Årsplan 2015

Årsplan 2015-16
Mannsverk barnehage
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
2
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns
læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
3
Barnehagens innledning
Velkommen til Mannsverk barnehage og til barnehageåret 2015-16!
Mannsverk barnehage er en flerkulturell barnehage med tre avdelinger og plass til inntil 45
barn. Vår beliggenhet er ved Mannsverk torg.
Vårt hovedmål er: Å ta barn på alvor.
Hovedmålet kan høres ambisiøst ut, men dette er noe vi arbeider med hver dag, både
kortsiktig og langsiktig. Det kan defineres slik: Vi vil møte barn på en likeverdig, respektfull
måte. Barn er kompetente mennesker som kan og vil, og som ønsker respekt og
anerkjennelse for den de er og det de gjør. Å se barnet, slik det er – innenfra.
Det handler om å støtte det enkelte barn, anerkjenne det, prøve å se verden gjennom barns
øyne og tilrettelegge for lek, læring og danning som individ, i en gruppe.
I det pedagogiske arbeidet, er barns medvirkning til egen og gruppens læring noe som vi har
fokus på. I året som gikk, har vi for eksempel levd med Karius og Baktus – til glede og
inspirasjon for oss alle. Interessen for Karius og Baktus oppstod i barnegruppen og ved hjelp
av lyd, bilde og litteratur ble temaet gjort tilgjengelig for alle. Vi har sett tanntrollene på film,
lest og omtrent alle barna, også de som ikke har utviklet et godt verbalspråk enda – alle kan
sangene til Karius og Baktus.
Våre satsingsområder er sosialt samspill (relasjonskompetanse) og språk / språkstimulering.
Vi er også bevisst på konkret matematikk i hverdagen, men satsing i året som kommer er på
sosiale ferdigheter med leken som arena og prosjektet vårt «Lesefrø». Barna skal ha erfaring
fra alle områdene i Rammeplanen, og foruten formelle og uformelle læringssituasjoner i
hverdagen, har vi fellesarrangement og tverrfaglig pedagogisk utviklingsarbeid.
I 2015-16 har gruppesammensetningen endret seg en del. Vi har nå, før sommer 2015, 14
skolestartere og det har ikke vært mulig å erstatte disse med større barn. Derfor blir det på
Himmelblå, småbarnsavdelingen nesten bare ettåringer, mens vi har flyttet toåringene over
og sammen med 2-5-åringer. Det blir en annen måte å arbeide og organisere det
pedagogiske arbeidet på, men målet vårt er som før: Å ta barn på alvor. Vi skal bygge
relasjoner (vennskap), stimulere språk (Lesefrø) og tilrettelegge slik at alle barn (individet) får
en plass i leken (fellesskapet).
Mannsverk barnehage ønsker å tilby barna et miljø hvor glede og godt humør er en viktig del
av hverdagen. Det skal være lystbetont å komme i barnehagen og bli møtt av blide voksne og
barn som venter – nettopp på DEG!
Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og fra høsten 2015 vil vi ta i mot studenter
fra høyskolen i Bergen. Vi tilbyr allerede opplæring til lærlinger, elever og personer i
arbeidspraksis, så vi gleder oss til å få og gi til fremtidige barnehagelærere!
Med ønske om et fint barnehageår til barn og foreldre!
Husk at vennskap og fellesskap er de viktigste skapene vi har i barnehagen!
Vi håper at også dette barnehageåret vil bli FINT, fylt med GLEDE, humor og mye tid til
samvær og LEK sammen med gode VENNER. Det blir det mye LÆRING av.
Janne Hovi - styrer
4
Kap 1 Omsorg
Det viktigste i et barns liv er god omsorg. Barn har rett til omsorg og vi voksne i barnehagen
har plikt og ansvar til å gi god omsorg. Med omsorg menes primært trøst, støtte og hjelp,
men hovedsakelig er det å se og lytte til barnet, slik det egentlig er – den beste formen for
omsorg. (Ta barn på alvor)
Målet er at omsorgsarbeidet i barnehagen skal kjennetegnes av nærhet, varme og innlevelse.
Omsorgsgiver må være åpen og mottakelig overfor barnet, se dets behov og ønsker.
Omsorgsgiver skal også hjelpe, støtte, gi anerkjennelse og bekreftelse. I tillegg skal vi gi barna
mulighet til å gi hverandre omsorg og ta imot omsorg.
Hverdagen i barnehagen er til tider hektisk, personalet har et ansvar for hele barnegruppen,
samtidig som de skal se det enkelte barns behov. Situasjoner som stell, toalett, av og
påkledning er også fine anledninger til å nettopp å gå barnet «det lille ekstra» og » se akkurat
meg.»
Det er også viktig at voksne gir reaksjoner på negativ atferd og handlinger. Vi holder da alltid
fokus på handlingen og ikke på barnet. Det er nødvendig å gjøre barna oppmerksomme på
andre barns reaksjoner og følelser. Dette er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og
derfor er det også god omsorg. Noen barn trenger støtte til å se de andre barna, mens de
stille barna trenger å bli løftet frem.
I barnehagen vil barnet få sin egen primærkontakt, når det begynner. Det er en av personalet
som har et spesielt ansvar for å følge opp barnet i starten og for å etablere en nær relasjon
mellom hjemmet og barnehagen.
MÅL: Alle barn skal bli sett og hørt
Personalet i barnehagen vil:









Gi fysisk og psykisk nærhet til alle barn.
Trøste og støtte barn som gråter. Uavhengig av situasjon og foranledning.
Sette rammer og lage struktur, slik at vi tydelig signaliserer forventninger til barna.
Bruke aktivt alle situasjoner som måltid, stell, toalett og av - og påkledning til å gi
barnet kontakt og nærhet.
Anerkjenne og bekrefte barns følelser, tanker og ytringer.
Gi en hånd og et fang til barn som har behov for det.
Gjøre barna oppmerksomme på andres følelser og kanskje gjør det ekstra godt å bli
trøstet av gode venner.
Gi reaksjoner på negativ atferd og handlinger. ( Aldri bruk av straff!)
Løse konflikter ved å fokusere på handling. Se alltid fremover etter løsninger og
muligheter.
5
Kap 2 Danning
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over
egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en del av
prosessen med å forberede barnet til møte med samfunnet på alle områder. Vi har definert
begrepet som: ” Å være på vei”
«Jo mer forskjellige barn utvikler seg til å bli, jo bedre fungerer de sammen i gruppe»
Kari Pape
MÅL: Barna skal bli gode samfunnsborgere
Personalet i barnehagen vil være bevisst på:







God kvalitet i våre samhandlinger med barna
Måten vi møter barnet på, har stor betydning for hvordan barnet oppfatter seg selv
Vi må møte barnet med en åpen holdning og respekt
Vi må oppmuntre til spørsmål og utforskning
Vi må se barna og veilede dem, når de har behov for det
Veiledning av barna handler om å være tilstede og i dialog, ta deres meninger,
ytringer, spørsmål og tanker på alvor.
Barna skal få kjennskap til demokratiske prinsipper gjennom aktiviteter og samspill i
hverdagen.
Kap 3 Lek
Lek er en grunnleggende livs – og læringsform, som barn utrykker seg gjennom og det skjer
mye læring gjennom leken. Vi setter av tid til lek hver dag både inne og ute.
Det viktigste vi voksne kan tilføre leken er tid, rom, rekvisitter og egen deltakelse. Vi må gå
inn og hjelpe de barna som har problemer med å få innpass. Barnehagen skal tilrettelegge for
lek, ved å tilby barn et fysisk miljø som er innbyr til variert lek. Gjennom observasjon skal vi
avdekke relasjonene i gruppen og sikre at alle har noen som de er fortrolig med – vennskap.
Det er viktig for barnas utvikling, at de får en plass innenfor den selvforsterkende sirkelen
som leken er.
De voksnes rolle er også å se hvilken rolle barna tar i leken og hvem som trenger hjelp til å
videreutvikle leken sin. Barn har ulike erfaringer og opplevelser i forhold til å mestre leken, så
de trenger tilgjengelige voksne som kan skjerme, inspirere, oppmuntre og støtte.
MÅL: Barna skal få en plass i leken og oppleve vennskap med andre barn.
Personalet vil:





Anerkjenne lekens egenverdi
Ha stor respekt for barnas lek
De yngste barna utvikler også vennskap – skjerme og støtte samspillet deres
Gi barnet redskaper til å finne og være en venn
Respektere barns vennskapsrelasjoner
6






Gjøre bruk av de erfaringene barna har med seg til barnehagen
Gi barna tid og rom til lek
Tilby inspirerende lærings – og lekemiljø
Organisere lekegrupper på avdelingene
Skrive ned praksisfortellinger fra leken, til bruk for å videreutvikle egen kompetanse i
forhold til barna og lek
Gi felles referanserammer og opplevelser
Kap 4 Læring
Barn trenger engasjerte voksne som tilrettelegger for gode læringsarenaer i barnehagen.
Læringen foregår i det daglige samspillet mellom mennesker og med miljøet og henger nært
sammen med lek, omsorg og danning.
I barnehagen har vi formelle og uformelle læringssituasjoner, de planlagte aktivitetene og de
spontane daglige her og nå - situasjoner, der barnet spontant ytrer seg, stiller spørsmål og
finner svar og løsninger. Hver dag har vi samlingsstunder for å styrke fellesskapet og dele
opplevelser. Det er ofte faste ritual i samlingsstunden, hvor vi bruker metoder som musikk,
sang, drama og fortelling. På Himmelblå setter sågar 1-åringene seg ned på madrassen og
begynne å klappe i hendene og le når de skjønner at det nærmer seg samlingsstund.
Samlingsstunden kan være magisk og spennende, men er også et eksempel på en sitasjon
som kan være formell og uformell – på samme tid. Fra barna er 1 år, er samlingsstunden en
arena hvor det matematiske introduseres. Ritualer og gjenkjennelse er viktige elementer i
samlingsstunden. Vi teller hvem som er her og hvem som kanskje er borte. Tanken bak er at
barna skal skaffe seg oversikt, oppleve fellesskap i gruppe og bli kjent med telling og hva
tallsymbolene representerer.
Barna skal ha erfaringer fra fagområdene i Rammeplanen og gjennom disse erfaringene ligger
også mye læring. Vi velger tilnærming i form av prosjekt eller tema, for og utforske, undre og
finne løsninger sammen. Det er i prosessen læringen skjer, når vi er underveis og barn og
voksne sammen er på vei (danning). Høsten 2013 satte vi i gang med systematisk
språkstimulering gjennom «Lesefrø». Vi har brukt hele året 2013-14 til å implementere
Lesefrø, og i 2014-16 skal vi videreutvikle prosjektet. Matematikk i hverdagen og
tilrettelegging for dette, er på dagsplanen i barnehagen hver dag. Det kan være telling,
brettspill og sortering (form, farge, størrelse) sand og vann for de yngste eller større
oppgaver som konstruksjon etter mal, veiing og begrepslæring.
MÅL: Læring gjennom lek, aktiviteter og prosjekter til glede for alle!
I barnehagen vil vi:




Velge tema og prosjekt med utgangspunkt i barnas interesser og forskertrang
Styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner
At barna skal være aktive i forhold til egen læring
Tilrettelegge for vennskap og gode relasjoner, som er en forutsetning for læring og
mestring
7







Lesegrupper, språkgrupper, lekegrupper
Inneha evne til å fundere, filosofere og undre seg sammen med barna
Oppsøke kilder, for å finne svar. For eksempel bøker, internett eller VilVite
Gi barna varierte opplevelser og erfaringer – både inne og ute
Ugleklubb, aktivitetsgrupper og lekegrupper
Felles prosjekt for hele barnehagen (FN-dag og karneval f.eks)
Språkgrupper og lesegrupper – for å tilby alle barn god språkstimulering.
Kap 5 Barns medvirkning
Barn skal ha muligheten til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. De skal ha rett til å
uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved tilværelsen i barnehagen. Dette er svært viktig
for trivsel og utvikling av et godt selvbilde. Det betyr ikke at barn skal bestemme alt, men
jevnlig bli spurt, hørt og respektert i forhold som angår dem. Det handler om respekt for egne
og andres behov, interesser og ønsker. De yngste barna uttrykker seg ved kroppsholdninger,
mimikk og følelser. Dette må personalet være kompetente til å tolke.
« Children must be given their say, but not always have to be given their way» Leach 2001
MÅL: Personalet skal evne å se bak og tolke barns intensjoner.
I barnehagen vil vi:










Gi barna tillitt
Være lydhøre overfor barnas ytringer
Utvikle prosjekter og tema med utgangspunkt i barnas interesser og mestring
Vekke impulser hos barna i forhold til tema man velger
Personalet observerer og lytter til barns lek, interesser og lar dette forme
barnehagens planer og innhold
Stiller åpne spørsmål om hva som er kjekt / ikke kjekt
Ha jevnlig ”tomme” dager, hvor hensikten er refleksjon, samtale og observasjon
Respektere at barn er ulike og støtte dem i å ta egne valg, også med tanke på
fellesskapets beste
Slippe barnas synspunkter til, både i formelle og uformelle læringssituasjoner.
Støtte barna i daglige valg: Hva vil du leke med? Vil dere leke ute nå?
8
Kap 6 Inkluderende fellesskap
I et inkluderende fellesskap har vi respekt for ulikheter og forskjeller. Det er viktig å
respektere hverandre uavhengig av alder, kjønn, minoritetsbakgrunn og funksjonsnivå.
I barnehagen vår møtes mange kulturer, livssyn og etniske minoriteter. Dette er noe vi er
stolte av, det er unikt og har en verdi i forhold til å respektere andre og utvikle toleranse. Alle
barn skal få samme muligheter til mestring, lek og fellesskap. Verdier som likestilling, det å
ikke diskriminere og gi alle muligheter til vekst og utvikling, står sentralt i hverdagen vår.
I barnehagen vil vi at:






Personalet tilrettelegger for vennskap – både det å få og å være en venn
Alle barn skal oppleve mestring og å bli tatt på alvor
Alle barn skal bli sett og hørt – noen trenger gjerne å løftes frem, mens andre trenger
å få støtte til å se de andre
Barna skal få muligheter gjennom lek og samspill til å utvikle sin sosiale kompetanse
Felles opplevelser, felles samlinger med musikk, dans og glede
Gi barna opplevelsen av at vi er én barnehage, med markering av
fellesarrangementer, som f. eks høytider og fester.
Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst
Kommunikasjon, språk og tekst er et satsingsområde. Vi vil at alle barn skal få muligheten og
utvikle sine kommunikative evner, uansett alder, morsmål og funksjonsnivå. I alt samspill i
barnehagen er språkutvikling og språkstimulering vektlagt. Hver høst etableres nye
språkgrupper og lekegrupper. Vi etablerer også lesegrupper med 3-4 barn i hver gruppe.
Prosjektet « Lesefrø» ble implementert i 2013-14 , hvor vi ville skape en kultur for litteratur
og leseglede gjennom systematisk å sikre at alle barn blir lest for hyppig. Målet er å stimulere
fantasi og språk gjennom barnas aktive deltakelse. Det er når barn er språklig aktive, at de
lærer språk. Forhåpentligvis vil barna bli glade i litteratur og det å bli lest for. Prosjektet
inkluderer alle barna, fra de aller yngste. Vi har etter hvert mye bøker, men trenger stadig ny
litteratur, både med og uten tekst. Biblioteket på Landås brukes mye og i barnehagen har vi
etablert egen utlånsordning av bøker! Barn og foreldre kan låne bøker med seg hjem for 1
uke av gangen. Vi prøver stadig å finne nye bøker og bøker som også finnes på barnas
førstespråk. Dersom vi leser boken på norsk i barnehagen og barna låner med seg hjem bøker
på eget morsmål, vil det gi en dobbel effekt i utvikling av begrepsforståelsen.
Ved å gjennomføre Lesefrø-prosjektet systematisk i hverdagen, vil også skriftspråk og
leseretning bli kjent for barna. Tekstskaping og det å lage egne fortellinger, er en naturlig
utvikling i prosjektet. Målet er også at vi skal se igjen språksatsingen i leken, den beste arena
for samspill og utforsking av ny tilegnet kunnskap.
Vi har også språkgrupper for en del av barna, som trenger litt mer intensiv språkstimulering.
Da brukes vi blant annet språkkofferter med konkreter og bok med tekst. Gjennom
lekegrupper, lesegrupper og språkgrupper vil vi sikre at barna får en systematisk
språkstimulering tilpasset alder og nivå.
9
For at alle barn i barnehagen skal gis muligheter til å tilegne seg språklig kompetanse vil vi:


















Være gode språklige rollemodeller. Den gode samtalen er grunnleggende for all
språkutvikling og språkstimulering.
Rolleleken er de beste og viktigste arenaer for språkstimulering
Lesefrø -prosjekt med lesegrupper og litteratur
Tekstskaping og historiefortelling / skrive / tegne
Føre leselogger, alle bøker som blir lest - de blir loggført, for å sikre at alle barn får
språkstimulering via Lesefrø.
Ord som rimer, lek med ord, tøyseord
Lekegrupper og språkgrupper
Utlånsordning av bøker til barn og foreldre. Bøker kan lånes med hjem i 1 uke 
Innkjøp / utlån av ny litteratur som stimulerer ulike språk
Bruke visuelle hjelpemidler / konkreter
Eventyrstunder / musikkstunder og utlån av bøker på Biblioteket
Begrepsinnlæring via digitale hjelpemidler (Smartboard)
Utstrakt bruk av sang, musikk og rytmeinstrumenter
Gi barnet kjennskap symboler (tall og bokstaver)
Gjenkjennelse av symboler og bruk av tilegnete ferdigheter, for eksempel ved
brettspill, telling og bokstavbingo.
Bruk av TRAS (tidlig registrering av språkutvikling i daglig samspill). Verktøyet er et
hjelpemiddel for å registrere utvikling og sette inn tiltak, dersom det er nødvendig. Vi
har fokus på det som barnet faktisk kan. TRAS kan brukes til å oppdage spesifikke
språkproblemer hos barn. Vi starter med registrering fra det året barnet fyller 2 år.
Se verdien av barn med flerspråklighet og bruke deres kompetanse. Bøker på ulike
morsmål og symboler fra andre språk.
Barna har hver sine permer med bilder og tekst fra hverdagen, som benyttes til
samtale med barna og som dokumentasjon.
Kap 8 Kropp, bevegelse og helse
Gjennom lek og bevegelse utvikler barna seg sosialt, emosjonelt, intellektuelt og språklig. Når
vi observerer barn i lek, ser vi at de leker, tar pause for så å leke igjen. Det er en fin balanse
mellom intervaller av aktivitet og hvile. Ved å gi barna fysiske utfordringer, gir vi dem bedre
kroppsbevissthet og fysisk styrke – noe som igjen gir opplevelse av mestring.
Et sunt kosthold i hverdagen er også med på å utvikle en sunn kropp. I barnehagen
vektlegger vi også spesielt psykisk helse i hverdagen i form av kos, humor, samspill og det å
kjenne seg trygg og ivaretatt.
Innenfor dette fagområde vil vi vektlegge:
10












La barna få varierte erfaringer med å bli kjent med å bruke kroppen sin gjennom
daglig aktivitet inne og ute. Vi har flotte trær til klatring og en lekeplass som innbyr til
sykling.
Faste turdager i nærmiljø til blant annet Haugen og Tveitevannet
Aktivitetsdager med utfordringer som hinderløype og skattejakt
Sangleker,disco og dans på musikkrommet
Gi barna innsikt i et sunt kosthold, la dem få være med på tilberedelse og forberede
måltidene.
God hygiene, spesielt fokus på håndvask før mat, etter utetid og etter toalettbesøk.
Hvilestund med og uten musikk, sovetid for de yngste
Ivareta psykisk helse: Bli sett, hørt og forstått
Markering av verdensdagen for psykisk helse med kosedyrfest i oktober
Legge til rette for sansemotoriske opplevelser som såpebobler, overhead-show og
Halloweenfest.
Klatre i trær, gå tur i skogen og i ulendt terreng. Gi barna motoriske utfordringer.
Eget opplegg for Ugleklubben (skolestarterne). De får et utvidet tilbud med utflukter
og opplevelser. Uglene bruker Fysakhallen, Vil Vite og drar på flere ekskursjoner.
Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet
Når barn lager noe med hendene sine, skaper de samtidig kunnskap inne i hodene sine. Barn
opparbeider kunnskap aktivt utfra de erfaringene de gjør seg. Barn lærer ved hjelp av bilder,
figurer, elementer og farger, men også gjennom aktiviteter som konstruksjon, kreativitet og
musikk. Barnehagen skal formidle kultur og kunst, samtidig må vi gi barna opplevelser som
gir rom for barnas egen kulturskaping. I forbindelse med høytider og når årstidene skifter, er
det naturlig å ha et ekstra fokus på forming og kreativitet. Vi må tilrettelegge for at barna skal
få uttrykke seg kreativt og få impulser fra omverden. Forutsetningene for å skape noe med
hendene sine, er ikke alltid likt fordelt. Vår oppgave er å tilrettelegge og anerkjenne, slik at
alle barn opplever mestring i forhold til egen kreativitet. Barna utforsker, finner på nye måter
å bruke elementer og materiell på – her må det prøves ut og eksperimenteres.
I barnehagen vil vi:










Ha tilgjengelig formingsmateriell, slik at barna kan få prøve ut sitt estetiske og grafiske
uttrykk
Utforske ulike materiell og struktur
Lage egne fortellinger med illustrasjoner
Tilrettelegge for snekring i uteboden
Bearbeide inntrykk og anerkjenne uttrykk
Skape noe sammen med andre, anerkjenne skaperglede og kreativitet
Sang, musikk, dans og drama
Bruk av instrumenter på musikkrommet
Besøk på teater og biblioteket på Landås
Besøke kunstutstilling på Kode
11

Ivareta og utvikle barnekulturen, blant annet har Nissen på loftet en sterk posisjon.
Han mottar stadig flotte tegninger, malerier og fine formingsprodukt
Kap 10 Natur, miljø og teknikk
Naturen gir fine og nye muligheter for lek og allsidige opplevelser sammen med andre. Barn
utforsker og undrer seg og barnehagen skal gi mulighet til lek og undring i natur og nærmiljø.
Det er viktig at vi lærer barna om bærekraftighet, om å ta vare på naturen og kloden vår, og
også utvise respekt for mennesker, planter og dyr. Miljøvern er mer aktuelt enn noen gang,
så vi ønsker at barna skal få en bevissthet rundt kildesortering og miljøvern.
I barnehagen vil vi:













Gi barna erfaring med naturens mangfold; dyr, planter, vær og markere skifte av
årstider
Ikke forbruke mer enn vi trenger, lære om bærekraftighet.
Følge naturen gjennom skifte av årstider
Være forbilder og lære barna at vi ikke kaster noe fra oss ute.
Trafikkopplæring – hvordan vi fører oss og passer oss i trafikken.
Høste de små eplene på epletrærne og bærbuskene på uteområdet.
Lære barna å respektere levende vesener og ta vare på natur og miljø.
Mate endene ved Tveitevannet!
Henge opp ting og gjenstander som vi finner ute på trollhassel. Fint samtaletema
Studere insekter og småkryp
Kildesortere avfall: barna skal være aktive selv, ved å kildesortere papir, papp, plast,
glass og emballasje
Finne ut hvordan tekniske hjelpemidler fungerer f. eks fremkomstmidler
Gi barna kunnskap om IKT – Smartboard, pc, film, foto, tv og digitale spill
Kap 11 Etikk, religion og filosofi
I barnehagen vår møtes flere ulike og like livssyn, religioner og kulturer. Det skaper et
mangfold, som vi er stolte av. Personalets oppgave er å fremheve mangfoldet og
mulighetene, samtidig som vi skal formidle verdier og tradisjoner i den kristne og
humanistiske kulturarven. Dette gjør at vi må ha stor ”takhøyde” og respekt for det
flerkulturelle mangfold. Vi må sette av tid til undring og samtale av filosofisk art. Dette faller
ofte mer naturlig for barn enn for voksne.
I barnehagen vil vi:



Utvikle toleranse og interesse for barnas bakgrunn og kultur
Fremheve det enkelte barn, dets bakgrunn og kultur
Voksne som rollemodeller for verdier og holdninger
12







Ha en filosoferende tone i samspill med barna. (Lurer på om…? Hva tror du ville ha
skjedd, hvis…?)
Gi dem konkrete og forståelige og gode svar, når de stiller spørsmål.
Skape rom for undring, opplevelser, ettertanke og gode samtaler
Markere høytider som advent, jul og påske. Besøk i Slettebakken kirke i desember for
de barn og foreldre som ønsker det.
Møte barnas tro, spørsmål og undring med respekt og interesse
Lære om hverandres kulturer som for eksempel musikk og ord på ulike språk. Synge
sanger på flere språk. Lære oss ulike danser og mattradisjoner.
Studere kart og globus
Kap 12 Nærmiljø og samfunn
Barn er interesserte i verden utenfor familien og det er barnehagens oppgave å forvalte
interessen med tillitt og nysgjerrighet. Barn skal få anledning til å utforske og oppdage
nærmiljøet, samtidig som de selv skal få gi uttrykk for egne erfaringer og opplevelser.
I barnehagen vår, vil vi vektlegge verdier som inkludering og opplevelse av fellesskap. Vi skal
ikke akseptere mobbing, men gi alle en følelse av å være verdifulle. Alle barn, uavhengig av
kjønn skal få lik oppmerksomhet.
I barnehagen vil vi:









Overholde demokratiske prinsipper i hverdagslivet, blant annet:
La barna få innflytelse gjennom demokratiske beslutninger i gruppen
Arbeide med likestilling for jenter og gutter, også med tanke på det fysiske miljø og
hva slags aktiviteter som tilbys.
Husk at det vi fokuserer på, forsterker vi!
Arrangere aktiviteter på tvers av avdelingene (Ugleklubb, felles samlinger)
Bruke nærmiljøet aktivt: Fysak – hallen, bibliotek, fotballbane, lekeplass, slik at barna
erfarer at alle er vi en del av et fellesskap
Skape refleksjon og undring sammen med barna
Være en åpen barnehage som tar imot besøk fra andre f. eks søsken, familie, barn
som har gått hos oss tidligere og andre med: VELKOMMEN TIL OSS!
Samarbeid med et nærliggende sykehjem i forhold til Lucia 13. desember og 17.amifeiring.
13
Kap 13 Antall, rom og form
Med Tusenbein har vi å etablert en bevisst holdning til fagområdet og kan systematisk
tilrettelegge for matematikk i barnehagen.
Barna er opptatt av matematikk i hverdagen, dette kan vi stimulere og utvikle videre. I tillegg
til tema-arbeid med fokus på antall, rom og form, må personalet være lydhøre og ta tak i
matematiske ytringer, når de kommer. Når vi stimulerer og griper tak i det matematiske hos
barna, kan vi utvikle dette og benytte det på en god måte.
Når vi skriver matematikk eller Tusenbein på månedsplanene, da er det fokus på
matematikk! Målet er at barna skal oppleve glede og mestring i møte med matematikk i
barnehagen. Barnehagen skal gi en grunnleggende begrepsforståelse innenfor fagområdet.
I barnehagen vil vi:

















Vi vil vekke barnas nysgjerrighet og lyst til å utforske matematiske sammenhenger i
hverdagen.
Være oppmerksomme når barna uttrykker matematiske evner. Gi dem oppgaver og
leker som fører til spenning og mestring.
Tilrettelegge for lek inne som ute med sand og vann. På Himmelblå har de en
sandkasse inne med fin ørkensand. Passer også godt til vannlek.
Tilby matematiske spill, både tradisjonelle med form og antall og digitale læringsspill
La barna få erfare ulike størrelser, former og måleenheter. På alle avdelinger tilbys
ulike spill, klosser og formingsmateriale.
Ha et bevisst forhold til begrep som vi bruker som: full/tom, liten/stor, lang/kort,
på/av, sulten / mett, dele på flere, begge to eller alle fire m. m
Tilrettelegge for konstruksjonslek, forming og kreativ utforsking
Være bevisst på den matematiske læringen i dagliglivet som f. eks påkledning og
borddekking.
Sortering og klassifisering: f.eks ved rydding
Butikklek med penger, verdi, kasseapparat, vekt og antall varer. Intro av begreper.
Bygging av hytter, huler og små ”boenheter” med tepper, puter og kartonger
Hvor mange / hvem er her i dag? Hvem er borte?
Borddekking og matlaging – antall og nok til alle
Gi barna kunnskap om tallsymbolene, både ved bruk av digitale medier og brettspill.
Ha tallrekken tilgjengelig på veggen.
Benytte diverse pedagogisk verktøy, som innbyr til lek og læring med tall. (
Puttekasse, Marihøneludo, balansespill, tre perler på en snor og å konstruere.)
Måle høyde og vekt og se om tallet endrer seg i løpet av året.
14
Kap 14 Kultur/tradisjoner
Tradisjoner og merkedager er som regel knyttet til høytider og årstider. Året i barnehagen
består av mange hverdager, selv om vi ønsker at hver dag skal være noe å glede seg til!
Det å ha fester og feire ekstra av og til, gir både barn og voksne noe å se frem mot.
Forberedelse og forventning betyr ofte like mye som selve arrangementet. Til noen av
arrangementene inviterer vi søsken, foreldre og besteforeldre.
Vi markerer alltid barnas fødselsdager, for å fremheve det særegne ved hvert enkelt barn. Da
koser vi oss med noe som barnet har med seg eller vi kjøper /lager noe som alle på
avdelingen kan kose seg med. Vi synger bursdagssang, heiser flagg og bursdagsbarnet får
sitte på bursdagstolen / tronen i samlingsstunden.
AUGUST – Informasjonsmøte for nye foreldre. Innkalling sendes ut i slutten av juni.
SEPTEMBER / OKTOBER - Kosedyrfest. Vi markerer verdensdagen for psykisk helse og holder
fest med fokus på følelser og glede.
OKTOBER - 24. OKTOBER – FN-dagen - Vi markerer barnas internasjonale dag med tema:” Å
holde hender”. I oktober vil vi ha et spesielt fokus på alle de ulike kulturene som er
representert i barnehagen. Vi vil også fokusere på barns rettigheter og Barnekonvensjonen.
Det blir en internasjonal måned, med FN-markeringen som høydepunkt. Da inviterer vi alle
barn, søsken og foreldre til en stor FN - fest. Vi oppfordrer alle som kan, til å ta med
tradisjonell mat fra egen kultur.
HUTTETUFEST – Vi markerer Halloween på en skummel, men morsom måte.
DESEMBER – Adventstid og forventning. Baking, gaver og adventsstund på avdelingene hver
dag i tiden fram mot jul. Tema er: ”Juleglede til alle”
13. DESEMBER – Lucia – fest for barn, søsken og foreldre med lysprosesjon ute i mørket, sang
og barna utkledd i hvitt. Lussekatter og foreldrekaffe på avdelingene.
DESEMBER – Nissefest med grøt og nissebesøk
Barnehagegudstjeneste i Slettebakken kirke. Foreldre er velkommen til å være med.
FEBRUAR – Karneval. Vi har tradisjon for å velge et tema til karnevalet, hvor barna former
enkle rekvisitter, som hatter, masker og blomsterkranser i forkant. Vi har blant annet hatt
Hawaii-party, hatteparade, slottsball, reise til regnskogen og skofest. Årets tema er ennå ikke
bestemt. Barna er med på å velge tema for karnevalet.
MARS – Fastelavensfeiring med boller og fastelavensris. Foreldrekaffe siste fredag før
fastelaven.
15
Barnehagedagen – Vi markerer den nasjonale barnehagedagen med utstilling, bilder og
foreldrekaffe.
APRIL – Påskefrokost for barn og foreldre, siste fredag før påske.
MAI – 17.mai fest med aktiviteter, opptog og leker. Vi går i tog rundt Mannsverk og har eget
hornmusikkorkester – dvs. trombone og tromme! Velkommen til å være med eller se på det
flotte «17.mai-toget».
Dugnad for barn foreldre og personale, i samarbeid med FAU, ved behov og i forhold til vær.
JUNI – Sommerfest med avslutning for de barna som skal slutte. For barn og foreldre.
Kurvfest i samarbeid med FAU.
Besøksdag – nye barn. Fra juni 2015 vil vi invitere alle nye barn til å bli litt kjent med oss og
barnehagen, før sommerferien. Vi sender ut invitasjoner.
Kap 15 Plan for overgang barnehage – skole
Barna fra Mannsverk barnehage begynner på flere ulike skoler, derfor samarbeider vi blant
annet med Slettebakken, Landås, Fridalen, Paradis og Natland skoler. I løpet av våren
innkaller skolene til et samarbeidsmøte hvor vi utveksler informasjon om hvilke metoder og
praksis vi arbeider etter i barnehagen og barnas forventninger til skolestart. Noen av skolene
i nærmiljøet, kommer hver vår på besøk i barnehagen for å hilse på de kommende
førsteklassingene. Det er koselig og nyttig i den forstand at de får treffe barna i et miljø som
er trygt og kjent.
Det er viktig å ha etablert et godt samarbeid rundt skolestart for å:
 Sikre en helhet og god sammen heng mellom barnehage og skole / SFO
 Overføre informasjon vedrørende barnet, i samspill og etter samtykke fra foresatte
 Samarbeide om en trygg og god skolestart for alle barn, som vi oppnår ved å ivareta
de etablerte relasjonene som er utviklet i barnehagen. Overgangen til skolen blir
lettere, dersom barn fra samme barnehage får komme i samme klasse / gruppe.
 Overføre skriftlig dokumentasjon som TRAS kartleggingsskjema og IU – planer (kun
ved foresattes samtykke)
 5-åringene har sin egen gruppe i barnehagen Ugleklubben – hvor aktivitetene er
tilpasset barna og den forestående skolestart. Tema i Ugleklubben er: meg selv og de
andre, familie og nærmiljø, språk og tekstskaping og matematiske utfordringer. Målet
er lystbetont læring og mestring.
16
Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem
Det å ha et godt og nært samarbeid rundt det enkelte barn og barnegruppen, er viktig for
barnas trivsel og utvikling. Samarbeide rundt barnet skal preges av respekt og hva som er til
barnets beste.
For å sikre et tett samarbeid mellom barnehage og hjem vil vi:
 Møte barn og foreldre i garderoben med et smil, når de kommer til barnehagen
 Utveksle daglig informasjon og beskjeder ved levering/henting
 Dersom barn virker uopplagt eller blir syke i løpet av dagen, ringer vi! Vi har lav
terskel for å ringe foreldre, dersom det er noe med barnet. Det er foresatte som har
ansvaret for egne barn, og må ta avgjørelsene her.
 Gi foreldre informasjon og kjennskap til våre verdier, grunnlov og hovedregel. Se også
nettside.
 Tilby alle nye foreldre Startsamtale
 Utveksling av informasjon muntlig og skriftlig
 Foreldresamtaler 1-2 pr år og ellers ved behov (oppstart og i oktober / november)
 Formidle hendelser og beskjeder via whiteboardtavler i vindfangene
 Sende ut månedsplaner og tilbakeblikk hver måned
 Film og bilder fra hverdagen – på storskjerm /tv på foreldremøter
 Arrangere foreldremøter (og temakveld på vårsemesteret i samråd med SAU)
 Oppfordre foreldre til å ta en kikk sammen med barna i permene deres
 Legge ut informasjon på barnehagens nettsider
 Samarbeide med FAU i forhold til barnehagens innhold
 Samarbeidsutvalget i barnehagen er det formelle samarbeidsforum som også skal
være rådgivende, vi holder 2-4 møter pr. år.
Kap 17 Vurdering
For å sikre at barnehagens virksomhet blir fortløpende vurdert, slik at vi kan sette inn tiltak
og forbedre praksisen vår vil vi:
 Vurdere praksis og barnas utbytte på ledermøter, personalmøter og avdelingsmøter
 Benytte observasjoner og kartlegginger
 Innhente informasjon fra barn og foreldre
 Evaluere og vurdere planarbeid, som månedsplaner og tilbakeblikk (oppsummering)
 Benytte elementer fra ”Tampen brenner”
 Bruke metoder som film, foto, barneintervju og barnesamtaler
 Velge oss ut spesielle tema og metoder, for å vurdere disse nærmere. Da innhenter vi
grundig dokumentasjon på praksis.
 Barnehagevandring
17
Hvert år vurderer barnas samspill. Et par ganger i året innhentes dokumentasjon om
hvordan samspillet mellom barna er, har vi nådd målet med at alle skal få og være en
venn? Grunnen til at vi må vurdere dette flere ganger, er at dersom man ikke har lykkes
med at alle har etablert vennskap, må vi iverksette tiltak, som for eksempel: endre
sammensetning i lekegrupper, gi barna felles referanser.
I barnehagen vil vi alltid bygge og støtte samspill mellom de barna som søker mot
hverandre. Det viser seg at å etablere lekegrupper og aktivitetsgrupper med
utgangspunkt i et gryende samspill, kan være avgjørende for om man lykkes eller ikke.
I 2014 ble det valgt et spennende vurderingsområde: Blir gutter og jenter likt simulert i
forhold til språk? Det finnes teorier om at jenter blir badet i språk med mange småord,
mens gutters dialog med voksne består av kortere setninger med konkret innhold.
Resultatet, mener forskere, er at jenter ofte utvikler et rikere ordforråd og flere begreper
enn gutter. Film, observasjon og praksisfortellinger er metoder vi planla å benytte til
vurderingsarbeidet. Samtaler vi ulikt med gutter og jenter? Dessuten ønsker vi en
bevisstgjøring i personalgruppen i forhold til dialog med alle barn, uansett kjønn og alder.
Det har vist seg at vurderingsområdet er så omfattende, at vi vil bruke flere år på å
komme til bunns. Og det ønsker vi, for dette er spennende og lærerikt og mye av
læringen , ny kunnskap og endret praksis finner vi underveis. Vi bruker den
dokumentasjonen vi fører hver dag: LESELOGGENE. Det er føres oversikt hver uke over
hvor mange bøker som er lest for hvilke barn. Har vi lest like mye for gutter og jenter?
Hvordan er fordelingen lesing – kjønn og alder? Etter hvert vil vi også se på hvilke bøker vi
leser for barna og hva bøkene stimulerer. Hvilke bøker velger barna selv? Det kan være
fantasi, skriftspråk, symboler og bøkene kan forhåpentligvis gi gode impulser til lek.
Barnehagen bør gi barna gode felles referanser til stimulering av fantasi, evne til å
kommunisere og det viktigste av alt: allsidig lek og læring.
Vurderingsfunn2014:
Over en periode på 28 uker, ble det lest 2460 loggførte bøker tilsammen i barnehagen.
Dette fordeler seg slik:
Himmelblå: 834 bøker
Måne:
828 bøker Jenter: 504 Gutter: 324
Sol
838 bøker Jenter: 450 Gutter: 388
På Himmelblå (1-3 år) er det i en periode blitt lest mest for guttene. Er dette tilfeldig eller
differensierer man ikke bevisst / ubevisst når det gjelder de yngste barna?
På Sol og Måne (3-6 år) ser vi en tendens til at det leses betydelig hyppigere og flere
bøker for jenter enn for gutter. Når det gjelder utlånsordning av bøker, er det en lignende
tendens; jentene låner med seg oftere bøker hjem, enn guttene. Dersom resultatet av
dette er at jenter blir bedre språk stimulert enn gutter – har vi flere metoder å benytte
for å finne svar på dette.
I 2015 satte vi i gang følgende tiltak for å sikre samme språkstimulering til alle barn,
uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og funksjonsnivå:
-
Ha en bokansvarlig (voksen) på hver avdeling for å sikre sirkulasjon i bokutvalg i
barnehagen og bøker til hjemlån.
18
-
-
Ha faste lesegrupper (ikke tilfeldig valgte barn) for å sikre at alle får samme
språkstimulering og at alle får delta i leseaktivitetene.
Fortsatt føre leselogg: denne blir todelt – frivillig, valgte bøker og bøker valgt til
leseaktivitet. På denne måten kan vi sikre at vi leser like mye for alle og se hvilke barn
som velger/ ikke velger bøker som aktivitet.
Ha et ekstra fokus på: Fra NEI til JA (leseaktiviteter)
Utvide loggføring til å se på hvilke bøker barna velger og hva de stimulerer.
Hvilke bøker barna velger selv – på Biblioteket og i barnehagen.
Vurderingsfunn 2015:
Over en periode mellom 27- 37 uker, ble det lest 2470 bøker totalt i barnehagen. I
2014-15 har vi differensiert leseloggen mellom bøker lest i lesegruppe og selvvalgte
bøker.
Fordelingen er slik:
Himmelblå: 995
Måne: 848
Sol:
627
Jenter:
Jenter:
Jenter:
404 (116 selvvalg)
250 (300 selvvalg)
286 (103 selvvalg)
Gutter: 276 (159 selvvalg)
Gutter: 598 (260 selvvalg)
Gutter: 341 (137 selvvalg)
Gjennom utlånsordningen av bøker til hjemmet er det lånt ut 116+51+19 = 186 bøker.
Det er overvekt av gutter som leser selvvalgte bøker, under 3 år er det flest jenter.
Barnehagevandring
I 2014-15 tok vi i bruk Barnehagevandring, som veiledningsmetode for personalet.
Gjennom korte observasjoner og en påfølgende refleksjonssamtale knyttet vi
vandringen til vurderingsområdet. Stimulerer vi gutter og jenter likt, når det gjelder
språk? Vi er ennå ikke i mål og vil fortsette med barnehagevandring på samme
området til januar 2016. Foreløpige funn avdekket:
-
Funn hos 1-2 år:
De barna med best utviklet verbalspråk, får flere og hyppigere henvendelser fra
voksne enn de barna med lite utviklet verbalspråk.
Barn med godt utviklet verbalt språk får og mottar hyppigere kontakt/ henvendelser
fra voksne.
De tausere barna får færre henvendelser / stimulering.
Liten forskjell i språkstimulering, når det gjelder kjønn blant de yngste barna.
De minste barna stimuleres gjennom et enklere språk, enstavelsesord, gester,
konkreter, sang, musikk og Lesefrø. Det at boken er litt ødelagt, kan være
utgangspunkt for barnets interesse og samtale – fremfor selve boken. Men det at de
minste og tausere barna får færre henvendelser, det er noe vi skal arbeide videre
med. Det er de med minst utviklet språk, som virkelig trenger å bli sett og stimulert
språklig.
Vurderingsområdet utløser stadig flere spørsmål enn svar. Det viser seg at praksis ikke
alltid er slik man tror. Vi er godt i gang med å utforske dette området, og vi vil endre
praksis i tråd med dokumentasjonen vi samler inn. Barna selv er den viktigste kilde til
innhenting av informasjon. Målsettingen er jo at alle barn, uavhengig av alder, kjønn,
19
etnisitet og funksjonsnivå skal gis gode muligheter for vekst og utvikling i barnehagen.
Det vil alltid være målet vi arbeider mot!
Igjen, måtte det bli et lærerikt og fint år med glede, humor, lek – og rom til mange fine
opplevelser og gode venner!
Årsplanen er forelagt Samarbeidsutvalget i Mannsverk barnehage juni 2015.
20
Mannsverk barnehage
Mannsverk 8
5094 Bergen
tlf: 53038975 - 79
https:www. bergen.kommune.no/omkommunen/
avdelinger/barnehager/mannsverk-barnehage
e-post: mannsverk.barnehage@bergen.kommune.no
21