BRUKSENDRING - Nord

Transcription

BRUKSENDRING - Nord

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER
11. august 2015
BRUKSENDRING
Søknad sendes til:
ByggSøk
Dersom du skal søke om bruksendring, anbefaler vi at du sender elektronisk søknad gjennom ByggSøkbygning (www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og du får veiledning om utfyllingen
underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden. Mange kommuner
har redusert gebyr for søknader innsendt via ByggSøk.
Hvilke bruksendringer kan du søke om selv og hvilke må søkes om av et ansvarlig foretak?
Når du skal ta i bruk et bygg, eller en del av det, til noe annet enn det bygget opprinnelig var godkjent
for eller lovlig brukt til, er det to ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av type bruksendring kan
det være at du;
1. Må søke, men kan som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) selv være
ansvarlig for søknaden og eventuell byggearbeider knyttet til bruksendringen.
2. Må søke og søknaden må innsendes av foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker, eventuelt
av tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger etter byggesaksforskriften (SAK10) § 6-8.
Prosjektering og utførelse må utføres av foretak, eventuelt selvbygger, med ansvarsrett for dette.
Eventuell kontroll må utføres av foretak med ansvarsrett for kontroll.
Her er to tabeller med mer informasjon om de ulike kategoriene:
1. Søknadspliktige tiltak som du som tiltakshaver kan være ansvarlig for selv etter plan- og
bygningsloven (pbl) § 20-4 og SAK10 § 2-1 c) og § 3-1 c):
Hvilke bruksendringer gjelder dette
for?
Hvem er ansvarlig for hva?
Rom som er definert som tilleggsdel
tas i bruk til hoveddel eller omvendt.
Søknaden kan innsendes av deg selv som tiltakshaver.
Hva som regnes som tilleggsdel og hoveddel
for ulike typer bygg er omtalt i kapittel 4
(side 43) i veilederen H-2300 B Grad av
utnytting - Beregnings- og måleregler.
Du er ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i planog bygningsloven med tilhørende forskrifter, arealplaner
som kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre
tillatelser.
Kommunen kan føre tilsyn og be om at du blant annet
Bestemmelsen gjelder kun innenfor en
dokumenterer hvordan kravene i byggteknisk forskrift
bruksenhet. Den omfatter heller ikke
(TEK10) er ivaretatt.
bruksendring av rom som er tilleggsdel som
ikke er fysisk tilknyttet rom som er hoveddel.
Bruksendring fra for eksempel stabbur til
leilighet vil derfor være søknadspliktig med
krav om bruk av ansvarlige foretak.
Bruksendring fra loft til leilighet i en
boligblokk må også søkes om av ansvarlig
foretak.
Eksempel på en bruksendring som omfattes
av bestemmelsen er omgjøring av bod til
soverom innenfor en boenhet.
Norsk Kommunalteknisk Forening, Borggata 1, 0650 Oslo. Sentralbord: 22 04 81 40. kommunalteknikk.no
11. august 2015
BRUKSENDRING
Søknaden skal innsendes i ett eksemplar. I følge SAK10 § 5-4 skal den inneholde:
Søknadsblankett
Kvittering for nabovarsel og Opplysninger gitt i nabovarsel. Naboer og gjenboere skal varsles
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
dersom deres interesser berøres. Noe som sjelden vil være tilfelle for denne type bruksendringer men som likevel kan forekomme. Dersom
det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden kan ikke sendes til kommunen før frist for nabomerknader er utløpt.
Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –innhold og varslingsmåter».
Eventuelle merknader fra naboer med redegjørelse for hvordan disse eventuelt er tatt hensyn til.
Situasjonsplan med bygget markert. Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer informasjon i
informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva
kreves?»
Eventuelle uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter som nevnt i SAK10 § 6-2 (vegmyndighet etc.)
*
Eventuelt søknad om dispensasjon . Er søknaden avhengig av dispensasjon fra plangrunnlaget eller andre
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle avstandskravet til
nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4 og
teknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
Eventuell søknad om fravik fra krav i byggteknisk forskrift (TEK10). Er søknaden avhengig av fravik fra krav i
TEK10 må søknaden vedlegges en redegjørelse, jf. pbl § 31-2 og NKF’s Eksempelsamling om anvendelse av byggereglene ved arbeid på
eksisterende byggverk - pbl § 31-2
* Ikke aktuelt som eget vedlegg ved bruk av ByggSøk-bygning.
De 4-sifrede numrene i tabellen viser til blankettnummeret for byggesaksblanketten som du finner på Direktoratet for
Byggkvalitet sine sider.
2. Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak etter plan- og bygningslovens § 20-3 og
SAK10 § 2-1 a og b:
Hvilke bruksendringer gjelder
dette for?
•
Når bygning eller del av
bygning tas i bruk til eller blir
tilrettelagt for annen bruk enn
det som følger av tillatelse eller
lovlig etablert bruk.
•
Når endret bruk av bygning
eller del av bygning kan
påvirke de hensyn som skal
ivaretas i eller med hjemmel i
plan- og bygningsloven i
forhold til bygningen,
tilhørende utearealer eller
omgivelser.
Søknad om slike bruksendringer må innsendes av foretak som
kan godkjennes som ansvarlig søker, eventuelt av tiltakshaver
med ansvarsrett som selvbygger dersom det er snakk om egen
bolig eller fritidsbolig. For at du skal kunne bli godkjent som
selvbygger forutsetter det at du har nødvendig kompetanse selv,
eller at du knytter til deg noen med slik kunnskap.
Bruksendring er ikke alltid knyttet opp
mot et tiltak med bygge- eller
anleggsarbeider. Det er tilstrekkelig at
den faktiske bruken endres utover det
tidligere tillatelse eller arealplan åpner
for, jf pbl § 1-6. Hvis en bruksendring
er i strid med arealplanen for området,
blir bruksendringen søknadspliktig og
krever også søknad om dispensasjon.
Søknadsplikt ved bruksendring kan
derfor også bli aktuelt for endret bruk
av ubebygd grunn, for eksempel når
friområde tas i bruk til parkering eller
fyllplass.
11. august 2015
BRUKSENDRING
Søknadsblankett inkludert ansvarsrett for søker
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
Kvittering for nabovarsel og Opplysninger gitt i nabovarsel. Naboer og gjenboere skal varsles.
nr. 5155 og 5156
Dersom det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden kan ikke sendes til kommunen før frist for nabomerknader
er utløpt. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –innhold og varslingsmåter».
Situasjonsplan med bygget inntegnet i målestokk. Planen skal vise atkomst og snuplass. Kartgrunnlag må være av nyere dato og
bestilles hos kommunen. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva
kreves?»
Gjennomføringsplan med oversikt over ansvarsområder inndelt i godkjenningsområder
nr. 5185*
og etter tiltaksklasser, kontrollområder, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene.
Søknad om ansvarsrett for prosjekterende, utførende og eventuelt kontrollerende
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
med relevant dokumentasjon.
*
nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt nabo. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4
og byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
Eventuell søknad om fravik fra krav i byggteknisk forskrift (TEK10). Er søknaden avhengig av fravik fra krav i
TEK10 må søknaden vedlegges en redegjørelse, jf. pbl § 31-2 og NKF’s Eksempelsamling om anvendelse av byggereglene ved arbeid på
eksisterende byggverk - pbl § 31-2
* Ikke aktuelt som eget vedlegg ved bruk av ByggSøk-bygning
Når kan du begynne arbeidene?
Du kan starte eventuelle bygningsmessige arbeider i forbindelse med bruksendringen tre uker etter at
søknaden er mottatt av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter pbl § 21-7:
• Søknaden er komplett, det vil si at den inneholder all nødvendig informasjon
• Bruksendringen er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med
arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
• Det er ikke nødvendig med ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet etter
SAK10 § 6-2.
• At det ikke foreligger nabomerknader. *)
• Kommunen har ikke gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter SAK10 §7-3.
*)
Dette vilkåret gjelder ikke dersom tiltaket er slik at du som tiltakshaver kan søke selv uten å bruke ansvarlige foretak. Se
tabell 1 og pbl § 21-7 tredje ledd.
Er ikke disse vilkårene oppfylt, må du vente med arbeidene til du har fått skriftlig tillatelse fra
kommunen. Kommunen har da en frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl § 21-7.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk det du har fått tillatelse til å
bruksendre før du har fått ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.
10. juni 2015
BYGGE SELV - MINDRE BYGGEARBEID PÅ BEBYGD EIENDOM
Søknad sendes til:
Som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) er det noen mindre byggearbeider du
selv kan søke om og også oppføre, endre eller rive, uten at du trenger å bruke snekker, murer, andre
fagpersoner eller ansvarlige foretak. Du kan selv velge å ta ansvar for å søke, prosjektere og utføre disse
byggearbeidene. Hvilke byggearbeider dette gjelder finner du omtalt i plan- og bygningsloven § 20-4 og
i byggesaksforskriften (SAK10) § 3-1. For eksempel kan du selv søke om enkelte mindre tilbygg og
garasjer, og om å ta i bruk bod til soverom eller omvendt.
Du er selv ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl) med
tilhørende forskrifter, arealplaner som kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre
tillatelser.
Kommunen kan føre tilsyn underveis og be om at du blant annet dokumenterer hvordan kravene i
byggteknisk forskrift (TEK10) er ivaretatt.
Her finner du en oversikt over hvilke mindre byggearbeider på bebygd eiendom du selv
kan søke om og være ansvarlig for:
•
Oppføring, endring eller riving av èn enkelt frittliggende bygning. Den kan ikke brukes til
beboelse, og verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 70 m².
Bygningen kan oppføres i inntil 1 etasje. Den kan i tillegg være underbygget med kjeller.
Kjelleren kan ikke inneholde oppholdsrom, og må ha himling mindre enn 1,5 m over planert
terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
Bygningen kan ha loft dersom det har bruksareal som er mindre enn 1/3 av underliggende
etasjes bruksareal. Bruksareal på loft skal medregnes i det totale bruksarealet.
Nærmere forklaring til disse og andre måleregler, finner du i veilederen H-2300 B Grad av
utnytting - Beregnings- og måleregler.
At bygningen ikke kan brukes til beboelse betyr blant annet at den ikke kan brukes til overnatting.
Eksempler på hva den kan brukes til er; garasje, uthus, verksted eller utstillingslokale med
personopphold på dagtid.
Avstand til eiendomsgrense skal være i samsvar med bestemmelsene i pbl § 29-4. Arealplan, som
for eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, som gjelder for eiendommen kan ha
andre avstandsbestemmelser.
•
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, eller omvendt, innenfor en bruksenhet. Hva som
regnes som tilleggsdel og hoveddel for ulike typer bygg er omtalt i i veilederen H-2300 B Grad av
utnytting - Beregnings- og måleregler. Eksempler på rom som regnes som hoveddel i en bolig er
soverom, stue, kjøkken, entre, vindfang, bad, wc og vaskerom. Eksempler på rom som regnes som
tilleggsdel i en bolig er bod, garasje, terrasse og veranda.
Vær oppmerksom på at bestemmelsen ikke gjelder for bruksendring av et areal (tilleggsdel) som
ikke er tilknyttet en hoveddel. Det betyr at bruksendring av en frittstående bygning, for eksempel
fra stabbur til leilighet, vil være søknadspliktig med krav om bruk av ansvarlige foretak.
•
Oppføring, endring eller riving av ett enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA)
eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². Tilbygget kan i tillegg være underbygget med
kjeller. Vær oppmerksom på at kjeller som inneholder hoveddel, ikke regnes som kjeller men som
en vanlig etasje, og da skal medregnes i bruksarealet. Tilbygget må være en naturlig del av
eksisterende bolig. Det kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet.
Avstand til eiendomsgrense skal være i samsvar med bestemmelsene i pbl § 29-4, altså vanligvis
minst 4,0 m. Arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, som
gjelder for eiendommen kan ha andre avstandsbestemmelser.
Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no
1
10. juni 2015
BYGGE SELV - MINDRE BYGGEARBEID PÅ BEBYGD EIENDOM
•
Oppføring, fjerning eller endring av skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på
vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng.
Bestemmelsen gjelder ikke for plassering av skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare
for personsikkerhet. Den gjelder heller ikke når dersom du skal montere flere skilt på samme sted
eller på samme fasade.
ByggSøk
Når du skal søke anbefaler vi at du sender elektronisk søknad gjennom ByggSøk-bygning
(www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og du får veiledning om utfyllingen
underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden.
Mange kommuner har redusert gebyr for søknader innsendt via ByggSøk.
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan med tiltaket inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer
informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Tegningene skal vise snitt, fasader og plan, samt dokumentasjon
av estetisk tilpasning. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
Eventuelt søknad om dispensasjon*. Er søknaden avhengig av dispensasjon fra plangrunnlaget eller andre
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle avstandskravet
til nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4 og
De 4-sifrede numrene til høyre i tabellen viser til blankettnummeret for byggesaksblanketten som du finner på Direktoratet for Byggkvalitet
sine sider.
Når kan du begynne å bygge?
Du kan begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen hvis følgende vilkår er
oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:
•
•
•
•
Søknaden er komplett, det vil si at den inneholder all nødvendig informasjon
Det du skal bygge/gjøre er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar
med arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
Det er ikke nødvendig med ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet etter
SAK10 § 6-2.
Kommunen har ikke gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter SAK10 § 7-3.
Er disse vilkårene ikke oppfylt, må du vente med å bygge til du har fått skriftlig tillatelse fra
kommunen. Kommunen har da frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl § 21-7.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk det du har bygget før du har fått
ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.
2
22. juni 2015
BYGGEPLANER - HVA ER UNNTATT OG HVA MÅ DU SØKE OM?
Søknaden sendes til:
Må alt dette søkes om?
Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-2 eller
det kan være unntatt søknadsplikt etter pbl § 20-5 og byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1. Dersom
det er søknadspliktig kan det enten være at du må engasjere en ansvarlig søker til å søke for deg,
etter pbl § 20-3, eller du kan som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge
noe) søke selv dersom det du skal gjøre kommer inn under bestemmelsene i pbl § 20-4 og
SAK10 § 3-1. Her finner du en oversikt over en del av de vanligste byggearbeidene og hvilke
bestemmelser som gjelder i forhold til om du må søke eller ikke.
Hvem har ansvaret for at ting gjøres riktig?
Du som tiltakshaver og de foretakene du eventuelt engasjerer til å være ansvarlige for ulike deler av
jobben, er ansvarlige for at arbeidene blir utført i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Det
vil blant annet si arealplaner (kommuneplan og reguleringsplan), forbud mot tiltak m.v. langs sjø og
vassdrag i pbl § 1-8 og byggteknisk forskrift (TEK10). Du vil også ha ansvar for at tiltaket ikke
kommer i konflikt med annet regelverk, som for eksempel naturmangfoldloven og lov om
kulturminner. Vær særlig oppmerksom på at dette også gjelder om det du skal gjøre er unntatt fra
søknadsplikt og byggesaksbehandling. For tiltak som er unntatt må du også selv passe å innhente
nødvendige uttalelser og samtykke fra andre myndigheter der det er nødvendig. Se eget
informasjonsark for mer utfyllende informasjon om dette.
Det du skal bygge må være i samsvar med arealplanen som gjelder for din eiendom
Det du skal bygge må være i samsvar med gjeldende planbestemmelser for området. Tiltaket må
ikke være i strid med planformål, utnyttingsgrad, byggegrenser, avstands- og høydebestemmelser,
krav til utforming (tilpasning til omgivelsene) etc. Dersom det gjelder bevaringsverdige bygg må
tiltaket avklares med kommunen. Planbestemmelser for din eiendom kan du finne ved å kontakte
kommunen. Mange kommuner har planer og planbestemmelser liggende elektronisk slik at du
selv kan hente ut informasjonen direkte fra kommunens hjemmeside.
1
22. juni 2015
Tiltak
Bolig (1)
Tilbygg (2)
Søknad som skal lages og
innsendes av foretak*) med
ansvarsrett pbl § 20-3
X
Tilbygg som faller utenfor
rammene for søknad etter pbl
§ 20-4 og unntak etter pbl §
20-5.
Søknad som kan lages og innsendes
av tiltakshaver
pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1
Ett enkelt tilbygg på bebygd
eiendom hvor verken samlet
bruksareal (BRA) eller bebygd areal
(BYA) er over 50 m². Tilbygget
kan i tillegg være underbygget med
kjeller. Avstand til nabogrense skal
være i samsvar med pbl § 29-4.
Veranda som faller utenfor
Veranda eller terrasse med bebygd
rammene for søknad etter pbl areal (BYA) ikke over
§ 20-4 og unntak etter pbl § •
50 m² som tilbygg
20-5.
•
70 m2 frittliggende på bebygd
eiendom
Avstand til nabogrense minst 4,0 m.
Se måleregler i TEK10 § 6-3 med
veiledning.
Unntatt fra søknadsplikt
pbl § 20-5 og SAK 10 § 4-1
Mindre tilbygg som ikke inneholder
rom til varig opphold eller beboelse,
og hvor verken samlet bruksareal
(BRA) eller bebygd areal (BYA) er
over 15 m². Avstand til nabogrense
minst 4,0 m.
Mindre veranda og terrasse med
høyde mer enn 0,5 m over ferdig
planert terreng. Bebygd areal (BYA)
skal ikke være over 15 m². Avstand
til nabogrense minst 4,0 m. Se
måleregler i
TEK10 § 6-3 med veiledning.
Terrasse/utegolv/platting med høyde
inntil 0,5 m over terreng kommer
ikke inn under bygningsgivningens
bestemmelser i det hele tatt. Er da
heller ingen arealbegrensninger. Men
en slik terrasse kan være i strid med
arealformål, planbestemmelser og
hensynssoner.
En enkelt frittliggende bygning på
Frittliggende bygning på bebygd
Garasje, bod, Bygg som faller utenfor
rammene for søknad etter pbl bebygd eiendom hvor verken samlet eiendom som ikke skal brukes til
lekestue og
§ 20-4 og unntak etter pbl § bruksareal (BRA) eller bebygd areal beboelse, og hvor verken bruksareal
lignende
20-5.
(BYA) er over 70 m². Bygget kan
(3) og (4)
oppføres i èn etasje + kjeller. Bygget over 50 m² . Mønehøyde skal ikke
kan ha loft dersom det har bruksareal være over 4,0 m og gesimshøyde
på mindre enn 1/3 av underliggende ikke over 3,0 m. Høyde måles i
etasjes bruksareal. Bygget kan ikke
forhold til ferdig planert terrrengs
brukes til beboelse.
gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
Bygningen kan oppføres i en etasje
og kan ikke underbygges med
kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil
1,0 m fra nabogrense og annen
bygning på eiendommen. Bygningen
må ikke plasseres over ledninger i
grunnen.
Levegg som faller utenfor
Levegg som faller utenfor rammen
Levegg (skjermvegg) med høyde
Levegg (5)
rammene for søknad etter pbl for unntak etter pbl § 20-5 og som
inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m.
§ 20-4 og unntak etter pbl § etter kommunens skjønn kan forestås Avstand til nabogrense ikke mindre
av tiltakshaver selv.
enn 1,0 m. Levegg (skjermvegg) med
20-5.
høyde inntil 1,8 m og lengde inntil
5,0 m kan plasseres inntil
nabogrense. Leveggen kan i begge
tilfeller være frittstående eller
forbundet med bygning.
Fasadeendring som faller
Mindre fasadeendring som faller
Fasadeendring som ikke fører til at
Fasadeutenfor rammene for søknad utenfor rammen for unntak etter pbl bygningens eksteriørmessige
endring (6)
etter pbl § 20-4 og unntak
karakter endres, samt tilbakeføring
§ 20-5 og som etter kommunens
av fasade til slik den opprinnelig var
etter pbl § 20-5.
skjønn kan forestås av tiltakshaver
utført til tidligere sikkert / tydelig
selv.
dokumentert utførelse.
Basseng/dam som faller
Plassering av mindre basseng som
Andre mindre basseng etter
Basseng/
utenfor rammene for søknad ikke krever prosjektering
kommunens skjønn.
dam (7)
(prefabrikkerte) og som etter
Privat badestamp, jacuzzi eller
kommunens skjønn kan forestås av
etter pbl § 20-5.
boblebad som ikke er koblet til vanntiltakshaver selv.
eller avløpsanlegg kommer ikke inn
under bygninglovgivningens
bestemmelser.
Veranda/
terrasse
*)
I noen tilfeller kan søknaden lages og innsendes av selvbygger med ansvarsrett. Se SAK10 §6-8 for vilkårene for dette.
2
22. juni 2015
Tiltak
Støttemur som faller utenfor
§ 20-4 og unntak etter pbl §
20-5.
av tiltakshaver
pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1
Mindre støttemur som faller utenfor
rammen for unntak etter pbl § 20-5.
og som etter kommunens skjønn kan
forestås av tiltakshaver selv.
Innhegning
mot veg (9)
Innhegning som faller
utenfor rammene for søknad
etter pbl § 20-5.
Innhegning som faller utenfor
rammen for unntak etter pbl § 20-5
forestås av tiltakshaver selv.
Gjerde mot
nabo.
Gjerde mot nabo er ikke
søknadspliktig med mindre
det følger av planbestemmelser for området.
Fylling som faller utenfor
§ 20-4 og unntak etter
pbl § 20-5.
Mindre fylling som faller utenfor
rammen for unntak etter pbl § 20-5
forestås av tiltakshaver.
Støttemur
(8)
Fylling (10)
Intern veg
og biloppstillingsplasser
Skilt,
reklameinnretninger
o.l. (11)
Antenne (12)
Kabler
*)
pbl § 20-5 og SAK 10 § 4-1
Mindre støttemur på inntil 1,0 m
høyde og avstand fra nabogrense på
minst 1,0 m eller støttemur på inntil
1,5 m høyde og avstand fra
nabogrense på minst 4,0 m. Muren
må ikke hindre sikten i frisiktsoner
mot veg.
Innhegning som ikke er tett med
høyde inntil 1,5 m. Mange
kommuner praktiserer også unntak
for tett konstruksjon med høyde
inntil 0,5 m. Må ikke hindre sikten i
frisiktsoner mot veg.
Unntaket gjelder kun mindre
fyllinger. Det vil si over et begrenset
areal. Avvik fra opprinnelig terreng
må i tillegg være mindre enn 3,0 m i
spredtbygd strøk, og 1,5 m i tettbygd
strøk. For rekke- og kjedehus o.l. i
tett bebyggelse må ikke avviket være
mer enn 0,5 m. Avstand fra
fyllingsfoten til nabogrense må være
minst 1,0 m. Må ikke hindre frisikt
mot veg.
Veg/biloppstillingsplass som Mindre veg/biloppstillingsplass som Intern veg på tomt og mindre
faller utenfor rammene for
faller utenfor rammen for unntak
biloppstillingsplasser for tomtens
søknad etter pbl § 20-4 og
etter pbl § 20-5 og som etter
bruk som ikke krever vesentlig
terrenginngrep. Avstand til
unntak etter pbl § 20-5.
kommunens skjønn kan forestås av
tiltakshaver.
nabogrense minst 1,0 m.
Skilt/reklameinnretning som Skilt- og reklameinnretning som er
Skilt- og reklameinnretning inntil
faller utenfor rammene for
mindre enn 6,5 m2 montert på vegg, 3,0 m2 montert flatt på vegg.
søknad etter pbl § 20-4 og
eller med høyde inntil 3,5 m og
Unntaket gjelder ikke montering av
bredde inntil 1,5 m montert
flere skilt- og reklameinnretninger på
unntak etter pbl § 20-5.
frittstående på terreng. Omfatter ikke samme fasade.
plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for
personsikkerhet og ikke når flere
skal monteres på samme sted eller på
samme fasade.
Antenne som faller utenfor
Antenne som faller utenfor rammen Antennesystem med høyde inntil
rammene for søknad etter pbl for unntak etter pbl § 20-5 og som
5,0 m. Parabolantenne kan ha
§ 20-4 og unntak etter pbl § etter kommunens skjønn kan forestås diameter inntil 1,2 m. Panelantenne
av tiltakshaver selv.
plassert på vegg kan ha høyde inntil
20-5.
2,0 m. Omfatter ikke plassering av
antennesystem som kan utgjøre fare
for personsikkerhet eller når flere
antennesystemer skal plasseres på
samme sted eller på samme fasade.
Det er tillatt med flere antenner på
samme festeanordning.
Graving i forbindelse med alle typer
arbeid på kabler. Husk at du likevel
må innhente privatrettslig tillatelse
fra eventuelle grunneiere, og at du
ved graving i offentlig vei må
innhente tillatelse fra veimyndighet.
3
22. juni 2015
Tiltak
Plassering av vann- og
avløpsanlegg, herunder
stikkledninger
av tiltakshaver
pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1
Utendørs
vann- og
avløpsrør og
ledninger.
Ikke-bærende Oppføring, endring eller
riving som berører mer enn
vegg
en branncelle eller et
lydområde. (Med branncelle
menes avgrenset del av en
bygning hvor en brann i
løpet av en fastsatt tid fritt
kan utvikle seg uten å spre
seg til andre deler av
bygningen. Med lydområde
menes en del av bygningen
som må beskyttes mot støy
fra andre deler av bygningen
og fra utendørs kilder.)
Installasjon i eksisterende
Installasjon som etter kommunens
Bygningsbygg eller i forbindelse med skjønn kan forestås av tiltakshaver
tekniske
nybygg.
selv.
installasjoner
Våtrom
Enkle
installasjoner
Ildsted
*)
Bygging av våtrom i nybygg. Våtrom i nytt tilbygg inntil 50 m2.
Våtrom i nytt tilbygg over
50 m2. Endring og reparasjon
når det berører mer enn en
bruksenhet eller branncelle.
Installering i nybygg.
Installering og endring i
eksisterende bygg når
installasjonen berører mer
enn en bruksenhet eller
branncelle.
Installering, endring og
reparasjon i eksisterende
bygg når ildstedet berører
mer enn en bruksenhet eller
branncelle.
pbl § 20-5 og SAK 10 § 4-1
Lokal drenering, samt reparasjoner
ved rør- og ledningsbrudd.
Oppføring, endring eller riving
innenfor en branncelle eller et
lydområde.
Reparasjon av for eksempel
ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg,
heis samt varme- og kjøleanlegg. Er
ikke begrenset til en bruksenhet eller
en branncelle. Unntaket gjelder kun
reparasjon av den bygningstekniske
installasjonen og ikke arbeider som
griper inn i eksistrende brann- eller
lydskillekonstruksjon.
Installering, endring og reparasjon i
eksisterende bygg innenfor en
bruksenhet eller branncelle
Installering og endring i eksisterende
bygg innenfor en bruksenhet eller
branncelle. Eksempel på enkle
installasjoner er
sanitærinstallasjoner. Det som unntas
i den forbindelse kan være
installering, endring og reparasjon av
toalett, sluk, rør, vannstoppventil,
varmtvannsbereder og lignende.
Installering, endring og reparasjon i
eksisterende bygg innenfor en
bruksenhet eller branncelle.
Dersom du i tabellen har støtt på faguttrykk som ikke er forklart, og som du er usikker på hva betyr,
kan det være at du finner forklaring på det under definisjoner i veiledningen til TEK10.
4
13. august 2015
DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET
Søknad sendes til:
Hva er en «driftsbygning i landbruket»?
Begrepet ”driftsbygning” er i denne sammenheng å forstå som et bygg som er nødvendig for den
ordinære landbruksdriften av en landbrukseiendom. Dette omfatter blant annet driftsbygninger for
jordbruk, husdyrbruk, seterdrift, hagebruk, gartneri, skogsdrift, pelsdyravl, reindrift og yrkesfiske. I
plan- og bygningsloven (pbl) § 11-7 punkt 5 a) er tiltak i landbruket angitt som ”nødvendige tiltak for
landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressurser”.
Hva som kommer inn under begrepet «driftsbygning i landbruket» og ikke er ikke alltid opplagt. Vi
nevner derfor noen eksempler på hva som faller inn under begrepet og hva som faller utenom;
Hageveksthus, siloer og landbruksverksteder regnes som «driftsbygning» så lenge de brukes som en del
av landbruksdriften. Men brukes de for eksempel til lager av landbruksmaskiner for salg, opplag eller
lignende, faller de utenfor. Husvære i forbindelse med seterdrift eller skogsdrift regnes som
”driftsbygning i landbruket”. (Disse kan ikke brukes til bolig eller fritidsbolig.) Våningshus og
frittliggende garasjer for privatbiler eller andre kjøretøy er ikke ”driftsbygning i landbruket”.
Bygg for fabrikkmessig produksjon og salg er heller ikke ”driftsbygning i landbruket”. Dersom bygget
har sammenheng med landbruksproduksjon som skjer på gården, eller gårdens behov for varer og
tjenester, regnes imidlertid bygget som «driftsbygning». For eksempel er et potetpakkeri å anse som en
«driftsbygning» når det brukes til å pakke poteter fra egen produksjon, men ikke om potetene som
pakkes kommer fra andre. Bygg som brukes til oppstilling av hester kan være en «driftsbygning», mens
en ren ridehall faller utenfor begrepet.
Avgrensningen mellom landbruksdrift og fabrikkmessig produksjon er som sagt ikke alltid helt klar. Det
må derfor foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. I vurderingen er det naturlig å ta hensyn til
bruken av og størrelsen på bygningen, omfanget av produksjonen og hvilke ulemper produksjonen
medfører av lukt, støy og annet. Denne vurderingen må foretas av den kommunale
bygningsmyndigheten. Er du i tvil om det du skal gjøre kommer inn under begrepet «driftsbygning i
landbruket» eller ikke anbefaler vi at du kontakter kommunen.
Hvilke driftsbygninger i landbruket er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Når du skal bygge driftsbygning i landbruket er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av
byggets størrelse og plassering kan det være at du;
1. Kan bygge uten å søke (altså ikke søknadspliktig).
ansvarlig for søknaden og byggearbeidene.
3. Må søke og søknaden må innsendes av foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker.
Prosjektering og utførelse må utføres av foretak, med ansvarsrett for dette. Eventuell kontroll må
utføres av foretak med ansvarsrett for kontroll.
Her er tre tabeller med mer informasjon om de ulike kategoriene:
1. Ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-5 c) og SAK10 § 4-1 a) og b)
Hvilke bygg gjelder dette for?
Mindre frittliggende byggverk
knyttet til drift av jordbruks-,
skogbruks- og reindriftsområder.
SAK10 § 4-1 a) gir følgende føringer
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal
bygge) følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven med
tilhørende forskrifter, arealplaner som kommuneplanens
arealdel og reguleringsplan, og andre tillatelser. Tiltaket må
13. august 2015
for disse byggene:
bebygd eiendom.
Bygningen kan ikke brukes til
beboelse.
Verken samlet bruksareal (BRA)
eller bebygd areal (BYA) kan være
over 50 m2.
Mønehøyde kan ikke være over 4,0m
og gesimshøyde ikke over 3,0 m.
Disse høydene måles i forhold til
ferdig planert terrengs
Bygningen kan oppføres i en etasje.
Den kan ikke ha kjeller.
Bygningen kan plasseres inntil 1,0 m
fra nabogrense og annen bygning på
eiendommen.
Den må ikke plasseres over ledninger
i grunnen.
Mindre tilbygg til driftsbygning
jf SAK10 § 4-1 b)
• Som ikke inneholder rom til varig
opphold eller beboelse
og
• Verken samlet bruksareal (BRA)
eller bebygd areal (BYA) er over
15 m².
Tilbygget må plasseres minst 4,0 m fra
nabogrense. (Annen avstand kan være
bestemt i arealplan.) NB! Unntak fra
søknadsplikten gjelder ikke påbygg.
Påbygg må søkes om etter pbl § 20-3.
Søknad må innsendes av et foretak som
kan godkjennes som ansvarlig søker.
heller ikke komme i strid med annet regelverk (se SAK10 §62).
Før du begynner å bygge anbefaler vi at du informerer
naboene dine.
Når du er ferdig med å bygge må du informere kommunen om
hva du har bygget og hvor det er plassert på eiendommen.
Dette for at kommunen skal kunne oppdatere kart- og
matrikkeldata. (Matrikkelen er landets offisielle
eiendomsregister.)
Mer informasjon om hva du må undersøke og hvem du må
kontakte før du eventuelt kan bygge uten å søke finner du i
informasjonsarket «Hva må være i orden for at du skal kunne
bygge garasje eller små tilbygge uten å søke.»
Eksempel på hvordan måle møne- og gesimshøyde:
Flere måleregler, og utdypende
forklaring til disse, finner du i
en veileder som heter
H-2300 B Grad av utnytting Beregnings- og måleregler,
utgitt av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet.
Den ligger fritt tilgjengelig på
internett.
ByggSøk
Dersom du skal bygge driftsbygning som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender elektronisk søknad
gjennom ByggSøk-bygning (www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og du får veiledning
om utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden.
bygningsloven § 20-4 b) og SAK10 § 3-2:
•
•
Oppføring, plassering, vesentlig
endring, vesentlig reparasjon,
riving av eller bruksendring til
driftsbygning inntil 1000m2
bruksareal (BRA).
tillatelser.
Tilbygg til driftsbygning om
13. august 2015
Avstand til eiendomsgrense skal være minst 4 m med mindre
• Kommunen godkjenner at du bygger nærmere.
eller
2
Ett enkelt tilbygg på inntil 50 m til • Du har skriftlig samtykke fra nabo til å bygge nærmere.
Annen avstand kan være bestemt i arealplan, som for
driftsbygning også om det totale
eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.
bruksareal (BRA) overstiger
1000m2.
bygningens totale areal inkludert
tilbygget ikke overstiger 1000 m2
bruksareal (BRA).
•
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan med bygget inntegnet i målestokk.Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Tegningene skal vise snitt, fasader og plan av alle etasjer, samt
dokumentasjon av estetisk tilpasning. Byggets høyde (topp grunnmur) og forhold til eksisterende og framtidig terreng skal vises. Du finner
mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
Søknad om ansvarsrett for uavhengig kontroll dersom tiltaket er i tiltaksklasse 2 eller 3
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
Ikke nødvendig om tiltaket er i tiltaksklasse 1, med mindre kommunen krever det. (Hvordan fastsette tiltaksklasse finner du informasjon om i
DiBK’s veileder om uavhengig kontroll, pkt 10.3.)
*
*)
Ikke aktuelt som eget vedlegg ved bruk av ByggSøk-bygning.
De 4-sifrede numrene i tabellen viser til blankettnummeret for byggesaksblanketten som du finner på Direktoratet for Byggkvalitet sine sider.
3. Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak etter plan- og bygningslovens § 20-3:
Hvilke bygg gjelder dette
for?
Større driftsbygninger enn de som Søknad om slike driftsbygninger må innsendes av foretak som kan
er nevnt i tabell 1 og 2.
godkjennes som ansvarlig søker.
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Dersom det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden kan ikke sendes til kommunen før frist for nabomerknader er
utløpt. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –innhold og varslingsmåter».
Situasjonsplan med bygget inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Tegningene skal vise snitt, fasader og alle etasjer, samt
dokumentasjon av estetisk tilpasning. Byggets høyde (topp grunnmur) og forhold til eksisterende og framtidig terreng skal vises. Du finner mer
informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
nr. 5185*
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
*
nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt nabo. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4 og
byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
13. august 2015
*)
Ikke aktuelt som eget vedlegg ved bruk av ByggSøk-bygning.
Om det du skal bygge ikke er søknadspliktig, kan du begynne å bygge med en gang du har avklart at
vilkårene for unntak for søknadsplikt er oppfylt. Du finner relevant informasjon i informasjonsarket som
heter «Hva som må være i orden for at du skal kunne bygge garasjer eller små tilbygg uten å søke».
Om det du skal bygge er søknadspliktig kan du begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt av
kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av bygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med
SAK10 § 6-2.
*) Dette vilkåret gjelder ikke dersom tiltaket er slik at du som tiltakshaver kan søke selv uten å bruke ansvarlige foretak. Se
tabell 2 og pbl § 21-7 tredje ledd
Er ikke disse vilkårene oppfylt, må du vente med å bygge til du har fått skriftlig tillatelse fra kommunen.
Kommunen har da en frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl § 21-7.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk driftsbygningen før du har fått
13. august 2015
ENEBOLIG OG FRITIDSBOLIG
ByggSøk
Dersom du skal bygge enebolig eller fritidsbolig, anbefaler vi at du sender elektronisk søknad gjennom
ByggSøk-bygning (www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og du får veiledning om
utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden.
Hvilke søknadsformer kan du velge?
Du kan velge mellom følgende to søknadsformer:
Ett-trinns søknad:
Dersom du ønsker at søknaden din skal behandles i ett trinn må søknaden som
sendes inn være komplett. Det vil si at all nødvendig dokumentasjon må være med.
Naboer skal være varslet, eventuelle merknader fra naboer skal kommenteres og
vedlegges søknaden. Alle ansvarlige foretak (prosjekterende, utførende og
kontrollerende) må være valgt. Det må foreligge godkjenning fra alle andre
myndigheter før tillatelse kan gis. Detaljprosjekteringen må være utført og
kontrollert.
To-trinns søknad:
Ved to-trinns søknad søkes det først om rammetillatelse. Byggets arkitektoniske
form og overordnede tekniske rammebetingelser må vises/dokumenteres. Dersom
tillatelsen er avhengig av samtykke fra nabo og/eller veirett, må dette være avklart og
dokumentert. Naboer skal være varslet. Eventuell merknader fra naboer må
kommenteres og vedlegges søknaden.
Etter at rammetillatelse er gitt søkes det om igangsettingstillatelse.
Igangsettingstillatelse kan søkes om når bygget er prosjektert og utførende er valgt.
Du / din ansvarlige søker kan søke om trinnvise igangsettingstillatelser etter hvert
som delprosjektering er ferdig.
Ved behov kan du som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) eller din ansvarlige
søker be kommunen om en forhåndskonferanse før byggesøknaden utarbeides og innsendes. Se
infoarket om «Forhåndskonferanse» for mer informasjon.
Søknadspliktig enebolig og fritidsbolig med krav om ansvarlige foretak etter plan- og
bygningsloven §§ 20-2 og 20-3:
Hvilke boliger gjelder dette for?
Alle eneboliger og fritidsboliger.
Søknad om enebolig og fritidsbolig må innsendes av foretak
som kan godkjennes som ansvarlig søker, eventuelt av
tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger. For at du skal
kunne bli godkjent som selvbygger forutsetter det at du har
nødvendig kompetanse selv, eller at du knytter til deg noen
med slik kunnskap.
Komplett søknad for eneboliger og fritidsboliger skal innsendes i ett eksemplar. I følge SAK10 § 5-4
skal den inneholde:
Søknadsblankett, inkludert ansvarsrett for søker
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
13. august 2015
Boligspesifikasjon
nr. 5176*
Kommunen har ansvaret for registrering i Matrikkelen. (Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister.)
Ansvarlig søker oppfordres til å fylle ut blanketten for å bidra til en mer effektiv saksbehandling i kommunen og i den enkelte sak.
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan med bygningen inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Tegningene skal vise snitt, fasader og alle etasjeplan, samt
dokumentasjon av estetisk tilpasning. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
nr. 5185*
nr. 5181* og ev. 5159* og 5160*
med relevant dokumentasjon. (Det er krav om obligatorisk uavhengig kontroll av fuktsikring av våtrom og av lufttetthet i boliger samt i
fritidsboliger med mer enn en bruksenhet. Kommunen kan kreve for flere fagområder.)
*
De 4-sifrede numrene til høyre i tabellen viser til blankettnummeret for byggesaksblanketten som du finner på Direktoratet for
Byggkvalitet sine sider
╒
│
│
↓
═
╒
│
↓
═ Ett-trinns søknad skal inneholde:
═ Søknad om rammetillatelse skal inneholde:
╒ Søknad om igangsettingstillatelse skal inneholde:
↓
Søknadsskjema nr. 5174 utfylt nøyaktig og undertegnet av både tiltakshaver og søker.
Søknadsskjema nr. 5151 utfylt nøyaktig og undertegnet av søker.
Opplysninger om tiltakets ytre rammer, nr. 5175. Det må vises hvordan tiltaket oppfyller bestemmelser om
arealdisponering, bruk, grunnforhold, rasfare og miljøforhold, tilknytning til offentlig vei- og ledningsnett.
Boligspesifikasjon i matrikkelen, nr. 5176. Det er fortsatt kommunene som har ansvaret for registrering i
matrikkelen, men ansvarlig søker oppfordres til å fylle ut blanketten for å bidra til en mer effektiv
saksbehandling i kommunene og totalt sett i den enkelte sak.
Kvittering for nabovarsel og Opplysninger gitt i nabovarsel, nr. 5155 og 5156 Naboer og gjenboere skal
varsles. Søkes det om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Se informasjonsarket «Nabovarsel –
innhold og varslingsmåter» for mer informasjon.
Situasjonsplan i målestokk 1:500 med bygning inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag bestilles hos kommunen.
Det må vises tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett, og hvordan krav til universell utforming, atkomst,
parkering, garasje og utearealer skal løses. Garasjeplassering må vises selv om garasjen ikke bygges samtidig
med boligen. Det må også vises minsteavstander til naboeiendom og vegmidte, samt skjæring, fylling og evt.
forstøtningsmurer. Se informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves» for mer informasjon.
Tegninger skal være i målestokk 1:100 (eventuelt 1:200) og fagmessig utført. Byggets høyde (topp grunnmur)
og forhold til eksisterende og fremtidig terreng skal vises. Universell utforming, arkitektonisk utforming,
forhold til nabobebyggelse og landskap skal i nødvendig grad vises på plan, snitt, fasader, perspektivtegninger,
fotomontasje eller fasadeoppriss med nabobygninger og terrengopparbeidelse (terrenglinjer) inntegnet. Se
informasjonsarket «Tegninger – hva kreves» for mer informasjon.
Gjennomføringsplan som inneholder oversikt over ansvarsområder inndelt i godkjenningsområder og etter
tiltaksklasser, kontrollområder, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene, jf. SAK 10 § 5-3.
Søknad om ansvarsrett for prosjekterende og eventuell kontrollerende for prosjekteringen med relevant
dokumentasjon for forhold som avklares i rammetillatelsen.
Dokumentasjon (beskrivelse / tegninger av tiltaket) som ivaretar krav i rammetillatelsen. Eventuell
supplerende dokumentasjon i samsvar med krav i rammetillatelsen.
Søknad om ansvarsrett for prosjekterende foretak i den grad det ikke er dokumentert ved rammesøknad, samt
utførende og eventuell kontrollerende for utførelsen med relevant dokumentasjon.
Uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter, jf SAK10 §6-2 (vegmyndighet etc.).
Eventuell søknad om dispensasjon. Er søknaden avhengig av dispensasjon fra plangrunnlaget eller andre
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad, jf. pbl § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle
avstandskravet til nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt nabo. Se
informasjonsarket «Dispensasjon» for mer informasjon.
13. august 2015
Deler av dokumentasjonen angitt i SAK10 § 5-4 kan utelates dersom dette er forsvarlig. Det må fremgå
av søknaden hvorfor dokumentasjonen er utelatt.
Du kan begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen hvis du har sendt inn en etttrinns søknad, og følgende vilkår er oppfylt etter plan-og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av eneboligen / fritidsboligen er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl
(er i samsvar med arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
SAK10 § 6-2.
• At det ikke foreligger nabomerknader.
• Kommunen har ikke gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter SAK10 § 7-3.
Er disse vilkårene ikke oppfylt, eller du har søkt om rammetillatelse, må du vente med å bygge til du har
fått skriftlig tillatelse fra kommunen. Kommunen har da frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl § 21-7.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk eneboligen eller fritidsboligen før du
har fått ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.
13. august 2015
ETABLERING AV NY LEILIGHET I EKSISTERENDE BYGG
ByggSøk
Dersom du skal bygge enebolig eller fritidsbolig, anbefaler vi at du sender elektronisk søknad
om utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av
søknaden. Mange kommuner har redusert gebyr for søknader innsendt via ByggSøk.
Ett-trinns søknad:
kontrollert.
To-trinns søknad:
Ved to-trinns søknad søkes det først om rammetillatelse. Dette kan være aktuelt
dersom du ønsker å få avklart om du i det hele kan få tillatelse til å innrede en ekstra
leilighet i bygget. Naboer skal være varslet. Eventuell merknader fra naboer må
Igangsettingstillatelse kan søkes om når leiligheten er prosjektert og utførende er
valgt.
Ved behov kan du som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) eller din ansvarlige
søker be kommunen om en forhåndskonferanse før søknaden utarbeides og innsendes. Se infoarket om
«Forhåndskonferanse» for mer informasjon.
Søknadspliktig etablering av leilighet i eksisterende bygg med krav om ansvarlige foretak etter
plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 20-3:
Hvilke leiligheter gjelder dette for?
Søknadsplikten oppstår når den nye
Søknad om leilighet som skal være selvstendig boenhet må
leiligheten har
innsendes av foretak som kan godkjennes som ansvarlig
søker, eventuelt av tiltakshaver med ansvarsrett som
• alle hovedfunksjoner for bolig;
stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett selvbygger. For at du skal kunne bli godkjent som
selvbygger forutsetter det at du har nødvendig kompetanse
• egen inngang
selv, eller at du knytter til deg noen med slik kunnskap.
•
tett fysisk skille mot andre
bruksenheter i bygget (altså ingen dør
eller andre åpninger i vegger, tak,
golv)
Komplett søknad for etablering av ny leilighet i eksisterende bygg skal innsendes i ett eksemplar. I
følge SAK10 § 5-4 skal den inneholde:
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
Boligspesifikasjon
nr. 5176*
13. august 2015
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer informasjon i informasjonsarket
«Situasjonsplan – hva kreves?»
nr. 5185*
nr. 5181* og ev. 5159* og 5160*
med relevant dokumentasjon. (Det er krav om obligatorisk uavhengig kontroll av fuktsikring av våtrom og av lufttetthet i boliger. Kommunen
kan kreve for flere fagområder.)
Eventuell søknad om fravik fra krav i byggteknisk forskrift (TEK10). Er søknaden avhengig av fravik fra krav i TEK10
må søknaden vedlegges en redegjørelse, jf. pbl § 31-2 og NKF’s Eksempelsamling om anvendelse av byggereglene ved arbeid på eksisterende
byggverk - pbl § 31-2.
╒
│
│
↓
═
╒
│
↓
↓
Boligspesifikasjon i matrikkelen, nr. 5176. Det er fortsatt kommunene som har ansvaret for registrering i
matrikkelen, men ansvarlig søker oppfordres til å fylle ut blanketten for å bidra til en mer effektiv
saksbehandling i kommunene og totalt sett i den enkelte sak.
Situasjonsplan i målestokk 1:500 med bygning inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag bestilles hos kommunen.
Situasjonsplanen må vise hvordan krav til parkering og uteoppholdsareal blir ivaretatt. Vi gjør oppmerksom på
at en ekstra boenhet medfører økt krav til parkering og uteoppholdsareal. Se informasjonsarket «Situasjonsplan
– hva kreves» for mer informasjon.
Tegninger skal være i målestokk 1:100 (eventuelt 1:200) og fagmessig utført. Tegningene må vise hvordan
tekniske krav til romhøyde, bodplass, krav til dagslys etc. blir ivaretatt. Tegningene skal også vise terrenghøyder
utenfor bygget. Se informasjonsarket «Tegninger – hva kreves» for mer informasjon.
Uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter, jf SAK10 §6-2 (vegmyndighet etc.).
Deler av dokumentasjonen angitt i SAK10 § 5-4 kan utelates dersom dette er forsvarlig. Det må
fremgå av søknaden hvorfor dokumentasjonen er utelatt.
13. august 2015
Bygningsmyndighetene kan føre tilsyn. De kan da blant annet be om dokumentasjon på hvordan
lovens krav til brannsikkerhet, lydskille, universell utforming, planløsning etc. er ivaretatt.
Du kan begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen hvis du har sendt inn en
ett-trinns søknad, og følgende vilkår er oppfylt etter plan-og bygningslovens § 21-7:
• Innredning av leiligheten er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar
SAK10 § 6-2.
Er disse vilkårene ikke oppfylt, eller du har søkt om rammetillatelse, må du vente med å bygge til du
har fått skriftlig tillatelse fra kommunen. Kommunen har da frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl §
21-7.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk leiligheten før du har fått ferdigattest,
eventuelt midlertidig brukstillatelse.
11. august 2015
FASADEENDRING
Søknad sendes til:
Hvilke fasadeendringer er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Når du skal gjøre noe som endrer fasaden på eksisterende bygg er det tre ulike kategorier som er
aktuelle. Det kan være at du;
1. Kan gjøre endringene uten å søke (altså ikke søknadspliktig).
Fasadeendring er i utgangspunktet søknadspliktig etter plan- og bygningslovens (pbl) §§ 20-1 c) og
20-2. Plan- og bygningslovens § 20-5 f) åpner imidlertid for at ”fasadeendring som ikke fører til at
bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse” kan
unntas fra søknadsplikt. Det er da en forutsetning at tiltaket (tiltaket = det du skal gjøre) er i samsvar
med plan.
Om fasadeendringen du skal gjøre er søknadspliktig eller ikke, avhenger altså av en konkret vurdering
av hvordan endringen vil virke inn på bygningens utseende (eksteriørkarakter). I forbindelse med en
slik vurdering må blant annet bygningens karakter, alder og plassering vektlegges. Hustype og
omgivelsenes karakter og utseende vil også spille inn. Alminnelig forståelse av hva som menes med
”bygningens karakter” er ofte knyttet til stilarter. Bygninger som i seg selv ikke representerer en
egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være
endret.
På bevaringsverdige / historiske bygninger, bygninger med spesielle kvaliteter ved fasaden og
bygninger i sentrumsområder, vil mindre fasadeendringer ofte falle inn under søknadsplikten.
På samme måte vil mindre fasadeendringer på del av et rekkehusanlegg eller en flermannsbolig, og i
områder med ensartet utseende, som regel være søknadspliktige.
Som tiltakshaver er du selv ansvarlig for å vurdere om noe er søknadspliktig eller ikke. Er du i tvil
anbefaler vi at du kontakter kommunen.
Hvilke fasadeendringer som kan unntas fra søknadsplikt vil alltid avhenge av en konkret vurdering i
hver enkelt sak. Det er derfor vanskelig å gi faste retningslinjer for hvilke fasadeendringer som kan
unntas fra søknadsplikt. Følgende oversikt kan brukes som en veiledning:
Arbeider som fører til fasadeendring
•
•
•
Utskifting av vinduer / dører der de nye har samme
størrelse og utseende som de gamle
Oppussing / vedlikehold
Unntak eller søknadsplikt?
Er unntatt fra søknadsplikt. Er bygningen
bevaringsverdig kan det imidlertid være at du må
innhente antikvarisk veiledning.
•
•
Kan unntas forutsatt at endringene ikke føre til at
Utskifting av vinduer / dører, der de nye har en
annen størrelse eller et annet utseende enn de gamle bygningens eksteriørkarakter endres. Se
innledende tekst foran denne tabellen.
Innsetting / fjerning av vinduer
Endring fra vindu til dør, eller omvendt
•
•
Innsetting / fjerning av et mindre kjellervindu
Innsetting / fjerning av lufteventiler
Kan i unntas i de fleste tilfeller. Se innledende
tekst foran denne tabellen.
11. august 2015
FASADEENDRING
•
Tilbakeføring av fasade til opprinnelig utseende
Kan unntas fra søknadsplikt under forutsetning
av at tidligere utseende kan dokumenteres.
Antikvarisk veiledning kan være nødvendig.
•
Karnapper og utkragende konstruksjoner
Er søknadspliktig.
•
Arker og andre takoppbygg
Er søknadspliktig.
•
Andre fasadeendringer
Er søknadspliktig.
Vær spesielt oppmerksom på at;
• Takflaten regnes som en del av fasaden.
• Fasadeendring som er en konsekvens av søknadspliktig innvendig ombygging er alltid søknadspliktig
som en naturlig del av tiltaket. Etablering av en ny leilighet eller bruksenhet i eksisterende bygg er et
eksempel på et slik tiltak.
• Fasadeendringen ikke må forringe helhetsinntrykket av bygningen.
Eksempler:
…fra…
…til…
Innsetting av et nytt vindu av samme type i enebolig, vil i de
fleste tilfeller ikke være søknadspliktig. Forutsetningen er at
bygningens karakter ikke endres. Her er vinduet identisk med
de øvrige vinduene i fasaden. Et vindu av samme type men
med en annen størrelse eller form vil også kunne unntas, under
samme forutsetning.
…fra…
…til…
tre
I dette eksempelet vil fasadeendringen være søknadspliktig av
følgende grunner:
1. Utskiftningen av de karakteristiske butikkvinduene
endrer byggets karakter – selv om de nye vinduene er
tilpasset de øvrige vinduene i bygget.
2. Dette er en bygning i sentrum, hvor de fleste endringer
vil komme under søknadsplikten.
3. Det vil være nødvendig å vurdere bygningens historiske
verdi, da den trolig er av eldre dato.
1. Ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-5 f) :
Hvilke fasadeendringer
gjelder dette for?
•
Fasadeendring som ikke
fører til at bygningens
karakter endres
•
Tilbakeføring av fasade til
tidligere dokumentert
utførelse.
Du kan utføre slike fasadeendringer uten søknad, hvis ikke annet er
bestemt i arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller
reguleringsplan. Ta gjerne kontakt med kommunen for å avklare
nærmere om noe er søknadspliktig før du begynner.
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal bygge) følger
bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter,
arealplaner, og andre tillatelser.
11. august 2015
FASADEENDRING
ByggSøk
Dersom du skal gjøre en fasadeendring som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender elektronisk
søknad gjennom ByggSøk-bygning (www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og du får
veiledning om utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll
av søknaden. Mange kommuner har redusert gebyr for søknader innsendt via ByggSøk.
2. Søknadspliktig fasadeendring som du som tiltakshaver kan være ansvarlig for selv etter plan- og
bygningsloven § 20-4:
Hvilke fasadeendringer gjelder dette
for?
Om fasadeendringen du skal gjøre komme inn under
denne bestemmelsen, kan du som tiltakshaver sende inn
søknaden selv. Du er da ansvarlig for at tiltaket følger
bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende
forskrifter, arealplaner som for eksempel
kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre
tillatelser.
Hvilke fasadeendringer du kan søke om selv
som tiltakshaver må du altså avklare med
kommunen.
Søknaden skal innsendes i ett eksemplar. I følge SAK10 §5-4 skal den inneholde:
Søknadspliktige fasadeendringer av
mindre omfang og vanskelighetsgrad, og
som etter kommunens skjønn kommer inn
under bestemmelsen i pbl §20-4 e) «andre
mindre tiltak som etter kommunens skjønn
kan forestås av tiltakshaver».
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
Eventuelle merknader fra naboer, med redegjørelse for hvordan disse evt. tatt hensyn til.
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Fasaden(e) som skal endres markeres med farge på kartet. Du finner
mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger ev. fotomontasje (før og etter endring, i målestokk). Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
Eventuelle uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter som nevnt i SAK10 §6-2 (antikvarisk fagmyndighet etc.)
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan- og bygningslovens § 19-1. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
sine sider.
3. Søknadspliktig fasadeendring med krav om ansvarlige foretak etter
plan- og bygningsloven § 20-3:
Hvilke fasadeendringer gjelder
dette for?
Andre fasadeendringer enn de
som er nevnt i tabell 1 og 2.
Søknaden innsendes av foretak som kan godkjennes som
ansvarlig søker, eventuelt av tiltakshaver med ansvarsrett som
selvbygger. For at du skal kunne bli godkjent som selvbygger
forutsetter det at du har nødvendig kompetanse selv, eller at du
knytter til deg noen med slik kunnskap.
Søknaden skal innsendes i ett eksemplar. I følge SAK10 §5-4 skal den inneholde:
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
11. august 2015
FASADEENDRING
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Fasaden(e) som skal endres markeres med farge på kartet. Du
finner mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger ev. fotomontasje (før og etter endring, i målestokk). Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
nr. 5185*
nr. 5181* og ev. 5159* og 5160*
Eventuelle uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter som nevnt i SAK10 §6-2 (antikvarisk fagmyndighet etc.)
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1og byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer
informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
sine sider.
Om fasadeendringen du skal gjøre ikke er søknadspliktig, kan du begynne med en gang du har avklart
at vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt.
Om fasadeendringen du skal gjøre er søknadspliktig kan du begynne tre uker etter at søknaden er
mottatt av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan-og bygningslovens § 21-7:
•
•
•
•
•
Fasadeendringen er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med
SAK10 §6-2.
At det ikke foreligger nabomerknader. *)
Kommunen har ikke gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter SAK10 §7-3.
*)
Er ikke disse vilkårene oppfylt, må du vente med å bygge til du har fått skriftlig tillatelse fra
Når den søknadspliktige fasadeendringen er ferdig utført, skal du som tiltakshaver / ansvarlig
søker be kommunen om ferdigattest.
11. august 2015
FORHÅNDSKONFERANSE
Anmodning om forhåndskonferanse sendes til:
Hva er en forhåndskonferanse?
En forhåndskonferanse er et formalisert møte mellom deg som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre /
du som skal bygge) og kommunens saksbehandler. Firmaet du velger som ansvarlig søker bør delta i
møtet i de tilfeller søknaden må innsendes av en ansvarlig søker. Hensikten med møtet er en
gjennomgang av et byggeprosjekt du planlegger for å avklare hvilke offentlige rammer og
forutsetninger som gjelder. Møtet skal gjennomføres før innsending av søknad om tiltak. For at du skal
få best mulig utbytte av det bør det gjennomføres i en tidlig fase av planleggingen og prosjekteringen.
Bestemmelsene om forhåndskonferanse finner du i plan- og bygningsloven (PBL) § 21-1 og
byggesaksforskriften (SAK10) § 6-1.
Formålet med forhåndskonferansen?
Forhåndskonferansen er først og fremst ment å være et avklaringsmøte mellom deg som tiltakshaver,
eventuelt din ansvarlige søker, og kommunen. Hensikten er å opprette en tidlig kontakt og få belyst
aktuelle problemstillinger, krav og forutsetninger. Forhåndskonferansen skal klarlegge de offentlige
rammebetingelsene for tiltaket, slik disse fremgår av lov, forskrift, lokale vedtekter og
arealplanbestemmelser.
Noe av formålet med møtet er å legge grunnlaget for at du skal kunne lage en god søknad, som du så
kan innlevere komplett, og hvor tiltaket har reelle muligheter til å bli godkjent slik du søker om.
Om det kommer fram under forhåndskonferansen at tiltaket du planlegger ikke vil la seg gjennomføre,
er det også en nyttig og ressursbesparende tilbakemelding å få for deg som tiltakshaver.
Når kan du be om en forhåndskonferanse?
Du kan be om forhåndskonferanse når du har en konkret ide om å bygge noe på en eiendom.
Kommunen kan også be om forhåndskonferanse med deg når den er kjent med at du har byggeplaner,
og mener at det er behov for å avklare tiltaket (tiltaket = det du skal bygge/gjøre) i god tid før søknad
om tiltak blir sendt til kommunen.
Hvilke tiltak kan du be om forhåndskonferanse for?
Du kan be om forhåndskonferanse for alle typer tiltak, uavhengig av tiltakets størrelse og
vanskelighetsgrad. Forhåndskonferanse kan avholdes både for tiltak som er søknadspliktige og for de
som er unntatt fra søknadsplikt.
Hvordan be om forhåndskonferanse?
Start med å undersøke om kommunen du skal gjøre noe i krever at anmodning om forhåndskonferanse
skal innleveres på en bestemt form. Om kommunen krever dette følger du retningslinjene fra
kommunen. Vanligvis er det et skjema som skal fylles ut. Du fyller da ut skjemaet og leverer det til
kommunen sammen med supplerende informasjon. Utfylt skjema, eventuelt et brev om kommunen
ikke krever eget skjema, skal sammen med vedleggene gi kommunen følgende informasjon:
•
•
•
•
•
•
tiltakets bruk, formål, omfang, areal og høyde
eventuelle tegninger/skisser eller foto
plassering på tomt
planlagt tid for oppstart og ferdigstillelse
aktuelle ansvarlige foretak (om disse er valgt)
andre forutsetninger som du som tiltakshaver ønsker å konferere om
11. august 2015
FORHÅNDSKONFERANSE
Hvor lang tid tar det før forhåndskonferanse blir avholdt?
Forhåndskonferansen skal etter SAK10 § 7-1 a) avholdes innen to uker etter at kommunen har mottatt
tilstrekkelig informasjon fra deg som tiltakshaver eller din ansvarlige søker.
Om det du har sendt kommunen ikke inneholder tilstrekkelig informasjon vil kommunen gi deg
beskjed om hva mer den trenger av opplysninger. Toukersfristen for gjennomføring av
forhåndskonferansen gjelder da først fra kommunen har mottatt tilleggsinformasjonen.
Kommunen gir deg beskjed om tid og sted for møtet.
Hvem deltar i forhåndskonferansen?
Du som tiltakshaver og din ansvarlige søker (om denne er valgt) deltar.
Fra kommunen møter byggesaksbehandler. Kommunen kan innkalle andre representanter for andre
myndigheter dersom det er behov for at de deltar i møtet. Du vil på forhånd få opplyst hvem som
eventuelt deltar. På samme måte skal du informere kommunen på forhånd dersom du ønsker å ha med
deg flere til møtet.
Naboer og andre interessegrupper bør ikke delta i forhåndskonferansen, da den er ment å være et møte
for ren informasjonsutveksling mellom deg som tiltakshaver og kommunen. Den skal ikke være et
høringsmøte.
Hvordan foregår selve møtet?
Kommunens saksbehandler er møteleder og gjennomfører møtet etter en på forhånd oppsatt møteplan.
Kommunen fører referat under veis i møtet. Referatet skal være omforent og undertegnes av begge
parter før møtet avsluttes. Møtedeltagerne får med seg hver sin kopi av referatet med eventuelle
vedlegg ut fra møtet. Ved behov kan det avtales at noe ettersendes.
Tiltakshaver / ansvarlig søker informerer innledningsvis kommunen om det planlagte tiltaket, dets
bakgrunn og forutsetninger, omfang og konsekvenser. Deretter gjennomgås tiltaket basert på innsendte
kart og tegninger, redegjørelse og eventuell annen dokumentasjon som kommunen har bedt om.
Kommunen informerer om sentrale rammebetingelser som fremgår av plan- og bygningsloven,
forskrifter og rikspolitiske bestemmelser. Kommunen informerer også om de lokale rammebetingelser
som følger av lokale vedtekter og arealplaner som gjelder for området der tiltaket skal gjennomføres.
•
•
•
•
•
Arealplanforutsetninger: Forholdet til gjeldende arealplangrunnlag og eventuelle behov for
planendringer eller dispensasjoner gjennomgås.
Forvaltningspraksis: Dersom kommunen har en entydig retningsgivende praksis for behandling
av lignende tiltak vil kommunen informere om dette.
Plassering og utforming av tiltaket: Kommunen kan gi faglig begrunnede synspunkter på det
ønskede tiltakets plassering og utforming. Kommunen kan også opplyse om det er spesielle
hensyn som må tas ut fra beliggenhet og omgivelser.
Saksbehandlingen: Kommunen skal gi informasjon om saksbehandlingsfrister og antatt
saksbehandlingstid. Den skal også informere om den videre saksgangen, krav til ansvar og
kontroll med tiltaket, hvordan dette skal dokumenteres, tilsyn og annet som er relevant.
Krav til dokumentasjon: Saksbehandler kan gi nærmere opplysninger om hva som må
dokumenteres i søknad om tiltak, avhengig av tiltakets art, omfang og kompleksitet.
Annet nyttig å vite
Forhåndskonferansen må ikke forveksles med ordinær saksbehandling. I forhåndskonferansen gjøres
det ikke noen form vedtak som gir klageadgang. Det tas heller ikke beslutninger som har rettslige
bindinger.
Protester, uttalelser og klager i forbindelse med behandling av den etterfølgende søknaden kan føre til
at fremdriftsplanen for saksbehandlingen må justeres. Er kvaliteten på søknaden, eller på tiltaket som
sådan, ikke god nok vil også det kunne føre til endret fremdrift. Uttalelser fra berørte parter /
myndigheter eller klager kan føre til det samme.
16. juni 2015
FORSTØTNINGSMUR
Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er
unntatt fra søknadsplikt?
Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av
forstøtningsmurens plassering, dens utforming, maksimale høyde over terreng og avstand til
eiendomsgrense, kan det være at du;
3. Må søke og søknaden innsendes av foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker, eventuelt av
tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger etter byggesaksforskriften (SAK10) § 6-8.
1. Ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-5 og SAK10 § 4-1:
Hvilke forstøtningsmurer
gjelder dette for?
Mur mot vei, med høyde inntil
0,5 m.
Denne kan du i de fleste kommuner sette opp uten å søke. Forhør
deg med kommunen før du begynner. Du bør samarbeide med
naboene dine om utførelsen, slik at flere murer langs samme vei
tilpasses hverandre.
Mur med
• høyde inntil 1,0 m og avstand
til nabogrense minst 1,0 m
• eller høyde inntil 1,5 m og
avstand til nabogrense minst
4,0 m.
Muren må ikke hindre sikten i
frisiktsoner mot veg.
Disse murene kan du sette opp uten å søke, hvis ikke annet er
bestemt i arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel
eller reguleringsplan.
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal bygge)
følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende
forskrifter, arealplaner, og andre tillatelser.
Muren skal ikke på noe punkt
bygges høyere enn maks tillatt
høyde over terreng . Murens lengde
er i denne sammenheng uten
betydning.
Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk, som
for eksempel veglovens avstands- og avkjøringsbestemmelser
eller byggeforbudssone etter jernbaneloven.
Muren må ikke fører til fare eller urimelig ulempe for
omgivelsene. Pass på at kravene til konstruksjonssikkerhet
ivaretas.
Før du begynner å bygge anbefaler vi at du informerer naboene
dine. Dersom du skal bygge i nærheten av ledninger i grunnen
anbefaler vi at du kontakter kommunen for å forhøre deg om
eventuelle avstandsbestemmelser.
Når du er ferdig med å bygge må du informere kommunen om
hva du har bygget og hvor det er plassert på eiendommen. Dette
for at kommunen skal kunne oppdatere kartdata.
1
16. juni 2015
FORSTØTNINGSMUR
ByggSøk
Dersom du skal sette opp forstøtningsmur som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender elektronisk
2. Søknadspliktig forstøtningsmur som du som tiltakshaver kan være ansvarlig for selv etter planog bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1:
gjelder dette for?
Andre forstøtningsmurer enn de
som er nevnt i tabell 1, og som
etter kommunens skjønn kommer
inn under bestemmelsen i pbl
§20-4 d) «andre mindre tiltak som
etter kommunens skjønn kan
forestås av tiltakshaver».
Dersom kommunen anser muren du skal sette opp for å komme inn
under denne bestemmelsen, kan du som tiltakshaver sende inn
søknaden selv. Du er da ansvarlig for at tiltaket følger
arealplaner som for eksempel kommuneplanens arealdel og
reguleringsplan, og andre tillatelser.
dokumenterer hvordan kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) er
Hvilke forstøtningsmurer du kan
søke om selv som tiltakshaver må du ivaretatt.
altså avklare med kommunen.
Noen kommuner har retningslinjer
for dette.
Noen kommuner praktiserer for
eksempel at du selv kan søke om
forstøtningsmur med høyde inntil
1,5 m. En av forutsetningene er da
at muren ikke står på spesielt
vanskelig grunn og ikke skal motstå
stort jordtrykk (kilde: SINTEF
Byggforsk).
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
Dersom det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden skal ikke sendes inn før frist for nabomerknader er utløpt. Du
finner mer informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –innhold og varslingsmåter».
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Murens plassering markeres med farge på kartet, og avstander
målsettes. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger i målestokk, f eks. 1:100, eller skisse. Tegninger må vise høyde og utførelse. Du finner mer informasjon i informasjonsarket
«Tegninger – hva kreves?»
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan- og bygningslovens § 19-1. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
sine sider.
2
16. juni 2015
FORSTØTNINGSMUR
3. Søknadspliktig forstøtningsmur med krav om ansvarlige foretak etter
plan- og bygningsloven § 20-3:
gjelder dette for?
Andre forstøtningsmurer enn de
som er nevnt i tabell 1 og 2.
Søknaden innsendes av foretak som kan godkjennes som
ansvarlig søker, eventuelt av tiltakshaver med ansvarsrett som
selvbygger. For at du skal kunne bli godkjent som selvbygger
forutsetter det at du har nødvendig kompetanse selv, eller at du
knytter til deg noen med slik kunnskap.
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Dersom det søkes om dispensasjon skal det varsles særskilt om dette. Søknaden kan ikke sendes til kommunen før frist for nabomerknader er
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Murens plassering markeres tydelig, f.eks. med farge på kartet, og
avstander målsettes. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger i målestokk, f eks. 1:100, eller skisse. Tegninger må vise murens høyde og utførelse. Du finner mer informasjon i
informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
nr. 5185*
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan- og bygningslovens § 19-1 og byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer
sine sider.
Noen råd og forutsetninger når du skal sette opp forstøtningsmur:
Du må passe på at forstøtningsmuren
• Plasseres i den avstanden fra eiendomsgrensen som er tillatt.
• Ikke hindrer frisiktsoner mot vei.
• Ikke på noe punkt bygges høyere enn maks tillatt høyde over terreng.
• Tilpasses terrenget og eventuelle andre murer i nærheten.
• Utformes på en estetisk god og tiltalende måte både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
• Plasseres helt nøyaktig mot vei/gateside. Om du ikke er helt sikker på eiendomsgrensen din mot
veien/gaten bør du bestille påvisning av grenselinjen hos kommunen.
• Sikres mot at noen kan falle ned dersom muren er høyere enn 0,5 meter.
• Bygges slik at den ivaretar kravene til konstruksjonssikkerhet.
Dersom det er offentlig vann- og avløpsledninger i nærheten er det lurt å kontakte kommunen for å
avklare hvor ledningene ligger slik at muren ikke blir til ulempe for vedlikehold av ledningene.
Om forstøtningsmuren du skal bygge ikke er søknadspliktig, kan du begynne å bygge med en gang du
har avklart at vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt.
Om forstøtningsmuren du skal bygge er søknadspliktig kan du begynne å bygge tre uker etter at
søknaden er mottatt av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan-og bygningslovens § 21-7:
3
16. juni 2015
FORSTØTNINGSMUR
•
•
•
•
•
Oppføring av bygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar
SAK10 §6-2.
Det foreligger ikke nabomerknader.*)
Kommunen har ikke gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter SAK10 §7-3.
*)
Dette vilkåret gjelder ikke om forstøtningsmuren er slik at du etter kommunens skjønn kan søke selv uten å
bruke ansvarlige foretak. Se tabell 2 og pbl § 21-7 tredje ledd.
Når den søknadspliktige muren er ferdig bygget, skal du som tiltakshaver / ansvarlig søker be
kommunen om ferdigattest.
4
10. juni 2015
GARASJE, BOD O.L.
Søknad sendes til:
Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Når du skal bygge frittstående garasje, bod eller lignende er det tre ulike kategorier som er aktuelle.
Avhengig av byggets størrelse og plassering kan det være at du;
bebygd eiendom.
Bygningen kan ikke brukes til
beboelse.
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal
bygge) følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven med
heller ikke komme i strid med annet regelverk, som for
eksempel veglovens avstands- og avkjøringsbestemmelser
eller byggeforbudssone etter jernbaneloven.
Før du begynner å bygge anbefaler vi at du informerer
naboene dine.
Verken samlet bruksareal (BRA)
eller bebygd areal (BYA) kan være
over 50 m2.
Mønehøyde kan ikke være over 4,0m
og gesimshøyde ikke over 3,0 m.
Disse høydene måles i forhold til
ferdig planert terrengs
Bygningen kan oppføres i en etasje.
Den kan ikke ha kjeller.
Bygningen kan plasseres inntil 1,0 m
fra nabogrense og annen bygning på
eiendommen.
Den må ikke plasseres over
ledninger i grunnen.
At bygningen ikke kan brukes til beboelse betyr
blant annet at den ikke kan brukes til
overnatting. Eksempler på hva den kan brukes
til er; garasje, uthus, verksted, hobbybod,
veksthus og dukkestue.
Når du er ferdig med å bygge må du informere kommunen
om hva du har bygget og hvor det er plassert på
eiendommen. Dette for at kommunen skal kunne oppdatere
kart- og matrikkeldata. (Matrikkelen er landets offisielle
eiendomsregister.)
informasjonsarket «Hva må være i orden for at du skal
kunne bygge garasje eller små tilbygge uten å søke.»
Eksempel på hvordan måle møne- og gesimshøyde:
Flere måleregler, og
utdypende forklaring til disse,
finner du i en veileder som
heter
H-2300 B Grad av utnytting Beregnings- og måleregler,
utgitt av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet.
Den ligger fritt tilgjengelig på
internett.
1
10. juni 2015
GARASJE, BOD O.L.
ByggSøk
Dersom du skal bygge garasje, bod eller lignende som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender
elektronisk søknad gjennom ByggSøk-bygning (www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert,
og du får veiledning om utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre
kvalitetskontroll av søknaden. Mange kommuner har redusert gebyr for søknader innsendt via
ByggSøk.
2. Søknadspliktige tiltak som du som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge)
kan være ansvarlig for selv etter plan- og bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1:
bebygd eiendom. Bygningen kan
ikke brukes til beboelse. Verken
samlet bruksareal (BRA) eller
bebygd areal (BYA) kan være over
70 m2.
Bygningen kan oppføres i inntil en
etasje. Den kan i tillegg være
underbygget med kjeller.
Denne kjelleren kan ikke inneholde
oppholdsrom og må ha himling mindre enn
1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå
rundt bygningen.
Bygget kan ha loft dersom det har bruksareal
som er mindre enn 1/3 av underliggende etasjes
bruksareal. Bruksareal på loft skal medregnes i
det totale bruksarealet.
Nærmere forklaring til disse og andre
måleregler, finner du i veilederen
H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og
måleregler.
tillatelser. Vær oppmerksom på at byggteknisk forskrift
(TEK10) har strengere branntekniske krav til garasjer som er
større enn 50 m2.
Avstand til eiendomsgrense skal være minst 4 m med mindre
Eller
• Du har skriftlig samtykke fra nabo til å bygge nærmere.
Annen avstand kan være bestemt i arealplan, som for
eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.
At bygningen ikke kan brukes til beboelse betyr
blant annet at den ikke kan brukes til overnatting.
Eksempler på hva den kan brukes til er; garasje,
uthus, verksted eller utstillingslokale med
personopphold på dagtid.
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Tegningene skal vise snitt, fasader og plan av 1. etasje og
eventuelt loft og kjeller, samt dokumentasjon av estetisk tilpasning. Byggets høyde (topp grunnmur) og forhold til eksisterende og framtidig
terreng skal vises. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
*
1
10. juni 2015
GARASJE, BOD O.L.
Hvilke bygg gjelder dette
for?
Garasjer og lignende som er
større enn 70 m2
bruksareal (BRA) eller
bebygd areal (BYA).
Søknad om slike garasjer og lignende må innsendes av foretak som
kan godkjennes som ansvarlig søker, eventuelt av tiltakshaver med
ansvarsrett som selvbygger. For at du skal kunne bli godkjent som
selvbygger forutsetter det at du har nødvendig kompetanse selv, eller
at du knytter til deg noen med slik kunnskap.
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Tegningene skal vise snitt, fasader og plan av 1. etasje og
eventuelt loft og kjeller, samt dokumentasjon av estetisk tilpasning. Byggets høyde (topp grunnmur) og forhold til eksisterende og framtidig
terreng skal vises. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
nr. 5185*
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
*
nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt nabo. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4
og byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
Generelt om utforming av garasjer
Ved bygging av garasje på boligeiendom må utformingen harmonere med bolighuset. Du bør bruke
samme type kledning, taktekking, belistning, beslag m.m. Garasje skal være underordnet bolighuset.
Om det du skal bygge ikke er søknadspliktige, kan du begynne å bygge med en gang du har avklart at
vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt. Se eget informasjonsark om «Hva som må være i
orden for at du skal kunne bygge garasjer eller små tilbygg uten å søke».
Om det du skal bygge er søknadspliktig kan du begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt
av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av bygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar
SAK10 § 6-2.
*)
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk garasjen/boden før du har fått
1
11. august 2015
GJERDE OG LEVEGG
Definisjoner:
Gjerde:
Innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, for eksempel
flettverksgjerde eller andre gjerder som ikke er tette. Åpne deler bør utgjøre minst 50 % av
konstruksjonen.
Levegg:
Tett skjerm / konstruksjon som skal hindre innsyn, skjerme mot støy, vind, lyd eller
lignende.
Hvilke gjerder og levegger er søknadspliktige og hvilke er
unntatt fra søknadsplikt?
Når du skal sette opp gjerde eller levegg er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av
gjerdet / leveggens plassering, utforming, maksimale høyde over terreng og avstand til
eiendomsgrense, kan det være at du;
1. Ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-5 e og g og SAK10 § 4-1 d nr. 1 og 3:
Hvilke gjerder og levegger
gjelder dette for?
Gjerde mot nabo.
Gjerde mot nabo kommer inn under plan-og bygningslovens
bestemmelser bare når det er gitt bestemmelser om det i arealplan, som
for eksempel i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan.
Er gjerde mot nabo ikke nevnt i arealplan for eiendommen, kan du sette
opp gjerde uten å søke.
Høyde inntil 1,5 m over terreng er akseptabelt i de fleste tilfeller.
Privatrettslige bestemmelsene du må forholde deg til finner du i lov om
grannegjerde og naboloven.
Gjerde (innhegning) mot
vei med enkle, lette
konstruksjoner med høyde
inntil 1,5 m. Gjerdet må
ikke hindre sikten i
frisiktsoner mot vei.
(Se SAK10 § 4-1 d nr. 3)
Du kan sette opp gjerde mot vei uten søknad, hvis ikke annet er bestemt
i arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller
reguleringsplan. Ta gjerne kontakt med kommunen for å avklare
nærmere om gjerdet du skal sette opp er søknadspliktig.
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal bygge) følger
arealplaner, og andre tillatelser.
Grensepåvisning kan være aktuelt da det er viktig at gjerde mot vei ikke
1
11. august 2015
GJERDE OG LEVEGG
plasseres utenfor eiendomsgrensen. Eventuell grensepåvisning bestilles
hos kommunen.
Du bør samarbeide med naboene dine om utførelsen, slik at flere gjerder
langs samme vei tilpasses hverandre.
Husk at gjerde mot vei må utformes slik at det tåler belastningen fra
vanlig veivedlikehold, som for eksempel snøbrøyting.
•
Levegg (skjermvegg) med
høyde inntil 1,8 m og
lengde inntil 10,0 m.
Avstand til nabogrense må
være minst 1,0 m.
•
Levegg (skjermvegg) med
høyde inntil 1,8 m og
lengde inntil 5,0 m kan
plasseres inntil
nabogrense.
Leveggen kan i begge tilfeller
være frittstående eller
forbundet med bygning.
(Se SAK10 § 4-1 d nr. 1 og 2):
Levegger av denne typen kan du sette opp uten å søke, hvis ikke annet
er bestemt i arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller
reguleringsplan.
Husk at leveggen ikke på noe punkt kan være høyere enn 1,8 meter over
terrenget.
Skille mellom seksjoner i rekkehus, hvor seksjonene er deler av samme
eiendom, regnes ikke som nabogrense. Leveggen kan derfor settes opp i
skillet mellom seksjonene.
Du er selv ansvarlig for at leveggen følger bestemmelsene i plan- og
bygningsloven med tilhørende forskrifter, arealplaner som
kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre tillatelser.
Leveggen må heller ikke komme i strid med annet regelverk, som for
eksempel veglovens avstands- og avkjøringsbestemmelser eller
byggeforbudssone etter jernbaneloven.
Husk at leveggen må bygges slik at kravene til konstruksjonssikkerhet
ivaretas.
Før du begynner å bygge anbefaler vi at du informerer naboene dine.
ByggSøk
Dersom du skal sette opp gjerde eller levegg som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender
ByggSøk.
bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1:
gjelder dette for?
Andre gjerder (tette, «tunge»
gjerder) og andre levegger
enn de som er nevnt i tabell
1, og som etter kommunens
skjønn kommer inn under
bestemmelsen i pbl § 20-4 e)
«andre mindre tiltak som etter
kommunens skjønn kan
forestås av tiltakshaver».
Dersom kommunen anser det du skal gjøre for å komme inn under
denne bestemmelsen, kan du som tiltakshaver sende inn søknaden selv.
Du er da ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og
bygningsloven med tilhørende forskrifter, arealplaner som for eksempel
Kommunen kan føre tilsyn og be om at du blant annet dokumenterer
hvordan kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) er ivaretatt.
Hvilke gjerder og levegger du
kan søke om selv som
tiltakshaver må du altså
avklare med kommunen.
2
11. august 2015
GJERDE OG LEVEGG
Noen kommuner har
retningslinjer for dette.
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Gjerdet/leveggens plassering markeres med farge på kartet, og
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon»
sine sider.
3. Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak etter plan- og bygningsloven § 20-3:
gjelder dette for?
Andre gjerder (tette, ”tunge”
gjerder) og andre levegger
enn de som er nevnt i tabell 1
og 2.
Søknaden skal innsendes av foretak som kan godkjennes som ansvarlig
søker, eventuelt av tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger. For at
du skal kunne bli godkjent som selvbygger forutsetter det at du har
nødvendig kompetanse selv, eller at du knytter til deg noen med slik
kunnskap.
Eksempler på slike
konstruksjoner er store tunge
levegger, skjermvegg eller
innhegning som også er
støyskjerm.
nr. 5174*, 5175* og ev. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Gjerdet/leveggens plassering markeres med farge på kartet, og
nr. 5185*
nr. 5181* og ev. 5159* og 5160*
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1og byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer
sine sider.
3
11. august 2015
GJERDE OG LEVEGG
Om gjerdet eller leveggen du skal bygge ikke er søknadspliktige, kan du begynne å bygge med en
gang du har avklart at vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt.
Om gjerdet eller leveggen du skal bygge er søknadspliktig kan du begynne å bygge tre uker etter at
søknaden er mottatt av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan-og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av gjerdet eller leveggen er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er
i samsvar med arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
SAK10 § 6-2.
• Det foreligger ikke nabomerknader. *)
*)
Dette vilkåret gjelder ikke dersom gjerdet eller leveggen er slik at du etter kommunens skjønn kan søke selv
uten å bruke ansvarlige foretak. Se tabell 2 og pbl § 21-7 tredje ledd.
Når søknadspliktig gjerde / levegg er ferdig bygget, skal du som tiltakshaver / ansvarlig søker be
4
10. juni 2015
HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE
GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?
Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller
lignende på inntil 50 m2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m2?
I byggesaksforskriftens (SAK10) § 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det
du skal gjøre) unntatt fra kravet om søknadsplikt. Det vil si at du i
noen tilfeller kan bygge uten å sende søknad til kommunen først.
Samme bestemmelse sier at tiltakshaver (tiltakshaver = du som skal
bygge) har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med
tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller
ikke komme i strid med annet regelverk. Annet regelverk kan for eksempel være veglov,
kommunal vegnormal, kulturminnelov, lov om naturmangfold mm.
Før du kan begynne å bygge, endre eller rive uten å søke, må du altså forsikre deg om at det du
skal gjøre oppfyller bestemmelsene for å være unntatt fra søknadsplikt. Dette må være i orden:
•
•
•
•
•
•
•
Det du skal bygge må være i samsvar med gjeldende planbestemmelser for området. De ulike
plantypene du kan måtte forholde deg til er kommuneplanens arealdel, kommunedelplan,
reguleringsplan og bebyggelsesplan. Reguleringsplan kan igjen enten være en områdeplan
eller en detaljplan. Med andre ord må tiltaket ikke være i strid med planformål, grad av
utnytting, byggegrenser, avstands- og høydebestemmelser, krav til utforming (tilpasning til
omgivelsene) etc. Dersom det gjelder bevaringsverdige bygg eller områder må tiltaket
avklares med kommunen. Planbestemmelser for din eiendom kan du finne ut av ved å
kontakte kommunen. Mange kommuner har planer og planbestemmelser liggende elektronisk
slik at du selv kan hente ut informasjonen direkte fra kommunens hjemmeside.
For bygging i uregulerte områder og LNFR (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde)
må du normalt søke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging på andre
eiendommer enn landbrukseiendommer og andre eiendommer der bruken av eiendommen er i
samsvar med ett av de nevnte formålene. Kommuneplanens arealdel har noen ganger
bestemmelser som tillater garasjer og tilbygg i LNFR-områder på bebygde eiendommer, som
for eksempel boligeiendom og næringseiendom, selv om de ikke er i samsvar med
planformålet.
Du kan etter plan- og bygningslovens § 1-8 ikke bygge nærmere sjø, vann og elver enn 100
meter fra strandlinjen med mindre kommuneplans arealdel eller reguleringsplan bestemmer
noe annet. Du må derfor normalt søke om dispensasjon dersom du ønsker å bygge noe i disse
områdene.
Dersom det du skal bygge ikke er i samsvar med gjeldende planbestemmelser for området,
kan du søke dispensasjon etter plan- og bygningslovens §§ 19-1 og 19-2. Dersom
dispensasjon innvilges vil du kunne utføre byggearbeid som er unntatt fra søknadsplikt etter
plan- og bygningslovens § 20-5 og SAK10 § 4-1. Du finner mer hvordan søke dispensasjon i
informasjonsarket «Dispensasjon».
Du må overholde veglovens bestemmelser om krav til avkjøring, frisiktsoner, avstand til
veimidte m.m. Dette er spesielt viktig i forhold til kommunale veier, fylkesveier og riksveier.
Ta kontakt med kommunal veimyndighet for å få vite krav til avkjøring og avstand i forhold
til kommunale veier i din kommune.
Du må overholde jernbanelovens §10 – krav til byggeforbudssone langs jernbane.
Det kan være at du trenger tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter. Du må selv sørge
for å innhente disse tillatelsene og samtykkene, og kan ikke bygge før disse er på plass.
Hvilke myndigheter det kan være snakk om framgår av SAK10 § 6-2; eksempelvis
veimyndighet, kulturminnemyndighet, landbruksmyndighet m.m. Vær oppmerksom på at du
kan måtte kontakte både statlige, fylkeskommunale og kommunale fagmyndigheter innen
disse ulike områdene. Er du i tvil; kontakt kommunen.
1
10. juni 2015
For at du skal kunne bygge uten å søke må alle vilkårene nedenfor må være oppfylt. Om ett
eller flere vilkår ikke er oppfylt må du søke og få tillatelse fra kommunen før du kan bygge.
For frittstående bygninger, som garasjer og lignende, gjelder følgende vilkår:
• Eiendommen den skal stå på må være bebygd fra før
• Maks 50 m² bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA)
• Mønehøyde maks 4,0 m og gesimshøyde maks 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert
terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget. Hvordan du beregner disse høydene er beskrevet i
kapittel 3 i H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler.
• Maks én etasje, og ikke kjeller.
• Plassering minimum 1,0 m fra nabogrense og fra annen bygning på egen eiendom.
• Kan ikke brukes til beboelse. Det vil si ikke til kjøkken, stue, soverom eller våtrom.
Eksempler på hva bygningen kan brukes til er garasje, uthus, verksted, hobbybod, veksthus og
dukkestue.
• Det du skal bygge må ikke plasseres over vann- og avløpsledninger. Kommunen kan i tillegg
ha egne bestemmelser om hvor nær ledninger du kan bygge. Sjekk derfor avstandskrav med
kommunen.
For mindre tilbygg gjelder også følgende vilkår:
• Kan ikke inneholde rom til varig opphold eller beboelse, altså ikke til kjøkken, stue, soverom,
våtrom, gang eller lignende. Eksempler på hva tilbygget kan brukes til er veranda, terrasse og
lignende. Åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod er andre eksempler.
• Maks 15 m² bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA)
• Plassering minimum 4,0 m fra nabogrense
Om nabovarsling:
For de arbeidene som er unntatt søknadsplikt er det ikke krav til nabovarsling etter plan- og
bygningslovens regler. Det er likevel en god regel å kontakte naboene dine og informere de før du
begynner å bygge. (Dersom du må søke dispensasjon før du kan bygge skal dispensasjonen
nabovarsles).
Dine forpliktelser etter at arbeidet er uført:
Etter at du har bygd ferdig skal du underrette kommunen om tiltakets størrelse og plassering (Se
SAK10 § 4-1 tredje ledd). Dette for at kommunen skal kunne føre tiltaket inn i Matrikkelen
(nasjonalt eiendomsregister) og oppdatere sine kart over området. Det er også i din egen interesse
å gjøre dette. Registreringen sikrer deg dokumentasjon for at det du har gjort er lovlig etter dagens
regler. Eventuelle senere regel- eller planendringer kan ellers føre til at det trekkes i tvil om du har
bygd lovlig.
Generelt:
• Det du skal bygge må tilfredsstille krav til byggeskikk etter plan- og bygningslovens §§ 29-1
og 29-2. Har reguleringsplanen som gjelder for eiendommen egne bestemmelser om
byggeskikk, må du også bygge i samsvar med disse. For å si det veldig forenklet; det du skal
bygge skal se bra ut både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
• Du må bygge slik at du oppfyller bestemmelsene i byggteknisk forskrift (TEK10).
• Eksempel på hvordan måle møne- og gesimshøyde:
Flere måleregler, og utdypende forklaring til disse, finner du i
en veileder som heter
H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler,
utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den
ligger fritt tilgjengelig på internett.
2
10. juni 2015
Sjekkliste for å se om du kan bygge uten å søke:
1. Er dette i orden?
Ja
Nei
Ikke
relevant
For deg som skal bygge
frittstående garasje eller
lignende:
•
•
Eiendommen bygningen skal stå på er bebygd
Maks 50 m2 bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA)
Mønehøyde maks 4,0 m og gesimshøyde maks 3,0 m
Maks en etasje, og ikke kjeller
Plasseres minst 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på
egen eiendom
Skal ikke brukes til beboelse
Har du svart NEI på ett av spørsmålene ovenfor, kan du IKKE bygge uten å søke.
Har du svart JA eller IKKE RELEVANT på samtlige av spørsmålene ovenfor, kan du gå til pkt 3 og fortsette
gjennom sjekklisten for å se om du kan bygge uten å søke.
Ja
Nei
Ikke
relevant
Maks 15 m2 bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA)
Plasseres minst 4,0 m fra nabogrense
Skal ikke brukes til varig opphold eller beboelse
Har du svart NEI på ett av spørsmålene ovenfor, kan du IKKE bygge uten å søke.
Har du svart JA eller IKKE RELEVANT på samtlige av spørsmålene ovenfor, kan du gå til pkt 3 og fortsette
gjennom sjekklisten for å se om du kan bygge uten å søke.
For deg som skal bygge tilbygg:
•
•
Ligger eiendommen i et område
som kun omfattes av
kommuneplanens arealdel (ikke
av en reguleringsplan)? Hvis ja;
er det du skal bygge i samsvar
med:
Nei
Ikke
relevant
Ja
Nei
Ikke
relevant
Planformålet; Landbruks-, natur- og frilufts formål samt
reindrift (LNFR), fritidsbebyggelse, boligbebyggelse, næring
eller annet
Det planbestemmelsene sier om tillatt bebyggelse og maks
grad av utnytting
Byggegrenser mot vei
Byggegrenser mot jernbane
Byggegrenser mot sjø/vassdrag
Estetikkbestemmelser
Har kommuneplanens arealdel flere planbestemmelser
som ikke er nevnt ovenfor? Hvilke krav har den for
eksempel til snuplass på egen tomt før utkjøring i vei?
Antall biloppstillingsplasser? Annet?
Er det du skal bygge i samsvar med disse bestemmelsene?
Er dette i orden?
Ligger eiendommen i et
område som omfattes av
reguleringsplan;
områderegulering eller
detaljregulering? Hvis ja;
er det du skal bygge i
samsvar med:
Ja
Arealformålet i planen; byggeområde for bolig, næring etc.
Tillatt grad av utnytting
Tillatt møne- og gesimshøyde
Bestemmelser om utforming av tilbygg, garasjer og lignende
Bestemmelser om plassering av tilbygg, garasjer og lignende
Krav til biloppstillingsplasser
Krav til snuplass på egen eiendom
Krav til møneretning/takform/takvinkel
3
10. juni 2015
Byggegrenser og frisiktsoner
I samsvar med regulert veiadkomst til eiendommen
I samsvar med avstandskrav til VA-ledninger og lignende
Har reguleringsplanen planbestemmelser som ikke er nevnt
ovenfor?
Er det du skal bygge i samsvar med disse?
• Om du har svart NEI på ett eller flere av spørsmålene ovenfor; du må søke dispensasjon etter plan- og
bygningslovens §§ 19-1 og 19-2 fra planen. Dispensasjon må være godkjent før du kan gå videre. Se eget
veiledningsark om dispensasjon.
• Har du KUN svart JA eller IKKE RELEVANT på noen av spørsmålene ovenfor; fortsett gjennom sjekklisten for å se
om du kan bygge uten å søke.
Er det du skal bygge i
a. Plan- og bygningslovens § 1-8, forbud mot tiltak i 100-meters
overensstemmelse med
sone mot sjø. (Annen avstand kan være fastsatt i plan).
følgende bestemmelser:
b. Plan- og bygningslovens § 29-1 om utforming av tiltak og
§ 29-2 om visuelle kvaliteter (estetikk).
• Om du har svart NEI for pkt a; du må søke dispensasjon etter plan- og bygningslovens §§ 19-1 og 19-2 før du kan
gå videre. Se eget informasjonsark om «Dispensasjon».
• NEI i pkt b betyr at du må omprosjektere. Det er ikke aktuelt med dispensasjon fra pbl §§ 29-1 og 29-2.
• Har du IKKE svart NEI på noen av spørsmålene ovenfor; fortsett gjennom sjekklisten for å se om du kan bygge
uten å søke.
Må noen av følgende
a. Forurensningsmyndighet . Kan for eksempel være aktuelt om
myndigheter kontaktes i
byggegrunnen er forurenset
forbindelse med det du
b. Jordlovsmyndighet. Kan være aktuelt i enkelte tilfeller ved
skal bygge? Hvis ja; har
bygging av frittstående bygg på landbrukseiendom.
du vært i kontakt med de, c. Kulturminnemyndighet. Kan for eksempel være aktuelt om du
og er det du skal bygge i
har automatisk fredede kulturminner på eller nær
overensstemmelse med
eiendommen, ved tilbygg på verneverdig bygg eller eiendom
krav/samtykke fra disse?
eller bygg oppført før ca 1900 (Sefrak-registrert) m.m.
d. Jernbanemyndighet. Jernbanelovens § 10 har bestemmelse
om byggeforbud innen 30 meter regnet fra nærmeste spors
midtlinje. (Annen avstand kan være fastsatt i plan).
e. Vegmyndighet. Veglovens § 29 har følgende bestemmelser
om byggegrenser; 50 meter fra riksveg og fylkesveg og 15
meter fra kommunal veg. For gang- og sykkelveg er
avstanden 15 meter. (Andre avstander kan være fastsatt i
plan).
f. Kommunal vann- og avløpsmyndighet angående beliggenhet
av VA-ledninger og eventuell bygging nær disse.
• Om det du skal bygge ikke er i samsvar med krav fra ovennevnte myndigheter, kan du IKKE bygge uten å søke.
• Om det du skal bygge ikke avhenger av uttalelse eller samtykke fra noen av ovennevnte myndigheter, eller du
har fått alle nødvendige samtykker; kan du nå bygge uten å søke.
Om du har gått gjennom alle spørsmålene i sjekklista uten å få beskjed om at du IKKE kan bygge
uten å søke, og heller ikke fått beskjed om at du først må søke dispensasjon; ja da kan du kan
bygge uten å søke.
Husk at du selv er ansvarlig for at alle bestemmelser overholdes, også de som følger av teknisk
forskrift (TEK10). Husk også at det er lurt å informere naboene dine før du begynner å bygge.
Lykke til!
4
VEILEDNING FOR TILTAKSHAVER, SØKER OG NABOER
10. juni 2015
NABOVARSEL – INNHOLD OG VARSLINGSMÅTER
Skal du bygge/gjøre noe som er nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1,
som for eksempel nybygg, garasje, bruksendring eller riving? Eller er
du nabo til en eiendom der det skal bygges/gjøres noe? Lurer du på
hvilke regler som gjelder for nabovarsling? Her finner du nyttig
informasjon om dette. Reglene for nabovarsling finner du i plan- og
bygningslovens § 21-3 og byggesaksforskriftens (SAK10) § 5-2.
Hvorfor skal naboer varsles?
Hensikten med et nabovarsel er at naboer og gjenboere skal få informasjon på et tidlig tidspunkt og gis
mulighet til å ivareta sine interesser. (Nabo er en som eier eller fester en eiendom som har felles
grense med eiendommen der du skal bygge. Det er nok med ett felles grensepunkt. Gjenboer er en
som eier eller fester en eiendom som ligger på andre siden av et åpent areal sett fra eiendommen der
du skal bygges. Eksempler på slike åpne areal er; vei, lite vassdrag, parkeringsplass, lekeplass, friareal
og lignende.)
Hvem skal varsles?
Eiere og festere av naboeiendommer og gjenboereiendommer. Det spiller ingen rolle om de er bebygd
eller ikke. Eiere og festere er i denne sammenheng de som står oppført som dette i matrikkelen.
(Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister.)
• Er det flere eiere / festere av samme eiendom skal alle varsles.
• Eies eiendommen av et borettslag eller et eierseksjonssameie holder det å varsle styret.
• Dersom grunneiers adresse ikke er kjent og ikke finnes i matrikkelen kan varsling unnlates.
• Gjelder søknaden riving skal også de som har pengeheftelser i eiendommen varsles.
• Kommunen kan kreve varsling av andre eiere og festere dersom den finner at de kan bli berørt.
Når er det krav om nabovarsling?
Når du skal bygge/gjøre noe som er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens §20-2, skal du varsle
naboene og gi de mulighet til å uttale seg før søknaden sendes kommunen.
Sender du inn delt søknad er det kun rammesøknaden som skal varsles, ikke igangsettingssøknadene.
Det er også krav om nabovarsling når du skal søke om dispensasjon.
Nabovarslingen er gyldig i ett år. Dersom søknaden ikke er sendt kommunen innen ett år etter
varslingen, må du varsle på nytt.
Når er det ikke krav om nabovarsling?
Det er ikke krav om nabovarsling om det du skal bygge/gjøre er:
• Slik at det ikke, eller i liten grad, berører naboers og gjenboeres interesser. Eksempel på slike
arbeider er innvendige fysiske endringer og små utvendige arbeider som en nabo/gjenboer ikke vil
kunne se fra sin eiendom.
• I samsvar med reguleringsplan som etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd er så detaljert
at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp min sine interesser ved
planbehandlingen. Forutsetningen er at naboer og gjenboere ble varslet om at planen kunne bli så
detaljert at de ikke ville få nytt nabovarsel i byggesaken. Varsel om dette skal være gitt ved
utleggelse av planen til offentlig ettersyn. Fritak fra krav om nabovarsling i byggesaken gjelder
kun de 5 første årene etter at de ble varslet i forbindelse med planbehandlingen.
• Unntatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven § 20-5 og SAK10 § 4-1. Vi anbefaler likevel
at du tar kontakt og snakker med naboene før du begynner å gjøre noe.
Vær oppmerksom på at kommunen likevel kan kreve nabovarsling dersom den ser at vilkårene for å
unnlate varsling ikke er oppfylt.
1
VEILEDNING FOR TILTAKSHAVER, SØKER OG NABOER
10. juni 2015
NABOVARSEL – INNHOLD OG VARSLINGSMÅTER
Hva skal et nabovarsel inneholde?
Det skal i følge SAK10 § 5-2 inneholde
• De opplysninger etter SAK10 § 5-4 som du gir i søknaden, i den grad opplysningene kan berøre
naboers eller gjenboeres interesser. Om du fyller ut og bruker nabovarslingsblankettene som ligger
tilgjengelig på Direktoratet for byggkvalitet sine sider vil kravet til opplysninger vanligvis være
oppfylt.
• Målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger.
• Opplysninger om tidligere bruk når det du skal gjøre medfører annen bruk enn tidligere.
• Opplysninger om hvilken bestemmelse du søker dispensasjon fra om du søker om dispensasjon.
• Begrunnelsen for eventuell søknad om dispensasjon, dersom det det du søker dispensasjon fra kan
berøre naboer eller gjenboeres interesser.
Hvordan nabovarsler du?
Nabovarslingen gjøres av søker. Det vil si at varslingen enten kan gjøres av tiltakshaver (tiltakshaver =
byggherren / du som skal bygge) eller av ansvarlig søker. Tiltakshaver kan være søker og varsle selv
for de tiltakene (tiltak = det som skal bygges / gjøres) som er nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4 og
SAK10 kapittel 3. Det vil bl.a. si for tilbygg inntil 50 m2, uthus på inntil 70 m2 på bebygd eiendom,
landbruksbygning inntil 1000 m2 og enkelte skilt avhengig av størrelse.
Naboer og gjenboere skal varsles slik at de gis mulighet til å komme med sine merknader før
innsending av søknaden. Bruker du nabovarslingsblankettene som ligger tilgjengelig på Direktoratet
for Byggkvalitet sine sider skal du fylle ut blanketten Nabovarsel i ett eksemplar til hver
nabo/gjenboer. I tillegg skal du legge ved en kopi av alle relevante vedlegg, som nevnt i avsnittet
ovenfor. Du kan alternativt gjøre vedleggene tilgjengelig på internett og oppgi adressen til nettsiden i
nabovarselet. Dersom du velger denne løsningen må du i tillegg være forberedt på å yte ekstra service
til de som ikke bruker internett, slik at disse på en enkel måte kan få tilgang til å se vedleggene på
papir. Før du gir nabovarsel videre til hver enkelt nabo/gjenboer, fyller du ut blankettene
Opplysninger gitt i nabovarsel og Kvittering for nabovarsel. Disse bruker du for å dokumentere
overfor kommunen hvem som er nabovarslet, når de er varslet og hva de har fått varsel om.
Nabovarsel kan gis ved at du:
• Overleverer det personlig
• Sender registrert postsending (rekommandert sending)
• Sender det elektronisk
Velger du å overlevere personlig skal nabo/gjenboer krysse av, datere og signere på Kvittering for
nabovarsel for at varselet er mottatt. Krysset skal være i feltet for Varsel er mottatt. Dersom nabo /
gjenboer i tillegg krysser av i feltet for Samtykker i tiltaket betyr det at nabo/gjenboer allerede nå sier
at vedkommende ikke har noe å bemerke til det du skal gjøre.
Velger du å sende varsel som registrert postsending til en eller flere naboer/gjenboere, skal kvittering
fra posten for at dette er gjort, følge med og framgå av Kvittering for nabovarsel
Velger du å sende varselet elektronisk, kan dette gjøres for eksempel som e-post om du kjenner
nabo/gjenboers e-postadresse. For at varslingen skal være gyldig må nabo/gjenboer svare at e-posten
er mottatt. (Automatisk generert svar holder ikke.) Utskrift av svarmailen fra nabo må vedlegges
Kvittering for nabovarsel.
Hva når nabovarsel er levert?
Naboer og gjenboere skal ha minst 2 ukers frist til å komme med eventuelle merknader. Fristen gjelder fra
varselet er sendt og grunnlagsmaterialet er gjort tilgjengelig, til søker mottar eventuelle merknader. Om
naboer og gjenboere har merknader skal de sende disse skriftlig til søker. Om du som søker mottar
merknader skal du sørge for at disse blir vurdert før søknaden sendes kommunen. Som søker skal du
redegjøre for eventuelle merknader og vurderingen av disse når du sender søknaden til kommunen. Vær
oppmerksom på at eventuelle endringer av prosjektet som følge av nabomerknader kan føre til at det er
nødvendig med ny nabovarsling. Søknaden kan uavhengig av merknader eller ikke, først sendes kommunen
etter at fristen for å komme med merknader har gått ut.
2
17. august 2015
PIPE OG ILDSTED
Hvilke arbeider i forbindelse med piper og ildsteder er unntatt søknadsplikt
og hvilke må du søke om?
Når du skal gjøre arbeider i forbindelse med piper og ildsteder er det to ulike kategorier som er
aktuelle. Det kan være at du;
1. Kan gjøre arbeidene uten å søke (altså ikke søknadspliktig).
av tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger etter byggesaksforskriften (SAK10) § 6-8 dersom
arbeidene er i egen enebolig eller fritidsbolig. Prosjektering og utførelse må utføres av foretak,
eventuelt selvbygger, med ansvarsrett for dette. Eventuell kontroll må utføres av foretak med
ansvarsrett for kontroll.
Her er to tabeller med mer informasjon om de ulike kategoriene:
1. Ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-5 d) og e) og byggesaksforskriften
(SAK10) § 4-1 c) pkt. 2 og 5:
Hvilke pipe- og ildstedsarbeider
gjelder dette for?
•
Installering, endring og reparasjon
av ildsted i eksisterende bygg
innenfor en bruksenhet eller
branncelle.
Eksempler på endring og og reparasjon
av ildsted; reinstallering*), oppføring av
brannmur, innmuring av pipestuss,
frilufttilførsel, fundamentering av peis og
øvrige arbeider som er nødvendig for å
installere et ildsted.
*)
Med reinstallering menes ildsted som
tas ut og plasseres igjen på samme sted
og i samme røykløpsinnføring.
•
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal gjøre)
følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven med
heller ikke komme i strid med annet regelverk. Du er selv
ansvarlig for å gjøre eventuelle nødvendige avklaringer med
andre myndigheter som er nevnt i SAK10 § 6-2.
Etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
(FOBTOT) § 2-4 har du meldeplikt til det kommunale
feiervesenet når du har installert nytt ildsted eller foretatt
andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget. Du er selv
ansvarlig for å melde fra til feiervesenet.
Reparasjon av skorstein (skorstein
= pipe), forutsatt at reparasjonen
ikke innebærer at skorsteinen
endres.
(Eksempler på reparasjoner som fører til
at skorsteinen endres slik at arbeidene blir
søknadspliktige, er montering av nytt
røykrør eller glidestøp.)
•
Frittliggende utepeis som plasseres
minst 4 meter fra nabogrense, og
som ikke er til fare eller urimelig
ulempe for omgivelsene.
ByggSøk
Dersom du skal gjøre pipe- eller ildstedsarbeider som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender
elektronisk søknad gjennom ByggSøk-bygning (www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og
du får veiledning om utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre
kvalitetskontroll av søknaden. Mange kommuner har redusert gebyr for søknader innsendt via ByggSøk.
17. august 2015
PIPE OG ILDSTED
Hvilke pipe- og ildstedsarbeider
gjelder dette for?
•
•
•
Søknad om disse pipe- og ildstedsarbeidene må innsendes av
foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker, eventuelt av
Andre reparasjoner av skorstein tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger dersom arbeidene
enn de som er omtalt i tabell 1.
er i egen enebolig eller fritidsbolig. For at du skal kunne bli
godkjent som selvbygger forutsetter det at du har nødvendig
Installering, endring og
reparasjon av ildsted som berører kompetanse selv, eller at du knytter til deg noen med slik
kunnskap.
mer enn en bruksenhet eller
branncelle i eksisterende bygg.
Etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
Oppføring av skorstein
(FOBTOT) § 2-4 har du meldeplikt til det kommunale
feiervesenet når du har installert nytt ildsted eller har foretatt
andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget. Du er selv
ansvarlig for å melde fra til feiervesenet.
Kvittering for nabovarsel og Opplysninger gitt i nabovarsel.
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Naboer og gjenboere skal varsles i de tilfeller deres interesser kan bli berørt.Om det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette.
Søknaden kan ikke sendes til kommunen før frist for nabomerknader er utløpt. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –
innhold og varslingsmåter».
Situasjonsplan. Kreves bare for utvendige tiltak. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Du finner mer informasjon i
informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves?»
Tegninger som viser skorsteinens eller ildstedets plassering på plantegning, dens utseende og utførelse. Du finner mer informasjon i
nr. 5185*
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
Eventuelle uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter som nevnt i SAK10 § 6-2
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
Når kan du begynne arbeidet?
Om det du skal gjøre ikke er søknadspliktige, kan du begynne arbeidet med en gang du har avklart at
vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt.
Om det du skal gjøre er søknadspliktig kan du begynne arbeidet tre uker etter at søknaden er mottatt av
kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:
•
•
Det du skal gjøre er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med
SAK10 § 6-2.
Er ikke disse vilkårene oppfylt, må du vente med å utføre arbeidene til du har fått skriftlig tillatelse fra
Når de søknadspliktige arbeidene er ferdig utført, skal du som tiltakshaver / ansvarlig søker be
10. juni 2015
SITUASJONSPLAN – HVA KREVES?
Ved innsending av søknad om tiltak (tiltak = det du skal
bygge/gjøre) skal du etter byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4
sende med situasjonsplan som viser hva du skal bygge og hvor
du skal bygge.
Situasjonsplanen lager du på et situasjonskart som du kjøper
eller får utlevert av kommunen der du skal bygge. Om du har et
situasjonskart fra en tidligere byggesak er det ikke sikkert at du
kan bruke det om igjen. Situasjonskartet du får fra kommunen
skal til enhver tid ta utgangspunkt i det nyeste, beste og mest
nøyaktige kartgrunnlaget kommunen har. Ofte vil kommunen
også sørge for at trasè for offentlige vann- og avløpsledninger er
tegnet inn, og at informasjon om reguleringsbestemmelser,
hvem som eier naboeiendommer m.m. følger med.
Hvordan lese og forstå et kart:
Når du holder kartet slik at du kan lese det som står på kartet, peker den øverste kartkanten
mot nord.
På kartet er landskap og terreng grafisk gjengitt. Kartet viser en svært forminsket, og litt
forenklet, utgave av virkeligheten.
Kartet har en målestokk. Målestokken (for eksempel 1:500 eller 1:1000) er et forholdstall som
forteller hvor mange ganger større en gitt avstand er i terrenget, enn den tilsvarende avstanden
på kartet. På et kart i målestokk 1:1000 tilsvarer for eksempel 1 centimeter på kartet 10 meter
i terrenget. Målestokk 1:500 betyr at 1 centimeter på kartet tilsvarer 5 meter i terrenget.
Terrengformasjonene vises med noe som heter høydekurver (koter). Den konstante, loddrette
avstanden mellom to høydekurver kalles ekvidistansen. På de fleste situasjonskart er
høydeavstanden (ekvidistansen) mellom to høydekurver 1 meter. Høydekurvene representerer
(går gjennom) alle punkt i terrenget som har samme høyde i forhold til havnivået. I bratt
terreng ligger høydekurvene på kartet tett inntil hverandre, mens de i flate områder ligger med
lengre avstand.
Situasjonsplanen skal utformes slik:
•
•
•
•
•
Situasjonsplan lages på situasjonskart utstedt av kommunen, og bør vanligvis være i
målestokk 1:500.
Situasjonskartets opprinnelige informasjon må ikke endres eller fjernes når du lager
situasjonsplanen.
Tegn med rette streker – bruk linjal.
Dersom søknaden gjelder et nytt bygg eller tilbygg til et eksisterende bygg, tegner du dette
nøyaktig inn på rett sted og i riktig målestokk. Påfør utvendige mål på det som skal
bygges.
Påfør - i den grad det er relevant – opplysninger om tiltakets planlagte plassering og
minste avstand i forhold til:
o nabogrenser
o nærliggende bygninger på egen og/eller naboeiendom
o veimidte (veimidte = senterlinje vei)
o høyspentlinjer (luftstrekk/kabel)
1
10. juni 2015
o
o
vann- og avløpsledninger
eventuelt annet av betydning for saken
Avstander måles fra yttervegg.
•
•
•
•
•
•
•
•
Tegn også inn - i den grad det er relevant for søknaden:
o plassering og utforming av atkomst/avkjørsel
 frisiktlinjer for utkjørsel på offentlig vei
 veiens stigningsforhold inne på eiendommen
o tilknytning til vann- og avløpsnettet
o biloppstillingsplasser og eventuell snumulighet på egen eiendom
o uteoppholdsareal
o møneretning
o nye kotelinjer i tillegg til eksisterende dersom tiltaket fører til endringer av
terrenget (de nye kotelinjene tegnes med stiplet strek).
o støttemurer, skjæringer og fyllinger i forbindelse med terrengbearbeidelse.
Gjelder søknaden endring av eksisterende bygg, uten at byggets grunnflate på bakken
endres, markerer du hvilket bygg, eller hvilken del av bygget, søknaden gjelder.
For at det skal være lett å se hvilken bygning eller del av bygning søknaden gjelder,
bruker du farger eller skravur for å vise dette.
Viser situasjonskartet bygg som allerede er revet, påfører du «revet» på det aktuelle
bygget.
Forutsetter søknaden at bygg skal rives påfører du «skal rives» på det aktuelle bygget.
Situasjonsplan skal leveres på ark-størrelse A4 eller A3, og i rett målestokk.
Leverer du søknaden elektronisk må du sende situasjonsplanen som vedlegg i egen fil
(PDF filformat med angitt målestokk). Gi fila navn «situasjonsplan».
Vær oppmerksom på at kommunens situasjonskart ikke fritar deg som tiltakshaver
(tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) eller eventuelle ansvarlige foretak du
engasjerer, fra ansvaret for å gjøre seg kjent med terrengforholdene på stedet i forbindelse
med prosjektering av terreng/høydeplassering.
For øvrige detaljer om krav til innhold, se NBR Spesifikasjon for situasjonskart og
situasjonsplan - endelig utgave vedtatt 10.10.2002.
2
10. juni 2015
Eksempel på situasjonsplan og dens innhold:
3
10. juni 2015
Sjekkliste:
Har du husket følgende?
Ja
Uaktuelt
Tegnet på gyldig situasjonskart du har fått fra kommunen.
Opprinnelig informasjon på situasjonskartet er ikke fjernet.
Situasjonsplanen er i målestokk (vanligvis 1:500).
Det du skal gjøre er tegnet nøyaktig inn på rett sted og i riktig målestokk.
Det som skal bygges er påført utvendige mål.
Minste avstander er påført
fra det som skal bygges til
nabogrense
nærliggende bygg på egen eiendom
nærliggende bygg på naboeiendom
senterlinje vei
høyspentlinjer (luftstrekk / jordkabel)
eksisterende vann-/ avløpsledninger
eventuelt annet av betydning for saken
Plassering og utforming av atkomst/avkjørsel er inntegnet, stigningsforhold
oppgitt, og frisiktlinjer for utkjøring på offentlig vei vist.
Punkt for tilknytning til vann- og avløpsnett er vist.
Biloppstillingsplasser, eventuelt også framtidig garasjeplassering, er
inntegnet.
Snumulighet for bil er vist på egen eiendom (for å unngå å rygge ut i
offentlig vei).
Uteoppholdsareal (for lek og rekreasjon) er vist.
Bygningers møneretning er vist.
Terrengendringer er vist ved inntegning av nye kotelinjer (stiplet strek).
Skråninger, fyllinger og eventuelle støttemurer er inntegnet.
Sokkelhøyde, eventuelt en annen valgt høydereferanse, er oppgitt i meter
over havet.
Dersom kartet viser bygg som allerede er revet er disse påført «revet».
Bygg som skal rives er påført «skal rives».
Dersom søknaden gjelder endring av bygg uten at grunnflaten på bakken
endres, er bygget / aktuell del av bygget markert tydelig – for eksempel med
farge eller skravur.
4
11. august 2015
SKILT OG REKLAME
Søknad sendes til:
Hvilke skilt- og reklameinnretninger er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Når du skal sette opp skilt- og reklameinnretning er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av skilt- og
reklameinnretningens størrelse og plassering kan det være at du;
1. Kan sette opp uten å søke (altså ikke søknadspliktig).
2. Må søke, men kan som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) selv være ansvarlig for
søknaden og oppsettingen.
3. Må søke og søknaden må innsendes av foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker. Prosjektering og
utførelse må utføres av foretak med ansvarsrett for dette. Eventuell kontroll må utføres av foretak med
ansvarsrett for kontroll.
1. Ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-5 e) og byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 d)
pkt. 4:
Hvilke skilt- og reklameinnretninger
gjelder dette for?
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal gjøre) følger
arealplaner som kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre
tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk.
Du er selv ansvarlig for å gjøre eventuelle nødvendige avklaringer med
andre myndigheter som er nevnt i SAK10 § 6-2.
Med skilt menes virksomhets- og informasjonsskilt. Før du begynner arbeidet anbefaler vi at du informerer naboene dine.
3,0 m² som monteres flatt på vegg.
Unntaket omfatter ikke montering av
flere skilt- og reklameinnretninger på
samme fasade.
Monteres flere enheter samtidig på samme fasade,
kommer unntaksbestemmelsen ikke til anvendelse.
Oppføring av ytterligere ett skilt eller
reklameinnretning på fasade som har slike tiltak fra
før, kan unntas med mindre oppføringen kommer i
konflikt med bestemmelsen i pbl § 29-2 om visuelle
kvaliteter.
Unntaksbestemmelsen gjelder uavhengig av
belysning. Belysning kan imidlertid være en faktor
som får betydning i forhold til bestemmelsen i pbl §
29-2. Om kommunen finner at tiltaket er i strid med
pbl § 29-2, kan kommunen i ettertid gi pålegg om
fjerning.
ByggSøk
Dersom du skal sette opp skilt eller reklameinnretning som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender elektronisk
søknad gjennom ByggSøk-bygning (www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og du får veiledning om
utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden. Mange kommuner
har redusert gebyr for søknader innsendt via ByggSøk.
11. august 2015
SKILT OG REKLAME
2. Søknadspliktige tiltak som du som tiltakshaver kan være ansvarlig for selv etter plan- og bygningsloven
§ 20-4 og SAK10 § 3-1 d):
Hvilke skilt/reklameinnretninger
gjelder dette for?
•
•
6,5 m² montert på vegg
Skilt- og reklameinnretning med
høyde inntil 3,5 m og bredde inntil
1,5 m montert frittstående på
terreng
Du er ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og
kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre tillatelser. Om
kommunale arealplanbestemmelser fastsetter andre krav, gjelder de
foran denne bestemmelsen.
Bestemmelsen omfatter ikke plassering
av skilt- og reklameinnretninger som
kan utgjøre fare for personsikkerhet og
ikke når flere skal monteres på samme
sted eller på samme fasade.
For skilt- og reklameinnretning montert frittstående på terreng skal
avstand til eiendomsgrense skal være minst 4 m med mindre
eller
• Du har skriftlig samtykke fra nabo til å bygge nærmere.
Om skiltet plasseres slik at det kan falle ned på et Annen avstand kan være bestemt i arealplan, som for eksempel
beferdet område, som for eksempel fortau eller
kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.
inngangsparti, vil det kunne være til fare for
personsikkerheten. Det samme gjelder for skilt
som plasseres direkte på bakken og ikke er
tilstrekkelig forankret.
Vær oppmerksom på at kommunen kan ha lokale
regler om visuelle kvaliteter fastsatt i arealplan.
(Visuelle kvaliteter handler blant annet om
utseende og plassering.)
Kommunen kan føre tilsyn og be om at du blant annet dokumenterer
hvordan kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) er ivaretatt.
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
Om det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden kan ikke sendes til kommunen før frist for nabomerknader er utløpt. Du finner
mer informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –innhold og varslingsmåter».
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Hvor skilt- og reklameinnretningen skal plasseres på bygg markeres med farge på
kartet. Plassering av frittstående innretning på terreng vises på rett sted og avstander målsettes. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan
– hva kreves?»
Tegninger som viser utforming og plassering, og dokumenterer krav til estetisk tilpasning i samsvar med kravene i pbl §§ 29-2 og 30-3,
kommunale planbestemmelser og vedtekter.Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle avstandskravet til nabogrensen er
ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4 og teknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du
finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
Hvilke skilt – og
reklameinnretninger gjelder
dette for?
Andre skilt- og reklameinnretninger Søknad om slike skilt og reklameinnretninger må innsendes av foretak som
enn de som er nevnt i tabell 1 og 2. kan godkjennes som ansvarlig søker.
Kvittering for nabovarsel og Opplysninger gitt i nabovarsel. Naboer og gjenboere skal varsles
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Om det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden kan ikke sendes til kommunen før frist for nabomerknader er utløpt. Du finner mer
informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –innhold og varslingsmåter».
11. august 2015
SKILT OG REKLAME
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Hvor skilt- og reklameinnretningen skal plasseres på bygg markeres med farge på
kartet. Plassering av frittstående innretning på terreng vises på rett sted og avstander målsettes. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan
– hva kreves?»
Tegninger som viser utforming og plassering, og dokumenterer krav til estetisk tilpasning i samsvar med kravene i pbl §§ 29-2 og 30-3,
kommunale planbestemmelser og vedtekter.Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
nr. 5185*
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle avstandskravet til nabogrensen er
ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt nabo. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4 og byggeteknisk forskrift (TEK 10)
§ 6-4. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
Generelt om skilt- og reklameinnretninger, jf pbl § 30-3:
Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller
for trafikken, eller være i strid med ønsket utvikling i kommunen.
Du kan få tillatelse til å sette opp skilt- og reklameinnretning permanent, for et bestemt tidsrom eller inntil videre.
Får du tillatelse inntil videre, kan kommunen senere gi deg pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- og
reklameinnretning som etter kommunens skjønn strider mot kravene nevnt ovenfor. Innretning som antas å medføre
fare kan kommunen alltid gi deg pålegg om å fjerne.
Når kan du begynne arbeidet?
Om det du skal sette opp ikke er søknadspliktige, kan du begynne arbeidet med en gang du har avklart at vilkårene
for unntak fra søknadsplikt er oppfylt.
Om det du skal gjøre er søknadspliktig kan du begynne arbeidet tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen
hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med arealplan
eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
• Det er ikke nødvendig med ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet etter SAK10 § 6-2.
*)
Dette vilkåret gjelder ikke dersom tiltaket er slik at du som tiltakshaver kan søke selv uten å bruke ansvarlige foretak. Se tabell 2 og pbl § 217 tredje ledd.
Er ikke disse vilkårene oppfylt, må du vente med å sette opp skilt- og reklameinnretningen til du har fått skriftlig
tillatelse fra kommunen. Kommunen har da en frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl § 21-7.
Når de søknadspliktige arbeidene er ferdig utført, skal du som tiltakshaver / ansvarlig søker be kommunen
om ferdigattest.
13. august 2015
STØRRE BYGG
ByggSøk
Dersom du skal bygge større bygg, anbefaler vi at du sender elektronisk søknad gjennom ByggSøk-bygning
(www.byggsok.no). Systemet er gratis og nettbasert, og du får veiledning om utfyllingen underveis. Ved å
bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden. Mange kommuner har redusert gebyr
for søknader innsendt via ByggSøk.
Ett-trinns søknad:
kontrollert.
To-trinns søknad:
Ved to-trinns søknad søkes det først om rammetillatelse. Byggets arkitektoniske
form og overordnede tekniske rammebetingelser må vises/dokumenteres. Dersom
tillatelsen er avhengig av samtykke fra nabo og/eller veirett, må dette være avklart og
dokumentert. Naboer skal være varslet. Eventuell merknader fra naboer må
Igangsettingstillatelse kan søkes om når bygget er prosjektert og utførende er valgt.
Det kan søkses om trinnvise igangsettingstillatelser etter hvert som delprosjektering
er ferdig.
Ved behov kan du som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) eller din ansvarlige søker
be kommunen om en forhåndskonferanse før byggesøknaden utarbeides og innsendes. Se infoarket om
«Forhåndskonferanse» for mer informasjon.
Søknadspliktig større bygg med krav om ansvarlige foretak etter plan- og bygningsloven §§ 20-2 og
20-3:
Alle større bygg.
Søknad om større bygg må innsendes av foretak som kan
godkjennes som ansvarlig søker.
Eneste unntak er enkelte større driftsbygninger
i landbruket. Se infoarket «Driftsbygninger i
landbruket» for nærmere info om dette.
Komplett søknad for større bygg skal innsendes i ett eksemplar. I følge SAK10 § 5-4 skal den
inneholde:
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan med bygningen inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer
13. august 2015
STØRRE BYGG
nr. 5185*
nr. 5181* og ev. 5159* og 5160*
Eventuelle uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter som nevnt i SAK10 § 6-2 (vegmyndighet, arbeidstilsynet etc.)
╒
│
│
↓
═
╒
│
↓
↓
Situasjonsplan / utomhusplan i målestokk 1:500 med bygning inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag bestilles
hos kommunen. Det må vises tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett, og hvordan krav til universell
utforming, atkomst, parkering og utearealer skal løses. Det må også vises minsteavstander til naboeiendom og
veimidte, samt skjæring, fylling og ev. forstøtningsmurer. NB! Reguleringsplanen kan stille spesielle krav til
situasjonsplan/utomhusplan. Se informasjonsarket «Situasjonsplan – hva kreves» for mer informasjon.
Tegninger skal være i målestokk 1:100 (eventuelt 1:200) og fagmessig utført. Byggets høyde (topp grunnmur)
og forhold til eksisterende og fremtidig terreng skal vises. Universell utforming, arkitektonisk utforming,
forhold til nabobebyggelse og landskap skal i nødvendig grad vises på plan, snitt, fasader, perspektivtegninger,
fotomontasje eller fasadeoppriss med nabobygninger og terrengopparbeidelse (terrenglinjer) inntegnet. NB!
Reguleringsplanen kan stille spesielle krav til tegningene. Se informasjonsarket «Tegninger – hva kreves» for
mer informasjon.
Uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter, jf SAK10 §6-2 (veimyndighet, arbeidstilsynet etc.).
Deler av dokumentasjonen angitt i SAK10 § 5-4 kan utelates dersom dette er forsvarlig. Det må fremgå av
søknaden hvorfor dokumentasjonen er utelatt.
Du kan begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen hvis du har sendt inn en etttrinns søknad, og følgende vilkår er oppfylt etter plan-og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av bygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med
13. august 2015
STØRRE BYGG
•
•
•
SAK10 § 6-2.
At det ikke foreligger nabomerknader.
Kommunen har ikke gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter SAK10 § 7-3.
Er disse vilkårene ikke oppfylt, eller du har søkt om rammetillatelse, må du vente med å bygge til du har fått
skriftlig tillatelse fra kommunen. Kommunen har da frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl § 21-7.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk bygget før du har fått ferdigattest, eventuelt
midlertidig brukstillatelse.
10. juni 2015
TEGNINGER – HVA KREVES?
Når må du sende inn tegninger?
Du må sende inn tegninger til kommunen når du skal utføre
bygge-/anleggsarbeider som er søknadspliktige etter plan- og
bygningslovens §§ 20-2 – 20-4 og byggesaksforskriften (SAK10)
kapittel 2 og kapittel 3. Tegningene skal etter SAK10 § 5-4 sendes
som vedlegg til søknad om tillatelse til tiltak (tiltak = det du skal
bygge/gjøre.) Det er viktig at kommunen får tegninger av alle endringene som skal gjøres / alt
nytt som skal bygges, utformet slik at det er lett å se hva du søker om.
Hvilke tegninger skal du sende inn?
Vanligvis skal plan-, snitt- og fasadetegninger følge søknaden. Hva du må ha med på disse
tegningene vil variere noe avhengig av type tiltak. Noen ganger kan det være behov for å
supplere med flere tegninger, som for eksempel terrengprofiltegninger, perspektivtegninger og
lignende.
Tegningene skal generelt utformes slik:
•
Plantegninger, snitt-tegninger og fasadetegninger skal være i målestokk 1:100. For større
bygg kan de være i målestokk 1:200. Tegningens målestokk velges ut fra hva som er mest
hensiktsmessig, sett i forhold til tiltakets størrelse. 1:100 betyr at 1 cm på papiret tilsvarer 1
m i virkeligheten. Valgt målestokk oppgis på tegningen.
•
Tegningene skal være fagmessig utført og gi et korrekt bilde av bygningen / konstruksjonen.
Det vil blant annet si at
o tegningene skal ha rette streker, de skal for eksempel ikke være tegnet for hånd uten
linjal.
o tegningene skal være påført alle relevante mål.
•
Hver tegning skal ha et tittelfelt som inneholder følgende informasjon:
o gårdsnummer og bruksnummer, og eventuelt festenummer eller seksjonsnummer, for
eiendommen der du skal bygge
o byggeadresse
o navn på tiltakshaver / ansvarlig søker (tiltakshaver = du som skal bygge / byggherre)
o tiltakets art – altså hva som skal bygges
o type tegning (for eksempel plantegning 1. etasje, snitt-tegning eller fasade øst)
o tegningsnummer
o tegningens målestokk
o tegningens dato
o eventuelt revideringsdato
o vedleggs nummer som stemmer med det som er oppgitt i søknaden
•
Når tiltaket gjelder fasadeendring, tilbygg, påbygg, underbygg eller innvendig endring, må
tegningene vise tydelig hva som er eksisterende forhold og hva som er nytt. Områder med
endringer markeres, for eksempel med tykkere streker eller egen farge på tegningen.
•
Tegninger skal vanligvis leveres på arkstørrelse A4 eller A3.
•
Leverer du søknaden elektronisk må du legge hver tegning som vedlegg i egen fil (PDF
filformat). Navn på hvert vedlegg må forklare hva dokumentet inneholder, for eksempel
"Fasade nord" eller "1. etasje". Ved elektronisk innsending gir du tegningen og filen samme
navn
1
10. juni 2015
På plantegningene skal du vise:
•
•
•
•
•
•
Alle etasjer. Tegningene skal påføres riktig etasjebetegnelse (for eksempel kjeller, 1.
etasje)
Med piler hvilken del av bygget snitt-tegningen viser (se eksempel)
Byggets utvendige mål. Søkes det om tilbygg er det viktig at du målsetter dette også.
Yttervegger med riktig tykkelse.
Planløsning - altså rominndeling - med angivelse av hva alle rommene skal brukes til (for
eksempel bad, soverom, stue).
Hva som er separate bruksenheter / boenheter dersom bygget har flere bruksenheter /
boenheter.
Når tiltaket omfatter innvendige endringer i eksisterende bygg, skal du levere inn
plantegning av hele etasjen der endringene skal skje. Marker tydelig hva som er
endringene.
Søker du om tilbygg/påbygg skal plantegning vise hele etasjen, både eksisterende areal og
tilbygg/påbygg. Marker tydelig hva som er tilbygg/påbygg.
På fasadetegningene skal du vise:
•
•
•
•
Hele bygget, en tegning av hver fasade, påført hvilken himmelretning fasaden vender
seg mot (nord, sør, øst, vest).
Byggets eksteriørkarakter / arkitektoniske utseende, og materialvalg.
Terrenglinjer som viser eksisterende og framtidig planert terreng. Terrenglinjene skal
ha høydeangivelse etter kotene (meter over havet) på situasjonskartet og vises frem til
skjæringspunktet mellom eksisterende og fremtidig planert terreng. Tegn eksisterende
terreng med stiplet strek og tegn det framtidige med heltrukken strek. Der tiltaket eller
terrengendringer ligger nær eiendomsgrensen skal du også vise eiendomsgrensen.
Ved tilbygg og påbygg skal du sende inn tegninger av alle fasader synlig.
På snitt-tegning skal du vise:
•
•
•
•
•
•
Innvendige høyder; fri høyde i hver etasje. Målene påføres tegningen.
Utvendige høyder; møne- og gesimshøyde, inklusiv taktekking. Disse høydene skal
måles fra gjennomsnittshøyden for ferdig planert terreng. Målene for
gjennomsnittshøyde ferdig planert terreng (angis i meter over havet) samt høydene for
møne- og gesims, påføres tegningen.
Byggets høydeplassering i meter over havet (kotehøyde). Oftest vil det være
hensiktsmessig at du angir dette for overkant av fundament eller golv. Høydeplassering
beregner du ut fra kotehøyder angitt på kart. I enkelte tilfeller, som for eksempel ved
innvendige endringer og mindre tilbygg, vil du ikke trenge å vise høydeplasseringen.
Terrenglinjer, på samme måte som beskrevet for fasadetegningene.
Yttervegger og tak med riktig tykkelse.
Takvinkel med angitt grad.
2
10. juni 2015
Terrengprofiltegning:
Noen ganger vises ikke tiltakets høydeplassering i forhold til omkringliggende bebyggelse,
naboeiendom, vei og lignende godt nok på fasade- eller snitt-tegningen. I slike tilfeller kan det
være at du må vise dette på en egen terrengprofiltegning. Noen ganger er det også ønskelig at du
viser høyde for eventuell adkomstvei på denne.
Perspektivtegning:
Perspektivtegning kan ikke erstatte verken plantegningene eller fasadetegningene, men kan i
noen saker være et godt supplement til fasadetegninger for å illustrere hvordan det som skal
bygges vil bli seende ut.
For øvrige detaljer om krav til tegningsinnhold, se NBR Spesifikasjon for tegningsmateriale endelig utgave vedtatt 10.10.2002.
3
10. juni 2015
Sjekkliste:
Har du husket følgende?
Ja
Uaktuelt
Tegninger av alle fasader
Tegninger av alle etasjer / plan
Snitt-tegning(er)
Eventuelt terrengprofiltegninger, perspektivtegninger m.m.
Tegningene er i målestokk (vanligvis 1:100 eller 1:200)
Tegningene skal vise både eksisterende og nytt, og tydelig hva som er nytt
Tegningene er fagmessig utført. Det vil blant annet si at de er tegnet med rette
streker, ikke for hånd uten linjal.
Plantegningene viser:
Hvilken etasje det er (for eksempel kjeller, 1.etasje)
Hvor snittet for snitt-tegning er lagt
Alle utvendige mål
Yttervegger med riktig tykkelse
Planløsning, altså rominndeling, der det står hva hvert
rom skal brukes til (for eksempel bad, soverom, stue)
Plassering av dører og vinduer
Hva som er egne bruksenheter / boenheter dersom flere
Hele etasjen med endringene tydelig markert, dersom
det er innvendige endringer i eksisterende bygg
For tilbygg/påbygg vises hele etasjen, eksisterende og
nytt areal
Fasadetegningene viser:
Hele bygget, påført riktige himmelretninger
Ved tilbygg / påbygg: alle fasader som blir endret
Byggets utseende og materialvalg
Linjer for eksisterende og framtidig ferdig planert
terreng i hele tomtens utstrekning fram til
eiendomsgrense. Overgang til nabotomt/vei vises.
Snitt-tegning viser:
Mål for innvendige høyder; fri høyde i hver etasje
Mål for utvendige høyder; møne- og gesimshøyde
Eksempel på hvordan måle
Yttervegger og tak med riktig tykkelse
møne- og gesimshøyde:
Takvinkel med grad oppgitt
Terrenglinjer som beskrevet for fasadetegningene
Kotehøyde for gjennomsnitt ferdig planert terreng
Sokkelhøyde / høyde overkant ferdig golv eller
lignende angitt i meter over havet (meter over havet)
Alle tegninger har et
tittelfelt med følgende
informasjon:
Gårdsnummer og bruksnummer, eventuelt
festenummer eller seksjonsnummer
Vei-/gateadresse til eiendommen
Tiltakshavers / ansvarlig søkers navn
Hva som skal bygges / gjøres (for eksempel enebolig,
garasje, tilbygg, bruksendring, støttemur)
Type tegning (for eksempel fasade, plan, snitt-tegning)
Tegningsnummer
Tegningens målestokk
Tegningens dato
Dato for når tegningen eventuelt er revidert
Vedleggs nummer (det samme som i søknaden)
4
10. juni 2015
Eksempler på tegninger (NB! De er ikke i målestokk):
Plantegninger: (På disse tegningene kan du i tillegg gjerne vise faste innredninger.)
Fasadetegninger:
Snitt-tegning:
Terrengprofil:
5
2. juli 2015
TILBYGG TIL BOLIG
Søknad sendes til:
Definisjoner
Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke.
Tilbygg; er en utvidelse som normalt medfører en økning av husets grunnflate, altså
bebygde areal (BYA).
Påbygg; er ofte en utvidelse av huset i høyden uten at husets grunnflate, altså bebygde areal (BYA),
endres. Men det kan også være en utvidelse for eksempel i form av en balkong i annen etasje, med
høyde over bakken ikke mer enn 5 meter, som fører til økning i bebygde areal (BYA).
Både tilbygg og påbygg fører vanligvis til økning av bruksarealet (BRA).
Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Når du skal bygge tilbygg til bolig er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av tilbyggets
størrelse, hva det inneholder og plasseringen av det, kan det være at du:
Hvilke tilbygg gjelder dette for?
Mindre tilbygg
• som ikke inneholder rom til varig
opphold eller beboelse
• og hvor verken samlet bruksareal
over 15 m².
Tilbygget må plasseres minst 4,0 meter
fra nabogrense. (Annen avstand kan være
bestemt i arealplan.)
Du er selv ansvarlig for at tiltaket (tiltaket = det du skal bygge)
følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende
forskrifter, arealplaner som kommuneplanens arealdel og
reguleringsplan, og andre tillatelser. Tiltaket må heller ikke
komme i strid med annet regelverk, som for eksempel veglovens
avstands- og avkjøringsbestemmelser eller byggeforbudssone
etter jernbaneloven.
Eksempler på tilbygg som er unntatt
søknadsplikten er veranda, terrasse og
lignende, åpent overbygget inngangsparti
eller ved- og sykkelbod.
bygge garasje eller små tilbygg uten å søke.»
dine. Dersom du skal bygge i nærheten av ledninger i grunnen
anbefaler vi at du kontakter kommunen for å forhøre deg om
NB! Unntak fra søknadsplikten gjelder ikke eventuelle avstandsbestemmelser.
påbygg. Påbygg må søkes om etter pbl § 20Når du er ferdig med å bygge må du informere kommunen om
3. Søknad må innsendes av et foretak som
hva du har bygget og hvor det er plassert på eiendommen. Dette
kan godkjennes som ansvarlig søker.
for at kommunen skal kunne oppdatere kart- og matrikkeldata.
1
2. juli 2015
TILBYGG TIL BOLIG
ByggSøk
Dersom du skal bygge tilbygg som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender elektronisk søknad
om utfyllingen underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden.
2. Søknadspliktig tilbygg som du som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge)
kan være ansvarlig for selv etter plan- og bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1:
Ett enkelt tilbygg hvor verken samlet
bruksareal (BRA) eller bebygd areal
(BYA) er over 50 m2.
Tilbygget kan i tillegg være
underbygget med kjeller.
Denne kjelleren kan ikke inneholde
oppholdsrom. Den må også ha himling
mindre enn 1,5 m over planert terrengs
Nærmere forklaring til denne
måleregelen finner du i kapittel 3 i
veilederen H-2300 B Grad av utnytting Beregnings- og måleregler.
tillatelser.
Avstand til eiendomsgrense skal være minst 4,0 m, eller du
må ha skriftlig samtykke fra nabo til å bygge nærmere.
(Annen avstand kan være bestemt i arealplan.)
Søknadsblankett
nr. 5153*
nr. 5155 og 5156
*
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan-og bygningslovens § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle avstandskravet
til nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt. Dette i henhold til plan-og bygningslovens § 29-4 og
sine sider.
2
2. juli 2015
TILBYGG TIL BOLIG
3. Søknadspliktig tilbygg med krav om ansvarlige foretak etter plan- og bygningsloven § 20-3:
Tilbygg med bruksareal (BRA) eller
bebygd areal (BYA) over 50 m2.
Søknad om slike større tilbygg må innsendes av foretak som
kan godkjennes som ansvarlig søker, eventuelt av
tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger. For at du skal
kunne bli godkjent som selvbygger forutsetter det at du har
nødvendig kompetanse selv, eller at du knytter til deg noen
med slik kunnskap.
(Gjelder også alle påbygg.)
Boligspesifikasjon
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5176*
nr. 5155 og 5156
Situasjonsplan med tilbygget inntegnet i målestokk. Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer
nr. 5185*
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
*
sine sider.
Noen råd om prosjektering av tilbygg
Historie
•
Husk at ditt hus har en historie; det avspeiler den tidsepoke huset stammer fra,
og områdets økonomiske og sosiale status.
•
Strøkets historie er en kvalitet i seg selv, og hensynet til den eldre bebyggelsens
arkitektur og stil skal derfor respekteres når en endrer eller utvider byggene.
•
Til høyre er skisser av hustyper fra noen ulike tidsepoker.
Estetikk
Tilbygg bør enten tilpasses slik at det oppfattes som en videreføring av det
eksisterende, eller utformes slik at det framstår med et helt nytt arkitektonisk
uttrykk.
Dersom husets opprinnelige arkitektur allerede er endret, kan tilbakeføring til
opprinnelig uttrykk være en spennende utfordring.
Som hovedregel skal husets opprinnelige form komme klart fram etter tilbygging.
Pynt og staffasje (falske sprosser, spanske buer etc.) bør unngås - det enkle er ofte
det beste. Material- og fargevalg tilpasses dominerende materialer (panel,
belistning, vindusform o.l.) og farger på eksisterende bygg.
3
2. juli 2015
TILBYGG TIL BOLIG
vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt. Se eget informasjonsark om «Hva som må være i orden
for at du skal kunne bygge garasjer eller små tilbygg uten å søke».
Om det du skal bygge er søknadspliktig kan du begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt av
kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan-og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av tilbygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar
SAK10 § 6-2.
*)
Dette vilkåret gjelder ikke om tiltaket er slik at du som tiltakshaver kan søke selv uten å bruke ansvarlige foretak. Se tabell 2
og pbl § 21-7 tredje ledd.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk tilbygget før du har fått ferdigattest,
eventuelt midlertidig brukstillatelse.
4
11. august 2015
ETABLERING AV FAMILIEBARNEHAGE
Hva er en familiebarnehage?
En familiebarnehage er en liten barnehageenhet som etableres i et private hjem. Den kan være for
inntil 10 barn. Intensjonen er at den som eier og bor i boligen også skal jobbe i familiebarnehagen, og
gjerne bringe egne barn inn i denne. De teller da med i antallet. Unntaksvis kan utenforstående leie en
konkret del av en annens bolig til familiebarnehage og drifte denne. I slike tilfeller skal minst en av de
ansatte bo i boligen.
• Familiebarnehage kan bare etableres i en allerede godkjent bolig. Boligen skal fortsatt brukes som
bolig, ikke bare som familiebarnehage.
• Ved flere enn 10 barn (mer enn to grupper) blir tiltaket å anse som en ordinær barnehage, og det
må søkes bruksendring fra bolig til ordinær barnehage.
Hvilke familiebarnehager er søknadspliktige og hvilke er unntatt søknadsplikt?
Familiebarnehage for inntil 5 barn (en gruppe)
Er som oftest unntatt fra søknadsplikt.
Familiebarnehage for 6 - 10 barn (to grupper)
Søknadspliktig bruksendring av del av boligen til
familiebarnehage, jf plan- og bygningsloven (pbl) § 20-1
d) og § 20-3. Dersom boligen ligger i et område som er
regulert til boligformål må det også søkes om
dispensasjon fra planformålet, jf pbl §19-1.
Dispensasjonssøknaden må begrunnes. Du finner mer
ByggSøk
Dersom du skal etablere familiebarnehage som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender elektronisk
Søknadspliktig tiltak med krav om ansvarlige foretak etter plan- og bygningslovens § 20-3:
Hvilke familiebarnehager gjelder
dette for?
For de med plass til 6-10 barn.
Søknad om familiebarnehage for dette antall barn må innsendes
av foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker.
Kvittering for nabovarsel og Opplysninger gitt i nabovarsel.
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Naboer og gjenboere skal varsles. Dersom det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden kan ikke sendes til
kommunen før frist for nabomerknader er utløpt. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Nabovarsel –innhold og varslingsmåter».
Situasjonsplan som viser aktuell bygning og utearealer. Kartgrunnlag må være av nyere dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer
Tegninger. De skal være fagmessig utført og i målestokk, f. eks. 1:100. Tegningene skal vise snitt, fasader og etasjeplan(er). Du finner mer
informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
nr. 5185*
Søknad om ansvarsrett for prosjekterende, utførende og eventuelt kontrollerende 1)
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
11. august 2015
ETABLERING AV FAMILIEBARNEHAGE
Eventuell søknad om fravik fra krav i byggteknisk forskrift (TEK10). Er søknaden avhengig av fravik fra krav i TEK10
må søknaden vedlegges en redegjørelse, jf. pbl § 31-2 og NKF’s Eksempelsamling om anvendelse av byggereglene ved arbeid på eksisterende
byggverk - pbl § 31-2
1)
Om det skal søkes ansvarsrett for utførende og ev. kontrollerende avhenger av om det skal gjøres bygningsmessige arbeider eller ikke.
Forhold det er spesielt nyttig å være oppmerksom på:
Ved søknad om dispensasjon:
Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i
plan- og bygningslovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved
å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon fra gjeldende
planformål i forbindelse med etablering av familiebarnehage vil som oftest bli gitt for et begrenset
tidsrom, for eksempel fem år. Om fortsatt drift er aktuell ved denne periodens utløp må det søkes på
nytt. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
Tekniske krav:
Bruksendring til familiebarnehage medfører at dagens tekniske forskriftskrav til boliger blir gjort
gjeldende, jf byggteknisk forskrift (TEK10). Kommunen kan ut fra en konkret vurdering gi tillatelse til
bruksendring også når det ikke er mulig å tilpasse bygget til dagens tekniske krav uten
uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen er forsvarlig og nødvendig for å sikre
hensiktsmessig bruk. Se pbl §31-2 og NKF’s «Eksempelsamling om anvendelse av byggereglene ved
arbeid på eksisterende byggverk - pbl § 31-2.» for nærmere info. Kommunen vil som oftest tillate
bruksendring til familiebarnehage uten full teknisk oppgradering med mindre det skal utføres andre
omfattende byggearbeider for tiltaket.
Det er spesielt viktig å ivareta kravene til brannsikkerhet. Tenk spesielt på at rømningsveiene skal
brukes av små barn og derfor må være godt tilrettelagt for denne aldersgruppen. Andre tekniske krav
det er spesielt viktig å ha fokus på er kravene til tilfredsstillende lysforhold og ventilasjon.
Adkomst, parkering og uteoppholdsarealer:
Det må redegjøres for adkomsten til eiendommen og antall parkeringsplasser, både til boligen(e) og til
familiebarnehagen. Parkering skal foregå på egen eiendom og antall plasser skal være i henhold til
kommunens gjeldende krav for området. Det må også være plass til å snu på egen eiendom.
Snumulighet, parkeringsplasser, atkomst og uteoppholdsarealer skal inntegnes på situasjonskartet.
Andre myndigheters godkjenning:
Etablering av familiebarnehage krever blant annet godkjenning etter barnehageloven med tilhørende
forskrift om familiebarnehager. Tillatelse etter plan- og bygningsloven forutsetter at andre
myndigheters godkjenninger foreligger før familiebarnehagen kan tas i bruk.
Vi anbefaler tiltakshaver å kontakte rette faginstans i kommunen som forvalter barnehageloven med
tilhørende forskrifter allerede før innsending av søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven.
Når kan eventuelle byggearbeider igangsettes?
Arbeidene kan igangsettes 3 uker etter at søknaden er mottatt i kommunen hvis følgende vilkår er
oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:
• Bruken av bygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med
SAK10 § 6-2.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk familiebarnehagen før du har fått
17. juni 2015
VERANDA, BALKONG OG TERRASSE
Søknad sendes til:
Definisjoner som ofte brukes:
Veranda:
Balkong:
Terrasse:
Åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til bolig. Kan også være lukket.
Åpen bygningsdel plassert foran dør, utkraget fra vegg, opphengt, uten understøttelse,
omgitt av et rekkverk. (Figuren øverst til høyre viser en balkong.)
Planert avsats for uteopphold, med eller uten platting av ulikt materiale og med direkte
atkomst fra terreng, ikke overbygd.
Hvilke verandaer, balkonger og terrasser er unntatt fra søknadsplikt og
hvilke er søknadspliktige?
Når du skal bygge terrasse eller veranda er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av
terrassens eller verandaens størrelse, dens høyde over terreng og avstand til eiendomsgrense, kan det
være at du;
For balkong er det kun kategori tre som er aktuell.
1. Ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-5 og SAK10 § 4-1:
Hvilke tiltak gjelder dette for?
Terrasse med høyde inntil 0,5 m
over ferdig planert terreng.
En terrasse, et utegulv, en platting med denne høyden er ikke
søknadspliktig. Den er ikke å regne som et tiltak (tiltak = det du
skal bygge) etter plan og bygningsloven (pbl) § 20-1. Reglene
om avstand til nabogrense etter pbl § 29-4 gjelder derfor heller
ikke. Direktoratet for byggkvalitet uttaler i veiledningen til
SAK10 § 4-1 at dette gjelder selv om utegulvet er bygd sammen
med annen bygning eller konstruksjon. Du kan altså vanligvis
bygge terrasse med høyde inntil 0,5 m uten å søke. Det er ingen
begrensninger for hvor stor grunnflate den kan ha.
Vær oppmerksom på at arealplan som gjelder for eiendommen,
som for eksempel kommuneplanens arealdel eller
reguleringsplan, kan inneholde bestemmelser som sier noe
annet.
Mindre verandaer og terrasser
med høyde mer enn 0,5 m over
ferdig planert terreng og
bebygd areal (BYA) ikke over
15 m².
Du er selv ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og
Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk, som for
eksempel veglovens avstands- og avkjøringsbestemmelser eller
Verandaen eller terrassen skal
1
17. juni 2015
byggeforbudssone etter jernbaneloven.
plasseres minst 4,0 m fra
nabogrense.
Se måleregler i byggteknisk
forskrift (TEK10) § 6-3.
Dersom du skal bygge i nærheten av ledninger i grunnen anbefaler
vi at du kontakter kommunen for å forhøre deg om eventuelle
avstandsbestemmelser.
bygge garasje eller små tilbygge uten å søke.»
dine.
Når du er ferdig med å bygge må du informere kommunen om hva
du har bygget og hvor det er plassert på eiendommen. Dette for at
kommunen skal kunne oppdatere kart- og matrikkeldata.
ByggSøk
Dersom du skal bygge terrasse, veranda eller balkong som er søknadspliktig, anbefaler vi at du sender
ByggSøk.
2. Søknadspliktig tiltak som du som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) kan
være ansvarlig for selv etter plan- og bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1:
Veranda / terrasse *) med bebygd
areal (BYA) ikke over
• 50 m² som tilbygg
• 70 m2 frittliggende på bebygd
eiendom
Du som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge)
kan søke selv. Vær oppmerksom å at du da selv er ansvarlig for at
tiltaket følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven med
tilhørende forskrifter, arealplaner som kommuneplanens arealdel
eller reguleringsplan, og andre tillatelser.
dokumenterer hvordan kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) er
ivaretatt.
*)
Terrasse med høyde mer enn
0,5 m over ferdig planert terreng.
Søknadsblankett.
nr. 5153*
Blanketten fylles ut slik at det viser hvordan tiltaket oppfyller krav i plan- og bygningslov, tilhørende forskrifter og arealplan.
nr. 5155 og 5156
Eventuelle merknader fra naboer med redegjørelse for hvordan disse eventuelt er innarbeidet i prosjektet.
Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato og bestilles hos kommunen. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Situasjonsplan –
hva kreves?»
Tegninger og eventuell beskrivelse som viser hvordan tiltaket oppfyller krav i plan- og bygningslov, forskrifter og reguleringsplan.
Tegningene skal være i målestokk, for eksempel 1:100. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Tegninger – hva kreves?»
Eventuelle uttalelser eller avgjørelse fra andre myndigheter (vegmyndighet etc.)
Eventuell søknad om dispensasjon
*
Er søknaden avhengig av dispensasjon fra plangrunnlaget eller andre bestemmelser, kreves det en begrunnet
søknad, jf. pbl § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle avstandskravet til nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig
samtykke fra berørt nabo. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
2
17. juni 2015
3. Søknadspliktig tiltak med krav om ansvarlige foretak etter plan- og bygningsloven § 20-3:
Verandaer og terrasser som er
større enn de som er omtalt i
tabell 1 og 2, og alle balkonger.
Søknad om større veranda eller terrasse og om balkong må
innsendes av foretak som kan godkjennes som ansvarlig søker,
eventuelt av tiltakshaver med ansvarsrett som selvbygger. For at du
skal kunne bli godkjent som selvbygger forutsetter det at du har
nødvendig kompetanse selv, eller at du knytter til deg noen med
slik kunnskap.
nr. 5174*, 5175* og evt. 5159* og 5160*
nr. 5155 og 5156
Tegninger. Plan, snitt og fasader i målestokk f. eks. 1:100 og dokumentasjon av estetisk tilpasning. Du finner mer informasjon i
nr. 5185*
nr. 5181* og evt. 5159* og 5160*
*
bestemmelser, kreves det begrunnet søknad etter plan- og bygningslovens § 19-1. Søknad om dispensasjon fra det generelle avstandskravet
til nabogrensen er ikke nødvendig dersom det foreligger skriftlig samtykke fra berørt nabo. Dette i henhold til
plan- og bygningslovens § 29-4 og byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 6-4. Du finner mer informasjon i informasjonsarket «Dispensasjon».
vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt. Se eget informasjonsark om «Hva som må være i
orden for at du skal kunne bygge garasjer eller små tilbygg uten å søke».
Om det du skal bygge er søknadspliktig kan du begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt
av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan -og bygningslovens § 21-7:
• Oppføring av bygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar
SAK10 § 6-2.
*)
Dette vilkåret gjelder ikke om tiltaket er slik at du som tiltakshaver kan søke selv uten å bruke ansvarlige
foretak. Se tabell 2 og pbl § 21-7 tredje ledd.
Når du har søkt om og fått tillatelse kan du ikke ta i bruk terrassen, verandaen eller balkongen
før du har fått ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.
3

BRUKSENDRING - Nord

Transcription

Similar documents

ENEBOLIG OG FRITIDSBOLIG

VERANDA, BALKONG OG TERRASSE

VERANDA, BALKONG OG TERRASSE Definisjoner

TILBYGG TIL BOLIG Definisjoner Hvilke tilbygg er

FASADEENDRING - Rana kommune

Nabovarsel - Nannestad kommune

Vedlegg B - Oversikt over blanketter

Fana. Gnr 47 bnr 109, Lilletveitvegen 49. Klage