NORSK LOVTIDEND

Transcription

NORSK LOVTIDEND

Nr. 7
Side 1067–1285
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 7
Utgitt 30. juli 2015
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2015
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 60 om endringer i helsepersonelloven og
helsetilsynsloven (spesialistutdanningen m.m.) (Nr. 674) ................................................................................................
1079
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 77 om endringar i lov om Enhetsregisteret m.m.
(registrering av sameigarar m.m.) (Nr. 675) .....................................................................................................................
1079
Juni
19. Deleg. av Kongens myndighet til Helse- og omsorgsdepartementet for fastsettelse av
forskrift for å gi helselover og -forskrifter hel eller delvis anvendelse på Svalbard og Jan
Mayen (Nr. 676) ...............................................................................................................................................................
1080
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 59 om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for
autorisasjon) (Nr. 678) .....................................................................................................................................................
1084
Juni
19. Ikrafts. av lov 13. mars 2015 nr. 12 om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd)
(Nr. 679) ...........................................................................................................................................................................
1084
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 61 om endringer i helsepersonelloven mv. (endring av
aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år) (Nr. 680) ................................................
1084
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 78 om endringer i deltakerloven (tildeling av spesiell
tillatelse og adgang til å delta i fiske) (Nr. 692) ...............................................................................................................
1102
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 44 om endringer i introduksjonsloven (behandling av
personopplysninger) (Nr. 698) .........................................................................................................................................
1104
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 76 om endringar i opplæringslova og privatskolelova
(krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.) (Nr. 699) .................................................................................
1104
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 80 om endringer i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede
uønskede handlinger) (Nr. 700) ........................................................................................................................................
1105
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 75 om endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på
loven, nye godkjenningsgrunnlag m.m.) (Nr. 701) ..........................................................................................................
1105
Juni
19. Ikrafts. av lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i
byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. (Nr. 702) ..............................................
1105
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 72 om endringar i lov om avleveringsplikt for allment
tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.) (Nr. 723) ....................................................................
1174
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 73 om endringer i åndsverksloven (gjennomføring av EUs
hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens mv.) (Nr. 724) ............................................................................
1175
Juni
19. Deleg. av myndighet til Kulturdepartementet etter åndsverkloven § 16e og § 38 (Nr. 725) ............................................
1175
Juni
19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 74 om endringar i lov om stadnamn (om høvet
grunneigarar har til å fastsetje skrivemåte av bruksnamn m.m.) (Nr. 726) ......................................................................
1175
Juni
22. Endr. i vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen,
Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven,
jordlova og odelsloven (Nr. 730)......................................................................................................................................
1176
Kunngjøring av stortingsvedtak
2015
Juni
19. Endr. i stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2015 (Nr. 717) ....................................................
1165
Forskrifter
2015
Juni
16.
Juni
16.
Juni
Juni
18.
19.
Juni
Juni
Juni
19.
19.
18.
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (Nr. 684) ........................................................................
1086
Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1303/2014 av 18.
november 2014 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder
sikkerhet i jernbanetunneler i Den europeiske unions jernbanesystem (TSI-sikkerhet i
jernbanetunneler) (Nr. 685) ..............................................................................................................................................
1099
Forskrift om forlenget gyldighet for autorisasjonsbevis for plantevernmidler (Nr. 690) .................................................
1102
Forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig
tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon
(Nr. 710) ...........................................................................................................................................................................
1127
Forskrift om forbud mot import av tørkede bønner fra Nigeria (Nr. 714) ........................................................................
1128
Forskrift om fremmede organismer (Nr. 716) ..................................................................................................................
1132
Forskrift om ytterligere luftdyktighetsspesifikasjoner for luftfartsselskaper, Part 26
Juni
19.
Juni
22.
Juni
22.
Juni
Juni
22.
22.
Juni
Juni
Juni
Juni
11.
16.
18.
25.
(Nr. 719) ...........................................................................................................................................................................
1167
Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1301/2014 av 18.
november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne som gjelder for
delsystemet «energi» i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-ENE) (Nr. 720) .....................................................
1168
Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader
(Nr. 729) ...........................................................................................................................................................................
1176
Forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen
(Nr. 747) ...........................................................................................................................................................................
1187
Forskrift om floghavre (Nr. 752) ......................................................................................................................................
1196
Forskrift om overgangsregler for forflytning av hunder, katter og ildere mellom Norge og
EU (Nr. 753).....................................................................................................................................................................
1198
Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen (Nr. 756) ...............................................................................
1200
Forskrift om opptak ved Høyskolen Diakonova (Nr. 759) ...............................................................................................
1216
Forskrift om bruk av dyr i forsøk (Nr. 761) .....................................................................................................................
1228
Forskrift om utvidet periode med fritak fra lønnsplikt under permittering (Nr. 770) .......................................................
1283
Endringsforskrifter
2015
Juni
16. Endr. i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner (Nr. 671) ....................................................................................
1067
Juni
17. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og
forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer
fra tredjestater (Nr. 672) ...................................................................................................................................................
1067
Juni
19. Endr. i påtaleinstruksen mv. (tilpasninger til ny straffelov) (Nr. 673) .............................................................................
1068
Juni
19. Endr. i forskrift om tomtefeste m.m (Nr. 681) .................................................................................................................
1085
Juni
12. Endr. i forskrift om kosttilskudd (Nr. 682) .......................................................................................................................
1085
Juni
12. Endr. i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til
næringsmidler (Nr. 683) ...................................................................................................................................................
1085
Juni
16. Endr. i forskrift om gjennomføring av TSI-styring, kontroll og signal på det nasjonale
jernbanenettet (Nr. 686) ...................................................................................................................................................
1100
Juni
16. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
(blåreseptforskriften) (Nr. 687) ........................................................................................................................................
1100
Juni
16. Endr. i forskrift om byggesak (Nr. 688) ...........................................................................................................................
1101
Juni
17. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt
kjøtt av visse dyr (Nr. 689) ...............................................................................................................................................
1101
Juni
18. Endr. i forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer (Nr. 691).......................................................................................
1102
Juni
19. Endr. av diverse forskrifter som følge av lov om endringer i deltakerloven (Nr. 693) ....................................................
1102
Mai
13. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 704) ......................................................................................................................................
1112
Juni
12. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og
fakturering av nettjenester (Nr. 705) ................................................................................................................................
1113
Juni
15. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 706) ...................................................................................
1123
Juni
16. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 707) ..........................................................................
1125
Juni
17. Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 708) ...................................................................
1125
Juni
18. Endr. i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 709) ..............................................................................
1127
Juni
19. Endr. i forskrift om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig
tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør (Nr. 711) ....................................................................
1128
Juni
19. Endr. i forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en
sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast
eiendom (Nr. 712) ............................................................................................................................................................
1128
Juni
19. Endr. i forskrift om skattefradrag for uføre (Nr. 713) ......................................................................................................
1128
Juni
19. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 715) ......................................................................................................................................
1130
Juni
16. Endr. i forskrift om planteforedlerrett (Nr. 718) ..............................................................................................................
1166
Juni
19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
(Nr. 721) ...........................................................................................................................................................................
1168
Juni
19. Endr. i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (Nr. 722) .................................................
1169
Juni
22. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 727) ........................................................................................................................
1175
Juni
22. Endr. i REACH-forskriften (godkjenning for bruk av diarsen trioksid) (Nr. 728) ...........................................................
1175
Juni
23. Endr. i forskrift om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip
(Nr. 731) ...........................................................................................................................................................................
1177
Juni
18. Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for
produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 745) .................................................................................................
1178
Juni
19.
Juni
22.
Juni
22.
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
22.
22.
23.
23.
16.
16.
18.
18.
22.
Juni
24.
Juni
Juni
24.
24.
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
25.
25.
25.
25.
26.
Juni
26.
Diverse
2015
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
Juni
19.
19.
Juni
26.
Endr. i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015–2016
(Nr. 746) ...........................................................................................................................................................................
1186
Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak (Nr. 748).......................................................................................................................................................
1192
Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter
(økodesignforskriften) (Nr. 749) ......................................................................................................................................
1192
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N (Nr. 750) ..............................................
1193
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N (Nr. 751) ..............................................
1194
Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 754)..................................................................................
1198
Endr. i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (Nr. 755) .........................................................................
1199
Endr. i forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 757) ...................................................
1214
Endr. i forskrift om studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (Nr. 758) ............................................................................
1214
Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 760) ...................................................................
1219
Endr. i tollforskriften (Nr. 762) ........................................................................................................................................
1251
Endr. i TSE-forskriften og forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og
eksport av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter (Nr. 763) ........................................................................................
1252
Endr. i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften)
(Nr. 764) ...........................................................................................................................................................................
1263
Endr. i diverse forskrifter som følge av vedtak om endringer i deltakerloven (Nr. 765) ..................................................
1268
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)
(Nr. 766) ...........................................................................................................................................................................
1278
Endr. i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 767) ..................................................................................
1281
Endr. i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) (Nr. 768) ............................................................
1281
Endr. i forskrift om lisens til helsepersonell (Nr. 769) .....................................................................................................
1282
Endr. i forskrift om luftfartsoperasjoner (Nr. 771) ...........................................................................................................
1283
Endr. i forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på
mjølk (Nr. 772) .................................................................................................................................................................
1284
Endr. i forskrift om håndtering av farlig stoff (Nr. 774) ..................................................................................................
1285
Organisasjonsplan for redningstjenesten (Nr. 677) ..........................................................................................................
1080
Sammenslåing av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark (Nr. 694) ............................................
1104
Sammenslåing av NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen
i Ålesund (Nr. 695)...........................................................................................................................................................
1104
Sammenslåing av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskolen i
Narvik og Høgskolen i Harstad (Nr. 696) ........................................................................................................................
1104
Sammenslåing av universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna (Nr. 697) ...................................................................
1104
Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med
samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering (Nr. 703) ...........................................................................................
1105
Endr. i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 773) ....................................................................
1284
Rettelser
Oversikt over rettelser .....................................................................................................................................................
3. omslagsside
Bestillinger, adresseendringer mv. ..................................................................................................................................
4. omslagsside
17. juni Nr. 672 2015
1067
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 30. juli 2015
Nr. 7
16. juni Nr. 671 2015
Forskrift om endring i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner
Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 16. juni 2015 med hjemmel i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. § 1,
§ 1a og § 1b, lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4,
forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 og delegeringsvedtak 7. desember 2011 nr. 1236. Kunngjort 22.
juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 1. januar 1995 nr. 1214 om ståltau for taubaner og kabelbaner skal punkt 5.1.1.1 nytt annet ledd lyde:
For taubane som har fått driftstillatelse for første gang etter 2. mai 2004 gjelder ikke tabell 3, men
NS-EN 12927–6.
II
Forskriften trer i kraft straks.
17. juni Nr. 672 2015
Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra
tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 17. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/908 og beslutning (EU) 2015/911). Kunngjort 22.
juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres
følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/908 kronologisk til listen over rettsakter som endrer forordning
(EF) nr. 798/2008.
I § 2 tilføyes forordning (EU) 2015/908 kronologisk til listen over forordninger.
II
I forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF (sist endret ved beslutning (EU) 2015/911) og
beslutning 2000/572/EF (sist endret ved beslutning (EU) 2015/216).
Vedlegg I skal lyde:
19. juni Nr. 673 2015
1068
Norsk Lovtidend
Vedlegg I. De regionaliserte områder i tredjestater som fastsatt i vedleggene II og III og som er godkjente
for import av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS-området (vedtak 2007/777/EF,
sist endret ved beslutning (EU) 2015/911).
III
Endringene trer i kraft straks.
Forordninger
I
I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres
følgende endringer i delen om «Forordninger»:
Innledningsteksten under «Forordninger» skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EF) nr. 798/2008. At
versjonen er konsolidert betyr at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved
forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr.
241/2010, forordning (EU) nr. 254/2010, forordning (EU) nr. 332/2010, forordning (EU) nr. 925/2010, forordning
(EU) nr. 955/2010, forordning (EU) nr. 364/2011, forordning (EU) nr. 427/2011, forordning (EU) nr. 536/2011,
forordning (EU) nr. 991/2011, forordning (EU) nr. 1132/2011, forordning (EU) nr. 1380/2011, forordning (EU) nr.
166/2014, forordning (EU) nr. 952/2014, forordning (EU) 2015/198, forordning (EU) 2015/243, forordning (EU)
2015/342, forordning (EU) 2015/526, forordning (EU) 2015/608, forordning (EU) 2015/796 og forordning (EU)
2015/908. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) 2015/608,
forordning (EU) 2015/796 og forordning (EU) 2015/908 er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon. Nedenfor
gjengis også forordning (EU) 2015/608, forordning (EU) 2015/796 og forordning (EU) 2015/908. Endringen som
følger av forordning (EU) 2015/608, forordning (EU) 2015/796 og forordning (EU) 2015/908 er innarbeidet i listen
over tredjestater, områder eller soner.
Etter forordning (EU) 2015/796 tilføyes:
For å lese forordning (EU) 2015/908 (dansk utgave) se her:
Liste over tredjestater, områder eller soner skal lyde:
Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) 2015/908):
19. juni Nr. 673 2015
Forskrift om endringer i påtaleinstruksen mv. (tilpasninger til ny straffelov)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten
(politiregisterloven) § 12, § 14 og § 69, lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 62, § 160, § 161, § 242
og § 457, lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 20 og § 29, lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) § 9, lov 26. juni 1998 nr. 47
om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 42, lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 33 og § 43, lov 5. januar 2001 nr. 1 om
vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven) § 19, lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 21, lov 24. mai
1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 11, lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 2–9, lov 10. juni 2005
nr. 41 om forsikringsformidling § 7–9 og lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) § 26. Fremmet av Justis- og
beredskapsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) gjøres følgende endringer:
§ 7–2 første ledd første punktum skal lyde:
Politiet skal underrette statsadvokaten eller riksadvokaten når det får kjennskap til at det er begått særlig alvorlige
lovbrudd i distriktet eller når det ellers er begått straffbare forhold som vekker stor oppsikt.
§ 7–2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
19. juni Nr. 673 2015
1069
Norsk Lovtidend
Dreier det seg om et lovbrudd av særlig alvorlig art, sender statsadvokaten meldingen videre til riksadvokaten og
avventer hans forholdsordre.
§ 7–3 overskriften skal lyde:
§ 7–3.
Underretning til særskilt myndighet om anmeldelse
§ 7–3 første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 7–5 femte ledd første punktum skal lyde:
Dersom en offentlig tjenestemann i tjenestens medfør erfarer at det er begått et lovbrudd med strafferamme på
fengsel inntil 1 år og mistenkte straks erkjenner forholdet, kan saken av påtalemyndigheten, jf. § 21–1, oversendes
tingretten med begjæring om pådømmelse i henhold til tjenestemannens skriftlige innberetning, når mistenkte
samtykker i dette.
§ 8–6 første ledd skal lyde:
Første gang fornærmede bli avhørt, skal han spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales.
§ 8–15 femte ledd første punktum skal lyde:
I saker om lovbrudd med strafferamme på fengsel i minst 6 måneder skal det innhentes utskrift fra
reaksjonsregisteret.
§ 9–6.
Underretning om varetektsfengsling mv. av siktede til fornærmede ved visse typer lovbrudd
§ 10–1 annet ledd første punktum skal lyde:
Dette gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 20 første ledd.
§ 11–1 første ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven § 20 første ledd.
§ 14–1 skal lyde:
§ 14–1. Når skal personundersøkelse foretas
Personundersøkelse av siktede skal som regel foretas når det antas å ha betydning for avgjørelsen om straff eller
andre forholdsregler. Ved avgjørelsen om personundersøkelse skal foretas, skal det særlig legges vekt på siktedes alder
og miljøforhold, sakens alvor, undersøkelsens betydning for sakens avgjørelse og om undersøkelsen vil kunne føre til
en uheldig forsinkelse av saken.
Dersom det tidligere har vært utført personundersøkelse av siktede, bør det innhentes tilleggsopplysninger fra
friomsorgskontoret dersom undersøkelsen er eldre enn ett år.
§ 14–3 første og annet ledd skal lyde:
Når det er truffet beslutning om personundersøkelse, skal beslutningen og kopi av de nødvendige dokumenter
sendes til vedkommende friomsorgskontor. Dette gjelder også når retten har oppnevnt en bestemt person til å foreta
undersøkelsen.
Personundersøkelsen bør som regel utføres ved det friomsorgskontoret der siktede bor eller for et lengre tidsrom
oppholder seg.
§ 14–4. Avgjørelsen av påtalespørsmålet når det er besluttet personundersøkelse
Dersom politiet mener at en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven
§ 67 annet ledd, bør kunne avgjøres ved tilståelsesdom, skal det avvente resultatet av personundersøkelsen før saken
sendes statsadvokaten med mindre sakens avgjørelse ellers ville bli forsinket i urimelig grad.
§ 14–6. Underretning til friomsorgskontoret om sakens avgjørelse
Har det vært utført personundersøkelse av siktede, skal politiet underrette vedkommende friomsorgskontor om
sakens avgjørelse.
§ 15–3 første ledd annet punktum oppheves.
Bestemmelsene i politiregisterforskriften § 27–2 første ledd gjelder tilsvarende ved utlån av dokumentene i en
straffesak som ikke er avsluttet.
§ 16–5 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i politiregisterforskriften § 27–2 fjerde til sjette ledd gjelder tilsvarende.
19. juni Nr. 673 2015
1070
Norsk Lovtidend
§ 17–5. Gjenåpning av innstilt strafforfølgning
Dersom politiet i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67
annet ledd, hvor en person har vært siktet, mener at strafforfølgningen bør tas opp på ny fordi det etter innstilling av
saken er oppdaget bevis av vekt, jf. straffeprosessloven § 74 første ledd, skal saken forelegges statsadvokaten så snart
det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å avgjøre spørsmålet.
§ 18–1 annet og tredje ledd skal lyde:
I tilfelle som nevnt i første ledd bør det også innhentes uttalelse fra vedkommende friomsorgskontor.
Før det eventuelt stilles vilkår om at siktede tar opphold i heim eller institusjon, jf. straffeloven § 37 bokstav e, g
og h, må det bringes på det rene om vedkommende heim eller institusjon kan ta imot siktede.
§ 18–2 første til tredje skal lyde:
Politiet avgjør spørsmålet om påtaleunnlatelse i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf.
straffeprosessloven § 67 annet ledd, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. I andre saker om lovbrudd
avgjøres spørsmålet om påtaleunnlatelse av statsadvokaten, hvis ikke avgjørelsen hører under riksadvokaten eller
Kongen.
Mener politiet at en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67
annet ledd, bør avgjøres ved påtaleunnlatelse, skal saken forelegges statsadvokaten til avgjørelse. Foreslås
påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69, skal det utferdiges siktelse.
I politiets innstilling bør det gis en nærmere begrunnelse for hvorfor saken bør avgjøres ved påtaleunnlatelse. Det
skal også angis hvilke vilkår som eventuelt bør settes for å unnlate påtale. Har den straffbare handlingen påført andre
økonomisk skade, skal forslaget inneholde en konkret vurdering av mulig erstatningsvilkår, jf. straffeloven § 35.
§ 18–3 tredje ledd fjerde punktum oppheves.
§ 18–4 oppheves.
§ 18A–1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Før en sak kan besluttes overført til megling i konfliktråd, skal det foreligge en formell anmeldelse fra fornærmede.
§ 20–3. Kompetanse til å utferdige forelegg
Politiet utferdiger forelegg i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven §
67 annet ledd, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 156 skal saken i mer
alvorlige tilfeller likevel først forelegges statsadvokaten etter reglene i annet og tredje ledd nedenfor. Saken skal også
forelegges statsadvokaten når den antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers
har bestemt det.
Mener politiet at det bør utferdiges forelegg i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet,
skal saken sendes statsadvokaten med utferdiget siktelse.
I politiets innstilling skal det gis uttalelse om størrelsen av boten og den subsidiære frihetsstraff, samt om den
inndragning eller de erstatnings- eller omkostningskrav som det kan bli spørsmål om å la forelegget omfatte.
Statsadvokaten avgjør om forelegg skal utferdiges i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til
politiet, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen eller forelegg kan utferdiges av politiet
etter første ledd. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges for riksadvokaten.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten og riksadvokaten avgir innstilling til
henholdsvis riksadvokaten og Kongen.
§ 21–1. Kompetanse til å begjære en sak pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom)
I sak om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør politiet
om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under
Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 156 skal saken likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene
i tredje ledd. Det samme gjelder når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet
ellers har bestemt det.
I saker om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør
statsadvokaten om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), med mindre
tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges
for riksadvokaten.
Mener politiet at en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67
annet ledd, bør avgjøres ved tilståelsesdom, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. Dersom
straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 eller straffegjennomføringsloven § 45 kommer til anvendelse, skal kopi av den
tidligere dommen vedlegges. I innstillingen skal politiet gi uttalelse om forhold som nevnt i § 21–2. I saker hvor siktede
19. juni Nr. 673 2015
1071
Norsk Lovtidend
er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell
forlengelse av fengslingen.
Bestemmelsene i tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten eller riksadvokaten avgir innstilling til
henholdsvis riksadvokaten eller Kongen.
Videre bør han uttale seg om hvorvidt krav som nevnt i straffeprosessloven § 3 skal tas med ved pådømmelsen, og
– når det foreligger et tilfelle som nevnt i straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 eller straffegjennomføringsloven § 45
– om hvordan bestemmelsen skal anvendes.
§ 22–2 første til tredje ledd skal lyde:
I tilfeller der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, skal spørsmålet om tiltale
likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd, når saken har særlig stor allmenn interesse
eller når det er bestemt av overordnet myndighet. Spørsmålet om tiltale skal også forelegges statsadvokaten til
avgjørelse etter reglene i tredje ledd der saken gjelder overtredelse av straffeloven § 156. Spørsmålet om tiltale på
bakgrunn av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum,
jf. § 216 m sjette ledd, avgjøres av statsadvokaten.
I sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør
statsadvokaten om det skal utferdiges tiltalebeslutning, med mindre tiltalespørsmålet hører under Kongen eller
riksadvokaten eller saken skal forelegges riksadvokaten etter § 22–3.
Mener politiet at det i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven §
67 annet ledd, er grunn til å reise tiltale, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. I politiets
innstilling skal det gis uttalelse om hvilke andre krav enn straff som også bør gjøres gjeldende i saken. Dersom
straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 eller straffegjennomføringsloven § 45 kommer til anvendelse, skal kopi av den
tidligere dommen vedlegges. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å
ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
Finner statsadvokaten at det kan være grunn til å reise tiltale etter militær straffelov § 79 skal saken sendes til
riksadvokaten med en begrunnet uttalelse.
§ 22–4 nytt annet punktum skal lyde:
I de tilfeller statsadvokaten beslutter tiltale, kan det overlates til politiet å utferdige tiltalebeslutningen.
Kapittel 23 overskriften skal lyde:
Kap. 23. Forvaring og særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg
§ 23–1. Kompetanse til å nedlegge påstand om forvaring eller særreaksjoner
Beslutning om i en straffesak å nedlegge påstand om forvaring etter straffeloven kapittel 7 eller særreaksjoner etter
straffeloven kapittel 12 treffes av statsadvokaten. I de saker som omfattes av straffeprosessloven § 64 og § 65, treffes
beslutningen av Kongen eller riksadvokaten.
En sak må ikke begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) dersom påtalemyndigheten vil
påstå forvaring eller særreaksjon.
§ 23–2. Forberedelse av sak hvor det vil bli lagt ned påstand om forvaring og særreaksjoner
Tiltalebeslutningen skal inneholde opplysning om at påtalemyndigheten forbeholder seg retten til å påstå forvaring
eller særreaksjon.
I de saker hvor det vil bli lagt ned påstand om forvaring eller særreaksjon bør i den grad det anses nødvendig,
dokumentene i eldre saker være vedlagt saksdokumentene.
§ 23–3. Ny sak under gjennomføring av forvaring eller særreaksjon
Blir en forvaringsdømt eller særreaksjonsdømt gjenstand for ny straffeforfølgning under gjennomføringen av
forvaringen eller særreaksjonen, bør en kopi av den tidligere dommen vedlegges de nye saksdokumentene.
§ 23–4. Opphør av særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg – straffeloven § 65
Domfelte, hans nærmeste pårørende og den faglige ansvarlige ved den institusjon som har behandlingsansvaret for
den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten og behandling av
saken skal påskyndes.
19. juni Nr. 673 2015
1072
Norsk Lovtidend
Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest 3 år etter siste rettskraftige dom skal
påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for retten for avgjørelse om reaksjonen
skal opprettholdes.
§ 23–5. Prøveløslatelse fra forvaring – straffeloven § 44
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for
tingretten. Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.
Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.
Ny § 23–6 skal lyde:
§ 23–6. Brudd på vilkår for prøveløslatelse fra forvaring – straffeloven § 46
Påtalemyndigheten fremmer begjæring om gjeninnsettelse ved brudd på vilkår for prøveløslatelse fra forvaring
innen 3 måneder etter at prøvetiden gikk ut. Er den prøveløslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal
kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg.
I saker om lovbrudd som etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 6 år, og der påtalekompetansen ikke ligger
til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten – hvis ikke annet er bestemt ved instruks –
om aktoratet skal utføres av ham, politiet eller av en advokat som er antatt til å føre slike saker.
§ 26–2 første ledd tredje punktum skal lyde:
I saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, gjelder
oversendelsesfristen i § 27–1 annet ledd tredje punktum.
§ 26–3 første og annet ledd skal lyde:
Ved forkynning av betinget dom skal domfelte gjøres kjent med hva det betyr at dommen er gjort betinget, hva
vilkårene går ut på og følgene av at de ikke blir overholdt, jf. straffeprosessloven § 43 a.
Ved forkynning av dom på samfunnsstraff skal domfelte gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og
følgene av at samfunnsstraffplikten brytes og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av
gjennomføringstiden.
§ 26–4. Kvartalsinnberetning til statsadvokaten
Ved utgangen av hvert kvartal – eller oftere dersom det begjæres – sender politiet en oppgave til statsadvokaten
over de saker om lovbrudd med strafferamme på fengsel i minst 1 år som det har til behandling og som ennå ikke måtte
være pådømt, med forklaring om hva som er gjort med dem og når de antas å kunne fremmes til pådømmelse.
§ 27–1.
Anke over dommer – hovedregel
Har politiet tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b eller c eller har statsadvokaten tatt ut
tiltale, avgjør statsadvokaten spørsmålet om anke. I saker hvor politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67
annet ledd bokstav b eller c, kan politiet likevel vedta dom avsagt i første instans. I saker som nevnt i foregående
punktum skal politiet innen 14 dager etter at de mottok dommen, vedta eller oversende den til statsadvokaten.
Er tiltalen besluttet av politiet i medhold av straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav a, treffes avgjørelsen om
anke av dom avsagt i første instans av politimesteren, jf. straffeprosessloven § 68.
§ 27–2.
Anke over dommer – enkelte særlige forhold
§ 27–2 første punktum skal lyde:
Statsadvokaten treffer vedtak om anke i saker der politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd
bokstav b eller c, og i så fall også for forhold i saken der politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet
ledd bokstav a.
§ 27–3.
Anke over kjennelser og beslutninger
§ 27–3 annet ledd skal lyde:
Beslutning om å erklære videre anke etter straffeprosessloven § 388 treffes alltid av politimesteren i saker om
lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd. I andre saker om lovbrudd
treffes beslutning om videre anke av statsadvokaten eller riksadvokaten.
19. juni Nr. 673 2015
1073
Norsk Lovtidend
Det skal alltid påses at utskrift av reaksjonsregisteret ligger ved, eventuelt sammen med kopi av dommer som kan
ha betydning for anvendelsen av straffeloven § 39 tredje ledd og § 82 og straffegjennomføringsloven § 45.
§ 28–3.
Innsendelse av anke over dommer
§ 28–5.
Innsendelse av anke over kjennelser og beslutninger
Statsadvokaten gjør vedtak om fullbyrding av dom. Beslutningen treffes likevel av politiet i sak hvor politiet har
tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd. I sak avgjort ved forelegg treffes beslutningen av politiet.
§ 29–2. Underretning til friomsorgskontoret ved dom på samfunnsstraff
Er det gitt dom på samfunnsstraff, skal påtalemyndigheten straks underrette friomsorgskontoret på det sted hvor
domfelte oppholder seg, hvis ikke en representant for kontoret var tilstede ved domsavsigelsen.
Så snart dommen er endelig, skal kopi av domsslutningen og personaliarapporten sendes til vedkommende
friomsorgskontor med anmodning om at samfunnsstraffen settes i verk. Når påtalemyndigheten har besluttet at
iverksetting av samfunnsstraff kan skje før dommen er rettskraftig, skal anmodningen og de nevnte dokumentene
sendes straks.
Beslutning om å sette frem begjæring om at utsatt straff blir å fullbyrde i medhold av straffeloven § 39 annet og
tredje ledd eller at det skal fastsettes nye vilkår for utsettelse av straffens fullbyrding eller at prøvetiden skal forlenges
i medhold av straffeloven § 39 første ledd, treffes av politiet i sak hvor politiet treffer vedtak om fullbyrding av dom
og av statsadvokaten i sak hvor statsadvokaten treffer slikt vedtak. Det samme gjelder begjæring om fullbyrding av
subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a og b og § 52 c første ledd bokstav b. Saken sendes
tingretten på domfeltes oppholdssted.
§ 30–6. Innkreving hvor inndratt beløp er i behold
Er domfelte ilagt inndragning av utbytte etter straffeloven § 67, kan i de tilfeller inndragningsbeløpet er i behold,
fullbyrding av andre pådømte pengekrav bare foretas med eller i den skyldiges øvrige midler. Dette gjelder likevel
ikke for erstatningskrav til fornærmede eller andre skadelidte der det er avsagt kjennelse etter straffeloven § 75 annet
ledd om at det som inndras skal anvendes til dekning av slike krav.
Krav som etter sin art har samme prioritet, får innbyrdes prioritet etter domstidspunktet eller tidspunktet for
vedtakelse av forelegget. Krav av samme art pådømt i felles etterskuddsdom etter straffeloven § 82 jf.
straffeprosessloven § 49, har samme prioritet.
Dersom det i saken er besluttet inndragning av utbytte, skal fornærmede og andre skadelidte gjøres kjent med
adgangen til å kreve inndragningsbeløpet brukt til dekning av deres erstatningskrav, jf. straffeloven § 75 annet ledd.
§ 31–1 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Likeledes bør det opplyses om domfelte i tiden fra dommens avsigelse er mistenkt eller siktet eller har vedtatt
forelegg for nye straffbare forhold eller om det senere er avdekket straffbare forhold som i tid ligger forut for dommen,
jf. straffeloven § 82.
§ 34–1 første ledd tredje punktum skal lyde:
Enheten trer ikke i virksomhet i saker som avgjøres med forenklet forelegg, eller som behandles av Politiets
sikkerhetstjeneste, jf. Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste gitt ved kongelig resolusjon av 19. august 2005 nr. 920.
Enheten er et sentralt politiorgan innen sitt saklige kompetanseområde, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet §
16.
Enheten skal behandle særlig alvorlige overtredelser av straffeloven § 321 til § 326, § 332 til § 346 og kapittel 30
og 31, skatte- og avgiftslovgivningen, valutalovgivningen, prisloven, verdipapirhandelloven, forurensingsloven,
arbeidsmiljøloven og andre lovovertredelser som naturlig faller inn under økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
19. juni Nr. 673 2015
1074
Norsk Lovtidend
I fredstid avgjør statsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd når det ikke hører under Kongen
i statsråd eller riksadvokaten. Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd dersom politiet ellers
har slik kompetanse med hjemmel i straffeprosessloven § 67 annet ledd. Generaladvokaten, førstekrigsadvokaten og
krigsadvokaten har samme kompetanse som politimesteren til å ta ut tiltale.
I krigstid avgjør generaladvokaten eller førstekrigsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd
når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.
§ 36–12 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom senderstatens militære myndigheter i overensstemmelse med artikkel VII pkt. 3 (c) i Avtale mellom partene
i traktaten for det Nordatlantiske område om status for deres styrker av 19. juni 1951 eller tilsvarende folkerettslig
bindende statusavtaler for militære styrkemedlemmer og tilhørende personellkategorier, retter anmodning til norske
myndigheter om å frafalle førsteretten til jurisdiksjon i en sak om lovbrudd, fremsendes denne anmodning gjennom
Forsvarsdepartementet eller den norske militære myndighet som Forsvarsdepartementet bestemmer, til riksadvokaten
i saker der påtalekompetansen tilligger riksadvokaten eller Kongen i statsråd, og ellers til statsadvokaten.
Når personell som nevnt i § 36–13 er siktet for et lovbrudd som vanligvis fører til fengselsstraff, underretter politiet
Forsvarsdepartementet eller den norske militære myndighet som Forsvarsdepartementet bestemmer.
Det hører under enheten å etterforske følgende lovbrudd begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge,
unntatt lovbrudd begått av norsk militær personell:
a) Krigsforbrytelser, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol, samt andre
krigsforbrytelser i henhold til konvensjoner som Norge har ratifisert.
b) Folkemord, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol.
c) Forbrytelser mot menneskeheten, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale
straffedomstol.
Enheten kan etterforske følgende lovbrudd begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge:
a) Handling straffbar etter lov 17. juli 1998 nr. 54 angående konvensjon om antipersonellminer § 5.
b) Handlinger som er straffbare etter lov 15. mai 2009 nr. 28 om gjennomføring av Konvensjonen om
klaseammunisjon.
c) Åpen etterforsking av terrorhandlinger, jf. straffeloven § 131, § 133, § 134 og § 135.
d) Tortur, jf. straffeloven § 174.
e) Andre alvorlige lovbrudd, når de står i sammenheng med lovbrudd som er nevnt foran.
f) Etter særskilt beslutning av overordnet påtalemyndighet andre alvorlige lovbrudd begått av utlending i utlandet
dersom mistenkte befinner seg i Norge.
§ 37–4 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Likeledes skal politimestrene orientere enheten på et tidlig stadium om større saker om organisert og annen alvorlig
kriminalitet som etterforskes i distriktet.
II
I forskrift 22. juni 1990 nr. 3963 alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) gjøres følgende endringer:
§ 10–1 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 10–2 annet punktum oppheves.
III
I forskrift 9. desember 1999 nr. 1263 om pass (passforskriften) gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Vedkommende skal gjøres kjent med ansvaret ved å avgi uriktig forklaring til offentlig myndighet, jf. straffeloven
§ 221.
IV
I forskrift 15. juni 2001 nr. 634 om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker gjøres følgende endring:
§ 1 overskriften skal lyde:
§ 1.
Lovbrudd ved bruk av fritids- og småbåter som kan bøtelegges ved forenklet forelegg
19. juni Nr. 673 2015
1075
Norsk Lovtidend
V
I forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. gjøres følgende endringer:
§ 2–4 annet ledd første punktum skal lyde:
Dømmes motorvognføreren for overtredelse av straffeloven § 281, bør det samtidig fastsettes en tapsperiode fra 3
år til for alltid, så fremt det ikke foreligger spesielle formildende omstendigheter.
§ 2–4 fjerde ledd skal lyde:
Tap av førerett bør fastsettes for lengre tid dersom det forhold motorvognføreren blir straffet for har medført
betydelig skade på person eller materiell, selv om lovbruddet ellers ikke gir grunnlag for tap av førerett. Ved fastsettelse
av tapsperioden legges vekt på den utmålte straff og begrunnelsen for denne. Gir lovbruddet i seg selv grunnlag for
tap av førerett, som ved grovere fartsovertredelser, skal også mindre personskader som er en følge av kjøringen føre
til skjerpelse av tapsperioden.
§ 2–5.
Trafikkfarlige lovbrudd
§ 2–6 nr. 3 skal lyde:
3. Narkotikalovbrudd, grov alkoholovertredelse og grov smugling
Dersom person med førerett domfelles for narkotikalovbrudd, overtredelse av alkoholloven § 10–1 andre
eller tredje ledd eller tolloven § 66 og motorvogn var nødvendig eller praktisk transportmiddel eller skjulested
ved overtredelsen, bør tap av førerett fastsettes for lengre tid, eller for alltid, dersom bruken av motorvogn var
fremtredende ved gjennomføringen.
§ 2–9 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når det fastsettes tap av førerett i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1 første ledd i forbindelse med trafikkfarlige
lovbrudd som bl.a. fartsovertredelser, risikofylte forbikjøringer, overtredelse av vikepliktsbestemmelsene, kjøring mot
rødt lys og bruk av motorvogn med vesentlige tekniske mangler, skal tidligere ilagte straffer for tilsvarende
overtredelser tillegges vekt ved fastsettelse av tapsperioden.
§ 3–2 nr. 4 første punktum skal lyde:
Tap av førerett skal fastsettes fra 2 til 5 år ved skjerpende omstendigheter som betydelige trafikkuhell, særlig høye
konsentrasjoner av alkohol eller av annet berusende eller bedøvende middel over 2 promille i blodet eller tilsvarende
eller over 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften, kjøring over meget lange strekninger, bilbrukstyveri i
tilknytning til lovbruddet mv.
§ 8–2 annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende ilegges straff for flere trafikklovbrudd som enkeltvis ikke ville
medført tap av førerett samt i tilfelle som omhandlet i § 2–9, eller det var gitt førerett på prøve, jf. § 8–4.
VI
I instruks 5. august 2005 nr. 851 om tildeling av begrenset politimyndighet til militære grensevakter ved den norskrussiske grensen gjøres følgende endring:
§ 6 annet punktum skal lyde:
Taushetserklæring skal undertegnes og brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209.
VII
I forskrift 27. februar 2006 nr. 252 om aksessorisk forsikringsagentvirksomhet gjøres følgende endring:
§ 3 annet og tredje ledd skal lyde:
Lov om forsikringsformidling § 7–2 første ledd gjelder ikke.
Personer som er omfattet av første ledd nr. 3 skal før registrering fremlegge ordinær politiattest, jf.
politiregisterloven § 40. Politiattesten skal bare vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av lov
22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov kapittel 18, 24 til 28 og 31 og straffeloven § 202, § 203, § 206, §
207, § 221, § 321, § 322, § 324, § 325, § 327 til § 333, § 335 til § 338, § 340 til § 342, § 344, § 351, § 352, § 354, §
361 til § 365, § 370 til § 372, § 374 til § 376, § 378 til § 380, § 382 til § 394 og kapittel 31, forsikringsformidlingsloven,
konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte- og
avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen.
VIII
I forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling gjøres følgende endring:
§ 2–7 skal lyde:
19. juni Nr. 673 2015
1076
Norsk Lovtidend
§ 2–7. Krav til politiattest
Politiattest som skal legges fram etter eiendomsmeglingsloven § 2–9 tredje ledd, § 4–2 annet ledd og § 4–3 annet
ledd skal vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig
Straffelov kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31 og straffeloven § 202, § 203, § 206, § 207, § 221, § 271 til § 281, § 288,
§ 321, § 322, § 324, § 325, § 327 til § 333, § 335 til § 338, § 340 til § 342, § 344, § 351, § 352, § 354, § 361 til § 365,
§ 370 til § 372, § 374 til § 376, § 378 til § 380, § 382 til § 394 og kapittel 31, eiendomsmeglingslovgivningen,
inkassolovgivningen, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen,
skatte- og avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen.
IX
I forskrift 23. januar 2008 nr. 62 om politiattest ved arbeid eller tjeneste for Norges Bank gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Politiattestens innhold
Politiattesten skal vise om vedkommende er dømt eller bøtelagt for overtredelse av
a) Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10
1. kapittel 8 Forbrydelser mod Statens Selvstændighed og Sikkerhed § 90, § 91 og § 91 a
2. kapittel 9 Forbrydelser mod Norges Statsforfatning og Statsoverhoved § 104 a
3. kapittel 11 Forbrydelser i den offentlige Tjeneste § 120, § 121 og § 122
4. kapittel 12 Forbrydelser mod den offentlige Myndighed § 127, § 128, § 132 og § 132 a
5. kapittel 13 Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred § 145, § 145 a, § 145 b og § 147
6. kapittel 14 Almenfarlige Forbrydelser § 147 a til § 150, § 151 a, § 151 b, § 153, § 161 og § 162 c
7. kapittel 15 Falsk Forklaring § 163, § 165 og § 166
8. kapittel 16 Falsk Anklage § 168
9. kapittel 17 Pengefalsk § 174 til § 178
10. kapittel 18 Dokumentfalsk § 182 til § 185, § 189 og § 190
11. kapittel 21 Forbrydelser mod den personlige Frihed § 222 til § 224 og § 227
12. kapittel 22 Forbrydelser mod Liv, Legeme og Helbred § 228, § 229, § 231 til § 233a, § 239, § 242 og §
243
13. kapittel 24 Underslag, Tjueri og ulovlig bruk § 255 til § 258
14. kapittel 25 Udpresning og Ran § 266, § 267 og § 269
15. kapittel 26 Bedrageri, utroskap og korrupsjon § 270 til § 272 og § 275 til § 276 b
16. kapittel 27 Forbrydelser i Gjeldsforhold m.m. § 281 til § 287
17. kapittel 28 Skadeverk § 291 og § 292
18. kapittel 31 Heleri og hvitvasking § 317
19. kapittel 37 Forseelser mod den almindelige Tillid § 367 og § 369
20. kapittel 40 Forseelser mod Formuesrettigheder § 391 a og § 405 a
b) Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff
1. Kapittel 17 Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser § 121 til § 126, §
128 og § 129
2. Kapittel 18 Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger § 131 til § 136 og § 139
3. Kapittel 19 Vern av offentlig myndighet og tilliten til den § 155, § 157 til § 160 og § 173
4. Kapittel 20 Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet § 190 til § 192 og § 198
5. Kapittel 21 Vern av informasjon og informasjonsutveksling § 201, § 204, § 205 bokstav a til c, § 208 til
§ 210
6. Kapittel 22 Uriktig forklaring og anklage § 221 til § 223
7. Kapittel 23 Vern av folkehelsen og det ytre miljø § 239
8. Kapittel 24 Vern av den personlige frihet og fred § 251 til § 258, § 263 og § 264, § 268 første ledd
9. Kapittel 25 Voldslovbrudd § 271 til § 275, § 279, § 281 og § 288
10. Kapittel 27 Vinningslovbrudd og lignende krenkelser av eiendomsretten § 321 til § 335 og § 337 til § 340
11. Kapittel 28 Skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten § 351, § 352, § 355 og § 358
12. Kapittel 29 Vern av tilliten til penger og visse dokumenter § 361, § 362, § 365 og § 367 til § 369
13. Kapittel 30 Bedrageri, skattesvik og lignende økonomisk kriminalitet § 371 til § 376, § 387, § 388 og §
390 til § 394
14. Kapittel 31 Kreditorvern § 401 til § 410
c) lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter § 3, § 4 og § 6
d) lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 33
e) lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel § 16–2, § 16–3 og § 16–4
f) lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 31
g) lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 12, jf. § 31.
§ 4 annet ledd annet punktum skal lyde:
19. juni Nr. 673 2015
1077
Norsk Lovtidend
Overtredelse kan straffes etter straffeloven § 209.
X
I forskrift 28. mars 2011 nr. 337 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 6 annet punktum skal lyde:
Det skal legges særlig vekt på anmerkninger om ulovlig bruk og befatning med rusmidler, ordensforstyrrelser,
vinningskriminalitet, voldsforbrytelser og lovbrudd som nevnt i straffeloven § 222 til § 226.
§ 36 skal lyde:
§ 36. Bruk av håndjern
Håndjern kan medbringes dersom tjenesten tilsier det og kan bare benyttes til egenbeskyttelse, jf. straffeloven §
18.
XI
I forskrift 23. mars 2012 nr. 248 om politiattest i henhold til arbeidsmarkedsloven gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Overtredelse kan straffes etter straffeloven § 209.
XII
I forskrift 15. februar 2013 nr. 201 til vergemålsloven (vergemålsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 15 første punktum skal lyde:
I politiattesten for oppnevnte verger skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er
dømt for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 255 til § 258 og § 261 om underslag
og tyveri m.m., § 266 til § 267 om utpresning og ran, § 270 til § 272, § 274 og § 275 til § 278 om bedrageri, utroskap
og korrupsjon, § 281 til § 287 om forbrytelser i gjeldsforhold, § 317 og § 318 om heleri og hvitvasking, § 391 a, § 404
om betrodde midler og § 405 a om forseelser mot formuesrettigheter og straffeloven § 208, § 321 til § 328, § 330 til §
341, § 344, § 371 til § 376, § 382 til § 394 og kapittel 31.
XIII
I forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten
(politiregisterforskriften) gjøres følgende endringer:
2. straffesak: omfatter også sivile krav som behandles etter straffeprosesslovens regler fordi de blir fremsatt i
forbindelse med en straffesak, herunder krav om erstatning fra gjerningspersonen som følge av lovbruddet. Det
samme gjelder krav om erstatning for uberettiget forfølgelse.
§ 9–2 skal lyde:
§ 9–2. Utlevering av opplysninger for å avverge lovbrudd
Ved utlevering av opplysninger i medhold av politiregisterloven § 27 første ledd må politiet inneha konkret og
troverdig informasjon som tilsier at et lovbrudd vil bli begått, at utførelsen kommer innen forholdsvis kort tid og at
utlevering av opplysningen er nødvendig for å kunne avverge lovbruddet.
Tilsvarende gjelder hvor politiet får kjennskap til eller mistanke om at barnet har vært utsatt for seksuallovbrudd
fra en av de nevnte personer.
§ 10–8 overskriften og første punktum skal lyde:
§ 10–8. Underretning om rettighetstap etter straffeloven § 56 og ekteskapsloven § 89
Når det foreligger endelig dom på tap av rettighet som nevnt i straffeloven § 56 skal det straks gis underretning til
den myndighet som rettighetstapet vedrører (foresatt i offentlig tjeneste, vedkommende offentlige
bevillingsmyndighet, militær utskrivningsmyndighet, sjøfartsinspektør, formannskap, foretaksregisteret mv.) om
domfeltes navn og for øvrig nødvendig personalia, samt om rettighetstapet, dets varighet og fra hvilket tidspunkt det
inntrådte.
§ 10–9 første ledd nr. 3 bokstav b skal lyde:
b) idømmes fengselsstraff for et lovbrudd mot rikets sikkerhet, for et grovere voldslovbrudd eller for
overtredelse av narkotikalovgivningen,
§ 11–5 første ledd nr. 3 skal lyde:
3. at brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209.
19. juni Nr. 673 2015
1078
Norsk Lovtidend
4. Person som har blitt eller det er grunn til å tro at vil bli utsatt for, et lovbrudd.
Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i DNA-registeret om personer
som ikke har tilknytning til lovbruddet.
Formålet er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til lovbruddet blir registrert i sporregisteret.
Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i registeret for foto og
fingeravtrykk om personer som ikke har tilknytning til lovbruddet.
§ 46–5 annet ledd nr. 2 til 4 skal lyde:
2. på grunn av reglene i straffeloven § 20 ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for
registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld,
3. er norsk statsborger eller som arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer
til dem som er nevnt i straffeloven § 29, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde
vært begått i Norge,
4. er siktet for lovbrudd i Norge og forholdet overføres en annen stat for straffeforfølgning,
1. det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til
et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere
lovbrudd eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for kriminell virksomhet,
3. er blitt, eller det er sannsynlig vil bli utsatt for lovbrudd,
Opplysningene kan oppbevares lenger enn 5 år dersom opplysningene gjelder seksuallovbrudd og vilkårene i
politiregisterloven § 5, jf. forskriften § 47–1 fortsatt er oppfylt.
Opplysningene skal slettes når formålet med etterlysningen er oppnådd eller når etterlysningen av andre grunner
ikke lenger anses hensiktsmessig, som for eksempel at lovbruddet vedkommende er etterlyst for er foreldet.
§ 52–1 innledningen skal lyde:
Formålet med behandling av opplysninger i hvitvaskingsregisteret (ASK) er å bidra til å bekjempe hvitvasking av
utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet gjennom å ivareta ØKOKRIM ved
Enhet for finansiell etterretning (EFE) sine oppgaver med:
1. Til andre deler av politiet enn de som har tilgang etter § 52–5 kan det bare utleveres opplysninger til bruk i
politiets virksomhet med å bekjempe hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og
tilknyttet kriminalitet.
§ 52–6 første ledd nr. 2 bokstav a innledningen skal lyde:
a) som ledd i bekjempelse av hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og
tilknyttet kriminalitet, herunder
§ 70–15 nr. 1 og 2 skal lyde:
1. å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge andre lovbrudd eller fullbyrde andre strafferettslige
sanksjoner enn de som opplysningene ble overført eller stilt til rådighet for,
2. andre rettslige og administrative prosedyrer som er direkte knyttet til forebygging, etterforskning, avdekking
eller rettsforfølgning av lovbrudd eller fullbyrdelse av strafferettslige sanksjoner,
§ 70–16 første ledd nr. 1 og 2 skal lyde:
1. det er nødvendig for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige
reaksjoner,
2. den myndighet i tredjelandet eller i det internasjonale organ som mottar opplysningene, har ansvaret for å
forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner,
§ 70–17 første ledd nr. 3 bokstav b skal lyde:
b) forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner,
19. juni Nr. 675 2015
1079
Norsk Lovtidend
§ 72–3 innledningen skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved
forebygging og etterforskning av lovbrudd, jf. Prüm-beslutningen artikkel 1 bokstav a til c, som gjelder:
3. vilkår for utveksling av opplysninger med henblikk på forebygging av terrorlovbrudd.
§ 72–4 annet ledd innledningen skal lyde:
Kapittelet berører heller ikke bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med medlemsland om
grenseoverskridende samarbeid mellom myndigheter som er ansvarlig for å forebygge og etterforske lovbrudd, dersom
avtalen eller ordningen
Overskriften i kapittel 72 del II bokstav D skal lyde:
D. Tiltak for forebygging av terrorlovbrudd
§ 72–11 overskriften og første og annet ledd skal lyde:
§ 72–11. Utlevering av opplysninger for å forebygge terrorlovbrudd
Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. annet ledd, kan politiet
utlevere navn, fødselsdato og fødested, og en beskrivelse av de forhold som utgjør grunnlaget for utleveringen av
opplysningene.
Som terrorlovbrudd regnes straffbare forhold som nevnt i Den europeiske unions råds rammebeslutning av 13. juni
2002 (beslutning 2002/475/JIS), om bekjempelse av terrorisme artikkel 1 til 3.
Med formål å forebygge lovbrudd og opprettholde den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store
arrangementer med en grenseoverskridende dimensjon, kan politiet anmode andre medlemsland om utlevert
opplysninger, herunder personopplysninger.
Overskriften i kapittel 72 del III bokstav D skal lyde:
D. Tiltak for forebygging av terrorlovbrudd
§ 72–17 overskriften og første punktum skal lyde:
§ 72–17. Anmodning om opplysninger for å forebygge terrorlovbrudd
Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. § 72–11 annet ledd, kan
politiet anmode om at annet medlemsland utleverer opplysninger om etternavn, fornavn, fødselsdato og fødested.
XIV
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015.
19. juni Nr. 674 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 60 om endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven
(spesialistutdanningen m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 60 om endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven
(spesialistutdanningen m.m.) del III. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
Loven trer i kraft 1. juli 2015.
19. juni Nr. 675 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 77 om endringar i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering
av sameigarar m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 77 om endringar i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering av
sameigarar m.m.) del IV. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
19. juni Nr. 677 2015
1080
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 676 2015
Delegering av Kongens myndighet til Helse- og omsorgsdepartementet for fastsettelse av forskrift
for å gi helselover og -forskrifter hel eller delvis anvendelse på Svalbard og Jan Mayen
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
Delegering av Kongens myndighet til Helse- og omsorgsdepartementet til å fastsette forskrift om å gi helselover
og -forskrifter hel eller delvis anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, i samsvar med vedlagte liste over aktuelle lover.
Liste over lover hvor Kongens myndighet til å fastsette forskrift om å gi helselovgivningen delvis anvendelse på
Svalbard og Jan Mayen, delegeres til Helse- og omsorgsdepartementet
1. Lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard
2. Lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen
3. Lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering
4. Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helseog omsorgstjenesten m.m.
5. Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
6. Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
7. Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
8. Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
9. Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek
10. Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap
11. Lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker
12. Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv.
13. Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.
14. Lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukter m.m.
15. Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning
16. Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid
19. juni Nr. 677 2015
Organisasjonsplan for redningstjenesten
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 27. Fremmet av Justis- og
beredskapsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
Kapittel 1 Innledning
1–1 Formål
I denne kongelige resolusjonen fastsettes redningstjenestens organisering og rutiner for samarbeid, ledelse,
koordinering, ansvar og oppgaver. Formålet er å ivareta en integrert redningstjeneste basert på nasjonal dugnad og
samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører.
1–2 Internasjonale forpliktelser for sjø- og luftredningstjenesten
I tillegg til denne kongelige resolusjonen er sjø- og luftredningstjenesten regulert gjennom internasjonale
overenskomster som Norge er part i, blant annet SAR-konvensjonen (International Convention on Maritime Search
and Rescue, 1979) og ICAO-konvensjonen (Convention on International Civil Aviation 1944) med etterfølgende
endringer.
1–3 Definisjoner
Redningstjeneste: Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra
død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede
organer eller ved særskilte tiltak. Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige
organisasjoner og private virksomheter og personer, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og
underordnede lokale redningssentraler.
Hovedredningssentralene: Offentlige organer for ledelse og koordinering av redningsaksjoner.
De lokale redningssentralene: Det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under en
redningsaksjon.
Samvirkepartnere: Offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer som kan bidra
med kompetanse, personell, materiell og/eller infrastruktur under redningsaksjoner.
Redningshelikopter: Spesialutrustet helikopter med besetning og kapasiteter til å kunne utføre søk- og
redningsoppdrag.
1–4 Grunnleggende prinsipper
Redningstjenesten er bygget på følgende grunnleggende prinsipper:
19. juni Nr. 677 2015
1081
Norsk Lovtidend
Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige
organisasjoner, private virksomheter og personer. Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller
kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter,
kompetanse og fullmakter. Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig
samvirke både i det forberedende arbeidet og under redningsaksjoner.
Ansvarsprinsippet: Det organet som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har også ansvaret for disse
under en redningsaksjon, uavhengig av omfang og årsak til denne.
Prinsippet om integrert tjeneste: Redningstjenesten er en integrert tjeneste, noe som innebærer at den omfatter alle
typer redningsaksjoner knyttet til land-, sjø- og luftredningstjeneste.
Koordineringsprinsippet:
Redningstjenesten
koordineres
i
forberedelser
og innsats
gjennom
hovedredningssentralene og underlagte lokale redningssentraler.
1–5 Redningstjenesten
Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og omfatter land-, sjø- og
luftredningstjeneste. Den utøves som et samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører under ledelse av to
hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler.
Justis- og beredskapsdepartementet gir nærmere instrukser, mandat og retningslinjer for utøvelse av
redningstjenesten.
1–6 Geografisk ansvarsområde
Redningstjenestens geografiske ansvarsområde er i tillegg til norsk territorium med Svalbard, de sjø- og
havområdene og luftrommet over som til enhver tid er fastsatt av Norge i samråd med nabostater på grunnlag av
internasjonale overenskomster hvor Norge har forpliktet seg til å yte redningstjeneste, jf. pkt. 1–2.
Norge er i tillegg bundet av internasjonale avtaler om redningssamarbeid som forplikter ut over det fastsatte
geografiske ansvarsområdet.
Kapittel 2 Hovedredningssentralene
2–1 Hovedredningssentralene
Hovedredningssentralene leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste).
Dette skjer enten direkte fra Hovedredningssentralen Nord-Norge eller Hovedredningssentralen Sør-Norge, eller
gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Hovedredningssentralene har også et særskilt pådriveransvar
for å vedlikeholde og videreutvikle samvirket innen redningstjenesten mellom hendelsene.
Den enkelte hovedredningssentrals geografiske ansvarsområde fastsettes i instruks fra Justis- og
beredskapsdepartementet. Ved behov skal de to hovedredningssentralene overta eller bistå i hverandres
redningsaksjoner eller i utførelsen av andre oppgaver.
Hovedredningssentralene leder og koordinerer sjø- og luftredningsaksjoner. Landredningsaksjoner ledes og
koordineres normalt av de lokale redningssentralene, se kapittel 3.
Hovedredningssentralene utfører sin virksomhet fra Bodø og Sola.
2–2 Redningsledelsen
Hver av de to hovedredningssentralene består av en redningsledelse, sammensatt av de sentrale samvirkepartnerne
og med politimestrene med ansvar for Bodø og Sola som ledere. De statlige sentrale samvirkepartnerne i
redningsledelsen skal bestå av representanter for Forsvaret, Luftfartstilsynet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Følgende tilbys å
delta i redningsledelsen på nærmere fastsatt måte ved Justis- og beredskapsdepartementet: Representanter for Avinor,
Telenor Maritim Radio, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum og Redningsselskapet.
De statlige representantene utpekes av de respektives departement. Samtlige representanter i redningsledelsen
forutsettes å ha de nødvendige fullmakter for å fylle sine roller i redningsledelsen, både under redningsaksjoner og
mellom hendelser. Sekretariatsfunksjonen for redningsledelsen ivaretas av administrasjonen ved
hovedredningssentralene.
Redningsledelsens medlemmer skal varsles ved redningshendelser som vil kunne kreve redningsledelsens
involvering, og orienteres summarisk om øvrige redningshendelser. Etter at medlemmene er varslet, innkalles
redningsledelsen til en redningsaksjon dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer i redningsledelsen krever
det.
Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonene på overordnet nivå.
Medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt fra sine respektive departementer eller foresatte.
Redningsledelsens ansvar og oppgaver reguleres i et eget mandat ved Justis- og beredskapsdepartementet.
Redningsledelsen skal for øvrig bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. De skal møtes jevnlig for å
gjennomgå hovedredningssentralens virksomhet, og for å planlegge og legge frem forslag til Justis- og
beredskapsdepartementet om eventuelle tiltak for redningstjenesten.
Ved uenighet i redningsledelsen, avgjør politimesteren.
19. juni Nr. 677 2015
1082
Norsk Lovtidend
Redningsledelsen ved politimesteren rapporterer til Justis- og beredskapsdepartementet.
2–3 Politimesteren
Politimesteren med ansvar for Bodø leder Hovedredningssentralen Nord-Norge og politimesteren med ansvar for
Sola leder Hovedredningssentralen Sør-Norge.
Politimesteren er delegert denne myndigheten som leder for redningsledelsen og som representant for en sentral
samvirkepart i redningstjenesten. Funksjonen som leder av de respektive hovedredningssentralene kommer i tillegg til
rollen som leder for politidistriktet. Myndigheten omfatter både operative og administrative forhold.
Politimesteren skal sørge for at redningsledelsens medlemmer varsles som beskrevet i pkt. 2–2 tredje ledd.
2–4 Hovedredningssentralenes ansatte
Ved hovedredningssentralene er det ansatte i administrative og operative stillinger. En avdelingsdirektør står for
hovedredningssentralens daglige drift etter fullmakt fra politimesteren.
Når redningsledelsen ikke er innkalt, ledes og koordineres redningsaksjoner normalt av redningsledere, etter
fullmakt fra politimesteren. Varslingsplikten fremgår av pkt. 2–2 tredje ledd, jf. pkt. 2–3 tredje ledd.
De ansattes ansvar og oppgaver reguleres i egen instruks.
2–5 Rådgivere
Hovedredningssentralene kan benytte faglige rådgivere. Disse bistår hovedredningssentralene med faglig
spesialkompetanse. Den enkelte hovedredningssentral utpeker hvilke av rådgiverne som skal delta under en
redningsaksjon eller under forberedelse/planarbeid.
2–6 Tilsyn
Hovedredningssentralene skal jevnlig føre tilsyn med lokale redningssentraler, etter nærmere instruks fra Justisog beredskapsdepartementet.
2–7 Kommunikasjonsvirksomhet for
Politimesteren, eller den vedkommende bemyndiger ved hovedredningssentralen,
kommunikasjonsvirksomheten ved den respektive hovedredningssentralen.
har
ansvar
for
2–8 Informasjon til pårørende
Ved hovedredningssentralene skal det stilles lokaler til disposisjon for politiets informasjon til pårørende. Politiet
er ansvarlig for etablering, organisering og dimensjonering av dette.
2–9 Redningshelikoptertjenesten
Redningshelikoptertjenesten er et dedikert operativt element i den norske statens redningstjeneste med søk- og
redningstjeneste som sin primæroppgave. Tjenesten omfatter de offentlige redningshelikoptrene som eies av Justis- og
beredskapsdepartementet og opereres av Luftforsvaret, Sysselmannens helikoptre på Svalbard og eventuelt andre
innleide redningshelikoptre for formålet.
Forhold angående de offentlige redningshelikoptrene operert av Luftforsvaret er regulert gjennom en driftsavtale
mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. De offentlige redningshelikoptrene skal
fungere innenfor et flerbrukskonsept og utfører blant annet luftambulanse, bistand til politiet i tidskritiske situasjoner
for å redde liv og helse, og andre samfunnsnyttige oppdrag. Redningshelikoptrene har også en rolle i Forsvarets bistand
til politiet, blant annet i terrorberedskapen.
Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for Redningshelikoptertjenesten og står for den løpende
disponeringen av helikoptrene gjennom hovedredningssentralene.
Kapittel 3 De lokale redningssentralene
3–1 De lokale redningssentralene
De lokale redningssentralene leder og koordinerer normalt landredningsaksjoner.
Den enkelte lokale redningssentralen utfører sin virksomhet fra det aktuelle politidistriktet. Virksomheten foregår
normalt fra politidistriktets operasjonssentral.
De lokale redningssentralene er underordnet hovedredningssentralene, jf. pkt. 1–5 første ledd annet punktum.
Hovedredningssentralene kan om nødvendig overta ledelses- og koordineringsansvaret fra en lokal redningssentral
under en redningsaksjon.
Etter beslutning fra den aktuelle hovedredningssentralen leder og koordinerer den lokale redningssentralen også
redningsaksjoner utenfor eget distrikt.
3–2 Virkeområde
Den lokale redningssentralens virkeområde omfatter det enkelte politidistrikt, og eventuelt andre land-/sjøområder
etter pålegg fra vedkommende hovedredningssentral.
19. juni Nr. 677 2015
1083
Norsk Lovtidend
3–3 Redningsledelsen
Den lokale redningssentralen består av en lokal redningsledelse sammensatt av de viktigste samvirkepartnerne
innen landredning, med politimesteren som leder. De statlige samvirkepartnerne i redningsledelsen skal bestå av
representanter for Helsedirektoratet, Kystverket (der det er relevant), Forsvaret, Sivilforsvaret, og Fylkesmannens
beredskapsorganisasjon. Følgende tilbys å delta i redningsledelsen på nærmere fastsatt måte ved Justis- og
beredskapsdepartementet: Avinor (eventuelt annen lokal luftfartsmyndighet), brann- og redningstjenesten og Frivillige
Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Utover dette kan det, forutsatt tilstrekkelig avtalegrunnlag og godkjenning
fra hovedredningssentralene, gjøres lokale tilpasninger i sammensetningen av den lokale redningsledelsen.
De offentlige representantene utpekes av de respektives departement eller relevant lokal myndighet. Samtlige
representanter i redningsledelsen forutsettes å ha de nødvendige fullmakter for å fylle sine roller i redningsledelsen,
både under redningsaksjoner og mellom hendelsene.
Redningsledelsens medlemmer skal varsles ved redningshendelser som vil kunne kreve redningsledelsens
involvering, og orienteres summarisk om øvrige redningshendelser. Etter at medlemmene er varslet, innkalles
redningsledelsen til en redningsaksjon dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer i redningsledelsen krever
det.
Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonene på overordnet nivå.
Medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt fra sine respektive departementer, relevant lokal myndighet
og foresatte. Redningsledelsens ansvar og oppgaver reguleres i eget mandat.
Redningsledelsen skal for øvrig bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. De skal møtes jevnlig for
gjennomgåelse av lokal redningssentrals virksomhet, samt for å planlegge og legge frem forslag om eventuelle tiltak
for redningstjenesten. Forslagene sendes til den aktuelle hovedredningssentralen eller eventuelt til Justis- og
beredskapsdepartementet via hovedredningssentralen.
Ved uenighet i redningsledelsen, avgjør politimesteren.
3–4 Politimesteren
Politimesteren i det enkelte politidistrikt leder den enkelte lokale redningssentralen. Politimesteren er delegert
denne myndigheten som leder for redningsledelsen, og som representant for en sentral samvirkepart i
redningstjenesten. Funksjonen som leder av den enkelte lokale redningssentralen kommer i tillegg til rollen som leder
for politidistriktet.
Politimesteren skal sørge for at redningsledelsens medlemmer varsles som beskrevet i pkt. 3–3 tredje ledd.
3–5 Politiets ressurser
De lokale redningssentralene benytter i nødvendig utstrekning politiets ressurser i samsvar med politiets
organisering og tjenesteordning. Når redningsledelsen ikke er innkalt, håndteres redningsaksjoner normalt av
politidistriktets operasjonssentral etter fullmakt fra politimesteren.
Varslingsplikten fremgår av pkt. 3–3 tredje ledd, jf. pkt. 3–4 annet ledd.
3–6 Rådgivere
De lokale redningssentralene kan benytte faglige rådgivere. Disse bistår de lokale redningssentralene med faglig
spesialkompetanse. I sin rolle som leder av redningsledelsen utpeker politimesteren hvilke av rådgiverne som skal
delta under en redningsaksjon eller under forberedelse/planarbeid.
3–7 Kommunikasjonsvirksomhet
Politimesteren, eller den vedkommende bemyndiger ved den lokal redningssentralen, har ansvar for
kommunikasjonsvirksomheten ved den respektive lokale redningssentralen.
3–8 Informasjon til pårørende
Politiet er ansvarlig for etablering, organisering og dimensjonering av informasjon til pårørende.
3–9 Særskilt om den lokale redningssentralen på Svalbard
Den lokale redningssentralen på Svalbard utøver normalt sin virksomhet fra Sysselmannens kontor.
Ansvarsområdet omfatter landområder innenfor Svalbard sysselmannsdistrikt og eventuelt andre områder etter pålegg
fra aktuell hovedredningssentral.
Redningsledelsen ledes av Sysselmannen. Helsetjenesten skal være representert i redningsledelsen. Representanter
for følgende lokale organer tilbys å delta i redningsledelsen på nærmere fastsatt måte: brann- og redningstjenesten,
Telenor Svalbard AS, Avinor (eventuelt annen lokal luftfartsmyndighet), aktuell helikopteroperatør, representant for
frivillige organisasjoner, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S. Ved behov kan
rådgivere innkalles.
De offentlige representantene utpekes av de respektives departement eller relevant lokal myndighet. Samtlige
representanter i redningsledelsen forutsettes å ha de nødvendige fullmakter for å fylle sine roller i redningsledelsen,
både under redningsaksjoner og mellom hendelsene.
Politimesterens gjøremål i den lokale redningssentralen ivaretas av Sysselmannen.
19. juni Nr. 680 2015
1084
Norsk Lovtidend
Kapittel 4 Felles bestemmelser
4–1 Planverk og øvelser
Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene skal ha oppdaterte planverk.
Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene skal jevnlig avholde og delta i internasjonale og
nasjonale redningsøvelser. Øvelsene skal bidra til å utvikle kvaliteten på tjenesten og samvirket mellom aktørene i
redningstjenesten.
4–2 Varsling
Nødmeldingssentralene skal uten opphold varsle aktuell lokal redningssentral om mulig redningsaksjon på land,
og hovedredningssentralene om mulig redningsaksjon på sjø.
Lokal redningssentral skal varsle hovedredningssentralen uten opphold ved mulig redningsaksjon.
Lokal redningssentral skal varsle nødmeldingssentralene i de tilfellene hvor første varsel går til
hovedredningssentralene og deretter til lokal redningssentral.
Hovedredningssentralene skal varsle aktuell lokal redningssentral om mulig redningsaksjon på sjø når lokal
redningssentral kan forventes å bli involvert i redningsaksjonen.
Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene skal gjøre eksisterende varslingsmuligheter kjent for
allmennheten.
4–3 Utgifter i forbindelse med redningstjenesten
I tråd med samvirkeprinsippet plikter offentlige institusjoner (statlige, kommunale og fylkeskommunale) å delta i
redningstjenesten og bærer selv alle utgifter som påløper i forbindelse med søk- og redningsaksjoner og
redningsøvelser. Offentlige institusjoner stiller også ulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevante data mv.
kostnadsfritt til disposisjon overfor hovedredningssentralene og lokale redningssentraler.
Private virksomheter, privatpersoner og frivillige organisasjoner kan kreve refusjon av dokumenterte utgifter i
forbindelse med redningsinnsats etter gjeldende bestemmelser. Et vilkår for refusjon er at innsatsen har skjedd etter
beslutning fra en av hovedredningssentralene eller en lokale redningssentral.
4–4 Endring i sammensetning av redningsledelsen
Justis- og beredskapsdepartementet kan ved behov og i samråd med andre aktuelle departementer, endre
sammensetningen av redningsledelsen.
Kapittel 5 Ikrafttredelse mv.
Denne kongelige resolusjonen trer i kraft 2. november 2015. Fra samme tid oppheves kongelig resolusjon 4. juli
1980 nr. 4985 Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge og kgl.res. 13. september 2013 nr. 1102 Instruks for
redningstjenesten.
19. juni Nr. 678 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 59 om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for
autorisasjon)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 59 om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)
del IV. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
19. juni Nr. 679 2015
Ikraftsetting av lov 13. mars 2015 nr. 12 om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 13. mars 2015 nr. 12 om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd) del II.
Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
Ny § 7 a i stiftelsesloven om opprettelse av en stiftelsesklagenemnd trer i kraft fra 1. juli 2015.
19. juni Nr. 680 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 61 om endringer i helsepersonelloven mv. (endring av
aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 61 om endringer i helsepersonelloven mv. (endring av
aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år) del IV. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22.
juni 2015 kl. 16.00.
12. juni Nr. 683 2015
1085
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 681 2015
Forskrift om endringer i forskrift om tomtefeste m.m.
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 34 tredje ledd og § 37 tredje ledd.
Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd skal lyde:
Ved krav om innløysing av tomt festa bort til fritidshus som høyrer til ein landbrukseigedom, kan bortfestaren (ein
fysisk eller juridisk person) i staden tilby festaren lenging på vilkår som føljer av lov om tomtefeste § 15 fjerde ledd.
§ 7 skal lyde:
§ 7. (Søknad om oppfrisking ved oversitjing av fristen for å krevje innløysing)
Høvet som Kongen har etter lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 36 andre ledd til å gje oppfrisking ved
orsakande oversitjing av fristen for å krevje innløysing, blir lagt til fylkesmannen. Justisdepartementet er klageinstans
for fylkesmannens vedtak om å gje eller avslå oppfrisking.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
12. juni Nr. 682 2015
Forskrift om endring i forskrift om kosttilskudd
§ 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 203 nr. 1790 og jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzi (forordning (EU) 2015/414). Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/414 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer
2002/46/EF.
I vedlegg 2 avsnitt A Vitaminer tilføyes ny bokstav c) under overskrift 10 (FOLACIN):
c) (6S)-5-metyltetrahydrofolsyre, glukosaminsalt
II
12. juni Nr. 683 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til
næringsmidler
§ 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzu (forordning (EU) 2015/403). Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 26. februar 2010 nr. 247 om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler
gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/403 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer
forordning (EF) nr. 1925/2006.
I § 1 tilføyes forordning (EU) 2015/403 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer forordning (EF) nr.
1925/2006.
II
16. juni Nr. 684 2015
1086
Norsk Lovtidend
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger».
I den konsoliderte forordning (EF) nr. 1925/2006 gjøres følgende endringer.
Innledningsteksten til konsolideringsoversikten til forordning (EF) nr. 1925/2006 skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1925/2006. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1170/2009, forordning (EU) nr. 1161/2011, forordning (EU) nr.
119/2014 og forordning (EU) 2015/403. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av
EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kap. XII nr. 54zzzu er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten til forordning (EF) nr. 1925/2006 tilføyes:
► M4 Forordning (EU) 2015/403
I vedlegg III til forordning (EF) nr. 1925/2006 gjøres følgende endringer (endringene angis som ► M4 og ◄ M4,
henholdsvis før og etter den enkelte endringen)
I del A – Forbudte stoffer tilføyes på linjen under:
► M4 Ephedra-urt og preparater framstilt av denne som stammer fra Ephedra-arter ◄ M4
I del C – Stoffer som er underlagt felleskapskontroll tilføyes på linjen under:
► M4 Yohimbinbark og preparater framstilt av denne som stammer fra yohimbin (Pausinystalia yohimbe (K. Schum)
Pierre ex Beille ◄ M4
16. juni Nr. 684 2015
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §
5–8 femte ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog
omsorgstjenesteloven) § 3–2 fjerde ledd. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
Kapittel I. Regler
§ 1. Det ytes stønad til fysioterapi ved sykdom, skade eller lyte. Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor
eller manuellterapeut, og behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.
Det kreves ikke henvisning ved behandling hos manuellterapeut.
Med manuellterapeut menes fysioterapeut som
1.
a) har bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller
tilsvarende utdanning eller
b) har godkjenning for bruk av takst A8 Manuellterapi i denne forskriften og har bestått eksamen i
differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning,
og i tillegg
2. har gjennomgått opplæring i trygdefaglige emner mv. Departementet fastsetter nærmere krav til innhold i og
omfang av opplæringen.
§ 2. Ved henvisning til fysioterapi må henvisende behandler oppgi nøyaktig diagnose og resultatet av foretatte
undersøkelser. Behandlingens hensikt bør angis klart i henvisningen.
En henvisning gjelder for inntil 24 behandlinger. Dersom det er behov for ytterligere behandling, skal det foreligge
ny henvisning.
Fysioterapeuten avgjør behandlingsform, behandlingstid og antall behandlinger på bakgrunn av opplysningene på
henvisningen og egen vurdering av pasientens behov. Fysioterapeuten er ansvarlig for at iverksatt behandling er
forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.
Behandlingen må påbegynnes innen 6 måneder etter at henvisende behandler har skrevet henvisningen, og det kan
ikke være opphold på mer enn 6 måneder i behandlingen. Hvis ikke fristene overholdes, må medlemmet ha ny
henvisning.
Etter samtykke fra medlemmet skal fysioterapeuten oversende epikrise til henvisende behandler etter avsluttet
behandling.
§ 3. Utgifter til fysioterapi dekkes bare hvis den som gir behandlingen
a) har autorisasjon som fysioterapeut etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 48
b) har godkjenning etter tidligere regelverk, jf. helsepersonelloven § 76 annet ledd, eller
16. juni Nr. 684 2015
c)
§ 4.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
1087
Norsk Lovtidend
er fysioterapeut fra et annet EØS-land og yter midlertidig tjeneste i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130
om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land
eller fra Sveits.
Stønad til fysioterapi etter denne forskriften omfatter følgende behandlingsformer:
Øvelsesbehandling/bløtvevsbehandling/massasje
Pulsatorbehandling
Kortbølge/mikrobølge/laser
Elektroterapi
Ultralyd
Traksjonsbehandling
Manuellterapi
Psykomotorisk fysioterapi
Medisinske bad og pakninger
Aktiv oppvarming
Øvelsesbehandling i grupper
Gruppebehandling i basseng.
§ 5. Det ytes stønad til fysioterapi etter takstene i kapittel III.
Det ytes stønad etter honorartakstene ved behandling for sykdommer som er nevnt i kapittel II, ved skader og
sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13 Yrkesskadedekning, se loven § 5–25, og ved behandling av
barn under 12 år.
Den enkelte fysioterapeut er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en pasient har krav på stønad i medhold av
folketrygdloven § 5–8, herunder krav på stønad etter honorartakst. Fysioterapeuten skal vurdere om behandlingen er
innenfor rammen av nødvendig og forsvarlig fysioterapi. Fysioterapeuten må kunne dokumentere sine vurderinger, og
pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med
tilhørende forskrifter.
Avtalefysioterapeut som mottar turnuskandidat krever inn og beholder de egenandelene som turnuskandidaten
utløser, jf. forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester § 11 første ledd og forskrift om
fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten § 1 første ledd.
§ 6. Hvis et medlem ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen
reiseutgiftene for fysioterapeuten etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. § 11–
1 fjerde og femte ledd.
§ 7. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med en fysioterapeut om direkte
oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Fysioterapeuten har da ikke rett til å kreve av medlemmet den delen av
honoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere
regler for direkte oppgjør.
§ 8. Ved krav om stønad til fysioterapi skal det fremlegges spesifisert og kvittert regning fra fysioterapeuten.
Regningen må i tillegg til diagnose, takstnummer, dato og klokkeslett for de utførte behandlingene inneholde alle
opplysninger som er nødvendig for å avgjøre stønadskravet.
Fysioterapeuten skal utstede regning på blankett fastsatt av Helsedirektoratet. Krav som fremsettes elektronisk skal
utformes i samsvar med filformat fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
§ 9. Fullt driftstilskudd er fra 1. juli 2015 kroner 397 020 pr. år. Driftstilskuddet utbetales forholdsmessig etter antall
driftstilskuddstimer fysioterapeuten har avtale om.
§ 10. Kommunen skal ikke inngå driftsavtaler som er mindre enn 50 prosent av fullt tilskudd. Kommunene skal kun
utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med kommunens tjenestebehov.
Når særlige forhold foreligger kan det gjøres unntak fra første ledd første punktum. Det kan likevel ikke inngås
driftsavtaler som er mindre enn 20 prosent av fullt tilskudd.
Kapittel II. Sykdomsliste
Ved følgende sykdommer ytes stønad etter honorartakst dersom det er en klar sammenheng mellom sykdommen
og den behandlingen det søkes refusjon for, jf. § 5 andre ledd:
A. Indremedisin
Sykdomsgruppe
Sykdom
Merknad
1. Kroniske lungelidelser med nedsatt
a) astma
Til punkt 1:
respirasjonskapasitet
b) Cystisk fibrose
Nødvendig
c) Emfysem
thoraxdrenasje hos
pasient med
sekretstagnasjon
kommer i tillegg.
d) Kronisk obstruktiv bronkitt
16. juni Nr. 684 2015
Sykdomsgruppe
2.
Nyrelidelse
3.
Blødersykdom med leddaffeksjon
4.
Hjertelidelse
5.
Karlidelse i sentralnervesystemet med
nevrologisk utfall
Lymfødem
6.
1088
A. Indremedisin
Sykdom
e) Alvorlig thoraxdeformitet
f) Annen kronisk lungelidelse
med nedsatt
a) Uremi med langvarig dialyse
b) Annen lidelse med langvarig
dialyse
a) Hemofili
b) Von Willebrands sykdom
a) Akutt hjerteinfarkt
a)
a)
b)
Norsk Lovtidend
Merknad
Til punkt 4:
Opptrening etter
henvisning fra
spesialist i
indremedisin begrenset
til 6 måneder fra det
tidspunkt behandlingen
ble påbegynt.
Hemiplegi og annen motorisk
funksjonsforstyrrelse
Alvorlig primært lymfødem
Sekundært lymfødem
B. Kirurgi
«Kirurgi» betegner spesialiteten disse sykdomspunktene faller inn under. Det er ikke et vilkår at det er foretatt et
kirurgisk inngrep for å utløse honorartakst med mindre dette framgår av det enkelte sykdomspunktet. Diagnostisk
bruk av artroskopi/endoskopi anses ikke for å være et inngrep.
Sykdomsgruppe
Sykdom
Merknad
1. Etter skader
a) Ved brudd
Til punkt 1–3:
b) Ved betydelig skade på
Ved behov for
muskulatur, ligament eller sene behandling i mer enn
en måned. Begrenset til
6 måneder fra det
ble påbegynt.
Til punkt 1a:
Omfatter osteoporose
når det er en episode
med en akutt betydelig
forverret funksjon og
røntgenologisk påvist
et brudd i virvel.
2. Inngrep på ledd
Operasjon på
a) Ekstremitetsledd
b) Rygghvirvelsøylen
3. Større inngrep for feilfunksjon i
a) Operasjon på sene
bevegelsesapparatet
b) Operasjon på muskulatur
c) Ligamentrekonstruksjon
d) Knokkelreseksjon
4. Store operasjoner på indre organer
a) Hjerteoperasjon
Til punkt 4:
b) Lungeoperasjon
Begrenset til 6
c) Stor karoperasjon
måneder fra det
ble påbegynt.
d) Organtransplantasjon
e) Cancer-glandeltoilett som har
ført til funksjonssvikt
5. Operasjon på sentralnervesystemet
a) Alle tilstander med
nevrologiske utfall
16. juni Nr. 684 2015
1089
Norsk Lovtidend
B. Kirurgi
«Kirurgi» betegner spesialiteten disse sykdomspunktene faller inn under. Det er ikke et vilkår at det er foretatt et
kirurgisk inngrep for å utløse honorartakst med mindre dette framgår av det enkelte sykdomspunktet. Diagnostisk
bruk av artroskopi/endoskopi anses ikke for å være et inngrep.
Sykdomsgruppe
Sykdom
Merknad
6. Preoperativ behandling
a) Thoraxoperasjon
Til punkt 6:
b) Stor karoperasjon
Begrenset til 4 uker før
operasjonen.
c) Organtransplantasjon
d) Ortopediske operasjoner
7. Belastningsplager på grunn av
a) Amputasjon høyere enn fingre Til punkt 7:
b) og tær
Behandling for armc) Varige lammelser
/skulder-/nakkeplager
Balanse- eller
dekkes også fullt ut.
koordinasjonssvikt med varig
bruk av krykke eller rullestol
8. Urologi
a) Alvorlige former for
Til punkt 8:
blæreekstrofi/epispadi
Etter henvisning fra
spesialist i kirurgi,
urologi eller fra
tilsvarende
spesialavdeling. Både
opererte og ikke
opererte gis fri
behandling.
9. Brystrekonstruksjon
a) Cancer mamma
10. Immobilisering i sykehus utover 8 uker a) Betydelig muskelatrofi og
Til punkt 10:
uten gangfunksjon
kraftnedsettelse
spesialist i kirurgi,
indremedisin,
lungemedisin eller
tilsvarende
spesialavdeling.
Begrenset til 3
måneder fra det
ble påbegynt.
1.
Sykdomsgruppe
Alvorlig organisk sykdom eller skade i
sentralnervesystemet med spastiske eller
slappe pareser, tremor eller
koordinasjonssvikt
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
i)
j)
k)
C. Nevrologi
Sykdom
Hemiplegi
Paraplegi
Kvadriplegi
Cerebral parese
Multippel sclerose
Parkinsonisme
Amyotrofisk lateralsclerose
Bulbær paralyse
Myelomeningocele
Poliomyelittseqvele
Annen lidelse med tilsvarende
nevrologisk utfall, herunder
torticollis og Chorea
Huntington
Merknad
Til punkt 1:
Alle alvorlige øvre
nevronlidelser med
sentral affeksjon får fri
behandling.
Nedre nevronlesjoner
med slappe pareser får
fri fysioterapi bare ved
multiple affeksjoner.
Til punkt 1k:
Ved porfyri er det et
vilkår at det foreligger
spastiske eller slappe
pareser, tremor eller
koordinasjonssvikt.
16. juni Nr. 684 2015
2.
3.
4.
Sykdomsgruppe
Alvorlig organisk sykdom eller skade
med affeksjon av flere spinalnerver
Alvorlig generalisert polynevropati
Alvorlig nevromuskulær sykdom med
muskulær svikt
1.
Sykdomsgruppe
Livstruende leukemi,
stamcellebehandlet
2.
Kreft i langtkommet, uhelbredelig fase
1.
Sykdomsgruppe
Funksjonsforstyrrelse i
bevegelsesapparatet
1090
C. Nevrologi
Sykdom
a) Multiple lesjoner av
røtter, plexus eller perifere
b) nerver
Guillain-Barrè
a)
Dystrophia myotonica
b)
c)
d)
e)
Myotonia congenita
Myastenia gravis
Progressiv muskeldystrofi
Annen nevromuskulær lidelse
med muskelsvikt
D. Onkologi
Sykdom
E. Pediatri
Sykdom
a)
b)
c)
d)
e)
Medfødt eller ervervet:
Aplasi
Kontraktur/feil stilling i ledd
Calve-Legg-Perthes sykdom
Skade i sentralnervesystemet
med motorisk
funksjonsforstyrrelse
Alvorlig bevegelsesforstyrrelse
av annen årsak
Norsk Lovtidend
Merknad
Til punkt 2a:
Rotaffeksjon ved
nucleusprolaps gir bare
rett til stønad etter
honorartakstene ved
operasjon.
Til punkt 1–4:
Nødvendig
thoraxdrenasje hos
pasient med nedsatt
og/eller
sekretstagnasjon
kommer i tillegg.
Merknad
Til punkt 1:
spesialavdeling.
Begrenset til 4 uker før
og 6 måneder etter
behandlingen.
Behandlingen kan gis
intensivt.
Til punkt 2:
Legen må attestere på
henvisningen at
pasienten er for syk til
å gjennomføre effektiv
egenaktivitet.
Merknad
Til punkt 1:
Barn under 18 år. Ved
medfødt misdannelse
av ekstremitet av en
slik grad at protesebruk
er nødvendig, som
f.eks. hos
thalidomidskadde, også
ut over 18 år.
16. juni Nr. 684 2015
2.
Sykdomsgruppe
Hørselsdefekt
1091
E. Pediatri
Sykdom
a) Døvhet
b)
1.
Sykdomsgruppe
Psykisk lidelse
F. Psykiatri
Sykdom
a) Psykogen parese med
bevegelsesforstyrrelse
b) Etter opphold i psykiatrisk
avdeling eller ved henvisning
fra poliklinikk i psykisk
helsevern
c)
1.
Sykdomsgruppe
Psykisk utviklingshemming
1.
Sykdomsgruppe
Kronisk artritt i flere ledd
Tunghørthet
Norsk Lovtidend
Merknad
Til punkt 2:
Barn under 18 år.
Til punkt 2b:
For første
behandlingsserie må
det foreligge
henvisning fra
spesialist i øre-nesehals-sykdommer.
Merknad
Til punkt 1b:
Begrenset til 6
måneder fra det
tidspunktet
behandlingen ble
påbegynt.
Det kan gis
honorartakst i flere
perioder dersom
pasienten får ny
henvisning fra
poliklinikk eller har
hatt nytt opphold i
psykiatrisk avdeling.
Medikamentindusert
bevegelsesforstyrrelse
G. Psykisk utviklingshemming
Sykdom
a) Motorisk funksjonsforstyrrelse
H. Revmatiske og andre lidelser i ledd og knokler
Sykdom
a) Rheumatoid artritt
b) Bekhterews sykdom
c)
d)
e)
f)
Reiters sykdom
Psoriasisartritt
Yersinartritt
Annen kronisk
inflammatorisk/infektiøs eller
immunologisk artritt
Merknad
Til punkt 1b:
Lidelsen må være
påvist ved røntgen eller
være entydig klinisk
påvist av spesialist.
Til punkt 1f:
Ved spondylartritt og
sacroileitt uten andre
sykdomsmanifestasjon
er, gis stønad etter
honorartakst hvis
lidelsen er påvist ved
røntgen eller entydig
klinisk påvist av
spesialist.
Ved Sjøgrens syndrom
16. juni Nr. 684 2015
Sykdomsgruppe
2.
3.
1092
Sykdom
Degenerative leddlidelser
Leddplager i forbindelse med
svangerskap
a)
Artrose i større vektbærende
ledd (hofte, kne, ankel)
b)
Artrose i skulderledd
a)
Bekkenløsning med
gangvansker under
svangerskap
Bekkenløsning med
gangvansker etter fødsel
b)
4.
5.
Bindevevslidelser
Kontraktur i hud eller bløtdeler med
affeksjon av ledd
6.
Rygglidelse med korsettbruk
7.
Blødersykdom med leddaffeksjon
8.
Sykdommer i knokler
c)
Kronisk bekkenleddsyndrom
a)
b)
c)
d)
LED (SLE)
Sclerodermi
Polymyositt/Dermatomyositt
Polyarteritis nodosa og andre
utbredte nekrotiserende
vaskulitter
Marfans syndrom
Ehlers-Danlos syndrom
Silver-Russels syndrom
Klippel-Feil syndrom
Følgetilstand etter
brannskade/etseskade
e)
f)
g)
h)
a)
b)
c)
a)
Følgetilstand etter stråleskade
Følgetilstand etter infeksjon
Scoliose
a)
b)
a)
b)
c)
Hemofili
von Willebrands sykdom
Osteogenesis imperfecta
Osteitis deformans
Hypofosfatemisk rakitt eller
osteomalaci, vitamin Dresistent
Osteomyelitt, sequele
d)
Norsk Lovtidend
Merknad
med leddaffeksjon gis
stønad etter
honorartakst.
Til punkt 2:
Artrose skal være
klinisk og
røntgenologisk påvist.
Personer som har fått
innsatt kunstig ledd
(protese), anses ikke
lenger for å ha artrose.
Til punkt 2b:
Omfatter bare artrose i
humero-scapularleddet, ikke i
acromioclavicularleddet.
Til punkt 3b:
Begrenset til 6
måneder fra
behandlingen ble
påbegynt etter fødsel.
Til punkt 3c:
spesialist i fysikalsk
medisin og
rehabilitering, ortopedi
eller revmatologi.
Til punkt 5:
Også ved risiko for
leddkontraktur.
Til punkt 6:
Ved bruk av rammeog kroppskorsett (ikke
spilekorsett) og i 6
måneder etter
avvikling.
16. juni Nr. 684 2015
9.
1.
1093
Norsk Lovtidend
Sykdomsgruppe
Sykdom
Medfødte sjeldne tilstander med
skjelettaffeksjon
Sykdomsgruppe
Øyenlidelse
I. Øyesykdommer
Sykdom
a) Blindhet
b) Svaksynthet
Merknad
Til punkt 9:
Med sjeldne
medisinske tilstander
menes enkeltdiagnoser
som forekommer i
antall opp til 1:10 000,
dvs. ca. 500 personer i
Norge.
Merknad
Til punkt 1b:
Omfatter tilfeller der
visusfunksjonen er
redusert til 6/18 eller
mer med beste
korreksjon, eventuelt
tilfeller med meget
sterkt innskrenket
sidesyn (synsfelt).
Kapittel III. Takster
En behandling hos fysioterapeut kan være enten en undersøkelse, en individuell behandling eller en
gruppebehandling. Dersom en pasient får undersøkelse og individuell behandling/gruppebehandling samme dag, vil
det telle som to behandlinger i forhold til begrensningen på 24 behandlinger per henvisning. Det samme gjelder dersom
pasienten mottar individuell behandling og gruppebehandling eller to gruppebehandlinger samme dag.
Det ytes ikke stønad til mer enn inntil tre behandlingsformer per behandling, jf. forskriftens § 4.
Ugyldig takstkombinasjon betyr at takstene ikke kan kombineres i samme behandling.
Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres i samme behandling, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling refunderes én
gang selv om den gjentas.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger i samme behandling. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres
dette antall ganger.
Takst
A1a
A1c
A1d
Tekst
A. Undersøkelse, individuell øvelsesbehandling,
elektroterapi m.m.
Undersøkelse ved igangsetting av behandlingsopplegg
eller når henvisende behandler ønsker å få pasienten
vurdert/undersøkt av fysioterapeut, inntil 30 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1c, A1g, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for varighet ut over 30 minutter, jf. takst A1a
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1a, A1g, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Undersøkelse ved igangsetting av behandlingsopplegg hos
fysioterapeut med rett til å utløse takst A8, A9 eller A2k,
eller når henvisende behandler ønsker å få pasienten
vurdert/undersøkt av fysioterapeut med rett til å utløse
takst A8, A9 eller A2k og ved undersøkelse av barn under
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
251,–
96,–
155,–
A1,
A2
0
88,–
88,–
0,–
A1,
A2
0
333,–
178,–
155,–
A1,
A2
0
16. juni Nr. 684 2015
Takst
A1f
A1g
A1h
A2a
A2b
A2c
A2e
A2f
A2g
A2k
A7
A8a
A8b
A9a
1094
Tekst
12 år, inntil 30 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1f, A1g, A1h,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for varighet ut over 30 minutter, jf. takst A1d
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1d, A1g, A1h,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg ved undersøkelse i samband med utforming av
individuell plan eller tverrfaglig utredning av
rehabiliteringspasient
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1a, A1c, A1d,
A1f, A1h, D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for undersøkelse hos manuellterapeut, jf. § 1
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1d, A1f, A1g,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Øvelsesbehandling/bløtvevsbehandling/massasje i 20 min
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2g, A2k, A7,
A11, B20, B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
A11, B20, B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
A11, B20, B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
A11, B20, B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
A11, B20, B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for bruk av spesialkonstruert utstyr for medisinsk
treningsterapi eller slyngeterapi. Taksten krever samtidig
bruk av enten A2a, A2b, A2c, A2e, A2f eller A8a.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2a, A2b, A2c,
A2e, A2f, A2k, A7, A8a, A8b, A11, B20, B21, B22, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Kompetansetillegg for fysioterapeut med godkjent
spesialitet i henhold til Norsk Fysioterapeutforbunds
spesialistordning eller med tilsvarende kompetanse.
Søknad om å få godkjent kompetanse behandles og
avgjøres av Norsk Fysioterapeutforbund. Fysioterapeut må
dokumentere sin godkjenning for bruk av taksten overfor
Helseøkonomiforvaltningen. Taksten krever samtidig bruk
av enten A2a, A2b, A2c, A2e eller A2f
Ugyldig takstkombinasjon: A1a, A1c, A1d, A1f, A1g,
A1h, A8a, A8b, A9a, A9b, A10, C34a, C34b, C34c, C34d,
C34e, C34f, C33
Traksjonsbehandling i benk eller slynge for rygg eller
nakke
A1h, A8a, A8b, A10
Manuell terapi
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2g, A8b, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for behandling ut over 20 minutter per påbegynte
10 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2g, A8a, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Psykomotorisk fysioterapi
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A9b, A7, A11,
B20, B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
120,–
120,–
0,–
A1,
A2
0
50,–
50,–
0,–
0
62,–
62,–
0,–
0
112,–
33,–
79,–
A1,
A3
0
171,–
49,–
122,–
A1,
A3
0
226,–
70,–
156,–
A1,
A3
0
388,–
178,–
210,–
A1,
A3
0
581,–
307,–
274,–
A1,
A3
0
10,–
10,–
0,–
0
41,–
41,–
0,–
0
54,–
0,–
54,–
A1
0
236,–
91,–
145,–
A1,
A4
0
99,–
46,–
53,–
A1,
A4
6
173,–
83,–
90,–
A1,
A5
0
16. juni Nr. 684 2015
Takst
A9b
A10
A11
1095
Tekst
Tillegg for behandling ut over 20 minutter per påbegynte
10 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle, unntatt A7, A9a, A11,
B20, B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
Veiledet trening, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: Alle
Behandling med elektroterapi, ultralyd, pulsator,
kortbølge, mikrobølge eller laser
A1h, A8a, A8b, A10
Norsk Lovtidend
Hon.
86,–
Ref.
55,–
Egen.
31,–
Merk.
A1,
A5
Rep.
6
30,–
30,–
0,–
A6
0
54,–
2,–
52,–
A1,
A7,
0
Merknad A1
Hver av takstene A1a, A1d, A2a, A2b, A2c, A2e, A2f, A8a og A9a teller som en behandling. Disse takstene kan
ikke kombineres i samme behandling, pasienten skal ha fysioterapeutens fulle oppmerksomhet i hele behandlingstiden
og overlapping i tid av pasientbehandlinger honoreres ikke.
Inkludert i takstene ligger honorar for for- og etterarbeid, men tidsangivelsen angir den tiden pasienten er til stede
ved undersøkelsen eller behandlingen. Innenfor tiden som utløser A1a, A1d, A2a, A2b, A2c, A2e, A2f, A8a, A8b eller
A9a og A9b, kan fysioterapeuten skrive journalnotat, henvisninger og rekvisisjoner. Hjelp til av- og påkledning kan
også inngå i tiden som det kreves refusjon for.
Takstene A7 og A11 teller som en egen behandling dersom de ikke benyttes sammen med en av takstene A2a, A2b,
A2c, A2e, A2f, A9a, C34a, C34b, C34c, C34d, C34e, C34f.
Merknad A2
Takstene A1a og A1d kan benyttes inntil én gang i løpet av behandlingsserien ved igangsetting av
behandlingsopplegg, og kan ikke benyttes ved henvisning til ytterligere behandlinger dersom pasienten allerede er
tilstrekkelig utredet. Dersom henvisende behandler i særskilte tilfeller ber om en separat undersøkelse av en pasient
eller når henvisende behandler ber om en skriftlig tilbakemelding i løpet av behandlingsserien, og dette medfører at
fysioterapeuten må foreta en nærmere undersøkelse av pasienten, kan takstene A1a og A1d utløses ytterligere én gang
per behandlingsserie.
Merknad A3
Råd og praktisk veiledning i tilknytning til behandlingsopplegget er inkludert i taksten. Ved lymfødembehandling
kan også tid medgått til måltaking og tilpassing av strømper inkluderes i taksten.
Merknad A4
Det er et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av manuellterapeut, jf. forskriften § 1. Taksten kan utløses
fra den dato tilleggskompetansen er registrert i Helsepersonellregisteret.
Fysioterapeut som ikke fyller vilkårene i første ledd, men som kunne benytte takst A8 per 1. juli 2015, kan benytte
taksten til og med 31. desember 2017. Fra og med 1. januar 2018 må vilkårene i første ledd være oppfylt for å kunne
utløse taksten.
Fysioterapeut som er under masterutdanning i manuellterapi eller godkjent tilsvarende videreutdanning i
manuellterapi, kan benytte taksten i forbindelse med veiledet praksis som er nødvendig for å få godkjent utdanningen.
Merknad A5
Det er et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av fysioterapeut som:
a) har bestått eksamen i klinisk masterstudium i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og har gjennomført 20
timer egenbehandling hos fysioterapeut med takstkompetanse eller
b) har godkjent 120 studiepoeng eller tilsvarende videreutdanning knyttet til fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk
fysioterapi, herunder psykomotorisk fysioterapi, og har gjennomført 20 timer egenbehandling hos fysioterapeut
med takstkompetanse eller
c) har godkjenning for bruk av takst A9 per 1. januar 2011.
Fysioterapeut som er under masterutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi eller godkjent tilsvarende
videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, kan benytte taksten i forbindelse med veiledet praksis som
er nødvendig for å få godkjent utdanningen.
Merknad A6
Det er et vilkår for rett til stønad at pasienten har dekning etter honorartakst, jf. § 5. Taksten kan benyttes når
pasienten, mellom behandlingene og i løpet av behandlingsperioden, trener på instituttet etter et individuelt tilpasset
treningsprogram. Det forutsettes at fysioterapeuten er tilgjengelig for råd og veiledning. Treningen regnes ikke som en
behandling, og kommer i tillegg til de 24 behandlingene henvisningen gjelder for. Taksten kan benyttes inntil 5 ganger
mellom to behandlinger.
16. juni Nr. 684 2015
1096
Norsk Lovtidend
Merknad A7
Behandlingen skal alltid utføres under fysioterapeutens tilsyn. Dersom det er faglig forsvarlig, kan behandlingen
utføres uten at pasienten har fysioterapeutens fulle oppmerksomhet i hele behandlingstiden.
Takst
B20
B21
B22
Tekst
B. Medisinske bad, pakninger, aktiv oppvarming
Medisinske bad
A1h, A8a, A8b, A10
Varme-/kuldepakninger
A1h, A8a, A8b, A10
Aktiv oppvarming ved bruk av ergometersykkel,
tredemølle mv.
Ugyldig takstkombinasjon A1a, A1c, A1d, A1f, A1g, A1h,
A8a, A8b, A10
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
45,–
0,–
45,–
B1
0
10,–
0,–
10,–
B1
0
19,–
0,–
19,–
B1
0
Merknad B1
Takstene B20, B21 og B22 teller som en egen behandling dersom de ikke benyttes sammen med en av takstene
A2a, A2b, A2c, A2e, A2f, A9, C34a, C34b, C34c, C34d, C34e, C34f og C33.
Takst
C33
C34a
C34b
C34c
C34d
C34e
C34f
C34g
Tekst
C. Behandling i grupper
Behandling i gruppe på inntil 4 barn under 12 år i 60
minutter, pr. pasient
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A7, A11, B20,
B21, B22, D40, F1, F21, F22, F23, G
Behandling i grupper på inntil 10 personer
For de første fem personer i 30 minutter, pr. pasient
B21, B22, C34g, D40, F1, F21, F22, F23, G
For de neste fem (6–10) personer i 30 minutter, pr. pasient
B21, B22, C34g, D40, F1, F21, F22, F23, G
B21, B22, C34g, D40, F1, F21, F22, F23, G
B21, B22, C34g, D40, F1, F21, F22, F23, G
B21, B22, C34g, D40, F1, F21, F22, F23, G
B21, B22, C34g, D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for behandling i basseng, pr. pasient
Taksten krever samtidig bruk av enten C34a, C34b, C34c,
C34d, C34e eller C34f.
B21, B22, C34a, C34b, C34c, C34d, C34e, C34f, D40, F1,
F21, F22, F23, G
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
235,–
235,–
0,–
C1,
C2
0
66,–
15,–
51,–
C1,
C2
0
51,–
0,–
51,–
C1,
C2
00
123,–
35,–
88,–
C1,
C2
0
88,–
0,–
88,–
C1,
C2
0
180,–
55,–
125,–
C1,
C2
0
125,–
0,–
125,–
C1,
C2
0
32,–
13,–
19,–
C1
0
Merknad C1
Utgifter til behandling i grupper dekkes på følgende vilkår:
1. Medlemmet må ha vært til individuell undersøkelse og/eller behandling.
2. Fysioterapeuten må være til stede i hele behandlingstiden og følge opp hver person i gruppen.
3. Lokaler og utstyr må være tilpasset antall personer i gruppen.
Ved gruppebehandling gjelder krav til dokumentasjon og epikrise, jf. § 5 i denne forskriften.
16. juni Nr. 684 2015
1097
Norsk Lovtidend
Merknad C2
Hver av takstene C34a, C34b, C34c, C34d, C34e, C34f og C33 teller som en behandling. Overlapping i tid mellom
gruppebehandlinger honoreres ikke.
Takst
D40
E50a
E50b
E51a
E51b
E51c
E52
Tekst
D. Behandling av pasient over 80 år/rullestolbruker
Tillegg for undersøkelse og/eller behandling av pasient
over 80 år/rullestolbruker
Ugyldig takstkombinasjon: A10, E50a, E50b, E51a, E51b,
E51c, E52
E. Samhandling
Møtegodtgjørelse med reisetid når fysioterapeuten deltar i
planlagt samarbeidsmøte med annet fagpersonell som ledd
i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for
enkeltpasienter. Beregnes for arbeid i inntil en halv time.
Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per
pasient. Taksten kan også brukes ved planlagte
telefonmøter.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle, unntatt E50b
Senere per påbegynt halvtime
Ugyldig takstkombinasjon: Alle, unntatt E50a
Telefonsamtale/skriftlig kommunikasjon med annet
fagpersonell om enkeltpasient
Skriving av epikrise eller tilbakemelding til henvisende
behandler når dette gjøres uten samtidig undersøkelse eller
behandling.
Skriving av henvisninger og rekvisisjoner når dette gjøres
uten samtidig undersøkelse eller behandling. Taksten kan
ikke benyttes ved rekvirering av pasientreiser.
Nødvendig samtale med pårørende/foresatte som ledd i
pasientens behandlings- eller rehabiliteringsopplegg, per
påbegynt 15 min. Taksten kan repeteres en gang.
Grunnlaget for bruk av taksten skal framgå av journalnotat.
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
17,–
17,–
0,–
247,–
247,–
0,–
E1
0
247,–
247,–
0,–
E1
rep.
65,–
65,–
0,–
E2
0
130,–
130,–
0,–
0
130,–
130,–
0,–
0
112,–
112,–
0,–
1
0
Merknad E1
Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid
om konkrete pasienter. Samarbeidet kan omfatte diagnostisering, kartlegging av rehabiliteringsbehov, utarbeiding og
oppfølging av rehabiliteringsplan, vurdering av funksjonsnivå, tilrettelegging av miljø mv. Skyssgodtgjørelse kan
kreves i tillegg etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å
foreta undersøkelse og behandling.
Merknad E2
Taksten kan også benyttes av manuellterapeut ved kommunikasjon med fysioterapeut i den kommunale helseog
omsorgstjenesten. Taksten kan ikke benyttes for kommunikasjon med henvisende behandler ved oppstart av
behandlingsserien.
Takst
F1
F21
F22
Tekst
F. Behandling i pasientens hjem m.m.
Tillegg ved behandling i pasientens hjem
E51c, E52
Reise pr. kilometer med bil, motorsykkel, tog
E51c, E52, F22, F23
Reise med annet transportmiddel (herunder til fots) for
hver påbegynte halvtime
E51c, E52, F21, F23
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
87,–
87,–
0,–
F1
0
7, –
7,–
0,–
F2
rep.
57,–
57,–
0,–
F2
rep.
16. juni Nr. 684 2015
Takst
F23
1098
Tekst
I byer og bymessig bebygde strøk hvor det er innført fast
skysstillegg, ytes det et fast reisetillegg i stedet for
reisetillegg som nevnt i F21, jf. § 5 i forskrift om dekning
av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i
forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller
behandling.
E51c, E52, F21, F22
Norsk Lovtidend
Hon.
56,–
Ref.
56,–
Egen.
0,–
Merk.
Rep.
0
Merknad F1
Tillegget gis også ved behandling av barn, eldre, funksjonshemmede og kronisk syke i barnehage, skole og
dagsenter. Det er et vilkår at pasienten ikke kan møte i fysioterapeutens institutt uten spesielt transportmiddel og/eller
ledsager. Dersom samme pasient mottar undersøkelse og behandling eller flere behandlinger fortløpende samme dag,
kan taksten bare utløses en gang.
Merknad F2
Beregningsgrunnlaget for reisetillegget er antall tilbakelagte kilometer. Ved beregning av veglengden avrundes
samlet antall kilometer ved fram- og tilbakereisen til nærmeste hele antall kilometer.
Veglengden regnes fra fysioterapeutens kontor (bolig), men skjer utreisen fra et midlertidig oppholdssted, regnes
fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere.
Ved hjemmebehandling under fast kontordagsreise regnes reisetillegg bare for det antall kilometer som
fysioterapeuten reiser ekstra i anledning av hjemmebehandlingen.
Takst
G
Tekst
G. Tillegg for ubekvem arbeidstid
Ved behandling av cystisk fibrose, artogryfose, congenit,
myopati, mrb duchenne og spinal muskelatrofi ytes det et
tillegg til takstene når pasienten har behov for øyeblikkelig
hjelp på ubekvem arbeidstid. Tillegget kan også ytes når
det foreligger en varig lidelse eller følgetilstand som
anfallsmessig/periodevis kan medføre livstruende
åndedrettsbesvær der fysioterapi anses å være adekvat
behandlingstiltak. Tillegget settes til 75 prosent av
summen av honorartakst og eventuelt reisetillegg og
hjemmebehandlingstillegg.
Ugyldig takstkombinasjon: C34a, C34b, C34c, C34d,
C34e, C34f, E50a,, E50b, E51a, E51b, E51c, E52
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
G1
0
Merknad G1
Med ubekvem arbeidstid menes tidsrommet mellom klokken 1800 og klokken 0800, eller mellom klokken 0000
lørdag og klokken 2400 søndag og mellom klokken 0000 og 2400 på helge- og høytidsdager, samt mellom klokken
1200 og 2400 på jul- og nyttårsaften.
Dersom fysioterapeuten har henlagt sin vanlige arbeidstid til disse tidspunktene, ytes ikke tillegget.
Takst
H1
Tekst
H. Elektronisk samhandling
Tillegg for Norsk helsenett/elektronisk
meldingsutveksling.
Taksten kan kreves i perioden 1. juli 2014 til og med
30. juni 2017 av fysioterapeuter med driftsavtale med
kommunen og direkte oppgjørsavtale med HELFO.
Taksten kan kreves to ganger per hjemmel, første gang
når fysioterapeuten kan dokumentere å ha gjort
bindende avtale om bestilling med Norsk helsenett,
neste gang når fysioterapeuten er koblet opp og sender
oppgjør til HELFO via Norsk helsenett. Fysioterapeuter
som per 1. juli 2014 er koblet opp og sender oppgjør
elektronisk via Norsk helsenett til HELFO, kan også
utløse taksten. De kan kreve taksten en gang andre
halvår 2014 og en gang første halvår 2015. Det er en
Hon.
Ref.
Egen.
10000,–
10000,–
0,–
Merk.
Rep.
0
16. juni Nr. 685 2015
Takst
1099
Tekst
forutsetning at det er aktiv virksomhet i hjemmelen for
å kunne kreve taksten. Vikar kan på vegne av
hjemmelsinnehaver kreve taksten dersom det er inngått
skriftlig avtale med hjemmelsinnehaver om dette.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
Kapittel IV. Pasientbetaling
Det framgår av takstene i kapittel III hva pasienten kan avkreves i egenandel. Regler om fritak for egenandel er gitt
i § 5, jf. kapittel II.
Pasienten kan avkreves betaling etter fysioterapeutens kostnad for forbruksmateriell og tilleggstjenester som er
nødvendig for å oppnå faglig forsvarlig fysioterapi og som ikke er dekket av takstene i kapittel III. Det skal være opp
til pasienten å velge om han/hun vil motta tilleggstjenester eller ikke. Fysioterapeuten plikter å ha oppslag som viser
gjeldende egenandeler, hvilke tilleggstjenester og forbruksmateriell som ytes ved instituttet og prisen på dette. Prisen
på forbruksmateriell og tilleggstjenester fastsettes av fysioterapeuten selv og skal være spesifisert på pasientens
kvittering. Det kan for eksempel være tape, innleggssåler, støttebandasjer/strømper, utstyr for hjemmetrening, veiledet
trening for ikke-honorartakstpasienter mv.
For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves inntil honorartakst for undersøkelse eller behandling.
Pasient kan også avkreves betaling for utskrift/kopiering av pasientjournal etter takst 5 i gjeldende forskrift om
stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, jf. forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om
pasientjournal § 12.
Dersom pasienten ber om at fysioterapeuten sender henvisning, rekvisisjon eller lignende i stedet for at pasienten
henter dette hos fysioterapeuten, kan pasienten avkreves et ekspedisjonsgebyr etter takst 8 i forskrift om stønad til
dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.
Fysioterapeuten kan ikke kreve egenandeler og/eller pasientbetaling ut over det som fremgår av denne forskriften.
Betaling for forbruksmateriell, tilleggstjenester, uteblivelse fra time, utskrift av journal og ekspedisjonsgebyr
dekkes ikke av folketrygden og anses ikke som godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28.
februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3.
Kapittel V. Tilskott til fellesformål for fysioterapeuter
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2015–30. juni 2016 30,7 mill. kroner til Fond til etter- og videreutdanning av
fysioterapeuter.
Kapittel VI. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 20. juni 2014 nr. 812 om stønad til dekning
av utgifter til fysioterapi m.m. fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 5–8 femte ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2
andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog
omsorgstjenesteloven) § 3–2 fjerde ledd.
16. juni Nr. 685 2015
Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1303/2014 av 18. november 2014
om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder sikkerhet i jernbanetunneler i Den
europeiske unions jernbanesystem (TSI-sikkerhet i jernbanetunneler)
Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 16. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 16 første ledd og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet
(samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37db og 37dba (forordning (EU) nr. 1303/2014). Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37db (forordning (EU) nr. 1303/2014) om den tekniske spesifikasjonen for
samtrafikkevne som gjelder sikkerhet i jernbanetunneler i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-sikkerhet i
jernbanetunneler) gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig.
§ 2.
Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter denne forskriften.
§ 3. Forskriften trer i kraft 16. juni 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 4. juli 2008 nr. 790 om gjennomføring av vedtak 2008/163/EF av 20.
desember 2007 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne vedrørende sikkerhet i jernbanetunneler i det
transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle og høyhastighetstog (TSI-sikkerhet i jernbanetunneler).
16. juni Nr. 687 2015
1100
Norsk Lovtidend
Beslutninger
Rettsakten er gyldig på alle offisielle språk i EU. Vi legger ved den engelske teksten. Den uoffisielle norske
oversettelsen legges kun ved av informasjonshensyn i påvente av den offisielle norske oversettelsen.
For å lese forordning (EU) nr. 1303/2014 i engelsk versjon se her:
For å lese forordning (EU) nr. 1303/2014 i uoffisiell norsk oversettelse se her:
16. juni Nr. 686 2015
Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av TSI-styring, kontroll og signal på det
nasjonale jernbanenettet
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37i (beslutning (EU) 2015/14). Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 17. juni 2013 nr. 653 om gjennomføring av TSI-styring, kontroll og signal på det nasjonale jernbanenettet
gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37i (beslutning (EU) 2015/14) om endring av beslutning 2012/88/EU som endret ved
beslutning 2012/696/EU om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder delsystemene «styring,
kontroll og signal» i det transeuropeiske jernbanesystemet (TSI-styring, kontroll og signal) gjelder som norsk forskrift
med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forskriften trer i kraft 16. juni 2015.
Beslutninger
Under punktet «Beslutninger» tilføyes følgende:
For å lese engelsk versjon av beslutning (EU) 2015/14 se her:
For å lese uoffisiell norsk oversettelse av beslutning (EU) 2015/14 se her:
16. juni Nr. 687 2015
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
(blåreseptforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §
5–14 og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften)
§ 4a sjette ledd skal lyde:
Stønad for legemidler til behandling av hepatitt C-infeksjon gis kun etter individuell søknad. Dette gjelder likevel
ikke for legemidlene ribavirin og peginterferon som kan forskrives direkte på blå resept innenfor legemidlenes
godkjente indikasjon. Stønad etter individuell søknad kan ytes til pasienter med signifikant leverfibrose tilsvarende
Metavir ≥F2 eller leverelastisitet ≥ 7kPa. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, setter nærmere
vilkår for stønad etter individuell søknad. Vilkårene skal være basert på Statens legemiddelverks refusjonsrapport, jf.
femte ledd. For legemidler der slik rapport ikke foreligger, der bruken ikke er omfattet av søknaden etter fjerde ledd,
der Legemiddelverket har vurdert at vilkårene i § 14–13 ikke er oppfylt, eller bruken gjelder pasienter uten signifikant
leverfibrose, kan det kun unntaksvis ytes stønad.
17. juni Nr. 689 2015
1101
Norsk Lovtidend
II
16. juni Nr. 688 2015
Forskrift om endring i forskrift om byggesak
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 21–5 fjerde ledd. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endring:
§ 6–5 oppheves.
II
Endringen trer i kraft straks.
17. juni Nr. 689 2015
Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og
ferskt kjøtt av visse dyr
§ 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/917). Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse
dyr gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 tilføyes følgende:
og forordning (EU) 2015/917
I § 1 tilføyes forordning (EU) 2015/917 kronologisk til listen over forordningene.
II
Endringene trer i kraft straks og gjelder til 17. august 2015.
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»
Avsnittet «Forordning (EU) nr. 206/2010» skal lyde:
Forordning (EU) nr. 206/2010
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr.
206/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 810/2010, forordning (EU) nr. 144/2011, forordning (EU) nr. 342/2011,
780/2013, forordning (EU) nr. 854/2013, forordning (EU) nr. 1044/2013, forordning (EU) 2015/604 og forordning
(EU) 2015/917). Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU)
2015/917 er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon (dansk utgave).
Konsolidert versjon av forordning (EU) nr. 206/2010:
Forordning (EU) 2015/917:
Dansk versjon
19. juni Nr. 693 2015
1102
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 690 2015
Forskrift om forlenget gyldighet for autorisasjonsbevis for plantevernmidler
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 8, § 12 og § 23, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler
§ 8, § 9 og § 32 første ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1l (direktiv 2009/128/EF). Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
§ 1. Forlengelse av autorisasjonsbevis for plantevernmidler
Autorisasjonsbevis for plantevernmidler som er utstedt av Mattilsynet med utløpsdato i 2015, skal ha forlenget
gyldighet inntil 1. januar 2016.
§ 2. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
18. juni Nr. 691 2015
Forskrift om endring i forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven) § 2–9e. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 12. desember 2013 nr. 1440 om nivå på motsyklisk kapitalbuffer gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Banker, finansieringsforetak og morselskap i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, skal fra 30. juni
2015 ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre 1 prosent. Fra 30. juni 2016 skal
den motsykliske kapitalbufferen utgjøre 1,5 prosent.
II
19. juni Nr. 692 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 78 om endringer i deltakerloven (tildeling av spesiell tillatelse
og adgang til å delta i fiske)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 78 om endringer i deltakerloven (tildeling av spesiell tillatelse og
adgang til å delta i fiske) del II. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2015.
19. juni Nr. 693 2015
Forskrift om endring av diverse forskrifter som følge av lov om endringer i deltakerloven
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 5a, §
6, § 12, § 14, § 17, § 18 annet ledd, jf. § 11 andre ledd bokstav a, § 28, § 29, § 30, § 31 og § 31a og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av
viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 14. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst
(konsesjonsforskriften) gjøres det følgende endringer:
Endret hjemmelshenvisning skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12 andre
og tredje ledd, § 14, § 17, § 18 annet ledd, jf. § 11 andre ledd bokstav a, § 28, § 29 og § 30.
§ 1–1 annet og tredje ledd (endret) skal lyde:
Ved fiske med trål og reketrål, og ved hvalfangst og selfangst gjelder kravet om spesiell tillatelse for alle fartøy.
Kravet gjelder likevel ikke tråling etter lodde og polartorsk med kystfiskefartøy, krepsetråling for fartøy som er 11
meter eller kortere, reketråling i området sør for 62 grader nord, og reketråling for fartøy som er kortere enn 19,81
meter.
Ved fiske med ringnot, seinot og snurrevad gjelder kravet om spesiell tillatelse bare for havfiskefartøy. Som
havfiskefartøy regnes fiskefartøy med lasteromsvolum på 500 m3 eller mer.
19. juni Nr. 693 2015
1103
Norsk Lovtidend
§ 1–3 (endret) skal lyde:
§ 1–3. Generelle kriterier for tildeling av spesiell tillatelse
Det kan bare tildeles spesiell tillatelse etter denne forskriften dersom et av vilkårene i deltakerloven § 17 første
ledd er oppfylt. Det kan likevel tildeles spesiell tillatelse til å drive hvalfangst eller selfangst dersom øvrige vilkår for
dette er oppfylt.
§ 2–22 tredje ledd oppheves.
II
I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres det følgende endringer:
Ny § 7a skal lyde:
§ 7a. Tildeling av strukturkvoter ved tildeling av spesiell tillatelse eller deltakeradgang til erstatning for tilsvarende
spesiell tillatelse eller deltakeradgang
Ved tildeling av spesiell tillatelse eller deltakeradgang etter deltakerloven §§ 17 eller 21 tredje ledd eller
bestemmelser gitt i medhold av disse faller fartøyets strukturkvoter knyttet til den spesielle tillatelsen eller
deltakeradgangen som oppgis, bort, jf. § 5 tredje ledd. Det kan tildeles strukturkvote til fartøyet som tildeles spesiell
tillatelse eller deltakeradgang, til erstatning for den bortfalte strukturkvoten, dersom vilkårene for tildeling er til stede.
Tidsbegrensningene i § 7 fortsetter å løpe.
Ny § 7b skal lyde:
§ 7b. Splitting av strukturkvoter
Det kan tildeles strukturkvote eller deler av strukturkvote med virkning fra kommende kvoteår til erstatning for
tilsvarende strukturkvote eller deler av strukturkvote som oppgis med virkning fra utløpet av inneværende kvoteår,
dersom vilkårene for tildeling er til stede. Tidsbegrensningene i § 7 fortsetter å løpe.
III
I forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten gjøres det følgende endringer:
Ny § 11a skal lyde:
§ 11a. Tildeling av strukturkvoter ved tildeling av deltakeradgang til erstatning for tilsvarende deltakeradgang
Ved tildeling av deltakeradgang etter deltakerloven § 21 tredje ledd eller bestemmelser gitt i medhold av denne
faller fartøyets strukturkvoter knyttet til deltakeradgangen som oppgis bort, jf. § 7 tredje ledd. Det kan tildeles
strukturkvote til fartøyet som tildeles slik deltakeradgang, til erstatning for den bortfalte strukturkvoten, dersom
vilkårene for tildeling er til stede. Tidsbegrensningene i § 11 fortsetter å løpe.
Ny § 11b skal lyde:
§ 11b. Splitting av strukturkvoter
Det kan tildeles strukturkvote eller deler av strukturkvote med virkning fra kommende kvoteår til erstatning for
tilsvarende strukturkvote eller deler av strukturkvote som oppgis med virkning fra utløpet av inneværende kvoteår,
dersom vilkårene for tildeling er til stede. Tidsbegrensningene i § 11 fortsetter å løpe.
IV
I forskrift 2. mars 2007 nr. 232 om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskejurisdiksjon gjøres det følgende
endringer:
Endret hjemmelshenvisning skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 5a, § 6, §
12, § 17, § 18 annet ledd, jf. § 11 andre ledd bokstav a, § 28, § 29, § 31 og § 31a.
Endret § 4 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved første gangs tildeling av fjernfisketillatelser kan det settes vilkår om siste oppstartsdato, forbud mot salg for
fortsatt drift, majoritetseierendringer og splitting av fjernfisketillatelse med fartøy som ikke er i samme eie i en bestemt
tid etter oppstart, krav om faktisk fiskeriaktivitet for opprettholdelse av tillatelse, krav til teknologi og innovasjon, for
eksempel mht. utnyttelse av krill som ressurs, og forskning og utvikling av nye produkter av krill, bruk av miljøvennlig
fartøy og produksjonsutstyr med hensyn til utslipp og produksjon, krav til finansiering og prosjektets lønnsomhet.
Ny § 5 første ledd bokstav d) skal lyde;
d) fartøyeier eller eier av et annet fartøy oppgir tilsvarende spesiell tillatelse.
V
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
19. juni Nr. 699 2015
1104
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 694 2015
Sammenslåing av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 § 28. Fremmet av Kunnskapsdepartementet.
Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark organiseres fra 1. januar 2016 som én institusjon
under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge.
19. juni Nr. 695 2015
Sammenslåing av NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i
Ålesund organiseres fra 1. januar 2016 som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU).
19. juni Nr. 696 2015
Sammenslåing av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og
Høgskolen i Harstad
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad organiseres fra
1. januar 2016 som ett universitet under navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
19. juni Nr. 697 2015
Sammenslåing av universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna
Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna organiseres fra 1. januar 2016 som ett universitet under navnet
Universitetet i Nordland.
19. juni Nr. 698 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 44 om endringer i introduksjonsloven (behandling av
personopplysninger)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 44 om endringer i introduksjonsloven (behandling av
personopplysninger) del II. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
Endringene i § 23 første ledd, § 24 første ledd og § 25 trer i kraft 1. juli 2015.
19. juni Nr. 699 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 76 om endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om
relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 76 om endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om
relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.) del III. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
Lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.) trer
i kraft 1. august 2015.
19. juni Nr. 703 2015
1105
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 700 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 80 om endringer i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede
uønskede handlinger)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 80 om endringer i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede uønskede
handlinger) del II. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2015.
19. juni Nr. 701 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 75 om endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye
godkjenningsgrunnlag m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 75 om endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye
godkjenningsgrunnlag m.m.) del III. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
Delt ikraftsetting av lov 15. juni 2015 om endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye
godkjenningsgrunnlag m.m.). Loven trer i kraft 1. august 2015 med unntak av § 2–2 første ledd som trer i kraft 1.
august 2016.
19. juni Nr. 702 2015
Ikraftsetting av lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i
byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m.
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i
byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. del III nr. 1. Fremmet av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
1
Ny overskrift til lovens fjerde del skal lyde:
Fjerde del: Byggesaksdel. Endringen trer ikraft 1. juli 2015.
2
Ny overskrift i lovens kapittel 22 skal lyde:
Kapittel 22. Sentral godkjenning for ansvarsrett. Endringen trer ikraft 1. januar 2016.
3
Endringene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 24 andre ledd første
punktum og § 29 annet ledd første punktum trer ikraft 1. juli 2015.
4
Endringene i lov 17. juni 2005 nr. 101 eigedomsregistrering (matrikkellova) § 10 første ledd trer ikraft 1. juli 2015.
19. juni Nr. 703 2015
Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet,
beredskap og krisehåndtering
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 23. juni 2015 kl. 15.50.
I. Formål
Formålet med instruksen er å gi retningslinjer for fylkesmannens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og
for fylkesmannens samordning av krisehåndtering ved uønskede hendelser.
II. Anvendelse for Svalbard
Instruksen gjelder for Sysselmannen på Svalbard, men slik at
med kommune forstås Longyearbyen lokalstyre
med fylke og region forstås Svalbard
henvisningen til plan- og bygningsloven i kapittel V nr. 1 forstås som henvisning til svalbardmiljøloven kapittel
IV
4. med fylkesberedskapsrådet forstås beredskapsrådet for Svalbard.
1.
2.
3.
19. juni Nr. 703 2015
1106
Norsk Lovtidend
For øvrig gjelder instruksen så langt den passer og med de særlige tilpasningene som følger av kapittel VII og X.
III. Virkeområde
Instruksen gjelder for fylkesmannens samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom
kunnskap og oversikt over risiko og sårbarhet, effektiv og målrettet forebygging, tilstrekkelig beredskap og
krisehåndteringsevne, gjenopprettelse av funksjoner ved ødeleggelser, samt læring fra øvelser og hendelser.
Instruksen gjelder i hele krisespekteret fred, krise, væpnet konflikt og krig.
Instruksen endrer ikke andre samfunnssikkerhetsaktørers ansvar.
Instruksen endrer ikke gjeldende ansvar og organisering ved aksjoner ved akutt forurensning.
Instruksen endrer ikke gjeldende ansvar og organisering av redningstjenesten eller politiets generelle ansvar etter
politiloven § 2 nr. 4 og § 27 tredje ledd.
IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap i fylket
Fylkesmannen skal
1. ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risikoog sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for fylket, i nært
samarbeid med regionale aktører. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kunnskap fra kommunenes helhetlige
risikoog sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen. FylkesROS skal danne en felles plattform for å forebygge
uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og
krisehåndtering;
2. med utgangspunkt i fylkesROS utarbeide en oppfølgingsplan med ansvarsavklaringer. Oppfølgingsplanen skal
være fireårig og oppdateres årlig. Fylkesmannen skal revidere fylkesROS ved endringer i risikoog
sårbarhetsbildet og minimum hvert fjerde år;
3. med bakgrunn i fylkesROS samarbeide med regionale aktører om oppfølging av samfunnssikkerhetshensyn i
samfunnsplanleggingen
4. ha oversikt over og samordne sentrale myndigheters krav til og føringer for kommunenes samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid
5. holde sentrale myndigheter og regionale aktører orientert om status for samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket, og
ta opp spørsmål som har betydning utover fylkesgrensen
6. samordne det sivile arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og kontakten innen totalforsvaret i fylket
7. samordne den sivile planleggingen med Forsvarets muligheter for å gi støtte til det sivile samfunn og med
Forsvarets behov for å få sivil støtte
V. Fylkesmannens oppgaver som veileder og pådriver
Fylkesmannen skal gi råd, veilede og være pådriver for et målrettet og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet
og beredskap i fylket.
Fylkesmannen skal
1. i samarbeid med fagetatene påse at kommunene ivaretar kravene til samfunnssikkerhet i sin
samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven og gi nødvendig veiledning til kommunene og
fylkeskommunen i planarbeidet
2. veilede kommunene i hvordan de skal oppfylle kravene i sivilbeskyttelsesloven § 14 og § 15, bestemmelser
fastsatt i medhold av disse, og øvrige beredskapsrelaterte tilsynsbestemmelser i lovverket 1
3. ta initiativ til, veilede og samordne arbeidet med den sivile beredskapsplanleggingen i fylket, samt det sivilmilitære samarbeidet om beredskapsplanlegging i fylket
4. ta initiativ til og tilrettelegge for beredskapsøvelser og andre kompetansehevende tiltak i fylket
5. ta initiativ til og følge opp evalueringer etter øvelser og hendelser for å sikre læring og utvikling av
samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet lokalt og regionalt.
1
Se folkehelseloven § 28 jf. § 30, smittevernloven § 7–1, § 7–2 jf. § 7–4, helseog omsorgstjenesteloven § 5–2 jf. § 12–3 og
spesialisthelsetjenesteloven § 2–1.
VI. Fylkesmannens oppgaver som tilsynsmyndighet
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller kravene i sivilbeskyttelsesloven § 14 og § 15 og
bestemmelser fastsatt i medhold av disse.
VII. Fylkesberedskapsråd
Fylkesmannen skal oppnevne et fylkesberedskapsråd som ledes av fylkesmannen. Hele rådet skal innkalles minst
én gang i året. Fylkesmannen avgjør for øvrig hvor ofte rådet skal møtes.
1. Fylkesberedskapsrådet skal bestå av representanter for regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og
kritiske samfunnsfunksjoner, ledere fra politiet og øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige
organisasjoner, fylkeskommunen og statlige etater med vesentlige beredskapsoppgaver i fylket. Fylkesmannen
kan invitere andre aktører.
19. juni Nr. 703 2015
2.
1107
Norsk Lovtidend
Beredskapsrådet for Svalbard ledes av Sysselmannen og består av representanter for alle nødetatene, større
institusjoner og bedrifter på Svalbard og Longyearbyen Røde Kors.
Fylkesberedskapsrådets rolle er å
1. drøfte relevante samfunnssikkerhetsog beredskapsspørsmål og være en arena for oversikt og gjensidige
orienteringer
2. bidra til et felles risikoog sårbarhetsbilde og en felles plattform for planlegging av samfunnssikkerhetsog
beredskapsarbeid i fylket jf. kapittel IV
3. være forberedt på å bistå i fylkesmannens samordning av krisehåndtering, jf. kapittel IX.
VIII. Fylkesmannens ansvar for egenberedskap
Fylkesmannen skal ha en forberedt og øvet kriseorganisasjon, som raskt kan etableres for å skaffe oversikt, vurdere
situasjonen og etablere kontakt med berørte kommuner og berørte aktører. Fylkesmannen skal støtte aktørenes
håndtering av uønskede hendelser og vurdere eventuelle behov for bistand.
Fylkesmannen skal
1. ha en beredskapsplan og gjennomføre øvelser og kompetansehevende tiltak for å kunne ivareta egen beredskap
og utøve regional samordning, jf. kapittel IX. Beredskapsplanen skal til enhver tid være oppdatert og revideres
minimum en gang i året. Videre skal fylkesmannen øve sin kriseorganisasjon minimum én gang i året;
2. ha en plan for krisekommunikasjon for å sikre helhetlig og samordnet informasjon til kommuner, regionale
aktører, befolkningen og media
3. ha en plan for å opprettholde embetets kriseorganisasjon og oppgaveløsing innen prioriterte områder også ved
uønskede hendelser
4. ha systemer for på kort varsel å kunne motta, vurdere og eventuelt videreformidle ugraderte og graderte
beredskapsmeldinger, varsler om uønskede hendelser og sentralt iverksatte beredskapstiltak
5. kunne iverksette en samordnet situasjonsrapportering til sentrale myndigheter på kort varsel
6. bistå sentrale myndigheter ved planlegging og gjennomføring av nasjonale beredskapstiltak
7. delta i planleggingen og gjennomføringen av regionale og nasjonale øvelser i fylket.
IX. Fylkesmannens regionale samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser
Fylkesmannen skal på regionalt nivå samordne den sivile krisehåndteringen, og mellom sivile og militære
myndigheter, for å sikre optimale løsninger i samarbeid med berørte aktører, og i samsvar med gitte instrukser,
retningslinjer og lover. Når uønskede hendelser er varslet eller har oppstått, skal fylkesmannen og berørte politimestere
umiddelbart etablere gjensidig kontakt for å vurdere situasjonen.
Fylkesmannen skal
1. etablere gjensidig informasjonsutveksling med regionale statlige etater, infrastruktureiere, fylkeskommune,
berørte kommuner og eventuelt andre aktører
2. ta initiativ til å avklare hvilke myndigheter som har ansvaret for krisehåndteringen
3. skaffe oversikt over situasjonen i fylket, kartlegge kommunenes og andre berørte aktørers behov og gi en
situasjonsrapport til sentrale myndigheter
4. informere fylkesberedskapsrådet om situasjonen, og innkalle hele eller deler av fylkesberedskapsrådet ved større
uønskede hendelser og skape enighet om hvilke sivile tiltak som bør iverksettes, samt hvilke anmodninger som
skal fremmes for Forsvaret om militære tiltak
5. bidra til å avklare spørsmål som måtte komme fra kommunene, fylkeskommunen, den regionale
statsforvaltningen og andre aktører
6. behandle anmodninger fra kommuner og regionale aktører om bistand fra Forsvaret. 1
7. ta initiativ overfor sentrale myndigheter ved behov for tilførsel av ekstra ressurser, samt videreformidle ekstra
ressurser til kommunene
8. bidra til å etablere god kontakt, tilrettelegge for gjensidig bistand og samarbeid mellom sivile og militære
myndigheter og samordne den sivile del av totalforsvaret
9. etablere kontakt med andre berørte embeter med sikte på å samordne håndteringen av uønskede hendelser på
tvers av fylkesgrensene, eller der behovet for ressurser er stort
10. ved behov bistå kommunene med normaliseringstiltak og samordne tiltak fra sentrale myndigheter.
Ved uenighet mellom medlemmene i fylkesberedskapsrådet skal fylkesmannen aktivt bidra til å oppnå én felles
løsning. Fylkesmannen fremlegger eventuelle saker der det ikke er enighet om hvilke sivile tiltak som bør iverksettes,
for Justis- og beredskapsdepartementet via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for videre behandling og
avgjørelse. Der hvor flere fylkesmannsembeter er berørt og det ikke oppnås enighet mellom embetene om nødvendige
tiltak, skal saken fremlegges for Justis- og beredskapsdepartementet via Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap på samme måte.
1
Dette punktet vil være avhengig av innhold i instruks for forsvarets bistand til andre myndigheter enn politiet som er under arbeid i
Forsvarsdepartementet i nært samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.
19. juni Nr. 703 2015
1108
Norsk Lovtidend
X. Særskilte bestemmelser under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold
Fylkesmannen skal sørge for at fylkets ressurser fordeles og utnyttes på en måte som dekker befolkningens behov
best mulig i samsvar med eventuelle retningslinjer fra aktuelt fagdepartement. Fylkesmannen skal om nødvendig og i
samarbeid med andre myndigheter samordne og prioritere mellom sivile behov og videreformidle ekstra ressurser til
kommunene. Fylkesmannen skal bidra til fremskaffing, samordning og prioritering av sivil støtte til Forsvaret.
Er fylkesmannen avskåret fra kontakt med regjeringen, eller oppstår det på grunn av forholdene fare hvis
beslutninger utsettes, skal fylkesmannen, i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta samfunnsviktige interesser,
gi bestemmelser og utøve forvaltningsmyndighet som nevnt i lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under
krig, krigsfare og liknende forhold § 5 første ledd, jf. § 3.
Når Kongen bestemmer kan fylkesmannen, om situasjonen gjør det nødvendig under krig, krigsfare og liknende
forhold, gi pålegg til forvaltningsorganer og politiet i fylket og ved behov omgjøre deres avgjørelser.
På en erklært krigsskueplass skal fylkesmannen overlate ledelsen av fylkesadministrasjonen til de militære
myndigheter i den utstrekning disse krever det etter lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig,
krigsfare og liknende forhold § 5 første ledd, jf. § 6.
Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold gjelder ikke for
Svalbard, så kapittel X andre og fjerde ledd vil ikke gjelde for Svalbard.
XI. Ikrafttredelse
Instruksen trer i kraft straks.
Fra samme tidspunkt opphører kgl.res. 12. desember 1997 1 om retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved
kriser og katastrofer i fred og kgl.res. 18. april 2008 nr. 388 om instruks for samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet
til fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Lovdatas anm.
Kommentarer til fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen
på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering)
I. Formål
Formålet med instruksen er å legge til rette for samordning og samarbeid for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet.
Dette skal gjøres gjennom å utvikle et felles planleggingsgrunnlag, forebygge, styrke beredskapen og sikre en best
mulig samordnet håndtering av uønskede hendelser.
Det går en linje i samfunnssikkerhetsarbeidet fra kommunen, via fylkesmannen og regionale
samfunnssikkerhetsaktører til strategisk sentral krisehåndtering. For at dette skal fungere optimalt må det etableres en
forutsigbar og lik praksis over hele landet. For å ivareta denne linjen presiserer instruksen fylkesmannens kontinuerlige
regionale samordningsansvar innen samfunnssikkerhet og beredskap.
I det daglige arbeidet skal fylkesmannen legge til rette for en helhetlig og systematisk tilnærming til
samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet i embetet, i samarbeid med regionale aktører og i oppfølging av
kommunene.
Fylkesmannen skal ha en forberedt og øvet kriseorganisasjon som raskt kan etableres for å samordne
krisehåndteringen og understøtte kommuner og berørte aktørers håndtering av uønskede hendelser lokalt.
Med uønskede hendelser i denne sammenheng menes hendelser som går utover det kommuner og berørte aktører
har evne og kapasitet til å håndtere for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta befolkningens liv, helse
og grunnleggende behov.
Fylkesmannens ansvar for samordning av krisehåndteringen gjelder for uønskede hendelser i fred, krise, under
væpnet konflikt og i krig.
II. Anvendelse for Svalbard
Instruksen gjelder for Sysselmannen på Svalbard etter nærmere angivelse i instruks.
III. Virkeområde
Fylkesmannens samordning av samfunnssikkerhet og beredskap gjelder i alle deler av samfunnssikkerhetskjeden.
19. juni Nr. 703 2015
1109
Norsk Lovtidend
Figur 1: Instruks i samfunnssikkerhetskjeden.
Fylkesmannens samordningsansvar medfører ikke endringer i ansvarsforholdene for andre
samfunnssikkerhetsaktører. Ansvarsprinsippet ligger fast, og den enkelte aktør og sektor skal ivareta sitt ansvar også
ved uønskede hendelser. Fylkesmannens samordningsansvar innebærer et ansvar for å tilrettelegge for samarbeid
mellom aktørene for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet både i det daglige og ved håndtering av uønskede hendelser.
Under håndtering av uønskede hendelser skal samordningen være på et strategisk nivå, og understøtte kommunene
eller andre berørte aktører i arbeidet med å beskytte befolkningen og opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.
Fylkesmannens samordning av samfunnssikkerhet og beredskap er et tverrsektorielt arbeid med utgangspunkt i at
alle har et ansvar for samfunnssikkerhet innen sine respektive ansvarsområder. Samarbeid mellom
samfunnssikkerhetsaktørene er av vesentlig betydning for å få økt kunnskap om hverandres ansvar og utfordringer.
Fylkesmannens samordning foregår både horisontalt og vertikalt: Horisontalt i forhold til andre
samfunnssikkerhetsaktører i fylket (både offentlige og private virksomheter), og vertikalt i forhold til kommunene,
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Det er ulike grader av samordning. Instruksen legger til rette for en offensiv tilnærming til samordningsrollen.
På bakgrunn av instruksen, skal fylkesmannen legge til rette for at aktører med ulike ansvarsområder møter
hverandre i aktiviteter og på arenaer for å diskutere felles utfordringer i arbeidet med å styrke
samfunnssikkerhetsarbeidet lokalt og regionalt, også når det gjelder best mulig håndtering av uønskede hendelser.
Figur 2: Samordningstrapp horisontalt.
Instruksen nevner spesielt beredskap mot akutt forurensning og politiets ansvar for redningstjenesten. Dette er gjort
for å tydeliggjøre forskjellen på ledelsen av operative innsatser på den ene siden, og fylkesmannens strategiske
samordningsansvar på den andre siden.
IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap i fylket
Som en del av samordningsansvaret, skal fylkesmannen ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. For at denne
oversikten skal være et godt grunnlag for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet, er det avgjørende med en omforent
oppfatning av hva som er fylkets utfordringer, og kjennskap til de ulike aktørenes ansvarsområder. I tillegg har
fylkesmannen en unik oversikt over kommunenes sårbarheter og kapasiteter gjennom sin veilednings- og tilsynsrolle.
Oversikten over risiko og sårbarhet etableres gjennom en risikoog sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS).
FylkesROS skal utarbeides i nært samarbeid mellom regionale samfunnssikkerhetsaktører, både offentlige og private
virksomheter. Omtale av svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og vurderinger basert på kommunenes helhetlige risikoog sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen.
19. juni Nr. 703 2015
1110
Norsk Lovtidend
Fylkesmannen skal utarbeide fylkesROS i tråd med DSBs veileder. FylkesROS skal være en felles plattform for
fylkesmannens og regionale aktørers arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
FylkesROS skal bidra til å styrke samordningen regionalt blant annet gjennom å gi
– kunnskap om risiko og sårbarhet i fylket
– et felles risikoog sårbarhetsbilde regionalt og jevnlige orienteringer om status på samfunnssikkerhetsområdet
– oversikt over regionale aktørers ansvar, utfordringer og gjensidige avhengigheter
– oversikt over sentrale myndigheters krav til og føringer for kommunenes og regionale aktørers
samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid
– grunnlag for samarbeid om oppfølging av samfunnssikkerhetshensyn i samfunnsplanleggingen
– veiledning til kommunene i arbeidet med oppfølging av kommunal beredskapsplikt
– bakgrunn for fylkesmannens egenberedskap, og fylkesmannens veiledning og samordning av regionale
samfunnssikkerhetsaktørers beredskapsplaner og øvelser
– kartlegging av ressursbehov i fylket.
På bakgrunn av fylkesROS utarbeides en fireårig oppfølgingsplan. I oppfølgingsplanen skal det beskrives hvilket
ansvar fylkesmannen har for oppfølgingen av fylkesROS, og fylkesmannens pådriverrolle i oppfølgingen overfor andre
samfunnssikkerhetsaktører. Oppfølgingsplanen forankres i embetets ledelse.
Fylkesmannen bør understreke de regionale samfunnssikkerhetsaktørenes fagansvar i oppfølgingsplanen sammen
med aktørenes ansvar for egenberedskap. Dette gjøres gjennom grundig behandling i fylkesberedskapsrådet. Det er
videre avgjørende at fylkesberedskapsrådets medlemmer sørger for god forankring og tydeliggjøring av tiltakene hos
egen overordnet ledelse.
Oppfølgingsplanen skal oppdateres årlig, både internt i embetet og gjennom statusoppdateringer i
fylkesberedskapsrådet.
Fylkesmannen har en viktig samordningsrolle i det sivil-militære samarbeidet i fylket. I dette ligger blant annet
planlegging av sivil støtte til Forsvaret gjennom totalforsvarskonseptet. Det er derfor viktig at Forsvaret involveres i
fylkesmannens aktiviteter og arenaer.
V. Fylkesmannens oppgaver som veileder og pådriver
Fylkesmannen skal videreformidle kunnskap fra fylkesROS til kommuner og regionale aktører og legge til rette
for et systematisk arbeid for å styrke samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet regionalt og lokalt.
Fylkesmannen skal gi veiledning til kommuner og regionale aktører når det gjelder å håndtere risiko og sårbarhet
gjennom målrettet forebygging, styrket beredskap og god krisehåndtering. Fylkesmannen skal også synliggjøre overfor
fylkesberedskapsrådet og ansvarlige myndigheter de beredskapsbehovene som blir avdekket gjennom analyser og
erfaringer fra øvelser og uønskede hendelser.
Fylkesmannen skal i samarbeid med fagetatene være pådriver for at samfunnssikkerhetshensyn ivaretas i all
planlegging etter plan- og bygningsloven. Planleggingsprosessen danner en felles arena der alle relevante etater deltar.
Fylkesmannen har rett og plikt til å delta i planleggingen, gi informasjon og veilede om samfunnssikkerhetsfaktorer
som er av betydning for planleggingen. Fylkesmannen har innsigelsesmyndighet på kommuneplanens arealdel og
reguleringsplaner der samfunnssikkerhet ikke er tilfredsstillende ivaretatt.
Fylkesmannen skal veilede kommunene i kommunal beredskapsplikt. Veilederrollen omfatter formidling av
kunnskap om risiko og sårbarhet i fylket, oversikt over krav til samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen og
metodeveiledning innen samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal også gi veiledning i gjennomføring av
øvelser og bistå med andre kompetansehevende tiltak.
Fylkesmannen skal ta initiativ til øvelser for eget embete, fylkesberedskapsrådet og kommuner. Fylkesmannen skal
ta initiativ for å sikre effektiv samordning ved uønskede hendelser.
Fylkesmannen skal evaluere hendelser der fylkesmannen, fylkesberedskapsrådet og/eller regionale aktører har vært
involvert. Gjennom en evaluering er det et mål å sikre læring og bidra til styrket samfunnssikkerhetsarbeid på lokalt
og regionalt nivå. Eventuelt kan fylkesmannen veilede berørte aktører som skal evaluere slike hendelser.
På bakgrunn av plan for oppfølging, kapittel IV nr. 2, skal fylkesmannen sørge for at det gis en årlig
statusoppdatering når det gjelder fylkesmannens og de regionale aktørenes oppfølging av plan, herunder status for
oppfølging og samordning av beredskapsplanleggingen i fylket.
VI. Fylkesmannens oppgaver som tilsynsmyndighet
Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av kravene i sivilbeskyttelsesloven § 14 og § 15 og
bestemmelser fastsatt i medhold av disse. Tilsynet er forankret i sivilbeskyttelsesloven og i forskrift om kommunal
beredskapsplikt. Sysselmannen på Svalbard fører tilsyn med Longyearbyen lokalstyre sin oppfølging av forskrift om
sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre. Tilsynene følger
reglene i kommuneloven kapittel 10 A.
Tilsynene skal gjennomføres i tråd med DSBs veileder for fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt.
På bakgrunn av tilsynene tilbyr fylkesmannen kommunene bistand i oppfølgingen. Tilsynene skal rapporteres inn i
DSBs innmeldingsløsning i SamBas.
19. juni Nr. 703 2015
1111
Norsk Lovtidend
Fylkesmannen har tilsynsoppgaver også på andre beredskapsområder, som f.eks. helseberedskap og beredskap mot
akutt forurensning. Bestemmelsene gitt i denne instruksen er knyttet til fylkesmannens tilsyn med kommunenes
samordning av samfunnssikkerhetsarbeidet lokalt etter krav i kommunal beredskapsplikt.
VII. Fylkesberedskapsrådet
Fylkesberedskapsrådet er en viktig arena på regionalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap. Instruksen
beskriver sammensetningen av fylkesberedskapsrådet. Fylkesmannen inviterer samfunnssikkerhetsaktører som for
eksempel Forsvaret, helseforetak og andre relevante aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske
samfunnsfunksjoner. Fylkesberedskapsrådet må ha en slik sammensetning for å ivareta de strategiske oppgavene rådet
har.
Beredskapsrådet for Svalbard skal ivareta både det strategiske og det operative nivået i håndteringen.
Instruksen stiller krav til minst ett årlig møte i fylkesberedskapsrådet. Dette møtet kommer i tillegg til andre
aktiviteter og arenaer der fylkesberedskapsrådets medlemmer møtes. Hvis fylkesberedskapsrådet ikke møtes i andre
sammenhenger, er det viktig å legge til rette for flere årlige møter, slik at medlemmene opparbeider seg kunnskap om
hverandres virksomheter/organisasjoner med tanke på roller, ansvar og utfordringer. Kunnskap om de ulike aktørene
er en faktor som bidrar til god håndtering av uønskede hendelser.
For å kunne etablere et felles situasjonsbilde, herunder synliggjøre utfordringene på ulike områder, er det
avgjørende at fylkesberedskapsrådet samarbeider om håndteringen av uønskede hendelser. Et slikt samarbeid bidrar
også til at de rette strategiske beslutningene blir tatt. I kapittel IX presiseres samordningsrollen ved uønskede hendelser
ytterligere ved å instruksfeste at fylkesberedskapsrådet skal involveres i fylkesmannens krisehåndtering.
Fylkesberedskapsrådet skal legge til rette for samarbeid, felles forståelse for fylkets utfordringer og kjennskap til
de ulike aktørenes ansvarsområder. Fylkesberedskapsrådet skal være involvert i arbeidet med fylkesROS, slik at den
blir en felles plattform for samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet på regionalt nivå.
VIII. Fylkesmannens ansvar for egenberedskap
Fylkesmannens ansvar for egenberedskap er skjerpet i denne instruksen. Dette innebærer krav om at embetene får
en mer robust organisasjon. Kravene skal sikre en rask håndtering av varsel og informasjon og mer enhetlige innspill
og rapporteringer til sentrale myndigheter.
Fylkesmannens beredskapsplan skal være øvet, slik at embetet står rustet til å ivareta egne oppgaver under uønskede
hendelser. Beredskapsplanen skal inkludere en plan for krisekommunikasjon. Plan for krisekommunikasjon skal legge
til rette for samordning av informasjon til kommuner, regionale aktører, befolkningen og media. Fylkesmannen skal
samarbeide med fylkesberedskapsrådet om dette.
Det er avgjørende at fylkesmannen planlegger for å opprettholde samordningsrollen uansett ytre påvirkning. Det
må blant annet planlegges for håndtering av langvarige hendelser og bortfall av energi og kommunikasjon.
Fylkesmannen skal bistå sentrale myndigheter med planlegging og gjennomføring av nasjonale beredskapstiltak.
Med dette menes særlig beredskapstiltak i sivilt beredskapssystem (SBS).
Det er viktig at personer som er tiltenkt en rolle i håndteringen av uønskede hendelser er gjort kjent med sitt ansvar
og sine oppgaver. Det stilles derfor krav til at fylkesmannen gjennomfører kompetansehevende tiltak for disse
personene. Videre stilles det krav til at fylkesmannen øver egen kriseorganisasjon minimum en gang i året.
Som en følge av fylkesmannens samordningsansvar skal fylkesmannen delta i planleggingen og gjennomføringen
av regionale og nasjonale øvelser i fylket. På den måten kan fylkesmannen sikre at den regionale samordningsrollen
blir øvet på en god måte.
IX. Fylkesmannens regionale samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser
Fylkesmannen skal bidra til samordning for effektiv håndtering av uønskede hendelser. Instruksen gir detaljerte
beskrivelser av hva det regionale samordningsansvaret innebærer ved håndtering av uønskede hendelser.
Uønskede hendelser, enten de rammer enkeltkommuner eller andre berørte samfunnssikkerhetsaktører, kan
medføre alvorlige forstyrrelser i kritiske samfunnsfunksjoner, føre til omfattende ødeleggelser og sette befolkningens
sikkerhet og trygghet i fare. Fylkesmannens samordningsansvar innebærer å legge til rette for at ansvarlige regionale
aktører (offentlige og private virksomheter) har tilstrekkelig oversikt og informasjon, og at disse aktørene samarbeider
for å understøtte håndteringen lokalt.
Komplekse uønskede hendelser berører ofte mange myndigheter og aktører med ansvar for ulike
krisehåndteringsoppgaver, både på operativt og strategisk nivå.
Som nevnt i kapittel III ligger ansvarsprinsippet fast. Eiere og myndigheter har ansvar for egne fagområder,
herunder å opprettholde funksjon og tjenesteproduksjon selv satt under press. Samtidig har politiet ansvar for selve
redningsarbeidet uavhengig av hvor den uønskede hendelsen oppstår. Dersom det viser seg å være uklarheter i
ansvarsfordelingen, må fylkesmannen ta initiativ til å avklare hvilke myndigheter som har ansvar under
krisehåndteringen.
Der kommuner eller berørte aktører ber om bistand fra Forsvaret eller andre, skal fylkesmannen ta initiativ til å
besørge tilførsel av ekstra ressurser gjennom å informere sentrale myndigheter om behovet. For fremgangsmåte for
anmodning om bistand fra Forsvaret, se egen bistandsinstruks.
13. mai Nr. 704 2015
1112
Norsk Lovtidend
Der hendelsen berører flere fylker er det viktig at fylkesmannen etablerer kontakt med de andre berørte embetene
for å sikre håndtering av den uønskede hendelsen på tvers av fylkesgrenser.
X. Særskilte bestemmelser under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold
Også under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold, er utgangspunktet at fylkesmannens samordningsansvar
innen samfunnssikkerhet og beredskap ligger fast. Samtidig vil både utfordringer og eventuelle tiltak kunne være av
en helt annen karakter. Fylkesmannen vil også kunne få endrede fullmakter.
Det er et pågående arbeid for at lov 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende
forhold skal gjøres helt eller delvis gjeldende for Svalbard.
XI. Ikrafttredelse
Instruksen trer i kraft straks og erstatter kgl.res. 12. desember 1997 1 – Retningslinjer for regionalt
samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, og kgl.res. 18. april 2008 nr. 388 – Instruks for samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard.
1
13. mai Nr. 704 2015
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 13. mai 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum, § 3–15 annet ledd annet punktum og delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Vedlegg 15 skal lyde:
Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet
Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet)
og til å utstede slikt visum pr. 30. juni 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Belgia i:
Danmark i:
Finland i:
Frankrike i:
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Georgia
Haiti
Hviterussland/Belarus
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz2
Ouagadougou2
Ottawa2
Dublin2
Kuala Lumpur2
Bamako2
Rabat2
Mexico by2
Maputo2
Katmandu2
Singapore2
Damaskus2
Taipei2
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
12. juni Nr. 705 2015
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Sveits i:
Sverige i:
Tyskland i:
Ungarn i:
1
2
1113
Usbekistan
Russland
Kasakhstan
Kasakhstan
Aruba
Curacao
Den dominikanske republikk
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Guinea-Bissau
Kapp Verde
São Tomé og Principe
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Libya
Myanmar
Qatar
Tadsjikistan
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Norsk Lovtidend
Tasjkent
Kaliningrad2
Almaty2
Astana2
Oranjestad2
Willemstad2
Santo Domingo2
Wellington2
Muscat2
Paramaribo2
Port of Spain2
Bissau2
Praia2
São Tomé2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
Tripoli
Yangon
Doha
Dusjanbe
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia.
Også avslagsmyndighet.
II
Endringene trer i kraft 30. juni 2015.
12. juni Nr. 705 2015
Forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning
og fakturering av nettjenester
Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 12. juni 2015 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1 bokstav g og i, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om
produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering
av nettjenester gjøres følgende endringer:
Reglene stiller krav til at nettselskap som en nøytral aktør sørger for en effektiv informasjonsutveksling ved måling
og avregning slik at konkurransen i kraftmarkedet blir mest mulig effektiv i samsvar med energilovens formål.
§ 1–1 nytt syvende ledd skal lyde:
Reglene om Elhub skal bidra til effektiv og korrekt avregning, informasjonsutveksling og leverandørskifter.
12. juni Nr. 705 2015
1114
Norsk Lovtidend
§ 1–3 skal lyde (to nye definisjoner og endring av to definisjoner):
Avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter: økonomisk oppgjør mellom avregningsansvarlig og kraftleverandør
i et nettavregningsområde når avregning er basert på justert innmatingsprofil. Dette oppgjøret skal rette opp avviket
mellom målepunktets estimerte timesuttak brukt i regulerkraftavregningen og timesuttak beregnet ut fra faktiske
måleravlesninger og justert innmatingsprofil.
Elhub: Nasjonal informasjonsløsning for måling og avregning i kraftmarkedet.
Elhubbruker: Enheter som tilknyttes Elhub, hvilket omfatter nettselskap, kraftleverandører og andre
tjenesteleverandører.
Innhentingsmetode: den metode som nettselskapet bruker for å samle inn måleverdier, herunder om et målepunkt er
fjernavlest, manuelt avlest eller ulest. Informasjonen benyttes blant annet av kraftleverandør for å vurdere om denne
må skaffe til veie en måleravlesing for sluttbruker ved leverandørskifter.
§ 2–1 skal lyde:
§ 2–1. Kraftleveranse ved anleggsovertagelse og oppstart
Kraftleverandør skal melde anleggsovertagelse og oppstart på vegne av sluttbruker ved å sende melding om
leveringsstart etter § 2–4.
Avregningsansvarlig skal akseptere dato for anleggsovertakelse og oppstart maksimalt 30 virkedager før mottatt
melding om leveringsstart. Avregningsansvarlig skal etter mottatt melding om leveringsstart sende melding om
leveringsstart til nettselskap etter § 2–5, til kraftleverandør som tar over leveransen etter § 2–6 og melding om opphør
til kraftleverandør som avslutter leveransen etter § 2–7. Melding om leveringsstart frem i tid skal sendes senest tre
virkedager før leveringsstart i profilavregnede målepunkt og senest en kalenderdag før leveringsstart i timeavregnede
målepunkt. Meldingen skal sendes straks ved leveringsstart tilbake i tid.
Kraftleverandør kan etter fullmakt fra sluttbruker inngå avtale om tilknytning og bruk av nettet på vegne av
sluttbruker.
Det må være samme sluttbruker som inngår avtale om bruk av nettet og kraftleveranse i det enkelte målepunkt.
Dersom sluttbruker står uten kraftleveringsavtale ved anleggsovertagelse og oppstart, skal leveranse skje gjennom
nettselskapets leveringsplikt i henhold til energiloven § 3–3.
§ 2–2 skal lyde:
§ 2–2. Rettigheter og plikter ved leverandørskifte og anleggsovertagelse
Sluttbruker har rett til å bytte kraftleverandør.
Før melding om leveringsstart sendes skal det foreligge en skriftlig kraftleveringsavtale mellom kraftleverandør og
sluttbruker. Dersom en kraftleveringsavtale inngås på vegne av sluttbruker som ikke opptrer i næringsvirksomhet, skal
kraftleverandøren og sluttbrukeren være de eneste parter i avtalen.
Avregningsansvarlig plikter å gjennomføre leverandørskifte eller anleggsovertagelse på dato for leveringsstart etter
at melding i henhold til § 2–4 er mottatt.
Kraftleverandøren plikter ved forespørsel å forevise kraftleveringsavtalen til offentlige myndigheter. Norges
vassdrags- og energidirektorat kan pålegge nettselskapet eller avregningsansvarlig å kontrollere at gyldig
kraftleveringsavtale foreligger før leverandørskifte eller anleggsovertagelse gjennomføres.
§ 2–3 skal lyde:
§ 2–3. Krav til informasjon i kraftleveringsavtale
En kraftleveringsavtale skal minimum inneholde følgende informasjon:
a) målepunkt-ID,
b) sluttbrukers fødselsnummer eller organisasjonsnummer,
c) sluttbrukers navn eller firmanavn,
d) hvilket produkt avtalen gjelder,
e) sluttbrukers samtykke.
Kraftleveringsavtalen kan gi kraftleverandør adgang til ensidig å endre målepunkt ID i forbindelse med
anleggsovertagelse.
§ 2–4 skal lyde:
§ 2–4. Kraftleverandørs melding om leveringsstart til Elhub
Kraftleverandør som skal starte leveransen, skal sende melding om leveringsstart til avregningsansvarlig. Ved
leverandørskifte for profilavregnede målepunkt skal melding sendes tidligst seks og senest tre virkedager før dato for
leveringsstart. Det skal foreligge en måleravlesning i Elhub som er godkjent av nettselskapet før meldingen sendes.
Ved leverandørskifte for timeavregnede målepunkt skal melding sendes tidligst fire og senest en kalenderdag før dato
for leveringsstart. Ved anleggsovertagelse og ved oppstart skal melding sendes senest 30 virkedager etter dato for
leveringsstart.
12. juni Nr. 705 2015
1115
Norsk Lovtidend
Meldingen skal inneholde:
målepunkt-ID,
dato for leveringsstart,
sluttbrukers fødselsnummer eller organisasjonsnummer,
sluttbrukers navn, postadresse og anleggsadresse dersom denne er ulik postadressen,
balanseansvarlig på målepunktet,
For profilavregnede målepunkt kan kraftleverandør kansellere meldt leveringsstart senest tre virkedager før dato
for leveringsstart ved å sende melding om kansellering. For timeavregnede målepunkt kan kraftleverandør kansellere
meldt leveringsstart senest én kalenderdag før dato for leveringsstart ved å sende melding om kansellering.
Kanselleringen skal straks bekreftes av avregningsansvarlig.
a)
b)
c)
d)
e)
§ 2–5 skal lyde:
§ 2–5. Melding om leveringsstart fra Elhub til kraftleverandør som skal ta over leveransen
Avregningsansvarlig skal ved utløp av kanselleringsfristen etter § 2–4 tredje ledd sende melding om leveringsstart
til kraftleverandør som tar over leveransen.
a) målepunkt-ID,
c) målernummer,
d) leveringsstart,
e) anleggets forventede årsvolum,
f) hvilken avregningsmetode som benyttes (justert innmatingsprofil eller timemålinger),
g) prioritet (prioritert eller utkoblbart anlegg),
h) sluttbrukers navn, postadresse og anleggsadresse og
i) opplysning om husholdning er pliktig til å betale merverdiavgift.
Dersom målepunktet avregnes etter justert innmatingsprofil, skal meldingen også inneholde:
j) måler/avregningskonstant,
k) antall siffer i målerens tellerverk,
l) dato for siste avlesning og førstkommende periodiske avlesning,
m) avlesningsfrekvens og
n) innhentingsmetode.
Ved leverandørskifte, der det ikke er kommet en ny godkjent målerstand i løpet av de siste tre måneder før melding
om leveringsstart sendes, skal avregningsansvarlig avvise melding om leveringsstart, jf. § 2–4 første ledd.
§ 2–6. Informasjon fra Elhub til nettselskap om leveringsstart
Avregningsansvarlig skal ved utløp av kanselleringsfristen etter § 2–4 tredje ledd tilgjengeliggjøre følgende
informasjon for nettselskapet:
a) målepunkt-ID,
c) målernummer,
d) leveringsstart,
e) anleggets forventede årsvolum,
f) hvilken avregningsmetode som benyttes (profilavregning eller timeavregning),
g) prioritet (prioritert eller utkoblbart anlegg),
h) sluttbrukers navn, postadresse og anleggsadresse,
i) kraftleverandør på målepunktet og
j) balanseansvarlig på målepunktet.
Nåværende § 2–6 blir ny § 2–7 og skal lyde:
§ 2–7. Melding om opphør fra Elhub til kraftleverandør som avslutter leveransen
Avregningsansvarlig skal sende melding om opphør til kraftleverandør som avslutter leveransen ved utløp av
kanselleringsfrist for leveringsstart etter § 2–4 tredje ledd. Ved anleggsovertagelse og oppstart av nytt anlegg skal
meldingen sendes straks etter å ha mottatt melding om leveringsstart.
a) målepunkt-ID,
c) sluttbrukers navn,
d) sluttbrukers postadresse og
e) sluttdato for leveranse.
12. juni Nr. 705 2015
1116
Norsk Lovtidend
§ 2–8. Opphør av kraftleveranse
Kraftleverandør skal sende melding til avregningsansvarlig om opphør av kraftleveranse i de tilfeller opphøret ikke
skyldes leverandørskifte. Melding om opphør skal sendes senest tre virkedager før kraftleveransen opphører.
a) målepunkt-ID,
c) sluttbrukers navn,
d) sluttbrukers postadresse og
e) dato for avtaleopphør.
Kraftleverandør kan kansellere melding om opphør senest tre virkedager for profilavregnede målepunkt og senest
én kalenderdag for timeavregnede målepunkt før dato for opphør. Kanselleringsmelding skal straks bekreftes av
avregningsansvarlig. Ved utløp av kanselleringsfristen skal avregningsansvarlig sende melding om opphør til
nettselskapet.
§ 2–9. Opphør av både kraftleveranse og overføring av kraft
Kraftleverandør kan sende melding til avregningsansvarlig om opphør av både kraftleveranse og overføring av
kraft.
a) målepunkt-ID,
c) sluttbrukers navn og postadresse og
d) dato for avtaleopphør.
Kraftleverandør har rett til å sende over målerstand ved kombinert opphør for profilavregnet målepunkt i henhold
til § 3–3.
Kraftleverandør kan kansellere melding om opphør senest tre virkedager for profilavregnede målepunkt og senest
én kalenderdag for timeavregnede målepunkt før dato for opphør. Kanselleringsmelding skal straks bekreftes av
avregningsansvarlig. Ved utløp av kanselleringsfristen skal avregningsansvarlig sende melding om opphør til
nettselskapet.
§ 2–10. Melding om anleggsovertagelse uten leverandørskifte
Ved oppstart og anleggsovertagelse av leveringspliktig kraftleveranse skal avregningsansvarlig sende melding om
anleggsovertagelse uten leverandørskifte til sluttbrukers kraftleverandør dersom sluttbruker allerede har en
kraftleverandør i et annet målepunkt. Meldingen skal sendes uten ugrunnet opphold. Meldingen skal ikke sendes
dersom sluttbruker har mer enn en kraftleverandør.
Ved oppstart og anleggsovertagelse skal meldingen inneholde:
a) målepunkt-ID,
b) dato for leveringsstart,
c) sluttbrukers fødselsnummer eller organisasjonsnummer og
d) sluttbrukers navn, postadresse og anleggsadresse dersom denne er ulik postadressen.
Ved videreføring av eksisterende kraftleveringsavtale i nytt målepunkt skal kraftleverandør uten ugrunnet opphold
informere sluttbruker skriftlig om avtalens vilkår.
§ 2–11 oppheves.
§ 3–3 skal lyde:
§ 3–3. Avlesning av målepunkt
Nettselskap har ansvar for at innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest.
Alle målepunkter skal avleses minimum én gang i kalenderåret.
Profilavregnede målepunkt tilhørende husholdning med forventet årlig strømforbruk høyere enn 8 000 kWh, skal
avleses hver tredje, hver andre eller hver måned (periodisk avlesning). Periodene mellom avlesningene skal være
tilnærmet like. Det skal foretas avlesning ved årsskifte.
Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn
urimelig mange avlesninger.
Målepunkt skal avleses ved leveringsstart, opphør av kraftleveranse og ved skifte av måler.
Kraftleverandør har rett til å sende målerstand til avregningsansvarlig ved leverandørskifte, anleggsovertagelse og
oppstart. Kraftleverandør kan også sende måleravlesning til nettselskapet på vegne av sluttbruker etter fjerde ledd.
Avregningsansvarlig skal straks sende målerstanden videre til nettselskapet. Nettselskapet skal akseptere målerstand
som er innhentet inntil tre måneder før melding om leveringsstart sendes for anlegg som er manuelt avlest.
Nettselskapet skal senest innen tre virkedager etter mottatt målerstand ha kvalitetssikret og godkjent denne, og sende
melding om dette til avregningsansvarlig. Måleverdier stipuleres av avregningsansvarlig på dato for leveringsstart,
12. juni Nr. 705 2015
1117
Norsk Lovtidend
med mindre nettselskapet sender ny avlest eller stipulert målerstand til avregningsansvarlig innen tre virkedager etter
leveringsstart, jf. § 3–5.
All innmating skal ha timemåling. Målepunkt med forventet årlig uttak større enn 100 000 kWh skal ha timemåling.
§ 3–5 skal lyde:
§ 3–5. Stipulering av målerstand og måleverdier for profilavregnede målepunkt
Dersom innhenting av målerstand for ikke-timemålte målepunkt i henhold til § 3–3 medfører urimelig kostnad eller
ulempe for nettselskap, kan målerstand stipuleres av nettselskapet. I særskilte tilfeller ved leveringsstart kan målerstand
stipuleres når dette er avtalt med samtlige parter. Nettselskapet skal oversende melding med stipulert målerstand og
periodevolum, jf. § 3–7.
Avregningsansvarlig skal stipulere timesfordelt uttak for profilavregnede målepunkt, jf. § 6–6 basert på
innrapporterte periodevolum fra nettselskapet, jf. § 3–7.
§ 3–6 skal lyde:
§ 3–6. Stipulering av måleverdier for timemålte målepunkt
Avregningsansvarlig skal utforme forslag til standard for validering, estimering og endring av måleverdier som
skal gjelde ved utveksling av måleverdier mellom nettselskap og Elhub. Avregningsansvarlig skal forelegge forslaget
til standard for Norges vassdrags- og energidirektorat for vedtak i god tid før implementering. Norges- vassdrags og
energidirektorat kan fatte vedtak om endring av standarden.
Nettselskapet skal benytte standard for validering, estimering og endring av måleverdier ved stipulering av
måleverdier for timemålte målepunkt.
§ 3–7 skal lyde:
§ 3–7. Nettselskapets melding til avregningsansvarlig med målerstand og periodevolum for profilavregnede
målepunkter
Nettselskapet skal innen tre virkedager etter avlesning eller stipulering i henhold til § 3–3 annet, tredje, og fjerde
ledd og § 3–5, sende melding som inneholder målerstand og periodevolum til avregningsansvarlig.
Oversendelse av målerstand for profilavregnede målepunkter skal inneholde:
a) målepunkt-ID,
b) målerstand ved begynnelsen og slutten av avregningsperioden,
c) avregningsperiodens start- og sluttdato,
d) forbrukt volum i målepunktet i avregningsperioden og
e) angivelse om avregningsdataene er målte eller stipulerte.
§ 3–8 skal lyde:
§ 3–8. Melding med timeverdier til avregningsansvarlig
Nettselskapet skal innen kl. 07.00 første kalenderdag etter driftsdøgnet sende melding til avregningsansvarlig som
inneholder innmatingen og uttaket i kWh per time for hvert enkelt timemålte målepunkt i henhold til § 3–3 syvende
ledd og § 4–5.
Oversendelse av timeverdier for timeavregnede målepunkter skal inneholde:
a) målepunkt-ID,
b) målt volum,
c) angivelse for hver måleverdi om den er målt, stipulert eller har midlertidig status,
d) eventuell angivelse av valideringsfeil og estimeringsmetode,
e) dato og klokkeslett for måleverdienes tidsintervaller og
f) dato og klokkeslett for når måleverdiene er opprettet eller oppdatert.
§ 3–9 skal lyde:
§ 3–9. Melding om etablering av målepunkt og skifte av måler
Nettselskap skal innen tre virkedager etter etablering av målepunkt eller skifte av elektrisitetsmåler sende melding
om målerbyttet til avregningsansvarlig. Avregningsansvarlig skal straks sende meldingen videre til kraftleverandør.
a) målepunkt-ID,
b) dato for målerbyttet,
c) hvilken avregningsmetode som benyttes (profilavregning eller timeavregning),
d) innhentingsmetode (fjernavlest, manuell eller umålt) og
e) målernummeret til ny måler.
Dersom målepunktet profilavregnes, skal meldingen også inneholde:
f) måler-/avregningskonstant for ny måler og
g) antall siffer i den nye målerens telleverk.
Ved installasjon av AMS etter § 4–5 kan nettselskapet opprettholde profilavregning for målepunktet i inntil 30
virkedager. Etter dette tidspunktet skal det benyttes timeavregning.
12. juni Nr. 705 2015
1118
Norsk Lovtidend
Ved installasjon av AMS i nye målepunkt eller der innføring av timeavregning etter fjerde ledd medfører urimelig
kostnad eller ulempe for nettselskapet, kan profilavregning opprettholdes i inntil 30 virkedager etter at kommunikasjon
er eller burde vært etablert med måleren.
Nettselskapet skal kvalitetssikre måleverdiene og håndteringen av disse gjennom hele måleverdikjeden i sitt nett.
Kvalitetssikringen skal kunne dokumenteres. Måleverdikjeden omfatter hele den måletekniske installasjonen, samt all
videre registrering, håndtering, og oversendelse av måleverdier til avregningsansvarlig.
Ved estimering og korreksjon av måleverdier fra timemålte målepunkt skal nettselskapet benytte standard for
validering, estimering og endring av måleverdier. Nettselskapet skal sende melding med korreksjoner til
avregningsansvarlig uten ugrunnet opphold. Avvik for timemålte målepunkt skal gjøres opp økonomisk mellom
nettselskap og den berørte kraftleverandør innen 10 kalenderdager etter at melding om verdsatt avvik er mottatt fra
avregningsansvarlig, jf. § 6–13.
§ 3–11. Beregning av forventet uttak per målepunkt
Nettselskapet skal minimum hvert kvartal beregne for hver enkelt kraftleverandør forventet årlig uttak for hvert
målepunkt i kraftleverandørens portefølje. Informasjonen skal oversendes til avregningsansvarlig innen tre
kalenderdager før kvartalsskifte.
§ 4–5. Krav til installering og rapportering
Nettselskapet skal innen 1. januar 2019 ha installert AMS i alle målepunkt i sitt konsesjonsområde.
Nettselskapet skal etter 1. januar 2015 rapportere periodisk om fremdrift til Norges vassdrags- og energidirektorat
frem til 2019.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller dispensere fra nettselskapenes plikt til å installere
AMS.
§ 4–6. Overgangsbestemmelser
Når nettselskapet har installert AMS i henhold til § 4–5, skal sluttbruker ha tilgang til måleverdiene lokalt.
§ 4–7 oppheves.
§ 4–8 oppheves.
§ 5–1 skal lyde:
§ 5–1. Beregning av regulerkraftbalanse
Avregningsansvarlig skal beregne regulerkraftbalanse for hver balanseansvarlig.
Regulerkraftbalansen skal beregnes på grunnlag av avregningsdata, kjøps-/salgsforpliktelser i organiserte markeder
og kjøps-/salgsforpliktelser utenfor organiserte markeder.
Regulerkraftbalansen skal beregnes for hver time.
Regulerkraftbalansen skal beregnes for hvert elspotområde i regulerkraftmarkedet.
§ 5–3 oppheves.
§ 5–4 oppheves.
Overskrift på kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Elhub
§ 6–1. Drift og vedlikehold av Elhub
Elhub skal drives og utvikles av avregningsansvarlig. Vesentlige endringer i Elhub skal forelegges NVE i god tid
før implementering. NVE kan pålegge avregningsansvarlig å gjennomføre endringer i Elhub.
§ 6–2. Brukeravtale med Elhub
Elhubbrukere skal på forhånd inngå avtale med avregningsansvarlig. Avtalene skal ivareta hensynet til et effektivt
kraftmarked og likebehandling av partene i markedet. Avregningsansvarlig skal forelegge avtalene for Norges
vassdrags- og energidirektorat.
Nåværende § 6–1 blir endret til § 6–3 og skal lyde:
12. juni Nr. 705 2015
1119
Norsk Lovtidend
§ 6–3. Bruk av justert innmatingsprofil
Målepunkter som ikke timemåles skal avregnes basert på justert innmatingsprofil. Justert innmatingsprofil for hvert
nettavregningsområde blir fastsatt av avregningsansvarlig.
§ 6–4. Beregning av nettap
Ved beregning av timevis nettap for beregning av justert innmatingsprofil, skal avregningsansvarlig benytte en
tapsprofil som er representativ for nettavregningsområdet. Nettselskapet skal sende melding til avregningsansvarlig
med grunnlagsdata for beregning av nettap.
§ 6–5 skal lyde:
§ 6–5. Melding med avregningsdata basert på justert innmatingsprofil
Nettselskapet skal innen tre virkedager etter avregningsukens slutt sende melding til balanseansvarlig som
inneholder beregnet døgnvis kraftuttak i hele kWh for den balanseansvarliges enkelte målepunkt.
§ 6–6. Tilgjengeliggjøring av stipulert timesuttak ved måleravlesning av profilavregnede målepunkter
Uttaket mellom siste og foregående målerstand jf. § 3–7 timesfordeles av avregningsansvarlig etter justert
innmatingsprofil som straks tilgjengeliggjør stipulert timesuttak til kraftleverandør som leverer kraft i målepunktet.
Det stipulerte timesuttaket danner grunnlag for avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter.
Innsendt målerstand fra kraftleverandør jf. § 3–3 sjette ledd, skal også danne grunnlag for timesfordeling.
Avregningsansvarlig skal straks tilgjengeliggjøre stipulerte måleverdier etter at nettselskapet har godkjent
måleravlesningen.
Ved leverandørskifte skal stipulert timesuttak tilgjengeliggjøres både for kraftleverandør som tar over leveransen
og for kraftleverandør som avslutter leveransen.
Informasjon om stipulert timesuttak for profilavregnede målepunkter skal inneholde:
a) målepunkt-ID,
b) stipulert timesuttak fordelt etter justert innmatingsprofil og
c) avregningsperiodens start- og sluttdato.
§ 6–7. Beregning av avregningsdata for regulerkraftbalanse
Avregningsansvarlig skal beregne avregningsdata for regulerkraftbalanse for hver balanseansvarlig basert på
nettselskapenes innrapportering av måleverdier jf. § 3–8 og estimert timevis uttak for profilavregnede målepunkt, jf. §
6–5.
§ 6–8. Tilgjengeliggjøring av avregningsdata for regulerkraftbalanse
Avregningsansvarlig skal tilgjengeliggjøre for den enkelte balanseansvarlige avregningsdata og informasjon om
det totale forbruket i nettavregningsområdet for foregående døgn. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig i Elhub innen
kl. 09.00 første kalenderdag etter hvert driftsdøgn.
§ 6–9. Beregning av kraftuttak for balanseansvarlig og kraftleverandør
Avregningsansvarlig skal beregne en prosentvis fordeling av forventet årlig kraftuttak per ikke-timemålt
målepunkt. Avregningsansvarlig skal, på bakgrunn av prosentvis fordeling per målepunkt og justert innmatingsprofil,
beregne ikke-timemålt kraftuttak per time per målepunkt, for hver enkelt balanseansvarlig og kraftleverandør i henhold
til § 6–7.
§ 6–10. Tilgjengeliggjøring av avregningsdata basert på justert innmatingsprofil
Avregningsansvarlig skal innen første kalenderdag kl. 09.00 etter driftsdøgnet tilgjengeliggjøre beregnet
timesfordelt kraftuttak for kraftleverandørens enkelte målepunkt for balanseansvarlig og kraftleverandør.
§ 6–11. Informasjon om forventet uttak per målepunkt
Avregningsansvarlig skal minimum hvert kvartal tilgjengeliggjøre for hver enkelt kraftleverandør forventet årlig
uttak for hvert målepunkt i kraftleverandørens portefølje. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for kraftleverandør
senest én kalenderdag etter kvartalsskifte.
12. juni Nr. 705 2015
1120
Norsk Lovtidend
§ 6–12. Avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter
For profilavregnede målepunkt skal avregningsansvarlig gjennomføre et økonomisk oppgjør mellom
kraftleverandører i hvert nettavregningsområde for å rette opp avviket som oppstår mellom beregnet prosentfordeling
av den justerte innmatingsprofilen som inngikk i regulerkraftoppgjøret, og virkelig uttak fra målepunktene.
Avregningsansvarlig skal føre en konto for hver kraftleverandør. Kontoen skal oppdateres etter korreksjon av
måleverdier med et verdsatt avvik mellom estimerte eller målte måleverdier og de korrigerte måleverdiene. Avviket
skal verdsettes etter områdeprisen i elspotmarkedet veid med den justerte innmatingsprofilen i perioden mellom
avlesningene.
Kontoen skal gjøres opp månedlig.
Avregningsansvarlig skal sende meldinger til kraftleverandører med avviksoppgjør for profilavregnede
målepunkter. Meldingene skal gjøre kraftleverandører kjent med sine betalingsforpliktelser og tilgodehavender, og
grunnlaget for disse, innen tre virkedager etter oppgjort konto.
§ 6–13. Melding om avvik ved korreksjon av måleverdier for timemålte målepunkt
Ved korreksjoner av målte timeverdier etter rapporteringsfristen for regulerkraftavregning skal avregningsansvarlig
beregne avviket i forhold til måleverdiene som inngikk i regulerkraftavregningen. Avviket skal beregnes månedlig og
verdsettes etter samme prinsipp som benyttes i regulerkraftmarkedet, jf. § 5–2. Avregningsansvarlig skal sende
melding om beregnet avvik til nettselskap og skal referere til målepunkt, nettavregningsområde og berørt
kraftleverandør.
§ 6–14. Asymmetrisk oppgjør for nettselskap mot sluttbruker
Nettselskapet har ikke rett til oppgjør fra sluttbruker eller kraftleverandør dersom korreksjon av måleverdier foretas
senere enn seks måneder etter driftsdøgnet.
§ 6–15. Tilgang til måleverdier i Elhub
Målte timeverdier jf. § 3–8, og estimert timesuttak for profilavregnede målepunkter jf. § 6–5, skal være tilgjengelig
i Elhub for elhubbrukere med fullmakt fra sluttbruker innen kl. 09.00 første kalenderdag etter driftsdøgnet. Norges
vassdrags- og energidirektorat kan pålegge avregningsansvarlig å kontrollere at fullmakt om tilgang til måleverdiene i
Elhub foreligger før elhubbrukere gis tilgang.
Stipulerte timesuttak jf. § 6–6 skal straks være tilgjengelig i Elhub for elhubbrukere.
Forventet årlig uttak jf. § 6–11 skal være tilgjengelig i Elhub for elhubbrukere.
Kraftleverandør skal ha tilgang i Elhub til samlet forbruk per time for alle sine kunder i det aktuelle nettområdet
innen kl. 09.00 første kalenderdag etter hvert driftsdøgn.
§ 6–16. Lagring av måleverdier i Elhub
Avregningsansvarlig skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på 60 minutt i tre år for timemålte og
profilavregnede målepunkt.
Avregningsansvarlig skal lagre avleste målerstander og periodevolum som benyttes til å stipulere timesfordelt uttak
for de siste tre årene.
Med samtykke fra sluttbruker kan avregningsansvarlig lagre måleverdier lengre enn tre år.
§ 6–17. Behandling av kundeinformasjon i Elhub
Kraftleverandør er ansvarlig for kundeinformasjon for sine kunder i Elhub og plikter å oppdatere
kundeinformasjonen i Elhub fortløpende. Kraftleverandør plikter å opplyse om kundens mobilnummer og epostadresse
til Elhub dersom denne informasjonen er tilgjengelig for kraftleverandør.
Nettselskapet skal ha tilgang til kundeinformasjon i Elhub for sluttbrukere tilknyttet sitt nett. Andre elhubbrukere
skal med fullmakt fra sluttbruker få tilgang til kundeinformasjon i Elhub. Norges vassdrags- og energidirektorat kan
pålegge avregningsansvarlig å kontrollere at gyldig avtale for bruk av kundeinformasjon i Elhub foreligger før
elhubbrukere får tilgang.
Historikk for kundeinformasjon inkludert fødselsnummer, oppstart, anleggsovertagelse og leverandørskifter for
hvert målepunkt skal lagres i Elhub i 3 år.
§ 6–18. Webløsning for styring av datatilgang i Elhub
Avregningsansvarlig skal utvikle webløsning for styring av tilgang til måleverdier og kundeinformasjon i Elhub.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan fatte vedtak om webløsningen.
12. juni Nr. 705 2015
1121
Norsk Lovtidend
Elhubbrukere skal på sine internettsider gi sluttbrukere mulighet til å styre hvem som skal ha tilgang til sine data i
Elhub, og skal benytte webløsning for styring av tilgang til måleverdier og kundeinformasjon utviklet av
avregningsansvarlig.
§ 6–19. Reversering av forretningsprosesser i Elhub
Avregningsansvarlig kan etter avtale med berørte parter gjennomføre reversering av oppstart, anleggsovertagelse
og leverandørskifte inntil 3 år tilbake i tid.
§ 6–20. Rapportering av statistikk fra Elhub
Avregningsansvarlig skal rapportere statistikk til Norges vassdrags- og energidirektorat om datakvalitet på
måleverdier i Elhub, oppstart, anleggsovertagelse, leverandørskifte, innmating, uttak og utveksling av kraft fordelt per
nettavregningsområde og per kraftleverandør.
§ 6–21. Sikkerhet i Elhub
Elhub skal ikke inneha funksjoner som kan påvirke, utføre eller overta overvåking og styring av elektriske anlegg
i energiforsyningen, jf. energiloven § 1–3 første ledd og energilovforskriften § 1–1.
Elhub skal ikke inneha funksjoner for å kunne strupe eller bryte effektuttaket i noen målepunkt.
Avregningsansvarlig skal sørge for at Elhub til enhver tid fungerer etter sin hensikt og beskytte Elhub mot alle
typer uønskede hendelser, herunder omfattende teknisk svikt, alle typer uautorisert tilgang for å hindre tyveri eller
misbruk av måleverdier og kundeinformasjon, spredning av skadelig programvare og liknende.
Avregningsansvarlig skal sørge for at all informasjonsutveksling i henhold til Ediel er kryptert.
Avregningsansvarlig skal etablere et dokumentert styringssystem for sikkerhet som kontinuerlig skal ivareta en
helhetlig risikostyring av Elhub. Styringssystemet skal som minimum omfatte følgende områder:
a) Risikovurdering med gjennomgang og oppfølging av denne,
b) sikkerhetskrav for utvikling, drift, bruk, systemvedlikehold av Elhub,
c) fysisk beskyttelse og kontroll med fysisk tilgang til sentralt teknisk utstyr knyttet til Elhub,
d) tekniske ordninger og prosedyrer for tildeling, endring, sletting og autentisering av korrekt tilgang til Elhub,
e) automatisk overvåking, logging, analyse og varsling ved uautorisert bruk, forsøk på uautorisert tilgang, unormal
datatrafikk eller annen aktivitet som ikke er autorisert i Elhub,
f) beredskapsplaner eller prosedyrer for å håndtere alle typer hendelser eller feil som medfører svikt i funksjonen
til Elhub og
g) prosedyrer eller rutiner for å registrere, gjennomgå og evaluere hendelser eller feil som har medført svikt i
funksjonen til Elhub.
§ 6–22. Gebyr
Avregningsansvarlig kan ta gebyr av nettselskap, kraftleverandører og andre elhubbrukere for utvikling drift og
vedlikehold av Elhub.
Gebyrene skal dekke kostnader ved effektiv drift.
§ 7–5. Fakturering basert på måleverdier i Elhub
Nettselskap og kraftleverandør skal benytte målte og stipulerte måleverdier i Elhub ved avregning og fakturering
av nettleie og kraftleveranse.
Nettselskapet og kraftleverandør skal gjøre opp mot sluttbrukere for avvik i avregning og fakturering i påfølgende
fakturaperiode etter korreksjonen av måleverdier, jf. § 6–12 og § 6–13.
§ 8–1 skal lyde:
§ 8–1. Nettselskapets nøytralitet og informasjonsplikt
Nettselskapet skal i enhver sammenheng opptre nøytralt overfor kraftleverandører og sluttbrukere, herunder når
det gjelder:
a) informasjon om kraftleverandører og kraftmarkedet,
b) nyetablering av abonnement,
c) oversendelse av måleverdier,
d) valg av faktureringsrutiner,
e) avregnings- og faktureringsplikt.
Nettselskapet skal håndtere informasjon på en måte som gjør at kraftleverandører eller andre tjenesteleverandører
ikke kan gis konkurransefortrinn.
12. juni Nr. 705 2015
1122
Norsk Lovtidend
Nettselskapet kan ikke ha felles kunde- eller måleverdidatabaser med kraftleverandører. Ansatte i vertikalt
integrerte virksomheter skal ikke ha tilgang til informasjon i Elhub på vegne av mer enn én type virksomhet.
Nettselskapet skal informere sluttbrukere om relevante forhold knyttet til leverandørskifte, måling og avregning.
Nettselskapet skal på forespørsel oppgi den justerte innmatingsprofilen for siste kalenderår og hvilke
kraftleverandører som er balanseansvarlige i nettselskapets kraftnett.
På forespørsel skal nettselskapet stille all pliktig informasjon etter dette kapitlet til disposisjon på et allment brukt
elektronisk format, dersom informasjonen er lagret elektronisk.
Nettselskapet plikter å informere sluttbrukere om hvilke kraftleverandører som leverer kraft i deres nettområde.
Ved oppstart av leveringspliktig kraftleveranse i medhold av energiloven § 3–3 skal nettselskapet uten ugrunnet
opphold informere sluttbrukeren om de vilkår som gjelder for leveringen, samt gi sluttbrukeren informasjon om hvilke
kraftleverandører som leverer kraft i området og hvordan en sluttbruker kan skaffe seg en kraftleverandør. Dette skal
meddeles skriftlig i form av et oppstartbrev som skal utformes i henhold til mal utarbeidet av Norges vassdrags- og
energidirektorat. Nettselskapet skal deretter minimum hver tredje måned gi sluttbruker den informasjon som nevnes i
annet punktum, i form av et påminnelsesbrev som skal utformes i henhold til mal utarbeidet av Norges vassdrags- og
energidirektorat.
Sluttbrukere som mottar leveringspliktig kraftleveranse skal informeres om endringer i priser og leveringsvilkår
senest tre uker før endringen finner sted.
§ 8–2 skal lyde:
§ 8–2. Historiske forbruksdata
Kraftleverandør skal via Internett presentere informasjon om forbruk i det enkelte målepunkt for sluttbrukeren.
Informasjonen skal presenteres på en slik måte at det er mulig å sammenligne forbruket, priser og kostnader over tid.
Forbruksdata med timesoppløsning skal kunne lastes ned via kraftleverandørens internettsider på et standardisert
format fastsatt av avregningsansvarlig.
§ 9–1c skal lyde:
§ 9–1c. Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelsene i § 2–1a, § 2–2, § 3–3, § 3–7, § 3–8, § 3–10, § 6–12, § 8–1, § 8–1a og § 8–3
kan det ilegges overtredelsesgebyr.
§ 9–4 skal lyde:
§ 9–4. Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft 1. april 1999.
II
§ 6–5 skal lyde:
§ 6–5. Estimering av måleverdier for manuelt avleste målepunkt
Avregningsansvarlig skal estimere timevis uttak etter justert innmatingsprofil for manuelt avleste målepunkt.
Estimeringen skal foretas daglig for foregående døgn og gjøres tilgjengelig i Elhub, jf. § 6–15.
III
Endringene i § 4–5, § 4–6 og § 9–4 trer i kraft 1. juli 2015.
§ 4–7 og § 4–8 oppheves fra 1. juli 2015.
Endringene i § 6–5 under del I trer i kraft fra den tid NVE bestemmer.
Endringene i § 1–1, § 1–3 (definisjonene for avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter, Elhub, Elhubbruker
og Innhentingsmetode), § 2–1, § 2–2, § 2–3, § 2–4, § 2–5, § 2–6, § 2–7, § 2–8, § 2–9, § 2–10, § 3–3, § 3–5, § 3–6, §
3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 5–1, ny overskrift på kapittel 6, § 6–1, § 6–2, § 6–3, § 6–4, § 6–5 under del II, §
6–6, § 6–7, § 8–2 og § 9–1c trer i kraft 20. februar 2017.
§ 6–8, § 6–9, § 6–10, § 6–11, § 6–12, § 6–13, § 6–15, § 6–16, § 6–17, § 6–18, § 6–19, § 6–20, § 6–21, § 6–22 og
§ 7–5 trer i kraft 20. februar 2017.
§ 2–11, § 5–3 og § 5–4 oppheves fra 20. februar 2017.
Endringene i § 8–1 trer i kraft 1. januar 2019.
§ 6–14 trer i kraft 1. juli 2021.
Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved
kraftomsetning og fakturering av nettjenester
Del 1
Det gjøres også følgende endringer i forskrift 24. juni 2011 nr. 726 om endring i forskrift om måling, avregning og
samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester:
§ 4–3 skal lyde:
15. juni Nr. 706 2015
1123
Norsk Lovtidend
§ 4–3. Måleverdier
Måleverdiene skal registreres og lagres i måleren inntil måleverdiene er overført til nettselskapet og minst frem til
forfallsdato for inneværende fakturaperiode.
Måleverdiene skal overføres til avregningsansvarlig innen kl. 07.00 etter at driftsdøgnet er avsluttet, jf. § 3–8.
§ 4–6 blir ny § 4–4 og skal lyde:
§ 4–4. Display
Nettselskapet skal legge til rette for at de sluttbrukerne som ønsker dette skal kunne tilknytte et display, jf. § 4–2
b).
Kraftleverandør skal kunne sende prisinformasjon til displayet. Nettselskapet skal kunne sende tariffinformasjon
til displayet, jf. § 4–2 f).
§ 4–5 oppheves.
Del II
Endringene i § 4–3, § 4–4, § 4–5 og § 4–6 trer i kraft 1. juli 2015.
15. juni Nr. 706 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler
§ 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzr (forordning (EU) 2015/537 og forordning (EU) 2015/538) og nr. 69 (forordning
(EU) 2015/463). Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer:
EØS-henvisninger skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU) nr.
(EU) nr. 739/2013, forordning (EU) nr. 816/2013, forordning (EU) nr. 913/2013, forordning (EU) nr. 106 8/2013,
(EU) 2015/538), nr. 54zzzzt (forordning (EU) nr. 257/2010) og nr. 69 (forordning (EU) nr. 231/2012 som endret ved
966/2014 og forordning (EU) 2015/463).
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU)
nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011,
25/2013, forordning (EU) nr. 244/2013, forordning (EU) nr. 256/2013, forordning (EU) nr. 438/2013, forordning (EU)
nr. 509/2013, forordning (EU) nr. 510/2013, forordning (EU) nr. 723/2013, forordning (EU) nr. 738/2013, forordning
15. juni Nr. 706 2015
1124
Norsk Lovtidend
(EU) 2015/538) om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av
vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1 annet ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 69 (forordning (EU) nr. 231/2012 som endret ved forordning (EU) nr.
506/2014, forordning (EU) nr. 923/2014, forordning (EU) nr. 957/2014, forordning (EU) nr. 966/2014 og forordning
(EU) 2015/463) om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer oppført i vedlegg II og III til forordning (EF)
nr. 1333/2008 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
II
Forordninger
Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»
I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1333/2008. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011,
(EU) nr. 570/2012, forordning (EU) nr. 583/2012, forordning (EU) nr. 675/2012 forordning (EU) nr. 1049/2012,
1149/2012 forordning (EU) nr. 1166/2012, forordning (EU) nr. 25/2013, forordning (EU) nr. 244/2013, forordning
forordning (EU) nr. 1092/2014, forordning (EU) nr. 1093/2014, forordning (EU) 2015/537 og forordning (EU)
2015/538. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten
i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
I forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer som følge av forordning (EU) 2015/537:
I del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer:
1) I næringsmiddelkategori 13.2 «Næringsmidler til spesielle medisinske formål, som definert i direktiv 1999/21/EF
(unntatt produkter fra næringsmiddelkategori 13.1.5)» skal posten for gruppe III lyde:
►M50
Gruppe III
Fargestoffer 50
(88)
◄M50
med
kombinert
grenseverdi
2) I næringsmiddelkategori 13.2 «Næringsmidler til spesielle medisinske formål, som definert i direktiv 1999/21/EF
(unntatt produkter fra næringsmiddelkategori 13.1.5)» tilføyes følgende fotnote:
►M50
(88): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre, karminer:
3 mg/kg bare i flytende varmebehandlede produkter. Ingen andre aluminiumlakker må brukes. I
henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde
fra 1. februar 2013. ◄M50
17. juni Nr. 708 2015
1125
Norsk Lovtidend
I del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 innsettes følgende post i næringsmiddelkategori 09.2 «Bearbeidet
fisk og bearbeidede fiskerivarer, herunder bløtdyr og krepsdyr» etter posten for tilsetningsstoff E 210–213:
►M51
E 210–213
Benzosyre – 1 500
(1) (2)
Bare kokte reker i saltlake
benzoater
◄M51
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 231/2012. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 1050/2012, forordning (EU) nr. 25/2013, forordning (EU) nr.
817/2013 og forordning (EU) nr. 1274/2013, forordning (EU) nr. 264/2014, forordning (EU) nr. 298/2014, forordning
(EU) nr. 497/2014, forordning (EU) nr. 506/2014, forordning (EU) nr. 923/2014 og forordning (EU) 2015/463. Alle
endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med
vedlegg II kapittel XII nr. 69 er innarbeidet nedenfor.
I posten for E 1203 polyvinylalkohol i vedlegget til forordning (EF) nr. 231/2012 skal spesifikasjonen for løselighet
lyde:
►M17 Løselighet
Løselig i vann, praktisk talt uløselig eller uløselig i etanol (≥ 99,8 %) ◄M17
16. juni Nr. 707 2015
Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot
Heimel: Fastsett av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16. juni 2015 med heimel i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) § 71 og § 74. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot blir denne endringa gjort:
§ 9 tredje stykke skal lyde:
Dersom unntaksregelen i andre stykke blir gjort gjeldande, blir det ikkje gitt noko samværsfrådrag med mindre
parten klart beviser at det blir praktisert samvær etter ei lågare samværsklasse.
II
Endringa gjeld frå 1. juli 2015.
17. juni Nr. 708 2015
Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) § 2–3 og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) § 2–3. Kunngjort 24. juni
2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgende endringer:
§ 1–8 skal lyde:
§ 1–8. Opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen
Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til,
språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk eller opplæring i arbeidslivsfaget.
Skoleeigaren skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk
etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-
17. juni Nr. 708 2015
1126
Norsk Lovtidend
europeiske, etter same læreplanen. Skoleeigaren bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis
dette skal organiserast.
Skoleeigaren skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar
skole. Skoleeigaren bestemmer kva for språkleg fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.
Skoleeigarar kan i tillegg tilby arbeidslivsfaget.
Elevar som har hatt opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping eller arbeidslivsfaget, har ikkje rett til å halde
fram med opplæring i det faget dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skoleeigaren bør likevel, så langt det er
mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket eller faget dei har begynt på.
Når ein elev har valt anten framandspråk, språkleg fordjuping eller arbeidslivsfag, skal eleven ha faget på heile
ungdomstrinnet. Elevane kan i det første halvåret likevel gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege
grunnar, kan skoleeigaren godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt.
Skoleeigarar kan tilby fordjuping i matematikk til elevar som begynner på 8. trinn i skoleåret 2015/2016, som eit
alternativ til eitt framandspråk til, til språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk eller arbeidslivsfaget.
Skoleeigarar som vel å tilby fordjuping i matematikk for elevar på 8. trinn i skoleåret 2015/2016, må tilby faget for
desse elevane gjennom alle dei tre åra på ungdomstrinnet. For fordjuping i matematikk gjeld fjerde og femte ledd
tilsvarande. Føresegna får ein tilsvarande bruk for elevar som er omfatta av § 1–9 første ledd i forskrifta.
§ 1–9 skal lyde:
§ 1–9. Nærmare om opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen
Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, er unnatekne frå kravet om opplæring etter § 1–8.
Desse elevane har likevel rett til opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping dersom dei ønskjer det, eventuelt
også arbeidslivsfaget dersom skoleeigar tilbyr dette faget.
Elevar som får opplæring i finsk som andrespråk etter opplæringslova § 2–7, norsk teiknspråk etter opplæringlova
§ 2–6 eller særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2–8, kan etter søknad bli fritekne frå kravet om opplæring
i framandspråk eller språkleg fordjuping.
Elevar som er unnatekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping, skal få forsterka
opplæring i engelsk, norsk, samisk, finsk eller eit anna språk som eleven alt har eit grunnlag i.
II
I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova blir det gjort følgende endring:
§ 2A–6 skal lyde:
§ 2A–6. Opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen
Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til,
språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk eller opplæring i arbeidslivsfaget.
Skolen skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter
læreplanen i framandspråk på nivå I. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-europeiske, etter same
læreplanen. Skolen bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.
Skolen skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar skole.
Skolen bestemmer kva for språkleg fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Skolen kan
i tillegg tilby arbeidslivsfaget.
Elevar som har hatt opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping eller arbeidslivsfaget, har ikkje rett til å halde
fram med opplæring i det faget dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skolen bør likevel, så langt det er mogleg,
leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket eller faget dei har begynt på.
Når ein elev har valt anten framandspråk, språkleg fordjuping eller arbeidslivsfag, skal eleven ha faget på heile
ungdomstrinnet. Elevane kan i det første halvåret likevel gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege
grunnar, kan skolen godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt.
Skolen kan tilby fordjuping i matematikk til elevar som begynner på 8. trinn i skoleåret 2015/2016, som eit
alternativ til eit framandspråk til, til språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk eller arbeidslivsfaget. Skolen
som vel å tilby fordjuping i matematikk for elevar på 8. trinn i skoleåret 2015/2016, må tilby faget for desse elevane
gjennom alle dei tre åra på ungdomstrinnet. For fordjuping i matematikk gjeld fjerde og femte ledd tilsvarande.
III
Endringene i pkt. I og II trer i kraft 1. august 2015.
19. juni Nr. 710 2015
1127
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 709 2015
Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd, § 5–3, §
5–4 første ledd, § 15–4 og § 16–1 første ledd, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321, jf. forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av
besetningsmedlemmer § 3a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012, forordning
(EU) nr. 70/2014, forordning (EU) nr. 245/2014 og forordning (EU) 2015/445). Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011) om fastsettelse av tekniske krav og
administrative framgangsmåter for flygebesetning i sivil luftfart i samsvar med europaparlamentets- og rådsforordning
(EF) nr. 216/2008, som endret ved:
a) forordning (EU) nr. 290/2012,
b) forordning (EU) nr. 70/2014,
c) forordning (EU) nr. 245/2014,
d) forordning (EU) 2015/445,
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig
§ 1a oppheves.
II
Forordninger
Avsnittet om forordning (EU) 2015/445 skal lyde:
Se her for å lese forordning (EU) 2015/445:
Uoffisiell oversettelse.
19. juni Nr. 710 2015
Forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for
personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 19. juni 2015 med hjemmel i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 20 sjette
ledd, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 1 andre ledd og lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere § 5 tredje ledd. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder opptjening av pensjonsrettigheter for personer som har midlertidig uførepensjon og
uførepensjon fra Statens pensjonskasse, pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og pensjonsordning for
sykepleiere.
Forskriften gjelder ikke når det er innvilget oppsatt uførepensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 27 femte
ledd og tilsvarende bestemmelser i de øvrige pensjonsordningene.
§ 2. Opptjening av pensjonsrettigheter
Ved medregning av tjenestetid for tidsrom medlemmet har midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, fastsettes
opptjeningen i forhold til uføregraden i nevnte tidsrom.
Dersom uførepensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt, legges utbetalingsgraden til grunn.
Utbetalingsgraden framkommer ved å dividere den reduserte uførepensjonen med uførepensjonen beregnet etter 100
prosent uførhet.
Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2015.
19. juni Nr. 714 2015
1128
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 711 2015
Forskrift om endring i forskrift om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig
tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 19. juni 2015 med hjemmel i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 29 sjuende
ledd og § 30 tredje ledd, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12 sjuende ledd og § 13 tredje ledd og lov 22.
juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 15 sjuende ledd og § 16 tredje ledd. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 26. november 2014 nr. 1467 om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig
tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør skal ny § 3a lyde:
§ 3a. Inntektsgrense for personer som mottar pensjon og er i varig tilrettelagt arbeid (VTA)
For personer som mottar pensjon og er i varig tilrettelagt arbeid (VTA) etter forskrift 11. desember 2008 nr. 1320
om arbeidsrettede tiltak mv., skal inntektsgrensen tillegges 100 prosent av grunnbeløpet per kalenderår.
II
Endringen trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2015.
19. juni Nr. 712 2015
Forskrift om endring i forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en
sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. juni 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven) § 2–29 og delegeringsvedtak 25. mai 2007 nr. 553. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 25. mai 2007 nr. 550 om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse
bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom gjøres følgende endring:
§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved fastsettelse av nytt forsvarlig verdigrunnlag etter finansieringsvirksomhetsloven § 2–29 tredje ledd tredje
punktum gjelder finansieringsvirksomhetsloven § 2–29 annet ledd fjerde punktum også for verdivurdering av
fritidseiendommer.
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2015.
19. juni Nr. 713 2015
Forskrift om endring i forskrift om skattefradrag for uføre
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2014 nr. 87 om overgangsregel til lov 7. desember 2012
nr. 76 del V om endringer i skatteloven. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1860 om skattefradrag for uføre gjøres følgende endring:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
For inntektsåret 2015 settes skattefradraget til nedgang i inntekt etter skatt beregnet etter reglene i § 4, fratrukket
4 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2015, 2016 og 2017.
19. juni Nr. 714 2015
Forskrift om forbud mot import av tørkede bønner fra Nigeria
§ 23 tredje ledd, jf. § 16.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/943). Kunngjort 24. juni
2015 kl. 16.00.
19. juni Nr. 714 2015
1129
Norsk Lovtidend
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder et forbud mot import av tørkede bønner til konsum med opprinnelse i Nigeria, med varenummer
07.13.3900, der Norge er først mottaksstat innen EØS-området.
§ 2. Forbud mot import av tørkede bønner fra Nigeria
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/943) om
strakstiltak som suspenderer importen av tørkede bønner fra Nigeria og endring av vedlegg I til forordning (EF) nr.
669/2009 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig.
§ 3. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven
§ 24 til § 26.
§ 4. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart
i henhold til matloven § 28.
Forordninger
I
Forordning (EU) 2015/943
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc
(forordning (EU) 2015/943) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med
vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen.
COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/943
of 18 June 2015
on emergency measures suspending imports of dried beans from Nigeria and amending Annex I to
Regulation (EC) No 669/2009
(Text with EEA relevance)
THE EUROPEAN COMMISSION,
Having regard to the Treaty on the Functioning of the European Union,
Having regard to Regulation (EC) No 178/2002 of the European Parliament and of the Council of 28 January 2002
laying down the general principles and requirements of food law, establishing the European Food Safety Authority
and laying down procedures in matters of food safety, 1 and in particular Article 53(1) thereof,
Having regard to Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004
on official controls performed to ensure the verification of compliance with feed and food law, animal health and
animal welfare rules,2 and in particular Article 15(5) thereof,
Whereas:
(1) Regulation (EC) No 178/2002 lays down the general principles governing food in general, and food safety in
particular, at Union and national level. It provides for emergency measures to be taken by the Commission,
where there is evidence that food imported from a third country is likely to constitute a serious risk to human
health.
(2) Commission Regulation (EC) No 669/2009 3 provides for an increased level of official controls on imports of
certain feed and food of non-animal origin listed in Annex I to that Regulation. Concerning dried beans from
Nigeria such an increased level is provided for since 1 July 2013, as regards the presence of pesticide residues.
(3) The results of the official controls carried out by the Member States in the framework of Regulation (EC) No
669/2009 on dried beans from Nigeria show a continuous high frequency of non-compliance with food law
requirements as regards pesticide residues. No improvement of the situation could be observed after more than
one year of increased frequency of controls at Union borders.
(4) Since January 2013, more than 50 notifications have been issued to the Rapid Alert System for Food and Feed
in relation to dried beans originating from Nigeria, nearly all of them reporting the presence of the unauthorised
active substance dichlorvos at levels largely exceeding the acute reference dose tentatively established by the
European Food Safety Authority.
(5) These results provide evidence that the import of this food presents a serious risk for human health and that such
risk cannot be contained satisfactorily by means of measures taken by the Member States concerned. It is
therefore appropriate to suspend the import into the Union of dried beans from Nigeria,
19. juni Nr. 715 2015
(6)
(7)
(8)
1
2
3
1130
Norsk Lovtidend
until the Nigerian authorities can provide substantial guarantees that they have put in place an adequate official
control system to ensure that the products concerned comply with the relevant food law requirements.
As a consequence of that suspension, no increased level of official controls on the import of dried beans
originating from Nigeria should be required. It is therefore necessary to amend Regulation (EC) No 669/2009
accordingly.
In order to allow the time necessary for Nigeria to provide feedback and to consider the appropriate risk
management measures, the suspension of imports of dried beans should apply until 30 June 2016.
The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee on
Plants, Animals, Food and Feed,
OJ L 31, 1.2.2002, p. 1.
OJ L 165, 30.4.2004, p. 1.
Commission Regulation (EC) No 669/2009 implementing Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council as
regards the increased level of official controls on imports of certain feed and food off non-animal origin and amending Decision 2006/504/EC
(OJ L 194, 25.7.2009, p. 11).
HAS ADOPTED THIS REGULATION:
Article 1
This Regulation shall apply to all dried beans originating from Nigeria declared under CN code 0713 39 00.
Article 2
The importation into the Union of the foodstuffs referred to in Article 1 is prohibited.
Article 3
All expenditure incurred in the application of this Regulation shall be charged to the consignee or his agent.
Article 4
In Annex I to Regulation (EC) No 669/2009, the following entry is deleted:
Dried beans (Food)
0713 39 00
Nigeria (NG)
Pesticide
residues2
50
Article 5
This Regulation shall enter into force on the day following that of its publication in the Official Journal of the
European Union.
It shall apply until 30 June 2016.
This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States.
Done at Brussels, 18 June 2015.
For the Commission
The President
Jean-Claude JUNCKER
II
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen
av forordning (EF) nr. 669/2009:
Raden om tørkede bønner fra Nigeria i vedlegg I slettes.
19. juni Nr. 715 2015
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 19. juni 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum, § 3–15 annet ledd annet punktum og delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
19. juni Nr. 715 2015
1131
Norsk Lovtidend
Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet
Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet)
og til å utstede slikt visum pr. 22. juni 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Belgia i:
Danmark i:
Finland i:
Frankrike i:
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Sveits i:
Sverige i:
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Georgia
Haiti
Hviterussland/Belarus
Jamaica
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Usbekistan
Russland
Kasakhstan
Kasakhstan
Aruba
Curacao
Den dominikanske republikk
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Guinea-Bissau
Kapp Verde
São Tomé og Principe
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz2
Ouagadougou2
Ottawa2
Dublin2
Kuala Lumpur2
Bamako2
Rabat2
Mexico by2
Maputo2
Katmandu2
Singapore2
Damaskus2
Taipei2
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Kingston2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
Tasjkent
Kaliningrad2
Almaty2
Astana2
Oranjestad2
Willemstad2
Santo Domingo2
Wellington2
Muscat2
Paramaribo2
Port of Spain2
Bissau2
Praia2
São Tomé2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
19. juni Nr. 716 2015
Tyskland i:
Ungarn i:
1
2
1132
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Libya
Myanmar
Qatar
Tadsjikistan
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Norsk Lovtidend
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
Tripoli
Yangon
Doha
Dusjanbe
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia.
Også avslagsmyndighet.
II
Endringene trer i kraft 22. juni 2015.
19. juni Nr. 716 2015
Forskrift om fremmede organismer
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 2, § 28, § 29, § 30, § 31, § 32 og § 66, lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 7 og lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen
§ 2. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller
kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet.
§ 2. Stedlig virkeområde
Forskriften gjelder på norsk landterritorium, herunder vassdrag, i Norges territorialfarvann og på Jan Mayen.
Forskriften gjelder ikke for Svalbard.
§ 3. Saklig virkeområde og forholdet til annet regelverk
(1)
Forskriften regulerer innførsel av organismer, omsetning og utsetting av fremmede organismer, samt utilsiktet
spredning av fremmede organismer.
(2)
Forskriften gjelder ikke ved
a) utsetting som reguleres av forskrift 25. mai 2012 nr. 460 om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål,
b) utsetting av norske treslag, jf. naturmangfoldloven § 31,
c) håndtering av ballastvann som reguleres av forskrift 7. juli 2009 nr. 992 om hindring av spredning av fremmede
organismer via ballastvann og sedimenter fra skip,
d) hold av vilt, jf. viltloven § 7, med unntak av hold som angitt i forskriften § 13,
e) gjenutsetting av viltlevende marine organismer som er unntatt fra ilandføringsplikten i forskrift gitt i medhold
av havressurslova § 15,
f) innførsel av viltlevende marine organismer når det skjer som ledd i en landing av fangst som er underlagt
oppgaveplikt i medhold av havressurslova § 39,
g) framstilling og bruk av genmodifiserte organismer som reguleres av genteknologiloven,
h) innførsel av sau (Ovis aries), geit (Capra hircus), storfe (Bos primigenius taurus), sebu (Bos primigenius indicus
), hund (Canis lupus familiaris), esel (Equus asinus), hest (Equus caballus), muldyr, mulesel, huskatt (Felis
catus), svin (Sus domesticus), tamhøns ( Gallus gallus domesticus), kalkun (Meleagris gallopavo), struts
(Struthio camelus), stokkand (Anas platyrhynchos), moskusand (Cairina moschata), grågås (Anser anser),
svanegås (Anser cygnoides), tamdue (Columba livia domestica) og latterdue (Streptopelia risoria). Ved utsetting
av disse artene gjelder kun kravene til aktsomhet i § 18 og § 19. For de av artene som forekommer både i
viltlevende og domestiserte former, gjelder begrensningene i forskriftens virkeområde i første og andre punktum
kun for de domestiserte formene. Begrensningene i forskriftens virkeområde gjelder ikke for hund, huskatt og
svin som stammer fra innkrysninger med viltlevende arter.
i) innførsel og utsetting av tamrein (Rangifer tarandus tarandus), dersom dette skjer i samsvar med
reindriftslovens bestemmelser og kravene til aktsomhet i § 18 og § 19,
j) innførsel og omsetning til – og utsetting av planter i – botaniske hager, dersom dette skjer i samsvar med kravene
til aktsomhet i § 18 og § 19 og kravet til internkontroll i § 26.
(3)
Vurderinger etter denne forskriften skal ikke omfatte hensyn til planters, dyrs og menneskers liv og helse som
ivaretas av smittevernloven og matloven.
19. juni Nr. 716 2015
1133
Norsk Lovtidend
(4)
Krav om tillatelse etter denne forskriften fritar ikke for tillatelse til innførsel eller utsetting etter annet
regelverk.
§ 4. Definisjoner
I denne forskriften forstås med
a) bestand: en gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid,
b) biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske
sammenhengene mellom disse komponentene,
c) fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet,
d) hagedam: kunstig dam hvor organismer holdes utelukkende for prydformål, som er fysisk adskilt fra, og uten
avløp til, andre vassdrag, og som er innrettet og plassert slik at vann og organismer ikke kan slippe ut i andre
vassdrag,
e) innførsel: kryssing av grense på land mot nabostat eller ilandføring fra områder utenfor forskriftens virkeområde,
f) mikroorganismer: encellede organismer og virus,
g) naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt
vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning,
h) organisme: enkeltindivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å
formere seg eller overføre genetisk materiale,
i) organisme av stedegen stamme: organisme som har sitt opphav fra den opprinnelige, lokale bestanden på stedet,
j) utsetting: utsetting, bevisst utslipp eller deponering som avfall av organismer i miljøet, eller i et innesluttet
system der rømming ikke er utelukket,
k) vassdrag: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk, kanal og kunstige dammer,
l) vektor: organisme, gjenstand, transportmiddel, løsmasser mv. som kan bære med seg organismer til steder der
de ikke forekommer naturlig,
m) vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier.
Kapittel II. Innførsel av organismer
§ 5. Forbud mot innførsel
Det er forbudt å innføre organismer som er oppført i vedlegg I.
§ 6. Krav om tillatelse ved innførsel
Det kreves tillatelse for innførsel av organismer som ikke er omfattet av forbudet i § 5 eller unntakene i § 7.
§ 7. Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel
(1)
Det kreves ikke tillatelse ved innførsel av
a) organismer som er oppført i vedlegg II, såframt de vilkår som følger av vedlegget etterleves,
b) landlevende planter,
c) ferskvannsorganismer som kun kan leve ved temperaturer over 5 °C, og som utelukkende skal holdes for
prydformål i innendørs akvarier som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut, dersom melding gis i
samsvar med § 8,
d) marine planter, virvelløse dyr og fisk, som utelukkende skal holdes i lukkede beholdere på land, herunder
akvarier, som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut, dersom melding gis i samsvar med § 8,
e) mikroorganismer,
f) biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til innførsel av i eller i medhold av annet lovverk, og
g) sopp og alger til bruk som menneskemat.
(2)
Det kreves likevel tillatelse ved innførsel av organismer som er oppført i vedlegg III.
(3)
Innførsel etter første ledd skal utføres i samsvar med kravene til aktsomhet i kapittel V.
§ 8. Krav om melding ved innførsel
Den som innfører organismer uten tillatelse etter § 7 første ledd bokstav c og d, eller mørk jordhumle (Bombus
terrestris terrestris) fra norske bestander til pollinering i veksthus uten tillatelse etter § 7 første ledd bokstav a, jf.
vedlegg II, skal før innførselen finner sted gi melding til Miljødirektoratet i samsvar med § 16.
Kapittel III. Utsetting og omsetning av fremmede organismer
§ 9. Forbud mot utsetting og omsetning
Det er forbudt å sette ut og omsette organismer som er oppført i vedlegg I.
§ 10. Krav om tillatelse ved utsetting
(1)
Med mindre utsetting er forbudt etter § 9, eller unntatt fra kravet om tillatelse etter § 11, kreves det tillatelse
for utsetting av
a) vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet,
b) organismer, unntatt av stedegen stamme, i sjø og vassdrag, og
c) øvrige organismer som ikke hører til noen art, stamme eller bestand som forekommer naturlig på stedet.
(2)
Utsetting i sjø og vassdrag av stedegen stamme til kultiveringsformål krever tillatelse etter lakse- og
innlandsfiskloven.
19. juni Nr. 716 2015
1134
Norsk Lovtidend
§ 11. Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting
(1)
Det kreves ikke tillatelse ved utsetting av
a) organismer som er oppført i vedlegg IV, når utsettingen tilfredsstiller de vilkår som følger av vedlegget,
b) landlevende planter i private hager, dersom utsettingen utføres av en privatperson,
c) vitenskapelig risikovurderte landlevende planter i parkanlegg og andre dyrkete områder samt transport- og
næringsutbyggingsområder, med mindre planten er oppført i vedlegg V,
d) landlevende planter fra norske bestander som ikke er vitenskapelig risikovurderte i parkanlegg og andre dyrkete
områder samt transport- og næringsutbyggingsområder,
e) biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til utsetting av i eller i medhold av annet lovverk,
f) mikroorganismer, med mindre mikroorganismen er oppført i vedlegg V,
g) akvatiske organismer som det er gitt tillatelse til utsetting av i medhold av akvakulturloven,
h) rensefisk i akvakulturanlegg,
i) organismer som det er gitt tillatelse til utsetting av i medhold av lakse- og innlandsfiskloven § 7 og § 10.
(2)
Miljødirektoratet kan sette ut vilt som direktoratet av eget tiltak har iverksatt innfanging av i medhold av
forskrift 14. mars 2003 nr. 349 om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål.
(3)
Utsetting etter første og andre ledd skal utføres i samsvar med kravene til aktsomhet i kapittel V.
§ 12. Krav om melding ved utsetting av mørk jordhumle fra norske bestander til pollinering i veksthus
Den som setter ut mørk jordhumle (Bombus terrestris terrestris) fra norske bestander til pollinering i veksthus uten
tillatelse etter § 11 første ledd bokstav a, jf. vedlegg IV, skal før utsettingen finner sted gi melding til Miljødirektoratet
i samsvar med § 16.
§ 13. Hold av fremmede organismer
(1)
Det kreves ikke tillatelse ved hold av
a) mink (Neovision vison), sølvrev (Vulpes vulpes), blårev (Vulpes lagopus) og krysninger mellom revetypene, når
holdet utøves i samsvar med pelsdyrholdforskriften,
b) andre fremmede organismer som kan innføres i medhold av § 7 første ledd bokstav a, jf. vedlegg II, herunder
kanin, innendørs eller i lukket bur eller rømningssikker innhegning.
(2)
Holdet må utøves i samsvar med kravene til aktsomhet i § 18 og § 19 og kravet til internkontroll i § 26.
Kapittel IV. Søknad, søknadsbehandling og melding
§ 14. Krav til søknaden
(1)
Søknad om tillatelse til innførsel eller utsetting av organismer skal rettes til Miljødirektoratet på fastsatt
skjema.
(2)
Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:
a) søkers kontaktinformasjon,
b) organismens vitenskapelige og eventuelle norske eller engelske navn, naturlig utbredelsesområde samt
informasjon om hvor organismen er hentet fra,
c) formålet med innførselen eller utsettingen,
d) antall eller annen angivelse av mengde organismer det søkes tillatelse til innførsel eller utsetting av,
e) ved søknad om innførsel; planlagt tidspunkt eller tidsrom for innførselen, angivelse av endelig bestemmelsessted
for organismen, samt eventuell eksportørs eller importørs kontaktinformasjon,
f) ved søknad om utsetting; kartfesting eller annen angivelse av stedet der utsettingen er planlagt, grunneiers navn
og adresse, planlagt tidsrom for utsettingen,
g) en klargjøring av de virkninger innførselen eller utsettingen kan ha for det biologiske mangfold, og
h) en beskrivelse av planlagte tiltak for å forebygge eventuell risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold.
(3)
Opplysningene som nevnt i andre ledd bokstav g skal, så langt det er rimelig, underbygges med
dokumentasjon.
§ 15. Søknadsbehandlingen
(1)
Miljødirektoratet skal vurdere om søknaden oppfyller de krav som stilles i § 14. Hvis opplysningene i
søknaden ikke i tilstrekkelig grad klarlegger de virkninger innførselen eller utsettingen kan ha for det biologiske
mangfold, kan Miljødirektoratet kreve ytterligere opplysninger og dokumentasjon fra søker, og ved behov igangsette
nødvendige tilleggsutredninger.
(2)
Kostnader som måtte oppstå i forbindelse med frambringelse av opplysninger, dokumentasjon og
tilleggsutredninger etter første ledd, skal dekkes av søker, så langt det ikke er urimelig. Slike kostnader vil ikke bli
belastet søker uten at søker har gitt sitt samtykke.
(3)
Ved vurderingen av søknaden, skal det særlig legges vekt på om den omsøkte organismen og eventuelle
følgeorganismer kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. Det kan ikke gis tillatelse hvis
det er grunn til å anta at innførselen eller utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.
(4)
Miljødirektoratet skal vurdere og fastsette de vilkår som anses nødvendige for å hindre uheldige følger for det
biologiske mangfold.
(5)
En tillatelse til innførsel eller utsetting kan gjelde for et visst tidsrom og omfatte flere innførsler av samme
organisme eller utsettinger på samme sted.
19. juni Nr. 716 2015
1135
Norsk Lovtidend
§ 16. Krav til melding om innførsel og utsetting
(1)
Melding etter § 8 og § 12 skal gis til Miljødirektoratet på fastsatt skjema og skal inneholde følgende
opplysninger:
a) meldepliktiges kontaktinformasjon,
b) organismens vitenskapelige og eventuelle norske eller engelske navn,
c) formålet med innførselen eller utsettingen,
d) ved utsetting, angivelse av hvor utsettingen skal finne sted.
(2)
Melding etter § 8 og § 12 skal gis før første gangs innførsel eller utsetting.
(3)
Melding etter første ledd gjelder for ytterligere innførsler eller utsettinger på samme sted, av individer av
meldte organisme, til samme formål, for en periode på tre år, med mindre betingelsene for innførsel eller utsetting
endres.
(4)
Kvittering for meldingen skal oppbevares hos den meldepliktige og kunne framvises ved kontroll.
§ 17. Endring og omgjøring av tillatelser
Miljødirektoratet kan, i samsvar med naturmangfoldloven § 67, oppheve, endre eller sette nye vilkår i en tillatelse
gitt i medhold av forskriften, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
Kapittel V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede
organismer
§ 18. Alminnelige krav til aktsomhet
(1)
Den som er ansvarlig for innførsel, hold, utsetting eller omsetning av organismer, eller som iverksetter tiltak
som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten
medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, herunder
a) ha kunnskap om den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold som aktiviteten og de aktuelle
organismene kan medføre, og om hvilke tiltak som er påkrevd for å forebygge slike følger, og
b) treffe forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, og
for raskt å avdekke utilsiktet spredning av fremmede organismer.
(2)
Utføres en innførsel eller utsetting i henhold til en tillatelse gitt i medhold av denne forskriften eller annet
regelverk, anses aktsomhetspliktene i første ledd og § 20 til § 24 som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen
fremdeles er til stede.
§ 19. Tiltaks- og varslingsplikt
Dersom det oppstår skade eller fare for alvorlig skade på det biologiske mangfold som følge av innførsel, hold,
utsetting eller utilsiktet spredning av fremmede organismer, skal den ansvarlige, med mindre tilsvarende tiltaks- og
varslingsplikt følger av annet regelverk, umiddelbart
a) iverksette egnede tiltak for å avverge eller begrense skade,
b) varsle Miljødirektoratet om det inntrufne, og
c) så langt det er mulig, gjenopprette den tidligere tilstanden for det biologiske mangfold ved fjerning av de
fremmede organismene eller andre egnede tiltak.
§ 20. Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer
(1)
Den som er ansvarlig for aktivitet som innebærer innførsel, omsetning, formidling, hold eller utsetting av
fremmede organismer, skal sørge for at ansatte og andre som er involvert i aktiviteten, har kunnskap om risiko for
uheldige følger og forebyggende tiltak i samsvar med § 18 første ledd, tiltaks- og varslingsplikten etter § 19, og de
øvrige bestemmelser i forskriften som gjelder for aktiviteten.
(2)
Den som er ansvarlig for omsetning eller formidling av fremmede organismer, skal gjøre kunder og andre
mottakere av organismene kjent med risiko for uheldige følger og forebyggende tiltak i samsvar med § 18 første ledd,
tiltaks- og varslingsplikten etter § 19, og de øvrige bestemmelser i forskriften som gjelder for de aktuelle organismene.
§ 21. Krav til oppbevaring og emballering under transport
Den som er ansvarlig for innførsel eller transport av organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det
biologiske mangfold dersom de spres, skal sørge for at organismene oppbevares eller emballeres slik at de ikke kan
slippe ut i miljøet under transporten.
§ 22. Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer
Den som er ansvarlig for hold av vannlevende fremmede organismer i hagedam, eller i akvarier og andre lukkede
beholdere, skal påse at vann fra slike innretninger ikke tømmes i sjø eller vassdrag, eller i avløp uten rensing som
forhindrer at organismer slipper ut i miljøet.
§ 23. Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport- og
næringsutbyggingsområder
Før utsetting av fremmede landlevende planter som skjer i forbindelse med etablering eller utvidelse av parkanlegg
eller transport- og næringsutbyggingsområder, skal den ansvarlige utarbeide en skriftlig vurdering, av rimelig omfang,
19. juni Nr. 716 2015
1136
Norsk Lovtidend
av de aktuelle plantenes spredningsevne og den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold utsettingen
medfører, der eventuelle forebyggende tiltak etter § 18 inngår. Vurderingen skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for
Miljødirektoratet.
§ 24. Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer
(1)
Den som er ansvarlig for innførsel, omsetning, formidling eller utsetting av organismer, skal, så langt det er
rimelig, iverksette undersøkelser for å oppdage, og treffe forebyggende tiltak for å hindre spredning av,
følgeorganismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. Eksempler på slike
undersøkelser og tiltak er jevnlige stikkprøver som sendes til analyse, stille krav om at leverandør sørger for bedre
rutiner før forsendelser, innførsel av planter uten jordklump, spyling av røtter mv.
(2)
Den som er ansvarlig for innførsel av mulige vektorer for utilsiktet spredning av fremmede organismer til
miljøet, skal vurdere risikoen for slik spredning og, i rimelig utstrekning, treffe tiltak for å forhindre dette, slik som
avbarking, rengjøring eller annen behandling.
(3)
Før iverksetting av tiltak som medfører tilførsel av vann fra ett vassdrag til et annet eller til andre deler av
samme vassdrag, slik som spyling av veganlegg eller andre tekniske installasjoner, rengjøring av maskiner,
vannoverføring i forbindelse med kraftregulering mv., skal den ansvarlige gjøre seg kjent med tilgjengelig kunnskap
om risiko for spredning av fremmede organismer som følge av tiltaket. Foreligger slik risiko, skal den ansvarlige, i
rimelig utstrekning, treffe egnede tiltak for å forhindre spredning.
(4)
Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i
rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige
følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av
masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg.
(5)
Fiskeredskaper, båter eller annet utstyr til bruk i vassdrag, skal rengjøres og tørkes før innførsel.
(6)
Dersom det foreligger risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold, kan Miljødirektoratet gi forskrift
om krav til rengjøring eller annen behandling av mulige vektorer for utilsiktet spredning av fremmede organismer, om
krav til dokumentasjon for at slik behandling er gjennomført, og om forbud mot flytting av fiskeredskaper, båter eller
annet utstyr til bruk i vassdrag.
Kapittel VI. Merking og internkontroll
§ 25. Merking av forsendelser
(1)
Ved innførsel skal forsendelser med organismer være merket med organismenes vitenskapelige navn og
eventuelle norske eller engelske navn, og antall eller annen angivelse av mengde organismer.
(2)
Ved innførsel som krever tillatelse eller melding, skal forsendelsen merkes med referansen oppgitt i tillatelsen
eller i kvitteringen for mottatt melding. Tilsvarende gjelder når det er gitt dispensasjon i medhold av § 31.
(3)
Krav om merking etter denne bestemmelsen gjelder ikke for forsendelser med fôrvarer, såvarer, samt andre
planter og plantedeler som er underlagt krav om merking i forskrift gitt i medhold av matloven.
§ 26. Plikt til å utføre internkontroll
(1)
Virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede organismer skal etablere
og dokumentere internkontroll. Internkontrollen, og dokumentasjonen av denne, skal tilpasses virksomhetens art,
aktiviteter, risikoforhold og størrelse, og skal utføres i det omfang som er nødvendig for å etterleve bestemmelsene i
eller i medhold av forskriften.
(2)
Internkontrollen skal sikre at virksomhetens ansatte har kunnskap om reglene i forskriften, herunder kravene
i kapittel V, om vilkårene for tillatelser til innførsel eller utsetting, og om rutinene for etterlevelse av reglene.
(3)
Internkontrollen skal som et minimum inneholde:
a) rutiner for å sikre at kravene i eller i medhold av forskriften blir overholdt,
b) rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår og for å hindre gjentakelse av avvik,
c) rutiner for å sikre at ansatte, eller andre som er involvert i virksomheten, overholder vilkår gitt i tillatelser, og
d) opplysninger om hvem som er ansvarlig for at rutinene blir overholdt.
(4)
Virksomheten skal gjøre dokumentasjon av internkontrollen tilgjengelig ved kontroll.
(5)
Plikten omfatter ikke landbruksforetak som driver med utsetting av planter.
Kapittel VII. Kontroll med innførsel
§ 27. Kontroll med innførsel
(1)
Tollmyndighetene fører kontroll med at organismer ikke innføres i strid med forskriften.
(2)
Tollmyndighetene kan kreve at tillatelse til innførsel, eller kvittering for mottatt melding om innførsel,
framvises for tollmyndigheten, og kan foreta ytterligere kontroll for å avklare om øvrige krav etter forskriften er
oppfylt. Ved mistanke om hvorvidt kravene etter forskriften er oppfylt, kan tollmyndighetene holde organismene
tilbake i inntil fem virkedager, for en avklaring fra Miljødirektoratet om dette.
§ 28.
Innførsel i strid med forskriften
19. juni Nr. 716 2015
1137
Norsk Lovtidend
(1)
Dersom innførselen ikke tilfredsstiller forskriftens krav til tillatelse eller melding, eller består av organismer
som er forbudt, jf. § 5, og det ikke er gitt dispensasjon til innførselen, kan tollmyndighetene holde organismene tilbake
inntil Miljødirektoratet har truffet en beslutning om den videre behandling av innførselen, jf. § 32 første ledd.
(2)
Ved fare for rømming eller spredning av organismer, jf. § 21, kan tollmyndigheten holde organismene tilbake
inntil faren for rømming eller spredning er over, eller Miljødirektoratet har truffet en beslutning om den videre
behandling av innførselen, jf. § 32 første ledd. Dette gjelder selv om innførselen for øvrig oppfyller kravene for
innførsel etter forskriften.
§ 29. Kostnader
Kostnader forbundet med tilbakeholdte organismer og videre behandling av disse, kan kreves dekket av den som
er ansvarlig for innførselen av organismene, jf. naturmangfoldloven § 71 andre ledd.
Kapittel VIII. Avsluttende bestemmelser
§ 30. Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften blir overholdt, jf.
naturmangfoldloven § 63 til § 65.
§ 31. Dispensasjon
Når viktige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Miljødirektoratet gjøre unntak fra bestemmelsene i forskriften,
dersom dette ikke er i strid med forskriftens formål.
§ 32. Håndheving og sanksjoner
(1)
Miljødirektoratet håndhever bestemmelsene i forskriften etter naturmangfoldloven § 69 til § 73. Håndheving
av bestemmelser vedtatt i medhold av viltloven § 7 andre ledd, skjer med hjemmel i naturmangfoldloven § 69, § 71, §
72 og § 73, jf. viltloven § 7 andre ledd.
(2)
Overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av forskriften, kan medføre miljøerstatning eller straff
etter naturmangfoldloven § 74 og § 75. Overtredelse av kravene til aktsomhet i forskriften § 18 ved utsetting kan ikke
medføre straff, jf. naturmangfoldloven § 75 første ledd. Overtredelse av bestemmelser vedtatt i medhold av viltloven
§ 7 andre ledd, jf. forskriften § 13, kan medføre straff etter viltloven § 56.
§ 33. Forskriftens ikrafttreden
(1)
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
(2)
Krav om melding etter § 8 for innførsel av organismer uten tillatelse etter § 7 første ledd bokstav c og d, trer
i kraft fra den tid Klima- og miljødepartementet bestemmer.
(3)
For planter innen slektene Berberis, Cotoneaster, Laburnum, Populus, Salix og Swida som er oppført i
vedlegg I, trer forbudet mot innførsel, utsetting og omsetning etter § 5 og § 9 i kraft fem år etter forskriftens ikrafttreden.
Det kreves ikke tillatelse for utsetting av plantene i områder som angitt i § 11 første ledd bokstav c og d i
overgangsperioden.
§ 34. Overgangsbestemmelser for hold av fremmede organismer i hagedam
Hold i hagedam av vannlevende fremmede organismer som ikke er omfattet av unntaket fra kravet om tillatelse i
§ 11 første ledd bokstav a, og som ble satt ut i hagedammen før denne forskriften trådte i kraft, er tillatt i en
overgangsperiode på fem år fra forskriftens ikrafttreden, såframt utsettingen ble gjennomført i henhold til de regler
som gjaldt på utsettingstidspunktet, og holdet ikke kan påregnes å medføre risiko for uheldige følger for det biologiske
mangfold i overgangsperioden.
§ 35. Oppheving av og endringer i andre forskrifter
(1)
Fra tidspunktet for ikrafttreden av denne forskriften oppheves følgende forskrifter:
1. Forskrift 17. februar 2009 nr. 212 om forbud mot import, utsetting, omsetning og hold av vasspest (Elodea
canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii).
2. Forskrift 18. desember 1992 nr. 1174 om import av akvarieorganismer.
(2)
Fra tidspunktet for ikrafttreden av denne forskriften gjøres følgende endringer i forskrift 11. november 1993
nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer:
Ny tittel skal lyde:
Forskrift 11. november 1993 nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål
Ny § 1 skal lyde:
Virkeområde
Forskriften gjelder utsetting i vassdrag av anadrome laksefisk, innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer,
herunder levende rogn eller unger, for kultiveringsformål.
Ny § 2 skal lyde:
Tillatelse til utsetting i vassdrag for kultiveringsformål
19. juni Nr. 716 2015
1138
Norsk Lovtidend
Uten særskilt tillatelse er det forbudt å sette ut fisk eller andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål.
Forbudet gjelder ikke utsetting i kultiveringsanlegg med gyldig tillatelse etter forskrift 30. desember 1992 nr. 1232 om
etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps.
Det kan gis tillatelse til utsetting av stedegen stamme for kultiveringsformål. Som stedegen stamme regnes fisk
eller andre ferskvannsorganismer som har sitt opphav fra den opprinnelige, lokale bestanden. Det kan også gis tillatelse
til utsetting av innlandsfisk fra samme kultiveringssone.
Fylkesmannen kan gi tillatelse til utsetting av anadrome laksefisk i ferskvann, og av innlandsfisk og andre
ferskvannsorganismer som ikke blir forvaltet av fylkeskommunen.
Fylkeskommunen kan gi tillatelse til utsetting av innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer som blir forvaltet av
fylkeskommunen.
§ 3 oppheves.
§ 4 oppheves.
§ 5 oppheves.
§ 6 blir til § 3.
§ 7 blir til § 4.
§ 8 blir til § 5.
(3)
Fra tidspunktet for ikrafttreden av denne forskriften gjøres følgende endringer i forskrift 30. desember 1992
nr. 1232 om etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps:
§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Tiltak etter første ledd som kan medføre spredning av organismer som ikke er av stedegen stamme, krever tillatelse
etter forskrift om fremmede organismer. Tillatelse etter forskrift om fremmede organismer kreves likevel ikke hvis
tiltaket kun kan medføre spredning av innlandsfisk innen samme kultiveringssone.
(4)
Fra tidspunktet for ikrafttreden av denne forskriften gjøres følgende endringer i forskrift 15. november 2004
nr. 1468 om fysiske tiltak i vassdrag:
§ 1 nytt femte ledd skal lyde:
Fysiske tiltak etter første ledd som kan medføre spredning av organismer som ikke er av stedegen stamme, krever
tillatelse etter forskrift om fremmede organismer. Tillatelse etter forskrift om fremmede organismer kreves likevel ikke
hvis tiltaket kun kan medføre spredning av innlandsfisk innen samme kultiveringssone.
(5)
Fra tidspunktet for ikrafttreden av denne forskriften gjøres følgende endringer i forskrift 14. mars 2003 nr.
349 om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål:
§ 3 nytt andre ledd skal lyde:
Utsetting av innfanget vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet, reguleres
av forskrift om fremmede organismer.
(6)
Fra tidspunktet for ikrafttreden av denne forskriften gjøres følgende endringer i forskrift 15. februar 1999 nr.
357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt:
§ 2–1 ny tittel skal lyde:
Oppdrett uten særskilt tillatelse
§ 2–1 fjerde ledd oppheves.
(7)
Fra tidspunktet for ikrafttreden av denne forskriften gjøres følgende endringer i forskrift 11. august 1978 nr.
3765 om forvaltning av vilt og ferskvannsfisk på Svalbard og Jan Mayen:
§ 17 skal lyde:
Uten departementets samtykke er det forbudt å sette ut vilt og fisk på Svalbard.
Vedlegg I – organismer som det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9
Forbudene gjelder ikke kultivarer eller varieteter, eksempelvis sterile varianter, som ikke kan medføre fare
for uheldige følger for det biologiske mangfold.
Navn på underfamilier, familier og høyere taksonomiske nivå som er skrevet med uthevet tekst i tabellen er å
betrakte som overskrifter, og er kun inkludert for å angi systematisk plassering for organismer og organismegrupper
som er oppført i vedlegget.
Vitenskapelig navn
Trivialnavn
Merknad
Animalia
Dyr; Animals
Arthropoda
Leddyr; Arthropods
Crustacea (Underrekke)
Krepsdyr; Crustaceans
Malacostraca (Klasse)
Storkrepser; Malacostracans
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Nephropidae
Homarus americanus H. Milne
Edwards, 1837
Plantae
Apiaceae
Heracleum mantegazzianum
Sommier & Levier
Heracleum persicum Desf. ex Fisch.
Asteraceae
Solidago canadensis L.
Solidago gigantea Aiton
Balsaminaceae
Impatiens glandulifera Royle
Berberidaceae
Berberis thunbergii DC.
Campanulaceae
Campanula latifolia macrantha
(Sims)
Caryophyllaceae
Cerastium biebersteinii DC.
Cerastium tomentosum L.
Cornaceae
Swida sericea (L.) Holub syn.
Cornus sericea L.
Fabaceae
Laburnum alpinum (Mill.) Brecht. &
J. Presl
Laburnum anagyroides Medik.
Lupinus polyphyllus Lindl.
Lupinus nootkatensis Donn ex Sims
Lupinius perennis L
Hydrocharitaceae
Elodea canadensis L.
Elodea nuttallii (Planch.) H. St. John
Polygonaceae
Reynoutria japonica Houtt. syn.
Fallopia japonica (Houtt.) Ronse
Decr.
Reynoutrina sachalinensis (F.
Schmidt ex Maxim.) Ronse Decr.
Reynoutrina xbohemica (Chrtek &
Chrtková) J.P. Bailey
Rosaceae
Cotoneaster dielsianus; E. Pritz ex,
Diels
Cotoneaster divaricatus; Rehder &
E.H. Wilson
Cotoneaster monopyrenus (W. W.
Sm.) Flinck & B Hylmö. Syn.
Cotoneaster multiflorus
Rosa rugosa Thunb. ex Murray
1139
Trivialnavn
Hummer og sjøkreps; Clawed
lobsters
Amerikahummer; Amerikansk
hummer, American Lobster
Planter; Plants
Skjermplantefamilen; Carrot
family
Kjempebjørnekjeks; Giant
Hogweed
Tromsøpalme; Persian Hogweed,
Golpar
Kurvplantefamilien; Composite
family
Kanadagullris; Canadian Goldenrod
Kjempegullris; Giant Goldenrod
Springfrøfamilien; Balsam family
Kjempespringfrø; Indian Balsam
Berberisfamilien; Barberry
family
Høstberberis; Thunberg's Barberry
Klokkefamilien; Bellflower
family
Prydstorklokke; Giant Bellflower
Nellikfamilien; Pink family
Sølvarve; Boeral Chickweed
Filtarve; Snow-in-summer
Kornellfamilien; Dogwood family
Alaskakornell; Red-osier Dogwood
Erteblomstfamilen; Pea family
Alpegullregn; Scottish Laburnum
Gullregn; Common Laburnum
Hagelupin; Bigleaf Lupine
Sandlupin; Nootka Lupine
Jærlupin; Perennial Lupine
Froskebittfamilien; Frogbit
family
Vasspest; Canadian Waterweed,
Canadian Pondweed
Smal vasspest; Western
Waterweed, Nuttall's Waterweed
Slireknefamilien; Knotweed
family
Parkslirekne; Japanese Knotweed
Kjempeslirekne; Giant Knotweed
Hybridslirekne; Bohemian
Knotweed
Rosefamilien; Rose family
Dielsmispel; Deils' Cotoneaster
Sprikemispel; Spreading
Cotoneaster
Blomstermispel; One-stoned
Cotoneaster
Rynkerose; Japanese Rose
Norsk Lovtidend
Merknad
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Salicaceae
Populus balsamifera L.
Populus xberolinensis (K. Kock)
Dippel
Salix euxina I.V. Belaeva
Salix x fragilis L.
Crassulaceae
Phedimus hybridus syn. Sedum
hybridum L.
Phedimus spurius syn. Sedum
spurium M. Bieb
1140
Trivialnavn
Vierfamilien ; Willow family
Balsampoppel; Eastern Balsampoplar
Berlinerpoppel; Berlin Poplar
Skjørpil
Grønnpil; Crack-willow
Bergknappfamilien ; Stonecrop
family
Sibirbergknapp; Hybrid stonecrop
Gravbergknapp; Caucasian
Stonecrop, Dragon's Blood Sedum,
Two-row Stonecrop
Norsk Lovtidend
Merknad
Forbudet gjelder ikke innførsel,
utsetting og omsetning til/på grønne
tak. For utsetting på grønne tak i
kommuner med forekomst av
naturtypen åpen grunnlendt
kalkmark i Oslofeltet i Østfold,
Akershus, Oslo, Vestfold,
Hedmark, Oppland, Buskerud og
Telemark fylker kreves det
tillatelse, jf. § 11 og vedlegg V.
Utsetting på grønne tak i andre
deler av landet krever ikke
tillatelse.
Forbudet gjelder ikke innførsel,
utsetting og omsetning til/på grønne
tak. For utsetting på grønne tak i
Telemark fylker kreves det
tillatelse, jf. § 11 og vedlegg V.
Utsetting på grønne tak i andre
deler av landet krever ikke
tillatelse.
Vedlegg II – organismer som kan innføres uten tillatelse etter § 7 første ledd bokstav a
Generelt vilkår: Det forutsettes at innførselen utføres i samsvar med kravene til aktsomhet i kapittel V og
forskriftens øvrige bestemmelser, samt med øvrig gjeldende regelverk, herunder CITES-forskriften.
Navn på underfamilier, familier og høyere taksonomiske nivå som er skrevet med uthevet tekst i tabellen er å
betrakte som overskrifter, og er kun inkludert for å angi systematisk plassering for organismer og organismegrupper
som er oppført i vedlegget.
Vitenskapelig navn
Trivialnavn
Vilkår
Mammalia (Klasse)
Pattedyr; Mammals
Camelidae
Kameldyr
Lama glama L., 1758
Lama; Llama
Kun til landbruksformål.
Vicugna pacos L., 1758
Alpakka; Alpaca
Canidae
Hundefamilien; Canids
Vulpes vulpes (L., 1758)
Sølvrev; Silver Fox
Fra oppdrett. Kun sølvrevtyper og
krysninger mellom sølvrevtyper og
blårevtyper til pelsdyroppdrett som
utøves i samsvar med
pelsdyrforskriften.
Vulpes lagopus (L., 1758) syn.
Blårev; Domesticated Arctic Fox,
Fra oppdrett. Kun blårevtyper og
Alopex lagopus (L., 1758)
Polar Fox
krysninger mellom blårevtyper og
sølvrevtyper til pelsdyroppdrett
som utøves i samsvar med
pelsdyrforskriften.
Chinchillidae
Chinchillafamilien; Chinchillas
and Viscachas
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Chinchilla lanigera (Molina, 1782)
Cricetidae
Mesocricetus auratus Waterhouse,
1839
Cricetulus griseus Milne-Edwards,
1867
Phodopus campbelli (Thomas, 1905)
Phodopus sungorus (Pallas, 1773)
Phodopus roborovski (Satunin, 1903)
Caviidae
Cavia porcellus (L., 1758)
Leporidae
Oryctolagus cuniculus (L., 1758)
Muridae
Mus musculus L., 1758
1141
Trivialnavn
Chinchilla; Chinchilla, Long-tailed
Chinchilla
Hamsterfamilien; Cricetids
Gullhamster; Golden Hamster
Vilkår
Domestisert.
Kinesisk hamster; Chinese Hamster
Domestisert.
Campbells (stripet) dverghamster;
Campbell's Russian Dwarf Hamster
Russisk (sibirsk) dverghamster;
Siberian Hamster, Djungarian
Hamster
Roborovski dverghamster;
Roborovski Hamster
Marsvinfamilien; Guinea Pigs
Marsvin; Guinea Pig
Harefamilien; Leporids
Kanin; Rabbit
Musefamilien; Murids
Husmus; House Mouse
Domestisert, inkludert krysninger
med Phodopus sungorus.
Domestisert, inkludert krysninger
med Phodopus campbelli.
Rattus norvegicus (Berkenhout,
1769)
Meriones unguiculatus MilneEdwards, 1867
Mustelidae
Mustela putorius (L., 1758)
Neovison vison (Schreber, 1777)
Brunrotte; Brown Rat
Octodontidae
Octodon degus (Molina, 1782)
Aves (Klasse)
Dromaiidae
Dromaius novaehollandiae (Latham,
1790)
Rheidae
Rhea americana (L., 1758)
Buskrottefamilien; Degus
Degus; Degu
Fugler; Birds
Emu; Emus
Emu; Emu
Psittacidae
Psittacidae spp. inkludert Cacatuinae.
Papegøyefugler; Parrots
Alle arter papegøyefugler inkludert
kakaduer; Parrots
– All species including Cockatoos
Finkefamilien; Finches
Kanariirisk (tidl. kanarifugl);
Atlantic Canary
Astrildefamilien; Weaver-finches
Sebrafink; Zebra Finch
Gouldfink; Gouldian Finch
Javaspurv, risfugl; Java Sparrow
Beinfisker; Bony fish
Karpefisker; Cyprinids
Gullfisk; Goldfish
Fringillidae
Serinus canaria (L., 1758)
Estrildidae
Poephila guttata Vieillot, 1817
Chloebia gouldiae (Gould, 1844)
Padda oryzivora (L., 1758)
Osteichthyes (Klasse)
Cyprinidae
Carassius auratus
(L., 1758)
Cyprinus carpio (L., 1758)
Arthropoda
Arachnida (Klasse)
Theraphosidae
Theraposinae (Underfamilie)
Norsk Lovtidend
Ørkenrotte; Mongolian Gerbil
Mårdyrfamilien; Weasels
Ilder; European Polecat
Mink; American Mink
Nanduer; Rheas
Stornandu; Greater Rhea
Koi-karpe; Koi
Leddyr; Arthropods
Edderkopper; Spiders
Amerikanske taranteller; New
World Tarantulas
Domestisert.
Domestisert.
Domestisert.
Domestisert.
Domestisert, herunder former til
laboratorieformål.
Domestisert, herunder hetterotte og
former til laboratorieformål.
Domestisert.
Fra oppdrett.
Fra oppdrett. Kun til
pelsdyroppdrett som utøves i
samsvar med pelsdyrforskriften.
Domestisert.
Domestisert. Fra oppdrett. Kun til
landbruksformål.
landbruksformål.
Kun domestiserte former.
Gjelder kun domestiserte former av
koi-karper.
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Aphonopelma hentzi (Girard, 1852)
Aphonopelma seemanni (F.O. P.Cambridge, 1897)
Aphonopelma texense (Simon, 1891)
Chromatopelma cyaneopubescens
(Strand, 1907)
Cyriocosmus elegans (Simon, 1889)
Euathlus pulcherrimaklaasi
(Schmidt, 1991)
Euathlus truculentus (Ausserer,
1875)
Euathlus vulpinus (Karsch, 1880)
Eupalaestrus campestratus (Simon,
1891)
Grammostola aureostriata (Schmidt
& Bullmer, 2001)
Grammostola burzaquensis Ibarra,
1946
Grammostola grossa (Ausserer,
1871)
Grammostola iheringi (Keyserling,
1891)
Grammostola mollicoma (Ausserer,
1875)
Grammostola pulchra Mello-Leitao,
1921
Grammostola rosea (Walckenaer,
1837)
Lasiodora difficilis Mello-Leitao,
1921
Lasiodora klugi (C.L. Koch, 1841)
Lasiodora parahybana Mello-Leitao,
1917
Lasiodorides striatus (Schmidt &
Antonelli, 1996)
Megaphobema robustum (Ausserer,
1875)
Megaphobema velvetosoma Schmidt,
1995
Metriopelma zebratum Banks, 1909
Nhandu chromatus Schmidt, 2004
Nhandu coloratovillosus (Schmidt,
1998)
Nhandu vulpinus (Schmidt, 1998)
Pamphobeteus antinous Pocock,
1903
Pamphobeteus fortis (Ausserer,
1875)
Pamphobeteus ultramarinus
Schmidt, 1995
Paraphysa parvula (Pocock, 1903)
Paraphysa scrofa (Molina, 1788)
Phormictopus cancerides (Latreille,
1806)
Theraphosa apophysis Tinter, 1991
Theraphosa blondi Latreille, 1804
Thrixopelma ockerti Schmidt, 1994
Thrixopelma pruriens Schmidt, 1998
1142
Trivialnavn
Texas Brown Tarantula
Striped-knee Tarantula
Rio Grande Copper Tarantula
Greenbottle Blue Tarantula
Trinidad Dwarf Tiger Rump
Metallic Femur Beauty
Chilean Beautiful
Chilean Ocellated
Pink Zebra Beauty
Chaco Golden Knee
Argentinean Rose Tarantula
Argentina Giant Tawny Red,
Pampas Tawny Red, Giant Tawny
Red
Entre Rios Tarantula
Brazilian Giant Tawny Red
Brazilian Black Tarantula
Chilean Rose Hair, Chilean Rose
Fiery Redrump
Baja Scarlet, Scarlet Birdeater,
Bahia Scarlet
Brazilian Salmon Pink
Brazilian Brown Giant
Colombian Giant Redleg,
Columbian Giant
Ecuadorian Brownvelvet Tarantula
Costa Rican Suntiger Tarantula
White Striped Birdeater
Brazilian Black & White
Brazilian Giant Blonde
Bolivian Blueleg
Colombian Brown
Ecuadorian Birdeater
Chilean Gold Burst Tarantula
Chilean Copper Tarantula
Haitian Brown
Goliath Pinkfoot, Pinkfoot Goliath
Goliath Bird Eater
Peruvian Orange Rump
Chilean Spiny, Peruvian Green
Velvet
Norsk Lovtidend
Vilkår
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Xenesthis immanis Ausserer, 1875
Xenesthis intermedia Schiapelli &
Gerschman, 1945
Aviculariinae
Avicularia aurantiaca Bauer, 1996
Avicularia avicularia (L., 1758)
Avicularia bicegoi Mello-Leitao,
1923
Avicularia braunshauseni
Tesmoingt, 1999
Avicularia fasciculata Strand, 1907
Avicularia geroldi Tesmoingt, 1999
Avicularia huriana Tesmoingt, 1996
Avicularia juruensis Mello-Leitao,
1923
Avicularia laeta (C.L. Koch, 1842)
Avicularia metallica Ausserer, 1875
Avicularia minatrix Pocock, 1903
Avicularia purpurea Kirk, 1990
Avicularia versicolor Walckenaer,
1837
Ephebopus cyanognathus West &
Marshall, 2000
Ephebopus murinus (Walckenaer,
1837)
Ephebopus rufescens West &
Marshall, 2000
Ephebopus uatuman Lucas, Silva &
Bertani, 1992
Tapinauchenius gigas Caporiacco,
1954
Tapinauchenius purpureus (Schmidt,
1995)
Tapinauchenius subcaeruleus Bauer
& Antonelli, 1997
Eumenophorinae
Citharischius crawshayi Pocock,
1900
Hysterocrates ederi Charpentier,
1995
Hysterocrates gigas Pocock, 1897
Hysterocrates hercules Pocock, 1899
Harpactirinae
Pterinochilus murinus Pocock, 1897
Pterinochilus vorax Pocock, 1897
Harpactirella lightfooti Purcell, 1902
Ornithoctoninae
Haplopelma lividum Smith, 1996
Haplopelma minax (Thorell, 1897)
Poecilotheriinae
Poecilotheria fasciata (Latreille,
1804)
Poecilotheria formosa Pocock, 1899
Poecilotheria ornata Pocock, 1899
Poecilotheria regalis Pocock, 1899
1143
Trivialnavn
Colombian Lesserblack
Amazon Blue Bloom
Amerikanske taranteller; New
World Tarantulas
Yellow Banded Pinktoe
Pinktoe Tarantula
Brazilian Pinktoe
Goliath Pinktoe
Amazon Sapphire Pink Toe
Brazilian Blue and Red Pinktoe
Ecuadorian Pinktoe
Yellow Banded Pinktoe
Puerto Rican Treespider, Puerto
Rican Pinktoe
Metallic Pinktoe, Whitetoe
Venezuelan Red Stripe
Ecuadorian Purple Tarantula
Antilles Pinktoe
French Guyanan Blue Fang, Blue
Fang
Skeleton Tarantula
Burgundy Skeleton
Blue Fang
Orange Chevron Tarantula
Purple Treespider
Metallic Tree
Afrikanske taranteller; Old
World Tarantulas
King Baboon
Guinea Goliath Baboon
Cameroon Red Baboon
Hercules Baboon
Afrikanske taranteller; Old
World Tarantulas
Mombassa Golden Starburst
African Lesser Baboon
Asiatiske taranteller; Old World
Tarantulas
Cobalt Blue
Thailand Black tarantula
Tarantulas
Sri-Lankan Ornamental
Finely Formed Parachute Spider
Fringed Ornamental
Regal Parachute Spider
Norsk Lovtidend
Vilkår
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Poecilotheria rufilata Pocock, 1899
Selenocosmiinae
Psalmopoeus cambridgei (Pocock,
1895)
Insecta (Klasse)
Phasmida (Orden)
Bacillidae
Bacillus rossius (Rossi, 1790)
Xylica coriacea Redtenbacher, 1906
Diapheromeridae
Lopaphus sphalerus (Redtenbacher,
1908)
Oreophoetes peruana (Saussure,
1868)
Phaenopharos khaoyaiensis Zompro,
2000
Sceptrophasma hispidulum (WoodMason, 1873)
Sipyloidea sipylus (Westwood, 1859)
Tagesoidea nigrofasciata
Redtenbacher, 1908
Heteropterygidae
Aretaon asperrimus (Redtenbacher,
1906)
Epidares nolimetangere (Haan,
1842)
Haaniella dehaanii (Westwood,
1859)
Heteropteryx dilatata (Parkinson,
1798)
Sungaya inexpectata Zompro, 1996
Phasmatidae
Carausius morosus Sinéty, 1901
Chondrostethus woodfordi Kirby,
1896
Eurycantha calcarata Lucas, 1869
Eurycantha horrida Boisduval, 1835
Eurycnema goliath (Gray, 1834)
Extatosoma tiaratum (Macleay,
1826)
Medaura jobrensis Brock &
Cliquennois, 2001
Medauroidea extradentata Brunner
von Wattenwyl, 1907
Neohirasea maerens (Brunner von
Wattenwyl, 1907)
Parapachymorpha zomproi Fritzsche
& Gitsaga, 2000
Pharnacia sumatrana (Brunner von
Wattenwyl, 1907)
Phobaeticus serratipes (Gray, 1835)
Ramulus nematodes (Haan, 1842)
Ramulus thaii (Hausleithner, 1985)
Rhaphiderus scabrosus (Percheron,
1829–1838)
Phylliidae
1144
Trivialnavn
Reddish Parachute Spider
Tarantulas
Trinidad Chevron
Insekter; Insects
Pinnedyr; Stick Insects
Corsican Stick Insect
Common Walkingsticks
Khao Stick Insect
Andamans Stick Insect
Madagascan Stick Insect, Pink
Winged Stick Insect
Yellow Umbrella Stick Insect
Thorny Stick Insect
Touch Me Not Stick Insect
De Haan's Haaniella
Jungle Nymph, Malayan Jungle
Nymph
Sungay Stick Insect
Indian Stick Insect, Laboratory
Stick Insect
Woodford's Stick Insect
Giant Spiny Stick Insect
Goliath Stick Insect, Regal Stick
Insect
Giant Prickly Stick Insect,
Macleay's Spectre, Spiny Leaf
Insect
Jobra Stick Insect
Annam Stick Insect
Vietnam Prickly Stick Insect
Zompro's Stick Insect
Sumatran Stick Insect
Giant Malayan Stick Insect
Great Thin Stick Insect
Thailand Stick Insect
Mauritius Rough Stick Insect
Leaf Insects and Walking Leaves
Norsk Lovtidend
Vilkår
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Phyllium bioculatum Gray, 1832
Phyllium celebicum Haan, 1842
Phyllium giganteum Hausleithner,
1984
Phyllium hausleithneri Brock, 1999
Phyllium siccifolium L., 1758
Pseudophasmatidae
Anisomorpha buprestoides (Stoll,
1813)
Anisomorpha paromalus (Westwood,
1859)
Lamponius guerini (Saussure, 1868)
Blattodea (Orden)
Blaberidae
Blaberus craniifer Burmeister, 1838
Blaptica dubia Serville, 1839
Gromphadorhina portentosa
(Schaum, 1853)
Orthoptera (Orden)
Acrididae
Locusta migratoria (L., 1758)
Schistocerca gregaria Forskål, 1775
Gryllidae
Gryllus assimilis (Fabricius, 1775)
Gryllus bimaculatus De Geer, 1773
Romaleidae
Tropidacris collaris (Stoll, 1813)
Tettigoniidae
Ellatodon blanchardi (Brongniart,
1890)
Mantodea (Orden)
Empusidae
Gongylus gongylodes (L., 1758)
Idolomantis diabolica (Saussure,
1869)
Hymenopodidae
Creobroter gemmatus Stoll, 1813
Creobroter pictipennis WoodMason, 1878
Hymenopus coronatus (Olivier,
1792)
Oxyopsis gracilis Giglio-Tos, 1914
Pseudocreobotra ocellata (Palisot de
Beauvois, 1805)
Pseudocreobotra wahlbergii Stål,
1871
Mantidae
Ceratomantis saussurii
(WoodMason, 1876)
Ceratomantis yunnanensis (Zhang,
1986)
Parasphendale affinis (Giglio-Tos,
1915)
Parasphendale agrionina
(Gerstaecker, 1869)
Popa spurca (Stål, 1856)
1145
Trivialnavn
Gray's Leaf Insect, Javanese Leaf
Insect
Celebes Leaf Insect
Giant Malaysian Leaf Insect
Hausleithner's Stick Insect
Linnaeus' Leaf Insect
Florida Stick Insect, Two-Striped
Walkingstick
Red-striped Stick Insect
Guadeloupe Stick Insect
Kakkerlakker; Cockroaches
Death's Heads Cockroach
South American Dubia Cockroach
Madagascar Hissing Cockroach
Gresshopper, sirisser;
Grasshoppers, Crickets, Katydids
Markgresshopper
Vandregresshoppe; Migratory
Locust, Ussure
Desert Locust
Ekte sirisser; Crickets
African or Mediterranean Field
Cricket, Two-Spotted Cricket
Lubber Grasshoppers
Løvgresshopper; Bush Crickets,
Katydids
Knelere; Mantises
Malasian Orchid Mantis
Spiny Flower Mantis
African Twig Mantis
Norsk Lovtidend
Vilkår
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Coleoptera (Orden)
Cetoniidae
Goliathus albosignatus Boheman,
1857
Goliathus cacicus (Olivier, 1789)
Goliathus goliatus (L., 1771)
Goliathus regius Klug, 1835
Mecynorrhina ugandensis (Moser,
1906)
Pachnoda marginata (Drury, 1773)
Dynastidae
Chalcosoma atlas (L., 1758)
Chalcosoma caucasus Fabricius,
1801
Chalcosoma chiron Olivier, 1789
Chalcosoma moellenkampi Kolbe,
1900
Dichodontus grandis Ritsema, 1882
Dynastes grantii Horn, 1870
Dynastes hercules (L., 1758)
Dynastes neptunus Quensel in
Schönherr, 1805
Dynastes tityus L., 1763
Eudicella smithii (MacLeay, 1838)
Megasoma actaeon L., 1758
Megasoma mars (Reiche, 1852)
Oryctes gnu Mohnike, 1874
Xylotrupes gideon (L., 1767)
Lucanidae
Allotopus moellenkampi (Fruhstorfer,
1894)
Allotopus rosenbergi (Vollenhoven,
1872)
Cyclommatus elaphus Gestro, 1881
Cyclommatus imperator Boileau,
1905
Cyclommatus metallifer (Boisduval,
1835)
Cyclommatus pasteuri Ritsema, 1891
Dorcus alcides (Vollenhoven, 1865)
Dorcus bucephalus (Perty, 1831)
Dorcus grandis Didier, 1926
Dorcus parryi (Thomson, 1862)
Dorcus titanus (Boisduval, 1835)
Hexarthrius buqueti (Hope, 1843)
Hexarthrius mandibularis Deyrolle,
1881
Hexarthrius parryi Hope, 1842
Hexarthrius rhinoceros (Olivier,
1789)
Odontolabis bellicosus (Castelnau,
1837)
Odontolabis dalmani (Hope &
Westwood, 1845)
Odontolabis lacordairei
(Vollenhoven, 1861)
Odontolabis ludekingi (Vollenhoven,
1861)
Odontolabis stevensi Thomson, 1862
Odontolabis striata Deyrolle, 1864
Odontolabis wollastoni Parry, 1864
1146
Trivialnavn
Biller; Beetles
Goliath Beetle
Sun Beetle
Atlas Beetle
Caucasus Beetle
Southwestern Hercules Beetle
Herkulesbille
Eastern Hercules Beetle
Eikehjorter; Stag Horn Beetles
Golden Stag Beetle
Harlequin Beetle
Norsk Lovtidend
Vilkår
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Prosopocoilus astacoides (Hope,
1840)
Prosopocoilus giraffa Olivier, 1789
Prosopocoilus inclinatus
Motschulsky, 1857
Prosopocoilus lateralis (Hope &
Westwood, 1845)
Prosopocoilus natalensis (Parry,
1864)
Prosopocoilus savagei Hope, 1842
Prosopocoilus umhangi Fairmaire,
1891
Tenebrionidae
Zophobas morio Fabricius, 1776
Tenebrio molitor L., 1758
Hymenoptera (Orden)
Apidae
Apis mellifera L., 1758
Bombus terrestris terrestris
Diptera (Orden)
Calliphoridae
Calliphora vomitoria (Linnaeus,
1758)
Phaenicia sericata syn. Lucilia
sericata (Meigen, 1826)
Chironomidae
Chironomus plumosus (Linnaeus,
1758)
Chironomus balatonicus (Devai,
Wuelker & Scholl, 1983)
Annelida (rekke)
Dendrobaena rubidus
Dendrobaena octaedra (Savigny,
1826)
Dendrobaena attemsi (Michaelsen,
1902)
Allolodophora clorotica
Lumbricus castaneus (Savigny,
1826)
Lumbricus festivus (Savigny, 1826)
Lumbricus rubellus Hoffmeister,
1843
Lumbricus terrestris Linnaeus, 1758
Octolasion cyaneum (Savigny, 1826)
Octolasion lacteum (Örley, 1881)
Aporrectodea rosea (Savigny, 1826)
Aporrectodea longa (Ude, 1886)
Aporrectodea caliginosa (Savigny,
1826)
Aporrectodea icterica (Savigny,
1826)
Aporrectodea limicola (Michaelsen,
1890)
1147
Trivialnavn
Kingworm, Superworm
Stor melbille; Mealworm
Årevinger; Ants, Bees and Wasps
Langtungebier; Honeybees and
Bumblebees
Europeisk honningbie; Western
Honey Bee
Mørk jordhumle
Tovinger
Spyfluer
Blue Bottle Fly
Sheep Blow Fly
Fjærmygg; Chironomids
Buzzer Midge
Leddormer; Annelids
Stubbemeitemark
Mosemeitemark
Grønnmeitemark
Løvmeitemark
Mørkmeitemark
Skogmeitemark; Red Earthworm
Stormeitemark; Earthworm
Blåmeitemark
Hvitmeitemark
Rosameitemark
Langmeitemark
Gråmeitemark; Common
Earthworm
Norsk Lovtidend
Vilkår
Til birøktformål.
Unntaket gjelder kun mørk
jordhumle fra norske bestander av
Bombus terrestris terrestris til
pollinering i veksthus, og kun
dersom det gis melding før
innførselen i samsvar med
forskriften § 16, jf. § 8.
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelig navn
Eisenia fetida (Savigny, 1826)
Eisenia hortensis (Michaelsen, 1890)
Eisenia andrei Bouché, 1972
Eiseniella tetraedra (Savigny, 1826)
1148
Trivialnavn
Kompostmeitemark; Common
Brandling Worm
Hagemeitemark
Norsk Lovtidend
Vilkår
Bekkemeitemark
Vedlegg III – organismer som krever tillatelse for innførsel etter § 7 andre ledd
Navn på familier og høyere taksonomiske nivå som er skrevet med uthevet tekst i tabellen er å betrakte som
overskrifter, og er kun inkludert for å angi systematisk plassering for organismer og organismegrupper som er oppført
i vedlegget.
Vitenskaplige navn
Trivialnavn
Merknad
Vertebrata
Virveldyr; Vertebrates
Actinopterygii (Klasse)
Fisk; Fish
Amiidae
Amia calva L., 1766
Hundefisk; Bowfin
Atherinidae
Silversides
Labidesthes sicculus (Cope, 1865)
Nordamerikansk stripefisk; Brook
Silverside
Balitoridae
Barbatula barbatula (L., 1758)
Europeisk smerling; Stone Loach
Cobitidae
Sandsmettfamilien; Loaches
Misgurnus spp. Lacepède, 1803
Alle arter væråler; Weatherfishes,
Weather Loaches – All species
Cobitis melanoleuca Nichols, 1925
Sibirsk sandsmett; Siberian Spined
Loach
Cobitis taenia L., 1758
Nordlig sandsmett; Spined Loach
Cyprinidae
Karpefamilien; Minnows and
Carps
Chondrostoma nasus (L., 1758)
Nesling; Nase
Ctenopharyngodon idella
Gresskarpe; Grass Carp
(Valenciennes, 1844)
Gobio gobio L., 1758
Grundling; Gudgeon
Hypophthalmichthys molitrix
Sølvkarpe; Silver Carp
(Valenciennes, 1844)
Leucaspius delineates (Heckel, 1843) Regnlaue; Moderlieschen
Leuciscus idus (L., 1758)
Vederbuk; Ide
Pseudorasbora parva Temminck &
Topmouth Gudgeon
Schlegels, 1846
Tinca tinca (L., 1758)
Suter; Tench
Alle former, inkludert gullsuter.
Vimba vimba (L, 1758)
Vimme; Zarte
Pomoxis spp. Rafinesque, 1818
Crappie – All species
Carassius auratus (L., 1758)
Gullfisk; Goldfish
Kun villformer.
Cyprinus carpio L., 1758
Karpe; Common Carp
Kun villformer.
Gjelder de fire hovedvariantene;
skjellkarpe, speilkarpe, radkarpe og
lærkarpe.
Channidae
Channa argus (Cantor, 1842)
Nordlig ormehodefisk; Northern
Snakehead
Osphronemidae
Guramier; Gourami
Macropodus ocellatus Cantor, 1842
Kinesisk paradisfisk; Round Tail
Paradise Fish
Percidae
Abborfamilien; Perches
Percidae spp.
Alle arter i abborfamilien; Perches
– All species
Diplomystidae
Velvet Cat Fishes
Diplomystidae spp.
Alle arter i familien; Velvet Cat
Fishes – All species
Ictaluridae
Dvergmallefamilien; North
American Freshwater Catfishes
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskaplige navn
Ictaluridae spp.
Tunicata
Ascidiacea (Klasse)
Botryllidae
Botrylloides violaceus (Oka 1927)
Arthropoda (Rekke)
Crustacea (Underrekke)
Malacostraca (Klasse)
Atyidae
Atyaephyra desmaresti (Millet, 1831)
Gecarcinucidae
Sartoriana spinigera (Wood-Mason,
1871)
Grapsidae
Percnon gibbesi (H. Milne Edwards,
1853)
Palaemonidae
Palaemonetes spp. Heller, 1869
Mollusca (Underrekke)
Bivalvia (Klasse)
Corbiculidae
Corbicula spp. Megerle von
Mühlfeld, 1811
Gastropoda (Klasse)
Neritidae
Theodoxus spp. Montfort, 1810
Viviparidae
Viviparidae spp.
unntatt Celetaia persculpta (Sarasin
& Sarasin, 1898) og Filopaludina
sumatrensis (Martens, 1860).
Lymnaeidae
Lymnaeidae spp.
Acroloxidae
Acroloxus lacustris (L., 1758)
Physidae
Physidae spp.
Algae
Caulerpaceae
Caulerpa taxifolia (Vahl) C. Agardh
Caulerpa racemosa (Forsskål) J.
Agardh
Cladophoraceae
Cladophora aegagrophila Kützing
Rhodymeniaceae
Rhodymenia pseudopalmata (J.V.
Lamouroux) P.C. Silva
Plantae
Ricciaceae
1149
Trivialnavn
Alle arter i dvergmallefamilien;
North American Freshwater
Catfishes – All species
Kappedyr; Tunicates
Sekkdyr; Sea Squirts
Violet Tunicate
Leddyr; Arthropods
Krepsdyr; Crustaceans
Storkreps; Malacostracans
Bowfin family
Ferskvannsreke; Iberian/European
Dwarf Shrimp
Indisk elvekrabbe
Marsh Crabs
Sally Light Foot Crab
Palemonid Shrimps
Alle arter kloreker unntatt
Palaemon concinnus; Ghost
Shrimps, Glass Shrimps – All
species except Palaemon concinnus
Bløtdyr; Molluscs
Muslinger; Bivalves
Basket Clams
Alle arter ferskvannsmuslinger;
Basket Clams – All species
Snegler; Snails and Slugs
Nerites
Alle arter ferskvannssnegl;
Theodoxus – All species
Sumpsnegler; River Snails
Alle arter sumpsnegler unntatt
Celetaia persculpta og
Filopaludina sumatrensis;
All species River Snails except
Celetaia persculpta and
Filopaludina sumatrensis
Damsnegler; Pond Snails
Alle arter damsnegler; Pond Snails
– All species
Toppluesnegler; River Limpets
Lav toppluesnegl; Lake Limpet
Blæresnegler; Bladder Snails
Alle arter skivesnegler,
posthornsnegler; Bladder Snails –
All species
Alger; Algae
Morderalge; Caulerpa, Killer Algae
Mosekule; Algae Ball
Rosy Fan Weed
Planter; Plants
Gaffelmosefamilien
Norsk Lovtidend
Merknad
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskaplige navn
Ricciocarpos natans (L.) Corda
Riccia fluitans L.
Pteridophyta (Divisjon)
Azollaceae
Azolla filiculoides Lam.
Salviniaceae
Salvinia molesta D.S. Mitchell
Salvinia natans (L.) All.
Lycopodiophyta (Divisjon)
Isoetaceae
Isoëtes spp. L.
Angiospermae (Klasse)
Acoraceae
Acorus calamus L.
Araceae
Calla palustris L.
Lemna spp. L.
Pistia stratiotes L.
Spirodela polyrrhiza (L.) Schleid
Wolffia arrhiza (L.) Horkel ex
Wimm.
Ceratophyllaceae
Ceratophyllum spp. L.
Crassulaceae
Crassula helmsii (Kirk) Cockayne
Cyperaceae
Eleocharis spp. R. Br.
Elatinaceae
Elatine triandra Schkuhr
Haloragidaceae
Myriophyllum spp. L.
Hydrocharitaceae
Stratiotes aloides L.
Egeria densa Planch.
Elodea spp. Rich
Hydrilla verticillata (L.f.) Royle
Hydrocharis morsus-ranae L.
Lagarosiphon major (Ridley) Moss
Najas spp. L.
Vallisneria spiralis L.
Lentibulariaceae
1150
Trivialnavn
Svanemat; Purple-fringed Riccia
Vassgaffelmose; Crystalwort
Karsporeplanter; Ferns
Andematbregnefamilien;
Mosquito Fern family
Andematbregne; Water Fern
Norsk Lovtidend
Merknad
Giant Salvina
Floating Watermoss
Kråkefotplanter; Lycopods
Brasmegrasfamilien; Quillworts
Alle arter brasmegras; Quillworts –
All species
Dekkfrøede planter; Flowering
Plants
Kalmusrotfamilien; Sweet-Flag
family
Kalmusrot; Sweet Flag
Myrkonglefamilien; Arum family
Myrkongle; Bog Arum
Alle arter i andematslekta;
Duckweeds – All species
Muslingblom; Water Lettuce
Stor andemat; Greater Duckweed
Rootless Duckweed
Hornbladfamilien; Hornwort
family
Alle arter i hornbladslekten;
Hornworts – All species
Bergknappfamilien; Stonecrop
family
Swamp Stonecrop, New Zealand
Pygmyweed
Starrfamilien; Sedge family
Alle arter i sumpsivaksslekten;
Sedge family – All species
Evjeblomfamilien; Waterwort
family
Trefelt evjeblom; Threestamen
Waterwort
Tusenbladfamilien; Watermilfoil
family
Alle arter i tusenbladslekten; Water
milfoils – All species
Froskebittfamilien; Frogbit
family
Vassaloë; Water Soldier
Brasiliansk vasspest; Largeflowered Waterweed
Alle arter i vasspestslekten; Spike
Rushes – All species
Hydrilla
Froskebitt; Frogbit
Curly Waterweed
Alle arter i havfruegrasslekten;
Naiads – All species
Tape Grass
Blærerotfamilien; Bladderwort
family
Elodea nuttallii og Elodea
canadensis er forbudt å innføre, jf.
vedlegg I.
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskaplige navn
Utricularia spp. L.
Lythraceae
Trapa natans L.
Menyanthaceae
Nymphoides peltata (S.G. Gmel.)
Kuntze
Nymphaeaceae
Nymphaea alba. L.
Plantaginaceae
Littorella uniflora (L.) Aschers
Pontederiaceae
Eichhornia crassipes (Mart.) Solms
Potamogetonaceae
Potamogeton spp. L.
Ranunculaceae
Ranunculus aquatilis L.
1151
Trivialnavn
Alle arter i blærerotslekten;
Bladderworts – All species
Kattehalefamilien; Loosestrife
family
Vassnøtt; Water Chestnut
Bukkebladfamilien; Bog Bean
family
Sjøgull; Fringed Water-lily, Yellow
Floating-heart, Water Fringe
Nøkkerosefamilien; Water Lily
family
Hvit nøkkerose; White Waterlily –
All species
Maskeblomstfamilien;
Snapdragon family
Tjerngras, Tjønngras; American
Shoreweed
Vannhyasintfamilien; Water
Hyacinth family
Vannhyasint; Water Hyacinth
Tjernaksfamilien; Pondweed
family
Alle arter i tjernaksfamilien;
Pondweed family – All species
Soleiefamilien; Buttercup family
Kystvassoleie; Common WaterCrowfoot, White Water-Crowfoot
Norsk Lovtidend
Merknad
Vedlegg IV – organismer som kan settes ut uten tillatelse etter § 11 første ledd bokstav a
Generelt vilkår: Det forutsettes at holdet/utsettingen utøves i samsvar med aktsomhetsplikten i kapittel V og
forskriftens øvrige bestemmelser samt med øvrig gjeldende regelverk.
i vedlegget.
Vitenskapelige navn
Mammalia (Klasse)
Camelidae
Lama glama L., 1758
Vicugna pacos L., 1758
Aves (Klasse)
Dromaiidae
Dromaius novaehollandiae (Latham,
1790)
Rheidae
Rhea americana (L., 1758)
Trivialnavn
Pattedyr; Mammals
Kameldyr
Lama; Llama
Alpakka; Alpaca
Fugler; Birds
Emu; Emus
Emu; Emu
Actinopterygii (Klasse)
Cyprinidae
Carassius auratus (L., 1758)
Fisk; Fish
Karpefamilien; Minnows and
Carps
Gullfisk; Goldfish
Cyprinus carpio L., 1758
Koikarpe; Common Carp
Insecta (Klasse)
Hymenoptera (Orden)
Insekter; Insects
Årevinger; Ants, Bees and Wasps
Nanduer; Rheas
Stornandu; Greater Rhea
Vilkår
landbruksformål.
landbruksformål.
Domestiserte former. Kun utsetting
i hagedam, jf. § 4 bokstav d.
Gjelder ikke i hagedam der det er
forekomster av truede amfibiearter.
Domestiserte former. Kun utsetting
i hagedam, jf. § 4 bokstav d.
Gjelder ikke i hagedam der det er
forekomster av truede amfibiearter.
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelige navn
Apidae
Apis mellifera L., 1758
Bombus terrestris terrestris
Diptera (Orden)
Calliphoridae
Calliphora vomitoria (Linnaeus,
1758)
Phaenicia sericata syn. Lucilia
sericata (Meigen, 1826)
Chironomidae
Chironomus plumosus (Linnaeus
1758)
Chironomus balatonicus (Devai,
Wuelker & Scholl, 1983)
Annelida (Rekke)
Dendrobaena rubidus syn.
Dendrobaena rubida (Savigny,
1826)
Dendrobaena octaedra (Savigny,
1826)
Dendrobaena attemsi (Michaelsen,
1902)
Allolodophora clorotica
Lumbricus castaneus (Savigny,
1826)
Lumbricus festivus (Savigny, 1826)
Lumbricus rubellus Hoffmeister,
1843
Lumbricus terrestris Linnaeus, 1758
Octolasion cyaneum (Savigny, 1826)
Octolasion lacteum (Örley, 1881)
Aporrectodea rosea (Savigny, 1826)
Aporrectodea longa (Ude, 1886)
Aporrectodea caliginosa (Savigny,
1826)
Aporrectodea icterica (Savigny,
1826)
Aporrectodea limicola (Michaelsen,
1890)
Eisenia fetida (Savigny, 1826)
Eisenia hortensis (Michaelsen, 1890)
Eisenia andrei Bouché, 1972
Eiseniella tetraedra (Savigny, 1826)
1152
Trivialnavn
Langtungebier;
Europeisk honningbie; Western
Honey Bee
Mørk jordhumle; Buff-Tailed
Bumblebee
Norsk Lovtidend
Vilkår
Til birøktformål.
Unntaket gjelder kun utsetting av
mørk jordhumle fra norske
bestander til pollinering i veksthus,
og kun dersom det gis melding til
Miljødirektoratet i samsvar med
forskriften § 16, jf. § 12.
Tovinger
Spyfluer
Blue Bottle Fly
Sheep Blow Fly
Fjærmygg; Chironomids
Buzzer midge
Leddormer
Stubbemeitemark; Jumbo red
worms, Wigglers
Mosemeitemark
Grønnmeitemark
Løvmeitemark
Mørkmeitemark
Skogmeitemark; Red Earthworm
Stormeitemark; Earthworm
Blåmeitemark
Hvitmeitemark
Rosameitemark
Langmeitemark
Gråmeitemark; Common
Earthworm
Kompostmeitemark; Common
Brandling Worm
Hagemeitemark
Bekkemeitemark
Vedlegg V – organismer som krever tillatelse for utsetting etter § 11 første ledd bokstav c og g
Det kreves ikke tillatelse hvis planten i liten grad kan påregnes å spre seg utenfor området, og det er klart
at spredningen ikke kan medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold.
Krav om tillatelse gjelder ikke utsetting av kultivarer eller varieteter, eksempelvis sterile varianter, som
ikke kan medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold.
i vedlegget.
19. juni Nr. 716 2015
1153
Vitenskapelige navn
Plantae
Aceraceae
Acer pseudoplatanus L.
Trivialnavn
Planter; Plants
Lønnefamilien; Maple family
Platanlønn; Sycamore
Adoxaceae
Moskusurtfamilien; Elderberry
family, Moscatel family
Rødhyll; Red Elderberry
Gravmyrtfamilien; Milkweed
family
Gravmyrt; Lesser Periwinkle
Kurvplantefamilien; Aster
family, Sunflower family
Legepestrot; Pestilence Wort
Sambucus racemosa L.
Apocynaceae
Vinca minor L.
Asteraceae
Petasites hybridus (L.) G. Gaertn., B.
Mey. & Scherb.
Petasites japonicus ssp. giganteus
(Siebold & Zucc.) Maxim.
Balsaminaceae
Impatiens parviflora DC.
Caprifoliaceae
Lonicera involucrata (Richardson)
Banks ex Spreng.
Lonicera tatarica (L.)
Cornaceae
Swida alba (L.) Opiz syn. Cornus
alba L.
Crassulaceae
Phedimus hybridus syn. Sedum
hybridum L.
Merknad
Kravet om tillatelse gjelder ikke
ved utsetting i sentrumssoner, jf.
SSBs definisjon og kart for slike
områder.
Japanpestrot; Giant Butterbur
Springfrøfamilien; Balsam family
Mongolspringfrø; Small Balsam,
Small-flowered Touch-me-not
Kaprifolfamilien; Honeysuckle
family
Skjermleddved; Twinberry
Honeysuckle
Tatarleddved; Tartarian
Honeysuckle
Kornellfamilien; Dogwood family
Sibirkornell; Tartar dogwood
Bergknappfamilien; Stonecrop
family
Sibirbergknapp; Hybrid stonecrop
Phedimus spurius syn. Sedum
spurium M. Bieb
Gravbergknapp; Caucasian
Stonecrop, Dragon's Blood Sedum,
Two-row Stonecrop
Fabaceae
Erteblomstfamilien; Legume
family, Pea family
Robinia; Black Locust
Valmuefamilien; Poppy family
Hagelerkespore; Spring Fumewort
Furufamilien; Pine family
Robinia pseudoacacia (L.)
Papaveraceae
Corydalis solida (L.) Clairv.
Pinaceae
Norsk Lovtidend
Kravet om tillatelse gjelder kun ved
utsetting på grønne tak i kommuner
med forekomst av naturtypen åpen
grunnlendt kalkmark i Oslofeltet i
Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold,
Telemark fylker. Utsetting på
grønne tak i andre deler av landet
krever ikke tillatelse. Utsetting i
andre områder enn grønne tak er
forbudt, jf. § 9 og vedlegg I.
Kravet om tillatelse gjelder kun ved
utsetting på grønne tak i i
Telemark fylker. Utsetting på
grønne tak i andre deler av landet
krever ikke tillatelse. Utsetting i
andre områder enn grønne tak er
forbudt, jf. § 9 og vedlegg I.
19. juni Nr. 716 2015
Vitenskapelige navn
Larix decidea (Mill)
Picea sitchensis (Bong.) Carrière
Pinus mugo ssp. mugo (Turra)
Tsuga heterophylla (Raf.) Sarg
Ranunculaceae
Clematis alpina (L.) Mill.
Rosaceae
Alchemilla mollis (Buser) Rothm.
Amelanchier alnifolia (Nutt.) M.
Roem
Amelanchier lamarckii F.G. Schroed
Amelanchier spicata (Lam.) Koch
Cotoneaster horizontalis Decne.
Cotoneaster lucidus Schltdl.
Cotoneaster moupinensis Franch.
Cotoneaster tomentosus (Aiton)
Lindl.
Filipendula camtschatica (Pall)
Maxim.
Prunus serotina (Ehrh.)
Sorbus mougeotii Soy.-Will. & Godr.
Violaceae
Viola odorata L.
1154
Trivialnavn
Europalerk; European Larch,
Alpine Larch
Sitkagran; Sitka Spruce
Buskfuru; Dwarf Mountain Pine
Vestamerikansk hemlokk; Western
hemlock, Pasific hemlock
Soleiefamilien; Buttercup family,
Crowfoot family
Alperanke; Alpine Virgin's-bower
Norsk Lovtidend
Merknad
Kravet om tillatelse gjelder kun
kommuner med A- eller Blokaliteter av sanddynemark eller
kystlynghei.
Krav om tillatelse gjelder kun i
Øyer kommune, Oppland.
Rosefamilien; Rose family
Praktmarikåpe; Garden Lady'smantle
Taggblåhegg, heggsøtmispel;
Saskatoon, Pacific Serviceberry,
Western Serviceberry, Alder-leaf
Shadbush, Dwarf Shadbush,
Western Juneberry
Kanadablåhegg, lamarksøtmispel;
Juneberry, Snowy mespilus
Blåhegg, junisøtmispel; Low
Juneberry
Krypmispel; Wall Cotoneaster
Blankmispel; Shiny Cotoneaster
Mørkmispel; Moupin Cotoneaster
Filtmispel; Brickberry Cotoneaster
Kjempemjødurt; Kamchatka
Meadowsweet
Romhegg; Black Cherry
Alpeasal; Mougeot's Whotebeam
Fiolfamilien; Violet family
Marsfiol; Sweet Violet
Krav om tillatelse gjelder kun i
Akershus, Buskerud, Hedmark,
Hordaland, Nord-Trøndelag,
Oppland, Oslo, Sogn og Fjordane,
Sør-Trøndelag, Telemark, Vestfold
og Østfold fylker.
Merknader
Til § 1. Formål
Bestemmelsen sammenfatter formålet med forskriften og gjenspeiler at forskriften inneholder en rekke
forebyggende tiltak for å hindre at fremmede organismer skader naturmangfoldet.
Til § 2. Stedlig virkeområde
Bestemmelsen slår fast at forskriften gjelder for norsk landterritorium og Norges territorialfarvann, jf.
naturmangfoldloven § 2 første ledd. I tillegg er den gjort gjeldende for Jan Mayen, jf. naturmangfoldloven § 2 andre
ledd og lov om Jan Mayen § 2 tredje ledd. Forskriften er gjort gjeldende for Jan Mayen fordi lov om Jan Mayen og
forskrift 11. august 1978 nr. 3875 om forvaltning av vilt og ferskvannsfisk på Svalbard og Jan Mayen § 17 kun regulerer
utsetting av ferskvannsfisk og vilt. Forskrift 19. november 2010 nr. 1456 om fredning av Jan Mayen naturreservat gir
videre forbud mot innførsel og utsetting av plante- og dyrearter, jf. § 4 pkt. 2.2, men omfatter ikke hele Jan Mayen, jf.
lov om Jan Mayen § 2. Forskriften gjøres derfor gjeldende for Jan Mayen for å sikre at alle områdene er underlagt
regulering når det gjelder innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer. De bestemmelser i forskriften §
13 som er hjemlet i viltloven gjelder også på Jan Mayen. Innførsel, utsetting og flytting av organismer på Svalbard
reguleres av lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 26 og § 27.
Til § 3. Saklig virkeområde og forholdet til annet regelverk
19. juni Nr. 716 2015
1155
Norsk Lovtidend
Første ledd presiserer hva forskriften tematisk omfatter. I likhet med naturmangfoldloven er virkeområdet i
forskriften forskjellig for tilsiktet innførsel (gjelder for «organismer») og tilsiktet utsetting (gjelder for «fremmede
organismer»), jf. bl.a. forskriften § 6 og § 10. Forskriftens virkemidler for å bekjempe utilsiktet innførsel og spredning
retter seg mot fremmede organismer, jf. kapittel V.
Andre ledd avgrenser mot aktiviteter som saklig sett kan omfattes av forskriftens virkeområde, men som er unntatt
fra forskriftens virkeområde.
Bokstav d): Forskriften regulerer innesluttet hold av vilt som angitt i forskriften § 13, men gjelder ikke ved hold av
vilt for øvrig, som reguleres under viltloven, jf. viltloven § 7 . Hold i viltlovens forstand kan være omfattet av
naturmangfoldlovens definisjon av utsetting, men hold av viltarter skal fortsatt reguleres under viltloven, jf.
forutsetningene i Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side 401.
Bokstav e og f): Forskriften gjelder ikke ved gjenutsetting av viltlevende marine organismer som er unntatt fra
ilandføringsplikten etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova) § 15.
Dette betyr at lovlig utslipp av for eksempel kongekrabbe ikke vil være omfattet av forskriften. Dette følger av
forutsetningene i Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side 180, hvor det sies at forvaltning av organismer som har vandret inn
av seg selv i sjøområder under norsk jurisdiksjon, for eksempel kongekrabbe, skal skje i henhold til havressurslova.
Forskriften gjelder heller ikke ved regulær ilandføring (innførsel) av marine organismer som ledd i en landing av fangst
som er underlagt oppgaveplikt i medhold av havressurslova § 39, jf. forutsetningene i Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side
400.
Bokstav h): Innførsel og utsetting av vanlig forekommende husdyr som ikke anses å utgjøre en økologisk risiko er
unntatt fra forskriftens virkeområde. Ved utsetting av disse artene gjelder kun forskriftens alminnelige krav til
aktsomhet, jf. andre setning. Det følger av naturmangfoldloven § 29 femte ledd at «nærmere bestemte husdyr» er
unntatt fra kravet om innførselstillatelse. Videre følger det av forarbeidene til naturmangfoldloven at kravet om
utsettingstillatelse etter § 30 første ledd bokstav a ikke skal omfatte «nærmere bestemte husdyr». Det er foretatt enkelte
presiseringer mht. rekkevidden av unntaket fra forskriftens virkeområde, bl.a. at det kun gjelder domestiserte former
for de av artene som forekommer både i viltlevende og domestiserte former. Mht. hund og katt betyr dette at dersom
det har forekommet innkrysning med ikke-domestiserte individer av hhv. slektene Canis og familien Felidae, regnes
ikke den aktuelle hunden eller katten som domestisert. Det samme gjelder svin.
Bokstav j): innførsel og omsetning til – og utsetting av planter i – botaniske hager er unntatt fra forskriftens
virkeområde forutsatt at dette skjer i samsvar med forskriftens alminnelige krav til aktsomhet i § 18 og § 19, samt
kravene til internkontroll i § 26. En botanisk hage omfatter hager som blir anlagt vesentlig av hensyn til vitenskapelige
botaniske studier og for å skaffe materiale til den botaniske undervisningen.
Til § 4. Definisjoner
Definisjonene i bokstav a til c, e, g, h, j og m gjengir definisjonene i naturmangfoldloven § 3. For en nærmere
beskrivelse av disse, se forarbeidene til naturmangfoldloven (Ot.prp.nr.52 (2008–2009) s. 371 til 374). Definisjonen
av «vassdrag» er hentet fra lakse- og innlandsfiskloven § 5.
Nye begreper som er definert er «hagedam», «mikroorganismer», «organisme av stedegen stamme» og «vektor».
Definisjonen av hagedam i bokstav d sier noe om hva slags type innretning det er snakk om, angir formålet med holdet
(prydformål), og inneholder krav til rømningssikkerhet som går både på dammens fysiske plassering og beskaffenhet.
Definisjonen er ikke begrenset til å gjelde hagedammer i private hager. Definisjonen av «organisme av stedegen
stamme» i bokstav i er tatt inn for å presisere at unntaket i forskriften § 10 bokstav b gjelder organismer som har sitt
opphav fra den opprinnelige, lokale bestanden på stedet.
Til § 5. Forbud mot innførsel
Bestemmelsen innfører forbud mot innførsel av organismer som er oppført i vedlegg I. Bestemmelsen er hjemlet i
naturmangfoldloven § 29 fjerde ledd tredje punktum, som sier at det kan fastsettes forbud mot innførsel av bestemte
organismer hvis det anses nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. De artene
som er ført opp i vedlegg I er oppført bl.a. på bakgrunn av at de er vurdert til å utgjøre svært høy eller høy økologisk
risiko i Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012.
Til § 6. Krav om tillatelse ved innførsel
Bestemmelsen gjengir naturmangfoldlovens hovedregel om at innførsel av alle organismer krever tillatelse etter
loven, jf. naturmangfoldloven § 29 første ledd. Bestemmelsen må ses i lys av unntakene i § 7.
Når det gjelder innførsel av mørk jordhumle (Bombus terrestris terrestris) fra norske bestander til pollinering i
veksthus er det gjort unntak fra kravet om tillatelse for innførsel, jf. § 7 første ledd bokstav a, jf. vedlegg II. Slik
innførsel krever i stedet melding, jf. § 8. Kravet om tillatelse for innførsel gjelder imidlertid innførsel av mørk
jordhumle som ikke er fra norske bestander. Det vil gis tillatelse til innførsel og bruk av utenlandsk mørk jordhumle
til pollinering i veksthus fra om lag 15. november til 15. februar dersom norsk mørk jordhumle ikke dekker
etterspørselen. Det vil da ikke stilles krav om at veksthuset sikres mot rømning med nett.
Til § 7. Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel
19. juni Nr. 716 2015
1156
Norsk Lovtidend
Bestemmelsen gjør unntak fra kravet om tillatelse for en rekke organismer og organismegrupper, og inneholder
både unntak som er direkte nedfelt i loven, og unntak som er fastsatt med hjemmel i naturmangfoldloven § 29 fjerde
og femte ledd.
Etter første ledd bokstav a kan organismer som er oppført i vedlegg II innføres uten tillatelse såframt de vilkår som
følger av vedlegget følges. I vedlegg II er det oppført bl.a. en rekke insekter og edderkoppdyr som har liten sjanse til
overlevelse i norsk natur (hobbydyr), samt en rekke kjæledyr, bl.a. papegøyer og hamster, jf. forutsetningene i
Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side 401. Dyr til bruk i pelsdyroppdrett (mink, sølvrev og blårev) er også oppført, da selve
innførselen av disse artene ikke forventes å medføre negative effekter for naturmangfoldet.
Første ledd bokstav b gjør et generelt unntak for landlevende planter i tråd med naturmangfoldloven § 29 femte
ledd.
Første ledd bokstav c gjør unntak fra kravet om innførselstillatelse for alle varmekrevende ferskvannsorganismer
til bruk for prydformål i innendørs akvarier «som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut». Dette er innførsel
til innesluttet bruk, dvs. hold som ikke utløser krav om utsettingstillatelse, jf. definisjonen av utsetting. Bestemmelsen
er hjemlet i naturmangfoldloven § 29 fjerde ledd andre punktum. Unntaket er begrunnet i at faren for utslipp er liten,
og at det er liten sannsynlighet for at slike organismer vil overleve i norsk natur dersom de slipper ut.
Aktsomhetsreglene nedfelt i kapittel V og krav om melding anses å ivareta hensynet til biologisk mangfold når det
gjelder innførsel av disse organismene, jf. tredje ledd og § 8.
Første ledd bokstav d gjør unntak fra kravet om innførselstillatelse for marine planter, virvelløse dyr og fisk som
utelukkende skal holdes i lukkede beholdere på land og som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut, dvs.
beholdere uten avløp og som renses slik at ikke sykdomsagens eller kjønnsprodukter slippes ut. Dette er innførsel til
innesluttet bruk, dvs. hold som ikke utløser krav om utsettingstillatelse, jf. definisjonen av « utsetting». Bestemmelsen
er hjemlet i naturmangfoldloven § 29 fjerde ledd andre punktum. I stedet for krav om tillatelse ved innførsel av slike
organismer, inneholder forskriften spesifikke aktsomhetskrav samt krav om melding ved første gangs innførsel av
disse organismene, jf. tredje ledd og § 8.
Første ledd bokstav e gjør unntak fra kravet om tillatelse for mikroorganismer. Bestemmelsen er hjemlet i
naturmangfoldloven § 29 fjerde ledd andre punktum, som fastslår at det kan gis forskrift om at grupper av organismer
kan innføres uten tillatelse. Dette vurderes som tilrådelig da innførsel av mikrobiologiske produkter er omfattet av
eksisterende regulering under produktkontrolloven. Det kan imidlertid være aktuelt å kreve tillatelse for, eller forby,
innførsel av mikroorganismer etter forskrift om fremmede organismer ved oppføring i vedlegg I eller vedlegg V
dersom ny kunnskap tilsier at innførsel medfører risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold.
Aktsomhetskravene i kapittel V vil gjelde ved innførsel av mikroorganismer, jf. tredje ledd.
Første ledd bokstav f gjør et generelt unntak for biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til innførsel
av i, eller i medhold av, annet lovverk. Dette følger av naturmangfoldloven § 29 femte ledd andre punktum.
Første ledd bokstav g gjør unntak fra kravet om tillatelse for innførsel av sopp og alger til bruk som menneskemat.
Unntaket omfatter ikke innførsel til bruk i akvakultur. Bestemmelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 29 fjerde ledd
andre punktum. Begrepet sopp omfatter også lav, jf. definisjonen i naturmangfoldloven § 3 bokstav m.
Andre ledd innfører krav om tillatelse for innførsel av bestemte organismer som er ført opp i forskriftens vedlegg
III. Dette er organismer som ellers er unntatt fra kravet om tillatelse ved de generelle unntakene i første ledd. Kriteriene
for oppføring i vedlegg III er at det foreligger indikasjoner på risiko for det biologiske mangfold, men at det enten
mangler tilstrekkelig dokumentasjon for oppføring på forbudsliste (vedlegg I), eller at den identifiserte risikoen ikke
bør medføre et totalforbud mot innførsel.
Tredje ledd presiserer at innførsel skal skje i tråd med kravene til aktsomhet i kapittel V.
Til § 8. Krav om melding ved innførsel
Bestemmelsen fastsetter at den som innfører organismer som etter § 7 første ledd bokstav c eller d er unntatt fra
kravet om tillatelse (varmekrevende akvarieorganismer som lever i ferskvann og marine planter, virvelløse dyr og fisk
til innesluttet bruk), eller mørk jordhumle fra norske bestander til pollinering i veksthus uten tillatelse etter § 7 første
ledd bokstav a, jf. vedlegg II, skal gi melding til Miljødirektoratet, jf. naturmangfoldloven § 29 fjerde ledd.
Bestemmelsen slår fast at det kun er mørk jordhumle (Bombus terrestris terrestris) «fra norske bestander» som
krever melding i stedet for tillatelse, jf. også § 7 første ledd bokstav a, jf. vedlegg II og vilkårene for unntak fra kravet
om tillatelse. Formålet med innførselen må være pollinering i veksthus. Innførsel med utsetting i veksttunneller og på
frimark som formål, er ikke omfattet av unntaket i § 7 første ledd bokstav a, jf. også vilkårene i vedlegg II, og krever
dermed tillatelse og ikke bare melding. Bestemmelsen slår videre fast at meldingen skal gis i samsvar med kravene i §
16.
Til § 9. Forbud mot utsetting og omsetning
Utsetting og omsetning av organismer som er oppført i vedlegg I er forbudt. Bestemmelsen er hjemlet i
naturmangfoldloven § 30 andre ledd. Forbudet gjelder alle områder (med unntak for botaniske hager som er unntatt
forskriftens virkeområde, jf. § 3 andre ledd bokstav j), herunder private hager, parkanlegg og andre dyrkete områder,
samt nærings- og transportutbyggingsområder.
Til § 10. Krav om tillatelse ved utsetting
19. juni Nr. 716 2015
1157
Norsk Lovtidend
Bestemmelsen innebærer i praksis en hovedregel om krav om tillatelse ved utsetting av alle fremmede organismer.
Første ledd bokstav a om utsetting av vilt, gjengir naturmangfoldloven § 30 første ledd bokstav b, mens første ledd
bokstav b, om utsetting av organismer i sjø og vassdrag, gjengir naturmangfoldloven § 30 første ledd bokstav c.
Første ledd bokstav c innfører et krav om tillatelse for utsetting av øvrige fremmede organismer, jf. definisjonen i
forskriften § 4 bokstav c. Bestemmelsen gjelder bl.a. for utsetting av landlevende planter i områder som ikke er unntatt
etter forskriften § 11, sopp, insekter og andre virvelløse dyr, og er hjemlet i naturmangfoldloven § 30 andre ledd, som
åpner for at man kan stille krav om tillatelse for utsetting av organismer som ikke forekommer naturlig på stedet.
Bestemmelsen er begrunnet med at lokale bestander fra de nevnte organismegruppene har et like stort behov for
beskyttelse bl.a. mot innkrysning med individer med en annen opprinnelse som vilt og organismer i sjø og vassdrag,
og at det kan være skadelig for det lokale naturmangfoldet om man for eksempel setter ut en ny art på et sted der den
ikke finnes fra før, selv om arten lever naturlig i andre deler av Norge. Bestemmelsen må ses i lys av unntakene i § 11.
Om en organisme er «fremmed» eller «stedegen», dvs. tilhører en art eller bestand som «forekommer naturlig på
stedet», avgjør om en utsetting utløser krav om tillatelse etter forskriften. I Ot.prp.nr.52 (2008–2009), side 402, heter
det at det med uttrykket «på stedet» menes der hvor utsettingen skjer; hvor stor omkrets som skal medregnes må
vurderes konkret, og vil bl.a. avhenge av i hvilket område organismene antas å ville spre seg. Når man vurderer
hvorvidt en organisme forekommer naturlig på stedet, må man også se på hvilket leveområde vedkommende art eller
bestand har hatt over en lengre periode. Dette er forhold det vil være naturlig å ta utgangspunkt i når man vurderer
hvor, for eksempel, en karplante kan settes ut uten tillatelse etter forskriften.
Etter § 10 første ledd bokstav c vil det alltid kreves tillatelse i de tilfellene arten eller bestanden man ønsker å sette
ut ikke finnes naturlig på stedet. Det vil også kreves tillatelse der arten finnes naturlig på stedet, dersom det er grunn
til å anta at de individene av denne arten man ønsker å sette ut kan ha en annen genetisk sammensetning enn de som
finnes på stedet fra før. Forskjeller i genetisk sammensetning som er naturlig forekommende innen en bestand, vil
likevel ikke utløse krav om tillatelse.
Utsetting av mørk jordhumle (Bombus terrestris terrestris) fra norske bestander til pollinering i veksthus er etter §
11 første ledd bokstav a, jf. vedlegg IV, unntatt fra kravet om tillatelse, og krever i stedet melding, jf. § 12. Kravet om
tillatelse for utsetting i § 10 bokstav c omfatter imidlertid utsetting av mørk jordhumle som ikke er fra norske bestander.
Det vil gis tillatelse til innførsel og bruk av utenlandsk mørk jordhumle til pollinering i veksthus fra om lag 15.
november til 15. februar dersom norsk mørk jordhumle ikke dekker etterspørselen. Det vil da ikke stilles krav om at
veksthuset sikres mot rømning med nett.
I andre ledd er det presisert at utsetting i sjø og vassdrag til kultiveringsformål krever tillatelse etter lakse- og
innlandsfiskloven.
Til § 11. Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting
Første ledd bokstav a: Bestemmelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 31 andre ledd, som fastslår at det kan gis
forskrift om at nærmere angitte organismer kan settes ut uten særskilt tillatelse hvis utsettingen ikke kan påregnes å
medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold. Bestemmelsen gjør unntak fra kravet om tillatelse for
organismer som er oppført i vedlegg IV når utsettingen tilfredsstiller de vilkår som følger av vedlegget. Vedlegget
inneholder bl.a. enkelte pattedyr som tillates utsatt til landbruksformål, en rekke arter meitemark som brukes bl.a. som
agn og to arter fisk som tillates satt ut i hagedam (gullfisk og koikarpe).
Første ledd bokstav b: Bestemmelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 31 første ledd bokstav c. «Private hager
» omfatter opparbeidede hager av begrenset størrelse i tilknytning til private boliger og fritidshus. Unntaket gjelder
kun når det er private hageeiere, og ikke profesjonelle aktører innen grøntanleggssektoren, som står for utsettingen, jf.
Prop.62 L (2013–2014) (Endringer i naturmangfoldloven) side 18.
Første ledd bokstav c gir unntak fra kravet om tillatelse ved utsetting av vitenskapelig risikovurderte landlevende
planter i parkanlegg og andre dyrkete områder, samt transport- og næringsutbyggingsområder. Unntaket omfatter ikke
planter oppført i vedlegg V (organismer som ikke kan settes ut uten tillatelse), som likevel krever tillatelse. Dette er
arter som kan utgjøre en risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold, men der risikoen ikke er av en karakter
som bør medføre oppføring i vedlegg I (organismer som det er forbudt å sette ut), eller der det mangler tilstrekkelig
dokumentasjon for oppføring i vedlegg V.
Første ledd bokstav d gir unntak fra kravet om tillatelse ved utsetting av landlevende planter fra norske bestander
som ikke er vitenskapelig risikovurderte i de nevnte områdene. Dette innebærer at det for landlevende planter som ikke
er fra norske bestander og som ikke er vitenskapelig risikovurderte er et generelt krav om tillatelse for utsetting i de
nevnte områdene.
Med «vitenskapelig risikovurderte» landlevende planter og landlevende planter som «ikke er vitenskapelig
risikovurderte » menes at planten har blitt/ikke har blitt vitenskapelig vurdert med hensyn til mulige uheldige følger
for naturmangfoldet, for eksempel av Artsdatabanken (Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012, eller
senere utgaver) eller av andre liknende forskningsmiljøer. Vurderingen skal være offentlig tilgjengelig og skriftlig for
at planten skal regnes som vitenskapelig risikovurdert.
Begrepet «parkanlegg og andre dyrkete områder» i bokstav c og d er hjemlet i naturmangfoldloven § 31 første
ledd bokstav d. Begrepet «parkanlegg» må ses i lys av begrepet «private hager». Parkanlegg omfatter parker,
kirkegårder, kulturhistoriske grøntanlegg mv. Områder som er viktige for biologisk mangfold,
19. juni Nr. 716 2015
1158
Norsk Lovtidend
for eksempel områder med registreringer av naturtypen parklandskap etter DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper
og verdisetting av biologisk mangfold, vil ikke være omfattet av begrepet. Med «dyrkete områder» menes særlig dyrket
mark i innmark, jf. Ot.prp.nr.52 (2008–2009), side 403.
Unntaket for utsetting i transport- og næringsutbyggingsområder er hjemlet i naturmangfoldloven § 31 andre ledd.
Begrepet « >transport- og næringsutbyggingsområder» i bokstav c og d er hentet fra Naturtyper i Norge (NiN)1 og
omfatter områder som ikke har intakte økosystemer og er områder som ofte har lite biologisk mangfold.
«Transportutbyggingsområder» omfatter vegbane med fast dekke, vegens sideområder, jernbane, flyplass og havn.
«Næringsutbyggingsområder» omfatter energiutbyggingsområder (landområde som tilfredsstiller definisjonen av
konstruert fastmark, hvis hovedformål er energiproduksjon, inkluderer for eksempel faste installasjoner som kraftverk,
damanlegg, vindmølleparker, transformatorstasjoner), næringsutbyggingsområder (område hovedsakelig bygd ut for
industri- og handelsvirksomhet, inkl. administrasjonsbygninger) samt områder regulert til offentlige formål
(kommunehus, skoler, sykehus, sykehjem mv.).
Første ledd bokstav e gjør unntak fra kravet om tillatelse for biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse
til utsetting av i eller i medhold av annet lovverk, jf. naturmangfoldloven § 31 første ledd bokstav e.
Første ledd bokstav f gjør unntak for mikroorganismer. Bestemmelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 31 andre
ledd. Dette er vurdert som tilrådelig da utsetting av mikrobiologiske produkter og utslipp av mikroorganismer er
omfattet av eksisterende regulering under produktkontrolloven og forurensningsloven. Det kan imidlertid være aktuelt
å kreve tillatelse for, eller forby, utsetting av bestemte mikroorganismer ved oppføring på vedlegg I eller vedlegg V,
dersom ny kunnskap tilsier at innførsel eller utsetting medfører fare for uheldige følger for det biologiske mangfold.
Første ledd bokstav g gjør unntak fra kravet om tillatelse for utsetting av akvatiske organismer som det er gitt
tillatelse til utsetting av i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur, jf. naturmangfoldloven § 30 første ledd
bokstav c. Unntaket omfatter ikke organismer som det ikke er gitt særskilt tillatelse for.
Første ledd bokstav h gjør unntak fra krav om tillatelse for utsetting av rensefisk i akvakulturanlegg.
Første ledd bokstav i gjør unntak fra kravet om tillatelse ved utsetting av organismer som det er gitt tillatelse til
utsetting av under lakse- og innlandsfiskloven § 7 og § 10. Dette kan være tillatelse til utsetting for kultiveringsformål,
og tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag, for eksempel laksetrapper, som medfører spredning av fremmede organismer.
Andre ledd viderefører Miljødirektoratets adgang til å iverksette utsetting av vilt som direktoratet har iverksatt
innfanging av etter forskrift 14. mars 2003 nr. 349 om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre
særlig formål (innfangingsforskriften), vedtatt under viltloven. Etter ikrafttreden av forskrift om fremmede organismer,
vil innfanging av vilt fortsatt reguleres under innfangingsforskriften, mens utsetting reguleres av forskrift om fremmede
organismer, jf. innfangingsforskriften, jf. § 40 femte ledd.
Tredje ledd presiserer at utsetting etter første og tredje ledd skal utføres i samsvar med kravene til aktsomhet i
kapittel V.
1
Fra Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug,
A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F. 2009. Naturtyper i Norge – Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner.
Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: 1–210 (fra vedlegg 2 tabell 1).
Til § 12. Krav om melding ved utsetting av mørk jordhumle fra norske bestander til pollinering i veksthus
Bestemmelsen fastsetter at den som setter ut mørk jordhumle fra norske bestander til pollinering i veksthus uten
tillatelse etter § 11 første ledd bokstav a, jf. vedlegg IV, skal i samsvar med § 16 gi Miljødirektoratet melding før
utsettingen finner sted. Når det gjelder tolkningen av vilkårene « mørk jordhumle fra norske bestander til pollinering
i veksthus» er disse nærmere forklart i merknadene til § 8.
Til § 13. Hold av fremmede organismer
I forskriften legges det opp til at papegøyefugler og enkelte andre eksotiske fugler, hamster, ilder og enkelte
pelsdyrarter, blir oppført i vedlegg II, dvs. at de vil kunne innføres uten tillatelse etter forskriften. Hold av vilt i
fangenskap er i utgangspunktet forbudt, jf. viltloven § 7 første ledd. Med hjemmel i viltloven § 7 andre ledd slår
forskriften § 13 fast at det er tillatt med innesluttet hold av viltarter oppført i vedlegg II.
Første ledd bokstav a fastsetter at det ikke kreves tillatelse for hold av pelsdyr (mink, sølvrev og blårev), når holdet
utøves i samsvar med pelsdyrforskriften. Dette betyr at bestemmelsen for eksempel ikke tillater hold av mink og rev
som «kjæledyr» i private hjem.
Første ledd bokstav b fastsetter at det ikke kreves tillatelse for hold innendørs, eller i lukket bur eller innhengning,
av eksotiske fugler, kanin, hamster, ilder og virvelløse dyr, som er oppført i vedlegg II. Dette legaliserer hold av
organismer som ikke er vilt, og som kan være «utsetting » i naturmangfoldlovens forstand.
Andre ledd presiserer at holdet må utøves i samsvar med kravene til aktsomhet i § 18 og § 19, samt kravene til
internkontroll i § 26.
Til § 14. Krav til søknaden
Første ledd oppstiller et krav om at søknader om innførsel eller/og utsetting av organismer må rettes til
Miljødirektoratet på fastsatt skjema. Dette må skje i god tid før innførselen eller/og utsettingen er ment å finne sted.
Dersom innførselen har utsetting som formål, kan samme søknad, og eventuell tillatelse, omfatte både innførselen og
utsettingen.
19. juni Nr. 716 2015
1159
Norsk Lovtidend
Kravene til søknadens innhold i andre ledd bokstav a til h omfatter opplysninger som er nødvendige for at
Miljødirektoratet bl.a. skal kunne ivareta kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 og foreta
vurderinger knyttet til samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10.
Andre ledd bokstav g inneholder et krav om at søknaden skal inneholde en klargjøring av de virkninger innførselen
eller utsettingen kan ha for det biologiske mangfold, jf. naturmangfoldloven § 29 andre ledd og § 30 tredje ledd. Denne
vurderingen bør i hovedsak bygge på vitenskapelig kunnskap, men kan også bygge på kunnskap som framkommer
gjennom rapporteringer samt erfaringsbasert kunnskap. Den kunnskapen som brukes skal være tilgjengelig og mest
mulig oppdatert, men den kan også omfatte ny kunnskap som ev. må framskaffes. Dette begrenses imidlertid av hva
som er rimelig å be om ut fra tiltakets størrelse og karakter, skadepotensialet, kostnadene og kjente virkninger av
tiltaket, jf. Ot.prp.nr.52 (2008–2009) s. 402.
Kravet til vurderingens innhold og omfang vil bl.a. avhenge av hvilke organismer søknaden gjelder, hvor disse
eventuelt skal settes ut og mulig skadeomfang. Dersom disse forhold tilsier svært lav risiko for uheldige følger for det
biologiske mangfold, kan denne vurderingen gjøres kort med henvisning til aktuell dokumentasjon, for eksempel
risikokategori i Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 og eventuell kartleggingsinformasjon.
Annerledes stiller det seg hvis det for eksempel er snakk om utsettinger av organismer som ikke har vært risikovurdert
tidligere og hvor det er lite kunnskap om effekten av utsetting. Når det gjelder innførsel som ikke tar sikte på utsetting,
så vil denne vurderingen kunne gjøres kort. Det vil imidlertid kreves en beskrivelse av tiltak for å forebygge risiko for
uheldige følger for det biologiske mangfold som følge av utilsiktet spredning, jf. bokstav h. En slik beskrivelse vil
normalt måtte være mer utfyllende hvis det er snakk om utsettinger.
Tredje ledd nedfeller et krav om at vurderingen etter bokstav g skal, så langt det er rimelig, underbygges med
dokumentasjon. Kravet til dokumentasjon må ses i forhold til tiltakets karakter og mulige skadeomfang. Kravet til
dokumentasjon vil generelt være høyere dersom det er lite kunnskap om miljøeffektene av en utsetting, enn hvis
kunnskapen om artens virkninger på det biologiske mangfold er godt kjent.
Til § 15. Søknadsbehandlingen
Bestemmelsen oppstiller særskilte krav til behandlingen av søknader etter forskriften. Etter første ledd andre
punktum kan Miljødirektoratet be om ytterligere opplysninger og dokumentasjon fra søker, og ved behov igangsette
nødvendige tilleggsutredninger. Et eksempel på dette kan være at klargjøringen av virkninger for det biologiske
mangfold, jf. § 14 andre ledd bokstav g, er mangelfull, eller mangelfullt belagt med dokumentasjon. Sistnevnte kan
være aktuelt i situasjoner hvor det for eksempel ikke finnes miljørisikovurderinger knyttet til effekten av utsetting eller
spredning av den omsøkte organismen. Da vil Miljødirektoratet på eget initiativ kunne bestille en tilleggsutredning.
Søker vil bli forespurt før det eventuelt igangsettes utredninger på søkers bekostning, jf. andre ledd.
Etter andre ledd vil kostnadene ved en slik tilleggsutredning, og for frambringelse av andre opplysninger og
dokumentasjon, kunne belastes søker så langt det ikke er urimelig. Dette er et utslag av prinsippet i naturmangfoldloven
§ 11 om at kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, skal dekkes av
tiltakshaver. Hva som ligger i skranken om at kostnadene skal dekkes av søker «så langt det ikke er urimelig», beror
på en skjønnsmessig vurdering hvor tiltakets karakter og skadepotensial vil spille inn. Ønsker ikke søker å bekoste en
slik utredning, vil dette kunne resultere i at søknaden blir avslått under henvisning til føre-var-prinsippet. Andre
punktum presiserer at slike kostnader ikke vil bli belastet søker uten at søker har gitt sitt samtykke.
Tredje ledd første punktum gir føringer om at det ved søknadsbehandlingen skal legges særlig vekt på om den
omsøkte organismen og eventuelle følgeorganismer kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold.
Dette er i tråd med de formål som søkes oppnådd med forskriften. Det følger av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene
i naturmangfoldloven § 8 til § 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og at
vurderingen skal fremgå av beslutningen. Prinsippene i naturmangfoldloven § 8 til § 12 skal dermed legges til grunn
som retningslinjer ved søknadsbehandlingen, og vurderingene knyttet til disse bestemmelsene skal framgå av vedtaket.
Tredje ledd andre punktum bygger på naturmangfoldloven § 29 tredje ledd og § 30 tredje ledd, som inneholder et
skranke mot å gi tillatelse hvis det er grunn til å anta at innførselen eller utsettingen vil medføre vesentlige uheldige
følger for det biologiske mangfold. Bestemmelsens setter en absolutt skranke for forvaltningens skjønnsutøving ved
avgjørelse av om tillatelse skal gis eller ikke, jf. Ot.prp.nr.52 (2008–2009), side 400 og 402. Dersom det er tale om
vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet, inntrer skranken selv om det ikke er sannsynlighetsovervekt
for at følgene vil inntre, jf. formuleringen «grunn til å anta».
Fjerde ledd fastsetter at Miljødirektoratet skal vurdere og fastsette de vilkår som anses nødvendig for å hindre
uheldige følger for det biologiske mangfold. Dette vil typisk være vilkår for å motvirke mulige skadevirkninger, for
eksempel krav til sikringstiltak for å hindre rømming, utslipp eller spredning av organismer, og krav til lokalisering,
jf. naturmangfoldloven § 12.
Til § 16. Krav til melding om innførsel og utsetting
Bestemmelsen spesifiserer kravene til hva meldingen skal inneholde, og når det skal meldes. Et slikt
meldingssystem vil bl.a. gi myndighetene en god oversikt over hvilke organismer som innføres, noe som gir mulighet
til å foreta miljørisikovurderinger og, ved behov, gjøre endringer i hvordan disse organismene reguleres under
forskriften. Dette systemet vil også gi bedre mulighet til å undersøke lovligheten av en forsendelse under
grensekontroll, da faktisk innhold i forsendelsen kan kontrolleres opp imot hva som er meldt,
19. juni Nr. 716 2015
1160
Norsk Lovtidend
jf. § 25 om merking av forsendelser. Kvittering for mottatt melding skal oppbevares slik at den kan framvises i
forbindelse med kontroll, jf. fjerde ledd.
Tredje ledd slår fast at meldingen har en gyldighet på tre år for ytterligere innførsler av individer av meldte
organisme, til samme formål, med mindre betingelsen for innførsel endres før den tid.
Til § 17. Endring og omgjøring av tillatelse
Bestemmelsen viser til adgangen til å oppheve, endre, sette nye vilkår eller tilbakekalle tillatelser etter
naturmangfoldloven § 67. De nærmere vilkår for endring og omgjøring følger av naturmangfoldloven § 67.
Til § 18. Alminnelige krav til aktsomhet
Bestemmelsen konkretiserer det generelle aktsomhetskravet i naturmangfoldloven § 28. Hva som er aktsom atferd
i det enkelte tilfelle må ses i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i forskriften kapittel V, som konkretiserer
aktsomhetskravet i gitte situasjoner. Bestemmelsen gjelder både for virksomheter og for enkeltpersoner, men det stilles
strengere krav til hva som anses som aktsom atferd for profesjonelle aktører. Overtredelser av aktsomhetsplikten i §
18 kan ved utsetting ikke medføre straff, jf. naturmangfoldloven § 75. Aktsomhetsplikten innebærer ikke at organismer,
utover de som er forbudt eller krever tillatelse for utsetting, ikke kan settes ut eller krever tillatelse ved utsetting.
«Tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet» vil være tiltak som ikke har
utsetting av organismer som siktemål, men hvor spredning av fremmede organismer kan være en utilsiktet konsekvens
av tiltaket. Eksempler på slike tiltak er flytting av jordmasser, gartneri- og planteskoledrift, og bygging av bruer og
moloer som gir visse arter atkomst til steder der de ikke forekommer naturlig, jf. Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side 399
første spalte.
Første ledd inneholder forebyggende tiltak en aktsom tiltakshaver skal iverksette i forbindelse med innførsel,
utsetting, omsetning eller tiltak som kan medføre utilsiktet spredning. Bestemmelsen er gjort gjeldende ved innførsel
og omsetning i medhold av naturmangfoldloven § 28 fjerde ledd.
Første ledd bokstav a omfatter krav til kunnskap. At aktsomhetskravet inneholder en plikt for den ansvarlige til å
ha kunnskap om risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold ved utsetting eller aktivitet som kan medføre
utilsiktet spredning av fremmede organismer, følger av lovens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side 398–399.
Den generelle plikten i § 18 gjelder kunnskap som allerede er allment og lett tilgjengelig, for eksempel gjennom
nettsidene til Artsdatabanken, informasjon fra Miljødirektoratet, bl.a. Naturbase, andre kartleggingsdatabaser,
Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og andre etater. Denne kunnskapsplikten innebærer ingen selvstendig plikt til å foreta
ny forskning eller kartlegge risikoen forbundet med utsettingen eller aktiviteten. Myndighetene har en viktig oppgave
med å informere publikum om risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold ved utsetting og aktiviteter som
kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer og tiltak for å redusere risikoen for uheldige følger. Jo lettere
tilgjengelig kunnskapen er, desto større krav stilles til hva tiltakshaver skal foreta seg for å forhindre risiko for
miljøskade. Foreligger veiledning fra myndighetene og man handler i tråd med denne, må man vanligvis kunne stole
på at aktsomhetsplikten er oppfylt. Den som handler i strid med tilgjengelig informasjon vil derimot lett bli ansett for
å ha opptrådt uaktsomt hvis uheldige følger inntreffer.
Plikten gjelder også kunnskap om hvilke tiltak som må iverksettes for å forebygge uheldige følger.
Kunnskapsplikten supplerer den selvstendige plikten virksomheter har etter miljøinformasjonsloven § 9 til å «ha
kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke
ubetydelig påvirkning på miljøet». Sider ved kravet til kunnskap er utdypet i øvrige bestemmelser i kapittel V.
Første ledd bokstav b omfatter krav til forebyggende tiltak. Hvilke forebyggende tiltak som må gjennomføres for
å overholde aktsomhetskravet vil variere bl.a. med risikoen for uheldige følger og tilgangen på kunnskap om risikoen.
Når det gjelder utsetting, så forutsettes det at slike tiltak alltid blir iverksatt når det foreligger risiko for uheldige følger
for det biologiske mangfold, jf. Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side 398. Forebyggende tiltak knytter seg til valg av sted,
tidspunkt og omfang av utsettingen, samt tiltak for å hindre videre spredning. Omfanget av tiltaksplikten vil variere
med den miljørisikoen som er forbundet med utsetting av den aktuelle organismen. Er miljørisikoen stor, kan
aktsomhetskravet tilsi at man avstår helt fra utsetting.
Ved virksomhet og tiltak som kan medføre utilsiktet spredning, vil omfanget av tiltaksplikten bero på en
rimelighetsvurdering. Her vil virksomhetens art, størrelse og nytteformål, kostnadene forbundet med å forhindre eller
redusere risiko for uheldige følger for biologisk mangfold, og om virksomheten kan utføres på annen måte som
innebærer mindre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold, spille inn, jf. Ot.prp.nr.52 (2008–2009) side
399. Eksempel på forebyggende tiltak kan være å etablere viltsperre i forbindelse med bygging av bru, behandle eller
deponere væsker eller masser for å unngå utslipp av fremmede organismer, informere kunder om mulige
skadevirkninger og generelt om regelverket forbundet med utsetting av organismer, jf. også forskriften § 19. For
gartnerier, planteskoler og lignende innebærer det en plikt til å gjennomføre kontroller av vegetasjon i anleggets nærhet
for å oppdage og fjerne eventuelle organismer som har spredt seg. Sistnevnte vil være en type tiltak som inngår i plikten
til raskt å avdekke utilsiktet spredning. For at denne plikten skal være oppfylt må slike kontroller gjennomføres
systematisk og hyppig.
Andre ledd slår fast at dersom en utsetting utføres i henhold til en tillatelse, anses aktsomhetskravet som overholdt
dersom forutsettingene for tillatelsen fremdeles er tilstede, jf. naturmangfoldloven § 28 første ledd andre punktum.
Forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen omfatter både kunnskapen om antatte skadevirkninger, og at utsetting
utføres i tråd med innholdet i tillatelsen. Endrede forutsetninger kan for eksempel oppstå dersom organismer,
19. juni Nr. 716 2015
1161
Norsk Lovtidend
som ble tillatt utsatt basert på en antakelse om at de ikke ville lykkes i å etablere og spre seg i miljøet, likevel viser seg
å lykkes med å spre seg. Aktsomhetskravet vil da kunne innebære at den ansvarlige må fjerne organismene helt.
Til § 19. Tiltaks- og varslingsplikt
Bestemmelsen nedfeller de tiltak tiltakshaver skal iverksette ved skade eller fare for alvorlig skade på biologisk
mangfold som følge av innførsel, utsetting eller utilsiktet spredning av fremmede organismer. Tiltaks- og
varslingsplikten følger av naturmangfoldloven § 28 tredje ledd. Tiltaks- og varslingsplikten er også gjort gjeldende
ved innførsel, jf. naturmangfoldloven § 28 fjerde ledd.
Til § 20. Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer
Første ledd gjelder for aktivitet som innebærer innførsel, omsetning, formidling, hold eller utsetting av fremmede
organismer. « Formidling» kan omfatte vederlagsfri overdragelse, leilighetsvis salg, eller bytte av fisk, planter og
eksotiske insekter mv.
Etter første ledd skal den ansvarlige for slik aktivitet sørge for at ansatte, og/eller andre som er involvert i
aktiviteten, har kunnskap om bl.a. miljørisikoen forbundet med aktiviteten. «Andre personer som er involvert i
aktiviteten» kan være familiemedlemmer, frivillige og praktikanter som ikke er ansatte, og personer som utfører
tjenester knyttet til renhold, transport, avfallsbehandling mv. uten å være ansatt. At ansatte og/eller andre involverte
har slik kunnskap vil være vesentlig for at virksomheter skal kunne oppfylle aktsomhetskravet bl.a. mht. innførsel og
utsetting som aktøren selv står for, og for at aktøren skal kunne oppfylle informasjonsplikten i andre ledd.
Andre ledd pålegger den som er ansvarlig for omsetning eller formidling av fremmede organismer å informere
kunder og andre mottakere av organismene om miljørisiko, forebyggende tiltak og varslingsplikt mv. Kravet gjelder
både for virksomheter og den som leilighetsvis omsetter eller formidler fremmede organismer.
Til § 21. Krav til oppbevaring og emballering under transport
Bestemmelsen stiller krav om at den som er ansvarlig for innførsel eller transport av organismer som kan medføre
risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, skal sørge for at organismene oppbevares eller
emballeres slik at de ikke kan slippe ut i miljøet under transporten.
Til § 22. Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer
Bestemmelsen retter seg for det første mot hold av vannlevende fremmede organismer i hagedam, noe som er
utsetting etter naturmangfoldloven § 3 bokstav n (utsetting i et innesluttet system hvor rømming ikke er utelukket).
For det andre omfatter den hold av slike organismer i akvarier og andre lukkede beholdere som ikke omfattes av lovens
definisjon av utsetting (dvs. hvor rømming er utelukket). Den som er ansvarlig for slikt hold, skal påse at vann fra disse
innretningene ikke tømmes i sjø eller vassdrag eller i avløp uten rensing. Slikt vann kan inneholde egg, sporer og andre
organismer som det er viktig at ikke slipper ut i miljøet.
Til § 23. Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport- og
næringsutbyggingsområder
Bestemmelsen innebærer et krav om utarbeiding av skriftlig miljørisikovurdering i forbindelse med utsettinger av
fremmede landlevende planter som skjer i forbindelse med etablering eller utvidelse av parkanlegg og transport- og
næringsutbyggingsområder. Med mindre planten er oppført på vedlegg V, er utsettinger i slike områder under visse
forutsetninger unntatt fra kravet om tillatelse etter § 11 første ledd bokstav c og d, men utsettingen i forbindelse med
etablering og utvidelse krever en skriftlig miljørisikovurdering.
Omfanget av vurderingen må bl.a. tilpasses det aktuelle anleggets størrelse og beliggenhet samt hvilke planter som
benyttes. Dersom både anleggets beliggenhet og plantene som skal benyttes tilsier at det er svært lav risiko for uheldige
følger for det biologiske mangfold, kan utredningen gjøres kort med henvisning til aktuell dokumentasjon (for
eksempel risikovurdering i Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 og relevant kartleggingsinformasjon),
og det vil i mange tilfeller ikke være behov for å iverksette og dokumentere spesielle tiltak.
Til § 24. Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer
Bestemmelsen er rettet mot vektorer og spredningsveier for spredning av fremmede organismer til miljøet.
Første ledd innfører en plikt til å treffe forebyggende tiltak for å hindre spredning av følgeorganismer. Alle
organismer, ikke bare fremmede, kan være bærere av følgeorganismer, derfor knyttes plikten til å iverksette tiltak ved
innførsel, omsetning, formidling og utsetting av organismer generelt. Planter, planters jordklumper og containere med
planter kan for eksempel inneholde fremmede skadelige organismer. For importører av planter innebærer kravet til
forebyggende tiltak bl.a. at det iverksettes rutiner for undersøkelser for å oppdage slike følgeorganismer. Bestemmelsen
nevner eksempler på relevante undersøkelser og tiltak.
Etter andre ledd skal den ansvarlige, før innførsel eller flytting av vektorer for fremmede organismer, foreta en
vurdering av risikoen for spredning, samt i rimelig utstrekning treffe tiltak for å forhindre spredning hvis risiko
foreligger. Eksempler på tiltak er rengjøring, desinfisering og avbarking. « Vektor» er definert i § 3.
Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ved tilførsel av vann fra ett vassdrag til et annet, eller til andre deler av samme
vassdrag. Ved anleggsarbeid kan det for eksempel oppstå samlinger av vann i forbindelse med rengjøring av maskiner,
og vann som inneholder fremmede organismer kan slippe ut i miljøet. Flytting av vann kan også skje for eksempel i
forbindelse med spyling av bruer, veganlegg og andre tekniske installasjoner eller ved vannoverføring i forbindelse
19. juni Nr. 716 2015
1162
Norsk Lovtidend
med kraftregulering mv. Den ansvarlige for tiltaket skal gjøre seg kjent med tilgjengelig kunnskap om risiko for
spredning av fremmede organismer som følge av tiltaket. Dette kan være informasjon om forekomst av for eksempel
vasspest i det vassdraget eller andre deler av samme vassdrag som man ønsker å hente vann fra. Foreligger slik
informasjon, vil et egnet tiltak være å hente vann fra et vassdrag eller andre deler av samme vassdrag som ikke har
forekomst av vasspest. «Vassdrag» er definert i § 3.
Fjerde ledd: Bestemmelsen gjelder ved flytting av løsmasser og andre masser som kan inneholde fremmede
organismer. Løsmasser kan være terrestriske, marine og limniske masser av jord, leire, sand og grus. Flis er et eksempel
på andre masser som kan inneholde organismer. Flytting av masser skjer typisk i forbindelse med vegarbeider. Aktuelle
tiltak kan være at man unngår flytting av jord fra områder med forekomster av fremmede skadelige plantearter, eller
at man bruker massene som undergrunnsjord dersom dette kan redusere risiko for at plantene spirer, eller som
toppmasser der det skal sås gras som klippes regelmessig. Leveres massene til lovlig avfallsanlegg, vil
aktsomhetskravet også være oppfylt.
Femte ledd oppstiller en absolutt plikt til å rengjøre og tørke fiskeredskaper, båter og annet utstyr til bruk i vassdrag
før det tas inn i landet. Plikten er begrunnet i at slikt utstyr kan være vektor for spredning av fremmede arter som for
eksempel vasspest og enkelte krepsdyr. En beslektet bestemmelse finnes i omsetnings- og sykdomsforskriften § 45
under matloven, som bl.a. sier at fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller
desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Brukt krepseredskap skal i tillegg
tørkes og desinfiseres før ny sesong. Omsetnings- og sykdomsforskriften gjelder forebygging, begrensning og
bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Bestemmelsens tredje ledd, sammen med
forskriftshjemmelen i sjette ledd, vil supplere denne bestemmelsen i femte ledd da den retter seg mot alle
organismegrupper som kan utgjøre en fare for uheldige følger for biologisk mangfold, for eksempel vasspest.
Sjette ledd gir Miljødirektoratet hjemmel til å fastsette forskrift med mer spesifikke regler om rengjøring og annen
behandling av vektorer for spredning av fremmede organismer, om krav til dokumentasjon for gjennomført behandling,
og om forbud mot flytting av fiskeredskaper, båter eller annet utstyr til bruk i vassdrag. Det kan for eksempel være
aktuelt å benytte hjemmelen til å vedta regionale forskrifter som har til formål å forhindre spredning av vasspest.
Til § 25. Merking av forsendelser
Krav til merking av forsendelser er nødvendig for å lette grensekontrollen med innførsel av organismer.
Bestemmelsen angir hvilke opplysninger som skal gis på alle forsendelser med organismer, uavhengig av om det er
krav om tillatelse eller ei. Foreligger krav om melding eller tillatelse i forbindelse med innførsel, skal forsendelsen
merkes med referanse oppgitt i tillatelsen eller i kvitteringen for mottatt melding. Det er gjort unntak fra merkekravene
for planter som er underlagt krav om merking under matloven.
Til § 26. Plikt til å utføre internkontroll
Bestemmelsen skal sikre at virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede
organismer, etablerer og dokumenterer et internkontrollsystem. Kravet om internkontroll gjelder uavhengig av om
virksomheten driver med aktivitet som krever tillatelse etter forskriften.
Det følger av første ledd at kravet til internkontroll skal tilpasses blant annet virksomhetens «aktiviteter» og
«risikoforhold». Dersom det er klart at virksomhetens aktivitet ikke innebærer noen risiko for naturmangfoldet, vil det
ikke være plikt til å utføre internkontroll. Dette vil for eksempel kunne gjelde omsetning og hold av eksotiske dyr
oppført i vedlegg II (unntak fra krav om tillatelse for innførsel). Når det gjelder begrepet «virksomhet», legges samme
forståelse til grunn som den som gjelder under forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskriften). Dette omfatter offentlig og privat virksomhet av alle slag, alle former for
næringsvirksomhet (foretak/bedrift), herunder bl.a. forbrukertjenester. Omfattet er også offentlig forvaltning og
offentlig tjenesteyting. Privatpersoner/forbrukere er derimot ikke omfattet, jf. kommentarer til forskrift om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).
I andre ledd slås det fast at internkontrollen skal sikre at ansatte har kunnskap om reglene i forskriften, vilkår i
tillatelser til innførsel eller utsetting, og rutinene for etterlevelse av reglene. Hvilke rutiner dette er, framgår av tredje
ledd. Rutiner som nevnt i bokstav c, gjelder ikke bare ansatte, men også andre som er involvert i virksomheten, for
eksempel familiemedlemmer, frivillige og praktikanter som ikke er ansatte, og personer som utfører tjenester knyttet
til renhold, transport, avfallsbehandling mv. uten å være ansatt. Dokumentasjon av internkontrollen skal gjøres
tilgjengelig ved kontroll, jf. fjerde ledd.
I søknaden skal det etter § 14 andre ledd bokstav h gis en beskrivelse av planlagte tiltak for å forebygge risiko for
uheldige følger for det biologiske mangfold. For virksomheter vil internkontrollrutinene være et viktig element av
dette.
Til § 27. Kontroll med innførsel
Første ledd angir hva som er formålet med grensekontrollen, mens andre ledd går nærmere inn på hva som er
gjenstand for kontroll. Andre ledd andre punktum påpeker at tollmyndigheten har adgang til å holde tilbake organismer
ved mistanke om at kravene etter forskriften ikke er oppfylt. Ved slik mistanke, vil Miljødirektoratet bli kontaktet for
å avklare det aktuelle tvilsspørsmålet. Hvis Miljødirektoratet ikke har avklart dette innen fem virkedager, kan
organismene frigis.
19. juni Nr. 716 2015
1163
Norsk Lovtidend
Til § 28. Innførsel i strid med forskriften
Første ledd påpeker at tollmyndighetene kan holde tilbake innførsler av organismer som ikke tilfredsstiller kravene
til tillatelse eller melding, eller som består av organismer som er forbudt. Etter andre ledd kan tollmyndighetene holde
tilbake organismer ved fare for rømming eller spredning. Dette kan være organismer som det er gitt tillatelse til å
innføre, eller som er oppført i vedlegg II (organismer som kan innføres uten tillatelse), men hvor det for eksempel
foreligger spredningsfare pga dårlig emballasje, jf. andre ledd andre punktum. Miljødirektoratet vil etter både første
og andre ledd ha ansvar for å treffe beslutning om den videre behandling av innførselen. Henvisningen til forskriften
§ 32 synliggjør adgangen Miljødirektoratet har til å treffe vedtak i samsvar med naturmangfoldlovens bestemmelser
om håndheving og sanksjoner.
Til § 29. Kostnader
Bestemmelsen slår fast at kostnader forbundet med tilbakeholdte organismer kan kreves dekket av den ansvarlige
for innførselen av organismene. Dette kan for eksempel være kostnader i forbindelse med lagerleie for oppbevaring av
organismene. Hjemmelsgrunnlaget for bestemmelsen er naturmangfoldloven § 71 andre ledd.
Til § 30. Tilsyn
Bestemmelsen fastsetter at Miljødirektoratet fører tilsyn med etterlevelse av forskriften. Bestemmelser om tilsyn,
gransking og opplysningsplikt finnes i naturmangfoldloven § 63 til § 65. Myndigheten etter § 63 til § 65 er delegert
fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet i medhold av delegeringsbrev1. juli 2009 nr. 988.
Til § 31. Dispensasjon
Bestemmelsen gir Miljødirektoratet adgang til å gjøre unntak (gi dispensasjon) fra bestemmelsene i forskriften. Det
er først og fremst dispensasjon fra forbud mot innførsel, utsetting og omsetning av organismer som kan være aktuelt.
Terskelen for å gi dispensasjon skal være høy, og to vilkår må være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon. For
det første må viktige samfunnsmessige hensyn tilsi at det kan gis dispensasjon. Eksempler på dette kan være
forskningsvirksomhet, fredete grøntanlegg og kulturhistorisk viktige beplantninger. For det andre kan det ikke gis
dispensasjon hvis dette vil være i strid med forskriftens formål, som er å hindre innførsel, utsetting og spredning av
fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Hvis disse vilkårene er
oppfylt, beror det på en helhetsvurdering om dispensasjon skal gis i den enkelte sak.
Til § 32. Håndheving og sanksjoner
Bestemmelsen fastsetter at håndheving og ilegging av sanksjoner i forbindelse med overtredelse av forskriftens
bestemmelser skjer med hjemmel i naturmangfoldloven § 69 til § 75. Overtredelse av forskriftens bestemmelser kan
medføre miljøerstatning eller straff etter naturmangfoldloven § 74 og § 75.
Overtredelse av aktsomhetsplikten i § 18 kan ved utsetting imidlertid ikke medføre straff, jf. naturmangfoldloven
§ 75 første ledd, jf. naturmangfoldloven § 28 første ledd.
Når det gjelder sanksjoner mot brudd på forskriftens § 13 knyttet til hold av vilt, vil overtredelse av denne
bestemmelsen kunne medføre straff etter viltloven § 56, jf. at bestemmelsen også er hjemlet i viltloven § 7 andre ledd.
Naturmangfoldloven § 74 om miljøerstatning gjelder ved overtredelser av naturmangfoldloven og bestemmelser
som tjener til gjennomføring av mål og prinsipper i loven.
Myndigheten etter naturmangfoldloven § 69 til § 74 er delegert fra Klima- og miljødepartementet til
Miljødirektoratet i medhold av delegeringsbrev 22. september 2009.1 Myndigheten etter § 69 til § 73 er videre delegert
til Fylkesmannen i medhold av direktoratets delegeringsbrev 13. desember 2010. 1
Håndhevingsbestemmelsene i naturmangfoldloven § 69, § 71, § 72 og § 73 vil også gjelde ved håndheving av
bestemmelsen om hold av vilt vedtatt i medhold av viltloven § 7 andre ledd, som sier at Kongen i forskrift kan fastsette
særskilte håndhevingsregler for å stanse ulovlig virksomhet. I og med at dette er håndhevingsregler som retter seg mot
ulovlig virksomhet, vil ikke naturmangfoldloven § 70 (uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet) gjelde ved
håndheving knyttet til hold av vilt som er hjemlet i viltloven.
1
Til § 33. Forskriftens ikrafttreden
Bestemmelsen angir tidspunktet for forskriftens ikrafttreden. Etter andre ledd fastsettes en utsatt ikrafttreden for
kravet om melding etter forskriften § 8 for innførsel av organismer uten tillatelse etter § 7 første ledd bokstav c og d
(varmekrevende akvarieorganismer som lever i ferskvann og marine planter, virvelløse dyr og fisk til innesluttet bruk).
I tredje ledd er det fastsatt utsatt ikrafttreden for forbudet mot utsetting for enkelte planter innen nærmere angitte
slekter. Begrunnelsen for utsatt ikrafttredelse for sistnevnte er at produksjon av bl.a. busker og trær er tidkrevende, og
at grøntbransjen trenger tid til å omstille seg. I overgangsperioden vil det ikke være krav om tillatelse i områder som
nevnt i § 11 første ledd bokstav c og d. Utsetting av de nevnte plantene i andre områder, krever imidlertid tillatelse
etter § 10.
Til § 34. Overgangsbestemmelse for hold av fremmede organismer i hagedam
Bestemmelsen har til formål å sikre at vannlevende fremmede organismer som allerede var satt ut i hagedammer
når forskriften trer i kraft, blir søkt om innen en viss periode etter forskriftens ikrafttreden. Bestemmelsen gjelder hold
av vannlevende fremmede organismer som ikke er omfattet av unntaket fra kravet om tillatelse etter § 11 første ledd
19. juni Nr. 716 2015
1164
Norsk Lovtidend
bokstav a. Slike organismer kan holdes i fem år fra forskriftens ikrafttreden, på det vilkår at holdet ikke kan påregnes
å medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold i overgangsperioden. For videre hold etter utløpet av
denne perioden, må det søkes om tillatelse etter § 11. Slik søknad må rettes til Miljødirektoratet før utløpet av
femårsperioden.
Til § 35. Oppheving av og endringer i andre forskrifter
Opphevingen av viltloven § 26 nr. 9 og § 47 og lakse- og innlandsfiskloven § 8 og § 9, jf. naturmangfoldloven §
78, medfører at forskrifter som regulerer innførsel og utsetting vedtatt i medhold av disse lovbestemmelsene vil bli
opphevet eller endret fordi innførsel og utsetting, med visse unntak, vil bli behandlet under forskrift om fremmede
organismer. Forskrifter som skal oppheves i sin helhet er angitt i første ledd, mens forskrifter som skal endres på visse
punkter er angitt i andre til sjuende ledd. Det foreslås også en endring i forskrift 11. august 1978 nr. 3765 om forvaltning
av vilt og ferskvannsfisk på Svalbard og Jan Mayen (åttende ledd).
Første ledd: Forskrift 17. februar 2009 nr. 212 om forbud mot import, utsetting, omsetning og hold av vasspest
(Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) og forskrift 18. desember 1992 nr. 1174 om import av
akvarieorganismer, vedtatt i medhold av lakse- og innlandsfiskloven § 8 og § 9, vil bli opphevet i sin helhet som følge
av at forskriften trer i kraft.
Andre ledd: Forskrift 11. november 1993 nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer, hjemlet i
lakse- og innlandsfiskloven § 9, endres slik at den kun regulerer utsetting av anadrome laksefisk, innlandsfisk og andre
ferskvannsorganismer for kultiveringsformål. Ny tittel og ny bestemmelse om virkeområde (§ 1), synliggjør at
forskriften har et snevrere virkeområde enn før. Etter forskriften § 2 kan det gis tillatelse til utsetting for
kultiveringsformål av stedegen stamme. For innlandsfisk kan det også gis tillatelse til utsetting fra samme
kultiveringssone, noe som gjør at forskriften også er hjemlet i naturmangfoldloven § 30, i tillegg til lakse- og
innlandsfiskloven § 10. Paragraf 4 oppheves i sin helhet, i og med at bestemmelsen gjelder utsetting som vil kreve
tillatelse etter den nye forskriften. Paragraf 5 oppheves også, i og med at bestemmelsen relaterer seg til § 4 første ledd
nr. 3, som nå vil bli regulert under den nye forskriften.
Tredje ledd: Forskrift 30. desember 1992 nr. 1232 om etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps,
hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven § 10, stiller krav om tillatelse for etablering og drift av anlegg, dam eller
innhegning for klekking, produksjon eller oppbevaring av anadrome laksefisk og kreps for senere utsetting i naturen.
En tillatelse til kultiveringstiltak omfatter også utsetting av fisk i kultiveringsanlegg, jf. forskrift 11. november 1993
nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer § 1 andre ledd. En eventuell tillatelse til etablering av et
kultiveringsanlegg i sjø med genetisk materiale som ikke er av stedegen stamme vil være en utsetting som krever
tillatelse etter naturmangfoldloven § 30. Det foreslås derfor et nytt fjerde ledd i § 1, som sier at kultiveringstiltak som
kan medføre spredning av organismer som ikke er av stedegen stamme, vil kreve tillatelse etter forskrift om fremmede
organismer. Tillatelse etter forskrift om fremmede organismer kreves likevel ikke hvis tiltaket kun kan medføre
spredning av innlandsfisk innen samme kultiveringssone.
Fjerde ledd: Forskrift 15. november 2004 nr. 1468 om fysiske tiltak i vassdrag, er hjemlet i lakse- og
innlandsfiskloven § 7 (Regulering av utbygging og annen virksomhet). Forskriften inneholder bestemmelser som åpner
for å tillate fysiske tiltak, slik som fisketrapper, som bl.a. har til hensikt å forandre arters utbredelse, jf. § 1 første ledd
bokstav c. Dette vil i praksis være utsetting som krever tillatelse etter naturmangfoldloven § 30. Som følge av
vedtagelsen av forskrift om fremmede organismer, foreslås det å legge til et nytt femte ledd i § 1 som sier at fysiske
tiltaket etter første ledd som kan medføre spredning av organismer som ikke er av stedegen stamme, vil kreve tillatelse
etter forskrift om fremmede organismer. Tillatelse etter forskrift om fremmede organismer kreves likevel ikke hvis
tiltaket kun kan medføre spredning av innlandsfisk innen samme kultiveringssone.
Femte ledd: Tillatelse til innfanging av levende vilt for overføring til annet område for formål som nevnt i § 11 og
§ 12 i forskrift 14. mars 2003 nr. 349 om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål,
kan innebære utsetting av vilt som vil kreve tillatelse etter naturmangfoldloven § 30 første ledd bokstav b. Av denne
grunn foreslås det å føye til et nytt andre ledd i § 3 som sier at utsetting av innfanget vilt av arter, underarter eller
bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet, reguleres av forskrift om innførsel og utsetting av fremmede
organismer. Dette betyr at i saker om innfanging for formål som innebærer utsetting, må utsettingen behandles etter
den nye forskriften.
Sjette ledd: Forskrift 15. februar 1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og
om jakt på oppdrettet utsatt vilt (holdforskriften) § 2–1 fjerde ledd gir adgang til utsetting av visse arter på visse vilkår.
Dette vil være utsetting som er omfattet av kravet om tillatelse etter naturmangfoldloven § 30, og som skal behandles
etter forskrift om fremmede organismer. Av denne grunn foreslås det at holdforskriften § 2–1 fjerde ledd oppheves, og
at begrepet «utsetting» fjernes fra bestemmelsens tittel.
Sjuende ledd: Som følge av at forskriften gjøres gjeldende for Jan Mayen, jf. § 2, foreslås det å endre § 17 i forskrift
11. august 1978 nr. 3765 om forvaltning av vilt og ferskvannsfisk på Svalbard og Jan Mayen, slik at den ikke lenger
gjelder for utsetting av vilt og fisk på Jan Mayen.
19. juni Nr. 717 2015
1165
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 717 2015
Vedtak om endringar i stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2015
Heimel: Kunngjering frå Finansdepartementet av stortingsvedtak 19. juni 2015 med heimel i Kongeriket Noregs Grunnlov 17. mai 1814 § 75
bokstav a, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter og lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven). Kunngjort 24. juni 2015 kl. 16.00.
I stortingsvedtak 15. desember 2014 nr. 1724 om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2015 blir det gjort
følgjande endringar:
Vedtak om endringar i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff for
budsjettåret 2015
I
Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endringar i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff
romertall I for budsjettåret 2015:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)
1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel) og biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene: kr 3,36,
2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,
3. annen mineralolje: kr 3,41,
4. biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene: kr 1,68.
II
Frå 1. juli 2015 vert Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015
romartal II oppheva.
III
Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på
drivstoff for budsjettåret 2015 romertall I:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel)
1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,36,
2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,
3. annen mineralolje: kr 3,41.
§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:
c) for bioetanol som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3–3, svares avgift etter satsene som
gjelder for bensin.
d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3–3, svares avgift etter satsene som gjelder
for mineralolje til framdrift av motorvogn.
§ 1 andre ledd skal lyde:
Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget
ved beregningen av avgiften etter bokstav a og b.
Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.
Vedtak om endringar i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om avgift på elektrisk kraft for budsjettåret
2015
Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endring i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om avgift på elektrisk kraft for
budsjettåret 2015:
Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 14,15
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Vedtak om endringar i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om CO2 -avgift på mineralske produkter for
budsjettåret 2015
Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endringar i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om CO 2 -avgift på mineralske
produkter for budsjettåret 2015:
16. juni Nr. 718 2015
1166
Norsk Lovtidend
Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 -avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje (generell sats): kr 0,90 per liter.
Mineralolje
– til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,05 per liter,
– til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,05 per liter,
– til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
– til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,27 per liter,
– som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,09 per liter,
b) bensin: kr 0,95 per liter,
c) naturgass: kr 0,82 per Sm3 ,
d) LPG: kr 1,23 per kg.
§ 5 andre ledd skal lyde:
Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG.
Vedtak om endring i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om miljøavgift på plastposer og papirposer for
budsjettåret 2015
Frå 1. juli 2015 vert Stortingets vedtak 15. desember 2014 om miljøavgift på plastposer og papirposer for
budsjettåret 2015 oppheva.
16. juni Nr. 718 2015
Forskrift om endring i forskrift om planteforedlerrett
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett
(planteforedlerloven) § 26 annet ledd femte og sjette punktum og delegeringsvedtak 14. mai 1993 nr. 345. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 6. august 1993 nr. 832 om planteforedlerrett gjøres følgende endringer:
Ny underoverskrift mellom § 3 og ny § 3a skal lyde:
Krav om anmerkning av lisenser, overdragelser og pantsettelser m.m. i plantesortsregisteret og i journalen over
innkomne søknader
Ny § 3a skal lyde:
Krav om anmerkning i plantesortsregisteret og i journalen over innkomne søknader som nevnt i planteforedlerloven
§ 26 annet ledd fjerde punktum, jf. patentloven § 44, skal være skriftlig og sendes til Plantesortsnemnda per post. Med
kravet skal følge dokumentasjon for det som kreves anmerket.
Plantesortsnemnda fører en egen journal over krav om anmerkninger i registeret og i journalen over innkomne
søknader.
Krav om anmerkning som kommer inn til Plantesortsnemnda innen kl. 14.00 en virkedag, innføres i registeret eller
i journalen over innkomne søknader under den datoen kravet er kommet inn. Når kontortiden er slutt før kl. 14.00, må
kravet være innkommet innen kontortidens slutt for at det skal innføres under datoen kravet er kommet inn. Krav som
innkommer senere enn nevnt i første eller annet punktum, innføres under neste virkedag.
§ 6 ny bokstav m skal lyde:
m. opplysninger om pant.
Melding om panterett som anmerkes i plantesortsregisteret, jf. § 15 bokstav k, eller i journalen over innkomne
søknader, jf. § 6 bokstav m, skal kunngjøres. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om hvem som er panthaver,
pantsatt beløp og datoen for anmerkning av panteretten.
§ 15 ny bokstav k skal lyde:
k. opplysninger om pant.
Underoverskriften mellom § 17 og § 18 skal lyde:
Avgifter og gebyrer
§ 18 første, annet og tredje ledd skal lyde:
For virksomhet utført i forbindelse med gjennomføring av lov om planteforedlerrett skal følgende avgifter og
gebyrer betales:
Søknadsgebyr
kr
1 500,–
18. juni Nr. 719 2015
1167
Årsavgift for beskyttet sort
Tilleggsavgift for ny betalingsfrist for årsavgift
Klagegebyr
Gjenopptakelsesgebyr
Gebyr for begjæring om oppreisning
Trykkingsavgift pr. side
Gebyr for merknader i registeret om overdragelse eller navneendring
Gebyr for merknader i registeret om endring i fullmektig forhold
Gebyr for merknader i registeret om pantsettelse
Gebyr for utskrifter fra registeret
Norsk Lovtidend
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
1 800,–
500,–
1 300,–
500,–
1 000,–
200,–
200,–
200,–
500,–
200,–
Dersom et krav om anmerkning omfatter panteretter i flere planteforedlerretter m.m. som skal sikre samme
pantekrav, betales et gebyr på kr 500 for den første anmerkningen med tillegg av kr 100 for hver ytterligere anmerkning
i registeret.
I tillegg skal det betales gebyr for nyhetsprøving. Plantesortsnemnda fastsetter prøvegebyret etter en vurdering av
hvert enkelt tilfelle med utgangspunkt i prøveinstitusjonens takster.
§ 18 nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
II
1.
2.
Ny § 3a gjelder bare for krav om anmerkninger i registrene som innkommer etter at forskriften har trådt i kraft.
18. juni Nr. 719 2015
Forskrift om ytterligere luftdyktighetsspesifikasjoner for luftfartsselskaper, Part 26
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 4–1, § 9–1 og § 16–1, jf.
delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321, delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273 og forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner
§ 4.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ni (forordning (EU) 2015/640). Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
§ 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ni (forordning (EU) 2015/640) om ytterligere luftdyktighetsspesifikasjoner for en
gitt type drift og om endring av forordning (EU) nr. 965/2012, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av
vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2. Geografisk virkeområde
Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard.
§ 3. Ansvarlig myndighet
Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter forordning (EU) 2015/640.
§ 4. Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelser gjennomført i § 1 kan overtredelsesgebyr ilegges, jf. luftfartsloven § 13a–5.
§ 5. Endring i andre forskrifter
Forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner § 1 skal endres slik:
§ 1 første ledd ny bokstav e skal lyde:
e) forordning (EU) 2015/640 av 23. april 2015,
Forordninger
Se her for å lese engelsk versjon av forordning (EU) 2015/640:
Se her for å lese uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/640:
I forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningen skal lyde:
19. juni Nr. 721 2015
1168
Norsk Lovtidend
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nf (forordning (EU) nr. 965/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 800/2013,
forordning (EU) nr. 83/2014, forordning (EU) nr. 71/2014, forordning (EU) nr. 379/2014 og forordning (EU)
2015/640).
Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende:
Se her for å lese forordning (EU) 2015/640:
Uoffisiell norsk oversettelse.
19. juni Nr. 720 2015
Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1301/2014 av 18. november 2014
om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «energi» i den
europeiske unions jernbanesystem (TSI-ENE)
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ag, nr. 37dn og nr. 37dh (forordning (EU) nr. 1301/2014). Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dn (forordning (EU) nr. 1301/2014) om den tekniske spesifikasjonen for
samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «energi» i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-ENE) gjelder som
norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2. Forordning (EU) nr. 1301/2014 skal leses med følgende tilpasninger:
a) Etter vedleggets nr. 7.4.2.11.1 tilføyes følgende:
7.4.2.12
Særtrekk ved det norske nettet
7.4.2.12.1
Vurdering av gjennomsnittlig nyttespenning (6.2.4.1)
P-tilfeller
Som alternativ til vurdering av gjennomsnittlig nyttespenning i samsvar med punkt 15.4 i EN
50388:2012 kan strømforsyningens ytelse også vurderes ved:
– En sammenlikning med en referanse der strømforsyningsløsningen har vært benyttet til
liknende eller mer krevende togtrafikk. Referansen skal ha en liknende eller større
– avstand til den spenningsregulerte samleskinnen (stasjon med frekvensomformer)
– impedans i kjøreledningsystemet.
– Et grovt anslag over Umean useful i enkle tilfeller som fører til økt ekstra kapasitet for framtidige
trafikketterspørsel.
§ 3.
Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter denne forskriften.
§ 4. Forskriften trer i kraft 19. juni 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 19. juli 2012 nr. 759 om gjennomføring av TSI energi på det nasjonale
jernbanenettet for konvensjonelle tog og forskrift 17. mars 2009 nr. 325 om gjennomføring av vedtak 2008/284/EF av
6. mars 2008 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «energi» i det transeuropeiske
jernbanesystemet for høyhastighetstog (TSI-ENERGI-HS).
Forordninger
Rettsakten er gyldig på alle offisielle språk i EU. Vi legger ved den engelske teksten. Den uoffisielle norske
oversettelsen legges kun ved av informasjonshensyn i påvente av den offisielle norske oversettelsen.
For å lese engelsk versjon av forordning (EU) nr. 1301/2014 se her:
For å lese uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1301/2014 se her:
19. juni Nr. 721 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. juni 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse
og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 gjøres
19. juni Nr. 722 2015
1169
Norsk Lovtidend
§ 12 tredje ledd (nytt) skal lyde:
Fisket etter sei med not stoppes med virkning fra mandag 22. juni 2015 klokken 23.59. Fra dette tidspunktet kan
fisket fortsette innenfor de garanterte kvoter.
§ 12 tredje ledd blir ny § 12 fjerde ledd.
II
19. juni Nr. 722 2015
Forskrift om endring i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 19. juni 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
(motorferdselloven) § 4a. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres følgende
endringer:
§ 3 første ledd ny bokstav j skal lyde:
j) nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt når søket foregår i regi av kommunen.
§ 4 oppheves.
Ny § 4a skal lyde:
§ 4a. Snøscooter kan brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som
følger av kommunens forskrift etter annet ledd.
Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøscooterløyper for
kjøring med snøscooter på vinterføre. Løypene skal fastsettes i eget kart. Løypene skal vises i kartet til
kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om
kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av
løypene. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord)
kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Kommunen skal sørge for merking
av og informasjon om løypene. Motorferdsel i snøscooterløypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for
kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. § 9 unntatt første ledd første punktum
gjelder tilsvarende.
Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser
om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser
om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven § 11–14. Av kommunens vedtak skal det
fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært
vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal
kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven § 12–12 fjerde og femte ledd.
Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal
ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep.
Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen
skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten
for de som kjører og andre.
Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og
naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere
betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.
Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket.
Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI
gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes
influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av
snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.
Ny § 5b skal lyde:
§ 5b. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for tilsyn med jervebåser som er
tillatt av fylkesmannen etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 31 første ledd
bokstav a). Kjøring skal skje etter bestemte traseer som angis i kommunens vedtak.
§ 7 skal lyde:
19. juni Nr. 722 2015
1170
Norsk Lovtidend
For tillatelse etter § 5, § 5a, § 5b og § 6 kan det settes vilkår, bl.a. om at kjøring skal skje etter angitte traseer.
Tillatelsen kan tidsbegrenses.
Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transporten. Den skal vises fram på forlangende av politi
eller oppsyn.
Kommunens vedtak etter § 5, § 5a, § 5b og § 6 kan påklages til fylkesmannen.
Kommunene skal rapportere behandlingen av saker etter § 5, § 5a, § 5b og § 6. Klima- og miljødepartementet
fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel.
§ 8 oppheves.
Nåværende § 9 og § 10 blir nye § 8 og § 9.
II
1.
2.
Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
Endringene i § 4, § 8, § 9 og § 10 trer i kraft seks år etter endringsforskriftens ikrafttredelse.
Merknader til forskriften § 4a
Første ledd
Første ledd gir hjemmel for å bruke løypene som kommunen fastsetter etter reglene i andre til åttende ledd. Bruken
må være i samsvar med de bestemmelser kommunen gir om fartsgrenser, kjøretider, rasting mv., jf. andre ledd fjerde
til sjette punktum. I løypene kan det kun kjøres med snøscooter (beltemotorsykler). Bestemmelsen hjemler ikke
fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy som ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing). Med «vinterføre» menes mark som er dekket av naturlig vintersnø. Hele løypa må være dekket av et bærende
snølag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø.
Andre ledd
Første og andre punktum
Første punktum slår fast at kommunen har myndighet til å fastsette løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter
på vinterføre. Vedtakskompetansen er lagt til kommunestyret som kan delegere vedtakskompetansen til annet
folkevalgt organ. Vedtakskompetansen kan ikke delegeres til kommuneadministrasjonen.
Kommunen kan bare åpne for fornøyelseskjøring i faste løyper, og vil ikke ha anledning til å åpne områder for fri
kjøring utenfor løyper.
Kommunen fastsetter snøscooterløyper ved å vedta et kart over snøscooterløypene og bestemmelser for bruken av
løypene, jf. andre og fjerde punktum. Kommunen kan ikke dispensere eller på annen måte gjøre unntak fra
bestemmelsene eller snøscooterløypene som den har vedtatt. Dersom kommunen ønsker å endre traséen eller
bestemmelsene for snøscooterløypene, må den treffe nytt vedtak etter prosessen som er beskrevet i bestemmelsen.
Bestemmelsen kan heller ikke brukes som grunnlag for dispensasjon til for eksempel enkeltpersoner som ønsker å
kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa.
Reglene i motorferdselloven og de øvrige reglene i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag gjelder for øvrig i tillegg til reglene om løyper i forskriften § 4a.
Løypene for snøscooter skal fastsettes i eget kart, jf. andre ledd andre punktum. Kartet skal på en entydig og
forståelig måte vise hvor løypene skal gå. Kartet inngår i kommunens vedtak om snøscooterløyper sammen med
bestemmelsene om bruken av løypene, se fjerde punktum. Kart med forslag til snøscooterløyper skal utarbeides tidlig
i planleggingen av løypene, og skal inngå i forslaget som sendes på høring, jf. tredje ledd. Kart som viser
snøscooterløyper skal produseres digitalt, og tilfredsstille reglene i den nasjonale standarden for geodata (SOSIstandarden). Kartdata for snøscooterløyper skal kunne eksporteres og importeres som SOSI-filer.
Det er mest hensiktsmessig at kommunen vedtar kartet og bestemmelsene samtidig. Begge deler må ha rettskraft
før snøscooterløypene kan tas i bruk.
Tredje punktum
Når kommunen har fattet vedtak som fastsetter snøscooterløyper og bestemmelser om bruken av disse, skal løypene
så snart som mulig tegnes inn i kartet til kommuneplanens arealdel. Løypene skal vises med det forhåndsdefinerte
linjesymbolet SOSI kode 1164 ved inntegning i kommuneplanens arealdel. Linjen i kommuneplanens arealdel er til
informasjon og har ikke rettslig virkning, og den vil være en viktig informasjon i den kommunale arealplanleggingen.
Selv om det ikke er krav om utarbeiding av reguleringsplan eller annen arealplan i forbindelse med fastsetting av
snøscooterløyper, kan det være tilfelle der reguleringsplan er hensiktsmessig for å regulere annen infrastruktur i
tilknytning til løypene, for eksempel ved løypestart/slutt dersom det det skal være utfartsparkering, lagringsplass for
hengere eller lignende. Ved inntegning av løypa i reguleringsplanen skal kommunen benytte linjesymbol med SOSI
kode 1264 som fra 1. juli 2015 vil bli et eget linjesymbol for reguleringsplaner. Linjesymbol 1264 vil ha samme
virkning som informasjonslinje for snøscooterløype i kommuneplanens arealdel.
Fjerde til sjette punktum
19. juni Nr. 722 2015
1171
Norsk Lovtidend
Kommunen skal gi bestemmelser om bruken av løypene. Disse skal som et minimum omfatte regler om fartsgrenser
og kjøretider. Vegtrafikkloven gjelder for kjøring med snøscooter, og forskrift 14. desember 2001 nr. 1412 om kjøring
med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel har særlige bestemmelser for kjørefart for
beltemotorsykkel/snøscooter. Forskriften fastsetter at det i terreng ikke må kjøres fortere enn 70 km i timen, og at det
for beltemotorsykkel med slede ikke må kjøres fortere enn 60 km i timen uten passasjerer og 40 km i timen med
passasjerer.
Kommunene må vurdere om det i hele eller deler av løypa skal settes lavere fartsgrenser av hensyn til sikkerhet for
de kjørende og andre, støypåvirkning i området mv. Om kjøretider må kommunen ta stilling til om det er tider på
døgnet eller dager (helgedager, helligdager mv.) hvor kjøring ikke skal være tillatt. Det samme gjelder om kjøring skal
forbys på tider av året ut over begrensningen som allerede fremkommer av andre ledd åttende og niende punktum. Det
kan for eksempel være aktuelt å stenge enkelte løyper eller deler av løyper visse tider av året av hensyn til rein og
reindrift.
Snøscooterkjøring er bare tillatt på snødekt mark, og dette vil sette naturlige rammer for når kjøring er tillatt. Særlig
i overgangen mellom snødekt og bar mark om høsten og våren, kan det oppstå tvil om det er en slikt snødekke i
snøscooterløypene at kjøring er tillatt. For å hindre kjøring som skader vegetasjonen og for å gi forutberegnelighet og
likhet for brukerne, bør kommunene derfor gi bestemmelser om at kjøring uansett ikke er tillatt før og etter fastsatte
datoer.
Kommunen bør også gi bestemmelser om kjøring ut fra løypene i forbindelse med rasting. I utgangspunktet vil det
ikke være tillatt å kjøre utenfor løypene. Nødvendig stopp og rasting må skje så nære løypa som mulig. Av
sikkerhetsmessige grunner kan det likevel være nødvendig å fravike løypa noe. Kommunene bør angi hvor langt ut av
løypa det eventuelt er tillatt å kjøre, eventuelle områder der rasting ikke skal være tillatt mv. Terrenget vil ha betydning
for hvor langt det er nødvendig å kjøre ut av løypa for å stoppe. Kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør
overskride 30 meter. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som kan aksepteres, kjøring langsetter løypa i en 30metersavstand vil være ulovlig.
Kommunen må videre være særlig oppmerksom på problemstillinger knyttet til kjøring ut fra løypene ved rasting
og stopp når den legger løyper i nærheten av verneområder. Løypene må ikke legges så nær vernegrensen at det
fremstår som naturlig å raste innenfor verneområdet. Motorferdsel innenfor vernegrensen vil være uheldig og dessuten
ulovlig og straffbart etter verneforskriften, uavhengig av hva kommunens forskrift sier om metergrenser for rasting.
I de åpne løypene i Nord-Troms og Finnmark har rasting i henhold til retningslinjer fra Klima- og
miljødepartementet ut fra sikkerhetsmessige og praktiske grunner vært akseptert inntil 300 meter fra merkestikkene i
snaufjell og på islagt vann. Ut fra de særlige forholdene som gjør seg gjeldende i disse fylkene, som også har begrunnet
de åpne snøscooterløypene her, vil departementet anta at denne praksisen bør kunne fortsette dersom den enkelte
kommune ønsker det og nedfeller det i sine bestemmelser. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på
islagt vann for å raste, uavhengig av avstand fra løypa.
Ved utredning av støy, effekter for friluftsliv og naturmangfold mv. må kommunen ta høyde for de bestemmelser
som er gitt om maksimal kjørelengde ut fra løypene til rasting ved beregning av influensområde.
Kommunen kan også fastsette andre bestemmelser om bruken av løypene, for eksempel om bruk til bestemte formål
eller grupper, eller bestemmelser om betaling. Slike bestemmelser må imidlertid ikke stride mot andre rettsregler (for
eksempel prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen). Rammene for adgang til brukerbegrensning følger i all
hovedsak av annet regelverk enn motorferdselregelverket, først og fremst EØS-avtalen og prinsippet om ikkediskriminering. Det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for at den ikke innfører ordninger som bryter med EØSretten eller annet regelverk.
Sjuende punktum
Av sikkerhetshensyn er det nødvendig at løypene merkes. Dette sikrer også at de som kjører holder seg i traséen
slik den er bestemt i løypekartet. Kommunen har det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, men
kan inngå avtaler med andre aktører om drift og vedlikehold av løypene. Løypene bør merkes med merkestikker som
er utstyrt med refleks. Krav til frekvens på merkestikker må vurderes ut hva som er nødvendig med tanke på sikkerhet.
Ved merking bør det tas hensyn til om løypa går over eller under tregrensen, kontrastvirkning etc. slik at det ikke er
vanskelig å følge merkingen også i dårlig sikt og kritiske situasjoner.
Merkingen av snøscooterløypene skal som hovedregel ikke stå hele året gjennom, men settes ut etter at snøen er
kommet om høsten og tas inn før snøen går om våren. I noen områder kan det være aktuelt med fastmerking av
snøscooterløypene. Dette er særlig aktuelt i områder hvor løypa går gjennom kalvingsland for reinsdyr. I slike områder
kan det være vanskelig å hente inn merkestikkene på våren uten at reinen forstyrres. Slik fastmerking bør komme i
stand i et samarbeid mellom kommunen og fylkesmannen.
Åttende og niende punktum
Av hensyn til yngle- og hekketiden for dyr og fugler, er det ikke tillatt å kjøre med snøscooter i løypene på våren
etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein er det ikke tillatt å kjøre i løypene etter 25. april. Reglene
i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 bortsett fra første ledd første punktum gjelder
også. Forskriften § 9 vil fremdeles gjelde for kommunene i Nord-Troms og Finnmark, så reguleringen vil bare ha
selvstendig betydning for resten av landet. Fylkesmannen vil kunne bestemme at løypene skal være stengt i andre
19. juni Nr. 722 2015
1172
Norsk Lovtidend
tidsrom. Fylkesmannen kan også etter søknad gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller. Fornøyelseskjøring vil
imidlertid som utgangspunkt ikke anses som et spesielt tilfelle, og ønske om forlenging av sesongen for slik kjøring
vil derfor ikke gi grunnlag for unntak.
Tredje ledd
Etablering av snøscooterløyper krever medvirkning, samarbeid, samråd, offentlighet og informasjon. Det er av stor
betydning at kommunen tidlig i prosessen tar kontakt med fylkeskommunen og aktuelle sektormyndigheter som
fylkesmannen, Vegvesenet, norske og svenske/finske tollmyndigheter ved grensekryssing, NVE, politiet angående
sikkerhet og kontroll mv. Når det er aktuelt å legge snøscooterløyper langs og over veier, må kommunen tidlig
involvere vegeier. Det er en forutsetning at berørte interessegrupper som næringsinteresser (herunder
reindriftsnæringa), beboerforeninger, grunneiere, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner,
velforeninger, hytteforeninger og lignende får komme til orde i beslutningsprosessen.
For at saken blir så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 37 første ledd, må kommunen lage en
saksfremstilling som opplyser saken tilstrekkelig. Saksfremstillingen må tilpasses den konkrete situasjonen og behovet.
Tredje ledd fastslår at de prosessuelle kravene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for
kommunens utarbeidelse og vedtakelse av snøscooterløyper med bestemmelser. De grunnleggende kravene i
forvaltningsloven om utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring, skal altså være oppfylt. I tillegg er det i
tredje ledd, samt i sjette og sjuende ledd, prosessuelle regler som går lengre enn forvaltningslovens grunnleggende
krav. Utover de prosessuelle kravene som følger av paragraf § 4 a, bør kommunen vurdere om det er behov for å ta
andre grep for å sikre en god og åpen prosess. Dette kan for eksempel være oppstartsmøte med de berørte eller møter
med parter for å drøfte særskilte temaer.
Etter tredje ledd andre punktum skal kommunens forslag til snøscooterløyper med bestemmelser sendes på høring
som beskrevet i plan- og bygningsloven § 11–14. Dette er reglene for høring av kommuneplan, som altså skal brukes
tilsvarende. Ved gjennomføring av en høring som beskrevet i plan- og bygningsloven § 11–14 anses kravene til
varsling og uttalelse i forvaltningsloven § 37 andre og tredje ledd for å være oppfylt.
Høringsforslaget må inneholde kart som på en forståelig og entydig måte viser hvor løypealternativene er forslått.
Utkast til de kommunale bestemmelsene om bruken av snøscooterløypene må også ligge ved høringen. I høringsbrevet
må videre kravene i plan- og bygningsloven § 11–14 andre ledd om innholdet i saksfremlegget på høringen være
oppfylt, og kommunen må gjøre rede for ivaretakelsen av de særskilte hensynene som er nevnt i femte ledd og for
kravene i sjette ledd om utredning. Utsnitt av kommuneplankartet og annen dokumentasjon som er nødvendig for å ta
stilling til traséen, må ligge ved i høringen.
I tredje punktum stilles det krav til begrunnelsen i kommunens vedtak. En god begrunnelse er særlig viktig fordi
vedtaket kan påklages, se åttende ledd. Av vedtaket skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og
konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt.
Kommunens vurdering av hensynene i femte ledd skal også fremgå av vedtaket. Vedtaket må også oppfylle
formkravene i forvaltningsloven § 38 ved å vise til kommunens hjemmel til å utferdige forskrift og nevne
forvaltningsorganet som har gitt forskriften.
Fjerde punktum krever at kommunens vedtak av kart over snøscooterløyper med bestemmelser kunngjøres som
beskrevet for reguleringsplaner i plan- og bygningsloven § 12–12 fjerde og femte ledd. Siden kommunens vedtak kan
påklages, jf. åttende ledd, stilles det særskilt krav til kunngjøringen. I tillegg gjelder forvaltningslovens krav til
kunngjøring i § 38 og § 39 hvor det blant annet kreves at forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend.
Fjerde ledd
Bestemmelsen fastslår at snøscooterløyper ikke skal legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale
villreinområder, og at de ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift eller kreve terrenginngrep.
Forbudet mot løyper i verneområder innebærer at det ikke kan etableres nye løyper i et eksisterende verneområde.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at allerede eksisterende løyper i eksisterende verneområder kan videreføres, slik
de fremgår av verneforskriftene, innenfor det foreslåtte regelverket. Forbudet er heller ikke til hinder for at man i en
prosess om et nytt verneområde etter en konkret vurdering lar allerede eksisterende løyper i området bestå, forutsatt at
løypa ble etablert før oppstart av verneprosessen ble kunngjort etter naturmangfoldloven § 42. Dette må avgjøres
konkret i den enkelte verneprosess.
Med verneområder siktes først og fremst til områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Forbudet vil
imidlertid også omfatte områder som er fredet etter kulturminneloven § 19 og § 20. Snøscooterløyper vil videre være
forbudt i Oslomarka, det vil si området som omfattes av lov om naturområder i Oslo og nærliggende områder
(markaloven), jf. markaloven § 10 som forbyr all motorferdsel i Markas utmark med mindre noe annet fremgår av
markaloven eller forskrifter til markaloven.
Med foreslåtte verneområder menes områder der forslag om vern er kunngjort etter naturmangfoldloven § 42.
Forbudet mot anleggelse av løype i foreslåtte verneområder vil løpe frem til vernet eventuelt er vedtatt, eller frem til
virkning av kunngjøring er utløpt etter naturmangfoldloven § 44 femte ledd. Dette innebærer at det i foreslåtte
verneområder vil kunne gjelde forbud mot anleggelse av løyper i maksimalt seks år, dersom vernevedtak ikke fastsettes
innen utløpet av denne perioden.
Grensene for de nasjonale villreinområdene fastsettes gjennom de regionale villreinplanene. Per i dag er ikke alle
villreinplanene ferdigstilte. For de områdene som ikke har ferdige planer, bør kommunen bruke avgrensingen av
19. juni Nr. 722 2015
1173
Norsk Lovtidend
villreinens leveområde slik det er kartlagt i grunnlagsrapportene fra NINA/Villreinsentrene. Det kan være viktige
funksjonsområder for villrein også i randområder og buffersoner/hensynssoner og i områder som ikke har status som
nasjonalt villreinområde eller inngår i noen av de regionale planene. Hensynet til villrein bør tillegges stor vekt også i
disse områdene.
Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift, jf. fjerde ledd andre punktum. Kommunen må
vurdere konsekvensene for reindriften når den starter arbeidet med planlegging av snøscooterløyper. Løyper som virker
inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe
for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder
i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall.
Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder.
Kommunen må så tidlig som mulig i prosessen ta kontakt med fylkesmannen for å få en vurdering av mulige
reindriftsinteresser som vil kunne bli berørt og om løypene vil kunne komme i konflikt med reindriften. Dersom det er
reindriftsinteresser i området må kommunen ta kontakt med det berørte reinbeitedistriktet for å sikre seg utfyllende
informasjon om reindriftsinteressene i de aktuelle arealene. Gjennom å etablere en tidlig og god dialog vil unødige
konflikter med reindriftsinteressene unngås.
Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarkssesongen.
Snøscooterløypene skal ikke utgjøre synlige, permanente spor i barmarkssesongen. Kvisting og felling av enkelttrær
regnes ikke som terrenginngrep. Klopper eller enkle bruer kan etableres der dette er nødvendig av sikkerhetsmessige
hensyn. Bruer vil etter forholdene kunne regnes som tiltak etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningslovens
regler vil da gjelde for saksbehandling av disse.
Tiltak som har tilknytning til snøscooterløyper kan utløse krav til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven §
12–1 tredje ledd. Dette kan for eksempel gjelde opparbeiding av parkeringsplass ved start/sluttpunkt for løypene.
Femte ledd
Bestemmelsen nevner hensyn som kommunen skal ta vare på ved fastsettingen av snøscooterløyper. Det er en
hensynsregel og ikke en absolutt forbudsregel. Kommunen bør likevel ikke fastsette løyper der disse vil være til
vesentlig ulempe for de nevnte hensynene. Kommunens vurdering av disse hensynene skal gå frem av vedtaket, jf.
tredje ledd tredje punktum. Det er viktig at kommunene i prosessen frem mot et eventuelt vedtak om å etablere
snøscooterløype sørger for å få fram de ulike interessene som gjør seg gjeldende slik at de kan tas med i kommunens
vurdering.
Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er
særlig friluftslivet som risikerer å bli skadelidende ved etablering av snøscooterløyper, ikke minst som følge av
eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene. Hensynet til friluftslivet står derfor i en særstilling. Kommunen bør
ikke legge snøscooterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftsområder, jf. Miljødirektoratets håndbok
M98–2013 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde. Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring,
ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp
mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, jf. sjette ledd. Kommunen vil således ha et godt grunnlag for å unngå
løyper i slike områder. Kommunen bør også se hen til høringsinstansenes merknader om store, sammenhengende
vinterfriluftsområder og bør søke å holde slike områder frie for snøscooterløyper.
Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø.
Kommunen skal forsøke å finne løsninger for å unngå konflikt med disse hensynene.
Veiledningsmateriale som vil gi føringer og anbefalinger for hvordan støy skal behandles i planleggingen av
snøscooterløyper, er under utarbeidelse av Miljødirektoratet. Kommunene skal forholde seg til denne veiledningen i
arbeidet.
I kommunens vurdering av konsekvensene for friluftsliv, naturmangfold mv må også mulighetene for en effektiv
håndhevelse av regelverket inngå.
Kravet om å ta hensyn til sikkerhet innebærer blant annet at løypene ikke bør legges i skredutsatte områder eller
bratt terreng. I forbindelse med snøskred nyttes gjerne begrepet «bratt terreng» for terreng brattere enn 30°. De aller
fleste snøskred utløses i områder brattere enn 30°. Snøskred kan imidlertid unntaksvis også starte i moderat bratt
terreng (25–30°), særlig ved dårlige vær- og stabilitetsforhold. Med «skredutsatte områder» menes områder som kan
nås av snøskred som enten er fjernutløst, utløst av andre, eller naturlig utløste, altså utløpsområder for skred. Det
anbefales at kommunene benytter tilgjengelige kartdatabaser, eksempelvis fra NGI, for å unngå å legge løyper i bratt
eller skredutsatt terreng.
Enkelte terreng som er markert i kart som utløpsområder for skred kan være relativt trygge under normale forhold,
men skredutsatt under særlig dårlige og ustabile forhold. Dersom løyper unntaksvis anlegges slik at de krysser steder
som kan være skredutsatte under særlig ustabile forhold, kan det være behov for å gjøre snøscooterførere oppmerksom
på dette gjennom overvåkning og varsling, stengning, skilting eller generelle advarsler. Departementet anbefaler at
kommunene involverer personer med snøskredfaglig kompetanse for å vurdere skredsikkerheten for foreslåtte løyper.
Kommunen må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved snøscooterkjøring, f.eks.
små brattheng og kløfter, usikker is, vertikal og horisontal kurvatur, siktforhold, værforhold, påkjøringsfarlige objekter
og lignende.
Sjette ledd
19. juni Nr. 723 2015
1174
Norsk Lovtidend
Etter sjette ledd skal kommunen utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i
influensområdet. Med influensområde menes området som blir påvirket av etablering av snøscooterløyper, for
eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er altså ikke bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i
selve snøscooterløypene som i denne sammenhengen er relevant, men også virkninger for områdene utenfor løypene
som berøres.
Kommunen skal videre foreta en kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene der løypene planlegges.
Kartleggingen og verdsettingen skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets håndbok M98–2013 Kartlegging og
verdsetting av friluftslivsområder. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige
friluftsområder i kommunen.
Utredningen og kartleggingen skal fremgå når forslaget til snøscooterløyper sendes på høring. I utredningen bør
kommunen vurdere og redegjøre for forslagene til snøscooterløyper på bakgrunn av hvordan arealbruken er avklart i
arealplaner, konsesjoner mv.
Gjennomført kartlegging og verdsetting vil være nyttig for kommunen også i andre saker, spesielt plansaker.
Departementet vil for øvrig bemerke at det i «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv» er fastsatt et mål om at flest
mulig av landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen 2018. Dette er dermed et arbeid
kommunene bør gjennomføre uavhengig av om den skal etableres snøscooterløyper. Miljødirektoratet fordeler tilskudd
til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Tilskuddsmidlene på denne ordningen ble økt i 2015.
Sjuende ledd
Sjuende ledd presiserer at kommunen ikke kan treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneieren
har samtykket. Også uten en spesifikk bestemmelse om samtykke vil grunneier som hovedregel ha rett til å forby eller
begrense motorferdsel over egen eiendom ut fra prinsippet om grunneiers råderett over egen eiendom, med mindre det
foreligger en særlig bruksrett på bakgrunn av hevd eller annet. Motorferdsel er ikke en del av allemannsretten.
Bestemmelsen om grunneiersamtykke har således ingen selvstendig betydning når det gjelder grunneiers rett til å nekte
snøscooterkjøring på egen eiendom. Bestemmelsen har kun selvstendig betydning for tidspunktet kommunen må
innhente samtykke på – den stiller krav om at kommunen må innhente et eksplisitt samtykke på forhånd, før den treffer
vedtaket om å etablere snøscooterløyper. Kravet om innhenting av samtykke gjelder overfor både private og offentlige
grunneiere.
I statsallmenninger er det fjellstyrene som gir samtykke til snøscooterløyper, jf. fjelloven § 12 tredje ledd.
Åttende ledd
Kommunens vedtak vil etter sin art være en forskrift selv om vedtaket kan få rettsvirkning som enkeltvedtak for
enkelte personer i spesielle tilfeller. Åttende ledd gir en særregel om klage på kommunens forskrift. Det er ikke
klagerett dersom en kommune velger ikke å fastsette noen forskrift om snøscooterløyper.
Åttende ledd fastslår at kommunens vedtak om å fastsette snøscooterløype inkludert bestemmelsene om bruk kan
påklages av en angitt gruppe privatpersoner, organisasjoner og offentlige myndigheter. Grunneiere og rettighetshavere,
som tomtefestere, til eiendommer i løypenes influensområde kan klage. Med influensområde menes området som blir
påvirket av etablering av snøscooterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Sametinget kan klage,
det samme gjelder det enkelte reinbeitedistrikt dersom løypene går i eller påvirker områder som brukes av rein.
Organisasjoner kan klage dersom interessene som de skal ivareta blir berørt. Dette er for eksempel frilufts-, naturvernog snøscooterorganisasjoner, grunneier-, bruker- og velforeninger. Nabokommuner og statlige og regionale organer
kan klage dersom deres interesser blir berørt. Dersom en snøscooterløype blir lagt tett opp til grensen til en
nabokommune, kan dette få virkninger inn i denne. Fylkeskommunen og statlige organer slik som fylkesmannen,
Vegvesenet, m.fl., kan klage når interesser som de er satt til å ivareta, blir berørt. Som utgangspunkt vil slike organer
kunne klage over tilsvarende forhold som vil kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som
er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for
vedkommende organs saksområde. Støy og andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for klage.
Forvaltningslovens regler om klage og omgjøring i kapittel VI gjelder. Fylkesmannen, som er klageorgan, kan
prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34.
19. juni Nr. 723 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 72 om endringar i lov om avleveringsplikt for allment
tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 72 om endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege
dokument (innsamling av digitale dokument m.m.) del II. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
22. juni Nr. 728 2015
1175
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 724 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 73 om endringer i åndsverksloven (gjennomføring av EUs
hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 73 om endringer i åndsverksloven (gjennomføring av EUs
hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens mv.) del II nr. 1. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
19. juni Nr. 725 2015
Delegering av myndighet til Kulturdepartementet etter åndsverkloven § 16e og § 38
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) § 16e og §
38. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
Delegering av Kongens myndighet etter åndsverkloven § 16e og § 38 til Kulturdepartementet.
19. juni Nr. 726 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 74 om endringar i lov om stadnamn (om høvet grunneigarar
har til å fastsetje skrivemåte av bruksnamn m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 74 om endringar i lov om stadnamn (om høvet grunneigarar har
til å fastsetje skrivemåte av bruksnamn m.m.) del II. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
22. juni Nr. 727 2015
Forskrift om endring i forskrift om særavgifter
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 22. juni 2015 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak.
I
I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endring:
§ 3–6–2 fjerde ledd tredd fjerde punktum skal lyde:
Dette gjelder tilsvarende for andel bioetanol i bensin og biogass og hydrogen i naturgass og LPG.
II
22. juni Nr. 728 2015
Forskrift om endring i REACH-forskriften (godkjenning for bruk av diarsen trioksid)
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 22. juni 2015 med hjemmel i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og
begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) § 4, jf. lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester
og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49,
§ 51 og § 78, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
§ 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot
brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og §
43 bokstav a) og b).
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006) bokstav g. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACHforskriften) gjøres følgende endring:
I vedlegget skal nytt nr. 4 lyde:
4. Tildeling av en godkjenning for bruk av diarsen trioksid:
Miljødirektoratet tildeler Yara France en godkjenning for bruk av diarsen trioksid, CAS-nr. 1327-53-3.
Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 29. mai 2015 om tildeling av
22. juni Nr. 730 2015
1176
Norsk Lovtidend
en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på
de vilkår som fremgår av artikkel 1, 2 og 4 i Kommisjonens vedtak.
II
Forordninger
Under overskriften «EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2» legges følgende
vedtak til:
Vedtak 29. mai 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til forordning (EF) nr.
1907/2006.
For å lese vedtaket se her:
22. juni Nr. 729 2015
Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 22. juni 2015 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
(forsinkelsesrenteloven) m.m. § 3 første ledd, jf. delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr. 1509, og § 3a annet ledd, jf. delegeringsvedtak 15. februar
2013 nr. 174. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
§ 1. Forsinkelsesrenten
Med hjemmel i lov om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd fastsettes forsinkelsesrenten til 9,00
prosent p.a.
§ 2. Standardkompensasjon
Kompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner etter forsinkelsesrenteloven § 3a første ledd fastsettes til
330 kroner.
§ 3. Ikrafttredelse mv.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 12. desember 2014 nr. 1594 om renter
ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader.
22. juni Nr. 730 2015
Vedtak om endring i vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen,
Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og
odelsloven
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 22. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3, jf.
delegeringsvedtak 12. mai 1995 nr. 413 og lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten § 30, § 31, § 32 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19.
desember 1975 nr. 2. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
I
I vedtak 8. desember 2003 nr. 1479 om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen,
Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven gjøres
§ 1 første ledd andre punktum skal lyde:
Kommunen avgjør også om det skal tas steg til odelsfrigjøring etter odelsloven § 30 og § 32, jf. odelsloven § 33.
§ 3 nummer 4 skal lyde:
4) spørsmålet om en eiendom med flere registernummer må regnes som én driftsenhet etter jordloven § 12 sjette
ledd.
§ 3 nummer 5 skal lyde:
5) odelsfrigjøring etter odelsloven § 30 og § 32.
II
Endringene trer i kraft straks
23. juni Nr. 731 2015
1177
Norsk Lovtidend
23. juni Nr. 731 2015
Forskrift om endring i forskrift om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 23. juni 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, §
11 og § 19, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56e (direktiv 98/41/EF). Kunngjort 25. juni 2015 kl. 15.50.
I
I forskrift 6. september 1999 nr. 1047 om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip gjøres
Eksisterende kapitteloverskrifter for kapittel 1–4 oppheves.
§ 1 skal lyde:
Denne forskriften gjelder for norske passasjerskip som etter sitt sertifikat kan føre flere enn 12 passasjerer i fart til
eller fra havner i EØS-området. Forskriften gjelder også for utenlandske passasjerskip som går i fart til eller fra norsk
havn.
§ 2 bokstav a skal lyde:
beskyttet havområde: et havområde som er beskyttet mot bølger og vind fra åpent hav, hvor et skip på ikke noe
som helst tidspunkt er mer enn 6 nautiske mil fra et sted hvor skipbrudne kan komme i land, og hvor det i nærheten
finnes ettersøknings- og redningstjeneste.
§ 2 bokstav b skal lyde:
sjøgående skip: Skip sertifisert for fartsområde 3 eller høyere, eller skip i klasse D eller høyere.
Eksisterende § 2 bokstav d oppheves.
Eksisterende bokstav e blir ny bokstav d.
Ny § 2 bokstav d skal lyde:
personer om bord: alle som er om bord, uansett alder.
Ny § 2 bokstav e skal lyde:
passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer.
§ 2 nåværende bokstav f oppheves.
§ 2 nåværende bokstav g blir bokstav f og skal lyde:
rederiets registeransvarlige: en person i land, som et rederi har;
1. utpekt som ansvarlig for oppfyllelse av forpliktelsene i henhold til ISM-koden, eller
2. pålagt ansvaret for å ivareta opplysningene om personene om bord på et skip som tilhører rederiet.
§ 2 nåværende bokstav h blir bokstav g.
§ 2 bokstav i og j oppheves.
Eksisterende § 3 oppheves.
§ 4 andre og tredje ledd skal lyde:
(2)
Rederiet skal utpeke en registeransvarlig som skal ha ansvar for oppbevaring og utlevering av registrerte
opplysninger dersom det oppstår en nødsituasjon, eller etter en ulykke.
(3)
Registreringssystemet for norske passasjerskip skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
Registreringssystemet for passasjerskip som er registrert i en EØS-stat, skal være godkjent av den aktuelle flaggstaten.
Systemet skal oppfylle følgende krav:
a) Lesbarhet: Opplysningene skal være i et lett leselig format.
b) Tilgjengelighet: Opplysningene skal være lett tilgjengelige for redningstjenesten og andre relevante myndigheter
i forbindelse med redningsarbeid.
c) Anvendelighet: Systemet skal være innrettet slik at det ikke skaper unødvendige forsinkelser for passasjerene i
forbindelse med ombord- eller ilandstigning.
d) Sikkerhet: Opplysningene skal være tilstrekkelig sikret mot utilsiktet eller ulovlig ødeleggelse, tap og mot
ulovlig endring, utlevering eller adgang.
§ 5 skal lyde:
(1)
Skipsfører skal før skipets avgang sørge for at alle personer om bord blir opptalt, og at skipet ikke har flere
personer om bord enn det skipets sertifikat tillater.
(2)
Antallet personer om bord skal før avgang meldes til fører eller ansvarshavende vaktoffiser på bro. Antallet
personer om bord skal før avgang også meldes til rederiets registeransvarlige eller rederiets landbaserte
18. juni Nr. 745 2015
1178
Norsk Lovtidend
registreringssystem. For skip som går i rutefart i fartsområde 2 eller mindre hvor overfarten mellom de enkelte havnene
ikke overstiger 60 minutter, er det likevel ikke krav om en registeransvarlig eller et landbasert registreringssystem.
§ 6 skal lyde:
På passasjerskip som foretar reiser hvor de enkelte strekningene er på 20 nautiske mil eller mer, skal følgende
opplysninger om alle personer om bord registreres:
a) etternavn
b) fornavn eller initialer
c) kjønn
d) alderskategori (voksen, barn eller spedbarn), alder eller fødselsår.
(2)
Dersom en passasjer ber om det skal rederiet forsikre seg om at opplysninger som er nødvendige for særlig
behandling eller bistand i ulykkestilfeller registreres og meddeles skipets fører før avgang.
(3)
Opplysningene som er nevnt i første ledd skal være innhentet før avgang, og skal rapporteres til rederiets
registeransvarlige eller rederiets landbaserte registreringssystem, senest 30 minutter etter avgang.
§ 7 skal lyde:
Opplysninger som er registrert etter bestemmelsene i § 5 og § 6, skal være tilgjengelige for redningstjenesten og
andre relevante myndigheter i forbindelse med redningsarbeid, men skal ellers slettes senest 24 timer etter reisens slutt.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Dispensasjon
(1)
Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad unnta et passasjerskip i rutefart fra plikten til å melde antallet personer
om bord til rederiets registeransvarlige eller rederiets landbaserte registreringssystem når følgende vilkår foreligger:
a) passasjerskipet seiler utelukkende i et beskyttet havområde.
b) reisetiden mellom de enkelte havnene ikke varer mer enn 60 minutter.
(2)
Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad unnta et passasjerskip fra pliktene som følger av § 6 første og annet ledd,
dersom reisen foregår utelukkende i beskyttet havområde, enten mellom to havner eller fra og til samme havn uten å
anløpe andre havner.
(3)
Sjøfartsdirektoratet skal straks underrette EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) om unntak som er gitt til
sjøgående passasjerskip etter denne paragrafen. Med underretningen skal det følge en begrunnet uttalelse.
(4)
Dersom ESA finner at et unntak er uberettiget eller kan få skadelige virkninger for konkurransen, kan ESA
senest innen seks måneder kreve at Sjøfartsdirektoratet endrer eller opphever unntaket.
(5)
Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad fra rederiet be ESA om helt eller delvis å unnta et sjøgående passasjerskip
i rutefart fra pliktene i § 6 når skipet utelukkende seiler i innenriks fart eller mellom havner i to EØS-stater, og rederiet
kan dokumentere at følgende vilkår er oppfylt:
a) det er upraktisk for rederiet å registrere informasjonen.
b) sannsynligheten for at bølgehøyden i området overstiger to meter, er mindre enn 10 % målt på årsbasis.
c) lengden på reisens enkelte strekninger ikke overstiger ca 30 nautiske mil, eller hovedformålet med ruten er å
opprettholde regelmessige forbindelser til fjerntliggende samfunn av alminnelige hensyn.
d) området som passasjerskipet seiler i, er dekket av landbasert navigasjonssystem, og pålitelige værmeldinger for
området er tilgjengelige.
e) det skal være passende og tilstrekkelig ettersøkings- og redningsapparat i området.
§ 9 oppheves.
II
18. juni Nr. 745 2015
Forskrift om endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for
produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 18. juni 2015 med hjemmel i forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen for melk § 4,
§ 5, § 7, § 8, § 13 og § 14 og forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer § 3
nr. 4, jf. lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 6, § 7, § 8, § 11 andre og tredje ledd, § 13 og § 14. Kunngjort 26. juni
2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og
tilvirkningsverdi på smør gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1.
Satser for avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe
18. juni Nr. 745 2015
1179
Norsk Lovtidend
Satser for avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe i prisutjevningsordningen for melk skal være som følger
(positive tall innebærer avgift, negative tall innebærer tilskudd):
Gruppe
Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein)
Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet)
Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet)
Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet)
Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet)
Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet)
Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet)
Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet)
Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet)
Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet)
Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet)
Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk)
Sats
1,00 kr/l melk
1,85 kr/l melk
0,00 kr/l melk
0,69 kr/l melk
–0,40 kr/l melk
–0,29 kr/l melk
–0,85 kr/l melk
–0,96 kr/l melk
–0,88 kr/l melk
–1,11 kr/l melk
–1,00 kr/l melk
–1,33 kr/l melk
13,57 kr/l fløte
–4,53 kr/l fløte
–6,87 kr/l fløte
2,23 kr/l myse
1,55 kr/l myse
1,00 kr/l kjernemelk
For melk som selges direkte fra primærprodusenter til meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine SA og som
anvendes i det uavhengige selskapets foredling, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med 0,31 kr/ l melk.
Andel norsk melk anvendt i modnede oster som inngår i blandinger med analog ost og/eller importert ost omsatt i
dagligvaremarkedet skal rapporteres i prisgruppe 5.
Biproduktgruppene 4 og 5 omfatter all myse og derivater av myse anvendt i mysost og mysostlignende produkter.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør
Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør skal være 48,41 kr/ kg smør.
Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2015
– satser i øre pr. liter innveid melk
Kommune
101
Halden
104
Moss
105
Sarpsborg
106
Fredrikstad
111
Hvaler
118
Aremark
119
Marker
121
Rømskog
122
Trøgstad
123
Spydeberg
124
Askim
125
Eidsberg
127
Skiptvet
128
Rakkestad
135
Råde
136
Rygge
137
Våler
138
Hobøl
211
Vestby
213
Ski
214
Ås
215
Frogn
216
Nesodden
217
Oppegård
Satser
21
15
15
20
37
36
33
15
27
34
37
28
28
22
18
18
29
32
32
31
22
15
35
15
18. juni Nr. 745 2015
Kommune
219
Bærum
220
Asker
221
Aurskog-Høland
226
Sørum
227
Fet
228
Rælingen
229
Enebakk
230
Lørenskog
231
Skedsmo
233
Nittedal
234
Gjerdrum
235
Ullensaker
236
Nes
237
Eidsvoll
238
Nannestad
239
Hurdal
301
Oslo
402
Kongsvinger
403
Hamar
412
Ringsaker
415
Løten
417
Stange
418
Nord-Odal
419
Sør-Odal
420
Eidskog
423
Grue
425
Åsnes
426
Våler
427
Elverum
428
Trysil
429
Åmot
430
Stor-Elvdal
432
Rendalen
434
Engerdal
436
Tolga
437
Tynset
438
Alvdal
439
Folldal
441
Os
501
Lillehammer
502
Gjøvik
511
Dovre
512
Lesja
513
Skjåk
514
Lom
515
Vågå
516
Nord-Fron
517
Sel
519
Sør-Fron
520
Ringebu
521
Øyer
522
Gausdal
528
Østre Toten
529
Vestre Toten
532
Jevnaker
533
Lunner
534
Gran
536
Søndre Land
538
Nordre Land
540
Sør-Aurdal
541
Etnedal
1180
Satser
15
28
34
23
26
19
30
15
16
27
22
24
24
31
30
49
15
32
16
15
22
25
40
26
39
43
49
44
33
22
53
58
48
64
21
27
39
46
30
31
32
19
27
24
29
35
27
38
19
24
37
35
29
28
41
40
38
41
45
43
44
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 745 2015
Kommune
542
Nord-Aurdal
543
Vestre Slidre
544
Øystre Slidre
545
Vang
602
Drammen
604
Kongsberg
605
Ringerike
612
Hole
615
Flå
616
Nes
617
Gol
618
Hemsedal
619
Ål
620
Hol
621
Sigdal
622
Krødsherad
623
Modum
624
Øvre Eiker
625
Nedre Eiker
626
Lier
627
Røyken
628
Hurum
631
Flesberg
632
Rollag
633
Nore og Uvdal
701
Horten
702
Holmestrand
704
Tønsberg
706
Sandefjord
709
Larvik
711
Svelvik
713
Sande
714
Hof
716
Re
719
Andebu
720
Stokke
722
Nøtterøy
723
Tjøme
728
Lardal
805
Porsgrunn
806
Skien
807
Notodden
811
Siljan
814
Bamble
815
Kragerø
817
Drangedal
819
Nome
821
Bø
822
Sauherad
826
Tinn
827
Hjartdal
828
Seljord
829
Kviteseid
830
Nissedal
831
Fyresdal
833
Tokke
834
Vinje
901
Risør
904
Grimstad
906
Arendal
911
Gjerstad
1181
Satser
33
32
38
49
25
39
48
47
61
50
42
48
62
68
65
85
47
40
28
31
39
15
132
67
85
23
18
15
18
33
15
20
30
16
30
15
19
20
25
32
39
47
27
45
61
63
50
62
62
80
70
71
74
74
63
77
49
65
37
47
64
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 745 2015
Kommune
912
Vegårshei
914
Tvedestrand
919
Froland
926
Lillesand
928
Birkenes
929
Åmli
935
Iveland
937
Evje og Hornnes
938
Bygland
940
Valle
941
Bykle
1001
Kristiansand
1002
Mandal
1003
Farsund
1004
Flekkefjord
1014
Vennesla
1017
Songdalen
1018
Søgne
1021
Marnardal
1026
Åseral
1027
Audnedal
1029
Lindesnes
1032
Lyngdal
1034
Hægebostad
1037
Kvinesdal
1046
Sirdal
1101
Eigersund
1102
Sandnes
1103
Stavanger
1106
Haugesund
1111
Sokndal
1112
Lund
1114
Bjerkreim
1119
Hå
1120
Klepp
1121
Time
1122
Gjesdal
1124
Sola
1127
Randaberg
1129
Forsand
1130
Strand
1133
Hjelmeland
1134
Suldal
1135
Sauda
1141
Finnøy
1142
Rennesøy
1144
Kvitsøy
1145
Bokn
1146
Tysvær
1149
Karmøy
1151
Utsira
1160
Vindafjord
1201
Bergen
1211
Etne
1216
Sveio
1219
Bømlo
1221
Stord
1222
Fitjar
1223
Tysnes
1224
Kvinnherad
1227
Jondal
1182
Satser
15
43
52
28
41
31
32
26
20
58
48
46
37
44
48
26
20
33
35
44
40
41
49
51
58
46
27
17
19
60
45
35
19
15
15
15
22
15
22
33
41
52
83
89
35
22
35
55
56
58
15
57
21
68
62
54
39
37
56
44
30
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 745 2015
Kommune
1228
Odda
1231
Ullensvang
1232
Eidfjord
1233
Ulvik
1234
Granvin
1235
Voss
1238
Kvam
1241
Fusa
1242
Samnanger
1243
Os
1244
Austvoll
1245
Sund
1246
Fjell
1247
Askøy
1251
Vaksdal
1252
Modalen
1253
Osterøy
1256
Meland
1259
Øygarden
1260
Radøy
1263
Lindås
1264
Austrheim
1265
Fedje
1266
Masfjorden
1401
Flora
1411
Gulen
1412
Solund
1413
Hyllestad
1416
Høyanger
1417
Vik
1418
Balestrand
1419
Leikanger
1420
Sogndal
1421
Aurland
1422
Lærdal
1424
Årdal
1426
Luster
1428
Askvoll
1429
Fjaler
1430
Gaular
1431
Jølster
1432
Førde
1433
Naustdal
1438
Bremanger
1439
Vågsøy
1441
Selje
1443
Eid
1444
Hornindal
1445
Gloppen
1449
Stryn
1502
Molde
1505
Kristiansund
1504
Ålesund
1511
Vanylven
1514
Sande
1515
Herøy
1516
Ulstein
1517
Hareid
1519
Volda
1520
Ørsta
1523
Ørskog
1183
Satser
45
49
44
39
25
19
18
37
37
20
37
56
59
15
35
44
39
37
34
38
30
40
15
54
68
72
88
75
58
24
37
61
42
78
57
15
50
60
66
48
25
42
47
78
64
58
34
43
19
38
23
25
19
40
38
35
32
31
22
20
29
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 745 2015
Kommune
1524
Norddal
1525
Stranda
1526
Stordal
1528
Sykkylven
1529
Skodje
1531
Sula
1532
Giske
1534
Haram
1535
Vestnes
1539
Rauma
1543
Nesset
1545
Midsund
1546
Sandøy
1547
Aukra
1548
Fræna
1551
Eide
1554
Averøy
1557
Gjemnes
1560
Tingvoll
1563
Sunndal
1566
Surnadal
1567
Rindal
1571
Halsa
1573
Smøla
1576
Aure
1601
Trondheim
1612
Hemne
1613
Snillfjord
1617
Hitra
1620
Frøya
1621
Ørland
1622
Agdenes
1624
Rissa
1627
Bjugn
1630
Åfjord
1632
Roan
1633
Osen
1634
Oppdal
1635
Rennebu
1636
Meldal
1638
Orkdal
1640
Røros
1644
Holtålen
1648
Midtre Gauldal
1653
Melhus
1657
Skaun
1662
Klæbu
1663
Malvik
1664
Selbu
1665
Tydal
1702
Steinkjer
1703
Namsos
1711
Meråker
1714
Stjørdal
1717
Frosta
1718
Leksvik
1719
Levanger
1721
Verdal
1724
Verran
1725
Namdalseid
1756
Inderøy
1184
Satser
45
41
34
32
20
44
23
32
15
32
36
37
40
23
15
18
32
17
30
44
42
53
35
50
52
15
50
44
67
74
15
30
36
19
32
51
53
26
15
24
28
58
50
30
22
28
23
24
15
30
22
43
42
29
33
42
15
15
37
34
20
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 745 2015
Kommune
1736
Snåsa
1738
Lierne
1739
Røyrvik
1740
Namsskogan
1742
Grong
1743
Høylandet
1744
Overhalla
1748
Fosnes
1749
Flatanger
1750
Vikna
1751
Nærøy
1755
Leka
1804
Bodø
1805
Narvik
1811
Bindal
1812
Sømna
1813
Brønnøy
1815
Vega
1816
Vevelstad
1818
Herøy
1820
Alstahaug
1822
Leirfjord
1824
Vefsn
1825
Grane
1826
Hattfjelldal
1827
Dønna
1828
Nesna
1832
Hemnes
1833
Rana
1834
Lurøy
1835
Træna
1836
Rødøy
1837
Meløy
1838
Gildeskål
1839
Beiarn
1840
Saltdal
1841
Fauske
1845
Sørfold
1848
Steigen
1849
Hamarøy
1850
Tysfjord
1851
Lødingen
1852
Tjeldsund
1853
Evenes
1854
Ballangen
1856
Røst
1857
Værøy
1859
Flakstad
1860
Vestvågøy
1865
Vågan
1866
Hadsel
1867
Bø
1868
Øksnes
1870
Sortland
1871
Andøy
1874
Moskenes
1903
Harstad
1902
Tromsø
1911
Kvæfjord
1913
Skånland
1917
Ibestad
1185
Satser
43
65
91
75
47
42
47
40
53
21
16
38
119
46
37
15
19
27
28
21
15
16
31
45
56
17
26
41
46
60
15
70
152
131
122
89
96
87
73
51
15
42
28
29
58
15
15
90
88
60
43
54
45
32
62
15
15
39
16
21
31
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 746 2015
Kommune
1919
Gratangen
1920
Lavangen
1922
Bardu
1923
Salangen
1924
Målselv
1925
Sørreisa
1926
Dyrøy
1927
Tranøy
1928
Torsken
1929
Berg
1931
Lenvik
1933
Balsfjord
1936
Karlsøy
1938
Lyngen
1939
Storfjord
1940
Kåfjord
1941
Skjervøy
1942
Nordreisa
1943
Kvænangen
2002
Vardø
2003
Vadsø
2004
Hammerfest
2011
Kautokeino
2012
Alta
2014
Loppa
2015
Hasvik
2017
Kvalsund
2018
Måsøy
2019
Nordkapp
2020
Porsanger
2021
Karasjok
2022
Lebesby
2023
Gamvik
2024
Berlevåg
2025
Tana
2027
Nesseby
2028
Båtsfjord
2030
Sør-Varanger
1186
Norsk Lovtidend
Satser
35
15
31
45
21
41
40
42
15
15
34
15
72
35
30
54
15
63
39
15
25
15
55
15
15
15
44
15
15
62
64
71
15
15
15
15
15
52
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2015.
19. juni Nr. 746 2015
Forskrift om endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015–2016
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 19. juni 2015 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)
kapittel II. Kunngjort 26. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 18. februar 2015 nr. 160 om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015–2016 gjøres
§ 4–5. American College of Norway
Det gis støtte til utdanning på nivå med det andre året (sophomore) i en amerikansk bachelorutdanning ved
American College of Norway i Moss.
Nåværende § 4–5 blir ny § 4–6.
§ 7–3 nytt fjerde ledd skal lyde:
22. juni Nr. 747 2015
1187
Norsk Lovtidend
Elever som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3–1, og som foretar omvalg som utvider
retten til videregående opplæring, får fulltidsstøtte.
§ 10–3. Søker som er forsørget av barnevernet
Søker som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens annen del har rett til
utstyrsstipend etter § 16–1, lån til dekning av skolepenger etter § 23–3 dersom dette ikke er dekket av kommunen, og
stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 46. Søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon
har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere
enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17–2 gjelder ikke her.
Søker som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, har rett til
støtte etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26–2. Det er et vilkår at søkeren
bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har rett til
støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal
dekke dette er lavere enn Lånekassens satser, se § 26–1. Hvis kommunens ytelser som skal dekke dette er høyere enn
Lånekassens satser, har søkeren ikke rett til støtte.
§ 11–3 nytt niende ledd skal lyde:
Det gis ikke lån på under kr 50 eller bare stipend på under kr 20 per måned.
§ 23–2. Unntak for søker som er gift eller forsørger barn
Søker som er 18 år eller eldre og som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån etter §
23–1 selv om han eller hun bor hos foreldrene.
Nåværende § 23–2 blir ny § 23–3.
§ 35–13. Lærlinger i utlandet
Det gis støtte til lærlinger som tar deler av læretiden i en bedrift i utlandet. Det er en forutsetning at lærlingen har
inngått lærekontrakt og at fylkeskommunen har godkjent opplegget.
II
22. juni Nr. 747 2015
Forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 22. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, lov 27. februar 1930
nr. 2 om Jan Mayen § 2, lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering § 14, lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helseog omsorgstjenesten
m.m. (helsetilsynsloven) § 7, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 2a, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot
smittsomme sykdommer § 1–2, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 1–2, lov 2. juli 1999 nr. 62
om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 8–1, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven) § 2, lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) § 1–2, lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap
(helseberedskapsloven) § 1–2 og § 2–2, lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven) § 3, lov 27. juni 2003 nr.
64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 2, lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)
§ 1–2, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 3, lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og
kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) § 3, lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) § 3 og lov 24.
juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 2, jf. delegeringsvedtak 19. juni 2015 nr. 676. Fastsatt også av Nærings- og
fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet 22. juni 2015 hva gjelder § 12 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om
matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 3, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 26. juni 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å gi lover og forskrifter om helsemessige forhold anvendelse for Svalbard og Jan
Mayen og å fastsette tilpasninger ut fra de stedlige forholdene.
§ 2. Helselover som etter loven selv eller Svalbardloven gjelder for Svalbard
Lover og forskrifter om helsemessige forhold som etter loven selv eller Svalbardloven gjelder helt eller delvis for
Svalbard, er
a) lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, jf. lovens § 58
b) lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader, jf. lovens § 3
c) forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd, jf. abortloven § 15 nr. 1 andre punktum og forskriftens
§ 24
d) forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen for Svalbard, jf. alkoholloven § 1–2
e) lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse, jf. Svalbardloven § 2
22. juni Nr. 747 2015
f)
g)
h)
1188
Norsk Lovtidend
lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling, jf. forskrift 9. mai 2003 nr. 568 om anvendelse av lov
om strålevern og bruk av stråling på Svalbard og Jan Mayen
lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv., jf. lovens § 19 og forskrift 31. oktober 2008 nr.
1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige
helseog omsorgstjenesten § 1
lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven), jf. vedtak 5. oktober 2001 nr. 1148 om
utvidelse av lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. sitt geografiske virkeområde til også å gjelde
Svalbard.
§ 3. Spesialisthelsetjenestelovens anvendelse for Svalbard
Det regionale helseforetaket Helse Nord RHF skal sørge for akuttmedisinsk beredskap og andre helsetjenester på
Svalbard i den utstrekning dette er nødvendig og hensiktsmessig ut fra de stedlige forholdene. Dette gjelder likevel
ikke helsetjenester som arbeidsgiver plikter å sørge for i henhold til kgl.res. 7. august 1925 nr. 3767 om
bergverksordningen for Spitsbergen (Svalbard) fastsatt med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, samt
forskrift 5. juli 1928 nr. 3356 om arbeidsgivers plikt til å yde sykepleie m.v. og om arbeidsgivers ansvar ved ulykker
på Svalbard og forskrift 11. oktober 1929 nr. 3280 om arbeidsgivers plikt til å yde sykepleie m.v. og arbeidsgivers
ansvar ved ulykker på Svalbard.
For Svalbard gjelder lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2–2, § 3–1, § 3–2 første ledd første
punktum, § 3–3, § 3–3a, § 3–4a, § 3–17, § 6–1, § 6–2, § 7–1 og § 7–2. Dette gjelder for hele virksomheten også når
andre typer helsetjenester er integrert i virksomhet som yter spesialisthelsetjenester.
Bestemmelsene i lovens § 3–3 gjelder ikke for privat helseinstitusjon på Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven gjelder ikke.
§ 4. Helsepersonellovens anvendelse for Svalbard
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i helsepersonelloven som gjelder for Svalbard, er
a) forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek
b) forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l, men slik at alle
dødsfall skal meldes til Sysselmannen
c) forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal
d) forskrift 21. desember 2000 nr. 1386 om krav om tillatelse til bruk av lystgassanalgesi ved tannbehandling
e) forskrift 21. desember 2000 nr. 1387 om tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgiske inngrep
f) forskrift 21. desember 2001 nr. 1476 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret
kapittel 2, men slik at meldinger sendes fra legen til Dødsårsaksregisteret
g) forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk
fødselsregister kapittel 2
h) forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i helseog omsorgstjenesten
i) forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt
vaksinasjonsregister kapittel 2
j) forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for
smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer kapittel 2
k) forskrift 1. juli 2005 nr. 749 om markedsføring av kosmetiske inngrep
l) forskrift 19. august 2005 nr. 941 om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste
eller annen ytelse
m) forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
n) forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med
yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller Sveits
o) forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.
p) forskrift 4. mai 2012 nr. 400 om pliktmessig avhold for helsepersonell.
Meldeplikten til helseregistre etter helsepersonelloven § 35 til § 37 gjelder bare registrene i andre ledd bokstav f,
g, i og j og bare helsepersonell i den offentlige helsetjenesten.
Fylkesmannen etter loven og forskriftene er for Svalbard Fylkesmannen i Troms.
Meldinger etter helsepersonelloven § 18 skal gis til Fylkesmannen i Troms.
Myndigheten etter helsepersonelloven § 29 har for Svalbard den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk for den nordligste regionen (REK nord).
Opplysninger etter helsepersonelloven § 32 skal gis til Sysselmannen.
Opplysninger etter helsepersonelloven § 33 skal gis til Longyearbyen lokalstyre dersom barnet oppholder seg i
Longyearbyen arealplanområde og for øvrig til Sysselmannen.
Helsepersonelloven § 7, § 10, § 22 og § 41 skal anvendes som om de bestemmelsene i pasient- og
brukerrettighetsloven som det henvises til, gjelder.
Myndigheten til å rekvirere legemidler etter helsepersonelloven § 63 femte ledd har for Svalbard overleger i den
offentlige helsetjenesten.
22. juni Nr. 747 2015
1189
Norsk Lovtidend
Utøvelse av yrker som nevnt i helsepersonelloven § 48 på Svalbard forutsetter norsk autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven kapittel 9. Dette gjelder likevel ikke:
a) personell som yter helsehjelp i kraft av å være helsepersonells medhjelper, jf. helsepersonelloven § 5
b) helsepersonell med utenlandsk godkjenning som kun yter helsetjenester sporadisk.
Helsepersonell som har utenlandsk godkjenning, og som yter helsetjenester på vegne av arbeidsgiveren og i
hovedsak til arbeidsgiverens ansatte og deres familiemedlemmer, kan utøve yrket uten norsk autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning inntil søknad om slik godkjenning er avgjort dersom søknaden er fremsatt senest når søkeren
begynner i stillingen.
Helsepersonellovens bestemmelser om helsepersonell med autorisasjon eller lisens gjelder også for helsepersonell
som utøver yrket uten norsk autorisasjon eller lisens etter ellevte og tolvte ledd eller § 23 første ledd.
Helsepersonelloven § 65 a gjelder tilsvarende for slikt helsepersonell.
§ 5. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. – anvendelse for Svalbard
Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i loven gjelder for Svalbard med unntak av forskrift 11. desember 2003 nr. 1501 om
markedsføring av alternativ behandling av sykdom § 6 om tilsyn.
§ 6. Helsetilsynslovens anvendelse for Svalbard
Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helseog omsorgstjenesten m.m. gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i helsetilsynsloven gjelder for Svalbard, med unntak av forskrift 4. februar 2005 nr. 80
om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og
behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre og forskrift 7. mars 2008 nr. 222 om krav til kvalitet og sikkerhet
ved håndtering av humane celler og vev.
Fylkesmannen etter loven og forskriftene er for Svalbard Fylkesmannen i Troms. Tilsynet for Svalbard skal
gjennomføres i samråd med Sysselmannen.
§ 7. Psykisk helsevernlovens anvendelse for Svalbard
I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjelder følgende for Svalbard:
a) § 3–1 og forskrift 16. desember 2011 nr. 1258 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. § 8
b) § 3–6
c) § 4–8 når det er nødvendig å anvende tvangsmidler i påvente av at pasienten kan bringes til fastlandet eller under
transporten.
Kommunelegen etter lovens § 3–1 er for Svalbard lege tilsatt i den offentlige helsetjenesten for Svalbard. For
Svalbard kan det å hente og undersøke innebære å bringe en pasient til fastlandet for å undersøkes eller følges opp
videre i det psykiske helsevernet der. Fylkesmannen er Fylkesmannen i Troms.
Den faglig ansvarlige etter lovens § 4–8 er lege tilsatt i den offentlige helsetjenesten for Svalbard.
Kontrollkommisjonen er kontrollkommisjonen for Universitetssykehuset i Nord-Norge.
§ 8. Helseberedskapslovens anvendelse for Svalbard
Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i helseberedskapsloven som gjelder for Svalbard, er
a) forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om
helsemessig og sosial beredskap
b) forskrift 21. desember 2007 nr. 1573 om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for
internasjonal folkehelse.
Helse Nord RHF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus har plikt til å utarbeide
beredskapsplaner etter lovens § 2–2.
Privat sykehus på Svalbard har plikt til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten etter lovens § 2–2.
Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre omfattes av helseberedskapsloven og har plikt til å utarbeide
beredskapsplan etter lovens § 2–2 for det ansvaret de har etter smittevernloven og folkehelseloven kapittel 3, jf.
forskriften § 9 og § 10.
§ 9. Smittevernlovens anvendelse for Svalbard
Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer gjelder for Svalbard med unntak av kapittel 6 og
§ 7–1.
Forskrifter gitt med hjemmel i smittevernloven som gjelder for Svalbard, er
a) forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer
b) forskrift 12. september 1996 nr. 903 om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig
for mennesker
c) forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt
vaksinasjonsregister kapittel 2
d) forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for
smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer kapittel 2 og 3
e) forskrift 21. desember 2007 nr. 1573 om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for
internasjonal folkehelse (IHR-forskriften)
22. juni Nr. 747 2015
1190
Norsk Lovtidend
f)
forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll kapittel 1, § 2–1 første ledd bokstav b, § 2–2 til § 2–
4, § 3–1, § 3–2 første og tredje ledd, § 3–3 første ledd og § 3–4, § 4–1, § 4–3, § 4–5 til § 4–8 og § 4–10 første
ledd.
Meldingsplikt og varslingsplikt etter smittevernloven § 2–3 gjelder bare etter forskriftene i andre ledd bokstav d, e
og f, og bare helsepersonell i den offentlige helsetjenesten. Alt helsepersonell og andre myndigheter plikter likevel å
varsle Sysselmannen etter IHR-forskriften. Sysselmannen varsler videre til Nasjonalt folkehelseinstitutt og
Fylkesmannen i Troms.
Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus har for Svalbard myndigheten som etter loven og
forskriftene er lagt til kommunelegen.
Longyearbyen lokalstyre har for Longyearbyen arealplanområde myndigheten som etter loven og forskriftene er
lagt til kommunen.
Sysselmannen har for Svalbard utenfor Longyearbyen arealplanområde myndigheten som etter loven og
forskriftene er lagt til kommunen.
Myndigheten etter fjerde ledd utøves i samråd med Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen. Myndigheten etter
femte og sjette ledd utøves i samråd med Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus, som også
kan fatte hastevedtak etter smittevernloven § 5–8.
Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus har plikten etter lovens § 3–8 til å tilby det
nasjonale programmet for vaksinering mot smittsomme sykdommer.
Fylkesmannen etter loven og forskriftene er Fylkesmannen i Troms.
Kommunen etter forskrift om tuberkulosekontroll er den offentlige helsetjenesten på Svalbard. Plikt til å gjennomgå
undersøkelse etter tuberkulosekontrollforskriften § 3–1 bokstav a gjelder personer fra land med høy forekomst av
tuberkulose som skal oppholde seg mer enn tre måneder på Svalbard. Personer som har gjennomgått
tuberkuloseundersøkelse i løpet av de siste tre måneder før ankomst til Svalbard, er ikke underlagt plikt til å gjennomgå
undersøkelse. Tilfredsstillende dokumentasjon for gjennomgått undersøkelse må kunne fremlegges. Vedtak etter
forskrift om tuberkulosekontroll § 3–4 fattes av den offentlige helsetjenesten på Svalbard.
§ 10. Folkehelselovens anvendelse for Svalbard
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid kapittel 3 om miljørettet helsevern og § 29, § 31 og § 32 gjelder for
Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i folkehelseloven gjelder ikke for Svalbard.
Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus har for Svalbard myndigheten som etter lovens
kapittel 3 er lagt til kommunelegen.
Longyearbyen lokalstyre har for Longyearbyen arealplanområde myndigheten som etter loven er lagt til
kommunen.
Sysselmannen har for Svalbard utenfor Longyearbyen arealplanområde myndigheten som etter loven er lagt til
kommunen.
Myndigheten etter tredje ledd utøves i samråd med Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre. Myndigheten etter
fjerde og femte ledd utøves i samråd med Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus.
Ved utøvelse av myndighet etter fjerde og femte ledd skal Nasjonalt folkehelseinstitutt bistå Longyearbyen
lokalstyre og Sysselmannen dersom det er behov for dette, jf. folkehelseloven § 25 fjerde ledd. Ved utøvelse av tilsyn
etter folkehelseloven § 9 skal Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus bistå Longyearbyen
lokalstyre og Sysselmannen med helsefaglige vurderinger dersom det er behov for dette.
Fylkesmannen etter loven er Fylkesmannen i Troms.
§ 11. Apoteklovens og legemiddellovens anvendelse for Svalbard
Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek og lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i lovene, med unntak av forskrift 4. februar 2005 nr. 80 om tapping, testing, prosessering,
oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i
blodgiverregistre og forskrift 7. mars 2008 nr. 222 om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler
og vev, gjelder for Svalbard.
Apotek på Svalbard kan ekspedere resept utstedt av lege som praktiserer på Svalbard etter § 4 tiende ledd eller §
23 første ledd og som er autorisert som lege i annet land enn de som fremgår av forskrift 27. april 1998 nr. 455 om
rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 7–4.
Uten hinder av første og andre ledd kan Sysselmannen gi praktiserende lege på Svalbard tillatelse til å innføre og
utlevere legemidler i den utstrekning dette er nødvendig av hensyn til legens virksomhet. Sysselmannen kan stille
nærmere vilkår for slik tillatelse.
§ 12. Matlovens anvendelse for Svalbard
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i matloven gjelder for Svalbard bare dersom det er fastsatt i den enkelte forskrift.
Mattilsynet fører tilsyn etter matloven på Svalbard.
Tilsynet etter tredje ledd gjennomføres i samråd med Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre og
Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus.
22. juni Nr. 747 2015
1191
Norsk Lovtidend
§ 13. Kosmetikklovas anvendelse for Svalbard
Lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i kosmetikklova gjelder for Svalbard.
Mattilsynet fører tilsyn etter kosmetikklova på Svalbard.
Tilsynet etter tredje ledd gjennomføres i samråd med Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre og
Universitetssykehuset Nord-Norge HF – Longyearbyen sykehus.
§ 14. Steriliseringslovens anvendelse for Svalbard
Lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i steriliseringsloven gjelder for Svalbard.
Steriliseringsnemnda er Steriliseringsnemnda i Troms.
Fylkesmannen er Fylkesmannen i Troms.
§ 15. Bioteknologilovens anvendelse for Svalbard
Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i bioteknologiloven gjelder for Svalbard.
§ 16. Behandlingsbiobanklovens anvendelse for Svalbard
Lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i behandlingsbiobankloven, med unntak av forskrift 4. februar 2005 nr. 80 om tapping,
testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av
helseopplysninger i blodgiverregistre og forskrift 7. mars 2008 nr. 222 om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering
av humane celler og vev, gjelder for Svalbard.
Behandlingsbiobankloven § 11 skal anvendes som om bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven som det
henvises til, gjelder.
§ 17. Helseforskningslovens anvendelse for Svalbard
Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning gjelder for Svalbard.
Forskrifter med hjemmel i helseforskningsloven gjelder for Svalbard.
Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskingsetikk er den regionale komiteen som behandler saker
i den nordligste regionen (REK Nord).
§ 18. Helselover som etter loven selv eller lov om Jan Mayen gjelder for Jan Mayen
Lover og forskrifter om helsemessige forhold som etter loven selv eller lov om Jan Mayen gjelder helt eller delvis
for Jan Mayen, er
a) lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, jf. lovens § 58
b) lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader, jf. lovens § 3
c) forskrift 11. desember 2000 nr. 1543 om alkoholordningen for Jan Mayen, jf. alkoholloven § 1–2
d) lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse, jf. lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen §
2
e) lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling, jf. forskrift 9. mai 2003 nr. 568 om anvendelsen av
lov om strålevern og bruk av stråling på Svalbard og Jan Mayen.
§ 19. Helsepersonellovens anvendelse for Jan Mayen
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjelder for Jan Mayen.
Forskrifter med hjemmel i helsepersonelloven gjelder ikke for Jan Mayen.
Fylkesmannen etter loven er for Jan Mayen Fylkesmannen i Nordland.
Meldinger etter helsepersonelloven § 18 skal gis til Fylkesmannen i Nordland.
Myndigheten etter helsepersonelloven § 29 har for Jan Mayen den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk for den nordligste regionen (REK Nord).
Helsepersonelloven § 7, § 10, § 22 og § 41 skal anvendes som om bestemmelsene i pasient- og
brukerrettighetsloven som det henvises til, gjelder.
§ 20. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. – anvendelse for Jan Mayen
Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. gjelder for Jan Mayen.
Forskrifter med hjemmel i loven gjelder for Jan Mayen med unntak av forskrift 11. desember 2003 nr. 1501 om
markedsføring av alternativ behandling av sykdom § 6 om tilsyn.
§ 21. Helsetilsynslovens anvendelse for Jan Mayen
Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helseog omsorgstjenesten gjelder for Jan Mayen.
Forskrifter med hjemmel i helsetilsynsloven gjelder ikke for Jan Mayen.
Fylkesmannen etter loven er for Jan Mayen Fylkesmannen i Nordland.
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves
a) forskrift 15. juni 1928 nr. 3357 om læge- og sundhetsforholdene på Svalbard
22. juni Nr. 749 2015
b)
c)
1192
Norsk Lovtidend
forskrift 4. september 1934 nr. 3347 om utgiftene ved hjemsendelse av sinnssyke fra Svalbard
forskrift 26. februar 2001 nr. 178 om apotek § 1.
§ 23. Overgangsregler
Den som har utenlandsk godkjenning som helsepersonell og yter helsetjenester på vegne av arbeidsgiver og i
hovedsak til arbeidsgiverens ansatte og deres familiemedlemmer, og som søker om norsk autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning senest tre måneder etter 1. oktober 2015, kan utøve yrket inntil søknaden er avgjort.
Kravet for privat sykehus på Svalbard om å utarbeide beredskapsplan skal være oppfylt innen 1. oktober 2017.
Bevillinger og tillatelser etter forskrift 15. juni 1928 nr. 3357 om læge- og sundhetsforholdene på Svalbard § 21 og
§ 22 gjelder videre.
Helseforskningsloven, unntatt § 9 og § 10, gjelder også for forskningsprosjekter som er satt i gang før 1. oktober
2015. Prosjekter som er satt i gang, men som ikke er godkjent av en regional komité for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk i Norge før 1. oktober 2015, skal meldes til den regionale komiteen som behandler saker i den
nordligste regionen (REK Nord). Meldingen skal inneholde opplysninger om forskningsansvarlig og prosjektleder, en
beskrivelse av prosjektet og anslåtte tidsrammer for prosjektet.
22. juni Nr. 748 2015
Forskrift om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 22. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a fjerde ledd, § 4–1 annet ledd, § 5–5 nr. 1 og nr. 2, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.
(helseforetaksloven) § 53 nr. 12, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov
5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2. Kunngjort 26. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige
helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres følgende
endring:
Pasienten skal normalt være henvist fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog utenfor
vedkommende sykehus for at godtgjørelse ytes, og for at egenandel etter denne forskriften skal kunne kreves. Pasienten
kan også være henvist fra optiker til øyenlegespesialist/øyeavdeling utenfor vedkommende sykehus. Videre kan
pasienter være henvist til poliklinisk tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet fra kommunal helseog omsorgstjeneste eller sosialtjeneste.
II
22. juni Nr. 749 2015
Forskrift om endring i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter
(økodesignforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 22. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4a, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 2010 nr. 1894 og delegeringsvedtak 20. august 1999 nr. 949.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF) og vedlegg IV nr. 26i (forordning (EU) nr. 548/2014). Kunngjort 26.
juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften)
gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningen skal lyde:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012),
nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010), nr. 26e (forordning (EU) nr.
327/2011), nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009 og forordning (EF) nr.
642/2009), nr. 32 (forordning (EF) nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning (EF)
nr. 859/2009), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010), nr. 35 (forordning
(EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 4/2014), nr. 37
(forordning (EF) nr. 641/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 622/2012), nr. 38 (forordning (EF) nr. 642/2009),
22. juni Nr. 750 2015
1193
Norsk Lovtidend
nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26f (forordning (EU) nr. 932/2012),
nr. 26h (forordning (EU) nr. 1194/2012) og nr. 26i (forordning (EU) nr. 548/2014).
Ny § 26 skal lyde:
§ 26. Krafttransformatorer
EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26i (forordning (EU) nr. 548/2014) om gjennomføring av europaparlamentsog
rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av små, mellomstore og store
krafttransformatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og
avtalen for øvrig.
Overskriften «Kapittel 4. Diverse bestemmelser» flyttes til etter ny § 26, og gjeldende § 26 til § 29 blir § 27 til § 30.
II
22. juni Nr. 750 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
I
§ 2 første ledd (endret) skal lyde:
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei fiske og
lande inntil:
1) 414 920 tonn torsk i området nord for 62° N,
2) 109 824 tonn hyse i området nord for 62° N, og
3) 105 950 tonn sei i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for 62° N.
§ 3 (endret) skal lyde:
§ 3. Gruppekvoter for trålfartøy
Fartøy som har tråltillatelse kan fiske og lande inntil 130 677 tonn torsk, 41 057 tonn hyse og 38 273 tonn sei,
hvorav 500 tonn sei avsettes til dekning av bifangst i industritrålfisket.
Av disse kvanta kan:
1) fartøy med torsketråltillatelse fiske og lande inntil 129 927 tonn torsk, 40 307 tonn hyse og 30 618 tonn sei, og
2) fartøy med seitråltillatelse fiske og lande inntil 7 155 tonn sei. Fartøy med seitråltillatelse kan i tillegg fiske og
lande inntil 750 tonn torsk og 750 tonn hyse som bifangst.
§ 5. Gruppekvoter for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap
Fartøy som har tillatelse til å fiske med konvensjonelle redskap kan fiske og lande inntil 265 314 tonn torsk, 66 989
tonn hyse og 39 307 tonn sei.
Av disse kvanta gjøres følgende fordeling:
1) Fartøy som har adgang til å delta i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske og lande inntil 33 987
tonn torsk, samt 12 058 tonn hyse og 4 324 tonn sei, hvorav 500 tonn sei avsettes til bifangst.
2) Fartøy som har adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn
500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap, kan fiske og lande inntil 206 112 tonn torsk,
hvorav 17 200 tonn avsettes til ferskfiskordning, samt 49 572 tonn hyse, hvorav 4 000 tonn avsettes til bifangst
for fartøy under 15 meter hjemmelslengde, og 29 480 tonn sei.
Utover avsetninger til ferskfisk- og bifangstordning nevnt i annet ledd punkt 2 fordeles kvantumet av torsk, hyse
og sei på gruppene som følger:
1. Fartøy med hjemmelslengde under 11 meter kan fiske og lande inntil 52 744 tonn torsk, 13 979 tonn hyse og
8 343 tonn sei.
2. Fartøy med hjemmelslengde fra og med 11 meter til og med 14,99 meter kan fiske og lande inntil 50 446 tonn
torsk, 12 889 tonn hyse og 7 665 tonn sei.
4. Fartøy med hjemmelslengde fra og med 21 meter og med mindre enn 500 m3 lasteromsvolum kan fiske og lande
inntil 34 363 tonn torsk, 8 080 tonn hyse og 5 837 tonn sei.
22. juni Nr. 751 2015
5.
1194
Norsk Lovtidend
Fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500
m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap, kan fiske og lande 25 215 tonn torsk, 5 359 tonn
hyse og 5 503 tonn sei. Av gruppekvoten av torsk for åpen gruppe avsettes 2 100 tonn til ferskfiskordning.
Fartøy med torsketråltillatelse og med kvotefaktor 1,00 kan fiske og lande en fartøykvote på 1 478 tonn torsk og
en fartøykvote på 458 tonn hyse.
§ 14 annet ledd (endret) skal lyde:
Konvensjonelle havfiskefartøy som har kvotefaktor 1,0 kan fiske og lande en fartøykvote på 136 tonn hyse.
Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger:
Hjemmelslengde
Største lengde
Kvoteenhet
(garantert kvote)
Under 11 m
Under 11 m
5,1103
Over 11 m
5,1103
11–14,9 m
Under 11 m
4,7802
Over 11 m
4,7802
15–20,9 m
Under 11 m
5,4811
Over 11 m
5,4811
21–27,9 m
Under 11 m
5,4790
Over 11 m
5,4790
Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta hyse (tonn):
Hjemmelslengde
Kvotefaktor
Garantert kvote
under 7 meter
7–7,9
8–8,9
9–9,9
10–10,9
11–11,9
12–12,9
13–13,9
14–14,9
15–15,9
1,12
1,31
1,56
1,93
2,06
2,85
3,38
4,10
4,67
7,83
5,7
6,7
8,0
9,9
10,5
13,6
16,2
19,6
22,3
42,9
Maksimalkvote
største lengde under
11 m
143,1
167,4
199,3
246,6
263,2
95,4
113,1
137,2
156,3
77,3
Kvoteenhet
(maksimalkvote)
127,7571
66,4337
33,4612
19,1207
9,8661
7,6736
9,8628
7,6712
Maksimalkvote
største lengde over
11 m
74,4
87,0
103,6
128,2
136,9
54,5
64,6
78,4
89,3
60,1
II
22. juni Nr. 751 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
I
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei fiske og
lande inntil:
1) 414 920 tonn torsk i området nord for 62° N,
2) 109 824 tonn hyse i området nord for 62° N, og
3) 105 950 tonn sei i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for 62° N.
22. juni Nr. 751 2015
1195
Norsk Lovtidend
§ 3. Gruppekvoter for trålfartøy
Fartøy som har tråltillatelse kan fiske og lande inntil 130 677 tonn torsk, 41 057 tonn hyse og 38 273 tonn sei,
hvorav 500 tonn sei avsettes til dekning av bifangst i industritrålfisket.
Av disse kvanta kan:
1) fartøy med torsketråltillatelse fiske og lande inntil 129 927 tonn torsk, 40 307 tonn hyse og 30 618 tonn sei, og
2) fartøy med seitråltillatelse fiske og lande inntil 7 155 tonn sei. Fartøy med seitråltillatelse kan i tillegg fiske og
lande inntil 750 tonn torsk og 750 tonn hyse som bifangst.
§ 5. Gruppekvoter for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap
Fartøy som har tillatelse til å fiske med konvensjonelle redskap kan fiske og lande inntil 265 314 tonn torsk, 66 989
tonn hyse og 39 307 tonn sei.
Av disse kvanta gjøres følgende fordeling:
1) Fartøy som har adgang til å delta i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske og lande inntil 33 987
tonn torsk, samt 12 058 tonn hyse og 4 324 tonn sei, hvorav 500 tonn sei avsettes til bifangst.
2) Fartøy som har adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn
500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap, kan fiske og lande inntil 206 112 tonn torsk,
hvorav 17 200 tonn avsettes til ferskfiskordning, samt 49 572 tonn hyse, hvorav 4 000 tonn avsettes til bifangst
for fartøy under 15 meter hjemmelslengde, og 29 480 tonn sei.
Utover avsetninger til ferskfisk- og bifangstordning nevnt i annet ledd punkt 2 fordeles kvantumet av torsk, hyse
og sei på gruppene som følger:
1. Fartøy med hjemmelslengde under 11 meter kan fiske og lande inntil 52 744 tonn torsk, 13 979 tonn hyse og
8 343 tonn sei.
4. Fartøy med hjemmelslengde fra og med 21 meter og med mindre enn 500 m3 lasteromsvolum kan fiske og lande
inntil 34 363 tonn torsk, 8 080 tonn hyse og 5 837 tonn sei.
5. Fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500
m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap, kan fiske og lande 25 215 tonn torsk, 5 359 tonn
hyse og 5 503 tonn sei. Av gruppekvoten av torsk for åpen gruppe avsettes 2 100 tonn til ferskfiskordning.
Fartøy med torsketråltillatelse og med kvotefaktor 1,00 kan fiske og lande en fartøykvote på 1 478 tonn torsk og
en fartøykvote på 458 tonn hyse.
Konvensjonelle havfiskefartøy som har kvotefaktor 1,0 kan fiske og lande en fartøykvote på 136 tonn hyse.
Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger:
Hjemmelslengde
Største lengde
Under 11 m
Under 11 m
Over 11 m
Under 11 m
Over 11 m
Under 11 m
Over 11 m
Under 11 m
Over 11 m
11–14,9 m
15–20,9 m
21–27,9 m
Kvoteenhet
(garantert kvote)
5,1103
5,1103
4,7802
4,7802
5,4811
5,4811
5,4790
5,4790
Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta hyse (tonn):
Hjemmelslengde
Kvotefaktor
Garantert kvote
under 7 meter
7–7,9
8–8,9
9–9,9
1,12
1,31
1,56
1,93
5,7
6,7
8,0
9,9
Maksimalkvote
11 m
143,1
167,4
199,3
246,6
Kvoteenhet
(maksimalkvote)
127,7571
66,4337
33,4612
19,1207
9,8661
7,6736
9,8628
7,6712
Maksimalkvote
11 m
74,4
87,0
103,6
128,2
22. juni Nr. 752 2015
1196
Hjemmelslengde
Kvotefaktor
Garantert kvote
10–10,9
11–11,9
12–12,9
13–13,9
14–14,9
15–20,9
21–27,9
2,06
2,85
3,38
4,10
4,67
7,83
7,83
10,5
13,6
16,2
19,6
22,3
42,9
42,9
Norsk Lovtidend
Maksimalkvote
11 m
263,2
95,4
113,1
137,2
156,3
77,3
77,2
Maksimalkvote
11 m
136,9
54,5
64,6
78,4
89,3
60,1
60,1
II
22. juni Nr. 752 2015
Forskrift om floghavre
mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6, § 12, § 14, § 18, § 23 og § 29 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 16.
januar 2004 nr. 93. Kunngjort 26. juni 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å sikre bekjempelse og hindre spredning av floghavre.
§ 2. Virkeområde
Forskriften retter seg mot eiere og driftsansvarlige for landbrukseiendommer og ansvarlige for areal som grenser
mot dyrka mark på naboeiendom, veier og åpne vannveier. Forskriften retter seg også mot alle som importerer,
omsetter, transporterer, lagrer, tørker og emballerer produkter som inneholder eller kan inneholde floghavre. Videre
retter forskriften seg mot ansvarlige for landbruksmaskiner og annet utstyr i landbruket, og anleggsmaskiner som er
benyttet på areal med mulig forekomst av floghavre.
I denne forskriften forstås med floghavre planter, plantedeler og frø av Avena fatua L.
§ 3. Meldeplikt
Den driftsansvarlige for landbrukseiendom skal straks melde fra til kommunen ved kjennskap til eller mistanke om
at det finnes floghavre på eiendommen. Meldingen skal følges av en planteprøve. Kommunen videresender
planteprøven til det laboratoriet som Mattilsynet har bestemt. Laboratoriet sender analyseresultatet til Mattilsynet.
§ 4. Registrering i offentlig register
Landbrukseiendommer hvor det påvises floghavre, skal registreres i et offentlig register. Mattilsynet er ansvarlig
for registreringen.
§ 5. Opplysningsplikt
Den som overdrar driftsansvar for landbrukseiendom hvor det er floghavre, skal gi skriftlig melding til ny eier eller
driftsansvarlig om floghavreforekomsten.
Den som overtar driftsansvar for landbrukseiendom og driver andre eiendommer hvor det er floghavre, skal gi
skriftlig melding om dette til den som overdrar driftsansvaret.
§ 6. Plikt til kontroll
Den driftsansvarlige for landbrukseiendom skal sørge for årlig floghavrekontroll på all dyrket jord unntatt flerårig
eng.
§ 7. Plikt til bekjempelse
Den driftsansvarlige for landbrukseiendom skal bekjempe floghavren på hele eiendommen. Luket floghavre skal
destrueres slik at floghavren ikke kan spres.
Den som er ansvarlig for areal som grenser mot dyrka mark på naboeiendom, veier og åpne vannveier, skal holde
et 20 meter bredt belte inntil denne grensen, helt fritt for frøbærende floghavreplanter. Tilsvarende plikt gjelder for
arealer som er utsatt for flom.
§ 8. Forbud mot og vilkår for import og omsetning
Det er forbudt å importere floghavre og produkter som inneholder floghavre, med unntak av import av korn, oljefrø
og erter til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette floghavre, og avlinger og produkter som inneholder floghavre, med unntak av omsetning
til en virksomhet som i sin videre behandling ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette lo, julenek, halm, frøhalm, korn- og frøavrens, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter
med jord fra eiendom hvor det er floghavre, med unntak av produkter som er behandlet slik at spireevnen til eventuell
22. juni Nr. 752 2015
1197
Norsk Lovtidend
floghavre er ødelagt, eller til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos
floghavre.
§ 9. Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje
Landbruksmaskiner og annet utstyr som har vært brukt på arealer med mulig forekomst av floghavre eller til
produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres grundig før de flyttes til annen landbrukseiendom eller omsettes.
Lagerrom eller tørker som har vært brukt til produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres før behandling
av ny vare.
Transportmidler som har vært brukt til transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres etter
bruk.
All emballasje som har vært brukt til produkter som kan inneholde floghavre eller avfall fra disse produktene, skal
rengjøres slik at mulig floghavre fjernes før den tas i bruk på nytt.
Anleggsmaskiner som har vært brukt på områder med mulig forekomst av floghavre, skal rengjøres etter bruk.
§ 10. Krav ved transport av produkter som kan inneholde floghavre
Transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme.
Innenfor samme driftsenhet gjelder denne bestemmelsen bare når transporten foregår langs eller over annen driftsenhet.
§ 11. Krav til anlegg som mottar korn, erter eller frø
Avrens og avfall fra anlegg som mottar korn, erter eller frø, skal destrueres slik at spireevnen i mulig floghavre
ødelegges, eller deponeres på en slik måte at floghavre ikke kan spres.
§ 12. Krav til virksomheter som produserer eller importerer fôr
Korn, erter og frø som skal brukes til fôr, skal før omsetning enten være:
a) så fint malt eller blitt behandlet på annen måte slik at spireevnen i eventuell floghavre er ødelagt eller
b) prøvetatt og ved analyse funnet å være fri for floghavre. Det skal tas ut en representativ prøve på 1 kg pr. 10
tonn. For partier mindre enn 10 tonn, skal prøven være på 1 kg. I fôr til villfugler skal det tas ut en prøve på 1
kg pr. 25 tonn.
For partier mindre enn 25 tonn, skal prøven være på 1 kg. Bestemmelsen gjelder ikke fôr til selskapsdyr.
§ 13. Fjerning av landbrukseiendom fra det offentlige registeret
Når den driftsansvarlige for landbrukseiendom mener å ha utryddet tidligere påvist floghavre, kan vedkommende
varsle kommunen og be om offentlig kontroll av eiendommen det påfølgende året.
Dersom det ved offentlig kontroll i vekstsesongen, i to år på rad, ikke blir funnet floghavre, skal eiendommen
fjernes fra det offentlige registeret.
Mattilsynet kan delegere myndighet til å utføre offentlig kontroll det første året til kommunen, men utfører selv
offentlig kontroll det andre året. Som offentlig kontroll regnes også kontroll etter forskrift 13. september 1999 nr. 1052
om såvarer § 10.
§ 14. Vilkår for fjerning fra det offentlige registeret
For å kunne fjernes fra det offentlige registeret skal hele eiendommen være fri for floghavre.
I de to årene som det pågår kontroll, skal det på areal der floghavre er funnet, dyrkes en lett kontrollerbar vekst
(vårbygg eller vårhvete) eller ha vært sammenhengende grasproduksjon i drift de siste 10 årene. Med areal menes her
området nærmere enn 100 meter fra stedet der floghavren er funnet. Hvis deler av området er naturlig avgrenset av vei,
skog, bekk, eiendomsgrense eller lignende, regnes områdene utenfor avgrensningen ikke som en del av arealet.
I de to årene som det pågår kontroll, kan arealene ikke behandles med plantevernmidler som virker mot floghavre.
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven
§ 24 til § 26.
§ 16. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart
i henhold til matloven § 28.
§ 17. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride
mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 2015. Samtidig oppheves forskrift 25. mars 1988 nr. 251 om floghavre.
23. juni Nr. 754 2015
1198
Norsk Lovtidend
22. juni Nr. 753 2015
Forskrift om overgangsregler for forflytning av hunder, katter og ildere mellom Norge og EU
mattrygghet mv. (matloven) § 12, § 15 og § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 26. juni 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål og virkeområde
Forskriften gjelder forflytning av kjæledyr mellom Norge og EU inntil fem dager før eller etter eierens reise.
Forskriften gjelder også for forflytning av hunder, katter og ildere som ikke er kjæledyr med hensyn til anerkjennelse
av og krav til pass som skal følge med dyrene.
Formålet er å harmonisere visse regler om forflytning av hunder, katter og ildere med forordning (EU) nr. 576/2013,
forordning (EU) nr. 577/2013 og direktiv 2013/31/EU før rettsaktene gjennomføres i norsk forskrift.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften forstås med:
1. kjæledyr: Hunder, herunder tjenestehunder og førerhunder, katter og ildere som følger med eieren eller autorisert
person, og som ikke skal selges eller overdras til andre.
2. autorisert person: En fysisk person som har skriftlig samtykke fra eieren til å forflytte kjæledyret på vegne av
eieren.
§ 3. Unntak fra krav om helsesertifikat og klinisk undersøkelse
Kravet om helsesertifikat i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport
av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler § 5 første ledd gjelder ikke ved forflytning til Norge av
flere enn fem kjæledyr dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) forflytningen av kjæledyrene gjøres på grunn av deltakelse i konkurranser, utstillinger eller idrettsarrangementer
eller trening til slike arrangementer
b) eieren, eller den autoriserte personen, fremlegger skriftlig dokumentasjon om at kjæledyrene enten er registrert
for deltakelse i et arrangement, jf. bokstav a, eller registrert hos en forening som avholder slike arrangementer
c) kjæledyrene er over seks måneder gamle.
Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, gjelder heller ikke kravet om klinisk undersøkelse i ovennevnte forskrift
§ 12 annet punktum.
§ 4. Unntak fra krav om karantene
Selv om kravene om helsesertifikat og klinisk undersøkelse i § 5 første ledd og § 12 annet punktum i forskrift 20.
februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler,
amfibier, bier og humler ikke er oppfylt, gjelder likevel ikke kravet om karantene i samme forskrift § 13 første ledd
dersom vilkårene i § 3 første ledd i denne forskriften er oppfylt.
§ 5. Forflytning av kjæledyr til en EU-stat fra Norge
Der mottakerstaten ikke setter krav til helsesertifikat og helseundersøkelse for kjæledyr som oppfyller vilkårene i
§ 3 i denne forskrift, gis det unntak fra slike eksportkrav i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige
betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler § 5 første ledd og § 12
annet punktum der hunder, katter og ildere forflyttes fra Norge til en EU-stat.
§ 6. Anerkjennelse av og krav til pass
Pass etter modellen i forordning (EU) nr. 577/2013 vedlegg III del 1 som er utstedt i en EU-stat i tråd med krav i
forordningen anses som pass i henhold til forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikkekommersiell transport av kjæledyr § 3 nr. 3 og forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for
import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler § 12.
Pass etter modell i vedtak 2003/803/EF utstedt i en EU-stat må være utstedt før 29. desember 2014 for å anses som
pass i forskriftene nevnt i første ledd.
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften.
23. juni Nr. 754 2015
Forskrift om endring i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 23. juni 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5–11 nr. 1,
jf. § 5–12 og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr. 960. Kunngjort 26. juni 2015 kl. 15.00.
23. juni Nr. 755 2015
1199
Norsk Lovtidend
I
I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endringer:
Samleforskriften § 5–2–37 nummer 3 skal lyde:
3. Pensjoner, uføreytelser og lignende.
Samleforskriften § 5–2–37 nytt nummer 4 skal lyde:
4. Engangsutbetaling etter individuell pensjonsavtale og engangsutbetaling etter innskuddspensjonsloven.
Gjeldende nummer 4 til 8 blir nytt nummer 5 til 9.
Samleforskriften § 5–5 C Engangsutbetaling fra innskuddspensjonsordning (§ 5–5–20 flg.) oppheves.
Samleforskriften § 5–9 F skal lyde:
F. Innbetalinger til individuelle pensjonsordninger
§ 5–9–50. Hvem er opplysningspliktig
Opplysningsplikt etter § 5–9–51 til § 5–9–55 gjelder:
1. Institusjoner som er avtalepart i en individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell
pensjonsordning § 1–2 annet og tredje ledd, og
2. institusjoner som forvalter premiefondsmidler i premiefond eller på premiefondskonto som er opptjent i en
individuell pensjonsforsikringsavtale etter skatteloven (IPA).
§ 5–9–51. Opplysningspliktens omfang
Det skal ukrevet gis opplysninger etter reglene i § 5–9–52 til § 5–9–55 om årlige innbetalinger til pensjonsavtale
etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. Tilsvarende skal det ukrevet gis opplysninger om
innestående beløp i premiefond eller på premiefondskonto som er opptjent i en individuell pensjonsforsikringsavtale
etter skatteloven (IPA) per 1. januar i året etter inntektsåret.
§ 5–9–52. Innsendelsen skal inneholde opplysninger om:
1. Avtalenummer
2. Navn, adresse og fødselsnummer eller D-nummer til rettighetshaver
3. Opplysningspliktiges navn og organisasjonsnummer
4. Innbetalt premie eller innskudd til pensjonsavtalen samt årlig avtalt vederlag for administrasjon av
pensjonsavtalen
5. Retur av premie
6. Innestående beløp på premiefond per 1. januar året etter inntektsåret i en individuell pensjonsforsikringsavtale
etter skatteloven (IPA).
§ 5–9–53. Hvordan oppgavene skal gis
Opplysningene skal sendes elektronisk til den mottakssentral og i det format som Skattedirektoratet bestemmer.
§ 5–9–54. Følgeskriv
Skattedirektoratet kan bestemme at den opplysningspliktige skal sende følgeskriv på skjema fastsatt av
Skattedirektoratet.
§ 5–9–55. Tid og sted for levering
Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.
Samleforskriften § 5–11–1 bokstav e oppheves.
Samleforskriften § 5–11–1 bokstav o skal lyde:
o. innbetalinger til individuell pensjonsavtale og innestående beløp på premiefond per 1. januar året etter
inntektsåret som nevnt i § 5–9–50 til § 5–9–55
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
23. juni Nr. 755 2015
Forskrift om endring i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 23. juni 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, §
20, § 21 annet ledd, § 32 og § 36.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 21 (forordning (EØF) nr. 3821/85 som endret ved forordning (EU) nr. 1161/2014). Kunngjort
26. juni 2015 kl. 15.00.
11. juni Nr. 756 2015
1200
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS gjøres følgende endringer:
Forskriftens EØS-henvisninger skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 20 og 24e (forordning (EF) nr. 561/2006), nr. 21 (forordning (EØF) nr. 3821/85 som
endret ved forordning (EØF) nr. 3314/90, forordning (EØF) nr. 3572/90, forordning (EØF) nr. 3688/92, forordning
(EF) nr. 2479/95, forordning (EF) nr. 1056/97, forordning (EF) nr. 2135/98, forordning (EF) nr. 1360/2002, forordning
(EF) nr. 432/2004, forordning (EF) nr. 561/2006, forordning (EF) nr. 68/2009, forordning (EU) nr. 1266/2009,
forordning (EU) nr. 581/2010 og forordning (EU) 1161/2014) og nr. 21a (direktiv 2006/22/EF som endret ved direktiv
2009/4/EF og direktiv 2009/5/EF).
Ny § 1 skal lyde:
Gjennomføring av forordninger om kjøre- og hviletid, fartsskriver mv.
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 20 og 24e (forordning (EF) nr. 561/2006 av 15. mars 2006 om harmonisering av
visse bestemmelser på det sosiale området innen veitransport og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 og
forordning (EF) nr. 2135/98 samt om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85) og vedlegg XIII nr. 21
(forordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985 om bruk av fartsskriver innen veitransport, endret ved forordning
(EØF) nr. 3314/90, forordning (EØF) nr. 3572/90, forordning (EØF) nr. 3688/92, forordning (EF) nr. 2479/95,
forordning (EF) nr. 1056/97, forordning (EF) nr. 2135/98, forordning (EF) nr. 1360/2002, forordning (EF) nr.
432/2004, forordning (EF) nr. 561/2006, forordning (EF) nr. 68/2009, forordning (EU) nr. 1266/2009, forordning (EU)
nr. 581/2010 og forordning (EU) 1161/2014) gjelder som forskrift med de endringer som følger av vedlegg XIII,
protokoll 1 og EØS-avtalen ellers.
II
11. juni Nr. 756 2015
Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Bergen 11. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–2, § 3–3, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–6, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4–10, § 5–1, § 5–2
og § 5–3, forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler,
forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning. Kunngjort 30.
juni 2015 kl. 16.00.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1–1. Virkeområde
(1) Forskriften gjelder studenter som er tatt opp til og deltar i studieprogram og enkeltemner ved Høgskolen i
Bergen, herunder i ulike typer videreutdanning og i studie- og praksisopphold tilknyttet utvekslingsavtaler.
(2) Forskriften gjelder også personer som avlegger eksamen etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler § 3–10, uten å være tatt opp som student.
(3) Forskrift for studier og eksamen ved HiB gjelder ikke for doktorgradsstudier med unntak av bestemmelser om
eksamen og fusk som gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel, jf. § 8–3 i forskrift for
graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen. For doktorgradsstudier gjelder forskrift 28. januar
2013 nr. 321 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, fastsatt av styret for Høgskolen i
Bergen 28. januar 2013. Endret ved forskrift 18. mars 2013 nr. 349 og forskrift 14. august 2014 nr. 1081.
(4) Det kan gjelde egne regler for fellesgrader, både lavere og høyere grad, som tilbys i samarbeid med ett eller flere
læresteder. Eventuelle avvik fra denne forskriften skal være nedfelt i den enkelte samarbeidsavtale med det andre
lærestedet og gå frem av studieplanen.
(5) Styret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskrift i studieplaner for eksternt finansierte studier og emner,
og i særlige tilfelle også for ordinære studier og emner.
(6) Forskrift om rammeplaner og andre nasjonale bestemmelser er overordnet denne forskrift. Rammeplanens
bestemmelser gjelder foran forskriften ved eventuell motstrid. Det samme gjelder for andre nasjonale
bestemmelser.
§ 1–2. Definisjoner
I denne forskrift forstås med:
(1) Loven:
Med loven menes i denne sammenheng lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.
(2) Forskrift om rammeplan:
Rammeplan er betegnelsen på en plan som definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt
studieprogram. Departementet fastsetter forskrift om rammeplan.
(3) Studieplan:
11. juni Nr. 756 2015
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
(10)
(11)
(12)
(13)
(14)
(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
1201
Norsk Lovtidend
I denne forskrift brukes begrepet studieplan om en beskrivelse av et studieprogram, uavhengig av om studiet
er regulert av nasjonal rammeplan eller ikke. Med studieplan menes også fagplan og programplan etter
departementets definisjon i nasjonale rammeplaner.
Studieprogram:
Den samling av emner med ett totalt læringsutbytte, som studenten tas opp til, får studierett til og som fører
fram til en avsluttet eksamen eller grad.
Studieretning:
En faglig spesialisering i et studieprogram, slik den er definert i studieprogrammets studieplan.
Emne:
Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium.
Praksisstudier:
Obligatoriske praksisperioder som studenten, etter rammeplan eller studieplan, må bestå for å få vitnemål.
Emnegruppe:
En kombinasjon av emner som i studieplanen er definert til å utgjøre en samlet enhet.
Studiepoeng:
Mål på omfanget av et emne eller andre typer studieenheter, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
Studiebelastning:
Forventet arbeidsinnsats av student i studiet.
Læringsutbytte:
Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha etter fullført studium.
Fordypningsenhet:
En kombinasjon av emner på minimum 80 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet
enhet. Enheten må være formelt godkjent som avsluttet emnegruppe eller studieprogram.
Breddeenhet:
En kombinasjon av emner på minimum 30 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet
enhet. Enheten må være formelt godkjent som en avsluttet emnegruppe eller studieprogram.
Diploma Supplement:
Et vitnemålsvedlegg på engelsk som gir informasjon om kandidatens kvalifikasjon, utdanningens innhold,
institusjonen som har gitt utdanningen og utdanningssystemet i Norge.
Student:
En person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved Høgskolen i Bergen i samsvar med lov 1. april
2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3–6 og § 3–7.
Studierett:
Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og ha studentstatus, herunder rett til å
følge lukkede forelesninger, kurs og seminarer og til å gå opp til eksamen.
Privatist:
En person som avlegger eksamen etter bestemmelsene i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
§ 3–10, uten å være tatt opp ved studiet.
Permisjon:
Midlertidig fraskriving av studieretten.
Utdanningsplan:
En avtalt plan mellom høgskolen og en student som er tatt opp til et studieprogram på 60 studiepoeng eller
mer.
Eksamenskandidat:
Student eller privatist som går opp til eksamen.
Vurdering:
Vurdering omfatter all formell prøving, det vil si både vurdering underveis, for eksempel gjennom
obligatoriske arbeidskrav og praksis, og sluttvurdering, for eksempel skriftlig og muntlig eksamen.
Vurderingsordningen går fram av emnebeskrivelsen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskrav er all form for prøving, som er satt som vilkår for å ha rett til å gå opp til eksamen, gå ut i
praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men der resultatet ikke inngår i endelig karakter.
Eksempel er innleveringsarbeid, prøve, laboratorieøving, prosjektarbeid, kontroll av læringsmappe eller andre
krav som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne.
Eksamen:
Eksamen er prøving med påfølgende sensur, der resultatet enten vil stå på vitnemål/karakterutskrift eller skal
beregnes inn i en samlekarakter som skal stå på vitnemål/karakterutskrift. Eksamen er individuell med mindre
annet framgår av emnebeskrivelsen.
Ordinær eksamen:
Eksamen som gjennomføres når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet.
Utsatt eksamen:
Eksamen som arrangeres for student som har dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.
11. juni Nr. 756 2015
1202
Norsk Lovtidend
(26) Ny eksamen:
Ny eksamen som arrangeres for student som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.
(27) Ekstraordinær eksamen:
Eksamen som arrangeres når et emne opphører.
(28) Digital vurdering:
Vurdering ved bruk av digitale verktøy/hjelpemidler.
(29) Mappe:
Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode.
Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studenten sine faglige refleksjoner og
kompetansemessige utvikling.
Vurderingsmappe består av et utvalg av elementer fra mappen og danner grunnlaget for vurdering. Prosessen
for å bestemme hvilke elementer i mappen som skal telle med i mappevurderingen skal fremgå av
emnebeskrivelsen. Vurdering kan skje underveis i emnet og som formell sluttvurdering.
Kapittel 2. Grader og utdanninger. Tilknytningskrav. Vitnemål og sluttdokumentasjon
Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–2 og § 3–11, forskrift 16.
desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, forskrift 1. desember
2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning.
§ 2–1. Grader og utdanninger m.m.
(1) Høgskolen i Bergen kan tildele følgende grader og yrkesutdanninger:
a. Bachelor, normert studietid 3 år
b. Master, normert studietid 1 ½ eller 2 år
c. Master grunnskolelærerutdanning, normert studietid 5 år
d. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år
e. Yrkesutdanning, grunnskolelærerutdanningene 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.
(2) Høgskolen i Bergen gir videreutdanninger som bygger på avsluttet 3-årig eller 4-årig grunnutdanning.
Høgskolen tilbyr også studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse eller tilsvarende.
§ 2–2. Krav til sammensetning av graden bachelor
(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i studieprogram, fag, emner eller emnegrupper av 180
studiepoengs omfang. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a. Fullført 3-årig yrkesrettet studium (180 studiepoeng) som i følge nasjonal rammeplan gir bachelorgrad.
b. Fullført 3-årig studieprogram (180 studiepoeng) uten rammeplan som i henhold til vedtak i styret for
Høgskolen i Bergen gir bachelorgrad.
c. Etter søknad kan en student oppnå selvvalgt bachelorgrad (180 studiepoeng) med fordypningsenhet på
minimum 80 studiepoeng og en breddeenhet på minimum 30 studiepoeng, jf. § 1–2 (12) og § 1–2 (13).
Hver enhet må være formelt fastsatt som avsluttet utdanning, fag eller emnegruppe. Fordypningen må
inneholde et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng. Arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller
kunstnerisk art og kan være utført individuelt eller i gruppe.
d. Fullførte 3 første år (180 studiepoeng) av 4-årig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan
for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.
§ 2–3. Tilleggsbetegnelse for graden bachelor
(1) Grad oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå (1. syklus) gis normalt betegnelsen
«Bachelor i <studiets navn>», eventuelt med ytterligere tilleggsangivelse av linje, studieretning eller liknende.
Andre tilleggsbetegnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret.
(2) Grad oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med fordypningsenhet, gis betegnelsen «Bachelor med
fordypning i <fagområde for studentens fordypningsenhet>»
(3) Grad oppnådd på grunnlag av fullførte 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis
benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «Bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn».
(4) Styret fastsetter engelsk gradsbenevnelse.
§ 2–4. Krav til sammensetning av graden master
(1) De generelle kravene til graden master er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
(2) Ved Høgskolen i Bergen kan master av 1 ½ eller 2 års omfang (90 eller 120 studiepoeng) oppnås på grunnlag
av studieprogram som er akkreditert av NOKUT eller som er selvakkreditert av høgskolen.
(3) Ved Høgskolen i Bergen kan master av 5 års omfang (300 studiepoeng) oppnås på grunnlag av master
grunnskolelærerutdanning.
(4) Masteroppgaven skal være av et omfang på 30–60 studiepoeng.
(5) Emner på bachelornivå skal normalt ikke inngå i mastergraden. Unntaksvis kan inntil 10 studiepoeng etter
søknad inngå som grunnlag for graden.
§ 2–5. Krav til innhold og sammensetning av fellesgrader
(1) For grad som tildeles i samarbeid med andre læresteder (fellesgrad), gjelder normalt de samme kravene til
innhold og sammensetning av graden som til grader utstedt av Høgskolen i Bergen alene.
11. juni Nr. 756 2015
(2)
(3)
1203
Norsk Lovtidend
En fellesgrad er et samarbeid mellom to eller flere læresteder, der alle deltakende læresteder i fellesskap
oppretter og driver et studieprogram. Deltakerne har felles ansvar for opptak, undervisning, veiledning og
gradstildeling.
For fellesgrad kan det fastsettes unntak fra tilknytningskravet etter § 2–11 (1).
Rektor godkjenner samarbeidsavtaler med andre institusjoner ved etablering av studieprogram som leder fram
til fellesgrader.
§ 2–6. Tilleggsbetegnelse for graden master
(1) For oppnådd mastergrad av 1 ½ eller 2 års omfang angis graden på vitnemålet som: «Master i <betegnelse på
studieprogram>». Navnet på studiet inngår i NOKUTs akkreditering av studiet, jf. § 2–4 (2).
(2) For oppnådd mastergrad av 5 års omfang angis graden på vitnemålet som: «Master i <betegnelse på
studieprogram>».
(3) Styret fastsetter engelsk gradsbenevnelse.
§ 2–7. Krav til graden philosophiae doctor (ph.d.)
(1) Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring, og klageadgang) reguleres av forskrift 28.
januar 2013 nr. 321 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, fastsatt av styret for
Høgskolen i Bergen 28. januar 2013. Endret ved forskrift 18. mars 2013 nr. 349 og forskrift 14. august 2014 nr.
1081.
§ 2–8. Overlapping i faginnhold
(1) Dersom en student blir vurdert i emner der innholdet helt eller delvis overlapper hverandre, skal summen av
studiepoengene for disse emnene reduseres. Dekan vurderer omfanget av reduksjonen i studiepoeng i hvert
enkelt tilfelle.
§ 2–9. Krav ved tildeling av ny grad som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad
(1) Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, må en student i
tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng, for å oppnå ny grad og få skrevet ut vitnemål ved Høgskolen i Bergen
(jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning), jf. § 2–11 (1).
(2) For bachelorgrad som inneholder fordypnings- og breddeenhet, jf. § 1 (13), § 1 (14) og § 2–2 (1) c, kreves det
80 nye studiepoeng for å oppnå en ny grad og få skrevet ut vitnemål ved Høgskolen i Bergen (jf. forskrift 10.
april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning).
§ 2–10. Godskriving og faglig godkjenning
(1) Dekan avgjør søknader om godkjenning av faglig jevngodhet etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler § 3–5.
§ 2–11. Vitnemål og sluttdokumentasjon
(1) For å kunne tildele en grad med vitnemål fra Høgskolen i Bergen må eksamen i
fag/emner/emnegruppe/studieprogram av et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved
høgskolen. (jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning).
(2) Det skrives ut vitnemål for praktisk pedagogisk utdanning, 1-årig dykkerutdanning og fullført utdanning som
bachelor, master, grunnskolelærer og jordmor. Beståtte emner utover det som kreves til graden eller fullført
studium, dokumenteres ved karakterutskrift.
(3) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres
ved karakterutskrift. Student som ikke har fullført utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte
eksamener eller prøver.
(4) På vitnemål og karakterutskrift skal det fremgå hvilket semester eksamen er avlagt.
(5) Ny eksamen som avlegges etter at studenten har fått utstedt vitnemål, dokumenteres ved karakterutskrift.
(6) Dersom privatist har fått sine kunnskaper og ferdigheter vurdert på en annen måte enn student som er tatt opp
ved studiet, skal det angis på vitnemålet/karakterutskriften.
(7) Vitnemål på fullført studium utstedes automatisk. Kandidater som ønsker vitnemål på bachelorgrad etter fullført
3 år på grunnskolelærerutdanning (jf. § 2–2 (1) d)) eller som har et selvvalgt bachelorløp (jf. § 2–2 (1) c)), må
søke om slikt vitnemål.
(8) Diploma Supplement på engelsk skal følge alle vitnemål.
(9) Vitnemål utstedes bare én gang. Ved tap av vitnemål kan høgskolen etter søknad og mot betaling utstede
duplikat. Duplikat utstedes kun i særlige tilfeller.
Kapittel 3. Studiestruktur og studieplan. Oppretting og nedlegging av studieprogram.
Vurderingsordninger
Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–3 og § 3–5.
§ 3–1. Studiestruktur og studieplan
(1) Ved Høgskolen i Bergen skal studiene organiseres i studieprogram og emner.
11. juni Nr. 756 2015
(2)
(3)
1204
Norsk Lovtidend
For hvert studieprogram skal det foreligge en studieplan. En studieplan er en beskrivelse av studieprogrammet,
med eventuelle studieretninger, som gjør greie for hvordan programmet er bygget opp, hvordan emnene faglig
hører sammen og som angir regler for studiet i samsvar med forskriften her.
Studieplaner skal utarbeides i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket fastsatt av
Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
(tilsynsforskriften) av 28. februar 2013, forskrifter om nasjonale rammeplaner samt Mal for studieplan og
emnebeskrivelser vedtatt av styret og andre retningslinjer vedtatt av høgskolens organer.
En studieplan består av:
a. beskrivelse for studieprogrammet
b. eventuell(e) studieretningsbeskrivelse(r) for studieretning(er) innenfor studieprogrammet
c. emnebeskrivelser for emnene som inngår i studieprogrammet.
§ 3–2. Oppretting og nedlegging av studieprogram og emner. Faglig ansvar
(1) Studieprogram, grupper av emner og emner med omfang på 30 studiepoeng eller mer opprettes og legges ned
av styret selv. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for fellesgrader.
Dekan selv vedtar oppretting av emner og studier inntil 30 studiepoeng.
Ved nedlegging av studier skal vedtaksorganet fastsette overgangstid og -ordning for undervisning,
vurdering og utstedelse av vitnemål.
(2) Styret vedtar navneendring for studieprogrammer og emner omfattet av § 3–2 (1), første setning.
(3) Alle studier og emner skal ha faglig tilhørighet i en avdeling. Dekanen selv gjør vedtak om å opprette og nedlegge
emner i eksisterende studieprogram. Overgangstid og -ordning for undervisning og vurdering skal gjøres slik at
inngåtte avtaler i form av studentens utdanningsplan blir innfridd.
(4) Emner skal ikke ha mindre omfang enn 5 studiepoeng. Styret kan tillate annen emnestørrelse dersom dette er
nødvendig av hensyn til formalisert samarbeid med andre institusjoner.
(5) Studieplaner skal vedtas av dekan. Den overordnete delen av studieplaner og emnebeskrivelser for emner med
undervisning i høstsemesteret skal være vedtatt innen 15. mars. Emnebeskrivelser for eksisterende emner med
undervisning i vårsemesteret skal være vedtatt innen 1. oktober. Litteraturlister skal være vedtatt ved
semesterstart.
(6) Vedtatte endringer i den overordnete delen av studieplaner kan først gjelde fra nytt studieår. Vedtatte endringer
i emnebeskrivelser gjelder fra påfølgende semester.
§ 3–3. Vurderingsordninger
(1) Vurderingen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til beskrivelse av
emnets læringsutbytte.
(2) Vurderingsformene skal gå fram av studieplanen for det enkelte studieprogram/emne. I emnebeskrivelsen skal
det stå hvilke vurderingsordning emnet har. Det skal være entydig hvilke deler som inngår og hvordan disse
vektes i den endelige karakteren. Det må også framgå hvilke vurderinger som har status som obligatoriske
arbeidskrav.
(3) Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett.
Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformene i studiet/studieprogrammet. Med unntak for
vurdering av eksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres til gjenstand for
vurdering når de er beskrevet i skriftlige arbeider eller muntlige eksamener.
(4) Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i
en mappe.
(5) Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for flere emner for en og samme student.
(6) Individuell prøving skal utgjøre minst 50 % av vurderingene i det enkelte studium eller studieprogram.
Masteroppgaven holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
(7) Det skal gå frem av emnebeskrivelsen hvilke hjelpemidler som er tillatt under eksamen.
Kapittel 4. Opptak. Studierett. Tap av studierett. Permisjon
Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 4–2 og §
4–5.
§ 4–1. Opptak
(1) For opptak gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av departementet og Høgskolen i Bergen sine
egne forskrifter om opptak.
(2) Studenter må ved forespørsel fra høgskolen, framvise originaldokumenter som grunnlag for opptak til studier
eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Bergen. Studenter som ikke framviser disse
originaldokumentene for kontroll, kan miste studieretten. Vitnemål fra Høgskolen i Bergen vil kunne bli holdt
tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert.
§ 4–2. Studierett
(1) Opptak til et studieprogram eller et emne gir studierett, herunder rett til å følge lukkede forelesninger, kurs og
seminarer og rett til å gå opp til eksamen i henhold til godkjent studieplan.
11. juni Nr. 756 2015
(2)
(3)
(4)
1205
Norsk Lovtidend
Studieretten må bekreftes hvert semester for å være gyldig. Innen 15. september i høstsemesteret og 15. februar
i vårsemesteret må alle studenter:
a. Registrere seg på StudentWeb
b. Bekrefte utdanningsplanen, med undervisningsmelding og vurderingsmelding for semesteret
c. Betale semesteravgift i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader, § 17.
Studieretten opphører når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten selv
trekker seg fra studiet.
Kandidat som har fullført et studieprogram, har adgang til å få åpnet studieretten i inntil ett år etter at grad er
oppnådd, for å forbedre karakter på individuell eksamen. Det utstedes karakterutskrift for den nye karakteren.
§ 4–3. Utdanningsplan og studieprogresjon
(1) Student som tas opp til studier av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal
inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser
overfor høgskolen og medstudenter.
(2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som
heltids- eller deltidsstudent.
(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom studenten og høgskolen. Studenter er selv ansvarlig for å få
justert utdanningsplanen sin innen fristene for semesterregistrering, jf. 4–2 (2).
(4) I studieplanen kan det nedfelles krav om studieprogresjon som studenten må oppfylle for å gå videre til neste
studieår. Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for
å innhente manglende progresjon, jf. § 4–5 (1) c og § 8–4 (1).
§ 4–4. Studierett på enkeltemne
(1) Studierett på et enkeltemne gis kun dersom det er ledig kapasitet på emnet i det aktuelle semesteret.
(2) En enkeltemnestudent er en person som har fått opptak til et emne uten å ha gyldig studierett til det
studieprogrammet hvor emnet kan inngå.
(3) En enkeltemnestudent må:
a. Ha studiekompetanse for emnet
b. Fylle eventuelle spesielle opptakskrav og forkunnskapskrav for emnet
c. På fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om opptak til emnet for det aktuelle semesteret.
Forutsatt at søknaden innvilges, blir søkeren enkeltemnestudent i emnet for semesteret.
(4) En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt
avgift for semesteret, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader og forskrift om egenbetaling ved universiteter
og høyskoler.
(5) En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist registrere seg for semesteret med undervisningsog eksamensmelding.
(6) Enkeltemnestudenter skal følge ordinær undervisning og har de samme retter og plikter som studenter med
ordinært opptak.
§ 4–5. Tap av studierett
(1) Studieretten kan opphøre når en student:
a. Ikke bekrefter studieretten, jf. § 4–2 (2).
b. 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på 2 år har bestått mindre enn 50 % av antall
studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrommet,
legges normert studieplan til grunn. Dette gjelder ikke for student som har fått innvilget permisjon (jf. §
4–6). Ved vurdering om studenten skal miste studieretten etter § 4–5 (1) bokstav b, skal det legges vekt
på hvilke grunner studenten har for ikke å ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller
studieplanen.
c. Ved manglende studieprogresjon, jf. § 4–3 (4), ikke medvirker til å fastsette ny gyldig utdanningsplan
eller ikke medvirker til gjennomføring av denne.
d. Har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne utan bestått resultat og ikke fått innvilget dispensasjon til
et 4. forsøk, jf. § 8–12 (1).
e. Har gjennomført obligatorisk praksis 2 ganger i et emne, uten bestått resultat og ikke er innvilget
dispensasjon til et 3. forsøk, jf. § 7–4 (1).
f. Går opp til eksamen som privatist i emner som omfattes av vedkommende sin utdanningsplan.
(2) Vedtak om tap av studierett fattes av høgskolen. Studenten skal varsles før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven §
16. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. I tilfeller der det fattes vedtak om utestenging av en
student, gjelder egne bestemmelser, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, § 4–8, § 4–9 og §
4–10.
§ 4–6. Permisjoner
(1) Med permisjon menes her at en student midlertidig sier fra seg studieretten.
(2) Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett på et studium/studieprogram kommende
semester, skal gi skriftlig melding til høgskolen om fraværet innen fristen for å bekrefte utdanningsplanen.
11. juni Nr. 756 2015
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
1206
Norsk Lovtidend
Høgskolen innvilger permisjon i inntil to semestre uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding
innen fastsatt frist.
Høgskolen kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfeller innvilge permisjon for mer enn to semestre.
Studenter som får barn under studiene, har rett til foreldrepermisjon etter § 4–5 i lov 1. april 2005 nr. 15 om
universiteter og høyskoler.
Høgskolen innvilger normalt ikke permisjon i første semester etter opptak. I særlige tilfeller kan permisjon
innvilges ved skader/sykdom.
Studenter som er innvilget permisjon skal ikke betale semesteravgift, bekrefte utdanningsplan eller avlegge
eksamen i permisjonstiden, jf. § 4–2 (2). Studenter som får innvilget permisjon på grunn av sykdom eller har
rett til permisjon på grunn av fødsel og omsorg for barn, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
§ 4–5, kan etter søknad få avlegge eksamen i permisjonstiden.
Student som har hatt permisjon på grunn av fødsel og omsorg for barn eller sykdom, har rett til å gjenoppta
studiene på samme nivå som før permisjonen. Er studieprogrammet endret i permisjonstiden, må høgskolen og
studenten sammen finne frem til et gunstig gjennomførbart studieløp.
For alle studenter gjelder at studiet må gjennomføres i henhold til gjeldende studieplan på det tidspunktet som
de gjenopptar studiet.
Kapittel 5. Privatister
Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–10.
§ 5–1. Privatistenes rettigheter
(1) En privatist er en person som avlegger eksamen i et emne uten å ha fått opptak til emnet (jf. § 4–4) og uten å ha
gyldig studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå (jf. § 4–2).
(2) En privatist må:
a. ha studiekompetanse for emnet
b. fylle eventuelle spesielle opptakskrav og forkunnskapskrav for emnet
c. på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om å avlegge eksamen i emnet. Dokumentasjon av generell
studiekompetanse, realkompetanse og spesiell studiekompetanse må vedlegges søknaden.
Forutsatt at det er mulig å avlegge eksamen i emnet som privatist, blir personen privatist i emnet for
semesteret.
(3) Privatistenes rettigheter er begrenset til adgang til å delta i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til
eksamen. Styret kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette.
(4) Privatister kan nektes adgang til eksamen dersom det i studieplanen er fastsatt obligatoriske arbeidskrav, og når
disse arbeidskravene i seg selv gir en vesentlig kompetanse som er en del av formålet med utdanningen, og
denne kompetansen ikke kan prøves ved ordinær eksamen.
(5) Privatister skal innen fastsatte frister betale semesteravgift til Studentsamskipnaden og vederlag fastsatt av styret
selv.
(6) Student med studierett ved Høgskolen i Bergen skal ikke regnes som privatist når vedkommende avlegger
eksamen i et emne eller i et annet studium enn hun/han er tatt opp til.
(7) En student som er i karantene etter å ha mistet studieretten sin har ikke adgang til eksamen som privatist.
Kapittel 6. Undervisning
Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–8, § 4–3 og § 4–10.
§ 6–1. Studieåret
(1) Studieåret ved Høgskolen i Bergen er på 40 uker. Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni.
Rektor fastsetter undervisningsterminer, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3–8.
(2) Undervisning og ordinær eksamen avvikles innenfor studieåret.
(3) Praksis, forkurs og lignende kan avvikles utenfor studieåret.
§ 6–2. Timeplaner
(1) Timeplaner med informasjon om tid og sted for gjennomføring av undervisningsaktivitetene skal være
tilgjengelig på høgskolens nettsider innen fastsatte frister.
§ 6–3. Særlig tilrettelegging av studiesituasjonen
(1) En student kan på grunn av sykdom, nedsatt funksjonsevne eller andre særlige forhold få tilrettelagt
studiesituasjon (jf. § 8–11). Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige, og
søknad må sendes høgskolen snarest mulig etter at behovet oppstod.
§ 6–4. Undervisningsspråk
(1) Undervisningsspråket ved Høgskolen i Bergen er normalt norsk, med mindre annet er fastsatt i studieplan
og/eller emnebeskrivelse, jf. § 8–7.
§ 6–5. Arbeidsbelastning
(1) Studiepoeng angir mål på arbeidsomfang i studiet. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudier.
11. juni Nr. 756 2015
(2)
1207
Norsk Lovtidend
Til grunn for emnestørrelsen skal det beregnes et arbeidsomfang for studenten på 1600 timer pr. studieår (60
studiepoeng) eller 27 timer pr. studiepoeng. Ved deltidsstudium reduseres antall studiepoengproduksjon
forholdsmessig.
§ 6–6. Obligatorisk arbeidskrav og annen obligatorisk studiedeltakelse
(1) Obligatoriske arbeidskrav og annen obligatorisk deltakelse i undervisning og praksis skal framgå av studieplanen
og/eller emnebeskrivelsen, jf. § 3–3 (2).
(2) Dersom ikke-godkjent obligatoriske arbeidskrav gir rett til nytt forsøk, skal dette framgå av emnebeskrivelsen.
§ 6–7. Informasjon til studenter
(1) Studenter ved Høgskolen i Bergen er forpliktet til å holde seg informert om organiseringen av studiet, studiekrav,
tidsfrister og annen relevant informasjon. Studenter er også forpliktet til å holde seg orientert om meldinger som
blir gitt via ulike studiestøttesystemer. Slike meldinger er å betrakte som om de er gitt til hver enkelt student.
Studenter er videre forpliktet til å holde seg orientert om informasjon som sendes fra høgskolen til studentenes
hib-e-postadresse.
§ 6–8. Skikkethetsvurdering
(1) I enkelte utdanninger skal institusjon vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Krav til
skikkethetsvurdering skal framkomme av studieplan. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, jf.
lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4–10.
Kapittel 7. Særlige krav til studenter i praksis. Vurdering av praksis. Ikke bestått praksis. Antall forsøk i
praksis. Særlig tilrettelegging
Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–9, § 4–3, § 4–6, § 4–9, § 4–
10, § 5–2 og § 5–3.
§ 7–1. Særlige krav til studenter i praksis
(1) I praksisstudier er studenter underlagt særlige krav om taushetsplikt, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter
og høyskoler § 4–6.
(2) I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper som del av
praksisstudier eller klinisk undervisning, kreves det at studenter legger frem politiattest ved opptak eller
underveis i studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–9 og politiregisterloven § 39. Dekan avgir uttalelse
til klagenemnda i saker der det oppstår spørsmål om hvorvidt en student som har merknad på politiattesten skal
nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–9.
(3) Hvis det er gitt andre særlige regler for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som
deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Særregler skal framkomme av studieplanen.
§ 7–2. Vurdering av praksisstudier
(1) For utdanninger der gjennomføringen av praksisstudier er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder følgende:
a. Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.
b. Dersom praksis er et obligatorisk arbeidskrav, kan perioden vurderes som godkjent/ikke godkjent, jf. §
10–2 (3). Vurderingsform skal fremkomme av studieplan og/eller emnebeskrivelse, jf. § 3–3 (2).
c. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun
fungerer i forhold til læringsutbytte for praksisperioden.
d. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil nå målene for
læringsutbytte og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter.
Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om han/hun vil kunne oppfylle målene og bestå
praksisperioden. I varselet skal det presiseres hva som må til for at studenten skal bestå praksisperioden.
Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens slutt og uansett på et tidspunkt som gir
studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis i den siste del av perioden, for å bestå praksisperioden.
Ved praksisperioder på fem uker eller mindre må møtet holdes halvveis i perioden.
e. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå
praksisstudiet, kan studenten likevel få vurderingen «ikke bestått»/«ikke godkjent», selv om forutgående
varsel ikke er gitt.
f. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbytte for
praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver.
Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og de som
har gjennomført vurderingen. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.
g. Studentens klageadgang ved gjennomføring og vurdering av praksisstudier fremkommer i lov om
universiteter og høyskoler § 5–2 og 5–3.
h. Styret vedtar nærmere retningslinjer for vurdering av praksis.
§ 7–3. Ikke bestått praksis
(1) Kravet om tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner. Krav om
tilstedeværelse eller oppmøte skal framgå av studieplanen.
11. juni Nr. 756 2015
(2)
(3)
(4)
1208
Norsk Lovtidend
Dersom en student har dokumentert gyldig fravær, tilrettelegger høgskolen for utsatt praksis innenfor studieåret
hvis det er mulig. Gyldig fravær er sykdom og annen tvingende fraværsgrunn. Høgskolen avgjør i hvert enkelt
tilfelle hva som er gyldig fravær. Fraværet skal være dokumentert ved legeattest eller annen dokumentasjon. Er
fraværet for stort til at utsatt praksis kan gjennomføres innenfor studieåret, må studenten ta deler av eller hele
praksisperioden neste studieår. En slik utsettelse kan få konsekvenser for studentens studieprogresjon.
Dersom en student på grunn av udokumentert eller ugyldig fravær får avkortet praksisperioden slik at
vedkommende ikke kan vurderes, fører det til karakteren ikke bestått. Studenten må da gjennomføre ny
praksisperiode neste gang denne arrangeres.
Dersom en praksisperiode vurderes til ikke bestått, må hele praksisperioden tas om igjen før studenten kan gå
videre i studiet. Studenten må gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne arrangeres.
§ 7–4. Antall forsøk i praksis
(1) Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet avbrytes. Foreligger det
særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. Ved nytt opptak teller tidligere
forsøk. Denne paragrafen gjelder ikke når praksis er et obligatorisk arbeidskrav, se § 6–6.
§ 7–5. Særlig tilrettelegging av praksis
(1) Student med spesielle behov kan, så langt det er mulig og rimelig, få tilrettelagt praksisperioden. Styret vedtar
nærmere retningslinjer for særlig tilrettelegging.
(2) Søknadsfrist for særlig tilrettelegging er 1. april for praksisperioder som starter i høstsemesteret og 1. oktober
for praksisperioder som starter i vårsemesteret. Ved praksis i løpet av første semester er søknadsfristen ved
studiestart. Søknaden må være dokumentert.
Kapittel 8. Gjennomføring av eksamen
Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–9.
§ 8–1. Tidspunkt for eksamen. Eksamensplan
(1) Tidspunkt for den enkelte eksamen kunngjøres på høgskolens nettsider og på StudentWeb. Endringer etter frist
for oppmelding til eksamen kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner og i samråd med de oppmeldte
studentene.
(2) Oversikt over eksamenssted skal være tilgjengelig på StudentWeb senest 1 uke før hver eksamen.
(3) Eksamensplanen legges med utgangspunkt i ordinær studieprogresjon for kullet. Kun studenter som følger
ordinært studieløp og skal avlegge ordinær eksamen, har rett til lesedag mellom hver eksamensdag. Det er ikke
krav om at lesedag er en virkedag.
(4) Tidspunkt for avvikling av utsatt eksamen kunngjøres på høgskolens nettsider og StudentWeb senest 2 uker før
aktuell eksamen. Når det kreves at den aktuelle eksamen er bestått før videre studieprogresjon tillates, skal utsatt
eksamen avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen
utgangen av påfølgende semester.
(5) Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller bestemmes avviklet sammen med utsatt
eksamen.
§ 8–2. Vilkår for å gå opp til eksamen
(1) Det kan i studieplan eller emnebeskrivelse gis utfyllende regler om at visse eksamener ikke kan avlegges før
studenten har bestått eller godkjent andre eksamener/kurs/praksisopplegg/obligatoriske arbeidskrav med mer.
(2) Godkjent obligatorisk arbeidskrav er gyldig i det påfølgende semesteret etter godkjenningen, med mindre
emnebeskrivelsen angir en annen gyldighetsperiode.
(3) For å gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift i henhold til lov og forskrift om
studentsamskipnader, og meldt seg opp til eksamen innen de fastsatte frister. Student som er fritatt fra betaling
av semesteravgift, må registrere seg innenfor de samme frister for å kunne gå opp til eksamen.
(4) For student på studier eller emner med deltakeravgift, er undervisningsog eksamensmelding ikke gyldig før
denne er betalt.
§ 8–3. Oppmelding til eksamen
(1) Studenten melder seg opp til eksamen via høgskolens StudentWeb.
Frist for oppmelding til eksamen er 15. februar i vårsemesteret og 15. september i høstsemesteret. I spesielle
tilfeller kan det dispenseres fra fristen for oppmelding til eksamen.
(2) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
(3) En student som ønsker å forbedre karakter, kan melde seg opp til ny/utsatt/ekstraordinær eksamen dersom denne
blir arrangert.
§ 8–4. Trekk fra eksamen
(1) Student på studier med bestemmelse om studieprogresjon, kan ikke trekke seg fra ordinær eksamen, jf. § 4–3
(4) og § 4–5 (1) c.
(2) Trekk fra eksamen må skje senest 14 dager før eksamensdato. Trekk fra eksamen må skje på StudentWeb.
(3) Trekk under eksamen regnes som ikke bestått vurdering og teller som ett forsøk, med mindre dette skyldes
sykdom.
11. juni Nr. 756 2015
(4)
1209
Norsk Lovtidend
Sykdom under eksamen må dokumenteres med legeattest.
§ 8–5. Ordinær eksamen. Ny og utsatt eksamen. Ekstraordinær eksamen
(1) Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform som fremgår av emnebeskrivelsen og i det semester
som er angitt i studieplanen. Hvis en student fremstiller seg til ordinær eksamen på nytt, gjelder det pensum, den
vurderingsform og eventuelle arbeidskrav som er fastsatt for denne eksamenen.
(2) Eksamenskandidat som er vurdert til stryk/ikke bestått vurdering ved ordinær eksamen, har krav på ny eksamen.
(3) Trekk/avbrudd under eksamen uten dokumentasjon på sykdom, regnes som ikke bestått og som et forsøk, men
gir ikke rett til ny eksamen med mindre slik eksamen arrangeres.
(4) Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidat som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig
fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. I emner hvor praksis er organisert som obligatorisk
arbeidskrav eller som deleksamen, har studenten rett på utsatt eksamen så lenge gyldig fravær i praksis er
dokumentert og utvidet praksisperiode er gjennomført og bestått før utsatt eksamen.
Høgskolen avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Fraværet skal være
dokumentert ved legeattest eller annen dokumentasjon. For at studenten skal ha krav på utsatt eksamen, må
dokumentasjonen være levert høgskolen eller poststemplet senest 4 dager etter at eksamen skulle vært
avlagt/etter frist for innlevering av skriftlig arbeid. Høgskolen kan i særlige tilfeller dispensere fra fristene.
Dersom en besvarelse er innlevert, kan studenten i ettertid ikke påberope seg sykdom.
(5) Studenter som får barn under studiene har krav på utsatt eksamen i samsvar med lov 1. april 2005 nr. 15 om
universiteter og høyskoler § 4–5 første ledd.
(6) Student som ikke møtte ved ordinær eksamen og som ikke har gyldig fravær, har ikke rett til å få satt opp utsatt
eksamen, men kan melde seg opp dersom den arrangeres.
(7) Student som på grunn av utvekslingsopphold i regi av Høgskolen i Bergen ikke har kunnet gå opp til ordinær
eksamen, kan etter søknad få adgang til utsatt eksamen forutsatt at eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen er
oppfylt.
(8) Det blir ikke arrangert ny eksamen for eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen. Disse må
vente til neste gang det arrangeres eksamen i emnet.
(9) Eksamenskandidat som har fått eksamen eller prøve annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, jf. § 9–1,
kan tidligst gå opp på nytt ved neste ordinære eksamen eller prøve etter at bortvisningstiden er over.
(10) Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres med samme pensum som ved siste ordinære eksamen. Så langt det er
praktisk mulig og annet ikke er nedfelt i studieplanen og/eller emnebeskrivelsen, gjennomføres eksamen med
samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen.
(11) Når et emne opphører og siste ordinære eksamen er gitt, kan det innen to år arrangeres inntil to ekstraordinære
eksamener i emnet. Eksamenskandidater som tidligere har avlagt eksamen i emnet og oppfyller eventuelle vilkår
for å gå opp til eksamen i sist vedtatte emnebeskrivelse, kan søke om å få avlegge ekstraordinær eksamen, innen
fastsatte frister.
(12) Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen.
§ 8–6. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
(1) Eksamenskandidat skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Ved gjennomføring av
digital eksamen kan høgskolen fastsette krav om tidligere frammøte. Eksamenskandidat som kommer for sent,
kan få adgang til eksamen de første 60 minuttene etter at eksamen har begynt.
(2) Vesker og lignende plasseres etter anvisning fra eksamensvaktene.
(3) Det er ikke tillatt å bruke kommunikasjonsutstyr under eksamen, med mindre slikt utstyr er spesifisert som tillatt
hjelpemiddel i emnebeskrivelsen. Slikt utstyr plasseres etter anvisning av eksamensvaktene.
(4) Ingen kandidater får forlate eksamenslokalet de første 60 minuttene etter at eksamen har begynt.
(5) Eksamenskandidaten skal vise gyldig studentlegitimasjon aller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere
på kandidatliste.
(6) I eksamenslokalet skal kandidaten rette seg etter anvisning fra eksamensvaktene.
(7) Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgavene er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir
enn det som er delt ut.
(8) Besvarelse skrevet på papir skal føres med penn som gir gjennomslag.
(9) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller med andre personer under
eksamen. Dersom kandidaten har spørsmål, henvender han/hun seg til en av eksamensvaktene.
(10) Kandidaten har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute gis det inntil 15 minutter
ekstra til å skille kopier fra originaler. Det er kandidatens ansvar å påse at innleveringen er komplett.
(11) Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.
(12) Etter at besvarelsen og ubrukt eksamenspapir og kladdepapir er levert, skal kandidaten forlate eksamenslokalet.
Innlevert eksamensbesvarelse blir ikke under noen omstendigheter levert tilbake til kandidaten.
(13) Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.
(14) Det skal framgå av emnebeskrivelsen hvilke hjelpemidler som er tillatt ved de ulike eksamener. Det skal også
gå klart fram av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt.
11. juni Nr. 756 2015
1210
Norsk Lovtidend
(15) Ved digital eksamen som er basert på bruk av egen bærbar datamaskin, må eksamenskandidatene melde behov
for å låne PC innen frist fastsatt av høgskolen. Eksamenskandidater som benytter egen bærbar datamaskin er
selv ansvarlig for å ha lastet ned nødvendig programvare før de møter i eksamenslokalet.
(16) Styret vedtar nærmere retningslinjer for gjennomføring av digital eksamen.
§ 8–7. Målform og språk i oppgavetekster og besvarelser
(1) Krav til språk i eksamensoppgaver:
a. Oppgavespråket ved Høgskolen i Bergen er normalt norsk, med mindre annet er fastsatt i
emnebeskrivelsen, jf. § 6–4.
b. Bestemmelser om bruk av målform i eksamensoppgaver er gitt i forskrift 7. juli 1987 nr. 4148 om målform
i eksamensoppgåver. Eksamensoppgaver som gis på norsk mål, skal foreligge i begge målformer (bokmål
og nynorsk). Studentene velger målform når de melder seg til vurdering. Har alle studentene ønsket samme
målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen. Unntatt er oppgaver i faget norsk der målformen er
bestemt i emnebeskrivelsen.
c. Dersom undervisningen gis på et ikke-skandinavisk språk, skal eksamensoppgaven i tillegg til norsk gis
på undervisningsspråket, med mindre annet er fastsatt i emnebeskrivelsen.
d. Etter søknad fra student kan det vurderes om det også bør utarbeides oppgavetekst på engelsk. Frist for
slik søknad er 8 uker før eksamen.
(2) Krav til språk i eksamensbesvarelser:
a. Besvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk, med mindre annet er fastsatt i
emnebeskrivelsen.
b. Etter søknad kan det vurderes om besvarelsen kan skrives på engelsk. Frist for slik søknad er 8 uker før
eksamen. Dersom eksamensoppgaven gis på engelsk, kan studentene levere besvarelsen på engelsk uten
søknad.
c. Bacheloroppgaven og masteroppgaven skrives på det språket som er mest relevant for innholdet i
oppgaven og de praktiske forholdene for hver enkelt student. Dekan avgjør hvilke språk som kan
godkjennes innenfor disse rammene. Bachelor- og masteroppgaver som skrives på norsk, skal ha et
sammendrag på engelsk eller et annet relevant fremmedspråk. Bachelor- og masteroppgaver som skrives
på et ikke-skandinavisk språk, skal ha et kort sammendrag på norsk/skandinavisk. Dekan kan gi unntak
fra denne bestemmelsen dersom studenten er fremmedspråklig og ikke behersker et av de skandinaviske
språkene (norsk, svensk eller dansk).
§ 8–8. Gjennomføring av muntlig eksamen
(1) Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen.
(2) Eksamenskandidaten kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan skje
med eller uten hjelpemidler.
(3) Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 minutter.
(4) Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen
eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting.
(5) Sensorene i fellesskap er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til
bestemmelser i denne forskriften og emnebeskrivelsen.
(6) Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 10–2 (8), skal det gå minimum 24
timer fra sensuren for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter.
(7) Hvis en kandidat ikke møter til muntlig eksamen eller trekker seg under muntlig eksamen, skal dette påføres
protokoll/sensurlisten.
§ 8–9. Gjennomføring av gruppeeksamen
(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til felles produkt. Oppstår det tvil om en
eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt, der det gis samme
karakter til hele gruppen, skal det innhentes skriftlig individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer og
faglig veileder/fagansvarlig. Høgskolen kan fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg
under eksamen.
§ 8–10. Innlevering av hjemmeeksamen, mappevurdering og tilsvarende
(1) Innleveringsform går fram av emnebeskrivelsen.
(2) Besvarelsen skal være innlevert på den måten, det tidspunkt og det sted som er bestemt for den aktuelle eksamen.
Kandidaten skal vise gyldig legitimasjon og signere ved innlevering av besvarelsen.
(3) Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha kopi.
(4) Kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt» på protokoll/sensurliste. Dette
teller som ett eksamensforsøk.
(5) Styret vedtar retningslinjer for innlevering ved digital vurdering.
§ 8–11. Særlig tilrettelegging ved eksamen
(1) Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særlig tilrettelegging i forbindelse med eksamen,
må søke om særordning innen fastsatte frister, jf. § 8–11(2). Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest
11. juni Nr. 756 2015
1211
Norsk Lovtidend
fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for
særordninger i eksamenssituasjonen. Dokumentasjonen på kronisk tilstand skal normalt ikke være eldre enn 3
år. Dokumentasjon på annen tilstand skal være av ny dato.
(2) Frist for å søke særordninger er 8 uker før eksamenstidspunkt. Det kan dispenseres fra fristen når behovet for
særordning har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kan også
innvilges i andre særlige tilfelle. Dersom behovet for særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent
særordningen så lenge vedkommende er student ved høgskolen.
(3) Eksempler på særordning ved eksamen kan være:
a. Utvidet eksamenstid
b. Anledning til lengre pauser, ev. med mulighet for å hvile
c. Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen og vice versa
d. Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt
e. Bruk av PC og andre tekniske hjelpemidler
f. Skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp
g. Overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift
h. Høytlesning av oppgaveteksten.
(4) Utvidet eksamenstid kan normalt gis med 10 minutter pr. eksamenstime, maksimalt 1 time ved skriftlig
skoleeksamen.
(5) Ved utsettelse av innlevering av hjemmeeksamen, kan høgskolen innvilge inntil 48 timer ekstra, hvis det
umiddelbart og ved skriftlig legeerklæring kan dokumenteres at forsinkelsen f.eks. skyldes egen akutt sykdom
eller sykdom/dødsfall/ulykke (nødstilfelle) i nær familie. Ved innlevering av mappevurderinger eller oppgaver
av lengre varighet vurderes muligheten for en forlenget frist i hvert tilfelle.
(6) Student med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker må ha attest fra logoped eller annen spesialist
som beskriver hvilke særordninger det er behov for. Studenten kan etter ønske få vedlagt sin besvarelse en
anonymisert attest fra logoped eller annen sakkyndig person som bekrefter dysleksien/dyskalkulien.
(7) Eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, kan etter søknad gis utvidet eksamenstid
og/eller bruke PC med retteprogram de 4 første semestrene de er registrert som student ved høgskolen eller har
bekreftet utdanningsplan. Eksamenskandidater med norsk 3-årig videregående skole og eksamenskandidater
med norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål.
(8) Eksamenskandidater med et annet morsmål enn norsk skal normalt innvilges søknad om å få bruke tospråklig
ordbok uten ordforklaring, med mindre faglige hensyn taler mot dette. Ordbok leveres inn før eksamen for
bokkontroll.
(9) Høgskolen kan etter søknad fra en student bestemme at muntlig eksamen for vedkommende student ikke skal
være offentlig når tungtveiende grunner taler for det, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler §
3–9.
(10) Ved vurdering av eksamensbesvarelsen skal anonymiteten til kandidaten ivaretas så langt som mulig.
(11) Ved helsemessig eller sosial grunn kan student få avvikle skriftlig skoleeksamen utenfor institusjonen.
Høgskolen kan etter søknad godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen, når dette kan skje under
betryggende kontroll. Eksamensstedet skal godkjennes av høgskolen på forhånd. Studenten ilegges en avgift
som dekker merkostnadene. Frist for søknad er 8 uker før eksamen.
§ 8–12. Eksamensforsøk
(1) Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger ved Høgskolen i Bergen.
Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak. Emner med tilsvarende faglig innhold, regnes som samme
emne. I særlige tilfelle kan høgskolen etter søknad gi dispensasjon til et 4. eksamensforsøk. Denne paragrafen
gjelder ikke for obligatoriske arbeidskrav, jf. 6–6 (2). Antall forsøk i praksisstudier reguleres i § 7–4. For gjentak
av masteroppgave og andre oppgaver, gjelder i tillegg § 8–13.
§ 8–13. Gjentak av masteroppgave, bacheloroppgave og andre oppgaver
(1) Ved ikke bestått vurdering kan en student levere forbedret versjon av bacheloroppgave, masteroppgave og andre
større oppgaver på 10 studiepoeng eller mer med individuelt utformet problemstilling, til sensur en gang, med
mindre annet er bestemt i studieplan eller emnebeskrivelse.
(2) Det er anledning til ved ikke godkjent/ikke bestått vurdering, å levere forbedret versjon av praksisrelaterte
oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng en gang, dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven
uten at praksisperioden gjennomføres på nytt.
(3) For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon
ved ikke godkjent/ikke bestått vurdering, med mindre annet er nedfelt i studieplan eller emnebeskrivelse
(4) Det er ikke adgang til å få vurdert en revidert masteroppgave eller bacheloroppgave i samme studieprogram når
studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.
(5) En eksamenskandidat som har fått bacheloroppgave, masteroppgave eller en annen oppgave annullert på grunn
av fusk, jf. § 9–1, kan ikke levere forbedret versjon av oppgaven med samme problemstilling.
11. juni Nr. 756 2015
1212
Norsk Lovtidend
Kapittel 9. Fusk og forsøk på fusk
§ 9–1. Fusk og forsøk på fusk
(1) Konsekvenser av fusk og forsøk på fusk eller medvirkning til dette reguleres av lov om universiteter og høyskoler
§ 4–7 og § 4–8.
(2) Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp til eksamen regnes bl.a.:
a. Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
b. Å presentere andres arbeid som sitt eget (plagiat)
c. Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelig kildehenvisninger
(plagiat). Å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelig
kildehenvisning
d. Å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som er vilkår for å gå opp til
eksamen, eller ved på uriktige grunnlag fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller
andre obligatoriske aktiviteter
e. Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper
f. Å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.
(3) En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller intern prøving er påbegynt.
En eksamen anses påbegynt:
a. Ved skriftlig skoleeksamen: Straks eksamensoppgaven er utlevert. Dersom det gjennomføres kontroll av
tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, jf. § 8–6 (14) og § 8–11 (8), anses eksamen påbegynt
når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll.
b. Ved hjemmeeksamen: På det tidspunktet som høgskolen har oppgitt at eksamensoppgaven kan avhentes,
nedlastes eller lignende
c. Ved mappevurdering eller annen løpende vurdering: Ved utløpet av innleveringsfristen for det første av
arbeidene som inngår i vurderingen. Dette gjelder også om det i studieplanen eller emnebeskrivelsen er
fastsatt at studenten selv kan velge hvilke(t) av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren.
d. Ved andre vurderingsformer: Når den den aktuelle praksisperioden etc. er påbegynt.
(4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøve, skal
eksamenskandidaten opplyses om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre
eksamen eller prøven.
(5) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen, der det er gitt samme karakter for hele gruppen,
vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for student som ikke har fusket
eller forsøkt å fuske.
(6) Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4–7, teller som ett forsøk
til eksamen eller prøve.
(7) Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen. Klageinstans er det
nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, jf. i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5–1 nr.
7, jf. forskrift 10. oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om
universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4–10.
Kapittel 10. Sensur. Karakterskala. Utregning av endelig karakter. Klage og begrunnelse
§ 10–1. Sensur
(1) Innlevert eksamensbesvarelse kan ikke unndras sensur. Studenten kan heller ikke unndra seg sensur dersom
eksaminasjon har startet ved muntlig prøve.
(2) Sensureringstiden er inntil 3 uker ved ordinær sensur. Ved masteroppgaver er sensureringstiden inntil 6 uker.
Når helligdag faller på en ukedag, forlenges sensurfristen tilsvarende. Ved klage på karakter legges
forvaltningsloven § 11a til grunn for sensureringstid.
(3) Det skal oppnevnes to sensorer ved muntlig/praktisk eksamen. Ved selvstendig arbeid i høyere grad
(masteroppgave eller tilsvarende) og ved klagesensur oppnevnes det to sensorer, hvorav minst én er ekstern.
(4) Styret oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig, for inntil 3 år om gangen. Oppnevning skal gjelde både
ordinær eksamen og eventuell påfølgende ny/utsatt eksamen. Sensor må ha følgende kvalifikasjoner:
a. Bachelornivå (minst en av):
1. Minimum ha mastergrad innen relevant fagområde
2. Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.
b. Videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende:
1. Minimum ha mastergrad innen relevant fagområde.
c. Masterprogram:
1. Fortrinnsvis ha førstekompetanse innen relevant fagområde, men minimum ha mastergrad innen
relevant fagområde.
(5) Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt eller student ved Høgskolen i Bergen det siste året.
11. juni Nr. 756 2015
(6)
(7)
1213
Norsk Lovtidend
Følgende kvalitetssikring skal inngå i sensureringsordningen:
a. Emner der karakteren står selvstendig på vitnemålet skal ha ekstern og intern sensor ved den enkelte
eksamen minimum hvert 3. år.
b. Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler §
3–9 (1), kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet.
Innen hvert studieprogram skal dekan tilse at det gjennomføres ekstern evaluering av
vurderingsordningene minimum hvert fjerde år.
c. Eksamensoppgavene skal kvalitetssikres ved at instituttleder/seksjonsleder eller ekstern sensor eller
eksamenskommisjon godkjenner oppgavene.
d. Sensor(ene) skal etter sensurering, skrive rapport på fastsatt skjema.
Ved uenighet:
a. mellom ekstern og intern sensor avgjør ekstern sensor resultatet.
b. mellom to interne sensorer avgjør den sensor som ikke har undervisningsansvaret.
c. ved uenighet på mer enn 2 karakterer, oppnevnes en 3. sensor.
§ 10–2. Karakterskala. Utregning av endelig karakter
(1) Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått vurdering eller gradert karakter fra A til E for bestått vurdering og F
for ikke bestått vurdering. Følgende kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene:
Karakter
Betegnelse
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært
god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser
en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus både ved sensur av
deleksamen og ved fastsetting av endelig karakter. Bestått/ikke bestått vurdering fastsettes uavhengig av den
graderte karakterskalaen.
Obligatoriske arbeidskrav vurderes normalt som godkjent/ikke godkjent. I emner hvor praksis er obligatorisk
arbeidskrav, kan bestått/ikke bestått vurdering benyttes, jf. § 7–2 (1) b.
Grensen mellom bestått/ikke bestått vurdering kan settes høyere enn grensen mellom E og F.
Alle deleksamener som inngår i felles karakter skal ha samme vurderingsuttrykk.
I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen være
bestått for å oppnå bestått resultat i emnet. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke deleksamener som må
tas om igjen ved ikke bestått vurdering.
Når resultatet av flere eksamener eller deleksamener inngår i en samlet karakter, benyttes flg. omregningsskala:
A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler.
Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned
med maksimalt én karakter.
§ 10–3. Kunngjøring av eksamensresultater. Begrunnelse og klage
(1) Kunngjøring av eksamensresultater skjer vanligvis på StudentWeb. Ved kunngjøring av resultatet føres det kun
opp kandidatnummer og karakter.
(2) Kandidat kan be om begrunnelse for karakteren på skriftlig eksamen innen 1 uke etter kunngjøringen.
(3) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det.
(4) Klagefristen er normalt 3 uker fra eksamensresultatet er kunngjort. Dersom kandidaten ber om begrunnelse, er
klagefristen 3 uker fra kandidaten har fått begrunnelsen.
(5) Det er klagerett på karakterfastsettelse som etter sin art lar seg etterprøve.
(6) Ved klage sendes kandidatens besvarelse til nye sensorer. Vedlagt besvarelsen følger også eventuell
sensorveiledning. Klagen skal ikke være begrunnet – verken fra klager eller opprinnelig sensor. Dersom de nye
sensorene ønsker det kan tre andre besvarelser – én A-besvarelse, én C-besvarelse og én E-besvarelse – legges
ved for å eksemplifisere nivået på besvarelsene.
(7) Ved gruppeeksamen kan student klage individuelt på karakter. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får
bare virkning for de studentene som har underskrevet den skriftlige klagen.
16. juni Nr. 758 2015
(8)
(9)
1214
Norsk Lovtidend
Ved muntlig og praktisk eksamen må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.
Det kan ikke klages på karakteren ved muntlig og praktisk eksamen.
Det kan klages på formell feil under eksamen. Klagefristen er 3 uker etter at kandidaten er kjent med det forholdet
som begrunner klagen. Klage over formelle feil etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5–
2 behandles av dekan ved den avdeling som har faglig ansvar for emnet. Klagenemnda er klageinstans for vedtak
etter denne bestemmelsen.
Kapittel 11. Utfyllende regler
§ 11–1. Utfyllende regler
(1) Styret kan gi utfyllende regler og retningslinjer innenfor rammen av denne forskrift.
§ 11–2. Ikrafttredelse
(1) Forskriften trer i kraft fra 1. august 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 16. juni 2013 nr. 786 om studier
og eksamen ved Høgskolen i Bergen.
16. juni Nr. 757 2015
Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 21–5 fjerde ledd. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 8. mars 2015 nr. 206 om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endring:
§ 6–5 oppheves.
II
16. juni Nr. 758 2015
Forskrift om endring i forskrift om studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av høgskolestyret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 16. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–3, § 3–5, § 3–6, § 3–8, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 4–10, § 5–2 og § 5–3. Kunngjort
30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 25. februar 2014 nr. 239 om studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjøres følgende endringer:
§ 1–3 nytt annet ledd skal lyde:
Der forskriften delegerer myndighet til dekan og avdelingsstyre, vil det for Institutt for informatikk og e-læring
delegeres til instituttleder og instituttstyret.
§ 3–1 skal lyde:
Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til
læringsplattform og eksamen i samsvar med studieplan og emnebeskrivelser som inngår i studiet. Dekan kan gi en
student studierett til emner som ikke er del av studieprogrammet.
§ 3–3 ny tittellinje skal lyde:
Opphør av studierett. Vedtak fattes av dekan
§ 3–4 (1) skal lyde:
Studieretten kan tapes når en student:
– ikke kan fullføre studieprogrammet i inntil ett år i tillegg til normert studietid, eksklusive permisjoner. Det kan
avtales individuell utdanningsplan som går ut over dette.
– har gjennomført samme obligatorisk praksis to ganger, uten bestått resultat.
– har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som ifølge studieplanen skal være bestått for å kunne fortsette
studiet.
Vedtak fattes av dekan.
Studenten skal varsles av dekan og ha anledning til å uttale seg før vedtak om tap av studierett fattes. Vedtaket kan
påklages til høgskolens klagenemnd.
16. juni Nr. 758 2015
1215
Norsk Lovtidend
Søknad om permisjon avgjøres av dekan.
Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle eksternt finansierte studietilbud med et omfang på mer
enn 60 studiepoeng. Nedleggelse vedtas av fakultetsstyret.
Fakultetsstyret fatter vedtak om etablering og nedlegging av eksternt finansierte studietilbud med et omfang til og
med 60 studiepoeng.
§ 4–2 (1) skal lyde
Det skal utarbeides studieplan for alle nye studietilbud. Forslag til studieplan fremmes av dekan via fakultetsstyret
til rektor.
§ 4–5 første ledd skal lyde
Fellesbetegnelse på godskriving, godkjenning og fritak, jf. uhl § 3–5. Dekan avgjør søknader om innpassing og
behandler søknader om fritak for eksamen.
§ 5–4 ny tittellinje skal lyde
Bachelor- og masteroppgaver. Vedtak fattes av dekan
Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Når studenten står i fare for å ikke bestå, skal
studenten varsles skriftlig av dekan innen fastsatt frist, veiledes om hva som er påkrevd for å kunne bli vurdert til
bestått, kvittere på denne veiledningen, og gis anledning til å forbedre utilstrekkelig kompetanse. Studenten skal
kvittere på vedtaket om påkrevd forbedring.
Tidsperiode for den enkelte vurdering fastsettes av studiedirektør. Tidspunkt kunngjøres på høgskolens nettsider.
Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres
ut fra særlig tungtveiende grunner og i samråd med de oppmeldte studenter.
Studiedirektør fastsetter tidsperiode for utsatt eksamen. Eksamensdato kunngjøres senest to uker forut for eksamen.
Utsatt eksamen avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen
utgangen av påfølgende semester.
Det er ikke anledning til å fremstille seg til vurdering i samme emne mer enn tre ganger. Ved ny eller utsatt eksamen
gjelder det pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i emnet. Studenten kan etter søknad med
særskilte grunner maksimalt innvilges et fjerde forsøk. Søknad sendes studiedirektør.
Dokumentert søknad om fritak for vurdering fremsettes overfor dekan. Godskriving av beståtte emner, fag,
eksamen eller prøve fra andre institusjoner under loven skal gis når høgskolens faglige krav er oppfylt, jf. uhl § 3–5
(1). Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak, jf. uhl § 3–5 (2). Kontroll av dokumenterte
kunnskaper kan kreves, jf. uhl § 3–5 (4).
Oppmelding til vurdering skal skje via høgskolens nettsider. Informasjon om gjeldende rutiner og frister for
oppmelding kunngjøres av studiedirektør på høgskolens nettsider.
§ 5–10 (7) skal lyde:
Vurdering kan, etter begrunnet søknad og i særskilte tilfeller, avvikles utenfor institusjonen. Forutsetning er at dette
kan skje under betryggende kontroll og at institusjonene godkjennes på forhånd. Studenten kan ilegges en avgift som
dekker høgskolens merkostnader. Søknad sendes studiedirektør.
Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen tre uker jf. uhl § 3–9 (4). For klagesensur og vedtak i
institusjonens klagenemnd løper tre ukers frist fra hhv. klagefrist og vedtak i klagenemnda. For masteroppgaver og
tilsvarende større skriftlige arbeider er sensurfristen seks uker fra innlevering. Særskilte grunner kan gi utvidet frist
ved vedtak av styret selv. Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen. Kunngjøring av
eksamensresultat gjøres fortløpende via høgskolens nettsider når sensur er innlevert av sensor. Studentene er selv
ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.
16. juni Nr. 759 2015
1216
Norsk Lovtidend
II
Endringene trer i kraft 1. august 2015.
16. juni Nr. 759 2015
Forskrift om opptak ved Høyskolen Diakonova
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 16. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitetsog høyskoleloven) § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7 og § 5–1. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
Opptak
§ 1. Virkeområde og opptaksramme
Forskriften gjelder ved opptak til Høyskolen Diakonovas studieprogram. Opptak til Bachelor i sykepleie går
gjennom Samordna opptak. Resterende opptak gjøres lokalt ved Høyskolen Diakonova.
Opptaksramme
Styret ved Diakonova fastsetter opptaksrammen for det enkelte studium.
§ 2. Høyskolen Diakonovas verdigrunnlag
Når en student aksepterer tilbud om studieplass, betyr dette også at studenten bekrefter å være kjent med Høyskolen
Diakonovas verdigrunnlag; se Diakonovas hjemmeside http://www.diakonova.no.
§ 3. Saksbehandling
Studieadministrasjonen saksbehandler søknader om opptak.
§ 4. Opptak til Bachelor i sykepleie og Studium i kristen sjelesorg
Opptak til studier som krever generell studiekompetanse skal skje i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift
om opptak til høyere utdanning.
§ 5. Krav til norskkunnskaper for søkere som har generell studiekompetanse på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere som har utdanning fra land utenfor Norden må:
– ha en utdanning som gir generell studiekompetanse i Norge
– dokumentere kunnskaper i norsk.
Norsk kan dekkes på én av følgende måter:
– bestått eksamen i norsk på Vg3-nivå (393 timer)
– bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
– fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for
utenlandske studenter
– test i norsk: høyere nivå, skriftlig med minimum 450 poeng eller karakteren bestått.
§ 6. Søkere med generell studiekompetanse – som ikke kan poengberegnes
Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes (såkalt HUP – helt uten poeng) må rangeres i forhold til
poengberegnede søkere.
For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak
på bakgrunn av poengberegning.
Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren har et opptaksgrunnlag og en fagsammensetning som er
likeverdig med det som gir grunnlag for tilleggspoeng for realfag/fremmedspråk for søkere som kan poengberegnes.
Ved vurderingen skal det legges vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens
norskkunnskaper.
§ 7. Søkere med generell studiekompetanse som søker om opptak på grunnlag av særskilt vurdering
Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming, eller
andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at søkerens karakterpoengsum etter bestemmelsene i forskrift om opptak
til høyere utdanning § 7–5 til § 7–7, ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.
Søkere som ønsker å bli vurdert etter denne bestemmelse, må be om dette i søknaden og legge ved egen begrunnelse
og dokumentasjon av de forhold som anføres.
Forhold som nevnt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige
ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter bestemmelsene i forskrift om opptak til høyere
utdanning, § 7–1 til § 7–12 og § 7–14.
§ 8. Søkere som søker om opptak på grunnlag av realkompetanse
Søkere som er 25 år eller eldre og som ikke har generell studiekompetanse kan søke om opptak på grunnlag av
realkompetanse.
Realkompetanse er kompetanse som søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid,
utdanning eller på annen måte.
Søkerens kvalifikasjoner skal vurderes i forhold til det faget som søkeren ønsker å studere.
16. juni Nr. 759 2015
1217
Norsk Lovtidend
Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha generell
studiekompetanse.
For å kunne behandles som realkompetansesøker må følgende kriterier være oppfylt:
– søker har ikke generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre i opptaksåret.
– søkeren må ha yrkeserfaring i minimum fem (5) år innen helse og omsorg eller relevant yrkeserfaring i forhold
til studieretning. Deltid regnes om til heltid. Inntil to (2) av disse årene kan erstattes av;
– militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett (1) år
– relevant utdanning fra videregående skole, folkehøyskole eller tilsvarende
– relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
– omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett (1) år.
– utenlandske søkere må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Se § 5.
Dersom søknaden gjelder opptak ved Bachelorgradsstudiet i sykepleie må søker dokumentere tilstrekkelig
bakgrunn i matematikk: 5 uketimer i Reform 94 eller 224 årstimer i Kunnskapsløftet.
Regler for rangering av kvalifiserte realkompetansesøkere
Søker skal rangeres i forhold til andre søkere på bakgrunn av en samlet vurdering av alder, praksis, og andre
kvalifikasjoner, som tidligere skolegang eller utdanning samt egenerklæring og motivasjon.
For å være kvalifisert kreves likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som kan poengberegnes og som
tilbys studieplass.
Selv om en søker er kvalifisert i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–1, gir ikke dette automatisk
rett til studieplass.
Høyskolen Diakonovas vurdering av realkompetanse for opptak gjelder kun til studier ved Høyskolen Diakonova.
§ 9. Opptak til Master og videreutdanninger – generelle bestemmelser
Søknadsfrist angis på Høyskolens nettside. Frist for innsending av dokumenter/vedlegg er angitt på SøknadsWeb.
Søknader som ikke er komplette ved ettersendelsesfristens utløp konkurrerer ikke i opptaket.
Krav om praksis som autorisert sykepleier
Praksiskravet for de ulike videreutdanningene er som følger:
– Helsesøsterutdanningen – minimum ett (1) år.
– Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom – minimum to (2) år.
– Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom – minimum to (2) år.
– Master i sykepleie – minimum ett (1) år.
Praksiskravet må være oppfylt før søknadsfristen.
Kvotering av søkere
Når særlige forhold gjør det ønskelig, kan styret i forkant av opptak gi fortrinnsrett i form av kvoter for et bestemt
antall studieplasser for kvalifiserte søkere.
Rangering av søkere
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser på studiet, konkurrerer søkerne om studieplasser på
grunnlag av samlet poengsum.
Ved lik poengsum prioriteres:
a) søker med høyest prioritet på søknaden
b) mannlige søkere.
§ 10.
Poengberegning
Karakterpoeng
Karakterpoengene beregnes ut fra karakterene på vitnemålet for fullført grunnutdanning i sykepleie.
Følgende omregningstabell benyttes:
Gamle bokstavkarakterer
Tallkarakterer
Bokstavkarakterer
Tallverdi ved opptak
S
1,0–1,9
A
5
M
2,0–2,4
B
4
G*
2,5–2,9
C
3
3,0–3,4
D
2
NG
3,5–4,0
E
1
*
Bokstavkarakteren G gis tallverdi 2,5 ved opptak.
Ekstrapoeng
Poengberegning av annen høyere utdanning:
– det gis 1 poeng pr. 60 studiepoeng (20 vekttall) utover minstekravet
– det gis 0,5 poeng for studier av ½ års varighet – 30 studiepoeng (10 vekttall)
– beståtte kurs som gir studiepoeng vil gi uttelling når de samlet utgjør minimum 30 studiepoeng (10 vekttall).
16. juni Nr. 759 2015
1218
Norsk Lovtidend
Det gis maksimum 3 ekstrapoeng for høyere utdanning til videreutdanningene og til master i sykepleie.
Tilleggspoeng
Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med fullført militær-/siviltjeneste, eller som har hatt omsorg for egne barn.
Dokumentasjon må følge søknaden.
Poenguttelling for yrkeserfaring
Praksiskrav som inngår i opptaksgrunnlaget gir ikke poenguttelling.
Yrkeserfaring som autorisert sykepleier utover
Poeng
minstekravet
1 år
1
2 år
2
3 år
3
Poengberegning av yrkeserfaring
100 % stilling = 1650 timer = 1 år = 1 poeng
50 % stilling = 825 timer = ½ år = 0,5 poeng
Utregning:
a) % stilling X mnd
100 X 12
b) Timer X mnd
1650 X 12
Det gis ikke uttelling for yrkeserfaring hvor ansettelsesforholdet har vært under 50 % stilling og < 6 måneder
sammenhengende.
Flere arbeidsforhold innenfor samme tidsrom gir ikke uttelling ut over 100 % stilling.
Annen lønnet arbeidserfaring utført etter at søker har fullført sin bachelorgradsutdanning, godskrives med 0,5
poeng pr. år.
Det gis maksimum 3 ekstrapoeng for praksis til videreutdanningene og til master i sykepleie.
§ 11. Søkere med utenlandsk sykepleierutdanning
Søker må ha norsk autorisasjon som sykepleier, og i tillegg ha praksis som tilsvarer fulltidsarbeid med direkte
utøvelse av klinisk sykepleie etter norsk autorisasjon.
For søkere med utenlandsk sykepleierutdanning som ikke kan poengberegnes, legges følgende utregning til grunn:
– gjennomsnittskarakterpoeng av alle kvalifiserte søkere til aktuelt studium, gis til søkerne som ikke kan
poengberegnes. I tillegg gis poeng for praksis og annen utdanning.
Søkere med utenlandsk utdanning som har annet morsmål enn norsk, må dokumentere at de behersker norsk –
skriftlig og muntlig, se § 5.
§ 12. Klage på vedtak om opptak
Vedtak om tilbud eller avslag på søknad om opptak er å regne som enkeltvedtak.
Klager på vedtak om opptak gjennom Samordna opptak skal behandles i henhold til forskrift om opptak til høyere
utdanning § 8–1 til § 8–3 i Nasjonal klagenemnd.
Klager på vedtak om opptak ved lokal saksbehandling skal sendes studieadministrasjonen (opptakskontoret) som
saksbehandler klagen. Klageinstans er Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova i henhold til universitetsog
høyskoleloven § 5–1.
§ 13. Politiattest – Viser til lov om helsepersonell § 20 a
Bachelor i sykepleie er en utdanning der det kreves politiattest for å delta i praksisopplæring og klinisk
undervisning.
Krav til politiattest gjelder også alle videreutdanninger og masterutdanninger som inkluderer klinisk undervisning.
Studenten må levere inn politiattest ved registrering første studiedag.
Politiattesten må ikke være eldre enn tre (3) måneder. Politiattesten varer i tre (3) år.
Eventuelle merknader som skal fremgå av politiattesten:
– siktelse, tiltale eller dom for overtredelse av Straffeloven § 192 til § 197, § 199 til § 200 andre ledd, og § 201
første ledd bokstav c, § 203 eller § 204a.
Denne forskriften trer i kraft 1. august 2015. Samtidig oppheves forskrift 17. juni 2014 nr. 917 om opptak ved
Høyskolen Diakonova.
18. juni Nr. 760 2015
1219
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 760 2015
Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova
Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 18. juni 2015 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) § 2–3 tredje ledd og § 3–4 første ledd og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) § 2–3
andre ledd. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:
§ 1–12. Fritak frå opplæring i kroppsøving
Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må leggje
fram ei fråsegn frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikkje er
mogleg, jf. § 3–23. Rektor si avgjerd er eit enkeltvedtak.
§ 3–2 andre, tredje og femte ledd blir oppheva. Gjeldande fjerde ledd blir nytt andre ledd.
§ 3–3 skal lyde:
§ 3–3. Grunnlaget for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. §
1–1 eller § 1–3.
Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller
lærekandidaten skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av
grunnlaget for vurdering.
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får
grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege
grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter.
I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fråvær i meir
enn 10 prosent av timane i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fråvær i
meir enn 10 prosent av timane i faget skyldast slike grunnar som er nemnde i § 3–47 femte ledd bokstav a til f.
Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter i eitt eller fleire fag.
§ 3–10 overskrift og første ledd skal lyde:
§ 3–10. Privatistar i vidaregåande opplæring
Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen i eitt eller fleire fag frå vidaregåande
opplæring utan å vere elev eller lærling i dette faget eller desse faga.
§ 3–10 femte ledd blir oppheva.
§ 3–11. Undervegsvurdering
Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og
bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i
åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.
Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi
rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget.
Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller
instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med
halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3–13 og i samband med samtalen med foreldra etter § 20–3 og § 20–4.
Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf.
opplæringslova § 5–1 og § 5–4.
Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar
med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5–5 første ledd.
§ 3–12.
Eigenvurdering
18. juni Nr. 760 2015
1220
Norsk Lovtidend
Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og
lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i
vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.
§ 3–13. Halvårsvurdering i fag for elevar
Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven opp mot
kompetansemåla i læreplanen for faget. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.
Det skal givast skriftleg og/eller munnleg halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.
Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi
uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Halvårsvurdering
med karakter skal givast skriftleg.
Halvårsvurderinga skal frå 8. årstrinnet gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn, og ved slutten
av opplæringsåret for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil
om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.
§ 3–15 andre ledd skal lyde:
Frå 8. årstrinnet skal det også givast halvårsvurdering med karakter i orden og i åtferd. Halvårsvurdering med
karakter skal fastsetjast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet og ved slutten av opplæringsåret på 8. og
9. årstrinnet. Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg.
Gjeldande § 3–16 blir oppheva, ny § 3–16 skal lyde:
§ 3–16. Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag
Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida
i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når
standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. § 3–3 og § 3–18.
§ 3–17 femte ledd og sjette ledd andre og tredje punktum blir oppheva. Gjeldande første punktum i sjette ledd blir nytt
femte ledd.
Ny § 3–17a skal lyde:
§ 3–17a. Samanhengen mellom sluttvurdering og elevstatus
Når ein elev har fullført og bestått opplæringa i eit fag, skal sluttvurderinga følgje eleven fram til kompetansebevis
og vitnemål. Eleven kan da ikkje få elevstatus i faget på nytt.
Ein elev som har fått sluttvurdering i eit fag frå vidaregåande opplæring på ungdomstrinnet, jf. § 1–15, kan velje
om faget skal godkjennast etter § 1–16, eller velje å ta faget på nytt som elev i vidaregåande opplæring.
Ein elev som har fått innvilga omval, kan velje om tidlegare sluttvurderingar i fellesfag skal godkjennast etter § 1–
16, eller velje å ta faget på nytt som elev i vidaregåande opplæring.
§ 3–18. Standpunktkarakterar i fag
Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, og som skal førast på
vitnemålet.
Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i
faget, jf. § 3–3 og § 3–16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans
standpunktkarakter.
Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet.
Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første
lokalt gitte eksamenen i faget på det aktuelle trinnet innanfor utdanningsprogrammet.
Rektor har ansvaret for at faglæraren set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av
standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.
Rektor har ansvaret for at det blir gjort enkeltvedtak om ikkje å gi standpunktkarakter i fag. For å gjere enkeltvedtak
om å ikkje gi karakter, skal eleven først vere varsla, jf. § 3–7.
Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet. I vidaregåande opplæring skal elevar ha
standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole.
Delkapittel IV skal lyde:
IV. Fritak frå vurdering med karakter
§ 3–20 nytt andre ledd og tredje ledd skal lyde:
18. juni Nr. 760 2015
1221
Norsk Lovtidend
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter det førre leddet, skal ha halvårsvurdering og anna
undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen, så langt planen avvik frå
læreplanen for faget.
Skoleeigaren skal syte for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva valet av vurdering
utan og med karakter inneber for eleven.
Gjeldande tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 3–21 andre, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Elevar i grunnskolen som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2–8, der det er
fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering med karakter
i heile den perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan fritakast frå både halvårsvurdering med karakter
og standpunktvurdering.
Elevar i vidaregåande opplæring som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3–
12, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering
med karakter i halvårsvurderinga i heile den perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan ikkje fritakast frå
krava til standpunktvurdering.
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter denne paragrafen, skal ha halvårsvurdering og anna
undervegsvurdering utan karakter.
Gjeldande fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 3–22 tredje, nytt fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
Elevar i heile grunnopplæringa, tidlegare elevar og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå
vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei:
a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å greie
begge målformene
b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole
c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av
dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak.
Berre den skolen eller fylkeskommunen som kan skrive ut vitnemål for den det gjeld, jf. § 3–42, kan gjere
enkeltvedtak om fritak frå vurdering i skriftleg sidemål etter denne paragrafen.
Gjeldande fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
§ 3–23. Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving
Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg
for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan
vurderast med karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak. Fritekne elevar skal ha halvårsvurdering og anna
§ 3–28a. Tidspunkt for gjennomføring av sentralt gitt eksamen
Ved sentralt gitt eksamen skal eksamen starte klokka 09.00 norsk tid, og avsluttast etter fem timar om ikkje anna
er oppgitt. Dersom eleven eller privatisten har vedtak om særskild tilrettelegging av eksamen i form av utvida tid, vil
vedtaket vere avgjerande for når eksamen skal avsluttast for vedkommande.
Elevar og privatistar som møter opp til eksamen for seint, men før kl. 10.00, skal få gjennomføre eksamen, men
dei skal ikkje få kompensert tapt tid. Dei som møter kl. 10.00 eller seinare, får ikkje gjennomføre eksamen.
Det skal som hovudregel ikkje vere høve for elevar og privatistar til å forlate eksamenslokalet før kl. 10.00. Unntak
må vurderast konkret, der omsynet til ei sikker eksamensgjennomføring og omsynet til helsa til den det gjeld veg tungt.
§ 3–30a blir oppheva.
§ 3–35 første og nytt andre ledd skal lyde:
Ein elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande
eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget.
Eleven eller privatisten må leggje fram dokumentasjon på at han eller ho var hindra frå å møte til eksamen, at
hindringa var uføreseieleg og at han eller ho ikkje kan lastast for hindringa.
Gjeldande tredje ledd vert oppheva.
Gjeldande andre ledd blir nytt tredje ledd.
18. juni Nr. 760 2015
1222
Norsk Lovtidend
Dersom det er gjort formelle feil ved avviklinga av eksamen, eller dersom eksamen av andre årsaker ikkje er avvikla
i samsvar med føresegnene, kan Utdanningsdirektoratet annullere eksamen.
Nytt § 3–39 femte ledd skal lyde:
Fråvær skal dokumenterast kvart halvår.
Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nytt vitnemål skal skrivast
ut av den skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal
skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut det nye vitnemålet til privatisten. Fylkeskommunen er
ansvarleg for å skrive ut vitnemål til lærlingar som ikkje tidlegare har oppfylt krava til vitnemål. For privatistar som
ikkje tidlegare har oppfylt krava til vitnemål, er det den fylkeskommunen der privatisten sist fekk standpunktkarakter
i eit fag, som skal skrive ut vitnemålet. Viss ein privatist ikkje tidlegare har fått ein standpunktkarakter i vidaregåande
opplæring, eller sist fekk standpunktkarakter i eit fag i ein skole godkjend etter privatskolelova, skal den
fylkeskommunen der vedkommande er busett, skrive ut vitnemålet.
Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida til maksimalt fem år.
Dette gjeld dersom eleven har fått innvilga søknad om omval etter opplæringslova § 3–1 fjerde ledd, eller har fått rett
til ekstra opplæringstid etter opplæringslova § 3–1 femte ledd. Dette gjeld òg dersom det blir lagt fram skriftleg
dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa ein lengre periode i løpet av eit opplæringsår på grunn
av
a) internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid
b) folkehøgskole, verneplikt eller omsorgsarbeid som er utført i minst seks månader av opplæringsåret, eller
c) langvarig sjukdom.
§ 3–46 femte ledd skal lyde:
For elevar i vidaregåande opplæring som har fått sluttvurdering i eit fag som elev meir enn éin gong, jf. § 3–17a
andre og tredje ledd, skal den siste karakteren som er 2 eller betre, førast på vitnemålet eller kompetansebeviset.
Gjeldande femte ledd blir nytt sjette ledd, gjeldande sjette ledd blir nytt sjuande ledd, osv.
§ 4–2 andre, tredje og fjerde ledd blir oppheva.
§ 4–3 skal lyde:
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. §
1–2 eller § 1–3.
Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til deltakaren skal ikkje trekkjast
inn i vurderinga i fag.
Deltakaren skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag til å vurdere deltakaren sin
kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for
å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.
Realkompetansen skal vurderast mot kompetansemåla i læreplanane i fag slik dei er fastsette i læreplanverket.
Vurderinga skal vise om realkompetansen er likeverdig med kompetansen som er oppnådd gjennom grunnopplæringa.
§ 4–7 skal lyde:
bidra til at deltakaren aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande
og systematisk og kan bli gitt både munnleg og skriftleg.
Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til deltakaren og gi rettleiing om korleis ho eller
han kan utvikle kompetansen sin i faget.
Deltakaren har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med læraren om utviklinga si i forhold til
kompetansemåla i faga som ein del av undervegsvurderinga. Samtalen kan gjennomførast i samband med
halvårsvurdering utan karakter etter § 4–9.
Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om deltakarar i grunnskoleopplæring særskilt organisert for vaksne
har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 4A–2 og § 5–4.
Deltakarar i grunnskolen med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar
med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 4A–2 og § 5–5 første ledd.
§ 4–8 skal lyde:
§ 4–8.
Eigenvurdering
18. juni Nr. 760 2015
1223
Norsk Lovtidend
Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at deltakaren reflekterer
over og blir bevisst på eiga læring. Deltakaren skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga
fagleg utvikling.
§ 4–9 skal lyde:
§ 4–9. Halvårsvurdering i fag
Halvårsvurderinga i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til deltakaren opp mot
kompetansemåla i læreplanen for faget. Ho skal også gi rettleiing om korleis deltakaren kan auke kompetansen sin i
faget.
Deltakaren skal i tillegg få halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den
kompetansen deltakaren har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Halvårsvurdering med
karakter skal givast skriftleg.
Halvårsvurderinga i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal gjennomførast midt i opplæringsperioden på
kvart årstrinn, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
Dersom opplæringa deltakaren mottek er organisert slik at den ikkje følgjer opplæringsåret, til dømes ved
komprimerte løp, skal halvårsvurderinga gis midt i opplæringsperioden. Dersom opplæringa på det enkelte trinnet
varar mindre enn eit semester, skal det ikkje gis halvårsvurdering.
Skoleeigar har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom
skoleeigaren er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan skoleeigar be om ny fagleg vurdering før
halvårskarakterane blir fastsette.
§ 4–10. Samanhengen mellom undervegsvurdering og standpunktkarakter
Undervegsvurderinga skal fremme læring og gi deltakaren høve til å forbetre kompetansen sin gjennom
opplæringstida i faget. Den kompetansen deltakaren har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for
vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. § 4–3 og § 4–12.
femte ledd.
§ 4–11a. Samanhengen mellom sluttvurdering og deltakarstatus
Når ein deltakar har fullført og bestått opplæringa i eit fag, skal sluttvurderinga følgje deltakaren fram til
kompetansebevis og vitnemål. Deltakaren kan da ikkje få deltakarstatus i faget på nytt.
Ein deltakar som har fått sluttvurdering i eit fag frå vidaregåande opplæring på ungdomstrinnet, jf. § 1–15, kan
velje om faget skal godkjennast etter § 1–16, eller velje å ta faget på nytt som deltakar i vidaregåande opplæring.
vitnemålet. Standpunktkarakter blir berre gitt i heile fag.
Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen deltakaren
har i faget, jf. § 4–3. Deltakaren skal vere kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans
standpunktkarakterar.
Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før gjennomføringa av den første
Skoleeigar har ansvaret for at faglæraren set standpunktkarakter. Dersom skoleeigar er i tvil om reglane for
fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan skoleeigar krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette
og førte.
I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har skoleeigar ansvaret for at det blir gjort
enkeltvedtak om ikkje å gi standpunktkarakter. For å gjere enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal deltakaren vere
varsla, jf. § 4–5.
Delkapittel IV skal lyde:
IV. Fritak frå vurdering med karakter
§ 4–14. Fritak frå vurdering med karakter for deltakarar med individuell opplæringsplan
Når ein deltakar i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, kan deltakaren velje om han eller ho
skal ha vurdering med eller utan karakter. I fag i grunnskolen der det blir gitt både skriftleg og munnleg karakter,
18. juni Nr. 760 2015
1224
Norsk Lovtidend
kan deltakarar med individuell opplæringsplan i faget velje om ho eller han skal ha berre skriftleg eller munnleg
karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge målformene. Valretten
gjeld berre i fag som er omfatta av enkeltvedtaket om spesialundervisning.
Deltakarar som er fritekne frå vurdering med karakter etter det førre leddet, skal ha halvårsvurdering og anna
Skoleeigaren skal syte for at deltakaren i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva valet av vurdering utan og
med karakter inneber for deltakaren.
Deltakarar i heile grunnopplæringa, tidlegare deltakarar og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til
fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei:
begge målformene
Berre den fylkeskommunen som kan skrive ut vitnemål for den det gjeld, jf. § 4–34, kan gjere enkeltvedtak om
fritak frå vurdering i skriftleg sidemål etter denne paragrafen.
Deltakarar som er fritekne frå vurdering med karakter etter denne paragrafen, skal ha halvårsvurdering og anna
er oppgitt. Dersom deltakaren eller privatisten har vedtak om særskild tilrettelegging av eksamen i form av utvida tid,
vil vedtaket vere avgjerande for når eksamen skal avsluttast for vedkommande.
Deltakarar og privatistar som møter opp til eksamen for seint, men før kl. 10.00, skal få gjennomføre eksamen,
men dei skal ikkje få kompensert tapt tid. Dei som møter kl. 10.00 eller seinare, får ikkje gjennomføre eksamen.
Det skal som hovudregel ikkje vere høve for deltakarar og privatistar til å forlate eksamenslokalet før kl. 10.00.
Unntak må vurderast konkret, der omsynet til ei sikker eksamensgjennomføring og omsynet til helsa til den det gjeld
veg tungt.
§ 4–28 første og andre ledd skal lyde:
Ein deltakar som har dokumentert fråvær ved eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen.
Deltakaren beheld standpunktkarakteren i faget.
Deltakaren må leggje fram dokumentasjon på at han eller ho var hindra frå å møte til eksamen, at hindringa var
uføreseieleg og at han eller ho ikkje kan lastast for hindringa.
§ 4–37 nytt femte ledd skal lyde:
For deltakarar som har fått sluttvurdering i eit fag som elev eller deltakar meir enn éin gong, jf. § 4–11a andre ledd,
skal den siste karakteren som er 2 eller betre, førast på vitnemålet eller kompetansebeviset.
Gjeldande femte ledd blir nytt sjette ledd.
II
I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova blir det gjort følgjande endringar:
§ 3–2 andre, tredje og femte ledd blir oppheva. Gjeldande fjerde ledd blir nytt andre ledd.
§ 3–3 skal lyde:
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i den læreplanen skolen
har fått godkjend etter privatskolelova § 2–3.
18. juni Nr. 760 2015
1225
Norsk Lovtidend
Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven skal ikkje trekkjast inn i
vurderinga i fag. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får
grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege
grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter.
I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fråvær i meir
enn 10 prosent av timane i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fråvær i
meir enn 10 prosent av timane i faget skyldast slike grunnar som er nemnde i § 3–46 femte ledd bokstav a til f.
Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter i eitt eller fleire fag.
bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og
systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.
Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven og gi rettleiing om korleis ho eller
han kan utvikle kompetansen sin i faget.
Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om utviklinga si i forhold til
kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3–13 og i
samband med samtalen med foreldra etter § 4–3 og § 4–4.
Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf.
privatskolelova § 3–6 og opplæringslova § 5–1 og § 5–4.
Elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den
opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. privatskolelova § 3–6 og opplæringslova § 5–5 første ledd.
§ 3–12. Eigenvurdering
Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven reflekterer over
og blir bevisst på eiga læring. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg
utvikling.
§ 3–13. Halvårsvurdering i fag for elevar
Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven opp mot
kompetansemåla i den læreplanen skolen har fått godkjend i faget etter privatskolelova § 2–3. Ho skal også gi rettleiing
om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.
Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter, eller anna
godkjend vurdering, skal gi uttrykk for den kompetansen som er forventa på tidspunktet for vurderinga.
Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg.
Halvårsvurderinga skal frå 8. årstrinnet gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn, og ved slutten
av opplæringsåret for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2–3.
Dagleg leiar har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom dagleg
leiar er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan dagleg leiar be om ny fagleg vurdering før karakterane
blir fastsette.
§ 3–14 andre ledd skal lyde:
Frå 8. årstrinnet skal det også givast halvårsvurdering med karakter, eller anna godkjend vurdering, i orden og i
åtferd. Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet og ved
slutten av opplæringsåret på 8. og 9. årstrinnet. Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg.
§ 3–15. Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag
Undervegsvurderinga skal fremme læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida
i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når
standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. § 3–3 og § 3–17.
femte ledd.
18. juni Nr. 760 2015
1226
Norsk Lovtidend
§ 3–16a. Samanhengen mellom sluttvurdering og elevstatus
Når ein elev har fullført og bestått opplæringa i eit fag, skal sluttvurderinga følgje eleven fram til kompetansebevis
og vitnemål. Eleven kan da ikkje få elevstatus i faget på nytt.
Ein elev som har sluttvurdering i eit fag frå vidaregåande opplæring på ungdomstrinnet, jf. § 2A–11, kan velje om
faget skal godkjennast etter § 5a–3, eller ta faget på nytt som elev i vidaregåande opplæring.
Ein elev som har fått innvilga omval, kan velje om tidlegare sluttvurderingar i fellesfag skal godkjennast etter §
5a–3, eller velje å ta faget på nytt som elev i vidaregåande opplæring.
vitnemålet.
Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget,
jf. § 3–3. Eleven skal vere kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første
Dagleg leiar har ansvaret for at faglæraren set standpunktkarakter. Dersom dagleg leiar er i tvil om reglane for
fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan dagleg leiar krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette
og førte.
Dagleg leiar har ansvaret for at det blir gjort enkeltvedtak om ikkje å gi standpunktkarakter i fag. For å gjere
enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven først vere varsla, jf. § 3– 7.
For elevar i grunnskolen som er fritekne for opplæringsplikt etter privatskolelova § 3–3 andre ledd, gjeld den siste
halvårsvurderinga med karakter som standpunktkarakter, jf. § 3–39 og § 5–1.
Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet. I vidaregåande opplæring skal elevar ha
standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole.
§ 3–19 gjeldande andre ledd blir oppheva.
§ 3–19 nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter det førre leddet, skal ha halvårsvurdering og anna
Skolen sitt styre skal syte for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva valet av vurdering
utan og med karakter inneber for eleven. § 3–19 gjeldande tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 3–20 andre, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Elevar i grunnskolen som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter privatskolelova § 3–5, der det er
fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering med karakter
i heile den perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan fritakast frå både halvårsvurdering med karakter
og standpunktvurdering.
Elevar i vidaregåande opplæring som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter privatskolelova § 3–
5, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering
med karakter i halvårsvurderinga i heile den perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan ikkje fritakast frå
krava til standpunktvurdering.
Gjeldande fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Elevar i heile grunnopplæringa og tidlegare elevar har også rett til fritak frå vurdering i skriftleg sidemål dersom
dei:
begge målformene
Berre den skolen som kan skrive ut vitnemål for den det gjeld, jf. § 3–41, kan gjere enkeltvedtak om fritak frå
vurdering i skriftleg sidemål etter denne paragrafen.
18. juni Nr. 760 2015
1227
Norsk Lovtidend
§ 3–22. Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving
Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg
for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan
vurderast med karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak. Fritekne elevar skal ha halvårsvurdering utan karakter og anna
er oppgitt. Dersom eleven har vedtak om særskild tilrettelegging av eksamen i form av utvida tid, vil vedtaket vere
avgjerande for når eksamen skal avsluttast for vedkommande.
Elevar som møter opp til eksamen for seint, men før kl. 10.00, skal få gjennomføre eksamen, men dei skal ikkje få
kompensert tapt tid. Dei som møter kl. 10.00 eller seinare, får ikkje gjennomføre eksamen.
Det skal som hovudregel ikkje vere høve for elevar til å forlate eksamenslokalet før kl. 10.00. Unntak må vurderast
konkret, der omsynet til ei sikker eksamensgjennomføring og omsynet til helsa til den det gjeld veg tungt.
§ 3–33 første og nytt andre ledd skal lyde:
Ein elev som har dokumentert fråvær ved eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen.
Eleven beheld standpunktkarakteren i faget.
Eleven må leggje fram dokumentasjon på at han eller ho var hindra frå å møte til eksamen, at hindringa var
uføreseieleg og at han eller ho ikkje kan lastast for hindringa.
Gjeldande tredje ledd blir oppheva.
Nytt § 3–37 femte ledd skal lyde:
Fråvær skal dokumenterast kvart halvår.
Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida til maksimalt fem år.
Dette gjeld dersom eleven har fått innvilga søknad om omval etter forskrift til privatskolelova § 3–3 fjerde ledd og
opplæringslova § 3–1 fjerde ledd, eller har fått rett til ekstra opplæringstid etter opplæringslova § 3–1 femte ledd. Dette
gjeld òg om det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa ein lengre
periode i løpet av eit opplæringsår på grunn av
a) internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid
b) folkehøgskole, verneplikt eller omsorgsarbeid som er utført i minst seks månader av opplæringsåret, eller
c) langvarig sjukdom.
For elevar i vidaregåande opplæring som har fått sluttvurdering i eit fag som elev meir enn éin gong, jf. § 3–17a
andre og tredje ledd, skal den siste karakteren som er 2 eller betre, førast på vitnemålet eller kompetansebeviset.
Gjeldande fjerde ledd blir nytt femte ledd, og gjeldande femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 5a–2 skal lyde:
Dagleg leiar kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må
leggje fram ei fråsegn frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikkje
er mogleg, jf. § 3–22. Dagleg leiar si avgjerd er eit enkeltvedtak.
III
Endringane blir sette i kraft 1. august 2015, med unntak av forskrift til opplæringslova § 3–3 fjerde ledd og forskrift
til privatskolelova § 3–3 fjerde ledd som blir sette i kraft 1. august 2016.
18. juni Nr. 761 2015
1228
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 761 2015
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97
om dyrevelferd § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 12, § 13, § 19, § 23, § 24, § 25, § 27, § 30 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, lov 15. juni
2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 19. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til å begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål, fremme god
velferd og respekt for dyr som brukes til slike formål, og bidra til at dyrene ikke utsettes for unødige belastninger.
§ 2. Saklig og personelt virkeområde
Forskriften gjelder når dyr
a) blir brukt eller er ment å bli brukt i forsøk eller
b) blir oppdrettet spesielt for at deres organer eller vev kan bli brukt til vitenskapelige formål.
Forskriften gjelder levende virveldyr, tifotkreps og blekksprut. Dette omfatter også tidlige utviklingsstadier av disse
dyrene hvis sanseapparatet er på et tilsvarende nivå som hos ferdig utviklede dyr, herunder fostre av pattedyr i siste
tredjedel av normal utvikling og larver av virveldyr som ernærer seg selv. I tillegg gjelder forskriften når dyr på enda
tidligere utviklingsstadier blir brukt i forsøk og får leve videre og sannsynligvis vil oppleve smerte, frykt, varig skade
eller annen belastning etter å ha nådd utviklingsstadier som nevnt i annet punktum.
Forskriften gjelder selv om det brukes beroligende, bedøvende eller smertestillende midler, eller andre metoder
slik at dyret ikke påføres smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Forskriften gjelder inntil dyr som nevnt i første ledd er avlivet, omplassert eller tilbakeført til et dyrehold.
Forskriften gjelder ikke
a) ikke-eksperimentell landbruks- og akvakulturvirksomhet
b) ikke-eksperimentell klinisk veterinærvirksomhet
c) klinisk utprøving av legemidler til dyr når dette er nødvendig for å få eller beholde markedsføringstillatelse
d) prosedyrer i forbindelse med alminnelig avl og hold av dyr
e) enkel identitetsmerking av dyr
f) handlinger som det ikke er grunn til å tro vil påføre dyret smerte, frykt, varig skade eller annen belastning
tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis.
Kravene i forskriften er rettet mot oppdrettere, formidlere og brukere.
§ 3. Stedlig virkeområde
Forskriften gjelder på norsk landterritorium, i norsk territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy
og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel, samt på Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Forskriften
gjelder også aktivitet som personell fra norsk fartøy utfører i nær tilknytning til fartøyet når det befinner seg i
internasjonalt eller fremmed farvann.
§ 4. Definisjoner
a) forsøk: enhver bruk av dyr til vitenskapelige eller utdanningsmessige formål, og i medisinsk virksomhet, som
kan påføre dyret smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller større enn ved å føre inn en
nål etter god veterinær praksis. Begrepet omfatter også handlinger som har som mål, eller kan føre til at dyr
fødes eller klekkes med belastninger som nevnt i første punktum. I tillegg omfatter begrepet etablering og
vedlikehold av genmodifiserte dyrestammer med slike belastninger. Et forsøk kan også være et arbeidsprogram
som har et definert vitenskapelig formål og som består av ett eller flere forsøk. Når dyrene ikke er avlet eller
holdt spesielt for at deres organer eller vev kan bli brukt til vitenskapelige formål, regnes ikke avliving av dyrene
til slik bruk som forsøk.
b) feltforsøk: forsøk utenfor godkjente lokaler
c) lokaler: anlegg, bygning, gruppe av bygninger eller andre lokaliteter, herunder steder som ikke er helt lukket
eller tildekket, samt mobile anlegg. Innredning og utstyr regnes som deler av lokalet.
d) oppdretter: fysisk eller juridisk person som oppdretter dyr som er oppført i vedlegg D med sikte på at de skal
brukes i forsøk, eller at deres organer eller vev skal brukes til vitenskapelige formål, eller oppdretter andre dyr
primært til slike formål
e) formidler: fysisk eller juridisk person, bortsett fra oppdretter, som formidler dyr med sikte på bruk av dyrene i
forsøk eller deres organer eller vev til vitenskapelige formål
f) bruker: fysisk eller juridisk person som bruker dyr i forsøk
g) truede dyrearter: dyrearter som er kategorisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar i Norsk rødliste for arter
eller som står oppført i vedlegg A til forordning (EF) nr. 338/97.
Kapittel II. Krav om godkjenning
§ 5.
Godkjenning av oppdrettere, formidlere, brukere og lokaler
18. juni Nr. 761 2015
1229
Norsk Lovtidend
Oppdrettere, formidlere og brukere, og lokalene de bruker, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenning kan
bare gis hvis kravene i denne forskriften er oppfylt. Godkjenningen kan gis en begrenset varighet.
Lokalene og driften kan ikke endres vesentlig uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal i søknaden oppgi hvilke dyrearter som skal brukes og spesifisere
hvem som
a) har det nærmeste lederansvaret for å sikre etterlevelse av denne forskriften
b) skal ha særskilt kontrollansvar etter § 25
c) er navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog.
Hvis nye personer overtar oppgavene som nevnt i bokstavene a–c, skal dette meldes til Mattilsynet.
Hvis det foreligger avvik fra forskriften eller godkjenningen, kan godkjenningen inndras eller suspenderes.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal sørge for at dyrevelferden ikke svekkes som følge av inndragningen eller
suspensjonen.
§ 6. Godkjenning av forsøk
Dyr kan brukes i forsøk bare hvis Mattilsynet har godkjent forsøket. Kravet om godkjenning gjelder ikke forsøk
som bare omfatter avliving av dyr for å bruke organer eller vev fra dem.
Hvis metodene ikke er brukt før eller det er usikkert hvor mange dyr som vil bli brukt, skal det foretas pilotforsøk.
Godkjenningen skal gis en begrenset varighet som ikke overstiger fire år. Feltforsøk kan ikke godkjennes for mer
enn to år.
Forsøk kan ikke endres uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Én og samme godkjenning kan omfatte flere likeartede forsøk som iverksettes av samme bruker. Dette gjelder bare
hvis forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål etter
etablerte metoder.
Mattilsynet kan tillate at andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer iverksetter total eller lokal bedøvelse av dyr,
under forutsetning av at disse personene har gjennomført relevant opplæring. Dette skal fremgå av godkjenningen.
Dette gjelder ikke medikamentell immobilisering av vilt.
Mattilsynet kan inndra eller suspendere godkjenningen hvis forsøket ikke gjennomføres i samsvar med forskriften
eller godkjenningen. Brukeren skal sørge for at inndragningen eller suspensjonen ikke svekker dyrevelferden.
§ 7. Søknad om godkjenning av forsøk
Søknad om godkjenning av forsøk eller endring av forsøk skal sendes inn av brukeren eller den forsøksansvarlige,
og skal inneholde en beskrivelse av forsøket og et forsøkssammendrag. Søknaden skal videre inneholde nødvendige
opplysninger slik det fremgår av vedlegg A og B.
I tillegg skal søknaden inneholde opplysninger om
a) brukeren
b) den eller de ansvarlige for forsøket
c) lokalene eller annet sted hvor forsøket skal gjennomføres.
§ 8. Forsøkssammendrag
Forsøkssammendraget skal være lett forståelig for allmennheten og skal beskrive
a) forsøkets formål
b) forventede skadevirkninger på dyrene
c) forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi
d) hvor mange og hva slags dyr som skal brukes
e) hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves.
Forsøkssammendraget skal være anonymt og ikke inneholde navn og adresser til brukeren eller involverte personer.
Forsøkssammendraget skal heller ikke inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven.
Kapittel III. Krav til forsøkene
§ 9. Erstatning, reduksjon og forbedring
Levende dyr skal ikke brukes i forsøk hvis formålet kan oppnås ved å erstatte slik bruk med alternative metoder
eller teststrategier.
Det skal ikke brukes flere dyr i et forsøk enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med forsøket.
Forsøksmetodene skal stadig forbedres for å unngå, forebygge, fjerne eller minimalisere enhver mulig smerte, frykt,
varig skade eller annen belastning for dyrene. Kravet om forbedring gjelder også avl, hold og stell av dyrene.
§ 10. Formål med forsøket
Dyr kan bare brukes i forsøk til følgende formål:
a) grunnforskning
b) anvendt forskning for å
1. unngå, forebygge, diagnostisere eller behandle sykdom, dårlig helse eller andre unormale tilstander, eller
deres virkninger, hos mennesker, dyr eller planter
2. vurdere, påvise, justere eller endre fysiologiske tilstander hos mennesker, dyr eller planter eller
3. bedre velferden for dyr, herunder produksjonsforholdene for produksjonsdyr
18. juni Nr. 761 2015
c)
d)
e)
f)
g)
1230
Norsk Lovtidend
utvikling, tilvirkning eller kvalitets-, effekt- og sikkerhetstesting av legemidler, næringsmidler, fôr eller andre
stoffer eller produkter, hvis formålet er omfattet av bokstav b
forskning for vern av miljøet av hensyn til helse eller velferd for mennesker eller dyr
forskning for å bevare dyrearten
yrkesutdanning eller høyere utdanning med sikte på tilegnelse, vedlikehold eller forbedring av faglige
kvalifikasjoner eller
rettsmedisinske undersøkelser.
§ 11. Metoder, teststrategier og endepunkter
Levende dyr skal ikke brukes i forsøk hvis det er påbudt eller tillatt etter annet regelverk å benytte en annen metode
eller teststrategi for å oppnå formålet.
Forsøksmetodene og teststrategiene skal innebære
a) bruk av så få dyr som mulig
b) bruk av dyr med minst mulig evne til å oppleve smerte, frykt og annen belastning, og til å få varig skade
c) at dyrene påføres minst mulig smerte, frykt, varig skade og annen belastning og
d) størst mulig sannsynlighet for pålitelige resultater.
Døden skal så langt det er mulig ikke være endepunkt for forsøket. Det skal i stedet benyttes tidlige og humane
endepunkter. Hvis døden er uunngåelig som endepunkt, skal forsøket være utformet slik at
a) så få dyr som mulig dør
b) varigheten og intensiteten av belastningen reduseres mest mulig og
c) en smertefri død sikres så langt det er mulig.
§ 12. Lokalisering
Forsøk skal finne sted i godkjente lokaler hos en godkjent bruker. Mattilsynet kan gjøre unntak fra påbudet hvis
det er vitenskapelig begrunnet at forsøket utføres som feltforsøk.
§ 13. Absolutt forbud mot visse forsøk
Forsøk som påfører dyr alvorlig smerte, frykt eller annen belastning som forventes å bli langvarig og ikke kan
lindres, er forbudt.
Det er forbudt å bruke dyr i forsøk med kosmetikk etter forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og
kroppspleieprodukter.
§ 14. Bedøvelse og smertebehandling
Forsøk som påfører dyr store skader som kan medføre alvorlig smerte, skal utføres under total eller lokal bedøvelse.
Hvis det ikke er uhensiktsmessig, skal også dyr som påføres mindre belastning bedøves. Ved vurderingen av om
bedøvelse er uhensiktsmessig, skal det tas hensyn til om
a) bedøvelsen vil påføre dyret en større belastning enn selve forsøket og
b) bedøvelse er uforenlig med forsøkets formål.
Hvis det er nødvendig, skal det brukes smertestillende midler eller andre egnede metoder for å sikre at dyrets
smerte, frykt og annen belastning begrenses mest mulig. Hvis uforutsett alvorlig smerte ikke kan lindres, skal dyret
avlives umiddelbart.
Dyret skal ikke gis legemidler som helt eller delvis hindrer det i å gi uttrykk for smerte, uten at det samtidig får
egnet bedøvelse eller annen smertebehandling. Det skal framlegges vitenskapelig dokumentasjon med nærmere
opplysninger om bedøvelsen eller smertebehandlingen.
Dyr som kan få smerter når bedøvelsen har opphørt, skal behandles med forebyggende og postoperative
smertestillende midler, eller annen egnet smertebehandling. Dette gjelder ikke hvis det kan begrunnes vitenskapelig at
smertebehandling er uforenlig med forsøkets formål.
Så snart formålet med forsøket er oppnådd, skal det settes i verk tiltak for å fjerne eller minimalisere belastningen
for dyret.
Blodprøvetaking fra hjertet og injeksjoner i hjertet skal foregå under total bedøvelse. I slike tilfeller skal dyret
holdes totalt bedøvet inntil det avlives, hvis ikke Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har gitt særskilt tillatelse til
at dyret kan våkne av bedøvelsen.
§ 15. Forsøkets avslutning
Et forsøk skal anses som avsluttet når det ikke skal gjøres flere observasjoner i forbindelse med forsøket. For nye
genmodifiserte dyrestammer skal forsøket anses som avsluttet når avkommet ikke lenger viser tegn til eller forventes
å oppleve smerte, frykt, varig skade eller annen belastning over grensen som er definert i § 4 bokstav a.
Ved avslutning av et forsøk skal en veterinær, fiskehelsebiolog eller annen kompetent person avgjøre om dyret kan
leve videre. Dyr som forventes å ha moderat eller alvorlig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning etter at
forsøket er avsluttet, skal avlives.
Dyr som skal leve videre, skal gis nødvendig stell og oppstalling ut fra dyrets helsetilstand.
§ 16. Avliving
Avliving og håndtering i forbindelse med avlivingen skal ikke påføre dyret unødvendig smerte, frykt eller annen
belastning, og skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
18. juni Nr. 761 2015
1231
Norsk Lovtidend
Dyr som omfattes av vedlegg C, skal avlives med metoder som er beskrevet i vedlegget.
Mattilsynet kan gjøre unntak fra kravene om avlivingsmetode og tillate en annen metode som på bakgrunn av
vitenskapelig dokumentasjon vurderes som minst like skånsom. Unntak kan også gjøres hvis det er vitenskapelig
begrunnet at forsøkets formål ikke kan oppnås ved bruk av den forskriftsfestede metoden.
Avliving skal skje i oppdretterens, formidlerens eller brukerens lokaler. Ved feltforsøk kan dyr avlives utenfor
godkjente lokaler. Avliving skal utføres av en kompetent person. Eventuell avblødning skal foregå under total
bedøvelse. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med denne paragrafen.
§ 17. Gjenbruk av dyr
Et dyr som allerede har vært brukt i ett eller flere forsøk, kan ikke brukes i et nytt forsøk hvis det er mulig å bruke
et annet dyr som ikke har vært brukt tidligere.
Dette gjelder ikke hvis
a) den faktiske belastningsgraden i de foregående forsøkene var lett eller moderat
b) dyrets helse og velferd er fullt gjenopprettet
c) det nye forsøket er foreslått klassifisert som lett belastende, moderat belastende eller terminalt og
d) bruken er i samsvar med råd fra veterinær eller fiskehelsebiolog basert på en vurdering av den totale belastningen
i dyrets levetid.
I særlige tilfeller kan Mattilsynet tillate gjenbruk av dyr som har vært brukt én gang i et betydelig belastende forsøk.
Tillatelse kan gis bare hvis vilkårene i første ledd bokstavene b, c og d er oppfylt, og dyret har vært undersøkt av
veterinær eller fiskehelsebiolog.
§ 18. Omplassering og tilbakeføring av dyr
Dyr som har vært brukt eller har vært tiltenkt brukt i forsøk, kan omplasseres eller tilbakeføres til et egnet dyrehold
hvis det
a) ifølge veterinær eller fiskehelsebiolog er forsvarlig ut fra dyrets helsetilstand
b) er gjennomført hensiktsmessige tiltak for å sikre dyrets velferd og
c) ikke er fare for folkehelsen og dyrehelsen.
Oppdrettere, formidlere og brukere som skal omplassere dyr, skal utarbeide en plan som sikrer nødvendig
sosialisering av dyrene.
Kapittel IV. Krav om hvilke dyr som kan brukes i forsøk
§ 19. Truede dyrearter
Individer av truede dyrearter som ikke er født i fangenskap, skal ikke brukes i forsøk. Dette gjelder ikke hvis
forsøket har formål som beskrevet i § 10 bokstav b nummer 1, bokstav c eller bokstav e, og det er vitenskapelig
begrunnet at formålet med forsøket ikke vil bli oppnådd ved bruk av andre enn truede dyrearter.
Denne paragrafen gjelder ikke primater.
§ 20. Primater
Primater skal ikke brukes i forsøk.
Forbudet i første ledd gjelder ikke forsøk med formål som nevnt i § 10 bokstavene a eller e. Forbudet gjelder heller
ikke forsøk med formål som nevnt i § 10 bokstav b nummer 1 eller bokstav c, og som blir gjennomført for å unngå,
forebygge, påvise eller behandle invalidiserende eller potensielt livstruende kliniske tilstander hos mennesker.
Det er bare tillatt å bruke primater i forsøk hvis det er vitenskapelig begrunnet at formålet med forsøket ikke kan
oppnås ved bruk av andre dyrearter. Ved bruk av truede primatarter skal det i tillegg være vitenskapelig begrunnet at
formålet med forsøket ikke kan oppnås ved bruk av arter som ikke er truet.
Grunnforskning på individer av truede primatarter som ikke er født i fangenskap, er uansett ikke tillatt.
Bruk av menneskeaper i forsøk er uansett ikke tillatt.
§ 21. Viltlevende dyr i fangenskap
(Tom)
§ 22. Dyr som skal være avlet for forsøk
Dyr som er oppført i vedlegg D, skal ikke brukes i forsøk med mindre de er avlet for slik bruk. Primater skal i
tillegg være avkom fra dyr som er avlet i fangenskap eller kommer fra selvopprettholdende kolonier hvor dyrene er
avlet bare innen kolonien, eller er hentet fra andre kolonier, men ikke fra vill tilstand, og holdes på en måte som sikrer
at de er vant til mennesker.
Hvis det er vitenskapelig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd.
§ 23. Eierløse og forvillede dyr av domestiserte arter
Eierløse og forvillede dyr av domestiserte arter skal ikke brukes i forsøk.
Mattilsynet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd hvis det er vesentlig behov for undersøkelser av disse dyrenes
helse og velferd, eller av alvorlige trusler mot miljøet, folkehelsen eller dyrehelsen. Unntak kan bare gjøres hvis det er
vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål utelukkende kan oppnås ved bruk av eierløse eller forvillede dyr av
domestiserte arter.
18. juni Nr. 761 2015
1232
Norsk Lovtidend
Kapittel V. Krav om personell, kompetanse og organisering
§ 24. Personell og kompetanse
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for å ha tilstrekkelig personell på stedet.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at personene som arbeider med dyr, har tilstrekkelig utdanning
og praksis i samsvar med vedlegg E før de utformer forsøk, utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr. Oppdrettere,
formidlere og brukere skal også sørge for at personene opprettholder og dokumenterer kompetansen gjennom
kontinuerlig praksis og utdanning, og at personene har relevant faglitteratur tilgjengelig.
Personer som utformer forsøk, skal ha fått tilstrekkelig opplæring innenfor det vitenskapelige fagområdet som er
relevant for arbeidet som skal utføres, og ha spesifikk kunnskap om de aktuelle dyreartenes biologi, herunder deres
fysiologiske og atferdsmessige behov.
Personer som utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr, skal veiledes når de utfører oppgavene inntil de har vist
at de har den nødvendige kompetansen.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha skriftlige rutiner for å sikre at kravene i denne paragrafen er oppfylt.
§ 25. Personell med særskilt kontrollansvar
Hver oppdretter, formidler og bruker skal peke ut én eller flere personer som skal
a) kontrollere dyrevelferden og stell av dyr
b) sikre at personer som arbeider med dyrene har tilgang til relevant informasjon om dyreartene
c) sikre at personer som arbeider med dyrene oppfyller kravene til nødvendig kompetanse.
§ 26. Dyrevelferdsenhet
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en egen dyrevelferdsenhet.
Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de personene som har særskilt kontrollansvar etter §
25. Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen.
Dyrevelferdsenheten hos brukere skal ha minst ett medlem med relevant vitenskapelig kompetanse.
Dyrevelferdsenheten skal gi personer som arbeider med dyrene,
a) råd om dyrevelferd knyttet til anskaffelse, oppstalling, stell og bruk
b) råd om etterlevelse av kravet om erstatning, reduksjon og forbedring
c) informasjon om den tekniske og vitenskapelige utviklingen innen erstatning, reduksjon og forbedring.
Dyrevelferdsenheten skal også
a) utarbeide og revidere interne driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene
b) følge utviklingen og resultatene av forsøk når det gjelder forsøkenes virkning på dyrene
c) identifisere og gi råd om faktorer som bidrar ytterligere til erstatning, reduksjon og forbedring
d) gi råd om planer for omplassering, herunder egnet sosialisering av de dyrene som skal omplasseres, og
tilbakeføring av dyr etter § 18.
Mattilsynet kan tillate at små oppdrettere, formidlere og brukere utfører oppgavene i fjerde og femte ledd på andre
måter.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser
som er truffet som følge av disse, journalføres og oppbevares i minst tre år. Journalene skal på anmodning være
tilgjengelige for Mattilsynet.
§ 27. Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog med særlig kunnskap
innen forsøksdyrmedisin. Veterinæren eller fiskehelsebiologen skal gi råd om dyrenes velferd og behandling.
Fiskehelsebiologer kan bare ha denne funksjonen der det utelukkende holdes akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.
§ 28. Forsøksansvarlig
Den eller de ansvarlige for forsøket skal sørge for at
a) årsaken til enhver unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som påføres dyr under et forsøk, blir
fjernet så snart som mulig
b) forsøkene utføres i samsvar med godkjenningen og enhver beslutning som Mattilsynet har fattet
c) manglende samsvar med godkjenningen blir rettet opp med nødvendige tiltak
d) avviket og tiltaket blir protokollført.
Kapittel VI. Krav til hold av dyr
§ 29. Levemiljø og stell
Dyrene skal holdes i egnet levemiljø og gis fôr, vann og stell som er egnet for deres helse og velferd. Dyrenes
mulighet til å få dekket sine fysiologiske og atferdsmessige behov skal begrenses minst mulig.
Miljøforholdene der dyrene holdes eller brukes, skal kontrolleres daglig. Dyrene skal ha tilsyn og stell så ofte som
nødvendig, og minst én gang daglig. Tiltak skal iverksettes så snart som mulig for å rette opp mangler og gjøre slutt
på unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning for dyrene. Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha
nødvendig personell i beredskap for å oppfylle kravet om å tilse og stelle dyrene og iverksette tiltak også utenom
ordinær arbeidstid.
18. juni Nr. 761 2015
1233
Norsk Lovtidend
Nærmere krav til levemiljø og stell, herunder dato for ikrafttredelse av artsspesifikke oppstallingskrav, er gitt i
vedlegg F.
Hvis det er vitenskapelig, dyrevelferdsmessig eller dyrehelsemessig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra
kravene i første ledd første punktum og vedlegg F.
§ 30. Innredning og utstyr
Oppdretteres, formidleres og brukeres lokaler skal ha innredning og utstyr som er tilpasset dyrene og forsøkene.
Innredningen og utstyret skal være utformet og konstruert og fungere slik at forsøkene kan gjennomføres så
effektivt som mulig, og slik at pålitelige resultater kan oppnås ved bruk av færrest mulig dyr som påføres minst mulig
smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Nærmere krav til innredning og utstyr er gitt i vedlegg F.
§ 31. Dyrejournal
Oppdrettere, formidlere og brukere skal føre journal med opplysninger om
a) hvor mange dyr og hvilke dyrearter som oppdrettes, anskaffes, formidles, brukes, omplasseres eller tilbakeføres
b) dyrenes opprinnelse, herunder om de er oppdrettet for å bli brukt i forsøk
c) datoen da dyrene ble anskaffet, formidlet, avlivet, omplassert eller tilbakeført
d) hvem dyrene er anskaffet fra
e) navn og adresse på mottaker av dyr
f) hvor mange dyr og hvilke dyrearter som har dødd eller blitt avlivet
g) kjente dødsårsaker
h) hva slags forsøk dyrene har vært brukt i.
Opplysningene i dyrejournalen skal oppbevares i minst fem år og på anmodning være tilgjengelig for Mattilsynet.
Det skal føres kort for hvert bur eller annen oppholdsenhet med dyr som brukes i forsøk. Kortet skal angi navnet
på den ansvarlige for forsøket, ankomstdato for hvert dyr, dato for forsøkets start og løpende registering av alle
prosedyrer. Videre skal det angis om dyret har vært benyttet i tidligere forsøk, med angivelse av startdato for første
forsøk.
§ 32. Journal for hunder, katter og primater
Oppdrettere, formidlere og brukere skal føre journal for hver hund, katt og primat med nødvendige opplysninger
om
a) identitet
b) fødested og fødselsdato, hvis dette er kjent
c) dyret er avlet og holdt for å bli brukt i forsøk
d) primaten nedstammer fra dyr som er oppdrettet i fangenskap
e) avlsmessige, veterinærmedisinske og sosiale forhold, herunder om dyrets trivsel og om atferd overfor andre dyr
og mennesker
f) de forsøkene dyret har vært brukt i.
Dyret skal følges av den individuelle journalen så lenge det holdes for formål som omfattes av denne forskriften.
Journalen skal opprettes ved, eller snarest mulig etter, dyrets fødsel.
Opplysningene nevnt i første ledd skal oppbevares i minst tre år etter at dyret er dødt eller omplassert, og skal på
anmodning være tilgjengelig for Mattilsynet. Ved omplassering skal relevante opplysninger om veterinærmedisinske
og sosiale forhold fra den individuelle journalen følge dyret.
§ 33. Merking av hunder, katter og primater
Hver hund, katt og primat skal ha sitt permanente, individuelle identifikasjonsmerke. Merkingen skal skje senest
ved avvenning og på en minst mulig smertefull måte.
Umerket hund, katt eller primat som overføres fra en oppdretter, formidler eller bruker til en annen før avvenning,
skal følges av et dokument som særskilt identifiserer dyrets mor. Mottakeren skal beholde dokumentet fram til dyret
er merket.
Umerket og avvent hund, katt eller primat som mottas av en oppdretter, formidler eller bruker, skal merkes
permanent så snart som mulig og på en minst mulig smertefull måte.
Hvis et dyr ikke er merket, skal oppdrettere, formidlere og brukere på anmodning fra Mattilsynet angi årsaken.
§ 34. Avlsplan for primater
Oppdrettere av primater skal ha en plan for å øke andelen dyr som er avkom fra primater som er oppdrettet i
fangenskap.
§ 35. Dokumentasjon
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at all relevant dokumentasjon, herunder forsøksgodkjenninger
og resultatet av Mattilsynets forsøksvurdering, oppbevares i minst 3 år fra forsøksgodkjenningens utløpsdato. Hvis
Mattilsynet avslår søknad om godkjenning av forsøk, skal dokumentasjonen oppbevares i minst 3 år fra
saksbehandlingsfristens utløpsdato. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Dokumentasjon om forsøk som skal evalueres etter at de er fullført, skal uansett oppbevares til denne evalueringen
er avsluttet.
18. juni Nr. 761 2015
1234
Norsk Lovtidend
§ 36. Årsrapport
Godkjente brukere skal innen 1. mars sende rapport på særskilt skjema til Mattilsynet med statistisk informasjon
om bruk av dyr i forsøk i foregående kalenderår, herunder informasjon om forsøkenes faktiske belastningsgrad, om
dyrenes opprinnelse og om arter av primater brukt i forsøk.
Kapittel VII. Avsluttende bestemmelser
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre denne forskriften.
§ 38. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften hvis det ikke strider mot Norges
forpliktelser eller EØS-avtalen eller andre internasjonale avtaler.
§ 39. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller i enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften er straffbart
i henhold til dyrevelferdsloven § 37, dyrehelsepersonelloven § 37 og matloven § 28.
§ 40. Overgangsbestemmelser
§ 5 første ledd gjelder ikke oppdrettere, formidlere og brukere så lenge de har godkjenning etter forskrift 15. januar
1996 nr. 23 om forsøk med dyr.
§ 6 første ledd gjelder ikke for forsøk som er godkjent før denne forskriften trer i kraft og ikke varer lenger enn 1.
januar 2018.
Forsøk som er godkjent før denne forskriften trer i kraft og varer lenger enn til 1. januar 2018, skal ha ny
godkjenning innen 1. januar 2018.
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 15. januar 1996 nr. 23 om forsøk med dyr
og forskrift 8. juli 2010 nr. 1085 om unntak fra krav om tillatelse ved bruk av dyr i undervisning.
Plasskravene som framgår av tabellene i vedlegg F, unntatt tabell 8.5, trer i kraft 1. januar 2017.
§ 22 første ledd annet punktum trer i kraft 10. november 2022 for bruk av andre primater enn hvitøret silkeape
(Callithrix jacchus).
Vedlegg A. Faktorer som det skal gis opplysninger om i søknaden, jf. § 7 første ledd
I tillegg til en beskrivelse av forsøket og et forsøkssammendrag skal søknad om godkjenning av forsøk eller endring
av forsøk inneholde nødvendige opplysninger om
1. relevansen og berettigelsen av
a) bruk av dyr, inkludert deres opprinnelse, anslåtte antall, art og livsstadier
b) forsøkene
2. bruk av metoder for å erstatte, redusere og forbedre bruken av dyr i forsøkene
3. planlagt bruk av bedøvelse, smertestillende midler og andre former for smertelindring
4. tiltak for å begrense, unngå og lindre enhver form for belastning for dyrene, fra fødsel til død, når det er relevant
5. bruk av humane endepunkter
6. forsøks- eller observasjonsstrategi, statistisk design for å minimalisere antallet dyr, smerte, frykt og annen
belastning, der det er relevant
7. gjentatt bruk av dyr og den samlede virkning av dette på dyret
8. den foreslåtte klassifiseringen av forsøkene etter forventet belastningsgrad, jf. vedlegg B
9. tiltak for å unngå unødvendig gjentagelse av forsøk, når det er relevant
10. de forholdene som dyrene oppstalles, holdes og stelles under
11. avlivingsmetoder
12. kompetanse hos de personene som deltar i forsøket.
Vedlegg B. Klassifisering av forsøk etter forventet belastningsgrad, jf. § 7 første ledd
Forsøket skal klassifiseres etter graden av smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som dyret forventes å
oppleve i løpet av forsøket.
Del I. Klassene
Terminale forsøk
Forsøk som utelukkende gjennomføres under generell anestesi, og hvor dyret ikke skal gjenvinne bevisstheten, skal
klassifiseres som «terminale».
Lett belastende forsøk
Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve kortvarig mild smerte, frykt eller annen belastning, skal
klassifiseres som «lett belastende». Det samme gjelder forsøk uten noen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære eller
allmenntilstand.
18. juni Nr. 761 2015
1235
Norsk Lovtidend
Moderat belastende forsøk
Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve kortvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning,
eller langvarig mild smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «moderat belastende». Det samme
gjelder forsøk som sannsynligvis vil forårsake moderat svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand.
Betydelig belastende forsøk
Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve alvorlig smerte, frykt eller annen belastning, eller
langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «betydelig belastende». Det samme
gjelder forsøk som sannsynligvis vil forårsake alvorlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand.
Del II: Kriterier for klassifiseringen
Ved klassifisering skal ethvert inngrep på eller manipulering av et dyr innenfor et definert forsøk tas i betraktning.
Klassifiseringen skal være basert på de mest belastende virkningene det enkelte dyret forventes å oppleve etter at alle
relevante forbedringsteknikker er tatt i bruk. Type forsøk og flere andre faktorer relatert til forsøket skal tas i
betraktning. Alle faktorene skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Følgende faktorer relatert til forsøket skal tas i betraktning:
– type manipulasjon eller håndtering
– type smerte, frykt eller varig skade eller annen belastning forårsaket av (alle elementer av) forsøket, og
belastningens intensitet, varighet og frekvens og de ulike teknikker som benyttes
– kumulativ belastning gjennom hele forsøket
– hvorvidt dyrene hindres i å uttrykke naturlig atferd, herunder restriksjoner i standarden for oppstalling, hold og
stell av dyrene.
I del III gis eksempler på forsøk som er klassifisert på bakgrunn av faktorer relatert til selve forsøkstypen.
Eksemplene skal gi den første indikasjonen på hvilken klasse som passer best for en bestemt type forsøk.
For endelig klassifisering etter belastningsgrad skal likevel følgende tilleggsfaktorer vurderes i hvert enkelt tilfelle:
– dyreart og genotype
– dyrets utviklingsgrad, alder og kjønn
– dyrets trening og erfaring med forsøket
– ved gjentatt bruk av dyr i forsøk, den faktiske belastningsgraden i forrige forsøk
– metoder som er brukt for å redusere eller eliminere smerte, frykt og annen belastning, herunder forbedring av
oppstalling, hold og stell
– humane endepunkter.
Del III. Eksempler
1.
Eksempler på ulike typer forsøk som er klassifisert på bakgrunn av faktorer relatert til type forsøk:
Lett belastende forsøk:
a) administrering av bedøvelsesmiddel, unntatt for avliving som eneste formål
b) farmakokinetiske studier hvor det gis en enkelt dose av en substans og tas et begrenset antall blodprøver
(totalt < 10 % av sirkulerende blodvolum), og substansen ikke forventes å gi noen påvisbar skadelig
virkning
c) ikke-invasiv billeddiagnostikk (f.eks. MRI) med egnet behandling med beroligende eller bedøvende
legemidler
d) overfladiske inngrep, eks. øre- og halebiopsier, ikke-kirurgisk subkutan implantasjon av minipumper og
transpondere
e) bruk av utvendig telemetrisk utstyr som kun forårsaker mindre svekkelse av dyrene eller mindre
forstyrrelse av normal aktivitet og atferd
f) administrering av stoffer subkutant, intramuskulært, intraperitonealt, intravenøst via overfladiske blodkar
og via sonde, hvor stoffet kun har en mild innvirkning på dyret, og volumene er innenfor passende grenser
med hensyn til dyrets størrelse og art
g) modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som ikke forårsaker noen påvisbar
klinisk skadelig effekt (f.eks. små subcutane, ikke-invasive knuter)
h) avl av genetisk modifiserte dyr hvor effekten på fenotypen forventes å være mild
i) fôring med modifiserte dietter som ikke tilfredsstiller alle dyrets næringsmessige behov og forventes å gi
mild klinisk abnormalitet i løpet av studien
j) kortvarig opphold (< 24 timer) i metabolismebur
k) studier som innebærer kortvarig sosial isolasjon og kortvarig enkeltoppstalling av voksne rotter og mus
tilhørende sosiale stammer
l) modeller som eksponerer dyr for skadelige stimuli som gir kortvarig mild smerte, frykt eller annen
belastning og som dyrene lett kan unngå
m) en kombinasjon eller gjentakelse av følgende eksempler kan klassifiseres som «lett belastende»:
i. vurdering av kroppssammensetning ved hjelp av ikke-invasive metoder med minimal fengsling
ii. monitorering av EKG med ikke-invasive metoder med minimal eller ingen fengsling av tilvente dyr
18. juni Nr. 761 2015
1236
iii.
2.
3.
bruk av utvendig telemetriutstyr som ikke forventes å ha noen påvirkning på sosialt tilpassede dyr,
og som ikke påvirker normal aktivitet og atferd
iv. avl av genetisk modifiserte dyr som ikke forventes å gi klinisk påvisbar skadelig fenotype
v. tilsetting av inerte markører i dietten for å følge tarmpassasjen
vi. tilbakeholdelse av fôr til voksne rotter i < 24 timer
n) «open field testing», dvs. vitenskapelige forsøk for å undersøke bevegelse, undersøkende atferd og
fryktlignende atferd hos laboratoriedyr (rotter/mus).
Moderat belastende forsøk:
a) hyppig bruk av testsubstanser som gir moderate kliniske effekter, og uttak av blodprøver (> 10 % av
sirkulerende blodvolum) på bevisste dyr i løpet av få dager uten at volumtapet erstattes
b) studier for fastsettelse av akuttoksiske doser, tester for kronisk toksisitet/carsinogenitet med ikke-dødelige
endepunkter
c) kirurgiske inngrep under generell anestesi og egnet smertelindring assosiert med postoperativ smerte,
annen belastning eller svekkelse av allmenntilstanden. Dette omfatter for eksempel thorakotomi,
craniotomi, laparatomi, orchidektomi, lymfadenektomi, thyroidektomi, ortopedisk kirurgi med effektiv
stabilisering og sårbehandling, organtransplantasjon med effektiv avstøtningsbehandling, og kirurgisk
implantasjon av katetre eller biomedisinsk utstyr (f.eks. telemetriske sendere, minipumper osv.)
d) modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som forventes å gi moderat smerte
eller frykt eller moderat påvirkning av normal atferd
e) stråling eller kjemoterapi med subletal dose, eller med en ellers letal dose, men med gjenoppbygging av
immunsystemet. Skadelige bivirkninger forventes å være milde eller moderate og kortvarige (< 5 dager)
f) avl av genetisk modifiserte dyr, som forventes å resultere i en moderat skadelig fenotype
g) etablering av genetisk modifiserte dyr gjennom kirurgiske inngrep
h) bruk av metabolismebur som innebærer moderat bevegelsesbegrensning over en periode på opp til 5 dager
i) studier med modifiserte dietter som ikke tilfredsstiller alle dyrets næringsbehov, og som forventes å gi
moderat klinisk abnormalitet i løpet av studien
j) tilbakeholdelse av fôr til voksne rotter i 48 timer
k) fremkalling av flukt- og tilbaketrekkingsreaksjoner hvor dyret ikke er i stand til å flykte eller unngå
påvirkningen, og som forventes å resultere i moderat frykt.
Betydelig belastende forsøk:
a) toksisitetstesting med døden som endepunkt eller hvor dødsfall må forventes og det fremkalles alvorlige
patofysiologiske tilstander (f.eks. akuttoksisitetstesting av en enkelt dose (se OECDs retningslinjer for
testing))
b) testing av utstyr som ved svikt kan forårsake alvorlig smerte, frykt eller død (f.eks. hjerteassisterende
utstyr)
c) utprøving av vaksine karakterisert med vedvarende svekkelse av dyrets tilstand, progressiv sykdom som
fører til døden, forbundet med langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning
d) stråling eller kjemoterapi med dødelig dose uten gjenoppbygging av immunsystemet, eller
gjenoppbygging med produksjon av transplantat-kontra-vertsreaksjon (GVDH = graft versus host disease)
e) modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som forventes å gi progressiv dødelig
sykdom forbundet med langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning (f.eks. tumorer som
forårsaker avmagring, invasive bentumorer, tumorer som fører til metastatisk spredning, og tumorer som
får utvikle sår)
f) ethvert inngrep på dyr under generell anestesi, som forventes å resultere i alvorlig eller vedvarende
moderat postoperativ smerte, frykt eller annen belastning eller alvorlig og vedvarende svekkelse av dyrets
allmenntilstand (f.eks. fremkalling av ustabile benbrudd, thoracotomi uten adekvat smertelindring og
trauma for å produsere multippel organsvikt)
g) organtransplantasjon hvor organfrastøting sannsynligvis vil medføre alvorlig ubehag, annen belastning
eller svekkelse av dyrets allmenntilstand (f.eks. xenotransplantasjon)
h) avl av dyr med genetiske sykdommer, som forventes å oppleve alvorlig og vedvarende svekkelse av
allmenntilstanden (f.eks. Huntingtons sykdom, muskeldystrofi og modeller for kronisk tilbakevendende
nevritt)
i) bruk av metabolismebur med betydelig bevegelsesbegrensning over en lengre periode
j) elektrisk sjokk som dyret ikke kan unnvike (f.eks. for å produsere tillært hjelpeløshet)
k) fullstendig isolasjon av sosiale arter over lengre perioder (f.eks. hunder og primater)
l) immobiliseringsstress for å fremkalle magesår eller hjertesvikt hos rotter
m) tvunget svømming eller annen fysisk trening med utmattelse som endepunkt.
Vedlegg C. Tillatte avlivingsmetoder, jf. § 16 annet ledd
1.
Norsk Lovtidend
Ved avliving av dyr skal én av de metodene som er oppført i tabellen under benyttes.
Andre metoder enn de som er oppført i tabellen, kan bare benyttes
a) på bevisstløse dyr, forutsatt at dyret ikke gjenvinner bevisstheten før døden inntrer
18. juni Nr. 761 2015
1237
Norsk Lovtidend
b)
2.
3.
på dyr som brukes i landbruksforskning, når formålet med forsøket krever at dyret holdes på lignende
måte som produksjonsdyr. Disse dyrene skal avlives i samsvar med forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om
avliving av dyr, herunder vedlegg I i forordning 1099/2009/EU om beskyttelse av dyr på
avlivingstidspunktet.
Det skal sikres at døden er inntrådt ved én av følgende metoder:
a) å konstatere permanent opphørt sirkulasjon
b) å destruere hjernen
c) å dislokere nakken
d) å foreta avblødning
e) å konstatere at rigor mortis har inntrådt.
Tabell over tillatte avlivingsmetoder. Åpne felt, med eller uten merknad, indikerer at metoden er tillatt.
Vilkår med referanse til tabellen:
1. skal brukes med forutgående sedering der det er hensiktsmessig
2. skal bare brukes på store krypdyr
3. skal bare brukes med gradvis påfylling. Metoden skal ikke brukes på fostre og nyfødte gnagere.
4. skal bare brukes på fugler under 1 kg. Fugler over 250 g skal sederes.
5. skal bare brukes på gnagere under 1 kg. Gnagere over 150 g skal sederes.
6. skal bare brukes på kaniner under 1 kg. Kaniner over 150 g skal sederes.
7. skal bare brukes på fugler under 5 kg
8. skal bare brukes på gnagere under 1 kg
9. skal bare brukes på kaniner under 5 kg
10. skal bare brukes på nyfødte
11. skal bare brukes på fugler under 250 g
12. skal bare brukes hvis andre metoder ikke er mulige
13. Spesialutstyr er påkrevet.
14. skal bare brukes på griser
15. skal bare brukes ved feltforsøk av erfarne skyttere
16. skal bare brukes ved feltforsøk av erfarne skyttere når andre metoder ikke er mulige.
Vedlegg D. Dyrearter som skal være avlet for forsøk, jf. § 22 første ledd første punktum
1.
2.
3.
mus (Mus musculus)
rotte (Rattus norvegicus)
marsvin (Cavia porcellus)
18. juni Nr. 761 2015
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
1238
Norsk Lovtidend
gullhamster (syrisk hamster) (Mesocricetus auratus)
kinesisk hamster (Cricetulus griseus)
ørkenrotte (Meriones unguiculatus)
kanin (Oryctolagus cuniculus)
hund (Canis familiaris)
katt (Felis catus)
alle arter av primater
frosk (Xenopus (laevis, tropicalis), Rana (temporaria, pipiens))
sebrafisk (Danio rerio).
Vedlegg E. Utdanning og praksis, jf. § 24 annet ledd
Utdannings- og praksisopplegget skal minst omfatte
bestemmelsene i denne forskriften
etikk relatert til forholdet mellom mennesker og dyr, livets egenverdi og argumenter for og imot bruk av dyr til
vitenskapelige formål
3. grunnleggende og relevant artsspesifikk biologi relatert til anatomi, fysiologi, avl, genetikk og genetiske
endringer
4. dyreatferd, dyrehold og miljøberikning
5. artsspesifikke håndteringsmetoder og forsøk
6. dyrehelsearbeid og hygiene
7. gjenkjennelse av artsspesifikk frykt, smerte og annen belastning for de mest vanlige forsøksdyrene
8. bedøvelse, smertelindring og avliving
9. bruk av humane endepunkter
10. krav om erstatning, reduksjon og forbedring
11. design av forsøk, hvis relevant.
1.
2.
Vedlegg F. Hold av dyr, jf. § 29 tredje ledd og § 30 siste ledd
Del A. Generelle krav
1. Fysiske anlegg
1.1
1.2
1.3
1.4
Funksjoner og generell utforming
a) Alle anlegg skal konstrueres slik at dyrene får et levemiljø som tar hensyn til dyreartens fysiologiske og
atferdsmessige behov. Anleggene skal også utformes og drives slik at de hindrer adgang for
uvedkommende, og at dyr kommer seg inn eller ut.
b) Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha aktive vedlikeholdsprogrammer for å forebygge og utbedre
feil og mangler ved bygninger eller utstyr.
Dyrerom
a) Dyrerommene skal rengjøres regelmessig og effektivt og ha en tilfredsstillende hygienisk standard.
b) Vegger og gulv skal ha overflatematerialer som motstår slitasjen som forårsakes av dyrene og
rengjøringen. Materialene skal ikke være helseskadelige for dyrene eller være slik at dyrene kan skade
seg. Alt utstyr og fast inventar skal være beskyttet slik at det ikke kan skades av dyrene eller forårsaker
skade på dyrene.
c) Dyrearter som er fiendtlige mot hverandre, for eksempel rovdyr og byttedyr, eller dyr som har forskjellige
krav til miljøforhold, skal ikke holdes i samme rom. Rovdyr og byttedyr skal holdes slik at de ikke kan
se, lukte eller høre hverandre.
Lokaler til generelle og spesielle forsøksformål
a) Oppdrettere, formidlere og brukere skal, hvis det er relevant, ha tilgang til laboratorieutstyr for å kunne
utføre enkle diagnostiske tester, obduksjoner og/eller innsamling av prøver for mer omfattende
laboratorieundersøkelser et annet sted. Lokaler til generelle og spesielle forsøksformål skal være
tilgjengelige for bruk i situasjoner hvor det ikke er ønskelig å gjennomføre forsøkene eller observasjonene
i dyrerommene.
b) Det skal være lokaler til rådighet hvor nyanskaffede dyr kan holdes isolert til deres helsetilstand er fastslått
og potensiell helserisiko for etablerte dyr er vurdert og gjort så liten som mulig.
c) Det skal være egnet plass for separat oppstalling av syke og skadde dyr.
Servicerom
a) Lagerrom skal utformes, brukes og vedlikeholdes slik at kvaliteten på fôr og strø og annet liggemateriale
sikres. Rommene skal være beskyttet mot skadedyr og insektangrep så langt det er mulig. Andre materialer
som kan bli kontaminert eller utgjøre en fare for dyr, skal lagres separat.
b) Rengjørings- og vaskearealer skal være store nok til å romme de installasjonene som er nødvendige for å
dekontaminere og rense brukt utstyr. Rengjøringsprosessen skal tilrettelegges slik at flyten av rent og urent
utstyr holdes atskilt.
18. juni Nr. 761 2015
c)
d)
1239
Norsk Lovtidend
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for hygienisk forsvarlig oppbevaring og fjerning av døde
dyr og dyreavfall.
Der det er behov for kirurgiske forsøk under aseptiske forhold, skal det finnes ett eller flere rom som er
utstyrt for dette, og egnede lokaler for postoperativ rekonvalesens.
2. Miljøet og miljøstyring
2.1
2.2
2.3
2.4
Ventilasjon og temperatur
a) Isolasjon, varme og ventilasjon i dyrerommet skal sikre at luftsirkulasjon, støvinnhold og
gasskonsentrasjoner holdes innenfor grenseverdier som ikke er skadelig for dyrene.
b) Temperaturen og den relative fuktigheten i dyrerommene skal avpasses etter dyrenes art og alder.
Temperaturen skal måles og registreres daglig.
c) Dyr skal ikke være henvist til utendørsarealer under værforhold som kan forårsake belastning.
Belysning
a) Dersom naturlig lys ikke gir egnet lys-mørke-syklus, skal det brukes kontrollert belysning for å
imøtekomme dyrenes biologiske behov.
b) Belysningen skal være slik at dyrene kan røktes og inspiseres på en tilfredsstillende måte.
c) Daglengden og lysintensiteten skal tilpasses dyrearten.
d) Ved hold av albinodyr skal lyset tilpasses disse dyrenes lysømfintlighet.
Støy
a) Støynivået, inkludert ultralyd, skal ikke ha negativ innvirkning på dyrenes velferd.
b) Alarmsystemer skal ha lyd som ligger utenfor dyrenes sensitive høreområde, dersom dette ikke går ut over
hørbarheten for mennesker.
c) Dyrerom skal ved behov være utstyrt med støyisolering og lydabsorberende materialer.
Alarmsystemer
a) Oppdrettere, formidlere og brukere som er avhengig av elektrisk eller mekanisk utstyr til styring og
kontroll av levemiljøet, skal ha et reservesystem som kan opprettholde vesentlige servicefunksjoner og
nødbelysning og sikre at alarmsystemene fungerer til enhver tid.
b) Varme- og ventilasjonssystemer skal være utstyrt med overvåkningsutstyr og alarm.
c) Lettfattelig instruksjon om nødprosedyrer skal være slått opp på et lett synlig sted.
3. Stell av dyr
3.1
3.2
3.3
3.4
Helse
a) Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha en strategi for å sikre en god dyrehelse som trygger
dyrevelferden og imøtekommer vitenskapelig krav. Strategien skal omfatte regelmessig helseovervåkning,
et program for mikrobiologisk overvåkning, planer for håndtering av sykdomsutbrudd og en beskrivelse
av helseparametere og prosedyrer ved introduksjon av nye dyr.
b) Dyrene skal kontrolleres minst én gang daglig av en kompetent person. Kontrollen skal sikre at alle syke
eller skadde dyr identifiseres, og at det iverksettes hensiktsmessige tiltak.
Innfangede ville dyr
(tom)
Oppstalling og beriking
a) Oppstalling
Dyr som ikke er naturlig solitære, skal holdes i stabile sosiale grupper av individer som går godt
sammen. Hvis Mattilsynet har tillatt individuell oppstalling, skal varigheten begrenses til det absolutt
nødvendige. Dyrene skal hele tiden kunne se, høre, lukte og berøre hverandre. Introduksjon eller reintroduksjon av dyr i etablerte grupper skal overvåkes nøye for å unngå konflikt og oppløste sosiale
relasjoner.
b) Beriking
Alle dyr skal ha tilgang til arealer med tilstrekkelig kompleksitet for å kunne utøve et bredt spekter av
normal atferd. For å redusere stressindusert atferd, skal dyrene gis mulighet til å kontrollere og velge sitt
miljø. Oppdrettere, formidlere og brukere skal ta i bruk egnede berikingsmetoder som øker antallet
aktiviteter dyrene har tilgang til, og som gir dem større mulighet til å mestre sin situasjon. Beriking kan
oppnås gjennom fysisk trening, fødesøk og finmotoriske og kognitive aktiviteter som er egnet for arten. I
dyreinnhegninger skal miljøberikingen tilpasses dyrearten og dyrenes individuelle behov.
Berikingsprogram skal revideres og oppdateres regelmessig.
c) Dyreinnhegninger
Dyreinnhegninger skal være laget av materialer som ikke er helseskadelige for dyrene, og utformet og
konstruert slik at dyrene ikke påføres skader. De skal være laget av engangssartikler eller av materialer
som tåler rengjøring og desinfeksjon. Underlaget i innhegningen skal være tilpasset dyrenes art og alder,
og utformet for enkel fjerning av urin og avføring.
Fôring
18. juni Nr. 761 2015
1240
Norsk Lovtidend
a)
3.5
3.6
3.7
Fôr skal ha et innhold og gis i en form og på en måte som tilfredsstiller dyrets ernæringsmessige behov
og eteatferd.
b) Fôret skal være smakelig og holde god hygienisk kvalitet. Ved valg av råvarer og metode for fremstilling,
tilbereding og tildeling av fôr skal det sørges for minst mulig kjemisk, fysisk og mikrobiologisk
forurensning av fôret.
c) Pakking, transport og lagring skal foregå slik at forurensing, forringelse eller ødeleggelse av fôret unngås.
Alle fôrbeholdere, trau og annet utstyr som brukes til fôring, skal rengjøres regelmessig og steriliseres ved
behov.
d) Hvert enkelt dyr skal ha tilgang til fôret. Fôringsarealet skal være så stort at konkurransen begrenses.
Vanning
a) Dyrene skal til enhver tid ha tilgang til rent drikkevann.
b) Automatiske drikkevannsanlegg skal kontrolleres, vedlikeholdes og gjennomspyles regelmessig. Ved
bruk av bur med tett bunn skal det sørges for at risikoen for oversvømmelse er så liten som mulig.
c) For akvatiske dyr skal vannforsyningen i akvarier og kar være tilpasset behovet og toleransegrensene til
den enkelte dyreart.
Hvile- og soveplasser
a) Dyrene skal til enhver tid ha tilgang til liggeunderlag og soveplasser som er tilpasset dyrearten. I
forplantningsperioden skal dyrene ha tilgang til egnet redemateriale eller rede.
b) I dyreinnhegninger skal det for alle dyrene være et komfortabelt hvileområde med fast underlag egnet til
den aktuelle dyrearten. Alle hvilearealer skal holdes rene og tørre.
Håndtering
Oppdrettere, formidlere og brukere skal iverksette tilvennings- og treningsprogrammer som er tilpasset
dyrene og forsøkenes varighet.
Del B. Artsspesifikke krav
1. Mus, rotter, ørkenrotter, hamstere og marsvin
Med oppholdsenhetens høyde menes i denne og etterfølgende tabeller for mus, rotter, ørkenrotter, hamstere og
marsvin den vertikale avstanden mellom oppholdsenhetens gulv og topp, og skal være til stede over mer enn 50 % av
gulvets minsteareal før berikingsobjekter settes inn.
Ved planlegging av forsøk skal eventuell vekst hos dyrene tas i betraktning for å sikre at dyrene gis tilstrekkelig
plass (som angitt i tabellene 1.1 til 1.5) så lenge studien varer.
Tabell 1.1
Mus
Kroppsvekt
(g)
I besetning og under
forsøk
opp til 20
fra 20 til 25
fra 25 til 30
over 30
Avl
Besetning hos
oppdrettere*
Oppholdsenhetens
størrelse 950 cm2
Oppholdsenhetens
størrelse 1500 cm2
*
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
330
330
330
330
330
Gulvareal per dyr
(cm2 )
60
70
80
100
Minste høyde i
oppholdsenhet
(cm)
12
12
12
12
12
mindre enn 20
For et monogamt par
(utavl/innavl) eller en
trio (innavl). For
hvert ytterligere
hunndyr med kull
skal det legges til 180
cm2
950
40
12
mindre enn 20
1500
30
12
Avvente mus kan holdes ved disse høyere tetthetene for den korte perioden mellom avvenning og flytting. Dette forutsetter at dyrene blir
oppstallet i større oppholdsenheter med adekvat beriking og at oppstallingsforholdene ikke forårsaker noen svekkelse av velferden som
f.eks. økt nivå av aggressjon, sykdom eller dødelighet, stereotypier og andre atferdsforstyrrelser, vekttap eller andre fysiologiske eller
atferdsmessige stressreaksjoner.
18. juni Nr. 761 2015
1241
Norsk Lovtidend
Tabell 1.2
Rotter
Kroppsvekt
(g)
forsøk*
opp til 200
fra 200 til 300
fra 300 til 400
fra 400 til 600
over 600
Avl
Besetning hos
oppdrettere**
Oppholdsenhetens
størrelse 1500 cm2
Besetning hos
oppdrettere**
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
800
800
800
800
1500
800
Gulvareal per dyr
(cm2 )
200
250
350
450
600
Minste høyde i
oppholdsenhet
(cm)
18
18
18
18
18
18
mindre enn 50
fra 50 til 100
fra 100 til 150
fra 150 til 200
Mor med kull.
For hvert ytterligere
voksent dyr som
settes permanent inn i
oppholdsenheten, skal
det legges til 400 cm2
1500
1500
1500
1500
100
125
150
175
18
18
18
18
opp til 100
fra 100 til 150
fra 150 til 200
2500
2500
2500
100
125
150
18
18
18
Oppholdsenhetens
størrelse 2500 cm2
*
**
Hvis tilgjengelig areal per dyr kommer under de angitte arealkrav på slutten av langtidsstudier, skal det prioriteres å opprettholde stabile
sosiale strukturer.
Avvente rotter kan holdes ved disse høyere tetthetene for den korte perioden mellom avvenning og flytting. Dette forutsetter at dyrene blir
oppstallet i større oppholdsenheter med adekvat beriking og at oppstallingsforholdene ikke forårsaker noen svekkelse av velferden som
Tabell 1.3
Ørkenrotter
Kroppsvekt
(g)
forsøk
Avl
opp til 40
over 40
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
1200
1200
1200
Gulvareal per dyr
(cm2 )
150
250
Minste høyde i
oppholdsenhet
(cm)
18
18
18
Monogame par eller
trio med avkom
Tabell 1.4
Hamstere
Kroppsvekt
(g)
forsøk
opp til 60
fra 60 til 100
over 100
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
800
800
800
Avl
800
Mor eller monogame
par med kull
Gulvareal per dyr
(cm2 )
150
200
250
Minste høyde i
oppholdsenhet
(cm)
14
14
14
14
18. juni Nr. 761 2015
1242
Kroppsvekt
(g)
I besetning hos
oppdretter*
*
Norsk Lovtidend
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
1500
Mindre enn 60
Gulvareal per dyr
(cm2 )
100
Minste høyde i
oppholdsenhet
(cm)
14
Avvente hamstere kan holdes ved disse høyere tetthetene for den korte perioden mellom avvenning og flytting. Dette forutsetter at dyrene
blir oppstallet i større oppholdsenheter med adekvat beriking og at oppstallingsforholdene ikke forårsaker noen svekkelse av velferden som
Tabell 1.5
Marsvin
Kroppsvekt
(g)
forsøk
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
1800
1800
1800
2500
2500
2500
opp til 200
fra 200 til 300
fra 300 til 450
fra 450 til 700
over 700
Avl
Gulvareal per dyr
(cm2 )
200
350
500
700
900
Minste høyde i
oppholdsenhet
(cm)
23
23
23
23
23
23
Par med kull.
For hver ytterligere
avlshunn som settes
inn, skal det legges til
1000 cm2
2. Kaniner
I forbindelse med landbruksrelaterte forsøk hvor formålet krever at dyrene holdes på en lignende måte som
produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de kravene som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for
produksjonsdyr. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har tillatt avvik fra
produksjonsdyrforskriften.
Oppholdsenheten skal være utstyrt med et hevet område (hylle) som ligger høyere enn omgivelsene. Det hevede
området skal være utformet slik at dyret kan ligge, sitte og uten vanskelighet bevege seg under det. Området skal ikke
dekke mer enn 40 % av gulvarealet. Hvis det av vitenskapelige eller veterinærmedisinske årsaker ikke kan brukes et
hevet område, skal oppholdsenheten være 33 % større for én kanin og 60 % større for to kaniner. Hvis kaniner yngre
enn 10 uker gis adgang til et hevet område, skal dette være minst 55 cm x 25 cm stort, og høyden over gulvet skal være
så stor at dyrene skal kunne utnytte den.
Tabell 2.1
Kaniner eldre enn 10 uker
Tabell 2.1 skal brukes for både bur og innhegninger. For hver kanin over to skal det legges til et gulvareal på minst
3000 cm2 til og med den sjette kaninen, og deretter minst 2500 cm2 for hver kanin over seks.
Endelig kroppsvekt
Minste gulvareal for ett eller to
Minste høyde
(kg)
sosialt harmoniske dyr
(cm)
(cm2 )
mindre enn 3
3500
45
fra 3 til 5
4200
45
over 5
5400
60
Tabell 2.2
Kaninhunn med kull
Hunnens kroppsvekt
(kg)
mindre enn 3
fra 3 til 5
over 5
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
3500
4200
5400
Tillegg for redekasser
(cm2 )
Minste høyde
(cm)
1000
1200
1400
45
45
60
18. juni Nr. 761 2015
1243
Norsk Lovtidend
Tabell 2.3
Kaniner yngre enn 10 uker
Tabell 2.3 gjelder både bur og innhegninger.
Alder
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
Avvenning til 7 uker
4000
Fra 7 til 10 uker
4000
Minste gulvareal per dyr
(cm2 )
Minste høyde
(cm)
800
1200
40
40
Tabell 2.4
Kaniner: Optimal størrelse på hevet område i oppholdsenhet med størrelse som angitt i tabell 2.1
Alder i uker
Endelig kroppsvekt
(kg)
Optimal størrelse
(cm x cm)
over 10
mindre enn 3
fra 3 til 5
over 5
55 x 25
55 x 30
60 x 35
Optimal høyde fra gulvet i
oppholdsenheten
(cm)
25
25
30
3. Katter
Katter skal ikke holdes oppstallet enkeltvis i mer enn 24 timer av gangen. Katter som er gjentagende aggressive
overfor andre katter, kan bare oppstalles enkeltvis hvis det ikke lar seg gjøre å finne en egnet partner. Hos alle individer
som er oppstallet i par eller i grupper, skal sosialt stress overvåkes minst ukentlig. Hunner med kattunger som er yngre
enn fire uker, og hunner i de siste to uker av drektigheten, kan oppstalles enkeltvis.
Tabell 3
Katter
Minste tillatte areal for hold av hunnkatter med unger er det samme som for en enkelt katt. Arealet skal økes gradvis
slik at kullet senest ved 4 måneders alder er oppstallet etter arealkravene for voksne dyr.
Fôringsplasser og avføringskasser skal ikke være mindre enn 0,5 meter fra hverandre, og disse skal ikke bytte plass
med hverandre.
Gulv*
Hyller
Høyde
(m2 )
(m2 )
(m)
Minimum for ett voksent
1,5
0,5
2
dyr
For hvert dyr i tillegg
0,75
0,25
–
*
Gulvareal utenom hyller.
4. Hunder
Hunder skal så vidt mulig ha tilgang til utendørs løpegårder. Hunder skal ikke oppstalles enkeltvis i mer enn 4
timer av gangen.
Innendørs oppholdsenhet skal utgjøre minst 50 % av minstearealet som hundene gis tilgang til, jf. tabell 4.1.
Tilgjengelig areal som angitt nedenfor er basert på behovene til beaglehunder. Store raser som St. Bernhardshund
eller irsk ulvehund skal gis tilgang til vesentlig større arealer enn det som er angitt i tabell 4.1. For andre raser enn
beagle skal arealtilgangen bestemmes i samråd med dyrehelsepersonell.
Tabell 4.1
Hunder
Hunder som holdes i par eller grupper, kan holdes enkeltvis på halvparten av det totale arealet (2m2 for en hund
under 20 kg, 4m2 for en hund over 20 kg) mens de er i forsøk, hvis denne adskillelsen er nødvendig av vitenskapelige
årsaker. En hund skal ikke begrenses til dette arealet i mer enn 4 timer av gangen.
En diende tispe med valpekull skal ha samme arealtilgang som en enkelt tispe med samme vekt. Valpeenheten skal
være utformet slik at tispen kan bevege seg til en annen avdeling eller et hevet område, vekk fra valpene.
Vekt
Minsteareal i
Minste gulvareal for
Minste tillegg for
Minste høyde
(kg)
oppholdsenhet
ett eller to dyr
hvert ytterligere dyr
(m)
(m2 )
(m2 )
(m2 )
opp til 20
4
4
2
2
over 20
8
8
4
2
18. juni Nr. 761 2015
1244
Norsk Lovtidend
Tabell 4.2
Hunder – avvente dyr
Hundens vekt
(kg)
Minsteareal i
oppholdsenhet
(m2 )
4
4
4
4
8
opp til 5
fra 5 til 10
fra 10 til 15
fra 15 til 20
over 20
Minste gulvareal/dyr
(m2 )
Minste høyde
(m)
0,5
1,0
1,5
2
4
2
2
2
2
2
(cm2 )
Minste høyde
(cm)
1500
3000
6000
5400
50
50
50
50
5. Ildere
Tabell 5
Ildere
Minsteareal i
oppholdsenhet
(cm2 )
4500
4500
6000
5400
Dyr opp til 600 g
Dyr over 600 g
Voksne hanner
Hunndyr med kull
6. Primater
Unge primater skal ikke skilles fra moren før de er mellom 6 og 12 måneder gamle, avhengig av art.
Miljøet skal tilrettelegges slik at primater kan utføre komplekse aktivitetsprogram daglig. Primater skal
holdes i oppholdsenheter som gir dyrene mulighet til å ha et så bredt atferdsspekter som mulig, trygghetsfølelse
og et tilstrekkelig komplekst miljø hvor dyret kan løpe, gå, klatre og hoppe.
Tabell 6.1
Silkeaper og tamariner
Silkeaper
Tamariner
*
**
Minsteareal i
oppholdsenhet for ett*
eller to dyr pluss avkom
opp til 5 måneders alder
(m2 )
0,5
1,5
Minste volum for hvert
ytterligere dyr over 5
måneder
(m3 )
Minste høyde i
oppholdsenhet
(m)**
0,2
0,2
1,5
1,5
Dyr kan holdes enkeltvis bare i unntakstilfeller.
Oppholdsenhetens topp skal være minst 1,8 m fra gulvet.
Silkeaper og tamariner skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle.
Tabell 6.2
Ekornaper
Minste gulvareal for ett* eller to
dyr
(m2 )
2,0
*
Minste volum for hvert ytterligere
dyr over 6 måneder
(m3 )
0,5
Dyr kan holdes enkeltvis bare i unntakstilfeller.
Ekornaper skal ikke skilles fra moren før de er 6 måneder gamle.
Minste høyde i oppholdsenhet
(m)
1,8
18. juni Nr. 761 2015
1245
Norsk Lovtidend
Tabell 6.3
Makaker og vervetaper*
Dyr yngre enn 3 år**
Dyr fra 3 års
alder***
Avlsdyr****
*
**
***
****
Minsteareal i
oppholdsenhet
(m2 )
2,0
2,0
Minste volum i
oppholdsenhet
(m3 )
3,6
3,6
Minste volum per
dyr
(m3 )
1,0
1,8
Minste høyde i
oppholdsenhet
(m)
1,8
1,8
3,5
2,0
Enkeltvis oppstalling av dyr kan bare skje i unntakstilfeller.
I oppholdsenhet med minstemål kan det holdes maksimum tre dyr.
I oppholdsenhet med minstemål kan det holdes maksimum to dyr.
I avlsgrupper kreves ikke tilleggsareal/volum for unge dyr opp til 2 års alder som holdes sammen med moren.
Makaker og vervetaper skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle.
Tabell 6.4
Bavianer*
Dyr yngre enn 4 år**
Dyr fra 4 års alder**
Avlsdyr***
*
**
***
Minsteareal i
oppholdsenhet
(m2 )
4,0
7,0
Minste volum i
oppholdsenhet
(m3 )
7,2
12,6
Minste volum per
dyr
(m3 )
3,0
6,0
12,0
Minste høyde i
oppholdsenhet
(m)
1,8
1,8
2,0
Enkeltvis oppstalling av dyr kan bare skje i unntakstilfeller.
I oppholdsenhet med minstemål kan det holdes maksimum to dyr.
I avlsgrupper kreves ikke tilleggsareal/volum for unge dyr opp til 2 års alder som holdes sammen med moren.
Bavianer skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle.
7. Produksjonsdyr
produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de krav som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for
produksjonsdyr, forskrift 18. februar 2003 nr. 175 om hold av svin, forskrift 22. april 2004 nr. 665 om hold av storfe,
forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe, forskrift 2. juni 2005 nr. 505 om velferd for hest og forskrift
17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har
tillatt avvik fra holdforskriftene.
Tabell 7.1
Storfe
Kroppsvekt
(kg)
Minsteareal i
oppholdsenhet
(m2 )
Minste gulvareal
per dyr
(m2 /dyr)
opp til 100
fra 100 til 200
fra 200 til 400
fra 400 til 600
fra 600 til 800
over 800
2,50
4,25
6,00
9,00
11,00
16,00
2,30
3,40
4,80
7,50
8,75
10,00
Eteplass til ad
libitum fôring av
avhornet storfe
(m/dyr)
0,10
0,15
0,18
0,21
0,24
0,30
Eteplass til restriktiv
fôring av avhornet
storfe
(m/dyr)
0,30
0,50
0,60
0,70
0,80
1,00
Tabell 7.2
Sauer og geiter
Kroppsvekt
(kg)
mindre enn 20
fra 20 til 35
fra 35 til 60
over 60
Minsteareal i
oppholdsenhet
(m2 )
1,0
1,5
2,0
3,0
Minste gulvareal
per dyr
(m2 /dyr)
0,7
1,0
1,5
1,8
Minste høyde
på skillevegg
(m)
1,0
1,2
1,2
1,5
Eteplass til ad
libitum fôring
(m/dyr)
0,10
0,10
0,12
0,12
Eteplass til
restriktiv fôring
(m/dyr)
0,25
0,30
0,40
0,50
18. juni Nr. 761 2015
1246
Norsk Lovtidend
Tabell 7.3
Griser og minigriser
Kroppsvekt
(kg)
opp til 5
fra 5 til 10
fra 10 til 20
fra 20 til 30
fra 30 til 50
fra 50 til 70
fra 70 til 100
fra 100 til 150
over 150
voksne (konvensjonelle)
råner
*
Minsteareal i
oppholdsenhet*
(m2 )
(m2 /dyr)
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
3,0
3,0
4,0
5,0
7,5
0,20
0,25
0,35
0,50
0,70
0,80
1,00
1,35
2,50
Minste liggeareal per dyr
(under termonøytrale
forhold)
(m2 /dyr)
0,10
0,11
0,18
0,24
0,33
0,41
0,53
0,70
0,95
1,30
Griser kan holdes i mindre oppholdsenheter for kortere perioder, for eksempel ved å dele opp hovedenheten med skillevegger når dette er
berettiget ut fra veterinærmedisinske eller eksperimentelle grunner. For eksempel når individuelt fôropptak er påkrevd.
Tabell 7.4
Hester
Den korteste siden skal være minst 1,5 ganger dyrets mankehøyde i stangmål. Høyden i innendørs oppholdsenheter
skal være så stor at dyrene kan steile i full høyde.
Mankehøyde
Minste høyde i oppholdsenhet
(m)
(m2 /dyr)
(m)
For hvert
For hvert
Føllingsbo
dyr
dyr holdt i
ks/hoppe
oppstallet grupper på
med føll
enkeltvis
4 dyr eller
eller i
flere
grupper på
opp til 3
dyr
1,00 til 1,40
9,0
6,0
16
3,00
fra 1,40 til 1,60
12,0
9,0
20
3,00
over 1,60
16,0
(2 x
20
3,00
MH)2 *
*
For å sikre tilstrekkelig plass skal tilgjengelig areal for hvert enkelt dyr beregnes ut fra mankehøyden (MH – stangmål).
8. Fugler
produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de krav som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd
for produksjonsdyr, forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun, og forskrift 2. oktober
1998 nr. 951 om hold av strutsefugl. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har
tillatt avvik fra holdforskriftene.
Tabell 8.1
Tamhøns
Hvis det av vitenskapelige grunner ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenhetens størrelse, skal
forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede
arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking og gulvareal på minst
0,75m2 .
Kroppsvekt
Minsteareal i
Minsteareal per fugl
Minste høyde
Minste lengde på
(g)
oppholdsenhet
(m2 )
(cm)
fôrtrau per fugl
(m2 )
(cm)
opp til 200
1,00
0,025
30
3
fra 200 til 300
1,00
0,03
30
3
fra 300 til 600
1,00
0,05
40
7
fra 600 til 1200
2,00
0,09
50
15
18. juni Nr. 761 2015
Kroppsvekt
(g)
fra 1200 til 1800
fra 1800 til 2400
over 2400
1247
Minsteareal i
oppholdsenhet
(m2 )
2,00
2,00
2,00
Norsk Lovtidend
(m2 )
Minste høyde
(cm)
0,11
0,13
0,21
75
75
75
Minste lengde på
fôrtrau per fugl
(cm)
15
15
15
Tabell 8.2
Tamkalkun
Alle sidene i oppholdsenheten skal minst være 1,5 m lange. Hvis det av vitenskapelige årsaker ikke er mulig å
overholde minstekravene til oppholdsenehetens størrelse, skal forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk
personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre
oppholdsenheter med egnet miljøberiking. Gulvarealet skal da være minst 0,75m2 og høyden minst 50 cm for fugler
under 0,6 kg, 75 cm for fugler under 4 kg og 100 cm for fugler over 4 kg. Disse kan benyttes til oppstalling av mindre
grupper av fugler i samsvar med arealkravene i tabell 8.2.
Kroppsvekt
Minsteareal i
Minste høyde
Minste lengde på
(kg)
oppholdsenhet
(m2 )
(cm)
fôrtrau per fugl
(m2 )
(cm)
opp til 0,3
2,00
0,13
50
3
fra 0,3 til 0,6
2,00
0,17
50
7
fra 0,6 til 1
2,00
0,30
100
15
fra 1 til 4
2,00
0,35
100
15
fra 4 til 8
2,00
0,40
100
15
fra 8 til 12
2,00
0,50
150
20
fra 12 til 16
2,00
0,55
150
20
fra 16 til 20
2,00
0,60
150
20
over 20
3,00
1,00
150
20
Tabell 8.3
Vaktler
Kroppsvekt
(g)
opp til 150
over 150
Minsteareal i
oppholdsenhet
(m2 )
Minsteareal per
fugl, parvis
oppstallet
(m2 )
1,00
1,00
0,5
0,6
Minsteareal per
fugl i tillegg,
gruppeoppstallet
fugl
(m2 )
0,10
0,15
Minste høyde
(cm)
Minste lengde
på fôrtrau per
fugl
(cm)
20
30
4
4
Tabell 8.4
Ender og gjess
Hvis det av vitenskapelige årsaker ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenhetens størrelse, skal
forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede
arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking og gulvareal på minst
0,75m2 . Disse kan benyttes til oppstalling av mindre grupper av fugler i samsvar med arealkravene i tabell 8.4.
Kroppsvekt
Minsteareal i
Areal per fugl
Minste høyde
Minste lengde på
(g)
oppholdsenhet
(m2 )*
(cm)
fôrtrau per fugl
(m2 )
(cm)
Ender
opp til 300
2,00
0,10
50
10
fra 300 til 1200**
2,00
0,20
200
10
fra 1200 til 3500
2,00
0,25
200
15
over 3500
2,00
0,50
200
15
Gjess
opp til 500
2,00
0,20
200
10
fra 500 til 2000
2,00
0,33
200
15
over 2000
2,00
0,50
200
15
*
Dette skal inkludere en dam med et minsteareal på 0,5m2 per 2,0m2 oppholdsenhet og en minste dybde på 30 cm. Dammen kan utgjøre opp
til 50 % av oppholdsenhetens minsteareal.
18. juni Nr. 761 2015
**
1248
Norsk Lovtidend
Fugler som ennå ikke er flyvedyktige, kan holdes i oppholdsenheter med en minste høyde på 75 cm.
Tabell 8.5
Ender og gjess: Minste damstørrelser*
Areal
(m2 )
0,5
0,5
Ender
Gjess
*
Dybde
(cm)
30
fra 10 til 30
Damarealene er per 2m2 oppholdsenhet. Dammen kan utgjøre opp til 50 % av oppholdsenhetens minsteareal.
Tabell 8.6
Duer
Oppholdsenhetene skal være lange og smale (for eksempel 2 m x 1 m) i stedet for kvadratiske slik at fuglene kan
foreta korte flyveturer.
Gruppestørrelse
Minsteareal i
Minste høyde
Minste lengde på
Minste
oppholdsenhet
(cm)
fôrtrau per fugl
sittepinnelengde per
(m2 )
(cm)
fugl
(cm)
opp til 6
2
200
5
30
fra 7 til 12
3
200
5
30
for hver fugl i tillegg
0,15
5
30
over 12
Tabell 8.7
Sebrafinker
Oppholdsenhetene skal være lange og smale (for eksempel 2 m x 1 m) slik at fuglene kan foreta korte flyveturer. I
avlsstudier kan par oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking. Gulvarealet skal da være minst 0,5m2
og høyden minst 40 cm. Forsøkslederen skal i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av
dyreholdet på det begrensede arealet.
Gruppestørrelse
Minsteareal i
Minste høyde
Minste antall fôrskåler
oppholdsenhet
(cm)
(m2 )
opp til 6
1,0
100
2
7 til 12
1,5
200
2
13 til 20
2,0
200
3
for hver fugl i tillegg over
0,05
1 per 6 fugler
20
9. Amfibier
Tabell 9.1
Vannlevende salamandere
*
Kroppslengde*
(cm)
Minste vannoverflateareal
(cm2 )
opp til 10
fra 10 til 15
fra 15 til 20
fra 20 til 30
over 30
262,5
525
875
1837,5
3150
Målt fra snute til kloakkåpning.
per dyr i tillegg i
gruppehold
(cm2 )
50
110
200
440
800
Minste vanndybde
(cm)
13
13
15
15
20
18. juni Nr. 761 2015
1249
Norsk Lovtidend
Tabell 9.2
Vannlevende springpadder*
*
**
Kroppslengde**
(cm)
(cm2 )
mindre enn 6
fra 6 til 9
fra 9 til 12
over 12
160
300
600
920
per dyr i tillegg i
gruppehold
(cm2 )
40
75
150
230
Minste vanndybde
(cm)
6
8
10
12,5
Disse kravene gjelder for oppstalling i tanker (dvs. dyrehold), og ikke for tanker som av effektiviteshensyn benyttes for naturlig paring og
superovulasjon, da disse prosedyrene krever mindre individuelle tanker. Arealkravene gjelder voksne dyr i de angitte størrelseskategoriene.
Ungdyr og rumpetroll skal enten ikke regnes med, eller tankmålene endres på en forholdsmessig måte.
Tabell 9.3
Delvis vannlevende springpadder
*
**
***
Kroppslengde*
(cm)
Minsteareal i
oppholdsenhet**
(cm2 )
opp til 5,0
fra 5,0 til 7,5
over 7,5
1500
3500
4000
Minsteareal for
hvert dyr i tillegg i
gruppehold
(cm2 )
200
500
700
Minste høyde i
oppholdsenhet***
(cm)
Minste vanndybde
(cm)
20
30
30
10
10
15
En tredjedel land og to tredjedeler vann, nok til at dyrene kan ligge helt under vannflaten.
Målt fra overflaten av landdelen opp til innersiden av terrariets øverste kant. Oppholdsenhetens høyde skal også tilpasses innredningen.
Tabell 9.4
Landlevende springpadder
*
**
***
Kroppslengde*
(cm)
Minsteareal i
oppholdsenhet**
(cm2 )
opp til 5,0
fra 5,0 til 7,5
over 7,5
1500
3500
4000
Minsteareal for
gruppehold
(cm2 )
200
500
700
Minste høyde i
oppholdsenhet***
(cm)
Minste vanndybde
(cm)
20
30
30
10
10
15
To tredjedeler land og en tredjedel vann, nok til at dyrene kan ligge helt under vannflaten.
Tabell 9.5
Trelevende springpadder
*
**
***
Kroppslengde*
(cm)
Minsteareal i
oppholdsenhet**
(cm2 )
opp til 3,0
over 3,0
900
1500
Minsteareal for
gruppehold
(cm2 )
100
200
Minste høyde i
oppholdsenhet***
(cm)
Minste vanndybde
(cm)
30
30
10
10
15
To tredjedeler land og en tredjedel vann, nok til at dyrene kan ligge helt under vannflaten.
18. juni Nr. 761 2015
1250
Norsk Lovtidend
10. Krypdyr
Tabell 10.1
Vannlevende skilpadder
*
Kroppslengde*
(cm)
(cm2 )
opp til 5
fra 5 til 10
fra 10 til 15
fra 15 til 20
fra 20 til 30
over 30
600
1600
3500
6000
10000
20000
for hvert dyr i tillegg i
gruppehold
(cm2 )
100
300
600
1200
2000
5000
Minste vanndybde
(cm)
10
15
20
30
35
40
Målt i rett linje fra fremre til bakre kant av skallet.
Tabell 10.2
Landlevende slanger
*
**
Kroppslengde*
(cm)
Minste gulvareal
(cm2 )
opp til 30
fra 30 til 40
fra 40 til 50
fra 50 til 75
over 75
300
400
600
1200
2500
Minste areal for hvert dyr
i tillegg i gruppehold
(cm2 )
150
200
300
600
1200
Minste høyde i
oppholdsenhet**
(cm)
10
12
15
20
28
Målt fra snute til halespiss.
11. Fisk
11.1 Vanntilførsel og vannkvalitet
Det skal til enhver tid være nok vann av egnet kvalitet. Vannstrømmen i resirkuleringssystemer eller filtrering
i karene skal være tilstrekkelig til å sikre at vannkvalitetsparameterne holdes innenfor akseptable nivåer.
Vanntilførselen skal om nødvendig filtreres eller behandles for å fjerne stoffer som er skadelige for fisken.
Vannkvalitetsparameterne skal hele tiden være innenfor akseptable grenser slik at normal aktivitet og normale
fysiologiske prosesser opprettholdes for den aktuelle art og utviklingsstadium. Vannstrømmen skal avpasses slik
at fisken kan svømme på normal måte og utøve normal atferd. Fisken skal gis passe tid til å akklimatisere og
tilpasse seg endringer i vannkvaliteten.
11.2 Oksygen, nitrogenforbindelser, pH og salinitet
Oksygenkonsentrasjonen skal avpasses til den enkelte arts behov og forholdene fisken holdes under. Om
nødvendig skal det foretas ekstra lufting av vannet i karene. Konsentrasjonen av nitrogenforbindelser skal holdes
lav. pH-verdien skal tilpasses arten og holdes så stabil som mulig. Saliniteten skal tilpasses artens behov og
utviklingsstadium. Endringer i saliniteten skal skje gradvis.
11.3 Temperatur, belysning, støy
Temperaturen skal holdes så stabil som mulig innenfor optimumsgrensene for den aktuelle fiskearten.
Endringer i temperaturen skal skje gradvis. Fisk skal holdes i en fotoperiode som er tilpasset artens behov.
Støynivået skal holdes på et minimum. Der det er mulig, skal utstyr som forårsaker støy eller vibrasjoner, så som
generatorer eller filtreringsanlegg, være atskilt fra fiskekarene.
11.4 Fisketetthet og miljøkompleksitet
Tettheten av fisk skal være basert på fiskens samlede behov når det gjelder miljøforhold, helse og velferd.
Fisk skal ha tilgang til et vannvolum som er stort nok til at den kan svømme normalt, tatt i betraktning fiskens
størrelse, alder, helse og fôropptak. Fisk skal tilbys egnet miljøberiking, slik som skjulesteder eller bunnsubstrat,
hvis ikke atferdsmessige egenskaper indikerer at det ikke er behov for dette.
11.5 Fôring og håndtering
Fisk skal fôres med et egnet fiskefôr i riktig mengde og med intervaller tilpasset artens behov. Ved fôring av
fiskelarver skal enhver overgang fra levende til tilvirket fôr vies spesiell oppmerksomhet. Fisk skal håndteres så
lite som mulig.
18. juni Nr. 762 2015
1251
Norsk Lovtidend
18. juni Nr. 762 2015
Forskrift om endring i tollforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 3–
3 og § 3–7.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56l (direktiv 2010/65/EU). Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer.
§ 3–3–1 skal lyde:
Meldeplikt om ankomst til bestemmelsessted
(1)
Føreren av et fartøy som skal ankomme sted i tollområdet, plikter å melde fra til tollmyndighetene om
ankomsten minst 24 timer på forhånd, eller
a) senest når fartøyet forlater forrige havn der reisen varer mindre enn 24 timer, eller
b) hvis ankomsthavnen eller ankomsttidspunktet er ukjent eller endres under reisen, så snart opplysningene er kjent.
(2)
Melding etter første ledd skal gis elektronisk i SafeSeaNet Norway. Melding kan gis av andre på førerens
vegne.
(3)
Føreren av tog og motorvogn som ankommer sted i tollområdet, plikter å melde fra til tollmyndighetene om
ankomsten snarest mulig, dersom transportmiddelet bringer varer som er omfattet av melde- og fremleggelsesplikt
etter tolloven § 3–1. Ved ankomst utenom åpningstiden, skal føreren gi melding senest ved åpningstidens begynnelse.
(4)
Fører av luftfartøy som er gitt tillatelse til å gå til lufthavn uten internasjonal status skal melde fra til
tollmyndighetene om ankomst på forhånd.
(5)
Fører av luftfartøy som ankommer lufthavn med internasjonal status, plikter å melde fra til tollmyndighetene
om ankomsten snarest mulig. Ved ankomst utenom åpningstiden, skal føreren gi melding senest ved åpningstidens
begynnelse.
(6)
For andre transportmidler enn fartøy kan melding om ankomst skje ved en fast ruteplan eller ved melding om
den enkelte ankomst på forhånd. Dersom et slikt transportmiddel som har gitt melding på forhånd ankommer til annet
tidspunkt eller til annet sted enn oppgitt i meldingen, skal føreren melde fra til tollmyndighetene om dette så snart
opplysningene er kjent.
(7)
Fører av motorvogn eller fritidsfartøy som er unntatt for melde- og fremleggelsesplikt etter § 3–1–13 og § 3–
1–14 er unntatt fra meldeplikt etter tolloven § 3–3. Det er et vilkår for unntaket at det i motorvognen eller av
medfølgende passasjerer bare medbringes reisegods som er tollfritt etter § 5–1–1 til § 5–1–3 og § 6–1–1 og kan innføres
uten tillatelser fra andre myndigheter.
(8)
Fører av norsk fartøy som har vare fra fiske og fangst om bord og fører av fartøy som har petroleumsprodukter
og mineraler fra norsk del av kontinentalsokkelen om bord, er unntatt fra meldeplikt etter tolloven § 3–3 dersom
a) fartøyet ikke har andre ufortollede varer om bord, og
b) fartøyet ikke har anløpt havn utenfor tollområdet.
(9)
Fører av luftfartøy som vil bruke en landingsplass for småfly etter § 3–2–2 skal legge frem kopi av fullstendig
utfylt reiseplan til Toll- og avgiftsdirektoratet senest fire timer før ankomst. Dersom ankomsttidene som er oppgitt i
reiseplanen senere ønskes endret, skal direktoratet snarest underrettes om endringen. Det samme gjelder kanselleringer.
Dokumenter ved melding om ankomst med fartøy
(1)
Når melding gis etter § 3–3–1 skal følgende dokumenter overføres til tollmyndighetene i SafeSeaNet Norway.
a) fartøysdeklarasjon
b) lastedeklarasjon
c) besetningsdeklarasjon
d) proviantdeklarasjon.
(2)
Førerens opplysningsplikt etter første ledd bokstav b omfatter ikke varer som fartøyets passasjerer har med
og som det ikke betales særskilt frakt for.
(3)
Dersom endringer oppstår i dokumenter nevnt i første ledd bokstav a) til c) etter opprinnelig melding, plikter
føreren eller den som handler på dennes vegne å oppdatere dokumentene snarest mulig, og senest ved passering inn i
norsk tollområde. Dersom vesentlige endringer oppstår i dokumenter nevnt i første ledd bokstav d) etter opprinnelig
melding, plikter føreren eller den som handler på dennes vegne å oppdatere dokumentene snarest mulig, og senest ved
passering inn i norsk tollområde.
(4)
Dersom lasten skal losses ved flere steder i tollområdet, skal lastedeklarasjonen være spesifisert for hvert
lossested.
(5)
Føreren eller den som handler på dennes vegne skal kontrollere at meldingskvittering mottas. På forespørsel
skal det legges frem meldingskvittering og all tilgjengelig dokumentasjon som kan bekrefte at opplysningene i
dokumentene nevnt i første ledd er riktige. Føreren eller den som handler på dennes vegne skal også legge frem
22. juni Nr. 763 2015
1252
Norsk Lovtidend
dokumenter som er utstedt eller brukt av avgangslandets tollmyndigheter og som inneholder opplysninger om lasten,
beholdninger av proviant og lignende. Tollmyndighetene kan kreve en bekreftet oversettelse av dokumentene.
(6)
I tillegg til dokumentene som nevnt i første ledd, skal følgende dokumenter overføres i SafeSeaNet Norway
dersom tollmyndighetene krever det:
a) passasjerliste
b) besetningsliste
c) opplysninger om vare i fartøyet som uten lossing skal følge transportmiddelet ut igjen av tollområdet.
(7)
Fører av fartøy som har petroleumsprodukter og mineraler fra norsk del av kontinentalsokkelen om bord, er
unntatt fra plikten til å overføre dokumenter etter første ledd dersom
a) fartøyet ikke har ufortollet proviant om bord, og
b) fartøyet ikke har anløpt havn utenfor tollområdet.
(8)
Fører av turistfartøy (flytende hoteller og lignende) i cruisefart er unntatt fra plikten til å overføre besetningsog proviantdeklarasjon etter første ledd, dersom fartøyet ikke bringer med vare som skal losses her i landet.
Tollmyndighetene kan kreve å følge fartøyet på rederiets bekostning mens det er i tollområdet.
(9)
Fører av passasjerfartøy i fast rutetrafikk er unntatt fra plikten til å legge frem proviant- og
besetningsdeklarasjon etter første ledd.
(10)
Fører av forsyningsfartøy fra norsk del av kontinentalsokkelen er unntatt fra kravet til å overføre
b) besetningsog proviantdeklarasjon dersom fartøyet ikke bringer med ufortollet proviant.
Meldeplikt ved avreise fra tollområdet
(1)
Fører av luftfartøy og tog som skal forlate tollområdet skal i åpningstiden gi melding til tollmyndighetene i
god tid før avreisen. Fører av fartøy skal i god tid før avreisen gi slik melding elektronisk til tollmyndighetene i
SafeSeaNet Norway.
(2)
Fører eller den som handler på dennes vegne kan melde fra om avreisen til tollmyndighetene ved en
forhåndsmelding. For annet transportmiddel enn fartøy kan forhåndsmelding gis som en fast ruteplan. Dersom avreise
skjer til annet tidspunkt eller til annet sted enn oppgitt i forhåndsmelding eller ruteplan skal det meldes fra om dette.
(3)
Fører av fritidsfartøy er unntatt fra kravet om melding før avreise. Det er et vilkår for unntaket at det i fartøyet
bare medbringes varer som er unntatt fra deklareringsplikten i § 4–11–2.
(4)
Fører av marinefartøy er unntatt fra kravet om melding til tollmyndighetene før avgang.
(5)
Fører av norsk fiskefartøy og fører av fartøy som skal til norsk del av kontinentalsokkelen, er unntatt fra
meldeplikt etter tolloven § 3–7 dersom
a) fartøyet ikke har ufortollede varer om bord, og
b) fartøyet ikke skal anløpe havn utenfor tollområdet.
(6)
Fører av småfly (luftfartøy med høyeste tillatte startvekt til og med 5700 kg og som er godkjent for maksimalt
ti passasjerer), skal gi melding til Toll- og avgiftsdirektoratet om avreise senest fire timer før avgang. § 3–3–1 femte
ledd om levering og endring av reiseplan gjelder tilsvarende.
Dokumenter ved avreise med fartøy
(1)
Fører av fartøy, eller den som handler på dennes vegne, og som har tatt om bord last skal når melding gis etter
§ 3–7–1 overføre følgende dokumenter til tollmyndighetene i SafeSeaNet Norway:
b) lastedeklarasjon eller manifest.
(2)
§ 3–3–2 annet og femte ledd om førers opplysningsplikt gjelder tilsvarende for utførsel av vare med fartøy.
(3)
Fører av fartøy til norsk del av kontinentalsokkelen er unntatt fra kravet om å overføre dokumenter som nevnt
i første ledd.
II
22. juni Nr. 763 2015
Forskrift om endring i TSE-forskriften og forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og
eksport av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter
§ 12, § 15, § 19, § 23 tredje ledd og § 33 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2014/802/EU) og vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 12 (forordning (EU)
nr. 1148/2014). Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
22. juni Nr. 763 2015
1253
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme
encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til forordning (EF) nr. 999/2001 etter forordning (EU) nr.
630/2013:
forordning (EU) nr. 1148/2014
I § 2 tilføyes forordning (EU) nr. 1148/2014 kronologisk til listen over endringsforordningene.
II
I forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og
embryoer fra visse dyrearter gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2010/472/EU lyde:
(vedtak 2010/472/EU som endret ved beslutning 2012/411/EU, beslutning 2013/470/EU og beslutning 2014/802/EU)
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til vedtak 2010/470/EU etter beslutning 2013/470/EU:
og beslutning 2014/802/EU
Vedlegg D del A skal lyde:
Vedlegg L del 1 skal lyde:
III
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:
I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme
encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr.
270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning
(EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003,
103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU)
nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning
(EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013 og forordning (EU) nr. 1148/2014. Alle endringer av grunnrettsakten
samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet
nedenfor.
► M51 Forordning (EU) nr. 1148/2014 av 28. oktober 2014
Vedlegg II kapittel B punkt 1 og 2 skal lyde:
◄ M31
► M51
1. Risikoanalysens struktur
22. juni Nr. 763 2015
1254
Norsk Lovtidend
Risikoanalysene skal omfatte en innførselsvurdering og en eksponeringsvurdering.
2. Innførselsvurdering (ekstern trussel)
2.1. Innførselsvurderingen skal omfatte en vurdering av sannsynligheten for at BSE-agensen er blitt innført i staten
eller regionen gjennom varer som kan være kontaminert med BSE-agensen, eller at den allerede forekommer i
staten eller regionen.
Det skal tas hensyn til følgende risikofaktorer:
a) forekomst eller fravær av BSE-agensen i staten eller regionen, og dersom agensen forekommer, dens
prevalens på grunnlag av resultatene av overvåkingsvirksomheten,
b) produksjonen av kjøttbeinmel og fettgrever fra den stedegne drøvtyggerpopulasjonen,
c) importert kjøttbeinmel eller fettgrever,
d) storfe, sau og geit som er importert,
e) fôr og fôringredienser som er importert,
f) importerte produkter av drøvtyggeropprinnelse og beregnet på konsum, som kan ha inneholdt vev oppført
i nr. 1 i vedlegg V, og som kan ha vært brukt som storfefôr,
g) importerte produkter av drøvtyggeropprinnelse til bruk in vivo hos storfe.
2.2. Ved innførselsvurderingen skal det tas hensyn til særlige utryddelsestiltak, overvåking og andre epidemiologiske
undersøkelser (særlig overvåking av BSE hos storfepopulasjonen) som er relevante for risikofaktorene oppført
i nr. 2.1.
◄ M51
► M31
Vedlegg II kapittel D punkt 3 tabell 2 skal lyde:
◄ M31
► M51
Tabell 2
Målverdier for ulike populasjonsstørrelser av voksent storfe i en stat eller region
Målverdier for stat eller region
Størrelse på populasjonen av voksent storfe (over 24
Overvåking av type A
måneder)
> 1 000 000
300 000
900 001–1 000 000
214 600
800 001–900 000
190 700
700 001–800 000
166 900
600 001–700 000
143 000
500 001–600 000
119 200
400 001–500 000
95 400
300 001–400 000
71 500
200 001–300 000
47 700
100 001–200 000
22 100
90 001–100 000
19 900
80 001–90 000
17 700
70 001–80 000
15 500
60 001–70 000
13 000
50 001–60 000
11 000
40 001–50 000
8 800
30 001–40 000
6 600
20 001–30 000
4 400
10 001–20 000
2 100
9 001–10 000
1 900
8 001–9 000
1 600
7 001–8 000
1 400
6 001–7 000
1 200
5 001–6 000
1 000
4 001–5 000
800
3 001–4 000
600
2 001–3 000
400
1 001–2 000
200
◄ M51
► M31
Overvåking av type B
150 000
107 300
95 350
83 450
71 500
59 600
47 700
35 750
23 850
11 500
9 950
8 850
7 750
6 650
5 500
4 400
3 300
2 200
1 050
950
800
700
600
500
400
300
200
100
22. juni Nr. 763 2015
1255
Norsk Lovtidend
Vedlegg VII kapittel B punkt 2.2.1 første avsnitt skal lyde:
◄ M50
► M51
Dersom BSE ikke kan utelukkes på grunnlag av resultatene av den sekundære molekylære
undersøkelsen foretatt i samsvar med metodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2
bokstav c) ii), umiddelbar avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg identifisert i
undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet til femte strekpunkt.
◄ M51
► M50
Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 1.2 bokstav g skal lyde:
◄ M50
► M51
g) Bare embryoer/egg fra følgende sau og geit kan innføres:
i) embryoer/egg fra donordyr som siden fødselen har blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko
for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk
skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav:
– de er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsenheten der de ble født,
– de har siden fødselen blitt holdt i driftsenheter der det ikke har vært noe bekreftet tilfelle av
klassisk skrapesyke så lenge de har oppholdt seg der,
– de viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for oppsamling av
embryoer/egg,
ii) embryoer/egg fra sau med minst ett ARR-allel.
◄ M51
► M50
Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 1.3 bokstav g skal lyde:
◄ M50
► M51
g) Bare embryoer/egg fra følgende sau og geit kan innføres:
i) embryoer/egg fra donordyr som siden fødselen har blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko
for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk
skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav:
– de er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsenheten der de ble født,
– de har siden fødselen blitt holdt i driftsenheter der det ikke har vært noe bekreftet tilfelle av
klassisk skrapesyke så lenge de har oppholdt seg der,
– de viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for oppsamling av
embryoer/egg,
ii) embryoer/egg fra sau med minst ett ARR-allel.
◄ M51
► M50
I Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 2 tilføyes nytt punkt 2.3:
◄ M50
► M51
2.3. Følgende medlemsstater eller områder i medlemsstater har ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke:
– Østerrike.
◄ M51
► M50
Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 3.2 skal lyde:
◄ M50
► M51
3.2. Følgende medlemsstaters nasjonale programmer for bekjempelse av skrapesyke godkjennes herved:
– Danmark
– Finland
– Sverige
– Norge.2
2
◄ M51
► M50
Norges nasjonal program for bekjempelse av skrapesyke er godkjent gjennom tilpasningstekst til EØS-avtalen, jf. EØSkomitébeslutning 161/2014.
22. juni Nr. 763 2015
1256
Norsk Lovtidend
Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 4.2 punkt e skal lyde:
◄ M50
► M51
e) når det gjelder embryoer fra sau, ha minst ett ARR-allel.
◄ M51
► M50
Etter vedlegg IX kapittel H punkt 2 (ii) fjernes ◄ M50.
Vedlegg IX kapittel H punkt 2 (ii) skal lyde:
◄ M50
► M51
ii) når det gjelder embryoer fra sau, at embryoene har minst ett ARR-allel.
◄ M51
Vedlegg X skal lyde:
► M51 Vedlegg X
Referanselaboratorier, prøvetaking og metoder for laboratorieanalyse
Kapittel A
Nasjonale referanselaboratorier
1.
Det utpekte nasjonale referanselaboratoriet skal
a) ha utstyr og kvalifisert personale slik at det til enhver tid, og særlig første gang den berørte sykdommen
forekommer, kan påvise TSE-agensens type og stamme og bekrefte resultater som de regionale
diagnoselaboratoriene har kommet fram til. Dersom det ikke kan karakterisere agensens stammetype, skal
det utarbeide en rutine som sikrer at stammekarakteriseringen henvises til EUs referanselaboratorium,
b) kontrollere de diagnostiske metodene som brukes ved de offisielle diagnoselaboratoriene,
c) ha ansvar for å samordne diagnostiske standarder og metoder i medlemsstaten. Med henblikk på dette
– kan det levere diagnosereagenser til offisielle diagnoselaboratorier,
– skal det kontrollere kvaliteten på alle diagnosereagenser som brukes i medlemsstaten,
– skal det med jevne mellomrom organisere sammenlignende prøver,
– skal det oppbevare isolater av den berørte sykdommens agenser eller tilsvarende vev som inneholder
slike agenser, fra bekreftede tilfeller i medlemsstaten,
– skal det bekrefte resultatene som er framkommet ved diagnoselaboratorier,
d) samarbeide med EUs referanselaboratorium, blant annet delta i sammenlignende prøver som EUs
referanselaboratorium organiserer jevnlig. Dersom et nasjonalt referanselaboratorium ikke består en
sammenlignende prøve som organiseres av EUs referanselaboratorium, skal det umiddelbart iverksette
nødvendige korrigerende tiltak for å rette opp situasjonen og oppnå tilfredsstillende resultat i forbindelse
med gjentakelse av den sammenlignende prøven eller den neste sammenlignende prøven som organiseres
av EUs referanselaboratorium.
2. Som unntak fra nr. 1 skal imidlertid medlemsstater som ikke har et nasjonalt referanselaboratorium, benytte EUs
referanselaboratorium eller nasjonale referanselaboratorier i andre medlemsstater eller i stater som er medlem
av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA).
3. De nasjonale referanselaboratoriene er:
Østerrike:
Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit GmbH (AGES) Institut
für veterinärmedizinische Untersuchungen
Robert Koch Gasse 17
A–2340 Mödling
Belgia:
CERVA-CODA-VAR
Centre d'Étude et de Recherches Vétérinaires et Agrochimiques, Centrum
voor Onderzoek in Diergeneeskunde en Agrochemie, Veterinary and
Agrochemical Research Centre
Groeselenberg 99
B–1180 Bruxelles
Bulgaria:
Hациoналeн диагнocтичeн наyчнoизcлeдoватeлcки
вeтeринарнoмeдицинcки инcтитyт 'Прoф. Д–р Гeoрги Павлoв'
Hациoнална рeфeрeнтна лабoратoрия 'Tранcмиc
cпoнгифoрмни eнцeфалoпатии'
бyл. 'Пeнчo Cлавeйкoв' 15
Coфия 1606
National Diagnostic Veterinary Research Institute «Prof. Dr Georgi
22. juni Nr. 763 2015
Kroatia:
Kypros:
Tsjekkia:
Danmark:
Estland:
Finland:
Frankrike:
Tyskland:
Hellas:
Ungarn:
Irland:
Italia:
Latvia:
Litauen:
Luxembourg:
1257
Norsk Lovtidend
Pavlov», National Reference Laboratory for Transmissible Spongiform
Encephalopathies, 15 Pencho Slaveykov Blvd., 1606 Sofia)
Hrvatski veterinarski institut,
Savska Cesta 143
10000 Zagreb
State Veterinary Laboratories
Veterinary Services
CY–1417 Athalassa Nicosia
Státní veterinární ústav Jihlava (State Veterinary Institute Jihlava)
National Reference Laboratory for BSE and Animal TSEs
Rantířovská 93
586 05 Jihlava
Veterinærinstituttet
Danmarks Tekniske Universitet
Bülowsvej 27
DK–1870 Frederiksberg C
National Veterinary Institute, Technical University of Denmark, 27,
Bülowsvej, DK – 1870 Frederiksberg C )
Veterinaar- ja Toidulaboratoorium (Estonian Veterinary and Food
Laboratory)
Kreutzwaldi 30
Tartu 51006
Finnish Food Safety Authority Evira
Research and Laboratory Department
Veterinary Virology Research Unit- TSEs
Mustialankatu 3
FI–00790 Helsinki
ANSES-Lyon, Unité MND
31, avenue Tony Garnier
69 364 LYON Cedex 07
Friedrich-Loeffler-Institut
Institute for Novel and Emerging Infectious Diseases at the FriederichLoeffler-Institut
Federal Research Institute for Animal Health
Suedufer 10
D–17493 Greifswald Insel Riems
Ministry of Agriculture – Veterinary Laboratory of Larissa
6th km of Larissa – Trikala Highway
GR–41110 Larissa
Veterinary Diagnostic Directorate, National Food Chain Safety Office
(VDD NFCSO)
Tábornok u. 2
1143 Budapest
Central Veterinary Research Laboratory
Department of Agriculture, Food and the Marine
Backweston Campus
Celbridge
Co. Kildare
Istituto Zooprofilattico Sperimentale del Piemonte, Liguria e Valle d'Aosta
– CEA
Via Bologna, 148
I–10154 Torino
Institute of Food Safety, Animal Health and Environment (BIOR)
Lejupes Str. 3
Riga LV 1076
National Food and Veterinary Risk Assessment Institute
J. Kairiūkščio str. 10
LT–08409 Vilnius
CERVA-CODA-VAR
Centre d'Étude et de Recherches Vétérinaires et Agrochimiques, Centrum
voor Onderzoek in Diergeneeskunde en Agrochemie, Veterinary and
Agrochemical Research Centre
22. juni Nr. 763 2015
Malta:
Nederland:
Polen:
Portugal:
Romania:
Slovakia:
Slovenia:
Spania:
Sverige:
Det forente kongerike:
Norge:1
Island:1
1
1258
Norsk Lovtidend
Groeselenberg 99
B–1180 Bruxelles
Veterinary Diagnostic Laboratory
Department of Food Health and Diagnostics
Veterinary Affairs and Fisheries Division
Ministry for Rural Affairs and the Environment
Albert Town Marsa
Central Veterinary Instutute of Wageningen UR
Edelhertweg 15
8219 PH Lelystad
P.O. Box 2004
NL–8203 AA Lelystad
Państwowy Instytut Weterynaryjny (PIWet)
24–100 Puławy
al. Partyzantów 57
Setor diagnóstico EET
Laboratório de Patologia
Unidade Estratégica de Investigação e Serviços de Produção e Saúde
Animal
Instituto Nacional de Investigação Agrária e Veterinária Rua General
Morais Sarmento
1500–311 Lisboa
Institutul de Diagnostic şi Sănătate Animală (Institute for Diagnosis and
Animal Health)
Department of Morphology
Strada Dr Staicovici nr. 63, 5
Bucureşti 050557
State Veterinary Institute Zvolen
Pod dráhami 918
SK–960 86, Zvolen
University of Ljubljana, Veterinary faculty
National Veterinary Institute
Gerbičeva 60
SI–1000 Ljubljana
Laboratorio Central de Veterinaria (Algete)
Ctra. M–106 pk 1,4
28110 Algete (Madrid)
National Veterinary Institute S–751 89 Uppsala
Animal Health and Veterinary Laboratories Agency
Woodham Lane
New Haw, Addlestone, Surrey KT15 3NB
Veterinærinstituttet
Postboks 8156 Dep., N–0033 Oslo
The Institute for Experimental Pathology
University of Iceland, Keldur, 112 Reykjavik
Følger av tilpasningstekst.
Kapittel B
EUs referanselaboratorium
1.
2.
EUs referanselaboratorium for TSE er:
The Animal Health and Veterinary Laboratories Agency
Woodham Lane
New Haw
Addlestone
Surrey KT15 3NB
Det forente kongerike
EUs referanselaboratorium har følgende oppgaver og plikter:
a) i samråd med Kommisjonen å samordne de metodene som brukes i medlemsstatene for å diagnostisere
TSE og bestemme prionproteingenotypen hos sau, særlig ved
– å oppbevare og levere tilsvarende vev som inneholder TSE-agensen, for å utvikle eller utarbeide de
relevante diagnoseprøvene eller for å karakterisere stammer av TSE-agenser,
22. juni Nr. 763 2015
1259
Norsk Lovtidend
–
b)
c)
å levere standardsera og andre referansereagenser til de nasjonale referanselaboratoriene for å
standardisere de prøvene og reagensene som brukes i medlemsstatene,
– å bygge opp og oppbevare en samling av tilsvarende vev som inneholder TSE-agensene og stammene,
– å organisere med jevne mellomrom sammenlignende prøver av framgangsmåtene for å
diagnostisere TSE og bestemme prionproteingenotypen hos sau på EU-plan,
– å samle inn og klassifisere data og opplysninger om de diagnostiske metodene som brukes, og
resultatene av prøver som er gjennomført i EU,
– å karakterisere isolater av TSE-agensen ved å bruke de mest avanserte metodene for å oppnå økt
kunnskap om sykdommens epidemiologi,
– å følge utviklingen globalt når det gjelder overvåking, epidemiologi og forebygging av TSE,
– å opprettholde sakkunnskap om prionsykdommer slik at det er mulig å stille en rask
differensialdiagnose,
– å tilegne seg inngående kunnskap om tilrettelegging og bruk av diagnostiske metoder for å bekjempe
og utrydde TSE,
å bistå aktivt ved diagnostiseringen av TSE-utbrudd i medlemsstatene ved å undersøke prøver fra dyr som
er angrepet av TSE, som sendes med sikte på å bekrefte diagnosen, karakterisering og epidemiologiske
undersøkelser,
å lette opplæringen eller videreutdanningen av sakkyndige i laboratoriediagnostisering for å harmonisere
de diagnostiske metodene i hele EU.
Kapittel C
Prøvetaking og laboratorieundersøkelser
1.
Prøvetaking
Alle prøver som skal undersøkes for forekomst av TSE, skal tas etter metodene og protokollene fastsatt i
siste utgave av «Manual for diagnostic tests and vaccines for Terrestrial Animals» fra Verdens
dyrehelseorganisasjon (OIE) (heretter kalt «håndboken»). I tillegg til eller i mangel av OIEs metoder og
protokoller, og for å sikre tilstrekkelig tilgjengelig materiale, skal vedkommende myndighet sikre at det brukes
metoder og protokoller for prøvetaking som er i samsvar med retningslinjene utstedt av EUs
referanselaboratorium.
Vedkommende myndighet skal særlig ta prøver av vev som i henhold til tilgjengelige vitenskapelige
uttalelser og retningslinjene fra EUs referanselaboratoriums er relevante, for å sikre at alle kjente TSE-stammer
hos småfe påvises. Minst halvparten av vevet som det tas prøver av, skal oppbevares kjølig, men ikke fryst, til
det foreligger et negativt resultat av hurtigprøven. Dersom resultatet er positivt eller usikkert, skal restvevet
gjennomgå en bekreftende prøve og deretter behandles i samsvar med retningslinjene fra EUs
referanselaboratorium om skjelneprøving og klassifisering – «TSE strain characterisation in small ruminants: A
technical handbook for National Reference Laboratories in the EU».
Prøvene skal være riktig merket, slik at dyret som prøven er tatt fra, kan identifiseres.
2.
Laboratorier
Alle laboratorieundersøkelser for TSE skal foretas i offisielle diagnoselaboratorier som er utpekt for dette
formålet av vedkommende myndighet.
3.
Metoder og protokoller
3.1. Laboratorieundersøkelser for å påvise BSE hos storfe
a) Tilfeller under mistanke
Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12
nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder
eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:
i) immunhistokjemisk metode (IHC),
ii) Western blot,
iii) påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi,
iv) histopatologisk undersøkelse,
v) kombinasjon av hurtigprøver i henhold til tredje ledd.
Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene
gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller protokollene.
Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke og, dersom
resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra EUs
referanselaboratorium – «OIE rules for the official confirmation of BSE in bovines (based on an initial
reactive result in an approved rapid test) by using a second rapid test» og forutsatt at
i) den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og
ii) en av de to hurtigprøvene er Western blot, og
iii) den andre hurtigprøven
22. juni Nr. 763 2015
1260
Norsk Lovtidend
– omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve,
– er av en annen type enn prøven som ble brukt til den første undersøkelsen, og
iv) dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og blot-bildet
oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og
v) dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, må
prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske
undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene
Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt,
skal dyret anses som et positivt BSE-tilfelle.
b) BSE-overvåking
Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III
kapittel A del I, skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve.
Dersom resultatet av hurtigprøven er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå
bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som er fastsatt i
siste utgave av håndboken:
ii) Western blot,
iv) histopatologisk undersøkelse,
v) kombinasjon av hurtigprøver i henhold til fjerde ledd.
Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen og, dersom resultatet er usikkert eller
positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra EUs referanselaboratorium – «OIE
rules for the official confirmation of BSE in bovines (based on an initial reactive result in an approved
rapid test) by using a second rapid test» og forutsatt at
i) den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og
ii) en av de to hurtigprøvene er Western blot, og
iii) den andre hurtigprøven
– omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve,
– er av en annen type enn prøven som ble brukt til den første undersøkelsen, og
iv) dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og blot-bildet
oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og
v) dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven,
prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske
undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene
Et dyr skal anses som et positivt BSE-tilfelle dersom resultatet av hurtigprøven er positivt eller
usikkert, og resultatet av minst én av de bekreftende undersøkelsene nevnt i andre ledd punkt i)–v)
er positivt.
c) Videre undersøkelse av positive tilfeller av BSE
Prøver fra alle positive tilfeller av BSE skal sendes til et laboratorium som er utpekt av vedkommende
myndighet, og som med godt resultat har gjennomgått egnethetsprøving organisert av EUs
referanselaboratorium i skjelneprøving av bekreftede tilfeller av BSE, der prøvene skal undersøkes videre
i samsvar med de metoder og protokoller som er fastsatt i EUs referanselaboratoriums metode for
klassifisering av TSE-isolater fra storfe (en metode med dobbeltblotting til foreløpig klassifisering av
TSE-isolater fra storfe).
3.2. Laboratorieundersøkelser for å påvise TSE hos sau og geit
a) Tilfeller under mistanke
Prøver fra sau og geit som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel
12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende
metoder eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:
ii) Western blot,
iv) histopatologisk undersøkelse.
22. juni Nr. 763 2015
b)
c)
1261
Norsk Lovtidend
Hurtigprøver kan brukes til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke. Slike prøver kan ikke
brukes til etterfølgende bekreftelse.
Dersom resultatet av hurtigprøven som ble brukt til den første undersøkelsen av tilfeller under
mistanke, er positivt eller usikkert, skal prøven gjennomgå en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i
første ledd punkt i)–iv). Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men
resultatet er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av
de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.
Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt,
skal dyret anses som et positivt TSE-tilfelle, og det skal utføres en ytterligere undersøkelse i samsvar med
bokstav c).
Overvåking av TSE
Prøver fra sau og geit som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg
III kapittel A del II (Overvåking av sau og geit), skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve for å sikre
at alle kjente TSE-stammer påvises.
Dersom resultatet av hurtigtesten er usikkert eller positivt, skal vevet det er tatt prøve av, umiddelbart
sendes til et offentlig laboratorium for bekreftende undersøkelser ved hjelp av histopatologi,
immunohistokjemi, Western blot eller påvisning av karakteristiske fibriller med elektronmikroskopi, som
nevnt i bokstav a). Dersom resultatet av den bekreftende undersøkelsen er negativt eller usikkert, skal
vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved immunohistokjemi eller Western blot.
Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene er positivt, skal dyret anses som et positivt
TSE-tilfelle, og det skal utføres en ytterligere undersøkelse i samsvar med bokstav c).
Ytterligere undersøkelse av positive TSE-tilfeller
i) Primær molekylær prøvetaking med skjelnende Western blot-metode
Prøver fra kliniske tilfeller under mistanke og fra dyr som er undersøkt i samsvar med vedlegg
III kapittel A del II nr. 2 og 3, som etter undersøkelsene nevnt i bokstav a) eller b) anses som positive
TSE-tilfeller, men ikke er tilfeller av atypisk skrapesyke, eller som viser egenskaper som etter
prøvingslaboratoriets vurdering gjør det nødvendig med undersøkelse, skal undersøkes med en
skjelnende Western blot-metode oppført i retningslinjene for EUs referanselaboratorium av et
offisielt diagnoselaboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, og som med godt resultat
har gjennomgått egnethetsprøving organisert av EUs referanselaboratorium for bruk av denne
metoden.
ii) Sekundær molekylær prøvetaking med ytterligere molekylære prøvingsmetoder
TSE-tilfeller der den primære molekylære prøvetakingen nevnt i punkt i) ikke kan utelukke
forekomst av BSE ifølge retningslinjene fra EUs referanselaboratorium, skal umiddelbart sendes til
EUs referanselaboratorium sammen med alle relevante tilgjengelige opplysninger. Prøvene skal
gjennomgå ytterligere undersøkelse og bekreftelse ved minst en alternativ metode som er
immunokjemisk forskjellig fra den opprinnelige primære molekylære metoden, avhengig av
mengden og arten av det oversendte materialet, som beskrevet i retningslinjene fra EUs
referanselaboratorium. Disse ytterligere prøvene skal gjennomføres i følgende laboratorier som er
godkjent for den aktuelle metoden:
Agence Nationale de Sécurité Sanitaire de l'alimentation, de l'environnement et du travail
31, avenue Tony Garnier
BP 7033
F–69342 Lyon Cedex
Commissariat à l'Energie Atomique
18, route du Panorama
BP 6
F–92265 Fontenay-aux-Roses Cedex
Animal Health and Veterinary Laboratories Agency
Woodham Lane
New Haw
Addlestone
Surrey KT15 3NB
Det forente kongerike
Resultatene skal tolkes av EUs referanselaboratorium med bistand fra ekspertgruppen Strain
typing Expert Group (STEG), som omfatter en representant for det relevante nasjonale
22. juni Nr. 763 2015
1262
Norsk Lovtidend
referanselaboratoriet. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om resultatet av denne
fortolkningen.
iii) Biologisk analyse med mus
Prøver som viser BSE eller har et uvisst resultat etter sekundær molekylær undersøkelse, skal
undersøkes videre ved hjelp av en biologisk analyse med mus for å bli endelig bekreftet.
Utformingen av den biologiske analysen med mus kan bli påvirket av arten og mengden av
tilgjengelig materiale, og skal godkjennes av EUs referanselaboratorium med bistand fra STEG i
hvert enkelt tilfelle. Biologiske analyser med mus skal utføres av EUs referanselaboratorium eller
av laboratorier utpekt av EUs referanselaboratorium.
Resultatene skal tolkes av EUs referanselaboratorium med bistand fra STEG. Kommisjonen skal
umiddelbart underrettes om resultatet av denne fortolkningen.
3.3. Laboratorieundersøkelser for å påvise TSE hos andre arter enn dem som er nevnt i nr. 3.1. og 3.2.
Der det er innført metoder og protokoller for undersøkelser som gjennomføres for å bekrefte mistanken om
forekomst av TSE hos andre arter enn storfe, sau og geit, skal de minst omfatte en histopatologisk undersøkelse
av hjernevev. Vedkommende myndighet kan også kreve at det brukes laboratorieundersøkelser som
immunohistokjemi, Western blot-metode, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi eller
andre metoder som er utarbeidet for å påvise den sykdomsrelaterte formen av prionproteinet. I alle tilfeller skal
minst én annen laboratorieundersøkelse gjennomføres dersom den første histopatologiske undersøkelsen er
negativ eller usikker. Dersom sykdommen forekommer for første gang, skal minst tre forskjellige undersøkelser
med positivt resultat gjennomføres.
Særlig dersom BSE mistenkes hos en annen art enn storfe, skal tilfellene henvises til EUs
referanselaboratorium for ytterligere karakterisering med bistand fra STEG.
4.
Hurtigprøver
Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 skal bare følgende
metoder brukes som hurtigprøver ved overvåking av BSE hos storfe:
– immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av proteinase K-resistent fragment
PrPRes (Prionics-Check Western-prøve),
– immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes (kort analyseprotokoll) gjennomført
etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve),
– mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteinase K-resistent PrPRes med
monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA-prøve),
– immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt
påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen Test Kit,
EIA og HerdChek BSE-Scrapie Antigen (IDEXX –laboratorier)),
– immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for
påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics Check PrioSTRIP),
– tosidig immunologisk analyse ved bruk av to ulike monoklonale antistoffer rettet mot to epitoper som
finnes i fullt utfoldet PrPSc hos storfe (Roboscreen Beta Prion BSE EIA Test Kit),
Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 skal bare følgende
metoder brukes som hurtigprøver for overvåking av TSE hos sau og geit:
– immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes (kort analyseprotokoll) gjennomført
etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve),
– immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat
Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat
Purification kit (Bio-Rad TeSeE Sheep/Goat-hurtigprøve),
– immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt
påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (HerdChek BSE Scrapie Antigen (IDEXX
–laboratorier)),
– immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for
påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics – Check PrioSTRIP SR, visuell
avlesningsprotokoll).
I alle hurtigprøver skal den vevsprøven som prøven skal utføres på, være i samsvar med produsentens
bruksanvisning.
Produsentene av hurtigprøvene må ha et kvalitetssikringssystem som er godkjent av EUs
referanselaboratorium, og som sikrer at prøvens kvalitet ikke endres. Produsentene må framlegge
prøveprotokollene for EUs referanselaboratorium.
Det kan foretas endringer av hurtigprøvene og prøveprotokollene bare dersom EUs referanselaboratorium er
underrettet på forhånd, og forutsatt at EUs referanselaboratorium konkluderer med at endringen ikke påvirker
hurtigprøvens følsomhet, nøyaktighet eller pålitelighet. Denne konklusjonen skal meddeles Kommisjonen og de
nasjonale referanselaboratoriene.
5.
Alternative prøver
(Fastsettes senere)
24. juni Nr. 764 2015
1263
Norsk Lovtidend
◄ M51
24. juni Nr. 764 2015
Forskrift om endring i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
(valgforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 24. juni 2015 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 2–9, § 7–3 og § 8–6. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 2. januar 2003 nr. 5 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjøres følgende
endringer:
§ 19 skal lyde:
§ 19. Krav til stemmesedler med kandidatnavn
(1)
Ved utformingen av stemmesedlene skal det legges vekt på at stemmesedlene skal være lesevennlige.
(2)
Stemmesedlene som skal brukes på valgtinget, skal produseres på en slik måte at det ikke er mulig å se hva
velgerne har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen.
(3)
Stemmeseddelen skal inneholde:
a) opplysning om hvilket valg stemmeseddelen gjelder for.
b) overskrift som viser hvilket parti eller gruppe listen utgår fra. Overskriften skal trykkes i skriftstørrelse minimum
20 punkt.
c) fornavn, etternavn og fødselsår på kandidatene som stiller til valg på listen. Opplysning om kandidatenes stilling
og/eller bosted kan påføres stemmeseddelen. Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av
kandidatene på listen. På felleslister kan det opplyses om de enkelte kandidatenes tilhørighet til de ulike gruppene
som står bak forslaget. Dersom slike opplysninger påføres stemmeseddelen, skal dette gjøres for alle kandidatene
på listen.
d) en veiledning om adgangen til å endre på stemmeseddelen. Dersom veiledningen trykkes på baksiden av
stemmesedlene, skal det opplyses om dette på forsiden.
Ny § 19b skal lyde:
§ 19b. Krav til stemmesedler med kandidatnavn ved stortingsvalg
(1)
Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0,
og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt.
Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme
mønster og fargekode som utsiden.
(2)
Stemmeseddelen skal ha kolonne med ruter til venstre for kandidatnavnet til å endre rekkefølgen på
kandidatene. Kolonnen skal ha overskriften «Nr.». Til høyre for kandidatnavnet skal det være kolonne med ruter for å
stryke kandidater. Kolonnen skal ha overskriften «Stryk».
(3)
På stemmesedler til stortingsvalg skal det av veiledningen fremgå
a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og
b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved å sette et merke i ruten til
høyre for kandidatnavnet(ene).
(4)
Nederst på venstre side av stemmeseddelen skal det trykkes stemmeseddelnummer og en unik stemmeseddel
ID. Stemmeseddelnummer skal trykkes i font Arial 10 punkt. Nummeret består av 22 karakterer og blir generert i
valgadministrasjonssystemet. Stemmeseddelnummeret skal trykkes på begge sider av brettekanten. Stemmeseddel ID
genereres av trykkeriet forløpende i trykkingen, hver stemmeseddel skal ha et eget unikt nummer. Dette skal trykkes i
font OCRB 10 punkt. Dette nummeret består av 8 karakterer. Stemmeseddel ID skal kun trykkes på venstre side av
brettekanten.
(5)
Styremerker skal plasseres både på innsiden og utsiden av stemmeseddelen som vist i bildene nedenfor.
(6)
Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen være bredde 150 x
høyde 203 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt papir.
Stemmeseddelens innside skal se slik ut:
24. juni Nr. 764 2015
1264
Norsk Lovtidend
Stemmeseddelens utside (mønsterside) skal se slik ut:
Ny § 19c skal lyde:
§ 19c. Krav til stemmesedler med kandidatnavn ved kommunestyreog fylkestingsvalg
(1)
Ved kommunestyrevalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M58
Y15 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt.
Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti- og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og
fargekode som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som utsiden. Sedlene skal ha kolonner
for personstemmer og felt med plass til kandidatnavn fra andre lister.
(2)
Ved fylkestingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C35 M0 Y5
K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt.
Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode
som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som utsiden. På denne siden skal kandidatene
og kolonnene for personstemmer være oppført i svart skrift på hvit bakgrunn.
24. juni Nr. 764 2015
1265
Norsk Lovtidend
(3)
På stemmesedler til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for
å gi personstemmer. Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatenes navn og ha overskriften «Personstemme»
eller «Personrøyst».
(4)
På stemmesedler til kommunestyrevalg skal det trykkes et felt til bruk for oppføring av kandidater fra andre
lister. Feltet skal ha overskriften «Kandidater fra andre lister» eller «Kandidatar frå andre lister». På stemmesedler til
kommunestyrevalg skal kandidater som skal ha stemmetillegg etter valgloven § 6–2 (3), stå først på stemmeseddelen
og med uthevet skrift.
(5)
På stemmesedler til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal det av veiledningen fremgå at dersom velgeren
ønsker å gi personstemme til en eller flere kandidater, så må det skje ved å sette et kryss i ruten ved
kandidatnavnet(ene). På stemmesedler til kommunestyrevalg skal det i tillegg fremgå av veiledningen hvordan
velgeren gir personstemme til en eller flere kandidater fra andre lister.
(6)
Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen ved kommunestyreog fylkestingsvalg være bredde 150 x høyde 223 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt papir.
(7)
Kommuner som skal velge inntil 43 representanter til kommunestyret og fylkeskommuner som skal velge
inntil 63 representanter til fylkestinget, kan ved kommunestyreog fylkestingsvalg benytte stemmeseddelen med én
fals.
(8)
Kommuner som skal velge mer enn 43 representanter til kommunestyret skal ved kommunestyreog
fylkestingsvalg benytte stemmeseddelen med to falser.
Stemmeseddel med en fals ved kommunestyrevalg skal se slik ut:
Innside
Utside (mønsterside)
24. juni Nr. 764 2015
1266
Stemmeseddel med to falser ved kommunestyrevalg skal se slik ut:
Innside
Norsk Lovtidend
24. juni Nr. 764 2015
1267
Stemmeseddel med en fals ved fylkestingsvalg skal se slik ut:
Innside
Norsk Lovtidend
24. juni Nr. 765 2015
1268
Norsk Lovtidend
§ 22 skal lyde:
§ 22. Produksjon, utsendelse og bruk av valgkort
(1)
Departementet har ansvar for utsendelse av valgkort jf. valgloven § 2–3 (3).
(2)
Manntallet den 8. juli skal legges til grunn for produksjonen av valgkort.
(3)
Valgkortene skal være velgerne i hende innen ordinær forhåndsstemmegivning starter.
(4)
Dersom en velger som avgir forhåndsstemme som skal legges i stemmeseddelkonvolutt ikke har med seg
valgkort, skal stemmemottaker innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) skrive ut valgkort til velgeren.
(5)
Valgkortet skal fylles ut slik at det er mulig entydig å identifisere velgeren ut fra opplysningene på valgkortet.
(6)
Valgstyret plikter, på den måte og innen den frist departementet fastsetter, å opplyse om følgende:
a) valgstyrets adresse,
b) valglokalenes navn, adresse og åpningstid på valgdagen(e) og
c) opplysninger angående kommunens manntall, som f.eks. rodeinndeling.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Forhåndsstemmegivning på helseog omsorgsinstitusjoner
Ved stemmemottak på helseog omsorgsinstitusjoner kan stemmer også mottas hjemme hos personer som
oppholder seg i trygde- og omsorgsboliger med umiddelbar tilknytning til institusjonen.
§ 27 (8) skal lyde:
(8)
De to siste ukene av forhåndsstemmeperioden skal forhåndsstemmegivningene sendes videre til velgerens
hjemkommune hver dag. Ved fremsendelsen av omslagskonvoluttene skal det benyttes forsendelseskonvolutter.
II
24. juni Nr. 765 2015
Forskrift om endring i diverse forskrifter som følge av vedtak om endringer i deltakerloven
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 24. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine
ressursar (havressurslova) § 5, § 11, § 12, § 15, § 16, § 17, § 20, § 22, § 24, § 27, § 36, § 37, § 39, § 59 og § 67 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om
retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1823 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften)
§ 46a.
Tildeling av adgang til å delta til erstatning for tilsvarende deltakeradgang
24. juni Nr. 765 2015
1269
Norsk Lovtidend
Det kan tildeles adgang til å delta i et fiskeri for et bestemt fartøy dersom fartøyeier eller eier av et annet fartøy
oppgir tilsvarende deltakeradgang for et annet fartøy. § 47 femte ledd og § 48 gjelder tilsvarende ved slik tildeling.
§ 45 første ledd annet punktum og tredje ledd og § 46 gjelder tilsvarende ved søknad om tildeling etter første ledd
første punktum dersom fartøyet som oppgir deltakeradgang har annen eier enn fartøyet som ønskes tildelt
deltakeradgang.
II
I forskrift 5. desember 2014 nr. 1526 om regulering av fiske etter vassild i 2015 gjøres følgende endring:
Endret § 6 skal lyde:
§ 6. Kvoteutnyttelse
Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Dersom fartøyet har
startet fiske på en kvote, kan det ikke starte fiske på en annen kvote av samme fiskeslag i løpet av reguleringsåret. Uten
hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle
kvoteordninger.
Dersom fartøyeier skifter ut sitt fartøy, skal det gjøres fradrag i kvoten som tildeles det ervervede fartøyet for det
kvantum fartøyeier har fisket og levert innenfor reguleringsåret med fartøyet som skiftes ut. Uten hinder av første ledd
kan fartøyeier fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og levert fangst med samme fartøy
innenfor reguleringsåret, men det skal da gjøres fradrag i kvoten for det kvantum selger av utskiftingsfartøyet har fisket
og levert i reguleringsåret med fartøyet. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved utskifting av fartøy i åpen gruppe.
Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantumet som er størst trekkes fra.
Ved kjøp av fartøyet for fortsatt drift kan ny fartøyeier uten hinder av første ledd fiske med det ervervede fartøyet
selv om tidligere eier har fisket og levert fangst med samme fartøy innenfor reguleringsåret, men det skal gjøres fradrag
i kvoten for det selger av fartøyet har fisket og levert med dette fartøyet i løpet av reguleringsåret. Tilsvarende gjelder
ved kjøp av fartøy som skal delta i åpen gruppe.
Ved tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy skal det
gjøres fradrag i kvoten for det kvantum som innenfor reguleringsåret er fisket i henhold til tillatelsen som oppgis fra
det andre fartøyet. Fartøyet som tildeles fisketillatelse kan uten hinder av første ledd fiske på den tildelte
fisketillatelsen, men det skal gjøres fradrag i kvoten for det kvantum fartøyet har fisket i løpet av reguleringsåret. Når
det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantum som er størst trekkes fra.
Dersom det er foretatt utskifting eller salg for fortsatt drift flere ganger i løpet av reguleringsåret, eller både
utskifting og salg for fortsatt drift, skal det så langt det passer tas høyde for dette ved fradrag i kvoten etter annet til
fjerde ledd. Tilsvarende gjelder dersom en fisketillatelse tildeles til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis
fra annet fartøy, og den oppgitte tillatelsen tidligere i reguleringsåret er tildelt til erstatning for fisketillatelse som
oppgis fra et annet fartøy. Tilsvarende gjelder også så langt det passer dersom det i løpet av reguleringsåret er
gjennomført både utskifting eller salg for fortsatt drift, og tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende
tillatelse.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd dersom fartøyet
har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan gjøres unntak fra
bestemmelsen i fjerde ledd dersom fisketillatelsen som oppgis har vært tildelt samme fartøy sammenhengende i de
siste to årene.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd for
fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en
forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt.
III
I forskrift 9. desember 2014 nr. 1551 om regulering av fisket etter øyepål i 2015 gjøres følgende endring:
kvoteordninger.
24. juni Nr. 765 2015
1270
Norsk Lovtidend
tillatelse.
siste to årene.
IV
I forskrift 11. desember 2014 nr. 1580 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
kvoteordninger.
tillatelse.
siste to årene.
24. juni Nr. 765 2015
1271
Norsk Lovtidend
V
I forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
kvoteordninger.
tillatelse.
siste to årene.
VI
I forskrift 15. desember 2014 nr. 1612 om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
kvoteordninger.
24. juni Nr. 765 2015
1272
Norsk Lovtidend
tillatelse.
siste to årene.
VII
I forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 gjøres følgende
endring:
kvoteordninger.
tillatelse.
siste to årene.
VIII
I forskrift 18. desember 2014 nr. 1775 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
24. juni Nr. 765 2015
1273
Norsk Lovtidend
kvoteordninger.
tillatelse.
siste to årene.
IX
I forskrift 18. desember 2014 nr. 1778 om regulering av fisket etter uer nord for 62° N i 2015 gjøres følgende
endring:
kvoteordninger.
24. juni Nr. 765 2015
1274
Norsk Lovtidend
tillatelse.
siste to årene.
X
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1843 om regulering av fisket etter makrell i 2015 gjøres følgende endring:
kvoteordninger.
tillatelse.
siste to årene.
XI
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1849 om regulering av fisket etter norske vårgytende sild i 2015 gjøres følgende
endring:
startet fiske på en kvote, kan det ikke starte fiske på en annen kvote av samme fiskeslag i løpet av reguleringsåret.
24. juni Nr. 765 2015
1275
Norsk Lovtidend
Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle
kvoteordninger.
tillatelse.
siste to årene.
XII
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1850 om regulering av fisket etter blåkveite gjøres følgende endring:
kvoteordninger.
24. juni Nr. 765 2015
1276
Norsk Lovtidend
tillatelse.
siste to årene.
XIII
følgende endring:
kvoteordninger. Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder ikke for fiske etter sei for fartøy som i løpet av året
har hatt tildelt både torsketråltillatelse og seitråltillatelse.
tillatelse.
siste to årene.
XIV
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1904 om regulering av fisket etter kolmule i 2015 gjøres følgende endring:
kvoteordninger.
24. juni Nr. 765 2015
1277
Norsk Lovtidend
tillatelse.
siste to årene.
XV
I forskrift 10. mars 2015 nr. 208 om regulering av fisket etter tobis i 2015 gjøres følgende endring:
kvoteordninger.
tillatelse.
24. juni Nr. 766 2015
1278
Norsk Lovtidend
siste to årene.
XVI
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring:
Endret § 33f annet ledd skal lyde:
Ved fiske med reketrål med fartøy under 19,81 meter største lengde, og ved fiske med teiner etter kongekrabbe
med fartøy under 21,35 meter største lengde, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor
fjordlinjene.
XVII
I forskrift 9. mai 2015 nr. 491 om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2016 gjøres følgende
endring:
Endret § 5 annet ledd skal lyde:
Deltakeradganger tildelt i medhold av § 3 skal ikke senere kunne tildeles ny fartøyeier ved salg av fartøyet, og
heller ikke annet fartøy som ikke er i samme eie som fartøyet som oppgir deltakeradgangen.
XVIII
I forskrift 11. juli 2014 nr. 979 om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2015 gjøres følgende
endring:
Endret § 5 annet ledd skal lyde:
Deltakeradganger tildelt i medhold av § 3 skal ikke senere kunne tildeles ny fartøyeier ved salg av fartøyet, og
heller ikke annet fartøy som ikke er i samme eie som fartøyet som oppgir deltakeradgangen.
XIX
I forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv.
(ervervstillatelsesforskriften) gjøres følgende endring :
§ 5. Utskiftning, salg for fortsatt drift og splitting
En søknad om utskifting eller salg for fortsatt drift av et fiskefartøy skal avslås dersom søknaden blir behandlet
etter at en begjæring om tvangsdekning i fartøyet er forkynt for saksøkte i henhold til lov 26. juni 1992 nr. 86 om
tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 11–7 første ledd. Tilsvarende gjelder ved
søknad om tildeling av fisketillatelse til erstatning for fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy dersom søknaden
behandles etter at en begjæring om tvangsdekning i fartøyet som oppgir fisketillatelsen er forkynt for saksøkte i
henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 11–7 første ledd. Det samme gjelder når det er avsagt kjennelse om åpning av
konkurs hos fartøyeier, eller kjennelse om midlertidig forføyning med forbud mot utskiftning eller salg av fartøyet for
fortsatt drift.
XX
24. juni Nr. 766 2015
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–5. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endringer:
§ 12–3. Krav om heis i byggverk
(1)
Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre
etasjer og liten persontrafikk kan ha løfteplattform. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i henhold til
henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet. Følgende krav til størrelser gjelder:
a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m i byggverk med tre etasjer eller flere.
24. juni Nr. 766 2015
1279
Norsk Lovtidend
b) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m i byggverk med kun to etasjer.
c) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.
(2)
Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke småhus med en boenhet
og der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med
boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelser gjelder:
a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.
b) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.
(3)
Der løfteplattform kan benyttes etter første og annet ledd kan denne erstattes med heis med tilsvarende
størrelse.
(4)
I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes.
§ 12–15. Dør, port mv.
(1)
Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.
Krav til dører til løfteinnretninger følger av kapittel 15.
(2)
Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst
oppfylle følgende:
a. Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange
personer skal fri bredde være minimum 1,2 m.
b. Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m.
c. Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m.
d. Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m.
(3)
I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:
a. Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.
b. Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med
åpningskraft på maksimum 30 N.
c. Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være
plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være
minimum 0,5 m.
d. Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset.
e. Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at rullestolbruker kan åpne og lukke
døren.
(4)
I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav
a. Kravet om åpningskraft i tredje ledd bokstav b gjelder for dører til og i alle atkomst- og rømningsveier.
(1)
Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. Krav til
styrings- og betjeningspanel mv. for løfteinnretninger følger av kapittel 15.
(2)
Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig
informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift.
(3)
For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder
følgende:
a) Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter
skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne.
b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep
og ha en betjeningskraft slik at de enkle å bruke.
c) Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal ha termostat. Dette gjelder ikke for
bygning med krav om tilgjengelig boenhet.
d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer skal minst ett kunne betjenes med en hånd. Hendel skal
kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Dette gjelder ikke for
byggverk for publikum.
§ 15–11. Heiser
(1)
Den sikkerhetsmessige utformingen av heiser, herunder krav til tilgjengelighet, skal være i henhold til direktiv
95/16/EF (heisdirektivet).
(2)
Der det stilles krav om heis etter § 12–3 skal heisen være tilpasset personer med funksjonsnedsettelse.
Størrelsen på heisstolen skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en heis skal være
minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til heisen.
(3)
Heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken skal sørge for å gi hverandre nødvendig
informasjon som er av betydning for utformingen og dimensjoneringen av heisanlegg og bygningstekniske forhold.
Informasjonsutvekslingen skal sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen.
24. juni Nr. 766 2015
1280
Norsk Lovtidend
(4)
Installasjon, rom og sjakt for heisen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer
eller vanskeliggjøre vedlikehold.
(5)
Heisen skal ha en alarm som er tilknyttet døgnbemannet vakt.
(6)
Heisen skal prosjekteres og utføres slik at den
a) ikke medfører fare for brukere og personell som utfører ettersyn, reparasjon og sikkerhetskontroll og
b) ikke påfører skade på bygningsdeler.
§ 15–11a. Rom og sjakt for heis
(1)
Heissjakten, maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal
a) være lett tilgjengelig for drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll
b) holdes avstengt
c) ha overflater som er lyse og lette å holde rene
d) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.
Ventilasjonssystemet skal ikke brukes til røykventilering av rom som ikke inngår i heisinstallasjonen.
(2)
Heissjakten skal i tillegg
a) ikke inneholde rørinstallasjoner, kabel-/ledningsinstallasjoner eller annen utrustning enn det som er nødvendig
for å sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen
b) ha tilfredsstillende ventilasjon.
(3)
Maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal i tillegg
a) ha tydelig merket adkomst
b) dimensjoneres slik at heisens utrustning kan skiftes ut
c) ha tilfredsstillende romhøyde
d) ha utadslående dører
e) ha luker i gulv som er sikret.
Maskinrom og maskinskap for hydrauliske heiser skal ha ventilasjon til det fri ved egne kanaler og skal utføres slik
at eventuell oljelekkasje oppdages og samles opp.
Ny § 15–11b skal lyde:
§ 15–11b. Fritt sikkerhetsrom for heis
(1)
Det skal være fritt sikkerhetsrom over og under heisens ytterstilling.
(2)
I eksisterende bygning der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsrom, skal installasjonen ha
mekanisk blokkeringsmulighet som hindrer personskader. I nye anlegg i eksisterende bygg skal eksisterende
sikkerhetsrom ikke reduseres.
§ 15–12. Løfteplattformer
(1)
Den sikkerhetsmessige utformingen av løfteplattformer skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF
(maskindirektivet).
(2)
Løfteplattformen skal
a) ha en alarm tilknyttet døgnbemannet vakt
b) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.
(3)
Løfteplattformer skal være sikkert utformet der de er beregnet for å tas i bruk av personer med
funksjonsnedsettelse. Størrelsen på lastbæreren skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen
til en løfteplattform skal være minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til
løfteplattformen.
(4)
Installasjon, rom og sjakt for løfteplattformen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape
driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.
§ 15–13. Rulletrapp og rullende fortau
(1)
Den sikkerhetsmessige utformingen av rulletrapper og rullende fortau skal være i henhold til direktiv
2006/42/EF (maskindirektivet).
(2)
På gulvet foran påstigning til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt farefelt som er tilstrekkelig
synlig. På gulvet etter avstigningsfeltet til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt oppmerksomhetsfelt som
er tilstrekkelig synlig.
(3)
Dersom rulletrapper og rullende fortau plasseres i åpne areal slik at fallhøyden fra innretningens balustrade
overstiger 3,0 m, skal det monteres en egnet fallsikring.
(4)
Rulletrapper og rullende fortau skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller
vanskeliggjøre vedlikehold.
25. juni Nr. 768 2015
1281
Norsk Lovtidend
§ 15–14. Trappeheiser
(1)
Den sikkerhetsmessige utformingen av trappeheiser skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF
(maskindirektivet).
(2)
Trappeheiser skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre
vedlikehold.
§ 15–15. Sammenhengen mellom løfteinnretninger og harmoniserte standarder
(1)
Bestemmelsen gjelder for heiser og andre løfteinnretninger som er definert i forskrift om omsetning og
dokumentasjon av produkter til byggverk § 16.
(2)
Heiser og andre løfteinnretninger som er i overensstemmelse med en harmonisert standard forutsettes også å
tilfredsstille de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet som denne standarden dekker. For heiser er
de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i heisdirektivet. For andre
løfteinnretninger er de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i maskindirektivet.
(3)
En leverandør kan også velge å følge kun deler av en harmonisert standard, men da vil forutsetningen om
samsvar med de grunnleggende kravene til sikkerhet, helse og brukbarhet kun gjelde for de delene av standarden som
følges.
(4)
Dersom en heis eller annen løfteinnretning ikke er i samsvar med en harmonisert standard må leverandøren
på en annen måte verifisere at produktet tilfredsstiller de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet i
det aktuelle direktivet.
II
25. juni Nr. 767 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) § 5 og § 12, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15qd (direktiv 2001/83/EF, som supplert ved forordning (EU) nr. 1252/2014). Kunngjort
30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler gjøres følgende endring:
Nytt § 2–8 åttende ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XIII, nr. 15qd (forordning (EU) nr. 1252/2014 som supplerer direktiv 2001/83/EF
vedrørende prinsipper og retningslinjer for god tilvirkningspraksis for virkestoff i legemidler til mennesker), gjelder
som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
25. juni Nr. 768 2015
Forskrift om endring i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 6–6 og
§ 6–35 og delegeringsvedtak 15. desember 2009 nr. 1523. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) gjøres følgende
endringer:
§ 6–6–1. Leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift
Med leasing av kjøretøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6–6 første ledd menes utleie av kjøretøy hvor
leieperioden i henhold til skriftlig avtale er minst 30 dager.
§ 6–6–2. Batteri til kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift
Fritak etter merverdiavgiftsloven § 6–6 annet ledd skal dokumenteres med salgsdokument eller annen
dokumentasjon hvor det fremgår at batteriet skal installeres i et kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift.
25. juni Nr. 769 2015
1282
Norsk Lovtidend
Ny § 6–6–3 skal lyde:
§ 6–6–3. Kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift
(1)
Fritaket i merverdiavgiftsloven § 6–6 tredje ledd omfatter det tidligere registrerte kjøretøyet slik det er tatt inn
av selgeren med utstyr, påbygg mv. Dersom det ikke betales særskilt vederlag omfatter fritaket også
a) utstyr og påbygg som monteres på eller installeres i kjøretøyet i den utstrekning det er påbudt i
kjøretøyforskriftene for vedkommende type, merke og årsmodell eller er nødvendig for å bringe kjøretøyet i
vanlig stand og til de spesifikasjoner som er vanlige for vedkommende type, merke og årsmodell,
b) bensin og annet drivstoff som leveres på tank, påfylt smøreolje, reservehjul og verktøy som vanligvis følger med
kjøretøy,
c) deler og andre varer som går med under arbeid som nevnt i annet ledd bokstav a.
(2)
Fritaket omfatter følgende arbeid for selgerens regning:
a) reparasjon, vedlikehold og klargjøring av kjøretøy og utstyr som nevnt i første ledd bokstav a
b) montering og installering av utstyr og påbygg som nevnt i første ledd bokstav a.
II
25. juni Nr. 769 2015
Forskrift om endring i forskrift om lisens til helsepersonell
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven) § 49 fjerde ledd jf. § 54 andre ledd. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 21. desember 2000 nr. 1379 om lisens til helsepersonell gjøres følgende endringer:
Overskrift til kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Lisens etter fylte 80 år
§ 6 første og andre ledd skal lyde:
Personer over 80 år kan etter søknad gis lisens for å utøve virksomhet.
Lisens gis for et nærmere bestemt tidsrom av inntil ett år av gangen.
Ved tildeling av lisens, skal søkerens egnethet vurderes i forhold til art og omfang av den virksomheten det er søkt
om lisens for. Det skal legges stor vekt på hvordan søkeren har holdt og vil holde seg faglig oppdatert.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Dersom annet helsepersonell får kunnskap om slik endring i lisensinnehavers helsetilstand som nevnt i første ledd,
eller til andre forhold av betydning for utøvelsen av virksomhet som det er utstedt lisens for, har vedkommende plikt
til å underrette Fylkesmannen eller Statens helsetilsyn om dette. Legen som har utstedt legeattesten, jf. § 7 andre ledd,
har også slik underretningsplikt, og kan gi underretningen uten hinder av taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 23
nr. 6.
II
Merknader
Endring av merknader til forskrift om lisens for helsepersonell, som følge av forskrift 25. juni 2015 nr. 769 om endring
i forskrift om lisens til helsepersonell fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet:
Kapittel 2 Lisens etter fylte 80 år
Til § 6.
Hovedregelen er at autorisasjon eller lisens opphører ved fylte 80 år, jf. helsepersonelloven § 54. Personer vil etter
fylte 80 år ikke være avskåret fra ethvert arbeid innenfor sin profesjon, og helsepersonelloven § 54 gir dem rett til å
bruke yrkestittel også etter fylte 80 år. Personer over 80 år vil kunne ta oppdrag som sakkyndig samt drive undervisning
m.m. Det er i første rekke den kliniske, pasientrettede virksomhet de vil være avskåret fra. Det er imidlertid gitt
hjemmel i helsepersonelloven § 54 annet ledd til å gi forskrift om lisens til personer over 80 år, slik at vedkommende
også kan yte helsehjelp.
Lisensperiodene er satt til inntil ett år.
Til § 7.
25. juni Nr. 771 2015
1283
Norsk Lovtidend
I første ledd bokstavene a) og b), fremgår det at det skal gis opplysninger om «art og omfang» av den virksomheten
det søkes om lisens for å kunne drive. Med dette menes at det skal gis opplysninger om hva slags type virksomhet som
skal drives, for eksempel virksomhet for å kunne være medisinsk rådgiver eller drive pasientrettet virksomhet. Det skal
også gis opplysninger om hvilket omfang denne virksomheten skal ha. Omfang kan være et fast antall dager eller timer
pr. uke, eller det kan være av mer tilfeldig karakter, avhengig av oppgavetilflyt og/eller ønske om kun periodevis
virksomhet.
Etter andre ledd fremgår det at søker skal legge frem legeattest. Legeattesten skal utstedes av søkers fastlege eller
annen lege med autorisasjon. I tillegg til å vurdere helsen til søker, skal utstedende lege også vurdere om søker er fysisk
og psykisk i stand til å ivareta slik virksomhet som det søkes om lisens for. Utstedende lege må med andre ord gjøres
kjent med hvilken type virksomhet søker har til hensikt å utøve/søker om lisens for å kunne drive, før legeattesten kan
utstedes.
Til § 8.
Når utstedende myndighet skal vurdere den enkelte søknad om lisens, vil en henvendelse til fylkesmannen kunne
være hensiktsmessig for å sjekke ut om tilsynsmyndigheten har kunnskap om det aktuelle helsepersonellet som kan få
betydning for utstedelse av lisensen.
Bestemmelsens andre ledd åpner for at det skal kunne utstedes lisens uten forskrivningsrett eller lisens med full
eller delvis forskrivningsrett. Det gis ikke eksakte grenser for i hvilke tilfeller det skal gis den ene eller den andre typen
lisens. Det vil være opp til utstedende myndighets skjønn å vurdere om, og i tilfelle i hvilket omfang, det skal gis lisens
med full/delvis forskrivningsrett. Bestemmelsen er utpreget skjønnsmessig i sin utforming, og utstedende myndighet
skal legge vekt på art og omfang av tidligere virksomhet, hvilken virksomhet søker har til hensikt å utøve nå, hvordan
søker har holdt og vil holde seg faglig oppdatert, samt andre forhold som kan ha betydning for lisensutstedelsen.
Kun leger med lisens med full forskrivningsrett kan forskrive medisiner på blåresept.
Til § 9.
Bestemmelsen pålegger lisensinnehaveren en aktivitetsplikt, eller andre som forstår eller burde forstå, når den
endrede helsetilstanden gjør vedkommende uegnet til å inneha lisens som helsepersonell. Det er m.a.o. ikke enhver
endring som skal meldes, kun endringer som «kan ha betydning for vedkommendes egnethet». Den samme plikten
pålegges lege som har utstedt legeattest, jf. § 7 andre ledd. Helsepersonelloven § 17 pålegger en plikt for helsepersonell
til å melde fra om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.
Det ligger i uttrykket «kan ha» at den endelige vurderingen av om en endring i helsetilstand begrunner tilbakekall
av lisensen, ligger hos Statens helsetilsyn. Det kreves ikke at helsepersonellet selv eller den som blir oppmerksom på
endringen skal forstå at den kan medføre administrative tiltak. Det er nok at endringen gir grunn til å vurdere dette
nærmere. Helsetilsynet skal foreta den vurderingen, jf. helsepersonelloven § 57.
25. juni Nr. 770 2015
Forskrift om utvidet periode med fritak fra lønnsplikt under permittering
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering § 3
(2) første ledd annet punktum. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
§ 1. Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering gjeninntrer etter lov om lønnsplikt under permittering § 3 (2) første
ledd første punktum, når den permitterte arbeidstakeren har vært permittert i 30 uker i løpet av en periode på 18
måneder.
§ 2.
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
25. juni Nr. 771 2015
Forskrift om endring i forskrift om luftfartsoperasjoner
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd,
§ 9–1, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 første ledd jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ng (forordning (EU) nr. 452/2014). Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftoperasjoner gjøres følgende endringer:
§ 1 Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen skal lyde:
(1)
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nf (forordning (EU) nr. 965/2012) om fastsettelse av tekniske krav og
administrative framgangsmåter for luftfartsvirksomhet i samsvar med europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr.
216/2008 med endringer:
a) forordning (EU) nr. 800/2013 av 14. august 2013,
b) forordning (EU) nr. 83/2014 av 29. januar 2014,
26. juni Nr. 773 2015
1284
Norsk Lovtidend
c) forordning (EU) nr. 71/2014 av 27. januar 2014,
d) forordning (EU) nr. 379/2014 av 7. april 2014,
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2)
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ng (forordning (EU) nr. 452/2014) om fastsettelse av tekniske krav og
administrative framgangsmåter for luftfartsvirksomhet utøvd av tredjestatsoperatører i samsvar med europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 216/2008 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll
1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2 Geografisk virkeområde skal lyde:
Forskriften § 1 (1) gjelder innenfor norsk område, herunder på Svalbard.
Forskriften § 1 (2) gjelder innenfor norsk område, med unntak av på Svalbard.
§ 4 Delegering av myndighet til å endre forskriften skal lyde:
Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som gjennomfører rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen i medhold av
forordning (EU) nr. 965/2012 og forordning (EU) nr. 452/2014.
II
Forordninger
Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende:
Se her for å lese forordning (EU) nr. 452/2014:
Uoffisiell norsk oversettelse.
26. juni Nr. 772 2015
Forskrift om endring i forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om
overproduksjonsavgift på mjølk
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
§ 5 og § 5a, og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk
gjøres det følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Omsetningsavgift på jordbruksvarer
Produsentar som omsetter jordbruksvarer, skal svara avgift etter desse satsane:
a) Mjølk:
5 øre pr. liter
b) Kjøtt av storfe og kalv:
maks. 150 øre pr. kg
c) Kjøtt av sau og lam:
d) Svinekjøtt:
e) Egg:
1,00 kr pr. kg
f) Kjøtt av kylling:
24 øre pr. kg
g) Kjøtt av kalkun:
24 øre pr. kg
h) Korn og oljefrø:
maks. 6 øre pr. kg
Omsetningsrådet fastsett omsetningsavgifta innafor maksimalsatsane i første ledd bokstav b, c, d og h.
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2015.
26. juni Nr. 773 2015
Vedtak om endring i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd og
§ 7. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I mandat 8. november 2010 nr. 1414 om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjøres følgende endringer:
26. juni Nr. 774 2015
1285
Norsk Lovtidend
Dersom aksjeandelen i den faktiske referanseindeksen siste handledag i måneden avviker med mer enn fire
prosentpoeng fra vekten i den strategiske referanseindeksen, skal rebalansering igangsettes siste handledag i
påfølgende måned. Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om rebalansering av faktisk referanseindeks.
§ 2–4 annet punktum skal lyde:
Markedsverdien av de miljørelaterte investeringene skal normalt være i intervallet 30–60 mrd. kroner.
II
Endringen i § 1–6 fjerde ledd trer i kraft 29. juni 2015. Endringen i § 2–4 annet punktum trer i kraft 1. september
2015.
26. juni Nr. 774 2015
Forskrift om endring i forskrift om håndtering av farlig stoff
Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 26. juni 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann,
eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 5, § 6, § 22, § 26, § 27 og § 43,
jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161. Kunngjort 30. juni 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg
som benyttes ved håndteringen gjøres følgende endringer:
§ 9 fjerde ledd skal lyde:
Gassflasker for LPG skal gjennomgå periodisk kontroll etter prosedyrene som er fastsatt for slike flasker i forskrift
1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, ADR kapittel 4 og 6 og i overensstemmelse med fristen som
fremkommer av merkingen på flasken. Nye og kontrollerte gassflasker for LPG skal merkes med dato for neste
periodiske kontroll slik at kontrollintervallet blir på maksimalt 10 år, med følgende unntak:
a) For gassflasker for LPG av komposittmateriale skal kontrollintervallet fastsettes av den myndigheten som har
utstedt typegodkjenningen eller av et organ som denne myndigheten har utpekt.
b) For sveisede gassflasker for LPG av stål kan kontrollintervallet etter søknad utvides til 15 år etter betingelsene i
forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, ADR 4.1.4.1 P200, (12).
§ 15 tredje ledd bokstav c oppheves. Nåværende bokstav d blir bokstav c.
§ 15a. Gassflasker for LPG
Det er ikke tillatt å fylle gassflasker for LPG som er skadde, defekte, eller har forfalt til periodisk kontroll.
Virksomheter som fyller gassflasker med LPG skal
a) kontrollere flaskene før fylling. Kontrollen skal sikre at gassflaskene ikke er påført fysiske, kjemiske eller
mekaniske skader, og at påfyllingsventil, sikkerhetsventil og pakning er intakt
b) merke flaskene ved fylling, slik at de er sporbare tilbake til fyllestedet. Merkingen skal motstå mekaniske,
kjemiske og fysiske belastninger som kan oppstå ved normal bruk. Merkingen skal angi at flasken er kontrollert
før fylling
c) kontrollere flaskene etter fylling. Kontrollen skal sikre at bestemmelsene om fyllingsgrad er overholdt, at
flaskene med utstyr er fri for lekkasje og at flaskene har påkrevd merking og identifikasjon.
Virksomheter som fyller eller omsetter gassflasker for LPG skal ta imot slike flasker kostnadsfritt fra forbrukere,
herunder ta imot flasker som ikke kan fylles eller som forbrukere av annen årsak ønsker å levere fra seg.
Gassflasker for LPG som skal fylles skal være samsvarsmerket med π eller ε i henhold til forskrift 22. november
2012 nr. 1088 om transportabelt trykkutstyr. Ikke samsvarsmerkede gassflasker for LPG kan allikevel fylles dersom
de oppfyller kravene i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods og ble brakt i omsetning i Norge
før kravet om samsvarsmerking ble gjort gjeldende.
II
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2011
2011
2013
2013
2014
2014
2014
2015
2015
Feil i hefte nr.
8
14
3
11
1
17
18
2
2
Side
1201
1923
406
1821
30
2854
3031
260
291
Gjelder
Forskrift nr. 849
Forskrift nr. 1356
Forskrift nr. 139
Forskrift nr. 844
Forskrift nr. 1739
Forskrift nr. 1787
Forskrift nr. 1846
Forskrift nr. 184
Forskrift nr. 291
Se rettelse i nr.
5
5
5
1
2
2
5
3
5
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: ltavd1@lovdata.no
07 Xpress AS, Oslo. 07.2015.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2015107

NORSK LOVTIDEND

Transcription

Similar documents

divinol_lithogrease_000_no_2014.12.01

Myndighetsoverføring og EU

1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet/foretaket 2

Havblå - Nor-Dan Båtbyggeri AS

Pelagic 100 Subsea Control Fluid

Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate

0890 104 1 - Elektrofett