Innkalling til kommuenstyremøte onsdag 28

Innkalling til kommuenstyremøte onsdag 28

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Bindal kommunestyre
Kommunestyresalen, Bindal Rådhus, Terråk
28.01.2015
18:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 03 25 00. Vararepresentanter møter etter
nærmere beskjed.
Dokumentene er utlagt til alminnelig gjennomsyn på dagligvarebutikkene i kommunen, på
folkebiblioteket samt publisert på kommunens nett- og facebookside.
Terråk, 20.1.2015
Petter A. Bjørnli
ordfører
Saksliste
Utv.saksnr Innhold
PS 1/15
Godkjenning av innkalling
PS 2/15
Kommunal behandling - søknad om etablering av ny
akvakulturlokalitet for oppdrett av laks i Tosenfjorden
- søker: Bindalslaks AS
Unntatt off.
PS 1/15 Godkjenning av innkalling
Bindal kommune
Arkiv:
U43
Arkivsaksnr:
2014/3882-9
Saksbehandler:
Marit Røstad
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
2/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
28.01.2015
Kommunal behandling - søknad om etablering av ny akvakulturlokalitet for
oppdrett av laks i Tosenfjorden - søker: Bindalslaks AS
Vedlegg:
1 Kart 1:50 000
2 Kart 1:10 000
Rådmannens innstilling
Bindal kommune tilrår at Bindalslaks AS sin søknad om ny akvakulturlokalitet Tosen
beliggende nord for Finnlia i Bindal og Brønnøy kommuner innvilges.
Omsøkte tiltak anses å være i tråd med gjeldende kommuneplans arealdel og i samsvar med
kommunens målsetting i samfunnsdelen om å legge til rette for verdiskaping og etablering av
arbeidsplasser med basis i kommunens naturressurser innenfor samfunnsmessig forsvarlige
rammer, herunder også arbeidsplasser innenfor reiseliv og akvakultur.
Saksopplysninger
Nordland fylkeskommune, avdeling for næring og regional utvikling, har oversendt søknad om
ny akvakulturlokalitet Tosen med beliggenhet nord for Finnlia i Tosenfjorden til kommunen for
offentlig høring og kommunal behandling.
Kommunen har i henhold til forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av
akvakultursøknader åtte uker saksbehandlingsfrist etter at offentlig ettersyn er gjort.
Søknaden ble utlagt til offentlig ettersyn ved kunngjøring med en måneds høringsfrist
28.11.2014 på www.lysningsbladet.no og 2.12.2014 i Namdalsavisa og Brønnøysunds Avis.
Søknaden ble også annonsert på kommunens hjemmeside og facebookside 2.12.2014.
www.bindal.kommune.no
Saken er i henhold til plan og bygningsloven med forskrifter unntatt fra behandling etter denne
loven. Tillatelse gis av Nordland fylkeskommune i medhold av akvakulturloven, og søknaden
behandles av kommunen i forhold til kommunale planer og interesser. Fylkesmannen i Nordland
skal behandle saken etter forurensningsloven og gir eventuelt utslippstillatelse i medhold av
denne lov. Mattilsynet behandler saken etter lov om matproduksjon og mattrygghet, samt etter
forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg.
Nordland fylkeskommune har vurdert søknaden opp mot naturbasen til Miljødirektoratet med
hensyn til verneområder, friluftsområder og leveområder for ulike dyrearter. Fylkeskommunen
har ikke funnet at endringen vil ha vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn som
tilsier at den må konsekvensutredes.
Fra søknaden/dokumentene fremgår følgende:
Lokaliteten er plassert nord for Finnlia i Tosenfjorden.
Størrelse/produksjon: 3 120 tonn
Forventet forforbruk: 3 600 tonn
Koordinatsatt plassering, jf. vedlagte kart.
Kommunale planer
1. Forholdet til kommuneplanens arealdel 2004 - 2018
Av kommuneplanen fremgår det at sjøområdet er lagt ut til område for ferdsel, fiske, friluftsliv,
natur og akvakultur (FFFNA).
FFFNA-områdene er fellesområder for hele kystsonen hvor en i dag har få eller ingen
interessenter som antas å ha behov eller rett framfor andre, utover det som følger av gjeldende
lover og bestemmelser. I fellesområdene må tiltak og inngrep ikke være i konflikt med ferdsel-,
fiske-, friluftsliv-, natur- eller akvakulturformål.
Tilgrensende områder på land er lagt ut som LNF1-område der spredt bolig-, ervervs- og
fritidsbebyggelse er forbudt.
2. Forholdet til Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024
Hovedmål – 1. Næringsutvikling
Bindal kommune skal oppmuntre til nytenkning og legge til rette for etablering av flere og nye
bedrifter, samt bidra til gode utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv i hele kommunen.
Det er viktig å arbeide for å sikre rammebetingelsene for primærnæringene og legge til rette for
at kommunens naturgitte fortrinn kan utnyttes.
Delmål – 1 j)
Bindal kommune skal legge til rette for verdiskaping og etablering av arbeidsplasser med basis i
kommunens naturressurser innenfor samfunnsmessig forsvarlige rammer, herunder også
arbeidsplasser innenfor reiseliv og akvakultur.
3. Forholdet til Strategisk næringsplan 2012-2015
Satsingsområder i Strategisk næringsplan:
3.3.1.1. Utnytte naturgitt fortrinn:
”…Bindal kommune skal legge til rette for naturbaserte næringer gjennom aktiv og strategisk
planlegging som avklarer interessemotsetninger og framtidige behov mellom ulike bransjer og
allmennheten. Prioriterte naturbaserte næringer er jordbruk og skogbruk, fiskeri og havbruk,
reiseliv, energi og mineral/bergverksindustri…”
2
3.3.1.2. Bygge på og utvikle egne ferdigheter og kompetanse
”…Bindal har yrkesutøvere med gode ferdigheter og nøkkelpersoner med høy kompetanse
innenfor sine felt. Det er viktig å ta vare på kompetansen, og utvikle denne videre, spesielt
innenfor de næringer Bindal har forutsetninger for å lykkes med, slik som blant annet
primærnæringer…”
Offentlig innsyn/ettersyn:
Søknad om ny akvakulturlokalitet Tosen med beliggenhet nord for Finnlia i Tosefjorden ble
etter oversendelse fra Nordland fylkeskommune utlagt til offentlig innsyn i perioden 2.12.20143.1.2015.
Kommunen har mottatt innspill/merknader til søknaden om ny lokalitet for oppdrett av laks nord
for Finnlia i Tosenfjorden:
1. Stig Horvik
2. Nordland fylkes fiskarlag
3. Grunneiere på Grønnholmen ved Per Arne Mikkelsen
4. Å-elva/Åa venneforening ved leder Erling Sylten
5. Einar John Lande og Kåre M. Lande
6. Jim Roar Hansen
7. Åbjøravassdraget Elveeierlag v/ Frithjof M. Plahte
Hovedtrekkene i merknadene er gjengitt nedenfor:
1. Stig Horvik:
Som eier av gnr 67 bnr 1 (Finnlia) i Tosenfjorden vil jeg bli nabo til det foreslåtte
oppdrettsanlegget. Bindalslaks AS har ikke kontaktet meg i forkant av denne søknaden og jeg
regner derfor med at forankringen av merdene vil skje utenfor min eiendom.
For det første synes jeg det er svært positivt at lokale selskap og eiere ser etter muligheter for å
utvikle stedbunden næring slik som fiskeoppdrett og med dette å bidra til å opprettholde lokal
sysselsetting, kunnskapsutvikling og verdiskaping. Dette er spesielt viktig for en kommune som
Bindal som har utfordringer på dette området. For meg personlig vil et slikt anlegg trolig ikke
være til altfor mye sjenanse selv om en del gode fiskeplasser (for line og garn) går tapt.
Den viktigste kommentaren jeg har er at konsekvensene for de lokale og til dels truede
villfiskbestandene av laks, sjøørret og sjørøye i Tosenfjorden ikke synes tilfredsstillende vurdert.
Her er det spesielt problemstillingen med lakselus jeg tenker på. Jeg kan heller ikke se at der er
foreslått et program for miljøkartlegging eller overvåkning av disse villfiskbestandene i
Tosenfjorden i tilknytning til det foreslåtte anlegget.
I lakseelvene i Nordland er det nå så lite fisk som går opp vassdragene at om lag 60 av 90 elver
ble stengt for laksefiske i 2014-sesongen. Fisket i mange av de mindre lakseelvene er sterkt
innskrenket pga reduserte bestander og gyro. Bogelva i Tosenfjorden like sør for det foreslåtte
anlegget i Tosenfjorden er stengt for fiske.
Fra 1993 til 2010 har det vært gjennomført stadig strengere reguleringer av laksefisket i sjøen
med faststående redskaper. Antall kilenotfiskere er kraftig redusert i denne perioden. Disse
endringene, sammen med markert dårligere innsig av laks enn vi hadde på 1970- og 1980-tallet,
har gitt svært reduserte fangster.
3
Fra et nivå på 360 000 tonn i 1998 økte produksjonen av oppdrettslaks og regnbueørret i Norge
til over 1,1 millioner tonn i 2011 i følge tall fra Fiskeridirektoratet. Dette fjør at det utvikles mye
mer lakselus nå enn tidligere.
I oppdrettsanleggene kan antall lakselus pr fisk holdes nede ved hjelp av kjemikalier,
medikamenter og leppefisk. Den samlede mengden med oppdrettsfisk gir likevel så mange
verter for parasitten at det fører til høy produksjon av egg og larver som spres seg i sjøen
gjennom hele året. En ventet videre økning i sjøtemperaturer kan gi bedre vilkår for lakselus i
nord.
Sjørøya er en nordlig art, og Urvollvassdraget i Bindal kommune er det sørligste vassdraget i
Europa med en egen bestand av sjørøye. Fordi Nordland utgjør sørgrensen for sjørøyas
utbredelse, har fylket et spesielt forvaltningsansvar fro denne arten. Lakselus er en trussel også
for denne arten.
Jeg har forståelse for at situasjonen for Bindalslaks er vanskelig pga store mengder resistent
lakselus i Bindalsfjorden og at de er i en situasjon som krever snarlige tiltak. En løsning kan da
være at kommunen gir en tidsbegrenset tillatelse for et åpent anlegg i Tosenfjorden på betingelse
av at Bindalslaks forplikter seg til:
1) Et tilfredsstillende program for kartlegging og overvåking av villfiskbestandene av laks.
sjøørret og sjørøye i Tosenfjorden i tilknytning til det foreslåtte anlegget i samarbeid med
Fylkesmannens miljøvernavdeling. Her kan en også vurdere samarbeid med nasjonale
forskningssentre og lokale utdanningsinstitusjoner for å øke lokalt engasjement og
kunnskap.
2) Skifte ut det åpne anlegget og installere et lukket anlegg i Tosenfjorden i løpet av en 5
årsperiode.
2. Nordland fylkes fiskarlag
Den planlagte lokaliteten vil ligge i to kommuner, der selve anlegget med fôrflåte vil ligge i
Bindal kommune, og fortøyningene vil ligge i Brønnøy kommune. I følge kommuneplanens
arealdel for Bindal kommune er deres område regulert til flerbruksområde FFFNA, mens arealet
i Brønnøy kommune er uplanlagt.
Søknaden til Bindalslaks AS har vært på høring hos lokalt fiskarlag. I Tosenfjorden er det gyteog oppvekstområder. Sør for det planlagte oppdrettsanlegget foregår tradisjonelt garnfiske, men
dette blir ansett som ubetydelig. Etter en helhetlig vurdering har lokallaget ingen kommentarer
til saken.
3. Grunneiere på Grønnholmen v/ Per Arne Mikkelsen
Med en fornuftig og kunnskapsbasert forvaltning i henhold til gjeldende lover og regelverk,
mener vi at søknaden fra Bindalslaks AS må avslås, ut fra saksbehandlingsfeil og de rådende
miljøforhold for Tosenfjorden/Bindalsfjorden og regionen.
Lover, regel- og planverk
Arealdisponeringen i sjø og strandsone framkommer i kommuneplanens arealdel, med hjemmel
i Plan- og bygningsloven (PBL). Anlegget vil beslaglegge et stort område som gir store
begrensninger for aktiviteter i nærområdet. Overflateanlegg med fortøyninger dekker et stort
område på tvers av hele Tosenfjorden i to kommuner, Bindal og Brønnøy og ”deler fjorden i
to”!
4
Vi registrerer at hele fjorden, ”selv leia”, i flg. plan av 11.2.2004 for Bindal kommune er
flerbruksområde, også for akvakultur. I praksis er erfaring at ved etablering av akvakultur i slike
områder, ekskluderes andre brukergrupper og området kan anses som ”uregulert område”. I
Brønnøy kommune er området der lokaliteten søkes lagt, i flg. plan av 6.7.1998 ikke regulert for
akvakultur.
Den såkalte MOM-standarden er ikke egnet til (laget til) å ivareta for eksempel gyte-/
oppvekstområder i oppdrettslokalitetens nærområder. Anlegget er plassert ved relativt bratt
undersjøisk skrånende hardbotn som skrår ut fra land og med god botnstrøm. Det gir en
kontinuerlig spredning av organisk avfall. Partikler vil derfor i mindre grad sedimentere rett
under anlegget (MOM A og B-prøver).
Tosenfjorden er, som Bindalsfjorden, en terskelfjord og med flere terskler. Nyere forskning
viser at fôrspill, feces o.a. sannsynligvis heller ikke brytes ned så raskt som mange har antatt
tidligere, men legger seg i sedimentasjonsfeller i nærområdene til anleggene. De vil derfor heller
ikke omfattes av MOM C-prøver. Tersklene kan forsterke dette og konsekvensene kommer ikke
til uttrykk, selv om det tas nye prøver under anleggene senere. Her må det kreves mer
omfattende prøvetaking i et større område og resultatene vurdert opp mot totalbelastning på
fjordsystemet før søknaden behandles! Det må også kreves tett oppfølging av prøvetaking i
nærområdene i driftsperioden og obligatorisk rapporteringsoppfølging av resultatene.
Betingelsene/konsekvensene må være klarlagt før endelig behandling!
I § 8 i Naturmangfoldloven (NML) kreves kunnskapsgrunnlaget for vurdering av søknaden å
være så relevant og oppdatert som mulig, noe som ikke blir tilfredsstilt her.
Forvaltning
For oss synes det som søknadsvurdering har vært mangelfull og søkekriteriene ikke oppfylt, jf.
Akvakulturloven. Søknaden er, så langt vites, ikke i følge planstatus, selv om det i
søknadsskjemaet bekreftes det motsatte. For at søknaden/lokaliteten skal kunne godkjennes,
kreves etter vårt syn, regulering/dispensasjon fra gjeldende arealplan i Brønnøy kommune.
Søknaden er lagt ut til offentlig ettersyn i en måned med frist 3. januar 2015. I denne fristen
kommer ca. 14 dager med jul/nyttårstid, der folk er travelt opptatt med private/andre oppgaver
og pga fritid uten særlig god tilgang til for eksempel hjelp fra forvaltningsnivåene. Fristen burde
vært forlenget!
Søknadsbetingelser
Som bakgrunn for søknaden ligger driftsplaner som ikke samsvarer med dagens lover, regel- og
planverk. Det stilles forutsetninger om dispensasjon/tillatelser for:
- flytting av fisk fra utsettslokaliteter i Bindal til andre lokaliteter i kommunen
- flytting av fisk fra utsettslokaliteter til andre lokaliteter i andre kommuner/fylke
- mye høyere antallsbegrensning av fisk pr enhet/merd
- regulering gjeldende arealplan i Brønnøy kommune
I tillegg forutsettes det tilgang til nye, store tilvekstlokaliteter.
Vi har forståelse for at oppdretter trenger forutsigbarhet i sin drift, men det gjelder også for
lokalmiljøene.
SinkabergHansen AS har de siste årene slitt med:
- resistensutvikling hos lus
- ekstrabehandling/flytting av fisk
- sykdomsutbedring (PD) og nedslakting
5
-
ekstrabelastning på fisk og utilfredsstillende dyrevelferd
tidligere utslakting enn planlagt
rømming av fisk
protester/innsigelser fra lokalmiljøer
Miljøpåvirkninger
Beite- og oppvekstområder for ville fiskestammer
Fiskeridirektoratets fiskeressurskart viser at anlegget ligger nært til områder for fiske, beite- og
oppvekstområder for bl.a. kveite. For disse områdene er plasseringen av lokaliteten svært
uheldig. Som fiskefelt blir området ubrukelig til fiske med nedsenkbart redskap. Dessuten
påvirker det også forholdene for fisk og lakseelvene i området på en negativ måte.
En annen risikofaktor her er overgjødsling av beiteområder og tilgroing og forurensning av fjære
og fiskeplasser. Dessuten vil utslipp av næringssalter kunne forårsake mer oppblomstring av
uønskede algevekster og redusere siktdybden i fjorden. Det fører til større vansker for villfisken
til å finne mat i området og den vil fortrekke.
Et annet problem er mer overforing av villfisken og større mengder med ubrukelig matfisk. Slik
erfaring er høstet fra allerede etablerte anlegg i fjordsystemet.
Sykdomsspredning, medisinering
Med den store økning av produksjon/biomasse av laks lokalitetene i Indre Bindalsfjord
representerer, kan det bli ideelt for spredning av parasitter og sykdommer. I en så tett populasjon
på et konsentrert og begrenset område som anleggene representerer, vil det være stor
sannsynlighet for oppblomstring av sykdommer både på oppdrettsfisk og villfisk.
Det er positivt med ikke-medikamentelle metoder til bekjempelse av lakselus, men for at det
virkelig skal monne noe, viser erfaring hittil at oppdretterne må ty til kjemikalier (legemidler).
Fisken i merdene vil bli medisinert i henhold til karenstid. Undersøkelser som NIVA har utført,
viser imidlertid at lusebehandling gir konsentrasjoner av laksemidlene diflu- og teflubenzuron i
vann, sjøbunn, koraller og skalldyr.
Luseproblemet er stort, med resistente lakselus som helt klart er en stadig større trussel for
villaks i sjøen og elver og en fare for laks, sjøørret og sjørøye i deres bruk av vandringsveiene!
Med økt biomasse blir naturlig nok risiko og farer også større for elvene i Indre Bindal-/
Tosenfjord!
Når det gjelder Bindalsfjorden, så har problemene med resistent lakselus/rømming i det ytre
fjordbassenget mot Sømna vært så store og omfattende, at store deler av lokalitetene i bl.a.
Ursfjorden er slaktet ut, brakklagt og forlatt. Dette skjer til tross for knallhard medisinering av
avlusingsbehandling.
Tidligere i år konstateres det Pancreas Disease (PD) i Bindal. Dette har utviklet seg til å bli en
av de mest alvorlige sykdommene i oppdrettsnæringa og en fare for økosystemet.
Miljøundersøkelser
Naturmangfoldloven § 8 Kunnskapsgrunnlaget, forplikter kommunen i å ta initiativ til å skaffe
viten på mange områder, nok til å forestå en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning. Det
kan bl.a. gjøres ved oftere å benytte føre-var-prinsippet, pålegg i § 9 i loven, for å kunne tilegne
seg kunnskap, bruke den fornuftig og styre utviklingen. Vi må vite hva konsekvensene kan bli,
før vi bruker for mye av naturressursene!
6
Næringsvirksomhet
Vi ser klart at kommunen kan trenge etableringer i næringslivet. Men vi mener at energien og
innsatsen må settes inn på områder der det ikke får slike negative konsekvenser for andre
brukere. Fellesområder brukt til rekreasjon og trivselsaktiviteter må skjermes mer.
Konklusjon
Med flere ”rødlistede og sårbare arter” i fjordmiljøet, i tillegg til tildels alvorlige miljøtilstander
i fjordsystemet, mener vi det med hjemmel i Naturmangfoldlov, Akvakulturlov, Dyrevelferdslov
og Plan og bygningslov er viktig at: Søknaden om ny etablering i Tosen ikke tilrås nå.
Miljøundersøkelser/kunnskapsinnhenting og evalueringer må foretas og ferdigstilles.
Nåværende problemer/utfordringer/eks. lus/sykdommer må løses før videre behandling.
4. Å-elva/Åa venneforening ved leder Erling Sylten
Konklusjon: Venneforeningen vil også her fraråde tildeling i denne saken uten å gi/pålegge
miljømessige føringer om opprydding i eksisterende anlegg før nye konsesjoner gis. Dette ut fra
ivaretakelse av allmennheten og øvrige næringsutøvere med ringvirkninger sine restituelle og
økonomiske skadevirkninger.
Det er interessant å registrere at denne søknaden dukker opp som en oppfølging av de 2 forrige
søknadene (Båden/Mulingen). Det er vel ingen tvil om at dette som er omsøkt er
forhåndsbestemt gitt tillatelse for politisk og gjennom venners venner, det er registrert i media
omtale av dette el. Som ikke sporer tvil om forhåndsgodkjenning på høyeste nivå.
Samme firma har nettopp søkt og fått klarsignal fra Bindal kommune om endring fra torsk til
laks m.m. på 2 lokaliteter.
Vi registrerer at Bindal kommune ikke har stilt noen form for spørsmål ang naturmangfoldloven/
forurensningsaspektet ved denne type bedrift/allmennhetens begrensede utøvring av ferdsel –
utøving av fritidsfisket ved dorgings garnbruk og kastenotutøving i tradisjonell stil. Kommunen
har heller ikke stilt kritsk/vurdert næringslivets begrensede utøving av salg og tilrettelegging av
fisket etter anadrom fisk (laks/sjøørret/sjørøye), - begrensning på denne næringsutøvelsen vises
svært negativt i dag med begrensninger i etterspørsel og her taper også ringvirkningene
betydeligere inntekter.
Under punkt 19 i søknaden – miljøovervåkning, - dette er bare en selvpålagt sak (mer som et
avlat) og dette vil sannsynlig være med på å villede. Det er ikke etablert (fra myndighetene) fast
overvåkningssystem (mattilsyn) mellom Namsenfjorden og langt oppover i Nordland fylke.
Dette har med den begrensede beredskapsøkonomien til Mattilsynet som igjen
Fiskeridepartementet er sjef og tildelingsinstitusjon for (bukken og havresekken).
Det vises for øvrig til høringsbrev av 27. nov. 2014 vedrørende endring av innehaver m.m. for
lokalitetene Båsen og Mulingen.
5. Einar John Lande og Kåre M. Lande
Det er søkt om ny akvakulturlokalitet i Tosen med samlet årsproduksjon på 3 120 tonn laks,
ørret og regnbueørret, samt etablere foringsflåte til anlegget. Anlegget vil beslaglegge et totalt
areal på ca 119 mål. Det planlagte anlegget ønskes etablert ved Finnlia på østsiden av
Tosenfjorden der alt av anlegg over vann blir liggende i Bindal kommune. Halvparten av
7
forankringer vil imidlertid gå over til Lande på vestsiden av fjorden. Det er ikke kjent at noen
berørte grunneier er kontaktet og informert om planene, slik at de har kunnet uttale seg.
Firmaet Aquakompetanse AS har på oppdrag fra Bindalslaks AS utført miljøundersøkelser i
form av MOM-B forundersøkelser på aktuell lokalitet og utarbeidet en rapport der det vurderes
om det er behov for konsekvensutredning. Deres enkle og tynt dokumenterte konklusjon er at
Tosenfjorden er godt egnet for oppdrettsvirksomhet og at det ikke er nødvendig med KU.
Basert på de dokumenter som er tilgjengelig til offentlig innsyn er det tydelig at reelle
risikomomenter og påvirkninger ved oppdrettsvirksomheten helt eller delvis er oversett/omgått.
Det er derfor ikke mulig for oss å godta at det etableres et oppdrettsanlegg av en slik størrelse i
Tosenfjorden uten at det som et minimum utføres KU og mer omfattende uavhengige faglige
vurderinger. Det er flere problemstillinger knyttet til oppdrettsnæringen og et eventuelt anlegg i
Tosen, og de viktigste er redegjort for i det følgende:
Helse og velferd
Bindalslaks AS/ SinkabergHansen AS beskriver selv at det har slitt med resistensutvikling hos
lus i sine eksisterende anlegg de senere år og at dette har ført til utfordringer med å oppnå ønsket
produksjon. I tillegg viser de til at PD-trusselen har gjort sitt inntog i regionen og at det er stor
sannsynlighet for at sykdommen får fotfeste. Med sine egne uttalelser har i realiteten
Bindalslaks AS bekreftet at oppdrettsnæringen slik den fungerer i dag utgjør en betydelig risiko
for ytterligere spredning av lus, parasitter og dødelige sykdommer til villaks.
Et annet viktig moment for fiskenes helse og velferd er antall fisk i hver merd og på anlegget
totalt. Med så store mengder oppdrettsfisk på et begrenset område er sannsynlighet for
sykdomssmitte og rømning ikke noe man kan bare velge å overse.
Det er utført temperaturmålinger på 20 m dybde ved kaien på Lande tidlig på 80-tallet, og da ble
det målt ned til -2ºC. Dersom temperaturen i sjøen i perioder kommer under frysepunktet vil det
føre til at fisken fryser i hjel.
Forurensning og miljøeffekter
Aquakompetanse As, som per i dag ikke er sertifisert iht. NS 9410 ”Miljøovervåking av marine
matfiskanlegg”, viser til MOM-B forundersøkelser for den aktuelle lokaliteten. Basert på
resultatene vises det til at lokaliteten er godt egnet for oppdrett. De skriver videre at den reelle
bæreevnen for anlegget kan vurderes etter at drift er igangsatt. Det er imidlertid ikke beskrevet
hvor lenge anlegget er planlagt å være i drift. Resultat fra strømmålinger viser at
hovedstrømretning er innover fjorden på østsiden, noe som vil innebære at forurensning og
avfall vil spres i den retningen.
Vind, bølger og is
I søknaden er det ikke nevnt noe om hvilke konsekvenser de stedlige vær og vindforholdene kan
får for det planlagte anlegget. Eventuelle problemer med islegging og isgang er heller ikke
nevnt. For de fastboende på Lande er det godt kjent at det kan oppstå både sterk vind, store
bølger, samt enkelte vintre islegging i Tosenfjorden som kan rive løs og ødelegge et eventuelt
oppdrettsanlegg. Dette vil kunne medføre rømming av betydelige mengder med oppdrettsfisk.
Andre forhold
Et anlegg som beslaglegger ca 120 mål av en fjord som kun er ca 1,5 km bred på det aktuelle
området kan ikke beskrives som ”noe areal”. Når det i tillegg planlegges midt overfor det eneste
bebygde området i flere kilometers avstand er det klart at dette vil være både visuelt sjenerende
og påvirke den frie utøvelse av fiske og friluftsliv. Det relativt omfattende fortøynings- og
8
forankringssystemet er planlagt slik at det vil påvirke fiske over en relativt stor strekning på
begge sider av fjorden. Anlegget kan også være negativt for reiseliv og de som oppsøker
området nettopp fordi det er få synbare inngrep i dag.
Konklusjon
Basert på de nevnte eksisterende utfordringer knyttet til spredning av lakselus og PD fra
oppdrettsanlegg, samt ukjente miljøpåvirkninger, kan vi ikke se at det er forsvarlig å tillate
etablering av det planlagte anlegget i Tosenfjorden. Det må som et minimum utføres
konsekvensutredning og uavhengig faglig vurdering av miljøpåvirkninger før endelig avgjørelse
kan tas. Det bør i utgangspunktet kunne settes et krav om at det bygges lukkede anlegg, både for
å unngå problem med rømming og forurensning.
6. Jim Roar Hansen
Som eier av Jektvika som vil få dette anlegget som nærmeste nabo, er jeg noe overrasket over
den manglende hensyntakende til de som bor i området, og manglende informasjon til oss som
vil få dette anlegget til nærmeste nabo. Dette anlegget vil okkupere ca 120 mål og ved det valgte
området er fjorden ca 1,5 km bred, klart det vil bli et innslag i miljøet som ikke bare er uønsket
men også være til både sjenanse og belastning på et ellers sårbart marint miljø og et attraktivt
natur- og friområde.
Jeg kan heller ikke se at det er presentert en fullstendig konsekvensutredning vedrørende
anlegget, plassering og utredet eventuelle følger som måtte bli påført nærområdene ved gitt
uønskede hendelser. Vi som er vokst opp ved fjorden kjenner værforholdene svært godt. Dette
er et værhardt fjordområde, med sterk vind og til tider høy sjø. Vi vet også at fjorden til tider
fryser til, slik at hele fjorden kan være islagt, og med de følger det vil få når isen brytes opp.
Ser heller ikke at dette med helse og miljø har fått god nok fokus. Sinkaberg beskriver selv at de
sliter med resistensutvikling hos lus i sine anlegg. Hvilket antakelig er hovedmotivet for å
etablere dette nye anlegget, ettersom man da får en situasjon med en frisk fjord som man kan
høste fra, forurense over et antall år før dette blir ulønnsomt igjen. Hvor lenge har man tenkt at
dette anlegget skal stå? I tillegg vises det til PD-trusselen som har gjort sitt inntog i regionen og
at det er stor sannsynlighet for at sykdommen får fotfeste i området. Dette er for øvrig
dokumentert av Mattilsynet.
Aquakompetanse AS har gjort strømmålinger og MOM-B forundersøkelser og det er her bl.a.
gitt tall for utslipp som jeg ikke har mulighet for å vurdere innenfor den korte tidsfristen. Men,
målingene bekrefter hva som er alminnelig kjent, at hovedstrømretningen, vannføringen, i
hovedsak er innover fjorden på den siden hvor anlegget ligger, hvilket nødvendigvis betyr at
mye utslipp/forurensing vil bli ført innover fjorden, med de konsekvenser dette måtte ha.
Kartskissene viser ankerfester helt inn ved land på Brønnøys side av fjorden hvor det er
bosetning, flere gårder grenser til fjorden, bl.a. min. Dette kan umulig være seriøst utredet, og
for oss gårdeiere helt uakseptabelt. For oss blir i virkeligheten hele fjorden ødelagt, dette er det
sted med de best kjente fiskeplassene, et område med veldig grunt vann 50-100 fra land. Fjorden
kan også til tider bli besøkt av både stor og små hval som ferdes både i overflaten og på dypere
vann, en del av den levende fauna/marine liv som bør tas hensyn til. I virkeligheten stenger man
av hele fjorden med ankerwire slik det er presentert med fester helt inn til land.
Det er for meg ganske uforståelig at denne lokasjonen i utgangspunktet er valgt, i en lang fjord
nærmest ubebodd har man valgt en plassering nær den eneste bosetning av noen betydning,
riktignok tilhørende Brønnøy kommune. Bindal kommune må ta på alvor at dette anlegget er
tenkt plassert nær den eneste bosetning av noen betydning i denne delen av fjorden. Her i ligger
9
å kunne tilby alternativ lokasjon for å møte etableringen Bindalslaks og Sinkabergs behov for å
utvide. Finne mer egnet lokasjon.
Vi snakker her om en isolert fjordarm, og det er relevant å spørre. Hvor lenge har man tenkt å
holde på med antatt produksjon og fortsatt opprettholde kvalitet og miljøkrav før man igjen
tvinges til ny lokasjon? Det finnes sammenlignbare tall for utslipp, avfallsproduksjon osv. fra
denne typen anlegg. Søker må komme frem med kvalifisert redegjørelse for anleggets antatte
levetid i det minste og innflytelse på miljøet.
Jeg ble tilfeldig gjort oppmerksom på dette saksforholdet kort tid før jul – Høringsrunden for
søknad om etablering av akvakulturanlegg i Tosenfjorden, med frist for tilbakemelding 3. januar
2015. Dette ble noe kort frist for meg og liten tid til å komme med en detaljert redegjørelse, også
pga mangel på direkte informasjon.
Konklusjon, dette fremstår for tynt begrunnet, det er vanskelig å finne noen saklig grunn for
denne valgte lokasjonen. Men dertil lettere å se at dette anlegget er uønsket fra de fastboende på
tettstedet Lande, og vil fremstå kun som en belastning ut i fra miljøhensyn. Dette vil ikke få min
tilskutning.
Jim Roar Hansen har også lagt ved en kopi av følgende nyhetssak på www.e24.no: ”Dødelig
fiskesykdom angriper flere anlegg”. Denne saken omhandler den dødelige fiskesykdommen
AGD som har spredd seg til 40 oppdrettsanlegg i Trøndelag og på Nordmøre. Hansen stiller
spørsmål om det er sannsynlig at dette også virker inn på vill fisk.
7. Åbjøravassdraget Elveeierlag v/ Frithjof M. Plahte
Villaksstammen i Norge har gått sterkt tilbake de senere år. I tillegg har sjøørretstammene
kollapset i mange vassdrag. Også i Åbjøravassdraget og Urvoldvassdraget har det vært en
dramatisk reduksjon av antall sjøørret sammenlignet med bestandene for 10 år siden. Dette fører
til store økonomiske tap for de som lever av å leie ut fiske og et langt dårligere rekreasjonstilbud
til dem som bor i kommunen. Det er sannsynlig at lakseoppdrett er en viktig årsak til denne
tilbakegangen.
Lakseoppdrettsnæringen sliter i økende grad med ulike sykdommer og parasitter som raskt
tilpasser seg tilgjengelige bekjempelsesmetoder. Dette påfører næringen store utgifter og gir
store skader på villfisk og biologiske systemer langs kysten. Det er derfor positivt at
SinkabergHansen (SBH) ønsker å prøve ut et nytt driftsopplegg for å redusere problemstillingen
med lakselus.
Slik vi har forstått det, er hovedtanken at anleggene brakklegges i en tomånedersperiode på
våren, og at det skal være nok ferskvannstilsig i det indre fjordbassenget til at lakseluslarver
fraktes ut av området før ny ladning smolt settes ut. Tanken er videre at antall smolt i hver merd
skal økes, og at fisken skal flyttes til annen lokalitet etter 10 måneder. Indre fjordbasseng blir
med andre ord forbeholdt et stort antall ungfisk. Vi tror dette er et fornuftig forsøk, men det er
flere faktorer som gjør elveeierlaget svært skeptiske til om det vil gi en varig løsning på
problematikken med lakselus og andre parasitter/sykdommer.
•
Brakkleggingen er tenkt i april/mai. På denne tiden er lakselusetettheten på det høyeste, da
fisken allerede har vært 10 måneder i saltvann. Antall oppdrettslaks vil øke sterkt både som
en følge av at det blir langt flere fisk/merd, samt at det evt. vil bli flere nye lokaliteter. Selv
om man klarer å få ned antall lus/fisk til ”et akseptabelt nivå”, vil antall lakseluslarver som
slippes ut i fjordbassenget kunne øke da det er så mange flere individer oppdrettslaks.
10
•
•
•
Konsentrasjonen av lakseluslarver i fjorden vil være på det høyeste i den perioden som all
sjøørret, sjørøye og laks svømmer ut av elvene.
Det er overveiende sannsynlig at villfisk vil smitte oppdrettsfisk. Etter
brakkleggingsperioden er det mye infisert villfisk i fjorden som derfor vil smitte nyutsatt
smolt, som igjen vil smitte villfisken neste år. Skal brakklegging fungere, må den gjøres på
et tidspunkt der det er minst mulig villfisk i fjorden.
Ut fra de ovennevnte punktene, vil det sannsynligvis være langt mer effektivt om
brakkleggingen hadde vært gjennomført 1-2 måneder tidligere eller på senhøsten.
Om noen få lakseluslarver overlever brakkleggingsperioden, får man et sterkt
evolusjonspress for larver som lever lenge uten vert. Dette gjør at løsningen kan bli
kortvarig.
Man må også ta hensyn til andre problemstillinger enn lakselus. Amøbegjellesykdommen
(AGD) har i skrivende stund infisert ca. 40 oppdrettsanlegg i Flatanger. Denne sykdommen har
gitt store skader på oppdrettsanlegg blant annet i Australia. Infeksiøs lakseanemi (ILA) reduserte
på få år lakseproduksjonen i Chile med 90%. Listen på parasitter og sykdommer er lang og
sykdomsutbrudd i oppdrettsnæringen kan få dramatiske konsekvenser også for villfisk i
området.
Den nye driftsmetoden vil gi en dramatisk økning av antall lakseindivider i Bindalsfjorden.
Bindal kommune har allerede gått inn for at to torskelokaliteter skal bli endret til lokalitet for
laks. En tillatelse til enda en lokalitet vil ytterligere forsterke denne problemstillingen.
Så vidt vi vet, er det ikke gjennomført undersøkelser som vurderer om ferskvannstilsiget er av
en slik karakter at man vil oppnå den ønskede effekt med fjerning av lakseluslarver fra det indre
fjordbassenget. Vi har heller ikke sett faglige vurderinger som vurderer effekten av brakklegging
på ulike parasitter/sykdommer. Om kommunen sier ja til ny lokalitet uten å sette krav til
måloppnåelse eller å kreve uhildet vurdering av sannsynligheten for at et endret driftsopplegg vil
gi positive effekter, gir man i praksis grønt lys til en dramatisk økning av oppdrettsnæring i
Bindalsfjordene uten noen som helst dokumentert kunnskap om konsekvensene.
•
•
•
•
•
Elveeierlaget mener primært at Bindal kommune bør si nei til ny lokalitet i Tosenfjorden.
Sekundært mener vi at en tillatelse skal kobles opp mot det det nye driftsopplegget som nå
foreslås, slik at SBH ikke uten videre kan gå tilbake til dagens driftsopplegg med nye
lokaliteter.
Elveeierlaget mener videre at en eventuell tillatelse gis under forutsetning av at SBH sitt nye
driftsopplegg fører til redusert problematikk med lakseparasitter i fjordene våre. Om
konflikten øker, skal tillatelsen trekkes tilbake.
Hensikten med nye lokaliteter må være å få ned luseproblematikken og ikke for å øke
biomassen i det indre fjordbassenget. Det er også viktig å skille mellom total biomasse og
tilgjengelig biomasse. Da små fisk har langt større overflateareal/kg enn stor fisk, vil et gitt
antall tonn småfisk gi en mangedobling av tilgjengelig biomasse for lakselusen
sammenlignet med større fisk.
Da antall individer vil øke sterkt med det nye driftsopplegget, mener vi at SBH må estimere
og oppgi det totale antall lakselus i sine anlegg og ikke utelukkende oppgi antall
lakselus/individ når det gjennomføres lusetellinger.
En tillatelse til økt oppdrett vil gå på bekostning av annen næring i kommunen.
11
Vurdering
Kommunen skal vurdere søknaden i forhold til kommunale planer, vurdere innkomne
merknader/uttalelser og gi en uttalelse til saken som skal oversendes fylkeskommunen for
endelig behandling. Av søknaden samt fylkeskommunens oversendelsesbrev anses det som
klarlagt at konsekvensutredning etter plan og bygningsloven ikke er nødvendig. Dette tar
rådmannen til etterretning.
I kommuneplan vedtatt 2004 er sjøområdet for den aktuelle akvakulturlokaliteten lagt ut som
FFFNA-område. I følge naturbase er den delen av indre Tosenfjord som ligger i Brønnøy
kartlagt som registrert friluftsområde gjennom prosjektet friluftskartlegging i Nordland.
Områdene er i kartleggingen differensiert i svært viktige friluftsområder, viktige friluftsområder
og registrerte friluftsområder. Bindals del av Tosenfjorden er ikke registrert som friluftsområde i
samme kartlegging. Det er ikke registrert andre viktige natur- eller friluftsinteresser som
kommer i konflikt med tiltaket.
Vurdering av innkomne merknader:
Hele Tosenfjorden til innenfor Lande er registrert som gyteområde for torsk. I opplysninger gitt
i kart på fiskeridirektoratets hjemmesider har gytefeltet lave eggtettheter og middels retensjon.
Det er videre registrert fiskeplass for passive redskap sørvest for den planlagte lokaliteten. I
følge Nordland fylkes fiskarlag blir det tradisjonelle garnfisket som foregår i dette området
ansett som ubetydelig.
Oppblomstring av kråkeboller fra midt på 1980-tallet har medvirket til reduksjon i
bunnvegetasjonen i fjordsystemene i Bindal. Dette kan ha medvirket til dårligere
oppvekstforhold for villfisken, og dermed reduksjon i villfiskbestandene. Når bunnvegetasjonen
reetableres vil også oppvekstforholdene for fisken bli bedre.
Endringer i klima har ført til økt nedbør og derigjennom utvasking av stoffer fra land til hav.
Dette kan ha ført til reduserte siktforhold i fjordene, noe som favoriserer Periphylla framfor fisk
i fjordene.
Kråkebolleoppblomstring sammen med klimaendringer anses å påvirke hvitfiskbestandene i vel
så stor grad som oppdrettsanleggene.
Myndighetene fører streng kontroll med oppdrettsanleggene og det gjennomføres jevnlige
miljøundersøkelser for å avdekke eventuell forurensning ved lokalitetene. Mattilsynet har
gjennom sine vedtak knyttet til Båsen og Mulingen knyttet strenge krav til både lakselus og inn/uttransport av fisk og utstyr til lokalitetene i Bindalsfjorden for å sikre god fiskehelse på
lokalitetene og ikke minst for å minimere risikoen for spredning av lakselus og sykdomssmitte
til villfisken.
Lakselus har vært og er ei stor utfordring for oppdrettsnæringa. Dette er imidlertid ei utfordring
som i første rekker gjelder lokaliteter med stor laks som nærmer seg slaktemoden størrelse. På
lokaliteter med smålaks opp til ca 1 kg forekommer det minimalt med lakselus. Dette er
bekreftet av Mattilsynet. Målsetningen med endringen i driftsopplegg der det planlegges
produksjon av smålaks opp til ca 1 kg på lokalitetene i Bindalsfjorden og Tosenfjorden er
nettopp å redusere lakselusforekomsten ved anleggene til et minimum. Dette vil bidra til at de
anadrome fiskebestandene ikke møter en barriere med lakselus i sin vandring i fjorden, samt at
oppdretterne slipper å behandle oppdrettslaksen for å fjerne lakselusa.
Ved lokaliteten Tosen vil smolt bli satt ut i april/mai. Denne kommer rett fra smoltanlegget og er
fri for lakselus. Smålaksen vil stå i Tosen til november/desember, og flyttes da til lokaliteter ved
12
kysten. Anlegget vil bli liggende brakk i perioden desember-april, dvs i minimum 4 måneder.
Dette innebærer at det er liten sannsynlighet for at lakselus vil bli et problem ved denne
lokaliteten eller for villfisken i Tosenfjorden. Den største risikoen for spredning av lakselus eller
sykdomssmitte vil være via brønnbåter og lignende som har trafikkert andre lokaliteter der slik
smitte finnes. Mattilsynet har signalisert at det vil gjennomføre et strengt regime med tanke på
inn-/uttransport for å redusere denne risikoen til et minimum. Det er for øvrig Mattilsynet som
gir tillatelse til flytting av laks mellom ulike lokaliteter.
I følge Mattilsynet er rømningsfaren størst i forbindelse med håndtering av fisken for eksempel i
forbindelse med avlusning. Nøtene i merdene er i dag så sterke at de ikke revner av seg selv.
Nøtene blir også kontrollert mellom hvert utsett. Revning skjer uten unntak i forbindelse med
uhell eller menneskelig svikt i forbindelse med håndtering av fisken. Gjennom endringen av
driftsopplegg er målsetningen at man ikke skal ha behov for avlusning i perioden laksen står i
merdene i Tosen. Dette vil dermed også bidra til at man reduserer faren for rømning betydelig.
Isgang eller fare for fiskens dyrehelse som følge av for lav temperatur i sjøen vil ikke være noe
problem ved lokaliteten Tosen, da fisken vil flyttes fra lokaliteten i november/desember, og nytt
utsett først vil skje i april/mai.
Myndighetene fører for øvrig et strengt regime overfor laksenæringa når det gjelder lakselus, og
har Mattilsynet har signalisert at Bindalslaks AS må være forberedt på å holde lusenivået langt
lavere enn det som er grense i gjeldende forskrift for lokalitetene Båsen og Mulingen, og i
særdeleshet i perioden 1.5-1.7 hvert år. Dette for å sikre at lokalitetene i indre Bindalsfjord ikke
skal utgjøre noen reell smittefare for utvandrende smolt. Tillatelsene som Mattilsynet har gitt
vedrørende lokalitetene Båsen og Mulingen er gitt for en periode på 5 år, med evaluering etter 3
år. Det kan forventes at tilsvarende strengt regime vil bli satt for lokaliteten Tosen. Mattilsynet
fører også tilsyn med bruk av medisiner i oppdrettsnæringa. Kommunen forutsetter at
oppdrettsnæringa følger de pålegg om Mattilsynet gir.
Støy er og vil være en utfordring i nærheten av oppdrettsanlegg når disse er i drift. Valg av
teknisk løsning vil være avgjørende for hvor omfattende støyplagen vil bli. Rådmannen mener
likevel at støy og visuell forurensning ikke vil bli i slikt omfang at det bør få avgjørende
betydning for utfallet av saken.
Anlegget vil beslaglegge areal der disse blir lokalisert. Dette er imidlertid tilfelle i større eller
mindre grad for all næringsvirksomhet som baserer seg på en eller annen form for produksjon og
da i særlig grad produksjon som baserer på utnyttelse av lokale naturressurser. Bindal kommune
har betydelige fjord, sjø og strandarealer. Det arealet som beslaglegges av oppdrettsnæringa i
Bindal er svært lite i forhold til tilgjengelig areal.
Fjordsystemene i Bindal er svært godt egnet for oppdrett, både når det gjelder laks, torsk og
blåskjell. Årsaken til dette er blant annet:
- Relativt høy vintertemperatur og tilsvarende lav sommertemperatur på vannet, noe som gir
gode vekstforhold for laks gjennom hele året.
- Tosenfjorden er en fjord med mye utstrøm, noe som gir mindre grunnlag for lusepress
utenfra.
- Tosenfjorden har en del tilsig av ferskvann, noe som er positivt når det gjelder å holde
lusepresset nede.
- Fiskesykdommen AGD ”trives ikke” i sjøområder der det er stort tilsig av ferskvann. Dette
innebærer at det er liten sannsynlighet for utvikling av AGD på fisk som står i lokaliteten
Tosen.
13
Mattilsynet vil kreve et strengt regime for transport til/fra lokalitetene i Bindalsfjorden. Dette for
å minimere risikoen for spredning av fiskesykdommer og lakselus til alle lokalitetene i
Bindalsfjorden og i Tosenfjorden.
Bindalslaks AS har vært i dialog med Fylkesmannen i Nordland vedrørende gjennomføring av
miljøundersøkelser i forbindelse med etablering av ny oppdrettslokalitet. Det forventes at det vil
bli stilt krav om gjennomføring av følgende miljøundersøkelser:
- Overvåkning av gytefisk i Åbjøra- og Urvollvassdraget, herunder blant annet
videoregistrering av oppvandrende fisk, vurdering av påslag av lakselus, drivtelling av
gytefisk og skyting av eventuell rømt oppdrettslaks.
- Kartlegge marin habitatbruk og vandringer til sjøørret og sjørøye fra Åbjøra- og
Urvollvassdraget ved hjelp av elektronisk merking av enkeltfisk med sendere.
Bindal kommune har både gjennom behandlinga av kommuneplanens arealdel i 2004, Strategisk
næringsplan 2012 og kommuneplanens samfunnsdel i 2014 gitt uttrykk for at en ønsker videre
utvikling av akvakulturnæringa i Bindal. Dette fordi man ser et potensial for økt verdiskaping,
samt flere arbeidsplasser i denne næringa.
Søknaden gjelder etablering av ny akvakulturlokalitet. Søknaden er et ledd i at Bindalslaks AS
og Sinkaberg-Hansen AS arbeider med endring av bruken av sine oppdrettslokaliteter i Bindal
som innebærer oppdrett av små laks opp til 1 kg i de indre fjordsystemene, mens laksen flyttes
til kystlokaliteter når den er blitt 1 kg for videre vekst. Problemene knyttet til lus gjelder i første
rekke anlegg med laks over 3 kg. Næringa har i liten grad problemer med lus på anlegg med små
laks. Det nye regimet vil derfor bidra til både minimering av luseproblematikken og redusere
sannsynligheten for krysning med villaks ved rømning. Reduksjon av lakselus, vil også bidra til
at det blir mindre behov for bruk av kjemisk behandling for avlusing. Gjennomføring av nytt
regime for utsett av laks i fjordene i Bindal anses svært positivt både med tanke på villaksen og
framtidig vekst og utvikling innen havbruksnæringa.
Kommunens behandling, skal sammen med de innkomne merknader oversendes
fylkeskommunen for endelig behandling. Saken vil da bli sendt på høring til regionale statlige
myndigheter som Mattilsynet, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet og Kystverket. Rådmannen
forutsetter at både fylkeskommunen og regionale statlige myndigheter foretar en selvstendig
vurdering av de innkomne merknader.
Konklusjon:
Omsøkte tiltak anses å være i tråd med gjeldende kommuneplans arealdel og er i samsvar med
kommunens målsetting om satse på kommunens naturgitte fortrinn, herunder Bindalsfjordens
potensial for utvikling av havbruksnæringen.
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, TERRÅK, 20.1.15
Knut Toresen
rådmann
Kjell Andersen
plan- og ressurssjef
14
"MN
“Iver W"
3D Qjsleveslrek
Snitt
Ha-nilwl Mn
>—j2nm—j<
nEl12nn
um...
Bukser_
<<< >>> mien
/zz//'
In enbllnnkalklllel
15:o3:49o
no
Kalklawdden
Hamarli
å
m...
/.
2172
m
Kartvalg
2
s
sn
1n
Karlnavn
Charlwnrld
Plollerlag
>>>
A
a
zu
/
m
om”...
1
Dybdekoter
f
1nn
Chanwnrld-velsjnner
CD-nvelsikl.
c [I]
E
F
G
H
DykkerMSCami.llaPerindeHuyremllsekllappelldrernavll
Llex
mm :1) » imiwlfifimfi
Inenbllnnkalklllerin
Unvelse 'ihrer
>Tsnnme~er——<
n[.1znn
<<< >>> mien
Bukser-1s:o3:25o
-
251
Dybdekoter
n 1nn
1 Lil
Karlnavn CD-nvelsikl.Chanwnrld-velsjnner
Kartvalg
Plollerlag
>>>
A
a 1 c 1 n
endrernavn
E \ F 1 G 1 H 1DykkerMsCamilla PerindeHuyremuseknapp
Llex