Saksframlegg Sluttrapport forstudie

Arkiv:
024
Arkivsaksnr:
2014/3214-31
Saksbehandler:
Bjørg Løkken
Saksframlegg
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
46/15
Møtedato
20.10.2015
Kommunestyret
100/15
26.10.2015
Sluttrapport forstudie kommunereform
Vedlegg:
-Værnesregionen - økonomi og statistikk
-Trondheim + 2 - økonomi og statistikk
-Trondheim + 4 - økonomi og statistikk
-Rapport kommunedelsdemokrati - Trondheimsalternativet
Saksdokumenter (ikke vedlagt)
-
St.meld. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner
Forstudie – prosjektplan, K-sak 59/14 den 29.09.14
Stortingsbehandlingen av meldingen
Innbyggerundersøkelsen
Kommunereformen – statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg, K-sak 4/14
den 26.01.15
K-sak 36/2015 – sluttrapport kommunereform – evaluering av nåsituasjonen
Avslutning av forstudie kommunereform – valg av videre strategi, K-sak 37/15 den
15.06.15
Sammendrag
Rådmannen viser til vedtak i K-sak 37/15 den 15.06.15, og legger med dette fram en
sluttrapport for forstudien. Vedtaket lød slik:
1. Forstudien forlenges til 01.11.15
2. Felles utredning fortsetter for begge geografiske alternativ og 0-alternativet
3. Dersom kommunestyret etter 01.11.15 ønsker å gå videre med et forprosjekt med
forhandlinger, er det ønskelig å begrense forhandlingene til ett geografisk alternativ og
0-alternativet.
Målet med forstudien var å avklare geografisk retningsvalg. Arbeidet så langt har hatt mye
fokus på å evaluere hvordan kommunen løser nåværende oppgaver, få oversikt over hvilke
nye oppgaver som kan forventes og en vurdering av hvordan vi kan løse disse. Det har videre
vært satset på informasjon og spørreundersøkelser både blant innbyggere og ansatte.
I tillegg til faktagrunnlaget og statistikken som nå legges fram, kreves det politiske
vurderinger basert på hvilke fremtidsscenarier man ser for seg at organisasjonen må håndtere.
Styringsgruppa har ikke gitt noen entydige signaler på om prosessen skal fortsette.
Rådmannen legger derfor fram saken med to alternativ, uten å foreta noen tilråding av hvilket
alternativ som ansees som det beste. Rådmannen vil likevel på bakgrunn av den prosessen
som har vært med forsøk på felles utredninger, anbefale at eventuelle forhandlinger begrenses
til bare Trondheimsalternativet (Trondheim m.fl.).
Alternativ 1 er at det jobbes videre med nullalternativet uten at det forhandles om
kommunesammenslåing.
Alternativ 2 er at det jobbes videre med nullalternativet, og at det samtidig inngås
forhandlinger med Trondheim kommune og ev. andre nabokommuner som forhandler med
Trondheim.
For nullalternativet anbefales det at man søker å begrense interkommunale samarbeid etter
kommunelovens § 28-1 med vertskommune, og erstatte dette med større grad av kjøp av
tjenester.
Saksopplysninger
Sluttrapporten er inndelt i en administrativ del som fokuserer på tilbakemeldinger på hvordan
prosjektplanen er fulgt, og en faglig del som orienterer om innhold og konklusjoner i det
utredningsarbeidet som er gjort.
Administrativ sluttrapport
Prosjektplanen ble vedtatt i kommunestyret 29.09.14. Hovedaktiviteter og tids- og
ressursplaner ble behandlet i styringsgruppas første møte. Det er avholdt 11 møter i
styringsgruppa.
Kommunikasjonsstrategi ble diskutert i de første møtene, og det ble lagt vekt på å nå ulike
målgrupper gjennom ulike kanaler. Både hjemmeside, Facebook, lokalavis, nyhetsbrev,
brosjyre til alle husstander og Web-TV er tatt i bruk. Fra mars 2015 har leder i Ungdomsrådet
vært med som medlem i styringsgruppa.
Styringsgruppa har vært holdt fortløpende orientert om hvordan det har vært jobbet sammen
med nabokommunene, og har ikke hatt innvendinger til at Værnesregionalternativet etter
hvert ble ansett som det minst aktuelle.
Spørreundersøkelse både blant innbyggere og ansatte er avholdt. Prosjektleder har orientert
om reformen i Ungdomsrådet og i Næringsforeningens (NiT) avdeling i Malvik. Kommunene
får dekket inntil kr. 100.000,- til informasjon og folkehøring.
Via skjønnsmidlene fikk kommunene i Sør-Trøndelag tildelt kr. 200.000,- i 2014. Kommuner
som starter opp og deltar i en prosess med annen kommune/andre kommuner for å lage et
beslutningsgrunnlag for en eventuell ny kommune, vil få tilskudd på kr. 400.000,- fra
Fylkesmannen for 2015. Malvik har deltatt i utredningsarbeid med Værnesregionen og deltar
fortsatt i samarbeid med Trondheim/Klæbu/Skaun. Kommunen har også vært representert ved
alle prosjektsamlinger i regi av Fylkesmannen.
Ordfører som prosjektansvarlig har i hvert kommunestyremøte orientert om status, og det har
vært jevnlige møter mellom ordfører, rådmann og prosjektleder.
Det er ikke oppnevnt referansegrupper for særskilte områder, men rådmannens strategiske
lederteam har hatt reformen som fast tema, og har bidratt vesentlig i evaluering av
kommunens roller som tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Rollen som
politisk arena er evaluert av politikerne i styringsgruppa. Ledergruppa har også vurdert
nullalternativet, inklusive nye arbeidsoppgaver som blir lagt til kommunene.
Prosjektplanen listet opp fem kritiske risikofaktorer og mulige tiltak for å unngå at disse
skulle hindre prosjektgjennomføringen. Tiltakene har fungert godt. Det største problemet for å
gjennomføre innenfor tidsplanen har vært to faktorer som ikke var tatt med i planen:
1. Uklare rammer fra sentralt hold i forhold til det som var forutsatt i fjor høst. Dette gjelder
både med hensyn til framtidige oppgaver og regioninndeling.
2. Problematisk samordning med tidsplaner for nabokommuner som det skal utredes sammen
med.
Dette var bakgrunnen for at det i K-sak 37/15 den 15.06. ble bedt om at forstudien ble
forlenget til 01.11.15. Målet for forstudien var å avklare geografisk retningsvalg. I K-saken
fra juni 2015 blir det presisert at dersom man skal gå videre med forhandlinger, er det
ønskelig å begrense dette til ett geografisk alternativ i tillegg til nullalternativet.
Samarbeidsmøter med både Værnesregionen og Trondheim/Klæbu/Skaun er holdt siden i
juni, og resultatet kommenteres nærmere under de enkelte alternativene.
Faglig sluttrapport
Sakene som er lagt fram underveis listes opp med kort sammendrag av hovedinnhold:
K-sak 4/15 Kommunereformen – statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg
Dette var en statusrapport som Fylkesmannen krevde som underveisrapportering. Det ble
gjort rede for arbeidet som var gjort så langt, og de tre utredningsalternativene Egen
kommune, Sammenslåing med kommuner i Værnesregionen og Sammenslåing med
kommuner i Trondheimsregionen ble opprettholdt. Saken gir oversikt over nasjonale mål og
kriterier, ekspertutvalgets sluttrapport, Møreforsknings rapport om regionalt folkevalgt nivå
og status i reformarbeidet i andre kommuner. Noen statistikkdata fra departementets verktøy
«Ny kommune» og fra Trondheim kommunes foreløpige utredning ble presentert. Dette
gjelder pendlermønster, fritids- og servicereisemønster, og forventet demografisk utvikling.
Det ble også gitt en oversikt over næringslivsundersøkelsen og det ble gjort rede for dekning
av engangskostnader og reformstøtte til kommuner som slår seg sammen.
Møtet ble innledet med en gjennomgang fra Distriktssenteret ved Torbjørn Wækre, etterfulgt
av gruppearbeid før saken ble diskutert i plenum og votert over.
K-sak 36/15 Statusrapport kommunereform – evaluering av nåsituasjonen
Dette var en orienteringssak med SWOT-analyser og evalueringer av kommunen som
demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Regjeringen hadde
lagt fram Oppgavemeldingen, men den var ikke ferdigbehandlet i Stortinget da saken ble
sendt ut. En del av forslagene ble likevel kommentert i evalueringsdokumentet.
K-sak 37/15 Avslutning av forstudie kommunereform – valg av videre strategi
Det var et krav fra Fylkesmannen at alle kommunene skulle gi en underveisrapportering før
01.07.15, og i prosjektplanen vår var forstudien forutsatt ferdig til behandling i junimøtet.
Forstudien ble vedtatt forlenget til 01.11.15. Resultatet av innbyggerundersøkelsen ble
presentert, og hovedpunktene fra evalueringen av de ulike områdene ble gjengitt.
Stortingsbehandlingen av Oppgavemeldingen var fremdeles ikke kjent da denne saken ble
sendt ut.
Departementets verktøy «Ny kommune» er brukt for å få fram statistikkdata for å
sammenligne de ulike kommunene, og i ulike konstellasjoner, se vedlegg. I PDF-versjonen av
rapporten blir sårbarhetsindikatoren for næringssammensetningen i kommunene ikke tatt med,
og denne gjengis derfor:
(Et ensidig næringsliv med få, store, konjunkturavhengige bedrifter er mer sårbart enn samme
antall arbeidsplasser fordelt på flere bedrifter/virksomheter med variert sammensetning og
mindre konjunkturavhengighet. Lav score er gunstig.)
Trondheim: 1,8
Malvik: 6,0
Klæbu: 5,5
Melhus: 5,0
Skaun: 9,7
Stjørdal: 6,2
Selbu: 16,2
Tydal: 31,7
Meråker: 22,2
Frosta: 29,2
1. Alternativet Værnesregionen
Malvik har i arbeidet med alternativet Værnesregionen (VR) tatt utgangspunkt i at Stjørdal vil
være sentral i en eventuell sammenslåing, slik at forhandlinger vil kunne bli med Stjørdal
pluss de kommunene som vedtar å forhandle om sammenslåing. På samme måte har man
forholdt seg til Trondheim som sentral aktør i alternativet Trondheimsregionen. I tillegg til
arbeidet i Arbeidsutvalget i Værnesregionen (AU), ble det derfor bedt om et separat møte med
Stjørdal. Dette ble avholdt 13. mai 2015 i etterkant av en temadag for alle kommunene i VR.
Fra Malvik deltok ordfører, rådmann og prosjektleder, og fra Stjørdal deltok
forhandlingsutvalget (varaordfører, opposisjonsleder, rådmann og organisasjonssjef). Fra
Stjørdals side ble det understreket at hovedinnsatsen hos dem ville fokusere på VR samlet, og
at dette arbeidet ville foregå i AU. De ønsket også et klarere politisk mandat før eventuelle
forhandlinger.
Sekretariatet for VR laget en disposisjon til intensjonsavtale for VR med utgangspunkt i
avtale fra Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner. I begynnelsen av juni i år ble denne
sendt ut til kommunene, og det ble bedt om innspill. Malvik kommune var den eneste som ga
tilbakemelding på denne, og det ble derfor ikke jobbet videre med dokumentet i AU. I AUmøtet den 19.08.15 ble det bestemt at videre utredning ble lagt på is inntil videre siden alle
kommunene, unntatt Stjørdal, later til å ha nullalternativet som sin primære strategi.
Kommunestyret i Stjørdal behandlet den 03.09. en sak om nullalternativet. Det går fram av
vedtaket at selv om de mener også dagens organisering fyller kriteriene for en god
kommunestruktur, vil en sammenslåing gi mer utviklingskraft for både kommunen og
regionen. Det interkommunale samarbeidet vil bli videreført og utviklet fram til 2020
uavhengig av om det blir enighet om kommunesammenslåing eller ikke. I saksframlegget blir
det imidlertid understreket at samarbeidet framover må bli mer forpliktende slik at
kommunene ikke bare plukker ut enkeltområder hvor de vil delta. Det påpekes også at det vil
bli nødvendig med en gjennomgang av både økonomi og utvikling av styring og forankring.
Malvik deltar i disse samarbeidene i Værnesregionen:
 Sekretariat
 Lønn/regnskap/fakturamottak
 Innkjøp
 Skatteoppkreving/arbeidsgiverkontroll (Malvik vertskommune.
Arbeidsgiverkontrollen omfatter flere kommuner)
De øvrige Værnesregionkommunene har i tillegg disse samarbeidsområdene, hvor en rekke av
dem er lovpålagte oppgaver:
 IKT
 Kvalitetssystem/avvikshåndtering
 Sak-/arkivsystem
 Portalløsning/hjemmesider
 Barnevern
 Kommunepsykolog
 Pedagogisk psykologisk tjeneste
 Legevakt
 Forvaltningskontor
 Distriktsmedisinsk senter
 Ø-hjelpssenger
 Velferdsteknologi
 Frisklivssentral
 Felles kommuneoverlege – enhet for miljørettet helsevern
 Driftssentral meldingsovervåking
 NAV-kontor
 Fagteam for forebygging
 Kompetansebygging
Det arbeides nå også med nye samarbeidsområder i Værnesregionen:
 Brann og redning
 Arealplanlegging
 Oppmåling
 Landbruk og miljø
 Rus/psykiatri

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv
2. Alternativet Trondheim/Trondheimsregionen
Malvik har hatt flere møter på administrativt nivå med Trondheim, Klæbu og Skaun med sikte
på å lage et felles kunnskapsgrunnlag og legge til rette for eventuelle forhandlinger. Siden
Trondheim har vedtak på å utrede et alternativ som omfatter også Melhus, er Melhus tatt med
i det felles kunnskapsgrunnlaget og inngår i statistikker og oversikter som er lagt ved denne
saken.
Det har i møtene vært spesielt fokus på lokaldemokrati/løsninger for kommunedelsdemokrati.
Bystyret i Trondheim vedtok den 29.01.15 at det administrativt skulle utredes alternative
former for kommunedelsdemokrati. Det forutsettes der at det ikke vil bli foreslått
kommunedelsdemokrati dersom kommunen ikke utvides geografisk. Videre ble det forutsatt
at det ikke skal oppnevnes kommunedelsordninger som bare gir de politiske organene en
rådgivende funksjon – det har vært viktig å finne oppgaver som gir reell vedtaksmyndighet.
Vedtaksmyndighet kan bare gjelde driftsbudsjett og ikke investeringer. Den administrative
arbeidsgruppa fra Trondheim, Klæbu, Skaun og Malvik har jobbet videre med utgangspunkt i
dette.
I møtene har det fra Trondheims side vært understreket at det først og fremst er
desentralisering av politisk myndighet som bør ha fokus. Det vil være rom for flere
kommunedelsutvalg dersom det ikke legges opp til en desentralisert administrasjon knyttet til
disse. Saksforberedelse vil da skje sentralt for saker til kommunedelsutvalgene. Dersom det
skal være en desentralisert administrasjon, vil kommunedelene måtte bli færre og større. Det
må diskuteres om kommunedelene skal harmonere med de gamle kommunegrensene eller
ikke.
Arbeidsgruppa har sett på hvilke oppgaver det kan være aktuelt å overføre til
kommunedelsutvalgene. Sammen med fylkesmannen var gruppa på besøk i to bydeler i Oslo
kommune 20. og 21.08.15. Rapport fra dette besøket sammen med skisse til alternativer for
kommunedelsdemokrati følger vedlagt.
Det skisseres i denne rapporten tre ulike modeller:
a) Oslomodellen: Vesentlig politisk delegert myndighet i bydelsutvalg, i bydeler med
desentraliserte tjenester og egen administrasjon.
b) Stavangermodellen: Bydelsutvalg med begrenset politisk myndighet, med
administrativ støtte, men uten desentraliserte tjenester eller bydelsadministrasjon.
c) Fredrikstadmodellen: Nærmiljøarbeid med offentlig støtte og organiserte metoder for
påvirkning.
Dette blir et viktig område i politiske forhandlinger i forkant av en eventuell sammenslåing.
Mulig innføring av parlamentarisme i Trondheim er i evalueringssaken i Malvik
kommunestyre 1. juni vurdert som en svekkelse av de demokratiske prosessene i lokalstyret.
Etter kommunevalget er det klart at Trondheim fortsatt blir organisert etter
formannskapsmodellen.
Det er lite sannsynlig at alternativet Trondheim + 4 kan gjennomføres som frivillig
sammenslåing, siden Melhus kommune har sagt nei til å delta i felles utredning med
Trondheim kommune. Skaun har fattet et noe betinget vedtak: «Trondheimsalternativet kan
vurderes etter at lokaldemokratiutredningen med Trondheim med fler er klar.» Alternativet
Trondheim + 2 innbefatter Klæbu og Malvik. Klæbu har i vedtak i juni signalisert at de
fremdeles vil delta i felles utredning med Trondheim m.fl., og de har politisk avvist Melhus
sitt forslag til intensjonsavtale som ble fremmet for Klæbu, Midtre Gauldal og Skaun siden
avtalen ikke inkluderte Trondheim.
3. Nullalternativet
Nullalternativet er tidligere kommentert i K-sak 36/15 den 01.06. - Evaluering av
nåsituasjonen, og det henvises til denne evalueringen. Som en generell kommentar regner
rådmannen med at kommunen skal kunne løse nye oppgaver på en god måte dersom
ansvarsoverføringen blir fullfinansiert og eksisterende interkommunale samarbeid kan
videreføres eller endres til kjøp av tjenester. Økonomi og interkommunalt samarbeid er altså
sentrale faktorer i vurderingen av hvor godt denne modellen vil fungere. For noen av de nye
oppgavene vil det være mer rasjonelt med interkommunalt samarbeid enn at vi skal løse dem
på egen hånd.
Interkommunale samarbeid
Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen er listet opp under «Alternativet
Værnesregionen». I tillegg har vi disse interkommunale samarbeidsavtalene:












Legevakt - vertskommune Trondheim med deltakerne Klæbu, Malvik, Melhus og
Midtre Gauldal
Smittevern og miljørettet helsevern – samarbeidsavtale med Miljøenheten i
Trondheim kommune
Logopedbistand til personer over 18 år – samarbeidsavtale med Logopedisk senter
i Trondheim kommune
Interkommunal voksenopplæring – samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu
og Malvik kommune
Barnevernsvakt – vertskommuneavtale med Trondheim (flere kommuner deltar)
Krisesenter – vertskommuneavtale med Trondheim med deltakerne Klæbu og
Malvik kommune
Kriseteam - vertskommuneavtale med Trondheim med deltakerne Klæbu og
Malvik kommune
Trondheimsregionen – utviklingsarbeid innen fire programområder:
Næringsutvikling, Interkommunal arealplan (IKAP) og andre utviklingsoppgaver,
Profilering/kommunikasjon/påvirkning, Ledelse/sekretariat/samarbeid.
Deltakerkommuner er Trondheim, Malvik, Stjørdal, Klæbu, Midtre Gauldal,
Melhus, Skaun, Orkdal, Leksvik og Rissa
Innherred renovasjon IKS – interkommunalt selskap som eies av kommunene
Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik
IKA Trøndelag IKS– interkommunalt arkiv som eies av 43 kommuner og
fylkeskommuner i Trøndelag samt Os kommune i Hedmark
Revisjon Midt-Norge IKS – interkommunalt selskap eid av kommunene Agdenes,
Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal,
Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret
ligger i Orkanger
Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS – deltakerkommunene er Agdenes,
Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal,

Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret
ligger i Trondheim
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS – lokal faginstans for brannvern i
Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune
Økonomi
Malvik kommune har i dag en svært stram økonomi, og står overfor en del utfordringer
framover med hensyn til behov for investeringer knyttet til både klimamessige og
demografiske endringer, samt økende krav til tjenesteleveransen. Netto driftsresultat er
hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommunene. Det viser årets driftoverskudd
etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva man har til disposisjon til avsetning
og investeringer. Det er anbefalt at kommunene over tid bør ha et driftsresultat på ca. 1,75%
av inntektene.
(Inntil høsten 2014 var anbefalingen på 3%.)
Nedenfor gis en sammenligning over status i aktuelle omegnskommuner fra 2013, som er de
nyeste Kostratall som foreligger i departementets statistikkverktøy.
Kommune Netto
driftsresultat
Malvik
Trondheim
Klæbu
Skaun
Melhus
Stjørdal
Meråker
Tydal
Selbu
Frosta
-
-
0,8 %
4,5 %
2,4 %
6,1 %
6,1 %
1,6 %
0,4 %
0,3 %
2,6 %
2,1 %
Kostratall kommuneøkonomi 2013
Netto
DriftsAkkumulert
lånegjeld inntekt
underskudd
i % av
pr.
(i 1000 kr.)
brutto
innbygger
driftsutg.
75,4 %
61
- 12.534
96,4 %
65
- 1.712
58,8 %
69
- 66
53,8 %
61
0
101,9 %
67
0
87,6 %
68
0
87,7 %
97
0
48,7 %
148
0
59,6 %
81
- 2.828
81,1 %
71
- 1.120
Fondsbeholdning
pr.
innbygger
i 1000 kr.
1
4
7
13
8
3
1
8
1
1
Sum fond
for
komm.
(i 1000
kr.)
19.185
731.329
40.079
97.747
120.699
75.142
9.728
6.560
2.169
2.075
Tjenesteyting
Nåværende oppgaver er i K-sak 36/15 kommentert sammen med noen av de forventede nye
oppgavene. Etter at oppgavemeldingen var vedtatt, er det klart at kommunen vil få flere nye
oppgaver, og disse kommenteres kort i det følgende:
Oppgaver innenfor habilitering, rehabilitering, hverdagshjelpemidler og varig tilrettelagt
arbeid er kommentert tidligere, og gjentas derfor ikke her. Dersom finansiering av
pasienttransport overføres, forutsettes det full kostnadsdekning. Det kan være aktuelt å søke
om en forsøksordning med større ansvar overført fra statlig barnevern dersom vi får økt
kapasitet gjennom flere stillinger. Barneverntjenesten i Malvik har ansatte med høy
kompetanse, og er i stand til videreutvikling med nye oppgaver.
Forsøksordning med distriktspsykiatrisk senter kan eventuelt være aktuelt å vurdere i et
interkommunalt samarbeid. Ut over dette kan endringer som følge av andre
stortingsmeldinger gi behov for interkommunale samarbeid, for eksempel
Primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St. 26 2014-2015) og Omsorg 2020. Dette gjelder
spesielt kostnadskrevende tilbud og på områder som krever spesialkompetanse.
Fram mot 2040 vil kommunene få noen demografiske utfordringer med et økt antall eldre som
vil påvirke både investerings- og tjenestebehov. Nedenfor gjengis framskrevet statistikk for
Malvik og omegnskommunene fra middelalternativet til SSB.
Innbyggere 20-66 år i forhold til eldre innbyggere (80+)
Kommune
2015
2020
2040
Malvik
22,3
20,5
9,1
Trondheim
18,4
18,8
9,3
Klæbu
26,5
24,6
9,8
Melhus
14,4
15,4
8,9
Skaun
17,3
18,5
11,1
Stjørdal
14,7
15,0
7,9
Selbu
9,0
9,2
5,7
Tydal
7,4
6,7
5,0
Meråker
8,4
10,4
6,1
Frosta
9,9
10,0
7,8
Myndighetsutøvelse
Området blir i K-sak 36/15 vurdert som stort sett uproblematisk. Det er litt liten kapasitet på
tekniske områder, vi har noen utfordringer med saksbehandlingstid på byggesaker og
plansaker samt oppfølging av ulovlig oppførte bygg og anlegg.
En rekke forvaltningsoppgaver vil bli overført eller vurderes å bli overført, som borgerlige
vielser og flere sivile politioppgaver. Noen av disse vil det kunne være aktuelt å løse gjennom
interkommunalt samarbeid.
Samfunnsutvikling
Interkommunalt samarbeid på areal- og næringsområdet er tidkrevende, og planene er ikke
juridisk bindende for den enkelte kommune. Kravet om konsensus i samarbeidsorganene gjør
det ofte vanskelig å fatte beslutninger i kontroversielle spørsmål. Dette kan bl.a. medføre at
regionen går glipp av sentrale samferdselsmidler, at det ikke er de beste samferdsels- og
klimamessige løsningene som blir valgt og at nedbyggingen av landbruksareal blir større enn
nødvendig. Vi kan få en mer helhetlig og bærekraftig planlegging og raskere
beslutningsprosesser dersom debatten og beslutningene skjer innenfor én kommune.
Regjeringen jobber med forslag om mer forpliktende utviklingsavtaler for de kommunene
som har en regional eller interkommunal areal- eller transportplan. Dette kan bøte på noe av
problematikken omkring det interkommunale samarbeidet på dette området. Å få til gode
løsninger for arealplanlegging og klima blir sentralt for alle kommuner framover. God arealog transportplanlegging er noe av det viktigste kommunene kan gjøre for å redusere
klimautslipp på lang sikt.
Demokratisk arena
Kommunene har allerede i dag så mange viktige velferdsoppgaver at det neppe er nødvendig
å tilføre flere for at kommunene skal kunne ivareta oppgaven som lokaldemokratisk arena. De
politiske partiene har evaluert dagens lokalpolitiske organisering, og det henvises til K-sak
36/15 for fullstendig oversikt. I hovedsak vurderes både rekruttering, lokalpolitisk
engasjement og aktivitet som god. Saksmengden oppleves som stor. Utvalgsmodellen virker
som positive politiske verksteder hvor politikerne kan sette seg bedre inn i sakskompleksene.
Malvik kommune inngår i en rekke interkommunale samarbeid, men omfanget anses ikke så
stort at det ses på som noen utfordring for politisk styring. Økonomisk utgjør det ca. 20 mill.
kr. netto på et brutto driftsbudsjett på ca. 850 millioner kroner.
Distriktssenteret har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet
en lokaldemokrativeileder som er tenkt som en idé-bank for politikerne:
https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-ogregioner/kommunereform/Verktoy/lokaldemokrati/id2424152/ .
De har også gjennom åtte ulike parametere sett på hvilke følger kommunesammenslåinger
kan få for lokaldemokratiet:
Valgdeltakelse. Det er i Norge ingen betydelige forskjeller i valgdeltakelse mellom
store og små kommuner. Det er generelt størst deltakelse i kommunevalg i små
kommuner, mens mønsteret ved stortingsvalg er motsatt. Fylkesmannen i SørTrøndelag har utarbeidet en oversikt over valgdeltakelse i regionen i 2011 og 2015, og
noen eksempelkommuner gjengis i tabellen nedenfor:
Kommune
Trondheim
Orkdal
Midtre Gauldal
Melhus
Skaun
Klæbu
Malvik
Stjørdal
Selbu
Tydal
Sør-Trøndelag
Hele landet
2011
67,0
61,0
64,0
66,0
68,0
64,0
67,0
65,0
62,3
74,1
66,4
64,2
2015
60,7
56,2
61,5
60,7
62,1
58,6
60,6
62,6
64,4
77,9
Deltakelse mellom valg. Det er ingen klare forskjeller i deltakelse mellom store og
små kommuner, men det er mer direkte kontakt mellom politikere og innbyggere i små
kommuner. Til gjengjeld er det mer aktive innbyggere i aksjoner og
underskriftskampanjer i store kommuner, og det er større variasjon i
medvirkningsorgan.
Antall kommunestyrerepresentanter. Det er færre politikere pr. innbygger i store enn i
små kommuner. Flere storkommuner har kompensert dette med ulike typer
nærdemokrati-/bydelsdemokratiordninger.
Lokal identitetsfølelse. Denne er sterkest i de små kommunene. Den knytter seg ikke
nødvendigvis til kommunen, men ofte til bydelen/grenda/bygda.
Forståelse av lokalpolitikken og ønske om politiske verv er større i små enn i store
kommuner.
Tilliten til lokalpolitikerne er større i små enn i store kommuner.
Større og mer profesjonell administrasjon kan forskyve makt fra politisk til
administrativt nivå, men kan samtidig ha bedre mulighet til å utarbeide gode
beslutningsgrunnlag for politikerne.
Reell politisk kontroll blir gjerne mindre i de kommunene som har behov for utstrakt
interkommunalt samarbeid fordi styringsmodellene blir mer krevende.
4. Økonomi ved en eventuell sammenslåing
Departementet har en modell for økonomisk kompensasjon i reformperioden som skal
stimulere til sammenslåing. De totale økonomiske rammene framover inneholder likevel store
usikkerhetsmomenter som kan gi mye større konsekvenser enn de faktorene vi har oversikt
over (for eksempel varslede justeringer i inntektssystemet, eiendomsskatten for bedrifter og
skattereformen). Det nye inntektssystemet vil gjelde fra 2017, mens inndelingstilskuddet som
skal kompensere bortfall av basistilskuddet ved sammenslåing, vil gjøres gjeldende fra
sammenslåingstidspunktet (01.01.2020). En utredning fra Telemarksforskning skisserer at
basistilskuddet helt eller delvis kan fases ut og i stedet bakes inn i kostnadsnøklene:
https://www.telemarksforsking.no/start/detalj.asp?nyhet_id=707&merket=2 .
Alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader etter en
standardisert modell. Støtten differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i
sammenslåingen. Det gis også automatisk en reformstøtte på mellom 5-30 mill. kroner
differensiert etter innbyggertall. Inndelingstilskuddet beholdes uforandret i 15 år og trappes
deretter ned over 5 år. Det er varslet en omlegging av inntektssystemet fra 2017, men detaljer
om hva dette vil bety er ennå ikke kjent. Kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram i
mai neste år vil inneholde mer konkret informasjon, og det er bebudet at en rekke forslag vil
bli sendt på høring før jul i år. Det er signalisert at det særlig er de regionalpolitiske
tilskuddene og småkommunetilskuddet som blir vurdert endret.
Ulike satser for differensiert arbeidsgiveravgift skal kompenseres hvis ny kommune taper,
men dette kan ikke tallfestes i beregningsmodellen. Virkninger av skjønnstilskudd kan heller
ikke beregnes. Nedenfor gjengis de økonomiske konsekvensene vi har oversikt over, og som
har kommet fram ved å legge inn kommunealternativene i departementets beregningsmodell.
Oversikten vi sitter igjen med etter dette, er etter rådmannens mening såpass
ufullstendig at det er vanskelig å legge noen avgjørende vekt på det nå. Siden
inntektssystemet kan være vesentlig forandret både fra sammenslåingstidspunkt og 20 år etter
dette, har vi i dag lite sammenligningsgrunnlag. Dette blir i stor grad en politisk vurdering av
hvordan man tror at framtidige inntektsrammer vil bli.
Illustrasjon av økonomiske utslag i rammetilskudd, tilskudd engangskostnader og reformstøtte
ved en eventuell sammenslåing seinest 01.01.2020
Inntekter (1000 kr.)
Værnesregionen
Trondheim + 4
Trondheim + 2
Tap av basistilskudd
-64.185
-51.348
-25.674
Tap småkommunetilskudd
-10.950
0
0
Kompensasjon ved
75.135
51.348
25.674
inndelingstilskudd*
Netto utslag etter
0
0
0
inndelingstilskudd
Tap inntektsutjevning
-6.805
-26.104
-2.065
Tap vekstkommune-1.416
-4.107
-3.050
tilskudd
Endret utslag
8.177
27.561
12.555
urbanitetskriteriet
Endret utslag
86
-309
-88
opphopning
Endr. utslag sone?**
?**
?**
kriterium
Endr. utslag nabo?**
?**
?**
kriterium
Sum andre utslag
42
-2.959
7.532
Støtte til engangs55.000
65.000
45.000
kostnader
Reformstøtte
25.000
30.000
30.000
(engangs-støtte)
Sum engangsstøtte
80.000
95.000
75.000
*Kompensasjon gis fullt ut i 15 år og det blir deretter en gradvis nedtrapping i 5 år.
** Nye beregninger for kostnadsutjevning sone-kriterium og nabo-kriterium er foreløpig ikke
tilgjengelig.
Værnesregionen: Det er forskjellige soner for arbeidsgiveravgift, distriktspolitisk virkeområde
og distriktsrettet investeringsstøtte i Værnesregionen.
Trondheim + 4 og Trondheim + 2: Disse kommunene er i samme sone når det gjelder
arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet.
Vurdering
Kommunestyret ønsker gjennom forstudien å få begrenset eventuelle forhandlinger til ett
geografisk alternativ. Når det gjelder Værnesregionalternativet, er det etter rådmannens
mening dette som framstår som minst sannsynlig i dag. Dette fordi prioriteringen i
kommunene ligger på å jobbe for å bestå som egen kommune med fortsatt interkommunalt
samarbeid, framfor å utrede en sammenslåing. Malviks initiativ til samtaler mellom Stjørdal
og Malvik i tillegg til arbeidet i AU, førte ikke frem. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å
utrede dette alternativet videre. Styringsgruppa ble orientert på møtet den 15.09., og hadde
ikke noen innvendinger til dette. Stjørdal har signalisert at det vil bli en gjennomgang av både
økonomi og styringsmodeller i samarbeidet, slik at kostnaden for de andre kommunene vil
kunne bli endret framover. Det forventes også en mer forpliktende deltakelse på de områdene
det er samarbeid. Med samarbeid på stadig flere områder, vil det etter hvert komme til et
punkt hvor det både styringsmessig og økonomisk vil være mer effektivt å ta skrittet fullt ut
med en kommunesammenslåing.
Det omfattende samarbeidet om lovpålagte tjenester, medfører også at det har blitt svært
tidkrevende å delta i styringsorganene som i liten grad jobber med de områdene som berører
Malvik. Dersom man vedtar nullalternativet (ev. i kombinasjon med forhandlinger mot
Trondheim/Trondheimsregionen), vil rådmannen gjerne komme tilbake med en vurdering av i
hvilken form Malvik bør delta i Værnesregionsamarbeidet framover.
Prognose over innbyggere i arbeidsfør alder i forhold til eldre over 80 år (se
statistikkvedlegg), viser at Malvik kommune vil få en økning fra 385 til 1098 personer over
80 år i perioden 2014-2040. Samtidig vil vi få en nedgang fra 22,3 til 9,1 personer i yrkesaktiv
alder pr. person 80+.
Vi er avhengige av flere faktorer for å lykkes med tjenesteproduksjonen i en slik situasjon. Vi
må ha en målrettet satsning på folkehelsetiltak, effektivisering bl.a. med oppdaterte digitale
løsninger og vi må være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre tilgang på god fagkunnskap.
Spørsmålet er om vi løser disse utfordringene best som egen kommune eller ved en
sammenslåing.
Det er viktig å være oppmerksom på at holdbarheten av en organisering etter nullalternativet
må vurderes fram til minimum 2040. Antagelse om framtidig samfunnsutvikling vil være et
typisk politisk vurderingstema. Man må likevel vurdere hvordan denne løsningen vil fungere
ved ulike alternativ. Hvor gunstig vil det være fram til 2040 fortsatt å bestå som egen
kommune hvis:


Trondheim og de andre omegnskommunene slås sammen, Orkdalsregionen blir en
storkommune og de øvrige kommunene i Værnesregionen slås sammen?
Hvor gunstig vil det være for Trøndelag som helhet hvis det ikke blir noen
sammenslåinger i regionen, mens det blir sammenslåinger både i Oslo-, Stavanger- og
Bergensregionen (Samferdselsmidler, forskningsmidler, arbeidsmarkedsattraktivitet
osv.)?
Det bør også vurderes hvilke konsekvenser det får dersom kommunen består som selvstendig
kommune noen år, og deretter ønsker en sammenslåing. Forventer man at vedtaksfristen for å
få inndelingstilskuddet i 20 år utvides, eller vil kommunen tape disse pengene?
Det er lagt ned store administrative ressurser i å utrede og skape et godt kunnskapsgrunnlag
for kommunestyret i denne saken. Det er likevel ikke mulig å utrede hva som skal til for at
kommunen og regionen skal bli styrket. Konklusjonene vil måtte baseres på politiske
antakelser om hvordan framtida vil se ut. Før man konkluderer, er det uansett viktig å løfte
blikket og prøve å se for seg hvilke oppgaver vi skal løse og hvilke utfordringer det er
sannsynlig at vi får fram til 2040. Hvor vellykket gjennomføring av eventuelle forhandlinger
blir, vil også i stor grad avhenge av politisk vilje, tillit og samarbeid for å nå felles visjoner.
Styringsgruppa og rådmannen har konkludert med at Malvik sannsynligvis vil ha både
kapasitet og kompetanse til å bestå som egen kommune også med de nye oppgavene som er
bebudet, men dette vil på en rekke områder være avhengig av interkommunalt samarbeid. Det
vil i tillegg avhenge av hvilke økonomiske forutsetninger kommunene vil få framover.
Kommunene er oppfordret til også å vurdere hva som er best for regionen, og en bedre
løsning av miljø-, areal- og samferdselsplanlegging i storbyområdene kan være et argument
for kommunesammenslåinger i Trondheimsområdet.
Forhandlingstema:
Den administrative arbeidsgruppa med deltakere fra Trondheim, Klæbu, Skaun og Malvik har
jobbet noe med utkast til intensjonsavtale. Det kan være aktuelt å drøfte bl.a. følgende tema i
eventuelle forhandlinger:
 Mål for den nye kommune
 Prinsipper for sammenslåingsprosessen











Demokrati/politisk organisering
Lokalisering av tjenestetilbud og myndighetsutøvelse/administrasjon
Prinsipper for byutvikling/arealbruk/jordvern
Lokalsenterutvikling
Næringsutvikling
Boligbygging
Samferdsel
Framtidige investeringsbehov for tjenester og infrastruktur
Økonomiforvaltning (inkl. avgifter og eiendomsskatt)
Ansattes rettigheter (inkl. pensjon) og arbeidsgiverpolitikk
Kommunenavn og symboler
Når det gjelder Trondheimsalternativet, foreligger det også en administrativ utredning på
lokaldemokratimodeller som er vedlagt. Det er naturlig at dette blir sentralt i en eventuell
forhandling.
På bakgrunn av prosessen som har vært i styringsgruppa vil ikke rådmannen komme med
noen konkret innstilling, men ser for seg to alternative vedtak som de mest aktuelle:
Alternativ 1:
Det jobbes videre med nullalternativet, og det inngås ikke forhandlinger om
kommunesammenslåing.
Det søkes å begrense interkommunale samarbeid etter kommunelovens 28-1 med
vertskommune. I stedet forhandles det om større grad av kjøp av tjenester.
Alternativ 2:
Det jobbes videre med nullalternativet, og det inngås parallelt forhandlinger med Trondheim
kommune og ev. andre nabokommuner som forhandler med Trondheim, om
kommunesammenslåing fra 01.01.2020. Prosjektplan for forstudie legges fram for
kommunestyret så snart som mulig etter samråd med de andre kommunene i
Trondheimsalternativet.
For nullalternativet søkes det å begrense interkommunale samarbeid etter kommunelovens 281 med vertskommune. I stedet forhandles det om større grad av kjøp av tjenester.
Dersom kommunestyret vedtar alternativ 2, bør det opprettes et politisk forhandlingsutvalg.
Det bør vurderes om mandatet skal angi hvilke saksområder det skal være spesielt fokus på.
Rådmannens innstilling
Saken fremmes uten innstilling.
Behandling i Formannskapet - 20.10.2015
Terje Hansen, (FRP), fremmet følgende tilleggsforslag:
«I det videre arbeidet knyttet til kommunereform bes rådmannen igangsette arbeidet med en
folkeavstemming, der kommunens innbyggere tar stilling til ja eller nei til
kommunesammenslåing.
Folkeavstemningen må være gjennomført i løpet av februar 2016.
Med bakgrunn i resultatet knyttet til folkeavstemningen, må det ev. jobbes videre med de ulike
alternativene for sammenslåing, dersom et flertall av innbyggerne ønsker
kommunesammenslåing».
Ingrid Aune, (AP) fremmet på vegne av alle formannskapets representanter:
«Det jobbes videre med nullalternativet. Og det inngås ikke forhandlinger om
kommunesammenslåing på nåværende tidspunkt.»
Votering:
Forslaget fra Hansen falt med 6 mot 1 stemme
Forslaget fra Aune ble enstemmig vedtatt.
Eva Lundemo (H) fremmet følgende protokolltilførsel:
«Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for
tidlig å redusere til to alternativ»
Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet - 20.10.2015
Det jobbes videre med nullalternativet. Og det inngås ikke forhandlinger om
kommunesammenslåing på nåværende tidspunkt.
Protokolltilførsel fra Lundemo (H):
Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for
tidlig å redusere til to alternativ.
Behandling i Kommunestyret - 26.10.2015
Astrid Dalhaug KrF fremmet følgende utsettelsesforslag:
Saken utsettes på grunn av møtets lengde.
Utsettelsesforslaget falt mot 4 stemmer.
Anders Frost Nordhaug H fremmet følgende endringsforslag på vegne av H:
1. Det jobbes videre med nullalternativet.
2. Parallelt med dette utredes det videre, og innledes sonderingsmøter med både Stjørdal
og Trondheim kommune, med tanke på eventuell kommunesammenslåing. På
sonderingsmøte med Stjørdal og Trondheim kommune deltar ordføreren og lederen
for det største opposisjonspartiet på vegne av politikerne i Malvik kommune, sammen
med rådmannen.
Lill Harriet Sandaune FrP fremmet følgende endringsforslag på vegne av FrP:
I det videre arbeidet knyttet til kommunereform bes rådmannen igangsette arbeidet med en
folkeavstemning, der kommunens innbyggere tar stilling til ja eller nei til
kommunesammenslåing.
Folkeavstemningen må være gjennomført i løpet av februar 2016.
Med bakgrunn i resultatet knyttet til folkeavstemningen, må det ev. jobbes videre med de ulike
alternativene for sammenslåing, dersom et flertall av innbyggerne ønsker
kommunesammenslåing.
Astrid Dalhaug KrF fremmet følgende tilleggsforslag:
Det jobbes videre med nullalternativet og Trondheims-alternativet.
Forslaget fra Lill Harriet Sandaune falt mot 3 stemmer.
Forslaget fra Anders Frost Nordhaug falt mot 5 stemmer.
Forslaget fra Astrid Dalhaug falt mot 1 stemme.
Formannskapets innstilling ble vedtatt med 27 stemmer mot 4 stemmer.
Eva Lundemo (H) ønsket følgende protokolltilførsel:
«Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for
tidlig å redusere til to alternativ»
Vedtak i Kommunestyret - 26.10.2015
Det jobbes videre med nullalternativet. Og det inngås ikke forhandlinger om
kommunesammenslåing på nåværende tidspunkt.
Eva Lundemo (H) ønsket følgende protokolltilførsel:
«Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for
tidlig å redusere til to alternativ»