Master i avansert klinisk sykepleie

Transcription

Studieplan AKS med emneplaner 10.03.2015
Godkjenning:
Tittel – navn – dato
* Studieprogrammets navn (norsk)
Master i avansert klinisk sykepleie
* Studieprogrammets navn (engelsk)
Master’s program in Advanced Practice Nursing
Kvalifikasjoner for rammeplanstyrte utdanninger
Bestått studium kvalifiserer for graden: «Master i Avansert Klinisk Sykepleie».
Studiet følger International Council of Nurses’ anbefalinger for utdanning i Advanced Practice Nursing samt
nordiske og internasjonale erfaringer, fordi det ikke finnes nasjonal rammeplan for videreutdanning eller
masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. Studiet fyller kravene til en erfaringsbasert mastergrad 120
studiepoeng i henhold til forskrift om krav til mastergrad § 5.
* Studiets nivå
Masternivå
* Studiepoeng
120 studiepoeng
* Antall semester i studieprogrammet
Masterstudiet er et deltidsstudium over seks til åtte semestre.
* Kull/Studiestart
Studiestart høst 2015
* Studiested
Studiested er campus Drammen og campus Bakkenteigen. Studiet vil være samlingsbasert.
1
* Kort om studieprogrammet
Masterprogrammet i AKS ved HBV vil ha som hensikt å kvalifisere sykepleiere til utvidede funksjons- og
ansvarsområder og sette sykepleiere i stand til å fylle nye, selvstendige og avanserte kliniske roller og bidra i
utvikling av innovative helsetjenester av høy kvalitet innenfor både kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten.
En avansert klinisk sykepleier (engelsk: advanced practice nurse) defineres av International Council of Nurses
(ICN) som: «En autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks
beslutningstagning, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og / eller
autorisasjonskrav i det aktuelle land».
Et masterprogram i AKS ved HBV vil følge prinsippene for utdanning av advanced practice nurses vedtatt av
ICN. Studenter som tas opp på masterstudiet er erfarne klinikere med dybdekunnskap innenfor sitt område.
Studiet vil videreutvikle sykepleieres kompetanse i personorientert, kunnskapsbasert og effektiv klinisk
sykepleie og behandling av voksne pasienter med akutte og langvarige helsebehov både på sykehus og i
kommunehelsetjenesten. I utdanningen er farmakologi, sykdomslære, klinisk undersøkelsesmetodikk og
helhetlig helsevurdering sentrale elementer. Utdanningen skal gi utvidet sykepleiekompetanse i å gjennomføre
selvstendig, strukturert og detaljert anamnese /helsehistorikk, vurdere og fatte kliniske beslutninger knyttet til
ulike helsebehov, behandle vanlige helseproblemer hos pasienter samt å koordinere og følge opp pasienter
med langvarige helseproblemer. I tillegg vil avanserte kliniske sykepleiere ha kompetanse til å undervise,
veilede og støtte pasienter, pårørende og medarbeidere. En AKS skal også ha kompetanse til å evaluere
tjenestekvalitet og fremme kunnskapsbasert sykepleiepraksis, til å kunne initiere og gjennomføre
utviklingsprosjekter, samt delta i forskningsprosjekter innenfor egen virksomhet. Utdanningen vil gi grunnlag for
å kunne ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert avansert kliniske sykepleie i helseforetak og
kommunehelsetjeneste. Studieprogrammets progresjonsplan innebærer økende krav til kunnskaper og
ferdigheter, og til gradvis utvikling av selvstendig funksjon i ulike AKS-roller. Studentens progresjon følges
kontinuerlig av høgskolens studie- og emneansvarlige lærere.
Studiet er et deltidsstudium over seks til åtte semestre med til sammen ni emner, og omfatter både teoretiske
og kliniske studier. Studentene anvender i stor grad egen arbeidsplass som klinisk læringsarena.
Studiet inkluderer valgfrie emner som skal bidra til ytterligere fordypning og/eller spesialisering av klinisk
kompetanse innenfor det ansvarsområdet de skal ha etter utdanningen. Studenten lager en individuell
studieplan i samarbeid med programansvarlig for masterprogrammet der valgfrie emner inngår.
Relevante emner på videreutdanning eller masternivå vil kunne inngå som valgfri emnefordypning eller gi fritak
fra deler av studiet etter individuell vurdering.
2
Emner i studieprogrammet: Master i Avansert Klinisk Sykepleie
MAKS 610
Introduksjon til avansert klinisk sykepleie
5 stp
MAKS 620
Sykdomslære
10 stp
MAKS 630
Farmakologi
10 stp
MAKS 640
Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering
10 stp
MAKS 650
15 stp
MAKS 700*
Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering Klinisk praksis
Valgfrie emner
MAKS 800
Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode
10 stp
MAKS 810
Prosjektbeskrivelse
MAKS 900
Masteroppgave
25 stp
5 stp
30 stp
*Koden MAKS 700 er kun for bruk i planarbeidet. Valgfrie emner vil ha ulike koder etter hvilke emner den
enkelte velger eller søker godkjent i sin individuelle plan. Aktuelle emner som arrangeres av HBV spesielt
for dette studiet vil få koder MAKS 710, 720 etc.
* Opptakskrav
Opptak til studiet følger forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og
forskrift om krav til mastergrad.
Søkere må ha Bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst tre års
relevant arbeidserfaring som sykepleier i 100 prosent stilling. Med relevant arbeidserfaring menes praksis som
sykepleier fra eksempelvis intensiv/postoperativ avdeling, medisinsk overvåkning, akuttmottak, sykehjem,
hjemmesykepleien samt kirurgisk eller medisinsk sengepost med akuttfunksjon eller tilsvarende. Søkere med
utenlandsk utdanning må dokumentere norsk- og engelskkunnskaper.
Gjennomføringen av studiet og utviklingen av AKS roller avhenger av at studenten har støtte fra sin
arbeidsgiver og tilgang til relevant praksisplass med kvalifisert veileder. Søkere anbefales derfor fremlegge en
anbefaling fra arbeidsgiver som bekrefter at arbeidsplassen tilrettelegges for praksisplass med kvalifisert
veileder. Denne skriftlige anbefalingen kan gi opptil 6 tilleggspoeng ved rangering av søkere. Opptaket bygger
på samlet poengsum fra utdanning og yrkeserfaring. Søkere rangeres etter karakterpoeng. Foruten poeng for
anbefaling fra arbeidsgiver gis det tilleggspoeng for praksis og tilleggsutdanning utover minstekravet, jf. forskrift
om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold § 2-3 med utfyllende bestemmelser.
3
Relevans for arbeidsliv og / eller videre studier
Studieprogrammet fører frem til graden "Master i Avanser Klinisk Sykepleie". Studiet kvalifiserer for arbeid som
AKS innenfor området voksne og eldre pasienter med akutte og langvarige helsebehov. Studiet kvalifiserer
sykepleiere til utvidede funksjons- og ansvarsområder og setter sykepleiere i stand til å fylle nye, selvstendige
og avanserte kliniske roller og bidrar i utvikling av innovative helsetjenester av høy kvalitet innenfor både
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi
grunnlag for opptak til PhD-studiet. I slike tilfeller skal fakultetet på forhånd ha innhentet en ekstern vurdering
av om det selvstendige arbeidet i mastergraden har så høy kvalitet, faglig, metodisk og vitskapsteoretisk, at det
kan være grunnlag for opptak til PhD-studiet. Metodestudier må kompletteres for opptak til PhD-studier og
masteroppgaven vurderes.
* Læringsutbytte
Læringsutbytte beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten skal ha etter fullført
utdanning i avansert klinisk sykepleie – og som sikrer funksjonsdyktighet og faglig forsvarlig sykepleie til
aktuelle pasientgrupper. Etter fullført utdanning skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte:
KUNNSKAPER
Kandidaten:

har inngående kunnskap om internasjonal forskning om avansert klinisk sykepleie, samt sentrale
sykepleievitenskaplige perspektiv for avansert klinisk sykepleie

har inngående kunnskap om patofysiologi, sykdomslære og farmakologi

har spesialisert kunnskap innen et valgt område, eksempelvis geriatrisk sykepleie alternativ
akuttsykepleie til voksne pasienter

har inngående kunnskap om personorientert sykepleie til voksne pasienter, deres helse- og
sykdomsprosesser, reaksjoner og behov samt hvordan pasientens livssammenheng (kultur,
etnisitet, samfunn) og aktuell kontekst innvirker på pasientens helhetssituasjon

har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere pasientens akutte og/eller langvarige
helsebehov, og om sykepleietiltak og behandling samt forebygging av komplikasjoner

har kunnskaper som kreves for å selvstendig løse pasientens helseproblemer med støtte fra
aktuelle behandlingsprogram og kliniske retningslinjer

har avanserte kunnskaper innen undervisning, veiledning, coaching, tverrfaglig samarbeid,
konsultasjon, samt case management for pleie, omsorg og behandling av pasientens akutte
og/eller langvarige helsebehov

har kunnskap om og fordypet innsikt i kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet, lederskap samt
organisering av helsetjenester

har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk, samt hvordan tilegne seg
ny kunnskap og videreutvikle AKS’ fagområde

har kunnskaper om forskning og utviklingsarbeid relatert til funksjonen som AKS
4
FERDIGHETER
Kandidaten:

kan ut fra et helhetlig perspektiv, sammen med pasient og pårørende, identifisere og løse
helseproblemer og andre aktuelle problemer i den aktuelle situasjonen

håndterer komplekse kliniske spørsmål og situasjoner innen avansert sykepleie

demonstrerer gjennom sin rolle som AKS sykepleiefagets verdigrunnlag, etiske prinsipper og
juridiske retningslinjer

kan planlegge og gjennomføre helsefremmende og forebyggende arbeid ut fra den enkelte
pasientens helsebehov og ønsker

kan selvstendig innhente data om pasientens helsehistorie (anamnese), gjennomføre en
systematisk klinisk undersøkelse samt kritisk granske den medikamentelle behandlingen

kan ta ansvar for å vurdere, diagnostisere og behandle vanlige helseproblemer, både i akutt fase
og ved oppfølging av pasienter med langvarige sykdommer, i samarbeid med ansvarlig lege og
relevante faggrupper.

kan anvende kunnskap fra ulike fagområder og integrere disse i omsorg, pleie og behandling av
pasientens akutte og/eller langvarige helsebehov

planlegger, gjennomfører og evaluerer den gitte pleie, omsorg og medisinske behandling

kan dokumentere i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer

kan ta ansvar for håndtering av nødvendig medisinsk- teknisk utstyr

kan vurdere og begrunne valg av vitenskapelig metode

kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning og i
tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:

kan analysere og kommunisere faglige vurderinger, forskningsetiske verdier og ta selvstendig
stilling i etiske dilemmaer

kan bidra til konstruktiv samhandling i stress- og konfliktfylte situasjoner, kan bearbeide egne
reaksjoner og bistå medarbeidere med deres opplevelser og reaksjoner

kan anvende kunnskaper og ferdigheter innenfor nye områder av AKS og bidra til nytenkning og
fagutvikling

kan videreutvikle og fremme kunnskapsbasert sykepleie

kan kommunisere om faglige problemstillinger innenfor avansert sykepleie, både med
samarbeidende helsepersonell og allmennheten

kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig for å sikre effektive og gode pasientforløp

kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og praksis, identifisere behov for
utvikling og kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis
5

kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere
og formulere faglige resonnementer

kan kritisk analysere og evaluere egen fagutøvelse samt kjenne grensene for egen kompetanse

tar ansvar for egen kontinuerlig kompetanseutvikling for å sikre en høy kvalitet på eget klinisk
sykepleiearbeid
* Læringsaktiviteter
Studiet har til hensikt å forberede sykepleiere til en ny rolle i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, der
bedring i kvalitet, tilgang til helsetjenesten og et utvidet ansvars- og funksjonsområde står sentralt. Rollen som
AKS krever ekspertkunnskap, evne til å løse komplekse problemstillinger og tilstrekkelig klinisk kompetanse til
å fylle den utvidede rollen. Dette krever spesielle arbeids- og undervisningsformer underveis i studiet, både i
teoretiske og kliniske studier.
Studiet er bygget opp med tanke på å utdanne selvstendige og profesjonelle yrkesutøvere som kan arbeide
kunnskapsbasert og fylle den utvidede sykepleierollen. Siden en vet hvor raskt kunnskap fornyes og at gyldig
kunnskap er kontekstbasert, er det lagt vekt på læringsaktiviteter som fremmer studentenes evne til å vurdere
eksisterende praksis, finne og kritisk vurdere tilgjengelig evidens og foreslå forbedringer. På samme måte
vektlegges en problemløsende tilnærming i vurderinger av pasienter for å identifisere deres lidelser, behov og
hensiktsmessige intervensjoner. Denne tilnærmingen vil fremme studentenes evne til å arbeide
kunnskapsbasert, løse komplekse problemstillinger, lære-å-lære og dermed legge til rette for livslang læring.
Ulike læringsteorier kan legge til rette for hensiktsmessige arbeids- og undervisningsformer, men
konstruktivistiske og situerte læringsteorier har en sentral rolle blant annet fordi læring skjer gjennom
interaksjon med omgivelsene der både skole, arbeid og private arenaer inngår i praksisfellesskapet. Utover
dette vil studiet tilstrebe kunnskapsbaserte arbeids- og undervisningsformer basert på nyeste evidens og ikke
minst basere utdanningen på kunnskapen som utvikles gjennom aksjonsforskning i AKS-programmet.
Gjennom aktiv og interaktiv læring er målet uansett å fremme studentenes kritiske tenkning, evne til å løse
problemer, gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og ikke minst evne til å finne, velge og anvende ny
kunnskap i praksis.
I dette avsnittet beskrives de mest dominerende arbeids- og undervisningsformene. Rekkefølgen de
presenteres i angir ikke hvordan de vektlegges i studiet. For mer detaljerte beskrivelser henvises det til
emnebeskrivelsene. Det er summen av læringsaktivitetene som bidrar til at studentene oppnår forventet totalt
læringsutbytte. Sentralt i studiet er den student- eller læringsfokuserte tilnærmingen som fremmer aktiv og
interaktiv læring på campus, på nett, på egen arbeidsplass og i klinisk praksis. Ettersom rollen som avansert
klinisk sykepleier er ny, vil arbeids- og undervisningsformer som også fremmer koblingen mellom høyskole og
praksis være avgjørende for å lykkes med implementeringen av de nye ansvars- og funksjonsområdene samt
praksismodellene.
6
Aktuelle arbeids- og undervisningsformer:

Forelesninger

Seminarer

Simulering

Arbeid mellom samlinger (arbeidskrav, e-læring og selvstudium)

Kliniske studier

Masteroppgave
Forelesninger
Forelesninger egner seg ikke til alle temaer, men til temaer som på en hensiktsmessig måte kan gi forståelse
for et fagområde og legge grunnlaget for å lykkes med andre læringsaktiviteter underveis i studiet.
Forelesningene vil derfor i hovedsak benyttes til å klargjøre og formidle avansert teori som anses som en
forutsetning for blant annet for å forstå sykdom, kunne utføre diagnostisering, kunne løse komplekse
problemer, gjennomføre simulering og utføre avanserte kliniske ferdigheter. Ettersom en forventer at
utdanningen ikke har mer enn 20 studenter i hvert kull, vil forelesningene kunne tilby aktiv og interaktiv læring
gjennom refleksjonsspørsmål, øvelser og dialog underveis. For å utnytte forelesningstiden og samlingene på
campus best mulig vil det være aktuelt å utvikle podcaster som har til hensikt å formidle forventninger, teori og
refleksjonsspørsmål, ikke minst med tanke på å skape en kobling mellom høyskole og praksis og stimulere til
selvstudium. Forelesningene vil også fungere som forberedelse til læringsaktiviteter som foregår i
preklinikk/simulering og i etterkant av samlingene, ikke minst aktiviteter som har til hensikt å omsette teorien i
praksis.
Seminarer
Dybdelæring involverer at nye ideer og evidens settes i sammenheng med tidligere kunnskap og erfaring
(Entwistle, 1994; Newble og Entwistle, 1986). Gjennom seminarer, basert på erfaringer fra praksis eller
konstruerte pasientcase, kan studentene sikres dybdelæring ved at situasjonene eller casene analyseres fra
ulike perspektiver. Ettersom studentene kombinerer teori og praksisstudier og mest sannsynlig arbeider ved
siden av studiene, vil seminarene veksle mellom studentenes egne erfaringer fra praksis og konstruerte
pasientcase. Når det er behov for konstruerte case til bruk i seminarer vil de bli utviklet i nært samarbeid med
klinisk praksis for å sikre at de er relevante og realistiske. Seminarene vektlegger kunnskapsbasert praksis der
både erfaringskunnskap, forskning og pasienters egne preferanser verdsettes. I den problemløsende
arbeidsformen vektlegges bruk av ulike typer evidens som for eksempel nasjonale fagprosedyrer, guidelines,
oppsummert forskning, primærstudier og konsensus. Gruppearbeidet vil også bidra at den enkelte student
utvikler egen kompetanse som AKS og får trening i argumentasjon og samarbeid.
Gjennom studiet arrangeres også seminarer der studentene legger frem konkrete oppgaver, arbeidskrav og
deler av masterarbeidet sitt. I disse seminarene diskuteres problemstillinger med både faglærere og
medstudenter.
7
Simulering
Simulering omfatter både ferdighetstrening og fullskalasimulering. Ved ferdighetstrening er hovedfokus på
innøving av praktiske ferdigheter for å bli fortrolig med utstyr og apparatur. Fullskalasimulering brukes særlig
for å opparbeide erfaring og kompetanse innenfor komplekse, livstruende og sjelden forekommende
situasjoner. Ved hjelp av rollespill eller avanserte pasientsimulatorer som SimMan i et gjenkjennbart miljø, gir
simulering mulighet til å trene på ferdigheter uten risiko for pasienten. Simulering er således en effektiv og god
måte å opparbeide ferdigheter for studentene slik disse framkommer i læringutbyttebeskrivelsene. Hovedfokus
vil være rettet mot teamsamarbeid, kommunikasjon og ledelse, i tillegg til systematisk håndtering av en
situasjon.
Arbeid mellom samlinger
Mellom samlinger arbeider studenten med egne læringsmål knyttet til både teoretiske og praktiske studier der
det er naturlig å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder for å nå målene (se eget punkt om kliniske
studier). Dette krever kompetanse i å søke etter og kritisk vurdere tilgjengelig evidens. Studenten utarbeider
oversikt over selvvalgt litteratur etter gitte kriterier og selvvalgt litteratur skal godkjennes av høgskolen.
Mellom samlinger arbeider studentene også med obligatoriske arbeidskrav, e-læringsprogrammer og
forberedelser til samlinger som fremmer koblingen mellom skole og praksis. Selvstudium er også viktig for å
sikre tilstrekkelig kompetanse.

Arbeidskrav
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne fremstille seg til eksamen og
fortsette studiet. Arbeidskravene varierer i forhold til hvilket emne de tilhører og hvor i utdanningen
studenten befinner seg, men knytter seg prinsipielt til sentrale kompetanseområder som AKS. Bruk av
læringsplattformer (for eksempel Fronter) gir rom for bruk av medstudentrespons, som er et viktig
element i konstruktivistisk læringssyn og i utviklingen av læringsfellesskap. Medstudentrespons vil
derfor benyttes på enkelte arbeidskrav for å fremme refleksjon og stimulere til analytisk tenkning, noe
som kan bidra til å øke studentenes evne til å løse komplekse problemstillinger, reflektere over egen
kompetanse og over eksisterende praksismodeller. For å ha best mulig utnytte av medstudentrespons
må en oppnå to-veis dialog og dette sikres ved at studentene både gir tilbakemelding og svarer på
den feedbacken de selv har mottatt fra en annen student.

e-læring
Hensikten med e-læring er å sikre tilgang til informasjon og meningsfull kommunikasjon (Garrison,
2011) og kan fungere som forberedelse til samlinger eller som enkeltstående kurs. Imidlertid er det
tenkt at all e-læring intergreres med andre arbeids- og undervisningsformer på en fornuftig måte slik at
de oppleves som meningsfulle for studenten.
Dette kurset tar hovedsakelig i bruk asynkrone løsninger (ikke samtid) for nettbasert undervisning,
imidlertid vil behovet for synkrone (samtid) løsninger vurderes, f. eks direkte overføring av
forelesninger, veiledning og diskusjonsgrupper via for eksempel LYNC eller SKYPE. Stort sett vil mer
enkle problemstillinger egne seg for asynkrone e-læringsløsninger mens mer komplekse
8
problemstillinger egner seg til synkrone løsninger der meningsutvekslinger, forklaringer og diskusjoner
kan bidra til gode løsninger. E-læringsprogrammer vil benyttes som forberedelse til samlinger og til
temaer som ikke er så komplekse at de krever interaksjon med eksperter på samlinger.

Selvstudium
Det forventes at studenten selvstendig tilegner seg kunnskap i temaer som ikke inngår i ordinær
undervisning. Hver enkelt student vil ha sine personlige forutsetninger for læring, noe som innebærer
at behovet for selvstudium mellom samlinger vil variere. Imidlertid forventes det at den enkelte
oppdaterer seg ved behov.
Masteroppgave
Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et skriftlig arbeid i form av en masteroppgave individuelt eller i
gruppe der tema må ta utgangspunkt i AKS sine ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med
masteroppgaven skal studenten videreføre den kompetansen han/hun har tilegnet seg gjennom de øvrige
delene av studiet. I tillegg skal studenten tilegne seg kunnskap om utviklings- og endringsprosesser der ulike
metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og undervisning blir vektlagt.
* Praksis
Kliniske studier
Kliniske studier utgjør til sammen 15 uker à 30 timer obligatorisk veiledet praksis, plassert i tredje og fjerde
semester (15 studiepoeng). Timene inkluderer tid for forberedelse, teoretisk fordypning og skriftlige oppgaver
knyttet til kliniske studier. Studiene kan foregå både på egen arbeidsplass og på andre godkjente
praksisarenaer. Det vil legges til rette for at deler av de kliniske studiene kan gjennomføres ved utenlandske
studiesteder der AKS er integrert i helsetjenestene.
De kliniske studiene innebærer øvelse i alle aspekter av avanserte ferdigheter knyttet til ulike AKS-roller.
Studentene mottar kontinuerlig veiledning av fagpersoner med relevant klinisk kompetanse. Dette vil kunne
være en lege eller en sykepleier med AKS-utdanning. Veiledningens kvalitet vil følges opp kontinuerlig. I tillegg
vil lærer bidra med veiledning og praksisrefleksjon knyttet til læringsmål. Veiledning av lærer foregår både ute
på arbeidsplassene (totalt 10 timer i løpet av praksisperiodene) og via telefon/mail/skype. Innholdet i de kliniske
studiene skal dokumenteres, og de kliniske studiene blir evaluert etter faste kriterier og vurderes til bestått eller
ikke bestått. Fravær fra kliniske studier som overskrider 10 % må tas igjen. Tilrettelegging av kliniske studier
som skal tas igjen gjøres i samarbeid mellom student, veileder fra høgskolen og praksisstedet. Dersom fravær
på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått og må tas om
igjen i sin helhet.
Kliniske studier skal legge til rette for gradvis utvikling av funksjonsdyktighet og selvstendig
handlingskompetanse innenfor ulike AKS-roller. I tillegg skal studenten utvikle kompetanse i å integrere
forskningsbasert kunnskap i sin kliniske yrkesutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og
pasientkunnskap. Studiet legger til rette for veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det
kliniske feltet.
9
Praksisstedet skal legge til rette for at studenten får erfaring med og utvikler kompetanse i forhold til alle hyppig
forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner, samt ulike
funksjoner og ansvarsområder knyttet til AKS-rollen. Studentene oppfordres til å evaluere de kliniske studiene
på hvert praksissted.
Arbeidsomfang
Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene i Vurdering av endringer i ECTS Users’ guide
(Universitets- og høgskolerådet 9. juni 2010). Normen for arbeidsomfang i mastergradsstudier på deltid tar
utgangspunkt i heltidsstudier på 1600 timer i året. Studentene arbeider i gjennomsnitt ca. 23 timer per uke,
fordelt på 40 uker pr år.
Under presenteres en skisse som viser studentenes arbeidsomfang knyttet til gjennomføringen av de
obligatoriske emnene i de ulike semestre. Valgfrie emner (MAKS 700, 25 studiepoeng = 750 arbeidstimer)
kommer i tillegg til det som er satt opp i oversikten. Studentenes individuelle studieplan vil vise hvor valgfrie
emner plasseres i utdanningen. Tidligere gjennomførte, relevante emner på videreutdanning eller masternivå
kan godkjennes etter individuell vurdering. Utdanningen kan ved behov forlenges med ett til to semestre.
Master AKS (deltid)
Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5 Semester 6
Kurs
MAKS 610
MAKS 620
MAKS 630
MAKS 640
MAKS 650
MAKS 800
MAKS 650
MAKS 810
MAKS 900
MAKS 900
Studiepoeng
5+10 = 15
10+10 = 20
5+10 = 15
10+5 = 15
15
15
64t
80t
48t
24t
72t
48t
3+5d
1+ 9 d
6d
3d
8d
6d
150t
300t
Forelesinger, seminarer
simulatorundervisning/
øvingsavdeling, veiledning
Kliniske studier
Selvstudium, inkludert
arbeidskrav
304t
360t
178t
139t
294t
256t
Eksamen, inkludert
forberedelser
50t
100t
50t
27t
80t
80t
10t
10t
456t
394t
Veiledning
Totalt arbeidsomfang
418t
540t
426t
10
490t
Læringsaktiviteter i arbeidsliv
Innholdet av kliniske studier styres av utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Kliniske studier foregår i stor
grad på studentenes arbeidsplasser. Dette forutsetter et forpliktende i samarbeid med studentenes
arbeidsgivere, både om kvalifisert veiledning av studentene og for at utvikling og utprøving av nye AKS-roller
fremmes.
Følgende avtaler vil regulere de kliniske studiene for studentene:

Rammeavtale om samarbeid mellom HBV og Helse Sør-Øst RHF som omhandler undervisning,
forsknings- og utviklingsarbeid.

Samarbeidsavtale (nivå 1 og nivå 2) mellom Vestre Viken HF og HBV og mellom kommunene
Nøtterøy, Larvik og Sandefjord og HBV.
* Vurdering og eksamen
Gjennom mastergradsstudiet benyttes varierende former for vurderingsformer for å sikre sammenheng med de
ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform, og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen og eksamen i de
ulike emnene. Vurderingsordninger som benyttes er forankret i forskrift om opptak, studier og eksamen ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold § 5-7.
Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere
studentenes kompetanse som tilstrekkelig for handlingskompetanse som avansert klinisk sykepleier. Slik sikres
at både gjeldende krav til kvalifikasjon for yrkespraksis og utdanningens mål for læringsutbytte oppnås. Ved å
gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter vil informasjon om
oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av
læringsformene.
Emner med teoretisk innhold vurderes med skriftlige eksamener, mens praktiske ferdigheter vurderes med en
praktisk eksaminasjon. Kliniske studier evalueres kontinuerlig og ved hjelp av obligatoriske skriftlige
arbeidskrav og dokumentasjon av ferdighetstrening. Det benyttes både bokstavkarakter i skalaen A til F, og
karakterene godkjent / ikke godkjent. Detaljer om vurderingsformer og vurderingsuttrykk er beskrevet i de
enkelte emneplaner. Alle eksamener må være bestått før studenten starter på masteroppgaven.
Eksamen
Eksamen regnes som avsluttende prøve i emne eller emnegruppe, og kan være med eller uten tilsyn, av ulik
varighet, muntlig, skriftlig eller praktisk eksaminasjon. Eksamen vurderes med bestått/ikke bestått eller med
karakterene A til F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.
Obligatoriske arbeidskrav
Obligatoriske arbeidskrav er teoretiske oppgaver eller læringsmål der det gis individuell veiledning av faglærer
etter gitte kriterier. Studenten testes i sykepleievitenskapelige og naturvitenskapelige emner der det legges vekt
på evne til faglige og etiske refleksjoner. Arbeidskravene vil tydeliggjøre progresjon i studentens
kunnskapsnivå og må være godkjent for at studenten kan fortsette studiet og avlegge eksamen. Obligatoriske
11
arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.
Masteroppgaven
Masteroppgaven gjennomføres individuelt eller i gruppe med to studenter. Det vil foreligge egne kriterier for
masteroppgave i AKS. I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene i ulike veiledningsgrupper og
seminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet, blant annet gjennom presentasjon av
problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere. Arbeidet må ta utgangspunkt i
ansvars- og funksjonsområder til AKS. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den
kompetansen de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet og oppgaven skal vise forståelse,
modning og refleksjon. Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor og vurderes med karakterene A
til F. Studenten presenterer den godkjente masteroppgaven muntlig for sin kliniske enhet.
Kliniske studier
Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått. Studentens progresjon vurderes kontinuerlig av student,
praksisveileder og lærer, og oppsummeres i formelle samtaler mellom student, praksisveileder og faglærer
underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Studenten skriver selv en egenvurdering i forkant der
dokumentasjon av utførte læringsoppgaver inngår. Sammen med veileder og faglærers erfaringer, danner dette
grunnlaget for en skriftlig evaluering ut fra praksisstedets rammefaktorer, studentens læreforutsetninger,
studentens egne mål og emnets læringsutbyttebeskrivelser. Vurderingen skal bidra til å styrke sterke sider og
rette oppmerksomheten på områder studenten bør arbeide videre med. Det legges vekt på integrering av teori i
praksis og gradvis utvikling av selvstendige vurderinger der progresjonen synliggjøres gjennom økende grad av
selvstendighet i utøvelsen av AKS. Hvis det i siste halvdel av praksisperioden oppstår forhold som gjør at
studenten står i fare for å få vurdert praksisperioden til ikke bestått, skal studenten varsles om dette
umiddelbart, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold § 5-5.
Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene.
Fravær fra kliniske studier som overskrider 10 % må tas igjen. Tilrettelegging av kliniske studier som skal tas
igjen gjøres i samarbeid mellom student, veileder fra høgskolen og praksisstedet. Dersom fravær på et
tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått og må tas om igjen i
sin helhet. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden
en gang til.
* Internasjonalisering og studentutveksling
Deler av studiet gjennomføres i samarbeid med nordiske og britiske universiteter og høgskoler. I
studieprogrammet master i avansert klinisk sykepleie undervises følgende emner på engelsk: Systematiske
kliniske undersøkelser og helsevurdering. Det vil også kunne forekomme gjesteforelesere fra høyskolens
partnerinstitusjoner i utlandet, som underviser på engelsk innenfor alle emner.
Det vil legges til rette for at kortere deler (inntil 3 mnd) av de kliniske studiene kan gjennomføres ved
utenlandske studiesteder som har avtaler med HBV, og der AKS er integrert i helsetjenestene. Studentene kan
kontakte Seksjon for Internasjonalisering for å få mer informasjon om hvilke ordninger som finnes dersom de
ønsker et studie- eller praksisopphold i utlandet.
12
*Innpassing
Kontakt fakultetet om innpassing (godskrivning av tidligere utdanning) i studieprogrammet.
Maksimalt 60 studiepoeng fra annen utdanning kan godskrives.
*Evaluering av studiet
Studieprogrammet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i
evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mer for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på
studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem.
*Studiemodell
Studiet gjennomføres som deltidsstudium og er inndelt i ni emner. Studiet bygger på teoretiske og kliniske
studier med praktiske bidrag fra ulike fag og kunnskapstradisjoner. Emne MAKS 800 Vitenskapsteori, etikk og
metode er felles for masterstudiet i anestesi- og intensivsykepleie ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. For å
sikre at studiet ivaretar krav både til teori og praksis og samtidig tilfredsstiller kravene til nivå 7 i Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk, er alle emner obligatoriske. Studiet har et valgfritt emne (MAKS 700) som gir
mulighet til individuell fordypning på 25 studiepoeng. Dette kan plasseres på ulike tidspunkt i studiet
(studietiden forlenges ved behov) eller bestå av tidligere gjennomførte, godkjente emner og det utarbeides
derfor individuelle studieplaner.
Oversikt over obligatoriske emner /studiepoeng pr semester, master i avansert klinisk sykepleie
1. sem (høst)
2. sem (vår)
3. sem (høst)
4. sem (vår)
5. sem (høst)
6. sem (vår)
MAKS 610 (5 sp)
MAKS 630 (10 sp)
MAKS 650 (5 sp)
MAKS 650 (10 sp)
Introduksjon til
avansert klinisk
sykepleie
Farmakologi
Systematiske
kliniske
undersøkelser og
helsevurdering–
Klinisk praksis
Systematiske
kliniske
undersøkelser og
helsevurdering –
Klinisk praksis
MAKS 900
(15sp)
Masteroppgave
MAKS 900
(15sp)
Masteroppgave
MAKS 620 (10 sp)
MAKS 640 (10 sp)
MAKS 800 (10 sp)
MAKS 810 (5 sp)
Sykdomslære
Systematiske
kliniske
undersøkelser og
helsevurdering
Vitenskapsteori,
forskningsetikk og
metode
Prosjektplan
13
Emneplaner
* Emnenavn (norsk)
Introduksjon til avansert klinisk sykepleie
* Emnenavn (engelsk)
Introduction to advanced practice nursing
* Emnekode
MAKS 610
* Emnenivå
Masternivå
* Omfang (studiepoeng)
5 studiepoeng
* Undervisningsspråk
Norsk
* Antall semester
Emnet undervises i første semester, (høst).
* Kort om emnet
Emnet skal gi studenten forståelse for avansert klinisk sykepleie (AKS) som profesjon i et sykepleiefaglig og
samfunnsvitenskapelig perspektiv. Emnet skal gi kunnskaper om den historiske og internasjonale utviklingen
av AKS, ansvarsområder og mulige virksomhetsmodeller, samt om fagets vitenskapsfilosofiske og -teoretiske
kunnskapsgrunnlag. Studenten skal ha innsikt i kontekstuelle rammefaktorers betydning for personorientert og
kunnskapsbasert sykepleie på avansert nivå, med fokus på pasientsikkerhet, organisering, ledelse og
arbeidsmiljø.
Emnet skal gi studenten inngående forståelse av pasienten og pårørende som person og hans/hennes
særskilte sårbarhet, opplevelser og reaksjoner i forhold til akutte helsebehov og/eller langvarig sykdom i et
alders- og flerkulturelt perspektiv, samt forståelse for hvordan det juridiske, etiske og økonomiske rammeverket
ligger til grunn for den profesjonelle yrkesutøvelsen.
Emnet inneholder følgende temaer:
 historikk og utvikling av avansert klinisk sykepleie på et internasjonalt nivå
 sentrale sykepleievitenskaplige perspektiv innen avansert klinisk sykepleie
 sentrale kompetanseområder for avansert klinisk sykepleie og dets tilpassing innen nordisk
eldreomsorg
14
 det tredimensjonale kunnskapssyn (episteme, techne og fronesis) og kunnskaps- og
kompetanseutvikling innen avansert klinisk sykepleie
 kunnskapsbasert sykepleie på et avansert nivå
 et personorientert, helsefremmende, alders- og kulturelt perspektiv i avansert klinisk sykepleie
 kontekstuelle faktorer som f.eks pasientsikkerhet, organisering, helseøkonomi, ledelse og
arbeidsmiljø
 profesjonens etiske retningslinjer, juridiske lover og forskrifter samt sykepleierens etiske
handlingskompetanse i forhold til pasient og pårørende
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
* Læringsutbytte
Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studenten:
 har inngående kunnskap og forståelse af avansert klinisk sykepleiens egenart og det
vitenskapsfilosofiske og teoretiske grunnlag, samt kunnskapsbasert sykepleie
 har forståelse for sentrale begrep innen avansert klinisk sykepleie, innsikt i avansert kliniske
sykepleiers sentrale kompetanseområder og deres tillempning for pasienter med akutte- og med
langvarige helsebehov
 har innsikt i og forståelse af fagområdet avansert klinisk sykepleie i et internasjonalt perspektiv
 har forståelse for sentrale sykepleievitenskaplige perspektiv, som f.eks. helse, helhetssyn, etikk og
omsorg, for utøvelse av avansert klinisk sykepleie
 har inngående kunnskap om profesjonens etiske retningslinjer, juridiske lover og forskrifter
 har innsikt og forståelse for problemstillinger i klinisk kontekst med utgangspunkt i påvirkende
rammefaktorer så som pasientsikkerhet, organisering, helseøkonomi, ledelse og arbeidsmiljø.
Ferdigheter:
Studenten:
 kan analysere sentrale sykepleievitenskaplige problemstillinger innen avansert klinisk sykepleie
 kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om pasientens og pårørendes sårbarhet,
samt sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester.
 kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om pasientsikkerhet, organisering,
ledelse og arbeidsmiljø
 mestrer systematisk søk etter relevant evidens
15
Generell kompetanse:
Studenten:
 kan reflektere over forholdet mellom filosofi/teori, empiri og sykepleievitenskapelige spørsmål innen
avansert klinisk sykepleie
 kan analysere relevante etiske problemstillinger i tilknytning til ivaretakelse av pasientens akutte
helsebehov og/eller langvarige helsebehov for personorientert og kunnskapsbasert avansert
sykepleie
Seminar over totalt tre dager med forelesninger og workshop. Tema: kunnskapsbasert analyse og refleksjon,
samt diskusjon knyttet til nye modeller for avansert klinisk sykepleie.
*Deltakelse/obligatoriske arbeidskrav
Emnet er obligatorisk. Det kreves 80 % frammøte for å kunne fremstille seg til eksamen. Før første samling
leverer studenten en presentasjon av seg selv med refleksjon over egen sykepleierolle og kompetanse og
forventinger til studiet (maks 500 ord). Oppgaven er obligatorisk men blir ikke formelt vurdert.
* Eksamen
Individuell skriftlig eksamen uten tilsyn – hjemmeeksamen, varighet fire dager. Beskrivelse av forslag til nye
virksomhetsmodeller med avanserte kliniske sykepleiere for pasienter i egen arbeidsplass kontekst. Omfang:
2000 ord (+/- 10 prosent). Vurderingsuttrykk: bestått / ikke bestått
* Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler tillatt
*Evaluering av emnet
Emnet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer,
spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet.
Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem
Annet
Litteratur: Pensum vil ha et omfang på 400 sider, både skandinavisk og engelsk språk. Pensum vil være i
form av fagbøker og forskningsartikler. (ca 300 sider fra kjernelitteratur presentert her og 100 sider
selvvalgt).
Fagerström L (red.) (2011). Avanserad klinisk sjuksköterska. Studentlitteratur, Lund.
Hinchliff S & Rogers R. 2008. Competencies for Advanced Nursing Practice. Hodder Arnold, Malta.
McCormack, B. & Mc Cance T, (2010). Person-Centered Nursing Theory and Practice. Malaysia: WileyBlackwell.
Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok.
NSF (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Norsk Sykepleierforbund
16
Schober M & Affara F. 2006. Advanced Nursing Practice. International Council of Nurses. Blackwell
Publising.
* Emnenavn (norsk)
Sykdomslære
Pathology for Advanced Practice Nurses
* Emnekode
MAKS 620
* Emnenivå
Masternivå
10 studiepoeng
Norsk
* Antall semester
Emnet undervises i første semester, (høst).
* Kort om emnet
Emnet er en fordypning i patofysiologi og sykdomslære på masternivå. Emnets hensikt er at studenten skal
tilegne seg økte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i sykdomslære relatert til voksne og eldre
pasienter, med spesielt fokus på akutt og langvarig sykdom. Emnet legger grunnlag for kliniske vurderinger og
iverksetting av tiltak og behandling for pasientgruppene. Emnet følger tematisk undervisning og
ferdighetstrening i emnet «kliniske vurderinger».
Forkunnskapskrav
Bestått nettbasert repetisjonsoppgave i anatomi / fysiologi / patofysiologi før oppstart av emnet.
* Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studenten:
17

har avanserte kunnskaper om akutte og kroniske tilstander og helseproblem hos voksne og eldre
pasienter knyttet til sykdommer i det respiratoriske, kardiovaskulære, nevrologiske og endokrine
system, blod og immunsystem samt sanseapparatet.

har avanserte kunnskaper om sykdom og skader og helseproblemer knyttet til muskel og
skjelettsystemet hos voksne og eldre pasienter

har avanserte kunnskaper i helseproblemer knyttet til urinveiene og fordøyelsessystemet, inkludert
ernæring, væske og elektrolyttbalanse

har avanserte kunnskaper om smerter og organismens reaksjon på traumer og stress

har kunnskaper om forstyrrelser i mental og psykisk tilstand hos voksne og eldre pasienter

har forståelse for fysiologiske og mentale prosesser som ligger til grunn for overfor nevnte
helseproblemer

har innsikt i hvordan helseproblemer som sansetap, afasi og dysartri kan lede til
kommunikasjonsproblemer for eldre personer

har kunnskaper om skrøpelighet, akutt, sub-akutt og langvarig funksjonssvikt

har kunnskaper om det geriatriske syndrom; multimorbiditet, polyfarmasi og kognitiv svikt

forstår forskjeller i symptombilder mellom voksne og skrøpelige eldre personer
Ferdigheter:
Studenten:

kan forklare forskjeller i symptombilder mellom voksne og skrøpelige eldre personer

kan identifisere, vurdere og diskutere voksne og eldre personers helseproblemer og ta hensyn til
disse i planlegging, pleie, omsorg og behandling

har handlingsberedskap til å kunne utøve avansert klinisk sykepleie til pasienter med akutt og
langvarig sykdom

kan kommunisere om faglige problemstillinger innenfor avansert klinisk sykepleie med
spesialister, kolleger, pasienter og pårørende
Studenten:

sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer er integrert i all pleie, omsorg og behandling av voksne og
eldre personer med akutte og kroniske helseproblemer
Samlinger (ca 5 dager) med ressursforelesninger. Forelesningene videofilmes / streames og legges tilgjengelig
i Fronter i etterkant. Etter ressursforelesningene arbeider studentene gruppevis med
pasientcase/problembasert læring.
18
Obligatorisk deltagelse på gruppearbeid.
* Eksamen
Skriftlig eksamen med tilsyn som tar utgangspunkt i ulike pasientsituasjoner/case.
Karakter A - F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.
.
Ingen hjelpemidler tillatt
Annet
Litteratur
Pensum vil ha et omfang på 800-1000 sider, både skandinavisk og engelsk språk. Pensum vil være i form av
fagbøker og forskningsartikler. Støttelitteratur vil være vurderingsverktøy og oppslagsverk som
Felleskatalogen. Kjernelitteratur:
Wyller, T. B. (2011). Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal akademisk. Antall sider: 459.
Bruun Wyller, V. (2014). Syk. Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. (Bind 1 og 2). Oslo:
Cappelen Damm Akademisk
Rhoads, J. & Murphy Jensen, M. (eds). (2014). Differential Diagnosis for the Advanced Practice Nurse.
Springer Publishers.
19
* Emnenavn (norsk)
Farmakologi
Clinical Pharmacology
* Emnekode
MAKS 630
* Emnenivå
Masternivå
10 studiepoeng
Svensk
* Antall semester
Emnet gjennomføres i andre semester, (vår).
* Kort om emnet
Kurset gis av Högskolan i Skövde og benevnes der Klinisk farmakologi A1N. Kurset er et e-læringskurs.
Kurset gir en fordypning i teoretisk kunnskap om legemidlers anvendelsesområder, virkningsmekanismer og
bivirkninger i relasjon til patologiske tilstander samt om forskjeller i legemidlers virkning avhengig av kjønn,
alder, genetisk bakgrunn og miljø. I tillegg undervises det på seminardagen om spesifikke temaer knyttet til
norsk kontekst.
Forkunnskapskrav
Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (MAKS 610) og sykdomslære (MAKS 620) må være gjennomført før
man begynner på emnet.
* Læringsutbytte
Studenten:

kan redegjøre for og kritisk vurdere interaksjonsmekanismer hos legemiddelsubstanser og deres
betydning ved ulike sykdomstilstander
20

kan redegjøre for og kritisk vurdere forskjeller i legemidlers virkning med hensyn til alder, kjøn,
genetisk bakgrunn og miljø

kan redegjøre for og kritisk vurdere virkningsmekanismer, effekter, anvendelsesområder og
bivirkninger for følgende legemiddelgrupper:
o
–Hjerte -karfarmaka og diuretika
o
– Blod -og sirkulasjonssystemets farmaka
o
- Autonome nervesystemets farmaka
o
-Respirasjonssystemets farmaka
o
-Fordøyelsesorganenes farmaka
o
–de endokrine systemenes farmaka
o
-Nevro- og psykofarmaka
o
-Analgetika og anti-inflammatoriske farmaka

kan kritisk bedømme vitenskapelige arbeider i klinisk farmakologi i relasjon til empiriske studier

kan relatere farmakologiske virkningsmekanismer med behandling av patologiske tilstander i form
av casestudier
Undervisningen består av elektroniske forelesninger som skal bidra til forståelse av faget, og øvingsoppgaver
der studentene oppøver evne til å identifise ulike komplekse problemstillinger knyttet til medikamentell
behandling. En seminardag gir mulighet for felles faglige diskusjoner og kunnskapsutveksling.
Obligatoriske øvelsesoppgaver i gruppe eller individuelt, leveres i Fronter og vurderes til godkjent /ikke
godkjent. Obligatorisk seminardag.
* Eksamen
Individuell hjemmeeksamen, seks timer, uten tilsyn (nettbasert).
Karakter A – F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått.
Annet
Litteratur
fagbøker og forskningsartikler.
Rang, H.P., et al. (2012). Pharmacology. (7th ed) Elsevier Inc. ISBN 9780702034718. Vitenskapelige
artikler.
21
* Emnenavn (norsk)
Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering
Physical examination and health assessment
* Emnekode
MAKS 640
* Emnenivå
Masternivå
10 studiepoeng
Norsk og engelsk
* Antall semester
Emnet undervises i andre semester, (vår).
* Kort om emnet
Avansert klinisk sykepleie forutsetter at sykepleiere kan helhetlig bedømme, diagnostisere og behandle vanlige
akutte helseproblemer og sykdomstilstander på selvstendig grunnlag. Emnet gjør studentene i stand til å
innhente helsehistorie, foreta strukturerte kliniske undersøkelser og treffe selvstendige kliniske beslutninger
basert på opplysningene.
Emnet dekker følgende temaer:

Sykepleieprosessen på avansert nivå: planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere
pasientens pleie, omsorg og behandling

Strukturert innhenting av helseopplysninger – historiske og aktuelle data (helsehistorie/anamnese).

Ulike relevante kommunikasjonsmetoder og kommunikasjonsferdigheter, inkludert intervjuteknikker

Pasientens perspektiv og forslag til behov og helseproblemer – personorientert tilnærming

Metoder for strukturerte kliniske undersøkelser
o
Kartlegging og vurdering av vitale tegn (respirasjonsfrekvens, puls og blodtrykk,
kroppstemperatur) og ABCDE
o
Respiratoriske undersøkelser og vurderinger
o
Kardiovaskulære undersøkelser og vurderinger
o
Kartlegging og vurdering av smerte
22
o
Nevrologiske undersøkelser og vurderinger
o
Kartlegging og vurdering av muskler og skjelett
o
Kartlegging og vurdering av nyrer og urinveier (eller ha det i punktet for abdomen?)
o
Kartlegging og vurdering av abdomen
o
Kartlegging og vurdering av hals og hode
o
Kartlegging og vurdering av hud og negler
o
Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus

Tolke ulike laboriatorieprøver og andre undersøkelser

Trinnene i kliniske beslutningsprosesser, sykepleiediagnoser og differensialdiagnostisering

Å tolke funn og ta beslutninger om sykdom, helse- og behandlingsbehov

Tverrfaglig samarbeid

Dokumentasjon
Forkunnskapskrav
Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (MAKS 610) og sykdomslære (MAKS 620) må være gjennomført før
man begynner på emnet.
* Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studenten:

Har avansert kunnskap om systematiske vurderinger av pasienter og tilgjengelige
helseopplysninger og hvordan de samlede opplysningene bør tolkes for å bedømme behovet for
helsehjelp.

Har kunnskap om aktuelle undersøkelser som bør utføres

Kjenner rammene for eget kompetansenivå og ansvarsområde

Har kunnskap om og forståelse for betydningen av validitet/gyldighet, reliabilitet/pålitelighet,
sensitivitet og spesifitet i forhold til skjemaer for innhenting av pasientopplysninger
Ferdigheter:
Studenten:

Kan begrunne valg av observasjons-, undersøkelses- og intervjumetodikk for å kartlegge
helsehistorie og helsestatus hos voksne og eldre pasienter i ulike situasjoner.

Anvender et personorientert sykepleieperspektiv der personens unike ressurser, utfordringer og
preferanser ivaretas

Mestrer relevante kommunikasjonsferdigheter og dokumentasjonsferdigheter

Kan innhente relevante og nødvendige helseopplysninger om fysisk, psykisk, sosiale,
følelsesmessige og eksistensielle forhold

Kan utføre relevante strukturerte kliniske undersøkelser og identifisere normale og patologiske
funn (palpasjon, perkusjon, inspeksjon og auskultasjon)
23

Kan analysere og tolke pasientens anamnese og kliniske funn og ta korrekte kliniske beslutninger
om vanlige helseproblemer/ diagnoser innenfor sitt ansvarsområde

Kan ta avgjørelser om helseproblemer og differensialdiagnoser og evaluerer den behandlingen
som iverksettes
Studenten:

Behersker fagområdets krav til kunnskap og ferdigheter og kan arbeide selvstendig i
beslutningsprosesser innenfor rammen av sitt ansvarsområde

Kan bidra til nytenkning, utvikle og implementere ny klinisk praksis og tverrfaglige praksismodeller

Kan kommunisere og dokumentere helseopplysninger og beslutninger på en forsvarlig måte

Viser integrerte yrkesetiske standarder og verdier i møte med pasient og pårørende
På samlinger: Totalt ca ti dager med forelesninger som bidrar til forståelse av sentrale deler av fagområdet,
gruppearbeid og case baserte seminarer der studentenes forståelse utvikles og veiledede øvelser i preklinikk,
der de praktiske ferdighetene utvikles. Videooverførte forelesninger anvendes også. Online og mellom
samlinger: Nettbaserte forelesninger, instruksjonsvideoer, e-læring
Studenten må delta på minst 80 % av øvelsene i preklinikken for å kunne avlegge eksamen.
* Eksamen
Praktisk eksamen som består av en strukturert klinisk eksaminasjon: OSCE (Objective Structured Clinical
Examination) som arrangeres på høgskolen med skuespillere i pasientrollen. Vurderingsform: Bestått / ikke
bestått.
Tilgjengelig medisinsk utstyr under OSCE
Annet
Litteratur
Pensum vil ha et omfang på 800 sider, både skandinavisk og engelsk språk. Pensum vil være i form av
fagbøker og forskningsartikler. Ca 600 sider vil være obligatorisk, resten selvvalgt.
Bickley,L. (2012). Bates' Guide to Physical Examination and HistoryTaking,11th edition. China:
Lippencott, Williams & Wilkins.
Bickley,L. (2012). Bates' Pocket Guide to Physical Examination and HistoryTaking,11th edition. China:
Lippencott, Williams & Wilkins.
24
* Emnenavn (norsk)
Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering - Kliniske studier
Physical examination and health assessment: Clinical practice in advanced practice nursing
* Emnekode
MAKS 650
* Emnenivå
Masternivå
15 studiepoeng
Norsk
* Antall semester
Emnet gjennomføres i tredje og fjerde semester (høst og vår).
* Kort om emnet
Gjennom emnet skal studentene utvikle sine kliniske ferdigheter. Kliniske studier kan foregå i ulike kontekster
og gjennomføres i flere perioder. Rolleutvikling, oppgaver og fokus vil derfor i noen grad variere. Som en
hovedregel vil første del av klinisk praksis bestå i trening på å anvende avanserte kliniske ferdigheter og
intervjumetodikk. Andre del vil fokuserer på å utvikle sin rolle som AKS og endre praksis. Innholdet vil derfor
variere etter praksiskontekst, men læringsutbyttebeskrivelsene vil gi føringer på hva som skal oppnås etter
avsluttet emne, uavhengige av kontekst.
Forkunnskapskrav
For å kunne starte kliniske studier må studenten ha gjennomført og bestått kurs i systematisk klinisk
undersøkelse og helsevurdering (MAKS 640), farmakologi (MAKS 630) og sykdomslære (MAKS 620)
* Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studenten:
25

Innehar kunnskap om sentrale avanserte kompetanseområder for AKS: direkte kliniske
ferdigheter, etisk beslutningsevne, coaching / veiledning, samarbeid, konsultasjon, case
management, ledelse, forskning og utvikling

Har avanserte kunnskaper om å gjennomføre endrings og utviklingsarbeid, f. eks PEPPAmodellen: dvs en deltakende, kunnskapsbasert og pasientorientert tilnærming i utviklingen,
implementeringen og evalueringen av rollen som avansert klinisk sykepleier

Har innsikt i kontekstuelle faktorers betydning for kvalitetsforbedring, endringsarbeid og utvikling
av nye AKS-roller

Forstår betydningen av samarbeidet med leger og andre sentrale helsefaggrupper ved utøvelsen
av den avanserte sykepleierollen

Kjenner lover og regler for dokumentasjon av pasientens pleie, omsorg og behandling
Ferdigheter:
Studenten:

anvender ulike observasjons-, undersøkelses- og intervjumetodikk for å kartlegge helsehistorie og
helsestatus hos voksne og eldre pasienter i ulike situasjoner.

behersker og demonstrerer ferdigheter i kommunikasjon med pasienter, pårørende og kollegaer

identifiserer behov for pleie, omsorg og behandling og iverksetter nødvendig tiltak

behersker og demonstrerer ferdigheter i palpasjon, perkusjon, inspeksjon og auskultasjon av
pasienter med akutte og /eller langvarige helseproblemer

kan foreslå aktuelle undersøkelser og/eller laboratorieprøver som bør utføres og analysere og
tolke disse forsvarlig som grunnlag for å iverksette kunnskapsbasert behandling eller videre
utredning

kan undervise og veilede pasienter/klienter om helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom
slik at de utnytter egne ressurser mestrer egen helse

kan rapportere og dokumentere forsvarlig i klinisk pasientarbeid

kan koordinere og velge hensiktsmessig pasientbehandling og behandlingsnivå i samarbeid med
relevante faggrupper

kan kritisk vurdere pasienters /klienters legemiddelbehandling og eventuelt foreslå endringer

Kan formidle klart sin egen faglige AKS identitet til andre
Studenten:

innehar en faglig identitet som AKS

kan begrunne og fremme utviklingen av AKS roller i samarbeid med pasienter og det tverrfaglige
team

kan bidra til nytenkning, utvikle og implementere ny klinisk praksis og tverrfaglige praksismodeller

forstår hvordan den avanserte kliniske sykepleie-kompetansen kan fremme tilgangen til pleie,
omsorg og behandling i dagens og fremtidens helsesystem innen forsvarlig ansvarsnivå
26

forstår etiske utfordringer i møte med akutte pasienter og /eller pasienter med langvarige
helseproblemer

er i stand til å skape og opprettholde gode og hensiktsmessige relasjoner med pasienter/brukere
og familie, kollegaer og tverrfaglige samarbeidspartnere på ulike nivåer av helsetjenesten
Gradvis utvikling av selvstendig rolle som AKS gjennom veiledet praksis. Skriftlige oppgaver (f. eks loggbok
og casebeskrivelser) som synliggjør studentens progresjon i klinisk vurderingsevne forankret i
sykepleiefaget. Studentens progresjon ivaretas ved at både ansvarlig ansatt fra høgskolen og veileder i
praksis vurderer studentens kliniske kompetanseutvikling.
Praksis
Emnet består av 450 timer veiledet praksis, fordelt på flere perioder i henhold til studentenes individuelle
utdanningsplaner. Praksisstedene skal være relevante for utviklingen av den enkeltes AKS-rolle. Veiledere
vil for en stor del være leger, knyttet til gjennomføring av pasientcases. Dersom mulig veileder også
sykepleiere med AKS-kompetanse. Kliniske spesialistsykepleiere kan veilede i enkelte sammenhenger.
Praksis er obligatorisk, grense for godkjent fravær maks 10%.
Emnet er obligatorisk. Loggbok og casebeskrivelser må godkjennes.
Studenten lager en skriftlig rapport knyttet til refleksjon over kontekstuelle faktorers betydning for utvikling
av AKS-rollen, 2000 ord +/- 10%. Det skriftlige arbeidet vurderes til godkjent / ikke godkjent
* Eksamen
Praksisvurdering. Studentens progresjon evalueres og vurderes fortløpende gjennom studietiden.
Praksisperioden vurderes samlet av veileder i praksis og ansvarlig ansatt ved høgskolen etter fastsatte
kriterier. Vurderingsuttrykk: bestått / ikke bestått
27
* Emnenavn (norsk)
Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode
Philosophy of science, research ethics and methods
* Emnekode
MAKS 800
* Emnenivå
Masternivå
10 studiepoeng
Norsk
* Antall semester
Emnet undervises i tredje semester, (høst).
* Kort om emnet
I helsetjenesten stilles det økende krav om kunnskapsbasert praksis og profesjonsutøvelse basert på
forskning. I dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskap om forskning i klinisk avansert sykepleie og
videreutvikle sin evne til å reflektere over forholdet mellom ulike kunnskapssyn, og forholdet mellom
vitenskapelig kunnskap og faglige og forskningsetiske problemstillinger. Studenten skal lære å finne frem til
forskning som er relevant for yrkesutøvelsen, og oppøve evnen til kritisk vurdering og anvendelse av forskning i
egen praksis.
Innhold:

Ulike vitenskapssyn og sentrale begreper i vitenskapsteori

Sentrale kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

Forskningsprosessen

Forskningsdesign

Forskningsetikk
* Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studenten:
28

har inngående kunnskap om vitenskapsteori

har inngående kunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

har kunnskap om forskningsetikk

har inngående kunnskap om hva som kjennetegner vitenskapelig arbeid
Ferdigheter:
Studenten:

kan gjøre avansert søk i aktuelle databaser

kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder

kan formidle selvstendig arbeid og beherske aktuell fagterminologi

kan formidle faglige temaer og problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor avansert
klinisk sykepleie, både med spesialister og til pasient og pårørende

kan vurdere og begrunne valg av vitenskapelig metode

kan planlegge et avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
Studenten:

kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen klinisk avansert sykepleie

kan vurdere ulike forskningsresultater og implikasjoner dette har for praksis
Faginnholdet vil formidles og bearbeides og analytisk og kritisk evne vil oppøves gjennom faglige refleksjoner
og diskusjoner på workshops, gjennom gruppearbeid og gjennom kunnskapsdeling i seminarer.
Obligatorisk deltagelse på workshops, gruppearbeider og seminarer
* Eksamen
Hjemmeeksamen i gruppe på inntil fire personer. Varighet fire dager. Omfang: 3000 ord (+/– 10 prosent).
Selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A til F, der
A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått
Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem.
29
Annet
fagbøker og forskningsartikler. Kjernelitteratur vil bestå av ca 600 sider, resten vil være selvvalgt.
Forsknings- etiske komiteer (2010). Forskningsetiske retningslinjer for helse og medisin og
humaniora. http://www.etikkom.no/forskningsetikk/ ISBN: 978-82-7682-059-1
Johannesen,A., Tufte, P.A.,Christoffersen,L.(2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig
metode. Oslo, Abstrakt forlag. ISBN. 978-82-7935-298-3
Kvale, S. & Brinkmann, S.(2009). Det kvalitative forskningsintervju Oslo: Gyldendal Akademisk
ISBN: 9788205385290
McCormack, B. & Mc Cance T.(2010). Person-Centered Nursing Theory and Practice.
Malaysia: Wiley-Blackwell.ISBN: 978-1-4051-7113
Nortvedt, P. & Grimen, H.(2004). Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for
helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN8205314187
Polit,D.F. & Beck,C.H.(2014). Nursing Research. Generating and assessing evidence for nursing
practice (9th edition).Wolters Kluwer/ Lippincott, Williams &Wilkins. ISBN 9781451109146
Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H.(2007). Medisinsk forskningsetikk. I K. W. Ruyter, R.
Førde & J. H. Solbakk (Red.). Medisinsk og helsefaglig etikk. Kap. 4, s. 182-237
Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN9788205362604
Thornquist, E.(2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag.
Kap 6 Sammenheng: Vitenskapsteori og forskningsvirksomhet. Fagbokforlaget
ISBN9788276749137
30
* Emnenavn (norsk)
Prosjektbeskrivelse
Project plan
* Emnekode
MAKS 810
* Emnenivå
Masternivå
5 studiepoeng
Norsk
* Antall semester
Emnet undervises i fjerde semester, (vår).
* Kort om emnet
Gjennom dette emnet skal studenten få nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å kunne selvstendig
utvikle en prosjektplan / skisse for et forsknings-, kvalitetseller fagutviklingsarbeid. Emnet inneholder
følgende elementer (trinnene i forskningsprosessen): Formulering av hensikt, inkludert problemformulering,
bakgrunn for studien, litteraturgjennomgang, design og metode samt fremdriftsplan.
Forkunnskapskrav
Kurs i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (MAKS 800) må være bestått og opplæring i litteratursøk
gjennomført før kurset.
* Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studenten:

har innsikt i både nasjonal og internasjonal forskning på det området studenten
skriver masteroppgave

har kunnskap om hvordan et prosjekt planlegges og nedfelles i en prosjektbeskrivelse
Ferdigheter:
Studenten:
31

kan utarbeide en prosjektbeskrivelse til et forskningsprosjekt /kvalitetseller
fagutviklingsarbeid
 kan søke litteratur systematisk og fremstille denne i en kort kunnskapsoppsummering som
bakgrunn for en problemstilling
 kan redegjøre for forskningsplanen, inkl. etiske overveielser
Generelle kompetanse:
Studenten:
 er kvalifisert til å utvikle et forskningsprosjekt /kvalitetseller fagutviklingsarbeid
Det blir arrangert en forelesningsdag der relevant kunnskap om temaet konkretiseres, en workshop-dag
der studentene utvikler eget prosjekt-tema og skisse til prosjektplan og en seminardag der studentene
presenterer sine prosjektplaner. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med prosjektbeskrivelsen.
Studentene får oppnevnt en veileder, og det gis tilbud om 2 timer veiledning per student. Veiledning vil
også foregå i forbindelse med samlingene.
Obligatorisk deltagelse i workshop og seminar
Obligatorisk arbeidskrav: Fremlegg av prosjektplan: Studenten/studentgruppen presenterer prosjektplanen
for medstudenter i seminar. Materialet til presentasjonen legges i Fronter. Vurderingsuttrykk: godkjent/ikke
godkjent.
* Eksamen
Skriftlig eksamen uten tilsyn – innlevering av prosjektplan. Vurderingsuttrykk: bestått / ikke bestått
Alle hjelpemidler tillatt.
Annet
Litteratur:
.
Pensum vil ha et omfang på 400 sider, både skandinavisk og engelsk språk. Pensum vil være i form av
fagbøker og forskningsartikler. Kjernelitteratur vil bestå av ca 200 sider, resten vil være selvvalgt.
32
* Emnenavn (norsk)
Masteroppgave
Master’s Thesis
* Emnekode
MAKS 900
* Emnenivå
Masternivå
30 studiepoeng
Norsk
* Antall semester
Emnet gjennomføres over to semester, femte og sjette semester (høst og vår).
* Kort om emnet
Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet
må ta utgangspunkt i avanserte kliniske sykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med
masteroppgaven skal studenten videreføre den kompetansen han/hun har tilegnet seg innen
vitenskapsfilosofi, vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. I tillegg skal studenten tilegne seg kunnskap
om utviklings- og endringsprosesser der ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling
og undervisning blir vektlagt.
Masteroppgaven skrives individuelt. Masteroppgaven kan være et eget forskningsarbeid, eller den kan
inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved høgskolen eller andre samarbeidende
institusjoner. Masteroppgaven kan også være et bestillingsoppdrag fra klinisk praksis i form av kvalitetseller fagutviklingsarbeid.
Masteroppgaven kan leveres i form av monografi eller som artikkelmanus, eller forslagsvis som
retningslinjer, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller informasjonsvideo med tilhørende
fordypningsnotat. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd
med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet. I fordypningsnotatet
skal studenten drøfte og utdype et avgrenset metodologisk og/eller substansielt tema. Masteroppgaven
skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig
litteratur som besvarer den problemstillingen studenten selv har utviklet.
33
Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved HBV.
Innhold:

Forskningsdesign og metodevalg

Forskerrolle

Endrings- og omstillingsprosesser

Fagutvikling, undervisning og fagformidling innen sykepleiefaget

Metoder for kvalitetsarbeid og anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis
Forkunnskapskrav
Alle øvrige emner i studiet, teoretiske og kliniske, må være bestått før studenten kan levere
masteroppgaven til sensur.
* Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studenten:

har inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder kan oppsøkes, analyseres
og anvendes

har inngående kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teorier og metoder

har inngående kunnskap om forskningsprosessen

har inngående kunnskap om aktuelle analysemetoder av forskningsdata

har inngående kunnskap om relevant forskningsetikk

har inngående kunnskap om metoder for forsknings-, kvalitets- og utviklingsarbeid innen
fagfeltet

kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i avanserte kliniske sykepleiens
historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Har kunnskap om søknadsprosessen til REK / NSD
Ferdigheter:
Studenten:

kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, eksisterende teori og metoder
og anvende disse til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen
anestesisykepleie

kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings-, eller utviklingsarbeid, under veiledning,
i tråd med gjeldende forskningsetiske normer innen AKS

kan bruke relevante metoder for kunnskapsformidling til egen faggruppe og andre i
helseteamet
34

kunne videreutvikle kunnskap i samhandling med andre profesjonelle og med mottakerne av
AKS-tjenester

Kunne skrive søknader til REK /NSD
Studenten:

kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen avansert
klinisk sykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap

kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske terminologi innen temaområdet

kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser, gjennom å identifisere og bidra i
videreutvikling av kliniske problemstillinger
Det blir arrangert regelmessige seminarer der studentene presenterer sine prosjekter og senere diskuterer
utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale forskningsrelaterte
emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.
Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig
validitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Studentene får
oppnevnt en veileder på bakgrunn av problemstillingen som er valgt, og veilederen og studentene skriver
under på en gjensidig bindende avtale om veiledningsforholdet ved oppstart (veiledningsavtale for
mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold). Det gis tilbud om 20 timer veiledning per
student. Veiledning vil også foregå i forbindelse med masteroppgaveseminarene.
Etter innlevering av masteroppgaven avholdes seminarer med forelesninger, diskusjoner og fremlegg
relatert til fagutvikling og undervisning.
Obligatoriske arbeidskrav: Studenten holder en muntlig presentasjon av masteroppgaven for sin enhet i
kliniske studier. Kun studenter med karakter A til E på masteroppgaven gjennomfører arbeidskravet.
Innlevering av forelesningsmaterialet på Fronter. Vurderingsuttrykk: godkjent/ikke godkjent
* Eksamen
Skriftlig individuell masteroppgave. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/– 10 prosent). Velges
artikkelmanus, skal kappen ha et omfang på 3000 ord (+/– 10 prosent).
Sensorordning: Hver masteroppgave vurderes av to sensorer, hvorav en sensor må være ekstern
Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A til F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte
karakter, og F er ikke bestått.
Alle hjelpemidler tillatt.
35
Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem.
Annet
Litteratur
Selvvalgt litteratur på minimum 1500 sider må være godkjent av veileder før studenten kan levere
masteroppgaven til sensur.
Obligatorisk litteratur ca 350 sider
Bowers, L., A. Pithouse, et al. (2012) How to establish evidence-based change in acute care settings
Mental Health Practice 16(4): 22-25.
Rienecker, L., Stray Jørgensen, P. (2013). Den gode oppgaven: håndbok i oppgaveskriving på
universitet og høyskole. Bergen, Fagbokforlaget. 978-82-450-1329-0.
Skogsaas, B (2013). Prosjektsamarbeid på tvers i en sykehuskontekst. Doktorgradsavhandling
Roskilde Universitetssenter.
36

Master i avansert klinisk sykepleie

Transcription

Similar documents

Åpen konferanse i avansert klinisk sykepleie

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

Målområde: Kunst, kultur og kreativitet Mål: Elevene skal gis erfaring

Kringsjå skole – rett og slett

August 2013 - Sagene Skole

INFO skriv mars 2015

Uke 47 glyphicons file

Månedsbrev Aktivitetsskolen Linderud 2014/2015