Kileneset - avslag på søknad om mudring og sprengning av kanal

Fylkesmannen i Vest-Agder
Miljøvernavdelingen
Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus
Tlf.: 38 17 62 04
Deres ref.: 02.01.2015
Vår ref.:
2014/1284
Vår dato: 19.06.2015
Arkivkode: 431
Repstad Eiendom AS
Postboks 983
4682 SØGNE
Kileneset - avslag på søknad om mudring og sprengning av kanal
Vi viser til søknad utredning og søknad datert 02.01.2015 og annen kommunikasjon i saken.
Fylkesmannen avslår søknaden om mudring ved Kileneset og sprengning av ny kanal
samme sted. Bakgrunnen for det er påvirkningen på lokaliteten med ålegress i Ytre
Kilen som har nasjonal verdi.
Fakta
Søker ønsker å mudre på tre lokaliteter hvor dybden per i dag er mellom 0,2 og 2,0 meter.
Formålet med mudringen er å legge til rette for ny farled/kanal og småbåthavn. Det er søkt
om mudring av om lag 850 m3 masse. Søker ønsker å deponere muddermassene på land. Ved
område 1 og 2 (angitt i søknad) skal massene deponeres innenfor utbyggingsområdet som
utfyllingsmasser. Ved område 3 ønskes massene deponert i et stranddeponi definert som
friområde. I område 3 vil massene benyttes som overdekning over ledninger da det er planlagt
ledningsgrøfter her. Mudring skjer i forbindelse med etablering av ny kanal inn i Ytre Kilen.
Den nye kanalen skal sprenges ut i en minste bredde på fem meter og to meters dybde.
Mudringen vil foregå fra land. Eiendommene med gnr. 12 bnr. 125 (eier Repstad Eiendom
AS), bnr. 174 (eier Per Svein Liland med flere) og bnr. 81 (familien Langenes) vil bli berørt
av mudringen. Det skal foreligge skriftlig avtale mellom utbygger og grunneiere på gnr. 12
bnr. 174 og bnr. 81 om rett til nødvendige tiltak for å bygge kanal.
Det er tatt prøver av sedimentene i alle delområdene som er analysert for tungmetaller og
organiske miljøgifter. Kun i område 3 er det målt nivåer som overstiger god tilstand. Nikkel,
bly, kadmium, PCB og PAH (tjærestoffer) finnes i tilstandsklasse III (jf. Miljødirektoratet sin
veileder TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment). Kobber
og TBT finnes i tilstandsklasse IV. Tiltaket er i tråd med gjeldende arealplan for området.
Etter at Miljødirektoratet opphevet Fylkesmannens vedtak om tillatelse til mudring i 2013 har
søker sendt inn ny søknad. Søknaden med tilhørende rapporter er sendt på høring til offentlige
berørte parter og interesseorganisasjoner i området.
Nedenfor er det oppsummert de uttalelser vi har mottatt.
Søvigneset velforening er svært positive til kanalprosjektet. Deres synspunkt er at prosjektet
vil forskjønne området og gjøre det mer tilgjengelig for allmenheten, uten at dette medfører
en forringelse av hverken bomiljø, verdien av området som rekreasjonsområde eller naturen i
og rundt Ytre Kilen. Velforeningen er meget opptatt av vannkvaliteten og det biologiske
Besøksadr.
Tordenskjoldsgate 65
E-post
fmvapostmottak@fylkesmannen.no
Side 2 av 7
mangfoldet i og rundt Ytre Kilen, og mener at sakens vedlagte dokumenter viser at
utbyggingsprosjektet ikke vil være til skade for dette. Velforeningen ser en rekke positive
effekter, som mulighet for økt vannutskiftning og dermed reduksjon av meget plagsom
algeoppblomstring i overflaten om våren, som de ser på som et stort problem. De frykter ikke
at eventuell økt trafikk eller bruk av Ytre Kilen skal redusere verken kvaliteten eller
deres/allmenhetens muligheter for bruk av Kilen for rekreasjon; dvs. fiske, bading, skøyting
om vinteren m.m.
Langeneskilen Vel er opptatt av å bevare det eksisterende naturmangfoldet som finnes i
området. De ønsker også det miljøet som finnes med bryggeanlegg og badeplasser.
Langeneskilen Vel nevner også sykkelsti, bedre transport ut til havet av flytende organisk
materiale, bedre vannkvalitet, forskjønning av området og tryggere tilgang til åpent hav for
båter i området som andre viktige momenter i vurderingen.
Ytre Kilen Hyttevelforening er svært positive til utbygging av ny kanal. Dette fremholder de
ved at algeteppet på sommeren reduserer kvaliteten i Kilen og at dybden kontinuerlig
reduseres. Hyttevelforeningen ser en utvikling i negativ retning som de mener en ny kanal kan
være et positivt bidrag til.
Kystverket Sørøst nevner i sin uttalelse at tiltaket ligger utenfor hoved og biled og krysser
heller ikke kommunegrenser. Det blir derfor lokal havnemyndighet som uttaler seg i denne
saken. Skulle tiltaket medføre en etablering av bro som båter gjør det mulig for båter å
trafikkere under, vil tiltaket være søknadspliktig etter havne- og farvannsloven og komme inn
under tiltaksforskriften. Det vil derfor være Kystverket Sørøst som behandler en slik søknad.
Kystverket Sørøst har ellers ingen kommentarer til søknaden om mudring og sprengning av
kanal.
Fiskeridirektoratet region Sør har vurdert utredningen som foreligger. Resultatet av
undersøkelsene viser at gjennomføringen av tiltaket ikke vil komme i vesentlig konflikt med
de interesser direktoratet skal ivareta. Sprengning og mudringen bør foregå i perioden mellom
oktober til mai da livet i kystsonen er mest i ro. Det bør brukes siltgardin for å minimere
skade på naturmiljøet. Det gjøres oppmerksom på at vurderingen bygger på de opplysninger
og forutsetninger som framgår av naturmangfoldutredningen. Ved vesentlige avvik kan
vurderingen bli en annen, og da forutsettes at det innhentes ny vurdering.
Naturvernforbundet i Vest-Agder har sendt en uttalelse samt at Naturvernforbundet i Søgne
har fått utarbeidet en rapport fra Ecofact. I uttalelsen ber Naturvernforbundet i Vest-Agder
Fylkesmannen vurdere samfunnsnytten ved dette prosjektet. Videre viser Naturvernforbundet
til Fylkesmannens uttalelse, 13.01.2010 vedrørende klagesaken på reguleringsplanen, at som
en av to forutsetninger for å trekke innsigelsen skulle analyser være utført, spesielt med tanke
på økt forurensing fra mer båttrafikk og flere båtplasser. Naturvernforbundet etterlyser disse
vurderingene. Naturvernforbundet vil også kreve en faglig vurdering av hvordan en ny kanal
mindre enn 200 meter fra verneområdet/hummerparken vil påvirke opplevelsen av
kulturminnet og viser til § 49 i naturmangfoldloven. Naturvernforbundet anser mudring i Ytre
Kilen som et betydelig, uakseptabelt inngrep i en nasjonal viktig naturtype da en vesentlig del
av ålegressforekomsten vil bli direkte berørt/ødelagt.
Naturvernforbundet vil også nevne at en ny kanal vil kunne ha en positive virkning på
forekomsten av grønnalger i Ytre Kilen. Grønnalgene er imidlertid et tegn på øket
næringstilførsel. Kilden til den økte næringstilførselen bør avdekkes og tiltak iverksettes for å
Side 3 av 7
redusere uønsket næringstilgang. Det vil, etter deres oppfatning være et riktigere tiltak enn å
bruke en ny kanal som argument for å redusere algeforekomsten. De ber i tillegg om at det
blir gjort vurderinger for ål.
Naturvernforbundet i Søgne har fått utarbeidet en rapport fra Ecofact. Rapporten er en
vurdering av de fremlagte dokumenter fra NIVA og Prosjektgruppen AS som søker har sendt
i forbindelse med søknaden. NIVA rapportens største svakhet er, ifølge Ecofact, at man ikke
får en oversikt over hva selve tiltaket vil innebære for miljøet. De mener en
konsekvensutredning etter Statens vegvesens håndbok V712 hadde vært mer på sin plass.
Videre poengterer de at Prosjekt Gruppen AS sitt notat ikke omhandler anleggelse av
småbåthavn. Brorparten av de øvrige delene i rapporten problematiserer notatet fra Prosjekt
Gruppen AS.
Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften
Vedtaket er vurdert etter prinsippene i §§ 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av
naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til
bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende
forskrifter. Naturmangfoldloven er et av de regelverk som vil sette rammer for
skjønnsutøvelsen etter forurensningsloven. Vi anser området for å være tilstrekkelig
undersøkt med tanke på marint biologisk mangfold for dette formålet (se under).
Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være
tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase og
Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. NIVA rapport L.nr. 6736-2014 og
Prosjektgruppens rapport Kileneset - Vurdering av naturmangfoldet som er vedlagt søknaden
inngår som en del av grunnlaget. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven §
8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse kildene. Samlet beskriver kartløsningene og
rapportene det biologiske mangfoldet i området godt.
I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de
arbeidene som det er søkt om er godt kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. I tillegg til
mudring av sjøbunn er utslipp av sprengstoffrester og spredning av partikler fra
sprengningsmasser og sjøbunnen aktuelle.
Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9, tillegger vi noe mindre vekt av de grunner
som er nevnt over, nemlig at kunnskapen er tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet skal vurderes
selv om kunnskapen om naturverdiene er tilstrekkelig. Vi mener imidlertid at også
kunnskapen om påvirkning fra denne typen arbeider er godt kjent. Risiko for nedslamming av
omkringliggende sjøbunn og spredning av forurenset sjøbunn er negative sider som er
observert. Avbøtende tiltak kan imidlertid redusere slik risiko betraktelig. Vesentlig skade kan
allikevel skje ved økt båttrafikk og oppankring. Direkte inngrep i ålegress er imidlertid det
sentrale.
Prinsippet om samlet belastning er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen.
Naturmangfoldlovens (NML) § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning medfører at
man skal vurdere konkret hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene, naturtypene
og artene i det aktuelle tiltaksområdet. Videre skal fremtidige aktuelle tiltak også vurderes
dersom det er en realistisk mulighet for påvirkning. Når det gjelder landskapet i denne
sammenheng, vil kommunen som planmyndighet være den rette å forholde seg til. Vi mener
videre at Indre og Ytre Kilen bør regnes som et eget økosystem slik definisjonen er i NML §
Side 4 av 7
3. I Ytre Kilen er det, med tanke på NML § 10, også viktig å ta spesiell hensyn til naturtypene
som finnes der.
Ved vurderinger av samlet belastning skal en også se på situasjonen på kommunenivå,
fylkesnivå og på landsbasis. Det som, etter Fylkesmannens vurdering, er aktuelt i Ytre Kilen,
er som nevnt ålegress. Samlet belastning kan sies å være tålelig dersom naturmangfoldet, i
dette tilfellet ålegress, ikke er klassifisert som truet og der forekomsten ikke er av høy
kvalitet. Det er ikke tilfelle i Ytre Kilen. Begrunnelsen er nevnt i avsnittet Fylkesmannens
vurdering og begrunnelse under.
NML §§ 4 og 5 sier noe om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Når man i
en konkret sak skal ta hensyn til forvaltningsmålene, har vi flere valg hvorav det i dette
tilfellet er to ulike tilnærminger. Vi kan nekte inngrepet eller vi kan stille krav om tilpasning/
avbøtende tiltak som vilkår for å tillate inngrepet. Utfallet av saker vil avgjøres ut fra
hensynet til naturmangfoldet veid opp mot andre samfunnshensyn, eksempelvis infrastruktur,
kraftutbygging eller boligbygging.
Dersom vi skal bruke § 10 om samlet belastning i vår saksbehandling, må det være snakk om
tap av/negativ påvirkning av naturmangfold. Vi mener det er godt belegg for å konkludere
med at ålegressforekomsten i Ytre Kilen blir redusert i størrelse av mudringen og at økt
båttrafikk og oppankring vil ha en negativ påvirkning på ålegresset.
Formålet med § 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer,
naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette
naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap,
økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis.
Prinsippene i §§ 11 og 12 er ikke aktuelle. Lovens § 11 slår fast at tiltakshaver ”skal dekke
kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom
dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter”. Bestemmelsen forutsetter at det
omsøkte tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet og at tiltaket skal gjennomføres.
Paragraf 12 sier at man for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet må ta
utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,
nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste
samfunnsmessige resultater. Heller ikke denne paragrafen er aktuell når et tiltak ikke
gjennomføres.
Fylkesmannens vurdering og begrunnelse
I Miljødirektoratets klageavgjørelse bemerker de at når forurensningsmyndigheten skal
avgjøre om en tillatelse til forurensning kan gis, skal den legge vekt på de
forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for
øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven § 11 siste ledd. I henhold til naturmangfoldloven §
7, skal denne avgjørelsen også vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, og
vurderingen skal fremgå av begrunnelsen. Det vil bare være aktuelt å innvilge en tillatelse
dersom mudringen er forsvarlig i forhold til den samlede belastningen på det biologiske
mangfoldet og miljøet for øvrig, jf. naturmangfoldloven § 10.
Miljødirektoratet stiller i deres klageavgjørelse også spørsmål ved at reguleringsplanen for
tiltaket ikke er konsekvensutredet i samsvar med plan- og bygningsloven § 4-2 andre ledd.
Krav om nærmere analyser, spesielt med tanke på økt forurensning som følge av båttrafikk,
Side 5 av 7
var et av grunnlagene for Fylkesmannens innsigelse mot reguleringsplanen, som senere ble
trukket under forutsetning av at slike analyser ble gjort før det ble tatt endelig stilling til
kanalen. Miljødirektoratet kan ikke se at dette er gjennomført. Dette er også etterspurt av
Naturvernforbundet i Vest-Agder. Videre sier Miljødirektoratet at det under enhver
omstendighet må gjøres nærmere vurderinger av hvordan en ny kanal, herunder økt
forurensning som følge av båttrafikk, vil kunne påvirke naturmangfoldet, før det kan tas
endelig stilling til om tillatelse kan gis etter forurensningsloven § 11.
NIVA rapport L.nr. 6736-2014 som er vedlagt søknaden gir følgende konklusjon:
Det planlegges mudring, bygging av ny kanal og etablering av ny båthavn ved Kileneset i
Søgne kommune. I foreliggende undersøkelse er strømforhold, vannkvalitet og det biologiske
miljøet undersøkt for å vurdere eventuelle konsekvenser tiltaket vil ha for den eksisterende
kanalen som forbinder Ytre Kilen med sjøen utenfor og for miljøet i Indre og Ytre Kilen. Det
går i dag sterk strøm gjennom den eksisterende, smale kanalen og forekomsten av alger og
dyr i fjæresonen var høy i eksisterende kanal sammenlignet med stasjoner utenfor kanalen.
Eksisterende fjæresonesamfunn i kanalen vil høyst sannsynlig endres ved etablering av en ny
kanal, da strømføringen i kanalen vil bli kraftig redusert. Vannutskiftning i Ytre Kilen
forekommer jevnlig mens de dypeste vannmassene i Indre Kilen sannsynligvis er oksygenfrie.
Vannutskiftning og oksygenforhold vil ikke endres vesentlig ved bygging av ny kanal. Det ble
registrert store forekomster av ålegras i området og mye trådformede alger vokste på og
rundt ålegraset. Bunnsediment bar preg av høy organisk belastning, med forurensningspreget
fauna og lukt av hydrogensulfid. Eventuell mudring vil komme i direkte konflikt med
eksisterende ålegraseng og etablering av båthavn vil føre til større fare for forurensning
lokalt, både fra organisk materiale og miljøgifter og vil dermed forringe ålegrasets levevilkår
ytterligere.
Sammendraget avsluttes videre med: Aktiviteter forbundet med en båthavn vil alltid medføre
noe tilførsel av forurensende stoffer til sjøen. Mange miljøgifter binder seg til partikler og
bunnfelles i strømsvake områder.
Registreringer som er gjort av ålegress i 2014 i forbindelse med ny søknad om mudring og
sprengning viser stort samsvar med Havforskningsinstituttet sine registreringer. Ved
registreringene i 2014 ble det gjort nye observasjoner av ålegress der det ikke tidligere har
blitt registrert; noen spredte forekomster ble registrert i Indre Kilen samt en utvidelse av den
tidligere registrerte enga i Ytre Kilen. Den utbredelsen av ålegress som finnes i
Miljødirektoratets Naturbase legger vi derfor til grunn for våre vurderinger sammen med de
observasjoner som tilsier en enda større utbredelse.
Ålegresslokaliteten i Ytre Kilen er en svært viktig A-lokalitet på 82 dekar med kraftige
planter. Vest-Agder har 659 ålegressenger hvorav 166 finnes i Søgne kommune. Forekomsten
i Ytre Kilen er den eneste A-lokaliteten i Søgne. Såkalte A-lokaliteter er svært viktige og har
nasjonal verdi. Indre Kilen har 1 av 6 B-forekomster i kommunen. B-forekomster er meget
viktige og har regional verdi. Indre og Ytre Kilen er 2 av 3 A/B forekomster i Søgne
kommune som er beskrevet som tette ålegressenger med kraftige planter. De to
ålegressengene er de to største ålegressforekomstene i Søgne ifølge Naturbase. Registreringer
av ålegress som finnes i Naturbase er gjort av Havforskningsinstituttet.
I Miljødirektoratets veileder TA 2960/2012 Håndtering av sedimenter, vedlegg IV
«Naturhensyn», side 55 står det om marine naturtyper generelt at med utgangspunkt i føre-var
prinsippet bør man i størst mulig grad unngå tiltak i A- og B-lokaliteter.
Side 6 av 7
Mindre tette bestander er ikke nødvendigvis av lavere økologisk kvalitet, jf. NIVA rapport
L.nr. 6747-2014: Det ble funnet omtrent like mange arter «ålegrasfauna» og fisk i de tette
som i de glisne engene.
Forekomstene ved Kileneset er ikke bare av høy kvalitet (A og B), men også store. Store
enger er meget verdifulle, jf. nevnte rapport fra NIVA:
Sett i et forvaltningsperspektiv er det viktig å ivareta ålegrasenger med både høy og lav
ålegrastetthet for å opprettholde mangfoldet. Store ålegrasenger vil pga. sin størrelse få økt
økologisk betydning enn små enger ved å bidra med et større ålegrashabitat, gjennom høyere
total primærproduksjon, og gjennom høyere produksjon av antall næringsorganismer som
kan utnyttes i ulike næringskjeder.
NIVAs notat TA-2917/2012 til Miljødirektoratet nevner også at:
En viktig trussel mot ålegrasengene er utbygging, utfylling og mudring i strandsonen. F.eks.
så truer etablering av marinaer og brygger mange ålegrasenger, i og med at engene ofte
ligger i områder som er attraktive for næringsvirksomhet og rekreasjon (f. eks. beskyttede
bukter). Denne virksomheten medfører også økt forurensning, økt fysisk forstyrrelse av
bunnen (f.eks. ankring) og av og til redusert oksygennivå (pga. endret sirkulasjon). I løpet av
de siste 10 årene er det beregnet at ca. 5 % av potensielle ålegras-områder er forsvunnet i
Skagerrak og Nordsjøen.
NIVA rapport L.nr. 6736-2014, som er vedlagt søknaden, gir samme beskrivelse:
Utslipp av drivstoff og olje, rester fra maling og lakk, impregnering- og begroingshindrende
midler vil alltid, men i varierendegrad, forekomme i en båthavn og medføre lokale negative
effekter på det marine miljø. Mange miljøgifter binder seg til partikler og bunnfelles. På grunt
vann kan miljøgiftene resuspenderes ved oppvirvling fra båtpropeller (Oug m.fl. 2006). Det
må derfor forventes økt tilførsel av forurensende stoffer (metaller og miljøgifter) dersom det
anlegges en ny båthavn.
Ut ifra våre vurderinger i avsnittene over, må vi avslå søknaden om mudring av sjøbunn og
sprengning av kanal ved Kileneset i Søgne kommune.
Vedtak
Med bakgrunn i naturmangfoldloven § 10 avslår Fylkesmannen i Vest-Agder med hjemmel i
forurensningsloven § 11 søknaden om mudring ved Kileneset og sprengning av ny kanal
mellom Ytre Kilen og sjøen utenfor.
Klageadgang
Dere kan, etter § 29 i forvaltningsloven, klage på Fylkesmannens vedtak til Miljødirektoratet.
Klagen bør begrunnes. Klagen skal dere stile til Miljødirektoratet, men dere må sende den til
Fylkesmannen. Klagefristen er innen 3 uker fra etter at dere har fått dette brevet.
Gebyr
På bakgrunn av de opplysninger som dere har gitt i søknaden, vurderer vi tiltaket plassert
under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften § 39-3, jf. § 39-4. Det betyr at dere skal betale
et gebyr på kr. 20 100 for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil ettersendes
vedtaket. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.
Et vedtak om gebyrsats kan dere klage på. Klagen skal stiles til Miljødirektoratet, men den må
sendes Fylkesmannen innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens
Side 7 av 7
§ 41-5. Den eventuelle klagen bør begrunnes. En klage gis ikke oppsettende virkning. Det
betyr at det fastsatte gebyret må betales i samsvar med forrige avsnitt. Hvis Miljødirektoratet
imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.
Med hilsen
Ørnulf Haraldstad (e.f.)
miljøverndirektør
Thore Egeland
senioringeniør
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.
Kopi til:
Norsk Maritimt Museum
Naturvernforbundet i Søgne
Per Svein Liland m/flere
Fiskeridirektoratet
Harald og Anne-Jorunn Langenes
Søgne kommune
Kystverket Sørøst
Svein Haugen c/o Prosjektgruppen
Kileheia Øst Velforening v/Bjarne
Lura
Erlend Storaker
Søvigneset Vel
Kari Ørum
Roy Zimmermann
Langenes Vel v/Gunhild Stubseid
Tor Zimmermann
Havforskningsinstituttet Flødevigen
Olga Marie L. Andersen
Dag Øystein Kerlefsen
Finn Egill Ørum
Naturvernforbundet i Vest-Agder
Vest-Agder fylkeskommune
Ytre Kilen Hyttevelforening v/Tor
Egil Gryte
Langeneskilen Vel v/Tore Løvland
Bygdøynesveien 37
0286
OSLO
Tjønneveien 4
Postboks 185 Sentrum
Sørheia 11
Postboks 1051
Postboks 1502
Kastellgaten 12 A
Solliveien 5
4640
5804
4640
4682
6025
4514
4326
SØGNE
Bergen
SØGNE
Søgne
Ålesund
MANDAL
SANDNES
Bergstien 6
Langenesveien 379
Søvigneset 36
Langenesveien 375
Nye Flødevigveien 20
Langenesveien 389
Langenesveien 381
Erik Munks vei 21
4631
4640
4640
4640
4817
4640
4640
4823
KRISTIANSAND S
SØGNE
SØGNE
SØGNE
HIS
SØGNE
SØGNE
NEDENES
Postboks 517 Lund
Tualeitet 3A
4605
4045
Kristiansand S
HAFRSFJORD
Langeneskilen 20
4640
SØGNE