Inkluderingskompetanse - Blogg

27. – 28. august 2015
Scandic Fornebu
Inkluderingskompetanse Øystein Spjelkavik Høgskolen i Oslo og Akershus Arbeidsforskningsins<tu=et Kompetansesenter for arbeidsinkludering Tradisjonell tilnærming
Klargjøre og ruste opp den enkelte til å matche arbeidslivets krav trappetrinn og tiltakskjeding
Tradisjonell medisinsk repareringsmodell
Dyr modell som ser ut til å treffe dårlig
Fare for innelåsning og tiltakskarrierer
Trenger vi et nytt paradigme?
Skal vi satse på å forbedre ”train – place”?
- Eller i større grad ta i bruk den forskningsbaserte kunnskapen
om å bruke det ordinære arbeidslivet som arena for læring,
trening og kvalifisering?
Skal vi fortsette med å opprettholde skjermede arbeidstilbud?
- Eller satse mer på arbeidsinkludering for alle?
- Hvilke motkrefter vil vi i så fall møte – fordommer, økonomi, ikke
plass til alle i arbeidslivet?
Fra et medisinsk til et relasjonelt perspektiv?
Hovedutfordringa ligger som oftest ikke ”inni brukeren”, men i
støtteapparatets kompetanse i samspillet med den enkelte og
arbeidsplassen
En viktig forutsetning for økt arbeidsinkludering ser ut til å være
mer kompetente oppfølgingstjenester
Inkluderingskompetanse
Inkluderingskompetanse
Sosial-­‐ og helsefaglig/pedagogisk brukerkunnskap HPMT, MI, AI, LøT, interessekartlegging, karriereveiledning Kunnskap om bruk av ordinære arbeidsplasser for å få <l inkludering for mennesker med omfa=ende bistandsbehov SchaA & Spjelkavik (2014); Spjelkavik mfl (2011), Spjelkavik (2012); Frøyland & Spjelkavik (red) (2014) Stø8eapparat O
P
P
F
Ø
L
G
I
N
G
Person ARBEIDSRELASJON Arbeidsgiver Er det så mange som ikke vil jobbe?
Det er mange som ikke har tro på seg sjøl, som ikke har opplevd
mestring i arbeidslivet – og folk rundt dem har ikke tro på dem
Den nye kunnskapen viser:
- Folk er ikke enten sjuke eller friske – alle har en arbeidsevne
-  Sosial angst, manglende sjøltillit og svingende motivasjon må
ikke forveksles med vrangvilje eller latskap
-  Arbeidsgiverne må lære å håndtere – og leve med - avvikende
atferd
Kompetansen i støtteapparatet
Jo mindre inkluderingskompetanse ansatte i støtteapparatet har,
jo mer fristende vil det være å bruke skjermete tilbud, å stille krav
om at brukeren skal være ”jobbklar” og å prioritere ”de letteste”
Hvordan kan fagutdanningene bidra til å heve
inkluderingskompetansen i støtteapparatet?
Jobbspesialisten – en nøkkelrolle
Tett individuell oppfølging
Jobbmatch
Proaktiv dialog med arbeidsgivere
Jobbutvikling, jobbfastholdelse og karriereutvikling
Kunnskap om støttesystemet
Aktiv involvering av relevante deler av støtteapparatet
Jobbspesialister i Norden: Utfordringer
Ofte ansatt i organisasjoner der SE er en mindre del av tilbudet
Det å kontakte arbeidsgivere oppleves som vanskelig
Metodikk for oppfølging i bedriftene oppleves som uklar
Har ofte sosial- og helsefaglig utdanning, etterlyser kompetanse:
- som er spesifikk for jobbspesialisten i SE
- særlig knyttet til samhandling med arbeidsgivere
Utfordringer
Alle har en arbeidsevne - hvordan bruke fagkompetansen integrert
for å støtte opp om - og eventuelt - utvikle den?
Hvordan få til økt brukerfaglig innsats på arbeidsplassen - hvordan
få fagfolkene ut av kontorene?
Hvordan få til mer og bedre tilrettelegging, trening, kvalifisering og
praksislæring på arbeidsplassen?
Hvordan sikre OG PRIORITERE kompetent oppfølgingsmetodikk
for de med sammensatte bistandsbehov?
Utfordringer
Hva er forskjellen på tradisjonell arbeidsformidling og
jobbutvikling der jobbspesialisten skal understøtte brukerens egen
inkluderingsprosess?
Hva er arbeidsgiverne usikre på, hva slags kunnskap mangler de og hva slags støtte trenger de?
Hvordan få til bedre tverretatlig samordning og samarbeid for å
sikre parallellitet i oppfølgingsinnsatsene?
Place – train?
Place – train - maintain
Plan – match – support?
Skole & arbeidsliv, fritid, bolig
Hvordan skal vi komme oss vekk fra det gamle
”opprustningsparadigmet”?
Hvorfor overlever ”place & pray”?
Profesjonsutdanningene må utvikle det faglige innholdet i en ny
“arbeidslinje”
innen