Velferdsteknologi vitensenteret Høgskolen i

Velferdsteknologi
Janne Dugstad
09.06.15
Vitensenteret helse og teknologi
Utfordring 1- antall eldre
Flere eldre i samfunnet totalt
Flere eldre pr yrkesaktiv
Utfordring 2 – tilgjengelig
arbeidskraft
Kilde: Kristin Løkke, HOD, 2013
Figuren viser behov for helsepersonell om vi beholder dagens omsorgsnivå.
Da må hver 3. ungdom velge helsefaglig utdanning. Dette er ikke realistisk.
Andre tiltak vurderes og velferdsteknologi er et av disse tiltakene.
Framtiden
•
•
•
Flere vil / må klare seg selv
Flere vil selv bestemme og velge
Tjenestemottakere høres
•
•
•
Lønnsomme investeringer
Utløse ressurser
Bruke arbeid og bygninger effektivt
•
•
Nye støtteordninger for yrkesaktive (lengre i arbeid)
Skape attraktive arbeidsplasser / karriereveier
Ref: K Hagen
Velferdsteknologi
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk
assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse,
mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den
enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for
sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til
pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet,
ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge
behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.
Kilde: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» (Hagenutvalget)
…det innebærer…
• fokus på bruker
• teknologi som kan hjelpe mennesker i
deres daglige liv
• teknologi som kan brukes i helse- og
sosialtjenesten for å sikre menneskers
velferd
• det er ofte hjelpemidler og teknologi som vi
kjenner og bruker i andre sammenhenger
Velferdsteknologi kategoriseres
basert på teknologiens funksjon
•
Trygghets- og sikkerhetsteknologi
•
Kompensasjons- og velværeteknologi
•
Teknologi for sosial kontakt
•
Teknologi for behandling og pleie
Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedirektoratet, 2012
TRYGGHETS- OG
SIKKERHETSTEKNOLOGI
Skal skape trygge rammer.
Eks: komfyrvakt, adgangskontroll, bevegelseskontroll.
Trygghetsalarm er den mest brukte velferdsteknologien i
Norge i dag.
Norge er verdensledende på trygghetsalarmer og alle
kommuner tilbyr alarm på en eller annen måte.
Trygghetsalarmer er fokusområde for myndighetene 
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
8
Trygghetsalarm og GPS med
områdeavgrensing (geo-fence)
Foto: Schwartzgate bofellesskap for mennesker med demens.
TEKNOLOGI FOR
KOMPENSASJON OG VELVÆRE
Benyttes når hukommelsen, fysikken eller sansene svikter
Eks: rullestol, hørselshjelpemidler, synshjelpemidler
Hjelpemidler knyttet til teknologisk assistanse i bolig
Eks: personheis, trappeheis, hev- og senkbart møblement
Annet:
• varsling med lys og lyd,
• styring av varme og lys,
• spillteknologi
http://seniorgamer.no/
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
10
TEKNOLOGI FOR SOSIAL
KONTAKT
• Videokommunikasjon kan gi mulighet for sosial
kontakt selv om man bor langt fra hverandre. Telefoni
med PC og webkamera er et vanlig eksempel.
• Web-baserte tjenester (internett, app’er, sms)
• Robotteknologi er
i mindre grad tatt i bruk
i Norge. Robotselen
«PARO» brukes en del.
Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedir , 2012
TEKNOLOGI FOR BEHANDLING
OG PLEIE
Teknologi som gjør det lettere med hjemmebehandling;
med eller uten mulighet for helsevurdering/kommunikasjon
med lege/system.
Bruker kan ha tilgang til egen journal via PC.
Behandlingsutstyr som hjemmedialyse, ulike former for
sensorteknologi (blodsukker, blodtrykk, respirasjon) og f.eks
KOLS koffert bidrar til sykdomsmonitorering, mestring av
egen helse og at langt flere med alvorlige sykdommer og
store bistandsbehov kan få sin behandling i eget hjem.
(NOU 2011:11)
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
12
Det nasjonale
velferdsteknologiprogrammet
Innledende prioriteringer
32 kommuner tatt opp i programmet i 2013:
- Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at
mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I
dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og
motvirke ensomhet.
- Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre
kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer
med kronisk sykdom/lidelser, personer med behov for
rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet, løsninger for
barn/unge med helsemessige utfordringer mv.
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
13
Standardisering
• Helsedirektoratet anbefaler kommunene å bruke Continua
Health Alliance standardiseringsrammeverk (juni 2014)
Dette inkluderer:
• trygghetsskapende teknologier
• personlig helse-teknologier
• telemedisinske løsninger
• hjelpemiddelområdet
• Helse- og omsorgsdepartementet skal senere beslutte om
Continua-rammeverket skal benyttes på velferdsteknologiområdet i Norge.
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
14
#samveis - nasjonalt
velferdsteknologiprogram
#samveis består av tre fire hovedsatsinger:
1. Velferdsteknologi i kommunene
2. M-helse satsingen (Be healthy – be mobile) – inkludert 2015
M = mobil teknologi som man har med, på eller i seg
3. Avstandsbehandling av mennesker med kroniske lidelser-NY
4. Kommunikasjonsteknologi, pårørende (revidert statsbudsjett ‘15)
Innenfor disse tre områdene jobbes det med:
• Tjenesteutvikling og pilotering (tjenesteinnovasjon)
• Arkitektur og skalering
• Innføring og skalering
• Forskning
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
15
Tjenestedesign for off.sektor
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
16
«Tjenestedesignprosesser krever
at ledere og ansatte:
•
•
•
•
•
• Viser tillit og tåler å stå i
Arbeider systematisk med
usikkerhet i en periode før
brukerinvolvering.
ting faller på plass og den
Tilrettelegger for bred
riktige retningen er definert
involvering internt og
på bakgrunn av
eksternt.
behovskartlegging.
Åpner opp for egne prosesser • Er villig til å avslutte
prosjekter eller endre
og inviterer til innspill fra andre
retning totalt dersom
aktører.
behovskartlegging tilsier
Knytter relevante initiativer
dette.
og prosesser sammen og deler
• Er forberedt på å tenke helt
erfaringer på tvers av enheter.
nytt for å skape løsninger
som møter reelle behov og
Er villig til å ta et steg tilbake
passer inn i konteksten».
og undersøke hva det egentlige
behovet er før man går i gang
med utvikling av løsning.
09.06.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
17
Aktører
Pasienter og deres pårørende
Personalet; pleie/omsorg, IKT, tekniske
tjenester, renhold og andre
Arbeidsgivere, administrasjon, politikere
Leverandører
Frivillig sektor
Etiske utfordringer
• Autonomi, integritet, verdighet
• Konfidensialitet, rett til privatliv
• Tid til menneskelig kontakt og relasjoner
• Nye involverte grupper: Pårørende,
teknologileverandører, personell for
vedlikehold av teknologi
• Nye ansvarsområder for helsepersonell og
pårørende
Oppsummering - velferdsteknologi
• Bedre og mer målrettet omsorg
• Økt sikkerhet og trygghet
• Økt grad av selvstendighet og mestring
• Mulighet til å bo lenger i hjemmet
• Unngå skade: Fall, brann, innbrudd, overfall
• Økt livskvalitet
• Effektiv ressursutnyttelse i omsorgstjenesten
• Teknologiutvikling, kommersialisering
Felles Arealer Leilighet / Hus
Teknologien blir også mer….
Innbrudd, fukt,
brannalarm
Fallalarm
Data
innsamling
Data
innsamling
Nettoperatør
Alarmsentral
A
Energi
optimering
Vann
måling VV
Elektroniske El måling / BelysningsLås / dør
styrning
Smartgrid
adgangskontroll
Insamlare
Innbrudds
alarmer
Fukt /
Lekkasje
alarm
Brann.
Brann alarm
Komfyrvakt Trygghets
Hjemmenode
Triple Play
Felles Arealer
Leilighet / Hus
..komplisert!
Heis
alarm
Insamlare
Bruk av
Elektroniske
Felles
Lås / dør
fasilitet adgangskontroll
Innbrudds
alarmer
Bygg node
Giraffen
Video
Natt-tillsyn
kommunikasjon
Fukt /
Brann alarm
Lekkasje
alarm
Nett operatør
Service
EnReduce
Målsystem
Larmsystem
Aptus
Data/Signal sentral
RCO
Husar
Kundregister
Netadmin
eBostad
Amido
Målemodul
Belysningsmodul
Alarm
modul
Alarm
modul
Alalrmsystem
STT
Alarm
modul
FBR
CareWin
Bosch
Anhörig
Alarmsentral
Signal Sentral
Trygghetssentral
Ressurser
https://www.facebook.com/vitensenteretHBV
http://vitensenteret.hbv.no/
Filmen vår er tilgjengelig på begge lenkene
Janne.Dugstad@hbv.no mob 90 99 36 46