaugen, av enkel standard for direkte adkomst. Denne
vegen kan hun også bruke for sin eiendom. Pr dato blir ikke eksisterende veg brøytet mellom
hyttefeltet i Rotvollia og videre til Vækathaugan. Hun er skeptisk til at veie skal brøytes i sin helhet
og skriver at det ikke er aktuelt å avstå mer areal på sin eiendom for etablering av parkeringsplass
ved Væktarhaugan (på sørvestsiden av Rotåa). Hun viser også til at området har fått adkomstrett
over 188/1 (Paul Græsli) og mener de derfra har et bedre trasevalg vinterstid. Hun er villig til å
justere noe på traseen, men ønsker ikke en så stor omlegging av veien fordi det vil legge beslag på
eiendommen og være en ulempe for hennes utvikling av den.
Hytteeier Kitti Sødring Carlsen 13.10.14:
Hun mener grunnlaget for søknaden om vei er et ønske om vinterbrøyting, fordi det ikke er noe
problem å kjøre opp og ned her i sommerhalvåret. Hun mener det vil være problematisk med
kryssing for eksisterende skispor på et punkt som ligger et godt stykke etter at evt ny veitrase
kommer inn på eksisterende. Hun mener at en omlegging slik at veien kan vinterbrøytes vil være et
stort inngrep i naturen og sikkerhetsmessig ugunstig.
Rådmannens kommentarer til uttalelsene: Vi ser at behov for endring av vegtraseen er tilstede. I
Tydal har fram til nå vært slik at veier etter hvert har blitt bygget gjennom hyttefelt som i de gamle
reguleringsplanene var planlagt uten vei. Først etablerer man en sommervei som man etter hvert
finner ut skal brøytes. Problemet da blir at veiene ikke er dimensjonert for vinter og brøyting.
Som kommune må vi legge til rette for at folk skal kunne komme seg fram til hyttene sine på en god
måte. Samtidig må vi ta hensyn til både landbruk og reindrift særlig i de arealene som ligger i
LNFR-områder i kommuneplanens arealdel. Kommunen er tjent med å ta vare på reindriftog
landbruksressursene på en best mulig måte.
Kommunen beklager at det ikke er enighet mellom partene om hvordan vegspørsmålet skal løses,
men vi må ta konkret stilling til den søknaden som har kommet inn. Samtidig skal vi bidra til å
synliggjøre alternativer dersom slike finnes. En adkomst over Paul Græslis eiendom vil kreve
bygging av en lenger ny trase, og er slik sett uheldig ut fra et syn om at vi ikke skal disponere mere
areal til veg enn det som synes nødvendig for å etablere adkomst til hytter på Stugudalen. Vi er klar
over at veien opp gjennom Rotvollia er bratt, og har et ønske om at det tenkes nytt i forhold til
adkomst her. Det er mulig det kan komme fram andre alternativ for vegtrase gjennom lia i det
reguleringsplanarbeidet som skjer på eiendommen 190/5. Dette vil likevel ikke berøre denne
konkrete omleggingen som ligger utenfor reguleringsplangrensa.
Små omlegginger av skitraseer er mulig å gjøre slik at konflikter med vinterbrøyta veier unngås.
Naturmangfoldlovens §8 - 12
I naturbasen er det registrert at vegomleggingen ligger ca 1,5 km i luftlinje fra vernegrensa for
Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde.
Av kulturminner er det registrert at pilegrimsleden berører eksisterende veg i området, men vil ikke
bli berørt av en omlegging av vegen. Vegleden her er for øvrig kaldt Ljungdalsvegen fordi det var
her trafikken over til Ljungdalen gikk.
For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i
saken. Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektoratet og det er ikke framkommet
opplysninger i saken som skulle tyde på at det finnes arter eller naturtyper i området som ikke er
fanget opp av registreringene. Kravet i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig
kunnskap, er dermed oppfylt. Vi kan ikke se at bygging av veg vil ha negative virkninger for
naturmiljøet ( §9 føre-var-prinsippet) utover at det tas i bruk nytt areal, så er området allerede
påvirket av eksisterende tiltak. Skogøkosystemet vil ikke bli skadelidende av tiltaket (§10 samlet
belastning). Fordi tiltaket ikke forventes å medføre skade på naturmangfoldet kommer ikke
naturmangfoldloven § 11 og 12 til anvendelse i saken.
Jordlova
Arealfordelingen for 190/5 er hentet i fra skog og landskap sine beregninger og er følgende
(avrundet til nærmeste hele tall):
33 daa fulldyrket jord
997 produktiv skog
300 daa annet markslag
7 daa bebygd areal
5181 daa ikke klassifisert
6518 daa i alt
Av det produktive skogarealet er det i hovedsak bjørkeskog med innslag av barskog av middels
bonitet.
Arealet som er tenkt disponert til formålet ligger utenfor det arealet som er klassifisert så vi kan ikke
dokumentere kvaliteten på området siden kommunens landbruksjef ikke har vært på befaring. Vi
antar likevel at det er dyrkbart ut fra omkringliggende areal. Arealet ligger over vernskoggrensa og
består av tykk morene. Arealet ligger i et område med felles beiteretter i Stugudalen.
Samtykke til omdisponering kan gis etter en samlet vurdering av forholdene. I jordlova § 9 annet
ledd annet og tredje punktum er det sagt hvilke hensyn som skal tillegges vekt. Bestemmelsen lyder:
”Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter planog bygningslova,
drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet
ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til
jordbruksproduksjon.” Bestemmelsen er ikke uttømmende, jf. utrykket ”mellom anna”.
Godkjente planer etter planog bygningsloven
Arealet ligger mellom to byggeområder i kommuneplanens arealdel. Kommunen ønsker ikke pr dato
å legge hytter i det området som vegen går gjennom, arealet der er derfor LNFR-område.
Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
Arealet blir i dag brukt som felles beiteområde på Stugudalen. En veg til vil legge beslag på areal i
området og er slik sett en ulempe for beitebrukerne. For å minske ulempene er det viktig at
skjæringer og fyllinger blir så små som mulig og at vegen blir lagt etter terrenget. I tillegg bør det
arealet den gamle vegtraseen legger beslag på, tilbakeføres til landbruksformål. Skogen kan etter vår
vurdering fortsatt drives rundt eventuell ny veg, uten driftsmessige ulemper.
Ny veitrase vil etter administrasjonens vurdering ikke ha negativ påvirkning på kulturlandskapet.
Omdisponeringa vil ikke ha en verdi for allmenheten, kun for den gruppa som har tilgang til området
(nøkkel til bom).
Særlige grunner
Vegen er tenkt omlagt med bakgrunn i at deler av traseen er bratt og ikke vil tåle vinterbrøyting. Det
er også mindre sannsynlig at arealet vil bli tatt i bruk for oppdyrking siden det er plassert mellom to
hyttefelt. Vi anser dette for å være en særlig grunn for å kunne gi samtykke til omdisponering etter
jordlova.
Konkusjon jordlov:
Kommunen mener det foreligger særlige grunner for å dispensere forbud mot omdisponering fordi
tiltaket vil bidra til å bedre sikkerheten for biltrafikken i området. Samtidig finner vi ikke avgjørende
momenter for å nekte omdisponering som omsøkt etter jordlova, når vil legger inn en forutsetning
om at eksisterende trase skal tilbakeføres til landbruksformål.
Plan- og bygningslova
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene
i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt
Momenter som taler for å gi dispensasjon
 Det er ingen konkrete og kjente natur- eller friluftslivsinteresser som blir direkte berørt av
tiltaket
 Tiltaket reduserer ikke arealet for inngrepsfri natur.
Momenter som taler mot å gi dispensasjon
 Vegen blir et varig terrenginngrep
I kommuneplanens arealdel er det stilt krav om at veger skal planlegges og anlegges ut fra standard for
landbruksveg klasse 4 iht normaler for landbruksveier, men med redusert vegbredde til minimum bredde
3 meter. «Normaler for landbruksveier – med byggebeskrivelse» ble endret i 2013.
Konklusjon
Tydal kommune vurderer det slik at det er en overvekt av momenter som taler for å gi dispensasjon
fra kommuneplanens arealdel for omlegging av veg. Vi mener at hensynene bak kommuneplanens
arealdel ikke blir skadeildene ved at det gis dispensasjon siden slike behov ikke var ment å fanges
opp av kommuneplanen.
1. Tydal kommune gir tillatelse til omdisponering av areal til vegformål med ca 2 dekar som omsøkt
etter kapittel 19 i planog bygningslova og jordlovas §9
2. Nåværende veg må fysisk stenges hvis ny atkomst tas i bruk. Det areal som nåværende atkomst
legger beslag på må tilbakeføres til landbruksformål senest 2-to år etter at ny atkomst er tatt i bruk.
3. Før eventuell bygging må det sendes inn søknad om byggetillatelse med nødvendige vedlegg.
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
Adresseliste
Deres ref.:
Vår ref.:
2014/695-6 6237/2014
Saksbehandler:
Dato:
Hilde R. Kirkvold
Tlf. 73 815954
11.09.2014
Høring - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omlegging av vei til
Væktarhaugan
Viser til vedlagte søknad der Jostein Alvestad søker om omlegging av veg til Væktarhaugan over
Heidi Liens eiendom i forbindelse med jordkiftesak om veg i området. Tydal kommune ber om
høringsinstansenes synspunkter til omleggingen.
Høringsfrist settes til 13.10.2014.
I tillegg til gitte opplysninger i søknaden, kan kommunen tilføye at pilegrimsleden gjennom
Tydal bruker deler av gjeldende vegtrase til Væktarhaugan. Det nye tiltaket vil ikke komme i
konflikt med denne.
Med hilsen
Hilde R. Kirkvold
miljøvernrådgiver
Vedlegg:
Søknad om omlegging av veg - til Væktarhaugen
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(+ 47) 73 81 59 00
Telefaks
(+ 47) 73 81 59 90
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
, saksnr. 2014/695-6
Adresseliste
Navn
Adresse
Postnr
Poststed
7468
Trondheim
Gåebrien sijte v/Knut Tørresdal
Postboks 236
7361
RØROS
Sametinget/Samediggi
Ávjovárgeaidnu 50
9730
Karasjok
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Postboks 2350
7004
Trondheim
Heidi Lien
Stugudalsvegen 2106
7590
Tydal
Ingvild Røe og Gjøran Stub
Bromstadekra 35 A
7046
TRONDHEIM
Jostein Alvestad
Nordslettvegen 145
7038
TRONDHEIM
Kitty Sødring Carlsen
Stokkevej 38, 3220
TISVILDELEJE
Kristin Synøve og Knut Andreas Brun
Nygård 21
DANMARK
8250
ROGNAN
Side 2 av 2
Fylkesmannen
I Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
IsabellEngvikLykke
lnnvalgstelefoh
vår data
73 1992 24
01.10.1014
Miljøvernavdeling
Tydal
kommune
7590
TYDAL
Deres dato
11.09.2014
i
vår ref. (besoppgittvedsvar)
2014/6317-421.3
Deres ref.
2014/595-6
=:T , n
Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens
vei til Væktarhaugan - Tydal 190/5
arealdel - omlegging
av
Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse.
Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene:
Landbruk og bygdeutvikling
Ingen merknad.
Miljøvern
Ingen merknad.
Reindrift
Omlegging av vegen inn til Væktarhaugen vil sannsynligvis ikke ha noe negativ
effekt på reindriftens bruk av området. Hensynssonen som det refereres til i
søknaden, verner om en flyttlei brukt av Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt).
Flyttleienbrukespåvårenog høstentil flyttingenmellomvinterbeiteområdene
i
Femunden og beiteområdene i Saanti sijte. Tiltakshaver bør unngå å legge
anleggsperioden til perioden Saanti sijte bruker flyttleien, da bråk fra
anleggsarbeidet kan vanskeliggjøre flyttingen av rein.
Da det eksisterendevegstykket ikke har noe klart formål etter omleggingenav
vegen, anmoder Fylkesmannen at vegen tilbakeføres til områdets topografi og
naturlige vegetasjon.
Konklusjon
Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og har utover dette ingen merknader
til tiltaket.
Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de
interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden.
Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å
vurdere
saken med henblikk på kulturminner.
Vi ber derfor tiltakshaver
vise
ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8
i kulturminneloven. Dersom en under opgxarbeidingenskulle støte på noe spesielt
i grunnen (mulig fredet kulturminne), ma en stanse arbeidet og varsle
smbetsleuelse
og
Kommunal»
og )ush5—
og
Landbruk
og Hilmar» oppvekst,
og
Soslalug
aommnslrasjonsslab
samaramngsstab
beredskapsavdellng
bvgdeulwkhng
avdeling utdanmngsavdehng
Helseavdeling
relefaks
7319e: m
E-pnslfmsmoggmu\\ak@fy4ke§m§1n§n
no
internettwww.wH<c.~mannen
Holst
organisasjonsnummer:
974764
Z
fylkeskommunen.
arbeidet.
Vi ber om at dette formidles til den som skal gjennomføre
Vurdering av prinsippene
i naturmangfoldloven
Fylkesmannen minner om at alle saker som berører naturog miljø skal vurderes
etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml § 7). Før det fattes
vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene §§ 8-12 er
vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil.
Med hilsen
Stein~Arne Andreassen (e.f)
Isabell Engvik Lykke
miljøverndirektør
rådgiver
Dette dokumentet
Kopi:
Sør-Trøndelag
er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
fylkeskommune
v/ Heidi Flatås
HER
‘§AMEDIccI
_'smmucn
Tydal kommune
Tvdalsvegen 125
7590 TYD,-\I.
AAMHYSREERUE/SAKSBEMANDLER DuVUESIENT/DEIIES
REF
MUVUESIENV
/VÅRREF
HVEJME/DATO
aw‘Bag.u vs:140:i
pm.ncrgfislrvlsdigi
no
u/5357z
osro2014
mu/ssss 5237/20:1
Uttalelse
~ Dispensasjon
Tydal kommune
» Omlegging
-
av vei til Væktarhaugan
\'i viser ril deres brev av 11,9 2014
Etrcr var vurdering av beliggenhet og elle ‘ kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at
tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiskekulturminner.Sametinget har derfor
ingen spesielle merknader til planforslaget.
Skulledet likevelunder arbeid i marken komme fram gienstander eller andre levningersom viser
eldre aktivitet i oinradcr. må arbeidet stanses og melding sendes Siuneringetomgående, jf. lov 9.
iuni 1978 nr. 50 om kulmrmmner (kml.) 8 annet ledd Vi forutsetter at derre palegg formidles
videre til dem som skal utfore arbeidet i marken.
Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 ar er automatisk freda i folgekml. §4
annet ledd. Samiskelmlriirminnerkan for eksempel være hustufter, gammetufter, telthoplasser
(synlig som er sreinsatt ildsted), ulike typer anleg brukt ved iakt, fangst, tiske, reindrift eller
husdyrhold, gravel, nfferplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er tbrtsatt ikke
funnet og registrert av lailturminnevemet Det er ikke tillatt iiskade ellerskjemme fredet
kulturminne, eller sikringssoncnpit 5 meter mndt kulturminner,if kml 3 og6
Vi gjor forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget,og viser til egen
uttalelse fra Sor~Trondeliigfylkeskommune.
Heclsegh /Mcd hilsen
'z `
å
3 _i
(
inrn Bei'
ridden i/rzidgiver
mxc «Ålt,\~_)ol\,\,§;«
Tone Merete Øverby
Ö
Kopiipi /Kopi til:
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Postboks 2350 7004 TRONDHEIM
0
Vw)
Lunden Gerd Nymoen
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
kitty.soedring@gmail.com
13 oktober 2014 1819
TydPostmottak Tydal kommune
Søknad om omlegging av vei til Væktarhaugen
Deres ref.:
2014/695-6 6237/2014
Sagsbehandler: Hilde R. Kirkvold
Herved fremsendes kommentar vedr. søknaden om omlegging av veien til Væktarhaugen.
Vi mener at den primære grunn til søknaden er at få vinterbrøytet vei, da det ikke er noe problem
â kjøre op/ned i sommerhalvåret.
At den eksisterende vei og skisporet, Pilgrimsleden, idag krysser hverandre 2 steder er ikke et problem da det ikke er biltrafik om vinteren, men det tredje sted de krydser
hverandre blir ikke nevnt, det er et godt stykke efter evt. ny vei kommer inn på eksisterende, her kommer man på ski i full fart nedover og følger veien et lite stykke før
skisporet går til højre og nedover myra! Dette ser vi som meget uheldig og livsfarlig hvis det blir vinterbrøytet!
Det kommer også en naturlig tursti/skiløype over Langmyra som tar av til høyre og gârskråt oppover mot eksisterende vei hvor den kommer inn på veien rett etter den
første del av brattbakken og følger så veien til den møter Pilgrimsleden ved det tredje kryss. Dette skispor blir brukt av oss som har hytte øverst i Rotvoldlia og mange som
kommer nede fra Møsødalens hyttefelt. Som vi kan se udfra tegning vil ny vej komme i konflikt med dette skispor.
Samme skisporgår også ned mot Torvfloa og krydser veien rett ved den nye parkeringsplass til Væktarhaugen, dette knutepunkt er ødelagt etter etablering av
Væktarhaugens parkeringsplass, som vi erfarte var etablert da vi kom pa hytta vinter 2014, uten at vi hadde fått varsel og blitt hørt om dette, er dette juridisk lovIig??
Vi har bygget hytte i Rotvoldlia og valgte beliggenhet på grund av den uberørte og sikre adkomst til høyfjellet både sommer og vinter, og mener at omlegging av veien så
det kan vinterbrøytes, vil være en stor inngripen i naturen og sikkerhetsmessig ugunstig.
Venlig hilsen
Kitty Sødring Carlsen
Sendt fra min iPad
l
Til Tydal kommune
v/ Hilde Kirkvold
7590 Tydal
Tydal 13.10.2014
HØRING- DISPENSASJON
FRAKOMMUNEPLANENS
AREALDEL
FOROMLEGGINGAV VEITIL
VÆKTARHAUGEN
VæktarhaugenhytteforeningSøkerom omleggingav vei på min eiendom.
Som grunneierav Miøsiødalen190/5 harjeg synspunktertil denne søknaden,ogvil uttale meg om
prosjektetsomer blitt omfattende og størreenn forutsetningene.
Mari og AstridNordfjeller grunneiereav 188/5 ogVæktarhaugenhyttefeltet. Men hytteeierne i
Vaektarhaugenfikk tillatelseav meg i 1990 til å byggeen ca 2 km vei pá min eiendom, fra mitt
hyttefelt til Rotàaved Væktarhaugen,av enkelstandardfor direkte adkomst.Dette er en vei somjeg
ogsåkan benytte for min eiendom.
Grunnentil at jordskifterettener knyttet til denne saken,er at Væktarhaugenhytteforeningbenyttet
anledningentil å fremme to kravom rettigheter på min eiendom, ijordskiftesak160D~2009-D037.
Jordskifterettenble benyttet for å stifte RotvoldlivegenVeilag,for mine hyttefelt og Væktarhaugen.
Veilaget brukerca 800 m av denne veien. Jegavviste deres krav fordide er utenom det omrâdet
veilagetbenytter, men jordskifterettenvalgte â behandlede. Denne ombyggingener et av de to
kravene.
De søkernå om à leggeom veien for á unngåen bratt bakkesom tidviskanvære trafikkfarlig.Denne
strekningener utenom veilagetstrase og blir derfor ikke brøytet. De har nevnt at det kan bli muligà
brøyte denne strekningen,men da må veien isín helhet kunnebrøytesfor direkteadkomsttil
parkeringsplassen.Det blir ikke blir aktuelt at de får flere parkeringsplasserpå min eiendom. Jeg har
ikkemotsatt meg oppgraderingav veien forvinterbruk.
De fikk adkomstrettover hovedbruket188/1 av PaulGraeslii 1985, og somjeg tidligerehar foreslått
som en mulig bedre egnet trase for vinterbruk.
Jordskifterettenskalveie fordeler og ulemperfor beggeparter mot hverandre Væktarhaugen
hytteforeningmener at vi har gjensidignytte av tiltaket og at det er fordelerfor meg at denneveien
blir anlagt, bl.a. at de pâregner fremtidig hyttebygging som kan benytte ny omlagt vei. Jeg har ingen
planerom hyttetomter i området, men ser det somen ulempe med gjennomgangstrafikk
pà vei for
evt nye hytter. Deresforslager ei betydeliginngrepog leggerstort beslagpå min eiendom, somjeg
har uttrykt og mener er en ulempefor utviklingav min eiendom i området. Jegbehøveringen
omlegging av veien for eget bruk av min eiendom.
Under jordskiftesakenmotsatte meg ikkemindrejusteringerav den eksisterendetraseen, men imot
at den ble lagt i en annen trase.Jeghar senereaksepterten mindreomlegging.De har i sakensforløp
sagtat det ikkevil medgámere areal i omleggingen,men sakenhar etter hvert utvikletsegtil å bli av
størreomfangog lengrevei.
Jeg har deltatt på befaringer angående omleggingen i den hensikt å beskue, uten å ha samtykket i
deresforslag.Lengdenvar da ikke innmált.
Med bistandfra advokatTore Welde, åpnetjeg våren 2014 for om muligå kommetil enighetom
deresforslagtil omleggingenog få avsluttetsaken.De aksepterteikkemitt avtaleforslag,og
jordskifterettenble igjenkontaktet. De ble da pàminnetom å søkeTydalkommuneførst om tillatelse
til å få byggeom veien, før det privatrettsligeav sakenbehandles.
Hvisderessøknadhaddeblitt fremmet tidligerei saken,ville mine innspillblitt tilsvarende.
Jegmotsetter meg ikkesøknadom omleggingav brattbakken,men er imot en storomlegging.
Jegher om at Tydalkommunebehandlerderessøknadmed hensyntil mine interesser,og opplyser
om det er påkrevetmed en reguleringsendring
fra enkel standardtil helársvei,av hele veilengdentil
parkeringsplassen
ved Rotàa.
Mvh
HeidiLien
Stugudalsvegen2106
7590 Tydal
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
HansOve Østby <hanstydal@gmail.com>
16. september 2014 14:05
TydPoslmottakTydal kommune
Dispensasjon
Tydal Kommune
Søknad
Søkerherved dispensasjonfra disposrsjonsplan
for fossvollenhyttefelt.
Da vi har bestemtossfor å flytte til WaIset,gnr172, bnr 63 søkervi om dispensasjonfra disposisjonsplan
for á
bosette ossder.
Vi har innlagtvannfra egen grunnborretbrønnsom har ett tilsigpå ca 8,5 kubikmed vann i døgnetog den er det ca
3 år sidenvi borreLdet er itilleggtett kloakktankpå 20 kubikog en gråvannstankpå 1 kubikmed tilhørende
filtreringsgrøftDet er sendt ut varsel til berrørte naboer.
Mvh
HansOveØstby
AnneMarieM Østby
7590 Tydal
Mvh HansOve Østby
7590Tydal
90509388
1
TYDAL KOMMUNE
Teknikk og miljø
Sametinget
Saanti Sijte
Reindriftsforvaltningen i SørTrøndelag/Hedmark
Deres ref.
Avjovàrgeaidnu 50
Postboks 236
Postboks 121
Vår ref:
2014/798-9
Saksbehandler:
Tlf. 73 815925
7468
9730
7361
7361
TRONDHEIM
KARASJOK
RØROS
RØROS
Dato:
13.11.2014
172/63 Høring - Dispensasjon fra disposisjonsplan og kommuneplanens
arealdel for bruksendring fra fritidsbolig til enebolig
Tydal kommune har mottatt søknad fra Hans Ove Østby om tillatelse til bruksendring fra
fritidsbolig til enebolig på eiendommen Walseth, gnr 172, bnr 63, ved Mosjøen i Tydal
kommune. Fritidseiendommen er bebygd med fritidsbolig og ett uthus. Fritidsboligen har høy
teknisk standard, og kort avstand til fylkesveien. Bygget ligger ca. 60 meter fra elva Tya, på
oversiden av fylkesvei 705. Det finnes fire andre bolighus i området ved Mosjøen, våningshuset
på Fossvollen og tre boliger på motsatt side av Tya/Mosjøen.
Det søkes samtidig om fradeling av tilleggstomt mellom eksisterende tomt (172/63) og veien, og
det søkes om byggetillatelse for oppføring av garasje på denne tomta. Delingssaken er sendt på
høring som egen sak.
Plangrunnlaget
Eiendommen inngår som tomt nr. 2 i forenklet disposisjonsplan for Fossvollen hyttefelt (vedtatt
30.06.76), og er avsatt til fritidsformål. Tomta grenser mot ytterkanten av planområdet i retning
fylkesvei 705 og Tya. I kommuneplanens arealdel (vedtatt 21.06.12) er eiendommen avsatt til
fritidsformål.
Kommuneplanens arealdel, vedtatt 21.06.12, har i tillegg følgende bestemmelse; «Det er ikke
tillatt å føre opp bolig- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 meter fra strandlinjen til
Stuggusjøen, Mosjøen, Gammelvollsjøen, Nea, Tya og Lødølja målt i horisontalplanet ved
gjennomsnittlig flomvannstand».
Postadresse
Tydalsvegen 125
N-7590 TYDAL
E-post adresse
Telefon
Bank
Nettadresse
(+ 47) 73 81 59 00
Telefaks
(+ 47) 73 81 59 90
4285.07.04443
Org.nr
NO 864 983 472 MVA
, saksnr. 2014/798-9
Dispensasjonssøknaden
Det søkes om dispensasjon fra disposisjonsplan for Fossvollen for bruksendring fra fritidsformål
til boligformål for gjeldende fritidseiendom.
Søknaden er begrunnet med at søker ønsker å bosette seg på Walset, og dokumenterer at bygget
er godt tilrettelagt for boligstandard med tanke på infrastruktur som vei, vann og avløp. Det
fremgår også av søknaden at bygget har generelt høy teknisk standard, med få unntak fra TEK
10.
Det søkes også dispensasjon fra kommuneplanens arealdel når det gjelder avstand til vassdrag.
Det formildende i denne saken er at fylkesveien går mellom gjeldende eiendom og elva, og er et
større og nærmere inngrep i byggeforbudssonen langs vassdraget enn bruksendringen vil være.
Naboer er varslet, og det foreligger ingen merknader til saken.
Kommunens foreløpige vurdering
En endring av planformålet for denne eiendommen vil ikke få konsekvenser for andre
fritidseiendommer innenfor planen, da den ligger helt inntil yttergrensen for planområdet, og like
ved fylkesveien. Veivesenet har allerede gitt dispensasjon fra veiloven for oppføring av garasje
18 meter fra midten av fylkesvei 705.
Fritidsboligen har god standard, og ligger i et område der det fra før finnes andre spredte boliger,
blant annet et gårdsbruk (Fossvollen) som ikke drives lenger.
Når det gjelder avstand til vassdraget, vil en bruksendring i denne saken ikke medføre noen
endring i forhold til hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, siden fylkesveien går
mellom gjeldende eiendom og elva.
Bruksendringen synes å medfører større fordeler for søker enn samfunnsmessige ulemper, og
kommunen ser i utgangspunktet ingen grunn til å avslå søknaden.
Naturmangfoldloven
Det foreligger i utgangspunktet ingen kjente forhold som tilsier at tiltaket vil komme i konflikt
med naturmangfoldloven. Prinsippene i §§ 8-12 vil bli nærmere vurdert i saksframlegget for
politisk behandling.
Høring
Saken sendes med dette på høring til høringsinstansene for eventuelle merknader. Høringsfristen
settes til 05.01.15. Dersom det ikke er kommet merknader innen fristen regner vi med at
høringsinstansene ikke har merknader til saken.
Med hilsen
avdelingsingeniør
Side 2 av 2
, saksnr. 2014/798-9
Vedlegg:
1. Søknad om tillatelse til tiltak - bruksendring fra fritidsbolig til bolighus
2. Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon
3. Søknad om dispensasjon fra disposisjonsplan for Fossvollen hyttefelt
4. Begrunnelse for unntak fra kravene i TEK10
5. Situasjonskart
6. Oversiktskart
Kopi:
Hans Ove Østby
7590
TYDAL
Side 3 av 3
Fylkesmannen
I Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
saksbehandler
Innvalgsreleran
vår data
Vår ref. (Desoppgittved svar)
IsabellEngvikLykke
73 1992 24
07.01.2015
2014/sass-421.3
Miljovernavdeling
Deres dato
13.11.2014
Deres ref
2014/79a«9
Tydal kommune
7590
TYDAL
Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens
fra fritidsbolig til enebolig - Tydal 172/63
arealdel for bruksendring
Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse.
Det foreligger ingen merknader fra fagavdelingene.
Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de
interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden.
Vurdering
av prinsippene
Fylkesmannen minner om at alle saker som berører naturog miljø skal vurderes
etter prinsippene
§§ 8-12
(jf nml § 7). Før det fattes
vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene §§ 8-12 er
vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil.
Med hilsen
Stein-Arne Andreassen (e.f)
miljøverndlrektør
Isabell Engvik Lykke
rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Kopi:
Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås
HER
Errioalslooolso
og
kommunal»
oo Jusus—
og
Landbruk
og Mrnovern'
oppvekst'
og
sosior
og
admnmslrzsjonsslab
samordnmgsstab
Deredskapsavdelmg
bygdeutvikling
avdehngutdarlnmgsavdelirlg
riolgeovoelroq
Tèlefaki
73 19 9]
Ul
epos:rmsnpownonakgmnxesmannen
no
Internetl
www.Vy\kesmannen.r\o[§\
%rgamsas;ansnummer;svnsa
PS19/15Godkjenningavmøteprotokoll

Møteinnkalling - Tydal kommune

Transcription

Similar documents

Småviltjakt 2015

Inspirasjonstur for gårdbrukere, nye brukere og

PMTO info

Fiskeguide for Tydal 2015

Sykkelguide Tydal og Sylan

Stig Morten Nilsen - Norges Bilbransjeforbund

Vandrebrosjyre for Tydal og Sylan

Vandreguide Tydal og Sylan

MAL FOR PLANBESKRIVELSE

Nytt fra - Stugudal Fjell