MET0053-4

RANAKOMMUNE
FolkehelsearbeidiRana
kommune
Rapportomstatusogfremdrift2014
Gro Sæten
23.01.2015
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning........................................................................................................................................ 2
2.
Bakgrunn ......................................................................................................................................... 2
2.1.
Ny folkehelsepolitikk ............................................................................................................... 3
3.
Oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene ...................................................... 4
4.
Systematisk folkehelsearbeid.......................................................................................................... 6
4.1.
Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet.............................................................. 6
5.
Rapportering status og fremdrift .................................................................................................... 7
6.
Vurderinger ................................................................................................................................... 11
7.
Konklusjon ..................................................................................................................................... 13
1
1. Innledning
Årlig folkehelserapportering til administrativ og politisk ledelse i Rana kommune begrenser
seg til status og fremdrift i folkehelsearbeidet i henhold til kommunedelplan folkehelsearbeid
2014 – 2024 og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune.
Rapporten gir først en oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene som
ligger til grunn for folkehelsearbeidet i kommunen. Deretter redegjør rapporten for hvordan
kommunens systematiske folkehelsearbeid er bygd opp. Til slutt viser rapporten status og
fremdrift for folkehelsearbeidet 2014 i forhold til prioriterte satsingsområder, strategier og
tiltak.
Rapporten skal sammen med helseoversikten (folkehelseloven § 5) brukes som
kunnskapsgrunnlag for å foreta vurderinger og eventuelle endringer av valgte strategier/tiltak i
folkehelsearbeidet. Eventuelle justeringer i kommunens folkehelsearbeid fastsettes gjennom
revidering av folkehelseplanen.
Det er bare et halvt år siden folkehelseplanen ble vedtatt, og det forventes på ingen måte at
kommunen/avdelingene er i mål med operasjonalisering av ulike folkehelsestrategier- og
tiltak. Det er likevel nyttig å gjøre en oppsummering av status og fremdrift i denne fasen - for
å kunne gjøre vurderinger, justeringer og forbedringer videre i det systematiske
folkehelsearbeidet.
Denne rapporten har ikke som formål å liste opp i detalj alle tiltak eller prosjekter kommunen
gjør i folkehelseøyemed. Rapporten har som formål å vise hvordan kommunen håndterer
fremdrift, samhandling, styring og den nødvendige bredden i folkehelsearbeidet for å nå
overordna mål i folkehelseplanen, for å møte de utfordringene vi har pekt på i
oversiktsdokumentet, for å bidra til reduserte helseforskjeller og for å innfri forpliktelser i
samarbeidsavtalen.
2. Bakgrunn
Gjennom bruk av virkemidler som planlegging, forvaltning og tjenesteyting har kommunen
stor påvirkning på utviklingen av befolkningens helsetilstand. I tillegg til lovpålagte
kommunale oppgaver har stadig nye tiltak og prosjekter vært igangsatt med formål om tidlig
innsats for å forebygge problemer eller uhelse. Tradisjonelt har mange slike tiltak vært
prosjektfinansiert og rettet mot enkeltindivid og/eller risikogrupper.
2
2.1.
Nyfolkehelsepolitikk
Den nye folkehelsepolitikken gir klare føringer for å dreie folkehelsearbeidet fra
risikostrategier over til befolkningsstrategier med størst fokus på de bakenforliggende faktorer
som påvirker og skjevfordeler befolkningens helse.
Folkehelseloven som trådt i kraft i 2012 er tilpasset «nye» folkehelseutfordringer knyttet til
sosiale ulikheter i helse og ikke-smittsomme livsstilssykdommer. Ansvaret for
folkehelsearbeidet er nå lagt til kommunene. Tilgangen på virkemidler er dermed større, og
loven understreker at kommunene skal jobbe systematisk i alle sektorer med folkehelsearbeid.
Figuren under er et bilde på «forebyggingsparadokset» og illustrerer at hoveddelen av sykdom
i en befolkning kommer fra gruppen med lav til middels risiko fordi denne gruppen er mye
større. Befolkningsstrategier påvirker «de mange» i retning lavere risiko og har mye større
effekt enn risikostrategier.
Figur 1. Sykdomsrisiko i en befolkning
Folkehelsearbeidet skal drives frem som et systematisk og langsiktig arbeid på tvers av
sektorer, og planlegging anses derfor som et viktig verktøy. Strategiske planer som følger
planlovgivningens 4-årshjul er egnet som verktøy til å fange opp den tverrsektorielle
karakteren som folkehelsearbeidet forutsetter. Planer som følger kommunens 1-årshjul er
egnet som verktøy for operasjonalisering av folkehelsearbeidet i ulike avdelinger.
3
I et langsiktig perspektiv ser Rana kommune folkehelsearbeidet i tre hovedfaser:
1. Systematisering av folkehelsearbeidet.
2. Iverksetting av systematikken – operasjonalisering av tiltak.
3. Helsegevinster som følge av operasjonalisering, samhandling og bred tilnærming.
3. Oversiktoverlovkravogdeviktigstefolkehelseutfordringene
Lov om folkehelsearbeid og forskrift om oversikt over folkehelsen
-
Kommunen skal etablere et systematisk og målrettet folkehelsearbeid basert på lokale
folkehelseutfordringer.
-
Hele kommunen skal fremme og utjevne befolkningens helse innen de oppgaver og
med de virkemidler kommunen er tillagt.
-
Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer;
o Ha løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller
negativt på befolkningens helse. Helseoversikten skal identifisere
folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og
årsaksforhold. Det løpende oversiktsarbeidet skal danne grunnlag for arbeidet
med den samlede oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal
utarbeides med 4-års intervaller.
o Lage en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
hvert 4. år. Dette dokumentet skal foreligge når arbeidet med planstrategien
starter opp.
-
Helseoversikten og utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for
folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og
bygningsloven.
-
Kommunens skal iverksette tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
-
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at lovkrav etterleves.
4
Viktigste folkehelseutfordringer for Rana kommune
I dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013» er
følgende utfordringer identifisert som hovedutfordringer:
1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen
sammenlignet med landsgjennomsnittet.
2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen
sammenlignet med landsgjennomsnittet.
3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet.
4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn
landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland.
5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter
andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon
har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %.
6. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har
livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller
utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn
«normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og
helsefremmende kosthold for denne gruppen.
7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye
utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på
luftkvaliteten fra 2006 – 2011, og både kommunen og industrien har stort fokus på
tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser
gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning.
8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet,
vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter
data fra fastlege og legevakt.
10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn
landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer,
hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven
og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering
av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt
planverk.
5
4. Systematiskfolkehelsearbeid
Systematikken for kommunes folkehelsearbeid bygger på krav i folkehelselovens §§ 4, 5, 6, 7
og 30. Det er utarbeidet følgende dokumenter:
1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifiserte
hovedutfordringer.
2. Løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (kommunens hjemmeside).
3. Kommunedelplan som viser hvordan kommunen samlet systematiserer, organiserer og
utøver folkehelsearbeidet på et strategisk nivå iht folkehelselovens bestemmelser, og
hvordan kommunen samlet møter de utfordringene som er pekt ut som de viktigste i
oversiktsdokumentet.
4. Internkontrollsystem for folkehelsearbeid etter folkehelseloven §§ 4, 5, 6 og 7. IKsystemet skal sikre styring med folkehelsearbeidet på et overordnet nivå, sikre
etterlevelse av folkehelseloven, sikre at ansvar og roller er definert og sikre at vedtatt
folkehelseplan gjennomføres.
5. Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid, med tilhørende
tiltaksplan for 2014.
4.1.
Oppbyggingavdetsystematiskefolkehelsearbeidet
Figuren under viser hvordan Rana kommune skal ivareta oppgaven med folkehelsearbeidet.
Oversikt og kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer er
grunnlag for utforming og prioriteringer i folkehelseplanen. Videre gir helseoversikten
sammen med folkehelseplanen føringer for implementering av mål, strategier og tiltak i hele
kommunens plansystem, herunder virksomhetsplaner. Alle avdelinger skal utfra sitt
virksomhetsområde årlig definere konkrete mål, strategier og tiltak for å fremme helse og
utjevne helseforskjeller i sine virksomhetsplaner og gjeldende internkontrollsystem. Status,
fremdrift og måloppnåelse rapporteres årlig fra produksjonsledere via folkehelserådgiver til
administrativ og politisk ledelse. Informasjon fra rapportering skal sammen med informasjon
fra det løpende oversiktsarbeidet danne grunnlag for eventuelle justeringer av mål, strategier
og tiltak ved revidering av folkehelseplanen. Informasjonen skal også brukes til vurdering av
behov for iverksetting av snarlige tiltak i periodene mellom planlovgivningens
fireårsintervaller.
6
Figur 2. Systematisk folkehelsearbeid i Rana kommune
5. Rapporteringstatus ogfremdrift
Innledningsvis er det viktig å understreke at kommunen gjennomfører mange tiltak som
påvirker folkehelsa og sosiale ulikheter. Et eksempel på tiltak som har stor betydning for
folkehelsearbeidet og arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller er kommunens
partnerskapsavtale med Husbanken. Også prosjekt som «Vårres unga, vårres fremtid» er
eksempel på viktige bidrag i kommunens folkehelsearbeid. Denne rapporten omtaler et fåtall
av alle strategier og tiltak i folkehelseøyemed.
Rapporteringen her må først og fremst ses opp mot satsingsområder, strategier og tiltak i
Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014 – 2024, og i tiltaksplanen knyttet til
folkehelseavtalen med Nordland fylkeskommune.
7
Rapporteringen er gjort med bakgrunn i opplysninger fra folkehelserådgiver og et
spørreskjema som ble sendt ut til administrativ ledelse i kommunen i november 2014.
Rapporteringen er delt inn etter folkehelseplanens 10 prioriterte satsingsområder og strategier:
1. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid
Rana kommune har bygd opp et systematisk folkehelsearbeid bestående av;
-
-
-
-
-
Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver
etablert som styringsgruppe for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i Rana
kommune.
Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre styring med folkehelsearbeidet
gjennom plassering av ansvar/oppgaver samt ulike rutinebeskrivelser.
Løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på
befolkningens helse er etablert på kommunens hjemmeside. 4 av 7 temaområder er
ferdig etablert.
Kommunen har laget en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer som skal revideres hvert 4. år og foreligge når arbeidet med
planstrategien starter opp. Ble første gang laget i 2012/2013. Skal revideres og politisk
behandles høsten 2015. Resultater fra ungdataundersøkelsen skal brukes i
helseoversikten.
Kommunedelplan folkehelsearbeid som viser hvordan kommunen organiserer og
utøver sitt folkehelsearbeid innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er
tillagt. Planen viser prioriterte satsingsområder og strategier for å møte
folkehelseutfordringer, og for å fremme og utjevne befolkningens helse. Handlingsdel
skal revideres vinter/vår 2015.
Kommunen har inngått en samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med NFK, med årlig
tiltaksplan. Kommunen må årlig rapportere på forpliktelser i avtalen.
2. Helse i plan
- Kommunen har egen kommunedelplan folkehelsearbeid.
- Kommuneplanens samfunnsdel skal ved neste revisjon implementere
folkehelseperspektivet.
- Kommuneplanens arealdel har folkehelse som eget fokusområde.
- Skoleavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert.
- Kulturavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert.
- Omsorgsavdeling har implementert prosjektet «Hverdagsrehabilitering» som tiltak for
brukere i sin virksomhetsplan.
- Kommunens alkoholpolitiske plan har implementert folkehelseperspektivet, blant
annet gjennom tiltaket «Ansvarlig alkoholhåndtering».
- Kommunen arbeider nå for å få på plass en felles mal for virksomhetsplaner som også
vil bidra til å sikre at folkehelse blir operasjonalisert i avdelingene på en mer
systematisk måte.
8
3. Kompetansebygging
- Produksjonsavdelingene generelt har i liten grad kartlagt kompetansebehov i samsvar
med roller, mål og strategier vedtatt i folkehelseplanen.
- Rana kommune prioriterer folkehelsekompetanse ved å ha en egen stilling som
folkehelserådgiver med særskilt kompetanse på fagområdet.
- For å sikre felles forståelse av systematikken i folkehelsearbeidet er det høsten 2014
gjennomført møter med rådmannens ledergruppe, samt ledere i skoleavdeling,
barnehageavdeling, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelingen. Gjennomgåelse av
folkehelselov, systematikken i folkehelsearbeidet, samt ansvar, roller og oppgaver
knyttet til folkehelsearbeid i de ulike avdelingene har vært tema.
- Kompetansebygging i skoleavdelingen: I regi av prosjektet med å skape
«Helsefremmende skoler» har vi gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og
foreldre fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt
folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler. I 2015 planlegges det
«Røris-kurs» ved alle skolene.
- For å møte utfordringen knyttet til levevaner og utsatte grupper har MTA gjennom
Polarsirkelen friluftsråd gjennomført kurs for ansatte, «Klart vi kan» - et
motivasjonskurs for fysisk aktivitet ute/inne med formål om å øke aktivitetsnivået og
friluftsopplevelser for brukere.
4. Barn, foreldre og tidlig innsats.
- Barne- og familieavdelingen rapporterer at ny organisering også innebærer økt fokus
på barn, foreldre og tidlig innsats. Avdelingen har lagt Rana kommune sitt
utfordringsbilde og resultater fra Ungdata til grunn ved justeringer innen enkelte
tjenester, og avdelingen rapporterer at de har flere tiltak rettet mot styrking av
foreldrerollen (hovedfokus er på risikostrategier, men det signaliseres en dreining mot
mer befolkningsstrategier).
- Møte med helsesøstertjenesten er gjennomført; orientering om helsefremmende skoleprosjektet (funn, signaler og status fra arbeidet). Videre i 2015 skal det være fokus på
styrking av samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og skole med mål om å styrke
foreldrerollen.
- I arbeidet med å skape helsefremmende skoler i Rana vektlegges fokus på å styrke
foreldrerollen. Det er gjennomført foreldremøter ved de fleste skolene. Bevisstgjøring
av foreldre med vekt på levevaner som fysisk aktivitet/herjing, kosthold/måltidsvaner,
begrense stillesitting og skjermtid, søvn, mobbing har vært formål.
5. God kvalitet og helsefremmende barnehager og skoler
- Barnehageavdelingen rapporterer at arbeidet med å bli helsefremmende barnehager er
forankret i planer og diverse rutiner. De kommunale barnehagene har imidlertid ikke
implementert HFB-arbeidet i IK-system for miljørettet helsevern.
9
-
-
-
-
-
I 2015 er målet å implementere nylig vedtatte kriterier for å være helsefremmende
barnehager
Gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling 2013-2020" har skoleavdelingen startet
et systematisk arbeid for å sikre at avdelingen som helhet arbeider mot felles
målsettinger for alle kommunens skoler.
Kommunens tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern rapporterer at de fleste
skolene har mangler ved internkontrollsystemet.
For å sikre et systematisk folkehelsearbeid bistår folkehelserådgiver skolene med å
etablere internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Arbeidet for å bli en
helsefremmende virksomhet er et ledd arbeidet med å etterleve krav i forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler og vil bli implementert i ik-systemene i
skolene.
Prosjektet med å få helsefremmende skoler i Rana (Polarsirkelen friluftsråd i
samarbeid med folkehelserådgiver) har hatt hovedfokus i det tiltaksretta
folkehelsearbeidet i 2014. Gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og foreldre
har vi fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt
folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler.
I 2015 er målet å implementere vedtatte kriterier for å være helsefremmende skoler
(inkludert SFO), herunder tiltak for økt daglig aktivitet og redusert stillesitting, økt
fokus på kosthold, måltidsvaner, søvn, mobilbruk/nettbruk, samt innføre bruk av
selvevalueringsverktøy som grunnlag for implementeringsarbeid og rapportering.
Skoleavdelingen har ved bruk av tilskuddsmidlene fra Nordland fylkeskommunen for
2014 (kr. 225 000,-) kjøpt inn diverse utstyr for å fremme fysisk aktivitet og trivsel i
skolene, hovedsakelig gjennom trivselslederordningen.
6. Helsefremmende arbeidsplasser
- En del avdelinger tilbyr inntil en time trening pr. uke i arbeidstiden.
- Kommunen bruker blant annet kampanjen TRØ PÅ til å motivere ansatte til daglig
fysisk aktivitet.
- Omsorgsavdelingen rapporterer at de er aktive i arbeidet med å utvikle egen avdeling
som en helsefremmende arbeidsplass. I tillegg til tradisjonelt HMS-arbeid, drives det
med informasjons- og motivasjonsarbeid med fokus på levevaner, og felles fysisk
aktivitet som toppturer, trappekampanjer, spinning og styrketrening. Avdelingen har
fokus på sunnere kosthold, og ved to av områdene er det ikke lov å røyke i
arbeidstiden.
- Teknisk avdeling rapporterer at de oppfordrer ansatte til å delta på morgentrim på
rådhuset.
7. Gode levevaner
- Omsorgsavdelingen rapporterer at de aktivt fremmer gode levevaner gjennom
tjenesteyting og møtevirksomhet.
10
-
-
-
H/S-avdelingen ved MTA har startet opp et prosjekt som bidrar til gode levevaner
blant brukere. H/S- avdelingen ved helsesøstertjenesten rapporterer at levevaner er
tema på foreldrekonsultasjoner, og at skolehelsetjenesten fremover vil ha fokus på
levevaner og psykisk helse (styrking av foreldrerollen vil være en viktig del av dette
arbeidet).
Kulturavdelingen rapporterer at de har fokus på å fremme gode levevaner i noen av
tjenestene.
Teknisk avdeling rapporterer at de bidrar til å fremme gode levevaner gjennom
tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv (Kommunedelplan for idrett og
friluftsliv). Kommunens bruk av spillemidler skal støtte seg til fylkeskommunens
retningslinjer for bruk av spillemidler til anleggsformål, og skal i større grad bidra til
sosial utjevning i aktivitetsdeltakelse. I tillegg vil det nå bli større fokus på
folkehelserelaterte kriterier som utjevning av deltakelse og sunnere kosthold ved ulike
arrangementer gjennom nye/reforhandling av avtaler med f.eks idrettslag.
Implementering av kriteriesett for helsefremmende barnehager og skoler vil bidra til å
fremme og utjevne gode levevaner.
8. Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv
- Frivilligsentralen er organisert som egen stiftelse der Rana kommune er en av
stifterne.
- Ingen rapportert fremdrift i 2014 når det gjelder kommunens videre arbeid med å
tilrettelegge for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv.
9. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser
- Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over hvordan arbeidet drives frem i henhold
til vedtatte arealplaner, FAN-plan og Plan for sammenhengende gang- og
sykkelvegnett i Rana. Teknisk avdeling rapporterer at innsatsen Rana kommune gjør
som tilrettelegger for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport videreføres på best
mulig måte utfra de rammer som er satt. Det kan nevnes at gang- og sykkelveger
forbedres kontinuerlig, og en ny turvei er bygd i 2014 (Stenneset-Skillevollen).
10. Hverdagsrehabilitering
- Omsorgsavdelingen rapporterer at prosjektet med hverdagsrehabilitering er startet
ultimo 2014 med varighet i inntil to år.
6. Vurderinger
Forutsetninger for iverksetting av et systematisk folkehelsearbeid i en så stor og kompleks
organisasjon, er at folkehelseloven er tilstrekkelig kjent, at det er etablert et tverrsektorielt
11
samarbeid, at oppgavene er definert, at de som gjennomfører oppgavene har nødvendig
kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er
rutiner for rapportering og forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt.
Kommunen har klart å systematisere folkehelsearbeidet. Gjennom etablert systematikk har
kommunen gode forutsetninger for å klare å iverksette et planstyrt folkehelsearbeid
implementert i driften, skape nødvendig bredde og samhandling, og samtidig sikre god styring
med folkehelsearbeidet.
Folkehelseloven er gjort tilstrekkelig kjent blant ledelse og andre nøkkelpersoner.
Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert
som styringsgruppe for folkehelsearbeidet, og styringsgruppens ansvar og oppgaver er
definert i internkontrollsystemet. Det tverrsektorielle samarbeidet gjennom styringsgruppen
har enda ikke funnet sin endelige form, og må utvikles i takt med at systematikken nå
iverksettes.
Et overordnet mål er at folkehelseperspektivet skal implementeres i hele plansystemet.
Folkehelse er implementert i flere sektorovergripende planer og i noen strategiske planer.
Folkehelse er i begrenset omfang implementert i virksomhetsplaner og/eller
internkontrollsystem. Gjennom rapporteringen ser det ut til at produksjonsavdelingene i liten
grad bruker helseoversikten aktivt som kunnskapsgrunnlag i planlegging.
Målet om at foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i
folkehelsearbeidet er synliggjort gjennom valgte satsingsområder, strategier og tiltak både i
folkehelseplan og i samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Men det er fortsatt en vei å gå før
strategier er operasjonalisert. Den nylig etablerte barne- og familieavdelingen bør sammen
med barnehageavdelingen og skoleavdelingen styrke/videreutvikle samhandling og
samarbeidsarenaer med tanke på valgte befolkningsstrategier. Kompetansebygging og
forankring i planer/internkontrollsystem er helt sentralt i dette arbeidet.
Miljørettet helsevern er en sentral del av barnehagenes og skolenes folkehelsearbeid, og
kriterier for å være helsefremmende barnehager og skoler skal derfor implementeres i
internkontrollsystemene, noe som også er vedtatt gjennom folkehelseplanen. Dette arbeidet er
startet opp. I 2015 er det et mål at barnehagene/skolene implementerer helsefremmende
kriterier i driften.
Selve prosjektet med å skape helsefremmende skoler i regi av Polarsirkelen friluftsråd i
samarbeid med folkehelserådgiver har god fremdrift. Prosjektet er godt forankret, og både
skoleledelse og lærere er svært engasjert i arbeidet. Skolens arbeid med å skape
helsefremmende skoler vurderes sammen med iverksetting av Plan for skole og
kvalitetsutvikling som viktig bidrag i arbeidet med å redusere utfordringer knyttet til frafall i
videregående skole, spesialundervisning og levevaner.
12
7. Konklusjon
Rana kommune er kommet langt i det tiltaksretta folkehelsearbeidet. Parallelt med det
tiltaksretta folkehelsearbeidet har kommunen hatt stort fokus på å systematisere
folkehelsearbeidet slik folkehelseloven forutsetter. Systematiseringen er nødvendig for å løfte
folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå, slik at bred tilnærming supplerer fragmenterte og
personavhengige enkelttiltak. Dette har kommunen langt på vei klart, og sammenlignet med
andre kommuner er Rana kommet langt. Men når kommunen nå har etablert et systematisk
folkehelsearbeid, er det grunn til å være mer utålmodig med tanke på iverksetting av
systematikken for å få nødvendig fremdrift, bredde, samhandling og styring.
Utfra vurderinger i denne rapporten anbefales følgende prioriteringer i kommunens
folkehelsearbeid i 2015:
-
Styrke styringsgruppens tverrsektorielle samarbeid om folkehelse.
Produksjonsledere bør ta et mer tydelig pådriveransvar i folkehelsearbeidet i sine
avdelinger.
Ta i bruk rutiner for konsekvent bruk av helseoversikten som kunnskapsgrunnlag i
tjenesteyting og planlegging.
Etablere/revidere virksomhetsplaner og/eller internkontrollsystem i avdelinger der
dette mangler.
Prioritere fokus på implementering av folkehelse i hele plansystemet.
Sikre nødvendig folkehelsekompetanse i ulike avdelinger i tråd med mål og strategier i
folkehelseplanen.
Styrke samarbeid mellom avdelinger og tjenester som berører foreldre, barn og
ungdom.
Gro Sæten
Folkehelserådgiver
13