Saksliste - Nordre Land kommune

NORDRE LAND KOMMUNE
MØTEINNKALLING
FOR
FORMANNSKAPET
TID: 26.05.2015 kl. 08.30
STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET
Gruppemøte: kl. 08.00
Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
08.30: Generalforsamling Sentrumsbygg AS
SAKSLISTE:
Sak nr. Innhold:
48/15
ORIENTERINGER
49/15
NORDRE LAND RØDE KORS - SØKNAD OM STØTTE TIL ATV-KJØP
50/15
TV-AKSJONEN 2015 - OPPRETTELSE AV KOMMUNEKOMITE
51/15
NORDRE LAND ASVO A/S - VALG
52/15
RANDSFJORDBÅT AS ØNSKER FLERE AKSJONÆRER
53/15
KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
54/15
1. KVARTALSRAPPORT 2015
55/15
FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE MELLOM EVRYCARE AS OG NORDRE
LAND KOMMUNE
NORDRE LAND KOMMUNE, den 19.05.2015
…………………………………….
Liv Solveig Alfstad
ordfører
Lnr.: 6974/15
Arkivsaksnr.: 15/1218
Arkivnøkkel.: 033
Saksbehandler: LFU
Utskrift til:
ORIENTERINGER
1. Dokka videregående skole
2. Kommuneplanens arealdel
3. Tjenesteanalyser
NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Liv Furuseth
Lnr.: 6933/15
Arkivsaksnr.: 15/747
Arkivnøkkel.: 233
Saksbehandler: GSL
Utskrift til: Nordre Land Røde Kors
NORDRE LAND RØDE KORS - SØKNAD OM STØTTE TIL ATV-KJØP
Sammendrag:
Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps søker om støtte til kjøp av en terrengående ATV, også
kalt 6 hjuling med henger, bl.a. for å bedre sin operasjonalitet i beredskapssammenheng.
Rådmannen foreslår at søknaden imøtekommes med et beløp, stort kr 75 000,-.
Vedlegg:
Kostnadsoverslag/pristilbud fra Motorspeed AS, datert 11.03.2015.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Brev av 23.03.2015 fra Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps/Nordre Land Røde Kors
Saksopplysninger:
I brev av 23. mars 2015 skriver Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps v/Tom Sandberg og
Nordre Land Røde Kors v/Nils Harald Vestrum bl.a. følgende:
«Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps (NLRKH) tillater seg herved å søke om økonomisk
støtte til anskaffelse av ATV med henger.
NLRKH yter bistand til befolkningen i Landregionen. Korpset har pr. i dag ca. 25 aktive
medlemmer, som bruker sin fritid til frivillig arbeid til innbyggernes beste.
Mye av arbeidet som utføres foregår på barmark i ulendt terreng. I forbindelse med dette
arbeidet er det ofte et betydelig transportbehov. Her kan ofte transporttid og kapasitet
påvirke utfallet.
Kjøretøyet kan også bistå andre nødetater, som brann (særlig skogbrann), politi og
ambulanse, ved behov.
Hjelpekorpset vurderer ATV med tilhenger som et hensiktsmessig fremkomstmiddel til å
utføre aktuelle oppdrag.»
NLRKH har innhentet tilbud på aktuelt utstyr. Tilbud datert 11.03.2015 fra Motorspeed AS,
Lillehammer, lyder på kr 138 750,- eks. mva (totalt kr 173 438,-). Tilbudet vedlegges.
NLRKH avslutter brevet med å påpeke at dette innebærer et stort økonomisk løft for
hjelpekorpset og de ser seg «derfor nødt til å søke om økonomisk støtte for å kunne bistå
befolkningen i Landregionen på en best mulig måte».
Vurdering:
Røde Kors er en av de bærende frivillige organisasjoner i samband med kommunens samlede
evne til å håndtere sin beredskap og er et viktig redskap i mange situasjoner. Røde Kors er
f.eks fast møtende medlem av kommunens beredskapsråd.
I samband med en søknad fra Gjøvik Røde Kors nylig om støtte til snøscooterkjøp
kommenterte rådmannen at den foreliggende søknaden var signalisert. Gjøvik kommune
hadde forut for søknaden til Nordre Land bevilget kr 50 000,-. Rådmannen kommenterte den
gang at «Det vites ikke når disse søknadene kommer eller i hvilken grad det her er snakk om
overlappende «løsninger».»
Videre uttalte rådmannen at «Rådmannen ser primært en støtte til Røde Kors’ lokallag som
naturlig, men det registreres at også Gjøvik Røde Kors er stasjonert og gjør en forskjell i
vårt nærområde inkl. kommunens fjellområde. De er dermed en del av kommunens samlede
«beredskapsapparat» og vil innstille på at det bevilges et beløp, dog i en litt mindre
størrelsesorden enn Gjøvik kommune, dvs. kr 30 000,-. Rådmannen ser i den forbindelse til
det signaliserte ønske om økonomisk støtte fra vårt lokale Røde Kors og at kommunen må
vurdere i hvilken utstrekning den samlet kan støtte investeringer i kjøretøy tilknyttet våre
hjelpekorps.»
I rådmannens vurdering den gang heter det videre at «I gitte situasjoner er deres innsats
uvurderlig og iblant fordres det også at det trekkes veksler på andre kommuners avdelinger.
Rådmannen ser imidlertid at dette kan gå begge veger og at det derfor kan være i f.eks
Gjøvik kommunes og Gjøvik Røde Kors’ interesse at Nordre Land Røde Kors forbedrer sin
kjøretøypark etter hvert og at Nordre Land kommune medvirker til dette.»
Nordre Land Røde Kors var kommentert i Gjøvik Røde Kors’ søknad og de ble derfor bedt
om en uttalelse i sakens anledning. De sa følgende i e-post av 09.03.2015:
«Dere står fritt til å støtte Gjøvik Røde Kors men vi håper i så fall dette ikke går på
bekostning av vår søknad om terrenggående kjøretøy som også er under utarbeidelse. Vi har
planer om å skaffe oss 4-6 hjuling til helårsbruk da dette er et aktuelt fremkomstmiddel som
etterspørres i redningsaksjoner. Videre begynner også vår scooterpark, som også brukes til
løypekjøring, også å bli tilårskommen med hyppige motorreparasjoner slik at vi også ser på
å skifte ut vår scooterpark.»
Rådmannen innstilte som nevnt på en støtte til scooterkjøp i regi av Gjøvik Røde Kors
Hjelpekorps på kr 30 000,-.
Røde Kors peker på anvendeligheten for disse kjøretøyene i samband med f.eks skogbrann.
Dette er en vurdering rådmannen støtter. På bakgrunn av erfaringer man har gjort seg med de
hendelser som har vært av typen «beredskapsforhold», spesielt knyttet til flom så har man
erfart denne typen kjøretøys potensielle anvendelighet. Noe som også kjennetegner denne
typen hendelser er at de ikke kjenner noen kommunegrenser og det bør derfor presumptivt
være av interesse for tilstøtende kommuner at bistand som inkluderer terrenggående kjøretøy
kan være å hente. NLRKH oppfordres derfor om også å søke tilskudd hos de kommuner som
slik støtte kan være aktuell for.
Rådmannen vil derfor tilrå at kommunen støtter NLRKHs anskaffelse av ATV med kr
75 000,-.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil anbefale at formannskapet om å legge saken fram for kommunestyret med
slikt forslag til vedtak:
1. Nordre Land kommune støtter Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps med kr 75 000,til innkjøp av snøscooter. Bevilgningen skjer ved at disposisjonsfondet reduseres
tilsvarende.
2. Nordre Land kommunestyre oppfordrer Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps om å
søke ytterligere støtte hos våre nabokommuner, eks. Søndre Land og Gjøvik
kommuner.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 13. mai 2015.
Jarle Snekkestad
rådmann
Geir Steinar Loeng
Lnr.: 5565/15
Arkivsaksnr.: 15/930
Arkivnøkkel.: X03
Saksbehandler: VIH
Utskrift til: Fylkeskomiteen for TV-aksjonen, de valgte, sekretær
TV-AKSJONEN 2015 - OPPRETTELSE AV KOMMUNEKOMITE
Sammendrag:
Rådmannen legger saken fram uten innstilling.
Vedlegg:
Ingen.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Brev dat. 14.04.2015 fra Fylkesmannen i Oppland vedr. opprettelse av kommunekomite.
Saksopplysninger:
Årets TV-aksjon er tildelt Regnskogfondets arbeid med å redde regnskog i nært samarbeid
med menneskene som bor der. Midlene fra årets TV-aksjon skal redde et regnskogsområde
større enn hele Norge og Danmark tilsammen.
Årets TV-aksjon skal bidra til å bevare noen av verdens største regnskogsområder i Peru,
Brasil, DR Kongo og på øya Ny-Guinea.
Siden andre verdenskrig er regnskogen halvert. Fortsatt hugges regnskogen ned i hurtig
tempo. Gjennom årets TV-aksjon skal regnskogen bevares for vår felles framtid og for
menneskene som har regnskogen som sitt hjem.
Aksjonen arrangeres søndag 18. oktober og arrangeres for 41. gang.
Vurdering:
De politisk valgte representantene i kommunekomiteen legges fram uten innstilling.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Som leder i kommunekomiteen velges:
2. Som nestleder i kommunekomiteen velges:
Øvrige medlemmer:
Sekretærer: Snøfrid Bjørnødegård og Roar Kværnsveen
NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. april 2015.
Jarle Snekkestad
rådmann
Vigdis Hagenborg
Lnr.: 6943/15
Arkivsaksnr.: 15/1213
Arkivnøkkel.: 033
Saksbehandler: LFU
Utskrift til: De valgte, Sekretariatet
NORDRE LAND ASVO A/S - VALG
Sammendrag:
Rådmannen legger saken fram uten innstilling.
Vedlegg:
Ingen
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Oversikt over styret i Nordre land ASVO A/S
Saksopplysninger:
Generalforsamlingen i Nordre Land ASVO A/S skal avholdes tirsdag 23. juni2015.
Styret i Nordre Land ASVO A/S har følgende sammensetning:
Styreleder Sigmund Egner
Nestleder Ole Klokkersveen
Styremedlem bjørn Saur
Styremedlem Bente Øverby
Styremedlem Bente Stadsvoll
- på valg
- på valg
- ikke på valg
- ikke på valg
- ikke på valg
Disse er oppnevnt av generalforsamlingen.
Styremedlem Reidun Hestad Engum er valgt av og har vært ansattes representant i styret.
Vurdering:
Ut ifra ovennevnte opplysninger er det styreleder Sigmund Egner og nestleder i styret
Ole Klokkersveen som er på valg.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet, som valgkomite, til å legge saken fram for
generalforsamlingen med slikt forslag til vedtak:
Saken legges fram uten innstilling.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Liv Furuseth
Lnr.: 6640/15
Arkivsaksnr.: 15/1063
Arkivnøkkel.: 255
Saksbehandler: STR
Utskrift til:

Randsfjordbåt AS, Postboks 116, 2882 Dokka
RANDSFJORDBÅT AS ØNSKER FLERE AKSJONÆRER
Sammendrag:
Randsfjordbåt AS har sendt en henvendelse til alle kommunene som grenser til Randsfjorden
og oppfordret til tegning av aksjer i selskapet for minimum kr. 75.000,-, til pålydende kr.
1.000,- pr. aksje. Bakgrunnen for henvendelsen er at Randsfjordbåt AS og Randsfjorden
Grunneierforening AS (som eneste aksjonær) vil ha med flere eiere i båtselskapet for å få
flere krefter med på satsingen på næringsutvikling med basis i Randsfjorden.
Etter en total vurdering anbefaler rådmannen at Nordre Land kommune ikke kjøper aksjer i
Randsfjordbåt AS.
Vedlegg:
Randsfjordbåt AS ønsker flere aksjonærer, med vedlegg, mottatt 28. april 2015.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.
Saksopplysninger:
Randsfjordbåt AS har sendt en henvendelse til alle kommunene som grenser til Randsfjorden
og oppfordret til tegning av aksjer i selskapet for minimum kr. 75.000,-, til pålydende kr.
1.000,- pr. aksje. Bakgrunnen for henvendelsen er at Randsfjord Båt AS og Randsfjorden
Grunneierforening AS (som eneste aksjonær) vil ha med flere eiere i båtselskapet for å få
flere krefter med på satsingen på næringsutvikling med basis i Randsfjorden.
Randsfjorden Grunneierforening AS og Randsfjorbåt AS har satset på innkjøp og drift av
båten Kong Haud for å oppnå et løft for turistrettet virksomhet og styrke profileringen av
Randsfjorden. De hevder at en sterk forankring blant bedrifter, kommuner og andre
innbyggere er avgjørende for å lykkes. Randsfjorden Grunneiereforening AS eier pr.
31.12.2014 samtlige aksjer i selskapet, i tillegg til at det er gitt lån til Randsfjordbåt AS.
Kong Haud ble kjøpt i 2012 for kr. 2,4 mill. kr., i tillegg har det vært kostnader knyttet til
frakt av båten til Randsfjorden, sertifisering og diverse andre kostnader. Totalinvesteringen
ved oppstart i 2013 var i overkant av kr. 3,5 mill. kr.
I 2013 ble det gjennomført testturer, og i 2014 kom man sent i gang med sesongen, men fra
slutten av juni ble det gjennomført 43 turer med til sammen 1600 passasjerer, som ga en
bruttoinntekt på kr. 600.000,-. Det opplyses at driften så langt har vært noe begrenset på
grunn av utfordringer knyttet til etableringen og oppstart, og selskapet har derfor hatt et
driftsunderskudd til nå. I 2015 budsjetterer selskapet med et lite overskudd. Målet er å doble
omsetningen fra 2014-sesongen.
Det satses primært på charterturer, men det legges også opp til noen tematurer og at båten
kan benyttes som restaurantbåt ved ulike brygger. Selskapet har startet markedsføringen av
2015-sesongen, og opplyser at de har fått flere bestillinger.
Videre skriver søker at Randsfjorden i dag er lite benyttet som reisemål og
rekreasjonsområde for tilreisende, mest fordi det er for lite tilrettelagt for dette. Det hevdes at
en moderne turistbåt på Randsfjorden vil være en god markedsfører for regionen, da området
har en rikholdig historie, flotte severdigheter og kort avstand til Norges mest befolkede
område. Videre står det i henvendelsen at en satsing på turisttrafikk vil være et viktig steg for
å synliggjøre regionen og stimulere til økt verdiskaping, og at selskapet vil kunne utvikle seg
til et attraktivt reiselivsprodukt for et stort marked.
Saksbehandler har kontaktet Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner for å undersøke om
de har behandlet henvendelsen og med hvilket utfall, men har bare fått tilbakemelding fra
Gran kommune som opplyser at de ikke ønsker å kjøpe aksjer i selskapet.
Vurdering:
Henvendelsen gjelder tilbud om kjøp av aksjer i et privat aksjeselskap som ble etablert i 2012
og som har forretningsadresse i Nordre Land kommune. Rådmannen mener derfor det er
naturlig å vurdere et eventuelt kjøp av aksjer i forhold til kommunens næringsfond.
Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å
oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategiske nærings- og
utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden kan vurderes i
forhold til målsettingen om å beholde og skape flere arbeidsplasser i eksisterende bedrifter,
men samtidig mener rådmannen at henvendelsen ikke faller inn under noen av tiltakene innen
satsingsområde reiseliv i planen.
Videre viser rådmannen til vedtektene for kommunens næringsfond, hvor det i § 3
Støtteformer står: «I hovedsak bør midlene ikke benyttes til aksjetegning i private bedrifter».
Etter en total vurdering anbefaler rådmannen at Nordre Land kommune ikke kjøper aksjer i
Randsfjordbåt AS.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Formannskapet, som fondsstyret, ønsker ikke å kjøpe aksjer i Randsfjordbåt AS
NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Stine Røen
næringsrådgiver
Nordre Land kommune
Rådmannen
Postboks 173
2882 Dokka
Dokka, 20. april 2015
,0[1
,1<-\,f()Niel
)[ ),A,
\
Randsfjorden Grunneierforening AS og Randfjordbåt AS har satset på innkjøp og drift av
båten Kong Haud for å oppnå et løft for turistrettet virksomhet og styrke profileringen av
Randfjordregionen. Ønsket om å skaffe en slik båt for å trafikkere Randsfjorden kom fram på
et seminar som Randsfjordforbundet og Grunneierforeningen arrangerte i 2012. Der ble det
presisert at offentlige aktørers engasjement vil være vesentlig for å kunne gjennomføre
prosjektet som selvsagt er økonomisk krevende.
Prøvesesongen 2014 viste med all tydelighet at det er stor interesse for å benytte båten, og at
den har et betydelig potensial til å frakte en større antall passasjerer fra distrikt så vel som mer
langveisfarende. Randsfjorden Grunneierforening AS står ved inngangen til 2015 som
hovedeier av båten med en aksjekapital på kr. 1 mill. Grunneierforeningen ønsker imidlertid
flere eiere av båten, og selger i første omgang inntil 66 % av aksjene. Beløpene som betales
for aksjene vil bli lånt inn igjen til selskapet som et ansvarlig lån. Det kan senere være aktuelt
å utvide aksjekapitalen gjennom en emisjon.
Det vises i denne sammenheng til vedlagte invitasjon til å kjøpe aksjer i selskapet. Den er for
kort tid siden sendt ut til medlemmer i Grunneierforeningen, privatpersoner og
næringsvirksomheter. Det er per dato solgt nærmere 20 % av aksjene. Vi vil foreslå at hver
kommune som grenser til Randsfjorden tegner aksjer for minimum kr 75.000,-.
Flere eiere på laget og økt tilforsel av kapital til båtprosjektet gjennom dette aksjesalget er en
betingelse for å sikre at MS Kong Haud vil kunne fortsette sine turer på Randsfjorden. Vi
håper kommunene vil bidra å støtte satsingen gjennom å erverve aksjer som antydet ovenfor.
Vennlig hilsen
For Randsljordbat AS
)
(
Pdr AUthdny Rognerud
Ole Helmer E Bjorlien
1
Ingvald Eid
s'r.
VE-1)11-:(:;(1.-;
AP!;.
Ar
)1\1/1I
Nå er det mulig å få kjøpt aksjer
Styret i Randsfjordbåt
AS ønsker at
Kong Haud skal gi et løft for turismen
og styrke profileringen
av hele
Randsfjordregionen.
En sterk forankring
blant bedrifter,
kommuner og
innbyggere rundt Randsfjorden
er
avgjørende for å lykkes.
Randsfjorden
Grunneierforening
inviterer
herved næringsliv, offentlige
aktører og enkeltpersoner
til å kjøpe
"båtaksjer".
med på laget i denne viktige satsingen på
næringsutvikling med basis Randsfjorden.
Randsfjorden Grunneierforening
tilbyr derfor å
selge aksjer til pålydende, - dvs, for kr. I 000,per aksje. Nå kan også du bli "skipsreder"!
Inntektene fi-a aksjesalget vil helt, eller delvis bli
pløyd inn igjen i båtselskapet. Avhengig av
respons kan en emisjon bli vurdert senere.
Selskapet Randsfjordbåt AS ble stiftet 6. mars
2012 av Randsfjorden Grunneierforening
med
formål å finne frem til og erverve en båt som
var egnet til turisttrafikk på Randsfjorden.
En godt egnet båt ble funnet i Ålesund våren
Randsfjorden
Grunneierforening
eier per
31.12.14 samtlige aksjer (1000 stk.). Innskutt
aksjekapital er kr. I mill. Det er også gitt lån til
selskapet fi-a en tidligere aksjonær.
Randsfjorden Grunneierforening
vil ha med flere
eiere i båtselskapet. Dette for å få flere krefter
2012. Båten ble fi-aktet med båt til Drammen,
og på bil til Randsfjorden sommeren 2012.
Båten ble kjøpt for kr. 2,4 mill. Frakt til
Randsfjorden og oppgradering, sertifisering og
div. andre kostnader gjør at totalinvesteringen
ved oppstart 2013 er i overkant av kr. 3,5 mill.
For å teste båt, mannskap og brygger ble det i
201 3 gjennomført noen charterturer som gav
nyttig erfaringer. I 2014 kom vi sent i gang med
sesongen pga. vanskeligheter mht. å skaffe
godkjent skipper.
Nytteverdi
Med dette på plass ble det fi-a ca. slutten av juni
kjørt 43 turer med til sammen I 600 passasjerer.
Brutto inntekt var kr. 0,6 mill.
Driften
har vært noe begrenset foreløpig
av båttrafikk
Randsfjorden er i dag lite benyttet som reisemål
og rekreasjonsområde
for tilreisende, mest fordi
det er for lite tilrettelagt En majestetisk og
moderne turistbåt på Randsfjorden er et
blikkfang og en god markedsfører for regionen.
MS Kong Haud har en "stoppeffekt
for turister
på gjennomfart
Målet er å skape en minnerik
opplevelse om bord i båten, med fokus på
natur, kultur og historie. Formidling av histoner
pga.
utfordringer knyttet til etablering og oppstart.
Selskapet har således hatt økonomiske
driftsunderskudd til nå.
og sagn på en profesjonell
del av båtturene på
måte vil bli en viktig
Randsflorden med sin rikholdige historie og
flotte severdigheter og kort avstand til Norges
mest befolkede område, vil kunne utvikle seg til
I 2015 budsjetterer selskapet med et lite pluss.
Målet er flere gjennomførte charterturer med
en dobling av omsetningen fra 20 I 4-sesongen.
et attraldivt
reiselivsprodukt
for et stort marked.
Randsfjorden Grunneierforening
arbeider aktivt
med å legge til rette for næringsutvikling i og
rundt Randsfjorden. Satsing på turisttrafikk med
Kong Haud er et viktig steg for å synliggjøre
regionen og stimulere til økt verdiskaping.
Randsfjorden Grunneierforening
har kommet
langt med å oppgradere brygger langs fjorden.
Oppland Fylkeskommune og Randsfjordkommunene deltar i finansieringen av disse.
Interessen for båten blant turoperatører,
bedrifter og privatpersoner er stor, - kanskje
større enn forventet ut fra den markedsføringen
og de turer som så langt er gjennomført.
Det satses primært på charterturer, men det
legges også opp til noen tematurer med musikk,
underholdning. Båten kan benyttes som
restaurantbåt ved ulike brygger langs fjorden.
Selskapet har startet markedsføringen av 20 I 5sesongen, og fått flere bestillinger av turer
allerede. Nettside og facebookside vil bli
videreutviklet fi-emover.
2
Hvorfor
Kong Haud?
Båten har fått navnet "Kong Haud" etter Kong
Nors sønnesønn, som i følge fomaldersagaen
"Hversu Noregr byggåist" i Flatøyboka
(utkommer i norsk oversettelse i 2014)
var «Haudalandets» (Hadeland og Land) sin
første konge.
Et lokalt sagn sier også at to av sønnesønnene til
Kong Nor; Ring og Haud, satte skille mellom
sine riker mellom gardene Egge og Berger på
Eggemoen trolig i tiden rundt år 400-450. Dvs.
400 år før Halvdan Svarte, som er den første
''historiske' person i området.
Kontraktspris
var kr. 5. mill. fi-a verftet
i 2000, og
i 2009 ble båten oppgradert for kr. 1.9 mill. I
denne prisen ligger et guidesystem som kan
formidle guiding på 5 språk samtidig. Systemet
styres via GPS og Waypoints.
MELD DEG SOM INTERESSENT
OG BLI "SKIPSREDER" I
NÅ
Send blanketten
på siste side i prospektet til Randsfjorden
Grunneierforening.
Noen
Adresse:
Randsfjorden
Grunneierforening
v/ Ole Helmer Bjørlien
Vestsidevegen
131 I
2860 Hov
Telefon 95 23 69 I I
fakta om båten:
Båten er sertifisert og godkjent til å frakte totalt
95 personer. Båten er bygd av Lindstøls Skips- &
Båtbyggeri AS i Risør i 2000. Båten er 23 m
lang, bredde på spant er 5,4 m, dybde i riss 0,6
m, dypgående
aluminium.
AS
Epost: olehelmer@gmail.com
0,5 m til BL. Fartøyet er bygd i
Båten drives av 2 motorer av typen TAMD
på 3 10 hk ved 2800 omdreininger, og er
beregnet for en fart på 12 knop.
63L
For ytterligere informasjon
kan styret kontaktes
om Randsfjordbåt
Januar 20 15
Styret i RandsfjordbåtAS
PerA. RognerudOle
HeIrner Bjørlien
IngvaldEidAnders
3
Sørum(vara)
JA,JEGERINTERESSERT
I
Å KJØPEAKSJER
Firmanavn
/ navn privatpersoner
Postadresse
Postnummer
og sted
Telefonnummer
Mailadresse
Ønsker å kjøpe antall
aksjer å kr.I .000,-:
SUM KR:
Sted og dato
Underskrift
Kjøpet av aksjer bekreftes gjennom innbetaling
til Randsfjorden Grunnelerforenings konto:
s( 2030 09 81225
Aksjebrev vil bli tilsendt nye aksjonærer.
4
Lnr.: 6726/15
Arkivsaksnr.: 15/1173
Arkivnøkkel.: 143 C2
Saksbehandler: SVL
Utskrift til:

Administrasjonen for oppfølging
KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
Sammendrag:
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble sist revidert i 2011, og gjelder perioden
2012 - 2015. Rådmannen ser det som viktig å ha en oppdatert plan, bl.a. for å imøtekomme
kulturdepartementets krav i forbindelse med spillemiddelordningen, og foreslår at
formannskapet vedtar oppstart av arbeidet med å revidere kommunens plan for idrett og
fysisk aktivitet. I og med at Kulturdepartementet ikke lenger krever at planen skal ha status
som kommunedelplan, foreslår rådmannen at planens navn og status endres til «Kommunal
plan for idrett og fysisk aktivitet».
Vedlegg:
Ingen.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):






Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012 – 2015 (vedtatt av
kommunestyret 13.12.11).
Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for
idrett og fysisk aktivitet i Nordre Land i perioden 2015 – 2018 (Kommunestyresak
111/14).
Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementets veileder
fra mai 2014).
Strategiplan for idrett (Oppland Fylkeskommune 2012).
Stortingsmelding nr. 26 (2011 – 2012), Den norske idrettsmodellen.
Lov 2008-06-27 nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og
bygningsloven).
Saksopplysninger:
Eksisterende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble sist revidert i 2011 og gjelder
for perioden 2012 – 2015. En viktig del av kommundelplanen er det prioriterte
handlingsprogrammet for anleggsutbygging som rulleres årlig i forbindelse med
prioriteringen av kommende års spillemiddelsøknader.
Idrett og fysisk aktivitet har viktige funksjoner i samfunnet og blir av den grunn høyt
prioritert på alle forvaltningsnivåer. Fysisk aktivitet har stor egenverdi for den enkelte utøver,
og gir både gode opplevelser og bedre helse.
Gjennom spillemiddelordningen overføres årlig store beløp til idrett og fysisk aktivitet i
kommunene. For å sikre fornuftig tilrettelegging for aktivitet, bl.a. gjennom utbygging av
anlegg, har kulturdepartementet siden slutten av 80-tallet stilt krav til kommunene om en
egen plan for idrett og fysisk aktivitet. Fra midten av 90-tallet var det et krav at denne planen
skulle status som kommunedelplan. For noen år tilbake ble dette endret på nytt, slik at det nå
heter at kommunene skal ha en kommunal plan (for idrett), og at anlegg det skal søkes
spillemidler til, skal inngå i denne. Det er med andre ord helt nødvendig for kommunen å ha
en oppdatert kommunal plan for idrett (og fysisk aktivitet) for at anleggsutbyggere i Nordre
Land (og kommunens selv) skal kunne søke om spillemidler til sine anlegg.
Vurdering:
Rådmannen innser nødvendigheten av å ha en oppdatert plan for idrett og ser det som
hensiktsmessig at planen også omfatter fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. I og med at det
ikke lenger er et krav fra Kulturdepartementet om at planen skal ha status som
kommunedelplan, ser rådmannen det hensiktsmessig og endre planens navn og status til
«Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet». Dette gjør at kommunen kan legge opp til en
noe enklere og mindre byråkratisk planprosess. Rådmannen understreker likevel at kravet til
medvirkning opprettholdes, og vil sette sammen en plangruppe med representanter fra bl.a.
idrettsrådet, hovedutvalg for levekår og ungdomsrådet.
Rådmannen mener det bør være realistisk å ha et ferdig utkast klart til politisk
sluttbehandling i kommunestyret i desember 2015. Rådmannen ser det som naturlig at
ansvaret for planarbeidet legges til kulturenheten, og at planarbeidet bør kunne gjennomføres
innfor enhetens egne rammer.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Formannskapet vedtar å starte arbeidet med å revidere kommunens plan for idrett og
fysisk aktivitet, og anmoder rådmannen om å organisere planarbeidet på en
hensiktsmessig måte.
2. Planens navn og status endres til «Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet».
NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. mai 2015.
Jarle Snekkestad
Rådmann
Svein Ladehaug
Lnr.: 6931/15
Arkivsaksnr.: 15/1210
Arkivnøkkel.: 210
Saksbehandler: HHO
Utskrift til:
1. KVARTALSRAPPORT 2015
Sammendrag:
Torpa barnehage har gjennomført brukerundersøkelse i første kvartal.
Sykefraværet i første kvartal ligger på 9,6 %, dette er det laveste førstekvartal siden 2010.
Totalt sett kan det virke som Nordre Land kommune står ovenfor økonomiske utfordringer i
2015. NAV varsler allerede etter første kvartal utsikter for et betydelig merforbruk også i
2015. Utfordringene fra 2014 ser ut til å fortsette inn i 2015, og enheten antas derfor å kunne
ende på et merforbruk i samme størrelsesorden som i 2014, ca. 2,5 mill. Kulturskolens
opplever utfordringer i forhold til budsjett på fastlønn, og enheten ligger an til et merforbruk
på kr 200.000,-. På fellesområdet er det utsikter til lavere rammetilskudd som følge av at
skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere enn antatt.
Vedlegg:
Første kvartalsrapport 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen
Saksopplysninger:
Torpa barnehage gjennomførte brukerundersøkelse i mars, og resultatene viser framgang i
forhold til fornøydhet med det fysiske miljøet ute. Brukerne er også mer fornøyd med
barnehagens informasjon omkring enkeltbarnet. Resultatene viser en nedgang i forhold til
hvordan foreldre er fornøyd med skolestartertilbudet. Dette kan ha sammenheng med en
endring i ansvarsfordelingen mellom barnehage og skole i dette opplegget. Skolen har tatt
over ansvaret for alle innskolingsdagene. Det vil bli en felles evaluering med skolen på
dette.
Sykefraværet i første kvartal ligger på 9,6 %, dette er det laveste førstekvartal siden 2010.
Korttidsfraværet er høgere enn tidligere, 2,8 %. Dette skyldes mye fravær på grunn av
forkjølelse og influensa.
En vesentlig faktor for at sykefraværet i Nordre Land kommune som helhet er redusert, er at
den store enheten Omsorg og Rehabilitering har redusert sykefraværet sitt vesentlig. I 1.
kvartal 2015 hadde enheten et fravær på 7,8 %. Korttidsfraværet var 2,6 %, mens
langtidsfraværet var 5,2 %. I 1. kvartal 2014 var det totale fravær 16,2 %, altså en nedgang på
8,4 prosentpoeng. Det er særlig langtidsfraværet som er vesentlig redusert. I første kvartal
2014 var dette 13,1 %. Korttidsfraværet er også godt ned, og var 3,1 % i samme periode i
2014. Enheten har gjennom lang tid satt sykefravær øverst på dagsorden. Dette virker å ha
gitt resultater.
NAV varsler allerede etter første kvartal utsikter for et betydelig merforbruk også i 2015. I
2014 fikk enheten økt sine rammer med kr 1,2 mill. i forbindelse med halvårsrapporten. På
tross av denne rammeøkningen, fikk enheten et merforbruk på kr 1,3 mill. i 2014. I budsjettet
for 2015 ble rammene til NAV økt med kr 185.000,-. Utfordringene fra 2014 ser ut til å
fortsette inn i 2015, og enheten antas derfor å kunne ende på et merforbruk i samme
størrelsesorden som i 2014, ca. 2,5 mill. Et merforbruk på linje med fjoråret skyldes i
hovedsak utbetalinger til økonomisk sosialhjelp.
Kulturskolens opplever utfordringer i forhold til budsjett på fastlønn. Kulturskolen bruker
nesten hele sitt budsjett på lønn, og basert på første kvartals lønnsutbetalinger ligger enheten
av til et merforbruk på kr 200.000,-. Enheten vil iverksette tiltak for å forsøke å redusere
merforbruket.
Ut over disse enhetene er det flere enheter som varsler mulige utfordringer med å holde
rammene, men hvor det foreløpig er usikkerhet knyttet til merforbruket. Det jobbes inn mot
halvårsrapporten for å kartlegge dette videre og utrede mulige tiltak for å korrigere dette.
På fellesområdet er det utsikter til lavere rammetilskudd som følge av at skatteinngangen for
Norge totalt sett er lavere enn antatt. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter, vil det
bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i rammetilskuddet.
Vurdering:
Første kvartalsrapporten gir et veldig tidlig estimat på årsresultatet. Innenfor den styrbare
delen av driften varsler NAV at enheten opplever de samme utfordringene i 2015 som de
forutgående årene. Utbetalingene av bidrag til livsopphold er lagt over budsjett. Enheten
varsler derfor merforbruk i samme størrelsesorden som forrige år, altså et merforbruk på over
kr 2 mill. Det har vært et bekymringsfullt merforbruk på NAV de par siste årene. NAV yter
en lovpålagt tjeneste og mottakernes rettigheter til tjenester er lovfestet. Budsjettet blir derfor
anslagsbudsjettering, og enhetene må yte tjenestene mottakerne har rett på. Rådmannen vil
følge NAV tett inn mot halvårsrapporten, og vil komme tilbake med eventuelle mulig
innsparingstiltak for å kunne justere budsjettet til NAV etter denne rapporten.
1. mars ble Land barnevernstjeneste etablert. Barnevernstjenesten i Nordre Land har hatt
budsjettmessige utfordringer forutgående år, og dette ser ut til å fortsette i 2015. Søndre Land
kommune har også hatt budsjettmessige utfordringer på Barnevernssiden. En utfordring som
fortsetter også etter sammenslåingen. Budsjettet til Søndre Land på tiltak var mer eller
mindre oppbrukt allerede i første kvartal. Mange kostnadskrevende omsorgstiltak vil gi
merutgifter utover budsjett. Rådmannen er bekymret for den økonomiske situasjonen på
Barnevern, og jobber videre sammen med Søndre Land for at kommunene bør finne rom for
justering av rammene til barnevern ved halvårleite. Det er veldig krevende å kutte i denne
tjenesten.
Skatteinngangen i Nordre Land kommune er i tråd med skatteoppkreverens anslag for 2015.
Skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter,
vil det bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i
rammetilskuddet. Foreløpig er det usikre tall for antatt skattesvikt for inneværende år. Når
halvårsrapporten skal utarbeides er Kommuneproposisjonen med revidert nasjonalbudsjett
for 2015 presentert. I halvårsrapporten vil det derfor foreligge bedre forutsetninger å beregne
et eventuelt inntektstap etter. Rådmannen tar derfor sikte på å foreslå nødvendige
budsjettjusteringer som en del av halvårsrapporten.
Totalt sett kan det virke som Nordre Land kommune står ovenfor økonomiske utfordringer i
2015 med tanke på at NAV ligger an til et stort merforbruk, samtidig om man opplever
inntektssvikt på fellesområdet. Etter at kun tre måneder av året er gått, er det vanskelig å
tallfeste den mulige utfordringen. Rådmannen vil derfor jobbe mot enhetene for å kartlegge
innsparingsmuligheter i de ulike enhetene, og foreslå budsjettjusteringer i halvårsrapporten
for å forsøke å få mer realistiske budsjetter på områdene.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde Formannskapet til å legge fram saken for kommunestyret fatte slikt
vedtak:
1. Første kvartalsrapporten tas til etterretning.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Henriette Hovdelien
Lnr.: 7003/15
Arkivsaksnr.: 15/1224
Arkivnøkkel.: H30 &01
Saksbehandler: AUA
Utskrift til:
FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE MELLOM EVRYCARE AS OG NORDRE
LAND KOMMUNE
Sammendrag:
Enhet OR har sammen med Evrycare AS utviklet et sensorstyrt varslingssystem som nå er
implementert på avd Soltun. Enhet OR ønsker nå sammen med enhet TT å skrive en
intensjonsavtale med Evrycare AS på utviklingen av et sensorstyrt varslingssystem for
hjemmeboende. Rådmannen vil foreslå for formannskapet at kommunen underskriver en
intensjonsavtalen for utviklingen av Evrycare - HJEM.
Vedlegg:
Prosjektbeskrivelse Evrycare – HJEM Unntatt offentlighet §23
Forslag til intensjonsavtale
Databehandleravtale mellom NLK og Evrycare AS
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen
Saksopplysninger:
Nordre Land Kommune (NLK) ved Soltun tok i desember 2014 i bruk Evrycare –
INSTITUSJON, et varslingssystem med bruk av sensorstyring. Utviklingen av systemet var
et eget utviklingsprosjekt mellom Evrycare AS og NLK. Etter at systemet ble tatt i bruk har
har Evrycare og NLK i fellesskap funnet forbedringer og utviklinger som gjør at versjon 2.0
vil kunne implementeres i juni 2015. Finansieringen til utviklingsprosjektet har vært delt
mellom Evrycare AS, NLK og Innovasjon Norge. Under utviklingen av Evrycare –
Institusjon har både Evrycare og NLK jobbet mot at teknologien også skal kunne benyttes for
hjemmeboende (Evrycare – HJEM).
For å kunne starte et utviklingsprosjekt mot hjemmeboende må NLK og Evrycare AS skrive
under en intensjonsavtale. En slik avtale må ligge i bunn for at Evrycare AS skal kunne søke
støtte hos Innovasjon Norge, og avtalen vil være et godt grunnlagsdokument i NLK sin
søknad om skjønnsmidler hos Fylkesmannen.
I intensjonsavtalen skal Evrycare AS ta kostnadene knyttet til utviklingen av
styringssystemet, mens NLK skal ta kostnader knyttet til innkjøp og montering av sensorer i
utviklingsperioden. Dette er den samme modellen som ble brukt i utviklingen av Evrycare –
INSTITUSJON. I tillegg til det økonomiske, skal NLK bidra med helsefaglig kunnskap i
utviklingen av systemet.
Vurdering:
Rådmannen vurderer satsning på velferdsteknologi innenfor kommunale tjenester som
spennende. Spesielt innenfor enhet omsorg står man foran store demografiske utfordringer
som gjør at tjenesten må tenke nye tanker. Enhet OR har i sin utviklingsplan 2015 – 2019
under kapittel 7 beskrevet hva kommunen bør satse på av teknologi i forhold til
hjemmeboende. Den satsningen som enten selv har beskrevet er etter Rådmannens vurdering
sammenfallende med det som er beskrevet i prosjektplanen for Evrycare – HJEM. Under
budsjettbehandlingen høsten 2014 fikk enhet OR kommunestyrets godkjenning på å sette
500 000 kroner på investeringsbudsjett i 2016 til velferdsteknologi. Rådmannen vurderer at
satsningen på sensorstyring til hjemmeboende klart faller innenfor investeringen på
velferdsteknologi.
Når det gjelder bruk av timer forplikter kommunen seg til å bruke minimum 1300 timer i
utviklingsperioden. Utviklingstiden er på 16 måneder. 300 timer vil gå med til
gruppeopplæringer av ansatte. Møter i prosjektgruppen er beregnet til 2 timer 2 ganger i
måneden og vil dekke opp 400 timer. NLK vil høsten 2015 søke skjønnsmidler hos
Fylkesmannen. En vil søke 20 – 40 % prosjektstilling for utvikling av velferdsteknologi. En
slik stilling vil i prosjektperioden avhengig av søknad stå for 450 – 900 timer. I tillegg
kommer arbeid i referansegruppe samt evnt kurs og konferanser det vil være aktuelt å delta
på. Deltagelsen i utviklingen er viktig for enhetene OR og TT. Det gjør at tjenestene kan få
skreddersydd produkter som passer til kommunens brukere og de geografiske utfordringene
NLK har. Timeantallet sikrer også at det er satt av tid til en grundig opplæring av alle som
skal bruke systemet.
Rådmannen er positiv til at satsningen på sensorstyring til hjemmeboende også inkluderer
Tilrettelagte Tjenester (TT). Enhetsovergripende satsninger vil kunne gi positive synergier til
flere brukere. Gjennom utviklingen og implementeringen av Evrycare – INSTITUSJON har
kommunen fått flere positive oppslag i media, og det har vært stor interesse fra andre
kommuner for å komme og se på systemet. Slike oppslag og interesser rundt kommunen
bidrar til positiv omdømmebygging. At Evrycare AS i tillegg er en lokal aktør bidrar til at
Rådmannen vil foreslå for formannskapet at NLK skriver under intensjonsavtalen med
Evrycare AS, om utviklingen av Evrycare – HJEM. Kostnaden for innkjøp og montering av
komponenter bør i tas fra investeringsbudsjettets post om velferdsteknologi.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak.
1. Formannskapet i Nordre Land godkjenner at Enhetsleder OR på vegne av kommunen
skriver under intensjonsavtalen med Evrycare AS, om utviklingen av Evrycare –
HJEM.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. mai 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Audun Amdahl
Intensjonsavtale EveryCare AS – Nordre Land kommune
Nordre Land kommune inngår gjennom denne intensjonsavtalen et samarbeid med EveryCare AS om
utvikling og utprøving av EveryCare HJEM i et antall boliger knyttet til hjemmetjenestene i Nordre
Land kommune. Planlagt oppstart for prosjektet er 01.09.15. Installasjon i boliger vil kunne skje fra
01.12.15 og utvides fra 01.05.16. Pilotprosjektet vil avsluttes med en evaluering innen utgangen av
2016. Fra 01.01.17 vil systemet kunne tas i bruk i ordinær drift. EveryCare AS søker Innovasjon Norge
om midler til prosjektet, Nordre Land kommune er utviklingspartner.
Kommunen skal være en utviklingspartner i arbeidet med EveryCare HJEM. Det er nedsatt en
prosjektgruppe i kommunen, med representanter fra omsorgstjenestene og representanter fra
tilrettelagte tjenester (PU-boliger). Mandatet for denne prosjektgruppen er å i samarbeid med
EveryCare AS finne fram til sensor- og alarmfunksjoner som skal prøves ut i private hjem. I samband
med denne utprøvingen er det også viktig å avklare hvorvidt alarmer skal sendes både til kommunens
vaktsentral og/eller også til pårørende. Prosjektgruppen skal også vurdere spørsmål som trådløse
løsninger vs kablede løsninger.
Kommunen skal jobbe aktivt for å kunne bidra til at 5 boliger blir tilgjengelige for utprøving av
EveryCare HJEM som består av en trygghetspakke inkludert digital trygghetsalarm med toveis
kommunikasjon. Beboerne og eventuelt deres pårørende må selv ønske å være med i pilotprosjektet.
Beboerne i boligene og ansatte i hjemmetjenesten vil gjøre viktige erfaringer ift å ferdigstille
systemet.
Utviklingen av EveryCare HJEM bygger på de erfaringer som er gjort med EveryCare INSTITUSJON og
samarbeidet Nordre Land kommune og EveryCare AS har hatt om dette på Landmo omsorgs- og
rehabiliteringssenter.
Prosjektgruppen i Nordre Land kommune skal legge fram et forslag for en større referansegruppe i
kommunen. Referansegruppens oppgave vil da være å vurdere om den planlagte løsningen
tilfredsstiller de behov både beboere og ansatte har ift et system som skal sikre økt trygghet.
Samarbeidet mellom Nordre Land kommune og EveryCare AS tar utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen
for EveryCare HJEM, der all funksjonalitet beskrives. Erfaringene som gjøres skal ikke bare danne
grunnlag for utvikling av systemet, men også for den opplæring som skal skje når systemet tas i bruk.
Når første fase av prosjektet (utprøving i fem boliger) etter planen er ferdig 01.05.16 tilbyr EveryCare
AS at ytterligere 15 boliger til inkluderes i prosjektet.
Utstyr og montering
Utstyret som skal monteres i de boligene som er med i pilotprosjektet vil være flyttbare. Dvs at de
kan gjenbrukes i flere boliger. Kommunens investering i inntil 20 anlegg (trygghetspakker, inkludert
digital trygghetsalarm) vil derfor kunne tas i bruk rullerende i et større antall boliger.
1
Testing og utprøving av utstyr
EveryCare AS har bygget opp et testlaboratorium i sine lokaler i Aust Torpa. Her kan brukere og
pårørende se og vurdere hvilke funksjoner som er aktuelt for den enkelte og også få opplæring i bruk
av trygghetspakken inkludert digital trygghetsalarm.
Databehandleravtale
Nordre Land kommune har inngått en databehandleravtale med EveryCare AS. Denne sikrer at
persondata behandles forsvarlig, i henhold til personopplysningslovens § 13, jf. § 15 og
personopplysningsforskriftens kapittel 2.
Nordre Land skal bidra med følgende:
·
·
·
Kompetanse om behov blant brukere, pårørende og ansatte.
Prosjektgruppen i Nordre Land kommune vil i samarbeid med EveryCare AS kartlegge behov
blant brukere, pårørende og ansatte.
Dokumentasjon av erfaringer fortløpende i pilotperioden.
Tilrettelegge for installasjon av fysisk utstyr i de boenhetene som skal være med i piloten.
Dette betyr investeringer i sensorkomponenter, digitale trygghetsalarmer og kostander til
montering av flyttbart utstyr.
Nordre Land kommune har en intensjon om å ta systemet i bruk i hjemmetjenestene når det er
ferdig utviklet. Gjennom pilotprosjektet vil det være investert i 20 flyttbare anlegg som kommunen
vil kunne benytte i ulike boliger.
Kostnader for Nordre Land kommune:
·
·
Kompetanse og tid til utviklingssamarbeid i hele utviklingsperioden (01.09.15-31.12.16).
1300 timer X 400,520.000,Investering i inntil 20 flyttbare anlegg
350.000,Dette vil være investering i nødvendig utstyr og montering av dette for at utprøving skal
være mulig. Investeringen vil ligge på mellom 200.000-350.000 avhengig av antall anlegg.
Totalt inntil kr. 870.000,Inkludert i samarbeidet med EveryCare AS om denne piloten er opplæring av ansatte, brukere og
pårørende.
EveryCare AS vil bidra med det som er ønskelig slik at Nordre Land kommune kan søke Fylkesmannen
om skjønnsmidler til utprøving av løsningen som et fornyings- og innovasjonsprosjekt.
Nordre Land 12.05.15
Audun Amdahl
Nordre Land kommune, Helse- og omsorg
Thomas Wærner
EveryCare AS
2
Databehandleravtale
I henhold til personopplysningslovens § 13, jf. § 15 og personopplysningsforskriftens kapittel 2.
mellom
Nordre Land kommune
behandlingsansvarlig
og
EveryCare AS
databehandler
Velferdsteknologi – mer tid til omsorg
1. Avtalens hensikt
Avtalens hensikt er å regulere rettigheter og plikter etter Lov av 14. april 2000 nr. 31om behandling
av personopplysninger (personopplysningsloven) og forskrift av 15. desember 2000 nr. 1265
(personopplysningsforskriften). Avtalen skal sikre at personopplysninger om de registrerte ikke
brukes urettmessig eller kommer uberettigede i hende.
Avtalen regulerer databehandlers bruk av personopplysninger på vegne av den
behandlingsansvarlige, herunder innsamling, registrering, sammenstilling, lagring, utlevering eller
kombinasjoner av disse.
2. Formål
Databehandleravtalen mellom Nordre Land kommune og EveryCare AS regulerer håndtering av
personopplysninger knyttet til drift av velferdsteknologiløsningene EveryCare INSTITUSJON og
EveryCare HJEM. EveryCare INSTITUSJON er installert ved Landmo omsorgs- og rehabiliteringssenter,
Avdeling Soltun.
EveryCare INSTITUSJON håndterer følgende opplysninger:
•
•
•
•
Signaler fra fallalarm bad
Signaler fra sengealarm
Signaler fra døralarm
Signaler fra sykesignalanlegg
Varsler fra sensorer er ikke knyttet direkte til person, men til romnummer. Alarmer sendes
styringssystem og ut til en app på ansattes jobb-telefoner.
EveryCare INSTITUSJON mottar signaler fra sensorer (utløste alarmer) og sender disse via en
skyløsning til styringssystem og app på ansattes jobb-telefoner. EveryCare AS har ikke informasjon
om beboere på det enkelte rom. Disse opplysningene finnes kun tilgjengelig for autoriserte ansatte i
Nordre Land kommune.
Nordre Land kommune har innhentet samtykke for alle beboere som omfattes av løsningen.
EveryCare AS forplikter seg til ikke å benytte data til annet enn å overføre alarmsignaler.
EveryCare HJEM håndterer følgende opplysninger:
Når EveryCare HJEM tas i bruk i et pilotprosjekt i Nordre Land kommune vil det håndtere følgende
opplysninger:
•
•
•
•
•
•
•
•
Signaler fra digital trygghetsalarm med toveis kommunikasjon (mobil løsning)
Signaler fra fallalarm
Signaler fra sengealarm
Signaler fra døralarm
Temperaturovervåkning (varsler for varm/for kaldt)
Signaler fra komfyrvakt og kjøleskap og andre sikkerhetsinnretninger på kjøkken
Signaler fra lysstyring
Signaler fra kognitive hjelpeverktøy
Varsler fra sensorer vil være knyttet til en bostedsadresse/boenhet og vil således være knyttet
direkte til en person. Alarmer sendes styringssystem og ut til en app på ansattes jobb-telefoner.
1|Side
Velferdsteknologi – mer tid til omsorg
EveryCare HJEM vil mottar signaler fra sensorer (utløste alarmer) og sender disse via en skyløsning til
styringssystem og app på ansattes jobb-telefoner. EveryCare AS har ikke annen informasjon om
brukerne av løsningen enn det som er nødvendig for å installere og drifte velferdsteknologiløsningen
i deres hjem.
Nordre Land kommune vil innhente samtykke for alle innbyggere som vil omfattes av løsningen.
EveryCare AS forplikter seg til ikke å benytte data til annet enn å overføre alarmsignaler.
3. Databehandlers plikter
Databehandler skal følge de rutiner og instrukser for behandlingen som behandlingsansvarlig til
enhver tid har bestemt skal gjelde.
Databehandler plikter å gi behandlingsansvarlig tilgang til sin sikkerhetsdokumentasjon, og bistå, slik
at behandlingsansvarlig kan ivareta sitt eget ansvar etter lov og forskrift.
Behandlingsansvarlig har, med mindre annet er avtale eller følger av lov, rett til tilgang til og innsyn i
personopplysningene som behandles og systemene som benyttes til dette formål. Databehandler
plikter å gi nødvendig bistand til dette.
Databehandler har taushetsplikt om dokumentasjon og personopplysninger som vedkommende får
tilgang til iht. denne avtalen. Denne bestemmelsen gjelder også etter avtalens opphør.
4. Bruk av underleverandør
Dersom databehandler benytter seg av underleverandør eller andre som ikke normalt er ansatt hos
databehandler skal dette avtales skriftlig med behandlingsansvarlige før behandlingen av
personopplysninger starter.
Samtlige som på vegne av databehandler utfører oppdrag der bruk av de aktuelle
personopplysningene inngår, skal være kjent med databehandlers avtalemessige og lovmessige
forpliktelser og oppfylle vilkårene etter disse.
EveryCare AS har samarbeid med Piscada AS om drift av EveryCare INSTITUSJON og EveryCare HJEM.
Piscada AS er innforstått med de de forpliktelser som følger av den databehandleravtale EveryCare AS
har inngått med Nordre Land kommune.
5. Sikkerhet
Databehandler skal oppfylle de krav til sikkerhetstiltak som stilles etter personopplysningsloven og
personopplysningsforskriften, herunder særlig personopplysningslovens §§ 13 – 15 med forskrifter.
Databehandler skal dokumentere rutiner og andre tiltak for å oppfylle disse kravene.
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig på behandlingsansvarliges forespørsel.
Avviksmelding etter personopplysningsforskriftens § 2-6 skal skje ved at databehandler melder
avviket til behandlingsansvarlig. Behandlingsansvarlig har ansvaret for at avviksmelding sendes
Datatilsynet.
6. Sikkerhetsrevisjoner
Behandlingsansvarlig skal avtale med databehandler at det gjennomføres sikkerhetsrevisjoner jevnlig
for systemer og lignende som omfattes av denne avtalen.
2|Side
Velferdsteknologi – mer tid til omsorg
7. Avtalens varighet
Avtalen gjelder så lenge databehandler behandler personopplysninger på vegne av
behandlingsansvarlig.
Ved brudd på denne avtale eller personopplysningsloven kan behandlingsansvarlig pålegge
databehandler å stoppe den videre behandlingen av opplysningene med øyeblikkelig virkning
Avtalen kan sies opp av begge parter med en gjensidig frist på seks (6) måneder, jf. punkt 8 i denne
avtalen.
8. Ved opphør
Ved opphør av denne avtalen plikter databehandler å tilbakelevere alle personopplysninger som er
mottatt på vegne av den behandlingsansvarlige og som omfattes av denne avtalen.
Det er avtalt at ved opphør skal databehandler slette eller forsvarlig destruere alle dokumenter, data,
disketter, cd-er mv, som inneholder opplysninger som omfattes av avtalen. Dette gjelder også for
eventuelle sikkerhetskopier.
Avtalen bør spesifisere på hvilken måte sletting og/eller destruksjon skal skje etter avtalens opphør.
Databehandler skal skriftlig dokumentere at sletting og eller destruksjon er foretatt i henhold til
avtalen innen rimelig tid etter avtalens opphør.
9. Meddelelser
Meddelelser etter denne avtalen skal sendes skriftlig til:
EveryCare AS, Nord-Torpvegen 4, 2881 Aust Torpa
Nordre Land kommune, Postboks 173, 2882 Dokka
10. Lovvalg og verneting
Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Gjøvik tingrett som verneting. Dette gjelder også
etter opphør av avtalen.
***
Denne avtale er i 2 – to eksemplarer, hvorav partene har hvert sitt.
Dokka ……..
Behandlingsansvarlig
………………………..
…., Nordre Land kommune
Databehandler
………………………
Thomas Wærner, EveryCare AS
3|Side